DOCSLIB.ORG

Fiskaren070827 19661A.Pdf (199.9Kb)

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Fiskaren070827 19661A.Pdf (199.9Kb) Side 14 Nyheter Fiskaren • Mandag 27. august 2007 Farstad Shipping ut av Nigeria Harstad: Far- at det ikke er nødvendig å ut- stad Shipping sette mannskapet for påkjen- trekker seg ut ningene der. –Vår båt var ikke av Nigeria. inne i selve Niger-deltaet, men kvotebørs: I de siste må- ute på Bongo-feltet som er sik- nedene har rere. Men de skulle tross alt Uke 34 forholdene både til og fra. Vi har arbeidet Avgivende fartøy Sted/fylke Torsk tonn Mottakende fartøy Sted/fylke Torsk tonn forverret seg kraftig i landet. lenge med å komme derfra og «Drillo» Godøy Møre og Romsdal 8,54 meter «Gunn Anita» Godøy 12,54 meter Skipsreder Sverre Andreas Far- er glad for å ha fått det til, sier stad sier i følge Sunnmørspos- han. Uke 33 ten at det var en belastning for Farstad har solgt båten til sin Avgivende fartøy Sted/fylke Torsk tonn Mottakende fartøy deres folk å arbeide i dette om- nigerianske samarbeidspart- «Lejon» Lødingen 351 basistonn «Bøholmen», Bø, «Odd Lundberg», Gratangen, rådet, og både styret og admi- ner som heretter skal stå for be- «Trønderbas», Rørvik, «Selvåg Senior», Halsa, nistrasjonen i rederiet er enig i manning og drift. «Rav» Steinsdalen og «Ketlin», Sortland. Uke 32 Avgivende fartøy Sted/fylke Torsk tonn Mottakende fartøy Sted/fylke Torsk tonn «Von» Berg Troms 10,2 «Ben Hur» Berg, Troms 12 «Nessegutt» Lenvik, Troms 13 «Tindbøen» Lenvik, Troms 14,4 «Husby» Averøy, MR 2,4 torsk, 2.2 hyse Hauge Sr (1,2 torsk, 1hyse) Husby sr (2,4 torsk 2,1 hyse Uke 31 Avgivende fartøy Sted/fylke Torsk tonn Mottakende fartøy Sted/fylke Torsk tonn «Junior» Landegode, Nordland 10,33 «Horisont» Landegode, Nordland 14,92 «Ole-Johnny» Havøysund, Finnmark fakt. 5,65 «Ryggefjord» Havøysund, Finnmark 19,5 Uke 30 Avgivende fartøy Sted/fylke Torsk tonn Mottakende fartøy Sted/fylke Torsk tonn «Karoline» Dverberg, Nordland 10,61 «Gina-Marie» Dverberg, Nordland 14,02 «Nansen» Dverberg, Nordland 10,55 «Gina-Marie» Dverberg, Nordland 14,02 FORSKJELL: En torsk og en polartorsk (den lille) som ligger på et «Tor Arne» Dverberg, Nordland 10,48 «Gina-Marie» Dverberg, Nordland 14,02 lengdemålingsbrett. FOTO: MAGNUS TH.HAFSTEINSSON «Prøven» Botnhamn, Troms 10,55 «Erato» Botnhamn, Troms 12,2 «Husøysund» Lenvik, Troms 14,95 «Husøysund» Lenvik, Troms 14,16 «Husøysund» Lenvik, Troms 14,95 «Olavson» Fedje, Hordaland Makrell/sild «Husøysund» Lenvik, Troms 14,95 «Hillesøy» Bulandet, Sogn og FjordaneMakrell/sild «Ingrid» Lenvik, Troms 10,66 «Else Kristin» Lenvik, Troms 13,37 Kraftig vekst i «Skaidi 1» Hammerfest, Finnmark Torskfakt. 1,2805 «Varak» Hammerfest, Finnmark «Skaidi 1» Hammerfest, Finnmark Torskfakt. 1,2805 «Persfjord» Hammerfest, Finnmark «Skaidi 1» Hammerfest, Finnmark Torskfakt. 