A Norwegian Contribution
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Facts About Vesterålen
FACTS ABOUT VESTERÅLEN Vesterålen is a cluster of remarkable and 13th centuries the stockfish trade years old. A dark mineral, resembling land. From the mountains at Sellevoll you islands, located 200 km within the with Bergen started, and caused a tran- Gabbro is found at Åsanfjorden in the Bø may see how the mounds form a pattern Arctic Circle. 35.000 people live in this sition to money-based economy. One of municipality, dated back some 3500 mill. looking like a flat cone-shaped cake. The archipelago of unspoiled beauty. the consequences was a change in the years. More recent minerals (400–600 Bog-Ashpodel with beautiful yellow flo- Westwards, facing the Norwegian population pattern, increasing the num- mill. years) are found on Andøya, betwe- wers grow on the poor marshland. The sea; a ragged alpine landscape of ne- ber of people in the fishing districts. The en Dverberg and Skogvollvatn, and a common trees in Vesterålen are Birch, edlesharp peaks. To the east; the wa- later Middle Ages was a period of narrow zone of even younger minerals Roan and Willow. European Bird Cherry terways of the coastal express stea- growth, caused by the stockfish trade (100–150 mill years) between Ramså and Grey-Alder are relatively rare, and mer, bordered by wide beaches and with the Hanseatic League. At this time and Haugnes, the latter the most recent pines are planted in parts of the region. small communities huddled closely people started to settle in villages, such mineral found ashore in Norway. Rich de- Sigerfjord is famous for the beautiful villa together. -
The Ancient Mesopotamian Place Name “Meluḫḫa”
THE ANCIENT MESOPOTAMIAN PLACE NAME “meluḫḫa” Stephan Hillyer Levitt INTRODUCTION The location of the Ancient Mesopotamian place name “Meluḫḫa” has proved to be difficult to determine. Most modern scholars assume it to be the area we associate with Indus Valley Civilization, now including the so-called Kulli culture of mountainous southern Baluchistan. As far as a possible place at which Meluḫḫa might have begun with an approach from the west, Sutkagen-dor in the Dasht valley is probably as good a place as any to suggest (Possehl 1996: 136–138; for map see 134, fig. 1). Leemans argued that Meluḫḫa was an area beyond Magan, and was to be identified with the Sind and coastal regions of Western India, including probably Gujarat. Magan he identified first with southeast Arabia (Oman), but later with both the Arabian and Persian sides of the Gulf of Oman, thus including the southeast coast of Iran, the area now known as Makran (1960a: 9, 162, 164; 1960b: 29; 1968: 219, 224, 226). Hansman identifies Meluḫḫa, on the basis of references to products of Meluḫḫa being brought down from the mountains, as eastern Baluchistan in what is today Pakistan. There are no mountains in the Indus plain that in its southern extent is Sind. Eastern Baluchistan, on the other hand, is marked throughout its southern and central parts by trellised ridges that run parallel to the western edge of the Indus plain (1973: 559–560; see map [=fig. 1] facing 554). Thapar argues that it is unlikely that a single name would refer to the entire area of a civilization as varied and widespread as Indus Valley Civilization. -
Surnames in Europe
