Soapstone in Northern Norway: Research Status, Production Evidence and Quarry Survey Results

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Soapstone in Northern Norway: Research Status, Production Evidence and Quarry Survey Results Soapstone extraction Stephen Wickler Soapstone in Northern Norway: Research status, production evidence and quarry survey results Stephen Wickler Abstract Archaeological research on the production and use soapstone from archaeological contexts in northern of soapstone artifacts in northern Norway remains Norway, including an overview of material in the limited in scope and the region has received marginal Tromsø University Museum collection. Soapstone attention in the Norwegian soapstone literature. production evidence is reviewed and challenges Archaeological documentation of soapstone quarry associated with quarry documentation discussed. locations has been minimal, although the Geological Results from recent collaborative geological and Survey of Norway has systematically surveyed a archaeological quarry surveys are presented and majority of the soapstone exposures in the region some suggestions for future soapstone research and provided information on quarry activity. This provided. paper begins by reviewing the current status of Fig. 1. Map of northern Norway showing the distribution of soapstone sources and quarry sites. Map: E. Høgtun, Tromsø University Museum 117 Soapstone extraction Stephen Wickler Introduction and artifact production during the Iron The role of soapstone in northern Norway Age, although maintaining the traditional has received limited attention in the focus on vessels. Grieg (1933) systematized archaeological literature and the region has the classification of medieval soapstone also played a marginal role in attempts to vessels based on formal attributes. More synthesize existing knowledge of this material recent studies such as those by Lossius at the national and international level. (1977) and Vangstad (2003) have provided Although soapstone artifacts are plentiful an increasingly robust chronology from in northern Norwegian archaeological sites reliable archaeological site contexts for from the Late Iron Age up until the recent this period. Although soapstone research historical period, a regional synthesis is still has led to an increased awareness and lacking. As was the case with Norwegian understanding of this resource since the soapstone research in general (Shetelig, 1912), Stone Age, the geographical focus remains there was an early focus on the typology of on southern and western Norway. Broader soapstone vessels during the Iron Age linked studies that have included northern Norway to trade networks and chiefly control of are characterized by a lack of firsthand circulation (see Risbøl, 1994). knowledge and superficial treatment of what has been considered a peripheral region. Skjølsvold (1961, 1969) was the first to This paper provides a general status report emphasize the importance of quarry sites for soapstone in northern Norway from Saltfjellet in Nordland County and northward with an archaeological overview of Table 1. Distribution of soapstone artifacts by site type and chronological period in northern Norway soapstone resources and their exploitation in the region. Soapstone production evidence Site type Finnmar k Trom sNordlan d is reviewed and challenges associated with Occupation site 14 1 17 21 248 quarry documentation discussed. Results Urban site 13 9 from recent collaborative geological and Farm mound 2 19 85 archaeological quarry surveys are presented and some suggestions are given for future Grave site 2 20 62 soapstone research in the final section. Boathouse 1 1 Soapstone quarry 5 Other / unknown 10 9 32 7 90 9 Archaeological soapstone evidence TOTAL2 58 54 3 2444 from northern Norway Chronological Period Finnmar k Trom s Nordland In order to examine the distribution of Recent 10 0 35 48 soapstone artifacts and their cultural contexts, data from the region of northern Recent / Medieval 8 13 2 34 0 Norway administered by Tromsø University Medieval 21 17 8 93 9 Museum found in the national database for Medieval / Iron Age 33 27 3 archaeological finds (gjenstandsbasen) was Iron Age / Late Iron Age 1 60 59 5 utilized. This database is administered by Early Iron Age 7 18 MUSIT (museum IT), a collaborative initiative Bronze Age / Early Metal Age 2 3 8 