1,2805 «Båtsfjord» Hammerfest, Finnmark polartorskbestanden «Seljevær» Stadlandet. Sogn og Fjordane Torskfakt.1,14 «Stattegg» Stadlandet. Sogn og Fjordane «Seljevær» Stadlandet. Sogn og Fjordane Torskfakt.1,14 «Vestfisk» Stadlandet. Sogn og Fjordane Ålesund: Bestanden av er denne kvoten fjernet fra av- «Seljevær» Stadlandet. Sogn og Fjordane Torskfakt.1,14 «Statthav» Stadlandet. Sogn og Fjordane talen. «Høststjerna» Midøy, Møre og Romsdal Ringnot «Vendla» Torangsvåg, Hordaland polartorsk har vokst «Høststjerna» Midøy, Møre og Romsdal Ringnot «Røttingøy» Lepsøy, Hordaland kraftig, men ingen bryr Siste norske «Høststjerna» Midøy, Møre og Romsdal Ringnot «Endre Dyrøy» Knarrevik, Hordaland «Høststjerna» Midøy, Møre og Romsdal Ringnot «Krossfjord» Steinsland, Hordaland Den siste «norske» fangsten av seg om den beinrike fis- «Høststjerna» Midøy, Møre og Romsdal Ringnot «Gardar» Bekkjarvik, Hordaland polartorsk, ble tatt for tre-fire ken som lever med in- «Høststjerna» Midøy, Møre og Romsdal Ringnot «Manon» Bekkjarvik, Hordaland år siden av en norsk-russisk «Høststjerna» Midøy, Møre og Romsdal Ringnot «Slaatterøy» Bekkjarvik, Hordaland nebygd «kjøleveske» i tråler som leverte fangsten i seg. Norge. Norske redere har søkt Uke 29 om statsstøtte til å drive fiske Avgivende fartøy Sted/fylke Torsk tonn Mottakende fartøy Sted/fylke Torsk tonn Einar Lindbæk etter polartorsk uten å ha fått «Evy-Anita» Herøy, Nordland 10,15 «Herøyland» Herøy, Nordland 13,51 [email protected] gjennomslag for det. «Frigg» Skarsvåg, Finnmark 10,61 «Thor Arild» Skarsvåg, Finnmark 14,87 Polartorsken kjennetegnes «Ida» Kjøllefjord, Finnmark 10,66 «Silje Marie» Kjøllefjord, Finnmark 14,25 – Mens det på 90-tallet var et med å ha «frostvæske» i krop- «Trulte» Kjøllefjord, Finnmark 10,02 «Silje Marie» Kjøllefjord, Finnmark 14,25 estimat på fra en halv til en mil- pen som gjør at han kan opp- «Øyværingen» Honningsvåg, Finnmark 11,20 «Børnes» Honningsvåg, Finnmark 14,99 lioner tonn i Barentshavet, er holde seg i havvann med tem- «Nordgutt» Honningsvåg, Finnmark 10,11 «Børnes» Honningsvåg, Finnmark 14,99 tallet nå rundt to millioner peraturer ned mot frysepunk- «Inge» Botnhamn, Troms 10,21 «Else Kristin» Botnhamn, Troms 13,37 tonn. Russerne har drevet det- tet som er minus 1,8 grader. «Sissel» Karmøy, Rogaland Avgir til 3 «Cetus» Vedavågen, Rogaland te fisket etter at norske trålere Polartorsken er nær norske- «Sissel» Karmøy, Rogaland Avgir til 3 «Skudetrål» Skudeneshavn, Rogaland drev aktivt fiske tidlig på 70-tal- kysten om vinteren. I Porsang- «Sissel» Karmøy, Rogaland Avgir til 3 «Leik» Koppervik, Rogaland let, men nå er det også laber in- erfjorden ser det ut til å være en «Seljevær» Stadlandet, Møre og Romsdal 38,00 «Statthav» Stadlandet, Møre og Romsdal teresse i Russland, sier forsker egen liten bestand av polar- «Seljevær» Stadlandet, Møre og Romsdal 38,00 «Vestfisk» Stadlandet, Møre og Romsdal «Seljevær» Stadlandet, Møre og Romsdal 38,00 «Stattegg» Stadlandet, Møre og Romsdal Harald Gjøsæter ved Havfors- torsk. Totalfangsten av polar- kningsinstituttet. torsk kom på 1970-tallet opp Uke 28 mot 350.000 tonn, med en Avgivende fartøy Sted/fylke Torsk tonn Mottakende fartøy Sted/fylke Torsk tonn Fengselsmat norsk fangstandel på 15- «Saltnesvåg Bremanger, Sogn og Fjordane 17,44 «Solbris Senior»/»Havstjerna» Bremanger, S&Fj 19,60/17,48 Det er