Planbeskrivelse Detaljregulering for Steinveien, planID 654 Tiltakshaver: Forslagsstiller: Kommune

17.12.2015 Innhold

1. Sammendrag 4

2. Bakgrunn 5

2.1 Hensikt med planen 5

3. Planprosessen 6

3.1 Kunngjøring og varsel om igangsatt regulering 6

3.2 Planprogram 6

4. Planstatus og rammebetingelser 7

4.1 Kommunale planer 7

4.2 Regionale planer 9

4.3 Nasjonale føringer/retningslinjer 11

4.4 Veiledere/øvrige føringer 12

4.5 Gjeldende reguleringsplan 12

4.6 Tilgrensende detaljplaner 14

5. Beskrivelse av planområdet 15

5.1 Beliggenhet 15

5.2 Dagens arealbruk 16

5.3 Landskap 16

5.4 Grunnforhold 16

5.5 Naturforhold/Naturmangfold 16

5.6 Eksisterende bebyggelse 18

5.7 Friluftsliv og rekreasjon 18

5.8 Barn og unges interesser 18

5.9 Kulturminner og kulturmiljø 18

5.10 Trafikkforhold 18

5.11 Trafikksikkerhet 19

5.12 Kollektivtilbud 21

2 5.13 Miljøforhold 21

5.14 Offentlig og privat servicedekning 22

5.15 Vann og avløp 22

5.16 Renovasjon 22

5.17 Andre spesielle eksisterende forhold 22

6. Beskrivelse av planforslaget 23

6.1 Konsept 23

6.2 Landskap 23

6.3 Arealbruk 24

6.4 Planens utstrekning 25

6.5 Bebyggelse 25

6.5 Parkeringsløsning 25

6.6 Rekreasjonsområder 25

6.7 Infrastruktur 26

6.8 Vann og avløp 27

6.9 Andre forhold 27

7. Konsekvenser av planforslaget 28

7.1 Overordnede planer og mål 28

7.2 Konsekvenser for natur og miljø 28

7.3 Samfunnsmessige konsekvenser 28

7.4 Trafikkforhold 28

7.5 Erstatning av eiendom 30

7.6 Risiko og sårbarhet 30

7.7 Planlagt gjennomføring 31

8. Virkninger av planforslaget 32

9. Samråd- og medvirkningsprosess 33

10. Vedlegg 34

3 1. SAMMENDRAG For å bedre den trafikale situasjonen i Harstad er det utført en lengre utredning i regi av kommune, fylkeskommune og Statens vegvesen. Samlet kalles tiltakene Harstadpakken, og omfatter blant annet målet om sammenhengende tilbud til gående. Steinveien er en av veiene som i den forbindelse er valgt ut. Strekningen som denne planen omfatter strekker seg fra krysset Steinveien x Grønnebakkan i vest, til krysset Steinveien x Skaunveien i øst. Strekningen går forbi Kanebogen barneskole, og forbindelser til skolen er en av de viktigste føringene for planforslaget. Det er ønskelig med færrest mulig kryssinger av vei, og gode forbindelser opp til skoleområdet. Fortauets foreslåtte plassering på sørsiden av Steinveien sikrer gode forbindelser med dagens gang- og sykkelvei mellom kryssene Steinveien x Kongsveien og Steinveien x Grønnebakkan, og det planlagte fortauet langs vestsiden av Steinveien fra krysset Steinveien x Skaunveien og sørover. Ved å fortsette på samme side som disse unngår man unødvendige kryssinger. Videre foreslås det en forbedret busslomme nedenfor Kanebogen barneskole, med plattform for buss og drop-sone for avlevering og henting av skolebarn. Det er også her fordelaktig at fortauet plasseres på vestsiden slik at det kan føres sømløst gjennom busslommen. I tillegg er store deler av arealene på sør-/vestsiden av strekningen kommunale, noe som begrenser behovet for grunnerverv, og minsker de negative konsekvensene for private grunneiere. Deler av planområdet er svært bratt, og det er enkelte steder begrenset med plass mellom vei og bebyggelse. Med den foreslåtte løsningen unngår man å berøre flere av de mer utsatte eiendommene. Langs en begrenset del av stekningen foreslås en mindre forflytting av kjørebanen for å oppnå en totalt sett bedre veiløsning, blant annet med tanke på berørte garasjer og avkjørsler. Prinsippet med minimum 5 meter avstand mellom vei- / fortauskant og garasje er svært viktig for å unngå påkjørsler i forbindelse med rygging. Garasjer som etter opparbeidelse av planforslag får kortere avstand enn dette til fortau eller vei vil ikke kunne benyttes som garasje. Flytting av veibanen for å forhindre slike konsekvenser er kun gjort der hvor dette ikke medfører tilsvarende negative konsekvenser for naboer på motsatt side, eller der hvor ulempene med en slik justering av veibanen anses som for store. Det er i planarbeidet gjort en overordnet prosjektering som er lagt til grunn for omfanget av arealer avsatt til skråninger, fyllinger og støttemurer. I detaljeringsfasen kan det oppstå mindre avvik fra regulerte grenser mellom de ulike formålene. Planen åpner opp for at slike mindre avvik kan tillates uten at det er nødvendig med dispensasjonssøknad eller endring av reguleringsplanen. Videre kan tiltakshaver også velge å oppføre støttemurer i stedet for skråning/fylling, og dermed begrense behovet for areal til veiformål innenfor et gitt område. Når reguleringsplan for fortauet er vedtatt, vil dette være grunnlag for detaljplan for tiltaket. Detaljplanen vil gå nærmere inn på prosjektering av overvann, avkjørsler og geotekniske forhold, og utdype den overordnede planen for byggesak.

4 2. BAKGRUNN

Planforslaget er innsendt av tegn_3, på vegne av Harstad kommune v/ Drift og Utbygging som tiltakshaver. 2.1 Hensikt med planen Hensikten med planforslaget er å legge til rette for fortau langs Steinveien.

5 3. PLANPROSESSEN

3.1 Kunngjøring og varsel om igangsatt regulering Igangsettelsen av reguleringsarbeidet ble kunngjort i Harstad tidende den 19.12.2014 i henhold til Plan- og bygningsloven § 12-8. Varsel om oppstart av reguleringsarbeid ble sendt 19.12.2014. Offentlige instanser og grunneiere på strekningen ble tilsendt brev med informasjon om formålet med planarbeidet, samt et kart påtegnet planavgrensningen. Frist for merknader ble satt først satt til 21.01.2015, deretter utvidet til 17.02.2015. Varslingsbrevet finnes vedlagt planbeskrivelsen. Det kom inn 11 merknader til varselet. Det er ikke fremmet innsigelser til planen, og merknadene dreier seg hovedsakelig om valg av trasé.

3.2 Planprogram Planprogram skal etter pbl § 12-9 utarbeides for «plan som kan få vesentlig virkning for miljø og samfunn». Denne detaljreguleringen er ikke vurdert til å kunne gi vesentlig virkning for miljø og samfunn og det er dermed ikke utarbeidet planprogram. Harstad kommune har vurdert det slik at planforslaget ikke utløser krav om konsekvensutredning. Vurderingen ble gjort i forbindelse med oppstartsmøte for planarbeidet.

