Scene for Folkemusikk & Folkedans
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
BARNEFORESTILLINGER ÅRETS FOLKE- MUSIKKARRANGØR 2014 2013 SESONGPROGRAM VÅR o N 7 SCHOUS KULTURBRYGGERI KONSERTER / DANS SCENE FOR FOLKEMUSIKK & FOLKEDANS Følg oss på Facebook www.riksscenen.no Velkommen til ny sesong! Da går vi inn i vårt fjerde driftsår, og stadig flere brikker faller på plass. Nå kan vi begynne å høste av fjorårets budsjettstyrking øremerket nyproduksjon, og det er særlig innen scenisk folkedans vi har etablert samarbeid. Vi åpner sesongen med den største satsingen – en premiereforestilling for det nystartede kompaniet Villniss. Vi er også tungt inne i en nyproduksjon signert Sigurd Johan Heides nye dansekompani Kartellet. Vi er med i et felles stort dugnadsløft for å markere grunnlovsjubileet: Kong Nor, en forestilling i skjæringspunktet mellom musikkteater, dans og konsert. Sett også av i almanakken månedens artist Martin Myhr, et gjensyn med Diom de Kossa og Akwaaba`s danseforestilling Touba Djina og Bygda Danser Vest-Agders avslutningsforestilling Svartefela, så vil du bli fullt oppdatert på hva som rører seg i scenisk folkedans for tiden. Men vi har også initiert nyproduksjoner innen folkemusikken; ny utgave av Tore Bruvolls Vinterfolk, gjensyn med To damer - To herrer med nyskrevet musikk av Gjermund Larsen, et sterkt lag fra Hedmark skal vise at Prøysen hadde god forankring i folkemusikken, Åsmund Nordstoga som skal lage en LilleRiksversjon av Vinje-programmet han besøkte oss med sist høst og Ragnhild Furebotten, Emilia Amper og Frode Haltli lager ny kvinnedagskonsert. Vi sjøsetter også to nye programprofiler: Georg Buljo har laget en reinsdyrkjøttgryte med samiske artister, Buljos Biðus, der vi bl.a. endelig får besøk av Mari Boine. Vi har også en ambisjon at Riksscenen skal være en arena for scenisk kompetanseutvikling og profesjonalisering. Som avspark til dette (som vi har valgt å kalle Folk Sessions) har vi fått med de fire nestorene Annbjørg Lien, Kirsten Bråten Berg, Ale Möller og Leif Stinnerbom til å lede en prosess med 15 unge folkemusikere i 20-årene. Tema er å utforske morgendagens sceniske folkemusikkformidling i tre 3-dagers sesjoner, og den siste dagen åpner de dørene og viser oss hva de har kommet fram til. Noen nevnt, men bla videre, så vil du se at vi viderefører Indris Latinerkvarter, Asgaut Bakken har snekret sammen et råbra basarprogram, vi ønsker velkommen til en unik Forumsamling (kvedar, lur og bukkehorn, langeleik og munnharpe) - og ikke glem månedens artist Steinar Ofsdal, Dansedykk Setesdal og Numedal, Tett på og LilleRiksen. Og merk at nå har klubb/bar/restaurant Vanguard åpnet i første etasje: start med en middag der, opplev noe fint i våre saler og rund av i baren – alt under samme tak! Noe av det mest spennende som skjer i musikklivet i dag, finner du innenfor våre mange vegger. Så still opp – lytt, se, lær, delta, opplev, bli begeistret og bli utfordret. Lørdag 10. mai - Grunnlovsjubileet: Kong Nor Helge Skansen, daglig leder, Riksscenen PROFILER Folk på Torsdag OsloFOLK Buljos Biðus Aktuelle artister, jam, dans og koselig stemning. OsloFOLK og Riksscenen samarbeider Riksscenen er også et utstillingsvindu for det som rører seg i den samiske musikken. om Folk på Torsdag, en fast klubbkveld med løs snipp og garantert bra musikk! Her Vi vil i 2014 i samarbeid med gitaristen og produsenten Georg Buljo presentere et representeres