Vorspiel Japan

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Vorspiel Japan KLASSEKAMPEN BOKMAGASINET Lørdag 20. august 2011 11 Estetisk feiring: Skal vi forvente at et festskrift viser samfunnsmedvit? Lunden setter standarden. Hun kunne lukket teksten om sofistikerte litterære kvaliteter, men velger å inkludere bl.a. natur+atomkatastrofen i Vorspiel Japan. Dette reduserer tekstens eleganse, og skjer- år Cecilie Løveid per samtidig leserens opp- runder 60-årsbøyen, FESTSKRIFT merksomhet og essayets er det all grunn til å Steinar Opstad (red.) kompleksitet, dvs. skjønnhet. vifte med flagg og Ikke desto mindre er es- stikke på tromme. Til Cecilie. Festskrift til saystemmen «intelligent, NFra den spede debuten i det Cecilie Løveid på 60-årsdagen usentimental og leken», slik danske tidsskriftet Hvede- Kolon forlag 2011, 182 sider redaktør Opstad sikkerhets- korn i 1966 har hun levert klarerer Cecilie Løveid som originale arbeider innenfor politisk dikter. det som en gang ble kalt Anmelderkollega i Klasse- «flere sjangre». Jeg liker kampen Kaja Schjerven festskriftsredaktør Steinar Mollerin siterer i sin artikkel Opstads poengtering i bokas to linjer fra «Sug», et utsagn siste kapittel: «Løveid gir JUBILANT: Cecilie Løveid fyller 60 år den 21. august. som kanskje kan kontrastere blaffen i sjangre!». FOTO: TOM HENNING BRATLIE klisjeene om det politiske: Opstads respektfulle og «JEG FORSØKER Å BRIN- kritiske essay nærmer seg sakpoetisk diskurs som tragiske historien til en genial GE INN NOE NYTT / SÅ Å SI forfatterportrettets helfigur, overskrider drøftelsene. vitenskapskvinne, Rosalind SELVE VIRKELIGHETEN». men når han kaller henne Mariann Enges klartenkte Franklin (den omhandler Vår store og nyskapende «poetisk rekvisitør» synes jeg bidrag rekker også innom DNA-molekylet). Beretningen forfatter Cecilie Løveid hadde det blir for snevert. Heller religiøse berøringer og setter mine følelser i så sterk fortjent et festskrift der flere poesiteater, der poeten er aktuelle nyord som «spon- bevegelse at jeg må rope på bidragsytere forsøkte det dramatiker og skuespiller, mens «Tre dikt» slår an en tanalter». «Per i P10», om da dette samme. rekvisitør og regissør, mens høystemt tone: «Vær omfav- Midtveis i Eldrid Lundens gamle radioprogrammet Freddy Fjellheim hun lytter etter publikum fra net!», mens Pedro Carmona- korte essay støter vi på den fortsatt er på lufta. [email protected] de skrå bredder. Alvarez er den som kommer nærmest Løveids poesi og Når boka er lest til ende, blir tematikker. En «sterk tapper jeg sittende med en kildrende jente med negleklør» … «gikk fornemmelse av at språk- frem til unge menn med ondt skulptøren fra Bergen i sjelen», står det å lese. Wetle 2011 unndrar seg et visst analytisk Holtan kaller sine spreke dikt blikk. Jeg kommer til å tenke «en menippéisk satire». på det