Regional analyse Sogn og Fjordane 2018
Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier
Knut Vareide, Didrik Vareide, Kristine Persdatter Miland TF-rapport nr. 461 regionaleanalyser.no
2018 Tittel: Regional analyse for Sogn og Fjordane 2018 Undertittel: Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier TF-rapport nr: 461 Forfattere: Knut Vareide, Didrik Vareide, Kristine Persdatter Miland Dato: 2019-01-21 ISBN: 978-82-336-0179-9 ISSN: 1501-9918 Pris: 200,- (Kan lastes ned gratis fra wwww.telemarksforskning.no) Prosjekt Regional analyse 2018 Prosjektnummer: 20180290 Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver: Sogn og Fjordane fylkeskommune
Resyme: Rapporten beskriver og analyserer utviklingen i Sogn og Fjordane med hensyn til arbeids- nærings- og befolkningsutvikling. Telemarksforsknings attraktivitetsmodell er brukt for å måle attraktivitet for bosettning og næringsliv, og for å lage scenarier for framtidig utviklingen i befolkning og antall arbeidsplasser.
Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand. oecon.) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforskning siden 1996
Didrik Vareide er utdannet i Matematikk, Informatikk og Teknologi fra Universitetet i Oslo (2015). Han har arbeidet deltid som konsulent hos Telemarksforskning siden 2012.
Kristine Persdatter Miland har mastergrad i statsvitenskap og ledelse fra Universitetet i Agder. Hun startet å arbeide ved Telemarksforsking i 2018.
Spørsmål om denne rapporten kan rettes til:
Telemarksforskning Postboks 4 2822 Bø i Telemark Tlf: +47 35 06 15 00 www.telemarksforskning.no
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 2 Kolofon Forord
Den regionale analysen for Sogn og Fjordane er laget på oppdrag fra Sogn og Fjordane fylkeskommune.
Regional analyse for Sogn og Fjordane inngår i en serie regionale rapporter som Telemarksforsking har utarbeidet for kommuner, regioner og fylker i Norge i 2018. Rapportene gir en beskrivelse av utviklingen på stedet med hensyn til arbeids-, nærings- og befolkningsutvikling. Ambisjonen med rapportene er imidlertid større enn bare å beskrive utviklingen. Vi ønsker også å analysere utviklingen for å avdekke drivkreftene som står bak og vise hvordan ulike forhold i samfunnsutviklingen henger sammen. Telemarksforsking har gjennom mange år utviklet en helhetlig modell, attraktivitetsmodellen, for å forstå og analysere samfunnsutviklingen på regionalt nivå. Attraktivitetsmodellen skiller ut strukturelle forhold som ikke kan påvirkes lokalt, men som likevel påvirker utviklingen. Noen steder greier å skape mer vekst enn de strukturelle forholdene tilsier. Det å skape ekstra vekst er et tegn på at stedet har vært attraktivt. Gjennom å bruke attraktivitetsmodellen kan vi måle om stedene har vært attraktive for næringsliv og bosetting.
Modellen gir også grunnlag for å lage scenarier for framtidig utvikling på steder når det gjelder antall arbeidsplasser og befolkning. I løpet av de siste årene er scenariomodellen videreutviklet slik at scenariene også viser utviklingen i antall innbyggere på ulike alderstrinn. Vår scenario-modell gir i noen tilfeller ganske avvikende utvikling fra SSBs framskrivinger av folketallet. Vi mener at våre scenarier er et nyttig supplement til SSBs framskrivinger og at det er viktig å ha ere scenarier slik at usikkerheten i slike framskrivinger kommer tydelig fram.
For å utvikle gode modeller for regional utvikling er det svært viktig å teste ut modellen gjennom å utarbeide lokale og regionale analyser som det er gjort i denne rapporten. Gjennom å anvende modellen gjennom mange slike rapporter for kommuner, regioner og fylker får vi testet ut modellen i nær dialog med dem som driver med regional utvikling i praksis.
Fra og med 2018 er de regionale analysene tilgjengelig i en interaktiv versjon på web. Analysene som er på nettet blir oppdatert kontinuerlig etter hvert som nye data blir tilgjengelig. Vi anbefaler sterkt å bruke analysene som er på web som nnes her: regionaleanalyser.no. Her vil brukeren kunne få fram langt mer data enn hva som nnes i denne pdf-rapporten og brukeren vil til enhver tid også få oppdatert statistikk og analyser.
Bø, 1. desember 2018
Knut Vareide, Prosjektleder
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 3 Forord Innhold
Sammendrag 5
Rapportens oppbygging 8
Del 1: Arbeidsplasser
1.1 Arbeidsplassutvikling 9
1.2 Næringsattraktivitet 17
1.3 Pendling 23
1.4 Sysselsetting 26
Del 2: Befolkning
2.1 Befolkningsutvikling 30
2.2 Bostedsattraktivitet 34
2.3 Boligbygging 38
Del 3: Samlet Attraktivitet
3.1 Samlet attraktivitet 40
Del 4: Scenarier
4.1 Scenarier for Norge 42
4.2 Scenarier for Sogn og Fjordane 46
Del 5: Utdanning
5.1 Utdanning blant sysselsatte 51
5.2 Utdanning i næringslivet 54
Del 6: Næringslivsindeksen
6.1 Indikatorer og metode 58
6.2 Verdiskaping og produktivitet 59
6.3 Lønnsomhet 62
6.4 Nyetablering 65
6.5 Arbeidsplassvekst 68
6.6 Næringslivets størrelse 70
6.7 Næringslivsindeksen 72
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 4 Innhold Sammendrag
Det var vekst i antall arbeidsplasser i Sogn og Fjordane i 2017, men veksten ble svak i forhold til resten av landet. Næringslivet i Sogn og Fjordane kk spesielt svak vekst, langt svakere enn forventet. Sogn og Fjordane var derfor ikke attraktivt for næringsliv i 2017, etter å ha hatt høy næringsattraktivitet i 2016. Et postivt trekk er at næringslivet i Sogn og Fjordane har en høy vekst i verdiskapingen. Næringslivets produktivitet, det vil si verdiskaping per ansatt, har økt mye. Næringslivet i fylket er nå blant de mest produktive i landet.
Folketallet i Sogn og Fjordane sank i 2017. Det var en positiv fødselsbalanse, men nettout yttingen fra fylket var større. Nettout yttingen fra Sogn og Fjordane var sterkere enn forventet. Dermed var Sogn og Fjordane heller ikke attraktiv for bosetting i 2017, etter å ha hatt høy bostedsattraktivitet i 2016. Noe av forklaringen til den lave bostedsattraktiviteten til Sogn og Fjordane i 2017 kan være at fylket har bosatt mange yktninger i 2016 og 2017 som har yttet ut fra fylket i 2017.
Scenariene for befolkningsutviklingen til Sogn og Fjordane viser at det er nødvendig å ha høy og positiv attraktivitet både for næringsliv og bosetting for å unngå befolkningsnedgang.
Arbeidsplasser Næringsattraktivitet -299 18 1 Privat I guren vises arbeidsplassveksten i 2017 i Sogn og Fjordane og Bransjeeffekt -43 hvordan denne veksten kan dekomponeres. Det er også mulig å 85 velge å se utviklingen i hele den siste tiårsperioden. Befolkningseffekt -23 Arbeidsplassvekst Sogn og Fjordane hadde en arbeidsplassvekst på 346 i 2017. Nasjonalt bidrag 450 Mesteparten av veksten skjedde i o entlig sektor, hvor det ble 346 261 ere arbeidsplasser i løpet av året.
I næringslivet økte antall arbeidsplasser med 85. Dette var Kommune 256 Offentlig prosentmessig den nest laveste veksten i næringslivet av fylkene dette året. Fylke 24 261
Hvis næringslivet hadde hatt en vekst som gjennomsnittet for Stat -19 landet (nasjonalt bidrag), ville det blitt 450 ere arbeidsplasser i næringslivet i 2017. Figur 0.1.1 Endringer i antall arbeidsplasser i 2017 i absolutte tall. Fordelt på o entlig og privat sektor og dekomponert i ulike sektorer/drivkrefter. Befolkningsutviklingen i Sogn og Fjordane var lavere enn ellers i Fargene illustrerer utviklingen i prosent i forhold til fylkene i landet. Det er mulig å vise utviklingen i de siste ti årene, eller skifte enhet i guren. landet, noe som reduserte veksten i næringslivet med 23 (befolkningse ekt).
Bransjestrukturen i Sogn og Fjordane var litt ugunstig for veksten i 2017, noe som reduserte veksten med ytterligere 43 (bransjee ekt).
Det var altså en forventet vekst i næringslivet i Sogn og Fjordane på 384 arbeidsplasser. Når fasiten ble bare 85, var dette 299 arbeidsplasser mindre enn forventet. Dette tilskrives en negativ næringsattraktivitet.
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 5 Sammendrag Næringslivsindeksen 100
Produktivitet (2) Lønnsomhet (1) Næringslivsindeksen måler næringsutviklingen med 11 75 forskjellige indikatorer som er samlet i fem delindekser for 50 produktivitet, lønnsomhet, nyetableringer, arbeidsplassvekst og næringslivets relative størrelse. I guren kan vi se hvordan Sogn 25 og Fjordane skårer på næringslivsindeksen for 2017. Vi kan også velge å se på de siste ti årene under ett i guren. 5
Det er noen klare positive trekk i næringsutviklingen i Sogn og Størrelse (9) Etablering (17) Fjordane. Lønnsomheten i næringslivet er best av alle fylkene i landet. En stor andel av foretakene i fylket har overskudd. Produktiviteten i næringslivet, målt som verdiskaping per ansatt, er også svært høy. Næringslivet i Sogn og Fjordane har Arbeidsplassvekst (17) den nest høyeste produktiviteten av alle fylkene. Produktiviteten i næringslivet i Sogn og Fjordane har også økt i Figur 0.1.2 Score og rangering på næringslivsindeksen i 2017. Score går fra forhold til næringslivet ellers i landet. 0 = dårligste fylke til 100=beste fylke. Totalrangeringen til Sogn og Fjordane vises i sentrum. Rangeringen på de fem delindeksene står i parentesene. Det Næringslivet i Sogn og Fjordane gjør det svakt når det gjelder er også mulig å se rangeringen for de ti siste årene i guren. nyetableringer og arbeidsplassvekst i 2017.
Befolkning Bostedsattraktivitet -207 18 1
Figuren er en oppsummering av befolkningsutviklignen i Sogn Nabovekst -42 og Fjordane i 2017 og viser hvordan veksten i folketallet kan Nettoinnflytting dekomponeres i ulike drivkrefter. Det er også mulig å velge å se Arbeid -49 -171 de siste ti årene under ett i guren. Sentralisering -320
Sogn og Fjordane kk nedgang i folketallet i 2017 på 36 Befolkningsvekst Nasjonal innvandring 447 innbyggere. Fylket hadde et fødselsoverskudd på 136 personer. -36
Nedgangen skyldes en netto ut ytting (inkludert innvandring) fra fylket på 171 personer. Døde -949 Fødselsoverskudd Dersom Sogn og Fjordane hadde fått sin relative andel av 136 Fødte 1085 nettoinnvandringen til Norge, ville det gitt en netto inn ytting på 447 personer i 2017. Store deler av Sogn og Fjordane har lav sentralitet. Dette reduserer inn yttingen med 320 personer Figur 0.1.3 Endringer i antall innbyggere i 2017 i absolutte tall. Fordelt på fødselsbalanse og dekomponert i ulike drivkrefter. Fargene illustrerer årlig. utviklingen i prosent i forhold til fylkene i landet. Det er mulig å vise utviklingen i de siste ti årene, eller skifte enhet i guren. Arbeidsplassutviklingen både i Sogn og Fjordane og steder befolkningen pendler til har vært under gjennomsnittet de siste tre årene. Det reduserte yttetallene med 91 personer til sammen i 2017.
Forventet netto ytting for Sogn og Fjordane i 2017 var +36 personer. Når fasiten ble -171 personer, var dette 207 personer lavere enn forventet. Dette indikerer at Sogn og Fjordane var lite attraktivt som bosted i 2017. Noe av forklaringen til den lave bostedsattraktiviteten kan være at Sogn og Fjordane har bosatt mange yktninger i 2016 og 2017 og at mange av disse ytter ut av fylket.
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 6 Sammendrag Scenarier Lav Normal Høy Historisk SSB 114 000 113 399 I guren har vi vist ulike scenarier for utviklingen av folketallet i 112 665 112 000 Sogn og Fjordane fram til 2040. Alle scenariene tar utgangspunkt i at SSBs framskriving for nasjonal 110 000 befolkningsvekst skal bli som i hovedalternativet, men tar hensyn til ulike verdier av attraktiviteten til Sogn og Fjordane. 108 000
SSB har i sine framskrivinger en liten nedgang i folketallet i Sogn 106 000 105 912 og Fjordane i neste årene, før foketallet skal begynne å øke 105 032 igjen og ende opp i 113 000 innbyggere i 2040. 104 000
102 125
Våre scenarier viser at dette er optimistisk. 102 000 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 2 2 2 3 3 4 0 4 8 2 6 0 4 8 2 6 0 Med normal attraktivitet, eller hvis Sogn og Fjordane fortsetter med samme attraktivitet som før, vil folketallet i fylket synke til Figur 0.1.4 Utvikling av folketall i Sogn og Fjordane fra 2000 til 2018 samt 105 000 innbyggere i 2040. I verste fall synker folketallet til 102 scenarier for utviklingen fram mot 2040. Scenariene baserer seg på en 000, dersom attraktiviteten blir lav. nasjonal befolkningsutvikling lik SSBs hovedalternativ, men har ulike alternativer for den framtidige attraktiviteten til Sogn og Fjordane. Det er imidlertid mulig å skape vekst i befolkningen i Sogn og Fjordane. Scenariet med høy attraktivitet har en vekst i folketallet til 112 000 innbyggere i 2040. Det betinger at en lykkes med å skape høy attraktivitet både for næringsliv og bosetting.
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 7 Sammendrag Rapportens oppbygging
Arbeidsplasser
Det første kapitlet handler om arbeidsplassutviklingen. Først beskriver vi utviklingen i antall arbeidsplasser i sektorer og bransjer. Deretter analyserer vi hva som har vært de viktigste strukturelle drivkreftene for arbeidsplassutviklingen i næringslivet. Vi ser da spesielt på den nasjonale veksten, næringsstrukturen på stedet og e ekten av befolkningsendringene på stedet. Summen av disse tre strukturelle drivkreftene vil bestemme hva som er forventet vekst. Eller sagt på en annen måte: hvor mye næringslivet burde ha vokst. Steder hvor næringslivet har en sterkere vekst enn forventet har vært attraktive for næringsliv. I kapitlet om arbeidsplasser viser vi også utviklingen i pendling, sysselsettingsandel og arbeidsmarkedsintegrasjon.
Befolkning
Det andre kapitlet tar for seg befolkningsutviklingen. Det fokuseres spesielt på yttetallene og hvordan netto yttingen har vært i forhold til andre deler av landet. Netto yttingen analyseres for å avdekke hvordan arbeidsplassutviklingen og strukturelle forhold har påvirket yttetallene. På samme måte som for arbeidsplassutviklingen, kan vi modellere hva som har vært forventet netto ytting. Bostedsattraktiviteten måles som avvik mellom faktisk og forventet netto ytting. Steder som har høyere netto ytting enn arbeidsplassveksten og strukturelle betingelser tilsier er attraktive som bosted.
Samlet attraktivitet
I det tredje kapitlet oppsummerer vi attraktivitetsanalysene og viser hvordan næringsattraktiviteten og bostedsattraktiviteten har spilt sammen og påvirket veksten i kommunen. Næringsattraktiviteten og bostedsattraktiviteten danner i fellesskap det vi kaller samlet attraktivitet. Vi ser også på hvordan den faktiske utviklingen er skapt gjennom en kombinasjonen av samlet attraktivitet og de samlede strukturelle forutsetningene.
Scenarier
I det fjerde kapitlet bruker vi attraktivitetsmodellen for å vise ulike scenarier for vekst fram til 2030. Scenariene er bygget rundt to alternativer for nasjonal innvandring og fruktbarhet. Ett alternativ er at befolkningsveksten blir som i Statistisk sentralbyrås framskriving, hovedalternativet. Siden det kan se ut til at befolkningsveksten i Norge blir langt lavere enn dette, har vi laget scenarier med lavere nasjonal vekst. For begge alternativene for nasjonal vekst har vi laget ulike scenarier alt etter hvor høy attraktivitet det lykkes å skape på stedet.
Utdanning
Det femte kapitlet handler om utdanningsnivå. Vi ser på utdanningsnivået i befolkningen og i næringslivet. Variasjonene i utdanningsnivå mellom regionene analyseres med en shift/share-analyse for å se hvor mye av forskjellene som skyldes næringsstrukturen.
Næringslivsindeksen
Det sjette og siste kapitlet omhandler nyetableringer, lønnsomhet, verdiskaping og produktivitet i næringslivet. Disse indikatorene kombineres i en næringslivsindeks, som gir et mål på hvordan næringslivet presterer. Det er dermed to hovedindikatorer for næringsutvikling: næringsattraktiviteten og næringslivsindeksen. Næringsattraktiviteten er fokusert på arbeidsplassutviklingen i næringslivet og hvordan denne påvirker demogra en og samfunnsutviklingen. Det er altså de rent samfunnsmessige resultatene av næringsutviklingen. Næringslivsindeksen fokuserer på bedriftenes resultater og er ment å måle næringsutviklingen på næringslivets premisser.
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 8 Rapportens oppbygging Arbeidsplassutvikling
I dette kapitlet beskriver og analyser vi utviklingen i arbeidsplasser. Datagrunnlaget er fra SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk. Analysene konsentrerer seg om utviklingen i næringslivet.
1.1.1 Hovedtrekk i utviklingen i Norge Offentlig Privat Sum 125 125 I gur 1.1.1 er antall arbeidsplasser indeksert slik at nivået i 2000=100 for å vise utviklingen mellom 2000 og 2017. Alle 120 arbeidsplasstall i denne rapporten er hentet fra SSBs 116 registerbaserte sysselsettingsstatistikk. 115 112 Det har vært en vekst på 16,1 prosent i antall arbeidsplasser i 110 Norge fra 2000 til 2017. Antall arbeidsplasser i det o entlige har
økt jevnt og trutt og har hatt en vekst på 24,8 prosent siden 105 2000. Utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet har gått i bølger, med nedgang etter nanskrisen i 2009 og etter 100 oljekrisen i 2015. Antall arbeidsplasser i næringslivet har økt med 12,4 prosent. I 2017 ble det ganske god vekst i
95 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
næringslivet, da antall arbeidsplasser økte med 1,3 prosent. 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7
Det har blitt et stadig større sprik mellom utviklingen i antall arbeidsplasser i o entlig og privat sektor, noe som antakelig Figur 1.1.1 Utvikling i antall arbeidsplasser i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100. ikke er bærekraftig på lang sikt. I 2017 økte imidlertid antall arbeidsplasser i næringslivet like mye i prosent som i o entlig sektor.
1.1.2 Strukturell utvikling i Norge Servering Fisk I gur 1.1.2 ser vi hvike bransjer i næringslivet som hadde størst Utleie av arbeidskraft vekst i 2017. Olje- og gasstjenester Aktivitet Bransjen servering hadde den høyeste arbeidplassveksten i Bygg og anlegg Tele og IKT 2017. Antall arbeidsplasser i servering økte med 6,8 prosent i Forr tjenesteyting 2017. Prosessindustri Agentur og Engros Bransjen sk ( ske og havbruk) kk en vekst på 6,7 prosent. Teknisk/vitenskap Overnatting Utleie av arbeidskraft hadde en vekst på 6 prosent. Utleie av Gruve arbeidskraft er en bransje som vokser mye når økonomien Finans, eiendom, utleie vokser, som i 2017. Det ble også høy vekst i antall Næringsmidler Anna industri arbeidsplasser i olje- og gasstjenester i 2017, etter to år med Diverse nedgang etter oljekrisen. Handel Landbruk Bransjene olje- og gassutvinning og verkstedindusttri kk Transport nedgang i antall arbeidsplasser i 2017. Transportbransjen, Verkstedindustri Olje- og gassutvinning landbruket og butikkhandel kk også nedgang. -4% -2% 0% 2% 4% 6% 8%
Figur 1.1.2 Årlig vekstrate i 2017 i ulike bransjer.
