B B NYTT

RETURADRESSE Det praktisk-teologiske seminar Postboks 1075 Blindern 0316 Oslo NORSK KIRKE

KJøR DeBAtt! BLAD Dette er en oppfordring til alle om å delta i NNKs debattforum slik at det mangfoldige spekteret av tro og meninger blir synlig- gjort. Alle innlegg vil bli redaksjonelt behandlet før en evt. publi- sering. De to neste dødlinjene er 1. april og 11. mai. Max lengde: 8000 anslag. Send til: [email protected]

2. SØNDAG I PÅSKETIDEN ! 17. MAI nn 2 2012 hefte to ÅRGANG føRti ISSN 0800-1642 NYTT 2. søndag i påsketiden NORSK - 17. mai iNNholD NYTT NORSK KIRKE 2-2012 LEDER: ABONNEMENT Hvem tar ballan? ...... 3 KIRKEBLAD Prisendring f.o.m. 01.01. 2011: BLAD Jan Kristian Kjelland Ordinært: kr 250 (student og MAGASINET: Nytt norsk kirkeblad er et folkekirkelig fagblad honnør kr 125) og løper til det Kirken etter Gelius ...... 5 som kommer ut med normalt åtte hefter i året. sies opp skriftlig. Spørsmål kan Trond Blindheim Bladet henvender seg til prester, andre kirkelige sendes på epost til nytt-norsk- Forlengs inn i fremtiden ...... 11 ansatte og lekfolk med interesse for kirke- og [email protected] Brynjulf Jung Lindland-Tjønn gudstjenesteliv. Intervju: Kirkens mennesker i offentligheten ...14 Steinar Ims Nytt norsk kirkeblad viderefører tidsskriftet ANNONSERING Teologi for menigheten og inneholder: Annonser som ønskes rykket inn i bladet sendes som ferdige - Tekster med impulser til kreativ omgang GUDSTJENESTEFORBEREDELSER: pdf- eller jpg-dokumenter til nytt- 2. søndag i påsketiden ...... 19 med kirkeårets tekster og bevisst gudstjen- [email protected]. Sveinung Hansen estearbeid Annonsepriser: 3. søndag i påsketiden ...... 22 - Magasindel/temanr: artikler med aktuelt 1/4 side: kr 600 Bjarne Kjeldsen kirkestoff 4. søndag i påsketiden ...... 26 1/2 side: kr 1000 - Debatter og omtaler Nils Jøran Riedl 1/1 side: kr 1700 Nytt norsk kirkeblad blir utgitt av - Bokanmeldelser Det praktisk-teologiske seminar 1. mai ...... 30 Gaute Granlund Redaksjon 5. søndag i påsketiden ...... 32 Steinar Ims, Sven Thore Kloster, Kjersti Line Kvalvaag Østland Tveit, Jan Kristian Kjelland, 6. søndag i påsketiden ...... 35 INFORMASJON TIL SKRIBENTER Beate Fagerli og Anne Hilde Laland Marit Bunkholt Redaksjonen mottar gjerne aktuelle tekster til publisering i bladet, i tillegg til de Redaksjonssekretær 17. mai ...... 39 tekstene vi ber om redaksjonelt. Her er noe nyttig informasjon for alle som forbereder Thomas Ekeberg-Andersen Jørund Midttun tekster til bladet: Ansvarlig redaktør Sivert Angel DEBATTFORUM LENGDE: ARTIKLER: 9000-16000 anslag (=tegn med mellomrom) Redaksjonens adresse Bibeltolkning som hermeneutikk ...... 41 TEKSTGJENNOMGANG: 6000-9000 anslag NNK, Det praktisk-teologiske seminar Halvor Moxnes DEBATTINNLEGG: max. 8000 anslag PB 1075 Blindern En æons synd...... 4 0316 Oslo Helge Hognestad MANUS: Nytt Norsk Kirkeblad er ikke et vitenskapelig tidskri!, derfor ber vi om å Epost-adresse unngå bruk av noter; kildehenvisninger og kommentarer bes inkludert i teksten; ikke [email protected] mer enn to overskri!snivåer i teksten. Vi trykker skribentenes epost-adresse og still- ing/titel, og ber derfor om at dette inkluderes nederst i teksten. Internett www.tf.uio.no/praktikum/nnk/ REDIGERING: Redaksjonen foretår språkvask og korrektur av alle bidrag. Ved behov for større endringer i innsendte manus vil skribenten få beskjed og vi ønsker da en dialog og samarbeid om videre tekstbearbeiding. Omslag Andreas Hilmo Grandy-Teig Trykk Bedriftstrykkeriet AS LEVERING: Vi ber om at manus leveres elektronisk til redaksjonens epost-adresse eller direkte til redaksjonssekretær: [email protected] Satt med Minion Pro 10,6 / 13,5 pkt Trykt på 170 / 100 gr CyclusPrint 100% resirkulert papir NESTE TO DEADLINES: 1. april og 11. mai

ISSN 0800-1642 LEDER HVEM TAR BALLEN?

Dette nummeret av Nytt Norsk Kirkeblad har tema «kirken i o!entligheten». Temaet inneholder to begreper som hver for seg har vært utgangspunkt for mang- foldige bøker, og som må problematiseres. For det første: Hvem er «kirken»? I CA VII kan vi lese at «Kirken er forsam- lingen av de hellige, der evangeliet blir lært rent og sakramentene forvaltet rett». Internt i Den norske kirke er det heldigvis en relativt høy bevissthet rundt denne kirkeforståelsen. Den teologiske kirkeforståelsen faller imidlertid raskt igjen- nom i møte med norsk medieo!entlighet. Selv om nærmere 80% av befolkningen i Norge er medlem av Den norske kirke, og dermed også er kirke i møte med o!entligheten, påtar de færreste seg å representere kirken o!entlig. Likeledes er ikke de som i menigmanns øyne er representanter for «kirken» i norsk o!entlig- het, nødvendigvis medlemmer av kirken, Den norske. Egil Svartdal ble tv-pastor med rundsnipp og nattverdssett på hjemmebesøk. Espen Ottosen har i mange år prioritert seriøse medieutspill, og er i dag den som i størst grad setter kirke og kristendom på dagsorden i norske aviser. Samtidig er han informasjonsleder i en organisasjon som vurderer å sti"e sitt eget kirkesamfunn. Og samtidig: Noen får vitterlig, dels på eget initiativ, dels på medias initiativ, rollen som representanter for kirken i norsk o!entlighet. For det andre: Hva er «o!entligheten»? Igjen kan vi #nne en enkel de#nisjon: «Den delen av samfunnslivet som er åpent» (wikipedia). Jürgen Habermas mente i «Borgerlig o!entlighet» at o!entligheten var truet av en «re-føydalisering», hvor de viktige debattene foregikk i lukkede rom, og den o!entlige samtalen ble til en forhåndsregissert boksekamp. I dag er det markedet, ikke makten, som primært utfordrer o!entligheten. Vi kan mimre tilbake til NRKs radio- og tv-monopol. I dag er norsk o!entlig- het langt mer fragmentert. Tross at de store mediene o"e $yr i $okk, er norsk o!entlighet et mangfold av ulike arenaer med forskjellig debattkultur, referanser og dominerende synspunkter. Twitter, A"enpostens debattsider i papiravisen, Dagbladets kommentarfelt på nett og diverse debattfora på nett er ulike «o!ent- ligheter». Når Mette-Marits Twitter-inntreden beskyldes for å være elitistisk, sier det noe om at de forskjellige o!entlighetene preges av ulike sosiale lag. De som blir representanter for kirken, behandles og forstås ulikt i ulike o!entligheter. Når begge disse forbeholdene er tatt, er samtidig noen ting ubestridelige: 1. Kirken har et omdømme i den norske befolkningen. 2. Omdømmet preges av hvordan kirken framstilles i de største mediene. 3. Mediene er i ulik grad interes- NYTT

nn NORSK KIRKE - 3 - BLAD sert i kirkelige representanter som evner og ønsker å formulere seg på en tabloid måte. 4. Enhver som kan forsvare at man representerer kirken, har mulighet til å ta ordet om kirken og på vegne av kirken. Som en konsekvens av dette, blir o"e det store spørsmålet rundt kirken i o!entligheten: Hvem tar ballen? Med jevne mellomrom får en biskop oppmerksomhet i media - på eget ini- tiativ. Jørgensen og Pettersen har utfordret oljeutvinningen. Kvarme ansatte en kommunikasjonsrådgiver og ble synligere, blant annet i Amelie-saken. Nordhaug har åpnet twitterkonto og utfordret kirkemedlemmene til å gi tiende. Og bak selve utnevnelsen av en preses ligger det utvilsomt en mediestrategi. Utfordringen med biskopene er at de sjelden diskuterer åpent seg imellom, og at utspillene raskt en- der i en diskusjon om biskopenes rolle. Kirken trenger stemmer med mer kreativi- tet og handlingsrom enn biskopene i Den norske kirke i dag tillater seg å ha. Vålerengapresten Einar Gelius var god til å ta ballen. Han ble en prest som mange opplevde at de kjente, mye fordi han evnet å spille på medias premisser: ak- tualitet, kon$ikt, det personlige og det sensasjonelle. Men mest av alt trenger ikke kirken $ere c-kjendiser. I stedet trenger vi en kirke som i helhet våger å ta steget ut i det o!entlige rom. Kirkens teologi trenger o!entlighetens utfordrende spørsmål. Kirken må våge overskri"er og kommentarer om egne «indre» anliggender. Kanskje nærmer vi oss her den største utfordringen for kirken i o!entligheten anno 2012. Mange opplevde 1990- og 2000-tallets mediefokus på kirkens homo- #lidebatt som ødeleggende. Etter kirkemøtevedtaket i 2007 kan det virke som om kirken har blitt mest opptatt av å bevare borgfreden. De liberale vil etter seieren la de konservative være i fred. De konservative vet at de har alt å tape på medias for- enklede framstillinger. Så blir kon$iktvegring igjen en kristen dyd. Dersom dette stemmer, har Habermas rett: Da skjer det en re-føydalisering av kirken i forhold til o!entligheten. Da mister kirken en anledning til å være opplysende og bevisstgjø- rende i forhold til teologiske spørsmål i norsk o!entlighet, og den har ingen andre å skylde enn seg selv. Men veien til en bedre representert kirke i o!entligheten, går gjennom et større mangfold av stemmer, ikke gjennom sterkere enhet. For kirken er mangfoldig! Kirken utgjør et mangfold av synspunkter i teologiske spørsmål, og det er posi- tivt. Kirken utgjør et mangfold av personligheter som kan ta ulike roller i norske medier, og det er en ressurs. Og dette mangfoldet i synspunkter og personligheter, truer ikke fellesskapet om nattverdbordet og trosbekjennelsen. Dette kan kirken bli langt bedre til å vise i norsk o!entlighet. Hvem tar ballen?

Jan Christian Kielland

nn HEFTE TO ÅRGANG FØRTI - 4 - KIRKEN I OFFENTLIG

KIRKEN I OFFENTLIGHETEN H

KirKen etter Gelius ETEN

Norge. I forbindelse med denne artik- Trond Blindheim kelen har jeg lest meg til at 77 prosent Sociolig, rektor ved Markedshøyskolen av alle fødte blir døpt i kirken, og at [email protected] 92 prosent av alle døde blir begravet Helt fra dåpen har jeg vært medlem i med kirkelig medvirkning. Hvert år statskirken. Jeg regner meg som et gjen- blir 6,7 millioner besøkende registrert nomsnittlig statskirkemedlem, om man som gudstjenestedeltagere i kirker over kan bruke et slikt uttrykk. Jeg tror på hele landet, og det #nnes 1280 menig- en skaper, en Gud, og jeg synes Bibelen heter. Videre vet jeg at det er 70 000 er en god bok. Jeg kjenner mange som gudstjenester i året, 6,5 millioner kir- sier de er personlig kristne, men jeg kan kebesøk ved gudstjenester. 3,9 millio- ikke bruke et slikt uttrykk på meg selv. ner nordmenn er medlem i statskirken Jeg er tror jeg er for liberal i de $este av og at 1,2 millioner mennesker gikk til livets forhold til det. Dessuten tror jeg nattverd. Jeg vet til og med at Kirkens ikke på alt som står i Bibelen, i hvert fall organisasjon er hierarkisk, men i en pe- ikke i bokstavelig forstand, selv om jeg riode trodde jeg nesten at Einar Gelius gikk på søndagsskole i Storetvedt me- var selveste kirkeministeren og Den nighet så lenge at jeg #kk mange søn- Norske Kirkes yppersteprest i en og dagsskolekort og enda $ere stjerner og samme person. gullstjerner. Men stor respekt for kir- ken, det har jeg. KIRKENS OMDØMME Det bringer meg over i hva artikkelen HVA ER KIRKEN? handler om, nemlig enkeltpersoners Min oppfatning av kirken er formet av betydning for kirkens omdømme. det jeg leser, hører og ser i mediene, og Omdømme har de senere år fått stadig den er formet av viktige begivenheter i mer oppmerksomhet i private og stat- livet i forbindelse med dåp, kon#rma- lige selskaper, institusjoner, frivillige sjon ekteskapsinngåelse, begravelser og organisasjoner og kommuner. Det er julemesser. Jeg vet at fellesskapet mel- mange forhold som spiller inn for en lom folk og kirke er mange og sterke i organisasjons omdømme. Her skal vi NYTT

