Eikeren vannverk IKS Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03 Dato: 2021-05-20

Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Oppdragsgiver: Eikeren vannverk IKS Oppdragsgivers kontaktperson: Tanja Breyholtz Rådgiver: Norconsult AS, Kjørboveien 22, NO-1337 Sandvika Oppdragsleder: Anne-Marie Bomo Fagansvarlig: Mathias H. Kleppen, Leif Simonsen, Bård Venås Andre nøkkelpersoner: Trond Stabell, Ida Engan

J03 2021-05-20 Endelig rapport. Oppdatert etter siste Mathias H Anne-Marie Anne-Marie tilbakemeldinger fra oppdragsgiver. Kleppen, Anne- Bomo, Mathias Bomo Marie Bomo, H Kleppen, Leif Bård Venås, Leif Simonsen, Simonsen, Ida Trond Stabell, Engan Nick Pedersen J02 2021-04-23 Endelig rapport Mathias H. Anne-Marie Anne-Marie Kleppen, Anne- Bomo, Mathias Bomo Marie Bomo, H. Kleppen, Leif Bård Venås, Leif Simonsen, Nick Simonsen, Ida Pedersen Engan B01 2021-01-29 Utkast for gjennomgang og kommentarer hos Mathias H Anne-Marie oppdragsgiver Kleppen Bomo Anne-Marie Bomo Bård Venås Leif Simonsen Trond Stabell

Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent

Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier.

2021-05-20 | Side 2 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Forord

Norconsult har gjennomført en farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren og dennes nedslagsfelt med forslag til tiltak. Denne kartleggingen skal benyttes som grunnlag for å sikre en best mulig råvannskvalitet i Eikeren i fremtiden.

Oppdraget gjennomføres på vegne av Eikeren Vannverk IKS (EVIKS) som har som formål å administrere og forvalte eiernes interesser og rettigheter knyttet til vannressursene i Eikeren. Øvre Eiker kommune, Glitrevannverket IKS samt Vestfold Vann IKS er eiere av EVIKS.

Oppdraget er gjennomført i tett samarbeid med EVIKS ved daglig leder Tanja Breyholtz og Vegard Knutsen, tjenesteleder vann i Øvre Eiker kommune. I løpet av prosjektperioden har det vært gjennomført flere møter, hvorav to større arbeidsmøter med temaene 1) Farekartlegging med gjennomgang av funn vedr. vannkvalitet og forurensningskilder, og 2) Gjennomgang av rapportutkast med forslag til tiltak. Deltagere på arbeidsmøtene har vært EVIKS, Glitrevannverket og deltagere fra landbruks- og VA-etatene i Holmestrand og Øvre Eiker kommune og Tilsynet for små avløpsanlegg. Deres bidrag i oppdraget har vært verdifulle.

Informasjonsinnhentingen i oppdraget har vært betydelig og er basert på befaringer, møter og samtaler med diverse kommunale etater og myndigheter, samt innhenting av data fra databaser og litteratursøk. Bortsett fra et eget feltarbeid for målinger av strøm i sundet mellom Fiskumvannet og Eikeren, har det ikke vært utført feltarbeid i dette oppdraget. Alle data vedrørende vannanalyser og vannkvalitet er basert på eksisterende informasjon.

I forbindelse med dette arbeidet er det også utarbeidet en kortversjon av foreliggende hovedrapport, kortversjonen beskriver overordnet funn fra farekartleggingen og tiltak som anbefales etablert. Kortversjonen fungerer som hovedrapportens sammendrag.

Norconsult takker for et spennende oppdrag og godt samarbeid.

Sandvika, 20.05.2021

2021-05-20 | Side 3 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Innhold

1 Innledning 6 2 Eikeren med nedbørsfelt – geografi 7 2.1 Beskrivelse av nedbørsfelt 7 Kvartærgeologi – løsmasser 14 Verneområder 16 2.2 Vannkvalitet i innsjøer, elver og bekker 17 Vannkvalitet ved råvannsinntak i Eikeren 17 Prøvetakingslokaliteter og analysedata 20 Vannkvalitet i Eikeren og oppstrøms innsjøer 24 Vannkvalitet i tilløpselver og bekker til Eikeren 27 Oppsummering vannkvalitet 28 3 Eikeren med nedbørsfelt – forurensningskilder 32 3.1 Generelt om mikrobiologiske og kjemiske forurensninger 32 3.2 Forurensningskilder i Eikeren med nedbørsfelt 32 Avløpsvann 32 Bolig- og hytteutbygging i 100m belte fra vannforekomst 41 Landbruk 42 Friluftsliv og rekreasjon 51 Industri, fyllinger, deponier og lager 54 Samferdsel – forurensing fra vei 63 Naturlige årsaker til forverret råvannskvalitet 66 3.3 Oppsummering 71 Visualisering av risikobildet i hvert delfelt - temakart 71 Påvirkninger Holmestrand sør 71 Påvirkninger Holmestrand nord 72 Påvirkninger Øvre Eiker 72 4 Modellering av forurensningsspredning i Eikeren 74 4.1 Generelt 74 4.2 Modellering 75 Geometri og beregningsnett 75 Meteorologiske inngangsdata 77 Vanntilførsel og -uttak 77 Tidsvariasjoner i vanntilførselen 78 Tidsvariasjoner av vanntemperatur i tilsigene 81 Spredning av tilført vann 81 Andre modelleringsdetaljer 82

2021-05-20 | Side 4 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

4.3 Resultater 82 Grad av påvirkning fra tilførselsbekker og elver ved råvannsinntakene 82 Beregning av teoretiske E. coli verdier i råvannsinntakene 84 Årstidsvariasjoner og sirkulasjonsmønster 87 Eksempel: spredningsbilde ved Eidsfoss den 25. november 2019 90 Eksempel: spredningsbildet ved Eidsfoss den 21. april 2018 92 5 Rammebetingelser og myndighetsutøvelse 94 5.1 Samhandling 94 5.2 Kort om sentrale lover og forskrifter 94 Forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften) 94 Plan- og bygningsloven 95 Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) 96 Vannforskriften 96 Føre-var prinsippet 96 Andre relevante rammebetingelser for forvaltning av Eikeren 97 5.3 Kommune- og fylkeskommunale planer 97 6 Forslag til tiltak 101 6.1 Etablere tettere samarbeid 101 6.2 Redusere påvirkning til vassdraget fra kommunalt avløp 102 6.3 Redusere påvirkning til vassdraget fra spredt avløp 103 6.4 Redusere påvirkning fra landbruksaktivitet 104 6.5 Etablere hensynssoner 105 6.6 Forholdet til allmenheten 108 6.7 Utvidet oppfølging av råvannsutviklingen 108 6.8 Tydelig og vedvarende informasjon 109 7 Referanser 111 8 Vedlegg 115 8.1 Temakart 1 Holmestrand sør 116 8.2 Temakart 2 Holmestrand nord 117 8.3 Temakart 3 Øvre Eiker 118

2021-05-20 | Side 5 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

1 Innledning Eikeren er råvannskilde for to vannverk som til sammen produserer ca. 16 mill. m3 drikkevann hvert år og forsyner et stort antall mennesker i Øvre Eiker kommune og Vestfold fylke. Drikkevannsforskriften pålegger vannverkseier et stort ansvar med hensyn på menneskers helse med krav om sikker levering av tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann som er klart og uten fremtredende lukt, smak og farge. I dette ligger også vannverkseiers ansvar for å beskytte råvannskilden (drikkevannsforskriften § 12), og planlegge og gjennomføre nødvendige tiltak for å beskytte vanntilsigsområde og råvannskilde. Tiltakene skal være basert på farekartlegging (drikkevannsforskriften § 6), herunder identifisering av farer som må forebygges, fjernes eller reduseres til et akseptabelt nivå.

For å imøtekomme kravene i drikkevannsforskriften er det gjort en omfattende kartlegging av Eikeren med nedbørsfelt, med tanke på vannkvalitet for råvannsressursen Eikeren, forurensende aktiviteter og -kilder i nedbørsfeltet og naturgitte forhold. Vannkvalitet i innsjøer, elver og bekker i nedbørsfeltet er vurdert, med en begrensning nord for Fiskumvannet. Det er fokusert på parametere som har relevans for drikkevannskvalitet og som gir informasjon om hygienisk kvalitet, konsentrasjon av næringssalter og eutrofisituasjonen, og som kan si noe om utviklingen av vannkvaliteten over tid. Fokus har vært på Eikeren som ressurs for produksjon av drikkevann, og det er jobbet ut fra bestemmelser i drikkevannsforskriften som har en folkehelsemessig tilnærming. Drikkevannsforskriften krav mht. drikkevannsforsyning er strenge, og er med det førende f.eks. opp mot arbeid etter vannforskriften.

Forurensende kilder og -aktiviteter i nedbørsfeltet til Eikeren er sammenstilt. Typiske forurensende aktiviteter er bebyggelse med utslipp fra avløpssystemer, landbruk, trafikk, næringsvirksomhet, friluftsliv og rekreasjon, samt forventede klimaendringer som kan føre til økt utvasking fra jordsmonn og tilrenning til kilden av naturlig organisk materiale (NOM). Utslipp fra avløp og landbruk er de dominerende kildene. Det er også utført en modellering av transport og spredning av forurensningstilførsler i Eikeren, for å avklare om disse kan påvirke vannkvaliteten ved inntakene til vannbehandlingsanleggene.

Risiko for forurensning medfører et behov for beskyttelse av vannkilden. Det kan være usikkerhet knyttet til nivå på beskyttelse og hvilke tiltak som må iverksettes for å oppnå nødvendig beskyttelse. Med tanke på at Eikeren er råvannskilde for to store vannforsyningssystem, bør det legges til grunn en lav risiko for forurensning. Basert på forurensningsanalysen og de påvirkninger som dominerer i nedbørsfeltet til Eikeren, presenteres det forslag til fremtidige tiltak. Disse skal supplere de forordninger som allerede eksisterer, for ytterligere å sikre Eikeren som råvannskilde til drikkevannsproduksjon i fremtiden.

2021-05-20 | Side 6 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

2 Eikeren med nedbørsfelt – geografi

2.1 Beskrivelse av nedbørsfelt Vassdragets beliggenhet vises i kartet nedenfor. Eikerenvassdraget drenerer fra sør mot nord. Begrepet «oppstrøms» et gitt punkt blir dermed sørover, mens «nedstrøms» et gitt punkt vil være nordover. Vassdraget ligger innenfor Holmestrand kommune i sør og Øvre Eiker kommune i nord.

Figur 2.1 Eikeren med nedbørsfelt.

Eikerenvassdraget med tilhørende sidevassdrag starter i skogsområdet sør for Bergsvannet i Vassås i sørvest og Sukkevannet i sørøst. Vannet renner så igjennom flere mindre innsjøer, omkranset av dyrket

2021-05-20 | Side 7 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

mark, før det ender ut i Hillestadvannet. På veien kommer det inn et stort sidevassdrag, Lianelva som drenerer større skogsområder og industriområdet i Hof. Fra Hillestadvannet renner vannet igjennom innsjøene Haugestadvannet, Vikevannet og Bergsvannet ved Eidsfoss (heretter kalt Bergsvannet) før det ender ut i Eikeren. Det er mange sidebekker som drenerer inn til de nevnte innsjøene.

Eikeren er i VannNett beskrevet som en stor, kalkfattig og klar (TOC 2-5) innsjø. Den har et volum på 2360 mill. m3 og areal på nærmere 28 km2. Oppstrøms areal er satt til 343 km2. Eikeren med Fiskumvannet er ca. 20 km langt og inntil 2,5 km bred. Dybder, vannstand mm. er vist i tabell 2.1. Eikeren har en oppholdstid på 7,84 år. Gjennomsnittlig årlig tilsig (i perioden 1961-1990) var 217mill m3 (NVE). Fiskumvannet ligger nedstrøms Eikeren og er en middels, moderat kalkrik og klar innsjø. Den har et areal på ca 3,5 km2, beliggende 19 moh. Dybde og volum er ikke oppgitt (i VannNett). Vannene oppstrøms Eikeren er alle middels store og moderat kalkrike. Bergsvannet er i likhet med Eikeren og Fiskumvannet karakterisert som en klar innsjø, mens vannene videre oppstrøms er i VannNett karakterisert som humøse.

Tabell 2.1: Innsjøer i nedbørfeltet til Eikeren, inkl. Eikeren. Kilde: www.VannNett.no, io = ikke oppgitt.

Innsjø VannforekomstID Volum (mill Areal (km2) Høyde over Dybde (m) Vannstand m3) havet (moh) (maks og middel Eikeren 012-542-2-L 2360 28 19 156 (85) HRV: 19 LRV: 17,12 Fiskumvannet 012-542-1-L io 3,5 19 io io Bergsvannet 012-519-L io 2,6 36 io Reg høyde er 4,7 m Vikevann 012-543-2-L io 0,8 37 io io Haµgestadvannet 012-543-2-L io 0,8 37 io io Hillestadvannet 012-544-L io 1,6 37 io io

For ca. 5000 år siden ble Eikeren avsnørt fra havet, og det dannet seg med tiden en ferskvannsinnsjø. Geologien rundt Eikeren er preget av dypbergarten Ekeritt, hvor hoveddelen av intrusivet ligger på sørvest- siden av vannet i retning Skrimfjella, mens det i nord er innslag av kambrosiluriske sedimentbergarter. Kvartærgeologisk er nærområdet preget av bart fjell med hovedsakelig lite overdekning, noe som igjen gir liten oppholdstid i grunnen for nedbør og avrenning før det når Eikeren. Der det finnes løsavsetninger består disse som regel av et tynt lag bregrus, mens det i de lavereliggende områdene finnes marine avsetninger (figur 2.6 og 2.7). Det er spesielt sistnevnte som er godt egnet for jordbruk, og andelen dyrket mark kan man grovt si øker på jo lenger sør/oppstrøms i nedbørsfeltet man kommer.

Det er en del skog og skogsdrift rundt Eikeren, men også flere verneområder. Det er større skogsverneområder i åsene både vest og øst for Orevika. I Fiskumvannet ligger det et naturreservat som ble opprettet i 1974, og fikk status som Ramsar område i 2013, dvs. underlagt Convention on Wetlands of International Importance (figur 2.8)

Befolkningsutviklingen i alle de tre tidligere kommunene Hof, Sande og Holmestrand har vært jevnt økende, mest i Sande, minst i Hof. I 2017 var det 3,176 mennesker bosatt i Hof, 9,149 i Sande og 10,861 i Holmestrand. Etter to trinn med kommunesammenslåinger er nå alle tre innlemmet i Holmestrand kommune med et befolkningstall på 24,699 i 2020 (Holmestrand, 2020a). Øvre Eiker kommune har en befolkning på 19,568 i 2020.

2021-05-20 | Side 8 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Bosettingsmønsteret innen Eikerens nedbørsfelt er preget av mye spredt bebyggelse og gårdsbruk. De tre største sentrene er Hof, Sundbyfoss og Eidsfoss. Her er det kommunalt avløpsnett og avløpsrenseanlegg, mens øvrige deler av nedbørsfeltet har ulike private avløpsløsninger. Fritidsbebyggelsen rundt Eikeren er i hovedsak sommerhytter. Det er ifølge Øvre Eiker kommune betydelig mindre aktivitet og bruk av hytter vinterstid.

Det er lite industri i nedbørsfeltet. Bergene Holm avd. Haslestad i Hof er størst. Rønneberg industriområde ligger mellom Bergene Holm avd. Haslestad og Hof bilopphuggeri, med flere bedrifter bl.a. Hof miljøservice som drifter mottak for farlig avfall. Det er også et mindre industriområde i Eidsfoss sentrum.

I det følgende vises kart av de fire sidenedbørsfeltene som er relevante for Eikeren (figur 2.2 – 2.5) med første figur lengst oppstrøms. Disse inngår i det overordnede nedbørsfeltet til Drammensvassdraget med vassdragsnummer 012.Z. Kartene er hentet fra NVE sin database Regine, som er den nasjonale hydrografiske inndelingen av vassdragene i Norge.

2021-05-20 | Side 9 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Figur 2.2 Sidenedbørsfelt 012.AE Hillestadvannet (NVE).

2021-05-20 | Side 10 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Figur 2.3 Sidenedbørsfelt 012.AD Vikevannet (NVE).

2021-05-20 | Side 11 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Figur 2.4 Sidenedbørsfelt 012.AC Bergsvannet (NVE).

2021-05-20 | Side 12 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Figur 2.5 Sidenedbørsfelt 012.AB Eikeren og Fiskumvannet (NVE).

2021-05-20 | Side 13 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Kvartærgeologi – løsmasser Kvartærgeologien viser store areal inntil Eikeren som er preget av bart fjell/tynt dekke. Rundt Fiskumvannet og vannene oppstrøms Eikeren ser man utbredelsen av ulike marine avsetninger hvor man igjen finner det meste av dyrket mark i regionen.

Figur 2.6 Kvartærgeologisk oversikt Øvre Eiker (NGU).

2021-05-20 | Side 14 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Figur 2.7 Kvartærgeologisk oversikt Holmestrand (NGU).

2021-05-20 | Side 15 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Verneområder Figur 2.8. viser eksisterende verneområder i rødt, Ramsarområdet ved Fiskum i blått og foreslåtte verneområder ved Øksne i lilla.

Figur 2.8 Verneområder i nedbørsfeltet (Naturbase, MD).

2021-05-20 | Side 16 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

2.2 Vannkvalitet i innsjøer, elver og bekker Vannkvaliteten i Eikeren og nedbørsfeltet til Eikeren er dokumentert i databasen Vannmiljø1 (www.vannmiljo.no). Analysedataene som ligger i Vannmiljø kommer fra vannområdeovervåking i nedbørsfeltet, fra kommunenes og vannverkenes drikkevannsovervåking og fra tilsynet for små avløpsrenseanlegg (gjelder spesielt dokumentasjon av vannkvalitet i elver og bekker i nedbørsfeltet).

Tilstandsvurderinger av vannkvalitet foregår etter forskjellige kriterier. I henhold til vannforskriften skal alle vannforekomster ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. Det er utarbeidet egne grenseverdier for fastsettelse av miljøtilstand. Klassifiseringen omfatter både biologiske kvalitetselementer og fysisk/kjemiske støtteparametere. Arbeidet med å utvikle vannforvaltningsplaner utføres av vannområdene, der tilstandsfastsettelsen av Eikeren med nedbørsfelt skjer etter de miljømål som vannforskriften har.

I denne rapporten er data fra Vannmiljø-databasen kun brukt for å si noe om vannkvalitet og utvikling av denne i selve Eikeren og nedbørsfeltet for øvrig. Det er fokusert på enkeltparametere som har relevans for drikkevannskvalitet og som gir informasjon om hygienisk kvalitet, konsentrasjon av næringssalter og eutrofisituasjonen, og som kan si noe om utviklingen av vannkvaliteten over tid.

For vurdering av vannkvalitet i Eikeren med nedbørsfelt er følgende parametere vurdert:

- Hygieniske parametere (her: E. coli)2 - Næringssalter (Fosfor og nitrogen) - Fargetall - Organisk stoff (TOC) - Turbiditet - Planteplankton - klorofyll a

Vannkvalitet ved råvannsinntak i Eikeren Eikeren er råvannskilde for Eidsfoss vannbehandlingsanlegg (VBA) og Øvre Eiker vannverk. Data på råvannskvaliteten i inntakene til Eidsfoss VBA og Øvre Eiker vannverk er mottatt fra Vestfold Vann og Øvre Eiker kommune.

Råvannsinntak Øvre Eiker kommunale vannverk

Vannverket ligger i Øvre Eiker kommune. og forsyner områdene Vestfossen, Darbu og Ormåsen. Råvannsinntaket er i Eikeren, ca. 1 km utenfor Sandsbukta i nordenden av Eikeren. Råvannet hentes fra 40 m dyp. Råvannskvaliteten er generelt god. Analysedata for perioden 2006 - 2020 er oppsummert i figurene nedenfor. Fargetallet ligger stort sett stabilt mellom 10-15 mg Pt/l, turbiditeten mellom 0,1 – 0,6 FNU, med noen sporadiske topper over 1 FNU. Analyser av tarmbakterier viser at det er E. coli i råvannet, dog sporadisk og i moderate mengder.

1 Vannmiljø er miljømyndighetenes fagsystem for registrering og analyse av tilstand i vann, og spiller en sentral rolle i planlegging og gjennomføring av all overvåkingstilstand som følger vannforskriften. 2 E. coli er en tarmbakterie som indiker fersk fekal forurensing. Den finnes i den normale tarmflora til alle mennesker og varmblodige dyr og skilles ut i store mengder via avføring. E coli er normalt ikke sykdomsfremkallende. Dersom E. coli påvises er det en indikasjon på at vannet er forurenset med fersk avføring og kan inneholde sykdomsfremkallende organismer. I denne rapporten er E. coli gjennomgående brukt som indikator på hygienisk vannkvalitet. Det er den hygieniske parameteren som det er analysert på ved de fleste prøvetakingsstasjonene, og således er det et relativt godt datamateriale. Det skal påpekes at E. coli som indikatorbakterie har sine begrensinger, spesielt mhp. overlevelse. Fravær av E. coli betyr ikke nødvendigvis at det ikke er fekal forurensing tilstede. Andre sykdomsfremkallende organismer som virus og spesielt parasitter har lenger overlevelse og kan være tilstede selv om E. coli ikke påvises.

