DOCSLIB.ORG

Vann- Og Avløpsnettet I Harstad Kommune

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Vann- Og Avløpsnettet I Harstad Kommune Vann- og avløpsnettet i Harstad kommune • God dag og velkommen til Harstad. • • Jeg heter Ronald Karlsen og er oppsynsmann på VA- nett i Harstad kommune. • • Jeg har ansvaret for drifta på VA-nett med 9 rørleggere. VA-NETT • I VA er vi delt opp i to avdelinger, VA-nett og VA-behandling. • Vi tilhørere Drift og utbygging som igjen er delt opp i vei, parkering, park og idrett og VA • Våres organisasjon er delt opp som en bestiller/utfører funksjon der vi er på utførersiden og har tilholdssted på Samaanlegget. • I VA-nett har vi 4 arbeidsgrupper og en rulleringsordning med at rørleggerne jobber i en arbeidsgruppe i 4 måneder, 2 sammen på samme bil i 2 måneder. Vi bytter 1 mann på hver gruppe hver andre måned. • Arbeidsgruppene er: 1 gr. Pumpestasjoner avløp • 2 gr. Drift VA og trykkøkningsstasjoner • 1 gr. Lekkasjesøk VA-BEHANDLING • I VA- behandling er det 1 ingeniør og 5 driftsoperatører • • I VA-behandling er det 2 driftsoperatører som holder på med renseanlegg for vann og 2 som holder på med renseanlegg for avløp. Den 5 driftsoperatøren veksler mellom disse andre for å hjelpe dem men han har bakgrunn som elektriker og gjør en del jobber på VA-nett også. • Bestillerne sitter på Rådhuset. Der er de oppdelt i VA-drift og VA-prosjekt. De er 11 stk. Harstad Vannverk i VA tall • 210 km vannledning • 158 km avløpsledning, • 72 km overvannsledning • 4 vannverk • 2 vanntunneler • 4 primærrenseanlegg, • 2 sil renseanlegg, • 8 kommunale slamavskillere • 59 pumpestasjoner • 18 trykkøkninger • Gemini kartverk • SD-anlegg: Nordkontakt, radiobasert HARSTAD VANNBEHANDLINSANLEGG Harstad hoved vannforsyning: •Leverer drikkevann til ca. 22 000 personer, fra Kasfjord til Fauskevåg (godt over 20 km langt område) • Vannproduksjon ca. 5,2 mill. m3/år (162 l/s) •Vannkilde: Storvatn nord •Vannbehandling: Fullrenseanlegg med 2 hygieniske barrierer •Beliggenhet på myrene, 800 m nord for Steinsåsvannet langs Fv10 Heggenkollen og Kanebogåsen • Alt vannet fra HVA til sentrum og sørsiden av byen går via Heggenkollen og Kanebogåsen. • Disse tunellene rommer 27-28 tusen m3 med vann Harstad inkluderer siden 2013 også tidligere Bjarkøy kommune: 2 vannverk • Bjarkøyvannverk på Grytøya forsyner øyene Bjarkøy, Helløy, Flatøy, Krøttøy og Meløyvær • Fenes-Sandsøy To vannverk til på Grytøya, fra før i Harstad kommune: • Lundenes-Kjøtta • Grøtavær Siden 2014 har Harstad vertskommune- samarbeid med Kvæfjord og har ansvaret for VAR og veg • 85 km vannledning • 20 km avløpsledning, • 13 km overvann • 3 vannverk • 2 kloakkrenseanlegg, • 3 kommunale slamavskillere • Geminikartverk – database i Harstad • SD-anlegg: Paul Jørgensen, oppringt samband. På alle utestasjoner: vannbehandling, renseanlegg, trykkøkning, pumpestasjoner Kvæfjord vannverk, Vebostadsætran • 2500 innbyggere, dimensjonert til 4200 • Inntak fra Vebostadvatnet, nytt i 1999, godt råvann! • Vannbehandlingsanlegg på Vebostadsætran, ‘97 • Trykksil • UV-anlegg • Nødkloranlegg • Forbruk 500.000 m3/år • Div. sjøledninger, Kveøy, Borkenes, Straumen • Høydebasseng: Borkenes (og