FYLLINGSDØLEN

MedlemsbladMedlemsblad for for Fyllingsdalen Fyllingsdalen Historielag Historielag Nr. Nr. 2. 2009.1-2012 6.årg. 9. årg.

Foto: Aud Sælensminde. Autolitten i Fyllingsdalen Hei, kjære medlemmer og andre lesere

I dette nummeret av «Fyllingsdølen» blir dere tatt med til Speiderhytten på Gullstølen og til en historie fra 1900 tallet. Videre besøker vi hagesenteret i Krohnegården og den nye Autolitten som nylig er avduket her i Fyllingsdalen. Videre ser vi på flere borettslaget i Fyllingsdalen, samt mye mer. Så gled dere til bladets innhold!

I styret har vi planer om å renske opp i Sæleelven og kanskje setter vi ut ørret i elven, men dette er avhengig av tillatelse fra bl.a. grunneierne. Vi har videre innledet et samarbeid med Historielag. Fyllingsdalen tilhørte jo engang Fana som vi vet.

Vi i styret er også opptatt av hvordan vi skal kommunisere med dere medlemmer. Vi er nå ca. 300 medlemmer i laget. Vi har ca. 50 mail adresser og ønsker oss flere. Vi jobber med en Web-side og hvordan denne kommer til å se ut, kan dere se ved å gå inn på webadressen: www.fyllingsdalenhistorielag.com. Videre har vi Sydvestens fulldistribusjon som går til alle husstander i Fyllingsdalen og Laksevåg. Her kan vi sette inn annonser om ting som skjer i laget, slik vi gjorde da vi skulle arrangere tur til Fjell Festning i begynnelsen av juni. Ikke minst har vi dette bladet som dere nå leser. Her kan vi annonsere hva vi planlegger av arrangement framover.

Det vi kan annonsere allerede nå, er at vi arrangerer Krohnegårdsmarsjen 28. oktober. Dette er en del av Kulturuken. Så allerede nå kan dere plotte inn denne datoen i kalenderen.

Dere lesere har følgende muligheter til å komme i kontakt med oss: E-post adresse: [email protected] Web-side: www.fyllingsdalenhistorielag.com

For Grasrotandelen bruker dere vårt organisasjons nr. 988 10 1354.

God sommer til dere alle!

Tor Stokke Styreleder

2 Guldstølen

Av Erik Næsgaard. FRA STATSMANNS FRISTED TIL SPEIDERHYTTE Fra Fana Historielag har vi fått tillatelse til å bruke deler av denne artikkelen som var trykket i Fana Historielag sitt årsskrift 2011.

Christian Michelsen kjøpte i 1920 eiendommen Guldstølen på sørsi- den av Løvstakken. Dette var et sted Christian Michelsen var blitt glad i fra sine studentdager, da han hadde ligget i lyngrabbene og lest og sett solen synke i horisonten. Her bygget han en stor hytte, som kunne romme mange overnattingsgjester.

Eiendommen ervervet han fra speideren svarte høflig på den Johan Takvam Bønes for kr. eldre herrens spørsmål, og da han 5.600,-. I tillegg kjøpte han en reiste seg for å gå av toget på parsell fra Tolleiv Ingebrigtsen Minde, fikk han følgende beskjed: Kråkenes for kr 1.000,-. ”Nå kan du gå hjem til dine forel- Parsellen, som ble gitt navnet dre og si at i dag har du talt med ”Guldstølveien”, sikret adkomsten Christian Michelsen”. til stien fra Fjøsanger over Johan Langes eiendom. Lange tillot Det er sannsynlig at Christian imidlertid ikke ferdsel over sin Michelsen fikk flere impulser til å eiendom, og Christian Michelsen forære ”eiendommen med byg- fikk tillatelse til å benytte skogs- ninger, inventar og tilliggende her- veien fra Øvre Kråkenes. Han dro ligheter” til nettopp speiderne, så gjerne til fjells på hesteryggen, og allerede i 1923 ble eiendommen stien ble derfor omtalt som ridesti- gitt som gave til Krets av en. Norsk Speiderpikeforbund og Bergen Krets av Norsk Det fortelles at Christian Speiderguttforbund. I gavebrevet Michelsen, en kveld på toget hjem ga han detaljerte betingelser for til Fjøsanger, ble sittende sammen hvordan speiderkretsene i felles- med en ung gutt i speiderdrakt. skap skulle forvalte eiendommen. Han spurte interessert om spei- derarbeidet, og da han hørte om En sur og kald høstdag, søndag friluftsaktivitetene, spurte han om 30.september 1923, var en stor ikke det ville være kjekt for spei- skare speidere fremmøtt på derne å ha en hytte. Den unge Guldstølen for å overvære motta-