2021-05-20 | Side 17 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Figur 2.9 Fargetall (mg Pt/l) i råvannsinntaket til Øvre Eiker vannverk.

Figur 2.10 Turbiditet (FNU) i råvannsinntak til Øvre Eiker vannverk.

Figur 2.11 E. coli (CFU/100 ml) i råvannsinntaket til Øvre Eiker vannverk.

2021-05-20 | Side 18 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Råvannsinntak Eidsfoss VBA

Eidsfoss VBA ligger i Holmestrand kommune og er en del av Vestfold Vann IKS som igjen eies av kommunene Sandefjord, Tønsberg, Færder, Horten og Holmestrand. Råvannet til Eidsfoss VBA hentes fra Eikeren, på ca. 50 m dyp.

Analysedata på råvannskvaliteten er vist i figurene nedenfor. Fargetallet ligger stort sett stabilt mellom 9 – 15 mg Pt/l. Turbiditeten er generelt lav (< 1,0 FNU) men med noen sporadiske topper (opp mot 9 FNU). Disse turbiditetstoppene har avtatt etter 2014, antagelig i forbindelse med at inntaket ble hevet noe (opp fra bunnen). Partikkelinnholdet i råvannet har avtatt. Dette observeres også ved at det legger seg mindre slam på marmorfiltrene i vannbehandlingen. Konsentrasjonen av organisk stoff (TOC) i råvannet er tidvis høyt og over tidligere grenseverdi i drikkevannsforskriften (5 mg/l C). Analyser av tarmbakterier (her: E. coli) viser at disse finnes i råvannet, hvor senhøsten 2019/vinter 2020 hadde tiltagende konsentrasjoner. De normalt halvårlige sirkulasjonsperiodene i Eikeren synes å ha endret seg. Resultatet blir at overflatevann som normalt er mer forurenset enn dypereliggende vann under et sprangsjikt, kommer ned på inntaksdypet i lengre perioder – og trolig mer eller mindre sporadisk gjennom hele vinterhalvåret.

Figur 2.12 Fargetall (mg Pt/l) i råvannsinntaket til Eidsfoss VBA.

Figur 2.13 Turbiditet (FNU) i råvannsinntaket til Eidsfoss VBA.

2021-05-20 | Side 19 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Figur 2.14 Total organisk karbon (mg/l C) i råvannsinntaket til Eidsfoss VBA. Data mottatt fra 2010 – 2019.

Figur 2.15 E. coli (CFU/100ml) i råvannsinntaket til Eidsfoss VBA. Data mottatt fra 2009-2020.

Prøvetakingslokaliteter og analysedata I selve Eikeren er det i henhold til Vannmiljø-databasen 15 stasjoner hvor det foregår vannovervåking. I denne rapporten er det fokusert på stasjoner med analyseparametere av relevans for drikkevannskvalitet/overvåking og som gir informasjon om hygienisk kvalitet, tilførsel av næringssalter og eutrofieringssituasjonen, og som har data over en viss tidsperiode (tabell 2.2). Det er gjort en vurdering av vannkvaliteten i stasjonene i Eikeren, dvs. Eikeren Hesthammer og Eikeren hovedstasjon. I selve Fiskumvannet er det en overvåkingsstasjon sentralt i vannet, samt en stasjon i utløpet fra Eikeren til Fiskumvannet. For stasjonen i utløpet er det kun data fra et år (1978) og den er derfor ikke tatt med i den videre vurderingen. For innsjøene oppstrøms Eikeren er vannkvaliteten vurdert i Bergsvannet, Vikevannet, Haugestadvannet og Hillestadvannet.

Tilsvarende er de fleste tilløpselver og -bekker i nedbørsfeltet dokumentert i Vannmiljø. I denne rapporten er elvene og bekkene som har utløp til Eikeren vurdert med hensyn på vannkvalitet. Analyseperioden er

2021-05-20 | Side 20 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

begrenset for noen av elvene og bekkene, varierende fra kun et år til tidsserier over flere år (2010 – 2019). I 2018 og 2019 gjorde «Tilsynet for små avløpsanlegg» en kartlegging av vannkvalitet i lokale bekker og elver i nedbørsfeltet i Øvre Eiker og Holmestrand kommune. Dette for å synliggjøre eventuell påvirkning fra spredte avløpsanlegg. Disse årene er derfor spesielt godt dokumentert i Vannmiljø.

Tabell 2.2: Oversikt over lokaliteter som er vurdert i denne rapporten. Uthevede lokaliteter = elver/bekker med spesielt dårlig vannkvalitet.

Lokalitet Tidsperiode Analyseparametere Kommentar Innsjøer Fiskumvannet 2012-2013 TOT. N, TOT. P, TKB Øvre Eiker kommune, data (E.coli), fargetall, TOC, fra Vannmiljø, turbiditet, klorofyll a overflatelag Eikeren hovedstasjon 2005, 2010 - 2019 TOT. N, TOT. P, E. coli, Holmestrand kommune, fargetall, TOC, turbiditet, data fra Vannmiljø, klorofyll a overflatelag Eikeren ved Hesthammer 2010 - 2019 TOT. N, TOT. P, E. coli, Holmestrand kommune, fargetall, TOC, turbiditet, data fra Vannmiljø, klorofyll a overflatelag Eikeren, råvannsinntak 2006 - 2020 TOT. P (kun 2006-2010), E. Data fra Øvre Eiker for Øvre Eiker vannverk coli, intestinale kommune, 40 m dyp enterokokker, fargetall, turbiditet, TOC kun sporadisk fra 2011 til 2019) Eikeren, råvannsinntak for 2010 - 2019 TOT. P (2010 – 2017), E. Data fra Vestfold Vann, 50 Eidsfoss coli, intestinale m dyp vannbehandlingsanlegg enterokokker, fargetall, TOC, turbiditet Bergsvannet utløp 2010 - 2019 TOT. N, TOT. P, E. coli, Holmestrand kommune, TOC, fargetall, klorofyll a utløpet av Bergsvannet som leder inn i kraftgaten, gjennom kraftverket (Eidsverk) og ut i Eikeren Bergsvannet ved Eidsfoss 2010 - 2019 TOT. N, TOT. P, fargetall, Holmestrand kommune, nordlig basseng TOC, turbiditet, ingen måling data fra Vannmiljø, av tarmbakterier, klorofyll a overflatelag Bergsvannet ved Eidsfoss 2005 – 2014 TOT. N, TOT. P, E. coli (kun Holmestrand kommune, 2009), fargetall, TOC fra data fra Vannmiljø, 2011, klorofyll a overflatelag Vikevannet 1978, 1985, 2005, 2010, TOT. N, TOT. P, E. coli (kun Holmestrand kommune, 2013 - 2019 2019), fargetall (fra 2010), data fra Vannmiljø, klorofyll a overflatelag Haµgestadvannet 2005, 2010, 2015, 2017 TOT. N, TOT. P, E. coli (kun Holmestrand kommune, 2017), fargetall, TOC, data fra Vannmiljø, turbiditet, klorofyll a overflatelag Hillestadvannet 1978, 1988, 1992-93, 1997, TOT. N, TOT. P, E. coli (fra Holmestrand kommune, 2005, 2010, 2013 - 2019 2013), fargetall (fra 1992), data fra Vannmiljø, TOC, klorofyll a overflatelag Kopstadelva 2012 - 2019 TOT. N, TOT. P, E. coli, Holmestrand kommune, ikke fargetall, TOC en innsjø, men elv som forbinder Vikevannet med Bergsvannet Data fra Vannmiljø Tilløpsbekker og elver Såsenbekken 2012 - 2019 TOT. N, TOT. P, E. coli (kun Øvre Eiker kommune, 2018 og 2019), TOC, østsiden av Eikeren, utløp i turbiditet nærheten av råvannsinntak til Øvre Eiker vannverk, Data fra Vannmiljø (tilsynet for små avløpsrenseanlegg og vannområde-overvåking Bollerudbekken 2018 TOT. N, TOT. P, E. coli, Øvre Eiker kommune, turbiditet vestsiden av Eikeren, data

2021-05-20 | Side 21 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Lokalitet Tidsperiode Analyseparametere Kommentar fra Vannmiljø (Tilsynet for små avløpsrenseanlegg) Hamreelva 2018 TOT. N, TOT. P, E. coli, Øvre Eiker kommune, turbiditet østsiden av Eikeren, data fra Vannmiljø (tilsynet for små avløpsrenseanlegg) Østerudbekken 2018 TOT. N, TOT. P, E. coli, Øvre Eiker kommune, nær turbiditet campingplass, data fra Vannmiljø (tilsynet for små avløpsrenseanlegg) Storklevibekken 2018 TOT. N, TOT. P, E. coli, Øvre Eiker kommune, data turbiditet fra Vannmiljø (tilsynet for små avløpsrenseanlegg) Gunhildrudbekken 2018 TOT. N, TOT. P, E. coli, Øvre Eiker kommune, turbiditet vestsiden av Eikeren, data fra Vannmiljø (tilsynet for små avløpsrenseanlegg) Lønndalsbekken 2018 TOT. N, TOT. P, E. coli, Øvre Eiker kommune, turbiditet vestsiden av Eikeren, data fra Vannmiljlø (tilsynet for små avløpsrenseanlegg Vesleelva (v/Hakavika) 2017-2018 TOT. N, TOT. P, E. coli, Øvre Eiker kommune, turbiditet vestsiden av Eikeren. Data fra Vannmiljø (tilsynet for små avløpsrenseanlegg og vannområdeovervåking) Storelva (v/Hakavika) 2018 TOT. N, TOT. P, E. coli, Øvre Eiker kommune, turbiditet vestsiden av Eikeren, data fra Vannmiljø (Tilsynet for små avløpsrenseanlegg) Tryterudbekken 2019 TOT. N, TOT. P, E. coli, Holmestrand kommune, turbiditet østsiden av Eikeren, data fra Vannmiljø (tilsynet for små avløpsrenseanlegg) Skjellingsbekken 2019 TOT. N, TOT. P, E. coli, Holmestrand kommune, turbiditet østsiden av Eikeren, data fra Vannmiljø (tilsynet for små avløpsrenseanlegg) Bekk ved Tinnerud 2019 TOT. N, TOT. P, E. coli, Holmestrand kommune, turbiditet østsiden av Eikeren, data fra Vannmiljø (tilsynet for små avløpsrenseanlegg) Sparkopp 2019 TOT. N, TOT. P, E. coli, Holmestrand kommune, turbiditet østsiden av Eikeren, data fra Vannmiljø (Tilsynet for små avløpsrenseanlegg) Torrudelva 2019 TOT. N, TOT. P, E. coli, Holmestrand kommune, turbiditet østsiden av Eikeren, data fra Vannmiljø (Tilsynet for små avløpsrenseanlegg) Eikernveien camping 2019 TOT. N, TOT. P, E. coli, Holmestrand kommune, turbiditet østsiden av Eikeren Struten 2019 TOT. N, TOT. P, E. coli, Holmestrand kommune, turbiditet østsiden av Eikeren, data fra Vannmiljø (Tilsynet for små avløpsrenseanlegg) Nedre Hesthamar 2019 TOT. N, TOT. P, E. coli, Holmestrand kommune, turbiditet østsiden av Eikeren, data fra Vannmiljø (Tilsynet for små avløpsrenseanlegg) Vesle Orevika 2019 TOT. N, TOT. P, E. coli, Holmestrand kommune, turbiditet østsiden av Eikeren, data fra Vannmiljø (Tilsynet for små avløpsrenseanlegg)

2021-05-20 | Side 22 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Lokalitet Tidsperiode Analyseparametere Kommentar Eidselva 2010 - 2019 TOT. N, TOT. P, E. coli, Holmestrand turbiditet, fargetall, TOC, kommune,nedstrøms utløpet klorofyll a til Bergsvannet, nedenfor demning, data fra Vannmiljø (Tilsynet for små avløpsrenseanlegg, drikkevannsovervåking Vestfold Vann) Bergsvannet utløp 2010 - 2019 Se ovenfor for innsjøer Karen Tollers vei 2019 TOT. N, TOT. P, E. coli, Holmestrand kommune, sør- turbiditet enden av Eikeren, data fra Vannmiljø (Tilsynet for små avløpsrenseanlegg) Surka 2019 TOT. N, TOT. P, E. coli, Holmestrand kommune, sør- turbiditet øst-enden av Eikeren, data fra Vannmiljø (Tilsynet for små avløpsrenseanlegg) Markenrud – liten bekk 2019 TOT. N, TOT. P, E. coli, Holmestrand kommune, sør- turbiditet øst-enden av Eikeren, data fra Vannmiljø (tilsynet for små avløps-renseanlegg) Bekk fra Markenrudsetra 2019 TOT. N, TOT. P, E. coli, Holmestrand kommune, sør- turbiditet øst enden av Eikeren, data fra Vannmiljø (Tilsynet for små avløpsrenseanlegg)

Konsentrasjonen av fosfor og nitrogen er sammenlignet med de grenseverdiene som er angitt i Veilederen for miljøtilstand i vann (02:2018), hensyntatt vanntype (elv, innsjø). Veilederen omtaler ikke grenseverdier for hygienisk vannkvalitet (her: E. coli). For denne sammenligningen er SFTs veileder fra 1997 om klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (friluftsbad) benyttet. Maksimal konsentrasjon av E. coli i analyseperioden er lagt til grunn i vurderingen.

Klassegrensene er brukt for å si noe om tilstanden til disse tre enkeltparameterne (figur 2.16), og er vist i temakartene som er vedlagt rapporten. Noen av elvene/bekkene i nedbørsfeltet utpeker seg med spesielt dårlig vannkvalitet. Disse er uthevet i tabell 2.2. Disse elvene/bekkene er også tatt med videre i en vurdering av hvorvidt forurenset vann fra disse elvene og bekkene som har utløp i Eikeren kan påvirke råvannsinntakene (se eget kapittel om modellering).

Figur 2.16 Tilstandsklasser for enkeltparametere Tot. P og Tot. N i henhold til klassegrenser etter vannforskriften, og E. coli etter SFTs veiledning.

2021-05-20 | Side 23 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

For ytterligere å kunne si noe om vannkvaliteten i innsjøene, elver og bekker er det også gjort en vurdering av fargetall, konsentrasjon av organisk stoff (TOC), turbiditet og klorofyll a. Klorofyll a er en parameter som ytterligere sier noe om eutrofisituasjonen i vannene og utviklingen av denne over tid. Disse er vurdert i avsnittene nedenfor.

Vannkvalitet i Eikeren og oppstrøms innsjøer

2.2.3.1 Hygienisk tilstand Som det fremgår av temakartene (vedlegg 1-3) er den hygieniske tilstanden i innsjøene varierende fra moderat i Fiskumvannet til god i målestasjonene ute i Eikeren. I Bergsvannet er det analyser av tarmbakterier i utløpet av Bergsvannet (målestasjon utløp Bergsvann). Det er dette vannet som ledes gjennom kraftgaten ned til kraftverket (Eidsverk), og dels via Eidselva, ut i sørenden av Eikeren. Den hygieniske tilstanden er moderat. Litt lenger ute i de frie vannmassene er det ingen målinger av tarmbakterier (målestasjon Bergsvann ved Eidsfoss nordlig basseng). Lenger sørover (målestasjon Bergsvannet ved Eidsfoss) er den hygieniske tilstanden god.

Lenger sørover i nedbørfeltet varierer tilstanden fra moderat i Kopstadelva, god i Vikevannet og moderat i Haugestadvannet og Hillestadvannet. Vurdering av hygienisk vannkvalitet er basert på maksimalt målte E. coli konsentrasjoner, men for de fleste stasjonene er det en begrenset måleperiode og prøvetakingsfrekvens. I datasettet kan det derfor være forurensingssituasjoner som ikke fanges og som faller utenfor prøvetakingen. For de prøvelokalitetene som har prøveserier over flere år er det ingen tendens i dataene som tilsier at den hygieniske vannkvaliteten forbedres eller reduseres over tid. Det forekommer sporadisk topper med tarmbakterier, som kan skyldes vær (for eksempel kraftig nedbør og avrenning), spesifikke forurensingssituasjoner (avløpsutslipp), samt avføring fra fugler, dyr og annen ferdsel i nedbørsfeltet. I de tilgjengelige analyseseriene er det som regel alltid E. coli til stede, selv om konsentrasjonen generelt er lav (1-5 CFU/100 ml). For innsjøene i nedbørsfeltet er prosentandel prøver med påvisning av E. coli følgende:

• Fiskumvannet: 100 % (kun data fra to år) • Eikeren (hovedstasjon): 40 % • Eikeren ved Hesthammer: 53 % • Bergsvannet – utløp: 73 % (se også kapittel 2.2.3) • Bergsvannet ved Eidsfoss: 100 % (kun data fra 2009) • Kopstadelva: 100 % • Vikevannet: 100 % (kun data fra 2019) • Haugestadvannet: 100 % (kun data fra 2017) • Hillestadvannet: 80 % • Råvannsinntak Øvre Eiker vannverk (40 m dyp): 8,5 % • Råvannsinntak Eidsfoss VBA (50 m dyp): 7 %

Dette antyder at det er forekomst av fersk fekal forurensing i nedbørsfeltet som kan påvirke den hygieniske vannkvaliteten, og at innsjøene spesielt oppstrøms Eikeren er mer påvirket enn selve Eikeren. Vann i øvre vannlag er mest påvirket, selv om det i råvannsinntaket til Eidsfoss VBA er påvist en hyppigere forekomst av E. coli i 2019 og 2020 enn tidligere år.

2.2.3.2 Næringssalter Tilstanden for næringssalter (fosfor og nitrogen) varierer fra svært god mhp. Tot. P og moderat mhp. Tot. N i Fiskumvannet og Bergsvannet, til moderat (Tot. P) og god (Tot. N) i Vikevannet og dårlig (Tot. P) og moderat (Tot. N) i Hillestadvannet. I selve Eikeren er tilstanden god for Tot. P og moderat for Tot. N. Tendensen i

2021-05-20 | Side 24 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Fiskumvannet er en svakt økende fosforkonsentrasjon (2012 -2013), mens øvrige vann viser ingen endring over de årene vannprøver har vært tatt. For flere av innsjøene er det noen markante topper i fosforkonsentrasjon, spesielt i årene 2012-2016. Sammenligner man de ulike innsjøene ses at middelverdier for fosforkonsentrasjoner varierer og øker betydelig i innsjøene fra nord til sør i nedbørsfeltet. Det samme gjelder maksimale verdier (vist i parentes) for fosfor som er registrert.

• Fiskumvannet: 6 µg/l (maks: 7,7 µg/l (svært god)) • Eikeren (hovedstasjon): 6 µg/l (maks: 25 µg/l (dårlig)) • Eikeren ved Hesthammer: 5 µg/l (maks: 27 µg/l (dårlig)) • Bergsvannet – utløp: 13 µg/l (maks: 40 µg/l (dårlig)) (se også kap. 2.2.3) • Bergsvannet ved Eidsfoss, nord: 10 µg/l (maks: 32 µg/l (dårlig)) • Bergsvannet ved Eidsfoss: 10 µg/l (maks: 24 (moderat)) • Kopstadelva: 28 µg/l (maks: 100 µg/l (svært dårlig)) • Vikevannet: 23 µg/l (maks: 61 µg/l (dårlig)) • Haugestadvannet: 32 µg/l (maks: 91 µg/l (dårlig) • Hillestadvannet: 49 µg/l (maks: 180 µg/l (svært dårlig)) • Råvannsinntak Øvre Eiker vannverk: ingen fosforanalyser • Råvannsinntak Eidsfoss VBA: 7 µg/l (maks: 14 µg/l (moderat)

2.2.3.3 Fargetall Fargetallet i Fiskumvannet ligger mellom 15 – 35 mg Pt/l (data fra 2012 og 2013). Det er vanskelig å se om det er noen trend i datamaterialet for kun to år, men for disse to årene er fargetallet avtagende. For Eikeren (målestasjon Hovedstasjon og Hesthammer) er fargetallet relativt stabilt/svakt stigende, mellom henholdsvis 10 – 15 Pt/l for hovedstasjonen og 10 – 20 mg Pt/l for stasjonen ved Hesthammer (for perioden 2010 – 2019). Ved råvannsinntakene (40 m og 50 m dyp) er fargetallet i samme størrelse, med svakt stigende tendens. Lenger sør i nedbørsfeltet øker fargetallet i innsjøene betydelig. I Bergsvannet ligger fargetallet jevnt mellom 20 – 40 mg Pt/l. I Kopstadelva er fargetallet mellom 30 – 60 mg Pt/l. I innsjøene videre oppstrøms (Vikevannet, Haugestadvannet og Hillestadvannet) varierer fargetallet mellom 20 – 60 mg Pt/l, men noen markante topper opp mot 80 – 90 mg Pt/l (Haugestadvannet (maks verdi på 98 mg Pt/l).