Fig. 3-1: Avisannonsen med planvarsel

6 4. PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER

4.1 Kommunale planer Harstad Kommuneplan 2009-2025 Gjeldende kommuneplan ble vedtatt 29.04.2010. Kommuneplanens areadel med tilhørende bestemmelser legger tydelige føringer for hvordan arbeid med reguleringsplaner skal foregå og hvilke overordnede temaplaner som skal legges til grunn for slikt arbeid. Planområdet er i sin helhet regulert til boligformål i gjeldende kommuneplan. Nær planområdet er det i nord avsatt et område til Industriformål. Sørøst for planområdet er det er det avsatt til formål senterområde. Rett sør for planområdet er et stort felt avsatt til LNFR. Gjeldende Figur 4-1: Utsnitt av kommuneplanens arealdel. reguleringsplaner gjelder foran kommuneplanens bestemmelser. Andre relevante kommunale vedtak og utredninger Følgende kommunale planer, temakart og rapporter skal legges til grunn for forvaltningen av kommunens arealer: - Kommuneplanens strategidel, Ved Egne Krefter – For Framtidens Harstad – 2009-2025 - Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse 2010-2013 – Harstad kommune - Miljø- og klimaplan for Harstad kommune 2008-2011 - Energi- og klimaplan 2010-2013 - Kulturminner og kulturmiljøer i Harstad og Bjarkøy, januar 2009 (NIKU) - ROS-analyse for Harstad kommune av 04.02.09 - Temakart for Gang- og sykkelveier

Trafikksikkerhetsplan for Harstad kommune 2010-2013 Målsetningen med planen er:  Det totale antallet ulykker med fotgjengere og syklister innblandet skal minskes.  Skolebarnas trygghet på skolevegene i kommunen skal økes.  Antallet ulykker i vintermånedene skal minskes.  Antallet ulykker i kryss skal minskes. Fotgjengerskader har ligget stabilt på et lavt nivå mellom 1999 og 2009. Fysiske tiltak som bremser farten og sørger for atskillelse av harde og myke trafikanter synes å virke.

7 Kommunens arealplanlegging skal medvirke til å skape et trafikksikkert vegsystem. Kommunen skal bygge gang- og sykkelveger, og særlig prioritere veger som brukes av barn til og fra skolen. Kommunen har som mål å minske trafikken på samleveger og adkomstveger, blant annet gjennom:  Fysisk stenge boligveger slik at gjennomkjøring er umulig. Ved stenging skal det tas hensyn til trafikkavvikling, renovasjon og brøyting.  Opparbeide fysisk fartsregulerende tiltak for å dels minske hastigheten på adkomstvegene dels søke styre trafikken til mer passende veger. Planen omfatter tiltak som bør prioriteres, både for kommunale veier og fylkesveier. Steinveien er listet opp under prioriterte tiltak i kapittel 6.1. Steinveien og Grønnebakkan beskrives som skolevei til Kanebogen skole. Det er stor trafikk, bl.a. med buss og trafikk til og fra skolen. Enkelte strekninger av Steinveien og Grønnebakkan mangler gang- og sykkelveg. Begge gatene har karakter av samlegater. Separeringsgraden bør derfor være høy. Gang- og sykkelvei bør opparbeides. Registrering av barnetråkk Steinveien er vist som en viktig forbindelse i barnetråkkregistreringene.

Figur 4-2: Utsnitt av barnetråkkregistreringene

8 4.2 Regionale planer Fylkesplan for 2010-2013 Planen omfatter seks prioriterte politikkområder, det mest relevante utdypes som følger: 1. Robuste og attraktive lokalsamfunn, der det er samspill mellom by og distrikt. 2. Miljø- og klimapolitikk 3. Næringspolitikk 4. Kulturpolitikk 5. Kompetansepolitikk 6. Kommunikasjons- og infrastrukturpolitikk. Transportpolitikken bygger på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller livsvarig skadde i transportsektoren. Virkninger av trafikksikkerhetstiltak skal evalueres. Tiltak som kan hindre ulykker med hardt skadde og drepte skal prioriteres høyt.

Harstadpakken Målet med «Harstadpakken» er å ruste opp veinettet i Harstad for å takle de trafikale utfordringene, som både omfatter økt trafikk som stedvis er større enn kapasiteten i vegsystemet, dårlig tilrettelegging for kollektivtrafikk, og et tilbud til gående og syklende som ikke er sammenhengende og trafikksikkert. Det er derfor vedtatt em rekke tiltak som er samlet i det som kalles «Harstadpakken».

Tunnel utenom Harstad Etablere en 1 450 meter lang tunnel utenom sentrum fra Seljestad til Sama for å sentrum: avlaste sentrumsgatene og kommunale gater i øvre bydel. Tiltak langs rv 83: 7 rundkjøringer, samleveger, støyskjerming, på- og avkjøringsramper fra rv 83, støttemurer og vegutbedringer. Kollektivtrafikktiltak: Etablere gateterminaler i sentrum og flere busstopp langs hovedvegen ut av sentrum. Holdeplasser for byrutenettet skal rustes opp med omsyn til universell utforming. Legge til rette for tryggere skoleveg. Ved endeholdeplasser for byrutene skal det etableres parkeringsplasser for bil og sykkel. Flaskehalser for buss skal fjernes. Tilrettelegging for Etablere 30 km med nye fortau, sykkelfelt og gang- og sykkelveger, samt under- gående og syklende: og overganger.

Prosjektet er et samarbeid mellom Harstad kommune, Troms fylkeskommune og Statens vegvesen. Veiprosjektet har en estimert totalkostnad på 1,54 milliarder 2013- kroner, og skal finansieres ved en kombinasjon av bevilgninger over statsbudsjettet, bompenger og kommunale og fylkeskommunale midler. I tillegg har Troms fylkeskommune satt av 40 millioner kroner til å øke kollektivtilbudet i bompengeperioden. Det forventes en samlet byggeperiode på seks – sju år, med anleggsstart høsten 2014. Harstadpakken ble vedtatt i Harstad kommunestyre den 26.04.2012, i Troms fylkeskommunes vedtak av 07. juni 2011 og bompengevedtak ble fattet i Stortinget den 19.06.2014 (Prop. 119 S 2013–2014).

