LAUSSALLAUSSAL KRKR 110110,,-- TIDSSKRIFTTIDSSKRIFT FORFOR FOLKEMUSIKKFOLKEMUSIKK OGOG FOLKEDANSFOLKEDANS NUMMERNUMMER 22 •• 20172016 •• ÅRGANGÅRGANG 7675

UngdomskjeldaTalent Noreg Tema: Landskappleiken og Landsfestivalen i gammaldansmusikk Dans sommaren inn med Tinndølan!

0202 1716 INTERPRESSINTERPRESS 1130-01NOREG PSYKOANALYSE OG FOLKEMUSIKK LANDSKAPPLEIKENS HISTORIE • ZORNMERKET OG SVENSK FOLKEMUSIKK EIN DATASTYRT HARDINGFELEVERKSTAD GAMMALDANSEN ER VERDSMUSIKK • KAPPLEIKSSLÅTTAR KNUT HAMRE: STORSPELEMANN OG KOMMANDØR DANS, REKONSTRUKSJON OG KAPPLEIK • MUSIKK PÅ NORDKALOTTEN AGNES BUEN GARNÅS • VRANG • KJORSTAD-BRØRNE

RETURVEKERETURVEKE 1732 VERV ABONNENTAR TIL

I SOMMAR -så kan du vinne heilt vanvitige premiar!

1. premie: 5 års abonnement på Folkemusikk + CD-gåvekort kr 5000 2. premie: 2 års abonnement på Folkemusikk + CD-gåvekort kr 5000 3. premie: CD-gåvekort kr 5000 Førstepremien går til den som har verva fest nye abonnentar innan 1. september 2017.

Viss det blir delte plasseringar, trekker vi rekkefølgja på vinnarane. Vi har tre gåvekort à kr 5000 hos høvesvis Etnisk Musikklubb, Ta:lik og Grappa. Vinnaren får velje først, dereter nummer to og til slut nummer tre.

I tillegg blir det trekt fem gåvekort hos Grappa, kvart på kr 1000, mellom alle dei andre som vervar éin eller feire abonnentar.

Namna på vinnarane blir kunngjorde på bladsleppet til Folkemusikk nr. 3/2017, som truleg vil bli halde på Riksscenen i Oslo i veke 36. Vinnarane blir i alle tilfelle annonserte seinast måndag 11. september.

For meir detaljerte reglar, sjå folkemusikk.no/vervekonkurranse

Kom på sit bladslepp på Folkemusikkveka!

Fredag 26. og laurdag 27. mai blir det bladslepp for Folkemusikk under Folkemusikkveka på Ål i Hallingdal.

Redaktør Audun Stokke Hole, alias DJ Audinho da Vitrola, speler dansbar folkemusikk og verdsmusikk på Thon Hotel Hallingdal kl. 22–02. Begge kveldane kan du få kjøpt abonnement og einskilde Folkemusikk-magasin til spesialpris på hotellet.

Vel møt, vi dansast! INNHALD

8 Stor heider til Knut Hamre 50 Frå den upolerte sida Utnemnd til kommandør av St. Olavs Orden Kjorstad-brørne: lokal musikk som ikkje høyrest lokal ut 11 Frå musikkskule til masterclass 56 Meldt – Hans P. og Rasmus Kjorstad: Knut Hamre med nytt undervisningsopplegg Pusinshi Ulla

14 Ruth Lillegraven: 59 Tre tradisjonsmusikarar frå Oppdal Dikt til Knut Hamre Felespelarar som skal arrangere Landsfestivalen 67 Å vera song. Å synge liv. 16 Transformasjonen Kvedardronninga Agnes Buen Garnås er 70 år Kva har «spelemannsskulen» og ein psykoanalyse felles? 76 «Alle ører er gode ører» 24 Meldt – Leif Rygg: Vossaspel Vrang platedebuterer etter ti år som trio

26 Farsarven 82 Meldt: Vrang: Sætersoul Far og son Dag og Vegar Vårdal om liv og tradisjonsarbeid 84 Med hjarte for dansen 36 Meldt – Vegar Vårdal: Ukvessa slåter Fotoserie: Tinndølan med folkedans i Norske Talenter

38 Ikkje ver blug, kyss meg! 92 Skråblikk: Folkemusikkarkivene Erfaringar frå ei særeigen framsyning i Vågå som gnagsår 42 Meldt – Fru Skagerrak 95 Ytring: NRK Folkemusikk og Floating Sofa Quartet må på DAB+ Kom på 45 Framtidsfelemakeriet 96 Meldt – Trolska Polska og Mallebrok Kan ei datastyrt fresemaskin revolusjonere hardingfela?

Framsidefoto: sit bladslepp på Dansegruppa Tinndølan har i vår Magasinet er gitt ut med støtte dansa seg til fnalen i TV2s talent- av Norsk kulturråd, gjennom konkurranse Norske Talenter. innkjøpsordninga for allmenne Folkemusikkveka! kulturtidsskrif. Foto: Ingvil Skeie Ljones

Adresse Eigar Annonsesal Folkemusikk er eit frittståande Utgjevingsplan 2017 Folkemusikk FolkOrg – Organisasjon for Liv Annette Nygjerdet tidsskrif for folkemusikk og Utgåve 2/17, mai – veke 20 Postboks 4613 Sofenberg folkemusikk og folkedans Tlf.: 934 19 382 folkedans. Utgåve 3/17, august – veke 33 0506 Oslo [email protected] Utgåve 4/17, november – veke 47 Abonnement Folkemusikk er medlem i Norsk www.folkemusikk.no Jorun Hagen Språkvask Aud Søyland Tidsskrifforening, E-post: [email protected] Tlf.: 22 00 56 22 www.tidsskrifforeningen.no. [email protected] Bladbunad Dekode ECOL Ansvarleg redaktør Grafsk design DP Reklamebyrå ISSN 1891-6473 DIC AB R E O L Audun Stokke Hole Trykk UnitedPress N Tlf.: 45 85 18 98

E-post: [email protected] 3041 0947 3 UnitedPress Foto: Runhild Heggem

Torjus Westeng Bakken & Gjertrud Raftevold Rue Vi trekker 1 stk. reisegavekort på kr 5.000,- blant alle FolkOrg-kunder *Forutsetter 100 nye FolkOrg-kunder ila. 2017

SPESIALTILBUD TIL DEG SOM ER MEDLEM I FOLKORG MUSIKK STRØM Les mer om vår nye avtale med strøm til innkjøpspris på svorka.no/musikk Fastbeløp: KUN kr 29,- pr. mnd. Påslag: 3,95 øre/kWh (inkl. lovpålagte elsertifikater)

PÅ GO’FOT MED SVORKA ✔ Send kodeord MUSIKK til 2258 eller For hvert medlem som tegner avtale ✔ Bestill via svorka.no/musikk gir Svorka en andel av salget til FolkOrgs rekrutteringsarbeid. Enkelt og gratis å bytte! Svorka ordner alt i forbindelse med overgang fra din nåværende leverandør.

Kontakt oss for mer informasjon: Tlf. 07165 E-post: [email protected]

SVORKA.NO TLF: 07165 Gni t for framtida LEIAR

JA TAKK TIL MASSEPRODUKSJON AV HARDINGFELER!

Det norske instrumentmakeriet har vore raudlista som måtte lure på korleis det er for ein utlending å ei stund – mykje har vore skrive om det i dette bladet. skulle få tak i ei hardingfele, kan eg anbefale Hardanger Det er få folkemusikkinstrumentmakarar, og dei som Fiddle Association of America si heimeside hfaa.org fnst, lever farleg. For dei få hardingfelemakarane som og seksjonen «Frequently Asked Questions». Kortver- fnst i Noreg i dag, er det uråd å krevje den prisen for sjonen: Du skal vere eksepsjonelt dedikert eller ha stor ei nybygd fele som dei burde. Ei ny hardingfele kostar faks – helst begge delar – viss du skal klare å få tak i typisk mellom 50 000 og 100 000 kroner. Med tanke eit spelbart instrument. på arbeidet som ligg bak, og om ein samanliknar med Ein viss grad av masseproduksjon av hardingfeler handlaga kvalitetsfolinar, burde dei koste det dobbelte. vil vere eit gode for alle som ønsker seg ei fele, men Men instrumentmakarane vil jo ha felene sine i spel òg for felemakarane våre. Viss det blir mogleg å få tak også, så dei må balansere idealisme og kremmarvirke. i ei god ny hardingfele til ein rimeleg pris, treng ikkje Ofe må dei legge vekk nye feler dei arbeider med, for felemakarane lenger vere så idealistiske at dei underbyr å reparere gamle instrument. Når det blir laga så få seg sjølv og tapar pengar på arbeidet sitt. nye feler, må ein jo ta vare på dei gamle spelbare som Særleg stort er behovet for nybyrjarfeler i mindre fnst. Stønadsordningar må på plass og bli gjorde storleik. Eit barn som ønsker å byrje å spele fatfele, kjende, slik at dette arbeidet i nokon mon kan har ni ulike storleikar å velje i. Vil en byrje lønne seg, og feire kan bli inspirerte til med hardingfele, fnst det i praksis ikkje å lære å bygge og reparere felene. Men Det er ingen barneinstrument å få tak i. Kor mange kanskje kan felemakarane få avlasting andre stader talentfulle hardingfelespelarar misser også – av delvis maskinelt framstilte vi på denne måten? hardingfeler? enn i Noreg at ein På verdas største nettauksjon eBay På Ole Bull Akademiet testar dei kan du få kjøpt ei «deluxe fancy Har- for tida ut ei fresemaskin, ein såkalla kan utvikle denne danger fddle», handlaga like sør for CNC-fres (for Computer Numerical teknologien. Beijing i Kina, til rundt 10 000 kroner. Control) – noko du kan lese om på side Diskusjonar på diverse nettforum syner at 45 i dette bladet. Denne maskina skjer ut det fnst ein del av desse hardingfelene i bruk alle trestykka til hardingfela, med ein 3D-modell av rundt om i verda. Eg er viss på at feire av desse eigarane fela som basis, eit arbeid som for ein felemakar tek av Kina-hardingfeler hadde vore overlukkelege om lang tid. Prosjektet «Framtidsfelemakeriet» er enno dei kunne få kjøpt ei tilsvarande norskbygd fele. Dei i eksperimentfasen, og det står att å sjå kor godt dei hadde garantert vore villige til å betale det dobbelte CNC-produserte felene vil låte – og kva dei vil koste. eller tredobbelte for henne òg – mot vissheita om at Men at slike maskiner med tida vil produsere bruk- ho var utvikla av folk som visste korleis ei hardingfele bare eller tilmed svært gode hardingfeler, er det ingen skal sjå ut, korleis ho skal låte, korleis ho skal ligge i grunn til å tvile på. hendene og kjennast mot bogen. Å få tak i ei dugande hardingfele i dag er altså ikkje Sagt på ein annan måte: Det er ingen andre stader lett. Noko av appellen til hardingfela er jo nettopp at ho enn i Noreg at ein kan utvikle denne teknologien. er så spesiell, både i form og utsjånad, og at tilgangen Feleverkstaden til Ole Bull Akademiet må ha lukke er avgrensa. Vil det devaluere hardingfela viss det til framover med prosjektet «Framtidsfelemakeriet». kjem mange feire instrument på marknaden? Det Det blir spennande å sjå når den første CNC-freste tviler eg på. Hardingfela kjem nok aldri til å bli korkje hardingfela kjem i sal – og høyre korleis ho læt. lettspelt eller verkeleg masseprodusert. Men ho er alt populær – ikkje i tydinga populærmusikalsk, men i tydinga «noko mange ønsker seg». Mange nok til at det burde fnnast inngangsmodellar – at ein ikkje må rett opp i Rolls Royce-klassa når ein skal ha sitt første instrument. Det er verdt å hugse på at interessa for hardingfela Audun Stokke Hole er minst like stor utanlands som her heime. For den Redaktør, Folkemusikk

5 BIDRAGSYTARAR FOLKEMUSIKK 02/17

Bjørn Aksdal Ingvil Skeie Ljones Hans-Hinrich Thedens (f. 1953) er musikkvitar og forfattar, inntil nyleg (f. 1985) er fotograf og kjem frå Lillehammer. (f. 1962) driv folkemusikksamlinga ved seniorforskar og musikkfagleg ansvarleg ved Ho har fotografert mest alt som kan krype Nasjonalbiblioteket. Han er musikkvitar, Norsk senter for folkemusikk og folkedans i og gå av norske folkemusikarar, og er ein spelemann og folkedansar og vaks opp i fataste Trondheim. Han har gitt ut ei rekkje bøker og hyppig brukt fotograf mellom anna til norske Nord-Tyskland. utgreiingar på feire språk og er også leiar for folkemusikkplateomslag. Norsk folkemusikklag.

Espen Tørset (f. 1979) er ein songglad førstetenor frå Børsa i Ida Habbestad Wiebke Lüders Sør-Trøndelag. Han er redaktør for Jul i Trøndelag (f. 1980) er utdanna føytist og musikkvitar og (f. 1979) er frå Karstädt i Tyskland. Ho er utdanna og skriv om stort og smått i Allkunne og i ulike jobbar som musikkjournalist og kritikar for ei rekkje instrumentkonservator frå Wien, og restaurerte aviser og tidsskrif. Elles er han norsklektor ved tidsskrif. Ho er også redaktør for Ballade.no, og sit si første hardingfele på Ringve Museum i år 2008. Orkdal videregående skole og heiar på Ivar Aasen i Rådet for folkemusikk og folkedans. Sidan 2016 arbeider ho ved hardingfeleverkstaden kvar dag. til Ole Bull Akademiet på Voss.

Mette Vårdal Henrik Kamphus (f. 1973), er historikar og kulturarbeidar i Kultivator (f. 1980) bur i Oslo, jobbar som psykolog Laila Meyrick AS, busett i Vågå. Ph.d.-kandidat ved Universitetet og frilansar litt som fotograf og journalist. (f. 1976) er fotograf og kunstnar frå Valdres. Ho er i Bergen. Lokalpolitikar, leiar i Noregs Ungdomslag Han drøymer om å inkorporere den norske også prosjektleiar og produsent av utstillingar for og aktiv i Vågå spel- og dansarlag. folkemusikken i eigne visekomposisjonar, og er ein rekke museum. særleg svak for dei gorrlause setesdalsslåttane.

Vegar Vårdal (f. 1975) er folkemusikar, folkedansar, pedagog Stian Moen og kulturarbeidar i Kultivator AS. Han er fødd i Julius Vidarssønn Langhof (f. 1977) bur på Nøtterøy og har mange års erfaring Lofoten, oppvaksen i Bærum og bur no i Vågå i (f. 1989) er utdanna illustratør frå Kunsthøgskolen frå musikkbransjen. Han jobbar i Exhibition Gudbrandsdalen. i Oslo. Han teiknar kvar dag og prøver heile tida Management, her han arrangerer evenement og å utvide horisonten sin ved å utforske nye stilar skriv om ny teknologi og entreprenørskap. På fritida og uttrykk. dyrkar han musikken med m.a. musikkbloggen platespillern.no og som bassist i Ørsnes Maskin & Mandolin.

Ruth Lillegraven (f. 1978) er forfattar frå Granvin, busett i Lommedalen. Ho skriv både for barn og vaksne Arvid Skancke-Knutsen og fekk Brageprisen for diktsamlinga Urd i (f. 1964) er musikkskribent som for tida jobbar for 2013. Ho har vakse opp med folkemusikk på alle mellom anna Rockheim, Klassekampen og Ballade. kantar, og også samarbeidd med folkemusikarar i Han har skrive om norsk musikk sidan 1978, og har feire samanhengar. gitt ut feire bøker.

6 Arve Tellefsen/Knut Buen/Tor Espen Aspaas Arild Andersen/Kirsten Bråten Berg Sønvis Knut Reiersrud Frode Fjellheim/Snorre Bjerck Jens Nyplass - plateslipp Hulbækmo/Jacobsens Familieorkester Jørgen Nyrønning 8-11. Juni Røros Folk Festival www.rorosfolkfestival.com En intim folkefest i Bergstaden Røros Storspelemann og hardingfelelærar Knut Hamre blei 3. mars utnemnd til kommandør av Den kongelege norske St. Olavs Orden.

8 STOR HEIDER TIL KNUT HAMRE

Den 3. mars, på dagen 65 år eter at han blei fødd, blei spelemannen Knut Hamre frå Granvin utnemnd til kommandør av Den kongelege norske St. Olavs Orden. Den høgtidlege seremonien gjekk føre seg i Trudvang, ungdomshuset i Granvin, med mykje fnt folk samla: fylkesmann, ordførarar, spelemenn, musikarar, slekt og vener.

TEKST OG FOTO: KJELL BITUSTØYL

Dette var ein dag med historisk sus over seg. Som mangeårig tre læremeistrane til Knut som er omtala i Benedicte Maurseth si toppspelemann med mange sigrar og utmerkingar, og i tillegg for bok Å vera ingenting. Frå Vinje kom spelemann og forfattar Stein eit unikt og langvarig arbeid med opplæring av unge hardingfe- Versto med eigne dikt og tradisjonelle slåttar. lespelarar, fekk Knut Hamre denne sjeldne ofsielle heideren, av Leif Rygg, spelemannskollega gjennom mange år, helsa frå Voss dei høgste du kan få her i landet. spelemannslag med slåtten «Bygdatråen». Skodespelar Hildegun Det var ei lokal utgåve av Hardanger Spelemannslag, presentert Riise frå Strandebarm framførte Olav H. Hauge-dikt. Ho og ein som Granvin Spelemannslag, som stod for den musikalske inn- annan harding, pianisten Geir Botnen, opptredde i lag, og me fekk ramminga av seremonien. Mange av dei som stod på scenen, var òg høyre Geir Botnen med eit solostykke av Geirr Tveitt. tidlegare elevar av Knut. Med var også den eldste i laget, Ingeleiv Frå Hardanger og Voss museum kom dagleg leiar Randi Bårtvedt. Kjerland Kvammen, dotter av Knut Hamre sin fyrste læremeister, Ho snakka om Knut sin innsats i nyare tid, der satsinga på Master Anders Kjerland. Class Hardanger står sentralt. Ho sa blant anna: – Immateriell Ordføraren i Granvin, Ingebjørg Winjum, var vertskap og leia kulturarv, det er deg det, Knut! seremonien. Fylkesmannen i Hordaland, Lars Sponheim, var den Nils-Erik Kvamme, også han frå Granvin og barndomsven av som overrekte den gjæve ordenen til Knut Hamre. Han las opp kva Knut, fortalde: Medan han og kameratane kjøpte cola og spela St. Olavs Orden står for: «Som belønning for utmerkede tjenester på jukeboksen på kafeen, traska Knut forbi med felekassa under av fedrelandet og menneskeheten». armen, på veg til læremeister Anders Kjerland. Innlegget stod på Denne ordenen heng høgt. Lars Sponheim kunne fortelje at ein blogg i Østlands-Posten i etterkant, og her er ei utsegn feire i hans sjuårige tenestetid som fylkesmann i Hordaland har han nok kunne slutte seg til: «Nå blir han æret for jobben, og det er så utnemnt feire riddarar, men det var fyrste gong han delte ut ein inderlig vel verdt. En bauta, en stillfaren kar og rake motsetning kommandørorden. til en annen bøs og storkjefet harding kalt Lothepus.» Så kom dei, ulike talarar og personar som ville heidre Knut Den største overraskinga stod Knut Hamre sjølv for, då han gjekk Hamre på denne store dagen. Det vanka mykje godord om han på talarstolen og takka varmt for all merksemd og heider. Eg har Knut, om den store innsatsen han har lagt ned, som utøvar og fylgt Knut Hamre gjennom mange år i mange slags situasjonar, tradisjonsberar av hardingfelemusikken, og som trufast, dyktig men det er fyrste gong eg har høyrt han har snakka frå ein talar- og klok lærar i kulturskulen i Hardanger. Den store rekrutteringa stol. Smålåten som han er. Men dette gjorde han med overtydande av felespelarar som Hardanger har hatt over ein lang periode, har patos, ein kommandør verdig. ei hovudforklaring: Knut Hamre. Så runda Hardanger Spelemannslag, avd. Granvin, av med ein slått dei nyleg hadde lært av Knut. Eit levande døme på at kom- TALER, SLÅTTAR OG DIKT mandøren ikkje kviler på sine laurbær, men er like aktiv som før. Mange ulike uttrykk kom frå scenen i ungdomshuset Trudvang. Frå Folkedal ungdomslag kom der ei helsing. Frå Granvin kom både den unge kvedaren Mari Holven og lyrikar Ruth Lillegraven. Storspelemann og hardingfelelærar Knut Hamre blei 3. mars utnemnd til kommandør av Den kongelege norske St. Olavs Orden. Sistnemnde hadde laga eit dikt til Knut, med utgangspunkt i dei

9 Leif Rygg (t.v.), Knut Hamres spelemannskollega frå Voss, kom med helsing frå Voss spelemannslag. Dei har til saman 12 landskappleikssigrar i klasse A hardingfele, desse to.

10 FRÅ MUSIKKSKULE TIL MASTERCLASS

Knut Hamre dreiv som lærar på hardingfele i imponerande 30 år i kulturskulen i Hardanger, frå 1985 til 2015. Men før han gav seg med det, var han i gang med eit anna opplegg.

TEKST OG FOTO: KJELL BITUSTØYL

Det var Knut Hamre sjølv som tok initiativet til «masterclass» – Det har teke tid før du fekk ei skikkeleg løn? for vidarekomne hardingfeleelevar i 2012. Tina Kjerland var på – Ja, det var ikkje før i for vår, dvs. våren 2016, at timeprisen den tida prosjektleiar for det som heitte Hardingfelesenteret i Har- kom opp på same nivå som på Musikkhøgskolen. Eg må få nemne danger, geografsk plassert på Hardanger Folkemuseum på Utne. at Ranveig Djønne, tilsett ved Hardanger og Voss Museum, har Kjerland søkte om pengar lokalt for å få i gang ei slik masterclass, søkt pengar på vegner av museet – sjølv har eg ikkje hatt noko med Knut Hamre som lærar og meister. med denne biten å gjera. Hardanger Næringsfond var av dei som sponsa tiltaket og gjorde at elevane fekk råd til å delta på eit slikt opplegg. Også i fortsetjinga DET PEDAGOGISKE OPPLEGGET har det berre vore lokale midlar, frå sparebankfond, næringsfond o.l. Elevane som har delteke i masterclass-opplegget til Knut Hamre, – Utpå bygdene har det ikkje vore tradisjon for å betale ein har svært ulik bakgrunn. reell pris for ein slik type undervisning. Går du på Barratt Due i – Sjølvsagt har det vore ein del elevar frå Hardanger, elles har Oslo, derimot, må du betale 800 kr timen for slik undervisning, dei kome frå eit stort geografsk område. Ofe er det elevar eller seier Knut. studentar som har vore inne i ei eller anna form for utdanning, – Kjende du til masterclass-systemet frå andre kantar? spør eg. og som har teke masterclass som eit tillegg. Men det har òg vore – Eg kjende til systemet med meister–elev, dvs. 1-til-1-systemet folk som er etablert i jobb, eller folk som berre har folkemusikken som har funnest i lang tid, seier han. som hobby, som dyrkar musikken på fritida. Det er ope for alle. Knut har alltid drive med vidarekomne elevar på «gamlemåten»: Knut Hamre er opphavsmannen til masterclass-ideen. Kva tenkjer Dei har kunna stikke innom han for å lære ein slått eller to. han om masterclass på hardingfele som eit slags varemerke, noko han på ein måte «eig»? FRÅ LOKALT TIL NASJONALT – Eigarskapen min knyter seg til det pedagogiske opplegget, men – Korleis har masterclass vore organisert, for eksempel i høve til «masterclass» er eit internasjonalt omgrep. Dette er altså ikkje noko skuleåret? nytt, men folkemusikkbransjen kom etter måten seint i gang med – Fyrste året var det frå august til jol, og med ti klokketimar undervisning i etablerte institusjonar. pr. elev pr. semester. Eg har hatt ti elevar i året, og alltid berre eitt – Du fnn parallellar innanfor andre kunstytringar? semester i året. – Ja, Odd Nerdrum har til dømes hatt sin målarskule i eit 1-til- Sjølve undervisninga har gått føre seg i Granvin bygdetun. Men 1-opplegg, meister og elev. Ein annan er pianisten Jiri Hlinka: Leif frå og med 2016 har dei halde til i nye lokale i Kulturbanken i Ove Andsnes ringte til Håvard Gimse og rådde han til å gå i lære Granvin, eit nytt kommunalt bygg som husar bibliotek, konsertsal, hjå Jiri eitt år – Håvard blei der i sju år! øvingsrom o.a. – No er du i gang med det femte «kullet». Korleis vil du karak- Eit naturleg spørsmål er: terisere opplegget? – Korleis har du nådd fram til dei potensielle søkjarane? – Det handlar om å fordjupe seg. Og dersom elevar ynskjer å – Eg har brukt nettverket mitt, sosiale medium o.l. Fyrste året fortsetje etter eitt år, er det opning for dette. Eit viktig spørsmål var det berre for elevar frå Hordaland fylke, seinare har det blitt som eg møter elevane mine med, har vore: «Kvifor kjem du hit?» for heile landet. Nedre aldersgrensa har vore 16 år. Og svaret dei gjev, har ofe vore i denne gata, kan han fortelja: – Du har hatt bra med søkjarar. Korleis har de plukka ut dei som – «Eg kjem hit for å fordjupe meg i hardangertradisjonen, og skulle få plass? fordi du er her som lærar.» Dei ynskjer å hauste av mi erfaring – Folk har sendt inn opptak og skrive litt om seg sjølve, blant anna som spelemann og læremeister, av ein som har drive på lenge, og om motivasjon. Me har slik fått smakebitar på ferdigheitene deira. som i tillegg har eit annleis tilbod enn «vanleg» musikkutdanning.

11 Knut Hamre med elevar frå musikkskulen i Hardanger. Åse Teigland, fyrste kvinnelege landskappleikvinnar i klasse A hardingfele i nyare tid, er nr. 2 frå høgre. (foto: Spelemannsbladet)

PASSAR IKKJE FOR ALLE slik eg sjølv opplevde det i lag med spelemannen Bjarne Herrefoss, – Korleis møter du kvar einskild? ein av mine læremeistrar. Han gjorde alt på sin måte, det var ikkje – Eg tenkjer at ein må dra i gang dette mennesket, plassere kvar slåttar eg lærte av han. Han kunne seie om si eiga læring: Eg lærer einskild: «Kven er det eg har framfor meg no?» Og så må eg gje ikkje slåttar, eg lærer spel. dei det dei har bruk eller trong for. Eg har til dels sjekka med dei – Kva kan ein lære bort, og kva kan ein ikkje lære bort? som har vore læremeistrane deira tidlegare. – Det er eit godt og viktig spørsmål. Eg tenkjer ofe at den tonen – Har det hendt at du har sendt folk vidare? Eller at du har sagt kvar einskild har, den skapande tonen, er medfødd. Ta til dømes at «no har eg ikkje meir å lære deg»? spelemennene Bjarne Herrefoss og Hans W. Brimi: Dei fekk det – Ja, og då har eg sagt at viss ting ikkje stemmer, så bør du fnne til å låte bra, sjølv om dei ikkje hadde ei topp fele. Medan andre deg ein annan lærar. Og om me har kome til eit visst punkt og det ikkje kan få ei topp fele til å låte skikkeleg. Dette handlar sjølvsagt kanskje stoppar opp, då seier eg: «Andre kan kanskje gje deg noko òg om evna til å formidle. anna, noko som eg ikkje kan gje deg.» Så hender det at elevar som Det er ikkje alltid den «finkaste» som er den beste musikaren, er ferdige med mitt opplegg, kjem innom att for gode råd. Det er seier Knut klokt og ettertenksamt. Han kjem elles med eit sitat frå det alltid rom for. ein annan læremeister, diktaren Olav H. Hauge: «Når ordet tek – Korleis plukkar du ut elevane som skal få plass? slutt, då begynner religionen og musikken.» – Eg har til dels vore åleine, men Frank Rolland har hjelpt meg. – Å vera i ein slik meister–elev-situasjon krev mykje? Det handlar sjølvsagt om ein basis av tekniske ferdigheiter, og at – Ja, og du må vera på vakt mot å vise fram deg sjølv gjennom eg kan hjelpe dei vidare med det musikalske, det kunstnariske. eleven. Mine elevar driv med svært mange forskjellige ting, heilt ulikt det eg har drive på med. Slik må det vera. Eg har elles høyrt av I TENESTE FOR ELEVANE saksofonisten Karl Seglem noko som eg tykkjer er klokt: «Musikk Her nærmar me oss kjernen i Knut Hamre sin pedagogikk: Han tek tid.» ser kvar einskild elev på sin eigen måte. Idet praten til slutt kjem til pensum og ofsiell standard på – For meg handlar det om å vera i teneste for elevane, gje dei eit undervisninga, seier Knut på sin smålåtne, men klare måte: – I eit tilbod. Det kan òg inkludere dette å prate om heilskapen. Der er slikt meister–elev-opplegg står og fell det med læraren. ikkje tette skott mellom musikken og det rundt. Eg tek med bilete og dikt, prøver å fnne det som kan gagne kvar einskild, fnne nøk- kelen. Me har ofe gode samtalar, noko som kan vera utviklande,

12 Frå Landskappleiken i Vågå 2002: Knut Hamre sit på øvingsrommet i lag med eleven Alexander Røynstrand, som skal delta i yngste klasse.

Klara gästartister:

24-25 JULI

Louise Hoffsten Väsen Andra bokningar:

Hoven Droven DoPPler - Kartellet med Ragnhild Furebotten

Magnus Stinnerbom & Västanå Orchestra + dans, DJ’s, workshops, barer, mat och jamtält. med gästartister se hela programmet på www.vastanafolkfestival.se han er ein liten gut

han går frå dør til dør og knakkar på vil høyra ein slått vil læra ein slått vil kjenna eit svev

han syklar frå folkedal og til kjerland, for der bur meisteren hans

frå kjerland og til folkedal frå folkedal og til kjerland

fram og tilbake fram og tilbake

og av og til skin sola, og alt er så blenkjande blått forden og himmelen himmelen og forden alt speglar seg

alt er berre det blåaste blå

men nokså ofe regnar det

eller det blæs

og alt er berre det gråaste grå

men det merkar han knapt han som syklar i regn og i sol, i storm og i stille i mørket og i lyset

for han har musikken i seg som eit stort sug har han musikken i seg, musikken det einaste som kan dempa uroa

dette skal vara livet ut seier anders om læringa han fortel og forklarar og spelar og knut lyttar og lærer og øver og øver

Knut Hamre under innspelinga av Ferd i Sofenberg kyrkje i Oslo, 2010.