2.2.3.4 Organisk stoff (total organisk karbon – TOC) Konsentrasjonen av organisk stoff i innsjøene i nedbørsfeltet er tidvis høy. Som for fargetall øker konsentrasjonen av organisk stoff fra Fiskumvannet og sørover. For Fiskumvannet og Eikeren (både overflatevann og råvannsinntak 40-50 m) ligger konsentrasjonen av organisk stoff mellom 3-6 mg/l C, med en svakt stigende tendens over de årene som er målt. I innsjøene oppstrøms Eikeren øker konsentrasjonen av organisk stoff betydelig. I Bergsvannet er den mellom 6 – 10 mg/l C, I Kopstadelven ligger den mellom 6 – 14 mg/l C, og i Vikevannet og Haugestadvannet mellom 7-15 mg/l C. Den høyeste konsentrasjonen av organisk stoff er i Hillestadvannet, her varierer den mellom 6 – 20 mg/l C (middelverdi 11 mg/l C). Maksimalt målt konsentrasjon er 38 mg/l C, og tendensen er en stigende konsentrasjon over de årene som er målt. Kilder til organisk stoff i resipienter er bl.a. avløpsvann.

2.2.3.5 Turbiditet Turbiditet er et uttrykk for vannets innhold av partikler. I innsjøer (naturlig overflatevann) vil turbiditet variere, avhengig av geologi og jordsmonn, avrenning fra overflater mm. Svært turbid vann vil fremstå som grumsete (mye partikler, dårlig siktedyp). Turbiditet er ikke en forurensing i seg selv, men påvirker den estetiske vannkvaliteten. Fra et vannbehandlingsperspektiv er det ønskelig at turbiditeten er så lav som mulig.

2021-05-20 | Side 25 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Turbiditeten i overflatelagene i Fiskumvannet og Eikeren (hovedstasjon og ved Hesthammer) ligger stort sett mellom 0,5 – 1,5 FNU, med noen topper opp mot 3 – 4 FNU. Turbiditeten i overflatelag kan variere og vil være avhengig av påvirkning fra omgivelsene (strømning, vind, nedbør, avrenning mm). I dypere vannlag er turbiditeten stort sett lavere. Ved råvannsinntaket til Øvre Eiker vannverk (40 m) er turbiditeten lav. Den varierer mellom > 0,1 til 1 FNU med noen topper opp mot 1,6 FNU. Hvis man ser på dataene over tid (2006 – 2019) har turbiditeten en svakt avtagende tendens. Etter 2017 er det ikke registrert turbiditetsverdier over 0,4 FNU. Ved råvannsinntaket til Eidsfoss VBA (50 m) ligger turbiditeten også stort sett mellom 0,1 FNU til 1 FNU, men med noen markante topper opp mot 8 FNU. Etter 2014 har disse turbiditetstoppene avtatt, og det antas at dette skyldes at råvannsinntaket ble hevet (fra 60 m til 50 m), og dermed unngikk innsug av partikulært materiale fra bunnen. Dette ble også observert i vannbehandlingen med redusert slamdannelse på filterflater.

Eutrofe vannkilder (høyere konsentrasjon av næringssalter) har gjerne høyere turbiditet (alger m.m.) enn mer næringsfattige innsjøer. Dette sees også i innsjøene oppstrøms Eikeren som har langt høyere turbiditet enn selve Eikeren. I Bergsvannet (lokalitet nordlige basseng og ved utløp Bergsvannet) varierer turbiditeten fra 2 - 16 FNU, men med en markant avtagende turbiditet etter 2014. Da varierer turbiditeten stort sett mellom 2- 4 FNU. Det skal nevnes at denne er sammenfallende med den reduserte turbiditeten som ble observert ved råvannsinntaket til Eidsfoss VBA etter 2014 (heving av råvannsinntaket), men det er uklart om det er en reell sammenheng her (alle vannprøver analyseres ved samme laboratorium og etter samme metode). Det vites heller ikke om det er tiltak i nedbørfeltet rundt Bergsvannet som kan forklare denne nedgangen i turbiditet i innsjøen.

Det er gjennomgående at Haugestadvannet og Hillestadvannet har den dårligste vannkvaliteten. Dette gjelder også turbiditet. Middelverdiene er på 22 FNU – 23 FNU med topper opp mot 80 FNU for Hillestadvannet. Tendensen, spesielt for Hillestadvannet er at turbiditeten er stigende.

2.2.3.6 Planteplankton – klorofyll a Konsentrasjonen av klorofyll a gir et bilde av mengde planteplankton i vannmassene, og sier dermed noe om tilgangen på næringssalter og eutrofisituasjonen i vannmassene. Det vil være store variasjoner i klorofyllkonsentrasjon gjennom en sesong, med høyest nivåer i oppblomstringsperioder. I selve Eikeren (lokalitet: Hovedstasjon og Hesthammer) varierer klorofyllkonsentrasjonen mellom 0,1 – 2 µg/l med noen topper opp mot 12 µg/l. Toppene er målt i sommermånedene, og tilsier mindre oppblomstringer av planteplankton. Om det er cyanobakterier eller andre planktongrupper som står bak disse oppblomstringene er ikke kjent. I Fiskumvannet er det kun målinger av klorofyll a fra 2012 og 2013. Data fra disse årene viser en konsentrasjon fra 2,1 – 3 µg/l. Innsjøene oppstrøms Eikeren har en markant høyere konsentrasjon av klorofyll a. I Bergsvannet varierer konsentrasjonen mellom 4 – 15 µg/l, med noen topper opp mot 66 µg/l (i sommermånedene). De største toppene er registrert de senere år (2017, 2019). I Vikevannet varierer klorofyll-konsentrasjonen mellom 10 – 30 µg/l, med topper opp mot 50 µg/l. Tendensen over årene som er målt (helt tilbake til 1978) er en stigende konsentrasjon. Det samme sees i Haugestadvannet og Hillestadvannet. I Haugestadvannet ligger klorofyllkonsentrasjonen mellom 10 – 50 µg/l, med noen topper opp mot 90 µg/l. Det foreligger data helt tilbake til 1978, og tendensen fra 1978 og frem til 2017 er en tydelig stigende klorofyllkonsentrasjon. I Hillestadvannet varierer klorofyllkonsentrasjonen mellom 20-80 µg/l, med en markant stigende trend over årene (data tilbake til 1978). Det er målt topper opp mot 140 µg/l.

Det er ikke gjort analyser av klorofyllkonsentrasjonen i råvannsinntakene til Eidsfoss VBA og Øvre Eiker vannverk.

2021-05-20 | Side 26 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Vannkvalitet i tilløpselver og bekker til Eikeren

2.2.4.1 Hygienisk tilstand For tilløpselver og bekker viser analysedataene i Vannmiljø at det påvises tarmbakterier i alle tilløpsbekkene/elvene ved alle prøvetakingstidspunkt, med konsentrasjoner varierende fra 10 – 100 CFU/100 ml. Det skal presiseres at datamaterialet for de fleste av elvene/bekkene er begrenset til kun noen få målinger et år (2018 og 2019), mens data for andre lokaliteter er fra flere år (2010 – 2019) (tabell 2.2). Den hygieniske tilstanden i de fleste bekkene/elvene er fra moderat til god, med noen unntak hvor det tidvis er svært høye konsentrasjoner av tarmbakterier (se temakart, vedlegg 1-3). Disse er sannsynligvis påvirket av avløpsutslipp, men mulig også beitedyr og annen landbruksvirksomhet. Dette er Bollerudbekken og Såsenbekken som begge har svært dårlig tilstand. I Bollerudbekken er det målt konsentrasjoner av E. coli opp mot 24 000 CFU/100 ml, og i Såsenbekken opp mot 3000 CFU/100 ml. I bekker nedstrøms boligområde ved Hakavika (vestsiden av Eikeren) er det også registrert høye konsentrasjoner av tarmbakterier, som sannsynligvis kommer fra spredt avløp i området. Prøvetaking er her gjort av Tilsynet for små avløpsanlegg i 2018, men dataene ligger ikke inne i Vannmiljø. Vannkvalitet i nærliggende elver (Storelva og Vesleelva) er imidlertid registrert i Vannmiljø. Her er den hygieniske vannkvaliteten ved prøvetakingspunktet god, men er tatt med i den videre vurdering da det er kilder til hygienisk forurensing i området (vurdert som «hot spots», se kapittel 4 om modellering).

I sørenden av Eikeren har Bergsvannet sitt utløp. Avhengig av kjøringen av kraftverket (Eidsverk) fordeler vannmengdene seg i Eidselva og i kraftgaten gjennom kraftverket. Begge vannløp har utløp i bukten sør i Eikeren. Den hygieniske vannkvaliteten i Eidselva og utløp Bergsvannet er moderat. Vannprøvetaking fra disse to lokalitetene strekker seg over flere år (2010 – 2019) og analysedata viser at for Eidselva påvises det E. coli i 77 % av vannprøvene. For utløp Bergsvannet er denne prosentandelen 73 %. Dette tyder på at disse lokalitetene er kontinuerlig påvirket av hygienisk forurensing. For perioden 2010 – 2019 viser også E. coli konsentrasjonen en svakt stigende tendens for begge lokalitetene.

2.2.4.2 Næringssalter Med hensyn på næringssalter (nitrogen og fosfor) er tilstanden svært dårlig i de samme elvene/bekkene som har dårlig hygienisk vannkvalitet (Såsenbekken og Bollerudbekken). For de øvrige elvene/bekkene med utløp til Eikeren, varierer vannkvaliteten fra god til svært god, både for nitrogen og fosfor (se temakart, vedlegg 1-3). Dette gjelder også for Eidselva og utløp Bergsvannet. Men her gir lengre tidsserier mer grunnlag for å vurdere dataene. Over ti-års perioden viser middelverdier for Tot. P at lokalitetene har svært god tilstand, mens maks verdier som er målt i perioden tilsvarer dårlig og svært dårlig tilstand. Tendensen over måleperioden viser en svakt stigende fosforkonsentrasjon i Eidselva, mens relativt stabilt i utløp Bergsvannet. I Såsenbekken er fosforkonsentrasjonen generelt svært dårlig med en svakt stigende tendens over måleperioden.

• Såsenbekken: 547 µg/l (maks: 7300 µg/l (svært dårlig)) • Eidselva: 14 µg/l (maks: 110 µg/l (svært dårlig)) • Utløp Bergsvannet: 13 µg/l (maks: 40 µg/l (dårlig))

2.2.4.3 Fargetall og organisk stoff For Såsenbekken, Eidselva og utløp Bergsvannet er det også analyseserier over tid for fargetall og organisk stoff (total organisk karbon (TOC). Fargetallet varierer mellom 10 – 70 mg Pt/l. Det er ingen tendens i utviklingen over tidsperioden, men varierer innenfor hvert år (påvirkes av årstid, vær mv.). Tilsvarende ses for konsentrasjonen av organisk stoff i disse lokalitetene. Den er relativt høy, varierende mellom 4 – 11 mg/l, og høyere enn det som er registrert ute i selve Eikeren.

2021-05-20 | Side 27 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

2.2.4.4 Turbiditet Turbiditet er målt i alle elvene/bekkene (se tabell 2.2), men elver og bekker har ofte stor sesongmessig variasjon i turbiditet (partikkelinnhold) avhengig av nedbør, snøsmelting, grad av erosjon mv. For det fleste lokaliteten er det kun gjort målinger et år (2018 eller 2019, sensommer/høst) så disse dataene tillegges ikke for stor vekt. Generelt så har alle bekkene lav turbiditet (> 1 FNU). Noen høye verdier er registrert, eksempelvis 14 FNU i Bollerudbekken. For Såsenbekken, Eidselva og utløp Bergsvannet er det lenger tidsserier for turbiditet. Middelverdi og min-maks verdier for turbiditet er vist nedenfor. Målingene viser også en svakt avtagende tendens for Såsenbekken, og en mer markert avtagende tendens for Eidselva og Bergsvannet utløp, spesielt etter 2014. Dette er sammenfallende med den reduksjonen i turbiditet som også er observert i Bergsvannet for øvrig etter 2014 (se kapittel 2.2.3).

• Såsenbekken: 4,7 FNU (0,9-39) • Eidselva: 2,1 FNU (0,3 – 12) • Utløp Bergsvannet: 3,7 FNU (0,4 – 14)

2.2.4.5 Planteplankton – klorofyll a Det er kun data på klorofyll a-konsentrasjonen i utløpet fra Bergsvannet og i selve Eidselva. I utløpet av Bergsvannet ligger konsentrasjonen stort sett mellom 1 – 10 µg/l, med noen topper opp mot 30 µg/l. Klorofyllkonsentrasjonen er i samme størrelsesorden som Bergsvannet forøvrig (se kapittel 2.2.3). I selve Eidselva ligger klorfyllkonsentrasjonen stort sett mellom 0,1 – 5 µg/l, men noen topper opp mot 15 µg/l. Høyeste konsentrasjon er 35 µg/l, målt i november 2017.

Oppsummering vannkvalitet

2.2.5.1 Innsjøer Det er en gjennomgående trend at vannkvaliteten (med hensyn på alle parameter) er dårligere i innsjøene oppstrøms Eikeren enn i selve Eikeren. Dette stemmer også med tidligere undersøkelser utført bl.a. av NIVA (NIVA, 2011a; NIVA, 2016b).

Med tanke på hygienisk vannkvalitet påvises det som regel alltid E. coli i de vannprøvene som tas, selv om konsentrasjonen er varierende. Dette viser at det er kilder til fersk fekal forurensing i nedbørsfeltet som kan påvirke den hygieniske vannkvaliteten, og at innsjøene spesielt oppstrøms Eikeren er mer påvirket enn selve Eikeren. Vann i øvre vannlag er mest påvirket. Imidlertid registreres i perioder med mye vind/nedbør forekomster av E. coli også i de dypere vannlagene.

Vurdert ut fosforkonsentrasjon er vannkvaliteten i Eikeren i dag god. I henhold til datamaterialet er det ingen tendens som viser at fosforkonsentrasjon hverken har avtatt eller økt de siste 10 år. I innsjøene lengst oppstrøms Eikeren er fosforkonsentrasjonen betydelig høyere, men i selve Bergsvann er den relativt lav (tilsvarende svært god tilstand). Det bemerkes at det selv ved så lavt fosforinnhold kan oppstå store oppblomstringer av cyanobakterier. Dette skjedde f.eks. i 2010, 2011 og 2014, som alle var år hvor konsentrasjonen av totalfosfor ga svært god tilstand (NIVA, 2016b).

Det har de siste tiårene vært en reduksjon i siktedypet i Eikeren. I samme periode har innholdet av totalt organisk karbon (TOC) og vannets farge økt noe. Det er derfor nærliggende å anta at avrenningen til innsjøen har økt, og at dette er knyttet til økte nedbørsmengder og/eller hyppigere perioder med kraftig nedbør. En regresjonsanalyse av klorofyllinnholdet i vannet over tid viste en svakt økende trend (NIVA, 2016b), men det er usikkerhet i denne. Samtidig som siktedypet er redusert ser forekomsten av planteplankton ut til å ha forandret seg lite, men altså med større sannsynlighet for en økende heller enn en

2021-05-20 | Side 28 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

fallende trend. Innsjøene oppstrøms Eikeren har markant høyere konsentrasjon av både organisk stoff, fargetall og klorofyll.

Vurdering i henhold til vannforskriften

I henhold til vannforskriften er den økologiske tilstanden i Eikeren moderat og den kjemiske tilstanden dårlig. Ut fra kun biologiske kvalitetselementer vurderes den økologiske tilstanden som svært god, men vannmålinger viser at konsentrasjonen av sink, kobber og bly i Eikeren er høyere enn tidligere antatt, og reduserer den økologiske tilstanden fra god til moderat. Det er også funnet kvikksølv og PFOS i ørret. Funnene medfører at miljøtilstanden i Eikeren blir nedgradert, i samsvar med grenseverdier i vannforskriften (EUs vanndirektiv). Den kjemiske tilstanden går ned fra god til dårlig. I Fiskumvannet er den økologiske tilstanden god. Tidvis høye konsentrasjoner av klorofyll, og et algesamfunn dominert av cyanobakterier gjør at den økologiske tilstanden i Bergsvannet er moderat. Den økologiske tilstanden i innsjøene videre oppstrøms varierer fra dårlig til svært dårlig i Hillestadvannet. Høye klorofyllkonsentrasjoner og store algeoppblomstringer er utslagsgivende. En algeoppblomstring sommeren 2012 forårsaket fiskedød i hele Hillestadvannet.

2.2.5.2 Elver og bekker Det er et stort antall elver og bekker i nedbørsfeltet som har sitt utløp til Eikeren. Disse har varierende vannføring, men den dominerende er det som ledes ut i sørenden av Eikeren via Eidselva og gjennom kraftverket. Dette elvevannet er igjen påvirket av vannkvaliteten i utløp Bergsvannet, som synes kontinuerlig påvirket av fekal forurensning, men har god vannkvalitet med hensyn på fosfor og nitrogen. Fargetallet er relativt høyt i Eidselva, og konsentrasjonen av organisk stoff også langt høyere enn ute i selve Eikeren.

Øvrige elver og bekker rundt Eikeren synes også kontinuerlig påvirket av fekal forurensing, selv om mengde tarmbakterier varierer fra moderat til kraftige topper. Høye fosforkonsentrasjoner ses i de elvene som er fekalt forurenset. Tilførsel fra disse elvene/bekkene kan forurense Eikeren lokalt, og sterkest bekymring er det da for de utløpene som er i nærheten av råvannsinntakene til vannverkene. Se spesielt Såsenbekken som har svært dårlig vannkvalitet.

Vurdering i henhold til vannforskriften

I henhold til vannforskriften er Eidselva en egen vannforekomst og er klassifisert til moderat økologisk tilstand. Tilstanden er basert på fysisk/kjemiske klassifiseringsdata. Utløp Bergsvannet er samme vannforekomst som Bergsvannet ellers, med moderat økologisk tilstand. Såsenbekken er også en egen vannforekomst og har svært dårlig økologisk tilstand. Tilstanden er basert på biologiske klassifiseringsdata, og med tanke på den svært dårlige tilstanden bemerkes de ekstremt høye fosfor-konsentrasjonene. De øvrige elvene og bekkene med utløp til Eikeren har ikke egne vannforekomstID’er, men sorterer under ulike bekkefelt (Eikeren bekkefelt vest, Eikeren bekkefelt øst, Eikeren bekkefelt sørvest). Den økologiske tilstanden varierer fra moderat til god. Det er gjennomgående at der hvor tilstanden er forringet, er vannforekomstene påvirket av avrenning fra jordbruk (fulldyrket mark, annen jordbrukskilde) og avløp fra spredt bebyggelse. Påvirkning varierer fra «middels grad» til «stor grad».

2.2.5.3 Utfordringer rundt fosfor Det er særlig vassdraget syd for Eikeren, Bergsvannet, Vikevannet, Haugestadvannet og Hillestadvannet med tilhørende vassdrag, som er de vesentlige tilførselsområder for fosfor som kommer fra menneskelig aktivitet. Her er landbruk og avløp de største kildene.

2021-05-20 | Side 29 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Selv om det er en vesentlig fosforbelastning fra syd, og flere innsjøer i dette systemet er i dårligere tilstand enn god med tanke på fosfor etter vanndirektivets miljømål, er det likevel en betydelig retensjonsevne i innsjøene, og således fungerer de som en buffer for Eikeren. Videre vil innsjøinterne prosesser herunder også tidspunkt for fullsirkulasjon og dannelse av termoklin m.m. kunne påvirke hvordan nedstrøms vannforekomster blir tilført fosfor fra oppstrøms innsjø. Dette gjelder særlig dersom dette sammenfaller med ugunstige værforhold. Man kan for eksempel se for seg at en kraftig nedbørsepisode på våren under vårsirkulasjonen kombinert med nylig sådde jorder og kraftig erosjon av jord og gjødsel til nærliggende vassdrag. Dette kan gi et betydelig fosforstøt gjennom vassdraget helt ned til Eikeren. Dersom klimautviklingen går i retning av flere slike hendelser kan fosforbelastningen over tid bli større.

På den annen side jobbes det med tiltak for å nå vannforskriftens miljømål. Dette er tiltak både innen avløp og landbruk. Dersom man over tid får gjennomført gode virksomme tiltak kan man forvente at fosforbelastningen til vassdraget går ned. Hvis det derimot blir ny menneskelig aktivitet som f.eks. nye boligområder, mer intensiv landbruksdrift eller ny industri så kan belastningen på innsjøene øke.

