2013 Fyllingsdølen Sommer 2013
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
FYLLINGSDØLEN MedlemsbladMedlemsblad for for Fyllingsdalen Fyllingsdalen Historielag Historielag Nr. Nr. 2. 2009.1-2012 6.årg. 9. årg. Foto: Aud Sælensminde. Autolitten i Fyllingsdalen Hei, kjære medlemmer og andre lesere I dette nummeret av «Fyllingsdølen» blir dere tatt med til Speiderhytten på Gullstølen og til en historie fra 1900 tallet. Videre besøker vi hagesenteret i Krohnegården og den nye Autolitten som nylig er avduket her i Fyllingsdalen. Videre ser vi på flere borettslaget i Fyllingsdalen, samt mye mer. Så gled dere til bladets innhold! I styret har vi planer om å renske opp i Sæleelven og kanskje setter vi ut ørret i elven, men dette er avhengig av tillatelse fra bl.a. grunneierne. Vi har videre innledet et samarbeid med Fana Historielag. Fyllingsdalen tilhørte jo engang Fana som vi vet. Vi i styret er også opptatt av hvordan vi skal kommunisere med dere medlemmer. Vi er nå ca. 300 medlemmer i laget. Vi har ca. 50 mail adresser og ønsker oss flere. Vi jobber med en Web-side og hvordan denne kommer til å se ut, kan dere se ved å gå inn på webadressen: www.fyllingsdalenhistorielag.com. Videre har vi Sydvestens fulldistribusjon som går til alle husstander i Fyllingsdalen og Laksevåg. Her kan vi sette inn annonser om ting som skjer i laget, slik vi gjorde da vi skulle arrangere tur til Fjell Festning i begynnelsen av juni. Ikke minst har vi dette bladet som dere nå leser. Her kan vi annonsere hva vi planlegger av arrangement framover. Det vi kan annonsere allerede nå, er at vi arrangerer Krohnegårdsmarsjen 28. oktober. Dette er en del av Kulturuken. Så allerede nå kan dere plotte inn denne datoen i kalenderen. Dere lesere har følgende muligheter til å komme i kontakt med oss: E-post adresse: [email protected] Web-side: www.fyllingsdalenhistorielag.com For Grasrotandelen bruker dere vårt organisasjons nr. 988 10 1354. God sommer til dere alle! Tor Stokke Styreleder 2 Guldstølen Av Erik Næsgaard. FRA STATSMANNS FRISTED TIL SPEIDERHYTTE Fra Fana Historielag har vi fått tillatelse til å bruke deler av denne artikkelen som var trykket i Fana Historielag sitt årsskrift 2011. Christian Michelsen kjøpte i 1920 eiendommen Guldstølen på sørsi- den av Løvstakken. Dette var et sted Christian Michelsen var blitt glad i fra sine studentdager, da han hadde ligget i lyngrabbene og lest og sett solen synke i horisonten. Her bygget han en stor hytte, som kunne romme mange overnattingsgjester. Eiendommen ervervet han fra speideren svarte høflig på den Johan Takvam Bønes for kr. eldre herrens spørsmål, og da han 5.600,-. I tillegg kjøpte han en reiste seg for å gå av toget på parsell fra Tolleiv Ingebrigtsen Minde, fikk han følgende beskjed: Kråkenes for kr 1.000,-. ”Nå kan du gå hjem til dine forel- Parsellen, som ble gitt navnet dre og si at i dag har du talt med ”Guldstølveien”, sikret adkomsten Christian Michelsen”. til stien fra Fjøsanger over Johan Langes eiendom. Lange tillot Det er sannsynlig at Christian imidlertid ikke ferdsel over sin Michelsen fikk flere impulser til å eiendom, og Christian Michelsen forære ”eiendommen med byg- fikk tillatelse til å benytte skogs- ninger, inventar og tilliggende her- veien fra Øvre Kråkenes. Han dro ligheter” til nettopp speiderne, så gjerne til fjells på hesteryggen, og allerede i 1923 ble eiendommen stien ble derfor omtalt som ridesti- gitt som gave til Bergen Krets av en. Norsk Speiderpikeforbund og Bergen Krets av Norsk Det fortelles at Christian Speiderguttforbund. I gavebrevet Michelsen, en kveld på toget hjem ga han detaljerte betingelser for til Fjøsanger, ble sittende sammen hvordan speiderkretsene i felles- med en ung gutt i speiderdrakt. skap skulle forvalte eiendommen. Han spurte interessert om spei- derarbeidet, og da han hørte om En sur og kald høstdag, søndag friluftsaktivitetene, spurte han om 30.september 1923, var en stor ikke det ville være kjekt for spei- skare speidere fremmøtt på derne å ha en hytte. Den unge Guldstølen for å overvære motta- 3 gelsen av eiendommen. Mer en Søndhordland med Tysnessåta, 700 speidere hadde marsjert i Englefjellene og Melderskin, leng- samlet flokk fra Nygårdsbroen ere i øst Gullfjellet og med musikk og vaiende faner over Samnangerfjellene med Kråkenes med Guldstølen som Folgefonden i all sin herlighet i mål. Man ventet at Christian bakgrunnen. Alt dette som en Michelsen selv ville komme opp, praktfull ramme om Fyllingsdalen men på grunn av dårlig vær og og de andre Fanabygder med sine svekket helbred, var han dessver- frodige, veldyrkede marker og re ikke i stand til det. Han sendte grønne lier i forgrunnen. - Det er opp et brev til speiderne, som som alt det mest typiske i vår vest- uttrykte hans følelser og inntrykk landske natur her er samlet i et fra Guldstølen: koncentreret billede, denne natur som vi vestlendinger synes over- ”Gamlehaugen, 30.