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 9 Arbeidsplassutvikling 1.1.3 Arbeidsplassutvikling i Sogn og Offentlig Privat Fjordane 60 000
I guren ser vi antall arbeidsplasser i Sogn og Fjordane fordelt 50 000 på o entlig sektor (kommune, fylkeskommune og stat) og privat 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 3 4 5 5 4 3 3 4 5 3 3 5 3 5 3 3 5 6 6
40 000
5 5
4 5
4 4 7
4 3 4 3 0
2
sektor (næringslivet). 4
4
3
0
1 7
3
3
8 3 8 5 9 8 0 8 8 4 5 1 2 6 2 1 6 0 6 0 1 7 3 7 8 8 9 0 7 8 6 7 1 1 0 5 5 1 5 7 Det ble vekst i antall arbeidsplasser i Sogn og Fjordane i 2017. 30 000 Både næringslivet og det o entlige kk ere arbeidsplasser i løpet av året. 20 000 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 9 9 9 9 9 8 8 8 7 7 7 7 7 7 7 7 7
0
Figuren viser en nedgang i 2015, men det skyldes antakelig 7 7
3
2
0
8 5 2 7 6 5 5 3 3 2 2 2 1 5 1 5 10 000 6 0 0 2 4 1 4 3 2 9 6 4 3 0 9 8 2 3 9 0 0 1 3 7 3 5 7 5 5 7 7 omlegging av SSBs metode for å telle antall arbeidsplasser. 6
0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7
Figur 1.1.3 Antall arbeidsplasser i o entlig og privat sektor i Sogn og Fjordane.
1.1.4 Den relative arbeidsplassutviklingen Offentlig Privat Sum 105 Det er interessant å måle utviklingen av antall arbeidsplasser i Sogn og Fjordane opp mot utviklingen i resten av landet. I gur 1.1.4 har vi først indeksert utviklingen slik at nivået i 2000=100. 100 Deretter har vi sett på indeksens utvikling i forhold til indeksen for Norge. En indeksverdi på 100 betyr at utviklingen er den samme som i landet. 95 93 Veksten i antall arbeidsplasser i Sogn og Fjordane i 2017 var lavere enn landsgjennomsnittet. I 2016 var 90 arbeidsplassutviklingen i næringslivet bedre enn gjennomsnittet 88 i Norge, men i 2017 var veksten lavere. 86
Siden 2000 har utviklingen i antall arbeidsplasser i fylket vært 85 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 vesentlig lavere enn i resten av landet. I næringslivet har 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 arbeidsplassutviklingen vært 14 prosentpoeng lavere. I det o entlige har veksten blitt sju prosentoeng lavere. Figur 1.1.4 Utvikling i antall arbeidsplasser i o entlig og privat sektor, indeksert og vektet mot den nasjonale indeksen. Nivå i 2000=100.
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 10 Arbeidsplassutvikling 1.1.5 Relativ arbeidsplassvekst i Akershus næringslivet Oslo Trøndelag I guren ser vi hvordan arbeidsplassveksten i næringslivet har Buskerud variert mellom fylkene. Det er relativ arbeidsplassvekst, dvs. Troms arbeidsplassveksten i fylket fratrukket landsgjennomsnittet, Rogaland som er vist. Hordaland I de siste ti årene er det bare fem fylker som har hatt sterkere Finnmark arbeidsplassvekst enn gjennomsnittet. Det er Akershus, Oslo, Vest-Agder Trøndelag, Buskerud og Troms. Vestfold Nordland Sogn og Fjordane har hatt 5,5 prosentpoeng lavere vekst enn Møre og Romsdal landsgjennomsnittet. Det er fem fylker som har hatt enda Sogn og Fjordane svakere utvikling i denne perioden. Østfold Hedmark Velger vi å se bare på 2017 i guen, kan vi se at Sogn og Aust-Agder Fjordane har den nest laveste veksten av alle fylker i dette året. Oppland Telemark -10% -5% 0% 5% 10%
Figur 1.1.5 Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet i perioden 2008-2017
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 11 Arbeidsplassutvikling 1.1.6 Arbeidsplassutvikling i bransjer og sektorer
I tabellen ser vi hvordan antall arbeidsplasser har utviklet seg i Sogn og Fjordane i ulike bransjer og sektorer siden 2000. I den siste kolonnen viser vi endringen i 2017. Næringslivet er delt opp i ulike næringstyper. Basisnæringene er satt sammen av de mest konkurranseutsatte bransjene. Dette er bransjer der de este bedriftene konkurrerer på et nasjonalt eller internasjonalt marked. Besøksnæringene består av bransjer der bedriftene er avhengig av at kundene møter opp personlig. Det er bransjer som blir positivt påvirket av besøk. De regionale næringene består av bransjer som hovedsakelig konkurrerer i et regionalt marked.
Besøksnæringene i Sogn og Fjordane kk en vekst på 165 arbeidsplasser i 2017. Basisnæringene kk en nedgang på 96. Det er spesielt verkstedindustri og næringsmiddelindustri som hadde nedgang i antall arbeidsplasser i basisnæringene. Av enkeltbransjer var det bygg og anlegg som sto for den sterkeste veksten. Det ble 191 ere arbeidsplasser innen bygg og anlegg i 2017.
I det o entlige ble det en vekst på 261 arbeidsplasser, hvorav 256 kom i kommunesektoren. I statlig sektor ble det en nedgang på 19 arbeidsplasser.
2000 2004 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Vekst Anna industri 2 217 1 778 2 059 1 932 1 916 1 896 2 036 2 022 1 979 1 931 2 026 2 035 9 Næringsmidler 2 701 2 251 1 858 1 881 1 897 1 908 1 883 1 830 1 893 1 804 1 801 1 730 -71 Olje- og gassutvinning 27 28 31 33 40 41 47 46 48 65 61 55 -6 Prosessindustri 1 977 1 720 1 685 1 497 1 474 1 535 1 546 1 565 1 588 1 569 1 605 1 612 7 Verkstedindustri 2 871 2 210 2 650 2 466 2 136 2 092 2 114 1 996 2 044 1 883 1 865 1 769 -96 Fisk 1 305 1 047 1 016 965 970 948 923 902 894 916 965 966 1 Gruve 153 174 198 192 159 167 169 156 175 194 197 206 9 Landbruk 3 175 2 519 2 523 2 503 2 346 2 208 2 147 2 021 1 929 1 665 1 544 1 581 37 Olje- og gasstjenester 26 22 59 63 83 102 109 113 127 114 132 113 -19 Teknisk/vitenskap 498 607 652 686 689 567 583 565 615 627 667 692 25 Tele og IKT 106 209 323 348 392 405 439 463 494 426 432 440 8 Basis 15 056 12 565 13 054 12 566 12 102 11 869 11 996 11 679 11 786 11 194 11 295 11 199 -96 Aktivitet 727 815 872 857 876 879 864 871 863 892 928 970 42 Handel 4 762 5 068 5 395 5 188 5 173 5 288 5 165 5 138 5 257 4 813 4 787 4 876 89 Overnatting 1 159 1 114 1 004 890 877 1 008 922 962 1 047 994 958 955 -3 Servering 647 578 533 535 621 624 522 586 622 544 617 654 37 Besøk 7 295 7 575 7 804 7 470 7 547 7 799 7 473 7 557 7 789 7 243 7 290 7 455 165 Agentur og Engros 974 1 106 1 115 1 090 1 118 1 163 1 113 1 154 1 100 1 058 1 097 1 108 11 Bygg og anlegg 3 188 3 435 3 908 3 824 4 032 4 076 4 204 4 346 4 495 4 517 4 772 4 963 191 Diverse 1 623 2 007 1 855 1 965 2 149 2 028 1 977 1 923 1 932 2 069 2 066 1 935 -131 Finans, eiendom, utleie 1 091 1 100 1 095 1 065 1 093 1 084 1 000 969 990 942 907 883 -24 Forr tjenesteyting 1 185 1 019 1 488 1 516 1 421 1 447 1 525 1 639 1 586 1 479 1 462 1 436 -26 Transport 3 225 3 128 3 404 3 504 3 472 3 439 3 476 3 448 3 463 3 101 3 066 3 043 -23 Utleie av arbeidskraft 1 021 958 830 766 817 906 796 811 764 728 677 701 24 Regional 12 307 12 753 13 695 13 730 14 102 14 143 14 091 14 290 14 330 13 894 14 047 14 069 22 Lokale næringer 1 152 1 294 1 514 1 560 1 689 1 677 1 733 1 804 1 831 1 726 1 754 1 748 -6 Privat 35 810 34 187 36 067 35 326 35 440 35 488 35 293 35 330 35 736 34 057 34 386 34 471 85 Kommune 11 600 11 777 11 776 12 119 12 388 12 668 12 800 12 970 12 798 13 347 13 483 13 739 256 Stat 2 390 4 229 4 511 4 674 4 639 4 629 4 723 4 890 5 033 4 953 4 914 4 895 -19 Fylke 3 257 1 389 1 430 1 450 1 494 1 503 1 477 1 493 1 438 1 412 1 361 1 385 24 O entlig 17 247 17 395 17 717 18 243 18 521 18 800 19 000 19 353 19 269 19 712 19 758 20 019 261 Total 53 057 51 582 53 784 53 569 53 961 54 288 54 293 54 683 55 005 53 769 54 144 54 490 346
Tabell 1.1.6 Antall arbeidsplasser og vekst det siste året, bransjevis
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 12 Arbeidsplassutvikling 1.1.7 Næringsstruktur Fisk 2,8 Prosessindustri 2,4 Hvilke bransjer har Sogn og Fjordane mye av? Landbruk 2,3 Gruve 2,2 Anna industri 2,0 I gur 1.1.7 ser vi lokaliseringskvotientene til de forskjellige Næringsmidler 1,7 Verkstedindustri 0,9 bransjene. Lokaliseringskvotienten er andelen som bransjen Teknisk/vitenskap 0,5 utgjør av samlet sysselsetting i Sogn og Fjordane dividert på Tele og IKT 0,3 Olje- og gasstjenester 0,2 bransjens andel i Norge. Hvis tallet er over 1, betyr det at det er Olje- og gassutvinning 0,1 relativt mye av denne bransjen i Sogn og Fjordane. Overnatting 1,7 Handel 1,0 Aktivitet 0,7 Hvordan næringslivet fordeler seg på de ulike bransjene betyr Servering 0,6 mye for veksten. Det skal vi analysere senere i denne Transport 1,2 Bygg og anlegg 1,1 rapporten. Utleie av arbeidskraft 0,7 Diverse 0,6 Bransjer som sk ( ske og havbruk), prosessindustri, landbruk, Finans, eiendom, utleie 0,5 Forr tjenesteyting 0,5 gruver, anna industri, næringsmiddelindustri og overnatting er Agentur og Engros 0,5 Lokale næringer 0,7 bransjer som det er relativt mye av i Sogn og Fjordane. Fylke 1,4 Kommune 1,3 Stat 0,8 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5
Figur 1.1.7 Lokaliseringskvotienter for ulike bransjer i Sogn og Fjordane i 2017.
1.1.8 Sysselsatte
I gur 1.1.8 ser vi hvordan de sysselsatte i Sogn og Fjordane Utpendling 8,2% Basis fordeler seg i 2017. Stat og Fylke 18,8% 10,6% I guren ser vi at over halvparten av de sysselsatte i Sogn og Fjordane arbeider i næringslivet i fylket. Nesten 40 prosent Besøk arbeider i o entlig sektor i eget fylke, mens 8,2 prosent av de 56 179 12,6% sysselsatte pendler ut av fylket. Lokal og Kommune 26,7%
Regional 23,1%
Figur 1.1.8 Fordelingen av sysselsatte i Sogn og Fjordane i 2017 på bransjer, sektorer og netto utpendling.
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 13 Arbeidsplassutvikling 1.1.9 Lønnstakere Offentlig Privat 60 000 SSB har begynt å publisere kvartalsvis statistikk over antall lønnstakere. Denne statistikken er ikke like komplett som den 50 000
registerbaserte sysselsettingsstatistikken som vi har brukt hittil i 3 3 3 6 3 3 3 3 5 4 3 3 3
3 2 2 2 2
1
1 1 1
40 000 2 0 8
dette kapitlet. Selvstendige næringsdrivende er for eksempel
1
9
9
8 5 1
6 5 5 8 4 6 6 3 8 3 6 7 3 2 6 4 3 5 9 0 8
ikke med. Statistikken over antall lønnstakere blir imidlertid 8 2 7 oppdatert hver kvartal, slik at vi kan få en tidlig indikasjon på 30 000 utviklingen i løpet av året. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken blir bare oppdatert en gang i året. 20 000 2 2 2 2 2 2 2 1 1 1 1 0 0 0 0 0 0 0 9 9 9 9
6 3 1 1 1 1 0 9 9 8 De siste dataene er for tredje kvartal 2018. I guren kan vi se 7 0 7 8 6 6 0 9 7 2 5 10 000 7 2 8 3 9 4 3 4 9 4 6 antall lønnstakere i privat og o entlig sektor i Sogn og Fjordane. 2
0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 6 6 6 6 7 7 7 7 8 8 8 K K K K K K K K K K K 1 2 3 4 1 2 3 4 1 2 3
Figur 1.1.9 Antall lønnstakere i Sogn og Fjordane
1.1.10 Vekst i antall lønnstakere Norge Sogn og Fjordane 2,5% De este steder har sine typiske sesongvariasjoner i antall 2,02% lønnstakere. Ofte er det est lønnstakere i 3. kvartal. For å få et 2,0% 1,98% bilde på veksten er det best å måle den prosentvise veksten i antall lønnstakere fra samme kvartal året før. 1,5% I guren har vi vist hvordan denne årlige veksten har utviklet seg i Sogn og Fjordane sammenliknet med Norge. 1,0%
På landsbasis har det vært en stigende vekst i anall lønnstakere det siste året. Det er næringslivet som har fått sterkere vekst. 0,5% Årsveksten i antall lønnstakere i næringslivet i Norge er nå to prosent.
0,0% 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 7 7 7 7 8 8 8
I de to første kvartalene av 2017 var veksten sterkere enn ellers K K K K K K K i landet. I de tre neste kvartalene ble veksten i antall 1 2 3 4 1 2 3 lønnstakere stadig lavere i Sogn og Fjordane. Figur 1.1.10 Årlig vekst i antall lønnstakere Veksten tok seg likevel opp, og i tredje kvartal 2018 er den litt høyere enn veksten på landsbasis.
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 14 Arbeidsplassutvikling 1.1.11 Vekst i antall lønnstakere i fylkene Rogaland I guren har vi sammenlignet og rangert fylkene etter Oslo årsveksten i antall lønnstakere for det siste tilgjenglige året. Det Akershus er fra 3. kvartal 2017 til 3. kvartal 2018. Sogn og Fjordane Vest-Agder Rogaland har den høyeste veksten i antall lønnstakere av Vestfold fylkene det siste året. Troms Møre og Romsdal I guren kan vi velge andre perioder. Ser vi på årsveksten i Oppland antall lønnstakere tidligere, vil vi se at Rogaland og Møre og Aust-Agder Romsdal hadde nedgang. Nå har disse fylkene vekst igjen. Det Hordaland kan se ut til at oljekrisen, i hvert fall midlertidig, er avblåst. I Telemark tredje kvartal 2018 har alle fylkene vekst i antall lønnstakere Trøndelag siden tredje kvartal 2017. Østfold Sogn og Fjordane pleier å gjøre det relativt best når det er Buskerud lavkonjunktur i landet. Nordland Finnmark De re siste kvartalene har Sogn og Fjordane fjerde høyest Hedmark vekst av fylkene. Fortrinnet ugjøres i stor del av vekst i 0% 1% 2% 3% 4% 5% næringslivet. Figur 1.1.11 Sammenligning av vekst i fylkene
1.1.12 Vekst i antall lønnstakere i Hyllestad kommunene Lærdal Leikanger I guren kan vi se veksten i antall lønnstakere de siste re Høyanger Luster kvartalene i kommunene i Sogn og Fjordane. Stryn Aurland Hyllestad har gjort det klart best av kommunene i fylket det Flora siste året. Naustdal Vik Lærdal og Leikanger gjør det også bra de siste 12 månedene, Fjaler Bremanger med vekst i antall lønnstakere på over sju prosent. Gaular Solund Jølster, Selje og Hornindal er blant kommunene som har hatt Vågsøy nedgang det siste året. Balestrand Gulen Gloppen Eid Førde Årdal Sogndal Askvoll Hornindal Selje Jølster -10% -5% 0% 5% 10% 15% 20%
Figur 1.1.12 Sammenligning av vekst i utvalgte kommuner
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 15 Arbeidsplassutvikling 1.1.13 Vekst i antall lønnstakere i regionene HAFS Voss Veksten i antall lønnstakere i regionene er vist i guren.
Sogn HAFS har den høyeste veksten av regionene på vestlandet det siste året. Bjørnefjorden
Hordaland Vest
Nordfjord
Sunnfjord
Bergen
Sunnhordland
Nordhordland
Hardanger
0% 1% 2% 3% 4%
Figur 1.1.13 Sammenligning av vekst i utvalgte regioner
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 16 Arbeidsplassutvikling Næringsattraktivitet
I kapitlet om næringsattraktivitet analyserer vi utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet som er beskrevet i forrige kapittel. Hensikten er å avdekke hvilke drivkrefter som ligger bak utviklingen. Analysene konkluderer med å beregne næringsattraktiviteten til Sogn og Fjordane. Denne næringsattraktiviteten er forskjellen mellom faktisk utvikling og forventet utvikling. Attraktive steder er de stedene som oppnår sterkere vekst enn forventet.
1.2.1 Drivkrefter for næringsvekst Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Rogaland Det er tre forhold som har en systematisk og sterk betydning Oslo for arbeidsplassveksten i næringslivet på et sted. Akershus For det første er det den nasjonale veksten, det vil si om Hordaland næringslivet i Norge har vekst eller nedgang i den perioden vi Buskerud ser på. Den nasjonale veksten er imidlertid den samme for alle Trøndelag steder. Vest-Agder Vestfold Det andre forholdet er bransjesammen-setningen på stedet. Aust-Agder Hvis det er en høy andel av arbeidsplasser i vekst-bransjer, vil Troms det normalt føre til vekst. Østfold Finnmark For det tredje har befolkningsveksten en direkte e ekt på Telemark veksten i noen bransjer, som handel, servering, lokale næringer, Møre og Romsdal bygg og anlegg og eiendom. Oppland
I de to gurene til høyre har vi beregnet nasjonal vekst, bransje- Hedmark og befolkningse ekten for fylkene for de ti siste årene. I den Nordland øverste guren er det de første åtte årene som er vist, i den Sogn og Fjordane nederste de to siste. Oljekrisen som kom i slutten av 2014 har -10% -5% 0% 5% 10% 15% 20% fått stor betydning for de strukturelle drivkreftene for vekst. Figur 1.2.1 1 Forventet vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i perioden Fram til 2014 hadde Rogaland de beste betingelser for vekst. 2007-2014. Rangert etter forventet arbeidsplassvekst Oljenæringene vokste raskt. Samtidig hadde Rogaland Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt befolkningsvekst over gjennomsnittet, noe som ga ytterligere Oslo stimulans til næringslivsveksten. Oslo, Akershus og Hordaland Troms hadde også strukturelle betingelser som tilsa bedre vekst i Akershus næringslivet enn gjennomsnittet. Trøndelag Østfold I den nederste guren ser vi bransje- og befolkningse ekten for Finnmark de siste to årene. Den nasjonale veksten tilsvarer nesten en Nordland prosent. Oslo har de klart beste vekstbetingelsene, mens Vestfold Rogaland har de klart dårligste. Vest-Agder Sogn og Fjordane I den første perioden hadde Sogn og Fjordane de minst Hedmark gunstige vekstbetingelsene av alle fylkene. Det skyldes både Aust-Agder ugunstig bransjestruktur og lav befolkningsvekst. Buskerud I de siste årene, etter oljekrisen, har bransjestrukturen i Sogn og Hordaland Fjordane bidratt positivt til veksten. Befolkningsutviklingen er Telemark fremdeles lavere enn gjennomsnittet, noe som trekker ned Oppland forventet vekst. Møre og Romsdal Rogaland Arbeidsplassveksten i næringslivet i Sogn og Fjordane er -2% -1% 0% 1% 2% 3% dermed forventet å være omtrent som gjennomsnittet av fylkene i de siste to årene. Det har den også vært, etter høy Figur 1.2.1 2 Forventet vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i perioden vekst i 2016 og lav vekst i 2017. 2016-2017. Rangert etter forventet arbeidsplassvekst
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 17 Næringsattraktivitet 1.2.2 Næringsattraktivitet i fylkene Forventet vekst Næringsattraktivitet Akershus Fylker som er attraktive for næringsliv har bedre vekst i antall Buskerud arbeidsplasser enn forventet ut fra de strukturelle betingelsene. Trøndelag De strukturelle betingelsene er en kombinasjon av Sogn og Fjordane bransjestrukturen og befolkningse ekten. Næringsattraktivitet Troms er derfor de nert som di eransen mellom faktisk og forventet Finnmark vekst. Møre og Romsdal I gur 1.2.2 ser vi hvordan veksten i antall arbeidsplasser har Oslo vært i fylkene de siste ti årene. Akershus har hatt den høyeste Nordland næringsattraktiviteten av fylkene i de siste ti årene. Buskerud, Vestfold Trøndelag, Sogn og Fjordane og Troms har også hatt en vekst i Hordaland næringslivet som er klart bedre enn forventet. Hedmark Vest-Agder Det er faktisk bare re fylker som har forventet vekst i Oppland næringslivet de siste ti årene: Oslo, Akershus, Rogaland og Rogaland Hordaland. Østfold Næringsattraktiviteten til Sogn og Fjordane har vært postiv. Telemark Sogn og Fjordane er rangert som nummer re av de 19 fylkene Aust-Agder når det gjelder næringsattraktivitet de siste ti årene. Svak -10% -5% 0% 5% 10% arbeidsplassvekst i Sogn og Fjordane har altså strukturelle årsaker. Figur 1.2.2 Forventet vekst og næringsattraktivitet i Sogn og Fjordane og sammenlkningsstedene i perioden 2008-2017. Summen av de to søylene er Det har ikke gitt arbeidsplassvekst i næringslivet, men bidratt til den faktiske arbeidsplassveksten i kommunen. Rangert etter næringsattraktivitet. at nedgangen har vært lavere enn forventet.