9 Harstadpakken legger stor vekt på å bedre forholdene for gående og syklister, og 30 % av de totale midlene skal etter planen brukes på dette. Pakken omfatter følgende tiltak i denne kategorien: Vei Strekning Tiltak Rv. 83 Breiviksvingen - Kanebogen Sykkelveg Rv. 83 Breiviksvingen - Kanebogen Standåker- Fortau Rv. 83 Kanebogen - Byskillet Sykkelveg m/fortau Omlegging g/s-veg Kanebogen Rv. 83 Byskillet - X Hvedings gt Sykkelfelt Rv. 83 Sverres gt - Hagebyvn Sykkelfelt Harstadbotn/ v/båtbygger danielsensvg G/s-veg Rv. 83 Hagebyvn - Stalheimvn Sykkelfelt Rv. 83 Fortau Rv. 83 Åsegarden - Tennvassåsen G/s-veg Fv. 6 Hagebyvn Fortau Fv. 867 Samamoa - Bergsodden Fortau Fv. 12 Kongsveien/Mercurveien G/s-veg Fv. 12 Kongsveien/Mercurveien Fortau Fv. 13 Stangnesveien Fortau Kv Ruggevikvg - Breivikeng Fortau Kv Dvergfuruvegen Fortau Kv Mølnholtet G/s-veg Kv Heia, Natthusvegen, Vinsjvegen m fl Fortau Kv Steinveien - Grønnebakkan Fortau Kv Gangsåsvegen Fortau Kv Rødbergvegen G/s-veg Rødbergvegen Fortau Kv Gamle Stangnesveg Fortau Kv Kongsvegen Fortau Kv Landsåsvegen Fortau Kv Fagerlivegen Fortau Kv St Olavsgt Fortau Kv Skarvegen Fortau Kv Skogvegen Fortau 10 Kv Samasjøvegen, Tordenskj gt Fortau Kv Bergsbakken, Stalheimvegen, Gamle Rideveg Fortau

4.3 Nasjonale føringer/retningslinjer Statlige retningslinjer for samordnet bolig –, areal- og transportplanlegging (2014) Hensikten med retningslinjene er å oppnå en bedre samordning av bolig-, areal- og transport-planlegging og bidra til mer effektive planprosesser. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima – og miljøvennlige transportformer. Veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen T-2/08 (2008) Retningslinjene gir følgende føringer for den fysiske utformingen:  Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare.  I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø.  Kommunene skal avsette tilstrekkelige, store nok og egnet areal til barnehager.  Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at de hensyn som er nevnt i punkt b ovenfor, for å møte dagens eller framtidens behov ikke blir oppfylt. Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 (2012) Retningslinjen gir anbefalte utendørs støygrenser ved etablering av nye boliger og annen bebyggelse med støyfølsom bruksformål. Likeledes gis det anbefalte utendørs støygrenser ved etablering av nye støykilder. Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 Universell utforming innebærer en inkluderende planlegging og utforming av produkter og omgivelser. Universell utforming legger til grunn mangfoldet av mennesker og tilstreber løsninger som kan brukes av alle. Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520), 25.04.2012. Hensikten med anbefalingene i retningslinjen er å sikre og legge til rette for en langsiktig arealplanlegging som forebygger og reduserer lokale luftforurensningsproblemer. Der luftforurensning er et problem skal det behandles i kommuneplanens arealdel. Retningslinjen skal blant annet legges til grunn ved bygge – og anleggsvirksomhet som vil medføre en økning på luftforurensningen på mer enn 5 % i gul sone. Nasjonal transportplan 2014-2023 Regjeringens overordnede mål for transportpolitikken er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. 11 Harstadpakken nevnes under kapittel 15.3.8 Korridor 8: Bodø – Narvik – Tromsø – Kirkenes med arm til Lofoten og armer til grensene mot Sverige, Finland og Russland: Det er besluttet at kollektiv- og gang/sykkelkonseptet med tunnel skal legges til grunn for videre planlegging. Konseptet omfatter bl.a. ny tunnel fra Seljestad til Sama, kryssutbedringer, styrket kollektivtilbud og tilrettelegging for sykkel og gange.

4.4 Veiledere/øvrige føringer Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) (2009) Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag Statens vegvesen (2014) Håndbok N100 Veg- og gateutforming

4.5 Gjeldende reguleringsplan

Figur 4-3: Avgrensning av gjeldende reguleringsplaner. Hvitt område er uregulert.

12 Dagens regulerte fortau I plankartet for reguleringsplan 221 vises en smal veibane med tilhørende fortau fra planens avgrensning i øst og forbi skolen.

Figur 4-3: Utklipp av gjeldende reguleringsplaner, hentet fra Harstad Kommunes sider. I reguleringsplan 159 er det ikke regulert fortau. Veibredden er der regulert like bred som kjørefelt og fortau til sammen i reguleringsplan 221. Øvrige relevante forhold i gjeldende reguleringsplaner PlanId 159 omfatter området Grønnebakkan - Geitberget, og er datert 18.03.1975. Planen omfatter også områder sør for avgrensningen. Følgende bestemmelser er relevante for dette planforslaget: §2 Areal for småhusbebyggelse: For hver leilighet skal det avsettes plass for 1 garasje samt plass for oppstilling av 1 bil. § 7 Fellesbestemmelser: c. Gjerders utførelse, høyde og farge skal godkjennes av bygningsrådet. (…) e. Avkjørsel til offentlig veg skal være oversiktlig og mest mulig trafikksikker. f. Ingen tomt må beplantes med trær eller busker som kan være sjenerende for den offentlige ferdsel.

PlanId 221 omfatter området på begge sider av Steinveien, og skoleområdet. Forslag til reguleringsbestemmelser i tilknytning til reguleringsplanene for Kanebogen vest, revidert ihht. bygningsrådets vedtak i sak 275/83, datert 13.04.83. Siste revisjon: 2.2.84 ihht. utbyggingsavdelingens merknad av 18.11.83. Følgende bestemmelser er relevante innen området for planforslaget: § 3 Areal for småhusbebyggelse For hver enkel leilighet skal det avsettes plass for 1 garasje, samt plass for oppstilling av minst 1 bil. Garasjer og parkeringsplasser skal utføres som fellesanlegg hvor planen viser dette. For øvrig skal garasjer fortrinnsvis bygges 13 sammen med bolighuset. Bygningsrådet kan i særlige tilfeller tillate frittliggende garasjer. Frittliggende garasjer skal være tilpasset bolighuset med hensyn til materialvalg, form og farge. § 9 Fellesbestemmelser c. Gjerders utførelse, høyde og farge kan forlagenes endret av bygningsrådet. (…) f. Avkjørsler til offentlig veg skal være oversiktlig og mest mulig trafikksikker. g. Ingen tomt må beplantes med trær eller busker som etter bygningsrådets skjønn kan være sjenerende for den offentlige ferdsel. Reguleringsplan for Rv 83 for området Kanebogen – Byskillet, PlanId 411, ble vedtatt 28.04.2005 og revidert 04.09.06 iht. delegert sak 415/06. Følgende bestemmelser er relevante innen avgrensningen av planforslaget: § 6 Fellesområder: (…) Felles avkjørsel, FA9, skal gjelde for de eiendommer som på plankartet er angitt med atkomstpiler. 4.6 Tilgrensende detaljplaner Tilgrensende områder reguleres gjennom overnevnte reguleringsplaner. Fortau langs Grønnebakkan er under utarbeidelse i forbindelse med regulering av Grønnebakkan Boligområde. Ansvarlig planmyndighet vil samordne deres forslag med reguleringsplan for Steinveien. Nytt fortau er også under planlegging fra krysset Steinveien x Skaunveien og sørover. Planene er samordnet.

