Hele Rapporten Og Dens Enkelte Deler

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Hele Rapporten Og Dens Enkelte Deler Merethe Dotterud Leiren Lene Kolbjørnsen TØI rapport 980/2008 Fylkeskommunenes arbeid med universell utforming av kollektivtransporten TØI rapport 980/2008 Fylkeskommunenes arbeid med universell utforming av kollektivtransporten Merethe Dotterud Leiren Lene Kolbjørnsen Transportøkonomisk institutt (TØI) har opphavsrett til hele rapporten og dens enkelte deler. Innholdet kan brukes som underlagsmateriale. Når rapporten siteres eller omtales, skal TØI oppgis som kilde med navn og rapport- nummer. Rapporten kan ikke endres. Ved eventuell annen bruk må forhåndssamtykke fra TØI innhentes. For øvrig gjelder åndsverklovens bestemmelser. ISSN 0808-1190 ISBN 978-82-480-0911-5 Elektronisk versjon Oslo, september 2008 Tittel: Fylkeskommunenes arbeid med universell Title: How Norwegian Counties Work with Universal utforming av kollektivtransporten Design of Local Public Transport Forfatter(e): Merethe Dotterud Leiren, Lene Author(s): Merethe Dotterud Leiren, Lene Kolbjørnsen Kolbjørnsen TØI rapport 980/2008 TØI report 980/2008 Oslo, 2008-09 Oslo: 2008-09 75 sider 75 pages ISBN 978-82-480-0911-5 Elektronisk versjon ISBN 978-82-480-0911-5 Electronic version ISSN 0808-1190 ISSN 0808-1190 Finansieringskilde: Financed by: Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne Prosjekt: 3293 Dokusenter Project: 3293 Prosjektleder: Merethe Dotterud Leiren Project manager: Merethe Dotterud Leiren Kvalitetsansvarlig: Aud Tennøy Quality manager: Aud Tennøy Emneord: Key words: Universell utforming; Tilgjengelighet; Universal design; Accessibility; County; Public transport; Fylkeskommune; Kollektivtransport; People with disabilities Funksjonshemmede Sammendrag: Summary: De siste årene har det vært et stadig sterkere fokus på In Norway there has been an increasing focus on universal universell utforming. Nasjonal transportplan har design during the last few years. It has been included in forankret dette som ett av fem hovedmål, og the National Transport Plan as one of five main goals, regjeringens tilskuddsordning i forbindelse med and the national government’s accessibility programme tilgjengelighetsprogrammet BRA har bidratt med BRA has provided resources. Eleven counties have goals midler. Elleve fylkeskommuner har formulert on universal design in their County Plans, and in some generelle mål om temaet i fylkesplanene sine, og i city areas there are good examples of lines on which enkelte byområder finner vi gode eksempler på at several elements of a whole journey are adjusted or flere ledd i en reisekjede er tilrettelagt. Det er en designed. There is a long way to go before the local lang veg å gå før kollektivtransportsystemet er public transport system becomes accessible for "all" - with tilrettelagt og utformet slik at "alle" kan bruke det, and without separate and tailored solutions. There are både med og uten spesialløsninger. Økonomien er limited resources, and needs for national standards and begrenset, det er behov for nasjonale standarder og increased competence. Making the whole travel chain økt kompetanse, og vintervedlikeholdet byr på ekstra accessible requires alignment and cooperation among utfordringer. Når hele reisekjeden skal gjøres many actors who each need to play their part. tilgjengelig, krever det at svært mange aktører gjør sin del, og alt må henge sammen. The report is only available in an electronic version. Rapporten foreligger kun i elektronisk format. Den kan lastes ned fra TØIs nettside Language of report: Norwegian Rapporten kan bestilles fra: The report can be ordered from: Transportøkonomisk institutt, Biblioteket Institute of Transport Economics, The library Gaustadalleen 21, 0349 Oslo Gaustadalleen 21, NO 0349 Oslo, Norway Telefon 22 57 38 00 - www.toi.no Telephone +47 22 57 38 00 - www.toi.no Copyright © Transportøkonomisk institutt, 2008 Denne publikasjonen er vernet i henhold til Åndsverkloven av 1961 Ved gjengivelse av materiale fra publikasjonen, må fullstendig kilde oppgis * Forord Transportøkonomisk institutt har på oppdrag for Nasjonalt dokumentasjonssenter for personer med nedsatt funksjonsevne gjennomført en kartlegging av norske fylkeskommuners arbeid med universell utforming. Nasjonalt dokumentasjonssenters kontaktperson har vært tidligere direktør Britta Nilsson. Prosjektet har i hovedsak bestått i dokumentstudier og en spørreundersøkelse. Vi har beskrevet overordnete politiske mål og rammebetingelser, fylkesplaner