DOI: http://dx.doi.org./10.17651/ONOMAST.61.1.9 JUSTYNA B. WALKOWIAK Onomastica LXI/1, 2017 Uniwersytet im. Adama Mickiewicza w Poznaniu PL ISSN 0078-4648 [email protected] FUNCTION WORDS IN SURNAMES — “ALIEN BODIES” IN ANTHROPONYMY (WITH PARTICULAR REFERENCE TO POLAND) K e y w o r d s: multipart surnames, compound surnames, complex surnames, nobiliary particles, function words in surnames INTRODUCTION Surnames in Europe (and in those countries outside Europe whose surnaming patterns have been influenced by European traditions) are mostly conceptualised as single entities, genetically nominal or adjectival. Even if a person bears two or more surnames, they are treated on a par, which may be further emphasized by hyphenation, yielding the phenomenon known as double-barrelled (or even multi-barrelled) surnames. However, this single-entity approach, visible e.g. in official forms, is largely an oversimplification. This becomes more obvious when one remembers such household names as Ludwig van Beethoven, Alexander von Humboldt, Oscar de la Renta, or Olivia de Havilland. Contemporary surnames resulted from long and complicated historical processes. Consequently, certain surnames contain also function words — “alien bodies” in the realm of proper names, in a manner of speaking. Among these words one can distinguish: — prepositions, such as the Portuguese de; Swedish von, af; Dutch bij, onder, ten, ter, van; Italian d’, de, di; German von, zu, etc.; — articles, e.g. Dutch de, het, ’t; Italian l’, la, le, lo — they will interest us here only when used in combination with another category, such as prepositions; — combinations of prepositions and articles/conjunctions, or the contracted forms that evolved from such combinations, such as the Italian del, dello, del- la, dell’, dei, degli, delle; Dutch van de, van der, von der; German von und zu; Portuguese do, dos, da, das; — conjunctions, e.g. -
Bramwell, Ellen S. (2012) Naming in Society: a Cross-Cultural Study of Five Communities in Scotland
Bramwell, Ellen S. (2012) Naming in society: a cross-cultural study of five communities in Scotland. PhD thesis. http://theses.gla.ac.uk/3173/ Copyright and moral rights for this thesis are retained by the author A copy can be downloaded for personal non-commercial research or study, without prior permission or charge This thesis cannot be reproduced or quoted extensively from without first obtaining permission in writing from the Author The content must not be changed in any way or sold commercially in any format or medium without the formal permission of the Author When referring to this work, full bibliographic details including the author, title, awarding institution and date of the thesis must be given Glasgow Theses Service http://theses.gla.ac.uk/ [email protected] Thesis submitted for the degree of Doctor of Philosophy ENGLISH LANGUAGE, COLLEGE OF ARTS UNIVERSITY OF GLASGOW Naming in Society A cross-cultural study of five communities in Scotland Ellen Sage Bramwell September 2011 © Ellen S. Bramwell 2011 Abstract Personal names are a human universal, but systems of naming vary across cultures. While a person’s name identifies them immediately with a particular cultural background, this aspect of identity is rarely researched in a systematic way. This thesis examines naming patterns as a product of the society in which they are used. Personal names have been studied within separate disciplines, but to date there has been little intersection between them. This study marries approaches from anthropology and linguistic research to provide a more comprehensive approach to name-study. Specifically, this is a cross-cultural study of the naming practices of several diverse communities in Scotland, United Kingdom. -
Høringsinstanser I H.T
Saksbehandler: Hilde Wahl Moen Direkte tlf.: 73567134 Dato: 20.04.2021 Saksnr.: 21/663 - 4 Arkivkode: - Deres ref.: Til høringsinstanser i h.t. liste Balsfjord kommune Høring - rettssted for Hålogaland lagmannsrett i Finnmark lagsogn 1 Innledning og problemstilling Behovet for fast rettssted i Finnmark for Hålogaland lagmannsrett har blitt aktualisert som følge av avgjørelsen i Høyesterett (HR 2020-1913-U). Her behandlet Høyesterett en anke over lagmannsrettens beslutning om å holde ankeforhandlingen i en straffesak i et annet lagsogn enn der hovedforhandlingen i tingretten ble avholdt. Høyesteretts ankeutvalg uttaler at det er uheldig at Hålogaland lagmannsrett ikke har fast rettssted i Finnmark