Meddelte Vassdragskonsesjoner

Meddelte vassd2008 m rygg1,5cm 15.09.08 14:36 Side 1

Vedlegg til St.prp.nr.1, 2008-2009, Energi- og vassdragsforvaltning

Meddelte vassdragskonsesjoner

Tillatelser meddelt i 2007

Trykk: A/S O. Fredr. Arnesen - September 2008 Meddelte vassdragskonsesjoner2007

241241 491 491

Innholdsfortegnelse

1. Norsk Grønnkraft AS. Tillatelse for Norsk Grønnkraft AS til bygging av Havdal kraftverk i Havdalselva i Lierne kommune, Nord-Trøndelag. Kongelig resolusjon 26. januar 2007...... 5 2. Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk. Tillatelse til regulering og utbygging av Grytendalselva, Bindal kommune i Nordland. Kongelig resolusjon 26. januar 2007...... 38 3. Eidsiva Energi AS. Konsesjon etter industrikonsesjonsloven § 36 for erverv av aksjer i Mjøsenergi Invest AS. Olje- og energidepartementets samtykke 2. februar 2007. Jf. kgl.res. 20.12.1996...... 75 4. Eidsiva Energi AS. Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd i forbindelse med erverv av aksjer i Eidsiva Vannkraft AS og Eidsiva Energi AS. Olje- og energidepartementets samtykke 2. februar 2007...... 76 5. Oppland Energi AS. Vedtak om unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett. Olje- og energidepartementets samtykke 19. februar 2007...... 77 6. Finndøla Kraftverk. Fastsettelse av permanent minstevannføring for Haukrei kraftverk i Finndølavassdraget i Fyresdal kommune i Telemark. Olje- og energidepartementets samtykke 28. mars 2007. Jf. kgl.res. 22.3.1991...... 78 7. Øvre Otta DA. Fritak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd ved erverv av fallrettigheter mv. i kraftverkene Framruste og Øyberget. Olje- og energidepartementets samtykke 2. mai 2007...... 79 8. Statkraft Energi AS. Tillatelse til bygging av Kjensvatn kraftverk i Hemnes kommune i Nordland. Kongelig resolusjon 11. mai 2007. Jf. kgl.res. 8.10.1948, kgl.res. 21.12.1962, kgl.res. 6.8.1965, kgl.res. 23.8.1968, kgl.res. 12.11.1970, kgl.res. 2.7.1987...... 80 9. Ringeriks-Kraft Produksjon AS. Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd. Olje- og energidepartementets samtykke 21. mai 2007...... 208 10. Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk FKF. Omdanning av Nord-Trøndelag elektrisitetsverk FKF til aksjeselskap – unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd. Olje- og energidepartementets samtykke 12. juni 2007...... 210 11. Canica AS. Konsesjon for erverv av aksjer i Orkla ASA. Olje- og energidepartementets samtykke 25. juni 2007...... 211 12. Eidsiva Vannkraft AS. Konsesjon etter industrikonsesjonsloven § 36 for erverv av aksjer i Oppland Energi AS. Olje- og energidepartementets samtykke 5. juli 2007...... 211 13. Porsa Kraftlag AS. Søknad om omgjøring av ervervs- og reguleringskonsesjon til å gjelde på ubegrenset tid. Olje- og energidepartementets samtykke 5. juli 2007. Jf. kgl.res. 23.5.1958, kgl.res. 25.8.2000...... 212 14. Sira-Kvina kraftselskap. Overføring av vann fra Øksendalsvassdraget til Tonstad kraftverk i Sirdal kommune. Kongelig resolusjon 10. august 2007. Jf. kgl.res. 5.7.1963, kgl.res. 28.6.1974...... 213 15. Hydro Aluminium AS. Fornyet ervervskonsesjon for kraftanleggene til Hydro Aluminium AS i Fortun-Grandfastavassdragene, Luster kommune i Sogn og Fjordane. Kongelig resolusjon 10. august 2007. Jf. kgl.res. 25.1.1957, kgl.res. 1.7.1960, kgl.res. 9.1.1976, kgl.res. 22.1.1988, kgl.res. 7.5.1999, kgl.res. 26.1.2001...... 295 16. SKS Produksjon. Oldereid kraftanlegg – frafall av del av konsesjon. Kongelig resolusjon 14. september 2007. Jf. kgl.res. 18.1.2002, kgl.res. 29.4.2005...... 302 17. Statkraft Energi AS. Midlertidig forlengelse av reguleringskonsesjonene for Øvre Glomvatn m.m., Neverdalsåga i Meløy kommune i Nordland. Olje- og energidepartementets samtykke 1. november 2007. Jf. kronprinsregentens res. 14.12.1956, kgl.res. 30.6.1972...... 303 18. Borregaard Skoger AS. Fusjon av Borregaard NEA AS og Borregaard Skoger AS – unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett – overføring av vassdragskonsesjoner. Olje- og energidepartementets samtykke 6. desember 2007...... 304 19. Nordkraft AS, Energi E2 AS og Sjøfossen Energi AS. Konsesjon etter industrikonsesjonsloven § 36 for erverv av aksjer i Salten Kraftsamband AS. Olje- og energidepartementets samtykke 6. desember 2007. Jf. kgl.res. 20.12.1996...... 304 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 5 Nr. 1

1. Norsk Grønnkraft AS LNF område er utarbeidet med henblikk på fritidsbebyggelse, eventuelt spredt boligbebyggel- (Tillatelse for Norsk Grønnkraft AS til bygging av Havdal se. Det er ikke utarbeidet reguleringsplan for området. Generelt gjelder minimumsavstand på kraftverk i Havdalselva i Lierne kommune, Nord-Trønde- 100 m fra vassdrag, men kommunen ser ingen lag) problemer i at kraftanlegg unntas fra denne be- Kongelig resolusjon 26. januar 2007. stemmelse. Arealplanen skal revideres i 2001 og det vil bli tatt hensyn til tilpasning av prosjektet 1. Innledning ved revisjon av planen. Det foreligger ikke andre offentlige planer Norsk Grønnkraft AS har søkt om konsesjon etter for området så langt vi er kjent med. vannressursloven til bygging av Havdal kraftverk i Havdalselva i Lierne kommune, Nord-Trøndelag. 1.4 Fallretter og leieavtale for disse Kraftverket vil ha en installasjon på 2 MW og en år- lig produksjon på om lag 10 GWh. Fallrettene på strekningen i Havdalselva som det søkes om utbyggingstillatelse for eies av føl- Norsk Grønnkraft AS ble etablert i 2004 og gende 3 grunneiere i Lierne kommune: eies av Akershus Kraft AS, EB Kraftproduksjon AS, E-CO Vannkraft AS og Østfold Energi AS. Sel- Leo Grubbmo g.nr./b.nr. 13/7 skapet opererer i småkraftsegmentet og driver 16 Arve Vik g.nr./b.nr. 13/2 kraftstasjoner med en samlet produksjon på om lag Olav Arnljot Wengstad g.nr./b.nr. 13/12,13 100 GWh. Oslo Energi Produksjon AS (OEP) har inn- 2. NVEs innstilling gått avtale med grunneierne om leie av fallrette- I NVEs innstilling av 5. juli 2005 heter det: ne i 40 år fra idriftsettelse av kraftverket. OEP vil stå for prosjektering og bygging av kraftverket ”Daværende Oslo Energi produksjon AS søkte i og dekke alle kostnader i forbindelse med dette. brev av 17.1.2001 om tillatelse til bygging av Hav- Til gjengjeld disponerer OEP hele kraftproduk- dal kraftverk i Havdalselva i Lierne. Selskapet sjonen i leieperioden. Når leieperioden er utløpt skiftet senere navn til E-CO Vannkraft AS, mens tilfaller kraftverket eierne av eiendommene som i brev av 31.3.2004 ble NVE informert om at det har fallrettene vederlagsfritt. Det forutsettes at nå er Norsk Grønnkraft AS som står som formell kraftverket kan drives videre på konsesjonen søker. Vi refererer følgende fra søknaden: også etter leieperiodens utløp.

1 Generelt 1.5 Kort beskrivelse av Oslo Energi Produksjon 1.1 Søknad om konsesjon AS og engasjement i småkraftverk I henhold til lov om vannressurser (gjeldende Oslo Energi Produksjon AS eies 80 % av Oslo fra 1.1.2001), § 8, søker Oslo Energi Produksjon Energi Holding som igjen eies av Oslo kommu- AS herved om tillatelse til å bygge ut et ca. 55 m ne og 20 % av Statkraft SF. Det er således et of- høyt brutto fall mellom ca. kote 370 og ca. kote fentlig selskap. 315 i Havdalselva i Lierne kommune i Nord- OEP har en rekke heleide og deleide kraft- Trøndelag fylke. Utbyggingen vil skje i henhold verk med en samlet produksjon på ca. 7500 til planer som er beskrevet i søknaden med ved- GWh i et middelår og en samlet installasjon (anlegg. del i deleide stasjoner inkludert) på 2258 MW. I henhold til lov av 29. juni 1990 nr. 50 om Alle disponible fallretter bortsett fra noen min- produksjon, omforming, omsetning og forde- dre er bygget ut eller ikke aktuelle for utbyg- ling av energi m.m. søkes det samtidig om kon- ging. sesjon for en linjeforbindelse fra kraftstasjonen Med bakgrunn i ovenstående har OEP enga- til bestående 22 kV linje samt en transformator i sjert seg i utbygging av minikraftverk og små- kraftstasjonen for opptransformering fra gene- kraftverk. Da erverv av fallretter er problema- ratorspenning til 22 kV. Anleggene er nærmere tisk, har man gått inn for langsiktige leieavtaler beskrevet under avsnitt 4. for fallrettene (40 år med mulighet for fornyelse). For noen av prosjektene er det gitt fritak for 1.2 Forhold til Samlet Plan for vassdrag behandling etter vassdragsloven, mens det for Havdalselva er opprinnelig ikke tatt med i Sam- andre slik som Havdalsprosjektet er nødvendig let Plan. Etter søknad har Direktoratet for Na- med konsesjon etter loven om vannressurser. turforvaltning i brev av 3.10.99 gitt tillatelse til at prosjektet unntas fra Samlet Plan. Det kan der- 2 Begrunnelse for søknaden med søkes om konsesjon for prosjektet. Forstudier utført av OEP viser at prosjektet har en akseptabel utbyggingspris og vil gi en positiv 1.3 Forhold til kommunens arealplan nåverdi over en 40-års periode. Produksjonen i Det berørte området ligger i LNF sone 3 i Lierne et midlere år er beregnet til ca. 10,3 GWh. Den- kommunes arealplan. Bestemmelser for sone 3 ne kraften kan produseres uten at det foretas 6 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 1

store inngrep i naturen. Fordelene ved utbyg- 3.3 Vannstands- og vannføringsendringer gingen anses å være betydelig større enn ulem- Bortsett fra strekningen som bygges ut blir det pene som vurderes som små. ingen endringer i vannføringen i vassdraget. Det- Grunneierne som eier fallrettene ønsker å te skyldes at kraftverket vil bli kjørt på konstant bygge ut fallet og vil realisere dette gjennom vannstand i inntaksbassenget og dermed endres den inngåtte leieavtale med OEP. Lierne kom- ikke vannføringen nedstrøms kraftverket. mune har under befaring på stedet og i samtaler Det er ikke regnet med noen minstevannfø- med grunneierne gitt uttrykk for positiv støtte til ring på den strekningen som bygges ut. Forut- prosjektet. satt at det ikke blir noe pålegg om dette vil det ved detaljprosjektering av kraftverket bli vur- 3 Beskrivelse av tiltaket dert å installere omløpsventil som åpner ved 3.1 Beliggenhet, landskap plutselig avslag. Terrengforholdene ved damstedet er slik at Kraftverket ligger i nedre del av Havdalselva i inntak til rørledningen må legges noe unna Lierne kommune i Nord-Trøndelag fylke. Hav- dammen. Rørledning er forutsatt nedgravd, dalselva kommer fra Havdalsvannet på kote 594 men det må unngås å få for stor grøftedybde. som ligger ca. 15 km fra kraftverket. Vannet er For å unngå dette må det foretas oppdemming ikke regulert, men det er ganske stort og vil vir- til kote 370. Dette medfører en relativt høy dam ke som et naturlig dempningsmagasin. Det sø- og det vil bli et basseng bak dammen. Området kes ikke om noen form for regulering av Hav- som demmes ned består av myr og relativt upro- dalsvannet. duktiv skog. Fra Havdalsvannet renner elva med lite fall Som nevnt vil kraftverket kjøres på konstant på mesteparten av strekningen til den faller ut i vannstand i inntaksbassenget. Bassenget vil Kvarnbergsvattnet i Sverige ca. 2 km nedenfor derfor alltid være fullt og vannstanden vil norden planlagte kraftstasjonen. Den strekningen malt ikke variere mer enn ca. 10 cm (en viss stig- som foreslås bygget ut ligger like ovenfor Tunn- ning ved flom må påregnes). Vi mener derfor at sjø senter og omfatter ca. 1 km av elvestreknin- det ikke oppstår visuelle skadevirkninger pga. gen. På denne strekningen går elva i et bratt juv økt vannstand ved inntaksbassenget. med loddrett fjellside på nordsiden og skråter- Når det gjelder isforholdene vil endringene reng med for det meste fjell i dagen på sydsiden. bli forholdsmessig små. Ved inntaksbassenget Nedenfor den planlagte kraftstasjonen renner vil det legge seg is på dette, men man må forven- elva til dels meget flatt til den passerer riksgren- te svekket is eller åpent vann i nærheten av inn- sen ca. 1 km nedenfor og videre til den renner ut taksrist. Det vil bli satt opp merking og på vin- i Kvarnbergsvattnet. Dette er regulert med HRV terstid nødvendig sperring med tau eller lignen- 312,6 og LRV 302,6. En terskel like ved utløpet de for å unngå eventuelle ulykker på grunn av sørger for at vannstanden i elva varierer relativt dårlig is ved inntak. lite. Vanntemperaturen vil ikke endres vesentlig Landskapet som berøres ved anlegg av dam, om vannet renner i elva eller 950 m gjennom rør- rørledning og kraftstasjon består av skogster- ledningen. Nær utløpet fra kraftstasjonen vil reng og litt myr. Det er ingen bebyggelse i nær- vannstrømmen føre til at det blir åpent vann og heten av anlegget. noe endrede strømningsforhold. Dette vil imidlertid fort jevne seg ut og relativt kort nedenfor 3.2 Hydrologiske grunnlagsdata stasjonen regner vi ikke med at det blir endringer av betydning når det gjelder isforholdene. Tilløpsdata: 2 Nedbørsfelt...... 118 km 3.4 Beskrivelse av tekniske anlegg og produksjon Midlere tilløp (serie 1966 – 95) 133 mill. m3 Hoveddata for anlegget: Midlere avrenning ved inntaket 35,7 l/s/km2 Installasjon 2000 kW Middelvannføring ved inntaket 4,2 m3/s Produksjon i et middelår 10,3 GWh Magasin ...... 0 Vinterproduksjon 4,5 GWh Beregnet flomtap ...... 36,4 % Sommerproduksjon 5,8 GWh Som grunnlag for midlere tilløp er benyttet Brukstid 5000 h Murusjø målestasjon, VM 307.5. Fallhøyde, brutto 55 m Turbinens slukeevne er satt til 5,0 m3/s som Midlere energiekvivalent 0,116 er litt over middelvannføringen i vassdraget. Turbinens slukeevne 5,0 m3 Det er ikke funnet lønnsomt å øke slukeevnen Dimensjon rørledning 1500 millimeter utover dette basert på en nåverdiberegning av inntjening. Flom i vassdraget er sterkt konsen- Lengde rørledning 950 m trert til mai/juni og uten regulering er det lite å Hoveddimensjon inntaksdam Hmax = 9m, L = vinne på økt slukeevne. ca. 23 m (krone) Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 7 Nr. 1

Dam Det er også vurdert å flytte inntaket lenger Ved øvre ende av elvejuv som foreslås utbygd er opp for å kunne få til et mindre inntaksbasseng det et naturlig damsted. Dammen må gjøres re- og en mindre dam, men dette medfører ca. 600 lativt høy for at det skal være mulig å komme ut m forlengelse av rørledningen uten at det inn- med rørledning med nødvendig fall. Det er plan- vinnes noe fall av betydning. Økt kostnad til rør- lagt en betongdam med maksimal høyde på ca. ledning oppveies ikke av mindre kostnad til 9 m. Lengde på damkrone vil bli ca. 23 m. Inn- dam. Så lenge vannstand i basseng er tilnærmet taksbassenget bak dammen vil få et volum på ca. konstant vurderes en forlenget rørledning også 3 som et større naturinngrep. 70 000 m , men forutsettes ikke brukt som magasin. Tegning av dam er vedlagt. I forprosjektet er også vurdert alternative maksimale vannføringer (slukeevne) for turbin. Ved økning av slukeevnen er ikke rørdimensjon Rørledning økt tilsvarende. Man regner med relativt kortva- Fra inntaket til kraftstasjonen føres vannet gjen- rige perioder hvor hele vannføringen utnyttes nom en rørledning med diameter 1500 millime- og kan da tillate høyere falltap i disse periodene. ter. Lengden på rørledningen blir ca. 950 m. Det antas at det vil bli brukt glassfiberarmerte plast- 3.6 Kostnadsoverslag rør, men valg av rørtype vil bli gjort senere. Det Det er ikke innhentet priser på utstyr og entre- tas sikte på å grave ned rørledningen overalt prenørarbeider og kostnadsoverslaget baserer hvor forholdene tillater dette. Mesteparten av seg på erfaringstall og veiledende priser. rørtraséen går i terreng hvor nedgraving er naturlig, men det kan bli nødvendig med en del sprengning. Pris i 1000 kr Av hensyn til is- og frostproblemer må topp Dam og inntak med grind og luke ..... 1 700 rør plasseres ca. 1 m under vannivå i dam, dvs. Rørledning ...... 4 500 på ca. kote 369. Med rørdimensjon 1,5 m vil bunn opparbeidet grøft ikke kunne bli høyere Stasjonsbygg...... 600 enn kote 367,5. Det er tatt opp et foreløpig profil Aggregat, transformator og utstyr i 6 400 av rørtraséen, men det kan bli endringer når de- stasjon...... taljprosjektering foretas. Veier, erstatninger, tiltak ...... 300 En alternativ trasé på den andre siden av Linjeforbindelse ...... 100 elva er vurdert, men funnet for kostbar. Her må rørledningen i tilfelle legges på fundamenter og Uforutsett og diverse...... 500 blir dermed synlig på hele strekningen. An- Planlegging og administrasjon ...... 500 leggsomkostningene blir vesentlig høyere bl.a. Finanskostnader...... 400 fordi det ikke er transportmulighet for rør og be- Sum...... 15 000 tong til fundamenter. Klimaet i området med til dels meget lave temperaturer om vinteren vil også medføre frostproblemer med en rørled- Kostnadsoverslaget er basert på kalkyle per ning i friluft. 1.1.2001. Beregnet utbyggingspris vil bli ca. 1,46 kr/ Kraftstasjon kWh. (……) Kraftstasjonen plasseres i bygning på ca. kote 315. Valg av aggregat vil først foretas etter fore- 4 Konsesjon for elektriske anlegg i kraftstasjon spørsel som sendes ut senere. Det vil enten bli og linjetilknytning installert Francisturbin eller 2 aggregater av tverrstrømstypen. Størrelse og detaljert utfor- 4.1 Elektriske anlegg i kraftstasjon ming av stasjonen er ikke kjent på nåværende Havdal småkraftverk vil få en installasjon på ca. tidspunkt, men det planlegges en bygning som 2000 kW. Generatorspenningen vil antagelig bli kun skal inneholde aggregat med tavle og nød- 400 V, men blir ikke endelig bestemt før tilbud vendig utstyr samt transformator i eget foreligger og det skal foretas bestilling av aggre- høyspentrom eller kapslet transformator som gat og utstyr i stasjonen. Det blir derfor antage- plasseres inne i kraftstasjonen. Det vedlegges lig ikke noe høyspent elektrisk anlegg i rommet skisse av stasjon med ca. mål for hoveddimen- hvor aggregat og styreskap med utstyr plasse- sjoner. res. En transformator med ytelse 2000 kVA og omsetning 22/0,4 kV vil bli installert i stasjons- 3.5 Vurdering av alternative løsninger bygget. Som nevnt under forrige punkt er det vurdert om rørledningen kan legges på fundamenter på 4.2 Forbindelseslinje til eksisterende linjenett den andre siden av elva. Ettersom dette medfø- Kraftverket forutsettes tilkoplet eksisterende 22 rer økte anleggskostnader, visse driftsproble- kV linje som tilhører Nord-Trøndelag Elektrisi- mer med frost samt et større landskapsmessig tetsverk. Det forutsettes bygget en ca. 200 m inngrep er det ikke noe reelt alternativ. lang linjeavgrening med tverrsnitt 3x50 mm2 fra 8 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 1

kraftverket til eksisterende 22 kV linje. Trasé for å ha høy verneverdi. Det vises for øvrig til ved- linjeavgreningen er vist på vedlagte kart i måle- lagte miljørapport. stokk 1:5000. 5.4 Kulturminner 4.3 Konsesjonssøknad for høyspente elektriske Ingen registrerte kulturminner vil bli berørt av anlegg for Havdal kraftverk utbyggingen. Når detaljplaner for utbyggingen Det søkes herved om elektrisk konsesjon for føl- er utarbeidet vil det bli gjort undersøkelser i fel- gende høyspente elektriske anlegg i forbindelse ten på de stedene hvor det vil bli drevet anleggs- med bygging av Havdal småkraftverk: virksomhet. Disse undersøkelser planlegges ut- En 2000 kVA transformator med omsetning ført sommeren 2001. 22/generatorspenning (antagelig 0,4 kV) i kraftstasjonen 5.5 Mulige skader på jord, skog og mark En ca. 200 m lang linjeavgrening med tverr- Utbyggingen berører ikke dyrket mark. Områ- snitt 3x50 mm2 BLX eller tilsvarende fra kraftsta- det som demmes ned i forbindelse med inntaks- sjonen til eksisterende 22 kV linje som tilhører basseng (ca. 20 daa) består av glissen skog av NTE slik som vist på vedlagte kartutsnitt i måle- lav bonitet og noe myr. Skadevirkningene anses stokk 1:5000. som meget moderate. Grunnen eies av en av grunneierne som har leieavtale for fallrettene 5 Naturmiljøundersøkelser, mulige skader og med Oslo Energi Produksjon og erstatning for ulemper arealet som demmes ned inngår i avtalen. Rørledningen forutsettes nedgravd og det 5.1 Generelt om miljøundersøkelser som er skulle derfor ikke oppstå permanente skade- foretatt virkninger på naturmiljøet. Skader som måtte På oppdrag fra Oslo Energi Produksjon AS har oppstå under utførelsen av anlegget forutsettes ENCO Environmental Consultants AS utført en istandsatt. Terrenget består også her av skog og undersøkelse av naturmiljøet som vil bli berørt myr og bruksverdien er moderat. Bruksverdien ved en utbygging. Undersøkelsene har hoved- vil ut fra forutsetningene ikke bli dårligere etter sakelig vært rettet mot eventuelle virkninger utbyggingen. som en utbygging vil ha på planter/vegetasjon Kraftstasjonen utføres som bygning i dagen og på fisk. Det er disse temaene som eventuelt og er vist på vedlagte tegninger. Terrenget hvor vil bli berørt. Rapport som omhandler de foretat- stasjonen plasseres er som beskrevet for de øv- te undersøkelser vedlegges. rige deler av anlegget og byggingen anses ikke å medføre skader av betydning. 5.2 Fisk og dyreliv Kraftverket tilknyttes eksisterende 22 kV nett over en kort 22 kV linjeavgrening. Det an- Miljøundersøkelsene har vært konsentrert om ses ikke at denne medfører noen skadevirknin- fisk da utbyggingen i utgangspunktet ikke antas ger på omgivelsene. å ha noen innflytelse av betydning på dyrelivet i området. 5.6 Friluftsliv Når det gjelder fiske er fosser og stryk i det Det er ikke noen etablerte turstier i området. partiet som bygges ut en effektiv sperre for fisk Terrenget langs elva på strekningen som byg- som søker oppover i vassdraget. For fisk som ges ut er omtrent ufremkommelig og derfor måtte komme nedover elva, vil det heller ikke i ikke egnet som turområde. En vesentlig reduk- nåværende situasjon være mulig å komme opp sjon av vannføringen på strekningen som plan- igjen. Rapporten konkluderer med at en utbyg- legges utbygd kan ikke sies å medføre noe tap ging ikke vil få konsekvenser for fiske på den av naturopplevelse av betydning. strekningen som bygges ut. Utbyggingen vil ikke ha noen betydning for 5.7 Avbøtende tiltak fiske ovenfor inntaket da det ikke foretas noen reguleringer i vassdraget. Med et kjøreregime Det viktigste avbøtende tiltak er at kjøring av som går på konstant vannstand i inntaksbas- kraftverket skjer på en slik måte at vannføringen seng vil utbyggingen heller ikke innvirke på fis- nedstrøms kraftverket ikke endres vesentlig. ket nedenfor kraftverket. Det vises for øvrig til Dette er ivaretatt ved at vannstand i inntaksbas- rapporten fra ENCO. seng holdes på et konstant nivå og at vannførin- gen nedstrøms kraftverket tilsvarer naturlig vannføring oppstrøms inntaket. 5.3 Botanikk Som nevnt er det ikke regnet med noen min- Miljøundersøkelsene som er utført av ENCO gir stevannføring på strekningen mellom inntak og en detaljert beskrivelse av floraen i området kraftstasjon. Undersøkelsene som er utført av som berøres av utbyggingen. Det er imidlertid Enco viser at det ikke vil oppstå skade på fiske ikke funnet noen rødlistede arter i området som av den enkle grunn at det ikke går fisk i elva på er undersøkt. Ingen av de registrerte vegeta- denne strekningen i dag. Fossen like oppstrøms sjonstypene på fastmark er sjeldne eller kan sies det planlagte kraftverket hindrer fisk å komme Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 9 Nr. 1 videre oppover. Utbyggingen vil heller ikke ha tiviteter, for eksempel i form av leirplass, ”leir- noen betydning for fisket ovenfor inntaket. skole”, fiskedam/fiskeodling med mer, som Det er ikke registrert noen truede eller rød- man ellers må reise langt fra skolen for å lage. listede dyre- og plantearter på strekningen som forutsettes utbygd. Tilsvarende dyre- og plante- Styrking av næringsgrunnlaget arter finnes både ovenfor og nedenfor området som blir berørt. Det vil heller ikke bli en perma- Kommunen er meget opptatt av å styrke næ- nent tørrlegging av elvestrekningen. I perioder ringsgrunnlaget i hele kommunen, men kanskje hvor vannføringen overstiger maksimal sluke- spesielt i Tunnsjø-kretsen. Dette prosjektet vil 3 både direkte, men også indirekte, være viktig evne på 5 m /s vil det overskytende renne fritt i elveleiet. Det er relativt stort flomtap i kraftver- for styrkingen av næringsgrunnlaget primært i ket. Når kraftverket står vil også vannet renne Tunnsjøen, men sekundært også som nyttig er- fritt i elveleiet. faring for resten av kommunen. Lierne kommu- Vi har ikke undersøkt tilsig lokalt nedenfor ne omorganiserer næringsarbeidet fra 1.1.01 inntaket, men det vil være en del sigevann fra ved å opprette Lierne Næringsselskap AS som myrer som gir en viss fuktighet i området. skal drive kommunens næringsarbeid. Et av de I forbindelse med utførelse av anlegget vil overordnede målene for dette arbeidet er bl.a. å det bli utarbeidet en plan som skal sikre at det øke verdiskapingen per innbygger i kommunen. ikke oppstår unødige skader eller ulemper un- Dette prosjektet faller meget godt inn i dette må- der anleggstiden og som skal sikre at eventuelle let. skader som likevel måtte oppstå blir utbedret på OEP vil som konsesjonssøker knytte noen en forsvarlig måte. få kommentarer til det ovenstående: Det antas å være en fordel med et kraftverk 5.8 Fordeler ved utbyggingen som mater inn i nettet lokalt, ikke bare ut fra leveringssikkerhet, men også fordi tap i nettet re- Utbyggingen er som påvist økonomisk lønnsom duseres når kraftverket produserer strøm. og anses av OEP for et prosjekt som kan gjen- I anleggsperioden vil det være behov for en nomføres med små skadevirkninger. del arbeidsplasser, men omfanget er uklart. Det Lierne kommune har blitt bedt om å gi en vil bli visse skatteinntekter etter at kraftverket forhåndsvurdering av utbyggingsplanene og har uttalt følgende: er kommet i drift. Når det gjelder området ved inntaksbassen- Kraftproduksjon get vil det ligge til rette for å kunne få til et fri- luftsområde med muligheter for visse aktivite- Kommunen er interessert i all kraftproduksjon ter her. Dette må vi komme tilbake til senere. som kan skje i de områder av kommunen der En forsvarlig sikring av inntaket er en forutset- ulempene er små. I angjeldende område er det ning. meget små ulemper, i forhold til fordelene. 6 Oppsummering, konklusjon Leveringssikkerhet Utbygging av Havdalsvassdraget på den strek- Tunnsjø sentrum er i kommuneplanen betegnet ningen det her søkes om er ifølge kostnadsover- som et bygdesentrum (kraftverket vil ligge bare slag og produksjonsberegninger lønnsom. Be- 300 – 400 m fra sentrum). Kommunen har skole regnet utbyggingspris er ca. 1,50 kr/kWh. Selv og barnehage i Tunnsjø sentrum, oppbygd som om detaljprosjekteringen skulle medføre noe et aktivt Tunnsjø Oppvekstsenter. Kraftverket økte kostnader anses dette å være et lønnsomt vil derfor være en viktig strømleveringssikker- prosjekt. het ved problemer med strømoverføring på det ordinære nettet, for Tunnsjø sentrum og kom- Undersøkelsene som er foretatt viser at ska- munens infrastruktur. devirkningene ved en utbygging er meget små. Et inntaksbasseng som holdes på et tilnærmet Kommunale inntekter konstant nivå anses ikke å skjemme terrenget, men kan heller virke som et positivt innslag. Endringer i rammeoverføringene for (små-) Vannføringen utenfor den utbygde elvestrek- kommunene gjør at Lierne kommune er en ningen endres ikke vesentlig. kommune som må tenke på og utrede alle alter- Som en konklusjon mener vi at fordelene native muligheter for økte/andre kommunale ved en utbygging er overveiende i forhold til inntekter. All ny aktiviteter av stor interesse ulempene og ber om at det gis konsesjon for ut- også for muligheter for økte kommunale inntek- byggingen slik det er søkt om.” ter, direkte og/eller indirekte. Supplerende opplysninger til søknaden Utvikling av området rundt inntaksbassenget Under forutsetning av sikring av selve inntaket, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag uttalte seg i første vil det være av stor interesse for Tunnsjø Opp- omgang om søknaden ved brev av 22.3.2001. I dette vekstsenter å kunne benytte området rundt det brevet blir det vist til at søknaden ikke var i samsvar oppdemte inntaksbassenget til vannbaserte ak- med de planene som lå til grunn for fritak fra Samlet 10 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 1

Plan – behandling som ble innvilget i brev av Ved befaring på stedet og ut fra kart er det 3.11.1999. konstatert at rørtraseen må gå på høyre side av Fylkesmannen viser til at det nå er planlagt en elva sett oppover. Terrenget på den andre siden betydelig større damhøyde enn hva som var angitt er både kostnadsmessig og miljømessig uegnet. En eventuell rørledning her måtte legges på fun- ved SP-behandlingen. Før fylkesmannen fikk pre- damenter og ville bli synlig over hele streknin- sentert et alternativ med redusert damhøyde ville gen. Den ville også bli dyrere og driftsmessig derfor fylkesmannen ikke uttale seg til søknaden. mer ugunstig på grunn av frostfare. Det er så Samtidig ba fylkesmannen om at de miljømessige vidt vi har konstatert ingen uenighet om dette. undersøkelsene som var foretatt syntes mangelful- Vi har derfor ikke funnet det nødvendig å utrede le, og ba om nærmere dokumentasjon på virkninge- dette alternativ i detalj. ne for vannfauna og vannflora på berørt elvestrek- Damsted for inntak peker seg naturlig ut ning. Fylkesmannen påpekte også at betydningen ved utløp fra lone i elva gjennom relativt trangt av nedre del av Havdalselva som gyteområde for fis- gjel. Nedenfor damstedet går elva i stryk og kebestanden i Havdalsvatnet ikke var utredet. Dess- noen fosser med stup på høyre side (sett oppover) og bratt skråning på venstre side. Ovenfor uten ønsket fylkesmannen en nærmere avklaring på inntaket er det en lengre flat strekning og for å forhold knyttet til frostrøyk i Tunnsjødal senter. oppnå tilsvarende høyde på vannspeil med dam- E-CO Vannkraft AS kommenterte merknadene høyde ned mot 5 m må rørtraseen forlenges fra fylkesmannen i brev av 4.7.2001 slik: med ca. 400 m. Terrenget skrår her ned mot lone i elva og det må påregnes fjellgrøft på om- ”Vi viser til vår konsesjonssøknad av 16.1.01, trent hele stekningen. Det er heller ikke noe na- vårt brev av 18.6.01 med supplerende opplysnin- turlig damsted her. ger samt brev fra Fylkesmannen i Nord-Trønde- Forlengelse av rørgate vil ikke gi noe øket lag av 22.3.01. Med grunnlag i nevnte brev fra fall og dermed ikke økt produksjon, mens kost- Fylkesmannen i Nord-Trøndelag vil vi gjerne nadene vil øke mye. Ut fra tidligere erfaring og komme med en del supplerende opplysninger. prisestimater er kostnadsøkningen beregnet til Fylkesmannen viser til vår søknad om fritak ca. 2,5 mill. kr. Det bør vel også legges vekt på fra Samlet Plan som ble sendt NVE 5.5.99 og at en forlengelse av rørgate med ca. 400 m og som etter anbefaling fra Fylkesmannen ble inn- mye sprengning miljømessig ikke er heldig. vilget av Direktoratet for Naturforvaltning Dammen blir lavere, men vesentlig lenger og 3.11.99. I søknaden er det angitt at inntaksbas- blir dermed ikke særlig billigere. Den blir også senget vil medføre en neddemming av ca. 20 mer synlig enn den omsøkte damplassering mål myr og glissent skogsterreng. Arealet som som i praksis ikke ses nedenfra fordi terrenget ville bli neddemt var vist på vedlagt kartutsnitt i her er utilgjengelig. målestokk 1:5000. Arealet som var vist på skis- Grunnen til at oppdemmingshøyden blir så sen er det samme som er vist på kartutsnitt i stor som det er søkt om er at terrenget nedenfor konsesjonssøknaden, det vil si at det neddemte dammen og hvor rørgrøften må gå stiger opp til areal ikke er øket i forhold til tidligere godkjent mellom kote 372 og 373 over en lengre strekning. Overkant i rør var beregnet å ligge på ca. fritak fra Samlet Plan. kote 369 for å unngå isproblemer i inntak. Ter- Når det gjelder høyde på dam ble det i søk- renget faller ikke under denne kote før 350 - 400 nad om fritak fra Samlet Plan angitt at dammen m fra inntaket. Med rørdiameter 1,5 m vil bunn ville bli 5-6 m høy og ca. 15 m lang. Det var på ferdig grøft ikke kunne være høyere enn kote dette tidspunkt ikke foretatt noen oppmåling og 367,5. I praksis vil den være noe lavere fordi det høyden på dammen ble anslått ut fra koter på må legges et lag pukk under rørene. Hvis vann- kartet. Damstedet ligger i et trangt gjel og med speilet senkes må grøftebunn senkes tilsvaren- 5 m ekvidistanse var det vanskelig å angi kor- de. rekt høyde uten å foreta oppmåling på stedet. I uke 26 ble det foretatt en ny befaring til Neddemt areal som var vist skravert på skisse Havdalsvassdraget for å undersøke om det er fulgte kote 370 som var planlagt topp høyde på andre muligheter for dam og rørtrasé. Oppmå- dam. Denne er ikke endret i konsesjonssøkna- linger i terrenget ble foretatt for å sjekke høyde- den og det neddemte areal vil følgelig ikke en- forhold, spesielt med tanke på å finne frem til la- dres i forhold til det som ble behandlet i søknad veste punkter i terrenget på strekningen frem til om fritak fra Samlet Plan. der hvor terrenget begynner å falle. Noen min- E-CO Vannkraft as (tidligere Oslo Energi dre justeringer kan muligens være mulig, men Produksjon AS) er selvfølgelig ikke interessert i konklusjonen fra oppmålingene er at en uansett at dammen blir høyere enn strengt nødvendig må krysse en strekning på ca. 150 m hvor ter- da inntaket ikke skal reguleres, men kjøres på renget ligger mellom ca. kote 370 og 372 ytterli- konstant vannstand nær overløp dam. Kostnads- gere ca. 200 m hvor terrenget ligger i området messig er det derfor en fordel å ha lavest mulig kote 369 til 370. Til orientering vedlegges et ek- dam. Når dammen blir så høy som ca. 9 m på det semplar av opptegnet profil (kladd). høyeste skyldes dette terrengforholdene for Med rørdiameter 1,5 m som er nødvendig fremføring av rørgate. for å få en rimelig vannhastighet og falltap vil det Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 11 Nr. 1 medføre at grøftedybde allerede med høyde på Fra notatet utarbeidet av søkers konsulent, vannspeil på kote 370 vil bli 3,5 til 4 m på en ENCO, som var vedlagt dette brevet refererer vi: strekning på 150 - 200 m. Dersom vannspeilet senkes må grøftedybden økes tilsvarende og ”…… strekningen med dypere grøft enn nødvendig øker. Man må regne med at det bare er løsmas- Brev fra Strømsunds kommune ser i et lag øverst og at all økning av grøftedyb- den vil medføre fjellsprengning. Kostnadsøknin- Som vi har konkludert med i konsekvensutred- gen vil bli betydelig og en dypere grøft vil også ningen vil virkningen for fisk og annen vanntil- påføre terrenget større skader. knyttet fauna bli marginal ved normal kraft- For å være sikker på å unngå isproblemer verksdrift. Virkningen av en eventuell driftstans ble topp av inntaksrør lagt 1 m under vannspeil. antas også å bli beskjeden, da partiet vedstrøms Vi har kommet til at vi kan redusere dette til 0,5 kraftverksutløpet og ned mot Kvarnbergsvatnet m og dermed senke dammen og vannspeilet til- er langsomtflytende med god vanndybde. Even- svarende. En ytterligere senkning av vannspei- tuell stranding av fiskeyngel ansees som lite let i inntaket vil medføre vesentlig ulempe og sannsynlig, men kan ikke helt utelukkes uten en kostnadsøkning for rørgrøft og må søkes unn- mer inngående fiskebiologisk undersøkelse og gått. vurdering. Når det gjelder selve dammen mener vi at Vi tror ikke at utbyggingen kan "antas med- denne vil være til liten sjenanse selv om den blir føra betydande miljøpåverkan" som Miljø och ca. 8,5 m på det høyeste. Plasseringen i gjel vil byggnämden i kommunen viser til som kriteri- gi minimal innsikt nedstrøms og på vannsiden um etter svensk lov og forskrift. Vår erfaring er vil vannspeilet alltid være nær overløp. Om øn- imidlertid at alle saker av denne natur, som skal skelig kan det også brukes tilsetningsstoff i be- sendes mellom og vurderes i to land med ulike tongen slik at en oppnår en farge som harmone- bestemmelser og praksis, er tidkrevende og hel- rer best mulig med fjellet på damsidene. ler ikke alltid så forutsigbare. Vannspeilet i lone oppstrøms dam er i dag I tillegg til lang saksbehandlingstid antar vi ved vannføring rundt middelvannføring på kote det fort vil komme krav om en fiskebiologisk un- ca. 363,3. Med overløp dam på 369,5 vil det bli dersøkelse, fordi en her kan peke på forhold ca. 6 m oppdemming og dette vil gi et basseng som ikke er 100 % avklart. Kostnadene ved en på tilnærmet 20 mål overflate. Fordi kraftverket slik vil antagelig beløpe seg til kr 300.000,-. kjøres på konstant vannstand vil imidlertid vann- Jeg vil derfor råde til at en velger en løsning speilet bare variere med noen få cm. Arealet med installering av en omløpsventil/arrange- som demmes ned vil bli ryddet for all vegetasjon ment. En slik teknisk løsning vil kunne fjerne og vil kunne danne et naturlig lite vann som ikke alle argumenter fra svensk side. Oljelekkasjer vil skjemme naturen. og lignende er videre som kjent ikke aktuell pro- Vi vil igjen presisere at høyden på vannspei- blemstilling. let og neddemt areal ikke er økt i konsesjons- søknad i forhold til vår søknad om fritak fra Sam- Brev fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, let Plan. Utsagnet i Fylkesmannen i Nord-Trøn- miljøvernavdelingen delags brev av 22.3.01 om at inntaksdammens Ifølge brevet synes våre undersøkelser mangel- overflate øker betydelig medfører derfor ikke fulle på flere viktige punkter. Følgende nevnes: riktighet. At selve dammen blir høyere enn angitt anser vi som en mindre endring og skyldes 1. Vannfauna som nevnt unøyaktighet i underlaget på det tids- 2. Vannflora punkt søknad om fritak fra Samlet Plan ble 3. Fisk i Havdalselva sendt. Vi kan derfor ikke innse at konsesjons- søknaden medfører et vesentlig større naturinn- Til sak 1 vil vi få bemerke at vi vurderte po- grep enn det som lå til grunn for behandlingen i tensialet for funn av spesielle/rødlistede in- Samlet Plan sammenheng i 1999. Noe brudd på sektsarter i elvestrengen som lite. Da har vi tatt forutsetningene i så måte skulle derfor ikke hensyn til den kunnskap en for øvrig har om om- foreligge. rådet og de geologiske/jordbunnsmessige for- Når det gjelder de øvrige forhold som er om- hold samt flora. talt i Fylkesmannens brev av 22.3.01 viser vi til Det er gjennomført en relativt detaljert kart- vedlagt notat fra Jan Riise, ENCO as. Når det legging av floraen med unntak av enkelte omti- gjelder fare for frostrøyk vil vi følge hans anbe- der i selve elva, der den gikk i et gjel. Her var det faling om å la hydrolog undersøke dette nærme- direkte risikofylt å ferdes! Vi tror ikke at det her re. finnes rødlistede arter. ……” Bakgrunnen for at det ikke ble gjennomført en fiskebiologisk undersøkelse i elva nedstrøms utslippet fra kraftverket, var nettopp ovennevnte argumentasjon, der en vurderte endringene i vannføringen i elva som marginale, med tilsvarende liten virkning for fisken. Antagelig er den 12 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 1

terskelen som allerede er bygget i elvas utløp i av elvestrekningen. På denne strekningen går Kvarnbergsvattnet, som følge av den regulering elva i et bratt juv med loddrett fjellside på nord- som her foregår (senkning), av større betyd- siden og skråterreng med for det meste fjell i da- ning for fiskens vandring og bruk av elva. gen på sydsiden. Nedenfor den planlagte kraft- I brevet nevnes også spørsmålet om fare for stasjonen renner elva til dels meget flatt til den økt problem med frostrøyk i området ved Tunn- passerer riksgrensen ca. 1 km nedenfor og vide- sjø Senter. Dette ser vi bør besvares og foreslår re til den renner ut i Kvarnbergsvattnet. Land- at hydrolog Arve Tvede hos Statkraft Grøner AS skapet som berøres ved anlegg av dam, rørled- foretar en slik vurdering. Han har lang erfaring ning og kraftstasjon består av skogsterreng og fra NVE med slike problemstillinger.” litt myr. Kraftverket kjøres på konstant vannstand i Høring og distriktsbehandling inntaksbassenget. Det vil dermed ikke oppstå spesielle visuelle skadevirkninger pga. varieren- Behandling etter Vannressursloven de vannstand ved inntaksbassenget. Nær utlø- Saken har vært behandlet etter reglene i kap. 3 i pet fra kraftstasjonen vil vannstrømmen føre til vassdragsloven. Den har vært sendt på høring til be- at det blir åpent vann og noe endrede strøm- rørte parter og ligget ute til offentlig ettersyn. ningsforhold. I løpet av høringsperioden har NVE mottatt føl- Oppdemmingen skjer ved å bygge en dam gende uttalelser: på ca. 9 m og lengden på damkronen vil være ca. 23 m. Fra inntaket til kraftstasjonen er vannet Lierne kommune gjorde følgende enstemmige planlagt ført gjennom en rørledning med diame- vedtak i møte i kommunestyret den 22.3.2001: ter 1500 millimeter. Lengden på rørledningen blir ca. 950 m. Mesteparten av rørledningstrase- ”Lierne kommune er positive til det omsøkte en går i terreng hvor nedgraving er naturlig, prosjekt og vil komme med følgende uttalelser: men det kan bli nødvendig med noe sprengning. En alternativ trasé er vurdert på den andre siden – Da dette er et prosjekt som har vært igjen- av elva, men funnet for kostbar. Her må rørled- nom et solid planarbeid er Lierne kommune ningen i tilfelle legges på fundamenter og blir innstilt på å kunne dispensere fra gjeldende dermed synlig på hele strekningen. Det har arealplan slik at utbyggingen kan skje slik også vært vurdert å flytte inntaket lenger opp for som omsøkt. å kunne få til et mindre inntaksbasseng og – Lierne kommune ønsker at utbyggingen mindre dam, men dette medfører ca. 600 m for- skjer på en skånsom måte, og at fysiske sår lengelse av rørledningen uten at det innvinnes i forbindelse med utbyggingen blir utbedret noe fall av betydning. Så lenge vannstanden i på en tilfredsstillende måte. bassenget er tilnærmet konstant er en forlengel- – Omdisponering av arealer fra landbruksom- se vurdert som et større naturinngrep. råder til de nødvendige områder for utbyg- Kraftverket forutsettes tilkoblet eksisteren- gingen betraktes som kurant. de 22 kV linje som tilhører Nord-Trøndelag – Lierne kommune ønsker at inntaksbassen- Elektrisitetsverk. Det forutsettes bygget en ca. get tilrettelegges for vannbaserte aktiviteter 200 m lang linjeavgreining fra kraftverket til ek- og at det tilrettelegges/bygges en leirplass sisterende linje. ved bassenget i forbindelse med kraftutbyg- Det har vært gjennomført en del naturmiljø- gingen. I denne forbindelse er det nødven- undersøkelser vedr. utbyggingen. I det følgen- dig at inntaket sikres på en forsvarlig måte. de gis en del utdrag av de resultater som refere- – Kommunestyret ber om en bedre dokumen- res i søknaden: tasjon på konsekvenser nedstrøms kraft- verksutløp.” ”Miljøundersøkelsene har vært konsentrert om fisk da utbyggingen i utgangspunk- Fra kommunens saksutredning refererer vi føl- tet ikke antas å ha noen innflytelse av betyd- gende: ning på dyrelivet i området. Når det gjelder fisk er fosser og stryk i det partiet som byg- ”…… ges ut en effektiv sperre for fisk som søker Det berørte området ligger i LNF-område oppover i vassdraget. For fisk som måtte sone 3 i kommunens arealplan. Bestemmelser komme nedover elva, vil det heller ikke i nå- for denne sonen er i hovedsak utarbeidet med værende situasjon være mulig å komme opp henblikk på fritidsbebyggelse samt spredt bolig- igjen. Rapporten konkluderer med at en ut- bebyggelse. Det er ikke utarbeidet regulerings- bygging ikke vil få konsekvenser for fisk på plan for området. Generelt gjelder at inngrep den strekningen som bygges ut.” innenfor 100 meters sonen fra vassdraget kre- ”Ingen av de registrerte vegetasjonsty- ver utarbeidet reguleringsplan. Pbl. § 7 gir imid- pene på fastmark er sjeldne eller kan sies å lertid mulighet til å kunne gi dispensasjon fra ha høy verdi.” plankravet. ”Ingen registrerte kulturminner vil bli Den strekning som foreslås bygget ut ligger berørt av utbyggingen.” like ovenfor Tunnsjø sentrum og omfatter 1 km ”Utbyggingen berører ikke dyrket Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 13 Nr. 1

mark. Området som demmes ned i forbin- en miljøundersøkelse som skal være et viktig delse med inntaksbasseng (ca. 20 daa) be- grunnlag for en konsesjonssøknad – selv om står av glissen skog av lav bonitet og noe man i dette tilfellet legger til grunn en relativt myr.” beskjeden utbygging (ca. 10 GWh) og at pro- ”Terrenget langs elva på strekningen sjektet er uten reguleringsmagasin. Det man- som bygges er omtrent uframkommelig og gler bl.a. undersøkelser av vannfauna (vannin- derfor ikke egnet som turområde. En ve- sekter m.m.) og vannflora på berørte elvestrek- sentlig reduksjon av vannføringen på strekning. Det er heller ikke gjennomført ningen som planlegges utbygd kan ikke sies viltundersøkelser (fugl, pattedyr) eller fiskebio- å medføre noe tap av naturopplevelse av be- logiske undersøkelser. Det savnes også en un- tydning.” dersøkelse og vurdering av fare for problem med frostrøyk i området ved Tunnsjø senter. Når det gjelder avbøtende tiltak vises det til at det viktigste tiltak er at kjøring av kraftverket Inntaksdam/inntaksmagasin skjer på en slik måte at vannføringen nedstrøms Som nevnt foran var damhøyden oppgitt til kraftverket ikke endres vesentlig. Dette er iva- 5,5 m i første plan (søknad om fritak fra Samla retatt ved at vannstand i inntaksbasseng holdes Plan). på et konstant nivå og at vannføringen ned- I konsesjonssøknaden er imidlertid dam- strøms kraftverket tilsvarer naturlig vannføring høyden økt til ca. 9 m og betyr et større inngrep oppstrøms inntaket. enn det som lå til grunn for fritaket fra Samla Oslo Energi Produksjon A/S nevner at en av Plan. Bakgrunnen for dette har E-CO (tidligere fordelene ved anlegget er at utbyggingen kan Oslo Energi Produksjon) orientert om i brev av gjennomføres med små skadevirkninger. 8.8.01. Fylkesmannen tar denne forklaringen til ……” etterretning, men savner en vurdering av profilboring (tunnel) av deler av overføringslednin- Fylkesmannen i Nord-Trøndelag uttalte seg til gen som alternativ til rørledning og som kan søknaden i brev av 10.12.2001: muliggjøre en lavere damhøyde (se neste av- sn.). Det synes ikke å være forekomster av sær- ”…… egne eller spesielt verdifulle miljøverdier som vil bli berørt ved neddemmingen. Fylkesmannens vurdering Den nedre, østre delen av vassdraget som blir Rørledning direkte berørt av planene fremstår i dag nesten Rørledning mellom inntaksdam og kraftstasjon urørt av tekniske inngrep. Fra planlagte inntaks- vil være ca. 900 m lang og er planlagt nedgravd dam og ca. 1 km nedover elva er det et sjeldent på hele strekningen. Fylkesmannen etterlyser fint utviklet canyonområde. Dette representerer som nevnt et alternativ med profilboring (tun- et flott landskapsbilde og landskapselement. nel) for deler av tilløpsledningen for å kunne Området er ganske lett tilgjengelig og bør ha et senke ledningen mer enn det som lar seg gjøre betydelig potensiale i friluftslivssammenheng. med nedgraving/-sprenging. En slik profilbo- Havdalsvassdraget representerer også et ring vil kunne muliggjøre redusert høyde på inn- vassdrag på ca. 120 km2 der store deler av vass- taksdam. draget er helt uten tyngre tekniske inngrep. De Det synes ikke å være spesielle miljøverdier øvre, vestlige delene av nedbørsfeltet utgjør som vil bli berørt av planlagte tilløpsledning. sammen med deler av Nesåas nedbørsfelt (Namsenvassdraget) et av de store gjenværen- Kraftstasjon de ”villmarksområdene” i Sør-Norge (180 km2). Kraftstasjonen vil bli ca. 17 x 7,5 m stor og plas- En utbygging vil ikke medføre noen direkte re- seres ved elva ca. 300 m oppstrøms bebyggelsen duksjon av dette marksarealet, men en utbyg- i Tunnsjø senter. Plasseringen synes ikke å ging vil bety store tekniske inngrep i et svært komme i konflikt med kjente miljøverdier av be- urørt vassdrag. tydning. På bakgrunn av Havdalselvas betydelige naturverdier ble vassdraget høsten 2001 foreslått Kraftlinjer tatt med i supplering av Verneplan for vassdrag Kraftverket skal tilkobles eksisterende 22 kV som nå er i Direktoratet for naturforvaltning til linje som går like nord for planlagte kraftstasjon. behandling. Linjeavgreiningen på ca. 300 m synes ikke å medføre konflikt med spesielle miljøverdier. Miljøundersøkelser Framlagte miljøundersøkelse ”Havdal småkraft- Anleggsveger verk. Rapport om naturmiljøforhold” er etter fyl- Det er planlagt 2 korte anleggsveger, en veg på kesmannens vurdering svært mangelfull på fle- ca. 350 m inn til planlagt inntaksdam og en veg re fagfelt. Fylkesmannen påpekte dette allerede på ca. 100 m inn til planlagt kraftstasjon. Først- i brev av 22.3.01. Undersøkelsen tilfredsstiller nevnte veg skal også delvis fungere som en del etter vår vurdering ikke de krav man må stille til av fangdam til inntaksdammen. Ingen av veg- 14 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 1

strekningene synes å berøre kjente miljøverdier landskapsbilde. Dette oppnås best fra området av betydning. på nordsiden av selve canyonen og dette områ- det er som nevnt lett tilgjengelig. Tørrlegging – konsekvenser for økosystemet og landskapsbilde Botaniske forhold - vegetasjon/flora Framlagte data over vannføring og tilsig viser at Den framlagte miljøundersøkelsen har en om- med en slukeevne på 5 m3/s i kraftverket vil fattende kartlegging av de botaniske forhold i Havdalselva bli helt tørrlagt mellom 8 og 9 mnd. det aktuelle området ved Havdalselva. Men det i året, avhengig av årsnedbøren. I planene er det er en vesentlig mangel at det ikke er gjort under- ikke foreslått noen minstevannføring. En tørr- søkelser i fosserøyksonene i den bratte sørvend- legging av Havdalselva i storparten av året vil te fjellveggen og at undersøkelse av vannflora medføre at det naturlige økosystemet på denne mangler. Dette er særlig viktig fordi det ikke fin- elvestrekningen, både vannflora og -fauna øde- nes undersøkelser fra tilsvarende nærliggende legges. Hvilke arter som blir berørt er imidlertid lokaliteter som kan gi noen indikasjoner på hvil- ikke godt nok undersøkt, men sannsynligvis be- ke arter og plantesamfunn som kan bli berørt. røres flere insekt- og plantearter. Det er også Resultatene fra undersøkelsene viser et til sannsynlig at fossekall har tilhold i området dels høyt artsmangfold. Spesielt gjelder dette uten at dette er undersøkt nærmere. Fuktig- den sørvendte nordbredden av elva der bl.a. fle- hetskrevende plantearter på land nært elve- re kalkkrevende mosearter er registrert. Meget strengen og som er avhengig av høy og jevn luft- spesielt er det at det er gjort funn av subosea- fuktighet fra fosserøyken ”fosserøyk-arter” (el. nisk Glasstorvmose ca. 100 m sør for planlagt ”spraysone-arter”), vil dø ut ved tørrlegging av inntaksdam, noe som er verdens nordligste elva. Dette forholdet er nærmere diskutert ned- kjente funn for arten. På berørte elvestrekning enfor under ”botaniske forhold”. er det 3 store fossefall og flere lengre streknin- Nesten hele elvestrekningen fra planlagt ger med kraftige stryk. Ved slike fossefall blir inntaksdam til kraftstasjon er formet som en ca- det ofte dannet en svært fuktig ”spraysone” av nyon med et rikt antall jettegryter. Denne elve- fossevatnet, noe som gir levekår for spesielt fuk- strekningen representerer et spesielt og leven- tighetskrevende arter. Rapporten viser til at det de landskapselement. like ved den største fossen med et totalt fall på 8- En tørrlegging av elva vil medføre at canyon- 10 m like nedstrøms planlagt inntaksdam, fin- strekningen mister en vesentlig del av sin verdi, nes et slikt ”spraysone”-areal med svulmende både økologisk og som levende landskaps- og mosematter som vokser i bergveggen ved fos- opplevelseselement. sen. Denne forekomsten ble imidlertid ikke nærmere undersøkt pga. vanskelig adkomst. Friluftsinteresser Det er uheldig at en artsundersøkelse ikke ble Etter fylkesmannens vurdering har det berørte gjort siden dette er vegetasjonstyper/områder området, særlig canyonstrekningen, et betyde- som svært sannsynlig vil tørke ut og dø ved tørr- lig friluftslivspotensiale. Nordsiden av canyon- legging av elva. Det er derfor et stort behov å få området og området ved planlagt inntaksdam er klarlagt hvilke arter dette konkret gjelder. Selv lett tilgjengelig og under befaringer i området er om området er vanskelig tilgjengelig bør dette det brukt mindre enn 10 min gange fra eksiste- kunne la seg gjennomføre ved bruk av klatre- rende veg. Potensialet for friluftsliv/opplevelser kyndig personell. i området er derfor vesentlig, noe som også I miljørapporten (s. 12) pekes det videre på kommer fram i konsesjonssøknaden der tilrette- at ”…antall (påviste) mosearter vil øke betrakte- legging for friluftsliv ved inntaksmagasinet forelig når det innsamlede materialet er kontrollbe- slås som avbøtende tiltak. Det kan nevnes at den stemt…”. Mer enn et år etter at rapporten ble lokale skolen har brukt området ved canyonen skrevet, er fortsatt ikke endelig resultat fra dette til friluftsaktiviteter, noe som bl.a. kom fram un- materialet mottatt. Noen sikker vurdering av der befaring sommeren -00 da man passerte en virkningene av en utbygging for vegetasjonen/ leirplass med flere gapahuker som var brukt i floraen i området kan vanskelig gjøres før dette forbindelse med skolens friluftsaktiviteter. Det materialet er lagt fram. er derfor etter fylkesmannens oppfatning misvisende når det i konsesjonssøknaden (pkt. 5.6, s. Vannfauna 9) uttales at terrenget langs elva er ”…omtrent uframkommelig og derfor ikke egnet som tur- Vannfauna/mikrofauna i elvestrengen er ikke område...”. Tilsvarende sies det i miljørapporten undersøkt. Dette er en svakhet fordi det er av (s. 3) om friluftsinteresser at ”... (området) er stor betydning å få konkret oversikt over hvilke svært utilgjengelig...”. Det synes her som at arter som vil få sitt leveområde ødelagt ved tørr- man her primært omtaler tilgjengeligheten til legging av elva. Dette er særlig viktig fordi det selve elvestrengen i bunnen av canyonen. Men ikke finnes undersøkelser fra andre elvestrek- etter fylkesmannens vurdering er verdien i fri- ninger/-vannmiljø i nærliggende områder som luftssammenheng først og fremst opplevelse og kan gi noen indikasjoner på hvilke arter som utsikt av canyonen som landskapselement og kan bli berørt. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 15 Nr. 1

Fiskeinteresser met på berørt strekning og canyonen som et le- Det er ikke gjennomført noen fiskebiologisk un- vende landskaps- og opplevelseselement. dersøkelse på berørte strekning – bare en ”vur- En tilrettelegging for friluftsliv i og ved inn- dering” etter en dags befaring i området og der taksmagasinet som foreslått av søker vil også det i rapporten (s. 10) uttales at ”… Det ble for kunne være et viktig avbøtende tiltak. Tilrette- øvrig ikke observert fisk i nedre del av Havdals- leggingen bør også omfatte tursti langs Havdals- elva befaringsdagen …”. Etter fylkesmannens elva fra inntaksdam ned til Tunnsjø senter - et tilsyn har en ”vurdering” av fiskeforhold i Hav- tak som f.eks. kan gjøres i samarbeid med sko- dalselva basert på synsinntrykk fra en dags be- len. faring liten faglig verdi. Fylkesmannen er enig i at elvestrekningen fra første vandringshinder Konklusjon opp til planlagt inntaksdam trolig har liten be- Fylkesmannen tilrår at det ikke gis konsesjon til tydning for fisk. Men nedre del av Havdalselva kraftutbygging av Havdalselva. er sannsynligvis viktig både som gyteområde og Planlagte utbygging vil berøre betydelige oppvekstområde både for fiskebestanden i miljøverdier i vassdraget. Særlig vil en utbyg- Kvarnbergsvattnet og for lokal bekkeørret i ne- ging medføre konflikter i forhold til den særeg- dre del av Havdalselva. Selv om elvestrekningen ne og flotte canyonen i området og de spesielle nedstrøms planlagt kraftstasjon vil bli lite be- økosystem og naturverdier knyttet til denne. En rørt, vil den fiskeførende strekningen på ca. 200 beskjeden kraftproduksjon på 10 GWh kan etter m fra kraftstasjonen og opp til det nederste van- fylkesmannens vurdering ikke forsvare de mil- dringshinderet bli helt tørrlagt i store deler av jøkonflikter en utbygging medfører. året og dermed ødelagt både som gyte- og opp- Havdalsvassdraget representerer også et vekstområde for fisk. Det er derfor etter fylkes- nesten urørt vassdrag på ca. 120 km2. De vestli- mannens vurdering faglig nødvendig å få under- ge delene av vassdraget inngår i et av de store søkt hvilken betydning denne elvestrekningen gjenværende ”villmarksområdene” i Sør-Norge. har for fiskebestandene. Selv om omsøkte utbygging ikke vil redusere selve villmarksarealet, vil en utbygging bety sto- Viltinteresser re tekniske inngrep i et urørt vassdrag. Det er ikke gjort noen undersøkelse eller vurde- På bakgrunn av Havdalselvas store natur- ring av viltinteressene. Søker uttaler at man i ut- verdier ble vassdraget høsten 2001 foreslått tatt gangspunktet antar at utbyggingen ikke vil ha med i supplering av Verneplan for vassdrag som noen betydning for dyrelivet i området og at det- er oversendt Direktoratet for naturforvaltning te derfor ikke er utredet nærmere. Fylkesman- for behandling. nen er enig i at viltinteressene i hovedsak blir En relativt beskjeden kraftproduksjon på ca. lite berørt. Men dette fritar ikke for behovet for 10 GWh kan etter fylkesmannens vurdering en rimelig dokumentasjon av aktuelle viltinte- ikke forsvare de miljøulemper en utbygging resser i området. medfører. Fylkesmannen tilrår derfor at det ikke Særlig vil mulig bestand av fossekall, som er gis konsesjon til kraftutbygging av Havdalselva. en karakterart på slike elvestrekninger, bli Dersom konsesjon allikevel vurderes, bør sterkt berørt ved en tørrlegging. Fossekall er søker pålegges å: helt avhengig av rennende vatn til næringssøk og en tørrlegging av elva vil medføre at denne – gjennomføre fiskeribiologiske undersøkel- strekningen blir ødelagt som leveområde for ar- ser på strekningen fra Kvarnbergsvatnet ten. En enkel registrering av aktuelle fugler i opp til første vandringshinder i Havdalselva. området som kan bli berørt bør derfor gjennom- – gjennomføre en enkel viltundersøkelse med føres. vekt på ornitologiske forhold. – utrede alternativ med profilboring på deler Avbøtende tiltak av tilløpstunnelen for å kunne redusere høy- Miljøundersøkelsen er svært sparsom på dette de på inntaksdam og størrelse på inntaksma- punktet. Det er kun foreslått et miljøoppføl- gasin. gingsprogram (MOP) i forbindelse med utar- – artsbestemme og rapportere alt innsamlet beidelse av detaljplaner for byggingen som kan botaniske materiale. være grunnlag for entreprenør o.a. å arbeide et- – utrede mulige frostrøykproblemer ved ter og sikre at arbeidene foregår på en skånsom Tunnsjø senter ved eventuell utbygging. måte. Det er noe overraskende at verken utbygger Dersom konsesjon allikevel gis, vil fylkes- eller miljøutreder har foreslått minstevassføring mannen tilrå følgende avbøtende tiltak: som avbøtende tiltak. Etter fylkesmannens vurdering vil minstevannføring være det viktigste – minstevannføring (ca. 400 l/s) for å sikre en tiltaket for å dempe de negative virkningene av viktig del av det økologiske systemet på be- utbyggingen. En minstevannføring på f.eks. rørte elvestrekning og bevare canyonen 10 % av middelvassføring (ca. 400 l/s) vil trolig som et levende landskaps- og opplevelses- både kunne sikre en del av det økologiske syste- element. 16 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 1

– tilrettelegge for friluftsliv ved inntaksdam planter og dyr som vil bli berørt som følge ut- og etablere tursti langs canyonområdet.” byggingen. Kompletterende undersøkelser av vannplanter og -fauna, herunder dokumentasjon Landbruksdepartementet har i brev av 12.3.2001 av vassdragsavhengige viltarter og fiskeribiolo- uttalt at de ikke kan se at utbyggingen har konse- giske undersøkelser fra Kvarnbergsvatnet opp kvenser for landbruket og at de følgelig ikke har til første vandringshinder i Havdalselva, vil bi- merknader til saken. dra til et bedret beslutningsgrunnlag. Direktoratet for naturforvaltning har i brev av Feltbefaring av fagpersoner vinterstid, vil forholdsvis enkelt gi opplysninger hvorvidt den- 4.1.2002 uttalt dette: ne strekningen med vinteråpent vann har betydning for arter som oter og fossekall. Disse artene ”Viser til brev fra NVE av 21.1.01 med vedlagt er avhengig av tilgang til åpent vann vinterstid. konsesjonssøknad etter vassdragslovgivningen Betydningen bør vurderes regionalt/lokalt ut fra om bygging av Havdal kraftverk. I forhold til kjennskap til bestander og tilgang til andre åpne vedtak om fritak fra behandling i Samla Plan fra vannforekomster. Innsamlet botanisk materiale 1999, søkes det nå om konsesjon med en dam- bør artsbestemmes mht. ev. rødlistearter og vur- høyde som er økt fra rundt 5 m til 9 m. Avvik fra dering av trua og sårbare naturtyper, ev. med planene i SP førte til behov for en nærmere be- komplettering av undersøkelser i felt. Dette sær- grunnelse av endringene slik at den fortsatte belig da vi per i dag ikke har full oversikt over fore- handlingen av saken ble utsatt. komsten av så kallede ”rødlistearter” som også Direktoratet for naturforvaltning (DN) viser er et nasjonalt hensyn som skal ivaretas. til fylkesmannens anmodning til søker om utredning av alternativ damhøyde, datert 22.3.01 Kunnskapsgrunnlaget har videre avgjøren- og uttalelse av 10.12.01, oss i hende 17.12.01. Vi de betydning for å vurdere ev. innvirkning på viser videre til brev fra Lierne kommune av vassdrag i andre land, da dette er et grensevass- 24.12.01. drag som drenerer til Sverige (jf. konvensjon Foreliggende søknad fra Oslo Energi Pro- med Sverige fra 1929) og kravene til felles for- duksjon AS om bygging av kraftverk for produk- valtning av grensekryssende vassdrag (jf. vann- sjon av 10 GWh, er etter DN sitt syn ikke godt direktivet). Av interesse kan være hvorvidt det nok utredet med hensyn til miljøvirkningene. berørte området i Havdalselva kan gi konse- Dette er forhold som søker i prinsippet er kvenser av betydning for fiskebestandene i pålagt å dokumentere, slik at disse opplysninge- Kvarnbergsvatnet og bestander av rødlistearte- ne kan benyttes når virkningene for allmenne ne oter og elvemusling. Oter er ansvarsart i Nor- interesser vurderes i konsesjonsbehandlingen. ge og har en langt mindre bestand i Sverige. En- Planene som ga forutsetningene for at prosjek- kelte vassdrags bidrag som vandringskorridor tet ble fritatt for behandling i Samla Plan, er blitt kan derfor være verdifull for å sikre levedyktige vesentlig endret ved søknaden om konsesjon. bestander i Sverige. Fylkesmannen har vist til dette allerede i brev av 22.3.01. DN vil derfor tilrå at tilleggsutrednin- Konklusjon ger, nærmere spesifisert i fylkesmannens utta- DN mener at vedtak om konsesjon bør avvente lelse av 10.12.01, blir utført i forkant av et konse- komplettering av beslutningsgrunnlaget. Ut fra sjonsvedtak. Bedret kunnskap vil være svært et miljøfaglig ståsted anser DN at det vil være viktig ved ev. pålegg om minstevannføring, som forholdsvis små kostnader knyttet til en tilleggs- sannsynlig bedre kan tilpasses når en har be- utredning som vil gi et betydelig bedret beslut- dret kjennskap til de allmenne verneinteresser ningsgrunnlag for vurdering av konsesjon og av- som bør ivaretas og sikres ved en ev. utbygging. bøtende tiltak. Ved ev. konsesjon forutsetter DN I denne sammenheng bør verneinteresser at det gis pålegg om minstevannføring og ellers knyttet til den canyon med elvestreng som tørr- best mulig miljømessig tilpasning. Et bedret legges ved ev. utbygging beskrives sammen kunnskapsgrunnlag vil kunne optimalisere vur- med antatte virkninger ved fjerning/reduksjon deringen av vilkår og blant annet hvor mye vann av fosserøyk, reduksjon av åpent vann vinters- som bør slippes og hvordan dette gjøres mest tid, og tørrlegging generelt over året. Berørte mulig effektivt.” verneinteresser som vil kunne bli negativt påvir- ket er landskapsbilde/opplevelse, naturlige pro- Bergvesenet uttaler i brev av 16.2.2001 at de ikke sesser og former (bl.a. jettegryter) og økologi har merknader til søknaden. (mht. forekomst av naturtyper; - bekkeravine med fossesprøytsamfunn, og arter; -vannfauna Statens vegvesen uttaler følgende i brev av og -flora, kvalitetsendring for ev. gyte- og opp- 13.3.2001: vekstområder for fisk). I et slik begrenset område som berøres av ”…… denne utbyggingen, vil kompletterende feltun- Det fulgte ingen planer med søknaden. Ut dersøkelser med et fåtall dager gi et betydelig fra søknadens beskrivelse og etter samtale med bedret kunnskapsgrunnlag. Det vil være ønske- vegkontoret, forutsettes ikke prosjektet å kom- lig å få en bedre beskrivelse av hvilke arter av me i konflikt med riksvegnettet. En fylkesveg i Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 17 Nr. 1

området synes heller ikke å være i direkte kon- återfyllnad eller för nedanförliggande kraftverk flikt. och regleringar. I god tid før utbygging starter, må det even- Inte heller förefaller det som om ÅVFs tuelt sendes søknad i forhold til fylkesvegen om grunddamm i Havdalselvas utlopp i Kvarnberg- avkjørsler, nærføringer, kryssing med luft- vattnet påverkas genom förslaget. spenn, eller andre forhold, der Statens vegvesen Under dessa forutsättningar har ÅVF ingan har forvaltningsansvar etter vegloven. erinran mot projektet och det förefaller heller ……” inte finnas grund för at framställa anspråk i ären- det.” Reindriftsforvaltningen Nord-Trøndelag uttaler i brev av 23.2.2001: Tunnsjø Vannverk A/L uttaler dette i brev av 17.3.2001: ”Søknaden har vært til behandling i Østre-Nam- dal rbd., som på sitt styremøte 20.2.01 fattet føl- ”…… gende vedtak: Det fremgår ikke av konsesjonssøknaden at Tunnsjø Vannverk A\L har rettigheter i nær til- ”Distriktet konstaterer at omtalte kraftverk knytning til det planlagte kraftverket. vil være en ren nedtapping av magasinet. Så vidt Våre rettigheter beskrives kort som følger: vi kan skjønne vil reguleringen ikke medføre ve- – Tinglyst grunnvannskilde beliggende ca. sentlige tap av beiter. Reguleringen vil heller 200 m nord for den planlagte kraftstasjonen. ikke berøre eller flytte trekkleier. Distriktet har – Tinglyst vannledningstrasé fra kilde til Fv derfor ingen vesentlige innvendinger til søkna- 342. Denne ledningen følger elven i en lengden slik den foreligger.” de av ca. 300 m. – Tinglyst grunn for pumpestasjon beliggen- Reindriftsfaglig sett er dette et prosjekt som de ca. 200 m nedenfor planlagt kraftstasjon – i svært liten grad vil kunne påvirke utøvelsen av 20 m fra elveløpet. reindrift negativt. En ev. realisering av planene – Hovedvannledning som krysser elven 200 m vil ikke berøre trekk- eller flytteleier og heller nedenfor planlagt kraftstasjon. ikke påføre reindriften vesentlige tap av beiter. – Stikkledning som krysser elven ved sven- Reindriftsagronomen kan på denne bak- skegrensen. grunn ikke finne reindriftsfaglige argumenter som skulle tilsi at prosjektet ikke burde realise- Vi vil også opplyse at veien fram til planlagt res.” kraftstasjon følger hovedvannledning i en lengde av ca. 200 m. Statens vegvesen uttaler i brev av 13.10.2004 at de Tunnsjø Vannverk A/L har ansvar for vann- ikke har merknader til søknaden. forsyning til Tunnsjø sentrum, grenda Skogen Norges Jeger- og Fiskerforbund, avd. Nord-Trøn- og bebyggelse fram til Sæterhaug. Herunder delag uttaler i brev av 7.3.2001 dette: skole, barnehage, samfunnshus, butikk og gårdsbruk. Totalt ca. 100 personer. ”…… Vannverket arbeider med planer for kommersiell utnyttelse av kilden, dvs. salg av natur- NJFF Nord-Trøndelag ser på denne utbyg- lig mineralvann til forbruker. gingen som et lite naturinngrep. Etter det vi har Enhver ulempe for vannverket forbundet brakt på det rene vil ikke utbyggingen berøre med utbygging av Havdal kraftverk vil bli krevd verken friluftsliv eller fiske i noen vesentlig erstattet. grad. I forbindelse med den videre saksbehand- Den omtalte strekningen går imidlertid ling krever Tunnsjø Vannverk A/L å bli infor- gjennom en canyon som ikke bør tørrlegges. Vi mert på lik linje med andre berørte parter.” vil derfor at NVE setter et krav om helårlig min- stevannføring igjennom denne, fordi dette vil Einar Spillum AS har avgitt følgende høringsut- medvirke til å opprettholde canyonens opprin- talelse, datert 15.2.2001: nelige flora og fauna.”

Ångermanälvens Vattenregleringsföretag uttaler ”Einar Spillum AS driver en dagligvarebutikk med drivstoffutsalg i Tunnsjø i Lierne. Vi har en seg i brev av 3.1.2001 som ble sendt NVE via advo- boligeiendom som bebos av daglig leder og eier katfirmaet Thommesen, Krefting, Greve og Lund i av selskapet, som ligger ved elven ca. 200 m fra brev datert 7.3.2001: den plass kraftverket er planlagt bebygd. Butik- ken ligger ca. 300 m fra anleggsplassen. Butikk- ”…… driften er avhengig av salg til lokalbefolkning i Såvitt vi förstår är avsikten endast att tatillva- og rundt Tunnsjøgrenda. Nærområdet rundt ra det vatten som kommer vid varje tid och inte det aktuelle utbyggingsområdet (inntil ca. 600 – att årsreglera vattenföringen. Därigenom upp- 700 m fra fossestryket) består av ca. 12 husstan- kommer ingen påverkan på Kvarnbergsvattnet der. 18 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 1

Utløpet av Havdalselva som går midt igjen- Det er også barnehage og skole helt ved nom den lokale bebyggelse anses som en natur- elva. Alle vet hvordan det er å puste i slike for- perle, fossen og ”gryta” nedenfor er en unik hold. Det er veldig åpent terreng østover elva og plass for bading. når østavind da blåser står jo frostrøyken som I tilfelle en utbygging forringer nærområdet en sky innover mot sentrum og vi som bor her. miljømessig har det betydning for beboelsen i En ting til som ble skrevet i protokollen var området som påvirker tilgangen til butikkom- fisk. Havdalselva er gyteelv for ”Frostvika”. Den setningen, samt at det kan forringe en eventuell kan jo bli berørt når vi får en annen temperatur salgsverdi av bolighus og butikklokalene. Det på vannet. Vi vet at ørreten gyter ved en viss be- kan og nevnes at ved siden av elva er det en stemt temperatur. Når den blir forandret blir grunnvannsforekomst som er vannkilde til hus- også gytingen forandret. standene i nærheten. Jeg vil at det som står i protokollen skal Ulemper som kan oppstå kan være støy, være riktig noe, den da ikke er. Slik er det ved vannsprut og fosserøyk, forringelse av vannkil- alle reguleringer.” de, frostrøyk om vinteren på grunn av mangel på islegging, forringelse av miljøperlen ved lavere Syrene Ditløv har i brev av 22.3.2001 reist spørs- vannstand i elveutløpet, og i verste fall at grunn- mål om hennes eiendom vil bli utsatt for tåke om laget for butikkdriften forringes på grunn av fra- vinteren som følge av oppvarmet vann, og om det vil flytting på grunn av nevnte ulemper. oppstå mye støy fra kraftstasjonen. Det er vanskelig for oss på forhånd å forutse Geir Gaarder, Tingvoll, har på eget initiativ utar- hvilke ulemper/konsekvenser den planlagte ut- beidet et notat vedrørende botaniske forhold. Nota- bygging kan og vil få, men vi forbeholder oss å tet er datert 12.9.2002. Vi referer følgende fra dette: bli holdt skadesløs for eventuelle ulemper som en slik utbygging vil påføre området.” ”Botaniske undersøkelser langs Havdalselva i Liv og Terje Reitan har i brev av 19.3.2001 uttalt: Lierne Bakgrunn ”Vi eier og driver gården Solheim, Gnr. 10, Bnr. Registreringene ble foretatt som en privat tur. 12. Driver med melkeproduksjon og med dyrket Ut fra topografiske kart virket området spennen- mark bare 200 m fra elva. de, med potensiale ikke minst for sjeldne og tru- En utbygging vil utgjøre en stor risiko for ede lavarter. Siden området vurderes for kraftut- vårt gårdsbruk. Det er stor fare for isbrann på bygging ble det antatt at en slik undersøkelse grunn av vannrøyken. også kunne ha forvaltningsmessig interesse. Vi tar vann fra Tunnsjø vannverk, som står i fare for å bli ødelagt ved en slik utbygging. Med Tid og sted 50 dyr i fjøset, isbrann på mye av innmarka og Registreringene ble foretatt mandag 9. septem- uten vann, blir det store konsekvenser for vårt ber 2002. De ble avgrenset til en tur på et par ti- gårdsbruk. mer langs sørsiden av elva fra litt ovenfor Tunn- Tunnsjøen er fra før to utbygde vann, vi har sjø sentrum til en mindre foss ca. 1 kilometer nok av naturødeleggelser av den grunn, og vil lengre opp i vassdraget. ikke ha mer. Så en slik utbygging er vi helt imot. Skulle Metodikk en utbygging likevel skje, forlanger vi erstatning for ødeleggelsene.” Det ble foretatt generelle botaniske registreringer av både karplanter, lav, moser og sopp, men Torbjørn Sandnes, Lierne, avga den 6.3.2001 en med hovedvekt på lav og dels karplanter. Det ble ikke gjort systematiske undersøkelser mhp. uttalelse som NVE fikk oversendt fra Lierne kom- totalt artsmangfold eller artenes fordeling i land- mune. Uttalelsen er slik: skapet, men fokusert på forekomster av sjeldne og kravfulle arter. I praksis innebar dette søk et- ”Jeg (vi) som bor på Vollmoen, Tunnsjø, er opp- ter kalkkrevende myr- og rasmarkskarplanter, tatt av ”klima” når stasjon blir bygd. Jeg har vært samt lav knyttet til gamle trær og fuktige miljø- nabo til Tunnsjø kraftverk i alle år, og den erfa- er. ring jeg har derfra er: når det blåser østavind står ”rimrokk” helt fra stasjonen og til gården 3 Resultater km slik at det er kaldt og ufyselig og alt rimer rundt en. Det er jeg (vi) opptatt av ved Havdals- Ut fra forekomst av naturverdier kan det være elva også. grunn til å dele området i to lokaliteter. ”Vannet blir oppvarmet” er varmere når det rimer fra bunnen av et basseng, oppdemt liten 1. Havdalselva ovenfor Tunnsjø (UTM VM innsjø – tjern, og deretter ført i rør inn i turbinen. 368-375 688-692) Nedenfor blir det da åpen vannføring som gjør Elva går her gjennom ei lita kløft med delvis at vinteren og kulde blir rått og kaldt. Vi som har loddrette kanter på nordsida og en bratt, men luftproblemer får det mye vanskeligere. noe mer slak skråning på sørsida. På sørsida er Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 19 Nr. 1 det dels rike myrsig med arter som fjellfrøstjer- klet karakteristiske lavsamfunn knyttet til fos- ne og gulstarr og dels mer fattig granskog. Sko- sesprutsoner. gen bærer preg av tidligere gjennomhogster, Lungeneversamfunnet av lav forekom velut- men inneholder spredt med seintvoksende, viklet på 2-3 grantrær, med arter som skrubbe- gamle trær og litt dødt trevirke. Gran domine- never Lobaria scrobiculata, fossenever Lobaria rer, men det er også litt bjørk. Det ble her ikke hallii, glattvrenge Nephroma bellum, grynvren- påvist spesielt sjeldne eller kravfulle moser og ge Nephroma parile, stiftfiltlav Parmeliella trip- sopp knyttet til gammel skog, det mest interes- tophylla og skålfiltlav Pannaria pezizoides. I til- sante funnet jeg gjorde var et par registreringer legg forekom groplav Cavernularia hultenii gan- av granstokk-kjuke Phellinus chrysoloma. Av ske vanlig og på ei gran samt nærstående lav var det derimot spredt forekomst av flere bergvegg var det noe trådragg Ramalina thraus- gammelskogstilknyttede arter, dels ved basis av ta. Det forekom også en del skorpelav på trær- gamle grantrær og dels på døde og døende bjør- ne, men disse ble ikke nærmere undersøkt, med ker. Dette omfattet særlig knappenålslav, med unntak av funn av dverggullnål Chaentheca bra- arter som dverggullnål Chaenotheca brachypo- chypoda og rustdoggnål Sclerophora coniop- da, rustdoggnål Sclerophora coniophaea, kyst- haea på en død høgstubbe av bjørk. doggnål Sclerophora peronella, gråsotbeger Cyphelium inquinans, samt skorpelaven Gyalec- Verdivurdering ta friesii. For de to første artene ble det gjort fle- Fossesprutsoner med tilknyttede, velutviklede re funn, mens de tre siste bare hadde enkelt- lavsamfunn er både regionalt og nasjonalt sjeld- funn. I tillegg forekom sparsomt de fuktig- ne og truede miljøer. Flere rødlistede arter er hetskrevende bladlavene skrukkelav Platisma- knyttet til slike miljøer, og to av dem ble påvist tia norvegica og groplav Cavernularia hultenii. her. Dette gjelder trådragg og fossenever, som Nordsida av elva ble bare studert med kik- begge har status sårbar på den norske rødlista kert. Vegetasjonen bar her tydelig preg av rela- (Direktoratet for naturforvaltning 1999b). Etter tivt kalkrik berggrunn, med hyppig forekomst DN sitt verdsettings system for naturtyper (Di- av arter som gulsildre og flekkmure. I tillegg ble rektoratet for naturforvaltning 1999a) er det rik- bl.a. fjellsmelle, fjellfrøstjerne, bjønnbrodd, fjel- tig og gi lokaliteten verdi svært viktig (A). larve, hårstarr, bakkestjerne, blårapp og bergve- ronika observert. Det ble også registrert spredt Vurdering av skjøtsel og hensyn til de to lokali- forekomst av et gras, trolig en kvekeart, på berg- tetene hyller. Hvis dette dreier seg om fjellkveke, er Generelt er det beste for denne typen miljøer og det i så tilfelle første funn av arten i kommunen la de få være mest mulig i fred. De spesielle kva- (jf. Lid & Lid 1994). litetene er knyttet til intakte og lite forstyrrede miljøer. For lokalitet 1 er spesielt bevaring av de Verdivurdering gamle gran- og bjørketrærne langs elva viktig (i Elvekløfta har forekomst av flere kravfulle lavar- ei sone som er minst 30 meter bred), men flere ter og dels også plantearter. Det er enda ikke ut- av lavartene er også avhengig av en relativt høy arbeidet noen offisiell liste over rødlistede skor- luftfuktighet. Kanskje kan vannføringa i elva pelav i Norge, men flere av de påviste artene er også ha en positiv effekt på enkelte av karplante- aktuelle kandidater for ei slik liste. Deres status ne, men her er jeg mer usikker på hvor stor be- i Sverige er i denne sammenheng relevant, og tydning dette har. Artsmangfoldet knyttet til lo- der er både rustdoggnål og kystdoggnål regnet kalitet 2 er derimot helt avhengig både av den for hensynskrevende, mens Gyalecta friesii er naturlige vannføringa i elva og de gamle trærne sårbar (Gårdenfors 2000). Sistnevnte art er anta- i skråningen. Det er grunn til å forvente at alle geligvis litt vanligere i Midt-Norge enn i Sveri- reduksjoner i vannføringen i elva vil forringe de ge. Siden kløfta i tillegg er relativt intakt i for- registrerte naturverdiene, og kanskje kan selv hold til vassdragsreguleringer, flateskogbruk begrensede reduksjoner føre til at verdiene og andre større inngrep, er det naturlig og gi knyttet til lokalitet 2 går helt tapt.” den verdi som minst viktig (B) etter DN sitt verdsettingssystem for naturtyper (Direktoratet Søkers kommentar til høringsuttalelsene for naturforvaltning 1999a). I brev av 31.10.2002 har E-CO Vannkraft AS kommentert høringsuttalelsene slik: 2. Fossefall langs Havdalselva (UTM VM 3680 6879 -sentralpunkt for lokaliteten) ”Med brev av 18.1.2002 fra NVE har vi fått over- Et lite stykke ovenfor Tunnsjø danner Havdals- sendt høringsuttalelser i forbindelse med kon- elva en liten foss (noen meter høy), der elva sesjonssøknad for Havdal kraftverk. Alle hø- samtidig gjør en ganske krapp sving. På sørsi- ringsuttalelser foreligger unntatt uttalelse fra den av fossefallet er det bergvegger og ei gan- svenske myndigheter. Disse er enda ikke mot- ske bratt, glissent skogkledt skråning. Denne tatt da myndighetene i Sverige ikke ville avgi skråningen mottar tydelig en god del fuktighet noen uttalelse før det var foretatt mer omfatten- fra fossen og på flere av grantrærne er det utvide fiskebiologiske undersøkelser. Disse er nå 20 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 1

foretatt, men det foreligger fremdeles ikke noen at det tilrettelegges/bygges en leirplass ved uttalelse fra svenske myndigheter. bassenget i forbindelse med kraftutbyggingen. I Selv om det ikke foreligger noen uttalelse denne forbindelse er det nødvendig at inntaket fra svenske myndigheter har det nå gått så lang sikres på en forsvarlig måte. tid at vi finner det riktig å kommentere uttalelse- Som det fremgår av vedtaket i Lierne kom- ne som ble avgitt innen høringsfristen og som munestyre er kommunen positiv til at prosjektet ble oversendt hit i januar 2002. Vi har også fått realiseres og ønsker å legge forholdene til rette oversendt en privat undersøkelse av lavfore- for at dette kan skje på en hensiktsmessig måte. komster langs en liten del av Havdalselva som Utbyggingen vil bli lite synlig når anlegget er ble foretatt i september i år. Denne vil bli kom- ferdig da rørledningen graves ned og dermed mentert senere i eget brev. Vi har nå også fått ikke vil vises i terrenget. Permanente veier til oppdatert rapport om naturmiljøforhold (samle- dam og kraftstasjon vil bli bygd slik at de er til- rapport) utarbeidet oktober 2002 av E-CO Part- passet terrenget. Om nødvendig kan det foretas ner og vil samtidig knytte noen kommentarer til tilsåing av veiskråninger og rørtrasé slik at inn- denne. Rapporten vedlegges. grepene blir lite synlige. Vi mener at kommu- Med brev av 18.1.2002 mottok vi følgende nens ønske om en skånsom utbygging og utbe- høringsuttalelser: dring av fysiske sår på denne måten imøtekom- mes. – Lierne kommune, vedtak i kommunestyret Når det gjelder inntaksbassenget som miljø- 22.3.2001 vernavdelingen i fylket er kritisk til ser kommu- – Strømsund kommune i Sverige, uttalelse av nen ikke dette som en ulempe, men ønsker at 1.3.2001 forholdene legges til rette for vannbaserte akti- – Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, uttalelse viteter. E-CO Vannkraft er positiv til dette og vil av 10.12.2001 sammen med kommunen se på tiltak når pro- – Landbruksdepartementet, uttalelse av sjektet eventuelt realiseres. Nødvendig sikring 12.3.2001 av inntaket vil inngå i dette. – Direktoratet for naturforvaltning, uttalelse Uttalelsen fra Strømsund kommune i Sverige av 4.1.2002 tar ikke opp realitetene i saken og kommentar til – Ångermannselvens Vattenregleringsføre- den foreliggende uttalelse må utstå til den ende- tag, uttalelse av 6.3.2001 lige uttalelse fra svensk side foreligger. Da en – Statens veivesen, uttalelse av 13.3.2001 utfyllende fiskebiologisk undersøkelse nå er – Riksantikvaren, uttalelse av 5.2.2001 oversendt antar vi at dette kan skje i nær frem- – Bergvesenet, uttalelse av 16.2.2001 tid. – Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ved miljø- uttalelse av 23.2.2001 vernavdelingen foreslo at Havdalsvassdraget ble – Norges jeger- og fiskerforbund, uttalelse av tatt med i supplering av Verneplan for vassdrag. 7.3.2001 Det er derfor ikke overraskende når Fylkesman- – Tunnsjø vannverk A/L, uttalelse av nen tilrår at det ikke gis konsesjon. Havdals- 17.3.2001 vassdraget ble ikke tatt med på liste over vass- – Einar Spillum AS, uttalelse av 15.2.2001 drag som skal vurderes videre i vernesammen- – Syrene Ditløv, uttalelse av 22.3.2001 heng og er dermed fremdeles aktuell for – Torbjørn Sandnes, uttalelse av 5.3.2001 utbygging. – Liv og Terje Reitan, uttalelse av 19.3.2001 Forut for konsesjonssøknaden ble det sendt Uttalelsene kommenteres i den rekkefølge inn søknad om fritak for behandling i Samlet som de er nevnt ovenfor. Plan da vassdraget ikke tidligere var behandlet i I møte 22.3.2001 har Lierne kommune gjort denne sammenheng. Fylkesmannen hadde in- følgende vedtak: gen innvendinger mot dette og unntak fra SP ble gitt av Direktoratet for naturforvaltning i brev av Lierne kommune er positive til det omsøkte 3.11.1999. prosjekt og vil komme med følgende uttalelse: Det påpekes at damhøyden er økt vesentlig Da dette er et prosjekt som har vært gjen- i forhold til det som var angitt i søknad om unn- nom et solid planarbeid er Lierne kommune inntak fra Samlet Plan. Dette er for så vidt riktig, stilt på å kunne dispensere fra gjeldende areal- men skyldes at damhøyden da ble anslått kun ut plan slik at utbyggingen kan skje som omsøkt. fra kart over området, mens en oppmåling på Lierne kommune ønsker at utbyggingen stedet i forbindelse med utarbeidelse av konse- skjer på en skånsom måte og at fysiske sår i for- sjonssøknaden viste at det var nødvendig å øke bindelse med utbyggingen blir utbedret på en damhøyden vesentlig for å oppnå tilstrekkelig tilfredsstillende måte. høyde på inntaksbassenget. Omdisponering av landbruksområder til de I brev av 22.3.2001 påstår Fylkesmannen nødvendige områder for utbyggingen betraktes også at høydeøkningen medfører at inntaks- som kurant. dammens størrelse (overflate) øker betydelig. Lierne kommune ønsker at inntaksbassen- Dette er ikke riktig og fremgår også av konse- get tilrettelegges for vannbaserte aktiviteter og sjonssøknaden. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 21 Nr. 1

E-CO Vannkraft har i brev av 3.7.2001 rede- derer med at det kan forventes noe frostrøyk på gjort for dette og også forklart grunnen til at en 0,5 til 1 km lang strekning nedstrøms utløpet damhøyden er økt i forhold til søknaden i SP. fra kraftverket, særlig tidlig på vinteren. Det er Kotehøyden på overløpet i dammen som be- mulig at området ved veibrua i Tunnsjø sentrum stemmer arealet som demmes ned ble ikke en- kan få noe mer frostrøyk enn i dag. Til gjengjeld dret i konsesjonssøknaden i forhold til SP-søk- vil en utbygging forhindre store isganger slik naden. For å imøtekomme innvendingene fra som den i 1999 som forårsaket en del skader. Fylkesmannen er damhøyden senere senket Det antas at det siste tillegges mer vekt enn med 0,5 m. Under befaring med representanten eventuelt noen flere dager med frostrøyk. De vi- fra fylket 1.11.2001 ble dette gjennomgått på ste- ses for øvrig til omtale i samlerapporten om na- det uten at det kom frem innsigelser. turmiljøforhold og vedlegg 6 i denne. I den opprinnelige søknaden var det ikke Etter sonderinger med NVE og svenske medtatt noen minstevannføring. Dette er senere myndigheter ble det våren 2002 besluttet å utfø- endret og i brev av 29.5.2002 foreslår E-CO re supplerende fiskeundersøkelser fra første Vannkraft en minstevannføring på 300 l/s. Det vandringshinder ovenfor utløpet fra kraftverket er således ikke lenger noen tørrlegging av elve- og ned mot Kvarnbergsvatnet som ligger i Sve- strekningen og vannføringen vil fremdeles sør- rige. Undersøkelsene ble utført sommeren 2002 ge for en viss fuktighet i elvegjelet. En del av og rapport ble oversendt NVE med brev av året (i gjennomsnitt ca. 4 mnd.) vil det også gå 27.9.2002. Vi antar at de bemerkninger fylkes- vann over dammen i tillegg til minstevannførin- mannen har vedrørende fiskeinteresser er dek- gen. Man må også være oppmerksom på at det ket av utredningen om fisk og fiskebiologiske er tilsig fra bakkemyrene på søndre elvebredd forhold av september 2002. Utredningen inngår som bidrar til fuktighet i området. Ut fra dette også som vedlegg 2 i samlerapporten. mener vi at det biologiske mangfold langs elve- Fylkesmannen har også bemerket at det gjelet i stor grad vil bli opprettholdt også etter ikke var gjort noen undersøkelser om dyr- og fu- utbyggingen. Når det gjelder Geir Gaarders un- gleliv på de berørte områder. Etter samråd med dersøkelser av lavforekomster 9.9.2002 vil dette NVE er det nå foretatt supplerende miljøunder- bli kommentert i eget brev. søkelser spesielt med henblikk på oter og fosse- Når det gjelder fylkesmannens uttalelse om kall. Disse undersøkelser inngår i samlerapport friluftsaktiviteter langs den berørte elvestrek- som vedlegges. Når det gjelder fossekall vil vi ning er det gitt en del misvisende opplysninger bemerke at forholdene er endret i forhold til bl.a. om skolens bruk av området. Vi skal ikke opprinnelig søknad i og med at det nå foreslås kommentere dette ytterligere, men viser til brev minstevannføring. Det vises for øvrig til kom- fra rådmannen i Lierne til NVE datert 2.1.2002, mentarer til samlerapporten til slutt i dette bre- punkt 4 hvor dette er nærmere kommentert. vet. Området er lite brukt til friluftsaktiviteter og ut- Fylkesmannen har primært anbefalt at det sikt over elvegjelet betinger at man beveger seg ikke gis konsesjon, men har listet opp en del helt ut på kanten, noe som må betraktes som far- krav som bør stilles i tilfelle konsesjon likevel lig. gis. Disse krav mener vi i hovedsak er oppfylt Fylkesmannen mener at de botaniske regis- med de tilleggsundersøkelser som er foretatt og treringer ikke er omfattende nok. Dette er be- ved å foreslå minstevannføring. merket allerede i hans foreløpige uttalelse av 22.3.2001 og kommentert av ENCO as i notat av – fiskebiologiske undersøkelser er gjennom- 17.4.2001 som tidligere er oversendt NVE. Det ført. vil alltid kunne diskuteres hvor grundig en skal – en enkel viltundersøkelse er gjennomført. gå til verks og spesielt hvor det dreier seg om – profilboring av tilløpstunnel er ikke utredet, mindre kraftanlegg. Vi finner det imidlertid uri- men kostnad er undersøkt og et slikt alter- melig når fylkesmannen foreslår å engasjere nativ vil gjøre prosjektet ulønnsomt. Det er klatrekyndige personer for å registrere eventu- orientert muntlig om dette under befaring. elle mosearter i bergveggene på nordsiden av – Miljørapporten som var vedlagt konsesjons- elvegjelet. søknaden inneholdt ganske omfattende re- I miljørapporten var det foretatt en relativt gistreringer. Det ble ikke funnet rødlistede detaljert kartlegging av floraen. I den reviderte arter under disse undersøkelser. Tilleggs- rapporten som nå vedlegges er det gjort en del rapporten (samlerapporten) som nå vedleg- endringer og utarbeidet en floraliste. Vi mener ges imøtekommer etter vår oppfatning kra- at vi med dette har imøtekommet fylkesman- vene til supplerende undersøkelser som fyl- nens bemerkninger når det gjelder de botaniske kesmannen ber om. undersøkelser. Det vises for øvrig til omtale i – Frostrøykproblematikken er utredet i egen den vedlagte miljørapporten og vedlegg 4 i den- rapport. ne. Eventuell frostrøyk i Tunnsjø sentrum er Som avbøtende tiltak foreslår fylkesmannen også berørt i fylkesmannens uttalelse. Det er nå en minstevannføring på 400 l/s samt at det tilret- utarbeidet en rapport om dette av sakkyndig telegges for friluftsliv ved inntaksdam og etable- personell i Statkraft Grøner. Rapporten konklu- res tursti langs canyonområde. E-CO Vannkraft 22 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 1

foreslår en minstevannføring på 300 l/s som til- være litt varmere enn om det rant i elven på samsvarer mellom 7 og 8 % av middelvannføringen. me strekning. Det er lite trolig at forskjellen vil Kravet er derfor langt på vei imøtekommet. ha særlig innvirkning på frostrøykproblematik- I samarbeid med Lierne kommune vil det bli ken for butikken til Spillum. Det bør vel nevnes lagt til rette for friluftsaktiviteter ved inntaket. at butikken antagelig kan få økt omsetning i an- Dersom det gis konsesjon vil vi også ta opp med leggsperioden. kommunen om det er ønskelig med tursti. Den- Syrene Ditløv som har bolig i nærheten av ne kan eventuelt delvis kombineres med rørled- Tunnsjø sentrum er også opptatt av eventuell ningstrasé. frostrøyk. Det gjelder det samme for denne ei- Landbruksdepartementet kan ikke se at ut- endom som den foregående, men med større av- byggingen har konsekvenser for landbruket og stand fra elven er sjansen for frostrøyk mindre. har derfor ingen merknader. Torbjørn Sandnes har adressert sin uttalelse Direktoratet for naturforvaltning mener at til Lierne kommune, men den er ikke med i vedtak om konsesjon bør avvente komplettering kommunens uttalelse. Han er også opptatt av av beslutningsgrunnlaget. DN mener også at eventuell frostrøyk pga. kraftverket. Boligen til det bør gis pålegg om minstevannføring, men Sandnes ligger enda noe lenger fra elva og noe har ikke stilt krav om størrelsen på denne. Med høyere enn Ditløvs bolig og skulle derfor være de tilleggsutredninger som nå foreligger mener mindre utsatt for frostrøyk. Det er derfor lite tro- vi at ønsket om komplettering av beslutnings- lig at det blir noen forskjell av betydning når det grunnlaget er imøtekommet. Det er også fore- gjelder frostrøyk før og etter en utbygging når slått minstevannføring. Ut fra dette skulle utta- det gjelder denne eiendom. lelsen fra DN være imøtekommet. Sandnes har også en bemerkning om gyting Ångermanselvens Vattenregleringsføretag av ørret i Havdalselva. Når det gjelder dette hen- konstaterer at utbyggingen ikke innebærer vises til utredningen om fisk og fiskebiologiske noen reguleringer og har ut fra dette ingen be- forhold. merkninger til prosjektet. Liv og Terje Reitan uttrykker også bekym- Statens veivesen har kun en generell be- ring for skadevirkninger pga. frostrøykproble- merkning om å bli kontaktet i god tid om det mer. Deres eiendom ligger langt fra elva og ve- skulle berøre noen anlegg de har ansvar for. Så sentlig høyere. Vi kan ikke se at det er noen fare langt vi kan se blir ingen riks- eller fylkesveier for skadevirkninger som følge av bygging av berørt. Havdal kraftverk når det gjelder denne eien- Riksantikvaren har ingen bemerkninger da dom. andre instanser ivaretar kulturminneinteresse- Når det gjelder vannkilden for Tunnsjø ne. vannverk blir denne ikke berørt av utbyggin- Bergvesenet har heller ingen bemerkninger gen. Utløpet fra denne vannkilden er nedenfor til søknaden. utløpet av kraftverket. Bekken som forsyner Reindriftsforvaltningen Nord-Trøndelag har vannkilden går under jorden den siste streknin- undersøkt at prosjektet ikke berører deres inter- gen før den renner ut i Havdalselva. Det er trolig esser og har på denne bakgrunn ingen argu- at dette utløpet også bidrar til frostrøyk i Hav- menter mot at prosjektet realiseres. dalselva. Norges Jeger og Fiskerforbund – Nord-Trønde- lag konkluderer med at utbyggingen berører Rapport om miljøforhold av oktober 2002 fra verken friluftsliv eller fiske i noen vesentlig grad E-CO Partner as. og har derfor ingen bemerkninger til utbyggingen. De ser imidlertid gjerne at det blir en viss Vedlagte samlerapport behandler fisk og fis- minstevannføring i elvegjelet. Dette er som før kebiologiske forhold, flora, fugl samt isforhold nevnt også foreslått av utbygger. og frostrøyk. E-CO partner har beskrevet da- Tunnsjø vannverk A/L har ingen bemerk- gens situasjon, antatte konsekvenser av utbyg- ninger til prosjektet, men vil kreve erstatning gingen samt forslag til avbøtende tiltak. De en- hvis det oppstår ulemper for vannverket som føl- kelte rapporter er vedlagt samlerapporten (ved- ge av utbyggingen. Vi kan ikke se at det skulle legg 3, 4, 5 og 6 i denne). oppstå slike ulemper, men vil i så fall ta dette Tilleggsundersøkelser for fisk og fiskebiolo- opp med vannverket. giske forhold ble utført i juni og august 2002. Einar Spillum AS som driver dagligvarebu- Det ble foretatt elektrofiske nedstrøms planlagt tikk i Tunnsjø sentrum er redd for eventuelle kraftstasjon. Det ble konstatert middels tetthet ulemper som kan oppstå pga. utbyggingen og av ørret og middels stor tetthet av ørekyte. vil bli holdt skadesløs for dette. Vi kan ikke Bunndyrsamfunnet består av noen få vanlige ar- umiddelbart se at han vil bli påført noen ulem- ter og er lite spesialisert. Såfremt elva ikke tørr- per, men vil selvsagt ta opp dette om det kan på- legges antas ikke utbyggingen å få vesentlige vises slike ulemper. Da vannføringen i elven konsekvenser for bunndyr og fisk. ikke endres i forhold til nåsituasjonen kan vi Det foreslås noen egnede tiltak som kan av- ikke se at frostrøyk vil bli vesentlig mer plagsom bøte en eventuell utbygging. Innføring av mins- enn den er i dag. Vannet som går fra inntaket tevannføring er det som gir best effekt og dette gjennom rør frem til utløpet av kraftverket vil er allerede foreslått av utbygger. Vi viser for øv- Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 23 Nr. 1 rig til vår kommentar i brev av 27.9.2002 til NVE sjansen for frostrøyk er størst vil det i en del av hvor vi oversendte rapporten om fisk og fiskebi- tiden være for lite vann til å kjøre kraftverket og ologiske forhold. forholdene vil i så fall ikke endres. Når det gjelder flora er det strekningen fra Rapporten konkluderer også med at faren inntaksdam til utslipp fra kraftstasjon som er infor isgang ved brua i Tunnsjø senter blir borte teressant. Elva går i et dypt gjel på mesteparten etter utbygging forutsatt fornuftig kjøring av av strekningen og en mengde forskjellige mose- kraftverket. Det antas at for beboerne i nærhe- arter er registrert, men ingen truede arter. Un- ten vil dette være viktigere enn eventuelt noen dersøkelser i området som demmes ned ved flere dager med frostrøyk. Ved oppstart etter inntaksbassenget avdekket heller ingen sjeldne lengre stans og med islagt elv nedenfor utløpet arter. Feltarbeidet pågikk i 3 dager og var rela- fra kraftverket er det forutsatt at dette skjer på tivt omfattende. en kontrollert måte. Ved en eventuell utbygging vil det i en stor Vi håper med dette å ha gitt nødvendige del av året bli mindre vannføring i elvegjelet og kommentarer til innkomne uttalelser og miljø- dette vil antagelig påvirke vegetasjonen noe, slik rapport, men vil selvsagt supplere disse hvis det at enkelte arter forsvinner og noen andre kom- er noe som trenger ytterligere avklaring.” mer til. Rapporten viser ikke til at de som even- Vedlagt denne uttalelsen fra E-CO Vannkraft AS tuelt blir borte er sjeldne eller truede arter. Den private utflukten til Geir Gaarder kan tyde på at var det lagt ved en utredning fra E-CO Partner as, to sjeldne lavarter forekommer ved elvegjelet og ”Havdal kraftverk - Rapport om naturmiljøforhold”. dette kan eventuelt være aktuelt å sjekke nær- Rapporten tar for seg de merknader knyttet til miljø- mere. Vi antar at slipping av minstevannføring messige virkninger som er kommet frem i løpet av samt tillegg fra overløp på dammen ca. tredje- høringsperioden, med særlig vekt på fisk og fiskebi- parten av året vil opprettholde det meste av ve- ologiske forhold, flora, fugl, isforhold og frostrøyk. getasjonen på den berørte strekning. Rapporten om fisk/fiskebiologi er tilsvarende den Det er ikke registrert forekomst av oter i som ble oversendt svenske myndigheter som sup- området som berøres av utbyggingen. Når det plerende materiale. Konklusjonene i rapporten er gjelder fugl er det registrert forekomst av fosse- gjengitt i besvarelsen av høringsuttalelsene. kall og vintererle ved elva. Det er imidlertid ikke E-CO Vannkraft AS har videre i eget brev av funnet noen hekkeplasser for disse. Utbyggin- gen berører bare en mindre del av Havdalselva 11.11.2002 kommentert notatet fra Geir Gaarder: og det burde derfor ikke være særlig problema- ”…… tisk å finne nye hekkeplasser for disse dersom Gaarder har på sin private utflukt til Hav- eventuelt eksisterende hekkeplass skulle bli be- dalsvassdraget i Lierne lokalisert to lavarter rørt. som anses som sårbare arter og som krever stor Rapporten antyder en økning av minste- fuktighet. Arten fossenever har vi oppfattet er vannføringen i en periode om våren når eventu- mer sjelden enn den andre som kalles trådragg. ell hekking kan finne sted. Det er imidlertid Lokaliteten er nederst i elvestrekningen som ikke påvist at hekking virkelig finner sted. Vann- det er planer om å bygge ut. føringen i dette tidsrom vil normalt også være så E-CO Vannkraft har utført en grundig bota- stor at det renner atskillig vann over dammen og nisk undersøkelse i forbindelse med konse- vi finner det derfor unødvendig med økt minste- sjonssøknad for Havdal kraftverk. Undersøkel- vannføring. Hvis man likevel finner at hekking sen ble utført av en erfaren botaniker som bruker aktuelt kan eventuelt minstevannføringen te 3 dager på feltarbeidet og i ettertid utarbeidet økes til 400 l/s fra ca. 1. mai til 1. juli. en omfattende rapport med floraliste, vegeta- Det må bygges vei frem til dam og kraftsta- sjonskart mv. Det vises i denne forbindelse til sjon. Det er uttrykt en viss bekymring i rappor- rapport om miljøforhold for Havdal kraftverk ten at veien til dammen kan gi økt ferdsel som som tidligere er oversendt. De omtalte lavartene kan virke forstyrrende på fuglelivet. Når anleg- ble imidlertid ikke funnet under disse undersø- get er ferdig vil det bli svært liten trafikk til dam- kelser. men pga. driften av anlegget. Selve anleggsar- Gaarder har ifølge sitt notat av 12.9.2002 av- beidet er forbigående og forutsettes avviklet i lø- grenset sine undersøkelser til en tur på et par ti- pet av en sesong. Eventuelle reirplasser i mer langs sørsiden av elva litt ovenfor sentrum fjellveggen i elvegjelet påvirkes ikke av anlegget til en mindre foss ca. 1 km lengre opp i vassdra- da det ikke skal foregå arbeider i nærheten av get. Gaarder har spesielt fokusert på sjeldne og disse. kravfulle lav og karplanter og funnet de to sår- Frostrøyk og isproblemer er også behandlet bare lavartene fossenever og trådragg. Lavarte- i egen rapport (vedlegg 6 til samlerapporten). ne ble funnet på noen gamle trær i nærheten av Dette er en ting som er tatt opp av flere som bor elva. i nærheten av Tunnsjø senter. Rapporten kon- Notatet fra Gaarder ble diskutert i møtet i kluderer med at det kan bli noen flere dager NVE 4.11.2002 og det ble forespurt fra E-CO med frostrøyk noen få hundre meter nedstrøms Vannkraft hvorvidt det ville være aktuelt med yt- utslippet fra kraftverket, men at endringen er re- terligere feltundersøkelser for eventuelt å finne lativt marginal. I den kaldeste perioden hvor de omtalte lavarter flere steder. I betraktning av 24 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 1

de omfattende undersøkelser som allerede er Rådmannen tok opp saken i kommunens Ut- foretatt ble det konkludert med at dette ikke ble valg for næring og oppfølging, der ordføreren er ansett som nødvendig. leder, i deres møte 17.12.2001, og fikk i oppdrag Området langs Havdalselva er ikke tidligere å følge opp denne saken på kommunens vegne. undersøkt og det er derfor verdifullt å få en re- I 1999 anbefalte Fylkesmannen i NT fritak gistrering av planter, moser mv. fra området. Vi fra SP for daværende planer for Havdal kraft- vil anta at en slik registrering neppe ville blitt verk, med 5,5 m dam. Etter flere befaringer i gjort hvis det ikke hadde blitt utført som en del 2000 ble damhøyden i selve konsesjonssøkna- av miljøundersøkelse for Havdal kraftverk. At den økt til 9 meter. det i forbindelse med en undersøkelse også fin- (……) nes sjeldne arter i områder som ikke tidligere er Medio august 2001 tok rådmannen opp med undersøkt er heller ikke overraskende. Fylkesmannen i NT informasjon/påstander om Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har i sitt at NVE hadde bedt Fylkesmannen avvente vide- brev til Direktoratet for naturforvaltning omtalt re behandling av denne konsesjonssøknaden særlig fossenever som svært sjelden og truet. inntil ”bruttoliste” i forhold til arbeidet med sup- Han opplyser dog at den er funnet 15 andre ste- plering av ”Verneplan for vassdrag” var på plass. der i Nord-Trøndelag tidligere, men at den sene- Jeg ba om å få dette skriftlig bekreftet, og i re er blitt borte på ca. 10 av disse stedene. Grun- svar av 3.9.01 fikk jeg bekreftet at saken fortsatt nen til at den er blitt borte opplyses det ikke om, var til behandling, og at ”eventuell stans i saks- men det antas at det i hovedsak skyldes hogst av behandling pga. arbeidet med supplering av VP de gamle trærne som laven vokser på, og ikke for vassdrag ikke ville skje uten at fylkesman- kraftutbygging. nen fikk skriftlig beskjed fra NVE om dette.” Vi er ikke kjent med hvor stor del av Nord- Den 1. november ble det avholdt en befaring Trøndelag fylke som er undersøkt med hen- slik det framgår av FMs uttalelse, der underteg- blikk på registrering av sjeldne og truede plante-, nede representerte Lierne kommune. Fylkes- mose- og lavarter, men vil tro at det er store de- mannens representant lovte en snarlig uttalelse ler som i likhet med Havdalen ikke er under- i saken, da den lå ”øverst i bunken”. Likevel tar søkt. Det er derfor etter vår mening stor sann- det nesten halvannen måned før uttalelse fore- synlighet for at det finnes flere lokaliteter hvor ligger, og uttalelsen kommer etter at Fylkes- disse artene forekommer. mannen først har sendt inn supplering av Verne- Når det gjelder muligheten for at de omtalte plan for vassdrag til DN. lavarter fortsatt vil bestå etter en reduksjon av vannføringen i forbindelse med Havdal kraft- Det rådmannen på vegne av Lierne kommu- verk kan vi vanskelig gi noe klart svar på dette. ne reagerer på er følgende: Det er imidlertid visse muligheter for dette da det fremdeles vil være vann i elva til enhver tid 1. Under befaringen 1.11.01 ble det fra E-CO pga. minstevannføring og med en maksimal tur- Vannkraft AS (Oslo Energi) flere ganger binvannføring som bare er marginalt større enn spurt Fylkesmannens representant om de middelvannføringen vil det i en stor del av tiden nå hadde alle opplysninger i saken, og dette også renne vann over inntaksdammen. I tillegg ble bekreftet. Undertegnede tok på seg å er det på dette stedet mye sigevann i bakken sende en henvendelse om isdemningen som også bidrar til stor fuktighet. Tilstanden for både ovenfor og nedenfor brua over Hav- de omtalte lavarter vil kunne følges opp etter en dalselva i Tunnsjø sentrum, som senest ved tid og kan eventuelt gi verdifull opplysning om årsskiftet 1998/99 skapte store problemer toleransegrense for slike arter. …… Denne ble sendt 13.11.01 i det Lierne Vi håper med dette å ha besvart notat fra kommune ville ha vurdert om den planlagte Geir Gaarder samt kommentarer fra Fylkes- rørlegging ville kunne forhindre isdannelser mannen i Nord-Trøndelag og Direktoratet for i juvet, og derav unngå oppdemminger len- naturforvaltning vedrørende dette notat. Det vi- ger nede mot brua. Vi finner ikke at Fylkes- ses for øvrig også til miljørapporten fra E-CO mannen har etterlyst dokumentasjon på det- Partner as som tidligere er oversendt.” te forholdet, som kunne være viktig for både søknaden og i forhold til ev. pålegg om min- Andre merknader i høringsperioden stevannføring. 2. Det er til dels store merknader fra Fylkes- Lierne kommune har i brev til NVE av 24.12.2001 mannen på manglende miljøundersøkelser sendt brev til NVE der de kommenterer høringsut- m.m. Lierne kommune vil ikke vurdere inn- talelsen fra fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Fra holdet i disse merknadene, men uttrykker brevet refererer vi følgende: stor forundring over hvorfor dette ikke kunne komme fram under befaringen 1.11.01? ”…… Kommunen sa 22.3.01 at prosjektet hadde Lierne kommune uttrykker forundring både vært gjennom et solid planarbeid, og det over saksbehandlingen hos fylkesmannen og eneste direkte spørsmålet rådmannen regis- deler av innholdet i uttalelsen som er til dels feil- trerte FM hadde under befaringen 1.11.01 aktig. gikk på løsningen på vei inn til dammen. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 25 Nr. 1

3. Fylkesmannen skriver at ”det er sannsynlig brev av 18.6.2001, inneholdende en mer utførlig be- at fossekall har tilhold i området uten at det- skrivelse av kraftverksdriften, til Olje- og energide- te er undersøkt nærmere.” Den som frem- partementet for formell oversendelse av søknaden mer slike påstander har vel også et ansvar til svenske myndigheter. Olje- og energideparte- for å dokumentere disse? mentet sendte saken videre til Utenriksdepartemen- 4. Fylkesmannen skriver videre at man ”under tet den 29.6.2001 for videre ekspedisjon til Sverige. en befaring sommeren -00 passerte en leirplass med flere gapahuker som var brukt i Miljødomstolen ved Østersund tingrett avga en forbindelse med skolens friluftsaktiviteter”, uttalelse i saken den 30.4.2002. Det ble der stilt krav og at konsesjonssøknaden var misvisende om flere undersøkelser knyttet til fiskerifaglige på pkt. 5.6. side 9. Jeg har drøftet dette både spørsmål før Miljødomstolen kunne komme med en med grunneier og rektor ved Tunnsjø opp- endelig anbefaling til det svenske Miljødepartemen- vekstsenter. Grunneier er ikke kjent med tet og med eventuelle forslag til vilkår. noen gapahuk. Rektor sier at skolen har hatt I løpet av sommeren 2002 fikk søkers konsulent en plass der det er bygd mer en ”barhytte”, E-CO Partner AS utarbeidet en rapport med supple- men som ikke er brukt de to siste årene og rende fiskeriundersøkelser, samt at søknaden ble således falt ned. Årsaken er at foreldrene justert ved at det ble foreslått et minstevannførings- ikke likte at elevene holdt til like ved den slipp på 300 l/s på utbyggingsstrekningen, jf. brev bratte og farlige canyonen. Påstanden om at det er FLERE gapahuker i området er feil. fra E-CO Vannkraft AS av 29.5.2002. Rapporten ble 5. I Indre Namdal er det et energiutviklings- oversendt NVE med kopi til svenske fagmyndighe- fond som bl.a. skal motivere til minikraft- ter i brev av 27.9.2002. verk og lignende. Dersom ikke den omsøkte Den 21.1.2003 oversendte det svenske Utrikes- saken i Lierne skal kunne få et mer positivt departementet de nye kompletterende utredninge- utfall, enn Fylkesmannens uttalelse tilsier, ne til Miljødomstolen i Østersund for ny behand- så vil det bli vanskelig for Lierne å nyttiggjø- ling. I brev av 8.4.2003 fra Miljødomstolen til Regje- re seg denne ordningen. Lierne kommune ringskanselliet i Sverige ble det anbefalt at svensk er en omstillingskommune, selv om vi ikke samtykke kunne gis til norsk utbygging forutsatt at har fått statlig omstillingsstatus. Vi håper det ble tatt inn visse vilkår for å avbøte de miljømes- derfor på en positiv og offensiv rolle fra de sige konsekvensene knyttet til forhold for fisk ned- øvrige offentlige instanser også i denne sa- enfor kraftverksutløpet. ken.” E-CO Vannkraft AS har i brev av 16.6.2003 til Behandling etter lov av 12.6.1931 i henhold til Miljødepartementet i Stockholm meddelt at de vil- konvensjon av 11.5.1929 mellom Norge og Sverige om kår som Østersund tingrett anbefaler er akseptable, visse spørsmål vedrørende vassdragsretten dog med det forbehold at de anser både minste- vannføring og omløpsventil for å være alternative Havdalselva starter i Havdalsvatnet i Lierne kom- avbøtende tiltak, og søker anser det som unødig mune i Norge og renner østover med utløp i Kvarn- med omløpsventil tatt i betraktning at det er fore- bergsvattnet i Sverige. Kraftverket er planlagt på slått en helårlig minstevannføring på 300 l/s. norsk side ikke langt fra grensen. Havdalselva opp Endelig samtykke til bygging av Havdal kraft- til utløpet for det planlagte kraftverket er en av elve- verk ble gitt fra den svenske regjering i møte ne som fisk fra Kvarnbergsvattnet benytter til gy- 20.1.2005. Vi refererer følgende fra Regjeringens ting og strekningen er også oppvekstområde for beslutning: ungfisk. Tiltaket ble derfor vurdert til å kunne ha konsekvenser også for svenske fiskeinteresser. ”Ärendet Av denne grunn ble Strømsund kommune i Sve- E-CO Vannkraft AS, tidligare Oslo Energi Pro- rige inkludert i høringen for å avklare om det var be- duktion AS, har hos norska myndigheter sökt hov for svensk samtykke til norsk tillatelse, jf. § 6 i tillstånd for att anlägga Havdals vattenkraftverk lov av 12.6.1931 i henhold til konvensjonen mellom m.m. med placering på norsk område men med Norge og Sverige om visse spørsmål vedrørende avrinning till Kvarnbergsvattnet på svenskt om- vassdragsretten av 11. mai 1929, jf. art. 12. råde. Strømsund kommune uttalte i brev av 1.3.2001 Frågor om sådan åtgärder i vattendrag som at en utbygging kunne berøre svenske interesser, ansökan gäller regleras i den svensk-norska vat- og det ble derfor fra kommunens side satt krav om tenrättskonventionen av den 11 mai 1929. Den- at en tillatelse måtte inkludere et svensk samtykke na år införd i Sverige genom lagen (1929:404) om giltighet hår i riket av svensk-norska vatten- til utbygging. Kommunen krevde således at søkna- rättskonventionen av den 11 maj 1929. den måtte tas opp til formell behandling i Sverige Av artikel 12 i den svensk-norska vatten- med tilstrekkelige miljøbeskrivelser i forhold til de rättskonventionen framgår att tillstånd till ett interesser på svensk side som kan bli berørt. foretag inte får meddelas av det ena riket utan På bakgrunn av dette oversendte NVE den att det andra riket lämnat sitt samtycke bl.a. om 20.6.2001 søknaden med tilleggsopplysninger gitt i företaget kan antas orsaka hinder för fiskens 26 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 1

gang till skada for fisket eller rubbningar i vat- Norges vassdrags- og energidirektorats (NVEs) tenförhållandena inom ett större område i merknader grannlandet. En exemplar av ärendet har över- lamnats till den svenska regeringen som har att Søker ta ställning till frågan om samtycke. Norsk Grønnkraft AS eier og driver småkraftverk i Norge. Selskapet ble etablert i 2004 og eies av Skälen for regeringens beslut Akershus Energi, Buskerud Kraftproduksjon AS, E- Den svenska regeringen bedömer att det pla- CO Vannkraft og Østfold Energi Produksjon. nende vattenföretaget kan orsaka hinder för fis- Med 16 kraftstasjoner i drift er selskapet for ti- kens gång till skada för fisket i Sverige. Samtyc- den den største aktøren innen småkraftsegmentet i ke erfordras därför enligt artikel 12 i den Norge. Egenproduksjonen er på nær 100 GWh. Må- svensk-norska vattenrättskonventionen. let er en produksjonsportefølje på 300 GWh innen Genom att villkor ställs för vattenforetaget 2010. kan dock skador och olägenheter på svensk sida undvikas så långt att Sverige inte har anledning att motsätta sig att det genomförs. Regeringen Søknaden finner därför att samtycke förenat med erforder- Norsk Grønnkraft AS har søkt om tillatelse etter liga villkor bör lämnas.” vannressursloven § 8 til bygging av Havdal kraftverk som skal utnytte fallet mellom ca. kote 370 og I henhold til artikkel 21 i konvensjon av kote 315 i Havdalselva i Lierne kommune. 11.5.1929 har Sveriges regjering satt følgende vilkår Det er søkt om tillatelse etter energiloven for som betingelse for sitt samtykke: elektriske høyspentanlegg inkludert linjeforbindel- 1. Kraftverket skall förses med en omlöpsven- se fra kraftstasjonen og frem til eksisterende 22 kV til till förhindrande av torrläggning av Hav- linjenett. dalsälven nedströms kraftverksutloppet. Det er inngått avtale med grunneiere og eiere av 2. Den utnyttjade fallsträckan i Havdalsälven fallrettighetene om leie av alle nødvendige rettighe- mellan intagsdammen och kraftverket skall ter. Det er således ikke søkt om ekspropriasjon av tillföras en minimitappning motsvarande noen form for rettigheter i forbindelse med etable- minst normal lågvattenföring. ring av anlegget. 3. Intagstuben till kraftverket skall förses med Svenske myndigheter har uttalt at det er behov fingrindar eller annan anordning för att avle- da nedströmsvandrande fisk. for svensk samtykke til tillatelse til utbyggingen et- 4. Kraftverket skall drivas som ett strömkraft- ter norsk lovverk, og søknaden er av den grunn verk så att vattenföringen även i fortsitnin- også behandlet etter lov av 12.6.1931 i henhold til gen kommer att följa naturliga variationer. konvensjonen mellom Norge og Sverige om visse 5. Arbeten som grumsar vannet skall så långt spørsmål vedrørende vassdragsretten av 11. mai möjligt undvikas och utföras företrädesvis 1929, jf. § 6. under lågvattenföring under juli-augusti. Kraftverket er planlagt med installert effekt på 2 6. Behövliga åtgärder för att forhindra påver- MW. NVE er ved brev av 10.12.2004 fra Olje- og kan på dricksvattentäkter skall vidtas. energidepartementet delegert myndighet til å gi til- 7. Verksämhetsutövaren skall på sätt Länssty- latelse til kraftverk på inntil 10 MW. I og med at det relsen i Jämtlands län anger utföra de under- er satt krav om svensk samtykke til tillatelsen må sökningar före och under byggandet av kraftverket och under driften som behövs imidlertid en eventuell konsesjon gis av kongen i for att säkerställa att företagets påverkan på statsråd, jf. art. 20 i konvensjon av 11. mai 1929 mel- fiske och på miljö i övrigt på den svenska lom Norge og Sverige om visse spørsmål vedrøren- sidan minimeras. de vassdragsretten. 8. Sökanden skall betala en årlig avgift om 10 000 svenska kronor att användas till åt- Beskrivelse av området gärder for att främja fisket på svenskt områ- de i närheten av Havdalselva. Avgiften skall Havdalselva renner fra Havdalselva på kote 594 som betalas till Fiskeriverket före slutet av varje ligger sør for Tunnsjøen i Lierne kommune og vest kalenderår efter det år arbetena påbörjats.” for Tunnsjø senter. Elva renner vestover og krysser riksgrensen mot Sverige før den munner ut i Kvarn- Norsk Grønnkraft AS har i brev av 28.4.2005 bergsvattnet. Nedbørfeltet ned til inntaket for kraft- meddelt at de fullt ut aksepterer de vilkår som er verket er på ca. 118 km2 og store deler av nedbørfel- fastsatt som betingelse for det svenske samtykket til tet er helt uten tekniske inngrep. en bygging av Havdal kraftverk. Mellom Havdalsvatnet og det planlagte inntaket noe vest for Tunnsjø senter renner elva med lite fall gjennom skog og myrområder. Fra det planlagte inntaket og ca. 1 km videre nedover skjærer elva ned i en markert canyon som Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 27 Nr. 1 danner et særegent landskapselement. I canyonen lav og moser. Det er registrert to lokaliteter som an- ligger flere jettegryter. Nordre side av canyonen be- ses å ha viktig/svært viktig verdi som naturtyper. står av tilnærmet loddrette fjellvegger, men også på Den viktigste av disse naturtypene ligger ved utlø- sørsiden faller terrenget bratt ned mot elva. Strek- pet av den nedre fossen i canyonen og danner et vel- ningen er stort sett bevokst med artsfattig blåbær- utviklet fossesprutsamfunn. I denne lokaliteten er granskog med sterkt innslag av bjørk og småbreg- det påvist en begrenset forekomst av to rødlistede negranskog. Flere steder er skogen hogstpåvirket. lavarter, trådragg og fossenever, begge med status På sørsiden av elva opptrer enkelte bakkemyrer sårbar. Begge artene er gjerne knyttet til et fuktig med artsrik vegetasjon innimellom blåbærgransko- livsmiljø. Fossenever er utbredt i Midt-Norge og gen. Det er i liten grad noen kantvegetasjon langs Nord-Norge. Kartleggingsbehovet for arten anses elva på grunn av bratte bergvegger. Unntatt fra det- for stort. Arten vokser gjerne på tynne grankvister i te er aller nederst i canyonen omtrent ved planlagt kystgranskog eller på gråor eller osp i flommark- kraftstasjon, der det finnes noe krattskog av type skog, sumpskog eller som her, langs elvekanter bjørk og gråor. med fuktig lokalklima. Trådragg opptrer oftest i fuk- Fra canyonen renner elva med svært lite fall tig gammel granskog med kronekontinuitet. I Midt- gjennom Tunnsjø senter og ned til Kvarnbergsvatt- Norge vokser den mest på grankvister. net på kote 312. På denne strekningen er området mer preget av tekniske inngrep som bebyggelse, Hydrologiske forhold i vassdraget veier og bru over elva. Elva har en bestand av ørret og ørekyte. Fisk Middelvannføringen ved inntaket er beregnet til ca. vandrer fra Kvarnbergsvattnet og opp til canyonen 4,2 m3/s. Avrenningen fordelt over året er preget av for å gyte. I selve canyonen er det flere fall og stryk en typisk flomtopp om våren, gjerne i siste del av som er effektive vandringshinder, men det antas at mai. Videre er det regelmessig mindre flommer om fisk slipper seg nedover i elva. Deler av elvestrek- høsten i forbindelse med nedbør, eventuelt i kombi- ningen ned til Kvarnbergsvattnet har fine gyte- og nasjon med snøsmelting. Flommene om våren når oppveksthøler særlig kulpen rett nedenfor det plan- gjerne opp i nivåer på i overkant av 20 m3/s. Lav- lagte kraftverksutløpet. Den øverste strekningen, vannsperioden i vassdraget opptrer typisk om vinte- fra vandringshinderet nederst i canyonen til kraft- ren. Alminnelig lavvannføring er ikke oppgitt i søk- stasjonen er etter foregående prøvefiske vurdert til naden. NVEs egne data, basert på samme som hy- å ha liten betydning annet enn til en viss grad som drologiske målestasjon som søker har benyttet, gir ernæringsområde. Totalt sett antas at Havdalselva en alminnelig lavvannføring ved inntaket på ca. 400 er en god og forholdsvis stabil reproduksjonselv for l/s. Om sommeren ligger vannføringen ved innta- ørret fra Kvarnbergsvattnet. Selv i tørre perioder er ket i Havdalselva gjerne i størrelsesorden 3–7 m3/s. det nok vann til at den yngste fisken overlever. Tett- Kraftverket er planlagt med en slukeevne på heten av yngel i elva er trolig fra middels til litt un- maksimalt 5 m3/s og minste slukeevne på 0,5 m3/s. der middels stor. 3 Med en middelvannføring i vassdraget på 4,2 m /s Det er gjort undersøkelser på bunndyrsammen- vil det bli en del flomtap i vassdraget, særlig om vå- setningen på strekningen fra Kvarnbergsvattnet og ren og høsten, men også kortvarig i andre deler av opp til canyonen og konklusjonen er at sammenset- året. Søker har beregnet et flomtap til ca. 36 % av til- ningen er forholdsvis triviell. siget. Det er brukt et vannmerke som har vesentlig For øvrig fauna er det heller ikke påvist helt spe- større sjøprosent enn hva tilfellet er i Havdalselva. sielle eller truede arter langs den delen av vassdra- Flomtapene kan av den grunn bli noe større enn hva get som vil bli direkte berørt ved en utbygging. Det søker legger til grunn. er imidlertid påvist flere arter som kan bli berørt av planene. Fossekall har tilhold i området. Canyonen Opprinnelig var det søkt om tillatelse uten krav er en typisk hekkeplass for arten og denne delen av om minstevannføring, men i etterkant har søker elva er trolig territorium for et hekkende par, med foreslått å slippe en minstevannføring på 300 l/s potensiale for ett til. Det er også påvist vintererle, hele året. Det betyr at kraftverket med oppgitte som er en regionalt sjelden art, nederst i elvekløfta. minste slukeevne ikke vil være i drift ved vannførin- Arten er sterkt knyttet til hurtigstrømmende vann ger under 0,8 m3/s, og i lange perioder om vinteren for hekking, og reirplasser legges gjerne i steile og ellers i tørre somre vil hele vannføringen renne fjellvegger ovenfor fosser og stryk. Det er også på- fritt. vist reirplasser for fjellvåk i canyonen. I det planlag- Havdalselva er vanligvis isdekt. Det har tidvis te inntaksområdet er det ellers en stor artsrikdom vært et problem med isgang i Havdalselva i forbin- av andefugl. delse med mildværsperioder om vinteren da is i ca- Floraen i området er relativt artsrik med fore- nyonen og på elvestrekningen nedenfor har løsnet komst av mange kalkkrevende arter av karplanter, og blitt ført ned mot brua i Tunnsjø senter. 28 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 1

Teknisk plan Produksjon og kostnader Inntaket til det planlagte kraftverket er planlagt ved I følge Norsk Grønnkraft vil kraftverket få en mid- innløpet til canyonen og vil demme opp arealet til ca. delproduksjon på ca. 10,3 GWh/år når det ikke slip- kote 370. Arealet som blir neddemt er på ca. 20 daa pes minstevannføring. Kostnadene er beregnet til bestående av glissen skog og noe myr. Grunneierne 15 mill. kr pr. 1.1.2001. Det gir en utbyggingskost- her har avtale med søker om erstatning for mulige nad på kr 1,46/kWh. NVE har ingen vesentlige skader. Inntaksbassenget vil bli holdt med tilnær- merknader i forhold til de presenterte beregninge- met konstant vannstand og volumet på ca. 70 000 m3 ne. I henhold til våre kriterier har tiltaket god lønn- er ikke tenkt benyttet som magasin. Selve dammen somhet. Det er likevel søkers ansvar å vurdere den vil bli av betong med en maksimal høyde på 8,5 – 9 bedriftsøkonomiske lønnsomheten i prosjektet. meter og lengde på 23 meter. Grunnen til denne re- Arealbruk og eiendomsforhold lativt store damhøyden skyldes behovet for å føre en rørledning ut med nødvendig fall. Det ligger en Det er i følge søker inngått leieavtale med alle bergknaus ned mot inntaket og for å unngå for mye grunn- og fallrettighetseiere som blir berørt. Etter sprengning ønsker en derfor en slik damhøyde. En 40 års drift vil kraftverket vederlagsfritt tilfalle flytting av inntaket lenger opp i det som blir inntaks- grunneierne, og inntil da vil disse få en andel av pro- bassenget er vurdert men funnet for kostbart i for- duksjonsinntektene fra kraftverket. Slik sett har pla- hold til at lengden på rørgaten blir ca. 600 meter len- nene en sterk lokal forankring på lang sikt. ger og det blir ingen økt fallhøyde. Størst arealbruk blir i tilknytning til inntaksdammen der det vil bli et neddemmet areal på ca. 20 daa. Fra inntaket vil det bli lagt en rørgate med dia- Rørgaten vil også berøre en del areal, ca. 3 – 4 daa meter på ca. 1500 mm ned til kraftstasjonen. Leng- men dette vil i større grad være av midlertidig ka- den på rørgaten blir ca. 950 m. Rørgaten vil gå nord rakter da mesteparten av rørgaten vil bli nedgravd for elva. Rørgaten er planlagt nedgravd der dette er eller sprengt ned i grunnen. mulig og naturlig, men det vil være behov for noe sprengning. Forholdet til offentlige planer Kraftstasjonen er planlagt på kote 315 ca. 300 Kommuneplanen meter oppstrøms bebyggelsen i Tunnsjø senter. Kraftstasjonen vil trolig bli utstyrt med en Francis- I henhold til kommunens arealplan ligger det berør- turbin, med ytelse på 2,0 MW. Fallhøyden blir på 55 te arealet i et LNF område, sone 3. Denne kategori- meter. Søker har beregnet at årsproduksjonen i det en er primært rettet mot fritidsbebyggelse og spredt nye kraftverket vil bli på 10,3 GWh, fordelt med 4,5 boligbebyggelse. Det planlagte kraftverket er i kon- GWh om vinteren og 5,8 GWh om sommeren. Det flikt med bestemmelsene, men kommunen er inn- er i dette anslaget ikke tatt høyde for eventuelle stilt på å dispensere fra bestemmelsene med be- minstevannføringspålegg. Som tidligere nevnt har grunnelse av dette kan anses som et pilotprosjekt i Norsk Grønnkraft AS i ettertid foreslått et slipp av kommunen. minstevannføring på 300 l/s. I tillegg er det foreslått Samlet Plan (SP) at kraftstasjonen skal utstyres med en omløpsventil som slår inn ved plutselige stans i driften. Kraftsta- I brev fra DN av 03.10.1999 ble det gitt tillatelse til at sjonen får et areal på ca. 17 x 7,5 meter. prosjektet kunne gis unntak fra Samlet Plan. Ved Det er planlagt to anleggsveger i tilknytning til oversendelse av 22.3.2001 har fylkesmannen uttalt anlegget. Den ene vil ta av fra eksisterende vei og at deler av søknaden i stor grad fraviker fra de pla- føre frem til planlagt inntaksdam. Vegen vil fungere nene som lå til grunn ved behandling etter SP. Dette som ekstra sideforsterkning ved inntaket. Det blir gjelder demningen som vil få en høyde på ca. 9 meter i stedet for 5 – 6 meter som angitt opprinnelig. Vi- også en ca. 100 meter lang veiavgrening ned til dere mener fylkesmannen at neddemmet areal ved kraftstasjonsområdet. inntaksmagasinet vil bli vesentlig større enn angitt. Transformatoren i kraftverket vil få en utgående Fylkesmannen ber om at det blir utredet alternativ spenning på 22 kV. Fra stasjonen vil det bli bygget med lavere damhøyde og uttaler at de ikke vil avgi en ny 22 kV linje frem til transformator for eksiste- endelig uttalelse før dette er gjort. rende 22 kV linjenett ca. 200 meter øst for den plan- Søker har kommentert disse forholdene i brev lagte kraftstasjonen. til fylkesmannen av 3.7.2001 og 12.11.2001. Det blir Søknaden inneholder ingen beskrivelse av tilbakevist at det blir endringer av neddemmet areal eventuelle behov for massetak og deponi, men ut fra i forhold til hva som opprinnelig var presentert. de fremlagte planene og inntrykket fra befaringen NVE slutter seg til dette. I søknaden om unntak vil det bare i liten grad være slike behov. Dette kan fra SP er opplysningene om inntaksmagasinets høy- derfor forutsettes ivaretatt ved en eventuell detalj- denivå, neddemmet areal og plassering av dammen plangodkjenning av søknaden. de samme som det som nå er omsøkt. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 29 Nr. 1

Når det gjelder selve damhøyden uttaler søker Dette gjelder også den planlagte utbyggingsstrek- at størrelsen på denne ble vurdert etter kotehøyder ningen som er lite preget av tekniske inngrep og der på økonomisk kartverk. Disse er ikke detaljerte nok elva renner gjennom et sjeldent fint utviklet cayon- til å kunne fange opp variasjonene i terrenget på ste- område med flere jettegryter. Fylkesmannen viser det, og høyden blir derfor større enn hva som opptil at området er lett tilgjengelig og har stort poten- rinnelig var angitt. Søker har imidlertid ved en de- siale for friluftsliv. Selv om selve canyonen er for- taljkartlegging kommet til at høyden kan reduseres holdsvis utilgjengelig utgjør den et viktig landskaps- med 0,5 meter i forhold til hva som er omsøkt. element i dette området og er med på å gi det en NVE viser til at grensen for SP-behandling nå er særpreget verdifull karakter. Fylkesmannen viser hevet til 10 MW installert effekt/40 GWh i midlere ellers til at området allerede er mye benyttet av sko- årsproduksjon og at kraftverket faller utenfor disse len i friluftssammenheng (se her vår oppsumme- grensene. I en videre vurdering vil vi derfor ta hen- ring for Lierne kommune). syn til de reelle virkningene og ikke hva som lå til Etter fylkesmannens mening vil ikke etablerin- grunn den gang det ble gitt unntak fra SP, da dette gen av de tekniske anleggene som kraftstasjon, inn- ikke lenger er relevant. taksdam, rørledning, veier og kraftlinje i seg selv be- røre viktige miljøverdier. Det samme gjelder for det Verneplan for vassdrag arealet som blir neddemmet ved etablering av et Fylkesmannen i Nord-Trøndelag foreslo at Havdals- inntaksmagasin. Fylkesmannen har basert sin utta- elva skulle inntas ved suppleringen av Verneplan for lelse på at elva blir tørrlagt i store deler av året, og vassdrag. Dette ble ikke tatt til følge og vassdraget mener dette trolig vil medføre uttørking av flere fuk- er ikke vernet mot kraftutbygging. tighetskrevende arter og sterkt redusere verdien av elva og canyonen som landskapselement. Inngrepsfrie områder De interesser som fylkesmannen mener blir be- rørt er knyttet til fraføringen av vann fra elva. Det vi- Store deler av Havdalselvas nedbørfelt ligger i vill- ses særlig oppmerksomhet til at det er et stort arts- markspregede områder, men en utbygging som mangfold innen flora og vegetasjon. Mange av disse planlagt vil ikke redusere inngrepsfrie områder. er etter fylkesmannens vurdering trolig knyttet til den fuktighet som oppstår langsmed fossefallene og Høring og distriktsbehandling strykene. Fylkesmannen savner en nærmere bota- NVE har sendt saken på høring slik det er foreskre- nisk undersøkelse med artsbestemmelser. Fylkes- vet i kap. 3 i vannressursloven. Søknaden er også mannen har mottatt den rapporten om botaniske oversendt svenske myndigheter for behandling, jf. forhold som på eget initiativ ble utarbeidet av Geir § 7 i lov av 12.6.1931. Gaarder, Tingvoll, og i brev av 27.9.2002 til DN kom- I tillegg til at den er sendt på høring til berørte mentert at fossenever er en svært sjelden og sterkt parter har den vært kunngjort lokalt og ligget ute til truet art, blant annet på grunn av kraftutbygginger offentlig ettersyn i kommunen. NVE har vært på be- og flatehogst. faring sammen med representanter for søker, Fylkesmannen viser ellers til at det foreligger grunneiere og Lierne kommune. for lite materiale til å kunne trekke endelige konklu- Nedenfor er det gitt en kort oppsummering av sjoner i forhold til vannfauna fordi det ikke forelig- de høringsuttalelser som NVE har mottatt i løpet av ger materiale som indikerer hvilke arter som vil for- høringen: svinne ved tørrlegging. I forhold til fisk mener fylkesmannen at Hav- Lierne kommune er positive til søknaden slik dalselva på utbyggingsstrekningen ikke har stor den er presentert. Kommunen ber om at utbyggin- verdi, men strekningen nedenfor kraftverket har gen gjøres så skånsomt som mulig slik at fysiske derimot sannsynligvis en viktig funksjon som gyte- inngrep blir redusert til et minimum. Kommunen og oppvekstområde for fisk. For vilt forventer ikke ønsker også at området ved inntaksbassenget tilret- fylkesmannen at prosjektet har avgjørende betyd- telegges for vannbaserte aktiviteter og at det utvi- ning og at det sannsynligvis ikke er store interesser kles en leirplass i området. I den forbindelse ber knyttet til dette temaet. Det blir likevel trukket frem kommunen om at inntaket sikres forsvarlig. Vi nev- at det kan være en mulig bestand av fossekall som ner ellers at Lierne kommune i eget brev direkte har vil bli berørt ved fraføring av alt vannet. kommentert at fylkesmannens uttalelse om at områ- Fylkesmannen mener at vassdraget har betyde- det på nordsiden av canyonen er mye benyttet som lige miljøverdier og at en utbygging vil medføre friluftsområde av skolen, bl.a. med etablering av ga- konflikt i forhold til canyonen og de økosystem og pahuker. Dette er i følge kommunen direkte feil. naturverdier som er knyttet til denne, og innebære Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har avgitt en tekniske inngrep i et stort vassdrag som er nesten forholdsvis omfattende uttalelse. Fylkesmannen vi- uberørt fra før. Kraftmengden som innvinnes over- ser til at hele Havdalsvassdraget er svært uberørt. stiger ikke ulempene som en utbygging medfører. 30 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 1

Fylkesmannen ber om at det gjennomføres flere tenregleringsföretag har ingen merknader utover at naturfaglige undersøkelser før det eventuelt kan gis vegvesenet minner om at det må søkes om tillatelse en konsesjon, og at en konsesjon bør inneholde et til eventuelle tiltak som berører fylkesveien i områ- pålegg om minstevannføring på 400 l/s som vil mot- det. virke mange av de ulempene som er påpekt. Det blir Når det gjelder behandlingen fra svenske myn- også bedt om at det legges til rette for friluftsliv i digheter, viser vi til avsnittet på side 32. området. DN mener det bør gjøres ytterligere naturfagli- Fordeler og ulemper ge undersøkelser, før en sluttbehandler saken, jf. Nedenfor er det gitt en oppsummering av hva NVE også uttalelse fra fylkesmannen. Ved en eventuell mener er de viktigste fordelene og skadene/ulem- konsesjon forutsetter DN at det gis pålegg om mins- pene som følge av en utbygging av Havdal kraft- tevannføring og en best mulig miljømessig tilpas- verk, gitt de avbøtende tiltakene som Norsk Grønn- ning av anlegget. kraft AS har foreslått, det vil si minstevannføring på Reindriftsforvaltningen Nord-Trøndelag kan ikke 300 l/s hele året, installering av omløpsventil og til- se at tiltaket vil påvirke reindriftsinteresser og de rettelegging for friluftsliv ved inntaksområdet. har ingen merknader til saken. Norges Jeger- og Fiskerforbund, Nord-Trøndelag, Fordeler mener at utbyggingen ikke vil berøre friluftsliv eller Kraftverket vil gi en ny årlig produksjon på ca. 10 fiske i særlig grad. Foreningen viser imidlertid at GWh. Dette vil være med på å bedre næringsgrunn- elva går gjennom en canyon og ber om at det blir laget og kunne bidra til å sikre bosettingen lokalt i satt krav om helårlig minstevannføring som vil bidra Tunnsjø senter. til å opprettholde canyonens opprinnelige flora og En utbygging vil medføre lokale ringvirkninger fauna. i anleggsperioden i form av lokale leveranser og økt Einar Spillum AS driver dagligvarebutikk og anleggsaktivitet. Lierne kommune vil således få drivstoffutsalg i Tunnsjø senter. I uttalelsen blir det økte inntekter både i anleggs- og driftsperioden. påpekt at en utbygging kan ha flere negative konse- En utvikling som foreslått av området rundt inn- kvenser, slik som støy, vannsprut og fosserøyk, for- taksbassenget til ulike vannbaserte aktiviteter vil ha ringelse av vannkilde, frostrøyk om vinteren på en positiv betydning for lokalt basert friluftsliv. grunn av manglende islegging og at Havdalselva Faren for store isganger kan bli noe redusert ved utløpet av canyonen danner en fin foss med en som følge av mindre islegging i det aller første styk- badekulp under. Det blir påpekt at i verste fall kan ket nedenfor kraftverksutløpet. en utbygging føre til fraflytting på grunn av disse Kraftverket vil kunne gi økt lokal forsyningssik- ulempene og dermed redusert omsetning i butik- kerhet og bidra til at nettapet vil bli mindre som føl- ken. Einar Spillum AS krever å bli holdt skadesløs ge av lokal innmating. for eventuelle ulemper som en utbygging kan med- føre. Skader og ulemper Tunnsjø Vannverk A/L viser til at de har flere tinglyste rettigheter som grunnvannskilde, vannled- Lavere vannføringer i canyonen vil gi redusert luft- ningstraseer og grunn som alt ligger i nærheten av fuktighet og kan innebære at noen fuktighetskre- planlagte tekniske inngrep. Andelslaget har ansvar vende arter dør ut, deriblant to rødlistede lavarter for lokal vannforsyning og de påberoper seg rett til med status sårbar. å få erstattet enhver ulempe som følge av en utbyg- Med de tekniske inngrep som er planlagt vil ging av Havdalselva. Havdalselva miste sitt preg av urørthet på utbyg- Syrene Ditløv er opptatt av mulig frostrøyk og gingsstrekningen. støy fra kraftstasjonen i forhold til hennes eiendom. Kraftverket kan gi en viss økning i frostrøyk ned Torbjørn Sandnes mener utbyggingen vil gi økt mot Tunnsjø senter i kalde perioder. frostrøyproblem i Tunnsjø og viser til erfaring fra Tunnsjø kraftverk. Videre påpeker han at gyting for NVEs vurdering ørret vil bli annerledes som følge av endring i vann- Havdalselva omfatter et nedbørfelt på ca. 118 km2 temperatur. ved det planlagte inntaket, og feltet er tilnærmet fritt Liv og Terje Reitan går imot utbygging og viser for tekniske inngrep. Strekningen som planlegges til at de driver et gårdsbruk der jorda kan få store is- bygget ut ligger noen få hunder meter ovenfor brannskader ved økt frostrøykdannelse. Det blir Tunnsjø senter med bebyggelse, veier og annen in- også påpekt at de er avhengig av vannforsyningen frastruktur. Rett nedenfor Tunnsjø senter krysser fra Tunnsjø Vannverk A/L og at denne forsyningen vassdraget grensen mot Sverige før det renner ut i står i fare for å bli ødelagt. det regulerte Kvarnbergsvattnet. Landbruksdepartementet, Riksantikvaren, Sta- Etter vårt syn vil en utbygging helt i ytterkanten tens vegvesen, Bergvesenet og Ångermanälvens Vat- av det store urørte området som strekker seg videre Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 31 Nr. 1 vestover ikke endre dette områdets verdi og karak- bortsett fra at det kan bli noen forstyrrelser i an- ter vesentlig. NVE mener utbyggingen i større grad leggstiden. må anses som en mindre utvidelse av et utviklet om- I flere høringsuttalelser er det anført at en ut- råde med en rekke inngrep. bygging kan medføre frostrøykproblemer for bebo- Vi kan i likhet med fylkesmannen ikke se at de ere i Tunnsjø senter. Det er blitt utarbeidet en fag- tekniske inngrepene i seg selv vil være til vesentlig rapport som omhandler dette temaet og i den er det sjenanse eller ha større miljømessige ulemper. Inn- redegjort for hvilke konsekvenser som kan forven- taksdammen vil bli høy, men vil i liten grad være tes. Frostrøyk vil normalt opptre hyppigst i desem- markert da luftsiden vil ligge ut mot canyonen, godt ber, men bare i et lite antall dager med dannelse av skjult for innsyn. På vannsiden vil det bare være frostrøyk inn over land. En kan også forvente noe damkronen som synes. Rørgaten vil i hovedsak bli frostrøyk i november men da hovedsakelig over nedgravd/sprengt ned, og ved god landskapstilpas- åpent vann. I januar – mars vil det i liten grad bli dan- ning vil sporene i ettertid være lite synlige. Kraftsta- nelse av frostrøyk. sjonen vil bli liggende forholdsvis skjult ved elve- NVE finner grunn til å påpeke at rapporten er ut- bredden. Når det i tillegg vil bli sluppet en mins- arbeidet uten at det er tatt høyde for pålegg om min- tevannføring i elveløpet vil både badekulpen og det stevannføring. Et slikt pålegg vil innebære at omfan- lille, godt synlige fossefallet, ved utløpet av canyo- get av frostrøyk vil bli noe mindre enn beskrevet da nen bevares, om enn med tidvis betydelig mindre minstevannføringen vil bidra til raskere nedkjøling vannføring enn i dag. NVE er av den oppfatning at av driftsvannet fra kraftverket og således raskere is- de tekniske inngrepene i seg selv, med de foreslåtte legging. Ut fra økonomisk kartverk over området vil avbøtende tiltakene, ikke vil ha avgjørende betyd- det bare være et ytterst lite antall hus som kan ten- ning med tanke på de landskapsmessige forholde- kes å bli berørt av frostrøyk. Disse husene ligger nene. derst på strekningen som kan antas å få frostrøyk- Selve inntaksbassenget vil demme ned ca. 20 dannelse av betydning. Tatt i betraktning at det vil daa på permanent basis. Vannstanden vil ikke varie- bli en minstevannføring som vil redusere elvestrek- re da magasinet ikke er tenkt benyttet i kraftproduk- ningen med frostrøykdannelse og tidsrommet for sjonen. Bassenget kan dermed utvikles til et attrak- slik dannelse mener NVE at frostrøyk ikke vil utgjø- tivt område for lokalt friluftsbruk, med lett tilgjenge- re noe vesentlig problem i Tunnsjø senter. lighet via anleggsveien til inntaksdammen. NVE Vi kan ellers ikke se at det er relevant å sam- mener dette kan være med på å stimulere til økt fri- menligne konsekvensene av frostrøykdannelse ved luftsaktivitet lokalt. et Havdal kraftverk med Tunnsjø kraftverk som er Havdal kraftverk vil kjøre på tilsiget i vassdra- et kraftverk i en helt annen målestokk, med en slu- get. Ørret bruker hele strekningen fra Kvarnberg- kevne på nesten 61 m3/s og store ovenforliggende vattnet og opp til kraftstasjonen som gyteområde. magasiner som muliggjør høy driftsvannføring om Så lenge kraftverket er i drift vil ikke strekningen vinteren. nedenfor utløpet få merkbare endringer. Kulpen Frostrøyk kan forventes å opptre først sent på mellom utløpet fra canyonen og utløpet fra stasjo- høsten. Normalt vil det da ligge snø på bakken som nen er i følge fagrapport om fisk mest benyttet som vil beskytte mot isbrann på marken. I motsetning til næringsområde. Med en minstevannføring i vass- vedkommende som har tatt opp dette mener vi at draget vil denne funksjonen kunne opprettholdes. dette ikke er en reell problemstilling. Det er stilt krav fra svenske myndigheter om instal- En åpen vannstrekning nedenfor kraftverket vil lasjon av omløpsventil som skal sikre vannføring i også ha som fordel at faren for isganger ned mot Havdalselva ved uforutsette driftsstans. Norsk Tunnsjø senter vil bli redusert. Det er ikke lenger Grønnkraft AS har akseptert dette som et vilkår. tilbake enn til 1999 at en slik isgang forårsaket ma- Med en slik foranstaltning vil konsekvensene for terielle skader. Fagrapportens konklusjon er likevel fisk nedenfor Havdalselva ikke være nevneverdige. basert på at det ikke slippes minstevannføring på ut- Et pålegg om minstevannføring vil også medføre at byggingsstrekningen. De fordelaktige virkningene fisk fortsatt kan slippe seg nedover i canyonen. vil trolig bli noe mindre enn hva som fremgår av rap- Minstevannføring vil dessuten fortsatt sikre porten da søker nå har foreslått en minstevannfø- vannlevende organismer i vassdraget, slik at fosse- ring på 300 l/s. Det vil derfor fortsatt være isproduk- kall kan opprettholde sitt næringssøk hele året. Elva sjon i canyonen. i canyonen er såpass bratt at den ikke vil bli islagt på Etter NVEs syn er den største negative konse- hele strekningen selv om det blir en mindre vannfø- kvensen ved prosjektet knyttet til redusert vannfø- ring enn i dag. Elva nedenfor utløpet vil i større grad ring på utbyggingsstrekningen. Det er en artsrik ve- gå åpen om vinteren og dermed kan denne streknin- getasjon på strekningen og flere av artene er knyttet gen få en økt betydning som næringsområde for fos- til områder eller lokaliteter med høy luftfuktighet. sekall om vinteren. Vi kan ellers ikke se at en utbyg- Dette gjelder særlig mose- og lavarter langs elva i ging vil ha særlige konsekvenser for annen fauna canyonen. De bratteste delene av elva er ikke full- 32 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 1 stendig befart på grunn av svært vanskelig tilgjenge- negativ betydning for fuktighetskrevende vegeta- lighet så der kan oversikten være noe mangelfull. sjon langs elva på utbyggingsstrekningen. Vi mener Det er påvist to ulike rødlistearter, fossenever og at konsekvensene for de artene som blir berørt ikke trådragg, som begge har status som sårbar. Når fyl- er større enn at fordelene for lokalsamfunnet i Lier- kesmannen i brev av 27. 9.2002 til DN omtaler fosse- ne kommune overstiger disse ulempene, forutsatt at never som svært sjelden og sterkt truet, er dette det blir stilt visse krav til avbøtende tiltak. ikke i samsvar med den rødlisteklassifiseringen som er gjort av DN. Konklusjon Fossenever har en stor variasjon i levesteder, NVE mener at fordelene ved en bygging av Havdal slik som flommark- og sumpskog, kystgranskog og kraftverk i Havdalselva i Lierne er større enn skadene elvekanter med fuktig lokalklima, som her. I tillegg og ulempene for allmenne og private interesser, jf. er behovet for kartlegging av forekomster av fosse- vannressursloven § 25. Vi anbefaler at Olje- og ener- never regnet som stort. gidepartementet gir tillatelse etter vannressursloven Et minstevannføringspålegg på utbyggings- § 8 til etablering av Havdal kraftverk på de vilkår strekningen vil bidra til en viss luftfuktighet selv om som følger vedlagt. denne vil bli lavere på grunn av redusert vannføring. Med de vilkår som NVE har foreslått mener vi at Den aktuelle lokaliteten ligger ved elva nær et fosse- de krav som svenske myndigheter har satt som vilkår fall. Lokaliteten ligger nordvendt og er derfor ikke for sitt samtykke, jf. art. 12 i konvensjonen mellom så utsatt for direkte uttørking. En minstevannføring Norge og Sverige av 11. mai 1929, og § 5, pkt. 2 i lov av en viss størrelse vil gi noe fossesprut og bidra til av 12.5.1931 i henhold til samme konvensjon, er opp- opprettholdelse av luftfuktighet. Spredte overløp fylt. ved inntaket vil opptre når det er fuktig og derfor I NVEs vurdering inngår også forholdet til elek- ikke være av særlig betydning. triske høyspentanlegg. Vi har ikke mottatt merkna- NVE mener at det kan være en viss fare for at de der som omhandler etableringen av slike nye an- to artene kan forsvinne på stedet. Vi mener likevel legg. Etter NVEs vurdering medfører ikke de elek- at kategoriplasseringen på rødlista, variasjon i krav triske anleggene skader og ulemper av et slikt om- til levested, mangelfull kjennskap til forekomst av fang at det har avgjørende betydning for om det om- artene og opprettholdelse av en viss vannføring søkte tiltaket kan tillates eller ikke. NVE vil vurdere gjennom pålegg om minstevannføring, er faktorer søknaden etter energiloven når en eventuell konse- som tilsier en redusert vektlegging av konsekvense- sjon etter vassdragslovgivningen foreligger, eventu- ne. elt om anleggene kan etableres i medhold av den lo- Faren for at to rødlistearter, klassifisert som sår- kale netteiers områdekonsesjon. bare, forsvinner, samt konsekvensene ved en generell reduksjon i artsmangfoldet i vegetasjonen må Merknader til konsesjonsvilkårene veies opp mot de fordeler som en etablering av Hav- Svenske myndigheter har samtykket i en utbygging dal kraftverk vil innebære ut over hva som allerede forutsatt at det tas med visse vilkår som er spesifi- er nevnt. NVE vil peke på at kraftverket med søkers sert i deres vedtak. Norsk Grønnkraft AS har i brev forslag til minstevannføring vil gi mellom 9 og 10 av 28.4.2005 akseptert at disse vilkårene tas inn i en GWh i ny årlig produksjon til en fortsatt akseptabel tillatelse. utbyggingskostnad. Kraftverket vil gi inntekter til NVE har i henhold til § 9, pkt.1 i lov av 12.6.1931 lokale grunneiere og kunne bidra til å opprettholde utformet tillatelsen slik at også de vilkår som er satt både bosetting og sysselsetting i et mindre bygde- som betingelse fra svenske myndigheter for sitt samfunn. Kraftverket vil også kunne gi økt leve- samtykke er inkludert, jf. postene 1, 4, 5 og 7. ringssikkerhet lokalt ved utfall i forsyningsnettet. Vi gjør også oppmerksom på at ved en eventuell NVE ser det som fordelaktig at etter en leieperi- konsesjon så plikter konsesjonæren, innen 180 da- ode vil kraftverket falle tilbake til grunneierne. Det- ger, dvs. et halvt år, etter at konsesjonen er gitt, å te kan bidra til interesse og engasjement rundt innhente bevitnelse fra svenske myndigheter på at kraftverksdriften og øke kunnskapen lokalt knyttet tillatelsen er gitt på de vilkår som disse myndighete- til slike anlegg. NVE mener at en vellykket utbyg- ne har satt for å gi sitt samtykke, jf. § 9, pkt. 3 i lov ging av Havdal kraftverk kan stimulere andre til å av 12.6.1931. forsøke å etablere småkraftverk i Lierne som er en typisk utkantkommune som sliter med å oppretthol- Merknader til vilkår etter vannressursloven de befolkningsgrunnlaget. En etablering av et små- kraftverk i Havdalselva vil være i tråd med sentrale Post 1, Minstevannføring og kraftverksdrift politiske føringer om at det skal legges til rette for, Søker har i sine kommentarer til høringsuttalelsene og satses på, slike utbygginger. foreslått en minstevannføring på 300 l/s. Sverige NVE mener at den eneste reelle ulempen ved en har stilt krav om en minstevannføring som minst bygging av Havdal kraftverk er at det vil kunne ha skal tilsvare normal lavvannføring, motsvarende al- Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 33 Nr. 1 minnelig lavvannføring her til lands. Denne er ikke som øker sedimenttransporten i vassdraget så vidt tallfestet i søknaden. Basert på samme vannmerke mulig skal utføres i lavvannsperioder om somme- som søker har brukt ved utarbeidelse av hydrologis- ren, fortrinnsvis i perioden juli – august, jf. svenske ke data, er denne på 400 l/s. Lavvannføringen vil myndigheters vilkår nummer 5. være større om sommeren enn om vinteren. NVE Lierne kommune ønsker at utbyggingen skal mener at av hensyn til å opprettholde høyest mulig skje mest mulig skånsomt og at fysiske sår utbedres luftfuktighet, kan kravet til minstevannføring varie- tilfredsstillende. NVE vil påse dette ved godkjen- re fra sommer- til vinterhalvåret uten at dette er i ning av detaljplaner og oppfølging i byggeperioden. konflikt med kravet fra svenske myndigheter. NVE anbefaler derfor at minstevannføringen settes til Post 5, Naturforvaltning 500 l/s i månedene fra mai til oktober og 300 l/s resten av året. I forhold til kraftverksdriften vil også en Det er en forutsetning at pålegg gitt i medhold av vil- slik variasjon være gunstig da dette gir bedre mulig- kåret står i rimelig forhold til de virkninger som en heter til å kjøre kraftverket om vinteren. Dette fordi bygging av Havdal kraftverk vil innebære. vannføringen i elva vil være større enn summen av Det er fra svensk side satt krav om at det innbe- minstevannføring og minste slukeevne i kraftverket tales et årlig beløp på 10 000,- svenske kroner til Fis- over lengre perioder enn om minstevannføringen keriverket for å fremme fisket på svensk område i hadde vært 400 l/s hele året. Vi vil ellers bemerke at nærheten av Havdalselva. Denne avgiften skal beta- vårt forslag til minstevannføring i vekstperioden for les fra det år anleggsarbeidene påbegynnes. NVE mose- og lavartene er 25 % større enn hva fylkes- vil her bemerke at vi hadde sett det som mest natur- mannen har foreslått. lig om Fiskeriverket i hovedsak retter sin innsats Søker har akseptert at kraftverket skal installe- mot Havdalselva, og forsøker å fremme fisket i dette res med en omløpsventil slik svenske myndigheter vassdraget i størst mulig grad da dette også vil kom- har krevd. Størrelsen på denne er ikke tallfestet. me norske fiskeinteresser i det vassdraget som blir NVE mener at omløpsventilen skal installeres med berørt til gode. en slukeevne tilsvarende minste slukeevne i kraft- Vilkårene er i hovedsak utformet som det vanli- verket. ge standardvilkåret, men i tillegg til DN er også Videre har svenske myndigheter stilt krav om at länsstyrelsen i Jämtlands län oppført som myndig- kraftverket skal kjøres i takt med tilsiget til kraftver- hetsorgan for oppfølging av vilkåret. ket. Det fremgår av søknaden at driften av kraftver- Etter vårt syn vil vilkåret slik det er utformet ket blir styrt av tilsiget. NVE slutter seg til dette og dekke svenske myndigheters vilkår nummer 7 og 8. vil påpeke at kraftverket ikke skal utnytte magasin- volumet til start/stopp-kjøring. Post 7, Forurensning mv. Svenske myndigheters krav nummer 1, 2 og 4 anses med dette som oppfylt. Det er fra svensk side satt krav om at det skal gjøres I perioder med kulde og lite vann, slik at kraft- foranstaltninger for å forhindre påvirkning av drik- verket har stått, kan det dannes is på elva nedenfor kevannsuttak, jf. vilkår nr. 6. Dette kravet dekkes av kraftverket. Når vannføringen øker så kraftverket herværende vilkår i forhold til driftstiden for kraft- kommer i drift igjen, må driften økes gradvis etter verket. Det vil være behov for særskilt tillatelse et- hvert som elva åpnes igjen slik at en oppstart ikke ter forurensingsloven i anleggsperioden. Slik tilla- utløser isgang i elva. telse vil kunne gis av fylkesmannen. Fylkesmannen vil gjennom en slik tillatelse sikre at utbyggingen Post 2, Bortfall av konsesjonen gjennomføres med nødvendig håndtering av forurensende avfall. Fristen på 5 år for oppstart av byggearbeidene regnes fra det tidspunkt da det er utferdiget en bevitnel- Post 9, Terskler mv. se fra svenske myndigheter, jf. § 31 i lov av 12.6.1931. NVE kan ikke se at det på nåværende tidspunkt er aktuelt med pålegg i medhold av dette vilkåret, men Post 4, Godkjenning av planer, landskapsmessige vi finner det naturlig å ta det med for å hjemmel til forhold, tilsyn mv. senere å kunne pålegge eventuelle tiltak i vassdraget som kan forbedre tilstanden, det være seg gjen- Konsesjonæren kan ikke påbegynne anleggsarbei- nom etablering av terskler eller andre biotopfrem- dene før NVE har godkjent detaljplanene. Inntaket mende tiltak. skal bygges slik at nedvandrende fisk avledes. Dette må innarbeides ved oversending av planene for inn- Post 11, Merking av usikker is taket. Dette vil oppfylle svenske myndigheters vil- kår nummer 3. Inntaksmagasinet må merkes forsvarlig mot fare for Videre må det legges frem en fremdriftsplan for usikker is. Eventuelt må hele magasinet sikres mot byggearbeidene der det er tatt hensyn til at arbeider ferdsel i isperioden. 34 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 1

Andre merknader historiske grunner eller på grunn av områdenes na- NVE anser som tidligere nevnt faren for skader som turskjønnhet eller egenart. Dersom slike ødeleggel- følge av frostrøyk som lite sannsynlig. Eventuelle ser ikke kan unngås, skal rette myndigheter under- påviselige skader som følge av dette eller isbrann vil rettes i god tid på forhånd. være av privatrettslig karakter og må løses gjennom avtale eller ved skjønn. 4 Det samme gjelder eventuelle skader på drikke- (Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, vannsanlegget til Tunnsjø vannverk A/L. tilsyn mv.) Norsk Grønnkraft AS må ta kontakt med vegve- Godkjenning av planer og tilsyn med utførelse og senet dersom utbyggingen berører fylkesveier i om- senere vedlikehold og drift av anlegg og tiltak som rådet.” omfattes av denne post er tillagt NVE. Utgiftene forbundet med dette dekkes av konsesjonæren. NVEs forslag til vilkår for tillatelse etter vannressursloven Konsesjonæren plikter å legge fram for NVE de- § 8 Norsk Grønnkraft AS til å bygge Havdalselva kraft- taljerte planer med nødvendige opplysninger, be- verk i Lierne kommune, Nord-Trøndelag fylke regninger og kostnadsoverslag for kraftverksanleg- gene. Arbeidet kan ikke settes igang før planene er 1 godkjent. Det skal legges frem detaljerte planer for (Vannslipping og kraftverksdrift) hvordan fisk skal avledes fra inntaket. Det skal slippes en minstevannføring på 500 l/s for- Anleggsarbeid som kan øke sedimenttranspor- bi inntaket til Havdal kraftverk i tiden 1. mai til ten i vassdraget skal så vidt mulig gjennomføres i 31. oktober. Resten av året skal det slippes 300 l/s lavvannsperioden om sommeren, fortrinnsvis i juli forbi inntaket. Når tilsiget er mindre enn kravet til og august. minstevannføring skal hele tilsiget slippes forbi og En detaljert fremdriftsplan for arbeidene skal kraftverket skal ikke være i drift. fremlegges. Anleggene skal utføres solid, minst mu- Inntaksmagasinet skal ikke benyttes til start/ lig skjemmende og skal til enhver tid holdes i full stopp-kjøring. driftsmessig stand. Kraftverket skal utstyres med en omløpsventil Konsesjonæren plikter å planlegge, utføre og med kapasitet tilsvarende minste slukeevne i kraft- vedlikeholde hoved- og hjelpeanlegg slik at det øko- verket. logiske og landskapsarkitektoniske resultat blir Dersom Havdalselva nedenfor kraftverksutlø- best mulig. pet er islagt, skal kraftverket etter eventuell drifts- Kommunen skal ha anledning til å uttale seg om stans kjøres med henblikk på å unngå mulige isgan- planene for anleggsveger, massetak og plassering ger. av overskuddsmasser. Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råde- 2 rett over tipper og andre områder som trenges for å gjennomføre pålegg som blir gitt i forbindelse med (Bortfall av konsesjon) denne post. Konsesjonen faller bort hvis ikke arbeidet er satt i Konsesjonæren plikter å foreta en forsvarlig gang senest fem år fra det tidspunkt det foreligger opprydding av anleggsområdene. Oppryddingen en bevitnelse fra svenske myndigheter og fullføres må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende innen ytterligere fem år jf. vannressursloven § 19 anlegg eller del av anlegg er satt i drift. tredje ledd, vassdragsreguleringsloven § 12 nr. 1 og Hjelpeanlegg kan pålegges planlagt slik at de se- lov av 12.6.1931 i henhold til konvensjonen mellom nere blir til varig nytte for allmennheten dersom det Norge og Sverige om visse spørsmål vedrørende kan skje uten uforholdsmessig utgift eller ulempe vassdragsretten, § 31. Olje- og energidepartementet for anlegget. kan forlenge fristen med inntil fem nye år. I fristene Ansvar for hjelpeanlegg kan ikke overdras til an- regnes ikke den tid som på grunn av særlige forhold dre uten NVEs samtykke. (vis major), streik eller lockout har vært umulig å ut- NVE kan gi pålegg om nærmere gjennomføring nytte. av plikter i henhold til denne posten. 3 5 (Konsesjonærs ansvar ved anlegg/drift mv.) (Naturforvaltning) Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans kon- traktører og andre som har med anleggsarbeidet og I kraftverksdriften å gjøre, unngår ødeleggelse av na- Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse turforekomster, landskapsområder, fornminner av Direktoratet for naturforvaltning (DN) eller mv., når dette er ønskelig av vitenskapelige eller Länsstyrelsen i Jämtlands län Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 35 Nr. 1 a. å sørge for at forholdene i Havdalselva er slik at VII de stedegne fiskestammene i størst mulig grad Alle utgifter forbundet med kontroll og tilsyn med opprettholder naturlig reproduksjon og produk- overholdelsen av ovenstående vilkår eller pålegg sjon og at de naturlige livsbetingelsene for fisk gitt med hjemmel i disse vilkår, dekkes av konsesjo- og øvrige naturlig forekommende plante- og dy- næren. repopulasjoner forringes minst mulig, b. å kompensere for skader på den naturlige re- 6 kruttering av fiskestammene ved tiltak, c. å sørge for at fiskens vandringsmuligheter i (Automatisk fredete kulturminner) vassdraget opprettholdes og at overføringer ut- Konsesjonæren plikter i god tid før anleggsstart å formes slik at tap av fisk reduseres, undersøke om tiltaket berører automatisk fredete d. å sørge for at fiskemulighetene i størst mulig kulturminner etter lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kul- grad opprettholdes. turminner § 9. Viser det seg at tiltaket kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, forandre, skjule eller II på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredete kulturminner, plikter konsesjonæren å søke om Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse dispensasjon fra den automatiske fredningen etter av Direktoratet for naturforvaltning (DN) eller kulturminneloven § 8 første ledd, jf. §§ 3 og 4. Länsstyrelsen i Jämtlands län å sørge for at forhol- Viser det seg i anleggs- eller driftsfasen at tilta- dene for plante- og dyrelivet i området som direkte ket kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, for- eller indirekte berøres av utbyggingen forringes andre, skjule eller på annen måte utilbørlig skjem- minst mulig og om nødvendig utføre kompenseren- me automatisk fredete kulturminner som hittil ikke de tiltak. har vært kjent, skal melding om dette sendes fylkeskommunens kulturminneforvaltning med det sam- III me og arbeidet stanses i den utstrekning tiltaket Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse kan berøre kulturminnet, jf. lov av 9. juni 1978 nr. 50 av Direktoratet for naturforvaltning (DN) eller om kulturminner § 8 annet ledd, jf. §§ 3 og 4. Länsstyrelsen i Jämtlands län å sørge for at friluftslivets bruks- og opplevelsesverdier i området som 7 berøres direkte eller indirekte av anleggsarbeid og (Forurensning mv.) utbygging tas vare på i størst mulig grad. Om nød- vendig må det utføres kompenserende tiltak og til- Konsesjonæren plikter etter fylkesmannens nær- retteleggingstiltak. mere bestemmelse å utføre eller bekoste tiltak som i forbindelse med utbyggingen er påkrevet av hen- IV syn til forurensningsforholdene i vassdraget.

Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse 8 av Direktoratet for naturforvaltning (DN) eller Länsstyrelsen i Jämtlands län å bekoste naturviten- (Ferdsel mv.) skapelige undersøkelser samt friluftslivsundersø- Konsesjonæren plikter å erstatte utgifter til vedlike- kelser i de områdene som berøres av utbyggingen. hold og istandsettelse av offentlige veger, bruer og Dette kan være arkiveringsundersøkelser. Konse- kaier, hvis disse utgifter blir særlig øket ved an- sjonæren kan også tilpliktes å delta i fellesfinan- leggsarbeidet. I tvisttilfelle avgjøres spørsmålet om siering av større undersøkelser som omfatter områ- hvorvidt vilkårene for refusjonsplikten er til stede, dene som direkte eller indirekte berøres av utbyg- samt erstatningens størrelse ved skjønn på konse- gingen. sjonærens bekostning. Veger, bruer og kaier som konsesjonæren bygger, skal kunne benyttes av all- V mennheten, med mindre Olje- og energideparte- Fra og med det år anleggsarbeidene påbegynnes, mentet treffer annen bestemmelse. plikter konsesjonæren å innbetale et årlig beløp til Konsesjonæren plikter i nødvendig utstrekning Fiskeriverket i Sverige på 10 000,- svenske kr til opp- å legge om turiststier og klopper som er i jevnlig hjelp av fisk. Beløpet skal justeres etter de tidsinter- bruk og som vil bli neddemmet eller på annen måte valler som loven til enhver tid bestemmer. ødelagt/utilgjengelige.

VI 9 Konsesjonæren kan bli pålagt å dekke utgiftene til (Terskler mv.) ekstra oppsyn, herunder jakt- og fiskeoppsyn i an- I de deler av vassdragene hvor inngrepene medfø- leggstiden. rer vesentlige endringer i vannføring eller vann- 36 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 1 stand, kan Olje- og energidepartementet pålegge eller sjø blir minst mulig. Skulle det likevel vise seg konsesjonæren å bygge terskler, foreta biotopjuste- ved anleggets senere drift at luftovermetning fore- rende tiltak, elvekorreksjoner, opprenskinger mv. kommer i skadelig omfang, kan konsesjonæren et- for å redusere skadevirkninger. ter nærmere bestemmelse av Olje- og energidepar- Dersom inngrepene forårsaker erosjonsskader, tementet bli pålagt å bekoste tiltak for å forhindre el- fare for ras eller oversvømmelse, eller øker sann- ler redusere problemene, herunder forsøk med hel synligheten for at slike skader vil inntreffe, kan Olje- eller delvis avstengning av anlegget for å lokalisere og energidepartementet pålegge konsesjonæren å årsaken. bekoste sikringsarbeider eller delta med en del av utgiftene forbundet med dette. 14 Arbeidene skal påbegynnes straks detaljene er (Kontroll med overholdelsen av vilkårene) fastlagt og må gjennomføres så snart som mulig. Terskelpålegget vil bygge på en samlet plan Konsesjonæren underkaster seg de bestemmelser som ivaretar både private og allmenne interesser i som til enhver tid måtte bli truffet av Olje- og ener- vassdraget. Utarbeidelse av pålegget samt tilsyn gidepartementet til kontroll med overholdelsen av med utførelse og senere vedlikehold er tillagt NVE. de oppstilte vilkår. Utgiftene med kontrollen erstat- Utgiftene forbundet med tilsynet dekkes av konse- tes det offentlige av konsesjonæren etter nærmere sjonæren. regler som fastsettes av Olje- og energidepartementet. 10 For å sikre at vedtak i medhold av vannressursloven blir gjennomført, kan den ansvarlige på- (Hydrologiske observasjoner, kart mv.) legges tvangsmulkt til staten, jf. vannressursloven Konsesjonæren skal etter nærmere bestemmelse av § 60. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Olje- og energidepartementet utføre de hydrologis- Når et rettstridig forhold er konstatert kan det gis ke observasjoner som er nødvendige for å ivareta pålegg om retting og om nødvendig pålegges stans det offentliges interesser og stille det innvunne ma- i pågående virksomhet, jf. vannressursloven § 59. teriale til disposisjon for det offentlige. Overskrides konsesjon eller konsesjonsvilkåre- De tillatte reguleringsgrenser markeres ved fas- ne eller pålegg fastsatt med hjemmel i vannres- te og tydelige vannstandsmerker som det offentlige sursloven kan dette straffes med bøter eller fengsel godkjenner. inntil tre måneder, jf. vannressursloven § 63 første Kopier av alle karter som konsesjonæren måtte ledd bokstav c. la oppta i anledning av anleggene, skal sendes Sta- tens kartverk med opplysning om hvordan målinge- 3. Høring ne er utført. NVEs innstilling er sendt på høring til Lierne kommune, Nord-Trøndelag fylkeskommune og Land- 11 bruksdepartementet. (Merking av usikker is) Ingen av høringsinstansene har merknader til innstillingen. De partier av isen på vann og inntaksmagasiner som mister bæreevnen på grunn av reguleringene og 4. Olje- og energidepartementets bemerkninger overføringene må merkes eller sikres etter nærme- re anvisning av NVE. 4.1 Innledning Norsk Grønnkraft AS har søkt om konsesjon etter 12 vannressursloven for bygging av Havdal kraftverk i (Etterundersøkelser) Havdalselva i Lierne kommune, Nord-Trøndelag. Kraftverket vil utnytte energipotensialet i et fall på Konsesjonæren kan pålegges å utføre og bekoste et- til sammen 55 meter over en strekning på om lag 1 terundersøkelser av reguleringens virkninger for km i de nedre deler av Havdalselva, like oppstrøms berørte interesser. Undersøkelsesrapportene med Tunnsjø sentrum. tilhørende materiale skal stilles til rådighet for det Kraftverket vil ha en årlig produksjon på om lag offentlige. Olje- og energidepartementet kan treffe 10 GWh. nærmere bestemmelser om hvilke undersøkelser Saken er til behandling i departementet fordi som skal foretas og hvem som skal utføre dem. konvensjonen av 11. mai 1929 mellom Norge og 13 Sverige om visse spørsmål vedrørende vassdragsretten, kommer til anvendelse. Saken må i henhold (Luftovermetning) til konvensjonen avgjøres ved kongelig resolusjon. Konsesjonæren plikter i samråd med NVE å utfor- Havdalselva renner ut i Kvarnbergsvattnet på me anlegget slik at mulighetene for luftovermetning svensk side av riksgrensen ca. 2 km nedstrøms i magasiner, åpne vannveger og i avløp til elv, vann planlagt kraftverk. Utbyggingen er av de respektive Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 37 Nr. 1 svenske kommunale myndigheter vurdert til å kun- kerheten reduseres dessuten ved at minstevannfø- ne få konsekvenser for svenske miljøinteresser og ringspålegget som tilrås vil bidra til en viss luftfuk- konvensjonen oppstiller dermed et krav om svensk tighet som er av særlig betydning for lavartene. godkjennelse. Endelig svensk samtykke med vilkår Inntaksdammen vil demme ned et område på for utbyggingen, ble gitt av den svenske regjeringen om lag 20 daa og vil gi en kunstig innsjø i elva. Det 20. januar 2005. fremgår av de tekniske spesifikasjoner for kraftverket at denne dammen ikke skal brukes aktivt i kjø- 4.2 Fordeler og ulemper ring av kraftverket, men holdes med tilnærmet konstant vannstand. Departementet finner at inntaks- Kraftverket vil gi en årlig ny kraftproduksjon på om magasinet kan bli et positivt bidrag til vannbasert lag 10 GWh. Kraftverket vil gi økt lokal forsynings- friluftsliv. sikkerhet og lokal innmating vil redusere nettapet. Det planlagte inntaksmagasinet kan egnes til utvik- Departementet legger til grunn at de tekniske ling av vannbaserte aktiviteter og ha en positiv be- inngrepene sett i sammenheng med de avbøtende tydning for lokalt friluftsliv. Kraftverket vil bidra til tiltakene ikke vil ha avgjørende betydning for de å bedre næringsgrunnlaget og sikre lokal bosetting. landskapsmessige forhold i utbyggingsområdet. Utbyggingen vil redusere vannføringen i Hav- Minstevannføringen som tilrås vil sørge for at dalselva på strekningen mellom inntaksmagasinet strekningen mellom utløpet fra elvegjelet og utløpet og kraftverksutløpet. Dette kan få negative følger fra kraftstasjonen kan opprettholdes som nærings- for fuktighetskrevende arter i vegetasjonen i elve- område for ørret. Minstevannføringen vil dessuten gjelet, deriblant to rødlistede lavarter med statusen sikre vannlevende organismer i vassdraget. Fosse- sårbar. kallen kan dermed opprettholde sitt næringssøk året rundt. 4.3 NVEs innstilling Departementet finner at fordelene ved tiltaket overstiger skader og ulemper. Kriteriene for å gi NVE finner at fordelene ved tiltaket overstiger konsesjon etter vannressursloven § 8 jf. § 25, er der- ulempene slik at kravet i vannressursloven § 25 er for oppfylt. Departementet tilrår at det blir gitt kon- tilfredsstilt. Det anbefales derfor at Norsk Grønn- sesjon til bygging av Havdal kraftverk. kraft AS får tillatelse etter vannressursloven § 8 til å Departementet tilrår at det gis tillatelse etter lov bygge Havdal kraftverk på nærmere bestemte vil- om vern mot forurensning og om avfall § 11. kår. Tillatelsen tilrås gitt på de vilkår som er foreslått I vurderingen er det lagt vekt på at tiltakets ne- av NVE. Olje- og energidepartementet slutter seg til gative konsekvenser reduseres gjennom opprett- NVEs merknader til vilkårene og har følgende til- holdelse av en viss vannføring på utbyggingsstrek- leggsbemerkninger; ningen. NVE har kommet til at hensynet til to rødlis- tede lavarter med statusen sårbar, som i noen grad Til post 1, minstevannføring og kraftverksdrift; vil kunne opprettholdes gjennom minstevannføring, ikke kommer opp i mot den fordelen utbyggingen Svenske myndigheter har satt krav om minstevann- medfører for lokalmiljøet, lokal kraftforsyning og føring tilsvarende minst alminnelig lavvannføring. kraftproduksjon generelt. NVE viser også til at vil- Konsesjonssøker har foreslått en årlig minstevann- kårene anses å tilfredsstille kravene fra de svenske føring på 300 l/s. De hydrologiske data som er lagt myndigheter. til grunn for søknaden tilsier en alminnelig lavvann- føring på 400 l/s. Fylkesmannen har foreslått dette som helårig minstevannføring. NVE har differensi- 4.4 Olje- og energidepartementets vurdering og ert minstevannføringen i en sommer- og vintervann- tilrådning føring på hhv. 500 og 300 l/s. Det følger av vannressursloven § 25 at konsesjon En differensiert vannføring slik NVE foreslår er bare kan gis dersom fordelene ved tiltaket oversti- mer i samsvar med elvas naturlige svingninger og ger skader og ulemper det medfører. gir en høyere vannføring i vekstsesongen for de rød- Ulempene ved utbyggingen knytter seg særlig listede lavartene. Den differensierte vannføringen til den reduserte vannføringen i Havdalselva på ut- medfører dessuten en noe høyere kraftproduksjon i byggingsstrekningen. Elva går på utbyggingsstrek- vinterhalvåret, i og med at en reduksjon fra 400 l/s ningen gjennom et karakteristisk elvegjel med en- til 300 l/s vil gi færre dager med vannføring under kelte partier med artsrik vegetasjon, særlig av fuk- kraftverkets minste slukeevne. Departementet fin- tighetskrevende mose- og lavarter. To lavarter er ner å kunne slutte seg til NVEs forslag til vannføring rødlistet. Statusen på rødlista er ”sårbar”, det vil si at og legger til grunn at denne vannføringen er foren- de ikke regnes som direkte truet. lig med kravet fra de svenske myndigheter om mi- Departementet har merket seg den usikkerhet nimumstapping. som knytter seg til de aktuelle lavarters status, ut- For at inntaksmagasinet skal etablere seg som bredelse og evne til å bestå ved en utbygging. Usik- et tilnærmet naturlig landskapselement er det ve- 38 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 1 og 2 sentlig at vannstanden holdes så konstant som mu- (NTE) om tillatelse til utbygging av Grytendal kraft- lig ut i fra naturlige forutsetninger, og at dammen verk i Bindal kommune: ikke benyttes til start - stopp kjøring av kraftverket. ”Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) søker Til postene 4, 5 og 7: herved om tillatelse til å gjennomføre følgende utbygging: Tillatelsen er utformet slik at vilkår som er satt av hensyn til svenske myndigheter er innarbeidet i vil- 1. Etter lov om vassdrag og grunnvann om til- kårssettet, jf. postene 4, 5 og 7. latelse til: For øvrig vises det til NVEs merknader til de ak- – bygging av Grytendal kraftverk med tuelle postene som Olje- og energidepartementet nødvendige reguleringsanlegg i sam- slutter seg til. svar med fremlagte planer. 2. Etter energiloven om tillatelse til: – å installere en generator på inntil 7,5 Olje- og energidepartementet MVA med tilhørende apparat, kontroll- og fjernkontrollanlegg. tilrår: – å bygge en transformator med samme ytelse som generator, dvs. 7,5 MVA. 1. I medhold av lov av 24. november 2000 nr. 82 om – bygging og drift av en ca. 2,5 km lang 22 vassdrag og grunnvann § 8 jf. § 25, gis Norsk kV kraftlinje fra Grytendal kraftverk til Kolsvik kraftverk. Etter forurensnings- Grønnkraft AS tillatelse til bygging av Havdal loven om tillatelse til å gjennomføre tilta- kraftverk. ket. 2. I medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern 3. Etter oreigningsloven om tillatelse til: mot forurensning og om avfall § 11, gis Norsk – oreigning av nødvendig grunn for byg- Grønnkraft AS tillatelse til bygging av Havdal ging av Grytendal kraftverk med nød- kraftverk. vendige hjelpeanlegg. 3. Tillatelsene gis på de vilkår som er inntatt i Olje- – oreigning av nødvendig grunn til byg- og energidepartementets foredrag av 26. januar ging av elektriske anlegg og kraftlinjer. 2007. – tillatelse til forhåndstiltredelse NTE er selv en av grunneierne i det aktuelle utbyggingsområdet. Til orientering kan vi opp- 2. Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk lyse at vi vil undersøke muligheten for å komme frem til minnelige avtaler med øvrige grunneiere og rettighetshavere. (Tillatelse til regulering og utbygging av Grytendalselva, Alternativt søker vi etter oreigningslovens Bindal kommune i Nordland) § 25, om samtykke til at oreigningsinngrepet Kongelig resolusjon 26. januar 2007. kan settes i verk før det foreligger rettskraftig skjønn.” I Innledning Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) har søkt Fra søknaden referer vi videre: om tillatelse til bygging av Grytendal kraftverk og regulering av Grytendalsvatnan og Grytendalsvat- “BAKGRUNN OG BEGRUNNELSE net. Kraftverket vil ha installert effekt på 6,5 MW og Søknad er planlagt i fjell. Inntaket etableres i Grytendalsvat- net, som planlegges regulert med 5 meter. I tillegg Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) søker er det planlagt en 3 meter regulering av det ovenfor- med dette om tillatelse til utbygging av Gryten- liggende Grytendalsvatnan. NTE har beregnet pro- dal kraftverk i Bogelvvassdraget i Bindal kommune, Nordland fylke. duksjonen til 24,9 GWh, hvorav 16 GWh er sommer- Bogelva munner ut i Kolsvikbogen på østsi- kraft og 8,9 GWh er vinterkraft. da av Tosenfjorden. Grytendalen er en sidedal NTE er et heleid fylkeskommunalt kraftselskap til Bogelvdalen, og Grytendal kraftverk er plan- som forestår produksjon, distribusjon og omsetning lagt med sikte på å utnytte fallet mellom Gryten- av energi. dalsvatnet og Bogelva. Den planlagte utbyggingen er i samsvar II NVEs innstilling med prosjekt benevnt Kolsvik III i Samlet plan for vassdrag, alt. A, som er plassert i kategori I. I NVEs innstilling av 25. august 2004 heter det: Samlet plan beskriver også et alternativ B, hvor et nedbørsfelt lenger oppe i Bogelvdalen er for- ”NVE har mottatt følgende søknad av utsatt overført til det nye kraftverket. Dette al- 31.10.2003 fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk ternativet er vurdert, men funnet for kostbart. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 39 Nr. 2

Det omsøkte prosjektet benevnes nå Grytendal Beskrivelse av konsesjonssøker kraftverk. Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) er et Kraftstasjonen er planlagt bygd i fjell ca. 3,5 vertikalintegrert elektrisitetsverk som både pro- km fra Bogelvas utløp i fjorden, like nedstrøms duserer, distribuerer og selger elektrisk kraft, i sammenløpet mellom Grytendalselva og Bogel- hovedsak til nordtrønderske kunder. NTE har va. også en betydelig installasjons- og handelsvirk- Kraftstasjonen vil få en ytelse på 6,5 MW, og somhet. Bedriften eies av Nord-Trøndelag fyl- en årlig midlere produksjon på 24,9 GWh. keskommune, er organisert som fylkeskommu- Utbyggingen vil medføre at Grytendalsvat- nalt foretak (FKF) og har hovedkontor i Stein- nan (kote 322) reguleres med inntil 1 m heving kjer. Selskapet leverer vannkraft og en mindre og 2 m senking av naturlig vannstand. Dette gir mengde vindkraft til private husstander, offent- et magasin på ca. 1 mill. m3, som vil fungere som lige institusjoner og næringsliv i hele fylket. et flomdempingsmagasin da magasinet utgjør (……) bare 3,17 % av årsavløpet. Grytendalsvatnet (kote 214,5) heves inntil 2 m og senkes 3 m og vil fungere som inntaksmagasin for kraftverket. Tidligere utbygginger i vassdraget Magasinvolum blir ca. 0,3 mill m3, tilsvarende NTE og HelgelandsKraft AS (Åbjørakraft) fikk i 0,76 % av årsavløpet. 1976 tillatelse til erverv og regulering av Konsekvensene av reguleringen vil bl.a. Åbjøravassdraget, med utbygging av Kolsvik være at Grytendalsfossen får en sterkt redusert kraftverk. I denne forbindelse ble til sammen vannføring. Restvannføringen blir ca. 21 % på 4,6 km2 av nedbørsfeltet til Grytendalen tatt inn årsbasis, konsentrert i flomperiodene. på tilløpstunnelen til Kolsvik kraftverk som har Søknaden forutsettes behandlet i henhold til utløp i Kolsvikbogen like øst for utløpet av Bog- vannressurslovens bestemmelser. Utbyggingen elva i Tosenfjorden. Jf. vedlegg 2. medfører en beregnet kraftøkning på 43 natur- Det er bygget veg innover i Bogadalen. Den- hestekrefter, produksjonen blir 24,9 GWh pr. år ne vegen vil bli brukt som adkomst til Grytendal (<40GWh) og kostnadene (ekskl. elektriske kraftverk. En 300 kV kraftlinje tilhørende Stat- komponenter) blir lavere enn 50 mill. kr. Tilta- nett går fra Kolsvik kraftverk gjennom Gryten- ket ligger således under grensen for konse- dalen og over fjellet til Namsskogan, der den til- sjonsplikt etter reguleringsloven og ervervslo- knyttes sentralnettet. ven, og krav om konsekvensutredninger i hen- Nedbørsfeltet til Grytendalen grenser opp hold til plan- og bygningsloven. mot Åbjøravassdraget hvor det er foretatt flere Det søkes samtidig om konsesjon etter inngrep i forbindelse med utbyggingen av Kols- energiloven til å installere en generator på inntil vik kraftverk. 7,5 MVA med tilhørende transformator, apparat, kontroll-, og fjernkontrollanlegg, samt bygging Forholdet til Samlet plan og drift av en ca. 2,5 km ny 22 kV kraftledning fra Grytendal til Kolsvik kraftverk. Ledningen Utbyggingsplanen er i samsvar med prosjekt i bygges som luftledning med dimensjon 3 x FeAl Samlet plan under betegnelsen Kolsvik III, alt A, nr. 50. og er plassert i kategori I. Samlet plan rapporten Videre søkes det etter oreigningsloven om (nr. 60811) beskriver også et alt. B. Dette alter- tillatelse til oreigning av nødvendig grunn og nativet er vurdert, men ikke funnet interessant rettigheter for utbygging av Grytendal kraftverk av kostnadsmessige årsaker. Det omsøkte pro- med nødvendige hjelpeanlegg, elektriske an- sjektet betegnes nå Grytendal kraftverk. En va- legg og kraftlinjer. riant av alternativ A med noe større fallhøyde og annen plassering av kraftstasjonen er også vur- NTE er selv en av grunneierne i det området dert, men lagt til side. som berøres av utbyggingsplanene. Til orientering kan vi opplyse at vi vil undersøke mulighetene for å komme fram til minnelige avtaler med Offentlige planer i området øvrige berørte grunneiere og rettighetshavere. Bogelvvassdraget er som nevnt behandlet i Etter oreigningslovens § 25 vil vi også søke om Samlet plan for vassdrag og det foreligger en samtykke til at oreigningsinngrepet kan settes i vassdragsrapport for vassdraget. For øvrig fore- verk før det foreligger rettskraftig skjønn (for- ligger det ikke andre offentlige planer for det ak- håndstiltredelse). tuelle vassdraget. Vassdragets nedbørsfelt er re- I byggeperioden vil det bli nødvendig med gulert til LNF-område i arealplanen for Bindal egne tillatelser etter forurensningsloven mht. kommune. etablering av nødvendige anlegg som for eksempel brakkerigger, lager mv. Konsekvensene av utbyggingen er under- Vernede og utbygde vassdrag i området søkt, og det foreligger som vedlegg til søknaden Vedlegg nr. 3 viser et oppdatert utsnitt av kart rapporter vedrørende reindrift, ingeniørgeologi, over vernede vassdrag i regionen. I tillegg er Ur- ferskvannsbiologi, fauna og vilt, flora og vegeta- vollelva foreslått vernet, men berøres ikke av ut- sjon og samiske kulturminner. byggingsplanene. 40 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 2

Forholdet til inngrepsfrie naturområder Ved Grytendalsfossen er det typisk fosseng- Den planlagte utbyggingen vil ikke berøre inn- vegetasjon på sletta nedenfor fossen inn til gren- grepsfrie naturområder. sen mot løvskogen, og oppover lia nord for fossen. Fra fossen og nedover langs Bogelva er det GEOGRAFISK BESKRIVELSE mer frodig vegetasjon. Den dominerende vegeta- Beliggenhet sjonen langs elva er elveørkratt med gråor, bjørk Kraftverkets plassering er vist på vedlagte over- og vier. Kantvegetasjonen skiller seg ikke fra det siktskart i vedlegg 1. som vanligvis finnes langs vassdrag i området. Grytendalen er en sidedal til Bogelvdalen. Bogelva har sitt utløp i Kolsvikbogen på østsida Befolkning, bosetting og kommunikasjon av Tosenfjorden. Grytendalselva renner Befolkning sammen med Bogelva ca. 3,5 km fra fjorden, og Utbyggingsområdet ligger i sin helhet i Bindal Grytendal kraftverk er planlagt plassert like kommune. Folketallet i kommunen gikk ned fra nedstrøms sammenløpet av elvene. 2.252 i 1980 til 2.095 i 1990 og videre ned til 1.867 Grytendal kraftverk skal utnytte ca. 160 m i år 2002. Framskrivingen av folketallet tilsier fall fra Grytendalsvatnet ned til Bogelva. Det eta- en fortsatt forventet nedgang. bleres magasin i Grytendalsvatnan (kote 322) og Grytendalsvatnet (kote 214,5). Det sistnevn- Bosetting te blir inntaksmagasin til kraftverket. Kraftverket forutsettes etablert i fjell, med Tyngden av bosettingen i Bindal kommune er tilløpstunnel fra Grytendalsvatnet og med kom- lokalisert langs Bindalsfjorden/Tosenfjorden binert adkomst- og avløpstunnel ut mot Bogel- og til kommunesenteret Terråk. I Bogelvdalen va. Det er tidligere bygget veg langs Bogelvda- er det ikke fast bosetting. Kolsvik kraftverk som len, og det vil derfor bare bli bygget en ny, kort ligger nederst i dalen fjernstyres fra Helgelands- atkomstveg til kraftverket. Krafts driftsentral i Mosjøen. Tilsyn og vedlikehold av kraftverket utføres av personell som er Geologi bosatt på den andre siden av Tosenfjorden. Ved kraftverket finnes det messe og bolig som be- I dalbunnen fra sjøen og opp til anleggsstedet er nyttes ved større vedlikeholdsoppdrag mv. det grusavsetninger og like oppstrøms anleggs- området er det en terrasseflate, "Kolsvikmana", Næringsvirksomhet i området med størrelse 600 x 300 meter ca. 140 moh. (ma- De mest omfattende næringsvirksomhetene i rine grense). området er kraftproduksjon og reindrift. Utbyg- I Bogadalen for øvrig, er det sparsomt med gingsområdet ligger innenfor Voengel-Njaarke løsmasser, mens det i Grytendalen er en del (Bindal/Kappfjell) reinbeitedistrikt og brukes myrområder. Over kote 300 er det bart fjell. hovedsakelig som sommerbeite. I området er det registrert tre bergartstyper. For tiden blir det gjennomført prøvedrift på Disse er glimmerskifer, granodioritt og mar- en gullforekomst i Bogadalen. Også tidligere har mor. det vært prøvedrift på samme forekomst og vegen innover dalen ble bygd i denne forbindelse. Klima og hydrologi Bogelvvassdraget kan karakteriseres som et TEKNISK PLAN vassdrag med kjennetegn så vel fra kyst- som (……) innlandsvassdrag. Området ligger i en sone med 1200 - 2000 mm nedbør pr. år og det opp- Reguleringer trer ofte flommer i vinterhalvåret. Avløpet gjennom året er forskjøvet mot peri- Planen er å utnytte det 162 m høye fallet mellom oden 1. mai - 1. august. Disse 3 måneder har i Grytendalsvatnet og Bogelva. Det etableres buf- middel vel 50 % av årsavløpet. Under pkt. 3.7 er fermagasin i Grytendalsvatnan (kote 322) og det gjort nærmere rede for hydrologien. Grytendalsvatnet (kote 214,5). Grytendalsvatnan er forutsatt regulert 3 m ved hjelp av en mindre massivdam i betong. Ma- Vegetasjon gasinet vil i hovedsak bli benyttet som et flom- Området ved Grytendalsvatnan domineres av dempningsmagasin. Dette oppnås ved å tilpasse fattigmyr og intermediær myr, rabber og glis- tappekapasiteten slik at magasinet fylles opp sen bjørkeskog. Det er også en del blokkmark ved stort tilløp for så å tømmes igjen når tilløpet og nakent fjell i dagen. Jordsmonnet er relativt minker. Grytendalsvatnet (inntaksmagasinet) fattig på plantenæring, og det er derfor lite skog med reguleringshøyde 5 m, vil bli forsøkt holdt i området. på et nivå nær HRV for å utnytte fallet best mu- Fra Grytendalsvatnan og ned til Grytendals- lig. Kraftstasjon vil bli styrt av vannstand i inn- fossen som ligger omtrent 100 m lavere, er det taksmagasinet. også lite vegetasjon på grunn av næringsfattig Magasin og magasinkurver er vist i vedlegg berggrunn. 4 og 5. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 41 Nr. 2

Magasin Magasin Før regulering Etter regulering Volum [mill.m3] Areal [km2] NV kote Areal [km2 ] HRV kote LRVkote Demn. Senk. Sum Grytendalsvatnan 0,37 322 0,38 323 320 0,4 0,6 1,0 Grytendalsvatnet 0,08 214,5 0,1 216,5 211,5 0,2 0,1 0,3

Magasinstørrelse og magasin i prosent av gjennom forbitappingsanlegg etter krav for hvor midlere årsavløp: raskt en trykkavlastning av vannveien tåler. Vanligvis vil gradienten ligge mellom 4 – 8 Magasin mVs/time, dvs. at vannveien tømmes i løpet av 3 Nr. Navn mill. m % ca. 1 døgn. Tømming av vannvei foregår svært 1 Grytendalsvatnan 1 3,17 sjelden, ca. hvert 15. år for inspeksjon. Tøm- 2 Grytendalsvatnet 0,3 0,76 ming vil da være planlagt og endring i vannfø- ring nedstrøms stasjonen vil være svært lang- 1 - 2 Grytendal kraftverk 1,3 1,83 som ned til nivå for restvannføring fra uregulert felt. Kraftstasjon Ved aggregatstopp foreslås å legge tappe- Kraftstasjonen plasseres i fjell med utløp i Bo- ventilen inn i start/stopp – prosedyren for ag- gelva ved kote 53 moh. Lengdesnitt for tilløps- gregatet. Ved aggregatstopp vil francisturbinen tunnel mv. er vist i vedlegg 6. Arrangement og kunne kjøre vann igjennom ned mot ca. 1200 l/s plantegning for kraftstasjonen er vist i vedlegg før ledeapparatet stenger og turbinventilen går 7. til lukking. Tappeventilen innstilles slik at den (……) åpner samtidig som turbinventilen lukker, og at Tilløps- og utløpstunnel drives fra utløpet. den ved full åpning har samme kapasitet som Utløpstunnelen gis så stort tverrsnitt at den turbinen på laveste last. Deretter foreslås at tap- også kan benyttes som adkomsttunnel. Avløpet peventilen stenges lineært over en periode på fra stasjonen føres ut i elva enten i en kanal eller ca. 65 minutter før den er lukket. Dette betyr en i rør i adkomsttunnelen. Kraftstasjonen legges i vannføringsendring på ca. 100 liter pr. 5 min. en hall i enden av adkomsttunnelen. Fra kraft- Dermed oppnås en rolig overgang av vannføring stasjonen drives tilløpstunnelen med stigning ved aggregatstopp, se diagram nedenfor. Start ca. 1: 6 opp til fot av sjakt. Den første delen av til- av aggregatet foregår uten bruk av tappeventil i løpet, ca. 40 m, utvides for å gi plass for trykkrør, forkant. Ved start åpner ledeapparatet til tom- konus og sandfang. Sjakta drives derfra opp til gangsstilling inntil aggregatet oppnår nominelt inntak. Transport av materialer til inntaksdam turtall. Deretter fases aggregatet inn mot nett, og inntak vil kunne skje via tilløpstunnel og og effektbryter legges inn. Opplasting med øk- sjakt. ning i pådrag og vannføring foregår deretter til ønsket last iht. gjeldende tilsig og styres ut fra Generator er mekanisk sammenkoplet med vannstand i inntaksmagasinet. turbin. Turbinen får ytelse 6,5 MW og generato- (……) ren en ytelse på ca. 7,5 MVA. Elektrisk vil generatoren tilkoples hovedtransformator for omforming til 22 kV nettspenning. Det forutsettes Alternativ plassering av kraftstasjon bygget et 22 kV høyspentanlegg i stasjonen. For å øke produksjonen i kraftverket er en alter- Dette vil bestå av 3 stk. høyspentfelt med effekt- nativ plassering av kraftstasjonen vurdert. I en brytere, hhv. for hovedtransformator, stasjons- del av konsekvensutredningene som følger ved- kraftforsyning og overføringslinje. Transforma- lagt er dette alternativet kalt alt. 2. Fallhøyden i toren utføres med samme ytelse som generator, dette alternativet er ca. 20 m større ved at kraft- 7,5 MVA, 6,6/22 kV. Se for øvrig enlinjeskjema i stasjonen plasseres på et lavere nivå og med ut- vedlegg 7a. Det vil også bli installert kontrollan- løp i elva ca. 700 m lenger ned i vassdraget. Pro- legg for fjernstyring av kraftverket fra driftsen- duksjonen blir ca. 13 % (3 GWh) høyere, men tral. Stasjonskraft forsynes fra eget uttak på ge- merkostnaden er kalkulert til ca. 11 mill. kr på neratorspenning samt også fra 22 kV nettet. Se- grunn av betydelig lengre tilløpstunnel. Dette al- parat nødkraftanlegg anses ikke nødvendig. ternativet er derfor lagt til side av økonomiske Kjøringen av kraftstasjonen er planlagt ba- hensyn. sert på vannstandsmåling slik at stasjonen starter når nivået i inntaksmagasinet overstiger et Kraftlinjer fastsatt nivå, og stopper når vannstanden kom- En 22 kV kraftlinje for overføring fra Grytendal mer under et tilsvarende fastsatt laveste nivå. til Kolsvik kraftverk er planlagt bygd langs be- Kraftstasjonen kan dermed få relativt hyppig stående veg. Dimensjon blir FeAl nr. 50 tremast- start/stopp. Det er forutsatt at dette skjer auto- linje og lengden blir ca. 2,5 km. Traseen er vist matisk. på kart i vedlegg 2. Kraftlinja kan knyttes direk- Ved tømming av vannvei foregår dette nor- te til bestående 22 kV anlegg i Kolsvik kraft- malt ved at inntaket stenges, og vann kjøres verks utendørsanlegg, og vil bli bygd så tidlig at 42 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 2

den kan brukes for å forsyne anlegget med kraft anlagt i tilknytning til eksisterende servicebygg i anleggsperioden. for Kolsvik kraftverk. Totalt vil det bli behov for å deponere ca. Veger og transport 12.000 m3 sprengt stein fra tunnel- og kraftsta- Transport av materiell og personell til anlegget sjon, og det er forutsatt at det kan finnes et egnet må skje med båt til Kolsvikbogen, hvor det tidli- deponeringssted i nærheten av adkomsttunne- gere ble bygd kaianlegg i forbindelse med ut- len. I konsekvensutredningene er det pekt på at bygging av Kolsvik kraftverk. Derfra er det veg et område med ospeskog bør unngås, og dette langs Bogelvdalen forbi den planlagte kraftsta- vil det bli tatt hensyn til. sjonen. Det blir bare nødvendig å bygge en kort stikkveg fra denne ned til adkomst- og avløps- Hydrologisk grunnlag tunnelen. Feltarealer er opptrukket og planimetrert på Transport til/fra damstedene og inntak ved kartserie M-711 i målestokk 1:50.000, og frem- Grytendalsvatnet må skje ved hjelp av helikop- går av vedlegg 2. ter, og det skal ikke bygges veger for øvrig i an- Ved alle vannførings- og produksjonsbereg- leggsområdet, bortsett fra eventuell veg til de- ninger er det brukt følgende hydrologiske poneringssted for utsprengte masser fra tunne- grunnlag: ler og kraftstasjon. – Tilløpsserien for vannmerke 144.1 Åbjør- Riggområde og massedeponi vatn for perioden 1961 – 90. Rigg for tunneldriften vil bli plassert ved ad- – NVEs avløpskart for Norge, perioden 1961- komsttunnelen. Bolig- og kontorrigg forutsettes 90.