variasjonene i de fiskba- 20.000 tonn. «Buaodden I» Bud, Møre og Romsdal 10,00 «Buaodden» Bud, Møre og Romsdal 12,44 re konsentrasjonene når fisken Daglig leder Jan Ivar Maråk i «Øygard» Hildre, Møre og Romsdal 13,07 «Orbit» Hildre, Møre og Romsdal 14,98 er på vei til gytefeltene sør for Norske Trålrederiers Forening «Stormleik» Skarsvåg, Finnmark 11,56 «Thor Arild» Skarsvåg, Finnmark 14,87 Novaja Semlja, som periodevis bekrefter at interessen for å fis- «Andholmen» Bø, Nordland 10,34 «Krasen» Bø, Nordland 14,94 skaper problemer for å få til et ke polartorsk er laber fra norsk «Sørbøen» Bø, Nordland 8,16 «Snarsetværing» Bø, Nordland 14,98 effektivt fiske. Når det sameti- side. «Leitegutt» Bø, Nordland 6,02 «Snarsetværing» Bø, Nordland 14,98 dig dreier seg om en fisk til lav pris, blir interessen også hos Uke 27 russiske fiskere laber, sier Gjø- Avgivende fartøy Sted/fylke Torsk tonn Mottakende fartøy Sted/fylke Torsk tonn sæter. I Russland blir polartor- «Husby» Averøy, Møre og Romsdal 18,68 «Husby Senior»/»Hauge Senior» Averøy, M&R 42/33,27 sken betegnet som «fengsels- «Havøy» Båtsfjord, Finnmark 11,00 «Kato Mikal» Båtsfjor, Finnmark 14,19 mat». Den anvendes både til fakta: «Frigg» Nordkapp, Finnmark 10,61 «Thor Arild» Nordkapp, Finnmark 14,87 konsum og industriformål. «Ida» Lebesby, Finnmark 10,66 «Silje Marie» Lebesby, Finnmark 14,25 Når polartorsken ikke fiskes POLARTORSK «Trulte» Lebesby, Finnmark 10,02 «Silje Marie» Lebesby, Finnmark 14,25 «Nordgutt» Nordkapp, Finnmark 10,11 «Børnes» Nordkapp, Finnmark 14,99 på, er den likevel verdifull i «Øyværingen» Nordkapp, Finnmark 11,20 «Børnes» Nordkapp, Finnmark 14,99 økosystemet. Gjøsæter sier: Tilhører: Torskefamilien «Lina» Lebesby, Finnmark 12,83 «Risvik» Lebesby, Finnmark 14,95 - Polartorsk er særlig viktig Gadidae «Maks» Lebesby, Finnmark 10,35 «Risvik» Lebesby, Finnmark 14,95 som mat for torsk, sel og fugl, Maks størrelse: 25 centi- «Steinsvik» Båtsfjord, Finnmark 10,10 «Kato Mikal» Båtsfjord, Finnmark 14,19 sier forskeren. meter og 100 gram. «Benoni» Bø Nordland 10,55 «Olsen Junior» Bø Nordland 10,62 I praksis er det fritt fiske etter Levetid: Sjelden mer enn «Klonset» Myre Nordland 10,06 «Klobuen» Myre Nordland 13,14 polartorsk i NØS eller interna- fem år. «Løvdal» Andenes Nordland 15,02 «Andenesværing» Andenes Nordland 20,3 sjonalt farvann. Den polartor- Leveområde: Lever i polare sken som har stått i avtalen for strøk og har hovedhyteom- Uke 26 den norsk-russiske fiskeri- rådet søtøst i Barentshavet Avgivende fartøy Sted/fylke Torsk tonn Mottakende fartøy Sted/fylke Torsk tonn kommisjonen, er nå fjernet. og øst for Svalbard. Gyter i «Trygg» Vallersund Sør-Trøndelag 10,50 «Havbris» Vallersund Sør-Trøndelag 11,65 Her stod det flere år muligheter perioden mellom desem- «Bøtind» Havøysund Finnmark 11,80 «Fiskenes» Havøysund Finnmark 13,29 for å fiske en norsk forsøkskvo- ber og mars og spiser «Ulf Arne» Værøy Nordland 13,38 «Nordtind» Værøy Nordland 14,71 te i russisk sone, men siden det plankton. «Masskjær» Andenes Nordland 16,03 «Andenesværing» Andenes Nordland 20,30 ikke har vært interesse for det,.
