Skolefritidsordningen I Oslo Kommune - Status for Tilbudet 2007

Home , Gamle Oslo, Nordre Aker, Vestre Aker

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Rapport 9/2007

Skolefritidsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet 2007

Kommunerevisjonen – integritet og verdiskaping Rapport 9/2007

Publikasjoner fra Kommunerevisjonen i Oslo

1/2006 Offentlige anskaffelser – etterlevelse av 21/2006 Brukerorientering overfor ikke-vestlige regelverk innvandrere i helsestasjonstjenesten 2/2006 Innføring av Gerica i to bydeler i Oslo 22/2006 Kontroll og oppfølging av tilskudd til kommune kollektivtrafikk 3/2006 Kvalitet i skolen. Resultater, undervisning og 23/2006 Psykisk helsearbeid – bruk av individuelle ledelse ved Groruddalen skole planer i to bydeler 4/2006 Offentlige anskaffelser – konkurranse- 24/2006 Psykisk helsearbeid – styringsinformasjon elementet i kjøpsprosessen 25/2006 Tilgangskontroller i Gerica 5/2006 Analyse av pleie- og omsorgstjenester 26/2006 IKT i grunnskolen 2003 – 2005 med bruk av KOSTRA (Oppfølging av rapport 17/2005) 6/2006 Intern kontroll i økonomiforvaltningen 27/2006 Granskingsrapport 2 – samlerapport 2005 Undervisningsbygg Oslo KF 7/2006 Bevaring av kunst i Oslo kommune 28/2006 Virksomhetslederes lønn, reiseregninger 8/2006 Økonomistyring i Friluftsetaten, Kultur- og og bilgodtgjørelse idrettsetaten og Park og Idrett Oslo KF 1/2007 Oppfølgingsundersøkelse Undervisningsbygg 9/2006 Intern kontroll i og rundt IT-systemer Oslo KF 10/2006 IKT-basert overvåkingssystem Oslo Havn KF 2/2007 Kontroller i og rundt det elektroniske 11/2006 Sykefravær i PRO-sektoren – oppfølgings- bestillings- og fakturasystemet i Oslo undersøkelse kommune 12/2006 Er nøkkeltall i KOSTRA fra de nye bydelene 3/2007 Intern kontroll i og rundt IT-systemer pålitelige? – Samlerapport 2006 13/2006 Bydelsbarnevernet i Oslo kommune 4/2007 Offentlige anskaffelser – etterlevelse av 14/2006 Generelle IT-kontroller i Utdanningsetaten regelverk 15/2006 Langsiktig kapitalforvaltning av Boligbygg 5/2007 Bydelenes bruk av korttidsplasser Oslo KFs eiendomsmasse i kjølvannet av 6/2007 Økonomisk forvaltning av brukermidler i eiendomsreformen samlokaliserte boliger 16/2006 Granskingsrapport. Undervisningsbygg 7/2007 Bydelenes behandling av søknad om fast Oslo KF plass i sykehjem 17/2006 Granskingsrapport. Anskaffelser i forbindelse 8/2007 Tildelding av spillemidler til idrettsanlegg med sikkerhetsoppgraderingen av Munch- museet 18/2006 Beredskap i Oslo kommune For mer informasjon om Kommunerevisjonen og våre 19/2006 Prioriteringer av lederoppgaver i grunnskolen rapporter se, www.krv.oslo.kommune.no 20/2006 Offentlige anskaffelser – konkurranseeksponering og direktekjøp Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

Kommunerevisjonen 1 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

2 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

Innhold

Hovedbudskap ...... 5

Sammendrag ...... 5

1. Innledning ...... 9 1.1 Formål, problemstilling og avgrensninger ...... 9 1.2 Revisjonskriterier og bakgrunnsinformasjon ...... 10 1.3 Undersøkelsesopplegg ...... 11 1.4 Framstillingen videre i rapporten ...... 11

2. Innholdet i SFO-tilbudet ...... 12 2.1 Planlagte og organiserte aktivitetstyper i skolefritidsordningene ...... 12 2.2 Leksehjelp og lekselesing ...... 16 2.3 Servering av mat ...... 18 2.4 Tilbudet til ulike grupper i SFO ...... 20 2.5 Revisjonens analyse av tilbudet på utvalgte områder ...... 21

3. Rammer, organisatoriske og andre forhold ...... 22 3.1 Skolefritidsordningenes daglige åpningstid ...... 22 3.2 Om forhold vedr. antall plasser; heldags- og halvdagsplasser ...... 23 3.3 Om forhold vedr. bemanning og kompetanse ...... 24 3.4 Rapportering fra skolefritidsordningene og saker behandlet i bydelsutvalgene ...... 27

4. Samarbeidet mellom bydel/SFO og skole ...... 30 4.1 Bydelsadministrasjonens samarbeid med skolene ...... 30 4.2 Samarbeid mellom den enkelte SFO og tilhørende skole ...... 31

5. Brukerorientering ...... 35 5.1 Serviceerklæringer ...... 35 5.2 Brukerundersøkelser ...... 35 5.3 Skolefritidsordningenes samarbeid med foreldre ...... 36

6. Kommunerevisjonens samlede vurdering og konklusjon ...... 38

7. Mottatte kommentarer til utsendt høringsrapport ...... 40 7.1 Kommentarer fra byrådsavdelingene og Kommunerevisjonens vurdering av disse ...... 40 7.2 Kommentarer fra bydelene og Kommunerevisjonens vurdering av disse ...... 40 7.3 Kommentarer fra Utdanningsetaten og Kommunerevisjonens vurdering av disse ...... 41 7.4 Kommunerevisjonens samlede vurdering av kommentarene ...... 42

Referanser ...... 43

Tabelloversikt og figuroversikt ...... 44

Vedlegg 1: Framgangsmåte og metode...... 45 Vedlegg 2: Spørreskjema til alle bydelene...... 48 Vedlegg 3: Spørreskjema til SFO-lederne...... 52 Vedlegg 4: Spørreskjema til rektorene...... 58 Vedlegg 5: Det organiserte aktivitetstilbudet i skolefritidsordningene i 2006 ...... 62 Vedlegg 6: Om forhold vedrørende SFO-lokalene...... 63 Vedlegg 7: Beskrivelse av oppgitte utfordringer ...... 65 Vedlegg 8: Satser for oppholdsbetaling...... 72 Vedlegg 9: Beskrivelse av samarbeid med andre ...... 73 Vedlegg 10: Oversikt over andelen barn i aldersgruppen som benytter SFO...... 74

Kommunerevisjonen 3 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

Vedlegg 11: Politiattest ved ansettelse i SFO...... 76 Vedlegg 12: Høringsuttalelser ...... 78

4 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

Hovedbudskap Skolefritidsordningen (SFO) i Oslo kommune drives i all hovedsak innenfor de krav og føringer som er stilt. Samtidig har den enkelte SFO relativt stort handlingsrom i sin virksomhet, og hovedinntrykket er at det er betydelige forskjeller mellom skolefritidsordningene på en lang rekke områder. Med utgangspunkt i de funnene som presenteres i denne rapporten, har Oslo kommune (herunder den enkelte bydel) nå et bedre grunnlag for å vurdere om forskjellene mellom skolefritidsordningene er akseptable.

Sammendrag

Formål, problemstilling og revisjonskriterier Formålet med undersøkelsen har dels vært å gi politisk nivå i Oslo kommune informasjon om status for ulike sider ved SFO-tilbudet, dels å bidra til bydelenes og SFO-enes videreutviklings- og for- bedringsarbeid. Problemstillingene i undersøkelsen har vært: • Hva er status for SFO-tilbudet i Oslo kommune? • Ivaretas Oslo kommunes og øvrige krav til SFO-tilbudet? • Hvilke forskjeller er det i SFO-tilbudet som gis?

Revisjonskriteriene som er lagt til grunn, bygger bl.a. på lovverket, bystyrets vedtak og føringer og Forskrift om Oslo kommunes skolefritidsordninger.

Undersøkelsesopplegg I tillegg til gjennomgang av en rekke dokumenter og gjennomføring av møter med sentrale aktører, bygger rapporten på resultatene av tre ulike spørreskjemaundersøkelser. Spørreskjemaene ble sendt ut i første halvdel av februar 2007 til: • kommunens 15 bydeler. • alle lederne for de ordinære, kommunale skolefritidsordningene. • alle rektorene ved ordinære grunnskoler som har 1.-4. trinn med et kommunalt, ordinært SFO-tilbud.

Alle bydelene har besvart skjemaet. Det samme har 89 av totalt 93 forespurte SFO-ledere og 88 av 93 rektorer, en svarprosent på henholdsvis 96 og 95.

Beskrivelse av fakta

Om organiserte aktivitetstyper i 2006 • Skolefritidsordningene ga i gjennomsnitt et tilbud om 12 ulike aktivitetstyper som var organiserte av de SFO-ansatte innenfor det ordinære budsjettet, og om lag 80 prosent av SFO-ene hadde et tilbud om mellom 10 og 15 ulike aktivitetstyper. • De vanligste organiserte aktivitetstypene som ble tilbudt innenfor det ordinære budsjettet, var lagspill (som fotball m.v.), tegning/ maling, håndarbeid, filmframvisning og turer i skog og mark. • Skolefritidsordningene ga i gjennomsnitt et tilbud om fire ulike aktivitetstyper mot tilleggsbetaling fra foreldrenes side. Imidlertid hadde 16 prosent av SFO-ene ingen slike tilbud, mens 3 prosent ga et tilbud om 10 aktivitetstyper mot foreldrebetaling. • De vanligste aktivitetstypene som ble tilbudt mot foreldrebetaling, var kinobesøk og individuelle idretter som ski og skøyter. • Omfanget av aktivitetstilbudet mot foreldrebetaling var ulikt fordelt mellom bydelene. SFO-ene i Bydel Gamle Oslo og Bydel Bjerke ga tilbud om færrest typer aktiviteter mot foreldrebetaling, mens SFO-ene i Bydel Nordre Aker tilbød flest.

Kommunerevisjonen 5 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

Om leksehjelp • 72 prosent av SFO-lederne oppga at egen SFO hadde et tilbud om leksehjelp. • Ca tre av fire av de SFO-ene som hadde leksehjelp, hadde inngått individuelle avtaler om dette med foreldrene. • 22 prosent av rektorene oppga at det i stor grad var et samarbeid mellom skole og SFO for å tilrettelegge leksehjelpstilbudet i SFO-regi.

Om matservering • 87 av skolefritidsordningene serverte mat, mens to ikke serverte mat ifølge SFO-lederne. • I sju bydeler hadde samtlige SFO-er matservering hver dag. For de øvrige bydelenes SFO-er var bildet mer variert mellom de som hadde matservering hver dag, to til fire dager i uken, en dag i uken og de som ikke hadde servering av mat. • Det var også store variasjoner mellom SFO-ene knyttet til hva slags typer av mat som ble servert. Mens serveringen enkelte steder stort sett besto av frukt, hadde andre SFO-er relativt omfattende servering av varmmat og brødmat, gjerne med frukt i tillegg.

Om tilbudet til forskjellige grupper av barn • De aller fleste SFO-ledere vurderte det slik at egen SFO ga et godt tilrettelagt og attraktivt omsorgs- og fritidstilbud for barn i 1.-4. klassetrinn. • Om lag to av tre SFO-ledere vurderte tilbudet til barn med funksjonshemminger og særskilte behov i 1.-4. trinn som attraktivt og godt tilrettelagt. For barn i 5.-7. trinn i denne gruppen var det imidlertid om lag like mange som ga uttrykk for at tilbudet var godt som dårlig.

Om åpningstiden • Alle skolefritidsordningene åpnet kl 0730, mens det var variasjon i tidspunktene for stenging: • 37 prosent stengte kl 1630 • 21 prosent stengte kl 1645 • 42 prosent stengte kl 1700

Om plasser; heldags- og halvdagsplasser • SFO-plass har ifølge bydelene ikke vært et knapt gode i 2005 og 2006. Alle som har søkt har fått plass, og i all hovedsak ved ønsket SFO. • Det var to bydeler som hadde satt en øvre grense for hvor mange av SFO-plassene som kunne være halvdagsplasser. • Det var forskjeller mellom bydelene både i forhold til om det var gitt føringer på bruken de 12 timene en halvdagsplass gir rett til, og innholdet i eventuelle føringer. • 86 prosent av SFO-ledere oppga at det i liten grad ble inngått avtaler med foreldre om betaling for et økt antall timer per enkeltdag for barn med halvdagsplass.

Om de ansatte • Basert på opplysninger fra SFO-lederne hadde nesten alle skolefritidsordningene en bemannings- tetthet per barn som var innenfor det kravet som er satt. • 30 prosent av SFO-lederne oppga at de hadde godkjent lærer-/førskolelærerutdanning. I tillegg var det 42 prosent som hadde universitets- eller høgskoleutdanning av tre års varighet eller mer. • 67 prosent av de SFO-ansatte var kvinner og 33 prosent var menn i 2005. • Nær 90 prosent av SFO-lederne ga uttrykk for at SFO-ansatte samlet sett har god realkompetanse. • En høy andel av SFO-lederne oppga at bemanningen ikke var tilstrekkelig i forhold til å gi et godt tilbud til barn med funksjonshemminger og særskilte behov. • Ved nærmere 90 prosent av SFO-ene var det ansatte som også hadde et ansettelsesforhold til skolen. • Drøyt halvparten av rektorene oppga at skolen i stor grad benyttet SFO-ansatte som vikarer.

6 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

Samarbeid bydel/SFO og skole • Bare tre av bydelene hadde etablert et fast samarbeid med sine skoler, og bare 11 prosent av rektorene oppga at skolen i stor grad hadde et samarbeid med bydelen om SFO-tilbudet. • Det var 40 prosent av rektorene som oppga at det var inngått en samarbeidsavtale mellom SFO og skolen. • Det var 64 prosent av SFO-lederne og 51 prosent av rektorene som oppga at det ble gjennomført faste møter mellom skolens ledelse og SFO i 2006.

Om brukerorientering • De aller fleste bydeler oppga at de hadde utarbeidet serviceerklæringer eller at de var i ferd med å utarbeide en slik erklæring. • Fem bydeler hadde opprettet egne foreldreutvalg/samarbeidsutvalg for SFO.

Sentrale vurderinger fra Kommunerevisjonens side Kommunerevisjonens samlede konklusjon er at det ser ut til å være et sammenfall mellom de kravene og føringene som er stilt til skolefritidsordningene og situasjonen i de fleste SFO-ene på de fleste områder vi har undersøkt.

Etter vår vurdering er det klare indikasjoner på at det var en god bredde i det organiserte tilbudet ved det store flertallet av skolefritidsordningene. De fleste synes dermed å legge godt til rette for at det gis tilbud om kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna, slik opplæringsloven stiller krav om.

Nær tre av fire skolefritidsordninger hadde et tilbud om leksehjelp. For de SFO-ene som ikke hadde et slikt tilbud, konstaterer Kommunerevisjonen et avvik mellom krav og praksis. Vi konstaterer videre at en høy andel av rektorer ga uttrykk for at det i liten grad var et samarbeid omkring leksehjelp i SFO- regi, og vi vurderer det slik at det synes å være grunnlag for å forsterke dette samarbeidet.

Kommunerevisjonen merker seg at om lag tre av fire SFO-ledere vurderte tilbudet til barn med funksjonshemminger og særskilte behov i 1. til 4. trinn som et godt tilrettelagt og attraktivt tilbud. Samti- dig finner revisjonen at det er grunn til å understreke alvoret i at om lag en av fire SFO-ledere oppga at tilbudet til denne gruppen ikke var godt nok. Revisjonen ser særlig alvorlig på et en høy andel av SFO- lederne var uenige i påstanden om at SFO-tilbudet var godt tilrettelagt for denne gruppen i 5.-7. trinn som har sitt tilbud i de ordinære SFO-ene. Vi ser også med alvor på at om lag halvparten av SFO- lederne vurderte at bemanningen var utilstrekkelig i forhold til å gi et godt SFO-tilbud, og at om lag en av tre rektorer oppga at det i liten grad var et godt samarbeid mellom skole og SFO i forhold til å tilrettelegge for et helhetlig skole- og fritidstilbud for barn med funksjonshemminger og særskilte behov. På dette området synes det nødvendig at bydelene gjennomgår sitt tilbud og vurderer iverksetting av tiltak.

Resultatet av våre spørsmål til bydelene og rektorene tyder på at det for de fleste av bydelenes vedkommende ikke er etablert et «konkret og nært samarbeid mellom barnetrinnet i grunnskolen og bydelene», slik bystyret forutsatte ved behandling av saken Større ansvar til færre bydeler.

Anbefalinger Kommunerevisjonen gir følgende anbefalinger:

• De skolefritidsordningene som melder om lavest aktivitetsvariasjon bør vurdere om det er behov for å etablere flere organiserte kultur- og fritidsaktiviteter for å gi et tilfredsstillende tilbud i forhold til barnas alder, funksjonsnivå og interesser. Samtidig er det viktig at alle skolefritidsordningene vurderer og balanserer det organiserte aktivitetstilbudet i forhold til hensynet til god tilrettelegging for barns behov for fri utfoldelse og egeninitierte lek.

Kommunerevisjonen 7 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

• Skolefritidsordninger som ikke tilbyr leksehjelp som en fast ordning, bør etablere et slikt tilbud.

• Bydelene og den enkelte SFO bør gjennomgå sitt tilbud til barn med funksjonshemninger og sær- skilte behov i den hensikt å sette i verk tiltak som kan bedre tilbudet der det er nødvendig. Dette gjelder særlig de skolefritidsordningene som har barn i denne gruppen i 5. til 7. klassetrinn. Den enkelte bydel bør videre vurdere om bemanningen i tilstrekkelig grad er styrket både i antall og kompetansemessig i forhold til å gi et tilfredsstillende SFO-tilbud til barn med funksjonshemminger og særskilte behov.

• Bydelene/skolefritidsordningene bør vurdere om foreldre i tilstrekkelig grad er informert om muligheten for, og om det i tilstrekkelig grad er tilrettelagt for, kjøp av enkelttimer for barn med halvdagsplass.

• Basert på den informasjonen Kommunerevisjonen har mottatt vedrørende årsverk per barn, bør Bydel Alna og Bydel Vestre Aker iverksette korrigerende tiltak ved hhv. to og en av sine skolefritidsordninger.

• Den enkelte bydel bør foreta en vurdering av om dagens rapporteringsrutiner og innholdet i rapporteringen fra den enkelte SFO er tilfredsstillende.

• Alle skolefritidsordningene og de tilhørende skolene bør vurdere å etablere en samarbeidsavtale, og gjennomføre faste møter et visst antall ganger i året.

• De seks bydelene som ikke hadde utarbeidet serviceerklæringer for SFO-tilbudet i tråd med fylkesmannens forutsetning, bør prioritere arbeidet med å få på plass dette.

Høringsuttalelser Det har vært en omfattende høringsrunde i de relevante instansene i Oslo kommune etter at foreløpig rapport ble sendt ut 26.04.2007. Vi har mottatt høringsuttalelser fra Byrådsavdeling for barn og utdanning, Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester, samtlige bydeler og Utdanningsetaten. Et gjennomgående trekk ved uttalelsene er at de viser til gode nytte av rapporten og at de viser til relevante tiltak som er – eller vil bli – iverksatt på basis av rapporten.

Høringsuttalelsene har ikke gitt grunnlag for å endre Kommunerevisjonens opprinnelige vurderinger, konklusjon og anbefalinger.

8 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

1. Innledning

Skolefritidsordningen (SFO) er et frivillig tilbud før og etter skoletid for barn på 1.-4. klassetrinn som trenger omsorg og tilsyn og for barn på 1.-7. trinn med funksjonshemminger og særskilte behov1. Ord- ningen, som er hjemlet i opplæringsloven, skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i barnas alder, funksjonsnivå og interesser. I hovedmålet som er satt for skolefritidsordningen i Oslo kommune, vektlegges det at tilbudet skal være fleksibelt. I kommunens budsjetter for 2006 og 2007 er det formulert slik: Skolefritidsordningen (SFO) skal i nært samarbeid med foresatte legge til rette for et trygt og fleksibelt tilbud for de yngste elevene før og etter skoletid. SFO skal i tillegg til lek gi mulighet til lekselesing og leksehjelp.

Det er per i dag 98 ordinære grunnskoler i Oslo kommune som gir undervisning for elever i 1.-4. trinn. Ved alle disse skolene har elevene et tilbud om SFO før og etter skoletid. Ved 93 av skolene er SFO-tilbudet kommunalt, ved fire av skolene er tilbudet foreldredrevet og ved en drives tilbudet av skolen som har avtale med bydelen.2 Denne rapporten handler om status for tilbudet ved de 93 kommunale skolefritidsordningene som drives av bydelene.

Samlet sett er det om lag 13 000 barn som benytter de kommunale SFO-ene.3 Fra 1. januar 2004 ble ansvaret for SFO overført fra Utdanningsetaten til bydelene.4 Det er byråden for barn og utdanning som har det overordnede ansvaret for skolefritidsordningen i kommunen. Fra 1. januar 2003 har kommunen praktisert felles satser for foreldrenes egenbetaling. For Oslo kommune var bruttodriftsutgif- tene for skolefritidsordningen på om lag 313 mill. kroner i 2006.5

Både Barneombudet6 og Foreldreutvalget for grunnskolen har kommet med kritiske bemerkninger til bl.a. at innholdet i SFO ikke i særlig grad er regulert, og har etterlyst større politisk oppmerksomhet rettet mot ordningen. Også i dagspressen har det vært oppslag der ulike sider ved skolefritidsordningenes store handlingsrom er blitt problematisert. 7 For eksempel konkluderes det, på bakgrunn av flere oppslag, i Dagsavisens leder den 23. januar 2007 med følgende: Det er to grunner til at SFO mange steder har dårlig kvalitet: Kommunepolitikerne har ikke valgt å prioritere SFO, og staten har ikke pålagt dem å gjøre det. Mens barnehagene er gjennomregu- lert, stilles det ikke lovbestemte krav til SFO-ordningen.

1.1 Formål, problemstilling og avgrensninger Formålet med undersøkelsen er dels å gi politisk nivå i Oslo kommune informasjon om status for ulike sider ved SFO-tilbudet, dels å bidra til den enkelte bydels og SFOs videreutviklings- og forbe- dringsarbeid.

Hovedproblemstillingen i prosjektet er: • Hva er status for SFO-tilbudet i Oslo kommune?

1. Etter en konkret vurdering kan bydelsdirektøren, som opptaksmyndighet, tildele plass i SFO også ut over 7. årstrinn (Forskrift om Oslo kommunes skolefritidsordninger, § 8). 2. De fire foreldredrevne er SFO-ene ved Huseby, Slemdal, Smestad og Svendstuen. Ved Kastellet er det skolen som driver SFO. 3. Dette inkluderer barn i 4 SFO-er som er knyttet til spesialskoler. (Informasjonen er hentet fra budsjettet for 2007 (sak 1) og byrådets årsberetning for 2006) 4. Jfr. vedtak i bystyret av 19.06.2002, sak 280/02 Større ansvar til færre bydeler. 5. Kilde: SSB KOSTRA 2006. 6. Barneombudet 15.09.2006 Barneombudet krever gjennomgang av SFO 7. For eksempel Aftenposten 15.09.2006 Slår alarm om SFO og Dagsavisens forskjellige oppslag om SFO 21., 22. og 23. januar, samt 12. februar 2007.

Kommunerevisjonen 9 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

Sentrale spørsmål: • Ivaretas Oslo kommunes og øvrige krav til SFO-tilbudet? • Hvilke forskjeller er det i SFO-tilbudet som gis?

Som det framgår av spørsmålene over, har vi på den ene siden kartlagt ulike sider av SFO-tilbudet for å foreta en vurdering av om kravene som er stilt blir etterfulgt. Kravene er imidlertid ikke så omfattende eller spesifikke at det gir forventninger om et identisk SFO-tilbud på tvers av bydeler og skolefritidsordninger, selv om prisen for oppholdsbetaling er den samme.8 Derfor har vi på den andre siden også villet gi beskrivelser av bredden og variasjonen i SFO-tilbudet.

Undersøkelsen er avgrenset til kommunale skolefritidsordninger som gir et ordinært tilbud. Fra bydelene har revisjonen fått oppgitt at det er 93 slike enheter i Oslo kommune. Undersøkelsen omfatter med andre ord ikke de kommunale spesial-SFO-ene, men sider ved tilbudet som gis til barn med funksjonshemminger og særskilte behov som har sitt tilbud i de ordinære SFO-ene belyses. Videre er undersøkelsen avgrenset mot den økonomiske driften av SFO, og spørsmål knyttet til leieforhold om lokaler. Når det gjelder det sistnevnte, kan vi informere om at det i løpet av 2006 har vært et større arbeid på gang i kommunen med deltakelse fra bydelene, Utdanningsetaten og Undervisningsbygg for å få på plass avtaler for SFO-lokalene. Etter vår vurdering var det for tidlig å foreta en gjennomgang av dette nå. Vi har imidlertid stilt enkelte spørsmål til aktørene om forhold vedrørende lokalene. Resultatene er oppsummert i vedlegg 6, men er ikke blitt nærmere behandlet i selve rapporten.

1.2 Revisjonskriterier og bakgrunnsinformasjon Revisjonskriteriene utgjør målestokken som ligger til grunn for Kommunerevisjonens vurderinger av status for SFO-tilbudet. Kriteriene som er lagt til grunn her bygger bl.a. på lovverket, bystyrets vedtak og føringer og Forskrift om Oslo kommunes skolefritidsordninger9. I forbindelse med Oslo kommunens søknad til Fylkesmannen for Oslo og Akershus i 2006 om varig dispensasjon for å ha bydelsdi- rektørene som ledere av ordningen10, ble det utarbeidet en rapport, Skolefritidsordningen 2004- 2005. Evaluering/vurdering av SFO – perioden 01.01.2004-31.12.2005. Både kommunens søknads- brev, rapporten og svaret fra fylkesmannen inneholder krav til og informasjon om SFO-virksomheten som vi gjør bruk av i den foreliggende rapporten.

