Alterskapet fra En liturgisk lesning av skapets ikonografi med hovedvekt på Nådefader-gruppen i skapets corpus

Per Olav Folgerø

Title The Altarpiece from Andenes: a Liturgical Reading of its Iconography Abstract The article discusses the liturgical function of the motif of Notgottes, and the connection between this and the St. Olav iconography. The discussion focusses on the Altarpiece from Andenes (, , about 1500), now in the Tromsø museum’s church collection. It consists of pre- della, corpus and doors that can be opened, i.e. it could be described as a “hinged triptych”. The cor- pus consists of wooden sculptures: (from the beholder’s left) a holy bishop, God the Father hold- ing the dead Christ as Schmerzensmann in His arms (a motif also called Notgottes), St. Olav and St. Magnus Earl of Orkney. On the inner side of the doors there are four painted scenes from the Pas- sion of Christ, and the outside likewise figures four passion scenes including a crucifixion, which has been interpreted (by Patrik Reuterswärd 1980) as St. Olav’s passion according to a contemporary text. The Altarpiece thus may illustrate St. Olav as imitatio Christi. The sculptural group almost cer- tainly also included an angel with a chalice in his hands collecting blood from the wounds of Christ, represented as red threads (chalice and threads now lost). This detail indicates a nexus between the angel and the content of a prayer in the core of the Eucharistic cycle, the Súpplices te rogámus, ask- ing for God’s acceptance of the gifts lifted by “the hands of an angel to the Altar of Heaven”. Keywords St. Olav, Imitatio Christi, Notgottes, Liturgy, Eucharist, Canon, Súpplices te rogámus Author Associate Prof., History of Art, University of Bergen, Norway Email [email protected] Iconographisk Post Nordisk tidskrift för bildtolkning • Nordic Review of Iconography Nr 1, 2016, pp. 34–49. issn 2323-5586

Fig. 1. Corpus og fløydører av alterskap fra Andenes kirke (, Nordland), nå i Tromsø museum, Alterskapet fra Andenes kirke (Dverberg i lissima-mesterens elever”.1 Skapet er sam- inv. nr. TS/K 9. Ca 1500. Foto Mari Karlstad. Tromsø Museum – Universitetsmuseet. Nordland, nå revet) er en av de mest verdi- mensatt av predella, corpus og fløydører The Altarpiece from Andenes Church, Norway. Corpus and inner wings. About 1500. Now in Tromsø fulle gjenstandene i Tromsø museums kir- (fig. 1 og 2). Museum – The University Museum. kesamling (inv. nr. TS/K 9). Av Eivind En- Corpus er delt i fire felter som er adskilt gelstad dateres skapet til ca. 1500, og antas av colonnetter. Motivene på corpus er (fra å være et “mulig arbeide av en av Imperia- v. mot høyre): en hellig biskop2, Gud Fader

nordic review of iconography 35 per olav folgerø alterskapet fra andenes som holder den døde Kristus i sine armer, Den som synes å ha løst gåten om den Hellig Olav og St. Magnus Jarl av Orken- noe uvanlige pasjonsfremstillingen på An- øyene.3 Olav bærer en korsblomstkrone denes-skapets dører er imidlertid Patrik på hodet og holder et ciborium i sin høy- Reuterswärd, som i sin artikkel “Mysteriet re hånd. I venstre hånd har han sannsyn- med de dubbla passionerna” har påvist en ligvis holdt en hellebard. I overensstem- slående likhet mellom fløydørenes ikono- melse med den vanlige Olavsikonografi i grafi og en plattysk tekst som beretter om høymiddelalderen, står helgenkongen på St. Olavs pasjon. Teksten inngår i et passio- en drage. Predella har malerier av Kristus nale som trykktes 1492 og 1505 i Lübeck, der (i midten) flankert av kirkefedrene (f. v.) alterskapet ble utført ved nettopp denne Augustin, Gregor den Store, Hieronimus tid.7 Hanseatenes St. Olav-legende forteller og Ambrosius. Kristus bærer en kjortel og om at Olav ble tvunget av sin halvbror Ha- holder rikseplet i venstre hånd, mens Han rald til å avsverge sin Kristne tro. Da Olav hilser oss med den høyre. På begge sider nektet dette ble han bundet opp på korset av Kristi hode går et skriftbånd som lyder: med tau. Teksten i denne legenden er helt Ego sum via veritas et vita. (Jeg er veien, parallell med billedfremstillingen på skapet sannheten og livet). Maleriene på skapets fra Andenes. Olavs pasjon blir nesten iden- fløydører viser to pasjonshistorier. Når al- tisk med Kristi pasjon. I norsk oversettelse terskapet er åpent er det – uten tvil – Kristi lyder teksten som følger: lidelse som er synlig for menigheten, mens Da trakk hedningene ham naken ut og bandt for det har vist seg å være adskillig mer kompli- ansiktet hans og slo ham på kinnene og sa: du for- sert å forklare den pasjonshistorien som er bannede konge, hvem slo deg? Og deretter satte avbildet på fløydørenes ytterside. de tornekronen på og trykte den ned på hodet hans så blodet fløt nedover ham. Og de stakk et Fig. 2. Malerier som viser St. Olavs pasjon. Yttersiden av fløydørene på alterskap fra Andenes kirke. Ca septer i hånden hans og trakk en kongelig kled- 1500. Foto Mari Karlstad. Tromsø Museum – Universitetsmuseet. Hellig Olav som martyr ning på ham og sa: Se hvilken konge du er. Der- Når skapet er lukket ser vi en pasjonsfor- etter bandt de ham på et kors som han hang på i The Passion of St Olav. Altarpiece from Andenes