Men Vi Skal Koma I Hug at Tradisjonen Alltid Vert Oppløyst Og Omskapt…”

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Men Vi Skal Koma I Hug at Tradisjonen Alltid Vert Oppløyst Og Omskapt…” Georg Arnestad ”Men VI SKAL KOMA I HUG AT TRADISJONEN ALLTID VERT OPPLØYST OG OMskapt…” Om folkemusikk og folkedans i det seinmoderne 27 Noreg 1 NORSK KULTURRÅD 2001 ©Norsk kulturråd 2001 Rapport nr 27 ISBN 82-7081-101-7 ISSN 8006-5802 Norsk kulturråd Grev Wedels plass 1 0151 OSLO Telefon 22 47 83 30 Telefaks 22 33 40 42 e-post: [email protected] www.kulturrad.no Opplag: 800 Design: Månelyst Sats og trykk: Print House as 2 Norsk kulturråds rapportserie omfatter skrifter som kan ha forsknings- og utredningsmessig interesse for Norsk kulturråd, for deler av norsk kultur- og samfunnsliv, og for forskere og utredere på kultur- feltet. Kulturrådet utgir i tillegg en notatserie med mer foreløpig og begrenset siktemål. Rapportserien redigeres av Norsk kulturråds utredningsenhet og utgis av Norsk kulturråd. De vurde- ringer og konklusjoner som kommer til uttrykk i rapportene, står for den enkelte forfatters regning og avspeiler ikke nødvendigvis Kulturrådets oppfatninger. FORORD 3 I februar 1999 skreiv Rådet for folkemusikk og folkedans, Norsk Folkemusikk- og Danselag, Landslaget for Spelemenn og Noregs Ungdomslag eit felles brev til Norsk kulturråd. I brevet bad dei Kulturrådet ta på seg arbeidet med ”å lage ei utgreiing om folke- musikk- og folkedanssektoren” i Noreg. Dei fire partane kom òg med forslag til innhald i og opplegg for utgreiinga. Kulturrådet stilte seg positiv til dette initiativet, og løyvde i mars same året kr 400.000 til eit utgreiingsarbeid. Underteikna vart noko seinare spurd om å ta på seg oppdraget med utgreiinga. Eg tok dette på meg. Arbeidet starta hausten 1999. Det vart nemnt opp ei referansegruppe for prosjektet. Gruppa har bestått av Egil Bakka, Jan Lothe Eriksen, Trond-Ole Haug og Tor Stallvik. Dei har representert initiativtakarane til utgreiinga: Rådet for folkemusikk og folkedans, Norsk Folkemusikk- og Danselag, Landslaget for Spelemenn og Noregs Ungdomslag. I tillegg har Norsk kulturråd vore representert ved Sjur Færøvig og Per Mangset. Det har teke lang tid, altfor lang tid kan ein seie, å få utgreiinga ferdig. Eg seier meg lei for dette. Folkemusikk- og folkedans- Noreg og min oppdragsgivar, Norsk kulturråd, har venta lenge. Men det hender stundom at orda ikkje vil. Til slutt måtte berre orda kome. Orda har blitt til m.a. med god hjelp frå 22 feltinformantar, som gjennom omfattande intervju har vore viktige bidragsytarar til dette arbeidet. Dei har gitt informasjonar og innsikt av heilt avgjerande betydning for prosjektet. Eg skuldar dei 22 informantane stor takk både for innsikta dei formidla, og ikkje minst for måten dei tok imot meg på. Eg vil òg takke partsrepresentantane i referansegruppa for god hjelp, mange nyttige innspel og, ikkje minst, ei rekkje kritiske merknader i løpet av prosessen. Eg har ikkje kunne ta omsyn 4 til alle. Ei særskild takk til Per Mangset, som med vanleg flid og grundigheit og på ein særs konstruktiv måte har gitt gode råd og kommentert rapportutkast undervegs. Takk òg til Tor Lunde Larsen for kommentarar heilt i sluttfasen. Til slutt: Eg takkar Grete og Siri for den tolsemda dei har utvist mens denne rapporten har vorte til. La meg så leggje til at rapporttittelen ”Men vi skal koma i hug at tradisjonen alltid vert oppløyst og omskapt…” er henta frå av- slutningskapitlet i Arne Bjørndals (og Brynjulf Alvers) bok ” – og fela ho lét : Norsk spelemannstradisjon”. Dette er visdomsord som mange også i dag kan leggje seg på minnet. Sogndal, oktober 2001 Georg Arnestad INNHALD 1 EIT MANGSLUNGE OG MOTSETNINGSFYLT FELT ............................................................................... 8 Ei helg i mars 2001 ............................................................ 8 Eit mangfaldig og motsetningsfylt landskap ..................... 10 Kulturtrekk i det seinmoderne samfunnet ........................ 15 Postmodernismen ........................................................ 16 Ein marknad for det meste? ......................................... 18 Hamskifte i det frivillige organisasjonslivet ...................... 20 Folkemusikken i samtida – nokre strategiske utfordringar 23 Organisasjonane .......................................................... 24 5 Tradisjon og fornying ................................................... 