Plan, arealbruk og beredskap Saksbehandlar: Arne Handegard Dok.nr: 02/01828-68 Dato: 01.02.2003

KVINNHERAD KOMMUNE -fellesskap og trivsel -utvikling og vekst

PLANFORKLARING, FØRESEGNER OG RETNINGSLINER TIL

KOMMUNEDELPLAN FOR HUSNES-OMRÅDET

HERØYSUND – HUSNES – SUNDE - VALEN

2001 - 2010

Februar 2003

Vedlegg til K-sak 03/0011, møte 20.02.03.

2 3 INNHALD

KOMMUNEDELPLAN FOR HUSNES-OMRÅDET ...... 5

PLANPROSESSEN ...... 5 AVGRENSING AV PLANOMRÅDET ...... 5 FØRESETNADER FOR PLANARBEIDET...... 5 MEIR OM PLANINNHALDET...... 6 HERØYSUND...... 8

BYGGJEOMRÅDE ...... 8 LANDBRUK, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDE (LNF-OMRÅDE) ...... 8 KULTURMINNE – FRIOMRÅDE ...... 8 HUSNES - SUNDE...... 9

BYGGJEOMRÅDE ...... 9 LANDBRUK, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDE ...... 10 KOMMUNIKASJON OG SAMFERDSLE ...... 10 KULTURMINNE - BYGNINGSVERN...... 10 NATUROMRÅDE – FRIOMRÅDE – LANDSKAPSVERN...... 11 VALEN ...... 12

BYGGJEOMRÅDE ...... 12 LANDBRUK, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDE ...... 12 KULTURMINNE - BYGNINGSVERN...... 12 NATUROMRÅDE – FRIOMRÅDE – LANDSKAPSVERN...... 12 FØRESEGNER OG RETNINGSLINER...... 13

GJELDANDE REGULERINGSPLANAR ...... 13 FØRESEGNER OG RETNINGSLINER TIL BYGGJEOMRÅDE ETTER PBL §20-4, FØRSTE LEDD NR 1.....14 FØRESEGNER OG RETNINGSLINER TIL LNF-OMRÅDE ETTER PBL § 20-4, FØRSTE LEDD NR 2...... 15 FØRESEGNER OG RETNINGSLINER TIL LNF-OMRÅDE DER DET ER TILLETE MED SPREIDD BUSTADBYGGING (KSB-OMRÅDE), JF PBL § 20-4, ANDRE LEDD BOKSTAV B), C) OG D)...... 15 RETNINGSLINER FOR OMRÅDE FOR SÆRSKILT BRUK ELLER VERN AV SJØ OG VASSDRAG, JF PBL § 20-4, 1. LEDD NR 5...... 16 GENERELLE RETNINGSLINER...... 16

4

5

Kommunedelplan for Husnes-området

Dette dokumentet inneheld nærare forklaringar til kommunedelplankartet for Husnes-området. Dokumentet inneheld vidare føresegner og retningsliner knytte til plankartet.

Planprosessen Eit utkast til kommunedelplan vart lagt ut til uformell høyring våren 2000. I tilknyting til plankartet vart det utarbeidd ein planrapport som inneheldt ei omfattande utgreiing om planområdet, historisk utvikling, eksisterande arealbruk, premissar for vidare utvikling osv.

I samband med den uformelle høyringa kom det inn ei rekkje innspel og merknader både frå offentlege organ og private grunneigarar. Desse innspela vart lagde til grunn for eit nytt planforslag som vart sendt på 1. gongs formell høyring sommaren 2001. Merknadene frå denne høyringa vart lagde til grunn for eit nytt planforslag datert febr. 2002. Formannskapet som styringsgruppe for kommuneplanarbeidet vedtok i møte 07.02.02 å leggja planforslaget ut for 2. gong. Det føreliggjande planforslaget datert februar 2003 er utarbeidd med grunnlag i merknadene som kom inn i samband med 2. gongs høyring og resultatet etter fylkesmannen si mekling 23.01.03.

Planarbeidet er utført av ei administrativ prosjektgruppe der representantar frå dei ulike fagkontora i kommunen har vore med. Vidare har ei politisk arbeidsgruppe med seks representantar frå formannskapet gitt politiske føringar til planarbeidet.

