EIENDOMSKONFERANSEN 2013 Rica Seilet Hotel, 6. november 2013 PROGRAM
08.30 Velkommen
08.35 Megatrender for bosetningsmønster v/ Erling Dokk Holm, 1. amanuensis og dekan ved Markedshøgskolen
09.05 Hvor skal folk bo i Møre og Romsdal? v/ Ole Helge Haugen, fylkesplansjef i Møre og Romsdal
09.30 Kaffepåfyll
09.50 Fremtidig bo- og næringsareal og større byggeprosjekter i Molderegionen Molde kommune v/kommunalsjef Eirik Heggemsnes Midsund kommune v/ordfører Einar Øyen Fræna kommune v/kommuneplanlegger Linn Myrstad Eide kommune v/ordfører Ove Silseth Nesset kommune v/ ordfører Rolf Jonas Hurlen Rauma kommune v/ordfører Lars Olav Hustad Vestnes kommune v/daglig leder Roald Fiksdal, Vestnes Næringsforum Aukra kommune v/ordfører Bernhard Riksfjord
12.00 Lunsj
Megatrender for bosetningsmønster
Hvor/hvordan vil vi bo fremover? Bosted/arbeidssted - hvordan arbeider vi i fremtiden?
Velkommen til CITY Minifortellingen om Norge
boliger arbeidsplasser Byen/stedet 1960
bolig utdanning
handel
kultur industri handel bolig Byen/stedet 2012
utdanning bolig
handel bolig utdanning
kultur industri handel bolig De sterkeste driverne bak Kvinnefrigjøring urbanisering og sentralisering? eldrebølge
Høyere utdannning
innvandring Togestasjonen eller havnen definerte byen Janes beskjed til oss alle . Byen vokser fordi den vokser (1 + 1= 5) . Veksten skaper spesialisering . Kritisk masse vesentlig
Kritisk masse
Nok funksjoner
Nok folk Nok funksjoner
.Kulturelle .Kommersielle .Administrative .Helse og utdanning .Bolig .Rekreasjon Hvilke komponenter har en vellykket by?
kommers kultur Kunnskap Politikk/administrasjon Stadig flere eldre må bo sentralt
Kvinnen og barnas rolle
Planlegg byer for privatbiltrafikk på humane premisser
Strukturendring i varehandelen . Reitan . Big Box Shopping . Balansen mellom service og varehandel . Hvor slutter og hvor begynner servicesektoren
Noen ting blir aldri de samme Hvordan utvikle sentrumshandelen? Hvordan tenke infrastruktur . Planlegg byer for kontrollert privatbiltrafikk . Radikal sykkelpolitikk . Bruk vei-investeringer til bedre by, ikke for bedre vei . Bolig- og næringsetablering kun der det er bymessige forhold . Flere offentlige funksjoner inn i sentrum . Håndtere jordvernproblematikken – flytte jord . Urbanisere byens form
Gående og rullende 2/3 sykler Sykkel Gå 2 km 10 km Bolig- og næringsetablering kun der det er kollektiv i nærheten
Bedre by, ikke bedre vei er målet Håndtere jordvernproblematikken – flytte jorden, eller stasjonen De halvoffentlige rommenes verdi . Skaper møter . Skaper trygghet . Skaper tilhørighet biblioteket Der offentlig sektor går foran for å utvikle verdier Flere offentlige funksjoner inn i sentrum . Biblioteker . Omsorgsboliger . Sykehjem . Skoler . kunnskapssentre Boligutvikling driver byveksten Urbanisere byens form – bolig !!
Offentlige rom
På sitt beste? små nok fine nok Gode nok
Sykehus og . Økt transport . Vanskeligere å høyskoler, rekruttere folk hva med dem . Mindre arbeidsmarked . Ingen bedriftsklynger .”ingen taper” . Bidrar til spredning av stadig mer . I direkte konflikt med alle etablerte politiske mål for transport og miljøpolitikk. . Svekker regionutviklingen
Hvor er dette? . Jo selvsagt: midt i mellom to byer Hvor? Å jobbe politisk: Gode prosesser . Skape visjon . Skape delmål . Tverrpolitisk . Stabilt . Bra på de store grepene Hvordan regulere bedre
. Regulere inn mer volum mot flere ytelser . Se til København Skal du være tøff må du forankre det -Ein tydeleg medspelar «Hvor skal folk bo i Møre og Romsdal?»
Fylkesplansjef Ole Helg Haugen – Møre og Romsdal Fylkeskommune 1952: 2012: Folketalet aukar med 2500 personar Folketalet aukar med 2770 personar Fødselsoverskot: 2600 Fødselsoverskot: 560 Nettoflytting: -100 Netto innenlandsk flytting: -880 Netto innvandring: 3090
07.11.2013 Fylkesplansjef Ole Helge Haugen, Møre og Romsdal fylkeskommune 07.11.2013 55 Nokre seigliva mytar………..
• Vi trur at eigne preferanser er dei gjeldende……. • «Det gode liv» defineres av Oddgeir Bruaset…… • To mål tomt med utsikt er det som skal til… • Det norske ideal er småbruk med gangavstand til Karl Johan
07.11.2013 56 «Hvor vil folk bo i Møre og Romsdal?»
• Mest vekst i sentrale kommunar • Sterk vekst i folketalet i og rundt dei store byane • Nærare halvparten av alle kommunane hadde nedgang i folketalet i denne perioden
07.11.2013 57 Kvar er framtidas boligkjøpar?
07.11.2013 58 Kven er framtidas boligkjøpar?
• Nye på boligmarkedet (førstegangskjøper) – Polsk snekkar 35 år som skal hente familen om nokre år, eller 25 åringen som flyttar heimefrå?
• Dei som byter bolig. – 55 + som er lei hagestell og skal ha lettstelt leilighet eller det unge paret som får barn og treng meir plass?
• Har vi ein boligpolitikk som er tilpassa dagens demografisk utvikling?
07.11.2013 59 Kven er framtidas boligkjøpar?
07.11.2013 60 Kven er framtidas boligkjøpar?
07.11.2013 61 07.11.2013 62 «Hvor skal folk bo i Møre og Romsdal?»
• Sentraliseringa held fram • Sentralisering av arbeidsplassar går fortare enn sentralisering av folk. • Behov for variert boligtilbud • Behov for å tenke regionalt - samordning mellom kommunar. • «Midt mellom» er ikkje sentralt men usentralt. 07.11.2013 63 Molde 2028 Hvor står vi?
Eiendomskonferansen 06.11.13
Eirik Heggemsnes kommunalsjef i Molde kommune Mandag 31.10.2028
LIVSSTIL Spillere og trenere pepet av banen: En time i bilkø - Hva gjør det med Femte strake tap for formsvake MFK helsen vår? Trolig Adeccoligaen neste år, også.
Helseministeren Krever Krevende etablering grundigere planlegging av Tilflyttere fortviler over situasjonen på boligmarkedet akuttsykehuset og mangelen på ledige barnehageplasser. Flytting til Trondheim eller Oslo er eneste utvei for Eli og Per Olsen som nå takker nei til drømmejobbene i Molde.
Byggestart utsatt nok en gang
Dødt sentrum Stadig flere må stenge - ingen tør satse i Molde sentrum. Onsdag 06.11.2028
Knallsterk prestasjon på Old Trafford: Overbevisende 2 – 1 seier mot Manchester United! MFK videre i Champions League.
Helseministeren Kamp om lokalene imponert over Butikkdrivere byr over hverandre for å kapre de beste butikklokalene i akuttsykehuset Molde sentrum. «Kapasiteten er helt sprengt, og vi må se videre på hvordan vi kan utvide tilbudet» sier lederen for Molde sentrum. Sjøfronten har vært viktig for utviklingen.
Tomtevalget var rett!
Boligboom gir rekordvekst Mer trafikk Både fødselsoverskuddet og netto tilflytting til Molderegionen er enn ventet høyere enn noen gang! Det viser tall for 3. kvartal 2028. Den rike for tilgangen på byggeklare tomter er nok en viktig forklaring, sier Møreaksen tidligere ordfører Torgeir Dahl. Som pensjonist nyter han livet i det - nedbetalt om nye, attraktive boligfeltet på Haukabøen. tre år!
Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2022
Molde kommune skal: • være pådriver for vekst og samarbeid i regionen • ha vekst og utvikling i hele kommunen • drive et aktivt folkehelsearbeid • levere gode tjenester til sine innbyggere • være en effektiv tjenesteleverandør • være en attraktiv arbeidsgiver • ha økonomisk handlefrihet • ha en effektiv og veldrevet organisasjon Befolkningsutvikling, Molde Reell vekst, mål og prognose (SSB) 30000
29000
28000
27000
26000
25000
24000
23000
22000
21000
20000 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Mål Prognose Reelt Inn- og utpendling Pendling Kommunedelplan Molde vest
Arealplan for Molde kommune fra Strande i øst til grensen mot Aukra kommune i vest. Tema: • Boligareal • Landbruk og naturforvaltning • Næringsareal • Markagrense – grønn struktur • Miljø og klima • Handel- service, næring • Kommunale tjenestebehov • Trafikk og samferdsel
Felles akuttsykehus Nordmøre og Romsdal
Tomtealternativ for felles akuttsykehus på strekningen Hjelset – Frei utredes Tre tomtealternativ i Molde: Mork, Oppdøl og Roaldset Samferdselprosjekt
Bedre trafikale forhold: • Møreaksen • Bypakke - gang- og sykkelveier • Kollektivtilbudene • Lønset-Hjelset • Langfjordtunnellen
Boligutvikling
Antatt behov: 250 nye boenheter pr år frem mot 2020. Fokus på fleksibelt og variert botilbud Større pågående prosjekter: Boenheter • Øvre Eikrem / Eikrem Panorama ca 350 • Grand Fiære ca 350 • Kringstad ca 200 • Røbekklia ca140 • Elgsåslia ca 100 • Strandelia 150 – 200 Næringsareal
• Årødalen 110 mål • Skjevikåsen 60 mål • Åsan (Skåla) 100 mål
Større byggeprosjekt kommende fem år (ufullstendig liste)
• Vågsetra skole • Molde kulturskole • Barnas hus barnehage • Krisesenteret for Molde og Omegn • Sofus Jørgensens gate • Romsdalsmuseet • Tinghuset • Molde havn • Retiro • Sjøfronten • Felles akuttsykehus • Molde v.g skole • Romsdal v.g skole Takk for meg! MIDSUND KOMMUNE PLANER/TANKER I ET 10-15 ÅRS PERSPEKTIV • Anntall boenheter/år: 15-25 – økes i forb. med Møreaksen.
• Hvor i kommunen: Midsund sentrum, Akselvoll, Ugelvik, Magerøy, Sør-Heggdal, Nord-Heggdal, Sundsbø, Tangen, Midøy og Raknes.
• Industriområder : Tilrettelegge for utbygging i kommunens eget industriområde (sjønært/fjell) utenfor Midsund sentrum – ca. 200 dekar med utvidelsesmuligheter. (under planlegging).
• Utvide til flere industriområder ved utfylling ved bruk av fjellmasser fra Møreaksen (under planlegging).
STØRRE KOMMUNALE/PRIVATE BYGGEPROSJEKT • Kommunalt administrasjonsbygg- oppstart 2014/2015- budsjett på ca. kr. 12 mill.
• Simulatorsenter for fiskebåter/havbruk oppstart 2014/2015- budsjett på ca. kr. 20 mill. Eiendomskonferansen 2013 – Rica Seilet
Fræna kommune Kommuneplanlegger Linn Eidem Myrstad Planer for nærings- og boligbygging • Fræna kommune: – Gjeldende kommuneplan (arealdel) vedtatt i 2003 – Nytt planforslag nylig ute på høring
• Næringsutvikling og boligbygging er satsingsområde i kommuneplanens samfunnsdel Boligbygging i Fræna kommune
• Positiv folketallsutvikling – Spesielt aksen Tornes – Malmefjorden, og Jendem – Stor utpendling
• Knapphet på byggeklare tomter i felt
• Vedtatt boligbyggingsprogram 2012-2016 – Kommunale reguleringsplaner: • Korsmyra (Bud) • Dalelia (Elnesvågen) • Tornes • Lauvåsen (Sylte) Boligbygging (forts.)
• Private reguleringsplaner: – Elnesvågen: • Haukås nedre (Block Watne) • Haukås øvre (Haukås panorama) • Haukås sentrum (Høstmark) – Jendem
• Elnestangen, Elnesvågen Kommuneplanens arealdel – planforslag: boliger • Søre Fræna: – Jendem – Hoem – Aureosen – Vorpebakken (Jendem, LNF-b) • Sylte og Malme: – Malmefjorden – Malmedalen (LNF-b) • Bud – Hustad – Farstad: – Noen mindre boligområder – Flere områder til LNF-b (tillat med spredt bolig)
Tilrettelegging for næringsareal
Industriområder: • Varhol industriområde, Myrbostad (220 daa)
• Galten industriområde, Malmefjorden(ca. 100 daa) Tilrettelegging for næringsareal, forts.
Industriområder: • Ura industriområde, Eidem (35 daa)
• Harøysund med Indre Harøy og Vestavika industriområder (500 daa)
Tilrettelegging for handel og næring Næringsområder: • Forslag om å utvide Holamyra næringspark, Malmefjorden (ca. 90 daa)
• Dalemyra bransjesenter (100 daa)
Sentrumsutvikling
Elnesvågen: • Rundkjøring i øst • Undergang under fylkesveien • Byggemodne sørsiden av fylkesveien
Skolebygg
• Utbygging av skoler – Jendem – Sylte • Kostnadsregnet til ca. 85 mill. • Renovering og utbedring av uteområde – Fræna ungdomsskole • Kostnadsregnet til 16 mill. – Flytting av elever fra Bud og Hustad? • Skolen må utvide med 200 m2 • Kostnad på ca. 6 mill. Helse/omsorg
• Revisjon av PROF-plan (pleie, rehabilitering, omsorg og forebygging) – Foreslår å legge ned Farstad aldersheim • Alt. 1: bygge om til omsorgsboliger • Alt. 2: avvikle på Farstad – Bygge nye omsorgsboliger i Elnesvågen • Salg av Helsesenteret i Elnesvågen – Ombygging til leiligheter? – Utleie av kontorlokaler?
Vekstområde - endring i folketall siste 10 år Sentralt mellom byene
Kristiansund 24000
Averøy 5600 Eide 3500
Fræna 9500 Gjemnes 2600
Aukra 3300 Misund 2000 Til sammen 76000 Molde 25500 innbyggere Industriområde 500 daa
Kalk
Industriområde 200 daa
Kalk
Kalkstein/turist Treforedling / Trappestudio Vekstbedrift Buss og Lastebil Anleggsfirma Trelasthandel Miljøstasjon Verksteder Bil / Traktor / Truck Rørlegger
Ledig areale 200 da 500 daa disponibelt Næringsliv
• Klargjøre tomt for brannstasjon – bygge ny • Infrastruktur for nyetablering i Skjelvika • Omregulering veg for steinbedrifter • Reguleringsplaner for turisme
Boligbygging • Bolli (kommunalt) 4 tomter klare • Lyngstad (komm/priv) 8 tomter klare /++ • Vevang (kommunalt) 10 tomter klar til våren • Midteide (privat) 10 ledige tomter • Teigene (privat) Reguleres 80 boenheter • Krakeli (flere private) > 10 tomter ledig +++ • Halåsen (kommunalt) Regulering pågår • Sentrum / Møllerop - Boligfelt /Næring Næringslivet i Eide Jordbruk / Skogbruk Bergverk (3 kalkgruver) Steinbearbeiding (>10 bedrifter) Anleggsdrift (grunnarbeid) Byggefirma / Trelasthandel Betongrenovering Transportfirma / Rederi Trappeprodusent (Trappestudio) Konfeksjon (Lanullva) Servicebedrifter / Verksted Dagligvarehandel / Spesialbutikker Spisesteder / Frisør / Foto Vekst-bedrift Planer for bolig/næring i Nesset fram til 2020
Eiendomskonferansen Onsdag 6. november Kommuneplanarbeidet
• Mål for Nesset mot 2020:
Snu befolkningsnedgangen, stabilisere folketallet og legge til rette for vekst gjennom å fortsette å framstå som en attraktiv bokommune med gode kommunale tjenestetilbud, et desentralisert bosettingsmønster og en aktiv næringspolitikk gjennom satsing på lokalt entreprenørskap og vekst i næringslivet
• På godt norsk: Framstå som en attraktive bo- og arbeidskommune. Behandling av innsigelser i Miljøverndepartementet … rettelse: Kommunal og moderniseringsdepartementet
• Eikesdal alpin • Ervervsområde Aurstupet • Sykkelsti Torbuhalsen – Naustvikan • Boligområde Langset • Oppdrettsanlegg Fressvika Boligbygging
• Utviklingstrender – Boligundersøkelse i 2011: Av 253 besvarelser/husstander vurderer 170 leiligheter i Eidsvåg sentrum – Førstegangsetablerere kjøper hus til oppussing – ”Folk i alle hus” og ”Folk i tomme hus” en suksess!