14 5. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET

5.1 Beliggenhet Planområdet ligger cirka 3 km fra Harstad sentrum, og er omringet av både industri, næring og bolig. Strekningen betjenter Kanebogen Barneskole, og er også korteste vei fra Kanebogen kjøpesenter til boligområdene i Grønnebakkan.

Fig.5-1: Planområdets beliggenhet (kilde: Harstad kommune)

Planområdet har en størrelse på 12,6 daa, og omfatter nordre del av Steinveien fra krysset Steinveien x Grønnebakkan til krysset Steinveien x Skaunveien.

Fig.5-2: Planens avgrensning 15 Det gjøres oppmerksom på at planavgrensningen har blitt revidert etter varsel om oppstart, slik at planområdet slik det fremstår i planforslaget er betydelig redusert.

5.2 Dagens arealbruk Områdets arealbruk er i dag hovedsakelig boligfelt, der Steinveien er en viktig og sentral ferdselsåre for beboerne. I området ligger også Kanebogen barneskole med tilknyttet et større utendørs idrettsanlegg. Skolen har i dag cirka 330 elever.

Nord for planområdet ligger et større industriområde ut mot Gansåsbotn. Området er også nært tilknyttet naturområdet ved Kanebogåsen, som ligger sørvest for planområdet.

5.3 Landskap Ubebygde arealer langs planområdet er dekket av skog, buskas og kantvegetasjon. Deler av planområdet går langs ubebygde friområder. Topografi Steinveien snor seg rundt den nordre enden av Kanebogåsen. Veistrekningen er delvis kupert og stiger gradvis fra krysset Grønnebakkan x Steinveien, og når høyeste punkt rett nord for idrettsområdet ved Kanebogen stadion. Herfra går veien nedover et lite stykke før den igjen stiger opp mot en ny høyde ved Steinveien 49, før den igjen skråner ned mot busslommen ved Kanebogen skole. 5.4 Grunnforhold Stabilitetsproblemer Det er ikke kjent at det er stabilitetsproblemer i området. Det vil ikke bli gjort grunnundersøkelser i forbindelse med planarbeidet. Forurensning i grunnen Det er ikke kjent at det er forurenset grunn innen planområdet.

5.5 Naturforhold/Naturmangfold Vurdering etter naturmangfoldloven Området og tiltaket er i tråd med krav i naturmangfoldloven (nml) § 7i vurdert ut fra prinsipper blant annet om kunnskapsgrunnlag, føre-var-prinsippet og økosystemtilnærming (nml §§ 8-10). Ved all utøvelse av offentlig myndighet er det krav om vurdering av konsekvenser i samsvar med et sett miljørettslige prinsipper for ivaretakelse av naturmiljø etter Naturmangfoldsloven § 7, jf. §§ 8 – 12. Detaljreguleringen vil berøre noe naturareal og kommer inn under dette kravet. Naturmangfoldloven § 8 gjelder kunnskapsgrunnlaget. Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Som del av arbeidet er det innhentet kunnskap om naturmiljø fra tilgjengelige kilder som naturbasen (Direktoratet for naturforvaltning, dirnat.no) og artskart (artsdatabanken.no). Naturmangfoldsloven § 8 gir krav om at kunnskapsgrunnlag skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Kunnskapsgrunnlaget regnes som tilstrekkelig sett i forhold til saken karakter. Kravet til kunnskapsgrunnlaget i følge § 8 i naturmangfoldloven vurderes som oppfylt. 16 § 9 (føre-var-prinsippet) er lite relevant på grunn av kravet til kunnskapsgrunnlaget i § 8 er oppfylt. § 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning). Av eksisterende inngrep i området finnes boligbebyggelse med forholdsvis lav tetthet og eksisterende vegnett. Utover dette er det ikke kjent at det planlegges flere tiltak i dette området som kan belaste økosystemet. § 11 (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver). Kostnadene som skal gjøre at tiltaket gir minst mulig skade på natur er en del av prosjektet og skal dekkes av tiltakshaveren. § 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder). Det er ønskelig å bruke skånsomme metoder og teknikker i forhold til miljø. Det er ikke registrerte verneverdige naturområder eller – objekter eller område for vilt/biologisk mangfold nært eller innenfor planområde.

Undersøkelser av naturmangfold Planområdet består for det meste av boligbebyggelse med tilhørende hager. Det er ikke registrert truede arter eller fremmede arter med risiko for spredning innen planområdet i følge Artskart. Det er likevel sannsynlig at det kan være fremmede arter langs veien, da dette er en kjent problem i Harstad. Dette gjelder planter som Tromsøpalme og ulike varianter av lupiner. Der disse oppdages bør de søkes bekjempet. Langs Steinveien er det frodig kantvegetasjon der veien ikke grenser mot hageareal. Det er også løvtrær i store antall. Generelt har området et grønt preg som følge og frodige hager og gode vekstforhold i veikantene.

Figur 5-3 Tromsøpalme (Kilde: wikipedia.org) Figur 5-4 Hagelupin (Kilde: wikipedia.org)

17 5.6 Eksisterende bebyggelse Skolen preger nærmiljøet i området da området huser arealer for lek og aktivitet for barn og unge. På grunn av den nære tilgangen til rekreasjon og naturområder er dette et område som mange har tilhørighet til. Området ligger i et middels tettbebygd strøk. Boligfeltet har langstrekkende eiendomsstruktur med middels store tomter. Landskapet er preget av boligbebyggelse og annen sosial infrastruktur. Boligbebyggelsen er hovedsakelig eneboliger.

5.7 Friluftsliv og rekreasjon Turstier Som følge av nærheten til naturområdene rundt Kanebogåsen er det en rekke turstier som strekker seg fra mellom eneboligene og oppover åssiden. Det er flotte turmuligheter innover i naturområdene Idrettsområder Inntil planområdet finnes et større idrettsområde, Kanebogen stadion. Her er det tilrettelagt for mange typer idrett. Om vinteren legges det til rette for skøyteis. 1 km øst for planområdet er det ytterligere muligheter for utøvelse idrett både ute og inne ved Stangneshallen med tilhørende uteanlegg. 5.8 Barn og unges interesser Bruken av området Kanebogen skole tilbyr en rekke uteapparater for lek under og etter skoletid. Kanebogen stadion tilbyr ytterligere muligheter for idrettsaktiviteter store deler av døgnet. Det er ikke gjort konkrete registreringer av hvordan området brukes (foruten barnetråkkregistreringer), men situasjonen anses til at det er svært gode muligheter for lek, idrett og friluftsliv i og rundt planområdet. Barnetråkkregistreringene (jf. utsnitt i kap. 4.1) viser at Steinveien og nærliggende veier er hyppig brukt av barn og unge. Gangveien fra busslommen er, sammen med innkjøringen fra sør, de mest brukte adkomstveiene til skolen.

5.9 Kulturminner og kulturmiljø Det er ikke registrert kulturminner av eldre eller nyere art i kartdatabasen kulturminnesøk, Riksantikvaren. Rapporten Kulturmiljøvurdering Harstad og Bjarkøy viser heller ikke til funn innen planområdet.

