Hvor Stor Rolle Er Fremskrittspartiet Og Sosialistisk Venstreparti Villig Til Å Gi Religion I Et Flerkulturelt Samfunn?

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Hvor Stor Rolle Er Fremskrittspartiet Og Sosialistisk Venstreparti Villig Til Å Gi Religion I Et Flerkulturelt Samfunn? View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Hvor stor rolle er Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti villig til å gi religion i et flerkulturelt samfunn? Et komparativt studium av religionspolitiske holdninger i Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti belyst ved debatten om hijab i det offentlige. Birthe-Lene Ørjasæter Masteroppgave i religion og samfunn Det teologiske fakultet UNIVERSITETET I OSLO Høsten 2012 Veileder Øyvind Norderval II Hvor stor rolle er Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti villig til å gi religion i et flerkulturelt samfunn? Et komparativt studium av religionspolitiske holdninger i Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti belyst ved debatten om hijab i det offentlige. - Birthe-Lene Ørjasæter III © Birthe-Lene Ørjasæter 2012 Hvor stor rolle er Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti villig til å gi religion i et flerkulturelt samfunn? - Et komparativt studium av religionspolitiske holdninger i Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti belyst ved debatten om hijab i det offentlige. Birthe-Lene Ørjasæter http://www.duo.uio.no/ Trykk: Hustrykkeriet, Stortinget IV Sammendrag Dette prosjektet tar for seg Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti sine holdninger til religion i det offentlige. Basert på partiprogram, analysemateriell fra media og intervjuer gjør jeg en komparativ fremstilling av FrPs og SVs holdninger til religion. Med dette søker jeg å finne ut hvor stor rolle partiene er villige til å gi religion i et flerkulturelt samfunn. Videre belyser jeg problematikken rundt religion i det offentlige gjennom et case-studie av hijabdebatten, der jeg knytter denne debatten opp mot de religionspolitiske holdningene til FrP og SV. Prosjektets funn vitner om betydelige forskjeller, men også inkonsekvenser, innenfor FrPs og SVs holdninger til religion. FrP ønsker å fremstå som et liberalt parti, samtidig som de har en nasjonalistisk holdning til enkelte sider av partipolitikken. SV fremstår som et sosialistisk parti, der religionspolitikken bærer preg av en sosialistisk og multikulturell tankegang. Funn fra analysen viser til et klart skille i prioriteringene og utførelsen av religionspolitikken, der hensikten er den samme, men oppfattelsen av den «rette» politikken er omdiskutert. Ut ifra analysematerialet kan man se at FrP har et stort fokus på den norske identiteten, der kristendommen som en kulturell faktor er viktig i møte med det flerkulturelle. Den liberalistiske friheten som FrP i utgangspunktet står for blir definert til normen rundt det å være norsk, der det åpnes opp for frihet for alle så lenge det er innenfor visse rammer og betingelser. Ut ifra analysen viser FrP en aggressiv retorikk i integreringspolitikken, der de gir liten plass til annen religiøs og kulturell innflytelse i samfunnet. Her møtes den liberalistiske tankegangen og nasjonalismen i et skjæringspunkt, der friheten for enkeltmennesket kun gjelder på visse premisser og vilkår. SV har en annen oppfatning av religiøst mangfold der partiet åpner opp for et flerkulturelt samfunn. Samtidig viser SV en konservativ holdning overfor kristendommen. Oppgaven viser at SVs kritikk og forståelse av kristendommen kan sees opp mot FrP sin forståelse av islam. Ved videre å vise til debatten rundt bruken av hijab i det offentlige understrekes problematikken rundt religionens plass i samfunnet. Norge strever med å finne politiske løsninger på forholdet mellom stat og en multikulturell befolkning. Denne oppgaven viser at både FrP og SV ønsker å ivareta alles likeverd i debatten, problematikken ligger i oppfatningen og definisjonen av likeverd. V Takk til: Mine informanter for mye god informasjon. Takk for at dere ville være med å forme oppgaven min. Øyvind Norderval for alltid positive tilbakemeldinger og gode tips når jeg har vært i tvil. Tusen takk for super veiledning selv fra strandstolen i Portugal. Tonje og Pernille for fantastisk hjelp både med struktur, korrektur og veiledning. Mamma og pappa for gratis middager og plenklipping. Og for å ha dyttet meg frem selv om jeg ikke alltid ville selv. Vemund for god støtte og forståelse. Takk for at du er verdens beste. VI Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon av tema .......................................................................................................... 1 1.1 Presentasjon av feltet ................................................................................................... 1 1.2 Problemstilling og avgrensning ................................................................................... 