• Hva skjer? – Kommunen har gjennom kommuneplanarbeidet lagt ut områder for boligbygging i alle bygder. – God aktivitet i bygging av leiligheter i Eidsvåg – både for utleie og salg – Regulerte boligfelt I Eidsvåg, Eresfjord og Raudsand – Nytt boligfelt på gang i Eresfjord Boligundersøkelsen 2011
Hvor stor leilighet ønsker dere 120
100
80
60 Aksetittel
40
20
0 Under 50 kvm 50 - 75 kvm 75 - 100 kvm 100 - 125 kvm Over 125 kvm Ikke svart Serie1 7 66 98 22 5 55 Eidsvåg sentrum Sentrumsplan snart klar for høring
Regulerte hyttetomter
Antall Lokalisering Utbygger tomter 20 Øverås Jostein Øverås mfl
50 Bjørnsonsfeltet Odd Arne Langset
15 Rødfjellet Magne Løseth
90 Kleppen Kleppen utmarkslag
6 Buvika Gunnar Buvik
3 Ranvika Arnt Inge Ranvik
33 Meisalfjellet Under arbeid
30 Vistdalsheia Under arbeid
247 Kommunale byggeprosjekt 2015: Behov for 15 tilrettelagte boliger for eldre Reguleringsplan for Vorpeneset - Eirawater AS med industrikai for skiping av vatn Toven Næringspark Oppstart av reguleringsplanarbeid Bergmesteren Oppstart av reguleringsplanarbeid Landets største deponi og best kartlagte mineralforekomster?
Eiendomsseminar Molde 6. november 2016
Ordfører Lars Olav Hustad Rauma kommune 400 innbyggere 300 arbeidsplasser 200 boliger 100 millioner 3 hovedmål - 8 hovedstrategier
Vekst og utvikling 400 innbyggere –
300 arbeidsplasser - 200 boliger
Basis Basis næringsutvikling
Næringsvekst Sentrumsutvikling
Utvikling reiseliv reiseliv Utvikling og handel
Boligutvikling
Tilflytting og innvandring
ng Samferdsel/regionforstørri
Folkehelse, og miljø kultur
Boligområder • Måndalen – nytt felt Raknem 2014 - 15 tomter • Åfarnes – nytt felt Åfarnes 2 2015 – 30 tomter • Åndalsnes – nytt felt Skottemarka 2015 – 10 tomer • Isfjorden – nytt felt 2016 – 50 talls tomter
• For øvrig ca 50 tomer ledige kommunale tomter • I tillegg kommer private felt/utbyggere Sentrumsplan Åndalsnes Sentrumsplan • Opprusting av infrastruktur for 60 mill. kroner 2014-2017 • 20.000 m2 nytt utbyggingsareal • 200 boliger i sentrum • Blanda bebyggelse butikk/kontor/bolig • Tindesenter Kommunalt investeringsprogram 2014-2017
Tiltak 2014 2015 2016 2017 Isfjorden skole 30 000 50 000 3,5 Læringsverkstedet 25 000 barnehage Isfjorden Leiktun barnehage Isfjorden 5 900 Oppgardering formålsbygg 5 000 5 000 5 000 5 000 Oppbygging- oppgradering 7 500 2 000 omsorg/sjukeheim Vann, veg og avløp 10 000 10 000 10 000 10 000
Samlet investeringsprogram 2014-2017 er 305 mill. kroner Næringsliv – akkurat nå
Rema 1000 Raumasenteret
Coop Kavli Klær Status Planer
Vestnes kommune
Eiendomskonferansen, Molde 6. november 2013
Vestnes Næringsforum Ca. 6 600 innbyggere Ca. 352 km2
• Kystsoneplan (2003)
• Kommuneplan (2006) Vestnes Næringsforum Status i kommunale planer (1)
• Rullering av kommuneplan 2014 – 2025 - planstrategi (2012) - planprogram (2013) - samfunnsdelen (våren 2014) - arealdelen (i løpet av 2014)
• Interkommunal plan for Romsdalsfjorden - planprogram (2013) - planarbeid innen 2015 (?)
Status i kommunale planer (2)
• Utvikling av Helland sentrum - Tettstadsutviklingsprogrammet (1998 >) - Kjøpmannsgata med tverraksen (2011-13) - Plan- og designkonkurranse, sjøfronten (2013/2014) - Ny reguleringsplan for hele sentrum (2014) - Utbygging av sjøfronten (fra 2015?) Status i kommunale planer (3)
• Kommunedelplan Møreaksen - planprogram (2012) - kommunedelplan (november 2013) Sentrumsutvikling
Helland (ca. 2 500 innbyggere)
• Kompakt • Enhetlig • Sentralt • Ubestridt • Ingen gjennomgangstrafikk
Betjener også kunder fra deler av Rauma, Ørskog, Skodje og Haram Helland sentrum
Helland sentrum Kataholme n Møreaksen
Vestnes Næringsforum
Vestnes Næringsforum 11/7/2013 11/7/2013 «Knutepunktet Vestnes» (Jørgen Amdam, 2012)
«Valgmuligheter andre bare kan drømme om» Victor Norman, 2013
132 Næringsarealer
Vestnes Næringsforum Nærings- og forretningsareal sentrum
Helland i og ved Vestnes Brygge i planlagte og mulige leilighetsbygg i Kaigata og i Kjøpmannsgata Fokusområder Sjøfronten Postvegen / Kjøpmannsgata Hammeråsparken Leiligheter i blokk (plass til flere)
Vestnes Næringsforum Næringsareal i øst og vest
Vik / Tomrefjord ca. 80 daa innkjøpt i tillegg Vestnes / Furneset Ny arealbruk etter fergeslutt Skorgeneset Dypvannskai, ledig areal ca. 80 daa kan klargjøres Tresfjord Noe ledig areal Daugstad Område under regulering Vikebukt Areal under utvidelse Nytt areal Åsane
Vestnes Næringsforum Arbeidskraft og kompetanse
Ca. 3 300 arbeidstakere Ca. 2 800 arbeidsplasser Ledig kapasitet ca. 500 (pendler ut i dag) Hovedsakelig til og fra Molde, Rauma, Haram og Ålesund Ubetydelig arbeidsledighet
Vestnes Næringsforum Boligareal
Vestnes Næringsforum Boligområder vest
Fiksdal 34 tomter, private utbyggere Tomrefjord 30 tomter Bårdsneset (skolen, sjøen) Vik ca. 60 daa, nært Møreaksen Nerås grunneiere melder ca. 25 mulige tomter
Vestnes Næringsforum Boligområder sentrum / sentrumsnært
åsbygda ca. 50 daa (ved Flatevågen) Hagneset ca. 20 daa (delvis regulert) Furneset ca. 20 tomter (klar til salg) Vorpeneset ca. 20 daa aktuelt Helland 12 leiligheter under bygging, 30 planlagt intensiv byggeperiode, potensiale for mer Ramberget 50 tomter under regulering Remmem ledige areal og tomter
Vestnes Næringsforum Boligområder øst
Skorgen Stort potensiale ved etablert byggefelt Tresfjord Sylteråket og ved Tresfjord Museum forenklet saksgang etter Tresfjordbrua Daugstad Spredt; fokus i ny kommuneplan Vikebukt Økt attraktivitet etter Tresfjordbrua Bakneset I kommuneplanen, aktuelt for utbygging
Vestnes Næringsforum Vestnes kommunes ambisjoner
• Kommunens rolle som tilrettelegger (sikre areal, bygge ut infrastruktur) • Identifisere behov i samfunnet • Imøtekomme behovene • Se i ”glasskula”
• Være en JA–kommune • i næringsutvikling • for bolyst Utfordringer
• Hvordan utnytte de store mulighetene som endringene innenfor samferdselssektoren kan medføre («Midt i blinken»- effekten) ? • E39 nord – sør • E136 øst - vest
• Hvordan kan samspillet mellom kommunen og næringslivet bli bedre?
Velkommen til Vestnes!