Nedbørsfelt, avløp Areal Spes. avløp Midlere avløp Nr. Navn [km2][l/s km2]m3 /s mill. m3 1 Grytendalsvatnan ...... 11,1 90 1,00 31,54 2 Grytendalsvatnet ...... 14,5 86 1,25 39,42 1 - 2 Grytendal kr.verk ...... 25,6 87,9 2,25 70,96 3 Bogelva ...... 19,5 92 1,79 56,45 4 Bogelva, rest ...... 4,8 60 0,29 9,15 1 - 4 Ved utløp i fjorden ...... 49,9 82,9 4,33 136,56

Vannføringsendringer, restvannføring og I vedlegg 8 har vi fremstilt kurver over vann- flommer føringen før og etter utbyggingen ved sammen- Grytendalsvatnan, - kote 322 moh. - med et lite løpet Grytendalselva/Bogelva. Vedlegg 8.1 vi- buffermagasin på ca. 3,2 % gir en utjevning av ser karakteristiske verdier (percentiler) før ut- vannføringen nedstrøms med litt høyere vinter- bygging og vedlegg 8.2 viser karakteristiske vannføring. Flommer på denne strekningen vil verdier etter utbygging. bare i liten grad bli dempet. I tillegg er det ved samme kontrollpunkt På den ca. 500 m lange strekningen fra Gry- fremstilt vannføring både før, vedlegg 8.3, og et- tendalsvatnet - kote 214,5 moh. - til Bogelva (inter utbygging, vedlegg 8.4, ved typiske år, dvs. klusiv Grytendalsfossen) blir restvannføringen et ”vått” år (1989) og et ”tørt” år (1980). ca. 21 % på årsbasis. I flomperioder vil vannførin- Nedenfor er medianverdiene (50 percentil) gen bli redusert i mindre grad. Vannføringen i ved sammenløpet Grytendalselva/Bogelva før Bogelva nedstrøms kraftverket forblir nær uen- og etter utbygging fremstilt i samme kurveplott. dret med unntak av perioder med lite tilsig. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 43 Nr. 2

I vedlegg 9 har vi fremstilt kurver over vann- Typiske år, henholdsvis før og etter regule- føringen før og etter utbyggingen ved utløp i ring, er fremstilt i vedlegg 9.3 og 9.4. fjorden. Vedlegg 9.1 viser karakteristiske verdi- Nedenfor er medianverdiene (50 percentil) er før utbygging og vedlegg 9.2 viser karakteris- ved utløp i fjorden før og etter utbygging frem- tiske verdier etter utbygging. stilt i samme kurveplott.

Minstevannføring nelig lavvannføring vil ha liten effekt i Gryten- Med den beskjedne reguleringsgraden som dalsfossen. oppnås både i Grytendalsvatnan og i Grytendals- vatnet, vil magasinene bli brukt til å utjevne Fyllingsforhold og manøvrering vannføringen. Grytendalsvatnan Alminnelig lavvannsføring er beregnet til Vedlegg 10.1 viser karakteristisk magasinfylling 0,15 m3/sek, jf. pkt 3.13. i Grytendalsvatnan etter regulering. Det er lagt Det er ikke forutsatt avgitt minstevannfø- til grunn at magasinet tappes ned til LRV i løpet ring til elva nedstrøms inntaket (Grytendalsvat- av vinteren, dette for å kunne magasinere vår- net). Minstevannføring i størrelsesorden almin- flommen når den kommer. En fylling av magasi- 44 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 2

net vil skje i perioden fra uke 18 til uke 40, da også gå til overløp en lengre periode om som- tappeperioden starter igjen. meren. Vedlegg 10.2 viser fylling i et vannrikt år Illustrasjonen nedenfor viser mediankurven (1989) og et tørt år (1980). Figuren viser at vann- (50 percentil) for fyllingen i Grytendalsvatnan. standen i vannrike år vil nå opp til HRV mange HRV=323, LRV=320. ganger i løpet av en sesong, og magasinet vil

Grytendalsvatnet Vedlegg 10.4 viser magasinfyllingen for et Vedlegg 10.3 viser karakteristisk magasinfylling vannrikt år (1989) og for et tørt år (1980). Som i Grytendalsvatnet etter regulering. For å oppnå det fremgår vil overløp forekomme ofte, med til- størst mulig produksjon vil magasinet bli holdt hørende økning i vannføringen nedstrøms inn- omtrent på HRV store deler av året. Det er kun taket. like før vårflommen kommer at en vil tappe ned Illustrasjonen nedenfor viser mediankurven for å kunne magasinere flomvannet. (50 percentil) for fyllingen i Grytendalsvatnet. HRV=216,50, LRV=211,50.

(……) Midlere årsproduksjon, med slukeevne 4.5 m3/s Produksjon Produksjon Med utgangspunkt i de hydrologiske data i pkt. GWh 3.7 og magasinkurver for Grytendalsvatnan og Grytendalsvatnet er produksjonen beregnet Året ...... 24.9 med middelverdi for perioden 1961 - 1990 (vann- Herav sommer ...... 16,0 merke 144.1 Åbjørvatn). Det er ikke foretatt be- ” vinter ...... 8,9 regning av produksjonen i samkjøring med øvri- ge kraftstasjoner i regionen. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 45 Nr. 2

Innvunnet og utbygd kraft Regulert vannføring etter bestemmende re- Innvunnet kraft guleringskurve reduseres med den alminnelige lavvannføring ved beregning av innvunnet kraft. Ved beregning av innvunnet kraft i naturheste- Det brukes reguleringsgrad på grunnlag av krefter (nat.hk.) er det økningen i vannføringen tilløpsmengder og ovenforliggende magasiner. på grunn av reguleringen som legges til grunn. Den videre beregning er utført på grunnlag av data gitt i etterfølgende tabell:

Innvunnet kraft ved utbygging Q midl. Magasin % reg. Q reg. Q alm. Økning Midlere Kraftverk m3/sek % best. år m3/sek m3/sek m3/sek fall [m] Grytendal ...... 2,25 1,83 7,5 0,17 0,15 0,02 160

Det forventes ikke at kraftverket i de første 0,02x1000x160 årene vil få overskuddsskatt eller grunnrente- Innvunnet kraft = 43 nhk 75 skatt. Framdriftsplan Utbygd kraft Ved beregning av utbygd kraft gjøres ikke fra- Ved byggestart i mai kan utbygginga gjennom- drag for alminnelig lavvannføring. For øvrig gjø- føres i løpet av 20 - 22 måneder med idriftsettel- res beregningen som for innvunnet kraft, bort- se før vårflom i det tredje året. sett fra at beregning av regulert vannføring gjø- (……) res for et median år. VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN 0,17x1000x160 For en del temaer er det utarbeidet egne fagrap- Utbygd kraft = 363 nhk porter. Dette gjelder innenfor reindrift, ingeni- 75 ørgeologi, ferskvannsbiologi, viltbiologi, flora og vegetasjon og arkeologi/samiske kulturmin- Ut i fra disse beregningene er den omsøkte ner. For andre temaer er det tiltakshavers egne utbyggingen under grensen for konsesjonsplikt beskrivelser og vurderinger som ligger til etter reguleringslovens og ervervslovens be- grunn, samt at det er referert til konklusjonene stemmelser. i den aktuelle Samlet plan rapporten.

Regionaløkonomi Is, vanntemperatur og lokalklima Byggeperioden er beregnet til ca. 20 - 22 måne- Isforhold der. Innvirkning på næringsliv og sysselsetting er vanskelig å anslå, men det antas at en beman- I begge magasinene kan det bli oppsprukket is ning på inntil 20 personer kan være realistisk. og overvann langs land etter hvert som vann- Lokale leverandører vil i noen grad kunne få standen synker. På grunn av økt gjennomstrøm- oppdrag. ming kan også isen svekkes i trange sund, og en Det er sannsynlig at de daglige driftsoppga- må regne med åpent vann eller usikker is ved ver ved kraftverket vil bli ivaretatt av driftsperso- inntaket til kraftstasjonen. Nedenfor utløpet fra nellet i Kolsvik kraftverk. I gjennomsnitt vil drif- kraftstasjonen vil elva stort sett være åpen når ta av kraftverket utgjøre mindre enn 1 årsverk kraftstasjonen er i drift. Det blir små virkninger, pr. år. hvis noen, på isforholdene i Tosenfjorden. Bindal kommune har vedtatt eiendomsskatt. For anlegg i denne størrelse beregnes ei- Vanntemperatur endomsskatten med skattemessig bokført kapi- Utløpsvannet fra Grytendalsvatnan kan få litt tal som grunnlag. Det antas derfor at eiendoms- høyere temperatur høst og vinter enn nå, og noe skatten vil utgjøre ca. 350.000 kr pr. år (0,7 % av lavere om sommeren når vann tappes fra maga- 50 mill. kr), avtakende etter hvert som anlegget sinet. Det samme vil være tilfellet nedstrøms ut- nedskrives. løpet fra kraftstasjonen, og endringene kan her Naturressursskatt til kommunen er for tiden bli litt større. 1,1 øre pr. kWh av gjennomsnittlig produksjon de siste 7 år. Det første året blir dermed 1/7, det Lokalklima andre 2/7 osv. til full effekt etter 7 år. Forutsatt 24,9 GWh pr. år blir dette ca. 40.000 kr første år, Den planlagte utbyggingen vil ikke medføre stigende til ca. 300.000 kr etter 7 år. Fylkeskom- merkbare lokale klimaendringer i området. munens andel av naturressursskatten er 0,2 øre Eventuelle små klimaendringer på grunn av en- pr. kWh og vil dermed etter 7 år utgjøre ca. dret vannføring i Grytendalen vil være begren- 50.000 kr pr. år. set til mindre deler av selve elveløpene. 46 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 2

Flom og erosjon Vannkvalitet, vannforsyning En utbygging vil ikke ha nevneverdig innvirk- Det er ingen vannforsyningsinteresser i de de- ning på flom- og erosjonsforholdene i vassdra- ler av vassdraget som blir direkte berørt av den get. planlagte utbyggingen (nedre del av Bogelva er drikkevannskilde for Kolsvik kraftverk). Grunnvann Landskap og naturverdier Samme vurdering som under pkt. 4.2. Ingeniørgeologi Se rapport nr. 2: Ingeniørgeologiske undersø- Jord- og skogbruk kelser, utarbeidet av O.T.Blindheim AS. Oppdemming av Grytendalsvatnan og Gryten- Bergmassen i området består av glimmer- dalsvatnet vil legge beslag på i størrelsesorden skifer, granodioritt og innslag av årer/soner 30 daa uproduktiv skogsmark. Atkomstveg og med kalkspatmarmor. Bergartene er generelt påhugg til kraftstasjon, steintipp og kraftlinje vil av god kvalitet med lite oppsprekking. i tillegg legge beslag på en del skogsmark bevokst med bar- og lauvskog av middels og god Fra sammendraget i rapporten siteres: bonitet. "Det er flere store jettegryter i Grytendalen, og Kraftlinja kan flere steder være til hinder for i Bogelvdalen er det en stor grusavsetning. I føl- uttak av skogsvirke ved vinsj-/taubanetran- ge opplysninger vi har skaffet til veie, er det ikke sport, men på grunn av vanskelig tilgjengelighet registrert noen verneverdige forekomster av mi- og beskjedene skogbruksareal må skogbruksin- neraler eller kvartærgeologiske forekomster for teressene i dette området sies å være marginale. anlegget."

Reindrift Ferskvannsbiologi Se rapport nr. 1: Konsekvensutredning reindrift, Se rapport nr. 3: Fiskebiologiske undersøkelser, utarbeidet av Hans Prestbakmo. utarbeidet av NTNU-Vitenskapsmuseet. Det aktuelle utbyggingsområdet berører Voengel-Njaarke reinbeitedistrikt. Pr. 1.4.2000 Fra rapporten gjengis følgende opplysninger om var det 7 driftsenheter med til sammen 71 perso- fiske: ner engasjert i reindrifta i distriktet. Disse had- "Grytendalen ligger isolert til og er derfor lite de til sammen 2.100 rein. Utbyggingsområdet besøkt av folk. Det foreligger derfor sparsomt ligger i de nordvestre deler av sommerbeiteom- med opplysninger om fisk og fiske fra området. rådet og nyttes som vår-, sommer- og høstbeite. Det lille som foregår av fiske i innsjøer og elver Da det er lite ferdsel av mennesker og rolige bei- begrenser seg til stangfiske." teforhold i det aktuelle området, blir det ofte "Bogelva har en anadrom strekning på ca. brukt som oppsamlingsområde under arbeid 3,5 km. Det er hvert år bra oppgang av laks og med reinen. sjøørret, men vannføringa har sannsynligvis Distriktet har ingen reindriftsanlegg i det stor innvirkning på oppgangen". aktuelle utbyggingsområdet. "Elva er ei typisk flomelv med smålaks og sjøørret, men det finnes ingen fangstoppgaver." "Det selges ikke fiskekort, og i dag er det Fra sammendraget i rapporten siteres: bare fiskerettshaverne som fisker i elva. Omfan- "Fra tidligere er det gjennomført en rekke inn- get av dette fisket vites ikke, men sannsynligvis grep og utbygginger som har medført store tap foregår det et begrenset fiske i Bogelva i dag. Vi av beiteland og ulemper for reindrifta i distrik- fikk opplyst at grunneierne og de ansatte på tet. Bit for bit er grunnlaget for reindrifta redu- kraftverket fisket litt nå og da i elva og at det i sert. Det er planlagt utbygging av Grytendals- 2000 ble tatt et titalls lakser, bl.a. en laks på 10 fossen med magasin i Grytendalsvatnet og kraft- kg. I tillegg drives det noe dorgefiske i sjøen stasjon i fjellet i Bogadalen. utenfor Bogelva." Inngrepet vil direkte medføre begrensede tap av beiteland og ulemper i Bogadalen og Gry- Konsekvensene av den foreslåtte reguleringa er tendalen, men aktivitetene i anleggstida vil indi- i rapporten bl.a. beskrevet slik: rekte medføre større beitetap og uro i deler av "Både Grytendalsvatnet og Grytendalsvatnan distriktet." hadde gode bestander av ørret". "Etter planlagt utbygging vil Grytendalsvatnet og Grytendals- vatnan få reguleringshøyder på henholdsvis 5 Transport og 3 m. Beskjedne arealer med skrint jords- Elva benyttes ikke til fløtning. En har ikke monn vil neddemmes og antas å gi en liten, for- kjennskap til bruken av isen, men antar at isen bigående økning i næringsinnhold (demnings- kan nyttes til friluftslivsformål og eventuell nyt- effekt). Selv om viktige næringsemner som lin- tetransport. sekreps og fjærmygglarver har vist seg å tåle Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 47 Nr. 2 reguleringer bra, blir likevel reguleringshøyden For øvrig er det en lokal god hekkebestand såpass stor at ørretens næringsgrunnlag vil re- av fossekallen oppe i Grytendalen. Fossekallen duseres på lengre sikt." vil bli berørt i den grad utbyggingen fører til "Rekruttering av fisk i Grytendalsvatnet an- endringer i tilgangen på prefererte limniske næ- tas å bli lite påvirket av utbygginga. Dette forut- ringsdyr. Den planlagte kraftstasjonen med til- setter imidlertid at vannstanden holdes opp mot hørende tippområde nede i Bogadalen er lagt til HRV gjennom gyteperioden. I Grytendalsvat- / inn til en ospeskoglokalitet som representerer nan vil den planlagte demningen hindre opp- et velegnet hekkehabitat for flere spettefuglar- gang av fisk fra Grytendalselva. Da vi anser gyter. Kraftstasjonen bør lokaliseres slik at dette temulighetene i tilførselsbekker og innløpselva ospeskogholtet ikke blir berørt. Traseen for å være begrensete, kan den planlagte regulerin- kraftlinja synes ikke å berøre noen spesielt vik- ga medføre vesentlig svikt i rekruttering av fisk tige viltområder eller trekkleder. Alt i alt synes til denne innsjøen. Dersom rekrutteringen av konsekvensene for viltet av en eventuell utbyg- fisk til Grytendalsvatnan blir vesentlig redusert ging etter de foreliggende planene å være rela- etter utbygging, bør tiltak for å øke naturlig re- tivt marginale." kruttering, eventuelt utsetting av fisk vurderes." "Gjennom alternativ A i Samlet plan (det om- Flora søkte alt.) vil utløpet av Grytendal kraftverk Se rapport nr. 5: Konsekvensvurdering for flora munne ut rett nedstrøms samløpet Bogelva/ og vegetasjon, Statkraft Grøner. Grytendalselva, i øvre del av anadrom strekning. Etter utbygging vil Bogelva få mer utjev- Fra sammendraget i rapporten siteres: net vannføring, med litt høyere vintertempera- "Den største konsekvensen for flora og vegeta- tur, mens flommene bare i mindre grad blir sjon etter utbyggingen er knyttet til fosserøy- dempet." kengene (vegetasjonstype ved store fosser) "Forutsatt at kraftverket kjøres slik at perio- som får redusert tilførsel av fosserøyk. Denne der med svært lav vannstand og hurtige vann- vegetasjonstypen er utpekt som spesiell verdi- standsfluktuasjoner unngås, antar vi at utbyg- full fordi den er svært begrenset i utbredelse og ginga totalt sett vil ha liten betydning på næ- fordi naturtypen har fått redusert sin utbredelse ringsdyr og fisk i Bogelva." pga. vannkraftutbygging. For de andre delstrek- ningene er det kun snakk om mindre konse- Fauna og vilt kvenser. Det er viktig å unngå å plassere masse- Se rapport nr. 4: Viltbiologiske undersøkelser, tippen i ospeskogen mellom vegen og elva der- NTNU-Vitenskapsmuseet. som det øverste utbyggingsalternativet velges for kraftstasjonen. Det er for øvrig av mindre betydning for flora og vegetasjon hvilket alternativ Fra sammendraget i rapporten siteres: som velges for plassering av kraftstasjon." "Totalt er det kjent registrert 58 fuglearter fra Bogelvas samlete nedbørsfelt. Av pattedyr kjen- Naturvern ner en til 16 arter fra området, derav mange som Da nedbørsfeltet fra før er påvirket av kraftut- kun opptrer som streifindivider innenfor dette bygging og andre tekniske inngrep, kan ikke en nedbørfeltet. utbygging sies å få vesentlige negative effekter Fem rødlistede fuglearter og 6 rødlistede på vassdragets verdi i type- og referansesam- pattedyrarter er kjent observert i det aktuelle menheng. Oppdemning av vatnet ovenfor Gry- området. Utbyggingen kan forventes å gi en tendalsfossen vil sette mindre områder med jet- merkbar effekt for storlommen som har tilhold i tegryter/plastiske skuringsformer i fast fjell un- Grytendalen. Dersom hubroen skulle hekke i der vann. Dette er kun en svært liten del av det Bogadalen, vil økt aktivitet i forbindelse med ut- totale feltet med jettegryter. Konflikten vurde- byggingsperioden kunne føre til tidsbegrense- res som liten. de, men ikke kritisk forstyrrende for denne ar- Det er ingen ekstern veiankomst til Kolsvi- ten. Av de rødlistede pattedyra er det oteren ka, men i forbindelse med kraftutbygging og som er mest påvirkelig ved en kraftutbygging, gullgraving i Bogelvdalen er det bygget ca. 5 km og da spesielt dersom utbyggingen fører til dår- veg fra sjøen langs Bogelva. ligere fiskeproduksjon i området. Oteren finnes Det vil bare være nødvendig å bygge en kort idag innenfor mesteparten av vassdraget, i alle adkomstvei fra eksisterende vei ned til adkomst- fall opp til Grytendalsvatnan. Utbyggingsaktivi- tunnelen til kraftstasjonen. Arbeidene ved ma- teten kan også innvirke negativt på forekomsten gasinene vil måtte foregå uten veiforbindelse. av de andre rødlistede pattedyrartene, og da Tunnelmassene plasseres i tipp ved påhug- spesielt i forhold til de "fire store" rovdyra våre. get til kraftstasjonen. Eksakt plassering vil bli Av disse er det imidlertid kun gaupa som opp- valgt ut fra ulike hensyn og i forhold til de kon- trer relativt regelmessig, og for alle arter gjelder klusjoner som har kommet fram gjennom de det at eventuelle negative påvirkninger fra for- faglige utredningene som er gjennomført. I nær- styrrelser under anleggsperioden kun vil være heten av kraftstasjonen finnes for eksempel et en korttidseffekt. område med ospeskog som det er ønskelig ikke 48 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 2

å skade. Rigg for tunneldriften vil bli plassert Friluftsliv og turisme ved adkomsttunnelen. Bolig- og kontorrigg for- Utenom utleie av småviltjakt er det for tiden in- utsettes anlagt i tilknytning til eksisterende ser- gen kjente kommersielle interesser tilknyttet vicebygg for Kolsvik kraftverk. friluftsliv eller turisme i utbyggingsområdet. Øvrige permanente naturinngrep vil bli begrenset til den beskrevne regulering av Gryten- Tiltak dalsvatnet og Grytendalsvatnan, og at vannførin- ga i Grytendalsfossen blir betydelig redusert I forundersøkelsene er det vurdert en del tiltak (21 % restvannføring). Fossen vil imidlertid føre for å begrense skader og ulemper ved den plan- relativt mye vann og dermed beholde sitt utse- lagte utbyggingen. ende i de naturlige flomperiodene. I forhold til fiskeribiologi er det sannsynlig at en demning i utløpet av Grytendalsvatnan vil Jakt og fiske begrense rekrutteringen til ørretbestanden i vatnet. Dersom dette skjer bør en vurdere tiltak Grunneierne jakter elg og rådyr i Bogadalen og for å øke naturlig rekruttering, eventuelt vurde- Grytendalen, og det forventes at dette ikke på- re utsetting av fisk. Når det gjelder Bogelva er virkes i noen særlig grad av utbyggingen. Det det nevnt minstevannføring og elvekorrigering fiskes en del laks og sjøørret i Bogelva. For øv- som aktuelle tiltak. Dette for å sikre de anadro- rig vises det til pkt. 4.8.2 og 4.8.3 ovenfor. me bestandene av laks og sjøørret. Mye start/ stopp av kraftverket bør unngås, og det bør vur- Kulturminner deres å installere to aggregat for å minimalisere Arkeologi skader av slik kjøring på laks- og sjøørretbestan- den. Se rapport nr. 6: Brev fra Nordland fylkeskom- I den viltbiologiske utredningen og i konse- mune, Kulturetaten, datert 27.1.2003. kvensvurderingen for flora og vegetasjon, er det Spørsmålet om registrering av fornminner i påpekt at man bør unngå at kraftverket med til- anleggsområdene er forelagt Nordland fylkes- hørende steintipp blir lagt innenfor lokaliteten kommune v/Kulturavdelingen. I brev fra Nord- med grov ospeskog som ligger like nedenfor land fylkeskommune er det påpekt at området brua over Bogelva. Av hensyn til flora og vegeta- som omfattes av søknaden inngår i et større om- sjon er det videre nevnt at det er av noe betyd- råde hvor det tidligere har vært utført kulturhis- ning at det alltid går noe vann i elva mellom Gry- toriske registreringer. I tillegg er det utført re- tendalsvatna og Grytendalsvatnet, selv om dette gistrering av samiske kulturminner i forbindel- ikke vil endre vesentlig på den samlede konse- se med den aktuelle saken. Utenom å minne om kvensen av prosjektet. en generell aktsomhetsplikt i forbindelse med anleggsarbeidet, har derfor Nordland fylkeskommune v/Kulturavdelingen ingen merkna- Søkers kommentar: der til saken. Dersom det blir gjennomført en regulering av Grytendalsvatna og Grytendalsvatnet vil NTE Samiske kulturminner følge opp med fiskeribiologiske undersøkelser når situasjonen har stabilisert seg en del år etter Se rapport nr. 7: Undersøkelser vedr. samiske at reguleringen er gjennomført. Dersom det blir kulturminner, Svein Ove Granefjell. påvist for lite rekruttering av ørret, vil det bli vurdert tiltak for å øke naturlig rekruttering, el- Fra rapporten siteres: ler eventuelt utsetting av fisk. "Det har tidligere ikke vært foretatt systematisk Generelt vil vannføringsendringene i Bogel- registrering av samiske kulturminner innenfor va bli meget begrenset. Dette som følge av de planområdet. Det finnes ikke kjente registrerte beskjedne magasin som er planlagt etablert, og samiske kulturminner som kommer i direkte som bare utgjør ca. 1 % av midlere årsavløp i konflikt med tiltaket. I Samlet plan, vassdrags- Bogelva nedenfor utløpet av kraftstasjonen. På rapport nr. 6, 1995, ble noen registrerte hellere grunn av den lave magasinprosenten vil det registrert. Disse ligger ved øvre Grytendalsvat- være nødvendig å benytte inntaksmagasinet for net og vil ikke bli direkte berørt av regulerin- å få tilfredsstillende driftsvannføringer i perio- gen. Indirekte vil en regulering av vannstand ender med lite tilsig. I slike perioder vil det bli en dre landskapsinntrykket, men den negative ef- del start og stopp av kraftverket med påfølgende fekt for hellerne anses å være liten. Denne vannføringsendringer på den anadrome strek- undersøkelsen er begrenset til innenfor planom- ningen. Frifeltet i Bogelva, som utgjør ca. 45 % rådet i Grytendal og langs vestsiden av Bogelva av totalfeltet ved utløpet av kraftstasjonen, vil i og ned til eksisterende kraftstasjon ved Kolls- slike situasjoner i noen grad dempe virkningene vikbogen. Det er ikke gjort funn av samiske kul- av disse endringene. I tillegg vil forslaget vårt turminner som kommer i konflikt med det planom å legge tappeventilen inn i start/stopp – pro- lagte tiltaket." "Utbyggingen har ingen konse- sedyren medføre en jevn reduksjon av vannfø- kvenser for kjente samiske kulturminner." ringen ved aggregatstopp. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 49 Nr. 2

Dersom det i tillegg skal gjøres tiltak av hen- 3. Ospeskog og kantsone langs elva spares. syn til laks og sjøørret er det mest aktuelt å forta 4. Planlegging og gjennomføring av anleggsar- biotopjusteringer i Bogelva. beidet må skje i nært samarbeid med rein- Små magasin gjør det uaktuelt å slippe min- driftsnæringen.” stevannføringer til Bogelva. Vi vil ta hensyn til ospeskogen som ligger Til grunn for vedtaket lå følgende vurdering fra ved Bogelva, men har behov for nødvendig areal administrasjonen: for adkomstveg og rigg for gjennomføring av anleggsarbeidet. Når det gjelder elvestrekningen ”RÅDMANNENS INNSTILLING: mellom magasinene kan vi ikke garantere at det alltid går vann her, fordi dette er avhengig av Jeg skal først forsøke å gi et sammendrag av fak- hvordan magasinet i Grytendalsvatna dispone- taopplysninger i konsesjonssøknaden og om tid- res. ligere behandling som kan være av betydning for behandling av søknaden. RETTIGHETER OG EIENDOMSFORHOLD Forholdet til Samla plan Grytendalsvatna og Grytendalsvatnet ligger på eiendommen gnr. 66, bnr. 1, 2 og 4 i Bindal kom- I ”Samla plan”-prosessen ble prosjektet behand- mune, og er et sameie mellom følgende grunn- let under betegnelsen Kolsvik III, alt. A. Prosjek- eiere: Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk, Kol- tet ble plassert i kategori 1, tiltak som kan kon- bjørn Kolsvik/Audhild Aarmo/Halvor Kolsvik/ sesjonsbehandles. Nelly Lian og Svein Kolsvik. Fra eiendommen Kommunestyret behandlet fem nye prosjek- må det erverves arealer til dam ved utløpet av ter i ”Samla plan” blant disse Kolsvik III i sak Grytendalsvatnan og Grytendalsvatnet samt 193/95. I vedtaket sier kommunestyret den arealer som demmes ned. I tillegg må fallrettig- gang at det ikke anbefales ytterligere kraftut- hetene i vassdraget erverves. bygging i kommunen. For Kolsvik III sier vedta- Nedenfor Grytendalsvatnet er det to andre ket følgende: Ønskes ikke realisert ut fra hensy- eiendommer som blir berørt, henholdsvis gnr. net til landskapsestetiske og mulig næringsmes- 66, bnr. 1 og 5, som er et sameie mellom Nord- sige hensyn. Dersom det likevel skal finne sted Trøndelag Elektrisitetsverk og Asbjørg Elisen- utbygging av vassdrag i kommunen er imidler- berg/Ella Aasengen/Ranveig Susæg, samt gnr. tid Skrovådalsvassdraget (sak 176/84) og Kols- 66, bnr. 5 som eies av Asbjørg Elisenberg/Ella vik III (sak 193/95) nevnt som mest aktuelle. Aasengen/Ranveig Susæg. Fra disse eiendommene må det erverves areal til påhugg for ad- Omfanget av reguleringen komst til kraftstasjon, areal for utløpstunnelen i Grytendalsvassdraget er en del av nedslagsfel- Bogelva samt nødvendige tippeareal og fallret- tet til Bogaelva. Grytendalsvassdraget har et to- tigheter. talt nedslagsfelt på 30.2 km2. Av dette er 4,6 km2 I tillegg til ovennevnte grunneiere har Voen- tidligere regulert ved Åbjørautbyggingen på gel-Njaarke reinbeitedistrikt rett til å utøve rein- slutten av 1970-tallet ved at vannet derfra går di- drift i det aktuelle utbyggingsområdet.” rekte inn på overføringstunnelen til Kolsvik kraftverk. Resten, 25,2 km2 forutsettes regulert i Høring av søknaden omsøkte utbygging. Urørt nedslagsfelt for Bo- 2 NVE har mottatt følgende høringsuttalelser: gaelva blir etter dette 24,3 km . Det forutsettes bygd betongdam ved utløpet Bindal kommune har gjort følgende vedtak i av Grytendalsvatnan (kvote 322) og regulering av disse med inntil 1 meter heving og 2 meter kommunestyremøte 11.2.2004: senking. Grytendalsvatnan vil fungere som et flomdempingsmagasin som utgjør 3,17 % av års- ”Bindal kommunestyre tilrår at utbygging kan avløpet. Videre skal det bygges en betongdam utføres på følgende betingelser: på 5 m høyde og 8-10 m lengde ved utløpet av Grytendalsvatnet (kvote 314,5) som skal funge- 1. Det må pålegges avbøtende tiltak for fisk re som inntaksmagasin for kraftverket. Dette vil ved: gi en regulering av vannstanden der med inntil – Nedstrøms utløp i Bogaelva må det fore- 2 meter heving og 3 meter senking. Fra Gryten- gå bunnjusteringer etter anvisninger fra dalsvatnet føres vatnet via en trykksjakt på 130 fiskefaglig hold. m og en tilløpstunnel på ca. 360 m til kraftstasjon – Vilkår for kjøring av kraftstasjonen slik i fjell like nedenfor brua over Bogaelva. Utløps- at hyppige start/stopp unngås. tunnelen fra kraftstasjonen blir ca. 70 m lang og – I Grytendalsvatnan må fiskebestanden munner ut i Bogaelva like nedstrøms samløpet følges opp, og ved reduksjon i rekrutte- mellom Grytendalselva og Bogaelva. Effektiv ringen må avbøtende tiltak settes i verk. fallhøyde fra Grytendalsvatnet til kraftstasjonen 2. Deponering av masser må skje på eksiste- blir ca. 155 m. Fra kraftstasjonen skal det byg- rende massedeponi etter utbyggingen av ges en 22 kV kraftlinje langs veien ned til Kols- Kolsvik kraftverk. vik kraftverk. 50 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 2

Bygging av dammer skal skje ved bruk av – Kommunen har ikke krav på dekning av ut- helikopter. Det skal ikke bygges veier inn i ned- gifter til teknisk- og juridisk bistand som be- slagsfeltet. Tunneler og maskinhall forutsettes stemt i vassdragsreguleringsloven. drevet fra utløpet. Utløpstunnelen får så stort – Utbygger kan ikke pålegges å betale konse- tverrsnitt at den også skal fungere som adkomst sjonsavgift eller avstå konsesjonskraft. til kraftstasjonen. Utsprenging av tunneler og – Utbygger kan ikke pålegges å yte bidrag til stasjonshall vil gi ca. 12.000 m3 tunnelmasse næringsfond i kommunen. som forutsettes deponert i området. Endelig plassering er ikke antydet. Rigg for tunneldrift Etter Vannressursloven kan det bare sette skal plasseres ved adkomsttunnelen mens bo- vilkår for å motvirke skader eller ulemper for all- lig- og kontorrigg skal plasseres i tilknytning til menne eller private interesser. Dersom kommu- eksisterende servicebygg for Kolsvik kraftverk. nen skal oppnå ytelser utover det som er hjem- Utbyggingen er totalt beregnet å gi 363 na- let i Vannressursloven må dette skje etter direk- turhestekrefter, reguleringen av vassdraget vil te avtale med konsesjonssøker. Oppgitt gi 43 naturhestekrefter i innvunnet kraft. Turbi- eiendomsskatt og naturressursskatt til kommunen vil få en ytelse på 6,5 Megawatt (MW) og ge- nen er riktig men utbyggingen er så nær gren- neratoren en ytelse på ca. 7,5 megavoltampere sen for om naturressurskatt kan pålegges at det- (MVA). Utbyggingen vil gi en midlere årspro- te anbefales klargjort under saksbehandlingen. duksjon på 24,9 gigawattimer (GWh). Totale Det gjøres ellers oppmerksom på at lokale myn- kostnader ved utbyggingen er beregnet til 50 digheters ønsker tillegges stor vekt når sentrale mill. kr. myndigheter avgjør konsesjonssøknader. Fra dammen ved utløpet av Grytendalsvat- I vurderingen fra Hydrologiservice går det nan (kvote 322) og ned til Grytendalsvatnet fram at ”median regulert vannføring” antagelig (kvote 214,5) antas reguleringen å ha liten be- er større enn oppgitt i søknaden, men at dette tydning for vannføringen. Grytendalsvatnan vil neppe har praktiske konsekvenser for behand- fungere som et lite buffermagasin og føre til litt lingen og kommunens stilling. høyere vintervassføring. Fra dam ved utløpet av Grytendalsvatnet og ned til Bogelva (500 m) vil Vurdering restvannføringen bli 21 % på årsbasis, konsen- Forhold knyttet til kommunale planer og trert til flomperiodene. Dette innebærer at Gry- registreringer tendalsfossen (80 m) vil få sterkt redusert vann- Området som omfattes av utbyggingen er i kom- føring unntatt i flomperioder. Bogaelva ned- muneplanens arealdel avsatt til LNF 1 – område. strøms kraftverket antas å få nær uendret Innenfor denne LNF-sonen er bare bygge- vannføring unntatt i perioder med lite tilsig. Det aktivitet som har med stedbunden næring å gjø- er ikke forutsatt minstevassføring nedstrøms re tillatt. I plan- og bygningsloven er det også inntaket i Grytendalsvatnet. krav om reguleringsplan for tiltak som planlagt. Byggeperioden er beregnet til 20 – 22 mnd. Dette innebærer at det må søkes om dispensa- Med en bemanning på inntil 20 personer. Opp- sjon fra kommuneplanens arealdel for terreng- drag til lokale leverandører kan påregnes i noen inngrep og nye anlegg som vil komme i forbin- grad. Driftsoppgaver ved kraftverket vil bli iva- delse med utbyggingen og fra plankravet om re- retatt av eksisterende personell ved Kolsvik guleringsplan. I forbindelse med høringen av kraftverk. I søknaden oppgis antatt eiendoms- konsesjonssøknaden blir alle berørte parter i sa- skatt til å utgjøre 350.000 kr/år avtagende etter ken gitt mulighet til å uttale seg. Dispensasjons- hvert som anlegget nedskrives. Naturressurs- søknader som nevnt kan derfor behandles uten skatt til kommunen etter dagens regelverk er egen høring fra kommunens side. oppgitt å utgjøre ca. 40.000 kr første året og sti- For kaiområde og messeområde ved sjøen gende til ca. 300.000 kr etter 7 år. foreligger reguleringsplan. Eventuell aktivitet her må tilpasses denne eller det må søkes om Landssammenslutninga av Vasskraftkommu- omregulering. Det foreligger også regulerings- ner (LVK) - vurdering plan for gullfeltene lenger oppe i Bogadalen. Saken er oversendt Landsammenslutninga av I nylig avsluttet registrering av biologisk Vasskraftkommuner (LVK) for rådgivende vur- mangfold i kommunen er østsiden av Bogada- dering. len, fra Kolsvik kraftstasjon til sør om Gryten- LVK har forelagt søknaden for firma Hydro- dalselva registrert som svært viktig edellauv- logiservice A/S for vurdering av hydrologiske skogområde. data. Mulig negative konsekvenser ved en even- LVK sin konklusjon er at de opplysninger tuell utbygging vil bl.a. være plassering av mas- som framgår av søknaden i hovedsak er riktige. sedeponi. Utbyggingen er så liten at konsesjonssøknaden bare skal behandles etter Vannressursloven, Forhold knyttet til lakse- og innlandsfiske ikke etter Vassdragsreguleringsloven og Er- Grytendalsvassdraget har gode bestander av ør- vervsloven. Dette medfører at kommunen kom- ret. I fiskebiologiske undersøkelser som er ut- mer dårlig ut på flere områder: ført i vassdraget går det fram at regulering av Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 51 Nr. 2

Grytendalsvatnan og Grytendalsvatnet etter og elva mellom Grytendalsvatnet og Bogaelva noen år vil medføre redusert næringstilbudet til vil ødelegge denne delen av vassdraget som fisken i vatna. I den del av vassdraget som ligger hekkehabitat for arten. oppstrøms planlagt demning ved utløpet av Gry- Grytendalsvassdraget vil bli tilnærmet tørr- tendalsvatnan (kvote 322) finnes ikke gytemu- lagt unntatt i flomperioder. Dette innebærer at ligheter. Gyting skjer etter all sannsynligvis i Grytendalsfossen, som er antatt å være det høy- elva og sidebekker nedstrøms dammen. En dam este fossefallet i kommunen blir borte. Fossefal- vil derfor hindre gyting i deler av vassdraget. let har stor egenverdi som naturelement samti- Dammen må derfor utformes slik at fisk kan dig som det kan ha økonomisk verdi i turist- og passere. Dette vil samtidig sikre en minstevass- reiselivssammenheng i framtida. Under Gryten- føring i elva mellom Grytendalsvatnan (kvote dalsfossen finnes også en spesiell naturtype 322) og Gryendalsvatnet (kvote 214,5). som har fått navnet ”fosseng”. Naturtypen har I den anadrome delen av vassdraget, Boga- en spesiell flora på grunn av stabil tilførsel av elva fra planlagt kraftverk og ned til sjøen vil fuktighet fra fossen. Naturtypen er sjelden og vannføringen over året bli omtrent den samme har status som verdifull og sårbar. som i dag men fordelingen blir endret med stør- Nedenfor brua i Bogadalen, ved utløpet fra re vintervassføring og mindre sommervassfø- kraftstasjonen finnes en lokalitet med ospeskog. ring. Kraftverket er planlagt kjørt i vinterhalvår- Denne er verdifull både i ornitologisk og bota- et mens magasinfylling skal skje uke 18 – 40 nisk sammenheng. Ospeskog er særlig verdifull (mai – sept.). I denne perioden vil det ikke være for spettefugl samtidig som den har stort art- tilførsel av vatn fra Grytendalsvassdraget og mangfold av treboende sopper og lav. Befaring i vassføringen i anadrom del av Bogaelva vil bli området viser ellers at elvebredden, fra utløps- mer enn halvert. Dette vil få store konsekvenser tunnelen og nedover har frodig kantvegetasjon for anadrom fisk og produksjon av næringsdyr. med stort innslag av lavarter som er karakteris- Særlig uheldig vil dette bli i tørkeperioder. Kjø- tisk for boreal regnskog, en naturtype som har ring av kraftstasjonen skal skje automatisk på status som sårbar. Det er bl.a. innslag av arter grunnlag av vannstandsmålinger i inntaksmaga- som lungenever, filtneverarter og vrengearter. sinet. Dette vil gi hyppige start og stopp. Mye Ved en eventuell utbygging bør ospelokaliteten stopp og start av kraftverket, med bråe svingnin- og kantvegetasjonen fra utløpstunnelen og ned- ger i vannstanden er også uheldig for anadrom over spares. fisk. I de fiskebiologiske undersøkelsene anbefales det minstevassføring i Bogaelva kombinert Forhold knyttet til reindrift med tiltak i form av bunnjusteringer i elveløpet samt installering av to aggregater for å unngå Bogaelva og Grytendalsvassdraget tilhører Bin- store svingninger i vannstanden. dal/Kappfjell reinbeitedistrikt og er i fagrapport Erfaringer fra reguleringer i Åbjøravassdra- for reindrift karakterisert som vår- sommer- og get viser at de negative konsekvenser for lakse- høstbeite. Arealmessig vil inngrepet medføre og innlandsfiske ved en kraftutbygging kan bli begrenset tap og ulempe, men det pekes på at vesentlig større enn det fagutredninger konklu- reindrifta opplever at grunnlaget for reindrift re- derer med. Det er et nasjonalt mål å sikre gjen- duseres bit for bit gjennom en rekke tiltak. Re- værende bestander av anadrom fisk. Bogaelva guleringen vil medføre dårligere isforhold med er et viktig anadromt vassdrag i regional sam- større tap av rein som resultat. Anleggstida, menheng. Det bør derfor ikke gis tillatelse til ut- med mye uro vil være en ekstra belastning for bygging uten at forholdene for anadrom fisk sik- reindrifta, særlig om den gjennomføres som- res. Dette innebærer at det må fastsettes min- mertida. Ved en eventuell utbygging bør gjen- stevassføring i den anadrome delen av Bogaelva nomføring skje i nært samråd med reindriftsnæ- kombinert med bunnjusteringer. Videre må ringen. kraftstasjonen pålegges kjørt slik at hyppige start/stopp unngås. Forhold knyttet til skogbruk Bygging av kraftlinje langs lia fra planlagt kraft- Forhold knyttet til naturverdier og biologisk stasjon til Kolsvik kraftstasjon vil gjøre det til- mangfold nærmet umulig å utnytte lauvskogressursene i lia med moderne skogsutstyr. Dette tapet må er- Grytendalvatnan er registrert som hekkelokali- stattes. tet for storlom. Storlom er en rødlisteart. Oppdemming kan medføre tap av hekkeplasser. Hubro har sannsynlig hekking i Boga- Økonomi dalen. Hvis dette er tilfelle kan anleggsaktivite- I anleggsperioden vil det være ansatt ca. 20 per- ten medføre kritisk forstyrrelse av denne arten. soner. Dette vil i stor grad være personell til- Grytendalsvassdraget har en tett bestand av fos- knyttet firmaer som deltar i utbyggingen og vil sekall. En del av denne bestanden har tilhold ikke uten videre komme det lokale arbeidsmar- ved Grytendalsfossen og i elva ned til samløp ked og kommunen til gode. Oppdrag til lokale med Bogaelva. Tilnærmet tørrlegging av fossen leverandører kan likevel påregnes i noen grad. 52 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 2

Driftsoppgavene for et framtidig kraftverk vil Avsluttende kommentarer heller ikke bidra til lokal sysselsetting. Utbyggingen er i forhold til lovverket en liten ut- Eiendomsskatten er beregnet å utgjøre ca. bygging men medfører likevel betydelige kon- 350.000 kr/år i starten og avtagende i takt med sekvenser for naturverdier og mulig nærings- nedskriving av anlegget. Naturressursskatten virksomhet (utnyttelse av lakse- og innlandsfis- vil første året være 40.000 kr, stigende til ca. ke). Kommunen kommer også dårlig ut med 300.000 kr etter 7 år. (I telefon med utbyggings- hensyn til ytelser ved en eventuell utbygging. sjef Asle Juul i NTE 26.01.04 bekreftes at utbyg- Nevnes må også de endringer i kraftbeskatnin- gingen er over grensen for naturressursskatt et- gen som har skjedd og som har medført redu- ter nytt lovverk.) Økte inntekter til kommunen i serte inntekter for kommunen for reguleringer form av kraftbeskatning vil imidlertid etter tidli- som allerede er gjennomført. gere erfaringer redusere andre overføringer til Det er også et vedvarende press mot de kommunen uten at dette kan tallfestes. kompensasjonsordninger som gjelder i dag, Som det går fram av vurderingen fra LVK både fra Energibedriftenes landsforening, der kan utbygger ikke pålegges konsesjonsavgift, søker er medlem og fra sentrale myndigheter. konsesjonskraft eller bidrag til kommunalt næ- En kan derfor også ha bange anelser for framti- ringsfond. dig kompensasjon til kommunen for de naturressurser som avstås til fellesskapet i dag. Vass- dragsreguleringer er langt på vei evigvarende Riggområde og massedeponi naturinngrep. Usikkerhet med hensyn til framti- Kommunen har uttalerett i forhold til plassering dige kompensasjonsordninger bør derfor, etter av veier og massedeponi. I framlagte planer er min mening medføre en restriktiv holdning til eksakt plassering av rigg, vei og massedeponi slike inngrep fra lokale myndigheter. ikke skissert. Området ved utløpet i Bogaelva er På grunn av konsekvenser for fisk og natur- et sårbart område ut fra naturfaglige vurderin- miljø, den beskjedne økonomiske kompensasjo- ger og bør skjermes mest mulig mot inngrep. Et nen kommunen kan oppnå kombinert med den massedeponi vil også bli det mest synlige resul- usikkerhet for framtidige kompensasjoner som tatet av utbyggingen samtidig som det kan med- gjennomførte og planlagte endringer i kraft- føre skadelig avrenning. Det bør derfor plasse- beskatningen har bidratt til vil jeg frarå utbyg- res bort fra elva og mest mulig skjermet. Den ging. Dersom utbygging likevel skal tillates bør beste plasseringen miljømessig ville være å de- dette bare skje på følgende betingelser:” ponere massene på toppen av eksisterende massedeponi etter utbyggingen av Kolsvik kraft- De foreslåtte betingelsene er nærmest likely- verk, ca. 2 km nord for planlagt kraftstasjon. dende med kommunens endelige vedtak om anbe- Dette ville også gjøre en eventuell framtidig ut- faling av utbygging under visse forutsetninger. nyttelse av den deponerte massen lettere. Fylkesmannen i Nordland uttaler i brev av 4.2.2004: Annen næringsvirksomhet i området ”I vår høringsuttalelse vurderer vi den planlagte Det foreligger planer om utnyttelse av gullfore- utbyggingens konsekvenser i forhold til inn- komstene i Bogadalen. Vei er bygd opp til eksis- grepsfrie områder (INON), landskap, friluftsliv, terende gullfelt. Området har også en del skog- ferskvannsbiologi, fiskebestander/fiske, geolo- ressurser. Utnyttelse av disse kan være aktuelt gi, botaniske verdier/naturtyper, vilt og sårbare avhengig av priser og rammevilkår. Eventuell arter. kraftutbygging må ikke føre til begrensninger i, I søknaden er to utbyggingsalternativ skis- eller ulemper for slik utnytting. Dette innebærer sert, men bare det ene er vurdert som økono- også at annen næringsvirksomhet i tilfelle ut- misk forsvarlig. Begge alternativene forutsetter bygging må ha rimelig tilgang til eksisterende regulering av Grytendalsvatnan (kote 322) og veier og kaianlegg. Grytendalsvatnet (kote 214,5, inntaksdam).

Regulerings- Vann Kote høyde Heving Senking Grytendalsvatnan ...... 322 3 m 1 m 2 m Grytendalsvatnet ...... 214,5 5 m 2 m 3 m

Fra inntakspunktet (Grytendalsvatnet, kote sjonen var tenkt lagt ca. 700 meter lenger nede i 214,5) forutsettes vannet transportert via tunnel dalen. Da dette alternativet er lagt til side vil det til kraftverket. Også kraftverket skal etableres i ikke bli diskutert nærmere i denne uttalelsen. fjell (kote 56), med utløp til Bogelva nedstrøms samløpet mellom Grytendalselva og Bogelva Inngrepsfrie områder og landskapsbilde (kote 53). I alternativet II vil det være ca. 20 meter større fallhøyde og plasseringen av kraftsta- Den planlagte utbyggingen vil ikke føre til reduksjon av inngrepsfrie områder (INON). Dette Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 53 Nr. 2 skyldes ei kraftlinje som går gjennom planområ- Reduserte flomtopper antas å ha to negative det i forbindelse med ei eksisterende kraftut- effekter i forhold til fisken i elva; tilslamming og bygging i nærområdet, samt bortføring av vann reduserte oppvandringsmuligheter. Tilslam- fra et delfelt på 4,6 km2. I tillegg er det også eta- ming er uheldig i forhold til oppvekstforholdene blert vei oppover dalen i forbindelse med prøve- til fisk, da skjulmulighetene reduseres. Laks og drift etter gull på 1970-tallet. ørret er territoriehevdende (spesielt i ungfiskfa- Med unntak av den etablerte kraftlinja og sen), og det er vitenskapelig bevist at disse kre- veien gjennom dalen, preges dette vassdraget ver større territorier ved mindre skjulmulighe- av å være urørt. Landskapsmessig vil en eventu- ter. Videre er det vesentligste av oppvandringen ell realisering av denne utbyggingen først og knyttet til flomtopper i denne type elver. Denne fremst få store konsekvenser for Grytendalsfos- utjevningen av vannføringen vil sannsynligvis sen og det området hvor tippen legges. Det vil ikke være kritisk for voksenfisk, men likevel også være synlige spor ved reguleringsmagasi- vanskeliggjøre oppvandringen med redusert an- nene, som periodevis vil få tørrlagte soner, peri- tall dager med tilstrekkelig vannføring. I tillegg odevis tørrlegging av elvestrekningen mellom kan det komme perioder hvor kraftverket ikke Grytendalsvatnan (kote 322) og utløpet fra kraft- kjøres. Dette vil oftest være i perioder hvor verket. vannføringen allerede er liten, og en halvering av vannmengden kan få store negative konse- Friluftsliv kvenser. Vi er generelt kritiske til at det settes likhets- Lavere sommertemperatur vil virke direkte tegn mellom verdi og antall brukere i frilufts- inn på produksjonspotensialet i elva. Siden fisk sammenheng. Det er ingen entydig sammen- (og det meste av annen vannlevende fauna) er heng mellom hvor mange som bruker et områ- vekselvarme vil lavere temperaturer føre til min- de og hvor stor verdi det har. Nettopp det at et dre mattilgang, lavere vekst og seinere smoltifi- område som er relativt lite brukt, øker verdien sering. for brukerne som i dag benytter seg av området. Totalt mener vi utbyggingen vil få middels Verdien av urørte naturområder i friluftssam- negative konsekvenser for anadrom fisk. menheng vil dessuten øke etter hvert som det blir ”underskudd” på slike områder i Europa og Stasjonær fisk verden ellers. Her vil de negative konsekvensene være knyttet De negative konsekvensene for friluftslivet til reguleringer av Grytendalsvatnet og Gryten- er hovedsakelig knyttet til forringelse av land- dalsvatnan, samt periodevis sterkt redusert skapskvaliteter (tipp, reguleringssoner, tørrlag- vannføring på elvestrekningene mellom innsjøe- te elver/fosser). I tillegg kommer negative ef- ne. Reguleringen av vannene vil føre til en forbi- fekter på fiskeproduksjon og dermed også fiske- gående økning av i næringstilgangen, for så en mulighetene i de to innsjøene pga. redusert tilbakegang til et nivå under det som er i dag. næringstilgang og reduserte gyte- og oppvekst- Den periodevise tørrleggingen av elvestrek- muligheter. Sannsynligvis vil også forholdene ningene vil få store konsekvenser for elva som for anadrom fisk bli dårligere (spesielt alternativ gyte- og oppvekstområde. I dette tilfellet er det 2), og en kan forvente en nedgang her. også rimelig å tro at det meste av rekrutteringen Nedtappingsperioden på ettervinteren vil re- til Grytendalsvatnan kommer fra utløpselva si- sultere i oppsprukken is på vanna som er berørt den innløpselva er bratt og vanskelig for opp- av en regulering. Dette vil skape ytterligere pro- vandring for fisk. Ved en oppdemming av Gry- blem for ferdsel/skigåing. Vi vurderer konse- tendalsvatnan vil fiskens vandringsmuligheter, kvensene i forbindelse med en utbygging til å og dermed gytemuligheter, nedstrøms falle være små til middels negative for friluftsliv. bort. Totalt vurderer vi konsekvensene til å være Ferskvannsbiologi og fisk/fiske middels negative for stasjonær fisk ved en reali- Vassdraget har i dag bestander av laks, sjøørret sering av denne utbyggingen. og stasjonær ørret. En eventuell realisering av den planlagte utbyggingen vil få konsekvenser Geologi både for de anadrome og stasjonære bestande- Den geologiske utredningen gir en tynn beskri- ne, selv om de sannsynligvis ikke blir kritiske. velse i forhold til naturverdier. Her nevnes det tre fenomener av interesse; en terrasseflate, jet- Anadrom strekning tegryter og marmorberg. Vassdraget vil få en mer utjevnet vannføring, Terrasseflaten er en glacifluvial avsetning. med reduserte flomtopper og noe økt vinter- Den er særegen for dalen, og danner et markert vannføring. På strekningen mellom vandrings- topografisk skille. Denne avsetningen ligger hinderet og utløpet fra kraftverket vil det bare nord for Grytendalselva, og vil ikke bli berørt av unntaksvis renne vann, og i de periodene kraften realisering av denne utbyggingen. verket ikke kjøres halveres vannvolumet ned- Jettegrytene inngår ikke i aktive prosesser i strøms kraftverket. I tillegg vil temperaturen dag, men er et resultat av isen og vannets arbeid nedstrøms kraftverket gå noe ned. under siste istid. En eventuell realisering av 54 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 2

denne utbyggingen vil føre til at enkelte av disse denne naturtypen, blant annet på grunn av kraft- jettegrytene blir lagt under vann. utbygging. Ved Grytendalsvatnet er det registrert mar- Vi kan ikke se at viktige økologiske proses- morsoner med N – S gående retning, og det ble ser kan opprettholdes ved denne utbyggingen. registrert tendenser til karstfenomen ved østsi- Selv om det i enkelte perioder vil renne vann i da av dette vannet. Hvis prosessene er aktive, fossen, vil ikke dette være nok til å opprettholde kan en regulering føre til at disse prosessene det fuktige lokalklimaet til enhver tid. Her vil stopper opp. Vi anser det som uheldig hvis dette den frodige undervegetasjonen forsvinne og bli skulle skje. Fylkesmannen mener at dette burde erstattet av vanlig bjørkeskog. Vi vurderer ut- vært undersøkt bedre, spesielt siden en vet at byggingen til å ha svært store negative konse- det finnes godt utviklede og aktive karstfenome- kvenser for denne naturtypen. ner i nærområdet (Reppen/Urvold). Bogelva: Nedstrøms utløpet fra kraftverket Totalt sett for geologi antar vi at en realise- vil det kun bli mindre påvirkninger av utbyggin- ring av dette prosjektet vil få små til middels ne- gen. De største konsekvensene vil sannsynlig- gative konsekvenser. vis være knyttet til mer utjevnet vannføring (med unntak av når kraftverket står), litt økt vin- Botaniske verdier/naturtyper tervannføring og høyere vanntemperatur om vinter. De største konsekvensene her vil sann- Den planlagte utbyggingen vil få negative kon- synligvis være knyttet til plassering av massene sekvenser av ulik grad for de ulike deler av vass- fra tunnelen og en eventuell opprusting av vei- draget. Under følger en gjennomgang fra den en. Totalt vurderer vi konsekvensene som små øverste påvirkede strekning (Grytendalsvat- negative. nan) til munningen. Utløpsområdet: Utløpsområdet består av et Grytendalsvatnan: Vegetasjonen blir her på- elvedelta. Elvedelta som naturtype ble i St.meld. virket gjennom en meter heving og to meter nr. 8 (1999 – 2000) klassifisert som truet, og det senkning. Her fins det lite eller ingen makrove- ble videre sagt at i truede naturtyper skal inn- getasjon i strandsonen, og landvegetasjonen er grep unngås. I dette tilfellet vil utbyggingen av liten verdi. Vi vurderer reguleringen her til å ikke ha noe direkte inngrep, men vil indirekte ha liten negativ effekt. føre til noe utjevnet vannføring og minsket mas- Grytendalsvatnan – Grytendalsvatnet: På el- setransport (mindre flommer og sandfang på vestrekningen mellom Grytendalsvatnan og kraftverk). Dette kan igjen være med å påvirke Grytendalsvatnet vil det bli en mer utjevnet utviklingen av deltaområdet. Vi mener likevel at vannføring (med unntak av perioder uten vann- konsekvensene her vil være små negative. føring). Dette vil føre til en endring i florasam- mensetningen, en endring som vil gå fra et mer Vilt/sårbare arter flommarkspreget samfunn med dominans av vann- og sumpplanter til et samfunn som er do- Innenfor det berørte området er en rekke fugle- minert av landplanter. Arealer med flommarks- og pattedyrarter registrert, deriblant også en del prega vegetasjon er i dag i tilbakegang, og Fyl- rødlistede arter. Den arten det er knyttet størst kesmannen mener en slik utvikling i dette vass- usikkerhet til er storlom, som er klassifisert draget er uheldig. Videre vil Grytendalsvatnet som hensynskrevende i rødlista. Det er tidligere bli senket tre meter og hevet to. Senkningen er registrert hekking i Grytendalsvatnan, men det- kun aktuell i den nedre delen av vannet (skilles te ble ikke registrert under befaring i forbindel- av et kort elveløp), og her vil den få negative se med utredningen. På grunn av svært liten be- konsekvenser for den begrensede vannvegeta- vegelsesevne på land vil selv en begrenset regu- sjonen som finnes. Hevingen av øverste vann- lering av vannet ha store negative konsekvenser stand vil få konsekvenser i hele vannet, og de for storlommens hekking. negative effektene vil primært være knyttet til Det er også oppgitt at hubro kan finnes i det landvegetasjonen. Vi anser de negative konse- berørte området. Vi har ikke informasjon som kvensene i denne delen av vassdraget for å være verken kan bekrefte eller avkrefte dette, men i middels. denne regionen er det ikke usannsynlig at hek- Grytendalsfossen: Fra inntaket ved Gryten- king forekommer. Ei eventuell utbygging kan få dalsvatnet og til utløpet fra kraftverket ved ca. store negative konsekvenser for hubroen, og vi kote 55 vil det ikke renne vann gjennom det mener dette bør undersøkes bedre før ei eventu- meste av året. På denne strekningen er Gryten- ell utbygging settes i gang. dalsfossen et betydelig element, med et totalt Videre har Grytendalen en stor bestand av fall på ca. 100 meter. Rundt denne finner vi ei fossekall. Dette er en art som er avhengig av godt utviklet fosseeng (fossesprøytsone). I vannlevende insekter og fiskeyngel, og for at be- St.meld. nr. 8 (1999 – 2000) er fossesprøytsoner standen skal opprettholdes må også næringstil- klassifisert som en hensynskrevende naturtype, gangen opprettholdes. Tidligere undersøkelser og St.meld. nr. 25 (2002 – 2003) sier videre at har imidlertid vist at fossekallen går tilbake/for- viktige økologiske prosesser skal opprettholdes svinner ved sterk ujevn vannføring. i hensynskrevende naturtyper. Bakgrunnen for Det planlagte utløpet fra kraftverket ligger denne klassifiseringen er sterk tilbakegang i ved et område med grovvokst ospeskog. Denne Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 55 Nr. 2

lokaliteten antas å være verdifull for biologisk miljøpolitiske føringer vil vi primært fraråde ei mangfold og å ha stor verdi for fuglelivet (spesi- utbygging av Grytendal kraftverk. elt spetter). Utfylling/andre inngrep i dette om- Hvis andre samfunnsinteresser skulle føre rådet vil derfor få uheldige konsekvenser. En til at NVE/Olje- og energidepartementet går inn eventuell flytting av kraftverket nedstrøms, som for utbygging har vi følgende forslag til alterna- foreslått i utredningen, vil igjen få uheldige kon- tiver/avbøtende tiltak. sekvenser for fisk og lokalklimaet i dalen. For oter vil det slå uheldig ut hvis nærings- – De mest negative konsekvensene vil være grunnlaget reduseres. I dette tilfellet anser vi bortfall av Grytendalsfossen og fosse- det ikke som usannsynlig at det blir en liten til- sprøytsonen (hensynskrevende naturtype) bakegang i fiskebestanden, og dermed også i rundt denne. Vi ønsker her å spille inn vik- oterbestanden. tigheten av å slippe en minstevannføring Det er knyttet forbigående negative effekter som opprettholder fossesprøytsonen ved i forhold til anleggsvirksomheten. Dette vil gjel- Grytendalsfossen. Denne minstevannførin- de de fleste artene som bruker det berørte om- gen vil i tillegg føre til at fossen også i fram- rådet, selv om enkelte arter sannsynligvis vil tida får betydning som et viktig landskaps- kunne tilvennes dette. Totalt anslår vi konse- element. kvensene til å være middels til små negative. – Reguleringen av Grytendalsvatnan vil få negative konsekvenser for en eventuell hek- Konklusjon king av storlom, for fiskebestanden (næ- Vi anser denne utbyggingen for å være relativt ringsgrunnlag og gytemuligheter) og for el- liten (~25 GWh). Likevel vil en realisering av vestrekningen nedenfor (plantesamfunn). denne være umulig å forene med det som er satt Da dette magasinet beskrives å kun ha flom- som et nasjonalt resultatmål i St.meld. nr. 25 dempende effekt (3,17 % av årsavløpet), me- (2002 – 2003), som sier at viktige økologiske ner vi det har for store negative konsekven- funksjoner skal opprettholdes i hensynskreven- ser i forhold til gevinsten. Fylkesmannen de naturtyper. foreslår derfor en utbygging uten dette ma- Til tross for at det allerede går en kraftled- gasinet. ning gjennom området, og at en liten del av ned- – Søker sier at det eksisterer vei som skal be- slagsfeltet går Grytendalsvassdraget allerede er nyttes i forbindelse med utbyggingen. Vi an- bortført til Kolsvikutbyggingen, er dette et om- tar at det vil bli behov for opprustning av råde som gir inntrykk av å være urørt. Selv om denne, og forutsetter da at dette gjøres på en denne utbyggingen ikke vil redusere arealene hensiktsmessig måte. Med dette mener vi at av inngrepsfrie områder, mener vi at det urørte utfyllinger i elveløpet eller fjerning av kant- preget her bør vektlegges. vegetasjon ikke skal skje. Flere rødlistearter er registrert i området. I – Det forutsettes at massetippen (og vei til ad- St.meld. nr. 8 (1999 – 2000) og nr. 25 (2002 – 2003) komsttunnel) legges utenom områder som er det et nasjonalt resultatmål at bestander av truete * er viktig for biologisk mangfold, deriblant arter skal opprettholdes eller gjenoppbygges til lokaliteten med grov ospeskog. livskraftige nivåer. En realisering av denne ut- – Anleggsfasen kan virke forstyrrende på vilt byggingen vil sannsynligvis ikke ha kritiske og fisk. Vi forutsetter at arbeidet utføres i pe- konsekvenser for disse artene (med unntak av rioder som er hensiktsmessig for vilt (hek- en eventuell storlomhekking), selv om levevil- keperioden) og fisk (gyteperioden). kårene kan bli noe forverret. St.meld. nr. 8 (1999 – 2000) tar opp dette, og sier ”Leveområder for truete arter er spesielt verdifulle for å kunne Direktoratet for naturforvaltning (DN) uttaler i opprettholde det biologiske mangfoldet, og må i brev av 8.3.2004: særlig grad skjermes mot inngrep. Som part i konvensjonen om biologisk mangfold er Norge ”…… forpliktet til – så langt det er mulig – å opprett- DN viser til høringsuttalelsen fra fylkesman- holde levedyktige bestander av arter i deres na- nen i Nordland datert 4.2.2004. Vi støtter kon- turlige omgivelser…” Den sier videre ”Summen klusjonen fra fylkesmannen og DN vil også fra- av mange små inngrep som hver for seg kan vir- råde utbygging av Grytendal kraftverk. Med ut- ke ubetydelige, utgjør en betydelig trussel.” gangspunkt i dagens miljøpolitiske føringer Fylkesmannen vurderer de negative konse- mener DN de negative konsekvensene spesielt kvensene som betydelige i forhold til utbyttet for biologisk mangfold ved denne utbygginga ved denne kraftutbyggingen. På bakgrunn av ikke står i forhold til en moderat gevinst i form av elektrisk kraft. *. St.meld. nr. 8 (1999 – 2000) sier ”Begrepet ”truet” i det na- Om NVE skulle komme til at konsesjon like- sjonale resultatmålet omfatter først og fremst kategoriene vel kan gis, vil vi be om at det blir satt vilkår som ”direkte truet (E)”, ”sårbar (V)” og ”sjelden (R)” i den nasjonale rødlisten for truete arter i Norge 1998, men også gjør at virkningene av utbygginga blir redusert. arter i kategorien ”hensynskrevende (DC) krever spesielle Vi vil at det fokuseres spesielt på redusert regu- hensyn, ...” lering av Grytendalsvatnan av hensyn til storlom 56 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 2

og minstevassføring for å opprettholde fosse- kulturmiljøer på en måte som bidrar til å styrke sprøytsamfunn ved Grytendalsfossen. og videreføre samisk kultur. Samiske kultur- DN vil be om at NVE søker å sikre at ei even- minner og kulturlandskap som viktige historis- tuell utbygging blir gjennomført på en mest mu- ke, kulturelle og identitetsmessige verdier må lig skånsom måte i forhold til landskap og det vies særlig oppmerksomhet i arealplanarbeidet. spesielt sårbare dyrelivet som finnes i utbyg- Det er også nødvendig med en systematisk re- gingsområdet.” gistrering av samiske kulturminner, herunder bygninger, og kulturlandskap som del av areal- Sametinget uttaler seg slik om saken i brev av planarbeidet. 5.3.2004: Kulturminner og kulturminnetyper kan defineres som samiske på ulike måter. De kan defi- 1. Innledning neres som samiske når levende eller nedtegnet samisk tradisjon er knyttet til dem og når lokale Samer har hatt tilhold på Helgeland i lang tid. samiske kunnskaper knytter dem til en samisk Store deler av det som i dag oppfattes som til- kultursammenheng. Et annet utgangspunkt for nærmet uberørt natur og villmarkspregede om- at kulturminner identifiseres som samiske er at råder er et samisk kulturlandskap. Men sporene forskningsresultater sannsynliggjør at de doku- etter den samiske bruken av ett område er van- menterer samisk historie og forhistorie. skelig å finne ute i naturen, da man har vært Kulturminnetyper kan også defineres som svært forsiktige i sin utnyttelse av naturressur- relaterte til den samiske forhistorien; dvs. de er sene og landskapet. Mye har helt sikkert grodd fysiske manifestasjoner av de prosessene som til og forsvunnet allerede, og derfor er de samiske kulturminnene særlig utsatt for ødeleggel- ledet fram til etablering av de historisk kjente ser. Registreringene er også mangelfulle; og i samiske kulturtrekkene. I dette ligger det også store områder er det ikke gjort noen dokumen- en erkjennelse av at kulturminnetyper fra den tasjon av samiske kulturminner. tidlige forhistorien kan forstås som forutsetninger for både samisk og ikke-samisk kultur. Der de er elementer i samiske kulturlandskap er det 2. Samisk kulturminnevern likevel naturlig å behandle dem som tilhørende Sametinget er rette myndighet med hensyn til den delen av den samiske kulturarven. forvaltningen av samiske kulturminner. En av Kulturmiljøbegrepet dekker ulike områder målsetningene til Sametinget er: som bygningsmiljøer og kulturlandskap hvor ”å verne samiske kulturminner og kultur- kulturminner står i en funksjonell sammenheng miljøer på en måte som bidrar til å styrke og vi- med hverandre. Kulturmiljøbegrepet innehol- dereføre samisk kultur og identitet.” der også landskapssammenhenger det knytter Alle samiske kulturminner eldre enn 100 år seg hendelser, tro og tradisjon til. Kulturmiljø er automatisk fredet, jf. Lov 9. juni 1978 nr. 50 vil kunne tilskrives ulik betydning avhengig av om kulturminner (kulturminneloven) § 4 andre kulturelt ståsted. Ofte har det samme landska- ledd. Det innebærer at de er gitt nasjonal verdi pet til ulike tider vært benyttet av mennesker gjennom kulturminneloven. med forskjellig kulturell tilhørighet. Sametingsplanen for 2002-2005 sier blant an- Samiske kulturminner som er registrert på net dette om samiske kulturminner: ”Samiske sørsamisk område er i hovedsak spor etter bo- kulturminner er et viktig dokumentasjonsmate- plasser med gåetie-sijjieh (gammetufter), aerni- riale for samisk historie og forhistorie. Kultur- eh (ildesteder, rester etter teltboplasser), bo- minnene vitner om hvordan man har forholdt ernh (oppbevaringssteder) og måara-krogkh seg til og utnyttet landskap og natur gjennom ti- (beingjemmer). I tillegg er det også bl.a. regis- dene, så vel som landskapet og naturens betyd- trert giedtieh (reingjerder/intensivt beitete are- ning for økonomiske, sosiale og religiøse for- aler), levninger etter samisk gårdsbruk, ulike ty- hold. På denne måten inngår også kulturminne- per anlegg brukt ved jakt, fangst og fiske, helli- ne i en samisk samtidssammenheng ved at de i ge fjell og offerplasser, graver og gravplasser tillegg til å gi historisk kunnskap også bidrar til samt andre steder det knytter seg sagn eller tra- opplevelse av kulturell tilhørighet og bevissthet disjoner til. Vi minner om at dette ikke er en ut- om atferd i og bruk av naturen. tømmende oppregning, da den samiske kultu- Sametinget forestår forvaltningen av samis- ren er svært variert og mangfoldig. Det er heller ke kulturminner i henhold til kulturminneloven* ikke gjort systematiske registreringer av samis- og ivaretar kulturminnehensyn i plan- og bygge- ke kulturminner. Vi gjør oppmerksom på at om saker etter plan- og bygningsloven. Det er viktig registrering er blitt gjort, så gjenstår det å gjøre å vektlegge vern av samiske kulturminner og nøyaktigere teknisk-vitenskapelig dokumentasjon av disse. Man kan i de fleste tilfeller allike- *. I kulturminneloven er kulturminner og kulturmiljøer vel ut fra noen hovedtrekk kunne, med ganske definert som: "alle spor etter menneskelig virksomhet i sikker margin, fastslå kulturminnenes alder vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljø knyttet til sentrale tidsepoker i sørsamisk land- menes områder hvor kulturminner inngår som en del av skapshistorie (jf. Sverre Fjellheim ”Samiske kul- en større helhet eller sammenheng". turminner innen planområder for nasjonalpark” Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 57 Nr. 2

1998) nemlig i fangstsamfunn, førkristen tid, re- høstingsområde opp gjennom årene blant den innomadisme og ekstensiv reindrift. samiske befolkningen kan man derfor si at det er et samisk kulturlandskap. Utbyggingen vil 3. Grytendal kraftverk derfor ganske sikkert få konsekvenser for reindriftens kulturlandskap med alt hva det innebæ- Grytendal kraftverk planlegges i Bogelvvassdra- rer av for eksempel eventuelt endrede trekkvei- get i Bindal kommune i Nordland. Grytendalen er for reinen på grunn av endret vannstand. Det er en sidedal til Bogelvdalen og det tas sikte på kan også finnes meget gamle boplasser langs å utnytte fallet mellom Grytendalsvatnet og Bog- med dagens trekkveier. Boplassene ble også elva. Kraftstasjonen er planlagt bygd i fjell ca. ofte lokalisert nært vassdrag eller vannkilder. 3,5 km fra Bogelvas utløp i Bindalsfjorden, like Det var viktig å ha god tilgang til friskt vann. Til nedstrøms sammenløpet mellom Grytendalsel- kulturminner regnes også plasser som det knyt- va og Bogelva. ter seg tro, sagn og/eller tradisjoner til, såkalte Utbyggingen vil medføre at Grytendalsvat- immaterielle kulturminner. Alt dette henger nan (kote 322) reguleres med inntil 1 m heving også nøye sammen i det samiske kulturlandska- og 2 m senking av naturlig vannstand. Gryten- pet. Senking av vannstanden i et vassdrag påvir- dalsvatnet (kote 214,5) heves inntil 2 m og sen- ker kulturlandskapet og kan derfor indirekte kes 3 m og vil fungere som inntaksmagasin for også påvirke ulike typer kulturminner. kraftverket. Det søkes samtidig om konsesjon De nærliggende fjellområdene i Bindal er etter energiloven til å installere en generator på påvirket av flere, tidligere kraftutbygginger. Det inntil 7,5 MVA med tilhørende transformator, er ikke gjennomført større, systematiske regis- apparat-, kontroll- og fjernkontrollanlegg samt treringer av kulturminner i forbindelse med de bygging og drift av en ca. 2,5 km ny 22 Kv kraft- ulike tiltakene. Det er derfor grunnlag å tro at ledning fra Grytendal til Kolsvik kraftverk. Led- det allerede kan ha gått tapt et betydelig antall ningen bygges som luftledning. Det går i dag en samiske kulturminner, siden dette er et sentralt 300 kV kraftlinje fra Kolsvik kraftverk gjennom samisk bruksområde. Grytendalen er imidlertid Grytendalen og over fjellet til Namsskogan. forskånet fra tidligere inngrep unntatt den nå- Konsekvensene av utbyggingen vil bl.a. værende 300 kV kraftlinjen gjennom dalføret. På være at Grytendalsfossen får en sterkt redusert et nasjonalt plan legges det også opp for et stør- vannføring. re fokus på både den såkalte bit-for-bit utbyggin- Det planlagte tiltaket ligger innenfor Voen- gen og hensyn til landskapsbildet i forbindelse gelh-Njaarke reinbeitedistrikt. Det er et sentralt med arealbruken. Summen av flere mindre inn- samisk bruksområde som har vært benyttet i grep kan gi uakseptable skader på miljøet og til forbindelse med jakt, fangst, reindrift og fiske i landskapsbildet knytter det seg den menneske- uminnelige tider. Det ble i 2001 gjennomført un- lige opplevelsen av omgivelsene. Det erkjennes dersøkelser vedrørende samiske kulturminner i at kvaliteter i de fysiske omgivelsene gir viktige det berørte området. Feltarbeidet ble begrenset forutsetninger for enkeltmenneskets oppvekst- til planområdet i Grytendal og langs vestsiden vilkår og livskvalitet (jf. St.meld. nr. 29 (1996-97) av Bogelva fra Grytendalsfossen og ned til eksis- Regional planlegging og arealpolitikk). I terende kraftstasjon ved Kolsvikbogen. I forbin- St.meld. nr. 58 (1996-97) Miljøvernpolitikk for delse med feltarbeidet som da ble utført ble det en bærekraftig utvikling slås det fast at vern og ikke registrert noen samiske kulturminner i det forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer berørte området. Ved Grytendalsvatnan skal det handler om å ta vare på en ressurs som ikke er finnes flere hellere som ble brukt til overnatting fornybar, og utgjør en viktig del av en helhetlig (Vassdragsrapport nr. 6, Kollsvik III, 1995). Til- miljø- og ressursforvaltning. Et samisk kultur- taket kommer imidlertid ikke i direkte konflikt landskap i Grytendalen tilnærmet fritt for inn- med disse omtalte hellere. Konklusjonen i rap- grep vil derfor være en viktig ressurs i den sa- porten vedrørende samiske kulturminner er at miske befolkningens fokus på en helhetlig, bæ- utbyggingen ikke har noen direkte konsekven- rekraftig utvikling. Sametinget stiller seg derfor ser for kjente samiske kulturminner (Svein Ole negativ til innvilget konsesjon for Grytendal Granefjell. Undersøkelser vedrørende samiske kraftverk. Vi mener at dette dalføret burde kun- kulturminner ved utbygging av Grytendal kraft- ne spares for framtiden både med hensyn til na- verk i Bindal kommune, Nordland fylke. Snåsa, tur- og kulturlandskap.” desember 2001). Til tross for at det tiltaket ikke er i direkte Bergvesenet uttaler følgende i brev av 18.2.2004: konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner vil det få konsekvenser for det samiske ”Det fremgår av søknaden s. 7 at det foregår prø- kulturlandskapet. Området har fra gammelt av vedrift på en gullforekomst i Bogadalen. Arbei- vært intensivt brukt til reinbeite. I dag benyttes det som ble startet i 2003 med reparasjon av vei området som beiteland av Voengelh-Njaarke og tilrettelegging av driften vil fortsette i 2004 reinbeitedistrikt først og fremst vår og sommer. med uttak av malm. Før tamreindriften tok over kan man derfor Bergrettighetene som ligger til grunn for også sikkert si at samene har brukt området til prøvedriften er 6 mutingsområder, jf. vedlagte jakt, fangst og fiske. Fordi det har vært et viktig kartkopi som viser mutingens beliggenhet. Før 58 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 2

en eventuell drift kan starte må man konvertere sten ved en gangvei dit fra området ved Gry- mutingene til utmål. Grunnlaget for å få utmål er tendalsfossen. at man dokumenterer en mulig drivverdig forekomst innenfor mutingsområdet. Prøvedriften Av byggeplanene fremgår det at transporten er et ledd i arbeidet med å fremskaffe mulig do- av utstyr, materiell og mannskaper er basert på kumentasjon. helikopter i anleggstiden. Vi har imidlertid gått Prøvedriften er i utgangspunktet planlagt til ut fra at det som et supplement vil kunne være å foregå i dalen ovenfor den planlagte kraftsta- praktisk med adkomst til fots også fra Gryten- sjonen, men som det fremgår av vedlegget lig- dalsfossen til Grytendalen da gangtiden langs ger kraftstasjonen med tilhørende tunneler en utbedret sti neppe vil overstige 15 – 20 minut- innenfor mutingsområdet 0661/2000-NB be- ter. Jeg håper at utbyggeren etter en nærmere nevnt Kolsvik 23. vurdering vil kunne være enig i en slik betrakt- Da det er viktig at en eventuell fremtidig ning. gruvedrift ikke kommer i konflikt med de plan- Dersom et tiltak som dette ikke anses å gå lagte underjordsanleggene er det nødvendig at inn under begrepet ”hjelpeanlegg”, ber jeg om NTE etablerer en kontakt med Bindal Gruver at tiltaket blir gjennomført som et ledd i kom- AS som innehaver av bergrettighetene, for å av- pensasjonen til oss som grunneiere i forbindelse klare dette. med gjennomføringen av utbyggingen.” Utover dette har ikke Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard merknader til søk- Svein Kolsvik, grunneier, uttaler seg slik i brev naden.” av 8.12.2003:

Statens vegvesen uttaler i brev av 27.11.2003 at de ”Jeg har mottatt gjenpart av brev av 4.12.2003 fra ikke har merknader til søknaden. Kolbjørn Kolsvik til NVE vedrørende saken. I likhet med ham ser jeg, som eier av eiendom- Kolbjørn Kolsvik, grunneier, uttaler i brev av men Kolsvik, gnr. 66, bnr. 4 i Bindal, positivt på 4.12.2003: de foreliggende planer om bygging av Gryten- dal kraftverk, og har ikke noe å bemerke til dis- ”Som medeier i, og i henhold til fullmakt fra de se. øvrige deleiere i eiendommen Kolsvik, gnr. 66, Jeg er videre enig i de forutsetninger som er bnr. 2 i Bindal kommune, har jeg ikke noe å benevnt i brevet fra Kolbjørn Kolsvik, og i anmod- merke til den foreliggende utbyggingsplan. Jeg ningen om de tiltak og hjelpeanlegg han har an- legger til grunn at det vil bli betalt erstatninger ført.” for de inngrep mv. som foretas i samsvar med gjeldende lover og bestemmelser. NVE har videre mottatt kopi av brev av Under henvisning til NVEs rundskriv nr. 43, 23.12.2003 fra Rannveig Susæg som representerer ber jeg om at det ved den forestående detaljplan- eierne av gnr. 65, bnr. 5 i Bindal. Brevet er i hoved- legging av utbyggingen blir vurdert følgende: sak en forespørsel som angår NTEs detaljplaner. NTE har besvart brevet direkte gjennom brev av 1. Oppføring av hus i Kolsvikbogen som etter 6.1.2004. Uttalelsen refereres derfor ikke her. anleggstidens slutt vil kunne brukes som ga- rasje for varebil med diverse utstyr. Bilen Søkers kommentar til høringsuttalelsene brukes ved diverse transporter, bl.a. under elgjakt, hvor den er helt nødvendig. Bilen NTE har kommentert de innkomne høringsuttalel- har i flere år vært lagret ute, i den senere tid sene slik i brev av 13.4.2004: i en mer provisorisk carport. En kombinasjon mellom nødvendig hus for utbyggeren ”Vi viser til Deres brev av 22.3.2004 og NTE har i forbindelse med kraftanlegget og nytte for følgende kommentarer til innkomne uttalelser i oss grunneierne etter anleggstiden, går vi ut saken (når det gjelder NVEs ønske om at vi vur- fra vil være i samsvar med det formål be- derer nytten av reguleringen av Grytendalsvat- stemmelsene i rundskriv nr. 43 tar sikte på å nan viser vi til kommentarene nedenfor under dekke. pkt. 2). 2. Adkomsten fra området ved Grytendalsfos- sen til Grytendalen (området for planlagt 1. Bindal kommune dam) er i dag meget vanskelig. Dette fører til at vår eiendom i Grytendalen, som er fel- Vi registrer med tilfredshet at Bindal kommune leseie med bl.a. eiendommer Kolsvik, gnr. tilrår utbygging av Grytendal kraftverk. 66, bnr. 4, i realiteten ikke kan benytte oss Når det gjelder de betingelser som kommu- av den i den utstrekning vi gjerne ville. Som nen har tatt inn som forutsetning i sitt vedtak, er grunneiere har vi i flere år hatt planer om å disse stort sett i samsvar med det NTE selv har legge til rette for å utnytte også områdene i foreslått i konsesjonssøknaden. Dette gjelder Grytendalen. Slik forholdene er i området, forslaget om å vurdere biotopjusteringer i Bog- kan dette bare gjøres ved å bedre adkom- elva, oppfølging av fiskebestanden i Grytendals- Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 59 Nr. 2 vatnan og at det blir tatt hensyn til ospe- og kant- men vi mener at vårt forslag om å etablere en skog langs Bogelva. tappeventil i kraftstasjonen vil redusere ulempe- Ved en eventuell utbygging vil vi også legge ne i den lakseførende delen av vassdraget. vekt på et nært samarbeide med reindriftsnæ- På bakgrunn av driftssimuleringer har vi be- ringen. regnet hvor ofte kraftstasjonen går til stopp i lø- Forutsetningen om vilkår for kjøring av pet av en simuleringsperiode på 50 år (basert på kraftstasjonen for å unngå hyppige stopp/start ukesmidler). Som det fremgår av figuren neden- er derimot vanskelig gjennomførbart som følge for vil antall stopp variere mellom 1 og 8 pr. år, av de meget begrensede magasin som er plan- men med en middelverdi som ligger på 4 stopp lagt etablert i vassdraget. I perioder med lite til- pr. år. sig vil det nødvendigvis bli en del stopp/start,

Når det gjelder spørsmålet om lokalisering Dette uttales selv om fylkesmannen slår fast av egnet sted for deponering av masser formo- at en utbygging ikke vil redusere arealene av der vi dette blir en del av den detaljplanleggin- inngrepsfrie områder og sannsynligvis ikke får gen som vi må avklare med NVE før anleggsar- kritiske konsekvenser for rødlistearter. beidene kan igangsettes. Når det gjelder fylkesmannens forslag til tiltak dersom det blir gjort vedtak om utbygging, har vi følgende kommentarer: 2. Fylkesmannen i Nordland Vi ønsker ikke å kommentere uttalelsen i detalj, Minstevannføring i Grytendalsfossen men vi registrerer at Fylkesmannen i Nordland En mistevannføring i Grytendalsfossen i størrel- legger til grunn en mer negativ vurdering av sen alminnelig lavvannføring (ca. 0,15 m3/sek) konsekvensene enn det som fremgår av konklu- har liten effekt for å opprettholde fossesprøytso- sjonene i de utredningene som er vedlagt konse- nen ved fossen. Vi kan heller ikke se at en min- sjonssøknaden. stevannføring vil ha nevneverdig effekt for fos- Dette gjelder spesielt i forhold til flora og ve- sen som landskapselement. getasjon i tilknytning til fossesprøytsonen ved Vi vil minne om at det i Grytendalsfossen et- Grytendalsfossen. Her er det fylkesmannens ter en eventuell utbygging, vil være en restvann- vurdering at en utbygging vil få svært store ne- føring på ca. 21 % på årsbasis, konsentrert til gative konsekvenser, mens konsekvensene i flomperiodene. Vi mener denne restvannførin- den utredningen som er vedlagt søknaden er gen langt på veg vil sikre fossesprøytsonen samt vurdert som stor. fossen som landskapselement. Vi er også forundret over fylkesmannens konklusjon hvor det heter: Regulering av Grytendalsvatnan Nytten av å etablere magasin i nedslagsfeltet ”Vi anser denne utbyggingen for å være re- kan selvsagt diskuteres, men vi mener at den er lativt liten (25 GWh). Likevel vil en realisering positiv. Et magasin vil redusere flomtapet noe. av denne være umulig å forene med det som er Med de tilgjengelige data som er benyttet ved si- satt som nasjonalt resultatmål i St.meld. nr. 25 mulering av produksjon i Grytendal kraftverk, (2002-2003), som sier at viktige økologiske har vi beregnet at magasinet i Grytendalsvatnan funksjoner skal opprettholdes i hensynskreven- øker produksjon med 0,7 GWh. Dette er ca. 3 % de naturtyper.” av total produksjon, men vi antar at økningen 60 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 2

kan være noe større enn det som kommer fram medføre helt minimale ulemper/skader for vilt ved simulering. Dette skyldes først og fremst at og fisk. dataene som benyttes er ukeverdier og at dataene kommer fra et vesentlig større vassdrag 3. Direktoratet for naturforvaltning (Åbjøra). Utbyggingskostnaden for Grytendal kraft- DN støtter seg til uttalelsen fra Fylkesmannen i verk er ca. 2 kr/kWh. Legges denne kostnaden Nordland og vi viser til våre kommentarer oven- til grunn for reguleringen, skulle vi kunne inves- for. tere ca. 1,4 mill. kr i reguleringsanlegget. Dette er i samme størrelsesorden som den kostnaden 4. Sametinget vi har lagt inn for å bygge reguleringsanlegget. Marginalt vil vi kunne investere noe mer da an- På tross av at samiske kulturminner ikke blir be- legget har en positiv nåverdi. rørt av den planlagte utbyggingen stiller Same- tinget seg negativ til planene. Vi ønsker ikke å Magasinet vil i praksis fungere som et flom- kommentere detaljene i Sametingets uttalelse, dempningsmagasin. Reguleringsanlegget lig- men kan ikke se at den omsøkte utbyggingen vil ger uveisomt til og det vil ikke bli framført strøm innebære negative konsekvenser verken for det til dammen. Det vil derfor være mest praktisk samiske kulturmiljøet eller for så vidt bruken av og tappe magasinet ved en konstant lukeåpning, området i forbindelse med utøvelse av reindrift. slik at magasinet fylles når tilløpet er større enn tappingen og tømmes når tilløpet er mindre enn tappekapasiteten. Med andre ord ønsker vi å 5. Bergvesenet øke selvreguleringsevnen i Grytendalsvatnan. Når det gjelder Bindal Gruvers mutningsrettig- En slik regulering vil medføre at vannstanden heter i Bogadalen har vi allerede vært i kontakt vil ligge nær LRV i tørre perioder og magasinet med selskapet og orientert om utbyggingspla- vil gå til overløp i perioder med stort tilsig. Vann- nene. Vi har så langt ikke fått tilbakemelding om standsvariasjonene vil bli hyppigere enn ved tra- at den planlagte utbyggingen kommer i konflikt disjonell manøvrering og vannstanden vil være med Bindal Gruvers rettigheter i området. nær LRV i lengre perioder. Fordelen med dette arrangementet er at det passer seg selv og ikke trenger mye tilsyn. Slip- 6. Øvrige grunneiere i Bogadalen ping av minstevannføring blir ikke noe tema, da Under planleggingsprosessen har NTE vært i det alltid tappes fra dammen. Ved små tilsig vil fortløpende kontakt med øvrige grunneiere som vannføringen ut fra dammen bli den samme som blir berørt av utbyggingen. Vi registrer at ingen tilsiget og fisk kan passere dammen uten ve- av disse stiller seg negativ til planene. sentlig hinder. ------Vi vil også gjøre oppmerksom på at uten eta- Etter vår oppfatning er de påregnelige ska- blering av magasinet i Grytendalsvatnan vil der og ulemper svært små sammenlignet med kraftverket i enda større grad ta preg av å være de fordeler utbyggingen vil medføre. Prosjektet et elvekraftverk og med hyppigere start/stopp vil gi ca. 25 GWh i årlig økt kraftproduksjon til enn det som er antydet ovenfor. en relativt rimelig kostnad. Det at den omsøkte utbyggingen vil gi en be- Anleggsveg dre utnyttelse av ressursene i et allerede utbygd vassdrag gjør at prosjektet etter vår oppfatning Anleggsvegen som vil bli benyttet vil følge ek- står i en særstilling.” sisterende veg. Denne er for øvrig opprustet i 2003 i forbindelse med en prøvedrift på en gullforekomst lenger oppe i Bogadalen. I etterkant av sluttbefaringen har NVE mottatt en uttalelse fra Voengel-Njarke reinbeitedistrikt, som Massetipp og adkomstveg var representert på denne befaringen. Fra uttalelsen, datert 7.6.2004, referer vi: Ved anleggelse av massetipp og adkomstveg til kraftstasjonen vil vi som tidligere forutsatt i kon- ”Viser til konsesjonssøknaden fra NTE om ut- sesjonssøknaden ta hensyn til naturkvalitetene i bygging av Grytendal kraftverk. området, bl.a. forekomsten av ospeskog ved Viser også til befaringen av foreslåtte kraft- Bogelva. verksutbygging i Grytendal og Kolsvika 2. juni 2004, der NTE, NVE, Bindal Kommune, grunn- Restriksjoner i anleggsperioden eiere og Voengel Njarke deltok. Vi finner det lite hensiktsmessig å stykke opp I befaringen fremkom at vi ikke hadde svart anleggsarbeidene for å begrense eventuelle ska- innen fristen. Vi ble enige med NTE og NVE om devirkninger for vilt og fisk. Dette vil medføre at vi hurtigst mulig kommer med skriftlig svar praktiske problemer ved fremdriften av anleggs- på søknaden. arbeidene, samt økte kostnader. Vi er også av Undertegnede var med under befaringen og den oppfatning de bygningsmessige arbeider fremla distriktets synspunkter på omsøkte kraft- som skal foregå i dagen er så begrenset at de vil verksutbygging i Grytendal. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 61 Nr. 2

Det planlagte inngrep: Når det gjelder regulering av Grytendalsvat- nan med inntil 3 m, kan ikke vi se at dette vil – Er innenfor vår – sommer - høst beitet, vi vil innebære nevneverdig fare for oppsprekking av spesielt nevne at det er i kjerneområdet til isen vinterstid og derav risiko for tap av rein. kalving/sommer området. Det aktuelle området er dessuten mest brukt – Viktig trekkvei for rein mellom øvre og ne- som sommerbeite slik at rein normalt ikke bedre vatn i Grytendal. nytter disse arealene i den perioden magasinet – Ligger innenfor Kolsvik Kraftverk som ble er nedtappet om vinteren. bygd på slutten av 1970 og som medførte at Med den tiltenkte bruken av Grytendalsvat- store beitearealer ble neddemt. nan som flomdempningsmagasin, vil ikke vann- – Nylig ferdigstillelse av en tilleggsutbygging føringen nedstrøms magasinet endre seg i ve- av Kolsvik Kraftverk (Kalvklavdalsvatnet, sentlig grad. Magasinet vil i hovedsak utjevne bekker 1 og 2 ved Ringvatn). vannføringen ved at det i perioder med start tilsig og fylling av magasinet, blir mindre vannfø- Påpeker at tidligere inngrep må ses i sam- ring nedstrøms Grytendalsvatnan enn i dagens menheng slik at dette kan settes opp imot hva vi situasjon. I perioder med lite tilsig, inntil maga- kan tåle av utbygging. Vi er av den oppfatning at sinet er nedtappet, vil det imidlertid bli mer vann denne grensen for lengst er nådd. enn i dagens situasjon. Vi kan vanskelig se at Derfor må det foretas en reindriftsfaglig utred- forholdene i elva nedstrøms Grytendalsvatnan ning som har som siktemål å få til en kartlegging blir så mye endret at dette stenger for trekk av av alle inngrep i vårt distrikt slik at myndighetene rein i dette området. får et bedre grunnlag til å fatte vedtak i ulike ut- Til orientering vedlegges også kopi av kart byggingssøknader. som viser arealbruk mv. i Bindal/Kappfjell rein- NTE har etter vårt syn lagt opp til en svært beitedistrikt. Som det fremgår av kartet er area- uheldig måte å fremme søknader på ved kun å lene i Grytendalen benevnt som sommerbeite. søke enkeltsøknader om tilleggsutbygging. Dis- For øvrig fremgår det ikke av kartet at det er en se skulle med fordel vært søkt på samlet. viktig trekkveg nedenfor Grytendalsvatnan, slik Dette betyr kanskje at NTE fremmer ny søk- det er hevdet i uttalelsen fra Bindal/Kappfjell nad hvert år og det vil medføre anleggsvirksom- reinbeitedistrikt. het flere år fremover. Fra enkelte andre høringsparter er det også 1. Voengel Njarke er imot at det gis konsesjon tidligere kommet oppfordringer om å sløyfe re- for Grytendal kraftverk. guleringen av Grytendalsvatnan, bl.a. fra Fyl- 2. Skulle det mot formodning likevel gis kon- kesmannen i Nordland. Dette er begrunnet sesjon så er vi i mot at øvre vatnet i Gryten- først og fremst i forhold til rekruttering av fisk dal blir utbygd. Der vannspeilet er skissert (dvs. at dammen blir et vandringshinder) samt til å øke 1 meter over dagens nivå, og at det hekking av storlom. Som nevnt i vårt brev av kan tappes 2 meter under dette nivå. Det be- 13.4.2004 mener vi fisken i de fleste situasjoner tyr at vannspeilet kan variere med 3 meter. kan passere dammen ved bruk av magasinet Vi er meget skeptisk til dette. Vi vet av erfa- som flomdempningsmagasin. Når det gjelder ring at en hver variering av vannspeilet fører storlom er det gjennom de viltbiologiske under- til is-sprekker med det til resultat at rein fal- søkelsene som er vedlagt søknaden, ingen indi- ler i disse sprekkene og omkommer. Kalven kasjoner på at Grytendalsvatna er hekkelokalitet er spesielt utsatt. for storlom. Vi har også sett på muligheten av å sløyfe Vi er også redd for at den viktige trekkveien magasinet i Grytendalsvatnan og alternativt øke mellom øvre og nedre vatn vil bli berørt ved at reguleringen av inntaksmagasinet (Grytendals- elva vil få en jevnere høy vannstand. Som kan vatnet). Tilgjengelig volum ved 3 m regulering av medføre til at trekkveien blir stengt.” Grytendalsvatnan er beregnet til ca. 1.0 mill m3. For å oppnå samme mengde ved inntaksmagasi- Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk har i brev av net må HRV økes med 5 m, dvs. dammen får en 16.6.2004 kommentert denne uttalelsen slik: maksimal høyde på 17 - 18 m. Økning i damkost- nad er størrelsesorden 5- 6 mill. kr, kun basert på ”Vi viser til befaring i Grytendalen den 2.6.2004. ren masseøkning. I tillegg kommer økte trans- Etter befaringen har vi mottatt kopi av utta- portkostnader. Hvis det må benyttes helikopter vil lelse fra Bindal/Kappfell reinbeitedistrikt av økte transportkostnader være større enn material- 7.6.2004 som vi ønsker å kommentere. I uttalel- kostnadene. sen er det bl.a. frarådet å gi konsesjon for regu- Vi får en liten produksjonsøkning (på 0,6 lering av Grytendalsvatnan. GWh) fordi fallhøyden øker litt. Til fradrag går NTE vil for det første minne om konklusjo- sparte kostnader for dam ved Grytendalsvatnan nen i den reindriftsfaglige utredningen som er på ca. 1 mill. kr. Vår konklusjon er derfor at det utarbeidet i forbindelse med konsesjonssøkna- ikke er noe alternativ å øke reguleringen ved den, og hvor det fremgår at tapene og ulempene inntaksmagasinet for å kompensere for redusert for reindrifta blir begrenset. magasin i Grytendalsvatnan. 62 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 2

Vi opprettholder derfor vår søknad om regule- Til sist er det søkt om tillatelse etter forurens- ring av Grytendalsvatnan. For øvrig viser vi til våre ningsloven for drift av kraftverket. Det må søkes kommentarer i vårt brev av 13.4.2004.” særskilt om tillatelse til utslipp i en byggefase. Videre har NVE mottatt en kopi av brev fra Bin- dal gruver til NTE av 5.6.2004. Vi siterer følgende: Beskrivelse av området ”Bindal Gruver AS har tatt del av deres planer. Grytendalen er en sidedal til Bogelvdalen. Gryten- Vi har ingen prinsipielle innvendinger mot dem. dalselva renner sammen med Bogelva ca. 3,5 km Med bakgrunn i vår egen virksomhet og de ovenfor der vassdraget munner ut i Kolsvikbogen mutinger vi har i og i nærheten av det område på østsiden av Tosenfjorden. som blir berørt av utbyggingen har vi følgende I dalbunnen fra sjøen og opp til kraftstasjonsom- synspunkter: rådet er det en del grusavsetninger. Bortsett fra en Den planlagte tunnelen for vann til den nye større terrasseflate oppstrøms anleggsområdet er kraftstasjonen, kan skjære gjennom minerali- det sparsomt med løsmasseavsetninger i dalen. serte soner. Vi ber om at våre geologer får adgang til å befare og ta prøver i tunnelen i sam- Nedover langs Bogelva er det frodig løvskogvegeta- band med tunneldriften etter avtale med deres sjon som inneholder en del lavarter, men som ikke anleggsledelse. skiller seg særlig fra det som finnes langs andre Vi ønsker å få mulighet til å samordne deres nærliggende vassdrag. Unntatt fra dette er et områ- virksomhet i forbindelse med utbyggingen med de rett ved det planlagte kraftstasjonsområdet hvor våre egne aktiviteter i området. Dette for å opti- det er en ospeskoglokalitet som blir ansett som ver- mere eksempelvis anlegg av gråberg tipp og difull både i ornitologisk og botanisk sammenheng. bruk av entreprenører. Ovenfor samløpet med Bogelva danner Gryten- Vi ønsker å få mulighet til å samordne deres dalselva en foss, Grytendalsfossen, som utgjør ca. og våre arbeider for bevaring av miljøet - for ek- 80 meter av det samlede fallet på ca. 160 meter som sempel prøvetaking og kontroll av vann i Bogel- er planlagt utnyttet. Fossen er i følge kommunens va. Vi håper at en utbygging av kraft fra Gryten- uttalelse trolig det høyeste fallet i kommunen. Ned- dalen vil gjøre det lettere og billigere å få instal- enfor fossen ligger det en vegetasjonstype kalt fos- lert elektrisk kraft til vår virksomhet lenger sør seng. Naturtypen anses som verdifull, og er katego- i Bogadalen.” risert som hensynskrevende. I selve Grytendalen ovenfor fossen er det en del Norges vassdrags- og energidirektorats merknader myrområder, og generelt fattig jordsmonn som Innledning innebærer at det er relativt lite skog og skrinn vegetasjon. Høyere opp i nedbørfeltet, fra ca. kote 300, Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) er et he- består området for det meste av bart fjell. leid fylkeskommunalt kraftselskap som forestår Bogelva er laks- og sjøørretførende helt opp til produksjon, distribusjon og omsetning av energi. I samløpet med Grytendalselva, slik at utløpet fra tillegg til egne heleide kraftverk er NTE også med- kraftstasjonen vil ligge omtrent øverst på den lakse- eier i Åbjøra kraft AS sammen med HelgelandsKraft førende strekningen. Det selges ikke fiskekort i el- AS. NTE har dessuten nylig overtatt Statkraft SF sin va, og fisket foretas av rettighetshaverne. andel på 50 % i kraftverkene i Øvre Namsen. I Grytendalsvassdraget er det gode bestander av ørret i begge de planlagte magasinene. Elven i Søknaden mellom disse magasinene blir trolig brukt som gyte- NTE har søkt om tillatelse etter vannressursloven elv i tillegg til at den fungerer som et bindeledd for for bygging av Grytendal kraftverk og regulering av utveksling av fisk mellom vannene. Grytendalsvatnan og Grytendalsvatnet. NVE har Når det gjelder viltforekomster er det registrert kontrollert det beregnede kraftgrunnlaget. Dette en rekke arter av både fugl og pattedyr i Bogelvas ligger godt under grensen for konsesjonsplikt, både samlede nedbørfelt. Mange av dyreartene opptrer li- når det gjelder vassdragsreguleringsloven og in- kevel trolig bare som streifdyr. Av de observerte ar- dustrikonsesjonsloven. tene er det fem rødlistede fuglearter og 6 rødlistede Det er søkt om tillatelse etter energiloven for pattedyrarter. etablering av nødvendige høyspentanlegg og over- Det foregår noe jakt på elg og rådyr i området. I føringslinjer i tilknytning til kraftverket. tillegg er det noe utleie av småviltjakt, men ut over Videre er det søkt om tillatelse etter oreignings- dette er området lite nyttet til friluftsliv og turisme. loven for ekspropriasjon av nødvendig grunn og ret- Dette skyldes trolig at hele området er lite tilgjenge- tigheter som må til for bygging av kraftverket med lig i og med at det ikke er veiforbindelse til denne si- tilhørende anlegg og kraftlinjer. den av Tosenfjorden. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 63 Nr. 2

Eksisterende inngrep Reguleringsmagasin Øvre del av Grytendalselva (4,6 km2) er tidligere I tillegg til at Grytendalsvatnet vil fungere som et lite overført i forbindelse med utbygging av Kolsvik magasin, er det planlagt en tre meter regulering av kraftverk. I tilknytning til samme utbygging ble det det ovenforliggende Grytendalsvatnan. Regulerin- etablert en 300 kV kraftledning som skjærer gjen- gen vil bestå av 1 meter oppdemming og 2 meter nom hele Grytendalen. Det ligger også en større senking, og gir et volum på 1,0 mill. m3. Neddemt tipp fra utbyggingen av Kolsvik kraftverk samt en areal vil bli i størrelsesorden 0,01 km2. Vannet vil bli stor transformatorstasjon ytterst i Bogelvdalen. regulert ved selvregulering ved at en massiv dam i Det er etablert vei innover i dalen langs Bogelva betong får en fast åpning som struper vannføringen, i forbindelse med at det drives noe prøvedrift på slik at det alltid vil renne vann ut av magasinet. Ved gullforekomster innenfor det planlagte området for stort tilsig fylles magasinet helt opp, mens i tørre pe- kraftstasjonen. Ut over dette er det ikke inngrep i rioder vil magasinet gradvis senkes. Hvor fort dette det aktuelle området. går vil være avhengig av åpningen i dammen og tilsig til magasinet. Omsøkt plan De to planlagte magasinene vil samlet få et magasinvolum på 1,3 mill. m3. Med det beregnede tilsi- Nedenfor følger en kortfattet beskrivelse av den get gir dette en magasinprosent på 1,83 %. planlagte utbyggingen.

Veier Kraftverket Transport av materiell og personell til anlegget vil Kraftverket er planlagt etablert med inntak i Gryten- skje med båt inn til Kolsvikbogen ved utløpet av Bo- dalsvatnet. Stasjonen blir liggende i fjell ved samlø- pet mellom Grytendalselva og Bogelva på ca. kote gelva. Derfra er det vei til inn forbi der kraftverket 53. Fallhøyden som skal utnyttes er på 162 meter. blir liggende. Det vil av den grunn bare være nød- Både tilløps- og avløpstunnel drives fra kraftstasjo- vendig å bygge en kort stikkvei fra eksisterende vei nen. Avløpet blir ført ut i elva enten i en kanal eller i og ned til adkomst- og avløpstunnelen sammen med rør gjennom adkomsttunnelen. eventuell vei frem til deponeringssted for tunnel- Fra stasjonen drives tilløpstunnelen opp til sjakt. masser. All transport ved inntaket og magasinene Transport av materialer til inntaksdam og inntak vil vil foregå ved hjelp av helikopter. da kunne skje gjennom tilløpstunnelen og sjakten. Kraftverket er planlagt med en francisturbin Rigger og tipper med slukeevne på 4,5 m3/s og ytelse på 6,5 MW. Riggen for anleggsområdet er planlagt plassert ved Middelvannføringen ved inntaket er på ca. 2,25 m3/s. adkomsttunnelen, mens bolig- og kontorrigg vil bli I og med at driften av kraftverket vil være styrt av anlagt i tilknytning til eksisterende servicebygg for vannstanden i inntaket, kan en risikere at det blir Kolsvik kraftverk. noen plutselige stopp i kraftverket. For å unngå at 3 dette skal ha negativ innvirkning på laksefisk i Bog- Det vil bli tatt ut ca. 12 000 m masse i forbindel- elvvassdraget er det planlagt at tappeventilen for se med tunneldriften og disse massene er planlagt rørgaten legges inn i start/stopp-prosedyren for an- plassert i nærheten av anleggsområdet, dog slik at legget. Dette innebærer at når turbinventilen i kraften unngår å komme i kontakt med ospeskoglokali- stasjonen lukkes ved laveste driftsvannføring, åpnes teten i området. Det kan også være aktuelt å plasse- samtidig tappeventilen som vil ha samme kapasitet re tippmassene ved eksisterende tipp som ble an- som turbinen på laveste last. Tappeventilen lukkes lagt i forbindelse med utbyggingen av Kolsvik kraft- deretter gradvis og lineært over en periode på ca. 65 verk. minutter. Dette gir en vannføringsreduksjon på ca. 100 liter hvert 5 minutt. Elektriske anlegg og kraftlinje Turbinen i kraftverket vil få en ytelse på 6,5 MW og Inntak generatoren en ytelse på ca. 7,5 MVA. Generatoren Grytendalsvatnet er planlagt inntaksmagasin for vil bli tilkoblet en hovedtransformator for omfor- kraftverket. Magasinet er planlagt med en regule- ming til 22 kV nettspenning. Det vil bli bygget et 22 ringshøyde på 5 meter, hvorav 2 meter er oppdem- kV høyspentanlegg inne i kraftstasjonen. Fra kraft- ming og 3 meter er senking. Magasinet vil få et vo- verket vil det bli bygget en ca. 2,5 km lang 22 kV lum på 0,3 mill. m3. Oppdemmingen innebærer at et kraftlinje som vil følge eksisterende vei frem til areal på 0,02 km2 tidvis vil være neddemt. NTE plan- Kolsvik kraftverks utendørsanlegg. Linja vil bli byg- legger å holde magasinvannstanden gjennomgåen- get såpass tidlig i anleggsfasen at den også kan be- de høy for å få størst mulig fallhøyde i kraftverket. nyttes til fremføring av anleggskraft. 64 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 2

Virkning på vassdraget Kraftproduksjon og kostnader Som nevnt er øvre del av Grytendalselva overført til NTE har beregnet produksjonen til å bli på 24,9 Kolsvik kraftverk i forbindelse med utbyggingen av GWh, fordelt med 16,0 GWh om sommeren og 8,9 Åbjøravassdraget. Dette feltet er på 4,6 km2. Reste- GWh om vinteren. Beregningen er gjort ut fra mid- rende felt ned til inntaket for kraftverket er på 25,6 delverdi for perioden 1961-90 for vannmerke 144.1 km2 og har en middelvannføring på 2,25 m3/s. Rest- Åbjøra. Kostnadene er pr. 1. kvartal 2002 beregnet feltet mellom inntak til kraftstasjonen og utløpet er til 50 mill. kr. Det gir en utbyggingskostnad på ca. 2 så lite at det nærmest kan ignoreres. Ovenfor sam- kr/kWh. Dette er noe lavere enn gjennomsnittspris løpet med Grytendalselva har Bogelva et nedslags- for gjenværende utbyggingsprosjekter i Samlet felt på 19,5 km2 med en tilhørende middelvannfø- plan, og anses for samfunnsøkonomisk lønnsomt. ring på 1,79 m3/s. Det vil si at om lag 57 % av Bo- NVE har beregnet utbyggingsprisen til å være på kr 1,83 kr/kWh. Dette er noe lavere enn NTEs egen gelvas samlede felt ved samløpet vil bli berørt av re- beregning. I henhold til energiloven vil det være guleringene og utbyggingen. NTE sitt ansvar å vurdere den bedriftsøkonomiske Grytendalsvatnan vil bli regulert ved selvregule- lønnsomheten i prosjektet. ring. Gjennom vinteren vil det med lite tilsig skje en gradvis senking av magasinet frem til snøsmelting Forholdet til offentlige planer og inngrepsfrie gjør at tilsiget overstiger tappekapasiteten til maga- naturområder sinet. Vatnet vil da bli forholdsvis raskt fylt opp og holde seg stabilt høy gjennom sommer og tidlig Forholdet til Samlet plan høst før ny tappesesong påbegynnes. Det må imid- I forbindelse med søknad om plassering i Samlet lertid påregnes at vatnet i tørre perioder om somme- plan er det utarbeidet en vassdragsrapport, og pro- ren vil bli senket ned mot LRV. Vinterstid kan en sjektet er på bakgrunn av denne plassert i kategori oppleve at vannstanden stiger i mildværsperioder I, dvs. at søknaden kan konsesjonsbehandles. Et an- med avsmelting, eventuelt at nedbør kommer som net alternativ er beskrevet i rapporten, men er lagt regn. vekk av kostnadsmessige årsaker. Elvestrekningen mellom magasinene vil aldri bli tørrlagt på grunn av konstant åpning i dammen. Forholdet til kommunens arealplan Vannføringen vil være avhengig av størrelsen på åp- I arealplanen for Bindal kommune er det berørte ningen sammen med eventuelle overløp i perioder området avsatt til LNF-område. Det betyr at det må med stort tilsig. gis en dispensasjon fra kommunens arealdel for Grytendalsvatnet er inntaksmagasin for kraft- gjennomføring av prosjektet. verket. I utgangspunktet vil NTE søke å holde vannstanden så høy som mulig for å oppnå størst mulig Forholdet til inngrepsfrie naturområder fallhøyde. Magasinet vil bli tappet ned i forkant av snøsmeltingen for å kunne ta imot tilsiget som kom- Tiltaket reduserer ikke størrelsen på inngrepsfrie mer i den perioden. naturområder. Det er ikke planlagt slipp av minstevannføring Forholdet til Verneplan for vassdrag på utbyggingsstrekningen. Dette innbærer at nedenfor inntaket vil Grytendalselva være tilnærmet Vassdraget er ikke vernet, og er heller ikke foreslått tørrlagt unntatt i perioder med flomoverløp. Den ka- vernet i den supplering av Verneplan for vassdrag rakteristiske Grytendalsfossen vil i stor grad miste som for tiden pågår. sin verdi som landskapselement unntatt i flomperioder. Høring og distriktsbehandling Det forventes ikke særlige endringer i tempera- Søknaden har vært kunngjort og sendt på høring i turen i vannet, ei heller på lokalklimaet. Flommene tråd med bestemmelsene om behandling av søkna- i vassdraget vil i liten grad bli endret på grunn av der, jf. kap. 3 i lov om vassdrag og grunnvann (vann- små reguleringsmuligheter. Det kan bli svekket is ressursloven). på magasinene på grunn av gjennomstrømming i I forbindelse med sluttbehandlingen av saken trange sund, og isen kan bli noe oppsprukket langs har det vært avholdt en befaring i planområdet med land. representanter for NTE, kommunen, grunneiere, På den snaut 100 meter lange strekningen fra reinbeitedistrikt og NVE. samløpet mellom Bogelva og Grytendalselva og Innkomne uttalelser er referert foran. Vi vil her ned til kraftverksutløpet vil vannføringen bli om- bare referere hovedpunktene i de uttalelsene som trent halvert, mens videre nedover i vassdraget inneholder merknader til søknaden: nedenfor utløpet vil virkningene bli mindre merk- Bindal kommune går inn for at det blir gitt kon- bare da det er liten reguleringsgrad i Grytendals- sesjon til utbyggingen, men stiller visse betingelser. elva. Av hensyn til laksefisk krever kommunen at det må Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 65 Nr. 2 foretas bunnjusteringer i Bogelva etter anvisning fra Det er særlig konsekvensene for storlommen gjen- fiskefaglig hold, og at hyppige start/stopp-kjøringer nom regulering av Grytendalsvatnan det knyttes unngås. Videre må fiskebestanden i Grytendalsvat- usikkerhet til på grunn av denne artens begrensede nan følges opp og nødvendige avbøtende tiltak bevegelsesmuligheter på land og dermed sårbarhet eventuelt iverksettes ved reduksjon i fiskebestan- i hekketiden. Fylkesmannen mener at det burde den. vært undersøkt om det hekker hubro i området, da Kommunen ber om at tippmassene blir lagt en eventuell utbygging kan ha negative konsekven- sammen i eksisterende massedeponi etter utbyg- ser for denne arten. gingen av Kolsvik kraftverk og at ospeskogen og Også fossekallen kan i følge fylkesmannen bli kantsonen mot elva bevares. Videre mener kommu- negativt berørt på grunn av utjevnet vannføring og nen at planleggingen og gjennomføringen av tiltaket redusert næringstilgang ved at mengden av fiske- må skje i samarbeid med reindriftsnæringen. yngel og vannlevende insekter reduseres. Fylkesmannen i Nordland er sterkt kritisk til de I og med at det kan bli en reduksjon i fiskebe- fremlagte planene. Det blir vist til at en regulering standen mener fylkesmannen at tiltaket også vil og utbygging vil ha middels til sterke negative kon- kunne påvirke oter i negativ retning. sekvenser innenfor flere naturfaglige felt. For øvrig viser fylkesmannen til at ospeskoglo- Fylkesmannen mener at en utjevning av vannfø- kaliteten ved kraftverket antas å ha stor verdi for ringen med dempede flomtopper vil være negativt biologisk mangfold, og at denne lokaliteten må spa- for anadrom fisk nedenfor kraftverksutløpet da det- res ved lokalisering av tipp og planlegging av andre te vil gi en tilslamming og reduserte oppvandrings- inngrep. muligheter. Tilslamming vil være uheldig i forhold Fylkesmannen viser ellers til at tiltaket vil ha ne- til oppvekstforholdene for fisk da skjulmulighetene gative konsekvenser for landskapsopplevelsen ge- reduseres. Den enkelte fisk vil i følge fylkesmannen nerelt ved at områdets preg av urørthet vil avta gjen- kreve større territorier ved reduserte skjulmulighe- nom tørrlegging av fossen, etablering av tippområ- ter. I og med at det vil bli færre dager med opp- der og tidvis synlige reguleringssoner. Det at områ- gangsmuligheter på grunn av dempede flommer vil det fremstår som forholdsvis urørt i dag er etter fyl- dette være negativt om enn ikke avgjørende for opp- kesmannens syn verdifullt for de få som benytter gang av voksenfisk. Videre uttaler fylkesmannen om laksefisk at lavere sommertemperaturer vil føre området til friluftsliv, og et slikt område kan fremstå til mindre mattilgang, lavere vekst og seinere smol- som enda mer verdifullt i fremtiden. tifisering. Direktoratet for naturforvaltning slutter seg til Når det gjelder stasjonær fisk i Grytendalen (ør- vurderingen som er foretatt av Fylkesmannen i ret) mener fylkesmannen at på sikt vil en regulering Nordland. DN mener konsekvensene for biologisk gi en tilbakegang i næringsnivået i magasinene. I mangfold ikke står i forhold til gevinstene ved en ut- følge fylkesmannen vil en tørrlegging av elvestrek- bygging av vassdraget. Om det likevel blir gitt kon- ningene kunne få store konsekvenser for elva som sesjon anbefaler DN at det blir satt vilkår som redu- gyte- og oppvekstområde, særlig gjelder dette ut- serer virkningen av utbyggingen, slik som redusert løpselva fra Grytendalsvatnan. regulering av Grytendalsvatnan av hensyn til stor- Fylkesmannen nevner ellers at de registrerte lom og minstevannføring på utbyggingsstreknin- tendensene til et karstfenomen på østsiden av Gry- gen for å bevare fossesprøytlokaliteten ved fossen. tendalsvatnet kan stoppe opp ved en regulering av Sametinget uttaler at det er gjennomført en un- vatnet. dersøkelse vedrørende samiske kulturminner i hele Videre mener fylkesmannen at reguleringen av det aktuelle utbyggingsområdet i 2001. Det ble ikke magasinene vil kunne ha middels negativ effekt på registrert noen kulturminner i forbindelse med un- vegetasjonen på den berørte delen av vassdraget dersøkelsen og konklusjonen fra undersøkelsen er ovenfor inntaket på grunn av endringer i vegeta- at utbyggingen ikke har noen direkte konsekvenser sjonssammensetning. Fylkesmannen mener at den for kjente samiske kulturminner. Sametinget uttaler største negative konsekvensen for botaniske for- imidlertid at tiltaket likevel vil kunne få konsekven- hold vil være bortfall av fossesprøytsamfunnet ved ser for det samiske kulturlandskapet. Det blir vist til Grytendalsfossen. Fylkesmannen viser til at denne at området helt fra gammelt av og fortsatt benyttes vegetasjonstypen er klassifisert som hensynskre- som beiteland for rein. Siden området har vært vende og at i følge St.meld. nr. 25 (2002 – 2003) skal brukt som høstingsområde i lang tid mener Same- viktige økologiske prosesser i slike vegetasjonsty- tinget det må anses som et samisk kulturlandskap per opprettholdes. Den begrensede restvannførin- og endret vannstand på vannene i Grytendalen vil gen vil i følge fylkesmannen være uforenelig med et kunne få konsekvenser når det gjelder for trekkvei- slikt krav. er for rein. Langs disse trekkveiene vil det kunne Fylkesmannen mener at når det gjelder vilt så finnes gamle boplasser eller andre immaterielle kul- vil konsekvensene være middels til små negative. turminner. 66 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 2

Sametinget stiller seg negativ til en utbygging NVEs vurdering da Grytendalen er forskånet fra tidligere inngrep NTE har søkt om tillatelse til å bygge et småkraft- med unntak av en 300 kV kraftledning gjennom da- verk nederst i Grytendalselva i Bindal kommune. len. De mener at å beholde dalføret tilnærmet fritt Vassdraget er allerede delvis utnyttet til kraftpro- for inngrep vil være en viktig ressurs i den samiske duksjon gjennom en overføring av to felt til befolkningens fokus på en helhetlig og bærekraftig Åbjøravassdraget og Kolsvik kraftverk. Disse felte- utvikling. ne utgjorde ca. 18 % av det opprinnelige nedbørfeltet Voengel-Njarke reinbeitedistrikt stiller seg nega- til Grytendalselva. Den omsøkte planen innebærer tiv til utbyggingen. Spesielt gjelder dette regulerin- en økt utnyttelse av et vassdrag som er delvis utnyt- gen av Grytendalsvatnan som etter distriktets syn tet til kraftproduksjon. vil kunne medføre vanskeligheter ved at det oppstår Flere av innsigelsene NVE har mottatt gjelder sprekkdannelse i isen i kalvingstiden og at trekkvei- den planlagte reguleringen av Grytendalsvatnan. en som krysser vassdraget kan bli negativt berørt. Den planlagte reguleringen av Grytendalsvat- Reinbeitedistrikt viser ellers til at utbyggingen av nan vil både gi en viss utjevning av vannføringen og Åbjøravassdraget har medført store inngrep i de dempe flomvannføringen slik at kraftverket i større områdene som tradisjonelt har vært benyttet til rein- grad kan ha drift i lavvannsperioder og kunne nyt- drift, og de ønsker ikke flere begrensninger i bru- tiggjøre seg flomvann enn om det ikke er noen regu- ken av området. lering i vassdraget. Det er imidlertid en svært lav Bergvesenet har ingen merknader til søknaden i magasinprosent slik at reguleringen i liten grad vil seg selv, men ber om at NTE tar kontakt med Bindal gi noen flytting av produksjonen fra sommer til vin- gruver for å avklare om tiltaket kommer i konflikt ter eller endring i flomforholdene. Kostnadene ved med de planlagte underjordsanleggene som eventu- etablering av reguleringen er i følge NTE på linje elt vil bli etablert i forbindelse med gruvedrift. med resten av utbyggingsprisen, dvs. ca. kr 2/kWh. Bindal gruver er positive til utbyggingen og ser Samlet gir reguleringen en økning i produksjonen for seg en viss synergieffekt i tilknytning til sin egen på ca. 0,7 GWh/år. gruvedrift. Terrenget rundt Grytendalsvatnan er skrått og Svein og Kolbjørn Kolsvik uttaler seg som grunn- steinet og NVE anser det som lite sannsynlig at stor- eiere. De tar opp forhold omkring videre utnyttelse lom benytter dette vatnet til hekking. I den grad av hjelpeanleggene og mulige avbøtende tiltak. Det- hekking foregår i dalen vil det snarere være ned- te er forhold som må avklares mellom partene, strøms, i de lonene elva danner på strekningen mel- eventuelt gjennom skjønn. lom Grytendalsvatnan og Grytendalsvatnet. Der er Andre har ikke hatt merknader til søknaden. det flatt og myrlendt og trolig flere mulige hekkelokaliteter for arten. Derimot så benytter nok storlo- Tiltakets virkninger men vatnet som næringslokalitet. En regulering på Fordeler 3 meter vil kunne gi en viss nedgang i fiskebestanden, men både i dette vatnet og ellers i dalen vil det Prosjektet vil gi ca. 25 GWh i ny årlig kraftproduk- være bra med fisk også etter en regulering. Etter sjon til en akseptabel kostnad gjennom en økt utnyt- NVEs syn vil derfor ikke en regulering av Gryten- telse av et allerede delvis utbygd vassdrag. dalsvatnan ha særlig negativ innvirkning for en mu- Bindal kommune vil i følge NTE motta ca. lig storlombestand i dalen. 600 000,- i årlig eiendomsskatt og naturressursskatt Det samme gjelder etter vårt syn for fossekall. når naturressursskatten er fullt virksom. På sikt vil Den har tilhold i Grytendalen, og er i følge fylkeskommunen også kunne ta ut overskuddsskatt. mannen var for ujevn vannføring. Den planlagte selvreguleringen av Grytendalsvatnan vil snarere Skader og ulemper utjevne vannføringen, slik at konsekvensene for Fossesprøytlokaliteten ved Grytendalsfossen vil tro- denne arten etter vårt syn vil være liten. lig bli sterkt berørt som følge av sterkt redusert Når det gjelder fisk i Grytendalsvatnan så må vannføring. det antas at den benytter seg av utløpselva for gy- Anadrom fisk nedenfor utløpet av kraftverket ting. Med den planlagte utformingen av dammen i kan bli negativt påvirket dersom kraftverket i for Grytendalsvatnan medfører fylkesmannens merk- stor grad benyttes til start/stopp-kjøring. nader om at elva i Grytendalen tidvis vil bli tørrlagt Reindriftsnæringen vil kunne få problemer i kal- ikke riktighet. Forholdene nedenfor dammen vil bli vingstiden på grunn av sprekkdannelser i isen på forholdsvis uendret, men elva vil få utjevnet flomme- Grytendalsvatnan. ne. Ved en nøye utforming av dammen inkludert åp- Grytendalsvatnan vil med en reguleringssone ningen, vil fisk fortsatt kunne passere begge veier på 3 meter tidvis kunne fremstå som et skjemmende og virkningene for fisk vil være av begrenset betyd- landskapselement. ning. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 67 Nr. 2

Reinbeitedistriktets innvendinger mot at en re- strekning, og det kan også om nødvendig gjennom- gulering av Grytendalsvatnan kan gi problemer føres avbøtende tiltak som fiskeutsetting. med kryssing av Grytendalselva synes etter vårt syn I den geologiske fagrapporten er det vist til at å være noe overdrevet. Flommene vil bli mindre, og det ble registrert tendenser til et karstfenomen like selv om lavvannføringen i perioder kan være noe øst for Grytendalsvatnan. Fylkesmannen mener det- høyere enn tidligere, er det mange steder i dalen te burde vært undersøkt bedre. Vi viser til fagrap- hvor det fortsatt vil være mulig å krysse elva. portens referanse til rapport fra Troms museum I og med at trekkveiene i stor grad kan beholdes som fastslår at det ikke finnes verneverdige kvar- uendret vil ikke rasteplasser og andre elementer av tærgeologiske fenomener i området. Karstområder betydning for samiske kulturmiljøer bli vesentlig finnes ellers andre steder i nærheten, og NVE me- berørt slik vi ser det. ner at dette ikke kan være av vesentlig betydning Til tross for at det skjærer en 300 kV kraftlinje for saken. gjennom hele Grytendalen fremstår dalen som et til- En regulering av Grytendalsvatnet vil gi en re- talende og lite forstyrret landskapsområde. Bekke- guleringshøyde på 5 meter og en reguleringssone 2 inntakene som er etablert i forbindelse med Kolsvik på ca. 0,02 km . Magasinet er lite og vil bli fylt fort kraftverk er svært lite synlige. Grytendalsvatnan lig- opp. Det er en forholdsvis ordinær vegetasjon som ger sentralt plassert et stykke inn i dalen. En regu- blir berørt ved oppdemmingen. Det vil dessuten lering av vatnet med 3 meter vil i lengre perioder være i NTEs egen interesse å ha vannstanden så med lavt tilsig om sommeren innebære at et stort høy som mulig av hensyn til optimal fallhøyde. område vil bli negativt berørt i form av en sterkt Vi kan heller ikke se at andre allmenne interes- skjemmende reguleringssone som vil være godt ser vil bli særlig påvirket gjennom en regulering av synlig. I og med at vatnet er planlagt som et selvre- Grytendalsvatnet. Samtidig vil nytten av å ha et inn- guleringsmagasin som passer seg selv, vil det heller taksmagasin med en viss reguleringshøyde være ikke være mulig å sikre en fast sommervannstand verdifull i forhold til å kunne opprettholde jevn drift eller sette andre adekvate begrensninger i regule- i kraftverket. ringen som avbøtende tiltak. Utseendet ved magasi- En bygging av Grytendal kraftverk vil i store de- net vil være styrt av det til enhver tid rådende tilsig. ler av året tørrlegge Grytendalsfossen. Det er bare i I sin kommentar til uttalelsen fra reindriftsnæ- flomperioder med overløp at det vil komme vann i elveløpet da restfeltet nedenfor inntaket er så lite at ringen hevder NTE at det aktuelle området ved Gry- det kan neglisjeres. En slik vannføringsreduksjon tendalsvatnan er mest brukt som sommerbeite. vil medføre negative konsekvenser for fosseengen NTE kan heller ikke se at en selvregulering på 3 m som vil få sterkt redusert tilførsel av fuktighet. Det vil medføre fare for oppsprukket is om vinteren og er en viss mulighet for at vegetasjonstypen kan be- dermed tilhørende risiko for tap av rein. stå helt nær fossen i og med at det fortsatt vil gå noe Fagrapporten konkluderer med at ulempene for overløp i perioder slik at den økologiske prosessen reindrift vil bli begrenset. Det fremgår imidlertid av til en viss grad vil bli opprettholdt selv om det må på- rapporten at området blir brukt både til vår- og som- regnes at utbredelsen blir sterkt redusert. merbeite, og at det er en reell fare for at regulerin- Noe av bakgrunnen for at fosseeng anses for en gen av Grytendalsvatnan kan medføre fare for tap av verdifull vegetasjonstype ligger i at den i flere tilfelle rein, særlig kalver. Dette samsvarer med uttalelsen har en flora som er spesiell og som kan bestå av fra det lokale reinbeitedistriktet. I og med at det sjeldne planter. I fagrapporten om flora og vegeta- ikke er mulig å drive noen aktiv regulering av Gry- sjon som er vedlagt søknaden er det gitt en oversikt tendalsvatnan kan det innebære en fluktuering av over de arter som ble funnet nær fossen. Lista viser vannstanden gjennom hele vinteren og særlig om at artssammensetningen i dette tilfellet er triviell. ettervinteren mot isløsningsperioden når det er Det er ikke påvist arter som tilsier at fosseengen må mildværsperioder. Det kan gi oppsprukket is langs vies spesiell aktsomhet. kanten, og både legge begrensninger på reindrifts- Vi viser for øvrig til rapporten ”Natura 2000 i næringens bruk av området, og innebære risiko for Norge, rapport biologisk serie 2002-5” fra Norges tek- skader og dødsfall på dyr, spesielt kalver som beve- nisk-naturvitenskapelige universitet v/Vitenskaps- ger seg ut mot vatnet. museet. Rapporten tar for seg alle kjente naturtyper Når det gjelder det planlagte inntaksmagasinet i i Norge. Av tabell på side 6 i rapporten fremgår det Grytendalsvatnet vil dette ligge helt ytterst i dalen. at fosseeng ikke er en truet naturtype. Vegetasjons- Dette området ligger mer skjult for innsyn enn Gry- typen vil derfor fortsatt eksistere i rikt monn selv et- tendalsvatnan og en regulering berører heller ikke ter en eventuell utbygging av Grytendalsfossen. reinbeitedistriktets virksomhet på samme måte. Selve fossen utgjør et markert landskapsele- Selv om fiskebestanden kan bli noe påvirket ved en ment med et høyt fritt fall. Området i seg selv er regulering på 5 meter vil det fortsatt være gode re- imidlertid lite benyttet på grunn av dårlig tilgjenge- krutteringsmuligheter fra ovenforliggende elve- lighet og selv om fossen ikke lenger kan oppleves 68 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 2 på samme måte, mener NVE at dette er av begren- veien i dalen. En utbygging vil også kunne være for- set betydning. Et pålegg om slipp av minstevannfø- delaktig for Bindal gruver som kan få samordnet ring i fossen for å opprettholde fossengens nåvæ- noe av sin drift med den planlagte utbyggingen, ek- rende utbredelse eller fossens opplevelsesverdi vil sempelvis strømforsyning frem til anlegget. I an- kreve så store vannmengder og dermed være så leggsperioden vil det være behov for en bemanning kostnadskrevende at utbyggingen da ikke kan reali- på inntil 20 personer og det kan bli noe oppdrags- seres. virksomhet for lokale leverandører. For utbyggin- Når det gjelder konsekvensene videre nedover i ger av relativt små kraftverk som her ser NVE det vassdraget mener NVE at både fagrapportene og som en fordel om det er mulig å samle de nødvendi- høringsuttalelsene tilsier at disse vil være av mindre ge tekniske inngrep mest mulig. betydning. På grunn av lite magasinkapasitet vil det Selv etter en utbygging av Grytendalselva vil det være kort oppholdstid for vannet i magasinene. Ut- fortsatt være en rik gjenværende vassdragsnatur i byggingsstrekningen er også kort. Disse to forhol- regionen i og med at kvalitetene i området er ivare- dene sammen med det faktum at Bogelva utgjør et tatt gjennom vern av flere nærliggende vassdrag betydelig restfelt ved kraftverksutløpet innebærer slik som Børjedalsvassdraget, Vassdrag i Indre Vis- at en eventuell temperaturendring i vannet neden- ten, Lomsdalsvassdraget, Brusjøvassdraget, Saus- for utløpet i praksis ikke vil være merkbar. vassdraget og den sørlige grenen av Vefsnavassdra- Med den lave magasinkapasiteten vil flomvann- get (Svenningsdalselva). I tillegg har Regjeringen føringer i liten grad endres. Elva har også en for- gjennom St.prp. nr. 75 (2003-04), Supplering av ver- holdsvis stor fallgradient nedenfor utløpet. Vi me- neplan for vassdrag, foreslått vern av Urvollelva ner derfor at det ikke vil bli noen tilslamming i vass- som ligger rett vest for det omsøkte prosjektet. draget slik fylkesmannen uttrykker bekymring for Den marginale nytteverdien ved en regulering og konsekvensene for laksefisk som følge av endret av Grytendalsvatnan med en produksjonsøkning på vannføring vil etter vårt syn være små. ca. 0,7 GWh og en kostnad på ca. kr 2/kWh står et- NTE har foreslått at kraftstasjonen utstyres med ter NVEs syn ikke i forhold til de ulemper som regu- en tappeventil som sikrer en jevn vannføringsreduk- leringen innebærer i form av tidvis skjemmende sjon ned til et visst nivå når kraftstasjonen stopper landskapsbilde og følbare problemer for reindrifts- på grunn av for lavt tilsig. Bogelva bidrar med et be- næringen med dårlig is på magasinet. tydelig restfelt som utgjør i underkant 50 % ved sam- løpet med de to elvene. Elva nedenfor samløpet er Konklusjon storsteinet og forholdsvis bratt og danner mange NVE mener at en bygging av Grytendal kraftverk kulper, slik at med den ventilen som er foreslått vil med en ny årlig produksjon på ca. 24 GWh vil gi så- virkningene for anadrom fisk etter vårt syn være be- pass store positive ringvirkninger lokalt at det opp- grenset. veier ulempene som spesielt er knyttet til utbyggin- Det er i flere av høringsuttalelsene vist til at det gen av Grytendalsfossen. Kraftverket og regulerin- må unngås inngrep i en ospeskoglokalitet nær kraft- gen er en økt utnyttelse av et allerede berørt vass- stasjonsområdet da den er av stor verdi både for drag og gir dessuten god samling av nye inngrep i fuglearter og annet biologisk mangfold. NVE er et område som til en viss grad er berørt av ulike an- enig i at inngrep i dette området må unngås. dre inngrep. Vi mener derfor at kravet i § 25 i vann- Enkelte sårbare viltarter kan bli noe forstyrret i ressursloven om at fordelene ved en utbygging skal anleggsperioden, men ifølge fagrapporten er ikke være større enn ulempene er oppfylt. Vi anbefaler at dette av avgjørende betydning og virkningen vil NTE i medhold av § 8 i vannressursloven får tillatel- være av forbigående karakter. Kraftlinja fra kraftver- se til bygging av Grytendal kraftverk og regulering ket til Kolsvik vil følge den eksisterende veien og ha av Grytendalsvatnet som omsøkt. En regulering av et forholdsvis lavt spenningsnivå (22 kV). Rein i Grytendalsvatnan oppfyller etter vårt syn ikke krite- Bogelvdalen vil etter vårt syn ikke bli spesielt berørt riene i § 25 i vannressursloven, og vi kan ikke anbe- av en slik inngrepsnær kraftlinje. fale at det gis konsesjon for regulering av dette vat- Det omsøkte Grytendal kraftverk vil gi i under- net. kant av 24 GWh i ny årlig produksjon. Det vil gene- Etter høringsuttalelsene å dømme motsetter rere inntekter på ca. 600 000 kr hvert år til Bindal ikke de øvrige rettighetshaverne seg at det gis kon- kommune. En utbygging vil være en bedre utnyttel- sesjon for bygging av Grytendal kraftverk. Hvis det se av et allerede utbygd vassdrag. Med unntak av et mot formodning ikke skulle oppnås minnelige avta- reguleringsanlegg ved Grytendalsvatnan vil øvrige ler med andre berørte rettighetshavere anbefaler vi inngrep i stor grad innebære en samlokalisering at det gis tillatelse etter oreigningsloven for ekspro- med andre eksisterende inngrep som vei i Bogelv- priasjon av nødvendige rettigheter. Vi anbefaler dalen, tipp fra Kolsvik kraftverk og 300 kV kraftlinje også at det i medhold av samme lov gis tillatelse til i Grytendalen. Det blir bare en kort linjefremføring forhåndstiltredelse før det er avholdt rettskraftig frem til eksisterende trafostasjon og denne vil følge skjønn. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 69 Nr. 2

I NVEs helhetsvurdering inngår også miljøvirk- men vi minner om den generelle aktsomhetsplikten ningene av bygging av kraftlinjer og elektriske an- som er beskrevet i vilkåret. legg som er nødvendig for gjennomføring av planen. Etter NVEs vurdering medfører ikke kraftlin- Post 7, Ferdsel jen skader av et slikt omfang at det har avgjørende Krav om at anleggsveien skal være åpen er lite rele- betydning for om den omsøkte utbyggingen kan til- vant, da det kun gjelder en kort avgreining i et om- lates eller ikke. Søknaden om tillatelse etter energi- råde som ikke er tilgjengelig for allmenn biltrafikk. loven vil bli sluttbehandlet etter at en eventuell kon- Dette er derfor ikke tatt med. sesjon etter vannressursloven foreligger. Post 9, Terskler mv. Merknader til vilkårene NVE mener det kan være relevant å foreta biotopjusterende tiltak i Bogelva nedenfor samløpet med Post 1, Reguleringsgrenser og vannslipping Grytendalselva hvis det mot formodning skulle vise Vi legger til grunn at kraftverket skal kjøres mest seg at kraftverksdriften medfører problemer for mulig jevnt ut fra tilgjengelig magasin og tilsig slik anadrom fisk ved plutselige vannstandsendringer. at antall stopp i kraftverket reduseres til et mini- Terskelbygging kan eventuelt være aktuelt i de mum. Tappeventilen installeres i kraftverket slik nederste delene av vassdraget. som beskrevet i søknaden. Vi foreslår ikke noe krav om minstevannføring på utbyggingsstrekningen da Andre Merknader mengden vann som må slippes for å ha noen effekt NVE har mottatt merknader og kopi av merknader er så stor at det vil velte økonomien i prosjektet. som for en stor del er knyttet til detaljplanene. Vi forutsetter at NTE holder en løpende dialog med be- rørte grunneiere om disse forholdene. Post 4, Godkjenning av planer, landskapsmessige for- Krav fra grunneierne om at det skal anlegges sti hold, tilsyn mv. opp til Grytendalen blir et forhold som må avklares Vi minner om at detaljplanene må være godkjent av mellom partene da det ikke er eksisterende veier el- NVE før utbyggingen kan settes i gang. Vi forutset- ler ferdselsruter som blir berørt av utbyggingen. ter videre at det ikke foretas inngrep eller plasseres NVE finner ikke grunnlag for å gi pålegg om dette.” masser i ospeskoglokaliteten, og at NTE primært planlegger plassering av tippmasser i tilknytning til III Høringsuttalelser til NVEs innstilling eksisterende tipp fra Kolsvik kraftverk. Kantskogen Olje- og energidepartementet har sendt NVEs inn- langs Bogelva må så langt det lar seg gjøre spares stilling på høring til Bindal kommune, Nordland fyl- for inngrep. keskommune og berørte departementer. Vi forutsetter at det tas kontakt med reindrifts- Bindal kommune har i brev av 8. oktober 2004 næringen ved detaljplanlegging av utbyggingen. gitt følgende merknad:

”1. Bindal kommune viser til kommunesty- Post 5, Naturforvaltning rets vedtak i møte 11.2.2004, sak 14, og ber Olje- Dette vilkåret vil bli fulgt opp av fylkesmannen i og energidepartementet fatte vedtak om at også Nordland. Gjennom vilkåret vil det være mulig å på- en regulering av Grytendalsvatnan kan inngå legge fiskeutsetting eller andre tiltak for å opprett- som en del av den planlagte utbyggingen i vass- holde gode fiskebestander i Grytendalselva. Vi for- draget.” utsetter at eventuelle pålegg om undersøkelser og Landbruks- og matdepartementet har i brev av 22. oppfølgende tiltak og kostnadene forbundet med oktober 2004 gitt følgende merknad: dette står i forhold til omfanget av utbyggingen og er relatert til denne. ”En utbygging i tråd med ovennevnte søknad Det er ikke foreslått avsatt beløp til fond for berører Bindal/Kappfjell reinbeitedistrikts vår-, fisk/vilt/friluftsliv, og NVE kan heller ikke se at ut- sommer- og høstbeiter. Den planlagte utbyggin- byggingen er av en slik størrelse eller innebærer sli- gen er imidlertid av en slik art at de direkte tap ke skader at det betinger en opprettelse av et slikt for reindriften er begrenset. Det er likevel viktig fond. at tiltakshaver er oppmerksom på at anleggsvirksomheten fører til økt uro i området. Rein- driftsnæringen har uttalt at det er en ekstra be- Post 6, Automatisk fredete kulturminner lastning dersom tiltaket utføres sommertid. Landbruks- og matdepartementet har ingen I henhold til uttalelsene fra Nordland fylkeskommu- merknader utover at gjennomføring av tiltak bør ne og Sametinget er undersøkelsesplikten oppfylt, skje i nær dialog med reindriftsnæringen.” 70 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 2

Naturvernforbundet Nordland har kommentert NVE har imidlertid foreslått å sløyfe den søknaden i brev av 5. september 2004 til NVE som planlagte reguleringen av Grytendalsvatnan ut i er videresendt til Olje- og energidepartementet. fra en vurdering av at denne delen av prosjektet Brevet lyder som følger: ikke oppfyller kriteriene i vannressursloven § 25, dvs. at fordelene ved tiltaket skal være stør- ”Da Naturvernforbundet i Nordland ikke har re enn ulempene. fått kjennskap til planene om ovennevnte sak NTE er imidlertid ikke enig i denne vurde- tidligere, tillater vi oss å meddele vårt syn i form ringen og det begrunnes i det etterfølgende: av dette brevet nå. Selv om det planlagte magasinet i Gryten- dalsvatnan representerer et magasinvolum på Naturvernforbundet i Nordland mener kon- 3 sekvensene for inngrepsfri natur og biologisk bare 1 mill. m og kun utgjør 3,17 % av årsavlø- mangfold ikke står i forhold til gevinstene ved pet, er det viktig av hensyn til driften av kraftver- en eventuell utbygging av vassdraget. Det er ket at magasinet blir etablert. Uten reguleringen snakk om små kraftmengder som i ubetydelig av Grytendalsvatnan blir det kun inntaksmagasi- grad vil bedre kraftbalansen. Det er heller ikke net i Grytendalvatnet som fungerer som magasin for kraftverket. Dette magasinet represente- dokumentert behov for krafta lokalt. Konsesjo- 3 nen bør derfor ikke gis. rer et volum på 0,3 mill. m , og vil ha liten flom- En utbygging av vassdraget vil ha sterke ne- dempende virkning. Det betyr at flomtapet blir gative konsekvenser innen det naturfaglige felt: noe større enn om regulering av Grytendalsvat- nan gjennomføres. På grunn av at vi bare har – Utjevning av vannføring og tilslamming vil hatt tilgang på ukemidler for vannføringen er være negativt for anadrom laksefisk. Færre det vanskelig å angi hvor stort flomtapet blir, dager med oppgangsmuligheter vil få avgjø- men vi er sikre på at det er større enn det som rende konsekvenser for oppgang av voksen fremkommer ved simulering. fisk i vassdraget. Tørrlegging av elvestrek- Vi har tenkt oss at regulering av Grytendals- ningene vil få negative konsekvenser for vatnan skjer ved selvregulering. Dette kan gjø- elva som oppvekstområde for stasjonær res på en sånn måte at ved midlere tilsig ligger fisk. vannstanden på ca. normal vannstand. Ved stør- – På grunn av bortfall av fossesprøyt fra Gry- re tilsig øker vannstanden opp i mot høyeste re- tendalsfossen vil en regulering ha negative gulerte vannstand og eventuelt til overløp. Ved konsekvenser for de botaniske forhold i om- tilsig mindre enn midlere tilsig senkes vann- rådet. standen ned mot laveste regulerte vannstand. Ved å tilpasse selvreguleringsevnen kan en sty- – Det er usikkerhet knyttet til hvilke konse- re hvor fort magasinet fylles eller tømmes. En kvenser en eventuell regulering vil få for slik reguleringsinnretning vil medføre at ved fuglelivet. Dette gjelder spesielt storlom og alle vannføringer større eller lik midlere tilsig vil hubro. vannstanden være svært nær slik den normale – En eventuell regulering vil ha negative kon- vannstanden ville ha variert. I de tørreste perio- sekvenser for landskapsopplevelsen ved at dene, på ettersommeren og om vinteren, vil områdets preg av uberørthet vil avta ved vannstanden gå ned mot laveste regulerte vann- tørrlegging av fossen, etablering av tippom- stand. Det skulle da være mulig å få til en regu- råder og synlige reguleringssoner. lering av Grytendalsvatnan som har få ulemper, – Området rundt Grytendal er sterkt preget av samtidig som den reduserer flomtapet ved kraft- reguleringen av Åbjøravassdraget. Gryten- verket. dal er likevel forholdsvis uberørt. Natur- For øvrig kan vi ikke se at miljøproblemene vernforbundet i Nordland mener tekniske ved regulering av Grytendalsvatnan er nevne- inngrep ikke bør utvides ytterligere i områ- verdig store. Dette er oppsummert oversiktlig det. og greit i NVEs innstilling på side 45 og 46. I føl- ge NVE vil en regulering av Grytendalsvatnan Om det likevel skulle bli gitt konsesjon må ikke ha særlig negativ innvirkning for en mulig det settes vilkår som reduserer virkningen av ut- bestand av storlom i dalen. Det samme gjelder i byggingen, slik som redusert regulering av forhold til fossekall, fisk og samiske kulturmiljø- Gryttendalsvatnan av hensyn til storlom og min- er. stevannføring på utbyggingsstrekningen for å Når det gjelder konsekvensene for reindrift bevare fossesprøytlokalitetene ved fossen.” er disse også vurdert begrensede i den fagrapporten som er vedlagt søknaden, selv om det i Konsesjonssøker, NTE har kommentert NVEs rapporten er anført at en regulering av Gryten- innstilling i brev av 29. september 2004 til Olje- og dalsvatnan kan medføre risiko for oppsprukket energidepartementet. Brevet lyder som følger: is og fare for tap av rein. NTE vil imidlertid påpe- ke at sistnevnte forhold ikke er en konsekvens i ”I utgangspunktet er Nord-Trøndelag Elektrisi- forhold til allmenne interesser, men er av mer tetsverk (NTE) fornøyd med NVEs innstilling privatrettslig karakter og eventuelle skader vil om at det kan gis konsesjon for utbygging av bli kompensert i form av erstatninger og/eller Grytendal kraftverk. tiltak, enten ved inngåelse av minnelig avtale di- Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 71 Nr. 2

rekte med reinbeitedistriktet eller ved rettslig ringen. Vi vil også minne om at området fra før skjønn. er berørt av tekniske inngrep i form av en 300 Også NVEs konklusjon om at en etablering kV kraftlinje som følger dalføret, samt to bekke- av et magasin i Grytendalsvatnan vil berøre et inntak som ble etablert ved tidligere utbygging stort område og vil virke sterkt skjemmende av Kolsvik kraftverk. stiller vi oss undrende til. Magasinet er planlagt Samlet sett er NTE derfor ikke enig i NVEs regulert ved en senkning på 2 meter og en he- vurdering om at regulering av Grytendalsvatnan ving av vannstanden på 1 m. På grunn av maga- ikke oppfyller kriteriene i vannressursloven sinets begrensede areal vil bare ca. 10 daa bli § 25, og vi vil be om at departementet fatter ved- satt under vann ved høyeste regulerte vann- tak om at også en regulering av Grytendalsvat- stand. Vi vil også bemerke at magasinets belig- nan kan inngå som en del av den planlagte ut- genhet i et område hvor det så å si ikke ferdes byggingen.” folk, gjør at få eller ingen blir sjenert av regule-

Forslag til vilkår for tillatelse etter vannressursloven § 8 for Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk til å bygge Grytendal kraftverk i Bindal kommune, Nordland fylke 1. (Reguleringsgrenser og vannslipping)

Reguleringsgrenser Reg. høyde Naturlig Magasin Øvre Nedre m vannstand kote kote Grytendalsvatnet ...... 216,5 211,5 5,0 214,5

Driften av kraftverket skal tilpasses tilsig og til- 4. gjengelig magasinvolum. Typisk start/stopp-kjø- (Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, ring skal unngås. tilsyn mv.) Reguleringsgrensene skal markeres med faste Godkjenning av planer og tilsyn med utførelse og og tydelige vannstandsmerker som det offentlige senere vedlikehold og drift av anlegg og tiltak som godkjenner. Høydene refererer seg til SKs høyde- omfattes av denne post er tillagt NVE. Utgiftene for- system (NN 1954). bundet med dette dekkes av konsesjonæren. Konsesjonæren plikter å legge fram for NVE de- 2. taljerte planer med nødvendige opplysninger, be- (Bortfall av konsesjon) regninger og kostnadsoverslag for reguleringsanleggene. Arbeidet kan ikke settes igang før planene Konsesjonen faller bort hvis ikke arbeidet er satt i er godkjent. Anleggene skal utføres solid, minst mu- gang senest fem år fra konsesjonens dato og fullfø- lig skjemmende og skal til enhver tid holdes i full res innen ytterligere fem år jf. vassdragsregule- driftsmessig stand. ringsloven § 12 nr. 1 og vannressursloven §§ 19 Konsesjonæren plikter å planlegge, utføre og tredje ledd og 26 første ledd. Olje- og energideparte- vedlikeholde hoved- og hjelpeanlegg slik at det øko- mentet kan forlenge fristen med inntil fem nye år. I logiske og landskapsarkitektoniske resultat blir fristene regnes ikke den tid som på grunn av særli- best mulig. ge forhold (vis major), streik eller lockout har vært Kommunen skal ha anledning til å uttale seg om umulig å utnytte. planene for anleggsveger, massetak og plassering av overskuddsmasser. 3. Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råde- (Konsesjonærs ansvar ved anlegg/drift mv.) rett over tipper og andre områder som trenges for å gjennomføre pålegg som blir gitt i forbindelse med Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans kon- denne post. traktører og andre som har med anleggsarbeidet og Konsesjonæren plikter å foreta en forsvarlig kraftverksdriften å gjøre, unngår ødeleggelse av na- opprydding av anleggsområdene. Oppryddingen turforekomster, landskapsområder, fornminner må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende mv., når dette er ønskelig av vitenskapelige eller anlegg eller del av anlegg er satt i drift. historiske grunner eller på grunn av områdenes na- Hjelpeanlegg kan pålegges planlagt slik at de se- turskjønnhet eller egenart. Dersom slike ødeleggel- nere blir til varig nytte for allmennheten dersom det ser ikke kan unngås, skal rette myndigheter under- kan skje uten uforholdsmessig utgift eller ulempe rettes i god tid på forhånd. for anlegget. 72 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 2

Ansvar for hjelpeanlegg kan ikke overdras til an- V dre uten NVEs samtykke. Konsesjonæren kan bli pålagt å dekke utgiftene til NVE kan gi pålegg om nærmere gjennomføring ekstra oppsyn, herunder jakt- og fiskeoppsyn i an- av plikter i henhold til denne posten. leggstiden.

VI 5. (Naturforvaltning) Alle utgifter forbundet med kontroll og tilsyn med overholdelsen av ovenstående vilkår eller pålegg I gitt med hjemmel i disse vilkår, dekkes av konsesjo- Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse næren. av Direktoratet for naturforvaltning (DN) 6. a. å sørge for at forholdene i Grytendalselva og Bog- (Automatisk fredete kulturminner) elva nedenfor samløpet er slik at de stedegne fiskestammene i størst mulig grad opprettholder Konsesjonæren plikter i god tid før anleggsstart å naturlig reproduksjon og produksjon og at de undersøke om tiltaket berører automatisk fredete naturlige livsbetingelsene for fisk og øvrige na- kulturminner etter lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kul- turlig forekommende plante- og dyrepopulasjo- turminner § 9. Viser det seg at tiltaket kan være eg- ner forringes minst mulig, net til å skade, ødelegge, flytte, forandre, skjule eller b. å kompensere for skader på den naturlige re- på annen måte utilbørlig skjemme automatisk frede- kruttering av fiskestammene ved tiltak, te kulturminner, plikter konsesjonæren å søke om dispensasjon fra den automatiske fredningen etter c. å sørge for at fiskens vandringsmuligheter i kulturminneloven § 8 første ledd, jf. §§ 3 og 4. vassdraget opprettholdes og at overføringer utformes slik at tap av fisk reduseres, Viser det seg i anleggs- eller driftsfasen at tilta- d. å sørge for at fiskemulighetene i størst mulig ket kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, for- grad opprettholdes. andre, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredete kulturminner som hittil ikke har vært kjent, skal melding om dette sendes fylkes- II kommunens kulturminneforvaltning med det samme og arbeidet stanses i den utstrekning tiltaket Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse kan berøre kulturminnet, jf. lov av 9. juni 1978 nr. 50 av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å sørge om kulturminner § 8 annet ledd, jf. §§ 3 og 4. for at forholdene for plante- og dyrelivet i området som direkte eller indirekte berøres av reguleringen 7. forringes minst mulig og om nødvendig utføre kompenserende tiltak. (Forurensning mv.) Konsesjonæren plikter etter fylkesmannens nær- III mere bestemmelse å utføre eller bekoste tiltak som i forbindelse med reguleringen er påkrevet av hen- Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse syn til forurensningsforholdene i vassdraget. av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å sørge for at friluftslivets bruks- og opplevelsesverdier i 8. området som berøres direkte eller indirekte av anleggsarbeid og regulering tas vare på i størst mulig (Ferdsel mv.) grad. Om nødvendig må det utføres kompenseren- Konsesjonæren plikter å erstatte utgifter til vedlike- de tiltak og tilretteleggingstiltak. hold og istandsettelse av offentlige veger, bruer og kaier, hvis disse utgifter blir særlig øket ved anleggsarbeidet. I tvisttilfelle avgjøres spørsmålet om IV hvorvidt vilkårene for refusjonsplikten er til stede, Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse samt erstatningens størrelse ved skjønn på konse- av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å bekoste sjonærens bekostning. Veger, bruer og kaier som naturvitenskapelige undersøkelser samt friluftslivs- konsesjonæren bygger, skal kunne benyttes av all- undersøkelser i de områdene som berøres av regu- mennheten, med mindre Olje- og energideparte- leringen. Dette kan være arkiveringsundersøkelser. mentet treffer annen bestemmelse. Konsesjonæren kan også tilpliktes å delta i fellesfi- Konsesjonæren plikter i nødvendig utstrekning nansiering av større undersøkelser som omfatter å legge om turiststier og klopper som er i jevnlig områdene som direkte eller indirekte berøres av re- bruk og som vil bli neddemmet eller på annen måte guleringen. ødelagt/utilgjengelige. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 73 Nr. 2

9. kommer i skadelig omfang, kan konsesjonæren et- (Terskler mv.) ter nærmere bestemmelse av Olje- og energidepartementet bli pålagt å bekoste tiltak for å forhindre el- I de deler av vassdragene hvor inngrepene medfø- ler redusere problemene, herunder forsøk med hel rer vesentlige endringer i vannføring eller vann- eller delvis avstengning av anlegget for å lokalisere stand, kan Olje- og energidepartementet pålegge årsaken. konsesjonæren å bygge terskler, foreta biotopjusterende tiltak, elvekorreksjoner, opprenskinger mv. 13. for å redusere skadevirkninger. Dersom inngrepene forårsaker erosjonsskader, (Merking av usikker is) fare for ras eller oversvømmelse, eller øker sann- De partier av isen på vann og inntaksmagasiner som synligheten for at slike skader vil inntreffe, kan Olje- mister bæreevnen på grunn av reguleringene og og energidepartementet pålegge konsesjonæren å overføringene må merkes eller sikres etter nærme- bekoste sikringsarbeider eller delta med en del av re anvisning av NVE. utgiftene forbundet med dette. Arbeidene skal påbegynnes straks detaljene er 14. fastlagt og må gjennomføres så snart som mulig. (Kontroll med overholdelsen av vilkårene) Terskelpålegget vil bygge på en samlet plan som ivaretar både private og allmenne interesser i Konsesjonæren underkaster seg de bestemmelser vassdraget. Utarbeidelse av pålegget samt tilsyn som til enhver tid måtte bli truffet av Olje- og ener- med utførelse og senere vedlikehold er tillagt NVE. gidepartementet til kontroll med overholdelsen av Utgiftene forbundet med tilsynet dekkes av konse- de oppstilte vilkår. sjonæren. Utgiftene med kontrollen erstattes det offentlige av konsesjonæren etter nærmere regler som fast- 10. settes av Olje- og energidepartementet. (Hydrologiske observasjoner, kart mv.) Ved overtredelse av de fastsatte bestemmelser gitt i loven eller i medhold av loven plikter konsesjo- Konsesjonæren skal etter nærmere bestemmelse av næren etter krav fra Olje- og energidepartementet å Olje- og energidepartementet utføre de hydrologis- bringe forholdene i lovlig orden. Krav kan ikke ke observasjoner som er nødvendige for å ivareta fremsettes senere enn 20 år etter utløpet av det ka- det offentliges interesser og stille det innvunne ma- lenderår da arbeidet ble fullført eller tiltaket trådte i teriale til disposisjon for det offentlige. virksomhet. De tillatte reguleringsgrenser markeres ved fas- For overtredelse av bestemmelsene i konsesjo- te og tydelige vannstandsmerker som det offentlige nen eller andre i loven eller i medhold av loven fast- godkjenner. satte bestemmelser kan Olje- og energidepartemen- Kopier av alle karter som konsesjonæren måtte tet fastsette en tvangsmulkt på inntil kr 100 000 pr. la oppta i anledning av anleggene, skal sendes Sta- dag eller inntil kr 500 000 for hver overtredelse. På- tens kartverk med opplysning om hvordan målinge- legg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Olje- ne er utført. og energidepartementet kan justere beløpet hvert 5. år. 11. (Etterundersøkelser) IV Olje- og energidepartementets merknader Konsesjonæren kan pålegges å utføre og bekoste et- Innledning terundersøkelser av reguleringens virkninger for Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) har søkt berørte interesser. Undersøkelsesrapportene med om tillatelse til bygging av Grytendal kraftverk og til tilhørende materiale skal stilles til rådighet for det regulering av Grytendalsvatnet og Grytendalsvat- offentlige. Olje- og energidepartementet kan treffe nærmere bestemmelser om hvilke undersøkelser nan. som skal foretas og hvem som skal utføre dem. NTE er et heleid fylkeskommunalt kraftselskap som forestår produksjon, distribusjon og omsetning 12. av energi. Kraftverket vil benytte fallet i Grytendalselva (Luftovermetning) mellom Grytendalsvatnet og samløpet mellom Gry- Konsesjonæren plikter i samråd med NVE å utfor- tendalselva og Bogelva. Utnyttet fallhøyde vil være me anlegget slik at mulighetene for luftovermetning om lag 162 meter. Kraftverket blir lagt i fjell. Kraft- i magasiner, åpne vannveger og i avløp til elv, vann verket vil ha installert effekt på 6,5 MW. NTE har eller sjø blir minst mulig. Skulle det likevel vise seg beregnet produksjonen til 24,9 GWh, hvorav 16 ved anleggets senere drift at luftovermetning fore- GWh er sommerkraft og 8,9 GWh er vinterkraft. 74 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 2

Grytendalsvatnet blir inntaksmagasin for kraft- trering av storlom i området, men finner like fullt at verket. Vannvei fra inntaksmagasinet til kraftstasjo- det må inntas en føre var holdning til spørsmålet. nen blir lagt i tunnel. Reindriftsinteressene har påpekt at en regule- Det er søkt om å regulere Grytendalsvatnet 5 ring av Grytendalsvatnan kan medføre usikker is meter, herav 2 meter heving og 3 meter senking av med påfølgende fare for reinen. Det fremgår av fag- vannstanden. Videre er det søkt om å regulere Gry- rapporten at reguleringen innebærer en viss risiko tendalsvatnan 3 meter, herav 1 meter heving og 2 for tap av rein. meter senking. Grytendalsvatnan blir et flomdem- En regulering av Grytendalsvatnan som om- pingsmagasin, slik at flomtapet i kraftstasjonen blir søkt, vil kun bidra til 0,7 GWh/år men vil klart utvi- noe lavere. de strekningen i vassdraget som blir påvirket av ut- Prosjektet er plassert i kategori I i Samlet plan. byggingen. Utbyggingen og reguleringene har en størrelse Olje- og energidepartementet støtter NVEs syn som er under grensene for konsesjonsplikt i vass- om at nytten en regulering av Grytendalsvatnan dragsreguleringsloven og industrikonsesjonsloven. innebærer, ikke står i forhold til de ulemper regule- Søknaden vurderes derfor kun etter vannressurs- ringen medfører for landskapsbildet, naturmiljøet loven. og reindriftsinteressene. Vilkåret i vannressursloven § 25 anses ikke oppfylt. Departementet tilrår at NVEs innstilling det ikke gis tillatelse til regulering av Grytendalsvat- NVE tilrår at det gis tillatelse til utbyggingen av Gry- nan. tendal kraftverk og til reguleringen av Grytendals- Når det gjelder selve kraftutbyggingen og regu- vatnet. NVE tilrår ikke at Grytendalsvatnan tillates leringen av Grytendalsvatnet støtter departementet regulert. NVEs innstilling om å gi tillatelse til tiltaket. Utbyg- gingen gir et bidrag til kraftproduksjon i et område Fordeler og ulemper allerede preget av utbygging og med mindre kon- Utbyggingen vil gi ny kraftproduksjon på om lag 24 flikter med andre interesser, i tillegg er nødvendig GWh/år, uten regulering av Grytendalsvatnan. infrastruktur for kraft allerede etablert. Regulerin- gen av Grytendalsvatnet er nødvendig for å få et inn- Bindal kommune vil få økte inntekter gjennom eiendomsskatt og kraftverksbeskatningen. taksmagasin som muliggjør en rasjonell kjøring av kraftverket. Grytendalselva vil få sterkt redusert vannføring. Grytendalsfossen og elva for øvrig vil derfor få redu- Departementet finner at fordelene ved tiltaket sert verdi som landskapselement. Fossesprøytloka- er større enn skader og ulemper. Vilkåret for konse- liteten rundt Grytendalsfossen vil trolig bli sterkt re- sjon etter vannressursloven § 8, jf. § 25, er derfor til dusert. stede. Departementet tilrår at det blir gitt konsesjon Reguleringen av Grytendalsvatnan vil gi en til bygging av Grytendal kraftverk. skjemmende reguleringssone. Reguleringen kan Det tilrås gitt tillatelse etter lov om vern mot for- medføre sprekkdannelser på islagt vann med muli- urensning og om avfall § 11. Det tilrås også gitt tilla- ge problemer for reindriftsnæringen. telse etter lov om oreigning av fast eigedom § 2, før- Anadrom laksefisk nedenfor kraftverksutløpet ste ledd, nr. 51. kan bli negativt påvirket ved hyppig start/stopp kjø- Når det gjelder tillatelse til forhåndstiltredelse ring av kraftverket. Utbyggingen vil også kunne på- etter oreigningsloven § 25 er hovedregelen etter or- virke stedegen fisk på utbyggingsstrekningen. eigningsloven at ekspropriasjon først kan skje når det foreligger rettskraftig skjønn. Når skjønn ikke Departementets vurderinger er krevd, kan unntak gjøres dersom det foreligger særlige forhold som gjør at det vil volde ”urimelig NVE frarår reguleringen av Grytendalsvatnan. Bin- tidhefte å bia til skjønskravet er framsett”, jf. Oreig- dal kommune ber i sin høringsuttalelse om at Olje- ningsloven § 25, første ledd, andre punktum. Depar- og energidepartementet inkluderer denne regule- tementet kan ikke se at det foreligger slike særlige ringen som en del av utbygging av Grytendalsvass- forhold i denne saken. Departementet finner derfor draget. Den omsøkte reguleringen av Grytendals- ikke å kunne gi tillatelse til forhåndstiltredelse til or- vatnan innebærer en heving av vannstanden på 1 eigning etter oreigningsloven § 25 før skjønn er meter og en senkning på 2 meter. Dette gir et årlig krevd. Det må eventuelt søkes på nytt når skjønn er krafttilskudd på om lag 0,7 GWh. påstevnet. Flere høringsuttalelser til konsesjonssøknaden er kritiske til om nytten ved reguleringen av Gryten- Kommentarer til vilkårene dalsvatnan oppveier de ulemper den innebærer. Området er av naturfaglige instanser vurdert som Olje- og energidepartementet slutter seg til NVEs hekkeområde for storlom som er rødlistet. Departe- merknader til vilkårene med følgende tilleggsbe- mentet kan ikke se at det foreligger bekreftet regis- merkninger: Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 75 Nr. 2 og 3

Post 1, Reguleringsgrenser og vannslipping valtning (DN) til godkjenning før anleggsarbeidene kan starte. Resultatet av undersøkelsene NVE har ikke innstilt på minstevannføring i Gryten- forelegges DN.” dalselva nedstrøms inntaksmagasinet. Dette medfø- rer at elvestrekningen mellom inntak og Gryten- Øvrige merknader dalselvas samløp med Bogelva i store perioder vil være tørrlagt. Restvannføringen på 21 prosent vil Det forutsettes at utbyggingen skjer i dialog med være konsentrert til flomperioder. reindriftsnæringen. Av hensyn til den synlige fossen og for å bevare noe av de fuktkrevende artene på utbyggingsstrek- Olje- og energidepartementet ningen, finner departementet at det må pålegges minstevannføring på utbyggingsstrekningen. tilrår: Departementet finner at en minstevannføring bør settes til 300 liter/sekund for å hensynta oven- 1. I medhold av lov av 24. november 2000 nr. 82 om nevnte forhold. Dette er en vannmengde som ligger vassdrag og grunnvann § 8, jf. § 25, gis Nord- nær 5 percentilen for sommervannføring på 390 li- Trøndelag Elektrisitetsverk tillatelse til bygging ter/sekund. En slik vannføring avviker ikke vesent- av Grytendal kraftverk på de vilkår som er inn- lig fra den vannføringen som statistisk kan forekom- tatt i Olje- og energidepartementets foredrag av me naturlig om sommeren. 26. januar 2007. Det er ikke andre spesielle forhold som tilsier 2. I medhold av lov om oreigning av fast eigedom en helårlig vannføring. Departementet finner at på- av 23. oktober 1959 nr. 3 § 2 første ledd nr. 51 gis legg om minstevannføring derfor kan avgrenses til Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk tillatelse til å sommerhalvåret. ekspropriere nødvendig grunn for bygging av Minstevannføringspålegget settes til perioden Grytendal kraftverk. 1. mai til 15. oktober. 3. I medhold av lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern Med ovennevnte pålegg om minstevannføring, mot forurensning og om avfall § 11 gis Nord- vil kraftverket få en årlig produksjon på om lag 23 Trøndelag Elektrisitetsverk tillatelse til bygging GWh. av Grytendal kraftverk. Som en oppfølging av post 5 om undersøkelser av fossesprøytsonen i Grytendalsfossen, se nedenfor, tillegges følgende: 3. Eidsiva Energi AS ”Dersom det registreres kritisk eller direkte truede arter i fossesprøytsonen ved Grytendals- fossen og disse blir negativt påvirket av utbyg- (Konsesjon etter industrikonsesjonsloven § 36 for erverv gingen, kan konsesjonsmyndighetene sette av aksjer i Mjøsenergi Invest AS) krav om økt minstevannføring”. Olje- og energidepartementets samtykke 2. februar 2007. Post 4, Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, tilsyn mv. Det vises til Deres brev av 15. november 2006, hvor det søkes om konsesjon etter industrikonsesjonslo- Detaljplaner skal legges fram for NVE til godkjen- ven § 36 i forbindelse med Eidsiva Energi AS’ erverv nelse. Det vises særlig til forutsetningen om at det av 6 317 181 aksjer i Mjøsenergi Invest AS tilsvaren- ikke foretas inngrep eller plasseres masser i ospe- de 84,93 prosent av aksjene. Ervervet medfører at skoglokaliteten. Eidsiva Energi AS øker sin eierandel i Mjøsenergi Invest AS til 100 prosent. Styret i Mjøsenergi Invest Post 5, Naturforvaltning AS har samtykket i aksjeervervet ved styrevedtak av Miljøverndepartementet forutsetter at det stilles vil- 13. november 2006. kår om undersøkelser av fossesprøytsonen ved Gry- Ervervet er konsesjonspliktig da Mjøsenergi tendalsfossen med sikte på å avdekke eventuelle Invest AS eier 28,67 prosent av aksjene i Oppland rødlistearter. Olje- og energidepartementet foreslår Energi AS, som innehar rettigheter som omfattes av i tråd med Miljøverndepartementets anmodning at lov av 14. desember 1917 nr. 16 (industrikonsesjons- post 5 får følgende tillegg: loven) kap I, jf. industrikonsesjonsloven § 36 annet ledd. ”Konsesjonæren plikter snarest å iverksette I medhold av industrikonsesjonsloven § 36 før- og bekoste naturvitenskapelige undersøkelser ste ledd, jf. annet ledd, og bemyndigelse gitt ved av fossesprøytsonen ved Grytendalsfossen. Un- kongelig resolusjon av 20. desember 1996, gis Eid- dersøkelsesprogrammet, inkludert valg av utre- siva Energi AS konsesjon for erverv av aksjer i Mjøs- der, legges fram for Direktoratet for naturfor- energi Invest AS, slik at den samlede posten utgjør 76 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 3 og 4

100 prosent av aksjene i selskapet. Det settes ingen II særskilte vilkår for konsesjonen. Eidsiva Energi AS (tidligere Eidsiva Energi Holding En gjør oppmerksom på at det i og med dette AS) med tilhørende datterselskaper har tidligere vedtaket ikke er gjort endringer i tidligere meddelte fått flere unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett konsesjoner med tilknyttede vilkår. etter industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd. Olje- og energidepartementet forbeholdt seg i vedtakene å gjøre gjeldende statlig forkjøpsrett i den grad sel- 4. Eidsiva Energi AS skapene har fallrettigheter som ikke tidligere er konsesjonsbehandlet, og rett til å konsesjonsbe- (Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter handle de rettighetene som ved vedtakene ble unn- industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd i forbindelse med tatt fra konsesjonsbehandling ved enhver fremtidig erverv av aksjer i Eidsiva Vannkraft AS og Eidsiva Energi aksjeoverdragelse i selskapene. AS) Olje- og energidepartementet kan ikke se at overdragelsene foranlediger bruk av den statlige Olje- og energidepartementets samtykke 2. februar forkjøpsrett som staten betinget seg. Departemen- 2007. tet kan heller ikke se at overdragelsene gjør det nødvendig å foreta konsesjonsbehandling av de ret- I tigheter som selskapene har fått fritatt fra konse- Det vises til Deres brev av 15. november 2006, hvor sjonsbehandling ved tidligere vedtak. det søkes om konsesjon etter industrikonsesjonsloven § 36 for Eidsiva Energi AS’ erverv av 6,91 pro- III sent av aksjene i Eidsiva Vannkraft AS fra Mesna Olje- og energidepartementet finner at de omsøkte Kraftselskap DA. Ervervet medfører at Eidsiva erverv er i tråd med de retningslinjer som er trukket Energi AS blir eier 100 prosent av aksjene i Eidsiva opp i Ot.prp. nr. 31 (1989-90) i forbindelse med fri- Vannkraft AS, og er en del av en omorganisering for tak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industri- å forenkle eierstrukturen internt i Eidsiva Energi konsesjonsloven § 1 fjerde ledd. konsernet. Olje- og energidepartementet skal gjennom in- Det vises videre til Deres brev av 16. januar dustrikonsesjonsloven sikre nasjonal styring og 2007, hvor det på vegne av samtlige eiere i Eidsiva kontroll med forvaltningen av vannkraften. Departe- Energi AS med unntak av Nord-Odal kommune sø- mentet er oppmerksom på at fremtidige salg av ak- kes om konsesjon etter industrikonsesjonsloven sjer i selskaper som har fått unntak etter industri- § 36 for erverv i forbindelse med en rettet emisjon konsesjonsloven § 1 fjerde ledd kan føre til at eier- av nye aksjer i Eidsiva Energi AS. Ervervet innebæ- forholdene ikke lenger blir i samsvar med de for- rer at aksjonærenes samlede eierandel i Eidsiva Energi AS økes fra 99,613 prosent til 99,658 prosent. hold som lå til grunn for å gi unntaket. Departementet legger til grunn at samtlige aksjo- Ved slike unntak etter industrikonsesjonsloven nærer i Eidsiva Energi AS med unntak av Nord-Odal § 1 fjerde ledd vil det derfor bli satt som vilkår at kommune i forhold til aksjeervervet i Eidsiva Energi fremtidige aksjeoverdragelser i selskapene skal AS må anses for å ha ervervet aksjene etter forutgå- meldes til konsesjonsmyndighetene. Departemen- ende innbyrdes overenskomst, jf. industrikonse- tet forbeholder seg retten til, ved enhver fremtidig sjonsloven § 36 første ledd annet punktum. Det sam- overdragelse av aksjer i selskapene, å konsesjons- lede erverv legges derfor til grunn for vurdering av behandle overdragelsen av de rettigheter selskape- den konsesjonspliktige grense. ne har fått fritatt fra konsesjonsbehandling etter § 1 Erverv av mer enn 90 prosent av aksjene i et sel- fjerde ledd. skap anses som en reell overdragelse av selskapets I den grad selskapene har fallrettigheter eller aktiva i henhold til bestemmelsene i industrikonse- bruksrett til fallrettigheter som ikke tidligere har sjonsloven. Departementet har i praksis lagt til vært konsesjonsbehandlet, forbeholder departe- grunn at en økning av eierandelen fra 93,09 prosent mentet seg samtidig retten til å gjøre gjeldende stat- til 100 prosent også må behandles som en reell over- lig forkjøpsrett etter industrikonsesjonsloven § 6 nr. dragelse av selskapets aktiva. Eidsiva Energi AS’ er- 1 og statlig fortrinnsrett etter industrikonsesjonslo- verv av eiendomsrett til 100 prosent av aksjene i Eid- ven § 10 ved enhver fremtidig aksjeoverdragelse i siva Vannkraft AS er konsesjonspliktig etter lov 14. selskapene. For konsederte fall forbeholder staten desember 1917 nr. 16 (industrikonsesjonsloven) seg retten til å gjøre statlig forkjøpsrett gjeldende et- kap I. Ovennevnte aksjonærers økning av samlet ei- ter industrikonsesjonsloven § 4 første ledd dersom erandel i Eidsiva Energi AS fra 99,613 prosent til en aksjeoverdragelse medfører at vilkårene for tids- 99,658 prosent gjennom den rettede emisjonen er ubegrenset konsesjon ikke lenger er til stede. også konsesjonspliktig etter lov 14. desember 1917 nr. 16 (industrikonsesjonsloven) kap I. ------Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 77 Nr. 4 og 5

Med hjemmel i lov av 14. desember 1917 nr. 16 5. Oppland Energi AS om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom mv. § 1 fjerde ledd, gis unntak fra konsesjons- (Vedtak om unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett) plikt, forkjøpsrett og fortrinnsrett for Eidsiva Energi AS’ erverv av eiendomsrett til 100 prosent av aksje- Olje- og energidepartementets samtykke 19. feb- ne i Eidsiva Vannkraft AS og for samtlige aksjonæ- ruar 2007. rer (unntatt Nord-Odal kommune) sin økning av samlet eierandel i Eidsiva Energi AS fra 99,613 pro- I sent til 99,658 prosent gjennom rettet emisjon. Unn- Det vises til Deres brev av 26.4.2006 med vedlegg taket omfatter også overføringer av andeler i ansvar- der det på vegne av Oppland Energi AS søkes om lige selskaper, sameier og andre sammenslutninger unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter lov med konsesjonspliktige vannfallsrettigheter. av 14. desember 1917 nr.16 (industrikonsesjonslo- Unntaket skjer på vilkår om at enhver fremtidig ven) § 1 fjerde ledd i forbindelse med at det heleide aksjeoverdragelse i Hamar Energi Holding AS, datterselskapet Oppland Energi Produksjon AS fu- Hedmark Fylkeskraft AS, Løten Energi Holding AS, sjoneres inn i morselskapet Oppland Energi AS. LGE Holding AS, Eidsiva Energi AS, Eidsiva Vann- Begge selskapene er 100 prosent offentlig eid. kraft AS og Eidsiva Andelsverk AS skal meldes til Oppland Energi Produksjon AS innehar rettig- konsesjonsmyndighetene. Departementet forbehol- heter etter industrikonsesjonsloven kapittel I. Sel- der seg retten til, ved enhver fremtidig aksjeover- skapet eier 9 kraftverk i Dokka- og Valdresvassdra- dragelse i selskapene, å konsesjonsbehandle de ret- get, i tillegg til en 25 % deltakerandel i Opplandskraft tigheter selskapene ved dette og tidligere vedtak DA og en 80 % deltakerandel i Storbrofoss Kraftan- har fått unntatt fra konsesjonsbehandling etter in- legg DA som begge innehar rettigheter etter industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd. dustrikonsesjonsloven kapittel I. I den grad selskapene har fallrettigheter eller bruksrett til fallrettigheter som ikke tidligere har II vært konsesjonsbehandlet, forbeholder staten seg samtidig retten til å gjøre gjeldende statlig forkjøps- Oppland Energi Produksjon AS ble sist meddelt rett etter industrikonsesjonsloven § 6 nr. 1 og statlig unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett ved de- fortrinnsrett etter industrikonsesjonsloven § 10 ved partementets vedtak av 24.9.2004 i forbindelse inn- enhver fremtidig aksjeoverdragelse i selskapene. fusjoneringen av Storbrofoss Holding AS. For konsederte fall forbeholder staten seg retten til I vedtaket ble det satt vilkår om at enhver frem- å gjøre statlig forkjøpsrett gjeldende etter industri- tidig aksjeoverdragelse i Oppland Energi AS eller konsesjonsloven § 4 første ledd dersom en aksje- Oppland Energi Produksjon AS skulle meldes til overdragelse medfører at vilkårene for tidsubegren- konsesjonsmyndighetene. Departementet forbe- set konsesjon ikke lenger er tilstede. holdt seg videre blant annet retten til, ved enhver Dersom selskapene senere overdrar andeler i fremtidig aksjeoverdragelse i selskapene, å gjøre ansvarlige selskaper, sameier eller andre sammen- gjeldende den statlige forkjøpsrett etter industri- slutninger med konsesjonspliktige vannfallsrettig- konsesjonsloven § 6 nr. 1, samt å konsesjonsbe- heter, utløses konsesjonsplikt etter industrikonse- handle de rettigheter som ved vedtaket ble unntatt sjonsloven kap I. Forkjøpsrett og fortrinnsrett utlø- fra konsesjonsbehandling. ses etter samme kapittel for så vidt gjelder fallrettig- Oppland Energi Produksjon AS skal i følge søk- heter som ikke tidligere er konsesjonsbehandlet. naden innfusjoneres i morselskapet Oppland Energi Emisjon av aksjer i selskapene vil bli behandlet AS. Fusjonen må vurderes opp mot de vilkår som på samme måte som aksjeoverdragelse i forhold til ble satt ved ovennevnte unntaksvedtak. de vilkår som departementet har satt i forhold til Olje- og energidepartementet kan ikke se at inn- aksjeoverdragelse i selskapene. fusjoneringen av Oppland Energi Produksjon AS i Departementet ber om at konsesjonsdata over- morselskapet Oppland Energi AS foranlediger kon- sendes Norges vassdrags- og energidirektorat slik sesjonsbehandling av de rettigheter som ved det at konsesjonsregistrene blir ajourført. nevnte vedtak ble unntatt fra konsesjonsbehandling eller at det gjøres bruk av den forkjøpsrett som ble forbeholdt staten i vedtaket.

III Olje- og energidepartementet finner at den omsøkte fusjonen er i tråd med de retningslinjer som i Ot.prp. nr. 31 (1989-90) er lagt til grunn for fritak fra forkjøpsrett og konsesjonsplikt etter industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd. 78 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 5 og 6

Olje- og energidepartementet skal sikre at nasjo- Dersom det senere overdras rettigheter i an- nal styring og kontroll i forvaltningen av vannkraft- svarlige selskaper, sameier eller andre sammenslut- ressursene ivaretas gjennom industrikonsesjonslo- ninger med konsesjonspliktige vannfallrettigheter, ven. utløses det konsesjonsplikt etter industrikonse- Departementet er oppmerksom på at fremtidige sjonsloven kapittel I. Forkjøpsrett utløses etter sam- salg av aksjer i selskaper som har fått unntak etter me kapittel for så vidt gjelder fallrettigheter som industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd kan føre til ikke tidligere er konsesjonsbehandlet. at eierforholdene endres slik at de ikke lenger gjen- Emisjon av aksjer i selskapet, for eksempel i for- speiler de forhold som lå til grunn for å gi unntaket. bindelse med fusjon med et annet selskap, vil bli be- Ved unntak etter industrikonsesjonsloven § 1 handlet på samme måte som aksjeoverdragelse i fjerde ledd vil det bli satt som vilkår at samtlige forhold til de vilkår departementet har satt over. fremtidige aksjeoverdragelser i selskapet skal mel- Tidligere meddelte vedtak med tilhørende vil- des til konsesjonsmyndighetene. Departementet vil kår gjelder uendret etter dette vedtak. videre forbeholde seg retten til, ved enhver fremti- Departementet ber om at det oversendes konse- dig aksjeoverdragelse i selskapet, å konsesjonsbe- sjonsdata til Norges vassdrags- og energidirektorat handle overdragelsen av de rettigheter som selska- slik at konsesjonsregistrene blir ajourført. pet har fått fritatt fra konsesjonsbehandling etter § 1 fjerde ledd. I den grad selskapet har fallrettigheter som ikke tidligere har blitt konsesjonsbehandlet, forbeholder departementet seg samtidig retten til å gjøre statlig forkjøpsrett gjeldene etter industrikon- 6. Finndøla kraftverk sesjonsloven § 6 nr. 1 ved enhver fremtidig aksjeoverdragelse i selskapet. For konsederte fall forbe- (Fastsettelse av permanent minstevannføring for holder staten seg å gjøre statlig forkjøpsrett gjelden- Haukrei kraftverk i Finndølavassdraget i Fyresdal de etter industrikonsesjonsloven § 4 første ledd der- kommune i Telemark) som en aksjeoverdragelse i selskapet medfører at vilkårene for tidsubegrenset konsesjon ikke lenger Olje- og energidepartementets samtykke 28. mars er til stede. 2007.