26 Ei utgreiing blir til ........................................................... 28 Fri utgreiing eller bunde mandat? .................................... 31 2 AVGRENSINGAR OG METODISK TILNÆRMING 33 Diskurs om politikk og verdiar ........................................ 33 Andre kjelder for utgreiinga ............................................. 35 Informantutvalet ............................................................. 37 Bruk og ”pålitelegheit” ................................................. 40 Utanfråutgreiing: ”En identitet vi andre ikke har…” ....... 43 3 ”EIN SMÅLÅTEN OG MYKJE GODT SJØLVBERGA SEKTor…” ......................................... 46 ”Kor mange feler…” ........................................................ 46 Men kor ”sært” er det eigentleg – folkemusikken i statistikken ...................................................................... 47 Folkemusikk og ”kulturbruk”....................................... 49 Musikk- og kulturskular............................................... 51 Organisasjonane .......................................................... 51 Utøvarane sitt inntrykk ................................................ 52 Folkemusikken i kulturpolitikken .................................... 54 Eit kulturpolitisk val: kva er folkemusikk? ....................... 64 Ideologi: Striden om gammaldansen ................................ 67 Praktisk: God musikk og dårleg musikk ........................... 71 4 DET ORGANISERTE ARBEIDET PÅ FELTET ......... 75 Noregs Ungdomslag ........................................................ 76 Landslaget for Spelemenn ................................................ 82 Norsk Folkemusikk- og Danselag .................................... 88 Rådet for folkemusikk og folkedans ................................. 92 Kva seier informantane om organisasjonane? ................... 96 Samanfatning ................................................................ 107 5 FORNYING OG INSTITUSJONALISERING AV FOLKEMUSIKKEN ................................................... 112 Ny innfatning: ”To Feler og éin Diva”? .......................... 112 Tradisjon og fornying .................................................... 116 6 Kva er eigentleg fornying? .......................................... 117 Sjangerblanding og sjangermiksing ............................ 121 Kort ekskurs: Nord-Noreg ......................................... 125 Alminneleggjere folkemusikken? .................................... 126 Folkemusikken i utdannings-Noreg ............................... 129 Grunnskule og vidaregåande skule ............................. 131 Høgare utdanning ...................................................... 133 ”Musikkskulespell”? ................................................... 136 Rekruttering .................................................................. 139 Eldsjeler er framleis viktige ......................................... 141 Regionale folkemusikarar ............................................... 144 Sogn og Fjordane ....................................................... 145 Hordaland ................................................................. 147 Valdres/Telemark ....................................................... 147 Åremål eller faste stillingar? ........................................ 148 Folkemusikkfestivalar .................................................... 150 Festivalane – eit radikalt perspektivskifte? .................. 152 Nye formidlingstiltak ..................................................... 156 Formidling som samarbeidsprosjekt ........................... 157 Kor organisert skal det vere? ....................................... 159 Oppsummering ............................................................. 161 6 EIT Varsku for folkedansen…. ................... 165 ”Bygdedanserne holder fortsatt takten…” ...................... 165 Men også folkedans er så mangt… ................................. 167 Dansearenaene vert vekke .............................................. 172 Look to Ireland? ............................................................ 175 Danseopplæringa ........................................................... 179 Prosjekta – hjelper dei? .................................................. 181 Er det bygda som skal danse? ......................................... 