og at det er problematisk at meddommere fra Finnmark langt på vei utelukkes fra å gjøre tjeneste fordi lagmannsretten ikke har fast rettssted eller egnede lokaler der. Dette høringsnotatet tar utgangspunkt i den nye domstolstrukturen slik at det fra 26.4.2021 vil være to tingretter i Finnmark med til sammen fire lokasjoner. Jordskifteretten i Finnmark er ikke omfattet av de pågående strukturendringene. Høringsnotatet tar utgangspunkt i lagmannsrettens behov for et fast rettssted i Vest-Finnmark. Domstoladministrasjonen ber samtidig om synspunkter på om det også bør etableres et rettssted i Øst-Finnmark lokalisert til Tana. Eventuelle høringsuttalelser merkes med saksnummer 21/663 og sendes til [email protected] innen 20.mai 2021. 2 Bakgrunn – dagens situasjon 2.1 Rettssteder og øvrige lokaliteter for Hålogaland lagmannsrett Hålogaland lagdømme omfatter fylkene Nordland, Troms og Finnmark samt Svalbard og Jan Mayen. Hålogaland lagmannsrett er ankeinstans for de seks tingrettene i lagdømmet, samt for seks jordskifteretter. I tillegg er lagmannsretten første instans for rettslig overprøving av avgjørelser fra Trygderetten. -
Kirke Og Lokalitet
Kirke og Lokalitet - En studie på kirkenes forhold til det arkeologiske og topografiske landskapet i Trondenes prestegjeld i middelalderen Marius Opdahl Larsen Mastergradsoppgave i Arkeologi Det Samfunnsvitenskapelige Fakultet Universitetet i Tromsø Våren 2009 Forsidebilde: Kirken på Trondenes. Foto av Reidar Bertelsen. Sammendrag Formålet med denne avhandlingen er å se på hva arkeologien kan fortelle om bakgrunnen til kirkene som i middelalderen inngikk i Trondenes prestegjeld. Avhandlingen omhandler tretten kirkesteder som er nevnt i det etterreformatoriske skriftet Trondjems reformats, og syv kirkesteder som inngår i den middelalderske jordegodsoversikten Trondenes jordebøker. Seks av kirkestedene i Trondenes jordbøker er også med i Trondhjems reformats. Metodisk har det blitt lagt vekt på kirkenes plassering i forhold til det topografiske og arkeologiske landskapet på de ulike kirkestedene. Avhandlingen har ikke tilnærmet seg materialet med utgangspunkt i en bestemt teoretisk tilnærming, men er et forsøk på å analyser det kontekstuelle forholdet mellom kirke, landskap og det arkeologiske materialet i sin helhet. Dette forholdet har videre blitt forsøkt diskutert ut fra målsettingen om å se på bakgrunnen til kirkene. Avhandlingen konkluderer med at også i forhold til kirkene og deres plassering i land- skapet deler de seg inn i to grupper; Kirkene som inngår i Trondenes jordebøker ligger fremtredende plassert på gårder tilknyttet en norrøn elite. Kirkene som utelukkende blir nevnt i Trondhjems reformats, er hovedsakelig plassert i fiskevær, og mangler den framtredende plassering som en ser for de andre kirkene. Bakgrunnen til disse kirkene er mer uklar, men ser ut til å være klart yngre enn kirkene i Trondenes jordebøker. i Forord Med bakgrunn i min barndoms fascinasjon for den, for meg da, mystiske forhistorien og beundring for de modige eventyrerne som avdekket den, ble grunnlaget lagt for mitt valg av arkeologi som (forhåpentlige) faglige karriere. -
Kortnebbgjess Og Hvitkinngjess I Vesterålen
3 Kortnebbgjess og hvitkinngjess i Vesterålen Bruk av områder og individuell adferd Ingunn M. Tombre Jesper Madsen Johnny Bakken Ole-Petter Bergland Jan Bolding Kristensen Bjørn Røsshag NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til opp- dragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resul- tater av eget forsknings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og serien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige prob- lemstillinger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forskningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vitenskapelige resultater i internasjonale journaler og populærfaglige bøker og tidsskrifter. Kortnebbgjess og hvitkinngjess i Vesterålen Bruk av områder og individuell adferd Ingunn M. Tombre Jesper Madsen Johnny Bakken Ole-Petter Bergland Jan Bolding Kristensen Bjørn Røsshag NINA Rapport 3 Kortnebbgjess og hvitkinngjess i Vesterålen. Bruk av områder og individuell adferd - NINA Rapport 3, 32 pp. -