Avgrensing av planområdet Planområdet omfattar følgjande skulekrinsar: 1 Bringedalsbygda (Herøysund) 2 Undarheim (Husnes) 3 Sunde 4 Valen

KARTET SYNER DELPLAN- OMRÅDET MED SKULEKRINSAR 1. Bringedalsbygda 2. Undarheim 3. Sunde 4. Valen

Føresetnader for planarbeidet Komunedelplanen byggjer på mål og strategiar som er trekte opp i den langsiktige delen av kommuneplanen, måldokumentet, som vart vedteke av kommunestyret 31.08.00.

Folketalsutvikling Måldokumentet legg opp til ein gjennomsnittleg folketalsauke i kommunen på 0,5% pr. år. Det vil seia stabilt eller kanskje svakt veksande. 6

2500 2250 2000 1750 1500 1250 1000 750 500 1989 1992 1995 1998 2001 2004 2007 2010

Bringedalsbygda Undarheim Sunde Valen

Diagram : Faktisk folketalsutvikling i delplanområdet 1989-1998 og stipulert utvikling fram til år 2010.

Gjennomsnittleg folketilvekst for dei bygdene som inngår i kommunedelplanområdet er sett til 0,75% pr. år og vil utgjera om lag 440 fram til år 2010.

Ein legg til grunn ein årleg vekst i Bringedalsbygda på 0,2%, Undarheim 0,6%, Sunde 1,3% og Valen på 0,75%.

Busetnadsmønster Eit auka folketal på 440 personar i planperioden vil medføre eit auka behov for om lag 220 nye bustader. I tillegg kjem den ordinære bustadavgangen som er stipulert til ca. 7 bustader pr. år, dvs. om lag 70 bustader i perioden. Dette gjev eit behov for 290 nye bustader i perioden.

Samla vert det i planforslaget lagt ut ca 480 da til bustadføremål. Rundt rekna kan dette gje plass til 340 nye bustader. Det er lagt opp til ein overkapasitet for å sikre valfridom både i høve til tomteval innanfor dei einskilde krinsane og valfridom mellom krinsane. Vidare må det reknast ein viss arealreserve p.g.a at det trengst lang tid for å avklara bustadareal.

Planframstilling Denne planforklaringa skal gje utfyllande informasjon til plankartet. For ytterlegare informasjon om planområdet vert det vist til planrapporten som vart utarbeidd våren 2000 av planfirmaet Plan Vest.

Dei nye utbyggingsområda som er viste på plankartet er lista opp i tabellar for kvart delområde. Desse tabellane viser storleik på utbyggingsområda, areal og plankrav. Ein del mindre utbyggingsområde og utfylling av eksisterande bebyggelse er også vist på plankartet. I desse områda må forvaltningsstyret vurdera evt. plankrav i kvart einskild høve.

Område som er omfatta av godkjende reguleringsplanar er på plankartet viste som eksisterande arealbruk. Godkjende reguleringsplanar er lista opp i planføresegnene og skal gjelda i kommuneplanen. Der det er motstrid gjeld arealdelen i kommuneplanen framfor reguleringsplanen.

Meir om planinnhaldet I denne planforklaringa er dei einskilde bygdene omtala kvar for seg. Det er likevel ein del generelle tema som vert teke opp samla i dette avsnittet.

Vassforsyning Nedslagsfelta for eksisterande vassverk er på plankartet viste som restriksjonsområde for drikkevatn.

7 Skredfaregrense Plankartet viser grenser for skredfarlege område. Vidare er det vist område der det er fare for steinsprang. Registreringa byggjer på undersøkingar utførde av Universitetet i i 1974. Det vert kravt grundigare undersøkingar i samband med detaljplanlegging.

Grøntstruktur Det er gitt generelle retningsliner med omsyn til biologisk mangfald, friluftsliv og landskapsoppleving i heile planområdet. Det er gitt spesielle retningsliner for landskapsdrag langs nedre delen av dei fire største vassdraga i planområdet.

Kulturminne Alle freda kulturminne er viste som bandlagde område.

I område med automatisk freda kulturminne tek fylkeskommunen atterhald for alle former for endra arealbruk til områda er nærare undersøkte av arkeologar i samband med utarbeiding av reguleringsplan.

Jord- og skogbruk Landbruksareala er inkludert i LNF-områda. Det er aktuelt å utarbeida oversikt over dei mest verdifulle jordbruksareala i kommunen. Ved seinare revisjon av kommunedelplanen kan dette leggjast til grunn for t.d. avgrensing av område der spreidd utbygging kan tillatast.

Det er utarbeidd oversiktsplan for skogbruket i kommunen. Denne planen viser m.a. produktivt skogareal og behovet for nye skogsvegar.