------Ved kgl.res. av 22. mars 1991 ble det gitt tillatelse til bygging av Haukrei kraftverk i Finndølavass- Med hjemmel i lov av 14. desember 1917 nr. 16 draget i Fyresdal kommune. om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eien- Fra før av var det fastsatt en minstevannføring i dom mv. § 1 fjerde ledd gis unntak fra konsesjons- vassdraget på 0,4 m³/s målt ved utløpet av plikt og forkjøpsrett for fusjoneringen av Oppland Energi Produksjon AS inn i Oppland Energi AS som Streitsvatn. I resolusjonen av 22. mars 1991 ble det omsøkt i brev av 26.4.2006. bestemt at det skulle være en prøveperiode på fem Unntaket gis på vilkår om at enhver fremtidig år før endelig vannføring ble fastsatt. Bakgrunnen aksjeoverdragelse i Oppland Energi AS meldes til for dette var at man ville vurdere om en minstevann- konsesjonsmyndighetene. Departementet forbehol- føring på 0,4 m³/s var optimal i forhold til driften av der seg samtidig retten til, ved enhver fremtidig ak- et avsyringsanlegg. Nytten av et slikt anlegg ble i sjeoverdragelse i selskapet, å gjøre den statlige for- 1994 vurdert av fylkesmannen i Telemark som liten kjøpsrett etter industrikonsesjonsloven § 6 nr. 1 i forhold til kostnadene. Regulanten har derfor ikke gjeldende for fallrettigheter som ikke tidligere er blitt pålagt å bygge et slikt anlegg. Det er heller ikke konsesjonsbehandlet, samt å konsesjonsbehandle utført undersøkelser som gir grunnlag for å pålegge de rettigheter selskapet ved dette og tidligere unn- annen minstevannføring. tak har fått unntatt fra konsesjonsbehandling etter Olje- og energidepartementet fikk delegert industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd. For konse- myndighet (jf. kgl.res. av 22. mars 1991) til å fastset- derte fall forbeholder staten seg retten til å gjøre for- te endelig vannføring når prøveperioden var over. kjøpsrett gjeldende etter industrikonsesjonsloven På bakgrunn av uttalelser fra NVE og fylkes- § 4 første ledd dersom en aksjeoverdragelse i sel- mannen i Telemark fastsetter departementet den skapet medfører at vilkårene for tidsubegrenset permanente minstevannføringen til 0,4 m³/s målt konsesjon ikke lenger er tilstede. ved utløpet av Streitsvatn. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 79 Nr. 7

7. Øvre Otta DA Olje- og energidepartementet kan ikke se at overdragelsen foranlediger konsesjonsbehandling (Fritak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industri- av de rettigheter som ved de nevnte vedtak ble unn- konsesjonsloven § 1 fjerde ledd ved erverv av fallrettig- tatt fra konsesjonsbehandling eller at det gjøres heter mv. i kraftverkene Framruste og Øyberget) bruk av den forkjøpsrett som ble forbeholdt staten i vedtakene. Olje- og energidepartementets samtykke 2. mai 2007. III I Olje- og energidepartementet finner at den omsøkte overføringen er i tråd med de retningslinjer som i Det vises til Deres brev av 10.2.2005, 15.3.2005 og Ot.prp. nr. 31 (1989 – 90) er lagt til grunn for fritak 23.8.2005, der det på vegne av Øvre Otta DA søkes fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter industri- om unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter konsesjonsloven § 1 fjerde ledd. lov av 14. desember 1917 nr. 16 (industrikonsesjons- Olje- og energidepartementet skal sikre at nasjo- loven) § 1 fjerde ledd i forbindelse med erverv av nal styring og kontroll i forvaltningen av vannkraft- fallrettigheter mv. i kraftverkene Framruste og Øy- ressursene ivaretas gjennom industrikonsesjonslo- berget fra Opplandskraft DA og Tafjord Kraftpro- ven. duksjon AS. Departementet er oppmerksom på at fremtidige Øvre Otta DA ble i følge søknaden stiftet 18.2.2005, og eies av Opplandskraft DA (ansvarsan- overdragelser av aksjer eller andeler i selskaper del 78,882 %) og Tafjord Kraftproduksjon AS (an- som har fått unntak etter industrikonsesjonens § 1 svarsandel 21,118 %). De omsøkte fallrettigheter fjerde ledd kan føre til at eierforholdene endres slik mv. har vært i sameie mellom Opplandskraft DA og at de ikke lenger gjenspeiler de forhold som lå til Tafjord Kraftproduksjon AS med samme eierbrøk grunn for å gi unntaket. som selskapene har i Øvre Otta DA. Ved unntak etter industrikonsesjonsloven § 1 Opplandskraft DA eies med 25 prosent hver av fjerde ledd vil det bli satt som vilkår at samtlige Oslo Lysverker AS, Eidsiva energi Vannkraft AS, fremtidige andelsoverdragelser i Øvre Otta DA skal Oppland Energi AS og Lågen og Øvre Glomma meldes til konsesjonsmyndighetene. Departemen- Kraftproduksjon AS. tet vil videre forbeholde seg retten til, ved enhver Erverv av andel i ansvarlige selskaper som inne- fremtidig andelsoverdragelse i selskapet, å konse- har konsesjonspliktige vannfallsrettigheter anses sjonsbehandle overdragelsen av de rettigheter sel- som erverv av eiendomsrett til ideell andel av fysisk skapet har fått fritatt fra konsesjonsbehandling etter fall. Overdragelsen av de omsøkte fallrettigheter er § 1 fjerde ledd. derfor konsesjonspliktig etter industrikonsesjonslo- I den grad selskapet har fallrettigheter som ikke ven kapittel I. tidligere er konsesjonsbehandlet, forbeholder departementet seg samtidig retten til å gjøre statlig II forkjøpsrett gjeldende etter industrikonsesjonsloven § 6 nr. 1 ved enhver fremtidig andelsoverdragel- Nevnte eiere av Opplandskraft DA, samt disse sel- se i selskapet. skapers morselskaper, har tidligere blitt meddelt unntak etter industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ------ledd. I vedtakene om unntak har departementet satt vilkår om at enhver fremtidig aksjeoverdragelse i Med hjemmel i lov av 14. desember 1917 nr. 16 selskapene skal meldes til konsesjonsmyndighete- om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eien- ne. Departementet har videre forbeholdt seg retten dom mv. § 1 fjerde ledd gis unntak fra konsesjons- til, ved enhver fremtidig aksjeoverdragelse i selska- plikt og forkjøpsrett ved erverv som omsøkt. pene, å gjøre gjeldende den statlige forkjøpsrett et- Unntaket gis på vilkår om at enhver fremtidig ter industrikonsesjonsloven § 6 nr. 1 for fallrettighe- andelsoverdragelse i Øvre Otta DA meldes til kon- ter som tidligere ikke har vært konsesjonsbehand- sesjonsmyndighetene. Departementet forbeholder let, samt å konsesjonsbehandle de rettigheter som seg samtidig retten til, ved enhver fremtidig andels- ved vedtakene ble unntatt fra konsesjonsbehand- overdragelse i selskapet, å gjøre den statlige for- ling. Overdragelse av andeler i ansvarlige selskaper kjøpsrett etter industrikonsesjonsloven § 6 nr. 1 og sameier utløser på samme måte konsesjonsplikt. gjeldende for fallrettigheter som ikke tidligere er Tafjord Kraftproduksjon AS og morselskapet konsesjonsbehandlet, samt å konsesjonsbehandle Tafjord Kraft AS har blitt meddelt unntak fra konse- de rettigheter selskapet ved dette vedtak har fått sjonsplikt og forkjøpsrett med tilsvarende vilkår unntatt fra konsesjonsbehandling etter industrikon- som eierne av Opplandskraft DA. sesjonsloven § 1 fjerde ledd. Overdragelsen må vurderes opp mot de vilkår Tidligere meddelte vedtak med tilhørende vil- som ble satt ved de ovennevte unntaksvedtak. kår gjelder uendret etter dette vedtak. 80 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 7 og 8

Departementet ber om at det oversendes konse- Utbyggingsalternativ B er i brev av 8.5.02 fra sjonsdata til Norges vassdrags- og energidirektorat DN, unntatt fra behandling i Samlet plan. slik at konsesjonsregistrene blir ajourført. B-alternativet utnytter det samme fallet som A, men innebærer i tillegg en forlengelse av Leirskarddalsoverføringen inn i Gressvatnet. Til samme overføringstunnel føres avløpet fra Dur- 8. Statkraft Energi AS målsvatnet (via Fagerlidalen) og Gråfjellbekken (via Mørkbekktjørna). Durmålsvatnet og Mørk- bekktjørna etableres som buffermagasin. Kraft- (Tillatelse til bygging av Kjensvatn kraftverk i Hemnes stasjonen kan lokaliseres ved austre (B1) eller kommune i Nordland) vestre (B2) Kjennsvatnet. Alternativ B berører Kongelig resolusjon 11. mai 2007. et større område, gir mer energi, 61 GWh, og muliggjør en positiv endring av en del av dagens I Bakgrunn miljøvirkninger. Utbyggingen krever ny linje til Bjerka kraft- Statkraft Energi AS har søkt om tillatelse til bygging verk i Leirskarddalen. To traseer er vurdert og av Kjensvatn kraftverk og til overføring av deler av konsekvensutredet. En ny linje fra Vestre nærliggende vassdrag i Hemnes kommune i Nord- Kjennsvatnet til Leirskarddalen via Leirbotn til land. Omsøkt plan er et ledd i Statkrafts ønske om å Bjerka kraftverk er utredet som traséalternativ utnytte en større del av det energipotensialet som 1, mens en i traséalternativ 2 tar strømmen ut i ligger i allerede regulerte og overførte vassdrag. en forsterket linje til lukehuset ved Store Mål- vatn. Herfra etableres det ny linje til Leirskard- Kraftverket vil utnytte eksisterende reguleringsma- dalen gjennom Kjelbekkskaret. Begge alternati- gasin for Rana kraftverk. Tiltaksområdet ligger i vene muliggjør nedlegging av deler av dagens Hemnes kommune og strekker seg nord- og nord- linje fra Bleikingan til demningen på Akersvat- vestover fra Okstindområdet som domineres av net. Okstindbreen og alpine fjelltopper. Søknaden be- Idet vi viser til vedlagde planer og konse- skriver to hovedalternativer for kraftverksutbyggin- kvensutredning, søker Statkraft SF med dette gen. Alternativ A vil gi om lag 42,8 GWh ny produk- om tillatelse til: sjon per år. Alternativ B vil gi om lag 73,4 GWh ny produksjon per år. – I samsvar med Lov om vassdrag og grunnvann av 24. november 2000 nr. 82 og Lov om vassdragsregulering av 14. desember 1917 II Søknaden og NVEs innstilling med endringer, til bygging av Kjensvatn Olje- og energidepartementet har mottatt følgende kraftverk mellom Gressvatnet og Kjennsvat- innstilling av 8.12.2005 fra NVE: net med overføring av Durmålsvatnet og Gråfjellbekken i tillegg til eksisterende over- føringer, etter fremlagte planer. (Vassdrags- ”NVE har mottatt følgende søknad datert reguleringsloven inneholder også hjemmel 5.2.2004: til ekspropriasjon). – I samsvar med lov av 29. juni 1990 nr. 50, ”Statkraft SF har utarbeidet planer for bygging «Energiloven», til bygging og drift av elek- av Kjensvatn kraftverk ved utnyttelse av eksiste- triske anlegg i Kjensvatn kraftverk, med- rende reguleringsmagasin for Rana kraftverk og reknet anlegg for kraftoverføring som spesi- ved overføring av deler av nærliggende vass- fisert i kapittel 4. drag. – I samsvar med Lov om vern mot forureining Prosjektområdet ligger i Hemnes kommu- av 13. mars 1981, til permanent og midlerti- ne, mens avløpet fra Kjennsvatnet overføres til dig utslipp i forbindelse med bygging og Akersvatn og Rana kraftverk i Rana kommune. drift av inntaksarrangement i overførte vass- Nærmeste tettsted er Korgen. Kraftverket plan- drag, overføringstunneler og kraftstasjonen legges lagt i fjell. I det følgende gis en beskrivel- ved Kjennsvatnet. se av to utbyggingsalternativer samt to alternati- – I samsvar med Lov av 23. oktober 1959 nr. 3, ve traseer for fremføring av kraftlinje. «Oreigningslova», til ekspropriasjon av nød- Det søkes primært om konsesjon til utbygging vendige rettigheter og stevning til offentlig etter alternativ B2 og linjetrasé alternativ 2. Se- skjønn ved kunngjøring, og i tillegg tillatelse kundært søkes det om konsesjon til utbygging etter til å ta disse rettighetene i bruk før skjønn er alternativ A og linjetrasé alternativ 2. avholdt. Oversikt over rettigheter og eien- Utbyggingsalternativ A utnytter det ca. 70 m domsforhold er vist i søknadens kapittel 10. høye fallet og dagens regulerte vannføring fra (Gjelder ikke grunn og rettigheter etter Gressvatnet til Kjennsvatnet i et kraftverk med vassdragsreguleringsloven). utløp i Austre Kjennsvatnet. Dette alternativet er plassert i Samla plan kategori I og kan derfor Kjensvatn kraftverk er et opprustnings- og konsesjonssøkes. Prosjektet utløser årlig 38 utvidelsesprosjekt, der en utnytter vannressur- GWh. sene i Leirelv- og Bjerkavassdragene på en be- Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 81 Nr. 8

dre måte enn i dag. En oppnår bl.a. å ta i bruk Rana kraftverk ligger i Rana kommune i det ca. 70 m høye fallet mellom de eksisterende Nordland fylke. Kraftverket har et nedbørfelt på reguleringsmagasinene Gressvatnet og Kjenns- 1275 km² og en midlere vannføring på 54,0 m³/s. vatnet, der det i dag pågår ordinær tapping. Det Kraftverket har inntak i Store Akersvatn. er et prosjekt med store fordeler og etter måten Bjerka kraftverk ligger i Hemnes kommune små ulemper. En utbygging vil videre gjøre det i Nordland fylke. Kraftverket har et nedbørfelt mulig å foreta avbøtende tiltak i området i for- på 85,5 km² og en midlere vannføring på 4,95 hold til eksisterende drift. m³/s. Bjerka kraftverk ligger ca. 5 km øst for På grunnlag av dagens utbyggingskostna- Korgen og har inntak i Store Målvatn. der og strømpriser er alternativ A det bedrifts- økonomisk mest lønnsomme, men de pågående Utbyggingsplanene forberedelser til innføring av grønn kraft / grønne Alternativ A utnytter det ca. 70 m høye fallet og sertifikater vil kunne gjøre alternativ B mest dagens regulerte vannføring fra Gressvatnet til lønnsom. Dette alternativet er også samlet sett Kjennsvatnet i et kraftverk med utløp i Austre det beste i forhold til naturmiljøet. Statkraft har Kjennsvatnet. derfor primært valgt å søke om tillatelse etter al- Alternativ B utnytter omtrent det samme fal- ternativ B. let som A, men forlenger også Leirskarddals- I forbindelse med fastsettelse av utrednings- overføringen inn i Gressvatnet. For å gjøre den- programmet har NVE påpekt at undersøkelsen ne ekstra tunnelen lønnsom, overføres avløpet av kulturmiljøet og kulturminner langs Dur- fra Durmålsvatnet til Fagerlidalen og den eksis- målsbekken må være tilstrekkelige til at konse- terende overføringstunnelen. I Durmålsvatnet sjonsmyndigheten kan ta stilling til denne delen blir det etablert et buffermagasin med regule- av prosjektet. Dette vil bli tatt opp med Nord- ring inntil 1,5 m, hovedsakelig senking. I utløpet land fylkeskommune som egen sak, da en under av Durmålsvatnet er det planlagt bygget en ter- utredningsarbeidet ikke fikk data fra dette om- skel. Videre blir Gråfjellbekken overført til rådet (undersøkelser utført av fylkeskommu- Mørkbekktjørna, hvor det blir etablert et buffer- nens egne fagfolk). Muntlig er det gitt uttrykk magasin som får noe økt (+1/-2m) regulering, for at en slik supplerende undersøkelse kan gjø- før avløpet blir tatt inn på eksisterende overfø- res i forbindelse med undersøkelsesplikten for ringstunnel. Kraftstasjonen kan lokaliseres ved kraftlinjetraseen eller i førstkommende feltse- austre (B1) eller vestre (B2) Kjennsvatnet. song.” Linjetrasé. Kraftverket krever ny 22 kV linje til Bjerka kraftverk i Leirskarddalen. To nye tra- Vi refererer nedenfor videre fra søknaden. Søk- seer er utredet sammen med planene om nytt naden inneholder i alt 7 vedlegg. Herav er vedlegg kraftverk. Det er sett på muligheten for ta ut 4, et oversiktskart over utbyggingsområdet som vi- strømmen i en forsterket linje til lukehuset ved ser eksisterende og nye tekniske inngrep, tatt med Store Målvatn. Herfra etableres det ny linje til som vedlegg til innstillingen. Leirskarddalen gjennom Kjelbekkskaret, kalt alt. 2. En kabelforbindelse i tunnel fra Store ”0 Sammendrag Målvatn til kraftverket er utredet. En har også sett på muligheten for en ny linje fra Vestre Statkraft SF ønsker å utnytte en større del av det Kjennsvatnet til Leirskarddalen via Leirbotn, energipotensialet som finnes i allerede reguler- kalt alt 1. Begge alternativ muliggjør nedleg- te og overførte vassdrag som i dag nyttes i Rana ging av deler av dagens linje fra Bleikingan og til kraftverk. Et nytt Kjensvatn kraftverk vil utnytte demningen på Akersvatnet. fallhøyden mellom reguleringsmagasinene Anleggsvirksomheten vil foregå i ett og et Gressvatnet og Kjennsvatnet. Dersom en i til- halvt år. På det meste regner en med at ca. 50 legg fører dagens overføringstunnel direkte til personer vil utføre anleggsarbeid i området. Gressvatnet og tar med seg Durmålsvatnet og Riggområdene vil bli lokalisert nær kraftstasjo- Gråfjellbekken, vil en oppnå en vesentlig større nene og dekker et areal på 5 -10 daa. energigevinst, samtidig som en slik utbygging vil åpne for muligheter til å redusere uheldige Alternative utbyggingsløsninger miljøvirkninger av enkelte av dagens anlegg. Både Gressvatnet og Kjennsvatnet er i dag Det er også sett på en separat utbygging av Dur- regulert og utnyttes som magasin for Rana kraft- målsbekken og en bygging av et kraftverk i utlø- verk. Gressvatnet tappes til Kjennsvatnet. pet av den eksisterende overføringstunnelen til Kjennsvatnet overføres til Store Akersvatnet, Kjennsvatnet. Disse utbyggingsløsningene er men flomvann fra Kjennsvatnet drenerer til Sto- forkastet på grunn av svak økonomi, miljøvirk- re Målvatn/Bjerka kraftverk. Gjennom den så- ningene og fordi de representerer suboptimale kalte Leirskarddalsoverføringen overføres vann løsninger på en effektiv utnyttelse av vannkraft- fra Fagerlibekken, Mørkbekken og de øvre de- ressursene i området. ler av Leirelvas nedbørfelt til Kjennsvatnet. Fra utløpet av overføringstunnelen renner vannet Tiltaks- og influensområdet ned til Vestre Kjennsvatnet i en kunstig, utvas- Utbyggingsplanene berører vassdragene Dals- ket elvekløft. elvvassdraget i Rana kommune og Bjerka- og 82 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

Leirelvvassdraget i Hemnes kommune. For de Merkostnaden her er utredet og vil bli større to førstnevnte vassdragene blir endringene i enn 9 mill. kroner. En komplett kabling av linje- vannføringen helt marginale. ne innbærer meget store kostnader og miljø- Ved realisering av planene for alt. B får Leir- konflikter. elva en vannføring tilsvarende 96,8 % av dagens Både traséalternativ 1 og 2 åpner mulighe- middelvannføring målt like oppstrøms utløpet ten for å rive eksisterende 20 kV linje mellom fra Bjerka kraftverk. De viktigste påvirkninger Bleikingan og Akersvatnet. Kostnadene til dette av innsjøer og elver skjer i Durmålsvatnet (regu- beløper seg til ca. 2,4 mill. kr. lering) og Durmålsbekken (redusert vannfø- I anleggsfasen forsynes riggområdet ved ring), Fagerlibekken (økt vannføring), Gråfjell- Kjennsvatnet med kraft fra 22 kV linjen. bekken (redusert vannføring), Mørkbekktjørna (regulering) og Mørkbekken (økt vannføring). Alle har avrenning til Leirelva. Konsekvensutredningen Viktige spørsmål som er utredet Forholdet til Samla plan for vassdrag og verneplaner – Hva vil utbyggingsplanene ha å si for fisk og Utbyggingsalternativ A er plassert i Samla plan fiskeinteresser i Durmålsvatnet? kategori I. Alternativ B berører et større områ- – I hvor stor grad vil ny kraftlinje og tipper på- de, gir mer energi og muliggjør en positiv end- virke landskapet, kulturmiljøet og friluftsli- ring i dagens miljøvirkninger. Alternativ B er i vet? brev av 8.5.02 fra DN, unntatt fra behandling i – Hvilken betydning vil de tiltak som er fore- Samla plan. Alternativet omfatter overføring av slått for å avbøte gamle landskapsinngrep Durmålsvatnet, som inngår i prosjektet Reinåga og redusere miljøkonflikter ha? i Samla plan, som også er plassert i kategori I. – I hvilken grad vil utbyggingsplanene redu- Gressvatnet og Kjennsvatnet utgjør en del sere tilførslene av breslam til Kjennsvatnet? av Rana kraftverk og omfattes følgelig ikke av Verneplan for vassdrag. Ingen nabovassdrag er De undersøkelser og utredninger som inn- vernet mot kraftutbygging. går i konsekvensutredningen bygger på det utredningsprogram som er fastsatt i brev fra NVE Produksjonsberegninger og kostnadsoverslag av 24.10.03 og er utført under ledelse av den uavhengige konsulenten E-CO Partner as. De fagli- Kjensvatn kraftverk, alternativ A har en maks ge utredningene er baserte på bestemmelsene ytelse, ved midlere fallhøyde, på 8,5 MW. Alter- om konsekvensutredning i Plan- og bygningslo- nativet vil medføre en total årlig produksjonsøk- ven og NVE sin Veileder for konsesjonsbehand- ning på ca. 38 GWh. ling av vannkraftsaker, 1/98. Det er lagt vekt på Kjensvatn kraftverk, alternativ B har en de interessene som utbyggingsplanene får mest maks ytelse, ved midlere fallhøyde, på 11,4 MW. å si for, og som er identifiserte gjennom kontak- Alternativet vil medføre en total årlig produk- ter og møter. sjonsøkning på 61 GWh. Dette er fordelt med Omfanget av de enkelte utredningene er ut- produksjon i Kjensvatn kraftverk på 51,5 GWh/ ført i forhold til de virkningene en venter at inn- år og en økning i Rana kraftverk på 9,5 GWh/år. grepene vil medføre, og den kjensgjerningen at Av den totale årlige produksjonsøkningen kom- store deler av vassdragsområdet allerede er ut- mer 10,5 GWh fra de nye overføringene Dur- bygd. Det er tatt utgangspunkt i Samla Plan rap- målsvatnet og Gråfjellbekken. porter og ellers relevant grunnlagsmateriale/in- Kostnadene er beregnet i år 2003. Inklusive formasjon som ble fremskaffet av bl.a. miljø- ny kraftledninger er de totale utbyggingskost- vernavdelingen hos Fylkesmannen i Nordland nadene for alternativ A satt til ca. 83 mill. kr. Til- og Hemnes kommune og lokale interesser med svarende kostnader for alternativ B er om lag kunnskap om fagfelt/næring. 174 mill. kr. Resultatet av de til dels omfattende utredningene kan enkelt oppsummeres slik: Elektriske anlegg Alternativ 0 vil medføre at Kjennsvatnet fort- I Kjensvatn kraftverk vil det etter alt. B bli instal- satt vil motta brepåvirket vann og få vekslende lert en Francis turbin på 11,4 MW med en sluke- vannstand med reguleringen. Det vil videre ikke evne på 20 m3/sek. Med en brutto fallhøyde på kunne gjennomføres avbøtende tiltak i Klemet- 67 m fås en midlere årlig produksjon 51,5 GWh lia, der en i dag har en kunstig elve-ravine og hvorav 47,1 GWh er vinterkraft. tapping fra overføringstunnelen. Kraftlinjen mot Det vil bli bygget en ca. 16 km ny 22 KV led- dam Akersvatn vil ikke kunne fjernes. ning, hvorav ca. 8 km er opprustning av en ek- Alternativ A vil ha mye de samme konse- sisterende 22 kV, fra Kjensvatn kraftverk til kvensene som for 0-alternativet samt noen be- Bjerka kraftverk. grensede miljømessige og kulturmessige virk- Mellom Kjensvatn kraftverk og dammen ninger i Gressvatnområdet. De fleste av disse vil ved Gressvatnet vil det bli lagt en 4,4 km lang imidlertid være knyttet til anleggsperioden. jordkabel. Strekningen mellom Bjerka kraftverk Av alternativ B1 og B2 fremstår B2 klart som og Store Målvatn (alt. 2) er også vurdert kablet. det beste. Inngrepene i Durmålsvatn - området, Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 83 Nr. 8 ved Mørkbekktjørna og Kjennsvatnet/Gress- ket har 75 % av grotteforekomstene i landet, og vatnet er moderate og avbøtende tiltak vil kunne Hemnes har sin del. redusere konfliktene. Disse alternativene mulig- Deler av regionen har derfor en svært arts- gjør også større miljøtiltak som vil være spesielt rik flora. Reinrosehei fins både i Okstindan, gunstige for Kjennsvatnområdet. Spjeltfjelldalen, Kjennsvatnfjellet og Artfjellom- Av linjetraséalternativene 1 og 2 fremstår alt. rådet. Spjeltfjelldalen er vernet i Våtmarksplan 2 som det minst konfliktfylte. Begge alternative- for Nordland fylke. Planen omfatter først og ne muliggjør fjerning av linja mellom Blekingan fremst fugleinteresser, men klare botaniske og Akersvatnet. interesser kommer i tillegg. Skoggrensen i tiltaksområdet varierer mel- 1 Innledning og begrunnelse for tiltaket lom 550 og 600 moh. I liene finnes til dels frodig og høgstaudepreget skogsvegetasjon. Gran, 1.1 Kort om utbygger dels i blanding med bjørk, er dominerende tre- Statkraft SF ble etablert 1. januar 1992 og eies av slag. Gress -, lyng -, mose- og lavvegetasjon er Staten ved Næringsdepartementet (ND). Stat- vanlig i fjellområdene. De få myrpartiene som kraft SF skal planlegge, prosjektere, oppføre og finnes i området er som regel sigevannspåvirke- drive energianlegg, kjøpe og selge energi, samt te gressmyrer. Ellers forekommer spredt busk- utøve virksomhet som står i naturlig sammen- vegetasjon i form av vierkratt og noe dverg- heng med dette. Selskapet skal drives etter for- bjørk. Artsutvalget er ordinært, så vel i laverelig- retningsmessige prinsipper. Statkraft SF legger gende som i høyereliggende deler av et langsiktig perspektiv til grunn for all virksom- tiltaksområdene. het for å sikre gode økonomiske resultater, be- Bunnen av Leirskarddalen er oppfylt med vare miljøet og gi energi til kommende genera- kvartære løsmasser. Disse strekker seg et styk- sjoner. For Statkraft er det viktig til en hver tid å ke opp dalsidene og berører derved nedre deler søke å utnytte de ressursene som disponeres på av Durmålsbekken. I fjellområdene finnes store en optimal måte både med hensyn til økonomi partier dekket av løsmasser som består både av og miljø. forvitrings- og morenemateriale. Naturlig hører Kjennsvatnet og Gressvatnet 1.2 Begrunnelse for tiltaket til Bjerkavassdraget. Vannet er imidlertid over- ført til Store Akersvatnet og blir utnyttet av Rana Statkraft SF ønsker å utnytte en større del av det kraftverk med utløp i Ranaelva. Deler av Oks- energipotensialet som finnes i allerede reguler- tindbreen drenerer ut i Gressvatnet. Det brepå- te og overførte vassdrag som i dag nyttes i Rana virkede systemet er allerede berørt av regule- kraftverk. Et nytt Kjensvatn kraftverk vil utnytte ring. Nordvest for Kjennsvatnet ligger Stormål- fallhøyden mellom reguleringsmagasinene vatnet som er regulert. Herfra overføres vann Gressvatnet og Kjennsvatnet. Dersom en i til- gjennom tunnel til Bjerka kraftverk i Leirskard- legg fører dagens overføringstunnel direkte til dalen. Gressvatnet og tar med seg Durmålsvatnet og Kraftledninger krysser i dag tiltaksområdet Gråfjellbekken, vil en oppnå en vesentlig større på sør- og vestsiden av Kjennsvatnet og fram til energigevinst, samtidig som en slik utbygging sørsiden av Stormålvatnet. En anleggsvei går fra vil åpne for muligheter til å redusere uheldige Umbukta via Akersvatnet til Kjennsvatnet og miljøvirkninger av enkelte av dagens anlegg. Gressvatnet. Det er også vei i Leirskarddalen Realisering av denne typen prosjekter er i over- som ender i Leirbotn. Bosettingen i tiltaksområ- ensstemmelse med Statkraft SF sin visjon om å det er sparsom og begrenset til Leirskarddalen. være ledende i Europa innen miljøvennlig ener- Utover dette finnes privat hyttebebyggelse og gi. turisthytter.

1.3 Omkringinformasjon 2 Eksisterende kraftverk og reguleringer Hemnes kommune (1594 km2) har stor land- Både Gressvatnet og Kjennsvatnet er i dag regu- skapsmessig spennvidde, fra Nord-Norges høy- lert og utnyttes som magasin for Rana kraftverk. este fjell (Oksskolten 1916 moh.) til fjordland- Gjennom den såkalte Leirskarddalsoverførin- skap. Den store høydeforskjellen gjør at det fin- gen overføres vann fra Fagerlibekken, Mørk- nes sjø, skog, elver, vann, høgfjell og isbreer bekken og de øvre deler av Leirelvas nedbørfelt innenfor relativt korte avstander. Spesielt flotte til Kjennsvatnet. Fra utløpet av overføringstun- landformer fra siste istid finnes langs nedre del nelen renner vannet ned til Vestre Kjennsvatnet av Røssåga, i Leirskarddalen, ved Bjerka, i Finn- i en kunstig, utvasket elvekløft, som lokalt kalles eidfjord og på Hemnesberget. Leirelva. For å unngå navneforvirring vil beteg- Okstindområdet er med sitt sterke alpine og nelsen ”kunstige Leirelva” bli brukt. forrevne preg et variert og særpreget landskap. Okstindbreen er det naturelementet som Hem- 2.1 Eksisterende kraftverk nes er mest kjent for. Spesielt for Nordland er Data for eksisterende kraftverk i Dalselvvass- landformer dannet i kalkstein og marmor. Fyl- dragene og Bjerka kraftverk er vist i tabell 2.1. 84 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

Tabell 2.1 Oversikt over berørte kraftverk i dag Midlere netto Installasjon Midlere års- Kraftverk fallhøyde (m) (MW) produksjon (GWh) Første driftsår Rana...... 506 500 1975 1968 Bjerka ...... 354 20 144 1972 Statkraft SFs hoveddata

Rana kraftverk Bjerka kraftverk Rana kraftverk ligger i Rana kommune i Nord- Bjerka kraftverk ligger i Hemnes kommune i land fylke. Kraftverket har et nedbørsfelt på Nordland fylke. Kraftverket har et nedbørsfelt 1275 km² og en midlere vannføring på 54,0 m³/s. på 85,5 km² og en midlere vannføring på 4,95 Rana kraftverk ligger rett ved Mo i Rana, med m³/s. Bjerka kraftverk ligger ca. 5 km øst for adkomst fra kommunal vei. Korgen med adkomst fra kommunal vei. Kraft- Kraftverket har inntak i Store Akersvatn. verket har inntak i Store Målvatn. Se for øvrig Kalvatn blir overført til Store Akersvatn. På over- Rana kraftverk. føringstunnelen blir også vann fra Tverrvatn pumpet inn. 2.2 Reguleringsanlegg Gressvatnet tappes til Kjennsvatnet, og Leir- Eksisterende magasin til Rana kraftverk utgjør skarddalsoverføringen munner ut i Kjennsvat- til sammen 2327 mill. m3 og er utbygd slik det net. Kjennsvatnet overføres til Store Akersvatn, fremgår av tabell 2.2. I tillegg har vi Store Mål- mens flomvann drenerer til Store Målvatn/Bjerka vatn som er inntaksmagasinet til Bjerka kraft- kraftverk. verk.

Tabell 2.2 Utbygde magasin i Ranavassdraget HRV LRV Volum Magasin (kote) (kote) (mill.m3) Kalvatn ...... 564,00 521,00 706,00 Gressvatn...... 598,00 582,00 314,00 Kjennsvatn...... 527,00 520,00 29,00 Tverrvatn...... 500,60 499,00 2,00 Store Akersvatn ...... 523,00 480,00 1276,00 Store Målvatn...... 430,00 397,00 153,00 Statkraft SFs hoveddata

Dammer – Tillatelse for Bjerka kraftverk til å regulere Dammen ut av Store Akersvatnet er under reha- Store Målvatn i Bjerkavassdraget fastsatt i bilitering i år (2003). kgl.res. av 8. oktober 1948. (Også senere Dammen ut av Gressvatnet er planlagt reha- endringer). bilitert i nærmeste fremtid. Dette kan muligens – Tillatelse til statsregulering av Bjerka – kombineres med utplassering av masser fra tun- Pluravassdragene mv. fastsatt ved kgl.res. neldriften til Kjensvatn kraftverk. av 21. desember 1962. – Tillatelse til ytterligere statsregulering av Bekkeinntak Bjerka – Plura mv. fastsatt ved kgl.res. av 23. august 1968. Dagens Leirskarddalsoverføring har fire bekkeinntak; inntak Fagerlibekken, inntak Mørkbek- – Tillatelse til ytterligere statsregulering av ken, inntak Lønna i Leirbotn og inntak Leirelva. Bjerka – Plura mv., kgl.res. 23.8.68 – plan- Det er ikke planlagt bygging av nye bekkeinn- endring gitt i brev fra Det kgl. departement tak. for industri og håndverk i brev av 5.1.70. (også senere endringer). Luker 3 En beskrivelse av utbyggingsplanene Det er bygget luker ut av alle magasinene; inn- taksluker og overførings-/tappeluker. Tappelu- 3.1 Generelt ken ut av Gressvatnet er planlagt benyttet som Prosjektområdet ligger i Hemnes kommune, inntaksluke til Kjensvatn kraftverk. mens avløpet fra Kjennsvatnet overføres til Store Akersvatn og Rana kraftverk i Rana kommune. 2.3 Eksisterende konsesjoner Flomvann fra Kjennsvatnet drenerer til Store Statkraft SF har i dag i følgende konsesjoner i Målvatn og Bjerka kraftverk i Hemnes kommu- berørte vassdrag: ne. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 85 Nr. 8

Nærmeste tettsted til prosjektområdet er nativ B vil fjerning av overføring fra Durmålsvat- Korgen, mens adkomst til Kjennsvatnet er fra net bety at utbyggingskostnaden øker fra 2,85 til Mo i Rana via E12 og anleggsvei rundt Store 3,04 kr/kWh. Akersvatn. Statkraft har forkastet dette utbyggingsal- Kraftverket planlegges lagt i fjell. Søknaden ternativet av både økonomiske og miljømessige omfatter 2 alternativer, men det søkes primært årsaker. Selv om en unngår inngrepene i Fager- om en utbygging etter alternativ B2 og en linje- lidalen, vil en i stedet flytte disse til utløpet av trasé alternativ 2. Durmålsvatnet og inntaksområdet like ned- strøms Middagsvatnet. Rundt dette vannet lig- 3.2 Alternative utbyggingsløsninger ger det hytter og det er attraktivt lokalt som et 3.2.1 Forslag i Samla plan – alt. A frilufts- og rekreasjonsområde. En rørgate ned mot dalen og sterkt redusert vannføring i den Alternativ A utnytter det ca. 70 m høye fallet og godt synlige Durmålsbekken (vannet fra Mid- dagens regulerte vannføring fra Gressvatnet til dagsvatnet tas inn!) vil i vesentlig grad berøre Kjennsvatnet i et kraftverk med utløp i Austre landskapsmessige forhold. Kulturminner er Kjennsvatnet. ikke registrert og vurdert for det berørte områ- det. 3.2.2 Alternativ B med alternative løsninger for Dersom overføringen av Durmålsvatnet ut- kraftverksplassering (B1 og B2) går vil en heller ikke kunne realisere overførin- Alternativ B utnytter det samme fallet som A, gen til Gressvatnet og de miljørestaurerende til- men forlenger også Leirskarddalsoverføringen tak dette åpner for. inn i Gressvatnet. For å dekke kostnadene ved Når det gjelder planene om oppdrettsanlegg denne ekstra tunnelen overføres avløpet fra for røye nederst i Durmålsbekken, antar en at et Durmålsvatnet til Fagerlidalen og den eksiste- slikt anlegg vil være helt avhengig av tilleggs- rende overføringstunnelen. I Durmålsvatnet blir vannforsyning vinterstid og ved lave vannførin- det etablert et buffermagasin med regulering ger sommerstid, uansett hvilken utbyggingsløs- inntil 1,5 m, hovedsakelig senking. I utløpet av ning som velges. Durmålsvatnet er det planlagt bygget en terskel. Videre blir Gråfjellbekken overført til Mørk- Separat utbygging av Leirskarddals- bekktjørna, hvor det blir etablert et buffermaga- overføringen, alternativ C sin som får noe økt (+1/-2m) regulering, før av- løpet blir tatt inn på eksisterende overførings- En separat utbygging av overføring Leirskard- tunnel. Kraftstasjonen kan lokaliseres ved dalen vil være et alternativ til å overføre vannet austre (B1) eller vestre (B2) Kjennsvatnet. til Gressvatn, som i alternativ B. Alternativ C vil medføre at Kjensvatn kraftverk, alternativ B eks- 3.2.3 Alternative utbyggingsløsninger som er kluderes, mens alternativ A ikke blir påvirket. forkastet Kraftstasjonen er forutsatt bygget i dagen nær utløp av ”kunstige Leirelva” i Kjennsvatnet Separat utbygging av Durmålsbekken kraftverk (Statkraft Engineering rapport SE98/131). Inn- En separat utbygging av Durmålsbekken er vur- taket plasseres ca. 50 m inn i eksisterende over- dert av ENO konsult AS (3.3.2003). Dette vil føringstunnel, i form av en betongpropp. Fra være et alternativ til å overføre Durmålsvatnet til inntaket legges det en ca. 750 m lang, ø 1,5 m Fagerlibekken, og bruke vannet i Kjennsvatnet rørgate ned til stasjonen. Det er ikke vurdert om og Rana kraftverker, alternativ B. det er mulig å foreta en delvis nedgraving av rø- Kraftstasjonen er forutsatt bygget i dagen ret. I tillegg til inntaksrøret tenkes plassert en ved utløp Durmålsbekken i Leirelva. Fra et inn- spjeldventil og et tømmerør ø 3,0 m. Dette tøm- tak på ca. kt. 680 bygges det en ca. 1600 m lang, merøret, som munner ut i ”kunstige Leirelva”, ø 0,5 m rørgate ned til stasjonen, delvis på fun- danner dermed et omløp om kraftstasjonen som damenter og delvis nedgravet. Inntaket vil være skal åpnes ved store tilsig til overføringstunne- et rent bekkeinntak, altså intet regulært maga- len. Ventilen trykkreguleres slik at flomtapet re- sin. Det er forutsatt et buffermagasin i Durmåls- duseres til et minimum, men samtidig sikrer vatnet på ca. 1,5 m, slik som beskrevet for alter- størst mulig trykk på turbinen. nativ B. Middagsvatn er ikke berørt, men avlø- Midlere årlig produksjon er beregnet til å pet tas inn. være 17,7 GWh. Det aller meste av dette vil være Midlere årlig produksjon er beregnet til å sommerkraft. Totale kostnader er beregnet å være 11,8 GWh. Det aller meste av dette vil være være 44,5 mill. kr og dette gir en utbyggings- sommerkraft. Utbyggingskostnaden er bereg- kostnad på 2,49 kr/kWh. Her er det forutsatt at net til 2,18 kr/kWh. Kjensvatn kraftverk alternativ A bygges, og at Overføring av Durmålsvatnet til Fagerlibek- linjekostnadene er inkludert i dette prosjektet. ken for videre bruk i Kjensvatn og Rana kraft- En utbygging i dette området vil gi relativt verker vil gi et produksjonsbidrag beregnet til små mengder utsprengt masse, men tippen vil 8,8 GWh/år (hovedsakelig vinterkraft) med en måtte plasseres i området og kraftverket vil bli utbyggingskostnad på 1,72 kr/kWh. For alter- liggende i dagen. 86 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

Utbyggingen medfører videre en rørgate Kjensvatn kraftverk vil være fra E12 på eksiste- ned fjellsiden mot Kjennsvatnet. Denne vil bli rende anleggsvei langs Store Akersvatn og vide- godt synlig fra bl.a. Kjensvasshytta. re til Kjennsvatnet/Gressvatnet. De landskapsbearbeidene tiltak som er plan- Foruten korte anleggsveier ved Kjennsvat- lagt i dagens eroderte elveravine, der ”kunstige net og Gressvatnet vil det ikke være behov for Leirelva” går, vil ikke kunne realiseres ved en nye veier. slik utbyggingsløsning. I forhold til alternativ B representerer alternativ C (sammen med et 3.3.3 Riggområder Kjensvatn kraftverk etter alternativ A) en lite optimal utnyttelse av vannkraftressursene i områ- Riggområdene vil bli lokalisert rett ved ad- det. komsttunnelen til kraftverket. For alternativ B vil det også bli et riggområde i forbindelse med 3.3 Arealbruk og områdedisponering tverrslaget til forbindelsestunnelen mellom Leirskarddalsoverføringen og Gressvatnet. Vi- 3.3.1 Tipper og deponier dere vil det for alternativ B bli et riggområde ved Tunnelarbeidene er planlagt drevet gjennom ad- utløpet av overføringstunnelen fra Durmålsvat- komsttunnel og fra tverrslag ved kraftstasjons- net. området. Massene som tas blir vurdert depo- Boligriggen er vurdert plassert i forbindelse nert som ekstra støtte for dammen ved Gress- med Kjennsvasshytta. vatnet og i den utvaskede elvekløften kunstige Riggområdene vil dekke et areal på 5 – 10 Leirelva, samt i tilknytning til eksisterende tipp. daa. Det er også sett på et tippområde ved Leirbekk- moen, der massene kan tilpasses landskapet. Det kan videre være aktuelt å benytte massene 3.3.4 Linjetraseer annet sted, for eksempel til veibygging/-opprus- Kraftverket krever ny linje til Bjerka kraftverk i ting. Leirskarddalen. To alternative traseer er utredet For alternativ A er det snakk om et volum på sammen med planene om nytt kraftverk. Det vil ca. 80.000 m³. For alternativ B vil volumet ligge i den forbindelse bli sett på muligheten for ta ut på ca. 240.000 m³. I tillegg vil massene fra over- strømmen i en forsterket linje til lukehuset ved føringstunnelen fra Durmålsvatnet i alternativ Store Målvatn. Herfra etableres det ny linje til B, ca. 25.000 m³, bli plassert i en mindre tipp Leirskarddalen gjennom Kjelbekkskaret, alter- øverst i Fagerlidalen. nativ 2. Det er også sett på muligheten for en ny linje fra Vestre Kjennsvatnet til Leirskarddalen 3.3.2 Adkomstveier via Leirbotn, alternativ 1. Begge alternativ mu- Utbyggingen vil ikke kreve opprustning eller liggjør nedlegging av dagens linje fra Bleikin- nybygging av offentlige veier. Adkomsten til gan til demningen ved Store Akersvatn.

3.4 Tidsplan Aktivitet 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Høringsrunde Behandling av søknad hos NVE Behandling i OED K Detaljplaner Anleggsarbeid F K Konsesjon. F Ferdigstillelse

3.5 Produksjonsberegninger og kostnadsoverslag produksjon i Kjensvatn kraftverk på 51,5 GWh/ Produksjonsberegningene er utført med simule- år og en produksjonsøkning i Rana kraftverk på ringsprogrammet ID-sim. ID-sim simulerer pro- 9,5 GWh/år. Av den totale årlige produksjons- duksjonen ut i fra en døgnoppløsning over en økningen kommer 10,5 GWh fra de nye overfø- 30-års periode (1961-90). ringene Durmålsvatnet og Gråfjellbekken. Kjensvatn kraftverk, alternativ A har en Kostnadene er beregnet i år 2003. De er in- maks ytelse ved midlere fallhøyde på 8,5 MW. klusive tilknytningsledning. Totale utbyggings- Alternativet vil medføre en total årlig produk- kostnader for alternativ A er beregnet til ca. 83 sjonsøkning på 38 GWh. mill. kr og for alternativ B er de beregnet til ca. Kjensvatn kraftverk, alternativ B har en 174 mill. kr. maks ytelse ved midlere fallhøyde på 11,4 MW. Tabell over produksjon, kostnader og tek- Alternativet vil medføre en total årlig produk- niske data er vist på neste side. sjonsøkning på 61,0 GWh. Dette er fordelt med Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 87 Nr. 8

3.6 Tabell produksjon, kostnader og tekniske data Kjensvatn kraftverk Alternativ A Alternativ B1og B2 Tilsigsdata Nedbørfelt, km2 153 192,9 Midlere årlig tilsig, mill. m3/GWh 236/35,4 333,2/55,5 Eksisterende magasin, mill. m3/GWh 314/47,1 314/52 Kraftstasjonens plassering I fjell/i dagen I fjell Nye magasin, selvregulert, mill. m3 ingen 1,95 Stasjonsdata Midlere netto fallhøyde 68,2 m 66,7 m Midlere energiekvivalent, kWh/m3 0,166 0,155 Maks driftsvannf.v/midl. fallhøyde, m3/s 16 20 Maks ytelse v/midlere fallhøyde, MW 8,5 11,4 Brukstid, timer 4493 4517 Nye vannveier Ny overføringstunnel, m ingen 970 Ny tilløps-avløpstunnel, m 1200 5740 Ny kanal, m 300 150/300 Gressvatnet (ingen endring) Høyeste regulerte vannstand (HRV) 598 598 Laveste regulerte vannstand (LRV) 582 582 Magasinvolum, mill. m3 314 314 Kjennsvatnet (ingen endring) Høyeste regulerte vannstand (HRV) 527 527 Laveste regulerte vannstand (LRV) 520 520 Magasinvolum, mill. m3 29 29 Durmålsvatnet Høyeste regulerte vannstand (HRV) 803 Laveste regulerte vannstand (LRV) 801,5 Magasinvolum, mill. m3 1,15 Mørkbekktjørna Høyeste regulerte vannstand (HRV) 847 Laveste regulerte vannstand (LRV) 844 Magasinvolum 0,80 Produksjon Produksjonsøkning Produksjonsøkning Vinterproduksjon Kjensvatn krv, GWh 36 47 Sommerproduksjon Kjensvatn krv, GWh 2 4 Produksjonsøkning Rana kraftverk, GWh 0 10 Årlig produksjon, GWh 38 61 Annet Tippvolum, tusen m3 80 240+25 Økonomi Utbyggingskostnader*, mill. kr ca. 83 ca. 174 Utbyggingskostnader, kr/kWh 2,17 2,85 * inkl. tilknytningsledning 88 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

4 Elektriske anlegg 4.2 Ny 22 kV linje / kabel Bjerka – Kjensvatn I henhold til energiloven av 29. juni 1990, nr. 50, kraftverk søkes det om konsesjon for bygging og drift av Det søkes her på grunnlag av traséalternativ 2A. anlegg som angitt under og beskrevet i det føl- De viktigste data for linje og kabel er: gende. Trasélengde ny – Kjensvatn kraftverk med elektriske maskiner, apparater og utrustning samt tilhøren- Bjerka kraftverk – Store Målvatn: 5,2 km de koblingsanlegg. Langs Svarthammaren: 2,7 km – Etablering av en 22 kV kraftlinje fra Bjerka kraftverk til Kjensvatn kraftverk. Det forut- Trasélengde oppgradering settes her at det bygges: Lukehus Målvatn – Svarthammaren: 4,1 km 1. Ny 22 kV linje i ny trasé fra Bjerka til Svarthammeren – Kjensvatn kraftverk: 4,2 km lukehuset ved Store Målvatn. Total trasélengde for alternativ 2A = 16,2 km 2. Ny 22 kV linje i eksisterende trasé fra lukehuset til Svarthammeren. Bredde rettighetsbelter: 3. Ny 22 kV linje i ny trasé langs Svartham- meren. -– Ryddebelte 12 m 4. Ny 22 kV linje i eksisterende 22 kV trasé -– Byggeforbudsbelte 16 m fra Vasshovudet nord i Kjennsvatnet og frem til Kjensvatn kraftverk, alternativ Master: B2 eller alternativ A Mastemateriale: Tre I henhold til lov av 23. oktober 1959, oreigningslova, søkes det i den grad det ikke oppnås Mastetyper: minnelig avtale med grunneierne, om tillatelse – H - bæremast (2 stk. masteben) med travers til ekspropriasjon (§ 2, pkt. 19) samt tillatelse til – 3E - vinkelmast (3 stk. masteben) med tra- forhåndstiltredelse (§ 25) for grunn – og andre vers rettigheter som berører etablering av elektriske – 3E - forankringsmast (3 stk. doble maste- anlegg som beskrevet i det etterfølgende. ben) med travers

Fundamenteringen vil bli nedgravd / ned- 4.1 Kjensvatn kraftverk sprengt. Det søkes på grunnlag av utbyggingsalternativ B2 med lokalisering av kraftverket ved vestre Strømførende linjer (22 KV) Kjennsvatnet. Kjensvatn kraftverk er planlagt Fra Bjerka til Kjensvatn kraftverk: Luftlinje 3 x med følgende installasjon: Feral nr. 240 eller 253 Condor Faseavstand 1 stk. Francis turbin på 11,4 MW og en slu- 2,0 m keevne 20 m3/sek. Med brutto fallhøyde på ca. 70 m fås en midlere årlig produksjon 51,5 GWh Nye 22 KV kabler vil bli vurdert hvorav 47,1 GWh er vinterkraft. I Rana kraftverk vil merproduksjonen bli 9,5 Jordkabel til kraftverkene: 200m +200m TSLE GWh. 3x1x240 mm² al. Det vil under den videre planlegging bli ut- Kjensvatn kraftverk alt. B2 – dam Gressvat- ført nødvendig optimalisering av tekniske instal- net: 4,4 km, TSLE 3x1x25 mm² al. lasjoner slik at oppgitte data kan bli noe endret. Det primære elektrotekniske utstyret vil væ- 4.2.1 Alternativ 22 KV linje eller kabel til Bjerka re: kraftverk Som ovenfor nevnt er det valgt bygget en ny 22 kV luftlinje fra Bjerka kraftverk gjennom Kjeld- 1 stk. synkron 11,4 MW /13,4 MVA, 600 bekkskaret og til eksisterende lukehus ved Sto- generator o/min., 6,6 kV re Målvatn. Denne traséen er imidlertid også 1 stk. transfor- vurdert kablet som svar på henstillinger i hø- mator 13,4 MVA, 6,6 kV/22 KV ringsuttalelser. En studie som viser alternative kostnader 1 stk. stasjons- ved legging av 22 KV kabel for overføring av transformator 100 kVA, 22 kV/400V kraft fra Kjensvatn kraftverk gjennom kraft- 1 stk. koblings- verkstunnel til Bjerka kraftverk er utført av fir- anlegg 22 kV, 3 stk. bryterfelt maet ELTEL Networks v/ Jakob Roghell. Kalkylen gir en pris for prosjektet på ca. 7,8 Ved utbyggingsalternativ A vil linjefremfø- mill. Dette tilsvarer en pris pr. km på ca. 1,7 mill. ringen i hovedsak bli den samme, men med en Med nødvendig beskyttelsesplate over kabelka- forlengelse mot Gressvatnet på ca. 4 km. nal, uten monteringskostnad og andre sikrings- Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 89 Nr. 8 tiltak blir totalprisen på ca. kr 10,4 mill. og en Det er videre forutsatt at det er ca. 50/50 pris pr. km på ca. 2,3 mill. med fjell og jord i traséen og at det må tilføres Tilsvarende kostnad for en luftlinje gjennom omfyllingsmasser på ca. 12 000 m³. Kabelgrøf- Kjeldbekkskaret er beregnet til ca. 2,5 mill. kr. ten er beregnet til ca. 18 km, etter beregninger Dette gir en km pris på ca. kr 0,5 mill. kr. fra HelgelandsKraft sin linjetrasé; Bjerka - Mål- vatn - Gressvatn. Lengden på traséen vil sann- En sammenligning av totalpris for 4,5 km kabel synligvis i praksis bli lengre. mot ca. 5 km linje. Miljøkonsekvensene av å legge en slik kabel, med de grøfter i fjell og skjæringer dette vil Kabel: 10,4 mill. kr medføre, er ikke vurdert nærmere. Både kost- Linje: 2,5 mill. kr nader og antatte miljøvirkninger er så store at Prisdifferanse: 7,9 mill. kr Statkraft tidlig ikke anså dette alternativet som aktuelt. I dette prisoverslaget er ikke medtatt driftsstans ved Bjerka kraftverk som er anslått til ca. 4.4 Linjer som kan tas ut av drift 38 dager. Det er videre en del usikre momenter Både traséalternativ 1 og 2 åpner muligheten for ved legging av kabel i tunnel, som for eksempel; å rive eksisterende 22 kV linje mellom Bleikin- Hvor mye rensk og sikring av dårlig fjell må ut- gan og Akersvassdammen (14 km). Kostnadene føres før arbeidene kommer i gang? Må en sør- til dette beløper seg til ca. 2,4 mill. ge for ekstra luft i tunnel? Kabling av strømforbindelsen mellom Dette er momenter en ikke vil kunne gi svar Kjensvatn kraftverk alt. B2 og Gressvassdam- på før tunnelsystemet er nedtappet og under- men vil muliggjøre riving av ca. 4,4 km eksiste- søkt og som sannsynligvis vil gi store ekstra rende 22 KV linje. kostnader. Det er derfor grunn til å anta at pris- Traséalternativ 2A medfører at ca. 3 km av forskjellen mellom kabel og linje vil øke ytterli- linja rundt øvre Bleikingan kan fjernes. gere.

4.3 Vurdering av ulike traséalternativ 4.5 Anleggskraftforsyning I forbindelse med konsekvensutredningen har I anleggsfasen forsynes riggområdet ved en sett på 2 ulike traseer for 22 KV frem til Bjer- Kjennsvatnet med kraft fra bestående 22 kV lin- ka kraftverk i Leirskarddalen. je. Kapasiteten på linjen er ca. 1000 kVA. Traséalternativ 1: Ny linje fra Vestre Kjenns- Midlertidig anleggskraftforsyning vil omfat- vatnet til Leirskarddalen via Leirbotn. te transformatorer, kabler og koblingsanlegg Traséalternativ 2: Ny linje samt opprustning plassert utendørs på anleggsområdet. Det vil av eksisterende linje langs Kjennsvatnet og til også bli installert dieselaggregat for å øke og si- Leirskarddalen gjennom Kjelbekkskaret. Dette kre strømforsyningen. alternativet har to varianter; 2A og 2B. 2B alter- Anslått maksimalt effektforbruk på anleggs- nativet følger eksisterende trasé rundt Bleikin- områdene er 2000 kVA. gan, mens 2A krever ny linje langs Svarthamma- For anleggsområdet ved Durmålsvatnet vil ren. Traseene er vist på utbyggingskartet ved- dieselaggregat bli benyttet i anleggsperioden. legg 4. Kostnadsforskjellen på alternativ 1 og 2A er 4.6 Systemmessig begrunnelse ca. 1,6 mill. av en totalsum på ca. 10 mill., der alt. 1 er det billigste. Hvis alt. 1 skulle velges måtte Totalt 11,4 MW effekt fra Kjensvatn kraftverk fø- linjeanlegget innbefatte 3 stk. fordelingstrans- res i ny/oppgradert 22 kV linje ned til koblings- formatorer noe vi ser som en ulempe for drift av anlegg i Bjerka kraftverk. Herfra føres kraften et produksjonsanlegg. videre i 132 kV linje via 132/300 kV transformator til sentralnettet. Konsekvensutredningen går klart i favør av HelgelandsKraft har utarbeidet Regional alternativ 2A. Traséalternativ 2A er derfor pri- kraftsystemplan for område Helgeland i Nord- mært omsøkt. land fylke. ”KRAFTSYSTEMPLAN HELGE- Det vises til kapittel 7 for nærmere omtale av LAND” behandler ovennevnte kraftutbygging miljøkonsekvensene. på følgende steder:

4.3.1 Kabling av linje – Side 29 avsnitt 6.3.2 Et alternativ der det er lagt kabel hele veien – Gradert vedlegg avsnitt 4.1.2 fram til Kjensvatn kraftverk, har Jakob Roghell utarbeidet en kostnadskalkyle for. Denne viser Nordlandsområdet er et overskuddsområde grovt en kostnad på i overkant av 16 mill. kr. I til- på energi, og produksjonen fra kraftverket ska- legg kommer det imidlertid en god del tilleggs- per ikke kapasitetsproblemer i regional- og sen- kostnader som skyldes at trasévalg, grunner- tralnettet. statning, kabelinnføringer i kraftstasjon og avle- Egen kraftsystemplan for vassdraget er ikke dere ikke er tatt med. utarbeidet. 90 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

4.7 Eiendomsforhold Fylkeskommunale planer 22 kV linje Kjennsvatnet – Finnbakken Prosjektet kommer ikke i konflikt med fylkes- Statskog eier grunnen mellom Kjennsvatnet og kommunale planer. Store Målvatn og opp til vannskillet mot Leir- skarddalen. Herfra eier gnr. 139 bnr. 1 grunnen Verneplaner for linjetraseen sørover mot Bjerka kraftverk. Gressvatnet og Kjennsvatnet utgjør en del av Rana kraftverk og omfattes følgelig ikke av Ver- 4.8 Arealbruk neplan for vassdrag. Ingen nabovassdrag er vernet mot kraftutbygging. Områdene er i hovedsak brukt til beite, jakt og fiske. Arealer som fysisk blir berørt under anleggsperioden og drift er anslått til ca. 15 dekar. 5.2.1 Forholdet til Samla plan Arealet under 22 KV-linja vil bli båndlagt Utbyggingsalternativ A er plassert i Samla plan som byggeforbudsområde med en bredde på 16 kategori I og kan derfor konsesjonssøkes. Alter- m. Der linja blir oppgradert vil byggeforbuds- nativ B berører et større område, gir mer energi beltet bli utvidet fra 12 til 16 m. og muliggjør en positiv endring i dagens miljø- virkninger. Alternativ B er i brev av 8.5.02 fra 5 Forholdet til offentlige myndigheter DN, unntatt fra behandling i Samlet plan. Alter- nativet omfatter overføring av Durmålsvatnet, 5.1 Nødvendige offentlige og private tiltak for som inngår i prosjektet Reinåga i Samla plan, prosjektet som også er plassert i kategori I. I følge Fylkes- Hemnes kommune har et godt utbygd lokalsam- mannen i Nordland har alternativ B "positive funn der vannkraftutnyttelsen er velkjent og vik- konsekvenser for friluftsliv, landskap og sann- tig for den offentlige økonomien. I driftsperio- synligvis fisk i og rundt Kjennsvatnet. For områ- den vil det nye Kjensvatn kraftverk ikke gi økt det rundt Durmålsvatnet vil ei overføring være sysselsetting. Det er derfor ikke behov for ny in- negativt i forhold til dagens situasjon, men posi- frastruktur knyttet til veg, skole, barnehage, kol- tivt i forhold til utnytting gjennom Reinågaalter- lektivtransport mv. Tiltaket krever heller ikke nativet i Samla plan." utbygging av permanent avløpsanlegg eller elektrisitetsforsyning. Det vil bli etablert nød- 5.2.2 Navnebruk vendige anlegg for behandling av drensvann fra Som et utgangspunkt er nyttet navn på 1:50 000 tunneler og sanitæravløpsvann fra brakkerigger kartene i 711 serien. Det har imidlertid vært mv. i anleggsperioden. nødvendig å tilpasse noen til lokal bruk. For den De av anleggsstedene som ikke i dag ligger korte elvestrekningen som er oppstått fra utlø- nær offentlig vei, vil bli betjent med helikopter. I pet av dagens overføringstunnel i Klemetlia til forbindelse med utbyggingen vil det heller ikke Kjennsvatnet er brukt betegnelsen ”kunstige bli etablert nye, provisoriske eller permanente Leirelva”. Kjensvatn er det gamle og hevdvunne anleggsveier med unntak av svært korte avgre- innsjønavnet på Kjennsvatnet. ninger fra eksisterende veier. 5.3 Nødvendige tillatelser fra myndigheter 5.2 Forholdet til kommunale og fylkes- I forbindelse med utbyggingsplanene for kommunale planer Kjensvatn kraftverk, vil det bli søkt om tillatelse Kommunale planer og godkjenning etter følgende lovverk: Gressvatnet og Kjennsvatnet, samt områdene som naturlig drenerer til Leirskarddalen, ligger – Vannressursloven i Hemnes kommune, mens Store Akersvatn og – Energiloven områdene nord for Rostafjellet ligger i Rana Konsesjon for bygging og drift av elektriske kommune. I Hemnes kommune foreligger det anlegg som beskrevet under kap. 4 egen kommuneplan med arealdel. Her er pro- – Forurensningsloven sjektområdet definert som et LNF - område med Konsesjon for nødvendige tillatelser ved forbud mot hyttebygging. I kommunedelplan bygging og drift av anleggene for idrett og friluftsliv er områdene ved Kjenns- – Vassdragsreguleringsloven vatnet og Gressvatnet samt Okstindan og øvre Gjelder regulering av Durmålsvatnet og del av Leirskarddalen avmerket som Friluftsom- Mørkbekktjørna samt overføringen av Grå- råde av regional betydning, mens området fjellbekken og vann fra Durmålsvatnet til rundt Durmålsvatnet og områdene vest og nord- Fagerlibekken. vest for Store Målvatn er Friluftsområde av lokal – Oreigningsloven betydning. Med unntak av eventuell nedlegging – Kommuneplan/reguleringsplan. Dersom av en delstrekning av eksisterende kraftlinje fra det blir nødvendig vil det bli søkt om dispen- Kjennsvatnet til Umbukta, vil Rana kommune sasjon fra krav til reguleringsplan for tipper, ikke bli berørt. kraftlinjer, kraftverk, dammer med videre. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 91 Nr. 8

6Hydrologi strøms bekkeinntaket vil ny vannføring ligge på Magasinet Gressvatnet tappes til magasinet ca.152 % av dagens vannføring. Nedstrøms Kjennsvatnet som overføres til Store Akersvatn, bekkeinntaket vil vannføringen være uforan- som er inntaksmagasin for Rana kraftverk. Na- dret. turlig drenerer Kjennsvatnet mot Store Målvatn, som er inntaksmagasin til Bjerka kraftverk som Gråfjellbekken ligger i Leirskarddalen. Store Målvatn drenerer Øvre del av Gråfjellbekken er planlagt overført naturlig til Bjerkaelva. I den øvre delen av Leir- til Mørkbekken. Fra rett nedstrøms overførin- skarddalen overføres flere bekker til Kjennsvat- gen til rett før utløp i Leirelva vil restvannførin- net; Leirskarddalsoverføringen. gen variere fra 0 % av dagens vannføring til ca. De nedre delene av Fagerlibekken og Mørk- 50 % av dagens vannføring. bekken, samt hele Durmålsbekken og Gråfjell- bekken, drenerer til Leirelva. De øvre delene av Mørkbekken Fagerlibekken og Mørkbekken er via Leir- skarddalsoverføringen overført til Kjennsvatnet. Som følge av overføringen fra Gråfjellbekken vil I alternativ A vil Leirskarddalsoverføringen vannføringen i Mørkbekken øke frem til eksiste- bli som i dag. I alternativ B vil Leirskarddals- rende bekkeinntak. Rett oppstrøms bekkeinntaket vil ny vannføring ligge på ca. 106 % av dagens overføringen kobles til tilløpstunnelen til Kjensvatn kraftverk. Da planlegges det å kanali- vannføring. Nedstrøms bekkeinntaket vil vann- sere øvre deler av Gråfjellbekken til Mørkbekk- føringen være uforandret. tjørna og videre inn i eksisterende inntak i Mørkbekken. Durmålsvatnet planlegges over- Leirelva ført til Fagerlibekken og videre inn i eksisteren- De planlagte overføringene vil medføre noe rede inntak her. dusert vannføring i Leirelva. Etter samløp Gråfjellbekken vil restvannfø- 6.1 Tilsig ringen ligge på ca. 93 % av dagens vannføring og Nedbørfeltsgrenser er hentet fra tidligere rap- etter Tverråga og Durmålsbekken vil den være port om hydrologien i Rana- og Røssågavassdra- ca. 97 % (når Bjerka kraftverk går). gene; ”Hydrologisk gjennomgang av Rana- og Røssågavassdraget, Statkraft Engineering ”Kunstige Leirelva” 1999”. Middelavløpet til de ulike delfeltene er Når vannet fra Leirskarddalsoverføringen iste- også hentet fra denne rapporten. den overføres til Gressvatnet eller nyttes i For å beskrive tilsigsforholdet til de øvre, til Kjensvatn kraftverk vil ”kunstige Leirelva” stort dels brepåvirkede feltene, er NVEs avløpssta- sett tørrlegges og kun få tilsig fra lokalfeltet. sjon 156.17 Virvatn benyttet. Vannmerket har Dette tilsvarer den opprinnelige situasjonen før data fra 1966 til i dag, og er forlenget bakover til utbyggingen, hvilket betyr at vannføringen i 1930 med EOF-analyse. elva vil få en mer naturlig variasjon. Restvannfø- For å beskrive tilsigsforholdet til de nedre ringen vil bli opp mot ca. 5 % av dagens situasjon. feltene er NVEs avløpsstasjon 151.13 Glugvatn benyttet. Vannmerket har data fra 1968 til i dag, Alternativ A og B: og er forlenget bakover til 1917 v.h.a. regresjon. Kjensvatn kraftverk alternativ A vil få et årlig Gressvasselva midlere tilsig på 230 mill. m³. Alternativ B vil få I dag er Gressvasselva stort sett tørrlagt i som- et årlig midlere tilsig på 332 mill. m³. mersesongen pga. eksisterende regulering. Lekkasjer fra reguleringsanlegget bidrar med et 6.2 Vannføringsendringer lite tilsig til elva over hele året. I tillegg er det et Det er ikke regnet med slipp av minstevannfø- lite lokalfelt til Gressvasselva. I vinterperioden ring eller flomtap fra magasin eller bekkeinntak. tappes Gressvatnet via Gressvasselva med utløp i Austre Kjennsvatnet. Alternativ B: Etter at Kjensvatn kraftverk er bygget vil tapping av Gressvatnet foregå gjennom kraftver- Durmålsbekken ket. Utløpet av kraftverket vil medføre at nedre Fra utløp Durmålsvatnet til oppstrøms samløp del av Gressvasselva for alternativ A vil få en om- med bekk fra Middagsvatnet vil restvannførin- trentlig like stor vintervannføring, men med en gen variere fra 0 % av dagens vannføring til ca. annen fordeling enn dagens situasjon. For alter- 33 % av dagens vannføring. Nedstrøms samløpet nativ B1 vil vintervannføringen øke og fordelin- vil restvannføringen øke og rett før utløp i Leir- gen være ulik dagens situasjon. elva vil den være ca. 55 % av dagens vannføring. 6.3 Minstevannføring Fagerlibekken Det er ikke regnet med minstevannføring for Durmålsvatnet er planlagt overført til Fagerli- noen av de nye overføringene. bekken. Dette vil øke vannføringen i Fagerlibek- Alminnelig lavvannsføring ut av Durmåls- ken frem til eksisterende bekkeinntak. Rett opp- vatnet er beregnet til ca. 0,04 m³/s. Skal dette 92 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

legges til grunn for en minstevannføring vil det hold (selv om ikke magasinkurvene indikerer medføre ca. 1,26 mill. m³/år tapt vann. Dette vil dette). Bakgrunnen for dette er at når tilsiget fra igjen medføre en tapt produksjon på ca.1,6 Leirskarddalen overføres til Gressvatnet vil GWh/år. I tillegg vil slipp av minstevannføring overføringstunnelen mellom Kjennsvatnet og medføre mer omfattende arbeider i utløp Dur- Store Akersvatnet i perioder avlastes. Det vil målsvatnet, med grøft, dam og luke/ventil. derfor være mindre risiko for flomtap og vann- For alternativ B vil minstevannføring i Dur- standen i Kjennsvatnet kan derfor jevnt over hol- målsvatnet bety at utbyggingskostnaden øker des på et mer stabilt og høyere nivå. fra 2,85 til 2,90 kr/kWh. Magasinkurvene for Gressvatnet, Kjenns- Ekstra slipp i Leirelva som kompensasjon vatnet og store Akersvatnet er vist i en før/etter for redusert vannføring i Durmålsbekken vil få situasjon i vedlegg 3. minimal betydning så lenge Bjerka kraftverk Det planlagte buffermagasinet i Durmålsvat- går. Driftsvannet fra Bjerka kraftverk utgjør en net er ment å virke slik at ved å bygge en verti- midlere vannføring på 4,95 m³/s. kal spalte i overløpsterskelen til overføringstun- Det er i dag installert en omløpsventil i Bjer- nelen, vil en ved lite tilsig til innsjøen få en syn- ka kraftverk som kan brukes ved driftsstans. kende vannstand ned mot LRV, mens det ved Denne omløpsventilen har en kapasitet på 0,3 stort tilsig vil stige mot HRV. Ved flom, når m³/s. Det vil være mulig å øke kapasiteten til vannstanden har nådd HRV, vil avløpet renne omløpssystemet. Kostnadene for en slik utvidel- over overløpsterskelen, slik at vannstanden vil se er ikke vurdert. stige mye saktere. Ved større flommer vil det også kunne renne vann ut i Durmålsbekken. 6.4 Flommer På denne måten vil Durmålsvatn normalt ha Alternativ B en høy vannstand i sommerhalvåret med høyt tilsig, mens det vil ha en lav vannstand i vinter- Durmålsbekken og Gråfjellbekken vil få redu- halvåret med lavt tilsig. I tillegg vil kortere flom- sert flom nedstrøms hhv. dagens utløp og over- topper kunne dempes og forsinkes, noe som vil føringen. Deler av de største flomtoppene i Dur- være gunstig for vannføring i Fagerlibekken, og målsvatnet er planlagt drenert til Durmålsbek- det vil medføre færre overskridelser av kapasite- ken. ten på inntak i Fagerlibekken. Fagerlibekken og Mørkbekken vil få øket flom oppstrøms eksisterende inntak. Det vil dog være en viss dempningseffekt av flommene fra 6.7 Nytt manøvreringsreglement Durmålsvatnet og Mørkbekktjørna pga. selvre- Reguleringen av Kjennsvatnet og Gressvatnet guleringen som er planlagt i disse vannene. vil foregå innenfor de grenser som praktiseres i Leirelva vil få noe redusert flom fra nedstrøms dag. For Durmålsvatnet vil en legge til grunn at samløp Gråfjellbekken. Kunstige Leirelva vil få vannstanden blir tilnærmet normal i isfri sesong sterkt redusert vannføring, det vil kun dreie seg og en ser for seg en total regulering på ca. 1,5 m. om flom fra lokalfeltet. I tillegg vil Mørkbekktjørna bli regulert med 1 meter opp og 2 meter ned. 6.5 Grunnvann Utbyggingsplanene medfører overføring av Alternativ B nedbørfeltet til Durmålsvatnet på 3,9 km² og Gråfjellbekkens nedbørfelt på 0,7 km². Et nytt Grunnvannet vil kunne endre seg noe i forbin- manøvreringsreglement vil ta hensyn til de nye delse med reguleringen av Durmålsvatnet og overføringene. Mørkbekktjørna. 7 Naturmiljø, ressurser og samfunnsinteresser 6.6 Magasin og magasinfylling 7.1 Innledning Alternativ B Mørkbekktjørna planlegges regulert med 3 m, Influensområdet med 2 m senkning (HRV kote 847, LRV kote Utbyggingsplanene berører vassdragene Dals- 844). Durmålsvatnet planlegges regulert med elvvassdraget i Rana kommune og Bjerka- og 1,5 m, primært senkning (HRV kote 803, LRV Leirelvvassdraget i Hemnes kommune. For de kote 801,5). Dagens normalvannstand tilsvarer to førstnevnte vassdragene blir endringene i kote 802,5. De to nye magasinene vil operere vannføringen helt marginale. Ved realisering av som automatiske buffermagasiner slik at vann- planene får Leirelva en vannføring tilsvarende standen vil være lav om vinteren (lite tilsig), 96,8 % av dagens middelvannføring oppstrøms mens den ved flomsituasjoner vil stige opp mot Bjerka kraftverk. Vannføringen i Durmålsbek- HRV. På denne måten oppnås større selvregule- ken blir redusert til 54,4 % av dagens middel- ring/dempning i feltene, og flomtap kan reduse- vannføring ved utløpet i Leirelva. De viktigste res. påvirkninger av innsjøer og elver skjer i Dur- Eksisterende magasin i Gressvatnet vil få en målsvatnet med utløpselv, Fagerlibekken, Grå- raskere oppfylling pga. økt overføring og en vil fjellbekken og Mørkbekktjørna. søke å holde en mer stabil og nærmere naturlig Arealinngrepene vil i hovedsak bestå i eta- vannstand i Kjennsvatnet enn under dagens for- blering av tipper og kraftlinjer ved Gressvatnet Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 93 Nr. 8

(tipp), Kjennsvatnet (linje og tipp), Bjerka kraft- gingsplanene får mest å si for, og som nå er verk – Store Målvatn eller Kjennsvatnet - Leir- identifiserte gjennom kontakter og møter. botn (linje) og Durmålsvatnet/Fagerlidalen Omfanget av de enkelte utredningene er ut- (tipp). ført i forhold til de virkningene en venter at inngrepene vil medføre, og den kjensgjerningen at Viktige spørsmål som er utredet store deler av vassdragsområdet allerede er ut- – Hva vil utbyggingsplanene ha å si for fisk og bygd. Det er tatt utgangspunkt i Samla plan rap- fiskeinteresser i Durmålsvatnet? porter og ellers relevant grunnlagsmateriale/in- – I hvor stor grad vil ny kraftlinje og tipper på- formasjon som ble fremskaffet av bl.a. miljø- virke landskapet, kulturmiljøet og friluftsli- vernavdelingen hos Fylkesmannen i Nordland vet? og Hemnes kommune og lokale instanser med – Hvilken betydning vil de tiltak som er fore- interesser i eller kunnskap om fagfelt/næring. slått for å avbøte gamle landskapsinngrep De utdrag som her er foretatt er utført av og redusere miljøkonflikter, ha? E-CO. Det fokuseres på de viktigste faglige, res- sursmessige og samfunnsmessige verdier i til- De undersøkelser og utredninger som inn- taksområdet og de antatt vesentligste virknin- går i den utførte konsekvensutredningen bygger av utbyggingsplanene. ger på det utredningsprogram som er fastsatt i Flere fagmiljøer har bidratt til utredningsar- brev fra NVE av 24.10.2003 og er utført under le- beidet. En liste over disse følger nedenfor. Det delse av den uavhengige konsulenten E-CO ble gjennomført et relativt omfattende arbeid Partner as. De faglige utredningene er baserte med egne registreringer og målinger. Feltarbei- på bestemmelsene om konsekvensutredning i det ble i hovedsak utført i perioden juni – okto- Plan- og bygningsloven og NVE sin Veileder for ber 2002. konsesjonsbehandling av vannkraftsaker, 1/98. Følgende personer har stått ansvarlig for de Det er lagt vekt på de interessene som utbyg- ulike fagområdene:

Tema Ansvarlig fagperson Prosjektledelse Jan Riise, E-CO Partner a.s. Naturmiljøet: Hydrologi Kjetil Sandsbråten, Statkraft Grøner AS Is, vanntemperatur og erosjon Arve Tvede, Statkraft Grøner AS Fisk Finn Gravem, Statkraft Grøner AS Fauna/vilt Mads H. Finne, E-CO Partner a.s. Flora Arvid Odland, E-CO Partner a.s. Forurensning og vannkvalitet Jan Riise, E-CO Partner a.s Naturressurser: Reindrift Harald Sletten, E-CO Partner a.s Jord- og skogbruk Cornelia Solheim, E-CO Partner a.s Samfunn: Landskap og friluftsliv Harald Kristoffersen, Statkraft Grøner AS Næringsliv og sysselsetting Borgny Hatlestad, E-CO Partner a.s Kulturminner og kulturmiljø Stine Barlindhaug, NIKU Tromsø

Arealinngrep som inngår i prosjektet Reinåga i Samla plan, Arealinngrepene vil i hovedsak bestå i etable- som også er plassert i kategori I. ring av tipper og kraftlinjer. De øvrige inngrepe- Gressvatnet og Kjennsvatnet utgjør en del ne som terskeldammer, kraftverk i fjell og bolig- av Rana kraftverk og omfattes følgelig ikke av rigger, medfører små fysiske inngrep. Område- Verneplan for vassdrag. Ingen nabovassdrag er ne rundt Durmålsvatnet og fjellområdet mellom vernet mot kraftutbygging. Bjerka kraftverk og Store Målvatn er i dag lite berørt av menneskelig aktivitet. 7.2 Dagens situasjon 7.2.1 Omkringinformasjon Forholdet til Samla plan for vassdrag og verneplaner Topografi, landformer, geologi Utbyggingsalternativ A er plassert i Samla plan Hemnes kommune (1594 km2) har stor land- kategori I og kan derfor konsesjonssøkes. Alter- skapsmessig spennvidde, fra Nord-Norges høy- nativ B berører et større område, gir mer energi este fjell (Oksskolten 1916 moh.) til fjordland- og muliggjør en positiv endring i dagens miljø- skap. Den store høydeforskjellen gjør at det fin- virkninger. Alternativ B er i brev av 8.5.02 fra nes sjø, skog, elver, vann, høgfjell og isbreer DN, unntatt fra behandling i Samlet plan. Alter- innenfor relativt korte avstander. Spesielt flotte nativet omfatter overføring av Durmålsvatnet, landformer fra siste istid finnes langs nedre del av Røssåga, i Leirskarddalen, ved Bjerka, i Finn- 94 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

eidfjord og på Hemnesberget. Hemnes er, til svære flyttblokker. Ved foten av Durmålshau- sammen med Saltdal, kanskje den mest interes- gens vestside ligger eksempelvis betydelige sante kommunen i Nordland når det gjelder sli- mengder skredmateriale. ke landformer. Okstindområdet er med sitt sterke alpine og forrevne preg et variert og særpre- Vann og vassdrag get landskap. Okstindbreen er det naturelementet som Hemnes er mest kjent for. Spesielt for Naturlig hører Kjennsvatnet og Gressvatnet til Nordland er landformer dannet i kalkstein og Bjerkavassdraget. Vannet er imidlertid overført marmor. Fylket har 75 % av grotteforekomstene til Store Akersvatn og blir utnyttet av Rana kraft- i landet, og Hemnes har sin del. verk med utløp i Ranaelva. Nedbørfeltet er De vanligste bergartene i Hemnes er glim- sterkt påvirket av kraftutbygging. Deler av merskifer, glimmergneis, kalkspat- og dolomitt- Okstindbreen drenerer ut i Gressvatnet. Det marmor. Disse bergartene er ca. 400-600 millio- brepåvirkede systemet er allerede berørt av re- ner år gamle, og hører til bergartene i den kale- gulering. Nordvest for Kjennsvatnet ligger Store donske fjellkjeden. Nord og øst for Bleikvassli Målvatn som er regulert. Herfra overføres vann finnes bl.a. amfibolitt som inneholder en del gjennom tunnel til Bjerka kraftverk i Leirskard- malmmineraler. Fra 1948 – 1994 var det gruve- dalen. drift her. Arealbruk Vegetasjon og løsmasser Kraftledninger krysser tiltaksområdet på sør- og Næringsrike bergarter som kalkstein og glim- vestsiden av Kjennsvatnet og fram til sørsiden merskifre forvitrer relativt lett og gir gode vekst- av Store Målvatn. En anleggsvei går fra Umbukta betingelser for plantelivet. Deler av regionen via Store Akersvatn til Kjennsvatnet og Gress- har derfor en svært artsrik flora. Reinrosehei vatnet. Det er også vei i Leirskarddalen som en- fins både i Okstindan, Spjeltfjelldalen, Kjenns- der i Leirbotn. Bosettingen i tiltaksområdet er vatnfjellet og Artfjällområdet. Spjeltfjelldalen er sparsom og begrenset til Leirskarddalen. Ut- vernet i Våtmarksplan for Nordland fylke. Pla- over dette finnes privat hyttebebyggelse og tu- nen omfatter først og fremst fugleinteresser, risthytter. men klare botaniske interesser kommer i tillegg. 7.2.2 Inngrepsfrie områder Skoggrensen i tiltaksområdet varierer mellom 550 og 600 moh. I liene finnes til dels frodig Før utbygging og høgstaudepreget skogsvegetasjon. Gran, Størstedelen av arealene i tiltakets influensom- dels i blanding med bjørk, er dominerende tre- råde ligger allerede i inngrepsnære områder. slag. Gress-, lyng, mose- og lavvegetasjon er Dette gjelder området fra Gressvatnet og vest- vanlig i fjellområdene. De få myrpartiene som finnes i området er som regel sigevannspåvirke- over via Kjennsvatnet og Bleikingan til Store de gressmyrer. Ellers forekommer spredt busk- Målvatn. I tillegg er Leirskarddalen og et relativt vegetasjon i form av vierkratt og noe dverg- stort areal videre østover inn mot Leirbotn og bjørk. Artsutvalget er ordinært, så vel i laverelig- sørover til og med Mørkbekktjørna, karakteri- gende som i høyereliggende deler av tiltaksom- sert som inngrepsnært. rådene. Øst for Middagsvatnet finnes beitepåvir- Inngrepsfrie områder sone 2 (1-3 km fra tyn- kede gressletter med lågurtvegetasjon. gre tekniske inngrep) finnes ved Durmålsvatnet Bunnen av Leirskarddalen er oppfylt med og i Fagerlidalen, samt i Leirbotn og i Kjelbekk- kvartære løsmasser. Løsmasseforekomstene skardet. Sørøst for Durmålsvatnet og et stykke strekker seg et stykke opp dalsidene. I fjellom- ned i Fagerlidalen er det et mindre areal med rådene finnes store løsmassedekkede partier, inngrepsfritt område sone 1 (4-5 km fra tyngre bestående både av forvitrings- og morenemate- tekniske inngrep). Dette er vist på kartutsnittet riale. Materialstørrelsen varierer fra sandig grus under. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 95 Nr. 8

Fig. 7.1 Inngrepsfrie områder før utbygging

Etter utbygging Alternativ A vil ikke redusere arealet med inngrepsfrie områder. Alternativ B vil fjerne inngrepsfrie områ- der i et vest-øst-gående belte fra Middagsvatnet til de østre deler av Fagerlidalen. Regulering av Durmåls- bekken og Fagerlibekken bidrar spesielt til tapet av inngrepsfrie områder. Dette er vist på kartet nedenfor.

Fig. 2 Inngrepsfrie områder etter en utbygging etter alternativ B 96 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

Mengde tapt areal blir som følger: bekken). Feltenes høydefordeling er varierende og derfor er det benyttet to forskjellige avløpsse- Inngrepsfritt naturområde Tapt areal rier for å beskrive avløpet i et henholdsvis høyt Sone 2 (1-3 km fra tyngre tekniske og et lavt beliggende nedbørfelt. Det er plukket inngrep) ...... 12,34 km² ut tre typiske år. Sone 1 (3-5 km fra tyngre tekniske inngrep) ...... 0,53 km² – Tørt år: 1960, middels år: 1968, vått år: 1973 (høyt beliggende nedbørfelt) – Tørt år: 1970, middels år: 1974, vått år: 1964 De planlagte kraftlinjene har en spenning på (lavt beliggende nedbørfelt) 22 kV. Disse er ikke definert som tyngre tekniske inngrep i henhold til veiledningen fra Direk- Det er viktig å være klar over at selv om for toratet for naturforvaltning. eksempel 1960 og 1970 i sum var tørre år, betyr Det vises for øvrig til fagrapporten om land- ikke dette at de hadde lave vannføringer gjen- skap og friluftsliv der kartskisser viser områdene nom hele året. Det tilsvarende gjelder for ”mid- før og etter. delårene” 1968 og 1974 og de våte årene 1973 og 1964. 7.2.3 Hydrologiske forhold De berørte vassdrag ligger i Hemnes kommune Is og vanntemperatur i Nordland. Magasinet Gressvatnet tappes til Sommeren 2002 var uvanlig varm i Helgeland magasinet Kjennsvatnet som igjen overføres til og alle månedene hadde middeltemperaturer Store Akersvatn, som er inntaksmagasin for godt over det normale. Spesielt var august me- Rana kraftverk. Naturlig drenerer Kjennsvatnet get varm. Nedbøren ser ut til å ha variert en del, mot Store Målvatn, som er inntaksmagasin til men lå i middel under det normale. Det må imid- Bjerka kraftverk beliggende i Leirskarddalen. lertid bemerkes at elver som mottar avrenning Store Målvatn har naturlig avløp til Bjerkaelva fra breer hadde høye vannføringer på ettersom- mot nord-nordvest. meren pga. den store avsmeltingen. Overflate- De nedre delene av Fagerlibekken og Mørk- temperaturen i innsjøer i det meste av Norge var bekken, samt hele Durmålsbekken og Gråfjell- i august godt over det normale og det var utvi- bekken, drenerer til Leirelva som renner ut i klet sterkere sprangsjikt. Røssåga ved Korgen, ca. 8 km nordvest for Bjerka kraftverk. Røssåga munner ut i Sørfjorden ca. 1 mil nord for Korgen. De øvre delene av Fagerli- bekken og Mørkbekken er via Leirskarddals- Vanntemperatur overføringen overført til Kjennsvatnet. Sørøst Vanntemperaturen ble målt i Fagerlibekken, for området ligger Okstindbreen som delvis Durmålsbekken og i Durmålsvatnet 10-11.9.02. drenerer til Gressvatnet og Kjennsvatnet. Av Temperaturen lå da mellom 9,5 og 12,5 oC. En bekkene er det utelukkende Mørkbekken som kan ikke legge særlig vekt på eventuelle for- er brepåvirket. skjeller ved slike målinger som ble tatt til forskjellige tider over dagen. Fra målesteder i elver med dataloggere, som måler hver time, vet en at Nedbørfelter og midlere avløp vanntemperaturen godt kan variere med 5-7 oC Delfeltdata med opplysninger om areal, brepro- gjennom døgnet. I Durmålsvatnet var overflate- sent og middelavrenning er vist i tabell 3.3.1 på temperaturen 10,3 oC, det var et svakt sprang- neste side, mens nedbørfeltgrensene er vist i sjikt på 14-16 m dyp med fall fra 10 til 7 oC og vi- vedlegg 5. dere et jevnt fall til 5,4 oC på 28 m dyp. Det antas Nedbørfeltene i det beskrevne området har at vanntemperaturen i mer normale somre lig- relativt forskjellige feltkarakteristika. Feltene i ger lavere enn det som her er presentert. I den sør-sørøstlige delen av området er typiske Mørkbekktjørna antas det at temperaturen er brefelt, med breprosenter til dels over 50. Områ- enda lavere enn i Durmålsvatnet pga. en skyg- dene lengre mot nord ligger generelt lavere og gefull beliggenhet og en større andel smelte- er helt uten bre. Feltene som er behandlet her, vann fra Okstindbreen. I dette vatnet og i Mørk- ligger primært i den nordlige delen av området bekken, når neppe sommertemperaturen særlig og er alle helt uten bre (unntatt feltet til Mørk- over 4-5 oC. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 97 Nr. 8

Tabell 7.2.1 Delfeltdata med opplysninger om areal, breprosent og middelavrenning for perioden 1931-90. Vann fra felt merket med ”(rest)” blir ikke utnyttet til kraftproduksjon. Felt Navn Areal Middelvannføring 1931-90 km² l/s km² m³/s mill. m³/år G7 Durmålsvatnet ...... 3,9 50,4 0,197 6,20 G8 (rest) Durmålsbekken (Middagsvatnet – utløp i Leirelva) ...... 3,2 44,0 0,141 4,44 G8A (rest) Durmålsbekken (Durmålsvatnet– Middagsvatnet) ...... 2,0 48,6 0,097 3,07 G9A1, G9A2 Fagerlibekken ...... 7,2 52,8 0,38 12,0 G10 Mørkbekktjørna ...... 10,5 58,2 0,611 19,27 G11 Mørkbekktjørna rest ...... 1,0 55,4 0,055 1,75 G12 Gråfjellbekken over kt. 1060 ...... 0,7 55,6 0,039 1,23 G13 (rest) Gråfjellbekken under kt. 1060 ...... 0,7 55,6 0,039 1,23 G14 (rest) Leirbotnbekken ...... 0,5 55,6 0,028 0,88 G15 Okstindtjern ...... 8,8 61,5 0,55 17,2 G16 Lønna ...... 4,6 58,3 0,27 8,5 G17 (rest) Tverråga Øvre ...... 2,5 60,6 0,152 4,78 G18 (rest) Tverråga Nedre 4,8 60,2 0,289 9,11 G19A (rest) Leirelva delfelt ovf. Gråfjellbekken ...... 7,3 57,4 0,419 13,21 G19B (rest) Leirelva delfelt ovf. Tverråga ...... 8,6 56,1 0,482 15,21 G19C (rest) Leirelva delfelt ovf. Bjerka kraftverk...... 14,2 53,2 0,755 23,81 G21a,b Leirelva ved inntak ...... 18,5 61,9 1,15 36,2 G23 Gressvatnet ...... 137,7 53,0 7,29 230,0 G24 Kjensvatn ...... 34,8 58,0 2,02 63,6 G24A Utløp Leirskarddalsoverføringen - Kjennsvatnet ...... 1,0 60,8 0,06 1,92 G24A1 Gressvasselva ...... 1,5 55,0 0,08 2,6 G92 Fallbekken ...... 1,9 60,1 0,11 3,6 G93 Klemetbekken ...... 1,6 60,6 0,10 3,1 G99 Leirelva mellom Bjerka kr.v. og utløp (rest) Durmålsbekken. (Finnbakkbekken tas inn på overføringstunnel til Bjerka ...... 9,7 51,8 0,502 15,85

I tabellen nedenfor er samlet de temperaturmålinger som ble tatt under befaringene i august.

Tabell 7.2.2 Vanntemperaturmålinger Kjennsvatnområdet. Stor- Bekk ”kunstige ”kunstige Bekk fra Nord- Austre Vestre Gress- skard- vest for Bekk fra Leirelva” Leirelva” Sør- skard- Kjenns- Kjenns- Dato vasselva bekken Storskard Falldalen øverst nederst skardet bekken vatnet * vatnet * 26.7.01 7,3 11,5 9,4 6,6 6,9 9,9 12,1 12,8 10,4 20.8.02 11,8 15,7 16,6 8,9 9,3 18,3 *Målt i overflaten, omtrent midt på vatna

En må her være varsom med å legge for stor – Vannet i kunstige Leirelva er meget kaldt vekt på forskjellene mellom målingene som er og er den viktigste kilden til å holde tempe- tatt til forskjellige tider på dagen, spesielt gjel- raturen nede i Vestre Kjennsvatnet, da der dette for 20.8.02, da det var meget varmt og vannføringen holder seg stor i godværsitua- solrikt. Den 26.7.01 var det mer ”normalt” vær sjoner. med noen regnbyger og vestlig vind. Det er like- – Vannet fra Gressvasselva er også kaldt, da vel noen forhold som er viktige som bakgrunn det er magasinvann som tappes fra 20-30 m for konsekvensvurderingene: dyp. Dette bidrar til å holde temperaturen 98 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

nede i Austre Kjennsvatnet, når det tappes også løsne under kraftige regnvær. Nedenfor ut- fra Gressvatnet. løpet av Bjerka kraftverk er elva normalt isfri – Sidebekkene er flere oC varmere enn ”Kun- ned til samløpet med Røssåga så lenge kraftver- stige Leirelva” og Gressvasselva, spesielt i ket kjøres, men det kan dannes bunnisdammer godværsituasjoner som sommeren 2002. Da nedenfor Hjerbakk bru i de kaldeste periodene. er imidlertid også vannføringen i disse bek- I situasjoner når det bare slippes minimums- kene liten. vannføring på 0,3 m3/s om vinteren, kan Leir- elva islegges. Det er i en årrekke målt vanntemperatur i Leirelva ved utløpet av Bjerka kraftverk. Målin- 7.2.4 Sedimenttransport og erosjon gene viser at vintertemperaturen ligger på 1,5- 3oC og sommertemperaturen kan komme opp i Fagerlibekken, Durmålsvatnet og Durmålsbek- 8-10oC. ken har alle normalt klart høyfjellsvann nesten uten sedimentinnhold. Denne transporten avlei- Isforhold res på de roligere lonene i hhv. Fagerlidalen og i dalen nedenfor Durmålsvatnet. Mørkbekktjør- Fagerlibekken, Durmålsbekken og Mørkbek- na og Mørkbekken ble ikke befart, men det an- ken antas i hovedsak å være tilfrosset og/eller tas at vannet om sommeren kan være noe påvir- dekket av et tykt snølag fra midten av oktober til ket av brevann fra Okstindbreen, slik at vatnet slutten av mai. Det kan likevel være kortere og bekken får et blakket utseende. strykstrekninger som holder seg åpne et stykke Det var stor sedimenttransport i Leirelva de utover forvinteren. Isløsningen kommer nor- første årene etter at Bjerka kraftverk ble satt i malt sammen med vannføringsøkningen i juni. produksjon. Dette hadde sin årsak i utrasninger Durmålsvatnet antas å bli islagt i slutten av okto- i Store Målvatn. Forholdene har stabilisert seg ber og har et stabilt isdekke ut mai. Ofte vil isla- og elva er nå lite preget av blakking fra sedi- get bygge seg opp med flere is- og sørpelag. De menttransport. samme forholdene gjelder nok også for Mørk- bekktjørna, men her kan nok isen ligge enda Det ble tatt vannprøver fra overflaten av lenger utover i juli. Gressvatnet og Kjennsvatnet i august 2002. Re- Det er ikke framkommet opplysninger om sultatet av disse prøvene er vist i fig. 3.4.1 ned- spesielle isforhold på Gressvatnet. Det antas at enfor. Det uorganiske innholdet må ansees som isen vanligvis legger seg i løpet av november og relativt lavt. Det visuelle inntrykket av vestre del går opp i løpet av juni. Nedtappingen av magasi- av Gressvatnet var at vannet her var relativt lite net utover vinteren fører til noe oppsprekking av farget av breslam. Gressvatnet får tilførsel av isen i reguleringssonen. I nærheten av tappetun- bresedimenter fra Austre Okstindbre. Disse se- nelen, rett ovenfor dammen, blir også isen grad- dimentene kommer inn med Oksfjellelva på sør- vis svekket og utrygg utover våren. siden av vatnet, ca. 5 km øst for dammen. Det Det er opplyst at isforholdene på Kjennsvat- ser ut som om dette brevatnet i hovedsak trans- net noen steder kan være utrygge når det tappes porteres videre østover i Gressvatnet. vann fra Gressvatnmagasinet. Dette gjelder spe- Både vestre og austre Kjennsvatnet er klart sielt for Austre Kjennsvatnet og i og rundt Smal- påvirket av breslam fra ”kunstige Leirelva”. Det- sundet. Selve Smalsundet er oftest åpent, da te er vist på fotoet på foregående side. Videre ut- vannstrømmen her konsentreres sterkt. Ned- over i Vestre Kjennsvatnet skjer det en gradvis tappingen av vatna gir nok noe oppsprekking av innblanding av de to vannmassene og de fineste isen i strandsonen, men dette er neppe til ve- partiklene fordeles etter hvert utover i hele sentlig hinder for ferdselen da strendene stort vannmassen. sett er slake. Hoveddelene av vatna antas vanlig- Et meget grovt estimat gir som resultatet at vis å islegge seg i november og isen går nok opp ”kunstige Leirelva” tilfører Kjennsvatnet ca. i slutten av mai/tidlig i juni. 5000 tonn med suspenderte sedimenter i løpet Ovenfor utløpet av Bjerka kraftverk er Leir- av en smeltesesong. Etter innblandingen i ves- elva normalt islagt hele vinteren og et stykke ut- tre Kjennsvatnet synker sedimentkonsentrasjo- over våren. Isen løsner når vannføringen stiger nen, men ikke mer enn at det er nok til å gi van- under snøsmeltingen. I milde vintre kan isen net en typisk brefarge. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 99 Nr. 8

Figur 3.4.1 Mengde med suspendert uorganiske sedimenter i 1 liters vannprøver. Enhet mg/l. Prøvene er analysert på NVEs sedimentlaboratorium.

7.2.5 Landskap og naturmiljø Okstind-massivet. Avrundede fjelltopper, små Landskap dalfører med U-profil og botner vitner om bre- erosjon. De aller fleste toppene i området når Kjennsvatnet og Gressvatnet høyere enn 800 moh.. Den høyeste er Stordals- Landskapet har middels mangfold i form, farge haugen (985 moh.), som tilhører Bryggfjellet og og tekstur. Høye fjell omkranser Kjennsvatnet ligger i søndre del av området. Ved Durmålsvat- og skaper et avgrenset landskapsrom med noe net ligger tre hytter. De øvre deler av tiltaksom- dramatikk og spenning. Kjennsvassfjellet i nord rådet er et fjellområde med slakt terreng, uten (1154 moh.), Gressfjellet i øst (1294 moh.), Rida- dramatiske høydeforskjeller – fjellene er kolle- ren (1065 moh.) og Kjennsvasshammeren (1216 formede. Landskapet er åpent med vegetasjons- moh.) i sør og Tverrfjellet (1280 moh.) og Stolp- kledte flater og høydedrag. Det er bare beskjed- fjellet (1259 moh.) i vest. ne forekomster av bart fjell i området. Store spredte steinblokker og flerårige snøfonner set- Mellom Gressvatnet og Austre Kjennsvat- ter sitt preg på landskapet. net renner Gressvasselva som i dag har betydelige variasjon i vannføring som følge av regule- Durmålsbekken har sitt utspring i Durmåls- ringen. Synet av Oksskolten fra deler av dette vatnet. Ca. 500 m nord for Durmålsvatnet ligger området kan være flott på dager med godt vær. en stor slette. Her mottar Durmålsbekken tilløp fra Middagsvatnet, som ligger på vestsiden av Helheten i landskapet er brutt opp av en rek- sletta. Durmålsbekken slynger seg rolig over ke inngrep som følge av tidligere kraftutbyg- denne, og omgis av beitepregede gressvoller på ging (vei, kraftledninger, kraftstasjon, tippområ- begge sider. Dette området har fine landskaps- der, demningen i Gressvatnet, Kunstige Leirel- kvaliteter. va m.m.). Landskapet er i utgangspunktet ikke enestående for regionen. Opplevelsesverdien Sett fra Durmålsvatnet danner Fagerlidalen plasseres i klasse B2, middels verdi med uheldi- et vakkert landskap med Okstindane og breen ge inngrep. som et majestetisk bakteppe i sørøst. Landska- pet har middels variasjon/mangfold med potensial for positive landskapsopplevelser. Landska- Durmålsvatnet og Fagerlidalen pet har middels til høy inntrykkstyrke/intensi- Durmålsvatnet ligger i et platålignende fjellom- tet. Helheten i landskapet er god og preget av at råde (803 moh.) som ender i bratte lier ned mot de ulike elementene (vatn, elv/bekk, dal, fjell) Leirskarddalen. Området utgjør nordvestre del står i et harmonisk forhold til hverandre. Områ- av et fjellområde som står i forbindelse med det utgjør en del av et større sammenhengende 100 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

og lite berørt fjellområde som strekker seg fra ke og variasjon. Opplevelsesverdien plasseres i Okstindan til Klubben vest for Middagsvatn. klasse B1/A2, middels/stor verdi uten inngrep. Middagsvatnet og Durmålsvatnet var for mange år siden regulert om lag 0,5 m i forbin- Kjelbekkskardet delse med et privat kraftverk. Med unntak av Kjelbekkskardet danner en forsenkning mellom små rester av demningene og muligens også Grønfjellet i vest og Stolpfjellet i øst. Dette er en utydelige merker langs vannkanten, er det in- grønn liten dal med flere vatn og bekker. Tre gen spor etter dette inngrepet i dag. Området hytter er lokalisert i dette landskapet. Skaret ligger i dag innenfor inngrepsfrie områder sone binder sammen Leirskarddalen og Stormålvat- 2 og sone 1. Landskapet er typisk for regionen. net. Landskapet har middels gode kvaliteter og Opplevelsesverdien plasseres i klasse B1/A2, er ikke enestående for regionen. Opplevelses- middels til stor verdi uten inngrep. verdien vurderes som middels verdi med få uheldige inngrep. Mørkbekktjørna og Gråfjellbekken Mørkbekktjørna er et brevann som ligger helt Hovedtrekk i flora og vegetasjon opp til brearmen Vestisen av Okstindbreen (846 De planlagte utbyggingsområdene ligger ve- moh.). Vannet er islagt store deler av året og lig- sentlig innen vegetasjonsregionene nordboreal ger i en botn med bratte blankskurte fjellvegger og lavalpin sone. Den klimatiske skoggrensa lig- i vest, sør og øst. Mot nord åpner landskapet seg ger rundt 700 moh. i sørvendte dalsider. mot Fagerlidalen. En turisthytte, Steinbua, lig- Floraen i området består vesentlig av fjell- ger like ved vatnet. I dette landskapet kan man planter. I Norge finnes det rundt 200 arter som tydelig se hvordan det ser ut kort etter at en is- regnes som fjellplanter, dvs. at de har sin hoved- bre har ligget i et område. Det finnes flere rand- utbredelse over skoggrensen. Mange av disse morener i området. Avsetningene stammer fra kan også finnes vanlig i den øvre delen av bjør- den lille istiden rundt 1750, da klimaet var kalde- keskogssonen, og noen går enda lengre ned. re og breene i Norge gjorde ekstra fremstøt. Området har mange næringskrevende ar- Området kan ses som en del av Okstindan ter, og eksempler på slike er: fjellstarr, rynke- og Okstindbreen som er et landskapsområde vier, bleikvier, myrtevier, dvergsnelle, rødsil- der de samlede komponentene har kvaliteter dre, reinrose og trillingsiv. som gjør landskapet enestående og særlig opp- Det finnes også noen arter som har en nord- levelsesrikt, og derfor plasseres i verdiklasse A. østlig utbredelse. Denne gruppen omfatter arter Isolert sett er Mørkbekktjørna og de nære om- som vesentlig er knyttet til innlandsområder, og givelsene en avgrenset og liten del av Okstind- de går bare sporadisk ut mot kysten. Eksempler breområdet og inneholder i dette perspektivet er kongsspir, ballblom, nordlandsstarr og små- ingen særegne, unike eller spesielt iøynefallen- rørkvein. de trekk i forhold til området for øvrig. Gråfjellbekken har sitt utspring like øst for Fauna Mørkbekktjørna og tett opp til Vestisen. Visuelt tilhører bekken den østligste delen av Leir- Hønsefugl skarddalen og den vestligste delen av Leirbotn. Det er kjent fra Samlet Plan og fra samtaler med Herfra ses den tydelig der den kaster seg utfor grunneier og jegere at det finnes gode bestan- fjellsiden og danner en liten foss. Gråfjellbekken der av lirype og fjellrype i området. Området er ikke unik. Det finnes mange tilsvarende bek- rundt Bleikingan, mellom Stormålvatnet og ker i området. Kjennsvatnet, er av flere blitt nevnt som et spe- Både Mørkbekktjørna og Gråfjellbekken sielt viktig område for lirype. Forøvrig er det in- ligger i inngrepsnært område. Landform og geo- gen av de andre berørte områdene som skiller logisk innredning byr på særegne og positive seg ut som spesielt viktige habitater for rypa. opplevelser. Landskapet har relativt høy inn- Under synfaringen av linjetraseene ble det ob- trykkstyrke og variasjon. Opplevelsesverdien servert en del rype i lia sør for Stormålvatnet for både Mørkbekktjørna og Gråfjellbekken mellom Kjelbekken og Stolpfjellbekken. Orrfugl plasseres i klasse B1/A2, middels til stor verdi. er sjelden, men er observert i dalføret fra Kjennsvatnet mot Stormålvatnet. Leirbotn Leirbotn er et fjellskar som ligger mellom Vannfugl Kjennsvatnet og Leirskarddalen og som om- I følge Naturbasen i Hemnes kommune er kranses av Tverrfjellet i nord og Okstindan i sør. Kjennsvatnet et viktig hekkeområde for vann- Området har flere vann og små bekker og er et fugl og spurvefugler. Blant annet er storlom ofte urørt område med landskapsverdier som er ty- blitt observert og hekker antagelig i området. I piske for regionen. Fra Leirbotn har man en følge Samlet Plan er siland og kvinand de vanlig- spektakulær utsikt opp mot Okstindan og Oks- ste endene, og i følge kommunens Naturbase er tindbreen. Innsyn og nærhet til Okstindmassi- både stjertand, bergand og laksand observert i vet gjør at området har relativt høy inntrykkstyr- området tidligere. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 101 Nr. 8

Rovfugl av Rana Kraftverkt med utløp i Ranaelva. Deler Den mest tallrike av rovfuglartene er fjellvåk av Gressvatnet ligger på svensk side av grensen. som trolig er godt representert og en vanlig hek- Gressvatnet har en tett småvokst bestand av kefugl i området. Et par ble observert under syn- røye (Salvelinus alpinus), men enkelte individer faring av kraftlinjetraseen mellom Kjennsvatnet går over til fiskediett og blir store (Halvorsen og Leirbotn i september. Ellers er kongeørn 2002). vanlig. Det finnes imidlertid ingen kjente hekke- Kjennsvatnet er 5 km2 stort, ligger 527–520 lokaliteter for kongeørn i det berørte området. m over havet og ble regulert i 1968. Innsjøen er Jaktfalk er blitt observert flere ganger i området lakket av sedimenter som tilføres via tunneler mellom Kjennsvatnet og Gressvatnet. Dette om- og inntak av vann fra blant annet Fagerlibekken rådet er mest sannsynlig en del av reviret til et og Leirelva. Strandsonen domineres mange ste- hekkende par i området, men noen konkret reir- der av fin sand. Kjennsvatnet har også en tett be- lokalitet er ikke lokalisert. stand av røye, muligens av noe bedre kvalitet enn i Gressvatnet. Enkelte individer blir store Hjortevilt og er av bedre kvalitet (Halvorsen 2002). Det finnes også en tynn bestand av ørret i vannet. I følge Samlet Plan trekker elg til området på sommerbeite. Elgen kommer i hovedsak fra Gressvasselva kommer fra Gressvatnet og er Sverige og har trekkvei både på nord- og sørsi- den største naturlige tilløpsbekken til Kjenns- den av Gressvatnet og Kjennsvatnet. Utover det- vatnet. Bekken renner inn i Austre Kjennsvat- te er det ikke kjent at området brukes av andre net. Vannføringen i øvre del av elva er redusert ville hjorteviltarter. som følge av en demning i Gressvatnet. Fra Gressvatnet er det boret en tunnel som munner Rovdyr ut i Gressvasselva ca. 150 m nedenfor vatnet. Her slippes det til tider store mengder vann. Før Det er gjort registreringer av 3 fjellrevhi i kom- reguleringen ble det fanget pen røye i bekken, munen, men ingen av disse ligger i nærheten av men ved elvfiske i 2002 ble det ikke påvist fisk. de berørte områdene for kraftverkutbyggingen. Jerv er imidlertid ikke uvanlig i området. Det er Klemetbekken /utløp av bekkeinntak/”kunstige usikkert om det yngler jerv i kommunen, men Leirelva” den har en vanlig trekkrute gjennom området. Bjørn og ulv forekommer sporadisk. Dette er På grunn av tilførsel av kaldt, breslammet vann, mest sannsynlig streifdyr fra bestander på bratt gradient og stri strøm er bekken uegnet svensk side av grensen. Oter er observert i om- som oppvekst- og gyteområde for fisk. Det er rådet og er vanlig i den lavereliggende Leir- ikke kjent om det var fisk i Klemetbekken før re- skarddalen (Naturbasen Hemnes kommune). guleringen. Storskardbekken munner ut i Austre Kjenns- Viktige biotoper vatnet ca. 450 m nordvest for Gressvassbekken. Fisk kan vandre fritt ca. 1,4 km fra Kjennsvatnet Av spesielt viktige biotoper for viltet er det kun og oppover i bekken. Bekken hadde gode opp- området rundt Bleikingan som skiller seg ut. I vekstforhold for fisk og stedvis gode gytefor- dette området er det et godt lirypehabitat. Dette hold. Det ble funnet en lav tetthet av ørret ved har i tillegg til stor verdi for lirypa, også betyd- elvfisket i august 2002. Storskardbekken blir ning for bestanden av jaktfalk (”rypefalk”), som ikke påvirket av de nye planene, men represente- har rype som en viktig byttedyrart (Norges Dyr rer potensielle oppvekst og gyteområder for den 1991). Flere observasjoner av jaktfalk i dette om- fåtallige ørretbestanden i Kjennsvatnet. Ca. 100 rådet underbygger dette. m vest for Storskardbekken renner det også ut Verdivurdering en bekk som ble befart. På grunn av liten vannfø- ring er bekken lite egnet for fisk, men vi fant en I 1984 vurderte Samlet Plan-rapporten at områ- lav tetthet av ørret under fiske i august 2002. dets representativitet var middels. Referanse- Durmålsvatnet er ca. 1,7 km langt og vel 0,6 verdien ble vurdert som lav på grunn av at vass- km bredt på det bredeste og har et nedbørfelt på draget er gjennomregulert, og produksjonsver- ca. 3,9 km2. Vannet ligger over tregrensa (803 dien ble vurdert til middels fordi området har en moh.). Durmålsvatnet må karakteriseres som bra bestand av rovfugl og rype, og en viss betyd- en næringsfattig (oligotrof) høyfjellssjø med ning som sommerbeiteområde for elg. Det har stort siktedyp. I enden av vannet, der Durmåls- antagelig ikke skjedd noen vesentlig endringer bekken renner ut, var det bygd opp en liten ter- i disse forholdene siden 1984, og det antas der- skel. I bekken som renner inn helt i nordvest, for at SP-rapportens verdivurdering fortsatt har ble det observert forholdsvis mye årsyngel av gyldighet. røye. Durmålsvatnet har så lenge en kjenner til, hatt en tett, småvokst og parasittert røyebe- Fisk stand. Enkelte store individer finnes imidlertid. Gressvatnet hører naturlig til Bjerkavassdraget, Prøvefisket i 2002 viste at røyebestanden fort- men vannet overføres til Kjennsvatnet og derfra satt må karakteriseres som tett og småfallen. En videre til Store Akersvatnet, der det blir utnyttet fangst pr. innsats på 170,9 og 156,4 røyer (per 102 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

100 m2 og 24 timer) på de mest effektive maske- Jo lenger tilbake i tid man går desto vanske- viddene (16 og 19 mm) er svært høyt. Røya var ligere blir det å sette etniske merkelapper på mager med en gjennomsnittlig kondisjonsfaktor kulturminner. Samisk etnisitet er et resultat av på 0,81 ± 0,1, hadde lite fett i bukhulen, var historiske prosesser og kulturmøter i det nordli- sterkt parasittert og sjelden lenger enn 23 cm. ge Fenno-Skandinavia. I disse områdene må en Fangstene var dominert av kjønnsmodne indivi- likevel kunne anta at sporene fra steinalderen der med en alder på 6 år eller mer. Lengden ved tilhører en del av de røttene den samiske kultu- kjønnsmodning hos hunnene synes å ligge mel- ren vokste fram av og dermed er en del av dens lom 16 og 20 cm, noe som også er typisk for historiske forutsetninger. Imidlertid kan en i småvokste bestander. Veksten var dårlig og økende grad påvise etniske skillelinjer framover stagnerte når røya nådde en lengde på ca. 23 i tid etter hvert som kildetilfanget øker med cm. Det ble fanget noen få individer med en stør- langt mer og bedre bevart arkeologisk materiale relse på 30-40 cm. og senere skriftlige kilder. I løpet av jernalderen Durmålsbekken renner ut av Durmålsvatnet vet en at det i Ranaområdet levde både samer og i nordvest. Den har en tynn bestand av små- norrøn befolkning. I grove trekk kan en si at den vokst røye. Fisken er hvit i kjøttet, men lite para- norrøne befolkninga i hovedsak var bofast ved sittert. Før samløpet med elva fra Middagsvat- ytterkysten og levde av fiske og jordbruk. Same- net (se foto over) finnes det et parti der elva renne hadde et mer variert levesett basert på kom- ner rolig vel én km og der den vider seg ut og binasjoner av jakt, fangst, fiske, og etter hvert har enkelte loner. Oppvekstforholdene for fisk tamreindrift og gårdsdrift. Innlandet og indre er gjennomgående gode her. fjordstrøk var dominert av ei samisk befolkning. Fagerlibekken har sitt utspring øst for Dur- Det forelå sparsomt med kunnskap om kul- målsvatnet. Nederst i Fagerlidalen blir bekken turminner i de berørte områdene før feltarbei- tatt inn i et bekkeinntak og ført via tunnel til det i forbindelse med konsekvensutredningen i Kjennsvatnet. Det er ikke kjent at det er fisk i september 2002. Feltarbeidet har supplert og bekken. langt på veg bekrefta den generelle kunnskapen Mørkbekktjørna er et brevann som ligger som fantes fra før ut fra kjent materiale. Det ble helt oppe mot Vestisen av Okstindbreen (846 registrert flere strandnære bosetninger fra over- moh.). Vannet er islagt store deler av året og lig- gangen mellom steinbrukende tid og jernalde- ger i en botn med bratte blankskurte fjellsider i ren. Utredningen har i tillegg medført at en også vest, sør og øst. Det er ikke kjent at det er fisk i har fått dokumentert den senere samiske boset- dette vannet. tinga i området, noe som i liten grad var gjort tid- Leirelva er en sideelv til Røssåga. Elva blir ligere. Gjennom intervjuer og påfølgende regis- karakterisert som middels til dårlig med hensyn treringer i felt har en fått dokumentert flere sa- på oppvekstvilkår for laksefisk. I 2001 ble det miske boplasser og kulturminner samt muntlige funnet tettheter av ørret som var godt under det tradisjoner som omtaler den samiske bosettinga normale. Leirelva vil miste ca. 0,2 m3/s i vannfø- og samenes bruk i området. ring i gjennomsnitt gjennom året, dersom Dur- Under befaringen sommeren 2002 ble en målsbekken blir regulert. rekke kjente og ukjente kulturminner registrert og undersøkt. På Storneset ved Kjennsvatnet ble det funnet 4 gravrøyser og en steinalderloka- 7.2.6 Kulturminner og kulturmiljø litet. Gravene ligger på nakent berg ytterst på Det finnes en rekke spor etter menneskers bruk Storneset sørvest i vestre Kjennsvatnet. Grave- av fjellområdene i Rana helt fra eldre steinalder ne er svært lave. Den største røysa har en dia- og fram til vår tid. I forbindelse med arkeologis- meter på 3,8 m. Den mellomste har en diameter ke undersøkelser i Ranaområdet på 1960-tallet på 3,65 m og den minste på 2,20 m. Høgda på ble det registrert en rekke boplasser fra forhis- røysene er mellom 40 og 50 cm. De to største torisk tid. Fra Ranamaterialet foreligger det da- røysene er intakte, mens den minste er åpnet. teringer fra boplasser innafor tidsrommet fra el- Slike graver kalles ”innsjøgraver” i Sverige, og dre steinalder og fram mot slutten av jernalde- blir av mange svenske arkeologer betegnet som ren (6000 f.Kr. – 1000 e.Kr.). I tillegg finnes det samiske. På norsk side kalles de vanligvis i dag en rekke registrerte boplasser og lokaliteter for ”fangstmarkgraver”, og i nyere forsknings- som ikke er datert, men som kan plasseres kro- prosjekter i bl.a. Østerdalen blir de også definert nologisk ut fra funnmaterialet med mer. som samiske. Funnmaterialet viser tydelig at jakt og De fire gravrøysene på Storneset ble ut- fangst har vært hovedaktiviteten på boplassene, gravd i 1968 og tre av dem er restaurert etter ut- da pilespisser og skinnskrapere er den domine- gravingen. Den fjerde var ødelagt forut for ut- rende redskapstypen. I tillegg finnes det mange gravingen, og fordi en regnet med kraftig utvas- rester etter produksjonen av steinredskaper. king, ble ikke denne restaurert. Gravene er Det er også funnet metallgjenstander og jern- datert til eldre jernalder. Ved utgraving av røys fragmenter på boplassene, men disse er langt 4 på Storneset ble det i bunnen funnet skjør- mer fåtallig. På blant anna boplasser rundt brent stein og en del avslag. Dette viser at det Gressvatnet er det i tillegg funnet keramikk som trolig også ligger en boplass fra steinbrukende stammer fra de to siste tusenårene f.Kr. tid på Storneset. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 103 Nr. 8

På Finnstumoen (Kjennsvassmoen) ble det belyse flere viktige spørsmål. I tillegg utgjør de registrert 2 områder med kulturlag og ett ild- den nordligste kjente lokaliseringen av denne sted. Kulturlagene ligger i skjæringen i ero- kulturminnetypen. Disse er vurdert å ha mid- sjonskanten mot vannet, og er markert som 10- dels - stor verdi. 15 cm tykke lag med kullblandet sand og skjør- I Smalsundet er det registrert ett ildsted. Ild- brent stein. Kulturlagene er dekket av sand og stedet som ligger på en totalt utvasket strandfla- ligger fra 0,25 til ca. 1 m under dagens strand- te er svært skadet. Imidlertid har kulturminnet brink. Hvorfor kulturlagene ligger så vidt langt verdi som dokumentasjon på bosetting og bruk under dagens strandbrink er usikkert. Kulturla- av området fra en periode som en har lite kunn- gene er markert av skjørbrent stein og kullblan- skap om. Verdien vurderes som liten. det sand som tydelig kontrast i sanda. Ett av kul- På Finnstumoen og Leirbekkmoen er det turlagene har en tett pakning av skjørbrent stein påvist 5 lokaliteter med bosettingsspor fra sein ca. 1 m i utstrekning. Sistnevnte er muligens et steinbrukende tid / tidlig jernalder. Boplassene ildsted, men kan også være utkast av skjørbrent ved Kjennsvatnet er viktig for å forstå kontek- stein. Lokalitetene er trolig fra sein steinbruken- sten til fangstmarksgravene på Storneset. Hvis de tid eller tidlig jernalder. antagelsen om boplassenes alder stemmer, er På Leirbekkmoen ved Østre Kjennsvatnet det trolig samsvar i tid med anleggelsen av gra- ble det funnet 2 områder med kulturlag. Kultur- vene. Lokalitetene er dermed viktige for å forstå lagene ligger i erodert strandbrem ut mot Aus- endringer i den fangstbaserte sør-samiske kul- tre Kjennsvatnet. Kulturlagene markeres av turen over tid. konsentrasjon av skjørbrent stein og har en utbredelse på 2 – 3 m. Den skjørbrente steinen kan være rast ut fra strandbrinken som ligger Samisk boplass fra nyere tid 1,5 m høyere opp. Kulturlagene skriver seg trolig fra sein steinbrukende tid eller tidlig jernal- Kulturmiljøet består av bolighus som ble flytta der. I Smalsundet finnes et ildsted som ligger på hit i 1932 fra Bleikingan, gåetie-sijjie/gammetuft en utvasket strandflate, og ble påvist ved en med synlig aernie/ildsted govvese/geitgamme, stikkprøvebefaring på Smalsundets sørside. Lo- mastu, bakerovn giedtje-sijjie/trø-gjerdeplass, kaliteten er trolig seinere enn steinbrukende boerne/matgjemme og en nyoppført gåetie/ tid. gamme. Kulturmiljøet får verdi gjennom tids- Ved Durmålsvatnet ble registreringen ho- dybden kulturminnene representerer og viser vedsakelig utført ved overflateregistrering, bruk bosettingens kontinuitet i området gjennom at av stikkbor og intuitiv prøvestikking med spade kulturminnene trekker linjer fra nyere tids sa- for å påvise strandnære lokaliteter fra steinbru- misk bosetting og bakover til forhistorisk tid. kende tid. Foruten funn av synlige strukturer Kulturminnene representerer ny og svært viktig var resultatet negativt. Deler av vannet er util- dokumentasjon for kulturhistorien i området gjengelig for strandnær bosetting. Registrerin- som tidligere var mangelfullt dokumentert og gen omkring Durmålsvatnet underbygger at bo- eller kun kjent gjennom muntlig tradisjon. De settingspor fra steinbrukende tid mangler langs forhistoriske boplassene er skadet som følge av vann over tregrensen på Indre Helgeland. Det neddemmingen, men er viktig gjennom at de ble registrert en demning som er et ikke samisk trolig representerer spor fra en periode som er kulturminne fra nyere tid ved utløpet av Dur- dårlig dokumentert. Boplassene er også viktig målsvatnet i Durmålsbekken. Demningen er 16 for å belyse en eventuell sammenheng med gra- m lang, 0,5 – 0,6 m høy og bygget av store flate vene på Storneset, som trolig er fra samme tid, steinheller. Dammen synes forsterket mot is- og som kunnskapskilde omkring endringer av gang, men er brutt i 4 m lengde lengst øst. Hen- fangstsamfunnenes bosettingsmønster på sikten med dammen er uklar*. Demningen er Nordkalotten. åpenbart en levning fra nyere tid, men uansett Den samiske boplassen representerer hel- alder er den et element i kulturmiljøet omkring het gjennom at her er spor etter flere ulike akti- Durmålsvatnet. viteter på boplassen. De samiske kulturminnene er godt synlig og er derigjennom viktig for Samiske kulturminner opplevelsen og forståelsen av sentrale elementer fra områdets kulturhistorie. Boplassen har På Storneset finnes det 3 gravrøyser som er da- trolig vært i bruk langt tilbake i tid, og her er tert til eldre jernalder. Gravene er utgravd på spor etter flere bruksfaser. Verdiene av disse lo- 1960-tallet og har derfor begrensa vitenskapelig kalitetene vurderes som stor - middels. verdi. Imidlertid tilskrives de verdi gjennom Skardneset rommer en Giedtje-sijjie/trø- fortsatt å vitne gravenes lokalisering i landska- gjerdeplass. Kunnskap om at nes og tanger, pet, og at de sammen med øvrige kulturminner hvor en lett kan kontrollere reinsdyrene, har i området er del av et lengre kronologisk forløp vært brukt til samleplasser er verdifull. Det gir og samtidige strukturer, og derigjennom kan opplevelsesverdi og forståelse av sammenhenger mellom landskapselementer og deres funk- *. Regulering i forbindelse med et kraftverk i Durmåls- sjon i den samiske kulturen. Kulturminnet er bekken 1925 - 1958 kun kjent gjennom muntlige opplysninger, og 104 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

ingen spor er lenger synlig. Verdivurdering li- 7.2.7 Forurensning og vannkvalitet ten. Det er ikke kjent at det foreligger forurens- Kulturmiljøet ligger på vestsida av Kjenns- ningsproblemer i prosjektområdet i dag. Det er vatnet og består av en gåetie-sijjie / gammetuft heller ikke påvist permanente forurensningskil- og et raarhkoe-giedtie/skillegjerde. Gammetuf- der i nedbørfeltet til de berørte vannforekomste- ta og skillegjerdet er fortsatt synlig i terrenget. ne. Fysiske spor etter slike skillegjerder er sjelden Vannet i Durmålsvatnet og Fagerlibekken å finne i dag, da de er bygd av bjørkestranger og er mer kalkrikt og bedre bufret enn vannet fra kvist og dermed relativt raskt forsvinner som de to andre prøvetakingsstedene og har pH-ver- synlige spor. Gammetufta er skada av en sti som dier over nøytralpunktet. Det er videre liten for- går tvers gjennom, og dermed reduserer verdi- skjell i vannkvalitet. Undersøkelser av sedi- en noe. Kulturmiljøet får imidlertid hovedsake- mentforholdene viser at disse vannforekomste- lig sin verdi gjennom å være svært viktig doku- ne har normalt klart høyfjellsvann, nesten uten mentasjon for kulturhistorien i området som tid- sedimentinnhold. ligere hovedsakelig var kjent gjennom muntlig Gressvasselva har et betydelig lavere inn- tradisjon. Vurdert å ha middels verdi. hold av salter og kalk. I tillegg er vannet her me- På Klemmetneset ble det registrert en gåe- get kaldt og kaldere enn de andre sidebekkene tie-sijjie / gammetuft fra nyere tid. Tufta er noe til Kjennsvatnet. Gressvatnet hadde ellers et re- ujevn og uryddig i formen. Gjennom intervjuene lativt lavt innhold av uorganiske sedimenter i kan en imidlertid med stor sannsynlighet fastslå forhold til det man kunne forvente ut fra tilførse- hvem som bodde her. Flere steder omkring bæ- len av brevatn fra Austre Okstindbre. ”Kunstige rer navnet ”Klemet” i seg. Det knytter seg en Leirelva” er sterkt preget av brevannstilførselen dramatisk historie til boplassen i forbindelse sommerstid og var svært turbid (grumset) på med en brann i 1907. Kulturmiljøet får hovedsa- prøvetidspunktet (13 FTU). Den har tidvis me- kelig sin verdi gjennom å være svært viktig do- get høyt innhold av sedimenter og dette medfø- kumentasjon for kulturhistorien i området som rer en tydelig blakking ved utløpet i Vestre tidligere hovedsakelig var kjent gjennom munt- Kjennsvatnet. lig tradisjon. På Reinhagneset nordøst for bo- Vannforsyning er trolig begrenset til hytte- plassen skal det ha vært en Giedtje-sijjie/trø- vann i fjellområdene samt mulig uttak til gårds- gjerdeplass. Kulturminnet er kun kjent gjennom drift ved Durmålsbekken. Tiltaket berører for muntlige opplysninger. Kunnskap om at nes og øvrig ikke kjente drikkevannsforsyninger eller tanger, hvor en lett kan kontrollere reinsdyrene, jordvanning. Det er ingen grunnvannsbrønner i har vært brukt til samleplasser er verdifull. Det utbyggingsområdet. gir opplevelsesverdi og forståelse av sammen- Det er ikke kjent at det foreligger forurens- henger mellom landskapselementer og deres ningsproblemer i prosjektområdet i dag. Det er funksjon i den samiske kulturen. Kulturminne- heller ikke påvist permanente forurensningskil- ne står i nær sammenheng med hverandre, og der i nedbørfeltet til de berørte vannforekomste- kan knyttes til samme næringsutøvelse og vur- ne. De få hyttene som finnes og den begrensede deres å ha middels – liten verdi. trafikken på veien inn til Gressvassdammen, vil I Fagerlidalen finnes et steingjerde som lig- i dag bare marginalt kunne påvirke vannkvalite- ger i ei ur. Det er godt markert, imidlertid kan ten. Helt sporadisk kan turgåere og dyr påvirke en ikke se andre spor som kan gi noen pekepinn vannkvaliteten lokalt. om funksjon. Blant anna ble det ikke påvist forskjell i vegetasjon eller annet. Liten verdi. Kulturmiljøet rundt Durmålsvatnet består 7.2.8 Naturressurser av Njuana / melke- merketange, steinbu, heller og steingjerde og demning. Det foreligger både Jord- og skogbruk informasjon fra flere informanter om bruken av Det finnes ikke gårdsbruk eller dyrket mark i ut- tangen til dette formål, samt at spor etter gjerdet byggingsområdet. Utbyggingsplanene berører fortsatt er godt synlig. Kunnskap om at nes og kun områdene til to beitelag; Klubben og Kjei- tanger, hvor en lett kan kontrollere reinsdyrene, pen sauebeitelag og Stolpefjellet og Kangsen har vært brukt til samleplasser er verdifull. Det sankelag. Dyr fra gårdene i Leirskarddalen bei- gir opplevelsesverdi og forståelse av sammen- ter vest i tiltaksområdet. Ca. 700 sau/lam og ca. henger mellom landskapselementer og deres 40 storfe fra Brygfjellgårdene og Skreslettgårde- funksjon i den samiske kulturen. De øvrige kul- ne utnytter området langs Durmålsbekken. turminnene ligger ved nordenden av Durmåls- Bekken danner grense mellom dyra fra de to vatnet. De er godt markert i form av oppmurte gårdene. Sauer fra Trettbakken og Fjelldalsgår- steiner enten til gjerde, som bu eller til dem- dene beiter i Skarhaugenområdet, og trekker ning. I tillegg er helleren dokumentert gjennom over Fagerlidalen til Bjørnskolten utpå somme- muntlige opplysninger fra informanter. Kultur- ren. minnene forteller om at fjellområdene har vært Det er ingen skogbruksinteresser i tiltakets brukt bakover i tida og at det har vært behov for influensområde. Lauvskog (fjellbjørk) er det do- ulike typer innretninger. Verdivurderingen er li- minerende treslag. Bortsett fra bjørkeskogen er ten – middels. området uproduktivt. Bruk av trær i tiltaksområ- Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 105 Nr. 8 det til brensel er ikke nærmere kartlagt, men 7.2.9 Samfunn det kan ikke utelukkes at hytteeiere i området Næringsliv og sysselsetting benytter skogen til dette formålet. Hemnes ligger i et regionalt arbeidsmarked, med 45 000 innbyggere, som omfatter større Mineralforekomster tettsteder som Mo i Rana og Mosjøen. Hele regionen er tett sammenknyttet og befolkningen Det er ikke registrert mineralforekomster eller har ofte en sterkere oppfattelse av regional til- kommersielt nyttbare løsmasser som direkte el- knytning enn av kommunal tilknytning. Om lag ler indirekte vil bli påvirket av anleggsvirksom- hver femte arbeidstaker bosatt i Hemnes kom- heten eller tekniske installasjoner. mune pendler ut av kommunen til større tettsteder i regionen, fremfor alt Mo i Rana. Det er vanlig å nyttiggjøre seg både arbeids- og servicetil- Reindriftnæringa bud i hele regionen. Regionen har et variert Den foreslåtte utbygging av Kjensvatn kraftverk tilbud av arbeidsplasser både i industri og tje- berører Ildgruben og Røssåga/Toven reinbei- nesteyting. Befolkningen generelt har lavt ut- tedistrikter. Ildgruben berøres av alle foreslåtte danningsnivå. Hemnes har en høyere andel yr- utbyggingsalternativer (alt. A, B1 og B2), mens kesaktive innen industri, bergverk, bygg, an- Røssåga/Toven kun berøres av alternativ B1 og legg og innen primærnæringene enn landet sett B2. Når det gjelder de foreslåtte kraftlinjetrase- under ett. Andelen innen varehandel, transport, ene, berøres Ildgruben rbd. av begge alternati- post, bank og lignende tjenester er lavere enn ver (alt. 1 og 2), mens Røssåga/Toven kun berø- landsgjennomsnittet. I den senere tid er det blitt res av alt.1, og dette kun på deler av strekningen flere sysselsatte innen primærnæringene og i Leirskarddalen. færre innen industri og bergverk. I 1999 ble det vedtatt en ny distriktsinnde- Vannressursene i Hemnes gir grunnlag for ling for Nordland reinbeiteområde, og dagens kraftproduksjon både i Hemnes og Rana. Øvre distriktsgrenser er et resultat av dette. Ildgru- og Nedre Røssåga kraftverk i Bleikvasslia og ben rbd. har et øvre reintall på 900 rein i vår- Korgen utnytter fallhøyden fra Røssvatnet. Bjer- flokk, likt fordelt på 3 driftsenheter. Distriktet ka kraftstasjon i Leirskarddalen utnytter fallhøy- dekker et areal på 2706 km2. Ildgruben rbd. er et den fra Stormålvatnet. Vannet fra Gressvatnet såkalt østvendt distrikt, ved at vinterbeitene be- og Kjennsvatnet ledes til Store Akersvatn og finner seg mot øst. derfra utnyttes fallhøyden i Rana kraftstasjon. Røssåga/Toven rbd. har et øvre reintall på Det er denne kraftproduksjonen som i dag 1200 rein i vårflokk likt fordelt på 4 driftsenhe- er grunnlaget for smelteverksindustrien i Mo- ter. Distriktet dekker et areal på 2310 km2 og lig- sjøen og Mo i Rana. ger S og V for Ildgruben rbd. Røssåga/Toven rbd. er vestvendt ved at vinterbeitene befinner seg ut mot kysten. Oversikt over relevante virksomheter Begge reinbeitedistriktene er berørt av tidli- På neste side følger en oversikt over hvilke fir- gere kraftutbygginger. Ildgruben reinbeitedis- ma som finnes i Hemnes kommune, innenfor trikt er antagelig det distrikt i landet som er ster- aktuelle bransjer. En del av de lokale entrepre- kest utsatt for kraftutbygging. Hele distriktet er nørene har relevant erfaring, blant annet har berørt av Rana-anleggenes utbygging fra Bjerka noen vært engasjert i tunnelbygging på E6 i om- til Plura som ble igangsatt på 1960-tallet. rådet. I tillegg har miljøet rundt den nylig nedlagte gruvedriften i Bleikvassli erfaring fra fjell- arbeid og masseuttak. Det tas derfor forbehold om at lista ikke nødvendigvis er uttømmende. Den gir likevel et bilde på eksisterende nærings- liv i kommunen. 106 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

Tabell 2.8.1 Oversikt over firma innenfor aktuelle bransjer i Hemnes og omegn. Bransje I kommunen I omkringliggende områder Entreprenører Korgen og Omegn Transportsentral AL, Flere firma i Mo i Rana og (innenfor transport, Korgen Mosjøen masseuttak, betong, Kjeld Kjeldsen, Bjerka mekaniske verksted, Frits Ivar Olsen, Bjerka bygg, elektroinstallasjon, Bjerka Sandindustrier, Bjerka etc.) Eltel Networks AS, Bjerka Rune Vasdal AS, Korgen Asle Inderdal, Korgen Bygg og Maskin AS, Korgen Skog og Anlegg AS, Korgen AS Skog Partner, Korgen Bleikvassli Gruber AS, Bleikvasslia Oddbjørn Maskiner AS, Hemnesberget Hemnes Mek. Verk. AS, Hemnesberget Total Bygg AS, Finneidfjord Elektriske artikler og Hemnes Elektro, Hemnesberget Flere firma i Mo i Rana og elektroentreprenører Nye Elektrisk Utstyr AS, Hemnesberget Mosjøen Rørleggerforretninger Rørco AS, Korgen Flere firma i Mo i Rana og Mosjøen Trevare /sagbruk Nyholmen Sagbruk og Høvleri, Flere firma i Mo i Rana og Finneidfjord Mosjøen Rana Trevarefabrikk, Hemnesberget Bensinstasjoner og Hydro Texaco, Bjerka Flere firma i Mo i Rana og bilverksteder Rana Billakkering AS, Bjerka Mosjøen Korgen Bilservice, Korgen Esso Hemnesberget, Hemnesberget Hemnes Bilservice, Hemnesberget Jacobsen Bilverksted, Hemnesberget Helikoptertjenester Ingen i kommunen Nordlandsfly AS, Mosjøen Overnatting og Bjerka Kro og Overnatting, Bjerka Flere firma i Mo i Rana og servering Korgen Gjestegård, Korgen Mosjøen Korgenfjellet Kro og Motell, Korgen Rengjøring Renhold og Varme AS, Hemnesberget Flere firma i Mo i Rana og Mosjøen

Når det gjelder Mosjøen og Mo i Rana er ger - som kan hindre en langt bedre utnyttelse dette større tettsteder av en annen karakter enn av de fantastiske mulighetene naturen kan tilby tettstedene i Hemnes kommune. Blant annet – med helse og trivsel som siktemål. Den store finnes det et større antall arbeidsplasser og ser- utfordringen er å stimulere alle innbyggere til å vicetilbud enn i nabokommunene. Det vil være utnytte disse mulighetene i langt høyere grad naturlig at en i tilknytning til en utbygging av enn hva tilfellet er i dag”. Kjensvatn kraftverk benytter seg av firma og Kommunedelplanen inneholder ingen spe- servicetilbud i Mo spesielt, siden dette er et na- sielle tiltak innenfor tiltaksområdet for Kjenns- turlig utgangspunkt for adkomsten til Kjenns- vatnet kraftverk. Den legger derimot vekt på å vatnet og Gressvatnet. Dette vil av befolkningen opparbeide elven Røssåga som en arena for økt bli sett på som bruk av lokalt næringsliv i og friluftsliv bl.a. med tilrettelegging for kanoturer, med at den regionale tilknytningen er like sterk båtliv, fiske m.m. Revitalisering av ”postkasse- som den kommunale. trim” er også foreslått som en aktivitet. Kommu- nen har i 2002 utviklet et eget turkart i måle- Friluftslivet stokk 1:85 000. Både her og på kommunens Kommunedelplan for Hemnes kommune 2001- hjemmesider er beskrevet og anbefalt korte og 2004 ”Fysisk aktivitet og naturopplevelser. Hø- lange fotturer i kommunen. ringsutkast 2000” har følgende målsetting: ”Alle Ifølge kommunens næringslivskonsulent i Hemnes kommune skal gis tilbud om fysisk ak- har kommunen pr. i dag ingen spesielle planer tivitet og naturopplevelser ut fra egne forutset- eller tiltak rettet mot reiselivet. Følgende fri- ninger og behov”. Kommunedelplanen sier vi- luftslivsaktiviteter er registrert i tiltakets influ- dere: ”Kommunen har en flott og variert natur ensområde: og arealet er på ca. 1600 km2. Denne ressursen gir store utviklingsmuligheter. Det er bare man- Fotturer – Skiturer – Breturer – Jakt – Fiske – glende fantasi, initiativ- og kanskje en del pen- Bærplukking - Paragliding Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 107 Nr. 8

Sentrale aktører som organiserer friluftslivs- fasen. Dette gjelder særlig for deponiet i Kle- aktiviteter i området er Hemnes Turistforening metlia. Arbeidet med henleggelse av masse vil og Arctic Viking. Hemnes Turistforening driver være godt synlig og det vil ta tid før massedepo- fire turisthytter i området: Kjennsvasshytta, niene gror til med vegetasjon. For alternativene Gressvasshytta, Steinbua og Gråfjellhytta. B1 og B2 er det foreslått tre alternative riggom- Tidligere drev foreningen også Leirbotnhyt- råder på sørsiden av Kjennsvatnet. De tre alter- ta, men denne er nå nedlagt grunnet lite besøk. nativene er a) eksisterende tipp i Klemetlia, b) Hytta er nå overtatt av grunneier og blir restau- ned mot Klemetneset og c) ved Leirbekkmoen. rert. Steinbua er planlagt nedlagt og erstattet I tillegg er det foreslått en boligrigg ved Kjenns- med en ny hytte/bu nærmere bretungen sørøst vasshytta. Alle forslagene til riggområder er for eksisterende hytte. plassert på, eller like ved, arealer som allerede Turistforeningen har også tilrettelagt flere er sterkt preget av tidligere anleggsvirksomhet merkede turløyper og beskrevet en rekke tur- og kraftutbygging. For alternativ A vil Leirbekk- forslag på sine nettsider. I området er forenin- moen være aktuelt riggområde. Arbeidet med gens virksomhet først og fremst lokalisert rundt ny kraftlinje i dette området forventes ikke å på- Okstindbreen. Selve breen, og de 11 toppene i virke landskapet negativt. Konsekvensene for området tiltrekker seg fjellvandrere. Spesielt på landskap av anleggsarbeidet vil være ubetydeli- våren er det populært med turer i dette området. ge (0). Etter at anleggsarbeidet er over vil det Foreningen arrangerer 8-10 større fellesturer i være relevant å se på behovet for landskapsre- løpet av våren og sommeren. Det arrangeres tu- habilitering, eventuelt alternativ bruk av rigg- rer til breen hver lørdag i juli/august med ut- områder (parkeringsplasser, o.a.). Sannsynlig- gangspunkt i Korgen. vis vil tidligere riggområder ha ubetydelige kon- En annen friluftslivsaktør er Arctic Viking. sekvenser (0) for landskapet i området også Ifølge egen brosjyre og nettsider er Arctic Vi- etter at anleggsfasen er over. kings hovedidé å lage individuelt tilpassede tu- Anleggsområdene for Durmålsvatnet og Fa- rer i tråd med individuelle ønsker. Gjennom gerlidalen ligger over 800 moh.. I denne høyden Arctic Viking kan man delta i alt fra ”tøffe” bre- tar det lang tid før vegetasjonen gjenerobrer are- turer til roligere aktiviteter. Breturene har aler som blir skadet under anleggsarbeidet. Ar- Kjennsvasshytta som utgangspunkt. Arctic Vi- beidet med deponering av masser vil være godt king arrangerer også kurs i paragliding ved synlig i anleggsfasen. Et mindre riggområde i Durmålsvatnet, og planlegger økt markedsfø- området kan gi et lite sår i landskapet. Utover ring overfor både norske og utenlandske firma- dette vil anleggsarbeidet utføres uten synlige er i 2003. inngrep. Anleggsmaskiner og utstyr vil bli frak- Mange svenske operatører benytter også tet inn med helikopter. Virkningene for land- Okstindområdet til turer. Grupper med fotturis- skap i anleggsfasen vurderes å være små nega- ter bor på svensk side, eller overnatter i telt ved tive. I Mørkbekktjørnaområdet er det viktig at Kjennsvasshytta og andre steder i området. Om- de mange randmorenene ved vatnet ikke berø- rådet er svært populært blant svenskene, som res eller skades. Dersom man unngår dette vur- omtaler det med navnet Tärnabyalpene. deres virkningene for landskap i anleggsfasen å være ubetydelige til små negative. 7.3 Virkninger av utbyggingsplanene 7.3.1 Anleggsfasen Flora og vegetasjon Is, vanntemperatur og sedimenttransport De planlagte utbyggingsområdene ligger i om- Det er ikke funnet noen områder hvor det under råder med til dels rike bergarter. Floraen er anleggsfasen er sannsynlig at vanntemperatur, stedvis rik, spesielt der eksponert berg kommer isforhold og lokalklima vil bli merkbart påvirket. fram i dagen, dvs. berghyller, klipper, bekkeda- Mht. sedimenttransport så vil en erfaringsmes- ler. Det er imidlertid ikke påvist rødlistearter sig kunne få noe utspyling av steinpartikler fra innen området. De fleste områdene som poten- tunneldriften. Dette forholdet omtales nærmere sielt vil bli berørt, har for det meste vegetasjons- i konsekvensrapporten for fisk. Et annet forhold utforminger og plantearter som ellers også er er sedimentutvasking fra oppfylte masser i det vanlige i området. Antagelig er de mest negative nåværende elveløpet til ”kunstige Leirelva”. Det konsekvensene for plantelivet knyttet til områ- antas at Klemetbekken blir lagt i rør inn under dene rundt Mørkbekktjørna. En meters heving denne oppfyllingen, for å hindre en slik utvas- av vannivået og påvirkninger i forbindelse med king. dette inngrepet, vil forstyrre den naturlige pri- mære suksesjonen som pågår på morenerygge- Landskap, naturmiljø, kulturmiljø ne i dette området. Ved en utbygging er det fare for at dette moreneområdet vil helt eller delvis Landskap bli ødelagt ved en utbygging. Snøleiesamfunne- Generelt kan anleggsarbeid i høyfjellsområder ne innerst i Fagerlidalen tilhører en type rikt kunne gi sår i landskapet som det kan ta lang tid våtsnøleie med snøgrasutforming. Slike våtsnø- før gror til. Arbeidet med tippområdene vil kun- leier blir vurdert som en "Noe truet" naturtype i ne gi middels negative konsekvenser i anleggs- Norge (Fremstad & Moen 2001). 108 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

Alternativ A vil medføre svært små negative Disse bergartene anses å være bløte bergarter. botaniske konsekvenser. På lokaliteten for et Generelt gir litteraturen inntrykk av at partikler mulig kraftverk ved Austre Kjennsvatnet er det fra sprengstein sjelden gir direkte dødelighet bare registrert vanlig forekommende arter og hos fisk. Snarere fører den til irritert gjellevev. vegetasjonstyper. En utbygging etter alternativ Effekten synes å være minst hos eldre fisk. B vil medføre at lokaliteter med botanisk verne- Sprengstoff består blant annet av nitrogen- verdi kan bli forstyrret/ødelagt. Dette kan imid- forbindelsene nitrat (NO -) og ammonium lertid langt på vei unngås, dersom det tas spesi- 3 (NH4+). Rester av sprengstoff blir ofte avsatt på elle hensyn under anleggsdriften. Det gjelder sprengsteinmassene og vaskes ut i kontakt med vesentlig morenelandskapet rundt Mørkbekk- vann. Dette kan skje dersom steinen deponeres tjørna og snøleievegetasjonen innerst i Fagerli- i vann slik det er planer om i Gressvatnet, eller dalen. ved sigevann fra tipper som er deponert på land. En god del sprengstoffrester blir også ført ut Fauna med avløpsvann fra tunnelene mens anleggsar- På grunn av transport til og fra anleggsområde- beidet pågår og når tunnelene fylles med vann. ne og etablering av riggområde i forbindelse Nitrat fungerer som et næringssalt som pri- med byggeaktiviteten, vil et større areal bånd- mærprodusentene benytter i fotosyntesen. Fos- legges i anleggsfasen sammenlignet med drifts- for er imidlertid det næringssaltet som normalt fasen. Den store aktiviteten i inngrepsområdene er begrensende faktor for produksjonen i nor- i anleggsfasen vil medføre økt forstyrrelse og ske vassdrag. Økt nitratkonsentrasjon alene gir det vil være en bredere buffersone rundt inn- derfor ingen effekt. Dersom det derimot frigjø- grepsområdene som påvirkes, sammenlignet res fosfor ved sprengningen, kan primærpro- med driftsfasen. Under denne utredningen er duksjonen øke kraftig. I ekstreme tilfeller kan det imidlertid ikke kommet frem opplysninger dette føre til en kortvarig eutrofiering. Nitroge- om at noen av de aktuelle anleggsområdene vil ne stoffer som følger med steinmasser som de- berøre særlig viktige biotoper. poneres i vann tynnes relativt raskt ut og even- En del arter vil unngå områdene i nærheten tuelle skadeeffekter anses derfor å være kortva- av anleggene, og det vil kanskje bli en begren- rige. Det er rapport om få tilfeller med skade- sing av elgtrekket sør for Kjennsvatnet, men dis- virkninger på vassdragsmiljøet. se effektene vil mest sannsynlig være midlertidige. Kulturminner Fisk Eventuelle virkninger av visuell karakter på kulturminner og kulturmiljø i anleggsfasen, vurde- Det er viktig å kjenne status av vannkvalitet før res å være av mindre betydning. Slike forhold vil anleggsvirksomheten tar til, for å kunne vurde- ikke tillegges stor vekt i forbindelse med vurdere graden av påvirkning fra boreslam, partikler ringen av konsekvensen av tiltaket. Imidlertid fra sprengstein og rester fra sprengstoff. Spesi- vil aktiviteter som riggområder, anleggsveier og elt gjelder det i områder som Kjennsvatnet der anleggsarbeid være av en slik karakter at de kan det til tider er høye utgangsverdier av for ek- gi negative konsekvenser dersom de medfører sempel partikler fra breslam. Generelt kan tilfør- direkte konflikt med kjente kulturminner og sel av partikler føre til biologiske effekter som: kulturmiljøer. – Tilslamming som fører til redusert lysgjen- nomtrengelighet i vannet (redusert sikte- Alternativ A dyp) og dermed redusert primærproduksjo- Konsekvensene av anleggsfasen for alternativ A nen som gir effekt opp gjennom hele næ- vurderes å ikke ha nevneverdig konsekvens for ringskjeden. kulturminner og kulturmiljø i Kjennsvatnområ- – Tilslamming som medfører redusert bio- det. masse og artssammensetning av bunndyr- faunaen. Alternativ B1 – Mekaniske skader på bunndyr og dyre- Konsekvensene av anleggsfasen for dette alter- plankton (særlig arter som lever av å filtrere nativet som berører; Klemetlia, Leirbekkmoen / sile vannet for næringspartikler). og Kjennsvasshytta riggområde, vurderes å – Redusert næringstilgang for fisk. være ubetydelige. – Tilslamming av gyteområder. – Mekaniske skader, spesielt gjellevev. Alternativ B2 Graden av skade er imidlertid svært avhen- Det er foreslått to riggområder for alternativ B2, gig av mengde, varighet, tid på året og type av ved Leirbekkmoen og ved Klemetneset. Ved bergarter. Partikler av bløte bergarter synes å Kjennsvasshytta er det i tillegg foreslått en bolig- være mest skadelige. Berggrunnen der spren- rigg. Vurderingen av omfang og konsekvens for gingen skal foregå synes å være glimmerskifer riggområdet ved Leirbekkmoen og Kjennsvass- og glimmergneis (berggrunnskart over Norge). hytta er den samme som beskrevet under alter- Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 109 Nr. 8 nativ B1. Dersom disse to alternativene velges, skuddsmassen vil bli vurdert nyttet som for- vil konsekvensene bli ubetydelige. sterkning av Gressvassdammen og plassert i Imidlertid vil et eventuelt riggområde ved eget deponi på Leirbekkmoen, noe som vil gi Klemetneset komme nært opp til et kulturmiljø støy fra maskiner i området. Rein vil sannsynlig- hvor det er registrert en samisk boplass samt vis heller ikke beite på Smalsundrabban. Den reintrø på Reinhagneset. Det er et potensial for rein som likevel trekker sørover, vest for at det kan finnes kulturminner som ikke er syn- Kjennsvatnet, må samles til kalvemerking. Den lig på overflata, og som kan skades av tiltaket. kan da ikke flyttes over Gressvasselva, og neppe Særlig gjelder dette den nordlige delen av rigg- heller over svømmeplassen mellom Austre og området. Riggområdet ligger tett inn på boplas- Vestre Kjensvatn. Det mest nærliggende blir da sen og det vil ta noe tid før sårene i terrenget å flytte over Kjennsvasshovudet, noe som inne- gror til igjen. Konsekvensene av anleggsfasen bærer kryssing av to bruer. Ved alternativ B1 for alternativ B2, vurderes for Klemetneset og forventes en anleggsaktivitet langs hele aksen Kjennsvasshytta riggområde som små negative Gressvatnet - ”kunstige Leirelva”. Mest sann- for kulturminner og kulturmiljø. synlig vil trekket mot Leirbotn stoppe helt opp i anleggsperioden. Dersom rein likevel trekker Vannkvalitet og forurensning forbi, kan høsttrekket mot parringslandet bli hindret. Oppsamlingsområdet ved Turisthau- Ved Alternativ A og B vil tilførselen av partiku- gen vil neppe la seg bruke. For å unngå disse lært materiale til vassdragene kunne øke på ulempene, vil Ildgruben rbd. sannsynligvis måt- grunn av erosjon på steder der det gjøres areal- te gjete reinen slik at den ikke trekker ned mot inngrep. Dette medfører bl.a. en transport av fi- Leirbotn. nere sedimenter til elver og innsjøer, dersom til- B2 alternativet innebærer at tunnelarbeide- taket foregår i vassdragsnære områder. Vannet ne drives fra vestre Kjennsvatnet, men ettersom nedstrøms anleggsstedene vil kunne bli blakket overskuddsmasse også skal benyttes på Gress- for en kortere periode. vassdammen vil det bli en betydelig anleggstra- Den viktigste, mulige påvirkning av vann- fikk på aksen kunstige Leirelva - Gressvassdam- kvaliteten vil skje dersom det slippes ut oljer og men. Konsekvenser som ved alt. B1. andre kjemikalier i forbindelse med bygge- og Det er ikke foreslått endringer i kraftlinjesi- anleggsaktivitetene. Dette vil være svært avhen- tuasjonen på strekningen Gressvassdammen – gig av de forurensningsbegrensende tiltak som Klemetlia ved traséalternativ 1. Herfra planleg- iverksettes under anleggsperioden. ger man en ny linje via Leirbotn til Bjerka kraft- Plassering av tippmasser i ”kunstige Leirel- verk. Det er ikke sannsynlig at rein vil bruke va” representerer en utfordring, dersom utvas- dette området i anleggstida. Det skal strekkes king av masser skal unngås. Drensvannet fra nye ledninger, og både transport av stolper og tunneldriften med avrenning til Kjennsvatnet, strekking av ny ledning vil betinge bruk av heli- Fagerlibekken eller Durmålsbekken, represen- kopter. Dette alternativet berører også Røssåga/ terer også en forurensningstrussel. Toven rbd. på deler av strekningen Leirbotn - Bjerka kraftverk. Fordelen med alt. 1 er en an- Naturressurser tatt kortere anleggsperiode i viktige reinbeite- Jord- og skogbruk områder (Kjennsvatnet - Leirbotn). I denne fasen vil bygge og anleggsarbeidene Det er heller ikke her foreslått endringer på medføre begrensede arealinngrep av midlerti- strekningen Gressvassdammen – Klemetlia ved dig natur. Arbeidene kan føre til at tilgjengelig traséalternativ 2, men man ser for seg å måtte beiteareal blir mindre på grunn av etablering av forsterke linjen videre ved å sette noen ekstra riggområder og lagrings/parkeringsområder, stolper i eksisterende trasé fram til lukehuset samt etablering av små veistumper og noe gra- ved Stormålvatnet. Herfra og ned til Leirskard- ving. Dette kan kortvarig redusere dyrenes mu- dalen vil den nye linjetraseen gå i viktige rein- ligheter til vandringer i berørte områder. beiteområder på hele strekningen, bortsett fra den siste km ned til Bjerka kraftverk. Støy og uro på grunn av anleggstrafikk og byggearbeider kan virke forstyrrende på beitende dyr. Særlig beiteområdet til Trettbakk- og Samfunn Fjelldalsauene ved Skarhaugen ligger i et områ- Næringsliv og sysselsetting de, der anleggsarbeid skal utføres. Det må tas I løpet av anleggsperioden vil det være behov hensyn til dette under anleggsperioden, slik at for arbeidskraft til en rekke oppgaver. En antar merarbeid for dyreeierne unngås. at anleggsperioden vil vare i om lag ett og et halvt år. Arbeidet vil starte så tidlig som mulig Reindrift den første sommeren og deretter foregå konti- Ildgruben rbd. har en flyttveg fra sør som krys- nuerlig i ett og et halvt år fremover. ser Gressvasselva nedstrøms brua på vegen til Dersom alternativ B blir valgt, vil det i til- Kjennsvassmoen. Det er vanskelig å se for seg legg kreve etablering av en overføringstunnel til hvordan flytting skal kunne foregå her i an- Durmålsvatnet og det vil kreves arbeider ved leggsperioden ved alternativ A og B1. Over- Gråfjellbekken og Mørkbekktjørna. Dette arbei- 110 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

det vil for det meste måtte foregå om somme- ca. 20 mill. kr, dvs. 13 % av de totale investerin- ren, mens eksempelvis transporten vil det kun- gene. Den lokale og regionale andelen av totale ne være gunstig å foreta på snøføre. De som skal investeringer kan trolig økes betraktelig gjen- arbeide på anlegget kommer til å bo og spise i nom god planlegging og tilrettelegging i forkant området. Det vil bli satt opp en boligrigg ved av utbyggingen. Kjennsvatnet. I forbindelse med boligriggen vil Det er vanlig å anta at av den lokale andelen det være kantinedrift. vil ca. 50 % gå til innkjøp og 50 % til sysselsetting. Dette medfører lokale innkjøp til ca. 10 mill. kr, Nødvendig arbeidskraft: og lokal sysselsetting på ca. 20 årsverk. Fordelt Statkraft vil henstille til entreprenører om i på ett og et halvt år utgjør dette ca. 12 personer størst mulig grad bruke lokal/regional arbeids- sysselsatt i løpet av anleggsperioden. Det vil kraft og lokale/regionale underentreprenører. være noe færre lokal sysselsetting i alternativ A, Nedenfor følger en oversikt over hvilken type overslagsmessig er det hovedsaklig snakk om kompetanse de ulike arbeidsoppgavene krever fjellarbeider, dvs. 3-5 færre årsverk. og i hvor stor grad er det antatt at en kan bruke lokal arbeidskraft. Friluftslivet Det er særlig arbeidet med deponering av mas- – Fjellarbeider: Spesialarbeidere, må anta at ser i tippområder (alternativene B1 og B2) som anleggsarbeidere fra området vil søke seg til kan gi negative konsekvenser for friluftsliv i an- en slik jobb. Lokalt er det et slikt miljø knyt- leggsfasen, men også transport og aktiviteter tet til den nylig nedlagte gruvedrifta i Bleik- ved riggområder kan virke forstyrrende. Aktivi- vassli. Dessuten vil vi anta noe lokal arbeids- tetene kan skape noe støy og de vil være godt kraft i forbindelse med transport. synlige. Dette gjelder særlig tippområdet i Kle- – Betongarbeider: Noe lokal arbeidskraft i metlia. Ut fra områdets store verdi for friluftsliv form av mannskaper, transport og underen- vurderes anleggsarbeidet å ha middels til store treprenører. negative konsekvenser. – Maskin: Spesialarbeidere, kan være noe lo- For alternativ A vil anleggsaktivitetene være kal arbeidskraft i form av transport og rigg. konsentrert omkring demningen i Gressvatnet Muligheter for lokal underentreprenør for og til områdene mellom Gressvatnet og Kjenns- enkle leveranser som tegnes av konsulent. vatnet. Disse vurderes å ha små negative konse- – Elektro: Spesialarbeidere, muligheter for lo- kvenser. kal underentreprenør for enkle leveranser I Durmålsvatnområdet er særlig arbeidet som lavspent installasjon, ventilasjon, med deponering av masser som vil kunne være brannslukking og -varsling. forstyrrende for friluftsliv. Arbeidet vil være – Linje: Spesialarbeidere, kan være noe lokal godt synlig og generere noe støy like nord for T- arbeidskraft i form av transport, deriblant merket turløype i området. Aktiviteter i riggom- helikoptertransport og rigg. rådet og arbeid med inntak, utløp og sperre- – Drift av rigg: kantinedrift, rengjøring og dam/terskeldam kan også virke forstyrrende. transporttjeneste vil sannsynligvis bli utført Virkningene for friluftsliv i anleggsfasen vurde- av lokale. res å være små til middels negative.

Når det gjelder kantinedrift, rengjøring og 7.3.2 Driftsfasen enkelte transporttjenester, er det sannsynlig at dette kan utføres hovedsakelig av lokale firma Vannføringsendringer (i forhold til alternativ B) eller ansatt personale. Durmålsbekken er i dag uregulert. Den vil få re- En antar at det totale antallet sysselsatte i lø- dusert vannføring fra utløpet av Durmålsvatnet pet av anleggsperioden vil ligge på mellom 25 og og ned til utløpet i Leirelva som følge av overfø- 50. På det meste anslås det at det vil være 40-50 ringen til Fagerlibekken. Det vil kunne fore- personer i arbeid samtidig, avhengig av hvor komme flomtap over terskelen ved det nåværen- mange skift entreprenøren velger å ha. Dersom de utløp av Durmålsvatnet og ned i det eksiste- alternativ A blir valgt, medfører det noen færre rende bekkeleie, men dette er ikke tatt med i sysselsatte, siden tunnelarbeidene er betydelig beregningene nedenfor. lavere. Anslagsvis er det snakk om 5-15 færre Før samløpet med bekken fra Middagsvat- personer i arbeid for alternativ A. net vil vannføringen i snitt bli redusert fra 0,30 til 0,10 m³/s, eller til 33 % av dagens vannføring. I Investering og sysselsetting: vintersesongen vil vannføringen reduseres ned Totale investeringer for Kjensvatn kraftverk, alt. mot et minimum, men allerede under nåværen- B, er beregnet å være ca. 150 mill. kr, eksklusiv de forhold er vintervannføringen meget begren- planlegging og finansiering. Av dette kan en an- set. Konsekvensene av utbyggingen er vist på fi- slå at den lokale og regionale andelen vil være gur 4.2.1 for de tre typiske årene. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 111 Nr. 8

Figur 7.3.1 Beregnet vannføring før og etter utbygging i Durmålsbekken ved samløp med bekk fra Middagsvatn i et tørt år (1970), et ”middels” år (1974) og et vått år (1964).

Der Durmålsbekken møter Leirelva vil små, både før og etter utbygging, at det er nød- vannføringen i snitt bli redusert fra 0,44 til 0,24 vendig å bruke fire desimaler på resultatene for m³/s, eller til 55 % av dagens vannføring. Ett bil- at vannføringene ikke skal fremstå som 0 i tabel- de av Durmålsbekken er vist på neste side. len. Den øverste delen av Fagerlibekken blir i dag Den øverste delen av Mørkbekken overføres via Leirskarddalsoverføringen overført til i dag til Kjennsvatnet via Leirskarddalsoverfø- Kjensvatn. Oppstrøms bekkeinntaket vil bek- ringen. Når den øverste delen av Gråfjellbekken ken få økt vannføring pga. overføringen fra Dur- overføres til Mørkbekktjørna vil Mørkbekken få målsvatnet. Det regnes ikke med selvregulering økt vannføring på strekningen oppstrøms innta- av overføringen fra Durmålsbekken. På strekket. På strekningen nedstrøms inntaket vil vann- ningen nedstrøms bekkeinntaket vil vannførin- føringen i Mørkbekken være uendret. Det reg- gen være uforandret. Det regnes ikke med flom- nes ikke med flomtap. I snitt vil vannføringen tap her. Vannføringen i Fagerlibekken vil ved økes fra 0,68 til 0,72 m³/s, eller med ca. 6 % i for- eksisterende bekkeinntak i snitt øke fra 0,39 til hold til dagens vannføring. 0,59 m³/s, og være ca. 152 % i forhold til dagens Den øverste delen av Leirelva overføres i vannføring. dag via Leirskarddalsoverføringen til Kjennsvat- Gråfjellbekken er i dag uregulert. Den øver- net. Ved Bjerka kraftverk slippes driftsvannfø- ste delen av Gråfjellbekken skal overføres til ring fra kraftverket, overført fra Stormålvatnet. Mørkbekken. Strekningen av Gråfjellbekken Med de planlagte nye bekkeoverføringene vil lengre nedstrøms, til utløpet i Leirelva, vil derfor Leirelva få ytterligere litt redusert vannføring. få redusert vannføring. Vannføringsforholdene i Etter samløpet med Gråfjellbekken vil vannfø- Gråfjellbekken vist på figur 4.4.3 under, er be- ringen i snitt bli redusert fra 0,53 til 0,49 m³/s, skrevet før utløpet i Leirelva. I snitt vil vannførin- eller til 93 % av dagens vannføring. Størst reduk- gen reduseres fra 0,08 m³/s til 0,04 m³/s, eller til sjon vil opptre i sommersesongen. De tilsvaren- ca. 50 % av dagens vannføring. De beregnete de tallene etter samløpet med Tverråga er fra vannføringene, spesielt i vinterhalvåret, er så 1,47 til 1,43 m³/s, eller til 97 % av dagens vannfø- 112 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

ring. Etter samløpet med Durmålsbekken vil Endret tilsig til Røssåga og Ranavassdragene driften av Bjerka kraftverk være avgjørende for ved utløp i fjorden vannføringen. Kraftverket er pålagt å opprett- Deler av Durmålsbekken og Gråfjellbekken er holde en minstevannføring på 0,3 m³/s i Leirel- planlagt overført fra Leirelva til Gressvatnet. va nedstrøms kraftstasjonen. I snitt vil vannfø- Dette betyr samtidig at hovedvassdraget Røsså- ringen da bli redusert fra 8,73 til 8,48 m³/s, eller ga vil få redusert vannføring mens Ranavassdra- til 97 % av dagens vannføring. get får tilsvarende økt vannføring. Reduksjon i I dag er Gressvasselva stort sett tørrlagt i vannføringen i Røssåga blir imidlertid på min- sommersesongen på grunn av eksisterende re- dre enn 0,2 % og en økning i Rana på ca. 0,1 %. gulering. Lekkasjer fra reguleringsanlegget bidrar med et lite tilsig til elva over hele året. I vinterperioden, dvs. normalt fra 1. oktober og ut fe- Vannstandsendringer bruar tappes Gressvatnet via Gressvasselva Ved den nåværende situasjonen tappes Gress- med utløp i Austre Kjensvatn. Når tappingen av vatnet normalt i perioden fra 1. oktober til ut fe- Gressvatnet i stedet vil foregå gjennom tunnel bruar. Når tilsiget fra Leirskarddalen overføres til nye Kjensvatn kraftverk betyr det at Gress- til Gressvatnet i stedet for Kjennsvatnet vil vasselva også vil holdes stort sett tørrlagt i vin- Gressvatnet fylles raskere vår og sommer, opp terperioden og kun få bidrag fra lokalfeltet og mot HRV på kote 598. LRV ligger på kote 582. ev. lekkasjer fra reguleringsanlegget. Nedbør- Som årsmiddel vil Gressvatnet få et økt tilsig på feltet til Gressvasselva er 1,5 km2 og midlere års- inntil 45 %. Ved det nye Kjensvatn kraftverk avrenning for feltet er beregnet til 0,08 m3/s el- planlegges det også noe sommerproduksjon. I ler 2,6 mill m3/år. perioder med lite tilsig fra overføringstunnelen Når vannet fra overføringen fra Leirskardda- kan dette medføre at tapning fra Gressvatnet len overføres til Gressvatnet eller nyttes i også vil foregå i sommersesongen. Dersom van- Kjensvatn kraftverk vil ”kunstige Leirelva” kun få net på dette tidspunktet er slamholdig, vil en tilsig fra lokalfeltet. Dette tilsvarer den opprin- imidlertid ikke tappe. nelige situasjonen før utbyggingen, hvilket be- På grunn av lav overføringskapasitet mel- tyr at vannføringen i elva vil få en mer naturlig lom Kjennsvatnet og Store Akersvatnet har variasjon og et årsmiddel på ca. 0,16 m3/s, ca. 5 vannstanden i Kjennsvatnet blitt holdt relativt % av årsmiddelet for den nåværende situasjo- lavt for å unngå flomtap, spesielt i perioder med nen. flomfare.

Fig. 7.3.2 Karakteristiske verdier for vannstanden i Kjennsvatnet i perioden 1973 til 1997.

Når tilsiget fra Leirskarddalen overføres til ning. Det er ikke planlagt å regulere magasinet Gressvatnet betyr dette at overføringstunnelen med vanlige luker, men med en smal spalte i mellom Kjennsvatnet og Store Akersvatnet i pe- inntaket som betyr at Durmålsvatnet vil virke rioder avlastes. Det vil derfor være mindre risi- som et automatisk (passivt) buffermagasin og ko for flomtap og vannstanden i Kjennsvatnet derved dempe svingninger i vannføringen i Fa- kan jevnt over holdes på et mer stabilt og høyere gerlibekken. Ved lite tilsig, som primært opp- nivå, tilnærmet lik den naturlige vannstanden trer om vinteren, vil vannstanden synke jevnt som markert på figur 7.3.2. Dette er en miljø- (ned mot LRV). Under flom vil vannstanden messig fordel. gradvis økes opp mot HRV. Under større flom- Durmålsvatnet er i dag uregulert. Vannet episoder vil det også kunne opptre overløp mot planlegges regulert med 1,5 m, primært senk- Durmålsbekken, over den planlagte terskelen. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 113 Nr. 8

Om sommeren vil vannstanden i Durmålsvatnet vannet” i Gressvatnet, slik at det måtte forventes generelt holde seg relativt høyt. en stor temperatursenkning på anslagsvis 3-5 oC Mørkbekktjørna er i dag uregulert, og drene- i området ved dammen. Hvor langt østover i rer ned til et bekkeinntak i Mørkbekken. Mørk- Gressvatnet en vil kunne merke denne tempera- bekktjørna planlegges regulert med 3 m, herav tursenkningen på ettersommeren, er vanskelig 2 m senkning. Mørkbekken vil få litt større tilsig å kvantifisere, men det kan antydes et par km. enn i dag pga. overføringen av Gråfjellbekken. Ved utbyggingsalternativ B vil isleggingen i om- Mørkbekktjørna er på samme måte som Dur- rådet rundt og over det nye tunnelutløpet kunne målsvatnet planlagt som et automatisk buffer- bli noe turbulent, og derved forsinkes noe. Etter magasin som tilfører større dempning i delfeltet. hvert som snøsmeltingen øker utover våren og Ved lite tilsig vil vannstanden bli senket ned mot gir økende vannføring, vil det åpne seg en råk LRV, mens det i flomsituasjoner vil stige opp over og rundt tunnelåpningen. Dersom isen mot HRV. Dette medfører også mindre risiko fortsatt er farbar for ski - og snøskuterferdsel, så for flomtap ved inntaket nedstrøms vannet. kan denne råka bli et faremoment. En form for sikring anbefales. Vanntemperatur og isforhold I alternativ B1 økes driftsvannføringen fra 3 Temperaturen i Durmålsbekken vil variere ras- Kjensvatn kraftverk med ca. 4 m /s. Dette kan kere og mer i takt med lufttemperaturen. Døgn- gi litt høyere vintertemperatur i Gressvasselva ved innløpet i Austre Kjennsvatnet. Det antas variasjonene blir også større enn i dag. Neden- o for samløpet med elva fra Middagsvatnet vil en økning på 0,3 C som i praksis betyr at det vil endringene bli ubetydelige. Ned til samløpet kunne gå en åpen råk gjennom hele Austre med elva fra Middagsvatnet kan den bli islagt litt Kjennsvatnet og et stykke utover i Vestre tidligere enn i dag og isdekket vil bli mindre Kjennsvatnet. Utenfor råka vil det i tillegg bli et sammenhengende og mer oppbrutt av stein- belte med usikker is. Ved tapping sommerstid vil temperaturnedgangen kunne bli så mye som blokker i elveløpet. Det må ellers antas at de sto- o re snømengdene i dette fjellområdet etter hvert 3-5 C. vil fylle opp bekkeløpet med drivsnø. Dersom kraftverket må kjøres etter midten I selve Durmålsvatnet ventes ingen tempe- av juli, og i august og september, så vil det (alt. raturendringer av noen betydning. Dagens ut- B1) i Austre Kjennsvatnet antas å bli en midlere løpsos få mer stabil og sterkere is. Derimot vil temperaturnedgang på 1-2 oC. Målt i forhold til det bli en elveoseffekt ved det nye tunnelinnta- en situasjon hvor det ikke har vært sluppet ma- ket. En gradvis senkning av Durmålsvatnet med gasinvann i Gressvasselva, så kan temperatur- opptil 1,5 m utover vinteren vil neppe skape pro- nedgangen i Austre Kjennsvatnet bli 3-5 oC. Det blemer for ferdsel til og fra vatnet. presiseres at denne temperaturnedgangen vil I Fagerlibekken vil temperatureffekten kun- merkes under, og i noen dager etter kjøringen. ne bli den motsatte som beskrevet for Durmåls- Når kraftverket står, blir temperaturforholdene bekken. Temperaturvariasjonene dempes noe, i Austre Kjennsvatnet som i dag uten tapping fra både gjennom døgnet og i forhold til svingnin- Gressvatnet. ger i værforholdene. Det overførte vannet fra I Vestre Kjennsvatnet forsvinner det kalde Durmålsvatnet antas i hovedsak å ha omtrent de sommervannet fra ”kunstige Leirelva”. Dette vil samme temperaturene som i Fagerlibekkens gi en merkbar temperaturøkning på 1-3 oC i den øvre del i dag. Pga. at tunnelinntaket vil trekke sørlige delen av vatnet i juli/august, mest like ut innsjøvann fra 1-2 m dyp, så vil vintertempera- utenfor dagens innløp. turen i det overførte vannet ligge på 0,5-1 oC. Ved alternativ B2 vil Austre Kjennsvatnet få Dette betyr at Fagerlibekken vil få en tilsvaren- sterkt redusert tilsig og i tillegg mye klarere de heving av vintertemperaturen ved tunnelutlø- vann. Dette vil i godværsperioder i sommermå- pet. Denne hevingen avtar gradvis nedstrøms nedene kunne gi 2-3 oC høyere vanntemperatur. og etter 1-3 km når vannet frysepunktet. Dette Om vinteren og våren vil temperaturforholdene kan oppleves som et hinder for ski - og snøsku- neppe endre seg vesentlig i forhold til i dag, men terferdsel i øvre del av Fagerlidalen. nåværende råker i Austre Kjennsvatnet og i I Mørkbekktjørna og i Mørkbekken ventes Smalsundet vil forsvinne og isforholdene i disse ingen merkbare endringer i vanntemperaturen områdene blir bedre for ski - og snøskuterferd- om sommeren. Det antas at reguleringen av sel. Det blir heller ikke lenger frostrøyk i disse Mørkbekktjønna med 3 m vesentlig vil skje i områdene. den isfrie perioden slik at virkningen på isforhol- Ved kjøring av kraftverket etter midten av dene antas å bli ubetydelig. juli, og i august eller september (alt. B2), vil I Gressvatnet ventes det ingen merkbare driftsvannet i forhold til dagens temperatur i endringer i vanntemperaturen ved en utbygging kunstige Leirelva bare gi litt høyere temperatur etter alternativ A. Ved alternativ B1 og B2 vil det i Vestre Kjennsvatnet. Målt i forhold til en situa- overføres en betydelig vannmengde til vannet sjon hvor kraftverket ikke kjøres etter midten av fra ”kunstige Leirelva”. Etter hvert som bre- juli, så kan det imidlertid bli en temperaturned- smeltingen tiltar utover i juli og særlig i august, gang på 3-5 oC. Dette gjelder både om kraftver- så vil det tilførte vannet være kaldere enn ”lokal- ket kjører på magasinvann fra Gressvatnet eller 114 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

på tilsig fra Leirskarddalen. Det presiseres at der med blakking av innsjøen og et nedsatt sik- denne temperaturnedgangen vil merkes under, tedyp. Effekten vil være mest merkbar de første og i noen dager etter kjøringen. årene med regulering og avtar gradvis etter Vinterstid vil det utenfor utløpet fra kraftver- hvert som de fineste sedimentfraksjonene er ket i sørenden av Vestre Kjennsvatnet oppstå en blitt vasket ut. Denne type erosjon ventes bare å råk nordover som i middel er beregnet til å kun- opptre når vannstanden kommer lavere enn det ne bli ca. 100 m bred og 500 – 700 m lang. Uten- som er dagens selvregulerte vannstand i tørr- for råka vil det i tillegg bli et belte med usikker værsperioder. is. Størrelsen på råka vil variere noe med værfor- I Fagerlibekken ventes å bli noe erosjon i hold, driftsvannets temperatur og med drifts- løsmassene med virkning for vegetasjon langs vannføringen. På forvinteren vil temperaturen i bekken nedover lia mot dalbunnen. Disse løs- avløpsvannet være 1-2 oC. Denne synker gradvis massene består av morene slik at det også er en til ca. 0,5 oC på ettervinteren. Råka kommer i et del grovere partikler (grus og stein) som blir område som i dag antas å ha brukbare isforhold vasket ut. Mye av dette grovere materialet vil se- for ski - og snøskuterferdsel. Dette forholdet, dimentere på de stilleflytende partiene i Fagerli- samt nærheten til turisthytta, tilsier at råka må dalen. I de perioder hvor Durmålsvatnet er blak- sikres tydelig med tau og skilt. Det kan bli noe ket, pga. erosjon i strandsedimenter, vil også det frostrøyk ved stille og kaldt vær og lave tempe- overførte vannet til Fagerlibekken være blakket raturer. og bli synlig i bekken et stykke nedover dalen. For å unngå for omfattende erosjon, bør det Sedimentforhold og erosjon foretas en utvidelse og steinsetting på de mest utsatte deler av bekkeløpet. Ved alternativ A ventes ingen merkbare endrin- Ved alternativ B vil bresedimentene ikke ger i sedimentforholdene i Gressvatnet. lenger føres ut i Kjennsvatnet. Dette vil gi ve- Ved alternativ B1 og B2 ventes derimot sentlig klarere vann og større siktedyp i vestre noen endringer. Etter hvert som bresmeltingen Kjennsvatn. Dette forutsetter da at kraftverket øker utover i juli, vil sedimentmengden i vannet ikke kjøres fra midten av juli til midten av sep- fra ”kunstige Leirelva” også øke. Som vist i figur tember. Dersom kraftverket likevel kjøres i den- 3.4.1 kan innholdet av suspenderte sedimenter i ne perioden, vil mye av de finere bresedimente- vannet her være 6-7 ganger så stort som dagens ne, som er blitt ført til Gressvatnet, ikke ha fått sedimentinnhold i Gressvatnet ved dammen. tid til å sedimentere og trekkes ut igjen i drifts- Det estimeres at den ekstra tilførte mengde sus- vannet. I vinterperioden med kjøring av kraft- pendert materiale kan utgjøre totalt ca. 5000 verket vil det nok fortsatt kunne bli litt blakking tonn i en smeltesesong. Dette vil bety at vestre av avløpsvannet fra kraftverket på forvinteren. del av Gressvatnet vil bli betydelig mer blakket Erosjonsforholdene i strandsonen langs Kjenns- og vil få et utseende omtrent som Vestre Kjenns- vatnet endres neppe merkbart. vatnet i dag. Dette gjelder spesielt for perioden fra midten av juli til ut september. Disse sedimentene vil utover høsten og forvinteren avlei- Landskap res på bunnen av Gressvatnet. Ved alternativ A vil vannstandsforholdene i Det vil også bli tilført noe grovere bunn- Kjennsvatnet og Gressvatnet ikke bli endret i transportert materiale. Erfaringer fra målinger i forhold til dagens situasjon. En utløpskanal i breelvene ved Svartisen tilsier at volumet av det austre Kjennsvatnet og portalbygg nær eksiste- bunntransporterte materialet kan bli like stort rende vei blir de største landskapsendringene. I som volumet av det suspenderte materialet. Det tillegg vil Gressvasselva få stabil, lav vannføring antas imidlertid at mesteparten av det bunn- og ”kunstige Leirelva” vil bestå. Mengden mas- transporterte materialet fra breelvene, som dre- ser er betydelig mindre fra alternativ A enn fra nerer til ”kunstige Leirelva”, allerede er blitt se- B. Nye inngrep vil foregå i områder som allere- dimentert, før vannet når tunnelinntakene. Et de er betydelig berørt av kraftutbygging. Konse- estimat, basert på erfaringstall, tilsier at volumet kvensene for landskap av alternativ A vurderes på det bunntransporterte materialet inn i Gress- som ubetydelige i forhold til dagens situasjon. vatnet kan bli ca. 500 m3 pr. smeltesesong. Dette Alternativ B1 og B2 medfører at vannstan- materialet vil sedimentere seg i vatnet i umid- den i Kjennsvatnet vil bli holdt jevnere på et høyt delbar nærhet av tunnelåpningen. Dette forhol- (normalt) nivå enn dagens situasjon. Dette vil det bør vurderes nærmere ved detaljprosjekte- ha en moderat positiv virkning for landskapet. ringen av tunnelen. Både B1 og B2 åpner for at ”kunstige Leirelva” I Durmålsvatnet vil en senkning av vann- kan bli fjernet og landskapet bli ”reparert” ved at standen med opptil 1,5 m gjøre at strandområ- tunnelmasser deponeres her. I tillegg er det der med finere sedimenter i perioder kan blott- planlagt et tippområde på Leirbekkmoen. Plas- legges. Dette gjelder primært områder i begge seringen av tippområder er den aktiviteten som endene av vatnet. Erfaringer fra nedtappete ma- vil ha størst konsekvenser for landskapet ved gasiner tilsier at det kan forventes noe erosjon i Kjennsvatnet og Gressvatnet. disse sedimentene under nedtappingen i den is- Figurene 7.3.3 på neste side viser tippområ- frie sesongen. Erosjonen kan igjen føre til periode i Klemetlia med gjenfylling av ”kunstige Leir- Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 115 Nr. 8 elva” sett fra Kjennsvasshytta i ulike faser. Bilde ikke ses å ha negative konsekvenser for land- 1 er dagens situasjon, bilde 2 viser ferdig utfylt skap. Inngrepene foretas i et område med mid- og planert tippområde før det er gjort eventuelle dels til store opplevelsesverdier og som i tillegg tiltak for vegetasjonsetablering. Bilde 3 viser de- er relativt urørt. Konsekvensgraden vurderes poniområdet med etablert gressdekke og bilde som ubetydelig til liten negativ. Gråfjellbekken 4 viser deponiområdet etter etablering av vege- blir nær tørrlagt. Det finnes flere tilsvarende tasjon. Tidsaspektet her er i enda større grad av- bekker i området. Konsekvensgraden vurderes hengig av hva slags tiltak som gjøres for å oppnå som liten negativ for landskapet. et ønsket resultat. Det vil antagelig ta 15-20 år Kraftlinje alternativ 1 vil komme inn i Leir- før det er etablert vegetasjon av en viss størrel- skarddalen via Leirbotn. Det er ikke avklart om se. De synlige virkningene av det foreslåtte mas- en ny linje her vil gå parallelt med eksisterende sedeponiet i Klemetlia vil mot dagens situasjon linje eller erstatte denne. I Leirskarddalen vur- vurderes som middels negative for fase 1, ubety- deres alternativ 1 å få små til ubetydelige konse- delige i fase 2 og middels positive i fase 3 av kvenser for landskapet. gjengroingen. Faren er at man kan måtte vente Kraftlinje alternativ 2 vil komme inn i Leir- lenge for å oppnå den positive virkningen, og at skarddalen over Kjelbekkskardet og ned fjellsi- det vil være økonomisk kostbart å oppnå denne den over Bjerka kraftverk. På grunn av behov i et rimelig tidsperspektiv. På bakkenivå er tipp- for ryddebelte kan linjen bli relativt godt synlig området på Leirbekkmoen lite synlig fra de aller der den krysser skog nederst i lia. Linjen vil bli fleste områder omkring Kjennsvatnet og Gress- liggende i en nordvendt skråning hvor det er en vatnet. Det er først synlig når man kommer opp del skygge, noe som kan redusere synligheten i fjellsidene. Fra veien som passerer Leirbekk- av linjen. Linje etter alternativ 2 vil ha små nega- moen vil deponiet i stor grad være skjult bak tive konsekvenser for landskap. bjørkeskog. Når det gjelder gjengroingsfaser og Durmålsbekken danner et vakkert fall ned mulige tiltak for å akselerere denne, gjelder det fjellsiden i Leirskarddalen. En betydelig reduk- samme for Leirbekkmoen som for Klemetlia. sjon i vannføringen vil være negativt for land- Konsekvensgraden for tippområde på Leir- skapsopplevelsen. Konsekvensen av endret bekkmoen, slik det er visualisert i fagrapporten, vannføring i Durmålsbekken vurderes som liten vurderes som liten negativ i fase 1 og ubetydelig negativ for landskapsopplevelsen. for de to øvrige gjengroingsfasene. Massedepo- Kraftlinje etter alternativ 1 vil gå gjennom et niet i Fagerlidalen vil oppleves som et uheldig urørt landskap med middels til store opplevel- inngrep i dette området, som i verdivurderingen sesverdier. Ifølge plankartet er linjen tenkt å ble vurdert å ha middels til store opplevelsesver- krysse flere vannforekomster bl.a. Leirbotntjøn- dier. Deponiet har et moderat overflateareal. na. Linje etter alternativ 1 vurderes å ha middels Konsekvensgraden vurderes som liten negativ, negative konsekvenser for landskapsopplevel- dersom det settes i verk tiltak for raskere gjen- sen i Leirbotn. groing. Kraftlinje etter alternativ 2 vil i Bleikingan- De øvrige synlige inngrepene i Durmåls- området følge eksisterende kraftlinje gjennom vatnområdet (utløp og sperredam) er små og vil et område som allerede er preget av kraftutbyg- ha liten betydning for landskapsopplevelsen. ging. Alternativ 2A og 2B er varianter av traseen Sperredammen/terskeldammen ved utløpet av her. Konsekvensgraden for alternativ 2 gjen- Durmålsvatnet er tenkt bygget som en liten nom dette området vurderes til ubetydelig i for- steindam med en betongkjerne og overløp ca. hold til dagens situasjon. For arealene omkring 0,5 m over HRV. Dammen vil bli ca. 15-20 m Bleikingan vil valg av alternativ 2A ha positiv lang. Konsekvensgraden vurderes som liten ne- virkning i forhold til dagens situasjon. gativ for disse inngrepene. Reguleringen av Durmålsvatnet vil bli totalt på 1,5 m, sannsynlig- Kraftlinje etter alternativ 2 vil i Kjelbekk- vis 0,5 m opp og 1,0 m ned. Den visuelle virknin- skardet, gå gjennom et urørt landskap med mid- gen for landskap vil bli liten negativ. Dersom dels opplevelsesverdier. Ifølge plankartet vil lin- senking vil foregå om vinteren, vil konsekvens- jen i liten grad krysse vannforekomster eller an- graden gå ned mot ubetydelig. dre sårbare landskapselementer. Siden landskapet er urørt for andre tekniske inngrep i Redusert vannføring i Durmålsbekken kan dag vurderes linje etter dette alternativet å ha ha en moderat uheldig virkning for landskaps- små negative konsekvenser for landskapsopple- opplevelsen i det fine sletteområdet på nordsi- velsen i Kjelbekkskardet. den av Durmålsvatnet. På samme måte kan økt vannføring i Fagerlibekken ha uheldige virkninger for landskapet i Fagerlidalen, spesielt der- Fauna som økt vannføring fører til erosjon langs bek- Det er ingen vesentlig forskjell i konsekvenser ken. Konsekvensgraden for disse endrete vannfor viltet ved de to alternative lokaliseringene av føringene vurderes som liten negativ. kraftverket A/B1 og B2. Alternativ B vil, i mot- Det er lite sannsynlig at moderate endringer setning til alternativ A, gi ytterligere inngrep i i vannstanden i Mørkbekktjørna vil påvirke tidligere uberørte områder ved Durmålsvatnet landskapsopplevelsen i særlig grad. Det samme og Mørkbekktjørna, men disse inngrepene vur- gjelder røret. Økt vannføring i Mørkbekken kan deres ikke å medføre vesentlige negative konse- 116 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

kvenser for viltet. Alternativ B vil i motsetning til vannet. Totalt sett må en forvente at forholdene alternativ A være positivt for dyrelivet i og rundt for fisken i deler av Gressvatnet blir forverret. Kjennsvatnet på grunn av mindre vannstands- Noe redusert vanntemperatur vil også være ne- endringer og klarere vann. gativt for fiskens vekst. En raskere oppfylling av Av de tre alternative tippområdene som er vannet om våren kan muligens ha en positiv ef- vurdert antas det ikke å være noen vesentlige fekt. B-alternativene innebærer at det etableres negative konsekvenser for viltet hvis tippområ- to store tippområder nær Kjennsvatnet. Foru- dene ved ”kunstige Leirelva” og Gressvassdam- renset dren fra tippområdene kan potensielt og men velges, men at konsekvensene ved valg av tidsbegrenset forårsake negative effekter på Leirbekkmoen er noe mer usikkert. Det er imid- vassdragsmiljøet. For begge alternativene plan- lertid lite trolig at valg av dette tippområdet vil få legges det å holde vannstanden på et høyere og konsekvenser for noen rødlistede arter eller for mer stabilt nivå opp mot normal vannstanden produksjon av jaktbart vilt i området. (NV) i Kjennsvatnet enn i dagens situasjon, noe Av vilt i området er det kun fugl som vil be- som kan føre til redusert erosjon i strandsona og røres av de planlagte utbyggingsalternativene bedre forhold for bunndyr og fisk. for kraftlinjer. Det er ingen forskjeller mellom Alternativ B1 innebærer at vannet som over- alternativene i forhold til faren for elektroku- føres til Gressvatnet slippes ut gjennom kraft- sjon, utover at alternativ 2A gir størst reduksjon verket som har utløp i Austre Kjennsvatnet i lø- i totalt antall km kraftlinjer i området. Dette al- pet av vinterhalvåret. Denne delen av Kjennsvat- ternativet antas også å medføre lavest risiko for net anses i dag for å ha de beste fiskeforholdene. kollisjoner, og vurderes derfor totalt sett til å Det er grunn til å tro at mye av breslammet kom- være det beste alternativet. Forutsatt fjerning av mer til å sedimenter i løpet av de seks månede- kraftlinjen til Akersvatnet, vil dette alternativet ne vannet skal oppbevares i Gressvatnet før det også være å foretrekke fremfor 0-alternativet. slippes videre. Blakkingen blir derfor sannsyn- Omlegging av kraftlinjen sør for Kjennsvatnet ligvis langt mindre omfattende i Kjennsvatnet fra linje til kabel i grøft/veiskulder er positivt for enn i dag, noe som kommer til å virke positivt på viltet, fordi lengde kraftlinje i området reduse- produksjonen av fiskens næringsdyr og derved res, men dette strekket er ikke vurdert som spe- fisken. Den positive effekten blir størst i vestre sielt utsatt for kollisjon eller elektrokusjon. del, men det blir sannsynligvis også en bedring i austre del. I dag tilføres vann både i austre og Flora vestre del av Kjennsvatnet. I vestre del er det til- førte vannet dessuten forholdsvis kaldt. Fravæ- Det vises her til kommentarene under anleggs- ret av denne ”utspylingen” i sommermånedene perioden. forventes å være positiv. Dette medfører også at temperaturen i særlig vestre del av Kjennsvat- Fisk net, blir flere grader høyere om sommeren enn Alternativ A i dag. Begge disse forhold gir positiv effekt for fisken. I driftsperioden forventes liten effekt på forholdene for fisk i Gressvatnet og i utløpet av Gress- Alternativ B2 innebærer at vannet som over- vasselva. føres til Gressvatnet, slippes gjennom et nytt kraftverk med utløp litt nedenfor dagens ut- Kjennsvatnet vil kortvarig kunne få tilført re- slippssted i Vestre Kjennsvatnet. Forskjellen fra ster av boreslam, partikler fra sprengstein og dagens situasjon blir at vannet i hovedsak skal sprengstoffrester, men dette kan begrenses ved slippes i vinterhalvåret og at mengden av sedi- gode oppsamlingsrutiner. menter i det overførte vannet sannsynligvis blir sterkt redusert. Dette kjøremønsteret, og min- Alternativ B1 og B2 dre breslam, medfører økt siktedyp, økt primær- Disse alternativene gir de samme konsekvense- produksjon og derved bedre forhold for produk- ne for Gressvatnet, Durmålsvatnet, Durmåls- sjon av dyreplankton og bunndyr. Dette vil være bekken, Fagerlibekken, Leirelva og Mørkbekk- positivt for fisken i vannet. tjørna og Gråfjellbekken. Disse omtales derfor Durmålsvatnet vil kun bli tappet ned ca. 1,5 samlet. Effektene i Kjennsvatnet og Gress- m vinterstid. Ved isløsning vil vannstanden vasselva blir imidlertid forskjellig for de to alter- være oppe på normalt nivå igjen. Denne senk- nativene og omtales hver for seg. ningen fører sannsynligvis til noe økt erosjon i I tidlig driftsfase må en forvente at det spyles strandsona, særlig i den sydøstlige og nordvest- ut en del boreslam, partikler fra sprengstein og lige delen av innsjøen som er grunn og med mye sprengstoffrester til Gressvatnet. Dette kan ha finpartikulært materiale. En senkning på 1,5 m negativ effekt på livet i vannet generelt, men vil vil bare påvirke en svært liten del av produk- sannsynligvis være avgrenset i tid og utstrek- sjonsområdene for bunndyr, og følgelig ikke gi ning, særlig fordi vatnet er så stort. så stor negativ effekt på fisken. De grunneste Tilførselen av breslammet, kaldt vann blir delene av strandsona er imidlertid de mest pro- derimot permanent. Dette påvirker primærpro- duktive. duksjonen negativt og dernest bunndyr og dyre- I driftsfasen vil vannføringen i det øverste plankton som er næringsgrunnlaget for fisken i partiet av Durmålsbekken være nær null. Dette Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 117 Nr. 8 vil føre til at dyrelivet her, ovenfor fossestryke- vil det virke visuelt forstyrrende på de øvrige ne, vil forsvinne. For den overbefolkede røyebe- kulturmiljøene i Vestre Kjennsvatn, ved at tip- standen i Durmålsvatnet får dette liten betyd- pen vil skjemme landskapsrommet som danner ning, siden strekningen ikke synes å bli benyttet den overordna ramma rundt kulturminnene. i særlig grad verken som oppvekst- eller gyte- Tippområdet i Klemetlia vurderes i så fall å få område. På strekningen nedenfor fossestrykene middels negativ konsekvens. er det en risiko for at vannføringen kan bli for li- Tippen i Leirbekkmoen er planlagt plassert ten til at rogn som er gytt kan overleve. Det for- ovenfor vegen og dermed i forholdsvis god av- ventes også at oppvekstarealet på elvestreknin- stand fra kulturmiljøet som inneholder 3 forhis- gen blir redusert. Arealet i lonene forventes toriske boplasser i strandsonen, en samisk bo- imidlertid å bli lite berørt. For livet i Leirelva er plass samt et matgjemme. Slik tiltaket er beskre- dette sannsynligvis av mindre betydning, da bi- vet og planlagt lokalisert skal en tipp her kunne draget fra Durmålsbekken er relativt lite i for- tilpasses landskapet på en tilfredsstillende måte. hold til dagens vannføring i Leirelva. Hvis det iverksettes gode gjengroingstiltak slik I første del av driftsfasen forventes det noe at området relativt raskt oppnår et vegetasjons- blakking av vannet i Fagerlibekken. Effektene dekke som harmonerer med omgivelsene, og at forventes å være avgrenset i tid og det er ikke det legges vekt på å gi tippen en form som glir funnet fisk i bekken. Annet dyreliv i bekken som naturlig inn i det øvrige terrenget og en unngår bunndyr kan derimot bli kortvarig påvirket både å berøre kulturmiljø på Gressvasselvas nordside på grunn av økt sedimenttilførsel, erosjon og økt vurderes tipp på Leirbekkmoen på sikt å ha ube- vannføring. Så sant det ikke etableres en fiske- tydelig konsekvens for kulturminner og kultur- sperre i utløpstunnelen fra Durmålsvatnet, må miljø. Samlet sett ansees også kraftstasjonen en forvente at røye blir overført til Fagerlibek- ved Klemetlia å få ubetydelig konsekvens for ken. Det er ikke utenkelig at den kan etablere kulturminner og kulturmiljø. seg her, fordi vanndypet i deler av bekken er forholdsvis stort. Det finnes også høvelig substrat Vannstand i Kjennsvatnet for gyting i bekken. Det vil bli en tidsbegrenset erosjon i strand- Alternativ B1 og B2 vil medføre at vannmasser sona i Mørkbekktjørna, men siden det ikke fin- ikke føres direkte ut i Kjennsvatnet slik som i nes fisk i vannet, vil dette bare kunne påvirke an- dag, men at vannet først ledes gjennom Gress- net dyreliv. Det er heller ikke fisk i Gråfjellbek- vatn. Dette betyr at vannstanden i Kjennsvatnet ken, men bunndyr som lever der vil forsvinne lettere kan kontrolleres og holdes på et stabilt ved en tørrlegging/sterk redusert vannføring. nivå. Endringen til en stabil ”naturlig” vannstand vurderes samlet å få ubetydelig konse- Kulturminner og kulturmiljø kvens for kulturminner og kulturmiljø. En alternativ løsning som samlet sett vil Alternativ A kunne gi en positiv effekt, er om en fikk doku- Alternativet innebærer få inngrep i terrenget i mentert det som er igjen av de strandnære bo- Kjennsvatnområdet, i og med at selve anlegget plassene. Samtidig bør det også gjennomføres skal legges i fjell. Masser fra bygginga av kraft- systematiske registreringer rundt vannet etter stasjonen er planlagt plassert ved Leirbekkmo- eventuelt flere hittil ukjente tilsvarende lokalite- en eller på eksisterende demning, og vil antage- ter. Dersom slike registreringer gjøres og det lig få små konsekvenser for de definerte kultur- foretas vitenskapelige undersøkelser av det som miljøene. Samlet sett vurderes konsekvensene er igjen av de skada lokalitetene, vil de negative av alternativ A å få små konsekvenser for kultur- konsekvensene reduseres. I tillegg bør det vur- minner og kulturmiljø. deres om det muligens er en bedre visuell løs- ning å holde vannet på et stabilt men noe høyere Alternativ B (1 og 2) nivå enn den gamle ”naturlige” vannstanden. Dersom ovennevnte tiltak gjennomføres vurde- I dette alternativet er det behov for å plassere res tiltaket å få liten positiv konsekvens for kul- større masser fra den nye overføringstunnelen i turminner og kulturmiljø. området rundt Kjennsvatnet. I forhold til kulturminner og kulturmiljø er det dumping av tunnelmasser som har størst omfang. Durmålsvatnet Dersom det ikke fylles på masser utenfor Reguleringen i Durmålsvatnet vil medføre en eksisterende strandlinje, og det iverksettes økt fare for skader på kulturminner i strandso- gode gjengroingstiltak slik at området relativt nene grunnet erosjon og utvasking. Senking av raskt oppnår et vegetasjonsdekke som harmo- vannet vil i perioder med lav vannstand reduse- nerer med omgivelsene, vil det være mulig å re opplevelsesverdien av kulturmiljøene, imid- gjenskape landskapsformene. Under ovennevn- lertid vil dette få liten visuell betydning dersom te forutsetninger vurderes tipp i Klemetlia på senkingen primært skjer om vinteren. Imidler- sikt å få liten positiv konsekvens for kulturmin- tid vil senking innebærer økt fare for skader på ner og kulturmiljø. Dersom det derimot skapes kulturminner som følge av erosjon når vannet sår i landskapet som må bruke lang tid på å gro senkes og strandlinjene tørker ut. Løse isflak et- igjen, samt at tippen legges så langt ut i vannet, ter senking vinterstid vil trolig også øke faren 118 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

for skader som følge av isskuring i strandsonen. kaldt brevann. Dette gir en stor variasjon i vann- Samlet sett ansees regulering av vannstand i føringen i Gressvasselva og tidvis meget store Durmålsvatnet å få liten negativ konsekvens. vannmengder under tapping fra Gressvatnet. Terskelen over utløpet i nordenden vil med- Kjennsvatnet vil i denne situasjonen bli regulert føre at elva som i dag utgjør et sentralt land- etter nåværende reglement. Dette gir erfarings- skapselement innafor kulturmiljøet sperres. messig blottlagte strandsoner med erosjon un- Sett fra en mer overordna synsvinkel vil tiltaket der senking av vannstanden eller erosjon som også være noe synlig i forhold til kulturmiljø følge av utvasking ved høy vannstand. med melke- merkeplassen på neset i vannets Alternativ A: Med unntak av vannføringen i sørlige del. Dette gjelder i hovedsak når en be- Gressvasselva blir det ingen endringer i forhold veger seg i høyden omkring vannet og ikke di- til i dag. Gressvasselva får stabil lav vannføring, rekte fra kulturmiljøet. Primært vil tørrleggin- der tilført vann kommer fra sprekksoner under gen av Durmålsbekken være den mest synlige dammen og fra et lite lokalt nedbørfelt. Vannfø- endringen på avstand. Terskelen vurderes å få ringen er beregnet til ca. 80 liter pr. sekund i middels negativ konsekvens for kulturminner snitt. og kulturmiljø. Alternativ B: En utbygging av Kjensvatn Tippen i Fagerlidalen vurderes å få ubetyde- kraftverk etter alt. B medfører redusert vannfø- lig konsekvens for kulturminner og kulturmiljø. ring i Durmålsbekken, Gråfjellbekken og Leirel- va, mens Fagerlibekken vil få mer vann. Vannfø- Kraftlinjer ringen i Gressvasselva vil bli stabil og liten som Traséalternativ 1 går i sin helhet gjennom Leir- beskrevet under alt. A. botndalføret. Både boplasser og ferdsel er ofte De bekke- og elvestrekningene som får re- konsentrert til nettopp slike dalfører. Dette gjel- dusert vannføring vil miste noe av sin resipient- der både tidligere jakt-fangst-samfunn, tamrein- kapasitet, men det er ikke registrert punktkilder drift og senere gårdsbebyggelse. I de laverelig- til forurensning. Det vil allikevel kunne være dif- gende deler av Leirskarddalen (vestlig del av fuse kilder som kan påvirke tilførslene av foru- traseen) må en anta at det kan finnes samiske rensninger. Generelt vil imidlertid den reduser- boplasser, lik de som er registrert ved Kjenns- te vannføringen føre til at vannkvaliteten blir på- vatnet. Potensialet for funn av kulturminner som virket av tilførslene fra uregulert restfelt og av blir berørt av en eventuell kraftlinje vurderes størrelsen på restvannføringen. som stort. Vannet fra Leirskarddalen inneholder store Store deler av traséalternativ 2 følger eksis- mengder breslam. Dersom overføringstunnelen terende linje mellom Kjennsvatnet og Store Mål- forlenges til Gressvatnet (alternativ B), vil vann- vatn. Dersom eksisterende stolper kan benyttes kvaliteten i Kjennsvatnet bli bedre, mens slam- ved etablering av ny linje vil dette redusere tilførselen til Gressvatnet vil øke. Gressvatnet eventuell ytterligere skader på kulturminner har likevel større volum og slamtilførselen vil som måtte komme i berøring av linja. En må derfor ikke bli like synlig og få antatt mindre be- anta at linja ikke ble befart med tanke på kultur- tydning enn i Kjennsvatnet. minner da den i sin tid ble etablert, og at poten- Fagerlibekken vil, på grunn av økt vannfø- sialet kan vurderes med det som utgangspunkt. ring, få større resipientkapasitet, uten at dette er Ut fra eksisterende kunnskap om tidligere bruk av betydning her. Erosjonen vil imidlertid øke og bosetting rundt de større vannene i området, og siden elva meandrerer i et myrlandskap, an- må en kunne gå ut fra at det også på strekningen tas denne å kunne bli betydelig før det er dannet langs Kjennsvatnet til Store Målvatn finnes flere ny erosjonshud. kulturminner, enn de en i dag kjenner til. Linja går i hovedsak i god avstand fra vannet, og en Naturressurser unngår dermed å komme i direkte konflikt med eventuelle boplasser som ligger i nær tilknyt- Jord- og skogbruk ning til vannene. På strekningen over Kjellbekk- Det permanente arealbeslaget blir svært beskje- skardet går linja i stor grad i bratte dalsider og dent. Disse består i ny kraftlinje, etablering av over høyfjell. På denne strekningen er det min- kraftstasjon og eventuell tipp i området mellom dre potensial for at det finnes kulturminner. En Gressvatnet og Kjennsvatnet. Da det ikke er ver- vil imidlertid også her kunne påtreffe eksempel- difulle beite- eller skogområder som blir beslag- vis jakt-fangstinnretninger, teltboplasser, ildste- lagt, kan graden av konflikt betegnes som svært der og lignende. Potensialet for funn av kultur- begrenset. Det vil ikke bli behov for felling av minner som blir berørt av ei eventuell kraftlinje skog i nevneverdige mengder. Utbyggingens al- vurderes som stort. Imidlertid vurderes denne ternativ B gir redusert vannføring i Durmåls- linja å ha et mindre konfliktpotensiale i forhold bekken og Leirelva (øverst). Elver kan ha en til kulturminner og kulturmiljø, enn alternativ 1. gjerdeeffekt for beitende husdyr. Dette er tilfellet med Durmålsbekken som har en gjerdeef- Vannkvalitet og forurensning fekt for dyrene fra Brygfjellgårdene og Skre- Alternativ 0 representerer dagens situasjon slettgårdene. Sankeveier går i hovedsak langs med blakking av Kjennsvatnet og tilføring av bekken. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 119 Nr. 8

Økt vannføring i Fagerlibekken kan medfø- Samfunn re en fare for dyr fra Trettbakken og Fjellgårde- Næringsliv og sysselsetting ne som krysser elva når de trekker fra Skarhau- gen til Bjørnskolten. Lokal årlig andel av utgifter til drift og vedlikehold for Kjensvatn kraftverk er beregnet til på Reindrift ca. 900.000,-. Lokale innkjøp vil dermed utgjøre De foreslåtte tiltak vil kunne berøre to reinbei- ca. 0,5 mill. kr i året, og lokal årlig sysselsetting tedistrikter; Ildgruben og Røssåga/Toven. Det ca. 1 årsverk. Det presiseres at dette er gjen- er imidlertid vanskelig å se for seg at Røssåga/ nomsnittstall over en 50-års periode og de vil Toven rbd., med dagens driftsmønster, over derfor variere fra år til år. hode vil påføres negative konsekvenser. Alt. B2 Stasjonen i begge alternativene vil bli styrt og kraftlinjetrasè etter alt. 2 vil skape minst fra driftsentralen i Korgen. Utbyggingen vil nep- ulemper for Ildgruben rbd. i driftsfasen og ulempe medføre nye faste arbeidsplasser i Statkraft. pene forventes å bli små. I anleggsfasen ville alt. For lokalt næringsliv vil grunnlaget for arbeids- A være å foretrekke, fordi aktiviteten ville be- kraft forbedres. Dette er likt for begge alternati- grense seg til et mindre område. Det er vanske- vene. Uavhengig av de lokale og regionale kon- lig å se for seg hvordan avbøtende tiltak skal sekvensene av sysselsetting og lokale innkjøp gjennomføres, utover en tilpasning av anleggs- vil kommunen og fylkeskommunen sitte igjen aktiviteten i tid i forhold til reinens behov, og det med en viss årlig inntekt av utbyggingen. Tabel- forventes derfor negative konsekvenser i an- len nedenfor viser antatte inntekter til kommu- leggsperioden, uavhengig av hvilket alternativ nene, fylkeskommunen og staten fra skatter og som velges. avgifter i forbindelse med utbyggingen. Det er NVE som fastsetter fordelingen av skatter og avgifter mellom de berørte kommunene.