3 gelsen av eiendommen. Mer en Søndhordland med Tysnessåta, 700 speidere hadde marsjert i Englefjellene og Melderskin, leng- samlet flokk fra Nygårdsbroen ere i øst Gullfjellet og med musikk og vaiende faner over Samnangerfjellene med Kråkenes med Guldstølen som Folgefonden i all sin herlighet i mål. Man ventet at Christian bakgrunnen. Alt dette som en Michelsen selv ville komme opp, praktfull ramme om Fyllingsdalen men på grunn av dårlig vær og og de andre Fanabygder med sine svekket helbred, var han dessver- frodige, veldyrkede marker og re ikke i stand til det. Han sendte grønne lier i forgrunnen. - Det er opp et brev til speiderne, som som alt det mest typiske i vår vest- uttrykte hans følelser og inntrykk landske natur her er samlet i et fra Guldstølen: koncentreret billede, denne natur som vi vestlendinger synes over- ”Gamlehaugen, 30.-9-23. går alt annet, når himmelen en sjelden godværsdag er høi og blå, Kjære hr. F.W. Rieber-Mohn! og solen med sin vidunderlige far- veprakt forgyller alt på land og sjø. Uforutsette omstendigheter hin- - En slik dag er det herlig å leve, drer mig dessverre fra i dag å og jeg håper inderlig, at den ung- møte på ”Guldstølen” og personlig dom som nu skal ferdes der oppe, overbringe gavebrevet. La mig får opleve mange slike dager. derfor med disse linjer få sende Dem og alle speiderne en hjertelig Deres ærbødige hilsen. Ingen skal bli gladere enn Chr. Michelsen ” jeg, hvis denne gave kan bli til varig glede, nytte og hygge. - Like ”Brevets innhold ble mottatt med fra min første ungdom har jeg kraftig og langvarig bifall fra den elsket den natur og det terreng store forsamling” heter det i refe- hvori hytten nu ligger. Som stu- ratet fra begivenheten. dent søkte jeg til stadighet derop Speidernes kretssjef, Fredrik W. for å ligge og strekke mig i lyngen Rieber-Mohn, ga ved samme og nyte solen og utsynet. anledning uttrykk for speidernes Ingensteds har jeg følt en inten- takknemlighet og utbragte et sere naturglede, og intet annet ”lenge leve statsminister sted synes mig Vestlandet Michelsen”. Deretter ble det nor- vakrere. Her var alt forenet. ske flagg for første gang heist til Lengst i vest havet, nærmere inne topps av speidere på hyttens fjorden, leden og hele skjærgår- flaggstang. Så fikk samtlige spei- den, i syd store deler av dere anledning til å passere