Load more

Recommended publications
  • AMATII Proceedings
    PROCEEDINGS: Arctic Transportation Infrastructure: Response Capacity and Sustainable Development 3-6 December 2012 | Reykjavik, Iceland Prepared for the Sustainable Development Working Group By Institute of the North, Anchorage, Alaska, USA 20 DECEMBER 2012 SARA FRENCH, WALTER AND DUNCAN GORDON FOUNDATION FRENCH, WALTER SARA ICELANDIC COAST GUARD INSTITUTE OF THE NORTH INSTITUTE OF THE NORTH SARA FRENCH, WALTER AND DUNCAN GORDON FOUNDATION Table of Contents Introduction ................................................................................ 5 Acknowledgments .........................................................................6 Abbreviations and Acronyms ..........................................................7 Executive Summary .......................................................................8 Chapters—Workshop Proceedings................................................. 10 1. Current infrastructure and response 2. Current and future activity 3. Infrastructure and investment 4. Infrastructure and sustainable development 5. Conclusions: What’s next? Appendices ................................................................................ 21 A. Arctic vignettes—innovative best practices B. Case studies—showcasing Arctic infrastructure C. Workshop materials 1) Workshop agenda 2) Workshop participants 3) Project-related terminology 4) List of data points and definitions 5) List of Arctic marine and aviation infrastructure ALASKA DEPARTMENT OF ENVIRONMENTAL CONSERVATION INSTITUTE OF THE NORTH INSTITUTE OF THE NORTH
    [Show full text]
  • Facts About Vesterålen
    FACTS ABOUT VESTERÅLEN Vesterålen is a cluster of remarkable and 13th centuries the stockfish trade years old. A dark mineral, resembling land. From the mountains at Sellevoll you islands, located 200 km within the with Bergen started, and caused a tran- Gabbro is found at Åsanfjorden in the Bø may see how the mounds form a pattern Arctic Circle. 35.000 people live in this sition to money-based economy. One of municipality, dated back some 3500 mill. looking like a flat cone-shaped cake. The archipelago of unspoiled beauty. the consequences was a change in the years. More recent minerals (400–600 Bog-Ashpodel with beautiful yellow flo- Westwards, facing the Norwegian population pattern, increasing the num- mill. years) are found on Andøya, betwe- wers grow on the poor marshland. The sea; a ragged alpine landscape of ne- ber of people in the fishing districts. The en Dverberg and Skogvollvatn, and a common trees in Vesterålen are Birch, edlesharp peaks. To the east; the wa- later Middle Ages was a period of narrow zone of even younger minerals Roan and Willow. European Bird Cherry terways of the coastal express stea- growth, caused by the stockfish trade (100–150 mill years) between Ramså and Grey-Alder are relatively rare, and mer, bordered by wide beaches and with the Hanseatic League. At this time and Haugnes, the latter the most recent pines are planted in parts of the region. small communities huddled closely people started to settle in villages, such mineral found ashore in Norway. Rich de- Sigerfjord is famous for the beautiful villa together.