og -delplaner, og sammenfattet fylkes- kommunenes svar på spørreundersøkelsen. Vi vil takke administrasjonen i samtlige fylkeskommuner og ett fylkeskommunalt kjøpsorgan for svarene på spørreundersøkelsen, eventuelt gjennom intervju. Vi er svært takknemlige for tiden disse har stilt til rådighet. Spørreundersøkelsen ble sendt til fylkeskommunene på nyåret 2008. Bearbeidelsen av svarene begynte våren det samme året og ble fulgt opp med samtaler med noen av fylkeskommunene. Deret- ter ble dokumenter sammenfattet og rapporten skrevet. Forsker Merethe Dotterud Leiren har vært prosjektleder, samlet inn informasjon, utført doku- mentstudiene og skrevet de to første kapitlene. Vitenskapelig assistent/praktikant Lene Kolbjørnsen har samlet inn data, bearbeidet spørreundersøkelsen og skrevet kapittel fire. Begge har arbeidet med kapittel tre. Rapporten er kvalitetssikret av forsker Aud Tennøy, mens sekretær Trude Rømming har gjort det avsluttende layout-arbeidet. Oslo, september 2008 Transportøkonomisk institutt Lasse Fridstrøm Arvid Strand instituttsjef avdelingsleder Innhold Sammendrag Summary 1. Innledning ...................................................................................................................... 1 1.1 Universell utforming .................................................................................................. 2 1.2 Metode ...................................................................................................................... 3 2. Rammebetingelser ........................................................................................................ 5 2.1 Politiske mål.............................................................................................................. 5 2.2 Tilgjengelighetskrav i lovverket................................................................................. 6 2.3 Oversikt over politiske dokumenter og reguleringer ................................................. 9 2.4 Sektoransvar og mange aktører ............................................................................. 11 3. Universell utforming av lokal kollektivtransport...................................................... 13 3.1 Hovedmål og ambisjoner ........................................................................................13 3.2 Målkonflikter............................................................................................................15 3.3 Strategier ................................................................................................................17 3.4 Prioriterte områder..................................................................................................18 3.5 Konkrete resultatmål og handlingsprogrammer ..................................................... 19 3.6 Konkrete tiltak som er gjennomført.........................................................................19 3.7 Gode eksempler på gjennomførte tiltak.................................................................. 21 3.7.1 Oslo .............................................................................................................................. 22 3.7.2 Drammen...................................................................................................................... 22 3.7.3 Kristiansand .................................................................................................................. 23 3.8 De viktigste tiltakene og initiativene........................................................................24 3.9 Kartlegginger...........................................................................................................24 3.10 Samordning av innsatsen – og eventuelle problemer knyttet til denne................ 25 3.11 Brukermedvirkning................................................................................................26 3.12 Ansvar for arbeidet................................................................................................ 27 3.13 Omorganisering av spesialtransport..................................................................... 27 3.14 Krav ved kjøp av transporttjenester...................................................................... 28 3.15 Kurs....................................................................................................................... 30 3.16 Tidspunkt for start av arbeidet ..............................................................................32 3.17 De største utfordringene ....................................................................................... 