Det er altså mange forhold som påvirker og kan påvirke tilførselen av fosfor til Eikeren fra vassdragene mot syd. Hvorvidt påvirkningsgraden er økende, stabil eller fallende er derfor utfordrende å forutse. De viktigste historiske svarene ligger i analyseresultatene fra den vannovervåkningen som gjennomføres. De viktigste overvåkingspunktene er de lengst nord i Bergsvannet før vannet renner ned i Eidselva/Eidsverk krafttunnel og ut i Eikeren. Resultatene fra overvåkning i disse punktene vil over tid vise om tilførslene er avtagende, økende eller stabile. Statistiske trendanalyser der for eksempel vannføring brukes som forklaringsvariabel kan være et viktig verktøy for å vurdere om det er endring.

Basert på dataene som er registrert i Vannmiljø ser tilførslene over tid ikke ut til å være økende selv om det er store forskjeller mellom år (figur 2.17).

Figur 2.17 Måleserie av Tot. P ved stasjon Bergsvannet utløp. Stiplet linje= trendlinje.

2021-05-20 | Side 30 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Det er nesten hvert år store oppblomstringer av cyanobakterier i Hillestadvannet. Dette preger innsjøene nedover i vassdraget ved at de stadig tilføres cyanobakterier fra ovenforliggende innsjøer. En gjennomgang av algeoppblomstringer i Bergvann viser at det slike oppblomstringer med cyanobakterier har forekommet på ganske lave konsentrasjoner av fosfor. Dette er litt overraskende og bekymringsverdig. Det kan bety at risikoen for slike algeoppblomstringer også er tilstede ved lave konsentrasjoner av fosfor i Eikeren, og at en svak økning i fosforkonsentrasjonen i Eikeren dermed er lite ønskelig. Et annet viktig moment er at oppblomstring av cyanobakterier på relativt lave fosforkonsentrasjoner i Bergsvannet vil gi innpodning av de samme cyanobakteriene i til Eikeren.

Det er usikkert om tilførselen av fosfor fra vassdraget i syd vil være stabil, øke eller bli mindre over tid. En eventuell økt menneskelig aktivitet i nedbørsfeltet kan imidlertid medføre risiko for større belastning av fosfor over tid. I tillegg kan klimaendringer gi en dynamikk i vassdraget som periodevis kan føre til økt støtvis tilførsel av fosfor til Eikeren. Reell utvikling av tilførsler får man ikke før man vurderer overvåkningsresultatene og følger med på dette over tid. Basert på vannprøvene (2010-2020) (figur 2.17) er det ikke en tydelig utvikling, hverken avtagende eller stigende. Det er viktig å holde fosfortilførslene til Eikeren så lave som mulig.

2021-05-20 | Side 31 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

3 Eikeren med nedbørsfelt – forurensningskilder

3.1 Generelt om mikrobiologiske og kjemiske forurensninger Det er som regel forurensningsfare fra flere kilder og aktiviteter i et nedbørsfelt, men omfang, forurensningstype- og potensiale varierer. Både mikrobiologisk og kjemisk forurensing er viktig å vurdere, og hvorvidt disse forurensingene kan forekomme i råvannet i mengder og type som kan forringe vannkvaliteten og gi negative helseeffekter. Kjemisk forurensing kan fortynnes til konsentrasjoner som ikke utgjør en helsefare, mens mikrobiologiske forurensninger kan utgjøre en helsefare selv i svært små mengder/antall. Det skilles også mellom menneskeskapt forurensing (for eksempel utslipp av avløpsvann) og naturlig «forurensing» (for eksempel avrenning av humus fra jordsmonn og vegetasjon) i et nedbørsfelt.

Den menneskeskapte forurensingen er som regel dominerende, både direkte (økt menneskelig aktivitet, direkte utslipp i kilden) og indirekte, eksempelvis ved at man ved uheldig arealbruk (jordbruk, skogbruk) forsterker avrenning av humus, næringsemner som fosfor, nitrogen eller plantevernmidler, til råvannskilden. Medfører aktiviteten helsemessig utrygt drikkevann er det i seg selv ulovlig jf. drikkevannsforskriften.

3.2 Forurensningskilder i Eikeren med nedbørsfelt

Avløpsvann Avløpsvann fra bebyggelse og husholdninger inneholder mye bakterier, virus og parasitter som kan være sykdomsfremkallende. Det er viktig å unngå at dette når drikkevannskilden. Avløpsvann fra husholdninger inneholder også partikulært materiale, næringssalter (organisk stoff, nitrogen og fosfor) samt tilsetningsstoffer som brukes i såper og kosmetikk (siloksaner, parabener, PFAS og mikroplast). Av næringssalter dominerer organisk stoff, etterfulgt av nitrogenforbindelser og fosfor.

For sentraliserte avløpsløsninger (kommunalt avløpsnett) kan ledningsbrudd, overløp i pumpestasjoner og lekkasjer medføre utslipp av avløpsvann. Dette er spesielt uheldig hvis avløpsledningen eller pumpestasjonen ligger i eller nær vannet med fare for direkte utslipp i kilden. Utslipp fra sentraliserte løsninger vil som regel være konsentrerte i utbredelse (utslipp fra et lekkasjepunkt eller overløp), mens mengde vil avhenge av hvor mange abonnenter som er tilknyttet avløpssystemet.

Løsninger for oppsamling, behandling og disponering av avløpsvann som ikke er tilknyttet kommunalt system, er basert på mindre, private anlegg (< 50 pe) hvor avløpsvannet renses på stedet før det går til resipient eller infiltrerer i grunnen. I henhold til SSB baserer de fleste spredte avløpsløsninger seg på slamavskiller alene, eller i kombinasjon med infiltrasjonsanlegg eller sandfilter. Feildimensjonering og dårlige infiltrasjonsforhold er noen årsaker til at avløpsvannet ikke renses tilstrekkelig og dermed kan gå urenset til resipient. Andre typiske årsaker er tette tanker som ikke tømmes og går i overløp eller lekker. Hovedutfordringene med spredte avløpsløsninger er lite kontroll på utslipp, dårlig vedlikehold og tilstand. Det er vanskelig å oppdage utslipp, gjerne fordi tankene er nedgravd og lite tilgjengelig. Det er også stor fare for brukerfeil eller utilstrekkelig oppfølging. Sabotasje er også en mulig fare. Hvis disse anleggene samtidig ligger nær vannkilde med mulighet for direkte utslipp er risiko for forurensning høy.

3.2.1.1 Kommunalt avløp I nedbørsfeltet til Eikeren er det kommunale avløpssystemet konsentrert i noen områder (se temakart):

• På vestsiden av vannene oppstrøms Eikeren (Vikevannet, Haugestadvannet) ved Hof og Sundbyfoss (vestsiden av Hillestadvannet) samt i enden av Hillestadvannet og opp mot E18 • Sør i Eikeren i tettsted ved Eidsfoss og ved utløpet av Bergsvannet

2021-05-20 | Side 32 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

• Nedstrøms Eikeren, på vestsiden av Fiskumvannet og videre nordover fra Fiskumvannet mot Vestfossen

Med tanke på drikkevannskvalitet er områdene som kan påvirke råvannsinntakene til Eidsfoss VBA og Øvre Eiker vannverk av mest interesse.

Renseanlegg

I Holmestrand kommune er det tre kommunale renseanlegg i nedbørsfeltet til Eikeren; Eidsfoss RA, Vike RA og Sundbyfoss RA, som kan påvirke vannkvaliteten i Eikeren. Disse er vurdert i det videre, og er markert på temakartene (vedlegg 1-3) med grønn firkant.

Alle anleggene er kjemisk/biologiske renseanlegg. Eidsfoss RA er dimensjonert for en kapasitet på 760 pe, og hadde i 2019 en belastning på 350 pe. Av en avløpsmengde på 30 830 m3 i 2019 gikk 66 m3 i overløp. Dette tilsvarer en overløpsandel på 0,2 %. Avløp og overløp ledes ut i bukta i nordenden av Bergsvannet (figur 3.1). Vike RA er dimensjonert for en kapasitet på 1996 pe, belastningen i 2019 var på 1405 pe. Mengde avløpsvann i 2019 var 122 084 m3, og av dette gikk 359 m3 i overløp. Dette tilsvarer en overløpsandel på 0,3 %. Anlegget har utslipp til bekk med utløp i Kopstadelva. Sundbyfoss RA er dimensjonert for en rensekapasitet på 800 pe. Belastningen i 2019 var 717 pe. Mengde avløpsvann var 40 715 m3 i 2019 og av dette gikk 519 m3 i overløp. Dette tilsvarer ca. 1,3 % av avløpsmengden. Renseanlegget har utløp til Nøtneselva som renner videre ut i Haugestadvannet. I tillegg har renseanlegget en overløpsledning med utslippssted i Lørdalsbekken, som har utløp i Hillestadvannet.

Samtlige renseanlegg har utslippstillatelse fra 2016, og i henhold til data fra 2019 tilfredsstilte alle anleggene kravene i tillatelsen med hensyn på utslipp av fosfor og organisk stoff. Utslippstillatelsene har strengere krav mhp. fosfor og organisk stoff enn det som er vanlig for anlegg av denne størrelse pga. utslipp til følsom resipient.

Basert på oppgitt informasjon om fosforkonsentrasjon i innløpsvannet og overløpsmengder i løpet av året, kan fosforbelastningen fra disse renseanleggene beregnes. Det tas utgangspunkt i at overløp ved renseanleggene hovedsakelig skjer ved store fremmedvannsmengder fra snøsmelting og nedbør, slik at fosforkonsentrasjonen i overløpet er vesentlig lavere. Antatt fosforkonsentrasjon i overløpsvannet er satt til 1 mg/l. Dette er et erfaringstall som ofte benyttes i kommunale forurensningsregnskap. Den totale fosforbelastningen fra alle tre anleggene ligger på 51 kg fosfor pr. år for 2019. Tabell 3.1 viser tall for de enkelte anleggene. Belastningen er størst fra Vike (31 kg) og minst fra Sundbyfoss og Eidsfoss. Vannkvaliteten (vurdert mhp. Tot. P) i resipientene som mottar dette avløpsvannet varierer fra dårlig (Hillestadvannet), til moderat (Vikevannet) til svært god (Bergsvannet) (se temakart i vedlegg 1-3).

Det er to avløpsrenseanlegg i Øvre Eiker kommune (Hokksund RA og Skotelv RA). Begge disse har utslipp til Drammenselva, og har ingen påvirkning på Eikeren.

2021-05-20 | Side 33 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Tabell 3.1: Fosfortilførsler fra de kommunale renseanleggene Vike, Sundbyfoss og Eidsfoss.

Renseanlegg Enhet Vike Sundbyfoss Eidsfoss År 2019 2019 2019 Dimensjonerende belastning pe 1 995 800 760 Dagens belastning pe 1 405 717 350 Avløpsvann gjennom anlegget m³/år 122 084 40 715 30 830 Avløpsvann i overløp ved ra (usikkert tall) m³/år 359 519 66 Gjennomsnittlig konsentrasjon P inn mg/l 6 6 8 Fosforkonsentrasjon overløp erfaringstall mg/l 1 1 1 Gjennomsnittlig renseeffekt % 96 96 96 Overløpsandel % 0,3 1,3 0,2 Fosfor gjennom anlegg kg/år 778 231 241 Beregnet fosfor i overløp kg/år 0,4 0,5 0,1 Fosfor i renset utløpsvann kg/år 31 9 10 Total fosfor fra anlegg kg/år 31,4 9,5 10,1

Urenset avløpsvann inneholder også betydelige mengder mikroorganismer (bakterier, virus og parasitter). I renseprosessene fjernes en stor andel av disse, men hvor mye som fjernes avhenger av prosessutformingen ved den enkelte renseanlegg. Kjemisk/biologisk rensing (som er den aktuelle renseprosessen ved alle de tre renseanleggene i nedbørsfeltet) har god effekt på fjerning av mikroorganismer i avløpsvann. Typiske renseeffekter er vist i tabell 3.2.

Tabell 3.2: Renseeffekt for mikroorganismer i ulike anleggstyper (Midtun, 1993).

Mikroorganisme Kjemisk rensing Biologisk Kjemisk- rensing biologisk rensing Bakterier 81,6-99,99 % 90-99% 99,5-99,9% Virus 95-98% 94-98% 99,6-99,85% Parasitter Mangler data 90-99% Mangler data

Tabell 3.3 viser vanlige konsentrasjoner av noen mikroorganismer i urenset avløpsvann, samt hvilke konsentrasjoner som forventes i utløpsvannet til renseanleggene Vike, Sundbyfoss og Eidsfoss. Ved beregning av konsentrasjon i utløpsvannet er den laveste rensegraden fra tabell 3.2 benyttet.

2021-05-20 | Side 34 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Tabell 3.3: Konsentrasjon av mikroorganismer i urenset og renset avløpsvann (Midtun, m.fl., 1994).

Konsentrasjon pr. Konsentrasjon pr. 100 ml 100 ml urenset renset avløpsvann fra avløpsvann renseanleggene Bakterier Termotolerante koliforme bakterier (TKB) (E. 105-108 500 – 500 000 coli) Fekale streptokokker <1 - 107 0 – 50 000 Clostridium perfringens 102 – 105 1 – 500 Salmonella <1 – 2x10³ 0 – 10 Campylobacter <1 – 105 0 – 500 Aeromonas 105 - 108 500 – 500 000 Virus Coxsaxkievirus <1 - 104 0 – 40 Rotavirus <1 - 100 0 – 0,4 Parasitter Cryptosporidium <1 - 5000 - Giardia lamblia <1 - 50 -

Utslipp av avløpsvann (både overløp og renset utslipp) kan utgjøre en hygienisk belastning på vannkildene, og spesielt overløp. Overløpsutslippet er imidlertid lavt. I henhold til BedreVANN er overløp mindre enn 5 % å anse som lavt (www.bedrevann.no). For Bergsvann er det likevel betenkelig siden utslippene er i nærheten av inntakspunktet til kraftverket og Eidselva (figur 3.1). Vann gjennom inntaket til kraftverket er, sammen med Eidselva, hovedtilførselen av vann inn i Eikeren sørfra. Det er grunn til å tro at dette vannet kan påvirkes av utslipp fra Eidsfoss RA. Dette ble også observert i kapittel 2 om vannkvalitet, der den hygieniske vannkvaliteten i utløp Bergsvannet er moderat, men med tilnærmet kontinuerlig påvisning av fersk fekal forurensing (E. coli) i vannprøvene som tas. Dette kan igjen representere en forurensingsrisiko for drikkevannsinntaket til Eidsfoss VBA. Om transport og spredning av denne type forurensing, se kapittel 4.

For de to andre renseanleggene er utslipp av avløpsvann et mer lokalt problem, dvs. både estetisk, hygienisk og miljømessig, men vil i mindre grad ha en direkte påvirkning i Eikeren (som ligger flere innsjøer nedstrøms). Tekniske forhold ved anleggene, og manglende separering av overvann, medfører at disse anleggene periodevis ikke fungerer etter hensikten. Spesielt i perioder med mye nedbør. Lokale observasjoner indikerer at avløpssituasjonen til tider er ille («kloakken flyter») og at langt mer avløpsvann går i overløp enn det som er rapportert. Spesielt er sårbarheten til Hillestadvannet påpekt, som har vedvarende høye fosforkonsentrasjoner, mye klorofyll og stadige algeoppblomstringer.

2021-05-20 | Side 35 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Figur 3.1 Utløp fra Eidsfoss RA. Utløpet er ca. 700 m fra inntakspunktet for kraftverket (Eidsverk).

Ledningsnett

Det kommunale avløpssystemet er vist i vedlagte temakart. Avløpsnettet ligger både tilbaketrukket fra vannkildene og langs vannkanten, konsentrert i tettstedene rundt Eidsfoss, Hof og Sundbyfoss og vestsiden av Fiskumvannet.

Det kommunale ledningsnettet i Eidsfoss er relativt nytt (2000 – 2009) i forhold til Sundbyfoss og Hof hvor ledningsanleggene primært er etablert i 1960 – 1990 (Envidan, 2017). De eldste ledningene (fra ca. 1970 og tidligere) er produsert i en dårligere kvalitet enn nye ledninger, med antatt levetid på ca. 50 år. Disse er langt mer utsatt for revner og brudd med påfølgende lekkasjer og større utslipp. Spesielt er eldre betongrør i denne kategorien. Jf. saneringsplanen for Hof (Envidan, 2017) er det usikkerhet rundt materialtype på avløpsledningene, men for anlegg av nyere dato antas at disse primært er av plast (PVC). For tettstedet Eidsfoss antas det at faren for lekkasjer/utslipp fra avløpsledninger er relativt liten, mens det vurderes som langt mer sannsynlig i tettstedene Hof og Sundbyfoss. Prioriteringen med hensyn på sanering av avløpsnettet er også helt klar; med Hof sentrum og Sundbyfoss før Eidsfoss.

Nedstrøms Eikeren (i nord), ved Fiskumvannet er ledningsnettet konsentrert rundt vestsiden av Fiskumvannet. Kommunalt avløp i og omkring Fiskumvannet tilhører Hokksund rensedistrikt, og avløpsvannet transporteres ved selvfall og pumping til Hokksund renseanlegg. Det er relativt begrenset med kommunalt ledningsnett i og rundt Fiskumvannet, stort sett beliggende med avstand til selve vannkilden. Det kommunale ledningsnettet i Øvre Eiker er dominert av eldre ledninger (lagt mellom 1980 – 2000) og en del ledninger som er enda eldre (før 1980). De eldste ledningene er av betong med dårlig kvalitet, men hovedandelen av ledningsmateriale er av plast. Det er behov for en systematisk utbedring av ledningsnettet. Utskiftingstakten i dag er 0,5 % med mål om å komme opp til 1 %. Det foreligger ikke informasjon om kvaliteten på ledningsnettet lokalt rundt Fiskumvannet, men det antas antar at det samme gjelder her som for kommunen ellers; dvs. generell fare for brudd og lekkasjer som følge av alder og materialkvalitet (Rambøll, 2016). Av mest relevans antas avløpsledningen som krysser Fiskumvannet fra vest mot øst og nordover (figur 4.2). Fare for forurensing fra denne ledningen (hendelse: ledningsbrudd) er vurdert i ROS analysen av Rambøll til betydelig konsekvens for ytre miljø (utslipp av næringssalter, tarmbakterier) (Rambøll, 2016). I henhold til informasjon fra Øvre Eiker kommune er tiltak nå iverksatt på denne ledningen.

2021-05-20 | Side 36 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Pumpestasjoner

Det er mange pumpestasjoner knyttet til det kommunale avløpsnettet. Disse er markert på temakartene med rosa trekanter. Overløp fra pumpestasjoner er en kjent forurensningsfare fra kommunalt avløpsnett, spesielt i perioder med store vannmengder (kraftig nedbør, snøsmelting). Da blir stasjonene overbelastet, og avløpsvann går i overløp og ut i resipient. Som det ses av temakartene, ligger flere av pumpestasjonene nær vannkildene med mulighet for direkte utslipp (overløp). Av relevans for drikkevannskvaliteten er de pumpestasjonene som kan ha en påvirkning på vannkvaliteten i Eikeren og råvannsinntakene til Eidsfoss VBA og Øvre Eiker vannverk.

Ved Eidsfoss er det flere pumpestasjoner for avløpsvann. I Orevika er det tre pumpestasjoner (Orevika 1, 2 og 3). Orevika 1 og Orevika 2 pumper til Orevika 3, som pumper til pumpestasjonen i Eidsfoss sentrum. Totalt er det ca 106 personer som er tilknyttet Orevika 3. Alle disse stasjonene har buffertanker og ikke overløp. Hovedpumpestasjonen i Eidsfoss mottar avløpsvann fra Orevika, samt Rydningen, Eidstoppen og Eidsfoss sentrum. Denne stasjonen har også buffertanker og ingen overløp for å unngå utslipp til Eikeren. Totalt mottar pumpestasjonen avløpsvann fra 273 personer. Avløpsvannet pumpes fra Eidsfoss sentrum til renseanlegget (Eidsfoss RA). Pumpestasjonene i Eidsfoss sentrum og ved Orevika har ikke overløp og skal dermed ikke utgjøre en forurensningskilde for Eikeren. Innerst i bukten ved Eidsfoss RA ligger Bollerudlia pumpestasjon. Denne pumper direkte til renseanlegget. Det er 62 personer tilknyttet denne pumpestasjonen. Stasjonen har overløp til i Bergsvannet og ved overbelastning går urenset avløpsvann ut i Bergsvannet. I henhold til Holmestrand kommune har det ikke vært mulig å få frem tall på omfang av overløp (antall timer) grunnet feil på driftsovervåkings-systemet. Sammen med utslipp fra Eidsfoss RA antas overløp fra Bollerudlia pumpestasjon å utgjøre en forurensingsbelastning (både hygienisk og næringssalter) på Bergsvannet, som videre kan påvirke vannkvaliteten i Eikeren.

Videre oppstrøms er det to avløpspumpestasjoner i Hof. Det påpekes i hovedplan avløp fra 2018 (Envidan, 2018) at det er store problemer med fremmedvann i avløpssystemet i Hof og at dette forårsaker mye problemer for driften av pumpestasjonene. Ved mye fremmedvann i systemene opptar dette en betydelig del av kapasiteten til avløpssystemet, og mye avløpsvann går i overløp og ut i resipienten.