    [Show full text]
  • Rv 82 Miljøgate Andenes
    REGULERINGSPLAN FOR RV 82 MILJØGATE ANDENES Merknadsbehandling/Dokumenter til sluttbehandling Statens Vegvesen Region Nord, Midtre Hålogaland distrikt Harstad 16.11.2009 SAMMENDRAG Statens Vegvesen har med hjemmel i Plan og bygningslovens § 9-4 utarbeidet forslag til reguleringsplan for Rv 82, Miljøgate Andenes. Strekningen er deler av Storgata fra flyplasskrysset og til krysset ved Nordlandsbanken. Planarbeidet er gjort etter avtale med og i samråd med Andøy kommune. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for oppstramming av trafikale forhold langs Storgata på denne strekningen, samt bedring av forholdene for de myke trafikkantene med utvidelse og oppgradering av fortau og sikring av fotgjengeroverganger. Lokalisering av busstopp og parkeringslommer inngår også. Total lengde er ca 1 km. Prosjektet inngår som en del av trafikksikkerhetsarbeidet i Andenes sentrum. Arbeidet forutsettes gjort samtidig som kommunen foretar utskifting av sitt vann og avløpsnett som ligger i Storgata. Byggestart er avhengig av fylkeskommunale bevilgninger. Det er tidligere utarbeidet et planhefte som tar for seg saksbehandlingen fram til planen er utlagt til offentlig ettersyn, jf innholdsfortegnelsen 1-2. Etter at planen har vært utlagt til offentlig ettersyn i tiden 26.06 – 15.08.09 er det totalt innkommet 7 merknader til planforslaget med bestemmelser. Statens vegvesen har gjennomgått og kommentert disse. Etter avtale med kommunen ble det arrangert et informasjonsmøte om planen den 1.oktober 2009. Det foreligger i alt 7 innspill etter dette møtet. I tillegg har det vært drøftet med kommunen ulike detaljløsninger i planen. Planen er revidert 01.11.09 og gjennomgått med kommunen i møte 10.11.09. Det er ikke fremmet innsigelse til planen og dette medfører etter Statens vegvesen sitt syn at planen kan egengodkjennes av kommunestyret.
    [Show full text]
  • National Report of Norway
    NHC 64th Meeting NHC Virtual 20 + 21 April 2021 National Report NORWAY NATIONAL REPORT NORWAY Executive Summery This report gives the summary of the activities and events that have taken place within the Norwegian Hydrographic Service (NHS) since the last report given at the NHC63 Conference in Helsinki, April 2019. Some highlights: New organizational structure Pilot project for Marine Base Maps in Norway Digital Nautical Publications New Hydrographic Infrastructure Continued high activity in the Mareano project in both coastal and open sea arctic areas COVID-19 1. Hydrographic Office 2020 has been yet another eventful and challenging year for the Norwegian Hydrographic Service (NHS), and indeed for the entire Norwegian Mapping Authority, of which we are a part. 2020 started as normal, but in March, Covid affected us in Norway as it did the rest of the world. As of March 13, we went in to a national lock down in Norway. At the NHS we were all sent home, our survey vessel M/S Hydrograf was ordered to port, and the crew sent home. The next few weeks were quite chaotic. Not all of our employees were able to work from home. Some of our production systems were not adapted to working online, and some of the data we handle are subject to restrictions making it illegal to work on them via the internet. Our IT department and some of our software suppliers worked around the clock, and within a matter of weeks our production line was operational again albeit at a slightly reduced rate. A gradual return to the office was planned for August, but due to a flare up in Covid cases after the summer holidays, the return was postponed, and as of October, most of our employees have again been working from home.
    [Show full text]
  • Kortnebbgjess Og Hvitkinngjess I Vesterålen
    3 Kortnebbgjess og hvitkinngjess i Vesterålen Bruk av områder og individuell adferd Ingunn M. Tombre Jesper Madsen Johnny Bakken Ole-Petter Bergland Jan Bolding Kristensen Bjørn Røsshag NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til opp- dragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resul- tater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige prob- lemstillinger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vitenskapelige resultater i internasjonale journaler og populærfaglige bøker og tidsskrifter. Kortnebbgjess og hvitkinngjess i Vesterålen Bruk av områder og individuell adferd Ingunn M. Tombre Jesper Madsen Johnny Bakken Ole-Petter Bergland Jan Bolding Kristensen Bjørn Røsshag NINA Rapport 3 Kortnebbgjess og hvitkinngjess i Vesterålen. Bruk av områder og individuell adferd - NINA Rapport 3, 32 pp.