32 3.18 Utvikling de siste årene.........................................................................................33 4. Fylkeskommunal oversikt ..........................................................................................34 4.1 Akershus .................................................................................................................34 4.2 Aust-Agder .............................................................................................................. 36 4.3 Buskerud.................................................................................................................38
Recommended publications
  • Markedsorienterte Kontrakter for Kjøp Av Kollektivtransporttjenester I Nordland Utredning I Forbindelse Med Innføring Av Nye Kontrakter
    TØI rapport 534/2001 Markedsorienterte kontrakter for kjøp av kollektivtransporttjenester i Nordland Utredning i forbindelse med innføring av nye kontrakter Trine Hagen og Bård Norheim Denne publikasjonen er vernet etter Åndsverklovens bestemmelser, og Transportøkonomisk institutt (TØI) har eksklusiv rett til å råde over artikkelen/ rapporten, både i dens helhet og i form av kortere eller lengre utdrag. Den enkelte leser eller forsker kan bruke artikkelen/rapporten til eget bruk med følgende begrensninger: Innholdet i artikkelen/rapporten kan leses og brukes som kildemateriale. Sitater fra artikkelen/rapporten forutsetter at sitatet begrenses til det som er saklig nødvendig for å belyse eget utsagn, samtidig som sitatet må være så langt at det beholder sitt opprinnelige meningsinnhold i forhold til den sammenheng det er tatt ut av. Det bør vises varsomhet med å forkorte tabeller og lignende. Er man i tvil om sitatet er rettmessig, bør TØI kontaktes. Det skal klart fremgå hvor sitatet er hentet fra og at TØI har opphavsretten til artikkelen/rapporten. Både TØI og eventuelt øvrige rettighetshavere og bidragsytere skal navngis. Artikkelen/rapporten må ikke kopieres, gjengis, eller spres utenfor det private område, verken i trykket utgave eller elektronisk utgave. Artikkelen/rapporten kan ikke gjøres tilgjengelig på eller via Internett, verken ved å legge den ut på nettet, intranettet, eller ved å opprette linker til andre nettsteder enn TØIs nettsider. Dersom det er ønskelig med bruk som nevnt i dette avsnittet, må bruken avtales på forhånd med TØI. Utnyttelse av materialet i strid med Åndsverkloven kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. ISSN 0802-0175 ISBN 82-480-0218-7 Oslo, oktober 2001 Forord Transportbedriftenes Landsforening Nordland og Nordland fylkeskommune starter høsten 2001 forhandlinger om nye kontrakter for fylkeskommunalt kjøp av kollektivtransporttjenester.
    [Show full text]
  • Welcome to Zero Emission Bus Conference Oslo 28Th
    Welcome to Zero Emission bus conference Oslo th th 28 - 29 of August 2019 The large breakthrough for zero emission buses in the Nordic countries are happening now in 2019. In Norway more than 170 zero emission buses will be in operation this year in Drammen, Kristiansand, Stavanger, Lillehammer, Trondheim, Oslo and Akershus. In the Oslo-region there will be in total 120 in operation by August. In collaboration with the Public Transport Norway, Ruter - the public transport authority of the Oslo region, Nordic Energy Research, ZERO invite to a Zero emission bus conference 28-29 August, in the mobility week in Oslo. The aim of the conference is to learn from the experiences so far from planning and implementation of tenders, start-up and operation. To share knowledge needed for the large shift to zero emission buses. There will be field trip to see and learn from the electric buses and charging solutions in Oslo. August 28th, 10:00 – 19:00 • Launch of the largest zero emission bus fleet in the Nordics. Visit bus depot with charging infrastructure and electric buses. • Nordic status for zero emission buses from important Public Transport Authorities • Bus operators experience with purchasing and operating • Latest news from bus- and charging infrastructure and Hydrogen suppliers. • Conference dinner August 29th, 08:00 – 13:00 (Program this day in Norwegian/Nordic language) • Policy framework and incentives • Tender- and planning processes • The road ahead for large scale implementation of electric buses • Electric buses in field operations, possibilities for extra field excursions Time: 28th of August 10.00 until 29th of August 13.00 (approx.