Tabell 7.3.4 Fordeling av skatter og avgifter av nytt Kjensvatn kraftverk, alt. A Årlig økning for kommunene i 1000 kr Kjensvatn kr.v./ Hemnes Rana Fylkes- Gressvatnet Total kommune kommune kommunen Staten Naturressursskatt ...... 400 350 0 50 0 Eiendomsskatt ...... 400 400 0 0 0 Konsesjonsavgift ...... 300 200 0 * 100 SUM ...... 1100 950 0 50 100

Tabell 7.3.5 Fordeling skatter og avgifter av nytt Kjensvatn kraftverk, alt. B Årlig økning for kommunene i 1000 kr Hemnes Rana Fylkes- Kjensvatn kr.v./ Gressvatn Total kommune kommune kommunen Staten Kjensvatn kr.v. Naturressursskatt ...... 700 600 0 100 0 Eiendomsskatt ...... 1 050 1 050 0 0 0 Konsesjonsavgift ...... 330 250 0 * 80 Rana kr.v. Naturressursskatt ...... 150 100 50 0 0 Eiendomsskatt ...... 0 0 0 0 0 Konsesjonsavgift ...... 65 25 25 * 15 SUM ...... 2 295 2 025 75 100 95 * Konsesjonsavgiften til kommune og fylkeskommune er samlet lagt til kommune

I tillegg til naturressursskatt, eiendomsskatt På bakgrunn av at kraftutbygginger tar i og konsesjonsavgift kan også kommunen eller bruk verdifulle naturressurser i kommunene, er fylkeskommunen bli tildelt konsesjonskraft. det ofte vanlig at utbygger i konsesjonen blir på- Inntil 10 % av henholdsvis gjennomsnittlig kraft- lagt å opprette et næringsfond for kommunen. mengde eller kraftøkning avstås til de kommu- Fondet er ment delvis som en kompensasjon for ner, eller fylkeskommuner, som kraftanleggene påførte ulemper, og dels for å gi kommunen en ligger i. I tillegg kan det bestemmes at det skal andel av verdiskapingen. Næringsfondet skal avstås inntil 5 % av henholdsvis gjennomsnittlig være med på å styrke livs - og næringsgrunnla- kraftmengde eller kraftøkning til staten. get til kommunene og inngår vanligvis i ett felles fond sammen med konsesjonsavgiften. Avkast- 120 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

ningen fra fondet skal etter vedtak av kommune- Kraftlinje etter alternativ 1 vil gå gjennom et styret brukes til å fremme næringslivet i kom- urørt landskap med opplevelsesverdier som be- munen. Vedtekter for næringsfond skal god- skrives svært positivt i turbrosjyrer. Området er kjennes av fylkesmannen. en hovedinnfartsåre til Kjennsvasshytta uten Den senere tid har det i flere utbyggingssa- tekniske inngrep. Linje etter alternativ 1 vurde- ker blitt skrevet en utbyggingsavtale mellom ut- res å ha middels negative konsekvenser for fri- bygger og berørt(e) kommune(r). En slik ut- luftsliv i Leirbotn. byggingsavtale kan for eksempel inneholde Kraftlinje etter alternativ 2 vil følge eksiste- punkt om et avtalt næringsfond og vilkår om å rende kraftlinje gjennom et område som allere- legge forholdene i prosjektet til rette for lokale de er preget av kraftutbygging. Alternativ 2A og vareleverandører og tjenesteytere. Til gjengjeld 2B er varianter av traseen ved Bleikinganområ- skal kommunen gi sitt samtykke til utbyggingen det. Alternativ 2A innebærer fjerning av alterna- og ikke kreve ekstra tildeling i form av ordinært tiv 2B. Konsekvensgraden for alternativ 2 gjen- næringsfond eller tilsvarende gjennom konse- nom dette området vurderes til ubetydelig i for- sjonsmyndighetene. hold til dagens situasjon. For arealene omkring Bleikingan vil valg av alternativ 2A ha positiv Friluftslivet virkning i forhold til dagens situasjon. Kraftlinje etter alternativ 2 vil her gå gjen- Alternativ A vil gi ubetydelige konsekvenser for nom et urørt landskap i Fjellbekkskardet med friluftsliv i forhold til dagens situasjon. Råkdan- middels opplevelsesverdier. Ifølge plankartet vil nelse i isen vinterstid utover i Austre Kjennsvat- linjen i liten grad krysse vannforekomster eller net vil være uendret i forhold til dagens situa- andre sårbare landskapselementer. Siden land- sjon. skapet er urørt for andre tekniske inngrep i dag For alternativene B1 og B2 er det særlig den vurderes linje etter alternativ å ha små negative visuelle effekten av massedeponiene som vil konsekvenser for friluftslivet. kunne gi konsekvenser for friluftsliv. Dette henger sammen med de endringene deponiene kan 7.4 Forslag til avbøtende tiltak gi for opplevelsesverdien av landskapet i områ- det. Utmålingen av konsekvensgrad for frilufts- I det følgende er gjengitt punktvis ulike forslag liv av deponiene vil være lik den som er foretatt til avbøtende tiltak som angitt i fagrapportene: for landskap. Det vil si at konsekvensen for friluftslivet av deponiet i Klemetlia antas å bli mid- Is, vanntemperatur og sedimenter dels negativ i fase 1 av gjengroingen, ubetydelig – Tilpassing av Fagerlibekkens løp til større i fase 2 og middels positiv i fase 3. For deponiet vannføringer for å unngå uønsket erosjon. på Leirbekkmoen antas konsekvensen å være li- Dette kan skje ved en kombinasjon av utvi- ten negativ i fase 1, ubetydelig for de øvrige delse av bekkeløpet og erosjonssikring. gjengroingsfasene. – Ved tunnelinntaket i Durmålsvatnet må det Alternativ B1 vil kunne føre til større råk i advares om usikre isforhold med skilting. Austre Kjennsvatnet. I praksis betyr dette at det Det bør også vurderes om området rundt vil kunne gå en åpen råk gjennom hele Austre inntaket skal sikres med tau. Kjennsvatnet og et stykke utover i Vestre – I Kjennsvatnet må det advares mot usikker Kjennsvatnet. Utenfor råka vil det i tillegg bli et is ved utløpet kraftverket. I tillegg bør det belte med usikker is. Dette vurderes å kunne ha vurderes sikring med tau, spesielt gjelder liten negativ konsekvens for friluftsliv siden det dette ved alternativ B2 hvor det kan bli en er lett å gå rundt og isen også er usikker i da- stor råk i et område nær turisthytta. gens situasjon. Alternativ B2 vil føre til at nåvæ- – For å oppnå de miljøforbedrende effekter rende råker i Austre Kjennsvatnet og i Smalsun- som alternativ B1 og B2 kan gi mht. redu- det vil forsvinne og isforholdene i disse område- sert sedimentblakking og høyere sommer- ne blir bedre for ski - og snøskuterferdsel. Det temperatur i Kjennsvatnet, så bør en unngå blir heller ikke lenger frostrøyk i disse område- at kraftverket kjøres i perioden medio juli – ne. Konsekvensgraden vurderes til liten positiv. medio september. Utenfor utløpet fra kraftverket i sørenden av Vestre Kjennsvatnet vil det bli en råk nordover i Landskap og friluftsliv tillegg til et belte med usikker is. Denne råka – I anleggsfasen må det utvises forsiktighet kommer i et område som i dag antas å ha bruk- slik at unødvendige sår i landskapet unngås. bare isforhold for ski - og snøskuterferdsel. Det- På steder der vegetasjonen har fått skader, te forholdet, samt nærheten til turisthytta, tilsier eller er blitt fjernet, vil det være aktuelt å leg- at råka må sikres tydelig med tau og skilt. ge tilbake torv og annen vegetasjon. Det er særlig den visuelle effekten av masse- – Det må også ryddes skikkelig opp etter an- deponiet i Fagerlidalen som vil kunne gi konse- leggsfasen slik at materialrester og lignende kvenser for friluftsliv. Dette henger sammen ikke blir liggende igjen. En bør unngå støy- med de endringene deponiet kan gi for opplevel- ende anleggsarbeid i jakttiden. sesverdien av landskapet i området. Konsekven- – Når det gjelder tippområder er det nødven- sen antas å bli liten negativ. dig med et program for revegetering av disse. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 121 Nr. 8

– Ny trasé for kraftlinje bør ikke krysse åpent de. På steder som er spesielt utsatt for kolli- vann eller legges for tett opp til hytter og tur- sjoner, bør linja merkes. stier. Der linje etter alternativ 2 føres ned – Hvis linjestrekkene som krysser dalen mel- fjellsiden i Leirskarddalen bør en, i den grad lom Kjennsvatnet og Store Målvatn behol- det er mulig, bruke naturlige søkk i landska- des, bør disse merkes. pet for plassering av mastene. Dette vil redu- – Det bør ikke brukes stolpemonterte trans- sere synligheten av linjen. formatorer. Disse er elektrokusjonsfeller, – I tillegg til minstevannføring i Durmålsbek- fordi de gir et stort utvalg av sitteplasser for ken er det også foreslått lokalt å bygge ter- fugl, samtidig som det er kort avstand mel- skler med vannspeil der hvor bekken flater lom de strømførende ledningene. En bør ut lenger nede i dalen. isteden velge bakkemonterte transformato- – Dersom alternativ B2 velges bør ny råk i rer i lukkede hus. Vestre Kjennsvatnet merkes med tau og – Bruk av tre som materiale både til stolpen skilt. og traversen er viktig for å hindre elektroku- – Det kan være behov for å bygge gangbroer sjon når fugler sitter på traversen og berører der T-merket turløype krysser Fagerlibek- en av de strømførende ledningene. ken og Mørkbekken grunnet økt vannføring og mulige problemer med kryssing. Fisk (og vannlevende organismer) – En bør undersøke om riggområder og massedeponier kan ha alternativ bruk etter an- – Unngå å plassere tippene direkte i vannet, så leggsfasen. Eksempler er parkeringsplas- sant tippen ikke legges slik at avrenningen ser, tilrettelegging for bobiler, utsiktspunk- havner rett i vannet. Alternativt bør en tippe ter m.m. steinen i vannet en tid på året da det er lite naturlig partikler i vannet, for eksempel om vinteren. Det viser seg at partikler fra Flora og vegetasjon sprengstein er et tilleggsstress på livet i vann. – Det vil trolig praktisk være mulig å gjen- Det er derfor viktig at deponeringen foretas nomføre en heving av Mørkbekktjørna uten når det naturlige nivået i vannet er lavt. at viktigere moreneavsetninger rundt blir – Spyle / vaske steinene før de tippes ut i van- forstyrret. Men det vil kreve spesiell opp- net. Dette er en forholdsvis effektiv metode merksomhet fra utbyggerne. Demningen som reduserer mengden av fine partikler og må da legges så nær dagens vannkant som rester av sprengstoff. mulig slik at morenene rundt ikke berøres. – Plassere et ”skjørt” rundt tippstedet. Et – Anleggsvirksomhet og tipp-plassering in- skjørt som fysisk danner en barriere mellom nerst i Fagerlidalen, der den planlagte over- tippen og vannet utenfor, får partiklene, som føringstunnelen fra Durmålsvatnet kommer suspenderes, til å sedimentere innenfor et ut, bør legges slik at minst mulig av de sår- avgrenset område, noe som reduserer influ- bare snøleiesamfunnene blir ødelagt eller ensområdet. forstyrret ved en utbygging. – I anleggsfasen er det viktig at avrenning fra tunnelen blir samlet opp. Denne bør gå via slamlaguner som ved aktiv tømming vil re- Fauna dusere mengden tilførte masser vesentlig. – Selv om det ikke er kjente reirlokaliteter el- – En minstevannføring i Durmålsbekken kan ler yngleområder for noen rødlistede arter i være viktig for å opprettholde en vannføring nærheten av inngrepsområdene eller langs nedstrøms fossestrykene for å kunne sikre transportstrekninger til og fra disse, kan det gyte- og oppvekstområdene for røya som le- ikke utelukkes at det finnes slike. Aktivite- ver her. Om en minstevannføring er tilstrek- ten ved anleggene og spesielt transport til kelig for å kunne gjennomføre planene om og fra disse bør derfor begrenses i hekke-/ røyeoppdrett, er usikkert. En minstevannfø- yngletiden om våren. ring vil også bidra med mer vann til Leirelva. – For å unngå uønsket økning av dyr som nyt- Området rett nedstrøms Durmålsvatnet an- tiggjør seg av avfall fra mennesker, er det ses for mindre viktig for bestanden i vannet. viktig med et godt renovasjonssystem på an- – Utfisking av smårøye i Durmålsvatnet med leggene. teiner kan gi en vesentlig økning i gjennom- – Flere undersøkelser har vist at kollisjonsfa- snittslengde og vekt i den gjenværende be- ren reduseres hvis de strømførende linjene standen. Dette er imidlertid en forholdsvis legges i samme plan. En bør også unngå å arbeidskrevende metode som forutsetter bruke jordlinjer som ligger under de strøm- høy innsats over flere år. førende ledningene. – Det er viktig å spre informasjon om at para- – For å unngå kollisjoner er det også fordelak- sittert fisk ikke må etterlates i naturen. Hi- tig å bygge kraftlinjene inntil bergvegger el- ving av fiskeslo og hel fisk sikrer at måse- og ler lignende slik at fuglene blir tvunget til å fiskeandmark når sine sluttverter, dersom fly over linja. Desto tykkere ledninger, desto de blir tilgjengelige og bidrar dermed til å lettere er det for fuglene å oppdage linja i ti- gjøre parasitteringen verre. 122 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

Kulturminner – Minstevannføring bør være minst lik almin- – Ved valg av påhugg for kraftstasjon ved Kle- nelig lavvannføring for å sikre mot tilfeldige metlia anbefales alternativet som ligger nær- forurensningstilførsler. mest eksisterende veg, dette for å minimalisere inngrepene i terrenget. Dersom dette Jord- og skogbruk er problematisk bør en unngå å velge det – Tekniske innretninger må skjermes slik at nordligste som vil komme nært inn mot kulde ikke utgjør en fare for beitende husdyr. turmiljøet her. – Tipper bør gjensåes (revegeteres) med sted- – I forbindelse med en eventuell tipp i Klemet- egne gress- og plantearter, slik at disse are- lia må en unngå å fylle masser i vannet, slik alene kan fungere som fremtidig beitemark. som det framgår av plankartet. Dette vil – Gjenfylling av elveravinen i Klemetlia ved medføre økt negativ konsekvens for kultur- Kjennsvatnet (kunstige Leirelva) vil fjerne miljøet. et faremoment for beitende dyr. – En bør søke å utbedre den eksisterende og – En bør søke å utføre anleggsarbeidet som dårlige landskapstilpasningen på den eksis- medfører høy grad av støy, til tider som for- terende tippen i Klemetlia, dersom en velger styrrer beitende dyr i minst mulig grad. videre bruk. – Etablere nært samarbeid med forvaltningen Reindrift dersom det må gjøres markinngrep ved eta- – Dersom anleggstida legges til perioden sep- blering av riggområder. Det bør vurderes tember-april, vil dette avhjelpe de fleste ne- om det er behov for utfyllende prøvestik- gative konsekvenser i anleggsfasen. king når detaljplaner foreligger. – Tidsrommet for aktivitet på eksisterende an- – Vurdere oppfølgende undersøkelser av de leggsveger vil være viktig for reindrifta. Der- registrerte utraste lokalitetene rundt Østre som vegen tas opp i mai måned eller tidlige- Kjennsvatnet. Disse er allerede påført store re, vil forstyrrelsene øke i kalvingstida som skader som følge av eksisterende regule- er en svært kritisk og sårbar periode. Der- ring. Skadene vil fortsette om enn med ulik som tidspunktet utsettes til slutten av juni, hastighet for alternativ A og B. Det bør her vil noen av disse problemene kunne unngås. vurderes om disse skal søkes frigitt og gra- – Kanalen nedstrøms kraftverket i austre ves ut. Kjensvatn (alt. A og B1) må utformes slik at – Gjennomføre registreringer etter strandnæ- rein kan passere. re boplasser rundt hele Kjennsvatnet, da det – Det virker usannsynlig at konsekvensene er et stort potensial for at det finnes flere sli- ved bygging av nødvendige kraftlinjer kan ke. Det vil være et viktig bidrag for å få kart- avbøtes ved at dette skjer i vinterhalvåret. lagt og belyst viktige sider ved kulturhisto- Generelt vil det imidlertid være å foretrekke ria i området. Det bør i tillegg vurderes i at vår og tidlig sommer ikke benyttes til slik hvor stor grad disse vil skades av tiltaket og aktivitet, men at dette utsettes til sensomme- om det er behov for videre undersøkelser ren. for å hindre at viktig kunnskap går tapt. – Forutsatt at kraftverkene ikke kjøres om – Det er viktig at anleggsarbeidene ved byg- sommeren, vil de negative konsekvensene i ging av en terskel ved Durmålsvatnet fore- driftsfasen være minimale sammenlignet går så skånsomt som mulig, terrenget er med i dag. Det anbefales likevel at det hol- sårbart og inngrep vil i liten grad gro til des en nær dialog med næringen, slik at igjen. I den grad det er mulig bør aktiviteter uforutsette konsekvenser kan søkes redu- foregå på vinterføre. sert.

Friluftslivet Vannkvalitet og forurensning – I anleggsfasen må det utvises forsiktighet – Et miljøoppfølgingsprogram (MOP) der det slik at unødvendige sår i landskapet unngås. bl.a. stilles krav til entreprenører og aktører På steder der vegetasjonen har fått skader, som på ulik måte kan forårsake forurens- eller er blitt fjernet, vil det være aktuelt å leg- ningssituasjoner. ge tilbake torv og annen vegetasjon. – God planlegging av anleggsdriften vil gene- – Det må også ryddes skikkelig opp etter an- relt bidra til å forhindre at det oppstår foru- leggsfasen slik at materialrester og lignende rensningsmessige forhold. Anleggsvirk- ikke blir liggende igjen. somhet bør bl.a. utføres ved lavest mulig – Når det gjelder tippområder er det nødven- vannstand på lokaliteten for å minimere ut- dig med et program for revegetering av dis- vaskingen av finstoff. se. – Drivstoff, olje og lignende sikres og lagres – Ny trasé for kraftlinje bør ikke krysse åpent på egnet plass. vann eller legges for tett opp til hytter og tur- – Avrenning fra tunnelene under anleggsperi- stier. Der linje etter alternativ 2 føres ned oden bør samles opp i slamlaguner og kon- fjellsiden i Leirskarddalen bør man, i den trolleres før videreføring til bekker og vann. grad det er mulig, bruke naturlige søkk i Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 123 Nr. 8

landskapet for plassering av mastene. Dette 8.3 Nedlegging av linjer vil redusere synligheten av linjen. Fremføring av kraften fra Kjensvatn kraftverk til – I tillegg til minstevannføring i Durmålsbek- Bjerka kraftverk krever ny 22 KV linje. Denne ken er det også foreslått lokalt å bygge ter- åpner for at store deler av eksisterende linje fra skler med vannspeil der hvor bekken flater Kjensvatn til Akersvatnet kan rives. Dette vil i ut lenger nede i dalen. følge konsekvensutredningen ha klare miljø- – En bør unngå støyende anleggsarbeid i jakt- messige gevinster. tiden. Ved en plassering av kraftverket etter B2 al- – Dersom alternativ 2B velges bør ny råk i ternativet vil eksisterende linje fram til Gress- Vestre Kjennsvatnet merkes med tau og vassdammen kunne fjernes og kabel legges i skilt. stedet. – Det kan være behov for å bygge gangbroer der T-merket turløype krysser Fagerlibek- 9. En sammenstilling av konsekvensene – ken og Mørkbekken grunnet økt vannføring konklusjoner og mulige problemer med kryssing. – En bør undersøke om riggområder og mas- I dette kapittelet er konklusjonene i fagrapporte- sedeponier kan ha alternativ bruk etter an- ne presentert. Det vises her for øvrig til fagrap- leggsfasen. Eksempler er parkeringsplas- portene for en mer utførlig presentasjon. ser, tilrettelegging for bobiler, utsiktspunk- ter m.m. Vanntemperatur, isforhold og sedimenter Vurdert ut fra målsettingen om å oppnå størst 8 Selvpålagte miljøtiltak mulig miljøforbedrende effekter av utbyggin- Med økt fokus på uheldige miljøvirkninger av gen, så forslås det at følgende momenter gis eksisterende utbygging, og i samråd med lokal spesiell vekt ved en rangering av de tre utbyg- forvaltning og berørte interesser, har Statkraft gingsalternativer: søkt å finne mer natur- og miljøtilpassede løsnin- ger. Disse vil bli gjennomført i tillegg til de tiltak 1. Ved alternativ A blir det bare små endringer som er foreslått og blir etterkommet eller pålagt fra dagens situasjon både i Gressvatnet og i i forbindelse med KU og konsesjonsvilkår. Som Kjennsvatnet. egenpålagte tiltak omtales de derfor eksplisitt 2. Ved alternativ B1 blir isforholdene i austre her. Kjennsvatnet og i Smalsundet dårligere enn i dag. Sedimentblakkingen blir vesentlig 8.1 Landskapsmessige tiltak mindre i Kjennsvatnet, men øker i Gressvat- Utbyggingsalternativ B medfører at den eroder- net. te elveravinen, kalt kunstige Leirelva, i Klemet- 3. Ved alternativ B2 blir isforholdene i austre lia ved vestre Kjennsvatnet, blir liggende tørr. Kjennsvatnet og i Smalsundet vesentlig be- Denne ønsker Statkraft å fylle igjen med tunnel- dre enn i dag, men det blir dårligere is i sør- masser og avslutte med en overdekning av stedlige delen av vestre Kjennsvatnet. Sediment- egne løsmasser som tilsåes med vegetasjon fra blakkingen blir vesentlig mindre i Kjenns- området. Dette er grundig behandlet i KU og vatnet, men øker i Gressvatnet. det vises her til landskapsvurderingene med manipulerte bilder av ettersituasjonen. Tiltaket Alternativ B2 anses å være det miljømessig vil gjenskape mye av naturmiljøet rundt vestre beste alternativet vurdert ut fra de naturforhold Kjennsvatnet og avbøte gamle skader. som behandles i denne rapport.

8.2 Endret reguleringspraksis Landskap I alternativ B blir tunneloverføringen fra Leir- En sammenstilling av virkningene (kfr. oppsum- skarddalen forlenget direkte til Gressvatnet. Al- meringsmatrisen i fagrapporten) viser at alter- ternativ B vil bidra til at Kjennsvatnet kan ligge nativ A får små konsekvenser for landskapet. på høy og mer stabil vannstand, samtidig som Inngrepene er begrenset til Kjennsvatnet - slamtilførselen fra breen kan dempes gjennom Gressvatnetområdet. For alternativ B er det de- Gressvatnet. Gressvatnet vil fylles raskere vår poniene som vil kunne ha merkbare negative og sommer. Denne endringen i regulerings- konsekvenser for landskap både i anleggsfasen praksis vil føre til at Kjennsvatnet i sommerhalv- og i driftsfasen. Dette gjelder særlig for Kjenns- året vil kunne fremstå nær naturtilstanden. Det- vatnet - Gressvatnetområdet dersom man velger te vil bety svært mye for landskapsopplevelsen tipp i Klemetlia i den størrelse det nå er planlagt. og friluftslivet. Nærmere omtale finnes i KU. Det vil ta lang tid, og eventuelt etter kostbare av- Endret vannstand og overføring av vann fra bøtende tiltak (tilrettelegging for raskere reve- Gressvatnet vinterstid fører i dag til åpne råker getering), før denne tippen kan oppfattes som og usikker is. I Smalsundet hindrer dette både mindre negativ for landskapet enn dagens kun- skigåere og reintrekket. Alternativ B2 med en stige Leirelva. kraftstasjon i Vestre Kjennsvatnet vil kunne be- Tiltakene ved Durmålsvatnet (deponi, ter- dre isforholdene i sundet. skeldam, inntak, utløp, endringer i vannstand og 124 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

vannføringer) har små negative virkninger for net, samt at én km elvestrekning i Gressvassel- landskap. Det samme gjelder for tiltakene ved va får mindre vann. Alternativ A gir ingen mulig- Mørkbekktjørna og Gråfjellbekken. I Leirskard- het for bedring av forholdene i Kjennsvatnet. dalen vil redusert vannføring i Durmålsbekken Alternativ B1 og B2 fører til nye inngrep i og kraftledning alternativ 2 kunne ha små nega- Durmålsvatnet, Durmålsbekken, Fagerlibek- tive virkninger. I Leirbotn vil en ny kraftledning ken, Gråfjellbekken og Mørkbekktjørna. Effek- etter alternativ 1 ha middels negative virkninger tene for fisk blir størst i Durmålsbekken og får for landskap. Virkningene for landskap av 22 kV også konsekvenser for et planlagt røyeoppdrett. kraftledning ved Bleikingan og Stormålvatnet, En vintersenking på 1,0 m av vannet i Durmåls- og i Kjelbekkskardet vil være små negative til vatnet får små konsekvenser for fisken i vannet. ubetydelige. Begge alternativene medfører dårligere forhold Det anbefales at et deponi i Klemetlia forsø- for dyrelivet i deler av Gressvatnet, ved at det til- kes redusert i omfang, slik at man først og føres store mengder kaldt, slampåvirket bre- fremst får til en løsning, hvor den eroderte kløf- vann. I tillegg etableres ytterligere tre steintip- ten etter kunstige Leirelva fylles igjen med mas- per, som i en overgangsperiode kan gi uheldig se. Når det gjelder valg av alternativ for fremfø- avrenning, så sant det ikke treffes tiltak. ring av en 22 kV linje, er alternativ 2B det beste Disse effektene må måles opp mot mulighe- i forhold til landskapet. Øvrige virkninger av til- tene for miljøforbedring i Kjennsvatnet. Begge tak innenfor alternativ B er såpass moderate at alternativene fører til at vannstanden i Kjenns- de kan gjennomføres med vanlige hensyn til vatnet kan opprettholdes på tilnærmet normal landskap i anleggsfasen og at tekniske innret- vannstand slik den var før utbyggingen. Dette er ninger og deponier forsøkes tilpasset omgivel- gunstig, særlig for dyrelivet som lever i strand- sene så godt som mulig. Alternativ B1 og B2 er sona som kan være viktig næringsdyr for fisken likeverdige i forhold til konsekvenser for land- i vannet. skap. Overføring av det sterkt slampåvirkede og kalde brevannet til Gressvatnet og lagring i som- Fauna mermånedene (1. mai til 31. okt.), fjerner en kraftig miljøpåvirkning i Kjennsvatnet. Tempe- I Tabell 6.1 finnes en sammenstilling av de for- raturen i Kjennsvatnet forventes å stige med fle- skjellige alternativene til utbygging i en konse- o kvensmatrise. I vurderingen av kraftlinjealterna- re grader (3-4 C). Dette virker positivt på fis- tivene er lagt til grunn at kraftlinjen til Akersvat- kens vekst. Fjerning av den kraftige gjennom- net muligens fjernes ved bygging av ny strømningen i sommerhalvåret skaper mer linjetrasé til Bjerka kraftverk. stabile forhold for plante- og dyreplanktonpro- Som det fremgår av konsekvensmatrisen er duksjon, noe som bedrer næringsforholdene for det ikke funnet noen vesentlige negative konse- fisk. Forutsatt at breslammet sedimenterer i kvenser av utbyggingsalternativene. Det vil Gressvatnet, kommer siktedypet til å øke dra- imidlertid være positive effekter av at tidligere matisk særlig i vestre Kjennsvatnet. Dette ska- anlegg blir endret ved en utbygging etter alter- per også bedre forhold for plante- og dyreplank- nativ B når det gjelder miljøet i og rundt Kjenns- tonproduksjon. vatnet. Likeledes vil kraftlinjealternativ 2A være Reduksjon av tilførsel av sedimenter skaper gunstig for området mellom Kjennsvatnet og sannsynligvis bedre forhold for dyrelivet som le- Stormålvatnet. ver på bunnen. Alle disse faktorene virker posi- Høyereliggende innsjøer med arter som tivt på fisken i vannet i forhold til alternativ A og storlom, smålom, bergand, havelle, sjøorre og dagens situasjon. Kjøring av vann som ikke er svartand er nevnt i en kunnskapsoppsumme- brepåvirket i noen få dager om sommeren for- ring om effekter av vassdragsinngrep på fugle- ventes ikke å gi merkbare negative effekter på faunaen, som et limnisk system som bør unntas fisken. fra nye større inngrep, og hvor avbøtende tiltak Alternativ B1 medfører økt gjennomstrøm- i allerede påvirkede områder bør vurderes. ning i Austre Kjennsvatnet, som er grunnest og Kjennsvatnet er en høyereliggende innsjø hvor sannsynligvis har bedre forhold for fiskepro- antagelig en del av de ovenfor nevnte arter hek- duksjon enn det er i Vestre Kjennsvatnet. Økt ker eller har hekket. Utbyggingsalternativ B vil gjennomstrømning medfører også dårligere is- derfor virke avbøtende i forhold til de negative forhold og redusert mulighet for isfiske her. Al- effektene av tidligere vassdragsutbygging i om- ternativ B2 er derfor noe bedre enn B1 med hen- rådet, og må derfor sees på som positivt for vil- syn på fisk og fiske. tet. Totalt synes alternativ B2 å være det beste alternativet for fisken i Kjennsvatnet. Dette må måles opp mot de negative effektene som for- Fisk ventes å oppstå i Gressvatnet og Durmålsbek- Alternativ A gir færrest inngrep totalt, idet ingen ken. Kjennsvatnet synes å være det vannet som nye områder blir berørt. Alternativet kan gi en har de største fiskeinteressene og der forholde- midlertidig negativ effekt som følge av tunnelbo- ne for fisken er langt fra ideelle i dag. Gevinsten ring og deponering av sprengstein i Gressvat- i Kjennsvatnet kan derved bli ganske høy. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 125 Nr. 8

Kulturminner Driftsfasen I tabellen nedenfor er laget en sammenstil- Alternativ 0 ling av konsekvensene for kulturminner ved de forskjellige utbyggingsalternativene. Representerer dagens situasjon med blakking av Kjennsvatnet og tilføring av kaldt brevann. Dette gir en stor variasjon i vannføringen i Tiltak Konsekvens Gressvasselva og tidvis meget store vannmeng- Alternativ A der under tapping fra Gressvatnet. Kjennsvatnet Anleggsfasen ...... 0 vil i denne situasjonen bli regulert etter nåvæ- Deponi ...... 0 rende reglement. Dette gir erfaringsmessig blottlagte strandsoner med erosjon under sen- Kraftstasjon ...... 0 king av vannstanden eller erosjon som følge av Vannstand Kjennsvatnet ...... 0 utvasking ved høy vannstand. Alternativ B Anleggsfasen B1/B2 ...... 0 Alternativ A Anleggsfasen B2 ...... - Ingen nevneverdige endringer i vannkvaliteten i Deponi Klemetlia ...... + (- -) forhold til i dag. Gressvasselva får stabil lav vannføring, der tilført vann kommer fra sprekk- Deponi Leirbekkmoen ...... 0 ( - ) soner under dammen og fra et lite lokalt nedbør- Kraftstasjon B1 ...... 0 felt. Kraftstasjon B2 ...... 0 Vannstand i Kjennsvatnet B1/B2 0 (+) Alternativ B Deponi Durmålsvatnet ...... 0 De bekke- og elvestrekningene som får redusert vannføring vil miste noe av sin resipientka- Sperredam m.m. Durmålsvatnet - - pasitet, men det er ikke registrert punktkilder til Vannstand Durmålsvatnet ...... - (- -) forurensning. Det vil allikevel kunne være diffu- Vannstand Mørkbekktjørna ...... 0 se kilder som kan påvirke tilførslene av foru- Vannføring Mørkbekken ...... 0 rensninger. Generelt vil imidlertid den reduserte vannføringen føre til at vannkvaliteten blir på- Sperredam Mørkbekktjørna ...... 0 virket av tilførslene fra uregulert restfelt og Tørrlegging Gråfjellbekken ...... 0 størrelsen på restvannføringen. Dette vil antagelig ikke medføre vesenlige endringer i dagens vannkvalitet. Vannkvalitet og forurensning Vannet fra Leirskarddalen inneholder store I anleggsperioden vil tilførselen av partikulært mengder breslam. Dersom overføringstunnelen materiale til vassdragene kunne øke på grunn av forlenges til Gressvatnet (alternativ B), vil visu- erosjon på steder der det gjøres arealinngrep. elle vannkvaliteten i Kjennsvatnet bli bedre, Dette medfører bl.a. en transport av finere sedi- mens slamtilførselen til Gressvatnet vil øke. menter til elver og innsjøer, dersom tiltaket fore- Gressvatnet har likevel større volum og slamtil- går i vassdragsnære områder. Vannet ned- førselen vil derfor ikke bli like synlig og få antatt strøms anleggsstedene vil kunne bli blakket for mindre betydning enn i Kjennsvatnet. en kortere periode. Tilføring av steinfragmenter Fagerlibekken vil på grunn av økt vannfø- med skarpe kanter etter sprengning, kan ha en ring få større resipientkapasitet, uten at dette er viss betydning for fisk. av betydning her. Erosjonen vil imidlertid øke Den viktigste, mulige påvirkning av vannsiden elva meandrerer i et myrlandskap. Etter kvaliteten vil skje dersom det slippes ut oljer og hvert vil det danne seg en ny erosjonshud og el- andre kjemikalier i forbindelse med bygge- og veleiet vil tilpasse seg den nye vannføringen. anleggsaktivitetene. Dette vil være svært avhengig av de forurensningsbegrensende tiltak som Reindrift iverksettes under anleggsperioden. De fleste re- Alt. B2 er å foretrekke i driftsfasen, fordi flytte- sipientene har imidlertid stor kapasitet. leia mellom Gressvatnet og Kjennsvatnet kan Bygging av adkomstveier, etablering av holdes åpen. Isforholdene i sundet mellom Aus- riggområder og massetipper samt selve kraft- tre og Vestre Kjensvatn blir også bedret ved det- verket vil trolig ha liten direkte påvirkning på te alternativet sammenlignet med alt. A og B1. vannkvaliteten i elver og innsjøer. Drensvannet fra tunneldriften med avrenning til Kjennsvatnet Alt. B1 og B2 vil gi noenlunde de samme og Fagerlibekken representerer en forurens- konsekvenser i anleggsfasen. I denne perioden ningstrussel og krever tiltak som slamlaguner vil alt. A gi minst konsekvenser. og lignende. Når det gjelder kraftlinjer, vil begge alternativer gi nye inngrep på deler av strekningen. Alt. 1 innebærer imidlertid et inngrep som i tillegg berører flere kritiske passeringer i flytte- leia. Alt. 2 berører et større reinbeiteareal, men 126 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

samtidig går det allerede linjer i deler av dette linje. Alternativet krysser Kjelbekkskardet som området. er et urørt område i dag, men hvor friluftsinteressene er mindre enn i Leirbotn. Ingen av alter- Friluftslivet nativene kommer i sterk konflikt med landskapsverdier. Kraftlinjen vil ikke føre til reduk- En sammenstilling av virkningene (kfr. oppsum- sjon i inngrepsfrie områder fordi 22 kV faller meringsmatrisen i fagrapporten) viser at alter- utenfor definisjonen ”tyngre tekniske inngrep”. nativ A kun har ubetydelige konsekvenser for friluftslivet både i anleggs- og driftsfasen. For alternativ B er det deponiene som kan ha de stør- ste negative virkningene for friluftsliv. Kjenns- Næringsliv og sysselsetting vatnet – Gressvatnetområdet har stor verdi for – Anleggsperioden for utbyggingen av friluftsliv. Store og godt synlige tippområder vil Kjensvatn kraftverk vil vare i ett og et halvt oppfattes negativt for friluftsutøvere både i an- år. I løpet av denne perioden trengs det ar- leggs- og driftsfasen. I tillegg vil alternativ B ska- beidskraft til å utføre tunnel- og spreng- pe nye råker i Kjennsvatnet om vinteren som ningsarbeid, transport av masse, betong-, vurderes å ha moderate virkninger for friluftsli- bygge- og maskinarbeid, opprydding, arron- vet. dering, linje- og elektroarbeid, servering, I Leirbotn vil en 22 kV kraftledning oppfattes overnatting og renhold. som negativt i et i dag urørt område som er mye – Hemnes kommune har flere firma som kan brukt av turgåere. Dette gjelder både anleggs- tilby tjenester innenfor de aktuelle bransje- og driftsfasen. ne. En del av de lokale entreprenørene har Samlet sett er konsekvensene av de ulike til- relevant erfaring. takene små negative til ubetydelige. De kan der- – Totale investeringer for Kjensvatn kraft- for anbefales gjennomført dersom enkelte avbø- verk, alt. B, er beregnet å være ca. 150 mill. tende tiltak settes i verk. kr, eksklusiv planlegging og finansiering. Investeringene ved alternativ A vil være noe Landskap og friluftsliv mindre. Alternativ A gir færrest inngrep totalt. Miljøkon- – Av totale investeringer i anleggsperioden sekvensene er små negative til ubetydelige for anslås det i dag at den lokale og regionale både landskap og friluftsliv, fordi inngrepene andelen vil være ca. 20 mill. kr, dvs. 13 % av stort sett er begrenset til områder som allerede de totale investeringene. Disse vil bli likt for- er sterkt berørt av kraftutbygging. Det forutset- delt mellom innkjøp og sysselsetting. Det tes da at massene kan nyttes til forsterkning av medfører ca. 10 mill. kr i lokale innkjøp og Gressvassdammen. Alternativ A fører ikke til re- 20 årsverk. duksjon av inngrepsfrie områder. – I løpet av driftsfasen antar en at den lokale Alternativ B (B1 og B2) fører til nye inngrep andelen vil ligge på ca. 900.000,- kr i året. Lo- ved Kjennsvatnet, ved Durmålsvatnet, Durmåls- kale innkjøp vil dermed utgjøre ca. 0,5 mill. bekken, Fagerlibekken, Gråfjellbekken og kr i året, og lokal årlig sysselsetting på ca. 1 Mørkbekktjørna. Av disse inngrepene er det de- årsverk. poniområder ved Kjennsvatnet som vil kunne – Den lokale og regionale andelen av innkjøp ha størst negativ virkning for landskap og fri- og sysselsetting, både i anleggs- og driftspe- luftsliv. Prosjektet har et ønske om å rette opp rioden, kan økes betraktelig gjennom allian- tidligere uheldige miljøvirkninger som for ek- sebygging, god planlegging og tilretteleg- sempel å fjerne kunstige Leirelva og benytte ging i perioden før anleggsarbeidene startes masser til å fjerne kløften i landskapet den kun- opp. Utveksling av informasjon, mellom ut- stige elven har dannet. Dersom denne miljøge- bygger og lokale aktører, på et tidlig tids- vinsten skal oppnås må tippen i Klemetlia være punkt er avgjørende. mindre enn det som er planlagt. Det vil kunne – Utbyggingen vil neppe medføre nye faste ar- dannes nye råker i Kjennsvatnet, men disse vil i beidsplasser i Statkraft. liten grad skape problemer for ferdsel om vinte- – De berørte kommunen(e) og fylkeskommu- ren. Mange av inngrepene er relativt små, men nen få økte skatteinntekter, i tillegg til kon- berører områder som tidligere ikke har vært ut- sesjonskraft, konsesjonsavgift og sannsyn- bygget. Dette fører til at flere av disse inngrepe- ligvis næringsfond. Dette skal kompensere ne vurderes som små til middels negative. Alter- for påførte ulemper og gi kommunen en an- nativ B fører til reduksjon i inngrepsfrie natur- del av verdiskapingen i forbindelse med ut- områder. byggingen. Kraftlinjer (22 kV). Alternativ 1 er mer kon- – Godt lokalt og regionalt utbytte av utbyggin- fliktfylt enn alternativ 2. Alternativ 1 vil gå gjen- gen er et viktig virkemiddel for å skape lokal nom Leirbotn som er et urørt område som sam- entusiasme og positiv innstilling til prosjek- tidig er et viktig turområde og hovedinnfartsåre tet. til Kjennsvatnet fra Leirskarddalen. Alternativ 2 – Alternativ B vil kunne medføre en miljøge- går mesteparten av distansen mot Bjerka kraft- vinst for området. Denne er ved hjelp av verk i et område med en allerede eksisterende uforpliktende overslag anslått til å være verd Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 127 Nr. 8

mellom en og to millioner kroner avhengig 3. Endringer i sedimenttilførselen til Kjenns- av valg av løsning. vatnet og til Gressvatnet – Det er ikke gått nærmere inn på øvrige mil- 4. Erosjonsforhold i Fagerlibekken jøforbedringer ved alternativ B. Eksempel på slike ikke-kvantifiserbare konsekvenser Ved en utbygging etter alternativ A anses er; mer stabil vannstand, redusert blakking i det ikke nødvendig med etterundersøkelser. Vestre Kjennsvatnet, bedre landskapsinn- trykk, bedrede fiske og fiskebiologiske for- Flora hold. I tillegg vil råken over Smalsundet bli borte om vinteren, for alternativ B2. Disse Dersom det blir gitt konsesjon for den planlagte konsekvensene bør det eventuelt gjøres utbyggingen, bør det gjennomføres detaljerte greie for i en separat studie. undersøkelser og beskrivelser av vegetasjon og flora innerst i Fagerlidalen og rundt Mørkbekk- tjørna. Konklusjon Alternativ 0 Fauna Dette alternativet, at forholdene blir som i dag, Det bør gjennomføres befaringer av linjetrasee- vil medføre at: ne i etterkant av en eventuell utbygging for å registrere døde fugler, slik at uforutsette utsatte – Kjennsvatnet vil fortsatt motta brepåvirket linjestrekk kan oppdages og merkes på en ade- vann og få vekslende vannstand med regule- kvat måte. ringen. Bedre kunnskap om rødlistede rovfugl og – Det vil ikke kunne gjennomføres avbøtende uglers hekkeplasser i området er nyttig i forhold tiltak i Klemetlia, der en i dag har en kunstig til å gjøre tilstrekkelig sikring av kraftlinjene. En elveravine og tapping fra overføringstunne- slik registrering vil for eksempel kunne gjen- len. nomføres av NOF avdeling Rana, Rana muse- – Kraftlinja mellom Bleikingan og Akersvat- um, naturhistorisk avdeling eller av Fylkesman- net vil ikke kunne fjernes. nens Miljøvernavdeling.

Alternativ A Fisk Alternativ A vil ha mye de samme konsekvense- Dersom alternativ B1 eller B2 velges, forventes ne som for 0-alternativet samt noen begrensede det at røyebestanden i Gressvatnet og i Dur- miljømessige og kulturmessige virkninger i målsbekken får noe dårligere forhold. Dersom Gressvatnområdet. De fleste av disse vil imidler- det gjennomføres uttynningsfiske i Durmålsvat- tid være knyttet til anleggsperioden. net bør dette følges opp med et prøvegarnsfiske etter et år. Røyebestanden i Kjennsvatnet for- Alternativ B ventes å få bedre forhold. Det bør derfor gjen- nomføres nye undersøkelser etter 3 – 5 år for å Av alternativ B1 og B2 fremstår B2 klart som det vurdere effekten av inngrepene. Det bør også beste. Inngrepene i Durmålsvatnområdet, ved undersøkes om røya etablerer seg i Fagerlibek- Mørkbekktjørna og Kjennsvatnet/Gressvatnet ken og om utviklingen i Gressvassbekken. er moderate og avbøtende tiltak vil kunne redu- Eventuelle avbøtende tiltak bør evalueres. sere konfliktene. Disse alternativene muliggjør også større miljøtiltak som vil være spesielt gun- 11. Statkrafts kommentarer til KU stige for Kjennsvatnområdet. Konsekvensutredningsarbeidet etter plan- og Linjetraseene bygningslovens bestemmelser har etter Stat- krafts vurdering vært omfattende og grundig. Av linjetraséalternativene 1 og 2 fremstår alt. 2 Utredningsarbeidet viser at det ikke uventet som det minst konfliktfylte. Begge alternativene er minst konflikter med natur- og kulturmiljøet muliggjør fjerning av deler av linja mot Akers- ved utbyggingsalternativ A. Av B1 og B2 kom- vatnet. mer det siste alternativet best ut. Samtidig er det bare alternativ B som muliggjør tiltak i Kjenns- 10 Forslag til etterundersøkelser og overvåkning vatn - området som vil bety mye for opplevelse av innsjøen og landskapet. Statkraft vil derfor Is, vanntemperatur og sedimenter primært gå inn for en utbygging etter alternativ Det foreslås at følgende forhold inngår i eventu- B2. elle etterundersøkelser, dersom det blir en ut- Når det gjelder linjetraseer fremgår det klart bygging etter alternativ B: at alternativ 2 er det beste, samtidig som 2A er å foretrekke. Kostnadsforskjellen mellom alterna- 1. Endringer i temperaturforhold i Kjennsvat- tivene er små, og Statkraft har derfor valgt å net og i Gressvatnet søke om en linjefremføring etter alternativ 2A. 2. Isforholdene på Kjennsvatnet og på Gress- En studie kabling av strekningen Bjerka – Store vatnet Målvatn kontra luftlinje, viser at det er så store 128 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

kostnadsforskjeller og anleggsmessige utfor- Durmålsvatnet, Durmålsbekken og Leirelva dringer at en kabling er uaktuell. ned til Røssåga Etableringen av linja mellom Kjennsvatnet Durmålsvatnet er i privat eie. Gårdene 134, 136, og Bjerka muliggjør en fjerning av store deler av 137 og 138 har hver sin felles teig som har en bit eksisterende 22 kV linje mellom Kjennsvatnet av vannet. I tillegg er det tre hytter rundt vannet. og Akersvatnet. Det er imidlertid knyttet bety- Fra Durmålsvatnet renner Durmålsbekken over delige kostnader til en fjerning og Statkraft vil 134 felles før den kommer ned i særeie med 4 ei- derfor måtte vurdere dette opp mot økonomien ere. Fra utløpet i Leirelva og ned til Røssåga er i utbyggingsprosjektet. det om lag 25 eiere. Statkraft har ervervet fall I fagrapportene er foreslått en rekke mulige her i forbindelse med tidligere utbygginger. avbøtende tiltak. Mange er knyttet opp mot anleggsperioden der arealinngrepene skjer og der Gressvatnet og Kjennsvatnet støy og forurensning vil være viktige tema. Stat- kraft vil som et prioritert tiltak utarbeide en mil- Statsskog eier grunnen rundt Gressvatnet og jøoppfølgingsplan, MOP, som relativt detaljert Kjennsvatnet. Statkraft har ervervet en del ret- vil beskrive hvordan anleggsvirksomheten skal tigheter fra tidligere utbygginger. gjennomføres for å redusere virkninger på na- turmiljøet og andre brukerinteresser i prosjekt- Gråfjellbekken i Leirskarddalen området mest mulig. Tiltak som hindrer vann- Fallet i Leirskarddalen er i privat eie men Stat- forurensning og skade på vegetasjon og land- kraft har ervervet mye fallrettigheter i forbindel- skap, og hensyntagen til hekketider og se med tidligere utbygginger. Statsskog eier yngletider vil her være viktige. ved overføringen og ca. ned til kote 1020. Ned- En rekke av de foreslåtte avbøtende tiltak i enfor eies grunn og fall av private grunneiere. fagrapportene vil også bli vurdert nærmere av Statkraft. Kraftlinjetraseene Når det gjelder spørsmålet om minstevann- Eierforholdene er beskrevet under pkt 4.7.” føring og betydningen av dette, vil Statkraft peke på at det kun er Durmålsbekken og Grå- Høring og distriktsbehandling fjellbekken dette gjelder. Det er ikke registrert nevneverdige interesser knyttet til Gråfjellbek- Søknaden har vært kunngjort og sendt på høring på ken og det foreslås derfor heller ikke noen min- vanlig måte. I forbindelse med NVEs saksbehand- stevannføring her. Bekken faller for det meste ling har det vært avholdt møte og befaring i området bratt ned fjellskrenten mot Leirskarddalen. Dur- med representanter for grunneiere og andre berør- målsbekken får raskt etter utløpet fra Durmåls- te interesser, Hemnes kommune, Fylkesmannen i vatnet tilførsler fra uregulert felt og etter samlø- Nordland, Statkraft og NVE. pet med elva ut fra Middagsvatnet vil restvann- føringen være ca. 50 %. Statkraft ser det derfor Vi har mottatt nedenfor angitte uttalelser til sa- som lite hensiktsmessig å måtte slippe vann fra ken. Vi har ikke referert de delene av uttalelsene sperredammen, samtidig som dette vil ha en ve- som er en gjengivelse av faktiske opplysninger fra sentlig økonomisk side. søknaden. I dette utbyggingsprosjektet har Statkraft i Hemnes kommune har i brev datert 22.6.2004 utgangspunktet foreslått omfattende avbøten- meddelt at kommunestyret i møte 10.9.2003 har de tiltak i Kjennsvatnområdet. Disse vil få stor gjort følgende vedtak: betydning for natur- og kulturmiljøet og de store friluftslivsinteressene som finnes her. ”Hemnes kommunestyre er positiv til at Stat- Kostnadene for disse tiltakene er store og vil kraft SF får konsesjon etter vassdragsregule- derfor være det viktigste bidraget fra Stat- ringsloven for bygging av Kjensvatn kraftverk. krafts side. Kommunestyre legger til grunn utbyggingsavtale med de justeringer som ble vedtatt i formannskapet hvis alt. B2 blir valgt av NVE. 12 Eiendomsforhold og fallrettigheter Overføring av Gråfjellbekken og Durmåls- De aktuelle områdene er i privat eie. Statsskog vatn forutsettes tatt ut av prosjektet om alt. B2 er den største grunneieren og eier i hovedsak alt velges. i høyfjellet. De berørte områdene i Leirskardda- Kommunestyret er kjent med alternative len er i privat eie. Områdene er i hovedsak brukt planer om utbygging av Durmålsvatn, av inter- til beite og jakt/fiske. Ildgruben reinbeitedis- essenter som innehar fallrettigheter. trikt har rettigheter her.* Kommunestyret ber NVE ta dette med i sine vurderinger, og legger vekt på de private utbyg- gernes planer. Statkraft anmodes om å prøve å unngå en ny kraftlinje mellom Bjerka kraftverk og store Mål- *. Statkraft søker å få til minnelige avtaler med berørte vatnet. Overføringen av strøm/energi mellom grunn- og rettighetshavere. Dersom dette ikke lykkes, store Målvatnet og Bjerka kraftverk bør skje vil det subsidiært bli søkt om ekspropriasjonstillatelse. gjennom tunnel eller kabling.” Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 129 Nr. 8

I saksfremlegget er det gitt et sammendrag av imidlertid legges samme ressursgrunnlag til søknaden. I tillegg er det gitt andre opplysninger og grunn. vurderinger som refereres her: Teknisk gjennomføring: Det er utviklet fjell- boreutstyr for helprofil med diameter på ned til ”PLANSITUASJONEN: 0,8 m og rekkevidde på inntil 3 km. Dette kan være aktuelt alternativ til helprofil tunnel i over- I kommuneplanens arealdel er prosjektområdet føringen fra Durmålsvatnet til Fagerlibekken. definert som et LNF-område med forbud mot Kommunen har også mottatt brev formet hyttebygging. I kommunedelplan for idrett og som innsigelse mot Statkraft sitt alternativ B fra friluftsliv er områdene ved Kjennsvatnet og Leirskarkraft AS. De presenterer planer for byg- Gressvatnet samt Okstindan og øvre del av Leir- ging av kraftverk i Leirelva og Tverråga med en skarddalen avmerket som Friluftsområde av reproduksjon på hhv. 8,3 og 11,5 GWh. En utbyg- gional betydning, mens området rundt Durmåls- ging av Leirelva vil bli berørt av en ev. overfø- vatnet og områdene vest og nordvest for Store ring av Gråfjellbekken til Leirskaroverføringen Målvatn er Friluftsområde av lokal betydning. via Mørkbekken. Det berørte nedbørsfeltet til Gråfjellbekken utgjør 0,7 km2. Hydrologirappor- ANDRE OPPLYSNINGER/ INNSPILL: ten fra Statkraft viser en reduksjon på 7 % i mid- Kommunen har blitt presentert for et privat ini- delvannføringen i Leirelva ved samløpet med tiativ fra fallrettighetshaverne for utbygging av Gråfjellbekken i normalår og litt større i tørre år. Durmålsbekken inkludert Middagsvatnet (Dur- Det planlegges også å benytte vannet i forbin- målskraft AS). I tillegg har Hemnes kommune delse med landbasert røyeoppdrett. ved brev av 4.4.04 mottatt pr. mail 5.6.04 fra Dur- Hemnes kommune inviterte til åpent møte målskraft AS v/ Rune Sveinsen fått innsigelse for å få innspill til konsesjonssaken. På møtet ble mot Statkrafts konsesjonssøknad etter alt. B. følgende momenter framlagt: Durmålskraft sitt alternativ har et beregnet ned- Fagerlibekken vil få vesentlig større vannfø- slagsfelt på til sammen 9 km2 med brutto fallhøy- ring ved overføring fra Durmålsvatnet og spesi- de ca. 655 m. Estimert produksjon er 20,1 GWh elt øverste delen der det i dag ikke er noe eta- ved regulering av Durmålsvatnet 1,5 m og 21,7 blert bekkefar vil være sterkt utsatt for erosjon. GWh ved 3 m regulering. Utbyggingskostnaden Det vil derfor være behov for erosjonssikring/ er beregnet til ca. 25 mill. - noe som gir en utbyg- forbygging. Da området i dag brukes til saubei- gingspris på 1,17 kr/ kWh. te der dyrene er vant til å krysse bekken fritt, vil Statkraft har også fått foretatt en separat vur- det være behov for flere overganger over Fager- dering av samme alternativet og kommet til en libekken tilpasset både folk og dyr pga. økt produksjon på 11,8 GWh uten regulering av vannføring. Durmålsvatnet og 13,4 GWh med regulering 1,5 Tidspunktet for drift bør så langt som mulig m. Disse utbyggingsløsningene er forkastet av tilpasses for å unngå konflikt med beiteseson- Statkraft begrunnet med svak økonomi, miljø- gen. virkningene og fordi de ikke representerer opti- For å oppnå den tilsiktede effekten med et male løsninger på en effektiv utnyttelse av vann- klarere Kjennsvatn må en helt unngå sommer- kraftressursene i området. kjøring av Kjennsvatn kraftverk med vann direk- NVE har laget nye avrenningskart for områ- te fra Leirskaroverføringen. I tillegg bør det stil- det der høyden over havet ser ut til å gi større ut- les forpliktende krav til reguleringen av vatnet slag på nedbørsmengdene enn ved tidligere be- for å få en mer stabil vannstand. regninger. Dette medfører relativt store avvik i Gråfjellbekken ønskes beholdt av Leirskar- høyereliggende områder mellom Statkraft sine kraft AS, og Statkraft SF sa seg villig til å kunne avrenningstall, og beregninger gjort av NVE for vurdere dette da nedbørsfeltet er marginalt. Durmålskraft på grunnlag av NVE sine nye kart. Fisken i Durmålsvatnet er av dårlig kvalitet Dette er grunnen til de store avvikene i estimert med parasitter. Det ble stilt spørsmål om disse produksjon mellom Durmålskraft AS sitt pro- problemene ikke vil bli overført til Kjennsvatnet sjekt og Statkraft sitt identiske alternativ. og videre i vassdraget dersom Durmålsvatnet Til sammenligning oppnår Statkraft etter føres østover til Fagerlibekken. Statkraft opplys- omsøkte konsesjon overføring av 3,9 km2 ned- te at de var oppmerksom på saken og ville følge slagsfelt med en samlet fallhøyde på ca. 570 m opp med videre undersøkelser. over to kraftverk ved å overføre Durmålsvatnet Leirelva er lakseførende ved Bjerka kraft- til Fagerlibekken/ Kjensvatn kraftverk. Produk- verk. Statkraft reiste selv spørsmålet om det sjonen knyttet til denne overføringen er bereg- kunne være aktuelt med økt minstevannføring net til 8,5 GWh. ved kraftverket i forbindelse med driftsstans for Statkraft har bedt om at konsesjonssøkna- å unngå altfor store svingninger i vannføringen. den fremmes med det grunnlaget som forelig- Alternativ B ble fremholdt som det beste ger, og at de etter en mer grundig kvalitetssik- med tanke på miljøet - spesielt ved at tidligere ring av materialet ev. kommer tilbake med et re- uheldige virkninger ved Kjensvatnet til en viss vidert produksjonsanslag. Dersom alternative grad kan utbedres og vannstanden holdes mer utbyggingsløsninger vedrørende Durmålsvat- stabil. I tillegg bør forebygg vurderes på utsatte net skal vurderes opp mot hverandre, må det strekninger langs vatnet. Separat terskel mel- 130 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

lom Austre og Vestre Kjennsvatn ble også nevnt Virkninger for kommunenes økonomi ved utfor å stabilisere den østre og grunneste delen bygging etter alt. B (61 GWh): spesielt. ECO-partner har beregnet følgende økonomis- ke virkninger av en utbygging etter alt. B - årlig tillegg i 1000 kr: Andre innspill I dag fungerer Durmålsbekken som naturlig Hemnes gjerde for beitedyr. Dette naturlige stengselet Kjensvatn kraftverk vil bli borte ved tørrlegging av bekken mellom Naturressursskatt ...... 600 Durmålsvatnet og samløpet med bekken fra Eiendomsskatt ...... 1 050 Middagsvatnet. Konsesjonsavgift ...... 250 Rana kraftverk VURDERING: Naturressursskatt ...... 100 Det foreligger fire mulige alternativer for utfal- Eiendomsskatt ...... 0 let av konsesjonsbehandlingen: Konsesjonsavgift ...... 25 1) 0-alternativet - ingen utbygging. Sum ...... 2 025 2) Alt. A - utnytting av fallet mellom Gressvat- net og Kjensvatnet. Naturressursskatten 3) Alt. B1 / B2 - overføring fra Leirskardet/ I tabellen fremgår at Statkraft har beregnet at Durmålsvatnet til Gressvatnet og utnytting naturressursskatten fra Kjensvatn kraftverk vil av fallet mellom Gressvatnet og Kjensvatnet. utgjøre 600 000 kroner for Hemnes kommune. 4) Alt. C - overføring fra Leirskardet - unntatt Naturressursskatten fases iht. skatteloven inn Durmålsvatnet - til Gressvatnet og utnytting over 7 år. Dette innebærer at kommunen først av fallet mellom Gressvatnet og Kjensvatnet vil oppnå full naturressursskatt 7 år etter at pro- (ikke omsøkt). duksjonen er kommet i gang. Naturressursskat- ten utjevnes i det statlige inntektssystemet. Der- Alt. C vil kunne oppstå hvis Durmålskraft AS som kommunen har en inntekt som ligger på el- får konsesjon på sitt prosjekt. Å utelate Dur- ler under nivået for hva som anses som målsvatnet vil imidlertid påvirke Statkraft sitt al- minsteinntektskommune, vil naturressursskat- ternativ B negativt økonomisk: ten utjevnes. Kommunen vil således få liten eller ingen nettoeffekt av denne skatten. Alt. B Alt. B uten m/Durmålsv. Durmålsv. Eiendomsskatt Tot. kostnad (mill. kr) ...... 174 Ca. 166 * Når det gjelder kommunens inntekter av eiendomsskatt fra Kjensvatn kraftverk, legger Stat- Produksjon kraft fram beregninger av denne til 1,05 mill. (GWh) ...... 61 52.5 ** kroner. Det er ikke opplyst hvorledes beregnin- Spesifikk kost- gene av eiendomsskatten er gjort, men etter vår nad (kr/ kWh) 2.85 3.16 oppfatning må beregningen være for høy. Der- som kommunen skal oppebære 1,05 mill. kro- * Det legges til grunn en innsparing på 8 mill. ved å ner i eiendomsskatteinntekter, tilsier det et nivå sløyfe Durmålsvatnet. ** Redusert produksjon ved å sløyfe Durmålsvatnet. for eiendomsskattetaksten på 150 mill. kroner, eller 2,45 kr/kWh. Dette ligger langt over gjen- nomsnittet av dagens eiendomsskattetakster. Utbygging med spesifikk kostnad over kr 3 Om lag 80 % av eiendomsskattetakstene ligger pr. kWh regnes i utgangspunktet ikke som lønn- på eller under nivået for minimumstaksten som somt i dag. Dersom ikke Durmålsvatnet skal frem til 1.1.2004 lå på 1,10 kr/ KWh og nå er på inngå i prosjektet, ligger det sterke føringer om 0,95 kr/ KWh. Hemnes kommune stiller derfor at Statkraft vil satse på alternativ A som gir høy- spørsmål om holdbarheten i beregningene som est lønnsomhet med en spesifikk kostnad på kr ligger til grunn for høringsuttalelsen på dette 2,18 kr/ kWh. punktet. De fleste fagrapportene konkluderer med positive effekter for området ved Kjensvatnet Konsesjonsavgifter og konsesjonskraft ved alt. B både når det gjelder selve vannet og Kommunen har rett til konsesjonskraft — på omgivelsene hvis det tas tilbørlig hensyn til ver- inntil 10 % av innvunnet kraftøkning. Dersom diene i området i anleggsfasen. Samlet sett kom- kommunen har større kraftrettigheter enn hva mer lokalisering av kraftverket ved vestre forbruket i kommunen tilsier, vil imidlertid Kjensvatn best ut (alt. B2). Ved alt. A vil "kunsti- kommunen ikke kunne nytte seg av denne kraft- ge Leirelva" fortsatt renne i sitt løp og Kjensvat- mengden, som i så fall vil gå til fylkeskommu- net får større reguleringssvingninger. nen. Pr. 1/1 2003 er det i Hemnes et vesentlig la- Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 131 Nr. 8 vere alminnelig forbruk (74 GWh) enn det kon- Konsekvensene på den andre siden vil være kun sesjonskraftrettighetene utgjør (over 100 minstevannføring av Durmålsbekken i største GWh). Kommunen vil derfor ikke få tildelt ytter- delen av året. ligere disponibel konsesjonskraft ved denne utbyggingen. Konsesjonskraftavgiften stipulert til Kraftlinjer 250 000,- vil kommunen få beholde. Samtlige fagrapporter konkluderer med at alt. 2 Konklusjon: Ved utbygging etter alt. B vil via Kjelbekkskardet gir minst ulemper, og dette Hemnes kommune få økte inntekter i form av eiendomsskatt og konsesjonsavgift i størrelsesor- alternativet gir minst km linje totalt. Hemnes den 750 000.- kr pr. år. kommune legger til grunn at linjen mellom Blei- kingan og Akersvassdammen fjernes og at forbindelsen mellom Gressvassdammen og nytt Virkninger for kommunenes økonomi ved utbygging etter alt. A (38 GWh) Kjensvatn kraftverk kables. ECO-partner har beregnet følgende økonomis- Utbyggingsavtale ke virkninger av en utbygging etter alt. A - årlig tillegg i 1000 kr: Hemnes kommune har fremforhandlet en utbyggingsavtale ut fra at alternativ B gjennomfø- Hemnes res. Hovedmomentene i avtalen er som følger: Naturressursskatt ...... 350 Eiendomsskatt ...... 400 Økonomi Konsesjonsavgift ...... 200 a) Statkraft utbetaler til kommunen et engangs- Sum ...... 950 beløp på kr 2 millioner. Beløpet indeksreguleres i tråd med utviklingen i Statistisk Sentralbyrås konsumprisindeks med basis i konsumprisin- Er utbyggingen på mindre enn 40 GWh er deksen for januar 2004 fram til utbetalingstids- det kun nødvendig med tillatelse etter vannres- punktet. Beløpet skal bl.a. dekke utgifter kom- sursloven fra år 2000. Hvis utbyggingen er stør- munen har hatt og får i forbindelse med utarbei- re enn 40 GWh kreves det konsesjon etter vass- delsen av planene, samt avgifter og gebyrer som dragsreguleringloven av 14. desember 1917 nr. Statkraft kan pålegges å betale til kommunen i 17. Forskjellen for kommunen er retten til kon- tilknytning til behandling av eventuelle regule- sesjonsavgifter og konsesjonskraft, som er kun ringsplaner og byggesaksbehandling. Beløpet hjemlet i sistnevnte lov. Kreves det kun tillatelse skal også dekke kommunens utgifter til sakkyn- etter vannressursloven vil ikke kommunen ha krav på konsesjonsavgifter (eller konsesjons- dig bistand i forbindelse med konsesjonssøkna- kraft) - kun reguleringsavgift. Reglene om næ- den, så langt kommunen har rett til dekning av ringsfond følger også av vassdragsregulerings- slike utgifter. loven, men næringsfond er mest aktuelt når nye områder tas inn i reguleringen (kilde: Flateby, Andre tiltak NVE). b) 1. For å forhindre erosjon i / ved Fagerlibek- Alt. A gir en estimert produksjon på 38 GWh ken som følge av utbygging etter alternativ B, og kommunen er i dette tilfellet avskåret fra er- forplikter Statkraft seg overfor kommunen til å vervsavgiftene fra kraftutbyggingen og kan hel- gjøre tiltak i Fagerlibekken på en hensiktsmes- ler ikke gjøre krav på næringsfond. Dersom sig måte. Det lages minimum 3 overganger i Fa- NVE sine avrenningstall legges til grunn, vil gerlidalen tilpasset både personer og beitedyr. imidlertid alt. A ganske sikkert komme høyere Disse plasseres i samråd med berørte parter. enn 40 GWh. 2. Anleggsvei fra Tverå til inntak ved Mørk- Når det gjelder naturressursskatt og eien- bekken rustes opp og holdes åpen for alminne- domsskatt, vises det til kommentarene under al- lig ferdsel (også med personbil) fram til et sted ternativ B. som avtales nærmere på et senere tidspunkt. Denne strekningen skal så lenge den eies av Alternative utbygginger Statkraft og ikke stenges etter bestemmelse av Dersom Durmålsvassdraget bygges ut separat, offentlig myndighet holdes i forsvarlig stand for vil ikke kommunen få inntekter fra denne utbyg- alminnelig ferdsel på denne strekningen. Stat- gingen utover eiendomsskatt da den nedre kraft er imidlertid ikke forpliktet til å holde ve- grense for øvrig kraftbeskatning er satt til 5 MW gen åpen når vegbanen ikke er snø- og isfri. og selskapsskatten så langt går til staten. Det 3. Tunnelmasser skal brukes til å tilbakeføre foreligger imidlertid forslag i skattemeldingen landskapet ved ”kunstige Leirelva” til nærmest om at selskapsskatten for ettertiden skal gå til mulig opprinnelig tilstand med revegetering av kommunene mot en reduksjon i personskatte- området, så langt dette anses praktisk mulig og andelen. økonomisk forsvarlig. Dette alternativet fører imidlertid til en be- 4. Statkraft forplikter seg også til å fjerne ek- dre utnyttelse av vannressursene i området ved sisterende 22 kV ledningsnett så langt dette blir at et dobbelt så stort nedslagsfelt tas i bruk. overflødig når ny trasé etableres. 132 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

Nærmere utforming av tiltakene nr. 1, 2, 3 ler imidlertid spørsmål med en del av beregnin- og 4 ovenfor skal skje i samarbeid mellom Par- gene som ligger til grunn for beregningen av tene, og Statkraft påtar seg å legge planene fram kommunens merinntekter i forbindelse med for godkjenning av konsesjonsmyndighetene. den omsøkte utbyggingen og de avvikene som De samlede kostnadene for tiltakene 1-4 over er framkommet i avrenningsdata fra Statkraft og forutsettes ikke å overstige ca. 6,5 mill. kr eks. NVE. Det siste forholdet vil også kunne være av- mva. gjørende om hvorvidt alternativ A skal behand- 5. Statkraft vil ikke motsette seg at manøvre- les etter vassdragsreguleringsloven eller ikke. ringsreglementet og/eller reguleringsbestem- Alternativ A gir minst endringer og påvirk- melsene for Kjensvatnet endres med tanke på at ning på landskap og kulturmiljø ut fra dagens si- vannstanden skal holdes mest mulig stabil og på tuasjon. et høgt nivå. Vatnet vil i så fall ikke lenger være Alternativ B2 med linjealternativ 2 (primært reguleringsmagasin, og vannstanden vil kun va- omsøkt) gir imidlertid samlet sett best løsning riere ut fra naturlige endringer i tilsiget. Tap- og for noen områder en klar forbedring også ping av Kjensvatnet ned mot LRV skal i så fall sammenlignet med 0-alternativet. Av de omsøk- bare kunne gjøres hvis det foreligger ekstraor- te alternativene så er det derfor dette som bør dinære forhold som å forebygge skade eller ut- gjennomføres. Hemnes kommune ser samtidig førelse av nødvendige anleggsarbeider/ vedli- at Durmålsvatnet av økonomiske grunner bør kehold. inngå i prosjektet for å gi lønnsomhet til alt. B og dermed oppnå forbedringene i og omkring Vilkår for avtalen Kjensvatnet. 1. Det er et vilkår for avtalen at konsesjon med- Når det gjelder spørsmålet om ev. erverv av deles som omsøkt for utbygging etter alternativ fallrettighetene i Durmålsvassdraget, så er det B. Mindre korreksjoner i forhold til søknaden ikke kommunens sak å ta standpunkt til dette. som eventuelt måtte bli vedtatt under konse- Det er opp til NVE å vurdere om grunnlaget for sjonsbehandlingen skal likevel ikke påvirke av- ekspropriasjon er til stede etter oreigningsloven talen, når disse ikke har vesentlige negative om det skulle bli aktuelt. økonomiske konsekvenser for Statkraft. 2. Det er et vilkår for avtalen at kommunen Avbøtende tiltak gir sin anbefaling til den omsøkte utbyggingen. Det vises til de tiltak som er beskrevet i utbyg- Det forhindrer likevel ikke at kommunen på fritt gingsavtalen. grunnlag kommenterer de forslag til konse- I tillegg ber kommunen om at det vurderes sjonsvilkår som er fremmet av naturfaglig ka- bruk av helprofilboring med ca. 1 m i diameter rakter, og at kommunen på vanlig måte gir syns- isteden for tunnel i helprofil ved overføring fra punkter på lovbestemte ytelser til berørte kom- Durmålsvatnet til Fagerlidalen dersom dette lar muner, som konsesjonskraft, skatter og seg gjennomføre praktisk for å redusere natur- konsesjonsavgifter. Det forutsettes allikevel at inngrepet og deponiet. kommunen ikke vil fremme krav til nye eller ut- Hemnes kommune ser det ikke som hen- videde tiltak som kan fordyre prosjektet av be- siktsmessig at det pålegges minstevannføring i tydning ut over det som framkommer i pkt II. de nye vassdragene som tas inn i utbyggingen. Miljømessige tiltak (se ovenfor). Forøvrig legger Hemnes kommune til 3. Det er et vilkår for avtalen at kommunen grunn at de forslag til tilleggsregistreringer, av- ikke fremmer krav om tildeling av næringsfond bøtende tiltak og etterundersøkelser som fag- eller fond av annen karakter med unntak av fis- rapportene beskriver følges opp så langt det er kefond. Dersom konsesjonsmyndighetene like- praktisk mulig. Vi vil spesielt understreke be- vel pålegger Statkraft økonomiske ytelser til tydningen av at det tas miljøhensyn i anleggsfa- kommunen (eksempelvis næringsfond eller sen både i forhold til landskap, flora og fauna og jordbruksfond) ut over konsesjonsavgifter og faren for forurensing. Det må legges opp rutiner ytelser til opphjelp av fiske, skal slike ytelser (el- som sikrer og dokumenterer at dette er på plass ler verdien av dem hvis de er i naturalia) i sin hos alle som involveres i utbyggingen.” helhet gå til fradrag i beløp som nevnt i pkt. I 1 ovenfor. Nordland fylkeskommune v/ fylkesrådet fattet 4. Det er et vilkår for avtalen at kommunen følgende vedtak i møte den 29.6.2004: behandler alle saker i forbindelse med konse- sjonssøknaden med høyeste prioritet, og at ”1. Fylkesrådet anbefaler at det gis konsesjon kommunen bidrar aktivt til en effektiv saksbe- for utbygging av alt. B og linjetrasé 2A. handling av konsesjonssøknaden under hele 2. Fylkesrådet anbefaler at konsekvensutred- konsesjonsbehandlingen. ningen godkjennes, forutsatt at det utarbeides tilleggsutredninger for tema reindrift, OPPSUMMERING/ VURDERINGER: kulturminner, flora og fauna slik at utred- Hemnes kommune anser alle vesentlige konse- ningsprogrammet blir oppfylt. kvenser av en utbygging godt nok utredet gjen- 3. Fylkesrådet forutsetter at forslag til avbøten- nom det framlagte materialet. Kommunen stil- de tiltak fra konsekvensutredningen innar- Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 133 Nr. 8

beides i manøvreringsreglementet. Det bør ønsker at potensialet i hele det aktuelle området legges inn et krav i manøvreringsreglemen- blir utnyttet til kraftproduksjon. I dette ligger at tet om å opprettholde en stabil, høy vann- fylkesrådet ikke ønsket å ta stilling til hvem som stand i Kjennsvatnet sommer/høst. skal benytte kraftpotensialet gjennom en utbyg- 4. Undersøkelsesplikten etter kulturminnelo- ging. vens § 9 er oppfylt for store deler av området Styreleder i Durmålskraft, Nils Valla, har i e- som berøres av tiltaket. Unntakene er områ- post datert 4. november d.å. bedt om en fortolk- det ved Durmålsbekken og begge kraftlinje- ning av fylkesrådets vedtak. I brev av 12. novem- traséalternativene. Det forutsettes at dette ber svarte fylkesrådet styreleder Nils Valla. I arbeidet blir utført inneværende år. Det er brevet heter det blant annet: ønskelig at det foretas valg av trasé før dette arbeidet utføres. Fra et kulturminnefaglig "I diskusjonen i Fylkesrådet var det synspunkt, vurdert på grunnlag av potensial enighet om at man ønsket å tillate en utnyt- for innvirkning på kulturminner, er linjetra- telse av Durmålsvatnet og Gråfjellbekken. sé alternativ 2A å foretrekke. Det var derfor ikke ønskelig å ta dette ut av 5. Fylkeskommunen som kulturminnemyn- et eventuelt prosjekt. Fylkesrådet tok ikke dighet setter som vilkår at det blir utført ar- stilling til hvem som skulle benytte kraftpo- keologiske registreringer i strandsonen om- tensialet som ligger i Durmålsvatnet og Grå- kring Kjennsvatnet og at skadde og utsatte fjellbekken gjennom en utbygging, men var kulturminner blir vitenskapelig undersøkt enig i at potensialet bør utnyttes til kraftpro- og dokumentert. Etter kulturminnelovens duksjon. Fylkesrådet ønsket ikke gjennom § 10 dekkes utgiftene i denne sammenheng sin uttalelse å hindre en eventuell kraftutnyt- av tiltakshaver. Utover dette har vi ikke telse av området". merknader til foreslått alternativ (B) under forutsetning av at forslag til avbøtende tiltak Fylkesrådet skrev i sin saksutredning som utføres slik de fremgår av konsesjonssøkna- ble sendt til Norges vassdrags- og energidirek- den. torat, at Durmålskraft AS har undersøkt mulig- 6. Vedtaket gjøres i medhold av Kommunelo- heten for å bygge ut Durmålsbekken og at be- vens § 13.” regningene for prosjektet viser at det er svært lønnsomt. Vi poengterte også at det er viktig å Fra AS Durmålskraft har vi fått tilsendt en inter- se på muligheten for å utnytte Durmålsbekken pellasjon fra Oddleif Olavsen, Høyre, til fylkesråds- ved en separat utbygging. Norges vassdrags- og lederen i Nordland angående tolking av fylkesrå- energidirektorat opplyser på telefon at de skal dets vedtak. Fylkesråd for kultur og miljø Heidi vurdere en separat utbygging av Durmålsbek- Kristin Sæthre svarte følgende, der spørsmålene fra ken opp mot det omsøkte alternativet. Jeg er Oddleif Olavsen er referert først: derfor ikke bekymret for hvem som får konsesjon for å bygge ut området. “1. Er fylkesrådets vedtak å oppfatte slik at det I spørsmål 2 stiller Oddleif Olavsen spørs- er forskjellig fra kommunestyrets? mål om fylkesrådet har prinsipielle betenkelig- 2. Har fylkesrådet prinsipielle betenkeligheter heter ved å gi annen uttalelse enn vedtaket fra ved å gi annen uttalelse enn vedtaket fra kommunen. La meg først slå fast at i denne sa- kommunen? ken ser jeg ikke at vi har gitt en annen uttalelse enn det kommunen har avgitt. Svar: Så til det prinsipielle som ligger i spørsmå- Representanten Oddleif Olavsen, Høyre har i let. sin interpellasjon stilt spørsmål vedrørende fyl- Jeg vil først beskrive en problemstilling vi kesrådets behandling av konsesjonssøknad fra møter hele tiden i denne type saker: Det er satt Statkraft SF, om konsesjon for utbygging av samme høringsfrist for alle uttaleparter. Med Kjensvatn kraftverk med konsekvensutredning den politiske saksgangen til råd/fylkesting må i Hemnes kommune. Fylkesrådet behandlet vi være kjent med kommunenes uttalelse lenge den 29. juni d.å. konsesjonssøknaden. før høringsfristen går ut. Vi har derfor flere gan- I interpellasjonen spør Oddleif Olavsen om ger påpekt ovenfor Norges vassdrags- og ener- det er forskjell i det vedtaket som fylkesrådet og gidirektorat at fylkeskommunen må få en sene- Hemnes kommunestyret har vedtatt. Etter fyl- re høringsfrist enn kommunene slik at vi kan kesrådets vurdering ligger det ingen forskjell i være kjent med deres vedtak før vår politiske de to vedtakene. Hemnes kommune har i sitt behandling. Jeg siterer en del av tilbakemeldin- vedtak valgt å legge inn en forutsetning om at gen vi fikk fra Norges vassdrags- og energidi- overføring av Gråfjellbekken og Durmålsvatn rektorat når vi i oktober d.å. ba om utsatt frist for tas ut av prosjektet om alt. B2 velges, mens fyl- en lignende sak i Beiarn kommune: "NVE kom- kesrådet har basert sin uttalelse på at hele områ- mer ikke til å stanse sin saksbehandling i påven- det gis konsesjon for utbygging. Fylkesrådet øn- te av fylkeskommunens uttalelse. Dersom vi sket med sitt vedtak, som også er referert i inter- ikke er ferdig med saken før fylkeskommunens pellasjonen, å være entydig i sitt vedtak om at vi uttalelse foreligger vil den bli tatt hensyn til." 134 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

Fylkesrådet har over mange år praktisert at kommende feltsesong. Utredningen for kultur- i denne type saker, har det vært viktig å få til- minner vurderes for å oppfylle utredningspro- gang til uttalelsen fra den kommunen/-ene, som grammet. blir berørt av saken. Dette har vært praksis en- Fylkeskommunen har et ansvar i forhold til ten saken avgjøres i rådet eller i fylkestinget. friluftsliv på regionalt nivå, iht. Lov om friluftsli- Denne praksisen har vært praktisert nettopp for vet av 1957. Utredningen svarer ikke direkte på å sikre at vi ønsker å legge vekt på hva kommu- utredningsprogrammet da den ikke følger den nens politiske organer mener om saken. Samti- metoden som er foreslått. Det er likevel vanske- dig har både fylkesrådet og fylkestinget et an- lig å se om konklusjonene ville ha blitt annerle- svar om å fatte beslutninger på selvstendig des om den hadde blitt gjennomført i følge ut- grunnlag. Jeg er samtidig av den oppfatning at redningsprogrammet. Utredningen for frilufts- det skal foreligge tungtveiende grunner for at liv vurderes derfor til å oppfylle utredningspro- det fremmes forslag til vedtak som går på tvers grammet. av vedtak fattet av berørte kommuner i saker av Både austre og vestre Kjennsvatn er klart denne type. påvirket av breslam fra "kunstig Leirelva". Ved Jeg vil bestemt avvise at dette handler om en forlengelse av overføringstunnelen fra Leir- problemstillinger som kan knyttes til overkom- skarddalen til Gressvatnet vil vannkvaliteten i muneproblematikken som Oddleif Olavsen om- Kjennsvatnet bli bedre. Vannet med breslam vil taler i sin interpellasjon. Dersom fylkeskommu- da bli sluppet i Gressvatnet som er et mye større nen ikke skulle ha anledning til å gjennomføre vann med større regulering. Noe av slammet vil en faglig utredning i en sak som kommer på hø- bli overført videre til Kjennsvatnet, men ikke i ring og ut fra det treffe sin konklusjon og vedtak, ser jeg liten grunn til at vi skulle opptre som slike mengder som i dag. Med tanke på forbe- høringsinstans i disse sakene.” dringen vil dette være positivt for friluftsliv, landskap, fisk og fiske, da området rundt og selve Kjennsvatnet er mer tilgjengelig og benyt- Fra saksutredningen i forbindelse med behand- tet. lingen i fylkesrådet den 29.6.2004 refereres avsnitte- Durmålskraft AS har undersøkt muligheten ne ”Problemstilling”, ”Konsekvenser” og ”Oppsum- for å bygge ut Durmålsbekken inkludert Mid- mering”: dagsvatnet. Estimert produksjon er 20,1 GWh ved regulering av Durmålsvatnet med 1,5 m og ”PROBLEMSTILLING 21,7 GWh ved 3 m regulering. Utbyggingskost- Alle rapportene for konsekvensutredningen er naden er beregnet til ca. 25 mill. kr, noe som gir utarbeidet før utredningsprogrammet er ved- en utbyggingspris på 1,17 kr/kWh. Gis Stats- tatt. Og det er ikke i ettertid gjort noen endrin- kraft konsesjon for utbygging av alt. B, vil det ger i forhold til å oppfylle det endelige utred- ikke være mulig for andre interesser å utnytte ningsprogram. Det er fullt ut mulig å skrive ut- Durmålsbekken. Statskrafts utregninger på en redningene før KU-programmet er vedtatt, men separat utbygging av Durmålsvatnet ga en pro- da skal utredningene eventuelt revideres slik at duksjon på 11,8 GWh. Dette ble forkastet på de svarer på det endelige utredningsprogram- grunn av svak økonomi, miljøvirkningene og met før de sendes på høring. Når KU-program- ikke optimal utnyttelse. Forskjellen på bereg- met ikke er oppfylt, skal i utgangspunktet ikke ningene kan begrunnes ut i fra at NVE har utar- konsesjonssøknaden behandles før de nødven- beidet nye avrenningskart som gir andre grunn- dige tilleggsutredninger er gjennomført. Dette lagstall. er for å sikre at man har de nødvendige opplys- I NVEs vurdering om konsesjon skal gis, ninger om tiltaket før det fattes et vedtak. skal ressursutnyttelsen av vassdraget være et Fylkeskommunen er myndighet for å ivare- element. Det vil si at om separat utbygging viser ta kulturminner i arealplanleggingen, iht. Lov seg å være mer samfunnsmessig lønnsom, skal om kulturminner av 1978 og Plan- og bygnings- NVE avslå konsesjonssøknaden etter alt. B fra loven av 1985. Samtidig ber NVE fylkeskom- Statskraft. munen legge vekt på kulturminner i sin uttalel- … se. I Riksantikvarens uttalelse til meldingen med forslag til utredningsprogram blir det KONSEKVENSER sterkt anmodet "om at undersøkelsesplikten etter kml § 9 blir oppfylt som del av konse- Området er svært påvirket av tidligere kraftut- kvensutredningen for tiltaket og at eventuell bygging og denne tilleggsutbyggingen vil ikke dispensasjon fra automatisk fredning er avklart føre til vesentlig nye negative konsekvenser for før konsesjon gis." Undersøkelsesplikten vur- andre interesser. Det er helst Durmålsvatnet og deres å være oppfylt for alle alternativene bort- Mørkbekktjørna som ved alt. B som blir nega- sett fra del av alternativ B (1 og 2). Området tivt påvirket. langs Durmålsbekken er ikke undersøkt. Det De planlagte miljøforbedringene Statskraft foreligger imidlertid bestilling fra Statkraft da- har lagt opp til ved utbygging av alt. B, vil gi en tert 20.2.04 på dette arbeidet, som vil bli utført forbedring bl.a. når det gjelder i og rundt Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 135 Nr. 8

Kjennsvatnet med tanke på kulturminner, fisk, settes at dette tas hensyn til. Samlet sett anses landskap og friluftsliv. kraftstasjonen ved Klemetlia å få ubetydelig konsekvens for kulturminner og kulturmiljø. Friluftsliv Alt. A gir små konsekvenser fordi inngrepene er Vannstand i Kjennsvatnet begrenset til områder som allerede er sterkt be- Alt. B1 og B2 vil medføre at vannmassene lette- rørt av kraftutbygging. Alt. B fører til nye inngrep ved Kjennsvatn, ved Durmålsvatnet, Dur- re kan kontrolleres og holdes på et stabilt nivå. målsbekken, Fagerlibekken, Gråfjellbekken og Erosjonsskadene i strandsonene er etter mange Mørkbekktjørna. Av disse er det deponiområ- års regulering skadet og vil ved en tilbakeføring der ved Kjennsvatn som vil kunne gi størst nega- til "naturlig" vannstand gi en unaturlig bred tiv virkning for landskap og friluftsliv. Mange av strandsone som i utredningen fremheves som inngrepene er relativt små, men berører områ- en negativ effekt for samiske kulturmiljø i til- der som tidligere ikke har vært utbygget. Alt. B knytning til vannet. Når det gjelder de eldre bo- fører til reduksjon i inngrepsfrie naturområder. plassene ("ikke-samiske") i denne sonen er de For kraftlinje er alt. 1 mer konfliktfylt enn såpass skadet at restene bør være gjenstand for alt. 2. Alt. 1 vil gå gjennom Leirbotn som er et en vitenskapelig undersøkelse for å sikre doku- uberørt område som samtidig er et viktig turom- mentasjon. En må i tillegg forvente flere hittil råde og hovedinnfartsåre til Kjennsvatnet fra ukjente tilsvarende lokaliteter rundt Kjennsvat- Leirskarddalen. Alt. 2 går i hovedsak i et område net. Ved at disse blir registrert, undersøkt og do- med eksisterende linje. Ingen av alternativene kumentert vil man kunne ha en noe høyere kommer i sterk konflikt med landskapsverdier vannstand slik at strandsonen får et mer tiltalen- og i moderat konflikt med friluftslivsinteressene de preg, en liten positiv konsekvens for kultur- der linja krysser. Kjelbekkskardet er et uberørt minner og kulturmiljø. område i dag, men friluftslivsinteressene er mindre der enn i Leirbotnet. Durmålsvatnet I forhold til friluftslivet bør det i anleggsfa- Undersøkelsesplikten er ikke oppfylt for områ- sen unngås støyende anleggsarbeid i jakttiden. det omkring Durmålsbekken, som ved utbyg- Dersom alt. B2 velges, bør ny råk i vestre ging blir tørr. Reguleringen av vannstanden i Kjennsvatn merkes med tau og skilt. Det kan Durmålsvatnet vurderes til å få liten negativ også være behov for å bygge gangbroer der T- merkete turløyper krysser Fagerlibekken og konsekvens. Det er nødvendig med tilleggsut- Mørkbekken, grunnet økt vannføring og mulige redninger før konsesjonen gis. problemer med kryssing. Det bør også undersø- kes om riggområder og massedeponier kan ha Kraftlinjer alternativ bruk etter anleggsfasen til f.eks. par- Undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens keringsplasser, tilrettelegging for bobiler, ut- § 9 er ikke oppfylt for noen av alternativene. siktspunkter m.m.

Kulturminner Alternativ 1 Alternativ A Traseen vurderes å ha høyt potensial for påvis- Alternativet medfører få endringer i forhold til ning av hittil ukjente kulturminner, ikke-samis- dagens situasjon og vurderes å få ubetydelige ke så vel som samiske. Det må forventes spor et- konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø i ter jakt/fangstsamfunn, tamreindrift og senere anleggsfasen. I driftsfasen vil vannstanden bli gårdsbebyggelse. I tillegg må det forventes spor som nå og eroderingene av de registrerte etter utmarksnæringer, jakt- og fangstinnretnin- strandbundne boplassene vil fortsette som før. ger og kortere opphold tilknyttet alle perioder Dette innebærer få endringer i forhold til da- av forhistorien. gens situasjon, men boplassene vil på sikt bli ødelagt. Alternativ 2 Alternativ B (1 og 2) Kraftlinjetraseen følger i lange strekninger eksisterende linje mellom Kjennsvatnet og Stor- Kraftstasjoner målvatnet. Det antas at det ikke ble foretatt kul- Kraftstasjon på Leirbekkmoen vurderes å få turhistoriske undersøkelser langs denne trase- ubetydelig konsekvens for kulturminner og kul- en da den ble anlagt. Dersom man forutsetter turmiljøer. Det fremheves i delutredningen for gjenbruk av stolper vil dette kunne redusere kulturminner og kulturmiljøer at det foreligger eventuell ytterligere skade på kulturminner ulike alternativer for plassering av kraftstasjon som er i berøring av linja. ved Klemetlia (B2). Det fremheves at det nord- Alternativ 2 vurderes å inneha et mindre ligste av disse kan medføre noe negativ visuell konfliktpotensiale enn alternativ 1. Det er nød- virkning på kulturmiljøet, for de andre vurderes vendig med tilleggsutredninger før konsesjo- tiltaket å ikke ha visuell konsekvens. Det forut- nen gis. 136 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

Avbøtende tiltak Fylkeskommunen vil derfor vise til tiltakshavers For avbøtende tiltak viser vi til fagrapportens aktsomhets- og meldeplikt dersom en under forslag samt foreliggende konsesjonssøknad. markinngrep skulle støte på fornminner, jf. kul- Noen av disse punktene vil bli utdypet i vedta- turminnelovens § 8 andre ledd. Dersom det un- ket. der arbeidet skulle oppdages gjenstander, ansamlinger av trekull eller unaturlige/uventede OPPSUMMERING: steinkonsentrasjoner må vi underrettes umiddelbart. Det forutsettes at nevnte pålegg bringes Samtlige rapporter for konsekvensutredningen videre til dem som skal utføre arbeidet i mar- er gjennomført før utredningsprogrammet ble ken. vedtatt. Dette er ikke noe problem hvis rappor- … tene svarer til utredningsprogrammet. Fylkes- Uttalelsen gjelder ikke samiske kulturmin- mannen og Områdestyret vil ikke godkjenne ner; vi viser til egen uttalelse fra Sametinget.” konsekvensutredningen for hhv. flora/fauna og reindrift. De vil dermed ikke uttale seg i konse- sjonssøknaden. De mener rapportene ikke bely- Fylkesmannen i Nordland sendte en foreløpig ut- ser konsekvensene tilstrekkelig til at det kan talelse datert 27.4.2004. Fylkesmannen ville da ikke gjøres en veloverveid avgjørelse i konsesjons- uttale seg endelig til konsesjonssøknaden fordi han spørsmålet. For de tema fylkeskommunen utta- mente konsekvensutredningen ikke oppfylte KU- ler seg spesielt til, kulturminner og friluftsliv, programmet når det gjaldt temaene flora og fauna. anses utredningene for å oppfylle utrednings- Statkraft supplerte senere utredningene for disse te- programmet. Det forutsetter at registreringer maene, og fylkesmannen kom etter dette med sin ved Durmålsbekken og valgt kraftlinje gjennom- endelige uttalelse datert 1.11.2004. Den endelige ut- føres inneværende år, samt i strandsonen rundt talelsen dekker innholdet i den foreløpige uttalelsen Kjennsvatnet. og refereres her: Området er kraftig berørt av eksisterende kraftutbygging. En utbygging av alt. A vil ikke gi store negative konsekvenser for andre interes- ”Fylkesmannen i Nordland viser til siste rappor- ser, da det ikke medfører vesentlige nye inn- ter fra Statkraft SF, og vi vil nå komme med en- grep. Utbygging av alt. B vil derimot medføre delig uttalelse til konsesjonssøknad til nye reguleringer og overføring av vassdrag. Kjensvatn kraftverk. Med de siste utfyllende Samtidig vil alt. B åpne opp for opprettelser av rapportene til konsekvensvurdering for fauna/ gamle miljøsynder. Noe som vil føre til forbe- vilt og botanikk mener vi nå at vi har et godt nok dring i de områder som er mest brukt i frilufts- grunnlag til å kunne komme med en uttalelse til sammenheng. Dette forutsetter at vannstanden prosjektet. i Kjennsvatnet holdes forholdsvis høy og stabil NVE har i tillegg bedt oss om å foreta en vur- gjennom sommerhalvåret. Ut i fra konsekvens- dering av de miljømessige konsekvensene av en utredningen vil plassering av kraftstasjonen ved separat utbygging av Durmålsbekken, i tråd vestre Kjennsvatn (B2) og valg av linjetrasé 2A med planene fra AS Durmålskraft. medføre minst konflikter i forhold til andre interesser. Hemnes kommune er positiv til at Konklusjon Statskraft får konsesjon til alt. B2, men forutset- Fylkesmannen har nå fått de utredningene som ter at Gråfjellbekken og Durmålsvatnet tas ut av vi mener lå til grunn i KU-programmet for prosjektet. Det bes om at det legges vekt på de Kjensvatn kraftverk. private aktørenes planer for utbygging. Ut i fra Statkraft SF utarbeidet samtlige delrappor- at området er sterkt berørt av kraftutbygginger ter i konsekvensutredningen før KU-program- i dag og en utbygging etter alt. B vil føre til en met var fastsatt. Så lenge rapportene oppfyller bedre kraftutnyttelse og bedre forhold rundt KU-programmet er ikke dette noe problem, Kjennsvatnet anbefales det å gi konsesjon for ut- men vi finner det likevel noe underlig at de vel- bygging etter alt. B (B2) og linjetrasé 2A.” ger å gjennomføre utredningene før det er fastsatt hva de skal utrede. Nordland fylkeskommune v/kulturetaten – kul- Fylkesmannen i Nordland går inn for en ut- turminner i Nordland har sendt følgende suppleren- bygging av Statkraft SF sitt alternativ B2. Pri- de opplysninger, i brev til Statkraft datert mært ønsker vi en utbygging av B2 alternativet 19.11.2004, etter at etaten hadde foretatt arkeolo- uten en regulering av Mørkbekktjønna og over- gisk befaring langs Durmålsbekken: føring av Gråfjellbekken, da vi mener at dette er områder som har store verdier slik de ligger i ”Fylkeskommunen er myndighet for å ivareta dag. kulturminner i arealplanleggingen, i henhold til Men dersom dette absolutt inngår i den "be- Lov om kulturminner av 1978 og Plan- og byg- talinga" i tillegg til Durmålsvatn, som Statkraft ningsloven av 1985. SF må ha for å gjennomføre de planlagte tiltak i Det ble utført befaring i området 3.9.04. Det Kjensvatn, mener vi at det tiltaket har en større ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner. verdi enn en uberørt Mørkbekktjønn og Grå- Alle kulturminner er imidlertid ikke registrert. fjellbekk. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 137 Nr. 8

Det må stilles som absolutt krav i en konse- styrke og variasjon. Vi mener at med en slik be- sjon at de tiltak i og rundt Kjensvatn som er beskrivelse er det feil anvendelse av landskaps- skrevet i alt B2 må gjennomføres. kartleggingsmetodikken å sette ned verdien for Vi går inn for alt 2A som ny kraftlinjetrasé, dette området. Skal verdien til delområdet set- men er kritiske til ei ny kraftlinje gjennom det tes lavere enn området det er en del av, må del- urørte Kjeldbekkskaret. Utredningen konklude- området ha inngrep eller lignende som setter rer med at linja vil ha forholdsvis små konse- verdien ned. Det at det ikke skiller seg ut fra an- kvenser for landskap og friluftsliv. Dette alterna- dre deler av R-området er ikke grunn til å sette tivet er å foretrekke framfor alternativ 1 gjen- ned verdien. Vi mener derfor landskapsverdien nom Leirbotnet. Vi mener også at det må settes rundt Mørkbekktjønna skal settes til A1 eller A2 et krav om at Statkraft SF demonterer den over- (lik verdien til totalområdet). flødige linja mot Akersvatnet. Fylkesmannen mener at Statkraft SF sitt Gressvatnet /Kjensvatnet prosjekt med alternativ B2, med de beskrevne tiltak i Kjensvatnet, er å foretrekke framfor sepa- I utredningen er dette området viet stor plass. rat utbygging av Durmålsbekken, med bak- Dette fordi de største inngrepene vil komme her grunn i den informasjon vi har om AS Durmåls- i form av stengte elveløp og nye massedeponier. kraft prosjektet. Dette begrunnes med de miljø- Vi mener utredningen behandler disse temaene messige gevinstene en vil få med alternativ B2 på en god og utfyllende måte. Vi vil understreke med tiltaka i Kjensvatnet. at konsekvensene av de planlagte deponiene i Vi har ikke vurdert samfunnsmessige sider Klemetlia og ved Leirbekkmoen er fra middels av prosjektet. Vi vet at Fylkesmannen ved land- til små negative på kort sikt, mens deponiet i bruksavdelingen skal være pådriver for småska- Klemetlia på lang sikt (30-40 år) kan føre til små la lokal næringsutvikling, og at småskala kraft- positive konsekvenser. utbygging er noe det fra sentralt hold er gitt opp- Vi har ingen merknader til utredningen for fordringer til grunneiere å utnytte. Våre de andre delområdene. vurderinger er basert på de miljømessige konsekvensene av de ulike alternativene. Friluftsliv I følge KU-programmet skal området deles inn i KU-programmet flerdagerstur-, dagstur og nærturområder. Det- Landskap te er ikke gjort, men området er delt inn i ikke- kartfesta delområder og disse er alle verdisatt. Utredningen bygger på NIJOS' inndeling i land- For disse delområdene er konsekvensene av uli- skapsregioner. Området er videre delt inn i ke alternativer vurdert. Selv om utredningen av- landskapsrom. Disse landskapsromma er ikke viker noe fra KU-programmet, mener vi utred- avgrensa på kart, kun verbalt beskrevet. Det er ningen oppfyller KU-programmet. Selv om ut- ikke krav om dette i utredningsprogrammet, redningen ikke deler inn områder i de nevnte men vi mener det burde vært gjort for å gjøre kategoriene, gir den likevel et tilfredsstillende det enklere å se helhetsbildet. Utreder har ver- divurdert samtlige landskapsrom og vurdert bilde av friluftsbruken i området. konsekvensene av ulike inngrep for disse land- Vi er stort sett enige med verdi- og konse- skapsromma. Vi mener utredningen oppfyller kvensvurderingene i KU, men har en merknad KU-programmet. for Gråfjellbekken. I følge lokale klatrere blir Gråfjellbekken brukt til fosseisklatring vinters- Mørkbekktjønna / Gråfjellbekken tid. Dette er en aktivitet utøvd av få utøvere, men de er veldig avhengig av spesielle element som Vi er stort sett enige i utreders verdi- og konse- Gråfjellbekken. Det er ikke mange tilsvarende kvensvurderinger, men vi mener området rundt fosser i området, og ved tørrlegging vil denne Mørkbekktjønna / Gråfjellbekken er håndtert aktiviteten bli mer eller mindre utelukka fra om- noe lettvint. Det blir påpekt at Gråfjellbekken er rådet. Vi mener dette vil øke de negative konse- et tydelig landskapselement i Leirskardalen. kvensene for dette tiltaket fra små negative til Samtidig blir dette marginalisert ved å slå fast at middels negative. "det finnes mange tilsvarende bekker i områ- det." Landskapsområdet rundt Mørkbekktjønna Inngrepsfrie naturområder blir karakterisert som en "avgrenset og liten del av Okstindbreområdet og inneholder i denne I utredningen for landskap er reduksjon av inn- sammenhengen ingen særegne, unike eller spe- grepsfrie naturområder (INON) beregna. Det sielt iøynefallende trekk i forhold til området for er korrekt gjort for området rundt Durmålsbek- øvrig". ken / Durmålsvatnet / Fagerlidalen, men utre- Vi vil påpeke at området rundt Mørkbekk- der har ikke tatt hensyn til at det blir etablert re- tjønna og Gråfjellbekken er en av hovedinnfalls- guleringsmagasin i Mørkbekktjønna og at Grå- portene til Okstindbreen. Okstindområdet blir i fjellbekken blir overført. Når dette blir tatt med utredningen gitt A-verdi. I utredningen blir det blir reduksjonen 1,59 km2 større enn arealet be- sagt at delområdet rundt Gråfjellbekken / regna i KU, til sammen 14,18 km2. Inngrepa ved Mørkbekktjønna har forholdsvis høy inntrykk- Mørkbekktjønna/Gråfjellbekken vil også føre 138 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

til at det villmarksprega området (mer enn 5 km kommune og i Nordland i utredningen. INON fra tyngre tekniske inngrep) i Okstindmassivet er en indikator, ikke en verdi i seg selv. Reduk- blir redusert med 0,2 km2. sjon i INON er ikke interessant dersom det ikke Kjelbekkskaret er i dag et inngrepsfritt om- blir sett i forhold til totalarealet. Dette er tall ut- råde i sone 2 (1-3 km fra tyngre tekniske inn- reder enkelt kunne henta fra DN sine nettsider grep). Selv om 22 kV linjer ikke er definert som eller beregna selv i sine GIS-verktøy. Tabellen tyngre tekniske inngrep, vil vi likevel få 3 km under setter INON-tallene i sammenheng: kraftlinje gjennom et urørt område. Dersom 22 Tabellen viser areal og reduksjon (i %) av kV hadde inngått i definisjonen av tyngre teknis- inngrepsfrie områder i Nordland og i Hemnes i ke inngrep ville dette ført til ca. 6 km2 bortfall av 1988 og 1998. Videre viser tabellen reduksjon INON i dette området i tillegg til ca. 14 km2 ved ved utbygging av nytt Kjensvatn kraftverk alter- Durmålsvatnet og Mørkbekktjønna. nativ B. Siste kolonne viser reduksjon i INON Vi savner en sammenligning av reduksjonen dersom en tar med kraftlinja gjennom Kjel- INON i forhold til totalt areal av INON i Hemnes bekkskaret (Linjealternativ 2).

Totalareal Totalareal Reduksjon uten Reduksjon med Nordland Hemnes 22 kV kraftlinje 22 kV kraftlinje 1988 ...... 21 959 km2 842,5 km2 1998 ...... 20 706 km2 792 km2 14,18 km2 ca. 18,34 km2 Reduksjon i % ...... 5,7 % 5,9 % 1,8 % av totalt 2,4 % av totalt INON-areal i INON-areal i Hemnes Hemnes

Tallene i tabellen viser at ei utbygging av og Statkraft hadde ingen merknader til at det ble Kjensvatnet kraftverk vil redusere arealet av gjort. INON i Hemnes med 1,8 %. Til sammenligning Helt sentralt i biologisk mangfoldkartleg- ble INON redusert med 5,9 % i perioden 1988 - gingsmetodikken er kartfesting, klassifisering i 1998. naturtyper eller arts- og funksjonsområder og Utredningskravet er delvis oppfylt, og med verdisetting etter gitte kriterier. For florakapit- våre tilleggsopplysninger vil utredningen være telet i KU vil dette si at naturtyper skal avgren- tilfredsstillende. ses på kart og klassifiseres og verdisettes etter systemet i DN-håndbok 13. Fagutredningen for Fisk flora gjorde ikke dette. Noe av forklaringa kan være at rapporten er gjort ferdig lenge før KU- KU-programmet legger opp til å bruke eksiste- programmet var fastsatt. rende undersøkelser i Kjensvatnet og Gressvat- I vår første uttalelse til KU-en sa vi at når et net, mens det i Durmålsvatnet, Leirelva og så klart kriterium i KU-programmet er brutt, er Mørkbekktjørna skal gjøres nye undersøkelser. ikke utredningsplikten oppfylt. Vi mener utredningen oppfyller krava i pro- Vi har nå fått supplerende opplysninger til grammet. utredningen, selv disse er mangelfulle da det Vi støtter verdi- og konsekvensvurderinge- ikke er gjort noen klassifisering og verdsetting ne gjort i utredningen og har ingen merknader av de enkelte naturtypene. Fylkesmannen stiller utover dette. seg undrende til at dette skal være så vanskelig. Kartet vi har fått er over et stort område og det Flora er kun to små områder som er avmerket. Hva I KU-programforslaget til Statkraft foreslo de at med de planlagte tippområdene, hvordan er de det primære for florautredningen var å "regis- vurdert i forhold til verdi? Vi har likevel valgt å trere arter og vegetasjonstyper, og ut fra dette si at utredningsplikten er oppfylt og vi vil kom- vurdere verneverdi og konsekvenser for plante- me med en uttalelse til konsesjonssøknaden. livet. Spesielt fokus blir det på ev. forekomst av rødlistearter". Både Fylkesmannen og DN fore- Fauna slo å endre dette til at kartlegginga skulle følge For fauna gav Fylkesmannen og DN samme DN-metodikk for naturtypekartlegging (DN- type innspill som for florakapittelet. Vi ønska at håndbok 13). En viktig del av begrunnelsen for registreringene ble gjort i henhold til DNs biolo- å benytte denne metodikken var at KU-registre- gisk mangfoldkartleggingsmetoder. For fauna ringene både kunne brukes i denne konkrete sa- er det viltkartleggingshåndboka og naturtype- ken og dessuten være med på å bygge opp det kartleggingshåndboka som er aktuelle (DN- generelle kunnskapsnivået om biologisk mang- håndbøkene 11 og 13). Denne delutredninga fold i området. Bruk av denne metodikken gjør mangler også sentrale punkt som kartfesting av det også lettere å sammenligne opplysningene i områder, klassifisering (i arter og funksjonsom- KU med andre biologisk mangfoldregistrerin- råder) og verdisetting. Det er kartfesta en del ger. NVE tok dette kravet inn i KU-programmet, trekkveger for vilt, og et område er avgrensa og Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 139 Nr. 8 karakterisert som "antatt viktig viltområde". å legge ned den eksisterende linja fra Bleikin- Også flygekorridorer for vilt er avgrensa på kar- gan til Akersvatn. Traséalternativ 3 går samme tet. Dette er bra, men for at utredningen skal føl- sted som nr. 2, men linja skal der kables gjen- ge viltkartleggingsmetodikk, skal arter knyttes nom overføringstunnelen fra Store Målvatn til til kartfesta funksjonsområder og de aktuelle ar- Leirskardalen. Dette alternativet er forkasta for- tene og områdene skal verdisettes. Dette var di det blir for dyrt. Både traséalternativ 1 og 2 helt fraværende i rapporten. De generelle vurde- gjør det mulig å legge ned 14 km eksisterende ringene har vi ingen innvendinger mot, men vi kraftlinje mellom Bleikingan og Akersvassdam- mente at delutredninga ikke fulgte kravene til men. registreringsmetodikk som er satt i KU-pro- Alternativ B1 og B2 vil gi 61 GWh ny kraft, grammet. 51,5 GWh i Kjensvatn kraftverk og 9,5 GWh ek- Vi har nå fått supplerende opplysninger til stra i Rana kraftverk. Prisen er 2,85 kr /kWh. Al- utredningen, selv disse er mangelfulle da det ternativ A gir 38 GWh ny kraft i Kjensvatn kraft- ikke er gjort noen klassifisering (i arter og funk- verk til 2,17 kr / kWh. sjonsområder) og verdsetting. Fylkesmannen Bedriftsøkonomisk er alternativ A å fore- stiller seg undrende til at dette skal være så van- trekke, men Statkraft SF søker om alternativ B2, skelig. Vi har likevel valgt å si at utredningsplik- fordi innføring av grønne sertifikater kan gjøre ten er oppfylt og vi vil komme med en uttalelse dette alternativet mer lønnsomt på sikt. De sø- til konsesjonssøknaden. ker primært om linjeframføring etter alternativ 2A. Forurensing Vi behandler i denne uttalelsen kort alternativ A og B1, og går grundigere inn i alternativ Forurensing er behandla i et eget fagnotat. An- B2. Vi omtaler kun traséalternativ 1, mens vi går legget vil trenge tillatelse etter forurensingslova grundigere inn i traséalternativ 2. for permanente og midlertidige utslipp. Stat- kraft SF sender egen søknad om dette til foru- rensingsmyndigheten, som i dette tilfellet er Alternativ A Fylkesmannen. God håndtering av avløpsvann Alternativ A utnytter kun fallet mellom Gress- fra tunneler og deponier og sikker håndtering vatn og Kjensvatn. Konsekvensene knytter seg av olje og andre giftige stoff fra anleggsvirksom- til endra vannføring i elva mellom vatna og selve heten er en forutsetning for å hindre større ne- kraftstasjonen med tilhørende tipper/deponier. gative konsekvenser for særlig fisk og andre I tillegg må ny kraftlinje anlegges. vannlevende organismer. Vi støtter vurderingene i KU for fisk, friluftsliv og landskap. Utbygginga har forholdsvis små Konsesjonssøknaden konsekvenser i forhold til dagens situasjon. Det må vurderes biotopjusterende tiltak i deler av Vi har nå fått godkjente utredninger for alle elva som får permanent redusert vannføring og tema etter utredningsprogrammet, og dermed mulig slipp av minstevannføring. Vår vurdering fått et grunnlag til å kunne uttale oss til konse- av deponiplassering /-utforming og plassering sjonssøknaden. av kraftstasjon er at det ikke kommer i konflikt Statkraft SF har flere ulike alternativer i søk- med sjeldne eller sårbare arter i området. naden sin. Alternativ A vil utnytte fallet mellom Gressvatnet og Kjensvatnet, med kraftverk med Alternativ B2 utløp i Austre Kjensvatnet. Alternativ B vil i tillegg til å utnytte samme fallet som A, forlenge Kjensvatn kraftverk Leirskardalsoverføringa inn i Gressvatnet. I dag Kjensvatnet er i dag sterkt prega av kraftutbyg- renner denne overføringa inn i Kjensvatnet. Al- ging. Vatnet har sterk gjennomstrømming om ternativ B innebærer også overføring av Dur- vinteren på grunn av tapping fra Gressvatnet, og målsvatnet og Gråfjellbekken til Leirskardals- det blir svært påvirka av kaldt, tilslamma vatn fra overføringa. Det vil bli etablert selvregulerende Leirskardalsoverføringa om sommeren. Kjens- buffermagasin i Mørkbekktjønna og i Durmåls- vatnet er mye brukt til fiske og friluftsliv og har vatnet. Mørkbekken er med i den eksisterende i dag sterkt reduserte verdier. Gjennom alterna- Leirskardalsoverføringa. Det er vurdert to alter- tiv B1 eller B2 ønsker Statkraft å bedre forholda native kraftstasjonsplasseringer: En med utløp i rundt Kjensvatnet. De vil videreføre Leirskar- Austre Kjensvatn (samme plassering som alter- dalsoverføringa til Gressvatnet. Kjensvatnet vil nativ A) og en med utløp i Vestre Kjensvatn, da ikke få tilført kaldt, breslamma vatn på som- hhv. alternativ B1 og B2. merstid, samtidig som Gressvatnet er større og For å få strømmen ut av området er tre alter- tåler denne belastningen bedre. Videre ønsker nativ utreda. Dette er ny linje fra Kjensvatnet til Statkraft å fylle igjen det kunstige elveleiet som Leirskardalen via Leirbotn (traséalternativ 1). er danna av Leirskardalsoverføringa (kunstige Traséalternativ 2 går via eksisterende linje til Leirelva). For å finansiere disse tiltaka vil de store Målvatn, derfra via ny linje gjennom Kjel- føre vann fra Durmålsvatnet og Gråfjellbekken bekkskaret til Leirskardalen. Dette alternativet inn på Leirskardalsoverføringa. har 2 alternative fremføringer ved Bleikingan Vi er enige i vurderingene i utredningene (2A og 2B). Både alternativ 1 og 2 gjør det mulig for fisk og landskap. For både fisk, vannkvalitet 140 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

og landskapsverdiene er det deponiet i Klemets- grave kanal som fører bekken ned i Mørk- lia som er problematisk. Deponiet vil være et bekktjønna. stort sår i landskapet i ei tidlig fase, mens det på 2. De vil etablere et buffermagasin i Mørk- sikt vil bedre landskapsverdien, så sant det gror bekktjønna med 3 meter selvregulerende til med naturlig vegetasjon. Det er viktig at det magasin (2 meter ned, 1 meter opp). toppdekket på deponiet blir utforma slik at naturlig vegetasjon i størst mulig grad kan komme Vi er stort sett enige med vurderingene av tilbake. Det bør for eksempel vurderes bruk av verdier og konsekvenser gjort i utredningen for kokosmatter eller lignende. Dette er brukt med landskap, friluftsliv og fisk, med de merknadene hell i forbindelse med tilplanting av elveforbyg- vi ga i gjennomgangen av utredningen. Vår opp- ninger. Stiklinger og planter med lokal proveni- fatning er at landskapsverdiene i området er ens/opphav bør benyttes. Vi er kritiske til bruk større enn anslått i KU (A1 - A2 istedenfor B1/ av ei hurtigvoksende grasfrøblanding. Slike A2) og at konsekvensene for friluftsliv er mid- frøblandinger inneholder stort sett arter som dels negative (små negative i KU). Vi mener ikke er naturlige i området og de vil hindre na- Mørkbekktjønna, Gråfjellbekken og området turlige arter å vandre inn. rundt er en viktig del av Okstindområdet. I ut- Avrenning fra deponiet vil og kunne påvirke redningen for landskap gir de landskapet rundt vannkvalitet og livet i Kjensvatnet negativt. KU Okstindan som helhet A-verdi, mens de setter konkluderer også med at vannkvaliteten vil bli ned verdien for det utbyggingsområdet med be- bedre i Kjensvatnet på grunn av redusert tilfø- grunnelsen at det ikke skiller seg ut fra resten ring av slamholdig brevatn. Mindre tilførsel av av området. Vi finner denne begrunnelsen noe sedimenter vil være positivt for produksjonen merkelig. Vi kan ikke av utredningen se at det er og livet i Kjensvatnet gjennom økt siktedyp og spesielle forhold ved Mørkbekktjønna/Gråfjell- mindre nedslamming. For friluftslivet er vi også bekken som skulle tilsi at dette delområdet skal enige i vurderingene i KU. Ferdsel på isen vil ha nedsatt verdi og mener at det bør ha samme være noe enklere når råka mellom Austre og verdi som det større området det er en del av. Vestre Kjensvatn forsvinner. Nye problem vil Inngrepene, og da særlig magasinet i Mørk- oppstå i råka utafor kraftstasjonen i Vestre 2 bekktjønna vil redusere INON med 1,59 km og Kjensvatn, men vi vurderer den råka til å være 2 mindre negativ enn den eksisterende råka. Det villmarksprega områder med 0,2 km . Dette me- kan bli problem med frostrøyk rundt Kjensvass- ner vi er med på å forsterke de negative konse- hytta på vinterstid. Hoveddelen av friluftsbru- kvensene av inngrepene i området. Utrednin- ken er imidlertid på sommerstid, og fordelene gen vurderer disse inngrepene til å ha fra ingen sommerstid er større enn ulempene vinterstid. til små negative konsekvenser for landskap. Vi En sentral del av forbedringa rundt mener INON-reduksjonen gjør at landskaps- Kjensvatnet er knytta til regulering av vatnet. Et- konsekvensene bør settes til små negative. ter ei omlegging av Leirskardalsoverføringa til De fysiske inngrepene i området vil være Gressvatnet og installering av Kjensvatnet kraft- små, men de vil komme i et sårbart landskap verk blir det mulig å holde Kjensvatnet på til- som i dag framstår som urørt. Området har også nærma naturlig / høyeste regulerte vannstand stor verdi for friluftslivet. Gråfjellbekken har og hele tiden. Statkraft søker likevel om å beholde spesiell funksjon for isklatrere. I tillegg vil en dagens manøvreringsreglement. Ved en eventu- overføring av Gråfjellbekken til Mørkbekktjøn- ell konsesjon mener vi det må fastsettes nytt ma- na komme i konflikt med eksisterende sti fra nøvreringsreglement som regulerer Kjensvat- Steinbua opp mot Okstindbreen. Inngrepene net minst mulig. har ikke konsekvenser for fisk. Vi er skeptiske til både å lage magasin i Gressvatnet Mørkbekktjønna og å overføre Gråfjellbekken. Rundt Mørkbekktjønna er det registrert "pio- Gressvatnet vil få økt tilførsel av breslam fra Leir- ner-ør" som er vurdert som en truet vegetasjons- skardalsoverføringa i sommerhalvåret. På sett og type i Norge. Denne vegetasjonstypen kommer vis blir problemet flytta fra Kjensvatnet til Gress- inn under naturtypen "større elveører" etter vatnet. Gressvatnet er større og tåler sannsynlig- DN-håndbok nr. 13 og er klassifisert som en vis tilførselen bedre enn Kjensvatnet. Det er også hensynskrevende naturtype. I følge St.meld. nr. færre brukerinteresser rundt Gressvatnet. 25 (2002-2003) kap. 4, Bærekraftig bruk og vern av biologisk mangfold, er det et mål at i hensyns- Gråfjellbekken og Mørkbekktjønna krevende naturtyper skal viktige økologiske Elva fra Mørkbekktjønna blir i dag tatt inn på funksjoner opprettholdes. Leirskardalsoverføringa. For å få mer vann inn i En meters heving av vannivået og påvirknin- Gressvatnet / Kjensvatnsystemet ønsker Stat- ger i forbindelse med inngrep i området vil kun- kraft å gjøre to mindre fysiske inngrep i området ne forstyrre den naturlige primære suksesjonen ved Mørkbekktjønna: som pågår på moreneryggene i området. Slike områder er viktige for å forstå prosesser knyttet 1. De ønsker å overføre Gråfjellbekken til til vegetasjonsutvikling etter at isen trekker seg Mørkbekktjønna ved å stenge dagens løp og tilbake fra et område. Ved en utbygging er det Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 141 Nr. 8 fare for at dette moreneområdet vil bli helt eller våtsnøleier blir vurdert som "noe truet" i Norge. delvis ødelagt. Det er derfor viktig at anleggsvirksomheten og tipp-plassering innerst i Fagerlidalen, der den Durmålsvatnet / Fagerlibekken planlagte overføringstunnelen fra Durmålsvat- net kommer ut, blir utført på en mest mulig Durmålsvatnet er i dag helt urørt av tyngre tek- skånsom måte. niske inngrep. Vi mener KU for friluftsliv, land- Durmålsvatnet og Fagerlibekken er "beta- skap er tilstrekkelig for både verdi- og konse- linga" Statkraft vil ha for på sikt å bedre forhol- kvensvurderinger. De største synlige inngrepe- dene rundt Kjensvatnet. I dette regnskapet må ne vil være i tilknytning til inntaket i Durmåls- det vurderes om gevinsten ved Kjensvatnet er vatnet og ved riggområdet i Fagerlidalen. Fager- større enn prisen en betaler ved overføring av libekken vil få betydelig større vannføring. I føl- Durmålsvatnet og Gråfjellbekken. ge utredningen for fisk og fiske vil vi få betydelig erosjon i de meandrerende partiene i Fager- Alternativ B1 lidalen de første årene etter overføringen fra Durmålsvatnet før situasjonen stabiliserer seg. Alternativ B1 er identisk med B2, bortsett fra at Området i Fagerlidalen og ved Durmålsvatnet kraftstasjonen får utløp i Austre Kjensvatn. Stat- er først og fremst et lokalt viktig friluftsområde. kraft ønsker primært ikke dette alternativet. Al- De negative konsekvensene av overføringa ternativet vil gi mindre positive effekter ved knytter seg i hovedsak til deponiet i Fagerlida- Kjensvatnet, først og fremst knytta til at det med len og ellers til økt vannføring og erosjon i Fa- B1 fortsatt vil være åpen råk mellom Austre og gerlibekken, redusert vannføring i Durmålsbek- Vestre Kjensvatn om vinteren når kraftverket ken og til inntak/utløp for overføringa. Selve re- kjøres. Det vil også bli behov for noe lengre guleringa vil ha små eller ingen negative konse- kraftlinjestrekning langs Kjensvatnet. kvenser for friluftsliv og landskap, særlig der- Vi mener alternativ B2 er å foretrekke fram- som senkinga skjer om vinteren. For fisk og an- for alternativ B1. dre vannlevende organismer er konsekvensene knytta til avstenging fra gyteområder i Durmåls- Kraftlinjer vatnet, til blakking av vatnet de første årene i Fa- Alternativ 1 Kjensvatnet /Leirbotnet /Leirskar- gerlibekken og til reduserte gyteområder i Dur- dalen: målsbekken. Det vil sannsynligvis også bli over- Alternativ 1 går fra Kjensvatnet gjennom ført røye fra Durmålsvatnet til Fagerlibekken. Leirbotnet og ned Leirskardalen. Dette alterna- De rolige, meandrerende partiene i Fagerlibek- tivet er vurdert å gi middels negative konse- ken vil sannsynligvis være godt egna som gyte- kvenser både for landskap og friluftsliv. Stat- områder for røya. Det er røye både i Leirelva, og kraft søker heller ikke dette alternativet. i Gressvatnet/Kjensvatnet. Vi mener derfor det Vi mener alternativ 1 er klart mer negativ ikke er særlig negativt å få etablering av røye i enn alternativ 2 og går mot dette alternativet. Fagerlibekken. Fagerlibekken har ikke kapasi- Alternativ 2A og 2B Kjelbekkskaret/Store tet til å ta mot den økte vannføringa fra Durmåls- Målvatnet /Bleikingan: vatnet. Delutredninga for erosjonsforhold fore- Statkraft søker primært om å ha kraftlinje slår delvis utvidelse av elveløpet og delvis å byg- via Store Målvatnet gjennom Kjelbekkskaret til ge erosjonssikring. Ut ifra de supplerende ut- eksisterende linje i Leirskardalen. Det må da redningene vi har fått på botanikk kan vi ikke se bygges ny linje gjennom Kjelbekkskaret. Både at disse tiltakene kommer i konflikt med verdi- Fylkesmann og DN ønska i utgangspunktet å få fulle områder og de bør sannsynligvis gjennom- utreda kabling av linja. Dette er gjort, og det er føres før ei overføring av Durmålsvatnet blir konkludert at kabling vil bli for dyrt. gjort. Statkraft søker nå om alternativ 2A. Dersom Overføringa av Durmålsvatnet østover til kabling er uaktuelt er dette det beste alternati- Leirskardalsoverføringa er det enkeltinngrepet vet. Vi er kritiske til ei ny kraftlinje gjennom det som fører til størst reduksjon i inngrepsfrie na- urørte Kjelbekkskaret, men utredningen kon- turområder (INON). Reduksjonen kommer i ut- kluderer med at linja vil ha forholdsvis små kon- kanten av det største sammenhengende inn- sekvenser for landskap og friluftsliv. Vi mener grepsfrie området i Hemnes kommune. Overfø- også det må settes et absolutt krav om at Stat- ring av Durmålsvatnet reduserer ikke villmarks- kraft demonterer den overflødige linja mot prega områder. Det er et mål å ikke redusere Akersvatnet. INON ytterligere i Norge, men dersom det kun er reduksjon i sone 2 vektlegges det mindre enn Separat utbygging av Durmålsbekken av om også villmarksprega områder blir fjerna. De- AS Durmålskraft poniet i Fagerlidalen kan komme i konflikt med Fylkesmannen er av NVE bedt om å vurdere de verdifull vegetasjon i følge KU. Med bakgrunn i miljømessige virkningene for en separat utbygde supplerende botaniske opplysningene vi har ging av Durmålsbekken i tråd med planene fra fått, ser det ikke ut til det planlagte deponiet i Fa- AS Durmålskraft. De vurderingene vi gjør her er gerlidalen kommer i konflikt med det som er av- basert på den informasjonen vi har om området merket i kartet som snøleiesamfunn. Rike i dag og må ikke oppfattes som en uttalelse til en 142 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

eventuell konsesjonssøknad fra AS Durmåls- ”Utredningsplikten er ikke oppfylt med hensyn til kraft. I en konsesjonssøknad må det utføres re- temaet biologisk mangfold. DN mener primært gistreringer langs den påvirka elvestrekninga det bør stilles krav om tilleggsutredninger før KU/ og i området for rørgate, anleggsvei, kraftsta- konsesjonssøknad behandles ferdig. sjon og inntaksdam. Disse undersøkelsene bør DN vil ikke motsette seg at det gis konsesjon et- utføres etter metodikk beskrevet i håndbøkene ter alternativ A. Vi vil heller ikke motsette oss at 11 (Viltkartlegging) og 13 (Kartlegging av na- konsesjon gis etter alternativ B2 dersom regule- turtyper) utgitt av Direktoratet for naturforvalt- ring av Mørkbekktjønna, og overføring av Grå- ning. Når det gjelder artsregistrering er det sær- fjellbekken til Mørkbekktjønna, holdes utenfor. lig sårbare og trua arter det bør være fokus på, Primært ønsker vi at ny høgspentforbindelse såkalte rødlistearter. til Bjerka kraftverk bør legges i kabel. Ved valg av Durmålsvatnet er i dag helt urørt av tyngre luftlinje mener vi alternativ 2 A er å foretrekke. Vi tekniske inngrep. De største synlige inngrepene forutsetter at eksisterende linje mot Akersvatnet ved en utbygging vil være i tilknytning til innta- fjernes når den nye linja er ferdig. ket i Durmålsbekken, demning i Durmålsvat- net, med heving av vannstanden med inntil 3 Viser til oversendelse fra 20.2.2004 med meter, redusert vannføring i Durmålsbekken, konsesjonssøknad fra Statkraft SF og konse- fra inntak ved kote 700 til utløp kraftstasjon, og kvensutredning med medfølgende fagrappor- tørrlegging av Durmålsfossen. ter. Vi viser også til høringsuttalelse fra fylkes- Selve reguleringa vil ha små eller ingen ne- mannen i Nordland datert 27.4.2004. gative konsekvenser for friluftsliv og landskap, … særlig dersom senkinga skjer om vinteren. For fisk og andre vannlevende organismer er konse- Konsekvensutredningen kvensene knytta til regulering av vannstanden og til avstenging fra gyteområder i Durmålsbek- Utredningsprogram for konsekvensutrednin- ken. Separat utbygging av Durmålsbekken leg- gen ble fastsatt av NVE 21.10.2003 og er beskre- ger opp til en større heving av vannstanden i vet i KTV-notat nr. 31/2003. Durmålsvatnet enn Statskraft SF sine planer. Vi For tema som kan samles under rubrikken mener at en heving av vannstanden er mer nega- biologisk mangfold mener DN utredningsplik- tivt enn en senking, da det fører til en større ut- ten ikke er oppfylt. Utredningsprogrammet sier vasking av landareal enn ren senking av vann- at: stand i et vassdrag. Separat utbygging av Durmålsbekken med- ”Det skal foretas naturtypekartlegging fører at det må bygges/ forlenges vei frem til (utsjekking av naturtyper) i influensområ- der man ønsker å legge vanninntaket. Eksiste- det for planlagt utbygging. Kartleggingen rende skogsbilveg på vestsida av vassdraget er skal utføres i overensstemmelse med DNs planlagt brukt til adkomstvei i forbindelse med ”Håndbok 13 – Kartlegging av naturtyper – bygging og drift av vanninntaket. Denne går opp Verdsetting av biologisk mangfold”. Natur- til kote 600 og antas å være i god nok stand til å typekartleggingen skal sammenholdes med brukes. Fra kote 600 og opp til Middagsvannet ”Truete vegetasjonstyper i Norge” (Frem- fortsetter eksisterende vei som gangveg for folk stad, E. & Moen, A. 2001). Nøyere kartleg- og buskap. Det forutsettes en oppgradering av ging (på arts og vegetasjonstypenivå) kan denne frem til avgreining bort til vanninntaket. forbeholdes områder med viktige naturty- Herfra må det bygges ca. 200 m ny veg. per som vil bli negativt berørt av de aktuelle Med en separat utbygging av Durmålsvan- inngrepene, og der det er registrert eller net vil en ikke få redusert vannføring i Leirelva man må forvente forekomster av rødlistear- som har anadrom laksefisk. Statkraft SF sin KU- ter eller truete vegetasjonstyper. Behovet rapport for fisk og fiske konkluderer med at for grundigere undersøkelser på slike loka- Leirelva vil få redusert vannføring når terskelen liteter skal vurderes i samråd med kommu- i utløpet til Durmålsvatnet etableres. For livet i nen og fylkesmannen.” Leirelva får dette sannsynligvis liten effekt, fordi den beregnede vannføringsreduksjonen bare I sine kommentarer til høringsuttalelser til blir på ca. 0,20 m3 i gjennomsnitt gjennom året. meldingen sier Statkraft: ”Miljøforvaltningen En separat utbygging av Durmålsbekken finner programmet tilfredsstillende, men øn- kan føre til stor lokal verdiskaping, men dersom sker spesifikt at DNs håndbøker nyttes i fagrap- Statkraft SF ikke får med Durmålsvatnet i sine portene og at reduksjonen av arealet i inngreps- planer vil det føre til at miljøtiltakene ved frie naturområder tallfestes. Dette vil bli tatt til Kjensvatnet ikke vil bli gjennomført. En overfø- følge. Når det gjelder rapporteringen av natur- ring av Durmålsvatnet ligger til grunn for at faglige funn, antar vi det vil være mulig for mil- Statkraft SF vil gjennomføre de planlagte tiltak jøforvaltningen å konvertere disse til ønskelig ved Kjensvatnet.” format.” Konsekvensutredning med fagrapporter har Direktoratet for naturforvaltning (DN) har i brev ikke foretatt en vurdering og kartfesting av ver- datert 14.6.2004 kommet med følgende uttalelse: difulle naturtyper i tråd med metodikken i DN- Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 143 Nr. 8

Håndbok 13. Fagrapport flora sannsynliggjør at etter alternativ B2. Vi vil likevel forutsette at det, det i flere områder er forekomster av naturtyper som grunnlag for endelig lokalisering av stein- som er antatt å være spesielt viktig for biologisk deponi i Fagerlidalen, og som grunnlag for å mangfold. Fagrapport flora peker spesielt på vurdere avbøtende tiltak for erosjonsutsatte de- områdene rundt Mørkbekktjønna og snøleie- ler av Fagerlibekken, gjøres supplerende under- samfunnene i Fagerlidalen som områder med søkelser av naturtype/vegetasjonstyper som spesielle kvaliteter. Klassifisering av verdier i grunnlag for detaljerte planer. disse områdene og vurdering av konsekvense- DN har registrert at det er planer/tanker om ne av en utbygging som omsøkt vil kunne få be- alternativ utnyttelse av vannføringen fra Dur- tydning for konsesjonsspørsmålet, eventuelt målsvatnet; en separat utbygging mot Leirda- konsesjonsvilkår og krav om avbøtende tiltak. len, kombinert med vannforsyning til et planlagt DN mener primært det bør stilles krav om oppdrettsanlegg. DN mener det i liten grad kan tilleggsutredninger om biologisk mangfold før forventes noen miljøgevinst i å føre vann mot KU/konsesjonssøknad behandles ferdig. Vi er Leirdalen i stedet for Kjensvatnan. Dette gjelder spesielt opptatt av reguleringen av Mørkbekk- i særlig grad dersom det vil være en forutset- tjønna, og overføring av Gråfjellbekken til Mørk- ning for en økonomisk holdbar utbygging kre- bekktjønna. I konsekvensutredningen, og fyl- ver at vannveier legges i dagen på store strek- kesmannens høringsuttalelse, er det påpekt og ninger. DN ser likevel at det ut fra konkrete pla- sannsynliggjort konflikter med biologisk mang- ner om oppdrett i Leirdalen kan være fold, verdifulle kvartærgeologiske forekomster, næringspolitiske argumenter for å ikke føre landskapsinteresser, reduksjon av inngrepsfrie vann over til Kjensvatnan. naturområder og spesielle friluftslivsinteresser. Spørsmålet er om energigevinsten er tilstrekke- Konsesjonsvilkår lig til at konsesjon kan tilrås for denne delen av DN forutsetter at standard vilkår for naturfor- prosjektet. valtning gjøres gjeldende. Det samme gjelder DN vurderer sannsynligheten for at vi vil gå standard vilkår for terskelbygging. I denne sam- i mot overføringen av Durmålsvatnet på grunn menhengen vil det være naturlig å vurdere inn- av negative effekter for biologisk mangfold og spill om tiltak for å stabilisere vannstanden i andre brukerinteresser som mindre enn for Austre Kjensvatn. Mørkbekktjønna. En forutsetning for å frafalle DN mener en utbygging, selv om deler av en anbefaling av tilleggsutredninger kan være at tiltaket vil kunne ha positive miljøvirkninger, til- det som grunnlag for detaljplanleggingen gjen- fredsstiller kriteriene for å tildele vertskommu- nomføres detaljerte naturtype-/vegetasjonsun- nen årlige tilskudd til opphjelp av vilt/fisk/fri- dersøkelser. I tillegg til å ivareta landskapshen- luftsliv. Vi foreslår at Hemnes kommune får et syn, må steindeponiet legges slik at konflikten årlig tilskudd på kr 20.000 ved konsesjon etter med verdifulle natur- og vegetasjonstyper blir alternativ A, eventuelt kr 40.000 etter alternativ minst mulig. Videre må avbøtende tiltak, bl.a. B. for å motvirke uheldige virkninger som følge av DN mener en samordning av revisjonstids- økt erosjon i Fagerlibekken, utredes. Det er na- punkt for alle reguleringer i et vassdrag er vik- turlig å involvere fylkesmannen i Nordland i det- tig. Vi forutsetter derfor at denne konsesjonen te arbeidet. vil kunne revideres samtidig med andre konse- For andre utredningstema vurderer DN det sjoner i Ranavassdraget.” slik at utredningsplikten er oppfylt. Fiskeridirektoratet region Nordland har kommet Konsesjonssøknaden med følgende uttalelse datert 14.6.2004: DN vil ikke gå i mot at det gis konsesjon for alternativ A. Vi legger til grunn at utvidelser av ”Primært søkes det om utbygging etter alterna- denne typen ofte har et begrenset konfliktnivå, tiv B. Alternativet innebærer at Durmålsbekken, sammenliknet med inngrep i ikke utbygde vass- Durmålsvannet og Gråfjellbekken som alle dre- drag, og også er prioritert av Stortinget. nerer til Leirelva overføres til Kjensvannet. Re- Når det gjelder B-alternativene forutsetter guleringen innebærer at vann som tidligere har DN i utgangspunktet at det gjennomføres til- drenert til Sørfjorden, en av flere sidefjorder i leggsundersøkelser i tråd med kravene i fastsatt Ranfjordsystemet, overføres til indre deler av utredningsprogram, og at konsekvenser for Ranfjorden. sannsynlige BM-verdier, og muligheter for å I tidligere uttalelse påpekte regionkontoret gjennomføre avbøtende tiltak diskuteres. På lin- at endringer av ferskvannstilførselen i sjø kan je med fylkesmannen i Nordland mener vi alter- påvirke marine miljø- og næringsinteresser. Det nativ B2 synes mindre konfliktfylt enn alternativ anses derfor som viktig at data som viser relati- B1. ve endringer av ferskvannstilførselen til sjø Med forbehold om at regulering av Mørk- framgår. Det er på grunnlag av slike data at fis- bekktjønna og overføring av Gråfjellbekken til kerimyndighetene gis et grunnlag til å påpeke Mørkbekktjønna tas ut, vil vi likevel ikke mot- eventuelle konsekvenser ovenfor fiskeri- og sette oss at det gis konsesjon for en utbygging havbruksnæringen. 144 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

Konsesjonssøknaden representerer imidler- og videreføre samisk kultur. Samiske kultur- tid en relativt liten utbygging som innebærer minner og kulturlandskap som viktige historis- mindre endringer av ferskvannstilførselen til ke, kulturelle og identitetsmessige verdier må sjø. Det har fra tidligere av vært gjennomført fle- vies særlig oppmerksomhet i arealplanarbeidet. re større kraftutbygginger som i varierende Det er også nødvendig med en systematisk re- grad har påvirket Ranfjorden. Eventuelle konse- gistrering av samiske kulturminner, herunder kvenser for det marine miljø kan vanskelig iso- bygninger og kulturlandskap som del av areal- leres fra tidligere gjennomførte kraftverksut- planarbeidet. bygginger. Kulturminner og kulturminnetyper kan defi- Fiskeridirektoratet region Nordland har ut neres som samiske på ulike måter. De kan defi- fra denne vurderingen ingen ytterligere merk- neres som samiske når levende eller nedtegnet nader til konsesjonssøknaden.” samisk tradisjon er knyttet til dem og når lokale samiske kunnskaper knytter dem til en samisk Bergvesenet har i brev datert 16.3.2004 meddelt kultursammenheng. Et annet utgangspunkt for at det ikke har merknader til utbyggingsplanene. at kulturminner identifiseres som samiske er at Statens vegvesen region nord har i brev datert forskningsresultater sannsynliggjør at de doku- 3.3.2004 meddelt at det ikke har merknader til søk- menterer samisk historie og forhistorie. naden. Kulturminnetyper kan også defineres som Sametinget har i brev datert 1.7.2004 kommet relaterte til den samiske forhistorien; dvs. de er fysiske manifestasjoner av de prosessene som med følgende uttalelse: ledet fram til etablering av de historisk kjente samiske kulturtrekkene. I dette ligger det også ”Sametinget presiserer at vi kommer med uttal- en erkjennelse av at kulturminnetyper fra den else til konsesjonssøknad for Kjensvatn kraft- tidlige forhistorien kan forstås som forutsetnin- verk som kulturminnemyndighet. ger for både samisk og ikke-samisk kultur. Der de er elementer i samiske kulturlandskap er det 1. Sametingets målsetning og politikk likevel naturlig å behandle dem som tilhørende Byjrese- jih kultuvrevaarjelimmiegoevtese/Mil- den delen av den samiske kulturarven. jø- og kulturvernavdelingen er en av Sametin- Kulturmiljøbegrepet dekker ulike områder gets syv avdelinger og er politisk underlagt Sa- som bygningsmiljøer og kulturlandskap hvor metinget. Miljøverndepartementet ved Riksanti- kulturminner står i en funksjonell sammenheng kvaren er imidlertid øverste faglige myndighet. med hverandre. Kulturmiljøbegrepet innehol- Byjrese- jih kultuvrevaarjelimmiegoevtese/ der også landskapssammenhenger det knytter Miljø- og kulturvernavdelingen har som en av seg hendelser, tro og tradisjon til. Kulturmiljø sine målsetninger: vil kunne tilskrives ulik betydning avhengig av kulturelt ståsted. Ofte har det samme landska- ”å verne samiske kulturminner og kul- pet til ulike tider vært benyttet av mennesker turmiljøer på en måte som bidrar til å styrke med forskjellig kulturell tilhørighet.” og videreføre samisk kultur og identitet.” Samiske kulturminner som er registrert på sørsamisk område er i hovedsak spor etter bo- Alle samiske kulturminner eldre enn 100 år plasser med gåetie-sijjieh (gammetufter), aerni- er automatisk fredet, jf. lov 9. juni 1978 nr. 50 om eh (ildested, rester etter teltboplasser), boernh kulturminner (kml.) § 4, andre ledd. Det inne- (oppbevaringssteder) og måara-krogkh (bein- bærer at de er gitt nasjonal verdi gjennom kul- gjemmer). I tillegg er det også bl.a. registrert turminneloven. giedtieh (reingjerder/intensivt beitete arealer), Sametingsplanen for 2002-2005 sier blant an- levninger etter samisk gårdsbruk, ulike typer net dette om samiske kulturminner: ”Samiske anlegg brukt ved jakt, fangst og fiske, hellige kulturminner er et viktig dokumentasjonsmate- fjell og offerplasser, graver og gravplasser samt riale for samisk historie og forhistorie. Kultur- andre steder det knytter seg sagn eller tradisjo- minnene vitner om hvordan man har forholdt ner til. Vi minner om at dette ikke er en uttøm- seg til og utnyttet landskap og natur gjennom ti- mende oppregning, da den samiske kulturen er dene, så vel som landskapet og naturens betyd- svært variert og mangfoldig. Det er heller ikke ning for økonomiske, sosiale og religiøse for- gjort systematiske registreringer av samiske hold. På denne måten inngår også kulturminne- kulturminner. Lange tradisjoner i forhold til his- ne i en samisk samtidssammenheng ved at de i torisk tilstedeværelse indikerer at det er et stort tillegg til å gi historisk kunnskap også bidrar til potensial for funn av samiske kulturminner. Vi opplevelse av kulturell tilhørighet og bevissthet gjør oppmerksom på at om registrering er blitt om atferd i og bruk av naturen. gjort, så gjenstår det å gjøre nøyaktigere tek- Sametinget forestår forvaltningen av samis- nisk-vitenskapelig dokumentasjon av disse. ke kulturminner i henhold til kulturminneloven, Man kan i de fleste tilfeller allikevel ut fra noen og ivaretar kulturminnehensyn i plan- og bygge- hovedtrekk, med ganske sikker margin, fastslå saker etter plan- og bygningsloven. Det er viktig kulturminnenes alder knyttet til sentrale tids- å vektlegge vern av samiske kulturminner og epoker i sørsamisk landskapshistorie (jf. Sverre kulturmiljøer på en måte som bidrar til å styrke Fjellheim ”Samiske kulturminner innen plan- Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 145 Nr. 8 områder for nasjonalpark” 1998) nemlig i fangst- På Storneset i Kjennsvatn ble det registrert samfunn, førkristen tid, reinnomadisme og ek- 4 gravrøyser i forbindelse med vassdragsunder- stensiv reindrift. søkelsene i området på 1960-tallet. Gravrøysene ble utgravd i 1968 og alle utenom en av gravrøy- 2. Beskrivelse av tiltaket og tiltaksområdet sene ble restaurert. Funnene bestod av kull og en del brente bein. De er ikke datert, men de … kan sannsynligvis knyttes til jernalder (Kvarts, rein og fangstfolk under Okstindan, hovedfags- 3. Kulturhistoriske opplysninger oppgave av Arna Haga samt befaringsrapport av Tiltaket som vurderes ligger innenfor et tradi- 28.1.2003 av Lars Erik Narmo, Nordland fylkes- sjonelt sentralt samisk bruksområde. I dag kommune, Kulturetaten – Kulturminner i Nord- hører området administrativt til Ildgruben og land). På den svenske siden av Gressvatnet er Røssåga/Toven/Syv-Søstre reinbeitedistrikter. en tilsvarende gravrøys registrert og utgravd Utviklingen fra en samisk veidekultur til en mer (Early Norrland 3 av Christian Meschke, differensiert næringstilpasning har skjedd over KVHAA, Stockholm). lang tid og til ulike tider alt etter forholdene fra Slike gravrøyser med beliggenhet i fjell og område til område. Allerede i sagalitteraturen skog langt i fra datidens kjente bondebygder møter vi eksempelvis en kystsamisk bosetning går ofte under betegningen ”fangstmarksgra- på Helgeland. Kysten av Helgeland ble benyttet ver”. Spredningen på disse er fjell- og skogstrak- av kystsamer i en tidlig fase av veidekulturen ter i både Norge og Sverige fra Østerdalen og med næringsgrunnlag basert på jakt, fangst og nordover. Hvor langt nord de i dag er registrert fiske. Samene langs kysten gikk etter hvert over er noe uklart. For å fastslå dette er det et omfat- til en næring basert på fiske og jordbruk, ofte i tende registreringsmaterial i både Norge og kombinasjon. 1600- og 1700-tallets kilder fortel- Sverige som må gås igjennom. Sommeren 2002 ler om en relativt stor kystsamisk befolkning ho- ble det registrert en tilsvarende gravrøys ved vedsakelig bosatt i de indre fjordstrøk samt på Fustvatn i Vefsn kommune i forbindelse med enkelte øyer. Etter hvert assimileres den opprin- befaring av et hyttefelt. Det kan av erfaring være nelige kystsamiske befolkningen inn i den nor- vanskelig å sette etnisk tilhørighet på visse ty- ske befolkningen og nærmest forsvinner. per av kulturminner. Flere forskere av i dag hev- Samtidig har man også i indre strøk hatt en der imidlertid at denne typen graver er samiske samisk befolkning som har livnært seg av jakt, (jf. for eksempel Inger Zachrisson i Möten i fangst og fiske. Over tid har dette siden utviklet Gränsland fra 1997). Både plasseringen av gra- seg via intensiv reindrift med reinmelking til vene i kulturlandskapet, og en del funn som er den ekstensive reindrift vi har i dag. Dette har gjort ved utgravninger tilsier dette. Sametinget naturligvis vært en lang prosess med mange fak- mener derfor at disse gravrøysene må sees i torer som har hatt betydning, men dette skal vi sammenheng med utviklingen fra et tidligere ikke gå nærmere inn på her. Etter hvert gikk en- samisk jakt- og fangstbasert samfunn til dagens kelte reindriftsamer bort fra reindriften, spesielt samiske samfunn. på slutten av 1800-tallet, og slo seg ned som bo- Det er sannsynligvis Clemet Persson (1833- faste. Her levde de av jakt, fangst og fiske samt 1915) som er opphav til stedsnavnene Klemet- løsarbeid for bøndene. En del av de bofaste sa- lia, Klemetbekken og Klemetneset ved Kjenns- mene gikk tilbake til reindriftsnæringen med vatn. Clemet var svensk same og kom med fami- flyttesyklus innenfor regionen. Ellers var ofte de lie som innflytter fra Tängvattnet innom Tärna fastboende samiske husholdene sosialt og øko- socken i Sverige. Han bygde seg bosted høyt nomisk nært knyttet til reindriftsamene og no- oppe i Leirskarddalen under en svær steinheller madismen – gjennom utstrakt hold av sytings- som senere ble kallet ”Klemethelleren”. På Kle- rein og slektskap. Slik oppsto et sosialt og kultu- metneset i Kjennsvatn hadde familien i følge tra- relt fellesskap mellom befolkningen i kyst- og disjonen seter med ei ku og noen sauer under innlandsområdet, som både omfatter nomadene somrene. Det er også registrert en tuft ute på ne- og bofaste. Dette er deler av den samiske histo- set. Det er imidlertid vanskelig å fastslå sikkert rien på Helgeland i grove trekk. om det dreier seg om en gammetuft eller en Vi gjør oppmerksom på at det fortsatt ikke hustuft. Men ca. 1910 brant enten gammen dem er foretatt systematiske registreringer av samis- bodde i eller ”fjøset” ned og Clemet fikk sterkt ke kulturminner i Hemnes kommune. I løpet av forbrent flykte til turisthytta, som ble bygget i sensommeren/høsten 2002 ble det gjennomført 1907. Det er meget sannsynlig at det nettopp er feltarbeid ved Kjennsvatn, Durmålsvatn og i Fa- Clemets boplass som er registrert ute på neset. gerlidalen. Det er blitt utarbeidet en feltrapport: På Kjennsvassmoen er det en samisk bo- Samiske kulturminner ved Kjennsvatnet og plass fra senere tid. På plassen er det blant annet Durmålsvatnet av Sverre Fjellheim. I forbindel- et tømmerhus, gammetuft, geitgamme i forfall, se med feltarbeidet ble det registrert samiske mastu og en bakerovn. Det har også vært gjer- boplasser fra senere tid, oppbevaringssteder, deplass for rein i nærområdet. Det er også opp- samleplasser for rein, steingjerder, et steinhus ført en ny gamme i området. Plassen ble sist og en heller. Ved Kjennsvatn var det fra tidligere brukt av Kristian Johnsen Lifjell med familie. registrert blant annet gravrøyser. Huset ble flyttet hit i 1932 fra en samisk boplass 146 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

ved Bleikingan. Bruken av plassen i eldre tid Alternativ A (1800-tall og bakover) er ikke klarlagt, men bo- Dette alternativet innebærer få inngrep og gir plassen bærer preg av kontinuerlig samisk bruk ikke noen store konsekvenser for samiske kul- over lang tid. Det går en gammel flyttvei for rein turminner og kulturmiljø. Tippområder må gjennom Storskardet og der er det også regis- imidlertid ikke lokaliseres nært de registrerte trert et oppbevaringssted (trolig kjøttgjemme) samiske kulturminnene på Kjennsvassmoen og ca. 2 km NNØ for Kjennsvassmoen. I følge tra- et mulig oppbevaringssted på Leirbekkmoen. disjonen skal det også være en boplass i nærhe- Dette ser også til å være ivaretatt i konsesjons- ten av oppbevaringsstedet. Ellers ble det regis- søknaden. Et avbøtende tiltak kan her være å er- trert oppbevaringssted og reingjerder også på osjonssikre den samiske boplassen på Kjenns- noen andre plasser rundt Kjennsvatn. Et steds- vassmoen med en del av massene. Dette må navn som Reinhagneset vitner jo tydelig om ak- selvfølgelig gjøres på en skånsom og fin måte. tiviteten som har skjedd her. Sametinget mener også at dette må tiltakshaver Både ved Durmålsvatn og i Fagerlidalen ble kunne gjøre noe med uansett om konsesjon inn- det registrert lokaliteter med steingjerder som vilges eller ikke. muligens kan føres helt tilbake til et samisk jakt- og fangstsamfunn. Imidlertid kan de også stam- Alternativ B1 og B2 me fra perioden med en intensiv tamreindrift hvor man hadde små og tamme reinflokker som For disse alternativene er det store mengder man tok inn i gjerdet for melking. Neset i den tunnelmasser som skal deponeres og dette vil få søndre delen av Durmålsvatn er brukt som rein- konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø. gjerde sannsynligvis i forbindelse med både Selvsagt vil imidlertid en gjenfylling av ”kunsti- merking og melking. Den ytterste delen av ne- ge Leirelva” etter hvert ha en positiv innvirkning set har vært stengt av med et steingjerde. I en på både kulturmiljøet og landskapet som helhet. vattenlok på neset kan man også se 15-20 avsag- Men tippen må ikke legges så langt ut i vatnet at de horn. Dette betyr at neset har vært i bruk den samiske boplassen på Klemetneset blir be- også om høsten, i den periode da hornene ble rørt. Konsesjonssøknaden er ikke tilfredsstillen- sagd av fra reinbukkene. Ved Durmålsvatn ble de på dette punktet per i dag. det også registrert en boplass i form av en stein- De planlagte inngrepene ved Durmålsvatn heller i nærheten av steingjerdet og i den nordre vil også få konsekvenser for samiske kulturmin- delen av vatnet ble det registrert et steinhus ner og kulturmiljø. De fysiske inngrepene ved med et slags gammeform. Noen nærmere opp- Durmålsvatn er ikke store, det som planlegges lysninger om dette huset har ikke kommet er en terskel ved utløpet av Durmålsvatn og en fram. overføringstunnel med massedeponi med utløp en bit ned i Fagerlidalen. Vannføringen i Dur- 4. Konsekvenser for samiske kulturminner og målsbekken blir mindre og vannføringen i Fa- kulturmiljø gerlidalen blir større. Dette betyr at kulturmiljø- et i begge dalførene kommer til å svekkes. Både Det er ikke slik at prosjektet vil medføre at kul- en minsking og en økning av vannføring gjør at turminner blir direkte berørt av det omsøkte til- de naturlige forutsetningene for bruken av et taket, men kraftlinjer, terskler, tippområder gjør området blir endret. Durmålsvatn og Fagerlida- at kulturminner og kulturmiljø blir indirekte på- len er i dag områder frie fra store tekniske inn- virket. Hele fjellområdet kan karakteriseres grep. Hvis de planlagte inngrepene ved Dur- som et kulturlandskap på bakgrunn av lang tids målsvatn og i Fagerlidalen blir gjennomførte bruk gjennom jakt, fangst, fiske, bærplukking mener Sametinget at de negative konsekvense- og reindrift. Tiltaket medfører en begrenset ne i forhold til de registrerte steingjerdene, neddemming av arealer. I forbindelse med eta- steinhuset og reingjerdet på neset blir store. blering av kraftstasjon og tipp enten i området Forutsetningene for både det tidligere jakt- og mellom Kjennsvatn og Gressvatn eller i Klemet- fangstlandskapet og det senere reindriftsland- lia, blir det imidlertid en del arealinngrep. Det skapet blir endret altfor mye. blir også mindre arealinngrep ved Durmålsvatn, øverst i Fagerlidalen, ved Gråfjellbekken, ved Mørkbekktjønna og langs kraftlinjetraseen. Det Riggområder permanente arealbeslaget blir beskjedent, mens Riggområder må ikke lokaliseres nært regis- et noe større areal vil bli midlertidig påvirket i trerte samiske kulturminner. Helst bør gamle anleggsfasen. massetak og lignende områder benyttes.

Alternativ 0 Kraftlinjetraseer Dette er dagens situasjon som den er per i dag Hva gjelder de begge traseene 1 og 2 A-B er og uten forandringer. Det som skjer i dag hva både Leirbotndalføret og Kjellbekkskardet frie gjelder samiske kulturmiljøer er en ganske om- fra tidligere tekniske inngrep. En kraftlinjetrasé fattende erosjon i Kjennsvatn. Særlig den samis- kommer å påvirke kulturmiljøet uansett valg av ke boplassen på Kjennsvassmoen er utsatt for trasé. Sametinget vurderer det derfor som van- dette. skelig å gi noen anbefaling av trasé på grunnlag Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 147 Nr. 8

av det material som nå foreligger. Det er imid- Denne gjerdeeffekten vil bortfalle dersom vann- lertid selvsagt positivt om en gammel trasé kan føringen reduseres. Statens landbruksforvalt- benyttes så mye som mulig (jf. kraftlinjetrasé 2 ning ber derfor om en nærmere vurdering av be- B). Kraftlinjetraseene er ikke befarte og disse hovet for og nytten av et gjerde som erstatning må helst også være temmelig fastlagte før en be- for Durmålsbekken dersom vannføringen der faring av disse kan gjennomføres. reduseres sterkt. Videre er det sagt at vannføringen i Fagerli- bekken vil øke. For å sikre at beitedyr kan krys- 5. Konklusjon se Fagerlibekken ber derfor Statens landbruks- Feltarbeidet som ble gjort i 2002 er ellers i sin forvaltning om at det etableres egnede krys- helhet godt og Sametinget har ingen merknader singspunkter både for mennesker og beitedyr. til dette. I hovedsak ser vi dette som tilstrekke- Når det gjelder forholdet til reindriften fram- lig i henhold til registrering av synlige automa- går det av rapporten at de foreslåtte tiltakene vil tisk fredete samiske kulturminner og samiske ha virkninger for reindriften både i anleggsperi- kulturlandskapselementer fra nyere tid. Vi an- oden og i driftsfasen. Statens landbruksforvalt- ser derfor at undersøkelsesplikten etter kultur- ning ber derfor om at tiltakshaver har løpende minnelovens § 9 som oppfylt. Vi gjør imidlertid kontakt med reindriftsforvaltningen og de be- oppmerksom på at alternative traseer for ny rørte reineierne for å finne fram til best mulig av- kraftlinje til Bjerka kraftverk og dalen langs bøtende tiltak.” Durmålsbekken ikke er befart. Her kreves det ytterligere feltarbeid for å kunne få overblikk over kulturminnebestanden. Dette kan imidler- Reindriftsforvaltningen Nordland har i brev av tid gjøres når en eventuell konsesjon og detaljer- 14.6.2004 opplyst at foreliggende søknad er behand- te utbyggingsplaner for kraftlinjetraseene fore- let av områdestyret i Nordland som sak 19/04 den ligger. Når detaljerte utbyggingsplaner forelig- 8.6.2004. Utskrift av sak 19/04 er vedlagt brevet: ger, vil også behovet av ytterligere befaringer av riggområder bli vurdert. Utbyggingsalternativ A ser ut å gi de minste ”Dokumenter: inngrepene hva gjelder samiske kulturminner 1. Brev fra NVE 20.2.04 vedr. konsesjonssøk- og kulturmiljø. Slik Sametinget forstår saken må nad for Kjensvatn kraftverk i Hemnes kom- imidlertid ny kraftlinje bygges uansett valg av al- mune i Nordland - Høring. ternativ. Durmålsvatn med Fagerlidalen er om- 2. Fagrapport Kjensvatn kraftverk. Konse- råder frie fra tekniske inngrep i et område som kvenser for reindriftsnæringa. Sivilagronom ellers er hardt rammet av inngrep. Både Ler- Harald Sletten 24.1.03. botndalføret og Kjellbekkskardet er også frie fra 3. Brev fra NVE 24.10.03 om fastsettelse av tekniske inngrep. Mange samiske kulturminner KU-program for Kjensvatn kraftverk. har allerede gått tapt i forbindelse med tidligere 4. Brev fra Fylkesmannen i Nordland vedr. reguleringer og de nå planlagte inngrepene Statkraft SF - Konsesjonssøknad for Kjens- kommer helt klart å svekke de ulike kulturmiljø- vatn kraftverk - Hemnes – høring. ene i de tidligere inngrepsfrie områdene. Det kan heller ikke fastslås at de antatt positive virk- Konsesjonssøknaden inneholder beskrivel- ningene av det omsøkte tiltaket, er større enn de se av prosjektet med ulike alternativ, konse- påvist negative. Sametinget anbefaler derfor at kvensutredning, Statskrafts kommentarer til det ikke gis konsesjon for den planlagte utbyg- KU, samt ulike fagrapporter. Fagrapport for gingen av Kjennsvatn kraftverk. reindrift er utarbeidet av siv.agr. Harald Sletten. Sametinget viser til uttalelse fra Reindrifts- Forslag til KU-program var sendt på høring forvaltningen når det gjelder å vurdere konse- før det ble fastsatt, og Reindriftsforvaltningen sjonssøknaden i forhold til reindrifta. har gitt uttalelse til forslaget. KU-programmet Vi gjør for øvrig oppmerksom på at vår utta- ble fastsatt 24.10.2003. Samtlige fagrapporter er lelse bare vil gjelde Sametinget, og viser til egen utarbeidet før KU-programmet ble godkjent. uttalelse fra Nordland fylkeskommune.” Fagrapport reindrift er datert 24.1.03. NVE skriver i godkjenningen av KU-pro- Statens Landbruksforvaltning har i brev datert grammet følgende om reindrift: 23.6.2004 sendt følgende uttalelse: "NVE mener at tiltakshavers forslag til ”En viser til konsesjonssøknad mottatt 9.3.2004. utredningsprogram, supplert med kommen- Det går fram av dette dokumentet at de påtenkte tarene til høringsuttalelsene er dekkende tiltakene vil ha virkninger for både jordbruk og for temaet. Vi mener utredningen må ta ut- reindrift. Grunnforholdene i dette området gjør gangspunkt i eksisterende situasjon med de at det er et godt beiteområde. inngrep som er foretatt. 0-alternativet er Av utredningen går det bl.a. fram at vannfø- denne situasjonen. Avbøtende tiltak skal ringen i Durmålsbekken vil bli vesentlig redu- vurderes for dette temaet som for øvrige te- sert i forhold til dagens situasjon. Durmålsbek- ma. Virkninger av tidligere inngrep vurde- ken er skille mellom to flokker med beitedyr. res ikke å inngå i utredningsplikten." 148 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

Dette betyr at KU for reindrift skal basere trekkveier, beiteområder og kalvingsområ- seg på utreders eget forslag, samt de forslag der som er kommet fra høringsinstansene, unntatt – KU som omfatter både Ildgruben og Røss- vurdering av tidligere inngrep. åga/Toven reinbeitedistrikter Tiltakshavers forslag til KU: – beskrivelse av 0-alternativet (dagens situasjon) "Eksisterende aktivitet og fremtidig be- – vurdering av de ulike utbyggingsalternativ, hov vil bli klarlagt gjennom kontakt med for- hver for seg og samlet valtningen og næringens representanter. – driftsplan for utbyggingen for å hindre for- Forholdene i anleggsperioden, og forholde- styrrelser fra anleggsvirksomheten ne ved Kjensvatnet i driftsfasen vil bli vekt- – avklare og foreslå avbøtende tiltak lagt. Behovet for å ta hensyn til trekkveier, beiteområder og kalvingsområder vil bli Eksisterende aktivitet i reindriften er be- vurdert og planlagt i samarbeid med rein- skrevet meget kortfattet. Det mangler areal- driftsinteressene." brukskart for reindriften. Framtidige behov i reindriften er ikke beskrevet. Konsekvensene Reindriftsforvaltningen hadde foreslått en av dagens situasjon med 0-alternativet (ikke ut- KU som både omfatter Ildgruben og Røssåga/ bygging) er ikke beskrevet. Toven reinbeitedistrikter. Videre skulle 0-alter- De ulike utbyggingsalternativ er vurdert. En nativet utredes (dagens situasjon), at de ulike samlet framstilling mangler. utbyggingsalternativer skulle vurderes hver for Det gis ikke svar på hva innholdet i en seg og samlet, og at det skulle forslås avbøtende driftsplan for utbyggingen bør være for å hindre tiltak. forstyrrelser fra anleggsvirksomheten. Nordland fylkeskommune hadde foreslått at Forholdene i anleggsperioden er beskrevet, det må innhentes informasjon om forflytnings- og følgene for reindrift er delvis vurdert. Det mønstre, beite og kalvingsområder og årssyklu- som mangler, er en vurdering av hva de ulike ser i driften, og at denne informasjonen må leg- konsekvensene i realiteten innebærer. ges til grunn for både driftsplan for utbyggingen for å hindre forstyrrelser fra anleggsvirksomhe- Eks. Kraftanlegg ten, og for å avklare og finne løsninger/avbøten- de tiltak ved kryssende interesser. Utsagn: "Det er vanskelig å se for seg hvordan flytting skal kunne foregå her i anleggsperioden ved alternativ A og B1." (s. 57 i KU) Vurdering Hva er konsekvensene av dette? At man En konsekvensutredning for reindrift skal ideelt ikke kommer seg fram dit man skal for beiting/ sett bidra til å avdekke om vi står overfor verdi- arbeidsoperasjoner? Manglende samling, rein fulle reindriftsområder som blir negativt påvir- som sprer seg til "feil" område, manglende merket av den omsøkte utbyggingen på en slik måte king (tap av kalv), manglende slakting (tap av at utbyggingsplanen må justeres, at det må fore- inntekter), mer bruk av helikopter og innleid tas avbøtende tiltak eller at konsesjon må avslås. hjelp (økte utgifter), osv.? Dette gjelder for så vidt alle andre utredningste- Utsagn: "Dersom dette ikke lykkes, må man maer/fagområder som berøres av planen. faktisk helt rundt Stormålvatnet." (s. 8 i fagrap- For øvrig gjelder de krav som framgår av porten). forskrift for innhold og utforming av konse- Hva fører dette til? Merarbeid, forsinkelser i kvensutredning i hht. PBL's kap. VII-a. Her må arbeidsoperasjoner som må gjøres til et gitt tids- spesielt nevnes vedlegg IV til forskriften (inn- punkt (merking, slakting), økt helikopterbruk, holdet i og utformingen av konsekvensutrednin- merarbeid, osv.? gen). Slik kan man spørre seg videre om andre forhold omtalt i KU og fagrapporten: Hva blir konsekvensene av at trekket mot Spørsmålet er: Leirbotnet vil stoppe helt opp i anleggsperio- Gir KU svar på dette? Er KU i samsvar med de den? forutsetninger som framgikk av utreders eget Hva blir konsekvensene av at høsttrekket forslag, samt høringsinstansenes merknader? mot parringslandet blir hindret? Grunnlaget for utarbeidelse av KU var føl- Hva blir konsekvensene av at oppsamlings- gende (i forkortet form): området ved Turisthaugen neppe kan brukes? Hva blir konsekvensene av at reinbeitedis- – eksisterende aktivitet (herunder informa- triktet må gjete reinen i spesielle områder? sjon om flyttemønstre, beite- og kalvingsom- Hva blir konsekvensene av at reinen ikke vil råder, årssykluser) og fremtidige behov i bruke berørte områder? reindriften Osv. – forholdene i anleggsperioden Det samme gjelder i driftsperioden. – forholdene ved Kjensvatnet i driftsfasen Det nevnes at det knytter seg en viss usik- – vurdering av behovet for å ta hensyn til kerhet knyttet til støy fra kraftverket. Hvilke Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 149 Nr. 8 konsekvenser støyen vil ha for flytting og natur- Reindriftsagronomen mener at de manglene lig trekk, blir ikke vurdert. som her er presentert, må føre til at områdesty- Andre eksempler er kraftlinjer som vil gå i ret anbefaler at konsekvensutredningen for vanskelige topografiske områder. Her er det al- reindrift ikke blir godkjent. Det foreligger ikke lerede problematisk å flytte. Kombinasjonen tilstrekkelig grunnlag for å kunne vurdere kon- vanskelig flytting, kraftlinjer, naturlig trekk er sekvensene og avbøtende tiltak. Dermed er det viktige stikkord, men det mangler konsekvens- også vanskelig å uttale seg om konsesjonssøk- beskrivelse. naden. En annen viktig faktor som riktig nok ikke Avbøtende tiltak inngikk i KU-programmet, er den situasjonen Fagrapporten og KU antyder at det er vanskelig Ildgruben reinbeitedistrikt er i som følge av de å se for seg hvordan avbøtende tiltak skal gjen- omfattende inngrep som tidligere er gjort i dis- nomføres, utover en tilpasning av anleggsaktivi- triktet. Den inngrepsituasjonen som eksisterer teten i tid i forhold til reinens behov. I KU er det allerede i dag, gjør at reindriften her er svært en sammenstilling av en del mulige avbøtende sårbar ved nye inngrep. Dette er også erfaringer tiltak gjengitt fra fagrapporten, men det mangler som reindriften har gjort seg, bl.a. gjennom resten vurdering av hvordan disse bør følges opp. Et reguleringen av Store Målvatn. Konsekvensene slikt utgangspunkt kan tyde på at tiltakshaver av restreguleringen er mer omfattende enn det ikke vil prøve å tilpasse aktiviteten til reindrif- distriktet selv var i stand til å forestille seg. Den- ten. Det er åpenbart at klare tidsbegrensninger ne erfaringen bør også vektlegges når nye innvil være avbøtende. Det kan også finnes andre grep vurderes. avbøtende tiltak som ikke er vurdert. Samisk reindrift er et viktig materielt grunn- Dette har gitt følger for Statskrafts kommen- lag for samisk kultur, språk og samfunnsliv. tarer til KU: Spesielt i de sørsamiske områdene, som på Helge- land, er reindriften av avgjørende betydning for "Statkraft vil som et prioritert tiltak utar- hvordan det samiske samfunnet her utvikler seg beide en miljøoppfølgingsplan, MOP, som i framtida. Dette må ligge som en grunnleggen- relativt detaljert vil beskrive hvordan an- de faktor når det vurderes om det kan foretas leggsvirksomheten skal gjennomføres for å inngrep i reindriftsområdene. redusere virkninger på naturmiljøet og an- Områdestyret har, som et offentlig myndig- dre brukerinteresser mest mulig. Tiltak som hetsorgan, forpliktelse til å sørge for at beslut- hindrer vannforurensning og skade på vege- ningsgrunnlaget er best mulig når slike vedtak tasjon og landskap, og hensyntagen til hek- fattes. Videre har alle offentlige organ en forplik- ketider og yngletider vil her være viktige." telse til å sikre grunnlaget for samiske kultur, språk og samfunnsliv. Dette framgår bl.a. gjen- Det er påfallende at reindrift som en viktig nom grunnlovens § 110 A, ILO-konvensjon nr. samisk næring, kultur- og identitetsbærer ikke 169, art. 27 i FN-konvensjonen om sivile og poli- er omtalt spesielt i denne sammenheng. Selv om tiske rettigheter og andre folkerettslige forplik- reindrift inngår i samlebegrepet "andre bruker- telser som Norge er bundet av. Skal denne for- interesser", må en kunne forvente at en næring pliktelsen kunne ivaretas, må beslutningsorga- som blir så sterkt påvirket av naturinngrep, blir nene ha gode nok opplysninger om konsekven- viet særlig oppmerksomhet. sene av et inngrep. I denne saken er konsekven- Videre sier Statkraft: sene for reindriften så mangelfullt utredet, at KU ikke kan godkjennes. "I dette utbyggingsprosjektet har Stat- kraft i utgangspunktet foreslått omfattende Innstilling avbøtende tiltak i Kjensvatnområdet. Disse vil få stor betydning for natur- og kulturmil- Områdestyret i Nordland mener at konsekvens- jøet og de store friluftsinteressene som fin- utredningen for reindrift av en utbygging av nes her. Kostnadene for disse tiltakene er Kjensvatn kraftverk ikke kan godkjennes. store og vil derfor være det viktigste bidra- Konsekvensutredningen med underliggen- get fra Statskrafts side." de fagrapport bidrar ikke godt nok til å avdekke om reindriften blir negativt påvirket av den om- Det virker som at dette skal være det eneste søkte utbyggingen på en slik måte at utbyg- avbøtende tiltaket. Realiteten er at hele det be- gingsplanen må justeres, at det må foretas avbø- rørte utbyggingsområdet er meget viktig for tende tiltak eller at konsesjon må avslås. reindriften. At reindriftens behov ikke er ivare- Konsekvensene for reindrift i anleggsperio- tatt når det gjelder avbøtende tiltak, synes klart den og driftsfasen er delvis antydet, men det gjennom Statskrafts kommentarer til KU. Man mangler en beskrivelse av hva konsekvensene må spørre seg hvorfor reindrift ikke er vektlagt betyr for reindriften både driftsmessig og øko- sterkere sammenlignet med andre interesser. nomisk. Dette er med på å forsterke inntrykket av at kon- Det er ikke tilstrekkelig vurdert og foreslått sekvensene ikke er godt nok utredet. avbøtende tiltak for reindriften. Dette er heller 150 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

ikke fulgt godt nok opp i Statskrafts kommenta- dre tider av året. Da setter simla særlige krav til rer til KU. området mht. blant annet ro. Totalt sett betyr dette at konsekvensene for Tidligere kraftutbygginger i området har reindrift ikke er tilstrekkelig utredet. En rekke også medført at det er mindre muligheter for al- punkter i utredningsprogrammet er ikke opp- ternative driftsopplegg for reindriften nå, for å fylt. avbøte effektene av dette tiltaket. Av kraftanleg- Områdestyret anbefaler derfor at konse- gene synes alt. A gi noe mindre negativ effekt kvensutredningen for reindrift ikke godkjennes. enn alt. B1 og 2 i anleggsfasen. Dette innebærer at områdestyret heller ikke har Av kraftlinjetraseene synes alt. 1 å gi noe godt nok grunnlag for å kunne uttale seg om mindre negativ effekt i anleggsfasen. konsesjonssøknaden. Driftsperioden er tross alt den som vil ved- Områdestyret mener at det må foretas ytter- vare over tid, og således representerer den de ligere utredning i tillegg til foreliggende KU endelige effektene av inngrepene. I forhold til som oppfyller de manglene som er påpekt i reindriftens fremtidige muligheter for utnyttel- saksutredningen. sen av områdene er det den som har størst betydning. Vedtak Effektene av kraftanlegget alt. A og B1 synes å ha stort sett samme effekt. Det positive vil Innstillingen enstemmig vedtatt.” være at elva nedstrøms vil være tørr, og dermed lette reinens trekk over Gressvasselva. Samtidig Statkraft har etter at ovennevnte uttalelse fra må det sies at i dag trekker mye av rein etter vei- reindriftsforvaltningen ble utarbeidet sørget for en en, og bruker derfor allerede brua. Dette er nok revisjon og supplering av fagrapporten om reinen tilpasning som følge av at store deler av elve- driftsnæringen. Rapporten er oversendt reindrifts- løpet ligger dypt og at eneste passasjen har vært forvaltningen som har kommet med en supplerende helt i innløpet til Kjensvatnet. Når det gjelder kraftlinjene vil en parallellfø- høringsuttalelse datert 2.6.2005: ring med eksisterende være å foretrekke (alt. 2). Det er imidlertid allerede blitt svært trangt ”Områdestyret behandlet konsekvensutrednin- langs sørsiden av Store-Målvatn, særlig etter gen i sak 19/04, og påpekte der en rekke for- restreguleringen, hvor man har fått ytterligere hold som man mente burde utredes nærmere innsnevring av ei allerede trang flyttlei for rein. før man kunne avgi endelig uttalelse til konse- Dette er et viktig og kritisk punkt fordi man i sjonssøknaden for Kjensvatn kraftverk. den senere tid har fått en del utvasking som gjør Bakgrunn for dette var for det første at alle at flyttleia blir stadig smalere. En parallellføring KU-rapportene var ferdig utredet før utred- av kraftlinjene langs denne delen innebærer en ningsprogrammet ble fastsatt. I tillegg fant vi at samling av inngrepene, men det bør samtidig rapporten for reindrift ikke gav klare nok svar vurderes nærmere avbøtende tiltak som gjør at på hvilke konsekvenser de ulike tiltakene ville denne flyttlei sikres. Den er meget viktig for at ha for reindriften i Ildgruben reinbeitedistrikt. reindriften i Ildgruben reinbeitedistrikt fortsatt Den reviderte rapporten (januar 2005) be- skal kunne utnytte beiteområdene sør for Store- skriver i betydelig bedre grad hvilke effekter Målvatn. man kan forvente reindriften vil få av de aktuelle En kabelføring gjennom eksiterende overfø- tiltakene. Den har til en viss grad også tatt med ringstunnel kan være med på å redusere inngre- i sin vurdering at det i enkelte tilfeller er kumu- pet i dette området, men vil neppe redusere ut- lative effekter som følge av gamle og nye inn- fordringene med fortsatt å kunne flytte med seg grep i samme områdene. rein rundt sørsiden av Store-Målvatn. Anleggsperioden har størst konsekvenser Reindriftsforvaltningen mener med dette at på "kort sikt", ved at man må forvente at rein reviderte KU for reindriften kan godkjennes. ikke får mulighetene til å utnytte de omkringlig- Det bør i det videre arbeidet særlig rettes fokus gende beiteområdene uforstyrret, som før. Det- mot avbøtende tiltak langs sørsiden av Store- te vil medføre betydelig merarbeid for rein- Målvatn som sikrer flyttleia der. Utvaskingen og eierne, særlig dersom anleggsperioden faller ny kraftlinje gjør at det er stor fare for at denne sammen i tid med reindriftens bruk av område- holder på å bli ødelagt.” ne (vår og høst). Erfaringene fra restregulering av Store-Målvatn viser at rein enda ikke har tatt Statskog SF har i brev datert 7.7.2004 kommet i bruk området i samme grad som før regule- med følgende uttalelse: ringsarbeidet. Anleggsperioden startet i 1996 og først i år (9 år etter) har de første simlene igjen ”Statskog er grunneier i området. Området er begynt å komme tilbake til sitt opprinnelige kal- brukt til ulike former for friluftsliv hele året. Vår vingsområde. Denne "kortsiktige effekten " vi- vurdering til temaene: ser seg derfor til å kunne være betydelig lengre enn bare den tiden anleggsarbeidet foregår. Det 1. Miljø må samtidig sies at konsekvensene sannsynlig- Utbyggingsalternativene vil føre til mindre vis er større under kalvingsperioden enn til an- slamming i Kjensvatn. Denne effekten er positiv Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 151 Nr. 8

i forhold til dagens bruk av området. Økt slam- Behov for vern ming i Gressvatnet er en negativ effekt, men Den generelle samfunnsutvikling fører til et sta- Gressvatnet er ikke benyttet i samme omfang dig sterkere press på naturen. Mulighetene for som Kjensvatn. Ut fra vår kjennskap til området å drive friluftsliv svekkes kontinuerlig ved at at- er vurderingen at alt. B gir den beste effekten i traktive naturområder reduseres i størrelse og forhold til redusert slamming. kvalitet, og gjenværende områder gjøres van- Utbygging vil føre til at Kjensvatn blir holdt skeligere tilgjengelig. Blant annet har inngreps- på et mer stabilt og normalt nivå. Dette er en for- frie naturområder i Norge blitt redusert drama- bedring i forhold til dagens situasjon. tisk i løpet av de siste 100 årene som følge av Statskog er opptatt av at antall km med høg- ulike typer utbygginger og inngrep. Dessverre spentlinjer reduseres til et minimum, og at linje- fortsetter denne utviklingen, og FRIFO mener ne legges riktig i terrenget. Dette ut fra hensyn derfor det nå er svært viktig at vi tar vare på de til estetikk, friluftsliv og vilt. Vi vurderer alt. 2A naturverdiene som fortsatt finnes, både i og som den beste løsningen. Positiv effekt dersom utenfor inngrepsfrie områder, blant annet for å linje alt. 2B og linje til Akersvatnet blir fjernet. ivareta friluftslivet som er en del av norsk kultur- Statskog er positiv til at tidligere naturinn- arv og som en del av det helseforebyggende ar- grep i området blir rettet opp. Alt. B gir de beste beidet i Norge. løsningene. Inngrep i forbindelse med vassdragsutbygging, kraftlinjer og andre tiltak i vassdrag er an- 2. Steintipper svarlig for over halvparten av bortfallet av vill- Det må settes i verk avbøtende tiltak for å redu- markspregede områder (områder > 5 km fra sere negative effekter som følge av steintipper. inngrep) i perioden 1988-98. I tillegg står de Både plassering og tiltak bør detaljplanlegges i samme inngrepene for en betydelig andel av samarbeid med grunneier. bortfallet av inngrepsfrie områder generelt i samme periode. Det kan derfor ikke være noen 3. Anlegg tvil om behovet for vern mot slike inngrep hvis vi ønsker å ta vare på nasjonale natur- og frilufts- Anleggsperioden vil vare over 1,5 år. I denne livsinteresser. perioden må det tas hensyn til dagens bruk av området. Friluftsliv 4. Fisk Alternativ A vil gi færrest naturinngrep, og inngrepene vil begrense seg til områder som allere- Alt. A vil ikke medføre vesentlig endring av situ- de er berørt av inngrep. Alternativ B vil imidler- asjonen for fiske verken i Gressvatnet eller tid føre til en rekke nye inngrep i områder der Kjennsvatnet. det ikke eksisterer inngrep fra før. B-alternativene vil begge øke forslammin- I det aktuelle området for utbygging er det gen i Gressvatnet, men dette vil neppe influere muligheter for et rikt og mangfoldig friluftsliv. nevneverdig på fiskebestanden. Alt. B2 vil med- Blant annet er følgende aktiviteter registrert i føre en betydelig forbedring av situasjonen i området: fotturer, skiturer, breturer, jakt, fiske Østre Kjensvatn. Spesielt med hensyn til for- og bærplukking. Hemnes Turistforening driver slamming og vil klart være å foretrekke. fire turisthytter og har flere merkede stier i om- Når det gjelder bruk av areal til tipper og rådet. tekniske anlegg mv. vil Statskog ta dette opp di- For friluftslivet er naturområder uten inn- rekte med Statkraft. grep av stor verdi. For friluftslivet vil derfor spe- Ut fra økonomi, miljø, anlegg, produksjon sielt alternativ B ha store negative konsekven- mv. er vår vurdering at alt. B bør gjennomføres ser. framfor alt. A.” For den omsøkte kraftlinja (22 kV) er det lagt fram to alternativer. Alternativ 1 vil gå gjennom et urørt område. Mens alternativ 2 vil i stor Friluftslivets fellesorganisasjon har i brev datert grad følge eksisterende linje, men vil også krys- 10.6.2004 kommet med følgende uttalelse: se et urørt område. Her finnes det imidlertid en mulighet for å legge kabel i en eksisterende ”Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) repre- kraftverkstunnel. senterer de 12 største friluftslivsorganisasjone- Nye inngrep bør i prinsippet samlokaliseres ne i Norge med til sammen over ½ million med- med eksisterende. Dette gjelder også kraftlin- lemskap. En av hovedoppgavene for FRIFO er å jer. For friluftslivet vil derfor alternativ 2 og kab- ivareta allemannsretten og det enkle og natur- ling gjennom eksisterende tunnel ha minst kon- vennlige friluftslivets vilkår i Norge, herunder sekvenser. naturgrunnlaget for å drive friluftsliv. Inngrepsfrie naturområder Alternativ A vil ikke føre til reduksjon av inn- Konsesjonssøknaden grepsfrie naturområder, mens alternativ B vil re- … dusere inngrepsfrie områder med ca. 13 km2. 152 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

Som vi skriver over er det av nasjonal viktig- AS Durmålskraft anmoder NVE om heller å het å ta vare på inngrepsfrie naturområder, komme med en positiv innstilling til Statkrafts blant annet for å ivareta friluftslivet. Ut fra nasjo- utbyggingsalternativ A som vi mener er et langt nale interesser er derfor alternativ B ikke aksep- bedre alternativ, helhetlig sett. tabelt, mens alternativ A vil kunne aksepteres. Presentasjon av AS Durmålskraft Konklusjon AS Durmålskraft er et nyetablert aksjeselskap Den omsøkte utbyggingen vil ha negative kon- med formål å drive produksjon og salg av elek- sekvenser blant annet for friluftslivet og inn- trisk kraft fra eget kraftverk, samt annen virk- grepsfrie naturområder. FRIFO er derfor i ut- somhet som naturlig faller inn under dette. gangspunktet mot den planlagte utbyggingen. Aksjonærene er Nils-Jan Kjeldsen, Bård Jøran Skulle det likevel gis konsesjon mener vi at al- Fjelldal, Odd Trettbakk, Torbjørn Trettbakk, ternativ A (kraftverket) og alternativ 2 (kraftlin- Håkon Finnbakk, Stig-Ronny Skreslett, Nils ja) med kabel gjennom eksisterende kraftverks- Skreslett, Vidar Tverå og Marita Grønlund. tunnel totalt sett vil ha de minst uheldige konse- Det er inngått opsjonsavtale mellom AS Dur- kvenser for natur og friluftsliv. Realisering av målskraft og alle berørte grunneiere om rettig- alternativ B (kraftverket) mener vi ikke er ak- heter rundt Durmålsvatnet og fallrettighetene i septabelt da det er av nasjonal interesse å ta vare vassdraget Durmålsbekken, Hemnes kommu- på gjenværende inngrepsfrie område i norsk na- ne. Opsjonsavtalen gir AS Durmålskraft enerett tur. til utbygging av kraftverk i vassdraget. Opsjons- FRIFO vil avslutningsvis understreke at avtalen er tinglyst på eiendommene. framtidig dekning av kraftbehovet kan og må Berørte grunneiere og eiendommer: skje uten nye naturinngrep.” Nils Jan Kjeldsen, som eier av gnr. 136 bnr. 3 Bård Jøran Fjelldal, som eier av gnr. 136 bnr. 1 Norges Jeger og fiskerforbund Nordland har i brev Per Fjelldal, som eier av gnr. 136 bnr. 2 Odd Trettbakk, som eier av gnr. 137 bnr. 2 datert 7.6.2004 referert følgende uttalelse fra Hem- Torbjørn Trettbakk, som eier av gnr. 137 bnr. 1 nes Elgjegerforening og har uttrykt sin støtte til Håkon Finnbakk, som eier av gnr. 138 bnr. 2 denne uttalelsen: Endre Finnbakk, som eier av gnr. 138 bnr. 1 Stig-Ronny Skreslett, som eier av gnr. 134 bnr. 2 ”Hemnes Elgjegerforening har behandlet deres Nils Skreslett, som eier av gnr. 134 bnr. 1 forespørsel av 13.5.04 angående konsesjonssøk- Vidar Tverå, som eier av gnr. 133 bnr. 1 og 2 nad Kjensvatn fra Statskraft og er kommet til føl- Jon Eivind Skogstad, som eier av gnr. 133 bnr. 3 gende konklusjon. og 4 Med de gode lokalkunnskaper vi besitter vil vi ikke anbefale konsesjonssøknaden. Begrunnelse Begrunnelse Rammevilkårene for landbruket har etter hvert blitt stadig vanskeligere. Dette har resultert i et Den vil føre til helt unødvendige inngrep i natu- stadig økende behov for å utvide produksjonen ren ved at Durmålsvatnet blir regulert og ført i på det enkelte bruk. Rettighetshavere i Dur- tunnel østover til Fagerlidalen som medfører målsvassdraget ønsker derfor å bygge kraftverk steinfyllinger oppe i fjellet. i egen regi for å styrke næringsgrunnlaget. Det- Derimot vil vi støtte Durmålskraft, et sel- te samsvarer med henstillinger fra politisk hold skap som er dannet, og som vil la vannet fra Dur- - regjering og Storting - om at bøndene må utnyt- målsvatnet renne sitt naturlige løp mot Leirskar- te gårdens samlede ressurser - også utmarka - dalen. Planen til Durmålskraft er å gå med ei for å skape grunnlag for et mer robust og leve- rørgate et stykke opp i lia og å bygge kraftstasjo- dyktig landbruk. nen ved Storenget i Leirskardalen. Rørgata skal Våre planer samsvarer også med oppfor- graves ned der det går an. Denne planen gjør at dringen fra sittende regjering om økt etablering Leirelva, som er ei god sjøørret- og lakseelv vil av små kraftverk i Norge, (vedlagt). beholde samme vassføring som i dag. Hemnes Elgjegerforening håper ved dette Beskrivelse av planene at NJFF vil støtte våre synspunkter.” AS Durmålskraft ønsker å bygge kraftverk i Durmålsbekken. Det jobbes pr. i dag med utar- AS Durmålskraft har i brev datert 9.6.2004 kom- beidelse av konsesjonssøknad. Durmålsvatnet met med følgende uttalelse: planlegges regulert, hovedsakelig heving, med 3 m i alternativ 1 og 1,5 m i alternativ 2. Inntak ”AS Durmålskraft anmoder med dette NVE om planlegges bygd i elv på ca. kote 700, rørledning å komme med en negativ innstilling til Statkrafts planlegges med diameter 0,6 m, hovedsakelig utbyggingsalternativ B der vannføringen i Dur- skjult. For at rørledningen skal være skjult også målsbekken vil bli sterkt redusert. over tregrensen, vurderes alternativ vannvei ut- Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 153 Nr. 8 ført som grovhullsboring. Kraftstasjonsbygning Vedlagt dette brev følger utbyggingsplan for som trebygning i dagen med utløp på ca. kote 45 Durmålsbekken Kraftverk. Nedenfor følger et ved Durmålsbekkens utløp til Leirelva. utdrag av hovedtallene fra kraftverksprosjektet.

