Stort Felt – Liten Dekning
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Stort felt – liten dekning Medierepresentasjoner av mennesker med nedsatt funksjonsevne Institutt for journalistikk og mediefag Høgskolen i Oslo og Akershus Januar 2014 1 Stort felt – liten dekning Medierepresentasjoner av mennesker med nedsatt funksjonsevne Rapport utarbeidet på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Seniorforskere: Elisabeth Eide (prosjektleder, HiOA) Jan Grue (post-doc-stipendiat, UiO) Tonje Vold (førsteamanuensis, HiOA) Øvrige bidragsytere: Fillip-André Baarøy Marie Gjerver Rachel Sande Jacobsen Markus Weisser Forsidebilder: Oppe: Stolthetsparaden 2013, Finn Ståle Felberg/Uloba. Nede: Eli Didriksen Andre bilder i rapporten: Eli Didriksen (copyright, for ytterligere bruk, kontakt fotograf) 2 Sammendrag, rapport om mediedekning av mennesker med nedsatt funksjonsevne Rapporten begynner med et kapittel (1) som forteller hvordan vi har arbeidet, og om tidligere forskning innen mediedekning på dette feltet. Dernest følger et kapittel (2) som setter arbeidet inn i en større teoretisk kontekst. Her følger sammendrag av våre funn når vi har undersøkt artikler hvor funksjonshemming på ulike vis eksplisitt er nevnt: Nedgang i pressedekningen fra 1993 – 2013 (mest i første periode). Oversikten tyder på marginalisering av store menneskegrupper. Foruten kategorien «uspesifisert» er «psykisk utviklingshemmede» den største i vårt utvalg, spesielt i 1993, to år etter HVPU-reformen. Deretter følger «andre diagnoser» (en samlekategori); dernest synshemming og bevegelseshemming (like store). (Kapittel 3) Hovedfokus: Funksjonshemmede er hovedtema i om lag halvparten av våre 1331 registrerte oppslag om funksjonshemmede. I de andre artiklene er det ofte bare nevnt i «forbifarten» i en rekke sammenhenger, eller på en inkluderende måte. (Kapittel 3) Tema: Rettigheter/jus er det temaet som representeres mest (16 prosent), dernest kommer politikk (12 prosent) som ofte er sterkt knyttet opp mot økonomi og allokering av ressurser og idrett (11 prosent), tett fulgt av helse/rehabilitering (10 prosent) og kultur (ni prosent). (Kapittel 3) Avisvariasjoner: Av våre åtte utvalgte aviser har Aftenposten, VG, Bergens Tidende og Dagbladet flest oppslag om feltet. De prioriterer ulike tema: Bergens Tidendehar mest om idrett, Nordlys har størst andel oppslag om rettigheter, tett fulgt av VG og Dagbladet, mens Dagbladet skriver mest om kultur innen dette feltet. (Kapittel 3) Sjanger: Nyhetssjangeren er den mest tallrike, med over halvparten av oppslagene. Men denne går kraftig ned i perioden, mens «meningsstoffet» (kommentarer, leserbrev osv.) øker i omfang. Når det totale antallet artikler som eksplisitt tar for seg funksjonshemming går ned, indikerer det en lavere prioritering fra redaksjonenes side. I reportasjene som har funksjonshemming som et hovedtema finner vi noe av den breiere 3 tilnærmingen, kontekst og hele mennesker, men det er relativt få av disse. (Kapittel 3) Reality-serien Ingen grenser gir et positivt, men overveiende dekontekstualisert bilde av funksjonshemning. Om løsningen på å stille svakere alltid er å ville mer og yte hardere, så vil, i siste instans, et mindretall komme i mål. (Kapittel 4) Paralympics: Flere arenaer er vunnet for utøverne målt i antall priser og spaltemetere, men det gjenstår en del når det gjelder å vri fokuset vekk fra den medisinske tilstanden som en barriere som kan overvinnes ved viljekraft alene.(Kapittel 5) Rekruttering I: Arbeidsmulighetene til personer med større fysiske funksjonsnedsettelser ser ut til å være begrenset i nyhetsredaksjonene. Arbeidet i en nyhetsredaksjon, med unntak av noen deskfunksjoner, ser ikke ut til å være preget av den fleksibiliteten mange med nedsatt funksjonsevne trenger. (Kapittel 6) Rekruttering II: Journalistutdanningene rekrutterer få studenter med nedsatt funksjonsevne, og funksjonshemmede er stort sett lite tematisert i undervisningen. (Kapittel 7) Språk: Det er svært liten bruk av sterkt nedsettende uttrykk som «evneveik», «åndssvak» eller «krøpling». Enkelte funn viser at de ikke er helt utryddet, og «lenket» eller «bundet» til rullestolen er et bilde som holder seg stabilt. Mye bruk av «nedsatt-metaforer», som «blind for», «handikap» eller «for døve ører». (Kapittel 3) Stolthetsparaden blir stort sett neglisjert av mediene, homoparaden får mer oppmerksomhet. (Kapittel 8) Medieaktører med nedsatt funksjonsevne forteller historier om dragkamper med journalistene mellom fokus på individuell skjebne og fokus på rettigheter. (Kapittel 9) Mer forskning, mer fokus på rettigheter og diskriminering, mer ansvar i de store redaksjonene og ved journalistutdanningene. Dette er blant anbefalingene i rapportens sluttkapittel. (Kapittel 10) 4 Forord Vi takker med dette for tilliten Bufdir