Church, Norway, paintings on the outer side of the telling med et korsfestelsesmotiv. Dette stor nød i tre timer. Og han ba til Gud for dem wings. About 1500. Tromsø Museum – The University Museum. er blitt tolket som Kristi lidelseshistorie.4 som pinte ham, og især bad han for de sjøfaren- På grunn av at den Kristus-lignende skik- de kjøpmenn som anropte ham i nød, og deretter Sammenhengen mellom Olavspasjonen derens føtter (er der) en liten kvinnelig fi- overgav han sin ånd i den allmektige Guds hen- 9 kelsen under piskingen og bespottelsen er der på en fredag i august måned da man skrev og Kristi pasjon blir åpenbar også ved at gur, der formelig forestiller en engel”. Se- fremstilt i bare lendeklede, og det faktum at 1028 etter Kristi fødsel, og så gjennomboret de fløydørenes innside er viet Kristi lidelses- nere forsvant denne engel for så å komme han er bundet til korset (uten nagler), har, hans side med et spyd. Straks ble det et stort jord- historie. tilbake til muséet i 1983 (inv. nr. TS/K 203; imidlertid, fått Engelstad til å se likheter skjelv over hele den by Ciklesteb eller Stikkelste- fig. 3). I Gud Faders kappe, t.h. for- Kris mellom dette motivet og middelalderens de, og mange hus falt ned. På den tredje dag ville Nådefaderen. Motivets ti legg (fra betrakterens ståsted) er det et 5 de slemme hedningene brenne hans hellige lege- pasjonsspill. Denne teori er også blitt be- me, men det ble uskadet av ilden og opp av asken framvekst og funksjonsgrunnlag hull, og cand. scient. og formidlingskon- handlet av Ulla Haastrup i en artikkel som kom en stor drage som drepte Sankt Olavs bror Allerede i 1907 nevner Nicolay Nicolay- sulent ved Tromsø Museum Per Helge tar opp relasjonen mellom middelalderens og mange andre hedninger. På grunn av dette sen en meget interessant gjenstand som Nylund har vist at en pinne i ryggen på en- 8 billedverden og pasjonsspillene.6 tegn omvendte mange seg til kristendommen. skal ha tilhørt skapet, nemlig at “ved Fa- gelen passer perfekt i dette hullet.10 Der-

36 iconographisk post nr 1, 2016 nordic review of iconography 37 per olav folgerø alterskapet fra andenes med skulle det være liten tvil om at engelen tilhører skapet. Selv om engelens hender er borte, er det ikke usannsynlig – som også Nylund påpeker – at den kan ha holdt en kalk i hånden som har samlet opp blodet fra Kristi sår. Nylund ser det som sannsyn- lig at tråder kan ha forbundet sårene med denne kalken. Formålet med min artikkel er å foreta en lesning av alterskapets ikonografi, og denne vil ta utgangspunkt i messeliturgien. Dette betyr at vi skal legge konteksten til grunn for vår forståelse av skapets ikono- grafi. Andenes-skapets motiver kan leses på bakgrunn av Olavsliturgien der Hellig Fig. 4. Smerteman- Olav blir beskrevet i sin himmelske herlig- Fig. 3. Engel som har tilhørt Andenes-skapet. nen, treskulptur. het, slik vi ser ham stå i skapets corpus. Vi Tromsø museum, inv. nr TS/K 203. Ca 1500. Midtfigur fra alter- skal her imidlertid ikke dvele ved messebo- Foto Mari Karlstad. Tromsø Museum – skap. Hallaröd i kens tekster for Olsok, men rette søkely- Universitetsmuseet. Skåne. Tidlig 1500- Angel, originally belonging to the Andenes al- tall. Etter Liepe set på figurgruppen t.v. for Hellig Olav (fra 1995, 215. betrakterens ståsted) som viser Gud Fader tarpiece. About 1500. Tromsø Museum – The University Museum. med den døde Kristus i sine armer, der den Schmerzensmann, between the Virgin lille engelen trolig har vært en viktig del av Mary and St John. motivet. legeme hviler i Faderens armer. I min vide- Central part of the Gundis Bringéus kaller en slik motiv- re gjennomgang kommer jeg konsekvent til Altarpiece in gruppe (dvs. Faderen som holder den døde å støtte meg til den benevnelse av motive- Hallaröd Church, Sønn i sine armer) for 11 Det- ne som er gitt i Bringéus’ avhandling, og vil Scania, Sweden. Nådafaderen. Early 16th century. te motivet har ikonografisk slektskap med derfor anvende navnet Nådefader på An- nådestolmotivet, og er ofte blitt omtalt denes-skapets motiv. Med henvisning til som tilhørende denne motivgruppe. Nåde- Georg Troescher slår Gertrud Schiller fast død, meditasjonen over denne og dermed re kjempet med tvil, og under feiringen av stolen kalles det motiv der Faderen holder at vårt motiv er det som i Flandern ble om- den private andakt. Like viktig for ikono- nattverden skal han ha bedt til Gud om at korset med den korsfestede Sønn i sine ar- talt som Notgottes, mens det på fransk kal- grafiens fremvekst er imidlertid den euka- vinen måtte omgjøres til blod. Da så Gre- mer. Den Hellige Ånds due svever vanlig- les Pitié-de-Nostre-Seigneur.12 Faderens ristiske kult omkring transsubstansiasjons- gor Kristus stå foran seg på alteret. Denne vis mellom Faderen og Sønnens hode. I en fremvisning av Kristi legeme understre- mysteriet. Denne gikk ut på å understreke legenden er kjent siden 1163.13 Under det fremstilling av Nådefaderen er ikke duen ker Hans soningsoffer for menneskets frel- Kristi kjødelige tilstedeværelse i sakramen- 4. Laterankonsil i 1215 ble det, som kjent, alltid representert, og motivet trenger alt- se (jfr. Joh 3, 16). Begge motivene er derfor tet, og var forbundet med en rekke legen- dogmefestet at brød og vin blir omgjort så ikke å representere Treenigheten. Kris- sterkt knyttet til høymiddelalderens sen- der, som f. eks. den s.k. Gregoriusmessen. til Kristi legeme og blod (dogmet om Cor- tus henger ikke på korset, men hans døde trering omkring anamnesen av Kristi offer- Denne forteller om at Pave Gregor den Sto- pus Domini), og i 1264 ble en særlig festdag

