Kunnskapsgrunnlag Til Planstrategien for Øygarden Kommune 2020-2023 Innhald
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Kunnskapsgrunnlag til planstrategien for Øygarden kommune 2020-2023 Innhald Lesarrettleiing ............................................................................3 FN sine berekraftsmål som overordna rammeverk for kommunal planlegging 3 Kunnskapsgrunnlaget i lys av den på gåande korona-pandemien 4 Innleiing ...................................................................................6 Kommunal planstrategi som verktøy for betre planlegging 6 FN sine berekraftsmål som overordna rammeverk for kommunal planlegging 9 Kva er berekraftig utvikling? 10 Kva for viktige prinsipp må me kjenna til i FN sine berekraftsmål 10 Folkehelseoversikta som ein viktig del av kunnskapsgrunnlaget 12 Folkehelseprofil for Øygarden kommune 2020 12 Kommune-ROS for Øygarden kommune 14 Demografi – kven er innbyggjarane våre? ................................................15 Nasjonale og global trendar som påverkar demografien 15 Venta framtidig vekst 16 Demografien i Øygarden 18 SOSIAL BEREKRAFT .....................................................................20 Mål 1 Utrydde fattigdom 20 Mål 2 Utrydde svolt 24 Kunnskapsgrunnlag til planstrategien for Mål 3 God helse 26 Øygarden kommune 2020-2023 Mål 4 God utdanning 31 Mål 5 Likestilling mellom kjønna 34 Kontaktinformasjon: Mål 11 Berekraftige byar og samfunn 36 Mål 16 Fred og rettferdigheit 50 Postadresse: Ternholmvegen 2, 5337 Rong ØKONOMISK BEREKRAFT ................................................................54 Mål 8 Anstendig arbeid og økonomisk vekst 54 Telefon: 56 16 00 00 Mål 9 Innovasjon og infrastruktur 58 Mål 10 Mindre ulikskap 60 Nettside: www.oygarden.kommune.no Mål 12 Berekraftig forbruk og produksjon 62 ØKOLOGISK BEREKRAFT .................................................................64 Epost: [email protected] Mål 6 Reint vatn og gode sanitærforhold 64 Mål 7 Rein energi til alle 66 Mål 13 Stoppe klima endringane 67 Utarbeida ved Areal- og samfunnsplan Mål 14 Liv under vatn 69 Mål 15 Liv på land 71 Grafisk utforming: Kjell Andersland Samarbeid for å nå måla .................................................................73 Mål 17 Samarbeid for å nå måla 73 Oppsummering/konklusjon ..............................................................75 2 Lesarrettleiing FN sine berekraftsmål som overordna rammeverk for kommunal planlegging Denne rapporten er utarbeida som kunn- og samarbeid. I målet om ei berekraftig skapsgrunnlag for den nye storkommunen utvikling er arbeidet med folkehelse og ut- sin første planstrategi. Føremålet med jamning av sosiale helseforskjellar sentralt. kunnskapsgrunnlaget er å gje ei oversikt Folkehelsekartlegginga utgjer difor eit viktig over kva for sentrale utviklingstrekk som bidrag til kunnskapsgrunnlaget. gjer seg gjeldande i Øygarden kommune. Kunnskapsgrunnlaget peikar på ein del Kunnskapsgrunnlaget nyttar ein del tal og utfordringsbilete innanfor dei viktigaste statistikk for å skildra status og utfordrings- samfunnsområda til kommunen, og gir slik bilete i kommunen. Det vil vera variasjon i sett eit grunnlag for prioritering av planar kva statistikk som er tilgjengeleg for dei tre som bør utviklast som styringsverktøy i den tidlegare kommunane, og dette medfører at første planperioden. det innimellom berre vert vist til data frå ein av dei tre tidlegare kommunane. Dette kan For å sikra at berekraftsmåla vert ein del både handla om kva for data som er kartlagt av grunnlaget for samfunns- og arealplan- og gjort tilgjengeleg lokalt i dei tre tidlegare legginga i Øygarden kommune er kunn- kommunane, men også at ein del statistikk skapsgrunnlaget strukturert etter FN sine 17 berre vert produsert for kommunar over ein berekraftsmål. Dette inneber at identifiserte viss størrelse av omsyn til anonymitet. utfordringsbilete er analysert og plassert innanfor det berekraftsmålet som er rele- I arbeidet med kunnskapsgrunnlaget er vant, og tilpassa kommunal kontekst og det vist til ulike planar som kan vera rele- lokale forhold. Mange av utfordringsbileta vante for dei ulike utfordringsbileta. Denne kan passe inn under fleire av berekrafts- oversikta er ikkje ei uttømmande liste, men måla, men er plassert etter det som vert heller meint som faktaopplysing om kva for vurdert som mest føremålstenleg. Dei ulike planar som pr. dato finst. Oversikta gir også berekraftsmåla er deretter plassert innan- grunnlag for å gjere opp planane sin status for fire ulike dimensjonar; sosial berekraft, og såleis starta prosessen med vurdering av økonomisk berekraft, miljømessig berekraft eventuelle planbehov. - Foto: Colourbox 3 Kunnskapsgrunnlaget i lys av den på- gåande korona-pandemien Kunnskapsgrunnlag og utfordringsbilete vil Dei langsiktige konsekvensane av dette er alltid vera “flytande”. T.d. vart dette doku- ukjente, og er avhengig av kor raskt og i kva mentet skrive på grunnlag av tilgjengeleg grad samfunnet kjem seg «på beina» att statistikk frå hausten 2019 til mars 2020. etter at tiltaka vert avslutta. På kort sikt er I februar og mars 2020 vart det klart at koro- ein heilt reell konsekvens at mange bedrifter naviruset som hadde utspring i Wuhan, Kina, framleis vil måtte permittera tilsette, og også råka Noreg. Det er iverksett drastiske i verste fall gå konkurs. Nedgang i etter- tiltak for å unngå smitte i størst mogleg spurnaden i marknaden fører til reduksjon i grad. Alle skular og barnehagar i landet inntekter. På tilbodssida vil utfordringar med er per dags dato stengde. Det same er ei import av varer frå utlandet føra til at mange rekkje service- og tenestefunksjonar der folk norske bedrifter har leveringsvanskar, noko møtest. Til dømes er frisør, trenings senter, som kan forsterka sannsynet for permitter- psykologtenester, fysioterapi med meir ingar og i verste fall konkursar. stengde i ein periode. Varigheita av desse tiltaka er per i dag uvisst. Alle som hadde I løpet av februar og mars har me også sett vore i utlandet vart sett i karantene i to veker eit stort fall i oljeprisen, noko som påverkar etter at dei kom heim. Situasjonen har ført til ein stor del av næringslivet i Øygarden kom- store konsekvensar i næringslivet, og tru- mune. Erfaringa frå oljekrisa i 2014 viste at leg er det få næringar som ikkje er påverka. dette førte til stor arbeidsløyse. Dersom kon- I løpet av dei første tre-fire dagane etter kursar og vidare permitteringar vert konse- at tiltaka vart sett i verk har arbeidsløysa i kvensane av pandemien og tiltaka for å hin- Øygarden kommune dobla seg. Eit stort tal dra smitte, vil ein kunne sjå ein vidare auke i arbeidstakarar er permittert eller har fått arbeidsløysa framover, og dermed auke i tal varsel om permittering innanfor ei bredde personar med behov for stønad til livsopp- av bransjar, og lever i ein usikker situasjon hald. NAV Øygarden mottok over 1 000 søk- framover. nadar om dagpengar frå permitterte innbyg- Turveg på Bildøyna Foto: Kjell Andersland 4 gjarar i Øygarden i perioden mellom 9. – 18. og frivilligheit. Kanskje veks det fram nye mars, noko som ifølgje NAV er høgare enn samarbeidskonstellasjonar eller næringar på eit heilt år under finanskrisa. i kjølvatnet av dette? Gjennom å stimulera til auka innovasjon og grunderverksemd, Andre moglege konsekvensar kan vera samt sørga for god infrastruktur til nærings- fleire sosialhjelpsmottakarar, større øko- livet, kan kommunen bidra til å redusera nomiske skilnader blant innbyggjarane i dei potensielle negative effektane av den kommunen, samt ein høgare del av per- pågåande situasjonen. Som det vert peika sonar i låginntektshushald, deriblant barn. på seinare i dette kunnskapsgrunnlaget For kommunen vil ein slik effekt også bety manglar Øygarden kommune ein klar stra- lågare skatteinntekter. tegi for næringsutvikling. Når det gjeld sosiale konsekvensar kan Konsekvensane av både virusepidemien både tiltaka og frykt for å bli smitta eller og tiltaka mot smitte vil vera avhengig av smitta andre med viruset føra til meir ein- både varigheita av tiltak og epidemien, semd, og høgare førekomst av psykiske men også av kva for avbøtande tiltak lidingar som angst og depresjonar. Meir som kjem for å motverka dei negative alvorlege konsekvensar kan vera ein auke konsekvensane. Til no har regjeringa løyvd når det gjeld vald i nære relasjonar, og ein midlar for å hjelpa både privatpersonar og auke alkohol- og narkotikaavhengigheit. bedrifter/ næringar som vert råka av smitte- Innbyggjarane si tillit til både nasjonale og verntiltaka, men også effekten av dette er lokale myndigheiter vil truleg også bli på- per dato ukjent. Dei reelle konsekvensane verka av korleis situasjonen vert handtert. vil bli meir tydelege etter kvart, men truleg vil utfordrings biletet som er skissert i dette Samstundes kan den pågåande situasjonen notatet vera eit bileta på korleis situasjonen potensielt stimulera til meir innovasjon var før pandemien og innføringa av dei restriktive tiltaka. 19.mars 2020 Bildøyna Foto: Kjell Andersland 5 Innleiing Kommunal planstrategi som verktøy for betre planlegging Kunnskapsgrunnlaget og prosessarbeidet som følgjer, har som intensjon å skapa felles- forståing for dei samfunnsutfordingane som finst i Øygarden, samt å skapa god forankring og brei semje om politiske prioriteringar av planbehov i perioden 2020-2023. I prioritering av planoppgåver står kom munen relativt fritt. Det einaste lovpålagte i høve planbehov, er at planstrategien skal ta stil- ling til om kommuneplanen sin samfunnsdel og arealdel skal vidareførast utan endringar, eller reviderast heilt eller delvis (§10-1 tredje ledd). Planstrategien bør også avklara kva for kommunedelplanar,