    [Show full text]
  • Strategiplan 2017-2030 Agder Kollektivtrafikk As
    AKTs strategiplan 2017-2030 STRATEGIPLAN 2017-2030 AGDER KOLLEKTIVTRAFIKK AS Siv Elisabeth Wiken, administrerende direktør, Agder Kollektivtrafikk AS Kristiansand, 23.10.2016 Litt om AKT AS AKTs strategiplan 2017-2030 Visjon • Det er stadig for mange som vurderer kollektivtrafikk som en sekundær løsning. • AKTs ambisjon er å snu disse holdningene, og tilrettelegge for at kollektivtrafikken kan framstå som et relevant alternativ i stadig flere reisesammenhenger. Visjonen er formulert slik: «Det skal være enkelt og attraktivt å reise kollektivt.» AKTs strategiplan 2017-2030 Kollektivtrafikkens marked • Agderfylkene har varierende befolkningsgrunnlag. – Ikke økonomisk forsvarlig å gi et konkurransedyktig kollektivtrafikktilbud i alle deler av fylkene. • Bilen står sterkt. – Kollektivtrafikkens markedsandel er*: • 9 % på landsbasis, • 6 % i Kristiansandsregionen, • 4 % i Arendalsregionen. • Befolkningsveksten er ujevnt fordelt. – 83 % av veksten mot 2040 forventes å skje i Kristiansands- og Arendalregionen. • Kristiansand er Agders største arbeidsplasstyngdepunkt. – Premissgivende for strategien. *) Kilde: SSB befolkningsprognose år juni 2016. Kristiansandsregionen består av Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla kommuner. Arendalsregionen består av Arendal, Froland, Gjerstad, Grimstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli kommuner. AKTs strategiplan 2017-2030 Forventninger til AKT AKTs strategiplan 2017-2030 Hva innebærer nullvekst i biltrafikken? Case: Kristiansand Nullvekstmålet innfris ved • Ca dobling i antall kollektivreiser innen 2030. • Kollektivtrafikkens markedsandel må opp fra 6 til 12 % av alle reiser, samtidig som potensialet for flere gang- og sykkelreiser tas ut. • Tilskuddsbehovet for å innfri nullvekstmålet i Kristiansand er beregnet til 375 millioner kroner i 2030 (i faste priser, 2015-kroner). Kilder: • Urbanet Analyse 50/2014. • Kollektivkonsept 2030, Bymiljøavtale Kristiansandsregionen. AKTs strategiplan 2017-2030 Samlet virkemiddelbruk • Kollektivtrafikkbasert utvikling er billigere for samfunnet.
    [Show full text]
  • Årsrapport for Kollektivtrafikkforeningen
    Årsrapport for Kollektivtrafikkforeningen ....................................................................................... ....................................................................................... ....................................................................................... ....................................................................................... .......................................................................................2010 Foto: Jofri Lunde Kollektivtrafikkforeningen er et nasjonalt samarbeidsorgan for kollektiv- transport. Med fem nye medlemmer i 2010, og ytterligere ett i januar 2011, er foreningen nå representert i 17 av landets 19 fylker. Målset- tingen er klar: Kollektivtrafikkens konkurransekraft skal styrkes slik at det blir flere og mer fornøyde kunder. 2010 var et steg i riktig retning. Karl-Inge Nygård (Skyss), Jarle Ekelund (Buskerud kollektivtrafikk), Hellik Hoff (Ruter) og Oddmund Sylta (Skyss). (Foto: Jofri Lunde) Vern miljøet – reis kollektivt De 15 medlemmene i Kollektivtrafikkforeningen står framkommeligheten bedres, reisetiden forkortes og til sammen for 97 prosent av den regionale og lokale informasjonen til kundene forbedres. kollektivtrafikken i Norge. Med visjonen ”vern miljøet – reis kollektivt” ønsker foreningen å styrke kollek- Kollektivtrafikkforeningen jobber blant annet for å: tivtrafikkens konkurransekraft slik at flere velger å reise • Få flere og mer fornøyde kunder. kollektivt. • Skape større effekt av ressursene innen kollektivtrafikken. Bedre
    [Show full text]
  • Norges Bank's Supervisory Council