    [Show full text]
  • Efta Surveillance Authority
    2.10.2008 EN Official Journal of the European Union C 250/11 NOTICES CONCERNING THE EUROPEAN ECONOMIC AREA EFTA SURVEILLANCE AUTHORITY Communication from the EFTA Surveillance Authority under to Article 4(1)(a) of the Act referred to in point 64(a) of Annex XIII to the EEA Agreement (Council Regulation (EEC) No 2408/92 on access for Community air carriers to intra-Community air routes) Imposition of new public service obligations in respect of scheduled regional air services in Norway (2008/C 250/06) 1. INTRODUCTION Pursuant to Article 4(1)(a) of Council Regulation (EEC) No 2408/92 of 23 July 1992 on access for Com- munity air carriers to intra-Community air routes, Norway has decided to impose public service obligations as of 1 April 2009 in respect of scheduled air services on the following routes: 1. Lakselv-Tromsø v.v.; 2. Andenes-Bodø v.v., Andenes-Tromsø v.v.; 3. Svolvær-Bodø v.v.; 4. Leknes-Bodø v.v.; 5. Røst-Bodø v.v.; 6. Narvik (Framnes)-Bodø v.v.; 7. Brønnøysund-Bodø v.v., Brønnøysund-Trondheim v.v.; 8. Sandnessjøen-Bodø v.v., Sandnessjøen-Trondheim v.v.; 9. Mo i Rana-Bodø v.v., Mo i Rana-Trondheim v.v.; 10. Mosjøen-Bodø v.v., Mosjøen-Trondheim v.v.; 11. Namsos-Trondheim v.v., Rørvik-Trondheim v.v.; 12. Florø-Oslo v.v., Florø-Bergen v.v.; 13. Førde-Oslo v.v., Førde-Bergen v.v.; 14. Sogndal-Oslo v.v., Sogndal-Bergen v.v.; 15. Sandane-Oslo v.v., Sandane-Bergen v.v.; 16.
    [Show full text]
  • Annual Report 2020 2 SPAREBANK 1NORD-NORGE Table of Contents
    Annual Report 2020 2 SPAREBANK 1 NORD-NORGE 1 SPAREBANK Table of contents SPAREBANK 1 NORD-NORGE 04 From the CEO 08 Strategic compass 10 Our history 12 Timeline 14 Important events 16 Branches 20 Organisation chart 22 Company structure 23 Annual report 24 Group profit analysis 27 Annual report of the Board 28 ANNUAL ACCOUNTS 2020 60 Income statement 62 Balance sheet 63 Changes in equity 64 Cash flow statement 66 Notes 67 Statement by the Bord og Directors and the Group CEO 160 Alternative performance measures 161 Auditor’s report 164 3 Table of contents NORD-NORGE 1 SPAREBANK OPERATIONS 170 Group Management 172 Board of Directors 174 Governing bodies 176 Corporate governance 180 Risk management and internal control 198 Ownership 204 Operations 210 SpareBank1 Nord-Norge Capital markets 218 The SpareBank 1-alliansen 221 The foundations 224 Organisation and HR 226 CORPORATE SOCIAL RESPONSIBILITIY 234 Sustainability in SpareBank 1 Nord-Norge 236 Climate risk (TCFD) 241 Annex 1: Global reporting initiative (GRI) index 256 Annex 2: Carbon exposure in the credit portfolio 262 Annex 3: Stakeholder analysis 2020 264 Annex 4: ‘Samfunnsløftet’s’ contribution to the UN sustainability goals 266 Samfunnsløftet across all Northern Norway 268 4 SPAREBANK 1 NORD-NORGE 1 SPAREBANK Sparebank 1 Nord-Norge SpareBank 1 Nord-Norge is the leading finance house in Northern Norway. The group is part of SpareBank 1-alliansen, an alliance of 14 independent savings banks across the entire country. 5 SPAREBANK 1 NORD-NORGE 1 SPAREBANK Photo: Marius Fiskum DIGITALISATION 2020 was the year that video meetings – up to then meeting between people remains at centre-stage.