2 1.3 Begrepsavklaringer ...................................................................................................... 3 1.4 Motivasjon og tidligere forskning på feltet ................................................................. 5 1.5 Oppgavens oppbygging ............................................................................................... 6 2 Teori ................................................................................................................................... 8 2.1 Religion i den offentlige sfære .................................................................................... 8 2.1.1 John Rawls politiske liberalisme .......................................................................... 8 2.1.2 Jürgen Habermas om religion og offentlighet .................................................... 10 2.1.3 Moderniseringen av Norge ................................................................................. 11 2.2 Multikulturalisme ...................................................................................................... 12 2.2.1 Begrepsforklaring ............................................................................................... 12 2.2.2 Multikulturalisme og sekularisering................................................................... 14 2.2.3 Identitet ............................................................................................................... 14 2.2.4 Kritikk av multikulturalismen ............................................................................ 16 2.3 Partienes sakseierskap ............................................................................................... 16 3 Metode .............................................................................................................................. 19 3.1 Metodevalg og refleksjoner rundt dette ..................................................................... 19 3.2 Kvalitativ metode ...................................................................................................... 20 3.2.1 Intervju som metode ........................................................................................... 20 3.2.2 Tekstanalyse ....................................................................................................... 21 3.3 Komparativ metode ................................................................................................... 22 3.4 Utvalg av materialet ................................................................................................... 23 3.4.1 Materialet fra partiprogrammene og stortingsdebatter. ...................................... 24 3.4.2 Materialet fra media og offentlige politiske taler ............................................... 24 3.4.3 Utvalg av informanter og utførelsen av intervju ................................................ 24 3.5 Analyse ...................................................................................................................... 25 3.6 Forskningsetiske utfordringer og refleksjoner rundt min egen rolle ......................... 26 3.7 Forholdet mellom politiker og parti........................................................................... 27 3.8 Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste ................................................................ 28 VII 4 Religionshistorie ............................................................................................................... 29 4.1 Forholdet mellom stat og religion i Norge ................................................................ 29 4.2 Norsk religion og innvandringsproblematikk ............................................................ 32 4.3 Politisk utgangspunkt ................................................................................................ 33 5 Fremskrittspartiet – En analyse ........................................................................................ 36 5.1 Partiprogram .............................................................................................................. 36 5.1.1 Frihet .................................................................................................................. 37 5.1.2 Integrering .......................................................................................................... 39 5.1.3 Identitet og kultur ............................................................................................... 40 5.1.4 Det sekulære fellesrom ....................................................................................... 41 5.2 Intervjuer med politikere og uttalelser i media .......................................................... 41 5.2.1 Det sekulære fellesrom versus kristen kulturarv ................................................ 42 5.2.2 Snikislamisering eller religionsfrihet? ..............................................................