Nedstrøms Eikeren er det noen få avløpspumpestasjoner som ligger rundt Fiskumvannet, og som kan påvirke Fiskumvannet og i sin tur Eikeren. De pumpestasjonene (kommunale) som er relevant som forurensningskilde av selve Fiskumvannet er Rudstua og Heimtun (figur 3.2). For stasjonene som ligger langs elven mot Vestfossen (Nyborg, Island, Sagtomta) antas ikke disse å ha noen påvirkninger på vannkvaliteten i Eikeren. Det er også tre pumpestasjoner for enkelthus (privat) i området, men status på disse er ikke kjent.

Ved større nedbørhendelser har pumpestasjonene Rudstua og Heimtun utslipp via overløp til resipient (henholdsvis Fiskumvannet og Fiskumelva). 594 pe er tilknyttet Rudstua pumpestasjon, mens kun 16 pe er tilknyttet Heimtun. Det er ikke mange overløpshendelser som er registret for disse pumpestasjonene de senere år, 2 hendelser (varighet 493 min) ble registrert for Rudstua i 2019, mens ingen ble registrert for Heimtun (jf. data fra Øvre Eiker kommune). I henhold til miljørisikoanalysen for ytre miljø har Heimtun pumpestasjon (P02D) akseptabel risiko for forurensing av ytre miljø, mens Rudstua pumpestasjon (P01D) har betydelig risiko for påvirkning på ytre miljø (Rambøll, 2016).

Totalt sett synes utslipp fra kommunalt avløp rundt Fiskumvannet å ha liten påvirkning på selve Fiskumvannet. Kilder som spredt avløp og avrenning fra landbruk er mer sannsynlig, se vedlagte temakart og kapitler nedenfor om disse forurensningskildene.

2021-05-20 | Side 37 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Figur 3.2 Kommunalt avløpsnett i Øvre Eiker kommune (figur hentet fra Rambøll, 2016).

3.2.1.2 Spredt avløp Avløpssystemet i nedbørfeltet til Eikeren er dominert av spredte avløpsanlegg. I henhold til mottatte data er ca. 1370 anlegg registrert med adresser i Eikerens nedbørsfelt. Disse er markert i vedlagte temakart med røde sirkler. Anleggene er både jevnt spredt langs vannkildene og i klynger med høy tetthet, se spesielt Fiskumvannet og i sørenden av Eikeren, langs hele østsiden av Eikeren, og klynger av anlegg langs Bergsvannet. I henhold til hovedplan avløp for tidligere Hof kommune (Envidan, 2018) er en av de viktigste utfordringene for kommunen å redusere forurensing fra de spredte avløpsanleggene i Eikerenvassdraget. Selv om vannkvaliteten i selve Eikeren er tilfredsstillende, er vassdragene i nedbørfeltet (innsjøer oppstrøms Eikeren, elver og bekker med utløp til Eikeren) påvirket av næringsstoffer, tarmbakterier og potensielt sykdomsfremkallende mikroorganismer som kan stamme fra utslipp av spredt avløp.

Kvaliteten på de mange spredte avløpsanleggene i nedbørsfeltet er dårlig. En stor andel (ca. 70 – 80 %) av anleggene er ikke riktig dimensjonert etter dagens krav, eller er utformet riktig med hensyn til klima og lokale forhold (Holmestrand kommune, 20xx; Tilsynet for små avløpsanlegg, 2019 a,b).

Den dominerende anleggstypen for fast bosetting i nedbørsfeltet er slamavskillere. I selve slamavskilleren holdes faste partikler og flyteslam tilbake. Det er viktig at slamavskilleren tømmes regelmessig slik at man ikke får slamflukt ut med utslippet. Renseeffekten til slamavskiller er begrenset, hvor følgende kan forventes (Bioforsk, 2007):

• BOF5: 20-30 % • Tot. P: 5-10 % • Tot. N: 5-10 %

2021-05-20 | Side 38 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

• Suspendert stoff: 30 – 60 % • Tarmbakterier (TKB): 40-50 %

Slamavskillerne i nedbørsfeltet er stort sett eldre anlegg (fra 1960 – 1970 tallet) hvor renseeffekten er enda dårligere enn forventing (se kulepunkt ovenfor), og med direkte utslipp til vassdrag eller til dårlig fungerende infiltrasjonsgrøfter.

For fritidsboliger er det utedo, biodo eller forbrenningstoalett som dominerer. Disse anleggene har ikke utslipp av avløp (kloakk), men vaskevann (gråvann) som føres til terreng eller til pukksatt grøft. Gråvann inneholder vanligvis lave konsentrasjoner av tarmbakterier, men kan i noen tilfeller ha like store verdier som avløpsvann (kloakk/svartvann). Hvis gråvann ledes direkte ut i vannkilden kan dette også representere en forurensningskilde. Tilsynet for små avløpsanlegg fant i en undersøkelse i 2018 at 10 av 27 undersøkte gråvannsanlegg hadde høye konsentrasjoner av tarmbakterier i vannet, med nivåer høyt over kravene i lokal forskrift (Tilsynet for små avløpsanlegg, 2019a).

Beregning av utslipp fra små avløpsanlegg For å synliggjøre utslipp og belastning fra spredt avløp i nedbørsfeltet til Eikeren er det gjort en regneøvelse, først for et konsentrert område ved Bergsvannet (Heierstad), og så en mer overordnet vurdering for alle spredte avløpsanlegg som er registrert i nedbørsfeltet (se temakart).

Som vist i figur 3.3 er det en rekke private avløpsanlegg (visualisert med røde rundinger) ved Heierstad som drenerer mot Bergsvannet, like oppstrøms Eidsfoss og innløpet til Eikeren. I kommunens databaser er det registrert totalt 48 private avløpsanlegg i området. Av disse er 11 tilknyttet fast bosetting, og 36 tilknyttet fritidseiendom. Tabell 3.4 viser fordeling av de ulike anleggstypene.

Figur 3.3 Spredte avløpsanlegg ved Heierstad (utsnitt fra temakart 2 Holmestrand nord).

2021-05-20 | Side 39 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Tabell 3.4: Oversikt over antall og typer avløpsanlegg ved Heierstad.

Anleggstype Fast bosetting Fritidseiendom Slamavskiller 10 2 Tett tank 0 1 Tett tank for svartvann 1 1 Tett tank for svartvann og biofilter for gråvann 0 1 Utedo u/ slamtømming 0 22 Ukjent anlegg 0 9

Beregning av tilførsler er gjort ved bruk av verktøyet WebGis avløp, som er utviklet av NIBIO. Det er tatt utgangspunkt i et antatt gjennomsnittsanlegg pr. anleggstype fremfor å gjøre 47 separate beregninger av forurensningstilførsler. Tabell 3.5 viser hvilke parametere som er lagt til grunn beregningene i WebGis.

Tabell 3.5: Forutsetninger som ligger til grunn for beregninger gjort i WebGis avløp.

Parameter i Webgis Antatt verdi Begrunnelse Anlegg dimensjonert for antall 5 pe pr. pe anlegg Avstand resipient 125 m Antatt gjennomsnittsavstand for anleggene basert på plassering i bygg i kart. Jordrensefaktor 1 - Lav Løsmassene i området er hovedsakelig tynn hav- /strandavsetning, med noe innslag av tynt humus- /torvdekke. Kartlagt infiltrasjonsevne beskrives som «lite egnet». Antall pe pr. anlegg 2,2 pe pr. Gjennomsnittlig antall personer per anlegg privathusholdning i Holmestrand kommune 2020 ifølge SSB. Brukstid hytte 2 måneder Gjennomsnitt for norske hytteeiere er 49 dager pr år ifølge Prognosesenteret (2015). 49 dager tilsvarer ca. 1,6 måneder, dette ble automatisk rundet opp til 2 i WebGis.

I beregningene er det antatt at fritidseiendommene med ukjent anleggstype har en løsning med renseeffekt tilsvarende slamavskillere, og at utedo ikke medfører tilførsler til resipienten. Tabell 3.6 viser beregnede forurensningstilførsler fra spredte avløpsanlegg ved Heierstad under gitte forutsetninger. Det beregnede fosforutslippet fra disse anleggene er på 12,4 kg/år, noe som er i størrelsesorden likt fosforutslippene til Sundbyfoss (9,5 kg/år) og Eidsfoss renseanlegg (10,1 kg/år), jf. avsnittet ovenfor om kommunale avløp. Det er ikke gjort beregninger av mikrobiell forurensning fra spredt avløp. Tilførslene av mikroorganismer vil avhenge av anleggstype og hvorvidt avløpsvann føres til grunn eller direkte til resipient. Det antas imidlertid at tilførselen kan være betydelig, både med tanke på generelt lav rensegrad for mikroorganismer i små avløpsanlegg (hovedsakelig slamavskillere) og forekomst av tarmbakterier i gråvann. Den påvirkningen utslipp fra disse anleggene kan ha på vannkvaliteten i utløpet av Bergsvannet er betenkelig, spesielt med tanke på nærheten til kraftverkstunnelen og Eidselva.

Tabell 3.6: Forurensningstilførsler til Bergsvann fra spredt avløp ved Heierstad.

Fosfor Nitrogen TOC (kg/år) (kg/år) (kg/år) Fast bosetting 10,7 87,3 128,5 Fritidseiendom 1,7 15,6 23,9 Totalt 12,4 102,9 152,4

2021-05-20 | Side 40 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

For utslipp fra spredt avløp i hele nedbørsfeltet, viser beregninger at det er store utslipp totalt sett fra disse anleggene (tabell 3.7). Den største andelen kommer fra slamavskillere tilknyttet fast bosetting. Belastningen tilsvarer utslipp fra et middels stort norsk renseanlegg. Til sammenligning slipper Hokksund RA ut 450 kg fosfor per år, mens Holmestrand RA slipper ut 1000 kg fosfor per år (www.norskeutslipp.no).

Tabell 3.7: Forurensningstilførsler til Eikeren med nedbørsfelt fra spredt avløp.

Fosfor Nitrogen TOC (kg/år) (kg/år) (kg/år) Heierstad Fast bosetting 10,7 87,3 128,5 Fritidseiendom 1,7 15,6 23,9 Øvrige nedbørsfelt Fast bosetting 564,6 5757,9 7154,7 Fritidseiendom 10,8 159,6 197,5 Totalt 587,8 6024,4 7504,6

Forurensningstilførsler fra spredt avløp dominerer sammenlignet med belastningen fra de kommunale renseanleggene. Total sett er tilførselen av fosfor mer enn 10 ganger høyere fra alle de spredte avløpsanleggene (587,8 kg P/år), sammenlignet med tilførselen fra de kommunale avløpsrenseanleggene i nedbørsfeltet (ca. 50 kg P/år). Dette stemmer også med tidligere forurensingsregnskap fra området, hvor fosfortilførsel fra spredt avløp dominerer over de kommunale utslippene (Norconsult, 2013).

Bolig- og hytteutbygging i 100m belte fra vannforekomst Avløpsvann på avveie fra boliger og hyttebebyggelse er en stor forurensningskilde. Det har blitt beskrevet i det foregående. Det er også andre aktiviteter av mer teknisk art som kan ha negativ konsekvens for vannforekomster slik som snauhogst, sprengning, masseforflyttning og bygging i eller ved vannkanten. Som eksempel på det siste er det i kap. 3.2.4.3 angitt ca. 155 brygger og baderamper i Eikeren.

Plan- og bygningsloven har bestemmelser knyttet til forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag (§ 1-8). Hensynet til verneinteressene knyttet til viktige vassdrag er fremhevet. Det er ikke noe generelt forbud mot å bygge i strandsonen langs vassdrag, men kommunene vil etter bestemmelsen ha en plikt til å vurdere om det skal fastsettes en byggegrense i kommuneplanens arealdel, for på den måten å ivareta viktige natur-, kulturmiljø- og friluftsinteresser langs vassdragene (www.regjeringen.no).

For Holmestrand kommune gjelder følgende:

Byggeforbud langs (fersk)vann og vassdrag må ikke forveksles med byggeforbudet mot sjø. Sistnevnte er hjemlet i pbl. § 1-8 annet ledd og gjelder nasjonalt. Et byggeforbud mot vann- og vassdrag må hjemles i kommuneplanens arealdel, jf. pbl. § 1-8 femte ledd. Kommunen har bare hjemmel til å fastsette en byggegrense fra arealformålene LNFR og bruk og vern av sjø og vassdrag. Alle de tre gjeldende kommuneplanene inneholder bestemmelser om byggeforbud og/eller plankrav mot vassdrag, men med ulike avstandskrav. For Holmestrand er det i dag 100 meter fra store vassdrag og 50 meter fra mindre vassdrag, i Hof er det 100 meter fra samtlige vassdrag og i Sande er det henholdsvis 50 eller 20 meter. Ny bestemmelse ivaretar de samme avstandskravene som gjeldende bestemmelser i Hof, Holmestrand og Sande. Den foreslåtte bestemmelsen er derfor ingen innskjerping, men en videreføring av gjeldende bestemmelser i ny språkdrakt. Byggegrensen gjelder for tiltak som er søknadspliktige. Det betyr at tiltak som ikke er søknadspliktig heller ikke rammes av byggeforbudet. Slike tiltak kan for eksempel være boder og garasjer inntil 50 m2 med mønehøyde inntil 4 meter (Holmestrand kommune, 2020b).

2021-05-20 | Side 41 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

For Øvre Eiker kommune gjelder følgende:

Bruk og vern av sjø og vassdrag § 11-11. nr. 5. Det ikke tillatt med tiltak som nevnt i plan- og bygningslovens §§ 20-1 første ledd bokstav a, b, d, g, h, i, j, k, l og m, 20-2 bokstav a, b, c og d og 20-3 første ledd, bokstav a og d, nærmere enn 100 m fra strandlinje i vassdrag, målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand. Med vassdrag menes elver, bekker, vann og våtmark med helårs vannføring. For de områder i kommuneplanen som er avsatt til eksisterende boligformål (ikke fremtidig) gjelder tilsvarende en avstand på 30 m, men mot Drammenselva 50 m. Kommunale vann-, avløp- og overvannsledninger og nødvendige stikkledninger til disse kan tillates. Arealoverføring mellom eiendommer, jf. pbl § 20-1 bokstav m, som i kommuneplan eller reguleringsplan er avsatt til samme formål og har samme bruk tillates (Øvre Eiker kommune, 2015).

Spesielt på østsiden av Eikeren, innen både Øvre Eiker og Holmestrand kommune, ligger det mange hytter innen et 100-meters belte fra strandlinjen. Det burde prioriteres at spredt avløp ved disse eiendommene skal fungere godt. EVIKS bør være en høringspart når evt. dispensasjonssøknader for bygging nær vannforekomster i nedbørsfeltet skal behandles av Øvre Eiker og Holmestrand kommune. Mht. at Eikeren skal være en best mulig drikkevannskilde i uoverskuelig fremtid anbefales det å stramme inn på dispensasjoner fra byggeforbud.

Landbruk

3.2.3.1 Jordbruk og husdyrbruk Forurensningskildene fra jordbruk og husdyrhold er avføring fra husdyr, naturgjødsel og tilførsel av næringssalter/emner fra jordtap/erosjon og avrenning fra gjødsel (gjødslet mark, gjødselkjellere m.m.). Spesielt kan uheldige omstendigheter med gjødsling på jordene høst og vår, under sirkulasjonsperiodene i innsjøer, i kombinasjon med kraftig regnvær gi avrenning av mikrobiell forurensing fra gjødsel til vannkilden. Lufting av dyr eller lekkasje av naturgjødsel på frossen mark i nedslagsfeltet innebærer spesiell risiko fordi avføring og gjødsel ikke suges opp av jordlag, og kan derfor transporteres raskere til drikkevannskilden. Hvilke sykdomsfremkallende mikroorganismer som er mest vanlig, avhenger av dyreslag. De fleste sykdommer som kan spres fra husdyr til mennesker finnes hos storfe (kyr), eksempelvis EHEC-bakterien (Enterohaemorrhagisk E. coli), Campylobacter, Salmonella og parasittene Giardia og Cryptosporidium. Ungdyr anses som mest «aggressive» i forhold til smittefare, dette fordi ungdyr utskiller langt større mengder av bakterier og parasitter i avføringen enn eldre dyr. Risiko for virussmitte fra husdyr anses som lavere enn for bakterier og parasitter, da virus stort sett er svært artsspesifikke. Det har imidlertid vist seg at gris kan utskille hepatitt-e virus som er av samme type som forårsaker sykdom hos mennesker (VISK, 2013).

Nærområdet til Eikeren er preget av fjell, skrinn mark og skogkledte areal, men Eikeren blir likevel påvirket av landbruket, spesielt oppstrøms i de sørlige deler av nedbørsfeltet. Tabell 3.7 viser arealfordeling av vekster, jordbearbeiding og miljøtiltak i 2017 for den del av Eikerens nedbørsfelt som ligger i Holmestrand kommune (NIBIO, 2019).

2021-05-20 | Side 42 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Tabell 3.7: Arealfordeling av vekster, jordbearbeiding og miljøtiltak i 2017 i Holmestrand sin del av Eikerens nedbørsfelt (NIBIO, 2019).

Faktisk drift 2017 Eikeren vannområde – Holmestrand. Tall i daa. Totalt dyrket areal 21840 Kornareal 15284 Potet og grønnsaker 59 Grønnsaker over jorden (bladgrønnsaker) 105 Høstpløyd høstkorn 1548 Høstpløyd vårkorn 6725 Frukt og bær 0 Direktesådd høstkorn 0 Stubb erosjonsklasse 1 1744 Stubb erosjonsklasse 2 4261 Stubb erosjonsklasse 3 934 Stubb erosjonsklasse 4 72 Eng 5491 Permanent gras (tiltak) 875 Buffersone (tiltak) 26 Grasdekt vannvei (tiltak) 0 (ikke behandlet som eget tiltak i 2017, inngår i annet grasdekt areal).

Fra denne landbruksaktiviteten er det beregnet følgende jord- og fosfortap (tabell 3.8).

Tabell 3.8: Tap av partikler (SS) og total fosfor (TOT. P) ved faktisk drift i 2017 for tiltaksområdene i vannområdet Eikeren innen Holmestrand kommune. Tallene, inklusive oppgitt areal, gjelder for dyrket mark (NIBIO, 2019).

Nedbørsfelt Areal* (daa) Totalsum SS Totalsum TOT. SS pr. arealenhet TOT. P pr. (tonn/år) P (kg/daa) arealenhet (kg/år) (g/daa) Eikeren - 21852 1290 2510 58 114 Holmestrand

I tillegg til overnevnte vil det også være en viss påvirkning på Eikeren fra landbruksareal beliggende i Øvre Eiker sin del av nedbørsfeltet. Dette har vi ikke tilsvarende tall på, men trolig er det størst influks av næringsemner via Såsenbekken som drenerer et intensivt drevet jordbruksområde, inkludert gartneri (fosforverdiene er lavere oppstrøms gartneriet). Det er satt i gang en undersøkelse for å måle hvordan tilbakestrømninger fra Fiskumvannet inn til Eikeren ev. kan påvirke drikkevannskilden. Om landbruksareal lenger nord og vest for Fiskumvannet med avrenning til Fiskumvannet vil ha en påvirkning på Eikeren vil da kunne bli besvart. Resultater fra undersøkelsen er klare innen utgangen av 2021. Det er forventet at næringsemnene i hovedsak sedimenteres i Fiskumvannet eller blir transportert videre via Vestfossen. Hoveddelen av landbruksarealet i umiddelbar nærheten til Eikeren i Øvre Eiker er fruktgårder (14 stk.), under frukttrærne er det permanent gras som medfører langt mindre jord- og fosfortap enn pløyd mark.

Landbruket påvirker Eikeren på flere måter. Det ene er effekten av jordtap og fosfor fra landbruket som gir en viss næringstilførsel til Eikeren, her er landbruket den største forurensningskilden i nedbørsfeltet. Bergsvannet ble i 1975 beskrevet som markert eutrof eller næringsrik både ut fra kjemiske og biologiske kriterier. For Eikeren ble det beskrevet at innsjøen var i en viss eutrofierende utvikling (NIVA, 1975). Effekten av tilført næring til et såpass stort vannvolum som Eikeren er en langsom prosess, men om ikke denne

2021-05-20 | Side 43 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

tilførselen avtar kan Eikerens vannkvalitet utvikle seg i negativ retning. Landbruket regnes som en hovedaktør i denne langsiktige utviklingen, sammen med avløp og i samvirkning med klimaendringer. I den sammenheng må det sies at landbruket har kommet langt i å forsøke å begrense tilførsel av næringssalter til vannforekomster. Vannanalyser mhp. fosfor viser imidlertid ikke en nedgang i fosforkonsentrasjon i Eikeren (over siste 10 år), men det er en mulighet for at økt nedbørintensitet maskerer jordbrukets miljøinnsats.