nn NORSK KIRKE - 5 - BLAD begrense det til mediene. med 105 000 tre!, Tor Singsaas med For kirken har medieomtale større 59 400, Helga Haugland Byfuglien med rekkevidde, nedslagsfelt og påvir- 57 400, Atle Sommerfeldt med 53 600, kningse!ekt enn klingende kirkeklok- Ingeborg Midttømme med 44 200, Laila ker på søndag formiddag. Positiv medi- Riksaasen Dahl med 42 800, Erling eomtale er gull verdt, men det handler Pettersen med 19 000, Olav Skjevesland ikke bare om at kirkens kvinner og med 18 900, Tor Berger Jørgensen med menn må være mest mulig i mediene, 13 500 og til slutt Per Oskar Kjølaas det handler vel så mye om å være der med 10 500 tre!. med de rette personene til rett tid med Er dette resultatet godt eller dårlig? det rette budskapet. Vel, det er i hvert fall på nivå med gjen- Kra"full kommunikasjon gjennom nomsnittlige stortingsmenn- og kvin- mediene bygger omdømme og påvirker ner, og bare det er et tegn på at biskoper folks oppfatning. Det er derfor ledere i er viktige og mektige personer. Men det næringsliv, politikk, kultur og idrett er er langt dårligere enn for eksempel par- så o"e i mediene, og det er derfor man tiledere og regjeringsmedlemmer, og lager mediestrategier. Synlighet i medi- en person som miljøverneren Fredrik ene er den snareste veien til å bli hørt Hauge slår samtlige biskoper ned i pre- av mange, og til et godt omdømme. Det stekjolen med hele 244 000 tre!. gjelder i høyeste grad også for kirken. Men tenk deg om. Du husker sikkert Det er de store og små fortellingene om at du har sett at Fredrik Hauge har kjef- kirkens gjøren og laden som er den vik- tet og smelt på politikere, og du erin- tigste kontaktform med omgivelsene. drer kanskje også at han lenket seg fast Omdømmebygging handler om å i forurensende piper og ble båret bort kommunisere de verdier man vil at kir- av politiet ved et par anledninger. Men, ken og menigheten skal posisjonere seg hvis du ser bort fra terrorangrepene 22. gjennom. Det forutsetter naturligvis at juli og kirkens rolle og betydning i de kirkens medarbeidere på alle nivåer har påfølgende månedene, kan du da huske inngående kjennskap til kirkens visjon hva biskopen i bispedømmet eller pre- og kommunikasjonsstrategi. sten i menigheten din uttalt seg om sist han/hun var i avisen? Neppe! I farten KIRKENS BISKOPER PÅ GOOGLE husker jeg ikke noe annet enn at Ole Gjør vi et søk på Google, ser vi at bisko- Christian Kvarme var mye i mediene i pene er o"e i mediene, noen mer enn forbindelse med Einar Gelius berømte andre. Den som er mest nevnt er Solveig bok ”Sex i Bibelen”. Fiske med 205 000 tre!. På annenplass kommer Ole Christian Kvarme med 167 STERKE MENINGERS PLASS I MEDIA 000 tre!. Så følger Halvor Nordhaug Hvorfor er det rebellene som får de

nn HEFTE TO ÅRGANG FØRTI - 6 - største medieoppslagene, hvorfor er det stepolitiet. Det er dem mot røkla. Vik KIRKEN I OFFENTLIG stort sett slike medieoppslag man hus- til side, her kommer ypperstepresten ker? Er du som alle andre er du banal. som har forstått Bibelen og Gud bedre Banale kvinner og menn henvender enn alle andre. At de er i besittelse av en ikke journalistene seg til med mindre slags nådegave. Den uforklarlige egen- de har en viktig posisjon som gjør det skap og kra" som bare noen få er berørt H maktpåliggende å intervjue dem. Tvert av. Når de raller i vei, er det liksom Gud ETEN om liker mediene folk med sterke me- som snakker. Når de er sinte og irette- ninger, kuriøse mennesker, folk med settende og nesten vrir seg i spasmer, er rare skikker og de liker kon$ikt, avslø- det hemmelige tegn fra en annen ver- ringer, føljetonger og folk som stiller den. Jeg kan ikke begripe at slike prester opp for medienes ulike saker og vink- øker attraktiviteten til kirken, selv om linger med «ekspertkommentarer». et $ertall menigheten deres kanskje har Videre liker de såkalte «underdogs» sans for dem. Hva vet jeg? Skyggeredde og folk med distanse til «det normale». er de i hvert fall ikke. Slike folk #nner man selvfølgelig også i kirken. Se bare på Martin Luther, KNUDSEN grunnleggeren av den evangeliske lære Børre Knudsen står med 37 200 tre! og ditto kirke. Han hadde meget mye på Google. Mange av oppslagene bærer på hjertet: Tyrkerne var en stor hær av preg om at han er den mest militante djevler, jødene var «slanger», Paven var motstander av selvbestemt abort og li- djevelen og bøndene (under bonde- berale synspunkter i kirken. Nådeløs, krigen) var gi"ige og skadelige. Sterke og med en hærskare av journalister på meldinger som ble hørt og husket, og slep, aksjonerte han i full prestedrakt bidro sterkt til omdømmet. og med salmesang og bønnerop på gynekologiske klinikker. Han foretok TRE REBELLER MOT RØKLA symbolske begravelser med fosterduk- Når jeg tenker på kirkens kvinner og ker innsmurt i ketsjup, og han knelte menn dukker det umiddelbart opp tre foran Stortinget mens han tømte et kar personer. Det er Einar Gelius, Helge med bukkeblod over hodet i forbindel- Hognestad og Børre Knudsen. Alle se med et eller annet som hadde med tre ble %ernet fra sine prestestillinger Israel og jødene å gjøre. Børre Knudsen (Hognestad #kk den riktignok tilbake i vekket oppsikt, kan man si. Og det er 1997). Det er liksom noe magisk med ikke tvil om han skadet kirkens om- alle tre, særlig Gelius og Knudsen, noe dømme, helt til han ble kastet ut av kir- som skiller dem fra alle de andre pre- ken ved en høyesterettsdom i 1983. stene. De fremstår nærmest som kir- kens selvutnevnte yppersteprester, pre- NYTT

nn NORSK KIRKE - 7 - BLAD HOGNESTAD å bryte et av de siste seksuelle tabuene Så kom Helge Hognestad, men med våre. Å kalle boken et oppgjør med kir- ham var det mer beskjedent. Han snak- kens seksual#endtlige holdning, var an- ket ikke, han hvisket. Men alle hørte tagelig den berømte dråpen. I 2010 ble hva han sa, selv om det ikke var lett for det varslet oppsigelsessak mot Gelius, en lekmann som meg å skjønne hva men han valgte å fratre sin prestestil- han egentlig mente og hvorfor han mis- ling frivillig etter samtale med sin bi- tet jobben om prest i Høvik kirke. Han skop.» var jo så godt likt av menigheten. Jeg Til tross for at jeg i kirkepolitiske var selv tilstede på hans gudstjenester spørsmål o"e er enig Einar Gelius, sy- ved et par anledninger, og synes han nes jeg at han devaluerer kirkens om- virket veldig kristen, veldig sympatisk dømme. Jeg har lest mange av hans og veldig ydmyk. Jeg tror det var fordi kronikker og debattinnlegg, og jeg har han ikke trodde på jomfrufødsel (men hørt ham i utallige TV- og radiodebat- er det så farlig?). Eller kanskje det var ter. O"e er jeg enig med ham, men to- fordi han $ørtet med New Age-greier talinntrykket er likevel at #endebildet som østlig #loso# og meditasjon. Det hans blir for sterkt og at frekvensen og var i hvert fall nok til at det ble store styrken i hans meninger om kirkens avisoverskri"er av det og til at han ble mørkemenn blir i overkant. Gelius stil- %ernet fra prestestillingen. Men kirken ler seg veien for budskapet sitt. Han var tok likevel godt vare på ham. Han ble et friskt pust i kirken da han kom, men forsker med prestelønn. I dag er han etter hvert fremsto han mer og mer som pensjonert seniorprest i Hamar. en pompøs og arrogant yppersteprest, en besserwisser som trodde han hadde GELIUS en mer bevisst humanitet og stod for en Så har vi Einar Gelius. Han har 97 500 mer romslig og inkluderende kirke enn tre! på Google, og kan vel betraktes de andre prestene og biskopene. som Børre Knudsens rake motsetning Statskirken vil Gelius gjerne behol- som Norges mest markante motstander de. Han frykter nemlig for at kirken av konservative synspunkter i kirken. I blir fratatt folket hvis den blir stående 2010 utga han boken «Sex i Bibelen» og alene. Gelius fremstiller seg som en hvit «aksjonerte» i form av pussige utspill og opplyst ridder blant mørkemenn, og $engende kritikk mot de såkalte menn han mener bringer kirken i van- mørkemenn i kirken. Det gikk så langt ry. Konservative kristne vil ha kirken at den liberale avisen Dagbladet kalte for seg selv og de rettroende, de vil ha boken en Cupido-novelle og forfatteren en slags taliban-kirke, mener han. klovn, bajas og pervo-prest, og (jeg si- terer): «Det skulle altså en prest til for

nn HEFTE TO ÅRGANG FØRTI - 8 - 9-PUNKTS PROGRAM prekener og ditt budskap må være i KIRKEN I OFFENTLIG Kirken må ha høye forventninger til henhold til kirkens lære, og du må sine prester, men man passe på at pre- kommunisere så enkelt og forståelig stene ikke ende opp som dårlig betalt som mulig for å nå ut til $est mulig. funksjonærer som bare gjør det alle Som prest forvalter du kirkens mener er riktig. Prester bør ta sitt kall og kristenhetens omdømme. Det H alvorlig, markere holdninger og enga- betyr at vi ikke har råd til at hvem ETEN sjere seg i den o!entlige debatt. Men som helst skal uttale seg etter eget det bør være noen grenser, men hvor forgodtbe#nnende med tabloide skal de settes? La meg helt til slutt gjøre medieoppslag og splittende et forsøk. Siden jeg er markedsfører og kirkedebatter som viktigste visjon. ikke prest kan jeg tillate meg å være litt Som prest må du overstyre arrogant. Jeg vil derfor i resten av artik- impulsiv og kortsiktig tenkning kelen leke selvutnevnt og diktatorisk som kan føre til fordummende yppersteprest i Den norske kirke som medieoppslag. Eksempelvis vil legger frem et 9-punkts program for vielser i telefonkiosker, restauranter hvordan jeg vil skjøtte dette vervet. og på fotballarenaer ikke lenger bli Vær så god, her er mitt program: tolerert. Kirkelige handlinger skal Den norske kirke skal vi ha en skje i kirkerommet, eller på et sted kultur og en teologi som går ut på biskopen har godkjent. at vi tror det enkle er det beste. Hvis Med øyeblikkelig virkning blir det du vil bli prest må du være opptatt innført forbudt mot å bruke ord av å bygge kristent felleskap, og du som mørkemenn og homohatere mot må lære deg å leve etter kirkens sine meningsmotstandere, fordi #loso#. I praksis betyr det at du ordene er sårende, upresise og på som prest skal være symbol på kollisjonskurs med kirkens slagord: verdighet, folkelighet, usnobbethet og Elsk Din Neste. dyktighet. Skal du lykkes som prest Visjonen for Den norske kirkes må du være entusiastisk og trives i prester skal kompromissløst rollen. tu"es på at du aldri uttaler deg Som prest må du forstå at kirkens nedsettende om andre prester. Eller forkynnelse og samfunnsrolle begravelser av fotballag, for den ikke skal forandres, men at den saks skyld. Uverdig oppførsel som kan forbedres. Du bør derfor ha bryter med den aktelse og tillit evnen til å arbeide med de riktige som er nødvendig for en prest, tingene, det vil si de tingene blir stra!et med deportasjon til biskopene til enhver tid vedtar Hell menighet. Det er heller ikke og holder for å være riktige. Dine tillatt å komme med bønnerop og NYTT

nn NORSK KIRKE - 9 - BLAD salmesang på gynekologklinikker fremfor et dødsfall når politiet eller med begravelse av ringer og ber om bistand. Det fosterdukker med ketsjup. er yppersteprestens utvetydige Enhver menighet skal få anledning oppfatning at kirken er best til å utvikle sine egne aktiviteter og tjent med at prester, når de har konsepter så lenge disse utvikler beredskapsvakt, setter kirkens og utdyper kirkens syn og lære, omsorgsoppgaver høyere enn sin og samtidig representerer denne interesse for fotball. på en måte som bidrar til å øke Med øyeblikkelig virkning innføres attraktiviteten for kirken som det tenkepause for prester som sådan. tenker kortsiktig. Det ansees som forkastelig at en prest prioriterer en fotballkamp ■

nn HEFTE TO ÅRGANG FØRTI - 10 - KIRKEN I OFFENTLIGHETEN KIRKEN I OFFENTLIG forlenGs inn i fremtiden H ETEN

ing, er opplevelsen mer enn å se selve Brynjulf Jung Lindland-Tjønn krusi#kset, det er også ventingen, det å Kommunikasjonsrådgiver gå bakover, å kjenne på forventningen, og nettredaktør, Kirkerådet [email protected] fellesskapet i køen i det varme været, alt sammen verdt hvert eneste minutt Våren 2005, Guatemala: Solen svet- og hver eneste svettedråpe. ter ansiktet mitt varmt, jeg tar små, Våren 2012, Oslo: Tempoet er helt hyppige slurker av vann$asken, vannet annerledes i Kirkens hus. Vel, det er er allerede lunkent, vi har stått nærmest en byråkratisk arbeidsplass, der rådgi- stille i en halvtime, køen av mennesker vere og konsulenter sitter på kontorene $ytter seg sakte bakover, myggen sur- sine og møter hverandre i møter, hvor rer rundt hodet mitt, og jeg ser frem på det diskuteres og tas beslutninger, slik kjæresten min, håret i hestehale, også at administrasjonshjulet i Den norske hun plages av varmen, det må være nær- kirke går sin gang. mere 40 grader i skyggen, ikke bare står køen tilnærmet stille, men det gjør også NYE TRENDER lu"en, knapt et vindkast er å oppdrive, Men her kan vi ikke gå bakover inn i knapt en skygge å søke ly i, men vi gjør fremtiden. For oss som arbeider med dette for å gå sakte baklengs mot den kommunikasjon på internett, er tem- sorte Jesus, et krusi#ks i et glassmon- poet noe helt annet enn i en sakte bak- ter, godt gjemt inne i den hvite kirken lengs kø foran et krusi#ks i Mellom- La Basilica i byen Esquipulas, sørøst i Amerika. Den norske kirke var kjapt Guatemala, hvor krusi#kset er et av de ute på med sin egen nettside allerede største pilegrimsmålene i hele Mellom- i 1996. Selv om det bare er 16 år si- Amerika. Det er et stykke igjen, men vi den, har internett forandret seg totalt kan ikke dra herfra uten å få med oss på denne korte tiden. Selv husker jeg dette, jeg klarer ikke å telle alle i køen mitt første besøk på Facebook tidlig i foran og bak oss, det er en tålmodig- 2007: Jeg #kk raskt #re-fem Facebook- hetsprøve i den sterke varmen, men når venner, men skjønte egentlig ikke helt vi kommer frem til den sorte Jesus, et- hva jeg skulle bruke dette nettsamfun- ter opptil to timers sakte baklengs gå- net til da. Nå vet vi hva som skjedde. NYTT

