DOCSLIB.ORG

The Road to 2037

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
The Road to 2037 TheVEIEN FRAMRoad MOT to 2037 2037 LongLangtidsplan Term 2020 Plan - 2037 2020 - 2037 THEPILEGRIMSLEDEN PILGRIMAGE -– AEN JOURNEY REISE OF SOM WONDER BERØRER PHOTO:FOTO: Eskil Roll og NPS CONTENT LAYOUT: INNHOLD Tone Harbakk 3 PREFACEFORORD www.pilegrimsleden .no 4 1. INTRODUCTIONINNLEDNING 5 2. SAMMENDRAG2. SUMMARY 8 3. RECOMMENDATION3. ANBEFALING 10 4. ET TILBAKEBLIKK4. A LOOK BACK 12 5. PILEGRIMSSATSINGENS5. THE PILGRIMAGE PLATTFORM PLATFORM - STRATEGI- STRATEGY FOR FOR PILEGRIMSSATSING INVESTMENT 2012 2012 14 6. STATUSSTATUS OFI ARBEIDET THE WORK 24 7. LONGLANGTIDSPLAN TERM PLAN 2020 2020 - 2037 - 2037 35 8. RESSURSBEHOV8. RESOURCE NEEDS OG INNRETNING AND STRUCTURE AV OF STATLIG GOVERNMENT FINANSIERING FUNDING 38 9.9. MILEPÆLSPLANMILESTONE PLAN * 40 ATTACHMENT:VEDLEGG: LISTE SUBMITTED OVER INNSENDTE CONSULTATION HØRINGSSVAR RESPONSES 42 ATTACHMENT:VEDLEGG: SUMMARY OPPSUMMERING OF CONSULTATION HØRINGSSVAR RESPONSES 22 TheVeien Road fram to mot 2037 2037 PREFACEFORORD MIDDELALDERPARKENMEDIEVAL RUINS PARK IIN OSLO OSLO To pilgrimage is an old practice, and has since the reopening of Pilegrimsleden in 1997 evolved into a newPilegrimsvandring phenomenon; today’ser en gammel pilgrimage praksis, is aog multicultural har siden den and offisielle multireligious gjenåpningen community. av Pilegrimsleden i 1997 utviklet seg til et nytt fenomen; dagens pilegrim i et multikulturelt Every yearog flerreligiøstan increasing samfunn. number of pilgrims from the entire world make the journey to Trondheim and the Nidaros Cathedral. In addition, we can also see how the locals along the pilgrimage routes useHvert “their” år trekker trails foren stadigeverything økende from mengde recreational pilegrimer and fra educational hele verden purposesmot Trondheim to Christian og educationNidarosdomen. initiatives. I tillegg ser vi at lokalbefolkningen langs ledene i stor grad bruker «sin» led til blant annet rekreasjonsformål, i undervisningopplegg og som trosopplæringstiltak. During the Pilgrimage from Oslo to Trondheim in the summer of 2017 the Minister of Culture expressedUnder a wish pilegrimsvandring to continue investing fra Oslo til in Trondheim the expansion sommeren of the 2017 Pilgrimage uttalte kulturministeren Paths, with a perspectiveet ønske spanning om fortsatt 20 years satsing into påthe utvikling future. av pilegrimsledene og pilegrimenes vandring, med et perspektiv 20 år fram i tid. The focus on the Pilgrimage Paths involves and engages with a broad spectrum of actors, municipalitiesPilegrimssatsingen and county municipalitiesinvolverer og engasjerer the pilgrimage et bredt routes spekter go throughav aktører. have Kommuner throughout og history contributedfylkeskommuner towards hvor the leden investment går har i allewith år different bidratt medresources. ressurser Likewise til satsingen. has the Likeså Directorate for Cultural Heritage been a key player in drive and support the project. Voluntary teams and har Riksantikvaren vært en særdeles viktig pådriver og støttespiller. Frivillige lag og organisations have also contributed to local initiatives and pilgrimage experiences. organisasjoner har bidratt til lokal forankring og mange lokale pilegrimsopplevelser. The work on the new long term plan has generated expectations and strengthened motivation for furtherArbeidet work. Throughmed ny langtidsplan input-meetings har skaptand an forventning extensive og consultation styrket motivasjon round with for avidere total of 52 consultationarbeid. responses Gjennom frominnspills-møter municipalities, og en county omfattende municipalities, høringsrunde dioceses, med til regional sammen pilgrimage 52 centers, høringssvarpilgrim associations fra kommuner, and otherfylkeskommuner, collaborators bispedømmer, have we gathered regionale many pilegrimssenter, great