En annen påvirkningen landbruket har på vannkvaliteten i Eikeren er den mer umiddelbare effekten av mikrobiologisk forurensning. Dette kommer, som nevnt innledningsvis direkte fra husdyrenes avføring eller via bruk av naturgjødsel. Det har vært utfordrende å få oversikt over antall husdyr i nedbørsfeltet. Det er imidlertid gjort et omfattende kartsøk der landbrukseiendommer inntil, eller i nærheten, av vannforekomster er kartlagt. Hovedfokus var lagt til nedbørsfeltet innen Holmestrand kommune, da det i mye større grad er husdyrhold her enn i nedbørsfeltet i Øvre Eiker. Dette ga en liste på 92 eiendommer hvorav noen hadde flere tilhørende gårds- og bruksnummer. Listen ble gjennomgått av Holmestrand sitt landbrukskontor og viste at på 55 av disse 92 eiendommene var det registrert husdyrhold. Det er en generell samfunnsmessig trend at landbruket blir preget av færre og større driftsenheter, slik er det også i Eikeren sitt nedbørsfelt. Mye av jorda er bortleid. I temakartet (vedlegg 1-3) ser man derfor bare 18 markeringer for husdyrhold i Holmestrand. Dette viser registrert driftssenter/egen drift, men gårdbrukeren kan ha areal med husdyr på flere lokaliteter i området. Kommunen har ingen oversikt over gjødseldyrenhet (GDE) på de enkelte bruk – dette må evt. beregnes manuelt. Av disse 18 driftsenhetene er det registrert ti driftsenheter med storfe, en med storfe og gris, to med gris, to med sau, en med storfe og høns og to med hestehold. Det er usikkerhet rundt hvor nøyaktig dette beskriver virkeligheten. Statsforvalteren i Vestfold og Telemark (SFVT) sin landbruksavdeling har heller ikke tall pr. vannområde, kun for hele kommuner, og viste til lokalkunnskap hos det enkelte kommunale landbrukskontor for detaljer. SFVT kunne bekrefte at det ikke er snakk om mange husdyrbruk, og som også vist i tabell 3.7, det meste av dyrket mark inngår i kornproduksjon.

Noen av gårdsbrukene leverer husdyrgjødsel til GreVe-biogass og tar tilbake biogjødsel som spres på jordene. Dette er i utgangspunktet initiert som et klimatiltak, og det fører til at gjødselen kan spres over flere areal enn tidligere slik at det ikke bygges opp store lager av næring på noen få områder. Biogjødselen må tilfredsstille krav i Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav (FOR-2003-07-04-951).

I Eikeren vannområdes lokale tiltaksanalyse fra 2014, er det gitt en oversikt over arealbruk (tabell 3.9), andel jordbruksareal fordelt på erosjonsklasser (tabell 3.10) og antall husdyr i området (tabell 3.11). Tallene er fra senest 2012, og det er ikke gitt at dette stemmer helt med situasjonen i 2020.

Tabell 3.9: Arealbruk, landbruk for tiltaksområdene (Vest-Viken vannområde, 2014).

Tiltaksområde Totalt areal Dyrket areal Andel dyrket Andel dyrket Andel dyrket (km2) (km2) areal benyttet til areal med utsatt areal benyttet til korndyrking jord-bearbeiding gras-produksjon (%)* (%)* (%)* Hillestadvannet 121 16,9 90 52 10 Bergsvannet 56 6,6 86 35 13 Fiskumvannet 158 10,0 66 32 22 Vestfosselva** 30 11,7 68 18 30 * resterende areal er frukt og grønsaksproduksjon

** dette arealet er lite relevant i denne sammenheng da påvirkninger her i hovedsak er nedstrøms råvannsinntakene.

2021-05-20 | Side 44 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Tabell 3.10: Prosentdel dyrket areal innenfor de ulike erosjonsklassene, tall fra 2008 og 2012 (Vest-Viken vannområde, 2014).

Tiltaksområde 1 Liten 2 Middels 3 Stor erosjonsrisiko 4 Svært stor erosjonsrisiko (%) erosjonsrisiko (%) (%) erosjonsrisiko (%) Hillestadvannet 27 61 12 < 1% Bergsvannet 17 74 9 < 1% Fiskumvannet 20 67 12 < 1% Vestfosselva* 27 62 11 < 1% * dette arealet er lite relevant i denne sammenheng da påvirkninger her i hovedsak er nedstrøms råvannsinntakene.

Tabell 3.11: Husdyrdrift i tiltaksområdene, tall fra 2012 (Vest-Viken vannområde, 2014).

Tiltaksområde Antall Antall Antall Antall Antall Antall Antall Sum melkekyr ammekyr ungdyr purker fremforet vinterforet hest husdyr storfe slaktegris sau Hillestadvannet 129 186 438 40 4240 250 100 5383 Bergsvannet 0 11 14 0 0 50 15 90 Fiskumvannet 30 20 74 0 0 211 66 401 Vestfosselva 180 63 393 0 1 388 12 1036 besetning.

Det best kartlagte området i Eikerens nedbørsfelt mht. påvirkninger fra landbruket finner vi rundt Hillestadvannet. Her har Norsk landbruksrådgiving Viken, på oppdrag fra grunneiere rundt Hillestadvannet, laget eiendomsvise planer på miljøtiltak (RMP-tiltak) for å redusere tilførselen av fosfor fra jordbruket til Hillestadvannet. Hillestadvannet er fra naturens side et næringsrikt vann. Stor tilførsel av jord og fosfor gjennom lengre tid har ført til at sedimentene i Hillestadvannet er svært fosforrike. Interngjødsling utgjør en betydelig påvirkning på vannet. For å redusere innholdet av fosfor i sedimenter og den interne gjødslingen må fosfortilførselene til vannet reduseres. Beregnet avlastningsbehov for at Hillestadvannet skal oppnå god økologisk tilstand innen 2027 er 1960 kg P/år. Når en tar en vurdering opp mot interngjødsling i vannet er 1000 kg fosfor avlastningsbehovet, dette skal fordeles på 700 kg fosfor fra jordbruket og 300 kg fosfor fra avløp (Norsk landbruksrådgivning Viken, 2019).

Av bøndene som har fått utarbeidet eiendomsvise miljøtiltaksplaner i nedbørsfeltet til Hillestadvannet driver to med melkeproduksjon, en med melkeproduksjon og gris, fem driver med ammeku/kjøttfe og en driver med sau. For å få en god oversikt over hvilke påvirkninger jordbruket faktisk har, og hvilke tiltak som bør gjennomføres for å sikre drikkevannsressursen Eikeren er det å anbefale at lignende miljøplaner blir utarbeidet for gårdsbruk i delnedbørsfeltene til Haugestadvannet, Vikevannet og Bergsvannet.

Husdyr holder seg ikke bare på eng og innmark, mange blir også sluppet på beite i sommersesongen. Figur 3.4 – 3.6 er hentet fra NIBIO’s database Kilden og viser deres regnskap over beitedyr i de ulike beitelagene i geografisk nærhet til Eikeren.

Tabell 3.12: Beitelag og antall storfe, sau og lam sluppet på beite (www.kilden.nibio.no).

Beitelag Storfe på beite Sau og lam på beite Sirikjerke beitelag 147 143 Vestsiden beitelag 384 354 Vestskogen sambeitelag* 379 337 * Arealet til Vestskogen sambeitelag vil i all hovedsak drenere inn til Bergsvannet.

2021-05-20 | Side 45 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Figur 3.4 Sirikjerke beitelag, Øvre Eiker.

2021-05-20 | Side 46 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Figur 3.5 Vestsiden beitelag, Øvre Eiker.

2021-05-20 | Side 47 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Figur 3.6 Vestskogen sambeitelag, Holmestrand.

3.2.3.2 Plantevernmidler – korn, frukt og drivhus Avrenning av pesticider kan også føre forurensninger til vannkilden. Veksthusnæringen har vist seg å ha en del utfordringer knyttet til dette. NIBIO (tidligere Bioforsk) har i lengre tid studert effektene av avrenning fra veksthus. Undersøkelsene er en videreføring av prosjektene; «Avrenning av plantevernmidler fra veksthus» (Bioforsk, 2009) og «Plantevernmidler i avfall fra produksjon og import av blomster» (Bioforsk, 2010). Forskningen viste at avrenning fra veksthus kunne inneholde rester av plantevernmidler og høye konsentrasjoner av næringsstoffer, og at utslippene kunne påvirke vannkvalitet, fisk og andre organismer i små vassdrag nedstrøms veksthusene. Sammenlignet med undersøkelser av plantevernmidler i bekker fra nedbørsfelt med annet landbruk i regi av JOVA-programmet (Bioforsk, 2008), ble det påvist høye konsentrasjoner av plantevernmidler i bekker nedstrøms veksthus. Resultatene fra «Veksthus med produksjon av potteplanter – plantevernmidler i avrenning, avfall og grunnvann» (NIBIO, 2012), har vist at plantevernmidler og næringsstoffer i avrenning fra veksthus med blomsterproduksjon kan bidra til forurensning av vassdrag og grunnvann. Flere plantevernmidler har blitt gjenfunnet i konsentrasjoner langt

2021-05-20 | Side 48 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

over miljøfarlighetsgrensen (MF-verdien) for ferskvann, der det er fare for gifteffekter på vannlevende organismer. Avrenningen av næringsstoffer kan tilføre større mengder algetilgjengelige næringsstoffer til sårbare resipienter. Ulike gartnerier vil ha forskjellige utslipp til vassdrag og grunnvann avhengig av produksjon, veksthusanlegg, prosedyrer for sprøyting og vanning og rutiner for nedvasking etter endt kultur (NIBIO, 2012).

Såsenbekken renner gjennom landbruksområder, med både korn, frukt og et større veksthusanlegg, før den drenerer ut i Eikeren ved Sandsbukta, som er like ved råvannsinntaket til Øvre Eiker vannverk. Det analyseres på plantevernmidler i råvannsinntaket til Øvre Eiker vannverk. Analyser utført i 2015, 2016 og 2019 viser at det ikke er detektert plantevernmidler i råvannsinntaket (tabell 3.13). Drikkevannsforskriften inneholder følgende grenseverdier for plantevernmidler i drikkevann:

• For plantevernmidler målt enkeltvis gjelder en generell grenseverdi på 0,10 µg/l. • For aldrin/dieldrin (sammen), heptaklor og heptaklorepoxid er imidlertid grenseverdien 0,030 µg/l. • For totalinnholdet av plantevernmidler i drikkevann, det vil si summen av de enkelte plantevernmidlene som undersøkes og kvantifiseres i måleprogrammet, gjelder en øvre grenseverdi på 0,50 µg/l.

Tabell 3.13: Analyse av forbindelser indikative på plantevernmidler i råvannsinntak til Øvre Eiker vannverk (data fra Øvre Eiker kommune).

o,p´- Atrazin Benzo[a]pyren p,p´-DDT Aldrin Dieldrin Glyfosat* DDT Prøvetakingsdato µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l 2015-10-26 < 0,01 < 0,01 < 0,01 < 0,01 < 0,01 < 0,01 < 0,01 2016-10-18 < 0,01 < 0,01 < 0,01 < 0,01 < 0,01 <0,01 <0,01 2019-09-03 < 0,01 < 0,01 < 0,01 < 0,01 < 0,01 < 0,01 < 0,01 * Glyfosat er eksempelvis en indikator på plantevernmiddelet Roundup

Den dominerende bruken av dyrket mark i nedbørsfeltet til Eikeren er kornproduksjon. I dette inngår en rekke ulike plantevernmidler. Plantevernmidler fra de større kornarealene oppstrøms i Eikerens nedbørsfelt vil fortynnes i de oppstrøms liggende innsjøene før de fortynnes ytterligere i selve Eikeren. Det er ikke analysert for plantevernmidler i vannprøver fra selve Eikeren (lokalitet Hovedstasjon og lokalitet Hesthammer). I en undersøkelse om plantevernmidler i drikkevannskilder i 1997, var Eikeren en av flere innsjøer som ble undersøkt, men det ble ikke påvist plantevernmidler i vannkilden (Fohnan og Becher, 1998). Analyser for plantevernmidler gjøres nå rutinemessig på rentvannet, men påvises ikke her.

Med basis i det kunnskapsgrunnlag som er presentert i dette kapitelet, er det ikke grunnlag for å si at dagens bruk av plantevernmidler i Eikerens nedbørsfelt utgjør en helserisiko for drikkevannet.

3.2.3.3 Skogbruk Aktiviteter i forbindelse med skogsdrift kan påvirke vannkvaliteten. Fra naturen side skjer det avrenning av næringssalter og organisk materiale (humus). Dette kan forsterkes ved erosjon på hogstflater der skogen er fjernet, eller ved erosjon fra kjørespor etter skogsmaskiner. Når vegetasjon etablerer seg igjen, vil denne effekten avta. Bruk av sprøytemidler for å bekjempe uønskede vekster og forurensing fra diesel og oljeprodukter fra skogsmaskiner kan også bidra til kjemisk forurensing.

Det er ikke funnet sprøytemidler i norske vannkilder i konsentrasjoner som kan medføre helsefare, dette kan skyldes relativt strenge restriksjoner på bruk av sprøytemidler.

2021-05-20 | Side 49 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Intensivert skogsbruk er lansert som et klimatiltak for økt produksjon av biomasse og for å redusere bruk av fossilt brensel og økt karbonuttak. Intensivert skogsdrift medfører gjødsling og skoguttak som igjen kan føre til økt avrenning, og økte verdier av nitrogen i overflatevann, (og grunnvann og kystvann (eutrofiering)). Det kan også mobilisere kvikksølv og føre til forsuring av overflatevann, med mulig påvirkning på fisk og økosystemer. Et forskningsprosjekt kalt Surfer (Surface waters: The overlooked factor in the forestry climate mitigation debate) (www.niva.no) ser nettopp på effekter av intensivert skogbruk og påvirkning på vannkvalitet i overflatevann. Resultater så langt viser at lekkasje av nitrogen fra gjødsling kan ha alvorlige konsekvenser for eutrofiering (overgjødsling) og forsuring av overflatevann. Dette gjelder spesielt overflatevann som i utgangspunktet kan være sårbare for eutrofiering og forsuring (NIVA, 2019). Valg av lokaliteter for skogsgjødsling og valg av hogstmetode (flatehogst, plukkhogst, stripehogst) må derfor ta hensyn til om tilliggende vannforekomster er sårbare for eutrofiering eller forsuring.

Planting av skog i tidligere åpent landskap kan føre til økt avsetning av forsuringskomponenter ved at skogen virker som et filter for forurenset luft og nedbør, og økt jord- og vannforsuring ved at en større andel basekationer tas opp og lagres i tre-biomassen. Det er imidlertid for lite kunnskap i dag for å kunne vurdere mulige konsekvenser for vannkvaliteten av tettere planting på eksisterende skogsarealer.

Det ligger en mulig økt negativ påvirkning i det å drive kommersielt og intensivt skogbruk i et nedbørsfelt og det å bevare god vannkvalitet i kilden.

Både Øvre Eiker og Holmestrand kommune benytter FNs bærekraftsmål som utgangspunkt for nye kommuneplaner. I den forbindelse har Holmestrand kommune konkretisert kommunens holdning til klimaspørsmålet i et vedtak fra 11.desember 2019: Holmestrand kommune erkjenner at jorda er i en klimakrise som også lokalt krever en aktiv klima- og miljøpolitikk og kriseberedskap. Holmestrand har som mål å redusere klimautslipp med 40% innen 2030. Om man i den forbindelse begynner å se på intensivert skogbruk som et klimatiltak, bør dette ikke forekomme innen Eikerens nedbørsfelt. Per i dag foreligger det ingen planer omkring intensivert skogbruk som klimatiltak i Holmestrand kommune (epost Holmestrand kommune ved landbrukskontoret, 14.12.2020). For Øvre Eiker sin del er det nevnt i planprogram for ny kommuneplan 2021-2033, under hovedsatsningsområde 5 miljø og klima, punkt 4, at Øvre Eiker kommune skal synliggjøre sine fortrinn i klimaarbeidet med spesielt fokus på jord- og skogressursene i et klimaperspektiv.

I Norge er praktisk talt alt skogbruk PEFC-sertifisert. Slik er det også i nedbørsfeltet til Eikeren. Skogeier vil ikke få solgt tømmeret om det ikke er PEFC-sertifisert. Kravpunkt 24 i denne sertifiseringen gir standarder for vannbeskyttelse med krav til blant annet markberedning, bredde på kantsoner og gjødsling for å unngå næringstap og avrenning. Det vises til kravpunktene i norsk PEFC skogstandard i Forskrift om bærekraftig skogbruk som gjelder all skog.

Oppe på åsene i sørenden av Eikeren ligger Presteseter naturreservat på østsiden. Dette er et skogvernområde på ca. 6923 daa opprettet i 2017. På vestsiden ligger Skibergfjell naturreservat. Dette er også et skogvernområde, det er på ca. 7190 daa og ble opprettet i 2016 (se figur 2.8). Det er en fordel for råvannskvaliteten ved inntaket til Eidsfoss VBA at disse områdene får stå urørt. Avrenning av næringssalter og humus, spesielt fra Skibergfjell området, ville raskt blitt transportert via flere bekker og avsatt i sørenden av Eikeren. Dette ville sannsynligvis resultert i økt fargetall (dårligere råvannskvalitet) avhengig av mengde avrenning og årstid. Landbruksmyndigheten i Holmestrand kommune er kjent med at det er noen skogeiere som ønsket frivillig vern av sine skogsområder. Frivillig vern behandles av Statsforvalteren.

2021-05-20 | Side 50 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Friluftsliv og rekreasjon

3.2.4.1 Generelt Ingen er gitt noen rettighet etter friluftsloven hvis det de gjør rammes av forbudet mot forurensning i drikkevannsforskriften (Veiledning til drikkevannsforskriften § 4), og alle som ferdes i områder i nærheten av drikkevannskilder eller drikkevannsbasseng har en plikt til å vise hensyn.

Den statlige friluftslivspolitikken har følgende nasjonale mål: Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen ellers. Områder av verdi for friluftslivet skal sikres og forvaltes slik at naturgrunnlaget blir tatt vare på. Allemannsretten skal holdes i hevd (Meld. St. 18, 2016).

I Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv er det et mål om at det skal stimuleres til kartlegging og verdsetting av friluftslivsområdene i alle landets kommuner, med målsetning om at flest mulig av landets kommuner har kartlagt og verdsatt sine viktigste friluftsområder innen 2018 (Miljødirektoratet, 2013).

Samtidig som friluftsliv er en ønsket aktivitet, kan det i visse tilfeller være i konflikt med drikkevanns- interessene. Mennesker som oppholder seg i nedbørsfeltet, kan i forbindelse med bading og annen rekreasjon være mulige kilder til mikrobiell forurensing. Data fra en studie i Ålesund kommune viste at bading kan forårsake mikrobiell forurensing av inntaksvannet på 35 m dyp (primært virus og parasitter) under spesielle lokale forhold (Longva m.fl. 2016). Studien var basert på modellering av spredning av sykdomsfremkallende organismer med lang overlevelse, etter et tenkt utslipp fra en badene med akutt diare, der mikroorganismene nådde råvannsinntaket i begynnelsen av høstsirkulasjonen.

Plastgranulatet, spesielt SBR (oppmalte bildekk) som ofte brukes til dekke i kunstgressbaner har vist seg å bidra til forurensning av en rekke ulike kjemiske komponenter. Avrenning fra regnvann, snømåking, vær og vind, eller frakt med sko og klær fra banen fører med seg plastgranulat ut i naturen. Årlig svinn regnes til omtrent 5 % av den totale granulatmengden (100 tonn) på én bane, noe som tilsvarer ca. 5 tonn/år per bane (COWI, 2012).

Overflatevannkilder kan også ha motorisert ferdsel. Båtliv og sjøfly, snøscooter løyper over islagte vannkilder vinterstid m.m. fører med seg risiko for søl av olje og drivstoff. Båter med innlagt toalett med mulighet for utslipp kan være kilde til mikrobiologisk forurensning.

På skytebaner er spesielt støy og metallforurensing en aktuell problemstilling. Utvasking av bly og andre metaller fra prosjektilene i kulefang kan foregå i lang tid etter nedleggelse av skytebaner.

3.2.4.2 Friluftsliv og rekreasjon i og langs Eikeren For alle friluftsliv- og rekreasjonsaktiviteter beskrevet i det følgende vil det være slik at risikoen for at ev. forurensning skal nå råvannsinntakene i Eikeren øker jo nærmere aktiviteten forekommer.

Fra databasen Miljøstatus kan det virke som om friluftslivsområder rundt Eikeren ikke er kartlagt eller verdsatt. En del tur- og friluftsruter er lagt inn, og de statlig sikrede friluftsområdene ved Eidsfoss (Hallen), Sundhaugen og opp langs Fiskumelva er skravert i blått (figur 3.7).

2021-05-20 | Side 51 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Figur 3.7 Turstier og statlig sikrede friluftsområder (www.miljøstatus.no).