1.2.3 Næringsattraktivitet i regionene Forventet vekst Næringsattraktivitet
I guren viser vi utviklingen i regionene i Sogn og Fjordane og Hordaland Vest (3) Hordaland, som snart blir slått sammen til Vestland. Voss (4) HAFS har hatt høyest næringsattraktivitet av regionene i Sogn HAFS (11) og Fjordane. HAFS er oppe på en 11. plass av de 85 regionene i landet når det gjelder næringsattraktivitet. Nordfjord (22)
Nordfjord og Sogn har også hatt en positiv næringsattraktivitet Sogn (31) de ti siste årene. Sunnhordland (32) Sunnfjord har hatt omtrent nøytral næringsattraktivitet, men har hatt de beste strukturelle betingelsene av regionene i Sogn Sunnfjord (44) og Fjordane i denne perioden. Nordhordland (50)
Bergen (62)
Bjørnefjorden (69)
Hardanger (83)
-20% -10% 0% 10% 20%
Figur 1.2.3 Forventet vekst og næringsattraktivitet i regionene i perioden 2008-2017. Summen av de to søylene er den faktiske arbeidsplassveksten i kommunen. Rangert etter næringsattraktivitet.
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 18 Næringsattraktivitet 1.2.4 Næringsattraktivitet i kommunene Forventet vekst Næringsattraktivitet Gulen (27) I gur 1.2.4 kan vi se forventet vekst og næringsattraktivitet i Aurland (54) kommunene i Sogn og Fjordane de siste ti årene. Det er mulig å Fjaler (59) Sogndal (104) velge andre tidsperioder i guren. Vågsøy (109) Luster (119) Det er ere av kommunene i Sogn og Fjordane som har hatt Gloppen (133) positiv næringsattraktivitet de ti siste årene. Gulen, Aurland og Naustdal (134) Leikanger (149) Fjaler har hatt den høyeste næringsattraktiviteten av disse. Stryn (163) Årdal (173) Gaular (174) Førde (202) Bremanger (204) Vik (208) Eid (211) Jølster (246) Selje (258) Hyllestad (271) Flora (281) Askvoll (299) Hornindal (355) Balestrand (360) Solund (386) Lærdal (390) Høyanger (405) -40% -30% -20% -10% 0% 10% 20% 30%
Figur 1.2.4 Forventet vekst og næringsattraktivitet i kommunene i Sogn og Fjordane i perioden 2008-2017. Summen av de to søylene er den faktiske arbeidsplassveksten i kommunen. Rangert etter næringsattraktivitet.
1.2.5 Utvikling i næringsattraktivitet Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Næringsattraktivitet Forventet vekst Arbeidsplassvekst I guren har vi oppsummert arbeidsplass-utviklingen i 1500 næringslivet i Sogn og Fjordane år for år fra 2001 til 2017. Figuren viser 3-års serier som default, men det er mulig å velge 1000 1-års serier.
De grå søylene i guren viser hvordan den nasjonale veksten 500 (konjunkturene) har påvirket veksten i Sogn og Fjordane. I årene
2006-2008 var det høykonjunktur, i 2009 kom nanskrisen, og 0 etter 2014 ble det nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet i Norge. I enkeltåret 2017 kk likevel norsk næringsliv ganske god vekst på 1,3 prosent. -500
De blå søylene viser hva bransje-sammensetningen i Sogn og
-1000 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2
Fjordane har betydd for veksten. 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 De grønne søylene viser befolkningse ekten. Steder som har befolkningsvekst bedre enn landsgjennomsnittet blir påvirket Figur 1.2.5 Faktisk og forventet vekst i næringslivet, drivkrefter for vekst og positivt. næringsattraktivitet.
Sogn og Fjordane har hatt en svært lite gunstig bransjestruktur. Bransjestrukturen har imidlertid blitt mindre ugunstig de siste årene.
Sogn og Fjordane taper arbeidsplasser fordi befolkningsveksten er lavere enn gjennomsnittet.
Næringsattraktiviteten har vært positiv de siste tre periodene. Hvis vi velger å se på 1-års serier er næringsattraktiviteten i enkeltåret 2017 negativ.
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 19 Næringsattraktivitet 1.2.6 Næringsattraktivitet for ulike Basis Besøk Regional næringstyper 400
På forrige side så vi hvordan nærings-attraktiviteten i Sogn og 200 Fjordane har utviklet seg siden 2000. Det er interessant å se om det er spesielle deler av næringslivet som har påvirket næringsattraktiviteten. I guren har vi splittet 0 næringsattraktiviteten i Sogn og Fjordane på de tre næringstypene: basisnæringer, besøksnæringer og regionale -200 næringer. Det er de gule søylene i gur 1.2.5 som nå er vist i gur 1.2.6, men oppsplittet i de tre næringstypene. Det er 3- årige serier (tre års glidende gjennomsnitt) som er vist i guren, -400 men det er mulig å velge 1-års serier.
-600 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2
Det har vært en god utvikling i basisnæringene i Sogn og 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Fjordane de siste to periodene. Det er den positive utviklingen i 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 basisnæringene som har gjort av næringsattraktiviteten har vært positiv. Utviklingen i enkeltåret 2017 har imidlertid vært Figur 1.2.6 Næringsattraktiviteten i Sogn og Fjordane fordelt på basis-, besøks- og regionale næringer. negativ.
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 20 Næringsattraktivitet 1.2.7 Bransjevis Næringsattraktivitet
I tabellen under kan vi studere i detalj hvilke bransjer som har utviklet seg bedre eller dårligere enn forventet siden 2000. Forventet vekst i den enkelte bransjen er den samme prosentvise veksten som bransjen har på landsbasis. Noen bransjer, handel, servering, bygg og anlegg, nans, eiendom, utleie og lokale næringer, blir også påvirket av befolkningsveksten i regionen. I tabellen er det avvik mellom faktisk og forventet vekst som er vist. Tabellen er forhåndsinnstilt på 3-års serier (tre års glidende gjennomnsnitt), men en kan også velge 1-årig.
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Anna industri -26 -64 0 29 47 42 49 41 22 73 75 82 32 54 56 Næringsmidler -68 -54 -53 -109 -91 -75 28 32 32 -13 -39 -11 3 17 -31 Olje- og gassutvinning 0 1 3 1 0 -5 -2 1 1 2 0 1 6 7 5 Prosessindustri -19 -37 3 -32 -25 45 46 36 10 68 87 68 23 14 -2 Verkstedindustri -4 -103 -134 -95 58 -38 -31 -98 -81 -85 -110 -75 -43 64 47 Fisk -27 -41 -45 -24 -16 11 3 16 -20 2 -13 -6 1 14 1 Gruve 5 13 4 4 -1 3 -2 -10 -16 -14 -4 2 17 21 19 Landbruk -15 -73 -11 -48 9 -44 -13 3 8 -11 -34 -44 -55 -45 -9 Olje- og gasstjenester -4 1 3 3 -1 8 9 10 4 1 0 -1 3 18 9 Teknisk/vitenskap 18 -25 -4 1 10 -25 -37 -11 -39 -57 -70 -4 15 47 39 Tele og IKT 30 24 19 20 16 6 11 20 22 19 11 14 -10 -13 -20 Aktivitet -7 1 1 1 -21 -4 -9 -4 -16 -7 6 1 3 -4 8 Handel 4 57 34 1 -1 25 63 14 43 35 45 31 -18 -30 -26 Overnatting -4 19 -1 -9 -31 -12 -37 -34 2 -8 6 0 32 11 -11 Servering -8 -13 -23 -26 -11 -16 1 22 29 -12 -20 -14 -1 -9 -13 Agentur og Engros 2 40 42 73 -32 -15 -44 22 31 9 10 -16 5 5 14 Bygg og anlegg 80 72 -15 -151 -101 -13 10 80 53 46 -5 64 107 152 135 Diverse 81 113 76 -11 -58 -142 -71 23 56 -1 -61 -40 9 31 -7 Finans, eiendom, utleie 6 3 1 8 9 -13 -24 -13 5 -19 -27 -10 15 7 -14 Forr tjenesteyting -5 -19 -20 -3 3 9 15 -5 -32 -27 35 21 -16 -50 -52 Transport 43 69 40 26 -2 40 127 133 67 -19 -19 -12 -90 -84 -84 Utleie av arbeidskraft 7 10 -102 -196 -95 -96 27 -35 66 -32 -23 -52 33 -25 -15 Lokale næringer 34 13 62 19 24 -60 -22 9 19 42 37 49 10 -11 -15
Tabell 1.2.7 3-års gjennomsnittlig næringsattraktivitet
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 21 Næringsattraktivitet 1.2.8 Oppsummering arbeidsplassvekst Næringsattraktivitet -299 18 1 Privat Figuren er en oppsummering av arbeidsplassutviklingen i Sogn Bransjeeffekt -43 og Fjordane i 2017 i absolutte tall. Det er mulig å velge andre år 85 i guren og andre enheter. Fargene illustrerer om utviklingen i Befolkningseffekt -23 Sogn og Fjordane har vært relativt god (blå farge) eller svak (rød Arbeidsplassvekst farge) i forhold til de andre fylkene i landet. Nasjonalt bidrag 450 346 Sogn og Fjordane hadde en arbeidsplassvekst på 346 i 2017. Mesteparten av veksten skjedde i o entlig sektor, hvor det ble Kommune 256 261 ere arbeidsplasser i løpet av året. Offentlig
I næringslivet økte antall arbeidsplasser med 85. Dette var Fylke 24 261 prosentmessig den nest laveste veksten i næringslivet av Stat -19 fylkene dette året.
Hvis næringslivet hadde hatt en vekst som gjennomsnittet for Figur 1.2.8 Endringer i antall arbeidsplasser i 2017 i absolutte tall. Fordelt på o entlig og privat sektor og dekomponert i ulike sektorer/drivkrefter. landet (nasjonalt bidrag), ville det blitt 450 ere arbeidsplasser i Fargene illustrerer utviklingen i prosent i forhold til fylkene i landet. Det er næringslivet i 2017. mulig å vise utviklingen i andre perioder, eller skifte enhet i guren.
Befolkningsutviklingen i Sogn og Fjordane var lavere enn ellers i landet, noe som reduserte veksten i næringslivet med 23 (befolkningse ekt).
Bransjestrukturen i Sogn og Fjordane var litt ugunstig for veksten i 2017, noe som reduserte veksten med ytterligere 43 (bransjee ekt).
Det var altså en forventet vekst i næringslivet i Sogn og Fjordane på 384 arbeidsplasser. Når fasiten ble bare 85, var dette 299 arbeidsplasser mindre enn forventet. Dette tilskrives en negativ næringsattraktivitet.
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 22 Næringsattraktivitet Pendling
I dette kapitlet skal vi beskrive pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon. Arbeidsmarkedsintegrasjon viser hvor tilgjengelig arbeidsmarkedet utenfor stedet er for innbyggerne, og hvor tilgjengelig arbeidskraften utenfor stedet er for arbeidsgivere på stedet. Arbeidsmarkedsintegrasjonen til steder er et viktig element for å forstå sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og ytting. Arbeidsmarkedsintegrasjonen har også stor betydning for yttetallene.
1.3.1 Inn- og utpendling Nettoutpendling Innpendling Utpendling 6 000 I guren har vi vist antall personer som pendler ut av Sogn og Fjordane, antall som pendler inn, samt nettoutpendlingen år for 5 000 4 595 år siden 2000. 4 000 Sogn og Fjordane har hatt et synkende antall personer som pendler ut av fylket etter 2008. Samtidig er det stadig ere som 3 000 2 906 pendler inn til fylket. 2 000 Det gjør at nettoutpendlingen har blitt lavere. 1 000
0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7
Figur 1.3.1 Antall personer som pendler ut og inn av Sogn og Fjordane, samt netto utpendling.
1.3.2 Arbeidsmarkedsintegrasjon Innpendling Utpendling Akershus (74) 33 41 Vi måler arbeidsmarkedsintegrasjonen gjennom å summere Oslo (55) 37 18 andelen av de sysselsatte som pendler ut fra stedet med Buskerud (41) 17 25 andelen av arbeidsplassene det pendles inn til. Med et slikt mål Aust-Agder (27) 9 18 er det Akershus som har den klart sterkeste Vestfold (25) 8 17 arbeidsmarkedsintegrasjonen av fylkene. Deretter følger Oslo, Østfold (25) 7 18 Buskerud og Aust-Agder. Oppland (24) 9 15 Hedmark (22) 8 14 I fylker som Finnmark og Nordland er det liten integrasjon med Vest-Agder (20) 9 11 arbeidsmarkedene utenfor. Telemark (19) 6 13 I Sogn og Fjordane er det forholdvis liten andel som pendler ut Sogn og Fjordane (14) 5 8 og inn av fylket. Hordaland (13) 5 8 Rogaland (13) 6 7 Troms (11) 5 6 Møre og Romsdal (10) 3 7 Trøndelag (10) 5 5 Nordland (9) 4 6 Finnmark (9) 4 5 0 20 40 60 80
Figur 1.3.2 Arbeidsmarkedsintegrasjon i fylkene i 2017, målt som summen av andelen som pendler ut og inn. Tallet for den samlede arbeidsmarkedsintegrasjonen er vist til venstre.
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 23 Pendling 1.3.3 Intern arbeidsmarkedsintegrasjon Østfold 66 Den interne arbeidsmarkedsintegrasjonen måler hvor godt Rogaland 65 kommunene i en region eller et fylke henger sammen. Det er Vest-Agder 59 gjennomsnittet av hver enkelt kommunes inn- og utpendling til Akershus 56 regionen. Vestfold 54 Telemark 51 Målt på denne måten er det Østfold som har den sterkeste Hordaland 50 interne arbeidsmarkedsintegrasjonen. Rogaland, Vest-Agder, Vestfold og Akershus er også fylker med høy intern Buskerud 49 arbeidsmarkeds-integrasjon. I disse fylkene kan innbyggerne Oppland 49 stort sett pendle til alle arbeidsplasser i fylket. Trøndelag 49 Hedmark 47 Høy intern arbeidsmarkedsintegrasjon gjør at innbyggerne får Aust-Agder 47 ere valgmuligheter når det gjelder arbeid. Vi skal se senere at Møre og Romsdal 46 dette har betydning for yttetall og bostedsattraktivitet. Sogn og Fjordane 36 Den interne arbeidsmarkedsintegrasjonen i Sogn og Fjordane er Troms 35 forholdvis lav. Det betyr at fylket er oppdelt i ere små Nordland 27 arbeidsmarkeder. Finnmark 20 0 20 40 60 80
Figur 1.3.3 Intern arbeidsmarkedsintegrasjon i fylkene i 2017.
1.3.4 Intern arbeidsmarkedsintegrasjon i regionene Sunnfjord (12) 46 Nordhordland (26) 37 I guren kan vi se den interne arbeidsmarkedintegrasjonen i regionene. Hordaland Vest (39) 29
Sunnfjord er en region med sterk intern Sogn (40) 29 arbeidsmarkedsintegrasjon. Når re av kommunene slår seg sammen vil dette bildet bli endret. Voss (52) 21
Sogn har middels sterk intern arbeidsmarkedsintegrasjon. Her Hardanger (57) 18 blir det også kommunesammenslåing av de kommunene hvor Sunnhordland (58) 17 det er mest intern pendling. Nordfjord (66) 15 I Nordfjord og HAFS er den interne arbeidsmarkedsintegrasjonen lav. HAFS (71) 13
Bjørnefjorden (73) 12
Bergen (81)
0 10 20 30 40 50
Figur 1.3.4 Intern arbeidsmarkedsintegrasjon i regionene i 2017. Regionens rangering er vist helt til venstre.
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 24 Pendling 1.3.5 Arbeidsmarkedsintegrasjon i regioner Innpendling Utpendling
I guren kan vi se den eksterne arbeidsmarkedsintegrasjonen i Hordaland Vest (5) 25 48 regionene. Bjørnefjorden (9) 18 47 Av kommunene i Sogn og FJordane er det HAFS som har størst Nordhordland (18) 16 37 ekstern arbeidsmarkeds-integrasjon. Mer enn hver femte sysselsatte i HAFS pendler ut av regionen. HAFS (30) 17 21
Sunnfjord, Nordfjord og Sogn har lav ekstern Bergen (33) 23 12 arbeidsmarkedsintegrasjon, med lite pendling ut og inn av regionene. Voss (43) 11 17
Sunnhordland (44) 8 19
Hardanger (49) 8 17
Sunnfjord (54) 11 12
Nordfjord (62) 9 12
Sogn (71) 9 11
0 20 40 60 80
Figur 1.3.5 Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommunene i unde ned i 2017.
1.3.6 Arbeidsmarkedsintegrasjon i Innpendling Utpendling kommuner Gaular (71) 36 58 Naustdal (94) 23 66 Leikanger (101) 53 33 I guren ser vi hvordan arbeidsmarkeds-integrasjonen i Jølster (135) 24 52 kommunene i Sogn og Fjordane varierer i 2017. Hornindal (162) 24 47 Sogndal (203) 32 28 Gauler, Naustdal, Leikanger og Jølster har sterkest Gulen (207) 32 27 Hyllestad (219) 27 30 arbeidsmarkedsintegrasjon av kommunene i Sogn og Fjordane. Lærdal (232) 25 31 De vil alle inngå i større kommuner i 2020. Fjaler (240) 28 27 Førde (245) 37 17 Årdal, Solund og Vik har lavest arbeidsmarkedsintegrasjon av Luster (260) 16 35 Balestrand (286) 15 32 kommunene i fylket. Selje (292) 15 30 Eid (300) 19 24 Askvoll (303) 12 31 Høyanger (310) 15 27 Aurland (323) 18 22 Gloppen (340) 16 21 Vågsøy (360) 19 14 Flora (370) 12 20 Bremanger (374) 11 20 Stryn (376) 15 16 Vik (384) 11 18 Solund (387) 9 18 Årdal (397) 13 11 0 20 40 60 80 100
Figur 1.3.6 Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommunene i Sogn og Fjordane i 2017.
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 25 Pendling Sysselsetting
I dette kapitlet skal vi se nærmere på sysselsettingsandelen i befolkningen. Sysselsettingsandelen er beregnet som andelen av befolkningen i arbeidsdyktig alder som er i arbeid. Vi se på hvordan sysselsettingsandelen har utviklet seg i Sogn og Fjordane og sammenlikne med andre steder. Vi skal også analysere om hvordan sysselsettingsandelen blir påvirket av alders- og kjønnsfordelingen i befolkningen.
1.4.1 Andel sysselsatte Norge Sogn og Fjordane 76% Sysselsettingandelen blir vanligvis regnet ut ved antall sysselsatte i prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år. 74% Denne statistikken ligger tilgjengelig på SSBs nettsider.
I guren ser vi hvordan sysselsettingsandelen har utviklet seg i 72% Norge og Sogn og Fjordane fra 2004 til 2017. I oppgangskonjukturen fram til 2008 økte sysselsettingsandelen i 70% 69,54% Norge. Etter 2008 falt sysselsettingandelen fram til 2016. I 2017 ble det for første gang siden 2007 en økning i 68% sysselsettingandelen. 66,45%
Sogn og Fjordane har hatt en klart høyere sysselsettingsandel 66% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 enn landsgjennomsnittet i alle årene. 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 i 2017 hadde 69,54 prosent av befolkningen i arbeidsdyktig Figur 1.4.1 Andel sysselsatte i befolkningen mellom 15 og 74 år. alder i Sogn og Fjordane arbeid. Tilsvarende tall for landet er 66,45 prosent.
1.4.2 Avvik sysselsettingsandel 4%
I guren har vi vist hvordan sysselsettingsandelen i Sogn og Fjordane avviker fra sysselsettingsandelen i Norge. Det er de 3% samme tallene som ligger til grunn for gur 1.4.1. Stolpene er avviket i de to linjene i gur 1.4.1.