contributions,pilegrimsforeninger different perspectives, og andre samarbeidsparter opinions and advice har vi regardingfått gode bidrag, the direction ulike perspektiv, and framework for the workog mange ahead. meninger og råd om retning og rammer for det videre arbeidet. A big thankEn stor you takk to everyone til alle for konstruktive,for constructive, kreative, creative, kloke ogwise ambisiøse and ambitious innspill, forslag contributions, og ideer! suggestions and ideas! Trondheim, 13.12.1913.12.19 TheStyret Board / Nidaros / Nidaros Domkirkes Cathedral Restaureringsarbeider Restoration Workshop VeienThe Road fram to mot 2037 2037 3 3 1.1. INTRODUCTION INNLEDNING ÅTO VANDRE JOURNEY PÅ ALONG HISTORISKE HISTORICAL LEDER TRAILS TIL GAMLE TO SACRED HELLIGMÅL DESTINATIONS ER SELVE IS PILEGRIMSFERDENSTHE DISTINCTIVE FEATURE SÆRKJENNE, OF THE BÅDE PILGRIMAGE, HISTORISK BOTH OG AKTUELT HISTORICALLY I DAG. AND TODAY. InTil contrastforskjell tofra earlier tidligere times, tider we lever today vi livei dag in ai etmulticultural kulturelt og and religiøst multireligious mangfoldig society, whichsamfunn, reflects og dagens how today’spilegrim pilgrims definerer define i større the gradreasons selv bådeand motiveårsak og behind motiv theirfor sin journey. Today’sreise. Dagens pilgrimage pilegrimsfenomen phenomenon er preget is characterized av mangfold, pilegrimenby diversity, er åpen with og the søkende pilgrim og being open and seeking and for many the pilgrimage journey is one for exploring and pilegrimsleden er for mange et sted å søke mening i eget liv. Opplevelser av natur, møter searching for meaning in one’s own life. Experiences of nature, encounters and community,og fellesskap, culture kultur og and historie, history er areviktige. important. Sentralt Centralfor mange for er many ønsket is om a wish langsomhet, for slowness, freedom,frihet, enkelhet, simplicity, bekymringsløshet, carefreeness, stillhet, quiet, spiritualityåndelighet ogand det the å dele.sharing. Dagens Today’s pilegrim pilgrims havehar selv ownership eierskap til of sin their ferd, own ingen journey, kan gjøre no kravone påcan å make«eie» dagensclaims pilegrimsfenomen.to “own” today’s pilgrimage phenomenon. OPPDRAG OG MANDAT MISSION AND MANDATE InI oppdragsbrevthe assignment fra letter Kulturdepartementet from the Ministry of Cultureav 29. ofaugust 29. August 2017 2017 heter named: det: “Strategy for“Strategi Pilgrimage for pilegrimssatsing” Investment” was bleestablished fastsatt ini 2012 byav thetidligere then FDAFAD (now(nå KMD), KMD), Ministry ofKulturdepartementet, Culture, Ministry of Landbruks-Agriculture andog matdepartementet, Food, Ministry of Environment Miljøverndepartementet and the Ministry of Tradeog Nærings- and Industry. og handelsdepartementet. It is according to this Det declared ligger etter that thedette pilgrimage fast at pilegrims-project shall be organisedsatsingen skal in such innrettes a way slik that at den it contributes bidrar til å oppfylle to fulfilling sentrale key målsettinger objectives in på a en number rekke of areas ofsamfunnsområder society (environment, (miljø, næring,industry, kirke church og kultur). and culture). Også de The overordnede overall strategic strategiske path choices described by the plan will also be accounted for. veivalgene som planen beskriver skal legges til grunn. Even though vision, overarching goal and strategic paths are established in the plan fromSelv om 2012, visjon, it can overordnede still be pertinent mål og strategiskeand necessary veivalg to evaluateer fastsatt if ithere planen exists fra 2012, new premisses forkan the det work i perspektivet going forward, 20 år andfram to likevel develop være a morenødvendig concrete å vurdere plan ofom action det er for nye the 20 years ahead.premisser for arbeidet framover, og å utarbeide en mer konkret handlingsplan. TheDepartementet Ministry considers ser det som it natural