38 iconographisk post nr 1, 2016 nordic review of iconography 39 per olav folgerø alterskapet fra andenes innstiftet i kirken for meditasjon over trans- personlige hengivenhet og andakt og had- lin hevder at dette må ha vert vanlig i frem- substansiasjonsmysteriet (Corpus Cristi- de den samme teologiske overbygning, sy- stillinger av Smertemannen.21 I Ringsaker festen). nes de to motivenes fremvekst å være noe kan den nevnte del av corpus stenges med Nådestolen og Nådefaderen var motiver forskjellig. Nådefaderen har trolig opp- jerngitter, og ble benyttet til oppbevaring som altså fikk betydning ut over den priva- stått som en sammensetning av Faderen og av monstransen. Høyere oppe i Rings- te andakt; de ble, som vi har sett, særdeles Smertemannen. Motivet Smertemannen akers midtcorpus ser vi en skulptural frem- viktige for å uttrykke hele det eukaristis- går tilbake til 1100-tallet. Det dreier seg stilling av Nådefaderen og øverst en kors- ke mysterium. Nådefader-gruppen ble et om en fremstilling av den døde Kristus.18 festelsesfremstilling. Vi skal nå ta for oss populært motiv i høymiddelalderen frem Han avbildes ofte sammen med lidelsesin- de liturgiske aspektene som er felles for de til det tidlige 1500-tall.14 Vi kjenner til at strumentene og/eller sammen med Maria, tre motivene Nådestolen, Smertemannen det – i Flandern rundt år 1400 – ble laget eller med engler. Sårmerkene er iøynefal- og Nådefaderen. treskulpturer som, etter all sannsynlighet, lende og ofte blodige. Det mest interessan- var en sammenstilning av Faderen og den te i vår sammenheng er at det finnes be- Motivene Nådestol og Nådefader lest i døde Sønnen. Motivet ble brukt i Flémal- varte fremstillinger av Smertemannen og lys av noen sentrale bønner i messecanon lemesterens verksted, f. eks. som tavlema- Nådefaderen der blodet renner fra sårene Det eldste bevarte billedeksempel på det leri i en fløy av Flémalle-alteret (Flémalle og samles opp i en kalk. Ett eksempel er vi i dag kaller Nådestolen (tysk: Gnaden- bei Lüttich, 1410–15).15 I Norge kjenner vi Nådefaderen i trerelieff frapredella i Maria- stuhl)22 finner vi i en messebok fra Cambrai sju bevarte treskulpturer med dette moti- alteret i Wienhausen fra 1519. Den Smer- i Frankrike, og denne dateres til ca 1120 (fig. vet, og fire av disse (inkl. Andenes-skapet) temannen som Faderen holder i sine hen- 5).23 Faderen holder her den døde Kristus er trolig utført i Lübeck.16 der er her avbildet med åpne øyne, som om på korset, og Den Hellige Ånds due sine Alf Härdelin understreker Nådestolens han fortsatt er levende, mens blodet renner vinger berører Faderens og Sønnens lepper. 19 eukaristiske betydning også med henvis- ned i en kalk båret av engler. Smerteman- Meget interessant er det at vi, langs nedre Fig. 5. Nådestol, miniatyr fra et missale, på stil- ning til plasseringen av kalkmalerier som nen med engel, som holder en kalk, kjen- rand av miniatyret, leser inngangsordene messige grunner datert til ca 1120. Bibliotèque viser dette motiv; motivet opptrer da alltid nes dessuten som midtfigur i et alterskap til messecanon, memlig: Te ígitur clemen- municipale, Cambrai. Etter Bringéus 1998, 24. i tilknytning til alteret, som i overgangsso- fra Hallaröd i Skåne (tidlig 1500-tall, fig. tíssime Pater (Vi ber deg, mildeste Fader, Notgottes, miniature from a missal in Cambrai, nen mellom skip og kor, eller også direkte 4). Motivets betydning i den eukaristiske ved Jesus Kristus din Sønn, vår Herre, og France. About 1120. Bibliotèque municipale, over alteret, det vil si plassert mellom den kult viser seg også tydelig i et alterskap fra bønnfaller deg i dypeste ydmykhet at du nå- Cambrai. himmelske og den jordiske kirke. Videre tidlig 1500-tall fra Gualöv. Her er Nåde- digst tar imot og velsigner disse gaver). Mo- peker Härdelin på at motivet burde kun- faderen det sentrale motiv i corpus, mens tivet blir altså knyttet til bønnen Te ígitur, tivets fremvekst enn selve lengselen etter å ne leses som en bevegelse i betydning av at kalken (uten engel) står mellom Kristi føt- der presten vender seg til Gud i bønn om anskueliggjøre ethvert mysterium ved mes- Faderen senker Kristus ned til det jordis- ter.20 I Ringsaker kirkes (ca 1500) alterskap at de hellige nattverdsgaver må aksepte- sen. Han peker på at motivet viser både til ke alter, eller løfter Kristus opp til det him- (Sør-Norge) finner vi Smertemannen sit- res eller, sagt på en annen måte, at Gud må korsofferetden gang da Kristus led på Gol- melske alter, eller at motivet står for ned- tende i en nisje nederst i corpus’ midtpar- finne menigheten verdig til å ofre disse ga- gata (liturgisk formulert gjennom Unde et senkningen så vel som for oppløftningen, ti. Fra de fem sårene renner det blod, mo- ver opp til det himmelske alter. Wolfgang memores), til messens aktualisering av det- der det siste også viser til Kirkens oppløft- dellert av tråd, opp i en kalk. Som vi har Braunfels slår fast at nådestolmotivet må te offer, og til prestens bønn om at Gud må ning i og ved Kristus.17 sett, er det også Nylunds hypotese at slike ha oppstått med referanse til denne bøn- ta imot og velsigne disse gaver.25 Dette blir Selv om Nådefaderen og Nådestolen tråder kan ha gått fra Kristi sår til kalken i nen i messecanon,24 og tilføyer at treenig- også tydelig understreket gjennom at mo- er motiver som var forankret i den samme engelens hånd i Andenes-skapet. Härde- hetsbetydningen var mindre viktig for mo- tivet er brukt på discus for det forvandlede