kinesiske heksagram- Av bidrag fra det øvrige met, der forvandling uttryk- Skandinavia vil jeg trekke Sultprisen er tildelt kes med uforutsigbar lovmes- frem Staffan Söderbloms sighet. spenningsmettede diktana- Vorspiel- lyse, som Gaute Heivoll samlingen retter – for denne Ingen i søkelyset boka er ikke mot den den optimale denne boka løveidske Vi gratulerer! skriftfesten muntlighet: – innledes kommuniserer «Men med et kort framför allt Tidligere prisvinnere: trompetstøt med Løveids frek- tror man på Jonny Halberg 1998 av en rösten, som Hanne Ørstavik 1999 artikkel fra till sist har ke folkelighet. Thure Erik Lund 2000 Dag Solstad. lösgjort sig Den som hadde håpet på en ur de rastlösa bilderna, och Øyvind Rimbereid 2001 diktanalyse, blir gledelig som är diktens egentliga Trude Marstein 2002 skuffet. Solstad gjør reverens, berättelse». Tone Hødnebø 2003 og gesten viser frem det han Nils-Øivind Haagensen 2004 kaller «Et mirakel av et dikt», Ingen i denne boka kommuni- PedroCarmona-Alvarez 2005 i et lite mirakel av en hyllest. serer med Løveids frekke Steinar Opstad 2006 folkelighet, selv ikke Øyvind Av de 19 tekstene i antologien Berg. Han gir oss tvert imot Kyrre Andreassen 2007 synes jeg de poetiske bidra- en stramt komponert og Carl Frode Tiller 2008 gene funker best som fest- ytterst saklig tekst om bier, Gunnhild Øyehaug 2009 skrift til en poet, fordi de viser fundert i klassisk litteratur. Ingrid Storholmen 2010 egenart i sitt uttrykk. Når vi vet at biene i disse Jan Erik Volds korte tider forsvinner som pollen- diktsyklus byr på personlige dugg for sola, er det er bare å meddelelser i et mytisk-poe- ønske hverandre honning og Gyldendal tisk univers. Far og mor er en ikke altfor mørk vekst. inkludert, med Undset og Dette er festskriftets litterære Kinck, Ruterdam og Spar- höjdare. kong som parallelle og Men altfor få av Løveids symbolske størrelser. Klarhet: drøye 50 utgivelser belyses i «En golfball/ sol/ og et falke- dette festskriftet. For eksem- blikk// sannhet.» pel har ingen skrevet utfyl- «Tre dikt» av Tone Hød- lende om «Badehuset», nebø åpner med noen poetis- Verdensteatrets og Løveids ke observasjoner («Regnet storslåtte performance fra faller loddrett/ to dråper vann 1989. er aldri helt like/ øynene slipper lyset inn»), etterfulgt Jeg stiller meg også kritisk til av gåtefulle hverdagsprofe- at så mange bidragsytere tier (« I morgen blir sikkert en oppholder seg ved rene fin dag/ og det er godt for da estetiske problematikker og kan allting begynne).» beskrivelser. Fest uten kritisk Sitatene er hentet fra to av skrift blir kun blest. Et godt diktene, det siste med en unntak er Trond Haugens fenomenal sluttstrofe. undersøkelse av en setning i «Most» («Jeg er redd det ikke Den imperative hilsningen i går an å ta flyet til sosialis- inngangen til Ingrid Storhol- men»). Haugen skaper en .