4 gjennom hytten for å ”stifte nær- Den første tiden var ordningen slik mere bekjentskap med dens indre at jentene hadde hytten ett år, gut- herlighet”, som det står i referatet. tene det neste. Dette var i sam- svar med betingelser Christian Speidernes takknemlighet og Michelsen hadde satt i gavebre- nære tilknytning til Guldstølens vet. Senere ble det lagt ut teg- giver ble markert ved Christians ningslister i Speidernes Depot, og Michelsens gravferd i 1925. den som bestilte først, sikret seg Speiderne deltok i gravfølget fra retten til en weekendtur for trop- Gamlehaugen, og speiderflag- pen. Det var ikke adgang for en gene hadde sørgeflor. En av de gutte- og jentetropp å overnatte deltagende speidere nedtegnet samtidig, selv om de hadde med sine erindringer om begivenheten: voksne ledere. Et felles hyttestyre ”Båren ble kjørt fra Gamlehaugen forvaltet eiendommen og sørget gjennom Fjøsangerveien til byen, for at den til enhver tid ble holdt i og foran gravfølget marsjerte spei- forsvarlig stand. Også dette i hen- dertroppene i flaggborg. ……. hold til vilkår i gavebrevet. Bårevognen ble trukket av 2 sorte hester. I første vogn bak satt Guldstølen og dens omgivelser Kong Haakon.” Og på Guldstølen ble et yndet utfarts- og trenings- hadde noen speiderjenter heist sted for speiderne så vel i helger flagget på halv stang og betraktet som i ukedagene. Området var prosesjonen fra Gamlehaugen velegnet for varierte aktiviteter, og derfra. mang en speider hadde sin første overnatting hjemmefra i hytten på Guldstølen. Av de mange speider- ferdigheter som ble innøvd på Guldstølen, var signalering, dvs morse og semafor. Nyttige kom- munikasjonsformer i en tid uten mobiltelefon og mail. Ekstra spen- nende var det å morse med lys i Hytten inneholdt 10 værelser og et stort mørket. Dette førte til at en jern- kjøkken. Der var innlagt vann, elektrisk banetelegrafist slo alarm en lys og telefon. For transport av proviant novemberkveld i 1954, da han og materiell til hytten var der anlagt en oppfattet morsesignaler fra elektrisk taubane. Dessuten var der et mindre hus med redskapsrom i første eta- Guldstølen som han tydet som sje og en mindre leilighet i andre etasje. SOS. Det viste seg imidlertid å ”Altsammen næsten for bekvemt for oss være speidere som drev morseø- speidere, men forhåpentlig faller ingen velse mellom Guldstølen og hen i dovenskap eller dvale over all herlig- Øvsttun. heten,” leser vi i referatet. 5 De fleste overnattingsgjester som Utmarken på Fjøsanger var testa- besøkte Guldstølen for første mentert til et legat som skulle gang fikk stifte bekjentskap med gjøre eiendommen tilgjengelig ”for ”byggmesteren”. Han lot gjerne det spaserende publikum”. Ved høre fra seg ved nattetider, helst stien opp mot Guldstølen, ikke etter midnatt, så nattesøvnen langt fra grensen mellom de to mang en gang ble forstyrret. Det eiendommer, hadde Lange selv en ble fortalt at byggmesteren som hytte som i mange år ble benyttet bygde hytten hadde glemt en om sommeren av hans driftsbesty- hammer et eller annet sted, og rer. Da denne hytten ble revet i han gikk igjen for om mulig å finne 50-årene, fikk speiderne overta denne hammeren. materialene til reparasjonsarbei- der på Guldstølen. Da brukseier Lange på Fjøsanger døde i 1935, ble adkomsten til Høsten 1941 ble speiderarbeidet eiendommen lettere med fri pas- forbudt og alle eiendeler beordret sasje gjennom Langes eiendom. innlevert. Nazistene overtok hyt-

Peter Christian Hersleb Kjerschow Michelsen var født 15. mars 1857 i Bergen, hvor hans far var kjøpmann og børskommissær, og i en periode også byens ordfører. Hans mor het Caroline Sophie Erastine og var dat- ter av Bergensbispen Peder Christian Hersleb Kjerschow, som bl. a. hadde sommerhus i Kalfarbakken, hvor den unge Christian tilbrakte flere sommeruker. Chr. Michelsen var utdannet jurist og ble en av landets størst skipsredere. Han var aktiv i politik- ken og ble ordfører og senere stortingsmann fra Bergen i 1891- 1894 (valgperioden var den gang 3 år), og igjen valgt fra Søndre Bergenhus Amt () i 1903, da han i 19o1 hadde flyttet til Gamlehaugen ved Fjøsanger. Chr. Michelsen var statsminister i 1905 da Stortinget 7. juni vedtok å skille Norge fra unionen med Sverige, og han ledet senere forhandlingene i Karlstad som førte til Christian Michelsen en fredelig ordning av unionsoppløsningen.

6 ten og raserte den i løpet av krigs- De to speiderforbund ble i 1978 årene, slik at det ble en tung opp- slått sammen til Norges speider- gave å sette den i stand igjen etter forbund, og det er i dag Hordaland krigen. Da senere Fyllingsdalen krins av Norges speiderforbund ble utbygd i 60-årene, ble som har hjemmelen til eiendom- Guldstølen stadig oftere hjemsøkt men. Bønes speidergruppe har av vandaler. Slitasje og ødeleg- de siste 25 år lagt mange av sine gelse gjorde etter hvert vedlikehol- aktiviteter til Guldstølen og fikk i det til en umulig oppgave for spei- 2006 reist en åpen rastehytte på derne. Samtidig ble bruken stadig eiendommen. Guldstølen ligger i mindre. Det var lite fristende hver dag midt i et populært turområde helg å komme opp til knuste vind- som et krysningspunkt for stier fra usruter, innbruddsskader og tilgri- Fjøsanger, Kråkenes, Bønes og singer. Fyllingsdalen. Spesielt etter den store utbyggingen på Bønes i 80- Også den økende urbanisering i årene ble det en sterk økning i Fana og Fyllingsdalen gjorde bruken av området, og gamle stier Guldstølen mindre attraktiv for ble tråkket opp på nytt. overnattingsturer. Speiderne søkte mot fjernere og fredeligere Mange har undret seg over hvorfor turmål, og allerede på 50-tallet ble Christian Michelsen ga fra seg det fremmet forslag om å avhende eiendommen etter så kort tid, ja, eiendommen. Det ble sendt fore- enda før det siste spikerslag var spørsel til Fana kommune om på plass. Dette fører oss til en av mulig makeskifte mot mer veleg- mytene om den generøse stats- net kommunalt areal. Kommunen mannen: det sies at han følte et var ikke interessert i å overta eien- psykisk press til alltid å ha et bygg- dommen, men stilte seg positiv til verk på gang, - hus, hytte eller båt. å hjelpe speiderne med å anskaffe Således finner vi spor etter ny tomt til utfartsted. Christian Michelsen og hans gav- mildhet knyttet til diverse eien- Men forfallet fortsatte, og det var til dommer i Bergensregionen. slutt ingen annen utvei enn å rive hytten. De siste rester ble fjernet sommeren 1967.