nn NORSK KIRKE - 11 - BLAD Hele tiden er det nye trender som duk- rundt omkring i hele landet, søndager ker opp: Yammer, Facebook, Twitter, klokka kl. 11. Prester gjør seg klare til google+, smarttelefoner, iPad og ulike å holde gudstjeneste. Litt for få men- applikasjoner som setter krav til oss nesker gjør seg klare til å gå på gudstje- som arbeider med nettkommunika- neste. Hva kan kirken gjøre med det?” sjon: vi må følge med og vi må vite Brenner lurer altså på hva Den hvordan vi bruker verktøyene. Ikke norske kirke som merkevare må bare skal vi kunne håndtere dem, men gjøre for å få gjennomslag blant også kunne kommunisere med dem. Å det norske folk. Han går rett til ek- kommunisere på Twitter, krever en helt spertisen, Trond Blindheim, rektor annen formuleringsevne enn å kom- ved Markedshøyskolen. Og svaret? munisere på blogg eller på en nettside. Blindheim mener rett og slett at kirken Selv #kk jeg kjennskap til kirken.no må tenke nytt når det gjelder gudstje- på grunn av to viktige hendelser i livet nester og at prester bør få markedsfø- mitt: bryllup og dåp. Gjennom google- ring og varemerkebygging på pensum. søk etter informasjon, havnet jeg på Det er nok å dra det hele litt langt, kirkens nettside første gang i 2006. Der men Blindheims tanker om merkeva- fant jeg akkurat den informasjonen jeg rebygging er slettes ikke helt på jordet. trengte for å sette i gang bryllupspro- Men i stedet for at prester skal bygge sessen. Det samme gjaldt dåp av mitt seg opp kompetanse på dette området, første barn i 2009. Dette er altså de gan- bør arbeidet heller utføres av mennes- gene jeg har hatt behov for Den nor- ker som allerede har kompetanse og er- ske kirkes nettside som privatperson. faring med faget: vi som arbeider med Gjennom kirken.no kan vi altså nå våre kommunikasjon, som har utdanning medlemmer og gi dem viktig hjelp. og arbeidserfaring innen media eller pr og reklame. KIRKEN SOM MERKEVARE Kommunikasjonsavdelingen i Høsten 2011 fokuserte NRK- Kirkerådet er ikke kun en liten gjeng programmet Brenner – historier fra vårt som sender ut pressemeldinger i ny land1 på Den norske kirke som merke- og ne, nei, kommunikasjonsfaget kre- vare. Problemstillingen var: hvordan vet mer enn som så. Det er ikke lenger skal kirken klare å lokke $ere til guds- bare private aktører som har behov tjeneste klokken 11 søndag formid- for en profesjonell kommunikasjons- dag? Helt i starten av programmet sit- stab, men også virksomheter i o!entlig ter programleder Hans Olav Brenner i sektor, som trenger å forsterke merke- sin gamle Volvo en helt vanlig søndag vare og drive aktiv omdømmejobbing. formiddag, mens kirkeklokkene kimer Samtidig som man i o!entlig sektor i bakgrunnen. Han spør: ”Sånn er det styrker intern kompetanse innen kom-

nn HEFTE TO ÅRGANG FØRTI - 12 - munikasjonsfaget, har man også behov Det er interessant når Brenner lurer KIRKEN I OFFENTLIG for ekstern hjelp. Nylig inngikk for ek- på hvordan Den norske kirke skal klare sempel Helsedirektoratet avtaler om å gjenvinne kampen om det norske folk pr- og kommunikasjonsoppdrag med klokken 11 hver søndag. Jeg mener at fem ulike byråer verdt 40 millioner kro- det ikke er nødvendigvis her slaget står. ner i året2. Om du er kristen har ingenting å H En kommunikasjonsrådgiver er altså gjøre med hvor du er og hva du gjør ETEN noe mer enn en informasjonsmedar- til et bestemt klokkeslett på en bestemt beider. Vi arbeider også med omdøm- dag. For min del er det like viktig å stå me- og merkevarebygging for arbeids- $ere timer i en kø en hvilken som helst giveren vår. dag i 40 grader, bare for å se på et kru- si#ks i et glassmonter i et hvilket som MULIGHETER PÅ NETT helst land. Opplevelse av en åpen og in- Som nettredaktør ser jeg svært gode kluderende kirke trenger ikke å henges muligheter for merkevarebygging av på et klokkeslett. Derimot må man ha Den norske kirke gjennom kirken.no. et tilbud som gjør at folk er villig til å Vi arbeider i dag med å gjøre nettsi- oppsøke det. den mer moderne, mer åpen for dialog, Jeg ønsker selvsagt at $ere burde gå og ikke minst, mer publikumsvennlig. i kirken hver søndag klokken 11. Men Målet er at kirken.no skal gi publikum i arbeidet mot dette målet, mener jeg at akkurat det de leter etter, det være seg Den norske kirke må bygge seg et enda informasjon om dåp, bryllup, kon#r- sterkere navn på et sted hvor vi har mu- masjon, gravferd, medlemskap eller lighet til å nå mennesker hver eneste kirkebygg, slik at vi på en best mulig dag, 24 timer i døgnet. Og hvor er det? måte klarer å ivareta kommunikasjons- Jo, på internett. plattformen3 som Kirkemøtet vedtok for Den norske kirke i 2006, en strategi- Fotnoter: 1 http://www.nrk.no/nett-tv/ plan som forteller at Den norske kirke klipp/807037/#alphabet «vil være en inkluderende og tydelig 2 http://www.kampanje.com/pr/article5913234.ece 3 Les hele kommunikasjonsplattformen kirke som inspirerer mennesker til å på kirken.no: http://www.kirken. leve i tro, håp og kjærlighet», med fokus no/?event=doLink&famID=3199 på kjerneverdier som åpenhet, nærvær, forsakelse og håp. ■

NYTT

nn NORSK KIRKE - 13 - BLAD KIRKEN I OFFENTLIGHETEN KirKens mennesKer i offentliGheten

Intervju med Jan Arild Holbek og Trygve Jordheim fra Vårt Land

pro#lerte av kirkens menn i dag. Hvem Steinar Ims andre skiller seg ut slik Bakkevig gjør? Daglig leder av kirkelig dialogsenter Hvem er egentlig kirkens mennesker i [email protected] o!entligheten? Vårt Lands saksespalter, blant annet I 9. etg. i KFUM-huset i Møllergata «Kirketorget», på fredager, er et baro- har Vårt Lands redaksjon, og meter på hva som beveger seg i den kris- «Kirketorgets» «sjefssakser», journalist telige o!entlighet her i landet. Sitatene Jan Arild Holbek tilhold. Sammen med hentes stort sett fra den enorme $ora av kristenlivsredaktør Trygve Jordheim blader, tidsskri" og aviser med kriste- har han den nødvendige oversikt over lig pro#l, deriblant fra et rikholdig ut- hvem som uttaler seg om kristelige sa- valg av menighetsblad. Det er tydelig- ker og ting i den store o!entlighet. vis mange som har sterke meninger om Jordheim: «Oppmerksomheten me- hva det vil si å være kristen. Sier imid- diene gir enkeltmennesker er bygget på lertid sitatene i de kirkelige klippspalte- noen ganske enkle mekanismer. Også ne i Vårt Land noe om kirkens menn og Vårt Land benytter seg av dem til dag- kvinner på den større o!entlige arena lig. Grunnleggende er at folk må tørre – den som er utenfor de kristelige pu- å uttale seg, og gjøre det på en tydelig blikasjoner? På en tilfeldig valgt fredag måte. Dessverre sliter alle medier med å (17. februar 2012) er kun 2 av 14 saks- !nne nok folk som tør. Det er også en stor inger fra landsdekkende medier uten- kjønnsubalanse. For eksempel er kvinne- for den kristelige kategorien. Stein Erik lige forskere o"e forsiktige med å uttale Hagen uttaler seg i Dagens Næringsliv seg om ting de ikke spesi!kt vet noe om om gudstro under sykdom, og Trond gjennom forskning.» Holbek fortsetter: Bakkevig ytrer seg i Morgenbladet om «Fremdeles er formelle posisjoner viktige forholdet mellom Ap og kirken. Hagen i forhold til eksponering i media. Den er kanskje ikke kroneksempelet på en klassiske ”høvding” vi kjente fra tidligere kirkens mann i o!entligheten, mens tiders kristen-Norge er helt ute. Det er Bakkevig til gjengjeld er en av de mest heller ingen som vil være ”høvding””.

nn HEFTE TO ÅRGANG FØRTI - 14 - NNK lurer på hvorfor? lom henne og Gunnar Stålsett: «Han KIRKEN I OFFENTLIG ”Ingen lytter til den typen autoriteter var også sterkere utad enn innad i kir- lengre. I dag er det få som blir spurt om ken. Men han hadde mer substans, mer meninger, lyttet til og etterfulgt bare i inn#ytelse og bredere pro!l. Han var en kra" av deres formelle posisjoner». strateg som biskop og dyktig med ord.» Både Stålsett og Köhn #kk mye plass H BISKOPENE SOM på grunn av betente kampsaker internt ETEN OFFENTLIGHETSPERSONER i kirken. I den større o!entlighet var for Jordheim peker på biskopene. Deres eksempel homo#listriden spennende posisjon er i hvert fall ikke svekket i den å dekke som sak, den viste en spisset norske o!entlighet. Og de operer på så strid som dermed var medievennlig. Til mange ulike o!entlige arenaer. tider kunne det i dekningen virke som «Biskopene har stor betydning i lokal- om dette var alt kirken var opptatt av. medier. Nylig leste jeg et større oppslag i Jordheim poengterer: en lokalavis om Halvor Nordhaugs vi- «Det er lettere å bli kristne medieynd- sitas i et sokn i Hardanger. En nettsak linger hvis du fremstår som en kontrast dreide seg om at han besøkte en klasse til det utdaterte og til dels karikerte kir- på den lokale skolen! Samtidig har vi fått kebildet som mange journalister opererer en preses som skal de!nere en ny bispe- med». rolle. Det blir spennende å følge Helga Dette var selvfølgelig viktige faktorer Haugland Byfuglien. Starten på denne for posisjonen til Köhn og Stålsett. rollen var hennes tilstedeværelse i media «I dagens mediebilde er det en prest den 23. juli.» som danser – for å si det litt banalt. Hvis Holbek peker på Per Lønning som du er lett i formen er det en markør som en av de mest pro#lerte biskoper i nyere gjør deg til en «merkverdig» representant tid. Noen har evnen til å prege de na- for kirken.» sjonale mediene selv når de er biskop i Underholdende med andre ord. Borg eller Bjørgvin. Hva var det da med Rosemarie Köhn? Holbek utdyper: FORESTILLINGER OM KIRKEN «Det er de opplagte tingene: hun var NNK spør videre: «Er det kirkens for- første kvinnelige biskop og hun var pro!- bannelse at vi må leve med fremstillin- lert i homo!likampen. Hun !kk symbol- gen av kirken som noe gammelmodig verdi og ble en identi!kasjons!gur. Men – noe stivnet – og at alt som bryter med hun hadde liten inn#ytelse i det indre- dette er spennende og medievennlig? kirkelig liv – og var helt taus i rommene Det blir vel litt som utsagnet om at alle hvor kirkens beslutninger tas. Hun er et kirkens prester er dumme, men hun/ spennende fenomen i Den norske kirke.» han som døpte barnet vårt var skikke- Holbek mener det er noen likheter mel- lig kul?» NYTT

nn NORSK KIRKE - 15 - BLAD Jordheim: «Ja. Det er som med synds- Debattsegmentet, Kronikksegmentet begrepet i kirken. Selv har jeg knapt hørt og Fagtidsskri"segmentet. Gelius dek- ordet «synd» i kirken de siste 30 årene, ker de $este av dem – direkte eller in- mens «mannen i gata» tror det er dette direkte - blant annet fordi han er så god som forkynnes i kirkene på søndagen.» til å formulere seg i media. Når andre «Gelius er interessant som mediefe- medier ringer Vårt Land for å få hjelp nomen», fortsetter Holbek, «Han er et til å #nne folk til sin dekning av kristen- marginalt kirkelig fenomen, men med et Norge er de o"e ute etter karikaturer. utrolig gjennomslag! Spesielt de deler av Det er den gammelmodige kirken med media som oppfatter Den norske kirke sine mørkemenn de er ute etter, slik det som underholdning. Men vi må heller mest banalt ble fremstilt i debattpro- ikke glemme at han kom med morsomme grammet Lønning & Sta! på TV2. utspill og at han også var god til å formu- «For eksempel har Jan Aage Torp fått lere seg.» en fremskutt posisjon i riksmedier, særlig Det er på tide med litt utdyp- i TV-debatter, som det er vanskelig å se ning i forhold til hvilken o!entlig- saklige grunner for», ifølge Holbek. Han het vi snakker om. Holbek skil- kan takke det polariserte, o"e tablo- ler grovt mellom #re segmenter, idiserte debattklimaet for all oppmerk- de han kaller Se & Hør segment, somheten.

Jan Arild Holdbek og Trygve Wille Jordheim Foto: Steinar Ims

nn HEFTE TO ÅRGANG FØRTI - 16 - Jordheim peker igjen på enkle me- kal og Kirkemøtets kampsaker har etter KIRKEN I OFFENTLIG kanismer i media. Sunniva Gylver er hvert blitt fellessaker for større deler en medieyndling. Hun er prest, har ras- av befolkningen.» Jordheim skyter inn ta$etter og er aerobicinstruktør. Men Erling Pettersens og Tor B. Jørgensens grunnleggende har hun bevart sine siste utspill om oljenasjonen Norge. premisser for å uttale seg – hun har noe «Ingenting av dette er nytt innefor kir- H å si! Alt det andre er bonus for media. ken», fortsetter Holbek. «Det har bare ETEN Holbek viser til Trond Bakkevig: ikke nådd ut til folk og mediefolk #est «Han fyller en rolle og har samtidig noe ennå.» «Det nye», supplerer Jordheim, viktig å komme. Han er god til å tolke «er at Jørgensen og Pettersen setter det tiden og si ting som skaper gjenkjennelse inn i en lokal kontekst. Det er vanskelig blant folk.» å snakke kritisk om olje i Stavanger, og også blant store deler av befolkningen KIRKENS RADIKALE RØST som ønsker arbeid i Lofoten.» Men holder det ikke å være ekspo- NNK: «Er dette bra for kirken? Med nent for en grundig og radikal teologi? slik oppmerksomhet som Pettersen og Gylver og Bakkevig er gode formidlere, Jørgensen har fått?» men kanskje ikke de mest radikale røs- Holbek svarer, «Ja, slik oppmerksom- ter i o!entligheten eller innen teologi- het må kirken tåle. Vedtak fra Kirkemøtet en. Jacob Jervell derimot, var både radi- må kontekstualiseres, men det blir o"e kal i sin forsking og i sin formidling og litt for nært og vanskelig for mange.» skapte mye oppmerksomhet rundt teo- logiske spørsmål. Hva må til for å lø"e SE&HØR OG AFTENPOSTEN frem kirkens profetiske stemme i en tid SOM OFFENTLIGE ARENAER hvor den allmenne forståelse og innsikt Samtalen svinger innom $ere navn. Fra i kirkespørsmål er på vikende front? de analytiske stemmene til Simonnes Som en oppfølging av NNKs funde- og Lund i Vårt Land, til konservative ringer peker Holbek på at de $este større kristenaktivister i Norge IDAG (a la aviser i Norge – inkludert regionsavise- Bellona, i$g. Holbek) med Finn Jarle ne – hadde kirkemedarbeidere tidlige- Sæle og Dagen, med Vebjørn Selbekk. re. Slik er det ikke lenger. Det merkes En annen interessant skikkelse er på Kirkemøtet. Utkommanderte jour- Espen Ottosen, informasjonsleder i nalister forstår ikke alltid hva som Norsk Luthersk Misjonssamband og foregår. Mange forstår heller ikke hvor redaktør for Utsyn. «Han overrasker radikalt mye av det som blir vedtatt av og til. Og han tør å mene noe», sier egentlig er. Holbek utdyper: «Det so- Holbek, «men miljøene han kommer fra sialetiske engasjement i kirken har stått spiller ikke så stor rolle som de engang sterkt lenge. Her er kirken svært radi- gjorde.» Jordheim trekker frem kuriosa NYTT