Recommended publications
  • Økokritisk Analyse Av Tarjei Vesaas' Novelle «Tusten
    Skogen som katedral Økokritisk analyse av Tarjei Vesaas’ novelle «Tusten» Gro Haldis Videsjorden Masteroppgave i Nordisk ved Det humanistiske fakultet. Institutt for lingvistiske studier og nordiske studier UNIVERSITETET I OSLO 15.11.2018 II Skogen som katedral Økokritisk analyse av Tarjei Vesaas’ novelle «Tusten» Gro Haldis Videsjorden Masteroppgave i Nordisk ved Det humanistiske fakultet. Institutt for lingvistiske studier og nordiske studier UNIVERSITETET I OSLO 15.11.2018 III © Forfatter: Gro Haldis Videsjorden År: 2018 Tittel: Skogen som katedral. Økokritisk analyse av Tarjei Vesaas’ novelle «Tusten». Forfatter: Gro Haldis Videsjorden http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV Sammendrag I denne masteroppgaven studerer jeg hvilke økokritiske innsikter som kan leses ut fra novellen «Tusten» fra Tarjei Vesaas’ novellesamling Vindane (1952). Målsettingen med oppgaven er å undersøke og beskrive hvordan Vesaas’ sanselige fremstilling av naturen og av hovedkarakteren Mattis i novellen kan bidra til å synliggjøre naturens betydning så vel som relasjonen mellom menneske og natur. For å gjøre dette, har jeg fordypet meg i økokritisk teori av Henning Fjørtoft, Greg Garrard, Arne Næss, Tore Rem, Espen Stueland og Arne Johan Vetlesen. Novellesjangeren blir belyst med blikk på novellens lyriske funksjon der hovedtyngden ligger på teorier fra Charles E. May. Med støtte i Philip Shaw gjør jeg rede for det sublime uttrykk som formidler det sanselige i det romantiske språket. Alexa Weik von Mossners teorier følger gjennom hele oppgaven idet hun fremhever litteratur som omhandler natur, som et viktig virkemiddel for å bekjempe klimakrisen (Weik von Mossner 2017, 7–8). Den endelige konklusjonen er i hovedsak at naturens stemme synliggjøres gjennom Mattis’ sansning av naturen, som i neste rekke kan føre til ny erkjennelse og forståelse hos leseren.
    [Show full text]
  • Coolpeace Syllabi of Disciplines
    Revista Română de Studii Baltice şi Nordice / The Romanian Journal for Baltic and Nordic Studies, ISSN 2067-1725, Vol. 7, Issue 1 (2015): pp. 9-68 COOLPEACE SYLLABI OF DISCIPLINES Supported by a grant from Iceland, Liechtenstein and Norway Finanţat prin fonduri donate de Islanda, Liechtenstein şi Norvegia I. Course title ICELANDIC LANGUAGE II. Course structure (Number of hours per summer school session) Summer Practical Level Lecture Seminar school course year A1 9 9 2nd III. Optionality category Imposed Optional Freely chosen X IV. Supervisor Lecture Seminar Application Project Name Carmen Carmen Vioreanu Vioreanu University of University of Institution Bucharest Bucharest Faculty/ Germanic Germanic Department Languages Languages and and Literatures (Swedish Literatures Section) (Swedish Section) Scientific Ph.D. Ph.D. title Assistant Assistant Professor Position Professor Swedish Language 10 | Revista Română de Studii Baltice și Nordice/The Romanian Journal for Baltic and Nordic Studies 7(1) Swedish and Culture Language and Culture V. Objectives The aim of the course is to give the students the basic information about Icelandic language and to develop the students’ ability to formulate easy sentences in Icelandic, both in writing and orally. The course is structured into reading of small texts and their translation into Romanian, introduction into main grammatical features and rules, as well as exercises. VI. Course structure No. hours VI.1. Lectures Lecture 1: Alphabet. 1 Pronunciation. The Icelandic family. Personal Pronouns. The verbs vera and heita. Possessive pronouns, 1st and 2nd person. 1 Lecture 2: Numerals 1-20. Possessive pronouns 3rd person. Where are you from? What is this? The definite article, singular.
    [Show full text]
  • Litteratur 235 Register 247
    UvA-DARE (Digital Academic Repository) Realismer i norsk samtidsprosa van der Poll, S. Publication date 2009 Document Version Final published version Link to publication Citation for published version (APA): van der Poll, S. (2009). Realismer i norsk samtidsprosa. General rights It is not permitted to download or to forward/distribute the text or part of it without the consent of the author(s) and/or copyright holder(s), other than for strictly personal, individual use, unless the work is under an open content license (like Creative Commons). Disclaimer/Complaints regulations If you believe that digital publication of certain material infringes any of your rights or (privacy) interests, please let the Library know, stating your reasons. In case of a legitimate complaint, the Library will make the material inaccessible and/or remove it from the website. Please Ask the Library: https://uba.uva.nl/en/contact, or a letter to: Library of the University of Amsterdam, Secretariat, Singel 425, 1012 WP Amsterdam, The Netherlands. You will be contacted as soon as possible. UvA-DARE is a service provided by the library of the University of Amsterdam (https://dare.uva.nl) Download date:01 Oct 2021 Suze van der Poll der van Suze REALISMER I NORSK Universiteit van Amsterdam van Universiteit SAMTIDSPROSA Realismer i norsk samtidsprosa Suze van der Poll 2008 Realismer i norsk samtidsprosa Realismer i norsk samtidsprosa ACADEMISCH PROEFSCHRIFT ter verkrijging van de graad van doctor aan de Universiteit van Amsterdam op gezag van de Rector Magnificus prof. dr. D.C. van den Boom ten overstaan van een door het college voor promoties ingestelde commissie, in het openbaar te verdedigen in de Agnietenkapel op vrijdag 24 april 2009, te 10.00 uur door Suze van der Poll geboren te Amsterdam PROMOTIECOMMISSIE: Promotor: Prof.