Recommended publications
  • Innst. S. Nr. 361 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innst. S. nr. 361 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra valgkomiteen Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlem- Varamedlemmer: For Brørby: Reidar San- mer og varamedlemmer til den forberedende full- dal. For Kristoffersen: Signe Øye. For Arnesen: maktskomité Torny Pedersen. For Nybakk: Sigvald Oppebøen Hansen. For Sjøli: Ingjerd Schou. For Voie: Jan Olav Olsen. For Flåtten: Bent Høie. For Meling: Kari Lise Til Stortinget Holmberg. For Jensen: Per Sandberg. For Solholm: Carl I. Hagen. For Andersen: Heidi Grande Røys. For Reikvam: Geir-Ketil Hansen. For Molvær Grimstad: BAKGRUNN Åse Wisløff Nilsen. For Gløtvold: Inger S. Enger. Etter forretningsordenen § 23 skal Stortinget i siste samling i valgperioden, etter innstilling fra valg- Ved valget i Stortinget 16. juni 2005 ble Berit komiteen, innen sin midte velge en komité for forelø- Brørby valgt som komiteens leder og Sonja Irene pig prøving av fullmaktene til representanter og vara- Sjøli valgt som nestleder. representanter i det nye storting (forberedende full- Stortinget valgte 1. oktober 2005 en fullmaktsko- maktskomité). Det velges personlige varamedlem- mité med 16 medlemmer. Denne komiteen, som er mer til komiteens medlemmer. valgt for perioden 2005–2009, består av følgende Samtidig skal Stortinget også velge komiteens medlemmer: leder og nestleder. Antallet medlemmer i den forberedende full- Berit Brørby, leder. Lodve Solholm, første nestle- maktskomité var tidligere fastsatt til 15, men den der. Sonja Irene Sjøli, andre nestleder. Bendiks H. bestemmelsen er nå tatt ut slik at Stortinget kan fast- Arnesen. Svein Flåtten. Trine Skei Grande. Carl I. sette medlemstallet på fritt grunnlag. Stortinget valgte 16. juni 2005 følgende stor- Hagen. Siv Jensen. Asmund Kristoffersen.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 138 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Helse- Og Omsorgskomiteen
    Innst. S. nr. 138 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument nr. 8:128 (2007–2008) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Barn kan få operert inn CI fra fem- til seks-måne- representantforslag fra stortingsrepresentantene ders alder, og det framholdes at forskning har vist at Laila Dåvøy og Dagrun Eriksen om å sikre tilbud barn som diagnostiseres og innlemmes i habilite- om habilitering og rehabilitering for cochlea- ringstiltak innen de er seks måneder, viser bedre implanterte barn og voksne språkferdigheter enn barn som diagnostiseres senere. Forslagsstillerne framholder at det er avdekket variasjoner i hvilke muligheter CI-opererte får til å Til Stortinget lære seg å tolke lyd og å lære talespråk, og mener det er behov for en kartlegging av hvilket habiliterings-, rehabiliterings- og opplæringstilbud CI-opererte får. SAMMENDRAG Forslagsstillerne mener det er viktig at det gis et Det fremmes i dokumentet følgende forslag: likeverdig habiliteringstilbud basert på kunnskap og kompetanse til CI-opererte i hele landet, og at det 1. Stortinget ber Regjeringen kartlegge hvilket derfor bør opprettes et nasjonalt kompetansesenter habiliterings- og rehabiliteringstilbud barn og for denne gruppen. voksne får etter cochlea implantatoperasjon. 2. Stortinget ber Regjeringen kartlegge hvilket opp- læringstilbud barn og voksne med CI får. KOMITEENS MERKNADER 3. Stortinget ber Regjeringen sikre at CI-opererte Komiteen, medlemmene fra Arbei- sikres habilitering og rehabilitering etter opera- derpartiet, Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, sjon. Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Olsen 4. Stortinget ber Regjeringen opprette et nasjonalt og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspar- kompetansesenter for CI-opererte på Rikshospi- tiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis Gil- talet." tun og lederen Harald T.