nn NORSK KIRKE - 17 - BLAD innen Se & Hør segmentet: «I Se & Hørs tanker både i begynnelsen på 80-tallet kjendisleksikon var det bare to ”repre- og i dag. Marginalisert i kirken, men sentanter” fra kirke- og kristenliv; Bjørn kanskje viktig for deler av befolknin- Eidsvåg og Egil Svartdahl.» Svartdahl er gen, ifølge Holbek. Problemet med en konsensusorientert predikant med Hognestad er at det er «vanskelig å for- en viktig rolle i å formidle kristen tro stå hva han egentlig snakker om. Det er for en større o!entlighet, ifølge Holbek. vagt, men mange mennesker opplever Den eneste i Den norske kirke som Hognestad som en sympatisk person med kan formidle til et så bredt publikum må et sympatisk budskap», ifølge Holbek. være Per Arne Dahl. Han oppfattes som ordentlig og dyktig, særlig blant de godt Noen nyere stemmer er kommet til, voksne og seriøse A"enpostenleserne. men mange er de samme. Holbek trek- Men samfunnet er i endring, og i ker frem Inge Lønning og hans status A"eposten er Dahl ski"et ut med #re som vis mann. «Han kan si noe for- skribenter fra tre ulike bakgrunner: nu"ig om nesten hva som helst. Det er Shoaib Sultan (muslim), Gunn Hild det ikke mange andre med kirkelig bak- Lem (humanetiker), og Sunniva Gylver grunn som kan.» Holbek og Jordheim og Trond Bakkevig fra Den norske kir- namedropper noen av de andre vise ke. menn; Henrik Syse, Arn#nn Haram, Magne Lerø, osv. Men vi rykker likevel RELIGIØST MANGFOLD tilbake til start. Det er for få stemmer OG VISE MENN fra kristelig hold, i den større o!entlig- Hvorvidt det nye religiøse mangfoldet het i Norge. Det er for få som tør. Særlig har preget kirkens rolle i o!entligheten kvinner. Andelen prester på 65+ er for i særlig grad, er våre samtalepartnere i stor, og noen må erstatte dem. Kanskje Vårt Land mer tvilende til. Kanskje det blir de plukket opp fra saksespalten preger debatter, men i liten grad hvem «Kirketorget»i Vårt Land på fredager. som fører ordet fra kirkens side. Det Ifølge Jacob Jervell er klippspaltene den eneste som skaper rabalder og opp- viktigste grunn til å lese Vårt Land. merksomhet er når en prest, som Helge Hognestad, går ut med sine alternative ■

nn HEFTE TO ÅRGANG FØRTI - 18 - GUDSTJENESTEFORBEREDELSER: 2. SØNDAG I PÅSKETIDEN - 17. MAI (15. APRIL - 17. MAI)

SVIK, KJÆRLIGHET OG TILLIT 2. søndag i påsketiden – Søndag 15. april 2012 Prekentekst: Joh 21, 15-19 Lesetekster: Jer 31,1-6 eller Apg 1,1-5, 1 joh 5,1-5 Fortelletekst: Joh 20, 24-31 Salmeforslag: NoS 192, NoS 196, S97 103, NoS 182, NoS 195, Nos187, 2. SØNDAG I PÅSKETIDEN Sveinung Hansen nytt bål. Jesus som var død, er stått opp Sokneprest i Hol [email protected] igjen. Disiplene møter den oppstandne ved bredden av Genesaretsjøen. Dei dømde deg te død og pine Jesus har på nytt invitert disiplene spotta deg og lo til måltid og etter måltidet rettes opp- og ein av dei du kalla dine merksomheten mot Peter. Han som fornekta og bedro sviktet møter han som ble sviktet ansikt Han svikta då du trengte han til ansikt i en fortettet samtale. Nesten du hadde gitt ham alt. som et intervju. han var ein veik og vesal mann «Simon, sønn av Johannes, elsker du som svikta då det gjalt. meg mer enn disse?» Jesus bruker gut- tenavnet til disippelen og ikke kallenav- Kyrie, B. Eidsvåg net Peter, kanskje er for å tydeliggjøre at han snakker til Peter som person, ikke Evangelieteksten på den andre sønda- til disippelen som hadde lovet og svik- gen i påsketiden fører tankene tilbake tet. Noen mener at navnebruken under- til langfredagen og Peters skamfulle streker at dette er en klar kallstekst med øyeblikk i yppersteprestens borggård. tydelig parallell til kallelsen i Matteus Peter var klippen som svikta da det 16. Eller er det en slags kjølig distanse gjaldt. Sviktet ved bålet i nattetimene i spørsmålet? Nøler Jesus kanskje med da Jesus trengte han. Han fornektet og å stille spørsmålet? Er han redd for å bedro. Tre ganger. Det ble mørkt rundt bli sviktet igjen? Spørsmålet er dypt ek- Peter og inne i han. Han som kvelden sistensielt og rører ved oss. «Elsker du før, under måltidet hadde sagt at han meg?» Jesus vil elskes, og ikke dyrkes ville gi sitt liv for Jesus, sviktet. eller beundres. Spørsmålet er direkte og Noen dager senere bryter lyset mør- de $este av oss kan kjenne på spenning kets kre"er og på stranden er det tent et på hva svaret blir. NYTT

nn NORSK KIRKE - 19 - BLAD «Elsker du meg mer enn disse?» vi fremdeles er i påsketiden. Peter blir ikke bare utfordret på sin Prekenteksten denne søndagen hør- kjærlighet. Han blir også spurt om han te også til hyrdesøndagen som er den elsker Jesus mer enn disse. I grunntek- tredje søndagen i påsketiden, og o"e stens er disse et ord som både kan være har man trukket en parallell mellom $ertall for hankjønn eller intetkjønn, teksten fra rehabiliteringen av Peter og dette åpner for spennende fortolk- i Johannesevangeliet og kallelsen av ninger. «Mer enn disse» kan knyttes Peter i Matteus 16. En virkning av dette til at Peter blir spurt om han elsker ski"e av søndag og andre lesetekster er Mesteren mer enn de andre disiplene at det sterke fokuset på Peter som hyrde gjør. Eller det kan spørsmålet om Peter er tonet noe ned og at disippel kallet elsker Mester «mer enn disse» knyttets knyttes tydelig til å leve i kjærlighet. til båten og #skeredskapene. Begge va- Evangeliet den andre søndagen i på- riantene er mulige tolkninger, og kan sketiden bærer med seg de store spørs- passe inn i sammenhengen. Peter har jo mål om svik og kjærlighet. Det handler tidligere i evangeliet gitt utrykk for at om gjenoppretting av tillit. Evangeliets han elsket Mesteren mer enn de andre grensesprengende budskap er at svike- disiplene, og han har vendt tilbake til ren får sin gjenopprettelse, og han som sitt tidligere yrke. svikter får en ny sjanse. «Elsker du meg» spør Mesteren og Jesus spør Peter tre ganger etter hans disippelen svarer «ja, jeg har deg kjær». kjærlighet og tre ganger bekre"er Peter Peter bekre"er sin kjærlighet til Jesus, sin kjærlighet. Tre ganger, en for hver men mange eksegeter har tidligere lagt fornektelse. vekt på at han ikke bruker samme or- Det er tydelig at det er smertefullt dene. Variasjonen i bruken av verbene for Peter å bli konfrontert med det som agapein og !lein har blant blitt tolket er gått i stykker i relasjonen til Jesus. som at det er en asymeteri mellom den Tredje gang Jesus spør er det en bedrø- guddommelige kjærlighet og mennes- vet disippel som svarer «du vet alt … kelig kjærlighet, eller at Peter ikke vå- Du vet at jeg har deg kjær.» Peter virker ger å bruke de store ordene. De $este nesten sorgfull over de gjentatte spørs- eksegeter vil i dag hevde at ordene er målene, og man kan fundere over både synonymer og at variasjonen er et lit- hvorfor Jesus stiller sprøsmålene og terært virkemiddel. hvordan det var å stille dem. Tidligere ble den første søndagen et- Er samtalen en del av et jobbintervju ter oppstandelsen kalt for første søndag eller er det sjelesorg? etter påske. I den nye tekstboken har Peter var jo klippen som Jesus skulle den åttende påskedagen fått navnet 2. bygge sin kirke på. Det var Peter som søndag i påsketiden for å understreke skulle føre livsverket videre. Stiller Jesus

nn HEFTE TO ÅRGANG FØRTI - 20 - spørsmålene for at Peter skal forsone fornektet all kjennskap på langfredag seg med sin fortid? Eller er Mesteren bli selveste sjefsapostelen, det er jo re- ute etter å sjekke om han stoler på dis- neste Mission Imposible. Livsverket lagt ippelen? Er det en sjekk av tillit og tro- i svikerens hender. verdighet? Og kanskje nettopp i dette ligger noe Peter strever med spørsmålene og av det store i den særegne avslutningen vet hvor vanskelig det kan være å gjen- på Johannesevangeliet, hvor fokuset opprette tilliten. Det kan være lett å ikke er på bekjennelse og lydighet, men kjenne seg igjen i den skamfulle Peter. på kjærlighet og relasjoner. Elsker du Han som hadde bedyret sin lojalitet, meg? Følg meg!

men som sviktet. Dagens tekst kan gi 2. SØNDAG I PÅSKETIDEN gjenklang i eget liv. Egne erfaringer Men eg vet at eg og svikte av svik og skam. Av å bli sviktet og av fornekte og bedrar å svike. Av å bli avvist og av få en ny eg gjer’kje det eg vet eg plikte sjanse. - eg e hjertelaus og hard. Kanskje rommer historien både te- e likasel for andres nød rapi og kall. Det vonde i fortiden blir o"e blind for venners sorg %ernet og hvert av Peters svar følges av ka bryr det meg dei andres død et nytt jobboppdrag. Fø mine lam, vær min kulde e så fast ein ’borg. gjeter for sauene mine og fø sauene mine er oppgaven som blir gitt. Likavel e du lika gla’ i meg Det er noe overraskende og underlig tilgir meg alle feilå mine over at Jesus igjen viser Peter tillit. Stille tar du kappå di av deg Det er lett å tenke at Jesus burde vist og tar te å vaska beina mine bedre enn å satse på Peter. Å la han som ■

NYTT

nn NORSK KIRKE - 21 - BLAD GUDSTJENESTEFORBEREDELSE OG ORDET BLE PORT 3. søndag i påsketiden – Søndag 22. april 2012 Prekentekst: Joh 10,1-10 Lesetekster: Esek 34,23-31 eller Apg 3,12-21, Hebr 13,20-21 Fortelletekst: 1 Sam 3,1-10

Bjarne Kjeldsen fatt i denne teksten. Den roper på kri- Rådgiver, KA [email protected] tikk og fortolkning av kvali#sert merke. En annen krevende oppgave ligger i å I møte med denne teksten kjenner jeg relatere en slik tekst til levd liv som kan en dragning mot bokhyllens tyngre styrke og utfordre en gudstjenestegjen- Johannes-litteratur. Overvintrede mas- ger. Jeg sender varme tanker og beund- todonter fra en %ern studietid. Bøker ring til våre prester som har denne type hvor ulike kritikksjangere ga ulike bil- utfordringer som en del av sitt daglige der av hvilke grep dette evangeliet gjør arbeid. seg bruk av, hvilken intensjon forfat- teren har, hemmeligheten skjult i opp- LITT FRIHÅNDSEKSEGESE byggingen av evangeliets plott, og så Som avgrenset stykke litteratur #nner videre. Kloke mennesker som har viet jeg prekenteksten nokså rotete. Det er sitt liv til studier, grublet, skrevet og så mange aktører og elementer som diskutert - så oppildnet man kan dis- i det korte lesestrekket fremstår som kutere innenfor rammene av artikler og sentrale, men det er uklart på hvilken fagkongresser. I hodet dukker det opp måte. Eksempelvis introduseres vi i minner om setninger av typen: «Det er vers tre for portvokteren. En mann med påfallende at Johannes forskningen til makt og ansvar øyensynlig. Han har nå har oversett x» eller «Det er forsker kompetanse til å gjenkjenne gode sau- ys store fortjeneste at han gjennom et egjetere og vet hvordan porten skal åp- omfattende forfatterskap har redegjort nes. Hvem er han? Hvorfor nevnes han for fenomen z og satt lys på problemstil- ikke i vers 6-10? Eller dette forunderlige lingene knyttet til æ. Dessverre har han som følger når Jesus har avslørt at han dog totalt neglisjert premissene som vitterlig er med i historien, men verken følger ø, og dermed ikke lykkes med å som gjeter eller portvokter. Han er selve bringe klarhet i spørsmål å». Slike min- porten. Da virker det ikke lenger som ner danner også en høy terskel for å ta om det er behov for en gjeter, for «Den

nn HEFTE TO ÅRGANG FØRTI - 22 - som går inn gjennom meg skal bli frelst het hos andre mennesker i kra" av seg og fritt gå inn og ut og #nne beite.» – selv. Det er bare gjennom Jesus det kan Ja men, innvender jeg, hvorfor var du oppnås «liv og over$od». Er dette et del- ikke tydelig på dette med det samme? tema som advarer mot falske forkynnere Hvorfor forvirre med portvoktere og og forførere? Eller er det en tekst som vil gjetere? Og hele veien lurer tyven og bidra til trygghet for at vi har i oss en røveren i bakgrunnen. En trussel og en evne til skille mellom falskt og sant? gåte. Hvem er det? Og dersom det er Tilbake til skurret. Hva med gjete- slik at sauene egentlig kan gå fritt uten- ren, portvokteren og dette i siste del for kveet, hvorfor representerer ikke ty- med at det er sauer og ikke gjetere som