Tabell 1 Hovedtall Durmålsbekken Kraftverk Brutto Installa- Midlere Utbyggings- Utbyggings- Durmålsbekken Kraftverk fallhøyde sjon produksjon kostnad pris Alt. Beskrivelse m MW GWh MNOK kr/kWh 1 Inntak kote 700 655 5,8 21,7 25,5 1,17 Utløp kote 45 Regulering Durmålsvatnet 3m 2 Inntak kote 700 655 5,8 20,1 25,3 1,26 Utløp kote 45 Regulering Durmålsvatnet 1,5m

Som kjent vil planlagt utbygging av Dur- Som et alternativ til Statkrafts omsøkte utbyg- målsbekken Kraftverk bli kraftig berørt av Stat- gingsalternativ B, foreslår Durmålskraft et krafts planer, der en overføring av Durmålsvat- "nytt" utbyggingsalternativ som helhetlig sett net vil få store negative konsekvenser og det er må være mer samfunnsøkonomisk. Forslaget tvilsomt at prosjektet dermed lar seg realisere. går i korthet ut på å bygge ut disse 4 vassdrage- Vannføringen i Durmålsbekken vil bli redusert ne i 4 separate småkraftverk som følger: med om lag 45 - 50 % sammenlignet med dagens Statkrafts utbyggingsalternativ A som utnyt- vannføring. ter fallet fra Gressvatnet til Kjensvatnet gjen- nomføres som omsøkt, estimert produksjon 38 Fordeler GWh. Av fordelene ved Statkrafts utbyggingsalterna- Statkrafts forkastede utbyggingsalternativ C tiv A samt lokal utbygging av Durmålsbekken som utnytter fallet i den eksisterende Leirskard- kan nevnes følgende: dalsoverføringen gjennomføres som først planlagt, estimert produksjon 17,7 GWh. – Durmålsbekken fungerer i dag som gjerde Durmålsbekken Kraftverk alternativ 1 som for buskap. Ved en overføring til Kjensvatn utnytter fallet fra ca. kote 700 til Durmålsbek- Kraftverk vil vannføring nedstrøms Dur- kens utløp til Leirelva ved ca. kote 45 gjennom- målsvatnets naturlig utløp bli redusert til føres som planlagt, estimert produksjon 21,7 nesten ingen vannføring. Gjerdefunksjonen GWh. vil således bli fullstendig ødelagt, og annen Leirelva Kraftverk alternativ 2.3 som utnyt- inngjerding må etableres. ter fallet fra ca. kote 392 til ca. kote 135 gjennom- – Ingen overføringer av vassdrag gir positive føres som planlagt, estimert produksjon 8,3 miljøkonsekvenser sammenlignet med en GWh. overføring av Durmålsvatnet og Gråfjellbek- Samlet gir disse 4 småkraftverkene en årlig ken til andre vassdrag. estimert produksjon på om lag 85,7 GWh og en – Redusert vannføring i Leirelva kan gi negati- samlet utbyggingskostnad på om lag 167,4 ve konsekvenser for fiskeoppgang i Leirel- MNOK. Dette gir en samlet gjennomsnittlig ut- va. Som kjent går det opp anadrome fiskear- byggingspris på 1,95 kr/kWh. ter i Leirelva til ca. kote 130. Sammenlignes dette med Statkrafts utbyg- – Lokal utbygging medfører små og reversi- gingsalternativ B med en årlig estimert produk- ble naturinngrep og kan helt klart karakteri- sjon på om lag 61 GWh og en utbyggingskost- seres som miljøvennlig kraftproduksjon. nad på 174 MNOK dvs. 2,85 kr/kWh ser vi at – Planlagt fiskeoppdrett nedstrøms utløpet dette forslaget må vurderes nærmere. kote 45 i Durmålsbekken kan gjennomføres Når vi samtidig ser at Statkrafts utbyggings- som planlagt. Dette gir varige arbeidsplas- alternativ B har mye større og irreversible ser og grunnlag for bosetning i bygda. Et naturinngrep er det vår klare mening at en ut- velfungerende kraftverk med god økonomi bygging av vannkraftressursene i 4 småkraft- gir et kjærkomment tilskudd til den tradisjo- verk helhetlig sett er det beste og mest sam- nelle gardsdrifta. funnsøkonomiske alternativet. – Ved en utbygging av Durmålsbekken som Dersom Statkraft ikke er villig til å bygge ut et tradisjonelt småkraftverk tilfaller leveran- alternativ C, Leirskarddalsoverføringen, er det sene i større grad det lokale næringsliv. høyst sannsynlig andre aktører med kapital og kompetanse som er interessert i å bygge ut det- Forslag til helhetlig utbyggingsmodell te vannfallet. Overskuddsmasser fra utbyg- Statkrafts omsøkte utbyggingsalternativ B berø- gingsalternativ A som er planlagt som et fjellan- rer totalt 4 vassdrag. Disse er Gressvasselva, legg, kan brukes til avbøtende tiltak og land- kunstige Leirelva, Durmålsbekken og Leirelva. skapspleie i den kunstige Leirelva. 154 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

Avslutning og sentrale deler av metodekapitlet er hentet fra Av ovennevnte årsaker ber undertegnede på Håndbok 140 (Statens vegvesen 1995). Informa- vegne av AS Durmålskraft NVE om å følge vår sjon om området er samlet inn gjennom littera- anmodning om å komme med en negativ innstil- tur- og databasegjennomgang, kontakt med ling til Statkrafts utbyggingsalternativ B der kommunal skogbrukssjef og rådgiver, lokal overføring av Durmålsvatnet inngår i planene. planlegger i Skogeierforeninga Nord samt gjen- Undertegnede ber om at NVE heller kom- nom feltarbeid ved befaring 29/9-2004. mer med en positiv uttalelse til Statkrafts utbyggingsalternativ A som vi mener er et langt bedre Vurdering av virkninger på naturmiljøet alternativ, miljømessig, samfunnsøkonomisk og Påfølgende konsekvensvurderinger nedenfor helhetlig sett. Utnyttelse av naturressursen blir bør sees i sammenheng med figurene fra opp- også bedre. summeringen (NVE Veileder, 1/2004, disposi- Gjennomføring av Statkrafts utbyggingsal- sjon av rapport, Kap. 7). ternativ C, Durmålsbekken Kraftverk og Leirel- Berørt del av vassdraget er preget av aktivi- va Kraftverk kan da gjennomføres på et senere tet knyttet til jord- og skogbruk, og det er bygget tidspunkt.” enkle traktor-/driftsveger med formål skogsdrift/skogskjøtsel i deler av området. Skogarea- AS Durmålskraft har lagt ved en uttalelse fra let i området som berøres av utbyggingen be- Hemnes Bondelag datert 8.6.2004: står hovedsakelig av granskog i midlere og eldre suksesjonsstadier på trivielle vegetasjonsty- ”I forbindelse med høringen om Durmålsbek- per. Innslag av lauvskog forekommer dels som ken, vil gjerne Hemnes Bondelag gi sin uttalel- enkelttrær/grupper i granskogen og dels som se. reine lauvbestand med bjørk som dominerende Dagens situasjon blant bønder er at de tren- treslag. Rikbarkstrær (rogn og selje) med til ger flere "ben" å stå på, flere inntektskilder. dels betydelig lavforekomst finnes også spredt i Både Bondelaget og staten oppfordrer bønder hele området. til å utnytte de ressurser som finnes på eiendommene. En nordisk ansvarsart (ikke rødlistet i Nor- ge), kystfiltlav (Pannaria rubiginosa), ble påvist Leirskardalen er ei frodig bygd som trenger levedyktige bønder også i fremtiden. Vi syns det på selje. For øvrig er det en svært rik moseflora er flott at grunneierne vil prøve å utnytte de res- langs og i bekkeløpene, og det kan ikke uteluk- surser som finnes i dette vassdraget, uten at det kes at det finnes rødlistearter her. Et utvalg mo- blir gjort store forandringer i naturen.” searter er levert NTNU-vitenskapsmuseet i Trondheim for artsbestemming. Resultatene AS Durmålskraft har også lagt ved utbyggings- foreligger av ulike årsaker ikke på skrivende planen for Durmålsbekken kraftverk. Senere har AS tidspunkt, og det er usikkert når de blir klare. Durmålskraft v/ sin konsulent Ambiente AS sendt Tiltaket fører til en vesentlig reduksjon i NVE en rapport om virkninger for biologisk mang- vannføringa i elva nedenfor inntak og inntil 1800 fold ved bygging av Durmålsbekken kraftverk og en meter ned til kraftstasjon. Rørgata forårsaker mindre inngrep i marka, men vil i hovedsak gå rapport som drøfter miljøeffekter ved en eventuell gjennom trivielle naturtyper. Vannvegen vil i ho- overføring av vann fra Durmålsvatnet til Kjensvat- vedsak bestå av tildekket rør i grøft. net/Gressvatnet. Vi refererer her sammendragene i Det ble ikke registrert sårbare naturverdier begge rapportene, først rapporten som gjelder Dur- som med sikkerhet er avhengige av dagens målsbekken: vannføring, men det antas at enkelte vanntilknyttede arter kan bli negativt påvirket. Det tas ”Bakgrunn også forbehold om en eventuell forekomst av I forbindelse med planer om kraftverk i Dur- rødlistede mosearter i og i umiddelbar nærhet målsbekken i Hemnes kommune ble det, etter av bekkeløpene vil kunne bli negativt påvirket henvendelse fra tiltakshaverne representert ved av redusert vannføring. I tillegg vil noen fuktig- Rune Sveinsen, gjennomført en befaring i de hetskrevende lavarter på rikbarkstrær, deri- skogkledde deler av utbyggingsområdet. Ho- blant ansvarsarten kystfiltlav, kunne bli negativt vedformålet var å kartlegge eventuelle rødliste- påvirket, men her spiller nok andre faktorer en arter med spesielle miljøkrav, særlig i forhold til viktigere rolle. Blant annet vil det å ivareta et va- fuktighet. I tillegg ble det foretatt en mer gene- rig skogmiljø uten flatehogster være av stor be- rell kartlegging av naturtyper i og inntil bekke- tydning i så måte. Utpreget kystklima, berg- løpene, samt en enkel artsinventering. Befarin- grunns-/løsmasseforholdene samt lias nordlige gen ble gjennomført 29/9-04. eksposisjon er også viktige faktorer når det gjelder de fuktighetskrevende artene i området. Metode Med de mulige unntak som nevnt ovenfor, NVEs veileder for dokumentasjon av biologisk ansees tiltaket samlet å få små negative virknin- mangfold ved bygging av småkraftverk er fulgt, ger på det biologiske mangfoldet.” Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 155 Nr. 8

Sammendraget i rapporten fra Ambiente AS om oppføres, og uberørte naturområder vil tas i miljøeffekter ved overføring av vann fra Durmålsvat- bruk. Tunneldrifta medfører også flere de- net til Gressvatn/Kjensvatn: poniområder for tippmasse. – Statkraft SF begrunner utbyggingsplanene ”Durmålskraft AS har planer om å utnytte det med overføring fra Durmålsvatnet med at naturlige fallet fra Durmålsvatnet til småskala dette skal finansiere en naturrestaurering av kraftproduksjon. Ved en eventuell gjennomfø- gamle utbyggingsinngrep ved Kjensvatnet. ring av Statkraft SFs planer, vil Durmålskraft AS Miljøregnskapsmessig virker dette mildt sine planer ikke kunne gjennomføres. Ambiente sagt uhørt, ettersom de nye inngrepene blir AS er representanter for Durmålskraft AS og mange ganger større enn det avbøtende til- Grønn Kompetanse har på oppdrag fra disse ut- taket. arbeidet en argumentsamling som tar for seg en vurdering av det biologiske arbeidet som er De miljømessige effektene ved overføring gjort. I tillegg tar rapporten opp miljømessige av Durmålsvatnet i Hemnes kommune er ikke effekter som tidligere ikke er vurdert. godt nok vurdert og dokumentert. Før sikrere I forbindelse med Statkraft SFs planer om å undersøkelser og bedre dokumentasjon forelig- overføre Durmålsvatnet i Hemnes kommune i ger frarådes Statkraft SFs utbyggingsplaner.” tunnel til Kjensvatn/Grasvatnet ble KU pålagt, og et KU-program ble utarbeidet for å sikre at Ambiente har i brev datert 19.1.2005 anført føl- nødvendige undersøkelser ble gjennomført. gende: Denne argumentsamlingen ser spesielt på delutredningen "KU for fisk og fiske" utført av Stat- ”Viser til tidligere korrespondanse i saken samt kraft Grøner AS for Statkraft SF. til brev fra Fylkesmannen i Nordland datert 1.11.2004. Viser også til utbyggingsplanen for – Alle delutredningene var ferdigstilt før KU- Durmålsbekken kraftverk datert 3.6.2004. program var utarbeidet; KU følger derfor Vi ser at Fylkesmannen er kritisk til en he- ikke KU-program. Forskrift for KU er ikke ving av vannspeilet i Durmålsvatnet og mener fulgt, blant annet er vurderinger om verdi, dette vil føre til en større utvasking av landareal omfang og betydning ikke foretatt, og kan enn en ren senking vil gjøre. dermed ikke etterprøves av andre. KU kan Vi klargjør herved at dersom faglige vurde- derfor ikke regnes som en vitenskapelig rap- ringer konkluderer med at en senking av vann- port. Fylkesmannens (FM) innsigelser og speilet har store miljømessige fordeler sammen- oppfordringer om å utbedre manglene i KU lignet med en heving, vil vi selvsagt etterkomme har ikke blitt fulgt. Delutredningen "KU for et ev. krav på dette punktet. fisk og fiske" var den delutredningen FM Vi ønsker sålede å komme tilbake til dette ikke hadde innsigelser mot, men vi vil her punktet i vår konsesjonssøknad og ber dere ta vise til mangler også ved denne. hensyn til vårt synspunkt i den videre saksbe- – Det undersøkte området utgjør bare en handlingen.” brøkdel av de vann og vassdrag som vil bli influert av Statkraft SFs planer. Tre vann og Ambiente AS har ved kopier av brev orientert noen tilhørende bekker er undersøkt, mens NVE om en dialog mellom Ambiente og Statnett, planene i realiteten vil påvirke minst fire som systemansvarlig for forsyningsnettet i områ- vassdrag og mange vann. det, om tilknytning av Durmålsbekken kraftverk til – Vedrørende spredningsfare er kun røye og linjenettet. to av dens parasitter undersøkt. Ambiente AS har i brev av 15. april 2005 kommet – Parasitteringsgraden av røye i Durmålsvat- med innspill om utbygging av fallet i ”Kunstige Leir- net er mye høyere enn i Kjens- og Grasvat- elva” og hvem som besitter fallrettighetene her: net. Det ble konkludert med at spredningsfaren var liten ettersom disse 3 artene allere- ”På vegne av berørte grunneiere informerer vi de fantes i Kjens- og Grasvatnet. hermed om mulig alternativ utnyttelser av vann- – Det er ikke undersøkt mellomverter eller fallet Kunstige Leirelva utbygd som småkraft- om det finnes andre arter som vil spres, og verk. Foreløpige beregninger viser en årspro- hvilke ulikheter som finnes i artssammen- duksjon på om lag 21,5 GWh til en utbyggings- setningen mellom de berørte vassdrag. kostnad beregnet til 30,1 mill. kr. Beregninger – Det er ikke tatt hensyn til at man ved overfø- er gjort i henhold til kostnadsgrunnlag fra NVE ring mellom ulike vassdrag sprer arter og in- håndbok 2/2000. Vi understreker at dette er divider med en annen genetikk og andre til- foreløpige beregninger. Det forutsettes at pasninger som kan gi store følger. Kjensvatn kraftverk alt. A bygges, og at linje- – Føre-var-prinsippet er påkrevd ved fare for kostnadene inkluderes i dette prosjektet. spredning av arter, dette kan vi ikke si er Grunneierne viser til overskjønn i Rana her- fulgt. redsrett avholdt i perioden 1970-71 (vedlagt), og – Statkraft SFs planer vil redusere INON-om- mener det er de som er rettmessige eiere av fal- råder. Nye kraftledningstraseer vil måtte let i Kunstige Leirelva (s. 11-13).” 156 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

Leirskarkraft AS har i brev av 7.6.2004 kommet Tor Ivar Tverå, som eier av gnr. 135 bnr. 1 i med følgende uttalelse: Hemnes kommune Jarle Andreas Tverå, som eier av gnr. 136 bnr. 5 ”Leirskarkraft AS anmoder med dette NVE om i Hemnes kommune å komme med en negativ innstilling til Statkrafts Bård Jøran Fjelldal, som eier av gnr. 136 bnr. 1 i utbyggingsalternativ B der vannføringen i Leir- Hemnes kommune elva vil bli redusert. Per Fjelldal, som eier av gnr. 136 bnr. 2 i Hem- Leirskarkraft AS anmoder NVE om heller å nes kommune komme med en positiv uttalelse til Statkrafts utbyggingsalternativ A som vi mener er et langt Begrunnelse bedre alternativ, helhetlig sett. Berørte grunneiere ønsker å bygge kraftverk i egen regi fordi rammevilkårene for å drive små- skala gardsdrift etter hvert har blitt stadig van- Presentasjon av Leirskarkraft AS skeligere, noe som har resultert i et økende be- Leirskarkraft AS er et nyetablert aksjeselskap hov for tilleggsnæringer som tillegg til gards- med formål å drive produksjon og salg av elek- drifta. Dette samsvarer med henvisning fra trisk kraft fra eget kraftverk, samt annen virk- Landbruksdepartementet o.a. om at gardbruke- somhet som naturlig faller inn under dette. Ak- re må prøve å finne attåtnæringer til gardsdrifta. sjonærene er Tor Ivar Tverå, Nils-Jan Kjeldsen, Våre planer samsvarer også med oppfor- Jarle Andreas Tverå, Bård Jøran Fjelldal. dringen fra sittende regjering om økt etablering Det er inngått opsjonsavtale mellom Leir- av små kraftverk i Norge, (vedlagt). skarkraft AS og alle berørte grunneiere om fallrettighetene i vassdragene Leirelva og Tverråga Beskrivelse av planene i Hemnes Kommune. Opsjonsavtalen gir Leir- Leirskarkraft AS ønsker å bygge kraftverk både skarkraft AS enerett til utbygging av begge vass- i Leirelva og i Tverråga. Leirelva planlegges dragene. Opsjonsavtalen er tinglyst på eiendom- først utbygget, mens planleggingen av Tverråga mene. vil foregå parallelt med avsluttende anleggsarbeider på Leirelva. Begge aggregatene blir samlet i samme kraftstasjonsbygning med utløp på Berørte grunneiere og eiendommer: ca. kote 135. Nils Jan Kjeldsen, som eier av gnr. 136 bnr. 3 i Nedenfor følger et utdrag av hovedtallene Hemnes kommune fra begge kraftverksprosjektene.

Tabell 1 Hovedtall Leirelva Kraftverk Leirelva Brutto Installa- Midlere Utbyggings- Utbyggings- Kraftverk fallhøyde sjon produksjon kostnad pris Alt. Beskrivelse m MW GWh MNOK kr/kWh 2.3 Inntak kote 392 257 2,3 8,3 14,4 1,72 Utløp kote 135

Tabell 2 Hovedtall Tverråga Kraftverk Tverråga Brutto Installa- Midlere Utbyggings- Utbyggings- Kraftverk fallhøyde sjon produksjon kostnad pris Alt. Beskrivelse m MW GWh MNOK kr/kWh 4 Inntak kote 620 485 3,4 11,5 17,94 1,56 Utløp kote 135

Som kjent vil utbyggingen av Leirelva Kraft- – Gråfjellbekken er et kjærkomment tilskudd verk bli berørt av Statkrafts utbyggingsalterna- til vannføringen i Leirelva. tiv B der en overføring av Gråfjellbekken vil få – Ingen overføringer til andre vassdrag gir po- negative konsekvenser for Leirelva Kraftverk sitive miljøkonsekvenser sammenlignet som er under planlegging. Ovennevnte hoved- med Statkrafts utbyggingsalternativ B. tall forutsetter at Gråfjellbekken ikke blir over- – Redusert vannføring i Leirelva kan gi negati- ført til Kjensvatn Kraftverk. ve konsekvenser for fiskeoppgang i Leirel- va. Som kjent går det opp anadrome fiskear- ter i Leirelva til ca. kote 130. Fordeler/ ulemper – Lokal utbygging medfører små og reversi- Av fordelene ved Statkrafts utbyggingsalterna- ble naturinngrep og kan helt klart karakteri- tiv A samt lokal utbygging av Leirelva kan nev- seres som miljøvennlig kraftproduksjon. nes følgende: – Planlagt fiskeoppdrett nedstrøms kote 130 i Leirelva kan gjennomføres som planlagt. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 157 Nr. 8

Dette gir varige arbeidsplasser og grunnlag Undertegnede ber på vegne av Leirskarkraft for bosetning i utkantstrøk. AS om at NVE heller kommer med en positiv ut- – Et velfungerende kraftverk med god økono- talelse til Statkrafts utbyggingsalternativ A som mi gir et kjærkomment tilskudd til den tradi- vi mener er et langt bedre alternativ, samfunns- sjonelle gardsdrifta. økonomisk og helhetlig sett. Gjennomføring av Statkrafts utbyggingsal- Forslag til helhetlig utbyggingsmodell ternativ C, Durmålsbekken Kraftverk og Leirel- va Kraftverk kan da gjennomføres på et senere Statkrafts omsøkte utbyggingsalternativ B berø- tidspunkt.” rer totalt 4 vassdrag. Disse er Gresvasselva, kunstige Leirelva, Durmålsbekken og Leirelva. Som et alternativ til Statkrafts omsøkte utbyg- Leirelva elv og grunneierlag v/ Jakob Roghell gingsalternativ B, foreslår Leirskarkraft et har kommet med en uttalelse datert 25.4.2004. Det "nytt" utbyggingsalternativ som helhetlig sett vises innledningsvis til tidligere uttalelse datert må være mer samfunnsøkonomisk. Forslaget 22.12.2002. Denne gjaldt ifm. høringen av meldin- går i korthet ut på å bygge ut disse 4 vassdrage- gen for Kjensvatn kraftverk. Grunneierlaget uttaler ne i 4 separate småkraftverk som følger: nå: Statkrafts utbyggingsalternativ A som utnytter fallet fra Gressvatnet til Kjensvatnet gjen- ”Det er kommet en del nye momenter til det nomføres som omsøkt, estimert produksjon 38 som er gitt i uttalelse i brev av 22.12.02 GWh. Statkrafts forkastede utbyggingsalternativ 1. Durmålskraft søker konsesjon for utbyg- C, som utnytter fallet i den eksisterende Leir- ging av Durmålsbekken skarddalsoverføringen, gjennomføres som først 2. Røyeoppdrett ved Durmålsbekken planlagt, estimert produksjon 17,7 GWh. 3. Kraftverk i Leirelva ved Innereng Durmålsbekken Kraftverk alternativ 1 som 4. Røyeoppdrett ved kraftverk Leirelva utnytter fallet fra ca. kote 700 til Durmålsbek- 5. Nydyrkningsland i Leirbotn kens utløp til Leirelva ved ca. kote 45 gjennom- føres som planlagt, estimert produksjon 21,7 I Leirskardalen har det fra gammelt av vært GWh. flere mindre kraftverk. Det har også vært flere Leirelva Kraftverk alternativ 2.3 som utnyt- klekkeri for fisk. ter fallet fra ca. kote 392 til ca. kote 135 gjennom- Det ser nå ut for at det igjen har kommet en føres som planlagt, estimert produksjon 8,3 ny giv blant grunneierne i dalen. Mange unge GWh. har tatt over brukene og ser ei framtid for nærin- Samlet gir disse 4 småkraftverkene en årlig ga. estimert midlere produksjon på om lag 85,7 Dette skyldes ikke minst myndighetenes GWh og en samlet utbyggingskostnad på om holdning og oppmuntring om å være kreativ og lag 167,4 MNOK. Dette gir en samlet gjennom- finne flere bein å stå på for å få til ei levedyktig snittlig utbyggingspris på 1,95 kr/kWh. Sam- næring. Myndighetene har også lagt til rette for menlignes dette med Statkrafts utbyggingsal- at ressursene som grunneierne har til rådighet ternativ B med en årlig estimert midlere produk- kan utnyttes bedre. Dette gjelder spesielt mulig- sjon på om lag 61 GWh og en utbyggingskost- hetene som er lagt til rette for utbygging av min- nad på 174 MNOK dvs. 2,85 kr/kWh ser vi at dre kraftverk og bygging av fiskeoppdrett. dette forslaget må vurderes nærmere. Når vi For grunneierne i Leirskardalen er bygging samtidig ser at Statkrafts utbyggingsalternativ av mindre kraftverk blitt sterkt aktualisert i og B har mye større og irreversible naturinngrep med Statkraft sine planer om overføring av Dur- er det i alle fall enkelt for oss å se hvilket alter- målsvatnet og Gråfjellbekken til Kjensvatn kraft- nativ som helhetlig sett er det beste og mest verk. Vi viser i den sammenheng til de utbyg- samfunnsøkonomiske. gingsplaner som vil bli sendt fra de respektive Dersom Statkraft ikke er villig til å bygge ut prosjektene. alternativ C, Leirskarddalsoverføringen, er det Vi har nå en stor mulighet for å produsere høyst sannsynlig andre aktører med kapital og mer kraft med de planene som foreligger enn kompetanse som er interessert i å bygge ut det- ved å overføre vannet til Kjensvatn kraftverk. I te vannfallet. Overskuddsmasser fra utbyg- tillegg vil det gi stor økonomisk gevinst for ut- gingsalternativ A som er planlagt som et fjellan- byggerne og Hemnes kommune. Kommunen legg, kan brukes til avbøtende tiltak og land- vil få en stabil bosetting i bygda og med de inn- skapspleie i den kunstige Leirelva. tektene kraftverkene vil skape gir det også god skatteinntekt. Avslutning Leirelva elv og grunneierlag går sterkt i mot Av ovennevnte årsaker ber undertegnede på planene om å føre over vann fra Durmålsvatn og vegne av Leirskarkraft AS NVE om å følge vår Gråfjellbekken, og vi er sterkt bekymret for de anmodning om å komme med en negativ innstil- konsekvenser dette vil få for de planlagte utbyg- ling til Statkrafts utbyggingsalternativ B. ginger av kraftverk og røyeoppdrett. 158 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

Ved overføring av Gråfjellbekken vil jord- Fordeler bruk i Leirbotn bli berørt med hensyn til grunn- Leirelva fungerer i dag som gjerde for buskap. vatnet. Et tørt elveleie er heller ikke en positiv Ved redusert vannføring vil denne gjerdefunk- opplevelse. Minner om at dette er den mest sjonen få en dårligere virkning, spesielt i perio- brukte trasé for turer opp til Nord-Norges høy- der med lav vannføring der Gråfjellbekken er et este fjell, Okstindene. Det vil også ha stor betyd- kjærkomment tilskudd til vannføringen i Leirel- ning for vassdraget fra utløpet for Bjerka kraft- va. stasjon og oppover. Ved Innereng er det planlagt bygging av to Ulemper kraftstasjoner. En stasjon med bruk av vatnet fra Leirelva og en stasjon med bruk av vatnet fra Fagerlibekken vil få doblet vannføringen som Tverrelva. Til sammen er det beregnet at de to igjen vil ødelegge de beste beiteområdene. Fa- kraftverkene vil gi ca. 20 GWh. Her utgjør Grå- gerlibekken vil dele beiteområdet i to og bli et fjellbekken ca. 0,4-0,5 GWh. kunstig erodert elveravine lik "kunstige Leirel- Disse to kraftverkene er stiftet som et AS va" ved Kjensvatnet. med fire grunneiere som har like store eieran- Vi håper sterkt på en positiv avgjørelse for deler. Avtale er underskrevet for begge kraftver- grunneierne i denne saken.” kene og er klar for tinglysing. I tilknytning til kraftverkene er det planlagt Eilif Nermark har kommet med følgende uttalel- utbygging av røyeoppdrett, som også Gråfjell- se i brev datert 19.8.2004: bekken er med å sikre vanntilførsel til. Durmålsbekken har lenge vært diskutert i ”Utnyttelse av fallhøyden mellom Gresvatn og Leirelva elv og grunneierlag som en inntektskil- Kjensvatn er fornuftig, da det her dreier seg om de for grunneierne. Statkraft sine utbyggings- allerede regulerte vassdrag. Men også ved slike planer har påskyndet også dette prosjektet. Vi inngrep bør man i størst mulig grad ta miljøhen- vil ikke gå nærmere inn på dette prosjektet da syn. det sendes egne synspunkter på dette prosjek- Statkraft konkluderer med en total miljøfor- tet. Det er også her planlagt et røyeoppdrett i til- bedring i området Gresvatn/Kjensvatn ved å knytning til Durmålsbekken. overføre øvre deler av Leirelva, Mørkbekken og Hemnes Fjellfisk har flere prosjekter som er Fagerlibekken fra det som er kalt ”kunstige under planlegging og de to røyeoppdrettene Leirelva” til ny tunnel mot Gresvatn samt øke som her er nevnt er viktig for at Hemnes Fjell- vannmengdene med tillegg fra Gråfjellbekken fisk skal bli en realitet. og Durmålsvatn. Leirelva elv og grunneierlag er sterkt be- Jeg ønsker å kommentere en del av Stat- kymret for konsekvensene hvis de nevnte over- krafts miljøbetraktninger som virker lite balan- føringer blir gjennomført. Vi håper derfor at de sert. momenter som er nevnt blir tillagt stor betydning for avgjørelsen. Kunstige Leirelva Ei levende bygd er avhengig av at de ressur- Denne elva er kunstig, men etter å ha fulgt sam- ser som kan og vil bli utnyttet. Jordbruket har me kløft i landskapet i mer enn 30 år har det dan- lenge slitt i motbakke og bruk legges ned hver net seg et ”naturlig” elveleie som tilsynelatende dag. Vi er bekymret for utviklingen i Leirskarda- er ferdig erodert ned på fjellgrunn. Miljøgevin- len hvis ikke disse mulighetene blir realisert. sten med å fylle elveleiet med tunnelmasser er Det finnes også flere mindre kraftverksprosjekt tvilsom. Tunnelmasser drenerer fuktighet så ef- i Leirskardalen som er under utredning, og som fektivt at det neppe er realistisk å regne med til- kan bli en realitet hvis disse som er nevnt blir groing i uoverskuelig fremtid. Tilgang på tette gjennomført. Vi tenker her på synergieffekter i masser i området for tildekking av steinmasse- forbindelse med dannelse av et større AS, der ne er begrenset, og vil om mulig lage nye sår i kapital fra de forannevnte prosjekt kan være terrenget. Det finnes en rekke eksempler på med å finansiere fremtidige utbygginger. steindeponier omkring anleggene som er eldre Vi minner også om at grunneierretten i dette enn 30 år uten tegn til at vegetasjon etablerer tilfelle må få stor betydning og ikke settes til si- seg. de. Jeg tror derfor at en oppfylt kløft vil fremstå Vi håper sterkt på en positiv avgjørelse for som et markert arr i hele dalsiden i stedet for grunneierne i denne saken.” elva som har eksistert så lenge området har vært ”tilgjengelig” for allmennheten. Grunneier Bård Jøran Fjelldal har i brev datert 10.6.2004 kommet med følgende uttalelse: Temperatur- og slamforhold I dag er Vestre Kjensvatn det øverste magasin i ”Grunneierne av gnr. 136 bnr. 6 anmoder med denne delen av Ranaverkene som kunstig tilfø- dette NVE om å komme med en negativ innstil- res kaldt vatn og breslam (Kunstige Leirelva). ling til Statkrafts utbyggingsalternativ B der Ved å lede Kunstige Leirelva til Gresvatn vil en vannføringen i Leirelva vil bli redusert. få temperatursenking og tilslamming av vestre Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 159 Nr. 8

Gresvatn. Dersom jeg har forstått de hydraulis- en mulig nytteverdi faller derfor etter min me- ke mekanismene i utbyggingen riktig, vil dette ning bokstavelig talt på steingrunn. gjelde når Gresvatn kraftverk er ute av produk- Totalt sett er jeg derfor av den oppfatning at sjon eller drives av mindre vann enn tilførselen Gresvatn kraftverk bør bygges ut etter alterna- fra Kunstige Leirelva. Ved produksjon i Gres- tiv A som gir marginale negative miljøeffekter. vatn kraftverk vil det deponerte brevatnet i Et modifisert alternativ B er også akseptabelt Gresvatn i tillegg til Kunstige Leirelva (som un- dersom en forutsetter en anleggsutforming som der produksjon antas å drenere direkte mot hindrer at Kunstige Leirelva kan ledes til Gres- kraftstasjon) tappes ut i Kjensvatn. Slammeng- vatn.” dene som da tilføres Vestre Kjensvatn vil være større enn de mengder som Kunstige Leirelva Søknad om ervervskonsesjon tilfører Vestre Kjensvatn i dag fordi sedimente- ringen i Gresvatn antas å være marginal samt at Statkrafts søknad om utbygging og regulering av Gråfjellbekken øker tilført totalmengde. Der- 5.2.2004 omfattet ikke søknad om ervervskonse- som kraftverket plasseres ved Østre Kjensvatn sjon. Senere har det oppstått uklarhet om hvem som vil i tillegg hele Østre Kjensvatn tilslammes eier fallrettighetene mellom Gressvatnet og Kjenns- samt nedkjøles. Sannsynligvis vil Østre vatnet, og Statkraft har derfor fremmet følgende Kjensvatn også tilslammes fra en kraftstasjon søknad datert 25.10.2004: ved Vestre Kjensvatn fordi dagens gjennom- strømning fra tapping av Gresvatn bortfaller. ”Statkraft SF søkte 5.2.2004 om konsesjon for Samlet vurderer jeg derfor at å lede Kunsti- ge Leirelva til Gressvatn vil forverre de totale bygging av Kjensvatn kraftverk og overføring av slamforhold i Gresvatn/Østre Kjensvatn. Effek- vann til Gressvatn. ten forsterkes ved inntak av Gråfjellbekken. De Det er i søknaden ikke søkt om erverv av fal- marginale oppvekstvilkår for fisk vil bli forver- let mellom Gressvatn og Kjensvatn. Bakgrun- ret, samt at enda mer av ”klare fjellvann” forsvin- nen for dette er at Statkraft kjøpte fallrettene for ner og på den måten forringer opplevelsen av å Kjensvatn-Gressvatnområdet fra Statskog gjen- være i området. Temperatureffektene antas å nom avtale i 1979/1980 i forbindelse med utbyg- være marginale. gingen av Rana kraftverk og Bjerka kraftverk. Som grunneier i området har Statskog hatt Isforhold konsesjonssøknaden for Kjensvatn kraftverk til høring, og i brev til oss 4.6.2004 hevder Statskog Ved islagt Gresvatn er det i dag forbundet med at avtalen fra 1979/1980 ikke berører de fallene fare å forsere området ved dam. Dagens tappe- som ønskes utnyttet i Kjensvatn kraftverk. luke er plassert ved søndre ende av dam. Ter- Dette innebærer at det pr. i dag er uklart renget oppstrøms dam er bratt og ulendt samt hvem som eier fallrettene fra Gressvatn til danner en innsnevrende ”trakt” mot tappeluke. Kjensvatn. Og i tilfelle det er Statskog som er Dette gjør at isen i området alltid er svekket. eier pr. i dag, trenger Statkraft konsesjon for er- Dersom det i tillegg til tapping også periodevis verv av disse. tilføres vann fra en ny tunnel vil dette endre strømningsbildet og ytterligere forverre isfor- Statkraft SF er etter lov av 27.8.2004 omor- holdene. Å forsere området uten å bevege seg ganisert med overføring av virksomhet til Stat- over islagte parti av vatnet kan føre til utløsing kraft Energi AS, med virkning fra 1.10.2004. Sel- av snøskred. Ved planlegging av ny tunnel bør skapet er heleid av Statkraft SF gjennom Stat- tilknytning i Gresvatn ta sikte på å bedre eksis- kraft AS, som eier 100 % av aksjene i selskapet. terende isforhold/tilkomst og på den måten si- Dette innebærer at Statkraft Energi AS nå er kre tilgjengelighet for allmennheten. konsesjonssøker for Kjensvatn kraftverk.

Steindeponier Søknad om konsesjon for erverv av fall Det fremsettes at tunnelmasser kan benyttes til Statkraft Energi AS søker med bakgrunn i det vegbygging/-opprusting. Det er imidlertid all- som er sagt over om konsesjon uten tidsbe- ment kjent at det fra tidligere kraftutbygginger i grensning for erverv av fallrettighetene i Gress- både Rana- og Hemnes kommune i regi av Stat- vasselva mellom Gressvatn og Kjensvatn i Hem- kraft og andre er anbrakt store ubenyttede nes kommune, ref. § 1, jf. § 4, i industrikonse- steindeponier ulike steder ved de respektive an- sjonsloven av 14.12.1917 nr. 16. legg. Det er i dag et stort deponi like ved Fallet er tenkt utnyttet i Kjensvatn kraftverk Kjensvatn fra tverrslag på tunnel mellom slik det er beskrevet i konsesjonssøknaden Kjensvatn og Akersvatn. Dette vurderes å inne- 5.2.2004. holde tilstrekkelige masser til vedlikehold av I tillegg overføres Gråfjellbekken og Dur- Statkraft sin anleggsvei fra Umskardet (offentlig målsbekken til Gressvatn for utnyttelse i vei) til Gresvatn i uoverskuelig fremtid. Tilgjen- Kjensvatn kraftverk. Ervervskonsesjon for disse geligheten for dette deponiet og tiltenkte nye antar vi imidlertid behandles etter vassdragsre- deponi gjør massene uaktuelle for kommersiell guleringsloven som del av konsesjonssøknaden utnyttelse eller offentlig bruk. Argumentet om 5.2.2004, og tas ikke opp her. 160 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

Søknad om ekspropriasjon av fall re problemstillingen i avsnittet om NVEs kommen- I det tilfelle at Statskog er eier og vi ikke skulle tarer og vurderinger av konsesjonssøknaden. bli enige med Statskog om erverv av og erstat- Statkraft har gitt følgende kommentarer til hø- ning for fallrettene nevnt ovenfor, søker vi om ringsuttalelsene i sitt brev av 14.10.2004: rett til ekspropriasjon av disse, jf. oreigningsloven av 23.10.1952 nr. 3, § 2 nr. 51. ”Det vises til oversendelsesbrev fra NVE datert 9. juli 2004 med vedlagte høringsuttalelser. En Søknad om forhåndstiltredelse liste over de høringsuttalelser som er gjennom- gått og kommentert direkte eller samlet, følger Vi søker samtidig også om tillatelse til for- vedlagt (vedlegg 1). håndstiltredelse og at slik tillatelse gis samtidig Vi har valgt å gi våre kommentarer til natur- med ekspropriasjonstillatelsen, jf. oreigningslo- lige grupper av høringsinstanser. Dette for å vens § 25 1. ledd. Grunnen til dette er at det nor- unngå for mange gjentagelser av synspunkter malt tar 1-3 år før et rettskraftig skjønn forelig- og vurderinger. ger etter at konsesjon er gitt. Uten forhåndstil- NVE ber i sitt oversendelsesbrev om at Stat- tredelse kan dette føre til at igangsetting av kraft spesielt kommenterer nærmere angitte driftsklart kraftverk må utsettes. forhold i brevet. Disse sakene vil vi ta opp under den enkelte høringsuttalelse, der dette hører na- Andre forhold turlig hjemme eller som særskilt kommentar til Statkraft antar det er fornuftig at søknadene slutt. sluttbehandles samtidig, men ber om at en hø- ring og behandling av NVE om mulig ikke for- 1 Offentlige instanser sinker oversendingen til Olje- og energideparte- Bergvesenet og Statens vegvesen har ingen merk- mentet for sluttbehandling. nader til søknaden. I det tilfelle at vi kommer til enighet med Fiskeridirektoratet, region Nordland uttaler Statskog om de nevnte spørsmålene, vil vi un- at påvirkningen på det marine miljøet antas å derrette om dette og trekke den/de aktuelle være liten og vanskelig kan skilles fra tidligere søknadene.” gjennomførte utbygginger. Direktoratet har ellers ingen kommentarer til utbyggingsplanene. Omsetning av fallet mellom Gressvatn og Kjensvatn har ikke tidligere blitt behandlet etter in- Fylkesmannen i Nordland og Direktoratet for na- dustrikonsesjonsloven. I følge § 6 i loven har da sta- turforvaltning ten forkjøpsrett til fallet. Hvis staten ikke benytter Fylkesmannen mener at Statkraft ikke har opp- sin forkjøpsrett går forkjøpsretten iht. § 9 i loven fylt utredningsplikten for delutredningene om over til fylkeskommunen. fauna og flora. Det er særlig manglende kartfes- Olje- og energidepartementet har i brev til NVE tingen av klassifiserte naturtyper og arts/funk- datert 20.1.2005 meddelt at staten ikke vil gjøre sin sjonsområder etter DNs håndbok 13 som er år- forkjøpsrett gjeldende. Nordland fylkeskommune har saken til dette. Da fylkesmannen av den grunn ikke vil godkjenne konsekvensutredningen, tar i brev datert 26.1.2005 også meddelt at den ikke vil en heller ikke konkret stilling til utredningene gjøre sin forkjøpsrett gjeldende. Hemnes kommune om fisk, friluftsliv og landskap, selv om det opp- har i brev av 9.2.2005 meddelt at kommunen ikke gis at disse oppfyller utredningskravet. har merknader til at Statkraft får tillatelse etter in- Fylkesmannen velger å ikke ta konkret stil- dustrikonsesjonsloven og oreigningsloven som om- ling til utbyggingsalternativene. Men det går li- søkt dersom dette er nødvendig for å kunne bygge kevel klart fram av en relativt grundig gjennom- Kjensvatn kraftverk. gang av søknaden at for kraftverksalternativ B er B2 å foretrekke. Av linjetraséalternativene er Tiltakshavers kommentarer til innkomne uttalelser 2 klart best. For utbyggingsalternativ B anføres også de positive miljømessige virkninger av Statkraft Energi AS har i brev datert 14.10.2004 denne løsningen. kommentert høringsuttalelser tilsendt fra NVE. Til Direktoratet for naturforvaltning (DN) støt- brevet har Statkraft vedlagt et notat fra Helgelands- ter fylkesmannen i synet på utredningsplikten Kraft AS som gjelder kostnadsberegninger i forbin- og mener primært at det bør stilles krav om til- delse med tilkobling av småkraftverk i Leirskardda- leggsutredninger, før KU/konsesjonssøknaden len. NVE refererer ikke dette notat her, men vil kan behandles ferdig. komme tilbake til notat i forbindelse med våre kom- DN vil ikke motsette seg at det gis konsesjon for utbyggingsalternativ A eller B, men for- mentarer og vurderinger av konsesjonssøknaden. utsetter da at det ikke gis tillatelse til regulering Statkraft har også vedlagt et notat om parasitter i av Mørkbekktjørna og overføring av Gråfjell- røya i Durmålsvatnet og faren for spredning ved bekken til Mørkbekktjørna. overføring av vassdraget. Statkraft har referert kon- Linjealternativ 2A foretrekkes, men en øn- klusjonen fra notatet i sine kommentarer nedenfor, sker primært at denne går i kabel og at eksiste- og notat refereres derfor ikke her. Vi vil kommente- rende linje mot Akersvatnet fjernes. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 161 Nr. 8

DN kommenterer for øvrig kort også andre Sametinget, Miljø- og kulturvernavdelingen planer om å utnytte Durmålsvatnet mot Leir- I sin konklusjon i høringsuttalelsen anbefaler skarddalen. Disse planene forventes i liten grad Sametinget at det ikke gis konsesjon til utbyg- å medføre noen miljøgevinst, ifølge DN. ging av Kjensvatn kraftverk, uansett alternativ. Den viktigste begrunnelsen for dette er et svek- Hemnes kommune ket samisk kulturmiljø i tidligere inngrepsfrie Kommunestyret i Hemnes går i sitt vedtak av områder. Det er antatt liten eller ingen fysisk 15. juni d.å. inn for en utbygging av Kjensvatn konflikt med minner, men en negativ påvirkning kraftverk, uten at alternativet er nevnt eksplisitt. av kulturmiljøet. Det er særlig kraftlinjene som Dersom alt. B2 velges, forutsettes det at Gråfjell- skaper konflikt. bekken og Durmålsvatnet tas ut av prosjektet og Sametinget vurderer ellers det utrednings- at en utbyggingsavtale, vedtatt i formannskapet, arbeidet som er gjort som godt og at det i hoved- legges til grunn. sak er tilstrekkelig til å belyse synlige automa- Statkraft anmodes om å prøve å unngå en ny tisk fredete samiske kulturminner og samiske kraftlinje mellom Bjerka kraftverk og store Mål- kulturlandskapselementer fra nyere tid. Utred- vatnet og heller legge kabel i eksisterende vann- ningsplikten ansees derfor som oppfylt. tunnel. Kommunen anser for øvrig alle vesentlige Statens landbruksforvaltning konsekvenser av utbyggingen godt nok utredet Statens landbruksforvaltning peker i sin uttalel- gjennom det framlagte materialet. se på bortfall av gjerdeeffekten for Durmålsbek- ken og behovet for å kunne krysse Fagerlibek- Nordland fylkeskommune, Plan- og nærings- ken ved økt vannføring. En ønsker en nærmere avdelingen og Kulturetaten vurdering av behovet for og nytten av et gjerde og sikre krysningspunkter. Statkraft anmodes Nordland fylkeskommune anbefaler at det gis også om å holde løpende kontakt med reindrifts- konsesjon for utbygging etter alternativ B og lin- forvaltningen og berørte reineiere for å finne jetrasé 2A. Dette begrunnes med bl.a. de miljø- fram til best mulige avbøtende tiltak. forbedringer dette vil føre til rundt Kjennsvat- net. Fylkeskommunen godkjenner også KUen Statkrafts kommentarer: under forutsetning av at fagrapportene om fauna, flora, reindrift og kulturminner komplette- Statkraft har tatt kontakt med fylkesmannen, fyl- res som anført i høringsuttalelsene. keskommunen og reindriftsforvaltningen om de utredningstema disse instansene anså ubesvart i KU arbeidet. Fagrapportene om flora, fauna, Nordland fylkeskommune, Fylkesrådet kulturminner og reindrift vil, som et resultat av Fylkesrådet forutsetter at foreslåtte avbøtende dette, bli supplert med de nødvendige tilleggsut- tiltak inngår i manøvreringsreglementet. Videre redninger. settes som vilkår at det foretas arkeologiske re- Når det gjelder reindriftsnæringens kom- gistreringer rundt hele Kjennsvatnet, for å av- mentarer, vil Statkraft likevel få bemerke at vi dekke bl.a. skader som følge av dagens regule- anser utredningsplikten for oppfylt med henvis- ringspraksis. ning til godkjent KU-program. Her er det viktig å merke seg at NVE presiserer i sin vurdering av Reindriftsforvaltningen Nordland høringsuttalelsen at ”Virkningen av tidligere inngrep vurderes ikke å inngå i utredningsplik- Områdestyret sier i sin uttalelse at konsekvens- ten” (vår understrekning). Den suppleringen av utredningen for reindriften ikke kan godkjen- fagrapporten vi vil foreta, vil derfor være rettet nes og at det må foretas ytterligere utredninger mot næringens behov for en driftsplan for selve fordi beslutningsgrunnlaget er for dårlig. Be- anleggsperioden. Hensikten er å minimalisere grunnelsen for dette er bl.a. at konsekvensene eventuelle konflikter. ved dagens situasjon ikke er godt nok beskrevet Ønsket om å ta tilleggsoverføringene (Dur- og at det ikke foreligger en driftsplan for an- målsvatn, Gråfjellbekken og regulering av leggsperioden, der avbøtende tiltak er nærmere Mørkbekktjønna) ut av alternativ B2, kommen- angitt. En rekke punkter i utredningsprogram- teres i kap. 4. met er, slik områdestyret tolker det, ikke opp- Kostnadene ved kabel i kraftverkstunnelen fylt. mellom Store Målvatnet og Bjerka kraftverk vil Det pekes på at området er sårbart etter tid- være så mye høyere enn ved en luftlinje, at Stat- ligere inngrep og at reindriften generelt er til- kraft anser dette for urealistisk. I tillegg vil det lagt for liten vekt i KUen. Det anføres at dette er være betydelige driftsmessige og tekniske pro- et viktig sørsamisk område og at Norge har in- blemer knyttet til en slik løsning. Det vises til ternasjonale forpliktelser i denne sammenheng. konsekvensutredningens fagrapport "22 kV ka- Områdestyret hevder at grunnlaget for å ut- bel Bjerka – St. Målvatn" utført av ELTEK tale seg om konsesjonssøknaden ikke er godt Networks v/ Jakob Roghell. nok, og gir ingen vurdering av alternative utbyg- Nordland fylkeskommune setter som vilkår gingsløsninger. for en utbygging etter alternativ B at det foretas 162 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

arkeologiske registreringer rundt hele Kjenns- vannføring i Fagerlibekken vil ødelegge de bes- vatnet for å avdekke bl.a. skader som følge av te beiteområdene, dele beiteområdet i to og føre dagens reguleringspraksis. Dette mener Stat- til stor erosjon. kraft ligger utenfor den aktuelle søknad. Hytteeier Eilif Nermark 2 Organisasjoner og andre interessenter Eilif Nermark mener alternativ A er en god løs- Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) ning, samt alternativ B, dersom ”kunstige Leir- FRIFO er i utgangspunktet i mot den planlagte elva” ikke føres til Gressvatnet. Han har ellers utbyggingen, men mener at alternativ A og en rekke miljøbetraktninger generelt til utbyg- kraftlinjealternativ 2 med kabel gjennom eksis- gingsplanene. Han mener utfyllingen og tilsåing terende kraftverkstunnel vil ha minst uheldige av den eroderte elvekløfta for ”kunstige Leirel- konsekvenser for natur og friluftsliv. Alternativ va” er en dårlig løsning og vil heller ha det som B medfører for stor reduksjon i inngrepsfrie om- i dag. Det fremføres videre betraktninger om råder. temperaturforhold og slamforhold som konkluderer med at forholdene både i Gressvatnet og Norges jeger- og fiskeforbund, Nordland Kjennsvatnet blir verre. Dette gjelder også isfor- NJFF vil ikke anbefale konsesjonssøknaden. holdene. Han har heller ikke noen tro på at tun- Begrunnelsen er at den vil føre til helt unødven- nelmassene kan brukes til vegbygging eller dige inngrep i naturen. De støtter derimot Dur- opprustning. målkraft AS planer om utbygging av Durmåls- bekken mot Leirskarddalen. Leirelva elv og grunneierlag Grunneierlaget går imot overføringen av Dur- AS Durmålskraft målsvatnet og Gråfjellbekken uten å kommen- Selskapet foreslår en såkalt ”helhetlig utbyg- tere de omsøkte utbyggingsalternativene. Be- gingsmodell” som skal ivareta interessene til AS grunnelsen er hensynet til grunnvannet, land- Durmålskraft og Leirskardkraft AS. Dette med- skapsopplevelsen, planer om røyeoppdrett og fører at en går inn for utbyggingsalternativ A, ikke minst andre vannkraftutbyggingsplaner i men anbefaler NVE å si nei til alternativ B. Ut- Leirskarddalen. byggingsmodellen påstås å være det mest sam- funnsøkonomiske alternativet. Statkrafts utbyg- Statskog gingsalternativ B har, i følge AS Durmålskraft, Statskog er positiv til utbyggingsplanene og mye større og irreversible naturinngrep. fremhever spesielt de miljømessige gevinstene i Kjennsvatnområdet ved alternativ B. En er opp- Leirskardkraft AS tatt av at antall km nye kraftlinjer blir minst mu- Selskapet vil bygge kraftverk både i Leirelva og lig og påpeker det positive ved at linja til Akers- Tverråa og støtter AS Durmålskrafts synspunk- vatnet kan fjernes. I konklusjonen heter det at ut ter på konsesjonssøknaden. De anbefaler alter- fra økonomi, miljø, anlegg, produksjon mv. bør nativ A og fraråder alternativ B med den samme alternativ B gjennomføres framfor alternativ A. argumentasjon som anført ovenfor. Statkrafts kommentarer: Statkrafts kommentarer: Statkraft har i den senere tid hatt en grei dialog Statkraft registrerer at mange av de grunneier- med de utbyggingsinteresser som er kommet ne som har uttalt seg om planene har egne vann- på banen, uten at dette har resultert i noe kon- kraftutbyggingsplaner. Statsskog, som er den kret. Det beskrevne forslaget til en såkalt ”hel- overlegent største grunneieren, har en klart ut- hetlig utbyggingsmodell” vil umuliggjøre utbyg- trykt positiv innstilling til planene og fremhever gingsalternativ B2 på grunn av mindre energi og alternativ B2 som det beste. derved for dårlig økonomi i prosjektet. En slik utbyggingsløsning utelukker de vesentlige 4 Statkrafts kommentarer til NVEs miljøforbedringer som er foreslått ved Kjenns- oversendelsesbrev vatnet og de samlede miljømessige konsekvensene av en slik modell, blir langt dårligere enn Vi registrerer at de aller fleste høringsuttalelse- for alternativ B2. Forøvrig vises til kommentarer ne angir små motforestillinger mot utbyggings- i kap. 4. alternativ A og fremhever linjealternativ 2 som det beste. Vi vil i det følgende spesielt kommen- 3 Grunneiere tere forhold og tema som er nevnt eksplisitt i NVEs oversendelsesbrev. I tillegg tar vi opp et Grunneiere v/ Bård Jøran Fjelldal tema som omhandler faren for spredning av fis- Grunneierne går imot alternativ B uten å si noe keparasitter i Durmålsvatnet til andre vatn og om alternativ A. Det anføres at fraføringen av vassdrag ved overføringen i alternativ B. Tema- Gråfjellbekken vil redusere selvgjerdefunksjo- et kom fram under folkemøtet i Korgen den 15. nen til Leirelva ved lave vannføringer og at økt april 2004. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 163 Nr. 8

KU programmet og elementer som ikke er Statkrafts kommentarer til høringsuttalelsene i oppfylt brevet av 14.10.2004 inneholder også et avsnitt om Som kommentert tidligere, vil Statkraft supple- avvik i produksjonstall/hydrologi. Selskapet har i et re de aktuelle fagrapportene med det materialet senere brev datert 25.11.2004 oppdatert denne pro- som etterlyses i uttalelsene fra Fylkesmannen, blemstillingen: Fylkeskommunen, DN og Reindriftsforvaltnin- gen. Tilleggsutredningene vil bli sendt den en- ”Det vises til oversendelsesbrev fra NVE datert kelte etat for vurdering. 9. juli 2004 med vedlagte høringsuttalelser og Tilleggsutredningene vil bli utført av de an- vårt svarbrev av 14.10.2004. Under kap. 4, på svarlige for de opprinnelige fagrapportene og side 6 har vi sagt at nye produksjonssimulerin- oversendt NVE når de foreligger. ger ville bli ettersendt så snart det nye hydro- Statkraft vil samtidig få bemerke til dette at logigrunnlaget var klarlagt. plan- og bygningslovens intensjoner om at kon- I det etterfølgende er dagens status for hy- sekvensutredningen først og fremst skal være drologi/produksjon beskrevet og erstatter til- beslutningsrelevant med utgangspunkt i tilta- svarende beskrivelse i vårt brev av 14.10.2004. kets antatte virkninger, er tøyd svært langt i denne saken. Omfattende kartfestede miljødata Avvik i produksjonstall/hydrologi basert på svært små arealinngrep og fysiske Feltgrenser og midlere tilsig for en rekke felter endringer, samt utredning av rene næringspoli- i Rana/Røssåga-området ble beregnet i 1999. tiske tema er i overkant av hva planmyndighete- NVEs avrenningskart for perioden 1931-60, med ne har forutsatt. Vi registrerer for øvrig at Hem- visse modifiseringer i områder spesielt sør for nes kommune mener at konsekvensene av pla- Røssvatnet, ble lagt til grunn i arbeidet. De mid- nene er godt nok utredet. lere delfelttilsigene ble deretter justert til å gjelde hele perioden 1931-90. En ”helhetlig” utbyggingsmodell (HUM) Statkraft Grøner (nå SWECO Grøner) utar- De lokale utbyggingsinteressene har lansert en beidet i juni 2003 en fagrapport i hydrologi for såkalt "Helhetlig utbyggingsmodell" for områ- det planlagte Kjensvatn kraftverk. I dette arbeidet som samlet gir 9 GWh mer energi, men med det ble det bestemt at delfeltdataene fra 1999 en miljøprofil som er langt dårligere enn i alt. skulle benyttes, selv om NVE i 2002 hadde kom- B2. Følgende miljømessige forhold kan nevnes: met med et nytt avrenningskart for perioden 1961-90. – Ingen forbedring i Kjennsvatnet mhp. tem- NVE har i ettertid utarbeidet et notat med peratur og blakking. hydrologiske data for et planlagt minikraftverk i – Ingen gjenfylling av "kunstige Leirelva" (blir Durmålsbekken. I dette notatet kommer NVE flomløp for "C") fram til en spesifikk avrenning for feltet i Dur- målsbekken som ligger betydelig over verdien – "Kjensvatn kraftverk C" bygges med rørgate som ble benyttet i hydrologirapporten for ned Klemetlia og stasjonsbygg i dagen. Kjensvatn kraftverk. NVE la i sitt notat til grunn – Muligheten for å legge 22-kV-linja på sørsi- det nye avrenningskartet for perioden 1961-90. den av Kjensvatnet i kabel faller bort Selv om usikkerheten i avrenningskartene, (ca. 4 km). både det gamle og det nye, er oppgitt å kunne – HUM tar alt vannet i Durmålsbekken i rør. være opp til ± 20 %, kan ikke dette alene forklare (Alt. B2 tar ca. halvparten). forskjellene i spesifikk avrenning fra Durmåls- – Durmålsvatnet demmes opp med 1,5 m ev. bekkens nedbørfelt. På grunn av de meget store 3,0 m. forskjellene i avrenningsdata mellom nye og gamle isohydatkart, ble det satt i gang et arbeid I tillegg til dårligere miljøprofil vil HUM for å finne frem til de beste hydrologidata ut fra medføre kapasitetsproblemer på overføringslin- egne observasjoner i det aktuelle området. Ar- jene: beidet ble utført av hydrologer fra Statkraft og SWECO Grøner, og saken har vært drøftet med – Kjensvatn A og Kjensvatn C kan ikke kjøres hydrologer fra NVE. samtidig pga. begrensninger i linjen (maks De nye avrenningsdata som er brukt i pro- 12 MVA samlet overføring). duksjonssimuleringene er 10-15 % lavere enn – 22-kV-linja fra Tverrå til Korgen kan ikke ta data i NVEs nye isohydatkart 1961-90. imot større installasjon enn ca. 3 MVA. Der- Grunnlaget for de nye avrenningstall finnes som HUM skal realiseres, må det sannsyn- i rapport utarbeidet av SWECO GRØNER datert ligvis bygges en egen 22-kV produksjons- 12.10.2004. linje ned hele Leirskarddalen. ( 15 km, kost- Produksjonssimuleringene med de nye av- nad ca. 7 mill. kr).” renningsdata gir følgende produksjon: 164 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

Utbyggingsalternativ A

Hydrologigrunnlag Kjensvatn krv Rana krv Prod.økn. GWh GWh GWh GWh Opprinnelig avrenningskart modifisert 1931-60-utgave ...... 38, 0 0 38, 0 Rapport SwecoGrøner 12.10.2004 ...... 42,8 0 42,8

Utbyggingsalternativ B2 Kjensvatn krv Rana krv Prod.økn. Hydrologigrunnlag GWh GWh GWh Opprinnelig avrenningskart modifisert 1931-60-utgave...... 51, 5 9, 5 61, 0 Rapport SwecoGrøner 12.10.2004 ...... 61,3 12,1 73,4

Utbygging etter alternativ B2 dersom overfø- nomisk grenseland om hva som er realistisk å ring av Gråfjellbekken og/eller Durmålsvatnet tas gjennomføre. Overføringene av Durmålsvatn og ut av planene og regulering av Mørkbekktjørna Gråfjellbekken er avgjørende faktorer for alter- sløyfes. nativ B2. Dermed blir også disse overføringene Det omsøkte alternativ B2 er utviklet med en avgjørende for om den beste totale utbyggings- meget god miljøprofil som mål. løsningen med hensyn til miljø og energi, lar Miljøforbedringene som ligger inne i pro- seg realisere. sjektet har en kostnad på flere titalls millioner Produksjonssimuleringene med de nye av- kroner. I utgangspunktet er prosjektet i et øko- renningsdata gir følgende produksjon:

Alternativ B2 uten Alternativ B2 Alternativ B2 Durmålsvatn, Gråfjellbekken uten Durmålsvatn og reg. av Mørkbekktjønn Total prod.økning i Kjensvatn og Rana kraftverker ...... 73,4 GWh 61,4 GWh 58,1 GWh

Delfeltenes energibidrag/utbyggingskost- vannføringen i dag letter reinens trekk ned- nad er: strøms dammen.

Durmålsvatn: 12,5 GWh/1,20 kr/kWh Kan fiskeparasitter spres fra Durmålsvatnet? Gråfjellbekken: 2,2 GWh/0,42 kr/kWh Statkraft har bedt ansvarlig for fagrapporten om Mørkbekktjønna: 1,1 GWh/1,12 kr/kWh fisk, om å vurdere faren for spredning av fiskeparasitter funnet i røya i Durmålsvatnet. Hans Vi håper at alle involverte parter er enige om notat følger vedlagt dette brevet. Konklusjonen at dette er det beste grunnlaget som kan frem- er ganske klar: Det foreligger ikke fare for ytter- skaffes med dagens teoretiske og erfaringsmes- ligere spredning til elver og innsjøer som får sige viten. Og at det vil bidra til en rask og smi- overført vann ved en utbygging etter alternativ dig saksbehandling i den videre prosess.” B. De naturlige spredningsveiene med fugl og dyr vil være den avgjørende faktoren. Det refereres videre fra Statkrafts brev av 14.10.2004: Sluttkommentar: Statkraft har siden 1998 arbeidet med utviklin- ”Minstevannføring i Gressvasselva gen av prosjektet Kjensvatn kraftverk. Det har hele tiden vært en åpen dialog med Hemnes Vannføringen i Gressvasselva er i dag bestemt kommune samt flere andre instanser. Den om- av tappingen fra magasinet og er svært stor søkte løsning (B2) er fremkommet som en følge mens tappeluka er åpen i perioden oktober tom. av mange innspill i denne tidlige og lange pro- februar (80 % av årstilsiget). Resten tappes i april sessen. Resultatet har blitt et prosjekt med en (20 %) om nødvendig. Når luka er stengt, er det meget god miljøprofil når en ser på hele områ- bare et lite lokalt nedbørfelt og lekkasjer under det. Denne miljøprofilen har medført en relativ dammen som gir vann til elva. Lekkasjene er høy utbyggingskostnad, men vi anser det som imidlertid relativt stabile og antas å være i stør- viktig å demonstrere at det er mulig å utvide relsesorden 50 l/s. Dette vil også være situasjo- gamle reguleringer på en miljøvennlig måte. nen etter en utbygging og en er sikret en viss Statkraft håper at den videre behandlings- minstevannføring. Livet i elva er tilpasset denne prosessen av søknaden blir så rask og smidig vannføringen, og prøvefisket ga ikke fangst av som mulig, slik at de første anleggsarbeidene fisk. Det bør for øvrig bemerkes at den lave kan starte i 2005.” Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 165 Nr. 8

I brev av 9.12.2004 har Statkraft kommentert dets vedtak vedr. Statkrafts konsesjonssøknad, den endelige uttalelsen fra fylkesmannen i Nord- får vi bekreftet at rådet står ved sitt vedtak. Her land av 1.11.2004: heter det at "fylkesrådet anbefaler at det gis konsesjon til utbygging av alt. B og linjetrasé A". ”Vi viser til kopi av brev fra Fylkesmannen i Fylkesråd for kultur og miljø; Heidi Kristin Nordland til NVE, datert 12.10.2004” (riktig dato Sæthre, slår fast "at i denne saken ser jeg ikke at er 1.11.2004, NVEs kommentar)”, der fylkes- vi har gitt annen uttalelse enn det kommunen mannen gir sin endelige uttalelse. Fylkesman- har gitt." Statkraft velger å tolke svaret slik at vi nen refererer i brevet også til NVEs henvendel- har både kommunens og fylkeskommunens se om å foreta en vurdering av de miljømessige støtte for en utbygging etter prioritert utbyg- konsekvensene av en separat utbygging av Dur- gingsalternativ B2 og en linjefremføring etter al- målsbekken i tråd med planene fra AS Durmåls- ternativ 2A. kraft. Vi vil avslutningsvis få bemerke at vi nå med Fylkesmannen konkluderer i sin uttalelse oversendte, supplerende undersøkelser av kul- med at alle utredninger foreligger og går inn for turminner og reindriftsinteresser anser oss fer- en utbygging etter alternativ B2 og linjealterna- dig med alle pålagte konsekvensutredninger.” tiv 2A. Den viktigste begrunnelsen for valget er de miljømessige gevinster en får i Kjennsvatn- Norges vassdrags- og energidirektorats (NVEs) området, ikke minst sammenlignet med en se- merknader parat utbygging av Durmålsbekken. Fylkesmannen ser helst at en ikke regulerer Innledning Mørkbekktjørna og overfører Gråfjellbekken. Søker Videre anføres det som en klar forutsetning for fylkesmannens tilslutning til utbyggingsløsnin- Statkraft SF er et statsforetak som er eid i sin helhet gen at tiltakene i og rundt Kjennsvatnet gjen- av staten ved Nærings- og handelsdepartementet. nomføres og linja mot Akersvatnet demonteres. Stortinget godkjente i 2004 at Statkrafts forret- ningsmessige aktiviteter ble samlet i Statkraft AS, Statkrafts kommentarer: som eies i sin helhet av Statkraft SF. Statkraft AS sto Statkraft er svært tilfreds med at Fylkesmannen i 2004 for en kraftproduksjon på ca. 41 TWh/år, som legger stor vekt på de miljøtiltak en utbygging utgjør 30-35 % av den samlede norske vannkraftpro- etter alternativ B2 vil kunne gi og at prosjektet duksjonen. har en miljømessig bedre profil enn andre aktuelle utbyggingsforslag i området. Eksisterende forhold Overføringen av Gråfjellbekken og reguleringen av Mørkbekktjørna er viktig og nødven- Det vises til kartbilag 1 til innstillingen. dig for å tilføre prosjektet et godt økonomisk Tiltaksområdet ligger i Hemnes kommune og fundament. Statkraft ønsker derfor å beholde strekker seg nord- og nordvestover fra Okstindom- disse. Rivingen av linja mot Akersvatnet vil inn- rådet som domineres av Okstindbreen og alpine gå i de selvpålagte miljøtiltak i utbyggingen.” fjelltopper med høyde opp til 1916 moh. Området ligger mellom Gressvatn (582-598 moh.) i øst og NVE oversendte i brev til Statkraft av 16.3.2005 Durmålsvatnet (803 moh.) i vest. Leirskarddalen dokumenter av betydning for konsesjonsbehandlin- skjærer seg inn i området fra nordvest. Deler av om- gen som Statkraft tidligere ikke hadde hatt anled- rådet begrenset av Leirskarddalen, Kjensvatn og ning til å kommentere. Statkraft har i brev datert 2 7.4.2005 gitt følgende kommentarer til disse doku- Store Målvatn og Kjelbekkskardet, ca. 60 km , be- mentene: står hovedsakelig av snaufjell beliggende over tregrensen, som ligger på 550-600 moh. i området. Det ”Statkraft konstaterer at de fleste oversendte do- nærmeste området rundt Kjennsvatnet er skogbe- kumenter berører andre utbyggeres planer for vokst. Den øvrige delen av tiltaksområdet, fra Leir- vannkraftutbygging i området og den korre- botnet til Durmålsvatnet, består også hovedsaklig spondanse disse har hatt med ulike myndighe- av snaufjell med sparsom vegetasjon. Gressvatnet, ter. Statkraft har følgelig ingen kommentarer til Kjennsvatnet og Store Målvatn hører naturlig til disse sakene. Vi vil allikevel påpeke at dersom Bjerkavassdraget. Gressvatnet og Kjennsvatnet er i Durmålskraft AS sin nettilkobling skjer til eksis- dag regulert og overført til Store Akersvatn i Rana terende 132kV- linje, vil Statkraft kreve at tilkob- kommune. Store Målvatn er også regulert og funge- lingen skjer på en slik måte at det ikke skaper rer som inntaksmagasin for Bjerka kraftverk i Leir- problemer for driften av Bjerka kraftverk. Med hensyn til andre nettløsninger i Leirskardalen, skarddalen. Flomvann fra Kjennsvatnet renner til mener vi at dette må tas opp med områdekonse- Store Målvatn/Bjerka kraftverk. Durmålsvatnet er sjonæren, som er Helgelandskraft. uregulert og har naturlig avløp nordover via Dur- Når det gjelder fylkesrådet i Nordland fyl- målsbekken til Leirelva i Leirskarddalen. Durmåls- keskommunes behandling av interpellasjonen bekken får også tilført vann fra Middagsvatnet be- fra representanten Oddleiv Olavsen til fylkesrå- liggende ca. 1 km nordvest for Durmålsvatnet. 166 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

Det er anlagt kraftlinjer på sør- og vestsiden av ternativ 2, med linjen bygget på sørsiden av øvre Kjennsvatnet og frem til sørsiden av Store Målvatn. Bleikingan (alternativ 2A). Det er videre anlagt en anleggsvei fra Store Akers- Anleggstiden for begge alternativene vil strekke vatn via sørsiden av Kjennsvatnet til Gressvatnet. seg over ca. 1,5 år. På det meste vil ca. 50 personer Bosettingen i tiltaksområdet er begrenset til Leir- utføre anleggsarbeid i området. Riggområdet vil bli skarddalen. Det finnes et fåtall private hytter og tu- lokalisert i nærheten av kraftstasjonen og dekke et risthytter i tiltaksområdet som i dag utnyttes til rein- areal på 5-10 daa. drift, sauebeiting og friluftsliv i tillegg til vannkraft- Statkraft har i brev av 25.11.2004 justert produk- produksjon. sjonstallene i forhold til søknadens tall. De nye tallene er benyttet ved beskrivelsen av de omsøkte al- Eksisterende kraftutbygging og inngrep ternativene.

Statkraft fikk ved kgl.res. av 8.10.1948 konsesjon til Alternativ A regulering av Store Målvatn med 3,5 m. Ved kgl.res. av 21.12.1962 ble det fastsatt regu- Alternativ A utnytter det ca. 70 m høye fallet og ek- leringsbestemmelser for ”Statsregulering av Bjerka sisterende regulerte vannføring mellom Gressvat- – Plura mv.” og her gitt tillatelse til regulering av net og Kjennsvatnet. Kraftverket plasseres i fjell, al- blant annet Store Akersvatn (reguleringshøyde 30,0 ternativt i dagen, og har utløp via en åpen kanal til m), Gressvatnet (reguleringshøyde 16,0 m) og Austre Kjennsvatnet. Alternativet medfører ingen Kjennsvatnet (reguleringshøyde 7,0 m) og å overfø- nye reguleringer eller overføringer. re Gressvatnet og Kjennsvatnet til Store Akersvatn. Alternativet vil få en maksimal ytelse på 8,5 MW, Det ble også gitt tillatelse til å overføre Fagerlibek- produsere 42,8 GWh/år ny kraft og få en utbyg- ken, Mørkbekken og Leirskarelven til Kjennsvatnet gingskostnad på kr 1,94 kr/kWh inklusive linjekost- og derfra videre til Store Akersvatn. Sistnevnte over- nader. Ca. 95 % av produksjonen vil være vinterkraft, føringer ble etablert ved å anlegge en tunnel fra inn- og all ny kraft vil produseres i Kjennsvatnet kraft- taket i Fagerlibekken til ca. 1 km syd for Vestre verk. Kjennsvatnet. Herfra renner det overførte vannet i Steinmassene fra bygging av kraftverket i fjell 3 et kunstig utvasket elveleie ned til Vestre Kjennsvat- utgjør ca. 80 000 m og kan benyttes som ekstra støt- net. Det er ingen krav til slipp av vann forbi inntake- te for dammen ved Gressvatnet og/eller plasseres i ne til overføringstunnelen. I flomperioder og ved re- tipp ved Leirbekkmoen. parasjonsarbeider vil det imidlertid gå vann forbi Det vil ikke være behov for nye veier bortsett fra inntakene. Overføringene og reguleringene utnyt- en kort anleggsvei ved Gressvatnet. Det vil bli an- tes i Rana kraftverk beliggende i Rana kommune. lagt et riggområde ved atkomsttunnelen til kraftver- Store Akersvatn er inntaksmagasin for kraftverket. ket. Ved kgl.res. av 23.8.1968 ble reguleringen av Alternativ B Store Akersvatn økt til 43,0 m og reguleringen av Store Målvatn til 33,0 m. Alternativ B utnytter tilnærmet det samme fallet Ved Industridepartementets samtykke av som i alternativ A, men Leirskarddalsoverføringen 5.1.1970 ble det fastsatt at det skal tappes minst 0,3 forlenges inn i Gressvatnet. I tillegg overføres Dur- m3/s gjennom eller forbi Bjerka kraftverk når vann- målsvatnet til Fagerlibekken/Leirskarddalsoverfø- føringen i Leirelva er mindre enn 0,3 m3/s ved sam- ringen og Gråfjellbekken overføres til Mørkbekk- løpet med Finnbakkbekken, som har utløp i Leir- tjørna. Overføringen fra Durmålsvatnet til Fagerli- elva ved kraftverket. bekken skjer ved hjelp av en tunnel med lengde ca. 3 Rana kraftverk ble satt i drift i 1968. Midlere års- 750 m. Tunnelmassene, ca. 25 000 m , er planlagt produksjon er 1975 GWh. Bjerka kraftverk ble satt i lagt i deponi ved utløpet av tunnelen. I Durmålsvat- drift i 1972 og midlere årsproduksjon er 144 GWh/ net blir det etablert et buffermagasin ved hjelp av år. hovedsakelig senking, reguleringshøyde 1,5 m. Det er forutsatt bygd en terskel i utløpet av vannet. Grå- fjellbekken tas inn i Leirskarddalsoverføringen via Omsøkt plan eksisterende inntak av Mørkbekken. I Mørkbekk- Omsøkt plan er et ledd i Statkrafts ønske om å utnyt- tjørna blir det etablert et buffermagasin ved hjelp av te en større del av det energipotensialet som finnes en fast terskel i utløpet. Magasinet blir regulert med i allerede regulerte og overførte vassdrag som i dag 1,0 m heving og 2,0 m senking. Det er ikke forutsatt utnyttes i Rana kraftverk. Søknaden beskriver to noen aktiv regulering av Durmålsvatnet og Mørk- hovedalternativer for kraftverksutbyggingen og to bekktjørna. Vannstanden i begge magasinene vil alternative traseer for fremføring av kraftlinje. Stat- derfor variere med tilsiget. kraft prioriterer alternativ B for kraftverksutbyggin- Restvannføringen i Durmålsbekken umiddel- gen, med plassering av kraftverket ved vestre bart oppstrøms samløpet med bekken fra Middags- Kjennsvatnet (alternativ B2), og linjetrasé etter al- vatnet vil bli 33 % av dagens vannføring. Umiddel- Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 167 Nr. 8 bart før utløpet i Leirelva vil restvannføringen bli tiv 2A er ca. 16 km mellom Bjerka kraftverk og kraft- 55 %. Restvannføringen i Gråfjellbekken før utløpet i verksalternativ B2. Linjene vil bli bygget med tre- Leirelva vil være ca. 50 %. Leirelva vil få noe redusert master. Begge linjealternativene gjør det mulig å vannføring. Etter samløpet med Gråfjellbekken vil nedlegge dagens 14 km lange 22 kV linje fra Bleik- den være på 93 % og nedstrøms utløpet av Durmåls- ingan til demningen ved Store Akersvatn. bekken vil restvannføringen være 97 %. Fagerlibek- I anleggstiden vil riggområdet/-ene ved Kjenns- ken får økt vannføring. I middel vil den være 152 % vatnet forsynes fra eksisterende 22 kV linje. av dagens vannføring ved innløpet til Leirskarddals- overføringen. Mørkbekken vil også få noe økt vann- føring pga. overføring av Gråfjellbekken, ca. 106 % Rettigheter og grunneierforhold av dagens vannføring ved eksisterende bekkeinn- De berørte områdene i Leirskarddalen er i privat tak. ”Kunstige Leirelva” vil kun få tilsig fra lokalfel- eie. Statskog SF eier i hovedsak all grunn i høyfjel- tet, og restvannføringen vil bli opp mot 5 % av da- let. gens vannføring. Statskog eier grunnen rundt Gressvatnet og Kraftstasjonen bygges i fjell ved Austre Kjenns- Kjennsvatnet. Statkraft har ervervet en del rettighe- vatnet, alt. B1, eller ved Vestre Kjennsvatnet, alt. B2. ter her i forbindelse med tidligere utbygginger. Det Avløpet ledes i åpen kanal den siste strekningen er ikke avklart om det er Statkraft eller Statskog mot Kjennsvatnet. som eier fallrettighetene mellom Gressvatnet og Kraftverket vil få en maksimal ytelse på 11,4 Kjennsvatnet. MW. Alternativet vil gi 73,4 GWh/år ny kraft til en Durmålsvatnet og fallrettighetene i Durmåls- utbyggingskostnad på 2,37 kr/kWh inklusive linje- bekken ned til Leirelva er delt mellom flere private kostnader. 90-95 % av produksjonen vil være vinter- eiere. Fra Durmålsbekkens utløp i Leirelva og ned kraft. 12,1 GWh/år ny kraft kommer fra økt produk- til samløpet med Røssåga er det 25 private grunnei- sjon i Rana kraftverk. Av den totale årlige produk- ere. Statkraft har ervervet fallrettigheter her i for- sjonsøkningen kommer 12,5 GWh fra overføringe- bindelse med tidligere utbygginger. ne av Durmålsvatnet, 2,2 GWh fra Gråfjellbekken Ved Gråfjellbekken eier Statskog området ved og 1,1 GWh fra reguleringen av Mørkbekktjørna. overføringen og ned til ca. kote 1020 mens grunn og Steinmassene fra bygging av kraftverket og forfall nedenfor eies av private. lengelse av Leirskarddalsoverføringen, ca. 240 000 Statkraft tar sikte på å oppnå minnelige avtaler 3 m , er tenkt delvis plassert i det utvaskede elveleiet med berørte grunn- og rettighetshavere. Det er sub- mellom Leirskarddalsoverføringen og Vestre sidiært søkt om ekspropriasjonsavtale etter oreig- Kjennsvatnet og for øvrig som for alternativ A. ningsloven for rettigheter som ikke dekkes av en Det vil ikke være behov for nye veier bortsett fra konsesjon etter vassdragsreguleringsloven. Sist- korte anleggsveier ved Gressvatnet og Kjennsvat- nevnte gir hjemmel til ekspropriasjon med erstat- net. Øvrige anleggssteder vil bli betjent med heli- ning etter skjønn. kopter. Det vil bli etablert riggområder ved atkomsttunnelen til kraftverket, ved tverrslaget til forlengelsen Forholdet til Samlet plan (SP), Verneplan for vassdrag av Leirskarddalsoverføringen og ved utløpet av tun- (VP) og andre vernevedtak nelen fra Durmålsvatnet. Alternativ A er tidligere plassert SP kategori I og kan dermed konsesjonssøkes. Alternativ B er unntatt fra behandling i SP i hen- Kraftlinjer hold til brev fra DN av 8.5.2002. Alternativet omfat- Alle kraftverksalternativene A, B1 og B2 vil kreve ny ter overføring av Durmålsvatnet som også inngår i 22 kV linje fra kraftverket til Bjerka kraftverk. Her- SP-prosjektet ”Reinåga” som også er plassert i kate- fra føres kraften videre i 132 kV linje via 132/300 kV gori I. transformator til sentralnettet. Det er utredet to tra- Omsøkt plan er ikke berørt av verneplan for séalternativer. Alternativ 1 omfatter en ny linje fra vassdrag. Vestre Kjennsvatnet via Leirbotnet og Leirskardda- Det er ikke fremmet andre verneplaner eller fat- len. Alternativ 2 omfatter forsterking av eksisteren- tet vernevedtak for øvrig som berører planene for de linje langs syd- og vestsiden av Kjennsvatnet og utbygging. nord for Øvre Bleikingan frem til lukehuset ved Sto- re Målvatnet, alternativ 2B. Det kan alternativt leg- Forholdet til fylkeskommunale og kommunale planer ges en ny linje fra eksisterende linje ved nordenden av Kjennsvatnet og vestover ca. 2,5 km til eksiste- Tiltaksområdet omfattes av kommuneplan med are- rende linje, alternativ 2A. Fra lukehuset ved Store aldel for Hemnes kommune og har status som LNF- Målvatnet anlegges ny linje gjennom Kjelbekkskar- område. Det omsøkte tiltaket kommer ikke i kon- det til Bjerka kraftverk. Total lengde for linjealterna- flikt med fylkeskommunale planer. 168 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

Tiltakets virkninger Skader og ulemper Fordeler, skader og ulemper angis for de omsøkte Begge alternativene gjør det nødvendig med helt el- alternativene A og B og er basert på søknad og kon- ler delvis ny kraftlinje mellom nytt kraftverk og sekvensutredning, men med justerte produksjons- Bjerka kraftverk. tall og kostnader i henhold til Statkrafts brev av Begge alternativene vil føre til at reinen blir for- 25.11.2004, som er referert ovenfor. styrret i anleggsperioden og dermed ikke vil utnytte omkringliggende beiteområder som før. Alternativ Fordeler B vil ha større konsekvenser enn alternativ A pga. anleggsdrift over et større område. I driftsperioden Begge alternativene gjør det mulig å fjerne eksiste- vil ulempene for reindriften først og fremst være rende 14 km lange 22 kV linje fra Bleikingan til dem- knyttet til oppgradert kraftlinje langs sørsiden av ningen ved Store Akersvatn. Valg av traséalternativ Store Målvatn fordi det her er en trang flyttlei for 2A vil også gjøre det mulig å fjerne 3 km 22 kV linje rein. rundt Øvre Bleikingan. Begge alternativene vil være til ulempe for friluftslivet pga. støy og visuell forurensning i anleggs- Alternativ B perioden fra transport og andre aktiviteter i forbin- Alternativet er beregnet å gi 73,4 GWh/år ny kraft, delse med de tekniske inngrepene, spesielt fjellan- herav 90-95 % vinterkraft. Lokal sysselsetting i anlegg/tunneler, riggområder og tipper. Ulempene vil leggsperioden er beregnet til ca. 20 årsverk. I tillegg være vesentlig mindre ved alternativ A enn B pga. kommer lokale innkjøp på ca. 10 mill. kroner. færre tekniske inngrep/anleggssteder. Skatter og avgifter til Hemnes og Rana kommu- Statkraft har lagt vekt på at det skal utarbeides ner er beregnet av Statkraft til 2,1 mill. kroner. I til- en miljøoppfølgingsplan som relativt detaljert vil be- legg kommer konsesjonsavgifter til staten på ca. kr skrive hvordan anleggsdriften skal foregå for å re- 100 000 og konsesjonskraft til kommune/fylkes- dusere virkningen på naturmiljøet og andre bruker- kommune på ca. 10 % av produksjonen. interesser mest mulig. Planen skal omfatte tiltak for Endret reguleringspraksis for Gressvatnet og blant annet å hindre vannforurensning, redusere Kjennsvatnet vil føre til at vannstanden i Kjennsvat- skade på vegetasjon og landskap og ta hensyn til net kan holdes høyere og mer stabil og fremstå som faunaen i hekke- og yngletider. nær naturlig tilstand. Gressvatnet vil fylles raskere vår og sommer. Slamholdig vann vil for en stor del Alternativ B bli overført til Gressvatnet og en vesentlig del av slammet vil sedimentere og bli fortynnet her. Vannføringen i Durmålsbekken og Gråfjellbekken Kjennsvatnet vil dermed få tilført vesentlig mindre blir redusert. Gråfjellbekken vil forsvinne på den breslam som nå fører til blakking av vannet. Endret bratteste og mest eksponerte fallstrekningen. Fa- reguleringspraksis vil også føre til merkbar økt tem- gerlibekken vil få økt vannføring som sannsynligvis peratur i Kjennsvatnet. Mindre slam og høyere tem- vil føre til erosjon av elveleiet de første årene. Vann- peratur, sammen med opphør av kraftig gjennom- standen i Durmålsvatnet og Mørkbekktjørna vil va- strømning om sommeren, vil bedre næringsforhol- riere mer enn i dag og det blir anlagt betongterskler dene for fisk. Overskudd av tunnelmasser kan be- ved utløpet av begge vannene. Det blir anlagt tipper nyttes til å fylle igjen kunstige Leirelva og legge ved Leirbekkmoen, ved kunstige Leirelva og øverst i Fagerlidalen. Total reduksjon av inngrepsfrie om- grunnlag for revegetering her. Valg av alternativ B2 2 gjør det aktuelt å fjerne ca. 4,4 km lang 22 kV linje råder (INON) blir 14,8 km , noe som utgjør 1,8 % av mellom kraftverket og dam Gressvatnet. Alternativ totalt INON-areal i Hemnes kommune. Villmarks- 2 B2 vil føre til bedre isforhold i sundet mellom austre pregede områder blir redusert med 0,2 km . og vestre Kjennsvatnet. Alternativ A Alternativ A Ca. 1 km av Gressvasselva får vesentlig mindre Alternativer er beregnet å gi 42,8 GWh/år ny kraft, vann. Etter anleggstiden vil de synlige tekniske inn- herav ca. 95 % vinterkraft. Lokal sysselsetting i an- grepene være inngangspartiet til kraftstasjonen og leggsperioden er beregnet til ca. 15 årsverk. I tillegg tipp av tunnelmasser ved Leirbekkmoen. kommer lokale innkjøp som vil bli mindre enn for alternativ B pga. ca. halvparten av investeringene. Skatter og avgifter til Hemnes kommune er bereg- Alternative løsninger net til kr 950 000. I tillegg kommer konsesjonsavgif- Statkraft har utredet separat utbygging av Durmåls- ter til staten på anslagsvis kr 100 000 og konsesjons- bekken som alternativ til overføring av Durmålsvat- kraft til kommune/fylkeskommune på 10 % av pro- net til Fagerlidalen og utnyttelse i Kjennsvatnet og duksjonen. Rana kraftverk. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 169 Nr. 8

Durmålsbekken kraftverk plasseres på ca. kote av tiltaket. NVE finner at dette er hensiktsmessig 60 ved Leirelva og utnytter fallet fra et inntak plas- for søknaden om bygging av Kjensvatn kraftverk sert på ca. kote 680. Mellom inntak og kraftstasjon m.m.. Konsekvensene er først og fremst at det ikke anlegges et 1600 m langt turbinrør med diameter er krav til utarbeidelse av et sluttdokument for be- 500 mm, delvis nedgravd og delvis plassert på fun- handlingen av KU eller krav til å ta eksplisitt stilling damenter. Det er forutsatt et buffermagasin i Dur- til om KU kan godkjennes. målsvatnet på 1,5 m, som for Kjennsvatnet kraftverk I forbindelse med utarbeidelse av KU har Stat- alternativ B. Middagsvatnet blir ikke berørt, men av- kraft fått utarbeidet egne fagrapporter for temaene løpet herfra tas inn ved inntaket. Midlere årspro- hydrologi, botanikk, fauna og vilt, reindrift, fisk og duksjon er beregnet til 11,8 GWh til en utbyggings- fiske, landskap og friluftsliv, jord- og skogbruk, kul- pris på 2,18 kr/kWh. Det aller meste av produksjo- turminner og kulturmiljø, separat utbygging av Dur- nen vil være sommerkraft. målsbekken, næringsliv og sysselsetting og vann- Statkraft ønsker ikke en separat utbygging av kvalitet og forurensning. I tillegg kommer en fag- Durmålsbekken av økonomiske og miljømessige rapport som omfatter is, vanntemperatur, lokalkli- grunner og mener Kjennsvatnet alternativ B vil ma, sediment- og erosjonsforhold. være uaktuell uten overføring av Durmålsvatnet til På bakgrunn av høringsuttalelser til søknaden/ Fagerlidalen. KU fra fylkesmannen i Nordland, DN, Nordland fyl- Statkraft har også vurdert utbygging av fallet keskommune og Reindriftsforvaltningen i Nordland mellom Leirskarddalsoverføringen og Kjennsvatnet, har Statkraft fått utarbeidet tilleggsrapporter om flo- alternativ C. Dette vil være et alternativ til å overføre ra og fauna, rapport om kulturminner langs Dur- vannet til Gressvatnet slik det er omsøkt i alternativ målsbekken og en revidert rapport om reindriftsnæ- B. Alternativ A vil ikke bli påvirket. ringen. Kraftverket etter alternativ C plasseres i dagen På bakgrunn av stor divergens mellom Stat- ved utløpet av ”kunstige Leirelva” i vestre Kjenns- vatnet, og inntaket etableres ca. 50 m inne i eksiste- krafts beregning av produksjonspotensialet ved se- rende overføringstunnel. Mellom inntaket og kraft- parat utbygging av Durmålsbekken og beregning stasjonen legges et ca. 750 m langt turbinrør med av det samme potesialet utført av NVE for AS Dur- diameter 1500 mm. Det er ikke vurdert om det er målskraft, har Statkraft foretatt en revisjon av hydro- mulig med en delvis nedgraving av turbinrøret. logien/beregning av produksjonspotensialet for Midlere årsproduksjon er beregnet til 17,7 GWh til omsøkte alternativer m.m.. en utbyggingspris på 2,49 kr/kWh. Linjekostnade- Ved høringen av søknad/KU har det kommet ne er forutsatt belastet Kjensvatn kraftverk alterna- en del synspunkter på opplysninger og vurderinger tiv A. gitt i KU. I tillegg kommer synspunkter på om- og Statkraft mener alternativ C umuliggjør land- hvilken grad alternativer for omsøkte planer bør skapsbearbeidende tiltak i ”kunstige Leirelva” og gjennomføres. Det er også fremmet krav som gjel- påpeker at det vil bli liggende et kraftverk i dagen der vilkår til eventuell konsesjon. Vi vil kommentere og at det vil bli en lang rørgate synlig fra Kjensvass- alle fremførte synspunkter av betydning under av- hytta. I forhold til alternativ B mener Statkraft at al- snittene ”NVEs kommentar og vurdering av konse- ternativ C representerer en lite optimal utnyttelse av sjonssøknaden”, ”Kommentarer til vilkårene” eller vannkraftressursene i området. ”Kommentarer til manøvreringsreglementet”. Her vil det fremgå hvordan virkningene av tiltaket fremkommet i KU og høringsuttalelser er vurdert og Godkjenning av konsekvensutredningen (KU) hvilken betydning disse er tillagt. Melding om planene for bygging av Kjensvatn kraft- Rapportene utarbeidet etter høringen av søk- verk med tilhørende overføringer og kraftlinjer ble nad/KU er sendt aktuelle høringsinstanser og det sendt på høring i november 2002. NVE fastsatte foreligger supplerende kommentarer fra disse til konsekvensutredningsprogram, etter rådføring KU. Etter dette foreligger det ingen krav om til- med Miljøverndepartementet, i brev av 22.10.2003. leggsutredninger. NVE finner heller ikke grunnlag Søknad/KU ble sendt på høring medio februar for å stille krav om ytterligere tilleggsutredninger. 2004. NVE mener at konsekvensutredningen med til- Meldingen, KU-program og søknad/KU ble ut- leggsrapporter for bygging av Kjensvatn kraftverk og arbeidet på bakgrunn av ”Forskrift om konsekvens- omsøkte overføringer, sammen med foreliggende utredninger etter plan- og bygningsloven kap VII-a” kunnskap og kommentarer fremkommet gjennom hø- av 21. mai 1999. Det er siden fastsatt ny forskrift om ringen og tiltakshavers kommentarer til disse, tilfreds- konsekvensutredninger gjeldende fra 1. april 2005. stiller fastsatt utredningsprogram og plan- og byg- For tiltak der saksbehandlingen ble startet opp etter ningslovens krav til konsekvensutredninger. NVE me- tidligere forskrift kan ansvarlig myndighet legge ner omsøkte planer er tilstrekkelig opplyst til at vedtak den nye forskriften til grunn ved videre behandling kan fattes. 170 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

NVEs kommentarer og vurderinger av konsesjons- fordi dette området har store verdier i dag og er en søknaden av hovedinnfallsportene til Okstindbreen. Dersom Søknaden ble sendt til faste høringsinstanser, kunn- imidlertid disse inngrepene er nødvendig for å velge gjort og lagt ut til offentlig høring på vanlig måte i fe- alternativ B fremfor A, mener fylkesmannen at mil- bruar 2004. I april 2004 ble det arrangert offentlig jøulempene ved overføring av Gråfjellbekken og re- møte i Korgen i Hemnes kommune der NVE infor- gulering av Mørkbekktjønn, i tillegg til overføring merte om saksgangen og Statkraft orienterte om de av Durmålsvatn, mer enn oppveies av miljøfor- tekniske planene og resultatene fra konsekvensut- bedringene som kan gjennomføres i og rundt redningen. I forbindelse med sluttbehandlingen er Kjennsvatnet. Fylkesmannen forutsetter at de miljø- det gjennomført befaring i planområdet med repre- forbedringstiltak som er angitt i søknaden i tilknyt- sentanter for Statkraft, Hemnes kommune, fylkes- ning til alternativ B2 gjennomføres. mannen i Hordaland, reindriftsnæringen, grunnei- Fylkesmannen foretrekker alternativ B2 frem- ere og NVE. Uttalelsene fra høringen har vært fore- for separat utbygging av Durmålsbekken pga. de lagt Statkraft for kommentar. Søkers kommentarer miljøforbedringene som kan gjennomføres ved er referert i sin helhet tidligere i innstillingen. Kjennsvatnet ved valg av alternativ B2, men presiserer at de samfunnsmessige sidene ikke er vurdert Vurdering av andre ifm. prioriteringen av alternativ B2. Fylkesmannen mener alternativ 1 for kraftlinje Innkomne høringsuttalelser og andre innspill til er klart mer negativt enn alternativ 2 og går derfor søknaden er referert foran. Nedenfor gis en kort inn for alternativ 2A, men er kritisk til en kraftlinje oppsummering av de viktigste synspunktene på om- gjennom det urørte Kjelbekkskardet. Fylkesman- søkte planer. Der synspunktene er knyttet sammen nen mener for øvrig at det må kreves at eksisteren- med krav til vilkår for en eventuell konsesjon er dis- de linje mellom Bleikingan og Store Akersvatnet se kravene delvis gjengitt her, men alle vesentlige fjernes. krav om vilkår vil bli nærmere drøftet i et eget avsnitt senere i innstillingen. Direktoratet for naturforvaltning vil ikke motset- Hemnes kommune stiller seg positiv til utbyg- te seg at det gis konsesjon til alternativ A, og heller ging både etter alternativ A og B, men forutsetter at ikke at det gis konsesjon til alternativ B2 dersom Durmålsvatnet og Gråfjellbekken tas ut av prosjek- Gråfjellbekken og Mørkbekktjønn tas ut av planene. tet dersom alternativ B velges. Kommunen ber om DN ønsker primært at ny høyspentforbindelse at det legges vekt på planer for småkraftverk som lo- til Bjerka kraftverk legges i kabel, men mener alter- kale grunneiere står bak. Kommunen har fremfor- nativ 2A er å foretrekke dersom det må legge luftlin- handlet en utbyggingsavtale med Statkraft basert på je. DN forutsetter at eksisterende linje mot Akers- at alternativ B gjennomføres. Kommunen anmoder vatnet fjernes når ny linje står ferdig. Statkraft om å unngå ny kraftlinje mellom Store Mål- DN mener det i liten grad kan forventes noen vatnet og Bjerka kraftverk. miljøgevinst ved separat utbygging av Durmålsbek- Nordland fylkeskommune ønsker at vannkraftpo- ken istedenfor å overføre Durmålsvatnet mot tensialet i hele det aktuelle området blir utnyttet og Kjennsvatnet/Gressvatnet, spesielt dersom det vil anbefaler alternativ B med plassering av kraftverket være nødvendig å legge turbinrøret for Durmåls- ved vestre Kjennsvatnet (alternativ B2) fordi dette bekken kraftverk stort sett i dagen for å oppnå et gir mulighet for å rette opp tidligere miljøsynder i økonomisk holdbart prosjekt. områder som er mest brukt til friluftsliv. Fylkes- Sametinget mener kulturminner ikke blir direk- kommunen anbefaler kraftlinjetrasé 2A. Fylkesrå- te berørt, men påpeker at kraftlinjer, terskler og det har ikke ønsket å ta stilling til hvem som skal få tippområder gjør at kulturminner og kulturmiljø blir utnytte kraftpotensialet i området. I saksutrednin- indirekte påvirket. Sametinget mener hele fjellom- gen til fylkesrådet er det pekt på at det aktuelle om- rådet kan karakteriseres som et kulturlandskap på rådet allerede er sterkt berørt av kraftutbygging og bakgrunn av lang tids bruk gjennom jakt, fangst, at den omsøkte tilleggsutbyggingen ikke vil medfø- fiske, bærplukking og reindrift. re vesentlig nye negative konsekvenser. Sametinget mener alternativ A innebærer få inn- Ved valg av alternativ A antas forholdene å bli grep og ser ut å gi de minste inngrepene for samiske uendret i forhold til dagens situasjon, noe som betyr kulturminner og kulturmiljø. Sametinget påpeker at at erosjonen og ødeleggelsen av registrerte strand- Durmålsvatn med Fagerlidalen er områder frie fra bundne boplasser ved Kjennsvatnet vil fortsette tekniske inngrep mens nærliggende områder ellers som før. Plassering av en ny kraftstasjon ved Kle- er hardt rammet av inngrep. Det vises til at Leirbotn- metlia (B2) anses samlet sett å få ubetydelig konse- dalføret og Kjelbekkskardet også er uten tekniske kvens for kulturminner og kulturmiljø. inngrep, at mange samiske kulturminner har gått Fylkesmannen i Nordland går inn for utbygging tapt i forbindelse med tidligere reguleringer og at de etter alternativ B2, men primært uten overføring av nå planlagte inngrepene helt klart vil komme til å Gråfjellbekken og regulering av Mørkbekktjørna svekke de ulike kulturmiljøene i tidligere inngreps- Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 171 Nr. 8 frie områder. Sametinget mener det ikke kan fastslås anses uakseptabelt fordi det er av nasjonal interesse at de antatt positive virkningene av det omsøkte tilta- å ta vare på gjenværende inngrepsfrie områder. ket vil bli større enn de påvist negative og anbefaler Norges jeger og fiskerforbund Nordland (NJFF derfor at det ikke gis konsesjon for den omsøkte ut- Nordland) går mot overføring av Durmålsvatnet byggingen. pga. reguleringen av vannet, steintipp i Fagerlidalen Statens landbruksforvaltning påpeker at deler av og reduksjon av vannføringen i Leirelva. tiltaksområdet er godt beiteområde og mener at de AS Durmålskraft, som eies blant annet av rettig- omsøkte planene vil ha virkninger for både jordbruk hetshavere i området Durmålsvatnet-Durmålsbek- og reindrift. Etaten ber om at det sørges for avbøten- ken, ønsker å bygge ut Durmålsbekken i egen regi de tiltak ifm. bortfall av gjerdeeffekt langs Durmåls- og ber NVE gå mot alternativ B, men støtte alterna- bekken, ny gjerdeeffekt som oppstår i Fagerlidalen tiv A, som anses som et langt bedre alternativ hen- og påvirkning av reindriften i anleggs- og drifts- syn tatt til miljø, samfunnsøkonomi og total ressurs- fasen. utnyttelse. Selskapet foreslår en såkalt ”helhetlig ut- Reindriftsforvaltningen i Nordland mener an- byggingsmodell” som omfatter Statkrafts alternativ leggsperioden har størst konsekvenser på "kort A og separate utbygginger av småkraftverk i Dur- sikt" ved at reinen ikke får utnyttet eksisterende bei- målsbekken og Leirelva og et småkraftverk som ut- teområdene uforstyrret. Dette vil medføre betydelig nytter fallet mellom utløpet av ”kunstige Leirelva” merarbeid for reineierne, særlig dersom anleggspe- og Kjennsvatnet. rioden faller sammen i tid med reinens bruk av om- AS Durmålskraft mener utbygging av kraftres- rådene om våren og høsten. Reindriftsforvaltningen sursene i Durmålsbekken i egen regi samsvarer mener erfaringene fra tidligere inngrep i området vi- med henstillinger fra Regjering og Storting om at ser at reinen holder seg borte fra aktuelle områder bønder må utnytte gårdenes samlede ressurser, lenge etter at inngrepene er gjennomført. Rein- også utmarka, for å skape grunnlag for et mer ro- driftsforvaltningen påpeker også at tidligere kraftut- bust og levedyktig landbruk. bygginger i området har medført at det nå er mindre Leirskarkraft AS, som eies av grunneiere i Leir- muligheter for alternative driftsopplegg for reindrif- skarddalen, har blant annet som formål å produsere ten for å avbøte effektene av det omsøkte tiltaket. I kraft fra egne kraftverk, inklusive et småkraftverk anleggsfasen synes alternativ A å gi noe mindre ne- som utnytter en nærmere angitt fallstrekning i Leir- gativ effekt enn alternativene B1 og B2 og kraftlinje- elva. Selskapet har det samme synet som AS Dur- trasé 1 noe mindre effekt enn alternativ 2. målskraft når det gjelder Statkrafts alternativer og I forhold til reindriftens fremtidige muligheter begrunnelsen for å bygge ut i egen regi. I tillegg på- for utnyttelsen av områdene anses driftsperioden å peker selskapet at overføring av Gråfjellbekken vil ha størst betydning. Alternativene A og B1 vurderes svekke grunnlaget for bygging av småkraftverk i her til å ha stort sett samme effekt, mens alternativ Leirelva. B2 ikke er omtalt. Kraftlinjealternativ 2 foretrekkes, men det påpekes at det har blitt svært trangt for den Leirelva elv og grunneierlag viser til at mange viktige flyttleien langs sørsiden av Store Målvatnet. unge har tatt over brukene i Leirskarddalen og ser Reindriftsforvaltningen mener det må vurderes av- en fremtid for jordbruksnæringen ved at det er lagt bøtende tiltak som gjør at denne flyttleien sikres, til rette for utbygging av mindre kraftverk og fiske- som anses meget viktig for at reinen fortsatt skal oppdrett. Dette anses å ville gi stabil bosetting i byg- kunne utnytte beiteområdene sør for Store Målvat- da og skatteinntekter til kommunen. Elv- og grunn- net. eierlaget går sterkt i mot overføring av vann fra Dur- Statskog mener alternativ B bør velges fremfor målsvatnet og Gråfjellbekken pga. negative konse- alternativ A pga. miljøforbedringene som følger kvenser for utbygging av småkraftverk og røyeopp- med alternativ B. Det er spesielt pekt på redusert til- drett. slamming i Kjennsvatnet. Statskog vurderer linje- Grunneier Bård Jøran Fjelldal går mot alternativ trasé 2A som det beste linjealternativet, og påpeker B pga. redusert vannføring i Leirelva, redusert gjer- at fjerning av eksisterende linje etter alternativ 2B deeffekt i Leirskarddalen og ødeleggelse og deling og eksisterende linje til Store Akersvatnet vil være av beiteområder i Fagerlidalen. positivt. Hytteeier Eilif Nermark mener Kjensvatn kraft- Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) går mot verk bør bygges ut etter alternativ A som vurderes den planlagte utbyggingen av hensynet til friluftsli- å gi marginale negative miljøeffekter. Han mener vet og reduksjon i INON. Dersom det gis konsesjon også et modifisert alternativ B, der vannet fra Leir- foretrekkes alternativ A og linjetrasé 2 med kabling skarddalsoverføringen ikke kan ledes til Gressvat- gjennom eksisterende tunnel fra Store Målvatnet. net, kan aksepteres. FRIFO anser disse alternativene å ha totalt sett Fiskeridirektoratet region Nordland, Bergvesenet minst konsekvenser for natur og friluftsliv pga. sam- og Statens vegvesen region nord har ingen nevnever- lokalisering med eksisterende inngrep. Alternativ B dige merknader. 172 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

NVEs vurdering for lave og etter en dialog mellom Statkraft og NVE Statkraft har søkt om å få bygge Kjensvatn kraftverk har Statkraft oppjustert produksjonstallene. Etter etter alternativ A eller B. Begge alternativene gir be- dette har vi ingen innvendinger mot omsøkte alter- dre utnyttelse av allerede utbygde ressurser gjen- nativer ut fra en teknisk/økonomisk vurdering. I nom å utnytte det 70 m høye fallet mellom eksiste- tråd med energiloven er det utbyggers eget ansvar rende reguleringsmagasin Gressvatnet og Kjenns- å vurdere den bedriftsøkonomiske lønnsomheten. vatnet. Sametinget og FRIFO går mot begge de omsøk- Alternativ A omfatter kun bygging av kraftverk te alternativene. Ingen av de andre høringsinstanse- med tilløps- og avløpstunnel ved austre Kjennsvat- ne går mot utbygging, men har synspunkter på hvil- net. ket alternativ som bør få konsesjon og synspunkter Alternativ B omfatter bygging av kraftverk plas- på vilkår for eventuell konsesjon. sert ved austre (alternativ B1) eller vestre Kjenns- vatnet (alternativ B2). I tillegg kommer forlengelse Alternativ A av Leirskarddalsoverføringen, overføring og regule- Utbygging av Kjensvatn kraftverk etter alternativ A ring av Durmålsvatnet, overføring av Gråfjellbek- vil få installert effekt 8,5 MW og produsere ca. 43 ken og regulering av Mørkbekktjørna. Alternativ B GWh ny kraft pr. år. Ca. 95 % av produksjonen vil er prioritert av Statkraft. Hovedargumentet er mer være vinterkraft. Utbyggingskostnaden er beregnet kraft enn ved alternativ A og reduksjon av enkelte til 1,94 kr/kWh inklusive linjekostnader. uheldige miljøvirkninger i tilknytning til tidligere ut- Kraftverket kan plasseres i fjell eller i dagen. Al- bygging. ternativet innebærer ingen nye overføringer eller Statkraft har tidligere fått konsesjon til regule- reguleringer. Dersom kraftverket bygges i fjell vil ring av Gressvatnet, Kjennsvatnet og Store Akers- 80 000 m3 steinmasser bli benyttet som ekstra støtte vatnet og til overføring av Gressvatnet og Kjennsvat- for dam Gressvatnet og/eller plasseres i tipp ved net til Store Akersvatn. Det er også gitt konsesjon til Leirbekkmoen syd for Gressvasselva. Det vil bli be- overføring av Fagerlibekken, Mørkbekken og Leir- hov for en ny kort anleggsvei/atkomstvei fra eksis- elva til Kjennsvatnet og derfra videre til Store Aker- terende vei ved Gressvasselva. svatnet. Reguleringer og overføringer utnyttes i Investeringene er beregnet til ca. 83 mill. 2003- Rana kraftverk. kroner og lokal sysselsetting til ca. 15 årsverk i an- Etter NVEs vurdering innebærer begge de om- leggsperioden. Basert på høringsuttalelsen fra søkte alternativene bedre utnyttelse av allerede ut- Hemnes kommune legger NVE til grunn at kommu- bygde ressurser. Det mest omfattende alternativet, nen vil få økte inntekter fra skatter og avgifter på i alternativ B, innebærer imidlertid også nye inngrep størrelsesorden kr 400 000. Nordland fylkeskom- og tilhørende skader og ulemper, både i områder mune vil få konsesjonskraft tilsvarende ca. 10 % av som tidligere er berørt av kraftutbygging og i nye produksjonen. områder. Begge alternativene gjør det nødvendig NVE mener fordelene med alternativ A først og med delvis ny og delvis oppgradering av eksisteren- fremst er knyttet til økt produksjon av vannkraft, økt de 22 kV kraftlinje mellom omsøkt kraftverk og lokal aktivitet i anleggsperioden og økte skatter og Bjerka kraftverk. Begge alternativene gjør det imid- avgifter til Hemnes kommune. Det vil også være lertid også mulig å fjerne ca. 14 km av eksisterende mulig å fjerne deler av eksisterende kraftlinjer. 22 kV kraftlinje mellom Bleikingan og demningen på Store Akersvatnet. Ca. 1 km av Gressvasselva, strekningen mellom utløpet av eksisterende tunnel fra Gressvatnet og ut- Anleggsperioden vil medføre ulemper for friluftslivet og reindriften. Ulempene vil være klart løpet fra det planlagte kraftverket, vil få vesentlig la- større for alternativ B enn alternativ A pga. flere an- vere vannføring enn i dag fordi Gressvasselva ikke leggssteder. lenger vil bli benyttet for tapping av vann til Kjenns- vatnet. Også i dag har denne elvestrekningen i peri- Statkrafts prioriterte alternativ B har konse- oder svært lav vannføring, med kun tilførsel av vann kvenser for planer om bygging av småkraftverk som fra lekkasje i dam Gressvatnet. Bortsett fra ulemper lokale grunneiere og fallrettighetshavere står bak. knyttet til anleggsperioden og ny kraftlinje kan ikke Basert på konsekvensutredningen, høringsutta- NVE se at alternativ A medfører ulemper av betyd- lelser og mulighetene for avbøtende tiltak finner ning for miljø eller samfunn. NVE at det ikke er områder/lokaliteter av stor betydning for biologisk mangfold som blir vesentlig Alternativ B berørt verken ved alternativ A eller B. NVE har gått gjennom søkers kostnadsoverslag Utbygging av Kjensvatn kraftverk etter alternativ B og produksjonsberegning. Vår gjennomgang av vil få installert effekt 11,4 MW. Alternativet vil gi ca. kostnadstallene stemmer akseptabelt overens med 73,5 GWh ny kraft pr. år. 90-95 % av produksjonen vil søkers beregninger. Avrenningstallene/produk- være vinterkraft, og ca. 12 GWh/år av produksjons- sjonstallene i søknaden var etter NVEs vurdering økningen kommer fra Rana kraftverk. Utbyggings- Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 173 Nr. 8 kostnaden er beregnet til 2,37 kr/kWh inklusive lin- Kjennsvatnet og områder rundt er mye brukt til jekostnader. fiske og friluftsliv, men er i dag relativt sterkt påvir- Alternativ B er beregnet å gi 30,6 GWh/år høy- ket av tidligere kraftutbygging. Statkraft har anført ere produksjon enn alternativ A. 12,0 GWh av total at det vil være en vesentlig miljømessig fordel å byg- produksjonsøkning kommer fra overføring av Dur- ge ut etter alternativ B fremfor alternativ A fordi målsvatnet, 2,2 GWh fra overføring av Gråfjellbek- vannstanden i Kjennsvatnet da kan holdes stabil ken og 1,1 GWh fra regulering av Mørkbekktjørna, høy og nær naturlig vannstand. I tillegg er det anført til sammen 15,3 GWh/år. Siden Kjensvatn kraftverk at Kjennsvatnet vil bli mindre preget av breslam og vil utnytte et fall på ca. 70 m, mens Rana kraftverk ut- at ”kunstige Leirelva” kan fylles igjen med tunnel- nytter et fall på ca. 500 m, vil ca. 88 % av nevnte pro- masser og revegeteres. NVE er enig med Statkraft i duksjonsøkninger skyldes utnyttelse av overførin- at stabil høyere vannstand i Kjennsvatnet og mindre gene i Rana kraftverk. Utnyttelse av fallet i ”kunsti- tilførsel av breslam vil være positivt, spesielt for kul- ge Leirelva” bidrar med 15,3 GWh/år av forskjellen turminner, landskap, friluftsliv, fisk og fiske. For mellom alternativ A og B. fisk og fiske vil også høyere temperatur og mindre Kraftstasjonen bygges i fjell ved austre eller ves- gjennomstrømning om sommeren være positivt. Al- tre Kjennsvatnet. Avløpet ledes i åpen kanal den sis- ternativ B2 vil også føre til vesentlig mindre strøm te strekningen mot Kjennsvatnet ved begge alterna- av vann fra austre til vestre Kjennsvatnet om vinte- tivene. Durmålsvatnet overføres gjennom en ca. ren, noe som vil gi bedre isforhold til fordel for ski- 750 m lang tunnel til Fagerlibekken, og Gråfjellbek- løpere og reindriften. Det vil kunne være positivt for landskapet om ”kunstige Leirelva” fylles igjen og re- ken overføres til Mørkbekktjørna. De overførte vegeteres. Et godt resultat her er imidlertid helt av- vannmengdene overføres videre til Gressvatnet hengig av at steinmassene som blir lagt i det kunsti- gjennom en forlengelse av Leirskarddalsoverførin- ge elveleiet og det planlagte tilstøtende tippområdet gen. Det blir etablert buffermagasin i Durmålsvat- blir tilført stedlige humusholdige masser som topp- net og Mørkbekktjørna ved hjelp av betongterskler dekke. Uten en rask revegetering mener vi ”kunsti- i utløpene. Reguleringen av vannene blir henholds- ge Leirelva” slik den fremstår i dag vil være å fore- vis 1,5 m og 3,0. Øverst i Fagerlidalen vil det bli lagt 3 trekke. NVE vil bemerke at gjenfylling og revegete- ut ca. 25 000 m ved utløpet av overføringstunnelen. ring av det kunstige elveleiet vil bli forholdsvis kost- 3 Ca. 240 000 m steinmasser fra bygging av kraftver- bart dersom sluttresultatet skal bli akseptabelt. ket og forlengelse av Leirskarddalsoverføringen er Gressvatnet vil få tilført mer breslam enn i dag, men planlagt delvis plassert i det utvaskede elveleiet mel- vannet er større enn Kjennsvatnet og det er færre lom Leirskarddalsoverføringen og vestre Kjennsvat- brukerinteresser rundt Gressvatnet. net og for øvrig som for alternativ A. Det blir eta- En utbygging etter alternativ B2 vil gjøre det ak- blert korte anleggsveier ved Gressvatnet og Kjenns- tuelt å erstatte eksisterende 4 km 22 kV kraftlinje vatnet og riggområder ved atkomsttunnelen til langs sørsiden av Kjennsvatnet med jordkabel. kraftverket, ved tverrslaget til forlengelsen av Leir- Alternativ B innebærer en del skader og ulem- skarddalsoverføringen og ved utløpet av tunnelen per utover det som er anført for alternativ A. Dette fra Durmålsvatnet. gjelder først og fremst redusert vannføring i Dur- Investeringene er beregnet til ca. 174 mill. 2003- målsbekken, erosjon pga. økt vannføring i Fagerli- kroner og lokal sysselsetting til ca. 20 årsverk i an- bekken og bortfall av Gråfjellbekkens godt synlige leggsperioden. Basert på høringsuttalelsen fra fallstrekning ut mot Leirbotnet. I tillegg kommer de Hemnes kommune legger NVE til grunn at kommu- tekniske inngrepene knyttet til regulering av Dur- nen vil få økte inntekter fra skatter og avgifter på i målsvatnet, regulering av Mørkbekktjørna og tun- størrelsesorden kr 750 000. Rana kommune vil, med nelutløp og tipp øverst i Fagerlidalen. Inngrepsfrie de samme vurderingene som Hemnes kommune områder (INON) blir redusert med 14,8 km2, herav har lagt til grunn, få mindre enn kr 50 000 pr. år i 0,2 km2 reduksjon i villmarkspregede områder. Re- økte inntekter fra skatter og avgifter. Nordland fyl- duksjonen av INON-areal utgjør 1,8 % av totalt keskommune vil få konsesjonskraft tilsvarende ca. INON-areal i Hemnes kommune. 10 % av produksjonen. Overføring av Durmålsvatnet er det inngrepet NVE mener fordelene med omsøkte planer først som fører til størst reduksjon i INON, men reduse- og fremst er knyttet til økt produksjon av vannkraft, rer ikke villmarkspregede områder. Durmålsbek- økt lokal aktivitet i anleggsperioden samt økte skat- ken vil ha en ikke ubetydelig restvannføring etter ter og avgifter til Hemnes og Rana kommuner. I og fraføring av nedbørfeltet til Durmålsvatnet. Rest- med at alternativ B innebærer ca. dobbelt så stort in- vannføringen er beregnet til 33 % umiddelbart før vesteringsbeløp som alternativ A og ca. 70 % høyere samløpet med bekken fra Middagsvatnet og 55 % før produksjon, vil alternativ B innebære større fordeler samløpet med Leirelva. NVE anser reguleringen av enn alternativ A. Som for alternativ A vil det være Durmålsvatnet med 1,5 m, hovedsakelig senking, mulig å fjerne deler av eksisterende kraftlinjer. som beskjeden og med små uheldige virkninger. 174 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

Senkingen vil dessuten normalt bare skje om vinte- på 2,97 kr/kWh. NVE registrerer at den marginale ren og i tørre perioder i barmarksesongen. Tunnel- utbyggingsprisen ved å gå fra alternativ A til B sy- utløp, tipp og økt vannføring med fare for erosjon nes høy, men vil påpeke at de to alternativene repre- øverst i Fagerlidalen vil utvilsomt være negativt for sentere to vesentlig forskjellige prosjekter både landskapet og dermed for et lokalt viktig friluftsom- med hensyn til produksjon og inngrep inkludert vik- råde, men kan til en viss grad avbøtes med egnete tige miljøforbedrende tiltak. tiltak. AS Durmålskraft mener overføring av Dur- Statkraft har uttalt at utbygging etter alternativ målsvatnet medfører fare for uønsket spredning av B er avhengig av at det gis tillatelse til omsøkte re- arter og individer, og det er spesielt vist til høy para- guleringer og overføringer. Dersom overføring av sitteringsgrad av røye i Durmålsvatnet. Statkraft har Durmålsvatnet og Gråfjellbekken og reguleringen på bakgrunn av høringsuttalelser fått utarbeidet en av Mørkbekktjørna sløyfes blir produksjonen redu- faglig vurdering av faren for spredning av parasitter sert fra 73,5 til 57,6 GWh/år og utbyggingsprisen fra Durmålsvatnet. Rapporten redegjør for at røya i øker fra 2,37 til 2,70 kr/kWh. Uten Durmålsvatnet Gressvatnet og Kjennsvatnet også i noen grad er in- blir produksjonen 61,5 GWh/år og utbyggingspri- fisert av parasitter og at overføring av Durmålsvat- sen 2,60 kr/kWh. Dersom Durmålsvatnet overfø- net ikke vil skape en ny situasjon i disse vannene. res, men Gråfjellbekken og Mørkbekktjørna holdes NVE har etter en egen faglig vurdering kommet til utenfor blir produksjonen 70,1 GWh/år og utbyg- samme resultat. gingsprisen 2,45 kr/kWh. NVE mener det er riktig Fylkesmannen ønsker primært ingen overfø- å legge til grunn at overføring av Durmålsvatnet er ring av Gråfjellbekken eller regulering av Mørk- en forutsetning for gjennomføring av alternativ B. bekktjørna. Fylkesmannen mener imidlertid at mil- Leirskarkraft AS ønsker å bygge et småkraft- jøulempene ved overføring av Gråfjellbekken og re- verk, Leirelva kraftverk, som utnytter fallet mellom gulering av Mørkbekktjørna, i tillegg til overføring kote 395 og kote 135 i Leirelva. I følge høringsuttal- av Durmålsvatnet, mer enn oppveies av miljøfor- else og mottatt søknad fra Leirskarkraft AS vil kraft- bedringene i og rundt Kjennsvatnet ved utbygging verket få en installert effekt på ca. 3,5 MW og en år- etter alternativ B. DN vil ikke motsette seg at det gis lig produksjon på ca. 14 GWh/år, herav vinterkraft konsesjon til alternativ B2 dersom Gråfjellbekken ca. 4,5 GWh/år og sommerkraft ca. 9,5 GWh/år. Ut- og Mørkbekktjørna tas ut av alternativet. NVE viser byggingsprisen er beregnet til ca. 1,40 kr/kWh. Det til at inngrepene i tilknytning til Gråfjellbekken og er forutsatt at avløpet fra Gråfjellbekken kan utnyt- Mørkbekktjørna kun fører til en reduksjon av area- tes i kraftverket. Dersom Gråfjellbekken overføres 2 let av villmarkspregede områder med 0,2 km . De til nytt Kjensvatn kraftverk vil produksjonen i Leirel- tekniske inngrepene vil dessuten være beskjedne, va kraftverk bli redusert med ca. 0,5 GWh/år. Avlø- og den tilsigsbaserte reguleringen av Mørkbekk- pet fra Gråfjellbekken bidrar med 2,2 GWh/år i tjørna vil resultere i at senkningen under dagens Kjensvatn og Rana kraftverk. Etter NVEs vurdering vannstand stort sett bare vil skje om vinteren med kan ikke avløpet fra Gråfjellbekken være avgjøren- islagt vann. Reguleringen med 1 m heving og 2 m de for realiseringen av Leirelva kraftverk. Dette av- senking vil sannsynligvis oppleves som lite forstyr- løpet kan heller ikke ha nevneverdig betydning for rende på landskapet. grunnvannstanden langs Leirelva eller muligheten Den omsøkte overføringen av Gråfjellbekken vil for å etablere et anlegg for røyeoppdrett ved det føre til at den bratte og godt synlige fallstrekningen planlagte kraftverket slik dette er påpekt av Leirelva ut mot Leirskarddalen vil forsvinne. Dette vil være elv og grunneierlag m.fl. Ved det planlagte kraftver- negativt for landskapsbildet i den øvre delen av da- ket har Leirelva dessuten fått tilført vannføring fra len og føre til redusert landskapsopplevelse for fot- andre bekkeløp, blant annet Tverråga. turister i området. Gråfjellbekken bidrar med 2,2 AS Durmålskraft ønsker å bygge et småkraft- GWh/år økt produksjon i Kjensvatn og Rana kraftverk som utnytter fallet mellom kote 700 og kote 45 verk. NVE ser at denne overføringen bidrar til å gjø- i Durmålsbekken. Kraftverket er beregnet med en re alternativ B økonomisk interessant, men mener installert effekt på 5,8 MW og med en årlig produk- den ikke kan være avgjørende for gjennomføringen sjon på 20,1 GWh/år med 1,5 m regulering av Dur- av alternativ B. NVE mener imidlertid at bekkens målsvatnet. Ca. 4,5 GWh/år er vinterkraft og ca. betydning for landskapsopplevelsen og friluftslivet 15,6 GWh/år er sommerkraft. Utbyggingsprisen er er begrenset og at fordelene ved en overføring er beregnet til 1,26 kr/kWh, som i følge AS Durmåls- større enn ulempene. kraft vil øke til 1,40 kr/kWh dersom tilknytningen til høyspentnettet regnes med. Dersom Statkrafts Valg av utbyggingsalternativ avrenningstall legges til grunn for produksjonsbe- Ved å gå fra alternativ A til B øker produksjonen i regningen vil den årlige produksjonen bli redusert Kjensvatn kraftverk med 30,6 GWh/år etter Stat- med 10-15 %. Denne forskjellen ligger innenfor den krafts beregninger. Kostnadene øker med 91 mill. usikkerheten som gjelder for avrenningstallene i 2003-kroner. Dette gir en marginal utbyggingspris området. Dersom Statkraft får tillatelse til å overføre Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 175 Nr. 8

Durmålsvatnet vil ca. 50 % av vannføringen til kraft- kraften fra et eventuelt Durmålsbekken kraftverk verket falle bort uten at utbyggingskostnadene blir kan transporteres til overordnet nett til en aksepta- vesentlig redusert. AS Durmålskraft mener det da bel kostnad. For de andre småkraftverkene vil vi be- vil være usikkert om prosjektet kan realiseres. AS handle denne problemstillingen i forbindelse med Durmålskraft har inngått avtale med alle berørte konsesjonsbehandling av søknadene. grunneiere om rettigheter rundt Durmålsvatnet og Durmålsbekken kraftverk vil, vurdert uavhen- fallrettighetene i Durmålsbekken. Et flertall av dis- gig av Statkrafts planer, etter NVEs mening gi forde- se grunneierne har dannet aksjeselskapet. Grunnei- ler i form av økt tilgang på kraft, lokal aktivitet i an- erne har som hovedbegrunnelse for sine planer anleggsperioden og økonomisk tilskudd til gårdsdrif- ført at rammevilkårene for landbruket stadig har ten for involverte grunneiere. Bygging av småkraft- blitt vanskeligere og at de derfor ønsker å bygge verk er i tråd med sentrale politiske føringer. Ulem- kraftverk i egen regi for å styrke næringsgrunnla- pene vil være knyttet til sterkt redusert vannføring get. Det anføres at dette er i tråd med oppfordringer på den eksponerte utbyggingsstrekningen, en mer fra Landbruksdepartementet om å finne attåtnærin- eller mindre synlig rørgate i dalsiden og eventuelle ger og oppfordringer fra regjeringen om økt etable- negative konsekvenser for vanntilknyttet fosses- ring av små kraftverk. prøytvegetasjon. Basert på en foreløpig samlet vur- Durmålsbekken kraftverk er planlagt med inn- dering av fordeler, skader og ulemper for allmenne tak plassert i bekken på toppen av bratt fallstrekning og private interesser, og dersom det ikke var planer ut mot Leirskarddalen. Kraftverket plasseres ved om overføring, mener NVE at det er sannsynlig at Durmålsbekkens utløp i Leirelva. Turbinledningen utbygging av Durmålsbekken kraftverk ville få kon- er planlagt med diameter 0,6 m, og det tas sikte på sesjon etter vannressursloven § 8. Det ville imidler- at den skal skjules på størstedelen av fallstreknin- tid være aktuelt med avbøtende tiltak, for eksempel gen. Over tregrensen vil det bli vurdert å benytte minstevannføring og hel eller delvis skjuling av rør- grovhullsboring. AS Durmålskraft mener fordelene gate. Dersom Statkraft gis konsesjon til utbygging med lokal utbygging av Durmålsbekken istedenfor av Kjensvatn kraftverk etter alternativ B vil ca. 50 % overføring til Kjennsvatnet er opprettholdelse av av vannføringen til Durmålsbekken kraftverk for- bekkens gjerdeeffekt, mindre miljøulemper, små og svinne og også reguleringsmuligheten i Durmåls- reversible naturinngrep og økonomisk tilskudd til vatnet. NVE er enig med AS Durmålskraft om at det ordinær gårdsdrift. I tillegg er det anført at overfø- da er usikkert om kraftverket kan realiseres. ring av Durmålsvatnet til Kjennsvatnet vil gi redu- Utbygging av Durmålsbekken kraftverk vil gi sert vannføring i Leirelva med mulige negative kon- andre miljøvirkninger enn Statkrafts alternativ B. sekvenser for oppgang av anadrom fisk og at lokal Ved vurderingen av de to alternativene opp mot utbygging vil gi større leveranser for lokalt nærings- hverandre legger NVE vekt på uttalelsene fra miljø- liv. AS Durmålskraft har fått gjennomført en rapport myndighetene i tillegg til egne vurderinger. om biologisk mangfold i utbyggingsområdet, og AS Durmålskraft m.fl. har anført at dersom avlø- denne konkludere med at tiltaket vil få små negative pet fra Durmålsvatnet føres gjennom Durmålsbek- virkninger for det biologiske mangfoldet. Det ble ken kraftverk til Leirelva, så kan et oppdrettsanlegg imidlertid registrert en svært rik moseflora langs og for røye beliggende mellom kraftverket og Leirelva i bekkeløpene og det ble ikke utelukket at det kan gjennomføres som planlagt. NVE har til nå behand- finnes rødlistearter her som kan bli negativt påvir- let noen få søknader om tillatelse etter vannres- ket av redusert vannføring. AS Durmålskraft har sursloven til vannuttak til oppdrettsanlegg for røye. også fått utarbeidet en rapport om miljøeffekter ved Basert på oppgitt vannbehov i disse søknadene vil overføring av Durmålsvatnet til Kjennsvatnet/ middelvannføringen i Durmålsbekken etter eventu- Gressvatnet. Det hevdes her at spredningsfaren for ell fraføring av Durmålsvatnet være mer enn til- parasitter fra Durmålsvatnet er for dårlig undersøkt, strekkelig for et oppdrettsanlegg. For å sikre til- og at konklusjonen i Statkrafts konsekvensutred- strekkelig vann i perioder med liten avrenning vil ning om liten spredningsfare ikke har lagt vekt på det imidlertid være nødvendig med regulering av ”føre-var-prinsippet” ved at overføring av vann mel- vannføringen. Dersom Durmålsvatnet blir overført lom ulike vassdrag kan spre arter og individer med til Kjennsvatnet er regulering av Middagsvatnet en annen genetikk og andre tilpasninger og at dette eneste gjenværende reguleringsmulighet i nedbør- kan gi store følger. feltet. Statkraft, AS Durmålskraft og Leirskarkraft har Overføring av Durmålsvatnet til Kjennsvatnet redegjort for at det må gjøres tiltak/forsterkninger i må ha konsesjon etter vassdragsreguleringsloven. I eksisterende kraftlinjesystem i Leirskarddalen for følge § 8 i loven bør en konsesjon vanligvis bare gis at produksjonen fra alle planlagte småkraftverk i da- dersom skader eller ulemper for allmenne eller pri- len skal kunne transporteres ut. Det er presentert vate interesser anses å være av mindre betydning ulike alternativer for forsterkninger og investerings- sammenlignet med de fordeler som en konsesjon vil kostnader. NVE mener det er sannsynliggjort at medføre. Hensyn bør dessuten tas til andre skade- 176 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8 og nyttevirkninger av samfunnsmessig betydning. kraftverk bli ca. 75 GWh/år. Alternativ B pluss Leir- En konsesjon etter vassdragsreguleringsloven gir elva kraftverk vil gi ca. 87 GWh/år. NVE legger vekt rett til å ekspropriere, mot erstatning etter skjønn, på at alternativ C vil gi nye ulemper og ingen bedrin- det som er nødvendig av grunn og rettigheter for å ger for miljøet i et område mye brukt til friluftsliv, at gjennomføre konsesjonen. Statkraft har forsøkt, alternativet stort sett bare vil gi sommerkraft og at men ikke oppnådd minnelig avtale med rettighets- det er ekstra nettkostnader knyttet til kjøring av to haverne i tilknytning til Durmålsvatnet og Durmåls- kraftverk ved Kjennsvatnet samtidig. Alternativ C er bekken. NVE mener ulempene for rettighetshaver- ikke omsøkt og det er forholdsvis usikkert om alter- ne dersom Statkraft får konsesjon til overføring nativ C vil kunne få konsesjon. først og fremst vil være av økonomisk art. Ved en NVE mener på bakgrunn av ovenstående at det ekspropriasjon skal det generelt gis full kompensa- foreligger to konkurrerende alternativer for utnyt- sjon for eventuelt økonomisk tap. Ved ekspropria- telse av vannkraftressursene i det aktuelle utbyg- sjon til vannkraftproduksjon skal det ved utmåling gingsområdet: Statkrafts alternativ B og Statkrafts av erstatninger beregnes et 25 % tillegg, jf. § 16 alternativ A pluss Durmålsbekken kraftverk. I avvei- punkt 3 i vassdragsreguleringsloven. ningen mellom alternativene legger NVE vekt på Både AS Durmålskraft og Leirskarkraft AS har i hvilken ressursutnyttelse som oppnås i tillegg til sine høringsuttalelser omtalt en såkalt ”helhetlig ut- hvilke miljøvirkninger som oppstår. Angående res- byggingsmodell” som begge selskapene mener må sursutnyttelse viser vi til merknadene til vannres- være mer samfunnsøkonomisk enn utbygging etter sursloven § 8 i Ot.prp. 39 (1998-99) som anfører at Statkrafts alternativ B. Denne helhetlige utbyg- effektiv ressursutnyttelse er en allmenn interesse gingsmodellen omfatter Statkrafts alternativ A, Dur- som det skal tas hensyn til. Vi viser for øvrig til § 22 målsbekken kraftverk, Leirelva kraftverk og et ”al- i vannressursloven angående forholdet til Samlet ternativ C” omtalt i Statkrafts søknad, men som er Plan (SP). Det fremgår av merknadene til § 22 at SP forkastet av Statkraft. Denne utbyggingsmodellen skal legges til grunn for konsesjonsbehandlingen vil, basert på foreliggende produksjonsberegninger, og at planen også vil ha betydning for prosjekter gi en samlet årsproduksjon på ca. 95 GWh til en ak- som ikke omfattes av SP dersom disse kan redusere septabel gjennomsnittlig utbyggingspris. muligheten for å realisere prosjekter som er priori- Alternativ C omfatter bygging av et småkraft- tert gjennom planen. verk som utnytter fallet i ”kunstige Leirelva”. I følge omtalen i Statkrafts søknad vil alternativet gi 17,7 NVEs konklusjon GWh til 2,49 kr/kWh eksklusive linjekostnader. Det er da forutsatt at alternativ A bygges og at linje- Det foreligger to alternativer for utnyttelse av vann- kostnadene legges i alternativ A. Statkraft påpeker i kraftressursene i tiltaksområdet: Statkrafts alternativ kommentarene til høringsuttalelsene at kraftverke- B og Statkrafts alternativ A pluss Durmålsbekken ne etter alternativ A og C ikke kan kjøres samtidig kraftverk. NVE mener begge alternativene ligger pga. begrensninger i kapasitet på en 22 kV linje til innenfor gitte politiske føringer og at begge alternati- Bjerka kraftverk. Statkraft har også påpekt at alter- vene er miljømessig akseptable. Alternativ B gir ca. nativet vil medføre et kraftverk i dagen ved vestre 73 GWh/år ny kraft, mens alternativ A og Durmåls- Kjennsvatnet, at det aller meste av produksjonen vil bekken kraftverk til sammen gir ca. 63 GWh/år ny være sommerkraft, at det vil måtte legges en rørga- kraft. Alternativ B gir 20-25 GWh/år mer vinterkraft. te helt eller delvis i dagen i ”kunstige Leirelva” som Hovedproblemstillingen er om Statkraft skal få blir godt synlig fra Kjennsvasshytta, at det kunstige gjennomføre et opprustings- og utvidelsesprosjekt som elveleiet ikke kan gjenfylles og revegeteres og at 4 er avklart i Samlet Plan eller om det skal velges et ut- km 22 kV linje på sørsiden av Kjennsvatnet ikke kan byggingsalternativ der grunneierne skal få bygge ut legges i kabel. fallet i Durmålsbekken selv. NVE legger avgjørende Rådgiverfirmaet Ambiente AS har, på vegne av vekt på faglige vurderinger der total miljøbelastning grunneiere, utført foreløpige beregninger av alter- og ressursutnyttelse er avgjørende. Ved vurdering av nativ C som viser en årsproduksjon på 21,5 GWh ressursutnyttelsen legger NVE vekt på både størrelse med en investering på 30,1 mill. kroner eksklusive på produksjonen og kvaliteten på kraften. Høy kvalitet linjekostnader. Dette gir en utbyggingspris på 1,40 på kraften tillegges vekt fordi NVE ser at en stor del av kr/kWh. Ambiente AS viser dessuten til overskjønn forventet tilgang på ny elektrisk kraft vil være uregu- i Rana herredsrett angående Bjerka-Plura regulerin- lert kraft fra vindmøller og småkraftverk. NVE mener gen og mener det kan dokumenteres at grunneier- derfor det er viktig å fremme vannkraftprosjekter som ne eier fallet i ”kunstige Leirelva”. utnytter eksisterende eller nye reguleringsmagasin. NVE vil bemerke at utbygging av alternativ C vil NVE viser til § 22 i vannressursloven og vil peke gi ca. 20 GWh/år ny kraft, hovedsakelig sommer- på at det omsøkte alternativ B er avklart i forhold til kraft. Uten alternativ C vil samlet produksjon fra al- Samlet Plan for vassdrag og at Samlet Plan skal vekt- ternativ A, Durmålsbekken kraftverk og Leirelva legges ved behandling av søknad om konsesjon. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 177 Nr. 8

Etter NVEs vurdering gir Statkrafts alternativ B Statkraft har også søkt om tillatelse til å ta eks- størst produksjon, høyest kvalitet på kraften pga. regu- proprierte rettigheter i bruk før skjønn er avholdt. lering og størst samlet fordel for samfunnet. Etter oreigningsloven § 25 kan det gis tillatelse til NVE mener inngrepene i tilknytning til Durmåls- forhåndstiltredelse før det foreligger rettskraftig vatnet, Mørkbekktjørna, Gråfjellbekken og Fagerlida- skjønn. Når skjønn ikke er krevd, kan samtykke til len ved utbygging etter alternativ B vil være til mindre slik forhåndstiltredelse bare gis i særlige tilfeller. ulempe for miljøet enn inngrepene knyttet til Dur- Det avgjørende i denne sammenheng er om det vil målsbekken kraftverk; inntak, rørgate og tilnærmet føre til en urimelig forsinkelse for eksproprianten å tørrlegging av Durmålsbekken. Utbygging etter alter- vente til skjønnskravet er fremsatt. NVE kan ikke se nativ B vil dessuten føre til viktige miljøforbedrende at det i dette tilfellet er anført tilstrekkelige grunner tiltak i form av stabil høy vannstand, mindre breslam, som tilsier at det kan gis tillatelse til forhåndstiltre- høyere temperatur og gunstigere strømningsforhold i delse før skjønn er krevd, og NVE vil derfor ikke til- Kjennsvatnet. Kunstige Leirelva kan gjenfylles og re- rå at det gis samtykke til forhåndstiltredelse samti- vegeteres og lengre strekninger av eksisterende kraft- dig med eventuell konsesjon. Søknad om for- linjer kan fjernes. håndstiltredelse kan eventuelt sendes Olje- og ener- Etter samlet vurdering av planene for foreliggen- gidepartementet etter at det er krevd skjønn. de utbyggingsalternativ og mottatte høringsuttalelser anbefaler NVE at Statkraft får tillatelse til å bygge Kommentarer til vilkårene Kjensvatn kraftverk etter sitt alternativ B med plasse- Vi foreslår at det gis et felles vilkårsett etter vass- ring av kraftverket i fjell ved vestre Kjennsvatnet. dragsreguleringsloven og vannressursloven og et NVE finner at fordelene og nytten av å gjennomføre vilkårsett etter ervervsloven. Vilkårene er i stor tiltaket i tråd med fremlagte planer er større enn ska- grad sammenfallende, og vi har derfor valgt å kom- dene og ulempene for allmenne og private interesser mentere vilkårene med referanse til den nummere- og at § 8 i vassdragsreguleringsloven og § 25 i vann- ringen som er gitt i vilkårene etter vassdragsregule- ressursloven dermed er oppfylt. Tiltaket medfører ak- ringsloven. septable inngrep og vil gi økt krafttilgang ved bedre ut- Forslagene til konsesjonsvilkår er basert på nyttelse av eksisterende installasjoner. Vi anbefaler at standard konsesjonsvilkår. Standard vilkår som tillatelsen gis på de vilkår som følger vedlagt. ikke har relevans for det omsøkte prosjektet er ikke I NVEs helhetsvurdering inngår også virkninge- tatt med. NVE har ikke funnet grunn til å kommen- ne for miljø, naturressurser og samfunn av nødven- tere poster i vilkårene der det foreslås brukt stan- dige kraftlinjer og andre elektriske anlegg for å dard vilkår uendret og der det ikke har kommet inn- gjennomføre planene. Etter NVEs vurdering medfø- spill i høringsuttalelsene. For øvrige poster har vi rer ikke de elektriske anleggene skader eller ulem- følgende kommentarer: per av et slikt omfang at de har avgjørende betydning for om det omsøkte tiltaket kan tillates eller Post 1 - Konsesjonstid ikke. NVE vil sluttbehandle søknaden etter energiloven om bygging og drift av de elektriske anlegge- DN mener en samordning av revisjonstidspunkt for ne når søknaden om tillatelse etter vassdragslovgiv- alle reguleringer i et vassdrag er viktig og forutsetningen er avgjort. NVE vil da vurdere nærmere for- ter derfor at konsesjonen kan revideres samtidig hold som er tatt opp i høringsuttalelsene angående med andre konsesjoner i Ranavassdraget. elektriske anlegg og ta stilling til alternativer og ak- NVE foreslår at de nye konsesjonene gis på ube- tuelle avbøtende tiltak. grenset tid da Statkraft er et offentlig eid selskap. Tidligere konsesjoner som gjelder ”Statsregulering Øvrige tillatelser av Bjerka-Plura mv.” er også gitt på ubegrenset tid, men vilkårene kan tas opp til alminnelig revisjon et- NVE anbefaler at det gis tillatelse etter industrikonse- ter 50 år regnet fra opprinnelig konsesjonsdato sjonsloven til erverv av fallrettighetene mellom Gress- 21.12.1962. Vi foreslår at det samme gjøres gjelden- vatnet og Kjensvatnet. de for de nye konsesjonene etter vassdragsregule- NVE har erfart at det er uklarhet om tolkning av ringsloven og vannressursloven. Det legges der- § 19 i vannressursloven, jf. vassdragsreguleringsloven med til rette for en samordnet vurdering av vilkåre- § 16 nr. 1-3, for elvekraftverk med midlere årsproduk- ne gjennom en eventuell revisjonssak. sjon over 40 GWh når det gjelder behovet for tillatelse etter oreigningsloven for å kunne ekspropriere rettig- Post 2 – Konsesjonsavgifter og næringsfond hetene til fallet som bygges ut. NVE anbefaler at det om nødvendig gis tillatelse etter oreigningsloven til å Det foreligger ingen krav om størrelsen på avgifts- ekspropriere nødvendig grunn og rettigheter som ikke satsene. NVE foreslår at avgiften settes til kr 8,- pr. omfattes av reguleringstillatelsen. NVE anbefaler nat.hk. til staten og kr 24 pr. nat.hk. til kommuner. også at det gis tillatelse til stevning til offentlig skjønn Dette er satser som er vanlig for nye konsesjoner. ved kunngjøring. NVE vil beregne vannføringsøkningen etter reglene 178 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8 i vassdragsreguleringsloven og ervervsloven etter utbyggingsavtalen som angår konsesjonsvilkårene at eventuell konsesjon er gitt. vil bli kommentert nedenfor. Avgifter etter ervervsloven og vassdragsreguleringsloven samordnes etter gjeldende praksis. Post 4 – Byggefrister Hemnes kommune har sin høringsuttalelse re- NVE foreslår standardvilkåret om byggefrister. Et- degjort for at det er fremforhandlet en utbyggings- ter § 19 i vannressursloven gjelder vassdragsregule- avtale med søker basert på at alternativ B gjennom- ringslovens frister også for de deler av den omsøkte føres. Hovedinnholdet i avtalen omfatter: utbyggingen som får konsesjon etter vannressursloven. – Statkraft utbetaler til kommunen et engangsbe- løp på 2 mill. kroner. Beløpet skal blant annet Post 6 – Konsesjonærens ansvar ved anlegg/drift m.v. dekke utgifter kommunen har hatt og får i forbindelse med utarbeidelse av planene, samt av- NVE forutsetter at det i anleggstiden blir tatt hen- gifter og gebyrer som Statkraft kan pålegges å syn til vilt, beitedyr, reindrift og jaktinteresser og at betale til kommunen i tilknytning til behandling anleggsdriften begrenser støy og støv så langt det av eventuelle reguleringsplaner og byggesaks- er praktisk mulig og økonomisk forsvarlig. Vi viser behandling. Beløpet skal også dekke kommu- ellers til omtale av miljøoppfølgingsplan under kom- nens utgifter til sakkyndig bistand i forbindelse mentarene til post 7. med konsesjonssøknaden, så langt kommunen har rett til dekning av slike utgifter. Post 7 – Godkjenning av detaljplaner – Statkraft forplikter seg til å gjøre tiltak i Fagerli- Statkraft har i sine kommentarer til konsekvensut- bekken for å unngå erosjon og bygge minimum redningen anført at selskapet som et prioritert tiltak 3 overganger for personer og beitedyr. vil utarbeide en miljøoppfølgingsplan (MOP) som – Anleggsvei fra Tverå til inntak Mørkbekken rus- relativt detaljert vil beskrive hvordan anleggsvirk- tes opp og holdes åpen for alminnelig ferdsel. somheten skal gjennomføres for å redusere virknin- – ”Kunstige Leirelva” skal tilbakeføres til nær- gene på naturmiljøet og andre brukeinteresser mest mest mulig opprinnelig tilstand ved hjelp av tun- mulig. nelmasser og revegetering så lang det er prak- NVE forutsetter at Statkraft utarbeider en MOP tisk og økonomisk forsvarlig. for både anleggsvirksomheten og driftsperioden et- – Eksisterende 22 kV linjer som blir overflødige terpå. MOP for anleggsperioden skal innarbeides i skal fjernes. entreprenørenes anbudsforutsetninger så lang det – De samlede kostnader for Statkraft i forbindelse er nødvendig for å sikre gjennomføring av planen. med tiltakene i Fagerlidalen, opprusting av an- Utarbeidelse av MOP må skje i samråd med kom- leggsveien fra Tverå, ”kunstige Leirelva” og ri- munen, fylkesmannen, reindriftsnæringen og ving av 22 kV linjer skal begrenses til 6,5 mill. grunneierne. kroner. Statkraft har i søknaden om utbygging etter al- – Statkraft skal ikke motsette seg at manøvre- ternativ B angitt flere avbøtende og miljøforbedren- ringsreglementet for Kjennsvatnet endres med de tiltak. Flere av høringsinstansene har påpekt at tanke på å holde vannstanden mest mulig stabil en konsesjon til alternativ B må ha som forutsetning på et høyt nivå. at de viktigste av disse tiltakene blir gjennomført. – Det er et vilkår for avtalen at eventuelle mindre Statkraft har i hovedsak fulgt opp dette i utbyg- korreksjoner av alternativ B som måtte bli fore- gingsavtalen med Hemnes kommune. tatt gjennom konsesjonsbehandlingen ikke skal NVE forutsetter at detaljplanene blant annet om- påvirke avtalen dersom korreksjonene ikke har fatter følgende miljøforbedrende tiltak: vesentlige negative økonomiske konsekvenser for Statkraft. – tiltak i Fagerlibekken for å hindre erosjon – Det er et vilkår for avtalen at kommunen ikke – overganger/bruer over Fagerlibekken fremmer krav om tildeling av næringsfond eller – gjenfylling og revegetering av kunstige Leirelva fond av annen karakter med unntak av fiske- og etablering av et nytt leie for Klemetbekken fond. Dersom konsesjonsmyndighetene påleg- – fjerning av overflødige 22 kV linjer ger økonomiske ytelser til kommunen utover – jordkabel mellom Kjensvatn kraftverk og dam konsesjonsavgifter og fiskefond skal slike ytel- Gressvatnet og fjerning av 22 kV linje på den ser i sin helhet gå til fradrag av nevnte engangs- samme strekningen. beløp på 2,0 mill. kroner. NVE vil bemerke at det er en viktig forutsetning NVE finner ikke grunn til å foreslå næringsfond for en rask og miljøtilpasset revegetering av kunsti- i tillegg til det engangsbeløpet som er avtalt mellom ge Leirelva at steinmasser tildekkes med stedlige søker og Hemnes kommune. De øvrige punktene i humusholdige masser. Dette bør skje ved at alle hu- Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 179 Nr. 8 musholdige masser i tippområdet avdekkes og leg- godkjent plan. Når det gjelder krav om eiendoms- ges i midlertidig depot før tippmasser legges ut. rett til tunnelmasser viser vi til standardvilkåret som I følge KU er det påvist snøleiesamfunn i Fager- vil sikre ukontrollert uttak som er uheldig for land- lidalen. Rike våtsnøleier er vurdert som ”noe truet” skap og miljø. i Norge, og det er viktig at anleggsvirksomheten og plassering av tunnelmasser i Fagerlidalen tar hen- Post 8 – Naturforvaltning syn til snøleiesamfunn i området. Hemnes kommune har ikke reist krav om fond for Som påpekt av Sametinget må steintipper ikke opphjelp av fisk m.m. lokaliseres slik at de ødelegger registrerte samiske DN mener en utbygging, selv om deler av tilta- kulturminner på Klemetneset, Kjennsvassmoen el- ket vil kunne ha positive miljøvirkninger, tilfredsstiller Leirbekkmoen. NVE forutsetter for øvrig at den ler kriteriene for å tildele vertskommunen årlige til- samiske boplassen på Kjennsvassmoen erosjonssi- skudd til opphjelp av vilt/fisk/friluftsliv. DN fore- kres. slår at Hemnes kommune får et årlig tilskudd på kr Hytteeier Eilif Nermark mener at det i dag er 40 000 ved utbygging etter alternativ B. forbundet med fare å forsere området ved dam NVE slutter seg til forslaget fra DN om kr 40 000 Gressvatnet og at isen i området i nærheten av da- til fond for opphjelp av fisk/vilt/friluftsliv, jf. stan- gens tappeluke alltid er svekket. Han mener vanntil- dardvilkårets punkt V. førsel via en ny tunnel vil endre strømningsbildet og Standard bestemmelser om naturforvaltning er ytterligere forverre isforholdene og at forsering av omfattende, og det presiseres at DN må vurdere området uten å bevege seg over islagte parti av van- eventuelle pålegg nøye med hensyn til kost/nytte. net kan føre til utløsing av snøskred. Nermark me- Pålegg skal dessuten ha direkte sammenheng med ner forlengelsen av Leirskarddalsoverføringen ut i overføringene samt bygging og drift av overførings- Gressvatnet må planlegges med sikte på å bedre ek- anleggene. sisterende isforhold/tilkomst og på den måten sikre I KU er det foreslått flere forhold som bør bli tilgjengelighet for allmennheten. NVE ber om at gjenstand for etterundersøkelser og overvåking. innspillet fra Nermark blir vurdert under detaljplan- NVE forutsetter at disse forholdene vurderes i for- leggingen og viser ellers til post 16 om merking av bindelse med utarbeidelse av en miljøoppfølgings- usikker is. plan, jf. NVEs kommentarer til post 7. NVE mener NVE vil bemerke at vilkåret gir hjemmel for for øvrig at fullmaktene i standardvilkåret gir natur- godkjenning av planer, tilsyn med utførelsen, sene- forvaltningsmyndighetene en selvstendig mulighet re vedlikehold av utbyggingen samt opprydding av til å følge opp disse forholdene. anleggsområder og landskapsmessige tiltak. Ved godkjenning av detaljplaner vil NVE legge vekt på at Post 9 – Automatisk fredete kulturminner de tekniske inngrepene skal få en god utforming. Nordland fylkeskommune som kulturminnemyn- NVE vil også generelt bemerke at det er kom- dighet krever at det blir utført arkeologiske regis- munene som forvalter plan- og bygningsloven og at treringer i strandsonen omkring Kjennsvatnet og at kommunene kan kreve utarbeidelse av regulerings- skadde og utsatte kulturminner blir vitenskapelig planer. Vi vil imidlertid i denne forbindelse vise til undersøkt og dokumentert. Fylkeskommunen be- utbyggingsavtalen inngått mellom søker og Hem- merker også at ikke alle kulturminner er registrert nes kommune om blant annet effektiv saksbehand- og viser til tiltakshavers aktsomhets- og meldeplikt ling. NVE vil oppfordre til at eventuelle ønsker om dersom en under markinngrep skulle støte på forn- reguleringsplaner samordnes med NVEs godkjen- minner, jf. kulturminnelovens § 8 andre ledd. Der- ning av detaljplaner for å unngå uheldig dobbeltbe- som det under arbeidet skulle oppdages gjenstan- handling. Vi viser i denne sammenheng også til byg- der, ansamlinger av trekull eller unaturlige/uvente- geforskriftene som gir unntak for byggesaksbe- de steinkonsentrasjoner må fylkeskommunen un- handling for saker som behandles etter vassdrags- derrettes umiddelbart. Fylkeskommunen forutset- lovgivningen. ter at nevnte pålegg bringes videre til dem som skal NVE påpeker at standardvilkåret har krav om at utføre arbeidet i marken. kommunene skal ha anledning til å uttale seg om Statkraft har i sine kommentarer til høringsutta- planer for anleggsveier, massetak og plassering av lelsene vist til KU-programmet og mener kravet fra overskuddsmasser. Dette sikrer etter vårt syn kom- fylkeskommunen angående arkeologiske registre- munenes deltagelse i detaljplanleggingen. ringer av kulturminner rundt hele Kjennsvatnet for NVE understreker at vilkåret om godkjenning å avdekke bl.a. skader som følge av dagens regule- av planer mv. også vil omfatte tidligere inngrep ringspraksis ikke er relevant for det omsøkte pro- innenfor områder som nå blir berørt. NVE kan der- sjektet. for vurdere behovet for opprydding og landskapstil- NVE bemerket i sine kommentarer til KU-pro- pasning ved disse inngrepene. Eventuelle uttak av grammet at reguleringen av Kjennsvatnet er gitt i masser fra gamle og nye tipper kan bare gjøres etter tidligere konsesjoner og at registrering av kultur- 180 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8 minner i strandsonen rundt vannet derfor ikke kun- normalt størstedelen av perioden mars – septem- ne anses å være en naturlig del av konsekvensutred- ber, får elva bare tilførsel av vann fra et lite lokalt ningen for Kjensvatn kraftverk. Vi bemerket videre nedbørfelt og lekkasjer under dammen. Lekkasjene at dersom en eventuell konsesjon til kraftverket ville er angitt å være relativt stabile og å være i størrel- innebære endret reguleringspraksis og endrete ero- sesorden 50 l/s. Statkraft anfører at den angitte mi- sjonsforhold til skade for kulturminner, ville spørs- nimumsvannføringen også vil være situasjonen et- målet om undersøkelser rundt Kjennsvatnet kunne ter en utbygging. Statkraft mener livet i elva er til- vurderes i forbindelse med vilkårene for en eventu- passet minimumsvannføringen og henviser til at ell ny konsesjon. NVE viser nå til sine kommentarer prøvefisket ikke ga fangst av fisk. Statkraft mener nedenfor til manøvreringsreglementet. Vi anbefaler for øvrig at den lave vannføringen i dag letter rei- at tidligere konsesjonsgitte reguleringsgrenser be- nens trekk nedstrøms dam Gressvatnet. holdes, men forutsetter at Statkraft legger opp til å NVE vil påpeke at standardvilkåret gir mulighet holde en mest mulig stabil høy vannstand i Kjenns- for å pålegge terskelbygging og andre biotopjuste- vatnet. Dette vil etter vår vurdering føre til en be- rende tiltak i alle elvestrekninger som blir berørt av dring av erosjonsforholdene. utbyggingen. Vilkåret gjelder også tiltak mot ero- Etter NVEs syn ligger arkeologiske undersøkel- sjonsskader m.m. Basert på foreliggende opplysnin- ser rundt Kjennsvatnet ikke innenfor det som kan ger kan imidlertid ikke NVE se at det blir endrete kreves i denne saken. Det må eventuelt tas opp i for- forhold i Gressvasselva som tilsier behov for ter- bindelse med en eventuell revisjon av vilkårene for skelbygging eller fastsetting av minstevannføring. regulering av Kjennsvatnet. NVE forutsetter imidlertid at dagens minimums- NVE understreker at det er kulturmyndighete- vannføring på ca. 50 l/s i Gressvasselva videreføres ne som forvalter kulturminneloven. Vi viser til stan- dersom lekkasjen i dammen blir tettet. dardvilkåret om automatisk fredete kulturminner Behovet for erosjonssikring i Fagerlibekken er som er utformet på bakgrunn av kulturminneloven. kommentert under post 7. Vi viser også til vilkårenes post 6 om konsesjonæ- I KU er det reist spørsmål om bygging av ter- rens ansvar ved anlegg/drift mv. skler i Durmålsbekken. NVE forutsetter at dette blir nærmere vurdert i detaljplanleggingen. Post 10 – Forurensning m.m. Angående vannstanden i austre Kjennsvatnet vi- Vi har tatt med standardvilkåret om forurensning ser vi til våre kommentarer til post 13. m.m. og viser for øvrig til kravet om en miljøoppføl- gingsplan som også skal dekke tiltak for å unngå Post 14 - Manøvreringsreglement mv. forurensning. I søknadens kapittel om selvpålagte miljøtiltak er det angitt at alternativ B vil føre til at Gressvatnet vil Post 11 – Ferdsel mv. fylles raskere vår og sommer og at Kjennsvatnet Vi viser til våre kommentarer til post 7 angående kan ligge på høy og mer stabil vannstand enn i dag. kravet fra Hemnes kommune m.fl. om overganger Statkraft mener denne endringen i reguleringsprak- over Fagerlibekken. sis vil føre til at Kjennsvatnet i sommerhalvåret vil kunne fremstå nær naturtilstanden og at dette vil NVE har ingen innvendinger mot at eksisteren- bety svært mye for landskapsopplevelsen og frilufts- de anleggsvei fra Tverå til inntaket ved Mørkbek- livet. ken utbedres og holdes åpen for alminnelig ferdsel fram til et sted som avtales nærmere mellom konse- Nordland fylkeskommune mener det bør legges sjonær og Hemnes kommune, jf. utbyggingsavtalen inn et krav i manøvreringsreglementet om å opprett- mellom partene. Vi viser for øvrig til standardvilkå- holde en stabil vannstand i Kjennsvatnet sommer/ rets bestemmelse om allmennhetens rett til bruk av høst av hensyn til landskap, kulturminner og kultur- anleggsveier m.m. miljø. Fylkesmannen i Nordland mener en sentral del av forbedringene rundt Kjennsvatnet er knyttet til reguleringspraksis for vannet og at det ved even- Post 12 – Terskler mv. tuell konsesjon må fastsettes nytt manøvreringsre- Fylkesmannen i Nordland mener det må vurderes glement som tillater minst mulig regulering av slipp av minstevannføring og biotopjusterende tiltak Kjennsvatnet. i deler av Gressvasselva som får permanent redu- Utbyggingsavtalen mellom Statkraft og Hem- sert vannføring. nes kommune inneholder et punkt om at Statkraft DN mener det må vurderes tiltak for å stabilise- ikke vil motsette seg at manøvreringsreglementet re vannstanden i austre Kjennsvatn. og/eller reguleringsbestemmelsene for Kjennsvat- Statkraft har i sine kommentarer anført at vann- net endres med tanke på at vannstanden skal holdes føringen i Gressvasselva i dag er bestemt av tappin- mest mulig stabil og på et høyt nivå. Det er anført at gen fra magasinet og at vannføringen er svært stor vannet i så fall ikke lenger vil være et regulerings- når tappeluken er åpen. Når tappeluken er stengt, magasin, og at vannstanden kun vil variere ut fra na- Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 181 Nr. 8 turlige endringer i tilsiget. Tapping av Kjennsvatnet Oppdatert manøvreringsreglement som omfat- ned mot LRV skal i henhold til avtalen bare kunne ter hele reguleringen av Bjerka-Plura mv. følger gjøres hvis det foreligger ekstraordinære forhold vedlagt. som å forebygge skade eller utførelse av nødvendi- ge anleggsarbeider/vedlikehold. NVE vil bemerke at dagens reguleringsgrenser Post 16 - Merking av usikker is for Kjennsvatnet er fastsatt i konsesjon gitt i kgl.res. Utbygging etter alternativ B vil føre til endrete isfor- av 23.8.1968. Reguleringshøyden er her fastsatt til hold både på Durmålsvatnet, Gressvatnet og 7,0 m, med 1,7 m heving og 5,3 m senkning i forhold Kjennsvatnet. NVE vil påpeke at det er svært viktig til naturlig vannstand. Maksimal flomstigning over at usikker is merkes eller sikres av hensyn til all- HRV er angitt til 1,0 m. mennhetens ferdsel i området. NVE legger vekt på at stabil høy vannstand i Kjennsvatnet er lagt inn som et viktig miljøforbe- dringstiltak i søknaden og at flere av høringsinstan- Øvrige merknader sene har støttet alternativ B pga. summen av miljø- Statens landbruksforvaltning m.fl. har tatt opp at forbedringstiltak i og rundt Kjennsvatnet. Dette er Durmålsbekken i dag fungerer som gjerde for beite- også vektlagt av NVE. NVE konstaterer at en utbyg- dyr mens Fagerlibekken fortsatt må kunne krysses ging etter alternativ B vil endre dagens forhold ved av beitedyr. Landbruksforvaltningen ber om en at blant annet mer vann blir tilført reguleringssyste- nærmere vurdering av behovet for og nytten av et met og at reguleringsmulighetene i Gressvatnet kan gjerde som erstatning for Durmålsbekken dersom utnyttes bedre. NVE mener dette gir grunnlag for å vannføringen reduseres sterkt. endre dagens reglement ved at det tas inn en be- NVE viser til kommentarene under post 7 angå- stemmelse som sikrer en stabil høy vannstand i ende kryssing av Fagerlibekken. Gjerdeproblema- Kjennsvatnet i perioden 15. juni til 15. oktober unn- tikken knyttet til Durmålsbekken er et privatrettslig tatt når det foreligger ekstraordinære forhold. En forhold som ligger utenfor konsesjonsbehandlin- stabil høy vannstand i Kjennsvatnet vil omfatte både gen og som derfor må avklares gjennom minnelig vestre og austre Kjennsvatnet. avtale eller skjønn.” I KU er det pekt på minstevannføring i Durmåls- bekken som et mulig avbøtende tiltak av hensyn til landskap, friluftsliv og fisk, men Statkraft har ikke Forslag til vilkår etter vassdragsreguleringsloven og foreslått minstevannføring i søknaden. NVE viser til vannressursloven for tillatelse for Statkraft Energi AS til å at restvannføringen i Durmålsbekken før samløpet bygge Kjensvatn kraftverk og overføre Durmålsvatnet med bekken fra Middagsvatnet i middel blir 33 % av og Gråfjellbekken til driftstunnelen til kraftverket dagens vannføring, mens restvannføringen før sam- 1. løpet med Leirelva blir 55 %. Et minstevannførings- (Konsesjonstid) slipp lik alminnelig lavvannføring ut av Durmålsvat- net, 40 l/s, vil føre til ca. 1,6 GWh/år i redusert pro- Konsesjonen gis på ubegrenset tid. duksjon. NVE legger vekt på at det er sannsynlig- Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til almin- gjort at slipp av minstevannføring ikke er nødvendig nelig revisjon etter 50 år regnet fra 21.12.1962. Hvis av hensyn til biologisk mangfold, og at en minste- vilkårene blir revidert, har konsesjonæren adgang vannføring derfor først og fremst vil ha betydning til å frasi seg konsesjon innen 3 måneder etter at for det visuelle inntrykket av landskapet den første han har fått underretning om de reviderte vilkår, jf. strekningen etter utløpet av Durmålsvatnet. Dur- vassdragsreguleringsloven § 10, post 3, første ledd. målsbekken får tilførsel fra flere sidebekker før Konsesjonen kan ikke overdras. samløpet med bekken fra Middagsvatnet og det vil De utførte reguleringsanlegg eller andeler i bare være i tørre perioder at vannføringen vil gå mot dem kan ikke avhendes, pantsettes eller gjøres til null. Ingen av høringsinstansene har fremsatt krav gjenstand for arrest eller utlegg uten i forbindelse med vannfall i samme vassdrag nedenfor anlegge- om minstevannføring i Durmålsbekken. NVE mene. ner det er lite å oppnå av fordeler med en minste- Anleggene må ikke nedlegges uten statsmyn- vannføring og at fordelene med en minstevannfø- dighetenes samtykke. ring derfor ikke står i rimelig forhold til tapt kraftproduksjon. 2. Når det gjelder strekningen Gressvatnet – Kjennsvatnet viser vi til våre kommentarer til post (Konsesjonsavgifter og næringsfond) 12. For den øking av vannkraften som innvinnes ved re- Punkt 6 i reglementet er en standardbestemmel- guleringen for eiere av vannfall eller bruk i vassdra- se som tas inn i nye reglement. get skal disse betale følgende årlige avgifter: Til sta- 182 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8 tens konsesjonsavgiftsfond kr 8,00 pr. nat.hk. Til 5. konsesjonsavgiftsfondet i de fylkes-, herreds- og by- (Erstatning til etterlatte) kommuner som Kongen bestemmer kr 24,00 pr. nat.hk. Hvis noen av arbeiderne eller funksjonærene om- Fastsettelsen av avgiftene tas opp til ny vurde- kommer ved arbeidsulykke i anleggstiden, kan kon- ring etter tidsintervaller som loven til enhver tid be- sesjonæren etter nærmere bestemmelse av Olje- og stemmer. energidepartementet pålegges å sikre eventuelle et- Økingen av vannkraften skal beregnes på terlatte en øyeblikkelig erstatning. grunnlag av den øking av vannføringen som reguleringen antas å ville medføre utover den vannføring 6. som har kunnet påregnes år om annet i 350 dager av (Konsesjonærens ansvar ved anlegg/drift mv.) året. Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans kon- Ved beregningen av økingen forutsettes det at traktører og andre som har med anleggsarbeidet og magasinene utnyttes på en sådan måte at vannførin- kraftverksdriften å gjøre, unngår ødeleggelse av na- gen i lavvannsperioden blir så jevn som mulig. Hva turforekomster, landskapsområder, fornminner som i hvert enkelt tilfelle skal regnes som innvunnet mv., når dette er ønskelig av vitenskapelige eller øking av vannkraften avgjøres med bindende virk- historiske grunner eller på grunn av områdenes na- ning av Olje- og energidepartementet. turskjønnhet eller egenart. Dersom slike ødeleggel- Plikten til å betale avgiftene inntrer etter hvert ser ikke kan unngås, skal vedkommende myndig- som den innvunne vannkraft tas i bruk. Avgiften er het underrettes i god tid på forhånd. tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelseslo- ven kap. 7. 7. Etter forfall påløper rente som fastsatt i medhold av lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter (Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, ved forsinket betaling m.m. § 3, første ledd. tilsyn mv.) Når konsesjon er gitt, plikter konsesjonæren å Godkjenning av planer og tilsyn med utførelse og innbetale et beløp til Hemnes kommune. Det vises senere vedlikehold og drift av anlegg og tiltak som til utbyggingsavtale med Hemnes kommune angå- omfattes av denne post er tillagt NVE. Utgiftene for- ende beløpets størrelse. bundet med dette dekkes av konsesjonæren. Konsesjonsavgiftsmidler danner et fond for Konsesjonæren plikter å legge fram for NVE de- kommunen som etter nærmere bestemmelse av taljerte planer med nødvendige opplysninger, be- kommunestyret skal anvendes til fremme av næ- regninger og kostnadsoverslag for reguleringsan- ringslivet i kommunen. Vedtekter for fondet skal leggene. Arbeidet kan ikke settes i gang før planene godkjennes av fylkesmannen. er godkjent. Anleggene skal utføres solid, minst mulig skjemmende og skal til enhver tid holdes i full driftsmessig stand. 3. Konsesjonæren plikter å planlegge, utføre og (Kontroll med betaling av avgift mv.) vedlikeholde hoved- og hjelpeanlegg slik at det øko- logiske og landskapsarkitektoniske resultat blir Nærmere bestemmelse om betaling av avgifter et- best mulig. ter post 2 og kontroll med vannforbruket og avgivel- Kommunen skal ha anledning til å uttale seg om se av kraft, jf. post 18 kan med bindende virkning planene for anleggsveger, massetak og plassering fastsettes av Olje- og energidepartementet. av overskuddsmasser. Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råde- 4. rett over tipper og andre områder som trenges for å gjennomføre pålegg som blir gitt i forbindelse med (Byggefrister mv.) denne post. Arbeidet må påbegynnes innen 5 år fra konsesjo- Konsesjonæren plikter å foreta en forsvarlig nens dato og fullføres innen ytterligere 5 år. Under opprydding av anleggsområdene. Oppryddingen særlige omstendigheter kan fristene forlenges av må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende Kongen. I fristene medregnes ikke den tid som på anlegg eller del av anlegg er satt i drift. grunn av særlige forhold (vis major), streik eller Hjelpeanlegg kan pålegges planlagt slik at de se- lockout har vært umulig å utnytte. nere blir til varig nytte for allmennheten dersom det For hver dag noen av disse fristene oversittes kan skje uten uforholdsmessig utgift eller ulempe uten tillatelse fra Olje- og energidepartementet, be- for anlegget. taler konsesjonæren en mulkt til statskassen på kr Ansvar for hjelpeanlegg kan ikke overdras til an- 1000. dre uten NVEs samtykke. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 183 Nr. 8

NVE kan gi pålegg om nærmere gjennomføring liv. Beløpet skal justeres etter de tidsintervaller som av plikter i henhold til denne posten. loven til enhver tid bestemmer. Beløpet til fisk/vilt skal nyttes etter nærmere bestemmelse av kommu- 8. nestyret. Med hensyn til tiltak som kommer frilufts- (Naturforvaltning) livet til gode, skal beløpet nyttes etter nærmere bestemmelse gitt av DN. I Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse VI av Direktoratet for naturforvaltning (DN) Konsesjonæren kan bli pålagt å dekke utgiftene til ekstra oppsyn, herunder jakt- og fiskeoppsyn i an- a. å sørge for at forholdene i de berørte vassdrage- leggstiden. ne og delene av vassdrag er slik at de stedegne fiskestammene i størst mulig grad oppretthol- VII der naturlig reproduksjon og produksjon og at Alle utgifter forbundet med kontroll og tilsyn med de naturlige livsbetingelsene for fisk og øvrige overholdelsen av ovenstående vilkår eller pålegg naturlig forekommende plante- og dyrepopula- gitt med hjemmel i disse vilkår, dekkes av konsesjo- sjoner forringes minst mulig, næren. b. å kompensere for skader på den naturlige rekruttering av fiskestammene ved tiltak, 9. c. å sørge for at fiskens vandringsmuligheter i vassdragene opprettholdes og at overføringer (Automatisk fredete kulturminner) utformes slik at tap av fisk reduseres, Konsesjonæren plikter i god tid før anleggsstart å d. å sørge for at fiskemulighetene i størst mulig undersøke om tiltaket berører automatisk fredete grad opprettholdes. kulturminner etter lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 9. Viser det seg at tiltaket kan være eg- II net til å skade, ødelegge, flytte, forandre, skjule eller Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse på annen måte utilbørlig skjemme automatisk frede- av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å sørge te kulturminner, plikter konsesjonæren å søke om for at forholdene for plante og dyrelivet i området dispensasjon fra den automatiske fredningen etter som direkte eller indirekte berøres av reguleringe- kulturminneloven § 8 første ledd, jf. §§ 3 og 4. ne forringes minst mulig og om nødvendig utføre Viser det seg i anleggs- eller driftsfasen at tilta- kompenserende tiltak. ket kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, forandre, skjule eller på annen måte utilbørlig skjem- III me automatisk fredete kulturminner som hittil ikke har vært kjent, skal melding om dette sendes fylkes- Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse kommunens kulturminneforvaltning med det sam- av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å sørge me og arbeidet stanses i den utstrekning tiltaket for at friluftslivets bruks- og opplevelsesverdier i kan berøre kulturminnet, jf. lov av 9. juni 1978 nr. 50 området som berøres direkte eller indirekte av an- om kulturminner § 8 annet ledd, jf. §§ 3 og 4. leggsarbeid og regulering tas vare på i størst mulig grad. Om nødvendig må det utføres kompenseren- 10. de tiltak og tilretteleggingstiltak. (Forurensning mv.) IV Konsesjonæren plikter etter fylkesmannens nær- Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse mere bestemmelse: av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å bekoste naturvitenskapelige undersøkelser samt friluftslivs- – å utføre eller bekoste tiltak som i forbindelse undersøkelser i de områdene som berøres av regu- med reguleringen er påkrevet av hensyn til for- leringene. Dette kan være arkiveringsundersøkel- urensningsforholdene i vassdraget. ser. Konsesjonæren kan også tilpliktes å delta i fel- – å bekoste helt eller delvis oppfølgingsundersø- lesfinansiering av større undersøkelser som omfat- kelser i berørte vassdragsavsnitt. ter områdene som direkte eller indirekte berøres av reguleringene. 11. (Ferdsel mv.) V Konsesjonæren plikter å erstatte utgifter til vedlike- Fra og med det år konsesjon er gitt, plikter konse- hold og istandsettelse av offentlige veger, bruer og sjonæren å innbetale et årlig beløp på kr 40 000 til kaier, hvis disse utgifter blir særlig øket ved an- Hemnes kommune til opphjelp av fisk/vilt/ frilufts- leggsarbeidet. I tvisttilfelle avgjøres spørsmålet om 184 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8 hvorvidt vilkårene for refusjonsplikten er til stede, 14. samt erstatningens størrelse ved skjønn på konse- (Manøvreringsreglement mv.) sjonærens bekostning. Veger, bruer og kaier som konsesjonæren bygger, skal kunne benyttes av all- Vannslippingen skal foregå overensstemmende mennheten, med mindre Olje- og energideparte- med et manøvreringsreglement som Kongen på for- mentet treffer annen bestemmelse. hånd fastsetter. Konsesjonæren plikter i nødvendig utstrekning Viser det seg at slippingen etter dette reglement å legge om turiststier og klopper som er i jevnlig medfører skadelige virkninger av omfang for all- bruk og som vil bli neddemmet eller på annen måte menne interesser, kan Kongen uten erstatning til ødelagt/utilgjengelige. konsesjonæren, men med plikt for denne til å erstatte mulige skadevirkninger for tredjemann, fastsette de endringer i reglementet som finnes nødvendige. Ekspropriasjonsskjønn kan ikke påbegynnes 12. før reglementet er fastsatt. (Terskler mv.) I de deler av vassdragene hvor inngrepene medfø- rer vesentlige endringer i vannføring eller vann- 15. stand, kan Olje- og energidepartementet pålegge (Hydrologiske observasjoner, kart mv.) konsesjonæren å bygge terskler, foreta biotopjuste- Konsesjonæren skal etter nærmere bestemmelse av rende tiltak, elvekorreksjoner, opprenskinger mv. Olje- og energidepartementet utføre de hydrologis- for å redusere skadevirkninger. ke observasjoner som er nødvendige for å ivareta Dersom inngrepene forårsaker erosjonsskader, det offentliges interesser og stille det innvunne ma- fare for ras eller oversvømmelse, eller øker sann- teriale til disposisjon for det offentlige. synligheten for at slike skader vil inntreffe, kan Olje- De tillatte reguleringsgrenser markeres ved fas- og energidepartementet pålegge konsesjonæren å te og tydelige vannstandsmerker som det offentlige bekoste sikringsarbeider eller delta med en del av godkjenner. utgiftene forbundet med dette. Kopier av alle karter som konsesjonæren måtte Arbeidene skal påbegynnes straks detaljene er la oppta i anledning av anleggene, skal sendes Sta- fastlagt og må gjennomføres så snart som mulig. tens kartverk med opplysning om hvordan målinge- Terskelpålegget vil bygge på en samlet plan ne er utført. som ivaretar både private og allmenne interesser i vassdraget. Utarbeidelse av pålegget samt tilsyn med utførelse og senere vedlikehold er tillagt NVE. 16. Utgiftene forbundet med tilsynet dekkes av konse- (Merking av usikker is) sjonæren. De partier av isen på vann og inntaksmagasiner som mister bæreevnen på grunn av reguleringene og 13. overføringene må merkes eller sikres etter nærme- re anvisninger av NVE. (Rydding av reguleringssonen) Neddemte områder skal ryddes for trær og busker på en tilfredsstillende måte. Generelt gjelder at 17. stubbene skal bli så korte som praktisk mulig, mak- (Etterundersøkelser) simalt 25 cm høye. Ryddingen må utføres på snøbar mark. Avfallet fjernes eller brennes. Konsesjonæren kan pålegges å utføre og bekoste et- terundersøkelser av reguleringens virkninger for Dersom ikke annet blir pålagt konsesjonæren, berørte interesser. Undersøkelsesrapportene med skal reguleringssonen holdes fri for trær og busker tilhørende materiale skal stilles til rådighet for det som er over 0,5 m høye. I rimelig grad kan Olje- og offentlige. Olje- og energidepartementet kan treffe energidepartementet pålegge ytterligere rydding. nærmere bestemmelser om hvilke undersøkelser Dersom vegetasjon over HRV dør som følge av re- som skal foretas og hvem som skal utføre dem. guleringen, skal den ryddes etter de samme ret- ningslinjene som ellers er angitt i denne posten. Rydding av reguleringssonen skal være gjen- 18. nomført før første neddemming og bør så vidt mulig unngås lagt til yngletiden for viltet i området. (Militære foranstaltninger) Tilsyn med overholdelsen av bestemmelsene i Ved reguleringsanleggene skal det tillates truffet denne post er tillagt NVE. Utgiftene forbundet med militære foranstaltninger for sprengning i krigstil- dette dekkes av konsesjonæren. felle uten at konsesjonæren har krav på godtgjørel- Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 185 Nr. 8 se eller erstatning for de herav følgende ulemper el- lockout hindrer leveransen, plikter han etter Olje- ler innskrenkninger med hensyn til anleggene eller og energidepartementets bestemmelse å betale til deres benyttelse. Konsesjonæren må uten godtgjø- statskassen en mulkt som for hver kWh som urette- relse finne seg i den bruk av anleggene som skjer i lig ikke er levert, svarer til den pris pr. kWh som krigsøyemed. hvert år fastsettes av Olje- og energidepartementet, med et påslag av 100 %. Det offentlige skal være be- rettiget til etter Olje- og energidepartementets be- 19. stemmelse å overta driften av kraftverkene for eier- (Konsesjonskraft) ens regning og risiko, dersom dette blir nødvendig for å levere den betingede kraften. Konsesjonæren skal avstå til kommuner og fyl- Vedtak om avståelse og fordeling av kraft kan keskommuner som kraftanleggene ligger i, inntil tas opp til ny prøvelse etter 20 år fra vedtakets dato. 10 % av den for hvert vannfall innvunne øking av vannkraften, beregnet etter reglene i vassdragsreguleringsloven § 11 nr. 1, jf. § 3. Avståelse og forde- 20. ling avgjøres av Olje- og energidepartementet med grunnlag i kommunenes behov til den alminnelige (Luftovermetning) elektrisitetsforsyning. Konsesjonæren plikter i samråd med NVE å utfor- Staten forbeholdes rett til inntil 5 % av kraftøk- me anlegget slik at mulighetene for luftovermetning ningen, beregnet som i første ledd. i magasiner, åpne vannveger og i avløp til elv, vann Olje- og energidepartementet bestemmer hvor- eller sjø blir minst mulig. Skulle det likevel vise seg dan kraften skal avstås og beregner effekt og ener- ved anleggets senere drift at luftovermetning fore- gi. kommer i skadelig omfang, kan konsesjonæren et- Kraften tas ut i kraftstasjonens apparatanlegg ter nærmere bestemmelse av Olje- og energidepar- for utgående ledninger eller fra konsesjonærens tementet bli pålagt å bekoste tiltak for å forhindre el- ledninger med leveringssikkerhet som fastkraft og ler redusere problemene, herunder forsøk med hel brukstid ned til 5000 timer årlig. Konsesjonæren eller delvis avstengning av anlegget for å lokalisere kan ikke sette seg imot at kraften tas ut fra andres årsaken. ledninger og plikter i så fall å stille kraften til rådig- het. Kostnadene ved omforming og overføring av kraften ved uttak andre steder enn i kraftstasjonens 21. apparatanlegg for utgående ledninger, betales av (Kontroll med overholdelsen av vilkårene) den som tar ut kraften. Konsesjonæren har rett til å forlange et varsel av Konsesjonæren underkaster seg de bestemmelser 1 år for hver gang kraft uttas. Samtidig som uttak som til enhver tid måtte bli truffet av Olje- og ener- varsles, kan forlanges oppgitt den brukstid som øn- gidepartementet til kontroll med overholdelsen av skes benyttet og brukstidens fordeling over året. de oppstilte vilkår. Tvist om fordelingen avgjøres av Olje- og energide- Utgiftene med kontrollen erstattes det offentlige partementet. Oppsigelse av konsesjonskraft kan av konsesjonæren etter nærmere regler som fast- skje med 2 års varsel. settes av Olje- og energidepartementet. Prisen på kraften, referert kraftstasjonens appa- Ved overtredelse av de fastsatte bestemmelser ratanlegg for utgående ledninger, fastsettes hvert år gitt i loven eller i medhold av loven plikter konsesjo- av Olje- og energidepartementet basert på gjennom- næren etter krav fra Olje- og energidepartementet å snittlig selvkost for et representativt antall vann- bringe forholdene i lovlig orden. Krav kan ikke kraftverk i hele landet. fremsettes senere enn 20 år etter utløpet av det ka- Unnlater konsesjonæren å levere kraft som er lenderår da arbeidet ble fullført eller tiltaket trådte i betinget i denne post uten at vis major, streik eller virksomhet. 186 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

Forslag til Manøvreringsreglement for statsregulering av Bjerka - Plura mv. (erstatter reglement sist endret ved kgl.res. 2.7.1987, inkl. konsesjoner gitt i kgl.res. 21.12.1962, 6.8.1965, 23.8.1968 og 12.11.1970 og inkl. endring i reglement gitt i brev fra departement for industri og håndverk av 4.3.1971) 1. a. Reguleringsgrensene er: Regulerings- Naturlig Reguleringsgrenser høyde Maksimal vannstand Øvre Nedre m flomstigning (m) Akersvatn ...... 482,0 523,0 480,0 43,0 1,0 Tverrvatn ...... 499,7 500,6 497,6 3,0 Gressvatn ...... 587,1 598,0 582,0 16,0 1,0 Kjensvatn ...... 525,3 527,0 520,0 7,0 1,0 Kalvatn ...... 524,5 564,0 521,0 43,0 Store Målvatn ...... 421,0 430,0 397,0 33,0 Durmålsvatn ...... 802,5 803,0 801,5 1,5 Mørkbekktjørna ...... 846,0 847,0 844,0 3,0

b. Overføring av følgende elver og bekker til h. Avløpet fra Finnbakkbekken fra kote 445 – Kalvatn og derfra videre til Akersvatn: Sølvbekken, nedbørfelt 8,6 km2 – kan overføres til Store Målvatn Gubbeltåga, Andfjellelv, Daumannselv, Virvasselv, gjennom driftstunnelen for Bjerka kraftverk. Når Bæveråga, Blerekelv har i alt et felt på ca. 453 km2 vassføringen i Leirelva ved samløpet med Finnbakk- som overføres til Akersvatn. bekken er mindre enn 0,3 m3/sek, skal det tappes Under flom eller under reparasjonsarbeider kan minst 0,3 m3/sek gjennom eller forbi Bjerka kraft- det bli fulle vassføringer i de naturlige løp som nå. verk. Kotehøyden refererer seg til tegning SBP - c. Overføring av Durmålsvatns partielle tilløp til 17150. Gressvatn/Kjennsvatn og derfra videre til Akers- vatn: Durmålsvatn med et felt på 4 km2 overføres til 2. Akersvatn. Det avgis det til den alminnelige fløtning i vassdra- Overføring av følgende elver og bekker til get nødvendige vatn dersom ikke framføringen av Gressvatn/Kjensvatn og derfra videre til Akersvatn: tømmeret ordnes på annen måte overensstemmen- Fagerlibekken, Gråfjellbekken, Mørkbekken og de med overenskomst eller skjønn. Dog kan alt Leirelven har i alt et felt på 54 km2 som overføres til vann fra Store Målvatn disponeres til regulerings- Akersvatn. formål. Under flom eller under reparasjonsarbeider kan det bli fulle vassføringer i de naturlige løp som nå. 3. d. Overføring av Kalvatns og Tverrvatns partiel- 2 Det skal ved manøvreringen has for øye at flomme- le tilløp til Akersvatn: Kalvatn (ca. 316 km ) og ne i vassdragene nedenfor magasinene så vidt mulig 2 Tverrvatns (81 km ) felter overføres til Akersvatn ikke økes. 2 sammen med to mindre bekker (6 km ) med avløp I sommerhalvåret må Akersvatn ikke tappes un- til Plura og de under pkt. b oppførte felter. der kote 495,00. e. Overføring av Gressvatns og Kjensvatns parti- I fyllingsperioden etter vintre når Akersvatn har elle tilløp til Akersvatn: vært tappet under nevnte kote, skal Rana kraftverks Gressvatns og Kjensvatns samlede partielle felt på driftsvassføring så vidt mulig ikke overstige 35 m3/ ca. 190 km2 overføres sammen med de under pkt. c sek før vasstanden i Akersvatn igjen har nådd denne oppførte felter til Akersvatn. høyde. f. Vassmengder tilsvarende det som ellers ville For å sikre en rask oppfylling i slike tilfelle skal gå som overløp fra Andfiskvatn skal kunne føres fra samtlige overføringstunnelers kapasitet nyttes fullt Småvatna inn på Rana kraftverks tilløpstunnel. I ut. lavvassperioder, når A/S Norsk Jernverks behov for I perioden 15. juni til 15. oktober skal vannstan- vassforsyning tilsier det, skal vatn fra Rana kraft- den i Kjensvatn holdes mest mulig stabil og høy og verks tilløpstunnel kunne føres til Andfiskvatn. ikke tappes under kote 526,0 unntatt når det forelig- g. Bekk ved avløp til Øvre Bleikingene fra øst ger ekstraordinære forhold som å forbygge skade med nedbørfelt 2,4 km2 overføres til Store Aker- eller å utføre av nødvendig anleggs- eller vedlike- svatn. holdsarbeider. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 187 Nr. 8

For øvrig kan vasslippingen foregå etter Rana Forslag til vilkår etter ervervsloven for tillatelse for kraftverks behov. Endringer i driftsvassføringen i Statkraft Energi AS til å erverve fallrettigheter for Bjerka kraftverk skal foretas med jevn overgang, og bygging av Kjensvatn kraftverk ekstremt store endringer, så vel som fare for flomav- 1. løp til Bjerkaelva, varsles i så god tid i forveien som mulig ved oppslag på høvelige steder. De tidligere (Konsesjonstid) flomvassføringer fra det samlede naturlige nedbørs- Konsesjonen gis på ubegrenset tid. felt til Leirelva må ikke økes. For øvrig kan vasslip- Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til almin- pingen foregå etter Bjerka kraftverks behov. nelig revisjon etter 50 år regnet fra 21.12.1962. Hvis vilkårene blir revidert, har konsesjonæren adgang 4. til å frasi seg konsesjon innen 3 måneder etter at han har fått underretning om de reviderte vilkår, jf. Til å forestå manøvreringen antas en norsk statsbor- industrikonsesjonsloven § 5a, 1. ledd. ger som tilsettes av Hovedstyret for Norges Vass- Konsesjonen kan ikke overdras. drags- og Elektrisitetsvesen. Anleggene må ikke nedlegges uten statsmyn- dighetenes samtykke. 5. Det skal påses at flomløpene ikke hindres av is eller 2. lignende, og at dammer og luker til enhver tid er i god stand. (Konsesjonsavgifter og næringsfond) Det føres protokoll over manøvreringen og av- Konsesjonæren skal betale en årlig avgift til staten leste vasstander, og eventuelt observeres og note- på kr 8,00 pr. nat.hk., beregnet etter den gjennom- res nedbørmengder, temperatur mv. snittlige kraftmengde som det konsederte vannfall etter den foretatte utbygging kan frembringe med den påregnelige vannføring år om annet og en årlig 6. avgift til de fylkes-, herreds- og bykommuner som Viser det seg at slippingen etter dette reglementet Kongen bestemmer på kr 24,00 pr. nat.hk., bereg- medfører skadelige virkninger av omfang for all- net på samme måte. menne interesser, kan Kongen uten erstatning til Fastsettelsen av avgiftene tas opp til ny vurde- konsesjonæren, men med plikt for denne til å erstat- ring etter tidsintervaller som loven til enhver tid be- te mulige skadevirkninger for tredjemann, fastsette stemmer. de endringer i reglementet som finnes nødvendige. Plikten til å betale avgiftene inntrer etter hvert Forandringer i reglementet kan bare foretas av som den innvunne vannkraft tas i bruk. Avgiften er Kongen etter at de interesserte har hatt anledning tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelseslo- til å uttale seg. ven kap. 7. Mulig tvist om forståelsen av dette reglementet Etter forfall svares rente som fastsatt i medhold avgjøres av Olje- og energidepartementet. av lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved For overtredelse av bestemmelsene i konsesjo- forsinket betaling m.m. § 3, første ledd. nen eller andre i loven eller i medhold av loven fast- Når konsesjon er gitt, plikter konsesjonæren å satte bestemmelser, kan Olje- og energideparte- innbetale et beløp til Hemnes kommune. Det vises mentet fastsette en tvangsmulkt på inntil kr 100 000 til utbyggingsavtale med Hemnes kommune angå- pr. dag til forholdet er brakt i orden, eller inntil kr ende beløpets størrelse. 500 000 for hver overtredelse, såfremt det ikke er Konsesjonsavgiftsmidler danner et fond for fastsatt annen straff for overtredelse av vilkåret. På- kommunen som etter nærmere bestemmelse av legg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Olje- kommunestyret skal anvendes til fremme av og energidepartementet kan justere beløpene hvert næringslivet i kommunen. Vedtekter for fondet skal 5. år. godkjennes av fylkesmannen.