7 Fyllingsdalsprofiler Tekst: Kjell Sælensminde.

Fyllingsdalen Hagesenter Senteret, som feiret sitt 35 års Når dette skrives er våren kom- jubileum i fjor, har i alle disse met til Fyllingsdalen. årene vert en høyt verdsatt Fyllingsdalen Hagesenter bug- institusjon for alle hageentusi- ner av stauder, roser, rhodod- aster i Fyllingsdalen, og er i dag endron og andre planter i alle kanskje mer oppegående enn slags størrelser og farger. Inne i noen gang. drivhuset finner en potteplanter, sammenplantinger, dekorasjo- «Folks vilje, og evne, til å pynte ner, potter, jord, gjødsel og rundt seg har økt enormt», sier hageredskap, kort sagt alt som Hermod Søreide, «utviklingen en trenger for å skape en fin pri- ved hagesenteret ble derfor vathage rundt villaen eller rek- faktisk større enn forventet da kehuset i Fyllingsdalen. Og de startet dette i 1976». midt oppi alt dette mangfoldet og all fargeprakten finner vi Sverre Søreide, far til Hermod, Hermod Søreide, gründeren kom til Fyllingsdalen og som sammen med faren, Helgeplasset i 1936. Allerede Sverre, etablerte Fyllingsdalen under krigen bygde han det før- Hagesenter i 1976. ste drivhuset på gården i tillegg

Foto: Kjell Sælensminde Fyllingsdalen Hagesenter

8 Foto: BT Hermod og faren, Sverre Søreide, da hagesenteret ble etablert i 1976 til alle drivbenkene der de dyr- Fyllingsdalen. På den tid var ket stemor, knollbegonia, alpefi- det 7 ulike handelsgartnerier i ol o.l. Senere ble gartneriet dalen. bygget ut med flere drivhus og ble ett av de største handels- Hermod har fått sin gartnerut- gartneriene i Fyllingsdalen. dannelse både i inn- og utland. Sverre hadde to sønner, som Han har praksis fra blomsterfor- begge ble gartnere. Ivar over- retninger og hagesenter både i tok gartneriet i 1978, og bygde Oslo, i Freiburg/Br. i Tyskland dette ut til et tipp topp moderne. og fra praksis og gartnerskole i produksjonsgartneri. Dette ble Danmark, han kan sitt fag. Det nedlagt i 2008. Hermod etabler- er derfor alltid hyggelig å slå av te, sammen med faren, en «hageprat» med Hermod, Fyllingsdalen Hagesenter i du får nesten alltid lært noe 1976. Ved oppstarten kunne nytt. derfor Hermod og hagesenteret få blomster fra brorens gartneri «Det har vært travle, men trive- i tillegg til det de kunne kjøpe lige år ved hagesenteret», sier fra andre gartneri i Hermod, «mye har endret seg, 9 den gang solgte vi på hundrevis er med i et større markedsfø- av berberis, i dag selger vi ikke rings- og innkjøpsfellesskap, noen. Og hvem skulle tro at BO-Grønt. I denne frivillige kje- minipotteplanter skulle bli en så den har vi vært med siden stor suksess» «Jo, tidene for- 1984, forteller Hermod, produk- andrer seg», sier han, «rose- sjonskostnadene til kataloger buskene som den gang kostet og markedsføringskostnader 19-25 kroner koster i dag 150 - ellers ville blitt for store uten 250 kr» «Utvalget av alle plan- dette fellesskapet. teslag blir mer og mer eksotisk og etterspørselen etter store Selve bygningsmassen ved planter til store krukker er også senteret er den samme som økende». ved oppstarten i 1976 bortsett fra varemottaksbygningen som I dag kommer hovedtyngden av ble bygd i slutten av 90-tallet, plantene fra Danmark og men bygningene har vært Holland og de er ofte også fer- modernisert og påkostet for å dig priset med norsk tekst på bli med miljøvennlige og funk- etikettene. Dette får vi til fordi vi sjonelle.