aimed at managing and disseminating digitized museum collections in Norway. Stone Age 10 4 13 Although all archaeological finds held in Unknown 11 6 91 23 3 the collection at Tromsø University Museum TOTAL 25 8 54 3 2444 should be registered in the database, the 118 Soapstone extraction Stephen Wickler Table 2. quality and reliability of the information Artifact type Total available varies to a considerable degree and Soapstone Vessel (kar, gryte) 98 0 artifact types cannot be accepted uncritically. However, Oil lamp (kole) 10 3 from northern it does provide coarse-grained information Norway that is considered adequate for the broad Ladle (øse) 57 overview presented here. Spindle whorl (spinnehjul ) 53 5 Loom weight (vevlodd) 17 2 Soapstone chronology and site types Forge-stone (avlstein) 18 The extensive production and distribution Mold (støpeform) 42 of soapstone vessels and other objects in Slab (helle) 30 Norway during the Late Iron Age (Skjølsvold, Fishing sinker (fiskesøkke) 13 5 1961; Resi, 1979) and Medieval Period (Grieg, Oval line sinker (jarstein) 10 1 1933; Lossius, 1977; Risbøl, 1994) is well Sickle-shaped sinker (dorgesøkke) 45 documented. A review of soapstone finds with a known age (N=2805) from Tromsø Net weight (garnsøkke) 17 Museum’s district to the north of Saltfjellet in Anchor stone (senkestein) 16 the national artifact database (Table 1) reveals Minor artifact type / unknown 99 4 a predominance of medieval material (over TOTAL 3245 50%) followed by the Late Iron Age (23%) and Post-Reformation/Recent Period (6.5%). Only the table. Only a small fraction of the finds 2.3% of the finds predate the Late Iron Age. predate the Viking Age and most are from the Medieval Period. A majority of the artifact The distribution of finds by site type as types during this period exhibit only minor shown in Table 1 reveals that occupation changes in form and are therefore treated sites account for nearly all of the soapstone collectively in the following discussion. from known contexts (95%), including farm Soapstone vessels are the dominant artifact mounds (5.6%) and urban sites (7.4%). Farm mounds, more appropriately referred to as category and account for 43% of all finds of “habitation mounds”, are a characteristic site known type. Most of this material consists type in northern Norway where they begin of small sherds with few complete or nearly to appear in significant numbers towards the complete vessels. Specialized vessel types end of the Late Iron Age. The number and size that can be distinguished from the general of these sites increase dramatically during the category of bowls or trough-shaped vessels Medieval Period with occupation continuing used for cooking and as containers include up until the recent historic period, and some vessels with a handle classified as ladles are still occupied. The only site classified (2.5%) and lamps for marine mammal or fish as “urban” is the medieval settlement at oil (4.6%). Storvågan in Lofoten. Site types of minor importance include boathouses and a single Apart from vessels, soapstone artifacts soapstone quarry in Troms (Talgrøtholla) associated with textile production are where unfinished artifacts were collected. the most widespread and numerous. This category includes spindle whorls (23.7%) and Soapstone artifact types loom weights (7.6%), although loom weights The distribution of soapstone artifact types in are often difficult to distinguish from fishing northern Norway from the national database net weights due to similarity in size and is presented in Table 2. All artifact types with appearance. Both artifact types also include more than 10 individual finds are listed in reworked vessel sherds. 119 Soapstone extraction Stephen Wickler Although only 20 have been found in in the database (see Helberg, 1993; Olsen, Tromsø Museum’s district, forge-stones from 2004). A category of heavy sinkers or possible soapstone provide important supplemental anchor stones (senkestein) has also been evidence for the presence of smithies, only identified. Net weights are usually no more three of which from the Late Iron Age and than a piece of soapstone with a perforation Medieval Period have been excavated in and therefore difficult to classify. As such they northern Norway. Jørgensen (2012) provides represent a residual category that can be a comprehensive overview of forge-stone difficult to