    [Show full text]
  • Årsmelding 2010 Copyright © 2011 by Norsk Kulturråd All Rights Reserved Utgitt Av Norsk Kulturråd I Kommisjon Hos Fagbokforlaget
    NORSK KULTURRÅD Årsmelding 2010 Copyright © 2011 by Norsk kulturråd All rights reserved Utgitt av Norsk kulturråd i kommisjon hos Fagbokforlaget Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Forsidebilde: Fra Vegard Vinge og Ida Müllers oppsetning av Vildanden. Foto: Magnus Skrede. Sideombrekking: Laboremus Sandefjord AS Redaksjon: Janne Stang Dahl og Mari Johansen Sekretariatfunksjonen til Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend er administrativt tilknyttet og samlokalisert med Norsk kulturråd. Fond for lyd og bilde og Statens kunstnerstipend har egne styrende organ og gir ut egne årsmeldinger. Norsk kulturråd Grev Wedels plass 1 Postboks 8052 Dep N-0031 Oslo Tlf: +47 22 47 83 30 Faks: +47 22 33 40 42 www.kulturrad.no Innhold Innledning .............................................. 5 Tildelinger og innkjøp ........................... 26 Allmenne kulturformål ............................. 26 Kunst og publikum ................................. 6 Rom for kunst .......................................... 27 Barne- og ungdomskultur ......................... 29 Råd og utvalg ......................................... 7 Andre formål ............................................ 34 Billedkunst og kunsthåndverk................... 37 Administrasjonen .................................. 11 Musikk ..................................................... 49 Scenekunst................................................ 80 Kommunikasjonsvirksomhet ................ 13 Litteratur .................................................
    [Show full text]
  • Hele Tekster Versus Utdrag – Hvilke Tekster Velger Norsklærerne? Sigrid Skaug Og Marte Blikstad-Balas* Universitetet I Oslo
    Nordic Journal of Literacy Research Fagfellevurdert artikkel Hele tekster versus utdrag – hvilke tekster velger norsklærerne? Sigrid Skaug og Marte Blikstad-Balas* Universitetet i Oslo Sammendrag Lesing av skjønnlitteratur er en sentral del av norskfaget. Med innføringen av K06 ble listene over verk og forfatterskap fjernet fra norskplanen, og valg av tekster ble med dette opp til den enkelte lærer – et prinsipp som videreføres i fagfornyelsen 2020. Vi vet lite om hvilke tekster lærere velger å bruke i norskundervisningen, og i hvilken grad de leser hele teksten eller et eller flere utdrag fra den, noe vi med denne studien ønsker å undersøke. Datamaterialet bygger på en spørreundersøkelse med 153 norsklærere i vg3, der vi kartlegger hvilke litterære utdrag og hele verk lærerne bruker i undervisningen og deres holdninger til lesing av utdrag og hele verk. Et tydelig funn er at utdrag er en svært utbredt praksis blant lærerne i utvalget. Analysen viser også at visse enkelttekster (hovedsa- kelig fra 1800-tallet) og utvalgte deler av Henrik Ibsens forfatterskap og tekster er så hyppig brukt i undervisningen på tvers av klasser, at denne litteraturen i praksis er med på å opprettholde en form for skjult litterær kanon. Videre viser analysen at lærerne oppfatter lesing av utdrag og hele verk som to svært forskjellige aktiviteter, som tjener relativt motsetningsfylte mål i norskfaget. Norsk: Skjønnlitteratur; lesing; utdrag; kanon; norskfaget Abstract Reading of literature plays a key role in the language arts subject. In Norway, the curriculum has since 2006 given teachers’ ample room to decide themselves which authors and which literary texts they want to use in their classrooms.