Fleirbruksområde på sjøen Ein stor del av sjøarealet er lagt ut som fleirbruksområde for fiske, ferdsle, naturvern og friluftsliv (FFNF). Sjøarealet ut mot Hardangerfjorden er etter mekling med fylkesmannen vist som uplanlagt i denne planperioden.

Akvakultur Område til akvakultur byggjer i grove trekk på kystsoneanalysen som vart vedteken i 1991. Denne analysen omfatta berre laks og aure. Våren 2002 vart det utarbeidd ein havbruksanalyse for der også skjel er med. Det er intensjonen å føra dette arbeidet vidare på kommunenivå. Desse analysane vil visa område som er eigna til akvakultur, både matfisk og skjel, og skal nyttast i samband med første rullering av kommunedelplanen.

Fiskeområde Det er lagt ut kaste- og låssetjingsplassar i samråd med fiskerirettleiar og fiskeridirektøren. I Opsangervågen er det registrert gyte- og oppvekstområde for fisk.

Risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS-analyse) ROS-analyse er under utarbeiding og vil verta teken med ved 1. rullering av kommuneplanen. Føresegnene til denne planen innheld likevel punkt som omhandlar rasfare og beredskapstiltak mot brann.

Trafikksikringstiltak Trafikksikring vert ikkje vist i denne planen då ny trafikksikringsplan for er under handsaming som eigen kommunedelplan . Prioriterte gang- og sykkelvegar vil bli tekne med ved rullering av kommunedelplanen.

8

Herøysund

Byggjeområde Oversikta nedanfor viser areal som er utlagt som nye byggjeområde, bustadbygging (B), fritidsutbygging (F).

Tabell Hus-01a Kartreferanse Område Areal da Plankrav B-01 Hagen 22 Reguleringsplan B-02 ”Distriktsheimen” 6 Bebyggelsesplan F-01 Berge 34 Reguleringsplan F-03 Krosanden 1 Reguleringsplan

Bustadbygging Det er lagt ut to område med eit samla areal på 28 da til bustadbygging. Her blir det gjeve høve til om lag 25 nye bustader. I tidlegare godkjent bustadområde er det ein gjenverande kapasitet på ca. 35 bustader.

Fritidsutbygging Det er lagt ut eit nytt hytteområde (fritidsutbygging) nord for Herøysund sentrum. Her må det utarbeidast reguleringsplan som også omfattar dei tre naustområda som ligg i tilknyting til hytteområdet.

Næringsareal Det er ikkje lagt ut nytt areal til næringsføremål.

Offentleg areal Det er ikkje avsett areal til nye offentlege føremål i området.

Landbruk, natur- og friluftsområde (LNF-område) Det er lagt ut eit mindre LNF-område der spreidd bustadbygging er tillet (Ksb-område)

Tabell Hus-01b Kartreferanse Område Areal da Omfang Plankrav Ksb-05 Bringedal 8 3 Ingen

Kulturminne – friområde På begge sider av sjølve Herøysundet er det vist eit område med særlege kulturminneinteresser der det er knytt retningsliner til arealdisponeringa.

Postvegen og postbryggja i Helvik er også vist på plankartet som område med særlege kulturminneintersser.

9

Husnes - Sunde

Byggjeområde Oversikta nedanfor viser areal som er utlagt til nye byggjeområde, bustadbygging (B), fritidsbustader (F), næringsareal (N), småbåthamn (S) og offentlege føremål (O).

Tabell Hus-02 Kartreferanse Område Areal da Plankrav B-04 Røsslandslia 53 Reguleringsplan B-05 Kuneset 27 Reguleringsplan B-07 Kaldestad 45 Reguleringsplan B-08 Grønstøl 7 Bebyggelsesplan B-11 Sunde 1 16 Bebyggelsesplan B-12 Sunde 2 7 Bebyggelsesplan B-13 Sundshaugen 130 Reguleringsplan B-14 Pollen 67 Reguleringsplan F-02 Sundsvågen 5 Reguleringsplan N-01 Husnes industriområde 217 Reguleringsplan N-03 Opsangerneset 46 Reguleringsplan N-04 Våge 6 Reguleringsplan N-05 Nesjaneset 6 Reguleringsplan N-07 Søral 25 Ingen N-08 Fiskesteinen 2 Reguleringsplan S-01 Småbåthamn Sunde 10 Bebyggelsesplan O-01 Husnes skule- og idrettssenter 37 Reguleringsplan

Bustadbygging Det er lagt ut til saman 350 da med nytt areal til bustadføremål Dette gjev rom for om lag 250 nye bustader. I tillegg kjem gjenverande kapasitet i regulerte område, om lag 30 bustader. I tillegg er det eit visst potensiale for fortetting i/ nær sentrum. Ein bør også stimulere til etablering av husvære i sentrumsområda i kombinasjon med næringsbygg.