5.10 Trafikkforhold Atkomst Steinveien er tilkoblet det øvrige veinettet i kommunen ved krysset Steineveien x Kongsveien i nord og via Skaunveien mot Fylkesveg 83 i sør. De fleste boligene langs veien har adkomst direkte inn mot Steinveien.

Veisystem Veisystemet innen planområdet består av adkomstveier til de ulike delene av boligfeltet med stikkveier ut fra de viktigste veiene i området. Veiene inne i boligområdet har fartsgrense på 30 km/t. 18 Figur 5-5: Veinettet i og rundt planområdet. (Kilde Harstad kommune) Vegtype Steinveien er en lokalvei som fungerer som adkomstvei for boligene i området. Kapasitet Steinveien har i dag en ÅDT på cirka 1000, og brukerne er hovedsakelig beboerne som skal fra/til eneboliger. Det er også noe trafikk i forbindelse med Kanebogen skole. Parkering Parkering for boligene er i utgangspunkt løst på den enkeltes tomt. Flere av garasjene langs strekningen er også plassert nær veien. Det forekommer også parkering i kanten av veien. Ved Kanebogen skole er det anlagt en større parkeringsplass til bruk for ansatte eller besøkende til idrettsanlegget. Belysning Veien er godt belyst med gatelykter plassert langs hele strekningen, avstanden mellom gatelyktene er cirka 30 meter.

5.11 Trafikksikkerhet I følge Statens vegvesens vegkart er det ikke registrert ulykkeshendelser, hverken for kjørende eller for myke trafikanter, innen planområdet. Gang- og sykkeltransport Dagens situasjon er lite tilrettelagt for syklende og gående som ferdes langs Steinveien. Veien er uten markering av kjørefelt og myke trafikanter må ferdes i veikanten. Veien er delvis kupert og svingete og dette skaper en rekke potensielt farlige steder langs strekningen.

19 Figur 5-6. Steinveien sett i nordlig retning med Gansåstoppen i bakgrunnen. Veien er lite tilrettelagt for gående og syklende. (Kilde maps.google.com) Skolevei Det er ikke gjort konkrete registreringer av antall gående innen planområdet. Veien brukes som skolevei til og fra Kanebogen skole. Steinveien er i dag lite tilrettelagt for fotgjengere og skolebarn og andre gående må gå langs kanten av veien.

Figur 5-7. Avkjørsel inn mot Kanebogen skole fra Steinveien. Veien er svært lite tilrettelagt for myke trafikanter. (Kilde: maps.google.com) Skolebarn som kommer fra vest bruker gjerne snarveien over idrettsbanen for å komme seg til skolen.

Figur 5-8. Adkomstvei til idrettsbanen som brukes som snarvei (Kilde: maps.google.com)

20 5.12 Kollektivtilbud Området betjenes av busslinje som går langs Steinveien. Innen planområdet er det tre stoppesteder, blant annet ett ved Kanebogen skole. Bussrute 18 betjener Steinveien med avganger 1-2 ganger i timen, mellom 7:30 og 16:30. Det er i tillegg hyppige bussavganger inn mot Harstad sentrum via busstopp langs Kongsveien eller RV83. Det arbeides med en plan for bussrutene i Harstad, «Enklere bussnett Harstad». Denne forventes ferdigstilt i løpet av 2016. De tre busstoppene langs strekningen vil opprettholdes, og få hyppigere avganger.

Figur 5-9: Busstopp i og nær planområdet. (Kilde: tromskortet.no) 5.13 Miljøforhold Støy Som følge av veistrekningen har relativt lav ÅDT, 1000, og lav fartsgrense (30 km/t) vil dette tilsi at trafikken ikke forårsaker uforholdsmessig stor støybelastning.

Luftforurensning Det er ikke kjent at planområdet er utsatt for luftforurensning. Stråling Det er ikke kjent at planområdet er utsatt for strålingsfare.

21 5.14 Offentlig og privat servicedekning Skolekapasitet I følge Harstad kommuneplan, samfunnsdelen, er framtidsutsiktene et stabilt antall skoleelever. Skolekapasitet oppgis å være tilstrekkelig. Kanebogen skole er nærmeste skole og er plassert langs vestre side av Steinveien.

Figur 5-10: Kanebogen skole. (Foto: Harstad kommune) Barnehagedekning Det er ventet en nedgang i antall barn i barnehager i Harstad. I samfunnsdelen til Harstad kommuneplan oppgis det at kommunen har full barnehagedekning.

5.15 Vann og avløp Eksisterende ledningsnett og kapasitet Det går i dag ledningsnett for vann og avløp, samt strøm under og langs med eksisterende vei. Som del av anleggsgjennomføringen vil det gjøres vurderinger av om rørene trenger å skiftes ut med nye rør. Traseene vil som hovedregel legges langs veiarealet slik som i dag. Overvannshåndtering Overvannshåndtering skjer i dag på terreng, langs veien. Veien omgis av store hageareal, med god permeabilitet. I tillegg har veien jevn helning langs mesteparten av strekningen og har dermed god avrenning. Planområdet er derfor kun i liten grad disponert for overvannsproblematikk.

5.16 Renovasjon Renovasjon håndteres i dag av Hålogaland ressursselskap IKS. Det interkommunale selskapet betjener innbyggere i elleve kommuner i nordre Nordland og søndre Troms. Innen planområdet håndteres renovasjon av den enkelte grunneier på egen tomt.

5.17 Andre spesielle eksisterende forhold Universell utforming Planområdet er ikke spesielt tilrettelagt for universell utforming.

22 6. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET

6.1 Konsept Reguleringsplanens formål er å legge til rette for etablering av tiltak for gående langs Steinveien. Bakgrunnen for planforslaget er en større utbedring av blant annet gang-/ sykkelveinettet i Harstad kommune. Prosjektet er en del av Harstad-pakken og omfatter en rekke ulike strekninger. Det er allerede regulert et fortau langs nordre del av Steinveien fra nr. 24 og østover. Veien er imidlertid ikke opparbeidet slik det er vist i tidligere reguleringskart. Reguleringsplanene er også eldre enn 10 år gammel, og kan derfor ikke legges til grunn for eventuell ekspropriasjon. For å tilpasse fortau til dagens situasjon, og gi nødvendig hjemmelsgrunnlag må strekningen reguleres på nytt. Dette gir også muligheten til å forlenge fortauet på den delen av strekningen som ikke har fortau i dag. Langs store deler av strekningen er det tilstrekkelig med plass til fortau. Deler av strekningen ligger i bratt terreng, hvor nærliggende bebyggelse er plassert svært tett opp til vei. Denne bebyggelsen byr imidlertid i liten grad på utfordringer fordi fortauet foreslås plassert på motsatt side. En mindre forflytning av kjørebanen foreslås mellom Steinveien 33 og 41. Dette gir en totalt sett bedre løsning, og tar i hovedsak bruk areal som allerede er regulert til vei. Planforslaget legger også til rette for to kollektivholdeplasser i form av plattformer på én side, og kantstopp langs fortau på motsatt side. En tredje kollektivholdeplass er busslommen nedenfor Kanebogen skole, som får plattform til buss, og drop-sone for henting og levering av skolebarn. 6.2 Landskap Veianlegget og de elementene som inngår i dette skal planlegges og utføres slik at virkningene på landskapet blir så små som mulig. Terrengbehandling skal skje mest mulig skånsomt og innordnes i tilstøtende terreng. Eksisterende vegetasjon skal ikke fjernes ut over det som er nødvendig for etableringen av fortauet. Vegskjæringer og fyllinger, rigg- og deponiområder skal revegeteres og behandles på en tilfredsstillende måte.

