Okstindbreen Og Rabothytta-Et Metodisk Opplegg for Ungdomsskolen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Okstindbreen og Rabothytta-et metodisk opplegg for ungdomsskolen Innledning Lærere og elever ved Hemnes sentralskole har utviklet et metodisk opplegg for ekskursjon over to dager til Okstindbreen og Rabothytta. Rabothytta er plassert ved Vestisen på Okstindbreen, 1200moh. Hytta er funksjonell og er en god base for en skoleklasse på inntil 30 elever. Turen som er beskrevet her er en høsttur. Alternativt kan turen gjennomføres om våren på ski. Da faller brevandringa bort. Vestisen er trygg å bevege seg på med ski i april, mai og juni. Gjennomføring Med utgangspunkt i Him og Hippes didaktiske relasjonsmodell vil vi presentere hvordan vi har tenkt i gjennomføringen av prosjektet/turen. Relasjonsmodellen Den didaktiske relasjonsmodellen forklarer hvordan ulike faktorer påvirker gjennomføring og resultat av et undervisningsopplegg. Slik sett kan de ulike rammefaktorene gjerne betraktes som suksesskriterier. Hvis noen av suksesskriterene ikke er til stede eller ikke har fokus, vil utbyttet av det planlagte opplegget neppe bli så godt som ønskelig. Lærerforutsetninger Lærerene må først og fremst være motivert til å gjennomføre turen. De må inneha riktig kompetanse og utstyr, og ikke minst det fysiske og mentale overskuddet som kreves for å lede elever gjennom krevende terreng og ukjente øvelser. Motivasjon: Lærerne må ønske å gjennomføre turen sammen med sine elever. Etter vårt syn er det ikke ønskelig at skoleledelsen pålegger lærere en slik krevende tur med utfordringer langt utenfor det man finner i en vanlig skolehverdag. Kompetanse og utstyr: Lærerne må ha erfaring med friluftsliv i høyfjellet som gir grunnlag for å ivareta seg selv og elevene på en god måte under krevende forhold. Turlederkurs fra DNT el er en fordel. Velger lærerne å ta elevene med på breen, må minst en av lærerne ha gjennomført brekurs. Lærerne bør ha gjennomført førstehjelspskurs. De må mestre bruk av navigasjonsutstyr. Klær, ryggsekk og utstyr dimensjonert for å tåle uvær i høyfjellet må benyttes. Fysisk og mentalt overskudd: På en fjelltur i krevende terreng med tung ryggsekk har de fleste nok med å ta vare på seg selv og fokusere på sine utfordringer. Som lærer på denne turen må du ivareta dine behov samtidig som du følger opp elevene. Det krever god fysisk form og mental styrke å være positiv og omsorgsfull når mer eller mindre reelle utfordringer dukker opp underveis. Rammefaktorer Skolens økonomi, elevenes motivasjon, utstyr og fysiske form og været er rammefaktorer som det må tas hensyn til før og under en tur til Okstindbreen. Husk også å bestille hytta på forhånd. Skolens økonomi: Kostnadene ved turen er såpass høye at skoleledelsen er nødt til å ta et klart valg om å prioritere dette opplegget. Det må være minimum to lærere på denne turen. Sikkerhet skal ha øverste prioritet, og med bare en lærer tilgjengelig risikerer elevene å sitte med det praktiske ansvaret hvis læreren skader seg. Utgifter til buss blir fort på flere tusen kroner. En overnatting på Rabothytta for en skoleklasse på 20 og to lærere vil beløpe seg til 2500kr. I tillegg skal lærerne ha ut lønn eller avspasering iht gjeldende avtaleverk. Elevenes motivasjon, utstyr og fysiske form: Naturen har ikke universell utforming. Hvis elevene har utfordringer som gjør at de ikke klarer å gå og bære sekk, bør de ikke gjennomføre turen til Rabothytta. Da vil Kjensvasshytta være et langt bedre alternativ. Elevene må ha et minimum av utstyr for å gjennomføre turen på en trygg måte. Dette er beskrevet i turbeskrivelsen nedenfor(vedlegg 1). En ordinær buss kjører til gården Tverå, ikke lenger. Dette betyr at elevene får en tur på 3-4 timer opp til Rabothytta, ikke 2 timer som hvis man går fra enden av anleggsvegen. Været: Området som Rabothytta ligger i er svært værutsatt. Sterk vind, tåke og nedbør i form av snø må påregnes. Været ved breen kan være ulikt det som er nede i bygda. Sjekk værmeldinga nøye før avgjørelsen om å dra på tur blir tatt. Bestille hytta og leie av utstyr: Hytta må bestilles på forhånd. Breutstyr kan leies av HTF. Sjekk nettsiden til Hemnes Turistforening for bestilling og regelverk. Risikoanalyse: Flere av punktene nevnt under «Lærerforutsetninger» og «Rammefaktorer» kan med fordel drøftes i en enkel risikoanalyse. En slik analyse skriftliggjøres i et skjema. Ved en ulykke vil forsikringsselskap og myndigheter undersøke om det er foretatt en riskovurdering. Utfordringer som kan oppstå på Tiltak som kan settes inn for å Vudering/av risiko/Konsekvens turen løse utfordringene - - - - - - Mål Målene for turen er tverrfaglige og av faglig og sosial karakter. Målene forankres i lokal læreplan ved skolen og Kunnskapsløftet. Tverrfaglige mål: Faglige tema innen: Sosiale tema innen: -Sporløs ferdsel -Norsk -Gruppedynamikk -Lokalhistorie -Engelsk -Stressmestring -Kulturlandskapet -Naturfag -Jobbe i og som et