Vestnes Næringsforum
Falkhytten 2014-2015: 21 enebolig+konsentrert Torhaugmyra 2014-2016: -19 enebolig+konsentrert. Totalt ca 30 - Storhall 2016-2020: - Ca 30 enebolig og konsentrert Tiltak nr. Beskriving 2014 2015 2016 2017 Totalt 201000 Riksfjord skole - utgreiing og hovudutbyggjing 1 500 000 - - - 1 500 000 201100 Energisentral skole og andre bygg 4 000 000 - - - 4 000 000 210200 Julsundet skole og fleirbrukshus 2 000 000 1 000 000 4 000 000 44 000 000 51 000 000 210201 Paviljong Julsundet i rehab.periode 3 000 000 - - - 3 000 000 220012 Renovering Aukratun 3 500 000 23 000 000 24 000 000 - 50 500 000 235000 Utb. Bergetippen barnehage inkl. planlegging 5 000 000 - - - 5 000 000 257000 Kulturhus og basseng 1 000 000 5 000 000 14 000 000 54 000 000 74 000 000 303200 Tilbygg Bergtun, ny bueining 2 700 000 - - - 2 700 000 309200 Rehab/nybygg/bufellesskap/heildøgns omsorg 2 000 000 50 000 000 120 000 000 48 000 000 220 000 000 312001 Avlastnings- og rehabiliteringsbustad 2 000 000 35 200 000 - - 37 200 000 313000 Julsundet omsorgsbase, planlegging - - - 4 000 000 4 000 000 601100 Breiband - kommunal eigenandel 2 500 000 1 000 000 - - 3 500 000 601204 Industriområde I-3 Hollingen, grunnkjøp 1 800 000 - - - 1 800 000 601300 Utviding Hollingen industriområde 1 000 000 - - - 1 000 000 601401 Grunnkjøp Åsdalen 5 000 000 - - - 5 000 000 645201 Sentrumsområde Julsundet, avkøyring 400 000 9 000 000 - - 9 400 000 645202 Oppgradering Nautneset industriområde 300 000 3 000 000 - 3 000 000 6 300 000 645500 Opparbeiding utbyggingsområder 1 000 000 2 500 000 - - 3 500 000 645501 Opparbeiding industriområde Nyland Aust 3 000 000 - - - 3 000 000 645502 Utbygging Åsdalen/MFK 23 000 000 - - - 23 000 000 648011 Vatn - utkifting ABSR Sanden - Hukkelberg 100 000 4 800 000 - - 4 900 000 648113 Vassleidning Fræna - Hollingsholm 4 500 000 3 000 000 - - 7 500 000 651001 Vassleidning Hollingsholm - Julsundet sentrum 500 000 3 000 000 - - 3 500 000 679101 Gang- og sykkelveg Falkhytten - Horrem - Solem 25 000 000 - - - 25 000 000 679103 Gang- og sykkelveg Solem - avkj.Røabukta 500 000 6 000 000 - - 6 500 000 683014 Veglys Eikrem 3 200 000 - - - 3 200 000 - T O T A L T 98 500 000 146 500 000 162 000 000 153 000 000 560 000 000 PROGRAM
12.00 Lunsj
12.45 Hva skal bygges? - Innovativt samarbeid mellom næringsaktører v/Torbjørn Hjelden. adm.dir Grande Fabrikker AS - Sett fra kundens side- hva ønsker de som skal bo i regionen? v/ Gro Bjørnarheim Østby, avdelingsleder, EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS
13.15 Uavhengig kontroll v/ Vidar Hofseth, Project Manager XPRO AS
13.45 Kaffepåfyll
14.00 Rehabilitering av eksisterende næringsareal til lavenergistandard. Visjoner, utfordringer, kostnader og lønnsomhetsberegninger; er det verdt å gjennomføre? v/Lars Henning Engblad, sivilingeniør og rådgiver Bygningsforvaltning Multiconsult AS
14.30 Fremtidens bygg er grønne og energismarte! v/Magni Fossbakken, seniorrådgiver Enova SF
15.10 Markedsrapport Møre og Romsdal v/ Peder Normann Raknes, daglig leder Raknes Rådgivning
15.30 Vel hjem! NÆRINGSLIVET SOM SAMFUNNSUTVIKLER Lokalpatriotisme eller forretningsstrategi – Eller garantist for optimisme? v/ Torbjørn Hjelden INNFJORDEN – RAUMA I MINIATYR.
Ca. 400 innbyggere (Rauma totalt ca 7400) Ca. 20 små og større bedrifter (hvorav 3 kraftverk) Ca. 12 gardsbruk - 18 lag og organisasjoner. Vel fungerende oppvekstsenter, samfunnshus, kapell, nærmiljøanlegg med ballbinge, idrettsplass, lysløype, skiløyper, 4 åpne fjellhytter, naust og båter,. Bøstølen - Hytter - Toppturer Bygda er godt organisert Samarbeidsvilje og dugnadsånd
BEDRIFTENE MED POSTNR. 6315 INNFJORDEN SYSSELSETTER CA. 130 PERSONER
Arvid Gjerde AS 50 Grande Fabrikker AS/ Grande Interiør AS 38 Edvin Gjerde AS 5 Brødr. Ulvestad AS 4 Bønder 15 Oppvekstsenter 10 Toppbikes 1 GK service 1 Haun Håndlaga 2 Lensmansgarden 2 Bårdsgarden 1
Sum 129 SITUASJON I 2007
Ei bygd i ”byggedvale” Nesten ingen bygging de siste 10 åra Ingen ville bygge i det kommunale boligfeltet (Gridsetfeltet) som hadde stått uten aktivitet, og blitt ”snakket ned” siden starten av 90-tallet, på grunn av at alle sa det var for bratt!! Ungdommer som ville bo i bygda fikk ikke andre tomter eller et sted å bo ETABLERING AV INNFJORDEN 2020.
Etablert 2004. Innfjorden 2020 er en ”uformell” prosjektgruppe med utspring fra 3 innfjordsbedrifter
FORMÅL INNFJORDEN 2020
Få i gang boligbygging i Gridsetfeltet – ungdomsboliger. Utvikle flere tomtealternativ. (Nordbøfeltet) Forsøke å skape et mer dynamisk boligmarked med ulike tilbud i størrelse og pris. Frigjøre eneboliger ved å friste besteforeldre- generasjonen over i nye leiligheter VISJON –PRESENTERT I 2008 ERFARING SÅ LANGT
TING TAR TID!! Vanskelig å få frigitt attraktive områder til bygging Trangt om plassen. Landbruk, fornminner, reguleringsendringer, høringer, grensejustering, osv. osv. Krever ”kondis” og tålmodighet Boliger er ”ferskvare” Mange har ramlet av på grunn av lang ventetid. Andre tilbud har dukket opp Endring i familiesituasjon Byggestart 4-mannsbolig i 2008
STATUS JUNI 2011
9 leiligheter 80-120m2 + 4 nye eneboliger PLANLA OPPSTART AV BYGG NR. 3 VÅREN 2012 – MEN… STOPP
BEHOV FOR EKSTRA AREAL KRAV OM NY REGULERINGSPLAN DET FINNES OVER 20 INSTANSER SOM KAN KOMME MED INNSIGELSER.
NORDBØFELTET
Velvillig grunneier Landbruksinteresser kontra utbygging Gjennomførte privat regulering
MEN, NOEN HADDE BODD HER FØR…
Forundersøkelser 2009 Utgraving 2012 Byggestart 2013 STATUS NOVEMBER 2013 2020-MODELLEN.
Finne tomter Finne en utbygger Stille garantier for salg av boenhetene. Sette i gang å bygge.
Alle leiligheter er så langt solgt før ferdigstillelse Av 8 leiligheter under bygging er 6 solgt Av 4 leiligheter med byggestart 2014 er 2 solgt Garantier ”rulles videre” til neste prosjekt. Nye leiligheter er lettsolgt INNFJORDEN 2020
Er ikke registrert som noe foretak Har 1 dokument. Bedriftene bak har ingen intensjon om å tjene penger på prosjektene Regner med hjertet og ikke kalkulatoren Har vilje og lyst til å bidra til positiv utvikling av lokalsamfunnet
BONUS
Kjekt å gjøre noe sammen Mange gode diskusjoner Kontaktskapende mot ungdommene Omdømme og rekruttering for bedriftene vi representerer
VEIEN VIDERE
Fortsette boligutviklingen i Innfjorden etter samme modell.
Rauma kommune har målsetting om 400 flere innbyggere, 300 arbeidsplasser og 200 nye boliger innen 2025
Vi har bygd 21 så langt, og planlegger for at kommunens målsetting skal bli suksess
Vi ønsker å bygge 4-6 boenheter pr.år fremover
Få kommunale tomter i Innfjorden inn på samfunnsplanen.
Kommunen må sørge for infrastruktur i Gridset 2, og planleggingskapasitet og rask saksbehandling.
NESTE ETAPPE – GRIDSET 2
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN, VELKOMMEN TIL INNFJORDEN ;-) Hva skal bygges ? – Sett fra kundens side – hva ønsker de som skal bo i regionen?