Ved utarbeiding av reguleringsplan for bustadområdet B-05, Kuneset, bør ein innkludere tilliggjande område for å gi grunnlag for ny infrastruktur (veg, vatn og avlaup).

For følgjande bustadområde er det sett utbyggingsrekkefølgje: B14 (Pollen) skal byggjast ut før B04 (Røsslandslia nord). B5 (Kuneset) skal byggjast ut før B7 (Kaldestad vest)

Fritidsutbygging Det er lagt ut eit område for fritidsutbygging inst i Sundsvågen. Bygging rundt Sundsvågen kan ikkje tillatast før tilfredsstillande avløpsordning er utbygt.

Næringsareal Det vert lagt opp til ei vesentleg utviding av Husnes industriområde.

Det er vidare vist utviding av Søral sitt industriområde med ei fylling nord for småbåthamna.

I tilknyting til Sunde ferjekai (som vert nedlagt når Halsnøysambandet er realisert) vert det lagt ut eit industriområde. Det kan vera aktuelt å flytta fiskeforedlingsbedrifta frå Sunde sentrum hit.

Næringsområdet nord og sør for Fiskesteinen er i denne planen lagt ut med betinga arealbruk som næringsføremål/reiseliv knytt til eksisterande drift av Fiskesteinen. Det er for næringsområdet nord for Fiskesteinen også knytt betingelse til samarbeid mellom Fiskesteinen og eigarar av eksisterande naust/nausttomter i området og at avtale mellom partane kjem i stand. Dersom slik avtale ikkje kjem istand innan 1 år etter at planen er vedteken, går arealet attende til naustområde

Vidare er det lagt ut mindre næringsareal på Nesjaneset og i Sundsvågen (Våge). 10

Senterområde Det er ikkje lagt ut areal til utviding av Husnes sentrum utover det som er vist i vedteken reguleringsplan.

Sunde sentrum skal utviklast som kystkultursenter. Flytting av fiskeforedlingsbedrifta opnar for ny utnytting av fabrikkbygningane.

Ved Bjelland bru og vidare nordover er arealbruken i denne planen vist som naustområde i samsvar med stadfesta reguleringsplan. Det er ønskjeleg å leggja dette området ut til blanda formål med naust, fritidsbustader og bustader. Det må utarbeidast ny reguleringsplan for området. Reguleringsområdet kan også utvidast vidare nordover så langt som det er vist formål naust i arealdelen.

Offentleg areal Det er vist utviding av eksisterande skuleområde på Husnes.

Det er vist ei mindre utviding av Sunde oppvekstsenter.

Småbåthamn Småbåthamna i Sundsvågen er vist utvida.

Roregattabanen på Opsangervatnet Roregattabanen på Opsangervatnet er vist som eksisterande arealbruk (idrettsanlegg i vassdrag).

Landbruk, natur- og friluftsområde Det er eit overordna mål å halde strandsona kring Opsangervatnet fri for nye inngrep. Det same gjeld Borgsneshalvøya og Bogsnesvågen.

Det er lagt ut tre LNF-område der spreidd bustadbygging er tillete (Ksb-område). For det tidlegare føreslegne Ksb-02 (Høgestølen) ligg det føre motsegn frå fylkeslandbruksstyret og etter at mekling med fylkesmannen den 23.02.03 ikkje førde fram, vert dette arealet inntil vidare liggjande som område utan rettsverknad.

Tabell Hus-03 Kartreferanse Område Areal da Omfang Plankrav Ksb-01 Røyrvik 717 8 Ingen Ksb-03 Langgot 19 4 Bebyggelsesplan Ksb-04 Raudstein 12 2 Ingen

Kommunikasjon og samferdsle Overordna vegnett Halsnøysambandet (undersjøisk vegtunnel) er vist på planen. Når dette sambandet er realisert, vert ferjekaien på Opsangerneset lagt ned.

Underordna vegnett På planen er det vist mindre omleggingar av fylkesvegen ved bedehuset på Kaldestad og Husnes kyrkje.

