KLASSEKAMPEN BOKMAGASINET Lørdag 20. august 2011 11 Estetisk feiring: Skal vi forvente at et festskrift viser samfunnsmedvit?

Lunden setter standarden. Hun kunne lukket teksten om sofistikerte litterære kvaliteter, men velger å inkludere bl.a. natur+atomkatastrofen i Vorspiel Japan. Dette reduserer tekstens eleganse, og skjer- år Cecilie Løveid per samtidig leserens opp- runder 60-årsbøyen, FESTSKRIFT merksomhet og essayets er det all grunn til å (red.) kompleksitet, dvs. skjønnhet. vifte med flagg og Ikke desto mindre er es- stikke på tromme. Til Cecilie. Festskrift til saystemmen «intelligent, NFra den spede debuten i det Cecilie Løveid på 60-årsdagen usentimental og leken», slik danske tidsskriftet Hvede- Kolon forlag 2011, 182 sider redaktør Opstad sikkerhets- korn i 1966 har hun levert klarerer Cecilie Løveid som originale arbeider innenfor politisk dikter. det som en gang ble kalt Anmelderkollega i Klasse- «flere sjangre». Jeg liker kampen Kaja Schjerven festskriftsredaktør Steinar Mollerin siterer i sin artikkel Opstads poengtering i bokas to linjer fra «Sug», et utsagn siste kapittel: «Løveid gir JUBILANT: Cecilie Løveid fyller 60 år den 21. august. som kanskje kan kontrastere blaffen i sjangre!». FOTO: TOM HENNING BRATLIE klisjeene om det politiske: Opstads respektfulle og «JEG FORSØKER Å BRIN- kritiske essay nærmer seg sakpoetisk diskurs som tragiske historien til en genial GE INN NOE NYTT / SÅ Å SI forfatterportrettets helfigur, overskrider drøftelsene. vitenskapskvinne, Rosalind SELVE VIRKELIGHETEN». men når han kaller henne Mariann Enges klartenkte Franklin (den omhandler Vår store og nyskapende «poetisk rekvisitør» synes jeg bidrag rekker også innom DNA-molekylet). Beretningen forfatter Cecilie Løveid hadde det blir for snevert. Heller religiøse berøringer og setter mine følelser i så sterk fortjent et festskrift der flere poesiteater, der poeten er aktuelle nyord som «spon- bevegelse at jeg må rope på bidragsytere forsøkte det dramatiker og skuespiller, mens «Tre dikt» slår an en tanalter». «Per i P10», om da dette samme. rekvisitør og regissør, mens høystemt tone: «Vær omfav- Midtveis i Eldrid Lundens gamle radioprogrammet Freddy Fjellheim hun lytter etter publikum fra net!», mens Pedro Carmona- korte essay støter vi på den fortsatt er på lufta. [email protected] de skrå bredder. Alvarez er den som kommer nærmest Løveids poesi og Når boka er lest til ende, blir tematikker. En «sterk tapper jeg sittende med en kildrende jente med negleklør» … «gikk fornemmelse av at språk- frem til unge menn med ondt skulptøren fra Bergen i sjelen», står det å lese. Wetle 2011 unndrar seg et visst analytisk Holtan kaller sine spreke dikt blikk. Jeg kommer til å tenke «en menippéisk satire». på det kinesiske heksagram- Av bidrag fra det øvrige met, der forvandling uttryk- Skandinavia vil jeg trekke Sultprisen er tildelt kes med uforutsigbar lovmes- frem Staffan Söderbloms sighet. spenningsmettede diktana- Vorspiel- lyse, som Gaute Heivoll samlingen retter – for denne Ingen i søkelyset boka er ikke mot den den optimale denne boka løveidske Vi gratulerer! skriftfesten muntlighet: – innledes kommuniserer «Men med et kort framför allt Tidligere prisvinnere: trompetstøt med Løveids frek- tror man på Jonny Halberg 1998 av en rösten, som Hanne Ørstavik 1999 artikkel fra till sist har ke folkelighet. 2000 . lösgjort sig Den som hadde håpet på en ur de rastlösa bilderna, och Øyvind Rimbereid 2001 diktanalyse, blir gledelig som är diktens egentliga 2002 skuffet. Solstad gjør reverens, berättelse». Tone Hødnebø 2003 og gesten viser frem det han Nils-Øivind Haagensen 2004 kaller «Et mirakel av et dikt», Ingen i denne boka kommuni- PedroCarmona-Alvarez 2005 i et lite mirakel av en hyllest. serer med Løveids frekke Steinar Opstad 2006 folkelighet, selv ikke Øyvind Av de 19 tekstene i antologien Berg. Han gir oss tvert imot Kyrre Andreassen 2007 synes jeg de poetiske bidra- en stramt komponert og 2008 gene funker best som fest- ytterst saklig tekst om bier, Gunnhild Øyehaug 2009 skrift til en poet, fordi de viser fundert i klassisk litteratur. Ingrid Storholmen 2010 egenart i sitt uttrykk. Når vi vet at biene i disse Jan Erik Volds korte tider forsvinner som pollen- diktsyklus byr på personlige dugg for sola, er det er bare å meddelelser i et mytisk-poe- ønske hverandre honning og Gyldendal tisk univers. Far og mor er en ikke altfor mørk vekst. inkludert, med Undset og Dette er festskriftets litterære Kinck, Ruterdam og Spar- höjdare. kong som parallelle og Men altfor få av Løveids symbolske størrelser. Klarhet: drøye 50 utgivelser belyses i «En golfball/ sol/ og et falke- dette festskriftet. For eksem- blikk// sannhet.» pel har ingen skrevet utfyl- «Tre dikt» av Tone Hød- lende om «Badehuset», nebø åpner med noen poetis- Verdensteatrets og Løveids ke observasjoner («Regnet storslåtte performance fra faller loddrett/ to dråper vann 1989. er aldri helt like/ øynene slipper lyset inn»), etterfulgt Jeg stiller meg også kritisk til av gåtefulle hverdagsprofe- at så mange bidragsytere tier (« I morgen blir sikkert en oppholder seg ved rene fin dag/ og det er godt for da estetiske problematikker og kan allting begynne).» beskrivelser. Fest uten kritisk Sitatene er hentet fra to av skrift blir kun blest. Et godt diktene, det siste med en unntak er Trond Haugens fenomenal sluttstrofe. undersøkelse av en setning i «Most» («Jeg er redd det ikke Den imperative hilsningen i går an å ta flyet til sosialis- inngangen til Ingrid Storhol- men»). Haugen skaper en