Male Names in X-Son in Brazilian Anthroponymy: a Morphological, Historical, and Constructional Approach
Revista de Estudos da Linguagem, v. 26, n. 3, p. 1295-1350, 2018 Male Names in X-Son in Brazilian Anthroponymy: a Morphological, Historical, and Constructional Approach Nomes masculinos X-son na antroponímia brasileira: uma abordagem morfológica, histórica e construcional Natival Almeida Simões Neto Universidade Estadual de Feira de Santana (UEFS), Feira de Santana, Bahia / Brasil [email protected] Juliana Soledade Universidade Federal da Bahia (UFBA), Salvador, Bahia / Brasil Universidade de Brasília (UnB), Brasília, DF / Brasil [email protected] Resumo: Neste trabalho, pretendemos fazer uma análise de nomes masculinos terminados em -son na lista de aprovados dos vestibulares de 2016 e 2017 da Universidade do Estado da Bahia, como Anderson, Jefferson, Emerson, Radson, Talison, Erickson e Esteferson. Ao todo, foram registrados 96 nomes graficamente diferentes. Esses nomes, quando possível, foram analisados do ponto de vista etimológico, com base em consultas nos dicionários onomásticos de língua portuguesa de Nascentes (1952) e de Machado (1981), além de dicionários de língua inglesa, como os de Arthur (1857) e Reaney e Willson (2006). Foram também utilizados como materiais de análise a Lista de nomes admitidos em Portugal, encontrada no site do Instituto dos Registos e do Notariado, de Portugal, e a Plataforma Nomes no Brasil, disponível no site do Instituto Brasileiro de Geografia e Estatística. Quanto às análises morfológicas aqui empreendidas, utilizamos como aporte teórico-metodológico a Morfologia Construcional, da maneira proposta por Booij (2010), Soledade (2013), Gonçalves (2016a), Simões Neto (2016) e Rodrigues (2016). Em linhas gerais, o artigo vislumbra observar a trajetória do formativo –son na criação de antropônimos no Brasil. Para isso, eISSN: 2237-2083 DOI: 10.17851/2237-2083.26.3.1295-1350 1296 Revista de Estudos da Linguagem, v. -
18-871 Buss Rutetabell & Linjerutekart
18-871 buss rutetabell & linjekart 18-871 Andenes-Sortland Vis I Nettsidemodus 18-871 buss Linjen Andenes-Sortland har 14 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Andenes 07:02 - 15:05 2 Dverberg 14:30 3 Dverberg 14:40 4 Dverberg/Saura Skole 14:30 5 Forfjord Kryss 14:40 6 Ramsa 11:40 7 Risøyhamn 07:00 8 Risøyhamn Andenes 15:30 - 19:45 9 Risøyhamn Skole 07:40 10 Risøyhamn Skole 07:50 11 Risøyhamn Sortland 18:00 12 Skjolde 15:10 13 Sortland 06:15 - 15:30 14 Åse Skole 07:30 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 18-871 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 18-871 buss ankommer. Retning: Andenes 18-871 buss Rutetabell 99 stopp Andenes Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 07:02 - 15:05 tirsdag 07:02 - 15:05 Sortland Bussterminal Nordre Frydenlund Alle 6, Sortland onsdag 07:02 - 15:10 Sortland Hotell torsdag 07:02 - 15:05 Vesterålsgata 59, Sortland fredag 07:02 - 15:15 Telebygget lørdag Opererer Ikke Vesterålsgata 58, Sortland søndag Opererer Ikke Kystvakta Vesterålsgata 51, Sortland Esso Kryss Vesterålsgata 39, Sortland 18-871 buss Info Retning: Andenes Sortland Bru Kryss Stopp: 99 Vesterålsgata 29, Sortland Reisevarighet: 59 min Linjeoppsummering: Sortland Bussterminal, Bru Strand Sortland Hotell, Telebygget, Kystvakta, Esso Kryss, Sortland Bru Kryss, Bru Strand, Strandmyra, Strandmyra Storvikveien, Kringelen, Kvalshaug Kryss, Holmen, Bogan Kryss, Leirbogneset, Liland, Maurnes Skole, Storvikveien Maurnes, Nordkleiva, Reinsnes, Stamnes Kryss, Roksøy Bru, Roksøy Kryss, Vibukt, Vibukt Garasje, Kringelen Forfjord -
We Welcome You As a New Reno-Vest Customer!