naturlig that at theman development i arbeidet med of langtidsplanenthe long term planvurderer involves the considerationhvorledes visjonen of how for pilegrimssatsingenthe vision of the investment best kan formuleres. can best Detbe viktigsteformulated. innsteget The most importanttil arbeidet part vil imidlertidof the work være will åat beskrive this moment nå-situasjonen. be to describe En treffende the present og relevant situation. An appropriatetilstandsvurdering and relevant vil være avgjørende assessment for willå kunne be critical identifisere in identifying hvilke mål which som børgoals settes should be set and which measures should be prioritised and initiated. og hvilke tiltak som bør prioriteres og iverksettes. The plan should address such subjects as the organisation and distribution of the Planen bør ta for seg temaer som organisering av pilegrimsarbeidet (nasjonalt senter, pilgrimage work (national centers, regional centers), and the application of government funding.regionale Itsentra) should og address innretningen questions av statlig regarding finansiering. the approval Den bør of omhandleleaders and spørsmål prioritising betweenom godkjenning them (e.g.av leder Olavsleden og prioritering versus mellom Rørdal, dem Selja, (eks. Valdres). Olavsledene Furthermore, versus Røldal, the plan shouldSelja, Valdres). specify Videre the priorities bør planen between angi prioriteringer areas and premises mellom ulike for satsingsområderinvestment. It should og also identifypremisser relevant for satsingen. collaborators Den bør også (on identifiserestate, municipal aktuelle and samarbeidspartnere private levels), and (statlige, contribute to specifyingkommunale theog private), collaborator’s og bidra role til å and avklare responsibilities. de ulike aktørenes roller og ansvar. 44 The Veien Road fram to mot2037 2037 2.2.
Load more

Recommended publications
  • Kommunal Avløps- Og Slambehandling Sammenstilling Av Nøkkeltall, Utslipps- Og Driftsdata Årsrapport for 1998 Av Steinar 0Stlie - 3
    Rapport nr. 5/1999 Kommunal avløps- og slambehandling Sammenstilling av nøkkeltall, utslipps- og driftsdata Årsrapport for 1998 av Steinar 0stlie - 3 - Innledning Årets rapportering på avløpssektoren er den første der kommunene i Hedmark har rapport elektronisk til fylkesmannen. Omleggingen har i hovedsak gått veldig bra, med noen få unntak. Kvaliteten på rapporteringen er også blitt stadig bedre. Det gjelder spesielt kommunenes rutiner for å frambringe økonomiske data, drifts data og utslippstall. Fylkesmannen har særlig anmodet kommunene om å fokusere på å framskaffe sikrere data for utslipp fra overløp og ledningsnett. Mange kommuner har nå installert utstyr og etablert rutiner for registrering av utslipp fra overløp på nettet. Når det gjelder lekkasjer og ukjente tap fra ledninger, varierer kommunenes oppgitte, relative tapstall svært mye. Måle- og beregningsusikkerhet må anses å være utilfredsstillende stor. Selve metodikken for vurdering og beregning av utslipp må også forbedres. Der data ikke er oppgitt fra kommunen, er ukjente tap er satt til 5 % av fosforproduksjonen, unntatt for helt nye ledningsnett, der tapsprosenten er satt til 2 %. Fylkesmannen vil oppfordre kommunene til å fastsette miljømål for lokale vannforekomster. God utslippsdokumentasjon er påkrevet for å følge opp disse målene, ildce minst er dette viktig med tanke på at det i relativt nær framtid kan være aktuelt å delegere mer myndighet til kommunene. I den sammenheng er det betenkelig at enkelte ildce synes å ha tilstreldcelig ressurser til å følge opp egne mål og statlige krav på avløpssektoren. 29 renseanlegg (38 %) har registrert en eller flere overskridelser av rensekrav for 1998, mot 32 anlegg (44 %) i 1997. Det er fortsatt parametrene Kl og K2 for total fosfor (tot-P) som har flest overskridelser, men nedgangen er samtidig også mest markant for disse parametrene (hhv.