-9-23. går alt annet, når himmelen en sjelden godværsdag er høi og blå, Kjære hr. F.W. Rieber-Mohn! og solen med sin vidunderlige far- veprakt forgyller alt på land og sjø. Uforutsette omstendigheter hin- - En slik dag er det herlig å leve, drer mig dessverre fra i dag å og jeg håper inderlig, at den ung- møte på ”Guldstølen” og personlig dom som nu skal ferdes der oppe, overbringe gavebrevet. La mig får opleve mange slike dager. derfor med disse linjer få sende Dem og alle speiderne en hjertelig Deres ærbødige hilsen. Ingen skal bli gladere enn Chr. Michelsen ” jeg, hvis denne gave kan bli til varig glede, nytte og hygge. - Like ”Brevets innhold ble mottatt med fra min første ungdom har jeg kraftig og langvarig bifall fra den elsket den natur og det terreng store forsamling” heter det i refe- hvori hytten nu ligger. Som stu- ratet fra begivenheten. dent søkte jeg til stadighet derop Speidernes kretssjef, Fredrik W. for å ligge og strekke mig i lyngen Rieber-Mohn, ga ved samme og nyte solen og utsynet. anledning uttrykk for speidernes Ingensteds har jeg følt en inten- takknemlighet og utbragte et sere naturglede, og intet annet ”lenge leve statsminister sted synes mig Vestlandet Michelsen”. Deretter ble det nor- vakrere. Her var alt forenet. ske flagg for første gang heist til Lengst i vest havet, nærmere inne topps av speidere på hyttens fjorden, leden og hele skjærgår- flaggstang. Så fikk samtlige spei- den, i syd store deler av dere anledning til å passere 4 gjennom hytten for å ”stifte nær- Den første tiden var ordningen slik mere bekjentskap med dens indre at jentene hadde hytten ett år, gut- herlighet”, som det står i referatet. tene det neste. Dette var i sam- svar med betingelser Christian Speidernes takknemlighet og Michelsen hadde satt i gavebre- nære tilknytning til Guldstølens vet. Senere ble det lagt ut teg- giver ble markert ved Christians ningslister i Speidernes Depot, og Michelsens gravferd i 1925. den som bestilte først, sikret seg Speiderne deltok i gravfølget fra retten til en weekendtur for trop- Gamlehaugen, og speiderflag- pen. Det var ikke adgang for en gene hadde sørgeflor. En av de gutte- og jentetropp å overnatte deltagende speidere nedtegnet samtidig, selv om de hadde med sine erindringer om begivenheten: voksne ledere. Et felles hyttestyre ”Båren ble kjørt fra Gamlehaugen forvaltet eiendommen og sørget gjennom Fjøsangerveien til byen, for at den til enhver tid ble holdt i og foran gravfølget marsjerte spei- forsvarlig stand. Også dette i hen- dertroppene i flaggborg. ……. hold til vilkår i gavebrevet. Bårevognen ble trukket av 2 sorte hester. I første vogn bak satt Guldstølen og dens omgivelser Kong Haakon.” Og på Guldstølen ble et yndet utfarts- og trenings- hadde noen speiderjenter heist sted for speiderne så vel i helger flagget på halv stang og betraktet som i ukedagene. Området var prosesjonen fra Gamlehaugen velegnet for varierte aktiviteter, og derfra. mang en speider hadde sin første overnatting hjemmefra i hytten på Guldstølen. Av de mange speider- ferdigheter som ble innøvd på Guldstølen, var signalering, dvs morse og semafor. Nyttige kom- munikasjonsformer i en tid uten mobiltelefon og mail. Ekstra spen- nende var det å morse med lys i Hytten inneholdt 10 værelser og et stort mørket. Dette førte til at en jern- kjøkken. Der var innlagt vann, elektrisk banetelegrafist slo alarm en lys og telefon. For transport av proviant novemberkveld i 1954, da han og materiell til hytten var der anlagt en oppfattet morsesignaler fra elektrisk taubane. Dessuten var der et mindre hus med redskapsrom i første eta- Guldstølen som han tydet som sje og en mindre leilighet i andre etasje. SOS. Det viste seg imidlertid å ”Altsammen næsten for bekvemt for oss være speidere som drev morseø- speidere, men forhåpentlig faller ingen velse mellom Guldstølen og hen i dovenskap eller dvale over all herlig- Øvsttun. heten,” leser vi i referatet. 5 De fleste overnattingsgjester som Utmarken på Fjøsanger var testa- besøkte Guldstølen for første mentert til et legat som skulle gang fikk stifte bekjentskap med gjøre eiendommen tilgjengelig ”for ”byggmesteren”. Han lot gjerne det spaserende publikum”. Ved høre fra seg ved nattetider, helst stien opp mot Guldstølen, ikke etter midnatt, så nattesøvnen langt fra grensen mellom de to mang en gang ble forstyrret. Det eiendommer, hadde Lange selv en ble fortalt at byggmesteren som hytte som i mange år ble benyttet bygde hytten hadde glemt en om sommeren av hans driftsbesty- hammer et eller annet sted, og rer. Da denne hytten ble revet i han gikk igjen for om mulig å finne 50-årene, fikk speiderne overta denne hammeren. materialene til reparasjonsarbei- der på Guldstølen. Da brukseier Lange på Fjøsanger døde i 1935, ble adkomsten til Høsten 1941 ble speiderarbeidet eiendommen lettere med fri pas- forbudt og alle eiendeler beordret sasje gjennom Langes eiendom. innlevert. Nazistene overtok hyt- Peter Christian Hersleb Kjerschow Michelsen var født 15.