    [Show full text]
  • Kjell Askildsen SHORT STORIES a Great Deserted Landscape Et Stort Øde Landskap Oktober 1991 89 Pages English Edition Available PHOTO: FINN STÅLE FELBERG
    FICTION Kjell Askildsen SHORT STORIES A Great Deserted Landscape Et stort øde landskap Oktober 1991 89 Pages English edition available PHOTO: FINN STÅLE FELBERG A recurring theme in Kjell Askildsen's short stories is the loneliness and Kjell Askildsen (b. 1929) is regarded a master vulnerability of man. In a few pages Askildsen portrays the situation of a of short stories. He entered the literary scene in 1953 with the collection of short stories person, and with that a whole destiny. In A Great Deserted Landscape From Now on I'll Take You All the Way Askildsen truly shows his insight into the human mind and his lingustic Home. Askildsen’s hallmark is his seemingly sensitivity. plain voice that quivers with a latent desire to communicate, and is frequently couched in a very black and cynical humour which, but for Winner of the Norwegian Literary Critics' Prize 1991. a deep well of irony, might seem dispiriting, even depressive. His human insight and masterly penmanship enable the few words "In a masterly manner, Askildsen uses an ancient literary device: the aggressive he uses to convey an instantaneous vulnerability. In doing so, he gives the reader no choice but to come along with perception of life as it really is, and then to him until the very last sentence, grateful for an authorship which, despite turn that perception into a literary feast. His books have been translated into more than evident ideals and references, has become such an independent artistry 20 languages. expression... In Askildsen’s work, the humans are – thank God
    [Show full text]
  • 1964 Sigmund Jakobsen Gjennom Brend by 1965 Jan Erik Vold
    1964 Sigmund Jakobsen Gjennom brend by 1965 Jan Erik Vold Mellom speil og speil 1966 Tor Obrestad Kollisjon (dikt) og Vind (noveller) 1967 Johan Fredrik Grøgaard Dyvekes grav 1968 Rolf Sagen Dørklinker 1969 Hans Sande Strime 1970 Joachim Aremk (psevd. for Karl Halvor Teigen) Tapetdører 1971 Eivind Reinertsen Lukk opp dørene, krigen er over 1972 Erling Pedersen Rottenes konge 1973 Steinar Lem Signaler 1974 Karin Mathisen (senere kjent som Karin Fossum) Kanskje i morgen 1975 Ingvar Moe Løktastolpefrø 1976 Lars Saabye Christensen Historien om Gly 1977 Bjarne Rønning Bjarne Huldasons sjøreise 1978 Sissel Solbjørg Bjugn Den første avisa på Lofotveggen 1979 Hans Herbjørnsrud Vitner 1980 Jo Eggen Ting og tings skygger 1981 Frank A. Jenssen Saltbingen 1982 Roy Jacobsen Fangeliv 1983 Kjell Gjerseth Chakoo 1984 Anne Bøe Silkestein 1985 Morten Harry Olsen For alt vi er verdt 1986 Sissel Lie Tigersmil 1987 Aagot Vinterbo-Hohr Palimpsest 1988 Torun Lian Tre skuespill 1989 Anne Grete Hollup Maria og knivmakeren 1990 Stein Versto Ho blei borte i trappene 1991 Sylvelin Vatle Alle kjenner vel presten? 1992 Thure Erik Lund Tanger 1993 Bertrand Besigye Og du dør så langsomt at du tror du lever 1994 Cathrine Grøndahl Riv ruskende rytmer 1995 Harald Rosenløw Eeg Glasskår Tore Renberg Sovende floke 1996 Steinar Opstad Tavler og bud 1997 Lars Ramslie Biopsi 1998 Trude Marstein Sterk sult, plutselig kvalme 1999 Gunnar Wærness Kongesplint 2000 Mirjam Kristensen Dagene er gjennomsiktige 2001 Carl Frode Tiller Skråninga 2002 Heidi Marie Kriznik Applaus 2003 Sigmund Løvåsen Nyryddinga 2004 Ole Asbjørn Ness Det er natt 2005 Mette Karlsvik Vindauga i matsalen vender mot fjorden 2006 Thomas Marco Blatt Slik vil jeg måle opp verden 2007 Nils Henrik Smith Manhattan Skyline 2008 Lars Petter Sveen Køyre frå Fræna 2009 Eivind Hofstad Evjemo Vekk meg hvis jeg sovner Kjersti Annesdatter Skomsvold Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg 2010 Helga Flatland Bli hvis du kan.