gamle helter og unge stjerner som alle opererer et eller annet sted knippe av de fremste samiske artistene fra Nordkalotten - en reinsdyrkjøttgryte innenfor et folkemusikalsk landskap. Konseptet Ung på Torsdag gir unge, spesielt (biðus) av ypperste kvalitet. Georg ble nylig kårert til årets samiske artist 2014. dyktige utøvere en sjanse til å stå på scenen og vise hva de kan. I tillegg legger vi noen kvelder opp til dans, og det er alltid rom for jam der alle er velkomne til å ta med instrumenter og bidra! OsloFOLK støttes av Norsk Kulturråd, Oslo Kommune og Fond Indris Latinerkvarter for utøvende kunstnere. Sverre Indris Joner sitter i førersetet her og inviterer musikerkollegaer fra inn og utland til latinske møter. Forvent høy temperatur med energiske rytmer som Bakkjens Basar forplanter seg i hoftepartiet og tvinger deg ut på dansegulvet. Sverre regnes som å være en pioner innen latinamerikansk musikk i Norge. Han er utdannet bl.a. fra En fredagskveld i måneden gir Riksscenen den kreative programsnekkeren Asgaut Concervatorio Cervantez i Havanna og er grunnlegger av en rekke band som Tango Bakken frie tøyler til å sette sammen ultimate klubbprogram på Hovedscenen og for 3, La Descarga, Salzumba, Electrocutango og Hovedøen Social Club. som regel to band. De råeste blant de råe, nye musikerkonstellasjoner, internasjonale toppmusikere du neppe har hørt før og høy dansefaktor. LilleRIKSEN - Nå på søndager! Månedens artist Dette er Riksscenens tilbud til barn og voksne som vil oppleve noe sammen. Annenhver søndag inviterer vi til en samlingsstund med konserter, forestillinger To ganger i sesongen setter Riksscenen følgespoten på en nyskapende og og aktiviteter. Vegar Vårdal og Unni Løvlid er våre to faste aktivitetsledere under trendsettende artist med nasjonal eller internasjonal forankring. Vår intensjon vignetten Dans med Vegar Vårdal og Syng med Unni Løvlid. Vegar danser best med er å la dem vise seg fram fra nye og uventede sider, men også gjerne ta opp igjen barn i skolealder, mens Unni synger sanger som nok passer best for barnehagebarn. produksjoner som mange flere burde ha fått med seg. Familieforestillingene etter deres økt passer for både store og små - noen ganger intimt på Klubbscenen, andre ganger slår vi på stortromma på Hovedscenen. Tett på Åpen klasse Folkemusikkens svar på bokbadet, eit djupdykk ned i musikktradisjonar og musikkopplevingar. Fire syndagar i sesongen presenterer vi to artistar: to solistar Den nasjonale og internasjonale folkemusikken er utrolig mangfoldig og går ofte som på ein eller annan måte har ein link mellom seg. Dei deler ein konsert der dei på tvers av både sjangre og tradisjoner. Riksscenen tilbyr som beskrevet over faste sjølve får presentere seg gjennom låtvalg og historiar, og i tilegg vert det frå scena serier med relativt klart definerte profiler. Under vignetten Åpen klasse er det derimot ei samtale med artistane og Ola E. Bø, vår eigen folkemusikkbadevakt! høyt under taket. Det eneste vi lover er utøvere av ypperste kvalitet, høydepunkter fra festivaler, nye produksjoner, super lys- og lydkjøring og sterke totalopplevelser. Folkedansen Nyproduksjoner Riksscenen har fokus på tre forskjellige anvendelser av folkedansen. Dansescenen skal være en arena for profesjonelle folkedansere og visningsted for nye sceniske Riksscenen er ikke bare en aktiv formidler av folkemusikk og folkedans, men produksjoner. Vi vil videre under