EiendomsMegler 1 Midt-Norge AS - Molde Gro Østby Avdelingsleder/Eiendomsmegler
Molde, 6. november 2013
Boligmarkedet er mer interessant enn sex (antall treff på Google siste 12 mnd)
Men hva skjer med boligmarkedet i Molde-regionen? Makroøkonomiske bakteppe
Vi importerer lav rente og ledig arbeidskraft (Arbeids)innvandrere til Midt-Norge følger et boliglivsløp hvor 2/3 trer inn på det ordinære boligmarkedet etter ca 5 år. De har gjeldsbetjeningsevne, men må spare opp egenkapital
Boliglivsløp for arbeidsinnvandrere til Midt-Norge (forutsatt gjennomsnittlig lik adferd som arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa)
Fase 1: 1.-3.år Fase 2 : 2.-5.år Fase 3 & 4 : 5.-10.år
Etter 5 år:
Ca 5 per husstand, nyankommet 2/3 blir i Norge 1/3 reiser hjem
Ca 2,5 per husstand, etablert
Restrende Trondheim; 1,76 Antall per per Antallhusstand Tid
Kilde: Samarbeidsrapport NIBR/ Fafo 2012, Utvikling av boforhold blant arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa over tid, SSB, EM1 Analyse Netto befolkningsutvikling bestemmer behovet for nye boliger. Tilførsel av nybygg skaper dynamikk i hele boligmarkedet
Netto befolkningsutvikling:
• Fødte • Døde
• Tilflytting, innenlands Demografisk sammensetning: • Utflytting, innenlands • Alder • Innvandring • Familiestruktur • Utvandring • Hvor flytter de fra? = Netto befolkningsutvikling Dynamikken i boligmarkedet • Hvem er innvandrerne, og hva ønsker de? • Balansen tilbud / etterspørsel • Tilførsel av nye boliger = Boligtype som etterspørres• Rentebane og framtidsutsikter • Økonomi og kjøpeevne • Psykologi og mediebilde
= Farten i boligmarkedet Folkeveksten i Molde-regionen 1. halvår 2013
Folkevekst 1.halvår 2013
140 120 100 80 60 Folkevekst 1.halvår 2013 40 20 0 -20
1551 Eide 1502 Molde 1547 Aukra 1539 Rauma1543 Nesset 1546 Sandøy 1548 Fræna 1554 Averøy 1535 Vestnes 1545 Midsund 1557 Gjemnes Det vil også være noe vekst i randkommunene til Molde, særlig Fræna, men ellers er veksten liten i antall i forhold til Molde Kommune
Estimert befolkningvekst Molde og randkommuner (SSB MMMM)
Molde 2013-2023: Molde 2013-2018: + 2 957 stk / 11 % + 1 531 stk / 6 %
Fræna 2013-2023: Fræna 2013-2018: + 1 025 stk / 11 % + 529 stk / 6 %
Rauma 2013-2018: Rauma 2013-2023: + 152 stk / 2 % + 275 stk / 4 %
Aukra 2013-2018: Aukra 2013-2023: + 184 stk / 6 % + 344 stk / 10 % Kjøpeevne og betalingsvilje for nybygg Kjøpsevne
Kilde: Kommunemonitor. Prognoseent. 2 x disp inntekt. (2husholdning) Kjøpeevnen i Molde er relativt jevnt fordelt mellom aldersgruppene, og bra i
forhold til bruktboligprisnivået i kommunen
25 - 29 2,9 MNOK
30 - 39 3,5 MNOK
40 - 54 3,9 MNOK
55 - 64 4,0 MNOK
65 - 74 3,8 MNOK
75 + 3,8 MNOK
Gjennomsnittlig kjøpsevne per aldersgruppe, aldersgruppe, per kjøpsevneGjennomsnittlig topersonshusholdninger
Leilighet
2,4 MNOK Småhus 2,9 MNOK
Enebolig 3,5 MNOK
Nybygg (41`/m2) 49 m2 73 m2 98 m2 122 m2 Gjennomsnittlig boligpris Gjennomsnittlig
1 MNOK 2 MNOK 3 MNOK 4 MNOK 5 MNOK
Kilde: Prognosesenteret/ SSB, Kjøpsevne basert på Brutto formue, gjeld, inntekt og gjeldsgrad x2. Eiendomsverdi og EM1 Analyse Boligkjøperne (og banken) har bestemt hva de vil kjøpe for. Dette må vi høre på for å sluttselge nybygg
Boligkjøperne forholder seg til totalpris (avgjort sammen med banken) og totalopplevelsen av boligen. Får jeg en god bolig for denne prisen? Kvadratmeterpriser er i mindre grad i fokus hos boligkjøperne
Kilde: EM1 Nybyggkjøperanalyse september 2013, NORFAKTA for EM1MN, Nybyggkjøpere Trondheim Nybygg henvender seg til de samme kjøperne som bruktbolig, men ligger prismessig i øvre segment. Nybygg påvirkes mer av kjøpeevne og svingninger i markedet
Nybygg-priser i Molde-regionen Prisen på nybygg kan ikke frikobles fra kjøpeevnen (og beregnes fra dagens kostnad) Med de nybyggprosjektene som er med i analysen til Econ er det store forskjeller på kvadratmeterpris pr BRA:
Lavest: Kr 12.400 Høyest: Kr 51.000 Snitt: Kr 27.100
Kilde: NEF / EM1 Analyse / Econ Nye boliger – Midt-Norge Nybygg i Molde-regionen: Hva ønsker kjøper? Resultat fra boligkjøperanalyse: Mer lettvint og ikke vedlikehold, her underforstått også at det er ny standard og byggeteknisk garanti er av de viktigst argumentene for ny bolig. Beliggenhet av prosjektet og i prosjektet er viktig for valg, men ikke avgjørende. Mindre viktig er hvem som utbygger og om boligen er energibesparende.
HvorforViktigste kjøp årsak i det til aktuellekjøp av ny prosjektet bolig Hvor fornøyde er Tidspunktde med kjøpet for kjøp i boligen av boligen i prosjektet bra konsept mer lettvindtbeliggenhet kuntilpasset påmindre tegninger mine plass behov megettilfeldig fornøyd ikke vedlikehold Byggingen var i ganger nytt nærhetmer ganskeplass til sjøen fornøyd endret familieforoldukjentverken eller Noen boliger var ferdigvar fint der ha noe eget praktiskganske og enkeltmisfornøyd geografiskevar ledig ønske bolig der boligen var ferdig megetselveierutsikten misfornøyd parkeringsmulighete stort og0 0%flott % 0 10% %5 % 10 %20 10% % 20 %30 %15 %30 %40 %20 %40 % 50 %2550 % % 60 % 3060 % 70 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 %
Kilde: EM1 MN Boligkjøperanalyse August/September 2013 Norfakta Eksempel på boligkjøperanalyse: Høyere pris og dårligere utvalg enn bruktbolig er viktigste argumenter mot nybygg. Det er også en stor ulempe at kunden ikke kan se boligen.
UTSAGN OM KJØP AV NYBOLIG Spørretekst: Utsagn, enig-uenig Base: 278, Gjennomsnitt. 0-100, jo høyere jo mer enig
Den viktigste ulempen mot å kjøpe ny bolig er begrenset utvalg, både geografisk og boligtype…
15
Kilde: EM1 MN Boligkjøperanalyse oktober 2012/ EM1 Leadsbasen Demografi, dagens boligmasse og signalene fra markedet tilsier fortsatt behov for leiligheter og rimelige familieboliger i Molderegionen
Over 70 % av husholdningene i Molde kan (bør?) bo i leilighet Vi får størst befolkningvekst i aldersgruppene 65 – 74 år (typisk ”ut av enebolig – over i leilighet) og 30 – 39 år (etablere med familie)
70 %
70 %
Fortsatt behov og marked for leiligheter i Molde! Molde: Kun 24 % av boligmassen er leiligheter (45 % enebolig) + rimelige familieboliger Fræna: Kun 5 % leiligheter, 80 % eneboliger
45 % 80 % 31 % 24 % 15 % 5 %
Kilde: Prognosesenteret, EM1 Analyse Boligkrakk? Nei Bygg boligene folk har råd til!!
1. Oljepris over 100 USD/ fatet kombinert med lav økonomisk vekst i Europa gir lav rente og (høy) befolkningsvekst i hovedsakelig Molde og Fræna 2. Nybyggprisen stanget mot et pristak 3. Salgstakten avtok i august / september 4. Avgjørende å ta hensyn til målgruppens kjøpeevne 5. Konklusjon
Markedet etterspør leiligheter og innstegs-familieboliger
2/3-roms 40-60m2 og 3/4roms 80-110m2 Rimelige familieboliger Takk for meg!
Gro B. Østby Bjørn Erik Fosseide Aud Brunvoll Hanne Berg Avd.leder/Eiendomsmegler Eiendomsfullmektig Næring Eiendomsmegler Prosjekt Salgskoordinator/megler
Ragnhild Sandøy Anja Skjellum Bendik Joten Tangen Kristine Gautvik-Dahl Eiendomsmegler Salgskoordinator/medhjelper Salgsleder/Eiendomsmeglerfullm Eiendomsmegler
Jorill Benjaminsen Bjørn Olav Herje Ellingsen Vibeke Kjølstad Nancy F. Pedersen Megler Eiendomsmegler Fagansvarlig/Eiendomsmegler MNEF Megler UAVHENGIG KONTROLL
Eiendomskonferansen i Molde 06.11.13
191 | Uavhengig kontroll Uavhengig kontroll
• Hva er uavhengig kontroll • Intensjonen bak uavhengig kontroll • Erfaringer med uavhengig kontroll • Uavhengighet og habilitet
192 | Uavhengig kontroll Hva er uavhengig kontroll
193 | Uavhengig kontroll Fortid og nåtid 1997
Søke Prosjektere Utføre Ferdigattest
Egenkontroll eller Egenkontroll eller uavhengig kontroll uavhengig kontroll
2010
Søke Prosjektere Utføre Ferdigattest
Kvalitetssikring og Kvalitetssikring og uavhengig kontroll uavhengig kontroll
194 | Uavhengig kontroll Hva skal kontrolleres
• Obligatoriske områder – SAK 10 § 14-2 Minstekrav i følge forskriften
• Andre områder – SAK 10 § 14-3 Kommunen fastsetter og begrunner
195 | Uavhengig kontroll Todelt kontroll
• Kontroll av kvalitetssikring • Kontroll av prosjektering og utførelse
196 | Uavhengig kontroll Kontroll av kvalitetssikring
Rutine Utføre Foretak (pro/utf) Korrigere Kvalitetssikre
– Foreligger det rutine med krav til kvalitetssikring av arbeidet? – Er kvalitetssikringen utført som angitt i rutinen?