    [Show full text]
  • 432 Rauma 01 Stavem 08 Verma VF (St.Meld. Nr. 60).Pdf
    Samla plan for vassdrag (Samla Plan) skal gi eit framlegg til ei gruppevis prioritert rekkjefølge av vasskraftprosjekt for seinare konsesjonshandsaming. Prioritering av prosjekta skal skje etter eivurdering av kraftverkøkonomisk lønnsemd og grad av konflikt med andre brnkarinteresser som ei eventuell utbygging vil fera med seg. Samla Plan skal vidare gieit grunnlag for åtastilling tilkva vassdrag som ikkje bør byggast ut, men disponerast til andre føremål, Samla Plan vil omfatta vasskraftprosjekt tilsvarende omlag 40 TWh midlare årsproduksjon. Samla Plan blir rullert med relativt jamne mellomrom. Rulleringane blir presenterte for Stortinget ieigne stortings­ meldingar. Miljøvemdepartementet har ansvaret for arbeidet i samarbeid med Olje- og energidepartementet, Noregs vassdrags- og energiverk ogandre instansar. Arbeidet på ulike fagområde skjer dels sentralt og dels på fylkesnivå, der fagfolk frå fylkeskommunen, miljøvernavdelinga hos fylkesmannen og andre etatar ertrekte inn. l kvart fylke erdet oppretta eirådgivande kontaktgruppe for arbeidet med Samla Plan. Vassdragsforvalteren hos fylkesmannen erkoordinator for arbeidet med prosjekta ikvart fylke. Utgreiingane om vasskraftprosjekt og konsekevensar, blir for kvart prosjekt stilt saman i vassdragsrapportar. Forutan utgreiingane om vasskraftprosjekta, blir følgjande brukarinteresser!tema handsama: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vassforsyning, vem mot forureining, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, sikring mot flaum og erosjon, transpon, istilhøve og klima. Dessutan blir
    [Show full text]
  • Kommunedelplan for Klima Og Energi 2018-2028
    TØNSBERG KOMMUNE Kommunedelplan for klima og energi 2018-2028 HOVEDDOKUMENT Jamfør bystyrets vedtak 20.06.2018 (sak 076/18) Forord ................................................................................................................................... 1 Innledning .............................................................................................................................. 2 Visjon og hovedmål............................................................................................................ 2 Hvordan klimaplanen er utarbeidet .................................................................................... 3 Gjennomføring og rapportering .......................................................................................... 4 Hvorfor en klima-, miljø- og energiplan? ............................................................................. 4 Overordnede planer og retningslinjer ................................................................................. 4 Generelt om klima og global oppvarming ........................................................................... 5 Klimagassutslipp i Tønsberg kommune .............................................................................. 6 Evaluering av forrige klimaplan .......................................................................................... 9 Kommunens virksomhet .......................................................................................................11 Fakta og utviklingstrekk ....................................................................................................11
    [Show full text]
  • Elgbeitetaksering I Telemark Og Vestfold 2019
    Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019 FAUN RAPPORT R20 | 2019 | Viltforvaltning| Morten Meland, Sigbjørn Rolandsen, Finn Olav Myhren, Anne Engh, Birgith R. Lunden, Stein Gunnar Clemensen, Ole Morten Ertzeid Opsahl, Espen Åsan & Ole Roer Oppdragsgiver: Telemark og Vestfold fylkeskommune Foto: Espen Åsan, Faun Naturforvaltning AS Faun Naturforvaltning Åsan, Foto: Espen Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019| Faun | R20-2019 Tittel Sammendrag Elgbeitetaksering i Telemark og Vestfold 2019 Beitetakseringen ble gjennomført som overvåkingstakst etter «Solbraametoden Rapportnummer 2008» der siste års beiting på de utvalgte R20-2019 indikatorartene (furu, bjørk, ROS, gran og eik) ble vurdert. Forfattere Morten Meland, Ole Roer, Sigbjørn Det ble taksert 481 bestand totalt, tilsvarende Rolandsen, Finn Olav Myhren ca. 23 700 daa tellende elgareal og 13 200 daa produktivt skogareal bak hvert takserte Årstall bestand. 2019 I sum anses beitetrykket i Telemark og ISBN Vestfold som hhv. middels og nær 978-82-8389-058-7 bærekraftig. De kvalitativt viktigste beiteplantene, ROS-artene er overbeita i de Tilgjengelighet fleste av kommunene. Beitetrykket på furu og Fritt bjørk anses som bærekraftig i nær alle kommuner. Beiteskader på furu eller gran Oppdragsgiver forekommer sporadisk, men i ubetydelig grad. Telemark og Vestfold fylkeskommune For å oppnå et mer bærekraftig beitetrykk for Prosjektansvarlig oppdragsgiver de viktigste beiteplantene, ROS-artene, Ole Bjørn Bårnes (Telemark) anbefales en svak reduksjon i tettheten av elg Kristian Ingdal (Vestfold) i de fleste kommunene, med noen få unntak. Prosjektleder i Faun Meland, M., Rolandsen, S., Myhren, F.O., Engh, Morten Meland A., Lunden, B.R., Clemensen, S.G., Opsahl, O.M.E., Åsan, E. og Roer, O. 2019.