    [Show full text]
  • Kunsten Å Tenke Ynkeleg
    AV MARGUNN VIKINGSTAD KUNSTEN Å LITTERATUR TENKE YNKELEG Det er ikkje berre einskilde nynorskkvinner som skriv morosam skjønnlitteratur. I Trude Marsteins romanar skiftar personane så ofte og brått mellom konstruksjon og ynkelegheit at det nesten er til å le høgt av. HELLER ENN Å FÅ meg til å le har Marsteins MORALSK AMORAL bøker hatt ei eiga evne til å irritere meg. Lenge For Sterk sult, plutselig kvalme fekk Marstein var det eit slags irritasjons-kjærleiksforhold. Tarjei Vesaas’ debutant pris, og frå og med Irritasjon over dei små, og ofte smålege, melo- dette har resepsjonen jamt over vore svært dramaa, over detaljane, over alt det kvardags- positiv. Men jamt over har han òg konsentrert lege, over den nærgåande skildringa av dårleg seg om Marsteins påtakeleg gode blikk for kor kommunikasjon, over alle dei tarvelege og vanskeleg det er å gjere det gode i mellommen- trivielle menneska. Kva var eigentleg så inter- neskelege relasjonar, og meir enn humor har essant med banale episodar mellom Ho og moral og umoral vore eit tema i den offentlege Han i Sterk sult, plutselig kvalme, kan eg hugse samtalen om bøkene hennar. Naturleg nok, eg tenkte då eg las dei 65 tekstane i prosasam- kan ein nok seie, der ho skriv om kvardagen til linga som Marstein debuterte med i 1998. Dei ei svært sjølvsentrert aleinemor, der det å spele HUMOR: Trude Marstein skriv fekk meg tydelegvis verken til å humre eller ei perfekt og utvendig morsrolle er viktigare bøker som kan få deg til å le le. Spørsmålet er kanskje om det var eg som enn omsorg og nærheit i Plutselig høre noen høgt.