Det er videre bl.a. satt krav og gitt føringer til bydelene og skolefritidsordningene i forbindelse med behandlingen av de senere års budsjetter i Oslo kommune. Kultur- og utdanningskomiteen har også hatt flere merknader som benyttes som revisjonskriterier, og har vært opptatt av kvaliteten i tilbudet: Komiteen ser skolefritidsordningen som et verdifullt tilbud til byens barn i løpet av de første sko- leårene. Det er viktig å holde fokus på kvaliteten i dette tilbudet, slik at dette blir et godt sted å være for barna. 11

Byrådsavdeling for barn og utdanning (BOU) ga i samtale med revisjonen i januar uttrykk for at den nå ville trappe opp innsatsen og rette et sterkere fokus mot SFO. I de siste årene er det barnehager og skole som er viet betydelig oppmerksomhet fra byrådsavdelingens side. BOU varslet under samme samtale at Forskrift om Oslo kommunes skolefritidsordninger (heretter ofte omtalt som «SFO-forskriften») vil bli revidert, men kunne ikke si noe om tidsperspektivet for en slik gjennomgang.

De spesifikke revisjonskriteriene som vi har benyttet, vil bli presentert i rapportens ulike delkapitler sammen med beskrivelsen av fakta og Kommunerevisjonens vurderinger.

8. Se nærmere informasjon om utviklingen i oppholdsbetalingen for årene 2003-2007 i vedlegg 7. 9. I opplæringsloven er det stilt krav om at skolefritidsordningen skal ha vedtekter. I Oslo kommune er det fastsatt felles vedtekter for alle kommunens SFO-er i form av nevnte forskrift. 10.I opplæringsloven heter det at rektor til vanlig er leder av skolefritidsordningen, men det gitt adgang til å gjøre unntak. 11. Felles merknad fra kultur- og utdanningskomiteen i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2005.

10 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

1.3 Undersøkelsesopplegg Denne rapporten er basert på informasjon innhentet gjennom tre ulike spørreskjemaer som ble sendt ut i løpet av de første ukene av februar 2007.

• Det ble sendt spørreskjema til kommunens 15 bydeler. Alle har besvart skjemaet. Spørsmålene dreier seg om ulike forhold ved bydelens ivaretakelse av SFO, men først og fremst om bydelen har satt egne krav til og gitt egne føringer på tilbudet. Spørreskjemaet er i sin helhet lagt i vedlegg 2.

• Det ble videre sendt spørreskjema til alle de daglige lederne ved de kommunale, ordinære SFO- virksomhetene. Det er 89 SFO-ledere som har besvart skjemaet av totalt 93 forespurte, noe som gir en svarprosent på 96. Spørsmålene dreier seg om ulike forhold ved den enkelte SFO, men først og fremst om innholdet i det tilbudet som gis og om forhold knyttet til samarbeid med foreldre, skole og andre. Spørreskjemaet er lagt i vedlegg 3.

• Det ble dessuten sendt spørreskjema til alle rektorer ved ordinære grunnskoler som har 1.-4. trinn med et kommunalt SFO-tilbud i regi av bydelene. Det er 88 av totalt 93 slike rektorer som har besvart skjemaet. Det gir en svarprosent på 95. Spørsmålene dreier seg hovedsakelig om ulike sider ved samarbeidet mellom skole og SFO. Spørreskjemaet er lagt i vedlegg 4.

Rapporten er også basert en gjennomgang av en rekke dokumenter. De mest sentrale er bydelenes budsjetter for 2007 og årsmeldingene for 2005 og 2006.

Revisjonen har videre gjennomført flere møter med utpekte kontaktpersoner i byrådsavdelingen, bydelene og med Utdanningsetaten, og enkelte opplysninger og synspunkter som er framkommet, er tatt med i rapporten.

Nærmere informasjon om og vurdering av framgangsmåte og metode i denne undersøkelsen, finnes i vedlegg 1.

1.4 Framstillingen videre i rapporten I kapittel 2 ser vi nærmere på innholdet i SFO-tilbudet. Vi ser først på omfanget av aktivitetstyper som tilbys innenfor ordinært budsjett og aktivitetstyper som tilbys mot foreldrebetaling. Videre behandles lekselesing og servering av mat. Vi ser også nærmere på tilbudet til ulike grupper av barn, herunder tilbudet til barn med funksjonshemminger og særskilte behov. Kommunerevisjonen presenterer også resultatet av en sammenfattende analyse av tilbudet på utvalgte områder.

Kapittel 3 behandler flere sider av SFO-virksomheten, bl.a. daglig åpningstid, om evt. føringer som er lagt på hvordan halvdagsplass skal benyttes, om forhold vedr. de ansattes kompetanse, om forhold vedr. rapportering fra SFO og om behandlingen av saker som vedrører SFO i bydelsutvalgene.

Kapittel 4 dreier seg om ulike aspekter ved samarbeidet både mellom bydelsadministrasjonene og skolene, og samarbeidet mellom den enkelte SFO og tilhørende skole.

Kapittel 5 handler om ulike sider ved skolefritidsordningenes brukerorientering som serviceerklæ- ringer, brukerundersøkelser og foreldresamarbeid.

Det enkelte kapittel 2-5 inneholder delkapitler. I hvert av delkapitelene framkommer både revisjonskriteriene, faktabeskrivelse, revisjonens vurderinger og eventuelle anbefalinger.

I kapittel 6 gir Kommunerevisjonen sine samlede vurderinger og konklusjon.

Kapittel 1-6, samt vedleggene 1-11, har vært sendt på høring. En kortfattet presentasjon av de innkomne høringsuttalelsene og vår vurdering av disse, finnes i rapportens kapittel 7.

Kommunerevisjonen 11 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

2. Innholdet i SFO-tilbudet 2.1 Planlagte og organiserte aktivitetstyper i skolefritidsordningene Vi skal i det følgende se nærmere på de planlagte, organiserte aktivitetstyper som ble tilbudt barna ved SFO-ene i 2006. Vi fokuserer her på typiske kultur- og fritidsaktiviteter, og under gjennomgangen skiller vi mellom aktivitetstyper som ble tilbudt innenfor ordinært SFO-budsjett og mot foreldrebetaling. Aktivi- teter som måltider og leksehjelp omfattes ikke i første omgang, men vil bli behandlet senere i kapitelet.

2.1.1 Revisjonskriterier Følgende kriterier er lagt til grunn: • SFO skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i barnas alder, funk- sjonsnivå og interesser.12 • Normalt skal tilbudet omfatte både ute- og inneaktiviteter.13

2.1.2 Faktabeskrivelse Revisjonen ønsket å kartlegget omfanget av det organiserte aktivitetsnivået i SFO-ene. Spørreskjemaet som ble sendt SFO-lederne inneholdt derfor en liste med 19 ulike typer aktiviteter. Vi ba SFO-lederne om å krysse av for de aktivitetstypene som ble tilbudt i 2006, med en angivelse av om aktivitetene var tilbudt innenfor ordinært SFO-budsjett, eller om de var tilbudt mot foreldrebetaling. Vi presiserte i spørsmålet at aktivitetene som det skulle krysses av for måtte være planlagt, organisert og ledet av SFO-ansatte (eller samarbeidspartnere), slik at barnas frilek og egeninitierte aktiviteter falt utenfor14.

Aktivitetstyper som ble tilbudt innenfor SFO-budsjettet i 2006 I det følgende skal vi se nærmere på aktivitetstypene som SFO-ene ga tilbud om 2006. Det var relativt stor variasjon mellom SFO-ene i antallet aktivitetstyper, noe som er illustrert i figur 1.

Figur 1: Antall aktivitetstyper tilbudt innenfor SFO-budsjettet i 2006. Absolutte tall.

Antall SFO-er Antall 4

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 Antall aktivitetstyper

Note Antallet aktivitetstyper sier ingen ting om frekvensen av aktivitetene. Dette innebærer at SFO-er som har lav variasjon i aktivitetstypene, likevel kan ha et omfattende organisert aktivitetstilbud.

12.Utdrag fra Opplæringslovens § 13 - 7. 13. Utdrag fra Forskrift for Oslo kommunes skolefritidsordninger § 2. 14.Kommunerevisjonen vil den forbindelse understreke at det vi forholder oss til i kap. 2.1 er resultatene av det SFO- lederne har oppgitt når det gjelder det organiserte tilbudet ved SFO-ene. Det innebærer at for eksempel en SFO som ikke hadde lagspill som en organisert tilbudstype i 2006, likevel kan ha et svært godt tilrettelagt opplegg for barns egeninitert lek nettopp på fotballbanen.

12 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

Gjennomsnittlig antall aktivitetstyper i skolefritidsordningene var på 12. Av figuren ser vi at de fleste, dvs. nesten 80 prosent, ga et tilbud om mellom 10 og 15 aktivitetstyper.15 Den SFO-en som tilbød fær- rest aktivitetstyper i 2006 ga tilbud om 2, mens den SFO-en som ga tilbud om flest tilbød 18. Av figur 1 ser vi videre at det skiller seg ut en gruppe på ti SFO-er som meldte om relativt få aktivitetstyper – mellom 2 og 8 slike.

Tabell 1 viser avkrysningene til SFO-lederne ved de to skolefritidsordningene med henholdsvis høyest (18) og lavest (2) antall aktivitetstyper i den listen over organiserte aktiviteter som vi har lagt til grunn.

Tabell 1: Oversikt over aktivitetstypene i den SFO-en med hhv. tilbud om flest og færrest aktiviteter i 2006 Type av aktiviteter SFO med SFO med flest færrest lagspill (fotball, håndball mm.) x individuelle idretter (ski, skøyter, friidrett, mm.) x vannlek, svømming o.l. x spill (sjakk, ludo, kortspill, data, mm.) x tegning, maling x håndarbeid, forming, sløyd x husstell, matlaging, baking x spille teater, lage skuespill mm. x dans x musikk, spille instrumenter, synge filmframvisning x x besøk ved museer, gallerier, severdigheter x kinobesøk x x bowling, minigolf o.l. x turer i skog og mark x overnattingsturer x teater, konserter, opplesninger x besøk i fornøyelsesparker som Tusenfryd x biblioteksbesøk x

Note Vi understreker at listen med aktiviteter trolig ikke er fullstendig mht. å være dekkende for alle typer aktiviteter som kan ha vært tilbudt i SFO. Oversikten kan bl.a. av den grunn bare benyttes til å trekke ut tendenser i materialet, og ikke til nøyaktige sammenlikninger av aktivitetsnivået mellom SFO-ene.

Vår undersøkelse viser at minst 90 prosent av skolefritidsordningene tilbød: • lagspill (som fotball og håndball), •tegning/maling, •håndarbeid, •filmframvisning og • turer i skog og mark.

Det er bydelsvise variasjoner i tilbudet. Eksempelvis fremgår det av SFO-ledernes svar at over halvparten av SFO-ene i Bydel Nordre Aker tilbød vannlek/svømming innenfor SFO-budsjettet, mens SFO- ene i bydelene Sagene og Vestre Aker ikke hadde et slikt tilbud i det hele tatt. Hvis vi ser på tilbud om individuelle idretter, hadde henholdsvis alle SFO-ene i Bydel Gamle Oslo et slikt tilbud og ni av ti SFO- er i Bydel Søndre Nordstrand, mens ingen av SFO-ene i bydelene Grorud og St. Hanshaugen hadde et slikt tilbud.

15. I vårt oppstartsmøte med bydelenes kontaktpersoner 11. 01.2007 fikk vi inntrykk av at antallet ansatte hadde mye å si for omfanget av aktiviteter ved SFO-ene. Vi undersøkte derfor om det var sammenheng mellom antall ansatte og antall aktiviteter gjennom en korrelasjonsanalyse. Analysen viste at det ikke var noen sammenheng.

Kommunerevisjonen 13 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

Aktivitetstyper som ble tilbudt mot foreldrebetaling Vår undersøkelse viser at det også var relativ stor variasjon i antallet forskjellige typer organiserte for- eldrebetalingsaktiviteter som ble tilbudt ved skolefritidsordningene (tilbud om aktiviteter mot betaling utover oppholdsbetalingen). Figur 2 illustrer variasjonen.

Figur 2: Antall aktivitetstyper tilbudt mot foreldrebetaling i 2006. Absolutte tall.

6 Antall SFO-er Antall

0 012345678910 Antall typer betalingsaktiviteter

Note Antallet aktivitetstyper som ble tilbudt mot foreldrebetaling sier ingen ting om frekvensen av aktivitetene.

Gjennomsnittlig ble det tilbudt 4 aktivitetstyper mot foreldrebetaling. Av figur 2 kan vi se følgende ytterpunkter: 14 SFO-ledere oppga at egen SFO ikke ga tilbud om noen av aktivitetstypene nevnt i listen (presentert i tabell 1) i 2006, mens tre SFO-ledere oppga at egen SFO ga tilbud om 10 ulike typer. De resterende SFO-ene lå relativt jevnt fordelt mellom ytterpunktene.

De vanligste betalingsaktivitetene var: • kinobesøk og • individuelle idretter (eks. ski/skøyter). Henholdsvis 54 og 39 prosent oppga at dette var aktivitetstyper som ble tilbudt mot foreldrebetaling i 2006. Svarene på om det var arrangert utflukter til fornøyelsesparker (som Tusenfryd) i 2006, kan være en ytterligere illustrasjon av forskjellene i SFO-tilbudet: • 55 prosent hadde ikke arrangert slike utflukter • 11 prosent ga et slikt tilbud innenfor SFO-budsjettet • 36 prosent ga et slikt tilbud som en foreldrebetalt aktivitet16

Omfanget av foreldrebetalte aktiviteter varierte mellom bydelene i 2006. På den ene siden finner vi at SFO-ene i Bydel Gamle Oslo og Bydel Bjerke tilbød færrest foreldrebetalte aktivitetstyper. I gjennomsnitt tilbød SFO-ene i begge bydelene 0,8 slike typer aktiviteter. Bydel Nordre Aker rapporterte om flest typer foreldrebetalte aktiviteter, gjennomsnittet for bydelens skolefritidsordninger var på 6,1.

I denne sammenheng vil vi understreke at omfanget slik vi har definert det her, ikke sier noe om hvor ofte barn og foreldre faktisk får tilbud om å delta på aktiviteter mot betaling. Vi kan illustrere dette med et eksempel:

Ved «Ringen SFO» ble det i 2006 gitt et tilbud om kinobesøk fem ganger. To av disse gangene ble kinobesøket finansiert innenfor det ordinære SFO-budsjettet. Tre ganger gikk det ut tilbud om kinobe-

16.Overstiger 100 prosent fordi enkelte SFO-er både har tilbudt utflukten innenfor ordinært SFO-budsjett og som en foreldrebetalt aktivitet.

14 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

søk for barna mot foreldrebetaling. I dette tilfellet vil aktiviteten kun være registrert som ett tilbud i vår framstilling, selv om altså selve deltakelsen ved alle kinobesøkene har forutsatt foreldrebetaling tre ulike ganger.

Vi har heller ikke undersøkt prisen for de ulike aktivitetene som har blitt tilbudt, men det vil for eksempel åpenbart kunne være store forskjeller i prisen for et enkeltstående kinobesøk på den ene siden, og et ski- eller ballettkurs som gikk over mange ganger, på den andre siden.

Vi har også stilt bydelsadministrasjonene spørsmål om det er gitt føringer på aktiviteter i SFO-regi mot foreldrebetaling. 7 av 15 bydeler svarte at de hadde slike føringer: • Fire bydeler – St. Hanshaugen, Ullern, Vestre Aker og Grorud – meldte at de hadde lagt føringer om at foreldrebetalingen av aktiviteter skulle være begrenset. • En bydel, Bydel Bjerke, meldte at SFO-ene ikke har anledning til å ta foreldrebetaling for aktiviteter. • De to øvrige bydelene, Grünerløkka og Gamle Oslo, meldte at deres SFO-er sto fritt til å avgjøre dette.

Revisjonen oppfatter det slik at de resterende åtte bydelene som ikke hadde gitt spesifikke føringer på dette området, også stilte den enkelte SFO-leder/SFO fritt til å avgjøre om betalingsaktiviteter skulle tilbys eller ikke.

I vedlegg 5 finnes listen med aktivitetstypene og de samlede svarene fra SFO-lederne på spørsmålet om organiserte aktiviteter både innenfor ordinært budsjett og tilbudet mot foreldrebetaling.

SFO-leders vurderinger av andre sider ved tilbudet • Inne- og uteaktiviteter 95 prosent av SFO-lederne var enig i påstanden om at barna normalt var både inne og ute i løpet av en dag.

• Mulighet for å kjøpe inn nødvendig utstyr til aktiviteter og lek I underkant av 80 prosent av SFO-lederne oppga at det var god anledning til å gjøre slike innkjøp.

• Tilgang til PC for barna Om lag halvparten av SFO-lederne oppga at tilgangen til PC for barna i SFO-tiden var god.

2.1.3 Kommunerevisjonens vurdering Med det datagrunnlaget vi har, er det vanskelig å vurdere dagens situasjon i skolefritidsordningene direkte opp mot revisjonskriteriet om legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i barnas alder, funksjonsnivå og interesser. Imidlertid ga fire av fem skolefritidsordninger et tilbud om mellom 10 og 15 aktivitetstyper innenfor SFO-budsjettet i 2006 og noen ganske få ga tilbud om flere. Etter revisjonens vurdering er dette en indikasjon på at det er en god bredde i det organiserte tilbudet og at de aller fleste skolefritidsordningene dermed legger til rette for aktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna.

De vanligste organiserte aktivitetene som skolefritidsordningene ga tilbud om, var en blanding av typiske inne- og uteaktiviteter. Videre oppga 95 prosent av SFO-lederne at de var enig i påstanden om at barna normalt var både inne og ute i løpet av en dag. Kommunerevisjonens vurdering er derfor at kravet om at tilbudet normalt skal omfatte både ute- og inneaktiviteter i all hovedsak ser ut til å bli ivaretatt.

Kommunerevisjonen har i tillegg merket seg at det var relativt stor variasjon mellom skolefritidsordningene i antallet organiserte aktivitetstyper som ble tilbudt i 2006. Dette gjelder både for aktivitetstyper tilbudt innen ordinær oppholdsbetaling og for aktivitetstyper tilbudt mot foreldrebetaling.

Kommunerevisjonen 15 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

Som vi har sett, var det en SFO som bare tilbød to typer aktiviteter innenfor SFO-budsjettet i 2006, mot 18 for den SFO-en som tilbød flest.

Revisjonen vil påpeke at de skolefritidsordningene som melder om lavest aktivitetsvariasjon, kan vurdere om det er grunnlag for å etablere flere organiserte tilbud. Samtidig er det grunn til å understreke at frilek og barns egeninitiert lek er en viktig del av SFO-hverdagen, og at hver SFO må vurdere sitt tilbud om organiserte aktiviteter opp mot tid til hvile, frilek og lekselesing mv. I tillegg vil det måtte foretas løpende vurderinger av omfanget av obligatoriske aktiviteter opp mot et tilbud som barn/foreldre kan velge om de vil benytte seg av eller ikke.

Det tilbudet om aktiviteter mot foreldrebetaling som skolefritidsordningene har gitt, viser også relativ stor variasjon. På den ene siden fant vi at 16 prosent av skolefritidsordningene ikke har gitt slikt tilbud i 2006, mens vi på den andre siden fant 3 prosent av skolefritidsordningene som ga tilbud om ti aktivitetstyper. Vi har dessuten også merket oss at under halvparten av bydelene har gitt føringer om hvordan foreldrebetalte aktiviteter skal praktiseres.

Anbefaling • De skolefritidsordningene som melder om lavest aktivitetsvariasjon bør vurdere om det er behov for å etablere flere organiserte kultur- og fritidsaktiviteter for å gi et tilfredsstillende tilbud i forhold til barnas alder, funksjonsnivå og interesser. Samtidig er det viktig at alle skolefritidsordningene vurderer og balanserer det organiserte aktivitetstilbudet i forhold til hensynet til god tilrettelegging for barns behov for fri utfoldelse og egeninitierte lek.

2.2 Leksehjelp og lekselesing

2.2.1 Revisjonskriterium Følgende kriterium er lagt til grunn: • SFO skal gi mulighet til lekselesing og leksehjelp17.

Kommunerevisjonen reiste spørsmålet om hva som skulle legges i begrepet «mulighet til leksehjelp» i våre innledende møter med kontaktpersonene i bydelene, med BOU og med UDE. Vi har valgt å bruke følgende operasjonalisering i våre spørsmål til SFO-lederne; en fast ordning med en voksen som kan hjelpe og lokaler som er egnet for formålet.

2.2.2 Faktabeskrivelse Fra revisjonens innledende møte med bydelenes kontaktpersoner fikk vi inntrykk av at føringen om å gi leksehjelp i SFO, ikke var udelt lett å etterkomme. Det ble blant annet påpekt at SFO-tiden var i barnas fritid, og at det derfor kunne oppstå problematiske situasjoner om de SFO-ansatte følte de måtte presse barna til å gjøre lekser. Det ble også hevdet ulike synspunkter i forhold til hvilket ansvar SFO kunne – eller burde – ha for elever tilknyttet tilbudet; hadde SFO et ansvar for at alle lekser var ferdig utført, eller begrenset det seg til å oppmuntre til å gjøre lekser? Det ble videre reist spørsmål om hvilke konsekvenser manglende kompetanse blant SFO-ansatte eller uegnede lokaler burde/kunne ha for leksehjelpstilbudet. Vi ble også informert om at bydelene nå var avventende i forhold til hva som ville bli resultatet av de midlene som bystyret for 2007 har bevilget til leksehjelpstilbud for alle elever.

Vi spurte SFO-lederne om i hvilken grad barna ble oppmuntret til å gjøre lekser eller annet skolearbeid i SFO-tiden. 63 prosent av SFO-lederne svarte at slik oppmuntring i stor grad ble gitt.

17. Utdrag fra Oslo kommunes budsjett for 2006 (sak 1).

16 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

Revisjonen spurte videre om hvorvidt egen SFO hadde et tilbud om leksehjelp.18 Resultatet er: • 72 prosent av SFO-ene hadde et leksehjelpstilbud. • 22 prosent av SFO-ene hadde ikke et slikt tilbud19.

Ser vi nærmere på resultatet utelukkende for de SFO-ene som hadde et tilbud om leksehjelp, oppga 66 prosent at det var et tilbud om leksehjelp 3-5 dager i uka, mens 28 prosent hadde et tilbud 1-2 dager i uka.

På spørsmål om det var inngått individuelle avtaler mellom SFO og foreldrene om leksehjelp for de skolefritidsordningene som ga dette tilbudet, oppga 72 prosent at de hadde inngått dette.

Samlet sett var det 68 prosent av SFO-lederne som oppfattet ansattes kompetanse innen leksehjelp som god20. Dersom vi kun tar utgangspunkt i SFO-er som ga et leksehjelpstilbud, var SFO-ledernes oppfatning av de ansattes leksehjelpskompetanse gjennomgående bedre. 77 prosent i denne gruppen oppfattet kompetansen som god.

En samlet gjennomgang av vår tallmateriale om leksetilbud/-kompetanse viser at særlig to grupper skilte seg ut:

• 33 prosent av skolefritidsordningene: • ga tilbud om leksehjelp som en fast ordning, • hadde inngått individuelle avtaler om leksehjelp, • oppmuntret barna i stor grad til å gjøre lekser og • vurderte leksehjelpskompetansen blant de ansatte som høy.

• 9 prosent av skolefritidsordningene: • ga ikke et tilbud om leksehjelp som en fast ordning, • hadde ikke inngått individuelle avtaler om leksehjelp, • oppmuntret barna i liten grad til å gjøre lekser og • vurderte personalets leksehjelpskompetanse som lav.

Enkelte bydelsvise tendenser trer også frem. I Bydel Gamle Oslo havnet to av fem skolefritidsordninger er i «9 prosentsgruppen», mens i Bydel Nordre Aker havnet fem av sju i «33 prosentsgruppen».

Vi spurte bydelsadministrasjonene om det var lagt mer detaljerte føringer for leksehjelpstilbudet, og i tilfelle hvilke. Bare tre av bydelene svarte bekreftende: • Bydel Bjerke svarte at en kompetent ansatt ved hver SFO hadde ansvaret for leksehjelpen. • Bydel Frogner svarte at de hadde gitt føring om at alle som ønsket det skulle få tilbud om leksehjelp, og at det skulle inngås avtaler der det ble presisert at barn og foreldre måtte komme til enighet. • Bydel Stovner oppga at de hadde føringer om at alle skolefritidsordninger skulle ha et tilbud om leksehjelp der en kompetent ansatt hadde ansvaret.

2.2.3 Kommunerevisjonens vurdering Revisjonen konstaterer at det var store forskjeller i leksehjelpstilbudet ved skolefritidsordningene i 2006. Samtidig var det også forskjeller i omfanget av leksehjelptilbudet i de skolefritidsordningene som hadde et slikt tilbud. Siden det ikke er lagt føringer på omfanget av leksehjelptilbudet, vurderer revisjonen det slik at det er sammenfall mellom revisjonskriteriet og situasjonen for 72 prosent av skolefritidsordningene, mens det konstateres et avvik for de resterende som ikke hadde et slikt tilbud. Skolefritidsordningene i den sistnevnte gruppen, dvs. de som ikke hadde et tilbud om leksehjelp, bør etter revisjonens vurdering se nærmere på muligheten for å treffe tiltak slik for at dette kan tilbys.

18.Det ble i spørsmålet presisert at dette måtte være en fast ordning ”med voksen som kan hjelpe og lokaler som er egnet”. 19.6 prosent av SFO-lederne benyttet kategorien vet ikke eller lot spørsmålet stå ubesvart. 20.28 prosent av SFO-lederne oppga at de oppfattet de ansattes kompetanse som mindre god og 3 prosent av SFO- lederne oppga vet ikke eller svarte ikke.

Kommunerevisjonen 17 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

Etter revisjonens vurdering kan det være hensyn som taler for inngåelse av individuelle avtaler om leksehjelp mellom SFO og foreldre, selv om det ikke foreligger føringer i forhold til dette. Revisjonen konstaterer at 72 prosent av de skolefritidsordninger som hadde tilbud om leksehjelp, hadde slike avtaler. Inngåelse av avtaler kan være et egnet virkemiddel for å klargjøre ansvarsforholdene mellom SFO og hjemmet, og samtidig kan skriftlige avtaler bidra til at foreldre får realistiske forventninger til det leksehjelptilbudet som gis ved den enkelte SFO.

Anbefaling • Skolefritidsordninger som ikke tilbyr leksehjelp som en fast ordning, bør etablere et slikt tilbud.