    [Show full text]
  • Botaniske Verdier I Dovrefjell Området, Hedmark
    Rapport nr. 2/98 Botaniske verdier i Dovrefjell­ området, Hedmark av Reidar Elven og Eli Fremstad NB: Dette er et skannet og OCR-behandlet dokument. Teksten er derfor ikke korrekturlest og rettet. Det er bildet av teksten som er korrekt, ikke den kopierbare teksten. Botaniske verdier i Dovrefjell-området, Dato: Hedmark 26.03.98 Forfatter(e): Antall sider: Reidar Elven og Eli Fremstad 34 Prosjektansvarlig: ISSN-nr: Hans Chr. Gjerlaug ISSN 0802-7013 Finansiering: ISBN-nr: Sammendrag: Rapporten oppsummerer botaniske verdier i form av flora og vegetasjonstyper som er kjent innenfor et planleggingsområde i Hedmark som er fastsatt i forbindelse med arbeidet med sikte på utvidelse av Dovrefjell nasjonalpark med eventuelle tilgrensende landskapsvernområder. Området omfatter deler av Tynset og Folldal kommuner, samt mindre deler av Oppdal (Sør-Trøndelag) og Dovre (Oppland) kommuner. Deler av området er dårlig undersøkt, særlig m.h.t. vegetasjon. For Folldalsfjellene foreligger det en vegetasjonsundersøkelse fra 1914. Innerdalen ble grundig undersøkt i 1970-årene. Betydelige botaniske verdier gikk tapt ved oppdemmingen av Innerdalsmagasinet. Planleggingsområdet i Hedmark rommer store botaniske verdier, til dels elementer som er dårlig dekt eller som ikke er representert ellers innenfor det totale vurderingsområdet for verneplanarbeidet i Dovrefjell. Fortsatt beite er viktig for å beholde preget av tradisjonelt drevne kulturlandskap i flere av dalførene. Utvidelsen vil kunne gi et verneområde som strekker seg fra klart oseanisk seksjon (02) til svakt kontinental seksjon (Cl), og som kan bli ett av de mest varierte i Europa med hensyn til klima og naturtyper. Floraen østover er delvis en uttynning av Dovrefjellfloraen. Rapporten gir også et sammendrag av tilleggsundersøkelser i 1996 innenfor det planleggingsområdet som ble behandlet av Elven et al.
    [Show full text]
  • Eidskog Kontrollutvalg
    Eidskog kontrollutvalg Dato: 01.11.2018 08:30 Sted: Eidskog rådhus-Formannskapssalen Notat: Eventuelle forfall meldes sekretæren på mobil +47 97736379 evt. på e-post [email protected]. Varamedlemmer skal ikke møte uten særskilt innkalling. KONGSVINGER 23.10.2018 For leder i Eidskog kontrollutvalg, Sidsel Mobrenna Torgun M Bakken Saksliste Møteinnkalling Møteinnkalling Eidskog kontrollutvalg 01.11.20183 Saker til behandling 61/18 Sak 61/18 Referater, orienteringer og diskusjoner.5 62/18 Sak 62/18 Samtale med ordføreren.32 63/18 Sak 63/18 Samtale med rådmannen.33 64/18 Sak 64/18 - Status i saken om mottatt henvendelse til kontrollutvalget35 65/18 Sak 65/18 - Oppfølging av informasjon om trygghetsstandard i sykehjem.36 66/18 Sak 66/18 Orientering om brukerundersøkelser i helse- og omsorg.37 67/18 Sak 67/18 Orientering om revisjonsstrategien for revisjonsåret 2018.38 68/18 Sak 68/18 - Revidering av plan for selskapskontroll.40 69/18 Sak 69/18 Eventuelt.60 70/18 Sak 70/18 Evaluering av kontrollutvalgets møte.61 Eidskog Kontrollutvalg (01.11.2018) - 18/00087-34 Møteinnkalling Eidskog kontrollutvalg 01.11.2018 : Møteinnkalling Eidskog kontrollutvalg 01.11.2018 MØTEINNKALLING Eidskog kontrollutvalg Dato: 01.11.2018 kl. 08:30 Sted: Eidskog rådhus-Formannskapssalen Arkivsak: 18/00087 Kontrollutvalgets Sidsel Mobrenna - leder medlemmer: Arild Christiansen - nestleder Per Ole Rønning (meldt forfall) Elida Asp Stine Morken Bakken Kjell Ivar Pettersson (varamedlem for Per Ole Rønning) Ordfører: Fungerende ordfører Berit Haveråen. Revisor: Hedmark Revisjon IKS v./oppdr.ansv. regnsk.rev. Reidun Vie/ oppdr.ansv.forv.rev. Lina Høgås-Olsen/Laila Irene Stenseth/Jo Erik Skjeggestad Kopi av innkallingen Rådmann Trond Stenhaug sendes: Daglig leder i Hedmark Revisjon IKS, Morten Alm Birkelid Kopi av sakslisten uten Varamedlemmene (til orientering).