Kveøy, ut av drift) • Trykkreduksjoner: inntaksledning og Kveøy • Trykkøkninger, 3 Borkenes, 2 Voktor/ Lamhagan Vebostadsætran 12 Renseanleggene med avløpssoner • Ervik slamavskiller (16) • Bergsodden RA (14) • Revsbekken RA (13) • Holstnes RA (11+12) • Stangnes RA (10+1+2) • Stangnessyd SA (3) • Kanebogen/Medkila sil (4+5) • Holtet slamavskiller (6) • Ruggevik sil (7) Overføring til Stangnes Syd • I løpet av 2020 skal avløpsvannet fra Ruggevika, Holtet og Medkila overføres via sjøledninger til nytt avløpsrenseanlegg på Stangnes Syd. Her renses byens kloakk Avløpsrenseanlegg i Harstad kommune De nyeste avløpsrenseanlegg har primærrensing: - Stangnes - Holstneset - Revsbekken - Bergsodden Forbehandling: rister Mekanisk rensing, fjerne partikler: avløpsvannet ledes gjennom silduk Primærrenseanlegg, Mekanisk rensing avløpsvannet ledes gjennom siler • Sandfang • Salsnes Filter • Avvanning • Transportskruer • Slamnedslipp • Mengdemåler • Prøvetaking • Ventilasjon og luktreduksjon • Automatikk og SD-anlegg Filtrering av avløpsvannet med duk Filterduk som kan fjerne >50 % TSS og >20 % BOF fra ubehandlet avløpsvann http://www.salsnes- filter.no/produkter/ http://www.salsnes- filter.no/produkter/ Restene / slamkontainer •Takk for meg.
Load more

Recommended publications
  • Trondenes.Pdf
    Løpenr: Felt Bilde Tittel Etternavn: Fornavn: Fødenavn: Født år Fødested: Død år Bosted: KjønnMerknader: 1 1 tr_0001.jpg Bothner Arne 2202 1938 1903 1998 m 2 1 tr_0003.jpg Bothner Jeanette 2302 1903 0209 1980 k 3 1 tr_0003.jpg Bothner Søren 0909 1899 0710 1981 m 4 1 tr_0005.jpg Mathisen Ragnar Jensinius 1304 1884 Alvestad 3003 1903 Alvestad m 5 1 tr_0006.jpg Rasmussen Rafael Andreas 3004 1888 0305 1903 Dale m 6 1 tr_0007.jpg Jørgensen Hans Petter 1808 1817 2507 1903 Medkila m 7 1 tr_0008.jpg Jørgensen Sollaug 0604 1926 1106 1928 Medkila k 8 1 tr_0009.jpg Hansen Jørgen Tobias 1308 1848 0406 1919 Medkila m 9 1 tr_0009.jpg Hansen Nilsine Hartviksen 2108 1858 1403 1947 Medkila k 10 1 tr_0010.jpg Hansen Hans Nicolai 2311 1843 0203 1902 Grøtavær m 11 1 tr_0012.jpg Skipsfører Iversen Johannes Martin 0301 1894 Renså 2310 1949 Harstad m 12 1 tr_0012.jpg Iversen Kirsten Oline Hansen 1111 1891 Grøta 2812 1958 Harstad k 13 1 tr_0012.jpg Datter Iversen Else Marie "Lillegull" 2308 1932 0312 2003 k 14 1 tr_0013.jpg Mikkelsen Martha Bergitte 1707 1832 Stangnes 2006 1902 Stangnæs k 15 1 tr_0014.jpg Gabrielsen Anne Karoline Mikkelsen 1008 1828 Stangnes 0412 1911 Dale k 16 1 tr_0015.jpg Olsen Kristianna Fredrikke 2909 1853 2105 1904 Alvestad k 17 1 tr_0016.jpg Eilertsen Anna Johansen 0708 1892 2707 1932 k 18 1 tr_0017.jpg Hansen Maren Marie 1826 Lundenes 0604 1901 Alvestad k 19 1 tr_0018.jpg Eliassen Eilert 0601 1864 0903 1930 Medkila m 20 1 tr_0018.jpg Eliassen Bergitte Hansen 2210 1869 2508 1948 Medkila k 21 1 tr_0019.jpg Pedersen Elias 1708 1818 0808
    [Show full text]
  • Planbeskrivelse Steinveien, Planid