2.3 Servering av mat Det finnes ingen eksplisitte krav om servering av mat i SFO, derimot er det krav om organisering av måltid. § 19 i forskrift for Oslo kommunes SFO sier følgende om matservering: «…organiseringen omfatter bl.a. måltider…» . Under revisjonens første møte med BOU ble det klargjort fra byrådsavde- lingens side at formuleringen i SFO-forskriften ikke innebar et krav til matservering21. Det skal tilrette- legges for at barna får spise, enten om det består i en matpakke brakt med hjemmefra, om det er mat servert av SFO eller en kombinasjon matpakke og mat servert av SFO. Blant annet på bakgrunn av innspill vi fikk i møte med bydelenes kontaktpersoner i januar, valgte vi imidlertid i våre spørsmål til bydelene og SFO-lederne å fokusere på omfanget og bredden i matserveringstilbudet.

2.3.1 Faktabeskrivelse Revisjonen spurte SFO-lederne om det ble servert mat, og det ga slikt resultat: • To SFO-ledere oppga at egen SFO ikke serverte mat. • 87 SFO-ledere oppga at egen SFO serverte mat.

De to SFO-ene som ikke serverte mat var beliggende i Bydel Nordre Aker og Bydel Alna.

I figur 3 oppsummeres SFO-ledernes svar på hyppigheten av matservering. De SFO-ene som ikke hadde matservering, er ikke inkludert i figuren.

21.For øvrig var BOU av den oppfatning at denne formuleringen i forskriften burde endres. BOU varslet en revisjon av forskriften, men kunne ikke gi en nærmere tidsangivelse for når dette skulle gjøres.

18 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

Figur 3: Omfanget av matservering, fordelt på bydeler. Prosent (N=87)

5 dager i uka Hvor ofte tilbys barna mat? 2-4 dager i uka 1 dag i uka Sjeldnere

100 %

90 %

80 %

70 %

60 %

50 %

40 %

30 %

20 %

Prosent av bydelens SFO-er av bydelens Prosent 10 %

0 %

e d Ullern Alna Bjerke Grorud Sagen Frogner Stovner Østensjø Nordstran Gamle OsloGrünerløkka Vestre AkerNordre Aker St. Hanshaugen Søndre Nordstrand

Av figur 3 ser vi at samtlige SFO-er i sju bydeler hadde matservering hver dag. Bydel Vestre Aker var den bydelen med minst matservering. I Bydel Ullern hadde halvparten av SFO-ene daglig matservering, mens den andre halvparten hadde matservering en dag i uken.

Kommunerevisjonen spurte videre om hvor ofte ulike mattyper ble servert.22 Det var betydelig variasjon mellom SFO-ene på dette området.

Enkelte SFO-er som har oppgitt å ha daglig matservering hadde i all hovedsak et tilbud om frukt og grønt, mens andre SFO-er med daglig matservering mat hadde både varmmat og brødmat flere ganger i uken, gjerne med et frukttilbud i tillegg. Denne forskjellen innebærer at barn som går på skolefritidsordninger med daglig servering i enkelte tilfeller må likevel ha med seg matpakker til SFO hver dag, mens barn ved andre SFO-er aldri trenger å ha med seg matpakke.

Om lag 8 prosent av SFO-ene hadde bare matservering en dag i uken eller sjeldnere.

Vi spurte også bydelsadministrasjonene om det var lagt føringer for matservering i bydelens skolefritidsordninger. Elleve bydeler ga tilbakemelding om at de hadde dette: • Seks bydeler (Gamle Oslo, Sagene, Bjerke, Grorud, Stovner og Søndre Nordstrand) hadde satt krav om at det skulle serveres minst ett måltid per dag. • Bydel Nordstrand hadde et minstekrav på tre måltider i uken. • Bydelene Ullern hadde et minstekrav på et enkelt måltid minst en gang i uken. • Bydelene Nordre Aker og St. Hanshaugen hadde lagt føringer om at det skulle serveres sunn mat, men har ikke presisert omfanget. • Bydel Frogner hadde lagt føring om at alle SFO-ene skulle servere mat, men har ikke presisert omfanget.

Bydelene Grünerløkka, Vestre Aker, Alna og Østensjø oppga ingen føringer om matservering.

22.I spørreskjemaet var det tre alternativer: 1) frukt/grønt, 2) brødmat/yoghurt/knekkebrød/corn flakes o.l., og 3) varm mat (som suppe, spagetti, grøt, ostesmørbrød o.l.)

Kommunerevisjonen 19 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

2.3.2 Kommunerevisjonens vurdering Kommunerevisjonen merker seg at et flertall av skolefritidsordningene hadde lagt seg på et relativt omfattende nivå når det gjelder matservering sett i lys av at det ikke stilles krav om matservering, kun om organisering av måltider. Samtidig finner revisjonen grunn til å understreke at enkelte av skolefritidsordningene som serverte mat hver dag, «bare» hadde et daglig frukt/grønttilbud. Revisjonen merker seg at et mindretall opererte med et tilbudsnivå som lå langt under hva som er gjennomsnittet, dette gjelder selvsagt i særdeleshet de to skolefritidsordningene som ikke tilbød mat i det hele tatt.

2.4 Tilbudet til ulike grupper i SFO

2.4.1 Revisjonskriterier Vi har her tatt utgangspunkt i formålet med SFO slik det framkommer i opplæringslovens § 13 – 7: Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma barn skal givast gode utviklingsvilkår.

2.4.2 Faktabeskrivelse For å belyse spørsmålet om skolefritidsordningene makter å legge til rette for ulike grupper av barn, ba vi SFO-lederne om deres vurdering av om hvorvidt omsorgs- og fritidstilbudet var godt tilrettelagt og attraktivt for ulike grupper. Resultatet framkommer i tabell 2.

Tabell 2: SFO-leders vurdering av tilbudet til ulike grupper. Prosent (N=89) Ved min SFO har vi et godt tilrettelagt Helt Delvis Delvis Helt Vet Ube- og attraktivt omsorgs- og fritidstilbud… enig enig uenig uenig ikke svart - for barn i 1. og 2. trinn. 63 35 2 - - - - for barn i 3. og 4. trinn. 48 45 5 1 - - - for barn med funksjonshemminger/ særskilte behov i 1. – 4. trinn. 30 40 15 9 6 - - for barn med funksjonshemminger/ særskilte behov i 5. – 7. trinn. 15 20 14 19 28 4

Note Bruken av svaralternativet vet ikke kan sannsynligvis tolkes slik at mange av de aktuelle SFO-ene ikke hadde barn med funksjonshemminger/særskilte behov i de nevnte trinnene.

Vi ser av tabell 2 at SFO-lederne i all hovedsak vurderte tilbudet til barn i 1.-4. trinn som godt. Tilbudet til 1. og 2. trinn ble vurdert som noe bedre enn tilbudet til barn i 3. og 4. klassetrinn. Når det gjelder tilbudet til barn med funksjonshemminger og særskilte behov, var SFO-ledernes svarfordeling mer delt, og særlig gjelder dette tilbudet til denne gruppen i 5.-7. klassetrinn.

I relasjon til ovennevnte resultater, kan vi dessuten informere om resultatet av SFO-ledernes vurdering av samarbeidet med hjelpeapparatet vedrørende barn med funksjonshemminger og særskilte behov. Under halvparten (45 prosent) av SFO-lederne oppga at samarbeidet fungerte godt, mens over halvparten var uenig i dette. I et tilsvarende spørsmål til bydelsadministrasjonene spurte vi om hvordan de oppfattet samarbeidet mellom bydelens skolefritidsordninger og øvrige instanser/hjelpeapparat i forhold til å tilrettelegge tilbudet for barn med funksjonshemminger og særskilte behov. Seks bydeler anså samarbeidet som godt23, seks bydeler svarte både godt og dårlig24, mens Bydel Nord- strand anså samarbeidet som dårlig25.

23.Bydelene Gamle Oslo, Sagene, Frogner, Vestre Aker, Bjerke og Østensjø. 24.Bydelene Grünerløkka, St. Hanshaugen, Ullern, Grorud, Stovner og Søndre Nordstrand. 25.To bydeler benyttet ikke de oppgitte svaralternativene, men valgte å gi kommentarer. Bydel Nordre Aker skrev: ”[Bydelen har f]or knappe ressurser til å få til et kvalitativt godt nok tilbud i ordinær SFO. Mange ulike behov i en sammensatt barnegruppe”. Bydel Alna skrev: ”[Samarbeidet] kan bli bedre. Det er ofte krevende å ivareta barn og tilpasse for barn med spesielle behov/funksjonshemmede på en god måte i SFO (mange barn, fri struktur, få ansatte med spesialkompetanse, relativt få voksne per barn m.m).”

20 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

2.4.3 Kommunerevisjonens vurdering Revisjonen vurderer det som positivt at en stor andel av SFO-lederne anser tilbudet til barn fra 1.-2. trinn og 3.-4. trinn som et godt tilrettelagt og attraktivt omsorgs- og fritidstilbud. Revisjonen har merket seg at SFO-lederne gjennomgående vurderer også tilbudet til barna i 3. og 4. trinn som godt. Sett i lys av de utfordringene som nevnes av SFO-lederne og bydelene i spørreundersøkelsene og på basis av annen dokumentgjennomgang fra bydelene der det ofte kan framkomme behov for tiltak for de eldste barna i SFO, er dette resultatet noe overraskende.

Revisjonen merker seg at en relativt høy andel av SFO-lederne (70 prosent) vurderer tilbudet til barn med funksjonshemminger og særskilte behov i 1. til 4. trinn som et godt tilrettelagt og attraktivt tilbud. Samtidig finner vi også grunn til å understreke alvoret når en av fire SFO-ledere svarer at tilbudet til denne gruppen ikke er godt. Revisjonen ser særlig alvorlig på de svarene SFO-lederne har gitt med hensyn til tilbudet til barn i 5.-7. trinn i de ordinære skolefritidsordningene.

Anbefaling • Revisjonen anbefaler at bydelene og den enkelte SFO gjennomgår sitt tilbud til barn med funksjonshemninger/særskilte behov i den hensikt å sette i verk tiltak som kan bedre tilbudet der det er nød- vendig. Dette gjelder særlig de skolefritidsordningene som har barn i 5. til 7. klassetrinn.

2.5 Revisjonens analyse av tilbudet på utvalgte områder Kommunerevisjonen har også sett på om det er noen mønstre eller sammenhenger i svarene fra SFO- lederne når det gjelder tilbudet som ble gitt ved SFO-ene. Vi har foretatt en samlet analyse av: • organiserte aktivitetstyper (innenfor SFO-budsjettet) • matservering • leksehjelp • åpningstid (behandles i kapittel 3)

Formålet har vært å undersøke om enkelte SFO-er gjennomgående opererte med høyere eller lavere tilbudsnivå på alle fire områder. For eksempel om de SFO-er som ikke tilbyr leksehjelp, i tillegg har relativt sett få aktiviteter, et begrenset matserveringstilbud og ikke utvidet åpningstid. Vi understreker at dette ikke er en analyse om hvorvidt praksis er i overensstemmelse med krav og føringer.

Vår gjennomgang viser at: • det store flertallet av SFO-ene – rundt 80 prosent – hadde relativt sett et høyt tilbudsnivå på flere områder. • om lag 10 prosent av SFO-ene hadde relativt sett et lavt tilbudsnivå på tre av fire områder. • om lag 10 prosent av SFO-ene lå mellom de ovennevnte tilbudsnivåene. • To SFO-er hadde et høyt nivå på alle fire områder. • SFO-ene i Bydel Bjerke hadde i gjennomsnitt et noe høyere tilbudsnivå sammenliknet med øvrige bydeler. • SFO-ene i Bydel St. Hanshaugen så gjennomgående ut til å ha et lavere tilbudsnivå enn øvrige bydeler.

Kommunerevisjonen 21 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

3. Rammer, organisatoriske og andre forhold

I det følgende skal vi se nærmere på følgende sider av SFO-virksomheten: • daglig åpningstid, • om det er plass til alle som søker, og om evt. føringer som er lagt på hvordan halvdagsplass skal benyttes, • om forhold vedr. bemanning og kompetanse, • om forhold vedr. rapportering fra den enkelte SFO og om behandlingen av saker som vedrører skolefritidsordningene i bydelsutvalgene.

3.1 Skolefritidsordningenes daglige åpningstid

3.1.1 Revisjonskriterier I SFO-forskriftens § 11 heter det: Daglig normal åpningstid er kl. 0730-1630. Bydelsdirektøren kan utvide åpningstiden med inntil ½ time før og etter normal åpningstid.26

3.1.2 Faktabeskrivelse Alle skolefritidsordningene åpnet kl 0730.

Når det gjelder stengingstidspunktet for SFO-ene, var det slik variasjon: • 37 prosent stengte kl 1630 • 21 prosent stengte kl 1645 • 42 prosent stengte kl 1700

I bydelene St.Hanshaugen, Frogner og Ullern stengte samtlige kl 1630. I Bydel Nordstrand stengte samtlige kl 1645, mens i bydelene Bjerke, Grorud og Søndre Nordstrand stengte samtlige kl 1700.

For de øvrige åtte bydelenes vedkommende er det variasjoner mellom SFO-en i bydelen mht det tidspunktet den enkelte stenger.

Ulikhetene i åpningstidene innebar at barn som gikk i skolefritidsordninger som stengte kl 1700 hadde mulighet til å benytte tilbudet rundt 100 timer mer enn barn som gikk i SFO-er som stenger kl 1630 hvis man ser dette over en periode på 11 måneder (fra 1. august til 30. juni).

Som en tilleggsinformasjon om åpningstider, kan vi opplyse om at i budsjettet for 2007 for Bydel Stovner uttrykkes at det vil bli vurdert å utvide åpningstiden for SFO, for eksempel 7-7 (19)27.

3.1.3 Revisjonens vurdering Revisjonen vurderer det slik at alle skolefritidsordningene har en åpningstid som er i tråd med kravene i SFO-forskriften. Revisjonen konstaterer at det er 63 prosent av skolefritidsordningene som har utvidet åpningstiden i forhold til det som er angitt som daglig normal åpningstid i forskriften.

26.Det presiseres videre at utvidet åpningstid ikke gir anledning til økning av satsen for oppholdsbetaling utover de satser som bystyret har fastsatt 27.Bydelen sier videre: "Dette for å imøtekomme pårørendes behov. Dette betyr ikke flere timer pr. barn, men fleksibel bruk, ved salg av ekstra timer etter behov."

22 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

3.2 Om forhold vedr. antall plasser; heldags- og halvdagsplasser

3.2.1 Revisjonskriterier SFO-forskriftens § 18 sier bl.a.: Ut fra tilgjengelige arealer, fysiske, helsemessige og ressursmessige forhold kan bydelsdirektø- ren fastsette et maksimalt antall plasser fordelt på heldags- og halvdagsplasser i den enkelte skolefritidsordning.

I SFO-forskriftens § 18 er det videre bl.a. uttrykt følgende om heldags- og halvdagsplasser: Heldagsplass i skolefritidsordningen er fra 1. august 2005 et tilbud på 12,5 time og mer pr. uke innenfor rammen av daglig åpningstid for den aktuelle skolefritidsordning. Når skolen er stengt og SFO holder åpent kan plassen benyttes i hele den aktuelle SFOs åpningstid. En halvdagsplass i skolefritidsordningen utgjør til og med 12 timer pr. uke fra 1. august 2005. Bydelsdirektøren fastsetter de ytre rammer for hvordan halvdagsplassen skal benyttes (for eksempel slik at en bestemt del av timene må benyttes om morgenen, eller at timene benyttes fritt innenfor bestemte dager). Bydelsdirektøren avgjør hvordan halvdagsplassen skal benyttes i skolens ferier og på eventuelle enkeltdager gjennom året hvor skolen er stengt. […] Det skal utvi- ses fleksibilitet i forhold til barnets og foresattes behov. For barn med halvdagsplass kan det inngås avtale mellom bydelsdirektøren og foresatte om betaling for et økt antall timer pr. enkeltdag etter fastsatt timepris beregnet forholdsmessig etter den til enhver tid gjeldende sats for halvdagsopphold. Slike løsninger kan være hensiktsmessige dersom SFO organiserer spesielle aktiviteter når skolen er stengt, som for eksempel dags- utflukter etc. hvor det er praktisk og ønskelig at alle barna med plass i SFO kan være med.

3.2.2 Faktabeskrivelse Fra samtlige bydeler har vi fått oppgitt at SFO har vært et tilbud til alle som har søkt, og at alle som har søkt har fått plass ved den SFO-en de ønsket i løpet av de siste to årene28. Dermed har det ikke vært nødvendig å føre ventelister eller bruke kriteriene fastsatt i SFO-forskriften om hvem som skal få til- delt plass. Vi har videre fått opplyst at bydelene ikke har gått til oppsigelse av plasser for de eldste barna pga. plassmangel i løpet av de siste to årene.29

I SFO-forskriften er det ikke stilt krav om at det skal fastsettes et maksimalt antall plasser i den enkelte skolefritidsordning, men forskriften åpner for at dette kan gjøres. 13 bydeler sier at det ikke er fastsatt, mens Bydel Alna og Bydel Bjerke30 opplyser at antallet plasser er fastsatt.

På spørsmålet om bydelene har satt en øvre begrensning på hvor mange halvdagsplasser som hver enkelt SFO kan ha, oppga 13 bydeler at dette ikke var satt. Bare bydelene Alna og Østensjø oppga at det var satt en øvre grense for antallet halvdagsplasser.

Revisjonen har videre spurt om bydelene har lagt føringer på hvordan de 12 timene i uken som en halvdagsplass gir rett til skal disponeres gjennom skoleåret og når skolen er stengt. Seks bydeler har gitt føringer om dette: • Bydel Frogner hvor man i utgangspunktet gis rett til bruk tre faste dager per uke. • Bydel Ullern lager årlig oversikt over hvordan de med halvdagsplass kan benytte SFO i ferieuker/ dager med skolefri. • Bydel Vestre Aker sier at en halvdagsplass gir rett til to dager per uke i ferier. • Bydel Nordre Aker (har ikke angitt innholdet i føringene). • Bydel Alna sier at minst to timer må benyttes før skolen starter. • Bydel Nordstrand sier at minst to timer må benyttes før skolen starter, og at en halvdagsplass gir rett til tre dager per uke i ferier.

28.Det er bare meldt om ett unntak: Ved en SFO i Bydel Stovner hvor 4. klassingene pga. ombyggingsprosjekt midlertidig fikk tilbud om plass ved en annen SFO. 29.Det er meldt om to unntak: Ved en SFO i Bydel Stovner (jfr. foregående fotnote) og ved en SFO i Bydel Alna hvor to barn ble sagt opp, men de fikk likevel beholde plassene sine pga. oppsigelser fra foreldre på andre barn. 30.Bydel Bjerke viser i den forbindelse at maksimalt antall plasser er fastsatt bl.a. i henhold til brannforskriften.

Kommunerevisjonen 23 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

SFO-forskriften åpner for at det kan inngås avtale om betaling for et økt antall timer pr. enkeltdag for barn med halvdagsplass. Dette knyttes særlig til at en slik ordning kan være hensiktsmessig dersom SFO organiserer spesielle aktiviteter når skolen er stengt. Svært få SFO-ledere oppga at de benytter denne muligheten, totalt oppga 86 prosent av SFO-lederne at slike avtaler i liten grad inngås. Revisjo- nen konstaterer at det kun en SFO-leder i hver av bydelene St. Hanshaugen, Bjerke, Stovner, Østensjø og Søndre Nordstrand som oppgir at slike avtaler i ganske stor grad inngås.31

3.2.3 Kommunerevisjonens vurdering Revisjonen merker seg at plass i de kommunale skolefritidsordningene ikke er et knapt gode. Alle som søker har fått plass, og i all vesentlighet der hvor de har søkt om plass. I det alt vesentlige er det heller ingen barn som har blitt sagt opp på grunn av kapasitetsmangel, og dermed har heller ikke opptakskriteriene fastsatt i SFO-forskriften kommet til anvendelse. Hovedbildet er videre at bydelene ikke har fastsatt et maksimalt antall plasser fordelt på heldags- og halvdagsplasser i den enkelte skolefritidsordning, slik som forskriften gir anledning til.

Kommunerevisjonen finner at alle føringene fra bydelenes side som vi har referert til i faktabeskrivelsen, ligger innenfor den adgangen som bydelsdirektøren har til å fastsette dette.

Mens fulldagsplass i SFO gir rett til ubegrenset å benytte tilbudet innenfor åpningstiden, og dermed mulighet til å benytte tilbudet 40 timer og mer i ferieuker, gir ikke halvdagsplass økte rettigheter i forhold til avbenyttelse av tilbudet i ferieuker. Barn med halvdagsplass har rett til en oppholdstid på 12 timer per uke. Kommunerevisjonen har videre konstatert at det samlet sett er hele 86 prosent av SFO- lederne som oppgir at avtaler om betaling for tilleggstimer i svært liten grad inngås med foreldre. Vi har ikke kjennskap til om dette resultatet skyldes at foreldre og barn ikke har behov for utvidelse av antallet timer, om det skyldes manglende informasjon om muligheten eller om det skyldes manglende vilje til slik fleksibilitet i den enkelte SFO. Fra vår side finner vi det imidlertid betimelig å reise spørsmålet om hvorvidt det har blitt utvist tilstrekkelig grad av fleksibilitet fra bydelene/den enkelte SFO i forhold til barnets og foresattes behov på dette området.

Revisjonen merker seg at enkelte bydeler stiller krav til hvordan timene for barn med halvdagsplass i SFO skal disponeres, og vi merker oss at mens en bydel for eksempel gir barn med halvdagsplass rett til to dager i ferien, gir en annen bydel rett til tre dager i ferien.

Anbefaling • Bydelene/skolefritidsordningene bør vurdere om foreldre i tilstrekkelig grad er informert om muligheten for, og om det i tilstrekkelig grad er tilrettelagt for, kjøp av enkelttimer for barn med halvdagsplass.

3.3 Om forhold vedr. bemanning og kompetanse I St. meld. nr 55 tar departementet opp forhold både knyttet til SFO-ledernes kompetanse og beman- ningsnorm, og konkluderer som følger: Det er av stor betydning for kvaliteten på tilbudet at lederen er godt kvalifisert, både når det gjelder administrativ og pedagogisk kompetanse. Likevel er det vanskelig å definere konkrete krav uten at en risikerer å utelukke personer som gjennom relevant praksis innehar de nødvendige kvalifikasjoner. Departementet vil derfor ikke gå inn for at det stilles særlige krav til kvalifikasjoner for leder av skolefritidsordningen. Departementet ønsker heller ikke bemanningsnormer for skolefritidsordningene.

31.På dette spørsmålet har vi ikke fått svar fra Bydel Grorud. Fra SFO-lederne i denne bydelen fordeler svarene seg slik: 83 prosent vet ikke, 17 prosent ubesvart.

24 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

3.3.1 Revisjonskriterier I Oslo kommune er det satt et minstekrav til en grunnbemanning, men det er heller ikke i kommunen stilt særlig krav til kvalifikasjoner for SFO-leder eller personalet før øvrig. I SFO-forskriftens § 19 framkommer følgende føring: Skolefritidsordningen skal ha en grunnbemanning på minimum ett årsverk pr. 24 barn innmeldt i skolefritidsordningen pr. gitt dato. I spesial-SFO og ordinære SFO-tilbud med stort innslag av funksjonshemmede barn og barn med særskilte behov for øvrig kan det være behov for styrket bemanning og/eller særskilt kompetanse hos personalet.

3.3.2 Faktabeskrivelse Vi ba SFO-lederne bl.a. om å oppgi antall barn og antall årsverk ved den enkelte SFO med utgangspunkt i rapporteringen til Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) høsten 2006. Det var imidlertid enkelte SFO-ledere som ikke har oppgitt dette, slik at resultatene som formidles her er basert på svaret fra 81 SFO-ledere.

I gjennomsnitt hadde SFO-ene 18,1 barn per årsverk. Resultatet for den enkelte bydel med utgangspunkt i det samme tallmaterialet, varierer i gjennomsnitt fra 15,2 barn per årsverk (Bydel Søndre Nordstrand) til 22,2 barn per årsverk (Bydel Alna). To SFO-er i Bydel Alna hadde henholdsvis 24,5 og 31,2 barn per årsverk. En SFO hadde i Bydel Vestre Aker hadde 26,4 barn per årsverk.

Basert på det samme tallmaterialet kan vi dessuten også informere om at den gjennomsnittlige skolefritidsordningen omfattet 138 barn og 7,6 årsverk32.

Under revisjonens første møte med bydelenes kontaktpersoner framkom det at bydelenes representanter mente at kompetansen til SFO-lederne og -personalet var vesentlig høyere enn det som framkom gjennom rapporteringen i GSI. Denne rapporteringen gir en samlet oversikt over bemanningens utdanning fordelt på tre kategorier; godkjent lærer-/førskolelærerutdanning, fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget og annet. Bydelenes kontaktpersoner viste til at det i mediaoppslag på bakgrunn av GSI-rapporteringen har vært gjort slutninger om at de er i «annet»-kategorien er ufaglærte.

Med dette som bakgrunn, har Kommunerevisjonen valgt å benytte flere kategorier, samt å skaffe til veie spesifikk informasjon om SFO-ledernes utdanningsbakgrunn. Tabell 3 er basert på det SFO- lederne selv har oppgitt.

Tabell 3: SFO-ledernes utdanningsbakgrunn. Prosent. (N=89) Godkjent lærer-/førskolelærerutdanning 30 Universitets-/høgskoleutdanning, 3 år eller mer 42 Fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget 3 Annet 24 Ubesvart 1

Som det framgår av tabell 3, er det nær tre av fire SFO-ledere33 som samlet sett har universitets- eller høgskoleutdanning av tre års varighet eller lenger. Også SFO-ledere som har oppgitt svar i kategorien annet kan ha høgskole- eller universitetsutdanning, men da av kortere varighet enn tre år.

32.Basert på de 81 besvarelsene vi har mottatt. 33.Revisjonen understreker at tallet er beheftet med noe usikkerhet. 4 prosent av SFO-lederne som besvarte spørre- skjemaet var ikke ansatt som SFO-ledere, men fungerte midlertidig i stillingen. I tabellen er svarene fra disse inkludert. Noen ganske få av de SFO-lederne som har besvart skjemaet var ledere av to ulike SFO-er og er derfor talt med to ganger - men vi har ikke kontrollert om det trekker tallene i den ene eller andre retningen.

Kommunerevisjonen 25 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

Vi spurte videre om hvor lenge SFO-lederne hadde vært i nåværende stilling, og vi undersøkte kjønns- fordelingen blant lederne. Resultatet viser at 55 prosent av SFO-lederne hadde vært i nåværende stilling i 3 år eller lenger. Hele 30 prosent av disse hadde vært SFO-leder ved nåværende SFO mer enn 6 år. Ser vi på kjønnsfordelingen finner vi at om lag 80 prosent er kvinner34.