    [Show full text]
  • 2017 1993 Møte Onsdag Den 1. Februar 2017 Kl. 10
    2017 1. feb. – Muntlig spørretime 1993 Møte onsdag den 1. februar 2017 kl. 10 inntatt presidentstolen, ser vi nå at den nye presidenten ikke direkte har som mål å opptre samlende. President: Olemic Thommessen Under president Obama har det politiske fellesskapet mellom USA og Norge vært veldig nært. Da er det viktig Dagsorden (nr. 45): å huske på at i store deler av etterkrigstida har det vært be- 1. Muntlig spørretime tydelig avstand mellom oss og vår viktigste allierte i sik- 2. Ordinær spørretime kerhetspolitikken. Vietnam-krigen, kuppet i Chile i 1973 3. Referat og Irak-krigen i 2003 er eksempler på dette. Men vårt vennskap har tålt uenighet og direkte tale mellom gode Presidenten: Representanten Arild Grande, som har venner og allierte. Nå er det innreiseforbudet fra enkelte vært permittert, har igjen tatt sete. muslimdominerte land som skaper enorme reaksjoner, Den innkalte vararepresentant for Telemark fylke, Lise både internt i USA og i andre deler av verden, også her i Wiik, har tatt sete. Norge. Helt uten forvarsel blir folk som før hadde adgang, Representanten Rasmus Hansson vil fremsette et repre- utestengt fra USA. sentantforslag. Å ikke behandle mennesker som individer, men som en gruppe ut fra religiøs tilhørighet strider mot de positive Rasmus Hansson (MDG) [10:00:35]: På vegne av verdiene som vi forbinder med USA. Hva vil utenriks- Miljøpartiet De Grønne har jeg gleden av å framsette et ministeren gjøre for å framføre norske holdninger til denne representantforslag om å ta vare på truede bestander av politikken? villaks og sjøørret i Hardanger. Utenriksminister Børge Brende [10:04:20]: Takk Presidenten: Representanten Kjersti Toppe vil frem- for et viktig spørsmål og en god analyse.
    [Show full text]
  • Strukturert 23.Fm
    Innst. S. nr. 23 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Dokument nr. 8:106 (2006-2007) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen V om representantforslag fra stortingsrepresentan- Stortinget ber Regjeringen om å avvikle Samerettsut- tene Per-Willy Amundsen, Jan-Henrik Fredriksen, valget, samt terminere alle igangsatte prosesser, her- Jan Arild Ellingsen, Øyvind Korsberg og Tord Lien under forslaget om å overføre Statskogs eiendommer i om å avvikle Finnmarkseiendommen og nedlegge Troms og Nordland til samiske interesser. Sametinget VI Stortinget ber Regjeringen om å utrede og fremme de Til Stortinget nødvendige forslag, slik at Sametinget nedlegges. VII SAMMENDRAG Stortinget ber Regjeringen si opp ILO-konvensjon I dokumentet fremmes følgende forslag: nr. 169 ved første og beste anledning." "I KOMITEENS MERKNADER Stortinget ber Regjeringen oppheve finnmarksloven. Komiteens flertall, medlemmene fra II Arbeiderpartiet, lederen Tore Hagebak- ken, Saera Khan, Tom Strømstad Olsen, Stortinget ber Regjeringen om å utrede og fremme de Inger Løite og Arild Stokkan-Grande, fra nødvendige forslag, slik at alt tettstedsrelatert areal i Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent Høie, Finnmark overføres fra Finnmarkseiendommen til fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Rei- kommunene umiddelbart. kvam, fra Kristelig Folkeparti, Kjell Arvid Svendsen, fra Senterpartiet, III Trygve Slagsvold Vedum, og fra Venstre, Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme de nød- T r i n e N o o d t , viser til at stortingsrepresentantene vendige forslag som medfører at dagens umatrikulerte Per-Willy Amundsen, Jan-Henrik Fredriksen, Jan grunn i Finnmark blir matrikulert som fast eiendom, og Arild Ellingsen, Øyvind Korsberg og Tord Lien i at festegrunn under denne blir lovlig fradelt som fast Dokument nr.
