Meteorological Observations in Tall Masts for Mapping of Atmospheric Flow in Norwegian Fjords
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
(Microsoft Powerpoint
Sæterdrift på Hareidlandet Sæterdrift på Hareidlandet Sæterdrift på Hareidlandet Sæterdrift på Hareidlandet Sæterdrift på Hareidlandet Sæterdrift på Hareidlandet Sæterdrift på Hareidlandet Sæterdrift på Hareidlandet generelt og om Risesætra spesielt. Sæterdrift slik ein kjenner det med kinning og ysting mv. på sætra, har det truleg ikkje vore på Hareidlandet. Sæterdrift på Hareidlandet Fra gammalt av har det vore slik at skulle ein få nok fôr til å kome seg gjennom vinteren med heile buskapen, måtte ein skaffe høy der ein kunne. Utløer eller sommarfjøsar i utmarka / på fjellet var vanleg. Der hesja ein og lagra høyet til ein kunne få det til gards på vinterføre. Då hadde ein også rom til det heime på låven. Sauer og geiter vart sett i utmarka på beite så tidleg på våren som råd var og seinare sendt til fjells. Etter kvart kom også kyrne ut. Fjellbeite var vanleg også for desse. Då måtte ein til fjells for å mjølke to gongar for dag. Sæterdrift på Hareidlandet Sæterdrift på Hareidlandet Litt frå bygdebøkene: Ulstein kommune Flø - sommarfjøsar ved Brørevatnet Ulstein – Dei fleste bruka hadde sommarfjøs på fjellet. På nordsida av Lisjevatnet vart det kring 1920 sett opp ei barakke, som dei kjøpte frå E. verket. (Brunesætra) På Ulstein måtte dei gjete buskapet når den var i fjellet, då dei lett kunne gå seg utfor fjellet. Det var vanleg med to gjetarar. 10 bruk slo seg i lag og veksla om dette. Osnes hadde buskapen i Årdalen, mellom Skeidshornet og Breifjellet. Sæterdrift på Hareidlandet Gardane rundt Ulsteinvik har truleg hatt sommarbeite fremst i Holsekerdalen Saunes – Nord- aust for Notten og Nattasætra Strandabøen – Nattasætra (nedlagt bruk) Botnen og Garshol hadde sel på Fjelle i Honnhola, der dei hadde kjøpt eit bruk. -
Planbeskrivelse Møreaksen
Oppdragsgiver Møreaksen AS Rapporttype Kommunedelplan 2013-10-09 E39 VESTN ES - MOLDE KOMMUNEDELPLAN OG KONSEKVENSUTR EDNI NG KOMMUNEDELPLAN OG KONSEKVENSUTREDNING 3 (110) E39 VESTN ES - MOLDE KOM MUN EDE LPLAN OG KON SEKVEN SUTRED NIN G Oppdragsnr.: 620790 Oppdragsnavn: KDP E39 Vestnes - Molde Dokument nr.: 01 Filnavn: KDP – Møreaksen Dato 2013-02-28 Utarbeidet av Lars Arne Bø, Erik Spilsberg Kontrollert av Monica Buran Godkjent av Monica Buran Beskrivelse KDP E39 Vestnes - Molde Revisjon etter offentlig ettersyn og innspill fra de enkelte kommuner: Dato 2013-09-23 Utarbeidet av Lars Arne Bø, Erik Spilsberg Kontrollert av Monica Buran Godkjent av Monica Buran Beskrivelse KDP E39 Vestnes - Molde Revisjon etter møte med Fylkesmannen og Fylkeskommunen: Dato 2013-10-09 Utarbeidet av Lars Arne Bø, Erik Spilsberg Kontrollert av Godkjent av Monica Buran Beskrivelse KDP E39 Vestnes - Molde Rambøll Mellomila 79 P.b. 9420 Sluppen NO-7493 TRONDHEIM T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no 4 (110) KOMMUNEDELPLAN OG KONSEKVENSUTREDNING IN NHOLD 1. FORORD ............................................................................... 6 2. SAM MENDRAG ...................................................................... 8 2.1 Bakgrunn ............................................................................... 8 2.2 Beskrivelse av tiltaket .............................................................. 8 2.3 Konsekvenser ......................................................................... 9 2.4 Andre konsekvenser............................................................... -