Ser vi på kjønnsfordelingen med utgangspunkt i GSI-tallene for 2005 blant de 1606 som var totalt var ansatte i SFO-ene i Oslo, finner vi at 67 prosent var kvinner og 33 prosent var menn. Sammenliknet med den kjønnsfordelingen som ble registrert i den nasjonale evalueringen av skolefritidsordningen fra 2002, er det langt flere menn som er ansatt i SFO-ene i Oslo enn på landsbasis den gangen35.

I sammenheng med spørsmål om kompetanse i skolefritidsordningene, har vi fulgt opp med å be SFO-lederne om å vurdere nåværende personalets kompetanse både samlet sett og innen ulike områ- der. Resultatet er oppsummert i tabell 4.

Tabell 4: SFO-ledernes vurdering av personalets realkompetanse innen ulike områder. Prosent. (N=89) I hvilken grad vurderer SFO-lederne at nåværende Meget Ganske Ganske Meget Vet SFO-personalet har god realkompetanse stor stor liten liten ikke/ grad grad grad grad ubesvart - innen idrett, friluftsliv, natur og miljø 29 49 16 6 - - innen kunst, håndverk, dans, drama, musikk 26 55 17 1 1 - innen leksehjelp 18 51 22 6 3 - for å gi et godt tilbud til barn med funksjons- 10 56 21 7 5 hemminger/særskilte behov - innen flerkulturell kompetanse, konfliktløsning, 12 56 30 1 - samhandling - samlet sett 19 70 8 - 3

Av tabell 4 ser vi at nær 90 prosent av SFO-lederne oppga at SFO-personalet samlet sett hadde god realkompetanse, og at det innenfor alle de områdene vi har stilt spørsmål om var en solid overvekt av SFO-lederne som vurderte personalets realkompetanse som god.

Vi ba videre SFO-lederne om å ta stilling til et utsagn om bemanningen var tiltrekkelig i forhold til å gi et godt SFO-tilbud til barn med funksjonshemminger og særskilte behov. Resultatet framgår av tabell 5.

Tabell 5: SFO-ledernes vurdering av om bemanningen er tilstrekkelig i forhold til barn med funksjonshemminger og særskilte behov. Prosent. (N=89) Påstand: Helt Delvis Delvis Helt Vet ikke/ enig enig Uenig uenig ubesvart Ved min SFO har vi tilstrekkelig bemanning til å gi et godt SFO-tilbud til barn med funksjonshemminger/særskilte behov 20 25 24 27 4

Som vi ser av tabell 5, er det om lag like mange SFO-ledere som var enige i påstanden som uenige. Den bydelsvise fordelingen viser at på den ene siden var 100 prosent av SFO-lederne helt enige i påstanden i Bydel Gamle Oslo. På den andre siden var det svært høye andeler av SFO-lederne i bydelene Sagene, Nordstrand og St. Hanshaugen som var uenige i påstanden. For de øvrige bydelenes vedkommende var svarene i stor grad jevnt fordelt på alle svarkategoriene.

34. Samme type forbehold som i foregående fotnote. 35. Der framkom det at det kun var 11 prosent menn ansatt i SFO på landsbasis (Hentet fra rapporten: Nasjonal evaluering av skolefritidsordningen).

26 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

3.3.3 Kommunerevisjonens vurdering Ved tre av de 81 SFO-ene var grunnbemanningen ikke i tråd med kravet i SFO-forskriften. To av disse SFO-ene lå i Bydel Alna, mens den tredje lå i Bydel Vestre Aker.

Revisjonen merker seg at nær tre av fire SFO-ledere enten har fullført godkjent lærer-eller førskolelæ- rerutdanning eller har annen universitets- eller høgskoleutdanning av tre års varighet eller mer.

Revisjonen merker seg videre at SFO-lederne i all hovedsak vurderte SFO-ansattes samlede realkompetanse som god. Samtidig merker vi oss at om lag en av tre SFO-ledere ga uttrykk for at bemanningens realkompetanse ikke fullt ut er tilfredsstillende i forhold til å gi et godt tilbud til barn med funksjonshemminger og særskilte behov. Videre merker vi oss at om lag en av tre oppga at man i ganske liten grad har flerkulturell, konfliktløsnings- og samhandlingskompetanse, samt kompetanse på leksehjelp.

I relasjon til ansattes kompetanse, kan vi tillegge at det var forhold ved personalsituasjonen som flest av både SFO-lederne og bydelene har oppgitt blant de aller største utfordringene (jfr vedlegg 7).36 Ut fra hvordan SFO-lederne har vurdert kompetansesituasjonen i egen SFO, er det kanskje rimelig å anta at utfordringene på personalområdet mer kan dreie seg om små stillingsprosenter, gjennomtrekk i form av uønsket turnover m.m. enn det går på kompetansespørsmål, men dette er imidlertid forhold som bør undersøkes nærmere lokalt.

Revisjonen ser med en viss uro på at om lag halvparten av SFO-lederne oppga at bemanning var utilstrekkelig i forhold til å gi et godt SFO-tilbud til barn med funksjonshemminger og særskilte behov.

Anbefalinger • Basert på den informasjonen Kommunerevisjonen har mottatt, bør Bydel Alna og Bydel Vestre Aker iverksette korrigerende tiltak ved hhv. to og en av sine skolefritidsordninger. • Den enkelte bydel bør vurdere om bemanningen i tilstrekkelig grad er styrket både i antall og kompetansemessig i forhold til å gi et tilfredsstillende SFO-tilbud til barn med funksjonshemminger og særskilte behov.

3.4 Rapportering fra skolefritidsordningene og saker behandlet i bydelsutvalgene

3.4.1 Revisjonskriterier I SFO-s forskriftens § 19 framkommer det bl.a. at: Bydelsdirektøren er administrativ og faglig leder av skolefritidsordningen. I tråd med vanlige delegasjonsprinsipper kan bydelsdirektøren foreta delegasjon av myndighet gitt i denne forskrift til daglig leder av skolefritidsordningen.

I den grad bydelsdirektøren foretar delegasjon av myndighet etter SFO-forskriften påhviler det bydels- direktøren et særskilt tilsynsansvar knyttet til den delegerte myndigheten. Dette innebærer bl.a. et ansvar for å sikre at en har nødvendig informasjon for å kontrollere skolefritidsordningenes virksomhet, samt å gripe inn dersom virksomheten ikke blir utført på tilfredsstillende måte37.

På bakgrunn av årsberetningen skal bydelsutvalget kunne danne seg et helhetlig bilde av bydelens virksomhet og de resultater som er oppnådd i året. Årsberetningens funksjon som resultatinforma- sjonsdokument betinger at det i den gis dekkende og presis informasjon om måloppnåelse og andre relevante forhold ved bydelens ivaretakelse av sitt ansvar for skolefritidsordningene. Kommunerevi- sjonen har ikke i her presist kriteriene for hvilke typer informasjon som årsberetningen bør inneholde,

36.Faktabeskrivelsen vedrørende hvilke utfordringer henholdsvis SFO-lederne og bydelene anså som de mest sentrale, er lagt i vedlegg 7. 37.Jfr. Kommunerevisjonens rapporter nr 17/2004 og 16/2005.

Kommunerevisjonen 27 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

men har analysert bydelenes årsberetninger for årene 2005 og 2006 med utgangspunkt i en gjennomgang av fyldigheten og bredden i temaer som tas opp.

3.4.2 Faktabeskrivelse Revisjonen har stilt spørsmål til alle bydelene om bydelsdirektøren hadde delegert sin myndighet gitt i forskriften til SFO-lederne. Tolv bydeler svarte at slik myndighet i all hovedsak var delegert til SFO- lederne. Bydel Sagene oppga at myndighet etter forskriften var delegert til enhetsleder (utførerenhet) og Søknadskontoret for barn- og ungetjenester (bestillerenhet). Bydelene Vestre Aker og Alna oppga at myndigheten var delegert til hhv. seksjonsleder og enhetsleder for SFO. Fra Bydel Alna ble vi informert om at enhetsleder hadde videredelegert myndighet SFO-lederne. Basert på svarene fra bydelene kan vi anta at SFO-lederne i Bydel Sagene og Bydel Vestre Aker hadde mindre omfattende myndighet enn SFO-ledere i de øvrige bydelene, men vi understreker at dette ikke har blitt undersøkt nærmere.

Vi stilte videre spørsmål om hva slags skriftlig informasjon/rapporteringer som bydelene mottok i 2006 fra daglig leder om SFO-tilbudet. En bydel besvarte ikke spørsmålet og en annen bydel informerte om at det ikke forekom skriftlige rapporteringer. De fleste bydeler oppga imidlertid at SFO-lederen ga en månedlig økonomirapport og at skolefritidsordningene leverte årsrapporter. Noen bydeler informerte i tillegg om at de mottok rapporter vedr. bruker- og medarbeiderundersøkelser, hendelses- rapporter og skaderapporter. I tillegg nevnte enkelte at de mottok kopier av utsendt informasjon til foreldre.

For å få en oversikt over i hvilken grad bydelsutvalgene har gitt føringer og hatt saker vedrørende SFO til behandling, stilte vi spørsmål om dette til bydelene. Det var fire bydeler, nærmere bestemt Sagene38, Bjerke39, Grorud40 og Østensjø41, som har oppgitt å ha fremmet egne saker til bydelsutvalget om ulike sider ved SFO-virksomheten i løpet av de siste tre årene (2004, 2005 og 2006)42.

De øvrige elleve bydelene har ikke oppgitt å ha fremmet egne saker som angår det kommunale SFO- tilbudet. Revisjonen har imidlertid også stilt spørsmål om hvorvidt det hadde vært fremmet andre BU- saker der SFO-tilbudet ble viet betydelig oppmerksomhet i løpet av de siste tre årene (saker utover årsmeldinger og budsjetter). Tre bydeler har oppgitt at BU har hatt slike saker til behandling, og disse er St. Hanshaugen43, Nordre Aker44 og Bydel Alna45.

Kommunerevisjonen har videre sett nærmere på bydelenes rapporteringer i årsmeldingene for 2005 og 2006, og har foretatt en gjennomgang av bydelenes budsjetter for 2007. Hensikten med dette har vært å se på hvilken informasjon som bydelsutvalgene får om bydelens SFO-tilbud fra disse kildene. Vi så i den forbindelse nærmere på fyldigheten i bydelenes årsmeldinger for årene 2005 og 2006, og analyserte hvilke temaer som det rapporteres om på SFO-området46.

38. Subsidiering av forelderbetalingen i SFO (BU-sak 04/33), Fruktordning i SFO (BU-sak 04/43), Etablering av samarbeidsutvalg i SO (BU- sak 04/51), Kombinere SFO-lokaler til tilbud for 4-5åringer i skoletiden (BU-sak 04/51), SFO i bydelen (BU-sak 05/23), Etablering av samarbeidsutvalg i SFO (BU- sak 05/98) og Skolefritidsordningen i Bydel Sagene (BU-sak 06/65). 39.Rapport om brukerundersøkelse 2005 vedr SFO-tilbudet i Bydel Bjerke (BU-sak 71/05). 40.Halvdagsplasser i SFO (BU-sak 33/04) og Foreldresamarbeid ved bydelens SFO (BU-sak 39/06) 41.Kvalitet i SFO (BU-sak 100/06), Brukerundersøkelsen i SFO – orientering (BU-sak 120/06) og Brukerundersøkelsen i SFO - Tilleggssak (BU-sak149/06) 42.Vi har da sett bort fra saker fra enkelte bydeler som har dreid seg om budsjettjusteringer, fordeling av Handlings- planmidler for Oslo indre øst og saker som vedrører private SFO-er. 43.Bydelen har ikke oppgitt saksnumre eller tittel, men sier følgende: "SFO-ene har vært innlemmet i saker som har angått flere områder i barne- og oppvekstseksjonen. Dette gjelder spesielt brukerundersøkelser, mattilbud i SFO og barnehage og omorganisering." 44.Bydelen har ikke angitt saksnummer eller tittel. 45.Bydelen har ikke angitt saksnummer, men sier: "i virksomhetsplanen for inneværende periode (utløper i 2007) er SFO med". 46.Slike aspekter som vi har gjennomgått rapporteringene i forhold til dreier seg om antall barn og trekk ved (barne)befolkningen, om forhold knyttet til SFO-lokaler og miljøspørsmål, om ledelse, bemanning og andre organisatoriske forhold, om forhold knyttet til brukerkommunikasjon, samarbeid med andre og forhold vedrørende innholdet i det SFO-tilbudet som gis.

28 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

Vi fant at det var store forskjeller mellom bydelene. På det ene ytterpunktet var Bydel Sagene47 som ga en fyldig rapportering om mange ulike aspekter ved SFO-virksomheten. På det andre ytterpunktet var Bydel Nordre Aker som knapt ga informasjon om SFO-virksomheten utover obligatoriske måltall.

Basert på vår gjennomgang av bydelenes budsjetter for 2007, fant vi at variasjonen i fyldighet og temaer var noe mindre enn for årsmeldingens vedkommende. Men vi konstaterer likevel en betydelig variasjon i den informasjonen som de forskjellige BU-ene fikk om bydelens SFO-tilbud gjennom denne kilden.

3.4.3 Kommunerevisjonens vurdering Vi ser at bydelsdirektørene i stor grad hadde delegert myndighet etter SFO-forskriften til SFO-lederne, noe det er adgang til. Revisjonen vil her framheve betydningen av at bydelsdirektøren har et tilsynsansvar ved slik delegasjon. Behovet for å føre tilsyn med at delegert myndighet utøves i tråd med for- utsetningene, innebærer at det er nødvendig å vurdere behovet for rapportering. Revisjonen understreker at vi ikke har kontrollert for eksempel om bydelenes delegasjonssaker tilfredsstiller kravene til saksframstilling og formulering av delegasjonsvedtak. Vi har heller ikke foretatt en nærmere vurdering av hvordan rapporteringen på dette området ideelt burde være mht. innhold, hyppighet og form. Men vi konstaterer at den skriftlige rapporteringen fra SFO-lederne for mange bydelers vedkommende, var svært begrenset og i hovedsak besto av månedelig økonomirapportering og en årsrap- port.

Anbefaling • Revisjonen anbefaler hver enkelt bydel å foreta en vurdering av om dagens rapporteringsrutiner og innholdet i rapporteringen er tilfredsstillende, og at det herunder foretas en vurdering av om det er behov for en utvidelse av rapporteringen fra den enkelte SFO.

47. Det er også flere andre bydeler som ga relativt fyldig informasjon. Det gjelder bl.a. bydelene Alna, Østensjø, Ullern og Søndre Nordstrand.

Kommunerevisjonen 29 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

4. Samarbeidet mellom bydel/SFO og skole

I BOUs brev av 30.01.2006 til Fylkesmannen i Oslo og Akershus uttrykkes følgende48: Den viktigste utfordringen ved varig dispensasjon fra opplæringsloven er at det kan bli mindre samarbeid mellom SFO-ledere og rektorer. Det var før overføringen ulik praksis på de enkelte skolene med hensyn til skolens inkludering av SFO, og det er derfor viktig at dispensasjonen ikke forsterker dette. Derfor vil bydeler (SFO) og de enkelte skoler inngå avtaler for samarbeid.

Det heter i forskrift for SFO i kommunen at «bydelsdirektøren samarbeider med skolen for å tilrettelegge SFO-tilbudet […] ved den enkelte skole». Det framgår imidlertid i samme paragraf at denne myndigheten kan delegeres til daglig leder av skolefritidsordningen. Som vi tidligere har redegjort for, er det en utstrakt grad av delegering av myndighet til SFO-lederne. Mot en slik bakgrunn har vi derfor fulgt opp spørsmål om samarbeid mellom bydelsadministrasjonen og skolene (kapittel 4.1) med spørsmål vedrørende samarbeidet mellom den enkelte SFO og den tilhørende skolen (kapittel 4.2).

4.1 Bydelsadministrasjonens samarbeid med skolene

4.1.1 Revisjonskriterier I byrådssaken Større ansvar til færre bydeler heter det: Byrådet vil på ulike måter legge til rette for et tettere samarbeid mellom skolene og bydelene. Som nevnt nedenfor foreslås SFO overført til bydelene. Dette vil medføre at det må innledes et konkret og nært samarbeid mellom barnetrinnet i grunnskolen og bydelene.

I rapporten Skolefritidsordningen 2004-2005 som bl.a. bygger på intervjuer med utvalgte bydelsadministrasjoner, SFO-ledere og rektorer, sies det bl.a. følgende om bydelsadministrasjonens samarbeid med skolene: Det fremkom at det er begrenset kontakt mellom skole og bydel, både i forhold til SFO og for øvrig. […] Samarbeidet som har funnet sted mellom skole og bydel, er hovedsakelig i forbindelse med sambruksarealer og husleie, hvor også Utdanningsetaten og Undervisningsbygg er implisert. Dette var også det gjennomgående svaret fra rektorene49.

Samtidig sies det i brevet fra BOU til fylkesmannen av 30.01.2006 at: [Derfor] vil bydeler (SFO) og de enkelte skoler inngå avtaler for samarbeid.

4.1.2 Faktabeskrivelse Revisjonen stilte følgende spørsmål til bydelene: • Har bydelsadministrasjonen etablert et fast samarbeid med skolene/rektorene (for eksempel faste samarbeidsmøter o.l.) for å legge til rette for SFO-tilbudet?

Det var bare er tre av bydelene som oppga at de hadde etablert et fast samarbeid for å legge til rette for SFO-tilbudet (som f.eks. samarbeidsmøter) med skolene. Det var bydelene Frogner, St. Hanshau- gen og Alna.50 Imidlertid var det to andre bydeler som oppga at det var inngått samarbeidsavtaler mellom bydelsadministrasjonen og skolene. Det var Bydel Gamle Oslo51 og Bydel Nordre Aker. Vi har ikke undersøkt nærmere innholdet hva disse avtalene inneholder og hvilke former for samarbeid som reguleres.

48.Brevet ble utarbeidet i forbindelsen med søknad om varig dispensasjon fra opplæringslovens § 3-7, 4.ledd 49.Det sies imidlertid videre i rapporten: "[… ] at verken bydelsadministrasjonen sentralt eller rektorene ga uttrykk for behov for samarbeid om SFO, men at de var åpne for et slikt samarbeid dersom det var nødvendig." 50.Bydel Østensjø opplyser at det ikke har vært et slikt fast samarbeid, men at dette nå er et tiltak som planlegges gjen- nomført i 2007. En annen bydel sier at det ikke er et fast samarbeid, men at det er møter ved behov. Om flere bydelsadministrasjoner har gjennomført møter med skolene eller rektorene ad hoc ved behov, har vi ikke informasjon om. 51. Bydel Gamle Oslo spesifiserte at den inngåtte samarbeidsavtalen dreier seg om tverrfaglig samarbeidsteam.

30 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

Revisjonen har også stilt rektorene spørsmål om i hvilken grad har skolen samarbeider med bydelsadministrasjonen om SFO-tilbudet. Resultatet viser at bare 11 prosent av rektorene oppga at det i stor grad var etablert et samarbeid mellom bydelsadministrasjonen og skolen52.

4.1.3 Kommunerevisjonens vurdering Svarene på våre spørsmål til bydelene og rektorene kan indikere at det ikke i tilstrekkelig grad var etablert et «konkret og nært samarbeid mellom barnetrinnet i grunnskolen og bydelene» for de fleste bydelenes vedkommende, slik bystyret sluttet seg til ved behandling av saken Større ansvar til færre bydeler. Revisjonen ser det som viktig at skolens ledelse får forståelse av hvilke rammer den enkelte SFO har, og hvilke føringer som bydelen har gitt for SFO-virksomheten. I den grad det faktisk forholder seg slik at «kontakten mellom SFO og skole er varierende og personavhengig«53, så understreker det etter revisjonens vurdering relevansen av et tettere samarbeid mellom bydelsadministrasjon og skole. Et tettere samarbeid, for eksempel i form av faste, jevnlige møter kan også være egnet til å styrke bydelsadministrasjonens forståelse av hvilke utfordringer som evt. ligger i det lokale samarbeidet, og hvilke evt. innspill skolene har i forhold til videreutvikling av SFO-tilbudet.

Når det gjelder hvorvidt det er inngått avtaler om samarbeid (dvs. utover evt. avtaler om leie av lokaler), er revisjonen usikre på hva som er realiteten i føringen fra byrådsavdelingens side, dvs. om førin- gen er rettet mot bydelsadministrasjonen eller mot den enkelte SFO. Vi konstaterer imidlertid at to bydelsadministrasjoner har oppgitt at samarbeidsavtaler er inngått, men vi vil også komme nærmere tilbake til spørsmålet om avtaleinngåelse mellom den enkelte SFO og tilhørende skole.

4.2 Samarbeid mellom den enkelte SFO og tilhørende skole I rapporten fra Oslo kommune Skolefritidsordningen 2004-2005 gis det bl.a. slik beskrivelse av situasjonen for samarbeidet: […] kontakten mellom SFO og skole er varierende og personavhengig. Som en naturlig konse- kvens av at rektor ikke lenger er overordnet SFO-leder, var det generelt tettere kontakt forut for dispensasjonen, men et overveiende flertall har videreført tidligere samarbeid. Det skal videre nevnes at i tilfeller der SFO-lederne ikke har utstrakt kontakt med rektorene er det gjerne med andre representanter fra skolen, som for eksempel sosialleder, inspektør eller helsetjenesten. Fire av syv bydeler [i utvalget] […] har faste og hyppige samarbeidsmøter som forut for dispensasjonen. De øvrige tre har møter med skolens ledelse ved behov. To rektorer mente at de mistet oversikten og savnet et tettere forhold til SFO-lederne, både sosialt og faglig.

Med utgangspunkt i at rektorene ikke nødvendigvis er den som har utstrakt kontakt med SFO- lederne, har revisjonen i all hovedsak brukt begrepet «skolens ledelse» og ikke «rektor» i spørreskje- maene.

4.2.1 Revisjonskriterier Vi benytter også her kriteriet om at det skal være et samarbeid, og at det skal inngås avtaler om samarbeid (jfr. kap. 4.1.1). I budsjettet for kommunen (sak 1) for 2006 og 2007 er det uttrykt et mål om at det skal være et samarbeid mellom SFO og skole: […] for å få utnyttet potensialet om ligger i at skoleassistenter også kan arbeide i SFO.

I forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2006 kom kultur- og utdanningskomiteen følgende merknad: Komiteen ønsker at byrådet skal fortsette det gode arbeidet med å utvikle gode samarbeidsruti- ner […] mellom lærere og SFO-ansatte slik at elevenes læringsutbytte øker.

52.58 prosent av rektorene oppga at det i meget liten grad var et samarbeid, 24 prosent oppga at det i ganske liten grad var tilfelle, mens 7 prosent svarte vet ikke. 53.Sitert fra rapporten til Oslo kommune Skolefritidsordningen 2004-2005

Kommunerevisjonen 31 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

4.2.2 Faktabeskrivelse

a) Samarbeid for å tilrettelegge SFO-tilbudet Vi har stilt spørsmål både til SFO-lederne og rektorene om i hvilken grad det gjennomføres faste møter flere ganger i året mellom skolens ledelse og SFO for å tilrettelegge SFO-tilbudet.54 Resultatet ser vi i tabell 6.

Tabell 6: Gjennomføring av faste møter flere ganger i året mellom skolens ledelse og SFO for å tilrettelegge SFO-tilbudet. Prosent Meget stor Ganske stor Ganske liten Meget liten Vet ikke grad grad grad grad SFO-lederne 37 27 8 26 2 (N=89) Rektorene (N=88) 27 24 26 19 3

Som vi ser av tabell 6 var det en noe høyere andel av SFO-lederne enn rektorene som oppga at det i stor grad ble gjennomført faste møter flere ganger, henholdsvis 64 prosent av SFO-lederne og 51 prosent av rektorene svarer dette.

Samtidig er det også grunn til å fremheve at andelen rektorer som oppga at det var et godt samarbeid mellom SFO-leder og skolens ledelse, var langt høyere. 85 prosent av rektorene oppgir at det i meget eller ganske stor grad er et godt samarbeid mellom daglig leder av SFO og skolens ledelse. Vi kan også dessuten også informere om at 78 prosent av SFO-lederne anser samarbeidet med skolen om innholdet i SFO som godt.

På spørsmålet til SFO-lederne og rektorene om i hvilken grad de oppfatter at samarbeidet og kommu- nikasjonen mellom de ansatte i SFO og lærerne i skolen fungerer godt, fordeler svarene seg slik55:

Tabell 7: Samarbeid og kommunikasjon mellom SFO-ansatte og lærere. Prosent Meget stor Ganske stor Ganske liten Meget liten Vet ikke grad grad grad grad SFO-lederne 26 56 15 3 0 (N=89) Rektorene (N=88) 16 50 26 7 1

b) Er det inngått samarbeidsavtaler mellom SFO-ene og skolene? 40 prosent av rektorene oppga at det var inngått en samarbeidsavtale mellom SFO og skolen, mens 56 prosent oppga at slik avtale ikke var inngått56.

c) Samarbeid om personale/bemanning Tabell 8 er basert på informasjon fra SFO-lederne. De ble bedt om å angi antallet ansatte i SFO som også var ansatt i skolen.

54.I undersøkelsen rettet mot SFO-lederne var dette stilt som et utsagn som den enkelte skulle ta stilling til med svarkategoriene - helt enig/delvis enig/delvis uenig/helt uenig/vet ikke. Vi har imidlertid her valgt å gjøre en sammenstilling basert på ulike spørsmål/svarkategorier for å gjøre framstillingen så enkel som mulig 55.I undersøkelsen rettet mot SFO-lederne var dette stilt som et utsagn som den enkelte skulle ta stilling til. Vi har imidlertid her valgt å gjøre en sammenstilling basert på litt ulike spørsmål/svarkategorier for å gjøre framstillingen så enkel som mulig. 56.5 prosent av rektorene oppga vet ikke på spørsmålet om samarbeidsavtale er inngått.

32 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

Tabell 8: Antall ansatte i SFO som også er ansatte i skolen. Absolutte tall. (N=85) Antall personale som både er 0 1-2 3-6 Mer enn 6 Totalt ansatte i SFO og i skolen Antall SFO-er/skoler dette gjelder 11 31 33 10 85

Note Fire SFO-ledere har ikke besvart spørsmålet

Tabellen viser at det ved 11 av 85 skolefritidsordninger ikke var ansatte ved SFO som også var ansatt i skolen. SFO-ene som havner i gruppen mer enn 6 kjennetegnes ved at disse SFO-ene var store og hadde relativt sett mange ansatte.