    [Show full text]
  • Nordland N-A Andey
    Nordland N-A Andey Farkostens Meter Tonn Motr. Bygge- Motor Eierens (den korresponderende reder) nummer, type og navn Lengde Bredde Dybde I Il år Merke Byggeår H.K. navn og postodresse N-A Andey - tilsynsmann: F.rettl. Andøy, Boks 120, 8480 Andenes 2 kr Børøy Il Ford Elling Harald Åsvang, 8489 Nordmelo 3 kr Andenesværing Caterp Sigve Lorsen, Strandgt, 8480 Andenes 4 kr Bleiksværing Cumm Einar Bakland PIR, 8481 Bleik 5 6 Flipper Mercur Peder Karlsen, 8485 Dverberg 6 kr 0yon Senior GM Oddvar Øyan, Fr.Nansensgt 108,8480 Andenes 7 6 Spurven Evinr Rognar Furfjord. 8484 Risøyhamn 8 htf Andenesfisk Il Bergen AIS Andenes Havfiskes., Boks 129,8480 Andenes 9 Vikagutt Isuzu Hjalmar Jensen, Boks 29,8489 Nordmelo 10 Børhella Sconio Asbiørn Dahl, 8489 Nordmelo 11 Ole Elvan Caterp Ole Elvan Als, (Kai Otto Elvanl, 8480 Andenes 14 kr Siogutten Isuzu Ernst Waage, lovik, 8484 Risøyhamn 16 kr Havegga Scanio Knut 0yan. Støa 4,8480 Andenes 19 Oskar-Johon Isuzu Knut Lødding, Saura, 8485 Dverberg 23 å Bris Johns Gunnar Solvang PIR, Skogvoll, 8489 Nordmela 24 å Tania Lovise Isuzu Torleif Iversen, 8484 Risøyhamn 25 Kjell Otto Leyl Poul Iversen, Tyttebærv.5.8480 Andenes 26 k Helge Senior Volvo Bjørn Mikalsen, Strandgt.76b. 8480 Andenes 27 kr Gro-Heidi Volvo Hons J.Norvold, Ap.Hansensvei 12,8480 Andenes 29 kr Havtroll Sabb Per Hermansen, 8480 Andenes 30 kr Walker GM Per Ole Benjaminsen, 8481 Bleik 31 kr Leno Merete Sabb Kjell Hansen, Strandgt 67,8480 Andenes 32 kr Havheim MWM Arne Seildal, Fr. Nonsensgt 12,8480 Andenes 34 å Krom Mercur Reidar Liavik, Nygård, 8484 Risøyhamn 35 kr lullu-Marlene Leyl Lars Pedersen PIR, Fiskenes, 8485 Dverberg 36 kr Kim-Roger MWM Svein Amund Hansen, Fjelldolsgt l 1,8480 Andenes 37 kr Marita Rene Valmet John Karlsen, Stave, 8489 Nordmelo 39 kr Ingvild Ford Magnus Olsen, 8484 Risøyhamn 40 å Odd Børre Mercur Steffen A.Steffensen, 8488 Nøss 41 å Pluto Suzuki Birger Nilsen, Saua, 8485 Dverberg 42 kr Silje Ford Svein M.Jacobsen, Kong Hansgt 64,8480 Andenes 43 å Flox Johns Morten Olsen, 8481 Bleik 44 kr Halvard Cumm Jan W.Jonassen, Johs.
    [Show full text]
  • Ramsafeltet På Andøya
    Andfjorden Ramsa i 1953 Ramsafeltet på Andøya Bergverksaktivitet gjennom tidene 2005 Bergverksaktiviteten på Ramså på Andøya gjennom tidene Forord Det var trolig Isak Ramså sitt funn av kullbiter i fjæra, litt nord for utløpet av Gårdselva på Ramså, som satte det hele i gang. Det skjedde i 1867. Siden har tanken om et ”industrielt eventyr” våknet og dødd hen mange ganger gjennom de påfølgende hundre år. Det var tidligere en alminnelig mening at alle lagrekker yngre enn den devoniske tidsalder manglet i vårt land, idet man i Norge ikke hadde funnet noen lagrekke som kunne henføres til det lange tidsrommet mellom den devoniske tidsalder og istiden. Påvisningen av en yngre lagrekke tilhørende juratiden på Andøya var derfor både overraskende og interessant, og med større interesse knyttet til funnet ved at formasjonen viste seg å være kullførende. Det er ikke brakt sikkert på det rene hvem som først har funnet kull på Andøya. Et par ganger har Ole Brekkan anmodet Stortinget om belønning som finner av kullene, og kanskje er det han som først har funnet dem i løse stykker. Denne rapporten er ment å gi oversikt over de ”industrielle” aktivitetene tilknyttet Ramsåfeltet. Desember 2005. Idar Nilssen. Sammendrag – oversikt over aktivitet Det er gjort en lang rekke undersøkelser med sikte på kommersiell ressursutnytting gjennom årene, her i kronologisk framstilling. Rene geologiske undersøkelser, med unntak av øglefunn, er ikke tatt med: Side 1867 – funn av kull i fast fjell på Ramså. 3 1868 – bergmester Tellef Dahll befarer området. 3 1869 – første prøveboring. 4 1871 og 1872 – prøveboringer. 6 1874 – regjeringsvedtak om privatisering.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Thesis.Pdf (1.884Mb)