Hareidlandet Ei Øykommune Utanom Det Vanlege
HAREIDLANDET EI ØYKOMMUNE UTANOM DET VANLEGE INTENSJONSAVTALE MELLOM ULSTEIN OG HAREID 7. JULI 2016 INTENSJONSAVTALE OM NY KOMMUNE MELLOM ULSTEIN OG HAREID INNHALD Innhald .................................................................................................................................................................... 1 Kap.1 - Innleiing ...................................................................................................................................................... 2 Kap.2 - Visjon og mål .............................................................................................................................................. 2 Kap.3 - Samfunnsutvikling ...................................................................................................................................... 3 Kap. 4 - Gode og likeverdige tenester ..................................................................................................................... 4 Kap.5 - Fordeling av oppgåver ................................................................................................................................ 5 Kap.6 - Eit levande lokaldemokrati ......................................................................................................................... 6 Kap.7 - Kommunesenter ......................................................................................................................................... 6 Kap.8 - Kommunenavn og kommunevåpen........................................................................................................... -
Kartlegging Av Naturtyper I Ulstein Kommune I 2008
AREAL- OG MILJØVERNAVDELINGA Kartlegging av naturtyper i Ulstein kommune i 2008 Rapport 2009:03 Utførende konsulent: Kontaktperson/prosjektansvarlig: ISBN 978-82-7430-196-6 (nett) Dag Holtan Dag Holtan ISBN 978-82-7430-168-9 (papir E-post: [email protected] utgave) ISSN 0801-9363 Oppdragsgiver: Kontaktperson hos oppdragsgiver: År: Møre og Romsdal fylke Kjell Lyse 2009 Referanse: Holtan, D. 2009: Kartlegging av naturtyper i Ulstein kommune i 2008. Møre og Romsdal fylke, areal- og miljøvernavdelinga. Rapport 2009: 3. 137 sider med kart. Referat: Det er gjennomført kartlegging av naturtyper i Ulstein kommune på Sunnmørskysten. Av i alt 48 avgrensede naturtypelokaliteter er 4 vurdert som svært viktige for det biologiske mangfoldet (A), 22 som viktige (B) og 22 som lokalt viktige (C). Disse er fordelte på 15 ulike naturtyper. De største naturverdiene er knyttet til hovednaturtypene havstrand, kystlynghei, fuktige nordberg og skog. Av rødlistearter ble det i 2008 funnet enkelte sopper. For øyeblikket er det kjent 11 rødlistede karplanter, 11 sopper og 4 lavarter i kommunen. I tillegg kommer en del viltarter som ikke er med i denne rapporten. Emneord: Ulstein Naturtyper Rødlistearter Verdisetting Fagansvarlig: For administrasjonen: ___________________________________ ___________________________________ Ulf Lucasen (seksjonssjef) Jon Ivar Eikeland (direktør areal- og miljøvernavdelinga) Forsidebilde Østersjørør vokser på Osnessanden, og er listet som sterkt truet (EN) i rødlista. Dette er eneste kjente lokalitet nord for Rogaland, og forekomsten er akutt truet av ferdsel. Foto: Dag Holtan ©. 2 Forord Dag Holtan har utført kartlegging av naturtyper i Ulstein kommune i Møre og Romsdal. Oppdraget omfatter kartlegging og avgrensning av naturtyper med artsinformasjon (unntatt vilt), ved både egne feltundersøkelser og innsamling og systematisering av eksisterende informasjon. -