40 iconographisk post nr 1, 2016 nordic review of iconography 41 per olav folgerø alterskapet fra andenes brød. Vi kjenner en slik discus fra klosteret reformuleres og aksentueres gjennom Notre Dame i Namur fra 1228–30 (fig. 6). Súpplices te rogámus-bønnen: Menneskets uverdighet overfor Guds Súpplices te rogámus, omnípotens Deus: jube himmelske alter, og dermed ydmykheten i hæc perférri per manus sancti Angeli tui in sub- bønnen om Guds velsignelse av de eukaris- líme altáre tuum, in conspéctu divínæ majestá- tiske offergaver, blir særlig tydelig i liturgi- tis tuæ: ut, quotquot ex hac altáris participatió- ens , ne sacrosánctum Fílii tui Corpus, et Sánguinem Te ígitur Quam oblatiónem, Supra quæ sumpsérimus, omni benedictióne cælésti et grá- og Súpplices te rogámus. Nattverdsliturgien tia repleámur. Per eúndem Christum, Dóminum består altså av flere deler som alle er knyt- nostrum. Amen. tet til ønsket om at brød og vin må bli om- Vi ber deg ydmykt, allmektige Gud, byd at det- formet til Vår Herre Jesu Kristi legeme og te offer ved din hellige engels hender blir båret blod (konsakrasjonen). Quam oblatiónem fram til ditt opphøyede alter for din guddomme- er en bønn om at brød og vin må velsignes lige majestets åsyn, så alle vi som ved del i dette slik at de kan fremstå som Kristi legeme og ditt alter tar imot din Sønns høyhellige legeme og blod, må bli fylt med all himmelsk velsignelse blod. Dette finnes uttrykt gjennom for- og nåde. Ved ham, Kristus, vår Herre. Amen. skjellige formularer allerede på 300-tallet, Fig. 6. Nådestol-fremstilling på discus for det som f. eks. i Ambrosiusliturgien i Milano: Súpplices te rogámus er en bønn om at Gud innviede brød. Klosteret Notre Dame i Namur. fac nobis hanc oblationem adscriptam, ratam, må la en hellig engel løfte vårt offer opp til 1228–30. Etter Schiller bd. 2, 1968, 482. det himmelske alter; således er den også et rationabilem, acceptabilem, quod figura est cor- A Notgottes-motif on a paten, made for the mo- poris et sanguinis Domini nostri Jesu Christi. epiklese-formular: det vil si en bønn om at nastery Notre Dame in Namur, Belgium. Niello, brød og vin må bli fylt av Den Hellige Ånd about 1228–30. Supra quæ er en bønn om at Gud velvil- under den himmelske liturgi.27 Men det- lig må ta imot vårt offer slik Han mottok te skjer bare dersom offeret er til glede for og Súpplices), som gjør at engelen i Nåde- Abels, Abrahams og Melkisedeks offer26: Gud. Teologen Robertus Paululus (12. år- fader-gruppen fra Andenes blir en interes- Supra quæ propítio ac seréno vultu respícere dig- hundre) sier at den jordiske prestens øyne sant detalj. Som vi har sett er det sannsyn- neris: et accepta habére, sícuti accépta habére på dette tidspunkt ikke kan gjenkjenne lig at denne har holdt en kalk i hånden. I dignátus es múnera púeri tui justi Abel, et sacrifí- noe fordi alt blir som innhyllet i tåke når lys av ikonografiens tilknytning til de nevn- cium Patriarchæ nostri Abrahæ: et quod tibi ób- engelen løfter offergavene opp foran Guds te bønner, ser jeg det som en rimelig tolk- tulit summus sacérdos tuus Melchísedech, sanc- åsyn. Det jordiske alter tapes av syne, og ning at engelen i alterskapet refererer seg tum sacrifícium, immaculátam hóstiam. dersom disse gaver blir akseptert av Gud, til innholdet i Súpplices te rogámus-bøn- Gjør vel og se ned til dette offer med nådig og blir menigheten invitert til det himmelske nen. Sannsynligvis har det ikke vært uvan- mildt åsyn, og ta imot det med velvilje som du bordfellesskap.28 lig å illustrere bønnen i forbindelse med mottok din rettferdige tjener Abels gaver og vår 29 patriark Abrahams offer og det hellige og lyte- Det er det beslektede liturgiske funk- billedprogrammet i et sanctuarium. fri offer som din yppersteprest Melkisedek bar sjonsgrunnlaget til motivene Nådefaderen I norske billedprogrammer fra middelal- Fig. 7. Smertemannen og engelen. St. Blasius- fram for deg. og Nådestolen, og nådestolmotivets bruks- deren er det, så vidt meg bekjent, ingen be- kapellet, Kaufbeuren. Maleri av Peter Hopfer, 1460–70. Etter Bringéus 1998, 78. område som illustrasjon til bønnen Te ígi- varte eksempler på engelen som løfter kal- Schmerzensmann and angel. The Chapel of St Bønnen om at brød og vin må helliggjø- tur ved innledningen til messecanon (og ken opp til det himmelske alter (om vi ser Blasius in Kaufbeuren, painting by Peter Hopfer, 30 res, slik det uttrykkes i Quam oblatiónem, indirekte til Quam oblatiónem, Supra quæ bort fra Andenes-skapet). Det liturgiske 1460–70.