14 DIKT TIL KNUT HAMRE 3. MARS 2017 Inspirert av Benedicte Maurseths bok Å vera ingenting

han er aldri tenkjer han på det bjarne i draumen, han kjem gåande han syklar ikkje lenger så nære og så kjære ein liten gut som arbeid eller som plikt i enga, med feleskrinet i handa han køyrer berre som leik og glede ja, eit stort hjarte må ein ha han går du må vera der du er, seier bjarne fram og tilbake sjenerøs må ein vera frå dør til dør sidan heng folk, ville fram og tilbake og knakkar på og galne, i ribbeveggen og så olav h. hauge og gå dit det buttar vil høyra ein slått i idrettshallen på oppdal han som steikjer fesk medan han lyttar der ein møter motstand vil læra ein slått det er kappleik, året er 1974 og kokar kaf, som snakkar og lærer frå seg og ikkje berre applaus vil kjenna eit og folk kan knapt tru det dei og snakkar om dikt og kunst svev høyrer og store flosofar venleg og varleg lytta og læra – i feire leirar tora å le av seg sjølv han syklar frå folkedal denne unge mannen i ring og i kring på stovegolvet alle timane og til kjerland, for der med det lange håret alle dagane hit og dit bur meisteren hans og dette spelet som alt heng saman med alt, seier olav og alle åra ikkje liknar noko, så innover forden frå kjerland annleis, så rytmisk frå sandkorn til stjerner frank og åse og utover forden og til folkedal så fritt alexander og frå folkedal og det store i det vesle benedicte og men også til jerusalem til kjerland spelet som og det vesle i det store alle dei hine og new york får han til å falla alle elevane fram og tilbake sveitt og utsliten om ja, olav snakkar og snakkar hans alltid med skrinet i handa fram og tilbake bak scena, medan dei medan knut lyttar og lærer klappar og klappar og i blant også talar eller tre tiår med ungar slik spelar knut og av og til der ute speler – eller skyt på heilt ulike blomar som spelar fram sjø og sky skin sola, og alt er ein fskebolleboks har blømd under hans tre roser, tornar og fargespel så blenkjande blått men enno er det saman med olav og tenk, i dag er han 65 år og forden og himmelen berre denne vesle guten å vera ingenting heiter kommandør av st. olavs orden himmelen og forden til og frå meisteren sin eit slags universitet boka om knut, for det han som minst av alt er nokon alt speglar seg der inne i bygda eit slags studium har knut lært seg, at kommandør, så venleg og så eit slags arbeid ein må gløyma seg varleg alt er berre fram og tilbake sjølv det blåaste blå på sykkel mellom alle timane stadig eit lite barn fella og forden med alle dagane ein må vera eit ingenting men nokså ofe musikken i seg og alle åra eit lite barn som regnar det berre noko som musikken ser verda med nye auge og sidan med anders går gjennom, musikken som eller det blæs alle timane og dagane med bjarne fnst i alt, i fella og i forden ope og nysgjerrig med bjarne herrefoss med olav i alt det grøne og blå og grå og alt er berre eit lite barn som det gråaste grå bjarne som seier: dei er alle borte no i alle hundreåra kakkar på dørene eg skal spela livet, for meistrane i alle folka som var her men det det veit me ingenting om alle folka som kom og gjekk på leit etter ein slått merkar han knapt og knut har sjølv over golvet, over bakkane, i foren han som syklar i regn bjarne som meir enn nokon andre lenge vore meister og i føset, alle andleta som ein gong på leit etter det store svevet og i sol, i storm og i stille berre spelar, utan reglar og utan var i mørket og i lyset system, berre med varme kilometer ein liten gut som syklar og melankoli etter kilometer ja, ein må vera ingenting fram og tilbake for han har musikken i seg mil etter mil som eit stort sug har han bjarne med alt det usagde men ein må også ha eit stort hjarte i det blå og det grå musikken i seg, musikken innover forden mellom forden og fellet det einaste som kan dempa bjarne med den kvite hareungen og utover forden det har knut hatt uroa i hendene i regn og i sol til eidford og han har hatt aud i storm og i stille dette skal vara livet ut bjarne som snakkar med trea og ullensvang ingebjørg, anna i lys og i mørke seier anders om læringa til ulvik og til og bjørner han fortel og forklarar og bjarne, som blir ein bror granvin spelar og knut lyttar og bjarne, som græt når knut skal fara sidan svigersønene lærer og øver og øver og barnebarna

Ruth Lillegraven

15 16 TRANSFORMASJONEN Det er mange fellesnevnere mellom mester–elev-forholdet i den tradisjonelle «spellemannsskolen» og forholdet mellom analytikeren og pasienten i en psykoanalyse. En samtale mellom Henrik Kamphus, psykolog, psykoanalytikerkandidat og musiker, og Benedicte Maurseth, hardingfelespiller og forfater av boka Å vera ingenting: samtalar med spelemannen Knut Hamre.

TEKST: HENRIK KAMPHUS ILLUSTRASJON: JULIUS VIDARSSØNN LANGHOFF

Jeg traf Benedicte Maurseth en vårdag i ut ifra det. Det fns ingen ferdig oppskrif, oss musikalsk, for eksempel ved å lære oss april 2015. Teaterstykket Morgon og kveld og det er vel det som har vært den gode mer avanserte slåtter, som tvinger oss til gikk for fulle saler på Nationaltheatret, og jeg oppskrifen. Det å ikke presse noen inn i å øve mer på rent tekniske utfordringer. hadde nylig latt meg begeistre av Benedictes noe fastlagt system, med ett svar og én mal, Det viktigste for Knut Hamre slik jeg ser bok Å vera ingenting. I boken skildrer hun er kanskje det som har lykkes så voldsomt. det, har vært å gi mange ulike svar, og slik sitt personlige mester–elev-forhold til Knut For det er påtagelig hvor mange gode få oss til å åpne oss som mennesker på et Hamre gjennom nesten tretti år. Den sterke elever han har. Som både er profesjonelle individuelt plan, og på den måten greie å beskrivelsen av Hamres unike kvaliteter som på heltid og som har musikken som deltids- skape noe annet i musikken enn bare det å person, men også som hennes mester over så yrke i tillegg til annet arbeid. Mange av dem være «finke», dyktige kopister. For «finke» mange år, viser betydningen av et langvarig er i toppsjiktet som utøvere, og har nok en utøvere er det virkelig kjedelig å lytte til. mester–svenn-forhold. Når et menneske får felles kjærlighet for det å musisere. Det er Imponerende, kanskje – men kjedelig. anledning til å modnes i sitt eget tempo, får ikke selvsagt at alle pedagoger får fram det Hvordan ytrer gleden i å musisere seg? kreativiteten mulighet til å vokse og gro. i elevene sine. I at det kjennes helt nødvendig å spille, Likhetene med min egen disiplin, psykoa- Hva betyr det? Å musisere? så å si hver dag. Det trenger ikke ha noen nalysen, er påfallende. At de er glade i å spille uten noe mål hensikt annet enn som pleie for deg selv I det følgende står Benedictes utsagn i utover akkurat det – de har en stor kjær- som menneske, som å se på kunst eller gå normal skrif, mens mine utsagn står i kursiv. lighet til det å holde på med musikk. Det i naturen eller høre på musikk. Å spille er tror jeg han får fram i de feste nettopp fordi mental pleie, rett og slett. * at han ikke er en sånn «pekefnger-lærer». Både du og Knut snakker vel om det i Knut Hamre er egentlig utdanna Han er så generøs og får deg til å kjenne deg boka, det med å komme i svevet: når det murer, men han har lest svært mye ulik som den beste i verden på det du gjør. Men liksom er noe av dette andre i en som tar litteratur: psykologi, pedagogikk, flosof det er heller ikke «fri barneoppdragelse»: over, eller slipper – som om en selv får litt fri. med mer. Han er et pedagogisk naturta- Godt håndverk betyr mye for Knut, og Ja, det er selve drivkrafen, dette svevet og lent. Som menneske er han ikke opptatt stort sett alle hans elever har dette – selv fyten i spillet. Jon Fosse skildrer det som at av å bestemme og styre andre: Han ser an om han legger mest vekt på uttrykket. Han «en engel går over scenen». Eller «øyeblikk hvert menneske individuelt, og veileder sniker inn håndverket gjennom å utfordre

17 18 av nåde», som Leif Ove Andsnes uttrykte våre egne pasienter. Det tar tid, dette – gjerne Morgon og kveld på Nationaltheatret. Det det til meg en gang jeg intervjuet han. Det ti år – det er en grundig utdanning. har høstet gode kritikker og vært veldig popu- er et merkelig paradoks når du jobber på Dette er selve essensen i mester–elev-re- lært. Det er et lavmælt og ettertenksomt en scene og byr på deg selv: For at du skal lasjonen: Alt tar tid. Mer tid enn det vi stykke, har jeg skjønt? komme forbi det å underholde, vise seg egentlig har lyst til, eller sånn som vi har Ja, Morgon og kveld er en utrolig vakker fram og være fink og imponerende, så må lagt det opp i vårt vestlige kunstfaglige liten roman på om lag hundre sider. Jon du glemme deg selv. utdanningsløp. Det er mye som skal presses Fosse skildrer fødselsøyeblikket til hoved- Det er også en tilstand der du ikke kan inn på kort tid, en modell som trolig er karakteren Johannes, reisen hans fra mors ville for mye. For du vil jo høres bra ut og basert på helt andre fag – fag som har liv og ut til «verdsens lys», og så dødsdagen få til ting, men vil du for mye i spillet ditt, fere fasitsvar, kanskje? Du tar en bachelor, til den samme Johannes. Han våkner opp kan fyten stoppe opp. Og da blir det bare kanskje master, og så skal du på et vis være og er død, men forstår ikke at han er død. godt håndverk, det publikum får oppleve. ferdig etter det – men for de feste er det På dødsdagen møter han igjen mennesker Og håndverket kan være mesterlig, men da det begynner! Kanskje du musikalsk er som har vært viktige og avgjørende i hans transformasjonen, svevet, ja, det å komme på ditt mest rike, åndelig sett, tretti år etter liv: hans døde kone og hans venn Peter, seg bort fra seg selv – dette slipper nok ikke endt eksamen? men også hans levende datter Signe. Han like lett til om viljen er for sterk. Det er van- Nei, når jeg ser tilbake, har det vært fsker, røyker og gjør helt vanlige ting, men skelig å fnne dette punktet, denne balansen en stor gave å få ha gått i lære hos Knut synes liksom ikke at røyken smaker lenger – det er noe en må være seg bevisst livet ut. Hamre i alle disse årene. Så heldig jeg var – han kjenner på seg at noe er annerledes. Handler det om tillit? som ramlet over en læremester som kom Det er en sterk og allmenn tematikk, liv og Ja, absolutt, tillit til at du har noe. Som fra en tradisjon der mester og elev var det død, og Fosse skildrer det ubegripelige så Knut sier: at det er noe som kommer naturlige pedagogiske utgangspunkt, og vakkert og så trøstende. Jeg håper han har gjennom deg. Svevet er en helt spesiell med stor aksept for tidkrevende prosesser. rett: at det er slik det er å dø. tilstand, som en ikke kan øve inn eller Jeg tenker at det fnnes fere mester–elev-re- Skuespiller Anne Marit Jacobsen leser planlegge seg inn mot. Tvert imot er det lasjoner i verden enn det folk tror. Og jeg boka og går inn og ut av karakterer, mens når en gir slipp på seg selv, på egoet sitt, at tror de er helt nødvendige for at vi skal få jeg akkompagnerer, kontrasterer og driver det kan komme. dybdekunnskap, og en innsikt som går historien videre med hardingfela. Morgon forbi godt håndverk. For du kan pugge og kveld har vært utsolgt lenge, og har nok TIDEN DET TAR intenst, og få gode karakterer og gjengi alt i seg en kunstnerisk helhet og en tematikk Noe av det jeg liker best i Å vera ingenting, veldig korrekt, men det er ikke sikkert det som griper mange. Det gleder meg enormt er skildringen av en veldig dyp relasjon til gir deg selvinnsikt nok til å være en god at mange får oppleve Jon Fosse i en slik ett menneske – en tålmodighet over mange terapeut eller musiker. sammenheng. Han er en dikter jeg tror år. Den psykoanalytiske behandlingsformen Nei, det er vel som du sier: Det kommer mange i Norge ennå er litt fordomsfulle er jo også langvarig og hyppig: En kommer sikkert alltid til å eksistere den type kontakt til – som med hardingfela, iallfall blant gjerne til fre timer eller mer, til samme og relasjoner. Jeg tror det er noe i mennesket min egen og mine foreldres generasjon. terapeut, hver uke og gjerne over fere år. som tvinger det fram, fordi det er noe godt Yngre folk opplever jeg som generelt mer En jobber mye med selve relasjonen til tera- med det. Vi kan se det i den tidlige psyko- åpne nå. Om en ikke er redd for litt mot- peuten en går til, og med at noe er fortidig analysen også: I enkelte av Freuds tekster, stand, er det mye å hente. Som utøver og som fortsatt lever og er til stede i nåtiden blant annet Fem studier av hysteri, kommer publikummer selv vil jeg at kunsten skal – overføring, kalles det. Pasienten danner det tydelig fram at noen av pasientene til røske og ta tak i meg. Gjerne få tårene til å seg etter hvert et bilde av hvem terapeuten Freud ønsker å få snakke uavbrutt eller uten sprute, utfordre meg, få meg til å tenke, le, representerer i ens indre, og gis anledning så mye innblanding. Dette gjør at han må være min åndelige føde. Jeg vil ikke bare til å snakke om dette, uten å bli irettesatt. reformulere sine terapeutiske intervensjoner, bli glattet over kinnet! Dermed får det mindre åpenbare i men- fra mer suggestive og instruerende teknikker, Noen ganger tror en kanskje litt for dårlig nesket større plass. og hypnose, til instruksjonen om fri assosi- om folk, om hva folk egentlig liker? Det er Vi som er kandidater i psykoanalytikerut- asjon. Enkelte av pasientene hans kommer mange fordummende krefer ute og går ... danningen, må selv gå i behandling – lære med et tydelig ønske om å bli lyttet til, få Ja, jeg opplever mange ganger at arran- oss å «spille fele» gjennom praksis og øvelse. meddele seg i fred om det de har på hjertet. gører i Norge har for liten tillit til publi- Det holder ikke bare å lese seg til fagutøve- Dette ble etter hvert et helt sentralt innhold i kummet sitt, og ikke alltid våger å utfordre lsen. Etter noen år med egen behandling og den psykoanalytiske behandlingen. At dette det nok. Arrangører er gjerne presset til teori tar vi våre egne pasienter i behandling. er helende, kan for oss i dag virke nokså å kunne vise til høye besøkstall også, så Vi har også en «avslutningskonsert», så og selvinnlysende. jeg forstår selvsagt at det er mange aspekt si, der vi presenterer vår avslutningsoppgave og hensyn å ta. Men de må være bevisste med utgangspunkt i behandlingen av en av BESKRIVE DET UBESKRIVELIGE på makten de har over hva folk kan få Du spiller nå om dagen hardingfele i oppleve og ikke oppleve, og hvilken grad

19 20 deres føringer som arrangører påvirker mester. Det er så mye mer du må forstå enn det rasjonelle. Veien derfra til å snakke om utøverens musikk og framføring. Jeg tror å bare lære bort håndverket. Knut vet for Gud eller ånd blir kort. Men gjennom å lese bestemt at en kan spille, sette opp eller eksempel hva det er å være en formidlende og studere, eller å åpne seg mer opp for det framføre nesten hva som helst, bare det er kunstner på en scene. Han har snakket irrasjonelle du snakker om, så blir ikke dette gjort med stor kunstnerisk dyktighet, ånd mye om kunst og flosof, og introdusert så rart eller mystisk. og ærlighet. Det trefer alltid, samme hva meg både til billedkunst, historie og stor Absolutt, jeg tenker det er en høyst det er for et uttrykk i utgangspunktet. Men litteratur. Knut har en flosofsk tilnærming naturlig del av det å være menneske. Men det krever mye, både fra utøver og arrangør, til spillet sitt. vi har fernet oss mye fra det, i hvert fall at de forstår hverandre og har tillit til det Jeg merker at mange ikke skjønner hva her i vår norske rasjonelle og materialistiske som skal framføres. alt dette har med felespill å gjøre. Men for kultur, synes jeg. Personlig tenker jeg ikke Det Fosse skriver i denne romanen, virker meg blir det så fattig uten mystikken og så mye på én Gud eller én bestemt religion. ikke så troverdig, men så vekker det allikevel ånden i samtalen og i spillet. Jeg tenker Men jeg har likevel en hang til å bruke ordet noe. Hva er det egentlig han har tilgang til alt vi ser, leser og opplever påvirker fele- guddommelig eller åndelig, og kjenner på da, hos oss som publikum? tonen og uttrykket. Derfor bør du kanskje kunsten som noe helende og livsnødvendig. Dette er hans store gave som forfatter: ideelt sett leve lenge for å bli virkelig god? Religion har blitt veldig dempet for Han ser og forstår ting som jeg tror andre Mens noen har alt dette i seg intuitivt mange i det norske samfunnet, noe som ikke helt forstår og ser. Han har et svært alt som barn. Det er så individuelt. Som historisk er forståelig da religion, og tolkere sensibelt og lyttende sinn. Slik greier han ungdom var jeg sulten på alt dette, uten at av denne, dessverre også har ledet oss til å sette ord på det ubeskrivelige. jeg skjønte det helt rent intellektuelt. Men mye vondt. Ta bare alle felespillere som jeg ble trigget av det, forstod intuitivt at følte de måtte brenne sine feler en gang i ÅNDEN I FELA det fantes en rik åndelig verden forbi det tiden for å sikre seg evig liv i himmelen. Det var spennende å lese boken Myste- konkrete og rasjonelle. Eller samer som enda i dag føler de ikke riet i trua, som Eskil Skjeldal har skrevet Ja, det åpner jo opp! kan joike i kirken. Det er en sterk kapita- sammen med Jon Fosse. Boken, og også din Ja, og det samme gjelder alle de spen- listisk grunnpilar i dagens samfunn nå, bok Å vera ingenting, får meg til å tenke nende menneskene Knut har introdusert der penger og materiell velstand kanskje over begrepene tilstedeværelse, ånd, væren meg for. Han ser hvem som passer sammen har blitt den nye religionen? Men jeg tror og mystikk. Hvilket forhold har du til disse med hvem, og både meg og andre elever åndeligheten er en så sterk del av men- begrepene, med tanke på hardingfelespillet har han dratt med til ulike spellemenn og nesket at vi ikke kommer utenom den. Vi og mester–elev-forholdet ditt til Knut? andre kunstnere. Han tenker nok: «Hun blir dypt ulykkelige i et rent materialistisk Knut Hamre sin tilstedeværelse som må oppleve ham», eller «De to må møtes». og kapitalistisk samfunn. Se på hvor mange pedagog og nær venn har betydd enormt Og det stemmer jo! Se bare på Hildegun i Norge som går på anti-depressiv medisin, mye, og gjør det ennå. Jeg opplever at han Riise, som har regien på Morgon og kveld: og hvor høy selvmordsstatistikken er. Hva alltid er der, alltid har tid. Jeg vet at jeg kan Det var Knut som koblet oss i sin tid. Det kommer dette av? Det er sammensatt, og ringe, og så er han der. At noen tar deg så samme med Jon Fosse. Slike rikt utrustede jeg er ikke så naiv at jeg tror at kunsten på alvor, gir stor trygghet. Og for å skape kunstnere er djupt lyttende og tilstedevæ- kan redde alt dette – men den minner oss noe godt trenger en trygghet. rende mennesker, som evner å ta det store iallfall om andre verdier enn bare økono- Samtalene våre kan handle om alt fra inn i kunsten. Det er en dimensjon i livet misk vekst og materiell velstand. Og det hverdagsbagateller til politikk: om formid- som jeg ikke ville ha vært uten, og som har trenger vi kanskje mer enn noen gang i ling, sceneangst, det stagnerende egoet, preget alt jeg gjør som utøver. dette landet. Heldigvis går nordmenn mye generøsitet, og så mye mer. Ved å oppleve I boken Kalt til stillhet forteller Hans i naturen, det hjelper oss også å fnne den et sånt nærvær kan andre personer og Fredrik Dahl om sin bror Jacob Dahl. Han indre balansen. relasjoner bli en stor kontrast. Det er et konverterte til katolisismen i 1955, og tok engasjement, en dyp dedikasjon til sine navnet Dom Filip da han gikk inn i karteu- Å UTHOLDE SMERTEN elever, som jeg vet Knut ser på som helt serordenen, den strengeste munkeordenen Jeg har de siste årene merket en fornyet nødvendig for å få fram virkelig store talent. en kan tenke seg. Det er litt som «å være interesse for kunst og musikk hos meg selv. Jeg er evig takknemlig, og prøver selv å ingenting» i n-te potens: Du snakker ikke, Og det tror jeg har å gjøre med egenbehand- være til stede for andre, så godt jeg kan. lever munkelivet i stillhet hele uken, har lingen, det å gå i psykoanalyse. Det er et Jeg er ikke så god som min egen mester tidebønner der du trefer andre munker, har stort arbeid, det å makte å åpne seg opp for ennå. Men jeg øver meg! kun disse liturgiene eller sangene og bønnen, det myke og lille i en selv – skrelle av lag på Også ordet ånd, som du nevner, har og så går du tilbake til stillheten på din egen lag med snusfornuf og forsvarsmekanismer. preget meg i mitt mester–elev-forhold i stor lille celle og fortsetter bønnen og lesningen. Pasienten, eller analysanden, blir bedt grad. For i tillegg til å være læremester er Livet til Dom Filip illustrerer litt av det du om å snakke om det som faller en inn. En Knut Hamre også en stor kunstner – noe jeg forteller om: Det er noe annet i mennesket sier noe forbudt, blir kanskje fau eller sint mener er helt nødvendig for å være en stor som får mer plass, noe annet enn det egoet, eller trist der og da – men etter hvert får den

21 undertrykte og fortrengte siden av deg selv formasjon av psykisk smerte – en måte å Ja, Bjarne og Knut hadde et mester– plass. Målet er at en etter hvert skal klare å transportere noe uforløst i en selv, noe som svenn-forhold, en dyp relasjon i over tretti forholde seg mer usensurert til seg selv, til ikke er like lett å uttrykke verbalt. Det må år. Bjarne Herrefoss er et stjerneeksempel ens egne ubevisste og irrasjonelle krefer – få spilles ut, eller skrives fram. på en som brukte musikken til å kanalisere frigjort noe av den veldige energien som er Musikken er ordløs, men er likevel en ut sitt indre liv. Han var stort sett tagal – brukt til å holde nede uakseptable og uøn- form for kommunikasjon. Hvis en har mye sa veldig lite, rett og slett – men var så rik skede sider ved seg selv, ved sitt indre liv. aggresjon eller sorg i seg, kan det å spille inni seg. Han greide ikke å kommunisere Jeg ser mange paralleller mellom den psy- forløse disse følelsene. Mange skuespil- som folk fest, men så kunne det bare ta koanalytiske utdanningen og hvordan en lere er gjerne utrolig sjenerte, men når de fullstendig av når han stod på en scene. utvikler seg som musiker, som spellemann. kommer på en scene – da eksploderer det. For enkelte er kunsten helt nødvendig for Du skriver om hvordan musikk er så mye Det er i høyeste grad egenpleie. Og hvis en å kunne fungere. Det er jo mange som har mer enn det funksjonelle og rasjonelle – det i tillegg kan gjøre noe for andre, så er det et mer hverdagslig forhold til det: Det er handler om irrasjonelle krefer? den største gaven. hygge og underholdning. Ikke alle er like. Ja, det handler jo om å skrelle innover, Men for dem vi snakker om nå, så er det åpne opp lagene i seg selv. Sånn er det for UTEN FILTER et være eller ikke være. alle kunstnere, enten det er skuespillere, Jeg har selv aldri kjent det naturlig å stå Så bra at de fnnes! De gamle harding- forfattere eller billedkunstnere. Vi vil jo inn, på en scene, og har slitt med fryktelig mye felemakerne kunne jo bare latt være å lage inn til kjernen, for å ha noe ekte å fortelle sceneangst. Det koster meg så mye å gjøre feler i det hele tatt, kunne fsket eller gjort og formidle. Vi driver med selv-behandling dette – likevel lever jeg av å være en scenisk hva som helst annet. Men de brukte tid og på en måte, hele tida. formidler hele tiden. For meg er det en gåte, krefer på å lage feler, og folk kjøpte dem. Så Det var sterkt å lese de avsnittene i boken jeg skulle gjerne hatt en analyse av det! Jeg det er som om kulturen tvinger seg fram. Her din som handler om forvandling. Du skil- har opplevd mange ganger at jeg har hatt i Norge har vi hardingfela, og det har vært drer hvordan Knuts felespill har virket hel- slik angst at jeg bare har gledet meg til å bli så spennende å lære mer om den historien, bredende og forløsende for folks følelsesliv: ferdig med å spille. Og så kommer kanskje blant annet i boken din, og i Gjermund Koll- Aggresjon og bittert sinne forløses av sorg, folk bort etterpå og takker inderlig for den tveits bok om Hallvard og Torleiv Bjørgums gråt og til slutt fornyet håp. Lesningen fkk gode opplevelsen de har hatt. Da spør jeg: Skjoldmøyslaget og setesdalstradisjonen. Fela meg til å tenke på den franske psykoanaly- Hvilken energi har de da kjent på? Hva er og hardingfelemusikken blir en mulighet til tikeren Jacques Lacan og hans begrep om det da som er blitt kanalisert? Hva er det å transformere smerten. den forvandlende krafen. Han skriver om da jeg har greid å hente ut? Ja, for enkelte er det det. For andre igjen transport eller transformasjon av psykisk Det kjennes som et paradoks. Det var blir det en transformasjon av glede – eller smerte, som er to ganske forskjellige ting: akkurat slik for Knut Hamre også: Hele en glede over å forløse smerten. Føres den menneskelige smerten bare videre 1990-tallet var en grusom tid for ham, med som vold, handlinger eller rus, eller gjøres uro og sceneangst. Likevel får han i samme HINSIDES DET MÅLBARE smerten om til symboler, språk, altså noe en periode det ene brevet etter det andre, fra I psykologien pågår det stadig en disku- kan tenke om og dele? folk med psykiske problemer, som opplever sjon omkring hvordan en skal nærme seg En kan også snakke om forskjellig grad av at Knuts musikk forløser følelser, noe som psykologiske fenomen: Skal en begrense den smertehåndtering i ulike kulturer. I barba- er nødvendig for at de skal orke å leve. vitenskapelige psykologien til det som er riet vi for eksempel ser hos grupperingen IS, Andre igjen ringer ham og ber ham om målbart, eller skal en se bredere på det? På fnnes det ikke noe refeksjonsrom mellom å spille for dem på telefonen, som trøst. en måte ser jeg en parallell til det å blande menneskets destruktive og hatefulle sider og Herregud! For et slit det også er, så sårt, å musikk og konkurranse, for eksempel på utfoldelsen av disse. Gjennom å ødelegge det være så åpen og kjenne på alt dette her. Jeg kappleiker. Kliniske erfaringer av hva som skjønne eller det som har symbolverdi, fører kan merke at jeg både vil være der, og ikke virker overfor ulike pasienter – eller opple- en bare smerten videre. I den norske kulturen være der, på én gang. velser av å lytte til eller selv framføre musikk har vi språk og musikk til å håndtere smerte. Ja, og det er litt slik med kunstnere gene- – kan være vanskelige å tallfeste, eller feste Hva tenker du om dette? relt: Det er en evig ambivalens. Kunstnernes andre objektive kategorier på. Hvis jeg forstår deg rett: De feste musi- styrke er jo deres sensibilitet. De tar inn alt Absolutt. Om du ikke ser bredt på en kere eller kunstnere vil si at vi holder på uten flter, så da må de skjerme seg også. utøver som konkurrerer på kappleik, for med musikk og kunst fordi vi vil glede Jeg tenker på Bjarne Herrefoss, Knut eksempel, kan du gå glipp av mye. Noen andre. Og det vil vi jo. Men kunsten er for Hamres fremste læremester på hardingfela, blir trigget av og yter best i en slik situasjon, mange kunstnere også helt nødvendig for som du forteller om i boken din. Knut for- andre ikke. Og se på dem som arbeider med å holde ut seg selv. Det er helt fundamentalt teller en dag at han har drømt om Bjarne, og musikkterapi, hvordan de må slåss for å få for mange å ha denne kanalen ut, for ikke å det er så rørende, den tolkningen du kommer aksept for den store innvirkningen de har bli alkoholiserte, depressive eller lignende. med: «Savner du Bjarne nå»? Det er vakkert, på pasienter, og dermed bli tilstrekkelig Musikken blir for mange en slags trans- men det er jo et savn der. prioritert i budsjettene. Det er påtagelig

22 hvordan noen har en urokkelig tro på Hurtigruten minutt for minutt og annen på bakgrunn av ledelses- og økonomikom- måling og statistikk. sakte-TV ... petanse – også når de har lite eller ingen Den amerikanske dokumentaren Alive Ja, at slikt skjer i noen tilfeller, det er en kunnskap om det fagområdet de skal lede. inside viser hvor viktig musikken kan gave. Det er et behov i oss. Men når vi ser Jeg ser det som en hån mot kunsten, vår være for demente pasienter. Det å spille politikerne som styrer dette samfunnet nå, fagkompetanse og oss utøvere. av musikk for de demente, musikk de har så har vi en vei å gå. Nå har vi en regje- Er det en manglende anerkjennelse? tilknytning til, særlig i fortiden, kan i stor ring som hele tiden nevner ordet «kunst» Alle er enige om at det er fnt og fott grad erstatte bruk av beroligende medisin. i sammenheng med ordet «næring». Som med kunsten, men den skal helst ikke koste Musikken påvirker også deres språk og at billedkunst og poesi er det samme som for mye. Samtidig ser jeg publikum som konsentrasjonsevne. Slikt arbeid krever å selge boblejakker? Kygo og Ole Ivars blir kommer på Morgon og kveld, og de som langt større innsats, og ikke minst mennes- trekt fram som det store. Også andre kom- leser Å vera ingenting: Det er helt tydelig kelig nærvær og kontakt, enn å bare gi noen mersielle uttrykk uten spesielle særpreg, at mange har behov for å dykke ned også i piller. Og legemiddelindustrien tjener mer der gode streaming-tall blir nevnt som disse verdenene. Likevel er det lett å ta ting på piller enn på arbeidskraf. kvalitetsgaranti. Det er en business-måte for gitt, spesielt musikken som uttrykks- Musikk er jo òg en slags dop, men den å tenke på som ikke er på kunstens egne form, nå i disse tider. Du kan få det når du har bare gode bivirkninger. Her i Norge premisser. Kunsten blir fat! Trenger faget vil, hvor du vil, bare et tastetrykk unna. Og har lege og forfatter Audun Myskja gjort ditt statlig støtte, er du visst en belastning! det helt eller delvis gratis. Sånn sett tenker et viktig arbeid med bruk av musikk som Hva med alle forskere som forsker med jeg at den direkte, levende musikken er medisin, blant annet på pasienter med statlig støtte? Har de kun verdi som forskere det beste kortet vi musikere har på hånda demens og Alzheimers. Dette arbeidet om de kan leve av eventuelle publiseringer – ingen app eller strømmetjeneste kan viser at vi går glipp av noe essensielt om og bøker de måtte skrive? erstatte den. det eneste vi tillegger verdi, er det som kan Politikerne nå ser ikke at de lett knuser måles og repeteres helt likt. et mangfold om de holder på denne kursen Nå har det jo nesten ikke vært mulig å få innen kulturpolitikken. Det er svært kort- Benedicte Maurseth og Audun Stokke Hole billetter til Morgon og kveld! Eller tenk på siktig tenkt. Det aller verste er tendensen har bidratt til artikkelen. til at en ansetter folk i kunstinstitusjoner Design: www.hipphurra.as / Foto: Ingvil Skeie Ljones Ingvil Skeie / Foto: Design: www.hipphurra.as

Triakel Publiners Silje Onstad Hålien Grove Horn Kongero m.fl .