    Planbeskrivelse Detaljregulering for Steinveien, planID 654 Tiltakshaver: Forslagsstiller: Harstad Kommune 17.12.2015 Innhold 1. Sammendrag 4 2. Bakgrunn 5 2.1 Hensikt med planen 5 3. Planprosessen 6 3.1 Kunngjøring og varsel om igangsatt regulering 6 3.2 Planprogram 6 4. Planstatus og rammebetingelser 7 4.1 Kommunale planer 7 4.2 Regionale planer 9 4.3 Nasjonale føringer/retningslinjer 11 4.4 Veiledere/øvrige føringer 12 4.5 Gjeldende reguleringsplan 12 4.6 Tilgrensende detaljplaner 14 5. Beskrivelse av planområdet 15 5.1 Beliggenhet 15 5.2 Dagens arealbruk 16 5.3 Landskap 16 5.4 Grunnforhold 16 5.5 Naturforhold/Naturmangfold 16 5.6 Eksisterende bebyggelse 18 5.7 Friluftsliv og rekreasjon 18 5.8 Barn og unges interesser 18 5.9 Kulturminner og kulturmiljø 18 5.10 Trafikkforhold 18 5.11 Trafikksikkerhet 19 5.12 Kollektivtilbud 21 2 5.13 Miljøforhold 21 5.14 Offentlig og privat servicedekning 22 5.15 Vann og avløp 22 5.16 Renovasjon 22 5.17 Andre spesielle eksisterende forhold 22 6. Beskrivelse av planforslaget 23 6.1 Konsept 23 6.2 Landskap 23 6.3 Arealbruk 24 6.4 Planens utstrekning 25 6.5 Bebyggelse 25 6.5 Parkeringsløsning 25 6.6 Rekreasjonsområder 25 6.7 Infrastruktur 26 6.8 Vann og avløp 27 6.9 Andre forhold 27 7. Konsekvenser av planforslaget 28 7.1 Overordnede planer og mål 28 7.2 Konsekvenser for natur og miljø 28 7.3 Samfunnsmessige konsekvenser 28 7.4 Trafikkforhold 28 7.5 Erstatning av eiendom 30 7.6 Risiko og sårbarhet 30 7.7 Planlagt gjennomføring 31 8.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Scandinavia's Leading Shopping
    SCANDINAVIA’S LEADING SHOPPING CENTRE GROUP - Part of the Olav Thon Group 2018 OLAV THON Olav Thon is the CEO and founder of the Olav Thon Group, and has since the 1940s operated a comprehensive business. Today the Olav Thon Group is Norway’s leading operator in the property and hotel business. The Olav Thon Foundation was established in December 2013, and all shares in Olav Thon Gruppen AS were gifted by Olav Thon to the foundation. Thon holds a number of directorships connected to the Olav Thon Group, and is also the Chairman of the Olav Thon Foundation. EvenFoto.no THON EIENDOM NORGES LEDENDE EIENDOMSAKTØR Thon Eiendom is the property division of the Olav Thon Group. The Group’s property business covers approximately 500 properties in Norway and abroad, with a total rental value of approximately NOK 5.5 billion. 67 % of rental revenue is raised from commercial premises, including several of Norway’s largest shopping centres. Thon Eiendom is Norway’s biggest shopping centre operator, with 96 centres stretching from Svalbard in the north to Mandal in the south, as well as 11 centres in Sweden. Of these, 78 are wholly or partially owned shopping centres, and 29 are managed on behalf of external owners. Parts of the shopping centre portfolio are marketed and managed under the same brand name: Amfi. 96 shopping centres in Norway 11 shopping centres in Sweden NOK 67.2 billion store revenues in Norway SEK 13.5 billion store revenues in Sweden 200 million visitors annually 6 000 tenants 9 out Norway’s 10 largest shopping centres 3 Latest
    [Show full text]
  • Scandinavia's Leading Shopping
