1998 1382 Møte Torsdag Den 17. Desember Kl. 10 President

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

1998 1382 Møte Torsdag Den 17. Desember Kl. 10 President 1382 17. des. – Samtykke til godkj. av EØS - komiteens beslutn. nr. 69/98 om endr. av EØS -avtalens vedl. I 1998 Møte torsdag den 17. desember kl. 10 Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt høve til re- plikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg President: Gunnar Breimo fra hovedtalerne for hver partigruppe, og fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen. Dagsorden (nr. 36): Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på 1. Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til god- talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på kjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 om inntil 3 minutter. endring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og – Dette anses vedtatt. plantesanitære forhold) (Innst. S. nr. 72 (1998-99), jf. St.prp. nr. 6 (1998-99)) Kjell Engebretsen (A) (ordfører for saken): Denne 2. Innstilling frå utanrikskomiteen om eksport av for- saken dreier seg om å godkjenne en endring i EØS-avta- svarsmateriell frå Noreg 1997 lens vedlegg I – til daglig kaller vi det veterinæravtalen. (Innst. S. nr. 75 (1998-99), jf. St.meld. nr. 43 (1997- EØS-avtalen trådte, som kjent i kraft den 1. januar 98)) 1994, mens dette vedlegget trådte i kraft seks måneder 3. Innstilling fra samferdselskomiteen om Lofotens fast- senere. Da dette skjedde, var EUs eget regelverk på om- landsforbindelse rådet til vurdering, og Norge og de øvrige EFTA-landene (Innst. S. nr. 73 (1998-99), jf. St.meld. nr. 53 (1997- – som den gang var atskillig flere enn i dag – opprett- 98)) holdt sine nasjonale bestemmelser på visse områder. Det 4. Referat ble da nedfelt at disse områdene skulle forhandles i løpet av 1995. Dette dreier seg om bestemmelser som angir Presidenten: Representanten Anneliese Dørum, som hvordan varen eller dyret skal kontrolleres ved import, har vært permittert, har igjen tatt sete. bestemmelser om handel med levende fisk, krepsdyr, småfe, merking av dyr og EUs bestemmelser om dyre- vern. Det samme gjaldt de finansielle ordningene. Valg av settepresident Dersom den foreliggende avtalen nå blir godkjent, vil Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en det føre til at den veterinære grensekontrollen oppheves settepresident for Stortingets møte i dag – og anser det og erstattes med bestemmelsene som er nedfelt i de så- som vedtatt. kalte kontrolldirektivene. Presidenten ber om forslag på settepresident. I praksis betyr dette at dagens ordning med veterinær stikkprøvekontroll på grensen blir borte, og at vi i stedet Thorbjørn Jagland (A): Jeg foreslår Asmund får et kontrollopplegg hvor de som skal importere leven- Kristoffersen. de dyr eller animalske produkter, må være registrert i et offentlig register. Det skal da foretas kontroll hos avsen- Presidenten: Asmund Kristoffersen er forslått som der, hos produsent, før varen eller dyret sendes til Norge, settepresident. – Andre forslag foreligger ikke, og As- og så kan det foretas stikkprøvekontroll hos mottaker. mund Kristoffersen anses enstemmig valgt som settepre- Når en slik forsendelse er kommet i orden, skal mottaker sident for dagens møte. melde fra til tilsynsmyndighetene minst 24 timer før va- Før sakene tas opp til behandling, vil presidenten ren ankommer. Dagens kontroll på grensen blir altså borte foreslå at formiddagens møte avbrytes for Stortingets og erstattet med kontroll hos avsenderen og hos den som julelunsj kl. 13.45 og settes igjen for kveldens møte importerer dyret eller varen. kl. 16.00. – Ingen innvendinger er kommet mot presi- Det vil hos mottaker under alle omstendigheter dreie dentens forslag, og det anses vedtatt. seg om dokument- og identitetskontroll og fysisk veteri- nær kontroll. Her er det slik at den