Kurs / Kultur på Målselva Seminar / Dansefest Kunstutstilling

www.kalottspel.no 23 TUSEN TAKK, LEIF! Ei levande legende speler feta av dei feste.

MELDT AV: VEGAR VÅRDAL

Eg hugsar frå barndommen at det var ein hardingfelespele- ei plate med vare og tankefulle lydarslåttar, men òg springarar mann farmor alltid refererte til. Det var ein spelemann som var frå Valdres, Telemark, Voss og Hardanger. Eg håpar plata kan den beste i Noreg, og som òg var berømt for hentesveis og høg inspirere mange unge og ikkje fullt så unge sjeler til å ta eit bogeføring. Sigbjørn Bernhof Osa er borte nå, men ein som djupdykk ned i spelemannshistoria til ein nestor. fører arven vidare, er meisterspelemannen Leif Rygg. For det er Rygg fortel sjølv i CD-hefet om alle sine spelemannsmøte, spelemann han er, kompromisslaus på eigen tradisjon. Sjølv om og han trekker fram Osa som ein av dei fyrste han lærte note- han no snart er 80 år, spelar han trygt, godt og stødig. Dette er kunnskap, teknikk og slåtteutforming av. I tillegg trekker Rygg

24 LEIF RYGG: VOSSASPEL «Bogestrøket til Rygg er til inspirasjon for • Talik, 2016 alle oss som jobbar i dette faget, for • 21 spor, 52 minutt sjeldan finn du ein spelemann som • Produksjon: Niels Jørgen Røine og Frank Henrik Rolland har så god kontroll.»

også fram all slåttehistoria han fekk lære, og feire kunne gjerne eg formeleg gjekk på tur med ein ivrig Leif Rygg i frisk sprint ha vore med på plata. Rygg ramsar opp nær alle dei store spe- med spelemannshistorier som drog oss opp bakkane. I kaf- lemennene på Vestlandet og innlandet som sine læremeistrar, stoppen halvvegs blei det tid til hardingfelefaglege diskusjonar, spelekameratar eller førebilete. Han legg stor vekt på dei fyrste «Heimhaugen», medan vi roa oss heilt ned og tok inn fellet læremeistrane sine, som Osa og Lars Skjervheim. Truleg hadde i slåtten «Høgtidstunda». I lydarslåttane til Rygg er det ein ikkje Rygg hatt så stor interesse for fele om det ikkje var for at intonasjon som kler slåttane godt, og som ikkje er låst til reint, nokre få jamaldringar, Knut Midttun og Olav Selland, delte surt, naturtoneskala, blått eller temperert. Her er intonasjonen same interessa. ein måte å farge slåtten på, noko som verkeleg får ein til å sette Buketten av slåttar som fnst på plata, er variert og innhaldsrik. seg ned og lytte. Felles er at slåttane blir framført med tryggheit og ein varm Nokon få ting er det sjølvsagt mogleg å pirke på. Det fnst tone som får oss til å sette oss ned og lytte. Det er ikkje mange nokre skrivefeil i CD-hefet, og eg skulle ha ønskt at det var litt bogeløf eller harde aksentar på toarslaga i springaren. Dette er fyldigare omtale av Ryggs spelemannskarriere – ikkje berre kven i utgangspunktet ikkje ei danseplate, det vare blir sett føre det han har spelt med og lært av. Vi får eit barneskrik, eller kva det rytmiske spellet med mykje luf og snert. Eg tykkjer at takta av no enn er, med på kjøpet heilt i starten av Fjellmannjenta. Ved og til blir strekt litt vel langt, som til dømes i valdresspringaren fyrste gongs lytting er dette heilt OK, ved dei neste fem litt meir «Gamle Teigen», men til konsert fungerer nok dette heilt strå- problematisk. Produksjonen held elles eit høgt og godt fagleg lande. Rygg har god kontroll på fngrane, sjølv no i godt vaksen nivå. Fin lyd frå Strype Audio og fne foto tatt av Niels J. Røine, alder, og formidlar melodien framifrå. Bogestrøket til Rygg er og plata er godt produsert av Røine og Frank Rolland. til inspirasjon for alle oss som jobbar i dette faget, for sjeldan fnn du ein spelemann som har så god kontroll. «Reitansprin- Kva er det så eg sit att med når dei siste tonane strøymer ut garen» er eit godt døme på den breidda og variasjonen som ligg frå høgtalarane? Eg sit att med eit smil, ein varme og ei tru på at i bogestrøket til Rygg. denne musikken vil leve i all æve med slike førebilete. Så takk, Det er lydarslåttane eg vil trekke fram frå denne produksjonen. Leif, eg er glad du deler di storslagne musikalske spelemanns- Spesielt opningssporet på plata, «Hymne til fellet», er strålande. historie med oss. Alle vi i miljøet treng slike plater å høyre på Då eg skreiv denne meldinga, sat eg på kontoret mitt med utsikt til inspirasjon, og alle utanfor folkemusikkmiljøet kan her få til Jotunheimen i funklande sol og snø på toppane. Det var som høyre ei levande legende spele fetta av dei feste.

Felemakeriet

På felemakarverkstaden vår reparerer me hardingfeler, bogar og andre typar instrument laga av tre. Me lagar hardingfeler på bestilling. Kontakt oss, dersom du er in- teressert i å kjøpe ei nybygd fele. På verkstaden produserer me også Mosafinn høgkvalitets hardingfelestrenger på tradisjonell måte. www. felemakeriet.no Telefon: +47 56516500 E-post: [email protected]

25 FARSARVEN Dag og Vegar Vårdal har sat avtrykk eter seg fra nord til sør i landet. Folkemusikk møte dem til samtale om deres bakgrunn, ulike prosjekter og ikke minst tanker om hva verdifullt tradisjonsarbeid er.

TEKST IDA HABBESTAD FOTO LAILA MEYRICK

26 27 «Hun skulle ikke mase om øving, bare passe på at de hadde det trivelig når han var der. Det gjorde susen.» Dag om Vegars første feletimer

28 Ved stuebordet hjemme hos Dag Vårdal i Et annet avtrykk er materialet som ble hva Norge hadde felles, men i dag er man Lørenskog sitter far og sønn og byr på ord. samlet inn, og som gjorde at laget kunne mer opptatt av lokal tradisjon, de enkelte Dels overlapper ordene, dels er de disku- bygge et kjernerepertoar fra lokaltradi- områdenes særegenheter. Når man opp- terende. Til sammen utgjør de et knippe sjonen i Lofoten. I årene der oppe var han lever at musikk- og/eller dansetradisjo- veloverveide tanker — om folkemusikkens på et knippe innsamlingsturer av dans og nene i to nabobygder presenteres som svært status og dens framtid. musikk, fere av dem i samarbeid med Egil ulike, har nok dette sin forklaring mer i Det slår meg i løpet av samtalen at samme Bakka, og dette samarbeidet ble videreført ulike personlige forbilder enn i geograf. hvilket tidspunkt vi hadde møtt dem på, da familien fyttet sørover. Vegar utdyper: – Jeg tror det gjør oss ville vi nok ha funnet noe aktuelt, et pro- For stoppested nummer to i Vegars liv litt blinde for et slags paradoks i folkemu- sjekt som nettopp var startet, en ambisjon, var Hovsherad ved Moi, der hvor Rogaland sikken: En danser får større autoritet når en idé i emning. Sammenlagt kan man telle grenser til Vest-Agder. Nok en gang var det han forteller at han skal lære bort noe som til opp mot syttifem virksomme år med læreryrket som begrunnet stedsvalget. Og er hentet i opptak fra Norsk senter for fol- innsamling og utøving, med utforskning nok en gang ville tilfeldighetene at området kemusikk og folkedans, enn når han ikke og lek, med undervisning og formidling ikke hadde noen åpenbar plass på folkemu- oppgir noen kilde. Det samme gjelder spill: av norsk folkedans og -musikk. sikkartet. Det var mulig å bygge noe helt Påpeker du at kilden til slåtten er det og Og slik blir det også en springende fra grunnen. Dag var aktiv i innsamling det opptaket, har det større vekt enn om samtale, selv om utgangspunktet vårt er av dans og musikk og startet etter hvert man har funnet formen på noter etter den det aktuelle nå. Dag nærmer seg ferdig- Vest-Agder folkemusikklag. samme spelemannen. Men så er spørs- stilling av et omfattende manus, hvor han Materialet fra disse innsamlingene er målet hvor tett sammenhengen egentlig skriver om samværsdansen i Kristiania på dokumentert gjennom fere utgivelser, er mellom det vi spiller, og formen vi har 1800-tallet samt tiårene før og etter. Vegar blant disse Dansetradisjonar frå Nordland lyttet til. har nylig gitt ut sin første soloplate, Ukvessa og Troms (1984) og Dansetradisjonar frå Som pedagog er dette noe Vegar bruker slåtter. Her presenterer han tradisjonsma- Vest-Agder (1990). Og det er delvis slåtter mye tid på å forklare, forteller han: – Jeg teriale han er vokst opp med, og som Dag fra dette materialet som er kjernen i Vegars har diskutert dette med studentene mine på i all hovedsak har samlet inn. nye plate. I omslaget skriver han at dette Norges musikkhøgskole og Ole Bull Aka- er «et lite utdrag fra min barndom og demiet. Vi har lyttet til tradisjonsopptak FRA NORD TIL SØR min oppvekst slik jeg ser den nå». Men i fra ulike steder, og så har studentene fått i Men det er best å begynne med begyn- et forsøk på å gå inn i en karakterisering oppgave å lære seg dette stofet. Vi tenker nelsen, tror begge, der interessen for av materialet ender vi raskt i en mer over- at forskjellen på tradisjonsopptakene skal innsamling ble tent, og der grunnlaget ordnet diskusjon. være stor og avhenge av geograf. Men for Vegars utgivelse ble lagt. Fortellingen – Hvordan var det å ta inn over seg tra- faktisk er det større avstand mellom tra- begynner derfor da Dag fyttet til Nord- disjonene fra to så ulike områder? disjonsopptakene og det studentene spiller. Norge, hvor han fkk jobb som lærer og – Vi leter gjerne etter ulikhet for å Mens studentenes spill, uavhengig geograf, Vegar etter hvert ble født. Det var 1970-tall framheve vår egenart og identitet, men igjen har mange likheter. og lærermangel, og en tid med oppvåkning man kan like gjerne snakke om likheter i – Så i dette bildet blir tid viktigere i lokalt nordnorsk kulturliv. Det gikk en musikken, forteller Vegar. – Begge regioner enn sted? visebølge over Norge — ikke minst i nord. er kystnære strøk, og melodimaterialet er – Ja, og det handler om preferanser. Kulturpolitikken vektla kulturarbeid i dis- fra ganske lik tid, selv om Vest-Agder nok Når det oppstår en enighet i et musikalsk triktene, og det frivillige musikklivet hadde har en noe eldre, mer arkaisk stil jo lenger samfunn om at noe klinger bra, særlig om gode vilkår. inn i landet du kommer. Man kan merke vi tror det fører til fere oppdrag, så velger – Noe skulle man jo gjøre når man felles trekk i energi, tonalitet og betoning. vi den løsningen. Mennesker følger moter, var innflytter … Så jeg ble med i en Og så er det nok ikke irrelevant at jeg har og når vi blander inn det vi altså tenker på folkedansgruppe. fått opplæring i de to tradisjonsområdene som våre preferanser, uten å ha et bevisst Slik er Dags nøkterne forklaring på fra én og samme person, nemlig pappa. forhold til hvordan det skjer, og til hva pre- inngangen til det som skulle bli hans feransen består i, risikerer vi en forfatning, altoverskyggende interesse: folkedans og TID, STED OG PERSON begrunnet i tradisjon. folkemusikk. – Spørsmålet om ulikhet er litt typisk – Det er mange nyanser her, innvender – Som barn var jeg med i skoleorkester, for hvordan vi i dag er på jakt etter å sette Dag. – Vi må akseptere at utøverne fnner i et yrende musikkmiljø i Hønefoss. Jeg ting i bås, fortsetter Dag. – Vi snakker for motivasjon i å oppgi at de har en slått etter kunne spille fele, ikke virtuost, men tek- eksempel om Telemark for seg og Gud- noen, og at man ønsker å utvikle tradi- nikken gav grunnlag nok til å kunne starte brandsdalen for seg, og tenker at de ikke sjonen og gjøre den til sin. I dag fnnes det et spellemannslag. har så mye med hverandre å gjøre. Fra et proflerte spellemenn som representerer Vestvågøy Spelemannslag er altså et kulturarvsperspektiv er dette interessant: begge områdene jeg har gjort innsamling konkret avtrykk fra tiden hans i Lofoten. Under nasjonsbyggingen la man vekt på i, for eksempel Susanne Lundeng og Ånon

29 Egeland. Når jeg hører spillet deres, er jeg Den større motivasjonen kom likevel tede kandidatstudiet i folkemusikk ved ikke i tvil om hvem som spiller. Det person- ikke helt umiddelbart, legger han til: – Musikkhøgskolen. Mens han ventet, stu- lige og tekniske skinner igjennom, samtidig Mange barn har lyst på hund, men så skjer derte Vegar et år på Rauland. Så ble han som de behersker og kjenner tradisjonen. det noe når man innser ansvaret som følger én av to kandidater i første kull ved NMH. den … Mamma og pappa gjorde en avtale Her brukte han tid på å påvirke sin egen SVARTHVITT-TV-EN OG PAPPA med spillelæreren, Anne-Berit Halvorsen, studieplan – forsøkte å utdanne utdan- Mye er underforstått mellom Dag om at jeg skulle få komme til spilletimene ningssystemet i hvordan man legger til og Vegar, som om de alt har drøftet det neste halve året, uten å ha øvd. rette for en folkemusiker. For eksempel det grundig. Enkelte ganger skinner en – Hun skulle ikke mase om øving, bare ønsket han seg transkribering av slåtte- uenighet igjennom – ofe på det banale passe på at de hadde det trivelig når han tradisjoner istedenfor verkanalyse av den planet, som når Dag mener Vegar husker var der. Det gjorde susen, det, sier Dag. vestlige kunstmusikktradisjonen. Parallelt mer fra barndommen enn hva han faktisk – Det var en fn oppvekst. Jeg fkk spille tok han mellomfag i folkedans i Trondheim. gjør. Men begge er enige om at Vegars utø- som jeg ville, hadde et strykemiljø i Sjø- – Av en eller annen grunn var det viktig vende musikalske liv startet for fullt da holmen kammerorkester, spilte folkemu- for meg å holde fast ved tanken på at jeg familien fyttet fra Hovsherad til Bærum. sikk med pappa, fkk gitar og piano for å ikke skulle bli musiker, sier Vegar. – Noe – Jeg har et bilde av hvor jeg var da jeg lære mer om hvordan et akkordinstrument av det som tiltrakk meg med folkemusikk, bestemte meg for å begynne å spille fele. fungerte. På musikklinja på Rud fkk jeg var at det var mulig å holde på med så ulike Vi hadde akkurat fått farge-TV, og pappa en forståelsesfull felelærer som valgte fol- ting. Jeg er veldig rastløs. Jeg liker vel ikke å fytta svarthvitt-TV-en ned i kjellerstua. kemusikkrelaterte klassiske stykker. Til bli fortalt nøyaktig hvordan noe skal være. Der fkk han den ikke til å fungere, og så eksamen i tredje klasse hadde jeg delt Muligheten til å fnne ut av noe selv oppstår spilte han isteden. Jeg hadde hørt ham i eksamen i folkemusikk og klassisk, for- ofere når man jobber med ting som det mange år, men da jeg satt der nede denne teller Vegar. ikke er gjort så mye på tidligere. gangen … Det var da jeg fkk lyst til å kunne Sven Nyhus var sensor. Han oppfordret Han maler et bilde av en ivrig ungdom, dette selv, husker Vegar. Vegar til å søke på det ennå ikke oppret- spillende i en krok – i stadig nye kroker, på

VEGAR VÅRDAL

• Født 1975 i Gravdal i Lofoten.

• Utdannet ved Norges musikkhøgskole (1999) med fele og hardingfele som hovedinstrument.

• Hovedfag i sammenhengen mellom musikk og dans ved samme institusjon (2001).

• Har også tatt mellomfag folkedans ved NTNU i Trondheim (1998), og grunnfag fol- kemusikk fra Høgskolen i Telemark (1995).

• Har gitt ut to plater med Patrik Andersson, medstudent ved NMH.

• Aktuell med sin første soloplate Ukvessa slåtter på plateselskapet Ta:lik.

• Har spilt mye med Camille Norment Trio, og medvirker ellers i mange ulike grupper.

• Har kulturproduksjonsselskapet Kultivator sammen med kona Mette Vårdal.

30 DAG VÅRDAL

• Født 1946 i Søndre Land, oppvokst i Hønefoss.

• Utdannet lærer.

• Jobbet i grunnskolen i Lofoten (1970– 1978), Hovsherad (1978–1982) og Bærum (1986–2008).

• Folkemusikk- og dansekonsulent i Noregs Ungdomslag 1982–1986.

• Generalsekretær i Landslaget for Spelemenn 1995–1996.

• Faglig ansvarlig for produksjonen av en rekke plater med turdansmusikk og ulik folkemusikk.

• Har vært medforfatter av en rekke bøker om norsk folkedans, bl.a. Dansetradisjonar frå Vest-Agder (1990), Dansetradisjonar frå Nordland og Troms (1984); pedagogisk fol- kedanslitteratur, bl.a. Grunnbok i folkedans (1986), revisjonen av boka Norske Turdansar (1991), Francaiser og Quadriller fra norske dansebøker (2005).

stadig fere norske steder — og etter hvert Og jeg har vel hatt en tendens til å sysle og holdt kurs. Men først og fremst har han med grundig kjennskap til turdansmu- med ting som få andre sysler med. produsert et større manus. sikken og til de dyktigste folkedansinstruk- Dag merket seg hvordan fere av spe- – I starten av arbeidet hadde jeg mange tørene i landet. lemennene som spilte for leikarringene, spørsmål. Hvordan var samværsdansen sa: «Sånn som dette kan det umulig ha i Kristiania på 1800-tallet? Hvem dansa, DET INGEN ANDRE SYSLER MED vært spilt.» hvor dansa de, hva dansa de? Og hvem i I tiden etter flyttingen til Bærum – Så kom jeg tilfeldigvis over et par av all verden spilte til dette? Informasjonen er hadde Dag begynt å arbeide for Noregs samlingene disse slåttene er hentet fra. ofe minimal: Går du inn i beskrivelser av Ungdomslag som folkemusikk- og folke- Jeg forstod at arbeidet med å videreføre fester fra 1800-tallet, fnner du som regel danskonsulent. Han hadde et vikariat som stofet til bruk for folkedansen var både bare standardformuleringen «Og så var det daglig leder i Landslaget for spelemenn, samvittighetsfullt og grundig gjort. Det jeg dans» til slutt, forteller Dag. jobbet med å utvikle pedagogisk litteratur, ville undersøke, var: Fantes det mer slikt Men etter å ha lett en stund vågde Dag holdt kurs, produserte plater med dan- nøyaktig arbeid? påstanden at det ikke er det sted i landet semusikk og satte søkelys på mye ukjent Jo mer Dag lette, jo mer fant han. Han hvor det har vært dansa så mye, av så mange materiale. ble overbevist om at dette stofet var verdt folk og i så mange sosiale lag, som i Oslo. – Du må jo si at du har brent en del for å ta vare på. Vegar fkk etter hvert overta – Det var dansebuler på Grønland, på turdansen, sier Vegar. farens mange oppdrag som spelemann, Vaterland og ikke minst på Christiania Dag nøler. for leikarringer og andre som danser fol- Tivoli. Så var det slottsball i andre enden – Jeg er jo ikke så glad i sekkebetegnelsen kedans. Det frigjorde tid for Dag, til det av skalaen, og alt imellom. Hvordan dansa «turdans». Den inneholder alt fra arkaisk han kaller «folkemusikk ved PC-en». De jentene fra fabrikkene langs Akerselva i folkemusikk til «svisker» fra sent 1800-tall. siste årene har dette arbeidet handlet om Frysjuhallen nede på Grønland? Og Men i perioder har turdansen hatt veldig Oslo: Dag har saumfart aviser, bibliografer, hvordan var dette sammenliknet med liten anerkjennelse i folkemusikkmiljøet. memoarer og noter, rekonstruert danser dansen i de fnere danselokalene lenger opp i byen?

31 Mest interessant er nettopp de mange sosiale perspektivene, fortsetter Dag. – Man ser et mangfold i Oslo som man ikke ser på samme måten de feste mindre steder, fordi hovedstaden hadde så store sosiale miljøer innen alle sosiale klasser. Noen hadde litt kontakt på tvers av de sosiale skillelinjene, men den ytterste sosietet og den fattige arbeiderklassen hadde svært lite med hverandre å gjøre.

ULIKE IDENTITETER Vi får skrapt så vidt i overfaten på et stort pro- sjekt — så går vi videre. Bredde blir et tilbakeven- dende perspektiv for denne samtalen. Å se på dans i Oslo er bredt; å jobbe med å få fram variasjonen i turdansmusikk er bredt; å se på musikken i varierte områder som Vest-Agder, Nord-Norge og Oslo er bredt. Eller å jobbe slik Vegar gjør, med støymusikk i Russland den ene dagen og Vågå Spelemannslag den andre. Og med det kommer nok et større tema fram: at miljøet ikke ofere forholder seg til folkemusikk og -dans under ett. – For meg er det kunstig å skille dem, sier Dag. – Men det er bortimot ingen som forsker på sam- menhenger mellom dans og musikk – med heder- lige unntak i Sven Ahlbäck i Sverige og Jan-Petter Blom i Norge. Skriver du en masteroppgave i dag, ser du enten på dans eller på musikk, ikke begge deler. I det praktiske miljøet i Oslo er du enten spelemann eller danser. Også dette har Vegar grepet fatt i, etter å ha kjent på to litt ulike identiteter. Da han fyttet til Sverige etter studietiden for å undervise i dans, var det få som visste at han spilte. I Norge var det omvendt. – Jeg bestemte meg for å knytte identitetene mer sammen. I hovedfaget mitt tok jeg utgangspunkt i virksomheten til en spelemann, Svein P. Eikeland i Rogaland, og sammenliknet spellet hans med dan- setradisjonene i nærheten. Det var en spennende prosess som reiste fere spørsmål – også for senso- rene, om hvordan de skulle forholde seg til dette. Samtidig vil ikke Vegar overdrive bildet av at musikken og dansen er atskilt: – Gjennom de over 20 årene jeg har hatt studiet Norsk folkelig dans, er det etter hvert mange spelemenn som har deltatt. Ikke nødvendigvis for å bli dyktige dansere, men fordi fere ønsker å vite hvordan dansen fungerer. – Hvilke problemstillinger savner dere at det blir forsket på i krysningspunktet mellom musikk og dans? – Tja, man kunne for eksempel jobbet med spørsmål om hvor tette sammenhengene er mellom rytmikk i musikk og dans, svarer Dag. – Vi vet egentlig ikke så mye om det. Så fnnes spørsmål

32 i mye bredere perspektiv. Kona sier «dans er min måte å tolke folkemusikk på». Hva vil det si at dans er en måte å tolke musikk på? Hvordan henger musikk og dans sammen i et slikt perspektiv? «Det problematiske er at begrepet folkemusikk er – Man kan si det samme om musikken, legger i bruk om to ulike perspektiver som ikke trenger å Vegar til. – Min måte å spille på er å tolke dansen. ha så mye med hverandre å gjøre. Vi ser allerede Jeg tror ikke jeg hadde blitt den musikeren jeg er i dag, uten det rytmiske aspektet. Dette kunne diskusjoner som går i hytt og vær, fordi det defnitivt vært et tema for den dybdeforskningen diskuteres fra forskjellige ståsteder.» som Hans-Hinrich Tedens nylig har etterlyst her i Folkemusikk. Dag Vårdal

Å RETTE BLIKKET FRAMOVER Bredden i å utøve er også nært knyttet til å under- vise, mener begge. «Musikeren jeg er, handler mye om hvilken danser og pedagog jeg er», sier Vegar på et tidspunkt, og skisserer en undervisningsflosof hvor det både handler om å bevare og å trekke fram den enkelte, å skape bevissthet for å unngå forfatning. Som eksempel bruker han en av sine elever, Sivert Andreas Holmen fra Valdres: – Sivert har hatt Jan Beitohaugen Granli som lærer, og var dyktig allerede da han kom inn på musikklinja på Vinstra som 16-åring. Det var ingen vits i å lære ham slåttetradisjonen, den kunne han fra før. Isteden jobbet vi teknisk, med intonasjon, og vi spilte samtidsmusikk. På avslutningseksamenen spilte han stykker av Eivind Groven, klokkeklart, uten klassisk intonasjon eller vibrato. I samtids- musikken ligger en hel del til rette for høyt teknisk skolerte folkemusikere som ikke nødvendigvis har en klassisk skolering. Så er det andre elever som skal gjøre helt andre ting. Det viktigste for meg er å ta vare på den folkelige musikktradisjonen i Norge, og formidle den til elevene. Å lære bort uten å forandre folkemusikken for mye. Men det er ganske mange måter den enkelte eleven kan få utvikle seg på med dette som utgangspunkt. Det skjenkes mer kafe. Dag har brent inne med noe han ønsker å problematisere. – Nå har vi snakka en del om hva vi to står for. Men om vi skal rette blikket framover, er det to problemstillinger jeg ønsker å ta opp. For det første, sier han, – vil det om 20–30 år bo rundt en million mennesker i Oslo. Mange av disse kommer fra andre land eller andre steder i Norge. Men mange har også sine røtter i Oslo. Hva er det de som bor i Oslo og føler seg som osloensere, identifserer seg med? Det burde ideelt sett være en folkekultur fra Kristiania, men dansen og musikken vet vi lite om, når vi går langt tilbake. Hvordan kan da folkedan- sere og -musikere i og fra Oslo velge repertoaret sitt? Vanligvis har det gått på det nasjonale. Ser du det ut fra en sjangerforståelse, er det selvsagt helt

33 i orden at lag i Oslo driver med mange forskjellige tradi- og hiphop er det visse kjennetegn man tilfredsstiller for å sjoner fra bygdene parallelt. Ser du det ut fra en forståelse sortere innunder sjangeren, samtidig som disse kjenneteg- av folkemusikk som lokal identitet og ens egen kulturarv, nene endrer seg ettersom nye bidrag kommer til. På den er det ikke like sikkert at det er greit. andre siden snakker vi om folkemusikk og -dans som kul- turarv og identitet. Da springer motivasjonen ut fra ønsket FOLKEMUSIKK MED PLASS TIL ALLE om å ta vare på en nasjonal kulturarv som står i et forhold Problemstillingen henger i lufen; svarene kommer ikke til andre nasjoners kulturarv. Folkemusikk skaper da en her og nå. Snarere tar spørsmålet oss inn i den andre utfor- identitet — til landet og til et lokalmiljø eller en region. dringen Dag vil trekke opp. – Ser du på dette som en problematisk tendens? – Jeg tror det er viktig å være klar over et utviklingstrekk – Det er ikke problematisk i seg selv at vi både har fol- i folkemusikken nå. Det handler om hvordan begrepet har kemusikk i betydningen lokal kulturarv og identitet og gått fra å handle om kulturarv til også å bli behandlet som samtidig i betydningen en sjanger. Det problematiske er en sjanger, starter han. at begrepet folkemusikk er i bruk om to ulike perspek- Begrepet har altså to forståelsesrammer som det gjelder tiver som i bunn og grunn ikke trenger å ha så mye med å være oppmerksom på, tror Dag. hverandre å gjøre. Vi ser allerede diskusjoner som går i – Når vi snakker om folkemusikk, snakker vi på den hytt og vær, fordi det diskuteres fra forskjellige ståsteder. ene siden om en musikalsk betegnelse. Som i jazz, klassisk

34 Vi må bli finkere til å se at de to perspektivene krever ende. Om et øyeblikk skal de to gå videre i sine dedikerte ulike diskusjoner. oppgaver: turnering, undervisning, skriving — i arbeidet Dag ser en fare i at begrepet om «spellemannen» kan med å styrke en tradisjon. Så jeg ber dem selv om å trekke forsvinne, mens «folkemusikeren» – den profesjonelle fram det essensielle i en nokså omfattende visjon. artisten som er på TV og gir ut plater – står igjen alene. Og det blir Dag som konkluderer: – Det er mange måter – Vi trenger fere spelemenn der ute, de som har andre å arbeide med tradisjon på, og alle må anerkjennes. Enten jobber og driver med musikken som en naturlig del av man er spelemann som spiller slåtter overført i levende tilværelsen for øvrig, fortsetter Vegar. – Vi bør bli finkere tradisjon, eller man fnner gamle nedtegninger av dans til å berømme at spekteret er bredt, og samtidig gi rom og musikk som ingen lenger kan, og rekonstruerer dem for å ha folkemusikken som yrke. Jeg synes det skjer mye til bruk for dagens utøvere – så er det verdifullt tradi- bra i folkemusikken. Vi må bare bli mer bevisste på at sjonsarbeid. Det gamle stofet har mange kvaliteter som det fnnes mange forskjellige retninger, og at det er plass bør videreføres og videreutvikles, uansett om man legger til alle. Passe på at Jørn Hilme-stemnet, Førdefestivalen, størst vekt på kulturarven, eller om man i første rekke ser Osafestivalen, alle disse institusjonene ikke blir like, men på folkemusikk og folkedans som en sjanger. De to kan bevarer sine særpreg. leve godt side om side. Kort pause. Igjen er det krevende å spisse bredden av ønsker for feltet, samtidig som vi er ved denne pratens

«Min måte å spille på er å tolke dansen. Jeg tror ikke jeg hadde blitt den musikeren jeg er i dag, uten det rytmiske aspektet.»

Vegar Vårdal

35 VEGAR VÅRDAL: UKVESSA SLÅTTER På sin første soloplate framfører den allsidige spellemannen slåter han har et spesielt forhold til. Resultatet er solid.