    NORGES BANK’S SUPERVISORY COUNCIL REPORT FOR 2016 Document No. 9 (2016–2017) NORGES BANK’S SUPERVISORY COUNCIL REPORT FOR 2016 Document No. 9 (2016–2017) TO THE STORTING Norges Bank’s Supervisory Council is charged with supervising the running of the central bank and ensuring that the rules governing the Bank’s operations are observed. In keeping with the guidelines from the Storting – the Norwegian par- liament – the Council attaches great importance to supervising the operational management of the Government Pension Fund Global (GPFG) and compliance with the management mandate for the GPFG. The Council considers it part of its role to contribute to the healthy development of the central bank. In 2016, the Council again paid special attention to the Executive Board’s handling of operations and governance by means of guidelines and organisational measures. In its supervision, the Council was particularly interested in physical and IT secu- rity, both in Norway and in the overseas operations. Assessments were made of the Executive Board’s handling of tax issues, remuneration, costs and the overall man- agement and control structure. Now that net transfers to the GPFG may be reduced, expectations of good returns and effective cost control will be even greater. The Council monitors operational developments through the approval of budgets and through the Executive Board’s reporting during the year. Questions were asked about cost-effectiveness across Norges Bank and about governance through the strategies and targets set. The Council has considered the Bank’s annual report and adopted its annual finan- cial statements for 2016. The Bank had equity of NOK 224.7bn on 31 December 2016, after negative comprehensive income for the year of NOK 2.9bn.
    [Show full text]
  • TEMARAPPORT Kollektivtrafikk
    Region sør Prosjektavdelingen 01.03.2015 TEMARAPPORT Kollektivtrafikk Kommunedelplan E39 Døle bru-Livold Foto/3D-modell: COWI AS og Kulturminneconsult AS og Kulturminneconsult AS COWI Foto/3D-modell: DOKUMENTINFORMASJON Rapporttittel: E39 Døle bru-Livold kommunedelplan Temarapport kollektivtrafikk Dato: 01.03.2015 Utgave: 2. utkast / offentlig ettersyn Filnavn: A054001_RAP 003_Tema kollektivtrafikk Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Region Sør Kontaktperson SVV: Kristian de Lange Utfører: COWI AS Prosjektleder COWI AS: Tor Egil Larsen Utarbeidet av: Pål Stabell Sidemannskontroll: Olav Eriksen Godkjent av: Sigrid Hauglann Grimeli Forside: 3D modell av COWI AS. Foto av COWI AS og Kulturminneconsult AS E39 DØLE BRU – LIVOLD KOMMUNDELPLAN 3 TEMARAPPORT KOLLEKTIVTRAFIKK INNHOLD FORORD 4 1 Bakgrunn 5 1.1 Beskrivelse av tiltaket 5 2 Innledning 8 2.1 Målsettinger og utfordringer 8 2.2 Utdrag fra planprogrammet 9 2.3 Influensområdet 9 3 Metode og datagrunnlag 10 3.1 Generelt 10 3.2 Konsekvensvurderinger 10 4 Dagens kollektivtilbud 11 4.1 Kollektivselskap 11 4.2 Regionale reiser 11 4.3 Lokale reiser 12 5 Trafikkgrunnlaget for ekspressbuss 15 5.1 Arbeidspendling 15 5.2 Etterspørsel etter innfartsparkering langs E39 16 6 Lokalisering av innfartsparkeringer 17 6.1 Viktige lokaliseringshensyn 17 6.2 Innfartsparkeringer på strekningen Døle Bru – Livold 17 7 Dimensjonering og utforming av anleggene 19 7.1 Dimensjonering 19 7.2 Utforming av parkeringsanleggene 21 8 Konsekvensvurderinger 23 8.1 Forbedring av tilbudet for regionale, lengre bussreiser 23 8.2 Forbedringer i det lokale busstilbudet 23 8.3 Virkningene ved de ulike traséalternativene 23 8.4 Kvantifiserte virkninger 24 8.5 Oppsummering 24 9 Kilder 25 E39 DØLE BRU – LIVOLD KOMMUNDELPLAN 4 TEMARAPPORT KOLLEKTIVTRAFIKK FORORD Denne temautredningen er utarbeidet som en del av arbeidet med kommunedelplan og konsekvensutredning for ny E39 på strekningen Døle bru – Livold,, og tar for seg temaet kollektivtransport i henhold til planprogrammet som er fastsatt av Mandal og Lindesnes kommuner.