viste oss da vi søkte om støtte til prosjektet. Takk til Joseph Noel Sengco Vasquez, Edda Stang og Charlotte Lundgren som har vært våre kontakter i direktoratet. Videre vil vi spesielt takke de fire studentene som har bidratt aktivt til prosjektet: Fillip-André Baarøy, Marie Gjerver, Rachel Sande Jacobsen og Markus Weisser. Takk til Asbjørn Johannessen, som har bistått med hjelp med statistikkprogrammet SPSS. De enkelte kapitlene vil i noen grad inneholde de samme referansene og den samme teoretiske tilnærmingen. Vi har valgt å beholde dem slik, siden kapitlene inneholder selvstendige delprosjekter (blant dem to studentoppgaver) som kan leses uavhengig av helheten. I arbeidet med Paralympics-dekningen har prosjektet hatt stor glede av støtten fra journalist og fotograf Eli Didriksen, som har dekket flere av disse arrangementene. Hun har bidratt med gode råd og forslag, samt med profesjonelle bilder til selve rapporten. Vi har valgt å illustrere rapporten med hennes bilder, samt to bilder fra Finn Ståle Feldberg/Uloba og med faksimiler av enkelte avisoppslag. Eli Didriksen har også deltatt i prosjektets ressursgruppe, som har kommet med gode innspill gjennom prosjektperioden. I denne har også følgende deltatt: Ann-Kristin Krokan, Lisbeth Morlandstø, Ingvar Tjøstheim, Berit Vegheim og Bente Skansgård. Bente rakk ikke å bli med på hele distansen, men døde 14. november 2013. Denne rapporten er inspirert av hennes store innsats og tilegnet hennes minne. 2. januar 2014 Elisabeth Eide Jan Grue Tonje Vold Professor, prosjektleder Post-Doc-stipendiat Førsteamanuensis HiOA UiO HiOA 5 Innhold: Forord Sammendrag Kapittel 1: Et underrapportert område. Elisabeth Eide Kapittel 2: Funksjonshemning og representasjonsformer: Bakgrunn, teori og modeller. Jan Grue Kapittel 3: Glemselens slør? En undersøkelse av åtte aviser 1993, 2003, 2013. Elisabeth Eide og Tonje Vold Kapittel 4: Folkekjære funksjonshemmede? Ideologiske premisser for Ingen grenser. Jan Grue Kapittel 5: Uinteressant, uvanlig eller spesielt heroisk? Medieframstillinger av Paralympics-utøvere. Tonje Vold Kapittel 6: Nyhetsredaksjoner – mulighet for jobb eller bare offer- og helteroller? Markus Weisser Kapittel 7: Journaliststudenter ”lenket” til gamle vaner? En undersøkelse av norske journalistutdanningers bidrag til en nyansert mediedekning av funksjonshemmede. Fillip-André Baarøy Kapittel 8: Stolthetsparaden – oversett? Marie Gjerver Kapittel 9: Lei av offerroller og personlig lidelse. Funksjonshemmede medieaktørers versjoner. Elisabeth Eide Kapittel 10: Veien videre Elisabeth Eide 6 Kapittel 1 Et underrapportert område Elisabeth Eide For eksempel er jeg blitt fortalt at forestillingen om det normale har to konsekvenser. For den personen som føler seg utelukket av normaliteten, kan den være en stimulans: Den vekker i ham et ønske om alltid å bli bedre og i stadig større grad minske avstanden til de andre. Men samme forestilling kan også skape marginalitet og utelukkelse … Alexandre Jollien: Lovet være svakheten (2010) Denne rapporten bringer fakta og analyser knyttet til mediedekningen av store grupper mennesker, og bak ligger en antakelse om at funksjonshemmedes situasjon er lite i medienes søkelys. Antakelsen er et stykke på vei bekreftet i den kvantitative delen av undersøkelsen, mens andre deler peker på behovet for debatt om medienes vinklinger og prioriteringer, og om utdanning og rekruttering til journalistprofesjonen. Dette kapitlet prøver å se rapporten på bakgrunn av samfunnsutviklingen og ikke minst gå gjennom noen tidligere funn fra internasjonal forskning om mediedekning av folk med nedsatt funksjonsevne, samt referere til de få arbeidene som er gjort her i Norge. Rapporten kommer i en tid da det er reist debatt omkring medierepresentasjon av funksjonshemmede, særlig i tilknytning til reality-serien «Ingen grenser» (se kapittel 4). Denne overskygger til en viss grad andre vitale spørsmål for grupper av funksjonshemmede, som regjeringsforslaget om rettighetsfesting av Borgerstyrt personlig assistanse, et forslag som strider mot selve grunnideen i ordningen og kan ekskludere både rettighetene til barn og de over 67 år, pluss assisterte sosiale aktiviteter (Selvsagt 2013). I tillegg har Norge i 2013 ratifisert FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Konvensjonen slår fast at alminnelige menneskerettigheter skal gjelde også for mennesker med nedsatt funksjonsevne. De som ratifiserer konvensjonen, påtar seg ” å treffe alle lovgivningsmessige, administrative og andre tiltak som er nødvendige for å virkeliggjøre de rettigheter som er nedfelt i denne konvensjon”. Konvensjonen omhandler særlig rettighetene i FN-konvensjonene om økonomiske kulturelle og sosiale rettigheter og om sivile og politiske rettigheter, men det er også referanse til bl.a. kvinnekonvensjonen