En kartlegging og verdisetting av friluftsliv i og rundt Eikeren ville sannsynligvis endt opp med stor verdi.

Eikerenvassdraget er et viktig lokalt friluftsområde for befolkningen som bor i nedbørfeltet. Vassdraget brukes også til helge- og ferieutfart av tilreisende fra regionen og fra andre deler av landet. Det utøves varierte friluftsaktiviteter i tilknytning til vassdraget. De viktigste aktivitetene omfatter båtbruk og padling, bading og strandaktiviteter, fiske/krepsefiske, turgåing og sykling. I sommerhalvåret foregår også aktiviteter knyttet til reiseliv, bl.a. sightseeing, camping og besøk ved de mange kulturminnene i området. Vassdraget i sin helhet er godt egnet for friluftsliv og rekreasjon og har trolig et betydelig potensial for videre utvikling i frilufts- og reiselivssammenheng. Egnethet for bading, fiske og andre friluftsaktiviteter i de søndre delene er imidlertid redusert på grunn av forurensning og nedsatt miljøkvalitet. Dersom miljøkvaliteten forbedres, vil det kunne øke bruken i denne delen av vassdraget (NIVA, 2001).

3.2.4.3 Bading og båtliv Det er en del aktivitet knyttet til sommeraktiviteter som bading og båtliv i Eikeren. I flere av innsjøene oppstrøms er det badeforbud pga. giftproduserende cyanobakterier i vannmassene. Dette kan bidra til å øke badeaktiviteten i Eikeren, som per nå ikke har problemer med cyanobakterier. Ut fra øyeblikksbildet kart og satellittfoto gir på Norgeskart ser det ut til å være bygd ca. 155 brygger og baderamper i Eikeren. Man kan se ca. 70 småbåter rundt Eikeren, ca. 20 i Fiskumvannet og ca. 170 i Vestfosselva. Det kan være flere i opplag eller båthus vi ikke har fått med i tellingen. Dette er en økning fra 2001 da NIVA beregnet 150 båter hos Eiker båtforening i Vestfosselva og 25 båter hos Eidsfoss båtforening. Det er sommeråpne tømmestasjoner for båter med innlagt WC både i Vestfossen og i Eidsfoss.

2021-05-20 | Side 52 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Figur 3.8 Båter i Vestfossen.

Holmestrand kommune vedtok 13. juni 2018 en kommunal forskrift om motorisert ferdsel i utmark. Det ble vedtatt et forbud mot bruk av vannskuter i de vannene det ellers er tillatt med motordrevne fartøyer. Den kommunale forskriften i Holmestrand inneholder også en bestemmelse om at høyeste tillatte hastighet med båt er 5 knop innenfor 100m fra land eller øy. Øvre Eiker har vannene Øksne og Eikern felles med Holmestrand. Det ble funnet lite hensiktsmessig å ha forskjellige regler for bruk av vannskuter i vann som strekker seg over en kommunegrense. Øvre Eiker kommune vedtok lokal forskrift om motorferdsel i vassdrag med tilsvarende bestemmelser som nevnt for Holmestrand 15.05.2020.

Kano og kajakk er også populært på Eikeren. Aktiv i Eidsfoss er en frivillig organisasjon som ønsker å fremme friluftsliv, kultur, tradisjon og opplevelser for små og store i Eidsfoss. Sist i 2020 var det 855 medlemmer på deres Facebook gruppe. Her stod det også å lese at deres 8 kanoer ble leid av i alt ca. 500 personer i 2020 sesongen.

3.2.4.4 Camping Thorrud Camping (Eikerenveien 118) og Eikerenveien Camping (Eikerenveien 76) er to større campingplasser med beliggenhet inntil Eikeren i Holmestrand kommune. Her er det høy tetthet av mennesker, men også nærliggende sanitæranlegg. Så lenge disse blir brukt, er riktig dimensjonert og klarer rensekrav, og blir tømt på forskriftsmessig måte skulle det være liten grunn til å tro at campingplassene bidrar til økt risiko for mikrobiell forurensning av råvannet ved inntakene i Eikeren. På Thorrud camping ble minirenseanlegget tømt for 19 m3 i 2020 og 18 m3 i 2019. Tett tank ble tømt for 15 m3 i 2020 og 12 m2 i 2019. Eikerenveien Camping har egen avtale med Hof miljøservice. De tømte tett tank 15 ganger i 2020, mot 11 ganger i 2019.

2021-05-20 | Side 53 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Ved Østerud i Øvre Eiker er det to mindre campingplasser. Søndre Hamre camping (Hamrekleiva 164) på gnr/bnr. 113/1 har godkjent utslippstillatelse fra 1976, det antas å være tett tank på 7,5 m3 som tømmes ved behov. I henhold til informasjon var det ikke tømming i 2020, mens 2,5 m3 ble tømt i 2019 og 2,5m3 i 2017. Tilgrensende ligger gnr/bnr. 114/3 som antas å utedo med beholder som tømmes ved behov.

Aktiv i Eidsfoss fikk tillatelse av Holmestrand kommune til å gjenreise Sandvika som friluftsområde. EVIKS var ikke høringspart i denne beslutningen. Stranda har blitt ryddet. Det var i 2020 bygget tre gapahuker, satt opp ni campingbord, etablert bålområde med bålpanne, og bygget utedo med gravd hull i bakken. For at dette området skal holdes attraktivt for brukere, og sikre at det ikke bidrar til økt risiko for mikrobiologisk forurensning av råvannet ved inntaket til Eidsfoss VBA, bør Aktiv i Eidsfoss sørge for godt vedlikehold og rydding (hundeekskrement, med og uten plastpose, er et kjent problem fra lignende områder ellers i landet). Det bør ikke være flere mennesker til stede samtidig enn det utedoen har kapasitet til å håndtere. Det bør også være klare rutiner for hvordan vask, vedlikehold og tømming av denne utedoen skal foregå.

Friluftsområdet ved Sundhaugen i Øvre Eiker har offentlig toalett, og camping er forbudt. Friluftsområdet ligger nedstrøms råvannsinntaket til Øvre Eiker, og potensielle forurensninger fra dette området vil i all hovedsak bli ført med strømmen gjennom sundet inn til Fiskumvannet.

3.2.4.5 Sport Det er lagt til rette for flere ulike sportsaktiviteter i nedbørsfeltet til Eikeren, men ingen blir vurdert til å kunne utgjøre noen direkte forurensningsfare for drikkevannsforsyningen, selv om de lokalt kan ha negative miljøkonsekvenser. Dette gjelder for plastgranulat fra baner med kunstgress i Hof, ev. pesticider fra Hof golfbane, kjemisk forurensning fra Holmestrand skytebane (Blakkmyr) og Fiskum skytebane (Kongsbergveien).

Hakavik bilcrossbane ble ødelagt i en flomhendelse og er i dag nedlagt. Bilcrossbanen var anlagt i skråhelling med avrenning direkte til Vesleelva, som rett sør for bilcrossbanen har samløp med Storelva og renner ut i Eikeren kun 200m nedstrøms. Pga. nærhet til drikkevannskilden er det risiko for direkte forurensning. Hakavik bilcrossbane bør ikke bli gjenåpnet. Dels pga. mulighet for forurensning fra selve motorsportanlegget, og dels pga. tilhørende trafikkbelastning ved arrangement (økt sannsynlighet for et ulykkesscenario med påfølgende forurensning av råvannskilden).

Det er liten sannsynlighet for direkte påvirkning på Eikeren fra go-cart banen i tilknytting til NAF-banen i Vestre Lianvei i Hof. Hof rideskole i Hanevoldveien ligger relativt tett inntil Haugestadvannet, men det vurderes som lite sannsynlig at mikrobiologisk forurensning fra hestegjødsel så langt oppstrøms vil ha en direkte påvirkning på råvannskvaliteten i Eikeren.

Industri, fyllinger, deponier og lager

3.2.5.1 Generelt Utslipp fra nedlagt industri eller næringsvirksomhet og utlekking fra gamle avfallsfyllinger, er de viktigste årsaker til forurensinger i grunnen (kjemiske stoffer, organiske stoffer). Slike forurensningskilder bør ikke forekomme i et nedbørsfelt til drikkevann, men man vet likevel at det eksisterer. Kartlegging av mulige lokaliteter med påfølgende overvåking og analyse av utlekkingsstoffer samt vurdering av tiltak som fjerning, innkapsling m.m. er da nødvendig.

En rekke næring- og industriaktiviteter innebærer risiko for kjemisk og mikrobiell forurensing dersom de ligger i nedbørsfeltet til en drikkevannskilde. Eksempler er galvanoteknisk industri, metallvareindustri, bergverksindustri, impregneringsverk, plastfabrikker, sprengstoffabrikker, asfaltverk og oljegrusanlegg. Noen industriaktiviteter som ofte vil forringe vannkilder og gi grumsete og farget vann med dårlig lukt og smak, er

2021-05-20 | Side 54 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

treforedlingsbedrifter, tekstilfabrikker, vaskerier, vaskemiddelfabrikker, slakterier, meierier, potetindustri og destruksjonsanlegg for dyreavfall. Dersom det ikke allerede er industri i nedbørsfeltet til en vannkilde, bør slik etablering unngås. Dersom det er eksisterende industri, deponi, m.m. i nedbørsfeltet bør ikke utvidelser av disse tillates.

En hygienisk betenkelig industribedrift plassert i nedbørsfelt til drikkevann bør forbys, ettersom oppsamling og bortledning av avløp fra en slik bedrift ikke gir tilstrekkelig sikkerhet. Industribedrifter som ikke anses som problematiske på grunn av forurenset avløp, kjemikalier eller avfall, kan vurderes på samme måte som bebyggelse og innretninger (Folkehelseinstituttet, 2016).

3.2.5.2 Industri, fyllinger, deponier og lager i nedbørsfeltet til Eikeren Ved registrering av forurensningskilder til Eikeren i 1977 (NIVA, 1977) ble industri, fyllinger og deponier kartlagt, flere av disse var på den tiden i aktivt bruk, men det ble ikke foretatt avløpsberegninger for dem. Dette skyldtes at utslipp fra disse forurensningskildene virket underordnet utslipp fra befolkning, jordbruk og naturlig avrenning fra landarealer. I tillegg ville det kreve til dels detaljerte undersøkelser/målinger på den enkelte bedrift, deponeringssted m.m., hvis en skulle kunne beregne tilførslene.

Metallindustrien i Eidsfoss er avviklet. Eidsfoss jernverk ble nedlagt i 1884, og ovnsstøperiet ble avviklet i 1961. Noe industrivirksomhet ble videreført via Eidsfoss Mekaniske Industrier AS som ble kjøpt opp av MAR- KEM AS i 2016. I 2020 var det 11 ansatte som tilbydde tjenester innen mekanisk arbeid, sveis og montering. Botnetank AS er også lokalisert på industriområdet i Eidsfoss. Dette firmaet spesialiserer seg på salg, reparasjoner og chassisbytte på suge- og spylebiler. Det antas at overflatevann fra denne virksomheten (spylevann mm.) ledes til det kommunale ledningsnettet og videre til pumpestasjonen i Eidsfoss sentrum. Dette bør kontrolleres av kommunens VA-etat.

Deponiene ved Eidsfoss og i Vestre Lian er avviklet og fylt over.

2021-05-20 | Side 55 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

I Miljødirektoratets database Grunnforurensning står følgende om lokalitetene (tabell 3.14 og 3.15):

Figur 3.9 Forurenset grunn Eidsfoss.

Tabell 3.14: Lokalitetsoversikt forurenset grunn Eidsfoss.

Lokalitet ID 2900 (lilla) Lokalitet ID 2907 (gul) Navn: Markenrudveien Navn: Eidsfoss verk Saksnummer: 2012/1329 Saksnummer: - Type: kommunalt deponi Type: deponi Areal: 846m2 Areal: 99m2 Påvirkningsgrad: mistanke om forurensning Påvirkningsgrad: akseptabel forurensning med dagens areal- og resipientbruk Prosesstatus: avsluttet Prosesstatus: uavklart Status: godkjent Status: godkjent Myndighet: Statsforvalteren Myndighet: Miljødirektoratet

2021-05-20 | Side 56 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Figur 3.10 Forurenset grunn Vestre Lian.

Tabell 3.15: Lokalitetsoversikt forurenset grunn Vestre Lian.

Lokalitet ID 2903 (venstre) Lokalitet ID 2902 (midt) Lokalitet ID 2901 (høyre) Navn: Lian grustak (3) Navn: Lian grustak (2) Navn: Lian grustak (1) Saksnummer: - Saksnummer: 2014/973 Saksnummer: 2014/972 Type: deponi Type: kommunalt deponi Type: kommunalt deponi Areal: 99m2 Areal: 3410m2 Areal: 14339m2 Påvirkningsgrad: akseptabel forurensning Påvirkningsgrad: akseptabel forurensning Påvirkningsgrad: akseptabel forurensning med dagens areal- og resipientbruk med dagens areal- og resipientbruk med dagens areal- og resipientbruk Prosesstatus: uavklart Prosessstatus: uavklart Prosessstatus: uavklart Status: godkjent Status: godkjent Status: godkjent Myndighet: Miljødirektoratet Myndighet: Statsforvalteren Myndighet: Statsforvalteren

I "Liantaket" ble det gjennom mange år tatt ut grus og sand på kommunal grunn. Her sto et knuseverk, og senere var også et asfaltverk i drift. Et kommunalt drevet søppeldeponi lå i nedre del av "Liantaket" i årene 1972 - 1981. Da dette ble avviklet, ble et nytt deponi anlagt på øverste parti i grustaket. På det høyeste punktet av "Liantaket", i områder der det ikke hadde blitt tatt ut grus, ble det etablert et deponi for tømming av septikslam. I boken om Haslestad Bruk, står det bl.a. at Goverud Sand inngikk en avtale med Hof kommune i 1958 om leie av et areal i 10 år for uttak av grus. I 1963 ble det innledet et samarbeide med Haslestad Bruk, som senere samme år kjøpte rettighetene. Grustaket var i drift til ca. 1970. Etter at uttaket av grus opphørte, ble området regulert til industridrift. I dag har bl.a. NAF øvingsbane på en del av området (Gran og Grønseth, 2011), det ligger også en go-cart bane der.

2021-05-20 | Side 57 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Et opphuggeri for lastebiler m.m. lå i tilknytting til området. Ut fra tidligere satellittbilder (øverste i figur 3.11) tilgjengelig via Norgeskart kan det være mistanke om lokal miljøforurensning fra lastebilopphuggeriet (gnr./bnr. 245/10). Pga. stor avstand er det liten (ikke fraværende) sannsynlighet for direkte påvirkning av Eikeren. Oppdatert satellittbilde (nederst figur 3.11) viser at området er ryddet for vrak, men sannsynligvis ikke masseutskiftet.

Figur 3.11 Avviklet lastebilopphuggeri Vestre Lianvei 4 (Norgeskart).

Hillestad bilopphoggeri (gnr./bnr. 96/27) har lokalitets ID 2715, virksomheten er nedlagt, undersøkelser av forurenset grunn er gjennomført, man fant påvirkningsgrad «akseptabel forurensning med dagens areal og resipientbruk». Status «godkjent» er gitt fra Statsforvalteren.

2021-05-20 | Side 58 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Hof bilopphuggeri (lokalitets ID 2904) er i drift, og har en stor mengde bilvrak (mellom 2500-3000 biler www.hofbilopphuggeri.no) fordelt over et areal på ca. 70 mål i enden av Industriveien sør for Rønneberg industriområde. Saksnummer hos ansvarlig myndighet Statsforvalteren er 2014/971. Påvirkningsgrad er satt til mistanke om forurensning. Prosesstatus uavklart, og status godkjent. I Miljødirektoratets database Grunnforurensning står det at det er gitt tillatelse etter forurensningsloven 31. oktober 1986, med frist dato 13. januar 2020. Hva status er p.t. anbefales fulgt opp med Statsforvalteren.

Det er som nevnt mistanke om forurensning, og med det en mulig negativ lokal miljøpåvirkning, men pga. stor avstand er det liten (ikke fraværende) sannsynlighet for direkte påvirkning av Eikeren fra eventuell grunnforurensning eller andre utslipp fra Hof bilopphoggeri. Det måtte i så fall komme fra et tenkt ulykkesscenario der det oppstår storbrann. PFOS i brannskum ble forbudt i 2007, men erstatningene kan også være miljøfarlige.

Figur 3.12 Hof bilopphuggeri (Norgeskart).

Bergene Holm AS avdeling Haslestad, heretter kalt Haslestad bruk, ligger ved Haslestadlinna 30 i Hof. Haslestad bruk er et sagbruk og høvleri som produserer et bredt utvalg av trelastprodukter. Statsforvalteren i daværende Vestfold har gitt tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven (tillatelse nummer 2015.0711.T). I tillatelsens kap. 3 om utslipp til vann står følgende:

• Om avrenning fra tømmerlageret: Bedriften skal innen 1.4.2016 gi en redegjørelse til Statsforvalteren om forslag til rensetiltak for avrenning fra tømmerlagret. Redegjørelsen skal også inneholde forslag til fremdriftsplan og kostnadene for etablering av rensetiltakene. Redegjørelsen skal også angi forventet renseeffekt for anlegget. • Om overflatevann: Avrenning av overflatevann fra bedriftens utearealer skal håndteres slik at det ikke medfører skade eller ulempe for miljøet.

2021-05-20 | Side 59 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

• Om oljeholdig avløpsvann: Eventuelt oljeholdig avløpsvann fra verksteder eller lignende skal renses tilfredsstillende i oljeavskiller eller tilsvarende renseenhet. • Om sanitæravløpsvann: Bedriftens sanitæravløpsvann slippes ut gjennom separat avløpsanlegg

Det ligger ingen rapporteringsdata inne på databasen Norske utslipp (www.norskeutslipp.no), sjekket mai 2021, men vi har fått tilgang til analysedata for avrenningsvannet, samt i resipient oppstrøms og nedstrøms slik det framkommer i årsrapport for 2019, fra Statsforvalteren. Det er avrenning fra tømmerlageret som har vært den største utfordringen her. Det har tatt tid å få realisert rensetiltak for dette vannet siden det var vanskelig å finne et egnet og tilstrekkelig areal til formålet. Dette medførte midlertidig dispensasjon fra plan- og bygningsloven. Bedriften melder nå at rensetiltak skal være ferdigstilt til ny vanningssesong i 2021 (e-post Statsforvalteren 04.12.2020).

Dersom disse konsentrasjonene av næringssalter hadde vært fra vanlig kommunalt avløp ville det tilsvart 26 – 300 personekvivalenter (pe), med fosfor som mest relevante parameter som forårsaker eutrofiering i ferskvann. Til sammenligning vil et renseanlegg med 50-2000 pe med utslipp til ferskvann havne inn under kapittel 13 i forurensingsforskriften og få krav til min. 90% fosforrensing.

Figur 3.13 Bergene Holm avd. Haslestad (Norgeskart).

Bergene Holm AS ønsker å utvide Haslestad bruk, og er i gang med å utvikle forslag til detaljreguleringsplan for en slik utvidelse (figur 3.14). Planen er KU-pliktig. Konsekvensutredning av virkninger på terrestrisk naturmiljø er utført i 2020. Samlet sett vurderes konsekvensen for terrestrisk naturmiljø ved utvidelse av Haslestad bruk til 3 minus (---), alvorlig miljøskade for delområdet, ved gjennomføring av tiltaket uten avbøtende tiltak. Tiltaket vil føre til at naturtypelokaliteten innenfor planområdet bygges ned og går tapt. Videre vil større deler av dagens skogsområde innenfor planområdet bli omgjort til næringsarealer. Det vil imidlertid settes igjen en naturlig skogkledd vegetasjonssone på ca. 50 meter mellom næringsområdet og elva og dammen mot nord. Dermed vil de vassdragsnære delene av kvalitetene i dette funksjonsområdet opprettholdes (Norconsult, 2020).

2021-05-20 | Side 60 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

I konsekvensvurderingen er det også gjort en vurdering av nærliggende vassdrags sårbarhet for ytterligere belastninger sett opp mot miljømålene i vannforskriften. Isolert sett er det litt restkapasitet i Rønnebergelva/Sundbyelva før tilstanden for fosfor går fra god til moderat. Når vannforskriftens miljømål legges til grunn er det imidlertid ikke resipientkapasitet for mer fosfor eller nitrogen til Hillestadvannet, som er første innsjø nedstrøms Haslestad bruk, da dette vil gå direkte på bekostning av vannkvaliteten. Konsekvensvurderingen går imidlertid ikke dypere inn i resipientproblematikken da det ikke var en del av oppgaven. På utredningstidspunktet var det heller ikke kjent hva som planlegges bygget og hvilke rensetiltak som planlegges utført. En konsekvensutredning med utgangspunkt i drikkevannsforskriften og vannforskriften bør utarbeides som ser spesifikt på konsekvenser for vannmiljøet, noe som trolig vil ha ulik påvirkning avhengig av hvilke aktiviteter som tenkes på området. Er fremtidige aktiviteter ukjent må føre-var prinsippet vektlegges.