MELDT AV BJØRN AKSDAL

Vegar Vårdal er en av våre aller fremste felespillere. Han soloplate, og han trakterer både vanlig fele og hardingfele. I har i løpet av årene tilegnet seg et bredt repertoar fra fere tillegg viser han på avslutningssporet «Gråtaslagjet» at han er ulike tradisjoner, men har en spesielt sterk tilknytning til en brukbar pianist. Eneste medmusiker er Jørgen «Sissyfus» slåttetradisjonene i Vest-Agder og deler av Nordland. Mye av Skjulstad, som bidrar med elektronikk på «Nordafølls med dette materialet har han fått gjennom sin far Dag Vårdal, som følge». tidligere har bodd og samlet både folkemusikk og folkedans Vegar Vårdal har kalt platen sin for Ukvessa slåtter. I tekst- i begge fylkene. hefet beskriver han intensjonen bak denne tittelen, som er å Når Vegar Vårdal nå har vært i studio og spilt inn en plate, «spelle slåttene så ukvessa jeg bare kan, uten følge fra mine har han med seg mange slåtter som han lærte allerede i barn- gode musikerkolleger og uten at jeg har arrangert slåtten. Litt dommen. I tillegg har han tatt med et knippe slåtter som han farge gir jeg dem, men jeg prøver å bruke formene jeg lærte har tilegnet seg i løpet av tiden som folkemusikkstudent i fra mine læremestre.» Jeg går ut fra at han med læremestre Rauland og ved Norges musikkhøgskole. Men det dreier seg her mener kilder, siden det er mange av disse han selv ikke fortsatt hovedsakelig om slåtter fra Vest-Agder og Nordland, har møtt, men derimot har blitt kjent med gjennom opptak med spesiell vekt på Lofoten. Dette er Vegar Vårdals første eller eldre slåttenedtegnelser.

36 VEGAR VÅRDAL: UKVESSA SLÅTTER «Det er mange gode, men relativt • Ta:lik 2017 lite spilte slåtter på denne platen. 19 spor, 55 minutter • Det gjelder ikke minst • Produsent: Dag Vårdal • Innspilling: Hallibakken Lydproduksjon Agder-materialet.»

Det er langt fra Vestvågøy i Lofoten til Hægebostad i Vest- fotte «Brudemarsj fra Beiarn» viser Vårdal på sin side at han Agder i antall mil. Man skulle derfor tro at dette er en plate også til fulle behersker det mer lyriske og følsomme spillet. som spriker stort både når det gjelder repertoar og spillestil. Det er mange gode, men relativt lite spilte slåtter på denne Noen klare forskjeller er det utvilsomt, og særlig hardingfele- platen. Det gjelder ikke minst Agder-materialet: Viktige kilder slåttene etter Gunnar Austegard fra Åseral skiller seg ut. Men som Emmanuel Lauen, Gunnar Austegard og Trygve Efestøl det fnnes også en rekke fellestrekk mellom slåttetradisjonene fortjener defnitivt å trekkes fram i lyset. Vi får blant annet høre i Vest-Agder og mange av bygdene i Nordland. Dette er hoved- springaren «Efestøl» og reinlenderen «Austegard», hvor både sakelig kystnære musikktradisjoner, hvor impulsene utenfra rytmikken og en del av strøkfgurene er både interessante og har vært mange og sterke. Repertoaret består også i stor grad utfordrende. I tillegg må den fne polkaen etter Lars Mjaaland av runddansslåtter, samt noen yngre polser eller springdanser i Åseral, basert på en eldre tonefølelse, trekkes fram. Valsen og en og annen rilmelodi. Samtidig er spillestilen i stor grad «Kor nyttar det meg» etter Anna Lauen er et nydelig stykke utadvendt, med stor vekt på rytmisk driv og dansetakt. Noe av musikk, selv om slutten på framføringen, et slags etterspill, repertoaret er i tillegg felles, slik Vegar Vårdal viser i «Gunnar kan virke litt unødvendig. Gladstads ril». Her har han satt sammen en reinlender etter Derimot synes jeg at «Nordafølls med følge» ikke er blitt Sigurd Fjeldstad fra Holt med en ril etter Kåre Bergh fra Å i helt vellykket. Her har den tradisjonelle gangaren, som går på Lofoten – begge versjoner av den kjente britiske hornpipen felestillet gorrlaus bas, fått tillagt et elektronisk mellomspill: «Te Harvest Home». Vegar improviserer over to hallinger fra henholdsvis Finnskogen Jeg synes at Vegar Vårdal lykkes aller best når han framfører og Vågå, som Jørgen Skjulstad i tur har bearbeidet elektronisk. slåttene fra Nordland. Det virker som om dette repertoaret Dette tilfører imidlertid ikke slåtten noe vesentlig nytt innhold. samsvarer best med hans eget musikalske lynne, hvor høyt Som helhet har Vegar Vårdal levert en overveiende meget tempo, briljant teknikk og sterk formidlingsevne får komme solid produksjon. Ukvessa slåtter er preget av mye godt spill til sin rett. Men det kan også bli litt for mye av det gode, blant og et interessant, variert og hørverdig repertoar, selv om spillet annet i rilen etter Kåre Bergh: Tempoet løper her litt løpsk, og enkelte ganger kan bli litt i overkant friskt. Vegar Vårdal har her gir slåtten litt preg av å være et virtuost ekstranummer. Til en defnitivt funnet hjem igjen til der han begynte, og der hans viss grad gjelder dette også polsen «Drevja Norvegia». I den viktigste musikalske røtter fortsatt befnner seg. VRANG SæterSoul Sart og kraffullt – velpleiet og viltvoksende – med elementer fra både øst, vest og nord i verden

Nyt album ute nå!

37 Forestillinga Ikkje ver blug, kyss meg åpnet Landskappleiken i Vågå 2016. Her spiller Åsmund Reistad (t.v.) med Vågå spel- og dansarlags sanggruppe Viser og Vers, instruktør og folkesanger Tone Jorunn Tveito og Aasmund Nordstoga.

IKKJE VER BLUG, KYSS MEG! Erfaringer fra en storstilt folkemusikk- og folkedansoppsetning i Vågå.

TEKST: METTE VÅRDAL FOTO: KNUT UTLER (DER IKKE ANNET ER OPPGITT)

I to år har et sammensatt folkemusikk- hørte dette, var vi i Vågå allerede i gang SAMARBEID UTEN GRENSER og folkedansmiljø i Vågå samarbeidet om med vårt store prosjekt. Vågå spel- og dansarlag var oppdrags- prosjektet Ikkje ver blug, kyss meg! Tittelen Ideen oppstod da Vågå spel- og dansarlag giver, de var musikere, dansere og arrangør er hentet fra flmen Fante-Anne, som ble skulle arrangere landskappleik sommeren av kappleiken, og de var arena for opp- spilt inn i Vågå i 1920. Det ga inspirasjon 2016. Laget ville gjøre noe nytt ut av den læring og rekruttering. Vegar og jeg var til et bestillingsverk til Landskappleiken i tradisjonelle kulturkvelden, jeg hadde en både kulturprodusenter i frmaet Kulti- 2016, det har blitt til en CD som kommer til idé og Vegar Vårdal hadde det kunstne- vator, Vegar var musikalsk leder for spele- høsten, notehefe, ny oppsetning av bestil- riske ansvaret. Men dette var ikke et vanlig mannslaget, komponist og instruktør. Jeg lingsverket på Riksscenen, komposisjons- samarbeid mellom amatører og profesjo- var frivillig i kulturkomiteen til kappleiken, prosjekt på skolen i Vågå og mye øving og nelle, det var langt mer sammensatt. Og produsent, forelder og ansvarlig for lister, glede for over hundre deltakere i alderen 6 på seminaret til Kulturalliansen fkk jeg søknader og timeplaner. Det var ingen til 86 år. Og det har resultert i utviklingen forklaringen: Prosjektet, med de mange klare grenser for hvem som var amatør av «Kyss meg-modellen». involverte, var en levende organisme. og hvem som var profesjonell, når man var På et seminar med den nystifa Kultural- Slik oppstod Kyss meg-modellen: en frivillig og når man fkk betalt. Et samrøre liansen, en sammenslutning for frivillighet modell som beskriver hvordan et helt kul- vil kanskje mange si, men også nøkkelen i kulturlivet, ble det snakket om kulturfeltet turfelt og et lokalsamfunn kan samarbeide til suksess. som et økosystem: en organisk helhet der og gjennomføre prosjekter i lag. Men det var ingen selvsagt suksess. de ulike aktørene virker sammen. Da jeg Samrøret krevde en god del avklaring

38 og innsalg. Hvem eide prosjektet, hvem Alle har bidratt, og en forutsetning har og skrives rapporter. Det skal bestilles skulle bestemme og hvem skulle ha det siste vært at også alle skulle tjene på det. Det mat, overnatting og reiser, skrives avtaler, ordet? Hvem skulle være med, og hvordan økonomiske måtte gå ihop. Noen tilskudd bookes øvingsrom og settes opp timelister. skulle musikken bli? Det skulle samtidig fkk laget, noen fkk Vegar som kompo- Kort sagt, det krever mye administrasjon bli noe helt nytt og noe som alle kunne nist, noe var egeninnsats. De som levde – og dette er det ingen som betaler for. kjenne seg igjen i. Det skulle ivareta ulike av å være musikere måtte få betalt for At man må legge inn mye egeninnsats lag, grupper og solister, og det skulle ha en arbeidstida si, og laget måtte få igjen for for å få til kulturproduksjoner, er en kjent samlende kunstnerisk idé. Uansett hvor dugnadstimene. sak. Det kan likevel være nyttig å ha tenkt sammensatt og demokratisk og involve- Men vel så viktig som det økonomiske igjennom på forhånd hva som gir inntekt rende et prosjekt skal være: Noen må ha var det kunstneriske. Målet var at det skulle og hva som ikke gjør det, og sørge for at et overordnet ansvar. være et løf, både lærerikt og en opple- dette blir fordelt på en måte som alle kan Heldigvis hadde både kappleikskomiteen velse, for alle som var med. Det skulle være leve med. Og det kan være nyttig å minne og utøverne tro på ideen og tillit til Vegar mest mulig øving og efektivt arbeid, og oss selv, og de som bidrar med fnansiering, og meg som prosjektledere. Ikke ubegrenset minst mulig venting. Amatører og pro- på at slike prosjekter trenger prosjektledelse med tillit eller bestandig klokketro, kanskje, fesjonelle, barn, unge og voksne skulle for å kunne realiseres. men nok til å sette i gang. Lav terskel for spille sammen. Løsningen ble et band av å stille spørsmål, og god tid til å diskutere profesjonelle musikere som øvde med de EKSEMPEL TIL ETTERFØLGELSE planene underveis, er nødvendig – sikkert lokale lagene og utøverne hver for seg, og Erfaringene våre fra prosjektet har også i større grad enn det vi hadde. Men ga ulike musikalske utfordringer. Bandet vært mange, og vi har lært mye. Egentlig det holdt. var en rød tråd og limet i forestillingen, skulle det bli med den ene forestillingen For man skal ha litt is i magen for å og begrenset behovet for felles øvingstid. på Landskappleiken 2016, men takket dra i land et slikt prosjekt. To dager før Det vi raskt oppdaget, var at det på noen være Sparebankstifelsen har vi utvidet urframføring kom melding om det siste områder var enklere å få fnansiering. Pro- med både CD-innspilling og forestilling på og avgjørende økonomiske bidraget. Ingen sjektmidler fra kulturrådet og andre sam- Riksscenen. Målet var å avslutte prosjektet hadde sett forestillingen i sin helhet før menfalt med det man mente var rimelig med mer kunnskap som vi kunne dele med vi skulle på scenen. Først da 1200 publi- å betale for: det kunstneriske arbeidet og andre: «Kyss meg-modellen» skal være et kummere i Vågåhallen reiste seg under instruksjon for barn og unge. Oppland eksempel til etterfølgelse. fnalenummeret, var jeg sikker på at også fylke bidro også til å få sceneproduksjonen Det har vært mye jobb, men enda mer det kunstneriske var i mål. på plass. moro. Det har vært lærerikt for alle som Men skal man dra i havn et så omfat- har vært med, og har gitt oss noen hånd- ALLE MÅ TJENE PÅ DET tende prosjekt som dette, med fere hundre faste resultater. Hva det har betydd for Selv om Vegar og jeg ledet prosjektet, har tusen i budsjett, over hundre aktører, folkemusikk- og dansemiljøet lokalt, er vi ikke eid det. Det hadde ikke vært mulig mange øvingsdager og mye logistikk som ikke lett å måle. Men slike prosjekter er en å gjennomføre om ikke så mange lokalt, skal på plass, så krever det en god del vitamininnsprøyting for kulturlivet, og kan med Vågå spel- og dansarlag i spissen, også administrasjon. Det skal skrives søknader, på det sterkeste anbefales! var med. utarbeides informasjon, føres regnskap

«Det var ingen klare grenser for hvem som var amatør og hvem som var profesjonell. Et samrøre vil kanskje mange si, men også nøkkelen til suksess.»

Jenter fra Viser og vers morer seg på scena med Tone Jorunn Tveito og Aasmund Nordstoga.

39 Vågå spelemannslag sammen med bandet.

Smittende sangglede i Viser og vers!

Unge felespillere fra FolkRekrutt, et rekrutteringsprosjekt for hele Nord- Gudbrandsdalen som kom i stand etter initiativ fra Øyvind Sandum.

Kenneth Ekornes i samspill med elever fra Vågåmo skule, som komponerte og spilte inn egen musikk sammen med bandet. (Foto: Emy Sakai) Komponist og musikalsk ansvarlig Vegar Vårdal (t.v.) sammen med Eirik, Leif Inge og Anders Schjølberg, Tone Jorunn Tveito og Aasmund Nordstoga.

Spreke hallingdansere med egen koreograf, utviklet i samarbeid med Live Øyvind Skogum, eldstemann på scenen. Visdal til nyskrevet musikk av Vegar Vårdal.

40 41 HITS FOR FOLK! Nordiske folkemusikarar fnn saman på tvers av landegrensene. Bidrar dei med ein ny klang til den nordiske folkemusikken? Ein refeksjon med bakgrunn i to feirnordiske plater.

MELDT AV VEGAR VÅRDAL

Om du likar kul musikk, utradisjonelle rif, tøfe stopp og råe og ikkje like insisterande. Heile plata ville ha hatt godt av ein musikarar: Lag ei speleliste der Fru Skagerrak og Floating Sofa litt strengare produsent, for alle spora held ikkje like høgt nivå. Quartet er med. For dei som spelar denne musikken, anten ein Feleteknisk er det ikkje heilt på plass, og fela blir nokre gonger kallar det folkemusikk eller ei, er verkeleg gode utøvarar. litt tynn i ljodbiletet. Eg tykkjer òg at ljodbiletet som heilskap Trioen Fru Skagerrak er svenske Anna Lindblad, norske Elise på plata ikkje er heilt balansert. Wessel Hildrum og danske Maja Kjær Jacobsen. Dei sleppte i for Te moon we watch is the same, med gruppa Floating Sofa debutplata med same namn, der dei viser speleglede og kjærleik Quartet, er rett og slett forrykande. Alle dei fre musikarane er til folkemusikken. Frå Noreg har dei mellom anna eit spor med godt skolerte og handterer instrumenta på ein sjeldan lett måte. to vakre springleikar frå Gudbrandsdalen, i eit roleg og trygt Plata er prega av eigne komposisjonar, og felespelar Clara Tesch arrangement som tar omsyn til tradisjonen. «Eppingen» er ein (Danmark) og trekkspelar Leija Lautamaja (Finland) står for dei groovy reinlender, og «Sælebakkvisa» blir vakkert spelt for oss feste slåttane. Den danske føytisten Mads Kjøller-Henningsen med sjøføyta i sentrum. Ein norsk song har dei òg tatt med, og den svenske bassisten og mandolinisten Malte Zeberg har «Den største sorg», med sorgfylte stemmer over eit litt haltande kome med eit par melodiar kvar. pizzicatounderlag. Det passar godt inn på ein CD som rommar Gruppa kombinerer eigne komposisjonar med tradisjonelle mange ulike inntrykk. slåttar. Folkemusikalske stilelement blir brukt til å krydre ljod- Trioen sine eigne komposisjonar viser òg stor breidde. «Shetland biletet: triller, ornamentikk og intonasjon får oss til å tenke i Invaders» hentar inspirasjon frå den keltiske musikktradisjonen; retning av folkeleg heller enn klassisk musikk. Ofe har dei eit kult «Natalies Brudmarsch» er skrive i eit tett klangmaksimalistisk rif som dei opnar med, så kjem melodien eller eit arrangement felearrangement, medan «Når mandagen er bedst» er lufigare av melodien. Nokre av melodiane er så vanskelege at ein får litt

FLOATING SOFA QUARTET: THE MOON WE WATCH IS THE SAME FRU SKAGERRAK: FRU SKAGERRAK

Go’ Danish Folk Music, 2016 • Go’ Danish Folk Music, 2017 12 spor, 49 minutt • • • 13 spor, 61 minutt • Opptak og miks: Petter Berndalen • Opptak og miks: Louise Nipper

42 hakeslepp, spesielt når eit arrangement er så tett at du ikkje får fyrste i Noreg som tok denne utdanninga, og eg hadde aldri blitt plass til eit lite oi eingong. Dette gjer at du ikkje akkurat syng på musikar utan denne rettleiinga. Det var på tide at Noreg fekk melodiane når plata er ferdig – men heller har eit rif eller to ein ei folkemusikkutdanning på høgskolenivå, og fnt at vi hjelper stad i hjernen der dei ikkje slepp ut. Så har du sans for tette, nær folkemusikken til å profesjonalisere seg. perfekte arrangement, og melodiar som bruker akkordar som Samstundes merkar eg at feire blir meir opptatt av dei musi- springbrett ut i eit hav av litt like melodiar – løp og kjøp! kalske røtene sine, medan andre fernar seg meir bevisst frå Ut ifrå desse to produksjonane kan vi heldigvis ikkje seie at røtene og lagar sine eigne uttrykk. Her har vi døme som Hekla det har blitt ein nordisk sound. Eg legg likevel merke til at vi har Stålstrenga og Valkyrien Allstars, som har nådd internasjonal byrja å lage ein eigen folkemusikksjanger, Hits for folk. Kvar låt suksess med musikk der dei brukar folkemusikkens stilelement skal kunne stå for seg sjølv, og ein melodi skal helst vere så variert til å farge musikken. Brørne Kjorstad har gitt ut ei plate som også og gjennomarrangert som medlemmane i gruppa demokratisk «pushar» grensene for kva ein kan kalle folkemusikk, men har meiner er nødvendig. Vi får sjeldan høyre instrument åleine, med kvasse tastatur kasta seg inn i «kva-er-folkemusikk-og-na- og bruk av skeiv tonalitet og rytmikk er ofe fråverande. Vi som sjonalisme-debatten». Eg trur at vi vil få sjå mykje meir av denne lydarar stiller høgare og høgare krav, og byrjar etter kvart å leite typen folkemusikarar, som prøver å famne om begge delar. Dei etter det perfekte. Radio, TV og andre medium vil at kvar song vil ha kontroll på den tradisjonelle folkemusikken, men vil òg ikkje skal vare for lenge, og slåttane skal ha eit arrangement som sette han inn i det musikalske motebildet i vår tid med eit hint gjer at folk fest likar dei. Store kontrastar er viktig, og difor blir av sin uttalte identitet. sjangeren trekt mot stader han ikkje har vore før. Folkemusikken Så kva er konklusjonen? Eg trur vi må ha rom for nytt og gamalt, byrjar å bli meir lik på tvers av landegrensene, dei nasjonale og og vi må vere rause nok til å ta imot denne «nye» folkemusikken dialektale skilnadene blir viska ut. med opne armar. Det er samstundes òg viktig at vi vernar om den heilt tradisjonelle folkemusikken. Vi bør rope høgt hurra i Kvifor har dette skjedd? Eg trur det er mange grunnar, ikkje sosiale medium, og NRK og VGTV bør vie stor plass når ein så minst den generelle utviklinga av musikk over heile verda. Fol- sterk tradisjonsberar som Leif Inge Schjølberg gir ut soloplate. kemusikken vår følgjer musikalske motestraumar vi ikkje kan For slikt er verkeleg noko utanom det vanlege – med eit særpreg stå imot, same kor mykje vi vil: Enkle og fengande hits og triks, som sprenger seg fram som den fyrste løvetann om våren. Eg harmonisk og melodisk repetisjon, draumen om å få ei låt som merkar at eg er glad for at vi i Noreg har ein så sterk tradisjon, alle i verda setter på si private speleliste. Ein annan grunn til og at vi våger å vere stolt av han og vise han fram utan for mange denne musikkstilen er institusjonaliseringa, altså at folkemu- kule melodiar, utradisjonelle rif, tøfe stopp og sinnssvakt gode sikken har funne vegen til dei klassiske musikkutdanningane. musikarar. Vi treng ikkje berre å lage Hits for folk, for vi har skik- På desse studia fnst det ungdom som brenn for folkemusikken, keleg gode slåttar i den særs rike tradisjonen vår. Så kanskje den dei har lyst til å sette spor etter seg, og dei vil vidareutvikle og nemnde spelelista bør ha nokre soloslåttar innimellom alle hitsa? leike seg med den nordiske folkemusikktradisjonen. Studentane brukar mange år av si tid til å fordjupe seg i folkemusikken, og ofe studerer dei like lenge som legestudentar! Eg er ein av dei

TRADISJONSMUSIKK FRA

TRYSIL OG ENGERDAL CD’en kan tingast på [email protected] eller [email protected] Pris kr 150.- + frakt

Pris kr 150,- + frakt CD’en kan bestilles hos [email protected]

Elva renner stille forbi hele tiden nytt vann som påvirkes av vær og vind raskere, saktere, større, mindre Akkurat slik spillet gjenspeiler tanker og følelser Stemningen farger tonene og tolkningen og mottakerens respons påvirker historien som fortelles

43 Er du interessert?

Dextra Musica har bygget opp en unik samling strykeinstrumenter som stilles til disposisjon for norske musikere. Vi låner ut Nå er vi i ferd med å bygge opp en samling med hardingfeler og langeleiker og vi søker etter aktive instrumenter til folkemusikere på høyt nivå som ønsker å bidra til å utløse gode krefter i norsk musikkliv. aktive og ambisiøse Som musiker med et av våre instrumenter deltar du på konserter og aktiviteter rettet mot barn og folkemusikere unge for å bidra til økt rekruttering i folke- musikk og folkedans.

Meld din interesse på www.sparebankstiftelsen.no/ utlan-av-instrument innen 15. august.

Nærmere opplysninger kan fås ved å kontakte Eline Melgalvis på telefon 920 52 414.

Dextra Musica er et datterselskap av Sparebankstiftelsen DNB, og har siden 2006 kjøpt verdifulle stryke- instrumenter som lånes ut til musikere. Målet er å utløse gode krefter i norsk musikkliv og øke interessen for folkemusikk og klassisk musikk.

MOKURSET - eit sommarkurs i folkemusikk og -dans 9.-14. juli 2017 BLI MED PÅ ... Mo i Sunnfjord

SONG- OG SPELKURS for born, unge og vaksne i Varm opp til Mokurset med FØRDEFESTIVALEN 5.-9. juli folkesong, fele, hardingfele, trekkspel og toradar med 2017 - www.fordefestival.no Alexander Røynstrand, Mari Skeie Ljones, Ole Nilssen, Maria Skjeldrum Toppe, Arne M. Sølvberg, Ingeborg Sommer, Malin Victoria Alander, m.fl. Mokurset er støtta av Førdefestivalen, KOMP, Rff, Sparebankstiftinga Sogn og Fjordane, Sogn og Fjordane DANSEKURS for born og unge fylkeskommune.

Meir info om kursa, instruktørane og påmelding på: MEISTERKLASSE for vidarekomne på fele/hardingfele med Bjørn Kåre Odde. www.mokurset.no Meisterklassen er støtta av Førdefestivalen.

Påmeldingsfrist 9. juni 2017. Alle kurs kr. 3 200,- (søskenmoderasjon kr. 400,-). 44 Tredimensjonal modell av alle deler av ei hardingfele, laget av Ole Gjerde på Ole Bull Akademiet. Disse modellene er basis for programmet som CNC-fresen bruker. FRAMTIDSFELEMAKERIET Den norske hardingfelemakertradisjonen i det 21. århundre: betraktninger fra felemakerverkstedet til Ole Bull Akademiet.

TEKST: WIEBKE LÜDERS

Hardingfelebygging har lang tradisjon demiet et aktivt verksted for hardingfele- en håndfull yngre felemakere som kan føre i Norge. Fra starten med Jaastad-fela fra bygging og reparasjon, ledet av felemaker videre denne verdifulle tradisjonen. Hardanger – den eldste bevarte hardingfela Sigvald Rørlien. Akademiet har et tilbud Sigvald Rørlien, som leder verkstedet vi vet om, datert 1651 – og Isak og Trond om å kunne studere hardingfelebygging på Ole Bull Akademiet, er allerede 70 år Botnens fne instrumenter har hardingfela som del av et bachelorstudium i musikk – gammel og vil gå av med pensjon om noen spredd seg fra Hardanger til folkemusikk- noe studentene dessverre viser forholdsvis få år. Det er to hardingfelebyggere ved Val- og instrumentmakertradisjonene i andre liten interesse for. To personer tok opp- dresmusea: Knut Opheimsbakken og Bård områder av Norge. læring i hardingfelebygging fra 2005 til Riise Hoel, dessuten har vi Ottar Kåsa og Fra januar 2016 har jeg arbeidet som 2009, og for tiden er det én student som den japanske eleven hans Keisuke Hara i instrumentkonservator, med hardingfeler får opplæring på Akademiets verksted. Bø i Telemark, og Leif Salve Håkedal på som hovedområde, på hardingfeleverk- Mange spiller, få bygger Birkeland ved Kristiansand. Utenom disse stedet til Ole Bull Akademiet på Voss. Fra Da jeg selv fkk interesse for å bygge har- er det bare Sigvalds nåværende student grunnleggingen i 1976 har Ole Bull Aka- dingfeler, ble jeg med en gang konfrontert Ole Gjerde og meg selv, og i tillegg noen få demiet vært dedikert til å drive opplæring, med et dilemma som hardingfelemaker- personer som lager hardingfeler fra tid til bevaring og kontinuerlig utvikling av tra- tradisjonen i Norge må forholde seg til i annen, men ikke regner det som sitt yrke. disjonell norsk folkemusikk og folkedans. dag: I en del år har det vært en nedgang i Selv om antallet aktive felemakere i I tillegg til hovedaktivitetene driver Aka- byggingen av hardingfeler, og det fns bare Norge minker, er spilletradisjonen på har-

45 Hardingfeler oppnår ikke på langt nær så høye priser som håndlagede klassiske fioliner – til tross for at byggeprosessen er mye mer omstendelig og tidkrevende.

nye teknologiske løsninger for å økono- misere hardingfelebyggingen. Ved bruk av moderne maskiner, slik som datastyrte fresemaskiner, skal hardingfelebygging bli raskere og mer efektivt. Som følge av dette blir hardingfeler rimeligere å kjøpe inn for foreldre og nybegynnere. Tilgang til rimelige instrumenter vil på sikt med stor sannsynlighet bety et løf for folkemusikken Sigvald Rørlien har vært ansatt som felemaker ved Ole Bull Akademiet siden 2004. I dag har han én på hardingfele. felemakerlærling ved verkstedet. (Foto: Arne Anderdal) For å bære dette prosjektet har Ole Bull Akademiet kjøpt inn en CNC-fresemaskin. dingfele fortsatt svært levende i Sør-Norge det knapt overraskende at studietilbudet i Felemakerstudenten Ole Gjerde, som har – særlig i Hallingdal, Valdres, Telemark, hardingfelebygging på Ole Bull Akademiet arbeidet som ingeniør tidligere, har fått i Setesdal og på Vestlandet. Det er absolutt ikke er spesielt populært. oppgave å utvikle tredimensjonale modeller et behov for nybygde hardingfeler, spesielt En annen grunn til mangelen på inter- av alle deler av instrumentet. Disse brukes for barn og studenter. esse for hardingfelebygging blant de yngre som grunnlag for å framstille lokk, bunn, Det er fere grunner til mangelen på er ganske sikkert de uforholdsmessig lave gripebrett og strengeholder til harding- interesse for hardingfelebygging hos den prisene på nybygde feler. Hardingfeler er feler med CNC-maskinen. Dette halvårige yngre generasjonen. Når det gjelder kul- folkemusikkinstrumenter, og oppnår ikke prosjektet fkk støtte fra Kraffond Voss turell utdanning, er Norge en relativt ung på langt nær så høye priser som håndlagede kommune og Sparebankstifelsen på til nasjon, og det er svært liten bevissthet om klassiske foliner – til tross for at bygge- sammen kr 230 000. Kostnaden til mas- den kulturelle betydningen av håndverk og prosessen med hardingfeler er mye mer kinen, på kr 141 000, ble dekket av Ole spesielt instrumentbygging. Håndverks- omstendelig og tidkrevende. Bull Akademiet. skoler med undervisning i trearbeid er Én vei ut av dette dilemmaet er at har- Istedenfor at man skjærer ut lokk og lagt ned, og de feste unge mangler det dingfelebyggere må arbeide raskere for å bunn til ei fele for hånd, tar fresemas- grunnleggende for å kunne drive med tre- få bedre inntjening. kinen vekk overfødig treverk slik at en håndverk. Det er ingen folinbyggerskoler nærmer seg ferdig form. Til framstilling av i Norge, noe som kunne ha inspirert stu- TIDSBESPARENDE FRESEMASKIN gripebrett og strengeholder kan maskinen denter til å ta videre utdanning i harding- I 2013 lanserte Ole Bull Akademiet og programmeres til å frese ut de små fordyp- felebygging. De som er interessert i å bli Hardanger og Voss Museum prosjektet ningene for intarsiaen i ibenholtmateri- folinmakere, må reise utenlands. Hardingfela.no, for å promotere og styrke alet, og til og med de små perlemor- eller Dessuten døde tradisjonen til de store norske tradisjoner med tilknytning til beinbitene kan formes automatisk. Gjort felemakerslektene, som Helland-slekten, hardingfela. for hånd er dette vanligvis en langvarig ut midt på 1900-tallet. Mange av de siste Ett av underprosjektene i Hardingfela. prosess, og med CNC-maskinen sparer årtienes felemakere var relativt isolerte, no heter Framtidsfelemakeriet. Hovedsik- man derfor mye tid. og foretrakk å ikke ta lærlinger. Derfor er temålet for dette prosjektet er å utvikle

46 MASSEPRODUSERT TRADISJON? På den andre siden: Vil ikke denne tek- niske utviklingen føre til standardisert mas- seproduksjon? Og er ikke en av de viktigste egenskapene til hardingfelene at hver og en av dem er unik? Som musikkinstrumentkonservator med museumsbakgrunn, vant til å bli konfrontert med etiske spørsmål nesten hver dag, reagerte jeg nokså emosjo- nelt da jeg hørte om disse planene for å mekanisere hardingfelebyggingen. Plut- selig fant jeg meg selv ikke bare i en rolle som konservator av hardingfeler – som var det jeg var engasjert til –, men også i rollen som ivaretaker og forsvarer av selve hardingfelebyggertradisjonen. Jeg gikk inn i lange diskusjoner med Strengeholder laget for hånd. (Foto: Wiebke Lüders) kollegene mine og spurte dem om deres mening. De som var forholdsvis positive til bruk av datastyrte maskiner, sa: «Hvis fortidens felemakere hadde hatt moderne maskiner, ville de ha brukt dem. Vi må tilpasse oss tiden, tradisjoner har alltid vært i forandring og videreutvikling. Hvis vi ikke lar hardingfelebyggetradisjonen utvikle seg, men tvinger den til å forbli som den var for hundre år siden, lager vi et museum av en levende tradisjon.» På en måte er dette riktig. Men vår tilnær- ming til tradisjoner og håndverk endres, og hardingfelebygging bør ses på som en unik tradisjon av høy kulturell betydning, verd å bli beskyttet. Hardingfelebygging er ikke bare et håndverk, men også en kunst- nerisk uttrykksform, og bør bevares som Hardingfele laget for hånd. (Foto: Wiebke Lüders) sådan. Ved å bruke mer og mer datastyrte maskiner risikerer vi at instrumentenes individualitet og deres kulturelle verdi som symboler på ekstraordinært norsk hånd- verk går tapt.