    SCANDINAVIA’S LEADING SHOPPING CENTRE GROUP - Part of the Olav Thon Group 2018 OLAV THON Olav Thon is the CEO and founder of the Olav Thon Group, and has since the 1940s operated a comprehensive business. Today the Olav Thon Group is Norway’s leading operator in the property and hotel business. The Olav Thon Foundation was established in December 2013, and all shares in Olav Thon Gruppen AS were gifted by Olav Thon to the foundation. Thon holds a number of directorships connected to the Olav Thon Group, and is also the Chairman of the Olav Thon Foundation. EvenFoto.no THON EIENDOM NORWAY’S LEADING PROPERTY COMPANY Thon Eiendom is the property division of the Olav Thon Group. The Group’s property business covers approximately 500 properties in Norway and abroad, with a total rental value of approximately NOK 5.5 billion. 67 % of rental revenue is raised from commercial premises, including several of Norway’s largest shopping centres. Thon Eiendom is Norway’s biggest shopping centre operator, with 88 centres stretching from Svalbard in the north to Mandal in the south, as well as 11 centres in Sweden. Of these, 78 are wholly or partially owned shopping centres, and 21 are managed on behalf of external owners. Parts of the shopping centre portfolio are marketed and managed under the same brand name: Amfi. 88 shopping centres in Norway 11 shopping centres in Sweden NOK 67.2 billion store revenues in Norway SEK 13.5 billion store revenues in Sweden 200 million visitors annually 5 500 tenants 9 out of Norway’s 10 largest shopping centres
    [Show full text]
  • Sørvik Gravlund
    Løpenr Bilde Fornavn: Etternavn: Pikenavn: Tittel: Gravfelt Født F.år Fødested: Død: D.år Dødssted: Foreldre Ektemake/samboer med/barn med MINNESTØTTEN I SØRVIK Til minne om omkomne fra Sandtorg kommune som falt i frihetskamper 1940-45. 1 Ole Hansen Vik Kokk 0904 1922 Seljestad 2608 1942 Omkom i Atlanterhavet. 2 Bjarne Indseth Løytnant 0205 1911 Harstadbotn 1801 1943 Omkom i fly 3 Nils Larsen Dekksgutt 1603 1924 Seljestad 1404 1943 Omkom i Kanalen 4 Jakob Jensen Fenrik/flyver 1211 1918 Seljestad 1010 1943 Omkom i Skottland 5 Bård Karl Benjaminsen Flynavigør 0605 1917 Fauskevåg 2302 1944 Omkom ved Norge Omkom ved Narvik ved KNM 6 Arnt Arntsen Kystlos 0605 1883 Seljestad 0904 1940 Eidsvoll Omkom ved Narvik ved KNM 7 Jarle Arvid Andreassen Fyrbøter 0811 1918 Gausvik 0904 1940 Eidsvoll 8 Andor Egil Breivik Maskinist 0403 1903 2311 1940 Omkom i Atlanteren 9 Jan Kåre Lund Styrmann 0908 1914 Harstadbotn 0606 1941 Omkom i Atlanteren 10 Sverre Tollefsen 2. Styrmann/telegrafist 1703 1912 Kila 0902 1942 Omkom i Atlanteren 11 Kåre Kristian Larsen Messegutt 1908 1922 Seljestad 1608 1942 Omkom i Atlanteren 12 sor_a001.jpg Elise Katrine Hansen Nilsen Aa6 2309 1835 Tysfjord 0206 1917 Kilbotn Nils Stensen/ Marit Andersdtr Kristoffer Hansen 13 sor_a001.jpg Christoffer Hansen Aa7 0906 1832 Ranstad Tj 3108 1868 Lofothavet 14 sor_a002.jpg Olaf Bergholdt Aspager Aa12 0610 1899 Kilbotn 2206 1916 Kilbotn Jørgen L Olsen/ Mathilde J M Mathiasdtr 15 sor_a003.jpg Jakobine Henriette Pedersen Hansen Aa13 1855 Halsebø 0805 1916 Storhaugen Hans Iversen/ Mette K Olsdtr
    [Show full text]
  • On the Traces of the Ice Ages in Nordland, Troms, and the South­ Western Part of Finnmark in Northern Norway