183 Kva med runddansen? .................................................... 187 Oppsummering: Det er ikkje nok ”å holde takten…” .... 189 7 NOKRE FÅ ANDRE SIDER VED FELTET ............... 192 Nakne damer: Folkemusikken i mediebiletet ................. 192 Kvifor ingen varig OL-effekt? ........................................ 196 Distribusjon og CD-utgiving ......................................... 198 Kva har skjedd, kva bør skje? ......................................... 200 7 8 NOK Å TA FATT I FRAMOver… ........................... 204 Nokre spenningsfelt ....................................................... 204 Hovudtendensar og utfordringar.................................... 207 1) Alminneleggjering av folkemusikken ..................... 207 2) Krise for folkedansen ............................................. 208 3) Både tradisjon og fornying ..................................... 209 4) Kulturpolitisk ”hjelpeløyse” ..................................
Recommended publications
  • Musical Credits
    Musical Credits This year, I used portions of 21 different songs and movie scores to provide the background music for the video segments. Keeping with the Nordic theme of the presentation, over half of the music was composed and performed by Scandinavian artists, and over half of these were by Norwegian composers or based on traditional Norwegian folk music. For you fans of the incomparable Norwegian soprano Sissel (and I count myself among her admiring subjects), I even managed to find a beautiful folk song she recorded in the original Norwegian for the video segment featuring the Flam Railway. And of course, it was an absolute must to incorporate several of the better known pieces of Edvard Grieg, Norway's most internationally acclaimed composer, in Parts 8, 9, and 10. I'm sure you'll recognize each of his themes, although unfortunately most Americans (including myself before our trip) probably know little about Grieg and therefore have never associated his music with the folk traditions of Norway before. As a fan of epic music, I couldn't help myself from incorporating several segments of three war movie scores into the "Tribute to the Heroes of Telemark" trilogy. (There are so many great war movie songs to choose from!) Hopefully, you'll recognize the themes from A Bridge Too Far , The Great Escape, and the inspiring "Heart of a Volunteer" from Pearl Harbor (the latter can be heard now and then playing in the background during tributes to American veterans of World War II). And to counter-balance these heart- swelling martial themes with the more terrible aspects of war, Act 1 closes with a brief snippet of one of the greatest anti-war songs of all times, "The Banks of the Nile," sung a cappella by the Czech-born artist Katka Garcia.
    [Show full text]
  • The Fiddle Traditions the Violin Comes to Norway It Is Believed That The
    The fiddle traditions The violin comes to Norway It is believed that the violin came to that violins from this period were Norway in the middle of the 1600s brought home by, amongst others, from Italy and Germany. This was Norwegian soldiers who fought in probably as a result of upper class wars in Europe. music activities in the towns. But, much suggests that fiddle playing was known in the countryside before this. Already around 1600 ‘farmer fiddles’ are described in old sources, and named fiddlers are also often encountered. We know of the Hardanger fiddle from the middle of the 1600s, which implies that a fiddle-making industry was already established in the countryside before the violin was popular in the Norwegian towns. Rural craftsmen in Norway must have acquired knowledge about this new instrument from 1500s Italy and been inspired by it. One can imagine From 1650 onwards, the violin quickly became a popular instrument throughout the whole of the country. We have clear evidence of this in many areas – from Finnmark, the rural areas of the West Coast and from inland mountain and valley districts. The fiddle, as it was also called, was the pop instrument of its day. There exist early descriptions as to how the farming folk amused themselves and danced to fiddle music. In the course of the 1700s, its popularity only increased, and the fiddle was above all used at weddings and festive occasions. Fiddlers were also prominent at the big markets, and here it was possible to find both fiddles and fiddle strings for sale.