TO TYPER HARDINGFELE Et annet, ofe brukt argument fra dem som ønsker mekaniseringen av hardingfe- lebyggingen velkommen, er at det uansett bare er noen få deler av instrumentet som per i dag kan framstilles maskinelt. De siste millimeterne av treverk må fortsatt fernes for hånd. Men er det ikke sannsynlig at datastyrte maskiner en dag vil være i stand til å bygge hele instrumenter? Spørsmålet er om dette er framtiden vi ønsker for denne De første teststykkene framstilt med CNC-fresen: felebunn, gripebrett og strengeholder. bemerkelsesverdige håndverkstradisjonen. (Foto: Wiebke Lüders)

47 Istedenfor at man skjærer ut lokk og bunn til ei fele for hånd, tar fresemaskinen vekk overflødig treverk slik at en nærmer seg ferdig form.

En kunne argumentere med at hvis vi dokumenterer hvert arbeidssteg nøyaktig, kan vi bevare kunnskapen om harding- felebygging for framtiden. Og det er rik- tignok en bok underveis, der studieleder ved Ole Bull Akademiet Håkon Asheim grundig og trinnvis dokumenterer Rørliens felemakermetode. Men musikkinstrumentbygging har Konservator Wiebke Lüders med en Trond Botnen-fele fra ca. 1750, i Ole Bull Akademiets eie. også alltid vært et intuitivt arbeid, og å (Foto: Sigvald Rørlien) dokumentere arbeidsteknikker er ikke nød- vendigvis nok. Vi står i fare for å miste Særlig små barnefeler er det defnitivt man bevare rikdommen av kunnskaper evnen til å forstå hva vi gjør, og følelsen et behov for. Siden arbeidet med å lage en og ferdigheter slik den har blitt overført for materialet og treets kvalitet, hvis vi barnefele er like omfattende som å lage en gjennom generasjonene. ikke gjør arbeidet selv – og hvis vi ikke voksenfele, men prisene for barnefeler er For å konkludere: Har Ole Bull Akade- fører vår håndverkskunnskap videre til enda lavere, har det vært liten interesse for miet, som en institusjon dedikert til å ta andre. Dessuten har en håndlaget ting en å produsere slike. Å lage rimelige barnefeler vare på norske musikktradisjoner, etisk ideell, ikke-materiell verdi som et maskinelt av god kvalitet er avgjort et bedre alternativ rett til å masseprodusere maskinlagede framstilt musikkinstrument antakelig aldri enn å kjøpe billige asiatiske barnefoliner hardingfeler? Jeg vil si ja, hvis dette fører vil kunne ha. og bygge dem om til hardingfeler – slik det til en styrking av spilletradisjonen på har- Mens nordmenn gjerne bruker mye av og til blir gjort i dag. dingfele. Men bare om tradisjonell har- penger på biler og hus, er kultur knapt noe En annen måte man kan bruke for å få dingfelebygging for hånd også blir holdt i statussymbol. Ikke desto mindre trenger overkommelige priser på nybygde hånd- hevd – og så lenge det ikke er subsidier nok vi å fremme forståelsen av at fremragende verksinstrumenter, er å øke den fnansielle til å produsere håndlagede instrumenter til håndverk har sin verdi og sin pris. Som i støtten til hardingfelebyggere. Dette kunne overkommelig pris. den klassiske folinverdenen vil det kanskje også gjøre det mer attraktivt å studere har- Det er virkelig en stor mulighet når Ole komme to samtidige utviklingstendenser dingfelebygging, noe som ville resultere Bull Akademiet nå har midler og kapasitet som ikke behøver å utelukke hverandre: i en levende tradisjon og produksjon av til å forske på maskinbasert produksjon av Det vil fnnes dyre instrumenter, for pro- fere feler. Norge forventes, som et av de hardingfeler. Men alle ved Akademiet er fesjonelle musikere og dem som setter pris rikeste landene i Europa, å ta vare på sin klar over at denne muligheten innebærer på det unike ved dem og de ideelle ver- håndverkskultur – men i dag skjer dette et stort ansvar. Det gjør det viktig å nøye diene de representerer. Og det vil utvikles i bare utilstrekkelig grad. En mulighet, undersøke følgene slik teknisk utvikling i moderne teknikker for å masseprodusere men en lang vei å gå, er å arbeide for å hardingfelebyggingen kan få. rimelige hardingfeler uten individualitet, få hardingfelemakertradisjonen inn på noe som på sin side sikrer videreføringen UNESCOs liste over immateriell kulturarv Oversatt fra engelsk av Håkon Asheim av spilletradisjonen. med behov for umiddelbart vern. Slik kan

48 OSA FESTIVALEN 27.-29. OKTOBER 2017

KONSERTAR - SEMINAR - KURS - DANSEFEST

“Og det skal eg lova dekan atte det skal verta vakse spel, so me seie pao Voss” - S. B. Osa

VEL MØTT TIL EI KNAKANDE FLOTT HELG!

27.-29. oktober 2017 - helgesamling for born og unge www.osafestivalen.no 49 Rasmus (t.v.) og Hans P. Kjorstad har vekt merksemd med debutplata si Pusinshi Ulla. Råmaterialet er slåttar frå Frons-bygdene, men arrangementa liknar ikkje på mykje anna. (Foto: Audun Stokke Hole)

50 FRÅ DEN UPOLERTE SIDA

Brørne Hans og Rasmus Kjorstad vil laga svært lokal musikk som ikkje høyrest lokal ut. Korleis gjer dei det?

TEKST: IDA HABBESTAD

– Eg har forsøkt å nøsta litt opp i dette, av det som kom då, sjølv om langt frå alle sett, med dei mest spelte, mest likte og mest innleier Hans Kjorstad. jobbar slik, seier Hans. varierte låtane dei har på repertoaret. Me sit på Cappelens Forslag, ein uav- – Det enkle poenget vårt var å gje – Mykje av materialet er henta frå vokal- hengig bokhandel i Oslo som også husar uttrykket vårt ein label, seier bror hans, tradisjonen, seier Hans. – Mellom anna byens kan henda best løynde kafé. På den Rasmus. – Og skal ein plassera musikken vår etter Kristian Åsmundstad, som song i sku- kan me sitja med ein kafkopp i lang tid, i noka ramme, har han andre ideal enn det lemeisterstil og hadde eit verkeleg breitt mest åleine. Det høver godt at samtalen eg tenkjer på som det nasjonalromantiske. repertoar: alt frå salmar til danselåtar og går litt langsamt, og at lite av det som blir – Men me ynskte oss ikkje nokon dis- skillingsviser, både lokale ting og slikt som sagt, vert opplevd som innøvd. Ordet kusjon om det fnst nasjonalromantikk, fnst i heile landet. «marknadsføringsstrategi» kjennest mest eller korleis omgrepet var lada. Det var – Ein gong var han i NRK i tre dagar framandt å plukka fram. Men det var stra- musikken vår me ville avgrensa, og me og song inn 91 låtar. Repertoaret hans var tegien — og NRK Spillerom si vinkling kunne gjerne ha gjeve feire døme på kva verkeleg stort, konstaterer Rasmus, og held — forskar og forfattar Gjermund Kolltveit denne musikken ikkje er. Musikken vår fram: – Elles er Erik Bjørke den me har tok til motmæle mot då plata Pusinshi Ulla nærmar seg ikkje country eller viser, slik lært mest av. Ved sida av Knut Kjøk, som vart lansert i oktober. ein god del norsk folkemusikk gjer. Og det nyleg gjekk bort, er han ein av dei med best Kolltveit reagerte på ei formulering om er ikkje elektronika, slik Benjamin Mørk og oversikt over gudbrandsdalsmusikken. Erik at brørne ville ta «avstand frå det nasjonal- Kartellet held på med i Anføttes, seier Hans. har vore arkivar i 20 år … romantiske og svulstige i folkemusikken». – Karakteristikken vår var ikkje meint – … har sett seg inn i alt mogleg, gjort seg Med det opplevde han at brørne hevda at som ei vurdering av det andre held på med, opp meiningar om det ... supplerer Hans. andre som driv med folkemusikk, sit fast skyt Rasmus inn. – … og er nok ein slik stor ressurs. Det i nasjonalromantiske stilideal. Om enn – Me oppfattar ikkje at andre val nød- inspirerer, seier Rasmus. ordvekslinga var frisk, og vonleg bidrog til vendigvis er negative. Me meiner kvar og at feire lytta til Pusinshi Ulla, var det nok ein skal få halda på med det han eller ho Å SKRELLA VEKK DET UNØDVENDIGE ikkje ei plassering av «alle dei andre» som vil, legg Hans til. I samtalen veg dei orda sine, brukar tid var Kjorstads mål. på å henta fram poeng. I skrif er dei meir – Me skriv jo i teksthefet til plata at det STORE RESSURSAR kontante – og har nokså friske fråspark. kom ei nasjonalromantisk bølge på 1800- Bakgrunnen for utgjevinga med musikk frå I innlegga på Ballade er ikkje meinin- talet, og at musikken vart prega av denne. Frons-bygdene var at dei to brørne for fre gane gøymde vekk. Likeins konstaterer Det er eit faktum at visse ideal innanfor år sidan byrja å spela ofare saman. Sjølv dei i CD-hefet at medan historiene kring utøving av folkemusikk framleis er farga karakteriserer dei plata som breitt saman- solomusikktradisjonen er spenstige, er his-

51 « Me kjenner ein del som seier dei høyrer litt på folkemusikk, men som aldri har lytta til eit arkivopptak. Det er jo der dei verkeleg spanande tinga ligg.»

Hans P. Kjorstad

toria til den arrangerte musikken mindre med oktavpedal, vreng og ekkoefekt, for det å sjå ei sak utanfor sentrum. Det ligg der interessant. å understreka kor få akkordskife melo- som eit ideal når eg bed dei peika ut kva dei Dei hevdar at dei sjølve, ved å unngå å dien innbyd til. Rytmikken i det nokså ser etter når dei leitar i gamle opptak: Det arrangera for mykje, forsøker å opna for travle grunnlaget har også ved seg hint handlar om den utøvinga som ikkje for- meir individuelle uttrykk. frå musikken i varmare strøk. søker å vera perfekt, ikkje kling glatt, men – Ei slik open haldning inneheld også Eit anna eksempel er opningssporet som har ein kant. Utøvinga som strekkjer val. Korleis vil de karakterisera arbeidet og «Guri», der Hans har lagt noko som minner seg til det ytste, og risikerer å mislukkast arrangementa dykkar? om indiske glissando, til melodien. fullstendig. – Me høyrer ein del på musikk frå ulike – Ekstremt mykje folkemusikk frå heile Ein tilsvarande omhug skin gjennom delar av verda, startar Hans. – Til dømes verda er slik, modal, seier Hans. – Ein kan når dei snakkar om å forvalta materialet har me lytta til indisk musikk, eg har halda på lenge, med ein og same akkord, etter kjelder som Redvald og Hjalmar Fjell- vore i Armenia og spelt med iranarar og før ein byter til ein nærliggjande akkord. hammer. Dei levde i vakre omgjevnader, armenarar. Dette ynskte me å forsterka med bassen, men òg på sida av samfunnet, utan fast – Anders Røine, som har betydd mykje men både den og det rytmiske underlaget arbeid, og med alt som følgjer med i ein for denne plata, er oppteken av vestaf- opererer likevel liksom på avstand, så melo- usikker kvardag. rikansk musikk, som er nærmare norsk dien får vera for seg sjølv. – Det var nok hefige, råe liv, seier Hans. folkemusikk enn ein skulle tru. Vokal folke- – Me opplever den tilnærminga som Så er det kanskje ikkje så rart at dei jaktar musikk frå Mali har til dømes forbausande ulik dei sedvanlege arrangementa innanfor etter ein litt vrengd lyd. Kontant, men lyt- fellestrekk med kveding: Både tonalitet og folkemusikk, der parallelle tersstemmer tarvenleg, kallar dei arbeidet til lydteknikar rytmikk går att, fortset Rasmus. er ein gjengangar, seier Rasmus. – Tanke- Audun Strype. – Det brukar me i arbeidet vårt, gangen skil seg òg frå enkelte retningar i Eller også upolert – eit ord som dukkar fortel Hans. nordisk folkemusikk og samarbeid mellom opp når dei skildrar «Filefelleken», nok eit – Me tek tak i visse element som er folkemusikk og jazz, der pøser ein gjerne spor frå plata. Låten er samtidig døme på felles ... på med akkordar. Me forsøker ofe å jobba korleis studioprosessen ikkje berre inne- – … og forsøker å strekkja oss etter omvendt, og skrella vekk alt me opplever held tidkrevjande, utforskande verksemd: uttrykk som viser samanhengar, seier unødvendig, for å komma ned til grunn- Ved innspelinga av «Filefelleken» vart den Rasmus. laget i låten. første ideen ståande uendra. – Slik eg oppfattar det, er det få norske – Anders spelte munnharpe og sette folkemusikarar på verdsmusikkscena. Det KANT OG UTKANT saman med Hans i gang ein jamn groove, er ikkje nødvendigvis eit mål i seg sjølv. I teksthefet til plata er det lagt vekt på medan eg spelte ein springleik oppå, fortel Men det er noko uprøvd i å sjå kva ein det historiske, og lesaren får ei samvitsfull Rasmus. kan gjera når ein koplar så tradisjonelle oversikt over tradisjonsberarane som Kjor- – Arrangementet byggjer på det skakke uttrykk, utan at det blir heilt schizofrent, stad-brørne har fått materialet frå. «Alle som oppstod i rytmikken mellom dei to meiner Hans. historiene vi er vorte fortalt frå heimbygda elementa. Me gjorde eitt opptak— så var i Eit døme på slike koplingar fnn ein i vår, landskapet og naturen, arkitekturen, alle fall dei andre nøgde. «Så lokka e over den myra». Frå øvings- oldsakene, språket, samt sjølvsagt tradi- Samtidig er det musikk ein kanskje rommet og til ferdig innspelt versjon gjekk sjonsmusikken, let oss sjå ting i eit større må bruka litt tid på å gå under huda på, låta gjennom store endringar, ettersom perspektiv, noko som inspirerer oss til å trur han. idé etter idé kom til. Anders Røine ynskte (gjen-)skape musikken», skriv dei. – «Filefelleken» er det sporet eg sjølv å leggja på langeleik. Ei bassline vart lagt Men i samtalen kjem det også fram noko har brukt mest tid på å lika, eg synest det under det heile, spelt pizzicato på fela tyngre, noko som handlar om utkant, om er utfordrande å høyra på. Ein meldar i

52 Kulturpersonlegdomen Pål Klufen (1888–1942) er ein av kjeldene Kjorstad- Hjalmar Fjellhammer (1922–2006) og broren Redvald (1915–1990) er to av brørne nemner i omslaget til debutplata si. (Ukjend fotograf) spelemennene Hans og Rasmus Kjorstad kjenner seg mest inspirerte av. (Foto: Rasmus Stauri)

Kjorstad-brørne tevlar i gruppespel senior under Landskappleiken 2014 på Geilo. (Foto: Runhild Heggem)

53 Foto: Audun Stokke Hole

svenske Lira skreiv det om heile plata: at – Dette er òg ei av årsakene til at me sin musikk, med mykje rom for improvisa- han ikkje likte henne så godt dei første stort sett unngår parallelle tersstemmer, sjon. Til vanleg jobbar dei med forskjellige gongane, men betre og betre etter kvart. seier Rasmus. uttrykk og i andre bandkonstellasjonar. Det er kult når musikk har den efekten. – I staden er me opptekne av unisone Rasmus går folkemusikkstudiet, medan melodiar, gjerne i ulike instrument og i Hans studerer ved det frie kandidatstudiet MELODIEN I FRONT ulike oktavar, seier Hans. – Ein konkret på Musikkhøgskolen. Opptaka skjedde til fells, i Jønnbu fell- idé for kvartetten er til dømes å presentera Valet av eit musikalsk mangfald er kyrkje i Bø i Telemark. Tilbake dit reiser melodien unisont i munnharpe, langeleik, kanskje symptomatisk for tankane dei har brørne i desse dagar, for å jobba med eit seljeføyte og fele. Det vil gje eit nokså om det å forvalta lokal tradisjonskultur tingingsverk til Jørn Hilme-stemnet saman variert klangbilete. i dag. med Anders Røine og Hans Hulbækmo. – … og i arrangementet kan me så leggja – Somme gonger reagerer eg på korleis – Me forsøker å ta utgangspunkt i dei til element frå folkemusikken i andre tra- me snakkar om lokale særdrag. Ein skapar tinga me likar på plata vår, seier Rasmus. disjonar, eller ting me har med oss frå merkelappar som kanskje ikkje er reelle, – Eg tippar det blir feire lange strekk, utøvinga elles, seier Rasmus. – Dette er seier Hans. med vekt på melodiar og suggerande sjølvsagt ikkje nytt. Men som Anders Røine – Springleiken i Gudbrandsdalen er jo rytmikk, seier Hans. seier, så er det veldig mykje som ikkje er ulik frå for eksempel polsen og springaren, – … og så er me på jakt etter meir heil- gjort før i folkemusikken. men mykje materiale er også likt. Dei ver- skap enn det er på den litt sprikande plata kelege skilnadene gjeld spelestil. Men den vår, seier Rasmus. GEOGRAFI ELLER INDIVID? er jo gjerne knytt til enkeltpersonen, seier – Me er framleis opptekne av at melodien Dei to nemner også samarbeidet med Rasmus. – Til dømes snakkar ein gjerne skal vera i front, legg Hans til. Torgeir Vassvik, der trioen spelar Vassvik om at musikken i Lom er var og fn. Men

54 høyrer ein på Ta:lik sin CD med arkivopptak frå Lom, vil ein fnna ulike sære uttrykk ein sjeldan høyrer i dag – når det gjeld BENNY ANDERSSON tonalitet og bruk av glissando, for å nemna noko. UTGIR NY – … og to av dei mest proflerte spelemennene i Lom, Erling Kjøk og Hans Brimi, er veldig forskjellige, seier Hans. – Det går FOLKEMUSIKKSKIVE ikkje an å seia at i dette området spelar dei slik. Det fnst heilt sikkert nokon i same området som gjer noko anna. MED GRUPPEN Og kanskje nærmar me oss den eigentlege bodskapen til brørne: Det handlar om å unngå merkelappen, å vera skeptisk SYSTERPOLSKAN til det som har blitt til etablerte ideal. – Eg tenkjer det er særleg viktig å dyrka dette forskjellige i dag, seier Hans. – Mange norske folkemusikkutøvarar har dei same ’Randig Kjortel’ lærarane gjennom den høgare musikkutdanninga. Så å seia alle har hatt timar med visse folk. Det krev at me er litt merksame, inneholder at me passar på så me ikkje blir for like. 19 nykomponerte og – Også når det kjem til arrangeringa, seier Rasmus. – Variasjon i arrangementa — det er noko eg strever etter, tradisjonelle låter fra seier Hans. Uppland og Dalarna – Då kjennest det friare, seier Rasmus. – Så langt om musikken og utøvinga … Heilt til slutt: Har de noko mål for dei som lyttar? ”Folkemusikk – Det hadde vore feitt om dei som ikkje eigentleg høyrer på folkemusikk, vil gjera det ved å høyra på oss, svarer Rasmus som imponerer” etter ein tenkepause. – Me kjenner ein del som seier dei høyrer litt på folkemu- ”Et varmt og sikk, studentar på NMH til dømes, men som aldri har lytta til eit arkivopptak. Det er jo der dei verkeleg spanande tinga ligg, musikantisk supplerer Hans. – Dei same studentane kan kicka når du viser fram dei drygaste arkivopptaka, av reinstemt orgel, til dømes. album” – Om folk byrjar å høyra på arkivopptak og på oss, då har me oppnådd noko, seier Rasmus, men legg til: – Det er ikkje noko misjoneringsprosjekt, det her. Me spelar musikken fordi me vil.

monomusic.se 55 HANS P. OG RASMUS KJORSTAD: PUSINSHI ULLA En solid svenneprøve fra en duo vi nok vil høre mye fra i årene fremover.

MELDT AV ARVID SKANCKE-KNUTSEN

Pusinshi Ulla er en original og interessant tilvekst til den norske synes jeg ikke er noen spesielt relevant innfallsvinkel for hvordan folkemusikkatalogen. Den er utført av Hans Petter og Rasmus vi møter de elleve sporene på denne utgivelsen. Respekten for de Kjorstad, to unge brødre fra Nordgard Kjorstad i Sør-Fron. Her lokale foregangsmennene og tradisjonene kommer tydelig frem i tar de i bruk både bånsuller, springleiker, hallinger og salmeme- det fem sider lange essayet brødrene har skrevet til CD-hefet. Så lodier, og gjør det med stort hell til noe eget. Brødrene har spilt kan man sikkert diskutere om den opprinnelige folkemusikken ble tradisjonell musikk fra Frons-bygdene og Midt-Gudbrandsdalen «temmet» i møtet med de klassiske musikkmiljøene, eller om det siden de var helt unge, og går samtidig sine egne veier i harmonikk, var et møte til gjensidig glede, som var med på å sikre den norske rytmikk og melodilinjer. tradisjonsmusikken en fremhevet posisjon i kulturarven. Pusinshi Ulla er nok en plate man må bruke litt tid på. Den kan Brødrene Kjorstad ønsker i hvert fall å fremheve det skeive, det kanskje være vel rått tilhugd for noen lyttere, til tross for at den er asymmetriske og den ujevne pulsen i musikken. De klimprer og så forankret i det lokale tradisjonsstofet. Samtidig kan den nok slår, sliter og stryker på instrumentene, stort sett med stort hell. appellere til de relativt mange som også lytter til mer eksperimentell Andre steder er det mer konvensjonelle virkemidler som rår, der rock, elektronika og verdensmusikk. felene fetter seg sammen på tiltalende vis. Det er en drivende puls Jeg tror også at mange kjennere av tradisjonsmusikken vil fnne på mange av de beste sporene, men også rom for det mer frihetlige mye å glede seg over her. Det er rett og slett mye fnt og virvlende og forskjøvne, der rytmene både strekkes og trekkes sammen. felespill på platen, samtidig som brødrene synes å mene at musikken Brødrene Kjorstad bør lage fere plater, og har potensial til å bli skal tåle litt juling. Det er brukt en del efekter i klang og lydbilde, en viktig duo i mange år fremover. Pusinshi Ulla er en svært solid men alltid med den kunstneriske helheten for øyet. Sluttresultatet svenneprøve, og nok en fær i hatten for drifige Talik. tyder på en fn tone i studio, der brødrene Kjorstad må ha hatt et godt og kreativt samspill med produsent Anders Eirik Røine og lydtekniker Audun Strype. Anders Røine har selv utvidet folkemusikkens rammer gjennom prosjekter som Sudan Dudan, mens Strype har jobbet med både samtidsmusikk og eksperimentell rock. Røine bidrar også med langeleik og munnharpe, noe som er med på å øke den rytmiske intensiteten og spensten på fere av sporene. Den hektende «Så lokka e over den myra» og den seige, mørke «Filefelleiken» har en rytmikk og et lydbilde som kan minne om musikk fra Mali, og byr også på innslag av sang på et hovedsakelig instrumentalt album. Vi har etter hvert fått en ganske rik tradisjon av tradisjonsmu- sikere som bryter med tradisjonene. Nils Økland var vel den store pioneren på dette feltet, mens vi i nyere tid har artister som Slagr, som nærmer seg både kunstmusikk og stillhet på samme tid. Erlend Apneseth Trio ga i for ut det atmosfæriske, avantgardepregede og svært bra albumet Det andre rommet, og bør få sin plass i samlingen HANS P. OG RASMUS KJORSTAD: PUSINSHI ULLA ved siden av nettopp Pusinshi Ulla. Det bør defnitivt være rom for både det tradisjonsbundne og det mer eksperimentelle, uten Talik, 2016 at noen av leirene bør føle seg truet av den grunn. 11 spor, 43 minutter Det ble en viss debatt rundt denne utgivelsen i oktober 2016, der Gjermund Kolltveit oppfattet det slik at brødrene tok avstand Produsenter: Anders Eirik Røine, Audun Strype, Hans P. og Rasmus Kjorstad fra «det nasjonalromantiske og svulstige i folkemusikken». Det

56 30. JULI–6. AUGUST 2017

JØRN HILME-STEMNET

BILLETTAR OG INFO: WWW.HILME.NO

ODD NORDSTOGA | SUDAN DUDAN | VALKYRIEN | JUTULLAGET LEIF RYGG | JAN BEITOHAUGEN GRANLI | PÅL BRATÅS KVARTETT CAMILLA GRANLIEN | NIELS RØINE | ANDERS RØINE | HANS HULBÆKMO RASMUS OG HANS KJORSTAD | MARIT KARLBERG | ASTRID HOGNESTAD ELI STORBEKKEN | MARIT STEINSRUD | STEIN VILLA | OLE AASTAD BRÅTEN MARI ORMBERG | KNUT MYRANN | KNUT OPHEIMSBAKKEN STIAN ALEXANDER OLSEN | SVEIN ERIK SAGBRÅTEN | KNUT AASTAD BRÅTEN VALDRES KAMMERKOR | ØYSTRE SLIDRE SANGLAG | SIVERT HOLMEN BJØRN KÅRE ODDE | ANNE HYTTA | HÅKON HØGEMO | OLE NILSSEN | VEGAR VÅRDAL INGEBJØRG, ODDRUN OG GUNVOR HEGGE | JOHANNE FLOTTORP TUVA FÆRDEN | SIGRID K. JORE | ANETTE SANDVÆR | JON H. BRODAL OG MANGE, MANGE FLEIRE FOTO: HANS FREDRIK ASBJOERNSEN, ARNE SVALASTOG, LINDAGYTRI SVALASTOG, ARNE FREDRIKASBJOERNSEN, HANS FOTO:

#hilme #strunkeveko 30. JULI–4. AUGUST 2017 Meld deg på Noregs største kurs i folkemusikk og folkedans for barn og ungdom! Dei beste instruktørane OPPLAND – minner for livet! WWW.STRUNKEVEKO.NO 57 fylkeskommune LANDS Oppdal FESTIVALEN 2017 Sett av hele uka til aktivitet og festival i OPPDAL SÅ KLART! I GAMMALDANSMUSIKK 26.–30. juli

ÅPNINGSKONSERT INFO OG BESTILLING Nordafjells er tilbake på scenen! av festivalcamp for hele ditt Andre lokale aktører med bl.a. opphold er nå tilgjengelig på Erlend Viken, Andreas Bjørkås www.landsfestivalen.no og Sol i Skuggeskog

PÅMELDINGSFRIST BARNAS SJOKOLADEFESTIVAL til tevling er 15. juni lørdag 29. juli

Fo to F : o t In o g : v O i l v e S

k K

e a

i r e

l

s

L

v

j

i

o

k

n e www.landsfestivalen.no s @landsfestivalen #landsfestivalen 58 FOTO: OPP-AVISA FOTO: Ivar Innerdal, Sverre Bjørkås og Knut Håvard Bjørkås er tre oppdalsspelemenn som gler seg til å arrangere landsfestival i gammaldansmusikk i sommar. (Foto: Espen Tørset) TRE TRADISJONSMUSIKARAR FRÅ OPPDAL Folkemusikken og gammaldansen har lange tradisjonar i Oppdal. Ferdselsvegen gjennom fellbygda i Sør-Trøndelag har fostra mange dyktige felespelarar. Tre av dei er Sverre Bjørkås, Knut Håvard Bjørkås og Ivar Innerdal.

TEKST: ESPEN TØRSET

I sommar arrangerer Oppdal spell- og også sonen, Knut Håvard Bjørkås, som no eg begeistra for felespelet til Olav Ivar Rise. dansarlag Landsfestivalen i gammaldans- er sauebonde på ein gard utanfor sentrum. I 1963 byrja eg å spele fele. Naboen min, musikk. Folkemusikk møtte nokre av tra- Den nærmaste naboen til Sverre, folkemu- Gunnar Bjerkås, var ein av inspiratorane disjonsberarane i fellbygda for å ta pulsen sikaren og felemakaren Ivar Innerdal, er mine dei første åra, og sidan har fela blitt på gammaldansmiljøet der. For ein gongs også ein naturleg gjest når tradisjonsmu- ein viktig del av livet mitt. Ja, både for meg skuld er ikkje dei tre karane tungt inne i sikk i Oppdal er tema. Karane har mykje sjølv og familien min, smiler han medan arrangementet, så da kan dei heller ta seg på hjartet, og det blir ei hyggeleg og lærerik vafane kjem på bordet. tid til å sjå tilbake på det som har vore. stund. For karane Knut Håvard Bjørkås, Sverre Verten byrjar å fortelje. Heilt sidan han LIVET MED FOLKEMUSIKKEN Bjørkås og Ivar Innerdal er tre tradisjons- var ungdom, har Sverre Bjørkås vore ein Ja, for tradisjonsmusikken har ikkje musikarar i ordets rette forstand. aktiv spelemann i bygda. stoppa med Sverre Bjørkås: Bjørkås-slekta Vi sit rundt stovebordet heime hos Sverre – Verken mor eller far var aktive musi- er nær synonym med folkemusikk i Bjørkås i Konvallvegen i Oppdal. Der sit karar, men i det lokale ungdomslaget vart Oppdal. I sofaen sit ein 36 år gamal kar

59 «Her i Oppdal er folkemusikken påverka av miljøa på Møre, i Gudbrandsdalen og Trøndelag. Bygda vår er ein musikalsk

smeltedigel.»