    Ms. re c. May 18, l 938. ON THE TRACES OF THE ICE AGES IN NORDLAND, TROMS, AND THE SOUTH­ WESTERN PART OF FINNMARK IN NORTHERN NORWAY BY OLE T. GRØNLIE 18 TEKSTF!G. AND 5 PL. Introdu c ti on. In later years several authors have devoted a more or less close study to the quaternary geology of Northern Norway. In the first place are here to be mentioned TANNER 1930 (20) and NORDHAGEN 1933 and 1935 (14 and 15). The present author has also for many years been interested in quaternary geological problems and has in the course of time collected a varied material concerning these matters in that part of our country. On account of duties as a functionary I have had too little time for working out the material collected or the working has been so much retarded that something may have been forgotten and more or less lost when it was to be used. As it is the quaternary conditions of Northern Norway have at present got such an actuality that I find it appropriate to present a part of the material which I have been able to work out, and to take a preliminary view of the said problems. CONTENTS Page I. The Great lee Age . 2 Il. The Last lee Age . Il l. Stages of the ice border during the metting period . Il 2. The maximal thickness of the last in land ice . .... .... ......... .. 20 3. The evidences of fossils and living plants of a last ice age ........... 25 Ill. The Late Glacial Shore Lines .
    [Show full text]
  • 542 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    542 buss rutetabell & linjekart 542 Kila Skole Via Stangnes Vgs. Vis I Nettsidemodus 542 buss Linjen Kila Skole Via Stangnes Vgs. har 4 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Kila Skole Via Stangnes Vgs. 07:43 2 Sentrum Via Rv. 83 14:00 - 15:35 3 Sentrum Via Seljestad 13:00 4 Stangnes Vgs. 08:12 - 14:45 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 542 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 542 buss ankommer. Retning: Kila Skole Via Stangnes Vgs. 542 buss Rutetabell 31 stopp Kila Skole Via Stangnes Vgs. Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag Opererer Ikke tirsdag 07:43 Harstad Byterminal Torvet, Harstad onsdag 07:43 Byskillet torsdag Opererer Ikke Storgata, Harstad fredag Opererer Ikke Sara Hauges Vei lørdag Opererer Ikke Alfons Johansens Vei 7, Harstad søndag Opererer Ikke Gamle Kirkevei Seljestadveien 30, Harstad Buveien Seljestadveien 52, Harstad 542 buss Info Retning: Kila Skole Via Stangnes Vgs. Seljestad Skole Stopp: 31 Bjørk Alle 5, Harstad Reisevarighet: 37 min Linjeoppsummering: Harstad Byterminal, Byskillet, Harstadbotn Sara Hauges Vei, Gamle Kirkevei, Buveien, Seljestad Seljestadveien 90, Harstad Skole, Harstadbotn, Bratta, Langnesveien, Russevika, Gangsåsveien, Gamle Stangnesvei, Bratta Toppen, Valanveien, Torvhågveien, Kanebogen Kongsveien 18A, Harstad Terminal, Kanebogen Rv. 83, Kleiva, Storåkeren, Medkila Rv. 83, Osneset, Holtet Rv. 83, Nedre Holtet, Langnesveien Kaibakken, Breivika, Ruggevik, Breivika, Breivika Rv. Kongsveien 36, Harstad 83, Ruggevikneset, Kila, Kila Skole Russevika Gangsåsveien Rødbergveien 6, Harstad Gamle Stangnesvei Gamle Stangnesvei 8, Harstad Toppen Gamle Stangnesvei 22, Harstad Valanveien Torvhågveien Torvhågveien 7, Harstad Kanebogen Terminal Torvhågveien 2, Harstad Kanebogen Rv. 83 Kleiva Øverland 15, Harstad Storåkeren 83, Harstad Medkila Rv.