Kulturminne - bygningsvern Som nemnt ovanfor, skal Sunde sentrum utviklast som kystkultursenter. Sunde sentrum er i planen vist som eit område med særlege kulturinteresser der det er knytt retningsliner til arealdisponeringa.

Vidare er Kuholmen-området vist som område med særlege kulturinteresser. 11 Naturområde – friområde – landskapsvern Det er eit overordna mål å halde strandsona kring Opsangervatnet fri for nye inngrep. Det same gjeld Bogsneshalvøya og Bogsnesvågen.

Området Torboneset/Langaneset samt tilstøytande del av "strandsona" langs Opsangervatnet har stor betydning for landskapsbiletet og er i planen lagt ut som område med særlege landskapsinteresser.

Området langs Opsangervatnet mellom Torboneset og eksisterande friområde på nordsida, parken, er lagt ut til nytt friområde. Vidare er området frå parken til Statoilstasjonen og vidare på begge sider av fylkesvegen fram til den nye avkøyrsla til Søral vist som friområde.

På begge sider av innløpet til Bjellandshavn er det lagt ut eit mindre friområde.

Ved utviding av Røsslandslia (B-04), utbygging på Sundshaugane (B-13) og Pollen (B-14) må det leggjast inn korridorar som turområde til Kaldestadåsen. 12

Valen

Byggjeområde Oversikta nedanfor viser areal som er utlagt til til nye byggjeområde, bustadbygging (B).

Tabell Hus-04 Kartreferanse Område Areal da Plankrav B-15 Vikefjell 65 Reguleringsplan B-16 Eikelandshaugen 5 Reguleringsplan B-17 Telekamben 30 Reguleringsplan

Bustadbygging Det er lagt ut til saman 100 da med nytt areal til bustader. Dette gjev rom for om lag 65 nye bustader. I tillegg kjem ein gjenverande kapasitet i allereie utlagde område på ca. 10 hus.

Næringsareal Det er ikkje avsett nytt areal til næringsformål.

Offentleg areal Det er vist ei mindre utviding av området kring søsterheimen.

Senterområde LNF-området mellom hestesportsenteret og hovudvegen bør ein sikre for framtidig senterutbygging.

Landbruk, natur- og friluftsområde På Handelad er det lagt ut eit område for spreidd bustadbygging.

Tabell Hus-05 Kartreferanse Område Areal da Omfang Plankrav Ksb-06 Handeland 86 4 Bebyggelsesplan

Kulturminne - bygningsvern Den gamle kraftstasjonen og deler av den gamle postvegen er viktige kulturminne i Valen krins. Desse er viste som område med særlege kulturinteresser.

Naturområde – friområde – landskapsvern Valeøyane er viste som område med særlege landskapsinteresser der det er knytt retningsliner for arealdisponeringa.

13

Føresegner og retningsliner

Gjeldande reguleringsplanar Følgjande godkjende/stadfesta reguleringsplanar skal gjelde i kommunedelplanen. Der det er motstrid gjeld arealdelen i kommunedelplanen framfor reguleringsplanen.

Namn Stadfestings Merknad dato Herøysund 1 Herøysund 09.05.78 2 Krosande 03.08.81 3 Bustadfelt Herøysund 27.01.99 4 Bustadfelt Helvik 05.02.75 Husnes 4 Bogsnes – Røssland, del 1 16.01.78 5 Troåslia byggjefelt, borettslag 8 05.07.82 6 Røssland II 17.06.80 7 Røssland A-3 19.11.81 8 Husnes Sentrum 25.03.85 9 Husnes Næringspark 25.09.97 10 Husnes industriområde 25.09.97 11 Bogsnes-Røssland, del 2 25.03.85 12 Husnes skule- og idrettspark 21.04.93 13 Røsslandslia A og B 28.06.90 14 Reset 18.11.85 Sunde 15 Prestnes industriområde 15.11.83 16 Utviding Prestnes industriområde 05.08.99 17 Sunde sentrum 18.12.85 18 Saghaugen 02.07.79 19 Halsnøysambandet 20.02.03 Valen 20 Porsvik 25.03.74 21 Eikeland Ytre 22.08.77 22 Valen Nedre 22.08.78 23 Reguleringsendring Valen nedre. 26.04.01 24 Gang- og sykkelveg Porsvik - 10.12.81 Valen Sentrum 25 Gang- og sykkelveg Valen 10.12.81 sjukehus – Valen entrum 26 Eplehagen 02.06.94 27 Del av Eikeland (Solfeng) 30.09.93 28 Bustadfelt Eikeland 05.06.85 29 Eikeland 07.09.81 30 Kvinnherad Sveis- og Montering 04.06.92