fysiske kontrollen i det alt vesentlige vil være basert på stikkprøver, i likhet Sak nr. 1 med dagens ordning på grensen, mens dokument- og Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til god- identitetskontroll skal gjennomføres av importør for alle kjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 69/98 om end- varepartier. Dokumentene skal oppbevares slik at tilsyns- ring av EØS-avtalens vedlegg I (Veterinære og plantesa- myndighetene i etterhånd nærmest som en revisjon kan nitære forhold) (Innst. S. nr. 72 (1998-99), jf. St.prp. nr. 6 gå gjennom og kontrollere dette. (1998-99)) Dersom det foreligger mistanke om at varen som an- kommer, ikke fullt ut svarer til de krav som settes til kva- Presidenten: Etter ønske fra utenrikskomiteen vil litet, dokumentasjon eller til renhet, kan det tas kontroll presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og av hele forsendelsen hvor som helst etter at den er kom- 45 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: met inn i landet – fortrinnsvis på grensen. Det er altså Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 15 mi- slik at hvis det er mistanke om at forsendelsen ikke inne- nutter, Kristelig Folkeparti 20 minutter, Høyre 15 minut- har den kvaliteten som kreves, kan det foretas andre ty- ter, Senterpartiet 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 per kontroll. minutter, Venstre 5 minutter og Tverrpolitisk Folkevalg- Den norske kontrollen har to funksjoner. Det ene er å te 5 minutter. kontrollere at varen oppfyller de krav som stilles, se at 1998 17. des. – Samtykke til godkj. av EØS - komiteens beslutn. nr. 69/98 om endr. av EØS -avtalens vedl. I 1383 matvaren er i orden, se at dyret er friskt. For det andre er for å etablere en ny. Likevel er det min oppfatning at den det en kontroll av at tilsvarende kontroll hos avsender ordningen som denne avtalen legger til grunn, ikke bare fungerer. I tillegg til dette blir det iverksatt en rekke nye er like god som den vi har, den er faktisk bedre. Den kon- nasjonale overvåknings- og kartleggingsprogrammer for trollordning vi innfører, er bedre enn den vi forlater. Jeg systematisk å kunne opprettholde og på visse områder er ikke alene om å mene det, for direktøren for Statens forbedre dyrehelsen og matkvaliteten i Norge. Vi kan institutt for folkehelse, Bodolf Hareide, som også er le- kreve at det som importeres av matvarer og levende dyr, der for Næringsmiddeltilsynets vitenskapskomite, uttalte skal ligge på tilsvarende kvalitetsmessige nivå som hos følgende under høringen: oss selv. Et eksempel er det arbeidet som er gjort i for- «Men Vitenskapskomiteen har gjennomført en – skal hold til salmonella, og som har ført til en særlig gunstig vi si – kvalitativ risikoanalyse i denne bedømmelsen, situasjon her i landet på dette området. og det er da slik at vi regner med at det nye regimet er Som en konsekvens av dette programmet kan vi nå bedre enn det som fungerer i dag.» kreve at kjøtt, egg og levende dyr som importeres til lan- Jeg tror at man med stor trygghet kan si at det vi forla- det, skal komme fra produsenter som er underlagt like ter av kontrollordninger, blir ivaretatt på minst samme streng kontroll som den vi gjennomfører her i landet. nivå av det regimet som innføres. Så vil det åpenbart Dersom vi av ulike årsaker og på en kvalifisert måte har være slik at også den nye ordningen kan videreutvikles, mistanke om eller kunnskap om at varen ikke har den og jeg er glad for at Regjeringen legger opp til en gjen- kvalitet som vi forutsetter, trer sikkerhetsklausulene inn, nomgripende evaluering, og at en totalvurdering av regel- og vi kan da foreta oss det som er nødvendig for å sikre verket sammen med en analyse av smittesituasjonen skal mat- og dyrehelsekvaliteten, eksempelvis ved å nekte å forelegges Stortinget år 2001. importere varer fra den aktuelle produsent. Dette er ba- Jeg anbefaler med