Hele 83 prosent av rektorene oppga at det i stor grad var et samarbeid mellom skolen og SFO for å kunne ha skoleassistenter som også var deltidsansatte i SFO.

I tillegg oppga drøyt halvparten av rektorene (52 prosent) at skolen i stor grad benyttet ansatte i SFO som vikarer.

d) Samarbeid om leksehjelp Både i budsjettet for 2006 og 2007 ble det anført som et hovedmål at SFO skulle gi mulighet til lekselesing og leksehjelp. Leksehjelpstilbudet ved SFO-ene er gjennomgått i kapittel 2.2. Nå skal vi se på rektorenes svar på om de mener at det foregikk et samarbeid for å tilrettelegge leksehjelptilbudet i regi av SFO. Resultatet var som følger: • 22 prosent av rektorene oppga at det i stor grad var et samarbeid om tilrettelegging av et leksehjelpstilbud i SFO-regi, mens • 68 prosent oppga det i liten grad var et samarbeid på dette området.57

e) Samarbeid vedrørende barn med funksjonshemminger/særskilte behov I det følgende skal vi se hva rektorene har svart på spørsmålet om i hvilken grad det er et godt samarbeid mellom skole og SFO i forhold til å tilrettelegge for et helhetlig skole- og fritidstilbud for barn med funksjonshemminger og særskilte behov. Resultatet viser at: • 65 prosent av rektorene oppga at det i stor grad var et godt samarbeid for å tilrettelegge for et helhetlig skole- og fritidstilbud for barn med funksjonshemminger og særskilte behov, mens • 30 prosent oppga at det i liten grad var et godt samarbeid på dette området.58

f) Samarbeid om å rekruttere minoritetsspråklige elever Flere bydeler som har som mål å øke andelen minoritetsspråklige elever som melder seg inn i SFO.59 Med bl.a. dette som utgangspunkt spurte vi rektorene om skolen var involvert i et samarbeid med SFO omkring dette. Resultatet viser at: • 34 prosent av rektorene oppga at slik samarbeid i stor grad foregikk, mens • 54 prosent oppga at dette i liten grad foregikk.60

g) Har SFO-ene rutiner for å varsle skolen ved tilfeller av vold, mobbing, m.v.? Vi stilte SFO-lederne spørsmål om det var etablert en skriftlig rutine for å varsle skolen ved tilfeller av vold, mobbing, trakassering og rasisme. Resultatet var slik: • 61 prosent av SFO-lederne oppga at skriftlig rutine var etablert, mens • 37 prosent oppga at en slik rutine ikke var etablert.

57. 10 prosent oppga vet ikke/ikke aktuelt på spørsmålet om samarbeid om leksehjelp. 58.6 prosent oppga ikke aktuelt. 59.Jfr. vedlegg 10: Oversikt over andelen barn i aldersgruppen som benytter SFO. 60.12 prosent av rektorene oppga vet ikke/ikke aktuelt

Kommunerevisjonen 33 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

4.2.3 Kommunerevisjonens vurdering Revisjonen oppfatter det som positivt at høye andeler både av SFO-lederne (78 prosent) og av rektorene (85 prosent) oppga at det i stor grad var et godt samarbeid mellom SFO-leder og skolens ledelse. Samtidig vurderer revisjonen det slik at det for mange skolefritidsordninger/skolers vedkommende i for liten grad har blitt gjennomført faste møter mellom skolens ledelse og SFO. Vi konstaterer at det var 34 prosent av SFO-lederne og 45 prosent av rektorene som oppga at det i liten grad ble gjennom- ført faste møter for å legge til rette for SFO-tilbudet. Resultatene kan tolkes som at det i hovedsak var «en god tone» mellom skolenes ledelse og SFO-lederne og at det til en viss grad er god løpende kommunikasjon, men at langt færre – både av SFO-lederne og rektorene – oppfattet det slik at samarbeidet for å tilrettelegge SFO-tilbudet var av en mer systematisk og planmessig karakter. Etter vår vurdering kan faste møter bidra til å øke forståelse for hverandres situasjon, gi samarbeidet større grad av planmessighet og kan også virke konfliktforebyggende. Møter utelukkende på adhoc basis har i mindre grad slike egenskaper, og tenderer oftere til å bli «brannslukkingsøvelser».

Revisjonen har merket seg at det bare var 40 prosent av rektorene som oppga at det er inngått samarbeidsavtale mellom skolen og SFO selv om Oslo kommune har meldt til fylkesmannen at slike avtaler skal etableres. I det foregående delkapitlet konstaterte vi at det var kun to bydeler som hadde oppgitt å ha etablert avtale med skolene, slik at den totale avtaleinngåelsen både når vi ser det i forhold til bydel og i forhold til den enkelte SFO etter revisjonen vurdering ikke er i samsvar med den føringen som er gitt.

Blant annet i SFO-forskriften, legges det føring på at det at bydel/SFO skal samarbeide med skolen. Imidlertid har Kommunerevisjonen i sin gjennomgang av styringsdokumenter (for eksempel budsjet- tene for Oslo kommune) ikke funnet tilsvarende føringer gitt i eksplisitt form til skolene. I en slik sammenheng finner vi det betimelig å reise spørsmål om det i hovedsak er tenkt slik at det er bydelene/ SFO som skal ha ansvaret for å sikre et godt samarbeid med skolen og utvikle formelle samarbeidsru- tiner. Fra Kommunerevisjonens ståsted kan det synes som om det er grunnlag også for å stille krav til skolene om deltakelse i og initiativ i samarbeidsrelasjonen.

Revisjonen har merket seg at bare en av fem rektorene oppga at skolen i stor grad inngikk i et samarbeid for å tilrettelegge leksehjelpstilbudet. For å videreutvikle leksehjelpstilbudet i SFO-regi, kan det etter revisjonens vurdering være grunn til å se nærmere på om ikke samarbeidet på dette området burde forsterkes.

Revisjonen har videre merket seg at om lag to av tre rektorer oppga at det i stor grad var et godt samarbeid mellom skole og SFO i forhold til å tilrettelegge for et helhetlig skole- og fritidstilbud for barn med funksjonshemminger og særskilte behov, men konstaterer at om lag en av tre rektorer ga uttrykk for det motsatte. Også på dette området kan den enkelte SFO og skole se nærmere på om ikke samarbeidet burde forsterkes.

Revisjonen konstaterer at ved de aller fleste skolefritidsordninger var det en eller flere ansatte som også var ansatt i skolen og at fire av fem rektorer oppga at det i stor grad var et samarbeid mellom skolen og SFO for å kunne ha skoleassistenter som også var deltidsansatte i SFO. På dette området synes det å være stor grad av sammenfall mellom revisjonskriteriet om «å få utnyttet potensialet som ligger i at skoleassistenter også kan arbeide i SFO» og de beskrivelsene som SFO-ledere og rektorene har gitt av situasjonen.

Anbefaling Alle skolefritidsordningene og de tilhørende skolene bør vurdere å etablere en samarbeidsavtale, og gjennomføre faste møter et visst antall ganger i året.

34 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

5. Brukerorientering 5.1 Serviceerklæringer

5.1.1 Revisjonskriterium Serviceerklæringer inngår i kommunens strategi for brukerorientering og serviceutvikling. I dispensa- sjonsvedtaket fra fylkesmannen gitt i brev til kommunen av 24.02.200661, ble det stilt en forutsetning om at samtlige bydeler utarbeidet en serviceerklæring. BOU videreformidlet forutsetningen i brev til bl.a. bydelene av 09.03.2006. Følgende revisjonskriterium er dermed lagt til grunn her: • Serviceerklæringer for SFO-tilbudet skal utarbeides for alle bydeler.

5.1.2 Faktabeskrivelse I spørreskjemaet til bydelene spurte vi om det var blitt utarbeidet serviceerklæringer for skolefritidsordningene, hvis dette ikke var utarbeidet spurte vi om dette var planlagt utarbeidet i løpet av 2007. Resultatet var som følger:

• Ni bydeler oppga at det var utarbeidet serviceerklæringer. • Seks bydeler (bydelene Gamle Oslo, Ullern, Grorud, Stovner, Alna og Søndre Nordstrand) hadde ikke utarbeidet serviceerklæringer.

Fem av de seks bydelene som ikke har utarbeidet serviceerklæringer, oppga at dette skulle utarbeides i løpet av 2007. Det var bare Bydel Ullern som ikke hadde planlagt å utarbeide slik erklæring.

5.1.3 Kommunerevisjonens vurdering Revisjonen merker seg at seks bydeler ikke hadde utarbeidet serviceerklæringer i tråd med fylkesmannens forutsetning.

Anbefaling • Vi anbefaler at de seks bydelene som ikke hadde utarbeidet serviceerklæringer for SFO-tilbudet i tråd med fylkesmannens forutsetning, prioriterer arbeidet med å få på plass dette.

5.2 Brukerundersøkelser Brukerundersøkelser er et viktig verktøy for systematisk kartlegging av brukernes oppfatninger og opplevelser av tjenestetilbudet. Brukerundersøkelser er således et viktig redskap for å kunne videreutvikle tjenestetilbudet i tråd med brukernes tilbakemeldinger. I brevet fra BOU til fylkesmannen av 30.01.2006 sies det: Det er i løpet av 1,5 år gjennomført relativt få brukerundersøkelser av SFO utover Osloundersø- kelsen av Oslo kommunes servicetilbud.

Revisjonen har bl.a. med utgangspunkt i ovennevnte, undersøkt status for gjennomføring av bruker- undersøkelser rettet mot foreldre til barn som bruker SFO-tilbudet.

I flere sammenhenger er det uttrykt forventninger om at brukerundersøkelser skal gjennomføres i tjenester som er direkte innrettet mot å ivareta foreldre til barn som bruker SFO-tilbudet. Brukerunder- søkelser blir sett på som et viktig arbeidsverktøy for å heve kvaliteten på kommunale tjenester.

5.2.1 Faktabeskrivelse Kommunerevisjonen har stilt spørsmål til bydelsadministrasjonene om det er gjennomført brukerun- dersøkelser i 2005 og 2006, eller om dette planlegges gjennomført i 2007. Resultatet viser at:

61.Vedr. Oslo kommunes søknad om varig dispensasjon fra opplæringsloven § 13-7, 4.ledd

Kommunerevisjonen 35 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

• Sju bydeler hadde gjennomført bydelsomfattende brukerundersøkelser i SFO-ene løpet 2005 og 2006. • I ytterligere fire bydeler hadde den enkelte SFO gjennomført brukerundersøkelser. Om samtlige SFO-er i disse bydelene faktisk hadde gjennomført slike, har vi ikke undersøkt. • 14 bydeler planlegger å gjennomføre brukerundersøkelse i løpet av 2007.

Dersom de planlagte brukerundersøkelsene gjennomføres, vil samtlige bydeler ha gjennomført slike i løpet av de siste årene. Dette stemmer for øvrig godt med SFO-ledernes svar på tilsvarende spørsmål. 66 prosent av SFO-lederne oppga at det var blitt gjennomført brukerundersøkelser av bydelen eller i regi av egen SFO i løpet av 2005 og 2006, mens 80 prosent oppga at det var planlagt brukerundersø- kelse i 2007.62

5.2.2 Kommunerevisjonens vurdering Med bakgrunn i BOUs oppsummering av status for gjennomførte brukerundersøkelser, er antallet bydeler som har gjennomført brukerundersøkelser høyere enn det Kommunerevisjonen hadde forven- tet. Vi anser det som positivt at totalt elleve bydeler hadde gjennomført brukerundersøkelser i løpet av 2005 og 2006, og at 14 bydeler planlegger å gjennomføre dette i løpet av 2007.

5.3 Skolefritidsordningenes samarbeid med foreldre SFO-enes samarbeid med foreldre har mange dimensjoner. Det er uttrykt føringer om samarbeidet med foreldre både nasjonalt og i Oslo kommune. I kommunens budsjettdokument (sak 1) lyder hovedmålet slik: «SFO skal i nært samarbeid med foresatte legge til rette for et trygt og fleksibelt tilbud […]».

I det følgende vil vi forholdsvis kortfattet gjennomgå omfanget av skolefritidsordningenes møter med foreldre eller representanter for foreldrene.

5.3.1 Faktabeskrivelse Revisjonen spurte SFO-lederne om – og i tilfelle hvor mange ganger – det ble gjennomført møter med foreldre/foreldrerepresentanter i ulike sammenhenger i 2006. Resultatet er oppsummert i tabell 9.

Tabell 9: SFO-enes møtehyppighet med foreldre/foreldrerepresentanter. Prosent (N=89) Hvor mange ganger gjennomførte din SFO i Ingen ganger/ 1-2 ganger 3-4 ganger 5 ganger eller 2006 møter med: Ikke aktuelt mer - foreldre (ved at SFO arrangerte foreldre- 11 78 8 1 møter i SFO) - foreldre (ved at SFO-leder/baseleder 21 72 2 2 deltok på foreldremøte i skolen) - representanter valgt av foreldrene (forel- 64 24 8 1 drekontakter) - foreldreutvalg (FAU) ved skolen 66 23 6 2 - samarbeidsutvalg/foreldreutvalg ved SFO 68 23 7 2

Note Dette gir ikke alltid 100 prosent fordi to til tre SFO-ledere ikke har svart på enkelte spørsmål. For enkelhets skyld har vi valgt å fastholde N=89 selv om det altså er små avvik fra dette.

Ser vi samlet på foreldremøter, enten de var i regi av SFO-ene selv eller ved at SFO-ansatte stilte opp på foreldremøter i regi av skolen, finner vi at nesten samtlige skolefritidsordninger gjennomførte for- eldremøter i 2006. Unntaket var to SFO-er som har oppgitt at det ikke ble gjennomførte foreldremøter

62.Her svarte 11 prosent nei, mens 6 prosent svarte vet ikke på spørsmålet om dette skulle gjennomføres i 2007.

36 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

i 2006, verken i egen regi eller deltakelse på skolenes foreldremøter for aktuelle alderstrinn. Av tabell 9 ser vi at møteaktiviteten vanligvis ble gjennomført 1-2 ganger.

På spørsmål til bydelsadministrasjonene om det var opprettet egne samarbeidsutvalg/ foreldreutvalg ved skolefritidsordningene, svarte fem bydeler bekreftende. Det er bydelene Sagene, Frogner, Nordre Aker, Grorud og Østensjø som har opprettet slike.

5.3.2 Kommunerevisjonens vurdering Revisjonen ser det som positivt at tilnærmet alle skolefritidsordningene gjennomførte møter med foreldrene i 2006.

Revisjonen har merket seg at fem bydeler hadde opprettet egne samarbeidsutvalg eller foreldreutvalg ved skolefritidsordningene.

Opplæringsloven pålegger ikke noen direkte form for brukermedvirkning til skolefritidsordningen, og Kommunerevisjonen kan heller ikke se at Oslo kommune har pålagt at bydelene skal opprette samar- beidsorgan eller lignende. Da SFO var underlagt Utdanningsetaten, hadde skolenes driftsstyrer også det overordnede ansvaret SFO-virksomheten. Når ansvaret for SFO ble overført til bydelene, forsvant altså denne direkte formen for foreldremedvirkning på tilbudet. Det er ikke klart for revisjonen hvilken rolle FAU kan ha/burde ha i forhold til de skolefritidsordninger som ikke har opprettet egne samarbeidsutvalg eller foreldreutvalg. Vi registrerer imidlertid at nær en av tre SFO-er hadde gjennomført møter med FAU i 2006. Etter revisjonens vurdering kan det være grunnlag for at BOU ser nærmere på om det er behov for å avklare FAU-enes rolle i de situasjoner der bydelene ikke har opprettet egne samarbeidsutvalg eller foreldreutvalg.

Kommunerevisjonen 37 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

6. Kommunerevisjonens samlede vurdering og konklusjon

På det ene av de to sentrale spørsmålene Kommunerevisjonen har reist i denne undersøkelsen, nemlig spørsmålet om Oslo kommunes og øvrige krav til SFO-tilbudet blir ivaretatt, gir vi følgende oppsummering:

• Vår samlede konklusjon er at det er et sammenfall mellom de kravene og føringene som er stilt til SFO og situasjonen i de fleste skolefritidsordningene på de fleste områder vi har revidert her.

• Etter vår vurdering er det klare indikasjoner på at det er en god bredde i det organiserte aktivitetstilbudet ved de aller fleste skolefritidsordningene. De aller fleste synes dermed å legge godt til rette for at det gis tilbud om kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna, slik opplæringsloven stiller krav om.

• Nær tre av fire skolefritidsordninger hadde et tilbud om leksehjelp. Det konstateres et avvik mellom krav og praksis for de som ikke hadde et slikt tilbud. Vi konstaterer videre at to av tre rektorer har oppgitt at det i liten grad er et samarbeid omkring leksehjelp i SFO-regi, og vi vurderer det slik at det synes å være grunnlag for å forsterke dette samarbeidet.

• Revisjonen merker seg at om lag tre av fire SFO-ledere vurderte tilbudet til barn med funksjonshemminger/særskilte behov i 1. til 4. trinn som et godt tilrettelagt og attraktivt tilbud. Samtidig finner revisjonen at det er grunn til å understreke alvoret i situasjonen når om lag en av fire SFO-ledere vurderte tilbudet til denne gruppen i liten grad som et godt omsorgs- og fritidstilbud. Revisjonen ser særlig alvorlig på et en høy andel av SFO-lederne var uenige i påstanden om at SFO-tilbudet var godt tilrettelagt for denne gruppen i 5.-7. trinn som har sitt tilbud i de ordinære SFO-ene. Revisjonen ser med alvor på at om lag halvparten av SFO-lederne anså at bemanningen var utilstrekkelig i forhold til å gi et godt SFO-tilbud til barn med funksjonshemminger og særskilte behov, og at om lag en av tre rektorer oppga at det i liten grad var et godt samarbeid mellom skole og SFO i forhold til å tilrettelegge for et helhetlig skole- og fritidstilbud for denne gruppen. På dette området synes det nødvendig at bydelene gjennomgår sitt tilbud, og at det vurderes iverksetting av tiltak bl.a. med sikte på å undersøke om bemanningen er tilstrekkelig og om samarbeidet med skolen er godt nok på området.

• Samtlige skolefritidsordninger hadde en åpningstid som var sammenfallende med kravet i SFO-forskriften. Revisjonen konstaterer at det er 63 prosent av SFO-ene som hadde utvidet åpningstiden i forhold til det som er angitt i forskriften som daglig normal åpningstid.

• Resultatet av våre spørsmål til bydelene og rektorene tyder på at det ikke i tilstrekkelig grad har vært etablert et «konkret og nært samarbeid mellom barnetrinnet i grunnskolen og bydelene», slik bystyret forutsatte ved behandling av saken Større ansvar til færre bydeler.

På det andre sentrale spørsmålet revisjonen har reist i denne undersøkelsen, nemlig spørsmålet om det er store forskjeller i tilbudet, og hva evt. slike forskjeller består i, oppsummerer vi følgende:

• Kommunerevisjonens hovedinntrykk at det er betydelige forskjeller i det tilbudet skolefritidsordningene gir. Den variasjonen som framkommer representerer i hovedsak ikke et avvik mellom krav som er satt og den praksisen som er redegjort for, men har sitt utgangspunkt i at den enkelte bydel og SFO har et relativt stort handlingsrom. I St. meld. nr. 55 (1996-97) oppsummerte departementet at skolefritidsordningene i Norge den gang framsto med betydelige forskjeller i tilbudet, men departementet konkluderte likevel med at lokale forhold og behov i størst mulig grad fortsatt skulle bestemme innholdet i den enkelte SFO. Det å gi et fleksibelt SFO-tilbud er også nedfelt i hovedmå- let for skolefritidsordningen i Oslo kommune. Variasjon og forskjeller er derfor ikke nødvendigvis negativt eller uønsket. SFO skal ha et innhold bl.a. basert på bydelenes føringer og tilbakemeldinger fra brukerne. Samtidig er skolefritidsordningene i Oslo kommune underlagt de samme overordnede føringene, og oppholdsbetalingen er lik for alle som har barn i SFO, og et sentralt spørsmål

38 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

blir derfor om dette skaper forventninger til brukerne om at tilbudet samlet sett ikke skal framtre med tydelige kvalitative forskjeller.

• Med utgangspunkt i de funnene som er presentert i denne rapporten, mener Kommunerevisjonen at kommunen samlet sett og den enkelte bydel – både på politisk og administrativt nivå – nå har et bedre grunnlag for å vurdere om forskjellene vi har sett mellom skolefritidsordningene er akseptable.

Kommunerevisjonen 39 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

7. Mottatte kommentarer til utsendt høringsrapport

I Kommunerevisjonens oversendelser av 26.04.2007 til byråden for barn og utdanning, samtlige 15 bydeler og Utdanningsetaten anmodet vi om kommentarer til høringsrapporten, dvs. rapportens kapitler 1-6 og vedlegg 1-11. Denne rapporten ble videre sendt byråden for velferd og sosiale tjenester og kontrollutvalgets medlemmer til orientering. Byråden for velferd og sosiale tjenester sto fritt til å avgi høringsuttalelse.

Kommunerevisjonen har mottatt uttalelser fra samtlige instanser som ble gitt mulighet for å avgi uttalelse, totalt 18 høringsuttalelser.

Alle høringsuttalelsene følger rapporten som trykte vedlegg (vedlegg 12). I det følgende i dette kapit- let vil vi kun presentere det vi vurderer som den mest sentrale informasjonen.

7.1 Kommentarer fra byrådsavdelingene og Kommunerevisjonens vurdering av disse Byrådsavdeling for barn og utdanning (BOU) skriver at Kommunerevisjonens konklusjoner og vurderinger er konkrete og tydelige, og at bydelenes høringssvar på utkast til rapport viser at konklusjo- nene oppleves riktige og tas alvorlig. BOU uttrykker dessuten at: Rapporten oppfattes som meget nyttig. En oppfølging av de anbefalinger som gis i rapporten vil blant annet føre til at kvaliteten på SFO-tilbudet blir bedre enn det er i dag.

BOU peker videre på at den har iverksatt et tettere samarbeid med Utdanningsetaten med sikte på å bedre kvaliteten på leksehjelpen som gis, og for å sikre at alle barn i SFO får et tilbud om leksehjelp. BOU peker på at den vil ta opp behovet for et mer systematisk samarbeid mellom bydel/skolefritidsordning og skole/Utdanningsetat i sine faste møter både med Utdanningsetaten og bydelsdirektø- rene.

BOU vil i løpet av høsten vurdere om det skal legges flere og tydeligere føringer om både organisering av og innholdet i skolefritidsordningen. I den forbindelse vil BOU spesielt se nærmere på tilbudet til funksjonshemmede barn fra 5.-7. trinn. Også Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester (VST) kommenterer dette, og sier at: Byrådsavdelingen har notert seg at tilbudet overfor barn med spesielle behov, særlig de som i år er eldre enn de normale årsklassene for SFO, ikke har et godt nok tilrettelagt tilbud i flere av bydelene. Byrådsavdelingen vil gå nærmere inn i dette.

Med utgangspunkt i rapportens oversikt over andel innbyggere 6-9 år i SFO (tabell 18 i rapporten), uttrykker VST at den […] er opptatt av at alle barn skal gis de samme mulighetene for språkutvikling og opplæring i norsk kultur, og noterer derfor at det her ligger en stor utfordring.

Kommunerevisjonens vurdering Kommunerevisjonen har ingen kommentarer til høringsuttalelsene fra BOU og VST.

7.2 Kommentarer fra bydelene og Kommunerevisjonens vurdering av disse Vi har mottatt administrativ høringsuttalelse fra samtlige bydeler med ett unntak. Bydel Ullern har sendt oss en underretning om vedtak fattet i bydelsutvalget i møte 15.05.2007.

Bydelene gir uttrykk for at Kommunerevisjonens informasjon om hensikten med undersøkelsen har vært tilfredsstillende. Bydelene har i hovedsak ingen bemerkninger til prosjektets metode, anvendte

40 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

kilder eller data som ville kunne ha betydning for Kommunerevisjonens vurderinger og konklusjon. Imidlertid bemerker Bydel Nordre Aker: … at det […] kan være en svakhet at ikke FAU eller foreldregrupper er informanter. Det er ikke alltid et samsvar mellom brukernes tilfredshet og de ansatte.

Bydelene har ingen bemerkninger til revisjonskriteriene, og de fleste uttrykker at kriteriene er relevante og hensiktsmessige. I all hovedsak er bydelene positive til Kommunerevisjonens vurderinger, konklusjon og anbefalinger, men noen få bydeler peker på forhold som de gjerne hadde sett omtalt nærmere.63

På spørsmål til bydelene om den enkelte vil iverksette tiltak på bakgrunn av rapporten, er det mange som peker på allerede igangsatte og nye tiltak som vil iverksettes. Enkelte bydeler sier at de vil gjen- nomgå rapporten med SFO-ene med tanke på å iverksette tiltak, mens andre bydeler lister opp en rekke tiltak bydelen allerede har sett som nødvendige.

Bydelene peker på at rapporten gir en bred framstilling av SFO-tilbudet og er et nyttig redskap i vide- reutviklingen av dette. Enkelte bydeler uttrykker at rapporten gir en god mulighet til å sammenlikne bydelens eget SFO-tilbud med tilbudet i andre bydeler.

Kommunerevisjonens vurdering Bydel Nordre Aker bemerker at brukerne ikke er tatt med som informanter i undersøkelsen. Vi anså vi ikke en slik utvidelse som nødvendig for å besvare problemstillingen og undersøkelsens sentrale spørsmål. Med utgangspunkt i føringer i Oslo kommune om brukerkommunikasjon, valgte vi imidlertid å undersøke om bydelene/SFO-ene selv innhentet brukersynspunkter på tilbudet.

Kommunerevisjonen har merket seg at bydelene oppgir at de vil gjøre bruk av rapporten for å videreutvikle tjenesten og igangsette relevante tiltak. For øvrig har vi ingen kommentarer til bydelenes høringsuttalelser.

7.3 Kommentarer fra Utdanningsetaten og Kommunerevisjonens vurdering av disse Utdanningsetaten har gitt en relativt omfattende uttalelse om flere forhold og viktige utviklingstrekk på området, og finner at rapporten framlagt av Kommunerevisjonen er nyttig. Etaten peker på at den ser det som bra at rapporten avdekker at det ved de fleste SFO-ene var en eller flere ansatte i skolen, og at rektorene oppga at det var et samarbeid mellom skolen og SFO om bruk av assistenter. Etaten presiserer i den forbindelse: Det er grunn til å tro at dette vil gi en mer stabil personalsituasjon, bl.a. som følge av større stil- lingsandeler. Et slik samarbeid vil også kunne bidra til et bedre læringsmiljø for elevene. For å styrke helhet og sammenheng mellom skole og SFO og bidra til økt kvalitet i tilbudet til barnet, ser Utdanningsetaten det som hensiktsmessig at rektor også er leder for SFO.