23 6.3 Arealbruk Området reguleres til:  Bebyggelse og anlegg (PBL § 12-5 nr.1) • Boligbebyggelse (B1-B11) • Undervisning (o_BU1, o_BU2) • Idrettsanlegg (o_BIA1, o_BIA2)  Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (PBL § 12-5 nr.2) • Kjøreveg (o_SKV1, f_SKV2, o_SKV3) • Fortau (o_SF1, o_SF2, o_SF3) • Annen veggrunn - teknisk anlegg (o_SVT1, o_SVT2, o_SVT3, o_ SVT4, o_SVT5, o_SVT6, o_SVT7, o_SVT8) • Annen veggrunn – grøntareal (o_SVG1, SVG2, o_SVG3, o_SVG4, o_SVG5, o_SVG6, o_SVG7, o_SVG8) • Kollektivholdeplass (o_SKH1, o_SKH2, o_SKH3)  Grønnstruktur (PBL § 12-5 nr. 3) • Friområde (GF1)  Sikringssoner (pbl § 12-6) • Frisiktsoner (H140_1, H140_2)  Bestemmelsesområder (Kartforskriften, og PBL § 12-7 nr. 1) • Midlertidig rigg- og anleggsområde (#1, #2, #3, #4, #5)

Planen omfatter dagens kjøretrasé med sideforskyvning langs en begrenset del av strekningen, fortau i tre meters bredde, annet veiareal tilsvarende skråningsutslag ved etablering av fortauet og andre mellomområder, samt smale arealer med reguleringsformål tilsvarende dagens regulering (enten bolig, friområde, undervisning eller idrettsanlegg). Innenfor planavgrensningen kan det tillates mindre avvik fra regulerte formålsgrenser mellom veiformål (kjørevei, fortau, annen veggrunn – teknisk anlegg, annen veggrunn – grøntareal og kollektivholdeplass). Behov for etterfølgende omregulering vurderes av planmyndigheten i forhold til omfang av justeringer som detaljprosjekteringen samt gjennomføring av tiltaket frambringer. Planforslag inneholder forslag til nye avgrensinger av eiendommene mot veien, samt opphevelse av de gamle eiendomsgrensene som faller innenfor områdene avsatt til kjørevei, fortau og grøft i planområdet. I tillegg foreslås noen mindre korrigeringer av eiendomsgrenser mellom private boligeiendommer. Kartet i seg selv gir ingen rettigheter i forhold til eiendom, selv ikke etter at det er vedtatt. Det må sendes delesøknad for å etablere de nye eiendomsgrensene etter at planen er vedtatt. Om kommunen og grunneiere finner at det er hensiktsmessig å erverve mer eller mindre areal enn det planforslaget legger opp til, må det søkes dispensasjon fra plankartet.

24 6.4 Planens utstrekning Samlet omfatter reguleringsplanen 13,4 daa.

6.5 Bebyggelse Område for bebyggelse Langs annet veiformål er det tatt med et smalt område med ulike formål for bebyggelse, med en bredde på cirka 2 meter. Dette er tatt med for å sikre areal til bestemmelsesområder for midlertidig anleggsområde. Boligbebyggelse Gjeldende regulering har fastlagt grense for bebyggelse mot vei. Dette ligger utenfor planområdet, med en avstand på minst 4 meter fra ny vei-/fortauskant, og endres derfor ikke. Området som omreguleres gjennom planforslaget ligger utenfor grensen for bebyggelse i gjeldende reguleringsplaner, og kan ikke bebygges, men arealet tas med i grunnlaget for beregning av utnyttelse på eiendommene. B3 og B4 Eiendommer 56/259 og 56/262 innlemmes i sin helhet i planen for rydde opp i eiendomsgrenser mellom 56/259, 56/262, 56/263 og 56/260. Areal opprinnelig avsatt til adkomstvei til 56/263 og 56/260 innlemmes ihhv. 56/259 og 56/262 for å gi en mer hensiktsmessig eiendomsstruktur. Relevante bestemmelser fra dagens reguleringsplan (planID 221) videreføres for eiendommene. I dagens reguleringsplan er utbygging angitt til 1 etasje. Dette videreføres, i form av maksimale høyder for møne- og gesimshøyde, for å gi færrest mulig konsekvenser for eiendommene. Grad av utnyttelse er beregnet ut fra måling av dagens bebyggelse, vist i offentlige kart, i forhold til nytt tomteareal etter eiendomssammenslåingen. Undervisning Skolen er regulert med egen bebyggelsesplan, og endringer ut over det som er vist i bebyggelsesplanen vil normalt kreve detaljregulering. Idrettsanlegg Området er en videreføring av dagens regulering.

6.5 Parkeringsløsning Reguleringsplan 159 og 221 setter særskilte krav om parkeringsdekning. Disse vil fremdeles være gjeldende der reguleringsplanene videreføres. For plan 462 er det ikke fastsatt krav om parkering. Dette reguleringsforslaget legger seg inntil reguleringsplan 462, og innebærer ikke omregulering av noe av arealet i denne planen. Kommuneplanens bestemmelser om parkeringsdekning vil dermed være gjeldende.

6.6 Rekreasjonsområder Planforslaget viderefører regulerte friområder, med unntak av 780 m² av idrettsanlegget som reguleres til fortau og annen veggrunn.