    [Show full text]
  • Program 2019
    NORSK LITTERATURFESTIVAL 21. TIL 26. MAI 2019 TIRSDAG NORSK LITTERATURFESTIVAL DAGSPROGRAM SIDE 1 Innhold Guide på veien 2 TirsdaG 21. mai 14 OnsdaG 22. mai 22 TOrsdaG 23. mai 48 FredaG 24. mai 74 LørdaG 25. mai 112 søndaG 26. mai 120 UtsTiLLinGer 127 KOMMA 128 seminarer 130 FotokrediTerinG 134 praKTisK informasjOn 136 samarbeidsparTnere 137 medvirKende og sidereGisTer 138 KarT 140 NORSK LITTERATURFESTIVAL SIDE 2 Nordens største og viktigste Fransk vår litteraturfestival på Lillehammer Breen eller debatt om regionspressen med åreTs prOGram kan vi trygt ved Morten Dahlback, hør si at det er verdt å komme på Norsk maratonopplesning av verdens lengste Litteraturfestival i 2019! Vi har roman; syvbindsklassikeren På sporet som vanlig et håndplukket utvalg av den tapte tid og diskuter litteratur til gode forfattere, i år omtrent 200 lunsj eller ut i de sene nattetimer. Gå på fra 24 nasjoner. Programmet gir Nansenskolens hagefest, drikk kaffe og et unikt innblikk i hva som rører lytt til forfatterne som leser under Lunsj seg i litteraturen akkurat nå. Det i parken og ta med hele familien på det blir debatt og poesi, sakprosa og rikholdige barneprogrammet i helgen. skjønnlitteratur i en frodig blanding. Den franskspråklige litteraturen utgjør Vi oppfordrer deg til å studere et tyngdepunkt i årets festival. Det programmet godt, eller å la oss guide gjør også det norske og det nordiske deg på veien gjennom våre løypeforslag. i en passende blanding av forfattere Hvis du er lur kjøper du billetter i du kjenner fra før og sterke, nye forkant, da kan du rusle rolig fra post bekjentskaper. til post mens alt fokus er rettet mot de Se Han Kang, Édouard Louis og interessante forfattermøtene og den Per Petterson på samme scene under unike stemningen.
    [Show full text]
  • MA Ritgerð Tungumál, Ritmál Og Bókmenntir Norðmanna Frá
    MA ritgerð Þýðingafræði Tungumál, ritmál og bókmenntir Norðmanna frá frumnorrænum tíma til nútímans Þýðingar á ritrýndu yfirlitsefni með greinargerð Þórunn Sveina Hreinsdóttir Leiðbeinandi: Gauti Kristmannsson Júní 2019 Háskóli Íslands Hugvísindasvið Þýðingafræði Tungumál, ritmál og bókmenntir Norðmanna frá frumnorrænum tíma til nútímans Þýðingar á ritrýndu yfirlitsefni með greinargerð Ritgerð til M.A.-prófs Þórunn Sveina Hreinsdóttir Kt.: 100859-3949 Leiðbeinandi: Gauti Kristmannsson Maí 2019 Útdráttur Í ritgerðinni er fjallað um tungumál, ritmál og bókmenntir Norðmanna frá frumnorrænum tíma til nútímans. Norsk málsaga og þróun norsks ritmáls, frá frumnorrænum tíma, er stórbrotin saga sem nær yfir um það bil 18 aldir. Norskri málsögu er skipt eftir tímabilum í frumnorrænu, norrænu, norsku á síðmiðöldum (miðnorsku) og nútímanorsku. Norsk bókmenntasaga nær yfir 12 aldir, það er frá norrænum tíma til nútímans. Bókmenntasögunni er skipt í fjórtán tímabil strauma og stefna. Hún tekur til munnlegrar geymdar, og verka sem rituð eru á nokkrum ritmálum: norrænu, dönsku, bókmáli, nýnorsku og samísku. Ljóðlistin fær sérstaka umfjöllun fyrst almenna og síðan um evrópsk þjóðkvæði þar á meðal söfnun þeirra og varðveislu. Síðan er fjallað sérstaklega um fjóra norska 19. aldar fræðimenn, sem eiga það sameiginlegt að hafa brotið blað í sögu norsks ritmáls og bókmennta. Þeir eru: Ivar Aasen, frumkvöðull ritmáls sem byggt er á samræmdum norskum mállýskum. Knud Knudsen, hugmyndafræðingur ritmáls sem byggist á aðlögun dansks ritmáls að norskum framburði og málfræði. Aasmund O. Vinje, ljóðskáld og brautryðjandi í útgáfu á nýnorsku Aasens. Sophus Bugge, einn helsti fornkvæða og þjóðkvæðasafnari Norðmanna. Í kjölfarið fylgja þýðingar úr verkum þessara manna sem undirstrika enn frekar hugðarefni þeirra. Þar á meðal er þýðing á rómantísku náttúruljóði eftir Vinje.