    [Show full text]
  • 2431 2006 Møte Tirsdag Den 30. Mai Kl. 10 President
    2006 30. mai – Forslag fra repr. Lien, Solvik-Olsen, Eriksson og Bredvold om å inkludere 2431 enkelte av grenseflokkene i bestandsmålet for ulv Møte tirsdag den 30. mai kl. 10 Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn- President: C a r l I . H a g e n til 3 minutter – Det anses vedtatt. Dagsorden (nr. 78): 1. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om forslag Heidi Sørensen (SV) [10:04:25] (ordfører for saken): fra stortingsrepresentantene Tord Lien, Ketil Solvik- Den saken vi i dag behandler, omhandler et av de dyrene Olsen, Robert Eriksson og Per Roar Bredvold om å i norsk natur som er mest truet av utrydding. Det handler inkludere enkelte av grenseflokkene i bestandsmålet om ulv. I dag har vi to ynglende flokker av ulv i Norge. for ulv Målsettingen er at vi skal klare å komme opp på tre yng- (Innst. S. nr. 167 (2005-2006), jf. Dokument nr. 8:22 lende flokker. (2005-2006)) Fremskrittspartiet har lagt fram et Dokument nr. 8-for- 2. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om for- slag som innebærer at også enkelte av grenseflokkene slag fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik- skal inkluderes i bestandsmålet for ulv. Flertallet i komi- Olsen, Tord Lien, Kåre Fostervold og Øyvind teen, alle utenom Fremskrittspartiet, legger til grunn for- Korsberg om å gjennomgå alle særnorske miljø- liket i Stortinget om rovdyrpolitikk i 2004. Det er altså krav som kan medføre konkurranseulemper for bare to år siden Stortinget hadde en bred gjennomgang av norsk industri rovdyrpolitikken.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 7 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Utenrikskomiteen
    Innst. S. nr. 7 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen Dokument nr. 7 (2007–2008) Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport på forskning for å få frem nordisk spisskompetanse fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for på noen utvalgte områder. I april 2008 tok de nor- 2. halvår 2007–1. halvår 2008 diske statsministrene initiativet til et nordisk globali- seringsforum med representanter for næringsliv, forskning, utdannelse, innovasjon og frivillige orga- Til Stortinget nisasjoner. Formålet var å se på hvorledes de nor- diske landene kan styrke sin internasjonale konkur- ransekraft og samtidig beholde den nordiske vel- SAMMENDRAG ferdsmodellen. Nordisk Råd støtter dette initiativet, Nordisk Råd er en aktiv aktør i regionalt samar- men ønsker en sterkere parlamentarisk deltakelse og beid i Nordens nærområder som Vestnorden, forankring i fremtiden. Barentsregionen, Arktis og Østersjøregionen samt i Arbeidet med å fjerne hindringer mellom de nor- partnerskapet Den nordlige dimensjon. Samarbeidets diske landene har vært prioritert i 2007 og i 2008. mål er å øke fellesskapet mellom de nordiske landene Etter engasjement fra Nordisk Råds side har Minis- og deres befolkninger. Nordisk Råd utøver parlamen- terrådet tatt initiativet til et "Grensehinderforum" som skal identifisere hindringer for innbyggerne og tarisk kontroll overfor Nordisk Ministerråd og næringsliv, særlig når det gjelder arbeid og bosted i behandler og uttaler seg om de forslag som Minister- forskjellige land. Delegasjonen har fulgt opp dette rådet fremlegger for Rådet. For Nordisk Ministerråd arbeidet med møter med justisministeren og arbeids- fremmer Rådet forslag som regjeringene må ta stil- og integreringsministeren for å få fortgang i arbeidet ling til og rapportere tilbake om.