25 6.7 Infrastruktur Kjørebanen i Steinveien reguleres slik den er vist på kommunalt grunnkartkart, foruten en mindre forflytting av kjørebanen mellom Steinveien 33 og 41. Tilknytning til overordnet vegnett endres ikke. Felt o_SKV1 er offentlig kjørevei. o_SKV3 er offentlig kjørevei. f_SKV2 er felles, privat avkjørsel for gbnr. 56/281 og 56/283. Dette er en stadfestelse av dagens situasjon. f_SKV2 skal eies i felleskap av 56/281 og 56/283 med en ideell halvpart hver. Avkjørsler er vist med pil på plankart. Avkjørsler skal oppfylle krav til sikt og stigning anbefalt i Statens vegvesens handbok N100 Veg- og gateutforming. Viste avkjørsler er ikke prosjektert i forbindelse med dette planforslaget. Fortauet skal opparbeides som vist på plankartet og i henhold til Statens vegvesens handbok N100 Veg- og gateutforming. Områder regulert til annen veggrunn – teknisk anlegg og annen veggrunn – grøntareal omfatter areal til grøfter, fyllinger, skråninger og andre anlegg som naturlig tilhører veg. Områdene kan benyttes som rigg- og anleggsområde så lenge anleggsarbeidet pågår. Planen legger opp til at områder avsatt til annen veggrunn – grøntareal ikke må erverves av kommunen. Dette avgjør kommunen i detaljeringsfasen og i samråd med grunneier. Områder mot vei som er avsatt til skråning, og så ikke er vurdert som nødvendige for kommunen å eie, er derfor ikke regulert til offentlig formål. De vil dermed kunne ivaretas og vedlikeholdes av privat grunneier, men ikke bebygges på en måte som skader veien. Ved å ikke legge opp til at alle skråninger som inngår i veganlegget skal erverves av kommunen, unngår man at grunneiere mister råderett over større deler av hagene enn nødvendig, og at kommunen blir sittende som eier av arealer langs veien som ikke er nødvendige for drift og vedlikehold av veien. Det settes krav om at områdene markert som annen veggrunn - grøntareal skal tilsås. Det reguleres busslomme med plattform med kantstopp på begge sider, og drop-sone nedenfor Kanebogen skole. Det avsettes areal til to andre kollektivholdeplasser, der hvor det ikke er fortau forbi busstoppet. Områdene skal opparbeides i henhold til Statens vegvesens håndbok N100 Veg- og gateutforming. Der det etableres kantstopp skal fortauet opparbeides for dette i henhold til Statens vegvesens håndbok N100 Veg- og gateutforming. I forbindelse med dropsonen ved skolen skal det etableres et sikkerhetsgjerde for å styre trafikkflyten. Nøyaktig plassering og lengde er ikke detaljprosjektert, og kan justeres. Planforslaget forutsetter at det skiltes enveiskjørt fra sør til nord i busslommen. Planforslaget legger også opp til fotgjengerfelt i busslommen, og det anbefales at dette opphøyes. Det reguleres støttemurer der hvor terrenget tilsier at omfanget av skråningsutslag ville blitt svært stort, og der hvor det virker hensiktsmessig ut fra dagens forhold på eiendommen. Dette begrenser også omfanget av omregulering fra bolig- til veiformål på en del eiendommer. Langs de øvrige delene av strekningen hvor skrått terreng nødvendiggjør terrengtiltak er det avsatt areal til skråning (annen veggrunn – grøntareal). Her avgjøres det i detaljfasen om det er aktuelt med støttemur i stedet. De angitte støttemurenes plassering og omfang er veiledende. Endelig plassering og høyder vil avgjøres i forbindelse med detaljprosjekteringen. Egne rigg- og anleggsområder er ikke vist i reguleringsplanen. Siden tiltakene er relativt små og tidsbegrenset mener vi behovet kan dekkes gjennom midlertidig plassering, som ikke trenger hjemmel i reguleringsplan for å kunne godkjennes. 26 Det settes rekkefølgekrav om opparbeidelse an en tilfredsstillende gangforbindelse mellom busslomme med drop-sone, og Kanebogen skole. Løsningen skal vises i detaljplan og godkjennes av kommunen. Gangforbindelsen skal være ferdigstilt før det gis ferdigattest for tiltaket. Det er angitt frisiktslinjer i forbindelse med alle kryss innen planområdet. Det settes sikringssone over det arealet som ikke allerede er regulert til veiformål. Frisiktsone ved vei skal være fri for vegetasjon og sikthindrende gjenstander i en høyde av 0,5 m over planet.

6.8 Vann og avløp Vann og avløp vil vurderes omlagt i forbindelse med tiltaket, men inngår ikke i planforslaget. Overvann for fortau føres til grøft og kommunalt avløpsnett.

6.9 Andre forhold Prinsippene for universell utforming skal legges til grunn for utforming av fortau. Dersom det under anleggsarbeid eller annen virksomhet i planområdet fremkommer automatisk fredete kulturminner, skal arbeidet straks stanses og kulturvernmyndighetene varsles som omtalt i lov om kulturminner § 8, 2. ledd. For ny bebyggelse skal støynivå på uteoppholdsareal ved søknad om midlertidig brukstillatelse tilfredsstille anbefalte grenser i tabell 3 i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2012, eller senere retningslinje som erstatter denne.

27 7. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET

7.1 Overordnede planer og mål Planforslaget vurderes å være i tråd med overordnede mål, planer, rikspolitiske retningslinjer og nasjonale føringer. I gjeldende kommuneplan er området avsatt til boligområde, og planforslaget kommer ikke i strid med dette.

7.2 Konsekvenser for natur og miljø Grunnforhold Det er ikke kjent at grunnforholdene i området er ustabile, eller at tiltaket vil medføre endringer i grunnforholdene i området. Det forutsettes imidlertid at nødvendige vurderinger av grunnforholdene gjennomføres i forbindelse med detaljprosjektering og byggefase. Disse må omfatte hele skråningen i bratt terreng, slik at tiltaket ikke får uønskede konsekvenser. Jordvern Planforslaget vil ikke ha konsekvenser for jordvern da planområdet ikke berør noe jordbruksareal. Bybilde Planforslaget vil ha liten eller ingen innvirkning på landskapet. Planforslaget innebærer en mindre utvidelse av eksisterende veitrasé og vil således forsterke denne traseens synlighet i landskapet. For å redusere synligheten av veitrasé med fortau vil terrenginngrepene som gjøres i forbindelse med anleggsgjennomføring vil utføres så skånsomt som mulig. Landskap og naturmangfold Planforslaget anses ikke å få negative effekter for naturmangfoldet (jf. bl.a. forvaltningsmålene i nml §§ 4 og 5). Den samlede belastningen for økosystemet vil ikke øke nevneverdig (nml § 10) som følge av planforslaget da området allerede er tatt i bruk og kultivert gjennom hagebruk.

7.3 Samfunnsmessige konsekvenser Rekreasjonsområder En mindre del av idrettsanlegget vil omreguleres til veiformål (fortau og annet veiformål). Dette vil ikke medføre redusert brukbarhet av området, da arealet som omreguleres er svært begrenset. Kulturminner Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner innenfor området. Kulturminnemyndig-heten har ikke stilt krav om arkeologisk registrering.

Offentlig og privat servicedekning Planforslaget vil ikke medføre endinger i skolekapasitet eller barnehagedekning. Vann og avløp Vann og avløp vil vurderes omlagt i forbindelse med tiltaket, men inngår ikke i planforslaget. Overvann for fortau føres til grøft og kommunalt avløpsnett.

7.4 Trafikkforhold Veisystem Det overordnede veisystemet beholdes uendret. Steinveien skal opprettholde sin 28 funksjon som atkomstvei for boligene i området, og det er ikke planlagt økt trafikk som følge av fortauet. Vegvesenet planlegger oppføring av bomring innenfor planområdet. Fortauets foreslåtte plassering er samkjørt med dette. Bomringen etableres uavhengig av gjennomføringen av foreslått fortau. Miljøforhold og veikapasitet Veibanen endres ikke ut over bomring og busstopp ved Kanebogen, det forventes derfor ikke økning i trafikkmengde eller trafikantenes fart som følge av tiltaket. Det forventes derfor heller ingen endring av støy- eller luftforurensning som følge av endringen.