    [Show full text]
  • Vurdering Av Omlegging Av Busstraseen Gjennom Kvadraturen
    Buss i sentrum, utkast til rapport datert 18.01.2021 Vurdering av omlegging av busstraseen gjennom Kvadraturen Innhold 1. Oppsummering ............................................................................................... 3 2. Introduksjon ................................................................................................... 4 3. Rammer og premisser for prosjektet .................................................................. 4 3.1. Overordnede føringer og planer .................................................................. 5 3.2. Tidligere utredninger ................................................................................. 6 3.3. Politisk bestilling ....................................................................................... 6 3.4. Mål .......................................................................................................... 7 3.5. Avgrensning ............................................................................................. 7 3.6. Prosjektgruppe og styringsgruppe ............................................................... 8 4. Medvirkning, dialog og orientering ..................................................................... 9 5. Alternativer for busstrasé gjennom Kvadraturen ................................................ 10 6. Tematisk beskrivelse og konsekvensvurdering .................................................. 13 6.1. Fremføring av kollektivtrafikken ................................................................ 13 6.2. Næringsliv og
    [Show full text]
  • Det Kongelige Samferdselsdepartement
    DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT Ministry of Transport and Communications EFTA Surveillance Authority (ESA) Rue Belliard 35 B-1040 Brussels Belgium Your ref Our ref Date U/1708-AU 19.12.2011 Reply to the Authoritys letter of formal notice for failure to comply with the fundamental principle of non-discrimination laid down in Article 4 and Article 48 of the EEA-Agreement Dear Sir/Madam Reference is made to the Authority's letter of formal notice regarding the above mentioned issue in the Authority's cases Nos 69548 and 69656, and to former correspondence concerning these cases. Reference is also made to the discussions at the package meeting in Oslo on 11. November 2011. In its letter of formal notice the Authority concludes that by allowing Aust-Agder County (the county) to award concessions for bus transport services without any form of publication, and to prolong these concessions without any form of publication, Norway has failed to comply with the principles of non-discrimination and transparency arising from Article 4 and 48 of the EEA Agreement. Furthermore, at the package meeting in November the Authority informed the Norwegian representatives that, in case Norway agrees with the views expressed by the Authority in its letter of formal notice, the Norwegian Government will be expected to identify the measures it intends to take to rectify the breach of EEA law and, in case an annulment of the contracts would not be possible, to provide a proper justification for that. The Ministry of Transport and Communications (hereinafter the Ministry) has forwarded the Authority's letter of formal notice to the County.
    [Show full text]
  • Oversikt Anbud Kollektivtransport