21. (Tinglysing) 3. Konsesjonen skal tinglyses i de rettskretser (Kontroll med betaling av avgift mv.) hvor anleggene ligger. Olje- og energidepartemen- Nærmere bestemmelse om betaling av avgifter et- tet kan bestemme at et utdrag av konsesjonen skal ter post 2 og kontroll med vannforbruket samt angå- tinglyses som heftelse på de eiendommer eller bruk ende avgivelse av kraft, jf. post 11, skal med binden- i vassdraget for hvilke reguleringene kan medføre de virkning for hvert enkelt tilfelle fastsettes av Olje- forpliktelser. og energidepartementet. 188 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

4. Kommunen skal ha anledning til å uttale seg om (Byggefrister mv.) planene for anleggsveger, massetak og plassering av overskuddsmasser. Arbeidet må påbegynnes innen 5 år fra konsesjo- Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råde- nens datum og fullføres innen ytterligere 5 år. Un- rett over tipper og andre områder som trenges for å der særlige omstendigheter kan fristene forlenges gjennomføre pålegg som blir gitt i forbindelse med av Kongen. denne post. I fristene medregnes ikke den tid som på grunn Konsesjonæren plikter å foreta en forsvarlig av særlige forhold (vis major), streik eller lockout opprydding av anleggsområdene. Oppryddingen har vært umulig å utnytte. må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende For hver dag noen av disse fristene oversittes anlegg eller del av anlegg er satt i drift. uten tillatelse fra Olje- og energidepartementet, be- Hjelpeanlegg kan pålegges planlagt slik at de se- taler konsesjonæren en mulkt til statskassen på kr nere blir til varig nytte for allmennheten dersom det 1000,-. kan skje uten uforholdsmessig utgift eller ulempe for anlegget. Ansvar for hjelpeanlegg kan ikke overdras til an- 5. dre uten NVEs samtykke. (Erstatning til etterlatte) Hvis noen av arbeiderne eller funksjonærene omkommer ved arbeidsulykke i anleggstiden, kan kon- 8. sesjonæren etter nærmere bestemmelse av Olje- og (Automatisk fredete kulturminner) energidepartementet pålegges å sikre eventuelle et- Konsesjonæren plikter i god tid før anleggsstart å terlatte en øyeblikkelig erstatning. undersøke om tiltaket berører automatisk fredete kulturminner etter lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 9. Viser det seg at tiltaket kan være eg- 6. net til å skade, ødelegge, flytte, forandre, skjule el- (Konsesjonærens ansvar ved anlegg/drift mv.) ler på annen måte utilbørlig skjemme automatisk Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans kon- fredete kulturminner, plikter konsesjonæren å traktører og andre som har med anleggsarbeidet og søke om dispensasjon fra den automatiske frednin- kraftverksdriften å gjøre, unngår ødeleggelse av na- gen etter kulturminneloven § 8 første ledd, jf. §§ 3 turforekomster, landskapsområder, fornminner og 4. mv., når dette er ønskelig av vitenskapelige eller Viser det seg i anleggs- eller driftsfasen at tilta- historiske grunner eller på grunn av områdenes na- ket kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, for- turskjønnhet eller egenart. Dersom slike ødeleggel- andre, skjule eller på annen måte utilbørlig skjem- ser ikke kan unngås, skal naturvernmyndighetene me automatisk fredete kulturminner som hittil underrettes. ikke har vært kjent, skal melding om dette sendes fylkeskommunens kulturminneforvaltning med det samme og arbeidet stanses i den utstrekning 7. tiltaket kan berøre kulturminnet, jf. lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 8 annet ledd, jf. §§ 3 (Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, og 4. tilsyn mv.) Godkjenning av planer og tilsyn med utførelse og senere vedlikehold og drift av anlegg og tiltak som 9. omfattes av denne post er tillagt NVE. Utgiftene for- (Ferdsel mv.) bundet med dette dekkes av konsesjonæren. Konsesjonæren plikter å legge fram for NVE de- Konsesjonæren plikter å erstatte utgifter til vedlike- taljerte planer med nødvendige opplysninger, be- hold og istandsettelse av offentlige veger, bruer og regninger og kostnadsoverslag for vassdragets ut- kaier, hvis disse utgifter blir særlig øket ved an- bygging. Arbeidet kan ikke settes i gang før planene leggsarbeidet. I tvisttilfelle avgjøres spørsmålet om er godkjent. Anleggene skal utføres solid, minst mu- hvorvidt vilkårene for refusjonsplikten er til stede, lig skjemmende og skal til enhver tid holdes i fullt samt erstatningens størrelse ved skjønn på konse- driftsmessig stand. sjonærens bekostning. Konsesjonæren plikter å planlegge, utføre og Veger, bruer og kaier som konsesjonæren byg- vedlikeholde hoved- og hjelpeanlegg slik at det øko- ger, skal kunne benyttes av allmennheten, med min- logiske og landskapsarkitektoniske resultatet blir dre Olje- og energidepartementet treffer annen be- best mulig. stemmelse. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 189 Nr. 8

10. av Olje- og energidepartementet basert på gjennom- (Hydrologiske observasjoner, kart mv.) snittlig selvkost for et representativt antall vannkraftverk i hele landet. Konsesjonæren skal etter nærmere bestemmelse av Unnlater konsesjonæren å levere kraft som er Olje- og energidepartementet utføre de hydrologis- betinget i denne post uten at vis major, streik eller ke observasjoner som i det offentliges interesser fin- lockout hindrer leveransen, plikter han etter Olje- nes påkrevet og stille det innvunne materiale til dis- og energidepartementets bestemmelse å betale til posisjon for det offentlige. statskassen en mulkt som for hver kWh som urette- Kopier av alle karter som konsesjonæren måtte lig ikke er levert, svarer til den pris pr. kWh som la oppta i anledning av anleggene, skal sendes hvert år fastsettes av Olje- og energidepartementet, Statens kartverk med opplysning om hvordan må- med et påslag av 100 %. Det offentlige skal være be- lingene er utført. rettiget til etter Olje- og energidepartementets bestemmelse å overta driften av kraftverket for eier- ens regning og risiko, dersom dette blir nødvendig 11. for å levere den betingede kraften. (Konsesjonskraft) Vedtak om avståelse og fordeling av kraft kan Konsesjonæren skal avstå til kommuner og fylkes- tas opp til ny prøvelse etter 20 år fra vedtakets dato. kommuner som kraftanlegget ligger i, inntil 10 % av den gjennomsnittlige kraftmengden som vannfallet etter foretatt utbygging kan yte med påregnelig 12. vannføring år om annet. Avståelse og fordeling av- (Kontroll med overholdelsen av vilkårene) gjøres av Olje- og energidepartementet med grunn- Konsesjonæren underkaster seg de bestemmelser lag i kommunenes behov til den alminnelige elektri- som til enhver tid måtte bli truffet av Olje- og ener- sitetsforsyning. gidepartementet til kontroll med overholdelsen av Konsesjonæren kan i tillegg pålegges å avstå til de oppstilte vilkår. staten inntil 5 % av kraften, beregnet som i første Utgiftene med kontrollen erstattes det offentlige ledd. av konsesjonæren etter nærmere regler som fast- Olje- og energidepartementet bestemmer hvor- settes av Olje- og energidepartementet. dan kraften skal avstås og beregner effekt og ener- Gjentatte eller fortsatte overtredelser av post- gi. ene 2, 4, 11 og 12 kan medføre at konsesjonen trek- Kraften tas ut i kraftstasjonens apparatanlegg kes tilbake i samsvar med bestemmelsene i infor utgående ledninger eller fra konsesjonærens dustrikonsesjonsloven § 26. ledninger med leveringssikkerhet som fastkraft og For overtredelse av bestemmelsene i konsesjo- brukstid ned til 5000 timer årlig. Konsesjonæren nen eller andre i loven eller i medhold av loven fast- kan ikke sette seg imot at kraften tas ut fra andres satte bestemmelser, kan Olje- og energideparte- ledninger og plikter i så fall å stille kraften til rådig- mentet fastsette en tvangsmulkt på inntil kr 100 000 het. Kostnadene ved omforming og overføring av pr. dag til forholdet er brakt i orden, eller inntil kr kraften ved uttak andre steder enn i kraftstasjonens 500 000 for hver overtredelse, såfremt det ikke er apparatanlegg for utgående ledninger, betales av fastsatt annen straff for overtredelse av vilkåret. På- den som tar ut kraften. legg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Olje- Konsesjonæren har rett til å forlange et varsel av og energidepartementet kan justere beløpene hvert 1 år for hver gang kraft uttas. Samtidig som uttak 5. år. varsles, kan forlanges oppgitt den brukstid som øn- skes benyttet og brukstidens fordeling over året. Tvist om fordelingen avgjøres av Olje- og energide- 13. partementet. Oppsigelse av konsesjonskraft kan skje med 2 års varsel. (Tinglysing) Prisen på kraften, referert kraftstasjonens appa- Konsesjonen skal tinglyses i de rettskretser hvor ratanlegg for utgående ledninger, fastsettes hvert år anleggene ligger, jf. industrikonsesjonsloven § 2. 190 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

b. Overføring av følgende elver og bekker til h. Avløpet fra Finnbakkbekken fra kote 445 – Kalvatn og derfra videre til Akersvatn: Sølvbekken, nedbørfelt 8,6 km2 – kan overføres til Store Målvatn Gubbeltåga, Andfjellelv, Daumannselv, Virvasselv, gjennom driftstunnelen for Bjerka kraftverk. Når Bæveråga, Blerekelv har i alt et felt på ca. 453 km2 vassføringen i Leirelva ved samløpet med Finnbakk- som overføres til Akersvatn. bekken er mindre enn 0,3 m3/sek, skal det tappes Under flom eller under reparasjonsarbeider kan minst 0,3 m3/sek gjennom eller forbi Bjerka kraft- det bli fulle vassføringer i de naturlige løp som nå. verk. Kotehøyden refererer seg til tegning SBP - c. Overføring av Durmålsvatns partielle tilløp til 17150. Gressvatn/Kjennsvatn og derfra videre til Akers- vatn: Durmålsvatn med et felt på 4 km2 overføres til 2. Akersvatn. Det avgis det til den alminnelige fløtning i vassdra- Overføring av følgende elver og bekker til get nødvendige vatn dersom ikke framføringen av Gressvatn/Kjensvatn og derfra videre til Akersvatn: tømmeret ordnes på annen måte overensstemmen- Fagerlibekken, Gråfjellbekken, Mørkbekken og de med overenskomst eller skjønn. Dog kan alt Leirelven har i alt et felt på 54 km2 som overføres til vann fra Store Målvatn disponeres til regulerings- Akersvatn. formål. Under flom eller under reparasjonsarbeider kan det bli fulle vassføringer i de naturlige løp som nå. 3. d. Overføring av Kalvatns og Tverrvatns partiel- 2 Det skal ved manøvreringen has for øye at flomme- le tilløp til Akersvatn: Kalvatn (ca. 316 km ) og ne i vassdragene nedenfor magasinene så vidt mulig 2 Tverrvatns (81 km ) felter overføres til Akersvatn ikke økes. 2 sammen med to mindre bekker (6 km ) med avløp I sommerhalvåret må Akersvatn ikke tappes un- til Plura og de under pkt. b oppførte felter. der kote 495,00. e. Overføring av Gressvatns og Kjensvatns parti- I fyllingsperioden etter vintre når Akersvatn har elle tilløp til Akersvatn: Gressvatns og Kjensvatns vært tappet under nevnte kote, skal Rana kraftverks samlede partielle felt på ca. 190 km2 overføres sam- driftsvassføring så vidt mulig ikke overstige 35 m3/ men med de under pkt. c oppførte felter til Akers- sek før vasstanden i Akersvatn igjen har nådd denne vatn. høyde. f. Vassmengder tilsvarende det som ellers ville For å sikre en rask oppfylling i slike tilfelle skal gå som overløp fra Andfiskvatn skal kunne føres fra samtlige overføringstunnelers kapasitet nyttes fullt Småvatna inn på Rana kraftverks tilløpstunnel. I ut. lavvassperioder, når A/S Norsk Jernverks behov for I perioden 15. juni til 15. oktober skal vannstan- vassforsyning tilsier det, skal vatn fra Rana kraft- den i Kjensvatn holdes mest mulig stabil og høy og verks tilløpstunnel kunne føres til Andfiskvatn. ikke tappes under kote 526,0 unntatt når det forelig- g. Bekk ved avløp til Øvre Bleikingene fra øst ger ekstraordinære forhold som å forbygge skade med nedbørfelt 2,4 km2 overføres til Store Akers- eller å utføre av nødvendig anleggs- eller vedlike- vatn. holdsarbeider. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 191 Nr. 8

For øvrig kan vasslippingen foregå etter Rana ”Sametinget presiserer at vi kommer med utta- kraftverks behov. Endringer i driftsvassføringen i lelse til søknad om bygging av Kjennsvatn kraft- Bjerka kraftverk skal foretas med jevn overgang, og verk som kulturminnemyndighet. ekstremt store endringer, så vel som fare for flomav- løp til Bjerkaelva, varsles i så god tid i forveien som 1. Vurdering av tiltaket og NVEs konklusjon mulig ved oppslag på høvelige steder. De tidligere For detaljert omtale av registrerte samiske kul- flomvassføringer fra det samlede naturlige nedbørs- turminner samt konsekvenser for disse, viser vi felt til Leirelva må ikke økes. For øvrig kan vasslip- til vår uttalelse til Norges vassdrags- og energi- pingen foregå etter Bjerka kraftverks behov. direktorat (NVE) av 1.7.2004. Utbyggingsalternativ A ser ut å gi de minste inngrepene hva gjelder samiske kulturminner 4. og kulturmiljø. Etableringen av kraftstasjonen Til å forestå manøvreringen antas en norsk statsbor- er i seg selv ikke problematisk. Tipp- og riggom- ger som tilsettes av Hovedstyret for Norges Vass- råder må imidlertid ikke lokaliseres nært de re- drags- og Elektrisitetsvesen. gistrerte samiske kulturminnene ved Austre Kjensvatn. Dette er også tatt med i NVE sin konklusjon, hvilket er bra. NVE forutsetter også at 5. den samiske boplassen på Kjennsvassmoen skal Det skal påses at flomløpene ikke hindres av is eller erosjonssikres, og dette er vi selvsagt enige i. El- lignende, og at dammer og luker til enhver tid er i lers må en ny kraftlinje også bygges ved valg av god stand. alternativ A. Derfor kommer dette som et inngrep i tillegg til selve kraftstasjonen. Hvordan en Det føres protokoll over manøvreringen og av- høy og stabil vannstand i Austre Kjennsvatn leste vasstander, og eventuelt observeres og note- kommer å påvirke samiske kulturminner rundt res nedbørmengder, temperatur mv. vatnet hva gjelder erosjon, er fortsatt usikkert. I forbindelse med utbyggingsalternativ B1 6. og B2 er det derimot flere og større inngrep som planlegges. Den fra NVE foreslåtte lokaliserin- Viser det seg at slippingen etter dette reglementet gen av kraftstasjon i fjell ved Vestre Kjennsvatn medfører skadelige virkninger av omfang for aller i seg selv ikke problematisk, men lokalisering menne interesser, kan Kongen uten erstatning til av steindeponier og riggområder kan få betyd- konsesjonæren, men med plikt for denne til å erstatning for samiske kulturminner og kulturmiljøer. te mulige skadevirkninger for tredjemann, fastsette Selvsagt vil imidlertid en gjenfylling av ”kunsti- de endringer i reglementet som finnes nødvendige. ge Leirelva” etter hvert sannsynligvis ha en po- Forandringer i reglementet kan bare foretas av sitiv innvirkning på både kulturmiljøet og landskapet som helhet. Men tippen må ikke legges Kongen etter at de interesserte har hatt anledning så langt ut i vatnet at den samiske boplassen på til å uttale seg. Klemetneset blir berørt. At boplassen på Mulig tvist om forståelsen av dette reglementet Klemetneset ikke skal ødelegges, er også på- avgjøres av Olje- og energidepartementet. pekt i NVE sin konklusjon. De planlagte inngrepene ved Durmålsvatn vil også få konsekvenser for samiske kulturmin- III Høring ner og kulturmiljø. De fysiske inngrepene ved Durmålsvatn kan vurderes som relativt små. Olje- og energidepartementet har sendt NVEs inn- Det som planlegges er en terskel ved utløpet av stilling på høring til Hemnes kommune, Nordland Durmålsvatn og en overføringstunnel med mas- fylkeskommune, Sametinget og Landbruks- og mat- sedeponi med utløp en bit ned i Fagerlidalen. departementet og mottatt følgende uttalelser: Men vannføringen i Durmålsbekken blir mindre og vannføringen i Fagerlidalen blir større. Landbruks- og matdepartementet har i brev av Dette betyr i sum at kulturmiljøet i begge dalfø- rene kommer til å svekkes. Både en minskning 8.2.06 uttalt følgende: og en økning av vannføring gjør at de naturlige forutsetningene for bruken av området blir en- ”Landbruks- og matdepartementet ønsker ikke dret. Durmålsvatn og Fagerlidalen er i dag om- å ta endelig stilling til saken i denne omgang, og råder frie fra store tekniske inngrep. Hvis de avventer departemental høring. planlagte inngrepene ved Durmålsvatn og i Landbruks- og matdepartementet vil for øv- Fagerlidalen blir gjennomførte mener Sametin- rig vise til at verdiskaping basert på lokale res- get at de negative konsekvensene i forhold til de surser og lokalt eierskap til ressursene er viktig registrerte steingjerdene, steinhuset og rein- for å sikre bosetning og arbeidsplasser i distrik- gjerdet på neset blir store. Forutsetningene for tene.” både det tidligere jakt- og fangstlandskapet og det senere reindriftslandskapet blir endret altfor Sametinget har i brev av 17.2.06 uttalt følgende: mye. 192 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

Hva gjelder de begge kraftlinjetraseene 1 og nomføre dette etter nærmere kontakt med 2 A-B er både Leirbotndalføret og Kjelbekkskar- Sametinget. det frie fra tidligere tekniske inngrep. En kraft- 6. Det må etableres program for miljøovervå- linjetrasé kommer derfor å påvirke kulturmiljø- king av kulturminner og kulturmiljøer ved et uansett valg av trasé. Kraftlinjetraseene er Austre Kjennsvatn og ved Durmålsvatn med imidlertid ikke befarte med tanke på samiske Fagerlidalen. Hvordan vil utbyggingen på- kulturminner og derfor er det vanskelig å vurde- virke kulturminnene? Dette må gjennomfø- re trasévalg. Det kan også ses som positivt at en res i samarbeid med kulturminnemyndighe- gammel trasé med eksisterende stolper kan be- tene. nyttes så mye som mulig (jf. kraftlinjetrasé 2 B). 7. Det må gjennomføres befaring av valgt Vi er også enige i NVE sin konklusjon at det skal kraftlinjetrasé med hensyn til samiske kul- legges jordkabel mellom Kjensvatn kraftverk og turminner. Gjenbruk av gamle kraftlinjetra- dammen ved Gressvatn, samt at eksisterende seer må også vurderes mht. til befaring, si- og overflødige kraftlinjer må fjernes. den traseene ikke er befart fra før av. For kraftlinjetraseene er § 9 i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kml.) ikke oppfylt hva 2. Konklusjon og vilkår for tiltaket gjelder samiske kulturminner. Det er også i Durmålsvatn med Fagerlidalen er områder frie konsekvensutredningen konkludert med at fra tekniske inngrep i et område som ellers er potensialet for nye funn av kulturminner er hardt rammet av inngrep. Både Lerbotndalføret vurdert som stort i forbindelse med kraft- og Kjelbekkskardet er også frie fra tekniske inn- linjetraseene (jf. side 59 i NVEs innstilling til grep. Videre har mange samiske kulturminner Olje- og energidepartementet). allerede gått tapt i forbindelse med tidligere reguleringer og de nå planlagte inngrepene kom- Hva gjelder punkt 9 i forslag til vilkår for mer helt klart å svekke de ulike kulturmiljøene bygging av Kjensvatn kraftverk, gjør vi opp- i de tidligere inngrepsfrie områdene. Noen til- merksom på at Sametinget er rette myndighet tak i denne utbyggingen kan også ses som posi- hva gjelder samiske kulturminner. tive i forhold til kulturminner og kulturmiljø, Vi gjør til sist oppmerksom på at vår uttalel- men Sametinget mener fortsatt at det er noe se bare vil gjelde Sametinget, og viser til egen usikkert om de positive virkningene av det om- uttalelse fra Nordland fylkeskommune.” søkte tiltaket som helhet, er større enn de påvist negative. Hemnes kommune har i brev av 13.2.06 over- På grunn av den planlagte overføringen av sendt følgende vedtak: Durmålsvatn, overføringen av Gråfjellbekken via Mørkbekktjønna samt etablering av en ny ”Det vises til vedtak i sak 03 3/2004 hvor Hem- kraftlinjetrasé, er Sametinget fortsatt kritisk til nes kommunestyre enstemmig vedtok at Dur- byggingen av Kjensvatn kraftverk, særskilt hva målskraft skulle få bygge ut hele Durmålsvass- gjelder alternativ B. Ytterligere inngrep i arealer draget. tidligere frie fra tekniske inngrep i et område Nye avreimingstall viser at utbyggingskost- som fra før av har mange inngrep og hvor man- nadene pr. kWh for Kjensvatn Kraftverk blir vege samiske kulturminner allerede har gått tapt, sentlig lavere enn tidligere beregninger. Pro- mener vi er meget uheldig. duksjonssimuleringer fra Sweco Grøner viser at Hvis Olje- og energidepartementet likevel Alternativ B uten Durmålsvatnet og Gråfjellbek- velger å innvilge konsesjonssøknaden fra Stat- ken er et forsvarlig og godt alternativ. kraft mener Sametinget at det må stilles følgen- En utbygging av lokale fallrettighetshavere de vilkår: vil medvirke til verdiskapning i bygda og styrke grunnlaget for å opprettholde bosettingen. 1. Kjente samiske kulturminner må ikke øde- Dette er i tråd med sentrale politiske førin- legges eller påvirkes av anleggsvirksomhet. ger og det vises bl.a. til St.meld. nr. 19 hvor det Endelig valg av rigg- og deponiområder må pekes på at det er nødvendig at landbruksnærin- derfor avklares med Sametinget. gen sikres muligheter til økt næringsmessig ut- 2. Den samiske boplassen ved Kjennsvassmo- nyttelse av utmarka. en må erosjonssikres. Å ekspropriere fallrettighetene til fordel for 3. Det må legges jordkabel mellom Kjensvatn Statkraft vil klart være i strid med intensjonene kraftverk og dammen ved Gressvatn. i Oreigningsloven som forutsetter at “fordelene 4. Eksisterende og overflødige kraftlinjer må med eksproprieringen klart skal overstige ulem- fjernes. Særskilt gjelder dette eksisterende pene for berørte parter”. kraftlinje mellom Bleikingan og Store Her dreier det seg om langsiktige og forut- Akersvatn. sigbare næringsmessige utviklingsmuligheter 5. "Kunstige Leirelva" må fylles igjen og reve- for lokale rettighetshavere i Hemnes, men sa- geteres, men imidlertid ikke på en måte som ken trekker også opp viktige prinsipper i for- skjemmer den samiske boplassen på Kle- hold til vern av eiendomsretten og lokal forvalt- metneset. Tiltakshaver oppfordres å gjen- ning. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 193 Nr. 8

Hemnes kommune tilrår derfor at Statkraft produksjon på 21 GWh/år. For å unngå for stort får konsesjon for å bygge ut Kjensvatn kraftverk flomtap planlegges Durmålsvatnet benyttet som etter alternativ B, men at Durmålsvatnet og Grå- reguleringsmagasin med reguleringshøyde 1,5 fjellbekken tas ut slik at utbygging av disse meter, alternativt 3 meter hovedsakelig senk- vannfall kan gjennomføres av lokale rettighets- ning. Etterfølgende beregninger baseres på 1,5 havere. meter tilsvarende Statkraft. God magasinkapasi- Når det gjelder laveste vannstand i tet har stor betydning for det planlagte opp- Kjensvatn i perioden 15. juni - 15. oktober, ber drettsanlegget ved Durmålsbekkens utløp. man om at det foretaes en grundigere vurdering før nivået fastsettes. Hydrologisk datagrunnlag Hemnes kommune mener at årlig tilskudd til opphjelp av vilt/fiske/friluftsliv økes til kr Produksjonsberegninger med hensyn på en se- 100.000,-”. parat utbygging av Durmålsbekken er basert på hydrologisk datagrunnlag levert fra NVE hydro- AS Durmålskraft og Leirelva elv og grunneierfo- logisk avdeling, (NVE arkiv ref. 911-883/ rening har også sendt inn merknader til NVEs inn- 155.AA). stilling. Statkraft har i sine beregninger lagt til grunn en Statkraft Engineering rapport fra1999; AS Durmålskraft har i brev av 6.2.06 uttalt føl- ”Hydrologisk gjennomgang av Rana- og Røss- gende: ågavassdraget”, (søknaden s. 24). NVE mener Statkrafts avrenningstall var for ”Innledning lave og har etter dialog med Statkraft fått disse NVE anbefaler at Olje- og energidepartementet oppjustert med nye produksjonsberegninger, gir Statkraft Energi AS tillatelse til å bygge (innstillingen s. 145). Dette har stor innvirkning Kjensvatn kraftverk i Hemnes kommune i Nord- på økonomien i Statkrafts prosjekt, noe vi kom- land og overføre Durmålsvatnet til Gressvatnet. mer tilbake til nedenfor. Overføring av Durmålsvatnets nedbørsfelt på Dersom Statkrafts nye avrenningstall legges 3,9 km2 innebærer at ca. 45 % av vannføringen til grunn blir produksjonen fra et separat små- forsvinner, noe som medfører at grunneiernes kraftverk i Durmålsbekken jf. grunneiernes pla- planer om å utnytte vannkraftressursene ved å ner redusert med 10 – 15 %, (innstillingen s. bygge et småkraftverk ved Durmålsbekkens ut- 149), dvs. et sted mellom 17,1 – 18,1 GWh. Rap- løp til Leirelva etter vår oppfatning ikke kan rea- porten fra ENO Konsult som Statkraft viser til i liseres. sin søknad sier en produksjon på 11,8 GWh og er derfor mye misvisende, (søknaden s. 12). Det samme gjelder selve søknaden som gir et inn- Bakgrunn trykk av at en utbygging etter alternativ B uten Statkrafts planer går i korthet ut på at Durmåls- overføring av Durmålsvatnet ikke kan gjennom- vatnet blir regulert 1,5 m, og avløpet overføres føres grunnet dårlig økonomi, noe som åpen- sammen med avløpet fra Gråfjellbekken inn på bart må være feil, (søknaden s. 13). eksisterende overføringstunnel fra Leirskarda- Det er etter vår oppfatning sannsynlig at Fyl- len til Kjensvatn kraftverk. Denne blir forlenget kesmannens innstilling ville gått mot en overfø- med 6 km til Gressvatnet. Det nye kraftverket ring av Durmålsvatnet dersom de nye produk- skal utnytte det 70m høye fallet mellom Gress- sjonstallene og utbyggingskostnader hadde vatnet og Kjensvatnet og vil produsere noe over vært kjent på et tidligere tidspunkt, (FMs høring 60 GWh/år. I tillegg kommer en produksjons- datert 1/11-04 s. 8). økning på om lag 12 GWh/år i Rana kraftverk på grunn av de nye overføringene. Planene inne- bærer investeringer på ca. 175 mill. kroner over Produksjonssammenligning en anleggstid på om lag et og et halvt år og gir Siden det hersker en del usikkerhet rundt det iflg. Statkraft og NVE en bedre utnyttelse av res- hydrologiske datagrunnlaget fra NVE og Stat- surser som allerede er utbygd. En opprusting kraft har vi gjort en enkel sammenligning uten og utvidelse av kraftproduksjonen i området vil bruk av avrenningsdata for å se hvilket prosjekt gi en produksjonsøkning på 73 GWh/år, (inn- som utnytter naturressursen best. Avrenningen, stillingen s. 151). (vannet), er kalt Q. AS Durmålskrafts planer går i korthet ut på Vi forutsetter at den samlede virkningsgra- å utnytte avrenningen fra hele nedbørsfeltet på den i trykksjakt/ rør, turbin, generator og trafo 9,0 km2 til kraftproduksjon. Småkraftverket byg- er lik for begge prosjekter og at avrenningen er ges på tradisjonelt vis med vanninntak i elv på lik i hele nedslagsfeltet, noe som tilnærmet er kote 700, (terskel med fritt flomoverløp). Vann- riktig. veien vil bestå av 2,2 km nedgravd rør med diameter 0,6 meter. Kraftstasjonen skal plasseres like ovenfor Durmålsbekkens utløp til Leirelva. Statkraft Småkraftverket skal utnytte det 650 meter høye Statkraft planlegger som kjent å overføre 45 % av fallet mellom vanninntak til utløp med planlagt nedslagsfeltet som har sin avrenning til Dur- 194 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

målsbekken. Dette vannet blir først utnyttet til Durmålskraft kraftproduksjon i Kjensvatn kraftverk i et 70m Med bakgrunn i ovennevnte datagrunnlag fra høyt fall. Vannet blir deretter overført til Akers- NVE vil midlere årsproduksjon i Durmålsbek- vatn og blir utnyttet til kraftproduksjon i Rana ken kraftverk bli 20,1 GWh, (1,5 meter regule- kraftverk i et ca. 500m høyt fall. I henhold til inn- ring). Dersom Statkrafts avrenningstall legges stillingen s. 146 vil 12,0 GWh av total produk- til grunn for produksjonsberegningen vil den år- sjonsøkning komme fra overføring av Durmåls- lige produksjonen reduseres med 10 – 15 %, vatnet. Vår sammenligning baseres på at Stat- (innstillingen s. 149), dvs. at midlere årsproduk- kraft ikke har flomtap, dvs. en utnyttelsesgrad sjon vil komme til å ligge i området mellom 17,1 på 100 %. Dette er imidlertid ikke helt riktig si- – 18,1 GWh. den Statkraft i dag har et betydelig flomtap i Durmålskraft planlegger som kjent å utnytte overføringstunnelen ved høyvannsperioder. 100 % av vannet fra nedslagsfeltet i Durmålsbek- Ved overføring av Durmålsvatnet vil flomtapet ken til kraftproduksjon i et 650m høyt fall, (in- bli noe større enn i dag siden mer vann skal kludert avrenningen fra Middagsvatnet). Det overføres i samme tunnel. planlegges å regulere Durmålsvatnet med 1,5m (alt. 2), tilsvarende Statkrafts planer, alternativt Produksjon: 45 % * (70m+500m) * 100 % * 3 meter. Siden planlagt reguleringsmagasin har begrenset kapasitet vil det bli flomtap i perioder Q = 256,5 mQ med stor vannføring. I henhold til NVE rapport 911-883/155. AA blir utnyttelsesgraden 62 %. Dette gir en ”produksjonsekvivalent” på Ved 3 meters regulering vil utnyttelsesgraden 256,5 mQ. bli 67 %.

Produksjon: 1,5 meter regulering: 100 % * 650m * 62 % * Q = 403 mQ Produksjon: 3 meter regulering: 100 % * 650m * 67 % * Q = 436 mQ

Dette gir en ”produksjonsekvivalent” på 403 land, FRIFO, Norges Jeger- og Fiskeforbund, mQ alternativt 436 mQ. Hemnes Bondelag, Durmålskraft, Leirskar- Denne sammenligningen viser at en separat kraft, Leirelva elv- og grunneierlag, berørte utbygging vil gi ca. 57 % mer produsert kraft ved grunneiere m.fl. der alle nevnte høringsinstan- 1,5 meter regulering. ser har gått i mot en overføring av Durmålsvat- Ved 3 meter regulering gir en separat utbyg- net. ging 70 % mer produsert kraft enn om Statkraft DN skriver: overfører Durmålsvatnet og utnytter dette til kraftproduksjon. “Mindre endringer i prosjekter i katego- Dette enkle regnestykket stemmer godt ri 1 kan administrativt gis unntak for be- med eksisterende produksjonsberegninger der handling i Sp dersom endringene ikke en- en overføring av Durmålsvatnet gir 12 GWh, drer konfliktnivået vesentlig. I den aktuelle mens en separat utbygging gir 18 GWh, (Stat- saken synes konfliktnivået samlet sett å re- krafts nye avrenningstall). duseres i forhold til tidligere SP-prosjekt Gressvatn og prosjektene i Reinåga som Forholdet til Samla Plan medfører regulering av Durmålsvatn. Grunnlaget for forenklet behandling synes NVE har i sin innstilling lagt stor vekt på at den derfor være tilstede i denne saken.” anbefalte utbyggingen er avklart i Samla Plan for vassdrag, som gir føringer for hvordan utbyggingsalternativene i området skal priorite- Etter vår oppfatning er forutsetningene for res. DNs vedtak ikke til stede fordi konfliktnivået har økt vesentlig på de fleste tema. Etter vår oppfatning er det en separat utbygging av Durmålsbekken som er i henhold til Vi stiller oss også undrende til at DNs Samla Samla Plan og viser til ”Samlet Plan Reinåga 648 Plan behandling ikke var ute på høring før unn- Røssåga 12 Reinåga Durmålsbekken Miljøvern- taket blir gitt. dep. ISBN 82-7243-809-7 T-801 alternativ B”. Statkraft har kun fått unntak for behandling Nye produksjonsberegninger i Samlet Plan, (brev fra Direktoratet for Natur- Som nevnt ovenfor gjør de nye produksjonsbe- forvaltning datert 8.5.02). DN tar i dette brevet regningene at Statkrafts alternativ B kommer til et klart forbehold om at konfliktnivået for pro- å få vesentlig bedre lønnsomhet enn først forut- sjektet ikke øker i forhold til SP-prosjekter i ka- satt, også uten overføring av Durmålsvatnet, tegori I som utnytter de samme vannressurse- (innstillingen s. 148). Statkrafts alternativ B i ne. søknaden er beregnet til 61 GWh med en utbyg- Konfliktnivået har utvilsomt økt vesentlig og gingspris på 2,85 kr/kWh med overføring av viser til høringsuttalelsene fra Hemnes Kommu- Durmålsvatnet. Nye produksjonsberegninger ne, Sametinget, Reindriftsforvaltningen i Nord- uten overføring av Durmålsvatnet gir en pro- Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 195 Nr. 8 duksjon på 61,5 GWh/år med utbyggingspris En slik løsning muliggjør en separat utbygging 2,60 kr/kWh, (innstillingen s. 148). Dersom av Durmålsbekken kraftverk samt Leirelva Statkraft i søknadsfasen var villig til å bygge ut kraftverk, og samlet sett er det dette alternativet 61 GWh for 2,85 kr/kWh må de implisitt være som er det beste samfunnsmessig og gir mest villig til å bygge ut 61,5 GWh for 2,60 kr/kWh produksjon, opprettholder bosetting i utkant- uten overføring av Durmålsvatnet. strøk, øker landbrukets verdiskaping, etc. Vi er således uenig i søknadens og innstillin- Vi har gjort en sammenligning: gens vurdering at en overføring av Durmålsvat- Kjensvatn kraftverk Alt B gir i henhold til net er en nødvendighet for å gjennomføre en ut- innstillingen 73 GWh, (s. 151). bygging etter alternativ B. Det vises til innstillingen s. 148: I tillegg vil en forventet nedbørsøkning de neste 50 – 100 år medføre økt produksjon, noe Kjensvatn kraftverk alt B uten 61,5 GWh som kommer til å påvirke økonomien i alternativ Durmålsvatnet ...... B i positiv retning. Ikke overføring av Gråfjellbekken -2,2 GWh Samfunnsøkonomi Durmålsbekken kraftverk ...... 20,1 GWh Med dagens prognoser på strømpriser vil en ut- Leirelva kraftverk ...... 14,2 GWh bygging etter alternativ B uten overføring av Sum ...... 93,6 GWh Durmålsvatnet få god økonomi. En utbygging slik Statkraft planlegger, med 61,5 GWh årlig Dersom Durmålsvatnet reguleres noe mer produksjon med utbyggingspris 2,60 kr/kWh samt at vi tar hensyn til at Middagsvatnet i dag vil gi god økonomi selv om Durmålsvatnet ikke har en halv meter selvregulering, vil Durmåls- overføres. Dersom kraftverket får være med på bekken kraftverk få en noe større produksjon. den kommende el-sertifikatordningen vil pro- Det er også sannsynlig at en optimaliseringsbe- sjektøkonomien øke betydelig. regning vil vise at det er lønnsomt å bygge kraftverket med en noe større slukeevne, antyd- Kunstige Leirelva ningsvis i området 200 – 250 % av middelvannfø- Det er faglig tvil rundt den planlagte gjenfyllin- ringen. Dette vil i så tilfelle øke produksjonen gen av Kunstige Leirelva, (innstillingen s. 147). opp mot ca. 22 – 24 GWh. Vi skal ikke gå inn på detaljene her, men det er ”Vårt” utbyggingsalternativ gir 28 % mer på det rene at økonomien vil bedres enda mer kraftproduksjon. Siden magasinkapasiteten er dersom tiltaket med gjenfylling av elveleiet ikke lik blir produksjon av vinterkraft tilnærmet den blir gjennomført. samme, dersom foreslått kjøremønster opprett- Dersom det legges samfunnsøkonomiske holdes. Vi kan derfor ikke forstå at dette skulle vurderinger til grunn for avgjørelsen om hvem gi en dårligere kvalitet på produsert kraft slik som skal utnytte naturressursene i område, kan innstillingen hevder. det ikke være tvil, sett fra vår side, om hvilket ut- Nevnte utbyggingsløsning styrker også næ- byggingsalternativ som er det beste, jf. vår kon- ringsgrunnlaget for gårdsbrukene i Leirskarda- klusjon. len og er med og opprettholder bosettingen i ut- Vi er også uenig der det hevdes i innstillin- kantstrøkene. gen at planlagte oppdrettsanlegg likevel kan Dersom Statkraft får konsesjon til å overføre gjennomføres som planlagt. Disse får utvilsomt Durmålsvatnet er det sannsynlig at saken får et mindre produksjonskapasitet fordi vanntilgan- juridisk og politisk etterspill som vi i dag ikke gen blir mindre. kjenner konsekvensen av. Vi er derfor enige med NVE at det ikke bør gis tillatelse til for- Konklusjon håndstiltredelse slik Statkraft søker om, (innstil- Det er faglig enighet om at alternativ B uten lingen s. 152). overføring av Gråfjellbekken og Durmålsvatnet Ambiente har vært i kontakt med leverandør samt at Mørkbekktjørna ikke reguleres er den av duktile støpejernsrør, som bekrefter at slike beste utbyggingsløsningen miljømessig sett. rør kan leveres for aktuelle dimensjoner og Dette er vi enige i. trykklasser for nedgraving i hele sin lengde. Det NVE har i sin innstilling lagt stor vekt på at er således ikke riktig slik det blir hevdet fra an- den anbefalte utbyggingen gir best ressursut- net hold at Durmålsbekkens rørledning blir lig- nyttelse. gende i dagen og skjemmende for landskapsbil- Durmålskraft stiller seg uforstående til den- det. ne argumentasjon, fordi den anbefalte utbyggin- Dersom Statkraft ikke ønsker å gjennomfø- gen medfører at en separat utbygging tvilsomt re en utbygging etter alternativ B uten overfø- kan gjennomføres, (innstillingen s.150). Den ring av Durmålsvatnet og Gråfjellbekken bør an- setter også planlagte Leirelva kraftverk i fare dre aktører med tilstrekkelig kapital og kompe- fordi en overføring av Gråfjellbekken vil medfø- tanse få mulighet til å bygge ut prosjektet på en re redusert vannføring til dette kraftverket. best mulig samfunnsøkonomisk måte. Statkraft bør bygge ut etter alt. B, men uten Det er også en viss fare for at utfallet til den- overføring av Durmålsvatnet og Gråfjellbekken. ne saken vil føre til presedens for lignende saker 196 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

som følger i kjølevannet av denne. I så tilfelle er det vil bli så mye å vinne på synsinntrykket med dette en svært alvorlig sak for den private eien- en steintipp fylt opp etter dette elveleiet. Det er domsretten og landbruket i Norge.” også gjort et poeng av at det vil bli mer sikkert for dyr som ferdes her, noe vi ikke kan se har Leirelva elv og grunneierforening har i brev av noen betydning da det er mange slike farer som 16.1.06 gitt følgende uttalelse: dyrene naturlig unngår. Her kan vi bare nevne Mørkbekken som ble tørrlagt ved forrige utbyg- ”Etter gjennomgang av NVEs innstilling til Stat- ging og som har partier med større fare uten at kraft sin søknad om bygging av Kjensvatn kraft- Statkraft har foretatt noen miljøforbedringer. verk ønsker vi å knytte en del kommentarer til Fagerlibekken vil få økt vannføringen med prosjektet som vi mener bør tillegges sluttbe- 152 % på det meste. Her vil det bli store sår i ter- handlingen i den videre avgjørelse. renget, uansett om det blir foretatt forebygging I utgangspunktet er vi som tidligere nevnt i og bygging av terskler. Vi legger med et bilde høringsrapport uenig i den samfunnsøkonomis- som viser en bekk, som tidligere hadde avren- ke gevinst en utbygging etter alternativ B ut- ning til Leirbotn og Leirelva, og som er blitt ført gjør. Det samme gjelder den miljømessige de- til inntak for overføring til Kjensvatn. Sårene i len som vi mener får en større vektlegging med terrenget er store og området er mye brukt som hensyn til de forbedringer som blir i området turområde. Det er fra berørte grunneiere reist ved Kjensvatnet kontra de skader en gjennomfø- tvil om denne bekken er med i kartene for de tid- rer med de planlagte overføringer av Durmåls- ligere utbygginger. Hvis den ikke er det er vi be- vatn, Mørkbekktjønna og Gråfjellbekken. kymret over at et slikt tiltak er blitt gjennomført. Som grunneierforening er vi forpliktet til å Det er i avtale mellom Hemnes kommune arbeide for en best mulig utnyttelse av ressurse- og Statkraft at anleggsvei fra Tverrå til inntak ne til beste for ei levedyktig bygd. Vi kan derfor Mørkbekken skal rustes opp slik at også per- ikke unnlate å undres over at NVEs innstilling sonbiler kan kjøre på denne vei. Vi gjør opp- ikke legger større vekt på de lokale utbyggings- merksom på at bilveien i dag går til steintippen planene, som mange av grunneierne i dag ser ved tverrslag for overføringstunnel. Videre fra som en god mulighet for fortsatt drift. Brukene steintipp til inntak Mørkbekken er det tursti er relativt små og vi må utnytte alle ressurser som går videre til Okstindan og Durmålsvatn- maksimalt for å kunne overleve. Den samfunns- Klubben-Korgen. Ved bygging av bilvei i dette økonomiske betydning er etter vår mening området er det en kraftig inngripen i det etabler- langt større ved å ha et levende bygdesamfunn te turområdet som forringes. Grunneierne er enn nedlagte gårdsbruk og noen få GWh mer til heller ikke hørt i denne saken. Vi er enige i at storsamfunnet, slik det blir framstilt i innstillin- bilvei fra Tverrå til den gamle steintippen ved gen. tverrslag rustes opp. Vi er ikke imot at Statkraft bygger et nytt Vi skal ikke gå i for mange detaljer om de Kjensvatn kraftverk, men mener at det kan gjen- miljøtiltak som er foreslått som betaling for å nomføres med en mindre kostnad og en bedre kunne bygge ut etter alternativ B2. Vi mener de miljøprofil enn det som er lagt til grunn for et alt. tiltak som er foreslått ikke er relevant og det gis B1 og B2. et inntrykk av en større miljøgevinst enn det Vestre Kjensvatn har fått alt breslammet, som faktisk er tilfelle. Det er også reist tvil om samt utgravingene fra Kunstige Leirelva og har tiltakene fra flere hold i innstillingen, men med et betydelig redusert volum. Ved fortsatt å la en konklusjon på at, "hvis det absolutt er nød- brevannet strømme til vil det omsider bli fylt vendig med en ny overføring av vann for å gjen- opp med breslam fra Kunstige Leirelva. nomføre B2 alt. vil en gå inn for det," med be- En overføring til Gresvatnet er derfor nød- grunnelse i de miljøtiltakene som er omtalt. For vendig. Men, at denne overføring skal gå på be- oss virker det som om en del av høringsinstan- kostning av de forannevnte nye inngrep kan vi sene ikke har satt seg grundig nok inn i proble- ikke se å være et nødvendig tiltak. mene, eller at de faktisk har blitt forledet til å til- Det er lagt stor vekt på å få en gjenfylling av legge de uttalelser som er fremmet for stor be- elveleiet i Kunstig Leirelva. Vi kan ikke dele det- tydning med hensyn til miljøtiltakene. te synspunkt. Ved å ikke fylle igjen kunstige Leirelva og For det første er dette likt med andre elvelei- ikke ta nye overføringer av vann, vil kostnadene er rundt om i landet som er blitt tørrlagt, og na- med et alt. B2 reduseres kraftig og Statkraft vil turlig nok ikke er blitt gjenfylt. For det andre vil på denne måten gi miljøet en gevinst. I tillegg vil en slik gjenfylling med sprengte steinmasser gi de samfunnsøkonomiske virkningen både på en større utvasking av miljøavfall til Kjensvatnet kort og lengre sikt være bedre. enn om det blir lagret i en tipp med mindre gjen- nomstrømming av vann. Det er også poengtert fra NVE og Fylkesmannen i Nordland at det må avdekkes og tilføres humusholdige jordmasser Leirelva som fiskeelv for å dekke til steinmassene. Ved en slik be- I innstillingen står følgende: "Leirelva er sideelv handling må det nødvendigvis bli et sår til i ter- til Røssåga. Elva blir karakterisert som middels renget som må revegeteres. Vi er også i tvil om til dårlig med hensyn på oppvekstvilkår for lak- Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 197 Nr. 8 sefisk. I 2001 ble det funnet tettheter av ørret Diverse forhold i Kjensvatn som var godt under det normale. Leirelva vil Reguleringer: miste ca. 0,2m3/sek i vannføring gjennom året, dersom Durmålsbekken blir redusert." En merker seg at tiltakshaver mener å kunne I forbindelse med rotenonbehandlingen i holde jevn høy vannstand ved valg av alt. B2. 2003 og 2004 har vi fått ny kunnskap om fiskebe- Dette er prisverdig, men ikke troverdig, så len- standen i Leirelva, som ikke var tilgjengelig da ge gjeldende LRV og HRV ikke vil fravikes. Hvis Statkraft Grøner utarbeidet sin konsekvensut- tiltakshaver virkelig mener å kunne holde redning. Etter det offisielle kategorigeringssys- Kjensvatn på en jevn høy vannstand må det nye temet betyr dette at sjøørretbestanden i Leirelva reguleringsavtaler til. I dag foreligger det kun må karakteriseres som stor og at Leirelva trolig en intensjon fra tiltakshaver ang. vannstand et- er det viktigste gyteområde for sjøørreten i ter ny utbygging. Røssågavassdraget. I tillegg er/vil Leirelva bli det viktigste utsettingsområdet for reetablering Blakking av vann: av laksestammen i Røssågavassdraget (laks fra Kjensvatn vil naturlig bli en god del blakket selv Genbanken på Bjerka). Under forutsetning av at om alt. B1 eller B2 gjennomføres. Sedimenter lakseparasitten Gyrodactylus salaris ikke kom- fra brevatnet vil i stor grad bli lagret i Gresvat- mer tilbake til vassdraget forventes det at Leirel- net, men noe vil ligge igjen i tunnel og dette vil va etter hvert vil bli en attraktiv fiskeelv for både med stor sannsynlighet gi farge på vatnet når laks og sjøørret. (Se vedlagte rapport fra Fylkes- det tappes tilbake til kraftstasjon. mannen). Vann fra nye og gamle overføringer til Gres- Gjennomsnittlig årlig middelvannføring før vatn: den renner i Leirelva er 0,43m3/sek. Vannførin- Vår mening er at magasinet i Gresvatn blir gen kan imidlertid bli mer enn 2m3/sek i flompe- tidlig i sommerhalvåret fylt opp. (Se samlet ned- rioder (notat fra Statkraft datert 5.8.2002). Sene- børsfelt, samt breavrenning.) Tappes over- re utredninger viser enda større middelvannfø- skuddsvannet ut i Gresvasselva inntil det blir ring på 0,74m3/sek og en flomvannføring opp i vinter og kraftstasjonen starter opp igjen, vil det 4m3/sek. Avrenningskartet har en usikkerhet medføre blakking av Austre Kjensvatn, hvilket på opp mot +/- 20 %, som i Durmålsbekken til- ikke skjer i dag. svarer et intervall på ca. 0,6m3/sek til 0,9m3/sek. De siste data er hentet fra NVE i notat med ref.: Fiske: 200400232-2 rm/esae. Det hevdes fra tiltakshavers side at fiske i Ved stans av Bjerka kraftverk kan Statkraft Kjensvatnet vil bli så mye bedre etter en ny ut- slippe forbi kraftstasjonen 0,3m3/sek. I tørrperi- bygging. Uinnvidde forledes dermed til å tro at oder er derfor vannet fra Durmålsbekken og fisket pr. i dag er dårlig. Faktum er at fisket har Gråfjellbekken av avgjørende betydning for at vært svært bra de siste 10 til 12 årene. At det per- oppvekst av yngel nedstrøms kraftverket ikke manent skulle bli bedre og større fisk i Kjensvat- dør ut. Det samme er tilfelle oppstrøms kraftver- net som følge av en ny utbygging, virker merke- ket hvis Gråfjellbekken fjernes fra Leirelva. lig.

Inngrepsfrie naturområder Isforhold: I utredningen for landskap og reduksjon av inn- Med dagens forhold er isen relativt sikker på grepsfrie naturområder er det en gjennom- Vestre Kjensvatn. Det må legges vekt på den gangstone fra flere hold at spesielt Mørkbekk- forandring som vil skje ved kjøring av kraftsta- tjønna og Gråfjellbekken ikke burde bli berørt. sjonen vinterstid med utløp i Vestre Kjensvatn. Det er også gjort et poeng av at det har vært Råk og usikker is vil oppstå slik at all ferdsel gjort større og tyngre inngripen i forbindelse over vannet vinterstid opphører. med tidligere ubygginger og at de omsøkte planer ikke vil kunne tillegges større betydning, Nye produksjonsberegninger men at en ville få så mye større miljøforbedrin- Vi har fått tilgang til de beregninger som Dur- ger. målskraft v/Rune Sveinsen har gjort og der føl- Vi tolker det slik at det ikke er så betyd- gende tall og uttalelser fremkommer. ningsfullt om en tar litt mer bare det ligger i Alternativ B kommer til å få vesentlig bedre nærheten av et område som tidligere er berørt." lønnsomhet enn først forutsatt, også uten over- Drar du den så drar du en til". Vårt ønske er å føring av Durmålsvatn, (innstillingen side 148). bevare det som er igjen av urørt natur og gjøre Statkrafts alternativ B i søknaden er bereg- minst mulig av inngripen. Vi ønsker en utnyttel- net til 61 GWh med en utbyggingspris på 2,85 se av ressursene med hensyn til turisme og kr/kwh. kraftutbygging i mindre målestokk og i privat Nye produksjonsberegninger uten overfø- regi for dermed å tilføre det lokale næringslivet ring av Durmålsvatn gir en produksjon på 61,5 bedre forhold for opprettholdelse av et livskraf- GWh/år med utbyggingspris på 2,60 kr/kwh, tig bygdesamfunn. (innstillingen side 148). 198 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

Vi stiller oss således uforstående til Statkraft I rapporten gis det følgende konklusjon for og innstillingens vurdering om at en overføring Leirelva dersom en utbygging med Durmåls- av Durmålsvatn er en forutsetning for å gjen- vatn/Durmålsbekken blir realisert (s. 49 i rap- nomføre en utbygging etter alt. B. porten): "Gjennomsnittlig årlig middelvannfø- Videre viser Durmålskraft, v/ Rune Svein- ring i Durmålsbekken, før den renner inn i Leir- sen, at en separat utbygging av Durmålsbekken elva, er som nevnt beregnet til 0,43 m3/sek. gir 57 % mer produsert kraft enn om Statkraft Vannføringen kan imidlertid bli mer enn 2 m3/ overfører Durmålsvatn og utnytter det i sin sek i flomperioder (notat fra Statkraft datert kraftproduksjon. 5.8.2002). For livet i Leirelva er dette sannsynligvis av mindre betydning, da bidraget er rela- Konklusjon tivt lite i forhold til dagens vannføring i Leirelva. Vi mener at det er en god samfunnsøkonomi i å Fordi vannet i Durmålsbekken sannsynligvis er la grunneiere få utnytte de ressursene de eier. mindre blakket enn vannet i Leirelva, tapes en li- Ved å la Durmålskraft få bygge ut gir det ring- ten fortynningseffekt av det breslammede van- virkninger for Leirskarkraft sine to planlagte net." verk, som vil kunne dele på kostnadene med I forbindelse med rotenonbehandlingene i overføring av kraften til Statnett sitt 132kv nett. 2003 og 2004 har vi fått ny kunnskap om fiskebe- Vi mener også at det er vesentlig for bygde- standene i Leirelva som ikke var tilgjengelig da samfunnet at vi kan få tilleggsnæringer som er Statkraft Grøner utarbeidet sin konsekvensut- av avgjørende betydning for å drive det allerede redning. Oppfisking før behandling og registre- truede landbruket i utkantene. ring av dødfisk etter behandling viser en årlig For Leirelva og fisket er det en viktig faktor oppgang av gytefisk av sjøørret i Leirelva på at vi har maksimalt med vann i elva, både opp- mellom 500 og 1000 stk. Etter det offisielle kate- strøms og nedstrøms Bjerka kraftverk. Som vist goriseringssystemet betyr dette at sjøørret- i vedlagte rapport er elva viktig for utsetting av bestanden i Leirelva må karakteriseres som stor yngel og rogn for oppvekst og som vil danne og at Leirelva trolig er det viktigste gyteområde grunnlaget for fisket i Røssåga og Leirelva.” for sjøørreten i Røssågavassdraget. Oppsamling av fisk etter rotenonbehandlingen kan dessuten Leirelva elv og grunneierforening har lagt ved tyde på at tettheten av yngel/ungfisk av sjøørret følgende rapport om fiske fra fylkesmannen i Nord- er større enn det resultatene av elektrofiske i land: 2001 (Halvorsen 2002) skulle tyde på. I tillegg er/vil Leirelva bli det viktigste utsettingsområ- ”Vurdering av Leirelvas verdi og potensiale som de for reetablering av laksestammen i Røssåga- laks- og sjøørretelv og konsekvenser av en even- vassdraget (laks fra Genbanken på Bjerka). Un- tuell utbygging der forutsetning av at lakseparasitten Gyrodac- tylus salaris ikke kommer tilbake til vassdraget Her er fylkesmannens to uttalelser til konse- forventes det at Leirelva etter hvert vil bli en at- sjonssøknaden. Det har vært lite fokus på verdi- traktiv fiskeelv for både laks og sjøørret. en av Leirelva som laks- og sjøørretelv. I våre ut- For mer informasjon om oppfisking før rote- talelser har det stort sett vært vist til konse- nonbehandling, dødfiskplukkingen etter be- kvensutredningen som ble utarbeidet av handling og utsetting av laks- og sjøørret etter Statkraft Grøner. Referansen for denne rappor- behandling vises til rapport 1 - 2005 fra VESO ten er følgende: Gravem, Finn R. og Jensen, Car- Trondheim (Moen et al 2005. Bekjempelsen av sten S. 2003. Kjensvatn kraftverk - Konsekvens- Gyrodactylus salaris i Ranaregionen, 2003 - vurdering for fiske og fiske. Statkraft Grøner, 2004).” rapp. nr. 132051-2002-2. I rapporten gis følgende vurdering av Leir- Statkraft har i brev av 27.2.06 til Olje- og energi- elva og fiskebestandene (s. 13 i rapporten): departementet gitt følgende merknad til NVEs inn- "Leirelva er en sideelv til Røssåga. I øvre del av elva er to av sidebekkene, som drenerer vann stilling og de innkomne høringsuttalelsene: fra Ostindbreen, overført til Kjennsvatnet. Ca. halvveis oppe i elva tilføres vann fra Stormålvat- ”Statkraft Energi as er godt fornøyd med at fag- net via et kraftverk. Bunnsubstratet i elva er myndigheten NVE i en helhetsvurdering, etter mange steder tettet igjen av sand og leire. Leir- omfattende konsekvensutredninger og hørin- elva har en bestand av sjøørret. Elva blir karak- ger, har konkludert med at prosjekt Kjensvatn terisert som middels til dårlig med hensyn på kraftverk, alternativ B, er samfunnsmessig mest oppvekstvilkår for laksefisk (Halvorsen 2002). I fornuftig. Vi har ingen øvrige kommentarer til 2001 ble det funnet tettheter av ørret som var selve innstillingen. godt under det normale (Halvorsen 2002). Leir- Etter å ha gått igjennom høringsuttalelsene elva vil miste ca. 0,2 m3/sek vannføring i gjen- til Olje- og energidepartementet etter NVEs inn- nomsnitt gjennom året, dersom Durmålsbek- stilling finner vi det likevel nødvendig å kom- ken blir regulert. Før gyrodactylus ble påvist i mentere enkelte åpenbare feil eller misforståel- vassdraget, fantes det også laks". ser. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 199 Nr. 8

Meningsytringer i høringsuttalelsene om AS Durmålskraft har i brev av 26.1.2007 følgen- miljøfaglige aspekter ser vi ingen grunn til å de merknader: kommentere da vi mener disse er tilstrekkelig belyst og godkjent i konsekvensutredningen. ”I samsvar med politisk uttalte målsettinger har Durmålskraft AS, Leirelva elv og grunneier- vi vært bevisst på å gripe utfordringen om å ut- forening og Hemnes kommune, anbefaler at nytte gårdenes ressursgrunnlag for å skape Statkraft bygger ut Kjensvatn kraftverk alt. B, grunnlag for videre næringsvirksomhet hos de men uten nye overføringer. som eier en rett. Statkraft er enig i at utbyggingsalternativ B Vi har derfor gjennomgått en del politiske totalt sett er best. Men vi er uenig i de produk- uttalelser samt juridiske vurderinger som etter sjonsmessige og økonomiske vurderinger som vår vurdering styrker vår sak.” er gjort av Durmålskraft m.fl. Det knytter seg stor usikkerhet om det nye Fra Hemnes kommunestyres vedtak i sak 3/06 hydrologiske grunnlaget (NVE 2002) er riktig. siterer vi: Statkrafts erfaringsmateriale fra nær 40 års kraftproduksjon i området bekrefter ikke de nye ”En utbygging av lokale fallrettighetshavere vil avrenningstallene. Durmålskraft AS "viser" i sin medvirke til verdiskapning i bygda og styrke sammenstilling til at det kan produseres 20 grunnlaget for å opprettholde bosettingen. GWh mer energi totalt dersom Kjensvatn kraft- Dette er i tråd med sentrale politiske førin- verk alt. B bygges uten overføring av Gråfjell- ger og det vises bl.a. til St.meld. nr. 19 hvor det bekken og Durmålsvatnet. Dette må bero på en pekes på at det er nødvendig at landbruksnærin- misforståelse. For det første er energien fra gen sikres muligheter til økt næringsmessig ut- Leirelva kraftverk ikke tatt med i sammenstillin- nyttelse av utmarka. gen hvor Kjensvatn kraftverk er bygd med over- Å ekspropriere fallrettighetene til fordel for føringer. For det andre er det hydrologiske Statkraft vil være klart i strid med intensjonene grunnlag brukt på en misvisende måte som gjør i Oreigingsloven som forutsetter at ”fordelene at tallene ikke er sammenlignbare. med eksproprieringen klart skal overstige ulem- Durmålskraft m.fl. har også argumentert pene for berørte parter”. med at økonomien i prosjektet er god nok til å Her dreier det seg om langsiktige og forut- bygge Kjensvatn kraftverk alt. B uten overførin- sigbare næringsmessige utviklingsmuligheter gene fra Durmålsvatn og Gråfjellbekken. Dette for lokale rettighetshavere i Hemnes, men saken trekker også opp viktige prinsipper i for- mener vi også er feil. Vi stiller oss også undren- hold til vern av eiendomsretten og lokal forvalt- de til påstanden om at Sweco Grøner har gjort ning”. slike vurderinger. Vår vurdering er at prosjektet pr. i dag fortsatt ligger i grenseland økonomisk. Lokal verdiskapning av småkraftverk Investeringskostnader blir ikke endelig klarlagt før anbud er kommet inn. ”Grønne sertifikater” Det er i den senere tid foretatt vitenskaplige under- ser i dag ikke ut til å bli innført for slike prosjek- søkelser som dokumenterer den positive virknin- ter. Og med stor usikkerhet i hydrologi, er det gen for lokal verdiskapning av småkraftverk. Vi vi- ikke grunnlag for i dag å anta at Kjensvatn kraft- ser til Otto Hustofts Masteroppgave om ”Lokal ver- verk alt. B kan bygges uten tilleggsoverføringer. diskapning av småkraftverk” 30 STP. 2006 ved Uni- De samfunnsøkonomiske vurderingene versitetet for miljø- og biovitenskap, Institutt for som fremkommer i høringsuttalelsene mener vi økonomi og ressursforvaltning. Masteroppgaven er er svakt underbygd. Så vidt vi erfarer er det ikke tilgjengelig bl.a. på Småkraft AS sine hjemmesider utført noen økonomiske analyser som viser de på internett og vi legger til grunn at NVE er kjent samfunnsmessige konsekvenser av alternative med studien. Hustofts konklusjon på side 52 er: utbyggingsmodeller. Våre analyser viser at ved en utbygging av ”Problemstillingen for denne oppgaven var å fin- Kjensvatn kraftverk alt. B blir verdiskapningen ne ut hvor stor den samlede lokale verdiskap- nær 350 mill. kr. (nåverdibetraktning, 50 år). ningen vil være ved bygging og drift av små- Dette er en verdiskapning som kommer hele kraftverk. Verdiskapning deles i oppgaven inn i samfunnet til gode både lokalt og nasjonalt. direkte- og indirekte verdiskapning, hvor den di- Som oppsummering vil vi gjenta at vi fortsatt rekte lokale verdiskapningen defineres som av- mener en utbygging av Kjensvatn kraftverk alt. kastning til lokal arbeidskraft og kapital i ulike B er best for folk flest, miljø og samfunn. faser av prosjektet. Den indirekte verdiskapnin- Vi er derfor fornøyd med at også NVE sam- gen defineres som de økonomiske ringvirknin- let sett ”finner at fordelene og nytten av å gjen- gene av den direkte verdiskapningen. Utregnin- nomføre tiltaket i tråd med framlagte planer er gene ble gjort ved hjelp av nåverdiberegninger større enn skadene og ulempene for allmenne av fremtidig direkte- og indirekte verdiskapning og private interesser og at § 8 i vassdragsregule- fra Oftedal kraftverk I og II i Sirdal kommune. ringsloven og § 25 i vannressursloven dermed Resultatet ble regnet ut for ulike scenario med er oppfylt”.” kraftpris og kalkulasjonsrente som variabler. 200 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

I det verste scenarioet ble det regnet med en kro- og minikraftverk. Komiteen vil vise til at kraftpris på 20 øre/KWh og en kalkulasjonsren- statsråden i brev av 23. mai 2000 til komiteen te på 10 prosent. Nåverdien av den totale verdi- stadfester at det heile tida er omsynet til ei an- skapningen ble i dette scenarioet på 50,3 millio- svarleg og heilskapleg vassdragsutnytting som ner kroner. 26 millioner av denne verdien kom vil vera i fokus under saksbehandlinga.” fra økonomiske ringvirkninger. I middelscenarioet ble det regnet med kraft- I de generelle merknadene uttalte komiteen vi- pris på 25 øre/KWh og en kalkulasjonsrente på dere på side 6 om forholdet storsamfunn/lokalsam- 8 prosent. Nåverdien av den totale verdiskapnin- funn at komiteen: gen ble i dette scenarioet på 73,5 millioner kroner. 42,2 millioner av denne verdien kom fra ”..vil samstundes understreke at det, ut frå økonomiske ringvirkninger. allmenne omsyn, er viktig å sikre lokalsamfunn I det beste scenarioet ble det regnet med en råderett over eigne ressursar, og dermed eit kraftpris på 30 øre/KWh og en kalkulasjonsren- sterkare inntektsgrunnlag.” te på 6 prosent. Nåverdien av den totale verdiskapningen ble i dette scenarioet på 98,8 millio- Tilsvarende er lagt til grunn av Energi- og miljø- ner kroner. 54,5 millioner av denne verdien kom komiteen i Innst. S. nr. 263 (2000-2001) i forbindelse fra de økonomiske ringvirkninger. Resultatet av utregningene viser at den tota- med behandlingen av vasskrafta og kraftbalansen: le verdiskapningen fra småkraftprosjekter er stor, og de økonomiske ringvirkningene er like ”Komiteen mener at mikro- og minikraftverk er store som den direkte verdiskapningen. Verdi- et alternativ til store utbygginger som ofte ikke skapningen er følsom for endringer i kraftpris kommer i konflikt med naturkvalitetene i områ- og rente, men er fortsatt stor selv i det verste det. Denne energiproduksjonen er også et vik- scenarioet. tig bidrag til å styrke de lokale interessene. Det meste av potensialet for småkraftutbyg- ...... ging i Norge ligger i distriktene, og slike utbyg- Komiteen ønsker en større satsing på mi- ginger kan derfor gi muligheter for styrket bo- kro- og minikraftverk, men forutsetter at en slik setting og næringsutvikling i mindre sentrale satsing ikke kommer i konflikt med allmenne strøk.” hensyn og viktige naturverninteresser.”

Betydningen av hensynet til lokal verdiskapning Uten at vi er kjent med hvordan Statkrafts tilbud om erstatning er forankret, vil vi anta at det bl.a. ba- Durmålskraft mener at hensynet til lokal verdiskap- serer seg på at de tar halve nedslagsfeltet for vårt ning må tillegges avgjørende vekt ved den videre kraftverk. Konsekvensene for oss er imidlertid at vi behandlingen av prosjektet. NVE har i andre saker må skrinlegge vårt prosjekt. Ved en eventuell avstå- lagt til grunn det vil bli lagt stor vekt på at en av sø- else av våre rettigheter vil vi derfor kreve full kom- kerne er grunneier eller har avtale med grunneier pensasjon for det inntektstap vi påføres som konse- om leie av fallrettighetene. Dette er i tråd med klare kvens av at vi ikke kan gjennomføre en lønnsom og entydige signaler fra lovgiver og sentrale politis- kraftutbygging i egen regi. ke myndigheter. Det vises i denne forbindelsen til Vi synes det er nødvendig å komme med noen Energi- og miljøkomiteens innstilling til vannres- betraktninger over hvordan ny vurdering av erstat- sursloven (Innst. O. nr. 101 (1999-2000) side 5 første ninger vil kunne bli: spalte. Stortingskomiteen uttalte følgende i forbindelse med spørsmålet om konsesjon til tiltak som Grunnerstatninger kan redusere vannkraften i vassdrag som i Samlet Plan er disponert til kraftutbygging: Dersom Statkraft skal få realisert sitt utbyggings- prosjekt, vil det være nødvendig å ekspropriere nød- ”Komiteen meiner i denne samanhengen at vendige fallrettigheter og reguleringsretter. Stat- optimal kraftproduksjon berre er eitt av fleire kraft har tilbudt en indeksregulert erstatning på døme på kva meining som kan leggjast i uttryk- 150.000,-. Dette er et alt for lavt tilbud og det frem- ket effektiv ressursbruk. Til dømes vil det vera går ikke hvilke prinsipper som er lagt til grunn for samfunnsøkonomisk, effektivt, og i tråd med all- tilbudet. menne interesser, å byggje ut næringslivet i lo- Statkraft synes å bygge på den gamle læren om kalsamfunn. Lokal ressurskontroll og energi- produksjon knytta til mikro- og minikraftverk utmåling av ekspropriasjonserstatning for ”rå vann- kan såleis i dei fleste tilfelle opfattast som lekk i kraft”, slik denne er beskrevet i f.eks. Rt. 1997 s. utvikling av utmarksstrategiar, til erstatning for 1594 (Hellandsfoss): inntektsbortfall i jord- og skogbruk. Dette synes er i tråd med offisiell politikk. Kraftbransjen kan ”Utgangspunktet etter ekspropriasjonser- såleis ikkje a priori ha hevd på tolkinga av om- statningsloven §5 er at erstatningen skal fastset- grepet ”effektiv ressursbruk”, og særleg ikkje tes på grunnlag av det som det må regnes med når det ligg føre lokale planar om bygging av mi- at vanlige kjøpere ville gi for eiendommen ved Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 201 Nr. 8

frivillig salg, blant annet ut fra påregnelig utnyt- som betales i dag, er høyere enn for få år siden. ting. Ved fallrettigheter gir imidlertid dette ofte li- Tingretten la følgende til grunn som utgangspunkt ten veiledning, og verdien av fallrettigheter har for vurderingen av påregnelig salgsverdi av fallene: tradisjonelt vært fastsatt med grunnlag i antall naturhestekrefter i fallet, som så multipliseres ”Etter at energiloven med fri omsetning av kraft, med en pris pr. enhet. Enhetsprisen fastsettes et- kom i 1991, har forbruket steget mer enn tilgan- ter en totalvurdering der blant annet omkostnin- gen på ny kraft. Det har gradvis og særlig de sis- gene ved utbygging, fallets beliggenhet og pri- te årene ført til en høyere kraftpris. Kraftmarke- sene for andre fall inngår. Antall naturhestekref- det i hele Norden har i de siste årene befestet ter beregnes etter formelen naturhestekrefter = sin stilling og omsetningen som finner sted, in- 13,33 x Qreg x Hbr, der Qreg angir den regulerte dikerer at prisforventningene har økt. Øknin- vannføringen og Hbr høyden i fallet. Partene i gen skyldes en kombinasjon av stram energiba- saken synes å være enige om at man skal ta ut- lanse i Norden og at markedsprisen på kull har gangspunkt i denne beregningsmåten, og jeg steget betydelig. ser ikke grunn til å redegjøre nærmere for de Retten er kjent med at det i de senere år, er beregningene som er foretatt i saken. Det om- inngått en rekke avtaler om leie/erverv av fall i stridte for Høyesterett er hvilke utbygginger forbindelse med bygging av små vannkraftverk. som skal legges til grunn ved fastsettelsen av re- De prisene som betales i dag, er på grunn av den gulert vannføring.” (understreket her) rådende markedssituasjonen, mye høyere enn de var for bare få år siden.” Ved vedtakelsen av vannressursloven av 24. november 2000 uttalte Energi- og miljøkomiteen Ved den konkrete utmålingen av erstatningen la (Innst. O. nr. 101 – 1999-2000 side 6 andre spalte): tingretten til grunn:

”Komiteen konstaterer at så vel private som ”Retten har på grunnlag av de opplysninger som offentlige kraftselskaper, i tråd med liberalise- er fremkommet i retten og den kunnskap den ringa innan kraftsektoren, legg stor vekt på å ut- har om markedet og utsiktene framover, kom- nytte vasskraftressursar kommeriselt. Fordi met til at en beregning basert på en andel av vasskraft er ein naturressurs med stigande bruttoinntekten må tilfalle falleierne. marknadsverdi, vil den aktuelle utviklinga kun- Retten har etter en helhetsvurdering kom- ne reise spørsmålet om gjeldande erstatnings- met til en beregning av fallerstatning basert på prinsipp sørgjer for at det skjer ei rimeleg forde- en kraftpris på 20 øre/kWh og at falleierne får ling av verdiane mellom eigarar av fallrettar og 5 % av årlig bruttoinntekt. Ved kapitalisering er utbyggjarar. Komiteen meiner det er viktig å fyl- det lagt til grunn en faktor på 20. gje denne utviklinga nøye.” Kraftprisen er basert på hva en vanlig mar- kedsaktør ville ha oppnådd. Ved fastsettelse av Kristiansand tingrett avhjemlet den 30. juni 2005 5 % andel av bruttoinntekten er det tatt hensyn et skjønn hvor retten bl.a. fastsatte erstatningen for til at anlegget har en forholdsvis lav utbyggings- avståelse av fallrettigheter i forbindelse med utbyg- kostnad, under 2 kroner/kWh. Det er videre tatt ging av et nytt kraftverk. For ordens skyld vedlegges hensyn til at produksjonen ville blitt vesentlig en artikkel om skjønnet og fallerstatning. Ved fast- mye lavere i uregulert tilstand (uten magasin), og at dersom en annen kjøper skulle ha fått ut- settelsen av fallerstatningen benyttet tingretten en nytte reguleringen måtte han ha kjøpt seg inn i metode som bryter med det som tidligere har vært denne og tatt del i driftskostnadene, jf. vass- vanlig i denne type saker. Tingretten konkluderte dragsreguleringsloven § 9.1” på side 23 slik: Kristiansand tingretts skjønn er ikke rettskraf- ”Retten kan ikke se at vannfallets naturhes- tig og skal behandles av lagmannsretten i 2007. Fle- tekraftgrunnlag i dag gir et riktig uttrykk for å re andre tilsvarende saker står også til behandling vurdere verdien av fallet. Ved utbygging av små for domstolene. vannkraftverk i dag ses det i svært liten grad På denne bakgrunnen må det påregnes lang tid hen til naturhestekraftgrunnlaget, men i stedet faktisk produksjon og fortjeneste. Retten anser før det vil foreligge en endelig fastsetting av grunn- også dette som et tegn på at naturhestekraft- eiernes ev. erstatning fra Statkraft. Investeringer grunnlaget mer allment ikke oppfattes som et mv. i lokalsamfunnet vil i beste fall bli forsinket med riktig uttrykk for å vurdere et vannfalls økono- flere år, noe som kan medføre uopprettelige skade- miske verdi.” virkninger for lokalsamfunnet sammenliknet med om Durmålskrafts prosjekt får konsesjon. Retten begrunner avgjørelsen med å vise til at Ut fra overstående vil vi be om at Olje- og ener- energiloven og overgangen til en markedsbasert gidepartementet ikke gir Statkraft konsesjon for å kraftomsetning sammenholdt med økt etterspørsel overføre Durmålsvatnet til Kjensvatn kraftverk. av elektrisitet, har ført til stigende kraftpriser og at Både Statkraft og Durmålskraft kunne vært avtaler om leie/kjøp av fall bekrefter at vederlaget kommet langt i utbygging av våre respektive kraft- 202 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8 verk hvis Statkraft i en tidlig fase hadde erkjent en Vilkårene for ekspropriasjon er ikke nærme- del fundamentale forutsetninger, bl.a. det at de som re angitt. Om vilkårene for konsesjon heter det i eier en rett må ha fortrinnsrett til å utnytte den.” vassdragsreguleringsloven § 8 første ledd: Advokatfirmaet Hjort har i brev av 6. mars 2007 Konsesjon til en vassdragsregulering følgende merknader: bør vanligvis bare gis, hvis skader eller ulemper for allmenne eller private interesser anses for å være av mindre betydning i ”KJENSVATN KRAFTVERK - INTERESSE- sammenligning med de fordeler som regule- OVERVEKT VED EKSPROPRIASJON ringen vil medføre. Hensyn bør dessuten tas 1 INNLEDNING til andre skade- og nyttevirkninger av samfunnsmessig betydning. Det vises til tidligere kontakt i overnevnte sak med Durmålskraft AS v/styreleder Nils Valla. Spørsmålet er som nevnt om vassdragsmyn- Vi er anmodet om å redegjøre for forholdet dighetene også må vurdere om vilkårene i oreig- mellom vassdragreguleringsloven §§ 8 og 16 og ningsloven § 2 annet ledd er oppfylt når en kon- oreigningsloven § 2 annet ledd. I vassdragsregu- sesjon gir ekspropriasjonstillatelse etter vass- leringsloven § 16 fremgår det at ekspropria- dragsreguleringsloven § 16. I oreigningsloven sjonsadgang er en direkte virkning av at det gis § 30 fremgår at bestemmelsene i oreigningslo- konsesjon etter vassdragsreguleringsloven § 8. ven i utgangspunktet kommer til anvendelse: I oreigningsloven § 2 annet ledd fremgår at sam- Så framt føresegnene i lova her ikkje tykke til ekspropriasjon “kan ikkje gjerast eller med reine ord er avgrensa til å gjelda inn- gjevast utan det må reknast med at inngrepet tvil- grep i samhøve med 2, gjeld dei òg, sålangt laust er til meir gagn enn skade “. dei høver og ikkje strider mot føresegner Etter hva vi forstår, er det fra konsesjons- om tilhøvet, når nokon vil gjera eller det vert myndighetenes side hevdet at vilkåret i oreig- gjort oreigningsinngrep med heimel i ei el- ningsloven § 2 annet ledd ikke må være oppfylt ler fleire av desse lovene: når det gis konsesjon etter vassdragsregule------ringsloven § 8. 2. Lov 14. desember 1917 nr. 17 om vas- Som det vil fremgå nedenfor beror dette i så dragsreguleringer. fall på en uriktig rettsanvendelse. Vilkåret i oreigningsloven må være oppfylt også i de tilfelle Sandene/Keiserud uttaler i sin kommentar- hvor ekspropriasjonsadgangen er en direkte utgave til oreigningsloven fra 1990 side 110: virkning at det gis konsesjon etter vassdragsreguleringsloven. Den praktiske konsekvens av Dette betyr at når spesialloven ikke har dette er at det ikke foreligger hjemmel for å gi regler om interesseavveiningen, anvendes konsesjon hvis det ikke samtidig foreligger til- oreigningsloven 2 annet ledd. Hvis derimot strekkelig interesseovervekt for å ekspropriere vedkommende spesiallov har slike regler, fallrettene fra grunneiere som ønsker å bygge ut kommer oreigningsloven § 2 annet ledd nep- i egen regi. pe til anvendelse. Vassdragsreguleringsloven § 16 har som nevnt ingen bestemmelser om interesseavvei- 2 FORHOLDET MELLOM VASSDRAGS- ningen ved vurdering av om ekspropriasjon skal REGULERINGSLOVEN OG OREIGNINGS- gis. Bestemmelsen i vassdragsreguleringsloven LOVEN § 8 har bestemmelser om interesseavveiningen Vassdragsreguleringsloven § 16 nr. 1 første ledd ved avgjørelsen av om konsesjon skal gis, men lyder slik: det er prinsipielt sett et annet spørsmål enn om det skal gis tillatelse til ekspropriasjon. Etter vår “Når vassdragsregulering skal utføres vurdering må bestemmelsene forstås slik at når for statens regning, eller når konsesjon til vassdragsmyndighetene tar stilling til om det vassdragsregulering er gitt i henhold til den- skal gis konsesjon til et tiltak som må gjennom- ne lov, plikter enhver mot erstatning etter føres ved ekspropriasjon, må vilkårene i oreigningsloven § 2 annet ledd iakttas ved vurderin- skjønn å avstå den for anlegget nødvendige gen av hvilke konsesjonsvilkår som skal oppstil- grunn, bebygd eller ubebygd – herunder les og om konsesjon skal gis. Slik er også innbefattet veigrunn, grus- og stentak, eldre bestemmelsene i plan- og bygningsloven om re- reguleringsanlegg mv. - og å tåle de eien- guleringsplaners betydning som ekspropria- domsbyrder og finne seg i den skade eller sjonsgrunnlag forstått, jf. Pedersen m.fl. Eks- innskrenkning, som reguleringen måtte propriasjon Særlig etter plan- og bygningsloven medføre for eiendom eller eiendomsherlig- 1990 side 48: heter - alt i overensstemmelse med den plan, som er vedtatt av statsmyndighetene eller “Det følger av o. § 2, første ledd, at ved- fastsatt i konsesjonen.” taket om ekspropriasjon ikke må gi ekspro- Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 203 Nr. 8

priasjonsrett lenger enn det som trengs for å Dette blir etter vårt syn for enkelt i forhold realisere formålet, og bare hvis det må reg- til vilkårene både etter oreigningsloven § 2 an- nes med at inngrepet “tvillaust er til meir net ledd, men også etter vassdragsregulerings- gagn enn skade”. I disse to vilkår ligger at loven § 8. I en interesseavveining om ekspropri- det må foreligge et behov for ekspropriasjon asjon skal tillates er det ikke relevant å vise til at som ikke like godt kan tilfredsstilles ved an- grunneier vil få erstattet sitt tap. Dette vil jo dre fremgangsmåter, og at ekspropriantens være situasjonen i en hver ekspropriasjonssak. interesse veier tyngre enn ekspropriatens Til NVEs anførsel om at ulempene for — se Fleischer (1978) s. 55. For veier inne- grunneierne først og fremst er av økonomisk ka- bærer dette at reguleringsmyndighetene rakter bemerkes forøvrig: må foreta disse vurderinger når veiens trasé Det hersker for tiden betydelig tvil om hvor- skal velges. Interesseavveiningen må også ledes verdien av fallene skal beregnes. Tradisjo- tas i betraktning når det skal avgjøres hvor nelt er verdien av fallrettigheter blitt regnet ut bred veien skal være, herunder om veien på grunnlag av antall naturhestekrefter i fallet. skal bygges med mur forbi en eiendom eller Naturhestekreftene er et uttrykk for rå vann- om det skal beslaglegges grunn til skrånin- kraft og beregnes etter formelen 13,33 x regu- ger og fyllinger.” lert vannføring x fallhøyde. Det er imidlertid grunneiernes oppfatning at en slik måte å regne Så vidt vi kan se, la departementet denne for- fallerstatning på ikke vil dekke grunneiernes ståelsen av bestemmelser tilsvarende vass- økonomiske tap ved ikke å få utnytte fallene i dragsreguleringsloven § 16 til grunn ved vedta- egen regi. I et skjønn fra Kristiansand tingrett gelsen av vannressursloven av 24. november har retten riktignok lagt til grunn at erstatnings- 2000 nr. 82. Et flertall i vassdragslovutvalget utmålingen ved Agder Energis utbygging av foreslo en bestemmelse tilsvarende vassdrags- Ulefoss skal baseres på fallenes markedsmessi- reguleringsloven § 16 i vannressursloven, først ge verdi, men avgjørelsen er ikke rettskraftig. og fremst med henvisning til praktiske hensyn. Saken skal opp til behandling i Agder Lag- Vassdragslovutvalget bemerket bl.a. på side 238 mannsrett i april 2007. Det må antas at saken vil 1 spalte i NOU 1994:12: kunne ende i Høyesterett, slik at usikkerheten knyttet til erstatningsutmålingen fortsatt vil ved- “Å gjøre ekspropriasjon til en sidevirk- vare. ning av konsesjon innebærer at det gis en Det er rettighetshavernes syn at interesse- generell ekspropriasjonshjemmel for alle avveiningen må ta utgangspunkt i det Durmåls- konsesjonspliktige tiltak. Det kan synes kraft AS har gjort gjeldende overfor departe- vidtgående, men er neppe noe reelt pro- mentet om betydningen av lokal verdiskapning. blem, bare man er klar over at det kan bli ak- I den sammenheng må det veie tungt at grunn- tuelt å nekte en slik konsesjon fordi vedkom- eierne har meddelt sin interesse av å bygge ut mende grunneier selv bør få utføre det tilta- fallrettighetene i egen regi. Årsaken til at grunn- ket det søkes om, eller få bestemme om det eierne ikke har sendt konsesjonssøknad for sitt overhodet skal utføres.” prosjekt har sammenheng med at NVE har informert om at en slik søknad ikke ville bli be- Mindretallet i vassdragslovutvalget foreslo handlet før man hadde tatt stilling til konse- at det skulle treffes et eget ekspropriasjonsved- sjonssøknaden fra Statkraft. Vedlagt følger til tak med hjemmel i oreigningslovens bestem- orientering brev fra NVE 19. august 2004 samt melser, og departementet var enig med mindre- avisoppslag i Rana Blad 10. mars 2004 om det tallet. Departementets begrunnelse er instruk- samme. tiv og vi vedlegger side 223-225 i Ot.prp. nr. 39 Det er grunneiernes oppfatning at det også (1998-99) til orientering. må hensyntas at en utbygging av Durmålsbek- ken i regi av grunneierne vil kunne innbringe en 3 SPØRSMÅLET OM KONSESJON TIL større energimengde enn en utbygging i Stat- KJENSVATN KRAFTVERK krafts regi. Det forutsettes da at Statkraft får Så vidt vi kan se av NVEs innstilling er det ikke konsesjon på å bygge ut Kjensvatn kraftverk foretatt en slik vurdering som oreigningsloven uten at Durmålsbekken tas med. En utbygging i § 2 annet ledd gir anvisning på — og som må regi av Statkraft slik NVE har innstilt på, vil foretas av vassdragsmyndighetene når vass- åpenbart ødelegge grunneiernes eget utbyg- dragstiltaket må gjennomføres ved ekspropria- gingsprosjekt — som omfatter mer enn Dur- sjon. På side 150 i NVEs innstilling uttaler NVE: målsvatnet. Grunneierne er videre av den oppfatning at “NVE mener ulempene for rettighetsha- en utbygging i egen regi vil gi miljømessige ge- verne dersom Statkraft får konsesjon til vinster sammenholdt med Statkrafts utbyg- overføring først og fremst vil være av økono- gingsalternativ som NVE har innstilt på. I og misk art. Ved en ekspropriasjon skal det ge- med at grunneierne ikke har fått anledning til å nerelt gis full kompensasjon for eventuelt fremme sitt forslag i en konsesjonssøknad, har økonomisk tap.” dette forholdet ikke vært vurdert av NVE. 204 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8

4 SAKENS PRINSIPIELLE SIDE Statkraft har i brev av 25.11.2004 justert produk- Det er grunneiernes oppfatning at nærværende sjonstallene i forhold til søknadens tall. De nye talle- sak må underlegges en særlig grundig behand- ne er benyttet ved beskrivelsen av de omsøkte alter- ling av de rettspørsmål som her reises, idet det nativene. må antas at saken vil kunne danne presedens for hvor terskelen for at konsesjonsmyndighetene Kraftverksutbygging kan gi andre enn falleierne ekspropriasjonstilla- Alternativ A utnytter det ca. 70 m høye fallet og ek- telse skal ligge også i senere saker. sisterende regulerte vannføring mellom Gressvat- Det er rettighetshavernes syn at NVE synes net og Kjennsvatnet. Kraftverket plasseres i fjell, al- å ha oversett det grunnleggende rettslige utgangspunktet: Den private eiendomsretten. ternativt i dagen, og har utløp via en åpen kanal til Dersom det er flere konkurrenter rundt et ut- Austre Kjennsvatnet. Kraftverket vil produsere om byggingsprosjekt, hvorav den ene også har rå- lag 42,8 GWh per år. Alternativet medfører ingen digheten over fallene, tilsier den private eien- nye reguleringer eller overføringer. domsretten at vedkommende gis konsesjon der- Alternativ B utnytter tilnærmet det samme fallet som det ikke foreligger sterke grunner for noe som i alternativ A, men Leirskarddalsoverføringen annet. Sagt med andre ord — det må foreligge forlenges inn i Gressvatnet. I tillegg overføres Dur- en klar interesseovervekt i favør av en ekspro- målsvatnet til Fagerlibekken/Leirskarddalsoverfø- priant. I motsatt fall vil man undergrave den pri- ringen og Gråfjellbekken overføres til Mørkbekk- vate eiendomsrett. tjørna. Overføringen fra Durmålsvatnet til Fagerli- Det er videre rettighetshavernes syn at det bekken skjer ved hjelp av en tunnel med lengde på også er andre hensyn enn hensynet til effektiv ca. 750 m. Kraftstasjonen bygges i fjell ved Austre ressursutnyttelse (produksjonens størrelse) Kjennsvatnet, alt. B1, eller ved Vestre Kjennsvatnet, som er relevante i en interesseavveining. NVE alt. B2. Avløpet ledes i åpen kanal den siste streknin- synes å legge for stor vekt på produksjonens gen mot Kjennsvatnet. Alternativet vil gi om lag 73,4 størrelse og synes ikke å ha tatt inn over seg at Regjeringen ved flere anledninger har gitt ut- GWh økt produksjon per år, og 90-95 prosent av pro- trykk for at en verdifull side ved småkraftutbyg- duksjonen vil være vinterkraft. 12,1 GWh ny kraft gingen er dens bidrag til lokal verdiskaping, og kommer fra økt produksjon i Rana kraftverk. Av den at dette også er et ledd i regjeringens distrikts- totale årlige produksjonsøkningen kommer 12,5 politikk. Disse politiske føringer kan bare gis et GWh fra overføringene av Durmålsvatnet, 2,2 GWh konkret innhold dersom det stilles krav om at fra Gråfjellbekken og 1,1 GWh fra reguleringen av det må foreligge en klar interesseovervekt i fa- Mørkbekktjørna. vør av en ekspropriant dersom tvangserverv av Steinmassene fra bygging av kraftverket etter verdifulle lokale naturressurser skal tillates.” alternativ B og forlengelse av Leirskarddalsoverfø- ringen, er tenkt delvis plassert i det utvaskede elveleiet mellom Leirskarddalsoverføringen og Vestre IV Olje- og energidepartementets merknader Kjennsvatnet og for øvrig som for alternativ A. Innledning Alternativ A er tidligere plassert i kategori I i Samlet Plan og kan dermed konsesjonssøkes. Alter- Statkraft Energi AS har søkt om tillatelse til bygging nativ B er unntatt fra Samlet planbehandling i brev av Kjensvatn kraftverk og til overføring av deler av av 8.5.2002 fra Direktoratet for naturforvaltning. nærliggende vassdrag i Hemnes kommune i Nord- Den omsøkte planen berører ikke vassdrag vernet i land. Omsøkt plan er et ledd i Statkrafts ønske om å Verneplan for vassdrag eller andre verneområder. utnytte en større del av det energipotensialet som ligger i allerede regulerte og overførte vassdrag. Kraftledninger Kraftverket vil utnytte eksisterende reguleringsmagasin for Rana kraftverk. Tiltaksområdet ligger i Alle kraftverksalternativene (A, B1 og B2) vil kreve Hemnes kommune og strekker seg nord- og nord- ny 22 kV ledning fra kraftverket til Bjerka kraftverk. vestover fra Okstindområdet som domineres av Herfra føres kraften videre i 132 kV ledning via 132/ Okstindbreen og alpine fjelltopper. 300 kV transformator til sentralnettet. Det er utredet to traséalternativer. Statkraft Energi AS er heleid av Statkraft SF Statkraft prioriterer alternativ B for kraftverks- gjennom Statkraft AS, som eier 100 prosent av aksje- utbyggingen, med plassering av kraftverket ved ves- ne i selskapet. tre Kjennsvatnet (alternativ B2), og linjetrasé etter alternativ 2A. Anleggstiden for begge alternativene vil strekke Søknaden seg over ca. 1,5 år. På det meste vil ca. 50 personer Søknaden beskriver to hovedalternativer for kraft- utføre anleggsarbeid i området. Riggområdet vil bli verksutbyggingen og to alternative traseer for frem- lokalisert i nærheten av kraftstasjonen og dekke et føring av kraftledning. areal på 5-10 daa. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 205 Nr. 8

Fordeler B vil ha større konsekvenser enn alternativ A pga. Begge alternativene gjør det mulig å fjerne eksiste- anleggsdrift over et større område. I driftsperioden rende 14 km lange 22 kV ledning fra Bleikingan til vil ulempene for reindriften først og fremst være demningen ved Store Akersvatn. Valg av traséalter- knyttet til oppgradert kraftledning langs sørsiden av nativ 2A vil også gjøre det mulig å fjerne 3 km 22 kV Store Målvatn fordi det her er en trang flyttlei for ledning rundt Øvre Bleikingan. rein. Begge alternativene vil være til ulempe for fri- Alternativ A luftslivet pga. støy og visuell forurensning i anleggsperioden fra transport og andre aktiviteter i forbin- Alternativet er beregnet å gi 42,8 GWh ny kraft per delse med de tekniske inngrepene, spesielt fjellan- år, herav ca. 95 prosent vinterkraft. Lokal sysselset- legg/tunneler, riggområder og tipper. Ulempene vil ting i anleggsperioden er beregnet til ca. 15 årsverk. være vesentlig mindre ved alternativ A enn B på I tillegg kommer lokale innkjøp som vil bli mindre grunn av færre tekniske inngrep/anleggssteder. enn for alternativ B på grunn av lavere investeringer. Skatter og avgifter til Hemnes kommune er be- Alternativ A regnet til kr 950 000. I tillegg kommer konsesjonsavgifter til staten på anslagsvis kr 100 000 og konse- Ca. 1 km av Gressvasselva får vesentlig mindre sjonskraft til kommune/fylkeskommune på 10 pro- vann. Etter anleggstiden vil de synlige tekniske inn- sent av produksjonen. grepene være inngangspartiet til kraftstasjonen og tipp av tunnelmasser ved Leirbekkmoen. Alternativ B Alternativ B Alternativet er beregnet å gi 73,4 GWh ny kraft per år, herav 90-95 prosent vinterkraft. Lokal sysselset- Vannføringen i Durmålsbekken og Gråfjellbekken ting i anleggsperioden er beregnet til ca. 20 årsverk. blir redusert. Gråfjellbekken vil forsvinne på den I tillegg kommer lokale innkjøp på ca. 10 mill. kro- bratteste og mest eksponerte fallstrekningen. ner. Skatter og avgifter til Hemnes og Rana kommu- Fagerlibekken vil få økt vannføring som sannsynlig- ner er beregnet av Statkraft til 2,1 mill. kroner. I til- vis vil føre til erosjon av elveleiet de første årene. legg kommer konsesjonsavgifter til staten på ca. kr Vannstanden i Durmålsvatnet og Mørkbekktjørna 100 000 og konsesjonskraft til kommune/fylkes- vil variere mer enn i dag og det blir anlagt betong- kommune på ca. 10 prosent av produksjonen. terskler ved utløpet av begge vannene. Det blir anlagt tipper ved Leirbekkmoen, ved kunstige Leirel- Endret reguleringspraksis for Gressvatnet og va og øverst i Fagerlidalen. Total reduksjon av inn- Kjennsvatnet vil føre til at vannstanden i Kjennsvat- 2 net kan holdes høyere og mer stabil og fremstå som grepsfrie områder (INON) blir 14,8 km , noe som nær naturlig tilstand. Gressvatnet vil fylles raskere utgjør 1,8 prosent av totalt INON-areal i Hemnes kommune. Villmarkspregede områder blir redusert vår og sommer. Slamholdig vann vil for en stor del 2 bli overført til Gressvatnet og en vesentlig del av med 0,2 km . slammet vil sedimentere og bli fortynnet her. Kjennsvatnet vil dermed få tilført vesentlig mindre NVEs innstilling breslam som nå fører til blakking av vannet. Endret NVE anbefaler at Statkraft Energi AS får tillatelse reguleringspraksis vil også føre til merkbar økt tem- til å bygge Kjensvatn kraftverk etter alternativ B peratur i Kjennsvatnet. Mindre slam og høyere tem- med plassering av kraftverket i fjell ved vestre peratur, sammen med opphør av kraftig gjennom- Kjennsvatnet. NVE finner at fordelene og nytten av strømning om sommeren, vil bedre næringsforhol- å gjennomføre tiltaket i tråd med fremlagte planer dene for fisk. Overskudd av tunnelmasser kan be- er større enn skadene og ulempene for allmenne nyttes til å fylle igjen kunstige Leirelva og legge og private interesser og at § 8 i vassdragsregule- grunnlag for revegetering her. Valg av alternativ B2 ringsloven og § 25 i vannressursloven dermed er gjør det aktuelt å fjerne en ca. 4,4 lang 22 kV ledning oppfylt. Tiltaket medfører akseptable inngrep og mellom kraftverket og dam Gressvatnet. Alternativ vil gi økt krafttilgang ved bedre utnyttelse av eksis- B2 vil føre til bedre isforhold i sundet mellom austre terende installasjoner. Tillatelse anbefales gitt på og vestre Kjennsvatnet. bestemte vilkår.

Skader og ulemper Høringsuttalelsene Begge alternativene gjør det nødvendig med helt el- Hemnes kommune viser til nye avrenningstall som ler delvis ny kraftledning mellom nytt kraftverk og medfører at utbyggingskostnadene for Kjensvatn Bjerka kraftverk. kraftverk blir vesentlig lavere enn tidligere bereg- Begge alternativene vil føre til at reinen blir for- net. Kommunen tilrår derfor at Statkraft Energi AS styrret i anleggsperioden og dermed ikke vil utnytte får konsesjon til å bygge ut Kjensvatn kraftverk et- omkringliggende beiteområder som før. Alternativ ter alternativ B, men at Durmålsvatnet og Gråfjell- 206 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8 bekken holdes utenfor slik at disse ressursene kan Av hensyn til god samfunnsøkonomi mener grunn- utnyttes av lokale rettighetshavere. eierlaget at grunneierne bør få utnytte de ressurse- Sametinget presiserer at uttalelse i saken avgis ne de selv eier. som kulturminnemyndighet. En utbygging etter alternativ A vil i følge Sametinget gi minst inngrep Olje- og energidepartementets vurdering knyttet til samiske kulturminner og kulturmiljø. Det Begge de omsøkte alternativene innebærer bedre vil imidlertid være viktig å ikke lokalisere tipp- og utnyttelse av allerede utbygde ressurser. Det mest riggområder nært de registrerte samiske kultur- omfattende alternativet, alternativ B, medfører også minnene ved Austre Kjennsvatn, som også er på- nye inngrep og tilhørende skader og ulemper i om- pekt av NVE. En utbygging etter alternativ B1 eller råder som ikke tidligere er berørt av kraftutbyg- B2 vil medføre flere inngrep. Det vises blant annet ging. Samtidig vil alternativ B medføre miljøforbe- til at områdene rundt Durmålsvatn og Fagerlidalen drende tiltak knyttet til Kjennsvatnet og gi mulighet i dag er frie fra store tekniske inngrep, og de plan- for gjenfylling og revegetering av kunstige Leirelva. lagte inngrepene vil få store konsekvenser for det Både alternativ A og B gjør det nødvendig med del- tidligere jakt- og fangslandskapet og det senere vis ny og delvis oppgradering av eksisterende 22 kV reindriftslandskapet. kraftledning mellom omsøkt kraftverk og Bjerka Sametinget er derfor kritisk til en utbygging av kraftverk. Begge alternativene gjør det mulig å fjer- Kjensvatn kraftverk, særlig en utbygging etter alter- ne ca. 14 km av eksisterende 22 kV kraftledning nativ B. Dersom det gis tillatelse etter alternativ B mellom Bleikingan og demningen på Store Akers- har Sametinget foreslått flere konkrete vilkår for å vatnet. redusere de negative konsekvensene for samiske Anleggsperioden vil medføre ulemper for fri- kulturminner. luftslivet og reindriften. Ulempene vil være større AS Durmålskraft viser til at alternativ B i Stat- for alternativ B enn alternativ A på grunn av flere an- kraft Energi AS’ prosjekt med en overføring av Dur- leggssteder. I tillegg vil alternativ B mest sannsyn- målsvatnet, vil innebære at om lag 45 prosent av lig utelukke muligheten for en planlagt småkraft- vannføringen i Durmålsbekken forsvinner. Grunn- verksutbygging i Durmålsbekken. eiernes planer om å bygge et småkraftverk ved Dur- NVE har gått gjennom søkers produksjonsbe- målsbekkens utløp vil da ikke kunne realiseres. Det regning. Avrenningstallene/produksjonstallene i planlagte småkraftverket vil ha en produksjon på søknaden var etter NVEs vurdering for lave og etter om lag 21 GWh per år. en dialog mellom Statkraft Energi AS og NVE har Durmålskraft viser til nye avrenningstall som Statkraft oppjustert produksjonstallene. medfører at det er økonomisk å bygge ut etter alter- Både Hemnes kommune og AS Durmålskraft nativ B uten overføring av Durmålsvatnet. Durmåls- går inn for at Statkraft Energi AS skal få bygge ut et- kraft har videre foretatt en produksjonssammenlig- ter alternativ B, men uten overføringene av Gråfjell- ning som viser at en separat utbygging av Durmåls- bekken og Durmålsvatnet. Statkraft Energi AS har vatnet vil gi mer kraft enn en overføring av vannet uttalt at utbygging etter alternativ B er avhengig av etter Statkraft Energi AS’ alternativ. En separat ut- at det gis tillatelse til omsøkte reguleringer og over- bygging av Durmålsbekken samt Leirelva kraft- føringer. NVE har i sin innstilling til departementet verk, vil etter Durmålskrafts syn være det beste lagt til grunn at en overføring av Durmålsvatnet er samfunnsmessig sett, samtidig som det samlet vil gi en forutsetning for gjennomføring av alternativ B. mest produksjon. Olje- og energidepartementet vil understreke at det AS Durmålskraft mener derfor at Statkraft Ener- er utbyggers ansvar å vurdere den bedriftsøkono- gi AS bør få bygge ut etter alternativ B, men uten miske lønnsomheten. overføring av Durmålsvatnet og Gråfjellbekken. I likhet med NVE mener departementet det er Leirelva elv og grunneierforening mener NVE to aktuelle alternativer for utnyttelsen av vannkraft- legger for liten vekt på de lokale utbyggingsplane- ressursene i området: Statkraft Energi AS’ alternativ ne, og den samfunnsøkonomiske betydningen ved B og Statkraft Energi AS’ alternativ A pluss Dur- levedyktige bygdesamfunn. Grunneierforeningen målsbekken småkraftverk. Ut fra de justerte pro- stiller seg også kritisk til den planlagte gjenfyllin- duksjonstallene vil alternativ B gi om lag 73 GWh ny gen av elveleiet i Kunstige Leirelva, samt konse- kraft per år, mens alternativ A og Durmålsbekken kvensene av den økte vannføringen i Fagerlibek- kraftverk til sammen gir om lag 63 GWh ny kraft per ken som de planlagte overføringene vil medføre. år. Alternativ B gir 20-25 GWh/år mer vinterkraft. Det trekkes også frem at Leirelva har stor bestand Valg av utbyggingsalternativ må etter departe- av sjøørret og et viktig vassdrag for utsetting og re- mentets oppfatning gjøres ut fra en vurdering av to- etablering av laksestammen i Røssågavassdraget. tal miljøbelastning og ressursutnyttelse. Ved vurde- Grunneierforeningen viser videre til nye produk- ring av ressursutnyttelsen må det legges vekt på sjonsberegninger som medfører at alternativ B vil både størrelsen på produksjonen og kvaliteten på få vesentlig bedre lønnsomhet enn først forutsatt. kraften. Etter departementets vurdering gir alterna- Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 207 Nr. 8 tiv B den beste ressursutnyttelsen, med om lag 10 søkes om slik tillatelse på nytt når skjønn er påstev- GWh ekstra produksjon per år og årlig mellom 20- net. 25 GWh mer vinterkraft. Departementet mener i likhet med NVE at inngrepene i tilknytning til Dur- Departementets merknader til vilkårene målsvannet, Mørbekktjørna, Gråfjellbekken og Post 1 – Konsesjonstid og revisjon av konsesjons- Fagerlidalen ved utbygging etter alternativ B vil vilkårene være til mindre ulempe for miljøet enn inngrepene knyttet til Durmålsbekken kraftverk. Departemen- Departementet foreslår at konsesjonen gis på tet har også lagt vekt på at en utbygging etter alter- ubegrenset tid da Statkraft Energi AS er et offentlig nativ B vil føre til viktige miljøforbedrende tiltak i eid selskap. form av stabil høy vannstand, mindre breslam, høy- Direktoratet for naturforvaltning (DN) mener ere temperatur og gunstigere strømningsforhold i en samordning av revisjonstidspunkt for alle regule- Kjennsvatn. Kunstige Leirelva kan også gjenfylles ringer i et vassdrag er viktig og forutsetter derfor at og revegeteres. konsesjonen kan revideres samtidig med andre Etter en samlet vurdering finner departementet konsesjoner i Ranavassdraget. at fordelene ved en utbygging av Kjensvatn kraft- Vilkårene for tidligere gitte konsesjoner i vass- verk etter alternativ B, med plassering av kraftver- draget kan tas opp til alminnelig revisjon etter 50 år ket i fjell ved vestre Kjennsvatnet, er større enn ska- regnet fra opprinnelig konsesjonsdato 21.12.1962. dene og ulempene for allmenne og private interes- Konsesjonene for Kjensvatn kraftverk er knyttet til ser, og at § 8, jf. § 19 annet ledd i vannressursloven reguleringen av Gressvatnet og Kjennsvatnet, og og § 8 i vassdragsreguleringsloven dermed er opp- departementet foreslår derfor at det samme gjøres fylt. Tiltaket medfører akseptable inngrep og vil gi gjeldende for de nye konsesjonene. Det legges der- økt krafttilgang ved bedre utnyttelse av eksisteren- med til rette for en samordnet vurdering av vilkåre- de installasjoner. ne gjennom en eventuell revisjonssak. Olje- og energidepartementet tilrår at Statkraft Energi AS får tillatelse til bygging av Kjensvatn Post 2 – Konsesjonsavgifter og næringsfond kraftverk alternativ B. Departementet tilrår videre Det foreligger ingen krav om størrelsen på av- at Statkraft Energi AS får tillatelse til erverv av vann- giftssatsene. Departementet foreslår at avgiften set- fallsrettigheter mellom Gressvatn og Kjennsvatn i tes til kr 8,- pr. nat.hk. til staten og kr 24 pr. nat.hk. medhold av industrikonsesjonsloven § 4. til kommuner som tilrådd av NVE. Dette er satser Olje- og energidepartementet tilrår at Statkraft som er vanlig for nye konsesjoner. NVE vil beregne Energi AS får tillatelse etter vassdragsregulerings- vannføringsøkningen etter reglene i industrikonse- loven til regulering og overføring av Durmålsvatnet sjonsloven etter at konsesjon er gitt. og Gråfjellbekken via Mørkbekktjørna. Departementet forutsetter at avtalen mellom Departementet viser til at vassdragsregule- Hemnes kommune og Statkraft Energi AS oppfylles ringsloven gir selvstendig hjemmel for ekspropria- etter sitt innhold. Departementet mener i likhet sjon. Den interesseavveining som må foretas ved med NVE at det ikke er noen grunn til å foreslå næ- ekspropriasjon er uttømmende regulert i vassdrags- ringsfond i tillegg til engangsbeløpet som fremgår reguleringsloven § 8. Det følger dermed at det i til- av den forannevnte avtale. latelsen etter vassdragsreguleringsloven inngår en rett til å ekspropriere, mot erstatning etter skjønn, Post 4 – Byggefrister det som er nødvendig av grunn og rettigheter for å gjennomføre tiltaket, jf. vassdragsreguleringsloven Etter § 19 i vannressursloven skal vassdragsre- § 16. guleringslovens frister gjelde. Departementet fore- I tillatelsen etter vassdragsreguleringsloven slår at bestemmelsen i standardvilkåret etter vass- inngår tillatelse etter lov om vern mot forurensnin- dragsreguleringsloven om mulkt ved oversittelse av ger og om avfall § 11. byggefrister uten tillatelse fra vassdragsmyndighe- Tillatelsene anbefales gitt i det vesentlige på de ten blir en del av vilkåret. vilkår som er foreslått av NVE. Post 8 – Naturforvaltning Tillatelse til forhåndstiltredelse etter oreigningslova § 25 kan som hovedregel først gis når det Direktoratet for naturforvaltning (DN) mener er krevd skjønn. Når skjønn ikke er krevd, kan unn- en utbygging etter alternativ B tilfredsstiller kriteri- tak gjøres dersom det foreligger særlige forhold. ene for å tildele vertskommunen årlige tilskudd til Departementet kan ikke se at det foreligger slike opphjelp av vilt/fisk/friluftsliv og foreslår at Hem- særlige forhold som tilsier at lovens hovedregel fra- nes kommune får et årlig tilskudd på kr 40 000. vikes. Departementet tilrår derfor ikke at det gis til- Hemnes kommune har ikke reist krav om fond for latelse til forhåndstiltredelse nå. Det må eventuelt opphjelp av fisk m.m. 208 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 8 og 9

Departementet slutter seg i likhet med NVE til 16 § 4 gis Statkraft Energi AS tillatelse til erverv DNs forslag om kr 40 000 til fond for opphjelp av av fallrettigheter mellom Gressvatnet og fisk/vilt/friluftsliv. Kjennsvatnet for bygging av Kjensvatn kraft- Departementet foreslår at siste setning i post V verk. om at DN skal bestemme hvordan midlene til fri- 4. Tillatelsene gis på de vilkår som er inntatt i Olje- luftsliv skal benyttes utgår, og at nest siste setning og energidepartementets foredrag av 11. mai får følgende ordlyd: ”Beløpet skal nyttes etter nær- 2007. mere bestemmelse av kommunestyret.” 5. Manøvreringsreglementet for statsregulerin- Standard bestemmelser om naturforvaltning er gen Bjerka-Plura mv. endres i samsvar med omfattende, og det presiseres at DN må vurdere ovennevnte foredrag. eventuelle pålegg nøye med hensyn til kost/nytte.

Post 9 – Automatisk fredete kulturminner Etter departementets syn ligger arkeologiske 9. Ringeriks-Kraft Produksjon AS undersøkelser rundt Kjennsvatnet ikke innenfor det som kan kreves i denne saken. Dette må eventuelt (Unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett etter in- tas opp i forbindelse med en eventuell revisjon av dustrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd) vilkårene for regulering av Kjennsvatnet. Departementet viser til standardvilkåret om au- Olje- og energidepartementets samtykke 21. mai tomatisk fredete kulturminner som er utformet på 2007. bakgrunn av kulturminneloven. Det vises også til vilkårenes post 6 om konsesjonærens ansvar ved Det vises til Deres brev av 28.6.2005 og anlegg/drift mv. 26.1.2006, der det på vegne av Ringeriks-Kraft Pro- duksjon AS søkes om unntak fra konsesjonsplikt og Post 14 – Manøvreringsreglement mv. forkjøpsrett etter lov av 14. desember 1917 nr. 16 (industrikonsesjonsloven) § 1 fjerde ledd i forbin- Departementet legger vekt på at stabil høy vann- delse med at Ringeriks-Kraft Produksjon AS erver- stand i Kjennsvatn er lagt inn som et viktig miljøfor- ver konsesjonspliktige rettigheter fra morselskapet bedringstiltak i søknaden til Statkraft Energi AS. Ringeriks-Kraft AS som ledd i å oppfylle krav fast- Flere av høringsinstansene har tatt opp at vannstan- satt etter energiloven til omorganisering av virk- den i Kjensvatn bør holdes høyere og mer stabil somheten i en konsernstruktur. hele eller deler av året blant annet av hensyn til landskap, kulturminner og kulturmiljø. Departementet går i likhet med NVE inn for at I dagens reglement endres ved at det tas inn en be- Ringeriks-Kraft Produksjon AS er et heleid datter- stemmelse som sikrer en stabil høy vannstand i selskap av Ringeriks-Kraft AS. Ringeriks-Kraft AS Kjennsvatnet i perioden 15. juni til 15. oktober, unn- eies av Ringerike (88 %) og Hole (12 %) kommuner. tatt når det foreligger ekstraordinære forhold. Ringeriks-Kraft AS innehar rettigheter som er Manøvreringsreglementet for statsreguleringen konsesjonspliktige etter industrikonsesjonsloven Bjerka-Plura mv. oppdateres. kapittel I. Disse er tilknyttet Begnavassdraget og Departementet viser for øvrig til NVEs merkna- Dokkavassdraget, i tillegg til en leieavtale vedrøren- der til vilkårene og slutter seg til disse. de produksjonsanlegg i Telemarksvassdraget. Ringeriks-Kraft AS innehar også fallrettigheter i Olje- og energidepartementet Vassfaret, som inngår i Verneplan for vassdrag. Ringeriks-Kraft AS innehar en eierandel på 50 tilrår: prosent i Viul Kraft AS. Denne eierandelen skal fortsatt innehas av Ringeriks-Kraft AS. 1. I medhold av lov om vassdrag og grunnvann av I brevet av 26.1.2006 ble det gjort endringer i 24. november 2000 nr. 82 § 8, jf. § 19 annet ledd, søknaden av 28.6.2005 som skapte usikkerhet med gis Statkraft Energi AS tillatelse til å bygge hensyn til hvorvidt NVEs tidligere forutsatte krav til Kjensvatn kraftverk i Hemnes kommune i Nord- selskapsmessig skille ville bli oppfylt. Bakgrunnen land. var at eiendomsretten til vernede fallrettigheter i 2. I medhold av lov av 14. desember 1917 nr. 17 om Vassfaret og bruksrettskonsesjonen for fallrettighe- vassdragsreguleringer gis Statkraft Energi AS ter i Ulefoss skulle forbli i morselskapet Ringeriks- tillatelse til regulering og overføring av Dur- Kraft AS, og ikke overdras til Ringeriks-Kraft Pro- målsvatnet og Gråfjellbekken via Mørkbekktjør- duksjon AS. na. Det er nå avklart med NVE at direktoratet ikke 3. I medhold av lov om vannfall, bergverk og an- har noen innsigelser mot at eierskapet til de aktuel- nen fast eiendom mv. av 14. desember 1917 nr. le rettighetene forblir i morselskapet som omsøkt. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 209 Nr. 9

NVE viser til at det dreier seg om ubetydelige I den grad selskapene har fallrettigheter som mengder kraftproduksjon, fallrettigheter i et vernet ikke tidligere er konsesjonsbehandlet, forbeholder vassdrag ikke har noen utnyttelsesverdi og at det departementet seg samtidig retten til å gjøre statlig uansett er datterselskapet Ringeriks-Kraft Produk- forkjøpsrett gjeldende etter industrikonsesjonslo- sjon AS som skal forestå driften av Aall-Ulefos kraft- ven § 6 nr. 1 ved enhver fremtidig aksjeoverdragelse verk. i selskapene. For konsederte fall forbeholder staten Overdragelsen av eiendomsrett til konsesjons- seg retten til å gjøre statlig forkjøpsrett gjeldende et- pliktige vannfallsrettigheter med tilhørende konse- ter industrikonsesjonsloven § 4 første ledd dersom sjoner og vilkår fra morselskapet Ringeriks-Kraft AS en aksjeoverdragelse i selskapene medfører at vil- til det heleide datterselskapet Ringeriks-Kraft Pro- kårene for tidsubegrenset konsesjon ikke lenger er duksjon AS utløser konsesjonsplikt etter industri- til stede. konsesjonsloven kapittel I. ------Med hjemmel i lov av 14. desember 1917 nr. 16 II om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eien- Både Ringeriks-Kraft AS og Ringeriks-Kraft Produk- dom mv. § 1 fjerde ledd gis unntak fra konsesjons- sjon AS har tidligere fått unntak fra konsesjonsplikt plikt og forkjøpsrett for erverv som omsøkt. Regule- og forkjøpsrett etter industrikonsesjonsloven § 1 ringstillatelser tilknyttet de respektive vannfall over- fjerde ledd. Olje- og energidepartementet forbe- dras i uendret form. holdt seg i vedtakene å gjøre gjeldende statlig for- Unntaket gis på vilkår om at enhver fremtidig kjøpsrett i den grad selskapene har fallrettigheter aksjeoverdragelse i Ringeriks-Kraft AS og Ringe- som ikke tidligere er konsesjonsbehandlet, og rett riks-Kraft Produksjon AS skal meldes til konse- til å konsesjonsbehandle de rettighetene som ved sjonsmyndighetene. Departementet forbeholder vedtakene ble unntatt fra konsesjonsbehandling seg samtidig retten til, ved enhver fremtidig aksje- ved enhver fremtidig aksjeoverdragelse i selskape- overdragelse i selskapene, å konsesjonsbehandle ne. de rettigheter selskapene ved dette og tidligere ved- Olje- og energidepartementet kan ikke se at tak har fått unntatt fra konsesjonsbehandling etter denne omorganiseringen foranlediger bruk av den industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd. statlige forkjøpsrett som staten betinget seg. Depar- I den grad selskapene har fallrettigheter som tementet kan heller ikke se at omorganiseringen ikke tidligere har vært konsesjonsbehandlet, forbe- gjør det nødvendig å foreta konsesjonsbehandling holder staten seg samtidig retten til å gjøre gjelden- av de rettigheter som selskapene har fått fritatt fra de statlig forkjøpsrett etter industrikonsesjonsloven konsesjonsbehandling ved tidligere vedtak. § 6 nr. 1. For konsederte fall forbeholder staten seg retten til å gjøre forkjøpsrett gjeldende etter in- III dustrikonsesjonsloven § 4 første ledd dersom en ak- Olje- og energidepartementet finner at den omsøkte sjeoverdragelse i selskapene medfører at vilkårene omorganiseringen er i tråd med de retningslinjer for tidsubegrenset konsesjon ikke lenger er tilste- som i Ot.prp. nr. 31 (1989 – 90) er lagt til grunn for de. fritak fra konsesjonsplikt etter industrikonsesjons- Dersom det senere overdras rettigheter i an- loven § 1 fjerde ledd. svarlige selskaper, sameier eller andre sammenslut- Olje- og energidepartementet skal sikre at nasjo- ninger med konsesjonspliktige vannfallrettigheter, nal styring og kontroll i forvaltningen av vannkraft- utløses det konsesjonsplikt etter industrikonse- ressursene ivaretas gjennom industrikonsesjonslo- sjonsloven kapittel I. Forkjøpsrett utløses etter sam- ven. me kapittel for så vidt gjelder fallrettigheter som Departementet er oppmerksom på at fremtidige ikke tidligere er konsesjonsbehandlet. salg av aksjer i selskaper som har fått unntak etter Emisjon av aksjer i selskapene, for eksempel i industrikonsesjonens § 1 fjerde ledd kan føre til at forbindelse med fusjon med andre selskaper, vil bli eierforholdene endres slik at de ikke lenger gjen- behandlet på samme måte som aksjeoverdragelse i speiler de forhold som lå til grunn for å gi unntaket. forhold til de vilkår departementet har satt over. Ved slike unntak etter industrikonsesjonsloven Departementet har merket seg at Ringeriks- § 1 fjerde ledd vil det bli satt som vilkår at samtlige Kraft Produksjon AS skal forestå driften av Aall-Ule- fremtidige aksjeoverdragelser i selskapene skal fos kraftverk. meldes til konsesjonsmyndighetene. Departemen- Det presiseres at det med dette vedtak ikke er tet forbeholder seg retten til, ved enhver fremtidig gjort noen endringer i tidligere meddelte vedtak aksjeoverdragelse i selskapene, å konsesjonsbe- med tilhørende vilkår. handle overdragelsen av de rettigheter selskapene Departementet ber om at det oversendes konse- har fått fritatt fra konsesjonsbehandling etter § 1 sjonsdata til Norges vassdrags- og energidirektorat fjerde ledd. slik at konsesjonsregistrene blir ajourført. 210 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 10

10. Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk III FKF Olje- og energidepartementet finner at den omsøkte omorganisering av NTE er i tråd med de retnings- (Omdanning av Nord-Trøndelag elektrisitetsverk FKF til linjer som i Ot.prp. nr. 31 (1989-90) er lagt til grunn aksjeselskap - unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett for fritak fra konsesjonsplikt etter industrikonse- etter industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd) sjonsloven § 1 fjerde ledd. Olje- og energidepartementets samtykke 12. juni Olje- og energidepartementet skal sikre at nasjo- 2007. nal styring og kontroll i forvaltningen av vannkraftressursene ivaretas gjennom industrikonsesjonslo- I ven. Departementet er oppmerksom på at fremtidige Departementet viser til Deres brev av 23.3.2007, der salg av aksjer i selskaper som har fått unntak etter det på vegne av Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd kan føre til FKF (NTE) søkes om unntak fra konsesjonsplikt og at eierforholdene endres slik at de ikke lenger gjen- forkjøpsrett etter lov av 14. desember 1917 nr. 16 speiler de forhold som lå til grunn for å gi unntaket. (industrikonsesjonsloven) § 1 fjerde ledd i forbin- Ved slike unntak etter industrikonsesjonsloven delse med omdanning av NTE til aksjeselskap. § 1 fjerde ledd vil det bli satt som vilkår at samtlige Ifølge søknaden består omorganiseringen av fle- fremtidige aksjeoverdragelser i selskapet skal mel- re trinn. Den foreliggende søknad omfatter kun om- des til konsesjonsmyndighetene. Departementet vil dannelsen av NTE til aksjeselskap. Søknaden omfat- videre forbeholde seg retten til, ved enhver fremti- ter ikke den vedtatte etableringen av en konsern- dig aksjeoverdragelse i selskapet, å konsesjonsbe- struktur som skal gjennomføres i løpet av 2008. Om- handle overdragelsen av de rettigheter selskapet danningen av NTE til aksjeselskap innebærer at har fått fritatt fra konsesjonsbehandling etter § 1 samtlige eiendeler, rettigheter og forpliktelser i fjerde ledd. NTE overføres til det nystiftede aksjeselskapet NTE I den grad selskapet har fallrettigheter som ikke Holding AS i form av et aksjeinnskudd (tingsinn- tidligere er konsesjonsbehandlet, forbeholder de- skudd). Som vederlag for eiendelene som skytes partementet seg samtidig retten til å gjøre statlig inn i NTE Holding AS mottar fylkeskommunen forkjøpsrett gjeldende etter industrikonsesjonslo- samtlige aksjer i selskapet. ven § 6 nr. 1 og statlig fortrinnsrett etter industri- Omorganiseringen beskrevet ovenfor inne- konsesjonsloven § 10 ved enhver fremtidig aksje- bærer overdragelse rettigheter som er konse- overdragelse i selskapet. For konsederte fall forbe- sjonspliktige etter industrikonsesjonsloven kapit- holder staten seg å gjøre statlig forkjøpsrett gjelden- tel I. de etter industrikonsesjonsloven § 4 første ledd dersom en aksjeoverdragelse i selskapet medfører at vilkårene for tidsubegrenset konsesjon ikke lenger II er til stede. NTE ble ved Olje- og energidepartementets vedtak ------av 8.12.2004 meddelt unntak fra konsesjonsplikt og Med hjemmel i lov av 14. desember 1917 nr. 16 forkjøpsrett ved erverv av Statkrafts andeler i kraft- om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eien- verkene i Øvre Namsen og Linnvasselv Kraftlag. dom mv. § 1 fjerde ledd gis unntak fra konsesjons- I vedtaket ble det blant annet satt vilkår om at plikt, forkjøpsrett og fortrinnsrett for erverv som enhver fremtidig omorganisering av NTE skulle omsøkt i brev av 8.3.2007 i forbindelse med omorga- meldes til konsesjonsmyndighetene. Staten forbe- niseringen av NTE til aksjeselskap. Reguleringstil- holdt seg videre blant annet retten til, ved enhver latelser tilknyttet de respektive vannfall overdras i fremtidig omorganisering i NTE, å gjøre gjeldende uendret form. den statlige forkjøpsrett etter industrikonsesjonslo- Unntaket gis på vilkår om at enhver fremtidig ven § 6 nr. 1, samt å konsesjonsbehandle de rettig- aksjeoverdragelse i NTE Holding AS meldes til kon- heter som ved de respektive vedtak ble unntatt fra sesjonsmyndighetene. Departementet forbeholder konsesjonsbehandling. Omorganiseringen av NTE seg samtidig retten til, ved enhver fremtidig aksje- må vurderes opp mot de vilkår som ble satt ved overdragelse i selskapet, å gjøre statlig forkjøpsrett nevnte unntaksvedtak. etter industrikonsesjonsloven § 6 nr. 1 og statlig for- Olje- og energidepartementet kan ikke se at om- trinnsrett etter industrikonsesjonsloven § 10 gjel- organiseringen av NTE til aksjeselskap foranlediger dende for fallrettigheter som ikke tidligere er kon- konsesjonsbehandling av de rettigheter som ved de sesjonsbehandlet, samt å konsesjonsbehandle er- nevnte vedtak ble unntatt fra konsesjonsbehandling vervet av de rettigheter selskapet ved dette og tidli- eller at det gjøres bruk av den forkjøpsrett som ble gere vedtak har fått unntatt fra konsesjonsbehand- forbeholdt staten i vedtakene. ling etter industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 211 Nr. 10, 11 og 12

For konsederte fall forbeholder staten seg ret- gjør 20,55 prosent av aksjekapitalen og 20,78 pro- ten til å gjøre forkjøpsrett gjeldende etter industri- sent av de stemmeberettigede aksjene. Det settes konsesjonsloven § 4 første ledd dersom en aksje- ingen særskilte vilkår for konsesjonen. overdragelse i selskapet medfører at vilkårene for Det gjøres oppmerksom på at det i og med dette tidsubegrenset konsesjon ikke lenger er tilstede. vedtak ikke er gjort noen endring i de tidligere med- Dersom det senere overdras rettigheter i an- delte konsesjoner eller tilknyttede vilkår. svarlige selskaper, sameier eller andre sammenslutninger med konsesjonspliktige vannfallrettigheter, utløses det konsesjonsplikt etter industrikonsesjonsloven kapittel I. Forkjøpsrett utløses etter sam- 12. Eidsiva Vannkraft AS me kapittel for så vidt gjelder fallrettigheter som ikke tidligere er konsesjonsbehandlet. (Konsesjon etter industrikonsesjonsloven § 36 for erverv Emisjon av aksjer i NTE Holding AS, for eksem- av aksjer i Oppland Energi AS) pel i forbindelse med fusjon med andre selskaper, Olje- og energidepartementets samtykke 5. juli vil bli behandlet på samme måte som aksjeover- 2007. dragelse. Tidligere meddelte vedtak med tilhørende vil- Det vises til Deres brev av 15. november 2006 og kår gjelder uendret etter dette vedtak. 21. mai 2007, hvor det på vegne av Eidsiva Vannkraft Departementet ber om at det oversendes konse- AS søkes om konsesjon etter industrikonsesjonslo- sjonsdata til Norges vassdrags- og energidirektorat ven § 36 for erverv av 7.411.539 aksjer (28,67 pro- slik at konsesjonsregistrene blir ajourført. sent) i Oppland Energi AS gjennom en fusjon mellom Eidsiva Vannkraft AS og Mjøsenergi Invest AS med Eidsiva Vannkraft AS som overtagende sel- 11. Canica AS skap. Ervervet medfører at Eidsiva Vannkraft AS får en samlet aksjepost i Oppland Energi AS på 9.990.658 aksjer (38,65 prosent). (Konsesjon for erverv av aksjer i Orkla ASA) Fusjonen ble vedtatt av generalforsamlingene i Olje- og energidepartementets samtykke 25. juni Eidsiva Vannkraft AS og Mjøsenergi Invest AS den 2007. 10. mai 2007. Ervervet er konsesjonspliktig da Oppland Ener- Det vises til Deres brev av 23.3.2007, der det sø- gi AS innehar rettigheter som omfattes av lov av 16. kes om konsesjon etter industrikonsesjonsloven desember 1917 nr. 16 (industrikonsesjonsloven) § 36 for Canica AS erverv av 1.050.000 aksjer i Orkla kap I. ASA. Oppland Energi AS med tilhørende dattersel- Styret i Orkla ASA samtykket den 19.3.2007 til at skaper har tidligere fått flere unntak fra konsesjons- Canica AS ervervet 1.050.000 aksjer i Orkla ASA. Er- plikt og forkjøpsrett etter industrikonsesjonsloven vervet innebærer at samlet eierandel for Canica AS § 1 fjerde ledd. Departementet har i eget brev av i og Tvist 5 AS (heleiet datterselskap til Canica Inves- dag til Oppland Energi AS meddelt at en ikke kan se tor AS) utgjør 20,55 prosent av aksjekapitalen og at det aktuelle aksjeervervet medfører at staten vil 20,78 prosent av de stemmeberettigede aksjene. benytte seg av vilkår fastsatt i tidligere vedtak om Ervervene fra Canica AS og Tvist 5 AS skal unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett. konsolideres i henhold til industrikonsesjonslo- I medhold av industrikonsesjonsloven § 36 før- ven § 36 første ledd. Gruppens erverv av aksjer er ste og annet ledd og bemyndigelse gitt ved kongelig konsesjonspliktige da Orkla ASA gjennom datter- resolusjon av 20. desember 1996, gis Eidsiva Vann- selskaper innehar konsesjonspliktige vannfallsret- kraft AS konsesjon for erverv av aksjer i Oppland tigheter som omfattes av industrikonsesjonslo- Energi AS, slik at den samlede posten utgjør 38,65 vens kap I, jf. industrikonsesjonsloven § 36 annet prosent av aksjene i selskapet. Det settes ingen sær- ledd. skilte vilkår for konsesjonen. I medhold av industrikonsesjonsloven § 36, gis En gjør oppmerksom på at det i og med dette Canica AS konsesjon for erverv av 1.050.000 aksjer i vedtaket ikke er gjort endringer i tidligere meddelte Orkla ASA, slik at gruppens samlede eierandel ut- konsesjoner med tilhørende vilkår. 212 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 13

13. Porsa Kraftlag AS og reguleringskonsesjoner gis på ubegrenset tid når minst 2/3 av selskapets kapital og stemmer er (Omgjøring av ervervs- og reguleringskonsesjon til å offentlig eid. En forutsetning er at kraften hovedsa- gjelde på ubegrenset tid) kelig nyttes til alminnelig kraftforsyning, og at hensynet til allmenne interesser ikke taler imot. Olje- og energidepartementets samtykke 5. juli Olje- og energidepartementet finner at vilkårene 2007. etter industrikonsesjonsloven § 4 og vassdragsreguleringsloven § 10 nr. 2 er oppfylt. Konsesjonene til Det vises til Deres søknad av 8.1.2007 vedrøren- Porsa Kraftlag AS kan derfor endres til å gjelde på de ovennevnte. ubegrenset tid. Olje- og energidepartementet bemerker at en 1. Bakgrunn endring av konsesjonens varighet fra tidsbegrenset Porsa Kraftlag AS ble ved kgl.res. av 23. mai 1958 til tidsubegrenset ikke innskrenker departementets meddelt konsesjon til å erverve bruksrett til nedre adgang til å revidere tidligere gitte konsesjoner, jf. Porsa Vannfall i Kvalsund herred og til å regulere lov om endringer i vassdragsreguleringsloven m.fl. Porsavassdraget. av 19. juni 1992 nr. 62 pkt. VI nr. 3. Denne bestem- Konsesjon for erverv av bruksrett ble gitt for 50 melsen innebærer at konsesjonen kan revideres 50 år. Reguleringskonsesjon ble gitt for samme tids- år etter konsesjonstidspunktet. Det tas derfor inn rom. nytt vilkår om revisjon for å tilpasse konsesjonsvil- Porsa Kraftlag AS, som eier kraftverket og regu- kårene til gjeldende lovverk. leringsanleggene og innehar ovennevnte konsesjo- Som følge av ovennevnte gjøres følgende end- ner, eies av Hammerfest Energi AS med 70 %, Alta ringer i kgl.res. av 23. mai 1958 ”Tillatelse for Porsa Kraftlag AL med 20 % og Repvåg Kraftlag AL med 10 Kraftlag A/S til å erverve bruksrett til nedre Porsa %. Hammerfest Energi AS er igjen 100 % offentlig ei- vassfall i Kvalsund herred og til å regulere Porsavass- et, med 80 % av Hammerfest kommune, 10 % av Kval- draget”: sund kommune og 10 % av Hasvik kommune. 1) Post 16 i konsesjonsvilkårene skal heretter ly- 2. Søknaden de: Porsa Kraftlag AS v/Advokatfirmaet Nordia DA har i søknaden blant annet anført: ”Bruksrettskonsesjonen gis på ubegrenset tid, men begrenset til den tid leieforholdet varer.” ”Porsa Kraftlag AS som konsesjonær tilfredsstiller således nå kravene til å kunne tildeles tidsu- 2) Post 17 i konsesjonsvilkårene skal heretter ly- begrenset konsesjon i vassdragsreguleringslo- de: ven § 10 nr. 2 og ervervsloven § 4, ved at Porsa Kraftlag AS er et aksjeselskap hvor minst 2/3 av "Reguleringskonsesjonen gis på ubegrenset tid. kapitalen og stemmene eies av aksjeselskap Vilkårene for bruksrettskonsesjonen og regule- som er heleiet av en eller flere kommuner. Kra- ringskonsesjonen kan tas opp til alminnelig revisjon vet om at reguleringen hovedsakelig skal nyttes til alminnelig forsyning, og at andre allmenne in- 50 år etter konsesjonens dato. Hvis vilkårene blir re- teresser ikke taler imot det, må likeledes anses vidert, har konsesjonæren adgang til å frasi seg kon- oppfylt. sesjonen innen 3 måneder etter at han har fått un- På vegne av Porsa Kraftlag AS søkes med derretning om de reviderte vilkår, jf. industrikonse- dette om at de 50 års konsesjoner som ble med- sjonsloven § 5 a, 1. ledd og vassdragsreguleringslo- delt selskapet ved kgl.res. av 23. mai 1958 om- ven § 10 post 3, 1. ledd. gjøres til tidsubegrensede konsesjoner på for Konsesjonene kan ikke overdras. øvrig samme vilkår.” De utførte regulerings- og overføringsanlegg eller andeler deri kan ikke avhendes, pantsettes eller 3. Olje- og energidepartementets bemerkninger gjøres til gjenstand for arrest eller utlegg i forbindel- Hjemmelen for behandlingen av foreliggende en- se med vassfall i samme vassdrag nedenfor anlegge- dringssøknad er industrikonsesjonsloven § 27 og ne. vassdragsreguleringsloven § 10 nr. 3 annet ledd. Anlegget må ikke nedlegges uten statsmyndig- Olje- og energidepartementet er delegert fullmakt hetenes samtykke." til å endre konsesjonsvilkår i medhold av disse bestemmelser, jf. kgl.res. 25. august 2000. 3) Post 18 om innløsning oppheves. Etter industrikonsesjonsloven § 4 og vassdragsreguleringsloven § 10 nr. 2 kan ervervskonsesjoner 4) Post 29 om heftelser oppheves. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 213 Nr. 14

14. Sira-Kvina kraftselskap anleggs- og driftsfasen, jf. Motorferdselloven av 10. juni 1977 nr. 82. (Overføring av vann fra Øksendalsvassdraget til Søknad om forhåndstiltredelse Tonstad kraftverk i Sirdal kommune) Sira-Kvina kraftselskap tar sikte på å inngå frivil- Kongelig resolusjon 10. august 2007. lige avtaler med berørte grunneiere om permanent og midlertidig arealbruk og erverv av ret- I Innledning tigheter. Av hensyn til prosjektets framdrift er Sira-Kvina kraftselskap har søkt om tillatelse til det avgjørende å kunne tiltre nødvendige area- overføring av delfelter i Øksendalsvassdraget til ek- ler og rettigheter snarest mulig etter at tillatelse er gitt. Sira-Kvina kraftselskap søker derfor om sisterende overføringstunnel til Tonstad kraftverk. forhåndstiltredelse, jf. § 25 i Oreigningslova, for Sira-Kvina kraftselskap eies av Lyse Produksjon AS, nødvendige arealer og rettigheter, herunder Statkraft AS, Skagerak Kraft AS og Agder Energi fallrettigheter. Tiltredelse av fallrettighetene vil Produksjon AS, og er dermed i 100 prosent offentlig gjelde fra det tidspunkt vannet fraføres. eie. Andre forhold II NVEs innstilling Anleggskraftledningen (1 km 22 kV) er en mid- NVE har mottatt følgende søknad fra Sira-Kvina lertidig forsyningsledning og dekkes inn under kraftselskap datert den 28.9.2001: Agder Energi sin områdekonsesjon. Sira-Kvina kraftselskap har drøftet saken med områdekon- ”I medhold av Vassdragsreguleringsloven av 14. sesjonæren som vil besørge anleggskraftforsy- desember 1917 nr. 17 (§2 & 8) søkes det om til- ningen.” latelse til å overføre vann fra delfelter til Øksen- dalsåna til Tonstad kraftverk. Det søkes samti- Vi refererer videre fra den vedlagte konsekvens- dig om tillatelse til å ekspropriere nødvendig utredningen: grunn og rettigheter, herunder fallrettigheter, for å gjennomføre de planlagte tiltakene (§16). ”SAMMENDRAG Feltene som planlegges overført har et areal på Overføring av vann fra Øksendalsheia til Ton- 21 km2. stad kraftstasjon har vært vurdert siden utbyg- Flere alternative løsninger for slipp av min- gingen av Sira-Kvina anleggene tidlig på 1960- stevannføring er vurdert, jf. konsekvensutred- tallet. Basert på en vurdering av forholdet mel- ningsrapporten (…). Søker prioriterer en løs- lom kraftetterspørsel og tilgang på kraft i mar- ning med fast slipp av 0,35 m³/s fra tverrslaget i kedet, samt en oppdatert lønnsomhetsvurde- Ovedal i sommermånedene juni, juli og august. ring av prosjektet, vurderer nå Sira-Kvina kraftselskap det som interessant å fremme disse Tilføyelser i gjeldende reguleringsbestemmelser planene for konsesjonsbehandling. Den planlagte tilleggsoverføringen vil kreve en tilføyelse i gjeldende ”Konsesjonsbetingelser og Om planarbeidet manøvreringsreglement for tillatelse for Sira- Utbyggingsplanene er vurdert i Samlet plan ved Kvina Kraftselskap til å foreta reguleringer og vassdragsrapport fra 1984. Det ble den gang overføringer i Sira-Kvina vassdragene ” av vurdert to utbyggingsalternativ. Overføring av 5.7.1963. Under punkt ”Overføringer -, under- vann til Tonstad kraftverk, alternativt utbygging punkt Føreelven føyes til: i eget vassdrag. Begge alternativene var mer omfattende enn det som nå omsøkes. Begge al- Føreelven/Øksendalsåna: ternativ ble plassert i kategori I i Samlet plan, …. Ved hjelp av en ny tilløpstunnel til overnevn- prosjekter som kan gå videre til konsesjonsbe- te grentunnel overføres avløpet fra et felt på 21 handling. km2 med en midlere årsvassføring på 39,1 mill. Konsekvensutredningen er gjennomført i 3 samsvar med utredningsprogram fastsatt av m inn i eksisterende tilløpstunnel til Tonstad NVE i april 2000. Utredningsprogrammet påla kraftverk. Sira-Kvina kraftselskap også å utrede virkningene av alternative planer fra private grunneiere Søknad etter lov om forurensning for bygging av tre småkraftverk i vassdraget, Det blir med dette søkt om tillatelse i medhold hvorav ett er vurdert med to alternative løsnin- av Lov om vern mot forurensning og avfall av 13. ger. Småkraftverksalternativene er vurdert i mars 1981, (§ 11) til å gjennomføre de planlagte Samlet plan ved vassdragsrapport fra 1999. tiltakene. Områdebeskrivelse Søknad etter lov om motorferdsel i utmark Øksendalsåna ligger i Sirdal kommune, og har Sira-Kvina kraftselskap søker med dette om til- et fall på ca. 200 m fra Ovedalsvatn til utløpet i latelse til nødvendig motorferdsel og transport i Sirdalsvatn. Langs vassdraget er det bosatt ca. 214 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 14

120 personer i grendene Haughom, Øksendal, bakterier er relativt liten og miljøtilstanden mht. Listøl, Jødestøl og i Ovedal. I grendene drives disse parametrene klassifiseres som meget god det jordbruk. Fra riksveien langs Sirdalsvatn går eller god i hele Øksendalsåna. Vannet i vassdra- det fylkesvei opp gjennom Øksendal til Ovedal. get er surt med pH i området 4,7 – 5 og flere vatn Øvre del av Øksendalsvassdraget, ned til ut- på heia kalkes. løpet av Førevatn er overført til Tonstad kraft- Redusert vannføring i Øksendalsåna som verk. Dette har ført til at vannføringen i gjen- følge av utbyggingen vil gi noe dårligere resipi- nomsnitt over året er redusert med ca. 1/3 i for- entkapasitet i deler av vassdraget. Ved slipp av hold til naturlig tilstand. minstevannføring vil en motvirke vesentlige endringer i miljøtilstanden. Vurdert iht. SFTs Utbyggingsplanene system for klassifisering av miljøtilstand i fersk- vann, vil denne kunne endres fra meget god til Utbyggingsplanene innebærer overføring av god på enkelte stasjoner. I svært tørre år vil mil- vann fra delfelter på østsiden av Øksendalsåna jøtilstanden nedenfor Øksendalstjønn kunne en- til eksisterende tilløpstunnel til Tonstad kraft- dres fra god til mindre god. stasjon. Tilleggsoverføringen vil innebære byg- Sira-Kvina kraftselskap har innledet samta- ging av tre nye bekkeinntak; i Stigansåna, i bek- ler med kommunen om å bidra ved etablering av ken nedenfor utløpet av Åsmundsvatn og i ut- et avløps- og renseanlegg for Øksendal- Haug- løpsosen av Marevatn. Det må bygges en 6 km hom området. Dette vil bedre miljøtilstanden i lang overføringstunnel. Tverrslag og tipp vil bli Øksendalstjønn i forhold til dagens situasjon. innerst i Ovedal hvor tippen vil beslaglegge ca. Fraføring av vann fra feltene på heia kan i 40 daa skog og myr. Det må bygges 400 m ny an- tørre perioder gi en positiv virkning på forsur- leggsvei og opprustes 1,3 km eksisterende ingssituasjonen i de nedenforliggende delene av skogsbilvei fra bebyggelsen i Ovedal til tverrsla- vassdraget. get. Utbyggingen krever ingen nye regulerings- magasiner eller kraftstasjoner. Overføringen vil øke midlere årsproduksjon i Tonstad kraftverk Fisk og ferskvannsøkologi med ca. 40,6 GWh. Utbyggingskostnadene er beregnet til ca. 2,1 kr/kWh. Begge tall er eks- Forsuringen preger i sterk grad forekomsten av klusive tapt produksjon på grunn av slipp av fiskebestander i vassdraget. Det er bestander av minstevannføring. selvreproduserende Canadisk bekkerøye i Ove- dalsvatn, Øksendalstjønn og i vatn på heia. Det settes ut både aure og bekkerøye. I Øksendals- Konsekvenser tjønn er det en viss naturlig reproduksjon av au- Hydrologi og minstevannføring re, mens reproduksjonen andre steder synes å Overføring av vann fra Øksendalsånas østlige være sporadisk eller fraværende. delfelter vil gi redusert vannføring i vassdraget Utbyggingen vil medføre at forutsetningene over en strekning på ca. 5,5 km. Ved utløpet i for naturlig reproduksjon forsvinner i Tollaks- Sirdalsvatn vil ca. halvparten av dagens årsmid- vatn, ved at begge tilløpsbekkene tørrlegges. delvannføring bli tatt bort. Årsmiddelvannførin- Det vil ikke bli vesentlige negative virkninger gen i dag er 2,47 m3/s. Sidebekkene som vil bli for fiskebestandene i Ovedalsvatn og Øksen- berørt av bekkeinntakene vil bli bortimot tørre dalstjønn. nedstrøms inntakene. Ved vurdering av slipp av minstevannføring Naturvern, vilt og vegetasjon er det satt som mål at Øksendalsånas sentrale funksjoner skal opprettholdes etter en utbyg- Det er ikke registrert rødlistarter (trua, sårbare ging. Beregninger har vist at et fast vannslipp på eller hensynskrevende arter) av planter i plan- området. 0,35 m3/s fra tverrslaget i de tre sommermåne- Området har et rikt fugleliv og Ovedalsvatn dene vil redusere potensielle negative effekter og Øksendalstjønn er hekkeområder for ender betydelig og medføre økt vannføring i forhold til og vadere. Utbyggingen vil trolig ikke medføre dagens situasjon i tørre perioder. Slipp av vann negative virkninger for fugleinteressene. fra tverrslaget vil også gi økt gjennomstrøm- Ingen verneområder vil bli berørt av utbyg- ming i Ovedalsvatn sammenlignet med forhol- gingen. dene i dag. Slipp av 0,35 m3/s som minstevann- føring i sommermånedene vil redusere midlere kraftproduksjon med 3 GWh/år, fra 40,6 til 37,6. Landskap og kulturmiljø Øksendal er klassifisert som et særpreget kul- Vannkvalitet – resipientforhold turlandskap i en nasjonal registrering av verdi- Øksendalsåna benyttes ikke som drikkevanns- fulle kulturlandskap. Virkningen av utbyggin- forsyning i dag og holder ikke drikkevannskva- gen vil primært være knyttet til redusert vannfø- litet. Der er noe utslipp til vassdraget fra spredt ring i hovedelva. Slipp av minstevannføring i bosetting, utslipp fra kommunalt avløpsrensean- sommermånedene, som i tørre perioder øker legg i Øksendalstjønn og avrenning fra jord- vannføringen i forhold til dagens situasjon, vil bruksarealer. Tilførselen av næringssalter og redusere negative virkninger. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 215 Nr. 14

Naturressurser dag og verdien til kulturlandskapet i området Utbyggingen vil ikke medføre negative virknin- ved Haughom blir redusert. Det er lagt opp til ger for jord- og skogbruksinteressene i områ- minstevannføring på 0,5 m³/s om sommeren og det. 0,2 m³/s om vinteren, men denne kan bare over- holdes når vannføringen er lik eller større enn Friluftsliv disse verdiene. KØ2 vil medføre bortføring av vann fra Øksendalsåna oppstrøms Øksendals- Øksendalsåna benyttes til bading i områdene tjønn over en strekning på 700 m. Det er ikke opp- og nedstrøms Øksendalstjønn og i tjønna. lagt opp til slipp av minstevannføring her. Alter- Denne bruken av vassdraget vil kunne fortsette nativet KØ1 reduserer vannføringen i to bekker også etter en eventuell utbygging. fra Tollaksvatn, men det er lite verdier og inter- Det drives fritidsfiske med stang i elva og esser knyttet til disse bekkene. Alternativet med garn og sportsfiskeredskap i Øksendals- KØ1a vil trolig medføre erosjon i et myrområde tjønn, Ovedalsvatn og i noen grad i vatna på omkring Sivvatn. Vannføringen gjennom Ove- heia. Redusert vannføring vil redusere antall da- dalsvatn vil øke i forhold til dagens situasjon, ger med høvelig vannføring for utøvelse av fiske noe som kan være positivt i forhold til den pågå- i Øksendalsåna, mens fiske i vatna ikke vil påvir- ende gjengroingsprosessen i vatnet. kes av utbyggingen. KØ1 er det økonomisk gunstigste alternati- Sysselsetting og kommunal økonomi vet for småkraftverkutbygging og det som med- fører minst negative konsekvenser. Anleggsarbeidene som vil strekke seg over ca. 2 år vil sysselsette ca. 10 personer. I driftsfasen vil 1. INNLEDNING kommunen få økte skatteinntekter i størrelses- orden 500.000,- kr/år. Noe av denne økningen 1.1 Bakgrunn og formål vil trolig kompenseres ved reduserte statlige Overføring av vann fra Øksendalsheia til Ton- overføringer. stad kraftstasjon var en del av generalplanen for utbygging av Sira-Kvina anleggene allerede i Avbøtende tiltak 1963. Opp gjennom årene har planene blitt lø- I tillegg til slipp av minstevannføring vil det være pende vurdert i forhold til kostnader og behov naturlig å vurdere verdien av å etablere terskler for ny kraft. En oppdatert vurdering av eiersel- på egnede strekninger etter utbyggingen er skapenes behov for ny kraft ligger til grunn for gjennomført. Utsetting av fisk i Tollaksvatn er et at Sira-Kvina kraftselskap nå har gjennomført en aktuelt tiltak for å kompensere for reduserte re- konsekvensutredning for prosjektet med sikte produksjonsmuligheter. på å sende en konsesjonssøknad. For Sira-Kvina Ved iverksetting av de nevnte avbøtende til- kraftselskap er prosjektet vurdert som lønn- takene forventes de negative virkningene av ut- somt, ikke minst fordi vannet kan tas inn i eksis- byggingen å bli små for de fleste berørte interes- terende regulerings- og produksjonssystem ser. uten at dette medfører nevneverdig økning i produksjonskostnader. Småkraftverk som alternativ utbyggingsløsning Private grunneiere har lansert alternative planer 1.2 Planene om å bygge inntil tre småkraftverk i Øksendals- Planområdet ligger i Sirdal kommune i Vest-Ag- åna med sidevassdrag. Småkraftverkene er der fylke. Sira-Kvina kraftselskaps utbyggings- tenkt bygget i Øksendalsåna ved Haughom, i planer innebærer overføring av delfelter på øst- Øksendalsåna nedenfor Listøl, i bekken fra Tol- sida av Øksendalsåna til eksisterende tilløpstun- laksvatn, alternativt i Stigansåna med overføring nel til Tonstad kraftverk. Overføringen krever av vann fra Åsmundsvatn. NVE har pålagt Sira- bygging av tre bekkeinntak og en 6 km lang tun- Kvina kraftselskap å utrede virkningene av en nel. Utbyggingen krever ingen nye regulerings- slik utbyggingsløsning som del av sin konse- magasin eller kraftstasjoner. Overføring av del- kvensutredning. Bygging av tre småkraftverk feltene til Øksendalsåna vil gi redusert vannfø- vil gi maksimalt 25,2 GWh midlere årsproduk- ring i vassdraget, ca. en tredel av sjon og utbyggingskostnadene varierer for de årsmiddelvannføringen tas bort. Som alternativ tre kraftverkene fra 2 til 4 kr/kWh. Utbygging til Sira-Kvina sine utbyggingsplaner har lokale av småkraftverk er ikke et aktuelt alternativ for grunneiere lansert planer om bygging av inntil Sira-Kvina kraftselskap. tre småkraftverk i Øksendalsvassdraget. Konse- Etablering av småkraftverk fører generelt til kvensutredningen omfatter også disse planene. kraftig reduksjon i vannføringer på de berørte strekningene, fra inntak til utløp av kraftstasjo- 1.3 Presentasjon av tiltakshaver nene. Alternativ KØ3 nederst i Øksendalsåna vil gi sterkt redusert vannføring på strekningen Sira-Kvina kraftselskap ble etablert i 1963 og har Øksendalstjønn – Haughom ca. 450 m. Dette vil sin administrasjon på Tonstad i Sirdal. Kraftsel- påvirke resipientkapsiteten til Øksendalsåna på skapet er et interessentskap med fire eiere; Lyse denne strekningen der belastningen er størst i Produksjon A/S (41,1 %), Statkraft SF (32,1 %), 216 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 14

Skagerak Kraft A/S (14,6 %) og Agder Energi natur- og friluftsområde, sone 3. Sonen åpner for Produksjon A/S (12,2 %). begrenset hyttebygging. Sira-Kvina kraftselskap eier og driver 7 kraftstasjoner med samlet installert effekt på Private planer 1760 MW og en midlere årsproduksjon på ca. 6 En gruppe grunneiere har planer om å utnytte TWh. fall i Øksendalsvassdraget i opp til tre småkraft- verk. Det er utarbeidet en Samlet Plan-rapport 1.4 Dokumentets innhold og avgrensing for disse prosjektene. Denne konsekvensutredningen er utarbeidet i samsvar med krav i plan- og bygningsloven og 2.2 Nødvendige tillatelser og saksbehandling konsekvensutredningsprogram fastsatt av NVE 10.4.00. Konsekvensutredningen beskriver Sira- Overføring av vann fra et vassdrag til et annet el- Kvinas planer for utbygging av Øksendalsvass- ler mellom delfelter i vassdraget krever tillatelse draget og alternative planer om utbygging av etter vassdragsreguleringsloven. En regule- småkraftverk i vassdraget. Hovedinnholdet i ut- ringstillatelse gir også automatisk hjemmel for redningen er ellers: ekspropriasjon av nødvendig grunn og fallrettigheter for gjennomføring av tiltaket. – Områdebeskrivelse og planstatus Bortføring av vann fra Øksendalsåna vil på- – Formelle forhold ved en ev. utbygging virke resipientforholdene og kan endre vann- – Statusbeskrivelse for ulike interesser og kvaliteten i vassdraget. Tiltaket krever derfor til- verdier i vassdraget latelse etter forurensningsloven. – Konsekvenser for berørte interesser, over- Bygging og drift av anleggskraftledning kre- føringsalternativet og småkraftverk ver tillatelse etter energiloven. – Avbøtende tiltak og oppfølgende undersø- Ved gjennomføring av denne type utbyg- kelser gingstiltak innenfor kommuneplanens LNF-om- råder kreves dispensasjon fra kommuneplanbe- 2 PLANSTATUS OG NØDVENDIGE stemmelsene. TILLATELSER Ved eventuelle konflikter med fredete kulturminner kreves tillatelse etter kulturminnelo- 2.1 Planstatus ven før gjennomføring av tiltaket. Nasjonale planer Ved gjennomføring av anleggsvirksomhe- I utkast til verneplan for våtmarker i Vest-Agder ten kreves tillatelse til motorisert ferdsel i ut- fylke er Ovedalsvatnet og Øksendalstjønn vur- mark. Fylkesmannen kan gi slik tillatelse i med- dert som verneverdige i regional/lokal sam- hold av lov om motorferdsel i utmark. menheng. De er ikke vernet i medhold av natur- For anleggsgjennomføringen kreves også vernloven. Planområdet omfattes dermed ikke en rekke tillatelser fra kommunen til oppføring av nasjonale planer. av midlertidige anlegg, midlertidig utslippstilla- telse etc. Regionale planer 2.3 Saksbehandling Området som er planlagt utbygget ligger utenfor området som inngår i verneplan for Setesdal 2.3.1 Saksbehandling til nå Vesthei - Ryfylkeheiene. Sira-Kvina kraftselskap utarbeidet i 1997 en mel- I mai 2000 ble fylkesdelplan for Setesdal ding med forslag til utredningsprogram for den Vesthei – Ryfylkeheiane vedtatt. Sentralt står en planlagte overføringen. Meldingen som ble forsvarlig forvaltning av villreinstammen, sik- sendt på høring fra NVE 19.9.97 med hørings- ring av andre verneverdier, friluftsliv og tilrette- frist i desember 1997, omfattet i tillegg til den legging for balansert flerbruk av heiområdene. planløsningen som nå er utredet, også et alter- Planen definerer et ytre og indre planområde. nativ som innebar overføring av felter i Espe- Områdene fra Øksendal og videre nordøstover tveitåna ved pumping fra Listøl. Dette alternati- ligger i hovedsak utenfor det ytre planområdet vet er foreløpig lagt på is på grunn av høye kost- der man foreslår å bruke bestemmelsene i plan- nader. og bygningsloven for å sikre målsettingene i fyl- Etter gjennomført høring fastsatte NVE ut- kesdelplanen. Bare tverrslaget og tippområdet redningsprogrammet 10.4.00 (…). synes å ligge innenfor ytre planområde. Undervegs i konsekvensutredningsarbeidet I rapporten for nasjonal registrering av ver- har Sira-Kvina hatt samrådsmøter med Sirdal difulle kulturlandskap i Vest-Agder er Øksenda- kommune (juni og november 2000), Fylkesman- lens kulturlandskap gitt stor verdi. Området er nen i Vest-Agder, miljøvernavdelinga (septem- ikke foreslått vernet. ber 2000) og NVE (juni 2001). I tillegg arranger- te Sira-Kvina et åpent møte i Øksendal i septem- Kommunale planer ber 2000 der bygdefolket ble informert om I kommuneplanen for Sirdal, arealdelen, er planene, utredningsarbeidet og foreløpige re- Øksendalsvassdraget definert som landbruk-, sultater. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 217 Nr. 14

2.3.2 Videre saksbehandling bratt, men variert og lettgått, og skogsområder Ved en videreføring av utbyggingsplanene vil består av furu og bjørk. konsekvensutredningen sendes sammen med Bortsett fra Haughomgrenda, som ligger en konsesjonssøknad til Norges vassdrags- og sørvestvendt til ned mot Sirdalsvatnet og på sett og vis oppleves som liggende utenfor selve energidirektorat. NVE sender saken på høring Øksendalen, er dalføret opp til Ovedal innram- til regionale og lokale myndigheter, organisasjo- met av en klar og relativt sammenhengende dal- ner mv. med minimum 3 måneders høringsfrist. form. Den bebygde delen av dalen ligger i et par Under høringen vil NVE normalt arrangere trinn oppetter dalen fra den skålformede Øksen- åpent møte om saken. Etter gjennomført høring dalsbygda rundt Øksendalstjønn via de mer vil NVE behandle saken videre og gi sin innstil- langstrakte dalrommene ved Jødestøl og opp ling til Olje- og energidepartementet. Endelig mot Ovedal (…). vedtak fattes av kongen i Statsråd. Det kulturbetingede landskapet har fortsatt innslag av åpen beitemark, men det er tenden- 2.4 Nødvendige offentlige og private tiltak ser til gjengroing her som så mange andre ste- Den planlagte utbyggingen krever ingen offent- der. Det forekommer innslag av tradisjonelle lige eller private tiltak. driftsformer i landbruket som hesjing. (…) På de stillestående partiene av Øksendals- åna ved Ovedalsvatn og Øksendalstjønn er det 3 OMRÅDEBESKRIVELSE tendenser til gjengroing. Øksendalsvassdraget ligger i Sirdal kommune i 3.2 Tekniske inngrep Vest-Agder på grensen til Rogaland (…). Sirdal er med sitt areal på ca. 1500 km2 den største Fylkesveien tar av riksveien ved Haugom og går kommunen i Vest-Agder. Hei og utmark utgjør parallelt med og krysser elven et par ganger inn hovedtyngden av arealet i kommunen, og ca. 12 til Ovedal. Fra Ovedal går det en skogsbilvei vi- 2 2 dere opp mot Løyning. Fra Listøl tar det av en km er jordbruksareal og 100 km skog. skogsbilvei opp på heia under Vardefjell. For- Sirdal kommune har 1734 innbyggere. Kom- uten spredt hyttebebyggelse langs Øksendalså- munesenteret ligger på Tonstad, i enden av Sir- na er det noen hytter vest for Flåvasshei. Det dalsvatnet. Her finnes kommunehus, helsehus, passerer to 300 kV kraftlinjer over søndre del av alders- og sykehjem, butikker og flere småbe- nedbørfeltet til Øksendalsåna. Eksisterende drifter. Sira-Kvina kraftselskap har også sin ho- vannkraftanlegg i området er beskrevet under vedadministrasjon på Tonstad. Sirdal har vært kap. 4.2. kraftkommune siden 1960-tallet, og Sira-Kvina kraftselskap er en av de største arbeidsgiverene 4 UTBYGGINGSPLANENE i kommunen i tillegg til kommunal sektor. Fra kommunesenteret er det ca. 10 mil til Stavanger 4.1 Hydrologisk grunnlag og 15 mil til Kristiansand. Til de nærmeste bye- Nedbørfelter er tatt ut på M711-kart (1:50 000). ne Flekkefjord og Egersund tar det ca. 1 time Middelavløpene til delfeltene er dels beregnet med bil. på grunnlag av NVEs isohydatkart fra 1987 for Langs Øksendalsvassdraget er det bosatt perioden 1931 – 60, og dels ut fra Vassdragsre- ca. 120 personer i grendene Haughom, gisterets data for Øksendalsåna. Øksendal, Listøl, Jødestøl og Ovedal innerst i Sira-Kvina kraftselskap har to limnigrafer i dalen. Det er ikke gjennomfartsvei i dalen. I Øksendalsåna. En ligger langt nede i vassdraget Øksendal er det egen barneskole. like nedstrøms utløpet av Øksendalstjønn, og har vært i drift siden 1989, og en ligger litt opp- 3.1 Landskap og naturforhold strøms innløpet til Ovedalsvatn og ble satt i drift høsten 1999. I Espetveitåna, ca. 10 km sør-øst Øksendalen er i NIJOS nasjonale inndeling i for Øksendalsånas nedbørfelt, ligger avløpssta- landskapsregioner plassert i region 18 Heiland- sjonen 26.21 Sandvann, en uregulert stasjon skapet i Dalane og Jæren og i region 14 Fjellsko- som har vært i drift siden 1971. Stasjonen har et gen i Sør-Norge (NIJOS 1998). nedbørfelt på 27,9 km², og det er bra samsvar De indre delene av Dalane har høyhei på mellom observerte døgnvannføringer ved Sand- over 600 moh. gjennomskåret av dype sør- og vann og limnigrafen nedstrøms utløpet av sørvestvendte daldrag. De langstrakte innsjøe- Øksendalstjønn. Årsfordelingen på begge sta- ne har fjordkarakter, og vassdragene er marker- sjonene passer bra overens, med ca. 30 % om te elementer i landskapet. Den næringsfattige sommeren (mai – september) og ca. 70 % om berggrunnen og det fuktige kystpregede været vinteren (oktober – april). preger plantelivet i Sirdal. (…) I Øksendalen er vegetasjonen dominert av Vannføringene målt ved 26.21 Sandvann an- furuskog og jordbruksarealer. Jord- og skog- tas å være representative for utbyggingsområ- brukslandskap med grendene Ovedal, Øksen- det i Øksendalsåna, og denne stasjonen er brukt dal og Haugom setter sitt preg på landskapet i beskrivelsene av vannføringsforholdene med langs Øksendalsåna. Området opp mot heia er de ulike alternativene. For å få en serie av øn- 218 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 14

sket lengde er vannføringsserien forlenget ved pen, men er anslått til maksimalt 40 dekar. Det hjelp av regresjon slik at en har oppnådd en se- kan bli aktuelt å benytte tippmasser til bygging rie som dekker 60-års perioden 1931 – 90. og opprusting av veier i området og dette vil da redusere tippvolum og arealbeslag. En samlet 4.2 Eksisterende kraftanlegg oversikt over antatt arealbehov ved utbyggin- Øksendalsvassdraget, beliggende øst for Sir- gen er vist i Tabell 1. Tekniske inngrep og areal- dalsvatn, er en del av lokalfeltet til Sirdalsvatn. behov - overføringsalternativet. Sirdalsvatn er et magasin i Sira-Kvina-utbyggin- Riggområdet plasseres like ved påhugget gen, og vannet utnyttes i Åna-Sira kraftverk. for tunnelen og vil inkludere kontor, hvilebuer, Øvre del av Øksendalsvassdraget, ned til ut- verksted, lager, ventilasjons- og renseanlegg, løpet av Nedre Førevatn, er overført til Tonstad landingsmuligheter for helikopter. Det blir også kraftverk. Det er etablert en sperredam i utløpet en brakkerigg for 10 mann. av nedre Førevatn, og bare i enkelte flomsitua- Arbeidet ved bekkeinntakene vil foregå vei- sjoner har en overløp fra vannet til Øksendalså- løst i løpet av en sommersesong med transport na. Vannmengden som overføres til Tonstad, og basert på helikopter. Det blir ikke framføring av som er fjernet fra Øksendalsåna, utgjør i middel elektrisk kraft til arbeidsstedene og driften ba- en tredel av den naturlige vannføringen en tidli- seres derfor på dieselaggregat. gere hadde i Øksendalsåna ved utløpet i Sirdals- Ved de tre inntakene vil det være behov for vatn. midlertidig disponering av noe areal til bruk i Tonstad kraftverk utnytter vann fra de to anleggsperioden, maksimalt 1 dekar ved hvert vassdragene Sira og Kvina, og vannet fra Nedre inntak. Arealene vil bli benyttet til midlertidig Førevatn tas direkte inn på tilløpstunnelen. etablering av brakker og plassering av nødven- Kraftverket har avløp til Sirdalsvatn (…) dig anleggsutstyr. Utbyggingen vil trolig ikke kreve opprus- 4.3 Overføring til Tonstad – Sira-Kvinas hoved- ting eller nyutbygging av offentlige veier. alternativ 4.3.1 Teknisk beskrivelse Tabell 1. Tekniske inngrep og arealbehov - Fra tverrslag i Ovedal sprenges en ny tunnel overføringsalternativet mot eksisterende tunnel mellom Førevatn og Midlerti- Tonstad kraftverk, og sørover langs østsiden av Permanent Tiltak arealbehov dig areal- Øksendalen fram til Marevatn (ca. 6 km). Via tre behov bekkeinntak, ledes avløpet fra nedslagsfeltene Bekkeinntak maks. 1 daa 3 daa på i alt ca. 21 km2 inn i tunnelsystemet. Det er planlagt bekkeinntak i Stigansåna, i Tipp ved Løyning maks. 40 daa bekken nedenfor utløpet av Åsmundsvatn og i Rigg ved tverrslaget 2 daa utløpsosen av Marevatn. (…) 400 m ny anleggsvei 4 daa Stigansåna og Åsmundsvatn tas inn på kote 1,3 km opprusting av 525. Marevatn tas inn på kt. 510. Alle bekkene skogsvei 1,5 daa ledes inn på overføringstunnelen via sjakter. Inntakene vil bestå av betongsperre med bunn- tappeluke på tvers av elva slik at små inntaks- 4.3.3 Produksjonsberegning og kostnader basseng kan etableres. Inntakene blir tradisjonelle inntakskonstruksjoner i betong med inn- Overføringen av Øksendalsfeltene til Tonstad taksrist og lufterist i stål. Det støpes føringer for kraftverk, er beregnet til å gi en merproduksjon bjelkestengsel ved eventuell avstengning av inn- på 40,6 GWh/år. Beregningen er basert på peri- takene. Til permanent bruk for etablering av oden 1931 – 90, og det er regnet med et midlere ovennevnte inntak må det erverves ca. 2 dekar årlig flomtap forbi inntakene på 2 %. Midlere til full eiendom ved hvert inntak, dvs. totalt ca. 6 energiekvivalent for Tonstad kraftverk, oppgitt dekar. til 1,051 kWh/m³, er lagt til grunn. Utbyggingskostnaden, i 2000-priser, er be- 4.3.2 Anleggsgjennomføring og arealbeslag regnet til 87 mill. kr, eller 2,14 kr/kWh. (...) Tunneltverrslaget er planlagt 1 km innenfor (…) gården Ovedal. Det må bygges 400 meter anleggsvei og etableres anleggskraftforsyning (22 kV-ledning) via en 1 km lang avgreining fra ek- 4.4 Andre utbyggingsløsninger – småkraftverk sisterende nett i Ovedal opp til tverrslaget. Ek- Private grunneiere i Øksendal har tatt initiativ til sisterende skogsbilvei fra Ovedal må opprustes å planlegge småkraftverk i Øksendalsåna. NVE over en lengde på 1,3 km. har pålagt Sira-Kvina kraftselskap å utrede dette Konvensjonelt sprengte tunnelmasser vil bli som alternativ til overføring av delfelter til Ton- deponert i tipp med volum 192.000 m3 i tilknyt- stad kraftverk. Beskrivelsen av de tekniske løs- ning til tverrslaget like vest for Løyningfjellet. ningene for småkraftverk er i hovedsak hentet Arealbehovet vil avhenge av utforming av tip- fra vassdragsrapport nr. 24 – 1999. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 219 Nr. 14

4.4.1 Teknisk beskrivelse Arbeidet vil kreve bare mindre opprustnin- Det er planlagt tre kraftstasjoner i vassdraget, ger av eksisterende veier, med unntak av KØ2 hvorav ett er planlagt med to alternative løsnin- hvor det må bygges 200 meter ny vei langs rør- ger (KØ1 og KØ1a). gatetraseen opp til dammen. KØ1 – Prosjektet utnytter et fall på 212 m fra Tollaksvatn, via en tunnel på ca. 800 m ned til kraftstasjon i dagen ved Øksendalsåna. 4.4.2 Anleggsgjennomføring og arealbeslag KØ1a er et alternativ til KØ1 som innebærer Antatt arealbehov ved gjennomføring av små- at Åsmundsvatn overføres via Timmerdalen og kraftverkutbyggingene er vist i Tabell 2. Overfø- Dristølsvatn, og ledes så via en tilnærmet hori- ringstunnelen til KØ1a planlegges drevet veiløst sontal tunnel på ca. 750 m til Krosstjønna. Der- basert på helikopterdrift. Alle kraftstasjonene, etter følger vannet elva for så å tas inn i tunnel og rør og tunneler knyttet til de tre andre små- (ca. 600 m) via inntak på kote 539 i Litle Sivvat- kraftverkalternativene, vil bli bygget med ut- net i Stigansåna, ned til kraftstasjon i dagen ved gangspunkt i arbeidssteder i dalen. Podlen. Fallet vil bli på ca. 280 m. (…) KØ2 – Et fall på ca. 50 m i Øksendalsåna opp- Ved KØ2 bygges stasjonen rett ved siden av strøms Øksendalstjønn utnyttes (mellom kote vegen og røret legges i dagen/graves ned langs 215 og 165). Vannet føres i et nedgravd rør på vegen på vestsiden av elva ca. 300 m. Langs øvre ca. 700 m fram til kraftstasjon i dagen. del ca. 200 m må det bygges ny veg langs rørga- KØ3 – Fallet fra Øksendalsvatn til Sirdals- tetraseen opp til inntaksdammen. vatn på ca. 46 m utnyttes i kraftstasjon ved Sir- Ved KØ3 opprustes eksisterende veg, 100 dalsvatn. Vannet føres i en 350 m lang tunnel fra m, fra riksveg ned til rester av gammel kraftsta- inntaket i utløpet av Øksendalstjønn og ned til sjon av Sirdalsvatn. kraftstasjon i dagen. Tippene vil bli lokalisert ved nedstrøms Tunnelene i forbindelse med KØ1, KØ1a og ende av overføringstunnel og ved kraftstasjone- KØ3 er planlagt boret i fjell. ne.

Tabell 2 Tipper, anleggsveier og totalt arealbeslag ved utbygging av småkraftverk KØ1 KØ1a KØ2 KØ3 Tipp volum (m3) 19.000 15.000 + 20.000 0 12.000 Tipp plassering Stasjon Stasjon + - I Sirdalsvatn Utløp overf. Anleggsveier (m) 250 m opprusting ingen 200 m ny 100 m opprusting Arealbehov kraftstasjon 1 daa 1 daa 1 daa 1 daa Totalt arealbehov 6 daa 10 daa 1 daa 4 daa

4.4.3 Produksjonsberegninger 4.5 Tidligere vurderte utbyggingsalternativ Maksimal årsmiddelproduksjon ved bygging av Utbyggingsalternativ behandlet i Samlet Plan tre småkraftverk i vassdraget er beregnet til ca. I Samlet Plan-rapport fra 1984 (Vassdragsrap- 25 GWh/år. Nøkkeldata for de enkelte små- port Oftedal 132 Sira, Tonstad, Oftedal) var to al- kraftverkene er vist i Tabell 3. ternative utbyggingsalternativ behandlet. Alternativ 1: Utbygging av Oftedalsvassdra- Tabell 3 Installert effekt, utbyggingskostnader og get og Øksendalsåna nordover med utnyttelse i årsmiddelproduksjon - småkraftverk Tonstad kraftverk. Alternativet innebar 2 m oppdemming av Kleivvatn og pumping av vann fra Installert Årsmiddel- Investerings- Kleivvatn til Krokevatn. Total årlig produksjon Kraftstasjon effekt produksjon kostnad MW GWh* kr/kWh** var beregnet til 72,8 GWh. Alternativ 2: Utbygging sørover mot Kleiv- KØ1 ...... 4,1 12,4 2,0 vatn, regulering av Kleivvatn med 10 m oppdem- KØ1a ...... 5,5 13,6 2,5 ming. Fallet på ca. 400 m utnyttes i ny Oftedal KØ2 ...... 2,5 6,0 4,0 kraftstasjon. Midlere årsproduksjon 85 GWh. KØ3 ...... 2,3 5,6 3,5 Begge alternativ ble plassert i kategori I i Samlet Plan. * Basert på Samlet Plan rapport. ** Basert på NVEs kostnadsgrunnlag 2000. For KØ2 er basert på 4,0 GWh/år pga. feil i beregning av fall- Utbyggingsalternativ i melding 1997 høyden i vassdragsrapport 24-1999. Alternativ 2 beskrevet over, var ikke et aktuelt utbyggingsalternativ for Sira-Kvina kraftselskap. Alternativet ble vurdert av Vest-Agder 220 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 14

Energiverk, men planene ble ikke videreført på verdivurdering av berørte områder og vurde- grunn av høye utbyggingskostnader og for- ring av inngrepets omfang, å gradere miljøkon- holdsvis store miljøkonsekvenser. Ved utarbei- sekvensene etter en 9-delt skala som går fra me- delse av melding for utbyggingsprosjektet i get store negative konsekvenser, via ingen kon- 1997 ble det tatt utgangspunkt i alternativ 1 fra sekvenser til meget store positive konsekven- Samlet Plan rapporten. Planene ble noe endret ser. ved at pumpa ble flyttet fra Kleivvatn til Listøl, det ble ikke lagt opp til regulering av Kleivvatn 5.3 Hydrologi og Krokvatn. I meldingen ble utbyggingsplanene presentert i to trinn: Trinn 1 omfattet de nord- 5.3.1 Metode og datagrunnlag ligste feltene som ikke krevde pumping og trinn Det hydrologiske grunnlaget er nærmere be- 2 omfattet feltene videre sørover som var avhen- skrevet ovenfor. Den observerte vannføringsse- gig av pumping. På grunn av høye kostnader rien fra avløpsstasjonen 26.21 Sandvann er for- knyttet til trinn 2 er bare trinn 1 videreført og lenget til å dekke 60-årsperioden 1931 – 90. Den- konsekvensutredet. ne serien er antatt å være representativ for tilsigene til de forskjellige delfeltene i Øksen- 5 KONSEKVENSER dalsvassdraget. Basert på beregnet spesifikk av- 5.1 Innledning renning fra delfeltene og 26.21 Sandvann er 60- årsserien skalert til hvert delfelt. Dette har gitt Konsekvensutredningene er gjennomført i peri- vannføringsserier for ulike punkter i selve oden februar 2000 – februar 2001. Resultatene Øksendalsåna og i sidebekker for perioden 1931 av utredningene er beskrevet i 8 fagrapporter. – 90. Dette kapitlet gir en sammenfattet presentasjon I beregningene av restvannføringer etter av konsekvensene og er basert på fagrapporte- etablering av Øksendalsoverføringen er det ne. ikke regnet med noe flomtap fra noen av de tre For hvert virkningstema gis det først en be- inntakene. I virkeligheten vil det kunne bli noe skrivelse av status i det berørte området før ut- tap i flomsituasjoner. Med tap forstås vann som bygging. Statusbeskrivelsen dekker området kraftverket taper ved at det renner forbi inntake- som vil bli direkte eller indirekte berørt av ut- ne og følger naturlig vei ned vassdraget. I bereg- byggingsplanene og områdets avgrensing varie- ningen av økningen i produksjonen i Tonstad rer mellom fagtemaene. Deretter beskrives kon- kraftverk er det til sammenligning regnet med sekvenser av utbyggingen i anleggs- og driftsfa- et midlere årlig flomtap på 2 %. sen. Sira-Kvinas foretrukne utbyggingsalternativ er grundigst utredet, men i samsvar med ut- Sira-Kvina kraftselskap driver to limnigrafer redningsprogrammet vurderes også virkninge- i Øksendalsåna. Det er beregnet vannførings- ne av utbyggingsplanene med 3 småkraftverk. kurver for disse, og de observerte vannføringe- Til slutt gis en vurdering av aktuelle avbøtende ne er dels brukt til å verifisere at 26.21 Sandvann tiltak. beskriver vannføringsforholdene i vassdraget bra og dels er dataene brukt direkte i utarbeidel- 5.2 Metode og datagrunnlag sene av de ulike fagrapportene. I beskrivelsen av konsekvensene knyttet til Konsekvensutredningene er basert på gjennom- småkraftverkalternativet er det brukt det sam- gang av eksisterende dokumentasjon, befarin- me hydrologiske grunnlaget som for overfø- ger, kontakt med lokalkjente og myndigheter, ringsalternativet. Dette har medført litt forskjel- feltregistreringer og målinger i vassdraget. Ge- lige middelvannføringer sammenlignet med nerelt vurderes datagrunnlaget for konsekvens- Samlet Plan rapporten fra 1999. For øvrig er vurderingene som godt. Arbeidsmetodikk og nødvendige data for småkraftverkene hentet fra datagrunnlag beskrives grundigere under omta- Samlet Plan. len av hvert virkningstema i dette kapitlet. Konsekvensene for de ulike interessene er 5.3.2 Dagens situasjon vurdert med utgangspunkt i et 0-alternativ som beskriver den antatte situasjonen i de berørte Øksendalsåna er preget av raske vannførings- områder dersom utbyggingstiltaket ikke blir svingninger. I Figur 1 Observerte vannføringer gjennomført. I dette tilfellet er 0-alternativet de- i Øksendalsåna i 2000 er observerte vannførin- finert som dagens situasjon. ger fra 2000 vist ved de to limnigrafene i vass- Når det gjelder gradering av konsekvensni- draget. Disse ligger høyt oppe, oppstrøms innlø- vå for hver enkelt brukerinteresse/tema, er det pet til Ovedalsvatn, og langt nede, nedstrøms ut- benyttet en forenklet versjon av en metode utvi- løpet av Øksendalstjønn. Som det framgår av klet av Statens vegvesen, Vegdirektoratet. I kor- figuren er ofte vannføringene lave om somme- te trekk forsøker denne metoden, basert på en ren. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 221 Nr. 14

Figur 1 Observerte vannføringer i Øksendalsåna i 2000

Vassdraget er også i dag et regulert vass- samløpet med Øksendalsåna, vil få redusert sin drag. De øvre delene av nedbørfeltet, ned til ut- årsmiddelvannføring fra 1,06 til 0,10 m³/s. løpet av Nedre Førevatn, er overført til Tonstad Strekningene med sterkt redusert vannføring kraftverk. Overføringen reduserte vannføringen blir ca. 350 m fra Åsmundsvatn til Tollaksvatn, i Øksendalsåna ved utløpet i Sirdalsvatn med ca. 400 m fra Marevatn til Tollaksvatn og ca. 850 om lag en tredel. Det er sjelden overløp fra Ne- m fra Tollaksvatn til Øksendalsåna. dre Førevatn. For å se på virkningene av overføringen er Basert på perioden 1931 – 90 er årsmiddel- noen typiske enkeltår plukket ut. Som et typisk vannføringen i Øksendalsåna ved utløpet av tørt år er 1940 valgt, som et år med midlere Ovedalsvatn 0,74 m³/s og nederst ved utløpet i vannføringsforhold er 1936 valgt og som et vått Sirdalsvatn 2,47 m³/s. år er 1990 valgt. Det er viktig å understreke at Det er ikke kjent at det er erosjonsproble- selv om for eksempel 1940 var et tørt år betyr mer i vassdraget. Elva er lite sedimentførende. dette ikke at det var lave vannføringer gjennom hele året, tilsvarende gjelder for ”middelåret” 5.3.3 Konsekvenser – overføringsalternativet 1936 og det våte året 1990. I Figur 2 Beregnet Anleggsfasen vannføring i Øksendalsåna ved utløpet av Ove- Virkninger på vannføringsforholdene vil pri- dalsvatn i et tørt år (1940), et “middels” år mært være knyttet til driftsfasen. (1936) og et vått år (1990) Før overføring til Ton- stad (lik forholdene i dag) Etter overføring til Driftsfasen Tonstad og Figur 3 Beregnet vannføring i Øksendalsåna ved utløpet i Sirdalsvatn i et tørt Overføringen av Øksendalsfeltene vil redusere år (1940), et “middels” år (1936) og et vått år vannføringen i Øksendalsåna betydelig. Det er (1990) Før overføring til Tonstad (lik forholdene bare oppstrøms Ovedalsvatn at forholdene for- i dag) Etter overføring til Tonstad er beregnede blir som i dag. Strekningen med redusert vann- vannføringer i Øksendalsåna med dagens for- føring, fra Ovedalsvatn til Sirdalsvatn, er ca. 5,5 hold og etter overføringen vist ved utløpet av km lang. Uten slipp av minstevannføring vil års- Ovedalsvatn og nede ved Sirdalsvatn. I figurene middelvannføringen ut av Ovedalsvatn bli 0,45 er det ikke tatt med noen slipp av minstevannfø- m³/s, 61 % av dagens middel, og ved utløpet i Sirdalsvatn 1,22 m³/s, eller 49 % av i dag. Det er ring. da antatt at alt vannet tas inn i inntakene og over- Som det går fram av figurene er det særlig i føres til Tonstad. lavvannføringsperioder at vannføringsforholde- Enda kraftigere vil vannføringsreduksjone- ne kan bli kritiske. Slike tørre perioder inntref- ne bli i de berørte sidebekkene. Stigansåna ved fer nesten hvert år om sommeren, og kan ofte utløpet i Ovedalsvatn vil i praksis bli tilnærmet vare flere uker i strekk. tørr over en lengde på ca. 1,1 km. Restfeltet ned- (…) strøms inntaket er bare på 0,2 km². Inntakene i Det antas ikke økt fare for erosjon eller noen bekkene nedenfor Åsmundsvatn og Marevatn endring av betydning i sedimentforholdene i medfører at bekken fra Tollaksvatn, nede ved vassdraget. 222 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 14

Figur 2 Beregnet vannføring i Øksendalsåna ved utløpet av Ovedalsvatn i et tørt år (1940), et “middels” år (1936) og et vått år (1990) Før overføring til Tonstad (lik forholdene i dag) Etter overføring til Tonstad Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 223 Nr. 14

Figur 3 Beregnet vannføring i Øksendalsåna ved utløpet i Sirdalsvatn i et tørt år (1940), et “middels” år (1936) og et vått år (1990) Før overføring til Tonstad (lik forholdene i dag) Etter overføring til Tonstad

5.3.4 Konsekvenser småkraftverkalternativet også fører til økt vannføring over en viss strek- Anleggsfasen ning. Det er ikke regnet med noe slipp av minste- Virkninger på vannføringsforholdene vil pri- vannføring for kraftverkene KØ1, KØ1a eller mært være knyttet til driftsfasen. KØ2. Driftsfasen Det antas generelt ikke økt fare for erosjon eller noen endring av betydning i sedimentfor- Det er planlagt tre småkraftverk nedover i vass- holdene i Øksendalsåna. Alternativ KØ1a kan draget, KØ1, KØ2 og KØ3, med en alternativ imidlertid medføre erosjonsproblemer på strek- løsning for det øverste, KØ1a. Det er ikke plan- ningen fra Krosstjønna til inntaket i Litle Siv- lagt noen magasiner i forbindelse med småkraft- vatn, som får sterkt økt vannføring. verkene. Generelt fører kraftverkene til sterkt redusert vannføring på utbyggingsstrekninge- ne, fra inntakene til kraftstasjonsutløpene, og KØ1 for øvrig ingen, eller helt ubetydelige endringer Inntaket til kraftverket kommer i Tollaksvatn, ellers i vassdraget. KØ1a er et unntak, da dette og kraftstasjonen får utløp i Øksendalsåna. Bek- 224 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 14

ken fra Tollaksvatn og ned til Øksendalsåna får Imidlertid er det foreslått å slippe minstevannfø- betydelig redusert vannføring over en strekning ring på strekningen, 0,2 m³/s om vinteren og 0,5 på ca. 850 m. Det er først etter ca. 700 m at bek- m³/s om sommeren. Dette tilsvarer om lag 20 % ken vil få tilførsel av en viss vannføring fra et si- av midlere vannføring sommerstid og 8 % av defelt. midlere vannføring vinterstid. Siden en ikke Kraftverket får en maksimal slukeevne på skal etablere noen regulering i Øksendalstjønn, 2,0 m³/s. Det betyr at når tilsiget er større enn vil en bare kunne slippe tilsiget de dagene dette dette vil overskytende vann renne forbi inntaket er lavere enn minstevannføringsverdiene. Års- og ned det naturlige bekkefaret til Øksendalså- middelvannføringen i Øksendalsåna nede ved na. Årsmiddelvannføringen i bekken fra Tollaks- utløpet i Sirdalsvatn reduseres fra 2,47 m³/s til vatn, inkludert overløp i flomsituasjoner, blir 0,64 m³/s, og da er både slipp av minstevannfø- nede ved Øksendalsåna redusert fra 1,06 til 0,21 ring og flomtap inkludert. m³/s. Restfeltet nedstrøms Tollaksvatn bidrar (…) bare med i middel 0,05 m³/s, resten er flomtap forbi inntaket. 5.3.5 Avbøtende tiltak KØ1a Overføringsalternativet Alternativet vil medføre redusert vannføring fra Overføringen av Øksendalsfeltene innebærer utløpet av Åsmundsvatn og gjennom Tollaks- mer enn en halvering av vannføringen i Øksen- vatn ned til Øksendalsåna, en strekning på om dalsåna på strekningen fra samløpet med bek- lag 1,6 km. Reduksjonen blir ikke så stor som ken fra Tollaksvatn og ned til Sirdalsvatn. I de med KØ1. Med en overføringskapasitet på 2,0 berørte bekkene vil vannføringsreduksjonen bli m³/s på overføringstunnelen fra Dristølvatn til vesentlig større. Krosstjønna blir årsmiddelvannføringen i bek- Mulige løsninger for slipp av minstevannfø- ken fra Tollaksvatn nede ved Øksendalsåna re- ring er vurdert. Inntakene ligger vanskelig til dusert fra 1,06 til 0,36 m³/s. rent adkomstmessig, og det er derfor praktisk Vannføringen vil øke kraftig på strekningen sett lite hensiktsmessig med anordninger i inn- fra Krosstjønna til inntaket i Litle Sivvatn i Sti- taksdammene for slipp av minstevannføring. gansåna, en strekning på ca. 2 km. I middel vil Det synes også å være viktigst å tilgodese vannføringen nede ved inntaket øke fra 0,28 til hovedelva med minstevannføring. 0,98 m³/s. Det vil bli noe flomtap ved inntaket, Følgende løsninger synes å være praktisk kraftverket får en maksimal slukeevne på 2,0 gjennomførbare: m³/s, men i praksis vil vannføringen i Stiganså- Alternativ 1 – stenging av de tre inntakene i na, på den ca. 1,6 km lange strekningen fra inn- perioder, primært sommermånedene. Dette vil taket og ned til Ovedalsvatn, bli tilnærmet tørr- sikre en vannføring i Øksendalsåna lik dagens lagt. situasjon. Vannføringen gjennom Ovedalsvatn og ned til samløpet med bekken fra Tollaksvatn, ca. 1 Alternativ 2 – slipp fra tverrslaget i Ovedal i km, vil øke. Ved utløpet av Ovedalsvatn vil års- tørre perioder, primært i sommermånedene. Al- middelvannføringen bli nesten fordoblet, fra ternativet muliggjør å benytte vann fra inntaks- 0,74 m³/s i dag til 1,43 m³/s. magasinene til Tonstad slik at en kan sikre en (…) høyere vannføring i vassdraget i særlig tørre perioder enn den en har i dag. I tillegg vil et slipp KØ2 fra tverrslaget gi økt vannføring på en lengre strekning av Øksendalsåna, inkludert gjennom KØ2 berører ca. 700 m av Øksendalsåna som vil Ovedalsvatn, enn alternativ 1. få kraftig redusert vannføring. Restfeltet bidrar primært til vannføring på strekningen ved en bekk fra nord like nedstrøms inntaket og en Småkraftverkalternativet bekk fra øst, bl.a. fra Rjupetjønn, like før kraft- Når det gjelder minstevannføringer er dette be- stasjonsutløpet. Kraftstasjonen får en maksimal skrevet under ”hydrologi” for det nederste små- slukeevne på 4,2 m³/s. Årsmiddelvannføringen kraftverket (KØ3). For de øvrige er ikke slipp av i Øksendalsåna rett nedstrøms inntaket reduse- minstevannføring vurdert. Til orientering kan res fra 2,02 til 0,29 m³/s og rett før kraftstasjons- nevnes at et slipp ved KØ2 på 0,1 m³/s om vinte- utløpet fra 2,22 til 0,49 m³/s. ren og 0,3 m³/s om sommeren ville medført en (…) reduksjon i midlere, årlig vannmengde tilgjengelig for kraftproduksjon på i underkant av 10 %. KØ3 For å motvirke graving på strekningen fra Strekningen fra inntaket like nedstrøms Øksen- Krosstjønn til Litle Sivvatn (KØ1a), der vannfø- dalstjønn og ned til Sirdalsvatn, ca. 450 m, blir ringen økes betydelig, kan det være aktuelt med sterkt berørt av kraftverket. Det vil bli noe flom- tiltak som stabiliserer breddene, samt muligens tap forbi inntaket når vannføringen overstiger elvebunnen. På de berørte strekningene i slukeevnen på 5,1 m³/s, men restfeltet bidrar i Øksendalsåna med KØ2 og KØ3 bør terskler praksis ikke med noen vannføring i det hele tatt. vurderes for å opprettholde vannspeil og kulper. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 225 Nr. 14

5.4 Is, vanntemperatur og lokalklima ningen Krosstjødn – Litle Sivvatn. Podlen og 5.4.1 Metode og datagrunnlag sundet mellom nordre og søndre Ovedalsvatn må forventes å holde seg isfritt store deler av En vanntemperaturlogger har vært utplassert i vinteren. Det er ikke registrert spesielle bruker- vassdraget i perioden 1. mars – 27. desember interesser som kan påvirkes i de aktuelle områ- 2000. Det er innhentet lufttemperaturdata fra kli- dene. Ved utløpet av kraftstasjonen vil det kun- mastasjoner på Tjørhom og Eik, og nedbørdata fra ne dannes frostrøyk, noe avhengig av hvordan Finså. Vassdraget er befart den 21. januar 2001. utløpet utformes. Isforholdene i Tollaksvatn vil bli noe mer stabile som følge av redusert vann- 5.4.2 Dagens situasjon gjennomstrømning. Både Ovedalsvatn, Tollaksvatn og Øksendals- tjønn islegges i normalt kalde vintre. Åpne parti- KØ1 er kan utover vinteren finnes på strykstreknin- Utbyggingen vil kunne medføre et område med ger i hovedelva, og i osområdene i vatna, særlig usikker is ved inntaket til kraftstasjon KØ1 i Tol- utløpsosene. Øksendalsvassdraget er et typisk laksvatn. Nedenfor utløpet av kraftstasjonen i flomvassdrag med raske og store svingninger i Øksendalselva vil det bli en strekning som ikke vannføringen i takt med nedbørepisoder. På islegges i normalt kalde vintre. samme måte påvirkes vanntemperaturen hurtig av endringer i lufttemperatur, nedbørepisoder KØ2 og solinnstråling. Nedenfor utløpet av kraftstasjon KØ2 vil det bli Det er ikke registrert noen systematisk en strekning i elva som ikke islegges. Tørrleg- bruk av islagte vann og vassdrag for nærings- ging av strekningen mellom kote 215 og kote messig transport eller annen ferdsel. Heiområ- 165 vil medføre noe lavere luftfuktighet og noe dene øst for dalføret benyttes vinterstid for ski- større svingninger i lufttemperatur i umiddelbar gåing, og det forekommer også bruk av snø- nærhet av elveløpet. scooter for transportformål. KØ3 5.4.3 Konsekvenser - overføringsalternativet Strekningen fra inntaket til kraftstasjon KØ3 og Anleggsfasen ned til Sirdalsvatnet vil få sterkt redusert vannfø- Virkninger på vanntemperatur og isforhold vil ring, og fossen må forventes å fryse helt til i nor- være knyttet til driftsfasen. malt kalde vintre. Ved utløpet av kraftstasjon KØ3 til Sirdalsvatnet vil det bli en sone med is- Driftsfasen fritt vann. Det er ikke identifisert virkninger av vesentlig be- Ingen av utbyggingsalternativene vil i ve- tydning i noen del av vassdraget. En utbygging sentlig grad påvirke de lokalklimatiske forhol- vil kunne medføre noe raskere tilfrysing om høs- dene. I den umiddelbare nærheten av tørrlagte ten og mer stabil islegging som følge av redusert bekke-/ elvestrekninger vil en kunne få noe vanngjennomstrømning. Effekten vil bli størst i større temperatursvingninger og noe lavere luft- Tollaksvatn, men også i Ovedalsvatn må en for- fuktighet, men dette forventes ikke å medføre vente mer stabil islegging og større grad av tilfry- nevneverdige konsekvenser. sing i utløpsoset. Åpne råker i elveoser vil generelt bli islagt i større grad enn i dagens situasjon, 5.4.5 Avbøtende tiltak men i Øksendalstjønn og Sirdalsvatn vil effekten Aktuelle tiltak i tilknytning til negative endrin- bli mindre merkbar. Bekkene nedstrøms bekke- ger med hensyn til ferdsel på islagte vassdrag vil inntakene vil raskt fryse til. Sommerstid vil vann- være kunngjøringer i media, merking av usikre temperaturen i enda større grad enn i dag svinge områder i tilknytning til vanninntak og ut- i takt med lufttemperatur, nedbør og solinnstrå- løpsområder, og ev. merking av sikre ruter over ling. Tørrleggingen av bekkene nedstrøms islagte vann. bekkeinntakene vil i umiddelbar nærhet av bek- keløpene kunne føre til noe redusert luftfuktighet 5.5 Forurensning – vannkvalitet og større svingninger i lufttemperatur. 5.5.1 Metode og datagrunnlag 5.4.4 Konsekvenser - småkraftverkalternativet I perioden februar – desember 2000 er det an- nenhver måned samlet inn vannprøver fra 11 Anleggsfasen stasjoner i vassdraget. Prøvene er analysert for Det vil ikke være virkninger på is, vanntempera- næringssalter, organisk stoff, bakterier og for- tur og lokalklima i anleggsfasen. suringsparametere. Bunndyrundersøkelser på tre stasjoner er sammen med kjemidata lagt til Driftsfasen grunn for bedømmelse av forsuringssituasjonen. I tillegg er det analysert vannprøver fra uli- KØ1a ke dyp i Øksendalstjønn den 10. august. Vannfø- Utbyggingen vil medføre svært ustabile isfor- ringsdata er framskaffet fra limnigrafer i Ovedal hold og til dels manglende islegging på strek- og nedenfor Øksendalstjønn. Det er innhentet 226 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 14

data om kalkingsaktiviteten i vassdraget og om noen endring av forsuringssituasjonen i de gjen- tidligere undersøkelser av vannkvalitet. Det er værende delene av vassdraget. Situasjonen ville gjennomført beregninger for å vurdere hvilke trolig vært noe annerledes i et år med normale endringer de ulike utbyggingsalternativene vil nedbørmengder. I en slik situasjon forventes føre til mht. forurensingssituasjonen og forsur- det at de øvre nedbørfeltene vil ha noe surere ingssituasjonen. vann enn de nedre, og en overføring vil kunne medføre en noe forbedret forsuringssituasjon 5.5.2 Dagens situasjon nedenfor bekkeinntakene. Alle vannforekomster i Øksendalsvassdraget er Beregninger som er gjort indikerer at i år sterkt preget av forsuring. Gjennomsnittlig pH- med gjennomsnittlig vannføring vil miljøtilstan- verdi i år 2000 var 4,69. År 2000 hadde imidlertid den på elvestrekningen ovenfor Øksendalstjønn svært høy nedbør, og det ble dessuten registrert endres fra ”meget god” til ”god”, og nedenfor en episode med markert påvirkning av sjøsalter Øksendalstjønn fra ”god” til ”mindre god”. Len- i februar. Forsuringssituasjonen i år 2000 vurde- ger oppe i vassdraget viser beregningene at mil- res derfor å ha vært mer ugunstig enn gjennom- jøtilstanden i et år med gjennomsnittsnedbør snittlig for vassdraget. Dette bekreftes av en fortsatt ville bli klassifisert som ”meget god”. vannprøveserie fra 1998, der gjennomsnittlig I et år med lite nedbør vil tilstanden på de to pH-verdi var 5,0. nedre stasjonene endres fra ”god” til ”mindre god”. Et vannslipp på 0,35 m³/s vil ifølge bereg- Fra Ovedal og nedover har vassdraget en viss ningene medføre at miljøtilstanden på stasjone- tilførsel av avløpsvann fra spredt bebyggelse, ne ovenfor Øksendalstjønn ikke blir dårligere punktutslipp fra landbruksvirksomhet og avren- enn ”god” i SFTs klassifiseringssystem. ning fra jordbruksarealer. Øksendalstjønn tilfø- res avløp fra et kommunalt renseanlegg. Vann- Redusert gjennomstrømning vil kunne re- prøvene viste at tilførslene av næringssalter, dusere resipientkapasiteten i Øksendalstjønn. bakterier og organisk stoff jevnt over er små. Beregningene som er gjort indikerer at i svært Basert på parametrene total fosfor, total nitro- tørre år etter utbygging vil fosforbelastningen i gen og termotolerante koliforme bakterier ble Øksendalstjønn kunne ligge mellom det som er definert som akseptabelt og kritisk nivå. Et miljøtilstanden karakterisert som ”meget god” 3 på alle stasjonene, bortsett fra stasjonen neden- vannslipp på 0,35 m /s i sommermånedene vil for Øksendalstjønn. Her ble tilstanden vurdert ifølge beregningene bringe belastningen ned til til å være på grensen mellom ”meget god” og akseptabelt nivå. Tippområdet ved tverrslaget ”god”, vurdert etter SFTs klassifiseringssystem. representerer en fare for avrenning av finparti- (…) Høy nedbør i år 2000 må forventes å ha for- kulært materiale til vassdraget. tynnet tilførte forurensinger. Beregninger som er gjennomført indikerer at i et svært tørt år ville 5.5.4 Konsekvenser - småkraftverkalternativet miljøtilstanden blitt klassifisert som ”god” på Anleggsfasen begge de nederste stasjonene. Ved utbygging av flere småkraftverk vil anleggs- Vannet i elva holder ikke drikkevannskvali- fasen innebære mange forskjellige riggområ- tet. Noen få husstander har brønner i løsmasser der, flere tippområder, og også anleggsvirksom- langs vassdraget. Et mindre uttak av vann til het oppe i heia i forbindelse med overførings- jordbruksvanning er registrert i Øksendal. For tunnelen fra Dristølvatn til Krosstjødn (KØ1a). øvrig blir vannet brukt som drikkevann for dyr Potensialet for forurensing av vassdrag i an- på beite. Omfanget av dette er ikke registrert. leggsfasen er betydelig. Særlig må en være opp- Bading forekommer i kulper i elva ovenfor og merksom på faren for utvasking av finpartikulæ- nedenfor Øksendalstjønn, og ved utløpet av re masser til bekker og videre til resten av vass- Øksendalstjønn er det en tilrettelagt badeplass. draget. Dersom alternativ KØ1 velges vil det ikke 5.5.3 Konsekvenser - overføringsalternativet bli noen anleggsvirksomhet oppe i heia. Faren Anleggsfasen for forurensing vil være knyttet til riggområder, I anleggsfasen vil riggområdet ved påhugget til tippområder og anleggssteder for bekkeinntak. tverrslagstunnelen, tippområdet for plassering Særlig må en være oppmerksom på faren for ut- av tunnelmasser, samt anleggsområdene ved de vasking av finpartikulære masser til bekker og tre bekkeinntakene utgjøre potensielle kilder til videre til resten av vassdraget. forurensing. Særlig må en være oppmerksom på faren for utvasking av finpartikulære masser til Driftsfasen bekker og videre til resten av vassdraget. Bygging av flere småkraftverk kan medføre etablering av flere tipper som representerer en fare Driftsfasen for forurensing. Gjennomførte undersøkelser har vist at forsuringssituasjonen i år 2000 stort sett var den sam- KØ1a me i hele vassdraget, og en overføring av de Erosjonsproblemer vil kunne oppstå som følge øvre nedbørfeltene ville dette året ikke ført til av sterkt økt vannføring på strekningen Kross- Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 227 Nr. 14 tjødn – Litle Sivvatn, og dette vil kunne føre til KØ1a markert forringet vannkvalitet i det minste de Forbygging/plastring av elveløp Krosstjødn – første årene. Sterkt økt vannføring på streknin- Litle Sivvatn. gen Podlen – søndre Ovedalsvatn vil bedre resipientkapasiteten her, og ha en viss positiv effekt KØ3 ved å begrense gjengroingen i Ovedalsvatn. Plassering av tippmasser i Sirdalsvatn må ikke KØ1 gjøres uten en nøye vurdering av fare for partikkelforurensing og forurensing av metaller og re- Denne utbyggingsløsningen vil kun medføre rester av sprengstoff i massene. dusert vannføring i bekken fra Tollaksvatn og vil ikke påvirke vannkvalitet og resipientkapasite- 5.6 Fisk – ferskvannsøkologi ten til Øksendalsåna. 5.6.1 Metode og datagrunnlag KØ2 Det er gjennomført prøvefiske med fleromfars- Resipientkapasiteten på tørrlagt strekning i garn i Tollaksvatn, Ovedalsvatn og Øksendals- Øksendalsåna ovenfor kraftstasjonen vil bli tjern 9. og 10. august 2000. Tetthet av ungfisk er sterkt redusert. undersøkt på 7 stasjoner ved hjelp av elektrisk fiskeapparat. Opplysninger om utsetting av fisk KØ3 og om fiskeforhold i andre vatn er mottatt fra Sira-Kvina og fra lokale kjentfolk i Øksendal. Resipientkapasiteten i elva nedenfor Øksendals- Det mangler detaljerte opplysninger om ut- tjønn vil bli redusert. setting av fisk og om omfanget av fiske i vassdraget. For øvrig anses fiskeforholdene i vassdra- 5.5.5 Avbøtende tiltak get å være tilfredsstillende dokumentert. Anleggsfasen Det ble i august samlet inn prøver av zoo- plankton og bunndyr. Resultatene fra bunndyr- For alle alternativer kan det være aktuelt med og planktonundersøkelser er benyttet som støt- tiltak for å hindre/redusere forurensing i an- te for vurderinger av miljøtilstand mht. vannkva- leggsfasen. Avskjærende grøfter, sedimente- litet, og for vurdering av fiskebestandsforhold. ringsbassenger og bruk av filterduk er aktuelt for å hindre tilslamming av vassdraget. 5.6.2 Dagens situasjon Sikring av lagerplasser og plasser for fylling av drivstoff. Forsuringen preger i sterk grad forekomsten av fisk i vassdraget. Ovedalsvatn har en tett be- Driftsfasen stand av bekkerøye, for en del basert på utsettin- ger, men naturlig reproduksjon er også betyde- Sikring av tipper mot avrenning og skadelig for- lig. Tollaksvatn har forekomster av både bek- urensing for eksempel gjennom etablering av kerøye og aure, mest sannsynlig fisk som har vegetasjonsdekke (gjelder alle alternativ). sluppet seg ned fra ovenforliggende vatn. Vatnet har neppe noen egen bestand. Øksendalstjern Overføringsalternativet har en middels tett bestand av både bekkerøye Slipping av ekstra vann i perioden juni – august, og aure. På elvestrekningen mellom Ovedals- minimum 0,35 m³/s, vurderes som nødvendig vatn og Sirdalsvatn forekommer bekkerøye og for å unngå negative konsekvenser som følge av noe aure. Vannkvaliteten i hele vassdraget er redusert resipientkapasitet. Slippingen bør skje slik at naturlig reproduksjon av aure trolig bare fra Nedre Førevatn, eventuelt fra tunnelen i om- er vellykket i enkelte år, eller i bekker som er rådet ved tverrslaget, da dette gir størst mulig- kalket med skjellsand. het for tilpasning av vannslippet i forhold til rest- De fysiske forutsetningene for gyting er vannføringen, og da det kan gi en viss positiv ef- gode i både Ovedalsvatn og Øksendalstjern. fekt på situasjonen i Ovedalsvatn. Tollaksvatn har begrenset tilgang på gytearea- Det er gjort beregninger av effekten på ler i den ene av de to tilløpsbekkene. vannkvalitet ved slipp av ulike vannvolum fra Det drives jevnlig fiske i både Ovedalsvatn tverrslaget og ved å åpne de tre bekkeinntakene og Øksendalstjern med garn og sportsfiskered- i juni-august. Beregningene viser at selv om skap. Fisket må karakteriseres som husbehovs- vannvolumene som tilføres vassdraget ved å fiske/fritidsfiske, og utøves av folk som bor ved åpne de tre bekkeinntakene er større enn et fast vatna eller har tilknytning til bygda. I Tollaks- slipp fra tverrslaget på 0, 35 m³/s, vil virkningen vatn forekommer det bare sporadisk fiske med på vannkvalitet ikke avvike mye. Slipp fra tverr- sportsfiskeredskap. Det er ingen stier opp til slaget vil gi bedre resipientforhold i tørre perio- vatnet, som ligger relativt utilgjengelig til og der, mens slipp fra inntakene vil bedre forholde- derfor har lite ferdsel. Det foregår et visst fritids- ne noe i våtere perioder. Ettersom det er de tør- fiske med stang i Øksendalselva, hovedsaklig i re periodene som vil være kritiske med hensyn stryk/kulpområdene nedenfor og ovenfor på vannkvalitet vurderes fast slipp fra tverrsla- Øksendalstjern. Fisket utøves hovedsakelig av get som den beste løsningen. barn og ungdom i bygda. 228 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 14

Fisket i Ovedalsvatn, Øksendalstjern og kul- KØ2 per i elva vurderes å ha betydelig verdi som fri- Fiskemuligheter på tørrlagt strekning ovenfor tids- og rekreasjonsaktivitet for fastboende og kraftstasjon KØ2 vil bli borte. hyttefolk, ikke minst for barn og unge. Fisket kan ikke sies å ha noen økonomisk betydning, og vurderes heller ikke å ha noe stort potensiale KØ3 for framtidig økonomisk utnyttelse. Antall dager med høvelig vannføring for fiske i kulper nedstrøms Øksendalstjønn vil bli redu- 5.6.3 Konsekvenser - overføringsalternativet sert. Anleggsfasen Virkninger på fisk i anleggsfasen vil være knyttet til eventuell forurensing fra riggområder, an- 5.6.5 Avbøtende tiltak leggsplasser eller tippområder. Eventuell til- Anleggsfasen slamming vil kunne føre til nedsatt fiskeproduk- Ved utbygging av småkraftverkene vil det være sjon, ødelagte gyteområder og dødelighet på viktig å utforme vanninntak og utforme manøv- fisk. Slike virkninger av partikkelforurensing vil reringsreglement slik at det i driftsfasen ikke som regel være av forbigående karakter, men oppstår problemer med gassovermetning i de kan i alvorlige tilfeller også gi mer varige ska- områdene som ligger nedenfor kraftstasjonene. der. Behovet for tiltak i anleggsfasen vil for øvrig Eventuell sprenging i vann i forbindelse i hovedsak være knyttet til faren for forurensing. med etablering av vanninntak vil kunne gi en Se under kapitlet om vannkvalitet. viss akutt dødelighet på fisk, men ikke i en grad som får betydning for bestandene. Driftsfasen Driftsfasen Overføringsalternativet Stigansåna vil bli ødelagt som gytebekk i Ove- Vannslipping sommerstid er aktuelt for å ivareta dalsvatn, men her vurderes tilgangen på gytea- hensynet til fiskeutøvelse i kulpene ovenfor og realer å være mer enn tilstrekkelig i hovedtil- nedenfor Øksendalstjønn. Størrelsen på vann- løpselva i Ovedal. I Tollaksvatn vil forutsetnin- slippet, slippsted og tidspunkt bør bestemmes gene for naturlig reproduksjon forsvinne ved at ut fra hensynet til resipientforholdene. Se under begge innløpsbekkene tørrlegges. Mulighetene kapitlet om vannkvalitet. for at fisk slipper seg ned fra ovenforliggende vatn vil også bli sterkt redusert. Antall dager Tørrlegging av gytebekkene i Stigansåna med høvelig vannføring for utøvelse av fiske i ventes ikke å få betydning for bestandsforhol- kulper i elva ovenfor og nedenfor Øksendals- dene i Ovedalsvatn. Tørrlegging av tilløpsbek- tjønn vil bli redusert som følge av redusert vann- kene til Tollaksvatn vil for det første utelukke føring. Forsuringssituasjonen i år med normale mulighetene for naturlig reproduksjon dersom nedbørforhold kan bli noe forbedret, og mulig- vannkvaliteten skulle forbedres, og mulighe- hetene for forbedring av vannkvaliteten i Tol- ten for tilførsel av fisk fra ovenforliggende vatn laksvatn gjennom kalking vil bli vesentlig bedre. vil også forsvinne. Den eneste realistiske muligheten for å holde en fiskebestand i vatnet etter utbygging vil være gjennom utsetting av 5.6.4 Konsekvenser - småkraftverkalternativet fisk. Anleggsfasen Se overføringsalternativet. Småkraftverkene generelt Stranding av fisk kan oppstå som følge av svært Driftsfasen raske vannføringsendringer på strekninger ned- KØ1a strøms kraftstasjoner. Problemet ventes ikke å bli vesentlig, og kan eventuelt avhjelpes gjen- På samme måte som for overføringsalternativet nom bestemmelser i manøvreringsreglementet vil mulighetene for naturlig reproduksjon i Tol- om nedstengningshastighet. Det er kun ved al- laksvatn bli redusert ved at den antatt beste gy- ternativet KØ3 at det er vurdert som aktuelt tebekken tørrlegges. Muligheten for at fisk slip- med avbøtende tiltak. per seg ned fra Marevatn vil fortsatt være tilstede. KØ3 KØ1 Vannslipping på strekningen nedstrøms Øksen- Utbyggingen vil ikke medføre konsekvenser for dalstjønn for å ivareta hensyn til utøvelse av fis- oppvekst eller gyteforhold for fisk. ke. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 229 Nr. 14

5.7 Naturmiljø Sørlandets furu- og bjørkeskogregion. Bergar- 5.7.1 Metode og datagrunnlag tene består av meget harde og erosjonsresis- tente gneiser og granitter, som gir opphav til Temaet naturmiljø omfatter vegetasjon, fauna noen av de sureste og mest artsfattige vegeta- og verneinteresser. Hovedvekten i arbeidet er sjonstypene i Sør-Norge. De lavereliggende lagt på truede og sårbare plante- og dyrearter og partiene i dalbunnen opp til ca. 350 moh. plas- på hjortevilt. Annet jaktbart vilt er tatt med i seres i boreo-memoral vegetasjonssone. Her noen grad. er betydelige arealer dekket av ulike typer fu- Det ble i august (2000) foretatt botaniske re- ruskog. Mesteparten av fjellskogen i heiområ- gistreringer i planområdet. Ved registreringene der i høydenivået 550-700 m må føres til mel- ble det lagt særskilt vekt på rødlistarter og na- lomboreal vegetasjonssone. Heiområdet har turtyper som antas å være spesielt viktig i biologisk mangfold sammenheng (jf. DN-håndbok 13 høy myrfrekvens spesielt i nordlige deler av – 1999). Vannvegetasjonen i Ovedalsvatn ble nedbørsfeltet. kartlagt og vegetasjon i og inntil bekke- og elve- Området har et rikt fugleliv med flere gode løp som ville bli påvirket av de planlagte tiltake- hekke- og næringssøkområder for ender og va- ne ble registrert. defugl. Øksendalen blir betegnet som en egnet Eksisterende dokumentasjon om flora, fau- biotop for klippehekkende rovfugl og flere arter na og verneverdier i områdene ble innhentet fra er registrert i området. Planområdet berører i fylkesmannen i Vest-Agder, Sirdal kommune, nordøst Setesdals - Ryfylkeheiane villreinområ- Agder naturmuseum og botanisk hage. I tillegg de og Øksendalen har gode helårsområder for har lokalkjente personer i grunneier- og fiskelag både elg og rådyr. bidratt med opplysninger. Det er ingen verneområder i planområdet, Eksisterende dokumentasjon om våtmarks- men enkelte områder vurderes som mer verdi- områder og fauna, inklusive fugl, ble vurdert fulle enn andre. Områder som er vurdert som som tilfredsstillende for å utarbeide denne kon- mer verdifulle med hensyn på plante og dyreliv sekvensutredningen. framstilt i Tabell 4 og Tabell 5 her.