    [Show full text]
  • JØRN HILME-STEMNET 2012 RESULTATLISTE Dans Fele a 1 92
    JØRN HILME-STEMNET 2012 RESULTATLISTE Dans fele A 1 Margrete Nordmoen Rundom 92 Martin Myhr 2 Anne-Grete N. Bjørgan Springleik frå Dovre 91 Rolf Bjørgan Dans fele B 1 Solveig Hårdnes Pols 83 Martin Myhr 2 Inga Myhr Springleik frå Lom 80 Bjørn Kåre Odde 3 Anne Eidsand Stenberg Springdans frå Hadeland 79 Kristian Stenberg 4 Mari Andrea Ness 78 Springdans frå Nordre Sunnmøre Svein Are Vatnehol Dans fele D 1 Brith Eidsand Springdans frå Hadeland 85 Erling Eidsand Dans hardingfele A 1 Ami Dregelid Rudl 103 Håkon Dregelid 2 Ami Dregelid Springar 102 Håkon Dregelid 3 Silje Onstad Hålien Valdresspringar 98 Frode Rolandsgard 4 Gina Ingeborg Hagen Valdresspringar 97 Knut Aastad Bråten 4 Unni Roos Valdresspringar 97 Ole Aastad Bråten 6 Tora Skavhaug Vik Valdresspringar 93 Sivert Holmen 7 Sina Myhr Hallingspringar 92 Eirik Fuglesteg Luksengard 8 Kjersti Aasen Numedalsspringar 89 Svein Aasen Dans hardingfele B 1 Margit Myhr Hallingspringar 90 Simon Hesselberg Løvald 2 Bibi Blomlie Valdresspringar 89 Ådne Kolbjørnshus 3 Hege Weseth Numedalsspringar 85 Asgeir Blaavarp Heimdal 4 Marit Måge Numedalsspringar 81 Nils Øyvind Bergset 5 Lise Lunde Brennhagen m/fylgje Valdresspringar 79 Dans hardingfele C 1 Mari Resset Møllerplass Hallingspringar 74 Eirik Resset Møllerplass Dans hardingfele D 1 Øyvind Midtgard m/fylgje Telespringar m/følge 83 Lagdans, senior 1 Numedal Mix Numedalsspringar 90 2 Valdreslaget i Oslo Valdresspringar 87 3 Vårflaumen spel- og dansarlag Valdresspringar 86 4 Øystre Slidre spel- og dansarlag Valdresspringar 84 5 Vestre Slidre folkemusikk-
    [Show full text]
  • Passing of the Baton Stein Fjell Contacts Juletrefest
    PASSING OF THE BATON JULETREFEST (CHRISTMAS TREE PARTY) Kathy Browne, President-Elect Sunday, December 8, 2 p.m., Loveland We are installing new and returning officers at the Come to Stein Fjell's Juletrefest and enjoy food, Jule- December meeting. It is important to have some continui- nisse, singing around the tree, the Christmas Story in Eng- ty in leadership roles, but it is equally critical to change lish and Norwegian, and more. It also is your last chance some of the key positions each year. Fresh perspectives this year to buy Christmas gifts at butikken. The Juletrefest and different styles provide vitality, which is important to will be held at King of Glory Lutheran Church, 2919 Wilson the survival of our lodge. This is true even when the out- Avenue, Loveland. going people have done an extraordinary job. Think of it Please call Barbara Nolin at 970.667.7641 by as a relay race where one runner is able to hand the baton December 2nd to let her know the number of on to the next runner, allowing the team to maintain its children you will be bringing, so Julenisse forward momentum for a longer time. The lodge is in can provide for them. Bring your children, need of a new editor for Posten. We could lose this critical your grandchildren, and/or your neighbor's communication link if no one steps in to accept the baton. children. Along with this annual changing of the guard is the For the potluck dinner, if your last name begins with need to confirm what lodge members are thinking.