ven en fare i åpent lende? Leseteksten i skal gå ut og inn? Eller misforstår jeg 3. SØNDAG I PÅSKETIDEN Esekiel er greiere. Dette er nærmere det alt sammen? Og hva med dette nær- klassiske gjeterbildet som i så stor grad mest antydede at det bare er noen sauer har preget kristen forkynnelse og kunst. som følger gjeteren og andre ikke? Skal I det øyeblikket jeg leser om sauer i bi- vi kanskje forstå det slik at i lignelsens belen forventer jeg at det dukker opp en første del er Jesus gjeter, mens i andre gjeterskikkelse som bilde på en frelser, del er han port? Hvilke utslag får det i en som leder på rett vei. Vi er vant til å så fall for lesningen? Men dette er en tenke på Jesus som gjeter. Gjeteren har prekenforberedelse og ikke en eksegese. og blitt et innarbeidet bilde på presten. Et sted må en sette strek og ta et steg ut Dermed blir det forvirrende med en av teksten og inn i verden, her og nå. sauelignelse som i større eller mindre grad bryter med den vante billedbru- SHOW ME THE PLACE ken. Det er noe med Johannes som byr På sin siste plate «Old ideas» synger på ekstra utfordringer. Det er ikke alltid Leonard Cohen i «Show me the place» : bare tilhørerne i teksten som ikke for- står. Show me the place, I Johannes 14.6 står det: Jesus sier: where you want your slave to go Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen Show me the place, kommer til Far uten ved meg. I denne I’ve forgotten I don’t know prekenteksten opplever jeg, og særlig i Show me the place første del, at Jesus utvider sin funksjon. where my head is bending low For dersom det er slik at vi skal lese sau- Show me the place, ene som folk, så handler Jesu rolle som where you want your slave to go bindeledd ikke baren om menneskets vei til Gud. Han er også ordets vei til Show me the place, menneskene. Et menneske, hvem det help me roll away the stone nå måtte være, skal ikke ha fortrolig- Show me the place, NYTT

nn NORSK KIRKE - 23 - BLAD I can’t move this thing alone stenger for nåden og erkjennelsen av Show me the place at «the Word became a man». På det where the word became a man stedet den bedende be#nner seg stiller Show me the place han ikke spørsmålstegn ved inkarna- where the su$ering began sjonen, men han må forbi sperringene – dit mysteriet når livet. Men veien ut %e troubles came av bundetheten handler ikke bare om I saved what I could save møtet med nåden. Han må også se og A thread of light, a particle a wave bli bevisst hvor lidelsen og fangenska- But there were chains pet tar over, til tross for at Ordet ble so I hastened to behave menneske. Uten denne bevisstheten vil %ere were chains, so I loved you lenkene igjen rykke når livsmørket tru- Like a slave er eller det loviske overjeget dømmer det spontane eller ukjente. Loven og I likehet med vår Johannestekst kan evangeliet blir et tyngende ett. Man el- Cohen leses på mange måter, og han sker som en slave. Fokusert på å handle er til dels gåtefull. Likevel opplever jeg rett, forberedt på dom. å #nne noe her som kan lø"e sto!et i Tilbake i Johannesteksten er por- prekenteksten ut av sauekveet. Cohen ten like mye en vei ut til frihet som et lyssetter livet på en måte som gjør stengsel. Kveet er trangt. Sauene er skyggene godt synlig. Lyset er et knapt prisgitt det som blir gitt dem. De er gode. Det frie, funklende ligger i len- lett bytte for røveren som hopper over ker. Reglene, lovene og dommen over gjerdet om natten – Det er ingen steder handlingene fører til at vi elsker bundet. å $ykte. En sau som står i et kve står i «Show me»-rekkene fremstår som en et avhengighetsforhold til sin eier. Den bønn fra knestående. I den første rekken lærer hvem det er som gir mat og kan- er det en overgitt person som henvender skje leder $okken til nye marker fra tid seg til sin hersker. Han har avfunnet seg til annen. Men relasjonen til eieren blir med å være slave, eller snarere – han bare en forlengelse av instinkter knyttet fremstår med slaveidentitet. til sult, tørst og frykt. Dette saueholdet I den andre rekken kommer viljen er et fangenskap. Cohens tekst kan stå til bevegelse. Jeg leser bønnen om hjelp som en påminning om at vi har mer til å rulle steinen til side som et ønske sauementalitet enn vi trenger. Vi føl- om å #nne tilbake til friheten ved den ger tillærte spor og er slaver av frykt- åpne graven. Steinen som skal $yttes er drevne re$ekser. Dersom vi tillater oss en ny stein. Et forsteinet kompositt av å annektere «Show me the place» helt slavehvilkår, reglene, mørket i livet og og fullt til denne prekenforberedelsens maktesløshet. En stein som ligger og tjeneste, kan vi kanskje se en kategori av

nn HEFTE TO ÅRGANG FØRTI - 24 - lignelsens tyver og røvere tre frem: Den OG ORDET BLE MENNESKE som jager sauene inn i det åpne kveet. Jesus holder opp våre kvesauvilkår og Den som pisker på for at skamfølelse og peker på veien ut. Det #nnes en frihet, domsfrykt skal bæres videre til stadig en frihet hverken hans tilhørere eller nye generasjoner. Den som pakker nå- Cohens tekst-jeg makter å gripe. Men den inn i betingelser. Det vanskeligste i Cohenteksten ligger erkjennelsen i med disse røverne er at de o"e #nnes i bunn: Ordet ble menneske. Det #nnes oss selv. Det er sider ved menneskena- en åpen grav. Slaveidentiteten har en turen som griper det totalitære begjær- motpol. Steiner kan $yttes, vi kan lete lig, til både innvortes og utvortes bruk. etter stedene der vi lar håpet glippe og

En port man fritt kan vandre inn og ut «oppfører» oss bort fra friheten. Så blir 3. SØNDAG I PÅSKETIDEN gjennom vekker ikke samme beven i det store spørsmålet, når og i hvilken oss som den tunge festningsporten el- grad peker kirken på porten? Når og i ler bankhvelvdøren med tikkende låser hvilken grad er vi røvere som smir len- og hemmelige koder – Eller katedralens ker eller jager inn i og stenger igjen det irrgrønne kobber. Det er tung materie åpne kveet? Jesus vil avvenne oss med her. ■

OLAVSTIPENDET 2012

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet utlyser Olavstipendet for 2012. Stipendet er opprettet for å øke kunnskapen om kirkens rolle i samfunnet og for å styrke kirkens kompetanse til å løse dens oppgaver.

Olavstipendet blir fortrinnsvis tildelt prester tilsatt i statlig kirkelig stilling med minst 3 års sammenhengende prestetjeneste. Det deles ut ett stipend på inntil kr. 100 000. Til stipendet knytter seg også forsker-/ stipendiatstilling med lønn for ett år.

For søknadsprosedyren gjelder følgende: Søknader utformes i samsvar med retningslinjer utarbeidet av Kirkeavdelingen, som fås ved henvendelse til bispedømmekontorene eller kan hentes på nettet (se adresse under).

For spørsmål vedrørende stipendet, kontakt Kirkeavdelingen, tlf. 22 24 79 03.

Søknader om Olavstipend sendes via biskopen. Søknader for 2012 må være biskopen i hende innen 16. april 2012. Fullstendig utlysningstekst og veiledning ligger også ute på våre nettsider: http://www.fad.dep.no velg ”Kirke”. Skjemaene ligger under ”aktuelle lenker”.

NYTT

nn NORSK KIRKE - 25 - BLAD GUDSTJENESTEFORBEREDELSE NÅR NOE NYTT BLIR TIL 4. søndag i påsketiden – Søndag 29. april 2012 Prekentekst: Joh 13,30-35 Lesetekster: Jes 43, 16-21 ekker Apg 9,1-19, Åp 2,1-7 Fortelletekst: 1 Sam 15,34-16,13

Salmeforslag: NoS 860, NoS 917, NoS 711, NoS 934, NoS 945, NoS 721, NoS 146, NoS 711

Nils Jøran Riedl behøver å utfordre verken oss selv eller Studentprest, BI [email protected] andre med. Men overganger kan også forløse Jeg ønsker i dag ikke å gi en eksegese av mye nytt. Særlig overganger som inne- tekstene vi forholder oss til denne søn- bærer rimelig radikale brudd med det dagen. Dette er mer en parafrasering som har vært kan oppleves vonde. Men over mulighetene som ligger i innhol- i mange tilfeller må vi jo erkjenne at det det. Jeg bruker andre tekster også – og er slik at vi kan få ny energi og ny kunn- håper det kan være med å gi gode ret- skap, ny følelse av å mestre og forstå. ninger i prekenarbeidet. Lykke til! Karin Boie har skrevet et dikt som Vi er noen vanedyr vi mennesker. mange av oss har funnet #nt for å ut- Vanedyr som helst vil at alt skal være trykke noe av den dobbelheten som lig- stabilt og trygt. Vi vil vite hva vi har ger i slike overganger, og som også dek- å forholde oss til og hva vi kan regne ker noe av det som ligger i påsketidens med. De $este er trygghetssøkende og budskap. synes ikke at endringer alltid er like gøy. Jeg tenker det handler om at over- Ja visst gör det ont när knoppar brister. ganger kan være vanskelige. De kan Varför skulle annars våren tveka? være utfordrende og skape utrygghet. Varför skulle all vår heta längtan Det er ikke alltid at det som er nytt gjør bindas i det frusna bitterbleka? oss like glade. Noen overganger gjør Höljet var ju knoppen hela vintern. også vondt. Noen overganger handler Vad är det för nytt, som om at «ting tar tid» å #nne ut av – at tär och spränger? det skal noe til for ikke bare å være i det Ja visst gör det ont när knoppar brister, som var. Det er lett å forbli i det kjente. ont för det som växer Det som vi vet hva er. Det som vi ikke och det som stänger.

nn HEFTE TO ÅRGANG FØRTI - 26 - mulig å tenke annerledes om de utfor- Ja nog är det svårt när droppar faller. dringene man har. At det er mulig å se Skälvande av ängslan tungt de hänger, for seg et mål som en kan strekke seg klamrar sig vid kvisten, sväller, glider - mot og vite at det er mulig å gå en vei tyngden drar dem neråt, for å komme seg dit. hur de klänger. Det er ikke o"e jeg snakker i «krist- Svårt att vara oviss, rädd och delad, ne» kategorier når jeg møter studen- svårt att känna djupet dra och kalla, tene – kanskje fordi det ikke oppleves ändå sitta kvar och bara darra - som nødvendig, eller fordi det heller svårt att vilja stanna och vilja falla. ikke er bestillingen – men jeg har jo en

tanke om hva det er som skjer som er 4. SØNDAG I PÅSKETIDEN Då, när det är värst och inget hjälper, knyttet også til min tro og mitt teolo- brister som i jubel trädets knoppar. giske ståsted. Det magiske øyeblikket Då, när ingen rädsla längre håller, for meg henger sammen med et punkt faller i ett glitter kvistens droppar i liturgien. Det øyeblikket hvor kyriero- glömmer att de skrämdes av det nya pet og de negative følelsene forvandles glömmer att de ängslades för färden - til et gloria. känner en sekund sin största trygghet, I mange år har vi på studentgustje- vilar i den tillit som skapar världen. nestene på slottet forsøkt å tydeliggjøre denne overgangen ved å lese følgende OVERGANG KYRIE – GLORIA – bibeltekst. NÅR LITURGIEN KAN GI RETNING Jesus åpnet bokrullen og leste: Hvor lett er det ikke, når nye tekniske «Herrens ånd er over meg, for han har ting kommer, å bare forbli ved det vi salvet meg til å forkynne et gledesbud- kjenner; dels fordi vi ikke gidder å lese skap for fattige. Han har sendt meg for bruksanvisninger på nytt, dels fordi vi å kunngjøre at fanger skal få frihet og ikke kjenner at det er noe vi har behov blinde få synet igjen, for å sette under- for. En ting er sikkert: mange vegrer seg trykte fri og rope ut et nådens år fra mot endring, også fordi de har lite erfa- Herren.» ring med hvor viktig endring kan være; Så rullet han bokrullen sammen og at det da henger sammen med egne sa: «I dag er dette skri"ordet blitt oppfylt valg og hvordan en selv forvalter dem. mens dere hørte på.» Alle roste ham og I møte med enkeltstudenter i sam- undret seg over de herlige ord som kom tale tenker jeg o"e på hva det er som fra hans munn. (Fra Lk 4.17-21). skjer når en nedtrykt og forvirret tanke Teksten er midt inn i det som er endres til en positiv forventning om at påsketidens viktigste budskap: Frihet, noe kan skje. At det er mulig å komme oppreising og nye muligheter er nå ikke seg ut av fastlåste situasjoner. At det er bare en drøm, men en reell mulighet. NYTT

nn NORSK KIRKE - 27 - BLAD Det avgjørende er at en er innstilt på at MERKER DERE DET IKKE? endring er mulig, at endring kan skape Det er ikke alle endringer som kommer nye opplevelser, at endring kan bidra til plutselig. Noen skjer over tid. Noen må nye konstruktive relasjoner. Det ned- vi selv være med å bidra til skal #nne trykte mennesket kan få reise seg opp. sted med de valgene vi gjør. Slik er det Den undertrykte kan vite at destruktiv vel alltid, og samtidig vet vi følgende. makt kan knuses. Den usikre kan #nne Valg har bare to mulige løsninger. Å trygghet og sikkerhet. Oppsummert ta dem eller la dem være. Som med i saligprisningene får dette en tyde- vår egen følelse av å like eller ikke like lig retning. Erik Hillestad har i en av noe. Eller kunnskapen om at vi enten Jakobmessene gitt oss et nytt språk og kan føle oss akseptert eller avvist. Noen tydeliggjort dette for oss. Jeg siterer den mellomvei #nnes ikke. Vi har altså bare teksten også her (fra Jakobmesse 3): to muligheter. Skal – skal ikke. Høyre eller venstre. Tar vi ikke valget blir vi Salige er de usynlige, himmelriket er deres bare stående der vi er – og kanskje er Salige er de urolige og søvnløse, de skal det mest bekvemt? !nne fred Uten av vi velger kan vi ikke merke Salige er de som ikke måler i penger, de endringen. Derfor er valget så viktig. skal arve jorden Som våren spirer fram hver eneste vår Salige er de skeive, for de skal se Gud uten at vi nødvendigvis registrerer det Salige er de bevegelige, for dem skal dører – slik kan vi i våre liv også plutselig inn- åpnes se at det faktisk har funnet sted endrin- Salige er forenklingens !ender som hungrer ger som vi må ta konsekvensen av. Men etter sannhet, de skal mettes det er hele tiden vårt eget valg. Vi kan Salige er de som ikke tåler urett, de skal akseptere endringen eller vi kan jobbe kalles Guds barn mot den. Men det pekes på at noe har Salige er de latterlige, de skal le skjedd og da er vårt svar: Merker dere Salige er de hjemløse, for Guds rike er det ikke? deres ELSKE FOR Å VÆRE Akkurat så nytt og så radikalt er bud- Å være til kan være enkelt – og ennå skapet vi prøver å formidle. Og med enklere blir det om vi har noe å leve for. dagens språk tror jeg nesten ikke jeg vet Mennesker som sliter og ikke kjenner noen som har sagt det så bra som nett- mening i sin egen tilværelse kan o"e opp denne teksten. Spørsmålet for oss trenge bare å høre og vite at de er el- når vi preker er selvsagt – hva så? sket. Det er lettere å leve når en kjenner

nn HEFTE TO ÅRGANG FØRTI - 28 - seg akseptert. Det gjør noe med oss når Hva det er å elske? Hva det er å bli fri? noen utenfor oss også har vært med å Hva det er å ta de rette valgene for sitt gjøre våre valg enklere fordi de gir ret- eget liv? Kan vi være med å gi retning, ning. Det er bekvemt å bare være til, så har vi begynt å arbeide for det som men det er bedre å ta konsekvensen av Jesus oppfordret oss til: Som jeg har el- den radikale oppreising vi inviteres til sket dere skal dere elske hverandre. Kan å forstå i møte med det kristne budska- vi oppfordre til ansvar, til å være med å pet. «Som jeg har elsket skal dere elske bidra til frigjøring og oppreising ved å hverandre» er resultatet av frigjøringen peke på de gode valgene og hjelpe folk som Jesus med sin død og oppstandelse til se sine mål – da er vi med å virkelig-

inviterer oss inn til å forstå. Så enkelt – gjøre oppstandelsens gode budskap. 4. SØNDAG I PÅSKETIDEN så vanskelig. ■