14 Føresegner og retningsliner til byggjeområde etter pbl §20-4, første ledd nr 1

Føresegner Tiltak som nemnt i pbl §§ 81,84, 86a, 86b og 93, samt frådeling til slike formål kan ikkje igangsetjast før området inngår i reguleringsplan eller bebyggelsesplan (jf pbl §20-4 andre ledd, bokstav a) slik det framgår av følgjande tabellar i Planforklaringa: Herøysund, tabell Hus-01a Husnes – Sunde, tabell Hus-02 Valen, tabell Hus-04 Tilsvarande skal tekniske anlegg vera utbygde i området seinast før igangsettingsløyve for bygg vert gjeve. Jf pbl §20-4 andre ledd, bokstav b. Byggjeområde der det er sett plankrav: Alle byggjeområde unnateke N07 Søral. I område med krav om bebyggelsesplan, skal jordlova §§9 og 12 gjelda. I naustområde med meir enn 4 naust vert det sett krav om reguleringsplan. Naustområde med inntil 4 naust kan byggjast ut som enkelttiltak. Nausta skal plasserast og byggjast på ein slik måte at allmenne natur og friluftsinteresser vert tekne vare på. Jordlova §§9 og 12 skal gjelda. Nye bygningar og anlegg skal plasserast slik at mest mogeleg av eksisterande kultur- og naturlandskap, vegetasjon, dyreliv og terreng vert teke vare på. Jf pbl §20-4 andre ledd, bokstav b. Det skal setjast av areal for plasskrevjande fellesaktivitetar som ball-leik mm. Område skal ha både horisontale parti og bakkar. Areal brattare enn 1:3 skal ikkje reknast som del av leikeareal eller utopphaldsareal. Jf pbl §20-4 andre ledd, bokstav d. For vegtrafikkstøy gjeld retningslinene frå SFT og bakgrunnstøy skal ikkje overstiga ekvivalentnivå 55dB (A) for nye område og 60 dB (A) for eksisterande område. Leikeplassar og areal for uteaktivitetar skal ikkje plasserast i nærleiken av høgspentleidningar, eller riks- eller fylkesvegar. Jf pbl § 20-4, andre ledd bokstav d. For all utbygging og planlegging gjeld kommunen sine estetiske retningsliner til pbl §74.2. Jf pbl §20- 4 andre ledd, bokstav b. Arbeid med nye utbyggingsfelt kan ikkje igangsetjast utan at nok sløkkjevatn er sikra, anten via leidningsnett eller ved kompenserande tiltak. Innsatstid for redningpersonell til hytteområde kan overstiga 30 minutt dersom det vert teke forsvarleg omsyn til brannsmitte mellom bygningane. Jf pbl §20-4 andre ledd, bokstav b. For bustadfelta nedanfor er det sett følgjande utbyggingsrekkefølgje: B14 (Pollen) skal byggjast ut før B04 (Røsslandslia nord). B5 (Kuneset) skal byggjast ut før B7 (Kaldestad vest) Ved utarbeiding av detaljplan for N-01 Husnes industriområde skal det leggjast inn ein landskapsbuffer mot riksvegen.. Jf pbl §20-4 andre ledd, bokstav b. Næringsområdet N-08 nord og sør for Fiskesteinen er i denne planen lagt ut med betinga arealbruk som næringsføremål/reiseliv knytt til eksisterande drift av Fiskesteinen. Det er for næringsområdet nord for Fiskesteinen også knytt betingelse til samarbeid mellom Fiskesteinen og eigarar av eksisterande naust/nausttomter i området og at avtale mellom partane kjem i stand. Dersom slik avtale ikkje kjem istand innan 1 år etter at planen er vedteken, går arealet attende til naustområde, jf pbl §20- 4, andre ledd, bokstav b.