    [Show full text]
  • 21346 St Nr 7 Møte 22-23
    846 24. nov. – Muntlig spørretime 2010 Møte onsdag den 24. november 2010 kl. 10 Jeg snakker om den påvirkningen som gjøres hver dag i det stille. Hvordan ivaretar vi denne type utfordringer i et President: D a g Te r j e A n d e r s e n åpent og demokratisk samfunn? Den situasjonen jeg be- skriver, er ikke unik for Norge. Den oppleves i mange land. D a g s o r d e n (nr. 23): Så hvordan kan vi ha et internasjonalt strategisk konsept 1. Muntlig spørretime som hindrer denne form for fundamentalistisk undergra- 2. Ordinær spørretime ving innenfor egne grenser? Jeg tror nok at det er mer enn 3. Referat den gode samtalen som skal til for å møte denne trusselen fra et ekstremt og fundamentalistisk prestestyre. Presidenten: Den innkalte vararepresentant for Roga- land fylke, Laila Thorsen, har tatt sete. Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:04:12]: Det Representanten Hans Frode Kielland Asmyhr vil fram- var et stort og omfattende spørsmål og problemkompleks sette et representantforslag. som representanten viser til. Det er en type trusler som han litt uklart skisserer. Det er ikke klart hva truslene be- Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [10:01:16]: På står i, men det er åpenbart aktivitet som representanten vegne av stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, ikke liker, det er verdier han ikke liker, og det er – skal Per Sandberg og meg selv har jeg gleden av å fremme et jeg si – sponsorer han ikke liker. forslag om å forby hijab, niqab, burka og andre religiø- Jeg vil begynne med å si at demokratiet skal møte de se eller politiske symboler som del av arbeidsantrekk for utfordringene fra en posisjon av styrke, fordi man bruker norske dommere.
    [Show full text]
  • Innst. 326 S (2010–2011) Innstilling Til Stortinget Fra Justiskomiteen
    Innst. 326 S (2010–2011) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument 8:111 S (2010–2011) Innstilling fra justiskomiteen om representantfor- Thor Lillehovde og Tove-Lise Torve, slag fra stortingsrepresentantene Solveig Horne, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Trine Skei Grande, Anders B. Werp og Kjell Kielland Asmyhr, Morten Ørsal Johan- Ingolf Ropstad om endring av norske myndighe- sen, Åse Michaelsen og lederen Per ters håndtering av saker om barnebortføring Sandberg, fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Til Stortinget Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til repre- sentantforslag fra stortingsrepresentantene Solveig Horne, Trine Skei Grande, Anders B. Werp og Kjell 1. Sammendrag Ingolf Ropstad om endring av norske myndigheters håndtering av saker om barnebortføring. Stortingsrepresentantene Solveig Horne, Trine K o m i t e e n mener at det av hensyn til barnet er Skei Grande, Anders B. Werp og Kjell Ingolf Rop- viktig med tilgang til effektive virkemidler som kan stad fremmet 14. mars 2011 følgende forslag: påskynde retur av barnet. K o m i t e e n vil under- streke kompleksiteten i disse sakene og viktigheten «Stortinget ber regjeringen gjennomføre de nød- av et godt internasjonalt samarbeid. vendige tiltak som vil medføre at Komiteen vil vise til at norske myndigheter fører en aktiv politikk for å forhindre internasjonale – staten stanser innkreving på vegne av barnebort- barnebortføringer og arbeider aktivt for å bidra til en førere løsning på disse vanskelige sakene. K o m i t e e n – bidrag fra norsk forelder med foreldreansvar ikke viser til brev fra justisministeren av 8.