Knut Håvard Bjørkås

Oppdal stasjon tidleg på 1950-talet. Oppdal har i hundreår vore eit ferdselsknutepunkt, og den folkemusikalske slektskapen går i alle himmelretningar. (Nasjonalbiblioteket/Wikimedia, ukjend fotograf).

og smiler. Knut Håvard Bjørkås, sonen til Oppdal spellmannslag hadde eit stort juni- førstepremien i B-klassen på Landskapp- Sverre, fortel gjerne om det unike folke- orlag, med mange på hans alder som spela. leiken i Oppdal i 1999. Da var han 18 år. musikkmiljøet i Oppdal. – Knut Håvard har alltid lytta enormt Sidan vart det nokre rolege år. Han vart – Eg har ei storesøster, Ingerid, som spela mykje på musikk i alle sjangrar, ikkje minst sauebonde før han var 20 år, og det tok fele. Ho var god allereie som lita jente, så trekkspelmusikk, skyt far Sverre inn. – Det naturleg nok mykje av tida. forventningane til at også eg skulle byrje å har gitt han eit godt grunnlag for den musi- – Da var det revyscenen som var hobbyen spele, var høge. Eigentleg hadde eg veldig kalske forståinga han har. min ei tid, seier Knut Håvard smilande over lita lyst til å spele noko instrument da eg – I dag lyttar eg mykje på fele- og har- kafkoppen. – Så var eg med på å etablere var liten. Spesielt ikkje fele! Eg tvinga meg dingfelemusikk, supplerer Knut Håvard. gruppa Avbrekk, som vi frå 2014 kalla sjølv til å prøve, og var med nokre år utan at – Innspelingar med Hilmar Alexandersen, Bjørkås kvintett. I første konkurransen vår, eg syntest det var særleg morosamt. Men eg Hauk Buen, Bjarne Herrefoss og Ottar Kåsa på Landsfestivalen i Nordfordeid 2010, var fast inventar på kappleikar og festivalar, set eg òg stor pris på, seier han. vart vi nummer tre. Høgdepunktet kom der pappa spela om somrane. Ivar Innerdal bryt inn og fortel om sitt året etter, da vi vann gruppespelkonkur- Omvendinga kom sommaren 1991, seier møte med Hilmar. Sånn går praten rundt ransen på Landsfestivalen her i Oppdal. Knut Håvard lattermildt. kafbordet denne laurdagsformiddagen. Det har variert kven som har vore med – Det var landsfestival i gammaldansmu- som femte deltakar i kvintetten; i 2014 var sikk i Vågå. Der fekk eg høyre ei gruppe MUSIKK ER BEST SAMAN MED ANDRE til dømes søskenbarnet til Knut Håvard, som spelte «Amerikavals nr. 2» på scenen. Sidan har Knut Håvard oppgjennom åra Andreas Bjørkås, med på fele. Med den Posisjonsspelet og glissando-tonane på vore med i ulike grupper og musikalske samansetninga vann gruppa gruppespel- fela var særs inspirerande for meg å sjå konstellasjonar, med sambygdingar som konkurransen i 2014 på Steinkjer og fekk og høyre: «Går det verkeleg an?» Eg kom til dømes Erlend Viken, Lars Erik Rise, med det spele på meisterkonserten i Den heim med ein ny giv. Halvor Hoel, Even Røhjell, Gaute Iversen Norske Opera i november same år. No er I tillegg var det eit godt musikalsk miljø og Knut Sneve. Kvintetten Stort og Smått Knut Håvard aleine på fele i kvintetten, blant barn og ungdom i Oppdal den gjorde det bra på festivalar. Eit høgdepunkt medan Svein Stensrud, ein tradisjonsberar gongen, fortel Knut Håvard entusiastisk. for Knut Håvard som solo-spelemann var som Knut Håvard set svært høgt, er med

60 Oppdal Spell- Og Dansarlag tevlar i lagspel under Landsfestivalen 2012 i Vågå. (Foto: Knut Aastad Bråten)

Bjørkås Kvintett spelte seg til siger i gruppespel på Landsfestivalen 2014 på Steinkjer. Med det fekk dei òg spele på meisterkonserten i Operaen i november same år. (Foto: Eivind Kaasin)

61 Far og son Sverre og Knut Håvard Bjørkås spelar ein reinlendar av Sverres læremeister Gunnar Bjerkås. (Foto: Espen Tørset)

Ivar Innerdal har laga femten feler og ei hardingfele. 83-åringen speler sjølv dagleg, men no om dagen går det mest i trekkspel. (Foto: Espen Tørset)

62 på trekkspel. Elles er Even Røhjell, Kåre musikkmiljøet utnyttar kulturskoletilbodet bygder som Verdal og Røros er Oppdal eit Vennevik og Ole Morten Blankenborg i ei anna, meiner Sverre Bjørkås: ferdselsknutepunkt. dag med i gruppa. – I nokre periodar har samspelet mellom – Her i Oppdal er folkemusikken påverka – Det beste med å spele fele er å spele kulturskule og spelmannsmiljø fungert av miljøa på Møre, i Gudbrandsdalen og saman med andre, smiler Knut Håvard. veldig godt. Samstundes med at ungane Trøndelag. Bygda vår er ein musikalsk Det er dei to andre rundt bordet einige i. mine spela, var det til dømes 7–8 ungar som smeltedigel, fortel Knut Håvard. – Dei spela folkemusikk og gammaldans på fele andre vil vel seie at vi har lært av dei, men REKRUTTERING AV DEI ELDRE eller trekkspel. Det er sjølvsagt både rett og det har nok vore motsett òg, supplerer Ivar Mykje av det musikalske livet til Sverre bra at ungane får prøve ut ulike instrument med eit smil. – Vi har spela slåttar for dei, Bjørkås kan definerast gjennom inn- og musikksjangrar. I svært mange tilfelle vel og dei har spela for oss. satsen han har lagt ned i spelmannslaget. dei likevel bort alt – og det synest eg er trist! Knut Håvard peikar på at dei som bur I perioden frå rundt 1970 og til no har For å sleppe å seie det sjølv låner eg ord sør i Oppdal, kjenner eit nærmare slektskap han vore musikalsk leiar i til saman over frå ein eldre, klok mann som uttrykte sin til tradisjonsmusikken i Gudbrandsdalen, 25 år. I 2009 fekk han Oppdal kommunes frustrasjon slik: «Det er ikkje berre fotball medan dei nord i bygda har meir kontakt kulturpris, med den grunngivinga at han som er lykka i livet!» med trønderane. Og så vil det alltid vere i så mange år har vore ein inspirator, tra- personavhengig kva slags musikk ein likar. disjonsberar og formidlar i det – Folkemusikk er dialekt, lokale musikklivet. Utanom å seier Ivar Innerdal, før han bryt spele i spelmannslaget har han ut i latter: – Springleiken vår er i dei siste 12–13 åra vore leiar lettare og med jamnare takt enn for ei gruppe som kallar seg springleiken i Gudbrandsdalen. «Eldrebølgen». Vi er jo nesten ikkje på golvet – «Eldrebølgen» er eit tilbod når vi dansar! for eldre som har lyst til å lære Dei tre karane smiler om å spele eit instrument. Vi starta kapp med vårsola som skin med fele, men no har vi utvida inn gjennom stovevindauget. med toradar og trekkspel. Desse Sverre beordrar Knut Håvard vaksne rekruttane møtest ein til å spele litt for oss. Valsen gong i veka, fortel Sverre. – Ja, «Ambolten» etter Hilmar vi har til og med arrangert feire Alexandersen fyller rommet, interne seminar! før far og son spelar ein av – Eldrebølgen er bra på dei mange reinlendarane som mange måtar, legg Ivar Innerdal Gunnar Bjerkås har laga. til. – Det bidrar til å opprett- halde eit folkemusikkmiljø i FELEMAKAREN bygda. Det trengst – vi treng Ivar Innerdal har det stor- rekruttering! EIN FOLKEMUSIKALSK SMELTEDIGEL veges når musikken fyller rommet, eller Når det gjeld spelmannslaget, er øvin- Dei tre mannfolka har meiningar om når praten går om tradisjonsmusikk og gane no organisert som eit slags prosjekt. mykje, og engasjementet er stort. Dei gode slåttespel. Eit liv utan musikk er utenkeleg – Vi har leigd inn ein profesjonell historiene er også mange, og kafen rekk for han Ivar, som no altså har passert 83 år. instruktør, og vi øver systematisk, fortel å bli kald medan dei fortel. Folkemusikk- – Musikk er eit fnt spel. Det har eg Sverre. – Instruktøren er Andreas Bjørkås, miljøet i Oppdal har rike tradisjonar, og alltid sagt. nevøen min. Han har vunne A-klassa i det er imponerande kor mange dyktige Ivar Innerdal har i snart femti år vore felespel på Landskappleiken fre gonger spelemenn fellbygda har fostra. aktiv i folkemusikkmiljøet i Oppdal, som og underviser på Musikkhøgskolen i Oslo. – Så lenge eg har levd, har eg høyrt om felespelar og felelærar. No på gamaldagane Minst kvar fortande dag har vi samspelø- dyktige spelemenn frå langt tilbake i tida, har han også blitt felemakar. I tillegg til at vingar der Andreas underviser. På dei øvin- fortel eldstemannen, 83-årige Ivar Innerdal. han i si tid var ein pådrivar for å få i gang gane der han ikkje er til stades, har vi eit Sverre og Ivar nemner i feng namn på den kommunale musikkskolen. Saman med terpeprogram som vi gjennomfører sjølv, historiske spelemenn. Dei er samde om at Olav Ivar Rise og Eirik Lund var han med fortel Sverre. særleg Olav Ivar Rise har betydd mykje for og starta ein privat musikkskole som fekk Som i andre folkemusikkmiljø har at folkemusikktradisjonane har vorte tekne namnet Veslefrikk. Og det var med fela det rekrutteringa gått ned i Oppdal dei siste vare på og ført vidare. starta, fortel han. tiåra. Utfytting er éi årsak, korleis folke- Til liks med andre kjende folkemusikk- – Eg tok dei første tonane på fela i 11-års- alderen. Det var ein dag eg gjekk eit ærend

63 «På veggen hang det ei fele som eg byrja klunke på.» Ivar Innerdal

til naboen, John Flatås, og på veggen hans hang det ei fele som eg byrja klunke på. Flatås høyrde at eg var musikalsk, og let meg få ha med fela heim. Da far til Ivar fekk sjå fela, fortalde han sonen at han i sin eigen barndom, i Inner- dalen på Nordmøre, hadde lært å spele fele. Men sidan hadde faren lagt bort fela. Eldrebølgen spelar i sjømannskyrkja i Gjevilvassdalen, mai 2015. (Foto: Unni Ulltveit) – Da var spira sådd, og eg tok til. Det vart starten på eit rikt liv innanfor musikklivet. Da eg kom tilbake til Oppdal i 1971 etter mange år ute, byrja eg i Oppdal Spele- mannslag, som det heitte den gongen, og med opplæring. Ivar har òg skrive mykje musikk, og har på eige forlag gitt ut to hefe med til saman 70 folkemusikkstykke. Det vil han ikkje snakke så mykje om. Men når kafkoppen er tom og vafane borte, må vi ta oss ein tur over vegen – for å sjå nokre av felene Ivar har laga. – Det starta med reparasjon av ei har- dingfele som nokon hadde sett seg på! Sidan har eg gjort femten feler og ei har- dingfele. Eg er autodidakt og har lese meg fram. Det er ein fascinerande hobby. Du veit aldri korleis resultatet blir før du spelar Oppdalingane Anna Marie Sampson Welander og Øyunn Fagerhaug Gustavsen på meisterkonserten i Operaen 2014, etter at dei hadde vunne samspel junior på Landsfestivalen same år. på fela første gongen. (Foto: Anbjørg Myhra Bergwitz) Felene har Ivar gitt bort til barn og bar- nebarn i oppdalsdistriktet. Men sjølv om han synest det er både spennande og viktig å lage nye instrument, er det musikar Ivar helst er. Han spelar kvar einaste dag, om det er trekkspel eller fele. – Nett no går det faktisk mest i trekkspel. Kvar måndag er eg med på frivilligsen- tralen i Oppdal og spelar på kafeen deira. Og så er eg med i ei gruppe som spelar på helsetunet. Det er artig å bidra litt. Eg har vore heldig som har fått oppleve så mykje med musikken her i Oppdal. Ja, eg seier det igjen og igjen: Musikk er verkeleg eit fnt spel, avsluttar Ivar Innerdal smilande.

Oppdal Spell- Og Dansarlag spelar og presenterer Landsfestivalen for heimepublikumet på Fjell- og Fårikålfestivalen 2016. (Foto: Unni Ulltveit)

64 ggem d He hil un : R VELKOMMEN TIL to o F RØROS & LANDSKAPPLEIKEN 2017

Kappleik, dans & konserter!

Torsdag 6. juli kl. 20.30 Fredag 7. juli kl. 18.30 og kl. 21.00 «HEGGELIGUBBENS SISTE POLSDANS» «NYHUS & NYHUS PÅ VINTERVOLLEN!»

«Het og galen hogg han henne om livet, løftet Vintervollen like sør for Glåmos har vært bosted henne høgt på strake armer, satte henne nedatt og for noen av de fremste spellemenn i Røros- svingte henne rundt i polsdans bare så snøen yrte traktene. Per-Ellensagården er det opprinnelige rundt dem» navnet på gården der Fjøsakademiet ligger i dag, og Nyhusfamilien har spilt jevnlig her – en sterk fortelling om en eldre i «storstugguen» på gården i mange ti-år. mann som minnes sin ungdom der Åshild Breie Nyhus skal nå få prøve å spille i han opplevde kjærlighet, vold, Rørospolsens mekka sammen med sin far Sven

F

sjalusi, glede og sorg. Alt dette o der han har sine sterke røtter.

t

o

:

blir bakgrunn for Heggeligubbens T

h

o

r

siste dans! En forestilling fyllt av Det vil bli satt opp buss fra Verket Røros som H

a

u

dans og musikk fra Røros-traktene. k returnerer tilbake til Verket Røros umiddelbart etter e

n s konsertene.

Bestillingsverk, laget til Røros Folk Festival 2016 Billetter kr 250,- / 350,- (med buss) selges på av John Ole Morken. Fremføres på Verket Røros, torsdag kveld. stevnekontoret og på Hoopla (ingen plassbilletter).

Fo s t e o : Billetter kr 250,- selges på stevnekontoret og på n k R u u Hoopla (ingen plassbilletter). a n h H

i

r l

d

o

H h

T e

: g

o g

t

e

o m F

Fredag 7. juli kl. 17.00 PLATESLEPP MED OLE NILSSEN PÅ KAFFESTUGGU!

Lørdag 8. juli kl. 13.00 PLATESLEPP MED DALAKOPA PÅ KAFFESTUGGU! Hvis været tillater det blir platesleppet på plattingen ute i Kjerkgata!

Følg oss på facebook og instagram! Bruk også gjerne vår app for å få oppdatert program og resultatservice underveis i konkurransen.

@landskappleiken www.landskappleiken.no #landskappleiken

Landskappleiken 2017 - annonse - Folkemusikk 02-2017.indd 1 25.04.2017 14.49 Følg med på www.nordsjofestivalen.no for billetter og fullt program

66 Foto: Tone Jorunn Tveito

Å VERA SONG. Å SYNGE LIV.

Sjå for deg kvedaren i det ho avsluttar visa si. Publikum klappar.

Så stilnar applausen, og ho bryt ut: «E’kje den fn!?» Ho smiler breitt og ser på alle. Augo strålar, lune og lure. Publikum gapar og firer.

Slik har me opplevd Agnes. Med ei heilt spesiell formidlingsglede har ho delt sine songar med oss gjennom eit langt liv. Frå ho som pur ung drog på seg den nye beltestakken sin for å synge på Dyrsku’n, og blei presentert som «den siste som kvo», til ho i dag har runda 70 år. Ho kan sjå tilbake på eit engasjert liv, i kamp for og i kjærleik til folkesongane våre.

«Når mamma syng, er det ikkje for å vise kor fink ho er, men for å vise kor fn musikken er», sa sonen hennar, Per Anders, då dei feira 70-årsdagen hennar i Bø i for.

«Ja. Det er Agnes i eit nøtteskal», nikkar dei som kjenner ho.

TEKST: SILJE HEGG

67 VEKKINGA og den type folk, men dei blei iallfall ikkje Då han var ferdig, utbraut Vreeswijk: «Han – Eg trur nok at då eg var 19, då hadde brukt. Så der var jo vi banebrytarar, vi som kan sjunga!» eg bestemt meg for kva eg skulle drive med, begynte med det på den tida der. Kvedarkursa var populære. Oslo-ung- seier Agnes. Og den tida, det var midt på 60-talet, då domen fekk lære, men det kom også unge Og sidan har ho drive med det, og ho visebølga skylde inn over landet – eit heldig frå andre kantar av landet, slik som Eli har ikkje vingla. samantref. Club 7 var samlingsstaden og Storbekken og Kirsten Bråten Berg. Ut av – Eg har jo aldri drive med noko anna. scena for den radikale motkulturen slik han desse kursa vaks dei legendariske kvedar- Eg har jobba veldig bevisst med det smale, kom til uttrykk i Noreg, og her opna det seminara fram. Tanken var at dei som no aldri vore oppteken av å kommersialisere. seg rom for folkemusikken. Bjørg Eriksen, hadde fått sitt fyrste møte med songtra- Eg fekk alltid spørsmål då eg var ung, om i dag direktør for Fond for utøvande kunst- disjonane på Club 7, skulle få møte den eg skulle begynne å synge jazz, eller viser. narar, minnest: levande tradisjonen på bygdene. Få høyre Det var alltid noko anna … og den der – Eg blei kjend med Agnes på 70-talet då feire kvedarar i same tradisjon, og i feire heng jo litt igjen enno. ho dreiv kvedarkurs i Oslo, nærare bestemt generasjonar. Ho opplevde at det ho dreiv med, ikkje på Club 7, der eg arbeidde på kontoret. Ho Mange av dei eldre hadde ikkje sett kvar- blei sett på som bra nok. Det var liksom kom som eit sunt, friskt, blidt pust – lo andre sidan ungdomen. Dei hadde kanskje ikkje noko å drive med. Denne haldninga sin trillande latter og sjarmerte oss alle i berre sulla for seg sjølve heime på kjøkenet, møtte ho alle stader, ikkje minst då ho gjekk senk. Inkludert rufsete jazzmusikarar, slitne og no møtte dei plutseleg ikkje berre gamle på musikkskulen på Veitvet. Songlærarinna frikarar, hippiar og det vanlege publikum. kjende, men også ein haug med unge som der ville at ho skulle byrje med klassisk Club 7 var veldig urbant, Agnes var veldig sat som tende ljos, med nyvunnen respekt song eller opera, for det hadde den unge tydeleg frå landsbygda, og det var ho som for dette særeigne tonespråket. Agnes og jondølen stemme til. skapte relasjonane og takhøgda. Takka vera medhjelparane hennar nærast støvsuga – Det enda med at ho sa at viss eg ville gå ho fekk Club 7 også kontakt med andre bygdene for kjelder. den smale veg, så måtte eg berre halde på av dei fremste folkemusikarane i landet, Nokre av dei kunne vera tråe å be på i med den songen min då. Eg skreiv eit langt og vi hadde feire folkemusikkveldar med byrjinga, men når dei fyrst fekk lirka dei brev til ho … at eg visste jo kvar den breie fullt hus i salen og fullt på scena. Og fest i i gang, ville det ingen ende ta. «Det lydde veg førte hen, så eg kom nok til fortsette på blårommet etterpå! Agnes var tradisjonsbe- oppi hovudet mitt i feire døgn etterpå», den smale. Eg blei alltid veldig sinna når raren og fornyaren, brubyggaren og sjølve minnest Agnes. I ein tiårsperiode frå midt dei dreiv på med det der, for eg visste jo smilet på Club 7. på 70-talet til midt på 80-talet blei det kva det innebar av verdiar, det materialet Agnes minnest at ho stod bak i lokalet arrangert helgeseminar ein gong i året, eg heldt på med. Det er mektig bra, mykje saman med Cornelis Vreeswijk på ein av på ulike stader i landet. Det siste kvedar- av det. Og balladane var vel au borte då eg desse fullstappa kveldane og lytta til Hans seminaret blei halde i Sverige, og var eit begynte. Altså, dei kunne dei, Brita Bratland Gampedalen, som song så skjorta fagra. nordisk samarbeid.

AGNES BUEN GARNÅS

Fødd 23. oktober 1946. Oppvaksen i Jondalen med folkemusikk og folkesong i heim og nabolag. Nokre år av oppveksten budde ho på Tjønn i • morsbygda Tuddal.

Foreldre: Kvedar Margit Buen (f. Tjønn) og spelemann og felemakar Anders A. Buen. Sysken: spelemennene Hauk og Knut Buen, skulptør Kari • Buen og gründer Asbjørn Buen.

Born: Kvedar og dansar Ingvill Marit Buen Garnås og spelemennene Jon Elling Buen Garnås og Per Anders Buen Garnås. Agnes er gif med • Per E. Garnås frå Hallingdal. • Har spelt inn ei mengde plater, både solo og i ei rekkje ulike samspelprosjekt, og drive stor konsertverksemd i inn- og utland. Har drive utstrekt formidling i skuleverket i ei årrekkje og halde ei enorm mengde kurs frå 1970-talet fram til i dag. Ho har undervist på fol- • kemusikkstudiet ved Høgskolen i Telemark, på Ole Bull Akademiet og på Noregs musikkhøgskole. Har halde årskurs i kveding for vaksne ved Kulturskulen i Bø i over tjuge år, og held framleis på med det.

Har vore ei aktiv, tydeleg og uredd stemme i det ofentlege ordskifet om kunstnarane sine kår og folkemusikken si rolle i dagens samfunn og • skuleverk. • Vann Landskappleiken i kveding i 1965, -66, -67, -68, -70 og -73. Fekk statens garantiinntekt for kunstnarar i 1987. Mellom prisane ho har fått, er Spellemannprisen (1984), Lindemanprisen (1989), Bø kommunes musikkpris (1990), Osaprisen (1994), Norsk • Folkemusikkfonds pris (1995), Sagaprisen (1992 og 1994), Rf-prisen (1995) og Gammlengprisen i open klasse (1997). • I 2002 mottok Agnes Kongens fortenestemedalje gull, og i 2005 Norsk kulturråds ærespris.

68 Agnes då ho budde på Hetterud på Gvarv, ca. Odd Grythe intervjuar Agnes på låvetrappa på Frå Landskappleiken på Nordfordeid, 1990. 1973–75. (Foto: privat) ein gard på Kongsberg under På direkten, eit (Foto: Trond Ole Haug) TV-program på NRK i 1965 (Foto: privat)

UTGJEVINGAR

Fonogram: Tusseliten og Trippeliti – med Knut Dagne Groven Myhren (red.). Tiden • Buen og Guttorm Guttormssen (Buen Norsk Forlag, 1978 Det spelar og syng – med Knut, Hanne Kulturverkstad, 1996) • Kjersti, Hauk, Margit og Anders Buen 54 viser og stev fra Øst-Telemark. Turid (Polygram, 1975) Stev og slått – med Knut Buen (Buen • Askjem, Hanne Borchgrevink, Sidsel • Kulturverkstad, 1996) Huvestad, Tiril Bonnevie og Agnes Når klokkune gjeve dur – med Hanne Buen Garnås (red.); Hanne Borchgre- • Kjersti Yndestad, Sondre Bratland, Langt inn i hugheimen – med Knut Buen vink og Sidsel Huvestad (ill.). Grøndahl Knut Buen og Harald Gundhus (Kirkelig • (Buen Kulturverkstad, 1996) & Søn Forlag, 1984 Kulturverksted, 1976) Det syng! – ballader på vandring – med Tusseliten og trippeliti. Kassett med Nordafølls: folkeviser/lydarslåttar • Anne Marit Jacobsen, Sinikka Lange- • tekst og notehefe. Buen Kulturverk- • – med Knut Buen (Buen Kulturverk- land, Halvor Håkanes og Eli Storbekken stad, 1990 stad, 1983) (Grappa, 1997) Lilja bære blomster i enge: folkeminne- Draumkvedet – med Knut Buen, Kåre Ljos og skugge – med Knut Buen (Buen • oppskrifer frå Telemark i 1840–50-åra. • Nordstoga og Harald Gundhus (Kir- • Kulturverkstad, 1998) Bokkassett med 2 bøker og ein CD, av kelig Kulturverksted, 1984) Soltreet (Buen Kulturverkstad, 2002) Olea Crøger (forfattar), Agnes Buen Hildring – med Knut Buen (Buen Kultur- • Garnås (vokal) og Gøril Ramo Håve Han rider den mørke natt – tekster av • verkstad, 1984) (langeleik). Norsk Folkeminnelags • M.B. Landstad (Via Music, 2002) skrifer nr. 112. Oslo, 2004 På gamle tufer – med Knut Buen (Buen Sull – med Øystein Vesaas, Birgit • Kulturverkstad, 1985) Dragning mot sinnets dyp: en dybdep- • Løkke, Per Anders Buen Garnås, • sykologisk tilnærming til et utvalg folke- Stem våre understrenger – med Knut Anders Røine, Harald Gundhus, Malla viser. Bok og CD av Astri Hognestad • Buen (Buen Kulturverkstad, 1988) Soterud og barn i musikkskulen i (forfattar), Arne Svalastog (fotograf) Seljord (Talik, 2014) • Rosensfole – med Jan Garbarek (Kir- og Agnes Buen Garnås of. (vokal). kelig Kulturverksted, 1989) • Grappa, 2016 Twelve Moons – med Jan Garbarek Bøker og blanda format • (ECM, 1993) Ei vise vil eg kveda: songar på folke- Attersyn – med Knut Buen (Buen Kul- • munn i Telemark, med noter. Hanne • turverkstad, 1995) Kjersti Buen, Agnes Buen Garnås og

69 Agnes dansar med Aslak Høgetveit frå Vinje på ein fest i Laget for folkemusikk i Oslo, truleg på 80-talet. (Foto: Spelemannsbladet)

sjekt opp igjennom åra har ho knytt band Halvor, visediktaren Geirr Lystrup, dan- AGNES’ METODE på tvers av musikksjangrar, kunstformer, saren Cathrine Smith og tekstilkunst- Samarbeid, å samle folk, og å dra lasset i aldrar, landsdelar og landegrenser. Ein naren Nina Tormodsæter Haugen. Slike hop har vore Agnes sin metode. Frå ho var kunne skrive bøker om alle dei spennande samarbeid på tvers av kunstformer skulle lita har ho vore utprega sosial og nyfken prosjekta Agnes har sett i verk, men me får ho i endå større grad dra med seg inn i på andre, fordomsfri og open for alle slags nøye oss med å sveipe lett innom eit fåtal. neste tiår. typar menneske. Som ei samlande kraf, ei Det vidgjetne samarbeidet med Jan slags kvedarkunstnarleg dreieskive, har ho Garbarek var også eit Agnes-initiativ. Frå Å SYNGE LIV drege i trådane og fått ting til å skje. midt på 80-talet til midt på 90-talet førte Prosjekta til Agnes har alltid feire lag i – Ho inviterte oss inn i kvedarvarmen, dette ho ut på turnear med Jan Garbarek seg. Det ligg ei større meining bak, ein tanke fortel Eli Storbekken. Group og musikarar som Mari Boine og om kva som er viktig i eit menneskeliv. – Ho er vår alles kvedarmor, seier Jarn- den dansk-amerikanske jazzperkusjonisten Hjartet hennar er stort, og det bankar ekstra frid Kjøk. Marilyn Mazur, i inn- og i utland. hardt for dei aller minste blant oss. Å gje dei Initiativtakar, miljøskapar, inspirator, Frå midten av 90-talet til midt på 2000- tidleg tilgang på kulturarven har vore viktig primus motor og usløkkjeleg eldsjel. Mange talet la ho ned mykje arbeid i balladepro- for ho, som ei slags niste på vegen vidare. er merkelappane som kan karakterisere sjekt med nordiske perspektiv. I prosjektet Frå tidleg på 2000-talet arbeidde ho meir engasjementet hennar. Agnes har jobba Det syng! Ballader på vandring hadde ho og meir med prosjekt retta mot ungar, hardt for å vekke andre si interesse, og sette med seg kvedarane Sinikka Langeland, Eli særleg born frå 0 til 3 år. I prosjekt som til dei på sporet av sine songar og si stemme. Storbekken, Halvor Håkanes og skode- dømes Fuglfønix kombinerte ho musikk, Ho har oppmuntra dei til å leite opp kjelder spelar Anne Marit Jacobsen. Dei turnerte dans, forteljing og tekstilkunst i ein sanse- i sine lokalmiljø, ta vare på songane dei heile Norden og gav ut ein CD i 1999. leg-estetisk didaktikk for dei aller minste. måtte fnne, bruke dei, og dele dei vidare. Eg spør Halvor Håkanes om balladane I tillegg til kunstnarar og barnehageungar I 2002 tok ho initiativ til å stife Norsk ville stått like sterkt i dag, om det ikkje involverte prosjektet vaksne kvedarelevar, Kvedarforum, som den dag i dag har årlege hadde vore for det iherdige arbeidet til elevar i vidaregåande skule og studentar og samlingar og tel om lag 100 medlemar. Agnes. Han svarar kontant: – Det er eit lærarar ved Universitetet i Agder. Men det er ikkje berre songarar ho har enkelt svar på det, og det er nei. For for Agnes har songane alltid handla samla. Gjennom eit utal omfattande pro- Så følgde prosjektet Kvedar, med Eli, om livet. Ikkje om livet i gamle dagar, men

70 «Agnes var tradisjonsberaren og fornyaren, brubyggaren og sjølve smilet på Club 7.»