197 | Uavhengig kontroll Våtrom og lufttetthet
Uavhengig kontroll for alle boliger og for alle fritidsboliger med mer enn en boenhet omfatter:
– Våtrom – Lufttetthet
198 | Uavhengig kontroll Tiltaksklasse 2 og 3
Uavhengig kontroll for arbeider i tiltaksklasse 2 og 3 omfatter kontrollområdene: – Bygningsfysikk – Konstruksjonssikkerhet – Geoteknikk – Brannsikkerhet
199 | Uavhengig kontroll Tidspunkt for kontroll
Våtrom og lufttetthet:
IG/ett-trinnssøknad Byggearbeid Ferdigattest K
– Kontroll av våtrom og lufttetthet ved avslutning av byggearbeidet
200 | Uavhengig kontroll Tidspunkt for kontroll
Bygningsfysikk, konstruksjonssikkerhet og geoteknikk i tiltaksklasse 2 og 3:
Ramme- Prosjektering Ferdigattest søknad IG Byggearbeid K
– Gjennomført uavhengig kontroll bekreftes med kontrollerklæring senest ved anmodning om ferdigattest både for prosjektering og utførelse – Kontrolloppgaven avsluttes ved kontrollerklæringen
201 | Uavhengig kontroll Tidspunkt for kontroll
Brannkonsept i tiltaksklasse 2 og 3:
Ramme- søknad Prosjektering IG Byggearbeid Ferdigattest K
– Kontroll av brannkonsept før første IG
202 | Uavhengig kontroll Intensjon
203 | Uavhengig kontroll Bakgrunn for innføring av UK
Mål: • Redusere antall feil og mangler Strategi: • Definerer viktige og kritiske kontrollområder for alle byggverk • Valgte kontrollområder har betydning for liv, helse og sikkerhet, hvor konsekvensene av feil er alvorlige
204 | Uavhengig kontroll
Forventet effekt
• Mindre feil og mangler • Bedre kvalitetssikring i foretaket • Bedre oppfølging av egne rutiner • Bedre oppfyllelse av krav • Bedre kvalitet • Reduserte kostnader • Mindre konflikt
205 | Uavhengig kontroll
Erfaringer
206 | Uavhengig kontroll Kontrollens gang
• Søke ansvarsrett for kontrollen • Innhente rutine for kontrollområdet • Innhente dokumenter fra utført kvalitetsikring • Innhente tegningslister (påvisning av produksjonsunderlaget) • Kontroll av prosjektering og utførelse • Melde avvik med frist for utbedring • Sluttrapport til søker eller tiltakshaver • Utstede kontrollerklæring
207 | Uavhengig kontroll Erfaringer
• Tungt å få inn etterspurt dokumentasjon • Uvant for entreprenører og prosjekterende å levere fra seg dokumentasjon på utført kvalitetssikring • UK hever dokumentasjonsnivået • Økt fokus på kvalitetssikring • Fremtiden vil vise om UK vil føre til mindre byggefeil
208 | Uavhengig kontroll Uavhengighet og habilitet
209 | Uavhengig kontroll Uavhengighet
– Kontrollforetaket må ikke ha en relasjon som kan påvirke kontrollen – Kontrollforetaket må være en egen juridisk enhet – Kontrollforetaket engasjeres av tiltakshaver
210 | Uavhengig kontroll Foretaket skal være uavhengig
Tiltakshaver
Annen juridisk enhet § 14-1 Foretak (pro/utf) Kontrollforetak
211 | Uavhengig kontroll Kontrollør skal ikke ha personlige bindinger
Tiltakshaver
Foretak (pro/utf) Kontrollforetak Personlige eller økonomisk tilknytning som kan påvirke? Kontrollerende skal ikke ha personlig eller økonomisk tilknytning som kan påvirke kontrollen
212 | Uavhengig kontroll multiconsult.no
Rehabilitering av eksisterende næringsareal til lavenergistandard (energimerket B)
Visjoner, utfordringer, kostnader og lønnsomhetsberegninger; er det verdt å gjennomføre?
Eiendomskonferanse Rica Seilet Molde
Lars Henning Engblad Sivilingeniør Bygningsforvaltning
6. november 2013
multiconsult.no Foredraget tar sikt på å gi reelle praktiske eksempler på: • Hva kan vi oppnå av energibesparelser?
• Hva vil det koste oss pr m2, erfaringsmessig? Og herav payback time på investeringen…
• Andre årsaker til at det er fornuftig å foreta denne investeringen: - levetidsbetraktninger, - attraktivitet, - etterspørsel…
214 multiconsult.no Bebudede virkemidler
Totalrehabilitering: • Krav om lavenerginivå i 2014 • Krav om passivhusnivå i 2018
Lettere rehabilitering: • Krav om bruk av energieffektive komponenter og bygningsdeler ved alle tiltak fra 2015 • Krav til kompetanse hos byggforetak generelt og til energieffektiviseringskompetanse spesielt • Krav til individuell energimåling og avregning av enkeltleiligheter og leietagere fra 2015
215 multiconsult.no Payback fra leietakere
SKAL det oppnås Payback på energibesparelser må det etableres grønne leieavtaler:
Langsiktig: Endring av lovverk
Mellomlang sikt: Grønne leiekontrakter (FN)
Kortsiktig: - Forhandling/ endring av de leiekontrakter som er bruk - Utfordre hva som kan føres direkte mot fellesregnskap uten avtale
216 multiconsult.no Andre effekter ved gjennomføring av energitiltak
Innemiljøet bli betydelig bedre på grunn av; • en tettere bygningskropp, • færre kuldebroer, • mindre kaldras/trekkproblemer fra vinduer, • mindre risiko for fuktskader og • betraktelig forbedring av kvaliteten på tilført luft fra ventilasjonsanlegget.
Økt komfort og innemiljø gir; • bedre trivsel for arbeiderne, • høyere produktivitet og • lavere sykefravær.
217 multiconsult.no TO EKSEMPLER
•Ett forholdsvis lite kompakt kontorbygg på ca. 1.500 m2 BTA
•Ett kontorbygg i normal størrelse ca. 10.000 m2 BTA kontor. I tillegg er det ca. 5.000 m2 kjeller og parkering i bygget.
218 multiconsult.no Kontorbygg ca. 1.500 m2 Opplysninger
• Kontorbygg som ble oppført i 1989 (BF87) med oppvarmet BRA 1.290 m2 som skal oppgraderes til Energimerke Gul B.
• Skal i tillegg oppfylle TEK10 Minstekrav, krav til energiramme og energiforsyning.
• Forutsetning; Energimerket B har vist seg å gi omtrent tilsvarende kostnader som oppgradering til standard for lavenergi.
219 multiconsult.no Kontorbygg ca. 1.500 m2 Konkrete tiltak
• Innvendig etterisolering av yttervegg • Utvendig etterisolering av tak • Etterisolering mot delvis oppvarmet areal i kjeller • Nytt glass i vinduer. Persienner som solavskjerming. • Byggets tetthet må forbedres • Kuldebrobryter ved søyler • Nytt ventilasjonsanlegg med behovsstyring. Varmegjenvinningsgrad på 85 % • LED-belysning og lysstyring • Luft til vann varmepumpe og direkte elektrisitet.
220 multiconsult.no Kontorbygg ca. 1.500 m2 Kostnader
• Entreprisekostnad (eks. BHs adm/ mva) er ca. kr 17.500 per m2 oppvarmet BRA
• Entreprisekost energitiltak (brutto) er ca. kr 8.500 per m2
• Entreprisekostnad utover energitiltak er ca. kr 9.000 per m2
Ca. halve entreprisekostnaden i dette prosjektet er altså kostnader som direkte eller indirekte kan tilknyttes energitiltak.
221 multiconsult.no Kontorbygg ca. 1.500 m2 Energibesparelse og payback
• Årlig energibesparelse er ca. 310 kWh/år m2 oppvarmet BRA.
• Det er en betydelig energibesparelse, ca. kr. 400.000,- per år.