NYTT

nn NORSK KIRKE - 29 - BLAD GUDSTJENESTEFORBEREDELSE SPRENGKRAFTEN OG SÅRBARHETEN 1. mai – Tirsdag 1. mai 2012 Prekentekst: Luk 14,12-14 Lesetekster: Amos 8,4-7, Jak 2,1-9 Fortelletekst: Luk 16,19-31

Gaute Granlund en ressurs. Sokenprest, Røst [email protected] Det er lett å kjenne på motløshet og maktesløshet. Det er lett å tenke på de Noen av mine beste stunder i store ordene om solidaritet og kampen Oslo Kristelige Studentforbund for en bedre verden som noe man slen- «Osloforbundet» har vært i forbindelse ger rundt seg med for å fremstå som et med den tradisjonelle 1. mai feiringen: riktig og dugelig menneske. Men er vi Fellesskapet rundt bordene med sang egentlig ikke bare en del av den store og måltid, mekking av faner og plaka- apatiske middelklassen hvis dager pre- ter, våknende vår i hovedstaden. I man- ges av sus og dus. Hva er vårt kall i kam- ge år gikk vi under Parolen «Homo#le pen for en bedre verden? arbeidere en ressurs for kirken». Å hvor Vårt kall er å erkjenne vårt ansvar blodet banket i årene på meg over den og våre begrensninger. Kirka er kalt til frigjørende tanken at mennesker med å holde mennesker ansvarlig for sine ulike kjærlighetslengsler beriker og handlinger og holdninger. Kirkens for- styrker kirka. kynnelse må romme de store spørsmå- Jeg er fortsatt tilhenger av en slik lene om økologi, bærekra" og fattig- feiring, jeg tror fest og glede over et dom. Ikke for å moralisere, men for å felles engasjement er styrkende for fel- inspirere. Inspirere til handling i felles- lesskapet. Men jeg er nok blitt mer og skap. Som enkeltmennesker og menig- mer kynisk i møte med de store og #ne heter kan vi sette disse viktige sakene ordene om solidaritet og kampen for på dagsorden. Dessuten tenker jeg at en bedre verden. I så måte var parolen kirka må føre denne samtalen ut i of- til Osloforbundet forankret i en kamp fentligheten. Det er våre politiske myn- som på mange måter var vunnet. Selv digheter som må tørre å gjøre radikale om det #nnes Bispedømmer hvor ho- grep i møte med de store utfordringene. mo#le arbeidere blir diskriminert, er Motløsheten og maktesløsheten vil Den norske kirke kommet langt på vei- nok ikke slippe taket med det første. en mot å se på homo#le arbeidere som Jeg tenker det er en hellig uro som bør

nn HEFTE TO ÅRGANG FØRTI - 30 - holde oss skjerpet i vårt engasjement. sagt. Kjærlighet kan ikke eksistere kun Prekenteksten for 1. mai er en god tekst som en abstrakt tanke. Den må bli hud, fordi den er helt konkret. Gjestfrihet er kropp og berøring. en kristen dyd. Vi må våge å åpne våre Etter 22. juli ble «Til ungdommen» fellesskap for dem som ikke kjenner sunget i kirker over det ganske land. gleden over nylaget suppe eller ferske Sangen ble også sunget som soloinnslag #skekaker. I møte med det åpne felles- under vigslingen av Borg Biskop Atle skapet manifesterer Gudsriket seg. Alle Sommerfeldt. Det er en salme som kan bidra og alle er ønsket. rommer protesten mot verdens ond- 1.mai gudstjenester er en god anled- skap, samtidig hyllesten til menneskets

ning til å invitere en organisasjon som mulighet for å gjøre det gode. Jeg tenker 1. MAI kjemper for solidaritet og rettferdighet. at hver gang sangen lyder i kirkens rom, På den måten kan man trekke inn kref- sprenger det grenser. Evangeliet kom- ter i lokalmiljøet og sette ulike fokus mer fra uventede hold. En annen salme hvert år. Dagen er også en god mulighet som kan synges i 1.mai gudstjenesten, for å øke bevisstheten om kirkens en- er Ylva Eggerhorns fantastiske «Innan gasjement til mennesker som ikke van- gryningen». Hvis jeg ikke tar helt feil ker så mye i kirkelige kretser. Men jeg er den norske oversettelsen av salmen tenker også sistnevnte utsagn bør for- innlemmet i Salmebokforslaget anno muleres negativt. 1. mai er dagen «ikke- 2008. Eggerhorn sprenger også grense- kirkelige» organisasjoner kan og skal ne for det tradisjonelle salmespråket og utfordre den lokale kirke og menighet gir oss nye bilder. Det er både spreng- til konkrete handling i verden. Jesu ord kra" og sårbarhet i den teksten. Slik i 1.mais prekentekst er helt konkret ut- enhver 1.mai gudstjeneste bør romme fordret: Inviter dem du ikke vanligvis sprengkra"en og sårbarheten. ville invitert. Spis sammen. Del felles- God 1. mai feiring. skap. Som en kjent feministteolog har ■

NYTT

nn NORSK KIRKE - 31 - BLAD GUDSTJENESTEFORBEREDELSE FAKE IT TILL YOU MAKE IT! 5. søndag i påsketiden – Søndag 6. mai 2012 Prekentekst: Luk 13, 18-21 Lesetekster: 1 Kong 17,8-16 eller Apg 2,42-47, Rom 12,1-3 Fortelletekst: 2 Sam 11,2-5,14-17;12,1-10

HVA ER GUDS RIKE LIKT? Line Kvalvaag Hvis jeg hadde vært en disippel på Jesu Sjømannsprest, Los Angeles [email protected] tid og hørt han stille dette spørsmålet hadde jeg spisset ørene. Jeg lurer veldig på hva Guds rike er likt; Hva kjenneteg- MIN KONTEKST ner Guds rike? Jeg hadde forventet meg For meg er Norge på den andre siden en beskrivelse av kjærlighet og glede. av jordkloden. Møte med menneskene En beskrivelse av noe ikke langt unna her i Sør California har gitt meg nytt hva vi leser om i Johannes åpenbaring fokus på tekstene. I Sjømannskirken i kapittel 21 om en ny himmel og en ny her møter jeg kjent norsk kultur, men jord. Et sted hvor Gud skal tørke bort også nordmenn som er preget av den hver tåre fra menneskenes øyne. Et sted Californiske kristendommen. En mo- uten sorg og skrik og smerte. Jeg hadde derne innpakket fundamentalistisk tro, forventet meg en forklaring av kvalite- for å si det enkelt. Og dette blandet med ter. Det hadde gitt meg tilfredsstillelse en kultur hvor man hilser hverandre; og motivasjon til å være med å bygge How are you? Hvor alle svarer; I’m #ne. Guds rike. I møte med den forventin- En sjelden gang kan dette åpne for en gen er Jesu svar på sitt eget spørsmål en samtale om noe mer, men her lever vi sku!else. Jeg sitter igjen med å undre med glatte #ne over$ater og stiller ikke meg over hvilke kvaliteter som Jesus spørsmål ved verken Adam og Eva el- beskriver at Guds rike inneholder. ler noen av Pauli ord. Dette blir utfor- Guds rike er altså som et sennepsfrø dringen jeg står i møte med når jeg skal som blir sådd og vokser opp til et tre snakke sant om Gud og mennesker. som himmelens fugler bygger rede i. Og selv om menigheten her oppleves Og en surdeig som gjennomsyrer tre annerledes enn i Norge tror jeg ikke mål mel. Guds rike er altså noe lite som denne konteksten er irrelevant for en blir noe stort. En positiv variant av %øra tradisjonell norsk menighet heller. som blei til fem høns.

nn HEFTE TO ÅRGANG FØRTI - 32 - SPØRSMÅLET ER OM JEG FINNER til et liv i utvikling. MOTIVASJON I DETTE? Men på en dårlig dag kjenner jeg På en god dag ville det vært uproblema- at dette ikke er en særlig motiverende tisk. Jeg hører mange stemmer som har tekst. Jesus er for realistisk i beskrivel- gjenklang i denne teksten og som byg- sen av det vi driver med som kirke. Det ger opp motivasjonen. Jeg kan høre at vi gjør er bare noe pittelite som knapt Guds rike har en iboende kra" som vi synes, et evighetsprosjekt og jeg tenker ikke skal undervurdere. At så lenge vi at jeg vil aldri nå frem til den dagen da arbeider for Guds rike skal vi ikke tenke dette frøet her blir noe tre som selv den at noe er for lite eller uviktig. For selv minste kolibri kan bygge noe rede i. Og

den minste ting har kra" i seg til å vokse tro meg, her i LA ser jeg kolibrier o"e, 5. SØNDAG I PÅSKETIDEN til noe stort. Jeg hører Paulus sine ord gi og de er små! Får jeg attpå til assosia- gjenklang fra 1. Korinterbrev kapittel 3, sjonen til Jesu ord i Lukas kap 17,6 om fra vers 5. om at en planter og en annen at hvis vi bare hadde tro som et senne- vanner og Gud gir vekst og det vokser. psfrø så kunne vi få mordbærtre til å Og jeg hører ordene fra Eivind Skeie og $ytte seg ved ordets kra", ja da kjenner Svein Møllers vakre salme; Hører du jeg at her er det ikke mye motivasjon å den hemmelige sangen, (S97 nr 110) hente. Paulus sine ord i Romerbrevet hvor det i tredje vers synges; «Snart skal 12,1-3 som er dagens lesertekst gjør du med glede kunne høste det som ble det hele ikke særlig bedre. For han sier; sådd ut med tårer her.» Og siden jeg nå tenk ikke for store tanker om deg selv, be#nner meg i påsketiden hører jeg ek- men tenk sindig! Tenk sindig? Hva er koet fra påskemorgen. Jesus er oppstått, det! Janteloven slår i mot meg med full som et korn lagt i jorden for å oppstå kra"! Tro ikke at du er noe. Guds rike til noe større. Og igjen hører jeg salme- kan sammenlignes med et sennepsfrø sang med Anders Frostenson sin tekst og det du driver med er ikke sammen- (S97 nr 24)i salmen; Kornet har sin vila lignbart med et støvkorn engang. Pakk djupt i frusen jord. Påskeegget som gir sammen, du driver et håpløst prosjekt! oss bilde på det som ser dødt og livløst Så hvor går jeg herfra? Hvordan kan jeg ut, men som bærer liv i seg. Og dermed denne søndag forkynne evangeliet til troen på at selv det som ikke ser ut til å en i benkeraden som har en dårlig dag? være noe, faktisk bærer i seg liv. Teksten Tar jeg på meg prestesmilet og gir en fra Apostlenes gjerninger gir meg også tordentale som passer den glatte fasa- en konkret assosiasjon til brødet og vi- den og håper at hvis jeg bare snakker nen som ser så hverdagslig ut, men som godt nok om det positive så kan vi luk- i nattverdens fellesskap gir kra" og liv ke øynene og glemme motløsheten? Jeg til å leve et liv i Guds rike her på jorden. ønsker ikke å være en prest som ikke For Guds rike gir kra", håp og mulighet tar livet på alvor, selv om det i blant NYTT

nn NORSK KIRKE - 33 - BLAD kan være at jeg med det ødelegger folks ikke og fortell meg at de ikke gjorde betingelsesløse optimisme og tro på en dette på tross av, i blant. På samme måte herlighetsteologi. At jeg som Jesus er som enken i Sarepta som på tross av alt for realistisk. bakte et brød til Elia. Tro er på tross av for de $este av oss. Det er klart den er FAKE IT TILL YOU MAKE IT! på grunn av og ene og alene på grunn Jeg går på lederutviklingskurs i av Guds kjærlighet. Men i hverdagen er Sjømannskirken. Og kurslederen for troen på tross av alt, på tross av sunn dette kurset kurser diverse ledergrup- fornu", på tross av ondskapen som per i bedri"er Norge rundt. Han had- møter oss eller som vi ser rundt oss, på de et motto som lød; Fake it till you tross av dagsform og motivasjon. Så #n- make it! Han sa om at det handler om ner jeg trøst i Jesu beskrivelse av Guds disiplin. I bunnen måtte det være en rike. Fordi jeg forstår at selv om det ser grunnleggende motivasjon, en verdi ut som om det jeg driver med er håpløst man ønsket å bygge på, men i hverda- og lite, så har det kra" i seg som jeg ikke gen handlet det om disiplin. Ikke alle kan se. Kanskje kommer ikke de store dager er man like motivert for å gjøre resultatene her og nå. Så skal jeg tenke det man må, men som leder kan man sindig, som Paulus sier, og ha tålmodig- ikke la dagsformen være det avgjørende het. For det tar tid å gjennomsyre brød for oppgavene som skulle gjøres. Fake og det tar tid for et lite frø å vokse seg it till you make it, sa han. Så skal du se til et stort tre. Og i hverdagen så må jeg at lysten og motivasjonen kommer selv bruke disiplin i blant for å stå i arbeidet. på de dårligste dagene i de mest håpløse Fake it till you make it, handler ikke om situasjonene. Disiplin er ikke noe nega- å leve falskt eller være uærlig, med en tivt! glatt over$ate over grumset innhold. Jeg kan ta meg selv i nakken, se meg Det handler om å stå i et arbeid hvor selv i hvitøye og si; Hør hva Jesus sier! målet ikke nåes hver dag. Det handler Jesus sier at det som ser ubetydelig lite om å leve i en fromhet. ut, har kra" i seg til å bli stort. Tro det! Nå tenker jeg at det er godt at Jesus Generasjoner før deg har stått i det og ikke kommer med alle de vakre ordene vitner om det. Teksten fra Apostlenes om hva Guds rike er, for da hadde jeg gitt gjerninger forteller om dette; Hver dag opp. Livet her har dager i alle farger, men holdt de trofast sammen på tempelplas- Guds rike er i vekst på tross av alt, og til- sen, og i hjemmene brøt de brødet og spis- stede i alle dagene, og vi får være med å te sammen med oppriktig hjertelig glede. bygge det. De sang og lovpriste Gud og var godt likt av hele folket. Kom ikke og fortell meg ■ at de hadde en god dag hver dag! Kom

nn HEFTE TO ÅRGANG FØRTI - 34 - GUDSTJENESTEFORBEREDELSE TEMA: BØNN? 6. søndag i påsketiden – Søndag 13. mai 2012 Prekentekst: Matt 7,7-12 Lesetekster: Dan 9,17-19 eller Apg 4,23-31, 3 Joh 11 Fortelletekst: Joh 2,1-11