Averøy Eide Fræna
Strand/Beach/ Overnatting & Servering Strand Accommodation & Restaurants Tømmestasjon/ Übernachtung & Kulinarisches Kristiansund Waste emptying station/ Goma- Entsorgungsstationen Attraksjoner & Gjøre Kirklandet landet Båtskyss/Boat transport/ Attractions & Do Attraktionen & Aktivitäten Øksenvågen Boot transport Bomstasjon Toll-plaza Bomstasjon DNT hytter Toll-plaza Bomstasjon/Toll road/ Sveggen Mautstrassen DNT cabins 8 UTVALGTE ATTRAKSJONER I Ramnfjorden 21 37 2 Nordlandet 8 SELECTED SIGHTS IN Hestskjær Bremsnes www.visitnorthwest.no 20 2 19 6439 Langøyneset Ekkilsøya 16 Vadsteins- 4 km vika Midtfjordsleia AVERØY 18 Bruhagen Frei 36 Freikollen Kvitholmen 38 Atlanterhavsvegen EIDE 2 1 Kårvåg 1 8 213 28 17 64 285 Vevang Lauvøy- 3 1529 29 Ristuva 13 fjorden Nedre 23 Folland Vebenstad 10 663 FreiFRÆNA Farstad 25 4 5 Freifjord- 4 Kvernes tunnelen Hustadvika 4 307 Sjurvarden Averøya 4 KVERNES STAVKIRKE/ 8 635 Mek- 64 STAVE CHURCH Hustad Lyngstad Kvernes stavkirke er en av Norges yngste 35 knøken Vikan Melen Visnes stavkirker, fra ca. 1300. Kirken har bl.a. en malt Kornstad rankedekor i skipet og bibelske motiv i koret. FV 235 Kornstadfjorden Steinsgrenda Mekgrenda 22 Kvernesfjorden Altertavlen er fra 1475. Ågrenda Kvernes stave church, dating from approx. Ersholmen 1300 AD., is one of the youngest of the Norwegian Silnes 181 stave churches. 1 3 Fræna Gjemnes Eide Stokknoken Bud Raudtua Silset 3 6 8 664 64 Knutset 5 GAMLE KVERNES BYGDEMUSEUM/ Bjørnsund OLD KVERNES RURAL MUSEUM 34 Sevika 794 Skalten 40 Eide Nabo med Kvernes stavkirke. Friluftsmuseum. Harøysundet 27 Sjøavdeling med naust, rorbu, båter og fiskeredskap. 891 Sommeråpent. 415 Sandnestindan Øre Nextdoor to Kvernes Church. Open-air museum. Harøyfjorden 1 333 Talstadhesten 7 Harstad- Maritime section with boathouses, fishermen’s cabins, Indreleia 3 Skeis- boats and fishing equipment. -
Meteorological Observations in Tall Masts for Mapping of Atmospheric Flow in Norwegian Fjords
1 Meteorological observations in tall masts for mapping of atmospheric flow in Norwegian fjords 2 Birgitte R. Furevik1, Hálfdán Ágústsson2, Anette Lauen Borg1, Midjiyawa Zakari1,3, Finn Nyhammer2 and Magne Gausen4 3 1Norwegian Meteorological Institute, Allégaten 70, 5007 Bergen, Norway 4 2Kjeller Vindteknikk, Norconsult AS, Tærudgata 16, 2004 Lillestrøm, Norway 5 3Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway 6 4Statens vegvesen, Region Midt, Norway 7 Correspondence to: Birgitte R. Furevik ([email protected]) 8 Abstract. Since 2014, 11 tall meteorological masts have been erected in coastal areas of mid-Norway in order to provide 9 observational data for a detailed description of the wind conditions at several potential fjord crossing sites. The planned fjord 10 crossings are part of the Norwegian Public Roads Administration (NPRA) Coastal Highway E39-project. The meteorological 11 masts are 50 - 100 m high and located in complex terrain near the shoreline in Halsafjorden, Julsundet and Storfjorden in the 12 Møre og Romsdal county of Norway. Observations of the three-dimensional wind vector are done at 2-4 levels in each mast, 13 with a temporal frequency of 10 Hz. The dataset is corroborated with observed profiles of temperature at two masts, as well 14 as observations of precipitation, atmospheric pressure, relative humidity and dew point at one site. The first masts were 15 erected in 2014 and the measurement campaign will continue to at least 2024. The current paper describes the observational 16 setup and observations of key atmospheric parameters are presented and put in context with observations and climatological 17 data from a nearby reference weather station. -