We welcome you as a new Reno-Vest customer! Useful information about the waste collection scheme in Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland and Øksnes municipalities 40 years of intermunicipal collaboration Updated: 25 May 2018 We welcome you as a new Reno-Vest customer! This brochure provides a good overview of the waste collection scheme: HUSK DOBBEL Sorteringsguide KNUTE PÅ ALLE POSER. Trenger du grønne, røde eller Er du i tvil om hvilken pose du skal kaste avfallet i, blå poser? Knyt ønsket pose på avfallsbeholderen, så får du en We sort household waste in coloured bags. Food bruk restavfallsposen. poserull av renovatøren. V ATA FALL R OG KART M PI ON scraps in the green bag, clean plastic packaging in the G PA Matrester, eggeskall, Papir, aviser, tidsskrifter, rester av frukt og ukeblader, reklame uten grønnsaker, gamle brød -og plast, bøker med myk og hard bakervarer, blomster og jord, blue bag, paper and carton in the red bag and general perm, emballasje kartong, teposer og kaffegrut, vått eggekartong, drikkekartong hus holdningspapir OBS! Se egen info om OBS! Ikke kast plast returkartonglotteriet. i matavfallet. refuse in an inside-out shopping bag. See page 3. EMBALL TAVFA ST AS RES LL LA JE P Aske, keramikk, porselen, dyre- Alt av plastembal- ekskrementer/kattesand, lasje: • folie • poser • bleier og bind, innpaknings papir flasker • kanner (også jule papir), lær, gummi, • begre • bokser • kaffeposer garn, tau, konvolutter og post- OBS! Kun ren og tørr plast. it-ark med lim, isopor, støvler, Skyll evt. i kaldt vann sko, tekstiler, leker av plast, – fjern matrester. tannbørster ol. -
Annual Report 2020 2 SPAREBANK 1NORD-NORGE Table of Contents
Annual Report 2020 2 SPAREBANK 1 NORD-NORGE 1 SPAREBANK Table of contents SPAREBANK 1 NORD-NORGE 04 From the CEO 08 Strategic compass 10 Our history 12 Timeline 14 Important events 16 Branches 20 Organisation chart 22 Company structure 23 Annual report 24 Group profit analysis 27 Annual report of the Board 28 ANNUAL ACCOUNTS 2020 60 Income statement 62 Balance sheet 63 Changes in equity 64 Cash flow statement 66 Notes 67 Statement by the Bord og Directors and the Group CEO 160 Alternative performance measures 161 Auditor’s report 164 3 Table of contents NORD-NORGE 1 SPAREBANK OPERATIONS 170 Group Management 172 Board of Directors 174 Governing bodies 176 Corporate governance 180 Risk management and internal control 198 Ownership 204 Operations 210 SpareBank1 Nord-Norge Capital markets 218 The SpareBank 1-alliansen 221 The foundations 224 Organisation and HR 226 CORPORATE SOCIAL RESPONSIBILITIY 234 Sustainability in SpareBank 1 Nord-Norge 236 Climate risk (TCFD) 241 Annex 1: Global reporting initiative (GRI) index 256 Annex 2: Carbon exposure in the credit portfolio 262 Annex 3: Stakeholder analysis 2020 264 Annex 4: ‘Samfunnsløftet’s’ contribution to the UN sustainability goals 266 Samfunnsløftet across all Northern Norway 268 4 SPAREBANK 1 NORD-NORGE 1 SPAREBANK Sparebank 1 Nord-Norge SpareBank 1 Nord-Norge is the leading finance house in Northern Norway. The group is part of SpareBank 1-alliansen, an alliance of 14 independent savings banks across the entire country. 5 SPAREBANK 1 NORD-NORGE 1 SPAREBANK Photo: Marius Fiskum DIGITALISATION 2020 was the year that video meetings – up to then meeting between people remains at centre-stage. -
Ramsafeltet På Andøya
Andfjorden Ramsa i 1953 Ramsafeltet på Andøya Bergverksaktivitet gjennom tidene 2005 Bergverksaktiviteten på Ramså på Andøya gjennom tidene Forord Det var trolig Isak Ramså sitt funn av kullbiter i fjæra, litt nord for utløpet av Gårdselva på Ramså, som satte det hele i gang. Det skjedde i 1867. Siden har tanken om et ”industrielt eventyr” våknet og dødd hen mange ganger gjennom de påfølgende hundre år. Det var tidligere en alminnelig mening at alle lagrekker yngre enn den devoniske tidsalder manglet i vårt land, idet man i Norge ikke hadde funnet noen lagrekke som kunne henføres til det lange tidsrommet mellom den devoniske tidsalder og istiden. Påvisningen av en yngre lagrekke tilhørende juratiden på Andøya var derfor både overraskende og interessant, og med større interesse knyttet til funnet ved at formasjonen viste seg å være kullførende. Det er ikke brakt sikkert på det rene hvem som først har funnet kull på Andøya. Et par ganger har Ole Brekkan anmodet Stortinget om belønning som finner av kullene, og kanskje er det han som først har funnet dem i løse stykker. Denne rapporten er ment å gi oversikt over de ”industrielle” aktivitetene tilknyttet Ramsåfeltet. Desember 2005. Idar Nilssen. Sammendrag – oversikt over aktivitet Det er gjort en lang rekke undersøkelser med sikte på kommersiell ressursutnytting gjennom årene, her i kronologisk framstilling. Rene geologiske undersøkelser, med unntak av øglefunn, er ikke tatt med: Side 1867 – funn av kull i fast fjell på Ramså. 3 1868 – bergmester Tellef Dahll befarer området. 3 1869 – første prøveboring. 4 1871 og 1872 – prøveboringer. 6 1874 – regjeringsvedtak om privatisering.