42 iconographisk post nr 1, 2016 nordic review of iconography 43 per olav folgerø alterskapet fra andenes betydningsnivået til de her omtalte moti- ker gjennom brød og vin etter konsakra- som blir meget vesentlig for vår forståel- da Kristus utåndet på Golgata.35 En litur- ver (Nådestolen, Nådefaderen og Smer- sjonen. Slik kan Súpplices-bønnen leses i et se av skapets ikonografi, nemlig ciboriet gisk bønn fra denne tiden (Leofric Col- temannen), knytter også englene i Hal- ekklesiologisk perspektiv som et uttrykk for med det innviede brød. I det motiv som, lectionar, trolig forfattet i Nidaros) sier at larödskapet og i skapet fra Wienhausen (v. et fellesskap av alle troende i de hellige ga- på fløydørene, viser Kristi bønn i Getse- Olav regnat cum Christo.36 Dette under- supra) – som begge samler Kristi blod opp ver (communio sanctorum) som ofres opp mane, er kalken avbildet over Kristi hode. streker Olavs virke som bindeledd mel- i en kalk – til denne samme bønn. Dette til Guds alter, og dette bygger på paulinsk Nattverden var bindeleddet mellom Kris- lom oss og Kristus. Olavs Kristuslikhet er også i overensstemmelse med den vanli- ekklesiologi slik denne kommer til uttrykk tus og Hellig Olav (og de andre helgener) blir også sterkt understreket av Nidaros- ge tolkning av motivet.31 Ikonografien har i 1 Kor 10, 16f.33 Det liturgiske fellesskap slik den er bindeleddet mellom menighet domens Olavsfrontale (antemensale) fra derfor trolig vært relativt utbredt i Norden ved det himmelske alter bringer menighe- og Kristus. Dette skjer ved at menighetens 1330-årene. Hellig Olav flankeres – i fron- og i Tyskland. Dette ser vi også i noen in- ten også sammen med de hellige i himme- offer – i messecanon – løftes opp til Guds talet – av de fire evangelistsymbolene, og teressante fremstillinger av Smertemannen len, her representert gjennom skulptur- Alter for å bli fylt med Den Hellige Ånd. dessuten av scener fra tiden før, under og og engelen, der engelen holder Smerteman- gruppen i alterskapets corpus. Gjennom På denne måten blir alterskapets ikonogra- etter slaget på Stiklestad. Her er Olavs pa- nen i sine armer. Motivet refererer seg trolig liturgiens Communicantes vil dette imid- fi et bilde på eukaristien som – hver gang sjonshistorie fremstilt i fire motiver som til engelen i Súpplices te rogámus-bønnen. I lertid alltid være et liturgisk funksjons- den feires ved det jordiske alter – blir et delvis minner om Kristi lidelse. Dette gjel- Sankt Blasiuskapellet i Kaufbeuren finner grunnlag for en altertavle/alterskap/ap- tidløst møte mellom hvert menighetslem der særlig fremstillingen av kongen riden- vi en tavle med dette motivet (Peter Hopfer, sisfremstilling: Her blir det uttrykt at de og de hellige i det himmelske paradis. de til hest på veien til Stiklestad kvelden 1460–70), der også kalken ved Kristi føtter eukaristiske gaver blir ofret også til minne før slaget. Denne gir allusjoner til Kristi er avbildet (fig. 7).32 om de hellige som er i himmelen. På den- Hellig Olav som imitatio Christi inntog i Jerusalem. Martyrscenen har også Som vi har sett gjennom Reuterswärds ne måten blir det klart formulert at kom- i den eukaristiske kult viktige likhetstrekk med Kristi korsdød, identifikasjon av sammenhengen mellom munionsfellesskapet også er et samfunn Det kan synes underlig at et treenighets- for Tore Hund stikker Olav i brystet med fløydørenes ikonografi og Olavspasjonen, med helgener ved det himmelske alter. motiv ikke utgjør midtfeltet av alterskapet, en lanse slik Longinos gjennomboret Kris- bringes St. Olavs offer i nær parallellitet Dersom engelen har holdt en kalk i med helgener symmetrisk plassert på hver ti bryst på Golgata.37 Olavs Kristuslikhet til Kristi offerdød. Eukaristien er en anam- hånden og denne er blitt lest som kalken side av gruppen. Trolig er plasseringen av er også sterkt understreket gjennom bru- nese av Kristi offerdød den gang da, og er i Súpplices te rogámus-bønnen, betyr dette Hellig Olav ved Nådefaderens/Smerte- ken av de fire livsvesener. Dette forankrer samtidig en rituell aktualisering av Kristi at menigheten blir en aktiv part i alterska- mannens side et uttrykk for den rolle hel- motivet i apokalyptikken (Åp. 4, 7ff, Es. 6, inkarnasjon og offerdød der brød og vin pet; den blir ikke bare passive betraktere genkongen ble tillagt som imitatio Christi. 