Arkeologiske Avhandlinger Og Rapporter Fra Universitetet I Bergen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Arkeologiske avhandlinger og rapporter fra Universitetet i Bergen ARKEOLOGISKE AVHANDLINGER OG RAPPORTER fra Universitetet i Bergen Frode Iversen Var middelalderens lendmannsgårder kjerner i eldre godssamlinger? En analyse av romlig organisering av graver og eiendomsstruktur i Hordaland og Sogn og Fjordane Universitetet i Bergen 1999 ISBN 82-90273-68-1 ISSN 1500-9874 4 4 bergen 1999 Arkeologiske avhandlinger og rapporter fra Universitetet i Bergen – 4 1999 Frode Iversen Var middelalderens lendmannsgårder kjerner i eldre godssamlinger? En analyse av romlig organisering av graver og eiendomsstruktur i Hordaland og Sogn og Fjordane Utgitt med økonomisk støtte fra: Etne kommune Askøy kommune Øygarden kommune Hyllestad kommune Aurland kommune Sogndal kommune Eid kommune Utgitt av Arkeologisk institutt, Universitetet i Bergen Bergen 1999 Redaksjon: Gro Mandt, Liv Helga Dommasnes Medredaktør bind 4: Ingvild Øye Manuskripter sendes til: Arkeologiske avhandlinger og rapporter fra Universitetet i Bergen, Redaksjonen, Haakon Sheteligs plass 10, 5007 Bergen Omslagsbilde: Audun Hugleiksons segl © Forfatteren ISBN 82-90273-68-1 ISSN 1500-9874 Grafisk formgivning og produksjon: Bækken Grafisk Design Trykk: Arne Steen Offsettrykkeri Forord Våren 1997 leverte jeg min hovedfagsoppgave i arkeologi med vekt på Norden. Nå foreligger den i sin endelige versjon. Helt sentralt i avhandlingen står spørsmålet om hvordan samfunnet var på Vestlandet i yngre jernalder og tidlig middelalder. Jeg har hatt en tverrfaglig tilnærming til denne problematikken, og forsøkt å kombinere kildene på et slikt vis at nye spørsmål, og kanskje også noen svar, har kommet til syne. Emnet jeg har behandlet er stort, og bør gi rom for adskillig mer forskning. Jeg vil rette en særlig stor takk til professor Ingvild Øye, som veiledet meg på en utmerket måte gjennom hele prosessen. Uten henne ville prosjektet vært vanskelig å gjennomføre. Videre vil jeg takke Søren Diinhoff for det store arbeidet han la ned i digitaliseringen av kartmaterialet. Det har også vært en glede å få ta del i det fruktbare middelaldermiljøet på Bryggens Museum, både i studietiden og senere. Takk til både ansatte og medstudenter. En spesiell takk går til min samboer Merete Lyngstad. Bergen, oktober 1999 Frode Iversen Innhold 7 Kapittel 1 Innledning 7 Emne og avgrensing 9 Problemstillinger 9 Forskningsstatus 9 Arkeologi 10 Historie 11 Kapittel 2 Hvor lå lendmannsgårdene i Hordaland og Sogn og Fjordane? 11 Sunnhordland 11 Nordhordland 11 Ytre Sogn 11 Indre Sogn 11 Sunnfjord 11 Nordfjord 11 Bakgrunn for lokalisering 11 Skriftlige kilder 12 Tidligere forskning om lokalisering 12 Lendmenn/gårder som kan lokaliseres ut fra skriflige kilder 13 Tilleggskriterier for lokalisering av lendmannsgårder 13 Middelalderkirke 14 Gårdsstørrelse 15 Eierforhold – jordegods 17 Kapittel 3 Kildematerialet – graver og eiendomsforhold 17 Gravmaterialet 18 Klassifisering av gravmaterialet 19 Graven som eiendomsmarkør – hvordan anvende gravmaterialet i analysen? 19 Haugodelsmann 19 Frie menn i loven om våpenting 20 Grav og tun 20 Gravfelt – en mulig feilkilde? 