    Oversikt Utslippsfri busser (elbuss og hydrogen) i drift i Norge Antall Leverandør By Kollektivselskap Operatør Om busser Størrelse buss Leverandør Oppstart Lading Ladeløsning kommentar mer info Oslo Ruter Unibuss Hydrogen. EU-prosjekt 5 12m VanHoel 2013 Hydrogen produksjon og fyllestasjon Rosenhoff Ikke i drift nå pga stegt H2 statsjon Stavanger Kolumbus Norgesbuss Kjøpt inn av Kolumbus 2 12m Ebusco mars 2015 Depo Stavanger Kolumbus Norgesbuss Kjøpt inn av Kolumbus 3 12m Ebusco mai 2017 Depo Oslo Ruter Norgesbuss pilotprosjekt fase 1 elbuss Ruter 2 12m Solaris Jan 2018 Pantograf (2) Siemens Oslo Ruter Unibuss pilotprosjekt fase 1 elbuss Ruter 2 12m Solaris Jan 2018 Pantograf (1) Ekoenergetyka Oslo Ruter Nobima pilotprosjekt fase 1 elbuss Ruter 2 18m BYD Jan 2018 Depo Kristiansand Agder KT Boreal Elbuss opsjon i anbud som ble innløst 5 12m Solaris Juni 2018 Pantograf ? Drammen Brakar Vy (tidl. nettbuss) En linje med elbuss. Kjøpt inn av Brakar 6 12m Volvo (først vunnet av Ebusco som ikkeJan klarte 2019 å levere)Pantograf (2 stk 300 kW) Siemens Fase 2, ruter. Innkjøp ekstra busser innenfor eksisterende Oslo, sentrum Ruter Nobina kontrakt 20 18 m BYD juni/juli 2019 Depot- Pantograf ? Fase 2, ruter. Innkjøp ekstra busser innenfor eksisterende Oslo, sentrum Ruter Norgesbuss kontrakt 10 12 m MerchedesBenz (6), Solaris (4) juni/juli 2019 Depot Fase 2, ruter. Innkjøp ekstra busser innenfor eksisterende Oslo, sentrum Ruter Unibuss kontrakt 40 30stk 18 m, 10stk. 12m VDL juni/juli 2019 Depot- Pantograf Heliox Lillehammer Opplandstrafikk Unibuss (eid/kjøpt inn av OFT) 2 12 m Volvo juni 2019 Depot Romerike, Oslo Ruter Norgesbuss 17 12 m Volvo jul.19 Depot - pantograf Heliox ? Romerike, Oslo Ruter Nobina Linje 100.
    [Show full text]
  • Håndbok N801
    Vegdirektoratet 2016 Nasjonale rutedata - rammer og informasjonselementer NORMAL Håndbok N801 Nasjonale rutedata - rammer og informasjonselementer N801 NASJONALE RUTEDATA Håndbøker i Statens vegvesen Dette er en håndbok i Statens vegvesens håndbokserie. Vegdirektoratet har ansvaret for utarbeidelse og ajourføring av håndbøkene. Denne håndboka finnes kun digitalt (PDF) på Statens vegvesens nettsider, www.vegvesen.no Statens vegvesens håndbøker utgis på to nivåer: Nivå 1: Oransje eller grønn fargekode på omslaget – omfatter normal (oransje farge) og retningslinje (grønn farge) godkjent av overordnet myndighet eller av Vegdirektoratet etter fullmakt. Nivå 2: Blå fargekode på omslaget – omfatter veiledning godkjent av den avdeling som har fått fullmakt til dette i Vegdirektoratet. Nasjonale rutedata - rammer og informasjonselementer Nr. N801 i Statens vegvesens håndbokserie Utgitt: Sist revidert: 01.02.2017 22.12.2016 Ansvarlig avdeling: Veg- og transportavdeling Faglig ansvar: Kontor for digitalisering, Seksjon for trafikkforvaltning Forside: Jon Opseth ISBN: 978-82-7207-701-2 2 N801 NASJONALE RUTEDATA Forord Det er et transportpolitisk mål å etablere landsdekkende støtte for reiseplanlegging for alle typer rutegående kollektivtransport. Samferdselsdepartementet har derfor i en tid arbeidet med å tilrettelegge for etableringen av nasjonale rutedata. Det skal samles inn data om alle rutetilbud i landet, og disse rutedataene skal gjøres offentlig tilgjengelig på en konkurransenøytral måte som er egnet til å støtte reiseplanleggere, billettsystemer og andre formål som kan nyttiggjøre seg slike rutedata. Ansvaret for innhenting, forvaltning og formidling av nasjonale rutedata er delegert til Vegdirektoratet. Arbeidet med revidering av kunngjøringsplikten samt innhenting, forvaltning og formidling av nasjonale rutedata har vært organisert i form av et prosjekt som har vært ledet og koordinert av Vegdirektoratet.