2ff ): det er Majestas Domini som vanlig- blir reelt forvandlet til Kristi legeme og til Kristi lidelse og Olavspasjonen (i for- Allerede ved midten av 1000-tallet finner vis omkranses av disse.38 I Nidaros-fron- blod ved transsubstansiasjonen. Súppli- tid) på fløydørene, eller til den avbildede vi beretninger om, og poetiske uttrykk for, talet står altså Olav på Kristi plass. Det- ces te rogámus er en bønn om fullbyrdel- himmelske herlighet, men trekkes inn i al- at det var slående parallellitet mellom det te understreker Olavs rolle som imitatio se av denne forvandlingen: slik at ”alle vi terskapets handling. man betraktet som Olavs martyrium på Christi. Han hersker i den skapte evighet som ved del i dette ditt (opphøyede) alter Det fokus som rettes mot selve lidelses- Stiklestad og Kristi korsdød. Dette gjel- (aevum).39 Vi ser Ham stående i Det him- tar imot din Sønns høyhellige legeme og aspektet går tydelig frem også av predellas der f. eks. Sigvat Tordssons dikt Erfidrá- melske Jerusalem som et vitnesbyrd om blod, må bli fylt med all himmelsk velsig- bilder. Alle de inskripsjoner som flanke- pa Olavs Helga til den unge kong Mag- eukaristiens nådebringende kraft. Under nelse og nåde”. rer de fire kirkefedre peker på Kristi lidel- nus Olavsson, der det i vers femten heter kommunionsfelleskapet blir menigheten se som veien til frelse.34 Det er dette vi blir at solen ikke skinte under slaget. Her er ett med de hellige gaver som en gang også Eukaristi og ekklesiologi minnet om i hele alterskapets ikonografi. det tydelig at Olavs martyrium sammen- var bindeleddet mellom helgenkongen og Guds Kirke (Ecclesia) på jorden bygger Olavsfremstillingen i corpus viser helgen- lignes med Kristi korsdød gjennom allu- Kristus, og føres inn i et tidløst møte med på eukaristien og den nådekraft som vir- kongen med et attributt i hans høyre hånd sjoner til den solformørkelse som inntraff himmelrikets helgener.

44 iconographisk post nr 1, 2016 nordic review of iconography 45 per olav folgerø alterskapet fra andenes

Det er som en crescendo i denne utvik- fader-gruppen med helgener i skapets cor- lingen av Olavs pasjonshistorie som imita- pus. Og der står Hellig Olav ved Guds side tio Christi vi møter Helgenkongen i den med hostien inne i det ciborium han hol- plattyske teksten som danner basis for fløy- der i sin høyre hånd. Dette er det eukaris- Noter dørenes lidelseshistorie i skapet fra Ande- tiske offer som også menigheten ofrer opp 1 Engelstad 1936, 288. – Jeg vil takke professor ter, og oksens blod (3 Mos 16, 14) blir et bilde på nes. Her lider han samme død som Her- til Guds himmelske alter båret av Herrens Gunnar Danbolt som har har vært en viktig sam- Kristi offerdød. Luther bruker også ordet “Gna- talepartner omkring relasjonen mellom bilder og denstuhl” i sin oversettelse av Hebr 4, 16 og 9, 5 ren, og lever således opp til budskapet i den engel, dersom Gud ser i nåde til den som liturgi. og av Rom 3, 25. I Romerbrevet brukes “Gna- tekst som blir brukt under evangelielesnin- frembærer gaven ved det jordiske alter. 2 I flg. Engelstad 1936 (286) kan dette være St. denstuhl” på en måte som har store likhetstrekk gen på Olsokdagen den 29. juli: ”Vil noen Kristi offerdød, Olavs martyrium og Thomas av Becket. med det ikonografiske motiv med samme navn. komme etter meg, da må han fornekte seg det eukaristiske offer knyttes sammen 3 Engelstad 1936, 287. Kfr.: Braunfels 1954, XXXV–XXXVII. selv og ta sitt kors og følge meg. For den gjennom Andenesskapets ikonografi. Vi 4 Nicolaysen 1908, 17–18; Engelstad 1936, 287; 23 Braunfels 1954, XXXVII–XXXVIII; Bringéus 1998, Gotaas 1962, 29–30. 25. som vil bevare sitt liv, skal miste det; men inviteres til bordfellesskap ved Guds al- 5 Engelstad 1936, 287. 2 “In Bezug auf den Kanon der Messe, auf die BitBit-- den som mister sitt liv for min skyld, skal ter i Himmelriket. Dermed rykkes vi inn 6 Haastrup 1975, 79–81. te des Priesters, das Kreuzopfer des Sohnes an- finne det...” (Matt 16, 24–28). I fastetiden i tidsdimensjonen aevum (v. supra), og på 7 Reuterswärd 1980, 21–25. zunehmen, muss die Komposition des Gnaden- var skapet lukket, og menigheten så bare denne måten fungerer alterskapet som et 8 Blindheim 1981, 125; Reuterswärd 1980, 22. stuhls entstanden sein. Hier ist der Ort, wo sie Olavs pasjon. På særlige festdager som på- synlig vitnesbyrd om det evige øyeblikk i 9 Nicolaysen 1908, 18. allein sinnvoll wird” (Braunfels 1954, s. XXX- 10 Per Helge Nylund i personlig meddelelse. Hans VII–XXXVIII). I������������������������������� forbindelse med den sene mid- skedag ble dørene åpnet. Da åpenbartes nattverden der fortid, nåtid og fremtid er funn er av essensiell betydning for min artikkel. delalders