dette flertallsinnstillingen. sert på et nasjonalt skjønn. Det er Norge og Norges til- synsmyndigheter som gjør denne vurderingen. Når man Presidenten: Det blir replikkordskifte. fatter slike beslutninger, foreligger det visse formkrav, og EU skal orienteres om hva man foretar seg. Jeg må få Ansgar Gabrielsen (H): Norsk fiskeeksport er en av lov til å sitere hva landbruksministeren sa i de åpne hø- de næringene som vil bli rammet hvis man ikke skulle gå ringene i forbindelse med denne saken i forhold til dette inn for denne avtalen. Norsk fiskeeksport er eksportnæ- med sikkerhetsklausulene: ring nr. 2 i dette landet. Vi eksporterer en million tonn til «Man skal naturligvis ikke gjøre dette fordi man har EU, ca. 15 trailerlass med fisk pr. arbeidstime eksporte- lyst. Det skal være en grunn til det, og det er da at en res til EU fra Norge. Denne avtalen går selvfølgelig beg- mener at dyre- eller folkehelsa er truet på en eller an- ge veier; vi importerer bl.a. kjøtt fra EU, ca. ett trailerlass nen måte.» pr. måned. Landbruksministeren sa også at hvis man må føre det- I en merknad fra Senterpartiet i den innstillingen som te videre, hvis man altså må iverksette disse klausulene er til behandling, står det: «vil det naturligvis være opp til nasjonale myndigheter å «Dette medlem har imidlertid merket seg at det i pro- treffe de beslutningene» som er ønskelige eller nødven- posisjonen ikke har vært mulig å dokumentere hvilke dige. økonomiske og praktiske konsekvenser det vil få for Dersom nå Norge antar denne avtalen i tillegg til disse norsk fiskeeksport til EU, sammenlignet med dagens endrede kontrollordningene, fører det også med seg at vi situasjon, dersom Stortinget ikke aksepterer veteri- blir EØS´ yttergrense, og følgelig også EUs yttergrense. næravtalen.» Kontrollen mot tredjeland har som en konsekvens at Her ligger det etter mitt skjønn hva jeg vil kalle for en import fra disse landene skal passere visse bestemte kon- insinuasjon mot Regjeringen og fiskeriministeren. Det trollstasjoner. Her er det reist et berettiget spørsmål om står at det «ikke har vært mulig å dokumentere». Under- hvilke problemer som da kan oppstå ved f.eks. landing forstått: Man har prøvd, men man har ikke lykkes i be- av fisk fra Russland, som er et tredjeland.
Recommended publications
  • Facts About Vesterålen
    FACTS ABOUT VESTERÅLEN Vesterålen is a cluster of remarkable and 13th centuries the stockfish trade years old. A dark mineral, resembling land. From the mountains at Sellevoll you islands, located 200 km within the with Bergen started, and caused a tran- Gabbro is found at Åsanfjorden in the Bø may see how the mounds form a pattern Arctic Circle. 35.000 people live in this sition to money-based economy. One of municipality, dated back some 3500 mill. looking like a flat cone-shaped cake. The archipelago of unspoiled beauty. the consequences was a change in the years. More recent minerals (400–600 Bog-Ashpodel with beautiful yellow flo- Westwards, facing the Norwegian population pattern, increasing the num- mill. years) are found on Andøya, betwe- wers grow on the poor marshland. The sea; a ragged alpine landscape of ne- ber of people in the fishing districts. The en Dverberg and Skogvollvatn, and a common trees in Vesterålen are Birch, edlesharp peaks. To the east; the wa- later Middle Ages was a period of narrow zone of even younger minerals Roan and Willow. European Bird Cherry terways of the coastal express stea- growth, caused by the stockfish trade (100–150 mill years) between Ramså and Grey-Alder are relatively rare, and mer, bordered by wide beaches and with the Hanseatic League. At this time and Haugnes, the latter the most recent pines are planted in parts of the region. small communities huddled closely people started to settle in villages, such mineral found ashore in Norway. Rich de- Sigerfjord is famous for the beautiful villa together.