    [Show full text]
  • T.I Veileder Trykk
    M Å L R E T T E T K O L L E K T I V T R A N S P O R T Veileder med oppsummering av kunnskap og eksempler på tiltak Alberte Ruud / Edvin Frøysadal TØI rapport 587/2002 M Å L R E T T E T K O L L E K T I V T R A N S P O R T Veileder med oppsummering av kunnskap og eksempler på tiltak TØI rapport 587/2002 Alberte Ruud / Edvin Frøysadal M ÅLRETKO TIVRANSPO Veileder medoppsummeringavkunnskap ogeksemplerpåtiltak Tittel: Målrettet kollektivtransport. Veileder med oppsummering av kunnskap og eksempler på tiltak.• Forfattere: Alberte Ruud; Edvin Frøysadal • TØI rapport 587/2002 • Oslo, 2002-08 • ISBN 82-480-0276-4 • ISSN 0802-0175 • Finansieringskilde: Vegdirektoratet, Statens vegvesen • Prosjekt: 2585 Målrettet produktutvikling mot ulike markedssegmenter • Prosjektleder: Alberte Ruud • Kvalitetsansvarlig: Bård Norheim • Emneord: Målrettet; kollektivtransport; frekvens; markedsorientert; stam- linje; kollektivknutepunkter; skreddersydd • Sammendrag: Formålet med veilederen er å gi vegkontorer, samferdselskontorer og kollektivselskaper råd om hvordan en målrettet produktutvikling best kan utformes. Veilederen oppsummerer kunnskap på feltet, viser til gode eksempler, gir råd om planleggingsprosessen og om evalueringen av kollektivtiltak. Målrettede kollektiv- tilbud er delt i hovedgrupper: 1) Tilbud som fanger opp store trafikkstrømmer, der fremkommelighet, frekvens og enkelhet vektlegges. 2) Skreddersydde tilbud, som er rettet mot én eller få bestemte kundegrupper. Eksempler på dette er servicelinjer tilpasset eldre brukere, eller arbeidsbusser til og fra arbeidsplasser. • Rapporten kan bestilles fra: Transportøkonomisk institutt, biblioteket, Postboks 6110 Etterstad, 0602 Oslo, Telefon 22 57 38 00 – Telefax 22 57 02 90 Title: Targeted public transport.
    [Show full text]
  • Reisegaranti REISEGARANTI Agder Kollektivtrafikk
    Reisegaranti REISEGARANTI Agder Kollektivtrafikk Når svikt i kollektivtilbudet fører til at bussen SAKSBEHANDLING er mer enn 20 minutter forsinket til din holde- Dersom du mener at du er berettiget til drosjerefusjon, Gjelder fra januar 2015 plass, dekker vi drosjeregning inntil kr 500 på må du så snart som mulig, og senest 14 dager etter reiser under 1 time. Ved reiser mellom 1 og 3 reisen, fylle ut og sende oss refusjonsskjemaet. Oppgi timer dekker vi drosjeregning inntil kr 750 bussrute, tid og sted etc, og legg ved kvittering for drosjen. hvis bussen er mer enn 40 minutter forsinket Du skal få svar innen 3 uker på henvendelser gjort til til din holdeplass. AKT vedrørende vår reisegaranti. KONTAKT AGDER KOLLEKTIVTRAFIKK: NÅR GJELDER GARANTIEN? Hjemmeside: www.akt.no E-post: [email protected] Hovedregelen er at reisegarantien alltid gjelder. Tlf. 177 (alle dager til kl. 20.00) Dersom avviket er forhåndsannonsert, eller du vet eller Post-/besøksadresse: burde vite at årsaken til forsinkelsen ikke ligger hos Agder Kollektivtrafikk AS transportøren, kan vi ikke tilby refusjon. Tollbodgata 22 Reisegarantien gjelder ikke dersom forsinkelsen eller 4611 Kristiansand S innstillingen skyldes forhold utenfor transportørens kontroll, slik som ekstraordinære værforhold eller naturbegivenheter, uforutsette problemer med kjøre- veien og andre trafikale forhold, offentlige påbud og forbud, streik og lockout etc. Den omfatter heller ikke Du skal kunne stole på følgeskader av forsinkelsen, f.eks. at du ikke rekker tannlegetime, forretningsavtale eller en flyavgang. ... at bussene som er omfattet av reisegaranti- Informasjon om ordningen kjører slik vi har sagt de skal kjøre. reisegarantiordningen HVOR GJELDER GARANTIEN? Alle avganger i rutehefter skal kjøres dersom ikke annet er kunngjort.
    [Show full text]