• PAYBACK 27 år
- forutsatt grønn avtale med leietaker - Ved fremtidig økt energipris vil payback forkortes. Her 1 kr/ kWh - Eiers avkastningskrav på investeringen er ikke tatt hensyn til
222
Kontorbygg ca. 1.500 m2 multiconsult.no Eksempel på beregning
Anbefalt tiltak Energimerke B, (oppvarmingskarakter gul) Areal yttervegger (inkl vinduer) [m²] 696 Oppvarmet BRA [m²] 1 290 Oppvarmet volum [m³] 3 846 Areal vinduer, glass og dører [m²] 130 Andel glass, dører ift. oppv. BRA [%] 10 % Konto Areal m² Enhetspris Prisestimat 1 Felleskostnader: Rigg drift administrasjon (20% av 2-4) 1 682 780 2 Bygningsmessige arbeider 3 678 900 Yttervegger etterisoleres med 10 cm innvendig 0,20 489 1 000 489 000 Tak etterisoleres med 15 cm, utvendig. Må tekkes om. 0,13 450 1 000 450 000 Gulv mot kjeller etterisoleres 5 cm. Delvis oppvarmet areal kjeller 0,3 430 200 86 000 Nye glass i vindusfelt 1,25 124 10 000 1 235 000 Nye dører (3stk) 1,25 7,5 15 000 112 500 Solskjerming aktivert stilling (utvendige persienner) 0,04 247 5 000 1 235 000 Solskjerming ikke aktivert stilling (solreflekterende belegg i vindu) 0,24 inkl i vindu Lekkasjetall [oms/h] (tettetiltak rundt nye vinduer etc) 1,5 489 100 48 900 Normalisert kuldebroverdi [W/m²∙K] (kuldebrobryter isolering, vinduer m kuldebrobryter) 0,09 75 300 22 500 Bygningsmessige tiltak nytt ventilasjonsanlegg inkl i ventilasjon 3 VVS 4 477 000 Nytt ventilasjonsaggregat, forutsatte verdier: Gjennomsnittlig luftmengde i driftstiden [m³/h·m²] 7,0 1 290 1 300 1 677 000 Gjennomsnittlig luftmengde utenfor driftstiden [m³/h·m²] 2,0 Varmegjenvinningsgrad [-] 0,85 300 000 SFP-faktor [kW/m³/s] 1,8 Nytt vannbårent varmeanlegg luft til vann varmepumpe 2 500 000 4 Elkraft 258 000 Belysning [W/m²] 8 1 290 200 258 000 Teknisk utstyr [W/m²] 11 Sum 2-4 8 413 900 0 Usikkerhet (10 % av 1-4) 1 009 668 Huskostnad 1-4 + Usikkerhet 11 106 348 Entreprisekostnad 11 106 348 8 Generelle kostnader (byggherrens prosjektering, oppfølging, administrasjon) (ca 15%) 1 665 952 Byggekostnad 12 772 300 9 Spesielle kostnader, mva (25%) 3 193 075 Prosjektkostnad 15 965 375 223 multiconsult.no Kontorbygg ca. 10.000 m2 Opplysninger
• Kontorbygg som ble oppført i 1994 (BF87) med oppvarmet BRA ca. 8.500 m2 som skal oppgraderes til energimerket B/ lavenergistandard
• Oppfyller TEK10 Minstekrav, krav til energiramme og energiforsyning
• Forutsetning; Energimerket B har vist seg å gi omtrent tilsvarende kostnader som oppgradering til standard for lavenergi.
224 multiconsult.no Kontorbygg ca. 10.000 m2 Konkrete tiltak
• Etterisolering av tak • Utskifting glasstak • Etterisolering himling U.etg • Forbedret varmegjennvinner • Aggregat med varmepumpe • Etterisolering kjellervegg • Nye vinduer deler av bygget med solavskjerming • Nytt ventilasjonsanlegg med behovsstyring. Varmegjenvinningsgrad på 85 % • LED-belysning og lysstyring
225 multiconsult.no Kontorbygg ca. 10.000 m2 Kostnader
• Entreprisekostnad (eks. BHs adm/ mva) er ca. kr 9.100 per m2 oppvarmet BRA
• Entreprisekost energitiltak er ca. kr 2.400 per m2
• Entreprisekostnad utover energitiltak er ca. kr 6.700 per m2
I dette prosjektet er altså en vesentlig mindre andel av entreprisekostnaden tilknyttet energitiltak, ca. ¼ av total entreprisekostnad.
226 multiconsult.no Kontorbygg ca. 10.000 m2 Energibesparelse og payback
• Årlig energibesparelse er ca. kr 66 kWh/år m2 oppvarmet BRA
• Dette utgjør en besparelse på ca. kr 565.000,- per år
• PAYBACK 36 år
- forutsatt grønn avtale med leietaker - Ved fremtidig økt energipris vil payback forkortes. Her 1 kr/ kWh - Eiers avkastningskrav på investeringen er ikke tatt hensyn til
227
multiconsult.no Rapport Kostnadsoptimalitet Rapport fra Multiconsult og SINTEF, Kostnadsoptimalitet - Energiregler i TEK, datert 20. desember 2012. Dr. tech. Anders- Johan Almås har vært prosjektleder og koordinator hos Multiconsult. Link til rapport på regjeringen.no
Det er bl.a. gjort kostnadsberegninger for to nivåer for oppgradering;
• TEK10 og
• Lavenergistandard klasse 1 (NS3700/NS3701).
228 multiconsult.no Eksempel på tabeller i rapporten
229 multiconsult.no Hva skjer ved neste reforhandling leieavtale ?
Leieinntekt Bærekraftig drift av eiendom
ALT I: TIDSMESSIG/ LAVENERGI
Utvikling, oppgradering
Å beholde gjeldende leienivå krever tiltak
Utbedring
ALT II: AS IS
Forebyggende vedlikehold
Reparasjon
Manglende vedlikehold
Tid
Reforhandling leieavtale 230 multiconsult.no
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN !
231 Fremtidens bygg er grønne og energismarte! Enovas erfaringer med lavenergibygg – nybygg og rehabilitering
Kompetanse og kostnader.
Eiendomskonferanse i Molde 6. november 2013 Magni Fossbakken og Ole Aksel Sivertsen, Enova
Enovas formål
• Redusere klimagassutslipp • Styrke forsyningssikkerheten
• Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon • Fremme utvikling av nye energi- og klimateknologier
• Krav Energi- og klimaresultat som tilsvarer 6 1/4 TWh En gradvis styrkning av energifondet
2500
2000
1500
1000 Millioner kronerMillioner
500
0 2012 2013 2014 2015 Økning i avkastning fra fond for klima, fornybar energi og energiomlegging Avkastning fra eksisterende fond for klima, fornybar energi og energiomlegging Påslag på nettariffen FNs klimarapport viser at jorden blir varmere som følge av menneskeskapte drivhusgasser.
235 Byggsektoren
På verdensbasis står bygningssektoren for: • 40-50 % av råmaterialer brukt • 30-40 % av energiforbruket • 33 % av CO2 utslippene • 40 % av avfall • 17 % av ferskvannsforbruket
… og det betyr store muligheter!!
Fremtidens bygg er grønne og energismarte
Nybyggmarkedet øker forspranget Økning i antall prosjekter med omfattende rehabiliteringer - og energitiltak i eksisterende bygg
Et marked i endring Kostnadsutvikling - Lavenergibygg Reduserte kostnader for passivhus
Sintef og Multiconsult: Passivhus nybygg: Småhus: 800 NOK/m2 (BRA) Leilighet: 400 NOK/m2 (BRA) Kontor: 600 NOK/m2 (BRA)
Ca. 25 % - 30 % lavere enn tallene presentert av Sintef i 2009
Kilde: http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/rapporter_planer/rapporter/2013/kostnadsoptimalitet---energiregler-i-tek.html?id=714840 241 Markedsutvikling passivhus og lavenergibygg Støttet areal, passivhus og lavenergibygg, yrkesbygg 900 000
800 000 Støtte til utredning passivhus Investeringsstøtte til passivhus og lavenergibygg 700 000 Siste søknadsfrist for nybygg 15. november 2013!
600 000 Ambisiøs rehabilitering inkluderes i eksisterende
byggprogrammet fra 15. november 500 000 Offentlige bygg
Areal [m²] Areal 400 000 Nytt støtteprogram for nybygg lanseres januar 2014 Næringsbygg
300 000
200 000
100 000
0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Markedsutvikling passivhus
600 000 Støttet passivhus nybygg – 10 % markedsandel
500 000
400 000
300 000 Offentlige bygg (m²) Næringsbygg (m²)
200 000
100 000
0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Videre utvikling krever nye initiativ
• Revisjon av energiregler i byggeteknisk forskrift • Passivhusnivå fra 2015
• Programmet "Støtte til passivhus og lavenergibygg" • Viser at det er fullt mulig med passivhus i de fleste byggkategorier • Har etablert kritisk kompetanse i markedet
Støtte til nybygg
• Programmet "Støtte til passivhus og lavenergibygg" avvikles
• Nytt program for energieffektive nybygg lanseres januar 2014
• Støtten skal være utløsende for høy energiambisjon • Vesentlig utover forskriftskrav • Energieffektivisering og fornybar energi
Fremtidens bygg er grønne og energismarte – Enova støtter de som går foran! Enovas støtteprogram til byggsektoren
• Investeringsstøtte til ny teknologi for fremtidens bygg
• Støtte til energieffektive nybygg (Lanseres første kvartal 2014)
• Støtte til eksisterende bygg
• Støtte til varmesentraler
• Støtte til anlegg
247 Eksisterende bygg er også fremtidens bygg
In - Use Enova med styrket innsats mot eksisterende bygg
• Enovastøtte på 680 mill. kroner i 2012 til yrkesbygg • Økt satsing i 2013 og 2014 • Nytt støtteprogram: • Enklere å søke – Enova normerer sentrale parametere • Mer forutsigbart – Støtten beregnes automatisk • Fleksibelt i gjennomføringen – Omsøkte tiltak kan endres
249 Hva støtter Enova i eksisterende bygg?
Investeringsstøtte til fysiske tiltak: • Tiltak som reduserer energibruken
• Omlegging til fornybare energikilder (varmesentraler)
• Omlegging til vannbåren distribusjon tilknyttet fjernvarme (konsesjon
Programkriterier • Søknader med energireduksjonstiltak: • minst 15 % energibesparelse.