    [Show full text]
  • Sør-Odal Kontrollutvalg 2019-2023
    Sør-Odal kontrollutvalg 2019-2023 Dato: 19.10.2020 08:15 Sted: Skarnes Notat: Eventuelle forfall meldes sekretæren på mobil evt. på e-post . Varamedlemmer skal ikke møte uten særskilt innkalling. <Sted> 08.10.2020 For leder i Sør-Odal kontrollutvalg 2019-2023, Ole Sverre Spigseth Saksliste Møteinnkalling Møteinnkalling Sør-Odal kontrollutvalg 2019-2023 19.10.20203 Saker til behandling 49/20 Sak S-49/20 Referater, orienteringer og diskusjoner.5 50/20 Sak S-50/20 Samtale med ordføreren.11 51/20 Sak S-51/20 Risiko- og vesentlighetsvurdering og plan for forvaltningsrevisjon for 2021-2024 - Innspill fra tillitsvalgte.12 52/20 Sak S-52/20 Risiko- og vesentlighetsvurdering og plan for forvaltningsrevisjon og eierskapskontroll for 2021-2024 - foreløpige diskusjoner.13 53/20 Sak S-53/20 Budsjett for kontroll- og revisjonsarbeidet 2021.20 54/20 Sak S-54/20 Samtale med rådmannen.49 55/20 Sak S-55/20 Informasjon om kommunens avvikssystem.50 56/20 Sak S-56/20 Informasjon om næringsutviklingen i kommunen.51 57/20 Sak S-57/20 Orientering om integrering av flyktninger.52 58/20 Sak S-58/20 Eventuelt.53 59/20 Sak S-59/20 Evaluering av kontrollutvalgets møte.54 Sør-Odal kontrollutvalg 2019-2023 (19.10.2020) - 18/00083-110 Møteinnkalling Sør-Odal kontrollutvalg 2019-2023 19.10.2020 : Møteinnkalling Sør-Odal kontrollutvalg 2019-2023 19.10.2020 MØTEINNKALLING Sør-Odal kontrollutvalg 2019-2023 Dato: 19.10.2020 kl. 08:15 Sted: Skarnes Arkivsak: 18/00083 Kontrollutvalgets Ole Sverre Spigseth (H) – leder medlemmer: Veslemøy Nordset (BL) – nestleder Grete Sparby (AP) Terje Hagen (PP) Bjørg Thoner (SP) Forfall: Forfall må meldes så snart som mulig til telefon 97736379 eller [email protected] ) Ordfører: Ordfører Knut Hvithammer Revisor: Revisjon Øst IKS v./oppdr.ansv.