Forskjellen mellom sysselsettingsandelen i Sogn og Fjordane og 2% Norge var størst i 2016. I 2017 falt sysselsettingsandelen i Sogn og Fjordane mens den økte ellers i landet. Sysselsettingsandelen i Sogn og Fjordane er likevel fremdeles 1% 3,1 prosent høyere enn landsgjennomsnittet.
0% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7
Figur 1.4.2 Avvik fra sysselsettingsandelen i Norge.
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 26 Sysselsetting 1.4.3 Sysselsettingsandel i fylkene Sogn og Fjordane 69,5%
I guren ser vi hvordan sysselsettingsandelen varierer mellom Akershus 69,2% fylkene. Sogn og Fjordane hadde høyest sysselsettingsandel av Oslo 68,8% alle fylkene i 2017, fulgt av Akershus og Oslo. Troms 67,5% Rogaland 67,4% Det er stor forskjell på sysselsettingsandelen i Sogn og Fjordane Trøndelag 67,3% (69,54 prosent) og Aust-Agder (61,13 prosent). Hordaland 67,2% Møre og Romsdal 66,7% Buskerud 66,3% Oppland 65,7% Nordland 65,1% Finnmark 64,9% Vest-Agder 64,7% Vestfold 63,7% Hedmark 63,4% Telemark 62,1% Østfold 61,3% Aust-Agder 61,1% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70%
Figur 1.4.3 Sysselsettingsandel i fylkene
1.4.4 Alder og kjønnskorrigert Faktisk Forventet Differanse sysselsettingsandel 80% 69,5% Sysselsettingsandelen varierer mye mellom de ulike 64,5% 60% aldersgruppene. Blant unge mellom 15 og 25 år og eldre over 65 år er sysselsettingsandelen ganske lav. Det er også forskjeller mellom kjønn, der menn har høyere sysselsettingsandel enn 40% kvinner. Forskjeller i sysselsettingsandeler mellom ulike områder kan derfor skyldes at det er forskjellig alders- og kjønnsstruktur innenfor aldersgruppen 15 til 74 år. Dette kan vi 20% korrigere for gjennom å se hvilken sysselsettingsandel det burde være i Sogn og Fjordane gitt alders- og kjønnsfordelingen og sammenlikne denne med den faktiske. I guren har vi gjort
0% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 denne beregningen. 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7
Det er klart at den høye sysselsettingsandelen i Sogn og Figur 1.4.4 Forventet og faktisk sysselsettingsandel. Fjordane ikke skyldes alders- og kjønnsfordeling. Det er en klart oversysselsetting i befolkningen i Sogn og Fjordane i forhold til resten av landet.
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 27 Sysselsetting 1.4.5 Justert sysselsettingsandel i fylkene Sogn og Fjordane I guren ser vi den justerte sysselsettingandelen i fylkene. Det Akershus er avvik fra landsgjennomsnittet som er vist i guren. Troms Møre og Romsdal Sogn og Fjordane og Akershus har den høyeste Trøndelag sysselsettingsandelen både før og etter justering. Det er først og Oppland fremst Oslo som får en ganske annet resultat etter justeringen. Hordaland Oslo framsto som et fylke med høy sysselsettingsandel for Buskerud justering, men har ganske lav sysselsettingsandel når vi justerer Nordland for alder og kjønn. Rogaland Finnmark Sogn og Fjordane har høyest sysselsettingsandel av fylkene også etter at vi har korrigert for befolkningens sammensetning Oslo på alder og kjønn. Faktisk øker avstanden til Hedmark landsgjennomsnittet etter denne korrigeringen. Vest-Agder Sysselsettingsandelen i Sogn og Fjordane er over fem prosent Vestfold høyere enn forventet. Telemark Østfold Aust-Agder -4% -2% 0% 2% 4% 6%
Figur 1.4.5 Justert sysselsettingsandel i fylkene
1.4.6 Justert sysselsettingsandel i Jølster (4) kommunene Gloppen (5) Hornindal (7) Gaular (9) I guren kan vi se hvordan den justerte sysselsettingsandelen Stryn (13) varierer mellom kommunene i Sogn og Fjordane. Vik (20) Førde (24) De este kommunene i Sogn og Fjordane har svært høy justert Gulen (27) Sogndal (30) sysselsettingsandel. Jølser, Gloppen, Hornindal og Gaular er alle Eid (33) blant de ti kommunene i landet med høyest justert Naustdal (34) Luster (39) sysselsettingsandel. Leikanger (53) Aurland (58) Det er bare tre kommune i fylket med lav syssesettingsandel: Askvoll (84) Hyllestad, Årdal og Høyanger. Lærdal (88) Vågsøy (97) Fjaler (121) Selje (139) Balestrand (149) Solund (164) Flora (202) Bremanger (208) Hyllestad (274) Årdal (311) Høyanger (313) -2% 0% 2% 4% 6% 8% 10%
Figur 1.4.6 Justert sysselsettingsandel i kommunene
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 28 Sysselsetting 1.4.7 Justert sysselsettingsandel i regionene Voss (1) Nordfjord (2) I guren kan vi se hvordan sysselsettingsandelen er i regionene. Sunnfjord (6) Voss har den høyeste justerte sysselsettingsandelen av alle regionene i landet. Nordfjord har den nest høyeste. Sunnfjord Sogn (10) er nummer seks i landet, mens Sogn er nummer 10. HAFS (11)
Hardanger (16)
Bjørnefjorden (27)
Sunnhordland (34)
Nordhordland (47)
Hordaland Vest (50)
Bergen (57)
-2% 0% 2% 4% 6% 8%
Figur 1.4.7 Justert sysselsettingsandel i regionene
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 29 Sysselsetting Befolkningsutvikling
I dette kapitlet skal vi beskrive befolkningsutviklingen i Norge og Sogn og Fjordane. Vi bruker da befolkningsdata fra SSB og oppdaterer hvert kvartal.
2.1.1 Utviklingen i Norge Nettoinnvandring Fødselsoverskudd 1,4% Befolkningsveksten i Norge var over én prosent av folketallet mellom 2007 og 2015. På slutten av 2008 var årsveksten nesten 1,2% 1,4 prosent. Den sterke veksten kom av høy nettoinnvandring. 1,0% Det var spesielt arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa som økte. 0,8% Nettoinnvandringen til Norge har hatt en sterkt fallende trend siden 2013. De siste 12 månedene har nettoinnvandringen 0,6% tilsvart 0,36 prosent av folketallet. 0,4% Fødselsoverskuddet har også blitt lavere. De siste 12 månedene utgjorde fødselsoverskuddet 0,27 prosent av folketallet. Det er 0,2% det laveste siden 2003. Dermed har befolkningsveksten de siste
12 månedene blitt 0,63 prosent av folketallet. 0,0% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8 I den nederste guren ser vi at det har vært en nedgang i innvandring samtidig som det er en trend med økt utvandring. Det er mange arbeidsinnvandrere fra land som Polen, Sverige Figur 2.1.1 1 Prosentvis befolkningsvekst i Norge fra nettoinnvandring og og Litauen som returnerer. Samtidig kommer det færre fødselsoverskudd siste 12 måneder målt hvert kvartal. yktninger. Døde Fødte Innvandring Utvandring 80 000 Antall fødte har sunket siden 2010. Nedgangen i fødselsoverskuddet skyldes dermed lavere antall fødte. Det er 70 000 en trend at norske kvinner får færre barn enn tidligere. Antall døde har også sunket, men vil antakelig øke når eldrebølgen 60 000 slår inn. 50 000 Synkende innvandring og fruktbarhet i Norge vil få betydning for befolkningsutviklingen på alle steder. Vi må derfor se 40 000 befolkningsutviklingen på det enkelte stedet i lys av disse nasjonale trendene. 30 000
20 000 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8
Figur 2.1.1 2 Antall fødte, døde, innvandrere og utvandrere siste 12 måneder i Norge målt hvert kvartal.
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 30 Befolkningsutvikling 2.1.2 Utviklingen i Sogn og Fjordane Folketall 111 000 I guren ser vi hvordan folketallet har utviklet seg i Sogn og Fjordane siden 2000. 110 000 109 986
Folketallet sank mellom 2000 og 2007. Etter 2007 var det vekst 109 000 fram til 2016. I de siste årene har folketallet nesten stått stille, men har sunket de siste kvartalene. 108 000
107 000
106 000 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8
Figur 2.1.2 Folketallet i Sogn og Fjordane målt i slutten av hvert kvartal.
2.1.3 Indeksert folketall Norge Sogn og Fjordane 120 118,9 I gur 2.1.3 har vi indeksert folketallet slik at nivået i 2000=100 og sett Sogn og Fjordane sin utvikling i forhold til landet. 115
Folketallet i Sogn og Fjordane har økt med 2,2 prosent siden 2000. På landsbasis har veksten vært 18,9 prosent. 110
105
102,2 100
95 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8
Figur 2.1.3 Det indekserte folketallet i Sogn og Fjordane målt i slutten av hvert kvartal.
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 31 Befolkningsutvikling 2.1.4 Befolkningsutvikling i fylkene Oslo 20,2%
I guren ser vi den prosentvise veksten i folketallet i fylkene de Akershus 18,4% ti siste årene. Alle fylkene har hatt befolkningsvekst i denne Rogaland 14,7% perioden. Hordaland 12,9% Vest-Agder 12,4% Oslo og Akershus har hatt klart sterkest befolkningsvekst, mens Buskerud 12,2% Oppland og Nordland har hatt lavest vekst. Østfold 11,3% Trøndelag 11,1% I 2017 hadde Sogn og Fjordane aller lavest befolkningsvekst. Aust-Agder 10,5% Vestfold 10,0% Møre og Romsdal 8,1% Troms 7,7% Finnmark 5,2% Hedmark 4,1% Telemark 4,0% Sogn og Fjordane 3,7% Nordland 3,5% Oppland 3,4% 0% 5% 10% 15% 20% 25%
Figur 2.1.4 Befolknigsvekst i perioden 2008-2017
2.1.5 Befolkningsutviklingen dekomponert Nettoinnvandring Nettoinnflytting innenlands Fødselsoverskudd Nettoinnflytting I gur 2.1.5 er befolkningsendringene i Sogn og Fjordane 2 000 dekomponert i fødselsoverskudd, nettoinnvandring og 1 500 innenlands netto ytting. 1 000 Sogn og Fjordane har et fødselsoverskudd som øker befolkningen, men fødsesoverskuddet har etterhvert krympet. 500
Det har vært netto ut ytting til andre fylker i alle periodene 0 etter 2000. Nettout yttingen har økt det siste året. -500 Det er innvandring som har ført til veksten i folketallet i Sogn og Fjordane. I det siste året har innvandringen sunket, og dermed -1 000 har det også blitt netto ut ytting fra fylket.
-1 500 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8
Figur 2.1.5 Dekomponert befolkningsutvikling i Sogn og Fjordane siste 12 måneder
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 32 Befolkningsutvikling 2.1.6 Relativ befolkningsutvikling Nettoinnvandring Nettoinnflytting innenlands Fødselsoverskudd Nettoinnflytting I gur 2.1.6 har vi brukt de samme tallene som i 2.1.5, men 1 000 trukket fra landsgjennomsnittet. 500 Da kommer det fram at fødselsoverskuddet i Sogn og Fjordane er lavere enn landsgjennomnsnittet. Innvandringen til Sogn og Fjordane har vært høyere enn landsgjennomsnittet i de fem 0 siste årene. Innvandringen har vært spesielt høy etter 2015, men har avtatt det siste året. -500
Den økte innenlandske ut yttingen kan ha sammenheng med at innvandringen har vært høy. Sogn og Fjordane har tatt i mot -1 000 mange yktninger etter 2015. Mange av disse ytter ut etter kort tid.
-1 500 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7 8
Figur 2.1.6 Dekomponert relative befolkningsutvikling i Sogn og Fjordane siste 12 måneder
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 33 Befolkningsutvikling Bostedsattraktivitet
I dette kapitlet skal vi bruke attraktivitetsmodellen for å analysere yttetallene i Sogn og Fjordane. Hensikten er å avdekke de viktigste strukturelle drivkreftene for ytting og hvordan disse har påvirket netto yttingen til fylket, regionene og kommunene. Noen steder har bedre yttetall enn forventet ut fra de strukturelle betingelsene. Slik steder er attraktive for bosetting. Vi skal se hvordan denne bostedsattraktiviteten har utviklet seg i Sogn og Fjordane.
2.2.1 Drivkrefter for ytting Innvandring Sentralisering Nabovekst Akershus Det er tre drivkrefter som påvirker yttingen til et sted. Oslo Den nasjonale innvandringen påvirker yttestrømmen i alle Østfold kommuner og regioner på samme måte. Når det er høy Buskerud innvandring til Norge vil de este steder få sin andel av Rogaland innvandringen. Vest-Agder Vestfold Det sentraliserte yttemønsteret i Norge går fra små og isolerte Oppland steder til folkerike steder. Vi kan beregne hvilken Aust-Agder sentraliseringse ekt en region vil ha ved å se på folketallet i Telemark regionen og arbeidsmarkedsintegrasjonen. Regioner med Hedmark mange innbyggere får bedre yttetall enn små. Regioner med Hordaland høy arbeidsmarkedsintegrasjon får bedre yttetall enn regioner Trøndelag med lav. Både den eksterne og interne arbeidsmarkeds- Møre og Romsdal integrasjonen i regionen har betydning. Sentraliseringskreftene Sogn og Fjordane kan beregnes gjennom de tre størrelsene folketall, ekstern og Troms intern arbeidsmarkedsintegrasjon. Nordland Arbeidsplassutviklingen påvirker også netto yttingen. Det Finnmark gjelder både arbeidsplassutviklingen på stedet og -10% -5% 0% 5% 10% 15% arbeidsplassutviklingen i omkringliggende steder som det pendles til. E ekten av arbeidsplassveksten i de Figur 2.2.1 Strukturelle drivkrefters betydning for netto ytting i perioden 2008-2017 omkringliggende stedene er vist i gur 2.2.1 som «nabovekst».
Disse tre drivkreftene utgjør til sammen strukturelle forhold som påvirker netto yttingen til regionen. De strukturelle forholdene ligger utenfor regionens kontroll.
I gur 2.2.1 ser vi den forventede netto yttingen til fylkene de ti siste årene som summen av tre ulike strukturelle drivkrefter. Oslo og Akershus har de beste strukturelle betingelsene for å få netto inn ytting. De har en sentral beliggenhet, samtidig som at arbeidsplassveksten har vært høy. Finnmark, Nordland og Troms har de minst gunstige strukturelle betingelsene for å få inn ytting.
Sogn og Fjordane blir påvirket negativt av sentraliseringsmekanismene. Det er bare de tre nordligste fylkene som har sterkere negative sentraliseringse ekter.
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 34 Bostedsattraktivitet 2.2.2 Bostedsattraktivitet i fylkene Struktur Fødselsoverskudd Arbeid Bostedsattraktivitet De strukturelle yttebetingelsene som ble beskrevet på forrige Aust-Agder side er teoretiske tall som framkommer gjennom vår Østfold attraktivitetsmodell. Tallene baserer seg på ulike karakteristika Vestfold ved den enkelte region, og har hovedsakelig med lokalisering og Finnmark befolkningstetthet å gjøre. Nordland Arbeidsplassveksten i egen region påvirker også netto yttingen. Møre og Romsdal De strukturelle betingelsene og den relative Trøndelag arbeidsplassveksten på stedet vil da til sammen bestemme Buskerud forventet netto ytting. Hedmark Hordaland Den faktiske netto yttingen kan være forskjellig fra den Telemark forventede. Noen regioner har bedre yttetall enn forventet. Troms Dette er regioner som av en eller annen årsak har vært Vest-Agder attraktive for bosetting. Vår de nisjon på bostedsattraktivitet er Oppland di eransen mellom faktisk og forventet netto ytting. I gur Sogn og Fjordane 2.2.2 har vi vist bosteds-attraktiviteten sammen med Akershus strukturelle drivkrefter, e ekten av arbeidsplassvekst i egen Oslo region og fødselsbalansen. Summen av alle søylene vil nå være Rogaland stedets faktiske befolknings-vekst i perioden. Aust-Agder, -5% 0% 5% 10% 15% 20% 25% Østfold, Vestfold og Finnmark er de fylkene som har hatt høyest bostedsattraktivitet de siste ti årene. Rogaland, Oslo og Figur 2.2.2 Betydningen av struktur, fødselsoverskudd, arbeidsplassvekst Akershus har hatt lavest bosteds-attraktivitet. Felles for og bostedsattraktivitet for netto ytting i perioden 2008-2017 Rogaland, Oslo og Akershus er at de har hatt høy forventet befolkningsvekst, men veksten har vært lavere enn forventet.
Sogn og Fjordane er et av fylkene med negativ bostedsattraktivitet de siste ti årene. Flyttetallene har altså vært litt mer negative enn forventet.
2.2.3 Bostedsattraktivitet i regionene Struktur Fødselsoverskudd Arbeid Bostedsattraktivitet I gur 2.2.3 kan vi se hvordan befolkningsveksten i regionene Bjørnefjorden (2) kan dekomponeres i strukturelle forhold, e ekten av arbeidsplassveksten i egen region, fødselsoverskudd og Hardanger (19) bostedsattraktivitet. Nordhordland (27) Sogn og Nordfjord har omtrent nøytral bostedsattraktivitet. Netto yttingen har dermed vært omtrent som forventet ut fra Sogn (43) arbeidsplassvekst og lokalisering. Voss (45) I HAFS og Sunnfjord har bostedsattraktiviteten vært negativ. Sunnhordland (49) Sunnfjord har imidlertid en fordel gjennom å ha et ganske høyt fødselsoverskudd. Nordfjord (51)
Bergen (68)
HAFS (77)
Hordaland Vest (80)
Sunnfjord (82)
-10% -5% 0% 5% 10% 15% 20% 25%
Figur 2.2.3 Betydningen av struktur, fødselsoverskudd, arbeidsplassvekst og bostedsattraktivitet for netto ytting i perioden 2008-2017
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 35 Bostedsattraktivitet 2.2.4 Bostedsattraktivitet i kommunene Struktur Fødselsoverskudd Arbeid Bostedsattraktivitet I guren viser vi befolkningsveksten i kommunene i Sogn og Aurland (52) Fjordane de ti siste årene, dekomponert i strukturelle Sogndal (64) yttefaktorer, e ekt av arbeidsplassutvikling i egen kommune, Gaular (98) Askvoll (133) fødselsoverskudd og bostedsattraktivitet. Stryn (134) Gloppen (137) Aurland, Sogndal og Gaular har høyest bostedsattraktivitet av Luster (163) Solund (168) kommunene i Sogn og Fjordane. Sogndal har i tillegg hatt bedre Høyanger (185) arbeidsplassvekst enn gjennomsnittet og et ganske stort Eid (245) fødselsoverskudd. Bremanger (257) Vik (276) Lærdal (296) Hyllestad, Hornindal og Årdal har sterkest negativ Fjaler (310) bostedsattraktivitet. De har også hatt lavere arbeidsplassvekst Flora (316) Gulen (326) enn gjennomsnittet. Selje (353) Naustdal (362) Vågsøy (363) Balestrand (369) Jølster (371) Årdal (372) Førde (373) Hornindal (380) Leikanger (381) Hyllestad (400) -15% -10% -5% 0% 5% 10% 15% 20%
Figur 2.2.4 Betydningen av struktur, fødselsoverskudd, arbeidsplassvekst og bostedsattraktivitet for netto ytting i perioden 2008-2017
2.2.5 Utvikling i bostedsattraktivitet Innvandring Sentralisering Arbeid Nabovekst Attraktivitet Flytting Forventet flytting I guren 2.2.5 oppsummerer vi hele analysen av netto yttingen 1500 til Sogn og Fjordane for årene 2003-2017. Vi kan se hvordan de ulike drivkreftene for ytting har utviklet seg sammen med den 1000 faktiske utviklingen. Figuren viser 3-års serier som default, men det er mulig å velge 1-års serier. 500
Når vi bruker 3-års serier, har bostedsattraktiviteten i Sogn og 0 Fjordane vært negativ mellom 2005 og 2015, for så å bli positiv i de to siste treårsperiodene. -500
Bytter vi til 1-års serier, kan vi se at fylket hadde positiv -1000 bostedsattraktivitet i 2015 og 2016, men at bostedsattraktiviteten ble negativ i 2017.
-1500 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7
Figur 2.2.5 Drivkrefter for ytting, forventet ytting, bostedsattraktivitet og faktisk netto ytting i Sogn og Fjordane.