Etaten viser til Kommunerevisjonens anbefaling vedrørende barn med funksjonshemminger og sær- skilte behov, og sier på bakgrunn av beskrivelsen av status, vurderinger og anbefalinger at etaten er av den oppfatning at: Kommunens totale skolefritidstilbud til barn med funksjonshemming og særskilte behov bør gjennomgås. Elevenes skolefritidstilbud bør ses i sammenheng med foresattes rett til avlast- ning og øvrige hjelpeinstansers plikt til å iverksette hjelpetiltak. Dagens organisering av og innhold i skolefritidstilbudet til barn med funksjonshemminger og særskilte behov i 5. til 7. trinn bør vurderes.

63.Dette gjelder Bydel Alna som ønsket at rapporten hadde tatt med en vurdering av lave brukerandeler i enkelte bydeler i den samlede vurderingen i kapittel 6. Videre gjelder det Bydel Nordre Aker som mener vi men vi burde tatt opp rekruttering av ansatte i vår samlede vurdering i kapittel 6, og Bydel Bjerke som gjerne ville ha sett at det "framkom tydeligere hvilke SFO-er som har scoret hva på de ulike revisjonskriteriene."

Kommunerevisjonen 41 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

Kommunerevisjonens vurderinger Kommunerevisjonen har merket seg forslaget fra etaten om at kommunens totale SFO-tilbud til barn med funksjonshemminger og særskilte behov bør gjennomgås. For øvrig har Kommunerevisjonen ingen kommentarer til etatens uttalelse.

7.4 Kommunerevisjonens samlede vurdering av kommentarene

Etter vår vurdering har høringsuttalelsene ikke gitt grunnlag for å endre Kommunerevisjonens opprinnelige vurderinger, konklusjon og anbefalinger.

42 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

Referanser

Her gjør vi rede for sentrale dokumenter m.v. som er vist til i rapporten. Dette er ikke en fullstendig oversikt over det kildematerialet vi har benyttet.

a) Referanser fra Oslo kommune Byrådsavdeling for barn og utdanning: Brev til Fylkesmannen i Oslo og Akershus av 30.01.2006 Søk- nad om varig dispensasjon fra Opplæringsloven § 13-7, 4. ledd – Bydelsdirektøren som faglig og administrativ leder av skolefritidsordningen

Byrådsavdeling for barn og utdanning: Brev til Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester, Byråds- avdeling for finans og utvikling, Bydelene 1-15 og Utdanningsetaten av 09.03.2006 Innvilgelse av varig dispensasjon -Bydelsdirektøren som faglig og administrativ leder av skolefritidsordningen

Byrådssak 57/02 Større ansvar til færre bydeler, behandlet av bystyret i møte 19.06.2002, sak 280/02

Bystyremelding nr. 1/1996 Handlingsplan for barn og unge med innvandrerbakgrunn, behandlet av bystyret i møte 25.06.1997, sak 446

Forskrift om Oslo kommunes skolefritidsordninger, Oslo kommune (FOR 2005-03-01 nr 182)

Oslo kommune Rapport: Skolefritidsordningen 2004-2005. Evaluering/vurdering av SFO – perioden 01.01.2004-31.12.2005

b) Eksterne referanser Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. (FOR 1995-12-01 nr 928)

Forskrift til opplæringslova (FOR 2006-06-23 nr 724), Kunnskapsdepartementet

Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Utdanningsavdelingen: Brev til Oslo kommune av 24.02.2006 Søknad om varig dispensasjon fra Opplæringsloven § 13-7, 4. ledd – Oslo kommune

Kvello, Øyvind og Wendelborg, Christian: Nasjonal evaluering av skolefritidsordningen – Belyst i et helhetlig perspektiv på barns oppvekstmiljø, Nord-Trøndelagsforskning 2002.

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) (LOV 1998-07-17 nr 61)

St.meld. nr. 55 (1996-97) Om skolefritidsordningen

Kommunerevisjonen 43 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

Tabelloversikt

Tabell 1: Oversikt over aktivitetstypene i den SFO-en med hhv. tilbud om flest og færrest aktiviteter i 2006 ...... 13 Tabell 2: SFO-leders vurdering av tilbudet til ulike grupper. Prosent (N=89) ...... 20 Tabell 3: SFO-ledernes utdanningsbakgrunn. Prosent. (N=89) ...... 25 Tabell 4: SFO-ledernes vurdering av personalets realkompetanse innen ulike områder. Prosent. (N=89) ...... 26 Tabell 5: SFO-ledernes vurdering av om bemanningen er tilstrekkelig i forhold til barn med funksjonshemminger og særskilte behov. Prosent. (N=89) ...... 26 Tabell 6: Gjennomføring av faste møter flere ganger i året mellom skolens ledelse og SFO for å tilrettelegge SFO-tilbudet. Prosent ...... 32 Tabell 7: Samarbeid og kommunikasjon mellom SFO-ansatte og lærere. Prosent ...... 32 Tabell 8: Antall ansatte i SFO som også er ansatte i skolen. Absolutte tall. (N=85) ...... 33 Tabell 9: SFO-enes møtehyppighet med foreldre/foreldrerepresentanter. Prosent (N=89) ...... 36 Tabell 10: Utsendte spørreskjemaer, besvarte spørreskjemaer, svarprosent etter bydel og totalt. Spørreundersøkelse rettet mot daglige ledere i SFO...... 46 Tabell 11: Det organiserte aktivitetstilbudet i SFO-ene i 2006. Prosent. (N=89) ...... 62 Tabell 12: SFO-ledernes vurdering av SFO-lokalenes (innearealets) egnethet. Prosent.(N=89 .... 63 Tabell 13: SFO-ledernes vurdering av utearealets egnethet. Prosent. (N =89) ...... 63 Tabell 14: SFO-ledernes og rektorenes vurdering av i hvilken grad samarbeidet om lokaler fungerer godt. Prosent...... 64 Tabell 15: Oversikt over utfordringer oppgitt av hhv. SFO-ledere og bydelene. Absolutte tall...... 65 Tabell 16: Satser for oppholdsbetaling i SFO 2003-2007 ...... 72 Tabell 17: Inntektsgraderte satser for oppholdsbetaling i SFO 2007 ...... 72 Tabell 18: Bydelsvis oversikt over andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO. Prosent. ..74 Tabell 19: Oversikt over åtte bydeler hvor ikke samtlige SFO-er har skriftlig rutine for å dokumentere innhentet politiattest. Prosent ...... 77

Figuroversikt

Figur 1: Antall aktivitetstyper tilbudt innenfor SFO-budsjettet i 2006. Absolutte tall...... 12 Figur 2: Antall aktivitetstyper tilbudt mot foreldrebetaling i 2006. Absolutte tall...... 14 Figur 3: Omfanget av matservering, fordelt på bydeler. Prosent (N=87) ...... 19 Figur 4: Bydelsvis oversikt over i hvilken grad politiattest er innhentet ved ansettelser. Prosent...... 76

44 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

Vedlegg 1: Framgangsmåte og metode

I det følgende gjør vi rede for undersøkelsesopplegget og vurderinger av datas gyldighet og relevans.

Undersøkelsen bygger på en rekke kilder: • tre ulike spørreskjemaundersøkelser • informasjon mottatt i møter/intervjuer •dokumentstudier

Undersøkelsen ble formelt startet opp ved utsendelse av et likelydende oppstartsbrev til alle bydelene den 12. desember 2006. Av samme dato sendte vi også oppstartsbrev til byråden for barn og utdanning, med kopi til byråden for velferd og sosiale tjenester.

Både bydelene og byråden for barn og utdanning ble bedt om å peke ut kontaktpersoner, og disse personene har blitt løpende informert om gjennomføringen av undersøkelsen. Vi sendte også et oppstartsbrev til Utdanningsetaten av 12. januar 2007.

Hovedtyngden av datainnsamlingen ble gjennomført i januar og februar 2007.

Vi har også informert de sentrale aktørene om status for gjennomføringen av undersøkelsen i form av flere e-poster i perioden.

Spørreskjemaundersøkelsene De tre spørreundersøkelsene ble sendt ut første halvdel av februar 2007, og er henholdsvis sendt til alle bydelene, daglige ledere av SFO (SFO-lederne) og rektorer. Gitt avgrensningen for forvaltningsre- visjonen, dvs. alle skolefritidsordninger med ordinært, kommunalt tilbud, har alle enheter i de tre populasjonene har fått tilsendt spørreskjemaene (hvilket innebærer at vi ikke har trukket utvalg her). De tre spørreskjemaene er lagt som trykte vedlegg til rapporten.

a) Spørreundersøkelse rettet mot bydelene Våre spørsmål i word-format ble sendt elektronisk til bydelene, med kopi til de kontaktpersonene som bydelene hadde utpekt. Alle bydelene har besvart skjemaet. Undersøkelsen inneholdt både lukkede og åpne svarkategorier.

b) Spørreundersøkelsen rettet mot SFO-lederne Basert på kontaktinformasjon som revisjonen mottok etter å ha «bestilt» dette fra bydelene, ble spør- reskjemaet sendt til de oppgitte SFO-lederne, 93 personer.

Kommunerevisjonen engasjerte firmaet Norstat til å sende ut spørreskjemaer, registrere svar og foreta purring, men revisjonen sendte også ut e-poster til alle SFO-lederne hvor vi varslet om at spørre- skjema var underveis. Vi sendte også ut en påminnelse om svarfristen og viktigheten av at skjemaet ble utfylt og returnert.

Spørreskjemaet til SFO-lederne omhandler i hovedsak spørsmål om tilbudet ved SFO, samarbeid med andre og rammene for deres arbeid, og ble avledet fra undersøkelsens revisjonskriterier, innspill fra deltakerne på oppstartsmøter og fra en nasjonal evaluering av SFO-tilbudet gjennomført i 2002.

Spørreskjemaet ble før utsendelse gjennomgått av en intern designgruppe i revisjonen, og det ble også sendt to av bydelenes oppnevnte kontaktpersoner som kom med nyttige tilbakemeldinger til oss. Norstat har stått for den tekniske kvalitetssikringen.

Kommunerevisjonen 45 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

Tabell 10: Utsendte spørreskjemaer, besvarte spørreskjemaer, svarprosent etter bydel og totalt. Spørreundersøkelse rettet mot daglige ledere i SFO. Bydel Antall utsendte Antall besvarte Svarprosent spørreskjemaer spørreskjemaer per bydel per bydel 01 Gamle Oslo 5 5 100 02 Grünerløkka 4 4 100 03 Sagene 3 3 100 04 St. Hanshaugen 4 3 75 05 Frogner 4 4 100 06 Ullern 4 4 100 07 Vestre Aker 5 4 80 08 Nordre Aker 8 7 88 09 Bjerke 5 5 100 10 Grorud 6 6 100 11 Stovner 6 6 100 12 Alna 11 10 91 13 Østensjø 10 10 100 14 Nordstrand 8 8 100 15 Søndre Nordstrand 10 10 100 Antall utsendte Antall besvarte Svarprosent spørreskjemaer spørreskjemaer totalt totalt totalt Totalt 93 89 95,7

Besvarelsen fra en SFO-leder ble utelatt fra undersøkelsen, fordi Norstat fikk i retur to ulike skjemaer/ besvarelser fra en og samme SFO-leder. Besvarelsen fra to andre SFO-ledere kom for sent til å tas med i undersøkelsen.

Det er ikke samtlige SFO-ledere som har besvart alle spørsmål i spørreskjemaet. Ubesvarte er tatt med eller redegjort for i rapporten.

Dataanalysen er utført med dataprogrammene SPSS og excel. De fleste analyser tar utgangspunkt i enkle frekvensfordelinger for gitte spørsmål (variabel) eller krysstabeller mellom bydeler og ulike vari- abler.

c) Spørreundersøkelse rettet mot rektorene Ved hjelp av QuestBack sendte revisjonen ut spørsmål til totalt 93 rektorer. Vi sendte skjemaet til rektorer ved skolene som har et ordinært, kommunalt SFO-tilbud. Revisjonen har mottatt svar fra 88 rektorer, hvilket gir en svarprosent på 95.

Avrundinger På grunn av avrundinger opp eller ned til nærmeste hele prosenttall, kan enkelte tallrekker/tabeller summeres til 99 eller 101. Vi kan ikke se at dette har konsekvenser for noen av våre vurderinger eller konklusjoner.

Møter/intervjuer Vi har gjennomført møter med Byrådsavdeling for barn og utdanning, bydelene og Utdanningsetaten med sikte på å forankre kriteriene og sikre oss enighet om disse. Hensikten med oppstartsmøtene var videre å få tilbakemelding og innspill i forhold til prosjektets problemstilling og sikre god dialog under gjennomføring av undersøkelsen.

46 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

Oppstartsmøter/intervjuer er gjennomført som følger: • Byrådsavdelingen for barn og utdanning: to spesialrådgivere, 5. januar 2007. • Kontaktpersonene utpekt av bydelene64: 11. januar 2007. • Utdanningsetaten: to avdelingsdirektører, en seksjonssjef og en fagkonsulent, 19. januar 2007.

Videre er det gjennomført avsluttende møter med: • Byrådsavdeling for barn og utdanning: to spesialrådgivere, 11. april 2007. • Kontaktpersonene utpekt av bydelene65: 12. april 2007. • Utdanningsetaten: ass. direktør, en avdelingsdirektør og en fagkonsulent, 16. april 2007.

I samband med det førstnevnte av møtene er det blitt utarbeidet referat som er blitt verifisert. Infor- masjonen som for øvrig er framkommet er i hovedsak brukt som bakgrunnsinformasjon, men enkelte elementer er også brukt direkte i rapporten.

Dokumentstudier Vi har gjennomgått bydelenes årsmeldinger, budsjett og andre aktuelle planer for de siste årene. Videre har vi sett på bydelenes internettsider om SFO-tilbudet (f.eks serviceerklæringer), samt enkelte SFO-ers hjemmesider.

Revisjonen har videre gjennomgått aktuelle forsknings-/ og evalueringsrapporter, overordnede poli- cydokumenter og enkelte brukerundersøkelser.

Datas gyldighet og pålitelighet Undersøkelsen bygger som nevnt innledningsvis på flere metoder for datainnsamling; intervjuer/ møter, dokumentstudier, og tre spørreskjemaundersøkelser. I tillegg er det gjennomført mer ufor- melle samtaler på telefon eller via e-poster for å klargjøre aktuelle spørsmål som er dukket opp.

Prosjektets primære datakilde er spørreundersøkelsene. Denne type spørreundersøkelser er generelt heftet med flere metodiske utfordringer. I hovedsak er slike utfordringer rettet mot svakheter i utfor- mingen av spørsmål / alternative svar og lav svarprosent eller systematisk frafall av respondenter (Mordal 2000). Revisjonen har brukt mye tid og interne ressurser på spørsmålsutformingene. Spørre- skjemaet til SFO-lederne er blitt kvalitetssikret av to av bydelenes oppnevnte kontaktpersonene.

Når det gjelder lav svarprosent /systematisk frafall, representerer dette ikke en utfordring her.

Samlet vurdering av undersøkelsesopplegget Samlet sett mener Kommunerevisjonen at framgangsmåtene og metodene som vi har her skissert, bl.a. ved at vi har brukt flere datakilder, er egnet til å besvare problemstillingen og de sentrale spørs- målene vi har fokusert på i denne undersøkelsen.

64. Enkelte bydeler stilte med stedfortreder for den utpekte kontaktpersonen. Alle bydeler med ett unntak var til stede under møtet, det samme var også BOUs kontaktperson. Unntaket var Bydel Nordstrand. 65.Svært mange av bydelene stilte med stedfortredere for den utpekte kontaktpersonen. Alle bydeler med ett unntak var til stede under møtet. Unntaket var Bydel Nordre Aker.

Kommunerevisjonen 47 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

Vedlegg 2: Spørreskjema til alle bydelene SPØRSMÅL TIL BYDELENE – KOMMUNEREVISJONENS SFO-UNDERSØKELSE

Bydel …………...... …………...

Skjemaet utfylt av ……………...... …………………(navn) …………...... ………(stillingsbetegnelse)

I Om opptak, antall plasser, oppholds- og åpningstid 1. Har alle som søker fått plass ved den SFO’en de har søkt i løpet av de siste to årene? Ja/nei Svar: 2. Har bydelen gått til oppsigelse av plasser ved bruk av kriteriene (dvs. sagt opp plass for de eldste barna) pga. plassmangel i løpet av de siste to årene? Ja/nei Svar: Hvis ja, vennligst angi antall SFO’er og antall barn dette har angått? Antall SFO …...... …. Antall barn…...... …. 3. Har bydelen fastsatt leke- og oppholdsareal ved den enkelte SFO? Ja/nei Svar: 4. Har bydelen angitt (dvs. satt en øvre begrensning på) hvor mange plasser som hver enkelt SFO kan ha? Ja/nei Svar: 5. Har bydelen angitt (dvs. satt en øvre begrensning på) hvor mange halvdagsplasser som hver enkelt SFO kan ha? Ja/nei Svar: Hvis ja på spørsmål 5, vennligst svar på spørsmål 5.1 og 5.2. 5.1 Føres det ventelister/søkelister til halvdagsplasser (dersom ønske om halvdagsplass har over- steget antallet plasser)? Ja/nei Svar: 5.2Benyttes kriteriene (jfr § 6 i forskriften om SFO) til å avgjøre hvem som først har rett til en ledig halvdagsplass? Ja/nei Svar: 6. Har bydelen gitt føringer til den enkelte SFO om hvordan halvdagsplasser skal disponeres (dvs. utover forskriftens angivelse av antall oppholdstimer per uke)? Ja/nei Svar: Hvis ja på spørsmål 6, vennligst gi en kort utdypning om innholdet i føringene: 7. Har bydelen gitt mer detaljerte føringer til SFO’ene, dvs. utover det som er regulert av forskriften, om hvordan halvdagsplasser skal benyttes i feriedager/øvrige dager som skolen er stengt? Ja/nei Svar: Hvis ja på spørsmål 7, vennligst gi en kort utdypning om innholdet i føringene: 8. Har bydelen besluttet lik åpningstid i alle bydelens SFO'er? Ja/nei Svar: Hvis ja på spørsmål 8, vennligst angi åpningstiden: fra kl ….... til kl ….... 9. Har bydelen foretatt befaring og kontroll av SFO-lokalene etter forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager? Ja/nei Svar:

48 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

II Om innholdet i SFO-tilbudet 10. Har bydelen lagt føringer på om hvorvidt den enkelte SFO skal servere mat? Ja/nei Svar: Hvis ja på spørsmål 10, vennligst gi en kort utdyping om føringene som bydelen har gitt i forhold til om hvorvidt mat skal serveres eller ikke: 11. Har bydelen lagt føringer om utforming og organisering av et leksehjelpstilbud ved SFOene? Ja/nei Svar: Hvis ja på spørsmål 12, vennligst gi en kort utdyping om føringene: 12. Har bydelen lagt føringer på og/eller tatt initiativ til et samarbeid mellom 13. SFOene og Oslo musikk- og kulturskole? Ja/nei Svar: Hvis ja på spørsmål 12, vennligst gi en kort utdypning her: 14. Har bydelen lagt føringer på og/eller tatt initiativ til et samarbeid mellom SFOene og frivillige organisasjoner, lag, foreninger? Ja/nei Svar: Hvis ja på spørsmål 13, vennligst gi en kort utdypning her: 15. Har bydelen gitt føringer på aktiviteter i SFO-regi mot foreldrebetaling (utover oppholdsbetalingen)? (Vi tenker her på evt. føringer for den enkeltes SFOs anledning til dette, evt. omfang, pris, o.l.) Ja/nei Svar: Hvis ja på spørsmål 14, vennligst gi en kort utdypning her: 16. Har bydelen lagt føringer på at det skal foregå et samarbeid mellom bydelens egne SFOer om utvikling av tilbudet? Ja/nei Svar: Hvis ja på spørsmål 15, vennligst gi en kort utdypning her, inkl. om bydelen tilrettelegger for et slikt samarbeid: 17. Har bydelen lagt føringer/tatt initiativ til felles opplæring/kompetanseutvikling av SFO-personale? Ja/nei Svar: Hvis ja på spørsmål 16, vennligst gi en kort utdypning her: 18. Har bydelen lagt noen føringer eller iverksatt tiltak for å få flere minoritetsspråklige elever til å benytte SFO-tilbudet? Ja/nei Svar: Hvis ja på spørsmål 17, vennligst gi en kort utdypning her: 19. Har bydelen gjennomført brukerundersøkelse(r) rettet mot foreldre med barn i SFO i løpet av de siste to årene (2005 og 2006)? Ja/nei Svar: 20.Planlegger bydelen slik brukerundersøkelse i 2007? Ja/nei Svar: 21. Har bydelen utarbeidet en serviceerklæring for SFO-tilbudet? Ja/nei Svar: 22.Hvis nei på spørsmålet over, planlegger bydelen å utarbeide slik serviceerklæring i 2007? Ja/nei Svar:

Kommunerevisjonen 49 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

23.Har bydelsadministrasjonen etablert et fast samarbeid med skolene/rektorene (for eksempel faste samarbeidsmøter o.l.) for å legge til rette for SFO-tilbudet (spørsmålet gjelder ikke om den enkelte SFO-leder har etablert samarbeid med sin skole)? Ja/nei Svar: Hvis ja, inkluderer samarbeidet også vurderinger av tiltak for at assistenter i hhv. skole og SFO kan arbeide begge steder? Ja/nei Svar: 24.Har bydelsadministrasjonen inngått samarbeidsavtale(r) med skolene? Ja/nei Svar: 25.Har bydelen lagt føringer på hvordan den enkelte SFO bør samarbeide med foreldre? Ja/nei Svar: Hvis ja på spørsmål 24, vennligst gi en kort utdypning her: 26.Har bydelen opprettet egne samarbeidsutvalg/foreldreutvalg o.l. ved SFOene? Ja/nei Svar: 27. I hvilken grad mener bydelen at samarbeidet mellom SFO og hjelpeapparat/øvrige instanser samlet sett er tilfredsstillende når det gjelder å tilrettelegge tilbudet for barn med funksjonshemminger/særskilte behov? Svært godt/godt/både-og/dårlig/svært dårlig Svar: 28.Har bydelsadministrasjonen fremmet egen sak om SFO-tilbudet for bydelsutvalget i løpet av de siste tre årene (2004, 2005 og 2006)? Ja/nei Svar: Hvis ja, vennligst angi saksnummer og sakstittel: 29.Har bydelsadministrasjonen fremmet annen sak/andre saker der SFO-tilbudet vies betydelig oppmerksomhet (utover årsmeldinger og budsjetter) løpet av de siste tre årene (2004, 2005 og 2006) for bydelsutvalget (for eksempel en oppvekstplan)? Ja/nei Svar: Hvis ja, vennligst angi saksnummer og sakstittel: 30.Hva slags skriftlig informasjon/rapporteringer mottok bydelsadministrasjon i 2006 fra daglig leder om SFO-tilbudet? Vennligst angi tittel eller type rapportering ………………………………………………………………………………………...... …… 31. Har bydelsdirektøren delegert sin myndighet gitt i SFO-forskriften til daglig leder av SFO? I hovedsak ja/ I hovedsak nei Svar:

Utfordringer for bydelens utvikling av SFO: 32.Hva mener bydelen er de største utfordringene den står overfor i forhold til utviklingen av skolefritidsordningstilbudet samlet sett? Nevn kort inntil tre slike utfordringer:

Utfordringer for SFO'ene: 33. Hva mener bydelen er de største utfordringene SFOene står overfor i forhold til å utvikle et godt SFO-tilbud? Sett inntil 3 kryss. gi et SFO-tilbud tilpasset barnas alder, interesser og funksjonsnivå

50 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

gi et godt SFO-tilbud til barn med funksjonshemminger/særskilte behov forhold knyttet til SFO-lokalene samarbeid og kommunikasjon mellom den enkelte SFO og foreldre samarbeid og kommunikasjon mellom den enkelte SFO og tilhørende skole samarbeid og kommunikasjon mellom bydelsadministrasjonen og SFO samarbeid med frivillige organisasjoner og/eller musikk- og kulturskolen (OMK) samarbeid med hjelpeapparatet i forhold til barn med funksjonshemminger/særskilte behov forhold knyttet til personalsituasjonen (antall ansatte, kompetanse, arbeidsmiljø o.l.) gi barna et arbeidsmiljø fritt for vold, mobbing, rasisme og annen uønsket atferd rekruttere elever til SFO ingen særskilte utfordringer, men SFO'ene kan generelt forbedre seg annet? ______

Kommunerevisjonen 51 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

Vedlegg 3: Spørreskjema til SFO-lederne

Navn på SFO: ………………………………….

Bydel: 01 Gamle Oslo 06 Ullern 11 Stovner 02 Grünerløkka 07 Vestre Aker 12 Alna 03 Sagene 08 Nordre Aker 13 Østensjø 04 St. Hanshaugen 09 Bjerke 14 Nordstrand 05 Frogner 10 Grorud 15 Søndre Nordstrand

Hvor lenge har du vært daglig leder ved denne SFO'en? Mindre enn 1 år 1-2 år 3-6 år Lenger enn 6 år Er ikke daglig leder, fungerer midlertidig i stillingen

Hva er din utdannelsesbakgrunn: godkjent lærer-/førskolelærerutdanning annen universitets-/høgskoleutdanning, 3 år eller mer fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget annet

Denne SFO er per i dag plassert i: (sett gjerne flere kryss) Sambruksareal, dvs. skolen framleier lokalene til bydel/SFO Særbruksareal i skolen med avtale med Undervisningsbygg Annet

Ta utgangspunkt i siste GSI-rapportering høsten 2006, og svar på følgende: Antall barn i SFO: ______Antall ansatte totalt: ______Antall årsverk:______Antall ansatte som også arbeider i skolen: ______Hvor stor andel av elevene i 1. trinn hadde SFO-plass 1.1.2007: ______% Hvor stor andel av elevene i 4. trinn hadde SFO-plass 1.1.2007: ______%

Innhentes politiattest for nyansatte? Alltid Som regel Sjelden Aldri

Nåværende oppholdstider Sett ett kryss for åpningstid og ett kryss for stengetid SFO åpner: 0700 0715 0730 annet …...……… SFO stenger: 1630 1645 1700 annet …...…….