Bjørg Eriksen om livet slik det utfaldar seg her og no. Sjølv trerer på eit vis korleis eg opplever Agnes seg. Alltid med eit blikk for det universelle om tekstane er frå mellomalderen, så har sin måte å uttrykke seg på i songen, seier og rolla kunsten spelar i menneskelivet. ho aktualisert dei i sitt eige liv. Det ho har Sinikka, og held fram: – Det er eit utruleg Ruth fortel at ho aldri har høyrt Agnes opplevd og sett ikring seg, har ho funne sterkt og reinskore kunstuttrykk. Det er synge ei vise likt frå dag til dag: – Det er parallellar til i folkevisene. hogd i stein, på ein måte. Ho er ein reiskap alltid ferskvare. Ho er alltid fullstendig til – Eg har bestandig tenkt det sånn, for tradisjonen og musikken, for kunsten. stades, har ein enorm musikalsk fantasi og tenkt det som noko som passar i dagens Det er ikkje mange slike i verda. Nettopp eit enormt musikalsk repertoar. Slik sett samfunn. For meg har visene aldri vore fordi dei ikkje framhevar seg sjølve, eller er ho den største, ho er jo det. Kva var det «noko gammalt» som folk trur på ... Eg syng prøver å vera «eg», så blir dei nesten endå Kirsten sa? «Der vi kjenner slåttestevet, der det ikkje fordi det er gammalt. Eg har vore meir særprega. kjenner Agnes slåttestevet i tre variantar opptatt av å seie at dette er sanne historier. Songaren Ruth Wilhelmine Meyer, og heile slåtten.» Hahaha! Ho er eit heilt At det er reelt, på ein måte. som også har jobba tett med Agnes i bibliotek, altså! Og i dette ligg vel noko av kimen til feire samanhengar, seier: – Fordi dei er På 70-årsdagen til Agnes skulle Ruth det som rører folk når Agnes syng. At ho så skapande kunstnarar, så ligg det også framføre ein ballade. Ho valde seg ut Hau- kjenner at visene er relevante i sitt liv, i dag, overskridingar der. Dei tenkjer ikkje så gebonden, og fortel frå førebuingane: – Eg er noko av kjernen og krafa i formidlinga mykje sjangrar eller båsar, men søker på høyrde på masse haugebondar frå heile hennar. ein måte innover til kjernen av musikken, landet. Fine melodiar. Og så høyrde eg – Det vil jo smitte, seier ho. – Det er teksten, uttrykket, og er opptekne av det på ein versjon med Agnes, og så er det akkurat som viss det sit to stykke på ei scene ekte og det ærlege. At du ikkje pyntar for akkurat som om noko heilt anna skjer … og har ein kommunikasjon som synest, å pynte, men at forsiringane i songen og Plutseleg så opnar historia seg på ein heilt så har dei med ein gong kommunikasjon spelet har ein grunn. Dei står i forhold til annan måte. Det er berre ein heilt annan med heile publikummet au. Sånn er det jo det du vil seie. dimensjon. Og endå så fnt som mykje kan au når du har forstått ei vise, så kjenner og – Sjølv om Agnes er ein så klar tradi- vera, då, det er ikkje for å nedvurdere noko høyrer folk det, altså. sjonsberar, er det ingen som har vore så anna, men når ho set i gang … Det er berre open som ho, seier Ruth. – Samarbeidet akkurat som det blir heilt annleis. Det er så KUNSTNAREN med Jan Garbarek, for eksempel. No til mange lag i det ho gjer, endå ho kan gjera Sinikka Langeland har arbeidd med dags er slike samarbeid heilt vanlege, ikkje det enkelt, så er det heilt andre djup som Agnes i feire prosjekt, og prøver å setje spesielle i det heile. Men den gongen, på opnar seg. Heilt andre blånar, heilt andre ord på kva det er ved songen til Agnes som 80-talet, var det utruleg spesielt. Agnes perspektiv. Eg trur kanskje Agnes er den gjer at han rører så sterkt. har aldri vore redd for å gå ut av boksen, som har inspirert meg mest som kunstnar. – Det er liksom så reint. Tidlaust og altså, for ho tenkjer ikkje boks – ho er ikkje Eg spør Agnes om dette med forskjellen sterkt, på ein måte som er vanskeleg å for- nokon boks. Samtidig er ho så streng i tra- på å vera tradisjonsberar og kunstnar. klare … Tidlegare var komponistane del av disjonen, men det er ikkje eigentleg noka – Alle er nok vesentlege i ei rekkje. Men ein meir kollektiv måte å forhalde seg til motsetning. det er klart at som kunstnar må du våge å musikken på, men så kjem Beethoven. Han – Ho syg til seg det ho kan, som alle store legge til noko sjølv. Når eg syng, så trur eg blir sett på som den fyrste komponisten kunstnarar, seier Sinikka. – Ein blir endå nok eg tenker veldig mykje på det som eg som blir personleg, med eit tydeleg uttrykt meir klar over kva ein eigentleg driv med har høyrt, altså kjeldene, som er dei som eg «eg». Dette skiljet mellom det kollektive i møte med det andre. på ein måte prøver å ta med inn i det som og det individuelle fnn ein også om ein Agnes har drege Sinikka med på mange eg syng. Men så skjer det noko … kanskje samanliknar nyare viser, til dømes skillings- samarbeidsprosjekt, store produksjonar ein tenker at «ja men her hadde det vore viser, med mellomalderballadar. I nyare med kunstnarar frå mange land. Saman- fnt å kommentere eller poengtere det og viser trår eg-et mykje tydelegare fram, og hengane mellom tradisjon og variasjon på det i innhaldet». For innhaldet er jo like det er store kjensler. Balladane frå mellom- tvers av landsdelar, land og verdsdelar er viktig som det at du skal verne om dei du alderen er meir nøkterne. Her er det ikkje perspektiv som Agnes alltid har hatt med syng etter. Så er det med og skapar det som eit «eg» som skal uttrykke seg. Dette illus- eg gjer, då, frå mi side. Og det treng ikkje

71 Agnes og Jan Garbarek i samband med eit internasjonalt Foto: privat Agnes får Spellemannpris for plata radiosamarbeidsprogram, der dei to hadde det norske innslaget. Draumkvedet i 1984. (Foto: privat) Truleg i 1989, då plata Rosensfole kom ut. (Foto: privat)

Frå førestillinga Fugl, som Agnes og Ruth Wilhelmine Meyer turnerte med i sju år. Ei sanseleg framsyning med tekstilkunst, lydar, songar og forteljingar knytt til fuglar. (Foto: Kjetil Jensberg)

Kvedarkurs med spelemannslaget Sullarguten, Tokke, truleg tidleg 90-tal. (Foto: Spelemannsbladet)

Agnes med setesdalshistorikar Knut Gjerden og kvedar Kirsten Syskena Knut, Agnes og Hauk. (Foto: privat) Bråten Berg under eit program om Svein Tveiten Hovden. Truleg ein gong på 80-talet. (Foto: Spelemannsbladet)

72 «Der vi kjenner slåttestevet, der kjenner Agnes slåttestevet i tre variantar og heile slåtten.»

Kirsten Bråten Berg

vera mykje. Det er ikkje plass til mykje til å halde eit av eventyrseminara sine i og best som det er, så er det den andre. Og forandring. Det kan nokon gonger berre Bø, og nytta samstundes høvet til å gje ho i så fall så er vi mange forskjellige. Men det vera at du hevar linja ein annan stad i ver- nokre smakebitar på dei rike tekstane i er liksom som å vera maur, at du må berre selinja, så er det nok til at du har laga eit folkevisene. gyve på. Men det er ikkje sikkert det er så lite teikn på kven du er. Så det er vel sånn Så kom ideen om ei bok der Astri ana- naud på lenger, då … eg har jobba bestandig. Det blir som når lyserer eit utval balladar. Mange forskarar – Du må ikkje vera redningskvinne lenger? folk fortel ei historie, veit du, så er det ikkje tolkar fyrst og fremst folkevisene ut ifrå – Nei, er ikkje med i «frelsesarmeen» ordrett, liksom. Det er ikkje diktat. Så det den tida og konteksten dei blei til i. Astri og lenger. blir jo ei gjenskaping kvar gong. Agnes har ei felles forståing som går ut over – Du har no gjort ditt då. dette, og dei to jobba tett i prosessen fram – Ja, eg har det. UNDER OVERFLATA mot utgjevinga. Her blir balladetekstane – Er det noko du synest at eg burde spurt – Eg las det sitatet til Stig Sæterbakken. analyserte som symbolunivers som kan deg om? Kanskje eg kan bruke det? fortelje oss noko om psykologiske tilstandar – Nei, eg er heilt tom i hovudet, eg, og det – Ja, det kan du berre bruke. Det går og prosessar. har eg vore i heile dag … Du kan jo skrive ikkje an å få sagt det meir eksakt. Bokprosjektet er eit tydeleg uttrykk for at eg synest eg har blitt grueleg gammal «(…) Som om det som skjer når vi hører kva songen har vore for Agnes. Slik sett … for eg har aldri brydd meg om alder, på sang, er at noe i oss begynner å synge. høvde det spesielt godt å legge boksleppet ikkje på andre og ikkje på meg sjølv. Eg har Noe som ellers er stumt. Vi lytter ikke til 70-årsdagen til Agnes, som blei feira på synst at vi har vore like gamle alle, liksom, bare, vi synger, vi også. Å høre er å synge Sandvin ungdomshus i Bø 23. oktober i for. bestandig. Men 70 år, det synest eg var med. Som om sang(er)en fremkaller en – Eg skjøna det vel ikkje heilt sjølv, før vanvittig forskjell, altså, i forhold til å vera annen stemme i oss, en som ellers ikke er eg merka det på dagen, kor godt dette her 65 eller 60. Eg synest det der blei veldig tilgjengelig for oss, en vi ikke har tilgang passa saman. Det er jo ein døropnar, dette mykje. Sytti år! Huf. til, som vi ellers ikke klarer å gjøre bruk av. med å forklare kva det handlar om, det er jo – Du har ei 70-årskrise du då, medan eg Som om sangen skaper, eller fremkaller, en vesentleg. Og Astri har tatt det opp i dagen, har ei 40-årskrise, heh. dobbeltgjenger, vårt syngende alter ego, og eg har jo bestandig au tenkt det sånn. – Ja ja, det er sikkert same sjuken, berre så å si. Inni hver sang er det en sang. Inni Men det er klart det er mykje i det Astri ei verre utgåve når du er 70. Tyngre utgåve. hvert menneske som lytter til musikk, er skriv og fortel, som ein må lære. Ein har Men det er verkeleg sant, og eg skjønar det det en sanger, som synger med. jo ikkje tenkt alt det der når ein har sunge ikkje, at det bryr meg så fælt, men … det Og dét må være, etter mine ukristelige det. Men eg trur at i den tida då balladane er vel fordi eg har halde på så lenge med å begreper, det nærmeste vi mennesker var mykje bruka, då trur eg at dette var seie «vi unge», sikkert, hæ hæ hæ. kommer en form for nåde.» noko folk visste. At dei visste at dette var – Ja, apropos… Har du ei melding til Agnes har alltid hatt eit klårt medvit om noko som kunne hjelpe dei til å forstå livet. dagens unge? at song kan verke lækjande og fungere som – Hm. Det måtte vera at dei går glipp av ein ventil for den som syng, og for den ARBEIDSMAUREN veldig mykje viss dei ikkje let seg inspirere som lyttar. Me kan vel konkludere med at det ikkje av alt det vakre som handlar om livet i Det siste store løfet ho har teke initiativ er utan grunn at Agnes blir kalla Noregs visene og steva og alt saman … Det bør til, er bokutgjevinga Dragning mot sinnets kvedardronning. Men ho likar ikkje sjølv vera ein del av kvar og ein, eigentleg, å dyp. En dybdepsykologisk tilnærming til et dette omgrepet: kunna noko av det her, for det er ein del utvalg folkeviser, som også inneheld ein – Eg har aldri likt det. Eg meiner at i av … å vera. CD med 8 balladar. Forfattar og psyko- folkemusikktua så er det ingen dronningar, Sitatet av Stig Sæterbakken er henta frå terapeut Astri Hognestad har gjennom berre arbeidsmaur. For det er jo slik vi boka De Press: Block to block (Falck forlag, feire år analysert draumar og folkeeventyr bringer det vidare, at vi samarbeider og 2011; s. 89). med utgangspunkt i jungiansk psykologi jobbar vidare på den måten. Og best som og symbolforståing. Agnes inviterte Astri det er, så er det den eine som er dronning,

73 Foto: Tone Jorunn Tveito

SAGT OM AGNES

– Agnes er den mest kunnskapsrike, djup- i ulike samanhengar, men Agnes er suverent ledd og gråte saman dei vekene vi var på turné. tenkte og viktigaste personen vi har hatt hittil best. Ho har songen og tradisjonen i rygg- Eg skulle gjerne gjentatt den turnéen. i Kvedar-Noreg. Ho er kvedarkunstnarleg sett mergen, og samtidig ein personlegdom som Mari Boine, samisk songar og musikar sjølve Kvedaren ... Etter henne, og med henne stemmer med stofet og framføringa. Eg trur at som lærar og «forløysar», har det strøymt på ho berre syng det ho meiner. Det er ekte vare. – Agnes er ikkje berre songar, men også med kvedarar frå alle kantar av landet. Og folkevisene rommar tankar om dei feste kunstnar. Ho har ei djupn i songen, substans, Jarnfrid Kjøk, kvedar situasjonane i livet, også for menneska i dag. forståing, autentisitet. Songen er veldig inkor- Hanne Borchgrevink, biletkunstnar porert i personen, på ein måte ... Songen og – Da det unge viseparet Lillebjørn og Lil- personen er veldig tett knytt saman. le-Kari vanka på Club 7 i ungdommen, på – Agnes er ei urkraf. Ærleg og rotfast. Ho Jon Anders Halvorsen, kvedar slutten av 60- og på 70-talet, hadde vi mykje har ein ekte og oppriktig kjærleik til songane, med folkemusikkmiljøet å gjere, for det meste som alltid har fasinert meg, og gitt meg mykje. – For meg er Agnes ein veldig viktig tra- på grunn av familien Buen. Eg hugsar best Det vil eg alltid vera takksam for. disjonsberar med stort repertoar, dåmrik nachspiela på Blårommet bakarst i lokalitetane Eli Storbækken, kvedar kveding og ei heilt spesielt god tonali- – gjett om det blei spelt, sunge og diskutert! tetskjensle. Ordet blåtonar er verkeleg tref- Det handla jo ein del om kven som hadde peil – Ho har vore ein veldig raus pedagog som fande hjå henne. Ho fargelegg, for eksempel og kunne kva – og mest – om folkemusikken. har delt og delt gjennom ei årrekkje. balladane sine, så gripande! Fargelegginga Men byungdommen fekk lære. Lillebjørn Halvor Håkanes, sølvsmed og kvedar er likevel aldri utanpåklistra, men djupt følt. spelte hardingfele, og vi lærte folkeviser så det Ho er i uttrykket, eller dåmen, når ho kved. dundra. Engasjementet var alltid der frå Agnes – Ja, ho er fyrstekvedaren over alle. Arve Moen Bergset, kvedar og folinist si side, eit hjartevarmt menneske – men vi Kirsten Bråten Berg, kvedar hadde veldig respekt for både henne og Knut, – Det er eit eige lys rundt Agnes når ho syng. kan eg hugse. No bullshit – på godt norsk! – Agnes er først og fremst ein fantastisk fn Det er så varmt. Eg trur alle føler seg bestrålt Kari Svendsen, visesongar og dyktig folkesongar med imponerande stor ... Ein føler seg sett når Agnes er på scenen, kunnskap om den norske folkemusikkarven. på ein god måte. – Agnes trefe eg då eg melde meg på kved- Ho er også ein artist med djupn, sjel, humor, Ruth Wilhelmine Meyer, songar arkurs på Club 7 tidleg på 70-talet. Agnes var omsorg og openheit for andre kulturar og den beste. Ingen kved som henne. Som regel andre genrar. Det var ei sann glede å turnere er det vanskeleg å plukke ut éin framfor andre saman med ho, vi utveksla mykje og fekk både

74 SJEKK DIN LOKALE KINO

Hjertevarmt om folkemusikk – Imponerende gjennomført, universelt, vakkert og stemningsfullt et ømt blikk om å ta vare på det unike

KVEDARSEMINARET 2017 Lær Seminar folkesong frå Song i grupper Foto: Rossehaug Bjarne Gudbrands- Sosialt samvær dalen Konsert LOM 1.–3. SEPTEMBER For alle som er glad i folkesong. Eige opplegg for born (8-12 år). Seminaret tek del i festivalen Diktardagar med tema «Markens grøde». SEMINARHALDARAR: Mari Midtli • Jarnfrid Kjøk • Bjørn Sigurd Glorvigen • Camilla Granlien

Program og prisar på Facebook og www.kvedarforum.no Kvedarforum 75 Maja Gravermoen Toresen (t.v.), Tuva Færden og Jon Hjellum Brodal har vært en trio halve livet. I vår har Vrang fra Oslo omsider platedebutert. (Foto: Ingvil Skeie Ljones)

76 - ALLE ØRER ER GODE ØRER Folkemusikktrioen Vrang har lenge ligget i vannskorpen som unge og lovende. De var bare tretten–forten år gamle første gang de opptrådde sammen, da de var med Bærum Spellemannslag til sildefestival i Sigluförður på Island. Mer enn ti år senere har de endelig sluppet sitt debutalbum.

TEKST: ARVID SKANCKE-KNUTSEN

77 Medlemmene av Vrang har altså kjent – Vi starter gjerne med en liten idé fra en ble delvis fnansiert med folkefnansiering hverandre nesten halve livet. De har utviklet av oss, som vi så elter, knar og improviserer gjennom nettsiden bidra.no. seg i lag, utforsket lagene i musikken og nå over i fellesskap, forteller Tuva. – Det er – Det har vært et utrolig fnt engasje- omsider laget album, som har fått tittelen viktig for oss at alle tre skal like uttrykket ment blant folk. Og det føles veldig riktig SæterSoul. Blant de ni sporene er tradi- og være like delaktige i prosessen. Det er for oss å komme med platen nå, sier Jon. sjonelle slåtter, svensk folkesang og Alf også noe av grunnen til at det har tatt tid – Musikken vår er blitt såpass bred og Prøysen, men også egne låter og særegne for oss å få ferdig en debutplate. mangslungen med årene at vi kan tillate arrangementer. For Vrang har vært sett på som en svært oss mye forskjellig. I tillegg ville vi ikke De er to fra Oslo og én fra Bærum, men lovende gruppe i mange år. Alt i 2007 gi ut noe før alle var klare. Og så har vi har utforsket sine musikalske slektsrøtter vant de klassen gruppespill senior under tenkt mye på rammeverket: Det skal være i bl.a. Sigdal, Krødsherad og Valdres. Landskappleiken på Geilo. To år senere en tydelig mening med hver låt, samtidig Varmt snakker de om tiden i Bærum Spe- ble det en tredjeplass i åpen klasse under som helheten skal være balansert. Vi vil lemannslag, der Hallvard Kvåle spilte en så NM i Folkemusikk. Og i 2011 gikk de helt sette musikk til indre stemninger, uten at sentral rolle. Kvåle startet hardingfelelaget til topps i åpen klasse under Landskapp- det skal bli for intellektuelt. i 1993, og var en sentral kraf i laget frem leiken i Seljord, etter å ha begeistret både – Vi er ikke er redde for følelser, legger til sin død i 2006. publikum og jury. Maja til. – Det bør være rom for melankoli Medlemmene i Vrang omtaler Kvåle De tre medlemmene i Vrang har brukt og litt sårhet. Det skal ikke bare være dur som en inspirator, en mentor – den som tid på å fnne sine egne veier. Alle har hele veien, selv om vi er veldig glade i det egentlig førte dem sammen. Av ham fkk bachelorgrader i utøvende folkemusikk livlige også. de unge spellemennene hver sitt eksemplar fra Norges musikkhøgskole. Både Tuva – Det er viktig for oss at alle skal ta like av Miles Davis’ Kind Of Blue. Det var nok og Maja har jobbet mye med dans og sce- stor plass, og at de ulike personlighetene i både en tillitserklæring og en anbefaling nekunst, mens Jon også har fordypet seg i Vrang kommer frem, forteller Tuva. – Og om å fnne inspirasjon i alle former for god flosof. De håper at alle disse elementene så vil vi vi at folk skal kjenne seg igjen i musikk – fra hele verden. er med på å gjøre Vrang til en gruppe som musikken vår også. skiller seg litt ut. I tittelen SæterSoul ligger en idé om at LENGE LOVENDE – Samtidig har vi jo sittet på øvings- dette handler om folkemusikken i byen, – Jeg har hele veien hørt på veldig mye rommet dag ut og dag inn, sier Maja. – Vi i balanse mellom det tradisjonelle og det forskjellig, bekrefer Maja Gravermoen er opptatt av tradisjonene og vil gjerne moderne. Toresen, som spiller hardingfele, fele og kjenne linjene i historien. Det er jo ikke så – Mye av musikken vår er melodisk, selv mandolin i Vrang. – Det har vært singer– mye tradisjonsmusikk fra Bærum, så vi har om vi også kan rufse den litt opp, sier Maja. songwriters, klassisk, jazz og indie-rock vært nødt til å løfe blikket litt. – Vi vil gjerne være tilgjengelige, det skal om hverandre. Og naturligvis mye inter- ikke være nødvendig å lytte ti ganger til nasjonal folkemusikk – i tillegg til tradi- FIN OG FRODIG SÆTERSOUL platen før du skjønner greia. Om mediene sjonsmusikken fra Norge. SæterSoul kom ut i midten av mars. og det store publikummet er enige med oss De to andre medlemmene nikker og er Materialet ble alt spilt inn høsten 2015, så i hva som er tilgjengelig musikk, er vel en enige. De er Jon Hjellum Brodal, som trak- ventetiden har vært lang også for musi- annen sak! terer hardingfele og fele, og Tuva Færden, kerne. Men Kirkelig Kulturverksted fkk til som spiller hardingfele, fele og lyre. Alle slutt foten for plata, og fant plass til utgi- Å JOBBE MED ROMMET tre bidrar også med sang, gjerne ferstemt velsen i vårkatalogen sin. I forkant trådte Vrang har alt rukket å spille på festivaler – som på den lekne «Bulgarske føtter», der venner, fans og gode hjelpere støttende til som Osafestivalen, Telemarksfestivalen, inspirasjonen fra balkansk vokalmusikk på den økonomiske siden – etterarbeidet Førdefestivalen og Rauland internasjonale skinner gjennom. vinterfestival. To ganger har de deltatt på

«Vi starter gjerne med en liten idé fra en av oss, som vi så elter, knar og improviserer over i fellesskap. Det er viktig for oss at alle tre skal like uttrykket og være like delaktige i prosessen. Det er også noe av grunnen til at det har tatt tid for oss å få ferdig en debutplate.» Tuva Færden

78 FolkOrgs bransjetref Folkelarm. De har også opptrådt utenlands, blant annet i Marokko, der de var som del av Førdefes- tivalens satsing Talent 2012. Vrang sier at det er viktig å jobbe med rommet når man er ute og spiller for folk. En god konsert skal ha en klar setting, skape et nærvær og tilby tilhørerne en særegen nerve. – Vi er nok et band som fungerer godt i konsertsituasjonen. Vi fremfører musikk du kan lytte til, men kan også spille til dans. Mange kommenterer ofe at det ser ut som om vi hygger oss på scenen. Og det skal gjerne være litt løssluppent, samtidig som det må være sant og ekte. – Noe av det fneste med konsertsitu- Tuva, Maja og Jon under Oslokappleiken 2005, der de vant gruppespill hardingfele. De representerte alle Bærum Spellemannslag, og bar ennå ikke navnet Vrang. (Foto: Vebjørn Bakken) asjonen er å være feksibel og litt vâr for stemningene blant publikum, sier Maja. – Når du som musiker får et lite glimt av hva folk i salen tenker og føler, og legger merke til hva de reagerer på, kan man spille videre på det. Det er en dynamikk som kanskje krever en viss intimitet – jeg ser ikke helt for meg at store rockeband kan få til så personlige møter. – Det kan være veldig små ting i sam- spillet med publikum: et rif som fenger litt ekstra, eller en humoristisk replikk som trefer, mener Tuva. – I tillegg vil vi jo gjerne jobbe med fortellinger. Da handler det både om dramatikk og koreograf. Gjennom det kroppslige kan vi bokstavelig talt bevege musikken. På plate blir det annerledes. Høsten 2013 jobbet trioen med en sko- lekonsertturné i regi av Rikskonsertene. Maja, Tuva og Jon med tunisiske Nada Mahmoud og marokkanske Hicham Hafoun som del av Talent 2012. Prosjektet førte dem også til Marokko. (Foto: Førdefestivalen) Her tok de for seg H.C. Andersens eventyr Den standhafige tinnsoldat, med innslag av både teater og dans. Denne forestillingen gjentar de på Førdefestivalen til sommeren. – Vi har vært landet rundt med den fore- stillingen. Jeg tror nok vi åpnet noen dører og ører også, sier Maja. – Det er veldig mye hyggelig som foregår i folkemusikkmiljøet, ikke minst sosialt. Da er det fnt å kunne introdusere nye generasjoner for det. – Sånn er det ofte for vårt voksne publikum også, mener Jon. – Vi har spilt mye for folk som ikke så vant til hardcore hardingfelemusikk. Da tilrettelegger vi nok materialet litt, men samtidig gjelder det å stole på at musikken har sterk nok kraf og interesse i seg selv. Konsert på Stovner skole med oppsetningen Den standhafige tinnsoldat, i regi av Den kulturelle skolesekken, januar 2016. (Foto: Stovner skole)

79 Tuva og Jon på Vrangs konsert på Folkelarm 2016. (Foto: Runhild Heggem)

– Vi har gjort konserter rundt Middel- Vrang valgte opprinnelig navnet sitt fordi Maja, Tuva og Jon forteller om det å havet, for publikum som nok ikke har noen de hadde en idé om å vri og vrenge litt møte voksne og eldre spellemenn, kanskje spesiell kjennskap til norsk folkemusikk. på tradisjonsmusikken. Om å titte litt på hjemme over en lunsj og en kafekopp. Da er det veldig fott å oppdage at kom- vrangen, og ikke nødvendigvis slå seg til Det er der man virkelig plukker opp de munikasjonen med salen er der likevel! ro med andres tolkninger og sannheter. små nyansene: et særegent buestrøk, et legger Tuva til. Samtidig fremhever de overleveringen fra personlig stempel i musikken og sangen. Vrang håper at SæterSoul vil fungere som generasjon til generasjon som noe av det Og det handler om å forstå de lange linjene. et visittkort, både her hjemme og i utlandet. mest unike og fne ved folkemusikken. – Det kan godt skje på kappleiker og – Vi er jo bare en liten trio fra Osloom- – Det å lære musikk fra en levende kilde festivaler, der man setter seg ned og spiller rådet. Det er masse dyktige musikere og er nok noe av det aller viktigste. Selvføl- litt sammen. Men det blir nok ekstra sterkt band der ute, så vi får bare være på ofen- gelig kan man lære seg masse av å høre på om man kan få lov til å komme hjem til siven. Vi opplever i hvert fall veldig hyggelig opptak, eller sette seg ned med det fantas- folk, og få et lite innblikk i livene deres. respons på konsertene våre, uansett hvor tiske hardingfele- og feleverket vi har her Da blir historien ekstra levende, sier Jon. vi er, og håper at folk tar til seg albumet hjemme. Det fnnes mange selvlærte musi- Som for så mange andre yngre musikere vårt også, sier Tuva. kere som er imponerende gode, sier Jon. er ikke folkemusikken noe enten–eller for

TRADISJON OG INSPIRASJON – Folkemusikk handler mye om at man «Vi er ikke er redde for følelser. Det bør har noe felles, og bærer mange generasjoner med seg, fortsetter Tuva. – Man kan gjerne være rom for melankoli og litt sårhet. Det skal nerde litt med tradisjonsmusikken, fortape ikke bare være dur hele veien, selv om vi er seg i historier, noter og arkivopptak. Og så er det utrolig fnt å sette seg ned og bare veldig glade i det livlige også. » spille også, helt til man glemmer tid og rom. Maja Gravermoen Toresen

80 Maja på Vrangs konsert på Folkelarm 2016. (Foto: Thor Hauknes)

Vrang. Det er lov å mikse elementer, fullt vi kjenner hverandre veldig godt, og vet kan vi gå videre.» Han er veldig behagelig mulig å hente inspirasjon fra fere kulturer hvor vi kan ta musikken. Vi bruker mye å jobbe med, samtidig som han vet hva – og heller ingen skam å sette det tradisjo- tid på å snakke om hvem vi er, og hva som han ser etter. nelle i høysetet. Her har det skjedd mye de inspirerer oss, legger Maja til. Vrang later til å glede seg over at veien siste tiårene, mener Jon: Dermed var medlemmene godt forberedt endelig kan gå videre – til ferske opptre- – Annbjørg Lien var uten tvil en viktig da de dro i studio for halvannet år siden. dener, nye møter og enda mer musikk. Og døråpner i sin tid, både for menn og – Hallibakken Lydstudio var et perfekt så får debutalbumet klare seg som best det kvinner. Et band som Majorstuen viste at sted å spille inn musikken, mener Tuva. kan, født av formidlingsglede, oppmun- alle medlemmene kunne skinne indivi- – Ikke bare på grunn av de vakre omgi- trende råd og gode hjelpere på mange hold. duelt. Valkyrien Allstars var også med på velsene, der vi fkk spille og bo. Hele inn- Og som de selv sier: – Alle ører er å fytte grenser. I dag er det nok mer frihet, spillingen var som en hyttetur med veldig gode ører. mer romslighet og mindre jantelov enn før. bra folk. Som produsent var Tellef Kvife – Vi har spilt sammen i så mange år at veldig fink til å si til oss: «Nå er det bra, nå

81 VRANG: SÆTERSOUL Helhetlig, pent og tilgjengelig på en etterlengtet debutplate.

MELDT AV STIAN MOEN

Medlemmene i den Oslo-baserte hardingfeletrioen Vrang møttes som unge musikere i Bærum Spellemannslag, og har spilt sammen i fere år. I spellemannslaget ble de en del av et kreativt ungdomsmiljø med en eksperimenterende og åpen tilnærming til folkemusikken. Når deres debutalbum nå foreligger, er det med et tydelig «takk- for-sist» til dette miljøet som de har sitt utspring i. Bærum er kanskje ikke det stedet i landet man sterkest forbinder med folkemusikk, men Bærum Spellemannslag er et av Norges største lag. Her møtes også folkemusikere fra hele landet som eta- blerer seg i Oslo, noe som har bidratt til å skape et miljø der fere uttrykk møtes og nye folkemusikalske vendinger oppstår. Laget ble stifet av Hallvard Kvåle i 1993, og fere store talent har sitt utspring herfra. Ifølge Vrang er det blant annet takket være Kvåle at gruppen Vrang eksisterer, og at de har fått anledning til å jobbe fram sitt eget uttrykk. I Bærum Spellemannslag møttes musikere Foto: Ingvil Skeie Ljones som gjorde folkemusikk til noe spennende, noe som det var verdt å holde på med i ungdomstiden. Vrang består av Jon Hjellum Brodal på hardingfele, fele og «Ait Abdi», skrevet av Jon Brodal. Den ble til etter en inntrykks- vokal, Tuva Færden på hardingfele, fele, lyre og vokal og Maja full reise til Marokko og er en meditasjon over møtet med den Gravermoen Toresen på hardingfele, fele, lyre, mandolin og vokal. marokkanske kulturen. Det fortsetter i det neddempede hjørnet På SæterSoul får vi også høre Anders Löferg på cello og Jens med «Lille Måltrost», der Vrang har satt sitt eget folkemusikalske Linell på perkusjon på noen av sporene. Albumet er spilt inn i preg på arrangementet. «Vriompeisen» er en instrumental skrevet Hallibakken lydstudio med Tor Magne Hallibakken bak spakene av Brodal, med et tradisjonelt slåttepreg med perkusjon for litt og Tellef Kvife som produsent. ekstra trøkk. Prøysen-låten «Lomnæsvisa» framføres med vokalen Selv om en egen albumutgivelse har latt vente på seg, har gruppa tydelig i front, og feler og cello som hviskende stryk i bakgrunnen. Vrang vært høyst aktiv i årene forut for plateslippet. De tre har blant Den tradisjonelle slåtten «Gærne Anders» fra Sigdal kombineres annet besøkt skoler landet rundt med eventyret Den standhafige med slåtten «Gærne Andreas» fra nabokommunen Krødsherad. tinnsoldat, og de har bidratt med stryk på andres plateinnspillinger «Bulgarske føtter» er en korthogd og intens låt skrevet av Maja og konserter, i tillegg til egne konserter og dansespill. Da musikken G. Toresen, og er som navnet tilsier, inspirert av bulgarsk folke- var ferdig innspilt, satte de i gang en innsamlingsaksjon via fol- musikk. Rytmiske og repeterende vokalharmonier ligger over et kefnansieringsplattformen bidra.no for å få råd til å ferdigstille livlig felespill. «Nog är världen trötter» er en tradisjonell svensk albumet. Via nettverk og sosiale medier oppnådde de til slutt å få folkevise som Tuva lærte av folkesangeren Berit Opheim. Den er fnansiert debutalbumet sitt. arrangert ikke ulikt «Lomnæsvisa», der feler og cello legger seg Den eksperimenterende tilnærmingen til folkemusikken har de lavmælt i bakgrunnen og skaper dramatiske efekter. «Play the tatt med seg inn i SæterSoul. I tillegg til tradisjonelle uttrykk lar de Butternut squash / Raska på!» er den ferde av de fre egenskrevne seg inspirere av reiser og møter med musikk og mennesker verden Vrang-låtene på plata. Repeterende temaer veksles om hverandre over. Med SæterSoul tar Vrang oss med på en musikalsk reise til i et rytmisk driv. Melodiene blander europeiske musikkuttrykk. Marokko, Bulgaria, Sverige og Prøysen-land, ispedd tradisjonelle SæterSoul avsluttes med en kort, men god svensk vise, «Var inte og nyskrevne norske slåtter. Fire av sporene på albumet har de rädd för mörkret», med tekst av Erik Blomberg. skrevet selv, og de framfører samtlige låter i egne arrangement. Vrang tilnærmer seg folkemusikken ved å vri, trekke og vende Albumet åpnes melankolsk og neddempet med instrumentalen om på materialet. Både bandnavn og albumtittel bærer løfer om denne metoden. Deres arrangementer er kontrollert utført, og de

82 Foto: Ingvil Skeie Ljones

lander galant med føttene på bakken. De går ikke over i det smale mer eksperimenterende i neste runde. Da står de enda bedre i stil og sære, men holder grep i et tilgjengelig uttrykk hele veien. Selv til hva både prosjektet og bandnavnet ønsker å uttrykke. om de aktivt jobber med å fnne egne veier, har de laget et helhetlig album som vil nå både erfarne folkemusikkentusiaster og nye lyttere. De mest interessante låtene er dem de har laget selv. Det utvises en veldig god meloditef og sans for gode arrangement. Jeg synes spesielt det svevende, drømmende åpningssporet «Ait Abdi» utmerker seg her. Det er fott spilt, og blandingen av norske folketoner i møte med marokkanske låter er forlokkende. Sansen for gode arrangement kommer også fnt fram i «Lomnæsvisa». De hviskende, halv-dronete strykene går nærmest i oppløsning i avslutningen. De skaper en fn dramatikk der den mørke siden av Prøysen kommer fram i tydelig relief. Det klinger godt i både samspill, samsang og arrangement. Det er vakkert og pent framført, og de framstår mer som en godt sampilt enhet framfor enkeltstående virtuoser. Til tider kan det være nærliggende å sammenlikne dem med et annet Bærum Spellemannslag-band, Valkyrien, spesielt i vokalharmoniene og blandingen av uttrykk. Men Vrang gjør dette i en vesentlig mildere VRANG: SÆTERSOUL utgave. SæterSoul låter friskt og utprøvende, men samtidig også trygt og Kirkelig Kulturverksted, 2017 inviterende. De forskjellige uttrykkene skaper en god dynamikk, 9 spor, 35 minutter og fettes sammen til en god helhet. Vrang har laget et svært godt album – men de kan gjerne gjøre seg enda et hakk vrangere og Produsent: Tellef Kvife

83 MED HJARTE FOR DANSEN

Tinndølan vonar at meir norsk ungdom kan få auga opp for folkedansen gjennom deltakinga deira i Norske Talenter.