• Ingen nedre grense på energibesparelse • Søknader med energimål mindre enn 100.000 kWh/år kan kun bestå av predefinerte tiltak.
• Minimum 65 % av tiltakene må gjennomføres
• Saksbehandlingstid er ca. 4 uker
• Man må søke før man investerer
Eksempel: Bunnpris Møre – 60 butikker
Tiltak: • EOS • Bygningsmessige tiltak • Kjøle- og frystiltak • Varmepumper
Årlig energibesparelse 7 979 000 kWh tilsvarende 5 585 000,-* Støtte: 6 300 000,- (80 øre/kWh)
*med energipris på 70 øre/kWh
Eksempel: Bunnpris Møre – 60 butikker
Hva betyr en årlig energibesparelse 7 979 000 kWh for Bunnpris? For det første gir det årlige besparelser på 5 585 300,-.
Antatt avkastning i Bunnpris: 3 % For å øke driftsoverskuddet med 5 585 300,- må Bunnpris øke omsetningen med 186 MNOK
I tillegg kommer støtte 6 300 000,- første år!
Angvik Eiendom
Porteføljesøknad gjennom Istadnettverket To bygg: • Romsdalskvartalet • Moldehallen
Etablere EOS-anlegg Tekniske tiltak Varmepumpe
Sparer årlig 1,2 GWh tilsvarende 840 000,- * Støtte fra Enova: kr 966 257,- (79 øre/kWh)
* med energipris 70 øre/kWh
Foto: Angvik Eiendom
254 Ny teknologi for fremtidens bygg og støtte til energieffektive nybygg
Lerkendal hotell: Voll Arkitekter AS/ Vizwork AS Støtte til teknologi for fremtidens bygg Hva støtter vi? Nye utbyggingskonsepter og/eller løsninger for bygg. Teknologinøytralt, ikke bundet opp mot standarder.
Søker: Tiltakshaver - byggeier/prosjekteier Kan involvere leverandører, installatører og rådgivere og i samarbeid med sluttbruker
Støtte: Utløsende investeringsstøtte, opptil 50 % av kostnaden
Nye Deichmanske hovedbibliotek: Lund Hagem Arkitekter og Atelier Oslo Powerhouse II Kjørbo
• Hovedmålet for et Powerhouse er at det gjennom • Søker: Entra Eiendom livsløpet genererer mer fornybar energi enn det som ble brukt til produksjon av byggvarer, oppføring, drift og avhending av bygget. • Enova støtter 40 % av merkostnadene tilsvarende 12 900 000,- • Rehabilitering utover passivhusstandard • Ferdigstilles juni 2014
• Tiltak • 5180 m2. • Styrt utvendig avskjerming med reflekterende screen, inkl optimalisert styring vs dagslys, energi og romklima • Ekstra isolasjon over tak 500mm • Utnyttelse av termisk masse i dekkene til passiv klimatisering/nattkjøling (ingen systemhimling) • Halverte luftlekkasjer vs passivhusstandard • Normalisert kuldebroverdi på 0,02 W/m2K, dvs 33 % reduksjon vs passivhusstandard • Solceller • Energioppfølging • Hybrid ventilasjon med 87 % virkningsgrad • Lav SFP vha oppdimensjonering av komponenter og ventilasjonskanaler
Ill. http://powerhouse.no/kjorbo/
257
Hvorfor velge energismart?
De som satser energismart, vinner i fremtidens marked
• Energismarte bygg bruker mindre energi og er billigere å eie og drifte • Energismarte bygg er mer attraktive for potensielle leietakere og fører til mer stabil leieinntekt • De som bygger nytt i dag, velger i større grad energismarte løsninger. • Eksisterende bygg uten energioppgraderinger vil derfor fremstå som mindre attraktive
259 Leietakere: Hvor enig eller uenig er du i følgende: Energieffektive bygg skaper attraktive arbeidsplasser
Helt enig 31%
Delvis enig 41%
Verken enig eller 20% uenig
Delvis uenig 4%
Helt uenig 4%
Vet ikke 2%
• Base: 300 Total (n=200)
260
Takk for oss [email protected] [email protected]
261
Snittpriser M&R
1600
1400
1200
1000
800 Serie1
600
400
200
0 Kontor Butikk Industri Lager/logistikk Snittpriser kontor
2000
1800
1600
1400
1200
Serie3 1000 Serie2 Serie1 800
600
400
200
0 Molde Ålesund Kristiansund Bergen Trondheim Stavanger Pristak kontor
3000
2500
2000
Serie3 1500 Serie2 Serie1
1000
500
0 Molde Ålesund Kristiansund Bergen Trondheim Stavanger 30000
25000 Markedsinnsyn PN RAKNES AS
20000
15000 01.04.2012 01.02.2013 24.10.2013 10000
5000
0 Utvikling leiepriser M&R
• Kontor
• Handel
• Lager/logistikk Aktuell yield M&R
9,2
9
8,8
8,6
8,4
Serie1 8,2
8
7,8
7,6
7,4 Kontorbygg Logistikk Handel Kort om salgsmarkedet
• Omsetning Midt-Norge pr okt13 ca. 3 mrd. • Bedre tilgang på bankfinansiering • Prime yield Trondheim rundt 6 % • Prime yield M&R rundt 7 % • Yield: Større differensiering • Bra etterspørsel etter eiendommer med sikre kontantstrømmer, utviklingseiendommer og velfungerende handelseiendommer
Kilde: Eiendomsmelger1 Næringseiendom Dekker tilbudet etterspørselen?
• Kontor • Svaret er ja • Periodevis vanskelig å finne lokale til de største leietakerne • Vinnerne = cluster • Stadig økende krav til kvalitet – både på eiendom og drift • Ukurant areal blir bolig eller stående tomt
Dekker tilbudet etterspørselen?
• Handel • Svaret er ja (unntatt Moa) • Trolig overetablering utenfor senter • Unntaket er Molde som har svært lite ledig • Bysenter i endring – mer konverteres til bolig • Nye handlemønster – internett handel • «Gamlebyene» må organisere seg i «by- senter» Dekker tilbudet etterspørselen?
• Lager/logistikk • Svaret er ja • Vekstbransje under sentralisering • Nye kjøremønster i M&R = Game Changer • Aksen Kristiansund – Trondheim • Aksen Kristiansund - Molde – Ålesund • Triangelet Åndalsnes - Molde – Digernes
Suksesskriterier
• Hva skal bygges • Hvor skal det bygges • Er det nok å vite hva og hvor? • Mange tror det • Påstand: I distrikts Norge må vi være ekstra interessert i Hvem • Hvem skal bygge? = Patriotisk kapital Eksempler på patriotisk kapital
NMK1 er på totalt 23.600 m2 og er nå fullt utleid
NMK 2 er under planlegging og er tiltenkt bygget ut i flere trinn Eksempler på patriotisk kapital
Molde Næringseiendom med Grandfjæra Næringspark - 20.000 m2 ferdig utbygd 6.500 m2 kontor- og lagerareal planlegges Eksempler på patriotisk kapital
Dette praktbygget hadde kanskje ikke vært her dersom kalkulatoren hadde styrt alene Eksempler på patriotisk kapital
Sparebanken Møre med eksemplarisk renovert bygg i Molde sentrum Det første etter ny sentrumsplan Eksempler på patriotisk kapital
Brunvoll har store bygningsmasser i Molde Hva hvis beslutningene hadde blitt tatt i Singapore? Eksempler på patriotisk kapital Molde Enenvegen 2A Håndverkergården Julsundvegen 4 Kirkebakken 5 Angvik Lingedalsveien 9 Moldefjord Hotell Eiendom Molde Storsenter Parkgården Rektor Brinchmansgt. 1 Romsdalskvartalet Seilet Hotell Storgata 10-12-14 Storgata 17 Storgata 22 Storgata 23 Storgata 24 Storgata 42 Storgata 44 Storgata 47 Strandgata 1 Strandgata 2 Torget 4 Verftsgata 5 Verftsgata 10 Kristiansund Storgata 3 Storgata 5 Nedre Enggate 5-7