Salmeforslag: NoS 764/781, Bibelsk salme/695, NoS 415/718, NoS 657/651, NoS 597/611 6. SØNDAG I PÅSKETIDEN Marit Bunkholt som oppleves besvart, men også mye av Universitetslektor i sjelesorg, PTS [email protected] det motsatte. Hvis det er sant at teksten handler om bønn, bør det være nok å ta Denne søndagen får presten en mulig- opp for en predikant. het til å tre!e folket hjemme. Vi møter en tekst som starter med tre sterke løf- TEKSTEN, TRE DELER ter: Be og få, let og #nn, bank på og bli OG EN HELHET? sluppet inn. Det kan se ut til å handle Teksten har tre deler. De to første versa om bønn. Der er det mange hjemme. (v.7-8) proklamerer i strid med mye Bønn er antagelig troens siste skanse menneskelig erfaring at den som ber hos mang en døpt i Norge. Ikke slik at skal få. Også letinga og dørknakkinga man lever et liv i daglig bønn, men i kan være å forstå som bønnelignende den forstand at man fortsatt og til tross aktivitet, søken etter Gud. Verbene som for sin alminnelige sekularisering gri- er i omløp i v.7 og 8 brukes mest når det per til bønnen hist og her i livet. Andre er tale om relasjonen til Gud. Versene klassiske kristne dyder og livsformer 9-11 ligger tettere på levd liv. Bildet av som bibellesning, brødsbrytelse og bro- gode foreldre er lettfattlig for enhver derskap kan ha gått tapt, men den siste uansett egen foreldreerfaring, men også B’en lever for mange. bildet av Gud som «superversjonen» av Men bønn er også en rotete og foreldregodhet er gjenkjennelig. Vi be- uhåndterlig størrelse i verden og troen. kre"es i vår barnlige tro på Gud som Den er tverrreligiøs som aktivitet be- den ekstra store og ekstra gode far. Del traktet, viktig for mange, o"e misbrukt tre og siste vers uttrykker til slutt vår re- til menneskers verste, sammensatt og ligionsuavhengige sunne, mellommen- mangfoldig, individuell og kollektiv. neskelige fornu". Den kan kalles arbeid, men bør ikke bli De tre delene trekker oss fra un- et krav om gjerning. Det #ns bønner drende motstand, via gjenkjennende NYTT

nn NORSK KIRKE - 35 - BLAD nikking til akseptasjon av en allmenn Deres påstander er likevel akutt usanne og kjent sannhet. Ved første øyekast når jeg hører dem. I stedet for å tro det kan sammensetninga av de tre delene jeg hører, hører jeg for meg ubesvarte til én prekentekst virke underlig, og bønner, ser mennesker på evig søken teksten dermed usammenhengende. og tenker på utallige møter med luk- Foreldrebildet i del to gir mening uten kede dører. Ordene som brukes peker at det dermed oppløser erfaringspro- som sagt mot menneskenes bønn og blemet ved den første delens påstand. søken til/etter Gud, og bildene som Del tre kan se ut til å stå helt for seg selv skapes i meg er bildene av mennesker som et visdomsord uten sammenheng som verken #nner eller får. Tross tek- med utsagnene om bønn. stens påstand om det stikk motsatte. Jeg velger likevel å forsøke å lete etter Samtidig tiltrekker påstandene seg alle sammenhengen. Hvordan henger lø"et ønsker om magiens tilbakekomst, mu- om bønnesvar sammen med vårt gjen- lighetene for kvikk#x og håpet for alle sidige ansvar for å gjøre det beste for som har det vanskelig i verden. Ordene hverandre? Jeg leter ved en nærmere kan være godt ment, men vekker mye titt på de tre tekstbitene. motstand. Det pålegges meg som pre- Siste delen først. Spørsmålet mitt dikant å på en eller annen måte komme over viser at jeg har bestemt meg for til rette med dem. hva den gyldne regel (v.12) innebærer; Midtdelen av dagens tekst er den «vårt gjensidige ansvar for å gjøre det gode del, den delen man kan hvile i. beste for hverandre». En slik forståelse Her kan det lyttes til ordene uten mot- forutsetter for det første at jeg vil meg stand. Ja, slik bør en forelder være. Ja, selv vel. Dernest at «andre» angår meg, vi forventer at Gud er minst like god. og at jeg også skal ville dem vel. Sist at Riktignok kalles vi selv onde, men det jeg best vet hva andre trenger hvis jeg får vi leve med. Motstandsløsheten kan forsøker å tenke og handle ut fra hva jeg svekke sansene. La oss skjerpe dem selv trenger. Det kan diskuteres om man raskt, for kanskje ligger tekstens løs- kjenner andre på seg selv, men ut fra at ning akkurat her. Del to holder Gud vi alle er mennesker må det da være noe og mennesker sammen. Som Gud, kan å hente hos seg selv for behandlingen av også vi, tross våre mangler, gi gode ga- andre. Jeg lar uansett denne siste etter- ver. Hm. Så derfor – hør del tre med tanken ligge og aksepterer mitt forslag stort alvor: Den gjensidige ansvarlighe- til forståelse. ten er kanskje ikke tilfeldig. Guds bilde Del en, de to første versene, kommer på jorda lever under en krevende lov. i en nesten poetisk rytmiskhet, både på Den andre kaller stadig på min opp- gresk og norsk. Det er vakkert og klas- merksomhet. Fordi jeg faktisk kan. Jeg sisk som religiøse påstander om Gud. kan gi den andre gode gaver.

nn HEFTE TO ÅRGANG FØRTI - 36 - Og pang, så slår del en inn med stor sitt liv på at den gyldne regel styrer oss. kra". De bedende, letende og bankende Erfaringen tilsier at vi rett som det er kommer tett på. Del to vendes: Gud gir bryter med den. gode gaver, men det kan sannelig vi 2) Det er ikke så lett å glemme Gud, gjøre også. Den omvendte del to vender og bønn er den klassiske kommunika- del en: Vi kan svare, la den andre #nne sjonsform Gud-menneske. og åpne døra. Del tre oppsummerer det Altså: Menneskene trenger hjelp hele med logisk styrke når den tvinger til styring på sine liv for ikke å tråkke oss tett på hverandre i gjensidig ansvar- hverandre ned. Og: Jeg leter fortsatt et- lighet. Jeg skal be og den andre skal la ter en god og meningsfull forståelse av

meg få. Og omvendt. bønn. En forståelse uten forestillinger 6. SØNDAG I PÅSKETIDEN Teksten er som kjent en del av om magisk virkning og raske repara- Bergpreika, og om dens innhold og sjoner. adressater diskuteres det vel stadig. Bonhoe!er skriver i boka Hva er disse sterke orda ment som og «Lydighetens vei»: ”Det fører ingen hvem rettes de til? Jeg har valgt å være annen vei til vår neste enn bønnen til her og nå: Orda skal tas alvorlig som del Gud”. Jeg står i fare for å ta hans utsagn av vårt nedarvede tekstmateriale, og de ut av sin sammenheng ved å bruke det rettes til oss nå, uansett hvem som hør- her, men ordene er uimotståelige når te de først. Som nedarvet materiale kan de står slik for seg selv. Hos Bonhoe!er de ikke tas på ordet, men de fortjener å sies det vel strengt tatt med denne set- tas på alvor, forstått som at vi forsøker å ningen at det er grenser for disiplenes forstå dem nå, her hos oss. ansvar. De skal be for den andre, og så får resten stå i Guds hånd. Jeg vil gjerne BØNN ELLER ETTERFØLGELSE? trekke ut hans ene setning og trekke Jeg har så langt i nærlesningen forstått den litt andre veier. Bønnen til Gud orda ikke som ord om bønn, men heller tvinger oss alltid tilbake til den andre. som ord om vårt menneskelige samliv Slik disiplene og Jesus gikk ned fra for- som Guds skapninger og Jesu etterføl- klarelsens berg og tilbake til hverda- gere. Min interesse innledningsvis for gen, må vi etter bønnen ut til arbeidet. bønnen som en del menneskers siste Bønnen minner oss om det som skal religiøse skanse er blitt litt borte. I min gjøres. Altså ikke «bønn eller etter- forståelse av teksten ligger det snarere følgelse», men bønn og etterfølgelse. et potensiale til et forslag om å legge Relasjon til Gud og relasjon til mennes- ned all bønn, den trengs ikke så lenge ker. Sammenheng. vi lever i den gyldne regel. Jeg kan høre protester fra de som To stk motstand mot meg selv: mener kristendommen lett reduseres til 1) Mennesker kan ikke forlite seg og etikk, og at dette er en av årsakene. Men NYTT

nn NORSK KIRKE - 37 - BLAD etter mitt syn fører ikke forrige avsnitts dagslige troen kan gi trygghet og håp, resonnement til at det skapes hinder for men gir sannelig også utfordring og at den som ønsker det også kan holde ansvar. seg til den inderlige bønnen med rela- De to lesetekstene kan få rydde litt sjonen til Gud, og bare Gud, i sentrum, til slutt. Danielsteksten er en bønn om tilbedelsen, takken, samværet. Ikke alle nåde. Johannes tredje brev melder at den #nner seg til rette i slik bønn, men det som gjør det gode er av Gud. I spennet er antagelig heller ikke noe galt med mellom disse tekstene ligger også dagens den slags bønn. Jeg tror imidlertid det mulige budskap i min lesning: Det er er galt med bare slik bønn. Menneskets sammenheng mellom bønnen til Gud og relasjon til Gud har aldri vært adskilt menneskenes gode gjerninger i møte med fra relasjonen til den andre. Takk og hverandre. Livet er helt. pris. Og kristendom er etikk. Den hver- ■

nn HEFTE TO ÅRGANG FØRTI - 38 - GUDSTJENESTEFORBEREDELSE 17.MAI 17. mai – Torsdag 17. mai 2012 Prekentekst: Matt 22,17-22 Lesetekster: 1 Krøn 29, 10-14, 1 Tim 2,1-4 Fortelletekst: Luk 15,1-10

Salmeforslag: NoS 268, NoS 884/319, NoS 722, NoS 739 17. MAI Jørund Midttun Grunnloven. Norge har en av verdens Sokneprest, Røyken [email protected] eldste skrevne konstitusjoner, og da den ble vedtatt i 1814 var det knapt noe land Gudstjeneste på 17. mai er ikke lenger i verden, utenom USA, som hadde en så noen selvfølge, selv når den faller på Kristi radikal styreform. I snart 200 år har den himmelfartsdag. Da denne skribenten norske grunnloven forsvart universelle var blant dem som var «en alen lange» verdier som gir frihet og likeverd for den gikk syttendemaitoget fra Jar skole til Jar enkelte. Dét kan det være all grunn til å kirke, senket $agg og faner og gikk inn feire, også i kirken. til gudstjeneste, for så å gå tilbake til sko- Hva skal så være kirkens stemme inn len. En slik praksis er i sterk tilbakegang. i grunnlovsfeiringen? Tekstene for dagen På Jar har barnetoget for lengst lagt veien gir forskjellige, kanskje kompletterende utenom kirken, og stadig $ere steder er svar på spørsmålet. GT-teksten bringer kirkegang $yttet fra sentrum til utkanten oss til grunnsteinsnedleggelsen i templet. av feiringen. Det er ikke sikkert det er en Den kan kanskje gå under vignetten «Gud ulempe hverken for kirken eller nasjonen. er attåt», som president Sverdrup fra Koblingen mellom det å være norsk og å grunnlovsforsamlingen skal ha bli min- pukke på kirketilhørigheten er særlig ut- net på av skyssbonden som kjørte ham. satt på denne dagen. Kjernen i Davids hymne er at Gud står Det betyr ikke at gudstjeneste på 17. bakom alt, det usynlige forsynet som sty- mai ikke er viktig og verdifullt. Tvert imot rer, litt i pakt med «Vil Gud ikkje vera byg- kan kirken bidra til å sette feiringen i et ningsmann, me fåfengt på huset byggja.» rett perspektiv. Det skrives og sies mye Den naturlige responsen på det er takk og svada om bunader og norskhet i forbin- bønn, og dermed kan det bli en bro over delse med nasjonaldagen. Derfor er det i Timoteus-tekstens formaning om å be. viktig å ha for øye at det vi feirer ikke først Det er opplagt at kirkens bidrag skal være og fremst er Norge som nasjon. Vi feirer bønn. Både takkebønn, bønn om velsig- NYTT