52 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

I hvilken grad vurderer du at lokalene (innearealet) Meget Ganske Ganske Meget Vet i din SFO er egnet for virksomheten når det gjelder: liten liten stor stor ikke grad grad grad grad størrelsen på innearealet utforming av innearealet garderobeforholdene inneklimaet (luftkvalitet, temperatur) mulighetene for SFO-ansatte til å ha god oversikt barn med funksjonshemninger

I hvilken grad er utearealet egnet for Meget Ganske Ganske Meget Vet SFO-virksomheten når det gjelder: liten liten stor stor ikke grad grad grad grad størrelsen på utearealet utforming av utearealet (mulighet for variert lek/aktiviteter etc.) lekeplassutstyr sikkerhet mulighetene for SFO-ansatte til å ha god oversikt barn med funksjonshemninger

Har din SFO per 1.1.2007 skriftlige rutiner for: Ja Nei Å registrere tilfeller av vold, mobbing, trakassering, rasisme? Å følge opp tilfeller av vold, mobbing, trakassering, rasisme? Å varsle skolen ved tilfeller av vold, mobbing, trakassering, rasisme? Å varsle foreldre ved tilfeller av vold, mobbing, trakassering, rasisme? Å varsle foreldre ved særskilte hendelser, skader eller lignende? Å dokumentere at politiattester er innhentet ved ansettelser? Å registrere klager fra foreldre til SFO? Å registrere løpende tilbakemeldinger (synspunkter/henvendelser) fra foreldre om SFO-tilbudet?

Hvor mange ganger gjennomførte din SFO i 2006 Ingen 1-2 3-4 mer enn ikke møter med: ganger ganger ganger 5 ganger aktuelt foreldre, ved at SFO arrangerte foreldremøter i SFO foreldre, ved at SFO-leder/ baseleder deltok på _foreldremøte i skolen representanter valgt av foreldrene (foreldrekontakter) foreldreutvalg (FAU) ved skolen samarbeidsutvalg/foreldreutvalg ved SFO

Kommunerevisjonen 53 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

I hvilken grad var det i 2006 etter din vurdering Meget Ganske Ganske Meget Ikke aktuelt et godt samarbeid mellom din SFO og … liten liten stor stor – har ikke grad grad grad grad samarbeid representanter valgt av foreldrene (foreldrekontakter) foreldreutvalg (FAU) ved skolen samarbeidsutvalg/foreldreutvalg ved SFO andre SFOer i bydelen skolen om innholdet i SFO/enkeltelever o.l. skolen om lokaler (herunder utstyr, vedlikehold, rengjøring) andre tjenester i bydelen (barnevern, barnehage, helsesøster osv.) pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Oslo kommunale musikk- og kulturskole (OMK) frivillige organisasjoner

Aktiviteter som ble tilbudt SFO-barna i regi av SFO i løpet av 2006: Kryss av for slike aktiviteter som din SFO tilbyr. Hvis en bestemt aktivitet både har vært tilbudt innenfor ordinært budsjett og som et tilleggstilbud mot egenbetaling, så setter du et kryss i begge kolon- nene.

Aktiviteter Tilbudt innenfor Tilbudt mot ordinært budsjett egenbetaling lagspill (fotball, håndball mm.) individuelle idretter (ski, skøyter, friidrett, mm.) vannlek, svømming o.l. spill (sjakk, ludo, kortspill, data, mm.) tegning, maling håndarbeid, forming, sløyd husstell, matlaging, baking spille teater, lage skuespill mm. dans musikk, spille instrumenter, synge filmframvisning besøk ved museer, gallerier, severdigheter kinobesøk bowling, minigolf o.l. turer i skog og mark overnattingsturer teater, konserter, opplesninger besøk i fornøyelsesparker som Tusenfryd biblioteksbesøk

54 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

I hvilken grad vurderer du at nåværende Meget Ganske Ganske Meget Vet SFO-personalet har god realkompetanse liten liten stor stor ikke grad grad grad grad innen idrett, friluftsliv, natur og miljø innen kunst, håndverk, dans, drama, musikk innen leksehjelp for å gi et godt tilbud til barn med funksjonshemminger/særskilte behov innen flerkulturell kompetanse, konfliktløsning, samhandling samlet sett

Meget Ganske Ganske Meget Vet liten liten stor stor ikke grad grad grad grad I hvilken grad tilbyr din SFO de aktiviteter som du mener er viktige? I hvilken grad har din SFO tilstrekkelig ressurser til å gjennom-føre de aktiviteter du mener er viktige? I hvilken grad kartlegger din SFO ønsker fra foreldre i forhold til SFOs innhold og aktivitetstilbud? I hvilken grad mener du at egenbetalte aktiviteter fra foreldrenes side (i tillegg til oppholdsbetalingen) er nødvendig for å gi barna et tilpasset og attraktivt SFO-tilbud? I hvilken grad oppmuntrer din SFO barna til å gjøre lekser/skolearbeid i SFO-tiden? I hvilken grad inngås det avtaler om betaling for et økt antall timer pr. enkeltdag for barn med halvdagsplass?

Ja Nei Vet ikke Er det gjennomført brukerundersøkelse i regi av din SFO eller bydelen rettet mot foreldre de to siste årene? Er det planlagt brukerundersøkelse i regi av din SFO eller av bydelen rettet mot foreldrene i 2007?

Ja Nei Vet ikke Har din SFO et tilbud om leksehjelp som en fast ordning (med voksen som kan hjelpe og lokaler som er egnet)? Hvis ja, hvor ofte gis tilbudet (sett kryss): 1-2 dager i uken 3-5 dager i uken annet, spesifiser:______Er det inngått individuelle avtaler med foresatte om leksehjelp? Får barna servert mat på SFO?

Kommunerevisjonen 55 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

Hvis ja, på spørsmålet over – vennligst svar på a-c: 5 dager i 2-4 dager i 1 dag i Sjeldnere uka uka uka

a. Hvor ofte tilbys barna mat? b. Hva tilbys og hvor ofte? - frukt/grønt - brødmat/yoghurt/knekkebrød, corn flakes o.l. - varm mat (som suppe, spagetti, grøt, ostesmørbrød o.l.) Ja Nei c. Gis det informasjon til foreldrene om hva måltidet består av på de forskjellige dagene (en matliste)?

Hvor viktig mener du følgende er for en Meget Viktig Litt Ikke Vet skolefritidsordning? viktig viktig viktig ikke gi barn tilsyn og omsorg bruke kulturtilbud (museer, kino o.l.) servere et næringsrikt måltid hver dag gi rom for barnas egen skapende virksomhet (sang, tegning, forming o.l.) motorisk trening og idrett gi barna mulighet for naturopplevelser mulighet til avslapping og ro etter skoletid frilek lekselesing/leksehjelp arena for språkstimulering og språkutvikling arena for samhandling og utvikling av sosial kompetanse gi barna mulighet for utvikling av vennskap med andre barn

Ta stilling til utsagnene nedenfor. Ved min SFO … Helt Delvis Helt Vet enig enig uenig ikke har vi funnet en god balanse mellom obligatoriske aktiviteter, tilbud om organiserte aktiviteter og tid barna kan disponere selv (frilek/hvile). sørger vi normalt for at alle barna er både ute og inne i løpet av dagen. har vi et godt tilrettelagt og attraktivt omsorgs- og fritidstilbud for barn i 1. og 2. trinn. har vi et godt tilrettelagt og attraktivt omsorgs- og fritidstilbud for barn i 3. og 4. trinn. har vi et godt tilrettelagt og attraktivt omsorgs- og fritidstilbud for barn med funksjonshemminger/særskilte behov i 1-4. trinn. har vi et godt tilrettelagt og attraktivt omsorgs- og fritidstilbud for barn med funksjonshemminger/særskilte behov i 5. – 7. trinn. har vi har vi et godt tilrettelagt, variert og attraktivt omsorgs- og fritidstilbud for barn i skolenes ferier. har vi tilstrekkelig bemanning til å gi er godt SFO-tilbud til barn med funksjonshemminger/særskilte behov. fungerer samarbeid og kommunikasjon mellom ansatte i SFO og lærere i skolen godt.

56 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

gjennomføres faste møter flere ganger i året mellom daglig leder av SFO og rektor for å tilrettelegge SFO-tilbudet. har SFO-ansatte deltatt på fellessamlinger med skolens lærere i løpet av de to siste årene. fungerer samarbeidet med hjelpeapparat godt når det gjelder å tilrettelegge tilbudet for barn med funksjonshemminger/særskilte behov. har vi iverksatt tiltak for å rekruttere flere minoritetsspråklige elever. kan barn med halvdagsplass fritt benytte sine 12 timer i uken når det passer dem best. kan foreldre fritt kjøpe enkelttimer eller hele dager i tillegg til halvdagsplass når skolen er stengt. har personalgruppa jevnlig møter om innhold, organisering og utvikling av SFO. har personalgruppa jevnlig møter med sikte på å etablere felles holdninger og reaksjoner (grensesetting) i forhold til barnas atferd. klarer vi å håndtere vold, mobbing og rasisme på en god måte. har barna tilgang til datamaskin i SFO-tiden. er det god anledning til gjøre nødvendige innkjøp (av f.eks. spill, leker, håndarbeids-/håndverksmateriell, bøker, tegneserier, o.l.)

Hva mener du er de største utfordringene som din SFO står overfor nå? Du kan sette inntil 3 kryss gi et SFO-tilbud tilpasset barnas alder, interesser og funksjonsnivå gi et godt SFO-tilbud til barn med funksjonshemminger/særskilte behov forhold knyttet til SFO-lokalene samarbeid og kommunikasjon med foreldre/foresatte samarbeid og kommunikasjon med skolen samarbeid og kommunikasjon med bydelsadministrasjonen samarbeid med frivillige organisasjoner og musikk- og kulturskolen (OMK) samarbeid med hjelpeapparatet i forhold til barn med funksjonshemminger/særskilte behov forhold knyttet til personalsituasjonen (antall ansatte, kompetanse, arbeidsmiljø o.l.) gi barna et arbeidsmiljø fritt for vold, mobbing, rasisme og annen uønsket atferd rekruttere elever til SFO ingen særskilte utfordringer, men vi kan generelt forbedre oss annet? ______

Kommunerevisjonen 57 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

Vedlegg 4: Spørreskjema til rektorene

58 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

Kommunerevisjonen 59 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

60 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

Kommunerevisjonen 61 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

Vedlegg 5: Det organiserte aktivitetstilbudet i skolefritidsordningene i 2006

Tabell 11 nedenfor inneholder en rekke aktivitetstyper som kan tilbys i regi av SFO. Disse aktivitetene kan tilbys innenfor SFOs budsjettramme eller mot foreldrebetaling. Aktivitetstypene som den enkelte SFO-leder har krysset av for, skulle være tidsavgrensede, organiserte aktiviteter som ble ledet av voksne (SFO-personale eller eksterne samarbeidspartnere), dvs. aktiviteter som ikke var initiert og organisert av barna selv i SFO-tiden (frilek).

Resultatet frakommer i tabell 11, og grunnen til at de fleste av aktivitetstypene overstiger 100 prosent er at samme type aktivitet ved en og samme SFO ble tilbudt både innenfor det ordinære SFO-budsjettet og mot foreldrebetaling i 2006. Vi kan illustrere dette med et eksempel: En SFO arrangerte en ski- dag for barna innenfor ordinært budsjett, men ga i tillegg et tilbud om skiskole mot foreldrebetaling.

Som i kapittel 2, understrekes at vi her gir informasjon om typer av aktiviteter. Tabellen gir ikke oversikt over antallet ganger den enkelte aktivitetstype har vært gjennomført, eller hvor ofte den enkelte SFO har tilbudt den enkelte aktivitet mot foreldrebetaling. SFO-ansattes tilrettelegging for barns egen- initerte lek fanges ikke opp her.

Tabell 11: Det organiserte aktivitetstilbudet i SFO-ene i 2006. Prosent. (N=89) Aktivitetstyper Ikke Tilbudt innenfor Tilbudt tilbudt ordinær mot oppholdsbetaling foreldrebetaling lagspill (fotball, håndball mm.) 8 90 11 individuelle idretter (ski, skøyter, friidrett, mm.) 21 62 39 vannlek, svømming o.l. 45 33 30 spill (sjakk, ludo, kortspill, data, mm.) 7 85 26 tegning, maling 6 91 8 håndarbeid, forming, sløyd 9 91 - husstell, matlaging, baking 20 80 - spille teater, lage skuespill med mer. 40 53 12 dans 15 73 25 musikk, spille instrumenter, synge 47 49 11 filmframvisning 9 91 1 besøk ved museer, gallerier, severdigheter 17 67 36 kinobesøk 11 55 54 bowling, minigolf o.l. 48 22 37 turer i skog og mark 4 94 2 overnattingsturer 71 21 10 teater, konserter, opplesninger 55 31 18 besøk i fornøyelsesparker som Tusenfryd 55 11 37 biblioteksbesøk 44 56 -

62 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

Vedlegg 6: Om forhold vedrørende SFO-lokalene

a) SFO-ledernes vurderinger av ute- og innearealenes egnethet Både opplæringsloven (§ 13-7) og SFO-forskriften for Oslo kommune (§ 18) setter krav til at skolefritidsordningen skal ha ute- og innearealer som er egnet til formålet.

Det har vært utenfor rammen for denne undersøkelsen å foreta en nærmere kartlegging og vurdering av lokalenes og utarealets egnethet. Vi har imidlertid stilt spørsmål til SFO-lederne om deres vurdering av egnetheten, og resultatet er oppsummert i tabellene nedenfor.

Tabell 12: SFO-ledernes vurdering av SFO-lokalenes (innearealets) egnethet. Prosent.(N=89 I hvilken grad vurderer SFO-lederne at lokalene Meget Ganske Ganske Meget Vet ikke/ (innearealet) i egen SFO er egnet for virksomheten når stor stor liten liten Ubesvart det gjelder: grad grad grad grad - størrelsen på innearealet 12 51 24 10 3 - utforming av innearealet 85126106 - garderobeforholdene 72738253 - inneklimaet (luftkvalitet, temperatur) 12 40 31 13 2 - mulighetene for SFO-ansatte til å ha god oversikt 17 61 16 4 2 - barn med funksjonshemninger 11 40 28 17 3

Tabell 13: SFO-ledernes vurdering av utearealets egnethet. Prosent. (N =89) I hvilken grad vurderer SFO-lederne at er utearealet Meget Ganske Ganske Meget Vet ikke/ egnet for virksomheten når det gjelder: stor stor grad liten liten Ubesvart grad grad grad - størrelsen på utearealet 57 38 3 1 - -utforming av utearealet 44 37 16 3 - - lekeplassutstyr 19 52 22 6 1 -sikkerhet 20 70 6 3 1 - mulighetene for SFO-ansatte til å ha god oversikt 21 62 16 1 - - barn med funksjonshemninger 13 60 21 2 3

Av tabellene over framgår det at SFO-lederne generelt oppfattet at utearealet i større grad var egnet til formålet enn SFO-lokalene (innearealet).

Vi ser videre at det var særlig garderobeforholdene som en relativt høy andel av SFO-lederne (63 prosent) oppfattet som i liten grad egnet for virksomheten. Dette bildet stemmer godt overens med de brukerundersøkelsene vi har sett på for enkelte bydeler. I disse brukerundersøkelsene er garderobeforholdene noe som foreldrene ofte trekker fram som negativt. Ser vi nærmere på ytterpunktene i de avgitte svarene var det særlig SFO-ledere i bydelene St. Hanshaugen, Ullern, Nordre Aker og Grüner- løkka som oppga at garderobeforholdene i liten grad var egnet, mens SFO-lederne i Bydel Alna vurderte garderobeforholdene i ganske stor grad som egnet.

Av tabellen ser vi også at 45 prosent av SFO-lederne vurderte at SFO-lokalene i liten grad var egnet for barn med funksjonshemninger. På dette spørsmålet var det ikke markante forskjeller mellom bydelene.

b) Samarbeidet mellom SFO og skole vedrørende lokaler Vi har stilt spørsmål om hvordan samarbeidet om lokaler fungerer både til de daglige lederne av SFO og til rektorene. I tabellen nedenfor viser vi resultatet.

Kommunerevisjonen 63 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

Tabell 14: SFO-ledernes og rektorenes vurdering av i hvilken grad samarbeidet om lokaler fungerer godt. Prosent. Meget Ganske Ganske Meget Vet ikke/ stor grad stor grad liten grad liten grad ikke aktuelt SFO-lederne (N=89) 33 38 19 8 2 Rektorene (N=88) 24 53 10 1 11

Av tabell 14 framgår det at over 70 prosent av både SFO-lederne og rektorene oppga at samarbeidet om lokaler i stor grad fungerer godt. Det framgår også at rektorene var noe mer fornøyde med dette samarbeidet enn SFO-lederne, hvor det var en av fire (27 prosent) som oppga at samarbeidet i liten grad er godt.

c) Bydelenes kontroll etter forskrift om miljørettet helsevern Vi har også stilt spørsmål til bydelsadministrasjonene om den enkelte bydel har foretatt befaring og kontroll av SFO-lokalene etter Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Slik fordelte svarene seg: • Seks bydeler (Gamle Oslo, Grünerløkka, St. Hanshaugen, Ullern, Østensjø og Søndre Nordstrand) oppga at slik befaring og kontroll ikke var gjennomført.

• De øvrige ni bydelene oppga at slik befaring og kontroll var gjennomført.66

d) Om forhold vedr. fastsetting av SFO-areal I SFO-forskriftens § 18 settes bl.a. følgende krav: «Bydelsdirektøren fastsetter den enkelte skolefri- tidsordningens leke- og oppholdsareal.» Vi spurte bydelene om de hadde fastsatt arealet, og resultatet var som følger: • Fire bydeler (Frogner, Bjerke, Grorud og Alna) oppga å ha fastsatt leke- og oppholdsareal ved den enkelte SFO. • De øvrige elleve bydelene hadde ikke fastsatt leke- og oppholdsareal.

Under vårt møte med bydelenes kontaktpersoner i januar 2007, ble spørsmålet om fastsetting av areal drøftet. Revisjonens inntrykk var at de aller fleste bydelene var usikre på hvordan de skulle gå fram for å fastsette arealet, og at dette i stor grad var begrunnelsen for at situasjonen ikke var i samsvar med forskriftskravet.

66.Bydel Vestre Aker er inkludert her, men oppga at slik kontroll bare delvis var gjennomført.

64 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

Vedlegg 7: Beskrivelse av oppgitte utfordringer

Dette vedlegget er basert på innhentede vurderinger fra bydelsadministrasjonen og SFO-lederne om utfordringene som disse har oppgitt. Både bydelsadministrasjonene og SFO-lederne har blitt stilt omtrent likelydende spørsmål med identiske svarkategorier knyttet til utfordringene for SFO-ene i forhold til hva som vurderes å være de største utfordringene. Både SFO-lederne og bydelene ble bedt om å krysse av inntil tre av tolv forhåndsdefinerte svaralternativer. I tillegg var det anledning til å gi et åpnet svar som «annet». Først gir vi en samlet oversikt, deretter en oversikt bydelsvis slik at den enkelte bydel kan benytte også disse resultatene i sitt videreutviklingsarbeid.

Samlet oversikt over oppgitte utfordringer I tabell 15 ser vi resultatet samlet for Oslo kommune. Vi gjør oppmerksom på at oversikten nedenfor er sortert i forhold til SFO-ledernes svar (fra flest til færrest).

Tabell 15: Oversikt over utfordringer oppgitt av hhv. SFO-ledere og bydelene. Absolutte tall. Oppgitte utfordringer Antall SFO-ledere Antall bydeler som som har oppgitt dette har oppgitt dette (av (av 89 mulige) 15 mulige) Forhold knyttet til personalsituasjonen (antall ansatte, kompetanse, arbeidsmiljø o.l.) 52 8 Forhold knyttet til SFO-lokalene 38 7 Samarbeid og kommunikasjon med skolen 23 7 Gi barna et arbeidsmiljø fritt for vold, mobbing, rasisme og annen uønsket atferd 22 2 Gi et SFO-tilbud tilpasset barnas alder, interesser og funk- 20 5 sjonsnivå Gi et godt SFO-tilbud til barn med funksjonshemminger/sær- 20 5 skilte behov Samarbeid og kommunikasjon med foreldre/foresatte 18 1 Rekruttere elever til SFO 18 5 Annet 13 2 Ingen særskilte utfordringer, men vi kan generelt forbedre oss 8 - Samarbeid med hjelpeapparatet i forhold til barn med funk- 5- sjonshemminger/særskilte behov Samarbeid og kommunikasjon med bydelsadministrasjonen 3 - Samarbeid med frivillige organisasjoner og musikk- og kultur- 32 skolen (OMK) Suma 243 45 a Når det gjelder svarene fra SFO-lederne, skulle vi få maksimalt 267 avkrysninger (89 respondenter x 3 avkrysninger). Enkelte har imidlertid bare krysset av for to utfordringer, slik at summen i tabellen er 243 avkrysninger. For bydelenes vedkommende skulle vi få maksimalt 45 kryss - noe resultatet også viser. Men her er det slik at en bydel har krysset av for fire utfordringer, og en annen bydel for to.

Kommunerevisjonen 65 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

Bydelsvis oversikt over oppgitte utfordringer

For hver bydel nedenfor gis følgende informasjon:

Under a) gis den enkelte bydels svar på spørsmålet: Utfordringer for bydelens utvikling av SFO: Hva mener bydelen er de største utfordringene den står overfor i forhold til utviklingen av skolefritidsordningstilbudet samlet sett? Det var ikke angitt svarkategorier slik at den enkelte bydel kun ble bedt om å angi stikkordsmessig inntil tre av de største utfordringene.

Under b) gis den enkeltes bydels svar på følgende: Utfordringer for SFO-ene: Hva mener bydelen er de største utfordringene SFO-ene står overfor i forhold til å utvikle et godt SFO-tilbud? Svarkategoriene var gitt, men det var også en åpen kategori. Bydelene ble bedt om å sette inntil tre kryss. Svarene fra bydelene her angir ingen rangering.

Under c) gis SFO-ledernes svar på: Hva mener du er de største utfordringene som din SFO står overfor nå? Svarkategoriene var de samme som i b) ovenfor, og SFO-lederne ble også bedt om å sette inntil tre kryss. I vår presentasjon nedenfor gis vi kun en beskrivelse for de utfordringene som mer enn halvparten av SFO-lederne i den enkelte bydel har gitt. Vi ser at i enkelte bydeler har SFO-lederne vært i stor grad enige om hvilke utfordringer egen SFO står overfor, mens i andre bydelene er svarene spredd over svært mange av de oppgitte kategoriene. Derfor vil antallet utfordringer som listes opp variere i framstillingen nedenfor.

Bydel Gamle Oslo a) På vårt spørsmål til bydelsadministrasjonen om hva den vurderer som de største utfordringene bydelen står overfor i forhold til utviklingen av skolefritidsordningstilbudet samlet sett, svares føl- gende: • Rekruttere flere brukere med minoritetsspråklig bakgrunn • Arealmangel på enkelte skoler • Samarbeid om sambruk ved enkelte skoler

b) På vårt spørsmål til bydelsadministrasjonen om hva den vurderer som de største utfordringene SFO-ene står overfor i forhold til å utvikle et godt SFO-tilbud, svares følgende: • samarbeid og kommunikasjon mellom den enkelte SFO og tilhørende skole • gi barna et arbeidsmiljø fritt for vold, mobbing, rasisme og annen uønsket atferd • rekruttere elever til SFO

c) På vårt spørsmål til bydelens SFO-ledere om hva de mener er de største utfordringene som egen SFO står overfor nå, svares følgende: • gi barna et arbeidsmiljø fritt for vold, mobbing, rasisme og annen uønsket atferd (100 prosent) • forhold knyttet til SFO-lokalene (60 prosent) • samarbeid og kommunikasjon med foreldre/foresatte (60 prosent)

Bydel Grünerløkka a) På vårt spørsmål til bydelsadministrasjonen om hva den vurderer som de største utfordringene bydelen står overfor i forhold til utviklingen av skolefritidsordningstilbudet samlet sett, svares føl- gende: • Turnover i personalet som følge av små stillinger • Turnover i personalet som følge av lave lønninger

b) På vårt spørsmål til bydelsadministrasjonen om hva den vurderer som de største utfordringene SFO-ene står overfor i forhold til å utvikle et godt SFO-tilbud, svares følgende: • gi et SFO-tilbud tilpasset barnas alder, interesser og funksjonsnivå • forhold knyttet til SFO-lokalene • forhold knyttet til personalsituasjonen (antall ansatte, kompetanse, arbeidsmiljø o.l.)