Foto: Kjell Sælensminde

Hermod og sønnen, Håkon, som nå er daglig leder på hagesenteret

10 Hagesenteret sysselsetter i dag som nå står for driften av sente- 10-11 personer på hel- og del- ret. Han har også broren med tid, til sammen ca. 7 årsverk. på laget så nå er både far, mor Det er således en viktig og to sønner i arbeid her. arbeidsplass i dalen. Håkon Søreide (32) som nå Hagesenteret har hele tiden skal drive senteret videre har vært en familiebedrift. Hermod god tro på fremtiden, han er og faren startet opp i 1976. som ungdom flest dataorientert Faren jobbet i senteret frem til og har god tro på dette som det sin død i 1983. Hermod og fremtidige markedsføringsme- kona, Ann Karin, har drevet dium. Fyllingsdalen Historielag senteret frem til nå, men siden ønsker lykke til med viderefø- Hermod nå har nådd pensjons- ring av familiebedriften med de alder er det sønnen, Håkon, stolte tradisjonene.

Vi takker våre annonsører

Fyllingsdalen Historielag takker Fyllingsdalen og Laksevåg Kulturkontor for godt samarbeid og støtte til driften av laget.

11 Stipendiumreisen i juni 1904

Av Eilert Horvik. Bilder fra “Fyllingsdalen i gamle dager”.

”Landhusholdningsselskabet” arrangerte i 1904 en omfattende felles- reise for 10-12 gårdbrukere fra rundt om i Hordaland. Det var gårdbru- kere bosatt på ulike steder i fylket som besøkte andre gårdbrukere rundt om i fylket for å lære av hvordan de drev sine gårdsbruk. Turen gikk fra Seim i Nordhordland til Fyllingsdalen, videre til Søfteland og til Stend Jordbruksskole. Herfra til Skånevik, Ølen og Vikedal før de avsluttet i Stavanger. Vi tar med referatet fra besøk i Fyllingsdalen. Stoffet har vi fått tillatelse til å klippe fra Åsane Historielag sitt års- skrift.

Reisen fra Seimstrand til lige god læreanstalt som paa en Fyllingsdalen landbrugsskole - og det var nok et Om morgenen den 10de reiste vi sant ord thi her fik ingen være med D/S Alversund fra Seimstrand Ladhans eller dagdriver og de som og kom til Bergen kl. 8. Turen skul- har størst lyst til dette vil jeg anbe- de da staa denne dag til fale at ta tjeneste hos R. Løvaas. Fyllingsdalen. Da vi endnu vare fastende fik vi os først lit til livs og Toges der fat paa den vis som her kl. 12 samledes vi paa Nøstekaien vilde snart gjorden faa et andet for at ta med færgen over til udseende. Der holdtes just paa Laksevaag for derifra at ta veien med et rydningsarbeide, ja et i opover. ordets rette forstand. Der klages ofte over at jorden er fuld af sten Melkepladsen og Løvaas men maken skal en aldrig ha set. Den første gaard som fæstede vor Der var nemlig omtrent umulig at opmærksomhed, var Melkeplad- se jorden igjen bare af sten der laa sen hvor der var anlagt en større opkastet efter brytningen. Bringebærplantning, den største vi Saaledes fortalte de det saa ud saa paa hele turen. Kl. 2 var vi hos alle steder naar ombrytning foreto- Rasmus Løvaas. Det første som ges. Men R. Løvaas var en ind- fæstede vor opmærksomhed her sigtsfuld mand som forstod at var den orden og velstelthed som drage nytte ogsaa af stenen. I kom til syne overalt. En af stipen- nærheden af gaarden laa en myr diaterne udtalte at her var nok en hvor der havdes Torv og muldtag.