distinguish from other find types. distribution in relation to blacksmith activity in northern Norway. The two main types of forge-stones, cylindrical and shield-shaped, Soapstone quarry documentation served to increase the distance between The Geological Survey of Norway (NGU) has the bellows and forge. Soapstone, which systematically mapped many of the soapstone is heat-resistant and easily worked, was an exposures in northern Norway and placed excellent material for this purpose. The only them in a national natural stone database exception is a single forge-stone of fired clay. (http://geo.ngu.no/kart/mineralressurser/), Soapstone molds are another limited (1.9%) which includes information on quarry but important artifact category associated activity viewed in relation to the economic with metalworking ranging from Early Metal potential for modern quarrying as well as Period (N=2) and Bronze Age (N=3) bronze evidence of historical use. The distribution casting molds to more plentiful
Recommended publications
  • Folketallsutviklingen I Troms Og Finnmark I 2019
    Mars 2020 Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark i 2019 Det var ved utgangen av 2019 243 311 innbyggere i Troms og Finnmark. Dette var en nedgang på 1 013 innbyggere fra 2018, eller 0,4 %. Kun 5 kommuner i Troms og Finnmark hadde vekst i folketallet i 2019, dette var Porsanger, Tana, Alta, Tromsø og Skjervøy. Størst prosentvis nedgang i folketall i 2019 var det i Dyrøy, Hasvik, Gamvik, Loppa og Lebesby. Det var i 2019 befolkningsvekst i 9 av 11 fylker. Nordland og Troms og Finnmark hadde svakest utvikling i folketallet, begge fylkene hadde en befolkningsreduksjon på 0,4 %. Høyest vekst av fylkene var det i Oslo (+1,8 %) og Viken (+1,1 %). Alle fylkene hadde positiv netto innvandring, men fylkene i Nord-Norge og på Vestlandet var blant de som hadde negativ innlands flytting. Landet som helhet hadde siste år en befolkningsvekst på 39 368 innbyggere (0,7 %), dette er omtrent på samme nivå som året før. Stabile innvandringstall, lavere fødselstall og en aldrende befolkning er noen av tendensene på landsbasis. Befolkningsveksten er ujevnt fordelt i landet, og folketallet gikk ned i 235 av 422 kommuner. Kilde: SSBs befolkningsstatistikk, sist oppdatert 27. februar 2020 med folketall pr 31. desember 2019 1 Troms og Finnmark – Folketallsutviklingen i 2019 Tabellen under viser folketallet i kommunene i Troms og Finnmark ved inngangen og utgangen av 2019, og endring i 2019 i absolutte tall og i prosent. Grønn farge indikerer vekst, mens rød farge illustrerer nedgang. Tallene er utarbeidet med utgangspunkt i nye, sammenslåtte kommuner fra 01.01.2020. I tabellen er folketallene for de nye kommunene Senja, Tjeldsund og Hammerfest summen av folketallet i de tidligere kommunene.
    [Show full text]
  • Facts About Vesterålen
    FACTS ABOUT VESTERÅLEN Vesterålen is a cluster of remarkable and 13th centuries the stockfish trade years old. A dark mineral, resembling land. From the mountains at Sellevoll you islands, located 200 km within the with Bergen started, and caused a tran- Gabbro is found at Åsanfjorden in the Bø may see how the mounds form a pattern Arctic Circle. 35.000 people live in this sition to money-based economy. One of municipality, dated back some 3500 mill. looking like a flat cone-shaped cake. The archipelago of unspoiled beauty. the consequences was a change in the years. More recent minerals (400–600 Bog-Ashpodel with beautiful yellow flo- Westwards, facing the Norwegian population pattern, increasing the num- mill. years) are found on Andøya, betwe- wers grow on the poor marshland. The sea; a ragged alpine landscape of ne- ber of people in the fishing districts. The en Dverberg and Skogvollvatn, and a common trees in Vesterålen are Birch, edlesharp peaks. To the east; the wa- later Middle Ages was a period of narrow zone of even younger minerals Roan and Willow. European Bird Cherry terways of the coastal express stea- growth, caused by the stockfish trade (100–150 mill years) between Ramså and Grey-Alder are relatively rare, and mer, bordered by wide beaches and with the Hanseatic League. At this time and Haugnes, the latter the most recent pines are planted in parts of the region. small communities huddled closely people started to settle in villages, such mineral found ashore in Norway. Rich de- Sigerfjord is famous for the beautiful villa together.