Dear Editor/Reviewer Thank You for the Decision and the Final Comments To
Dear editor/reviewer Thank you for the decision and the final comments to correct. We have revised the manuscript according to the comments and changed a few minor errors. The associated change to the manuscript is described below each point and a marked-up version of the document follows. 1) change “done” to “made” in Line#12. This is corrected. 2) avoid the terms "climate" or "climatological". (The length of your records is well below the classical "threshold" (30 years) defined by the World Meteorological Organization. It is better to use "18-year reference period" than "18-year climatological period".) This has been changed everywhere in the manuscript. 3) clarify the choice to present a (simple) time series instead of vertical wind profiles. (I don't understand why the authors did not produce a figure showing an example of wind profiles, which, in my opinion, can potentially represent the real "added-value" of the presented dataset.) We have decided to include an example of vertical wind profiles in a new figure and added text in line 296-302 and 324-327 to explain. 1 Meteorological observations in tall masts for mapping of atmospheric flow in Norwegian fjords 2 Birgitte R. Furevik1, Hálfdán Ágústsson2, Anette Lauen Borg1, Midjiyawa Zakari1,3, Finn Nyhammer2 and Magne Gausen4 3 1Norwegian Meteorological Institute, Allégaten 70, 5007 Bergen, Norway 4 2Kjeller Vindteknikk, Norconsult AS, Tærudgata 16, 2004 Lillestrøm, Norway 5 3Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway 6 4Statens vegvesen, Region Midt, Norway 7 Correspondence to: Birgitte R. Furevik ([email protected]) 8 Abstract. -
Tre Viktige Hendingar På Hareidlandet I 2007
Tre viktige hendingar på Hareidlandet i 2007 På dei neste 6 sidene presenterer eg 3 viktige hendingar for Hareid og Ulstein i 2007. Dei er, i alfabetisk rekkefølgje: 1. Eiksundsambandet 2. Golfbane i Hareidsdalen 3. Trekantbytet i Ulstein - Folkehøgskulen til Varleite - Nytt hotell på Sanden - Kulturhus i Ulstein Eika Som ein del av Eiksundsambandet har øya Eika blitt knytt saman med Hareidlandet. Øya vil utan tvil få ein renessanse i åra som kjem. Her tek eg med litt av øya si historie. Sjå elles det eg skriv lenger bak om nokre utflytta under Ørsta (Eika). Då eg laga sida Ørsta (frå Eika) side 490 hadde eg avtalt møte med Sonja og Oddvar der dei vaks opp. Palmelaurdag køyrer eg meir eller mindre lovleg over den nye Eiksundbrua for første gong. Sonja fortalde meg at det kunne dei gjere no. Parkerer bilen og tek føtene fatt over til sørsida av øya. Då eg laga PB2000, var eg også på Eika og skreiv om Torfinn Vingen, den einaste fastbuande på øya då. Norvald Myrene skyssa meg over. På vegen går eg forbi den idylliske skulestova, kanskje den minste eg har sett. Frå Herøysoga finn vi, sitat: Bygget kom frå Sykkylven. Lærar Ole J. Eiken, Hans Paulson Sunde og Ole K. Eiken sette i gong bygging av forsamlingshus på Eika. Dei kjøpte ei jordstove frå Sykkylven og førde ho hit på seksringen til Hans, la til i Klungsvågen, og kar og kvinne hjelptest åt med å bere materialen på plass. Den 21.12.1914 vart huset innvigd av sokneprest Ristesund. Det fekk namnet ”Ekøens forsamlingshus”. -
From an Unstable Rock Slope at Åkerneset to Tsunami Risk in Western Norway
