Leder: I Kirkens Tjeneste Gjennom 150 År
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
NR. 1 - 11. JANUAR 2013 - 148. ÅRGANG LUTHERSK KIRKETIDENDE 1863-2013 ------------------ 150år Leder: I kirkens tjeneste ---- ----g---j---e--n----n---o----m--- --1-5---0--- -å----r ------------------------------------------------------- ARTIKLER OG INNLEGG SØNDAGSTEKSTEN FRA GENERALSEKRETÆR TIL KRISTI FORKLARELSESDAG SYMBOLBÆRER? SAMEFOLKETS DAG ET LEVENDE HÅP FASTELAVNSSØNDAG JUBILEUM NYTT FRA BISPEDØMMERÅDENE NOGLE ORD OM PROVSTER OG PROVSTEVISITATSER R E I kirkens tjeneste D E L gjennom 150 år 5. juli 1863 utkom Luthersk Kirketidende med lene. I bladets navn lå det fra Gisle Johnsons side sitt første nummer, med professor Gisle Johnson et program, og dette program har i ulike varia - som redaktør. 150 år senere utkommer bladet sjoner vært sentralt i 150 år. Som et luthersk blad fortsatt. Det er i seg selv en begivenhet og gjør har LK argumentert for læremessig og kon - jubileet vel verdt å feire. Vi markerer jubileums - fesjonell bevissthet. Som kirkelig blad har bladet årgangen med ny design, med historiske klipp plassert seg sentralt i kirken, med en ambisjon underveis og med et dobbeltnummer viet jubileet om både å bekrefte og utfordre kirkens ledere og i september. medarbeidere. At bladet har overlevd så lenge, Jubilanter liker gjerne å motta gratulasjoner og tyder på at bladet ikke bare har reflektert syns - festtaler. Luthersk Kirketidende likner i så måte punkter som har stått sterkt i kirken, men også på de fleste andre som feirer seg selv. Men i dette selv har vært med på å forme Den norske kirkes nummeret nøyer vi oss med å konstatere at vi profil gjennom disse årene. Redaksjonen er i brukes, siteres og debatteres, jubileumsåret sammensatt av og at vi har en stabil og god teologer med bred og variert base med abon nenter. Dette Vi gratulerer hverandre erfaring fra kirke og aka - er gode livs tegn for en 150- og bladet med de 150 år demia, alle 4 er ordinerte åring. En primær målgruppe og ønsker velkommen til prester i Den norske kirke. for bladet har gjennom hele nye årganger! Enda viktigere enn å se historien vært prester og teo - bakover, er det å se framover. loger, sam tidig som bladet Vi vil fortsette å gi bidrag har vært lest av andre interesserte. Bladet har til å forstå kirkens opp drag i vår tid. Hva vil ønsket å bidra i den kirkelige offentlighet. Derfor det si å være en åpen, be kjennende, tjenende og har artikler og leserinnlegg vært en viktig del av misjonerende kirke i 2013+? I en tid der dags - innholdet, ved siden av meldinger av aktuell presse og sosiale media tar seg av de kjappe de - litteratur. Til kjernen i bladet har også hørt gjen - batter, representerer LK et forum for den mer nomgåelser av søndagens prekentekst. Gjennom langsomme og ettertenksomme debatten. Gjen - flere generasjoner har Luthersk Kirketidende vært nom faglige artikler, debattinnlegg, bokmel - den uunnværlige oppslagstavle for utlysing av dinger og prekengjennomgåelser ønsker vi å gi prestestillinger, men her har vi gradvis mistet vår påfyll og inspirasjon til prester og andre som leser betydning ettersom nettet i større grad har over - våre spalter. tatt. Vi gratulerer hverandre og bladet med de 150 Ikke bare når det gjelder stofftyper, men også år og ønsker velkommen til nye årganger! når det gjelder bladets profil, er det mulig å peke på kontinuitet. Selv om bladet har gitt rom for Sunniva Gylver Harald Hegstad debatt og ulike røster i sine spalter, har redak - Sjur Isaksen Anne Grete Listrøm tørene tegnet bladets profil gjennom lederartik - 2 ARTIKKEL Fra generalsekretær til symbolbærer? Om biskopens rolle i fremtidens kirke. Foredrag ved KAs høstkonferanse 2012 AV ATLE SOMMERFELDT, BISKOP I BORG [email protected] Å VÆRE BISKOP ER NOE ANNET Når jeg er bedt om å reflektere rundt biskopen Mitt oppdrag i dag er å gi noen personlige reflek - som symbolbærer, regner jeg med at det ikke er sjoner om ledelse og lederrolle slik jeg erfarer en variant av lysbærer en tenker på, men ledelse det i overgangen fra generalsekretær til biskop. som symbolsk lederskap. Arrangørene har tenkt at dette beskrives godt med tittelen fra generalsekretær til symbolbærer. SYMBOLSK LEDERSKAP Dere får avgjøre om dette er treffende, etter å ha La meg begynne med å speile noen sentrale hørt mine refleksjoner. I alle fall er også dette lille punkter om symbolsk lederskap i ledelseslittera - foredraget preget av min sosiologilærer omas turen, sikkert velkjent for flere av dere. Symbolsk Mathiesens grunntenkning om Det uferdiges lederskap tilhører den retningen innenfor organi - nødvendighet i alt utviklingsarbeid. sasjons og ledelsesteori, som knytter sammen Å være generalsekretær innebærer å ha det fulle ledelse og organisasjonskultur. Her hevdes det at ansvaret for hele organisasjonen, og ikke minst for å oppnå effektive organisasjoner og lederskap økonomien. Det betyr ansvar for å skaffe inn - må utvikling av organisasjonenes kultur settes i tekter og kontrollere utgifter. I KNs tilfelle de høysetet. Ledelse er derfor kulturbygging. En siste årene drøyt 800 millioner. Alle statlige inn - effektiv leder klarer å skape en konstruktiv kultur tekter er prosjekt- og programbasert og innsam - i organisasjonen. Dette kan ikke skje gjennom lingen krevde mellom 4 og 500.000 kr hver dag. beslutninger fattet i en linje fra patriarken eller Og det er helt frivillig både for stat, menigheter statsråden på toppen av organisasjonen, men må og enkeltpersoner å gi bidrag. Det er ingen inn - vokse frem i et samspill mellom organisasjonens tekter som er forankret i lov... I underkant av aktører. 