20 Eiendomsforhold 20 Skattematrikkelen av 1647 22 Andre kilder til eiendomshistorie 23 Hvordan integrere eiendomsforholdene i analysen? 23 Bondegodset i 1647 – en mulig kommunikasjonskanal til gravene i yngre jernalder? 23 Godsets geografi – en metodisk begrepsavklaring 25 Kapittel 4 Prøving av premissene og metodisk utgangspunkt for undersøkelsen 26 Metodisk utgangspunkt 26 En modell for analyse av godsstrukturer i yngre jernalder i Norge 28 Kapittel 5 Analyse av romlig organisering av graver og eiendomsstruktur rundt lendmannsgårdene 28 Innledning 29 Gjerde og Støle i Etne skipreide 29 Hovedtrekk i fordelingen av gravmaterialet i Etne 30 Hovedtrekk i eiendomsforhold i Etne 31 Sammenstilling av materialet 33 Mel og Hatteberg i Kvinnherad skipreide 33 Hovedtrekk i fordelingen av gravminnene i Kvinnherad 34 Hovedtrekk i eiendomsforhold i Kvinnherad 35 Sammenstilling av materialet 37 Herdla og Hernar i Herdla og Radøy skipreide 37 Hovedtrekk i fordelingen av gravmaterialet på Herdla og Radøy 38 Hovedtrekk i eiendomsforhold på Herdla og Radøy 39 Sammenstilling av materialet 41 Bø i Hyllestad i Lavik skipreide 41 Hovedtrekk i fordelingen av gravmaterialet i Lavik 43 Hovedtrekk i eiendomsforhold i Lavik 43 Sammenstilling av materialet 45 Ukjent lendmannsgård i Aurland skipreide 45 Hovedtrekk i fordelingen av gravmaterialet i Aurland 47 Hovedtrekk i eiendomsforhold i Aurland 48 Sammenstilling av materialet 48 Urnes i Årdal/Marifjøra skipreide 48 Hovedtrekk i fordelingen av gravmaterialet i Årdal og Marifjøra 50 Hovedtrekk i eiendomsforhold i Årdal og Marifjøra 51 Sammenstilling av materialet 51 Kvåle i Sogndal skipreide 52 Hovedtrekk i fordelingen av gravmaterialet i Sogndal 53 Hovedtrekk i eiendomsforhold i Sogndal 54 Sammenstilling av materialet 56 Naustdal i Førde skipreide 56 Hovedtrekk i fordelingen av gravmaterialet i Førde skipreide 58 Hovedtrekk i eiendomsforhold i Førde skipreide 58 Sammenstilling av materialet 59 Hegranes i Jølster skipreide 59 Hovedtrekk i fordelingen av gravmaterialet i Jølster 60 Hovedtrekk i eiendomsforhold i Jølster 61 Sammenstilling av materialet 62 Stårheim i Eid skipreide 62 Hovedtrekk i fordelingen av gravmaterialet i Eid 63 Hovedtrekk i eiendomsforhold i Eid 67 Sammenstilling av materialet 68 Samlet oppsummering 69 Kapittel 6 Sammenfatning 69 Hvor lå lendmanngårdene i Hordaland og Sogn og Fjordane? 69 Hvordan etterspore lendmannsgårdenes gods og kan disse føres tilbake? 70 Var lendmannsgårdene i Hordaland og Sogn og Fjordane kjerner i eldre gods? 71 Resultatene i lys av tidligere forskning 72 Etterord 73 Noter 75 Forkortelser 75 Kilder og litteratur Kapittel 1 Innledning Emne og avgrensing hører hjemme i Bergen eller som ikke kan plasseres nær- mere enn til Vestlandet. Det er vanlig å regne med at en rekke stormannsgods ble Denne undersøkelsen omfatter samtlige lendmanns- konfiskert av rikskongedømmet i rikssamlingsprosessen. gårder som med en viss sikkerhet lar seg lokalisere i Størrelse og struktur på disse godsene vet vi idag svært Hordaland og Sogn og Fjordane (jf. figur 1). Det dreier lite om. Etter ca. år 1000 og frem til 1308 møter vi de seg om 13 gårder/bygder i ni forskjellige områder: Gjerde såkalte lendmenn, av det gammelnorske lenðr maðr, (m) og