    [Show full text]
  • The History and Revival of the Meråker Clarinet
    MOT 2016 ombrukket 4.qxp_Layout 1 03.02.2017 15.49 Side 81 “I saw it on the telly” – The history and revival of the Meråker clarinet Bjørn Aksdal Introduction One of the most popular TV-programmes in Norway over the last 40 years has been the weekly magazine “Norge Rundt” (Around Norway).1 Each half-hour programme contains reports from different parts of Norway, made locally by the regional offices of NRK, the Norwegian state broad- casting company. In 1981, a report was presented from the parish of Meråker in the county of Nord-Trøndelag, where a 69-year old local fiddler by the name of Harald Gilland (1912–1992), played a whistle or flute-like instrument, which he had made himself. He called the instrument a “fløit” (flute, whistle), but it sounded more like a kind of home-made clarinet. When the instrument was pictured in close-up, it was possible to see that a single reed was fastened to the blown end (mouth-piece). This made me curious, because there was no information about any other corresponding instrument in living tradition in Norway. Shortly afterwards, I contacted Harald Gilland, and we arranged that I should come to Meråker a few days later and pay him a visit. The parish of Meråker has around 2900 inhabitants and is situated ca. 80 km northeast of Trondheim, close to the Swedish border and the county of Jamtlandia. Harald Gilland was born in a place called Stordalen in the 1. The first programme in this series was sent on October 2nd 1976.
    [Show full text]
  • Medlemsmagasin Nr06
    NORDISK PROFIL Arkivkatalog fra nr. 6 (mars 1998) til nr. 14 (mars 2000) MÅNEDENS ALBUM: Nordisk profil FOLKELIGE VISER FRA AGDER SPELEMANNSPRIS NOMINERTE -98 1-65 Ragnhild Furholt - 1-67 Reisaren - Gunnar Segner syng Vakker foredling av middel- Setesdalsslåtter i en spesi- alderballader, stev og bån- ell norsk/svensk tapning suller av en av våre fremste med hardingfelespele- kvedere. Ragnhild har sik- mannen Gunnar Stubseid kerhet i tradisjonen og sin og multi-instrumentalisten styrke i formidling med Ale Møller på bouzouki gammel tonalitet som sær- som et fornyende element, 1-114 Skjemt og sjanti - Frode Nyvold merke. Utsøkt tonefølge av dog likevel innenfor en tra- Halvdan Furuholt harding- disjonell ramme. Sprudlen- fele, Ånon Egeland fele og de samspill og smittende Denne CD’en tilfører nye farger i det norske munnharpe, Leiv Solberg spilleglede - en CD sven- bass og gitar og Eldbjørg folkemusikklandskapet, både geografisk og i form skene ville kalle «heftig». Furuholt trøorgel. og innhold. Her er en frodig miks mellom folkelig kystkultur fra Vest-Ager som hovedingrediens med Gjest Baardsen og Aslak Brekke attåt. Mye av stoffet er kjent, men det har aldri tidligere på en slik måte blitt utgitt på CD. Det som særlig imponerer og som gjør at denne CD’en ruver over mye annet er Frode Nyvolds sikre framføring av dette materialet. Her slippes folkemusikeren løs på en ujålete og sjarmerende tilforlatelig måte, men med humoren rett under 1-24 Berit Opheim - Eitt 1-110 Grimen - Sven overflata. Med utpreget brystklang i stemmen har steg Nyhus sekstett han en genuin folkemusikers evne og ikke minst kunnskap til å håndtere slikt lokalt særpreget CD’en er blant våre mest En ringrev innen gammel- dialektmateriale.