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 36 Bostedsattraktivitet 2.2.6 Oppsummering befolkningsvekst Bostedsattraktivitet -207 18 1
I guren oppsummeres befolkningsendringene i Sogn og Nabovekst -42 Fjordane i 2017 i absolutte tall. Det er mulig å velge andre år og Nettoinnflytting perioder i guren og også andre enheter. Fargene illustrerer om Arbeid -49 -171 utviklingen i Sogn og Fjordane er positiv i forhold til resten av landet (blå) eller om den prosentvise utviklingen er relativ dårlig Sentralisering -320 (rød). Befolkningsvekst Nasjonal innvandring 447 -36 Sogn og Fjordane kk nedgang i folketallet i 2017 på 36 innbyggere. Fylket hadde et fødselsoverskudd på 136 personer.
Døde -949 Fødselsoverskudd Nedgangen skyldes en netto ut ytting (inkludert innvandring) 136 fra fylket på 171 personer. Fødte 1085
Dersom Sogn og Fjordane hadde fått sin relative andel av nettoinnvandringen til Norge, ville det gitt en netto inn ytting Figur 2.2.6 Endringer i antall innbyggere i 2017 i absolutte tall. Fordelt på fødselsbalanse og dekomponert i ulike drivkrefter. Fargene illustrerer på 447 personer i 2017. Store deler av Sogn og Fjordane har lav utviklingen i prosent i forhold til fylkene i landet. Det er mulig å vise sentralitet. Dette reduserer inn yttingen med 320 personer utviklingen i andre perioder, eller skifte enhet i guren. årlig.
Arbeidsplassutviklingen både i Sogn og Fjordane og steder befolkningen pendler til har vært under gjennomsnittet de siste tre årene. Det reduserte yttetallene med 91 personer til sammen i 2017.
Forventet netto ytting for Sogn og Fjordane i 2017 var +36 personer. Når fasiten ble -171 personer, var dette 207 personer lavere enn forventet. Dette indikerer at Sogn og Fjordane var lite attraktivt som bosted i 2017. Noe av forklaringen til den lave bostedsattraktiviteten kan være at Sogn og Fjordane har bosatt mange yktninger i 2016 og 2017 og at mange av disse ytter ut av fylket.
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 37 Bostedsattraktivitet Boligbygging
Variasjoner i bostedsattraktivitet kan som tidligere omtalt være et resultat av mange ulike faktorer. Boligbyggingen er kanskje den viktigste av disse. Vi skal derfor undersøke boligbyggingen i Sogn og Fjordane og se denne i sammenheng med bostedsattraktiviteten.
2.3.1 Utvikling i boligbygging Norge Sogn og Fjordane 7 I guren ser vi hvordan boligbyggingen i Sogn og Fjordane har vært i forhold til landsgjennomsnittet. Vi ser da på antall 6 6,0 fullførte boliger per 1000 innbyggere. 5,8
I Sogn og Fjordane ble det bygget ere nye boliger per 1000 5 innbyggere enn gjennomsnittet for landet i 2001, 2009, 2012 og 2016. I de andre årene har det blitt bygget færre. Boligbyggingen de siste to årene har vært omtrent som 4 landsgjennomsnittet.
3
2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7
Figur 2.3.1 Antall nye fullførte boliger per 1000 innbyggere.
2.3.2 Boligbygging i fylkene Rogaland 7,4 I de siste ti årene, fra 2008 til og med 2017, ble det bygget i snitt Aust-Agder 7,0 5,2 nye boliger per 1000 innbyggere i Norge per år. I gur 2.3.2 Akershus 6,5 kan vi se hvordan boligbyggingen per innbygger varierte Vest-Agder 6,5 mellom fylkene. Trøndelag 5,7 Hordaland 5,6 Rogaland og Aust-Agder og Akershus hadde mest boligbygging i Troms 5,0 forhold til folketallet. Vest-Agder, Trøndelag og Hordaland og er Møre og Romsdal 4,9 også blant de fylkene som hadde mer boligbygging enn Buskerud 4,7 landsgjennomsnittet. Telemark, Nordland og Oppland hadde Sogn og Fjordane 4,6 minst boligbygging. Oslo 4,4 Boligbyggingen i Sogn og Fjordane har vært omtrent som Vestfold 4,4 middels av fylkene de ti siste årene. Egentlig har boligbyggingen Østfold 4,2 i Sogn og Fjordane vært overraskene høy, tatt i betraktning at Hedmark 3,9 befolkningsveksten har vært blant de laveste av fylkene. Finnmark 3,9 Oppland 3,7 Nordland 3,3 Telemark 3,2 0 2 4 6 8 10
Figur 2.3.2 Antall nye fullførte boliger per 1000 innbyggere, gjennomsnitt for perioden 2008-2017
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 38 Boligbygging 2.3.3 Boligbygging i kommunene Sogndal (3) 11,2 Førde (91) 6,0 I guren ser vi gjennomsnittlig antall nye boliger per 1000 Naustdal (92) 6,0 innbyggere i kommunene i Sogn og Fjordane de siste ti årene. Luster (95) 5,9 Eid (117) 5,5 Leikanger (128) 5,2 Sogndal har hatt spesielt mye boligbygging de ti siste årene. Det Stryn (130) 5,2 er faktisk bare to kommuner i landet med mer boligbygging per Flora (134) 5,0 innbygger i denne perioden. Også kommuner som Førde, Gloppen (161) 4,6 Jølster (181) 4,1 Naustdal, Luster og Eid har ganske mye boligbygging. Fjaler (194) 4,0 Aurland (201) 3,9 Høyanger, Vågsøy og Selje skiller seg ut med svært lite Gaular (209) 3,8 boligbygging i denne perioden. Gulen (213) 3,7 Hornindal (238) 3,4 Solund (242) 3,4 Balestrand (255) 3,1 Vik (261) 3,1 Askvoll (271) 3,0 Årdal (282) 2,9 Bremanger (285) 2,8 Lærdal (290) 2,8 Hyllestad (293) 2,7 Selje (345) 1,9 Vågsøy (389) 1,0 Høyanger (408) 0,5 0 2 4 6 8 10 12 14
Figur 2.3.3 Antall nye fullførte boliger per 1000 innbyggere, gjennomsnitt for perioden 2008-2017
2.3.4 Boligbygging i regionene Bjørnefjorden (2) 8,4 I guren ser vi boligbyggingen i regionene. Hordaland Vest (3) 8,3 Både Sunnfjord og Sogn har hatt ganske mye boligbygging. Nordhordland (7) 7,3 Nordfjord og HAFS har hatt forholdvis lite. Sunnhordland (13) 6,7
Sunnfjord (25) 5,3
Sogn (28) 5,2
Bergen (37) 4,7
Voss (39) 4,6
Nordfjord (57) 3,7
HAFS (61) 3,4
Hardanger (79) 2,4
0 2 4 6 8 10
Figur 2.3.4 Antall nye fullførte boliger per 1000 innbyggere, gjennomsnitt for perioden 2008-2017
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 39 Boligbygging Samlet attraktivitet
Det er to måter et sted kan skape ekstra vekst på. For det første kan stedet skape kvaliteter som øker inn ytting og reduserer ut ytting; bostedsattraktivitet. For det andre kan stedet skape næringsattraktivitet som fører til ekstra vekst i antall arbeidsplasser. Når vi måler den samlede attraktiviteten, ser vi på bidraget til befolkningsveksten som er skapt av kombinasjonen av bostedsattraktivitet og næringsattraktivitet. Samlet attraktivitet betyr da: Hvor mye ekstra befolkningsvekst stedet har fått i forhold til forventet vekst.
3.1.1 Bosteds- og næringsattraktivitet 2
I guren viser vi hvor attraktive fylkene i Norge har vært for henholdsvis bosetting og næringsliv de ti siste årene. Aksene AuØsts-Atfogldder 1 Vestfold viser bosteds- og næringsattraktiviteten og skalaen er antall Finnmark NMorødrlae nodg Romsdal standardavvik fra gjennomsnittet.
t Hedmark TrønBdueslakgerud e Hordaland it
Noen fylker har klart å øke veksten både i befolkning og it 0 v
k Telemark Troms
arbeidsplasser i næringslivet gjennom å være attraktive. a r
t Vest-Agder t
Finnmark, Buskerud, Trøndelag, Møre og Romsdal og Nordland a Oppland s
d Sogn og Fjordane
er eksempler på fylker som har vært attraktive for både e t
s -1 næringsliv og befolkning. Rogaland, Oppland og Telemark har o B imidlertid hatt lite gunstige strukturelle betingelser for vekst. Akershus Oslo Sogn og Fjordane har hatt god næringsattraktivitet de siste ti -2 Rogaland årene, men lav bostedsattraktivitet.
Velger vi enkeltåret 2017, kan vi se at dette var er dårlig år for Sogn og Fjordane. Da var både bosteds- og -3 -2 -1 0 1 2 3 næringsattraktiviteten nest dårligst av fylkene. Vi har sett at Næringsattraktivitet Sogn og Fjordane ikke har de beste strukturelle betingelsene for vekst. Da må fylket være attraktivt for å unngå nedgang i Figur 3.1.1 Normalisert bosteds- og næringsattraktivitet i perioden 2008- befolkning og arbeidsplasser. 2017
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 40 Samlet attraktivitet 3.1.2 Samlet attraktivitet i fylkene Næringsattraktivitet Bostedsattraktivitet Finnmark I gur 3.1.2 viser vi de samme tallene som i gur 3.1.1, men Buskerud ordnet slik at de rangerer fylkene etter samlet attraktivitet. Trøndelag Fylkene Finnmark, Buskerud og Trøndelag er de fylkene som Møre og Romsdal har hatt høyest samlet attraktivitet i de siste ti årene. Disse Nordland fylkene har hatt en høyere vekst i folketall og arbeidsplasser Vestfold enn forventet. Akershus Troms Rogaland, Oppland og Telemark har hatt lavest samlet Hordaland attraktivitet. Hedmark I de siste ti årene har Sogn og Fjordane vært litt under middels Østfold når det gjelder samlet attraktivitet. Enkeltåret 2017 var som Sogn og Fjordane nevnt et svakt år. Aust-Agder Vest-Agder Oslo Telemark Oppland Rogaland -4 -3 -2 -1 0 1 2 3
Figur 3.1.2 Samlet attraktivitet i perioden 2008-2017
3.1.3 Utvikling i samlet attraktivitet Næringsattraktivitet Bostedsattraktivitet Samlet attraktivitet 1 I guren til høyre er utviklingen i den samlede attraktiviteten til Sogn og Fjordane vist. Figuren viser utviklingen i 3-års serier, 0,5 men det er også mulig å se utviklingen år for år hvis en velger 1- 0 års serier.
-0,5 Trenden i den samlede attraktiviteten i Sogn og Fjordane var positiv fra 2013 til 2016. I 2017 gikk den samlede attraktiviteten -1 tilbake. -1,5 Velger vi 1-års serier kan vi se at 2016 var et spesielt godt år for
Sogn og Fjordane. Da hadde Sogn og Fjordane den høyeste -2 samlede attraktiviteten av alle fylker. Desverre ble 2017 et tilsvarende negativt år. Da kk Sogn og Fjordane den laveste -2,5 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1
samlede attraktiviteten av alle fylker i landet. 1 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7
Figur 3.1.3 Utvikling i samlet attraktivitet i Sogn og Fjordane.
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 41 Samlet attraktivitet Scenarier for Norge
Hittil i denne rapporten har vi beskrevet og analysert utviklingen i befolkning og arbeidsplasser fra 2000 til og med 2017. Nå skal vi rette blikket mot mulige utviklingsscenarier for de neste årene. Vi skal lage scenarier for den demogra ske utviklingen i Sogn og Fjordane og scenarier for arbeidsplassutviklingen. SSB lager også framskrivinger av den demogra ske utviklingen. Vår modell er bygget opp på en annen måte og gir noe ulike resultater.
Vi skal først i dette kapitlet se på noen nasjonale utviklingstrekk som vil få stor betydning for utviklingen. Her følger vi SSBs framskrivinger av innvandring til Norge, samt framskrivingen av fruktbarhet og dødelighet. Vi har altså de samme forutsetninger for Norge som ligger inne i SSBs framskrivinger av henholdsvis lav vekst, høy vekst og hovedalternativet.
I neste kapittel skal vi lage ulike scenarier for Sogn og Fjordane basert på hvilken attraktivitet Sogn og Fjordane vil lykkes å skape for bosetting og attraktivitet.
4.1.1 Innvandringen til Norge Lav nasjonal vekst Hovedalternativet Høy nasjonal vekst 1,0% Innvandringen til Norge har stor betydning for befolkningsutviklingen. Innvandringen økte svært mye fram 0,8% 2012, for deretter å gå raskt ned. I 2012 bidro innvandring til en vekst på nesten en prosent av folketallet. I 2017 tilsvarte 0,6% innvandringen til Norge 0,4 prosent av folketallet. 0,50% Det er stor usikkerhet om hvordan innvandringen til Norge vil 0,4% utvikle seg de neste årene. SSB har laget nye framskrivinger for 0,29% folketallet i juni 2018. I disse framskrivingene er det tre 0,2% 0,21% alternativer for innvandringen: lav, middels og høy. I guren har vi vist disse tre alternativene. Vi vil bruke disse tre alternativene
0,0% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
i scenariene for de enkelte stedene. 0 0 0 1 1 2 2 2 3 3 4 0 4 8 2 6 0 4 8 2 6 0
I høy-alternativet skal innvandringen øke fra 2017 til 2018. Det alternativet virker mest usannsynlig i dag, da det ikke er noen Figur 4.1.1 Historisk og framskrevet nettoinnvandring til Norge. tegn til økt innvandring til Norge så langt i 2018.
Lav-alternativet har en videre nedgang i innvandringen i 2018, for deretter å ate ut. Lav-alternativet ser mest sannsynlig ut nå, og virker ikke spesielt pessimistisk.
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 42 Scenarier for Norge 4.1.2 Fruktbarheten i Norge Lav nasjonal vekst Hovedalternativet Høy nasjonal vekst 2,0
Fruktbarheten, målt med hvor mange barn en 1,94 gjennomsnittskvinne får i løpet av livet, betyr mye for 1,9 befolkningsutviklingen, spesielt på lang sikt. 1,8 I Norge har det vært et kraftig fall i fruktbarhetstallet fra 2009 til 1,76 2018. I 2009 kk norske kvinner i gjennomsnitt 1,98 barn i løpet 1,7 av livet. I 2017 var dette tallet sunket til 1,62. 1,6 SSB har også her tre alternativer for den framtidige utviklingen. 1,59 I høy-alternativet skal fruktbarheten øke raskt, allerede i 2018. 1,5 Middels- og lav-alternativet har en videre nedgang i 2018, men etterhvert en økning i fruktbarheten igjen.
1,4 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 2 2 2 3 3 4 0 4 8 2 6 0 4 8 2 6 0
Figur 4.1.2 Historisk og framskrevet fruktbarhet for Norge
4.1.3 Befolkningsveksten i Norge Lav nasjonal vekst Hovedalternativet Høy nasjonal vekst 6 500 000 6 491 110 De tre hovedalternativene for innvandring, fruktbarhet og 6 055 849 dødelighet som SSB har lagt til grunn gir ganske store forskjeller 6 000 000 i befolkningsveksten i Norge. I høy-alternativet blir folketallet i 5 744 518 Norge 6,5 mill i 2040. I lav-alternativet øker folketallet bare til 5 500 000 5,7 mill. Befolkningsveksten fram til 2040 vil da variere fra ca 400 000 med lav vekst til 1,2 mill i høy-alternativet. 5 000 000
4 500 000
4 000 000 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 2 2 2 3 3 4 0 4 8 2 6 0 4 8 2 6 0
Figur 4.1.3 Historisk og framskrevet befolkning i Norge, i alderen 0 til 105 år
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 43 Scenarier for Norge 4.1.4 Demogra Norge Kvinner Menn
I guren viser vi i utgangspunktet alderspyramiden i Norge slik 100 den ser ut i 2018. 90 Hvis vi drar slideren tilbake til 2000, kan vi se at det da var 80 relativt få personer i alderen fra 60 og oppover, men mange som var 54. 54-åringene i 2000 var det store årskullet som ble 70 født i 1946. 60 Drar vi slideren til 2040, kan vi se at det blir en sterk vekst i 50 antall eldre. 40 Vi kan også bytte mellom de tre alternativene for nasjonal vekst. Med lav nasjonal vekst vil det bli langt færre barn og ungdom i 30 2040. Det kommer av at fruktbarheten og innvandringen er 20 lavere i dette alternativet. I alternativet for høy nasjonal vekst blir barnekullene vesentlig større i 2040. 10
0 60 000 40 000 20 000 0 20 000 40 000 60 000
Figur 4.1.4 Historisk befolkningspyramide for Norge i år 2018.
4.1.5 Forsørgerbyrden Lav nasjonal vekst Hovedalternativet Høy nasjonal vekst 4,5 Forsørgerbyrden sier noe om hvor mange i arbeidsdyktig alder det er i forhold til antall pensjonister. I guren viser vi antall 4,0 personer mellom 20 og 65 år i forhold til antall personer som er 66 eller eldre. 3,5 I 2012 var det omtrent 4,4 personer i arbeidsdyktig alder per pensjonist. Dette tallet har sunket en del siden da, og er i 2018 3,0 omtrent 3,8. Forsørgerbyrden vil fortsette å øke. I 2040 blir det omtrent 2,5 personer i arbeidsdyktig alder per pensjonist. 2,52 2,5 2,50 2,47
2,0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 2 2 2 3 3 4 0 4 8 2 6 0 4 8 2 6 0
Figur 4.1.5 Forsørgerbyrden, de nert som antall personer mellom 20-65 år delt på personer 66+ år.
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 44 Scenarier for Norge 4.1.6 Antall arbeidsplasser i Norge Offentlig Privat 3 000 000 Antall arbeidsplasser er beregnet å følge folketallet i arbeidsdyktig alder. I modellen antar vi at sysselsettingsandelen 2 500 000 vil holde seg konstant i hvert enkelt årstrinn. Vi vil da få en jevn arbeidsplassvekst i hovedalternativet. 2 000 000
Bytter vi til lav nasjonal vekst i guren, kan vi se at 1 500 000 arbeidsplassveksten etterhvert stopper opp. Det er fordi det ikke blir vekst i befolkningen i arbeidsdyktig alder. I alternativet 1 000 000 med lav nasjonal vekst vil antall arbeidsplasser i næringslivet stå omtrent stille, mens all arbeidsplassvekst vil skje i o entlig 500 000 sektor.
0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 2 2 2 3 3 4
Alternativet med høy nasjonal vekst har omtrent den samme 0 4 8 2 6 0 4 8 2 6 0 veksten i antall arbeidsplasser fram mot 2040 som vi har hatt i perioden mellom 2000 og 2018. Figur 4.1.6 Historisk og framskrevet antall arbeidsplasser i Norge
4.1.7 Strukturell utvikling i bransjer og 2018-2040 2008-2017 sektorer i Norge Anna industri Næringsmidler Olje- og gassutvinning Hvilke bransjer vil vokse og hvilke vil synke? Dette spørsmålet vil Prosessindustri ha stor betydning for den regionale utviklingen i antall Verkstedindustri Fisk arbeidsplasser. Gruve Landbruk I scenariene har vi lagt til grunn at mønstrene i den strukturelle Olje- og gasstjenester Teknisk/vitenskap utviklingen vil fortsette. Det betyr at vi regner med vekst i de Tele og IKT bransjene som har hatt vekst de ti siste årene, og nedgang i de Aktivitet Handel bransjene hvor det har vært nedgang de siste ti årene. Vi har Overnatting gjort noen unntak. Oljebaserte næringer har fått svakere vekst Servering Agentur og Engros enn gjennomsnittet for de ti siste årene. Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Lokale næringer Kommune Stat Fylke -4% -2% 0% 2% 4% 6%
Figur 4.1.7 Årlig gjennomsnitt av arbeidsplassvekst i de ulike bransjene.
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 45 Scenarier for Norge Scenarier for Sogn og Fjordane
Vi har nå redegjort for hvilke forutsetninger som ligger til grunn for scenariene, når det gjelder nasjonal vekst og strukturell utvikling i arbeidslivet. Nå skal vi vise scenarier for Sogn og Fjordane.