    [Show full text]
  • Kirkeposten Nr 1, 2018
    Menighetsblad for Gratangen menighet KIRKEPOSTEN Årgang Nr. Menighetens hjemmeside: http://gratangen.kirken.no Februar-mars 2018 Gratangen sokn + Astafjord sokn KORS PÅ KIRKA Nord-Hålogaland bispedømmes ressursutvalg la i november 2017 fram sin innstilling hvor det går fram at nye økonomiske rammer fører til at Trondenes prosti mister to hele prestestillinger. Det betyr at preste- ressursene i prostiet må fordeles på ny, noe som vil berøre Gratangen sokn. Vi har til nå har hatt egen prest og gudstjeneste tre søndager i måneden og i høytidene. Men siden presteressursene og gudstjeneste- tilbudet har vært dårligere i Skånland, tyder alt på at Gratangen nå må dele sokneprest og gudstjenester med Astafjord sokn i årene framover. Kr 12618 ,- er nå samlet inn til et korssymbol på kir- Fortsatt prest i Gratangen? keseilet. Takk til alle som Denne delingen av presteressurser ser nå ut til å føre til at antall gudstjenester i Gratangen har gitt! sokn blir redusert med omtrent 1/3. Prestene har nå ikke lenger boplikt på tjenestestedet, slik at også presten tilstedeværelse i Gratangen sokn kan bli redusert dersom vedkommen- Vi er takknemlige for din de bosetter seg i et annet sokn. Men tanken er at presten fortsatt skal ha ukentlig kontortid gave på innsamlingskonto og kontorfellesskap med de øvrige ansatte på menighetskontoret på Årstein. I tillegg øns- kes et felles faglig og kollegialt kontorfellesskap på Evenskjer for prestene i Gratangen, 4520.20.05032 Skånland og Tjeldsund. Disse vil kunne tjenestegjøre i hele området som vikar for hverand- re, men har hovedtyngden av tjeneste og ansvar i de sokn de er ansatt som sokneprest.
    [Show full text]
  • Flere Søkere – 9 Søknader Om Tillatelse Til Bygging Av Småkraftverk I Skånland, Gratangen Og Lavangen Kommuner – Orientering Om Nves Vedtak
    Gratangen kommune Årstein 9470 GRATANGEN Torbjørn Johnsen Vår dato: 30.06.2017 Vår ref.: 201506360-38, 2010000271, 201100213, 201002133, 201101868, 201504512, 201101867, 201106535 og 201101870 Arkiv: 312 / 190.6Z Saksbehandler: Deres dato: Auen Korbøl Deres ref.: Flere søkere – 9 søknader om tillatelse til bygging av småkraftverk i Skånland, Gratangen og Lavangen kommuner – orientering om NVEs vedtak. Vi viser til høring av 9 søknader om bygging av småkraftverk i Skånland, Gratangen og Lavangen våren 2016. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har fattet vedtak i småkraftsakene. NVE har behandlet de ni søknadene samlet. Det gjelder ni småkraftverk samt en søknad om regulering av Foldvikvatnet i Gratangen. For syv av søknadene om kraftverk har NVE fattet vedtak. For to av søknadene om kraftverk og for søknaden om regulering sender NVE innstilling til Olje- og energidepartementet (OED). KOMMUNE KRAFTVERK PRODUKSJON VEDTAK (GWh) Skånland Rørelva 8,9 Avslag Skånland Segelelva 5,9 Avslag Gratangen Dudal 11,1 Avslag Gratangen Øvre Foldvik 8,3 Positiv innstilling til OED Gratangen Nedre Foldvik 16,8 Positiv innstilling til OED Gratangen Løvdalselva 5,6 Konsesjon Gratangen Belneselva 7,3 Avslag Lavangen Plasselva 10,4 Konsesjon Lavangen Sandneselva 11,2 Konsesjon E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971 Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks 4223 0301 OSLO 7075 TILLER 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR Side 2 Sum konsesjonsgitt og 52,3 innstilt produksjon For Løvdalselva, Plasselva og Sandneselva kraftverk mener NVE at kriteriene i vannressursloven § 25; «Konsesjon kan bare gis hvis fordelene ved tiltaket overstiger skader og ulemper for allmenne og private interesser som blir berørt i vassdraget eller nedbørfeltet», er oppfylt.