    [Show full text]
  • Fiskets Gang. Nr. 14/15-1984. 70. Årgang
    DEN STØRSTE p -- --- 8 NYHET Simrad's nye fargelodd ES 380 Pionerlodd h=--. kan i fiskeletingssammenheng bli like betyd- ningsfullt som sonaren da den kom! Store ord, - men vi har dekning for dem. Hør bare: -t SIMRAD ES380 v &t nye fargeloddet fofieiler deg hvor stor fisken er - i centimeter. ved alle reaistrerinaer helt ned til 750 meters w dyp?eller i et valgfritt ohride i-sjøen. Det er utstyrt med et heit nyit svingersystem baseri på JE~fargediagram på skjemen viser BRMRSTE 4 separate svingere bygget sammen i en -og en nyut- deg i prosent, størrelsessammen- viklet 4-kanals senderlmottaker, som gjør det mulig settingen av den registrerte fisken. GANG KAN - for første gang. a tiet korrekt ekko uansett hvor i F.eks. at den registrerte fiskefore- ekkoloddstrilenfisken stk! Dermed kan komst består av 50 % stor fisk, 10 % DU SE SØRRFB ekkoloddet angi den sanne stiureisen mellomstor og 40% liten fisk J~ettegir deg heit nye muligheter. Du kan velge den forekomsten som har gunstigst sammensetning. Tenk deg hva det vil bety av mulig- heter til økt fortjeneste! ')Sierste ragtofrenngsdytde 3000melw I MIDTEN AV MARS 1984 BLE ES-LODDET TESTET OMBORD I 4.0. SARS, UNDER EN UKES TOKT I LOFOTEN~MRADET.I EN RAPPORT SOM BLE UTARBEIDET ETm TOKTET SIES DET BLA.: *Vi kan fastdi4 at ESioddet gjenspeiler virkeligheten ifiskens adferd oa størrelsessammen- settingen pcl en dtesom bar av denne spaken kan du bringe frem en gjøre det til et verdifultt redska i forbindelse med arts- og c<meny»på skjermen med en stønelsessebkfiv fangst*. narkeringslinje som kan flyttes opp eller ,led til dG punktet du ønsker å korrigere.
    [Show full text]
  • Compulsory Pilotage Regulations)
    Regulations on compulsory pilotage and the use of pilot exemption certificates (Compulsory Pilotage Regulations) Statutory authority: Laid down by the Ministry of Transport and Communications pursuant to §§ 2, 6, 7, 11, 15, 17 and 20 of Act no. 61 of 15 August 2014 relating to the Pilot services. Chapter 1. General provisions § 1 Scope (1) The regulations apply to the territorial waters and the internal waters, as well as the Skien River up to Klosterfossen and the sluices in Skien, the Glomma up to Sarpsborg (Melløs) and the Vester River up to Åsgårdsøra. (2) The regulations do not apply to military vessels and other vessels under military command. § 2 Definitions For the purposes of these regulations, the following definitions shall apply: a) Pilot exemption certificate assessor: deck officer with a qualification certificate as an assessor for the evaluation of candidates for a class 3 pilot exemption certificate, issued by the Norwegian Coastal Administration pursuant to § 14 b) Vessel length: the vessel’s longest length, which shall include objects protruding beyond the hull (LOA) c) Approved ECDIS: type-approved electronic chart display and information system with backup that satisfies the requirements established by the International Maritime Organisation (IMO) in resolution A.817(19) d) Baselines: the boundary between the internal waters and the territorial waters surrounding Mainland Norway and Svalbard, as defined in the Regulations of 14 June 2002 on the baselines for territorial waters around Mainland Norway and the Regulations
    [Show full text]
  • Lofast - Virkninger På Næringsliv, Reiseliv Og Flytrafikk I Lofoten Og Vesterålen
    Anne Gjerdåker Jon Inge Lian Joachim Rønnevik TØI rapport 994/2008 Lofast - virkninger på næringsliv, reiseliv og flytrafikk i Lofoten og Vesterålen TØI rapport 994/2008 Lofast – virkninger på næringsliv, reiseliv og flytrafikk i Lofoten og Vesterålen Anne Gjerdåker, Jon Inge Lian og Joachim Rønnevik Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet kan brukes som underlagsmateriale. Når rapporten siteres eller omtales, skal TØI oppgis som kilde med navn og rapport- nummer. Rapporten kan ikke endres. Ved eventuell annen bruk må forhåndssamtykke fra TØI innhentes. For øvrig gjelder åndsverklovens bestemmelser. ISSN 0808-1190 ISBN 978-82-480-0936-8 Papirversjon ISBN 978-82-480-0937-5 Elektronisk versjon Oslo, desember 2008 Forord Rapporten analyserer de foreløpige ringvirkninger av et av