12 Løvaas gård

Naar dette var borttat fyldes jord- den saa gaar som regel det hele dybningerne med stenen og saa arbeide i staa, thi alle vil høre og kjørtes jord ovenpa ogsaa havde kanskje spørge ogsaa. Saaledes man den fineste ager eller eng. Ja var det ikke paa Løvaas. Dette saaledes er det naar man bare har som forskjellige andre ting gav fol- omtanke og vil noget. kene der sit præg som ikke var at Der var en ting som tildrog sig se siden paa hele turen. opmærksomhed som jeg ikke kan En ufravigelig regel vilde den unlade at nævne. Mens vi stod og gamle mand paa Løvaas lægge os talede med Rasmus og hans 74- paa hjerte, nemlig at man maatte aarige fader, der endnu var rask gjøre saa meget som muligt ved som en ungdom, endnu han egen hjelp og ikke fare fortere med havde havt omhænde et utal af nyrydning end man fuldstændigt graasten og mange spader jord i kunde klare at skaffe gjødsel til. sine dage, hol(d)t R. Løvaas børn Gik man udover denne grændse paa med sit jordarbeide og lod vilde bondens slid og slæb med som de ikke var blit opmærk- jorden give en daarlig løn, og man somme paa de 12 fremmede folk vilde snart arbeide sig træt. Ved som stod og saa paa deres arbei- siden af sit gaardsbrug drev han de. Ja slig bør det være. Men hvor en velstelt kjøkkenhave. Denne ofte ser man ikke det modsatte. havde givet han mange kroner og Kommer der fremmede tilgards at han forstod at stelle det paa naar folk er ude paa sit arbeide, og rette maade derom gav de mange disse vil tale med for exp. husbon- medaljer og præmier vidnesbyrd.

13 Et lidet og fornuftigt udrettet høn- netop paa med foring og melkning. sehus fik vi ogsaa se. Der var nemlig afpanelet et rum paa siden Der var storslagent og velstelt der. af fjøsbygningen indrettet saa at Paa baasen stod omkring 30 fede der kunde komme fjøsvarme ind til og vakre Kjyr. Det var mange gode hønserne. Gjødselen af disse melkere fra 8-12 liter pr maal kom holdt han uunværlig for kjøkken- de saa langt ned som til 2-3 liter væksterne. Om hønsehold svarte gik de til slagteren. Der brugtes sig udtalte han - Aa ja - naar der noget Kraftfor, imellem 1-2 sække ikke holdes for mange og for pr. dag. Paa spørgsmaal om dette gamle dyr. Efter at ha seet os om svarte regning fik man kun smil til paa gaard og i fjøs, blev vi budne svar til tegn paa at dette var et ind i huset hvor vi blev trakterede enfoldigt spørgsmaal. Han havde med mad og drikke, hvorfor vi var kjøbt gaarden for ca 8 aar siden, taknemmelige for den viste gjæst- den var da svært nedslarvet, men frihed. var nu et mønsterbrug. Ogsaa hos ham blev vi budne ind i stuen og Roligheden (Bolstad gård) fik traktering. Vi skulde ogsaa besøge stor- thingsmd. Ivar Sælen. Paa veien Sælen gaard dit gik vi indom til Engel Ja vi skulde til Sælen og saa bar Roligheden. Han havde for faa aar det afsted. Ivar var ikke netop siden opsat en prægtig fjøsbyg- hjemme, men hans hustru og søn ning. Vi blev budne ind i fjøset tog i mod os og viste os al mulig med en gang, hvor de hol(d)t opmærksomhed. Vi blev viste

Roligheden (Bolstad gård)

14 Sælen gård omkring baade ude paa gaarden viste at hun havde indsigt og og i fjøs og lade. Fjøsbygningen omtanke for baade hvad fjøs og var nylig opsat, og den er vel vært kjør angik. Jaa saa skal det være. at se for den som vil sætte op saa- Der var ikke meget bymæssig danne bygninger. Den var tids- fordi om manden var - mæssig og letvint indredning sær- mand. Nei det var bonde baade i lig tiltrak indretningen af skillevæg- arbeid og klædragt hos Kone og gerne i forderkrybbene og behol- børn. Ogsaa der maatte vi ind og derne af flydende gjødsel vor smage paa hvad gjæstfrihed opmærksomhed. havde at byde. Vi var taknemmeli- ge baade for opmærksomheden Begge dele skulde være egen og gjæstfriheden. Og saa bar det opfindelse. Det var ikke meget til byen igjen med samtale paa stort at se angående Sælens hus- veien om dagens iagtagelser. tru. Hun stelte sin fjøs selv og det

Send din e-postadresse til historielaget: [email protected]

Besøk vå hjemmeside: www.fyllingsdalenhistorielag.com

15 Skulpturer i Fyllingsdalen

Tekst: Astrid Haugland. Bilder: Aud Sælensminde.

Autolitten 23. mai fikk Fyllingsdalen sin siste tilvekst av skulpturer da Bård Breiviks skulptur, Autolitten, ble avduket utenfor Auto 23.