Coastal Engineering 88 (2014) 101–122 Contents lists available at ScienceDirect Coastal Engineering journal homepage: www.elsevier.com/locate/coastaleng Rockslide tsunamis in complex fjords: From an unstable rock slope at Åkerneset to tsunami risk in western Norway C.B. Harbitz a,b,c,⁎, S. Glimsdal a,b,c, F. Løvholt a,b,c,V.Kveldsvikb,G.K.Pedersena,c, A. Jensen a a Department of Mathematics, University of Oslo, PO Box 1053 Blindern, 0316 Oslo, Norway b Norwegian Geotechnical Institute (NGI), PO Box 3930 Ullevaal Stadion, N-0806 OSLO, Norway c International Centre for Geohazards (ICG), c/o NGI, PO Box 3930 Ullevaal Stadion, N-0806 OSLO, Norway article info abstract Article history: An unstable rock volume of more than 50 million m3 has been detected in the Åkerneset rock slope in the narrow Received 17 December 2012 fjord, Storfjorden, Møre & Romsdal County, Western Norway. If large portions of the volume are released as a Received in revised form 2 February 2014 whole, the rockslide will generate a tsunami that may be devastating to several settlements and numerous vis- Accepted 5 February 2014 iting tourists along the fjord. The threat is analysed by a multidisciplinary approach spanning from rock-slope sta- Available online xxxx bility via rockslide and wave mechanics to hazard zoning and risk assessment. The rockslide tsunami hazard and the tsunami early-warning system related to the two unstable rock slopes at Keywords: Rockslide Åkerneset and Hegguraksla in the complex fjord system are managed by Åknes/Tafjord Beredskap IKS (previous- Tsunami ly the Åknes/Tafjord project). The present paper focuses on the tsunami analyses performed for this company to Risk better understand the effects of rockslide-generated tsunamis from Åkerneset and Hegguraksla. -
A/S Norske Shell Konsekvensutredning
A/S Norske Shell Ormen Lange Fase 3 Konsekvensutredning Utvinningstillatelse 208, 209 og 250 (Ormen Lange-lisensen) 02 05.10.20 IFA Jenny Kristine Mazarino Martin Jensen 01 16.09.20 IFR Jenny Kristine Mazarino Martin Jensen Rev. Date Issue Author Approver Doc. No 37-1B-NS-F01-66004 Classification Open Discipline X – Multidisciplinary Doc. Type Impact Assessment Process N/A Tag No. N/A Area Code N/A System Code N/A Ormen Lange Fase 3 Konsekvensutredning FORORD På vegne av rettighetshaverne til Ormen Lange-lisensen legger operatøren A/S Norske Shell herved frem for høring av konsekvensutredningen for Ormen Lange Fase 3. Prosjektet har som målsetting å opprettholde gassproduksjonen fra Ormen Lange-feltet gjennom økt kompresjonskapasitet ved hjelp av nye havbunnsbaserte kompressorer. Disse vil forsynes med kraft fra land. Det vil derfor bli etablert et nytt frekvensomformeranlegg på land i forbindelse med prosjektet, som blir plassert like utenfor dagens gassbehandlingsanlegg på Nyhamna, og som senere vil innlemmes i selve anleggsområdet. En prosess med endring av reguleringsplanen for tilleggsarealet og ny energikonsesjonssøknad blir gjennomført. Konsekvensutredningsprosessen følger petroleumslovens bestemmelser, men sikrer samtidig at relevante forhold under andre lovverk blir ivaretatt og samordnet. Et forslag til program for konsekvensutredning ble lagt frem for høring i desember 2019, og Olje- og energidepartementet fastsatte programmet 30. juni 2020. Konsekvensutredningen er gjennomført i henhold til fastsatt program og legges herved frem for høring. Høringsperioden er satt til 12 uker. DNV GL har bistått A/S Norske Shell i konsekvensutredningsarbeidet. NINA har foretatt kartlegging av naturforhold i planområdet på land og Multiconsult bistår i planarbeidet og med konsesjonssøknad for elanlegget, med viktige bidrag til konsekvensutredningen. -