4.2.1 Framtidig attraktivitet for Sogn og 0,3% Fjordane 0,2% Vi skal lage ulike scenarier for Sogn og Fjordane for ulike verdier av attraktivitet for bosetting og næringsliv. I guren har vi Høy
t 0,1%
illustrert hvilke verdier som ligger i de ulike scenariene. Vi har e t i t i
re alternativer. v k a r t t 0,0% Normal a
Et scenario har høy attraktivitet for både bosetting og s d e attraktivitet. Disse attraktivitetsverdiene er hentet fra analysene t s Lav Sogn og Fjordane o av attraktivitet for de ti siste årene og lagt slik at verdien for B -0,1% attraktivitet tilsvarer 0,8-kvantilen, det vil si at attraktivitetsverdiene er bedre enn 80 prosent av alle fylkene. -0,2% I scenariet med lav attraktivitet ligger verdien for attraktivitet på
0,2-kvantilen. -0,3% -0,8% -0,6% -0,4% -0,2% 0,0% 0,2% 0,4% 0,6% Det er også et scenario (historisk attraktivitet) hvor Sogn og Næringsattraktivitet Fjordane beholder samme attraktivitetsverdier i framtiden som de hadde de ti siste årene. Figur 4.2.1 Gjennomsnittlig historisk bostedsattraktivitet og næringsattraktivitet i perioden 2008-2017, samt høy, lav og normal Til slutt er det et alternativ med middels attraktivitet (normal) alternativene der både bosteds- og næringsattraktiviteten er lik null. Det betyr at både yttetallene og arbeidsplassveksten i næringslivet er lik forventet verdi.
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 46 Scenarier for Sogn og Fjordane 4.2.2 Befolkningsutvikling Lav Normal Høy Historisk SSB 114 000 113 399 I guren kan vi se re scenarier for befolkningsutviklingen i 112 665 112 000 Sogn og Fjordane med ulike verdier av attraktivitet. Vi har også lagt inn SSBs befolkningsframskriving for Sogn og Fjordane i 110 000 guren. 108 000 Det går an å velge tre alternativer for nasjonal vekst med knappen øverst. 106 000 105 912 105 032 SSB har i sine framskrivinger en liten nedgang i folketallet i Sogn 104 000 og Fjordane i neste årene, før folketallet skal begynne å øke 102 125 igjen og ende opp i 113 000 innbyggere i 2040. 102 000 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 2 2 2 3 3 4 0 4 8 2 6 0 4 8 2 6 0 Våre scenarier viser at dette er optimistisk.
Figur 4.2.2 Befolkningsframskriving for ulike attraktivitetsscenarier Med normal attraktivitet, eller hvis Sogn og Fjordane fortsetter med samme attraktivitet som før, vil folketallet i fylket synke til 105 000 innbyggere i 2040. I verste fall synker folketallet til 102 000, dersom attraktiviteten blir lav.
Det er imidlertid mulig å skape vekst i befolkningen i Sogn og Fjordane. Scenariet med høy attraktivitet har en vekst i folketallet til 112 000 innbyggere i 2040. Det betinger at en lykkes med å skape høy attraktivitet både for næringsliv og bosetting.
4.2.3 Antall skolebarn Lav Normal Høy Historisk SSB 16 000 Vi kan også vise scenarier for befolkningsutvikling innenfor ulike alderstrinn. Figuren er innstilt til å vise antall barn mellom 6 og 15 000 15, det vil si grunnskolealder. Det er også mulig å vise andre aldre i slideren. 14 000
Figuren er i utgangspunktet innstilt på hovedalternativet for 13 000 13 016 nasjonal vekst. Det er mulig å velge lav- og høyalternativet for 12 961 nasjonal vekst. 12 000 11 978 11 840 11 395
11 000 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 2 2 2 3 3 4 0 4 8 2 6 0 4 8 2 6 0
Figur 4.2.3 Befolkningsframskrivinger for ulike attraktivitetsscenarier i alderen 6 til 15 år.
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 47 Scenarier for Sogn og Fjordane 4.2.4 Aldersfordeling SSB Kvinner Menn
Figuren viser alderspyramiden for Sogn og Fjordane. Den er 100 innstilt på alderspyramiden i 2018. 90 Hvis vi drar slideren til venstre kan vi se hvordan 80 alderspyramiden i Sogn og Fjordane så ut tidligere. 70 Drar vi slideren mot høyre, kan vi se hvordan alderspyramiden vil endre seg fram mot 2040. 60
For de framtidige alderspyramidene kan vi velge både de tre 50 alternativene for nasjonal vekst, samt re alternativer for 40 attraktiviteten til Sogn og Fjordane. 30
20
10
0 1 000 500 0 500 1 000
Figur 4.2.4 Historisk befolkningspyramide for Sogn og Fjordane i år 2018
4.2.5 Forsørgerbyrden Lav Normal Høy Historisk SSB 4,0 Forsørgerbyrden er et uttrykk for antall personer i arbeidsdyktig alder per pensjonist. Det er regnet ut ved å summere antall 3,5 personer fra 20 til 65 år og dividere på antall personer som er 66 år og eldre. 3,0 Denne forsørgerbyrden vil bli større i Norge de neste årene fordi antall pensjonister vil øke langt sterkere enn antall 2,5 personer i arbeidsdyktig alder.
2,07 2,0 1,94 1,93 1,91 1,85
1,5 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 2 2 2 3 3 4 0 4 8 2 6 0 4 8 2 6 0
Figur 4.2.5 Befolkningsframskriving for ulike attraktivitetsscenarier
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 48 Scenarier for Sogn og Fjordane 4.2.6 Flytting og alder Innflyttere Utflyttere Nettoinnflyttere 250 I guren har vi vist inn- og ut ytting til og fra Sogn og Fjordane etter alder. Figuren er i utgangspunktet satt til året 2018, der tallene er basert på yttemønsteret til Sogn og Fjordane de ti 200 siste årene. 150 Unge folk, mellom 18 og 35, ytter desidert mest. En del av disse har med seg små barn, noe som gjør at også mange barn ytter. Dette gjelder både for ytting inn og ut av Sogn og 100 Fjordane og generelt for ytting mellom kommuner i Norge. 50 Den svarte streken viser netto ytting etter alder. Denne yttepro len kan være ganske forskjellig fra sted til sted. De este steder har netto ut ytting av unge mellom 18 og 25 år. De 0 største byene og steder med høgskoler og universitet har inn ytting i denne gruppen. -50
I beregningene til scenariene har vi lagt til grunn at steder beholder sin yttepro l. -100 0 10 20 30 40 50 60
Figur 4.2.6 Antall yttere per ett-åring alder i år 2018
4.2.7 Arbeidsplasser Offentlig Privat 60 000 Figuren viser hvordan antall arbeidsplasser i Sogn og Fjordane har utviklet seg fra slutten av 2000 til slutten av 2017, samt 50 000 hvordan utviklingen blir i scenariet med hovedalternativet for nasjonal vekst og normal attraktivitet. 40 000
Det er mulig å velge tre alternativer for nasjonal vekst og re 30 000 alternativer for attraktiviteten til Sogn og Fjordane. 20 000
10 000
0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 2 2 2 3 3 4 0 4 8 2 6 0 4 8 2 6 0
Figur 4.2.7 Historisk og framskrevet antall arbeidsplasser i Sogn og Fjordane
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 49 Scenarier for Sogn og Fjordane 4.2.8 Private arbeidsplasser Lav Normal Høy Historisk 38 000 I guren vil vi synliggjøre hvordan utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet blir i de ulike scenariene. 36 000 34 963 En kan merke seg at det er store sprik mellom de ulike 34 314 34 000 scenariene alt ettersom hvilken attraktivitet det blir i Sogn og Fjordane. Det er en konsekvens av at utviklingen faktisk er 32 310 svært usikker. Det er ikke mulig å predikere 32 000 arbeidsplassveksten i næringslivet særlig nøyaktig. 30 000 29 741
28 000 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 2 2 2 3 3 4 0 4 8 2 6 0 4 8 2 6 0
Figur 4.2.8 Private arbeidsplasser for ulike attraktivitetsscenarier
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 50 Scenarier for Sogn og Fjordane Utdanning blant sysselsatte
I dette kapitlet skal vi se på det formelle utdanningsnivået i befolkningen i Sogn og Fjordane.
5.1.1 Utdanningsnivå blant sysselsatte Norge Sogn og Fjordane 40% Utdanningsnivået i Norge øker stadig. De som går inn i 38,3% arbeidslivet har langt høyere utdanningsnivå enn de som går ut av arbeidslivet. 35%
I guren ser vi hvordan andelen av de sysselsatte har utviklet 31,6% seg i Sogn og Fjordane og Norge fra 2000 til 2017. Det er 30% utdanningsnivået til den sysselsatte befolkningen som er målt.
Andelen av de sysselsatte i Sogn og Fjordane som har høyere 25% utdanning har økt siden 2000, men har i hele perioden vært lavere enn landsgjennomsnittet. Det er heller ingen tegn til at
utdanningsnivået i Østfold holder på å ta igjen 20% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 landsgjennomsnittet. 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7
I 2017 hadde 31,6 prosent av de sysselsatte i Sogn og Fjordane Figur 5.1.1 Prosentvis andel av den sysselsatte befolkningen med minst tre høyere utdanning, mens tilsvarende andel på landsbasis var års utdanning på høyskole og universitet, 2000-2017. 38,3 prosent.
5.1.2 Utdanningsnivå i fylkene Oslo 55,2%
Utdanningsnivået til befolkningen (den sysselsatte Akershus 42,1% befolkningen) i fylkene er vist i guren. Oslo har klart høyest Hordaland 39,0% utdanningsnivå av alle fylkene i 2017. Trøndelag 38,1% Troms 37,2% I Sogn og Fjordane har 31,6 prosent av den sysselsatte Rogaland 35,7% befolkningen høyere utdanning i 2017. Kun Hedmark, Nordland Vestfold 35,0% og Oppland har lavere andel av befolkningen med høyere Vest-Agder 34,4% utdanning. Buskerud 34,1% Aust-Agder 34,1% Finnmark 31,9% Telemark 31,8% Møre og Romsdal 31,8% Østfold 31,7% Sogn og Fjordane 31,6% Hedmark 31,3% Nordland 31,1% Oppland 30,4% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60%
Figur 5.1.2 Høyere utdanning blant sysselsatte i 2017
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 51 Utdanning blant sysselsatte 5.1.3 Utdanningsnivå i kommunene Leikanger (6) 49,4% Sogndal (18) 42,6% I guren ser vi utdanningsnivået blant de sysselsatte i Førde (27) 40,1% kommunene i Sogn og Fjordane. Balestrand (44) 37,0% Fjaler (59) 34,8% Gloppen (72) 33,9% Leikanger den sjette kommunen i landet med høyest andel av Eid (91) 32,4% den sysselsatte befolkningen med høyere utdanning. Sogndal Gaular (95) 32,2% Lærdal (96) 32,1% og Førde har også en større andel enn landsgjennomsnittet på Luster (103) 31,6% 38,3 prosent. Jølster (116) 30,5% Flora (132) 29,6% Selje, Bremanger og Solund skiller seg ut som kommuner med Aurland (155) 28,5% Vik (189) 27,5% lav andel sysselsatte med høyere utdanning. Naustdal (191) 27,4% Askvoll (195) 27,2% Årdal (223) 26,3% Stryn (233) 26,1% Høyanger (237) 25,9% Vågsøy (255) 25,5% Gulen (268) 25,1% Hornindal (270) 25,1% Hyllestad (298) 24,2% Solund (325) 23,1% Bremanger (334) 22,8% Selje (377) 21,3% 0% 10% 20% 30% 40% 50%
Figur 5.1.3 Høyere utdanning blant sysselsatte i 2017
5.1.4 Utdanningsnivå i regionene Bergen (3) 47,1% Utdanningsnivået til den sysselsatte befolkningen i regionene er Sunnfjord (19) 34,0% vist i guren til høyre.
Sogn (20) 34,0% Sunnfjord og Sogn har en over middels høy andel av de sysselsatte med høyere utdanning, sammenlignet med de Voss (35) 31,6% andre regionene i landet. Bjørnefjorden (39) 31,1% HAFS og Nordfjord er derimot under middels, rangert som henholdsvis nummer 55 og 58 av de 85 regionene. Hordaland Vest (41) 30,8%
Sunnhordland (50) 28,5%
Hardanger (52) 28,4%
HAFS (55) 28,0%
Nordfjord (58) 27,9%
Nordhordland (61) 27,4%
0% 10% 20% 30% 40% 50%
Figur 5.1.4 Høyere utdanning blant sysselsatte i 2017
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 52 Utdanning blant sysselsatte 5.1.5 Utdanningsnivå blant pendlere Innpendling Utpendling Jobber Samme Sted 34% 33,3% Vi skal nå se på utdanningsnivået blant pendlere i Sogn og 32% Fjordane. Det kan si noe om hvor attraktivt fylket er som bosted 31,7% 31,0% for høyt utdannede. Tanken er at steder som er attraktivt som 30% bosted for de med høy utdanning vil ha en tendens til at de som pendler ut har høyere utdanningsnivå enn de som pendler inn. 28%
Utdanningsnivået til de som pendler inn til fylket har variert 26% mye i denne perioden, men har likevel økt kraftig fra 2010 til 24% 2016. Det har også utdanningsnivået til de som både bor og arbeider i Sogn og Fjordane. 22%
Utdanningsnivået til de som pendler ut av Østfold har også økt, 20% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 men noe saktere og med mer variasjon. 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0 2 3 4 5 6 7
En større andel av de som pendler inn til fylket har høyere Figur 5.1.5 Prosentvis andel i Sogn og Fjordane med høyere utdanning. utdanning enn de som pendler ut eller bor og jobber på samme sted. Dette kan tyde på at Sogn og Fjordane ikke er spesielt attraktivt som bosted for de med høy utdanning. Dermed kan stillinger som krever høyere utdanning oftere bli tatt av personer som foretrukker å bo utenfor fylket. Di eransen er likevel ikke så stor som i andre fylker, for eksempel Østfold.
5.1.6 Utdanningsnivå blant pendlere i kommunene Inn Ut Di Samme Gaular 17,4 35,8 18,3 27,2 I tabellen til høyre sammenligner vi di eransen mellom Sogndal 37,1 55,1 18,1 37,8 utdanningsandelen til utpendlere og innpendlere i 2017 i Gulen 15,4 23,9 8,4 25,6 kommunene i Sogn og Fjordane. Den fjerde kolonnen viser 22,7 30,7 8,0 25,8 di eransen mellom utdanningsnivå. Når di eransen er positiv, Årdal har kommunen høyere utdanningsnivå blant utpendlerne enn Flora 25,5 33,4 8,0 28,7 innpendlerne. Det tyder på at kommunen er attraktiv som Askvoll 26,8 34,2 7,4 24,0 bosted for personer med høy utdanning. Gloppen 34,6 40,0 5,4 32,3 Stryn 29,9 33,0 3,1 24,8 Åtte av 26 kommuner i Sogn og Fjordane har et høyere Vågsøy 31,2 30,6 -0,6 24,6 utdanningsnivå hos utpendlere enn innpendlere. Disse Førde 36,0 35,1 -0,9 41,2 kommunene synes å være populære som bosted for de med Jølster 36,3 35,3 -0,9 25,2 høy utdanning. Gaular og Sogndal synes å være de mest Hyllestad 28,2 26,5 -1,7 23,1 attraktive av disse. Balestrand 40,8 37,9 -2,9 36,5 I de este kommunene, som Solund, Aurland, Leikanger og Selje 32,5 28,0 -4,5 18,4 Hornindal, er det imidlertid motsatt. I disse kommunene er det Vik 35,8 31,3 -4,5 26,7 høyest utdanningsnivå hos de som pendler inn. Stillinger med Fjaler 41,1 36,1 -5,0 34,3 høyt kompetansenivå blir dermed ofte tatt av personer som bor Bremanger 29,1 22,7 -6,4 22,8 i en annen kommune og pendler inn. Høyanger 33,6 27,0 -6,6 25,5 Luster 43,5 36,1 -7,4 29,2 Lærdal 44,1 35,2 -8,9 30,8 Naustdal 38,9 29,2 -9,7 24,0 Eid 46,5 33,7 -12,7 32,0 Hornindal 47,6 30,8 -16,7 20,0 Leikanger 58,4 41,3 -17,0 53,3 Aurland 48,5 28,4 -20,0 28,6 Solund 46,7 21,1 -25,5 23,6
Tabell 5.1.6 Prosentvis andel med minst tre års utdanning på høyskole og universitet.
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 53 Utdanning blant sysselsatte Utdanning i næringslivet
I forrige kapittel så vi på utdanningsnivået i befolkningen i Sogn og Fjordane. I dette kapitlet skal vi se nærmere på utdanningsnivået blant de ansatte i næringslivet. Her vil de ansatte kunne være innbyggere eller personer som pendler inn.
5.2.1 Utdanning i fylkene Oslo 45,8%
Utdanningsnivået i næringslivet i fylkene er vist til høyre. Oslo Akershus 31,9% har klart høyest utdanningsnivå, med Akershus som nummer Hordaland 29,7% to. Rogaland 27,2% Trøndelag 26,8% 18,8 prosent av de sysselsatte i næringslivet i Sogn og Fjordane Buskerud 24,1% har høyere utdanning. Bare to fylker har lavere andel. Vestfold 23,8% Vest-Agder 23,8% Troms 22,8% Aust-Agder 22,1% Telemark 21,2% Møre og Romsdal 21,1% Østfold 20,7% Hedmark 19,7% Oppland 19,0% Sogn og Fjordane 18,8% Nordland 17,9% Finnmark 17,3% 0% 10% 20% 30% 40% 50%
Figur 5.2.1 Høyere utdanning blant private arbeidstagere i 2017
5.2.2 Utdanning i kommunene Balestrand (8) 33,1% Fjaler (12) 29,6% Utdanningsnivået i kommunene i Sogn og Fjordane er vist i Leikanger (38) 24,6% guren til høyre. Aurland (46) 23,4% Sogndal (49) 23,2% Gloppen (63) 22,2% Balestrand og Fjaler skiller seg ut som kommuner med høy Luster (83) 21,0% andel av den sysselsatte befolkningen i næringslivet som har Førde (85) 20,8% Flora (124) 18,8% høyere utdanning. De er rangert som henholdsvis nummer 8 og Eid (125) 18,8% 12 av alle 422 kommuner i landet. Vågsøy (134) 18,5% Vik (153) 18,0% Det er ere kommuner i Sogn og Fjordane som er rangert som Stryn (167) 17,4% Årdal (178) 17,1% over middels av kommunene, blant annet Leikanger, Aurland og Lærdal (235) 15,4% Sogndal. Jølster (277) 14,5% Bremanger (315) 13,3% Selje, Naustdal og Solund er derimot blant de kommunene i Gaular (316) 13,3% Høyanger (319) 13,1% landet med lavest andel med høyere utdanning i næringslivet. Hornindal (325) 13,0% Gulen (338) 12,7% Askvoll (351) 12,3% Hyllestad (359) 11,8% Solund (365) 11,5% Naustdal (370) 11,3% Selje (384) 11,0% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35%
Figur 5.2.2 Høyere utdanning blant private arbeidstagere i 2017
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 54 Utdanning i næringslivet 5.2.3 Utdanning i regionene Bergen (4) 35,6% I guren ser vi utdanningsnivået i næringslivet i regionene. Hordaland Vest (27) 20,5% Blant regionene er Sogn og Sunnfjord over middels av de 85 Sogn (30) 20,3% regionene, mens både HAFS og Nordfjord er under middels. Voss (35) 19,2%
Bjørnefjorden (37) 19,2%
Sunnfjord (39) 19,0%
Sunnhordland (44) 18,5%
Nordfjord (49) 17,9%
Hardanger (50) 17,8%
Nordhordland (52) 17,3%
HAFS (53) 17,2%
0% 10% 20% 30% 40%
Figur 5.2.3 Høyere utdanning blant private arbeidstagere i 2017
5.2.4 Utdanningsnivå i næringslivet Sogn og Fjordane Norge bransjevis Anna industri Næringsmidler Olje- og gassutvinning Næringslivet har samlet sett langt lavere andel sysselsatte med Prosessindustri høyere utdanning enn o entlig sektor. Utdanningsnivået Verkstedindustri Fisk varierer imidlertid ganske kraftig mellom de ulike bransjene i Gruve Landbruk næringslivet. Olje- og gasstjenester Teknisk/vitenskap I guren til høyre kan vi se andelen med høyere utdanning i de Tele og IKT Aktivitet enkelte bransjene og sektorene i Sogn og Fjordane Handel sammenliknet med Norge. Overnatting Servering Agentur og Engros Vi kan se at utdanningsnivået er spesielt høyt i fylkeskommunal Bygg og anlegg og statlig sektor. Noen bransjer i næringslivet, som tele og IKT Diverse Finans, eiendom, utleie og teknisk/vitenskapelige tjenester har like høyt utdanningsnivå. Forr tjenesteyting Andre bransjer i næringslivet har ganske liten andel med høyt Transport Utleie av arbeidskraft utdannede, som handel, servering, gruvedrift og sk. Lokale næringer Kommune Siden utdanningsnivået er svært ulikt i ulike bransjer og Stat Fylke sektorer, vil bransjestrukturen få svært mye å si for 0% 20% 40% 60% 80% utdanningsnivået. Steder med en konsentrasjon av næringslivet i bransjer med lavt utdanningsnivå, får naturlig et lavt Figur 5.2.4 Andel med høyere utdanning i 2017 i ulike bransjer. utdanningsnivå. Andre steder med en konsentrasjon i bransjer med høyt utdanningsnivå, får automatisk et høyt utdanningsnivå. Vi må derfor se utdanningsnivået i næringslivet i sammenheng med bransjestrukturen.
