Kåfjord, Lyngen Og Storfjord
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Kåfjord, Lyngen og Storfjord Utredning av Lyngenfjordmodellen 15. oktober 2015 Lyngen kommune Strandveien 24 9060 Lyngseidet 15. oktober 2015 Lyngenfjordmodellen – et naturlig valg med felles kultur og historie Kommunene Kåfjord, Lyngen og Storfjord har tatt initiativ til en felles utredning av sammenslåing i den såkalte «Lyngenfjordmodellen» Utredningen skal være en del av beslutningsgrunnlaget når kommunene skal ta beslutning om ny kommunestruktur. Rapporten danner også grunnlag for eventuelt videre prosess fram mot en intensjonsavtale om kommunesammenslåing. PwC er hovedansvarlig for rapporten som er utarbeidet i samarbeid med våre underleverandører Stiftelsen Telemarksforsking og Burson-Marsteller AS. Oppdraget har blitt utført av et team bestående av Geir Are Nyeng, (prosjektleder), Wenche Vennes, Rolf Tørring, Geir Årset og Trond Solbakken fra PwC, Kjetil Lie og Audun Thorstensen fra Telemarksforsking, samt Peter Gitmark, Lars Vidar Gullestad og Erik Strøm fra Burson- Marsteller AS. Reinholdt Bredrup i PwC har vært ansvarlig partner på oppdraget. Fra oppdragsgivers side har prosjektet vært ledet av en arbeidsgruppe bestående Viggo Jørn Dale (prosjektleder) i Lyngen kommune, May-Tove Lilleng i Storfjord kommune og Håkon Jørgensen i Kåfjord kommune. Vi vil benytte anledningen til å takke for et godt samarbeid i forbindelse med utredningen. Vi vil også takke ansatte og folkevalgte i kommunene som har deltatt i intervjuer, svart på kommunenes egenvurdering og bidratt med annen informasjon. Dette har vært til stor nytte i utredningsarbeidet. Med vennlig hilsen Reinholdt Bredrup Geir Are Nyeng Partner Prosjektleder © 2014 PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer "PwC" seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS, PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS og PricewaterhouseCoopers Services AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited. Denne rapporten er utarbeidet av PricewaterhouseCoopers (PwC) i samarbeid med stiftelsen Telemarksforsking og Burson-Marsteller AS for kommunene Kåfjord, Lyngen og Storfjord i samsvar med inngåtte og signerte kontrakter. Våre vurderinger bygger på faktainformasjon som har fremkommet gjennom offentlig tilgjengelig statistikk og utredninger, kommunenes egne statusbilder, i intervjuer med de involverte aktørene og i relevant dokumentasjon som har blitt gjort tilgjengelig for oss. Vi anser våre kilder og vårt informasjonsgrunnlag som pålitelig, men PwC garanterer ikke for at dette er fullstendig, korrekt og presist. Fremlagt informasjon må ikke oppfattes å være verifisert av PwC. Aktørene har rett til å benytte informasjonen i denne rapporten i sin virksomhet, i samsvar med inngått avtale og kontrakt. Rapporten er å betrakte som et offentlig dokument i henhold til offentlighetsloven. PwC påtar seg ikke noe ansvar for tap som er lidt av næringsutviklingsaktører eller andre som følge av at vår rapport eller utkast til rapport er distribuert, gjengitt eller på annen måte benyttet i strid med disse bestemmelsene eller gjeldende avtale. Sammendrag og samlet vurdering av fordeler og ulemper ved Lyngenfjordmodellen Formålet med utredningen er å vurdere konsekvenser, fordeler og ulemper ved en sammenslåing av kommunene Kåfjord, Lyngen og Storfjord i Lyngenfjordmodellen. Rapporten gir en bred analyse av de ulike faktorene som anses relevante for en mulig sammenslåing. Et interessant faktor med Lyngenfjordmodellen er at kommunene faktisk har vært samlet som en felles kommune tidligere. Kåfjord og Storfjord ble skilt ut fra den «gamle» Lyngen kommune 1. juli 1930 og har de siste 85 årene vært tre selvstendige kommuner. Selv om dette ikke har direkte relevans for dagens kommunereform, er det interessant fordi kommunene historisk sett har utgjort et naturlig geografisk område og i stor grad har et felles kulturelt utgangspunkt. I tillegg til at kommunene i dag samarbeider om en rekke tjenester utgjør dette et relevant bakteppe for utredningsprosessen. Parallelt med utredningen av Lyngenfjordmodellen er det gjennomført en utredning av det såkalte «Storkommunealternativet», bestående av Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø. Det har vært en forutsetning fra kommunene at utredningen av Lyngenfjordmodellen skal følge samme struktur og inkludere samme problemstillinger som «Storkommunealternativet» slik at de to alternativene er lettest mulig å sammenligne for beslutningstakerne i etterkant. Kommunene har i prosessen ønsket å prioritere hvilke konsekvenser en sammenslåing vil kunne ha for innbyggerne og har vektlagt at dette har større interesse en regjeringens 10 kriterier for en robust kommunestruktur. Dette har vi forsøkt å vektlegge i utredningen og vil derfor heller ikke i oppsummeringen ta utgangspunkt i de nevnte kriteriene. For å oppsummere fordeler og ulemper ved Lyngenfjordmodellen tar vi her utgangspunkt i regjeringens overordnede mål for kommunereformen, som oppfattes høyst relevante både for innbyggerne og kommunenes politiske- og administrative ledelse. Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Regjeringen forventer at større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester. Større fagmiljø skal gi mer stabile arbeidsmiljø, bredere kompetanse og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. Vil så dette kunne oppnås ved å slå sammen Kåfjord, Lyngen og Storfjord? Gjennom en analyse av kommunenes statusbilder, KOSTRA-statistikk, Kommunebarometeret og ikke minst kommunenes egne vurderinger av utfordringsbildet har vi fått et godt innblikk i dagens status og hvilke utfordringer kommunene står ovenfor. To faktorer som i stor grad påvirker kommunenes tjenester er økonomiske rammer og organisering. Dette har igjen betydning for kommunens evne til å oppnå gode fagmiljø, god kompetanse, tilstrekkelig kapasitet og kvalitet på sine tjenester. En kommunesammenslåing i Lyngenfjordmodellen kan gi betydelige økonomiske gevinster, først og fremst knyttet til mulig effektivisering og ekstraordinære overføringer fra Staten. På både kort og mellomlang sikt vil kommunene nyte godt av regjeringens økonomiske insentiver i kommunereformen. En sammenslått kommune vil her motta engangsgangsutbetalinger på 35 mill. kr i forbindelse med sammenslåingen. 30 mill. kr av dette er imidlertid ment å dekke engangskostnader som er en direkte konsekvens av sammenslåingen og kan ikke forventes å disponeres fritt. 3 En sammenslått kommune i Lyngenfjordmodellen vil få en årlig økning på 7,2 mill. kr i de statlige overføringene de første 15 årene, men vil måtte påregne en nedgang etter 20 år på ca 52 mill. kr pr år. Vi har samtidig synliggjort et effektiviseringspotensial som følge av kommunesammenslåing, spesielt innenfor administrasjon. En sammenslått kommune i Lyngenfjordmodellen vil bli omtrent på størrelse med Balsfjord. Dersom den nye kommunen kan driftes med samme administrasjonsutgift pr innbygger som Balsfjord gjør i dag gir dette en innsparing på 25 mill. kr pr år. Dette er midler som kan brukes på mer innbyggerrettede tjenester og dermed bidra til større omfang eller bedre kvalitet på de tjenestene innbyggerne er mest opptatt av. Det er også et betydelig potensial for effektivisering i tjenesteproduksjonen, men dette er både vanskeligere å tallfeste og ikke minst realisere. Oppsummert ligger det en klar økonomisk motivasjon i sammenslåing, men de økonomiske fordelene vurderes ikke å være store nok til å kunne stå alene som argument for sammenslåing. Paradoksalt nok er det største økonomiske argumentet for sammenslåing knyttet til forventede utfordringer som vil møte kommuner som består som egne kommuner også etter kommunereformen. Regjeringen har nemlig varslet endringer i kommunenes inntektssystem fra 2017, noe som etter all sannsynlighet vil gi små distriktskommuner mer utfordrende rammevilkår enn i dag. Dagens inntektssystem legger til grunn at smådriftsulemper er en ufrivillig kostnad for kommunene, som kompenseres fullt ut gjennom ulike tilskuddsordninger. I lys av kommunereformen vil det bli sett på om dette fortsatt kan vurderes som en ufrivillig kostnad. I tillegg til at kommunene kompenseres for kostnadsforskjeller i tjenesteproduksjonen, inneholder inntektssystemet tilskudd som er begrunnet med regionalpolitiske målsetninger. Dette omfatter Nord-Norge- og Namdalstilskudd, småkommunetilskudd, distriktstilskudd Sør-Norge og storbytilskudd. Utformingen og omfang av de regionalpolitiske tilskuddene vil også bli vurdert som en del av gjennomgangen av inntektssystemet. Denne usikkerheten må kommunene ta med seg inn i prosessene om kommunesammenslåing. Regjeringens økonomiske system for kommunereformen inkluderer et inndelingstilskudd som sikrer sammenslåtte kommuner minst like store statlige overføringer som sammenslåinger. Denne forutsigbarhet får kommunene kun dersom de gjør positive vedtak om sammenslåing før 1.7.2016. Per i dag har kommunene størst utfordring med tjenestene plan, barnevern, og pleie og omsorg, samt kommunehelse. Den tjenesten kommunene har tydeligst forventninger til er barnevern, hvor sammenslåing forventes å bidra til tilstrekkelig distanse og bedre kompetanse. På den andre siden ser kommunene store framtidige utfordringer i pleie og omsorg. Dette er utfordringer som ikke vil kunne la seg løse gjennom kommunesammenslåing. Selv om utslagene ikke er veldig markante forventer kommunene at deler av utfordringene i tjenesteproduksjonen vil kunne løses ved en sammenslåing