Retningsliner ♦ Ved planlegging og gjennomføring av tiltak, bygningar og uteområde, bør det sikrast godt tilgjenge for alle befolkningsgrupper i samsvar med dei tilgjengekriteria som er nedfelt i vegnormalane og byggeforskrifta. ♦ Leikeplasser bør plasserast i tilknyting til og i samanheng med andre ubebygde og vegetasjonsberande areal, og må vidare skjermast mot vind og snødrev samt forurensing og helsefåre. ♦ Garasjar som står vinkelrett på privat felles veg eller offentleg veg, bør plasserast med porten 6m frå denne. Garasjar parallelt med felles privat veg eller offentleg veg bør ha ein avstand 2 m frå denne. ♦ Der utbyggingsområde ikkje er tilrettelagt med tekniske anlegg eller samfunnstenester og slik tilrettelegging ikkje er planlagt eller aktuell, kan td privat utbyggjar forskottera slike anlegg og/eller tenester. Det bør inngåast avtale om tilbakebetaling. ♦ Fylkesdelplan for kystsona i skal leggjast til grunn for all planlegging og utbygging i strandsona. Nausttomter bør ikkje vera større enn 7x10 m. 15 ♦ I område for kulturminne/kulturmiljø på Sunde, skal det ved nye tiltak eller tilbygg takast vare på det visuelle inntrykket frå det gamle kystmiljøet på Sunde med både industri og maritimt kulturmiljø som viktige element. ♦ Langs vassdrag skal grøntstruktur med evnt kantvegetasjon sikrast. Dette er viktig med omsyn på god estetisk tilpasning og for å sikra gode vilkår for fisk. ♦ Ved utbygging av nye bustadområde kan kommunen påleggja utbyggjar å byggja gang- og sykkelvegar eller tilsvarande tilbod til mjuke trafikantar. ♦ Byggjeområde og einskildbygningar skal planleggjast og utbyggjast slik at det vert mogeleg med fri ferdsel langs stranda. ♦ Utarbeiding av detaljplanar og planar for einskildtiltak bør ta utgangspunkt i Statens strålevern sin strategi om byggegrenser til kraftleidningar for bustadhus, barnehagar og leikeplassar med mer.

Føresegner og retningsliner til landbruk, natur og friluftsområde (LNF) etter pbl § 20-4, første ledd nr 2

Føresegner For område avsett til landbruk, natur og friluft (LNF) er det forbod mot spreidd bygging av bustadhus, fritidshus og bygning til erverv. Jf pbl §20-4, første ledd nr 2. For all utbygging og planlegging gjeld kommunen sine estetiske retningsliner til pbl §74.2. Jf pbl §20- 4 andre ledd, bokstav b.

Retningsliner ♦ For jordbrukseining i drift er det tillate med ein ekstra bustad (ikkje frådelt eigedom), som er naudsynt med omsyn til drifta på bruket. Bustaden skal lokaliserast saman med eksisterande gardstun, og ta omsyn til eksisterande estetikk og kulturmiljø på garden. ♦ På alle øyar, holmar og skjær i fjorden skal natur- og friluftsinteresser prioriterast. ♦ I område med dokumenterte natur-, kulturminne- og friluftskvalitetar, skal det ikkje opnast opp for tiltak som kjem i konflikt med desse interessene. ♦ Ved bygging av hytter til næringsformål i fjellet, skal stølar primært setjast i stand eller restaurerast. Nye bygningar skal byggjast i samsvar med byggeskikken i stølsområdet. ♦ For tiltak etter pbl §81 (driftsbygningar i landbruket) nærare automatisk freda kulturminne enn 50m, skal Hordaland fylkeskommue, kulturseksjonen kontaktast fo uttale. ♦ Den gamle postvegen m/brygge mellom Helvik og Ølfernes og dei gamle kraftverka på Valen og Opsanger er viktige tekniske kulturminne. Anlegg og tiltak i området må ikkje koma i konflikt med den historiske strukturen desse gjev landskapet. ♦ For alle tiltak innanfor undersøkingsområdet for nasjonalparken, skal Fylkesmannen i Hordaland, miljøvernavdelinga varslast for uttale.

Føresegner og retningsliner til LNF-område der det er tillete med spreidd bustadbygging (Ksb-område), jf pbl § 20-4, andre ledd bokstav b), c) og d)

Føresegner Gjeld: Ksb-01 Røyrvik 8 hus i perioden, ingen plankrav Ksb-03 Langot 2 hus i perioden, bebyggelsesplan Ksb-04 Raustein 2 hus i perioden, ingen plankrav Ksb-05 Bringedal 3 hus i perioden, ingen plankrav Ksb-06 Handeland 4 hus i periden, bebyggelsesplan