    [Show full text]
  • Haugesund Spelemannslag Deltok På Landskappleiken På Voss 2010 I Lagspill
    HAUGALeNDINGeN 2009–2010 Haugesund Spelemannslag deltok på Landskappleiken på Voss 2010 i lagspill. Fra venstre musikalsk leder Siri Dyvik, Øystein Nilsen, Rebecca Shaw Waage, Åse Marit Eldhuset, Mari Strandenes Knutsen (halvt skjult bak Åse Marit), Kristine Strandenes Knutsen, Charlotte Raknes Nordahl, Erling Berstad, Sigrun Dyvik Berstad og Susanne Helgeland. Bak Susanne Solgunn Liestøl og Dina Talgø. Spelemannslaget ble stiftet i 2006, året da Haugesund Mållag og Ungdomslag feiret 100-årsjubileum. Fotograf: Kjell Egil Knutsen 196 FOLKEMUSIKK OG MUSIKERE PÅ VANDRING Siri Dyvik Musikk er en måte å uttrykke seg på, som mennesker i alle kulturkretser bruker. Musikk skaper identitet og tilhørighet og er en viktig del av alle kulturer. Vi kan nå hverandre med musikk, både følelsesmessig på tvers av kulturelle forskjeller og språkbarrierer, og mer konkret, på tvers av geografiske avstander. Musikk er en grenseoverskridende kommunikasjonsform, og kan brukes til å skape kontakt og bryte barrierer mellom mennesker. Som et ordløst språk kan musikken bevege medmennesker og formidle både sorg og glede. Undertegnede er en av dem som er opptatt av å ta med og videre ut i verden, og fortsetter med alle de andre inn i framtida noe av den musikken som de fleste ser spelemennene som med sine instrumenter bar denne på som et tilbakelagt stadium i vår kulturhistorie. Jeg, delen av kulturarven videre. Var det bare menn som og flere med meg, synes den musikken som en gang spilte? Når spilte de, og hvordan ble de lært opp? Er var populærmusikken vår, og som slo rot i det norske norsk folkemusikk påvirket av andre tradisjoner? Jeg bonde samfunnet, er noe som vi ikke bare kan kassere.
    [Show full text]
  • 6.April 2019 På Sør-Aurdal Ungdomsskole, Bagn
    6.april 2019 på Sør-Aurdal ungdomsskole, Bagn. Begnaljom spel- og dansarlag er arrangør av årets Valdreskappleik. Valdreskappleiken er lokalkappleik og runddansstemne for Valdres. Kappleiken går på omgang i lokallaga i Valdres, og blir arrangert om våren. Kappleiken går føre seg på dagtid, med finalekonsert og fest på kvelden. Hilme året rundt: konsert med Håkon Asheim og Henning Andersen kl 18.00, Glasshuset, Sør-Aurdal ungdomsskole, Bagn. Dei tek publikum med på ei musikalsk reise gjennom tidlaust lydarlæte og Aurdalsspel. Håkon Asheim har fordjupa seg i spelet etter Aurdalsspelemannen Ulrik i Jensestogun. Henning Andersen speler låttar frå heile Valdres, men har og mange spennande låttar frå Aurdal og Sør-Aurdal på repertoaret. Båe spelemennene har eit variert spel, og dei representerer kvar sin unike måte spele Valdresspel på. Merk at det må kjøpast eigen billett til denne konserten. Deltakarar, og publikum som har løyst billett til kappleiken, får rabatt. Billettar kan kjøpast på førehand på www.hilme.no eller under kappleiken. Konsertbilletten dekkjer også inngang på festen om kvelden. Sjå meir info under billettprisar. Arrangementet er på Glasshuset, Sør-Aurdal ungdomsskole på Bagn. Kappleiken: Førehandspåmelding så fort som mulig på e-post til [email protected] Hugs fullt namn, telefon, klasse og alder. Startliste blir lagt ut på facebooksida før kappleiken. Dersom du ikkje har meldt deg på førehand, men ynskjer å delta, ta kontakt med tevlingsleiar. Det kan vera høve til å delta likevel, dersom det er ledig plass. Kappleiken har totalt ni ulike klasser. Alle klasser, bortsett frå runddanstevlinga på kvelden, blir delt i junior og senior.