    [Show full text]
  • Exploring Production and Use of Soapstone in Norway: Towards an Interdisciplinary Approach?
    Exploring production and use of soapstone in Norway: Towards an interdisciplinary approach? LAURA BUNSE Bunse, L. 2014. Exploring production and use of soapstone in Norway: Towards an interdisciplinary approach? AmS- Varia 58, 45–59, Stavanger. ISSN 0332-6306, ISBN 978-82-7760-167-0 In recent years, soapstone research has developed into a multidisciplinary field encompassing a broad range of topics and methodological approaches. Interdisciplinary research now attracts more interest and has contributed significantly to the identification of quarries and understanding of the distribution and use of soapstone. Most collaborative projects have related to certain geographic or thematic areas. As the research on soapstone deposits in Northern Norway illustrates, interdisciplinary work can make important contributions also to other and little explored types of soapstone utilisation. In order to realise the full potential of interdisciplinary research, an expansion of the areas covered and a rethinking of approaches to collaboration and disciplinary compatibility are required. One problem is the use of modern scientific criteria and classification schemes to identify and interpret stone sources, as such methods do not necessarily capture all the aspects of the material that were crucial to past users and production. Laura Bunse, PhD fellow in archaeology, Tromsø University Museum, NO-9037 TROMSØ, NORWAY. Phone (+ 47) 77645061. E-mail: [email protected] Keywords: soapstone, deposit, quarry, production, utilisation, provenance, sourcing, distribution, interdisciplinary, typology, classification, compatibility Introduction also to the historical changes in types of production. Soapstone has been quarried and used in Norway for Whilst archaeological research initially focused on typo- various purposes from the Stone Age onwards.
    [Show full text]
  • Prosjekt: Rv83 Kanebogen - Byskillet Parsell: Kanebogen Kryssområde Kommune: Harstad
    REGULERINGSPLAN Planbeskrivelse g sykkelveg ng- o e bru. Ga nd stere Eksi veg Fortau Sykkel Rv.83 -nord Rv.83 A3 rt ulve A3_2 K Skaunveien Kanebogen senter Mast fo r bomstasjon 3 -syd 8 Rv. s Stenge Mast for bomstasjon Mast for bomstasjon Mast for bomstasjon veg kel tau or Syk F Prosjekt: Rv83 Kanebogen - Byskillet Parsell: Kanebogen kryssområde Kommune: Harstad Region nord Forslag til detaljreguleringsplan for Harstad kontorsted Kanebogen kryssområde September 2013 Til høring og offentlig ettersyn Planbeskrivelse Forslag til detaljregulering for Kanebogenkrysset i Harstad kommune Til offentlig ettersyn September 2013 Planbeskrivelse detaljregulering for Kanebogenkrysset Innhold 1. Innledning ........................................................................................................................................ 3 2. Bakgrunn for planforslaget .............................................................................................................. 4 2.1 Planområdet .................................................................................................................................. 4 2.2. Hvorfor utarbeides forslag til reguleringsplan for Kanebogenkrysset ......................................... 4 2.3 Målsettinger for planforslaget og for ferdig vegprosjekt .............................................................. 5 2.4 Tiltakets forhold til KU‐forskriften ................................................................................................. 5 2.5 Planstatus for området .................................................................................................................