Norges største vegprosjekter de siste årene – Lofotens fastlandsforbindelse (Lofast). Fokus for rapporten er virkninger på næringsliv, reiseliv og flytrafikk. Prosjektet er finansiert av Statens vegvesen Vegdirektoratet, Avinor og regionrådene i Lofoten og Vesterålen. Anne Gjerdåker har vært prosjektleder. Avdelingsleder Jon Martin Denstadli har vært ansvarlig for kvalitetssikring av arbeidet. Tove Ekstrøm har tilrettelagt rapporten for publisering. Intervjuene er utført av Anne Gjerdåker og Joachim Rønnevik. Intervjumaterialet danner et viktig grunnlag for rapporten, og det rettes en stor takk til alle som velvillig har stilt opp. Oslo, desember 2008 Transportøkonomisk institutt Lasse Fridstrøm Jon Martin
    [Show full text]
  • Hvor Går Vegen Videre? En Studie Av Kanstadfjord/ Vestre Hinnøy Reinbeitedistrikts Møte Med Vegutbyggingene Lofast Og Panoramavegen
    ! Institutt for sosiologi, statsvitenskap! og samfunnsplanlegging Hvor går vegen videre? En studie av Kanstadfjord/ Vestre Hinnøy reinbeitedistrikts møte med vegutbyggingene Lofast og Panoramavegen. — Kristine Marie Inga Masteroppgave i samfunnsplanlegging og kulturforståelse - mai 2014 i Luossavaggi/ Sørdalen, mai 2014 Foto: Kristine Marie Inga ii iii Forord De viimmat, vuoi man somá leahkit geargan! Endelig er oppgaven ferdig! Litt vemodig avslutter jeg nå to år på Masterstudiet i Samfunnsplanlegging og kulturforståelse, og ser fram imot nye oppdagelser med masse ny kunnskap og masteroppgaven i ryggsekken. Denne oppgaven har krevd en god dose tålmodighet, men med litt drahjelp kom jeg også i mål. I den anledning vil jeg takke representanter i Statens vegvesen, Kvæfjord kommune, reineiere i Kanstadfjord/ Vestre Hinnøy reinbeitedistrikt og dere kunnige og dyktige forskere jeg har snakket med. Uten deres spesialkompetanse hadde ikke denne oppgaven vært mulig. Jeg vil også nevne mine to korrekturlesere og Inge A. Svonni som har bidratt med interessante beretninger om reinbeitedistriktets historie. Takk også til Reindriftsforvaltninga i Troms, Statsarkivet og Klima- og miljødepartementet for tilsendte dokumenter. Økonomiske støttespillere har vært Miljøverndepartementet, Senter for samiske studier og Lofotrådet, som har vært viktige for gjennomføring av feltarbeid og oppgaven. Min veileder Britt Kramvig fortjener stor applaus for å ha vært en suveren rådgiver og motivasjonsmaskin under hele prosessen. Oppgaven ville vært vanskelig å gjennomføre uten din oppmuntring, også på lørdager og søndager. I tillegg vil jeg gi en god applaus til mine flinke medstudenter, spesielt under lange dager med kvantitativ metode. Til sist vil jeg takke min familie i Kvalsaukan og Kongsvik; Sunna for lån av skrivebord, Anders for godt humør og mor for til tider hotellopphold.
    [Show full text]
  • Lofotens Fastlandsforbindelse (LOFAST) Erfaringer Etter 6 Års Drift
    HANDELSHØGSKOLEN I BODØ ∞ HHB Senter for innovasjon og bedriftsøkonomi, SIB AS Gisle Solvoll, Jarle Løvland, Terje Mathisen og Thor-Erik Sandberg Hanssen Lofotens fastlandsforbindelse (LOFAST) Erfaringer etter 6 års drift SIB-rapport • nr. 2-2014 Lofotens fastlandsforbindelse (LOFAST) Erfaringer etter 6 års drift av Gisle Solvoll Jarle Løvland Terje Mathisen Thor-Erik Sandberg Hanssen Universitetet i Nordland Handelshøgskolen i Bodø Senter for Innovasjon og Bedriftsøkonomi (SIB AS) [email protected] Tlf. +47 75 51 72 00 SIB-rapport 2-2014 Utgivelsesår: 2014 ISSN 1890-3584 Lofotens fastlandsforbindelse (LOFAST) FORORD Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Concept-programmet, NTNU. Rapporten er skrevet av forskningsleder Gisle Solvoll, seniorforsker Jarle Løvland, seniorforsker Thor-Erik Sandberg Hanssen og seniorforsker Terje Mathisen. Solvoll har vært prosjektleder og kvalitetssikret arbeidet. Forskningsleder Einar Lier-Madsen har hatt en prosjektkoordinator- rolle og fungert som diskusjonspartner. Bodø, 12. juni 2014 Gisle Solvoll Forskningsleder I Lofotens fastlandsforbindelse (LOFAST) INNHOLD 1. INNLEDNING ........................................................................................................................................... 1 1.1 BAKGRUNN OG FORMÅL .................................................................................................................................. 1 1.2 PROBLEMSTILLING .........................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Structural Development of the Continental Shelf Offshore Lofoten–Vesterålen, Northern Norway 19