    [Show full text]
  • Geirr Tveitt Concertos for Hardanger Fiddle Nykken, Symphonic Painting
    Geirr Tveitt Concertos for Hardanger Fiddle Nykken, symphonic painting ArveArve MoenMoen BergsetBergset Stavanger Symphony Orchestra – Ole Kristian Ruud TVEITT, (Nils) Geirr (1908—81) Concerto No. 1 for Hardanger Fiddle and Orchestra 29'19 Op. 163 (1955) (Manuscript) 1 I. Allegretto 10'15 2 II. Andante 9'45 3 III. Allegro moderato 9'11 Concerto No. 2 for Hardanger Fiddle and Orchestra 18'42 ‘Three Fjords’, Op. 252 (1965) (Manuscript) 4 I. ‘Hardangerfjord’. Tempo tranquillo e deciso 4'31 5 II. ‘Sognefjord’. Mesto maestoso — Danza determinata e lenta — Tempo I 4'42 6 III. ‘Nordfjord’. Giocoso 9'21 7 Nykken, symphonic painting for orchestra 15'57 Op. 187 (1956) (Manuscript) TT: 65'18 Arve Moen Bergset Hardanger fiddle ( 1 - 6 ) Stavanger Symphony Orchestra Francesco Ugolini leader Ole Kristian Ruud conductor Instrumentarium: Hardanger fiddle: Dyre Vaa 1984 2 he Hardanger fiddle has a dominant position among native Norwegian instruments. In construction it follows the principles used by early Italian violins, but in shape Tand in the way it is tuned the Hardanger fiddle differs from the common European violin. The bridge and the fingerboard are much lower. The strings, which are specially made for the instru ment, are thinner than violin strings. The neck is shorter, as is the free length of the strings. The body of the instrument is narrower and the sound holes are longer and the edges thicker. In addition to the ‘upper’ strings the Hardanger fiddle is also fitted with up to four lower strings. The lower strings are not played by the bow and their tuning is normally fixed at A, F sharp, E and D, counting downwards.
    [Show full text]
  • Velkommen Til
    Side 01-2009:Layout 1 23-06-09 00:02 Side 1 Velkommen til FREDAG 17. juli - 26. juli 2009 http://www.olsokitolga.no FOTO: JARLE NORSKOG Side 02-2009 Olsok:Layout 1 23-06-09 09:15 Side 2 2 Olsok i Tolga Velkommen til Olsok i Tolga 17.– 26. juli 2009 www.olsokitolga.no HELE FREDAG LØRDAG SØNDAG MANDAG TIRSDAG 17. JULI 18. JULI 19. JULI 20. JULI 21. JULI Dølmotunet: Vidarheim: 19.30: Dølmotunet: 09.00 – 17.00: Svartåsen, Vingelen: 10.00: Glåma: 10.00: Knappåsen: 12.00: Åpent hele uka fra kl. Olsokrevyen ”På galeien…” Bruktmarked. Næringslivs- Vandring med Vingelen Bli kjent tur langs Glåma, i Vandring langs leden fra 10-18. Servering fra og håndverksmesse. Fjellførerlag. kajakk med Turskredder’n. Knappåsen til Hodalen Malmplassen: 21.00: kl.10-17. Matservering med Oppmøte Kvennan Camping. med pilegrimsprest Arne Krokveld. Svartåsen, Vingelen: 11.00: Salgsutstilling 21. tradisjonskost. Påmelding innen 19/7. Bakken. Mulighet for dusj og Seterdag i Svartåsen. Familie- juni – 2. august. Pauran: 22.30: 15.00: Auksjon. middag på Fjellstua fra kl. dag med aktiviteter for barn Tolga: 11.00-16.00: 8 kunstnere viser Huldrenatt. En natur-mytisk 15. Organisering fra Hodalen Tolga stasjon: 11.00 - 15.00 og voksne. Servering av Åpen dag i NØFMF’s lokaler i tegninger, malerier musikkopplevelse med Tone for henting av biler på Salgsutstilling i Galleri seterkost. Hesteskyss. Hangar 10. og tekstiler – en Hulbækmo & Hans Fredrik Knappåsen. Rørosbanen. Akvarell og innledning til Jacobsen med 50 lokale Hodalen Fjellstue: Vingelen: 11.00: tegning: Marit Lind Jordet. Vingelen Kirke- & utstillingen i og nasjonale aktører - på 13.00-17.00: Istidsspor i Bratthøa.