    [Show full text]
  • Folketellingen 1. Desember 1950 : F￸rste Hefte
    NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 145. FOLKETELLINGEN 1. DESEMBER 1950 Første hefte Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet Hussamlinger i herredene Population census Desember 1, 1950 First volume Population and area of the various administrative divisions of the country Agglomerations in rural municipalities STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1953 Disse heftene inneholder resultatene av Folketellingen 3. desember 1946: Første hefte. Folkemengde og areal i de forskjellige deler av landet. Bebodde øyer. Hus- samlinger. Annet » Trossamfunn. Tredje » Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling, etter levevei og etter fødested i de enkelte herreder og byer. Fjerde » Folkemengde etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Riket og fylkene. — Fremmede statsborgere. Femte » Boligstatistikk. Sjette » Yrkesstatistikk. Detaljerte oppgaver. These volumes contain the results of the population census of December 3, 1946: First volume. Population and area of the various sections of the country. Inhabited islands. Agglomerations in rural municipalities. Second » Religious affiliations. Third » Population by sex, age and marital status, by occupation and by place of birth; for rural and town municipalities. Fourth » Population by sex, age and marital status. The whole country and by counties. — Foreigners. Fifth » Housing statistics. Sixth >> Occupational statistics. Detailed data. Forord. I løpet av høsten 1951 og første halvår 1952 offentliggjorde Byrået en del foreløpige hovedtall for de fleste av de emner det var spurt om ved Folketellingen 1. desember 1950. Disse foreløpige tallene var beregnet på grunnlag av et utvalg på 2 prosent av folketellingslistene. Dette første hefte av Folketellingen 1950 inneholder de første endelige tall for folkemengde og areal i en del administrative inndelinger og for hussamlinger i herredene.
    [Show full text]
  • Morten Dybvik
    Morten Dybvik Hvordan påvirker Morten Dybvik Morten kjøpesenterbestemmelsen utviklingen av handel i Harstad- området? — med henvisning til rikspolitisk bestemmelse, Masteroppgave vedtatt i 2008, samt "Regional plan for handel og service i Troms 2015-2024" Hvordan påvirker kjøpesenterbestemmelsen utviklingen av handel i Harstad-området? kjøpesenterbestemmelsen påvirker Hvordan NTNU Masteroppgave i Eiendomsutvikling og -forvaltning Veileder: Gunnar Leikvam Juni 2019 Fakultet for arkitektur og design arkitektur for Fakultet Institutt for arkitektur og planlegging arkitektur for Institutt Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet teknisk-naturvitenskapelige Norges NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR ARKITEKTUR OG PLANLEGGING Oppgavens tittel: Dato: 11. juni 2019 Hvordan påvirker kjøpesenterbestemmelsen utviklingen av handel i Antall sider (inkl. bilag): 111 Harstad-området? – med henvisning til rikspolitisk bestemmelse, vedtatt i 2008, samt «Regional plan for handel og service i Troms 2015-2024» Masteroppgave X Prosjektoppgave Navn: Morten Dybvik Faglærer/veileder: Gunnar Leikvam Eventuelle eksterne faglige kontakter/veiledere: Tore Brandstveit Haugen Ekstrakt: Denne rapporten har til hensikt å undersøke tematikken gjennom problemstillingen: “Hvordan påvirker kjøpesenterbestemmelsen utviklingen av handel i Harstad-området?”. For å kunne besvare problemstillingen er det satt opp fire forskningsspørsmål: ñ Hvordan samsvarer Harstad kommunes arealplan med kjøpesenterbestemmelsen i et byutviklingsperspektiv? ñ Er
    [Show full text]