tittelen Dansedykk sette fokus på forskjellige prioriterer også å initiere nye produksjoner i tett faglig og økonomisk samarbeid dansetradisjoner i Norge i samarbeid med organisasjoner og lag som i tiår har ivaretatt med kunstnere. Vi tilstreber å både støtte store sceniske forestillinger og og videreutviklet disse. Kurs i dans og dansespel med de beste instruktørene og mindre produksjoner som kan komme andre folkemusikkarrangører til gode. I dypdykk i private og offentlige arkiv. Og sist, men ikke minst, inviterer vi til Dansefest vårt sesongprogram setter vi et stempel på de produksjonene der vi har vært der musikken, dansen og det sosiale samværet får utfolde seg fritt. medprodusenter. Ale Möller: Folk Sessions ”Jag mötte den skandinaviska folkmusiken som vuxen. Jag kom som trumpetare från jazzklubbar, och som Et laboratorium bouzoukispelare från Hellas och mötte en för mig helt for utforskning ny enastående sensuell och spännande musik. Jag av morgendagens märkte dock att det fanns problem. Den bästa musiken hörde jag i köket hemma hos spelmannen, eller på en sen sceniske folke- fest, eller från dansgolvet. På scenen blev det ofta stelt musikkformidling och formellt. Musikerna/spelmännen verkade rädda för att släppa fram sin personlighet. Man verkade tro att uppgiften var att ”hålla liv i den gamla traditionen”, Mange musikere stiller seg følgende spørsmål: istället för att förstå att vi ÄR traditionen. Idag. Nu.” • Hvorfor vil jeg egentlig stå på en scene? • På hvilken måte kan jeg levendegjøre en idé på en troverdig måte? Annbjørg Lien: • Hvordan skal jeg ta makten over min egen musikk i møte med arrangør ”Konserten er i gang, og kommunikasjonen mellom musiker og publikum flyter herlig. Så stopper energien, og scene? og bevisstheten setter inn - hvorfor? Hva er det som • Hva slags muligheter har man egentlig for å få kontakt med publikum blokkerer? Er det meg? Er det publikums holdning? Er og hvilke av disse passer for meg? det scenen?? • Hvordan kan jeg gestalte en musikalsk fortellerform som berører tilhørerne? Jeg har jobbet som folkemusiker i 25 år, både med tradisjonelt spel, og verdensmusikk. Jeg ønsker her å Riksscenen har fått med seg de fire nestorene Annbjørg Lien, Kirsten Bråten Berg, sette fokus på instrumentalistens historiefortelling, Ale Möller og Leif Stinnerbom til å lede en prosess med 15 unge folkemusikere i samt det å forholde seg til tekst - i toner og rytmikk. Et 20-årene. Musikere som vi tror har det til felles at de vil være sentrale i utformingen av spennende felt er å søke den personlige utøvers kraft morgendagens folkemusikk og formidling av den. Gjennom tre 3-dagers samlinger skal og hvordan levendegjøre den på scenen.” de prøve å finne ulike mulige svar på disse og lignende spørsmål, og bevisstgjøre seg på hvorfor de tar de valg de tar i forarbeid og avvikling. De skal dykke dypt ned i materien Kirsten Bråten Berg: og utforske muligheter. Samtidig skal de ha fokus på gleden ved det de driver med i ”Eg har meir enn 30 år bak meg som uøvande motsetning til perfeksjonisme, tvangstrøyer, ”hver sin tue” og alt alvoret. Riksscenen vil folkesongar, men det starta i Leikarringmiljøet i gjennom dette prosjektet bidra til at hele miljøet slapper mer av og innføre mer galskap Arendal på 60 talet. Det var i leikarringen kjærleiken til og humor. Rett og slett dytte scenisk folkemusikkformidlingen i Norge et skritt videre i middelalderballadane oppstod.