5.7.2 Dagens situasjon Undersøkelsesområdet befinner seg i den vestlige delen av vegetasjonsregion 17, kalt

Tabell 4 Oversikt over verdifulle områder innenfor planområde med hensyn på planteliv. Lokalitet Planteliv Øksendalstjønn Stor variasjon i vegetasjonstyper og kulturmark Maridalen like nord for Øksendalstjern Lågurtskog ved Løyntjern med relativt kravfulle og sjeldne karplanter i Vest-Agder Krosstjødnbekken Limnogene flatmyrer og strengmyr Nordvendt li ovenfor Føråna Lokal verneverdig mosevegetasjonen Vest for Øksendalsåna ved KØ2 Rik myrvegetasjon/kilder

Tabell 5 Oversikt over verdifulle områder innen- Vannet er viktig som hekkeområde for gressen- for planområde med hensyn på dyreliv. der, og blir benyttet av flere fuglearter under Lokalitet Dyre og fugleliv trekket. Åsmundsvatn er et godt hekkeområde for ender og vadefugl. Øksendalstjønn Viktig fuglebiotop Ovedalsvatn Viktig fuglebiotop Åsmundsvatn Våtmarksområde for fugl 5.7.3 Konsekvenser – overføringsalternativet Setesdal - Ryfylke- Villreinområde Anleggsfasen heiane Planteliv Området rundt Øksendalstjønn består i ho- Anleggsarbeidet vil kunne påføre vegetasjonen vedsak av kultivert mark med innslag av kultur- i området rundt anleggsområdet skader i form betingede vegetasjonstyper. Tjernet er et viktig av slitasje- og tråkkskader. Indirekte gjennom hekke- og overvintringsområde for ender og va- forurensing av myrer, vann og vassdraget. Det defugler. Ovedalsvatn er en naturlig næringsfat- er ikke registrert spesielt verdifulle plantesam- tig gjennomstrømningsinnsjø. Vannet befinner funn eller arter som kan bli påvirket, og konse- seg i en sterk gjengroingsfase, med arter som kvensene i anleggsfasen vurderes som be- flaskestarr og krypsiv som dominerende arter. skjedne. 230 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 14

Tabell 6 Oversikt over hvilke vegetasjonstyper som blir sterkt berørt i de ulike områdene. Lokalitet Areal Anleggstype Vegetasjonstyper Maråna 2 daa Bekkeinntak Mest fattig blåbærbjørkeskog (A4) Osmundsåna 2 daa Bekkeinntak Blåtopp-fuktbjørkeskog (A7) og noe fattig bakkemyr (K3) Stiganåna 2 daa Bekkeinntak Mest blokkrik blåbærbjørkeskog (A4) Løyning 8-9 daa Massedeponi + Fattige skogtyper (røsslyng-furuskog A3, blåbær furu- rigg skog A4, blåtoppfuktskog A7) og stor bakkemyr med fattige fastmatter (K3) og ombrotrof tuemyr (J2)

Dyreliv viltområder/biotoper. De små dammene mel- Anleggsveien og tippområdet er ikke spesielt lom Tollaksvatn og Øksendalsåni, som i dag er verdifulle lokaliteter for dyrelivet. Bekkeinnta- leveområde for bl.a. fossekall og frosk vil bli bor- kene vil bli bygget i løpet av en sommer. Det vil te. Bekken nedstrøms Tollaksvatn vil sannsyn- kunne oppstå konflikter hvis arbeidet med inn- ligvis bortfalle som biotop for fossekall. Det er takene foregår i perioder hvor fuglelivet ved de bever i Øksendalsåni, Tollaksvatn, Maråna og viktige våtmarksområdene rundt Ovedalsvatn, Osmundsåni, men det ble ikke funnet hytter el- Åsmundsvatn og Øksendalsvatn er spesielt sår- ler aktivitet som tilsier at områdene er spesielt bart. Anleggskraftledningen kan være et pro- viktig for beveren. En ytterligere gjengroing av blem for fugl lokalt. Viltet vil etter en viss tilven- Ovedalsvatn kan være positivt for fuglefaunaen ningsperiode bli lite forstyrret av anleggsarbei- så lenge vannspeilet opprettholdes og nærings- dene og vil relativt raskt etter anleggsfasen tilgangen er god. gjenoppta bruken av området. Tiltaket ventes ikke å ha noen negativ effekt for villreinen i Setesdal Ryfylkeheiene. Verneområder Verneområder Planene berører ingen verneområder, men Ås- mundvatn og Ovedalsvatn er beskrevet som ver- Utbyggingen kan føre til endret vannføring gjen- neverdige våtmarksområder i utkast til verne- nom Ovedalsvatn og Øksendalstjønn. Dette kan plan for våtmarksområder i Vest-Agder fylke. føre til indirekte konsekvenser for våtsmarks- områdene beskrevet i forslag til verneplan for Biologisk mangfold våtmarker i Vest-Agder. Utbyggingsplanene vil redusere arealene av Åsmundvatn og Ovedalsvatn er omtalt som vik- inngrepsfrie naturområder med 8,47 km (…) tige områder for biologisk mangfold i Sirdal kommune. Områdene blir ikke direkte berørt av Biologisk mangfold anleggsarbeidene forutsatt at det gjennomføres forurensningsbegrensende tiltak, men kan indi- Artsmangfoldet i de tørrlagte inn- og utløpebek- rekte berøres gjennom forstyrrelser. kene til Tollaksvatn og Stigansåna vil bli mindre. På de andre lokalitetene kan mengdeforholdet Driftsfasen endres, men det er ikke forventet at artsmangfoldet vil endres nevneverdig. Stigansåna, Tollaksbekken, Maråna og nedre del av Osmundsåna vil bli helt tørrlagt eller få sterkt 5.7.4 Konsekvenser - småkraftverkalternativet redusert vannføring. Vannføringen i Øksendalså- na vil bli redusert over store deler av året. Anleggsfasen Planteliv Planteliv Anleggsarbeidet vil kunne påføre vegetasjonene Redusert vannføring vil sannsynligvis ikke få i området rundt anleggene skader i form av sli- store konsekvenser for artsmangfoldet i elveve- tasje- og tråkkskader. Indirekte virkninger kan getasjonen, men ekte vannmoser vil forvente å oppstå gjennom forurensing av myrer, vann og gå sterkt tilbake eller forsvinne. På lengre sikt vassdraget. vil flomsonene på mange elvestrekninger, sær- Det er registrert en verdifull kildelokalitet i lig i Øksendalsåna, invaderes av fattig blåtopp- nedkant av moreneryggen ved KØ2 med flere enger. Redusert vannføring inn i Ovedalsvatn artsrike og næringskrevende vegetasjonstyper. kan medføre at vannstanden i Ovedalsvatn blir Lokaliteten regnes som en av de mest nærings- endret i negativ retning slik at prosessen med krevende vegetasjonstypene som er registrert i gjengroing av krypsiv og flaskestarr blir ytterli- Øksendal. Myrområdet ved Krosstjødnbekken gere forsterket. (KØ1a) vurderes som lokalt verneverdig. Uten- om disse lokalitetene er det ikke registrert spe- Dyreliv sielt verdifulle plantesamfunn eller arter som Arealbeslaget som følge av vei og tipp er relativt kan bli påvirket, og konsekvensene i anleggsfa- beskjedent og berører ingen kjente verdifulle sen vurderes som beskjedne. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 231 Nr. 14

Tabell 7 Oversikt over hvilke vegetasjonstyper som blir sterkt berørt i de ulike områdene. Lokalitet Areal Anleggstype Vegetasjonstyper KØ1a Litjødn Ca. 2 daa Massedeponi Noe røsslyng/dvergbjørkfukthei (H5) og fattig fastmattemyr (K3) KØ1a Podlen 1-2 daa Kraftstasjon Mest granplantefelt med innslag furu, bjørk og lerk + massedeponi (plantet) KØ1 Tollaks- Ca. Kraftstasjon Mest glissen og kulturpåvirket blåbærfuruskog (A4) bekken 2-3 daa + massedeponi KØ2 Øksendals- Kraftstasjon Mest granplantefelt av ulik alder, noe blåtoppfuktfuru- åna + massedeponi skog (A7 og rik myrvegetasjon (L1/N2) + rørgate

Fugl og annet vilt vil forstyrres av anleggs- ken danner. Det er ikke funnet forekomst av virksomheten, men dette er kortvarige effekter. rødlistearter i området. De små dammene mellom Tollaksvatn og Driftsfasen Øksendalsåna, som i dag er leveområde for bl.a. KØ1a fossekall og frosk vil bli borte. Bekken ned- strøms Tollaksvatn vil sannsynligvis bortfalle Utbyggingen vil føre til økt vannstand og økt vanngjennomstrømming i Ovedalsvatn. Dette som biotop for fossekall. vil igjen føre til en redusert gjengroing ved at de store flaskestarr-bestandene oversvømmes, KØ2 men vil neppe kunne hindre fortsatt problem- Planlagt trasé for rørgaten går i hovedsak gjen- vekst av krypsiv. På den annen side vil alternati- nom et granplantefelt. Vannføringen vil bli fra- vet forutsette overføring av betydelige vannvo- ført Øksendalsåna i en strekning av 700 meter. lum fra Dristølvann til Krosstjødn. Ved dette Bortføring av vann fra Øksendalsåna kan inngrepet vil vannføringen i Krosstjødnbekken komme i konflikt med bruken av Øksendalsåna flerdobles slik at det lokalt verneverdige våt- som drikkevannskilde for hjortevilt dersom rør- marksområdet med flatmyrer og strengmyr blir gaten legges på vestsiden av elva. påført betydelig erosjonsskader og utsettes for oversvømmelse. KØ3 Krosstjødnvassdraget og Åsmundsvassdra- get føres sammen. Dette kan ha konsekvenser Vannføringen vil bli sterkt redusert over en ved at arter av vannlevende organismer som i strekning på 350 meter fra Øksendalstjønn til dag ikke lever sammen føres sammen, men det Sirdalsvatn. Dette vil ha konsekvenser for vege- er ikke kjent at de to vassdragene har ulik arts- tasjonen langs elva, men det er ikke funnet spe- sammensetning. sielt verdifulle vegetasjonstyper eller rødlistear- ter. KØ1 Utbyggingen vil ikke ha vesentlige konse- Bekkene fra Tollaksvatn vil bli tørrlagt og dette kvenser for faunaen i området vil kunne medføre endringer i den lokale plante- Arealene av inngrepsfrie naturområder vil floraen rundt bekken og de små dammene bek- totalt bli redusert med 8,79 km2 (…).

5.7.5 Avbøtende tiltak Tabell 8 Oversikt over aktuelle avbøtende tiltak for de ulike alternativene. Lokalitet Overføringsalternativ Småkraftverk Tippområdene Såes til med naturlig vegetasjon som kan fungere som beiteområde for viltet Anleggsområdene Reetablere naturtyper som er ødelagt etter at anleggsarbeidet er avsluttet generelt Justering av planer Trasé for rørgaten til KØ2 bør flyttes til østsiden av elva. KØ1a bør tas ut av planene av hensyn til myrtypene og fare for erosjon Inntakene Minimalisere aktiviteten rundt inntakene Anleggsvei Stenges for allmenn ferdsel Vannstrengen Minstevannføring Anleggsaktiviteten legges utenom hekkesesongen for sårbare arter som hekker i Åsmundsvatn, Ovedalsvatn og Krokevatn 232 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 14

5.8 Landskap 5.8.4 Konsekvenser – småkraftverkalternativet 5.8.1 Metode og datagrunnlag Anleggsfasen Vurderingene av landskapsmessige forhold Generelt er konsekvensene av inngrepene i an- bygger på befaringer og registreringer i områ- leggsfasen små og håndterbare. Konsekvense- det, videoopptak og fotodokumentasjon, opplys- ne er vurdert som små eller ubetydelige. ninger innhentet fra Sirdal kommune, eksisterende og relevant informasjon om vassdraget og Driftsfasen generell kunnskap om vassdragsreguleringers virkninger på landskapsbildet. Endringene i vannføring er de vesentligste virkningene av alle alternativene, og konsekven- 5.8.2 Dagens situasjon sene for driftsfasen er derfor vurdert som mer betydelige enn for anleggsfasen. Småkraftver- Øksendalen er et dalføre i overgangen mellom kene er ulike med hensyn til endringer i rest- vestnorsk og østnorsk landskap. Det er enkelte vannføring. innslag av vakkert og harmonisk kulturland- Alle alternativer medfører tørrlegging eller skap i dalføret, spesielt ved Haughom, Øksendal sterk reduksjon av sidetilløpene fra østsiden av og Jødestøl, men landskapet er også preget av dalføret. Konsekvensene for landskapet av dette en tiltagende gjengroing. Det gjør også landskapet mindre sårbart overfor inngrep. vurderes likevel som mindre betydelige enn for Øksendalsåna har et fall på ca. 200 meter fra hoveddalføret da det for en stor del er snakk om Ovedal og ned til Sirdalsvatnet. Fallet går i lite tilgjengelige og lite synlige områder. Samlet sprang med stilleflytende partier underveis. sett vurderes småkraftverkprosjektet til å ha Elva er for en del forholdsvis anonymt beliggen- middels negative konsekvenser for landskapet, de i dalføret, men setter et markant preg på et men det er en innbyrdes forskjell mellom en- sted som Øksendalen. De viktigste sidetilløpene keltprosjektene. ligger på østsiden av dalføret. De er gjennomgå- ende relativt små, og stuper bratt nedover dalsi- KØ1a den. For en del ligger de lite synlige i fjellsøkk. KØ1a vurderes som positivt ved at det øker Elva og dalføret er allerede påvirket av tidli- vanngjennomstrømmingen i Ovedalsvatn som gere reguleringsinngrep ved overføring av fel- er utsatt for tiltakene begroing. Alternativet gir ter som tidligere rant til Føreåna, og restvannfø- også negative virkninger gjennom erosjons- ringen er redusert med ca. en tredel i forhold til skader på strekningene som får økt vannføring naturlig vannføring. Ovedalsvatnet ble i sin tid oppå heia. senket for å vinne inn areal til jordbruksformål. Begroingen som preger Ovedalsvatn skyldes KØ1 nok delvis dette. Vassdraget utgjør et verdifullt innslag i landskapsopplevelsen fra viktige ut- Tiltaket innebærer ingen spesielle negative kon- siktspunkt som Listølområdet og Ovedal. sekvenser med hensyn på landskap. Stort sett vurderes landskapet som middels verdifullt, med unntak av Øksendal som har fra KØ2 og KØ3 middels til stor verdi ut i fra landskapskvaliteter. De nederste alternativene, KØ2 og KØ3, vurde- (…) res som middels og til dels sterkt negative fordi de medfører tørrlegging eller vannføringsre- 5.8.3 Konsekvenser - overføringsalternativet duksjon på sentrale partier av Øksendalsåna. Anleggsfasen Generelt er konsekvensene av inngrepene i an- 5.8.5 Avbøtende tiltak leggsfasen små og håndterbare. Konsekvense- Terrengforming, tilsåing og opprydding betrak- ne er vurdert som små eller ubetydelige. tes som rutinemessige deler av et slikt prosjekt, og forutsettes gjennomført. Driftsfasen Det regnes også med at det vil bli tatt inn på- Endringene i vannføring er den vesentligste virk- legg om terskler og elvekorreksjoner i konse- ningen, og konsekvensene i driftsfasen er derfor sjonsvilkårene. Muligheten for terskelbygging i vurdert som mer betydelige enn for anleggsfasen. elva synes imidlertid forholdsvis begrenset. Alternativet medfører tørrlegging eller sterk De viktigste avbøtende tiltakene vil ligge i å reduksjon av sidetilløpene fra østsiden av dalfø- utforme et fornuftig opplegg for minstevannfø- ret. Konsekvensene for landskapet av dette vur- ring. Det anbefales også å legge opp til et varia- deres likevel som mindre betydelige enn for belt slippmønster som etteraper de naturlige hoveddalføret, da det for en stor del er snakk om vannføringsvariasjonene i et uregulert vassdrag lite tilgjengelige og lite synlige områder. bedre enn et jevnt slipp, men som også styrer Uten avbøtende tiltak vurderes overførings- unna ekstreme topper og bunner. I praksis vil alternativet til å ha middels negative konsekven- minstevannføringer som er tifredsstillende ut ser for landskapet. fra fisk og vannkvalitet i dette prosjektet antake- (…) ligvis også være tilfredsstillende for landskap. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 233 Nr. 14

5.9 Kulturminner og kulturmiljø far. Gården Ovedal har mest sannsynlig vært i 5.9.1 Metode og datagrunnlag drift før Svartedauden. Gårdsdrift og intensiv utmarksbruk har vært det viktigste utkommet. Vurderingene av virkninger på kulturminner og I planområdet finnes flere vannkrafttilknytta kulturmiljø bygger på eksisterende data hentet kulturminner. Dammene som er bygd for Ove- inn fra Vest-Agder fylkeskommune, Sirdal kom- dal kraftverk i Tollaksvatn, Marevatn og Ås- mune og lokale ressurspersoner, fotodokumen- mundsvatn er vurdert til å ha middels verdi som tasjon fra heiområdene og befaringer utført av kulturminner. Dammene er fra 1946 og er laget arkeolog sommeren 2000. uten maskiner og består av naturstein, tettet Det er ikke utført systematiske arkeologis- med jord og torv. Bevarte lukelemmer av stål ke feltregistreringer i tiltaksområdene eller i de- med skruespill. Ovedal gamle kraftverk ble byg- res nærmeste omgivelser. Datagrunnlaget vur- get i 1946 og kraftverksbygningen er i raskt for- deres som tilstrekkelig og forholdsvis fyldig fall. Anlegget har liten verdi. som grunnlag for en konsekvensutredning. Ved Løyning er rester av en gammel ferd- (…) selsveg fra Ovedal over Mågestølene med av- grening ned til Risnes. Godt bevarte vegmurer. 5.9.2 Dagens situasjon Veien vurderes til å ha liten verdi. Fra Haughom ved Sirdalsvatn og opp gjennom Det er ikke kjent kulturminner langs elve- Øksendalen er det kjent funn eller fornminner strekningen fra Litjønn til Sivvatn. Imidlertid er fra yngre steinalder, fra flere perioder i jernalder det noen små sjanser for at det kan finnes spor og fra middelalder. Fra nyere tid eksisterer det etter tidligere utmarksbruk i nedre del av strek- mer eller mindre godt bevarte bygninger, stein- ningen rundt Store- og Litle Sivatn. gjerder, steinmurer, ferdselsårer ol. Flere steder finnes rester etter det gamle kulturlandska- 5.9.3 Konsekvenser - overføringsalternativet pet. Heiområdene i øst har spor etter tradisjo- Anleggsfasen nell utmarksdrift og tidligere kraftutbygging. De mest verdifulle kulturmiljøene i planom- Tipp og ny anleggsveg i forbindelse med tverr- rådet er Haughom, Øksendal og Ovedal som slag Ovedal, vil ødelegge deler av en gammel alle er vurdert til å ha middels verdi. ferdselsåre ved Løyning fra Ovedal mot Måge- Haughom har fungert som lokalt knute- stølene og Risnes. punkt mellom vannveg og bosetning innover i Øksendalen. Haughom er første gang nevnt i Driftsfasen skriftlige kilder fra 1637. Imidlertid regner en Redusert vannføring og tiltakende gjengroing med at stedet har vært bosatt i middelalderen. I vil, spesielt ved Haughom og gamle Ovedal nyere tid har gårdsdrift, fiske, handel (bark til kraftverk, medføre at opplevelsesverdien og garving), frakt, håndverk og industri vært vikti- den pedagogiske verdien for kulturminner blir ge næringsveier. negativt påvirket. Inngrepene vurderes til å ha Gården Øksendal er nevnt i skriftlige kilder fra lite til middels negativt omfang, avhengig av så tidlig som i 1404. Gårdsbosetningen går gan- graden av kulturminnenes tilhørighet til elven. ske sikkert tilbake til forhistorisk tid. Funn av to gullhalsringer fra vikingtiden viser til en velstå- 5.9.4 Konsekvenser - småkraftverkalternativet ende gard på denne tiden. I nyere tid har gårds- drift med en rekke støler og intensiv utmarks- Anleggsfasen bruk (jakt, snarefangst fiske, trevirke) vært vik- Ingen av alternativene behøver å komme i direk- tigste næringsvei. Til tider har sagdrift, te konflikt med kjente kulturminner. Imidlertid stavproduksjon (til tønner) og annet håndverk vil en utbygging ha negativ konsekvens på hatt økonomisk betydning. Fra 1939 – 1949 har grunn av visuell innvirkning fra faste installasjo- det vært elektrisitetsverk i Øksendalsåni. Områ- ner. det er rikt på muntlig tradisjon og gamle lokale stedsnavn. Driftsfasen I ”Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap” er Øksendal plassert i kategori 2 KØ1a (særpreget landskap). Området beskrives som Utbyggingen vil ikke berøre kjente kulturmin- et åpent og helhetlig landskap i dal- og heibyg- ner eller verdifulle kulturmiljø. dene, men med noen utskiftninger i bygnings- masse og en del intensiv drift. Området er gitt KØ1 stor prioritet. Gården Jødestøl er nevnt i skriftlige kilder Vannføringen i bekken fra Tollaksvatn blir fra 1616, men kan muligens ha hatt bosetning sterkt redusert. Dette vil påvirke den pedagogis- tilbake til tidlig middelalder. Området har rester ke verdien til gamle Ovedal kraftverk. etter gammel kulturmark, men har liten verdi. Synlige kulturminner i Ovedal er eldre KØ2 gardsbygninger og tun, kvernhus, steingjerder, Tiltaket har ingen konsekvenser for kulturmin- steinrøyser, gammel beitemark, elvemurer, veg- ner eller kulturmiljøet. 234 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 14

KØ3 plassen. Badekulpene videre nedover langs fyl- Det er spesielt kulturmiljøet på Haughom som kesveien mot Haugom er lett tilgjengelig. vil bli visuelt berørt ved fravær av vann eller liten Områdene langs Øksendalsåna, Øksendals- minstevannføring i nedre del av Øksendalsåna. tjønn og heiområdet er i første rekke dagsturter- Både opplevelsesverdien og den pedagogiske reng for lokalbefolkningen i Øksendal. Det jak- verdien vil bli redusert. tes noe småvilt og elg innenfor utbyggingsområ- det. 5.9.5 Avbøtende tiltak Øksendalsvassdraget har middels betydning som friluftsområde. (…) Anleggsfasen Overføringsalternativet 5.10.3 Konsekvenser - overføringsalternativet Et avbøtende tiltak kan være en enkel dokumen- Anleggsfasen tasjon av den gamle ferdselsåren ved Løyning Generelt er konsekvensene i anleggsfasen små og beskrivelse av hvordan vegen forholder seg og håndterbare. Konsekvensene er i første rek- til terrenget på mikronivå. ke knyttet opp mot støy, og både småvilt og elgjakt kan bli skadelidende på grunn av økt ferdsel Småkraftverkene og støy. Tiltak som stopp i anleggsarbeidet un- Et avbøtende tiltak kan være små justeringer der elgjakta kan være et avbøtende tiltak. I til- vedrørende plassering og utforming av nye tek- legg vil forurensende utslipp til vann og vass- niske inngrep/installasjoner. drag under anleggsfasen være i konflikt med friluftsinteressene bading og fiske i vassdraget. Driftsfasen Det er derfor viktig at forurensende utslipp be- Negative virkninger ved en eventuell utbygging grenses i størst mulig grad, og at det gjennom- for samtlige alternativer, kan langt på veg avbø- føres miljøoppfølging under anleggsarbeidet. tes ved tilstrekkelig minstevannføringer og eta- Videre må tippene utformes og revegeteres blering av natursteinsterskler i vassdraget på på en slik måte at de i størst mulig grad er tilpas- enkelte strekninger. set terrenget.

5.10 Friluftsliv Driftsfasen 5.10.1 Metode og datagrunnlag De viktigste konsekvensene for friluftsinteressene vil være redusert vannføring i Øksendalså- Konsekvensutredningen for friluftsliv er basert na samt tørrlegging av sidebekkene som tas inn på befaring i området, møte med representanter på overføringstunnelsen. Det er først og fremst fra Sirdal kommune, samt kontakt med lokale den reduserte vannføringen i Øksendalsåna informanter. Informantene er i hovedsak perso- som har konsekvenser for bade- og fiskeinteres- ner som har tillitsverv i lag og foreninger knyttet sene. til grunneierlag, idrett, friluftsliv og jakt. Sira-Kvina har utarbeidet en grundig fotodo- 5.10.4 Konsekvenser - småkraftverkalternativet kumentasjon fra utvalgte steder i vassdraget. Anleggsfasen 5.10.2 Dagens situasjon Konsekvensene i anleggsfasen vil i hovedsak Tidligere reguleringer setter sitt preg på vass- være de samme som for overføringsalternativet, draget, og vannføringen er redusert gjennom men anleggsstedene er flere dersom en tenker overføring av de øvre feltene til Tonstad kraft- seg at flere av kraftverkene bygges samtidig. stasjon. Øksendalsåna setter i varierende grad preg på landskapet i dalen, som bærer preg av Driftsfasen tiltakende gjengroing av kulturmark. Øverst i KØ1a vassdraget ligger Ovedalsvatn, som er et viktig hekkeområde for vadefugl. Det er også satt ut Utbyggingen innebærer økt vannføring og ero- kanadisk bekkerøye i vannet. Både her og vide- sjon i myrområdet oppe på heia. Dette har kon- re nedover vassdraget er det godt fiske. sekvenser for opplevelsen av heiområdet som et Det er flere badeplasser i ”høler” nedover urørt fjellområde. vassdraget, som tidligere har vært benyttet i forbindelse med klesvask, bading o.l (…). I dag be- KØ1 nyttes hølene for en stor del av barn og unge i Dagens bruk av området er liten, og konsekven- Øksendal som badeplasser. Det er ingen form sene vurderes som små. for tilrettelagt adkomst til Øsendalsåna. Tilgjen- geligheten til Øksendalstjønna er derimot god, men enkelte steder er det dyrket mark helt ned KØ2 til vannet, noe som begrenser adkomsten som- Badeplassen ved Stien kan bli påvirket ved en merstid. Det er en tilrettelagt badeplass på Fu- utbygging av dette småkraftverket ved at vannet rodden, og turvei som leder helt fram til bade- tas inn rett nedstrøms badeplassen. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 235 Nr. 14

KØ3 5.11.3 Konsekvenser - overføringsalternativet Opplevelsesverdien av badeplassene Nappet og Anleggsfasen Bordalshølen kan bli noe redusert ved en utbyg- Tunnelmassene som blir anlagt i tipp ved tverr- ging av KØ3. Det er usikkert om den foreslåtte slaget og anleggsvirksomheten forøvrig, vil leg- minstevannføringen vil sikre tilstrekkelig vann ge beslag på ca. 40 daa skogareal med glissen for å opprettholde badeplassen. furuskog av middels bonitet. Anleggsperioden vil omfatte to beitesesonger, men konsekvensene vurderes til å være små. Anleggskraftlednin- 5.10.5 Avbøtende tiltak gen vil bli fjernet etter endt anleggsdrift og an- Overføringsalternativet ses ikke å få større negative effekter i forhold til landbruket. Det må opprettholdes en tilfredsstillende min- stevannføring i sommermånedene for badeinte- Utover beslaglagt areal til anleggsveien, ressene i vassdraget. Videre må det oppretthol- riggområdet og tippen nordøst for Ovedal, vil des en tilstrekkelig minstevannføring som sik- ikke areal beitemark og skog bli reduserte. An- rer mulighetene for utøvelse av fiske i vassdra- leggsveien vil bidra til å gjøre området nordøst get, se vurdering av minstevannføring under for Ovedal lettere tilgjengelig for skogsdrift. vannkvalitet. Bekkeinntakene og den nye overføringstunne- len vil ikke komme i konflikt med jordbruksinteressene. 5.11 Landbruk Driftsfasen 5.11.1 Metode og datagrunnlag Redusert vannføring i Øksendalsåna og side- Sårbarhet og konsekvenser for landbruket er bekkene fra nedbørsfeltet forventes ikke å påvir- vurdert med bakgrunn i informasjon fra kom- ke skogen og jordbruksinteressene. Redusert munplanens arealdel, rettsbøker fra skjønn etter vannføring nedstrøms Ovedalsvatn kan eventu- tidligere vannkraftutbygging, kontakt med land- elt gi noen positive effekter for jordbruksareale- bruksforvaltningen, samt representanter for ne som grenser opp mot Ovedalsvatn ved at grunneierlag i planområdet. I tillegg baserer vannspeilet senkes noe. vurderingene seg på eksisterende kunnskap om Redusert vannføring kan påvirke grunn- effekter av vassdragsutbygging på jord- og vannsnivået på arealer som ligger på elvenivå skogbruk. nede i dalen. Det antas at tilsiget fra restfeltene Det er foretatt befaring i planområdet. Be- og den høye årsnedbøren (ca. 2000 mm) vil bi- skrivelsene og vurderingene baserer seg på be- dra til tilstrekkelig fuktighet og sikre tilveksten faringen og eksisterende informasjon. også på disse arealene. Spørsmål om senking av grunnvannstand i jordbruksområder var heller ikke noe tema ved overskjønnet for fraføring av 5.11.2 Dagens situasjon de øvre feltene fra Øksendalsåna. Sirdal er, med sine drøye 1500 kvadratkilome- Vannføringsreduksjonene i vassdraget vil ter, den største kommunen i fylket og har ca. 10 ikke få noen vesentlige konsekvenser for uttak kvadratkilometer jordbruksareal og 104 kva- av vann. Det største vannuttaket i dag er oppgitt dratkilometer produktiv skog. Landbruket står til ca. 4,5 l/s. Etter utbygging vil middelvannfø- for 19 % av sysselsettingen i kommunen. ringen ved utløpet av Ovedalsvann være 270 l i Gårdsbrukene i området Øksendal og Haug- sommermånedene (juni-august), mot i dag hom er relativt små og tungdrevne, men syssel- 450 l. Redusert vannføring i Øksendalsåna vil setter en stor andel av befolkningen i grendene. kunne påvirke elvas potensiale som sjølgjerde. Sauehold er den dominerende driftsformen i området, selv om det finnes bruk som driver 5.11.4 Konsekvenser - småkraftverkalternativet med kjøttproduksjon basert på storfe i tillegg til Anleggsfasen melkeproduksjon. Det finnes gode skogarealer i området, men skogen drives ikke spesielt in- De direkte arealinngrepene av de ulike små- tensivt. Det har i det siste blitt avvirket noe skog kraftverksalternativene er forholdsvis begren- i områdene rundt Ovedal. sede. De største tippene finnes i tilknytning til alternativ KØ1 og KØ1a, hvor ca. 20.000 m3 Det tas ut vann til vanning av jordbruksvek- masse må deponeres og hhv. ca. 5 og 9 daa vil ster (dryppvanning av jordbær) fra elva ovenfor bli beslaglagt. den første fossen ovenfor Øksendalstjønn. Utta- ket er oppgitt til maks 16.000 l/t (4,5 l/s). Ut- Beitemark og skog, utover beslaglagt areal over dette er det bare to mindre uttak i til anleggsveier og tipper blir ikke vesentlig re- Øksendal. dusert. Jakta er organisert i tre jaktlag. I 1999 ble det gitt fellingstillatelse for 5 elg, i tillegg ble det Driftsfasen innrapportert 12 felte rådyr i området. Det fore- Rørgater og kraftstasjoner vil ikke berøre jord- går ikke noe organisert fiskekortsalg i området. bruksarealer for noen av alternativene. 236 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 14

KØ1a Småkraftverk Etablering av to tipper vil beslaglegge ca. 10 daa Når det gjelder anleggsvirksomhet og jakttid myr/skogareal.Tørrleggingen av Stigansåna, gjelder samme anbefaling som for overførings- utløpsbekken fra Tollaksvatn og Sivatn forven- alternativet. Det må legges vekt på istandsetting tes ikke å få noen større konsekvenser for jord- av tipper og arealer som blir berørt av anleggs- og/eller skogbruksinteressene. virksomheten. Det er utover dette ikke vurdert særskilte avbøtende tiltak for landbruksinteres- KØ1 sene for småkraftverkalternativene. Etablering av tipp ved kraftstasjonsområdet ved 5.12 Samfunn samløpet mellom Tollaksbekken og Øksendals- åna vil beslaglegge ca. 6 daa myr/skogareal. Re- 5.12.1 Metode og datagrunnlag duksjon i vannføring i Tollaksbekken ventes Vurderinger av konsekvensene for samfunns- ikke å medføre vesentlige konsekvenser for messige forhold er basert på informasjon hentet jord- og skogbruksinteressene. fra plandokumenter, utredninger, offentlig sta- tistikk mv. I tillegg er det gjennomført befaring KØ2 i området og det har vært møter/intervjuer med Tørrlegging av ca. 700 meter av Øksendalsåna representanter fra Sirdal kommune. Vurderin- (KØ2) forventes ikke å gi noen større konse- gene av samfunnsmessige virkninger har også kvenser for jord- eller skogbruksinteressene. støttet seg på opplysninger som er kommet Etableringen av en ny vei (200 m) og rørgate fram i forbindelse med fagutredninger på tema- ved KØ2 vil beslaglegge noe skog, men veien og ene friluftsliv, landskap og kulturminner. rørgaten vurderes ikke som spesielt konfliktfylte i forhold til skogbruksinteressene. 5.12.2 Dagens situasjon Vannkraftutbyggingen som startet i Sirdal på KØ3 1960-tallet ga gode inntekter til kommunen Redusert vannføring i nedre del av Øksendalså- gjennom anleggsvirksomheten og seinere gjen- na ventes ikke å medføre vesentlige ulemper for nom konsesjonskraft, skatter og avgifter. I til- jord- og skogbruksinteressene. Elva kan få redu- legg ble vannkraftrelatert kompetanse etter- sert effekt som sjølgjerde. spurt i kommunen, og det ble bygget opp et attraktivt fagmiljø gjennom Sira-Kvina kraftsel- 5.11.5 Avbøtende tiltak skap. Skatter og konsesjonsavgifter har ført til at Overføringsalternativet Sirdal er en av landets rikeste kommuner målt Anleggsfasen etter inntekt pr. innbygger. Inntektene er dels benyttet til å betjene høye utgifter til tjeneste- Arronderingsulemper som følge av plassering produksjon og administrasjon, og dels til å hol- av master for anleggskraftledningen på innmark de et høyt investeringsnivå over en lengre tids- ved Ovedal kan unngåes ved at mastene plasse- periode. Kommunens reserver (fonds og lignen- res utenom disse arealene. Det vil være behov de) er svært tilfredsstillende i norsk målestokk for å hogge noe skog langs traseen, men ved å (ref. KPMG). legge traseen i tilknytning til anleggsvegen og i de områdene som det relativ nylig er drevet Andelen offentlig ansatte i Sirdal er stor, og hogst, vil traséryddingen medføre minimale Sirdal kommune er den største arbeidsgiveren i konsekvenser. kommunen. Kraftproduksjon sysselsetter også mange, og Sira-Kvina kraftselskap er den nest Anleggsveiene bør gjøres tilgjengelig for skogsdrift etter avsluttet anleggsarbeid. største arbeidsgiveren i kommunen. Turisme og IT-basert tjenesteytende næring er sats- Påvirkede arealer bør tilbakeføres så langt ningsområde i kommunen. Kommunen har pro- det er mulig til naturlig tilstand. blemer med å holde på de unge, og sysselset- For elgjakta vil det være positivt om anleggs- tingstiltak og næringsutvikling er avgjørende driften, spesielt helikoptertrafikken, stopper for å opprettholde en bredt sammensatt befolk- opp rett før og under jakta. ningsgruppe. Siden 1991 har Sirdal fått 50 nyeta- bleringer, noe som utgjør 35 % av dagens næ- Driftsfasen ringsdrivende. Under normale forhold vil restvannføringen For området rundt Stavanger og Sandnes er dekke behovet for uttak av vann til jordbruksvat- Sirdal det viktigste rekreasjonsområdet, spesi- ning. I ekstremt tørre perioder, midt på somme- elt vinterstid. Dette har ført til omfattende hytte- ren når vanningsbehovet er størst og vannførin- bygging i kommunen med over 1800 fritidsboli- gen er minst, vil det kunne være et behov for ger. Innen turisme og reiseliv er et av målene å minstevannføring. Dette vil bli rikelig dekket av styrke Sirdals profil som helårs feriested. Turist- minstevannføringsløsningen som er skissert i bedrifter er i første rekke konsentrert til øvre rapporten. del av Sirdal. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 237 Nr. 14

Sirdal kommune har 1734 innbyggere (SSB 5.12.4 Konsekvenser - småkraftverkalternativet pr. 1.1.00), fordelt på de to tettstedene Tonstad Anleggsfasen og Sinnes. Om lag 700 av disse bor i kommunesenteret Tonstad i nordenden av Sirdalsvannet. Utbyggingen av tre småkraftverk i Øksendal På Tonstad finnes kommunehus, helsehus, al- fordrer en samlet investering på mellom 60 og ders- og sykehjem, butikker og flere småbedrif- 68 mill. Utbyggingsprisen for hvert av alternati- ter. Langs Øksendalsvassdraget er det bosatt vene varierer fra 2 kroner/kWh (KØ1) til 4 kro- ca. 120 personer i grendene Øksendal, Haug- ner/kWh (KØ2). Av de totale investeringene vil hom, Jødestøl og Ovedal. Kommunen har satset mellom 20-40 % av investeringene gå til bygge- på boligutbygging gjennom nye boligfelt på og anleggsarbeider, som sannsynligvis kan Fintlandsmonen, Tonstad samt Myraleitet på gjennomføres ved hjelp av arbeidskraft med en Sinnes. I tillegg er det klargjort for nye bygge- lokal tilknytning. Hvert enkelt utbyggingspro- tomter nær barneskolen i Øksendal. sjekt vil sysselsette fra 2-5 mann i anleggsfasen. Anleggsperioden for hvert enkelt utbyggingsalternativ er fra 9-12 måneder. 5.12.3 Konsekvenser - overføringsalternativet Det er kun KØ1 som ansees som et økono- Anleggsfasen misk realistisk utbyggingsalternativ. Man kan forvente at utbyggingen vil kunne I forbindelse med overføring av Øksendalsfeltet gi ca. 5 arbeidsplasser lokalt i anleggsfasen, som til Tonstad kraftverk vil det bli foretatt en total går over et år. Dette er spesielt arbeid knyttet til investering på ca. 86 millioner kroner. Av den to- entreprenørtjenester som grave- og byggearbei- tale investeringen vil ca. 65 mill. gå til tunneldri- der. Utbyggingen vil kunne få små positive ring- ving, ca. 3,5 mill. på betongarbeid og 1,5 mill. på virkninger for det lokale næringsliv. veiarbeid. Omkring 16 mill. kroner vil fordele seg på planlegging/administrasjon, erstatninger og finansutgifter. Driftsfasen Anleggstiden antas å vare i ca. 2 år og det vil Utbyggingen av småkraftverk i Øksendal vil være ansatt ca. 10 personer på anlegget. Det må kunne skape nye arbeidsplasser knyttet til drift antas at de fleste av disse vil være direkte til- og vedlikehold, og det er beregnet at utbyggin- knyttet hovedentreprenøren som benytter egne gen vil kreve ett årsverk til drift og vedlikehold folk. Man kan imidlertid regne med at lokale en- dersom det bygges ut tre småkraftverk. Økono- treprenører og transportører vil bli benyttet som misk er det mest realistiske at kun KØ1 bygges underleverandører på deler av prosjektet. Også ut, og man kan forvente at drift og vedlikehold i forbindelse med catering og forpleining kan vil kreve ca. 0,4 årsverk. man regne med oppdrag til lokalt næringsliv. Kommunens inntekter antas å stige ved Moderne anleggsarbeidere har lange ar- gjennomføring av planene gjennom naturres- beidsdager og liten kapasitet til sosial aktivitet. sursskatt, kommunal eiendomsskatt og konse- Anleggsarbeidere blir vanligvis lite integrert i sjonsskatt. Ved utbygging av tre kraftverk vil na- lokalsamfunnet. Det forventes at en mindre turressursskatten utgjøre ca. 242.000,- pr. år. brakkeleir i Øksendal med rundt 10 personer Ved utbygging av KØ1 vil naturressursskatten ikke vil skape sosiale problemer i tettstedet. utgjøre ca. 136.000,- pr. år. Eiendomsskatt er fastsatt til 7 promille av taksgrunnlaget, og vil Driftsfasen sannsynligvis beløpe seg til minimum 87.000,- årlig for småkraftverkene. Tilsvarende for KØ1 Overføringen vil øke produksjonen i Tonstad er 62.000,- årlig. kraftverk, og være et bidrag for å sikre eksisterende arbeidsplasser ved Sira-Kvina kraftselskap, men vil trolig ikke bidra til nye stillinger. 5.12.5 Avbøtende tiltak Overføringen fører heller ikke til økte leveranser av betydning fra lokalsamfunnet. Det er der- Det foreslås ingen avbøtende tiltak ut over en minstevannføring i vassdraget. for heller ikke sannsynlig at planene medfører nye arbeidsplasser i andre bransjer i kommunen. 6 SAMMENSTILLING - AVBØTENDE Kommunen får inntekter fra kraftverket i TILTAK form av naturressursskatt, kommunal eiendomsskatt og konsesjonsskatt. Naturressurs- 6.1 Innledning skatten utgjør ca. 440.000,- pr. år. Eiendoms- I dette kapitlet gis en beskrivelse og drøfting av skatt er fastsatt til 7 promille av takstgrunnlaget, prioriterte avbøtende tiltak i anleggs- og drifts- og vil sannsynligvis beløpe seg på minimum fasen. Det er konsulentens anbefalinger som 140.000 kr årlig for Øksendalsoverføringen. presenteres. Det er lagt hovedvekt på vurde- Kommunens inntekter fra Sira-Kvina antas å sti- ring av overføringsalternativet da det kun er ge ved gjennomføring av planene. Økt inntekt til dette alternativet som tiltakshaver vurderer å kommunen fra naturressursskatt vil trolig med- realisere. En oppsummerende vurdering av av- føre noe reduksjon i statlige overføringer. bøtende tiltak for småkraftverkløsningen er 238 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 14

gjort i den grad det er nødvendig som grunnlag – For å minimalisere partikkelforurensning for den etterfølgende sammenligningen av ut- og tilslamming av Føreåna under tunnelar- byggingsløsningene med hensyn på konse- beidene, gjennomføres nødvendige tiltak, kvenser. f.eks. avskjærende grøft, sedimenterings- Ved vurdering og anbefaling av avbøtende basseng tiltak er det lagt vekt på at: – Entreprenøren pålegges å utarbeide en be- redskapsplan mot akutt forurensning – Tiltakene skal være praktisk og økonomisk – Påfylling av drivstoff på anleggsmaskiner gjennomførbare skal skje på faste plasser som er tilrettelagt – Nytteverdien skal stå i rimelig forhold til for dette formålet kostnadene ved tiltaket – Avfall skal sorteres og leveres til godkjent mottak

6.2 Avbøtende tiltak overføringsalternativet - Fauna anleggsfasen – Anleggsaktiviteten søkes lagt utenom hek- 6.2.1 Miljøoppfølgingsprogram kesesongen for rødlistearter som hekker i Ovedalsvatn og Åsmundsvatn For å sikre en bevisst og systematisk håndte- ring av miljøutfordringene i anleggsfasen anbefales at det utarbeides et miljøoppfølgingspro- Landskap/flora gram for anleggsgjennomføringen. Et slikt mil- – Tippen ved Løyning formes til landskapet og jøoppfølgingsprogram bør ha følgende hoved- såes til med naturlig vegetasjon innhold: – Terrenginngrep/bruk av anleggsmaskiner utenfor definerte anleggsområder skal unn- – Vedtatte miljømål for prioriterte fagtema gås – Sentrale problemstillinger som skal følges – Areal som midlertidig benyttes/berøres opp i anleggsfasen skal istandsettes og i størst mulig grad til- – Delmål og krav som skal oppfylles i anleggs- bakeføres til naturlignende tilstand ved av- fasen (fra myndigheter og byggherre) slutning av anleggsarbeidet – Tiltak for å oppnå oppsatte mål – Anleggsområdene ryddes for alt avfall ved – Krav til kontroll og dokumentasjon avslutning av anleggsarbeidene

Ved kontraktsinngåelse med entreprenøre- 6.3 Avbøtende tiltak overføringsalternativet - ne vil det være viktig at byggherren klargjør driftsfasen krav til miljøoppfølging og miljøtiltak. 6.3.1 Mål for vassdraget (…) Ved vurdering av behov for avbøtende tiltak er det lagt til grunn at vassdraget etter ut- 6.2.2 Eksempler på avbøtende tiltak bygging skal kunne dekke de sentrale funksjo- Eksempler på avbøtende tiltak som vil gis en ner det har i dag, om enn ikke i samme omfang. grundigere behandling i et miljøoppfølgingspro- Vassdragets sentrale funksjoner og verdi- gram er: er før utbygging, mål for situasjonen etter utbygging og aktuelle tiltak for å nå oppsatte mål Forurensning presenteres i Tabell 9. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 239 Nr. 14

Tabell 9 Oversikt over sentrale verdier/funksjoner i vassdraget før utbygging, mål etter utbygging og tiltak for å nå oppsatte mål Fagtema Dagens verdi/funksjon Mål etter utbygging Tiltak Vann- – Ikke uttak av drikkevann Ikke dårligere miljøstatus Minstevann- kvalitet/ – Øksendalsåna/Øksendalstjønn er enn ”god” ovenfor føringsslipp, forurensning resipient for avløpsvann fra spredt Øksendalstjønn selv i 0,35 m³/s i juni- bebyggelse, jordbruk og ett rensean- tørre sommere august legg Forurensningsbelastnin- – Vannkvalitet ”God” eller ”meget god” gen i Øksendals- mhp tilførsel av næringssalter og tjønn ikke dårligere coliforme bakterier enn ”akseptabel” – Surt vann pH 4,7-5 Ikke vesentlig forverring av forsuringssituasjonen Fisk og fersk- – Naturlig reproduserende bekkerøye, Opprettholdelse av Slipp av minste- vannsøkologi bestander av aure primært basert fiskebestander og vannføring, på utsetting grunnlag og muligheter dimensjoneres ut – Husbehovs-/fritidsfiske i Ovedalsvatn, for rekreasjonsfiske fra hensyn til for- Øksendalstjønn urensningssitua- – Noe stangfiske i Øksendalsåna oven- sjonen. Utsetting for og nedenfor Øksendalstjønn av fisk i Tollaks- vatn Naturvern – – Ingen verna områder eller trua Utbyggingen skal ikke Slipp av minste- flora og fauna naturtyper i planområdet føre til vesentlig forrin- vannføring fra – Ingen rødlistede plantearter ging av Øksendalstjønn tverrslaget – gir – Øksendalstjønn, Ovedalsvatn og Ovedalsvatn som økt vanngjennom- viktige hekkeområder for fugl hekkebiotoper for fugl strømning i Ove- dalsvatn Landskap/ – Hovedvassdraget er et verdifullt inn- Opprettholde hovedelva Minstevannfø- kultur-miljø slag i landskapet, særlig i Øksendal, som viktig landskaps- ringsslipp i som- Ovedal og Haughom innslag og verdielement i mermånedene lokalmiljøet Terskler vurderes Friluftsliv – Vassdraget benyttes til fiske, bading Opprettholde mulighe- Minstevannføring i og er viktig som opplevelseselement tene for utøvelse av sommermåne- fiske og bading. Sentralt dene. er vannvolumer og Terskler vurderes kvalitet Landbruk – Jordbruksvatning oppstrøms Opprettholde grunnlag Trolig ikke behov Øksendalsvatn for vatn til vatning og til for tiltak. Slipp av – Vatn til dyr på beite dyr på beite minstevannføring om sommeren sikrer også grunnlag for økt vannuttak * Klassifisering av vannkvaliteten referer til SFTs system (…). De viktigste avbøtende tiltakene knyttet til Alternativ 2: Å slippe vann fra tverrslaget i driftsfasen vil være: Ovedal i de samme månedene Et tredje alternativ som er vurdert er å slippe – Slipp av minstevannføring vann direkte fra Nedre Førevatn. Det er i dag – Etablering av terskler ikke tillatt å regulere dette vannet, så dersom en ikke skulle søke reguleringstillatelse ville en 6.3.2 Minstevannføring maksimalt kunne slippe tilsiget. Tilsiget til Ne- Vurderingen av konsekvenser og mulige avbø- dre Førevatn er omtrent likt tilsiget til de tre inn- tende tiltak i kap. 5 viser at de sentrale verne- og takene tilsammen, slik at et slipp av hele tilsiget brukerinteressene i vassdraget vil ha nytte av og til Nedre Førevatn i sommermånedene ville om- har behov for at det slippes noe vann i tillegg til trent tilsvare en stenging av inntakene. Dette vil- restvannføringen fra de uregulerte feltene, jf. le imidlertid trolig kreve en ombygging av både også tab. 9. inntaket og dammen i Nedre Førevatn. Da det ikke har vesentlige fordeler i forhold til de andre Tekniske løsninger for slipp av minstevannfø- aktuelle løsningene er det ikke vurdert videre i ring denne konsekvensutredningen. Slipp av minstevannføring fra tverrslaget vil Følgende alternativ er vurdert: ha følgende fordeler og ulemper sammenlignet Alternativ 1: Å stenge de tre inntakene i må- med alternativet med stenging av inntakene om nedene juni, juli og august da det er tørrest sommeren: 240 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 14

Fordeler: vassdraget. God vannkvalitet er et viktig grunn- 1) Vannføringen på strekningen Førreåna ved lag for å opprettholde akseptable forhold for de Løyning til nedre Ovedalsvatn ved utløpet av fleste brukerinteressene og biologisk liv i vass- Stigansåna vil øke i sommermånedene i for- draget. Det er gjort beregninger som viser at hold til dagens situasjon. Dette er gunstig ved å slippe minimum 0,35 m³/s i sommermåne- sett i forhold til den pågående gjengroingen dene vil en oppnå god vannkvalitet i Øksendals- i Ovedalsvatn. Hvor mye denne økningen i åna ovenfor Øksendalstjønn og i Øksendals- vanngjennomstrømning vil bety for krypsiv- tjønn, selv i svært tørre år. På elvestrekningen vekst er vanskelig å forutsi. nedstrøms Øksendalstjønn kan en i tørre perio- 2) Slipp av minstevannføring fra tverrslaget gir der få vannkvalitet som er klassifisert som ”min- muligheter for å øke vannføringen i de tør- dre god”, men dette kan avhjelpes ved at utslip- reste periodene sammenlignet med dagens pet i Øksendalstjønn fra det kommunale rense- situasjon. Dette er gunstig for hele vassdra- anlegget føres ut i Sirdalsvann (…). get med hensyn på vannkvalitet. Begrunnelsen for at vannkvaliteten klassifiseres som mindre god er næringssaltinnholdet og Ulemper: ikke bakterienivået. Basert på de målinger og beregninger som er gjort vil vannkvaliteten ned- 1. De naturlige vannføringsvariasjonene i strøms Øksendalstjønn tilfredsstille kvaliteten Øksendalsåna blir redusert om sommeren i til badevann med god margin. forhold til dagens situasjon, dette gir mindre Minstevannføring i sommermånedene vil ha variasjoner i landskapsbildet. størst nytteverdi både med tanke på vannkvali- 2. De berørte bekkene får sterkt redusert tet og for andre bruker- og verneinteresser. Det vannføring. Verdiene av disse bekkene er er denne del av året at bruken av vassdraget er imidlertid vurdert som beskjedne både som størst (bading og fisking), og det er i denne pe- landskapsinnslag, for utøvelse av friluftsliv rioden temperaturforhold og lysforhold er slik og med tanke på reproduksjon av fisk. Det at eventuelle problemer knyttet til algevekst vil er ikke knyttet resipientinteresser eller kunne bli størst. Også i januar-februar kan det vannforsyningsinteresser til de berørte bek- være lave vannføringer i elva, men dette vil ikke kene. ha betydning for de over nevnte brukerinteressene. Det er heller ikke grunnlag for å stille krav Når det gjelder forsuringssituasjonen vil de til økt vannføring om vinteren av hensyn til gyte- to alternative slippstrategiene ikke medføre sto- og oppvekstforholdene for fisk (…). re forskjeller. I enkelte perioder vil vannet som I Figur 4 Sommervannføring i Øksendalsåna slippes fra tverrslaget hentes fra magasinene ved utløpet av Ovedalsvatn i et tørt og et vått år lenger opp i Sira-Kvinas reguleringssystem, fra er sommervannføringer i Øksendalsåna ved ut- Homstølvatn eller Ousdalsvatn. Foreliggende løpet av Ovedalsvatn vist for et tørt og et vått år. data om vannkvaliteten i de berørte områdene I figuren er vannføringen uten overføring, som tilsier at dette ikke vil medføre forverring i forblir lik minstevannføring etter alternativ 1, vist suringssituasjonen i Øksendalsåna. Vannkvali- sammen med minstevannføring etter alternativ teten er nokså lik i de ulike nedbørfeltene, med 2 samt vannføring uten slipp av minstevannfø- muligens noe bedre vannkvalitet i feltene i ring. Figur 5 Sommervannføring i Øksendalså- Kvinavassdraget. na ved utløpet i Sirdalsvatn i et tørt og et vått år Fordelene ved å slippe vann fra tverrslaget er tilsvarende kurver vist for Øksendalsåna vurderes som større enn ulempene sammenlig- nede ved Sirdalsvatn. (…) net med alternativet å åpne bekkeinntakene om Et fast slipp på 0,35 m3/s medfører økt vann- sommeren. føring i tørre perioder sammenlignet med dagens situasjon. Nederst i elva ved utløpet i Sir- Slipp fra tverrslaget - vann volumer og dalsvatn vil vannføringstoppene bli betydelig re- tidspunkt for slipp dusert som følge av utbygginga selv med slipp Ved dimensjonering av slipp av minstevannfø- av minstevannføring. ring er det lagt stor vekt på vannkvaliteten i Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 241 Nr. 14

Figur 4 Sommervannføring i Øksendalsåna ved utløpet av Ovedalsvatn i et tørt og et vått år Naturlig – som i dag, tilsvarer stengning av inntakene om sommeren Med mvf – slipp av 0,35 m3/s fra tverrslaget i Ovedal, juni-august Uten mvf – intet slipp av minstevannføring, kun bidrag fra restfeltet 242 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 14

Figur 5 Sommervannføring i Øksendalsåna ved utløpet i Sirdalsvatn i et tørt og et vått år Naturlig – som i dag, tilsvarer stengning av inntakene om sommeren Med mvf – slipp av 0,35 m3/s minstevannføring fra tverrslaget i Ovedal Uten mvf – intet slipp av minstevannføring, kun bidrag fra restfeltet

Kostnader ved slipp av minstevannføring bygging av terskler synes å være beskjedne i el- Slipp av minstevannføring etter alternativ 1, va. En nærmere vurdering av egnede lokaliteter stenging av de tre inntakene i juni, juli og au- foreslås utsatt til etter at utbyggingen er gjen- gust, samt slipp av 5 l/s fra hvert inntak resten nomført, slik at en kan få et bilde av hvor forbe- av året, medfører at det i middel vil slippes 6,45 dringsmulighetene ved etablering av terskler er mill. m³ vann i året. Dette tilsvarer et produk- størst. sjonstap på 6,8 GWh (ca. 17 %). Dette vil gi en produksjonskostnad på 2,54 kr/kWh. Slipp av minstevannføring etter alternativ 2, 6.4 Avbøtende tiltak - småkraftverk slipp av 0,35 m3/s fra tverrslaget i Ovedal i juni 6.4.1 Tiltak i anleggsfasen til august, medfører slipp av 2,8 mill. m³ i middel Når det gjelder tiltak i anleggsfasen vil det i prin- pr. år. Dette tilsvarer et produksjonstap på 3 sippet dreie seg om samme type tiltak som GWh (ca. 7 %) og en produksjonskostnad på nevnt for overføringsalternativet. Særlig viktig 2,31 kr/kWh. er tiltak for å unngå tilslamming av elv og bekker ved graving og sprenging av tunneler og ved etablering av tipper. Ved utbygging av alternativ Anbefaling KØ3 vil problemstillinger knyttet deponering av Basert på vurdering av nytte og kostnader ved tippmasse i Sirdalsvatn måtte tillegges vekt. Ved de alternative løsningene for slipp av minste- utbygging av småkraftverkene vil anleggsvirk- vannføring, anbefales en løsning med slipp av somheten skje nær offentlige veger og bebyg- 0,35 m3/s i månedene juni – august fra tverrsla- gelse, og det må legges større vekt på trafikksik- get. kerhet og hensyn til støybelastning for lokalbe- Dersom en velger det anbefalte opplegget folkningen. for slipp av minstevannføring bør en også vurdere en løsning med kontinuerlig slipp av vann fra bekkeinntakene. Slipp av for eksempel ca. 5 l/s 6.4.2 Tiltak i driftsfasen fra hvert inntak vil bidra til å skape litt gjennom- Ved vurdering av konsekvenser for alternativ strømning på strekningene nedstrøms inntake- KØ3 er det lagt til grunn et slipp av minstevann- ne og gi grunnlag for å opprettholde biologisk føring på inntil 0,5 m³/s om sommeren og 0,2 liv i bekkeløpene. Dette vil medføre et produk- m³/s om vinteren. Dette er hentet fra prosjekt- sjonstap på ca. 0,5 GWh/år. beskrivelsen i Samla Plan rapporten. Det vurderes ikke ytterligere minstevannføringsslipp eller avbøtende tiltak i driftsfasen. 6.3.3 Terskler Det er ikke gjort vurderinger av særskilte Ut fra hensyn til landskap og friluftsliv anbefales avbøtende tiltak i driftsfasen for de andre utbyg- vurdert etablering av terskler. Mulighetene for gingsløsningene. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 243 Nr. 14

7 SAMMENSTILLING - KONSEKVENSER ningstema. Med slipp av minstevannføring fra Konsekvensvurderingene som er beskrevet tverrslaget er konsekvensene vesentlig redu- ovenfor er sammenfattet i matrisen i Tabell 11. sert for de aller fleste tema, og vurdert som små Matrisen gir en grov oversikt over forventet negative. Bare for vannkvalitet/resipientinteres- konsekvensgrad for de ulike berørte interesser ser vurderes konsekvensene som middels/små og verdier som følge av utbygging av overfø- negative med minstevannføring. ringsløsningen og for hvert av småkraftverkene. Når det gjelder småkraftverkene vurderes For overføringsløsninger angis to grader av både KØ2 og KØ3 å ville gi middels negative konsekvens, med og uten de anbefalte avbøten- konsekvenser for landskap mens KØ1a vil gi de tiltakene der minstevannføring er det viktig- middels negative konsekvenser med hensyn på ste tiltaket. forurensning og naturverdier. Det siste skyldes Vi ser av tabellen at de negative konsekven- erosjon og graving i et fint myrlendt naturområ- sene ved utbygging av overføringsalternativet de som følge av overføringene mot Litle Sivvatn. er vurdert som middels eller små for alle virk-

Tabell 10 Konsekvenser av overføringsløsningen med og uten avbøtende tiltak og for utbygging av småkraft- verk, hhv. KØ1 KØ1a, KØ2 og KØ3. Beregnet årsmiddelproduksjon er også oppgitt. Utbyggingsalterna- tiv Overføringsalternativet KØ1a KØ1 KØ2 KØ3 Virkningstema Uten avbø- Med avbøtende tende tiltak tiltak Årsmiddelproduk- sjon GWh 40,6 37,6 13,6 12,4 6,0 5,6 Is, vanntempera- Ingen/ubety- Ingen/ube- Liten Ingen /ubety- Ingen/ Ingen/ube- tur, lokalklima delig tydelig negativ delig ubetydelig tydelig Forurensning – Middels/stor Middels/liten Middels Liten/ingen Liten nega- Ingen/ube- vannkvalitet negativ negativ negativ negativ tiv tydelig Fisk – fersk- Middels nega- Liten negativ Liten nega- Ingen/ube- Ingen/ube- Ingen/ube- vannsøkologi tiv tiv - /ubety- tydelig tydelig tydelig delig Naturmiljø Middels / Liten negativ Middels Liten negativ Middels Liten nega- liten negativ negativ negativ tiv Landskap Middels nega- Liten negativ Liten Liten negativ Middels Middels/ tiv negativ negativ stor negativ Kulturminner/ Liten/ mid- Liten negativ Ubetydelig Liten negativ Ingen Liten/ mid- miljø dels negativ dels negativ Friluftsliv Middels Liten negativ Middels Liten negativ Middels Middels/ negativ negativ negativ stor negativ Landbruk Liten Ingen/ube- Ingen/ube- Ingen/ube- Ingen/u- Ingen/u- negativ tydelig tydelig tydelig betydelig betydelig

I Figur 6 er sommervannføringene nederst i ringsalternativet enn med KØ3. De laveste vann- Øksendalsåna sammenlignet for et tørt år (…). føringene vil bli hevet og en får en mer Kurven for overføringsalternativet gjelder med varierende vannføring over sommeren med anbefalt løsning for slipp av minstevannføring. overføringsalternativet. Videre er sommervannføringer som i dag vist og Den utbygging som gir minst negative kon- vannføringer med småkraftverket KØ3. sekvenser er småkraftverkalternativet KØ1 der Som kurvene viser vil vannføringen på strek- konsekvensene er vurdert som små negative el- ningen fra Øksendalstjønn til Sirdalsvatn gjen- ler ingen for alle virkningstema. nom hele sommeren ligge høyere med overfø- 244 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 14

Figur 6 Beregnet sommervannføring (m³/s) i Øksendalsåna ved utløpet i Sirdalsvatn i et tørt år (1940) Stengte inntak – overføringsalternativet (tilsvarende vannføringer som i dag) Slipp tverrslaget – overføringsalternativet med slipp av 0,35 m3/s fra Ovedal Med KØ3 – småkraftverk KØ3 med slipp av minstevannføring, maks 0,5 m3/s sommer og 0,2 m3/s vinter.

8 TILTAKSHAVERS VURDERING Tiltakshaver vil også legge spesiell vekt på å 8.1 Innledning redusere virkningene av anleggsvirksomhet ved å gjennomføre et miljøoppfølgingsprogram I det følgende gir tiltakshaver sin vurdering der for anleggsvirksomheten. denne avviker eller kommer som supplement til det som er presentert ellers i denne rapporten. 8.4 Oppsummering Med bakgrunn i konsekvensutredningene og 8.2 Konsekvensvurderingene de avbøtende tiltak som er foreslått med hensyn Tiltakshaver slutter seg i all hovedsak til den be- til minstevannføring og tiltak i vassdraget, me- skrivelse og vurdering som er gjort av mulige ner tiltakshaver at de negative konsekvensene virkninger, men vil bemerke følgende: ved en utbygging vil bli begrenset sett i forhold til nytteverdien. 3 Avsnitt naturmiljø Med slipp av minstevannføring på 0,35 m /s fra tverrslaget i Ovedal vil forholdene i tørre pe- Tabell 4 er Maridalen nord for Øksendalstjønn rioder om sommeren faktisk bli forbedret i for- tatt med i en oversikt over verdifulle områder hold til dagens situasjon. innenfor planområdet. Vi mener dette området Et samarbeid med kommunen om nytt ren- ikke er relevant i forhold til planområdet. seanlegg for Øksendal – Haughomområdet vil I Tabell 5 er villreinområdet Setesdal–Ryfyl- forbedre forholdene i Øksendaltjønn og derved keheiene tatt med som verdifullt område innen- legge forholdene til rett for ny boligbygging i for planområdet. Vår oppfatning er at utbyggin- området som i dag har restriksjoner på utslipp. gen ikke vil ha innflytelse på dette området og at Erstatninger for fall og ulemper sammen det derfor ikke er relevant i forhold til planområ- med arbeid i anleggstiden og mulig fremtidig det. vedlikehold av anleggene, vil være et positivt element for å styrke næringsgrunnlaget i områ- 8.3 Avbøtende tiltak det. Utbygging med småkraftverk er ikke et ak- Tiltakshaver har ingen spesielle merknader til tuelt utbyggingsalternativ for tiltakshaver.” anbefalte avbøtende tiltak. I tillegg til det som er foreslått vil tiltaksha- Høringsuttalelser ver ta kontakt med Sirdal kommune for å drøfte Søknaden har vært kunngjort og sendt ut på høring et nærmere samarbeid om å etablere avløps- og renseanlegg for Øksendal-Haughomområdet. på vanlig måte. Det har vært avholdt folkemøte. Slike planer er tidligere utarbeidet i samarbeid NVE har arrangert sluttbefaring den 20.6.2006 med mellom kommunen og kraftselskapet i forbin- representanter fra Sira-Kvina kraftselskap, Sirdal delse med de første utbyggingsplanene i 1980- kommune, Fylkesmannen i Vest-Agder og repre- årene. sentanter for oppsitterne i Øksendal. En terskel i utløpet av Ovedalsvatn, slik det NVE har mottatt 11 uttalelser til søknaden. Ned- er foreslått, vil etter tiltakshavers vurdering gi enfor er referert høringsuttalelsene. Det er ikke re- spesielt positive effekter på forholdene i vatnet ferert de deler av uttalelsene som er rene gjengivel- som i dag er sterkt tilgrodd. ser av opplysninger fra søknadsteksten. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 245 Nr. 14

Sirdal kommune uttaler i brev av 12.2.2002: fanger opp eksisterende og fremtidige påkoblin- ger på Øksendal. Rådmannens innstilling: ”Sirdal kommune gir følgende uttale til konse- - Pålegg om fiskeutsetting og bygging av sjonssøknad med konsekvensutredning, søk- terskler/kulper nad om tillatelse til overføring av vann fra Bør legges inn som en generell konsesjonsbe- Øksendalsvassdraget til Tonstad kraftverk og tingelse. Fiskeutsetting i Tollaksvatn. Terskler separat søknad om utbygging av tre stk. små- bør bygges av stein. Det må også vurderes om kraftverk i Øksendalsåna: bygging av terskel i utløpet av Ovedalsvann kan være et aktuelt tiltak i forhold til krypsivproble- 1. Samlet sett vil overføringsalternativet være matikk. det best samfunnsøkonomiske alternativet. Uten slipp av minstevannføring i KØ2, med - Nåtidsstudie av Øksendalsvatn og Ovedalsvatn relativt uberørt vassdragsnatur og et større Utbygger bør også pålegges å gjøre en grundig inngrep i INON-område og viktig naturom- nåstudie av Øksendalsvatn og Ovedalsvatn i for- råde ved KØ1 gjør alternativet med småkraft hold til krypsivproblematikk, dyreliv og plante- til et samlet sett mer miljøbelastende alter- liv langs vannet, som kan gi grunnlag for fremti- nativ. Videre gir overføringsalternativet dig utvikling etter eventuell utbygging. størst netto energigevinst, og vil være den mest effektive måten å utnytte vannressur- - Anleggsvei sene på. 2. Tidligere regulering av Førevatnet har gitt Anleggsvei må legges slik i terrenget at den en reduksjon av vannføringen med ca. en ikke endrer dreneringsforholdene i myrområ- tredjedel, med de problemer dette har med- der og nedbygger biotoper. Trafikken ved an- ført i form av begroing i Ovedalsvann og leggsvei må reguleres med bom. Øksendalsvann, tapt landskapsopplevelse og redusert fiskemuligheter i Øksendalså- - Tunnellmasse na, som noen effekter. Sirdal kommune me- Utbygger bør pålegges å finne best mulige an- ner det er helt avgjørende i forhold til miljø- vendelsesmåter for mest mulig av tunnellmas- forhold at blir lagt inn tilstrekkelige avbøten- sen. Bruk av tunnellmasse bør skje i samråd de tiltak ved eventuell konsesjon. Dette kom med kommune og grunneiere. Restmasse som også helt klart til uttrykk blant beboerne på legges på tipp må sås igjen med naturlig vegeta- Øksendal og i Ovedal, under folkemøtet ar- sjon for området. rangert av NVE den 16. januar 2001. - Avbøtende tiltak i anleggsfasen Sirdal kommune mener at følgende avbøten- Aktiviteten i anleggsfasen bør minimaliseres i de tiltak må legges til grunn: yngletiden. Anleggsperioden bør legges utenom 1. april - 1. juni. En bør også redusere an- - Minstevassføring leggsvirksomhet i forkant og under høstjakta. Det må legges til grunn minstevassføring tilsva- Helikoptertransport skal meldes til kommunen rende 0,35 m3/s i perioden 1. juni - 31. august. ved miljøvernleder. Minstevassføring slippes fra tverrslaget fra Ovedal. Videre bør en sikre en begrenset min- Behandling i Hovedutvalg for landbruk, stevassføring fra bekkeinntakene på 5 l/s. For- næring og miljø - 20.2.2002: slag til minstevassføring er etter anbefaling fra (…) Statkraft Grøner AS. En bør også kunne legge inn regelmessige spyleflommer for å unngå til- Forslag fra Tom Inge Liland: slamming i vassdraget. Renseanlegg på Haughom - Krypsivproblematikk Reduksjon av resipientkapasiteten i Øksendals- Det må gjøres fysiske tiltak i forhold til et tilta- vatn fremtvinger tiltak i forhold til rensing av av- kende problem med krypsiv spesielt i Podlen/ løp. Utbygger må dekke kostnader til utbygging Ovedalsvannet. Det må legges inn i konsesjons- av renseanlegg ved Haughom, som fanger opp betingelsene at utbygger gjør tiltak i forhold til eksisterende og fremtidige påkoblinger på eksisterende, og mulig fremtidig begroing som Øksendal. følge av ytterligere reduksjon av vannføring. Forslag fra Johannes Hompland: - Renseanlegg på Haughom Pålegg om fiskeutsetting og bygging av Reduksjon av resipientkapasiteten i Øksendals- terskler/kulper vatn fremtvinger tiltak i forhold til rensing av av- Bør legges inn som generell konsesjonsbetin- løp. Utbygger bør dekke kostnader i forhold til gelse. Fiskeutsetting i Tollaksvann. Terskler utbygging av renseanlegg ved Haughom, som bør bygges av stein med luke i. Det må også vur- 246 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 14

deres om bygging av terskel i utløpet av Ove- også helt klart til uttrykk blant beboerne på dalsvann kan være et aktuelt tiltak i forhold til Øksendal og i Ovedal, under folkemøtet ar- krypsivproblematikk. rangert av NVE den 16. januar 2001. (…) Forslagene til Tom Inge Liland og Johannes Sirdal kommune mener at følgende avbøten- Hompland ble enstemmig vedtatt. de tiltak må legges til grunn:

- Minstevassføring Forslag fra Kåre Ivar Ovedal med tillegg fra Tiden for minstevannføringen sommerstid set- Tom Inge Liland og Johannes Hompland: tes fra 15.5 til 15.9 med 0,35 m3/s. I tillegg så Minstevassføring kreves det en minste vannføring på 0,15 m3/s fra Tiden for minstevannføringen sommerstid set- 15.9 til 15.5. tes fra 15.5 til 15.9 med 0,35 m3/s. I tillegg så Vannet bør slippes som overvann fra Føre- kreves det en minste vannføring på 0,15 m3/s fra vann og ikke fra tverrslag i Løyning pga. lav tem- 15.9 til 15.5. peratur i tunnelvannet. I tillegg får en vannfø- ring i Føreåna. Vannet bør slippes som overvann fra Føre- I tørre perioder når vannføring i Førevann vann og ikke fra tverrslag i Løyning pga. lav tem- 3 peratur i tunnelvannet. I tillegg får en vannfø- ikke tilsvarer 0,35 m /s skal det suppleres fra ring i Føreåna. tverrslaget. I tørre perioder når vannføring i Førevann Videre bør en sikre en begrenset min- 3 stevassføring fra bekkene på 5 l/ s. En bør også ikke tilsvarer 0,35 m /s skal det suppleres fra kunne legge inn regelmessige spyleflommer for tverrslaget. å unngå tilslamming i vassdraget. Videre bør en sikre en begrenset min- stevassføring fra bekkene på 5 l/ s. En bør også kunne legge inn regelmessige spyleflommer for - Krypsivproblematikk å unngå tilslamming i vassdraget. Det må gjøres fysiske tiltak i forhold til et tilta- (…) kende problem med krypsiv spesielt i Podlen/ Forslaget til Kåre Ivar Ovedal med tillegg fra Ovedalsvannet. Det må legges inn i konsesjons- Tom Inge Liland og Johannes Hompland ble en- betingelsene at utbygger gjør tiltak i forhold til stemmig vedtatt. eksisterende, og mulig fremtidig begroing som følge av ytterligere reduksjon av vannføring.

Hovedutvalg for landbruk, næring og miljøs - Renseanlegg på Haughom anbefaling til kommunestyret - 20.2.2002: Reduksjon av resipientkapasiteten i Øksendals- Sirdal kommune gir følgende uttale til konse- vatn fremtvinger tiltak i forhold til rensing av av- sjonssøknad med konsekvensutredning, søk- løp. Utbygger bør dekke kostnader i forhold til nad om tillatelse til overføring av vann fra utbygging av renseanlegg ved Haughom, som Øksendalsvassdraget til Tonstad kraftverk og fanger opp eksisterende og fremtidige påkoblin- separat søknad om utbygging av tre stk. små- ger på Øksendal. kraftverk i Øksendalsåna: - Pålegg om fiskeutsetting og bygging av 1. Samlet sett vil overføringsalternativet være terskler/kulper det best samfunnsøkonomiske alternativet. Bør legges inn som en generell konsesjonsbe- Uten slipp av minstevannføring i KØ2, med tingelse. Fiskeutsetting i Tollaksvatn. Terskler relativt uberørt vassdragsnatur og et større bør bygges av stein. Det må også vurderes om inngrep i INON-område og viktig naturom- bygging av terskel i utløpet av Ovedalsvann kan råde ved KØ1 gjør alternativet med småkraft være et aktuelt tiltak i forhold til krypsivproble- til et samlet sett mer miljøbelastende alter- matikk. nativ. Videre gir overføringsalternativet størst netto energigevinst, og vil være den - Nåtidsstudie av Øksendalsvatn og Ovedalsvatn mest effektive måten å utnytte vannressursene på. Utbygger bør også pålegges å gjøre en grundig 2. Tidligere regulering av Førevatnet har gitt nåstudie av Øksendalsvatn og Ovedalsvatn i foren reduksjon av vannføringen med ca. en hold til krypsivproblematikk, dyreliv og plante- tredjedel, med de problemer dette har med- liv langs vannet, som kan gi grunnlag for fremti- ført i form av begroing i Ovedalsvann og dig utvikling etter eventuell utbygging. Øksendalsvann, tapt landskapsopplevelse og redusert fiskemuligheter i Øksendasåna, - Anleggsvei som noen effekter. Sirdal kommune mener Anleggsvei må legges slik i terrenget at den det er helt avgjørende i forhold til miljøfor- ikke endrer dreneringsforholdene i myrområ- hold at blir lagt inn tilstrekkelige avbøtende der og nedbygger biotoper. Trafikken ved an- tiltak ved eventuell konsesjon. Dette kom leggsvei må reguleres med bom. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 247 Nr. 14

- Tunnellmasse og reduserte fiskemuligheter i Øksendals- Utbygger bør pålegges å finne best mulige an- åna, som noen effekter. Sirdal kommune vendelsesmåter for mest mulig av tunnellmas- mener det er helt avgjørende i forhold til sen. Bruk av tunnellmasse bør skje i samråd miljøforhold at blir lagt inn tilstrekkelige av- med kommune og grunneiere. Restmasse som bøtende tiltak ved eventuell konsesjon. Det- legges på tipp må sås igjen med naturlig vegeta- te kom også helt klart til uttrykk blant bebo- sjon for området. erne på Øksendal og i Ovedal, under folke- møtet arrangert av NVE den 16. januar 2001. - Avbøtende tiltak i anleggsfasen Eventuelt ”bånd” som er lagt på Skibelid- Of- Aktiviteten i anleggsfasen bør minimaliseres i tedal og Espetveit sine vannressurser, fjernes. yngletiden. Anleggsperioden bør legges uten- Sirdal kommune mener at følgende avbøten- om 1. april - 1. juni. En bør også redusere an- de tiltak må legges til grunn: leggsvirksomhet i forkant og under høstjakta. Helikoptertransport skal meldes til kommunen - Minstevassføring ved miljøvernleder. Tiden for minstevannføringen sommerstid set- Behandling i Kommunestyret - 21.2.2002: tes fra 15.5 til 15.9 med 0,35 m3/s. I tillegg så 3 Forslag fra Isak A. Liland: kreves det en minste vannføring på 0,15 m /s fra 15.9 til 15.5. 1. Tillegg til krypsivavsnittet: Tiltakene må vur- Vannet bør slippes som overvann fra Føre- deres spesielt i forhold til skadevirkningene av vann og ikke fra tverrslag i Løyning pga. lav tem- ny utbygging som vil berøre vassdraget fra Jø- peratur i tunnelvannet. I tillegg får en vannfø- destølsvatn til Haughom. Problemene i Podlen/ ring i Føreåna. Ovedalsvatnet har sin årsak i tidligere regule- I tørre perioder når vannføring i Førevann ring, og må rettes opp før ny utbygging kan fore- ikke tilsvarer 0,35 m3/s skal det suppleres fra tas. tverrslaget. 2. Det monteres målestasjon ovenfor Øksen- Videre bør en sikre en begrenset min- dalsbrua for å kontrollere minstevannføringa. stevassføring fra bekkene på 5 l/s. En bør også Begge forslagene ble enstemmig vedtatt. kunne legge inn regelmessige spyleflommer for å unngå tilslamming i vassdraget. Forslag fra FrP v/Ivar Hognestad, som Det monteres målestasjon ovenfor Øksen- tilleggspkt. til pkt. 2: dalsbrua for å kontrollere minstevassføringa. Eventuelt ”bånd” som er lagt på Skibelid- Ofte- dal og Espetveit sine vannressurser, fjernes. - Krypsivproblematikk Forslaget ble vedtatt med 13 mot 15 stemmer. Det må gjøres fysiske tiltak i forhold til et tilta- Med disse tilføyelsene ble hovedutvalgets kende problem med krypsiv spesielt i Podlen/ innstilling enstemmig vedtatt. Ovedalsvannet. Det må legges inn i konsesjonsbetingelsene at utbygger gjør tiltak i forhold til Vedtak i Kommunestyret - 21.2.2002: eksisterende, og mulig fremtidig begroing som Sirdal kommune gir følgende uttale til konse- følge av ytterligere reduksjon av vannføring. sjonssøknad med konsekvensutredning, søk- Tiltakene må vurderes spesielt i forhold til nad om tillatelse til overføring av vann fra skadevirkningene av ny utbygging som vil berø- Øksendalsvassdraget til Tonstad kraftverk og re vassdraget fra Jødestølsvatn til Haughom. separat søknad om utbygging av tre stk. små- Problemene i Podlen/ Ovedalsvatnet har sin år- kraftverk i Øksendalsåna: sak i tidligere regulering, og må rettes opp før ny utbygging kan foretas. 1. Samlet sett vil overføringsalternativet være det best samfunnsøkonomiske alternativet. - Renseanlegg på Haughom Uten slipp av minstevannføring i KØ2, med Reduksjon av resipientkapasiteten i Øksendals- relativt uberørt vassdragsnatur og et større vatn fremtvinger tiltak i forhold til rensing av av- inngrep i INON-område og viktig naturom- løp. Utbygger bør dekke kostnader i forhold til råde ved KØ1 gjør alternativet med småkraft til et samlet sett mer miljøbelastende alter- utbygging av renseanlegg ved Haughom, som nativ. Videre gir overføringsalternativet fanger opp eksisterende og fremtidige påkoblin- størst netto energigevinst, og vil være den ger på Øksendal. mest effektive måten å utnytte vannressursene på. - Pålegg om fiskeutsetting og bygging av 2. Tidligere regulering av Førevatnet har gitt terskler/kulper en reduksjon av vannføringen med ca. en Bør legges inn som en generell konsesjonsbe- tredjedel, med de problemer dette har med- tingelse. Fiskeutsetting i Tollaksvatn. Terskler ført i form av begroing i Ovedalsvann og bør bygges av stein. Det må også vurderes om Øksendalsvann, tapt landskapsopplevelse bygging av terskel i utløpet av Ovedalsvann kan 248 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 14

være et aktuelt tiltak i forhold til krypsivproble- – Gi ev. supplerende opplysninger og vurde- matikk. ringer av konsekvensene som er relevant for beslutningen - Nåtidsstudie av Øksendalsvatn og Ovedalsvatn – Vurdere behov for, og gi ev. innspill til, nær- Utbygger bør også pålegges å gjøre en grundig mere undersøkelser og overvåking nåstudie av Øksendalsvatn og Ovedalsvatn i for- – Gi innspill til ev. avbøtende tiltak hold til krypsivproblematikk, dyreliv og plante- – Gi uttrykk for ev. gjenstående konflikter liv langs vannet, som kan gi grunnlag for fremti- knyttet til gjennomføringen av tiltaket dig utvikling etter eventuell utbygging. Vest-Agder fylkeskommune har i sitt vedtak - Anleggsvei i fylkesutvalget av 11. desember 1990 uttalt seg til utbyggingen. Dette er gjentatt i uttalelsen til Anleggsvei må legges slik i terrenget at den meldingen, datert 19.12.97. Under overskriften ikke endrer dreneringsforholdene i myrområ- Kulturminner har fylkesutvalget stilt krav om at: der og nedbygger biotoper. Trafikken ved anleggsvei må reguleres med bom. – KU-utredningen må omfatte tiltakets virkninger på automatisk fredete kulturminner, - Tunnellmasse nyere tids kulturminner og kulturlandskap Utbygger bør pålegges å finne best mulige an- – I tillegg til eksisterende kunnskaper om kul- vendelsesmåter for mest mulig av tunnellmas- turminner innsamlet gjennom Samlet plan sen. Bruk av tunnellmasse bør skje i samråd for vassdrag, og arbeidet med Setesdal Vest- med kommune og grunneiere. Restmasse som hei, må det utføres nye registreringer av kul- legges på tipp må sås igjen med naturlig vegeta- turminner og kulturlandskap (…) sjon for området. – Registreringene må ta for seg drifteveier, drifteleger, stølsområder, stier og veier, og - Avbøtende tiltak i anleggsfasen legge vekt på bruks- og opplevelsesverdiene Aktiviteten i anleggsfasen bør minimaliseres i i området. Med bakgrunn i erfaringer fra til- yngletiden. Anleggsperioden bør legges uten- svarende arkeologiske undersøkelser, må om 1. april - 1. juni. En bør også redusere an- en legge vekt på registreringer knyttet til el- leggsvirksomhet i forkant og under høstjakta. veløp, inn- og utoser, nes og viker i vann og Helikoptertransport skal meldes til kommunen innsjøer og lokaliseringsfaktorer knyttet til ved miljøvernleder. jakt, fangst og fiske (…)” – Vi vil spesielt fokusere på landskapsinngrep knyttet til nye anleggsveier, riggområder, tipper og andre arealkrevende inngrep som Vest-Agder Fylkeskommune uttaler i brev av kan få varige følger for kulturminner og kul- 7.2.2002 til Riksantikvaren: turlandskap – Visuelle virkninger av terrenginngrep vil bli ”Det vises til brev fra Riksantikvaren av 11. janu- vektlagt ar 2002. – Det må legges vekt på avbøtende tiltak der planen kommer i konflikt med kulturminner Sammendrag: og kulturlandskap eller der bruks- og opple- Fylkeskonservatoren i Vest-Agder kan ikke se velsesverdien vil bli forringet som følge av at konsekvensutredningen oppfyller utred- tiltaket. ningsprogrammet. Tiltakshavers beskrivelse av konsekvensene og vurderingene for kulturmin- Disse kravene er tatt inn i konsekvensutred- ner og kulturmiljø, landskap og estetikk svarer ningsprogrammet av NVE. ikke til de kravene som kulturminnevernet har Fylkeskonservatoren krevde, i brev til Sira- stilt, og som er formulert i utredningsprogram- Kvina kraftselskap, datert 10.7.2000, at undersø- met fra NVE. De utførte undersøkelsene svarer kelsesplikten etter § 9 i kml måtte oppfylles pa- verken faglig eller metodisk til de kravene som rallelt med konsekvensutredningen. Fylkeskon- er stilt, og verdivurderingene blir av den grunn servator har ikke mottatt fagrapporten om kul- feilaktige. Undersøkelsene er fragmentariske, turminner og kulturmiljø. Våre vurderinger tar knyttet til tidligere registrerte enkeltminner og derfor utgangspunkt i teksten som står i ”Kon- synlige kulturminner og er derfor ikke egnet til sesjonssøknad med konsekvensutredning” fra å gi en helhetsforståelse av kulturhistoriske Sira-Kvina kraftselskap. Av denne årsak må vår sammenhenger i utbyggingsområdet. uttalelse bli av generell karakter. Riksantikvaren ber fylkeskommunen vurde- Fylkeskonservator anser det som en svikt i re følgende spørsmål: rutinene fra Sira-Kvina kraftselskap at ikke rapporten fra de kulturhistoriske undersøkelsene – Vurdere om konsekvensutredningen oppfyl- er sendt oss til vurdering og uttalelse. De opp- ler utredningsprogrammet lysningene som gis i konsekvensutredningen – Vurdere tiltakshavers beskrivelse av konse- gir ingen antydninger til om det er foretatt nye kvensene, sammenstilling og vurdering registreringer, slik fylkeskommunen har bedt Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 249 Nr. 14 om, og det bringes heller ingen opplysninger rekke jernvinnelokaliteter. Det er også påvist en som viser til annet enn arkivmateriale og kunn- del steinalderlokaliteter i heiområdene i Sirdal. skaper hentet ut fra tilgjengelig litteratur. Fylkeskonservator har fått kjennskap til funn av Fylkeskonservators vurdering av konse- flint og slagg fra flere steder i heiområdene i Sir- sjonssøknaden og konsekvensutredningen er dal. Vi har ennå ikke fått undersøkt disse lokali- knyttet til undersøkelsene om kulturminner og tetene, men opplysningene indikerer at potensi- kulturmiljø: alet i området er stort. SEFRAK-registreringene av bygninger omfattet ikke stølsområdene i Sir- – Konsekvensutredningen oppfyller ikke utred- dal. Vi kjenner imidlertid godt til de aktivitetene ningsprogrammet: som har foregått i heiområdene gjennom littera- Vedlegg 14, Kulturminner, viser kart over til- tur. Disse aktivitetene dreier seg om støling, taksområdet. Ut fra kartet fremgår det at de un- gjeting og driftetrafikk, der bruk av støler, mu- dersøkte områdene i hovedsak grupperer seg rer og hellere inngår til overnatting. Disse har rundt gårdene (1) Haughom, (2) Øksendal, (4) også vært brukt i forbindelse med jakt, fangst og Jødestøl og (5) Ovedal. Det er til sammen un- fiske. Vi kjenner imidlertid ikke detaljer om dis- dersøkt 9 områder. Av disse er 4 knyttet til de se forholdene, fordi de aldri har vært gjenstand nevnte gårdene, 4 er knyttet til eksisterende for systematiske registreringer. dammer for (3) Ovedal kraftverk, KØ1, (7) Tol- laksvatn, (8) Marevatn og (9) Asmundsvatn. Til – Avbøtende tiltak: sist er det foretatt befaring langs en gammel Konsekvensutredningen gir bare en opplysning ferdselsvei fra (6) Ovedal til Mågestølene. om at kulturminner vil bli direkte påvirket av an- Det fremgår ikke av konsekvensutrednin- leggsarbeid. Det gjelder anlegg av tipp og an- gen at det er foretatt registreringer knyttet til leggsvei over gammel ferdselsveg fra Ovedal til bruk av utmarksområder. Potensialet for ytterli- Mågestølene/Risnes. Utredningen gir uttrykk gere funn av automatisk fredete kulturminner, for at det vil være nok med en registrering av basert på eksisterende kunnskaper og arkivma- ferdselsvegen. I den grad ferdselsvegen er teriale, ser ikke ut til å ha vært gjenstand for vur- brukt i friluftssammenheng, bør det vurderes dering. hvordan tippområdet/ deponiet skal etterlates. Generelt bør det stilles krav til at alle ter- – Tiltakshavers beskrivelse av konsekvensene, renginngrep blir gjort så skånsomt som mulig, sammenstilling og vurdering tilfredsstiller og av evt. sår i terrenget skal tilbakeføres/til- ikke kravene som er stilt i utredningsprogram- plantes etter anleggsfasen. met: Det er ikke utført registreringer i områdene. – Gjenstående konflikter knyttet til gjennomfø- Forholdet til automatisk fredete kulturminner ring av tiltaket: anses derfor ikke avklart. Uttalelsene knyttes til tidligere kjente kulturminner, og det fremgår at Konsekvensutredningen gir ikke uttømmende tipp og anleggsvei vil ødelegge deler av den svar på konflikter av tiltaket. Hovedårsaken til gamle fredselsveien mellom Ovedal og Mågest- det er at det ikke er utført registreringer slik ut- ølene/Risnes. (6) Det er ikke sagt noe om avbø- redningsprogrammet har stilt krav om. De fore- tende tiltak i den forbindelsen. Vurderingene av liggende resultatene av undersøkelsene av kul- konsekvenser for synlige kulturminner er frag- turminner, kulturmiljø og kulturlandskap har mentarisk, og tar dermed ikke hensyn til den ikke frembragt ny kunnskap. Den klargjør ikke kulturhistoriske helheten for området. Til tross om dette skyldes at det har vært utført registre- for at beskrivelsen inneholder opplysninger om ringer, uten at det er påvist nye/ flere kulturmin- særpreget landskap (Øksendal), intensivt ut- ner, eller om det skyldes at det ikke har vært utmarksbruk (Øksendal, Ovedal) og rester etter ført nye registreringer. gammel kulturmark (Jødestøl), gis områdene betegnelsen ”liten verdi”. Vest-Agder fylkeskommune kan på denne Fylkeskonservator mener at de indikatore- bakgrunn ikke se at kravet om undersøkelses- ne som nevnes i sammenstillingen viser at om- plikten etter kml § 9 er oppfylt. Fylkeskommu- rådene har et stort potensiale for ytterligere nen frarår derfor at det gis konsesjon for utbyg- funn. Tidligere arkeologiske undersøkelser, ging etter vassdragsreguleringsloven, inntil kra- gårdshistorien og den intensive bruken av ut- vet om registreringer er oppfylt.” marksområdene tilsier at det er behov for ytterligere registreringer, for å få frem et helhetsinn- Vest-Agder fylkeskommune sendte følgende brev trykk av driftsformer, kulturminner og kultur- av 28.5.2004 med melding om utført arkeologisk be- landskap. faring til Sira-Kvina kraftselskap med kopi til NVE:

– Supplerende opplysninger m.m.- innspill til ”Vi viser til vårt brev av 10. juni 2000, hvor vi an- nærmere undersøkelser og overvåking: befalte at undersøkelsesplikten etter kulturmin- Under de arkeologiske undersøkelsene i forbin- neloven § 9, ble utført samtidig med konse- delse med Skjerkautbyggingen ble det påvist en kvensutredingen. Dette ble ikke gjort. 250 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 14

Fylkeskonservatoren foretok en befaring Fylkesmannens miljøvernavdeling er ho- sammen med Sira-Kvina kraftselskap 25. mai vedsaksbehandler for denne typen saker. Kon- 2004. Bakgrunn for befaringen var å vurdere po- sesjonssøknaden er i tillegg sendt til høring ved tensiale for uregistrerte automatisk fredete kul- landbruksavdelingen, beredskapsavdelingen og turminner og omfang av arkeologisk registre- kommunalavdelingen. Innspill herfra er tatt ring. med under relevante tema. Omsøkte tiltak medfører små terrenginn- (…) grep i områder med lavt potensiale for nye funn. Det vil derfor ikke være nødvendig å foreta en arkeologisk registrering. Innledende betraktninger: Fylkeskonservatoren har ingen merknader i Planområdet for denne utbyggingen er feltet planen i forhold til automatisk fredete kultur- mellom Sirdalsvann og Kvinesdalen. Disse to minner. Når det gjelder kulturlandskap og – mil- dalførene er den del av Vest-Agder - så vel som jø viser vi til fagrapport som ble utarbeidet i for- landet for øvrig - hvor kraftutbygging har vært bindelse med konsekvensutredningen.” gjennomført med størst omfang og virkninger. Det vesentligste av Kvinas nedbørsfelt er over- ført til Sira for kraftproduksjon, og minstevann- Fylkesmannen i Vest-Agder uttaler i brev av føring eller manglende vannføring er gjeldende 11.1.2002: situasjon for berørte elveavsnitt i disse to en gang storslagne vassdragene. ”Fylkesmannen har hatt til vurdering søknad fra Heiområdet mellom Kvinesdal og Sirdal og Sira-Kvina kraftselskap om å overføre drøyt 20 beliggende sør for Homstølmagasinet (Overfø- km2 felt sør og øst av Øksendalen via tre bekke- ringsmagasin fra Kvina til Sira) utgjør et natur- inntak til tunnel mot Tonstad kraftstasjon. Fyl- område hvor både vassdragsnaturen så vel som kesmannen finner at utbyggingen sannsynligvis naturen for øvrig er spart for reguleringer og an- bare vil gi begrensede direkte skader i form av dre tekniske inngrep. Dette blir ikke minst syn- tekniske inngrep, men vil kunne gi skader på lig ved gransking av INON-kartene (INON: Inn- biologiske forekomster, særlig da knyttet til fa- grepsfrie Naturområder I Norge). Dette heiom- ren for økt krypsivoppslag i Ovedalsvann og fare rådet er ett av to områder i Vest-Agder som har for økt forurensning i Øksendalstjønn. Fylkes- arealer av betydning i både INON sone 1 og 2. mannen vil også peke på skadevirkninger av Det andre arealet er ikke uventet lokalisert til tørrlegging av bekkene nedstrøms de tre innta- det eneste vassdraget med noe kraftpotensiale kene, samt skade på storbregne-bjerkeskog som er vernet i Vest-Agder: Lyngdalsvassdra- med oseanisk moseflora. get. En innvilging av konsesjonssøknaden for Øksendalsoverføringen vil medføre en betyde- Mest sentrale negative virkninger vil knytte lig reduksjon av dette gjenværende INON-områ- seg til den betydelige reduksjon av INON-sone det. Ikke mindre uheldig er denne situasjonen 1 og 2 områder utbyggingen vil avstedkomme. ved at også det korresponderende sidevassdra- Utbyggingen vil sterkt redusere det siste gjen- get, Hisvann, på Kvinesdal-siden av vannskillet værende INON sone 1 & 2 område mellom Sir- søkes utbygget. Tillatelse til denne utbyggingen dal og Kvinesdal. Det er også til konsesjonsbe- vil gi enda større negative virkninger på INON- handling en kraftutbyggingssak på Kvinesdal-si- området og inngrepsfri natur enn Øksendals- den av området (Hisvann-utbyggingen). Konse- overføringen. Utbygging i separate kraftverk i sjon til begge utbyggingene vil redusere INON- Øksendal vil gi like store tap som overføring. En området dramatisk. Fylkesmannen finner at sig- gjennomføring av begge utbyggingene vil redu- naler fra nasjonalt hold understreker at tradisjo- sere INON-området på fjellet til en brøkdel av nell vannkraftutbygging skal reduseres og at tidligere størrelse. INON-områder tillegges økt vekt. Ut fra helhet- Statsministerens nyttårstale 2000/2001, lige betraktninger og med spesiell vekt på at det- St.meld. nr. 37 (2000 – 2001) om ”Vasskrafta og te er et av de få gjenværende INON-områdene i kraftbalansen” og St.meld. nr. 24 (2000 – 2001) denne sonen, vil Fylkesmannen råde til at det om ”Rikets miljøtilstand” ga føringer om at ut- ikke gis konsesjon til utbygging av de omsøkte byggingsepoken for vannkraft nå var over, og feltene, verken som overføringsalternativ eller inngrepsfri natur en meget begrenset ressurs separat utbygging. Om det allikevel gis konse- som skal tillegges stor vekt. Bl.a. det nylige sjon, vurderer Fylkesmannen overføringsalter- igangsatte arbeidet med supplerende verneplan nativet som klart mindre skadelig enn separat for vassdrag understreker at det dreier seg om utbygging. en klar politisk endring til fordel for å ta vare på Det vises til Direktoratets ekspedisjon av 24. vassdrag og inngrepsfri natur. oktober 2001, vedlagt søknad om overføring av Fylkesmannen ser det som riktig å legge Øksendalsfeltene og konsekvensutredning til- vekt på signaler fra sentralt hold omkring vass- knyttet denne utbygging så vel som vurdering kraftutbygging og inngrepsfrie områder i sin av konsekvenser ved separat utbygging av sam- helhetlige vurdering av denne konsesjonssøk- me felt gjennom småkraftverk. naden. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 251 Nr. 14

Konsekvensvurderingene: ring. Avrenningen fra innsjøene/bekkene fan- Fylkesmannen har gjennomgått konsekvensut- ges opp av bekkeinntaket inntil slukeevnen er redningene og de naturfaglige rapportene som nådd, begrenset nedad til eventuelle minste- og underbygger disse. Fylkesmannen vil be- vannføringsrestriksjoner. rømme utbygger så vel som ansvarlig KU-utre- Etter Fylkesmannens mening er det ikke ak- der for å ha gjort et betydelig arbeide og i til- septabelt at det foretas total avsperring av vann- strekkelig tett dialog med blant annet miljøvern- tilsiget ved bekkeinntakene med den følge at avdelingen til at aktuelle tema kan anses bekkene tørker inn. Dette både av hensyn til tilstrekkelig utredet og redegjort for. Det fore- landskapsverdien av at et bekkedrag skal inne- ligger dessuten i det vesentligste tilstrekkelig holde minimum vann, vanntilknyttet vegetasjon underlagsmateriale til at før- og ettervurdering og viktigheten av små vannforekomster for am- av tiltakets virkninger kan vurderes av hørings- fibier og insektfauna m.m. (se KU naturvern, instansene. Det kan imidlertid synes som en fauna, flora pkt. 6.3.4. mv.) og verdien av vanntil- glipp at presentasjonsmappen for prosjektet knyttede kulturminner som mister sin vass- (Sira-Kvina – Aug. 2001) som folk flest får kon- dragsmessige tilknytning når bekkedragene takt med, ikke oppgir hvor mange kvadratkilome- tørker helt ut (rørgate/kraftverksrester Tollaks- ter utbyggingen berører, ei heller virkningene på vannbekken). Som et absolutt minimum finner reduksjon av INON – som nå vurderes som viktig Fylkesmannen det riktig å legge til grunn at naturvernvektingskriterium, jf. ovennevnte. hvert av bekkeinntakene får anordnet perma- Fylkesmannen ville ønsket at utbyggingens nent forbislipping av primært 10 l/sek og mini- virkninger på INON-områdene ble bedre visua- mum 5 l/sek. Det vises her til søknadens pkt. lisert ved at hele fjellryggen mellom Sirdalen og 6.3.2. s. 74. Kvinesdalen var tatt med i søknadens vedlegg Vannføringen i hovedvassdraget er en sær- 10, 11 og 12. Slik kartene nå er utformet er det lig problemstilling. Den allerede gjennomførte ikke visualisert hvor stor del av sone 1 og sone avledningen av vann (eksisterende overføring) 2 områdene på fjellet som går tapt ved utbyg- fra Førevatn til Tonstad, sammen med senkin- ging, ei heller at en vesentlig del av INON-sone gen av Ovedalsvann, antas å ha påvirket utvik- 1 området mellom Sirdal og Kvinesdal helt faller ling av vannvegetasjon generelt og krypsivutvik- ut dersom både Hisvann-utbyggingen og lingen spesielt i negativ retning. Miljøvernavde- Øksendal-utbyggingen blir gjennomført som lingen ved Fylkesmannen i Vest-Agder er omsøkt. allerede sterkt involvert i forsknings- og utvi- Anleggsdriften – driftstekniske sider kunne klingsarbeidet for å se nærmere på dette sterkt vært bedre redegjort for m.h.p. teknisk gjen- økende og etter hvert omfattende problemet. nomføring og forurensningsfaglige forhold. Fyl- Krypsivtiltak som del av regulantens/utbyggers kesmannen ønsker at utbygger kommer tilbake ansvar må fokuseres. For denne søknaden vil med nærmere redegjørelser og planer for an- fylkesmannen understreke følgende: leggsdrift, riggplass m.h.p. forurensningsfagli- Fylkesmannen kan ikke gå inn for minste- ge forhold på riggområde og ved tunnelpåslag vannføringstapping fra tverrslaget: tappingen om tiltak skal iverksettes. bør av hensynet til gjenoppretting av vassdra- Sammenlikningene av virkninger ved sepa- gets funksjon skje fra dammen. Som for øvrige rat utbygging kontra omsøkte overføring, er til- berørte bekke/elveløp anmoder Fylkesmannen strekkelig redegjort for til at også denne vurde- om at man etablerer en permanent – fast vannfø- ring på primært 10 l/sek. Sommerstid økes den- ringen kan gjøres av høringspartene. 3 Fylkesmannen finner foreliggende konse- ne til minimum 0,35m /sek iht. søknadens pkt. kvensutredning tilstrekkelig. 5.5.5. Viktig er det også at tappingen søkes anordnet som overflatetapping fra Nedre Føre- Vurdering av utbyggingssøknad: vann, ikke som bunntapping. Dette for at vann- tappingen i størst mulig grad skal følge tempera- Utelukkende utbyggingssøknaden fra Sira-Kvina turutviklingen i uregulerte vannmasser. kraftselskap om overføring til Tonstad kraftsta- Fylkesmannen vil be om at konsesjonsbeting- sjon behandles her. Under beskrivelse av skade- elsene omfatter følgende bestemmelser direkte virkningene av utbyggingen berøres også avbø- tilknyttet vegetasjonsproblematikk og biotop- tende tiltak. Etter dette følger en sammenfatten- forhold i vassdraget: de vurdering av separat utbygging kontra omsøkte alternativ. – Konsesjonæren kan etter anvisning fra vedkommende departement pålegges tapping Tekniske inngrep – virkninger på biologiske av vann vinterstid i volum og tid som nød- forhold: vendig for å foreta isdriving av krypsiv. Foreliggende søknad omfatter etablering av tre – Konsesjonæren kan pålegges å delta/bekos- bekkeinntak øst for Øksendalen for å avskjære te tiltak for å renske krypsiv i utbygget del tilsiget fra ca. 20 km2 av nedbørsfeltet og via fjell- av vassdraget iht. anvisninger fra vedkom- tunnel føre dette til eksisterende tunnel fra Ne- mende departement. dre Førevann og til Tonstad kraftstasjon for ut- – Konsesjonæren kan etter nærmere plan og nyttelse. Det foreligger ikke planer om regule- etter pålegg fra vedkommende departe- 252 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 14

ment, pålegges å gjennomføre opprensking merkbare inngrep i landskapsrommet. Resulta- og etablere damfester og dam i utløpet av tet kan lokalt bli meget uheldig ut fra plasserin- Ovedalsvann for å kunne foreta vannstands- gen i landskapsrom som i dag fremstår blottet justeringer til fordel for biotopjustering og for tekniske inngrep. Ren utforming i betong er naturvernforhold. i denne sammenhengen ikke akseptabelt om landskapsforholdene i noen grad skal ivaretas. Ut over dette bør konsesjonsbetingelsene Stedstilpasset utforming, forblending med na- inneholde alminnelige bestemmelser om konse- turstein og bruk av hensiktsmessig betongtil- sjonærens ansvar, herunder mulighet for å på- slag for tilnærming av omkringliggende stein- legge konsesjonæren å sette ut fisk i vann som masser bør være en forutsetning ved etablering får redusert/ødelagt grunnlaget for naturlig re- av disse. produksjon (Tollaksvann mv.) i den grad det er Tunneldrivingen vil medføre betydelige behov for dette. overskuddmasser av stein som må deponeres. I anleggsfasen vil det være sannsynlig kon- Deponeringen som beskrives i søknaden synes flikt med tunneldrivingen og et område med tilfredsstillende så langt dette kan vurderes. Iht. oseanisk rik moseflora i storbregnebjørkeskog KU er ikke deponiet i konflikt med særlige bio- ovenfor Føreåna (KU-naturvern s. 30). I almin- logiske forekomster. nelighet vil moseflora på blokkmark være av- Når det gjelder tunnelmassene bør det stil- hengig av betydelig og permanent vegetasjons- les krav om at disse i sin helhet deponeres og oppslag/skog for at tilstrekkelig høy middelfuk- tippen i sin helhet jord/torvdekkes for rask ve- tighet kan opprettholdes. Det vil være meget getering. Dette fordi det ut fra natur- og land- uheldig om et regionalt sjeldent botanisk områ- skapshensyn er svært lite ønskelig at de i verste fall blir skadet i permanent grad av sprengstein blir benyttet som byggemateriale/- anleggsarbeidene. Det må avklares hvordan veimateriale i skogsveier/naturveier, spesielt i skadevirkninger kan unngås. Fylkesmannen indre- og høyereliggende strøk hvor revegete- forventer at det så sant mulig innen rimelige ring av sprengsteinsskråninger går meget sak- grenser stilles krav om plan for å etablere an- te. Her bør stedegne masser (morene etc.) be- leggsområdene slik at det aktuelle skog- og nyttes. blokkmarksområdet ikke skades. Anleggsveien bygges som forlengelse av eksisterende skogsvei. Terrengtilpasning, jord- Tekniske inngrep – virkninger på landskap: dekking av skråninger samt justering av trasé Foreliggende søknad omfatter etablering av tre iht. spesielle biologiske forekomster (se over) bekkeinntak øst for Øksendalen for å avskjære forutsettes lagt til grunn. Veien kan naturligvis 2 ikke bygges i medhold av forskrift om land- tilsiget fra ca. 20 km av nedbørsfeltet og via fjell- bruksveg da hovedformålet er et ganske annet. tunnel føre dette til eksisterende tunnel fra Ne- Tilsvarende gjelder for opprustingen av eksiste- dre Førevann og til Tonstad kraftstasjon for ut- rende skogsbilvei. Det bør stilles krav til jord- nyttelse. Det foreligger ikke planer om regule- kleing og vegetering av veiskråninger og skjæ- ring. Avrenningen fra innsjøene/bekkene ringer. fanges opp av bekkeinntaket inntil slukeevnen er nådd, begrenset nedad til eventuelle minste- vannføringsrestriksjoner. Dette betyr at vanntil- Forstyrrelser av vilt under anleggsfasen: knyttede kulturminner, så som rester av nedlagt Sirdalen generelt og i særdeleshet områder kraftverk, inntaksdam, fundamenter av rørgate grensende mot store urørte områder som i dette og anleggsdrift m.m. i Tollaksbekken, kan miste tilfellet, er viktige hekkelokaliteter for større sin funksjonelle tilhørighet. Videre vil redusert rovfugler og enkelte sjeldnere ugler, herunder og manglende vannføring ha en uheldig virk- hubro. For enkelte arter, især kongeørn, er selv ning på opplevelsen av veifar som naturlig fulgte meget små forstyrrelser tidlig på våren nok til at vassdraget, så vel som vanntilknyttede kultur- hekking avbrytes. Med en reproduksjon på bare minner for øvrig. Tapping av minstevannføring 0,5 unge pr. kongeørnpar pr. år må slike forhold vinterstid og (stor) minstevannføring sommers- tillegges vekt når tillatelse til anleggstiltak fast- tid fra dam-Føråna kontra fra tverrlaget, vil bidra settes. Det må stilles betingelser om at helikop- til å øke verdien av vassdraget for veier og vann- tertransport spesielt og motorisert transport ge- tilknyttede kulturminner. Ut over dette viktige nerelt ikke tillates inn mot heiområdene uten at tiltaket og permanent forbitapping fra bekkeinn- dette er avklart med kommunens miljøvernle- takene, bør konsesjonsbetingelsene utformes der eller Fylkesmannens miljøvernavdeling slik at konsesjonæren kan pålegges å etablere m.h.p. sårbare arter og viktige hekkeområder. terskler i vassdraget hvor dette er nødvendig ut For helikoptertransport kan også flyving inn fra landskaps-/kulturminnehensyn og/eller bio- Øksendalen i trasé med eksisterende vei være logi. Det vises i denne sammenheng til KU- kul- kontroversielt tidlig på året grunnet betydelig turminner/kulturmiljø s. 25 pkt. 6.2.2. større lydbelastning og grad av forstyrrelse enn Bekkeinntakene er av begrenset størrelse, bakketransport. Det er tidlig på våren at restrik- men som anvist i KU-landskap (s. 33) er de plan- sjonsnivået vil måtte være høyt. Tilsvarende re- lagt utformet på en måte som kan gjøre dem til striksjonsnivå vil kunne bli lagt på aktivitet vin- Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 253 Nr. 14 terstid – om man skulle komme i den spesielle Virkning på friluftslivet: situasjon at villreinen trekker ned på høydraget Øksendalen og de heiområdene som blir berørt slik som kan skje år om annet. i denne utbyggingen omfatter arealer som har vært i bruk av mennesker i uminnelige tider. Forurensning fra anleggsarbeidene: Gårder og støler i området så vel som gamle Fylkesmannen finner at forurensningsfare fra drifteveger gjør området opplevelsesrikt. Uttalt tunneldriving og fra riggområder er noe spar- topografi øker opplevelsesverdien av området. I somt redegjort for (søknadens pkt. 5.5.3., 5.6.3. øst grenser planområdet mot høydraget mellom mv.). Disse forholdene er imidlertid ikke avgjø- Kvinesdal og Sirdal. Et uvanlig upåvirket områ- rende for beslutning om utbygging, men kan av- de til Vest-Agder å være. I slike områder som er klares gjennom egen søknad/vurdering av rigg- frie for tyngre tekniske inngrep i dag, er virknin- område/tunneldriving etter forurensningslo- gen av selv tilsynelatende beskjedne konstruk- vens bestemmelser om utbyggingen kommer til sjoner (bekkeinntak, anleggsveier mv.) og end- gjennomføring. Foreliggende grunnlag er for ringer (tørrlegging av bekker) høyst merkbar begrenset til at slik vurdering av forurensnings- for dem som oppsøker naturen for å oppleve den fare kan gjøres. som upåvirket. INON kartleggingen er det eneste spesifikke verktøyet forvaltningen har for å Forurensningssituasjonen i driftsfasen: redegjøre for denne typen endringer, og INON- Øksendalstjønn er allerede i en uheldig utvik- beregningene for planområdet viser at utbyg- ling med hensyn på høyt næringsinnhold. Dette gingen får store virkninger på størrelsen av det vil forverres ved den reduksjon i vanngjennom- urørte området mellom Kvinesdal og Sirdal. strømning utbyggingen vil gi opphav til. Det må Dette er meget uheldig og kan synes å være i sees som en forutsetning at forurensningssitua- strid med nasjonale føringer omkring inngreps- sjonen i Øksendalstjønn så vel som i eventuelle frie områder. andre deler av vassdraget hvor forurensning er Av mer lokale virkninger vil Ovedalsvann og eller kan bli problematisk, holdes på dagens Øksendalstjønn samt elvestrekningens egnet- nivå eller bedres ved avbøtende tiltak. het for bading og fisking kunne bli redusert gjennom den reduserte vannføringen utbyggin- Virkninger på inngrepsfrie naturområder gen vil avstedkomme. Tilsvarende vil ødeleggel- (INON): se av gytemuligheter redusere rekreasjonsver- dien av fjellvannene. Akseptabel sommervann- I søknaden og KU-naturvern-flora-fauna vedlegg føring og mulighet for å pålegge terskelbyg- 3-5 redegjøres det for hvordan tiltakene (bekke- ging, krypsivtiltak og fiskeutsettinger er viktige inntak for overføringsalternativet, tunneler og forutsetninger for å holde skadevirkningene av bekkeinntak for separat-utbyggingsalternative- utbyggingen nede på et akseptabelt nivå. ne) reduserer gjenværende INON sone 1 og 2 Under anleggsarbeidene vil ferdsel, særlig på fjellet mellom Sirdal og Kvinesdal. Spesielt i helikoptertrafikk og bruk av terrenggående kjø- dette området er at det omfatter ett av bare to retøyer, kunne ha meget uheldige virkninger på områder av størrelse i Vest-Agder som omfatter viltet samtidig som det reduserer opplevelses- INON-kategori 1 områder: urørte områder mer verdien av området for turgåere. Forholdet til enn 3 kilometer fra nærmeste tekniske inngrep. sjeldne og sårbare arter er behandlet under bio- Utenfor INON sone 1 området vil det ligge et logiavsnittet. Imidlertid er det et viktig aspekt at INON sone 2 område: Områder som er fra 1 – 3 transportaktiviteten på høsten koordineres med kilometer fra nærmeste tyngre tekniske inn- lokalbefolkningen og rettighetshavere i grep. Tilstedeværelsen av INON sone 1 område Øksendal med hensyn på å redusere konflikt gir heiområdet spesiell status i naturvern-INON mellom transport/forstyrrelser og utøvelse av sammenheng i Vest-Agder, hvor inngrepsfri na- jakt, spesielt da elgjakta som foregår konsen- tur finnes i stadig mindre grad. trert. En reduksjon av INON sone 2 grunnet nye inngrep (bekkeinntak, tunneller) medfører selvsagt korresponderende reduksjon av tilgrensen- Virkninger på landbruk: de og langt mindre forekommende INON sone Fylkesmannens landbruksavdeling mener kon- 1 områder. Dette er synlig i KU-rapporten (na- sekvensene for landbruket blir små. Landbruks- turvern, flora, fauna) vedlegg 3 - 5 hvor INON avdelingen understreker imidlertid viktigheten sone 1 er synlig på kartvedlegg 3 (dagens situa- av at kraftmaster for anleggsforsyningen ikke sjon) og i sin helhet borte i kartvedlegg 4 og 5 settes på dyrka mark, at anleggsveier gjøres til- som viser situasjonen etter hhv. overføringsal- gjengelig for skogbruket etterpå, og at det an- ternativet og separat-utbyggingsalternativet. legges terskler i elva hvor det er behov for dette. KU oppgir (s.10 ovennevnte rapp.) reduksjonen Landbruksavdelingen understreker viktigheten av INON-område til 8,79 km2, men angir ikke at av at påvirkede arealer så langt det er mulig til- reduksjonen også omfattet INON sone 1 områ- bakeføres til naturlig tilstand. Landbruksavde- der, ei heller hvor stor prosentvis del av INON lingen presiserer også at det vil være positivt om sone 1 området på fjellet mellom Sirdal og Kvi- anleggsdriften, spesielt helikoptertrafikken nesdal som blir borte ved utbyggingen. stopper rett før og under jakta. 254 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 14

Vurdering av separat utbygging: Konklusjon: Søker ble pålagt å konsekvensutrede også virk- Fylkesmannen finner at foreliggende søknad re- ningene av separat utbygging av berørt felt degjør for planlagt utbygging på en god måte. I gjennom tre småkraftverk. Dette er deler av forhold til vannkraftutbyggingene slik man tra- det Samlet Plan prosjektet Fylkesmannen utre- disjonelt har sett dem, representerer disse pla- det og laget rapport på i 1999. Samlet Plan nene en skånsom utbygging. Ved nødvendige 132.11, -12, -13, -14 og -15. Øksendal- og Ofte- forutsetninger kan direkte skadevirkninger av dalsfeltene. Separat utbygging er ikke søkers al- utbyggingen på bostedsnære områder avver- ternativ, og det foreligger så vidt Fylkesman- ges. nen kjenner til ikke søknad på dette fra annet Virkningen på biologiske forhold forventes hold. Fylkesmannen har vurdert konsekvens- å være begrensede, men er allikevel i noen grad utredningene for separat utbygging kontra uklare. Spesielt gjelder dette eventuelle forver- overføring til Tonstad kraftverk og sammenfat- ringer av Ovedalsvann som krypsivutsatt innsjø, ter dette således. og eventuelle skadevirkninger på storbregne- I valget mellom overføring av feltet til Ton- skog/mosesamfunn nær anleggsområdet. stad kraftverk som omsøkt kontra separat ut- Det forholdet som imidlertid ikke lar seg av- bygging i tre kraftstasjoner vil Fylkesmannen gå bøte på noen måte, og som er mer fundamentalt inn for overføring til Tonstad kraftstasjon. Det i denne sammenheng, er forholdet til de rester er en rekke årsaker til dette: av inngrepsfri natur som fremdeles er å finne i Vest-Agder. – Separat utbygging vil bety tre kraftverk som INON-begrepet er ikke mer enn 10 år gam- utelukkende kan kjøre på tilsiget, uten den melt, men fikk meget raskt verdi da det effektivt synergieffekt som en kombinasjon med avklarte at hva man trodde var et land med bety- vannmagasiner gir. Bekkeinntak kombinert delige ”villmarksområder”, i virkeligheten var et med Sira-Kvina-utbyggingens magasiner bi- land hvor tekniske inngrep har satt sine spor drar til at Tonstad kraftstasjon kan bruke til- nesten over alt. Skogsveibygging, kraftlinjer og gjengelig tilsig fra Ovedalsfeltet til sin kraftutbygging står for det alt vesentlige av tapet grunnproduksjon og derved spare den bety- av villmarkspreget areal. delige ressurs som oppmagasinert vann i I stortingsmelding nr. 24 (2000-2001) om ri- flerårsmagasiner utgjør – spesielt i en krise- kets tilstand behandles INON-områder uttryk- situasjon. kelig. Følgende bør bemerkes (sitat fra side 25: – Planene for øvre kraftstasjon (KØ1a) vil gi naturtyper og arealbruk): Traktorveier, skogs- bilveier, kraftlinjer og kraftutbygging represen- meget uheldige biologi- og landskapsvirk- terer i denne forbindelse de største og fleste inn- ninger på myrområder ved Krosstjødn og grepene. For å bevare mest mulig av de gjenvæ- større virkninger m.h.p. INON-reduksjon rende inngrepsfrie områdene, må den enkelte enn noe annet alternativ. Utbygging av alter- sektor og kommune så langt som mulig unngå nativet KØ1 vil sterkt redusere vanngjen- ytterligere inngrep i slike områder. nomstrømningen i Ovedalsvann i forhold til Det planlagte vannkraftprosjektet er knyttet overføringsalternativets minstevannførings- til den delen av Vest-Agder som er mest merket forslag. av vannkraftutbygging – og Vest-Agder er et av – Utbygging av KØ2 vil fjerne vannføringen de fylkene i landet som har avgitt mest av sine fra en landskapsmessig viktig del av vass- vassdragsressurser til fellesskapet i form av draget og hvor det er funnet særmerkede vassdragsutbygging. kildevegetasjon i tilknytning til planlagt an- Når nå Øksendals overføring er til behand- leggsområde. ling, legger Fylkesmannen til grunn at det er – Utbygging av KØ3 vil redusere opplevelses- sparsomme rester av Vest-Agders vassdrag og verdien av fossefallsområdet nedenfor Øks- urørte naturområder som er til behandling, og nedalstjønn i større grad enn ved overfø- at Vest-Agder mer enn de fleste fylker har grunn ringsalternativet. Dette grunnet mindre til å legge vekt på de signaler fra sentralt hold minstevannføring og behovet for bygging av som er fremlagt de siste år. kraftstasjon nær Sirdalsvann. Fylkesmannen fraråder Norges Vassdrag- – For alle tre småkraftverk vil det følge lokale og Energiverk å gi konsesjon til overføring av tekniske inngrep i form av inntaksdammer, Øksendalsfeltene til Tonstad kraftverk – så vel kraftverksbygninger, tilførselsveier og som utbygging på annen måte. eventuelt rørgater og sugerørsinstallasjo- Hensynet til Fylkets gjenværende vass- ner. Med overføringsalternativet er det kun dragsnatur og inngrepsfrie naturområder har inntaksanordningene og en begrenset for- veid tungt i Fylkesmannens tilråding. Sentralt i lengelse av eksisterende vei som vil bli eta- denne vurderingen er at en utbygging av begge blert. de omsøkte prosjektene: Hisvann og Øksendals- – Begge utbygginger vil medføre etablering overføringen, vil bety omfattende reduksjon av av tipper. Skadevirkningene av disse vurde- gjenværende inngrepsfrie områder og en utar- res som begrensede og likeverdige. ming av gjenværende vassdragsnatur. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 255 Nr. 14

Om Sira-Kvina kraftselskap innvilges konse- Minstevannføring og avbøtende tiltak: sjon på omsøkte overføring ber Fylkesmannen DN mener søker har fått utført en solid konse- om at de anførsler og betraktninger m.h.p. all- kvensutredning. Vi savner imidlertid kvantifise- menne interesser som er gjennomgått, tas hen- ring av alminnelig lavvannføring i hovedelva før syn til så langt det er mulig. Videre ber Fylkes- og etter regulering av Nedre Førevatn, samt ved mannen om at eventuell konsesjon til Sira-Kvina bekkeinntakene. Dette gjør at den konkrete vur- bidrar til at det legges et økt restriksjonsnivå på deringen om størrelsen på minstevannføringen de begrensede gjenværende natur- og vass- ikke har alle nødvendige opplysninger. Vi me- dragsressurser.” ner generelt at tørrlagte elvestrekninger i utgangspunktet hører fortiden til, og at en viss års- sikker minstevannføring bør etableres på alle Direktoratet for Naturforvaltning uttaler i brev berørte elvestrekninger. I henhold til § 10 i av 21.2.2002: vannressursloven heter det at minst alminnelig lavvannføring skal være tilbake, og størrelsen ”Ut fra en helhetsvurdering mener DN det er til- på minstevannføringen må vurderes i forhold til rådelig å overføre de tre delfeltene i Øksendals- den. DN ber defor om at alminnelig lavvannfø- vassdraget og således utvide produksjonen i ring for året og for hver måned fremskaffes før Tonstad kraftverk, under forutsetning at det eta- minstevannføringen endelig fastsettes, men me- bleres tilstrekkelige avbøtende tiltak. ner ellers at KU er innfridd på de øvrige punktene. Vi mener det faglige grunnlaget for lanserin- DN mener søker har fått utført en solid kon- 3 sekvensutredning, men vil påpeke at utredningen av 0,35 m /s som minstevannføring i som- gen ikke er oppfylt tilfredsstillende før det fore- mermånedene er for tynt. ligger kvantifisering av alminnelig lavvannfø- DN foreslår at minstevannføringen etablering på berørte elvestrekninger. res i form av en vannkonto med en vannmengde Området har lite eksisterende urørt natur, i størrelsesorden alminnelig lavvannføring i og tap av inngrepsfrie naturområder er således sommerhalvåret til slipping av fleksibel minste- uheldig i dette området. DN mener imidlertid at vannføring fra tverrslaget til utløpstunnelen eller aller helst fra Nedre Førevatn. Dette for å til- avbøtende tiltak vil gjøre den skisserte utbyg- strebe og opprettholde naturlige prosesser i gingen akseptabel miljømessig, og tilrår etable- vassdraget. Minstevannføringen på berørte ring av en vannkonto til slipping av fleksibel strekninger i Øksendalsvassdraget bør ta spesi- minstevannføring i Øksendalsåni. Vi anbefaler elt hensyn til landskapsbildet, friluftsliv (bading at et flerbruksutvalg forvalter vannkontoen til og fiske), fisk (inkludert fremtidig potensiale beste for miljøet som berøres av utbyggingen. ved bedret vannkvalitet), vannkvalitet og resipi- (…) entforhold, vannvegetasjon og utvikling av kryp- I konsekvensutredningen som er oversendt siv spesielt. følger det utredning av både et hovedalternativ DN foreslår å etablere et rådgivende fler- og en separatutbygging med småkraftverk. bruksutvalg som anbefaler bruken av vannkon- Hovedalternativet gir mest brutto energi, og DN toen til beste for miljøet som berøres av utbyg- anser også dette for å være det miljømessig gun- gingen. Utvalget bør bestå av fagpersoner, re- stigste alternativet ut fra en helhetsvurdering. presentanter fra rettighetshavere, brukergrup- Sira-Kvina kraftselskap søker dessuten kun om per, kommunen, utbygger og forvaltning. DN å bygge hovedalternativet. DN ønsker derfor mener utbygger bør dekke utgiftene til utvalget. kun å kommentere hovedalternativet videre. Hensikten må være å få en faglig sett best mulig forvaltning, sikre en lokal forankring og mulig- gjøre en adaptiv forvaltning. Med adaptiv forvalt- Tap av inngrepsfrie naturområder: ning mener vi en forvaltning av vassdraget som Tap av inngrepsfrie naturområder (INON klas- tilpasses de til enhver tid rådende miljøforholde- se 1 og 2) er uheldig i dette området, som allere- ne og hvordan disse endrer seg. de har tapt mye urørt natur, ikke minst som føl- Bekkeinntakene bør bygges med bruk av lo- ge av omfattende kraftutbygginger mellom Sir- kale naturmaterialer, for å gli mest mulig inn i dalsvatnet og Kvina. Vi vil presisere at DN har landskapet. DN tar det ellers for gitt at de skis- gått imot søknaden fra Hisvatn Kraftlag DA om serte miljøhensynene i anleggsfasen etterføl- regulering av Hisvatnet i Kvinavassdraget bl.a. ges. av hensyn til betydelig inngrep i INON-området (…). Ved en ev. bygging av de tre bekkeinntake- DNs tilråding til konsesjonsvilkår: ne i Øksendalsvassdraget, vil området få redu- Konsesjonsvilkårene for den eksisterende ut- sert arealet av INON med til sammen 8,5 km2. byggingen i Sira-Kvina vassdraget skal opp til DN mener imidlertid at inngrepene med de av- revisjon i 2013. DN mener at den samlede utbyg- bøtende tiltak det her er snakk om er såpass gingen, vilkår og erstatninger da må revurderes skånsomme i forhold til virkningene for biolo- samlet. Revisjonstidspunktet for denne utvidel- gisk mangfold, friluftsliv og landskap at vi ikke sen bør derfor settes til 2013. Vi ber om at stan- tillegger tap av INON avgjørende vekt. dard vilkår for naturforvaltning gjøres gjeldende 256 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 14

som en del av konsesjonsvilkårene, og at det år- Fiskeridirektoratet Region Skagerrakkysten utta- lige erstatningsbeløpet under pkt. V blir kr ler i brev av 23.1.2002 at de har ingen merknader til 40 000,- til Sirdal kommune. omsøkte overføring. Videre ber DN om at det opprettes en egen Riksantikvaren uttaler i brev av 26.3.2002: post i konsesjonsvilkårene, med følgende punkter: ”(…)

– Utbygger pålegges å etablere en vannkonto Forslag til avbøtende tiltak av hensyn til tilsvarende alminnelig lavvannføring i som- landskap, kulturminner og kulturmiljø: merhalvåret til slipping av fleksibel minste- vannføring fra nedre Førevatn, for å tilstrebe De viktigste avbøtende tiltak vil være tilstrekke- og opprettholde naturlige prosesser i vass- lig minstevannføring i elva og om mulig etable- draget. ring av terskler. – Et tverrfaglig sammensatt flerbruksutvalg Planlagt tipp og anleggsveg vil krysse gam- skal være rådgivende for en fleksibel bruk mel ferdselsveg fra Ovedalen til Mågestølene/ av vannkontoen til minstevannføringsfor- Risnes. Planen bør justeres slik at denne kon- mål. flikten kan unngås.

Konklusjon: Undersøkelsesplikten etter kulturminneloven Ut fra en helhetsvurdering mener DN det er til- § 9 og ev. dispensasjonssøknad etter § 8: rådelig å overføre de tre delfeltene i Øksendals- Undersøkelsesplikten etter kulturminneloven vassdraget etter hovedalternativet og utvide § 9 som skal gi grunnlag for å fastslå om tiltaket kraftproduksjonen i Tonstad kraftverk, under kan komme i konflikt med automatisk fredete forutsetning at det etableres tilstrekkelig avbø- kulturminner er ikke gjennomført. Vest-Agder tende tiltak. DN er generelt tilhenger av å utvide fylkeskommune som er ansvarlig kulturminne- eksisterende kraftverksanlegg framfor helt nye myndighet for slike undersøkelser, opplyste i utbyggingsprosjekter. brev av 10.7.2000 til Sira-Kvina kraftselskap at DN mener søker har fått utført en solid kon- undersøkelsesplikten må være oppfylt før det sekvensutredning. Vi mener imidlertid at utred- kan gis konsesjon etter vassdragsreguleringslo- ningen ikke er oppfylt tilfredsstillende før almin- ven. Deres vurdering var at undersøkelsesplik- nelig lavvannføring er kvantifisert i hovedelva ten burde oppfylles parallelt med konsekvensut- før og etter regulering av Nedre Førevatn, samt redningen og de bad kraftselskapet ta kontakt ved bekkeinntakene. Før disse opplysningene slik at planlegging av de arkeologiske registre- foreligger kan ikke størrelsen på minstevannfø- ringene kan komme i gang. Riksantikvaren vi- ringen endelig fastsettes. ser til dette og forutsetter at undersøkelsesplik- Tap av INON er uheldig i dette området. DN ten gjennomføres før konsesjonsvedtak. mener imidlertid at inngrepene det her er snakk om vil få såpass begrensede konsekvenser, og følgene avbøtende tiltak vil gjøre den skisserte Konklusjon: utbyggingen akseptabel miljømessig: Riksantikvaren finner ikke grunnlag for å gå mot søknaden om konsesjon. Det er en forutset- – Etablering av en vannkonto tilsvarende al- ning at det settes vilkår om tilstrekkelig minste- minnelig lavvannføring i sommerhalvåret til vannføring til å minske visuelle negative konse- slipping av fleksibel minstevannføring fra kvenser for kulturminner og kulturmiljøet med tverrslaget til utløpstunnelen eller aller helst tilknytning til vassdraget. Når det gjelder de ut- fra nedre Førevatn, for å tilstrebe og opprett- redete småkraftverk, synes KØ3 å ha uaksepta- holde naturlige prosesser i vassdraget ble negative virkninger for landskap og kultur- – Etablering av et rådgivende flerbruksutvalg miljø lokalt i nedre del av Øksendalsåna. som tilpasser bruken av vannkontoen til bes- Uttalelse til konsesjonssøknaden er gjort te for miljøet som berøres av utbyggingen med forbehold om at ny kunnskap som fram- – Bekkeinntakene bør bygges med bruk av lo- kommer som følge av undersøkelsen etter kul- kale naturmaterialer, for å gli mest mulig inn turminneloven § 9 kan avdekke konflikter med i landskapet automatisk fredete kulturminner. I så fall må – Standard vilkår for naturforvaltning gjøres søknad om dispensasjon fra den automatiske gjeldende.” fredningen behandles av Riksantikvaren.” Bergvesenet uttaler i brev av 23.11.2001 at det har ingen kommentarer til valgte løsning. Norsk Ornitologisk Forening uttaler i brev av Kystverket 1. distrikt uttaler i brev av 18.1.2002 at 15.2.2002: med henvisninger til tidligere gitte konsesjonsvil- kår for Sira-Kvina kraftselskap og henvendelse til ”I forbindelse med tilsendte konsesjonssøknad selskapet vedr. årsvannføring i Åna-Sira har de ut- med konsekvensutredning samt innhentet fag- over dette ikke noe å bemerke til den fremlagte KU. rapport over naturvern, flora og fauna, vil Norsk Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 257 Nr. 14 ornitologisk Forening (NOF) gjerne komme Redusert vanngjennomstrømning i Ovedals- med en del synspunkter på de foreliggende pla- vann og Øksendalstjønn medfører trolig raskere ner og de presenterte alternativer for utbygging. gjengroing av vannene og kan dermed redusere Vår høringsuttalelse bygger på feltundersø- disse våtmarkenes verdi for vannfugl. Dette har kelser av fuglefaunaen i dette området i over 30 en allerede i dag sett klare indikasjoner på i Ove- år - utført av medlemmer av NOF, Lista lokallag. dalsvann hvor bestanden av ender er redusert NOF finner beskrivelsen av- og konsekven- de senere år trolig på grunn av den sterke tilgro- sene for- fuglelivet i Øksendalsvassdraget nokså ingen med krypsiv. overfladisk omtalt i fagrapporten for naturvern, Åpen vann/ råkdannelser i de to vannene flora og fauna. Vi vil derfor gjerne først kort gi vinterstid og tidlig om våren vil trolig bli sterkt en utfyllende beskrivelse av en del naturvern- redusert ved liten vannføring i åna. Dette vil gi messige forhold og konsekvenser som vil ha be- dårligere overlevelsesmuligheter for de tidlig- ste trekkfugler (ender og vadere) som er avhen- tydning for fuglelivet i området ved de planlagte gig av råker med åpent vann som rasteplass og inngrep i vassdraget. beiteområder under vårtrekket. 5-6 par fossekall, vintererle og 3-4 par strandsnipe som hekker i Øksendalsåna og til- - Øksendalsvassdragets naturvernmessige støtende bekker, bl.a. Tollaksvannet, vil få sine kvaliteter levevilkår sterkt forringet og således blir direkte Storparten av heiområdene i Sirdal har vært berørt ved en redusert vannføring/ tørrlegging. gjenstand for en svært omfattende kraftutbyg- Med bakgrunn i ovennevnte forhold mener ging siden midten av 50-årene. Øksendalshei- NOF at utbygging/ overføring av vann fra Øksen- ene er et av svært få gjenværende områder i kom- dalsvassdraget til Tonstad kraftverk ikke bør gjen- munen som fremdeles er noenlunde urørt av nomføres. kraftutbygging og andre tekniske inngrep. Det Dersom NVE likevel går inn for å gi konse- vil derfor være av stor verdi å bevare dette vass- sjon har vi en del synspunkter på valg av alterna- draget og tilnærmet urørte heiområdet som type- tiver og begrensninger i planene samt forslag til og referanseområde for kommunen, regionen avbøtende tiltak som kan redusere skadene ved og landsdelen. Fuglefaunaen i Øksendalsvass- gjennomføring av planene. draget hører til de rikeste i Sirdal. Ca. 120 arter er observert hvorav ca. 60 arter er funnet hek- - Valg av alternativer kende. En del av disse er ifølge rapport fra Fyl- NOF vurderer det foreliggende alternativet kesmannen i Vest-Agder klassifisert som sår- hvor vannet fra Øksendalsvassdraget overføres bare viltarter i Vest-Agder. Dette gjelder stor- til Tonstad kraftverk via tre bekkeinntak som lom, svartand, hønsehauk, vandrefalk, minst konfliktfylt i forhold til alternativ utbyg- småspove, hubro og hvitryggspett. Alle disse ar- gingsløsning med tre private kraftverk. ter inngår også i den ”Nasjonale rødliste for truede arter i Norge 1998”, DN-rapport 1999-3 fra - Begrensninger i planene Direktoratet for naturforvaltning. Vi mener at en utredning av et utbyggingsalter- Heiområdet og Øksendalsvassdraget har nativ hvor bekkeinntaket fra Marevann er sløy- også spesielle naturvernmessige kvaliteter et- fet burde ha vært vurdert. Nedslagsfeltet for det- tersom det utgjør sørgrensen i Norge for hekke- te inntaket er av begrenset størrelse. Utelatelse utbredelse av en rekke arter: Svartand, heilo, av dette bekkeinntaket ville medføre at bekken fjæreplytt og gulerle (…) mellom Marevann og Tollaksvann får opprett- Ovedalsvann, Øksendalstjønn og enkelte holdt sin naturlige vannføring samt at bekken vann-/myrområder i Øksendalsheia er rike våt- mellom Tollaksvann og Øksendalsåna får en marksområder som er vurdert som verneverdi- viss vannføring. ge i regional/ lokal sammenheng i våtmarkspla- nen for Vest-Agder. Lokalitetene har en viktig - Avbøtende tiltak funksjon som hekkeområde og som rasteplas- NOF vurderer behovet for en minstevannføring ser for en lang rekke ender og vadere under å være meget viktig for å begrense skadevirk- trekket vår og høst. ningene for natur og fugleliv mest mulig. Vi fin- Disse våtmarksområdene er avhengig av en ner alternativ 1- stengning av de tre inntakene i rikelig vanntilgang gjennom hele kalenderåret. sommermånedene juni, juli og august som mest Flomtoppene som normalt oppstår vår og høst gunstig. Denne løsningen vil sikre vannføringen medfører en avleiring av næringsrikt slam i fukt- i Øksendalsåna lik dagens situasjon. områdene langs Øksendalsåna og rundt vanne- Bygging av terskler i Øksendalsåna for å opp- ne. Dette er gunstig for vegetasjonen og inne- rettholde vannspeil og kulper bør gjennomfø- bærer et rikere insektliv og dermed bedre mat- res. Egnede steder for slike terskler vil etter vår tilgang for fuglelivet. Disse flomtoppene vil i vurdering være i området nedstrøms Listøl samt stor grad forsvinne ved den planlagte overførin- strekningen nedstrøms broa nordøst for gen av vann til Tonstad kraftverk. Øksendal.” 258 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 14

Advokat Aslak Rannestad, representant for opp- settes tiltak for å hindre begroing og for å fjerne sitterne i Øksendal og på Ovedal, uttaler i brev av ev. begroing som likevel måtte komme. Dette 7.2.2002: forutsetter igjen at det foretas nøyaktige registreringer av situasjonen pr. i dag for å ha et påli- ”1. Prinsipalt er oppsitterne meget skeptiske til telig sammenlikningsgrunnlag. enhver utbygging av Øksendalsvassdraget. Oppsitterne er ikke tilfreds med den forelig- Dels skyldes skepsisen et overordnet miljøhen- gende utredning for så vidt gjelder alternativet syn, idet oppsitterne mener at vassdraget, som med småkraftverk. I tidligere søknad/ for- et av de siste uutbygde vassdrag i Sirdal kom- håndsmelding fra Sandnes Vannkraft as var det mune, bør få ligge urørt. Store deler av kommu- for eksempel ikke lagt til grunn behov for tun- nens hei- og utmarksområder med vann, elver nelsprengning, idet nødvendige vanntunneller og bekker er allerede ofret til fordel for storsam- skulle anlegges ved hjelp av boring. Dette har funnets behov for elektrisk kraft, og det bør fin- betydning bl.a. for kostnader og miljømessige nes muligheter for å la Øksendalsvassdraget bli forhold. Sira-Kvina Kraftselskap bør pålegges liggende uten utbygging. – Dels skyldes skepsi- ytterligere utredning av alternativ utbygging sen en konkret frykt for lokale miljø- og natur- slik at de optimale forutsetninger (teknisk og ulemper i Øksendalen, med reduserte naturopp- økonomisk) blir lagt til grunn. Først da vil det levelser- først og fremst fossefall som forsvin- foreligge realistisk grunnlag for å sammenlikne ner-, dårligere bademuligheter på grunn av de to alternativer. kaldere vann om sommeren (pga. utslipp av 3. I samsvar med søknaden forutsettes at bunnvann), og ikke minst faren for ytterligere Sira-Kvina Kraftselskap gis pålegg om minste- gjengroing både i Podlen/ Ovedalsvatnet og i vannføring i vassdraget. I tillegg til at det gis på- Øksendalstjødna. Spredningen av krypsiv i Pod- legg om et bestemt utslipp fra tverrslaget i len/ Ovedalsvatnet etter forrige utbygging Ovedal, slik det er forutsatt i søknaden, bør det (med overføring av Førevatnet til Tonstad), gir gis pålegg om at utslippet skal medføre en be- grunn til alvorlig frykt for ytterligere forverring stemt minstevannføring målt på et representa- av forholdene ved videre utbygging. tivt sted lenger nede i vassdraget, mest hensiktsmessig ved brua ovenfor Øksendalstjødna. Oppsitterne i Ovedal vil understreke at det – Oppsitterne mener også at det bør gis pålegg uavhengig av ev. ny utbygging må etableres en om minstevannføring hele året, på vinterstid av minstevannføring i Føreåna for om mulig å rette hensyn til livet i vassdraget og vannforsyning til opp skadene etter forrige utbygging. brønner som blir påvirket av vannivået i vassdra- Med unntak av den fordel som kan ligge i å get. Hensiktmessig minstevannføring ved nevn- få en minstevannføring i Føreåna- noe som te målepunkt antas som et minimum å burde egentlig bare gjelder en ”reparasjon” etter regu- være 0,5 m3/s i sommermånedene (NB fra leringen av Førevatnet- har oppsitterne vanske- 15.5.-15.9.) og 0,2 m3/s resten av året, jf. Sira- lig for å se at utbyggingen vil medføre fordeler Kvinas egen beregning av vannføringen (…). for Øksendals-dalføret og oppsitterne der. De vil Det må likevel fastsettes at utslippet fra tverrsla- tvert imot bare få ulempene ved å bidra til elfor- get ikke skal være mindre enn 0,35m3 i som- syningen til storsamfunnet. mermånedene. 2. Under enhver omstendighet mener opp- 4. Utbyggeren bør pålegges ulike avbøtende sitterne at begroings-/ krypsivproblematikken tiltak: er for dårlig utredet. Det ble under orienterings- møtet 16.1.2002 opplyst at årsaksforholdene om- – Som følge av redusert vannføring i Øksen- kring utbredelsen av krypsiv ikke var avklart. dalselva og sterkt reduserte flommer vil Desto større grunn må det være til å utrede pro- Øksendalstjødna bli mindre egnet som resi- blemet før ny utbygging iverksettes, og Sira-Kvi- pient for avløpsvann. Mulighetene for ytter- na Kraftselskap må konkret vise at det er i stand ligere boligbygging i Øksendal er allerede til å rette opp de begroingsproblemer som er sterkt presset på grunn av avløpsforholdene, oppstått særlig i Podlen/ Ovedalsvatnet etter og overføring av vassdraget til Tonstad forrige utbygging før ytterligere utbygging blir kraftverk vil trolig medføre at det ikke gis til- foretatt. (Jf. avbøtende tiltak under pkt. 4). latelse til ytterligere utslipp i Øksendals- En forsvarlig ”føre var”- holdning vil innebæ- tjødn. Samtidig foreligger et større antall rere at det ikke foretas uopprettelige inngrep i gulerte og til dels byggeklare tomter, som vassdraget før en med stor grad av sikkerhet det også er etterspørsel etter. Sira-Kvina kan ha oversikt over alle konsekvenser. En er Kraftselskap bør derfor pålegges å anlegge klar over at det foregår forskning på krypsivpro- (ev. i samarbeid med Sirdal kommune) av- blematikken flere steder i Sør-Norge, og det må løpsledning fra Øksendal til Sirdalsvatnet, i denne situasjon være riktig å utsette ev. utbyg- med ev. nødvendig renseanlegg. ging til det foreligger pålitelige resultater av – For å opprettholde fiskebestanden i vassdra- forskningen. get og avdempe den negative visuelle virk- Subsidiært må utbyggeren pålegges å ga- ning av reguleringen bør utbyggeren påleg- rantere for at forholdene ikke vil bli forverret ges å anlegge terskler eller helst kulper på som følge av utbyggingen, dvs. at det må iverk- naturlige steder i elva. Det forutsettes at det- Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 259 Nr. 14

te skjer på en landskapsestetisk best mulig til fellesskapet. La oss og etterkomarane våre måte, bl.a. ved å nytte naturstein og heller kunna få oppleva nokonlunde urørt natur i eit senke elvebunnen enn å heve vannspeilet. hjørne av kommunen. Me har dei store kraftli- Nødvendig plastring for å hindre erosjon må nene over dalen og ut heile heia- det kan vel vera skje med naturstein. – Det vil være fornuftig nok. Eg ønsker å kunna få sjå og oppleva den gi- om grunneierne får være med å påvise hen- gantiske Sagefossen utover Bergan på siktsmessige steder å anlegge kulper/ ter- Øksendal i utemma natur i kulturlandskapet. skler. Der er så utruleg mykje meir liv i eit vassdrag – Utbyggeren må videre pålegges å føre lø- som svarar på ver og årstider, enn ei temt elv pende kontroll med fiskebestanden i vass- som har same tamme, flate vassføringa heile ti- draget og om nødvendig sette i verk tiltak da. Det same gjeld også den flaummektige fos- (f.eks. kalking, utsetting av fisk) for å opp- sen i Haughom, ved riksveien. Eg ønsker å få rettholde bestanden minst på dagens nivå. behalda dette som det er. Det er mye meir verd – Fordi bademulighetene i vassdraget antas å slik enn det er som utbygd vasskraft utført som bli dårligere som følge av utslipp av kaldt elektrisitet til storsamfunnet. Stigansfossen i vann i sommermånedene, bør utbyggeren Ovedal er også litt av eit syn når den fossar ned- pålegges å utbedre og sikre badeplass av- over fjellsida og ut i fritt fall, med rykande gov merket som nr. 5 på vedlegg 15. Det er vik- vidt utover. Mange gonger har me vist stolte tig å ha en badeplass som kan nyttes hvis de fram for besøkjande denne imponerande fossen øvrige blir mindre tiltrekkende. når han er flaumstor. Men også med middels – Det må ryddes opp i eksisterende begro- vassføring er han flott. La oss få behalda denne ingsproblemer i Podlen/ Ovedalsvatnet, jf. også vill som han er. det som er anført under pkt. 2 ovenfor. Aktu- Bergan i åna på Øksendal, ved sagefossen, ell løsning kan være oppmudring av neder- er ein flott og nye brukt bade- og solingsplass ste del av tilløpsbekken, Podlen, sundet mel- om sommaren. Med eventuell minstevassføring lom Podlen og Ovedalsvatnet og selve Ove- og slepp av vatn frå tverrslag frå Homstølvatnet, dalsvatnet, og deretter steinsette som held ein gjennomsnittstemperatur på 7- 12º tilløpsbekken og sundet, ev. ved bruk av ut- C i sommarmånadane, vil vel badevatnet bli lite sprengt tunnelmasse. Det anses som en behageleg, er eg redd. Det kalde vatnet vil nok selvfølge at utbyggeren pålegges å rydde også merkast i Tjødna, som er ei svært populær opp i ”gamle synder” før ytterligere utbyg- badeplass, både for lokale og for tilreisande frå ging foretas. Tonstadområdet bl.a. La oss få ha dei gode ba- – Utbyggeren må pålegges å finne fornuftige deplassane våre. anvendelsesmåter for mest mulig av tunnel- Som de ser, er det naturopplevinga og det massen før resten legges i fylling. Særlig ak- estetiske eg er mest oppteken av. Det andre veit tuelt er å bruke massen til utbedring av Ove- eg blir godt ivareteke av andre. dalsvegen, til privat skogvegbygging og til Om det likevel blir utbygging av vassdraget, anlegg av veg opp til heia. Utbyggeren må vil eg heller ha Sira-Kvina-utbygginga enn den pålegges å ta kontakt med vegvesenet, kom- private, fordi den nok vil ivareta dei naturinte- munen og private grunneiere med sikte på å ressene og det estetiske som eg har påpeika, be- klarlegge behovet for masse. Det bør vurde- tre enn den private vil, slik eg ser det. res om en del av den fylling som deretter blir Konklusjonen er vel klar: All utbygging er igjen, skal være tilgjengelig som framtidig uønska frå mi side.” massetak for grunneiere. Grunneier Jan Egil Øksendal uttaler i brev av For øvrig håper oppsitterne i Øksendal og 22.2.2002: Ovedal på et best mulig samarbeid med utbygger og myndigheter i den videre plan- og ev. ut- ”(…) byggingsprosess.” I søknaden fra Sira-Kvina er det uttalt at vannoverføringen vil ha minimale negative mil- Hytteeier Elfrid Ovedal uttaler i brev av 7.2.2002: jømessige utslag. Om dette er reelt i samsvar med virkeligheten kan ikke dokumenteres ut ”Eg er ei av dei som har ein liten eigedom på fra de konsulentutredningene som foreligger. Øksendal og på Øksendalsheia, og som brukar Først etter, og for enkelte forhold flere år etter, heia til rekreasjon heile året. Me har også hytte at overføringen har skjedd vil disse virkningene i Ovedal, nær Ovedalsvatnet og Stigansfossen. bli målbare. Etter min mening vil vannoverførin- Eg vil med dette skrivet støtta det som advokat gen medføre store miljømessige endringer. Det- Aslak Rannestad har skrive som representant te er helt logisk ut fra at en halvering av den na- for oppsitjarane på Øksendal og i Ovedal. Så vil turlige vannmengden i seg selv er naturstridig. eg uttrykkja nokre ønske og presiseringar: Spørsmålet er i hvilken grad disse endringene Først vil eg presisera at eg helst ikkje vil ha representerer negative virkninger for hvem? noka utbygging av vassdraget. Eg meiner det For eksempel har vi oppsittere ikke vært opptatt har vore nok utbygging og regulering av vass- av de negative virkningene på mikrobelivet draga i Sirdal, og at me har ytt nok av vår natur langs vassdraget. Hensikten med dette lille re- 260 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 14

sonnementet har vært å påpeke at Sira-Kvina Renseanlegg kraftselskap med god hjelp av sine betalte kon- Dette er helt nødvendig som følge av resipient- sulenter ikke må opptre med en arroganse over- kapasiteten i Øksendalstjødna. Renseanlegg i for omverdenen for å få fremmet sine særinte- grenda vil kunne få svært positive virkninger for resser på bekostning av miljøet. den videre utvikling. Nye boliger vil kunne byg- Vannoverføringen har sin pris, og den må ges både i boligfeltet og i tilknytning til gårds- Sira-Kvina betale i form av tiltak. Kravene som vi brukene (spredt boligbygging). har stilt, er på ingen måte urimelige. Vi er klar over den påståtte samfunnsøkonomiske betyd- Badeplasser/temperatur vann ningen av kraftutbygging. Vi har full tillit til at NVE som konsesjons- Redusert vannføring, men minstevannføring om myndighet vil sørge for at de forhold som har sommeren 0,5 m3/s, vil ikke ha negativ virkning betydning for oss som bor i området, blir ivare- på badeplassene. Der vil være tilstrekkelig med tatt på en tilfredsstillende måte. vann. Men spørsmålet er temperaturen på van- Vi mener at de tiltak som er krevd av oss, og net. Med naturlig vannføring får vannet om som- som er tatt inn i kommunestyrevedtaket, ikke meren en behagelig høy temperatur når det representerer vesentlige kostnader for Sira-Kvina kommer utover i vassdraget. Hva vil temperatu- og således ikke kan underkjennes av økonomis- ren være etter utbyggingen? Dette er ikke til- ke hensyn. Videre mener vi at kravene er fullt ut strekkelig utredet. Dette vil også ha betydning i relevante ut fra påvist årsakssammenheng i for- forhold til fiskeliv. I brevet som er skrevet av vår hold til negative virkninger av vannoverførin- advokat har vi stilt spørsmål om løsninger på gen. dette punkt. Vi har påpekt at der må være en ba- Så til de enkelte tiltak: deplass som kan brukes hvis det viser seg at vanntemperaturen vil bli merkbart lavere enn Minstevannføring nå. Badeplassen som det i så fall må satses på, er den ved Øksendalstjødn som er opparbeidet Her har vi ikke noe krav utover det som er tilbu- spesielt og som brukes mest (den brukes svært det fra Sira-Kvina i hht. hva som fremgår av kon- mye). Sira-Kvina må pålegges å finne en løsning sesjonssøknaden, fig. 28, s. 78. Som det fremgår i samarbeid med Øksendal-Haughom Velforen- av underdokumentasjonen i søknaden, vil vanning med sikte på at badeplassen fortsatt skal mengden som minimum være ca. 0,5 m3/s ved 3 være attraktiv. Videre må de pålegges å foreta utløpet av elva, ved kunstig slipp på 0,35 m /s ytterligere utredninger i forhold til slipp av kaldt ved tverrslaget i Ovedal. Vi ble veldig fornøyd vann. Det kan være mer aktuelt å regulere min- når Flatby fra NVE i folkemøte på Øksendal ut- stevannføringen med vannutslipp fra inntakslu- talte at det var en selvfølge at NVE vil ta inn i kene slik at det blir vann med normal tempera- konsesjonsvilkårene at det skulle etableres må- tur som renner om sommeren. lestasjon ved brua overfor Øksendalstjødna. Vi kan love at vi ikke skal være firkantede overfor Private brønner Sira-Kvina om vannmengden skulle komme litt under 0,5 m3/s enkelte ganger, men skal melde Der finnes noen få av disse. Undertegnede har fra slik at de kan slippe mer vann slik at mini- to hus beliggende på ”elvedeltaet” hvor vannfor- mumskravet igjen blir oppfylt. Det er viktig at syningen er via pumpe og hvor vanninntaket er perioden for minstevannføring 0,5 m3/s er for ca. 2 m under kjellergulvet. Ved normal vannfø- perioden 15.5- 15.9. Resten av året regner vi med ring står vannet høyt i dette området. I perioder at det naturlig vil være tilstrekkelig vannføring, med lav vannføring siger vannet ned. Etter ut- men har som krav 0,2 m3/s. byggingen er det sannsynlig at vanninntakene vil bli tørre. Sira-Kvina kraftselskap må pålegges Øksendalstjødna å komme frem til minnelige ordninger med grunneierne som sikrer fortsatt vannforsyning. Kommunen har stilt krav om nåtidsstudie av Jeg håper at NVE vil ta med ovennevnte Øksendalsvatn i forhold til krypsivproblematik- punkter i konsesjonsvilkårene. (…)” ken. Dette bør også gjelde Jødestølsvatn (ytre del av Ovedalsvatnet) som også blir berørt av ut- Etter at høringsfristen hadde gått ut kom det yt- byggingen. Denne kartleggingen vil ha betyd- terligere merknader fra grunneiere langs Øksen- ning for måling av de negative virkninger av vannoverføringen. Hvis aktuelt /nødvendig vil dalsvassdraget: tiltak koste lite økonomisk. Tiltakene vil bl.a. be- stå i mudring slik at strandkanten blir som nå. Grunneier Jan Egil Øksendal på vegne av grunn- Tiltakene, hvis nødvendig, kan utføres i samar- eiere i Øksendal/ Haughom uttaler i brev av 9.9.2002: beid med grunneiere og miljøvern- /landbruks- myndigheter med henblikk på ivaretakelse av ”På vegne av grunneiere Øksendal/ Haughom jordbruksjord og kulturlandskapet for øvrig. oversender jeg herved notat vedrørende nytt Sira-Kvina kraftselskap må pålegges nåtidsstu- innspill vedrørende vannføring i elva i perioden dien samt ny studie/vurdering for eksempel pr. 1.6 til 31.8. Notatet er underskrevet av alle kon- 10. år med nødvendige tiltak. taktede grunneiere. I sum representerer disse Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 261 Nr. 14

grunneierne anslått ca. 90 % av grunneierinte- vanntemperaturen går ned. Badeplassen ved ressene i det aktuelle området som den omsøk- Øksendalstjødna benyttes mye og er svært vik- te utbyggingen gjelder. tig for grenda. Det må sterkt fremheves at denne utbyggingen gjelder vassdraget (hovedelva) med belig- Konklusjon genhet fra Ovedal- Jødestølsvatnet og sørover. Vårt ønske er at vannet i perioden 1.6 til 31.8 Som det fremgår av notatet dreier dette inn- ikke blir overført til Tonstad kraftstasjon, men spillet seg om at bruken av Badeplassen på følger vassdraget på en naturlig måte. Vi har for- Øksendal må kunne opprettholdes fullt ut etter stått det slik at dette også opprinnelig var Sira- en eventuell utbygging. Kvinas hovedalternativ for minstevannføring. Det siste året er der stiftet Øksendal og På denne måten vil de sentrale bruksfunksjoner Haughom Velforening. En av foreningens opp- opprettholdes etter utbyggingen. Bade- og fis- gaver er å tilrettelegge for videre økt bruk av Ba- keinteressene vil således være ivaretatt for den- deplassen samt å vedlikeholde denne. Badeplas- ne perioden. For resten av året (1.9-31.5) må der sen har blitt en stor suksess for Øksendalsgren- være minstevannføring.” da. Den er et naturlig samlingssted for innbyggerne om sommeren. Spesielt er den flit- tig brukt av barna. Sigmund Ovedal på vegne av 13 grunneiere i Det er mottatt betydelige offentlige midler Ovedal- Jødestøl og Liestøl uttaler i brev av til opparbeidelse av Badeplassen samt til tursti 19.12.2002: rundt søndre del av Øksendalstjødna frem til Ba- deplassen.” ”Vi som tilhører den øvre delen av vassdraget fra Ovedal til Øksendal har i utgangspunktet I vedlegget underskrevet av grunneiere i vært positive til en utbygging av vassdraget. Øksendal/ Haughom er det uttalt: Dette berører også vannføringen som vil bli gjennom Ovedalsvatnet og Jødestølvatnet. ”Vi viser til tidligere innsendte høringsuttalelser Den største grunnen til positiviteten er at vi (…). Som det fremgår av disse har vi vært svært i forbindelse med minstevannføringen, som ”al- opptatt av at bruksfunksjonene i tilknytning til le” forlangte, såg muligheten til å få denne helt vassdraget skal kunne opprettholdes etter en fra Førevannet, og minstevannføringen vil da eventuell kraftutbygging. dekke hele vassdraget. Vi stiller oss derfor litt I sommerperioden som nå er tilbakelagt har undrende til utspillet fra grunneiere i Øksendal vi vært opptatt av å vurdere bruken ut fra den og Haughomgrenda, da dette vil si at det blir faktiske vannføringen. Fra midten av juli og ut som det er nå, og ikke vil føre til noen forbedrin- august har vannføringen vært svært lav. I lengre ger i den øverste delen av vassdraget. perioder har vannføringen vært ca. 0,2- 0,3 m3/s. Dette har bakgrunn i at da Sira-Kvina utbyg- Vi tror at vannføringen for tidsrommet 1.6 til gingen startet ble vannet fra Førevann lagt i tun- 31.8. i gjennomsnitt har vært lavere enn 0,5 m3/s. nel til Tonstad kraftverk. Elva fra Førevann som (Usikkert hvilket utslag et par flommer tidligere rant i og gjennom Ovedalsvatnet og Jødestølvat- i sommer har gitt). net ble tørrlagt, og vi ser i dag følgen av dette. Det som vi spesielt har vurdert er følgende: Spesielt Ovedalsvatnet og de deler av elva som er utenfor utløpet av Stigansåna, framstår i dag – Vannmengde i kulper (i forhold til bading og nærmest som en stor ”søledam”, nesten igjen- i forholdt til tilstrekkelig vannmengde for grodd av gras og siv. fisk) Det var dette vi håpet på at en minstevannfø- – Temperaturer i vannet med tanke på bade- ring fra Førevann ville ha stoppet og kanskje på liv. sikt fått Ovedalsvannet, og de deler som hører til dette, tilbake til det som en gang var. Nemlig Selv med minimal vannføring synker vanni- et vann med fine sandstrender og badeplasser vået i kulpene relativt lite. Lav vannføring synes og hvor en også kunne gå langs land og fiske. ikke å være noe problem for fisken. Normalt er Vi håper at dette innspillet kan bli tatt med i der lite vann i elva sommerstid. Større problem vurderingen under behandlingen og at det blir for fisken er derimot den høyere vanntempera- en positiv utgang av det. turen. Men dette er heller ikke nytt. På vegne av 13 grunneiere i Ovedal, Jødestøl Den høye vanntemperaturen som vassdra- og Liestøl.” get har i godværsperioder, er til stor glede ved utøvelse av badelivet. Her er vår sterke henstil- ling at der i sommermånedene ikke må tilføres Alf Sveinung Haughom, for styret i Øksendal og kaldt vann (bunnvann i tunnelen). Det er bedre Haughom velforening, uttaler i brev av 24.3.2003: med lite og varmt vann, enn en gitt vannmengde som må suppleres med kaldt vann fordi den na- ”(…) På Øksendal har vi i dag en flott badeplass turlige vanntilførselen er for liten i forhold til en som blir svært mye benyttet på sommerstid, fastsatt minstevannføring. Vi kan ikke godta at spesielt av barn og unge. Både lokalbefolknin- 262 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 14

gen og tilreisende har svært mye glede av bade- skal sikre minst 0,5 m³/s ved innløpet til Øksen- plassen. Det er mottatt betydelige offentlige dalstjønn i denne perioden. De ønsker også at midler til opparbeidelse av denne plassen. Nå til vannføringen resten av året skal være minst 0,2 sommeren har velforeningen planer om videre m³/s ved innløpet til Øksendalstjønn. utbygging av området. Sirdal kommune ønsker også en forlenging En senkning av vanntemperaturen vil være av perioden for slipp av minstevannføring med et stort minus, og føre til et dårligere tilbud til de en måned. Kravet deres er 0,35 m³/s om som- som bruker badeplassen. Vi i velforeninga er meren, primært sluppet fra Nedre Førevatn og derfor svært opptatt av at en eventuell utbyg- eventuelt supplert fra tverrslaget, og minst 0,15 ging ikke må føre til lavere vanntemperatur på m³/s ved innløpet til Øksendalstjønn om vinte- sommerstid, enn hva som er tilfelle nå. ren. I tillegg vil kommunen ha permanent slipp Vårt sterke ønske er derfor at vannet i perio- av en liten vannføring fra de tre bekkeinntake- den 1.6. til 31.8. ikke blir overført til Tonstad ne, i størrelsesorden 5 l/s fra hvert. kraftstasjon, men følger vassdraget på en natur- Fylkesmannen i Vest-Agder vil ha perma- lig måte. Etter de opplysninger vi sitter inne nent forbislipping ved hvert av bekkeinntakene med, var dette også Sira-Kvinas hovedalternativ på primært 10 l/s, men minimum 5 l/s. I tillegg for minstevannføring. skal det slippes en tilsvarende vannmengde Når det gjelder resten av året, må det være med overflatevann fra dammen i Nedre Føre- minstevannføring. ” vatn, som skal økes til 0,35 m³/s om sommeren. Det må ikke under noen omstendighet slippes kaldt vann fra tverrslaget. Øksendal og Haughom velforening sendte Søkers kommentarer til høringsuttalelsene inn sin høringsuttalelse i mars 2003. De ønsker Sira-Kvina kraftselskap har fått oversendt høringsut- primært at vannføringene i juni til august i sin talelsene i brev av 18.4.2002 og kommentert disse i helhet slippes forbi inntakene, slik at forholdene brev av 27.5.2005. Til brevet har Sira-Kvina kraftsel- i vassdraget forblir uforandret i disse sommer- skap sendt følgende vedlegg: Produksjonstap ved månedene. Det påpekes videre at det må være minstevannføring resten av året. Slipp av kaldt alternative minstevannføringer (Sweco Grøner, vann fra tverrslaget er ikke ønskelig. 25.2.03), Vanntemperaturer ved slipp av minste- vannføring fra tverrslag (Statkraft Grøner 22.7.02), uttalelse fra grunneiere i Øksendal og Haughom da- Kraftselskapets kommentarer tert 2.9.02, avtale med Sirdal kommune om avkloakkering i Øksendal og Haughom datert 28.4.05, brev Alternativene i søknaden fra Vest-Agder fylkeskommune om utført arkeolo- Sira-Kvina kraftselskap presenterte i søknaden gisk befaring datert 28.5.04, samt innkomne hø- to alternative regimer for slipp av minstevannfø- ringsuttalelser. ring til Øksendalsåna. Det ene gikk ut på å sten- Sira-Kvina kraftselskap har gitt følgende kom- ge inntakene i juni til august, slik at sommer- vannføringene i Øksendalsåna ville bli som i mentarer til innkomne høringsuttalelser i sitt brev dag. Det andre gikk ut på å garantere et slipp på av 27.5.2005: 0,35 m³/s fra tverrslaget oppstrøms Ovedalsvan- net i juni til august. For begge alternativene var ”Vi viser til vår søknad av 1.10.2001 og Deres det i tillegg tatt med muligheten av å slippe forbi brev av 18.4.2002 med anmodning om uttalelse en mindre vannmengde, i størrelsesorden 5 l/s, til høringsuttalelsene. Sira-Kvina kraftselskap ved hvert av inntakene. har gått gjennom høringsuttalelsene og vi gir i Løsningen med slipp av vann fra tverrslaget det etterfølgende våre vurderinger og kommen- vil øke gjennomstrømningen i Ovedalsvatn sam- tarer til innkomne uttalelser. menlignet med dagens forhold. Slipp fra tverrslaget kan gjøre det mulig å opprettholde en høyere vannføring i vassdraget i en tørr som- Minstevannføring mersituasjon enn den en vil ha uten Øksendals- En rekke av høringsinstansene er opptatt av overføringen, og antakelig også høyere enn den vannføringsforholdene i Øksendalsåna etter en en ville hatt om heller ikke Nedre Førevatn var overføring til Tonstad. I tillegg er det kommet overført. krav om slippe- og målesteder som ikke direkte En stenging av inntakene i sommermånede- er omfattet av søknaden. Fylkesmannen i Vest- ne juni, juli og august vil innebære en opprett- Agder er opptatt av å avbøte konsekvensene av holdelse av dagens vannføringsforhold helt ned den tidligere fraføringen av vann fra vassdraget til Sirdalsvatn, med de naturlige variasjoner en som skjedde ved overføring av Nedre Førevatn. har i vannføringene. Dette alternativet vil sikre Advokat Aslak Rannestad og Jan Egil at vanntemperaturforholdene om sommeren Øksendal ønsker å forlenge perioden for slipp ikke blir endret. Resten av året mener vi det av minstevannføring med en måned, og at en i ikke er behov for minstevannføring. Bortsett fra tillegg til å slippe 0,35 m³/s fra tverrslaget, også slipping av ca. 5 l/s fra hvert av bekkeinntakene. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 263 Nr. 14

Slipp fra Nedre Førevatn – For det første vil det innebære usikkerhet Muligheten for å slippe minstevannføring fra knyttet til det uregulerte restfeltets bidrag til Nedre Førevatn, både for å få en høynet vannfø- vannføringen ved målestedet, noe som igjen ring på strekningen fra Nedre Førevatn til Ove- gjør det vanskelig å beregne hvor mye vann dalsvatn og for å oppnå en høyere sommertem- som må slippes. Det vil også ta tid for vannet peratur på vannet enn om det ble sluppet fra å renne fra slippstedet til målestedet, noe tverrslaget, er tatt opp i flere uttalelser. som vil føre til at det oftest vil måtte slippes Dersom det skal etableres en mulighet for å mer vann enn det som formelt kreves. slippe sommervann til Øksendalsåna fra Nedre – For det andre vil et varierende krav til slipp Førevatn, er begrensningen at det maksimalt er av minstevannføring fra slippstedet medføre tilsiget til enhver tid som kan slippes. Det eksis- langt mer kompliserte og kostbare tekniske terer ingen reguleringstillatelse for Nedre Føre- innretninger for å styre vannslippet enn for- vatn. Normalt vil det nok kunne bli sluppet ca. utsatt i søknaden. Et slikt minstevannfø- 50 l/s fra Nedre Førevatn, selv i en forholdsvis ringskrav vil også medføre en mer omfatten- tørr sommersituasjon, men i de tørreste periode og tidkrevende prosedyre for å følge opp dene blir tilsiget til Nedre Førevatn enda lavere slippet, samt øke vedlikeholdskostnadene. enn dette. Det er således bare en mindre andel – For det tredje vil en avløpsstasjon i Øksen- av et slipp på 350 l/s, eller 0,35 m³/s, som med dalsåna kunne fungere dårlig som kontroll- stor grad av sikkerhet kan slippes fra Nedre stasjon for slipp av minstevannføring om vin- Førevatn i en tørr sommersituasjon. teren da is og isoppstuving på stasjonen kan Generelt blir ikke elvestrekningen fra dam- gjøre sanntidsregistrering av vannføring men i Nedre Førevatn og ned til Ovedalsvatn be- svært vanskelig i perioder av vinteren. rørt av den omsøkte overføringen til Tonstad. Ønsket fra Fylkesmannen i Vest-Agder om et permanent slipp av 5 – 10 l/s også fra dammen i De ulike minstevannføringskravene Nedre Førevatn blir således primært for å avbø- te virkningene av den tidligere utbyggingen i All slipp av minstevannføring medfører ”tap av vassdraget. vann”, med det menes vann tapt for kraftproduksjon i Tonstad kraftverk. I vedlagt samletabell, er de ulike kravene til slipp av minstevannføring Målepunkt for minstevannføring sammenlignet med søknadens to alternativer. For alternativet med slipp fra tverrslaget er må- Produksjonstapet er beregnet ut fra en midlere lepunktet for minstevannføringen fra Sira-Kvi- energiekvivalent for Tonstad kraftverk på 1,051 nas side foreslått lagt til slippstedet ved tverrsla- kWh/m³. De ulike kravene til slippsted og måle- get. I høringsuttalelsene har flere kommet med sted framgår også av tabellen. krav om at dette skal flyttes til nederst i vassdra- Sira-Kvinas og ulike høringsinstansers for- get, for eksempel ved brua over Øksendalsåna slag til minstevannføringsslipp og resulteren- rett før elva renner ut i Øksendalstjønn. de produksjonstap i Tonstad kraftverk (ved- Å knytte et pålegg om slipp av minstevannfø- legg til Sira-Kvina kraftselskaps kommentarer ring til et punkt langt nedstrøms slippstedet til høringsuttalelsene, utarbeidet av Sweco medfører flere problemer: Grøner).

Vanntap Produksjons- Forslagsstiller Slipp Slippsted Målested (mill.m3) tap (GWh) Sira-Kvina kraft- 1/6-31/8: 0,35 m3/s Tverrslaget Tverrslaget 2,78 2,9 selskap Hele året:5 l/s fra hvert inntak Inntakene Inntakene 0,47 0,5 Sira-Kvina kraft- 1/6-31/8: Stengte inntak Inntakene Inntakene 6,12 6,4 selskap/ Øksendal og 1/9-31/5: 5 l/s fra hvert inn- Haughom velf. tak Inntakene Inntakene 0,35 0,4 Adv. A. Ranne- 15/5-15/9:0,35 m3/s Tverrslaget Tverrslaget 3,75 3,9 stad/ Minst 0,5 m3/s Øksendals- J.E. Øksendal 16/9-14/5: Minst 0,20 m3/s Tverrslaget brua 0,08 0,1 Hele året: 5 l/s fra hvert Tverrslaget 0,15 0,2 inntak1 Inntakene Inntakene 0,47 0,5 Sirdal kommune 15/5-15/9: 0,35 m3/s Førevatn2 Slippstedet 3,75 3,9 16/9-14/5: Minst 0,15 m3/s Førevatn2 Øksendals- Hele året: 5 l/s fra hvert inn- brua 0,06 0,1 tak Inntakene Inntakene 0,47 0,5 264 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 14

Fylkesmannen i 1/6-31/8: 0,35 m3/s Førevatn3 (ved slippste- Vest-Agder det)4 2,78 2,9 (alternativ 1) Hele året: 5 l/s fra hvert Inntakene Inntakene 0,47 0,5 inntak 5 l/s fra Førevatn Førevatn Førevatn 0,16 0,2 (alternativ 2) Hele året: 10 l/s fra hvert inntak Inntakene Inntakene 0,95 1,0 10 l/s fra Førevatn Førevatn Førevatn 0,31 0,3 1 Rannestad og Øksendal har ikke foreslått noe slipp fra inntakene i sine høringsuttalelser 2 Kommunen ønsker primært slipp fra Førevatn, eventuelt supplert med slipp fra tverrslaget 3 Fylkesmannen ønsker slipp fra dammen i Førevatn eller fra inntakene, og ikke fra tverrslaget 4 Målestedet for minstevannføring er ikke oppgitt av fylkesmannen, i dette oppsettet antatt å være ved slippstedet.

I tabellen er det ikke tatt høyde for at det, Advokat Aslak Rannestad, Elfrid Ovedal, Jan med målested nede i vassdraget, må slippes mer Egil Øksendal og Øksendal og Haughom velfor- vann enn pålegget tilsier for å være sikker på at ening frykter alle at utbyggingen vil føre til lave- vannføringen aldri kommer lavere enn den på- re vanntemperaturer sommerstid, noe som vil lagte. redusere bademulighetene i vassdraget. Jan En bestemmelse om minstevannføring på Egil Øksendal er også opptatt av forholdene for 0,15 eller 0,2 m³/s i vinterhalvåret medfører at fisk. Felles for alle høringspartene er at de øn- det må slippes vann i godt under halvparten av sker avbøtende tiltak, både utbedring av eksiste- tiden. Det er små vannmengder det er snakk rende badeplass i Øksendalstjønn og, om mulig, om, og det virker urimelig å innføre et krav om at det ikke slippes kaldt magasinvann fra tverr- å etablere en kostbar slippanordning for svært slaget men i stedet slippes overflatevann fra Ne- små vannmengder som heller ikke har noen av- dre Førevatn eller slippes direkte fra inntakene. gjørende betydning for det biologiske livet på strekningen. Dersom det etableres et kontinuer- Kraftselskapets kommentarer lig slipp av inntil 5 l/s fra alle bekkeinntakene, vil denne ordningen også sikre noe mer vann i Forhold knyttet til slippsted av minstevannfø- hovedelva gjennom hele året. ring om sommeren er vurdert og kommentert Heller ikke om sommeren medfører et krav tidligere. på 0,5 m³/s målt ved innløpet til Øksendalstjønn Statkraft Grøner gjorde i juli 2002 en vurde- en særlig stor økning av vannvolumet som må ring av konsekvensene for vanntemperaturen i slippes sammenlignet med et konstant slipp på Øksendalsåni ved slipp av en minstevannføring 0,35 m³/s fra tverrslaget. Kravet vil imidlertid på 0,35 m³/s fra tverrslaget i månedene juni-au- bety betydelig økte etablerings- og driftskostna- gust (Arve M. Tvede: Øksendalsåni. Vanntem- der sammenlignet med søknaden på grunn av peraturendringer ved slipping av minstevannfø- usikkerheten ved å ha et målested langt ned- ring fra tverrslag Ovedal. SG-notat 22.7.2002). strøms slippstedet og behovet for en langt mer Vurderingene følger i eget vedlegg. kostbar slippanordning. Det ble sett på en typisk midtsommersitua- Dersom sommersesongen forlenges med sjon, der alt vannet som ble sluppet fra tverrsla- en måned, slik flere høringsparter har krevd, og get var antatt å komme fra Homstølmagasinet minstevannføringen blir på 0,35 m³/s fra tverr- og vannføringen fra restfeltet til Øksendalsåna slaget, vil det midlere årlige produksjonstapet var på bare 0,15 m³/s, slik at totalvannføringen øke med ca. 1 GWh sammenlignet med søkna- nede ved Sirdalsvatn var på 0,5 m³/s. Tempera- den. En minstevannføring på 0,15 – 0,2 m³/s re- turreduksjonen som følge av vannslippet fra sten av året vil øke det årlige produksjonstapet tverrslaget ble beregnet til ca. 4 ºC øverst i vass- med ytterligere 0,1 – 0,2 GWh. Dersom det i tillegg skal slippes inntil 5 l/s permanent fra hvert draget, ved innløpet til Ovedalsvatn. Effekten på av inntakene, vil dette medføre et ytterligere vanntemperaturen vil bli dempet nedover mot produksjonstap på om lag 0,5 GWh i året. Sirdalsvatn, og temperaturreduksjonen ble beregnet til 1 ºC ved utløpet av Øksendalstjønn. Vanntemperatur Alminnelig lavvannføring. DNs uttalelse Vanntemperaturforholdene i Øksendalsåna, spesielt med tanke på bademulighetene om DN har i sin oppsummering til konsesjonssøk- sommeren, er kommentert av flere i hørings- naden uttalt: runden. Flere av høringspartene mener konsekven- ”Ut fra en helhetsvurdering mener DN det sene for vanntemperaturforholdene ikke er til- er tilrådelig å overføre de tre delfeltene i Øksen- strekkelig utredet, og Jan Egil Øksendal krever dalsvassdraget og således utvide produksjonen at det foretas ytterligere utredninger i forhold til i Tonstad kraftverk, under forutsetning av at det slipp av kaldt vann. etableres tilstrekkelige avbøtende tiltak.” Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 265 Nr. 14

Det er bare Direktoratet for naturforvaltning Fra definisjonen framgår det tydelig at al- (DN) som har uttalt seg om temaet Alminnelig minnelig lavvannføring er en årsverdi, og at det lavvannføring. DN ber om at alminnelig lavvann- derfor ikke har noen mening å snakke om må- føring for året og for hver måned framskaffes. nedsverdier av alminnelig lavvannføring. Beregnede verdier ønskes oppgitt for hovedelva I KU-arbeidet ble avløpsstasjonen 26.21 før og etter regulering av Nedre Førevatn, samt Sandvatn i Espetveitåna, beliggende drøyt 10 ved bekkeinntakene. km sør for Øksendalsånas nedbørfelt, antatt representativ for nedbørfeltene til Øksendalsåna. Med utgangspunkt i vannføringsdata fra årene Kraftselskapets kommentarer 1971 – 1999, som er den perioden NVE har data NVE definerer alminnelig lavvannføring slik: fra stasjonen, beregnes den alminnelige lav- Med alminnelig lavvannføring menes vannførin- vannføringen til 0,131 m³/s, eller 4,7 l/s km². gen som er laveste verdi av de årlige minste- Dersom en antar at denne spesifikke verdien vannføringene i 350 døgn etter at den laveste også gjelder for feltene i Øksendalsånas nedbør- tredjedelen er fjernet. felt, fås verdier for alminnelig lavvannføring på ulike steder i Øksendalsåna som angitt i tabellen under.