66 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

c) På vårt spørsmål til bydelens SFO-ledere om hva de mener er de største utfordringene som egen SFO står overfor nå, svares følgende: • gi et SFO-tilbud tilpasset barnas alder, interesser og funksjonsnivåforhold (75 prosent) • forhold knyttet til personalsituasjonen (antall ansatte, kompetanse, arbeidsmiljø o.l.) (75 prosent)

Bydel Sagene a) På vårt spørsmål til bydelsadministrasjonen om hva den vurderer som de største utfordringene bydelen står overfor i forhold til utviklingen av skolefritidsordningstilbudet samlet sett, svares føl- gende: • Økningen i antall barn i bydelen • Opplæring, utvikling og rekruttering av ansatte • Utvikle en god faglig plattform for SFO

b) På vårt spørsmål til bydelsadministrasjonen om hva den vurderer som de største utfordringene SFO-ene står overfor i forhold til å utvikle et godt SFO-tilbud, svares følgende: • gi et godt SFO-tilbud til barn med funksjonshemminger/særskilte behov • forhold knyttet til SFO-lokalene • forhold knyttet til personalsituasjonen (antall ansatte, kompetanse, arbeidsmiljø o.l.)

c) På vårt spørsmål til bydelens SFO-ledere om hva de mener er de største utfordringene som egen SFO står overfor nå, svares følgende: • forhold knyttet til personalsituasjonen (antall ansatte, kompetanse, arbeidsmiljø o.l.) (100 prosent)

Bydel St. Hanshaugen a) På vårt spørsmål til bydelsadministrasjonen om hva den vurderer som de største utfordringene bydelen står overfor i forhold til utviklingen av skolefritidsordningstilbudet samlet sett, svares føl- gende: • Yte et godt tilbud til barn med spesielle behov. • Lokaler – gode tilpassede lokaler • Synliggjøre det gode arbeidet som SFO gjør. Vise at det er et godt tilbud.

b) På vårt spørsmål til bydelsadministrasjonen om hva den vurderer som de største utfordringene SFO-ene står overfor i forhold til å utvikle et godt SFO-tilbud, svares følgende: • gi et godt SFO-tilbud til barn med funksjonshemminger/særskilte behov • forhold knyttet til SFO-lokalene • samarbeid og kommunikasjon mellom den enkelte SFO og tilhørende skole

c) På vårt spørsmål til bydelens SFO-ledere om hva de mener er de største utfordringene som egen SFO står overfor nå, svares følgende: • forhold knyttet til SFO-lokalene (67 prosent) • forhold knyttet til personalsituasjonen (antall ansatte, kompetanse, arbeidsmiljø o.l.) (67 prosent)

Bydel Frogner a) På vårt spørsmål til bydelsadministrasjonen om hva den vurderer som de største utfordringene bydelen står overfor i forhold til utviklingen av skolefritidsordningstilbudet samlet sett, svares føl- gende: • Stillingsstørrelser medfører for stor gjennomtrekk der assistenter ikke også jobber i skolen • Skillet skole/SFO – administrativ tilknytning

b) På vårt spørsmål til bydelsadministrasjonen om hva den vurderer som de største utfordringene SFO-ene står overfor i forhold til å utvikle et godt SFO-tilbud, svares følgende: • forhold knyttet til SFO-lokalene • forhold knyttet til personalsituasjonen (antall ansatte, kompetanse, arbeidsmiljø o.l.) • gi barna et arbeidsmiljø fritt for vold, mobbing, rasisme og annen uønsket atferd

Kommunerevisjonen 67 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

Bydel Ullern a) På vårt spørsmål til bydelsadministrasjonen om hva den vurderer som de største utfordringene bydelen står overfor i forhold til utviklingen av skolefritidsordningstilbudet samlet sett, svares føl- gende: • Være en attraktiv arbeidsgiver og prioritere kompetansegivende tiltak for skolefritidskoordinator og baseleder • Finne løsninger for å gi et bedre tilbud om leksehjelp i bydelen • Formidle informasjon til andre enheter i bydelen om innholdet i vårt SFO-tilbud, antall brukere og våre målsettinger og visjoner. Dette for å skape forståelse for arbeidet som blir lagt ned og betydningen det har for Ullern som bydel.

c) På vårt spørsmål til bydelens SFO-ledere om hva de mener er de største utfordringene som egen SFO står overfor nå, svares følgende: • forhold knyttet til SFO-lokalene (75 prosent)

Bydel Vestre Aker a) På vårt spørsmål til bydelsadministrasjonen om hva den vurderer som de største utfordringene bydelen står overfor i forhold til utviklingen av skolefritidsordningstilbudet samlet sett, svares føl- gende: • Tilfredse foreldre innenfor økonomisk/pedagogisk ramme. • Nok kvalifisert personale. • Samarbeid med skolen om leksehjelp og bruk av lokaler.

b) På vårt spørsmål til bydelsadministrasjonen om hva den vurderer som de største utfordringene SFO-ene står overfor i forhold til å utvikle et godt SFO-tilbud, svares følgende: • gi et SFO-tilbud tilpasset barnas alder, interesser og funksjonsnivå • samarbeid og kommunikasjon mellom den enkelte SFO og foreldre • samarbeid og kommunikasjon mellom den enkelte SFO og tilhørende skole • forhold knyttet til personalsituasjonen (antall ansatte, kompetanse, arbeidsmiljø o.l.)

Bydel Nordre Aker a) På vårt spørsmål til bydelsadministrasjonen om hva den vurderer som de største utfordringene bydelen står overfor i forhold til utviklingen av skolefritidsordningstilbudet samlet sett, svares føl- gende: • Skoledagen blir lengre, SFO dagen kortere, rekruttering av SFO ansatte, for mange «brøk»-stillinger. • Integrering av funksjonshemmede og barn med adferdsvansker i ordinær SFO. • Styrke samarbeid mellom SFO og skolen; «felles ansvar for felles barn».

b) På vårt spørsmål til bydelsadministrasjonen om hva den vurderer som de største utfordringene SFO-ene står overfor i forhold til å utvikle et godt SFO-tilbud, svares følgende: • gi et SFO-tilbud tilpasset barnas alder, interesser og funksjonsnivå • gi et godt SFO-tilbud til barn med funksjonshemminger/særskilte behov • forhold knyttet til personalsituasjonen (antall ansatte, kompetanse, arbeidsmiljø o.l.)

68 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

c) På vårt spørsmål til bydelens SFO-ledere om hva de mener er de største utfordringene som egen SFO står overfor nå, er svarene spredd over en lang rekke alternativer og ingen av disse står mer enn 50 prosent av respondentene bak. Det er videre verdt å nevne at Bydel Nordre Aker er den eneste bydel som ikke har SFO-ledere som oppgir at forhold knyttet til personalsituasjonen representerer en av de største utfordringene.

Bydel Bjerke a) På vårt spørsmål til bydelsadministrasjonen om hva den vurderer som de største utfordringene bydelen står overfor i forhold til utviklingen av skolefritidsordningstilbudet samlet sett, svares føl- gende: • Høy turnover på grunn av små stillingsprosenter. • Utvidet skoledag som gjør at tilbudet begrenses og mulighetene for aktiviteter blir lavere på grunn av færre timer på SFO. • Samlokalisering med skoler der elevtallet er svært høyt og lokalene blir lite egnet til fritidstilbud. SFOene får ikke egne lokaler der de kan skape tilhørighet og god tilrettelegging.

b) På vårt spørsmål til bydelsadministrasjonen om hva den vurderer som de største utfordringene SFO-ene står overfor i forhold til å utvikle et godt SFO-tilbud, svares følgende: • forhold knyttet til SFO-lokaler • samarbeid og kommunikasjon mellom den enkelte SFO og tilhørende skole • forhold knyttet til personalsituasjonen (antall ansatte, kompetanse, arbeidsmiljø o.l.)

Bydel Grorud a) På vårt spørsmål til bydelsadministrasjonen om hva den vurderer som de største utfordringene bydelen står overfor i forhold til utviklingen av skolefritidsordningstilbudet samlet sett, svares føl- gende: • Kompetanseheving hos personalet • Utvikling av tjenestetilbudet for de eldste barna spesielt • Utvikle gode samarbeids og kommunikasjonsrutiner med det øvrige tjenestetilbud ift barn med nedsatt funksjonsevne .

b) På vårt spørsmål til bydelsadministrasjonen om hva den vurderer som de største utfordringene SFO-ene står overfor i forhold til å utvikle et godt SFO-tilbud, svares følgende: • gi et SFO-tilbud tilpasset barnas alder, interesser og funksjonsnivå • forhold knyttet til personalsituasjonen (antall ansatte, kompetanse, arbeidsmiljø o.l.) • rekruttere elever til SFO

Bydel Stovner a) På vårt spørsmål til bydelsadministrasjonen om hva den vurderer som de største utfordringene bydelen står overfor i forhold til utviklingen av skolefritidsordningstilbudet samlet sett, svares føl- gende: • Lokaler / Tilstrekkelige arealer • Rekruttering av flere barn opp mot bystyrets måltall for andel (64,1%) • Rekruttering spesielt av fremmedspråklige barn

Kommunerevisjonen 69 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

• forhold knyttet til lokaler • rekruttere elever til SFO

Bydel Alna a) På vårt spørsmål til bydelsadministrasjonen om hva den vurderer som de største utfordringene bydelen står overfor i forhold til utviklingen av skolefritidsordningstilbudet samlet sett, svares føl- gende: • Lav brukerandel i de fleste SFO-ene: dette handler først og fremst om høy brukerbetaling, relativ lav inntekt i husstandene og høy andel i husstandene med minst en omsorgsperson hjemme. Høy andel minoritetsspråklige i bydelen • Godt samarbeid og synliggjøring av dette samarbeidet mellom skole og SFO, knyttet til utvikling av sosial kompetanse, og anerkjennelse av SFO som en god arena for utvikling av språkferdigheter, og felles grunnverdier i skole og SFO. • God og hensiktsmessig informasjonsflyt mellom SFO, foresatte, skole og bydel

b) På vårt spørsmål til bydelsadministrasjonen om hva den vurderer som de største utfordringene SFO-ene står overfor i forhold til å utvikle et godt SFO-tilbud, svares følgende: • samarbeid og kommunikasjon mellom den enkelte SFO og tilhørende skole forhold knyttet til lokaler • forhold knyttet til personalsituasjonen (antall ansatte, kompetanse, arbeidsmiljø o.l.) • rekruttere elever til SFO

Bydel Østensjø a) På vårt spørsmål til bydelsadministrasjonen om hva den vurderer som de største utfordringene bydelen står overfor i forhold til utviklingen av skolefritidsordningstilbudet samlet sett, svares føl- gende: • Få til et systematisk samarbeid skole – bydel, og skole – SFO. • Gi SFO den status virksomheten fortjener som arena for utvikling av sosial kompetanse og samhandling.

b) På vårt spørsmål til bydelsadministrasjonen om hva den vurderer som de største utfordringene SFO-ene står overfor i forhold til å utvikle et godt SFO-tilbud, svares følgende: • samarbeid og kommunikasjon mellom den enkelte SFO og tilhørende skole • samarbeid med frivillige organisasjoner og/eller musikk- og kulturskolen (OMK)

Bydel Nordstrand a) På vårt spørsmål til bydelsadministrasjonen om hva den vurderer som de største utfordringene bydelen står overfor i forhold til utviklingen av skolefritidsordningstilbudet samlet sett, svares føl- gende: • Ivaretakelse av barn med spesielle behov • Bemanningsnormen ved små SFO-er • En pris, ett tilbud (dvs. fjerne halvdagsplasser)

70 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

b) På vårt spørsmål til bydelsadministrasjonen om hva den vurderer som de største utfordringene SFO-ene står overfor i forhold til å utvikle et godt SFO-tilbud, svares følgende: • gi et SFO-tilbud tilpasset barnas alder, interesser og funksjonsnivå • forhold knyttet til SFO-lokalene • samarbeid og kommunikasjon mellom den enkelte SFO og tilhørende skole

c) På vårt spørsmål til bydelens SFO-ledere om hva de mener er de største utfordringene som egen SFO står overfor nå, svares følgende: • gi et godt SFO-tilbud til barn med funksjonshemminger/særskilte behov (75 prosent) • forhold knyttet til personalsituasjonen (antall ansatte, kompetanse, arbeidsmiljø o.l.) (75 prosent)

Bydel Søndre Nordstrand a) På vårt spørsmål til bydelsadministrasjonen om hva den vurderer som de største utfordringene bydelen står overfor i forhold til utviklingen av skolefritidsordningstilbudet samlet sett, svares føl- gende: • Et godt og systematisk samarbeid med skolen, inkludert samarbeid rundt leksehjelp • Rekruttering av barn til SFO • Rekruttering av kvalifisert personell

b) På vårt spørsmål til bydelsadministrasjonen om hva den vurderer som de største utfordringene SFO-ene står overfor i forhold til å utvikle et godt SFO-tilbud, svares følgende: • samarbeid med frivillige organisasjoner og/eller musikk- og kulturskolen (OMK) • rekruttere elever til SFO • annet: Gi et godt og attraktivt tilbud til de eldste barna i SFO

Kommunerevisjonen 71 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

Vedlegg 8: Satser for oppholdsbetaling

Ifølge opplæringsloven er det gitt anledning for kommunen til å dekke utgiftene til SFO gjennom egenbetaling fra foreldrenes side. Fra 01.01.2003 har Oslo kommune praktisert felles satser for foreldrenes egenbetaling (jf. bystyrevedtak av 18.12.2002).

I tabell 16 ser vi utviklingen av oppholdsbetalingen fra 2003.

Tabell 16: Satser for oppholdsbetaling i SFO 2003-2007 År Heldagsplass ( i kr) Halvdagsplass ( i kr) 2003 1 300 900 2004 1 750 1 185 2005 1 800 1 220 2006 1 980 1 342 2007 2 040 1 380

Fra 2003 til 2007 har en heldagsplass i SFO steget med 57 prosent, mens en halvdagsplass i samme periode har steget med 54 prosent. I sammenhengen er det imidlertid verdt å nevne at en halvdagsplass fram til 1. august 2005 ga rett til opphold på 14 timer per uke, mens fra det tidspunktet har barn med halvdagsplass hatt rett til 12 timer per uke.

Bystyret har satt lavere satser for husstander med inntekter under ett visst nivå, og har for 2007 også vedtatt at det ikke skal kreves ikke oppholdsbetaling i SFO for barn med særskilt behov fra 5.-7. trinn.67 For 2007 er inntektsgraderingen satt slik68:

Tabell 17: Inntektsgraderte satser for oppholdsbetaling i SFO 2007 Inntekt til og med Inntekt mellom Inntekt fra og med kr 150 000 kr 150 001 – 300 000 kr 300 001 Heldagsplass 800 1 800 2 040 Halvdagsplass 515 1 200 1 380

67.Jfr. Bystyret behandling i møte 13.12.2006 sak 458/06 Byrådets forslag til budsjett for 2007 og økonomiplan for 2007-2010, samt bystyrets vedtak i møte 31.12.2007, sak 27/07 Avklaring av vedtak fattet i bystyret vedrørende fra- trekk i oppholdsbetaling i SFO for barn med særskilt behov - Byrådsak 7 av 23.01.2007. 68.Kilde: Dok. 3, kap 10.

72 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

Vedlegg 9: Beskrivelse av samarbeid med andre

Samarbeid med frivillige organisasjoner og Oslo kommunale musikk- og kulturskole Det har lenge vært en føring fra bystyret om at det skal utvikles et samarbeid mellom SFO på den ene side og frivillige organisasjoner og Oslo kommunale musikk- og kulturskole (OMK) på den andre. Dette er tatt inn i samtlige budsjettdokumenter (sak 1) i de siste årene. I budsjetteksten er føringen knyttet opp mot at frivillige organisasjoner og OMK kan bidra til et attraktivt fritids- og tilsynstilbud, særlig for de eldste barna (3. og 4. trinn). I budsjettekstene er føringen særlig knyttet til tilbudet til de eldste aldersgruppene, slik at de får et attraktivt tilbud. Revisjonen har imidlertid valgt å ikke gå inn på denne distinksjonen i våre spørsmål til SFO-lederne.

Resultatet fra revisjonens undersøkelse rettet mot SFO-lederne viser at: • 43 prosent oppga et samarbeid med OMK. • 75 prosent oppga at et samarbeid med frivillige organisasjoner. • 25 prosent oppga verken samarbeid med OMK eller frivillige organisasjoner.

Vi har ikke data fra spørreskjemaundersøkelsen for omfanget av slikt samarbeid. Det inntrykket vi sit- ter med etter møtene med bydelenes kontaktpersoner og basert på informasjon i årsmeldingene, er at samarbeidet med OMK var av begrenset omfang. Vi har videre inntrykk av at flere av de som har oppgitt et samarbeid med OMK, har kun vært i kontakt med OMK, men at det ikke innledet et konkret samarbeid.

Samarbeid mellom SFO-ene. Det framheves fra BOUs side når bystyret valgte å overlate ansvaret for SFO til bydelene i forbindelse med Bydelsreformen var det bl.a. med utgangspunkt i at det skulle foregå en styrking av bydelenes ansvar for et helhetlig oppvekstmiljø, og at SFO-ene i bydelene skulle samarbeide på tvers både med aktiviteter, ferietilbud og kompetanseheving av personalet for å styrke kvaliteten i SFO-tilbudet.69

Vi har i den sammenheng stilt spørsmål til SFO-lederne om graden samarbeidet med andre SFO-er i bydelen. 90 prosent av SFO-ledere oppga at det i stor grad fant sted et slikt samarbeid mellom SFO- ene.

Bydelsadministrasjonen ble videre stilt et spørsmål om de hadde lagt føringer at det skal foregå et samarbeid mellom bydelens SFO-er om utvikling av tilbudet. 14 av 15 bydeler svarte at slike føringer er gitt70. I de fleste bydelene ble det gjennomført jevnlige møter mellom bydelens SFO-ledere, gjerne sammen med representanter fra bydelsadministrasjonen. Enkelte bydeler hadde også lagt føringer om at baseledere skal møtes jevnlig. En del bydeler har utarbeidet felles oppvekstplaner/kvalitetsdo- kumenter for barn/unge som også omfatter SFO-enes virksomhet. Enkelte bydeler meldte også om at SFO-ene i en viss utstrekning samarbeidet om fellesaktiviteter. Videre ser vi av årsmeldingene at det foregår opplæringsvirksomhet rettet mot ansatte i alle/flere av SFO-ene, gjerne også sammen med barnehagene, i regi av bydelene.

69.Jfr. BOUs brev til fylkesmannen av 30.01.2006. 70.Det er Bydel Grünerløkka som var unntaket her.

Kommunerevisjonen 73 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

Vedlegg 10: Oversikt over andelen barn i aldersgruppen som benytter SFO

Revisjonskriterium I sak 1, budsjettet for Oslo kommune er det både for 2006 og for 2007 satt måltall for funksjonsom- råde 2 B – SFO, som lyder: Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO: 64,1

Et mål knyttet til integrering som også er aktuelt har vi funnet introduksjonssiden på nettet til Etat for mangfold og integrering. Dette generelle målet mener vi også må være gyldig mht. deltakelse i SFO: Innbyggerne med minoritetsbakgrunn skal delta i samfunnsliv, utdanning og arbeid på lik linje med etniske nordmenn.

Faktabeskrivelse

Samlet var 62,6 prosent av innbyggerne i aldersgruppen 6-9 år i kommunale og private SFO-er i Oslo kommune i 2006. Det var noe lavere enn måltallet som var satt til 64,1 prosent, men det er en økning i antall barn på 388 barn fra 2005.71

Under revisjonens møte med Byrådsavdeling for barn og utdanning i januar 2007 fikk vi informasjon om at måltallet ikke var en god indikator, og at et pågående arbeid i regi av FIN for å forbedre indika- torene også kunne resultere i endringer på dette området. Flere av bydelenes utpekte kontaktpersoner ga uttrykk for at det ikke var helt klart for bydelene om de skulle benytte måltallet fra sak 1 for egen bydel, eller om måltallet var ment å angi det samlede målet for Oslo kommune.

Nedenfor er en bydelsvis oversikt over resultatet for 2005 og 2006, samt måltallene for den enkelte bydel for 2005, 2006 og 2007.72

Tabell 18: Bydelsvis oversikt over andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO. Prosent. Andel innbyggere 6-9 år i kommunal Måltall Resultat Måltall Resultat Måltall og privat SFO 2005 2005 2006 2006 2007 Bydel Gamle Oslo - 34,4 36,6 40,0 37,0 Bydel Grünerløkka 55,0 47,2 52,0 52,2 52,0 Bydel Sagene - 67,0 64,1 -a 68,0 Bydel St. Hanshaugen - 67,0 64,1 73,0 64,1 Bydel Frogner - 58,8 59,8 64,0 62,3 Bydel Ullern - - 64,1 91,2 90,0 Bydel Vestre Akerb ----- Bydel Nordre Aker - - 83,0 83,0 85,0 Bydel Bjerke - 60,7 64,1 58,7 64,1 Bydel Grorud - 47,7 52,0 46,4 47,0 Bydel Stovner - 44,2 46,0 49,2 55,0 Bydel Alna - 45,5 64,1 45,0 64,1 Bydel Østensjø - 64,1 65,0 64,6 65,0 Bydel Nordstrand 69,0 69,0 69,0 72,0 69,0 Bydel Søndre Nordstrand - 39,6 37,9 39,9 40,0 a Har rapportert i absolutte tall i årsmeldingen for 2006. Viser et avvik i negativ retning i forhold til måltallet for 2006. I årsmeldingen er dette også oppgitt i antall: 430 barn. Resultat 2006: 409 barn. b Revisjonen kan ikke finne at Bydel Vestre Aker har rapportert på dette obligatoriske måltallet.

71. Kilde: Byrådets årsberetning for 2006. 72.Kilde: Bydelenes budsjetter for 2007 og årsmeldinger for 2006.

74 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

Ytterpunktene er Bydel Ullern som hadde ni av ti av barn i den aktuelle aldersgruppen innmeldt i SFO, mens bydelene Søndre Nordstrand og Gamle Oslo bare hadde fire av ti barn innmeldt. Samtidig var det flere bydeler som i sine årsmeldinger for 2006 viser til at det også var store variasjoner mellom SFO-ene i den enkelte bydel. Følgende formulering fra Bydel Gamle Oslo kan være et eksempel i så måte73: I Bydel Gamle Oslo er det skolefritidsordninger på bydelens fem barneskoler. Andelen som benytter seg av SFO er meget forskjellige fra skole til skole. På Tøyen skole er det kun 20 prosent som benytter seg av SFO, mens det på Kampen skole er 70 prosent.

Flere bydeler som hadde relativt lave andeler barn i SFO-ene, peker på oppholdsbetalingen som en vesentlig faktor i den forbindelse i årsmeldingen for 2006.74 Flere bydeler viste også til at brukerne av SFO-tilbudet ikke gjenspeilet befolkningsgrunnlaget, og at det særlig var barn med minoritetsspråklig bakgrunn som i liten grad gjorde bruk av tilbudet. Det var derfor også flere bydeler som hadde igang- satt tiltak i den hensikt å rekruttere flere barn med minoritetsspråklig bakgrunn.

73.Årsmelding for Bydel Gamle Oslo 2006. 74.Det gjelder bydelene Bjerke, Grorud og Alna.

Kommunerevisjonen 75 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

Vedlegg 11: Politiattest ved ansettelse i SFO

Alle som ansattes i SFO skal legge fram politiattest, og det understrekes at kravet gjelder både fast personell og midlertidige ansatte.75

Vi har stilt spørsmål til SFO-lederne om det innhentes politiattest for nyansatte. Resultatet er oppsummert i figuren nedenfor.

Figur 4: Bydelsvis oversikt over i hvilken grad politiattest er innhentet ved ansettelser. Prosent.

Innhentes politiattest for nyansatte? Alltid Som regel Sjelden Aldri Ubesvart

100 %

90 %

80 %

70 %

60 %

50 % 40 %

30 %

20 % 10 %

0 %

er rn n ker sjø A Alna trand rog Ulle Bjerke Sagene F Grorud Stovner rdstrand tre Aker Østen amle Oslo anshaugen Nords No G Grünerløkka H Ves Nordre e St. Søndr

Totalt er det 89 prosent av SFO-lederne som oppga at det alltid innhentes politiattest for nyansatte. Det var videre 8 prosent som oppga at politiattest som regel innhentes, og hhv. 1 prosent som oppga at politiattest innhentes sjelden eller aldri. Av figuren framgår det at for åtte bydelers vedkommende oppga samtlige SFO-ledere at politiattest alltid innhentes. Det var bydelene Sagene og St. Hanshau- gen som har de laveste andelene her.

Vi kan også nevne at Bydel Nordstrand for eksempel har informasjon om at ansatte har levert politiattest i sin serviceerklæring for SFO.

Forskriften til opplæringsloven (nr 724) inneholder også en definisjon av hva som menes med politiattest i denne sammenhengen, om framgangsmåten, om behandling av attesten m.v. Med utgangspunkt kravene her, bl.a. at selve politiattesten skal makuleres, spurte også SFO-lederne om de har skriftlig rutine for å dokumentere at politiattest er innhentet.

Resultatet basert på svar fra alle viser at 81 prosent oppga at de har en skriftlig rutine, mens 19 prosent oppga at de ikke har en slik skriftlig rutine. Ser vi nærmere på den enkelte bydel, viser resultatet videre at det var seks bydeler hvor samtlige SFO-ledere oppga at man har skriftlig rutine for å dokumentere at politiattest er innhentet. For de øvrige åtte bydelene fordelte svarene seg slik:

75.Kravet om politiattest ved tilsetting i skolefritidsordninga er stilt i forskrift 724 til opplæringslova (kapittel 15).

76 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

Tabell 19: Oversikt over åtte bydeler hvor ikke samtlige SFO-er har skriftlig rutine for å dokumentere innhentet politiattest. Prosent Har SFO-en skriftlig rutine for å dokumentere at politiattest er innhentet ved ansettelse? Ja Nei Bydel Sagene 33 67 Bydel St. Hanshaugen 33 67 Bydel Ullern 75 25 Bydel Vestre Aker 75 25 Bydel Nordre Aker 57 43 Bydel Alna 90 10 Bydel Østensjø 80 20 Bydel Nordstrand 62 38 Bydel Søndre Nordstrand 80 20

Kommunerevisjonen 77 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

Vedlegg 12: Høringsuttalelser

I det følgende presenteres de innkomne høringsuttalelsene i slik rekkefølge: • Byrådsavdeling for barn og utdanning • Byrådsavdeling for velferd og sosiale tjenester • Bydel Gamle Oslo • Bydel Grünerløkka •Bydel Sagene • Bydel St. Hanshaugen • Bydel Frogner •Bydel Ullern • Bydel Vestre Aker • Bydel Nordre Aker • Bydel Bjerke • Bydel Grorud •Bydel Stovner •Bydel Alna •Bydel Østensjø • Bydel Nordstrand • Bydel Søndre Nordstrand • Utdanningsetaten

78 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

Kommunerevisjonen 79 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

80 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

Kommunerevisjonen 81 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

82 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

Kommunerevisjonen 83 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

84 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

Kommunerevisjonen 85 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

86 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

Kommunerevisjonen 87 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

88 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

Kommunerevisjonen 89 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

90 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

Kommunerevisjonen 91 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

92 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

Kommunerevisjonen 93 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

94 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

Kommunerevisjonen 95 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

96 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

Kommunerevisjonen 97 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

98 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

Kommunerevisjonen 99 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

100 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

Kommunerevisjonen 101 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

102 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

Kommunerevisjonen 103 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

104 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

Kommunerevisjonen 105 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

106 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

Kommunerevisjonen 107 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

108 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

Kommunerevisjonen 109 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

110 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

Kommunerevisjonen 111 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

112 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

Kommunerevisjonen 113 Forvaltningsrevisjonsrapport 9/2007

114 Kommunerevisjonen Skolefrititdsordningen i Oslo kommune - status for tilbudet

Kommunerevisjonen 115

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Fredrik Selmers vei 2, 0663 Oslo Telefonnummer: 23 48 68 00 Telefaksnummer: 23 48 68 01

www.krv.oslo.kommune.no

[email protected] produksjon:Grafisk Mediehuset GAN 06.07