I guren kan vi se at utdanningsnivået i den enkelte bransje og sektor i Sogn og Fjordane er noe lavere enn det tilsvarende på landsbasis. Bransjer som skiller seg ut er olje- og gasstjenester, verkstedindustri og nans, eiendom, utleie.
For olje- og gassutvinning derimot, er nivået i Sogn og Fjordane noe høyere enn det for landet.
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 55 Utdanning i næringslivet 5.2.5 Bransjejustert utdanningsnivå Bransjeeffekt Bransjejustert Oslo I guren til høyre vises avvik i utdanningsnivået fra landets Akershus gjennomsnittlige utdanningsnivå. Dette avviket er dekomponert Hordaland i bransjee ekt og bransjejustert utdanningsnivå. Trøndelag Bransjee ekten viser den delen som skyldes Buskerud bransjesammensettingen på stedet. Bransjejustert Vest-Agder utdanningsnivå er utdanningsnivået etter at det er blitt korrigert Rogaland for bransjesammensettingen på stedet. Troms Oslo og Akershus skiller seg ut gjennom sitt høye Vestfold utdanningsnivå i næringslivet. Vi kan se av guren at det høye Aust-Agder utdanningsnivået kun til en viss grad skyldes bransjestrukturen. Møre og Romsdal Andelen med høy utdanning i næringslivet i Oslo er 6,5 Sogn og Fjordane prosentpoeng høyere enn det ville vært med gjennomsnittlig Telemark utdanningsnivå i hver enkelt bransje. Det bransjejusterte Østfold utdanningsnivået er på 10,4 prosentpoeng. Nordland Hedmark I næringslivet i Sogn og Fjordane var andelen ansatte med Oppland høyere utdanning 10,15 prosentpoeng under Finnmark landsgjennomsnittet i 2017. Hele 5,6 prosentpoeng av dette -15% -10% -5% 0% 5% 10% 15% 20% skyldes bransjestrukturen i Sogn og Fjordane.
Figur 5.2.5 Prosentpoeng avvik mellom utdanningsnivået i næringslivet i Norge og i stedet, dekomponert i bransjee ekt og bransjejustert utdanningsnivå i 2017.
5.2.6 Bransjejustert utdanningsnivå i Bransjeeffekt Bransjejustert kommunene Balestrand (8) Leikanger (11) I guren ser vi hvordan kommunene i Sogn og Fjordane Aurland (16) Sogndal (18) kommer ut når det gjelder bransjejustert utdanningsnivå. Luster (29) Fjaler (33) Balestrand, Leikanger, Aurland og Sogndal har alle et positivt Stryn (64) Gloppen (65) bransjejustert utdanningsnivå. Bare Fjaler og Balestrand har en Eid (70) positiv bransjee ekt i 2017. Førde (102) Flora (129) Selv om det bransjejusterte utdannigsnivået er negativt Lærdal (137) Jølster (187) plasserer ere av kommunene i Sogn og Fjordane seg over Vågsøy (222) middels av kommunene i landet. Naustdal (232) Bremanger (236) Solund, Hyllestad og Gulen har derimot sterk negativt Gaular (241) Årdal (263) bransjejustert utdanningsnivå og bransjee ekt dette året. Askvoll (269) Vik (284) Høyanger (286) Hornindal (289) Selje (315) Gulen (384) Hyllestad (385) Solund (391) -20% -15% -10% -5% 0% 5%
Figur 5.2.6 Prosentpoeng avvik mellom utdanningsnivået i næringslivet i Norge og i stedet, dekomponert i bransjee ekt og bransjejustert utdanningsnivå i 2017.
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 56 Utdanning i næringslivet 5.2.7 Bransjejustert utdanningsnivå i Bransjeeffekt Bransjejustert
regionene Bergen (4)
I guren ser vi hvordan avviket fra gjennomsnittlig Sogn (16) utdanningsnivået i næringslivet kan dekomponeres i en bransjee ekt og bransjejustert utdanning i regionene. Voss (19)
Alle regionene i Sogn og Fjordane har et negativt bransjejustert Nordfjord (32) utdanningsnivå og negativ bransjee ekt i 2017. Selv om det Hardanger (34) bransjejusterte utdanningsnivået er negativt er Sogn rangert som nummer 16 av 85 regioner i Norge. Bjørnefjorden (36)
Nordfjord og Sunnfjord er også rangert som over middels blant Sunnfjord (37) regionene i landet, mens HAFS er under middels. Hordaland Vest (52)
Sunnhordland (53)
HAFS (66)
Nordhordland (67)
-15% -10% -5% 0% 5% 10%
Figur 5.2.7 Prosentpoeng avvik mellom utdanningsnivået i næringslivet i Norge og i stedet, dekomponert i bransjee ekt og bransjejustert utdanningsnivå i 2017.
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 57 Utdanning i næringslivet Indikatorer og metode
I dette kapitlet skal vi analysere næringsutviklingen i mer detalj. Vi skal se på ulike indikatorer for næringsutvikling: verdiskaping, produktivitet, lønnsomhet, nyetableringer, arbeidsplassvekst og næringslivets størrelse. Til slutt skal vi sette alle disse indikatorene sammen til en næringslivsindeks. Næringslivsindeksen vil gi et samlet uttrykk for hvordan næringslivet gjør det i et område.
6.1.1 Indikatorene Delindeks Indikator Produktivitet Næringslivsindeksen består av 12 forskjellige indikatorer som er Produktivitet grunnlag for delindekser på fem områder: Produktivitet, Bransjejustert Produktivitet lønnsomhet, nyetableringer, arbeidsplassvekst og næringslivets Andel lønnsomme foretak størrelse. Lønnsomhet Bransjejustert andel lønnsomme foretak Den første delindeksen omhandler næringslivets produktivitet, det vil si verdiskaping per ansatt. Vi har beregnet Andel foretak med positiv egenkapital verdiskapingen i næringslivet og hvordan denne har utviklet Etableringsfrekvens seg. Deretter har vi beregnet produktiviteten, og sett hvordan bransjeutviklingen i Sogn og Fjordane har påvirket denne. Nyetableringer Bransjejustert etableringsfrekvens Vekst i antall foretak Den andre delindeksen handler om næringslivets lønnsomhet. Næringslivets lønnsomhet er beregnet ved å se på andelen av Arbeidsplassvekst foretakene som har positivt resultat før skatt. Her har vi også Arbeidsplassvekst Bransjejustert arbeidsplassvekst gjort beregninger for hvordan bransjestrukturen påvirker lønnsomheten. Vi har også sett på andelen foretak med positiv Næringslivets størrelse Næringslivets størrelse egenkapital.
Den tredje delindeksen tar for seg nyetableringer og vekst i antall foretak (nyetableringer fratrukket nedlagte selskap). Her er det re indikatorer.
Delindeksen for arbeidsplasvekst har to indikatorer. Det er den prosentvise veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet samt den bransjejusterte arbeidsplassveksten.
Til slutt har vi en indikator for næringslivets størrelse, som er antall arbeidsplasser i næringslivet i forhold til folketallet.
6.1.2 Score 5
Når vi setter sammen ulike indikatorer til en samlet indeks, må vi sørge for at alle indikatorene blir skalert på en 4 sammenlignbar måte.
Dette har vi gjort gjennom å gi hver indikator en score mellom 3 0=dårligste fylke og 100=beste fylke. I tillegg har vi tatt hensyn til at fordelingen og spredningen er forskjellig fra indikator til indikator. Vi har satt 0-verdien til 2,5 standardavvik under 2 gjennomsnittet og 100-verdien til 2,5 standardavvik over gjennomsnittet. For noen indikatorer, der ingen av fylkene har verdier som avviker mer enn 2,5 standardavvik fra 1 gjennomsnittet blir det ikke gitt verdier på 0 eller 100. 0 50 100 I guren kan vi se hvordan dette slår ut for de ulike indikatorene 0 54% 56% 58% 60% 62% 64% 66% i næringslivsindeksen.
Figur 6.1.2 Histogram for Lønnsomhet for fylker i år 2017, hvor score 0, 50, 100 er henholdsvis -2.5 standaravvik, gjennomsnitt og +2.5 standaravvik
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 58 Indikatorer og metode Verdiskaping og produktivitet
Verdiskapingen i en bedrift er salgsinntekter fratrukket innkjøpte varer og tjenester. Vi kan beregne verdiskapingen i næringslivet i et område gjennom å summere verdiskapingen i alle foretakene. Vi fordeler da verdiskapingen i foretak med produksjon i ere kommuner proporsjonalt med antall ansatte på hvert sted. Vi får bare tatt med foretak som er regnskapspliktige. Produktiviteten er verdiskaping per ansatt. Produktiviteten viser hvor stor verdiskaping hver enkelt ansatt skaper.
6.2.1 Verdiskapning 2,3% 2,27% Den samlede verdiskapingen i næringslivet i Sogn og Fjordane 2,2% er vist i guren. To bransjer, oljeutvinning og nans, er utelatt i disse beregningene. Vi viser verdiskapingen i Sogn og Fjordane som andel av landets verdiskaping. Verdiskapingen er målt i 2,1% løpende kroner, slik at verdiskapingens størrelse i kroner endres på grunn av in asjon. Når vi viser andelen av landets 2,0% verdiskaping kan vi se hvorvidt verdiskapingen i næringslivet i Sogn og Fjordane utvikler seg i forhold til resten av landet. 1,9% Verdiskapingen i næringslivet i Sogn og Fjordane utvikler seg svært positivt. Næringslivet i fylket får en stadig større andel av 1,8% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 landets verdiskaping. Det betyr at næringslivet i Sogn og 8 9 0 2 3 4 5 6 7 Fjordane har en sterkere vekst i verdiskapingen enn næringslivet ellers i landet. Figur 6.2.1 Andel av Norges verdiskapning i næringslivet i Sogn og Fjordane, unntatt nans og oljeutvinning.
6.2.2 Verdiskapning i fylkene Møre og Romsdal Sogn og Fjordane I guren kan vi se den prosentvise veksten i verdiskapingen i Oppland fylkene. Figuren er innstilt på å vise veksten i enkeltåret 2017, Hedmark men det er også mulig å velge andre tidsperioder. Det vil bli helt Vest-Agder andre resultat dersom en velger andre perioder. Oslo I 2017 var det Møre og Romsdal som hadde klart sterkest vekst i Rogaland Trøndelag verdiskapingen, men denne veksten må ses på bakgrunn av Norge sterk nedgang i Møre og Romsdal de foregående årene. Aust-Agder Det er også verdt å merke seg at det mest oljeavhengige fylket Troms Rogaland nå har vekst i verdiskapingen over Vestfold landsgjennomsnittet igjen, etter ere år med nedgang. Østfold Finnmark E ektene av oljekrisen på den regionale utviklingen ser ut til å Hordaland være over for denne gang. Telemark Sogn og Fjordane kk den nest sterkeste veksten i Buskerud verdiskapingen i næringslivet av fylkene i 2017. Akershus Nordland -5% 0% 5% 10% 15% 20%
Figur 6.2.2 Vekst i verdiskapning
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 59 Verdiskaping og produktivitet 6.2.3 Produktivitet Norge Sogn og Fjordane 800 Produktiviteten måles som verdiskaping per ansatt. I guren 779 kan vi se hvordan verdiskapingen i næringslivet i Sogn og 750 Fjordane har utviklet seg i forhold til næringslivet i Norge. 700 684 Næringslivet i Sogn og Fjordane hadde lavere produktivitet enn 650 næringslivet i Norge fram til 2013.
600 De to siste årene har produktiviteten i næringslivet i Sogn og Fjordane blitt langt høyere enn landsgjennomsnittet. 550 I 2017 skapte hver ansatt i næringslivet i Sogn og Fjordane 500 verdier for 779 000 kr. Tilsvarende tall for næringslivet i Norge var 684 000 kr.
450 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 8 9 0 2 3 4 5 6 7
Figur 6.2.3 Produktivitet i næringslivet i Sogn og Fjordane, unntatt nans og oljeutvinning.
6.2.4 Bransjejustert produktivitet Forventet Faktisk Bransjejustert 800 779 Produktiviteten varierer mye mellom ulike bransjer. Derfor kan 760 lav produktivitet i næringslivet i et fylke komme av at mange av 600 bedriftene driver virksomhet i bransjer med generelt lav produktivitet. I guren til høyre har vi beregnet forventet produktivitet i Sogn og Fjordane hvis produktiviteten er som 400 gjennomsnittet i hver enkelt bransje (den grå linjen). Den blå linjen viser den faktiske produktiviteten. Stolpene viser 200 di eransen mellom faktisk og forventet produktivitet. Hvis di eransen er positiv, har næringslivet høyere produktivitet 0 bransje for bransje enn ellers i landet.
Ut fra bransjesammensetningen i Sogn og Fjordane skulle det
-200 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
vært en produktivitet på 760 000 kr i 2017. Det er godt over 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 landsgjennomsnittet på 684 000 kr, noe som viser at 8 9 0 2 3 4 5 6 7 næringslivet i Sogn og Fjordane er konsentrert til bransjer med Figur 6.2.4 Forventet produktivitet i næringslivet (unntatt olje og nans) i ut høy produktivitet. fra bransjestrukturen og faktisk produktivitet. Di eransen er et mål for den bransjejusterte produktiviteten. Enheten er 1000 kr Fram til 2013 var den bransjejusterte produktiviteten i Sogn og Fjordane negativ. I 2017 var den bransjejusterte produktiviteten blitt positiv. Produktiviteten var 19 000 kr høyere i næringslivet i fylket enn bransjestrukturen skulle tilsi.
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 60 Verdiskaping og produktivitet 6.2.5 Produktivitetsindeksen Produktivitet Bransjejustert produktivitet 200 Produktivitetsindeksen er et gjennomsnitt av resultatene til Sogn og Fjordane for produktivitet og bransjejustert #2 produktivitet. Det gis en score mellom 0=dårligste fylke til 150 #4 100=beste fylke. Produktivitetsindeksen vil inngå en en av fem #6 #5 delindekser i næringslivslivsindeksen. #6 67 #9 58 100 #9 #8 #9 61 Sogn og Fjordane har klatret mange plasseringer på #13 60 48 produktivitetsindeksen siden 2008, da fylket ble rangert som 44 42 43 42 nummer 13 av 18 fylker. 35 50 85 I 2017 var Sogn og Fjordane nummer to av fylkene på denne 65 75 51 61 57 rangeringen. 47 47 48 48
0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 8 9 0 2 3 4 5 6 7
Figur 6.2.5 Score for produktivitetsindeksen for Sogn og Fjordane. Tallene over punktene angir rangering.
6.2.6 Produktivitetsindeksen i fylkene Produktivitet Bransjejustert Produktivitet Oslo (1) 86 96 I guren ser vi hvordan produktiviteten i næringslivet varierer Sogn og Fjordane (2) 85 67 mellom fylkene. Det er gitt en score mellom 0=dårligste fylke til Rogaland (3) 73 77 100=beste fylke. Oslo har klart høyest produktivitet i Akershus (4) 63 66 næringslivet av alle fylkene. Oppland har lavest produktivitet. Hordaland (5) 57 57 Troms (6) 55 59 Hedmark (7) 44 69 Buskerud (8) 51 62 Finnmark (9) 61 39 Trøndelag (10) 45 49 Nordland (11) 54 35 Vest-Agder (12) 44 39 Møre og Romsdal (13) 50 33 Telemark (14) 40 36 Vestfold (15) 29 32 Østfold (16) 28 30 Aust-Agder (17) 19 27 Oppland (18) 14 26 0 50 100 150 200
Figur 6.2.6 Score for de to indikatorene i produktivitetsindeksen.
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 61 Verdiskaping og produktivitet Lønnsomhet
Vi har tre indikatorer for lønnsomheten i næringslivet. Den første indikatoren for lønnsomhet er andel bedrifter med positivt resultat før skatt. Med denne indikatoren teller små og store bedrifter likt. Det er erfaringsmessig den mest hensiktsmessige metoden for å måle forskjeller i lønnsomheten mellom ulike steder. For foretak med virksomhet i ere kommuner har vi fordelt disse i de kommunene de har virksomhet. Det er bare regnskapspliktige foretak som er med i målingen av lønnsomhet. Dernest har vi en indikator som måler den bransjejusterte produktiviteten, der vi har justert for e ekten som bransjestrukturen har for lønnsomheten. Til slutt har vi en indikator for andel av foretak med positiv egenkapital.
6.3.1 Andel lønnsomme foretak Norge Sogn og Fjordane 66% Den første indikatoren er andel lønnsomme foretak. I guren ser vi hvordan andelen lønnsomme foretak har utviklet seg i 64% 63,9% Sogn og Fjordane og for hele landet siden 2009.
Andelen av foretak med positivt resultat før skatt har vært 62% synkende på landsbasis hvert år siden 2012.
60% Andel lønnsomme foretak har vært høyere i Sogn og Fjordane 59,3% enn i resten av landet i alle årene etter 2008. 58% I 2017 hadde 63,9 prosent av foretakene i Sogn og Fjordane positivt resultat før skatt. I landet var andelen 59,3 prosent. 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 8 9 0 2 3 4 5 6 7
Figur 6.3.1 Prosentvis andel foretak med positivt resultat før skatt
6.3.2 Bransjejustert andel lønnsomme Forventet Faktisk Bransjejustert foretak 70% 63,9% 60% 59,3% Lønnsomheten varierer mellom ulike bransjer. Forskjeller i lønnsomhet kan derfor skyldes bransjestrukturen. Dette kan vi 50% korrigere for gjennom å lage en indikator for bransjejustert lønnsomhet. Vi bruker da en shift-share-analyse på samme 40% måte som vi har gjort for andre indikatorer som er 30% bransjejustert. 20% I guren ser vi forventet lønnsomhet ut fra bransjestrukturen, der vi beregner andel lønnsomme foretak dersom andel 10% lønnsomme foretak er likt landsgjennomsnittet i alle bransjer.
0% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2
Bransjejustert lønnsomhet vil da være di eransen mellom 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 faktisk og forventet andel lønnsomme foretak. 8 9 0 2 3 4 5 6 7
Bransjestrukturen i Sogn og Fjordane påvirker lønnsomheten Figur 6.3.2 Forventet andel lønnsomme foretak i næringslivet i ut fra lite. Det er derfor høy lønnsomhet i næringslivet i fylket også bransjestrukturen og faktisk andel lønnsomme foretak. Di eransen er et mål etter at vi har korrigert for bransjesammensetningen. for den bransjejusterte andelen.
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 62 Lønnsomhet 6.3.3 Andel foretak med positiv Norge Sogn og Fjordane egenkapital 88%
87% Bedriftenes egenkapital avspeiler lønnsomheten på lang sikt. 86,8% Bedrifter med underskudd får negativ egenkapital dersom ikke 86% eierne tilfører ny egenkapital. Slike bedrifter står i fare for å gå konkurs. I guren ser vi hvordan andel bedrifter med positiv 85% egenkapital har utviklet seg i Sogn og Fjordane, fylket og landet. Det har blitt en stadig mindre andel foretak med positiv 84% egenkapital siden 2012.
I Sogn og Fjordane hadde 86,8 prosent av foretakene positivt 83% 82,7% resultat før skatt. Det er langt over landsgjennomsnittet på 82,7
82% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2
prosent. Det har vært en høyere andel foretak med positiv 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 egenkapital i Sogn og Fjordane enn ellers i landet i alle årene 8 9 0 2 3 4 5 6 7 etter 2008. Figur 6.3.3 Prosentvis andel foretak med positiv egenkapital
6.3.4 Lønnsomhetsindeksen Lønnsomhet Bransjejustert lønnsomhet Egenkapital Det er tre indikatorer i lønnsomhetsindeksen: andel 300 #1 #1 #1 #1 lønnsomme foretak, bransjejustert andel lønnsomme foretak #1 #1 #1 og andelen foretak med positiv egenkapital. 250 #1 #2 87 #2 86 100 100 I guren har vi gitt hver av indikatorene en score mellom 84 89 200 89 92 0=dårligste fylke til 100=beste fylke. 88 80 Sogn og Fjordane har hatt et svært lønnsomt næringsliv i alle 150 98 93 87 årene etter 2008. De har vært rangert som nummer en eller to i 86 85 84 74 79 77 hele perioden. 100 69
50 94 76 86 80 83 87 61 71 71 74
0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 8 9 0 2 3 4 5 6 7
Figur 6.3.4 Score for lønnsomhetsindeksen for Sogn og Fjordane. Tallene over punktene angir rangering.