Bustadane skal lokaliserast inn til spreidd busetnad og/eller eksisterande avkøyrsle frå offentleg veg slik at det går med minst mogeleg dyrka- eller dyrkbar jord, jf pbl §20-4, andre ledd bokstav c. Bygningar skal ikkje oppførast nærare sjø eller vassdrag enn 40m, og næraste eigedomsgrense ved frådeling skal ikkje vera nærare sjø eller vassdrag enn 30m slik at fri ferdsle vert sikra, jf pbl §20-4 andre ledd, bokstav f. 16 For all utbygging og planlegging gjeld kommunen sine estetiske retningsliner til pbl §74.2. Jf pbl §20- 4 andre ledd, bokstav b Nye bygningar skal plasserast slik at mest mogeleg av eksisterande kultur- og naturlandskap, vegetasjon, dyreliv og terreng vert teken vare på. Jf pbl §20-4 andre ledd, bokstav d. Det skal ikkje byggjast på dyrka mark, og hus må plasserast minst 100m frå næraste driftsbygning. Frådeling og løyve til tiltak som aukar trafikken gjennom gardstun må unngåast. ”Rammeplan for avkøyringar” skal leggjast til grunn ved handsaming av enkeltsaker som gjeld spreidd bustadbygging langs vegnettet. Ksb-område der det er krav om bebyggelsesplan før utbygging finn stad og der jordlova §§9 og 12 skal gjelda: Ksb-03 Langgot Ksb-06 Handeland Spesielle føresegner for Ksb-01 Røyrvik, -04 Raustein, 05 Bringedal: Området skal utbyggast som fortetting av allerede utbygde område, dvs at nye område der det er behov for ny infrastruktur ikkje skal takast i bruk Det skal ikkje byggjast på dyrka eller dyrkbar jord. Jordlova §§ 9 og 12 skal gjelda.

Retningsliner ♦ I område utan plankrav, bør vass- og avløpsanlegg anleggjast slik at det vert felles for flest mogeleg hus innan området. Den som først byggjer, bør dimensjonera og plassera anlegga med dette formål. Krav om slike fellesløysingar kan setjast i utsleppsløyvet for private avløpsanlegg. Meirkostnadane som dette medfører skal betalast av dei som seinare får mogelegheit til tilknyting. Jf forurensingslova §22. Ved tilknyting til kommunale anlegg bør krav om slike fellesanlegg setjast i tilknytingsløyvet. ♦ Byggje- og anleggstiltak skal ikkje vere i konflikt med dokumenterte natur-, kulturminne- og friluftskvalitetar.

Retningsliner for område for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag, jf pbl § 20-4, 1. ledd nr 5

Retningsliner for bruk av sjøområdet

♦ Fiske-, ferdsel-, natur- og friluftsområde. Områda vert sikra for å ivareta almenne interesser. Tiltak og installasjonar som vil vera til hinder for desse er i strid med planen. ♦ A – Akvakulturområde (omfattar også område for oppankrings- og fortøyningsanlegg over sjøoverflata, men ikkje forbudssone for ferdsel og fiske). Område som er prioritert for fisk-, skjel- og skaldyroppdrett. Oppdrettsanlegg bør ikkje lokaliserast slik at bruken av kaste- og låssettingsplasser til tradisjonelt fiske vert hindra. Lokalisering av oppdrettsanlegg bør ikkje skje nær badeplassar og tett opp til busetnad/fritidsbusetnad. Likeins må akvakulturområde ikkje plasserast i nærleiken av utslepp eller andre aktivitetar som kan verka negativt på mattryggleik eller skada akvakulturorganismar. ♦ A1 – Akvakulturområde der oppdrett av fisk i merdanlegg ikkje er tillate, elles som for A. ♦ Fiskeområde (Kast/Låssetjing/Oppvekstområde/Trålfelt). I utlagte fiskeområde går fiske framfor annan bruk av området, men må ikkje vera til hinder for allmenn ferdsle. ♦ Regattabanen på Opsangevatnet kan berre nyttast til roregatta eller tilsvarande med tilhøyrande aktivitetar. Motorisert regatta er ikkje tillete ♦ Ankringsområdet i Husnesvågen skal berre nyttast til mellombels oppankring for trafikk i samband med industri i området.

Generelle retningsliner

Riving eller istandsetting av kulturminne og/eller kulturmiljø Kommunen har utarbeidd retningsliner for riving samt istandsetting av kulturminne og kulturmiljø. Alle søknader om riving eller istandsetting av bygningar eller bygningsdeler og/eller anlegg som åleine eller som del av eit kulturmiljø er verneverdig etter vernekriteria, bør handamast i samsvar med desse.

Grøntstruktur I område vist som viktige landskapsdrag/grøntstruktur skal natur- og friluftsinteressene prioriterast.