    NORWEGIAN JOURNAL OF GEOLOGY Structural development of the continental shelf offshore Lofoten–Vesterålen, northern Norway 19 Structural development of the continental shelf offshore Lofoten–Vesterålen, northern Norway Roald B. Færseth Færseth, R.B.: Structural development of the continental shelf offshore Lofoten–Vesterålen, northern Norway. Norwegian Journal of Geology, vol. 92., pp 19-40, Trondheim 2012. ISSN 029-196X. A striking feature of the continental shelf along the Lofoten–Vesterålen margin is the relatively thin sequence of Jurassic-Triassic sediments not only on structural highs, but also in parts of some of the sub-basins. This reflects limited sedimentation as well as periods of uplift and erosion, factors that are crucial for the hydrocarbon potential of the area. Structures in the shelf area off Lofoten-Vesterålen result primarily from major rift episodes in the Middle-Late Jurassic and Late Cretaceous- Paleocene, whereas this area appears unaffected by large faults resulting from the Late Permian-Early Triassic rift episode. This is in strong contrast to near shore and well-explored areas to the south, where large fault-bounded basins filled with thick Permo-Triassic sediments developed during and following this rift episode. At this stage of development, the Lofoten-Vesterålen archipelago and the shelf area are interpreted as parts of a huge NE-SW oriented basement high characterized by a peneplained basement relief, later progressively covered by thin Triassic to Middle Jurassic sedi- ments. Jurassic faults in the Lofoten–Vesterålen margin segment are basement-involved, and both their orientation and listric geometry demonstrate the strong basement-governing control. A major along-strike change in structural pattern takes place across an accommodation zone at a high angle to the NNE-SSW trend of the Jurassic rift structures, and this zone acted as a rift propagation barrier during Jurassic crustal stretching.
    [Show full text]
  • Andre Samfunnsmessige Virkninger for Kvu Hadselfjord
    RAPPORT ANDRE SAMFUNNSMESSIGE VIRKNINGER FOR KVU HADSELFJORD MENON-PUBLIKASJON NR. 41/2018 Av Heidi Ulstein, Aase Rangnes Seeberg, Magnus Utne Gulbrandsen, Peter Aalen, Ragnhild Sjoner Syrstad, Kristin Magnussen og Lars Eide Forord På oppdrag for Statens vegvesen har Menon Economics utredet andre samfunnsmessige virkninger for KVU Hadselfjord. Statens vegvesen vurderer en rekke alternativer i KVUen, og det er to konsepter vi har gjennomført tilleggsanalyser for: 1) fergefri krysning og 2) flytting av fergesamband. Begge konseptene reduserer reisetid. Den fergefrie krysningen øker også fleksibilitet for de som ønsker å reise på denne strekningen. Vi har vurdert effekter for næringsliv, sykehusstruktur og utdanningsstruktur. Vi har også vurdert hvordan disse virkningene skal plasseres i henhold til Statens vegvesens håndbok V712 Konsekvensanalyser. Effekter for utdannings- og sykehusstruktur er identifisert i samarbeid med henholdsvis utdanningsavdelingen i Nordland fylkeskommune og Helse Nord. Virkningene er med andre ord sterkt forankret hos de sektoransvarlige i regionen. Det er Avinor som gjennomfører analyser for lufthavnstrukturen i regionen, og deres analyse er planlagt ferdigstilt ved utgangen av 2019. I den grad vi berører lufthavnstruktur i denne rapporten så er det koordinert med Avinor og Statens vegvesen. Vi har avventet ferdigstilling av rapporten i påvente av analyser fra Avinor som potensielt kunne påvirke våre vurderinger. Hoveddelen av oppdraget er gjennomført i perioden august til oktober 2017. Heidi Ulstein har vært prosjektleder, Aase R. Seeberg, Ragnhild Sjoner Syrstad, Peter Aalen og Lars Eide har vært prosjektmedarbeidere, Magnus U. Gulbrandsen kvalitetssikret. Kristin Magnussen har vært sparringspartner i sluttspurten. Menon Economics er et forskningsbasert analyse- og rådgivingsselskap i skjæringspunktet mellom foretaksøkonomi, samfunnsøkonomi og næringspolitikk.