    [Show full text]
  • The Transition Zone of Mountain Permafrost on Dovrefjell, Southern Norway
    Permafrost, Phillips, Springman & Arenson (eds) © 2003 Swets & Zeitlinger, Lisse, ISBN 90 5809 582 7 The transition zone of mountain permafrost on Dovrefjell, southern Norway J.L. Sollid Department of Physical Geography, University of Oslo, Norway K. Isaksen Norwegian Meteorological Institute, Oslo, Norway T. Eiken Department of Physical Geography, University of Oslo, Norway R.S. Ødegård Gjøvik University College, Gjøvik, Norway ABSTRACT: A monitoring programme was started in the autumn 2001 on Dovrefjell, southern Norway, to measure ground temperatures in 11 boreholes approximately 9 m deep along an altitudinal transect across the mountain permafrost transition zone. This is the first transect of this type set up in Scandinavia. Borehole tem- peratures are highly correlated with elevation. Measurements of mean ground temperatures at 8.5 m depth on exposed sites show that the lower limit of the mountain permafrost is on the high side of 1300 m a.s.l. The mean ground temperature elevation gradient was found to be Ϫ0.7°C/100 m. This gradient was not dependent on snow depth, and differs from the mean annual air temperature lapse rate (Ϫ0.44°C/100 m). The gradient differences may be due to stronger turbulent fluxes at high elevations during the snow-free period. 1 INTRODUCTION Dovrefjell (62°15ЈN, 9°20ЈE) is a mountainous area situated in southern Norway with Snøhetta (2286 m a.s.l.) as the highest mountain (Figures 1 and 2). Dovrefjell is an area rich in deglaciation terrain forms. There are well developed moraines (the Knutshø moraine-system) dating from about 9600 BP and gen- erated by the last activity of the Weichselian ice sheet in southern Norway (Sollid, 1964).
    [Show full text]
  • Nordidactica
    Nordidactica – Journal of Humanities and Social Science Education Canon and archive in messages from Oslo Cathedral Square in the aftermath of July 22nd 2011 Sidsel Lied & Sidsel Undseth Bakke Nordidactica 2013:1 ISSN 2000-9879 The online version of this paper can be found at: www.kau.se/nordidactica Nordidactica - Journal of Humanities and Social Science Education 2013:1 NORDIDACTICA – JOURNAL OF HUMANITIES AND SOCIAL SCIENCE EDUCATION ISSN 2000-9879 2013:1 34-56 Canon and archive in messages from Oslo Cathedral Square in the aftermath of July 22nd 2011 Prof. Dr. Sidsel Lied, Hedmark University College, Norway MA Sidsel Undseth Bakke, Trysil upper secondary school/Hedmark University College, Norway Abstract: In this article we ask if central values which people were in dialogue with in the memorial messages from Oslo Cathedral Square in the aftermath of July 22nd 2011, may be seen as a part of Norwegian cultural memory, and if so, how. We answer this question in the affirmative, by elaborating on presentations of the Norwegian flag as a symbol of the values unity and solidarity, and on presentations of love and roses as weapons promoting the values love, humanity and calmness. In our discussion we have drawn on theory of cultural memory and suggested that the use of the Norwegian flag in the messages may be understood in the frame of Assmann’s term “canon”, representing the active part of cultural remembrance, and that the message from the use of roses and hearts may be understood in the frame of the term “archive”, representing the passive part of remembrance.
    [Show full text]
  • Villreinen Som Verdiskaper Rapport Lesja 2017-2019
    Villreinen som verdiskaper Rapport Lesja 2017-2019 Rapportering underprosjekt Villreinløypa 2017/8946 Ref 17S8344O Villreinen - verdifull i fortid og nåtid 2017/8945 Ref 17S279D Tiltaka vi har gjennomført i 2017 - 2019 har gitt engasjement og medvirkning, noe vi mener er viktig for å få til verdiskaping. Oversikt over Lesja-prosjektet i Villreinløypa. Tiltak innvilget midler til: 1. Tilrettelegging ferdsel 2. Utvikling av opplevelsesprodukt 4. Informasjon og kunnskap Kostnader og tilskudd fordelt på år: Kostnad Tilskudd Egenfinansiering 2017 200` 100` 100` 2018 400` 200` 200` 2019 200` 100` 100` Overordna Deltakelse i styringsgruppe Villreinløypa Kari Anette Austvik har deltatt fra Lesja kommune i styringgruppa for Villreinløypa. I tillegg har Solveig Brøste Sletta (innleid næringskonsulent Lesja) deltatt som vikar eller i tillegg når det har vært ønskelig. Samordninga med Villreinløypa hovedprosjekt har vært konstruktivt. Delprosjekt 1: Tilrettelegging ferdsel I Lesja kjører man gjennom en kommune med verneområder på begge sider og ønsket er at ferdsel med informasjon kan tilrettelegges nærmere bygdene der villreinen ikke berøres. Tilrettelegging og merking av stier med god informasjon om naturforvaltning, vil bidra til at sårbare områder for villreinen kan skånes. 1.a. Registrering av turer Lesja kommune har hatt en person ansatt til å registrere turer på turappen Outtt. Gjennom registrering av turer kanaliserer man trafikken der man ønsker at den skal være. I tillegg til ansatt person, har administrasjonen i kommunen bidratt med informasjon, kartløsninger og mere. Brosjyra «På tur i Lesja» utgitt i nytt opplag. 1.b Deltakelse i prosess med besøksstrategi Reineheimen I forbindelse med utvikling av delprosjekt 1 tilrettelegging ferdsel har vi hatt dialog og møter med naturforvalter i Reinheimen, Ingvild Øyjordet.