    [Show full text]
  • 26 December 2008 Page 1 of 36 SATURDAY 20 DECEMBER 2008 Mie Miki (Accordion)
    Radio 3 Listings for 20 – 26 December 2008 Page 1 of 36 SATURDAY 20 DECEMBER 2008 Mie Miki (accordion) SAT 01:00 Through the Night (b00g05dt) 4.34am With Jonathan Swain. Beethoven, Ludwig van (1770 -1827): Leonore Overture No 3, Op 72b 1.00am Bournemouth Symphony Orchestra Zelenski, Wladyslaw (1837-1921): In the Tatra Mountains, Op Marin Alsop (conductor) 27 1.16am 4.48am Noskowski, Zygmunt (1846-1909): Morskie Oko, Op 19 - concert Schubert, Franz (1797-1828), transcr. Liszt: Die Forelle, S564 overture Simon Trpceski (piano) 1.31am Novak, Vitezslav (1870-1949): In the Tatra M, Op 26 - 4.53am symphonic poem Vivaldi, Antonio (1678-1741): Concerto in D for violin and 1.49am orchestra, RV234 (l'Inquietudine) Kondracki, Michal (1902-1984): Little Mountaineers' Symphony, Giuliano Carmignola (violin) Op 8 (Pictures on the Glass) Sonatori de la Gioiosa Marca 2.08am Szymanowski, Karol (1882-1937): Violin Concerto No 2, Op 61 5.00am Jakub Jakowicz (violin) Grieg, Edvard (1843-1907): Lyric Pieces (selection) Sinfonia Varsovia Leif Ove Andsnes (piano) Wojciech Michniewski (conductor) 5.13am 2.31am Mozart, Wolfgang Amadeus (1756-1791), compl. Kocsis: Rondo Schumann, Robert (1810-1856): Kreisleriana, Op 16 in E flat for horn and orchestra, K371 Vesselin Stanev (piano) Laszlo Gal (horn) Hungarian National Philharmonic Orchestra 3.00am Zoltan Kocsis (conductor) Purcell, Henry (1659-1695): Sonata No 7 in E minor for two violins and continuo, Z796 5.20am Simon Standage (violin) Chopin, Fryderyk (1810-1849): Fantaisie-impromptu in C sharp Il Tempo minor
    [Show full text]
  • Arrangering Av Norsk Folkemusikk Frå 1979-2007
    Arrangering av norsk folkemusikk frå 1979-2007 Endringar i stil og omtale Ingebjørg Nomeland Våren 2010 Ei masteroppgåve i musikkvitskap ved IMV, Universitetet i Oslo Takk Eg vil takke alle mine kjente og kjære som har kome med oppmuntrande ord, diskutert med meg, sendt meldingar for å heie på meg, gjeve klemmar og vist meg omtanke under heile prosessen med oppgåva mi. De har gjort livet mitt betre. Ei stor takk til vegleiaren min, Tellef Kvifte, fordi du trudde på meg og raust gav meg av tida og kunnskapen din. Innhald Introduksjon ............................................................................................................................... 3 Val av musikkdøme .................................................................................................................... 5 Fargande faktorar ved oppgåva .............................................................................................. 6 Vinkling .................................................................................................................................. 7 Analyse ................................................................................................................................... 7 Om stil ........................................................................................................................................ 8 Nemninga folkemusikk ............................................................................................................ 11 Ulike definisjonar ................................................................................................................
    [Show full text]