1.000 ansatte i 25 land, hvorav 80 prosent uten For å stimulere utviklingen av en konstruktiv norsk statsborgerskap, og samarbeidsavtaler med kultur må lederen identifisere ulike virkelighets - 3 til 400 organisasjoner som alle skal levere regn - oppfatninger og interesser i organisasjonen. Der - skap etter den norske riksrevisjonens standard. etter må en legge til rette for prosesser der disse Management-siden av ledelse må spille en stor ulike virkelighetsoppfatningene møtes, brytes og rolle for en generalsekretær. sammen danner helhet. Ledelse blir å definere Også en generalsekretær må bedrive strategisk virkeligheten på en meningsfull måte ved å ledelse internt og eksternt. Men siden biskopens reflektere ulike deloppfatningene og slik skape management-rolle er begrenset, er muligheten for aksept og tilslutning av aktørene i organisa - å drive strategisk ledelse betydelig større. sjonen. 3 Symbolsk lederutøvelse handler derfor om å nesker innenfor en felles ramme, på et felles influere aktørene i organisasjonen slik at de ulike grunnlag og med felles retning. kreftene og verdiene som finnes i organisasjonen Det er innenfor et slikt syn på ledelse og forenes til en helhetlig enhet og kraft. Ledelsens leder rolle jeg finner det mest meningsfullt å tale mål er at hele organisasjonen trekker sammen for om biskopen som symbolbærer. Jeg registrer at å nå organisasjonens overordnede mål. det i enkelte drøftinger om biskopens rolle anses I et slikt perspektiv blir ledelse å bedrive sym - som en reduksjon av biskopens rolle dersom den bolsk interaksjon – eller symbolsk samhandling defineres som symbolleder. Med det innsteget jeg som et godt norsk ord. Det betyr at lederutøvelse nå har valgt, er det heller et spørsmål om vi i den utøves gjennom kommunikasjon; ja, å bedrive fremtidige kirke vil forstå å utnytte de kompara - ledelse er å bedrive kommunikasjon. Uten kom - tive fortrinn biskopen har til å utøve symbolsk munikasjon, ingen ledelse. lederskap for effektivt å fremme en helhetlig og Har en denne forståelsen av ledelse, betyr det robust organisasjonskultur i kirken. også at ledelse utøves både i ord og handlinger. Det symbolske lederskapet utøves derfor like BISKOPENS LEDERROLLE viktig gjennom symbolhandlinger som gjennom Når dagens tjenesteordning for biskoper leses i verbal kommunikasjon i ord og tekst. lys av denne forståelsen av symbolsk lederskap, Lederkommunikasjon som tar sikte på å bygge ligger tjenesteordningens hovedvekt, etter min en kraftfull og samhandlende organisasjonskul - oppfatning, nettopp på at biskopens leder ut - tur, skjer i begrenset grad gjennom beskjeder og øvelse skjer innenfor en symbolsk lederrolle. beslutninger som andre deler av organisasjonen - Biskopens ansvar er forankret i Det nye informeres om etter en objektiverende saksbe - testamente, i kirkens historiske bekjennelse handling. Ledelsen må utøves i kommunikative og lære. Biskopen skal forkynne, dvs. fortolke rom, for å låne et begrep fra den tyske sosiologen kirkens lære i Skrift og bekjennelse inn i vår og filosofen Habermas, der de ulike aktørene samtid slik at den skaper mening, utfordrer i organisasjonen er til stede. Inn i dette kommu - til deltagelse og gir håp for fremtiden for nikative rommet er det den symbolske lederens medlemmer og ansatte, og vi kan føye til: rolle å bygge bro mellom organisasjonens fortid, i det offentlige rom og samfunnet som hel - nåtid og fremtid, gi mening til organisasjonens het. arbeid ved å formulere visjonen, tydeliggjøre og - Biskopen skal fremme og bevare kirkens aktualisere organisasjonens verdigrunnlag, gi enhet som også konkretiseres til å fremme klare, forståelige og målbare mål og bekrefte og samhandling mellom ulike aktører i kirken utfordre aktørenes ressurser og kapasitet. (menigheter, kirkelige tilsatte, råd og andre Den symbolske lederen må tørre å formulere medarbeidere). hva organisasjonen kan lære av historien, hva - Biskopen skal gi råd og veiledning til hele som skjer i det samfunnet en lever i, og hva som kirken i bispedømmet med grunnlag i kir - kan komme til å skje i fremtiden. Slik skapes kens forankring og strategier. mening og fundament for prioriteringer og tiltak. - Biskopen skal se til at vigslede medarbeidere, Symbolsk lederskap i det kommunikative rom - og spesielt prestene, ikke bare taler, men også met er ikke å være en utydelig ordstyrer, men å lever i overensstemmelse med vigslingens for - gi tydelig retning og rom for aktørene. I dette maning og løfte – med ledelsesspråk: Se til at kommunikative rommet arbeides det så med de som representerer organisasjonen lever slik ideer, be slutninger og tiltak som kan realisere at organisasjonen visjon og mål oppnås og visjonen og nå målene.