nn NORSK KIRKE - 39 - BLAD nelse og forbønn for alle mennesker, men (selv om enkelte mener å føle det) men særlig dem som har ansvar og inn$ytelse. bidrag til fellesskapet. Men Jesu ord inne- For, som teksten sier, at vi andre skal få holder, i tillegg til en aksept av at myndig- leve et stille og fredelig liv. heter krever skatt, også en viss kritikk av Størst utfordring bringer evangelietek- spørsmålsstillingen. Det vi burde være sten, mest fordi konteksten er så forskjel- mer opptatt av enn pengene vi betaler i lig fra vår, og i utgangspunktet handler skatt, er hva vi gir Gud. Mynten tilhører den langt på vei om noe annet enn det Keiseren, hva tilhører Gud? Det nærlig- både dagen og de foregående tekstene leg- gende svaret er oss. Mynten skylder vi ger opp til. Jesus er i dobbel forstand i en keiseren, resten av livet skylder vi Gud. På polemisk posisjon. Kon$ikten med eliten hvilken måte? På to måter, nemlig å gjøre i Jerusalem tilspisser seg, og de forsøker å kjærlighetens gjerninger og å lovprise fange ham i ord. Til det bruker de et stort Gud. stridsspørsmål, nemlig skatt til okkupa- Disse to tingene kan også være et ho- sjonsmakten. Ved å betale skatt styrket vedfokus på en gudstjeneste på 17. mai. man undertrykkerne, og det er bevitnet Gjennom lovprisning og bønn kan me- $ere samtidige forsøk og oppfordringer nigheten som fellesskap bidra til å lø"e til skattenekt. Jesus kan dermed havne i dagen, og gjennom fokus på kjærlighetens en skvis, uansett hva han svarer blir det tjeneste kan kirken peke på det som bærer galt. Men han fokuserer på selve mynten; samfunnet oppe, like mye som den forfat- all skatt måtte betales i romersk mynt. ningen vi feirer. For uten borgere som fra Dermed kan han si at når man først har dag til dag bærer oppe det ansvaret frihe- akseptert systemet med pengeveksling, ten bærer med seg, og som arbeider for må også keiseren få sitt tilbake. fellesskapet og samholdet, er grunnloven Den direkte relevansen for oss er liten. uten verdi. Den skatten vi betaler er ikke utsuging ■

nn DEBATTFORUM

DEBATT OM SAMTIDSDOGMATIKK BiBeltolKninG som hermeneutiKK

Halvor Moxnes systematiske teologi, det er å gå inn i Professor, Teologisk Fakultet [email protected] en kombinasjon av historie, resepsjons- historie og dialog om aktuell betydning Det er utmerket at Nytt Norsk Kirkeblad (cf. utlysningen av professorat/1.ama- har tatt opp Rune Slagstad ’Forsvar nuensisstilling i Det nye testamente for teologien’ fra Klassekampen i juni 2011: «Målsetningen for fagområdet er 2011, og har utfordret systematiske teo- å gi bidrag til utforskningen av de ny- loger til et tilsvar. Men det betyr at et testamentlige tekstene, både i et histo- o!entlig utspill ikke får et o!entlig svar, risk og i et virkningshistorisk eller ak- men blir del av en indre-teologisk sam- tuelt perspektiv»).

tale. Det var forblø!elsen over at ingen Det innebærer at grensene mellom DEBATTT systematiske teologer så nødvendighe- ulike teologiske disipliner – bibeltolk- ten av å delta i en o!entlig samtale som ning, kirkehistorie (som Ebeling de#- gjorde at jeg skrev et innlegg og som, nerte som «Geschichte der Auslegung ikke uventet, var et forsøk på å vise at der Heiligen Schri"») og systematisk bibeltolkningen hadde tatt opp de ut- og praktisk teologi ikke er så klare. fordringene Slagstad lanserte, samtidig Samtidig, sett fra Det nye testamente som som jeg var kritisk til hans forestilling ståsted, virker det som vektleggingen av om at svaret lå i «en noe mer ambisiøs skapelsesteologi i nyere systematisk teo- teologisk dannelseselite». Samtidig logi i Norden innebærer en nedtoning ville jeg peke på den sentrale rollen av betydningen av Jesus og kristologi. Bibelen og Jesus/Kristusbildet har når Dermed er det ikke urimelig at nytesta- det gjelder å gå i dialog med mennes- mentlere vil se det som en oppgave å un- kers erfaringer og arbeid med identi- derstreke denne betydningen for kristen tet, også i den inter-religiøse dialogen. tro og livsforståelse idag (cf. min Hva er Dette er mer enn en en tradisjonell his- kristendom? Universitetsforlaget 2006). torisk-kritisk utlegning, som så over- Svein Aage Christo!ersen har rett i leverer sitt historiske materiale til den at jeg burde ha lagt vekt på Bultmann i NYTT

nn NORSK KIRKE - 41 - BLAD forhold til hermeneutikk, han er også ståsteder. Desto viktigere blir spørs- den norske teologen som de siste årene målet om det ansvar vi har for fortolk- har skrevet om Bultmanns betydning på ningen og for dens konsekvenser ( cf. dette feltet. Christo!ersens påpekning Elisabeth Schüssler Fiorenza,’ (e Ethics #kk meg til å spørre meg selv om hvorfor of Biblical Interpretation:Decentering jeg ikke trakk fram Bultmann. Jeg tror Biblical Scholarship’, Journal of Biblical det er fordi jeg ikke kan se at Bultmann Literature 107 (1988): 3–17). spiller en sentral rolle innenfor nytesta- Jeg tror det kan være nyttig å trekke mentlig metodeutvikling og hermeneu- fram hvordan det nytestamentlige fag- tikk idag. Det kan selvsagt skyldes at jeg miljøet ved Teologisk fakultet ser på er bedre orientert innenfor den anglo- sine oppgaver og utfordringer fram- amerikansk kontekst enn den tyske, og over, og siterer slutten på artikkelen at det er den første som internasjonalt «Fortolkning, forkynnelse og kjønn. sett er dominerende idag. Men det skyl- Studiet av det nye testamente inn i det des også at der Bultmann vektla likheten 21. århundre,» Halvor Moxnes, Turid i eksistensforståelse i Bibelen og i sam- Karlsen Seim og Reidar Aasgaard, 2011 tiden, er det nå en sterkere vektlegging i Hallgeir Elstad & Tarald Rasmussen, av den historiske og kulturelle forskjell Teologi og modernitet : universitetsteolo- mellom de bibelske skri"ene og vår tid. gien i det 20. hundreåret, Oslo, UniPub Og det stiller andre utfordringer til her- 2011, 111-12. Dette avslutningsavsnit- meneutikken. tet bygger på diskusjoner i den gruppen Denne bevisstheten om forskjellene som våren 2011 var knyttet til Det nye har ført til en sterkere forståelse av at testamente: vi alltid tolker ut fra et bestemt sted og en bestemt kontekst (cf. Fernando F. DET NYE TESTAMENTE FOR Segovia and Mary Ann Tolbert, (ed.) FREMTIDEN: KOMMUNIKASJON, Reading from this place, Minneapolis: KONTEKST OG KJØNN? Fortress, 1995). Dette har f.eks. medført Hva er situasjonen for arbeidet med Det en bevissthet om at tolkningen lenge har nye testamente ved Det teologiske fakul- skjedd fra ståstedet til privilegerte, hvite tet ved begynnelsen av det 21. århundre? menn fra Europa eller Nord-Amerika I dagens miljø er det på den ene siden (cf. min kritikk av Slagstads ideal om tydelig at sentrale linjer fra 20.århundre en «dannelseselite»). Dette har selvsagt er ført videre. Sammenhengen er klar betydning for hvordan fortolkere for- i fokuset på sentrale tekster i Det nye står «tekstens sak» (som Christo!ersen testamente, særlig Paulus og evangeli- etterlyser et engasjement for) , slik det ene. Det samme gjelder interessen for særlig er blitt påvist av fortolkninger teologiske spørsmål og hermeneutikk. fra feministiske eller post-koloniale Dermed foreligger det en grunnleggen-

nn HEFTE TO ÅRGANG FØRTI - 42 - de kontinuitet på viktige områder. Men den forståes som handling og hvordan det er på den andre siden også klart nye kan den mottas kognitivt og emosjonelt. trekk i bildet. Dette er en tilnærming som løser opp Konteksten for studiet av Det nye tes- et hierarki mellom en tekst med abso- tamente er forandret ved at den omfat- lutt autoritet og passive mottakere. Den ter mer enn prestestudiet. Det er studier bringer tekster og fortolkere inn i en di- for mennesker som har bruk for Det nye alog som kan gjenskape en opprinnelig testamente innenfor ulike yrkes- og livs- samtalesituasjon der liv og samfunn ble sammenhenger, og som medlemmer og tolket i lys av troen på Jesus Kristus. På aktive deltakere i kirker og menigheter. denne måten kan forskning og under- Dette korresponderer med den ut- visning i Det nye testamente ha som mål viklingen som er skjedd av studiet av Det å gjenskape prosessene der teologisk re- nye testamente, fra å studere det som en $eksjon engang startet. kanonisk tekst for kirken til også å se det En slik arbeidsmåte er relevant for som en del av tidlige kristne tekster i en den situasjonen kirkene og teologien samtidig kulturell, religiøs og sosial kon- står overfor i det norske samfunn i dag. tekst. Den kommende opphevelse av statskir- En kan se det som det endelige mål keordningen krever en re$eksjon også for studiet av Det nye testamente å bidra over oppgavene for teologisk forskning til kirkenes og de kristnes arbeid med og utdannelse. Bibelen og Det nye tes- å skape en identitet som «kristne men- tamente har en selvstendig rolle å spille DEBATTT nesker» i dag. Det er dette som gjør det både overfor dem som er direkte enga- relevant å nevne kjønn som et av stikk- sjert i kirkene og dem som kjenner skrif- ordene som kjennetegner fortolknings- tene som grunnleggende kulturtekster. situasjonen for Det nye testamente nå. Der kristendommen som trossystem Kjønn og seksualitet aktualiserer mange ikke lenger kan tas for gitt, har de ny- spørsmål som kaster lys over sentrale te- testamentlige tekstene med fortellinger, maer i studiet av Det nye testamente. personskildringer, Jesus- og Gudsbilder, Når det gjelder den sterke engasje- kosmologi og verdiutsagn en enestående ment i teori og metode som preger alle mulighet til å skape bilder mennesker de seneste forskningsarbeidene, er tek- kan identi#sere seg med. Det kan gi ut- sten som kommunikasjon en samlende gangspunkt for dialog med menneskers interesse, til forskjell fra tidligere studier egne opplevelser og livserkjennelser. Å som rettet seg direkte til tekstenes inn- få til denne dialogen er den største utfor- hold og teologi. Nå stiller vi spørsmål dringen for forskning, undervisning og om hvordan teksten kommuniserer formidling av Det nye testamente i årene overfor mottakerne gjennom retorikk som kommer. ‘ og andre uttrykksformer; hvordan kan ■ NYTT

nn NORSK KIRKE - 43 - BLAD NY BIBEL en æons synd

Helge Hognestad FISKENES TIDSALDER Prest, dr. theol Jesus sies å ha levd i begynnelsen av I Markusevangeliet er det et underlig Fiskenes tidsalder, noe som gjenspeiles utsagn av Jesus hvor han snakker om i all #skesymbolikken i hans liv: disi- en «æons synd». En gang han helbredet plene er #skere og skal bli menneske- ble han anklaget for å stå i tjeneste for #skere, de fanger #sk på underfullt vis den onde og være besatt av djevelen. Da når Jesus ber dem om det, Jesus met- svarte han: «Sannelig, jeg sier dere: Alt ter folk i ørkenen med fem brød og to skal menneskene få tilgivelse for, både #sker, han byr disiplene brød og #sk synder og spott, hvor mye de enn spot- ved stranden etter oppstandelsen, og ter. Men den som spotter Den hellige de første kristne brukte #sk som tegn ånd, får aldri i evighet tilgivelse, men er på sitt fellesskap, fordi forbokstavene i skyldig i evig synd. Dette sa han fordi Jesus Kristus Guds Sønn Frelseren på de hadde sagt: Han har en uren ånd i gresk blir ichtys som betyr #sk. seg» (Mark.3.28-30, norsk oversettelse Fortellingen om julestjernen som 2011). ledet vise menn, viser at evangelistene Oversetterne synes ikke å ha forstått var kjent med astrologi. Så for dem kan denne teksten. Derfor har vi fått den ordet aion ha hatt en dyp mening. Når uforståelige og absurde oversettelsen om Markus skriver om folket som spottet en synd som «aldri i evighet» blir tilgitt. Den hellige ånd ved å anklage Jesus for I den greske teksten står det: «Den som å være besatt av den onde, antyder han spotter Den hellige ånd får ikke tilgivelse at dette ville få æoniske konsekvenser. for æonen, for han er skyldig i en æons Når folket senere #kk Jesus korsfestet, synd.» Det er ikke godt å vite hva ordet ble det en bekre"else på den holdnin- æon skal bety her, men jeg tror at Carl gen de – og enda mer romerne - hadde Gustav Jung peker på noe viktig når han til ham: De drepte Guds sønn! Det var gjør oppmerksom på at æon eller aion en handling som ville he"e ved romerne som det heter på gresk er betegnelse på og deres medløpere i en æon – «skyldig en astrologisk tidsalder, ca.2000 år – slik i en æons synd». Det er også en budd- det for eksempel er brukt om Fiskenes histisk innsikt at det får store kollektive og Vannmannens tidsalder (C.G.Jung, og æoniske konsekvenser hvis en slår en Aion,1959). opplyst i hjel.

nn HEFTE TO ÅRGANG FØRTI - 44 - Den kirke som utgikk fra romerne, slutt og vi beveger oss inn i en ny tidsal- altså hele den vestlige (romersk-katolske der, Vannmannens tidsalder. Vi våkner og protestantiske) kirke har båret på en og skal ikke lenger bære på «en æons æons synd. Gjennom dette har kirken synd». Vi har lidd nok. Vi er frie. Vi kan liksom tvangsmessig kretset rundt tema puste fritt og se Jesus som veiviser og skyld, o!er, stra!, fortapelse og soning inspirator, og ta imot impulsene fra den i alle århundrer. Og den har gjort Jesu kilde han viste til og som kan forvand- soningsdød til hovedsak i sin religiøse le livet. Vi kan høre Jesu budskap om tenkning. Følgen av å slå Guds sønn, gudsriket inni mennesket og se hans liv en opplyst, i hjel har ligget som en mare og død som bilde på en vei til det gud- over kirken og den vestlige verden i alle dommelige. Selv ønsker jeg å være prest århundrer. Kirken har ikke kunnet an- for denne nye æonen. net enn å forholde seg til det. Ved en En ny tid. Vi kan rette ryggen og indre tvang har den måttet arbeide med slippe tvangstankene. Vi kan åpne oss begrepene synd og skyld og soning og for det glade budskap - evangelium - at lage sinnrike tankesystemer om hvordan det innerste i mennesket er guddomme- Jesu død på korset ble betaling til Gud lig: I det indre er vi alle forbundet og har for menneskenes synder. tilgang til Visdommen bak det skapte, Lyset som gjennomstrømmer kosmos EN NY TIDSALDER og Kjærligheten som bærer oss. Nå – i vår tid – er imidlertid denne epoken i ferd med å ebbe ut. Æonen tar ■

NYTT

nn NORSK KIRKE - 45 - BLAD