vektlegging av at brød og vin in realiter Kristi lidelseshistorie på fløydørenes innsi- smeltet sammen. Funnet er ikke publisert, men omtales i en se- blir forvandlet til Kristi legeme og blod (læren de, og den skulpturale fremstilling av nåde- mesteroppgave i kunsthistorie ved Universitetet om Kristi somatiske realpresens) ble det – fra i Tromsø 1994. det 10. århundre – mer og mer vanlig å markere 11 Bringéus 1998. begynnelsen av messens canon med at initialet 12 Schiller 2, 1968, 234. “T” i Te igitur ble utformet som Den korsfestede 13 Bringéus 1998, 66. (Jungmann II 1992, 105). Kan nådestolgruppen 14 Det eldste kjente Nådefader-motivet er et lite ha oppstått som motiv i forbindelse med denne miniatyr i Johannes av Neumarkts Liber viaticus, liturgiske nytenkning? og dette dateres til 1350-årene. Dette er imidler- 25 Braunfels 1954, XXXVIII. tid en s.k. Paternitas-fremstilling der den døde 26 Jungmann II 1992, 226–228. I overensstemmel- Kristus sitter i Faderens fang (Bringéus 1998, 93). se med denne tankegang, finner vi et motiv i et 15 Bringéus 1998, fig. 39a. sakramentar fra karolingisk tid (830 eller etter 16 Bringéus, 1998, 93–95 og 168. 844, Drogo-Sakramentar, Paris) der Melkisedek, 17 Härdelin, 2005, 380. Abraham og Abels offer er avbildet i initialene til 18 For en grundig gjennomgang av Smertemannen- Te igitur. Se: Schiller 2, 1968, 133 og fig. 396. motivet vises til Bringéus 1998, 57–59. 27 Denne nære sammenkobling av Súpplices og 19 Bringéus 1998,114 og fig. 51. kommunionen er annerledes enn Østkirkens 20 Liepe 1995, fig. 318. epiklese (et eget formular som står mer selvsten- 21 Härdelin 2002, 225–242. dig i forhold til kommunionen). Derfor kaller 22 Ordet “Gnadenstuhl” kjennes først fra Luthers Jungmann Súpplices te rogámus for en kommuni- Bibel-oversettelse og han bruker det som beteg- onsepiklese, mens Østkirkens epiklese blir en ren nelse på lokket til Paktkisten (2 Mos 25, 17–22 konsakrasjonsepiklese, Jungmann II 1992, 235. og 3 Mos 16, 14–16). Her åpenbarer Gud seg for 28 Jungmann II 1992, 232 og 234. Israelittene (2 Mos 25, 22). Paktkistens lokk er – 29 I Italia kjenner vi denne ikonografien fra apsis av for Luther – en pre-figurasjon på det kristne al- San Giovanni Evangelista i Ravenna (700-talet),

46 iconographisk post nr 1, 2016 nordic review of iconography 47 per olav folgerø

Litteratur der det har vært en avbildning (nå tapt) av Her- serens sårmerker”. Til høyre for Augustin ser vi Blindheim, Martin. “Hellig Olav – en skandinavisk Liepe, Lena. Den medeltida träskulpturen i Skåne. rens engel som løfter kalken opp til det himmel- Gregor den Store med inskripsjonen “Gregorius. overhelgen”. Olav. Konge og helgen – myte og En bilddokumentation. Skånsk senmedeltid och ske alter. Fra Sør-Italia er samme motiv kjent fra Kristi lidelse gjenkalles i erindringen.” Deretter symbol, 105–135. Oslo: St. Olav Forlag, 1981. renässans 15. Diss. i konstvetenskap, Lunds uni- en freske i krypten av San Vincenzo al Volturno følger Kristus. På Kristi venstre side står Jeroni- Braunfels, Wolfgang. Die heilige Dreifaltigkeit. versitet. Lund: Lunds University Press, 1995. (i nærh. av Benevento). Kfr. Styve 1985. mus med inskripsjonen: “Jeronimus. Din lidelse, Düsseldorf: L. Schwann, 1954. Nicolaissen, O. “Undersøkelser i amt 30 Derimot er det i taket av Nes kirkes kor i Sauhe- Herre, er det eneste redningsmiddel”. Den siste Bringéus, Gundis. Nådafaderen. Ett passionsmotiv i 1907”. Tromsø museums Aarshefter 30/1907 rad (Telemark, Norge) en fremstilling av Kristus av de fire kirkefedre som er avbildet på predella senmedeltida kyrkokonst. Diss. i konstvetenskap, (1908): 17–19. som Majestas Domini med kalk, og denne kan er Ambrosius, men dette er også det eneste som Lunds universitet. Stockholm: Carlsson 1998. Reuterswärd, Patrik. “Mysteriet med de dubbla pas- gjerne leses som en avbildning av menighetens fremdeles er leselig av det skriftbånd som - om Danbolt, Gunnar. “Bilde som tale. St. Olavs-ante- sionerna”. Iconographisk post 4 (1980): 21–25. ønske ved denne bønnen, nemlig Guds aksept gir ham. Tekstene som flankerer kirkefedrene er mensalet i Nidarosdomen”. Kunst og Kultur, årg. Schiller, Gertrud. Ikonographie der Christlichen av dens offer. Slik sett kan takfresken i Nes kirke brukt i forbindelse med messecanon. De avbil- 71:1 (1988): 138–158. (Oslo) Kunst, 2: Die Passion Jesu Christi. Gütersloh: vise til at Kristus kommer til oss med kalken et- dede kirkefrene i predella finner vi igjen i pre- —. Nidarosdomen fra Kristkirke til nasjonalmonu- Gütersloher Verlagshaus, 1968. ter at den er blitt velsignet ved det himmelske della av et alterskap fra Haus kirke i Hordaland, ment. Oslo: Andresen & Butenschøn 1997. —. Ikonographie der Christlichen Kunst, 3: Die Au- alter. Dette motivets liturgiske betydning blir som dateres til 1480 (Historisk Museum, Uni- Engelstad, Eivind. Senmiddelalderens kunst i Norge. ferstehung und Erhöhung Christi. Gütersloh: drøftet i Folgerø 1998. versitetet i Bergen). Disse ligner meget sterkt på Oslo: Universitetets oldsaksamling, 1936. Gütersloher Verlagshaus, 1971. 