    [Show full text]
  • Lasting Legacies
    Tre Lag Stevne Clarion Hotel South Saint Paul, MN August 3-6, 2016 .#56+0).')#%+'5 6*'(7674'1(1742#56 Spotlights on Norwegian-Americans who have contributed to architecture, engineering, institutions, art, science or education in the Americas A gathering of descendants and friends of the Trøndelag, Gudbrandsdal and northern Hedmark regions of Norway Program Schedule Velkommen til Stevne 2016! Welcome to the Tre Lag Stevne in South Saint Paul, Minnesota. We were last in the Twin Cities area in 2009 in this same location. In a metropolitan area of this size it is not as easy to see the results of the Norwegian immigration as in smaller towns and rural communities. But the evidence is there if you look for it. This year’s speakers will tell the story of the Norwegians who contributed to the richness of American culture through literature, art, architecture, politics, medicine and science. You may recognize a few of their names, but many are unsung heroes who quietly added strands to the fabric of America and the world. We hope to astonish you with the diversity of their talents. Our tour will take us to the first Norwegian church in America, which was moved from Muskego, Wisconsin to the grounds of Luther Seminary,. We’ll stop at Mindekirken, established in 1922 with the mission of retaining Norwegian heritage. It continues that mission today. We will also visit Norway House, the newest organization to promote Norwegian connectedness. Enjoy the program, make new friends, reconnect with old friends, and continue to learn about our shared heritage.
    [Show full text]
  • Ski Touring in the Narvik Region
    SKI TOURING IN THE NARVIK REGION TOP 5 © Mattias Fredriksson © Mattias Narvik is a town of 14 000 people situated in Nordland county in northern Norway, close to the Lofoten islands. It is also a region that serves as an excellent base for alpine ski touring and off-piste skiing. Here, you are surrounded by fjords, islands, deep valleys, pristine lakes, waterfalls, glaciers and mountain plateaus. But, first and foremost, wild and rugged mountains in seemingly endless terrain. Imagine standing on one of those Arctic peaks admiring the view just before you cruise down on your skis to the fjord side. WHY SKI TOURING IN THE NARVIK REGION? • A great variety in mountain landscapes, from the fjords in coastal Norway to the high mountain plateaus in Swedish Lapland. • Close to 100 high quality ski touring peaks within a one- hour drive from Narvik city centre. • Large climate variations within short distances, which improves the chances of finding good snow and weather. • A ski touring season that stretches from the polar night with its northern lights, to the late spring with never- ending days under the midnight sun. • Ascents and descents up to 1700 metres in vertical distance. • Some of the best chute skiing in the world, including 1200-metre descents straight down to the fjord. • Possibilities to do train accessed ski touring. • A comprehensive system of huts that can be used for hut-to-hut ski touring or as base camps. • 5 alpine skiing resorts within a one-hour car drive or train ride • The most recognised heli-skiing enterprise in Scandinavia, offering access to over 200 summits.
    [Show full text]
  • Adult Education and Indigenous Peoples in Norway. International Survey on Adult Education for Indigenous Peoples
    DOCUMENT RESUME ED 458 367 CE 082 168 AUTHOR Lund, Svein TITLE Adult Education and Indigenous Peoples in Norway. International Survey on Adult Education for Indigenous Peoples. Country Study: Norway. INSTITUTION Nordic Sami Inst., Guovdageaidnu, Norway.; United Nations Educational, Scientific, and Cultural Organization, Hamburg (Germany). Inst. for Education. PUB DATE 2000-00-00 NOTE 103p.; For other country studies, see CE 082 166-170. Research supported by the Government of Norway and DANIDA. AVAILABLE FROM For full text: http://www.unesco.org/education/uie/pdf/Norway.pdf. PUB TYPE Reports Research (143) EDRS PRICE MF01/PC05 Plus Postage. DESCRIPTORS Access to Education; Acculturation; *Adult Education; Adult Learning; Adult Students; Colleges; Computers; Cultural Differences; Culturally Relevant Education; Delivery Systems; Dropouts; Educational Administration; Educational Attainment; *Educational Environment; Educational History; Educational Needs; Educational Opportunities; Educational Planning; *Educational Policy; *Educational Trends; Equal Education; Foreign Countries; Government School Relationship; Inclusive Schools; *Indigenous Populations; Language Minorities; Language of Instruction; Needs Assessment; Postsecondary Education; Professional Associations; Program Administration; Public Policy; Rural Areas; Secondary Education; Self Determination; Social Integration; Social Isolation; State of the Art Reviews; Student Characteristics; Trend Analysis; Universities; Vocational Education; Womens Education IDENTIFIERS Finland; Folk
    [Show full text]