    [Show full text]
  • Innst. 1 S (2009–2010) Innstilling Til Stortinget Fra Fullmaktskomiteen Om Fullmaktene
    Innst. 1 S (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra fullmaktskomiteen om fullmaktene Innstilling fra fullmaktskomiteen om fullmaktene – en fylkesvis oversikt som viser valglistenes stem- metall og fordelingen av distriktsmandatene (vedlegg 1.2), Til Stortinget – et sammendrag av riksvalgstyrets oppgjør (ved- legg 1.3), – en fylkesvis oversikt over valgte representanter Innledning og vararepresentanter ifølge fylkesvalgstyrenes Den forberedende fullmaktskomité som det 153. og riksvalgstyrets oppgjør (vedlegg 1.4), og storting valgte til å avgi foreløpig innstilling om full- – en statistisk oversikt over avgitte og forkastede maktene for stortingsrepresentantene og deres vara- stemmegivninger og stemmesedler ifølge tall fra representanter på det 154., 155., 156. og 157. stor- fylkesvalgstyrene (vedlegg 1.5). ting, la fram sin innstilling 29. september 2009. Da Stortinget trådte sammen 1. oktober 2009, ble Komiteens merknader følgende representanter valgt til medlemmer av full- K o m i t e e n viser til det som er uttalt i innstillin- maktskomiteen: Anders Anundsen, Bendiks H. gen fra den forberedende komité, og slutter seg til Arnesen, Elisabeth Aspaker, Peter Skovholt Gitmark, dens merknader. Trine Skei Grande, Gunnar Gundersen, Geir-Ketil Hansen, Sigvald Oppebøen Hansen, Line Henriette Komiteens tilråding Holten Hjemdal, Morten Høglund, Gerd Janne Kris- toffersen, Ulf Leirstein, Marit Nybakk, Dag Ole Tei- K o m i t e e n viser til det som er uttalt foran og til gen, Anne Tingelstad Wøien og Marianne Aasen. innstillingen fra den forberedende fullmaktskomité Komiteen valgte samme dag Bendiks H. Arnesen og rår Stortinget til å gjøre slikt som leder, Anders Anundsen som 1. nestleder og Eli- sabeth Aspaker som 2. nestleder. vedtak: Stortinget oversendte i sitt møte 1.
    [Show full text]
  • Stortingstidende Referat Fra Møter I Stortinget
    Stortingstidende Referat fra møter i Stortinget Nr. 74 · 8. mai Sesjonen 2017–2018 2018 8. mai – Grunnlovsforslag fra Kolberg, Christensen, Eldegard, Solhjell, K. Andersen og Lundteigen om vedtak 3745 av Grunnloven på tidsmessig bokmål Møte tirsdag den 8. mai 2018 kl. 10 Presidenten: Følgende innkalte vararepresentanter tar nå sete: President: Eva K r i st i n H a n s e n For Oslo: Mats A. Kirkebirkeland Dagsorden (nr. 74): For Sør-Trøndelag fylke: Kristian Torve Det foreligger to permisjonssøknader: 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Jette F. – fra Senterpartiets stortingsgruppe om sykepermi- Christensen, Gunvor Eldegard, Bård Vegar Solhjell, sjon for representanten Åslaug Sem-Jacobsen fra og Karin Andersen og Per Olaf Lundteigen om vedtak med 8. mai og inntil videre av Grunnloven på tidsmessig bokmål – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon (Innst. 249 S (2017–2018), jf. Dokument 12:11 (2015– for representanten Anniken Huitfeldt tirsdag 8. mai 2016)) grunnet oppgaver på frigjøringsdagen på Akershus 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen festning. om Grunnlovsforslag fra Martin Kolberg, Jette F. Christensen og Gunvor Eldegard om språklige juste- Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: ringer i enkelte paragrafer i Grunnloven på nynorsk og Grunnlovsforslag fra Eivind Smith, vedtatt til 1. Søknadene behandles straks og innvilges. fremsettelse av Michael Tetzschner og Sylvi Graham, 2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i om endring i §§ 17, 49, 50, 75 og 109 (retting av permisjonstiden: språklige feil etter grunnlovsendringene i 2014) For Akershus fylke: Mani Hussaini (Innst. 255 S (2017–2018), jf. Dokument 12:20 (2015– For Telemark fylke: Olav Urbø 2016) og Dokument 12:15 (2015–2016)) Presidenten: Mani Hussaini og Olav Urbø er til stede 3.