Støle i Etne; Mel og Hatteberg i Kvinnherad; Hernar og i kildene. Dette har vært forstått som en mann som Herdla i Nordhordland; Bø i Hyllestad, Aurland, Urnes, og kongen hadde overlatt land eller landeiendom mot at Kvåle i Sogn; Naustdal, Hegranes i Sunnfjord, og Stårheim denne påtok seg visse forpliktelser for kongen.1 Lend- i Nordfjord. mennene, som tilhørte det rikspolitiske toppsjiktet i Innen forskningen har det bare vært gjort få og Norge i høymiddel alderen, hadde for en stor grad tilhold spredte forsøk på å kartlegge og analysere lendmennenes i distriktene. Her finner vi deres setegårder – lendmanns- gårder og gods, ikke minst med henblikk på om de har gårder, dvs. en gård hvor lendmannen bodde og hadde opphav i yngre jernalder. Selve problemstillingen har base for sitt virke. Mange lendmenn disponerte imidler- imidlertid vært reist en rekke ganger, men da gjerne i en tid jordegods langt utover denne ene gården.2 mer indirekte form: Var lendmennene, i verdighet, det Det rår ulike syn på lendmennenes opphav og rolle. samme som «herser», «ríkismenn», «de mektige», «høv- Enkelte forskere har oppfattet dem som bygdeledere dinger» i vikingtiden? Eller sagt på en annen måte: med et dobbelt maktgrunnlag: både med eget jordegods Knyttet rikskongedømmet i tidlig middelalder til seg og kongelig veitlsejord (Holmsen 1964), mens andre har maktutøvere som i tradisjon var etablert i yngre jernalder betont lendmennenes opprinnelige uavhengighet av i geografiske enheter, av arkeologer kalt «statsmoduler», kongedømmet i egenskap av mektige jorddrotter med «høvdingdømmer», «storhaugsentra»? Eller ble dette sty- betydelig regional innflytelse (Bull 1930). Som forsk- ringssystemet først etablert utover på 1100- og 1200- ningsobjekt fremstår derfor lendmannsgården som en tallet, da statsmakten for alvor festet sitt adminsitrative gård som potensielt kan ha vært hovedgård i en større grep om riket, og da med nye menn av nye ætter? godsdannelse forut for middelalderen, tilbake til yngre En farbar vei til å belyse disse problemstillingene går jernalder. Det er dette emnet som vil bli behandlet i kanskje gjennom en nærmere analyse av lendmennenes denne oppgaven. gårder og gods. I denne sammenhengen er det også sen- Det fantes lendmenn i hele landet, men lendmanns- tralt å undersøke hvor langt tilbake de eventuelt kan vesenet sto særlig sterkt på Vestlandet. Jeg vil avgrense etterspores. Det har tidligere ikke vært utført undersøkel- undersøkelsen til Hordaland og Sogn og Fjordane. ser av en slik karakter. Dette henger trolig sammen med Undersøkelsen griper derfor inn i et av lendmennenes at det ikke er etablert et plausibelt metodisk og teoretisk kjerneområder. Fra ca. 1015 til 1308 kjenner vi i alt 78 rammeverk for denne type analyse. En slikt rammeverk lendmenn fra Vestlandet, inkludert Agder-fylkene (Storm må, etter min oppfatning, ta utgangspunkt i romlige 1884). Av disse kan 65, dvs. 83%, enten henføres til et aspekter ved det arkeologiske gravmaterialet fra yngre fylke, en bygd eller en gård. I Hordaland og Sogn og jernalder og strukturer i eiendomsforholdene i etter- Fjordane kan 30 lendmenn lokaliseres til en bestemt reformatorisk tid, i et begrenset område rundt den bygd eller gård. I tillegg