FOTOSERIE: INGVIL SKEIE LJONES

84 85 Den åttande sesongen av tevlinga Norske stod det dårleg til med på den tida. Eldsjeler Talenter på TV2 går mot slutten. Når finalen i folkemusikk- og folkedansmiljøet overtok går av stabelen 19. mai, står folkedans- undervisninga i hardingfelespel og fol- gruppa Tinndølan på scena. I semifinalen kedans på kulturskulen, mot at dei fekk 31. mars imponerte dei dommarane under gjere det på sin eigen måte. Modellen er dansen, og TV-sjåarane stemte dei til slutt annleis enn i kulturskular flest – heile tors- fram til topp 3. Då DDE-general Bjarne dagskvelden går med til øving i dans, spel «Vi vil vise folk at Brøndbo som tredje av fire dommarar til og song på tvers av aldersklassene. folkedans slett ikkje er slutt gav si stemme til Tinndølan, var det I dag finst det tre dansegrupper i ulike noko traust, men levande klart: Det blei finaleplass på dansegruppa aldersklassar, og dei eldste dansar i Tinn- frå Tinn lengst nord i Telemark. dølan – ei profesjonell gruppe som stadig og livleg kulturarv.» Den travle gjengen frå Tinn er i Oslo har oppdrag. Tinndølan vonar at dei kan for eit intervju på TV2, som skal sendast i inspirere fleire unge til å gi seg i kast med Åsne Haugen, Tinndølan forkant av Norske Talenter-finalen, og Fol- folkemusikken og folkedansen. kemusikk nyttar høvet til å ta nokre bilete – Vi vil vise folk at folkedans slett ikkje av gruppa. At det sjølvsagt er stor stas å er noko traust, men levande og livleg kul- komme til finalen i Norske Talenter, kan turarv, seier Åsne Haugen. – Det er viktig leiar for Tinndølan Åsne Haugen stadfeste. å ta vare på kulturarven, og vi gjer det på – Som Mia Gundersen sa etter at vi hadde ein ungdommeleg måte. Gjennom Norske dansa i semifinalen: «Vi ser dette for lite!» Talenter vonar vi at vi kan inspirere fleire Difor er det veldig artig at vi kan syne heile til å byrje med folkedans over heile landet! Noreg kor moro vi faktisk har det – kor kult 19. mai får vi vite kven som vinn Norske folkemusikk og folkedans er. Talenter 2017 – då går finalen på TV2. Det er ti år sidan det som skulle bli eit lite folkemusikk- og folkedanseventyr i Tinn, Tekst: Audun Stokke Hole tok til. Rekrutteringa av unge til miljøet

86 87 88 89 Vi vonar at vi kan inspirere fleire til å byrje med folkedans over heile landet! Åsne Haugen, Tinndølan

90 FOTO: FOTO: THOMAS HENRIKSEN THOMAS / DESIGN: / DESIGN: STEIN.HOFVE.NO

BØ I TELEMARK 27.-30. JULI 2017 TELEMARKFESTIVALEN ODD NORDSTOGA WILHELMSEN, HEILO OG KARLSEN GULAZA (IL/YE) / RAABYGG / BOGUE CHITTO / TINNDØLAN / FJØLLMANNJENTUN / IVAN DREVER (SCO) / HANS P. OG RASMUS KJORSTAD MED ANDERS RØINE / STIAN DALEN / POLKABJØRN OG KLEINE HEINE / ØYONN GROVEN MYHREN OG SISU

TINGINGSKONSERT: «LANGSMED STRAUMEN» «FOLK OG BLUES» «NIVELKINN» BORGJAKONSERTEN: «HARDINGFELEHISTORIA I BØ» JON ANDERS HALVORSEN, TORE BRUVOLL, MATTIS KLEPPEN, RITA ENGEDALEN, ØYONN GROVEN MYHREN LARS INGAR MEYER FJELD, JOHANNES ANDERS RØINE, SONDRE MEISFJORD OG OTTAR KÅSA, DANIEL ERIKSEN OG ODD NORDSTOGA SUNDSVALEN, TORGEIR STRAAND, CHRISTIAN SVENSSON ANNE GRAVIR KLYKKEN JUNIORSPELEMANNSLAGET

BILLETTAR PÅ GULLBRING KULTURANLEGG WWW.GULLBRING.NO TLF: 35 06 03 90

91 SKRÅBLIKK FRA SOLLI PLASS FOLKEMUSIKKARKIVENE SOM GNAGSÅR

TEKST: HANS-HINRICH THEDENS

kulturpolitikken og det beste middelet mot lenge nok» kan dessverre lett høres som «de både terrorisme og dagens populistiske verste masekoppene vinner». Enten saken kunnskapsforakt. Vi fkk betraktninger er god eller ikke. om de norske strukturene rundt frivillig- At man ikke får kanalisert mer midler heten, med interesseorganisasjoner som til formål som museer og arkiver, skyldes et dominerende element – en modell Skei ifølge Skei Grande at den eksisterende Grande kalte for «utrolig sær i interna- arkivloven er like så efektiv «som om vi sjonal kontekst». Hun antydet at frivillig hadde vedtatt fnt vær». Nå skal det ha arbeid andre steder gjerne betyr velde- blitt vedtatt endringer i Stortinget som gir Årets folkemusikkarkivseminar ved dighet drevet av damer med blått hår, og andre muligheter; men undertegnede ikke Norsk senter for folkemusikk og folkedans beskrev hvor uvant systemet her er for de klart å fnne dokumentasjon for dette på skulle inneholde en arkivpolitisk debatt feste innvandrere som er vant med at alt hverken Stortingets, Kulturdepartemen- med en rekke viktige personer i panelet. er basert på familierelasjoner. tets eller Venstres nettsider. I alle fall skal Det er lov å sikte høyt, men til slutt ble det Knut Aastad Bråten stilte spørsmål for å det bli lettere å få til støtteordninger til bare én person, nemlig Venstres leder Trine dirigere politikeren diskret inn på det som arkivene – men bare etter hardt arbeid i Skei Grande, som stilte opp. Det ble imid- var mest aktuelt for møtelyden. Det innebar departementet. lertid ingen nedtur – det er sjelden vare at selvfølgelig hva man bør gjøre for å få til Da er det nok bare å følge med, for å fnne man får anledning til å høre på en politiker best mulige vilkår for folkemusikkarkivene. de rette tidene og stedene for å fremme mange minutter i strekk. Skei Grande fkk Og jeg er nok redd for det som har festet folkemusikkarkivenes behov. At vi er mer sagt mye refektert og fornufig om sine og seg hos publikum var Skei Grandes råd og bedre «gnagsår» enn andre aktører, det Venstres tanker om kultur og arkivene, som om «å være mer gnagsår», og å «aldri gi tviler jeg på. – ifølge tittelen på debatten – smuldrer opp. seg, og heller ikke skife mål fra år til år». Skei Grande fkk plass til å presentere For så vidt matnyttig; men at «de sykeste det store bildet, med dannelse som mål for tingene er blitt vedtatt når folk har stått på

92 Bjørn Kåre Odde Foto: Ingvil Skeie Ljones

”FolkOrg gjer ein jobb for folkemusikk og –dans i Noreg som eg gladeleg betalar medlemsavgift til. For meg, som både er yrkesutøvar og kappleiks- og festivaldeltakar, får eg ein rekke fordelar ved medlemsskapet: Instrumenta mine og bunaden min er forsikra, og eg har noko å sjå fram til året rundt: Landskappleiken, Landsfestivalen og Folkelarm, berre for å nemne noko."

Oda Bolstad

"Eg har aldri sett på det som eit alternativ å ikkje vere medlem, sjølvsagt skal eg vere det! Kappleikar og festivalar er dei viktigaste møteplassane i miljøet vårt. Eg er aktiv der, så derfor er eg medlem."

Rikke van Ommeren Foto: Mari Skeie Ljones

"Jeg føler meg trygg på at de som forvalter medlemskontingenten min i FolkOrg, tar hånd om mine interesser på en god måte. De støtter opp om lokale konsert- og festivalarrangører som ser hva folkemusikkmiljøet vil ha, nedenfra, og så har de oversikt nok til å kunne tale folkemusikkens sak oppover i systemet. Slik jobber de hele tiden for bredden i organisasjonen"

Tom Erik Kleiven

”Høgdepunktein mine i løpet tå året ha våre Landsfestivalen og Landskappleiken frå midt på 90' talet. -E æ medlem i FolkOrg for dæ bidræg te at folkemusikken og ronddansmusikken livi!” Foto: Runhild Heggem Foto:

"Medlemsskap i Nina Fjeldet FolkOrg gjer at eg føler ”Som medlem av FolkOrg veit eg at dyktige folk kjemper sjangeren sin sak i dei store, politiske meg som ein del av eit kampane som er viktig for både grasrot og profesjonelle utøvarar. fellesskap som tar vare Eg meiner og at sjangeren treng sine møteplasser, som FolkOrg ivaretek på beste måte!” på og formidlar gamle tradisjonar, samt nyare kunstuttrykk inspirert Bli medlem i FolkOrg du og! av dette. Dessutan er det billig!”. Dei mange fordelane ved å være medlem fnn du på www.folkorg.no, Bjørn Kåre Odde her fnn du og innmeldingsskjema og kontakt informasjon. FolkOrg treng deg som medlem anten du er utøvar eller93 publikumar!

FolkOrg - bli medlem, annonse - Folkemusikk 01-2017.indd 1 25.04.2017 10.30 FOLKELARM ER HØSTENS STORE FOLKEMUSIKKHELG I OSLO!

16.-19. NOVEMBER 2017 RIKSSCENEN • OSLO

KOM PÅ FOLKELARM FOR Å OPPLEVE NY OG SPENNENDE MUSIKK FRA HELE NORDEN KOM PÅ FOLKELARM FOR Å DANSE TIL GAMMELDANS OG BYGDEDANS KOM PÅ FOLKELARM FOR Å DELTA PÅ OSLOKAPPLEIK KOM PÅ FOLKELARM FOR Å TREFFE FOLKEMUSIKK-KOLLEGAER FRA INN- OG UTLAND KOM PÅ FOLKELARM FOR Å TREFFE SPENNENDE ARRANGØRER OG ORGANISASJONER KOM PÅ FOLKELARM FOR Å FÅ FAGLIG PÅFYLL OG NY INSPIRASJON KOM PÅ FOLKELARM FOR Å FEIRE ÅRETS FOLKEMUSIKER KOM PÅ FOLKELARM FOR Å TREFFE FOLKEMUSIKKVENNER FRA HELE LANDET KOM PÅ FOLKELARM FORDI DU IKKE KAN GÅ GLIPP AV DET RETT OG SLETT... FOTO: KNUT UTLER, RUNHILD HEGGEM, THOR HAUKNES

FOLKELARM FOR ALLE SOM DIGGER FOLKEMUSIKK! @folkelarm #folkelarm KONSERTER - SEMINARER - BRANSJETREFF - DANSEFEST www.folkelarm.no

94

Folkelarm, annonse - Folkemusikk 02-2017.indd 1 25.04.2017 14.50 YTRING NRK FOLKEMUSIKK PÅ DAB+

Radiokanalen NRK Folkemusikk er av stor – som folk ikke lytter permanent på, men hvis betydning for folkemusikken i dagens Norge. I tilbud de fnner tilsvarende andre steder (alle har dag går denne kanalen på nettradio som døgn- apper som Yr og Storm på mobiltelefonene sine). kontinuerlig sending, men på det viktige bak- Det at NRK Folkemusikk bare går på DAB+ kenettet DAB+ er den ikke inkludert. Den ble om natta er en ren skandale og en kulturtragedie. ikke med da DAB+ ble utvidet med en rekke nye I tillegg er det respektløst overfor det som drives kanaler – slik de feste av oss hadde regnet med av folkemusikalsk kulturdyrking her i landet. at den ble – samtidig med at en startet slukking Dette er helt uhørt i et land som av i alle fall av FM-nettet 10. januar i år. noen fremdeles anses som et kulturland, og som På DAB+ som på DAB sendes NRK Folkemu- har en folkemusikktradisjon som svært få andre sikk fra kl. 21 om kvelden til kl. 06 om morgenen, land kan måle seg med. DAB-radioen blir den ellers er det NRK Super som har denne kanal- viktigste radioformidlingsformen framover – plassen. Folkemusikkfolket er altså henvist til å dagliglyttingen for de feste, enten det er hjemme, høre sin musikk bare om natta! på hytta, i bilen, på reise, i verkstedet eller på Det problematiske er jo at dette gjelder en av arbeidsplassen. de ganske få seriøse kanalene på DAB+. Derimot NRK produserer allerede folkemusikkanalen kryr det av pop-kanaler. De heter NRK P3, NRK på heltid – døgnet rundt. Det må kreves at denne P1+ (gammel pop), NRK MP3, Country, P4 sendes på vanlig måte på det nye utvidede bak- Lyden av Norge, P5 Hits, P6 Rock, P7 Klem, P8 kenettet for DAB+. Det er her radio fungerer, Pop, P9 Retro (gammel pop), Radio Norge, Radio og det er her folkemusikken må få være med. Rock, Radio Sof, Topp 40, Vinyl (gammel pop), Kiss N’Dance, Norsk pop, NRJ Norge osv. I tillegg Kjell Christian Midtgaard er det tullekanaler som NRK Trafkk og NRK Vær

95 VARIERT DANSK FOLKEMUSIKK Go’ Danish Folk Music er det viktigste plateselskapet for dansk folkemusikk. Katalogen spenner fra tradisjonelt solospill til folk-rock og elektronika, og Bjørn Aksdal har set nærmere på to av fjorårets mest omtalte utgivelser fra selskapet.

MELDT AV BJØRN AKSDAL

I mange år var dansk folkemusikk preget av fere ulike miljøer som hadde lite kontakt med hverandre. På den ene siden hadde TROLSKA POLSKA: MAKSIMALISTISK man de lokale spillemændene, som var sterkt knyttet opp mot NASJONALROMANTIKK ungdomslagsbevegelsen på bygdene. Her var holdningen at fol- Folkemusikkgruppen Trolska Polska ble dannet i 2011 rundt kemusikken først og fremst skulle være funksjonell, dvs. musikk multiinstrumentalisten Martin Seeberg, som tidligere var sentral man skulle danse til. Man brukte gjerne lokale dansemelodier i den kjente «folktronika»-gruppen Sorten Muld. Trolska Polska som kunne være lært direkte av eldre spellemenn eller fra noter. består av syv musikere, hvorav et par av medlemmene kommer Innenfor spillemandsbevægelsen snakket man sjelden om kvalitet fra Sverige. Gruppens kritikerroste debutplate Moss mottok fere og utvikling. priser under Danish Music Awards Folk (DMA Folk) 2014, og I fere av byene utviklet det seg på 1970-tallet et folkemusikk- Untold Tails er gruppens andre utgivelse. miljø med grupper som var sterkt inspirert av folkemusikken på Det aller meste av repertoaret til Trolska Polska er komponert De britiske øyer, og spesielt folk-rocken. Dette miljøet hadde av Martin Seeberg, og på Untold Tails står han for all musikken. samtidig nær kontakt både med det danske visemiljøet og en I motsetning til Sorten Muld spiller Trolska Polska helt akustisk del av den lokalt forankrete rockemusikken. Flere har beskrevet musikk. De benytter et stort utvalg instrumenter, hvorav fere disse folkemusikkgruppene som røttene til en dansk world music, har sine røtter i middelalderen (bl.a. dreielire, sekkepipe og hva nå det enn er. munnharpe). De bruker i tillegg indiske tabla-trommer, svensk Fra omkring 1980 dukket det i tillegg opp fere grupper som nøkkelharpe, munnharpe og viola d’amore, for å nevne et lite søkte tilbake til eldre tiders musikk, og som tok fram igjen utvalg av instrumentariet. melodier og spesielt instrumenttyper med røtter i middelalderen, For dem som har fått nok av nasjonalromantiske framstillinger blant annet dreielire og sekkepipe. Bordunklangen ble her dyrket av folkekulturen, vil tematikken på denne platen muligens være som et sentralt musikalsk stiltrekk. Også dette var primært et drøy kost. Ifølge gruppen selv vekker de her «giganter, alfer, nisser, urbant fenomen. feer og andre væsener fra den mørke mossede skov, sneklædte Etter hvert begynte fere danske spillemænd å hente inspirasjon bjergsider og bølgende dalen igennem mindscapes af Seebergs fra andre nordiske land, fra Norge og kanskje først og fremst fra lyriske kompositioner». Det er med andre ord den nordiske fol- Sverige. Denne nytenkingen førte til større vekt på kvalitet, og ketroen med sine mange mytiske vesener det handler om denne solospillet begynte gradvis å få en bredere plattform innenfor dansk folkemusikk. Et annet resultat av dette var at man i 1998 etablerte et eget høyere utdanningstilbud i folkemusikk ved Syddansk musikkonservatorium (i dag Carl Nielsen Akademiet) i Odense. Denne folkemusikklinjen ble fra august 2014 fyttet til musikkonservatoriets avdeling i Esbjerg. Satsingen på en folkemusikkutdanning har defnitivt vært med på å høyne kvaliteten på dansk folkemusikk, som i dag har en rekke svært dyktige utøvere. Et annet og nyere tiltak i samme retning var at man i 2013 opprettet en rigsspillemandsordning, slik man har hatt i Sverige i rundt 100 år. For å styrke samarbeidet innen folkemusikken er det i disse dager også etablert en ny sjan- gerorganisasjon, Tempi, for «folk, world og beslægtede genrer». Selv om solospillet i dag står atskillig sterkere enn tidligere, er det fortsatt folkemusikkgruppene som dominerer de danske TROLSKA POLSKA: UNTOLD TAILS folkemusikkscenene. For å promotere mange av disse gruppene etablerte Erling Buus Olsen i 1997 plateselskapet Go’ Danish • Go’ Danish Folk Music, 2016 Folk Music. To av utgivelsene på selskapet som har fått størst • 11 spor, 50 minutter oppmerksomhet i Danmark den senere tiden, er Levende Brav • Innspilling og miks: Louise Nipper med gruppen Mallebrok og Untold Tails med Trolska Polska.

96 gang. De ulike sporene bærer følgelig titler som «Heksekonebryg», Vi får håpe at dette bare er barnesykdommer, og at gruppen «Troldedans», «Drillenissen» og «Vandnymfen». etter hvert fnner fram til et noe mer helhetlig musikalsk uttrykk Hva så med selve musikken? Her er det langt mindre nasjonal- som de kan bygge videre på. Trolska Polska har absolutt alle romantikk å fnne. Svært lite av repertoaret bygger på tradisjonell forutsetninger for å kunne bli en av Nordens fremste folkemu- dansk folkemusikk. Derimot er impulsene fra både svensk og norsk sikkgrupper i årene som kommer. folkemusikk svært tydelige. Flere av melodiene har en rytmikk som ligger nært opp til svensk sextondelspolska. Det gjelder blant MALLEBROK: VARIERT OG VELLYKKET FOLKTRONIKA annet «Heksekonebryg» og «Tumling». I tillegg kan mange av Mens Trolska Polska er en akustisk gruppe primært basert på arrangementene minne en god del om eldre svenske folkemu- folkemusikalske uttrykksformer, står gruppen Mallebrok for en sikkgrupper som Garmarna og spesielt Hedningarna, blant annet helt annen musikalsk stilretning. I tradisjonen etter Sorten Muld «Troldedans». Viktige elementer her er bruken av borduninstru- eksperimenteres det i et grenseland mellom elektronika, jazz og menter og en utstrakt bruk av perkusjon. En inspirasjon fra norsk folkemusikk, med innslag av popmusikalske elementer. I likhet folkemusikk er også å fnne i blant annet «Nordlys», hvor fela er med Trolska Polska benytter også Mallebrok seg av et stort antall stilt det vi gjerne kaller gorrlaus, dvs. med G-strengen ned til F. instrumenter hentet fra ulike musikkulturer og sjangre. Eksem- Det er mange fne innslag på denne platen. Jeg vil spesielt trekke pelvis kan nevnes hakkebrett, sekkepipe, skalmeie, cister og en fram den fne og dansbare «Krølle Bølle-polka» og den uttrykks- rekke ulike trommer, samt trombone, trekkspill, synthesizer og fulle låten «Stengolem», som til tider klinger litt middelaldersk ulike former for lyddesign. på grunn av dreielira som surrer og går i bakgrunnen. Også Mallebrok ble dannet i 2014, og Levende Brav er deres første melodien «Far vel» klinger svært fnt. Her åpner låten med en album. Repertoaret på platen er en blanding av tradisjonelle danske noe lyrisk preget innledningsdel på mandolin og fele, med indisk melodier og nyskrevne låter av gruppens medlemmer Morten tabla lagt i bunnen. Deretter introduseres sekkepipa, som er det Musicus og Jonas Lindh. Tekstene er for en stor del hentet fra eller melodiførende instrumentet i resten av låten. Nye instrumenter basert på temaer fra middelalderballadene og andre tradisjonelle som gitar og bass legges etter hvert til, og melodien avsluttes med sjangre. Det gjelder også nyskrevne melodier som for eksempel et fnt og tett samspill som kulminerer med en stemningsfull «Oppe i Norge» av Morten Musicus, hvor det handler om norske avslutning på mandolin. troll. Ellers kjenner vi også her i Norge middelalderballader som Denne blandingen av mange ulike instrumenter i arrangemen- «Den Store Krage» (Kråkevisa) og «Himmel Bimmel» (Liti Kjersti), tene er imidlertid også min største innvending mot Untold Tails. mens soldatvisa «Mallebrok», som i Danmark også fnnes som Det virker som om gruppen ofe vil litt for mye. Jeg forstår at de barnerim, er kjent fra mange land. ønsker å bruke det store utvalget av instrumentene de behersker, En gruppe som henter inspirasjon fra så mange ulike musikalske for å skape variasjon i klang og uttrykk. Men hvorfor må de gjøre sjangre som Mallebrok, kan lett komme til å sprike musikalsk, dette på nesten hver eneste melodi? Dette fører til at det musikalske hvis man ikke klarer å smelte sammen de ulike stilimpulsene til uttrykket blir litt for sprikende, og fere av melodiene henger ikke et noenlunde enhetlig musikalsk uttrykk. Jeg var derfor i utgangs- helt sammen. Spesielt fungerer enkelte av mellomspillene som punktet noe skeptisk første gang jeg satte på denne platen. Jeg ble musikalske antiklimaks, først og fremst fordi de bringer inn nye imidlertid positivt overrasket, og siden har albumet hevet seg for klanger som ikke helt passer inn i sammenhengen. hver gjennomspilling. Levende Brav har blitt en god, spennende og variert CD som jeg veldig gjerne setter meg ned og hører på. Mens innvendingen mot Trolska Polska var at gruppen puttet i overkant mye inn i hver enkelt låt, er Mallebrok noe mer for- siktig med virkemidlene, til tross for at også de behersker svært mange ulike instrumenter. Dessuten binder gruppens dyktige vokalist Mia Guldhammer det hele sammen på en fott måte. På «Tyvene» viser hun at hun også behersker en sangstil med klare forbindelser til gresk musikk. «Tyvene» er et av mange høydepunkter på Levende Brav. Flott klinger også «Høstpigen», framført i et arrangement som også inneholder elementer fra swingjazz, samt den noe keltiskinspirerte instrumentallåten «Olinda». Minst vellykket er nok melodien «Oppe i Norge», hvor man synes å skulle etterligne trollenes MALLEBROK: LEVENDE BRAV stemmer, men ender opp med å lyde mer som et amatørband i black metal-sjangeren. Go’ Danish Folk Music, 2016 • Mallebrok er en spennende gruppe som det defnitivt skal bli 12 spor, 53 minutter • interessant å følge i tiden framover. Levende Brav representerer • Produsent: Johannes Eberl Smed i hvert fall en særdeles lovende start.

97 Talentskolen 2017-2018

Talentskolen i Buskerud er et tilbud til deg som er ung utøver på hardingfele mellom 14-24 år, som ønsker å utvikle deg videre som tradisjonsbærer sammen med andre på din egen alder. I løpet av fem helgesamlinger får du møte et knippe av landets fremste spele- menn som på hver sin måte vil inspirere deg ved sin formidling av viktig kunn- skap knyttet til ulike spel– tradisjoner og ferdigheter. Påmelding innen 30.september: https://folkemusikksenteret.ticketco.no/talentskolen_2017__2018 Kontaktinfo: Les mer på: [email protected] www.folkemusikksenteret.no

ANNONSESTORLEIK OG ANNONSEPRISAR FOR FOLKEMUSIKK 2017 Storleik Breidd x høgd – i millimeter Pris eks. mva. Pris inkl. mva.

Bakside 219 x 280 + 5 mm bleed 7 300 9 125 Heilside 219 x 280 + 5 mm bleed 7 100 8 875 1/2-side 200 x 132 mm 3 900 4 875 1/3-side 200 x 86 mm 3 100 3 875 1/6-side 97 x 86 mm 2 000 2 500

Innstikk: Kontakt redaktøren for pris

Det er også mogleg å annonsere på nettavisa Folkemusikk.no Sjå folkemusikk.no/annonsering for annonseprisar.

FOLKORG

Postadresse Organisasjonsnummer: Kontormedarbeidar Lokallag og arrangørar Informasjonsrådgjevar og FolkOrg – Organisasjon for 959 390 940 Jorun Hagen Øyvind Sandum Folkelarm folkemusikk og folkedans Kontonummer: [email protected] [email protected] Liv Annette Nygjerdet Postboks 4613 Sofenberg 1600 20 36375 Tlf.: 22 00 56 22 Mobil: 957 74 037 [email protected] 0506 Oslo Mobil: 958 70 079 Mobil: 934 19 382 Dagleg leiar Rådgjevar Besøksadresse Linda Dyrnes Kappleiksansvarleg Anbjørg Myhra Bergwitz Redaktør Folkemusikk Trondheimsv. 2, Bygg J, [email protected] Ingrid Schei Stuhaug [email protected] Audun Stokke Hole inngang vis-à-vis Tlf.: 22 00 56 94 [email protected] Mobil: 40 47 02 74 [email protected] Herslebs gate 2C Mobil: 481 05 075 Mobil: 900 16 334 Mobil: 45 85 18 98 5.–9. juli 2017

Vi slepper heile programmet torsdag 23. mars og har program- presentasjon på Riksscenen fredag 24. mars.

5 dagar – 30 arenaer – 300 artistar – 90 arrangement Ill: www.piotrpucylo.com .no

fordefestival.no driv fin MER ENN 120 KONSERTER OG FORESTILLINGER ÅRLIG!

Følg oss på Facebook!

SCENE FOR FOLKEMUSIKK OG FOLKEDANS FRA HELE VERDEN

Schous Kulturbryggeri, Grünerløkka, Oslo www.riksscenen.no 100