31 Bringéus 1998, 76. hverandre i både stil og fargeholdning. På Am- Folgerø, Per Olav. “Den stridande og den sigrande Schulz, Hans-Joachim. “Sanctorum Communio: 32 Bringéus 1998, 78 og fig. 25. brosius’ skriftband fra Haus står det: “La ikke en Kyrkja. Kalkmåleria i Nes kyrkje i Sauherad lest Glaubensausdruck einer eucharistischen Ekkle- 33 Schulz 1977, 20: „Immerhin weist die Be- så stor velgjerning gå tapt for deg.” i lys av den europeiske ikonografiske tradisjonen siologie der Ökumene,” Die Einheit der Kirche. zeichnung des Kommunionsempfangs als ’parti- 35 Blindheim 1981, 113. i høgmellomalderen”. Kunst og Kultur, årg. 81:3 Dimensionen ihrer Heiligkeit, Katholizität und cipatio altaris’ auf die ekklesiale Bedeutsamkeit 36 Blindheim 1981. (1998): 130–145. (Oslo) Apostolizität (Festgabe Peter Meinhold zum 70. des bereits charakterisierten eucharistischen 37 Den blinde Longinos fikk synet tilbake når blod Gotaas, Per. “Alterskapet fra Andenes”, Ottar 31 Geburtstag), ed. L. Hein, 16–29. Wiesbaden: F. Gesamtvollzuges zurück. Auch 1 Kor 10, 16–17 og vann rant ut fra såret. Det er derfor interes- (1962): 29–32. (Tromsø) Steiner Verlag, 1977. spricht ja vom ’Brechen des Brotes’ und ’Segnen sant at det både i Passio Olavi og hos Snorre Härdelin, Alf. “Mässoskåpet i Rytterne. En liturgi- Styve, Brynjulf. Om abbed Epifanius’ freskedekora- des Kelches’ und bezeichnet so das Herrenmahl Sturlason fortelles om at et stygt kutt i hånden teologisk tolkning”. Nya anteckningar om Ryt- sjon i San Vincenzo al Volturno. Hovedfagsopp- und seine Wirkung von zweien für das Ganze til Tore Hund ble helbredet ved berøring med terns socken. Medeltidsstudier tillägnade Göran gave i kunsthistorie, Universitetet i Bergen, Ber- repräsentativen Mahlhandlungen her, die je für Olavs blod. Kfr.: Danbolt 1997, 18ff. Dahlbäck, ed. O. Ferm, A. Paulsson & K. Ström gen 1985. sich dem Essen des Brotes und Trinken des Kel- 38 Majestas Domini-motivet forteller om Kristi (Västmanlands fornminnesförenings årsbok Troescher, Georg. “ ’Die Pitié-de-Nostre-Seigneur’ ches vorausgehen. (...) Aus verschiedenen ekkle- nærvær fra evighet til evighet som den hinsidi- 78), 225–242. Västerås 2002. oder die ’Notgottes’ “. Wallraf-Richartz-Jahr- siologischen Momenten ergibt sich so das Bild ge utilnærmelige Herren, og han er den preek- —. Världen som yta och fönster. Spiritualitet i medel- buch IX, 148–168. Frankfurt a. M. 1936. von einer Kirche, die als Opfer- und Altarge- sistente Logos fra Johannesprologen. Hans nær- tidens Sverige (Runica et Mediaevalia). Stock- meinschaft charakterisiert ist und deren liturgi- vær formidler nåde og ikke dom. Motivet viser holm 2005. sches Tun am Geschehen des ’himmlischen Al- til Kristi tilstedeværelse i sakramentet og til hans Haastrup, Ulla. “Kalkmalerier og senmiddelalde- tares’ Anteil gibt. Insbesondere lässt im Kontext fremtidige og ærefulle komme. Som hersker over rens spil – belyst ved en 1500-tals udmaling af des ’Súpplices te rogámus’ die Bezeichnung des himmel og jord er Han den alltid værende. Moti- Sulsted kirke i Jylland”. Fra Sankt Olav til Mar- Kommunionempfangs als ’participatio altaris’ vet er liturgisk forankret i Sanctus, som markerer tin Luther, red. Martin Blindheim, 79–93. Oslo an jenen ’Altar’ und seine ’Gnadengabe ’ (Hebr overgangen fra messeforordet til messens canon 1975. 13, 9 f.) denken, ’von dem zu essen’ das Kenn- og eukaristien. Kfr. Schiller 3 1971, 233–234. Jungmann, Joseph A. The Mass of the Roman Rite. zeichen des Neuen Bundes ist. 39 Tidsdimensjonen aevum betegnes, av kirkefe- Its Origins and Development (Missarum Sol- 34 Lengst til venstre (fra betrakterens ståsted) drene, som den skapte evighet. Denne går til lemnia), vol. II. Westminster, Maryland: Chris- står Augustin, og på hans skriftbånd kan vi lese evighet, men ikke fra evighet. Kfr. Danbolt 1988, tian Classics, 1992. (oversatt fra latin): “Augustinus. Betrakt Frel- 139–140.

48 iconographisk post nr 1, 2016 nordic review of iconography 49