Før regulering av Nedre Dagens situasjon Førevatn Areal (km²) Alm. lavvf. Areal (km²) Alm. lavvf. (m³/s) (m³/s) Øksendalsåna Utløpet av Ovedalsvatn ...... 13,9 0,07 33,1 0,16 Utløpet i Sirdalsvatn ...... 44,1 0,21 63,3 0,30 Inntakene Stigansåna ...... 5,2 0,024 Åsmundsvatn ...... 12,2 0,057 Marevatn ...... 3,2 0,015

Alminnelig lavvannføring ved Øksendal lim- lutt laveste vannføringene som kan forventes på nigraf, som ligger mellom Øksendalstjønn og et sted. Som eksempel på dette er absolutt laves- Sirdalsvatn og drives av Sira-Kvina kraftselskap, te registrerte vannføring ved Øksendal limni- er beregnet til 0,22 m³/s for årene 1989 – 2003 graf 0,06 m³/s, mens alminnelig lavvannføring (basert på data fra liminigrafen). Dette stemmer er 0,22 m³/s. I tabellen under er laveste bereg- bra overens med den beregnede verdien for da- nede vannføring i sum til de tre planlagte bekke- gens situasjon ved utløpet i Sirdalsvatn, og styr- inntakene vist for hver måned, sammen med ker antagelsen om at data fra Sandvatn er repre- den midlere månedlige lavvannføringen. Tilsva- sentative for Øksendalsåna. rende er også vist for dagens forhold ved utløpet Som det framgår av definisjonen av alminne- i Sirdalsvatn. lig lavvannføring er denne større enn de abso-

Sum tilsig til 3 planlagte inntak Øksendalsåna ved utløp i Sirdalsvatn Midlere lavvann Absolutt laveste Midlere lavvann Absolutt laveste føring (m³/s) vannføring (m³/s) føring (m³/s) vannføring (m³/s) Januar ...... 0,43 0,09 0,85 0,18 Februar ...... 0,36 0,04 0,71 0,08 Mars ...... 0,32 0,01 0,64 0,02 April ...... 0,49 0,02 0,97 0,05 Mai ...... 0,53 0,02 1,04 0,05 Juni ...... 0,24 0,03 0,48 0,06 Juli ...... 0,21 0,05 0,42 0,09 August ...... 0,27 0,02 0,54 0,05 September ...... 0,35 0,05 0,69 0,11 Oktober ...... 0,48 0,08 0,95 0,15 November ...... 0,58 0,21 1,15 0,41 Desember ...... 0,53 0,07 1,04 0,14 Alm. lavvannf...... 0,10 0,21 266 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 14

Vannkonto og rådgivende flerbruksutvalg Vannressurslovens § 10 (vannuttak og min- Direktoratet for naturforvaltning (DN) går i sin stevannføring) lyder: uttalelse inn for at minstevannføringen etable- Ved uttak og bortledning av vann som en- res i form av en vannkonto med en vannmengde drer vannføringen i elver og bekker med årssik- i størrelsesorden lik alminnelig lavvannføring i ker vannføring, skal minst den alminnelige lav- sommerhalvåret til slipp av en fleksibel minste- vannføring være tilbake, hvis ikke annet følger vannføring fra Nedre Førevatn eller fra tverrsla- av denne paragraf. Det samme gjelder når vann get. DN foreslår videre at det etableres et rådgi- holdes tilbake ved oppdemming. vende flerbruksutvalg som skal anbefale bruken I konsesjon til uttak, bortledning eller opp- av vannkontoen til beste for miljøet som berøres demming skal fastsetting av vilkår om minste- av utbyggingen. Utvalget foreslås sammensatt vannføring i elver og bekker avgjøres etter en av fagpersoner, representanter fra rettighetsha- konkret vurdering. Ved avgjørelsen skal det vere, brukergrupper, kommunen, utbygger og blant annet legges vekt på å sikre forvaltning. DN skriver videre at tørrlagte elvestreknin- a) vannspeil, ger hører fortiden til, og at en årssikker minste- b) vassdragets betydning for plante- og dyreliv, vannføring bør etableres på alle berørte elve- c) vannkvalitet, strekninger. De viser til § 10 i vannressursloven d) grunnvannsforekomster. som sier at minst alminnelig lavvannføring skal være tilbake etter fraføring av vann. Vassdragsmyndigheten kan gi tillatelse til at vilkårene etter første og annet ledd fravikes over Kraftselskapets kommentarer en kortere periode for enkelttilfelle uten miljø- messige konsekvenser. Vedtak etter dette ledd DN har tilrådd etablering av en vannkonto til- kan ikke påklages. svarende alminnelig lavvannføring i sommer- I paragrafens første avsnitt vises det til ho- halvåret til slipping av fleksibel minstevann- vedregelen om at minst alminnelig lavvannfø- føring fra Nedre Førevatn eller fra tverrslaget, ring skal være tilbake, dersom ikke noe annet for å tilstrebe og opprettholde naturlige proses- følger av paragrafens bestemmelser. I annet av- ser i vassdraget. snitt, som gjelder vannuttak eller bortledning av Som vist tidligere er alminnelig lavvannfø- vann som blir konsesjonsbehandlet, heter det at ring ved de tre bekkeinntakene (hensyntatt ek- minstevannføringskravet skal avgjøres etter en sisterende regulering) til sammen 0,10 m³/s. konkret vurdering i hvert tilfelle. Øksendalover- Nede ved Sirdalsvatn er alminnelig lavvannfø- føringen er nettopp en fraføring av vann som må ring 0,21 m³/s, mens den ville vært 0,30 m³/s konsesjonsbehandles, og § 10 i vannressurslo- uten noen reguleringer i vassdraget. En vann- ven åpner derfor for en individuell fastsettelse konto sommerstid som disponerer over en av minstevannføring uten at en er bundet opp av vannmengde tilsvarende alminnelig lavvannfø- størrelsen på den alminnelige lavvannføring. Et ring til inntakene vil resultere i langt lavere min- annet forhold er at det fra de tre omsøkte bekke- stevannføringer enn søknadens 0,35 m³/s. Det- inntakene ikke vil være mulig å slippe minst al- te synes ikke å være en miljømessig bedre løs- minnelig lavvannføring gjennom hele året fordi ning enn den omsøkte. denne er større enn de aller laveste vannføringe- I tillegg tilsier erfaring fra andre vassdrag at ne, og det er ikke planer om noen regulerings- administrering av en slik vannkonto gjennom et muligheter oppstrøms inntakene. rådgivende flerbruksutvalg er en lite egnet ordning for å oppnå målet med fleksibilitet. Det vil Kulturminnelige forhold bli en både kostbar og tungrodd ordning i seg selv, og synes å skyte langt over målet i en elv av Kulturminnemyndigheten ved Vest-Agder fyl- Øksendalsånas størrelse. Det vil også medføre keskommune og Riksantikvaren har uttalt seg behov for en kostbar slippanordning dersom om temaet. Riksantikvaren savner vurdering av flerbruksutvalget gjennom sommeren skal kun- potensiale for funn av ukjente automatisk frede- ne endre slippmengden hele tiden ut fra hvor- te kulturminner, men ser ikke at det er grunnlag dan de naturlige tilsigene endrer seg. for å be om tilleggsutredninger. Varierende tilsig fra det uregulerte restfeltet Vest-Agder fylkeskommune, kulturavdelin- nedstrøms inntakene, sammen med en sikker gen mener at utredningsplikten ikke er oppfylt. minstevannføring sluppet fra tverrslaget, vil si- Registreringer av bruk av utmarksarealer etter- kre de nødvendige variasjoner i vannføringen lyses, samt vurdering av potensialet for ytterli- slik at de naturlige prosesser kan opprettholdes. gere funn av automatisk freda kulturminner. Alternativt vil selvsagt stengte inntak om som- Fylkeskommunen mener det er behov for ytter- meren også sikre opprettholdelse av naturlige ligere registreringer. prosesser. Etter vår vurdering tar DN feil når de skriver Undersøkelsesplikten etter kulturminneloven at § 10 i vannressursloven krever en minste- §9 vannføring som ikke underskrider alminnelig Fylkeskommunen viser til at de tidligere har lavvannføring. stilt krav om at undersøkelsesplikten må oppfyl- Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 267 Nr. 14 les parallelt med konsekvensutredningen og fra- Ettersom problemstillinger knyttet til begro- rår at det gis konsesjon før undersøkelsesplik- ing i Ovedalsvatn nå tas hånd om og følges opp ten er oppfylt. Riksantikvaren forutsetter også at i et samarbeid mellom Sira-Kvina kraftselskap, undersøkelsesplikten oppfylles før konsesjons- lokale interesser, miljø- og konsesjonsmyndig- vedtak. hetene, kommenteres ikke disse problemstillin- gene nærmere her. Kraftselskapets kommentarer Vi ser ikke at det i NVEs utredningsprogram er Sirdal kommunes krav om renseanlegg i stilt krav om at undersøkelsesplikten skal være Haughom oppfylt parallelt med konsekvensutredningsar- Sirdal kommune har i sine uttalelser til søkna- beidet. Ingen § 9-undersøkelser parallelt med den kommet med følgede uttalelse: KU-arbeidet, ble også presisert i brev til NVE datert 14.6.00 og ble ikke imøtegått av NVE. ”Reduksjon av resipientkapasiteten i Øksen- Konsekvensutredningene er på bakgrunn av dalsvatn fremtvinger tiltak i forhold til rensing dette basert på innsamling og analyse av eksis- av avløp. Utbygger må dekke kostnader til ut- terende data og på befaringer i området. bygging av renseanlegg ved Haughom, som fan- Basert på kulturminnemyndighetens krav ger opp eksisterende og fremtidige påkoblinger om at undersøkelsesplikten skal være oppfylt på Øksendal.” før konsesjonsvedtak fattes, ble det i løpet av sommeren 2004 gjennomført arkeologisk befa- Kraftselskapets kommentarer ring av Snorre Haukalid fra Vest-Agder fylkes- Sirdal kommune og Sira-Kvina kraftselskap har kommune. over tid forhandlet seg frem til en minnelig avta- Konklusjonen var at fylkeskonservatoren le som dekker kommunens krav. Avtalen er da- ikke har merknader til planene i forhold til auto- tert 28.4.2005 og fremgår av vedlegg. matisk fredete kulturminner. I avtalen er det også tatt med en forutsetning Forøvrig vises til vedlagte brev fra Vest- om at Sira-Kvina kraftselskap pålegges å slippe Agder fylkeskommune datert 28.5.2004. minstevannføring i månedene juni, juli og august minst tilsvarende dagens vannføring. Krypsiv i Ovedalsvatnet Flere av høringspartene er opptatt av problemer Norsk Ornitologisk Forening knyttet til gjengroing av Ovedalsvatn og til dels Foreningen fremhever at Øksendalsheia er ett Øksendalstjønn, med krypsiv. Dette gjelder av svært få gjenværende områder som fremde- oppsitterne i Ovedal og Øksendal, Norsk ornito- les er noenlunde uberørt av kraftutbygging og logisk forening, Sirdal kommune og Fylkesman- tekniske inngrep. nen i Vest Agder. Det pekes på at området har et rikt fugleliv Høringspartene peker på at det i dag er et med spesielle arter som omfattes av ”Nasjonal stort problem med igjengroing av Ovedalsvatn rødliste for truede arter i Norge 1998”. med de ulemper dette medfører for bading, fis- Videre påpekes viktigheten av våtmarksom- ke, friluftsliv og landskapsestetiske verdier. Hø- rådene rundt Ovedalsvatn, Øksendalstjønn og ringspartene legger til grunn at den reduserte enkelte områder i Øksendalsheia. vanngjennomstrømmingen og redusert vann- NOF konkluderer med at utbygging/overfø- stand som følge av tidligere overføring av vann ring av vann fra Øksendalsvassdraget til Ton- til Tonstad kraftverk er den viktigste årsaken til stad ikke bør gjennomføres. gjengroingen. Det kreves at Sira-Kvina gjen- Imidlertid vurderer NOF alternativet med nomfører fysiske tiltak for å redusere begroin- overføring til Tonstad via tre bekkeinntak som gen og at det stilles vilkår til ev. ny konsesjon minst konfliktfylt i forhold til alternativ utbyg- om ulike tiltak for å redusere begroingsproble- ging med tre private kraftverk. met. Det pekes også på muligheten av at ytterli- De mener også at stengning av bekkeinnta- gere bortføring av vann fra vassdraget kan øke kene i juni, juli og august er det gunstigste alter- begroingsproblemene. nativet for minstevannføringen.

Kraftselskapets kommentarer Kraftselskapets kommentarer Høringspartene har i stor grad fokusert på eksis- Vår vurdering er at en minstevannføring som terende problemer med begroing i vassdraget. foreslått i det alt vesentlige vil avhjelpe de pro- Det er nå satt i gang et arbeid for å redusere blemstillinger som er reist angående tørrleg- begroingsproblemene i Ovedalsvatn. NVE påla ging av vassdraget og konsekvensene for fugle- Sira-Kvina ved brev av 23.12.03, å utarbeide en livet. Bekkeinntakene dimensjoneres slik at tiltaksplan for Ovedalsvatn. Dette kom i stand bare en del av de største flommene tas inn. Der- etter innspill fra Sirdal kommune og grunneiere/ med oppnås den påpekte virkningen av flom- beboere i området. Tiltaksplanen for oppren- vannføring i vassdraget. Våtmarksområder ved sking i Ovedalsvatnet er nå utarbeidet og tiltake- Ovedalsvatnet og inne i Øksendalsheia berøres ne planlagt utført i løpet av sommeren 2005. ikke av omsøkte planer. 268 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 14

Kraftselskapets oppsummering og slutt- Selskapets mål er å drive og videreutvikle anleg- kommentar gene med sikte på høyest mulig verdiskapning av Gjennom hele prosessen med melding og kon- energi- og effektressursene i Sira- og Kvinavassdra- sesjonsbehandling har utfordringer knyttet til gene. Kraftselskapet skal bidra til å dekke eiernes minstevannføring stått sentralt. Alternative løs- behov for kraft til lavest mulig kostnad. ninger er vurdert. Gjennom den modningspro- sessen som har funnet sted og tilbakemeldinger Historikk og eksisterende kraftanlegg fra befolkningen i området, er det vår oppfat- Sira-Kvina utbyggingen ble gjennomført i 6 bygge- ning at den mest optimale løsningen for minste- trinn i perioden 1963-1989. Sira-Kvina anlegget om- vannføring vil være å stenge bekkeinntakene i månedene juni, juli og august. Dette er også i fatter 7 kraftverk med tilhørende reguleringsan- overensstemmelse med siste tilbakemelding fra legg. Årsproduksjonen er i middel 6000 GWh og Velforeningen i Øksendal og Haughom. Resten samlet installasjon 1760 MW. I løpende kroner er av året slippes en minimumsvannføring på ca. 5 det investert ca. 3,5 milliarder gjennom utbyggings- l/s forbi bekkeinntakene. Kommunens krav til perioden. avbøtende tiltak for avkloakkering anses løst Overføring av vann fra nedbørfeltene i med den inngåtte avtalen mellom kommunen Øksendal- og Oftedalsheiene til Tonstad kraftverk og kraftselskapet. I avtalen har kommunen også ble vurdert som lønnsomt allerede da generalpla- signalisert at de anser minstevannføring i juni, nen for Sira-Kvina anleggene ble utarbeidet i begyn- juli og august, tilsvarende dagens vannføring for nelsen av 1960-årene. Denne muligheten ble også tilfredsstillende. Direktoratet for Naturforvalt- tatt hensyn til i fastsettelsen av eierandeler ved at ning har konkludert med at de anser nyttever- Staten ble tildelt et mindre tillegg mot å forplikte dien ved overføringen større enn ulempene. seg til å erverve rettigheter til mulige fremtidige ut- I en konsesjonsbehandlingsprosess vil det bygginger som inngikk i generalplanen. alltid være forhold som har negative virkninger Etter at fallene i Sira- og Kvinavassdragene var for samfunnsinteresser og enkeltpersoner. bygget ut mot slutten av 1980 årene, sendte kraftsel- Imidlertid mener vi at med den løsningen som nå synes omforent med beboerne i området om skapet forhåndsmelding om planlegging med sikte minstevannføring og avtalen med kommunen på overføring av nedslagsfelt i Øksendal - Oftedals- om avkloakkering, ligger forholdene godt til ret- heia. Meldingen ble behandlet av NVE, men kraft- te for sluttbehandling av konsesjonssøknaden. selskapet besluttet den gang ikke å videreføre pla- Vennligst ta kontakt dersom det er behov nene med konsesjonssøknad. for ytterligere opplysninger eller utfyllende Prosjektet er også blitt utredet i Samlet Plan og kommentarer.” plassert i kategori I, dvs. prosjekter som kan konsesjonsbehandles fortløpende for å bidra til energi- oppdekningen. Norges vassdrags- og energidirektorats (NVEs) Med bakgrunn i en vurdering av markedsutvik- merknader: lingen og eiernes behov for kraft, ble prosjektet tatt frem igjen i 1997 og det ble sendt ny melding om på- Innledning begynt planlegging. Resultatet av høringsprosessen Søker og en oppdatert teknisk/økonomisk vurdering re- Sira-Kvina kraftselskap ble stiftet i 1963 med formål sulterte i at kraftselskapet besluttet å gjennomføre å bygge ut vannkraftressursene i Sira- og Kvina konsekvensutredninger i henhold til fastsatt konse- vassdragene. Selskapet har sitt hovedkontor og kvensutredningsprogram med sikte på konsesjons- søknad for ca. halvparten av den tidligere planlagte driftssentral på Tonstad i Sirdal kommune. Til å drif- overføringen. Dette vil gi en brutto innvunnet ener- te anleggene har kraftselskapet i dag ca. 100 ansat- gimengde på ca. 40 GWh pr. år hvis man ser bort fra te. eventuelle minstevannføringsslipp. Utbyggingspris Selskapet har fire eiere som har rettigheter og er ca. 2,1 kr/kWh. forpliktelser i henhold til sine eierandeler Ved å utnytte vannet i eksisterende reguleringssystem og i Tonstad kraftverk med en maskininstal- Lyse Produksjon AS ...... 41,1 % lasjon på 960 MW kan kraften leveres med svært Statkraft SF ...... 32,1 % god regulering og produksjonstilpasning. Skagerak Kraft AS ...... 14,6 % Agder Energi Produksjon AS ...... 12,2 % Søknaden I medhold av Vassdragsreguleringsloven av 14. de- Statkraft eier 45,6 % av Agder Energi Produk- sember 1917 nr. 17 §§ 2 og 8, søkes det om overfø- sjon AS, og 67 % av Skagerrak Kraft AS. De resteren- ring av vann fra delfelter i Øksendalsåna til Tonstad de andelene er kommunale. Sira-Kvina kraftselskap kraftverk i Sirdal kommune, Vest-Agder fylke. Søk- er i 100 % offentlig eie. naden behandles etter Vassdragsreguleringsloven Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 269 Nr. 14

§ 6. Det søkes også om tillatelse til å ekspropriere de arbeidsplasser ved Sira-Kvina kraftselskap sik- nødvendig grunn og rettigheter for å gjennomføre res. de planlagte tiltakene (§ 16). Sira-Kvina kraftselskap søker også om forhåndstiltredelse, jf. § 25 i Oreig- Kraftproduksjon og kostnader ningslova, for nødvendige arealer og rettigheter. Tilleggsoverføringene til Tonstad kraftverk var be- Melding og konsekvensutredning er behandlet et- regnet å gi en brutto merproduksjon på ca. 40,6 ter reglene i plan- og bygningslovens kap. VII-a om GWh/år. Dersom en tar hensyn til produksjonstap konsekvensutredninger. ved slipp av minstevannføring blir netto produk- sjonsøkning 34,8 GWh/år. Total investering i pro- Forholdet til annet lovverk sjektet vil bli ca. 87 mill. kr i 2000-priser. Utbyg- Det søkes etter Forurensningsloven (§ 11) til å gjen- gingskostnaden blir hhv. 2,14 kr/kWh uten slipp av nomføre de planlagte tiltakene. Det søkes også etter minstevannføring og 2,54 kr/kWh med slipp av Motorferdselloven om tillatelse til nødvendig mot- vann fra bekkeinntakene sommerstid og 5 l/s fra orferdsel og transport i anleggs- og driftsfasen. Byg- inntakene vinterstid, slik søker har skissert i sine ging og drift av anleggskraftforsyning går gjennom kommentarer til høringsuttalelsene. områdekonsesjonær, Agder Energi. Et eventuelt ut- Forholdet til Samlet Plan byggingstiltak vil også kreve dispensasjon fra kom- muneplanbestemmelsene. Ved eventuelle konflik- I Samlet Plan-rapport fra 1984 (Vassdragsrapport ter med fredete kulturminner kreves tillatelse etter Oftedal 132 Sira, Tonstad, Oftedal) var to alternative kulturminneloven. utbyggingsalternativ behandlet. Alternativ 1: Utbygging av Oftedalsvassdraget Eksisterende inngrep og Øksendalsåna nordover med utnyttelse i Ton- stad kraftverk. Alternativet innebar 2 m oppdem- Tiltaksområdet er allerede betydelig preget av regu- ming av Kleivvatn og pumping av vann fra Kleivvatn leringer. Sira-Kvina utbyggingen ble gjennomført i 6 til Krokevatn. Total årlig produksjon var beregnet til byggetrinn i 1963-89 og omfatter 7 kraftverk med re- 72,8 GWh. guleringsanlegg. Øvre del av Øksendalsvassdraget Alternativ 2: Utbygging sørover mot Kleivvatn, er overført til Tonstad kraftstasjon, med sperredam regulering av Kleivvatn med 10 m oppdemming. i utløpet av Nedre Førevatn slik at det bare i enkelte Fallet på ca. 400 m utnyttes i ny Oftedal kraftstasjon. flomsituasjoner er overløp fra vannet og ned til Midlere årsproduksjon 85 GWh. Øksendalsåna. Dagens middelvannføring er 2,47 Begge alternativ ble plassert i kategori I i Samlet m3/s, noe som utgjør 2/3 av opprinnelig vannføring. Plan. Tonstad kraftverk utnytter vann fra Sira- og Kvina vassdragene, og har avløp til Sirdalsvatn. Sirdals- Utbyggingsalternativ i melding 1997 vatn er magasin for Åna-Sira kraftverk. Alternativ 2 beskrevet over, var ikke et aktuelt utbyggingsalternativ for Sira-Kvina kraftselskap. Al- Omsøkt plan ternativet ble vurdert av Vest-Agder Energiverk, Det omsøkte tiltaket innebærer overføring av delfel- men planene ble ikke videreført på grunn av høye ter i Øksendalsvassdraget til eksisterende overfø- utbyggingskostnader og forholdsvis store miljøkon- ringstunnel til Tonstad kraftverk. Dette krever byg- sekvenser. Ved utarbeidelse av melding for utbygging av tre bekkeinntak og ca. 6 km ny tunnel som gingsprosjektet i 1997 ble det tatt utgangspunkt i al- drives fra tverrslag i Ovedal. Ved tverrslaget etable- ternativ 1 fra Samlet Plan-rapporten. Planene ble res en tipp på ca. 192 000 m3. Arealbehovet er anslått noe endret ved at pumpa ble flyttet fra Kleivvatn til til maksimalt 40 daa. Det må bygges ca. 400 m ny an- Listøl, det ble ikke lagt opp til regulering av Kleiv- leggsvei til tverrslaget og eksisterende skogsbilvei vatn og Krokvatn. I meldingen ble utbyggingsplane- må rustes opp over en strekning på ca. 1,3 km. An- ne presentert i to trinn: Trinn 1 omfattet de nordlig- leggskraftledning (22 kV) bygges fra eksisterende ste feltene som ikke krevde pumping og trinn 2 om- nett i Ovedal fram til tverrslaget, ca. 1 km. Lednin- fattet feltene videre sørover som var avhengig av gen fjernes etter avsluttet anleggsvirksomhet. pumping. På grunn av høye kostnader knyttet til trinn 2 er bare trinn 1 videreført og konsekvensutre- De tre bekkeinntakene bygges veiløst. Det vil det. etableres enkel rigg ved hvert inntak og et riggom- råde ved tverrslaget. Forhold til verneplaner, fylkes- og kommuneplaner m.m. Bekkeinntakene planlegges bygget i løpet av en sommersesong. Tunnelarbeidene kan strekke seg Nasjonale planer over to sesonger. Anleggstiden antas til ca. 2 år, og I utkast til verneplan for våtmarker i Vest-Agder fyl- vil sysselsette 10 personer. Driftsfasen vil trolig ikke ke er Ovedalsvatnet og Øksendalstjønn vurdert som gi flere stillinger, men heller bidra til at eksisteren- verneverdige i regional/lokal sammenheng. De er 270 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 14 ikke vernet i medhold av naturvernloven. Planområ- KØ2 – Et fall på ca. 50 m i Øksendalsåna opp- det omfattes dermed ikke av nasjonale planer. strøms Øksendalstjønn utnyttes (mellom kote 215 og 165). Vannet føres i et nedgravd rør på ca. 700 m Regionale planer fram til kraftstasjon i dagen. Området som er planlagt utbygget ligger utenfor KØ3 – Fallet fra Øksendalsvatn til Sirdalsvatn på området som inngår i verneplan for Setesdal Vest- ca. 46 m utnyttes i kraftstasjon ved Sirdalsvatn. Van- hei- Ryfylkeheiene. net føres i en 350 m lang tunnel fra inntaket i utløpet I mai 2000 ble fylkesdelplan for Setesdal Vesthei av Øksendalstjønn og ned til kraftstasjon i dagen. – Ryfylkeheiane vedtatt. Sentralt står en forsvarlig Tunnelene i forbindelse med KØ1, KØ1a og forvaltning av villreinstammen, sikring av andre ver- KØ3 er planlagt boret i fjell. neverdier, friluftsliv og tilrettelegging for balansert Arbeidet vil kreve bare mindre opprustninger av flerbruk av heiområdene. Planen definerer et ytre eksisterende veier, med unntak av KØ2 hvor det må og indre planområde. Områdene fra Øksendal og vi- bygges 200 meter ny vei langs rørgatetraseen opp til dere nordøstover ligger i hovedsak utenfor det ytre dammen. planområdet der man foreslår å bruke bestemmel- Overføringstunnelen til KØ1a planlegges drevet sene i plan- og bygningsloven for å sikre målsettin- veiløst basert på helikopterdrift. Alle kraftstasjone- gene i fylkesdelplanen. Bare tverrslaget og tippom- ne, og rør og tunneler knyttet til de tre andre små- rådet synes å ligge innenfor ytre planområde. kraftverkalternativene, vil bli bygget med utgangs- I rapporten for nasjonal registrering av verdiful- punkt i arbeidssteder i dalen. le kulturlandskap i Vest-Agder er Øksendalens kul- Ved KØ2 bygges stasjonen rett ved siden av ve- turlandskap gitt stor verdi. Området er ikke fore- gen og røret legges i dagen/graves ned langs vegen slått vernet. på vestsiden av elva ca. 300 m. Langs øvre del ca. 200 m må det bygges ny veg langs rørgatetraseen Kommunale planer opp til inntaksdammen. Ved KØ3 opprustes eksisterende veg, 100 m, fra I kommuneplanen for Sirdal, arealdelen, er Øksen- riksveg ned til rester av gammel kraftstasjon av Sir- dalsvassdraget definert som landbruk-, natur- og fri- dalsvatn. luftsområde, sone 3. Sonen åpner for begrenset hyt- Tippene vil bli lokalisert ved nedstrøms ende av tebygging. overføringstunnel og ved kraftstasjonene.

Private planer Produksjonsberegninger En gruppe grunneiere har planer om å utnytte fall i Maksimal årsmiddelproduksjon ved bygging av tre Øksendalsvassdraget i opp til tre småkraftverk. Det småkraftverk i vassdraget er beregnet til ca. 25 er utarbeidet en Samlet Plan-rapport for disse pro- GWh/år. KØ1, som regnes som det eneste økono- sjektene. misk realistiske alternativ, vil gi en årsproduksjon på ca. 12,4 GWh. Alternative planløsninger Private grunneiere i Øksendal har tatt initiativ til å Tiltakets virkninger planlegge småkraftverk i Øksendalsåna. NVE har Fordeler, skader og ulemper angis for overførings- pålagt Sira-Kvina kraftselskap å utrede dette som al- alternativet og småkraftverkalternativet og er basert ternativ til overføring av delfelter til Tonstad kraft- på søknad og konsekvensutredning. verk. Beskrivelsen av de tekniske løsningene for småkraftverk er i hovedsak hentet fra vassdragsrap- Fordeler port nr. 24 – 1999. Det er planlagt tre kraftstasjoner i vassdraget, Overføringsalternativet hvorav ett er planlagt med to alternative løsninger Fordelene knytter seg primært til økt kraftproduk- (KØ1 og KØ1a) sjon og økte inntekter. Overføring av Øksendalsfel- KØ1 – Prosjektet utnytter et fall på 212 m fra tene til Tonstad kraftverk vil gi en brutto produksjon Tollaksvatn, via en tunnel på ca. 800 m ned til kraft- på 40,6 GWh/år. Antall ansatte i anleggstiden er an- stasjon i dagen ved Øksendalsåna. tatt til ca. 10 personer over 2 års byggetid. Byggin- KØ1a er et alternativ til KØ1 som innebærer at gen er forventet gjort av entreprenører som benyt- Åsmundsvatn overføres via Timmerdalen og Dris- ter egne folk, slik at bruk av lokal arbeidskraft er tølsvatn, og ledes så via en tilnærmet horisontal tun- ventet å bli begrenset. Lokale entreprenører og nel på ca. 750 m til Krosstjønna. Deretter følger van- transportører kan bli benyttet som underleverandø- net elva for så å tas inn i tunnel (ca. 600 m) via inntak rer til deler av prosjektet, i tillegg til at lokal arbeids- på kote 539 i Litle Sivvatnet i Stigansåna, ned til kraft kan bli forventet benyttet til catering og forplei- kraftstasjon i dagen ved Podlen. Fallet vil bli på ca. ning. Kommunens inntekter fra naturressursskatt 280 m. vil ved overføringsalternativet utgjøre ca. kr Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 271 Nr. 14

440.000,- pr. år. Eiendomsskatten vil beløpe seg til program 10.4.2000. Søknad/KU ble sendt på høring minimum kr 140.000,- pr. år. Imidlertid vil det trolig oktober 2001. bli noe trekk i statlige overføringer. Meldingen, KU-program og søknad/KU ble utarbeidet på bakgrunn av ”Forskrift om konsekvens- Småkraftverkalternativet utredninger etter plan- og bygningsloven kap. VII-a” av 21. mai 1999. Det er siden fastsatt ny forskrift om Alternativet med tre småkraftverk vil gi en årlig pro- konsekvensutredninger gjeldende fra 1. april 2005. duksjon på ca. 25 GWh. I byggingsfasen vil hvert For tiltak der saksbehandlingen ble startet opp etter kraftverk kreve 2-5 mann over en periode på 9-12 tidligere forskrift kan ansvarlig myndighet legge mnd. KØ1, som er det eneste økonomisk realistiske den nye forskriften til grunn ved videre behandling alternativ, vil i byggeperioden kunne ansette 5 loka- av tiltaket. NVE finner at dette er hensiktsmessig le arbeidere over en 1-års periode. Under drift vil for søknaden om overføring av Øksendalsfeltene til KØ1 sysselsette 1 årsverk lokalt. De tre småkraft- Tonstad kraftverk. Konsekvensene er først og verkene til sammen vil innbringe ca. kr 87.000,- i ei- fremst at det ikke er krav til utarbeidelse av et slutt- endomsskatt årlig. KØ1, som er det eneste økono- dokument for behandlingen av KU eller krav til å ta misk realistiske alternativ, vil alene gi kr 62.000,- i ei- eksplisitt stilling til om KU kan godkjennes. endomsskatt pr. år. Småkraftverkalternativet vil I forbindelse med utarbeidelse av KU har Sira- ikke gi inntekter fra naturressursskatt slik det er Kvina kraftselskap fått utarbeidet egne fagrapporter skissert i søknaden, da kraftverk på under 5 MW er for temaene hydrologi, naturvern, flora og fauna, unntatt fra naturressursskatt. landskap, friluftsliv, jord- og skogbruk, kulturminner og kulturmiljø, og samfunnsmessige virkninger. Skader, ulemper, negative ringvirkninger Ved høringen av søknad/KU har det kommet Overføringsalternativet en del synspunkter på opplysninger og vurderinger Vannføringen i Øksendalsåna, fra Ovedalsvatn til gitt i KU. Det er også fremmet krav som gjelder vil- Sirdalsvatn og sidebekkene vil bli betydelig redu- kår til eventuell konsesjon. Vi vil her vurdere merk- sert. Dette kan gi raskere tilfrysing og mer is om nadene til KU. Merknader til vilkår til eventuell kon- vinteren som igjen kan ha betydning for vannleven- sesjon vil bli kommentert under vurdering av søkna- de organismer. Forurensingsfaren øker i anleggsfa- den. sen, og redusert vannføring minsker vassdragets resipientkapasitet. Gyte- og vandringsmuligheter for Kvalitet/mangler ved KU fisk vil begrenses, og redusert vannføring kan ha Fylkesmannen i Vest-Agder legger til grunn i sine negativ innvirkning på fiskemuligheter i elva. Vann- høringsuttalelser den negative innvirkning overfø- vegetasjon forventes å bli redusert, og krypsivpro- ringen vil ha på INON-områder mellom Sirdal og blematikken kan forverres. Fuglefaunaen kan ram- Kvinesdal. Fylkesmannen mener tiltakets betyd- mes negativt. Bademuligheter kan forverres ved rening for INON-områder kunne vært bedre visuali- dusert vannføring og stedvis tørrlegging. I veldig sert og beskrevet fra søkers side. Det er presisert i tørre perioder kan grunnvannsuttak rammes. Søker søknaden at overføringsalternativet og småkraftal- har imidlertid foreslått alternativer for minstevann- ternativet vil gi en reduksjon i INON-områder på føring (se søkers kommentarer til høringsuttalelse- hhv. 8,47 og 8,79 km2. NVE vurderer at tiltaket er i ne) som kan redusere de negative virkningene. et område allerede såpass påvirket av tekniske inngrep at ytterligere dokumentasjon på dette punktet Småkraftverkalternativet ikke er nødvendig. Fylkesmannen mener også at driftstekniske si- Mellom inntakene og kraftstasjonsutløpene vil det der ved prosjektet kunne vært bedre redegjort for bli sterkt redusert vannføring, men ingen eller ube- med tanke på teknisk gjennomføring og forurens- tydelige endringer i resten av vassdraget. Isforhol- ningsfaglige forhold. NVE henviser til at dette bør dene vil kunne bli mer ustabile enn dagens situa- inngå i den videre detaljplanlegging som skal god- sjon. Det er fare for forurensninger i anleggsfasen. kjennes før eventuelle arbeider kan settes i gang. Ellers vil resipientkapasiteten minske pga. lavere vannføring. Fiskemuligheter og forhold for gyting DN mener grunnlaget for å fastsette alminnelig lavvannføring er for dårlig, og at det også burde og vandring vil kunne begrenses. Plante- og dyreliv vært fremlagt månedlige verdier. Søker har i sine avhengig av en viss vannføring kan påvirkes nega- kommentarer til uttalelsene fremlagt månedlige tivt. Bademuligheter kan begrenses. verdier for absolutt lavest vannføring både ved planlagte inntak og utløp. Alminnelig lavvannføring Godkjenning av konsekvensutredningen ved utløp Sirdalsvann og utløp Ovedalsvann samt Melding om planer for overføring av Øksendalsfel- bekkeinntakene er også fremlagt. Søker har fore- tene til Tonstad kraftverk ble sendt på høring i sep- slått minstevannføringer godt over disse verdiene, tember 1997. NVE fastsatte konsekvensutrednings- og NVE ser ikke grunn til å fremskaffe nye målin- 272 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 14 ger. NVE har heller ingen merknader til de hydro- samlet sett vil være det beste samfunnsøkonomiske logiske beregningene. NVE mener at foreliggende alternativet, da det gir netto størst energigevinst og hydrologiske grunnlag er tilstrekkelig for å fastset- alternativet med småkraftverk samlet sett vil være te eventuelle avbøtende tiltak når det gjelder vann- mer miljøbelastende. De uttaler også at det er helt føring. avgjørende med avbøtende tiltak ved en eventuell Vest-Agder fylkeskommune pekte på at under- konsesjon. Viktige momenter er minstevannføring søkelsesplikten av kulturminner etter kml § 9 ikke sluppet fra Førevann på 0,35 m3/s i sommermånede- var oppfylt og frarådet eventuell konsesjon inntil ne og 0,15 m3/s i vintermånedene pluss slipp fra dette var tatt til følge. Det ble sommeren 2004 utført bekkeinntakene, fysiske tiltak i forhold til krypsiv- arkeologisk befaring, og konklusjonen ut fra dette problematikken, at utbygger bekoster renseanlegg var at fylkeskonservatoren ikke hadde merknader ved Haughom, fiskeutsetting i Tollaksvann og byg- til planene utover automatisk fredete kulturminner. ging av terskler/ kulper i Ovedalsvann, gjennomfø- NVE kan ikke se at det er kulturminner av betyd- ring av en nåtidsstudie av området, ”miljøvennlig” ning som vil bli berørt i nevneverdig grad. utforming av anleggsvei, hensiktsmessig depone- Norsk Ornitologisk Forening mener at det bur- ring av tunnelmasse og tidspunkt for anleggsarbeid de vært utredet et alternativ der bekkeinntaket fra fortrinnsvis utenfor yngleperioden og før og etter Marevann var sløyfet. NVE mener at saken er til- høstjakta. strekkelig utredet til at det kan tas stilling til et slikt redusert alternativ. Vest-Agder fylkeskommune Oppsitterne i Øksendal og Ovedal mener små- Fylkeskonservatoren kunne av brev datert 7.2.2002 kraftalternativet ikke er godt nok utredet teknisk og ikke se at KU oppfylte utredningsprogrammet for økonomisk i forhold til tidligere planer. NVE mener kulturminner og kulturmiljø da utførte undersøkel- det ikke er grunn til å pålegge søker ytterligere ut- ser ikke svarte faglig eller metodisk til de krav som redninger da de foreliggende er tilstrekkelige til å var stilt, og at undersøkelsesplikten etter kml § 9 vurdere alternativene. ikke var oppfylt. På dette grunnlag gikk fylkeskom- Grunneier Jan Egil Øksendal mener konskven- munen mot planene. Befaring i området med søker ser for badetemperatur i elva ikke er tilstrekkelig ut- ble gjort i mai 2004, og fylkeskommunen uttaler i redet. Søker har lagt ved et notat om dette utarbei- brev av 28.5.2004 at det var lavt potensial for nye det av Statkraft Grøner i sine kommentarer til hø- funn og at det ikke ville være behov for supplerende ringsuttalelsene, og NVE mener på grunnlag av det- arkeologiske registreringer. Det var ikke noen te at saken er tilstrekkelig opplyst. merknader til planene utover fagrapport som var ut- NVE mener at konsekvensutredningen med til- arbeidet for kulturlandskap- og miljø. leggsrapporter for overføring av Øksendalsfeltene til Tonstad kraftverk, sammen med foreliggende kunn- Fylkesmannen i Vest-Agder skap og kommentarer fremkommet gjennom høringen og tiltakshavers kommentarer til disse, tilfredsstiller Hensynet til fylkets gjenværende vassdragsnatur og fastsatt utredningsprogram og plan- og bygningslovens inngrepsfrie naturområder har veid tungt i Fylkes- krav til konsekvensutredninger. NVE mener omsøkte mannens tilråding. Fylkesmannen råder til at det planer er tilstrekkelig opplyst til at vedtak kan fattes. ikke gis konsesjon til omsøkt tiltak på bakgrunn av tap av INON-områder og nasjonale signaler om at Høring og distriktsbehandling- uttalelser til søknaden tradisjonell vannkraftutbygging skal reduseres. Om det allikevel skulle bli gitt konsesjon, vurderer Fyl- NVE fastsatte utredningsprogram 10.04.2000. Søk- kesmannen overføringsalternativet som klart min- naden og KU har vært kunngjort og sendt på høring dre skadelig enn separat utbygging. Ved en eventu- på vanlig måte. NVE har avholdt folkemøte i Sirdal ell konsesjon bør hensynet til allmenne interesser kommune 16.1.2002. Innkomne høringsuttalelser veie tungt. har vært forelagt søker for kommentarer. Sluttbefa- ring med representanter fra NVE, Sira-Kvina kraft- Direktoratet for naturforvaltning selskap, Sirdal kommune, Fylkesmannen i Vest- Agder og grunneiere ble avholdt 20.6.2006. DN anser overføringsalternativet å være det miljø- messig gunstigste. Tap av inngrepsfrie naturområ- Oppsummering av høringsuttalelser, andres vurdering der er uheldig, men DN mener imidlertid at inngrepet med de avbøtende tiltak som er foreslått er så- Innkomne uttalelser er referert foran. Vi vil her bare pass skånsomme i forhold til virkningene for biolo- referere hovedpunktene i uttalelsene. gisk mangfold, friluftsliv og landskap at tap av INON-områder ikke tillegges avgjørende vekt. DN Sirdal kommune savner imidlertid kvantifisering av alminnelig lav- Sirdal kommune stiller seg positive til omsøkte pro- vannføring for å gi minstevannføringsforslaget god sjekt. Kommunen uttaler at overføringsalternativet nok bakgrunn. De mener også at faglig grunnlag for Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 273 Nr. 14 foreslått minstevannføring sommerstid på 0,35m3/s for å opprettholde sentrale bruksfunksjoner i vass- er for tynt. DN foreslår etablering av vannkonto til- draget. De mener også det bør slippes minstevann- svarende alminnelig lavvannføring og rådgivende føring om vinteren. flerbruksutvalg for å ivareta fleksibel bruk av denne. DN mener det er tilrådelig å overføre de tre delfelte- Styret i Øksendal og Haughom velforening har ne i Øksendalsvassdraget under forutsetning av at også uttalt at vannet om sommeren (1.6-31.8) ikke det etableres tilstrekkelige avbøtende tiltak som bør overføres til Tonstad, men følge vassdraget på nevnt ovenfor. naturlig måte, primært pga. interesser rundt bading i Øksendal. Norsk Ornitologisk Forening NOF mener at utbygging/overføring av vann fra Sigmund Ovedal på vegne av 13 grunneiere i Øksendalsvassdraget til Tonstad ikke bør gjennom- Ovedal- Jødestøl og Liestøl uttalte at de ønsket min- føres pga. hensynet til fuglefaunaen. stevannføring sluppet fra Førevann, da dette ville øke gjennomstrømningen i Ovedalsvannet og kun- Advokat Aslak Rannestad på vegne av oppsitterne i ne redusere begroingsproblematikken. Øksendal og på Ovedal Senere har det blitt enighet blant grunneierne langs hele vassdraget at det beste vil være å stenge Oppsitterne er prinsipielt skeptiske til enhver form bekkeinntakene sommerstid. Det har også i 2005 for utbygging. De mener generelt at begroings- / vært gjort tiltak med opprensking av krypsiv i Ove- krypsivproblematikken er for dårlig utredet og at dalsvann. Sira-Kvina må kunne garantere at forholdene ikke vil bli verre ved en eventuell utbygging. De mener Bergvesenet, Kystverket 1. distrikt og Fiskeridirek- også at småkraftverkalternativet er for dårlig utre- toratet region Skagerrakkysten har ingen nevneverdi- det. Det bør pålegges minstevannføring hele året, ge kommentarer. hensiktsmessig 0,5 m3/s i sommerhalvåret og 0,2 m3/s i vinterhalvåret. Minstevannføringen bør kon- NVEs vurdering og konklusjon trolleres ved opprettelse av målestasjon ved brua ovenfor Øksendalstjødna. Rensing av vannet bør på- Sira-Kvina kraftselskap har primært søkt om å få legges. Kulper/terskler bør etableres som fiske- overføre tre delfelt fra Øksendalsvassdraget til Ton- stellstiltak, i tillegg bør fiskeutsetting/kalking gjen- stad kraftstasjon. Alternativt er det utredet bygging nomføres ved behov. Minst en badeplass bør utbe- av tre småkraftverk (KØ1, KØ2 og KØ3; KØ1 med dres og sikres. Tunnelmasse bør anvendes på mest et alternativ, KØ1a). Bakgrunnen er at private hensiktsmessige måte. grunneiere i Øksendal har tatt initiativ til å planlegge småkraftverk i Øksendalsåna, og NVE har pålagt Hytteeier Elfrid Ovedal Sira-Kvina å utrede dette som alternativ til overfø- ring av tre delfelter til Tonstad. All utbygging er uønsket. Hvis det eventuelt blir gitt Overføringsalternativet består i å overføre tre konsesjon er Sira-Kvina-overføringen et bedre alter- delfelter fra østsiden av Øksendalen til Tonstad nativ enn private småkraftverk. kraftverk. Småkraftalternativet består av tre småkraftverk Grunneier Jan Egil Øksendal som utnytter ulike fall i vassdraget. Setter like minstevannføringskrav som advokat Sira-Kvina har gjennom Åna-Sira og Tonstad Rannestad på vegne av oppsitterne (gjengitt oven- kraftverk allerede konsesjon til utnytting av Sira- og for) har gitt uttrykk for. Er enig med kommunen i at Kvinavassdragene. Øvre del av Øksendalsvassdra- en nåtidsstudie av området bør gjennomføres, og at get er overført til Tonstad kraftverk, og vannet som det også bør inkludere Jødestølsvatn. Renseanlegg er fjernet fra Øksendalsåna utgjør i middel en tredel bør etableres. Vanntemperatur og endringer i den- av den naturlige vannføringen før utbygging. Sir- ne i forhold til bading om sommeren bør ytterligere dalsvatnet er magasin for Åna-Sira kraftverk. utredes. Han kommer med forslag om eventuelt Overføringsalternativet har negative konse- slipp av vann fra inntakslukene om sommeren for å kvenser for småkraftverksplanene som lokale sikre normal vanntemperatur. Sira-Kvina må kom- grunneiere står bak. me frem til minnelige avtaler med grunneiere som Basert på konsekvensutredning, innkomne hø- har grunnvannsuttak da brønner i tørre perioder ringsuttalelser og muligheter for avbøtende tiltak kan bli tomme. finner NVE at det ikke er områder av stor betydning for biologisk mangfold som blir vesentlig berørt av Grunneierne i Øksendal og Haughom har kom- omsøkte overføring. met med sitt konkluderende utspill etter hørings- NVE har gått gjennom søkers kostnadsoverslag runden om at minstevannføring om sommeren (1.6- og produksjonsberegning. Søknaden inneholder 31.8) bør slippes ved stenging av bekkeinntakene ikke detaljert kostnadsoverslag, bare en angivelse 274 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 14 av totalkostnaden på 87 mill. kr. NVE har ingen kommunale inntekter. Overføringsalternativet inne- merknader til beregningene, da de er innenfor for- bærer om lag 36 % høyere investeringer enn små- svarlige rammer og med en akseptabel lønnsomhet. kraftalternativet, men gir ca. 62 % høyere produk- Det er ingen vesentlige merknader til beregningene sjon, hvilket gir overføringsalternativet størst øko- for småkraftalternativet. I tråd med energiloven er nomisk fordel. Overføringen gir regulerbar kraft det utbyggers eget ansvar å vurdere den bedrifts- som kan tilpasses svingninger i energimarkedet, i økonomiske lønnsomheten. motsetning til elvekraftverk som er basert på tilsig uten muligheter for regulering. Overføringsalterna- Småkraftalternativet tivet har i så måte bedre kvalitet på kraften. Utbygging av tre småkraftverk i Øksendalsvassdra- Etter en eventuell overføring vil det ved utløpet get vil gi en samlet produksjon på ca. 25 GWh/ år. av Ovedalsvatn være 40 % redusert vannføring, og Installert effekt for hhv. KØ1, KØ1a, KØ2 og KØ3 er ved utløpet i Sirdalsvatn ca. 50 %. Områdene rundt 4,1, 5,5, 2,5 og 2,3 MW. Investeringskostnadene lig- og i Øksendalsvassdraget brukes i dag mye til fri- ger på 2-4 kr/kWh. luftsliv, rekreasjon og bading. En rekke av hørings- Tekniske detaljer rundt småkraftalternativet er instansene er svært opptatte av vannføringsforhol- beskrevet i søknadsgjengivelsen. Ettersom dette dene i elva etter en eventuell overføring. Dette gjel- ikke er et realistisk utbyggingsalternativ for søker, der særlig sidebekkene, som i perioder vil bli nær- og samtlige høringsparter foretrekker overførings- mest tørrlagte. Imidlertid er dette områder som for alternativet, diskuterer vi ikke detaljene rundt små- en stor del er lite synlige. I tillegg vil overløp ved kraftverk nærmere her. flommer bøte på dette. Badeplasser kan bli negativt påvirket av redusert vannføring, mens temperatu- Overføringsalternativet ren i vannet kan bli noe økt pga. mindre vannmasser. Minstevannføring i elva i de perioder den bru- Overføringen av Øksendalsfeltene til Tonstad kraft- kes mest, vil kunne redusere de negative virkninge- verk vil gi en brutto produksjon på 40,6 GWh/ år, el- ne og gi forhold tilnærmet dagens. ler 34,8 GWh med slipp av minstevannføring. Ut- byggingskostnadene er beregnet til 87 mill. kr eller Fiske har betydelig rekreasjonsverdi både i 2,14 (2,54) kr/ kWh. Overføringsalternativet vil der- Ovedalsvatn og Øksendalstjern, og sporadisk i Tol- for gi ca. 9 GWh mer i årlig produksjon enn tre små- laksvann. Vassdraget er generelt preget av forsur- kraftverk. Dersom bare KØ1 skulle blitt realisert ing. I tillegg er vannføringen redusert i vassdraget (som eneste økonomisk realistiske alternativ) vil som konsekvens av tidligere utbygging. Ved ytterli- overføringsalternativet gi en merproduksjon på ca. gere bortføring av vann kan forholdene for fiske i 20 GWh/ år. elva forverres, og gytemuligheter/vandringer i side- Fra tverrslag i Ovedal sprenges en ny tunnel bekkene reduseres i tillegg til negative konsekven- mot eksisterende tunnel mellom Førevatn og Ton- ser for vassdragstilknyttede fugler. Imidlertid vil stad kraftverk, og sørover langs østsiden av Øksen- overløp ved flommer bøte på negative effekter i side- dalen fram til Marevatn. Via tre bekkeinntak, ledes bekkene. Minstevannføring vil også redusere nega- avløpet fra nedslagsfeltene (i alt 21 km2) inn i tunnel- tive effekter i både sideelver og hovedløp. Våt- systemet. Det er planlagt bekkeinntak i Stigansåna, marksområder ved Ovedalsvann og inne i Øksen- i bekken nedenfor utløpet av Åsmundsvatn og i ut- dalsheia, som er viktige habitater for fugler, vil ikke løpsosen av Marevatn. Ca. 2 dekar tomt må bereg- bli berørt av omsøkte tiltak. nes permanent til hvert av inntakene. Det må byg- Gjengroingsproblematikken kan også bli ytterli- ges 400 m ny anleggsvei og etableres anleggskraft- gere forverret ved redusert gjennomstrømning i forsyning (22 kV) via 1 km lang avgreining fra eksis- vassdraget. Imidlertid har det vært gjort oppren- terende nett. Eksisterende skogsbilvei fra Ovedal sking av krypsiv i 2005, og det er planer om oppret- må opprustes over 1,3 km. Tunnelmasser vil bli de- telse av terskel mellom Ovedalsvatn og Jødestøls- ponert i tipp på om lag 192.000 m3 ved Løyning, nær vatn. tverrslaget. Arealbehov for tipp vil være maks 40 de- Resipientkapasiteten i vassdraget kan bli redu- kar. Riggområdet plasseres like ved påhugget for sert ved lavere vannføring. Det er inngått avtale mel- tunnelen. lom Sira-Kvina og Sirdal kommune om at Sira-Kvina Utbyggingskostnadene er beregnet til 87 mill. dekker kostnader for avkloakkering hvis en eventu- kr i 2000- priser. Anleggstiden vil være ca. 2 år og vil ell konsesjon blir gitt. Beløpet på 3,25 mill. kr blir ut- sysselsette om lag 10 mann, og man regner med at betalt når en eventuell konsesjon blir gitt og det i til- de fleste vil være tilknyttet hovedentreprenøren. Lo- legg er besluttet å realisere planene. kal arbeidskraft kan imidlertid ventes å bli nyttet til Grunnvannsnivået kan bli påvirket av den redu- underleveranser og transport. Sirdal kommune vil serte vannføringen, men relativt høy årsnedbør og få økte skatteinntekter på ca. 580.000 kr pr. år. resttilsig vil sannsynligvis gjøre at grunnvannsnivå- NVE vurderer fordelene ved overføringsplane- et ikke vil bli problematisk lavt for landbruk eller ne først og fremst til å være økt produksjon og økte vannuttaksinteresser. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 275 Nr. 14

Det vil bli et tap av INON-områder med i over- Øvrige tillatelser 2 kant av 8 km . Imidlertid er omsøkte tiltaksområde En reguleringstillatelse etter vassdragsreguleringslo- allerede preget av tekniske inngrep, slik at konse- ven gir automatisk hjemmel til ekspropriasjon av nød- kvensene ikke vil gi vesentlig ulempe. Vi viser her vendig grunn og rettigheter for gjennomføring av tilta- også til DN’s uttalelse om temaet. ket (§ 16). Etter oreigningsloven § 25 kan det gis tillatelse til Valg av utbyggingsalternativ forhåndstiltredelse før det foreligger rettskraftig Sira-Kvina kraftselskap har primært søkt om alter- skjønn. Når skjønn ikke er krevd, kan samtykke til slik nativet med overføring av tre delfelter på østsiden av forhåndstiltredelse bare gis i særlige tilfeller. Det av- Øksendalsåna til Tonstad kraftverk. Småkraftalter- gjørende i denne sammenhengen er om det vil føre til nativet ble pålagt utredet av NVE i forbindelse med urimelig forsinkelse for eksproprianten å vente til at lokale grunneiere hadde lansert planer om utbyg- skjønnskravet er fremsatt. NVE kan ikke se at det i ging av inntil tre småkraftverk i Øksendalsvassdra- dette tilfellet er anført tilstrekkelige grunner som tilsiget. Overføringsalternativet vil gi en produksjon på er at det bør gis tillatelse til forhåndstiltredelse før 40,6 GWh pr. år til en pris av 2,14 kr/kWh. Slipp av skjønn er krevd, og NVE anbefaler derfor ikke at det minstevannføring vil redusere produksjonen til ca. bør gis samtykke til forhåndstiltredelse nå. 35 GWh og prisen vil bli 2,54 kr/kWh. Maksimal Anleggskraftforsyning er sikret gjennom avtale årsmiddelproduksjon for tre småkraftverk er ca. 25 mellom utbygger og områdekonsesjonær Agder Ener- GWh/ år med en kostnad på 2-4 kr/kWh. Sira-Kvina gi. ser kun på småkraftverk KØ1 som økonomisk reali- NVE vil anbefale at konsesjon gis på de vilkår som serbar, dette vil gi en produksjon på 12,4 GWh/år til fremgår av vedlagte utkast. 2 kr/kWh. Sira-Kvina kraftselskap har gjort det klart at småkraftalternativet ikke er et aktuelt utbyg- Merknader til konsesjonsvilkårene gingstiltak for selskapet. Forslagene til konsesjonsvilkår er basert på stan- Begge alternativer vil gi ulemper i form av redu- dard konsesjonsvilkår. Standard vilkår som ikke har serte vannføringer, overføringsalternativet på hele relevans for det omsøkte prosjektet er ikke tatt med. strekningen nedenfor delfeltene, og småkraftalter- NVE har ikke funnet grunn til å kommentere poster nativet mellom respektive inntak og kraftstasjoner. i vilkårene der det foreslås brukt standard vilkår Sirdal kommune, Fylkesmannen i Vest-Agder, uendret og der det ikke har kommet innspill i hø- Direktoratet for naturforvaltning og oppsitterne i ringsuttalelsene. For øvrige poster har vi følgende Øksendal og Ovedal har i sine uttalelser gjort det kommentarer: klart at overføringsalternativet er å foretrekke. NVE vurderer også overføringsalternativet til å gi minst Post 1- Konsesjonstid ulempe i forhold til produksjonsutbytte. I tillegg er Reguleringskonsesjonen anbefales gitt på ubegren- kvaliteten på den regulerte kraften som overførings- set tid da mer enn 2/3 av Sira-Kvina kraftselskap er alternativet gir, bedre enn den tilsigsbaserte elve- i offentlig eie (vrl § 10 nr.2). For Sira-Kvinas eksiste- kraften som småkraftverk ville gitt. rende konsesjon er det gitt mulighet til å ta konse- Etter NVEs vurdering er de tekniske inngrepe- sjonsvilkårene opp til alminnelig revisjon etter 50 år ne rundt overføringen begrenset, og negative kon- regnet fra 5.7.1963. DN mener at den samlede ut- sekvenser for allmenne og private interesser langs byggingen, vilkår og erstatninger må revideres vassdraget kan reduseres ved tilstrekkelige avbø- samlet. Den eksisterende utbyggingen i Sira-Kvina tende tiltak. Tiltaket er et opprustnings-/utvidelses- vassdraget kan revideres i 2013 og DN mener revi- prosjekt som gir bedre utnyttelse av eksisterende sjonstidspunkt for denne utvidelsen bør settes til anlegg. 2013. NVE mener at en eventuell konsesjon for over- NVEs konklusjon føring av Øksendalsfeltene ikke er hensiktsmessig NVE har vurdert foreliggende søknad og de innkomne å revidere allerede i 2013, da det ikke har gått lang uttalelsene, og finner etter en samlet vurdering at for- nok tid til å ha et tilfredsstillende revideringsgrunn- delene med overføringen av delfelt fra Øksendalen er lag. Forhold knyttet til den eksisterende overførin- større enn skadevirkningene og ulempene for allmen- gen vil imidlertid kunne vurderes under en revide- ne og private interesser, jf. vassdragsreguleringsloven ring av konsesjon av 1963. § 8. NVE anbefaler derfor at Sira-Kvina kraftselskap gis tillatelse til å overføre Øksendalsfeltene som om- Post 2- Konsesjonsavgifter søkt. Tiltaket medfører akseptable inngrep og vil gi økt Det foreligger ingen krav om størrelsen på avgifts- krafttilgang ved bedre utnyttelse av eksisterende in- satsene. NVE foreslår at avgiften til staten settes til stallasjoner. Vi anbefaler at tillatelsen gis på de vilkår kr 8,- pr. nat.hk. og kr 24,- pr. nat.hk. til kommuner. som følger vedlagt. Dette er satser som er vanlige for nye konsesjoner. 276 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 14

Det foreligger ingen krav om næringsfond. Ut- Eventuelle pålegg må ha direkte sammenheng med byggingsprosjektet er forholdsvis lite og skadene omsøkte overføring. vurderes som små. Næringsinteressene i utbyg- NVE slutter seg til DN om kr 40 000 til fond for gingsområdet blir kun marginalt berørt. I saker av opphjelp av fisk/vilt/friluftsliv, jf. vilkårets punkt V. denne størrelse og med så vidt små skadevirkninger er det etter NVEs vurdering ikke grunnlag for å Post 9- Automatisk fredete kulturminner anbefale næringsfond. NVE viser til Kulturminneloven, og har tatt inn standard vilkår som er utformet på bakgrunn av nevnte Post 6- Konsesjonærens ansvar ved anlegg/drift mv. lov. NVE forutsetter at det i anleggstiden blir tatt hensyn til vilt og jaktinteresser og at anleggsdriften be- Post 10- Forurensning mv. grenser støy og støv så langt det er praktisk mulig Vi har tatt med standardvilkåret om forurensning og økonomisk forsvarlig. mv. For øvrig forutsettes at det i detaljplanene er inkludert konkrete tiltak for å minimere sjanser for Post 7- Godkjenning av planer, landskapsmessige forurensing i anleggs- og driftsfase. Se for øvrig forhold, tilsyn mv. krav om MOP under post 7. Vilkåret forutsettes å gi hjemmel for godkjenning av Det forutsettes også at avkloakkeringsavtale planer og tilsyn med utførelsen så vel som senere mellom Sirdal kommune og søker blir gjennomført vedlikehold av utbyggingen samt opprydding av an- som et ledd i forebygging mot unødig forurensing. leggsområder og landskapsmessige tiltak. NVE forutsetter at masser fra tunnelgraving an- Post 11- Ferdsel mv. vendes på en så hensiktsmessig måte som mulig, og Det vises til standard vilkår. Videre forutsettes det at utbygger gjør seg kjent med lokalt behov for mas- at Sira-Kvina tar hensyn til de friluftsinteresser som se slik at mest mulig kommer til anvendelse før re- er i området, og i rimelig grad bøter på eventuelle sten legges i tipp. Resterende masser bør gjensåes skader/hinder for ferdsel som skulle oppstå i an- med naturlig vegetasjon. Endelig plassering og ar- leggs- eller driftsfase. rondering avklares i detaljplanene. NVE forutsetter at det utarbeides et miljøoppføl- Post 12- Terskler mv. gingsprogram (MOP) for anleggsfasen, som be- Det vises til standard vilkår. Sira-Kvina Kraftselskap skrevet i kap. 6.2.1 i KU, for å unngå unødige virker allerede i gang med terskelprosjekt mellom Ove- ninger på naturmiljø og andre brukerinteresser dalsvann og Jødestølsvann. Det forutsettes at pro- mest mulig. MOP bør også utarbeides for driftsfa- sjektet følges opp videre og at det blir ført nødven- sen. MOP for anleggsvirksomheten skal innarbei- dig vedlikehold. des i entreprenørenes anbudsforutsetninger så langt det er nødvendig for å sikre gjennomføring av Post 13- Manøvreringsreglement mv. planen. Sira-Kvina kraftselskap har satt i gang arbeid for Hovedproblemstillingen i høringsuttalelsene knyt- å redusere begroingsproblemene i Ovedalsvann. ter seg til slipp av minstevannføring. Innsigelsene er Det ble i 2005 gjennomført opprensking av krypsiv. basert på mengde vann sluppet, hvor vannet skal NVE forutsetter at søker kan pålegges å gjøre nød- slippes fra og perioden for slipp av minstevannfø- vendige tiltak ved behov for å hindre at begroings- ring, i tillegg til målested for minstevannføringen. problemet forverres pga. overføringen. Sira-Kvina kraftselskap har i søknaden presentert to alternativer for slipp av minstevannføring: En- NVE forutsetter at foreliggende avkloakke- ten å stenge bekkeinntakene fra 1.6. til 31.8., slik at ringsavtale med vilkår mellom søker og Sirdal kom- sommervannføringen i elva vil bli som i dag, eller mune blir holdt ved en eventuell konsesjon. garantere et slipp på 0,35 m3/ s fra tverrslaget opp- NVE forutsetter at ved varige konstruksjoner vil strøms Ovedalsvatn fra 1.6. til 31.8., og i tillegg 5 l/s det bli gjennomført god landskapspleie og at det vil fra bekkeinntakene. For begge alternativene fore- bli lagt vekt på landskapsmessig utforming i endelig slår søker å slippe ca. 5 l/s, fra hvert av inntakene detaljplangodkjenning. NVE forutsetter at det ikke om vinteren. vil bli bygget veier i forbindelse med bekkeinntake- I høringsuttalelsene har det kommet krav om at ne. perioden for slipp bør økes med en måned, at mengden vann bør økes, at det skal slippes vann hele året, Post 8- Naturforvaltning at det bør slippes fra Nedre Førevann for å sikre til- DN ber om at standard vilkår for naturforvaltning fredsstillende temperatur og at mengden vann slup- gjøres gjeldende som en del av konsesjonsvilkåre- pet fra bekkeinntakene bør økes. Sira-Kvina kraft- ne. Disse er omfattende, og det presiseres at DN må selskap uttaler at slipp av vann fra tverrslaget vil øke vurdere eventuelle pålegg nøye mht. kost/nytte. gjennomstrømningen i Ovedalsvatn sammenlignet Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 277 Nr. 14 med dagens forhold. En stengning av inntakene i et rådgivende flerbruksutvalg til å forvalte denne. sommermånedene vil sikre en situasjon lik dagens, NVE mener det ikke er behov for dette da vannfø- med naturlige vannføringsforhold. Ved dette alter- ringen sommertid vil bli tilsvarende dagens ved at nativet vil heller ikke temperaturforholdene bli en- bekkeinntakene stenges, og at kontroll med bekke- dret i sommersesongen. inntakene resten av året kan gjøres på en tilfredsstil- NVE er enig med Sira-Kvina kraftselskap i at lende måte uten et særskilt nedsatt utvalg. Vi finner slipp fra Nedre Førevatn er en lite holdbar løsning, heller ikke at det er hensiktsmessig for saker av fordi det ikke foreligger noen reguleringstillatelse denne størrelsen. Vi viser for øvrig til pålegg om hy- for vannet og at det da er maksimum tilsiget som til drologiske observasjoner i post 14. enhver tid kan slippes. Denne mengden er for liten Vedlagt følger forslag til nytt manøvreringsre- i forhold til de minstevannføringskrav som er frem- glement, som er en oppdatert versjon av reglement stilt og det måtte likevel bli supplert med en vesent- fastsatt ved kgl.res. av 5.7.1963, med de nødvendige lig del vann fra tverrslaget. endringer føyd til under ”Overføringer til tilløpstun- NVE mener at følgende regime for minstevann- nelen for Tonstad kraftverk” pkt. ”Føreelven”- nytt føring vil være tilstrekkelig for å avbøte negative pkt. ”Øksendalsåna”. virkninger som følge av en eventuell overføring: Post 14- Hydrologiske observasjoner mv. – Sommer: Perioden for slipp av minstevannfø- Sira-Kvina kraftselskap plikter å føre oversikt med ring bør settes fra 1.6. til 31.8. I denne perioden at det slippes fastsatt vannmengde fra bekkeinnta- stenges bekkeinntakene slik at vannføringen kene. Innvunnet materiale skal foreligge til disposi- blir lik dagens. sjon for det offentlige ved forespørsel. – Vinter: Vi foreslår at det slippes 20 l/s fra hvert av bekkeinntakene. Post 15- Etterundersøkelser

På denne måten sikres forhold lik dagens i som- Aktuelle etterundersøkelser kan etter eventuell merperioden da brukerinteressene er størst. Samti- overføring knytte seg til krypsivproblematikk, dig vil minstevannføring om vinteren gi livsbetingel- ferskvannsbiologi eller vanntemperatur. Det vises ser for vanntilknyttet flora/fauna. I etterkant av hø- for øvrig til standard vilkår. ringsprosessen er det blitt en felles oppfatning blant lokale høringsparter om at dette alternativet for Øvrige merknader minstevannføringsslipp vil være det beste. Flere av høringspartene har lagt vekt på at oppryd- Sirdal kommune har foreslått å utvide sommer- ning og avbøtende tiltak etter tidligere utbygginger perioden med 1 måned, slik at bekkeinntakene vil skal være et vilkår for en eventuell overføringstilla- være stengt fra 15.5.- 15.9. Etter NVEs vurdering vil telse. NVE legger vekt på at det er de faktiske foren utvidelse av perioden medføre urimelig store holdene ved denne overføringen som skal ligge til produksjonstap. I denne perioden kan det være be- grunn for vurdering av vilkår og avbøtende tiltak. In- tydelige tilsig som vil gå tapt dersom lukene sten- teresser knyttet til eksisterende overføring må iva- ges. Lokaltilsiget nedenfor inntakene vil også bidra retas ved eventuell revisjon. til vannføringen i vassdraget. I tillegg er de største Sirdal kommune har stilt vilkårskrav om nåtids- brukerinteressene i perioden 1/6- 31/8. studie av Øksendalsvassdraget med bakgrunn i Grunneierne har bedt om at det etableres sta- krypsivproblematikk, dyre- og planteliv. NVE me- sjon for måling av minstevannføring ved Øksendals- ner at dagens kunnskapsgrunnlag omkring disse te- tjern. Med det foreslåtte minstevannføringsregime, maene er tilstrekkelig nok til å danne grunnlag for finner ikke NVE grunnlag for dette. En kontroll med hvilke konsekvenser en eventuell overføring vil få. slippet fra bekkeinntakene vil være tilstrekkelig. NVE mener at pågående tiltaksprogram rundt kryp- Minstevannføring er for vintermånedene lavere enn siv, i tillegg til de vilkår som er fastsatt vedrørende alminnelig lavvannføring ved utløpet til Sirdalsvann, naturforvaltning, landskapsmessige forhold, foru- men det vises til vl § 10 der det åpnes for skjønnmes- rensing, ferdsel, terskler, etterundersøkelser mv. er sig vurdering ved fastsetting av minstevannføring, tilstrekkelig for å avbøte og ha kontroll med effek- slik Sira-Kvina kommenterer til DNs innsigelse på ten av negative konsekvenser ved en eventuell over- dette punktet. NVE mener en minstevannføring på føring. 20 l/s fra hvert av bekkeinntakene i vintermånede- Fylkesmannen i Vest-Agder har stilt vilkårskrav ne er tilstrekkelig til å ivareta interessene i vassdra- til at konsesjonær kan pålegges å delta/bekoste til- get. NVE’s samlede forslag for slipp av minstevann- tak som tapping av vann vinterstid for å foreta isdri- føring vil gi en reduksjon i kraftproduksjon på ca. 7 ving av krypsiv, samt etablering av damfester og GWh. dam i utløpet av Ovedalsvann for å kunne foreta DN har stilt vilkårskrav om etablering av vann- vannstandsjusteringer til fordel for biotopjusterin- konto til slipping av fleksibel minstevannføring, og ger og naturvernforhold. NVE ser ikke grunn til å 278 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 14 legge dette inn som vilkårspunkter, da det ventes at tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelseslo- den allerede gjennomførte tiltaksplanen mot kryp- ven kap. 7. sivutvikling vil gi tilstrekkelige resultater. NVE me- Etter forfall påløper rente som fastsatt i med- ner også at biotop- og naturverninteresser er tilhold av lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter strekkelig sikret gjennom de pålegg som kan gis ved forsinket betaling m.m. § 3, første ledd. gjennom standard vilkår for naturforvaltning, i tillegg til det terskelprosjektet som allerede er påbe- 3 gynt i vassdraget. (Kontroll med betaling av avgift mv.) Nærmere bestemmelse om betaling av avgifter et- Forslag til vilkår etter vassdragsreguleringsloven for ter post 2 og kontroll med vannforbruket og avgivel- Sira-Kvina kraftselskap til overføring av delfelter fra se av kraft, jf. post 17, kan med bindende virkning Øksendalsvassdraget til Tonstad kraftverk fastsettes av Olje- og energidepartementet.

1 4 (Konsesjonstid) (Byggefrister mv.) Konsesjonen gis på ubegrenset tid. Arbeidet må påbegynnes innen 5 år fra konsesjo- Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til almin- nens dato og fullføres innen ytterligere 5 år. Under nelig revisjon etter 30 år. Hvis vilkårene blir revi- særlige omstendigheter kan fristene forlenges av dert, har konsesjonæren adgang til å frasi seg kon- Kongen. I fristene medregnes ikke den tid som på sesjon innen 3 måneder etter at han har fått under- grunn av særlige forhold (vis major), streik eller retning om de reviderte vilkår, jf. vassdragsregule- lockout har vært umulig å utnytte. ringsloven § 10, post 3, 1. ledd. For hver dag noen av disse fristene oversittes Konsesjonen kan ikke overdras. uten tillatelse fra Olje- og energidepartementet, be- De utførte reguleringsanlegg eller andeler i taler konsesjonæren en mulkt til statskassen på dem kan ikke avhendes, pantsettes eller gjøres til kr 1 000,-. gjenstand for arrest eller utlegg uten i forbindelse med vannfall i samme vassdrag nedenfor anlegge- 5 ne. (Erstatning til etterlatte) Anleggene må ikke nedlegges uten statsmyn- dighetenes samtykke. Hvis noen av arbeiderne eller funksjonærene omkommer ved arbeidsulykke i anleggstiden, kan kon- 2 sesjonæren etter nærmere bestemmelse av Olje- og energidepartementet pålegges å sikre eventuelle et- (Konsesjonsavgifter og næringsfond) terlatte en øyeblikkelig erstatning. For den øking av vannkraften som innvinnes ved reguleringen for eiere av vannfall eller bruk i vassdra- 6 get skal disse betale følgende årlige avgifter: Til sta- (Konsesjonærens ansvar ved anlegg/drift mv.) tens konsesjonsavgiftsfond kr 8,- pr. nat.hk. Til kon- Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans konsesjonsavgiftsfondet i de fylkes-, herreds- og by- traktører og andre som har med anleggsarbeidet og kommuner som Kongen bestemmer kr 24,- kraftverksdriften å gjøre, unngår ødeleggelse av na- pr. nat.hk. turforekomster, landskapsområder, fornminner Fastsettelsen av avgiftene tas opp til ny vurde- mv., når dette er ønskelig av vitenskapelige eller ring etter tidsintervaller som loven til enhver tid be- historiske grunner eller på grunn av områdenes na- stemmer. turskjønnhet eller egenart. Dersom slike ødeleggel- Økingen av vannkraften skal beregnes på ser ikke kan unngås, skal vedkommende myndig- grunnlag av den øking av vannføringen som regule- het underrettes i god tid på forhånd. ringen antas å ville medføre utover den vannføring som har kunnet påregnes år om annet i 350 dager av 7 året. Ved beregningen av økingen forutsettes det at (Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, magasinet utnyttes på en sådan måte at vannførin- tilsyn mv.) gen i lavvannsperioden blir så jevn som mulig. Hva Godkjenning av planer og tilsyn med utførelse og som i hvert enkelt tilfelle skal regnes som innvunnet senere vedlikehold og drift av anlegg og tiltak som øking av vannkraften avgjøres med bindende virk- omfattes av denne post er tillagt NVE. Utgiftene for- ning av Olje- og energidepartementet. bundet med dette dekkes av konsesjonæren. Plikten til å betale avgiftene inntrer etter hvert Konsesjonæren plikter å legge fram for NVE de- som den innvunne vannkraft tas i bruk. Avgiften er taljerte planer med nødvendige opplysninger, be- Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 279 Nr. 14 regninger og kostnadsoverslag for reguleringsan- III leggene. Arbeidet kan ikke settes igang før planene Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse er godkjent. Anleggene skal utføres solid, minst mu- av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å sørge lig skjemmende og skal til enhver tid holdes i full for at friluftslivets bruks- og opplevelsesverdier i driftsmessig stand. området som berøres direkte eller indirekte av an- Konsesjonæren plikter å planlegge, utføre og leggsarbeid og regulering tas vare på i størst mulig vedlikeholde hoved- og hjelpeanlegg slik at det øko- grad. Om nødvendig må det utføres kompenseren- logiske og landskapsarkitektoniske resultat blir de tiltak og tilretteleggingstiltak. best mulig. Kommunen skal ha anledning til å uttale seg om IV planene for anleggsveger, massetak og plassering av overskuddsmasser. Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råde- av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å bekoste rett over tipper og andre områder som trenges for å naturvitenskapelige undersøkelser samt friluftslivs- gjennomføre pålegg som blir gitt i forbindelse med undersøkelser i de områdene som berøres av regu- denne post. leringen. Dette kan være arkiveringsundersøkelser. Konsesjonæren plikter å foreta en forsvarlig Konsesjonæren kan også tilpliktes å delta i fellesfi- opprydding av anleggsområdene. Oppryddingen nansiering av større undersøkelser som omfatter må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende områdene som direkte eller indirekte berøres av re- anlegg eller del av anlegg er satt i drift. guleringen. Hjelpeanlegg kan pålegges planlagt slik at de senere blir til varig nytte for allmennheten dersom det V kan skje uten uforholdsmessig utgift eller ulempe Fra og med det år konsesjon er gitt, plikter konse- for anlegget. sjonæren å innbetale et årlig beløp til Sirdal kommu- Ansvar for hjelpeanlegg kan ikke overdras til an- ne på kr 40 000,- til opphjelp av fisk/vilt/friluftsliv. dre uten NVEs samtykke. Beløpet skal justeres etter de tidsintervaller som lo- NVE kan gi pålegg om nærmere gjennomføring ven til enhver tid bestemmer. Beløpet til fisk/vilt av plikter i henhold til denne posten. skal nyttes etter nærmere bestemmelse av kommunestyret. Med hensyn til tiltak som kommer frilufts- 8 livet til gode, skal beløpet nyttes etter nærmere be- (Naturforvaltning) stemmelse gitt av DN. I VI Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse Konsesjonæren kan bli pålagt å dekke utgiftene til av Direktoratet for naturforvaltning (DN) ekstra oppsyn, herunder jakt- og fiskeoppsyn i anleggstiden. a. å sørge for at forholdene i det berørte vassdrag er slik at de stedegne fiskestammene i størst VII mulig grad opprettholder naturlig reproduksjon og produksjon og at de naturlige livsbetingelse- Alle utgifter forbundet med kontroll og tilsyn med ne for fisk og øvrige naturlig forekommende overholdelsen av ovenstående vilkår eller pålegg plante- og dyrepopulasjoner forringes minst mu- gitt med hjemmel i disse vilkår, dekkes av konsesjo- lig, næren. b. å kompensere for skader på den naturlige rekruttering av fiskestammene ved tiltak, 9 c. å sørge for at fiskens vandringsmuligheter i (Automatisk fredete kulturminner) vassdraget opprettholdes og at overføringer ut- Konsesjonæren plikter i god tid før anleggsstart å formes slik at tap av fisk reduseres, undersøke om tiltaket berører automatisk fredete d. å sørge for at fiskemulighetene i størst mulig kulturminner etter lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kul- grad opprettholdes. turminner § 9. Viser det seg at tiltaket kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, forandre, skjule eller II på annen måte utilbørlig skjemme automatisk frede- Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse te kulturminner, plikter konsesjonæren å søke om av Direktoratet for naturforvaltning (DN) å sørge dispensasjon fra den automatiske fredningen etter for at forholdene for plante- og dyrelivet i området kulturminneloven § 8 første ledd, jf. §§ 3 og 4. som direkte eller indirekte berøres av reguleringe- Viser det seg i anleggs- eller driftsfasen at tilta- ne forringes minst mulig og om nødvendig utføre ket kan være egnet til å skade, ødelegge, flytte, for- kompenserende tiltak. andre, skjule eller på annen måte utilbørlig skjem- 280 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 14 me automatisk fredete kulturminner som hittil ikke med utførelse og senere vedlikehold er tillagt NVE. har vært kjent, skal melding om dette sendes fylkes- Utgiftene forbundet med tilsynet dekkes av konse- kommunens kulturminneforvaltning med det sam- sjonæren. me og arbeidet stanses i den utstrekning tiltaket kan berøre kulturminnet, jf. lov av 9. juni 1978 nr. 50 13 om kulturminner § 8 annet ledd, jf. §§ 3 og 4. (Manøvreringsreglement mv.) Vannslippingen skal foregå overensstemmende 10 med et manøvreringsreglement som Kongen på for- (Forurensning mv.) hånd fastsetter. Viser det seg at slippingen etter dette reglement Konsesjonæren plikter etter fylkesmannens nær- mere bestemmelse: medfører skadelige virkninger av omfang for allmenne interesser, kan Kongen uten erstatning til konsesjonæren, men med plikt for denne til å erstat- – å utføre eller bekoste tiltak som i forbindelse med reguleringen er påkrevet av hensyn til for- te mulige skadevirkninger for tredjemann, fastsette urensningsforholdene i vassdraget. de endringer i reglementet som finnes nødvendige. – å bekoste helt eller delvis oppfølgingsundersø- Ekspropriasjonsskjønn kan ikke påbegynnes kelser i berørte vassdragsavsnitt. før reglementet er fastsatt.

11 14 (Ferdsel mv.) (Hydrologiske observasjoner, kart mv.) Konsesjonæren plikter å erstatte utgifter til vedlike- Konsesjonæren skal etter nærmere bestemmelse av hold og istandsettelse av offentlige veger, bruer og Olje- og energidepartementet utføre de hydrologis- kaier, hvis disse utgifter blir særlig øket ved an- ke observasjoner som er nødvendige for å ivareta leggsarbeidet. I tvisttilfelle avgjøres spørsmålet om det offentliges interesser og stille det innvunne ma- hvorvidt vilkårene for refusjonsplikten er til stede, teriale til disposisjon for det offentlige. samt erstatningens størrelse ved skjønn på konse- De tillatte reguleringsgrenser markeres ved fas- sjonærens bekostning. Veger, bruer og kaier som te og tydelige vannstandsmerker som det offentlige konsesjonæren bygger, skal kunne benyttes av all- godkjenner. mennheten, med mindre Olje- og energideparte- Kopier av alle karter som konsesjonæren måtte mentet treffer annen bestemmelse. la oppta i anledning av anleggene, skal sendes Sta- Konsesjonæren plikter i nødvendig utstrekning tens kartverk med opplysning om hvordan målinge- å legge om turiststier og klopper som er i jevnlig ne er utført. bruk og som vil bli neddemmet eller på annen måte ødelagt/utilgjengelige. 15 (Etterundersøkelser) 12 Konsesjonæren kan pålegges å utføre og bekoste et- (Terskler mv.) terundersøkelser av reguleringens virkninger for berørte interesser. Undersøkelsesrapportene med I de deler av vassdragene hvor inngrepene medfø- tilhørende materiale skal stilles til rådighet for det rer vesentlige endringer i vannføring eller vann- offentlige. Olje- og energidepartementet kan treffe stand, kan Olje- og energidepartementet pålegge nærmere bestemmelser om hvilke undersøkelser konsesjonæren å bygge terskler, foreta biotopjuste- som skal foretas og hvem som skal utføre dem. rende tiltak, elvekorreksjoner, opprenskinger mv. for å redusere skadevirkninger. Dersom inngrepene forårsaker erosjonsskader, 16 fare for ras eller oversvømmelse, eller øker sannsynligheten for at slike skader vil inntreffe, kan Olje- (Militære foranstaltninger) og energidepartementet pålegge konsesjonæren å Ved reguleringsanleggene skal det tillates truffet bekoste sikringsarbeider eller delta med en del av militære foranstaltninger for sprengning i krigstil- utgiftene forbundet med dette. felle uten at konsesjonæren har krav på godtgjørel- Arbeidene skal påbegynnes straks detaljene er se eller erstatning for de herav følgende ulemper el- fastlagt og må gjennomføres så snart som mulig. ler innskrenkninger med hensyn til anleggene eller Terskelpålegget vil bygge på en samlet plan deres benyttelse. Konsesjonæren må uten godtgjø- som ivaretar både private og allmenne interesser i relse finne seg i den bruk av anleggene som skjer i vassdraget. Utarbeidelse av pålegget samt tilsyn krigsøyemed. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 281 Nr. 14

17 eller sjø blir minst mulig. Skulle det likevel vise seg (Konsesjonskraft) ved anleggets senere drift at luftovermetning forekommer i skadelig omfang, kan konsesjonæren et- Konsesjonæren skal avstå til kommuner og fylkes- ter nærmere bestemmelse av Olje- og energidepar- kommuner som kraftanlegget ligger i, inntil 10 % av tementet bli pålagt å bekoste tiltak for å forhindre el- den for hvert vannfall innvunne øking av vannkraf- ler redusere problemene, herunder forsøk med hel ten, beregnet etter reglene i vassdragsregulerings- eller delvis avstengning av anlegget for å lokalisere loven § 11 nr. 1, jf. § 2 tredje ledd. Avståelse og for- årsaken. deling avgjøres av Olje- og energidepartementet med grunnlag i kommunenes behov til den alminne- 19 lige elektrisitetsforsyning. Staten forbeholdes rett til inntil 5 % av kraftøk- (Kontroll med overholdelsen av vilkårene) ningen, beregnet som i første ledd. Konsesjonæren underkaster seg de bestemmelser Olje- og energidepartementet bestemmer hvor- som til enhver tid måtte bli truffet av Olje- og ener- dan kraften skal avstås og beregner effekt og energidepartementet til kontroll med overholdelsen av gi. de oppstilte vilkår. Kraften tas ut i kraftstasjonens apparatanlegg Utgiftene med kontrollen erstattes det offentlige for utgående ledninger eller fra konsesjonærens av konsesjonæren etter nærmere regler som fast- ledninger med leveringssikkerhet som fastkraft og settes av Olje- og energidepartementet. brukstid ned til 5000 timer årlig. Konsesjonæren Ved overtredelse av de fastsatte bestemmelser kan ikke sette seg imot at kraften tas ut fra andres gitt i loven eller i medhold av loven plikter konsesjo- ledninger og plikter i så fall å stille kraften til rådig- næren etter krav fra Olje- og energidepartementet å het. Kostnadene ved omforming og overføring av bringe forholdene i lovlig orden. Krav kan ikke kraften ved uttak andre steder enn i kraftstasjonens fremsettes senere enn 20 år etter utløpet av det ka- apparatanlegg for utgående ledninger, betales av lenderår da arbeidet ble fullført eller tiltaket trådte i den som tar ut kraften. virksomhet. Konsesjonæren har rett til å forlange et varsel av 1 år for hver gang kraft uttas. Samtidig som uttak Gjentatte eller fortsatte overtredelser av poste- varsles, kan forlanges oppgitt den brukstid som øn- ne 2, 4, 13, 17 og 19 kan medføre at konsesjonen skes benyttet og brukstidens fordeling over året. trekkes tilbake i samsvar med bestemmelsene i Tvist om fordelingen avgjøres av Olje- og energide- vassdragsreguleringsloven § 12, post 21. partementet. Oppsigelse av konsesjonskraft kan For overtredelse av bestemmelsene i konsesjo- skje med 2 års varsel. nen eller andre i loven eller i medhold av loven fast- Prisen på kraften, referert kraftstasjonens appa- satte bestemmelser, kan Olje- og energideparte- ratanlegg for utgående ledninger, fastsettes hvert år mentet fastsette en tvangsmulkt på inntil kr 100 000 av Olje- og energidepartementet basert på gjennom- pr. dag til forholdet er brakt i orden, eller inntil snittlig selvkost for et representativt antall vann- kr 500 000 for hver overtredelse, såfremt det ikke er kraftverk i hele landet. fastsatt annen straff for overtredelse av vilkåret. På- Unnlater konsesjonæren å levere kraft som er legg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Olje- betinget i denne post uten at vis major, streik eller og energidepartementet kan justere beløpene hvert lockout hindrer leveransen, plikter han etter Olje- 5. år. og energidepartementets bestemmelse å betale til statskassen en mulkt som for hver kWh som urette- 20 lig ikke er levert, svarer til den pris pr. kWh som (Tinglysing) hvert år fastsettes av Olje- og energidepartementet, med et påslag av 100 %. Det offentlige skal være be- Konsesjonen skal tinglyses i de rettskretser hvor rettiget til etter Olje- og energidepartementets be- anleggene ligger. Olje- og energidepartementet kan stemmelse å overta driften av kraftverkene for eier- bestemme at et utdrag av konsesjonen skal tingly- ens regning og risiko, dersom dette blir nødvendig ses som heftelse på de eiendommer eller bruk i for å levere den betingede kraften. vassdraget for hvilke reguleringene kan medføre Vedtak om avståelse og fordeling av kraft kan forpliktelser. tas opp til ny prøvelse etter 20 år fra vedtakets dato. 21 18 (Merking av usikker is) (Luftovermetning) De partier av isen på vann og inntaksmagasiner som Konsesjonæren plikter i samråd med NVE å utfor- mister bæreevnen på grunn av reguleringene og me anlegget slik at mulighetene for luftovermetning overføringene må merkes eller sikres etter nærme- i magasiner, åpne vannveger og i avløp til elv, vann re anvisning av NVE. 282 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 14

Forslag til Manøvreringsreglement for regulering av Si- Myrstøltjern: ra- og Kvinavassdragene i Sirdal kommune, Vest-Agder H.R.V. kote 497,6 fylke L.R.V. kote 494,0 (gitt ved kgl. resolusjon 5. juli 1963 med planendrin- Reguleringshøyde 3,6 m ved oppdemming. ger av 21. november 1967, ved kgl.res. 28. juni 1974, Ved maksimal beregnet flom kan vannstanden stige 24. juni 1977, 16. juni 1978,) ea. 0,5 m over H.R.V. Foreslåtte endringer er merket med uthevet H.ref. NF 7484,010 i Norsk Oppmåling og Flykart- skrift leggings nivellement (N.O.F.).

1. Magasin Kilen- Valevatn -Gravatn SIRAVASSDRAGET Dam Kilen: Reguleringsgrenser: H.R.V. kote 660,0 Magasin Lundevatan L.R.V. kote 628,0 H.R.V. (høyeste regulerte vannstand) kote 48,5 Reguleringshøyde 32,0 m ved oppdemming. L.R.V. (laveste regulerte vannstand) kote 44,0 H.ref. FM 30 493,967 N.V.E. L.nr. 503. Reguleringshøyde 4,5 m, 2,3 m opp og 2,2 m ned. Ved flom skal vannstanden ikke stige høyere Flåtehølen: enn tilsvarende naturlige flomstigning uten regule- H.R.V. kote 660,0 ring. L.R.V. kote 636,0 H.ref. (høydereferanse) N.G.O. Sirnes 54,151. Reguleringshøyde 24,0 m ved oppdemming.

Magasin Sirdalsvatn Svartevatn: H.R.V. kote 49,5 H.R.V. kote 660,0 L.R.V. kote 47,5 L.R.V. kote 646,0 Reguleringshøyde 2,0 m ved senkning. Reguleringshøyde 14,0 m ved oppdemming. Ved flom skal vannstanden ikke stige høyere enn tilsvarende naturlige flomstigning uten regulering. Ånstølhølen: H.ref. FM 53,362 i N.V.E.s vassdragsnivellement H.R.V. kote 660,0 L.nr. 501, Sira. L.R.V. kote 650,0 Reguleringshøyde 10,0 m ved oppdemming. Magasin Tjørhomvatn Dam Digeå: Dam Handelandsvatn: H.R.V. kote 497,6 H.R.V. kote 660,0 L.R.V. kote 492,0 L.R.V. kote 580,0 Reguleringshøyde 5,6 m ved oppdemming. Reguleringshøyde 80,0 m ved oppdemming. Ved maksimal flom skal H.R.V. ikke overstiges. H.ref. FM 580,362 N.O.F.

Tjørhomvatn: Valevatn: H.R.V. kote 497,6 H.R.V kote 660,0 L.R.V. kote 495,0 L.R.V kote 625,0 Reguleringshøyde 2,6 m ved oppdemming. Reguleringshøyde 35,0 m, 26,0 m opp og 9,0 m ned. Ved maksimal flom skal vannstanden ikke stige høyere enn tilsvarende naturlig flomstigning uten Gravatn: regulering. H.R.V kote 660,0 H.ref. N.G.O. Skrubbelenshovet 510,255. L.R.V kote 625,0 Reguleringshøyde 35,0 m, 22,0 m opp og 13,0 m Magasin Ousdalsvatn ned. H.ref. NF 16 665,556 N.O.F. Ousdalsvatnene: Ved maksimal flom kan vannstanden i Kilen Vale- H.R.V. kote 497,6 vatn Gravatn magasinet stige ca. 1,0 m over H.R.V. L.R.V. kote 482,0 Flommene avledes v.hj. av flomløp ved Kilen og Reguleringshøyde 15,6 m ved oppdemming. Digeå dammene. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 283 Nr. 14

Magasin Svartevatn Ousdalselven: Svartevatn: Ved oppdemmingen av Ousdalsvatn til kote 497,6 2 H.R.V. kote 899,0 føres samtidig avløpet fra et felt på 29 km i Ous- dalselven med en midlere årsvassføring på 50 mill. L.R.V. kote 780,0 3 Reguleringshøyde 119,0 m ved oppdemming. m inn i tilløpstunnelen. H.ref. FM 38 784,144 N.V.E. L.nr. 504. Lundebekken: Svåhellervatn: V. hj. a. en grentunnel og skråsjakt opp til Midstøl- 2 H.R.V. kote 899,0 vatn på kote 575 føres avløpet fra et felt på 8 km i Lundebekken med en midlere årsvassføring på 15 L.R.V. kote 790,0 mill. m3 inn i tilløpstunnelen. Reguleringshøyde 109,0 m ved oppdemming.

Lonevatn: Lilandså: Fra et punkt på ca. kote 500 føres avløpet fra et felt H.R.V. kote 899,0 på 26 km2 i Lilandselven med en midlere årsvassfø- L.R.V. kote 824,0 3 Reguleringshøyde 75,0 m ved oppdemming. ring på 50 mill. m ned i tilløpstunnelen gjennom en sjakt. Aurevatn: Rostølbekken: H.R.V. kote 899,0 V. hj. a. en grentunnel og skråsjakt opp til Rostøl- L.R.V. kote 830,0 tjern på kote 518 føres avløpet fra et felt på 7 km2 i Reguleringshøyde 69,0 m ved oppdemming. Rostølbekken med en midlere årsvassføring på 12 mill. m3 inn i tilløpstunnelen. L. Aurevatn: H.R.V. kote 899,0 Guddalsbekken: L.R.V. kote 835,0 Fra et tjern på kote 614 overføres avløpet fra et felt Reguleringshøyde 64,0 m ved oppdemming. på 2 km2 i Guddalsbekken med en midlere årsvass- føring på 3 mill. m3 til Rostøltjern og videre inn i til- Hyttevatn: løpstunnelen sammen med avløpet herfra. H.R.V. kote 899,0 L.R.V. kote 864,0 Ljosdalselven: Reguleringshøyde 35,0 m ved oppdemming. Fra et punkt på ca. kote 500 føres avløpet fra et felt på 15 km2 i Ljosdalselven med en midlere årsvassfø- Såtjern: ring på 30 mill. m3 ned i tilløpstunnelen gjennom en H.R.V. kote 899,0 sjakt. L.R.V. kote 872,0 Reguleringshøyde 27,0 m ved oppdemming. Ersbekken: "Avløpet fra Ersvatn på kote 599 med et nedbørfelt Storevatn: på 3 km2 og med en midlere årsvassføring på 5 mill. H.R.V. kote 899,0 m3 overføres til tilløpstunnelen via Mevatn og Føre- L.R.V. kote 891,0 vatn." (21. november 1967) Reguleringshøyde 8,0 m ved oppdemming. Ved maksimal flom kan vannstanden i Svartevatn- Føreelven: magasinet stige ca. 1,0 m over H.R.V. V. hj. a. en grentunnel og skråsjakt opp til Førevatn på kote 522,8 føres avløpet fra et felt på 20 km2 i Fø- reelven med en midlere årsvassføring på 35 mill. m3 Overføringer: inn i tilløpstunnelen. Overføringer til tilløpstunnelen for Tonstad kraftverk Øksendalsåna: Vassføringen i hovedelven Sira utnyttes over fallet mellom Tjørhomvatn og Sirdalsvatn i Tonstad kraft- Ved hjelp av ny tilløpstunnel til overnevnte grentunnel verk. Dessuten utnyttes vassføringen i følgende si- overføres avløpet fra et felt fra Øksendalen på 21 km2 deelver ved overføring til tilløpstunnelen for Ton- med midlere årsvassføring på 31,9 mill. m3 inn i ek- stad kraftverk: sisterende tilløpsrør til Tonstad kraftverk. 284 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 14

Overføringer til Kilen- Valevatn -Gravatn magasinet Solhomvatn (Salmelona): Vassføringen i hovedelven Sira utnyttes over fallet H.R.V kote 497,6 mellom Kilen Valevatn Gravatn magasinet og Tjør- L.R.V kote 490,0 homvatn i Tjørhom kraftverk. Dessuten utnyttes Reguleringshøyde 7,6 m, 4,6 m opp og 3,0 m ned. vassføringen i Digeå og Gravasså fra samme nivå. Ved maksimal beregnet flom kan vannstanden stige Til Gravatn overføres også Skreå. ca. 1,0 m over H.R.V. for Homstølmagasinet.

Digeå: Magasin Nesjen- Kvifjorden Ved oppdemmingen av Digeå overføres et felt på Nesjen: 137 km2 med en midlere årsvassføring på 320 mill. H.R.V. kote 715,0 m3 til Tjørhom kraftverk. L.R.V. kote 677,0 Reguleringshøyde 38,0 m ved oppdemming. Gravasså: Badstuflåne: Ved oppdemmingen av Gravatn utnyttes et felt på 25 km2 med en midlere årsvassføring på 45 mill. m3 i H.R.V. kote 715,0 Tjørhom kraftverk og overføres derved også til Ton- L.R.V. kote 692,0 stad kraftverk. Reguleringshøyde 23,0 m ved oppdemming. Kvifjorden: Overføring fra Skreåfeltene: H.R.V. kote 715,0 Øverste delen av Skreåvassdraget overføres til Gra- L.R.V. kote 692,5 vatn v.hj. av oppdemming, kanalisering og overfø- Reguleringshøyde 22,5 m ved oppdemming. ringstunneler. Vatsvollvatn på kote 720 demmes 3 m og avløpet føres over til indre Skreåvatn på kote Kvivatn: 718 gjennom en kort kanal fra Langevatn på kote 721.7. Fra indre Skreåvatn føres vannet videre i tun- H.R.V. kote 715,0 nel til Smogevatn på kote 685 og tar på veien inn av- L.R.V. kote 705,0 løpet fra Kvednhustjernet på kote 737 gjennom en Reguleringshøyde 10,0 m ved oppdemming. kort tunnel og skråsjakt. Fra Smogervatn overføres Ved maksimal beregnet flom kan vannstanden i Ne- det samlete avløp fra disse felter, 32 km2 med en sjen Kvifjorden magasinet stige ca. 1,0 m over midlere årsvassføring på 55 mill. m3, til Gravatn. H.R.V. H.ref. FM 35 681,868 moh. N.V.E. L.nr. 404.

Overføring til Svartevatnmagasinet Magasin Roskreppfjorden "Fra magasin Kilen Valevatn Gravatn kan vann pum- pes opp i Svartevannsmagasinet for lagring, fra lav- Roskreppfjorden: vannsperiodens slutt til 15. september dog bare når H.R.V. kote 929,0 vannstanden i Kilen Valevatn Gravatn overstiger L.R.V. kote 890,0 kote 655." (28. juni 1974) Reguleringshøyde 39,0 m, 35,0 m opp og 4,0 m ned.

Kversvatn: KVINAVASSDRAGET H.R.V. kote 929,0 Reguleringsgrenser: L.R.V. kote 925,0 Magasin Homstølvatn Reguleringshøyde 4,0 m ved oppdemming. Homstølvatn: Ved maksimal beregnet flom kan vannstanden i Roskreppmagasinet stige ca. 1,0 m over H.R.V. H.R.V. kote 497,6 H.ref. FM 42 898,867 moh. N.V.E. L.nr. 494. L.R.V. kote 471,0 Reguleringshøyde 26,6 m ved oppdemming. Øyarvann: (16. juni 1978) H.ref. FM 30 473,965 moh. N.V.E. L.nr. 404, Kvina. HRV kote 837,0. LRV kote 820,0. Øiusvatn: Reguleringshøyde 17,0 m, 9,0 m opp og 8,0 m ned. H.R.V. kote 497,6 Ved hjelp av grentunnel føres avløpet fra de øvre 12 L.R.V. kotr 475,0 km2 av Ognhellerfeltet inn i svingekammeret for Reguleringshøyde 22,6 m ved oppdemming. Kvina kraftverk. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 285 Nr. 14

Overføringer: og videre i Tonstad og Åna-Sira kraftverker. Bort- Overføring av Kvina til Siravassdraget sett fra overføringene fra Guddilsvatn og Ognheller- vatn i Siravassdraget, er vassføringen inkludert i Ved overføring av Kvina gjennom en grentunnel fra den vassføring som er angitt under overføringen av Homstølvatn fram til tilløpstunnelen for Tonstad Kvina til Siravassdraget. kraftverk, utnyttes avløpet i øvre Kvina først i Ton- "Ved hjelp av grentunnel og skråsjakt føres avlø- stad kraftverk og deretter også i Åna-Sira kraftverk. pet fra Austre Skjerevatn med et felt på 10 km2 inn Overføringen av Kvina omfatter felter på tilsammen på tilløpstunnelen for Roskrepp kraftverk." (24. juni 2 800 km med en midlere årsvassføring på 1485 mill. 1977) m3. (Felles for Sira og Kvina vassdraget:) Overføringer til Homstølmagasinet Oppdemmings- og senkingsgrensene skal angis Austdøla: ved faste og tydelige merker som godkjennes av V. hj. a. en tunnel fra et punkt på ca. kote 500 i Aust- NVE. døla overføres avløpet fra et felt på 49 km2 med en Det skal manøvreres slik at vannstanden nor- midlere årsvassføring på 90 mill. m3 til Homstølvatn. malt ikke overstiger øvre reguleringsgrense og under flom så vidt mulig holdes under de angitte flom- Geithombekken: vannstander.

V. hj. a. en tunnel fra Øietjern på kote 554 overføres 2. avløpet fra et felt på 5 km2 i Geithombekken med en midlere årsvassføring på 10 mill. m3 til Homstølvatn. Det skal ved manøvreringen has for øye at flomme- De vassføringer som overføres til Homstølma- ne i vassdraget nedenfor magasinene så vidt mulig gasinet utnyttes i Tonstad og Åna-Sira kraftverker ikke økes. og er inkludert i den vassføring som er angitt under "I tiden 1. mai - 20. september skal det holdes en 3 overføringen av Kvina til Siravassdraget. minstevannføring ved Rafoss vannmerke på 3,7 m / sek og i tiden 1. oktober - 30. april en minstevannfø- ring på 1,3 m3/sek." (16. juni 1978) Overføringer til Nesjen Kvifjorden magasinet Den maksimale driftsvassføring i Åna-Sira kraftverk må ikke overstige 390 m3/sek. Eivindsvatn: "Det må i hvert enkelt reguleringsår ikke tappes V. hj. a. en dam ca. 1,5 km nedenfor Eivindsvatn i mer fra Svartevannsmagasinet enn hva man under Austdøla, som demmer opp elven i høyde med Ei- normale tilløpsforhold kan få gjenoppfylt ved tilsig vindsvatn på kote 842, og tunnel fra Eivindsvatn, og pumping i den etterfølgende fyllingsperiode. overføres avløpet fra et felt på 27 km2 i Austdøla med Unntatt fra denne bestemmelse er reguleringsår en midlere årsvassføring på 50 mill. m3 til Nesjen. hvor tilløpet til kraftverkene i Sør-Norge, regnet fra vårflommens begynnelse og målt i energi, er min- Landsløgtjern: dre enn 90 pst. av det normale." (28. juni 1974) "Fra Øyarvanndammen skal det slippes en vann- V. hj. a. en dam nedenfor utløpet av Landsløgtjern 3 på kote 715 og en kort tunnel overføres et felt på 7 føring til Kvina på minst 0,5 m /s i tiden 15. juni - 15. 3 km2 i Landsløgelven med en midlere årsvassføring september og 0,2 m /s i tiden 16. september - 15. ok- på 15 mill. m3 til Nesjen. tober. Fra lavvannsperiodens slutt skal det uregulerte Guddilsvatn: tilsig til Øyarvann nyttes til oppfylling av magasinet inntil 2 m under HRV. Vannstanden skal ikke sen- V. hj. a. en ca. 6 m høy dam ved utløpet av Guddils- kes igjen før 15. september." (16. juni 1978) vatn på kote 18 og en tunnel overføres et felt på 38 I perioden 1.6.-31.8. skal bekkeinntakene i Øksen- km2 i Lilandselven i Siravassdraget med en midlere dalen stenges slik at alt vannet går i elva. I perioden årsvassføring på 75 mill. m3 til Badstuflåne. 1.9.-31.5. skal det slippes 20 l vann pr. sekund fra hvert av inntakene. Ognhellervatn: For øvrig kan vannslippingen foregå etter beho- V. hj. a. en ca. 15 m høy dam ved utløpet av Ognhel- vet i Sira-Kvina Kraftselskaps kraftverker i vassdra- lervatn på kote 765 overføres et felt på 49 km2 i Høna gene. i Siravassdraget med en midlere årsvassføring på 85 mill. m3 til Kvivatn. 3. De vassføringer som overføres til Nesjen Kvi- Det skal påses at flomløpene ikke hindres av is eller fjorden magasinet utnyttes i Solhom kraftverk over lignende, og at dammer og reguleringsluker til en- fallet mellom dette magasin og Homstølmagasinet hver tid er i god stand. Det føres protokoll over ma- 286 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 14 nøvreringen og avleste vannstander, og eventuelt Vedtak i Utvalg for teknikk, landbruk og miljø - observeres og noteres nedbørsmengder, tempera- 19.9.2006: tur mv. Av denne protokoll sendes ved hver måneds Sirdal kommune tilrår at Sira-Kvina kraftselskap utgang avskrift til Hovedstyret for vassdrags- og gis tillatelse til overføring av vann fra Øksen- elektrisitetsvesenet. dalsvassdraget til Tonstad kraftverk, dersom utbygger ivaretar kommunens krav til avbøtende tiltak slik disse fremkommer i kommunestyre- 4. sak 13/02. Til å forestå manøvreringen antas norske statsbor- gere som godtas av vedkommende departement. Behandling i Formannskapet - 21.9.2006: Hovedstyret for vassdrags- og elektrisitetsvese- Forslag fra ordføreren: net kan bestemme hvor damvokterne skal bo, og at Kommunen forutsetter en god dialog med de skal ha telefon i sine boliger. Sira-Kvina kraftselskap, konsesjonsmyndighe- ter samt rettighetshavere om et regime for min- stevannføring. 5. Forslag fra Ivar Hognestad: Viser det seg at slippingen etter dette reglement medfører skadelige virkninger av omfang for all- 1. Sirdal kommune forventer at fallrettighete- menne interesser, kan Kongen uten erstatning til ne til grunneierne erstattes etter gjeldende konsesjonæren, men med plikt for denne til å erstat- markedspris. te mulige skadevirkninger for tredjemann, fastsette 2. Fremtidige småkraftutbygginger i området de endringer i reglementet som finnes nødvendig. skal ikke bli skadelidende p.g.a. denne utbyggingen, pga. de såkalte “sum-virkningene”. 6. VOTERING: Forandringer i dette reglement kan bare foretas av Kongen etter at de interesserte har hatt anledning TLM’s innstilling ble enstemmig tilrådt. til å uttale seg. Pkt. 1 i Hognestads forslag fikk en stemme og falt. Pkt. 2 i Hognestads forslag fikk to stemmer og falt. (Frp og KrF). III Høringsinstansenes merknader Ordførerens forslag ble enstemmig tilrådt, Sirdal kommune har i brev av 26.9.2006 følgende som tilråding til kommunestyret sammen med merknader til NVEs innstilling: TLM’s innstilling.

”Overføring av vann fra Øksendalsvassdraget Tilråding i Formannskapet - 21.9.2006: til Tonstad kraftverk Sirdal kommune tilrår at Sira-Kvina kraftselskap Utvalgs- gis tillatelse til overføring av vann fra Øksen- saksnr. Utvalg Møtedato dalsvassdraget til Tonstad kraftverk, dersom utbygger ivaretar kommunens krav til avbøtende 135/06 Utvalg for teknikk, 19.9.06 landbruk og miljø tiltak slik disse fremkommer i kommunestyre- sak 13/02. 078/06 Formannskapet 21.9.06 Kommunen forutsetter en god dialog med 053/06 Kommunestyret 21.9.06 Sira-Kvina kraftselskap, konsesjonsmyndighe- ter samt rettighetshavere om et regime for min- Rådmannens innstilling: stevannføring. Sirdal kommune tilrår at Sira-Kvina kraftselskap gis tillatelse til overføring av vann fra Øksen- Behandling i Kommunestyret - 21.9.2006: dalsvassdraget til Tonstad kraftverk, dersom ut- Per Øyvind Grimsby og Hanne Fodstad var ugil- bygger ivaretar kommunens krav til avbøtende de og gikk fra. Varamedlemmene Turid Tonstad tiltak slik disse fremkommer i kommunestyre- og Gunn Siri Ousdal møtte. sak 13/02. Ivar Hognestad fremmet forslaget sitt fra formannskapet - med den endringen at “områ- Behandling i Utvalg for teknikk, landbruk og det” i pkt. 2 endres til Sirdal. miljø - 19.9.2006: VOTERING: Hanne B. Fodstad fratrådte som inhabil. 1. vara- mann Gunn Siri Ousdal møtte som vararepre- Formannskapstilrådinga ble enstemmig vedtatt. sentant. Pkt. 1 i Frp’s forslag falt med 3 stemmer. Rådmannens innstilling ble enstemmig ved- Pkt. 2 i Frp’s forslag ble vedtatt med 17 mot tatt. 2 (SVs) stemmer. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 287 Nr. 14

Vedtak i Kommunestyret - 21.9.2006: Kvina kraftselskap ble også pålagt å utrede et al- Sirdal kommune tilrår at Sira-Kvina kraftselskap ternativ om å bygge inntil 3 småkraftverk i områ- gis tillatelse til overføring av vann fra Øksen- det. Dette er ikke et aktuelt utbyggingsalternativ dalsvassdraget til Tonstad kraftverk, dersom utfor søker og er i tillegg mindre samfunnsøkono- bygger ivaretar kommunens krav til avbøtende misk lønnsomt. NVE mener at fordelene med tiltak slik disse fremkommer i kommunestyre- overføringsalternativet overstiger ulempene, og sak 13/02. anbefaler at det gis konsesjon til overføringen. Kommunen forutsetter en god dialog med Med NVEs forslag til minstevassføring vil overfø- Sira-Kvina kraftselskap, konsesjonsmyndighe- ringen gi i middel ca. 33,6 GWh ny kraft pr. år. ter samt rettighetshavere om et regime for min- Olje- og energidepartementet har bedt Sir- stevannføring. dal kommune om å komme med bemerkninger til NVEs innstilling. Frist for høring er satt til 2. Fremtidige småkraftutbygginger i Sirdal oktober. skal ikke bli skadelidende pga. denne utbyggin- NVEs innstilling og konklusjon følger som gen, pga. de såkalte “sum-virkningene”. vedlegg. I saksfremstillingen presenteres først fordeler og ulemper ved en overføring av Bakgrunn Øksendalsvassdraget til Tonstad kraftverk. Kra- Overføring av vann fra Øksendalsheia til Ton- vet til minstevannføring kommenteres særskilt. stad kraftstasjon var en del av generalplanen for For øvrig vises det til kommunestyrets sak 13/ utbygging av Sira-Kvina anleggene allerede i 02, som også er vedlagt. 1963. Den 18. desember 1997 (163/97) behandlet Sirdal kommune v/Formannskapet ”Mel- Oversikt over fordeler og ulemper ved en ding om utbyggingsplanlegging Sira Kvina”. utbygging: Melding om utredningsprogram omfattet også Fordeler: Oftedalfeltene. I vedtaket fra 1997 ba kommunen NVE om å behandle småkraftalternativet 1) NVE vurderer fordelene ved overføringen parallelt med en overføring til Tonstad kraft- først og fremst til å være økt produksjon og verk. Kommunen ba også om ytterligere utred- økte kommunale inntekter. ninger av en rekke konsekvenser i forhold til Kommunens inntekter fra naturressurs- vilt, naturvern, hydrologiske virkninger og land- skatt vil ved overføringsalternativet utgjøre skapsmessige tilpasninger. ca. 440 000,- kr pr. år. Eiendomsskatten vil Statkraft Grøner har hatt ansvaret for konse- beløpe seg til minimum kr 140 000,- pr. år. kvensutredningen (KU). Totalt omfatter KU syv Imidlertid vil det trolig bli noe trekk i statli- delrapporter fordelt på fagrapport naturvern, flo- ge overføringer. ra og fauna, fagrapport landskap, fagrapport hy- 2) Sira-Kvina kraftselskap betaler 3,25 mill. kr drologi, fagrapport friluftsliv, fagrapport jord- og for avkloakkering, dersom de får konsesjon skogbruk, fagrapport kulturminner og kultur- til overføringen og det i tillegg er besluttet å miljø og fagrapport samfunnsmessige virknin- realisere planene. Krav om avkloakkering ger. var ett av vilkårene Sirdal kommunestyret Sirdal kommunestyre behandlet søknaden stilte, for å kunne tilrå en utbygging, jf. ved- om tillatelse til overføring av vann fra Øksen- tak 13/02. dalsvassdraget til Tonstad kraftverk 21. februar 3) Fra og med det år konsesjonen er gitt, plik- 2002 (sak 13/02). I saksutredningen redegjøres ter konsesjonæren å innbetale et årlig beløp det for to ulike måter å utnytte tre delfelter i til Sirdal kommune på kr 40 000,- til opphjelp Øksendalsvassdraget på; Overføring av delfelte- av fisk/vilt/friluftsliv. ne til Tonstad kraftverk eller utbygging av tre småkraftverk. Overføring til Tonstad kraftverk Ulemper: ble vurdert som det samfunnsøkonomisk beste 1) Motstand fra innbyggerne som er bosatt langs alternativet, og det alternativet som gav minst vassdraget miljøkonsekvenser. Langs vassdraget er det bosatt ca. 120 perso- Tidligere regulering av Førevatnet har ført ner. Oppsitterne i Øksendal og på Ovedal, repre- til redusert vannføring i Øksendalsåni med en sentert ved advokat Aslak Rannestad, har gitt tredjedel. Kommunestyret påpeker at dette har følgende uttalelser i brev til NVE av 7.2.2002; ført til problemer med gjengroing, tapt land- Prinsipalt er oppsitterne meget skeptiske til skapsopplevelse og reduserte fiskemuligheter. enhver utbygging av Øksendalsvassdraget. Kommunestyret krever at det blir lagt inn til- Dels skyldes skepsisen overordnede miljøhen- strekkelig med avbøtende tiltak i forbindelse syn, idet oppsitterne mener at vassdraget, som med en konsesjon. Kommunestyrets krav til av- er et av de siste uutbygde vassdrag i Sirdal kom- bøtende tiltak, følger som vedlegg. mune bør få ligge urørt. Store deler av kommu- Den 7. august 2006 la NVE frem følgende nens hei- utmarksområder med vann, elver og innstilling til Olje- og energidepartementet. bekker er allerede ofret til fordel for storsamfun- Sira-Kvina kraftselskap har i søknad av nets behov for elektrisk kraft, og det bør finnes 28.9.2001 søkt om å få overføre tre delfelter av muligheter for å la Øksendalsvassdraget bli lig- Øksendalsvassdraget til Tonstad kraftverk. Sira- gende uten utbygging. 288 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 14

Uttale fra en hytteeier datert 7.2.2002; høyere fosforinnhold/nitrogeninnhold i vannet, La oss og etterkommarane våre kunna få høyere temperatur og økt bakterieinnhold. Det- oppleva nokonlunde urørt natur i eit hjørne av te er alle faktorer som kan øke gjengroingsef- kommunen. Eg ønsker å kunne få sjå og oppleva fekten. Uteblivelse av vår og høstflommer vil den gigantiske Sagefossen utover Bergan på kunne forsterke denne effekten ytterligere, og Øksendal i utemma natur i kulturlandskapet. medføre dårligere forhold for bading og fiske. Der er så utruleg mykje meir liv i eit vassdrag Økt gjengroing vil også være negativt for den som svarar på ver og årstider, enn ei temt elv rike fuglefaunaen i området. som har same tamme, flate vassføringa heile ti- 6) Fylkesmannen i Vest-Agder ber NVE om at da. Det same gjeld den flaummektige fossen i en eventuell konsesjon til Sira-Kvina bidrar til at Haughom, ved riksvegen. Eg ønsker å få behal- det legges økt restriksjonsnivå på de begrensede da det slik som det er. Det er mykje meir verdt gjenværende natur- og vassdragsressursene i kom- slik enn det er som utbygd vasskraft utført som munen. Dette vil kunne få betydning for fremti- elektrisitet til storsamfunnet. dig utbygging av mini-, mikro og småkraftverk i 2) Ved utbygging av de tre bekkeinntakene i kommunen. Øksendalsvassdraget, vil området få redusert are- NVE anfører at Sirdal kommune stiller seg alet av inngrepsfrie naturområder (INON) med 2 positive til overføringen av Øksendalsvassdra- til sammen 8,5 km . Dette er områder med mer get til Tonstad kraftverk. Rådmannen viser til enn 1 km fra nærmeste tyngre tekniske inngrep. vedtaket i sak 13/02, hvor kommunestyret utta- Den planlagte overføringen er knyttet til den del ler følgende: av Vest-Agder som er mest merket av vannkraftutbygging. Vest-Agder ett av de fylkene i landet Sirdal kommune mener det er helt avgjøren- som har gitt mest av sine vannkraftressurser til de i forhold til miljøforhold at det blir lagt inn til- storsamfunnet. I stortingsmelding nr. 24 (2000- strekkelige avbøtende tiltak ved en eventuell kon- 2001) uttales følgende; For å bevare mest mulig sesjon. av de gjenværende inngrepsfrie områdene, må Kommunestyret tilrår utbygging, dersom de enkelte sektorene og kommunene så langt det blir lagt inn tilstrekkelig med avbøtende til- som mulig unngå ytterligere inngrep i slike om- tak. Hvilke avbøtende tiltak kommunestyret me- råder. Sirdal kommune har i kommuneplanens ner er nødvendige for å kunne akseptere overfø- samfunnsdel en målsetning om å sikre uberørt ringen, fremkommer av vedtaket til sak 13/02. naturområder. 3) Ovedalsvannet og Øksendalstjødna er vur- Minstevassføring - NVEs innstilling og dert som verneverdige i regional sammenheng i rådmannens vurdering: våtmarksplanen for Vest-Agder. Lokalitetene har NVEs vurdering: en viktig funksjon som hekkeområde og som rasteplasser for en lang rekke ender og vadere NVE er enige med Sira-Kvina kraftselskap i at under trekket vår og høst. Redusert vanngjen- slipp fra Nedre Førevann er en lite holdbar løs- nomstrømning og økt tilgroing vil redusere våt- ning, fordi det ikke foreligger noen regulerings- markenes verdi for vannfugl. Dette har en sett tillatelse for vannet og at det da er maksimum til- klare indikasjoner på i Ovedalsvannet hvor be- siget som til enhver tid som kan slippes. Denne standen av ender er redusert i de senere år, tro- mengden er for liten i forhold til de minstevass- lig på grunn av tilgroingen av krypsiv. føringskrav som er fremstilt og det måtte likevel 4) Øksendalsvassdraget renner igjennom et bli sluppet med en vesentlig del vann fra tverr- av regionens viktigste kulturlandskapsområder. slaget. Øksendal er ett av ni nasjonalt prioriterte kultur- NVE mener følgende regime vil være til- landskapsområder i Vest-Agder som er plukket strekkelig til å avbøte negative virkninger som ut på grunn av sitt særegne kulturlandskap. Kul- følge av en eventuell overføring: turlandskapet ligger i en halvmåne rundt Øksendalstjødna, og er selve hjertet i landska- – Sommer: perioden for slipp av minstevassfø- pet. Fossen i Haughom trekkes også frem som ring bør settes fra 1.6. til 31.8. I denne perio- et viktig element i landskapsbilde som er godt den stenges bekkeinntakene slik at vannfø- synlig fra riksvei 42. ringen blir lik dagens. 5) Redusert vanngjennomstrømning i vass- – Vinter: vi foreslår at det slippes 20 l/s fra draget vil kunne påvirke gjengroingsproblematik- hver av bekkeinntakene. ken i negativ retning. I og rundt Ovedalsvatnet har det blitt foretatt en opprenskning av krypsiv Rådmannens vurdering: i 2005. I tillegg anlegges det en terskel for å heve vannspeilet. Hvorvidt dette er tilstrekkelig vet Rådmannen viser til kommunestyrets vedtak, en enda ikke. Sirdal kommune dekker 20 % av som krever at tiden for minstevannføringen kostnadene i forbindelse med dette prosjektet. sommerstid settes fra 15.5 til 15.9 med 0,35 m3/s. Det vil si 150 000 kroner. Hensynet til friluftsliv, biologisk mangfold og Ytterligere redusert vannføring vil kunne få landskapsopplevelse tilsier at dette må være mi- lignende konsekvenser for Øksendalstjødna. Re- nimumskrav. Rådmannen viser til følgende utta- dusert vannføring vil erfaringsmessig medføre lelse i konsekvensvurderingens punkt 5.5.5; Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 289 Nr. 14

Slipping av ekstra vann i perioden juni — au- fra tverrslaget. Vannføringen fra restfeltet var på gust, minimum 0,35 m3/s, vurderes som nødven- bare 0,15 m3. Temperaturreduksjonen øverst i dig for å unngå negative konsekvenser som følge vassdraget ved inngangen til Ovedalsvannet ble av redusert resipientkapasitet. Slippingen bør beregnet til 4 grader. Effekten på vanntempera- skje fra Nedre Førevann, eventuelt fra tunnelen turen ble dempet nedover mot Sirdalsvannet, og i området ved tverrslaget, da dette gir størst mu- temperaturforskjellen ble beregnet til 1 grader lighet for tilpasning av vannslippet i forhold til ved utløpet av Øksendalstjønn. En kombinert restvannføringen, og da kan gi en viss positiv ef- løsning, primært med minstevassføring fra Ne- fekt på situasjonen i Ovedalsvannet. dre Førevann, supplert med vann fra tverrslaget Rådmannen er klar over at det maksimalt er ved mindre tilsig enn 0,35 m3, vil redusere den- tilsiget til enhver tid som kan slippes fra Nedre ne effekten ytterligere. Førevann. Dette har kommunestyret tatt høyde Til fordel for å stenge bekkeinntakene, anfø- for i sitt vedtak. Dersom tilsiget ikke er tilstrek- res det at vannvolumene som tilføres vassdraget kelig, skal resten av minstevassføringen slippes ved å åpne de tre bekkeinntakene i juni-august fra tverrslaget. Sira-Kvina framhever at de selv i er større enn fast slipp fra tverrslaget på 0,35 en forholdsvis tørr sommersituasjon vil kunne m3/s. Dette er korrekt. Imidlertid vil virkningen slippe ca. 50 l/s fra Nedre Førevann. på vannkvaliteten ikke avvike mye. Slipp fra Ne- Rådmannen presiserer at Direktoratet for dre Førevann (eventuelt kombinert med vann naturforvaltning og fylkesmannen i Vest-Agder, fra tverrslaget ved for lavt tilsig) vil gi bedre re- i høringsuttalelser til overføringen, støtter kom- sipientforhold i tørre perioder, mens slipp fra munestyrets krav om at minstevassføringen inntakene vil bedre forholdene noe i våte perio- skal tas fra Nedre Førevann. Fylkesmannen der. Ettersom det er de tørre periodene som vil fremhever i tillegg at tappingen bør søkes an- være kritiske med hensyn på vannkvalitet, vur- ordnet som overflatetapping fra Nedre Føre- deres fast slipp på 0,35 m3/s som den beste løs- vann, og ikke bunntapping. Dette for at vanntap- ningen. På denne bakgrunn mener rådmannen pingen i størst mulig grad skal følge temperatur- at kommunestyrets forslag til vannføringsregi- utviklingen i uregulerte vannmasser. me, vil være den beste løsningen ved en eventu- Kommunestyret krever at perioden for min- ell overføring. stevassføring settes fra 15.5 til 15.9. Det vil si en I tillegg til en minstevannføring sommers- måned mer enn det som ligger inne i NVE sitt tid, krevde kommunestyret i vedtak 13/02 en forslag. Etter NVEs vurdering vil kravet fra minstevannføring vinterstid (15.9 til 15.5) fra kommunestyret medføre urimelig store produk- Nedre Førevann/ tverrslag på 0,15 m3/s. Dette sjonstap. er ett krav som vil gi en miljøforbedring for øvre Øverste del av vassdraget er allerede i dag del av vassdraget, som ikke har minstevassfø- overført til Tonstad kraftverk, uten krav til min- ring i dag. stevassføring. Dagens middelvassføring er 2,47 NVEs forslag til minstevassføring i tidsrom- m3/s, som er 2/3 av opprinnelig vannføring. En met fra september til og med mai, innebærer at utvidelse av perioden for minstevassføring på det ikke blir minstevannføring fra Nedre Føre- 0,35 m3/s med en måned, vil ifølge kraftselska- vann. Dette til tross for kommunestyrets vedtak, pets egne beregninger føre til et produksjonstap hvor denne effekten trekkes frem som en særlig på 1 GWh i forhold til NVEs forslag til min- positiv effekt ved overføringen. Rådmannen er stevassføring, som vil gi i middel ca. 33, 6 GWh av den oppfatning at tørrlagte elvestrekninger ny kraft pr år. hører fortiden til, og at en viss minstevassføring Rådmannen anser ikke dette for å være uri- bør etableres på alle berørte elvestrekninger. melig stort, målt opp mot de negative konse- Rådmannen kan ikke anbefale en videre utbyg- kvenser overføringen vil medføre for friluftsliv, ging av Øksendalsvassdraget, dersom en ikke biologisk mangfold og landskapsbilde. Selv om får minstevassføring i Føreåne hele året. kravet medfører et økt tap i produksjonen på 1 NVE presiserer at de kun har lagt vekt på at GWh, vil overføringen gi regulerbar kraft som det er de faktiske forholdene som blir berørt ved kan tilpasses svingningene i energimarkedet og denne overføringen som skal ligge til grunn for dermed gi høyere pris pr. KWh til kraftselska- vurdering av vilkår og avbøtende tiltak. Interes- pet. ser knyttet til eksisterende overføring må ifølge I motsetning til kommunestyret, ønsker sty- NVE ivaretas ved en eventuell revisjon. Dette er ret i Øksendal og Haughom velforening ikke at rådmannen uenig i. På generelt grunnlag bør en minstevassføringen skal tas fra tverrslaget, fordi beslutning ikke vurderes isolert, men på bak- dette vil kunne medføre lavere temperatur i van- grunn av den totale miljøbelastningen som alle- net sommerstid og dermed dårligere forhold for rede er skjedd i området. Muligheten for å bøte bading. For å sikre god badetemperatur ønsker på tidligere skader var et av vilkårene kommu- de at vannføringen skal være som i dag i som- nestyret stilte for å tillate overføringen. mermånedene. NVEs forslag til minstevassføring i vinter- Statkraft Grøner har gjort en vurdering av månedene, det vil si fra september til mai, er konsekvensene for vanntemperaturen i Øksen- godt under halvparten av det kommunestyret dalsåni ved slipp av minstevassføring på 0,35 m3 krevde og mindre enn alminnelig lavvannsfø- 290 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 14

ring ved utløpet av Sirdalsvannet. Rådmannen På befaring ble det gitt signal fra Sira-Kvina viser til vannressurslovens § 10 første ledd. Ho- kraftselskap om at vi mente det ikke forelå vedregelen er at den alminnelige lavvannsførin- grunnlag for å fastsette minstevannføring på 20 gen skal være tilbake. Det åpnes imidlertid opp l/s på hvert av bekkeinntakene. Det ble fra Olje- for en skjønnsmessig fastsettelse av minstevass- og energidepartementet signalisert ønske om føringen. NVE anfører, at deres forslag til vann- en nærmere redegjørelse angående dette. føringsregime er tilstrekkelig til å ivareta interessene i vassdraget. Minstevannføring: Rådmannen vil fremheve følgende; Øksen- dalstjønn er allerede i dag i en uheldig situasjon I NVEs innstilling til Olje- og energidepartemen- med hensyn til høyt næringsinnhold. Dette vil tet er det foreslått å slippe 20 l/s fra hvert av forverres ved den reduksjon i vanngjennom- bekkeinntakene, utover stengte bekkeinntak i strømningen som utbyggingen vil føre til. perioden 1. juni - 31. august. NVE har ikke gitt Øksendalstjønn er også vurdert som vernever- noen faglig begrunnelse i forhold til et slikt dig i regional/lokal sammenheng i forbindelse vannføringsregime. Sira-Kvina kraftselskap gjør med våtmarksplanen for Vest-Agder. Slike våt- oppmerksom på at minstevannføring i bekke- marksområder er avhengig av rikelig vanntil- inntakene uansett må begrenses til naturlig tilgang gjennom hele kalenderåret. Videre vil opp- sig. Det vil ikke være mulig å opprettholde en levelsesverdien for de som bruker og ferdes i vannføring på 20 l/s i både Stigansåna og Tol- nærheten av vassdraget, bli mindre jo mer vann- laksbekken deler av året, også utover sommer- føringen reduseres. periode. Etter rådmannens vurdering vil en ytterlige- Sira-Kvina kraftselskap mener minstevann- re overføring av Øksendalsfeltet innebære flere føring ved bekkeinntak er satt for høyt. Kravet negative konsekvenser knyttet til redusert vann- er satt langt over det som er kommet inn fra de føring. Den beste måten å begrense disse på, er ulike høringsinstanser: krav om tilstrekkelig minstevassføring. Hensy- Fylkesmannen ønsker slipp på 5 l/s eventu- net til den totale miljøbelastningen for området elt 10 l/s. Sirdal kommune ønsker slipp på 5 l/s og føre - var prinsippet, tilsier et krav til min- fra hvert inntak, Øksendal og Haughom velfor- stevassføring som ligger over den alminnelige ening ønsker 5 l/s fra hvert inntak. lavvannsføring. Rådmannen kan under ingen Beregnede tilsig til inntakene er hentet fra omstendigheter anbefale en reduksjon i min- konsesjonssøknaden (fagrapport hydrologi stevassføring, som fraviker fra kommunestyrets Statkraft Grøner juli 2001). Disse ble beregnet vedtak. for 60-års perioden 1931-90 og bygget på en Rådmannen tilrår at kommunestyret opp- vannføringsserie fra avløpsstasjonen 26.21 rettholder sitt vedtak i sak 13/02, og at Sirdal Sandvann. kommune tilrår at Sira-Kvina kraftselskap gis til- Årsmiddeltilsigene til inntakene er vist i ta- latelse til overføring av vann fra Øksendalsvass- bell 1. Tallene er hentet fra tabellene 4 til 6 i hy- draget til Tonstad kraftverk. Denne tilrådningen drologirapporten. bør kun gjelde dersom utbygger ivaretar kommunens krav til avbøtende tiltak, slik disse frem- Tabell 1 Årsmiddeltilsig (1931-90) kommer i kommunestyrets vedtak til sak 13/02. Middeltilsig Inntak Konklusjon (m3/s) Sirdal kommune tilrår at Sira-Kvina kraftselskap Stigansåna ...... 0,29 gis tillatelse til overføring av vann fra Øksen- Åsmundsvant ...... 0,77 dalsvassdraget til Tonstad kraftverk, dersom ut- Marevatn ...... 0,19 bygger ivaretar kommunens krav til avbøtende tiltak slik disse fremkommer i kommunestyrets Månedene januar til mai og september til de- vedtak til sak 13/02. sember utgjør i alt 273 dager (ikke tatt hensyn Sira-Kvina Kraftselskaps merknader til NVEs til skuddår). Totalt i 60-års perioden blir det da innstilling 16380 vannføringsverdier som inngår i varig- hetskurvene. Merknader til NVEs innstilling til Olje- og Figurene 1 til 3 viser et utsnitt av varighets- energidepartementet kurvene for de tre inntakene. Det er bare de la- Olje- og energidepartementet befarte tiltaksom- veste vannføringene som er vist, som overskri- råde 5. oktober d.å, sammen med Sira-Kvina des i 90 til 100 % av alle dagene. I tillegg er det kraftselskap, Sirdal kommune og representan- lagt inn linjer for de to minstevannføringsalter- ter for grunneierne. nativene 5 og 20 l/s. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 291 Nr. 14 292 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 14

I tabell 2 er antall dager som tilsiget er lave- vannføringen som blir sluppet forbi bli lik tilsi- re enn hhv. 20 og 5 l/s satt opp. På dager med get, siden det ikke finnes noe reguleringsmaga- tilsig lavere enn minstevannføringen, vil den sin oppstrøms noen av inntakene.

Tabell 2 Antall dager med tilsig lavere enn minstevannføringskravene i de 9 månedene januar - mai og september - desember Antall dager med tilsig < 20 l/s Antall dager med tilsig < 5 l/s Inntak Totalt Pr. år Totalt Pr. år Stigansåna ...... 247 4,12 14 0,23 Åsmundsvatn ...... 31 0,52 5 0,08 Marevatn ...... 480 8,00 31 0,52

Vassdrag som ikke har en årssikker vannfø- et produksjonstap på 6.4 GWh ved stengning av ring har et mye mer begrenset dyre og planteliv. inntakene i sommermånedene. Dette utgjør en Det gjelder vann-, og vannkantlevende insekter, vesentlig svekkelse av prosjektet. levermoser, fossesprøytarter (Kilder: DN hånd- bok 13/99, Jan Økland, en rekke publikasjoner) NVEs kommentarer til merknader fra Sira-Kvina Uavhengig av minstevannførig vil dette være si- Kraftselskap tuasjonen i de tre bekkene. Under tørre perioder, også utover sommerhalvåret tørrlegges Vi viser til brev fra Olje- og energidepartementet da- samtlige. Biologisk mangfold vil derfor være be- tert 14. november 2006 med vedlagt brev fra Sira- grenset. Det er heller ikke registrert viktige na- Kvina kraftselskap hvor det er kommet merknader turtyper eller rødlistearter i noen av bekkeinnta- til NVEs innstilling av 7.8.2006. kene. Etter vår vurdering vil minstevannføringen Brev fra Sira- Kvina kraftselskap først og fremst ha betydning for landskapsmes- Sira-Kvina kraftselskap mener det ikke foreligger sige forhold. Dersom dette er riktig, mener faglig begrunnelse for å fastsette et minstevannfø- kraftselskapet det bør foretas en individuell vurdering av landskapsbildet nedstrøms inntakene. ringsslipp på 20 l/s fra hvert av bekkeinntakene i pe- I utgangspunktet mener kraftselskapet at det rioden 1.9.- 31.5. De gjør oppmerksom på at minste- landskapsmessige vil være godt ivaretatt gjen- vannføring uansett må begrenses til naturlig tilsig, nom stengning av inntakene i perioden 1. juni - da det i store deler av året ikke vil være mulig å opp- 31. august, og et slipp på 5 l/s fra bekkeinntake- rettholde en vannføring i Stigansåna og Tollaksbek- ne resten av året. ken på 20 l/s. De mener kravet er satt langt over det En økning fra 5 til 20 l/s pr. bekkeinntak som er foreslått fra ulike høringsinstanser, som er 5 medfører et ytterligere produksjonstap på i l/s eller 10 l/s. Selskapet har lagt ved varighetskur- overkant av 1 GWh. Dette kommer på toppen av ver for de tre bekkene, og i tillegg en tabell over an- Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 293 Nr. 14 tall dager i året vannføringen vil være lavere enn IV Departementets merknader hhv. 20 l/s og 5 l/s i periodene januar-mai og sep- Innledning tember-desember. Det vil være hhv. 4,12, 0,52 og 8 dager i Stigansåna, Åsmundsvatn og Marevatn med Sira-Kvina kraftselskap har søkt om tillatelse til tilsig < 20 l/s. Det vil være hhv. 0,23, 0,08 og 0,52 da- overføring av delfelter fra østsiden av Øksendalen til ger i Stigansåna, Åsmundsvatn og Marevatn med til- Tonstad kraftverk. Tiltaket er et utvidelsesprosjekt sig < 5 l/s. Selskapet hevder at det er begrenset med som vil gi en bedre utnyttelse av eksisterende an- plante- og dyreliv på elvestrekningene, da det ikke legg. er årssikker vannføring og elvestrekningene tidvis Sira-Kvina kraftselskap eies av Lyse Produksjon tørrlegges. Det er heller ikke registrert viktige na- AS, Statkraft AS, Skagerak Kraft AS og Agder Ener- gi Produksjon AS, og er dermed i 100 prosent offent- turtyper eller rødlistearter. De mener landskapsbil- lig eie. det er det viktigste momentet, og hevder at dette kan ivaretas med et slipp av vann på 5 l/s. I tillegg Søknaden peker de på at ved et slipp på 20 l/s, vil dette medfø- re et tap på i overkant av 1 GWh/ år, i tillegg til et De planlagte tilleggsoverføringene krever bygging produksjonstap på 6,4 GWh som en følge av stengte av tre bekkeinntak, ved henholdsvis Marevatn, Ås- bekkeinntak sommerstid. Dette mener de utgjør en mundsvatn og Stigansåni, og bygging av ca. 6 km ny vesentlig svekkelse av prosjektet. tunnel til eksisterende overføringstunnel til Tonstad kraftverk. Overføringene vil gi en produksjonsøk- NVEs vurdering ning på om lag 34 GWh/år med søkers forslag til minstevannføring. NVE vil først bemerke at det burde vært tilføyd un- Prosjektet er plassert i kategori I i Samlet Plan der våre merknader til vilkår, Post 13- Manøvre- og kan dermed konsesjonssøkes. Den omsøkte pla- ringsreglement mv., at “dersom tilsiget er mindre nen berører ikke vassdrag vernet i Verneplan for enn 20 l/s i bekkene, skal hele tilsiget slippes i de vassdrag eller andre nasjonale planer. periodene bekkeinntakene ikke er stengt”. I et nor- Private grunneiere i Øksendal har tatt initiativ til malår vil det ut fra tabellen selskapet har fremlagt, å planlegge småkraftverk i Øksendalsåna. NVE har være ca. 13 dager i den aktuelle perioden pr. år dette pålagt Sira-Kvina kraftselskap å utrede bygging av gjelder. tre småkraftverk som alternativ til overføringene. Sira-Kvina kraftselskap har foreslått 5 l/s fra Sira-Kvina kraftselskap har utredet et småkraftalter- hvert av bekkeinntakene i den sesongen der innta- nativ med bygging av tre kraftstasjoner i vassdraget, kene ikke er stengt, og peker på at det under hørin- hvorav et er planlagt med to alternative løsninger. gen ikke har kommet forslag om mer enn 10 l/s i denne perioden. NVE har utarbeidet et forslag ba- Fordeler og ulemper sert på søknaden, det som er kommet frem i hø- Overføringsalternativet ringsrunden samt egne vurderinger. Alminnelig lav- vannføring i Stigansåna, fra Åsmundsvatn og Mare- Fordeler vatn er hhv. 24 l/s, 57 l/s og 15 l/s. Vi mener det er Fordelene knytter seg først og fremt til økt kraftpro- nødvendig å pålegge et slipp på 20 l/s fra hvert duksjon slik det fremgår ovenfor og økte inntekter bekkeinntak, fordi en mindre vannmengde ikke vil for kommunen fra naturressursskatt og eiendoms- være tilstrekkelig til å opprettholde nødvendige livs- skatt. Prosjektet vil i anleggsperioden føre til økt lo- betingelser for det livet som fins i elva. kal sysselsetting. Tiltaket er et utvidelsesprosjekt Sira- Kvina kraftselskap påpeker et tap av ytter- som vil gi bedre utnyttelse av et eksisterende an- ligere i GWh ved vårt foreslåtte vannslippingsregi- legg. me vinterstid. Vi kan ikke se at en reduksjon på 1 GWh vil gjøre dette til et ulønnsomt prosjekt eller en Skader og ulemper “vesentlig svekkelse”, slik som selskapet uttaler. En Vannføringen i Øksendalsåna, fra Ovedalsvatn til stengning av bekkeinntakene i perioden 1.6.- 31.8. Sirdalsvatn, og i sidebekkene vil bli betydelig redu- og et slipp på 20 l/s resten av året, er de avbøtende sert. Redusert vannføring kan gi raskere tilfrysing tiltak vi mener er nødvendig for at det er tilrådelig å og mer is, minske vassdragets resipientkapasitet, gi en tillatelse til prosjektet. begrense gyte- og vandringsmulighetene for fisk og NVE opprettholder derfor sitt forslag som skre- ha negativ innvirkning på fiskemuligheter. Videre vet i innstillingen, at bekkeinntakene skal stenges i kan redusert vannføring medføre redusert vannve- perioden 1.6.-31.8., og at det i perioden 1.9.-31.5. getasjon, forverring av krypsivproblematikken, skal slippes 20 l/s fra hvert bekkeinntak. I tillegg fuglefaunaen rammes negativt. I veldig tørre perio- foreslår vi at pålegget gjøres tilsigsavhengig. Der- der kan grunnvannsuttak rammes. De foreslåtte som tilsiget ved inntakene er mindre enn 20 l/s i minstevannføringer og øvrige kompenserende til- nevnte periode, skal hele tilsiget slippes. tak vil redusere de negative virkningene. 294 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 14

Småkraftalternativet vet. Departementet legger vekt på at overføringsal- Fordeler ternativet har bedre kvalitet på kraften ettersom den er regulerar, i motsetning til tilsigsbasert kraft i Alternativet med tre småkraftverk vil kunne gi en år- småkraftalternativet. lig produksjon på om lag 25 GWh. I byggingsperio- Departementet mener at hensynet til de allmen- den vil hvert småkraftverk sysselsette et fåtall per- ne interesser er godt ivaretatt gjennom krav til sten- soner over en periode på inntil 1 år. Det er imidlertid ging av bekkeinntakene mellom 1.6. og 31.8, slik at kun ett av småkraftalternativene som anses å være vannføringen i denne perioden blir lik dagens vann- økonomisk realistisk å gjennomføre med en årlig føring, og krav om slipp av 20 l/s fra hvert bekkeinn- produksjon på om lag 12 GWh. Kommunen vil få tak mellom 1.9. og 31.5. Med departementets for- inntekter i form av eiendomsskatt tilsvarende om slag til minstevannføring vil overføringene gi en år- lag halvdelen av eiendomsskatten som vil komme lig produksjonsøkning i Tonstad kraftverk på om fra overføringsalternativet. lag 33 GWh. Ulemper Departementet har merket seg avtalen mellom Sirdal kommune og Sira-Kvina kraftselskap angåen- Det vil bli sterkt redusert vannføring mellom innta- de avkloakkering i Øksendalsvannet for å bedre re- kene og kraftstasjonene, men ellers ubetydelige sipientkapasiteten. Departementet forutsetter at av- endringer i resten av vassdraget. Fiskemuligheter talen blir gjennomført etter sitt innhold. og forhold for gyting kan begrenses. Resipientkapa- Etter en samlet vurdering vil departementet tilrå siteten vil minske som følge av lavere vannføring. Is- at Sira-Kvina kraftselskap gis tillatelse til tilleggs- forholdene vil kunne bli mer ustabile, og det er fare overføringer til Tonstad kraftverk. Departementet for forurensninger i anleggsfasen. Plante- og dyreliv finner at fordelene og nytten av å gjennomføre tilta- som er avhengig av en viss vannføring kan påvirkes ket i tråd med fremlagte planer er større enn skade- negativt. ne og ulempene for allmenne og private interesser, NVEs innstilling og at § 8 i vassdragsreguleringsloven dermed er oppfylt. Departementet anbefaler at tillatelsen gis på NVE har vurdert det omsøkte alternativet opp mot de vilkår som er foreslått av NVE, med den endring småkraftalternativet og er kommet til at overførin- som departementet har foreslått i post 8. gene gir minst ulempe i forhold til produksjonsut- I tillatelsen etter vassdragsreguleringsloven bytte. I tillegg gir overføringen regulerbar kraft i inngår en rett til å ekspropriere, mot erstatning etter motsetning til den tilsigsbaserte kraften fra små- skjønn, det som er nødvendig av grunn og rettighe- kraftverkene. ter for å gjennomføre tiltaket, jf. vassdragsregule- På bakgrunn av søknaden og de innkomne hø- ringsloven § 16. ringsuttalelsene finner NVE etter en samlet vurde- I tillatelsen etter vassdragsreguleringsloven ring at fordelene med overføringen av delfeltene fra inngår tillatelse etter lov om vern mot forurensnin- Øksendalen til Tonstad kraftverk er større enn ska- ger og om avfall § 11. devirkningene og ulempene for allmenne og private Tillatelse til forhåndstiltredelse etter oreig- interesser, jf. vassdragsreguleringsloven § 8. NVE ningsloven § 25 kan som hovedregel først gis når anbefaler derfor at Sira-Kvina kraftselskap gis tilla- det er krevd skjønn. Når skjønn ikke er krevd, kan telse til å overføre Øksendalsfeltene som omsøkt på unntak gjøres dersom det foreligger særlige for- nærmere angitte vilkår. Tiltaket medfører aksepta- hold. Departementet kan ikke se at det foreligger ble inngrep og vil gi økt krafttilgang ved bedre ut- slike særlige forhold som tilsier at lovens hovedre- nyttelse av eksisterende installasjoner. gel fravikes. Departementet tilrår derfor ikke at det gis tillatelse til forhåndstiltredelse nå. Det må even- Olje- og energidepartementets vurdering tuelt søkes om slik tillatelse på nytt når skjønn er på- Sira-Kvina kraftselskap har søkt om tillatelse til til- stevnet. leggsoverføringer til Tonstad kraftverk. Som en del av konsekvensutredningen ble Sira-Kvina kraftsel- Olje- og energidepartementets merknader til vilkårene skap pålagt å utrede et småkraftalternativ med bygging av tre separate småkraftverk. Valg av utbyg- Post 1 – Konsesjonstid og revisjon gingsalternativ må etter departementets oppfatning Departementet foreslår at konsesjonen gis på ube- gjøres ut fra en vurdering av total miljøbelastning og grenset tid da Sira-Kvina kraftselskap er et offentlig ressursutnyttelse, basert på NVEs innstilling og hø- eid selskap. ringsuttalelsene. Ved vurdering av ressursutnyttel- Vilkårene for tidligere gitte konsesjoner i vass- sen må det legges vekt på både størrelsen på pro- draget kan tas opp til alminnelig revisjon i 2013 - 50 duksjonen og kvaliteten på kraften. Departementet år etter opprinnelig konsesjonsdato 5.7.1963. NVE viser til at Sirdal kommune, fylkesmannen i Vest-Ag- mener at det ikke er hensiktsmessig med en samti- der, Direktoratet for Naturforvaltning foretrekker dig revisjon av denne konsesjonen, ettersom det overføringsalternativet fremfor småkraftalternati- ikke vil ha gått lang nok tid til å ha et tilfredsstillen- Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 295 Nr. 14 og 15 de revideringsgrunnlag. Departementet slutter seg 2. Tillatelsene gis på de vilkår som er inntatt i Olje- til NVE syn på revisjonstidspunkt. og energidepartementets foredrag av 10.8.2007. 3. Det fastsettes manøvreringsreglementet for re- Post 2 – Konsesjonsavgifter og næringsfond guleringen av Sira- og Kvinavassdragene i sam- Det foreligger ingen krav om størrelsen på avgifts- svar med ovennevnte foredrag. satsene. Departementet foreslår at avgiften settes til kr 8,- pr. nat.hk. til staten og kr 24 pr. nat.hk. til kommuner som tilrådd av NVE. Satsene er de vanlige for nye konsesjoner. 15. Hydro Aluminium AS Det foreligger ingen krav om næringsfond. De- partementet mener i likhet med NVE at det ikke er (Fornyet ervervskonsesjon for kraftanleggene til Hydro grunnlag for å pålegge næringsfond i denne saken Aluminium AS i Fortun-Grandfastavassdragene, Luster ut fra overføringens størrelse og skadeomfang. kommune i Sogn og Fjordane) Kongelig resolusjon 10. august 2007. Post 8 - Naturforvaltning Departementet slutter seg i likhet med NVE til DNs I Innledning forslag om kr 40 000 til fond for opphjelp av fisk/ vilt/friluftsliv. Søknaden fra Hydro Aluminium AS gjelder tillatelse Departementet foreslår at siste setning i post V etter industrikonsesjonsloven til å erverve fallrettig- om at DN skal bestemme hvordan midlene skal be- hetene som utnyttes i Skagen, Herva og Fivlemyr nyttes utgår, og at nest siste setning får følgende kraftstasjoner i Fortun-Grandfastavassdragene. ordlyd: Kraftverkene har en årlig middelproduksjon på ”Beløpet skal nyttes etter nærmere bestemmel- henholdsvis 1356 GWh, 112 GWh og 8 GWH. se av kommunestyret.” Reguleringskonsesjonene for anleggene utløper Standardvilkåret om naturforvaltning er omfat- 25.1.2017. Kraftstasjonene ligger i Luster kommune tende, og departementet presiserer at DN må vurde- i Sogn og Fjordane. re eventuelle pålegg nøye med hensyn til kost/nytte. Årdal og Sunndal Verk AS (ÅSV) fikk ved konsesjoner av 25.1.1957, 1.7.1960 og 9.1.1976 tillatelse Post 13 – Manøvreringsreglement til erverv av fallrettigheter og til overføringer og re- Det fastsettes nytt manøvreringsreglement for reguleringer i Fortun-Grandfastavassdragene. I for- gulering av Sira- og Kvinavassdragene, som er en bindelse med sammenslutningen mellom Norsk oppdatering av reglementet opprinnelig fastsatt Hydros aluminiumsdivisjon og ÅSV, fikk Norsk Hy- 5.7.1963. dro AS og Hydro Aluminium AS ved kgl.res. av 22.1.1988 konsesjon for erverv av vannfall og tillatel- Øvrige merknader se til vassdragsreguleringer for de samme rettighe- Sira-Kvina kraftselskap har gjennomført tiltak for å tene. avbøte gjengroing med opprensking av krypsiv. De- Staten og Norsk Hydro AS med datterselskaper partementet forutsetter at Sira-Kvina kraftselskap inngikk 13.7.1995 avtale om foregrepet hjemfall og kan pålegges å gjøre nødvendige tiltak ved behov tilbakesalg av rettigheter og innretninger blant an- for å hindre at begroing forverres som følge av over- net knyttet til kraftanleggene i Fortun Grandfas- føringene ved bruk av naturforvaltningsvilkårene tavassdragene til Norsk Hydro. Avtalen er inngått uten fastsettelse av eget vilkårspunkt. under forutsetning av at Norsk Hydro oppnår nye Departementet mener i likhet med NVE at slipp ervervskonsesjoner for 50 år fra konsesjonsdato. av minstevannføring fra Nedre Førevatn ikke er ak- Avtalen ble lagt frem for Stortinget for samtykke i tuelt for denne tillatelsen om tilleggsoverføringer et- St.prp. nr. 1 (1995-96), jf. Budsjett-Innst. S. nr. 9 tersom Nedre Førevatn ikke er regulert. Tilsiget (1995-96). Avtalen ble godkjent av Stortinget i de- som da kan slippes er for lite sett i sammenheng sember 1995. Overtagelse av anleggene og betaling med hva som skal slippes av minstevannføring. i henhold til avtalen fant sted 2.1.1996. Departementet viser for øvrig til NVEs merkna- Søkeren, Hydro Aluminium AS, er et heleid dat- der til vilkårene, og slutter seg til disse. terselskap av Norsk Hydro ASA.

Olje- og energidepartementet II Søknaden og NVEs innstilling tilrår: I NVEs innstilling av 7.8.2006 heter det:

1. I medhold av lov av 14. desember 1917 nr.17 om ”NVE har mottatt følgende søknad fra Norsk vassdragsreguleringer gis Sira-Kvina kraftsel- Hydro ASA på vegne av Hydro Aluminium a.s, da- skap tillatelse til overføring av Øksendalsfeltene tert 1.7.2005, om fornyet konsesjon for erverv av fall- til Tonstad kraftverk. rettigheter for Skagen, Herva og Fivlemyr kraftsta- 296 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 15 sjoner i Fortun-Grandfastavassdragene i Luster kraftstasjoner som utnytter fall i Fortun - Grand- kommune: fastavassdragene, se vedlagte kart:

”I henhold til lov av 14. desember 1917 nr. 16. Skagen kraftstasjon nytter fallet mellom Om erverv av vannfall, bergverk og annen fast Skålavatn og Fortun eiendom mv., kalt Industrikonsesjonsloven, sø- Herva kraftstasjon nytter fallet mellom Store- ker Hydro Aluminium as herved om fornyelse vatn/Øvre Hervavatn og Skålavatn av ervervskonsesjonen for de vannfall i Fortun - Fivlemyr kraftstasjon nytter fallet mellom Grandfastavassdragene og deler av Fardalsvass- Gravdalsvatn og Fivlemyrvatn. draget som i dag utnyttes i Skagen, Herva og Fivlemyr kraftstasjoner og som omfattes av de Nedbørsfeltet ligger for en stor del i Luster tidligere tildelte konsesjoner.” kommune, men strekker seg også inn i Årdal, Lom og Sjåk kommuner. De regulerte magasi- Bakgrunn nene finnes i Luster, Lom og Skjåk kommuner. Norsk Hydro Aluminium A/S ble etablert i 1986 Data for anleggene: ved en sammenslåing av Norsk Hydro A/S's aluminiumsdivisjon og Årdal og Sunndal Verk A/S. Skagen: 270 MW installert effekt, 1356 GWh/ Etableringen var en følge av behovet for en re- år i gjennomsnittlig produksjon strukturering av norsk aluminiumsindustri. Sel- Brutto fallhøyde 971,15 m skapsdannelsen utløste en konsesjonsplikt etter Herva: 36 MW installert effekt, 112 GWh/år industrikonsesjonsloven, som en følge av at i gjennomsnittlig produksjon ÅSV's fallrettigheter og avtaler om leie av kraft, Brutto fallhøyde 276,50 m/308,90 m måtte overføres til det nye selskapet. (stasjonen kan pumpe fra Skålavatn Hydro fikk rett til å erverve 90,1 pst. av ak- til Storevatn) sjene i det nye selskapet, og det utløste en ordi- nær konsesjonsplikt etter ervervslovens kap. I, Fivlemyr: 2 MW installert effekt, 8 GWh/år i for så vidt angår fall med konsesjon som var eiet gjennomsnittlig produksjon av ÅSV. Norsk Hydro A/S og Hydro Aluminium Brutto fallhøyde 236,40 m A/S fikk ved kgl.res. av 22.1.1988 konsesjon for erverv av vannfall og konsesjon for vassdragsre- Kraftstasjonene i Fortunvassdraget er om guleringer for følgende konsesjoner i Luster: lag 40 år gamle, og er i de senere årene oppgradert for ca. 350 millioner kroner. De kan nå dri- – Erverv- og regulering av Fortun - Grandfas- ves videre uten omfattende ombygginger i man- tavassdragene med visse overføringer, fast- ge år. Magasinene er imidlertid relativt små slik satt ved kgl.res. av 25.1.1957 med varighet at det er betydelige flomtap i perioder med stort på 60 år, og med endringer av 1.8.1958. tilsig. Oppgavene i Fortun i fremtiden vil knytte – Ytterligere erverv og regulering av Fortun - seg til å optimalisere og vurdere økninger av Grandfastavassdragene mv. fastsatt ved magasinkapasiteten, sammen med en eventuell kgl.res. av 1.7.1960 og med endringer av økning av overføringskapasiteten i tunnelsyste- 9.3.1962. mene for å redusere flomtap og overføre vann – Overføring av deler av Fardalsvassdraget i fra sommer- til vinterproduksjon.” Årdal til Fortun i Luster, fastsatt ved kgl.res. av 9.1.1976. Høring Søknadene ble sendt på høring til Luster kommune, Reguleringskonsesjonen for anleggene utlø- Sogn og Fjordane fylkeskommune og Fylkesman- per 25.1.2017. nen i Sogn og Fjordane for uttalelse. Med hjemmel i Industrikonsesjonsloven, Luster kommunestyre fattet følgende vedtak i inngikk Staten og Norsk Hydro a.s med datter- kommunestyremøte den 17.11.1005. selskaper, 13. juli 1995 en avtale om foregrepet hjemfall og tilbakesalg av rettigheter og anlegg ”Det vert med dette gjeve melding om at Kom- i blant annet Fortun reguleringsområde, til munestyret har gjort slikt vedtak i møte den Norsk Hydro. Avtalen ble inngått under forut- 17.11.2005, sak 0084/05: setning av at Norsk Hydro oppnår nye ervervskonsesjoner på 50 år regnet fra det tidspunktet nye konsesjoner blir tildelt. Stortinget godkjen- 1. Luster kommune går inn for at Hydro Alu- te avtalen under budsjettbehandlingen i desem- minium AS får fornya ervervskonsesjon for ber 1995, og overtakelse og betaling fant sted 2. kraftanlegg i Fortun - Granfastavassdraget på dei vilkår som går fram av St.prp. nr. 1 januar 1996. (1995/96), mellom anna at krafta vert nytta i Årdal. Informasjon om anleggene 2. Luster kommune vil - etter at NVE si innstil- Kraftstasjonene ligger i Luster kommune i Sogn ling ligg føre - komme attende med ev. krav og Fjordane. Fortun reguleringsområde har 3 og kommentarar i høve nye konsesjonsvil- Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 297 Nr. 15

kår. Luster kommune stiller i utgangspunk- verv av fallrettigheter og etablering av overføringer tet som vilkår at kommunen sitt nærings- og reguleringer av flere vann i Fortun-Grandfas- fond vert tilført midlar. tavassdragene. Konsesjonene ble gitt med vilkår om 3. Luster kommune har merka seg at Hydro hjemfall til staten etter 60 år, regnet fra tidspunktet Aluminium AS kan kome til å redusere alu- for meddelelse av den første konsesjonen, dvs. miniumsproduksjonen i Årdal og såleis også 25.1.2017. sitt eige kraftbehov lokalt. Luster kommune vil hevde at eit ev. brot på avtalen om at kraft I forbindelse med sammenslåing av Norsk Hy- frå Luster skal disponerast i Årdal må få kon- dro A/S sin aluminiumsdivisjon og ÅSV i 1986 og sekvens for kommunen si verdifastsetjing i dannelsen av nåværende Hydro Aluminium a.s. ut- samband med heimfallet. Luster har fått sitt løste det konsesjonsplikt etter industrikonsesjons- vederlag fastsett etter ein låg kraftpris. Der- loven for overtakelse av fallrettighetene. Konsesjon som Hydro bryt avtalen og ikkje lenger nyt- for erverv av rettighetene og overtakelse av regule- tar krafta frå Luster i Årdal, krev Luster ringsanleggene ble meddelt ved kgl.res. av kommune at vederlaget for heimfallet vert 22.1.1988. fastsett ut frå marknadspris, ev. at kommu- 13. juli 1995 ble det inngått avtale mellom Staten nen vert kompensert på anna vis.” og Norsk Hydro med datterselskaper om foregrepet hjemfall og tilbakesalg av kraftverkene Tyin, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har i brev av Fortun, Moflåt og Mæl til Norsk Hydro. 30.9.2005 uttalt at de ikke har merknader til søkna- Avtalen ble inngått under forutsetning av at den. Norsk Hydro får fornyet ervervskonsesjon på 50 år Sogn og Fjordane fylkeskommune har ikke uttalt regnet fra det tidspunkt ny konsesjon blir meddelt. seg til saken. Avtalen ble godkjent av Stortinget under budsjettbehandlingen i desember 1995. Overtakelse og beta- Søkers kommentar til høringsuttalelsene ling fant sted 2. januar 1996. Uttalelsene ble oversendt søker for kommentar den Avtalen betinger ellers at selskapet blir meddelt 22.11.2005. Disse har Norsk Hydro ASA kommen- ny reguleringskonsesjon senest når konsesjonsperi- tert slik i brev av 24.4.2006: oden utløper, jf. avtalens post 5. For Fortunanlegge- ne vil det si 25.1.2017. ”I tilknytning til høringsuttalelsen fra Luster Etter dette har Hydro Aluminium a.s. fått ny kommune vil vi bemerke følgende: konsesjon for erverv av fallrettigheter i Mæl og Mo- flåt kraftverk, jf. kgl.res. av 7.5.1999, og for konse- 1. Luster kommune uttaler at kommunen i ut- sjon for erverv og reguleringer i Tyavassdraget gangspunktet stiller som vilkår at kommu- m.m. i forbindelse med bygging av nytt Tyin kraft- nens næringsfond tilføres midler. Fortun ble ervervet på ny ved avtalen om verk, jf. kgl.res. av 26.1.2001. foregrepet hjemfall og tilbakesalg av kraftverkene i Tyin, Fortun, Moflåt og Mæl i 1995. Det var ikke forutsatt at foregrepet Søknaden: hjemfall skulle utløse ytelser til kommunen Hydro Aluminium a.s. sin søknad gjelder tillatel- i tillegg til andel i de hjemfalte verdier. Kon- se etter industrikonsesjonsloven av 14. desember sesjonene for Fortun - Grandfasta løp opprinnelig til 2017, og det er ikke rimelig å på- 1917 til å erverve fallrettighetene som utnyttes i Ska- legge nytt næringsfond innen den opprinne- gen, Herva og Fivlemyr kraftverkstasjoner i Fortun- lige konsesjonsperioden. Det er heller ikke Grandfastavassdragene. Kraftverkene har en årlig praksis å pålegge ulike kumulative nærings- middelproduksjon på henholdsvis 1356 GWh, 112 fond både i reguleringskonsesjon og er- GWh og 8 GWh. Det er ikke søkt om fornyelse av de vervskonsesjon. tilhørende reguleringskonsesjonene. Disse vil såle- Spørsmål om næringsfond bør derfor ut- des løpe videre på uendrede vilkår frem til ordinært stå til fornyelse av reguleringskonsesjonen i utløp 25.1.2017. 2017. Det er ikke kommet innvendinger mot at Hydro 2. Vilkår om lokal anvendelse av kraften er inn- Aluminium a.s. får tillatelse til erverv av de fallrettig- tatt i avtalen om foregrepet hjemfall mellom hetene som utnyttes i de tre angjeldende kraftverke- staten og Hydro av 13.07.95, slik det også er påpekt i NVE's innstilling av 3.5.1999, til ne. Merknadene fra Luster kommune gjelder fast- konsesjon for Tyin av 26.1.2001.” settelse av vilkår knyttet til konsesjonen, nærmere bestemt kommunens økonomiske utbytte ved for- NVEs merknader: nyelse av konsesjonen og oppfyllelse av kravet i avtalen mellom Staten og Norsk Hydro ASA om utnyt- Historikk telse av kraften som produseres i kraftverkene. Årdal og Sunndal Verk AS (ÅSV) fikk ved konsesjo- NVE viser til at saken er en ren oppfølging av av- ner av 25.1.1957, 1.7.1960 og 9.1.1976 tillatelse til er- talen mellom Staten og Norsk Hydro av 13. juli 1995. 298 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 15

En konsesjon vil ikke innebære nye inngrep, men Næringsfond kun en videre drift av anleggene i regi av nåværende Luster kommune krever at kommunens nærings- eier. fond blir tilført midler i forbindelse med ny konsesjon for erverv av fallrettighetene. NVEs konklusjon: Luster kommune har fått en andel av verdien av NVE anbefaler at Hydro Aluminium a.s. blir meddelt det hjemfalte anlegget i forbindelse med tilbakekjø- ny konsesjon som omsøkt for de fallrettighetene som pet. omfattes av de tidligere ervervskonsesjonene i Fortun- I den hjemfallsaken hvor Norsk Hydro Produk- Grandfastavassdragene og på de betingelser som føl- sjon as fikk ny konsesjon for erverv av fallrettighete- ger vedlagt. ne i Mæl og Moflåt kraftverk, jf. kgl.res. av 7.5.1999, NVE foreslår de standardvilkår som er vanlig å ble det stilt krav om næringsfond fra Tinn kommu- gi ved nye ervervskonsesjoner, men det er tatt hen- ne. Søknaden kom som følge av samme avtale som syn til at utbyggingene forlengst er fullført. den som ligger til grunn for denne søknaden. Olje- og energidepartementet uttalte da følgende: Om betingelsene ellers bemerkes: ”Det er ikke praksis for å gi næringsfond Konsesjonstid, post 1 ved rene ervervskonsesjoner. At kommunen Norsk Hydro har søkt om en konsesjonstid på 50 år skjønnsmessig fikk tildelt næringsfond i forbin- i tråd med kontrakten. Det foreligger ingen innven- delse med konsesjon til Frøystul kraftverk, endrer ikke ved denne hovedregelen. Departe- dinger mot dette. NVE anbefaler at konsesjon gis på mentet bemerker for øvrig at det i Frøystul-sa- 50 år regnet fra konsesjonstidspunktet. ken skulle bygges ny kraftstasjon. Nærværende Det er anledning til å sette kortere revisjonstid sak er begrenset til erverv av fallrettigheter. De- enn 30 år dersom dette anses som hensiktsmessig i partementet finner i tråd med praksis ikke forhold til når vilkårene kan endres for andre konse- grunn for å tildele kommunen noe særskilt næ- sjoner i samme vassdrag, jf. Ot.prp. nr. 50 (1991-92), ringsfond.” s. 42. Dette gjelder både for konsesjoner som er underlagt hjemfall eller at det er revisjonsadgang for Med bakgrunn i ovenstående som må anses konsesjonen. I dette tilfelle vil det etter vårt syn som en svært parallell sak, og under henvisning til være hensiktsmessig om en revisjon av vilkårene at næringsfond normalt knyttes til skader og ulem- for ervervskonsesjonen kan gjøres samtidig med at per som følge av reguleringer og overføringer, kan søknad om fornyelse av konsesjon for reguleringe- ikke NVE tilrå at det blir tildelt noe næringsfond til ne i Fortun-Grandfastavassdragene blir behandlet. Luster kommune i denne saken. Dette vil gi anledning til å foreta en helhetlig gjennomgang av vassdraget, og sette vilkår som kan av- bøte ulemper for allmenne interesser, dersom dette Øvrige merknader: anses som nødvendig. Vi har derfor tatt inn dette Luster kommune krever at dersom kraften som pro- som en del av vilkårenes post 1. duseres i Fortunverkene ikke blir benyttet til kraft- intensiv virksomhet i Årdal, slik som anført i avta- Konsesjonsavgifter og næringsfond, post 2 lens post 7 i avtalen mellom staten og Norsk Hydro, Konsesjonsavgifter må dette medføre at verdifastsettelsen av kraftverkene økes, og at kommunens andel av verdien av de Det er i dag fastsatt lik sats for konsesjonsavgifter hjemfalte kraftanleggene forhøyes tilsvarende. for regulerings- og ervervskonsesjonene i Fortun- NVE henviser til avtalens ordlyd. Tolking av av- Grandfastavassdragene. Disse ble samordnet da de talen og eventuell oppfølging overfor Norsk Hydro/ tidligere meddelte konsesjonene i vassdragene ble Hydro Aluminium a.s. dersom avtalen ikke oppfyl- overført til Norsk Hydro/Hydro Aluminium a.s. ved les ligger ikke innenfor NVEs ansvarsområde. Det- kgl.res. av 22.1.1988. Fordeling av ervervsavgiftene te må avklares direkte mellom avtalepartene.” er likeledes samordnet med fordelingen av regule- ringsavgiftene. Satsen for reguleringskonsesjonene vil ikke bli endret som følge av ny ervervskonsesjon. NVEs forslag til vilkår for tillatelse for Hydro Aluminium Denne vil følge de vanlige justeringsintervallene a.s. til å erverve fallrettighetene i forbindelse med tilba- frem til det eventuelt blir gitt ny reguleringskonse- kekjøp av rettigheter og anlegg i Fortun regulerings- sjon i vassdragene. område i Luster kommune, Sogn og Fjordane Avgiftssatsen ligger nå på ca. kr 9,8/nat.hk. til staten og kr 29,5/nat.hk. til kommuner. Vi foreslår 1 at satsene videreføres på samme nivå ved meddelel- Konsesjonen gis for 50 år. se av ny konsesjon da dette ikke vil gi noen endring Ved konsesjonstidens utløp tilfaller vannfallet for partene. med alle de innretninger, hvorigjennom vannets løp Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 299 Nr. 15 og leie forandres, såsom damanlegg, kanaler, tun- 3 neler, bassenger, rørledninger m.m., de til utbyg- (Kontroll med betaling av avgift mv.) gingen og kraftanlegget ervervede grunnstykker og rettigheter, kraftstasjonene med tilhørende maski- Nærmere bestemmelse om betaling av avgifter et- neri og annet tilbehør samt arbeiderboliger og an- ter post 2 og avgivelse av kraft, jf. post 9 skal med dre bygninger, som hører med til kraftanlegget, sta- bindende virkning for hvert enkelt tilfelle fastsettes ten med full eiendomsrett og uten vederlag. Hvilke av Olje- og energidepartementet. bygninger og innretninger som hører med til kraftanlegget avgjøres i tilfelle av tvist ved skjønn. Det 4 som ikke tilfaller staten, kan den innløse for dets verdi etter skjønn på sin bekostning eller forlange (Konsesjonærens ansvar ved anlegg/drift mv.) fjernet innen en av Olje- og energidepartementet Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans kon- fastsatt frist. traktører og andre som har med anleggsarbeidet og Ved konsesjonstidens utløp skal anlegget med kraftverksdriften å gjøre, unngår ødeleggelse av na- bygninger og installert maskineri være i fullt ut turforekomster, landskapsområder, fornminner driftsmessig stand. Hvorvidt så er tilfelle, avgjøres mv., når dette er ønskelig av vitenskapelige eller ved skjønn på konsesjonærens bekostning. Konse- historiske grunner eller på grunn av områdenes na- sjonæren plikter på egen bekostning å utføre hva turskjønnhet eller egenart. Dersom slike ødeleggel- skjønnet i så henseende måtte bestemme. ser ikke kan unngås, skal naturvernmyndighetene Vilkårene for konsesjonen kan tas opp til almin- underrettes. nelig revisjon samtidig med behandling av søknad om ny konsesjon for reguleringer i Fortun-Grand- fastavassdragene. Hvis vilkårene blir revidert, har 5 konsesjonæren adgang til å frasi seg konsesjon (Godkjenning av planer, landskapsmessige forhold, innen 3 måneder etter at han har fått underretning tilsyn mv.) om de reviderte vilkår, jf. industrikonsesjonslovens Godkjenning av planer og tilsyn med utførelse og § 5a, 1. ledd. senere vedlikehold og drift av anlegg og tiltak som Konsesjonen kan ikke overdras. omfattes av denne post er tillagt NVE. Utgiftene for- Anleggene må ikke nedlegges uten statsmyn- bundet med dette dekkes av konsesjonæren. dighetenes samtykke. Konsesjonæren plikter å legge fram for NVE detaljerte planer med nødvendige opplysninger, beregninger og kostnadsoverslag for vassdragets ut- 2 bygging. Arbeidet kan ikke settes igang før planene (Konsesjonsavgifter og næringsfond) er godkjent. Anleggene skal utføres solid, minst mu- Konsesjonæren skal betale en årlig avgift til staten lig skjemmende og skal til enhver tid holdes i fullt på kr 9,84 pr. nat.hk., beregnet etter den gjennom- driftsmessig stand. snittlige kraftmengde som det konsederte vannfall Konsesjonæren plikter å planlegge, utføre og etter den foretatte utbygging kan frembringe med vedlikeholde hoved- og hjelpeanlegg slik at det øko- den påregnelige vannføring år om annet og en årlig logiske og landskapsarkitektoniske resultatet blir avgift til de fylkes-, herreds- og bykommuner som best mulig. Kongen bestemmer på kr 29,53 pr. nat.hk., bereg- Kommunen skal ha anledning til å uttale seg om net på samme måte. planene for anleggsveger, massetak og plassering Fastsettelsen av avgiftene tas opp til ny vurde- av overskuddsmasser. ring etter tidsintervaller som loven til enhver tid be- Konsesjonæren plikter å skaffe seg varig råde- stemmer. rett over tipper og andre områder som trenges for å Plikten til å betale avgiftene inntrer etter hvert gjennomføre pålegg som blir gitt i forbindelse med som den innvunne vannkraft tas i bruk. Avgiften er denne post. tvangsgrunnlag for utlegg, jf. tvangsfullbyrdelseslo- Konsesjonæren plikter å foreta en forsvarlig ven kap. 7. opprydding av anleggsområdene. Oppryddingen Etter forfall svares rente som fastsatt i medhold må være ferdig senest 2 år etter at vedkommende av lov av 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved anlegg eller del av anlegg er satt i drift. forsinket betaling m.m. § 3, første ledd. Hjelpeanlegg kan pålegges planlagt slik at de se- Konsesjonsavgiftsmidler danner ett fond sær- nere blir til varig nytte for allmennheten dersom det skilt for hver kommune som etter nærmere bestem- kan skje uten uforholdsmessig utgift eller ulempe melse av kommunestyret skal anvendes til fremme for anlegget. av næringslivet i kommunen. Vedtektene for fondet Ansvar for hjelpeanlegg kan ikke overdras til an- skal være undergitt godkjennelse av fylkesmannen. dre uten NVEs samtykke. 300 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 15

6 Kopier av alle karter som konsesjonæren måtte (Automatisk fredete kulturminner) la oppta i anledning av anleggene, skal sendes Sta- tens kartverk med opplysning om hvordan målinge- Konsesjonæren plikter innen rimelig tid og senest ne er utført. innen 5 år, dersom vedkommende kulturminnemyndighet ikke forlenger fristen, å oppfylle lov av 9. 9 juni 1978 nr. 50 om kulturminner §§ 8 og 9 i områder som berøres av reguleringen. Program og budsjett (Konsesjonskraft) for det arkeologiske arbeidet skal uformes under Konsesjonæren skal avstå til kommuner og fylkes- hensyn til at konsesjonen er en fornyelse som ikke kommuner som kraftanlegget ligger i, inntil 10 % av medfører nye inngrep. Dersom det ikke foreligger den gjennomsnittlige kraftmengden som vannfallet særlige forhold som tilsier noe annet, skal undersø- etter foretatt utbygging kan yte med påregnelig kelsene avgrenses til områder som er direkte berørt vannføring år om annet. Avståelse og fordeling av- av tiltaket og søkes holdt på et rimelig økonomisk gjøres av Olje- og energidepartementet med grunn- nivå. Kostnader knyttet til gjennomføring av det ar- lag i kommunenes behov til den alminnelige elektri- keologiske arbeidet, herunder nødvendige for- og sitetsforsyning. etterarbeider, bæres av tiltakshaver, jf. kulturmin- Konsesjonæren kan i tillegg pålegges å avstå til neloven § 10. staten inntil 5 % av kraften, beregnet som i første Undersøkelser og eventuelle utgravinger skal ledd. foretas i den tiden magasinene likevel er nedtappet. Olje- og energidepartementet bestemmer hvor- Konsesjonæren må varsle kulturminneforvaltnin- dan kraften skal avstås og beregner effekt og ener- gen (fylkeskommunen eller Sametinget for samiske gi. kulturminner) i god tid før nedtappingen av magasi- Kraften tas ut i kraftstasjonens apparatanlegg nene. for utgående ledninger eller fra konsesjonærens Konsesjonæren skal ved et eventuelt større anledninger med leveringssikkerhet som fastkraft og leggsarbeid i god tid på forhånd få undersøkt om brukstid ned til 5000 timer årlig. Konsesjonæren tiltaket berører automatisk fredete kulturminner kan ikke sette seg imot at kraften tas ut fra andres etter kulturminneloven og i tilfelle gi melding til ledninger og plikter i så fall å stille kraften til rådig- kulturminneforvaltningen. Viser det seg først het. Kostnadene ved omforming og overføring av mens arbeidet er i gang at tiltaket kan virke inn på kraften ved uttak andre steder enn i kraftstasjonens automatisk fredete kulturminner, skal melding apparatanlegg for utgående ledninger, betales av sendes kulturminneforvaltningen og arbeidet standen som tar ut kraften. ses. Konsesjonæren har rett til å forlange et varsel av 1 år for hver gang kraft uttas. Samtidig som uttak varsles, kan forlanges oppgitt den brukstid som øn- 7 skes benyttet og brukstidens fordeling over året. (Ferdsel mv.) Tvist om fordelingen avgjøres av Olje- og energidepartementet. Oppsigelse av konsesjonskraft kan Konsesjonæren plikter å erstatte utgifter til vedlike- skje med 2 års varsel. hold og istandsettelse av offentlige veger, bruer og Prisen på kraften, referert kraftstasjonens appa- kaier, hvis disse utgifter blir særlig øket ved an- ratanlegg for utgående ledninger, fastsettes hvert år leggsarbeidet. I tvisttilfelle avgjøres spørsmålet om av Olje- og energidepartementet basert på gjennom- hvorvidt vilkårene for refusjonsplikten er til stede, snittlig selvkost for et representativt antall vann- samt erstatningens størrelse ved skjønn på konse- kraftverk i hele landet. sjonærens bekostning. Unnlater konsesjonæren å levere kraft som er Veger, bruer og kaier som konsesjonæren byg- betinget i denne post uten at vis major, streik eller ger, skal kunne benyttes av allmennheten, med min- lockout hindrer leveransen, plikter han etter Olje- dre Olje- og energidepartementet treffer annen be- og energidepartementets bestemmelse å betale til stemmelse. statskassen en mulkt som for hver kWh som urette- lig ikke er levert, svarer til den pris pr. kWh som 8 hvert år fastsettes av Olje- og energidepartementet, med et påslag av 100 %. Det offentlige skal være be- (Hydrologiske observasjoner, kart mv.) rettiget til etter Olje- og energidepartementets be- Konsesjonæren skal etter nærmere bestemmelse av stemmelse å overta driften av kraftverket for eier- Olje- og energidepartementet utføre de hydrologis- ens regning og risiko, dersom dette blir nødvendig ke observasjoner som i det offentliges interesser fin- for å levere den betingede kraften. nes påkrevet og stille det innvunne materiale til dis- Vedtak om avståelse og fordeling av kraft kan posisjon for det offentlige. tas opp til ny prøvelse etter 20 år fra vedtakets dato. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 301 Nr. 15

10 gen, Herva og Fivlemyr kraftstasjoner i Fortun- (Kontroll med overholdelsen av vilkårene) Grandfastavassdragene i Luster kommune. Norsk Hydro AS og Hydro Aluminium AS fikk Konsesjonæren underkaster seg de bestemmelser ved kongelig resolusjon av 22.1.1988 konsesjon for som til enhver tid måtte bli truffet av Olje- og ener- erverv av vannfall og for vassdragsreguleringer til- gidepartementet til kontroll med overholdelsen av knyttet følgende konsesjoner, som tidligere var gitt de oppstilte vilkår. til ÅSV: Utgiftene med kontrollen erstattes det offentlige av konsesjonæren etter nærmere regler som fast- – Erverv- og regulering av Fortun- Grandfasta- settes av Olje- og energidepartementet. vassdragene med visse overføringer, fastsatt Gjentatte eller fortsatte overtredelser av poste- ved kgl.res. av 25.1.1957 og med endringer av ne 2, 9 og 11 kan medføre at konsesjonen trekkes til- 1.8.1958. bake i samsvar med bestemmelsene i industrikon- – Ytterligere erverv og regulering av Fortun- sesjonsloven § 26. Grandfastavassdragene mv. fastsatt ved kgl.res. For overtredelse av bestemmelsene i konsesjo- av 1.7.1960 og med endringer av 9.3.1962. nen eller andre i loven eller i medhold av loven fast- – Overføring av deler av Fardalsvassdraget i Årdal satte bestemmelser, kan Olje- og energideparte- til Fortun i Luster, fastsatt ved kgl.res. av mentet fastsette en tvangsmulkt på inntil kr 100 000 9.1.1976. pr. dag til forholdet er brakt i orden, eller inntil kr 500 000 for hver overtredelse, såfremt det ikke er fastsatt annen straff for overtredelse av vilkåret. På- Konsesjonene ble gitt med vilkår om hjemfall til legg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Olje- staten etter 60 år, regnet fra meddelelse av den før- og energidepartementet kan justere beløpene hvert ste konsesjonen, dvs. 25.1.2017. 5. år. Den 13.7.1995 ble det inngått avtale mellom staten og Norsk Hydro AS med datterselskaper om 11 foregrepet hjemfall og tilbakesalg av rettigheter og innretninger blant annet knyttet til kraftanleggene i (Tinglysing) Fortun under forutsetning av at Norsk Hydro får for- Konsesjonen skal tinglyses i de rettskretser hvor nyet ervervskonsesjon på 50 år fra konsesjonstids- anleggene ligger, jf. industrikonsesjonsloven § 2. punktet. I desember 1995 ble avtalen godkjent av Stortinget. Det vises til St.prp. nr. 1 (1995-96) Næ- III Høringsinstansenes bemerkninger til NVEs innstilling rings- og energidepartementet, jf. Budsjett-Innst. S. nr. 9 (1995-96). Overtagelse av kraftanleggene fra Olje- og energidepartementet har sendt NVEs inn- staten fant sted 2.1.1996. stilling på høring til Luster kommune og Sogn og Fjordane fylkeskommune og mottatt følgende hø- Norsk Hydro AS har etter at avtalen ble gjen- ringsuttalelser: nomført vurdert flere alternativer for økt kraftpro- Luster kommune har i brev av 6.10.2006 uttalt: duksjon i Fortun-Grandfastavassdragene og har gjennomført en opprusting av eksisterende kraftsta- ”Luster kommunestyre tek NVE sin innstilling sjoner. Dette har ført til en økt årlig produksjon på til etterretning og har ikkje merknader til at det om lag 100 GWh i Fortun-anleggene. vert gjeve fornya ervervskonsesjon for kraftan- Skagen, Herva og Fivlemyr kraftstasjoner har i legg i Fortun-Grandfastavassdraget til Hydro dag en produksjon på henholdsvis 1356, 112 og 8 Aluminium AS. GWh/år. Luster kommunestyret tek ikkje stilling til NVE anbefaler at Hydro Aluminium AS blir inngått avtale vedk bruk av krafta no, men vil meddelt ervervskonsesjon som omsøkt. koma attende til dette ved ev. brot på denne av- NVE foreslår de standardvilkår som er vanlig å talen.” gi ved nye ervervskonsesjoner, men det er tatt hen- Sogn og Fjordane fylkeskommune har i brev av syn til at utbyggingene for lengst er fullført. 25.8.2006 uttalt: Ingen av høringsinstansene har gått imot at ervervskonsesjon meddeles Hydro Aluminium AS. ”Sogn og Fjordane fylkeskommune har Olje- og energidepartementet viser til at overta- ikkje merknader til NVE si innstilling til depar- gelsen av kraftanleggene fant sted i 1996 basert på tementet når det gjeld fornya ervervskonsesjon samtykke fra Stortinget til avtalen om foregrepet for kraftanlegg i Fortun-Grandfastavassdraga i hjemfall. På vanlig måte gis det tillatelse til erverv av Luster kommune.” fallrettighetene som ble solgt tilbake i 1995. Olje- og energidepartementet tilrår at Hydro IV Departementets bemerkninger Aluminium AS meddeles ervervskonsesjon for fall- Hydro Aluminium AS har søkt om fornyet konse- rettigheter som utnyttes i Skagen, Herva og Fivle- sjon for erverv av fallrettigheter til utnyttelse i Ska- myr kraftverker som omsøkt. 302 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 15 og 16

Konsesjonen gis på de betingelser som er fore- Begrunnelse for søknaden om frafallelse av slått av NVE. Siden Hydro Aluminium AS er et he- overføringen av Langvatn til Mangevatn er føl- leid datterselskap av Hydro ASA, er også Hydro gende: ASA konsesjonspliktig. Departementet tilrår at Hy- dro ASA meddeles tilsvarende konsesjon. – Erfaringen fra utbyggingen hittil er at kost- Departementet viser for øvrig til NVEs innstil- nader til tunneldrift på veiløse anleggsste- ling. der blir langt mer kostbar i dag enn forutsatt i søknaden fra 1997. Denne overføringen vil I statsråd 10.8.2007 legges frem en provisorisk kreve en tunnel på ca. 300 m. Produksjons- anordning om offentlig eierskap. Anordningen får bidraget utgjør kun 1,2 GWh i eksisterende ikke konsekvens for vedtaket her. Oldereid kraftverk og ca. 0,2 GWh i et nytt Svartvatn kraftverk. – SKS Produksjon eier fallrettighetene i Olje- og energidepartementet Skredbekken hvor det er aktuelt å bygge småkraftverk. Langvatn drenerer naturlig til tilrår: Skredvatn oppstrøms aktuelt inntak for et småkraftverk. Dette medfører at Langvatn I medhold av lov om erverv av vannfall, berg- slik det renner i dag, vil gi et produksjonsbi- verk og annen fast eiendom mv. av 14. desember drag til denne småkraftutbyggingen. 1917 nr. 16 gis Hydro Aluminium AS og Hydro ASA – Langvatn og utløpsområdet/øvre del av bekken ned til Skredvatn er et spesielt godt fis- tillatelse til erverv av fallrettigheter i Fortun-Grand- keområde med stor fisk. Grunneierne har al- fastavassdragene i Luster kommune i samsvar med lerede varslet behov for at det må benyttes Olje- og energidepartementets foredrag av 10. au- fiskerisakkyndig/gjøres undersøkelser til gust 2007. denne erstatningsdelen under skjønnsret- tens behandling. Dette kommer i tillegg til konsesjonens utførte konsekvensutredninger. 16. SKS Produksjon Basert på disse kostnadsmessige, produk- (Oldereid kraftanlegg - frafall av del av konsesjon) sjonsmessige og miljømessige forholdene ber vi Kongelig resolusjon 14. september 2007. om at denne søknaden innvilges. I forbindelse med pågående forberedelsene til skjønnet som er berammet til august 2007, vil I Innledning vi parallelt vise til denne søknaden og trekke SKS Produksjon fikk tillatelse til overføring og regu- denne delen ut av skjønnsrettens behandling lering av Tindvatn/Galtåga, Lurfjellbekken/Børel- med forbehold om at denne søknaden innvil- va, Langvatnet/Skredbekken og til tilleggsregule- ges.” ring av Mangevatn ved kongelig resolusjon av 18. januar 2002. Konsesjonen ble fornyet ved kongelig re- III NVEs merknader solusjon av 29. april 2005. NVE har i brev av 16. januar 2007 følgende merknader til SKS Produksjons søknad: II Søknad Olje- og energidepartementet har mottatt følgende ”Vi viser til brev av 3.1.2007. søknad fra SKS Produksjon datert 7. desember SKS Produksjon søker i brev av 7.12.2006 om å 2006: få frafalle en del av konsesjonen av 18.1.2002 til å foreta overføring og regulering av Mangevatn, ”Nordland, Bodø kommune, Oldereid kraft- Tindvatn/Galtåga, Langvatn/Skredbekken og Lur- anlegg. fjellbekken/Børåga. Søknaden om frafallelse gjel- Søknad om frafallelse av en mindre del av konse- der overføringen av Langvatn/Skredbekken, og be- sjonen/tillatelsen meddelt ved kongelig resolusjon grunnes med at kostnadene til tunneldrift har vist av 18. januar 2002 samt fornyet tillatelse ved seg å bli større enn forutsatt. kongelig resolusjon av 29. april 2005. Overføringen av Langvatn/Skredbekken er den Konsesjonen gjelder tillatelse til overføring delen av prosjektet som betyr minst både i form av og regulering av Mangevatn, Tindvatn/Galtåga, tilsig (1,8 mill. m3) og kraftproduksjon (1,4 GWh). Langvatn/Skredbekken, Lurfjellbekken/Børå- ga samt bygging av Svartvatn kraftverk. Langvatn var tenkt overført til Mangevatn, som er Søknaden gjelder delen av denne tillatelsen tillatt regulert med 6,70 m ved oppdemming. Maga- benevnt Langvatn/Skredbekken. sinet er ganske lite, og får tilført relativt sett mye De øvrige reguleringsdelene er gjennomført vann fra de øvrige overføringene. NVE mener der- i år. Svartevatn kraftverk vil bli bygd i 2007/ for at overføringen av Langvatn betyr lite i forhold til 2008. den totale vannhusholdningen. Også produksjons- Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 303 Nr. 16 og 17 messig har overføringen begrenset betydning. I til- 17. Statkraft Energi AS legg kommer at bekken fra Langvatnet og ned i Lille Mangevatn under konsesjonsbehandlingen ble sagt (Midlertidig forlengelse av reguleringskonsesjonene for å ha stor verdi som gytelokalitet for fisk i Lille Man- Øvre Glomvatn m.m., Neverdalsåga i Meløy kommune i gevatn. Dersom overføringen ikke gjennomføres vil Nordland) denne negative konsekvensen falle bort. På bakgrunn av ovenstående kan ikke NVE se Olje- og energidepartementets samtykke 1. novem- noen grunn til å avslå søknaden fra SKS om å frafalle ber 2007. den delen av konsesjonen som gjelder overføring av Langvatn/Skredbekken.” Det vises til brev av 15. juni 2007 hvor Statkraft Energi AS søker om å få overta Norsk Hydros tilla- IV Departementets merknader telse til fortsatt regulering av Øvre Glomvatn m.m. Olje- og energidepartementet viser til søknad fra inntil søknaden om ny reguleringskonsesjon er fer- SKS Produksjon om frafall av den del av konsesjon digbehandlet. meddelt 18. januar 2002 (fornyet 29. april 2005) som NVE anbefaler i brev av 3. september 2007 til de- gjelder overføring av Langvatn/Skredbekken. Pro- partementet at det blir gitt en videre midlertidig for- duksjonsbidraget fra overføringen er beregnet til lengelse av reguleringskonsesjonene for Øvre 1,4 GWh/år. Begrunnelsen for søknaden er hoved- Glomvatn m.m. på de samme vilkår inntil søknaden sakelig at kostnadene ved overføringen vil bli mye om ny konsesjon er ferdig behandlet. større enn tidligere forutsatt. Ved kronprinsregentens resolusjon av 14. de- NVE har vurdert søknaden om frafall i forhold sember 1956 ble det gitt konsesjon til regulering av til den konsesjonsgitte utbyggingen, og er kommet Øvre Glomvatn og til overføring av vann fra Haug- til at overføringen betyr lite i forhold til den totale vikågas nedbørfelt til Øvre Glomvatn. Ved kongelig vannhusholdningen og har begrenset produksjons- resolusjon av 30. juni 1972 ble det gitt konsesjon til messig betydning. Departementet slutter seg til ytterligere regulering av Øvre Glomvatn. Begge NVEs vurdering. Departementet legger også vekt konsesjonene ble gitt med varighet til 12. oktober på at bekken fra Langvatn til Lille Mangevatn er an- 2005. tatt å ha stor verdi som gytelokalitet for fisk i Lille Olje- og energidepartementet ga i brev av 3. fe- Mangevatn. Dersom overføringen av Langvatn/ bruar 2006 Norsk Hydro tillatelse til fortsatt regule- Skredbekken frafalles, vil denne negative konse- ring av Øvre Glomvatn m.m. inntil søknaden om ny kvensen falle bort. reguleringskonsesjon ble avgjort. Departementet Etter en helhetlig vurdering tilrår Olje- og ener- forutsatte at søknad om ny reguleringskonsesjon gidepartementet at det gis tillatelse til frafall av den del av konsesjonen som gjelder overføring av Lang- ble sendt til NVE så snart spørsmålet vedrørende vatn/Skredbekken. fortsatt leie av fallrettighetene var avklart. Norsk Hydro Produksjon AS og Statkraft SF har undertegnet en avtale om at Statkraft med virkning Olje- og energidepartementet fra 1. juli 2007 innløser Neverdalsåga kraftverk med tilhørende reguleringsanlegg. Samtidig bortfaller tilrår: leieavtalen mellom Statkraft og Norsk Hydro om fallrettighetene. Statkraft SF overdrar deretter kraft- I medhold av vassdragsreguleringsloven av 14. verket og reguleringsanleggene videre til Statkraft desember 1917 nr. 17 gis SKS Produksjon tillatelse Energi AS. til frafall av overføring av Langvatn/Skredbekken Statkraft Energi AS har i brev av 15. juni 2007 til som del av konsesjonen meddelt ved kongelig reso- NVE sendt skisse til søknad om fornyet konsesjon lusjon av 18. januar 2002 og fornyet ved kongelig re- for Neverdalsåga kraftverk med tilhørende regule- solusjon av 29. april 2005. ringsanlegg. Olje- og energidepartementet gir Statkraft Ener- gi AS tillatelse til å tre inn i Norsk Hydros tillatelse til fortsatt regulering av Øvre Glomvatn m.m. inntil søknaden om ny konsesjon er ferdigbehandlet. Den midlertidige tillatelsen gjelder på de vilkår som føl- ger av konsesjonene av 14. desember 1956 og 30. juni 1972. Departementet vil presisere at vilkår i en ny reguleringskonsesjon kan gis virkning fra utløpstids- punktet av de gjeldende reguleringskonsesjonene 12. oktober 2005. 304 Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 Nr. 18 og 19

18. Borregaard Skoger AS Med hjemmel i lov av 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eien- (Fusjon av Borregaard NEA AS og Borregaard Skoger AS dom mv. § 1 fjerde ledd gis fritak fra konsesjonsplikt - unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett - overføring og forkjøpsrett ved erverv som omsøkt. Tillatelsene av vassdragskonsesjoner) etter vassdragsloven av 1887 tilknyttet de respektive vannfall overdras til Borregaard Skoger AS i uen- Olje- og energidepartementets samtykke 6. desem- dret form. ber 2007. Unntaket gis på vilkår om at enhver fremtidig aksjeoverdragelse i Borregaard Skoger AS meldes Det vises til Deres søknad av 6.7.2007 på vegne til konsesjonsmyndighetene. Departementet forbe- av Borregaard Skoger AS. holder seg samtidig retten til, ved enhver fremtidig aksjeoverdragelse i selskapet, å konsesjonsbehand- I le de rettigheter selskapene ved dette vedtak har Saken gjelder søknad om unntak fra konsesjons- fått unntatt fra konsesjonsbehandling etter industri- plikt og forkjøpsrett etter lov av 14. desember 1917 konsesjonsloven § 1 fjerde ledd. Departementet for- nr. 16 (industrikonsesjonsloven) § 1 fjerde ledd, i beholder seg også retten til å gjøre gjeldende statlig forbindelse med fusjonering av Borregaard NEA AS forkjøpsrett etter industrikonsesjonsloven § 6 nr. 1 og Borregaard Skoger AS. Selskapene er heleid av ved enhver fremtidig aksjeoverdragelse i selskape- Orkla ASA. ne. Borregaard Skoger AS vil være overtakende sel- Nyemisjon av aksjer i selskapet, for eksempel i skap i fusjonen. Borregaard NEA AS eier i dag Bor- forbindelse med fusjon med andre selskaper, vil bli regaard Trælandsfos AS, som eier kraftproduk- behandlet på samme måte som aksjeoverdragelse i forhold til de vilkår departementet har satt over. sjonsvirksomhet. Fusjonen er derfor konsesjonspliktig etter industrikonsesjonsloven kapittel I. Departementet ber om at det oversendes konsesjonsdata til Norges vassdrags- og energidirektorat Søknaden omfatter også to konsesjoner som i slik at konsesjonsregistrene blir ajourført. søknaden er omtalt som reguleringskonsesjoner, men som er konsesjoner etter vassdragsloven av 1887. 19. Nordkraft AS, Energi E2 AS og II Sjøfossen Energi AS Olje- og energidepartementet finner at fusjonen er i tråd med de retningslinjer som i Ot.prp. nr. 31 (Konsesjon etter industrikonsesjonsloven § 36 for erverv (1989-90) er lagt til grunn for fritak fra konsesjons- av aksjer i Salten Kraftsamband AS) plikt etter industrikonsesjonsloven § 1 fjerde ledd. Olje- og energidepartementets samtykke 6. desem- Olje- og energidepartementet skal sikre at nasjo- ber 2007. nal styring og kontroll i forvaltningen av vannkraftressursene ivaretas gjennom industrikonsesjonslo- Det vises til Deres brev av 7. november 2007, ven. hvor det på vegne av Nordkraft AS (Nordkraft), Departementet er oppmerksom på at salg av ak- Energi E2 AS (Energi E2) og Sjøfossen Energi AS sjer i selskaper som har fått unntak etter industri- (Sjøfossen) søkes om konsesjon etter industrikon- konsesjonsloven § 1 fjerde ledd kan føre til at eier- sesjonsloven § 36 i forbindelse med at selskapene forholdene endres slik at de ikke lenger gjenspeiler erverver ytterligere aksjer i Salten Kraftsamband de forhold som lå til grunn for å gi unntaket. AS (SKS). Ved slike unntak etter industrikonsesjonsloven Aksjeervervet er en del av en restrukturering av § 1 fjerde ledd vil det bli satt som vilkår at samtlige eierskapet i SKS. Styret i SKS har samtykket i aksje- fremtidige aksjeoverdragelser i selskapet skal mel- ervervet ved styrevedtak av 13. november 2007. des til konsesjonsmyndighetene. Departementet vil Ervervet medfører at Energi E2 erverver aksje- videre forbeholde seg retten til, ved enhver fremti- ne som tidligere var eid av Skjerstad Kraftlag A/L dig aksjeoverdragelse i selskapet, å konsesjonsbe- (3 335 aksjer - tilsvarende 3,32 prosent av aksjene i handle overdragelsen av de rettigheter selskapet SKS), Nordkraft erverver 6 175 aksjer (tilsvarende har fått fritatt fra konsesjonsbehandling etter § 1 6, 1399 prosent av aksjene i SKS) fra Bodø kommu- fjerde ledd. I den grad selskapet har fallrettigheter ne og Sjøfossen erverver 3 175 aksjer (tilsvarende som ikke tidligere er konsesjonsbehandlet, forbe- 3,156 prosent av aksjene i SKS) fra Bodø kommune. holder departementet seg samtidig retten til å gjøre Etter aksjeervervene vil selskapene Energi E2, statlig forkjøpsrett gjeldende etter industrikonse- Nordkraft og Sjøfossen inneha henholdsvis 23,666 sjonsloven § 6 nr. 1 ved enhver fremtidig aksjeover- prosent, 15,000 prosent og 10,001 prosent av aksje- dragelse i selskapet. ne og stemmene i selskapet. Meddelte vassdragskonsesjoner 2007 305 Nr. 19

Ervervet er konsesjonspliktig da SKS med tilhø- gi E2, Nordkraft og Sjøfossen konsesjon for erverv rende datterselskaper innehar rettigheter som om- av aksjer i SKS, slik at selskapenes eierandel i SKS fattes av industrikonsesjonsloven kap. I, jf. industri- etter ervervet utgjør henholdsvis 23,666 prosent, konsesjonsloven § 36 annet ledd. 15,000 prosent og 10,001 prosent av aksjene og Departementet legger til grunn at Energi E2, stemmene i SKS. Det settes ingen særskilte vilkår Nordkraft og Sjøfossen i forhold til aksjeervervet i for konsesjonen. SKS må anses for å ha ervervet aksjene etter en for- Departementet har i eget brev til Advokatfirma utgående innbyrdes overenskomst, jf. industrikon- Thommessen av dags dato meddelt at en ikke kan sesjonsloven § 36 første ledd annet punktum. Sel- se at det aktuelle aksjeervervet medfører at staten skapenes samlede erverv legges derfor til grunn vil benytte seg av vilkår fastsatt i tidligere vedtak om ved vurderingen av konsesjonspliktig grense etter unntak fra konsesjonsplikt og forkjøpsrett for SKS. bestemmelsens første ledd første punktum. Det gjøres oppmerksom på at det i og med dette vedtaket ikke er gjort noen endringer i de tidligere I medhold av industrikonsesjonsloven § 36 før- meddelte konsesjoner med tilknyttede vilkår. ste ledd, jf. annet ledd, og bemyndigelse gitt ved kgl.res. av 20. desember 1996, gis selskapene Ener-