  • 18-621 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    18-621 buss rutetabell & linjekart 18-621 Ballangen Vis I Nettsidemodus 18-621 buss Linjen Ballangen har 9 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Ballangen 07:40 - 16:05 2 Ballangen 07:50 - 12:15 3 Ballangen Skole 07:50 4 Elveslett 15:50 5 Framnes Torg 06:45 6 Henrikhaugen 14:05 7 Kjelde 14:05 8 Kjeldebotn 08:45 - 15:50 9 Narvik Rutebilstasjon 06:15 - 14:05 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 18-621 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 18-621 buss ankommer. Retning: Ballangen 18-621 buss Rutetabell 13 stopp Ballangen Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 07:40 - 16:05 tirsdag 07:40 - 16:05 Kjelde onsdag 07:40 - 16:05 Rognmo torsdag 07:40 - 16:05 Kjeldebotn Skole fredag 07:40 - 16:05 Kjeldebotn Nærbutikk lørdag Opererer Ikke Pundsvika søndag Opererer Ikke Djupvika Franzefoss 18-621 buss Info Retning: Ballangen Hestvika Stopp: 13 Reisevarighet: 25 min Bøstrand Linjeoppsummering: Kjelde, Rognmo, Kjeldebotn Skole, Kjeldebotn Nærbutikk, Pundsvika, Djupvika, Bøstrand Skole Franzefoss, Hestvika, Bøstrand, Bøstrand Skole, Toppåsen, Ballangen Skole, Ballangen Toppåsen Ballangen Skole Kirkeveien 5, Ballangen Ballangen Sentrumsveien 69, Ballangen Retning: Ballangen 18-621 buss Rutetabell 36 stopp Ballangen Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 07:50 - 12:15 tirsdag 07:50 - 12:15 Narvik Bussterminal onsdag 07:50 - 12:15 Breibakken Kongens Gate 18, Narvik torsdag 07:50 - 12:15 Havna fredag 07:50 - 12:15 Havnegata 1A, Narvik lørdag Opererer Ikke Kleivhammarn søndag Opererer Ikke Fagernesveien 24, Norway Kleivskrenten
    [Show full text]
  • Status, Utfordrings- Og Intensjonsbilde
    Status, utfordrings- og intensjonsbilde Mulighetsutredning kommunestruktur Evenes, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lødingen, Skånland og Tjeldsund Innhold Sammendrag ........................................................................................................................................... 7 1 Regjeringens mål for kommunereformen ....................................................................................... 9 2 Regjeringens kriterier for god kommunestruktur ......................................................................... 10 ................................................. 10 4 Kartlegging og analyse demografiske og sosioøkonomiske forhold ............................................. 11 4.1 Befolkningsutvikling .............................................................................................................. 11 4.2 Befolkningssammensetning .................................................................................................. 13 4.3 Privat og offentlig sysselsetting ............................................................................................. 15 4.4 Næringssammensetting ........................................................................................................ 16 4.5 Flyttemønster i kommunene ................................................................................................. 20 4.6 Avstand, kommunikasjon og senterfunksjoner ..................................................................... 22 4.7 Lokalisering og arealbruk .....................................................................................................
    [Show full text]
  • Ballangen Kommune 2014 - 2015 Undersøkelser Av Vannvegetasjon, Fisk Og Erosjon Etter Restaureringstiltak
    RAPPORT L.NR. 6900-2015 Børselvvassdraget, Ballangen kommune 2014 - 2015 Undersøkelser av vannvegetasjon, fisk og erosjon etter restaureringstiltak Børselva, Foto K.J Aanes NIVA Norsk institutt for vannforskning! RAPPORT Hovedkontor* Sørlandsavdelingen* Østlandsavdelingen* Vestlandsavdelingen* * Gaustadalléen!21! Jon!Lilletuns!vei!3! Sandvikaveien!59! Thormøhlensgate!53!D! ! 0349!Oslo! 4879!Grimstad! 2312!Ottestad! 5006!Bergen! ! Telefon!(47)!22!18!51!00! Telefon!(47)!22!18!51!00! Telefon!(47)!22!18!51!00! Telefon!(47)!22!18!51!00! ! Telefax!(47)!22!18!52!00! Telefax!(47)!37!04!45!13! Telefax!(47)!62!57!66!53! Telefax!(47)!55!31!22!14! ! Internett:!www.niva.no! ! ! ! ! Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Børselvvassdraget, Ballangen kommune 2014 - 2015. 6900-2015 09.09.2016 Undersøkelser av vannvegetasjon, fisk og erosjon etter Prosjektnr. Undernr. restaureringstiltak Sider Pris 20244 68 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Karl Jan Aanes, Marit Mjelde og Hans Mack Berger Vannressurs- Åpen forvaltning Geografisk område Trykket Nordland NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Ballangen Energi AS Wiggo Knutsen Sammendrag!! Det ble i 2014 og 2015 foretatt oppfølgende undersøkelser i Børselvvassdraget av vannvegetasjon og fisk, samt data for erosjon i øvre deler av vassdaget. Undersøkelsene er gjort etter at omfattende rehabiliteringsarbeider er blitt gjennomført de siste årene for å bedre miljøtilstanden i vassdraget (gjennom Børselva-prosjektet). Undersøkelsene følger opp tilsvarende studier av fiskebestandene og vannvegetasjonen som ble gjennomført i forkant av tiltakene i vassdraget 1997- 99. Fire!norske!emneord! Fire!engelske!emneord! 1.! Fiskeribiologi, Ørret 1. Fish biologi, Brown trout 2.! Vannvegetasjon 2. Water plants 3.! Erosjon 3. Erosion 4.! Børselv-vassdraget. Ballangen kommune 4. Børselv-River system.