Avkjørsel Eksisterende avkjørsler opprettholdes. Noen avkjørsler kan få en justert plassering og stigningsgrad. Ved etablering av nye avkjørsler skal frisikt og stigning skal være i henhold Statens vegvesens håndbok N100 Veg- og gateutforming. Dette gir følgende retningslinjer: I byer og tettbygd strøk der vegen eller gata har kantstein, bør nedsenket kantstein føres gjennom avkjørselen for å tydeliggjøre vikepliktsforholdene. For avkjørsler med liten trafikk (ÅDT < 50 eller færre enn 10 boenheter) bør hjørneavrundingen utføres som en enkel sirkel med radius R = 4 m.

På de første 2 m fra vegkanten, bør avkjørselen ha et jevnt fall fra vegkant på totalt 5 cm. På de neste 3 m bør avkjørselen ha en naturlig overgangskurve til avkjørselens videre forløp. På de neste 30 m bør avkjørselen ha fall eller stigning på maksimalt 1: 8 (12,5 %), se figur hentet fra håndboken:

Fig. 7-1 Figur fra N100 Veg og gateutforming: Krav til vertikal linjeføring i avkjørsler (mål i meter)

Parkering Mulighetene for parkering kan bli noe begrenset ved enkelte eiendommer siden veibanen utvides ut i dagens hager og biloppstillingsplasser. Enkelte garasjer vil ikke lenger kunne benyttes som garasjer, fordi de kommer for nær ny veilinje eller fortau. Disse vil bli redegjort for i egne konsekvensark for hver berørte eiendom. Snøopplag Det er i planforslaget avsatt arealer til grøft på 1,5 meter, blant annet for å ivareta behov for snøopplag.

Renovasjon Renovasjon skal fremdeles håndteres av den enkelte grunneier på egen tomt.

29 Kollektivtilbud Dagens busstopp langs strekningen videreføres. Det etableres kantstopp i begge retninger noe som vil gi økt sikkerhet for reisende. Busslomme nedenfor Kanebogen skole får også kantstopp i begge retninger, og fortau langs ytterkanten med drop-sone for henting og levering av skolebarn.

Sammenhengende fortau Fortauet innen planområdet vil knyttes til kommende fortau i begge ender. Det settes også krav om tilfredsstillende sammenheng mellom fortau ved busslommen og gangvei til skolen, noe som gir en tydeligere tilknytning mot skolens arealer enn dagens løsning. Trafikksikkerhet Oppstrammingen i veigeometri, drop-sone og kollektivholdeplasser ved Kanebogen skole, og gangforbindelse fra denne til skolen, vil gi et tydeligere skille mellom trafikanter, en mer oversiktlig situasjon og bedre trafikksikkerhet. Midlertidig omlegging av trafikken Under gjennomføringen av tiltaket vil trafikken i Steinveien måtte legges om. Nytt kjøremønster i anleggsperioden er foreløpig ikke kjent. 7.5 Erstatning av eiendom Deler av dagens opparbeidete hager vil bli benyttet til offentlig fortau ved gjennomføringen av planen. Grunnen vil bli ervervet av kommunen, og planforslaget vil således medføre en reduksjon eiendommen til enkelte naboer.

Det er utarbeidet konsekvensark og plankart for hver enkelt berørt eiendom, slik at konsekvensene for hver enkel vil komme tydelig fram. Se egne vedlegg.

7.6 Risiko og sårbarhet Det er gjennomført en ROS-analyse for de tiltakene som planforslaget innebærer. Denne analysen avdekket åtte relevante forhold, hvorav ett med middels risiko og syv med lav risiko. Planforslaget er vurdert til ikke å medføre særskilte negative konsekvenser for miljø eller samfunn. Planområdet anses dermed ikke å være særlig utsatt, og risiko i forbindelse med tiltaket vil i første rekke knytte seg til aktuelle risikoforhold som oppsummert i følgende tabell:

Tema: Risikovurdering Støy og støv fra andre kilder/anleggsstøy middels risiko Snø-/isras lav risiko Område for lek/idrett lav risiko Park/rekreasjonsområde lav risiko Støy og støv fra trafikk lav risiko Ulykke i av-/påkjørsler lav risiko Ulykke med gående/syklende lav risiko Ulykke ved anleggsgjennomføring lav risiko

30 7.7 Planlagt gjennomføring Etablering av fortau langs Steinveien antas ikke å medføre vesentlig økt støy og økt trafikkbelastning ut over det som normalt må forventes i forbindelse med veiarbeider. Anleggsområdet må sikres og det må søkes en best mulig tilpasset anleggstrafikk for området. Omfanget av anleggsfasen regnes ikke som stor nok til at det er nedfelt egne reguleringsbestemmelser for gjennomføring av anleggsarbeider. For øvrig vil anleggsfasen bli styrt av generelle krav til slik virksomhet.

Oppstart for byggearbeidene er ikke fastsatt.

31 8. VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET Realisering av planforslaget vil i første rekke innebære en styrking av tilbudet til gående langs Steinveien, med klart atskilt trasse for gående og en forbedret trafikkløsning ved Kanebogen skole. Denne innebærer både fortau helt fram til skolens hovedatkomstvei med fotgjengerkrysninger, og drop-sone med gangvei opp til skolen. Bussholdeplassene forbedres og tilrettelegges i større grad for universell utforming, både ved skolen og på øvrige stopp, med kantstopp på begge sider av veien. Disse forbedringene går på bekostning av dagens boligeiendommer. Sideforskyvning av veibanen og støttemurer i stedet for fylling/skråning foreslås for å begrense ulempene for de enkelte beboere langs veien. Beboere langs sørsiden av veien vil få fortauet plassert i dagens opparbeidede hager. På grunn av foreslått sideforskyvning, samt enkelte plattformer i forbindelse med busstopp, vil også noen beboere på nordsiden få veiformål lenger inn på dagens eiendom. Enkelte avkjørsler vil bli brattere enn i dag. Enkelte garasjer vil ikke lenger kunne benyttes som dette fordi de har for kort avstand til fortau eller veikant. Disse negative virkningene skal forsøkes minimert i detaljplanfasen.

32 9. SAMRÅD- OG MEDVIRKNINGSPROSESS Planprosessen gjennomføres i tråd med plan- og bygningsloven bestemmelser. Dette innebærer blant annet kunngjøring av planarbeidet, med offentlig ettersyn og høring. Planforslaget vil også legges ut på offentlig ettersyn og til høring, med påfølgende bearbeiding som følge av innspill og merknader. Det har som del av medvirkningsprosessen blitt avholdt åpent folkemøte om blant annet Steinveien. Dette møtet ble avholdt den 11.02.2015. Det var 50-60 deltakere til stede på møtet. Innspillene som kom inn er i tråd med de skriftlige innspillene som er mottatt til planen.

33 10.VEDLEGG Vedlegg 1: ROS-analyse, datert 11.06.2015 Vedlegg 2: Innkomne innspill Vedlegg 3: Oppsummering innspill, med forslagsstillers kommentarer Vedlegg 4: Referat fra oppstartsmøte

34