Det er Morten E. Fredriksen og skinnende blank hele 23,8 meter Auto 23 som har bestilt skulpturen over bakken, det er bortimot fire av den kjente kunstneren. meter høyere enn sin forgjenger i Skulpturen ble plassert i Vigelandsparken. Fyllingsdalen allerede i vinter og siden da har den stått godt tildek- Bård Breivik er godt fornøyd med ket, men på selve åpningsdagen plasseringen og skulpturnavnet. for festspillene, den 23. selvfølge- Han er ektefødt bergenser, og har lig, skjedde avdukingen med stor mange andre skulpturer plassert i festivitas. Byrådsleder Monica byen. Han er kanskje mest kjent Meland sto for avdukingen, og Ole for de omdiskuterte «Barbie- Hamre framførte et nykomponert beina» på Torvallmenningen. Det musikkstykke der bilhorn spilte en var også han som laget den blank- viktig rolle. Bydelens barnehage- polerte stål kuben som sto på barn hadde deltatt i navnekonkur- Festplassen i fjor sommer. Det var ranse og navnet som ble valgt den som inspirerte Fredriksen til å henspiller både på Auto 23 og bestille Autolitten. De siste årene Monolitten, den kjente skulpturen i har Breivik jobbet i Kina, både Vigelandsparken. Autolitten er lett med steinskulpturer og stålskulp- synlig i landskapet der den rager turer.

Avdukingen av Autolitten

16 Årsmøte i Fyllingsdalen Historielag

Tekst: Kjell Sælensminde. Foto: Jørgen O. Gulbrandsen.

Årsmøtet i Fyllingsdalen Historielag ble holdt 14. mars på Borghilds Minne. Det møtte ca. 35 medlemmer. Årsmelding og regnskap ble godkjent uten merknader.

Styret og revisor ble gjenvalgt:

Leder Tor Stokke (1 år) Sekretær Alf Iden (2år) Kasserer Reidun Fyllingen (1år) Styremedlem Kjell Sælensminde (1år) Styremedlem Helge Adam Egge (2år) Varamedlem Bjarte Breistein (1år) Varamedlem Knut Fyllingen (1år)

Revisor Turid Bolstad (1år) Valgkomite Jostein Solheim, Astrid Malkenes og Terje Johannessen, alle valgt for 1 år.

Av saker som ble vedtatt kan nevnes at kontingenten for ektefeller/sambo- ere ble fastsatt til kr 200,- for begge (fra og med 2013) Enkeltmedlemskap koster kr 125,-.

Etter årsmøtet kåserte Astrid Haugland og Kjell Sælensminde om «Navn og navnsetting i Fyllingsdalen».

17 Tuntrær i Fyllingsdalen

Tekst: Kjell Sælensminde. Foto: Aud Sælensminde.

På de fleste gårdene i dalen var til nåværende eier, kjøpte gården i det tuntre, slik også på gården 1905, plantet han ikke bare ett, Øvre Fyllingen, bruk nr. 5. men to blodbøk-trær som tuntre. Det ene måtte vike plassen da Gårdstunet her ligger slik det også bolighuset ble fornyet, men det var før utbyggingen av dalen, andre står fremdeles, 107 år etter. driftsbygningen står fremdeles slik den var, men bolighuset er bygget «Et tuntre har, i tillegg til at det nytt. pynter opp i hagen, også mange symbolverdier, men det kan også Da Knut Knutsen Sandal, bestefar ha praktisk verdi», sier Øystein Fyllingen. «På 90-tallet var det min kusine som hadde ansvar for å deko- rere bl.a. Haakonshallen i forbindelse med festspil- lene», sier Øystein, «og da kom hun her og kappet greiner av tuntreet for å bruke som dekorasjon. I Haakonshallen er det visse restriksjoner for hva en kan pynte med, men blodbøk og margeritter, som ble valgt den gang- en, skal visstnok være godtatt, så også på det området har tuntreet kommet til god nytte.

«Og så er det et kjent og vakkert minne om farne slekter», sier Øystein Fyllingen.

18 Ordtørke på fanamål

Ein gong på 1930-talet tok «Måldyrkingsnemndi i Fana Mållag» på seg å samla inn ordtøke på fanamål. Det var bonde Ola L. Flæsland som samla desse og seinare fekk han med seg Mons J. Flæsland og Rolv R. Skre for å få «stavemåten so nær talemålet som råd er utan å bruka ljodskrift». Denne ordtøkesamlinga har vi fått lov til å sitera frå her i bladet. Ordtøke er livsvisdom, her kan du finna mange gode «ord for dagen».

• Da ska sterk rygg til å bera goe daga • Om sobmaren æ da hus i kvar busjen • Dan so ikkje våga, han inkje vinn • Kyræ døyr me grase gror • Ein ska kje venta meir enn tre merke talg tå ein trebokk • Da æ alder so lite mus, ho ikkje vel rå i eije hus • Ein lyt krypa før ein kann gå

Redaksjonen ønsker leserne en riktig God Sommer!