    [Show full text]
  • Statistikkheftet-2016 13 09 2017.Pdf
    SKOGFONDSREGNSKAPET OG STATISTIKKOPPGAVER 2016 Publisert første gang 27. januar 2017 Publisert med korrektur 13. september 2017 Innhold REGNSKAPSOVERSIKTER 2016 1 Regnskapsoversikt skogfond 2 Spesifikasjon av tilskudd 3 Regnskapsoversikt for tilbakebetalt skogfond spesifisert på formål 4.1 Regnskapsoversikt for inn- og utbetalt på rentemiddelkonti I 4.2 Regnskapsoversikt for inn- og utbetalt på rentemiddelkonti II STATISTIKKOPPGAVER 2016 5 Grøfting og gjødsling 6 Skogkultur: Forarbeider 7.1 Skogkultur: Planting 7.2 Skogkultur: Foryngelse – Historisk utvikling og regionvise forskjeller 8.1 Skogkultur: Ungskogpleie 8.2 Skogkultur: Ungskogpleie – Historisk utvikling og regionvise forskjeller 9 Skogkultur: Etterarbeider 10 Etablering av juletrefelt og pyntegrøntproduksjon 11 Spesifikasjon av tilskudd 12 Innmålt skogsvirke, historisk utvikling og regionvise forskjeller 13 Ferdigmeldte veier Dette heftet inneholder regnskapsoversikter fra skogfondsregnskapet og statistikkoppgaver for regnskapsåret 2016 i Buskerud. Publisert av Fylkesmannen i Buskerud, Landbruks- og miljøvernavdelingen Publisert første gang 27. januar 2017 Korrigert versjon 13. september 2017: Se merknad under 7.2 1 Regnskapsoversikt skogfond 2016 Innestående skogfond Skogfond skoger Innestående skogfond Kommune pr. 1/1‐2016 Innbetalt skogfond u/10 dekar Godskrevet tilskudd Utbetalt pr. 31/12‐2016 Drammen 1 773 313 1 201 836 1 326 72 689 677 638 2 371 526 Kongsberg 14 508 458 3 316 289 24 090 2 066 300 4 554 466 15 360 671 Ringerike 27 358 909 13 180 466 33 592 3 345 470 13
    [Show full text]
  • Upcoming Projects Infrastructure Construction Division About Bane NOR Bane NOR Is a State-Owned Company Respon- Sible for the National Railway Infrastructure
    1 Upcoming projects Infrastructure Construction Division About Bane NOR Bane NOR is a state-owned company respon- sible for the national railway infrastructure. Our mission is to ensure accessible railway infra- structure and efficient and user-friendly ser- vices, including the development of hubs and goods terminals. The company’s main responsible are: • Planning, development, administration, operation and maintenance of the national railway network • Traffic management • Administration and development of railway property Bane NOR has approximately 4,500 employees and the head office is based in Oslo, Norway. All plans and figures in this folder are preliminary and may be subject for change. 3 Never has more money been invested in Norwegian railway infrastructure. The InterCity rollout as described in this folder consists of several projects. These investments create great value for all travelers. In the coming years, departures will be more frequent, with reduced travel time within the InterCity operating area. We are living in an exciting and changing infrastructure environment, with a high activity level. Over the next three years Bane NOR plans to introduce contracts relating to a large number of mega projects to the market. Investment will continue until the InterCity rollout is completed as planned in 2034. Additionally, Bane NOR plans together with The Norwegian Public Roads Administration, to build a safer and faster rail and road system between Arna and Stanghelle on the Bergen Line (western part of Norway). We rely on close
    [Show full text]