    Faculty of Social Sciences, Humanities and Education / Johnson Shoyama Graduate School of Public Policy Fishing for fishers: Recruitment of fishers in three communities in Nordland — Marit Swensen Master thesis in Governance and Entrepreneurship in Northern and Indigenous Areas May 2018 Fishing for Fishers: Recruitment of fishers in three communities in Nordland A Master thesis submitted by Marit Swensen Master in Governance and Entrepreneurship in Northern and indigenous Areas Faculty of Humanities, Social Sciences and Education/ Johnson Shoyama Graduate School of Public Policy UiT – the Arctic University of Norway/ University of Saskatchewan Spring 2018 Supervised by Professor Svein Jentoft The Norwegian College of Fishery Science UiT – the Arctic University of Norway Cover page: A young fisher on the island of Bolga. Photo by the author. Acknowledgements It has been a great journey along a winding road taking this Master’s degree. How exciting and rewarding it has been! My gratitude goes to the Center of Sami Studies, Arctic University of Norway and to the University of Saskatchewan for this great opportunity. It has been rewarding to be part of a terrific cohort of students from the circumpolar North. The lessons learnt from being part of the GENI program, and from meeting so many truly inspiring people will stay with me forever. I would also like to thank my supervisor Svein Jentoft, at the College of Fishery Science, for his excellent guidance and support. Svein is a great source of inspiration, and I am so happy to have had the opportunity to work with him. Finally, I wish to thank my family for their support as I have worked toward this degree.
    [Show full text]
  • Antall Representanter Til Hvert Idrettslag På
    ANTALL REPRESENTANTER TIL HVERT IDRETTSLAG PÅ KRETSTINGET Oppdatert liste 23.06.20 KL18040047 B&oi Turn 3 KL18040133 Bodø Gym og Turnforening 3 KL18040013 Bodø Håndballklubb 3 Idrettslag med 3 representanter KL18040015 Bodø Kajakklubb 3 er sortert alfabetisk KL18040052 Bodø Klatreklubb 3 KL18040023 Bodø Svømmeklubb 3 Idrettslag med 2 representanter KL18330001 Bossmo & Ytteren IL 3 er sortert alfabetisk KL18130006 Brønnøysund Idrettslag 3 KL18410038 Dans Fauske 3 Idrettslag med 1 representant KL18040028 FK Bodø/Glimt 3 er sortert alfabetisk KL18330006 Gruben IL 3 KL18040033 Idrettsklubben Grand Bodø 3 KL18130010 IL Tjalg 3 KL18040035 Innstranda IL 3 KL18040036 Junkeren IK 3 KL18650003 Kabelvåg Idrettslag 3 KL18240014 Mosjøen IL 3 KL18240023 Olderskog Idrettslag 3 KL18040077 Salten Golfklubb 3 KL18200006 Sandnessjøen Idrettslag 3 KL18660010 Stokmarknes Idrettslag 3 KL18120001 Sømna Idrettslag 3 KL18330036 Åga Idrettslag 3 KL18710001 Andenes Idrettslag 2 KL18050042 Ankenes Skiklubb 2 KL18240067 BALANCE - Mosjøen Danseforening 2 KL18600001 Ballstad Ungdoms- Og Idrettslag 2 KL18050003 Beisfjord Idrettslag 2 KL18050004 Bjerkvik Idrettsforening 2 KL18040008 Bodø Cykleklubb 2 KL18040024 Bodø Tennisklubb 2 KL18670002 Bø Idrettslag 2 KL18500001 Drag Idrettslag 2 KL18410001 Fauske Atletklubb 2 KL18410008 Fauske-Sprint F K 2 KL18590003 Flakstad Idrettslag 2 KL18050059 Fotballklubben Mjølner 2 KL18400007 Fotballklubben Saltdalskameratene 2 KL18040120 Grønnåsen Idrettslag 2 KL18240007 Halsøy IL 2 KL18490001 Hamarøy Idrettslag 2 KL18320007 Hemnes Idrettslag
    [Show full text]