19 Borettslag i Fyllingsdalen

Tekst: Astrid Haugland.

Bergen og Omegn boligbyggerlag (BOB) startet boligbygging i Fyllingsdalen allerede på slutten av 1960-tallet. Sælemyr- borettslagene var noen av de første som ble bygget i dalen. Østre Sælemyr borettslag ble bygget allerede i 1070, litt seinere kom Vestre Sælemyr.

Sælemyr med Vestre Sælemyr og Lyshovden borettslag

20 Vestre Sælemyr borettslag

Vestre Sælemyr borettslag ligger sentralt plassert i Fyllingsdalen, like ved Oasen kjøpesenter. Laget består av 7 lav- blokker med til sammen 360 store og moderne leiligheter. Laget er lett gjenkjennelig fordi blokkene har en morsom variasjon i høyden, fra 3 til 5 etasjer. Som et av de få borettslagene i Fyllingsdalen, har leilighetene også fått verandaer på begge sider av huset. Det er både 3- og 4-roms leiligheter, og i tillegg har laget flere fellesareal.

Byggeperioden til Vestre Sælemyr borettslag gikk over flere år, men i 1973 var laget ferdigstilt.

Laget har et aktivt miljøutvalg som arrangerer ulike tiltak for beboerne, ikke minst for de små. Juletrefest og «Barnas dag» er årlige arrangement, og laget har også egen fritidsklubb for barna i borettslaget.

Egen vaktmester hjelper til med å holde uteområdene fine.

21 Fra LarsLøvaas dagbok

Lars Løvaas (1870-1948) vokste opp på gården Løvaas her i Fyllingsdalen. Han tok lærerutdanning og begynte som lærer på Sælen skole i 1897. Fyllingsdalen Historielag har fått tillatelse til å bruke klipp fra Lars Løvaas sin dagbok her i «Fyllingsdølen»

12. august 07: Om skolevedlikehold Eg var i skulestova i dag og vølte paa pultarne. Det er seint arbeid.

13. august 07: Tok til aa høvla golvet i skulestova. Det var eit treiskt arbeid vart ikkje radt ferdig.

16. august 07: Om attåtinntekt Ho Anna hev voret i marki og pluk- kad blaaber som skal på torget. Onsdag hadde eg med vel 4 l. og Lars og Anna Løvaas fekk 1,10 for.

17. august 07: 20. september 07: Om grønnsakutstilling Var på torget med grønsaker og Han Ivar, han Rasmus i vart kvitt alt saman. For 6 l. blaa- Lauvaasen, Martinus Sælens- ber fekk eg 1,80. minde og Rasmus Fyllingen reiste til byen i dag med grønsaker, som 20. august 07: skal sendast til utstillingen i Mer skolevedlikehold Kristiania. Godt ver, men noko kaldt. Maala fyrst ferdig pultane og golvet i sku- 28. september 07: lestova og gangen og sidan maala Sama veret. Det sto i bladi i dag at eg ute. I kveld kidtad eg golvet i dei hadde fenget bronsjemedalje for heile samlingi i Kristiania. skulestova.

22 Skjellsord og utnamn

Vi har kome over ei samling skjellsord og utnamn som er samla av Jens Meidell Møllerup (1899-1961). Samlinga inneheld over 2000 ord. «Fyllingsdølen» har fått lov å sitera frå samlinga.

NB! Vi vil ikkje utan vidare oppmoda folk til å bruka desse orda, men det kan sjølvsagt vere greitt å utvida ordkunnska- pen vår om vi verkeleg skulle få bruk for nokre»beskrivande» uttrykk.

Denne gongen ord på E og F.

Einstøing serling, eremitt Eitel utkropen, uberekneleg Erkenaut har ikkje «funne opp krutet» Erlebein jente med tynne bein Ertekrok ein som erter eller mobbar Ethest ein som tek grovt for seg frå matfatet Fantepakk farande folk, ikkje alltid å lita på Fattigper har ikkje mykje å rutta med Feltmadrass «Lea Lettvindt» på militærøvingar Fiskestril hakket lågare enn landstril Fjols lite naturleg, pyntedokka Fjøsnisse ein «lurendreier»

23 Returadresse: Jørgen O. Gulbrandsen Løvåsbakken 62 5145 Fyllingsdalen Tlf. 55 16 29 49

Kårhuset med rhododendron

Foto: Jørgen O. Gulbrandsen