Deltakerliste
Fornavn Arbeidssted Tittel Kommune 1 Alfhild Engstad Bolsø Bergetippen barnehage Barne og ungdomsarbeider Aukra 2 Ann-Marie Hopson Eining for innvandring og integrering, Aukra kommune Programrådgiver Aukra 3 Anne Grete Fossheim Bergetippen barnehage Fagarbeidar Aukra 4 Asta Pauline Kjellnes Gossen barne-og ungdomsskole Rådgjevar Aukra 5 Astrid Anette Rønning Bergetippen barnehage Assisterende styrer Aukra 6 Camilla Hjellset Orø Aukra kommune ledende helsesøster Aukra 7 Eva Jacobsen Julsundet skole Vernepleier Aukra 8 Hanna Valved Korsvik Aukra kommune rektor Aukra 9 hanne hvattum Bergetippen barnehage Barne og ungdomsarbeider Aukra 10 Heidi Magerøy Hoksnes Aukra kommune, helsestasjonen Helsesøster Aukra 11 Heidi Mordal Ilestad Barnebo barnehage, Aukra kommune Pedagogisk leder Aukra 12 Ingunn Leren Bergetippen bhg Fagarbeider Aukra 13 Jostein Vengen Gossen barne- og ungdomsskole advelingsleiar Aukra 14 Lene Marita Ræstad Aukra kommune Ungdomsarbeider Aukra 15 Marit Storstrand Skaanes Bergetippen Barnehage Barne og ungdomsarbeider Aukra 16 marit thorsen Heimetenester Psykiatrisk spl. Aukra 17 Mette Myrseth Oterhals Bergetippen barnehage Fagarbeider Aukra 18 Siw Elisabeth Dahl Aukra kommune, innvandring og integrering Avldeingsleder, enslige mindreårige Aukra 19 Synnøve Rishaug Bergetippen barnehage Einingsleiar, styrar Aukra 20 Tonje Vikhagen Aukra helsestasjon Helsesøster Aukra 21 Marie Brunes julsundet skole Vernepleier Aukra kommune 22 TOVE CHARLOTTE ÆSØY Aukra Kommune Folkehelsekoordinator Aukra Kommune 23 Elisabeth Jørgenvåg Aure kommune -
1. Sunnmørsfylket I Farne Tider
1. Sunnmørsfylket i farne tider 09.09.2019 1 Sunnmørsfylket i farne tider Ein innledning til kapittelet om gamle ætter i min ættesoge. Eg har delt inn kapittelet om «Gamle ætter» i 2 bolker; Del 1. Sunnmørsfylket i farne tider Del 2. Herrene ( og kvinnene ) til Giske 1264 – 1582 I dette kapittel presenter jeg 1. Sunnmørsfylket i farne tider. Dette vil forklare mye om det som kommer fram i mine ættesoge, om skikker og hvordan samfunnet var dengang og utviklinga framover i århundrene. «Hvis du vil øke ditt samfunds tarv, gi fedres minner din sønn i arv». Eg kommer av to foreldre som ætter fra alle dei store ættene dithen at eg finner mine blodslinjer frå alle dei store ættene som gjør at min ættesoge fevner så breidt. Derved vil mors og fars ætt tangere kvarandre dithen at eg finner fars ætt i mors ætt, og vica versa. Eg har her samlet gamle nedtegninger fra kilder som eg har nedtegnet i ein kronologisk rekkefølge slik at man kan følge historiane om mine Stamfedre – og Stammødre fra farne tider og fram til i dag. Det er av disse min ættesoge er skrevet fra og om. Når det gjelder min Stamtavle og nedtegninger om mine ætter, sjå under avsnitt Stamtavle. 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: Innholdsfortegnelsen nevner dei enkelte kapittel eg har gjengitt, og som er samla i ein kronologisk rekkefølge, slik at du ved å følge innholdet frametter. Jeg har valgt ikke å bruke sidetall, kun i kapittel, slik at jeg ved revisjoner slipper å bruke tid på sidetall. Innholdet er delt inn i disse avsnitt: Steinalderen Bronsealderen Jernalderen Utvandring Busetjing, samfunn, rettskipnad og gudsdyrking Vikingtida Harald Hårfagre vert konge Ragnvald Mørejarl Utvandring til Island Mørejarlane og jarletida Landforsvaret Vitar eller vardar på Sunnmøre frå den fyrste tida Slag i Haram Tidenskofte.