    [Show full text]
  • 181001 Frankfurt Norla Pressemappe EN.Indd
    Press kit for the press conference at Frankfurter Buchmesse 11 October 2018 Press Guest of Honour Organisation Website: www.norway2019.com Krystyna Swiatek and Catherine Knauf NORLA, Norwegian Literature Abroad Facebook: @norwegen2019 c/o Literaturtest PB 1414 Vika, 0115 Oslo, Norway Instagram: @norwegianliterature Adalbertstr. 5 10999 Berlin, Germany Press Books from Norway: Sunniva Adam booksfromnorway.com Phone: +49 (0)30 531 40 70-20 [email protected] NORLA’s website: norla.no Fax: +49 (0)30 531 40 70-99 Phone: +47 23 08 41 00 Email: [email protected] #Norwegen2019 #Norway2019 #norwegianliteratureabroad #thedreamwecarry The digital press kit and images can be found in the press section of our website Contents Norway — The Dream We Carry 5 Olav H. Hauge and the poem 6 Press conference, 11 October 2018 — Programme 7 Speakers at the press conference 8 Statements 11 Frankfurter Buchmesse 2018 — NORLA’s programme 12 Norwegian authors at FBM18 taking part in NORLA’s programme 13 Musicians at the handover ceremony, 14 October 14 The literary programme: The Dream We Carry 15 Norwegian authors to be published in German translation in 2018-2019 16 Cultural programme: The Dream We Carry 18 About NORLA 19 Contact the team 20 Literature in Norway 21 Fiction 21 Crime fiction 22 Non-fiction 22 Children and young adults 23 Sámi literature 25 Languages in Norway 26 The Norwegian literary system 28 Facts and figures for 2017 29 The Guest of Honour project 30 Partners and collaborators 30 4 norway2019.com Norway — The Dream We Carry ‘It is the dream we carry’ of Honour programme.
    [Show full text]
  • Selected Backlist FICTION (5)
    Selected backlist FICTION (5) CRIME (29) NON-FICTION (35) Oslo Literary Agency is Norway’s largest literary agency, representing authors in the genres of literary fiction, crime and commercial fiction, children’s and YA books and non-fiction. OKTOBER (49) Oslo Literary Agency was established in 2016, transforming from the in-house Aschehoug Agency to an agency representing authors from a wide range of publishers. In addition, Oslo Literary Agency carries full representation of publisher of literary fiction, Forlaget Oktober. Oslo Literary Agency, Sehesteds gate 3, P. O. Box 363 Sentrum, N-0102 Oslo, Norway osloliteraryagency.no FICTION Maja Lunde (6 - 7) Jostein Gaarder (8 - 9) Simon Stranger (10 - 11) Helga Flatland (12- 13) Carl Frode Tiller (14 - 15) Ketil Bjørnstad (16) Bjarte Breiteig (17) Maria Kjos Fonn (18) Gøhril Gabrielsen (19) Gaute Heivoll (20) Ida Hegazi Høyer (21) Monica Isakstuen (22) Jan Kjærstad (23) Roskva Koritzinsky (24) Thure Erik Lund (25) Lars Petter Sveen (26) Demian Vitanza (27) 5 MAJA LUNDE Praise for The History of Bees: Author of the international bestseller History of Bees, translated into 36 languages “Quite simply the most visionary Norwegian novel I have read since the first instalment of Knausgård’s My Struggle” – Expressen, Sweden “The History of Bees is complex and extraordinarily well-written, and in addition as exciting as a psychological thriller” – Svenska Dagbladet “A first-time novelist who is brave enough to spread out a great, epic canvas and in addition brings up a provocative and current topic, is not something you see every day” – Aftenposten ASCHEHOUG Praise for Blue: “A new bestseller is born (…) Solid and impressive.
    [Show full text]