    [Show full text]
  • Forskrift Saltfjellet-Svartisen Nasjonalpark
    Forskrift om vern av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark i Beiarn, Bodø, Meløy, Rana, Rødøy og Saltdal kommuner i Nordland fylke. Fastsatt ved kongelig resolusjon ..........................med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34 jf.§ 35 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet § 1. Formål Formålet med Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark er å bevare et stort og vakkert naturområde som inneholder særegne og representative økosystemer og landskap og som er uten tyngre naturinngrep. I nasjonalparken skal ingen varig påvirkning av naturmiljøet eller kulturminner finne sted, med mindre slik påvirkning er en forutsetning for å ivareta verneformålet. Nasjonalparken skal sikre variasjonsbredden av naturtyper og landskap i et naturgeografisk sentralt område der variasjonene i naturforholdene er særlig markert og verdifull. Her finnes nord- og sørgrensen for en rekke arter som skal ivaretas. Området skal ivareta rike botaniske interessante arter og et kjerneområde for den norske fjellrevbestanden. Saltfjellet-Svartisen ivaretar større intakte økosystemer som den meget produktive Stormdalen, de viktige våtmarksområdene Krukkimyrene og Riebbievaggi. Landskapet er variert og storslått og nasjonalparken sikrer områder fra fjord til fjell i Nordfjorden, og fra kyst til innland. Nasjonalparken skal også sikre et av Norges største isbremassiver, Svartisen, interessante avsmeltningsområder og glasiale løsmasseavsetninger. Saltfjellet – Svartisen skal også bidra til å sikre deler av kjerneområdet for norske grotte og karst- forekomster, herunder Pikhågan, Jordtullasystemet, Marmorslottet og Jarbrudalen med Russåga, Norges største uregulerte underjordiske elv. I tillegg skal nasjonalparken sammen med Gåsvatnan, Saltfjellet og Melfjorden landskapsvernområder og Blakkådalen, Dypen, Fisktjørna og Semska-Stødi naturreservater bidra til å bevare et sammenhengende naturområde som også inneholder mange samiske og andre kulturminner.
    [Show full text]
  • Kortnebbgjess Og Hvitkinngjess I Vesterålen
    3 Kortnebbgjess og hvitkinngjess i Vesterålen Bruk av områder og individuell adferd Ingunn M. Tombre Jesper Madsen Johnny Bakken Ole-Petter Bergland Jan Bolding Kristensen Bjørn Røsshag NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til opp- dragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resul- tater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige prob- lemstillinger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vitenskapelige resultater i internasjonale journaler og populærfaglige bøker og tidsskrifter. Kortnebbgjess og hvitkinngjess i Vesterålen Bruk av områder og individuell adferd Ingunn M. Tombre Jesper Madsen Johnny Bakken Ole-Petter Bergland Jan Bolding Kristensen Bjørn Røsshag NINA Rapport 3 Kortnebbgjess og hvitkinngjess i Vesterålen. Bruk av områder og individuell adferd - NINA Rapport 3, 32 pp.
    [Show full text]