    [Show full text]
  • LOFAST) Erfaringer Etter 6 Års Drift
    HANDELSHØGSKOLEN I BODØ ∞ HHB Senter for innovasjon og bedriftsøkonomi, SIB AS Gisle Solvoll, Jarle Løvland, Terje Mathisen og Thor-Erik Sandberg Hanssen Lofotens fastlandsforbindelse (LOFAST) Erfaringer etter 6 års drift SIB-rapport • nr. 2-2014 Lofotens fastlandsforbindelse (LOFAST) Erfaringer etter 6 års drift av Gisle Solvoll Jarle Løvland Terje Mathisen Thor-Erik Sandberg Hanssen Universitetet i Nordland Handelshøgskolen i Bodø Senter for Innovasjon og Bedriftsøkonomi (SIB AS) [email protected] Tlf. +47 75 51 72 00 SIB-rapport 2/2014 Utgivelsesår: 2014 ISSN 1890-3584 Lofotens fastlandsforbindelse (LOFAST) FORORD Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Concept-programmet, NTNU. Rapporten er skrevet av forskningsleder Gisle Solvoll, seniorforsker Jarle Løvland, seniorforsker Thor-Erik Sandberg Hanssen og seniorforsker Terje Mathisen. Solvoll har vært prosjektleder. Bodø, 19. mai 2014 Gisle Solvoll Forskningsleder I Lofotens fastlandsforbindelse (LOFAST) INNHOLD 1. INNLEDNING ........................................................................................................................................... 1 1.1 BAKGRUNN OG FORMÅL .................................................................................................................................. 1 1.2 PROBLEMSTILLING .......................................................................................................................................... 2 1.3 EVALUERINGSOPPLEGG ..................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Møteinnkalling Hovedutvalg Helse Og Omsorg
    Møteinnkalling Hovedutvalg Helse og omsorg Møtedato: 10.02.2021 kl. 10:00 Møtested: Formannskapssalen Arkivsak: 21/00601 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf +47 90742775 eller e-post [email protected]. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed fra møtesekretær STOKMARKNES, 03.02.2021 Sign. Stig Børre Sørmo Leder i utvalg Gerd Emilie Hanssen møtesekretær 1 Saksliste Godkjenning av møteinnkalling og sakskart Godkjenning av protokoll 1/21 Protokoll Hovedutvalg Helse og omsorg 25.11.20203 Orienteringssaker 1/21 Orientering ved helse- og omsorgssjef21 2/21 Orientering om drift av det forebyggende arbeid med "Æ-E-MÆ"22 Referatsaker Behandling av utvalgssak 1/21 Forslag til boligstrategisk plan 2021-2031, utlegging til offentlig ettersyn23 2/21 Kommuneplanens samfunnsdel 2021-2032, planforslag til behandling og vedtak om offentlig ettersyn79 3/21 Brukerundersøkelser helse og omsorg 2020166 1/21 Protokoll Hovedutvalg Helse og omsorg 25.11.2020 - 21/00602-1 Protokoll Hovedutvalg Helse og omsorg 25.11.2020 : Protokoll Hovedutvalg Helse og omsorg 25.11.2020 Hadsel kommune MØTEPROTOKOLL Hovedutvalg Helse og omsorg Dato: 25.11.2020 kl. 10:00 Sted: Hadsel rådhus, kommunestyresalen Arkivsak: 19/04102 Tilstede: Stig Børre Sørmo (Sp), Viktoria Linea Høybakk (Ap), Jan Steffensen (MOS), Magnus Skoglund(MDG) Møtende Ingen varamedlemmer: Forfall: Karoline Regine Rask Andre: Administrasjon og presse Protokollfører: Utvalgssekretær Gerd E. Hanssen SAKSKART Side Godkjenning av møteinnkalling Møteinnkalling Hovedutvalg Helse og omsorg
    [Show full text]