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 63 Lønnsomhet 6.3.5 Lønnsomhetsindeksen i fylkene Lønnsomhet Bransjejustert Lønnsomhet Egenkapital I guren ser vi hvordan Sogn og Fjordane og de andre fylkene Sogn og Fjordane (1) 87 87 100 kommer ut på lønnsomhetsindeksen. Oppland (2) 83 84 73 Hedmark (3) 80 80 64 Sogn og Fjordane har den beste lønnsomheten i næringslivet, Troms (4) 62 64 59 mens Oslo har det minst lønnsomme. En kan spekulere på om Buskerud (5) 62 62 50 det er "bra" å ha god lønnsomhet i næringslivet. De fylkene som Nordland (6) 57 55 56 har best lønnsomhet i næringslivet har lav vekst og få Trøndelag (7) 50 51 64 nyetableringer. Kanskje er en høy andel bedrifter med Vestfold (8) 57 54 36 overskudd er et tegn på at det er for lite risikovilje i Østfold (9) 60 59 25 næringslivet? Møre og Romsdal (10) 36 34 66 Telemark (11) 49 45 35 Rogaland (12) 30 32 64 Akershus (13) 41 42 41 Aust-Agder (14) 35 36 41 Vest-Agder (15) 35 33 39 Finnmark (16) 33 35 29 Hordaland (17) 25 24 31 Oslo (18) 19 22 26 0 50 100 150 200 250 300
Figur 6.3.5 Score for de tre indikatorene i lønnsomhetsindeksen.
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 64 Lønnsomhet Nyetablering
Det er et positivt tegn at det etableres mange nye bedrifter på et sted. Det skaper vekst i antall bedrifter i næringslivet. Det er tre indikatorer for nyetableringer: etableringsfrekvens, bransjejustert etableringsfrekvens og vekst i antall bedrifter. Når vi måler etableringsfrekvensen ser vi på hvor mange nye bedrifter det blir registrert i enhetsregisteret. Da tar vi utgangspunkt i de organisasjonsformene som næringslivet bruker mest (AS, ASA, ENK, DA, BA, NUF og ANS). Vi måler også den bransjejusterte etableringsfrekvensen og vekst i antall bedrifter.
6.4.1 Etableringsfrekvens Norge Sogn og Fjordane 7,5% 7,5% Etableringsfrekvensen er antall nyregistrerte foretak i et år i 7,0% prosent av antall foretak i begynnelsen av året. Høy etableringsfrekvens betyr at det er mange nystartede selskap. I 6,5% guren ser vi hvordan etableringsfrekvensen har utviklet seg i Sogn og Fjordane og i Norge. 6,0%
Sogn og Fjordane har hatt lav etableringsfrekvens i alle år. I 5,5% 5,4% 2017 var etableringsfrekvensen i fylket 5,4 prosent mot 7,5 prosent på landsbasis. 5,0%
Et positivt trekk er at etableringsfrekvensen i Sogn og Fjordane 4,5% er den høyeste siden 2008.
4,0% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 8 9 0 2 3 4 5 6 7
Figur 6.4.1 Etableringsfrekvensen: prosentvis andel av nyetableringer i året i prosent av antall eksisterende foretak i begynnelsen av året.
6.4.2 Bransjejustert etableringsfrekvens Forventet Faktisk Bransjejustert 8,0% Det er stor forskjell på etableringsfrekvensen mellom ulike bransjer. I noen bransjer etableres det mange nye selskap, i 6,0% 6,2% andre bransjer etableres det få. Bransjestrukturen på stedet vil 5,4% derfor påvirke etableringsfrekvensen i stor grad. Den 4,0% bransjejusterte etableringsfrekvensen måler om det er høy etableringsfrekvens gitt den bransjestrukturen fylket har. 2,0% I guren har vi først beregnet hvilken etableringsfrekvens det ville blitt dersom det var en etableringsfrekvens som 0,0% landsgjennomsnittet i hver enkelt bransje. Det er forventet etableringsfrekvens. Dernest har vi sammenliknet den faktiske
etableringsfrekvensen med den forventede og vist di eransen i -2,0% 2008 2009 2010 201 2012 2013 2014 2015 2016 2017
stolpene. Der di eransen er positiv, er det en positiv 1 bransjejustert etableringsfrekvens. Figur 6.4.2 Forventet etableringsfrekvens i næringslivet i ut fra Ut fra bransjestrukturen i Sogn og Fjordane skulle bransjestrukturen og faktisk etableringsfrekvens. Di eransen er et mål for etableringsfrekvensen vært 6,2 prosent. Det er 1,3 den bransjejusterte etableringsfrekvensen. prosentpoeng under landsgjennomsnittet, noe som viser at Sogn og Fjordane har en bransjestruktur som gir lavere etableringsfrekvens. Likevel er den faktiske etableringsfrekvensen 5,4 prosent, noe som viser at det etableres relativt få nye foretak også etter bransjejustering.
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 65 Nyetablering 6.4.3 Foretaksvekst Norge Sogn og Fjordane 5% Vekst i antall foretak er etableringsfrekvensen fratrukket frekvensen av avregistrerte foretak. Det forteller om 4% nettoveksten i antall registrerte foretak. I guren har vi vist den prosentvise veksten i antall foretak i Sogn og Fjordane og landet. Det ble en ganske lav vekst i antall foretak på landsbasis 3% i 2017. Det skyldes en sterk nedgang i antall registrerte foretak i Trøndelag. 2% 2,0%
Sogn og Fjordane hadde en vekst i antall foretak på 2,0 prosent 1,2% i 2017. Det var over landsgjennomsnittet. 1%
0% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 8 9 0 2 3 4 5 6 7
Figur 6.4.3 Prosentvis vekst i antall registrerte foretak
6.4.4 Etableringsindeksen Etableringsfrekvens Bransjejustert etableringsfrekvens Foretaksvekst Etableringsindeksen består av re indikatorene vi har vist 300 tidligere i dette kapitlet. Vi har gitt hver indikator en score mellom 0=dårligste fylke til 100=beste fylke. 250
I guren kan vi se rangeringen til Sogn og Fjordane for den 200 samlede etableringsindeksen.
Sogn og Fjordane kk langt bedre score i 2017 enn i 2016. Men 150 rangeringen ble likevel den samme, 17. plass av 18 fylker. #17 100 #15 #16 #17 #15 #17 #17 #18 24 34 37 31 #17 54 50 30 33 26 #18 22 25 32 29 28 29 20 20 16 18 23 9 17 20 15 17 12 7 17 16 12 15
0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 8 9 0 2 3 4 5 6 7
Figur 6.4.4 Score for etableringsindeksen for Sogn og Fjordane. Tallene over søylene angir rangering.
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 66 Nyetablering 6.4.5 Etableringsindeksen i fylkene Etableringsfrekvens Bransjejustert etableringsfrekvens Foretaksvekst I guren kan vi se hvordan fylkene skårer på Oslo (1) 95 89 61 etableringsindeksen. Oslo har høyest etableringsaktivitet i 2017, Rogaland (2) 76 93 60 mens Oppland har lavest. Hordaland (3) 69 70 58 Akershus (4) 66 55 62 Vest-Agder (5) 59 60 57 Troms (6) 57 54 55 Finnmark (7) 51 56 56 Østfold (8) 54 49 56 Aust-Agder (9) 48 46 59 Nordland (10) 43 42 55 Buskerud (11) 45 37 54 Vestfold (12) 55 50 30 Telemark (13) 38 35 54 Hedmark (14) 26 35 53 Møre og Romsdal (15) 34 28 52 Trøndelag (16) 49 57 Sogn og Fjordane (17) 15 23 54 Oppland (18) 18 21 49 0 50 100 150 200 250 300
Figur 6.4.5 Score for de tre indikatorene i etableringsindeksen.
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 67 Nyetablering Arbeidsplassvekst
Arbeidsplassveksten i næringslivet er en av delindeksene som inngår i næringslivsindeksen. Vi har viet et kapittel til arbeidsplassveksten tidligere, men gjør her rede for hvordan vi har beregnet indikatorene for arbeidsplassvekst i næringslivsindeksen i dette kapitlet.
6.5.1 Arbeidsplassvekst Norge Sogn og Fjordane 2% Arbeidsplassveksten i næringslivet inngår som en av 1,3% 1% indikatorene i næringslivsindeksen. Da er det arbeidsplassveksten i Sogn og Fjordane i forhold til andre fylker 0,2% 0% som teller. I guren ser vi hvordan arbeidsplassveksten har vært år for år i Sogn og Fjordane og landet. Det var nedgang i 2009 -1% og 2015 på landsbasis. I 2009 var det nanskrisen som slo inn. I 2015 var det oljekrisen, men også en metodeendring i måten -2% SSB teller. Metodeendringen utgjorde omtrent re prosent -3% nedgang. -4% Sogn og Fjordane hadde en vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet på 0,2 prosent i 2017. Det var klart under
-5% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 landsgjennomsnittet på 1,3 prosent. 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 8 9 0 2 3 4 5 6 7
Figur 6.5.1 Arbeidsplassvekst i næringslivet
6.5.2 Bransjejustert arbeidsplassvekst Forventet Faktisk Bransjejustert 2% Ulike bransjer kan ha helt forskjellig utvikling på landsbasis. 1,2% 1% Bransjestrukturen på et sted vil derfor har stor betydning for om det blir vekst eller nedgang. I guren har vi beregnet 0,2% 0% forventet vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i Sogn og Fjordane ved å beregne den samlede veksten dersom det er -1% gjennomsnittlig vekst i alle enkeltbransjer. Dernest har vi sett hvordan den faktiske veksten har vært. Di eransen mellom -2% faktisk og forventet vekst blir da et mål for den bransjejusterte -3% veksten. Der den bransjejusterte veksten er positiv, har næringslivet sterkere vekst i antall arbeidsplasser enn -4% gjennomsnittet for landet, bransje for bransje.
-5% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0
Den svake arbeidsplassveksten i næringslivet i Sogn og Fjordane 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 8 9 0 2 3 4 5 6 7 kan ikke forklares ut fra bransjestrukturen. Forventet vekst i Sogn og Fjordane var 1,2 prosent, det samme som veksten på Figur 6.5.2 Forventet arbeidsplassvekst i næringslivet i ut fra landsbasis. bransjestrukturen og faktisk arbeidsplassvekst. Di eransen er et mål for den bransjejusterte arbeidsplassveksten.
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 68 Arbeidsplassvekst 6.5.3 Arbeidsplassvekstindeksen Arbeidsplassvekst Bransjejustert arbeidsplassvekst 200 Vi har gitt hvert fylke en score for arbeidsplassvekst i næringslivet og bransjejustert vekst mellom 0=dårligste fylke til 100=beste fylke. I guren ser vi hvordan Sogn og Fjordane har 150 #5 #5 gjort det for hver indikator og rangeringen på #5 arbeidsplassvekstindeksen. #7 #11 100 74 #11 69 Sogn og Fjordane hadde svak arbeidsplassvekst i næringslivet i 72 #13 60 2017, og havnet på 17. plass av 18 fylker. #15 54 46 #17 40 #17 50 35 28 22 63 56 55 65 37 43 43 22 29 25
0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 8 9 0 2 3 4 5 6 7
Figur 6.5.3 Score for arbeidsplassvekstindeksen for Sogn og Fjordane. Tallene over punktene angir rangering.
6.5.4 Arbeidsplassvekstindeksen i fylkene Arbeidsplassvekst Bransjejustert Arbeidsplassvekst Oslo (1) 100 100 I guren kan vi se hvordan Sogn og Fjordane og de andre Vestfold (2) 72 78 fylkene har gjort det på arbeidsplassvekst-indeksen. Oslo hadde Østfold (3) 63 65 den klart beste arbeidsplassveksten i 2017, mens Møre og Troms (4) 63 57 Romsdal hadde den svakeste utviklingen i antall arbeidsplasser Akershus (5) 58 56 i næringslivet. Vest-Agder (6) 54 57 Trøndelag (7) 57 53 Finnmark (8) 57 52 Buskerud (9) 49 55 Telemark (10) 49 53 Rogaland (11) 44 48 Oppland (12) 43 46 Nordland (13) 45 39 Hedmark (14) 34 34 Hordaland (15) 34 32 Aust-Agder (16) 31 33 Sogn og Fjordane (17) 25 22 Møre og Romsdal (18) 16 17 0 50 100 150 200
Figur 6.5.4 Score for de to indikatorene i arbeidsplassvekstindeksen.
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 69 Arbeidsplassvekst Næringslivets størrelse
Den siste indikatoren i næringslivsindeksen er næringslivets størrelse. Fylker med et stort næringsliv i forhold til befolkningen får en høyere score.
6.6.1 Størrelse Norge Sogn og Fjordane 40% I guren ser vi hvordan næringslivets relative størrelse har utviklet seg i Sogn og Fjordane og i Norge. Antall arbeidsplasser 38% i næringslivet i Norge har utviklet seg svakere enn antall innbyggere siden 2009. I 2017 ble det litt sterkere vekst i antall 36% arbeidsplasser i næringslivet enn i folketallet.
Sogn og Fjordane har et relativt lite næringsliv i forhold til 34% 34,0% folketallet. Antall arbeidsplasser i næringslivet utgjør 31,3 prosent, mot 34 prosent på landsbasis. 32% 31,3%
30% 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 8 9 0 2 3 4 5 6 7
Figur 6.6.1 Næringslivets relative størrelse, målt som antall arbeidsplasser i næringslivet i prosent av folketallet.
6.6.2 Størrelseindeksen 100
Det er bare en indikator i størrelsesindeksen. I guren ser vi hvordan Sogn og Fjordane har gjort det på denne indeksen og 80 hvordan rangeringen har utviklet seg. 60 Det er ingen endring i rangeringen til Sogn og Fjordane på #9 #9 #9 #9 #9 #9 #9 #9 #9 denne indeksen. #9 40
46 47 48 48 47 48 49 49 51 50 20
0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 8 9 0 2 3 4 5 6 7
Figur 6.6.2 Score for størrelse for Sogn og Fjordane. Tallene over punktene angir rangering blant de 18 fylkene.
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 70 Næringslivets størrelse 6.6.3 Størrelseindeksen i kommunene Størrelse Oslo (1) 100 I guren ser vi hvordan næringslivets størrelse varierer mellom Rogaland (2) 65 fylkene. Oslo har desidert est arbeidsplasser i næringslivet i Hordaland (3) 57 forhold til folketallet av alle fylker i 2017. Rogaland har også Trøndelag (4) 53 mye næringsliv i forhold til folketallet. Aust-Agder har det Møre og Romsdal (5) 53 relativt minste næringslivet. Akershus (6) 52 Buskerud (7) 51 Sogn og Fjordane er på den øvre halvdelen av fylkene på denne Vest-Agder (8) 51 indeksen. Det er små forskjeller fra Trøndelag på 4. plass til Sogn og Fjordane (9) 50 Sogn og Fjordane på 9. plass. Oppland (10) 44 Vestfold (11) 43 Troms (12) 42 Nordland (13) 41 Finnmark (14) 39 Telemark (15) 37 Hedmark (16) 35 Østfold (17) 35 Aust-Agder (18) 31 0 20 40 60 80 100
Figur 6.6.3 Score næringslivets størrelse. Tallet til venstre angir rangering blant de 18 fylkene i Norge.
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 71 Næringslivets størrelse Næringslivsindeksen
Næringslivsindeksen er ment å gi et samlet uttrykk for hvordan næringslivet går i en kommune. Da har vi målt næringsutviklingen gjennom fem delindekser: produktivitet, lønnsomhet, nyetableringer, arbeidsplassvekst og næringslivets relative størrelse.
6.7.1 Næringslivsindeksen Produktivitet Lønnsomhet Etablering Arbeidsplassvekst Størrelse 500 Resultatene for Sogn og Fjordane for næringslivsindeksen er vist i guren, der vi også kan se hvordan Sogn og Fjordane skårer på de fem delindeksene. 400
Sogn og Fjordane ble rangert som femte beste fylke på #5 #3 næringslivsindeksen i 2017. Det er høy produktivitet og 300 #5 #8 #5 #9 #7 lønnsomhet som trekker rangeringen opp. Lav 47 #9 #9 49 51 48 50 #15 48 49 etableringsaktivitet og svak arbeidsplassvekst trekker ned. 48 24 200 68 47 58 67 46 64 45 31 39 32 48 17 25 27 25 23 27 19 11 25 24 91 85 89 100 93 88 80 81 70 82 78 66 76 41 44 47 45 45 60 63 53
0 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 1 1 1 1 1 1 1 1 1 8 9 0 2 3 4 5 6 7
Figur 6.7.1 Score på næringslivsindeksen og rangering i Sogn og Fjordane.
6.7.2 Næringslivsindeksen i fylkene Produktivitet Lønnsomhet Etablering Arbeidsplassvekst Størrelse I guren kan vi se hvordan Sogn og Fjordane og de andre Oslo (1) 91 22 82 100 100 fylkene gjør det på næringslivsindeksen. Rogaland (2) 75 42 77 46 65 Troms (3) 57 62 55 60 42 Oslo har det klart beste resultatet på næringslivsindeksen, til Akershus (4) 65 41 61 57 52 tross for lav lønnsomhet i næringslivet. Rogaland hadde de Sogn og Fjordane (5) 76 91 3124 50 beste resultatene fram til 2013. Buskerud (6) 56 58 45 52 51 Trøndelag (7) 47 55 35 55 53 Vestfold (8) 31 49 45 75 43 Vest-Agder (9) 42 36 58 56 51 Hordaland (10) 57 27 66 33 57 Hedmark (11) 57 75 38 34 35 Finnmark (12) 50 33 54 55 39 Nordland (13) 45 56 47 42 41 Østfold (14) 29 48 53 64 35 Oppland (15) 20 80 29 45 44 Telemark (16) 38 43 42 51 37 Møre og Romsdal (17) 41 45 3816 53 Aust-Agder (18) 23 37 51 32 31 0 100 200 300 400 500
Figur 6.7.2 Score på delindeksene i næringslivsindeksen.
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 72 Næringslivsindeksen 6.7.3 Næringslivsindeksen i kommunene Produktivitet Lønnsomhet Etablering Arbeidsplassvekst Størrelse I guren kan vi se hvordan kommunene i Sogn og Fjordane gjør Førde (11) 46 86 61 51 89 det på næringslivsindeksen. Sogndal (15) 45 93 59 53 78 Aurland (19) 100 50 44 67 62 Gulen (32) 50 31 69 83 79 Førde ble beste kommune i Sogn og Fjordane på Flora (33) 87 69 61 32 63 næringslivsindeksen i 2017, med sin 11. plass av de 422 Vågsøy (46) 53 68 41 60 78 kommunene i landet. Førde har tradisjonelt gjort det godt på Gloppen (61) 44 79 49 57 67 Stryn (75) 47 70 41 51 80 næringslivsindeksen og er også på 11. plass hvis vi ser de ti siste Solund (85) 74 52 68 41 49 årene under ett. Luster (111) 63 60 48 58 47 Bremanger (139) 66 59 40 55 48 Sogndal og Aurland ble også med blant de 20 beste Fjaler (151) 52 56 47 48 61 Årdal (171) 87 55 2522 72 kommunene dette året. Eid (193) 42 68 42 45 58 Selje (194) 64 46 41 54 49 Høyanger (225) 74 42 49 43 40 Leikanger (233) 55 81 23 52 36 Hornindal (241) 44 71 38 50 40 Lærdal (253) 55 55 60 30 41 Gaular (281) 47 41 38 63 42 Jølster (313) 53 51 43 41 35 Askvoll (320) 36 29 59 56 42 Vik (325) 47 50 35 33 55 Balestrand (365) 43 51 64 1035 Naustdal (370) 37 67 47 3613 Hyllestad (401) 48 21 56 55 0 100 200 300 400 500
Figur 6.7.3 Score på delindeksene i næringslivsindeksen. Tallet til venstre angir rangering blant de 422 kommunene i Norge.
6.7.4 Næringsindeksen i regionene Produktivitet Lønnsomhet Etablering Arbeidsplassvekst Størrelse Figuren viser resultatene for regionene på næringslivsindeksen. Sunnfjord (5) 74 92 52 33 61 Sunnfjord er beste region i det nye Vestlandsfyket i 2017. Bergen (12) 55 33 74 42 93 Nordfjord og Sogn har også gode plasseringer som henholdsvis nummer 17 og 19. Nordfjord (17) 47 80 35 56 64
HAFS gjorde det relativt svakt dette året. Sogn (19) 80 78 42 31 50
Sunnhordland (32) 69 26 63 55 50
Bjørnefjorden (39) 59 25 83 68 17
Voss (57) 45 47 40 43 56
Hardanger (59) 48 42 49 50 40
HAFS (60) 44 24 58 50 50
Nordhordland (70) 60 24 62 37 24
Hordaland Vest (76) 46 15 75 35 25
0 100 200 300 400 500
Figur 6.7.4 Score på delindeksene i næringslivsindeksen. Tallet til venstre angir rangering blant de 85 regionene i Norge.
Regional analyse Sogn og Fjordane 2018 73 Næringslivsindeksen