    [Show full text]
  • 2015 EU-Norway IPM Press Release
    STORTING EUROPEAN PARLIAMENT 32nd EU - Norway Interparliamentary Meeting 17 March 2016 European Parliament, Brussels JOINT PRESS RELEASE The 32nd EU-Norway Interparliamentary Meeting was held at the European Parliament in Brussels today. The European Parliament (EP) Delegation, led by Mr. Jørn DOHRMANN (Chairperson, ECR, Denmark) hosted the meeting with the Norwegian Delegation, led by its Chairperson Ms. Anniken HUITFELDT (Labour Party). The Delegations reviewed the current state of EU-Norway relations and shared the assessment that in general the relations are excellent and developing positively. Both delegations expressed their satisfaction that the EEA remains the main framework for EU-Norway cooperation, underlining at the same time that this cooperation goes much beyond the EEA, including such areas as foreign and security policy, the fight against terrorism or climate and energy policy. The delegations underlined the importance of this close collaboration in the current particularly challenging geopolitical situation. Moreover, the Interparliamentary Meeting focused on the following topics in particular: Relations between the EU and Norway, with addresses by: - Mr. Claude MAERTEN, Head of Western Europe Division, European External Action Service - Mrs. Oda Helen SLETNES, Ambassador of Norway to the European Union Schengen/ Dublin and the migration crisis in Europe The new Europol regulation The global security situation and relations with Russia Agriculture and fisheries Energy relations and climate The next Interparliamentary Meeting is scheduled to take place in Norway in 2017. 1 Members of the EP present: Mr. Jørn DOHRMANN, ECR, Denmark (Chair of SINEEA Delegation) Ms. Anna HEDH, S&D, Sweden (Vice-Chair of SINEEA Delegation) Mr. Jasenko SELIMOVIC, ALDE, Sweden (Vice-Chair of SINEEA Delegation) Ms.
    [Show full text]
  • Innst. O. Nr. 5 (2008–2009) Innstilling Til Odelstinget Fra Justiskomiteen
    Innst. O. nr. 5 (2008–2009) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Ot.prp. nr. 78 (2007–2008) Innstilling fra justiskomiteen om lov om endrin- Lovforslaget gjeld privatrettslege reglar og vil gar i aksjelova og allmennaksjelova ikkje ha nemnande økonomiske eller administrative konsekvensar for det offentlege. Til Odelstinget KOMITEENS MERKNADER SAMMENDRAG Komiteen, medlemmene fra Arbei- derpartiet, lederen Anne Marit Bjørn- Justisdepartementet gjer i proposisjonen fram- flaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og legg om endringar i aksjelova og allmennaksjelova. Hilde Magnusson Lydvo, fra Frem- Allmennaksjelova kapittel 13 har reglar om fu- skrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, sjon. Eit vedtak om fusjon blir gjort ved at general- Solveig Horne og Thore A. Nistad, fra forsamlinga i kvart selskap som tar del i fusjonen, Høyre, Elisabeth Aspaker og André godkjenner ein felles fusjonsplan. Det følgjer av all- Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Ven- mennaksjelova at uavhengige sakkunnige skal utar- streparti, Akhtar Chaudhry, viser til den beide ei utgreiing om fusjonsplanen. I proposisjonen fremlagte proposisjonen og de forslag Regjeringen foreslår Justisdepartementet at krava om utgreiing fremmer. Bakgrunnen for proposisjonen er Europa- ikkje gjeld dersom alle aksjeeigarane er samde om parlaments- og rådsdirektiv 2007/63/EF. det. Endringsforslaget får verknad også for fisjon. K o m i t e e n slutter seg til de fremlagte endrings- Framlegget har bakgrunn i Europaparlaments- og forslag og mener at de kan bidra til at prosesser ved rådsdirektiv 2007/63/EF, som gjer endringar i tredje fusjon og fisjon forenkles. At dette skjer vil være for- selskapsdirektiv (78/855/EØF) om fusjon og sjette nuftig også for norske bedrifter, siden Norge allerede selskapsdirektiv (82/891/EØF) om fisjon.
    [Show full text]