lag -Sikkerhet på tur -Samfunnsfag -Kroppsøving Innhold Under vandringen Tverå-Leirbotnet-Steinbua-Rabothytta-Vestisen har vi lagt opp til i alt 7 undervisningsøkter-stasjoner-med forskjellige tema. Temaene for de ulike øktene er inspirert av de lokalitetene hvor de foregår(Vedlegg 2-kart) 1. Tverå: Tema her er kulturlanskapet før og nå. Gårdene i Leirskardalen ble ryddet og satt i drift på 1700-tallet, omtrent samtidig som samene i området gikk over fra å jakte på reinen til å temme den. Utmarka og beiteressursene der er viktig også i dag for både nordmenn og samer. Samene har rein, de norske bøndene driver for det meste med sau. Den siste utmarksnæringa som har kommet til er turismen. Som turister har vi et ansvar for ikke påvirke natur og næring i området vi oppholder oss negativt. Derfor må vi ferdes sporløst. Sporløs ferdsel betyr at vi ikke skal etterlate oss noe annet en fotavtrykk, og ikke ta med oss annet enn gode minner. 2. Leirbotnet: Her er det naturlig å stanse opp ved Klemethelleren og fortelle litt om Klemet og Anna og deres liv innerst i dalen. Vi har valgt å fokusere på Klemets arbeid som fjellfører, og at han var fører i Okstindene for bla Charles Rabot(fransk geograf) og Adolf Hoel(Geolog og grunnlegger av Norsk Polarinstitutt) 3. Mørkbekken, enden av vegen: Mørkbekken rant tidligere fra Okstindbreen, til Leirelva, så ut i Røssåga og videre til Sørfjorden. I dag forsvinner den ned i et bekkeinntak som fører den til Kjensvatn kraftverk, så til Rana kraftverk og videre ut i Ranfjorden. Som en forutsetning for industrialiseringa av Helgeland(Jernverket på Mo og A-verket i Mosjøen) ble det gjennomført en massiv kraftutbygging rundt Okstindan. Alt vannet fra breen blir samlet i et slags «takrennesystem» og ført gjennom minst ett vannkraftverk på sin ferd mot havet. Vannet fra breen er mao grunnlaget for mye av den velstanden vi nyter godt av. Ved inntaket er det også en skillehage for rein. Ny og gammel utmarksnæring side ved side. 4. Steinbua: Steinbua står som en bauta over tradisjonell fjellkultur med vekt på det enkle friluftslivet. Initiativtager og konstruktør va PK Lyngstad, en fjellmann og lærer fra Korgen. PK Lyngstad sto også bak Gråfjellhytta og Leirbotnhytta(nedlagt). Han var kjent for å være en fryktelig streng lærer, men på fjellet ble han snill, sies det. 5. Rabothytta: Rabothytta er en banebrytende turisthytte. Den er tegnet av Jarmund&Vigsnæs, et internasjonalt kjent arkitektfirma. Navnet har den fått etter den franske geografen Charles Rabot. Hytta er turisthytte nr 500 i Norge. Den er bygget gjennom en enorm dugnadsinnsats, bidrag fra næringslivet og offentlige tilskudd. Totalt budsjett ca 10 millioner. Hytta har pga sin arkitektur blitt et trekkplaster i seg selv. I løpet av en helg sist sommer (2017) var det omlag 1000 personer som besøkte hytta. Besøket har vært så stort siden åpninga(2014), at hytta er nedbetalt! Den store trafikken har ført til slitasje på naturen og konflikter med andre brukere av området. NB! Sporløs ferdsel. Orientering om DNT, HTF og turisthyttesystemet: Den Norske Turistforening ble stiftet i 1868 og har i dag 300 000 medlemmer. Logoen til foreninga er en rød T. I Hemnes Turistforening(HTF) er det omlag 470 medlemmer. HTF har flere hytter rundt Okstindan. All drift skjer på dugnad, altså frivillig og gratis arbeid. Det koster likevel å drive hyttene. Derfor betaler vi for overnatting. Det er halv pris for medlemmer og skolelever har spesialpris. Vasking og rydding gjøres av oss som bor på hyttene. Vi må tenke at hytta er «litt vår» og ta godt vare på den. Glimt fra området: For 11 000 år siden trakk isen seg tilbake. Den hadde dekket Helgeland i lang tid. Faktisk hadde den hvilt så lenge og hardt på landet at det ble trykket ned i jordskorpa. Nå fikk det rom til å heve seg. Landhevinga på Træna har stoppet opp, mens her hvor isen ikke har forsvunnet helt enda, hever landet seg fremdeles med en halv cm i året. Landskapsformene dere ser utenfor vinduene er formet av breer og vann under og etter istida. Breen sliper i stein og former landskap den dag i dag. Landet som kom til syne så ut som området rundt Rabothytta. Stein, grus og morene. Litt etter litt etablerte planter og dyr seg i det nye landet. Menneskene kom etter. Til å begynne med levde de av jakt på sjøpattedyr og fugler samt fiske. Når reinen kom vandrende valgte noen mennesker å følge flokkene opp i fjellet. Klimaet ble stadig varmere. For omlag 7000 år siden var det bosettinger i furuskogene langs vannene rundt Okstindene(Akersvatnet, Kjensvatnet og Gressvatnet). Selv om klimaet var langt varmere da enn nå, tyder analyser av bunnsedimentene i Kjensvatnet på at Okstindbreen ikke ble helt borte i denne perioden. Svartisen var smeltet vekk på i denne tida. Senere ble klimaet kaldere igjen og furuskogene i fjellet forsvant. Vi forlater steinalderen og går inn i jernalderen. Fra starten på vår tidsregning begynner folk for alvor med jordbruk langs kysten.