Figur 3.14 Illustrasjonsplan for den planlagte utvidelsen av Haslestad bruk. Lysegrønne områder med grønne ringer angir massedeponiområder mens svart strek viser driftsvei. Grønne arealer angir skog hvor det skal drives noe hogst (Norconsult, 2020).

2021-05-20 | Side 61 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Mellom Haslestad bruk og Hof bilopphoggeri ligger Rønneberg industriområde med mange ulike foretak, bl.a. mekanisk verksted, maskinutleie og - mest interessant i denne sammenhengen - Hof Miljøservice AS.

Hof Miljøservice AS har driftet mottak og mellomlagring av farlig avfall siden 1993 i henhold til tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven gitt av Statsforvalteren 21.09.1993. Virksomheten har avtale med Vesar IKS om drift av mottak av farlig avfall fra husholdninger i Holmestrand kommune (tidligere Hof kommune). I tillegg hentes farlig avfall hos næringskunder, transporteres og mellomlagres på mottaket.

Hof Miljøservice AS har søkt om revidert tillatelse etter forurensningsloven til mottak og mellomlagring av farlig avfall på sitt anlegg. Bakgrunnen for søknaden er at Statsforvalteren i medhold av forurensningsloven § 18 tredje ledd skal revidere tillatelse datert 21.09.1993. Søknaden innebærer ingen endring i type og omfang av drift enn det som er i dag, men en reduksjon av total mengde farlig avfall som kan lagres til enhver tid.

Søknaden gjelder mottak og mellomlagring av inntil 20 tonn farlig avfall til enhver tid som stykkgods, spesifisert i avfallsforskriften kap. 11. vedlegg 1, med en lagringstid på maksimalt 6 måneder. Avfallet blir lagret innendørs på betonggulv. Søknaden gjelder også lagring av inntil 30 m3 oljeavfall (totalt ca. 27 tonn) oljeavfall med avfallsnummer 7011 og 7021 som skal lagres i tre separate tanker. I søknaden er det beskrevet at ved normal drift er det ingen forurensningskilder til luft, vann eller grunn. Det skal heller ikke være noen spesielle støykilder. Totalrevidert tillatelse, slik at vilkårene er i tråd med de krav som stilles i dag, ble gitt av Statsforvalteren i Vestfold og Telemark 17.06.2020

Det er altså flere bedrifter i Eikerens nedbørsfelt som har et betydelig lokalt forurensningspotensial dersom det ikke blir driftet forskriftsmessig, eller ved uhell/ulykker. Eventuelle utslipp vil påvirke lokalt vannmiljø, men også bli dratt med strømmer nordover i vassdraget. Felles for alle bedrifter i tilknytting til industriområdet i Hof (fra Vestre Lian vei, via Haslestadlinna til Industriveien) er at avrenning herifra har en minst 18 kilometers reise før det når området der sørligste råvannsinntak er plassert i Eikeren. Utslipp vil fortynnes i vannforekomster oppstrøms Eikeren, og vil der potensielt kunne ha en negativ påvirkning. Gitt en relativt lang avstand mellom omtalte industriområde og Eikeren er det lite sannsynlig, men ikke umulig, med en uønsket påvirkning på drikkevannsressursen. I de tilfeller der en eller flere faktorer er ukjent bør bestemmelser i relevante rammebetingelser støttes opp med føre-var prinsippet.

For Øvre Eiker er det ikke registrert grunnforurensning i relevant nærhet til Eikeren i Miljødirektoratets database, men i en rapport utført av Naturvernforbundet (2011) er det registrert noen lokaliteter med potensiell negativ påvirkning på Fiskumvannet. Disse er kalt Lokalitet 12, et mekanisk verksted i bunn av Lundebakken ved Fiskumsletta. Her er det mye avfall lagret opp i kant av Dørja som drenerer via naturreservatet og ut i Fiskumvannet. Den andre relevante lokaliteten er kalt deponi 15. Her finnes en fylling og deponi for diverse avfall. Stedet preges av generell forsøpling og representerer en mulighet for forurenset grunn. Avstand til Fiskumvannet er ca. 700 m i luftlinje. Disse to lokalitetene representerer lokal forsøpling, mulig ulovlig deponering og har et lokalt forurensningspotensial. Dette er ikke ønskelig i nedbørsfelt til drikkevannskilder.

Det er under dette arbeidet kartlagt flere private oppstillingsplasser til bil/båt/bussvrak m.m. også innen Holmestrand kommune sine grenser. Disse vil kunne gi lokalt negative miljøkonsekvenser (forurenset grunn), og er ikke ønskelige i nedbørsfelt for drikkevannskilder. EVIKS har mottatt adresse for disse lokalitetene, som kan videresendes kommunen om det er ønskelig med en opprydding etter forurensningsloven.

Det har vært utført kartlegging av forurenset grunn i tilknytting til rørgaten ved Hakavika kraftverk. Forurenset grunn under og i nærheten av denne rørgaten er en følge av sandblåsing. Dette er beskrevet i Tiltaksanalysen som vannområde Eikeren publiserte i 2014. Status på ev. opprydding er ukjent p.t.

2021-05-20 | Side 62 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Basert på tilgjengelig informasjon er påvirkningen fra tidligere deponi og dagens industri en utfordring å tallfeste eller gi en korrekt påvirkningsgrad. Det betyr ikke fravær av påvirkning, men kun at det er utfordrende å skille det ut blant de mer dominerende påvirkningene. Det er på generelt grunnlag ikke ønskelig med verken deponi eller industri i nedbørsfelt til drikkevannskilder. Det kan også ligge historiske og/eller andre forhold knyttet til primært industriområdet ved Rønneberg og Eidsfoss i tillegg til det nedlagte deponiområdet i Vestre Lian vei man ikke er kjent med p.t. Vannmålinger Statsforvalteren i Vestfold og Telemark (SFVT) har utført viser at konsentrasjoner av sink, kobber og bly i Eikeren er høyere enn tidligere antatt, og det er også funnet PFOS og kvikksølv i ørret (Eikeren) og gjedde (Bergsvannet og Hillestadvannet). Disse stoffene må ha kommet fra et sted, men opphavet er foreløpig ukjent. I de tilfeller der det er stor vitenskapelig usikkerhet kommer føre-var prinsippet til anvendelse (se 5.2.5).

Samferdsel – forurensing fra vei

3.2.6.1 Generelt Forurensing fra veiavrenning består i hovedsak av partikler, suspendert stoff, oljeforbindelser, organisk miljøgifter, metaller og vegsalt. Mengden av forurensninger fra veg til vann er avhengig av lengde på vegstrekning i nedbørsfeltet, trafikkmengde, type veidekke, forbruket av salt og nærhet til vannkilden. Tungmetaller og PAH i veiavrenning er i stor grad bundet til partikler. Disse forbindelsene vil til dels holdes tilbake i grøfter og vegkanter. Etter at de kommer ut i vannet vil en betydelig andel sedimentere på bunnen. En mindre andel vil imidlertid kunne holde seg løst i selve vannfasen. Dette avhenger av typen metall og den øvrige vannkjemien. Høye konsentrasjoner av saltholdig veivann øker mobiliteten til tungmetallene, og gjør at de lettere transporteres til vannet. Salt som benyttes vinterstid løses lett i vann og følger vannstrømmene. Stor tilførsel av vegsalt kan medføre at salt vann, som har høyere tetthet enn ferskt vann, synker til bunnvannet og fører til en kjemoklin (saltindusert) sjikting av vannmassene. Et slikt tyngre vannlag kan medføre at fullsirkulasjonen av innsjøen, som skjer vår og høst, går mye tregere eller opphører helt eller delvis. Dette kan medføre oksygenfattig bunnvann og dårlig vannkvalitet. Ved sirkulasjon kan dette dårlige vannet nå råvannsinntak.

3.2.6.2 Forurensing fra vei – Eikeren Fylkesvei 35 går langs østbredden av Eikeren over en strekning på ca. 18 km. Oppstrøms Eikeren går FV35 langs Hillestadvannet og delvis langs bredden av Bergsvannet. Statens vegvesen har en trafikktellestasjon ved Hof. Her ble det i 2019 registrert en årsdøgntrafikk (ÅDT = årsdøgntrafikk (snitt per døgn over året)) på 2300 nord for Hof, og 2500 sør for Hof. Det må antas at en viss andel av disse fortsetter langs Eikeren mot Vestfossen. I tillegg til personbiler er det også noe transport av større kjøretøy langs denne strekningen. Trafikktellinger ved Hof viser at tyngre trafikk utgjør 11% nord for Hof og 10% sør for Hof (tall fra 2019).

I undersøkelser av Eikeren i 2015 (Cowi, 2015) ble det tatt vannprøvene fra Eikeren i overflaten (0,5 m) og på 79 m dyp. Målestasjonen (Eikeren hovedstasjon) ligger ca 800 m fra land, og ytterligere 300 m fra vannkanten og opp til veien. Det ble ikke påvist salt- eller oksygengradient i bunnvannet, og kloridkonsentrasjonene var lave. Det ble påvist sink (Zn) i topp- og bunnvann (0,5 m og 79 m dybde) tilsvarende tilstandsklasse 4 («dårlig»), i tillegg til bly (Pb) i bunnvannet tilsvarende tilstandsklasse 3 («moderat»). For de øvrige metallene det ble analysert på var konsentrasjonene tilsvarende tilstandsklasse 2 («god») eller lavere («bakgrunnsverdier»). Med hensyn på forurensing fra vei konkluderer rapportene fra Cowi med at Eikeren er lite påvirket av veiavrenning (Cowi, 2015). I henhold til VannNett er også Eikeren lite påvirket av forurensing fra vei (saltforurensing). Med tanke på drikkevannsforskriften er også de påviste metallkonsentrasjonene langt under de angitte grenseverdier (tabell 3.16).

Råvannsinntaket til Eidsfoss VBA ligger ca. 500 m fra land og ytterligere 200 m fra vannkanten og opp til fylkesveien. Det antas at avrenning fra veien i liten grad vil påvirke råvannsinntaket til Eidsfoss VBA direkte.

2021-05-20 | Side 63 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Det tas ikke metallanalyser (for eksempel bly, antimon og kadmium) av råvannet til Eidsfoss VBA som kan påvise veiforurensing. Rentvann fra Eidsfoss VBA analyseres imidlertid for disse forbindelsene. Middelverdier for perioden 2015 – 2020 viser svært lave konsentrasjoner (bly: 0,3 µg/l; antimon: 0,08 µg/l; kadmium: 0,04µg/l), og langt under kravene i drikkevannsforskriften. Råvannet til Eidsfoss VBA analyseres for klorid, som kan påvise saltpåvirkning. Kloridanalyser fra perioden 2010 – 2019 viser en middelverdi på 5,6 mg/l (min - max: 4,3 mg/l – 7,7 mg/l). Det er lave og stabile konsentrasjoner, og ingenting som tyder på at råvannet er påvirket av veisalt.

Råvannsinntaket til Øvre Eiker vannverk ligger helt nord i Eikeren, i Sandsbukten. Råvannsprøver analysert på noen av de samme parametere som i overvåkingsprogrammet til Statens vegvesen viser at det detekteres forbindelser som bly, kadmium, kobber, nikkel m.m. i råvannet, men i lave konsentrasjoner og langt lavere enn grenseverdier i drikkevannsforskriften (tabell 3.17).

Tabell 3.16: Konsentrasjon av metaller og næringssalter i overflate og dyp i Eikeren (lokalitet: hovedstasjon), sammenlignet med krav i drikkevannsforskriften.

Kalsium Kadmium Klorid Kobber Jern Mangan Natrium Nikkel Bly Antimon Sink Tot.P Total organisk karbon (TOC Enhet mg/l µg/l mg/l µg/l µg/l µg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg/l C Grenseverdi 5 250 2000 200 50 200 20 10 5 5 drikkevannsforskriften Dybde 0,5 m 6,5 0,016 5,9 4 10 0,98 4,2 1,5 0,94 0,036 17 3 4,1 Dybde 79 m 6,7 0,015 5,9 3,7 6,7 1,3 4,2 1,5 1,3 0,028 13 6,6 3,9

Tabell 3.17: Konsentrasjon av noen metaller i råvannsinntak til Øvre Eiker vannverk.

Kadmium Klorid Kobber Nikkel Bly Antimon Enhet µg/l mg/l mg/l µg/l µg/l µg/l Grenseverdi 5 250 2 20 10 5 drikkevannsforskriften Prøvetakingsdato 2015-10-26 0,017 5,7 0,86 0,35 0,059 2016-10-18 0,016 5,7 0,61 0,41 0,069 2019-09-03 0,012 7,5 0,42 0,22 0,060 Middelverdi 2008- 0,016 2019

3.2.6.3 Vannene oppstrøms Eikeren Hillestadvannet er med i overvåkingsprogrammet til SVV. Prøvetakinger viser at det ikke er påvist en saltgradient i innsjøen og at kloridkonsentrasjonen er redusert fra prøvetaking i 2015/2016 til 2018 (SVV, 2019). Tabell 3.18 viser konsentrasjon av metaller og noen næringssalter i Hillestadvannet fra 2017. Det er rapportert om et saltblandingsverk beliggende på Grelland (langs E18, øst for Hillestadvannet), men det synes ikke som om dette har hatt effekter på kloridkonsentrasjonen i Hillestadvannet. I henhold til VannNett er også Hillestadvannet i liten grad påvirket av veiavrenning (saltforurensing).

Det er ikke funnet rapporter som sier noe om påvirkning av avrenning fra vei i Bergsvannet. I henhold til VannNett er Bergsvannet lite påvirket av forurensing fra vei (saltforurensing).

2021-05-20 | Side 64 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Tabell 3.18: Konsentrasjon av metaller og næringssalter i overflate og dyp i Hillestadvannet, sammenlignet med krav i drikkevannsforskriften.

Kalsium Kadmium Klorid Kobber Jern Mangan Natrium Nikkel Bly Antimon Sink Tot.P Total organisk karbon (TOC Enhet mg/l µg/l mg/l µg/l µg/l µg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l mg/l C Grenseverdi 5 250 2000 200 50 200 20 10 5 5 drikkevannsforskriften Dybde 0 m 14 0,004 13 2 130 23 8,7 0,69 0,17 0,12 4,9 24 9,2 Dybde 3 m 12 0,004 13,4 1,4 120 22 8,1 0,54 0,082 0,081 3,1 18 9,3

I henhold til Statens Vegvesen rapport om vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei (Statens vegvesen, 2016) sees behov for tiltak for å rense veiavrenning sammen med trafikkbelastning (ÅDT) og resipientens sårbarhet. Eikeren er som en av 34 vannforekomster vurdert i denne rapporten, og er på basis av 15 sårbarhetskriterier relatert til vannforskriften (vannkvalitet, økologi) og naturmangfoldloven (arter, naturtyper) karakterisert som middels sårbar overfor veiavrenning. Hvis fylkesveien lang Eikeren hadde vært under planlegging i dag, tilsier dagens trafikkbelastning (ÅDT = lav) at ingen rensetiltak ville vært nødvendig, og at det er tilstrekkelig med avrenning over veiskulder og infiltrasjon i grunnen (Meland m.fl., 2016).

Et ulykkescenario som involverer tankbilvelt (giftige kjemikalier/fossilt brennstoff etc.) er alltid en risikofaktor på veier der slik transport forekommer. Veiene i Eikerens nedbørsfelt er ikke spesielt trafikkert med farlig gods. Fig. 3.15. angir det å være under 10,000 tonn/m3 for alle ADR3 klasser tur/retur.

Vurdering av risiko for denne type akutt forurensing av drikkevannskilden Eikeren vil i så fall være egnet for en ROS analyse spesifikt på dette temaet.

3 Accord relatif au transport international des marchandises dangereuses par route («Avtalen om internasjonal vegtransport av farlig gods»)

2021-05-20 | Side 65 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Figur 3.15 Transportmønster på veg for alle fareklasser i 2012. Østlandet. Tonn/m3 pr år. Total mengde utgjør ca. 8,3 mill tonn/m3 (Transportøkonomisk institutt, 2013).

Naturlige årsaker til forverret råvannskvalitet

3.2.7.1 Klimaendringer Vær og klima er alltid i endring. Tar man, i klimasammenheng, et kort tidsintervall av de siste 125 år ser man fem ulike perioder. To omtrent like varmeperioder (1911-1940 og 1976-1997), to kjølende perioder (1896- 1910 og 1941-1975) samt en trendløs varmepause (1998+). En global temperaturøkning på eksempelvis 2oC gir oss klimaet vi hadde for 1000 år siden (Jødal, m.fl. 2019).

Klimafremskrivninger er usikre av flere årsaker. Det er usikkerhet knyttet til 1) fremtidige menneskelige utslipp, 2) naturlige klimavariasjoner og 3) klimamodellene (Miljødirektoratet, 2015). I denne rapporten brukes begrepet klimaendringer i betydningen antatt varmere og våtere vær, noe vi må forholde oss til uansett om årsaken er naturlige variasjoner eller som følge av menneskelige utslipp av klimagasser.

2021-05-20 | Side 66 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Forventede klimaendringer er ikke en forurensning i seg selv, men kan føre til konsekvenser for vannforsyningen og risikobildet knyttet til vann som smittevei. Kraftige regnbyger eller hurtig snøsmelting vil kunne gi økt utvasking fra områder rundt vassdragene, og tilføre organisk karbon, partikler og sykdomsfremkallende organismer til vannet. Større vannbelastning på avløpsrenseanleggene kan gi dårligere rensing. Kraftigere regnvær kan også gi så stor belastning på overvanns- og avløpsledningene at avløpsvannet oftere går i overløp til vassdrag eller strømmer ut på bakken. Høyere lufttemperatur vil kunne føre til høyere vanntemperatur, og gi økt mikrobiell vekst i vannkilder. Det gir også mulighet for at nye sykdomsfremkallende arter kan etablere seg, og økt risiko for oppblomstring av giftige cyanobakterier. Klimaendringene kan medføre både økt produksjon og økt tilførsel av naturlig organisk materiale (NOM):

• Høyere gjennomsnittstemperatur over året kan gi økt plantevekst, inkl. mer løvskog som gir mer organisk materiale til bakken (nedfall av løv). • Mer nedbør gir økt avrenning på overflaten uten at vannet først trenger ned i jordsmonnet, og stoffer fra visne planter blir derfor i mindre grad nedbrutt før det vaskes ut i vannet. • Økt nedbør kan gi høyere grunnvannsnivå som igjen kan medføre dannelse av flere myr- og våtmarksområder. • Kortere frostperioder vinterstid og økt fuktighet bidrar også til økt utvasking av organisk materiale, samt redusert islegging om vinteren.

I figur 3.16 vises en fremstilling over forventede endringer innen klima, hydrologiske forhold og naturfarer som kan ha betydning for samfunnssikkerheten i nedbørsfeltet til Eikeren. Kun oversikten definert med «økt sannsynlighet» er tatt med her, det er likt for Holmestrand (Vestfold) og Øvre Eiker (tidl. Buskerud).

Figur 3.16 Forventede endringer innen klima, hydrologiske forhold og naturfarer som kan ha betydning for samfunnssikkerheten i tidl. Vestfold og Buskerud fylke (Norsk klimaservicesenter, 2017).

I Klimaprofil for Vestfold og Klimaprofil for Buskerud er effekter på hydrologi beskrevet på samme måte: Gradvis reduserte snømengder vil gi gradvis mindre snøsmelteflommer, mens mer nedbør som regn vil føre til at regnflommene blir større. Økt forekomst av lokal, intens nedbør øker sannsynligheten for flom i tettbygde strøk og i små, bratte vassdrag som reagerer raskt på regn. Man må være spesielt oppmerksom på at mindre bekker og elver kan finne nye flomveier. I små elver og bekker som reagerer raskt på regn

2021-05-20 | Side 67 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

anbefales et klimapåslag på minst 20 %. Det skal tas hensyn til flomfare i et endret klima ifølge Byggteknisk forskrift, TEK17, kap. 7: Sikkerhet mot naturpåkjenninger.

Dette er relevant med tanke på det kommunale avløpssystemet som stedvis allerede i dag har problemer med å håndtere store nedbørsmengder.

Som nevnt er det mye landbruk i nedbørsfeltet til Eikeren. De forventede hydrologiske effektene av økt nedbør og temperatur vil gi en stor påvirkning på landbruket. Med et endret klima i denne retningen vil belastningen på vannforekomstene øke, både i forbindelse med endret vannføring og økt fare for eutrofiering og tap av næringssalter og plantevernmidler. Samtidig øker faren for jordtap og forringelse av jorda ved utvasking og pakking. De mange tiltakene som er innført i landbruket for å redusere avrenning, og bedre kvaliteten på nærliggende vannforekomster kan bli «maskert» av en slik utvikling. Man vil altså ikke se resultat som forventet av f.eks. redusert fosfortilførsel pga. bidraget fra et varmere og våtere klima.

I 2015 ble en studie på temperaturøkninger i verdens sjøer publisert (O’Reilly m.fl., 2015). Den var den største i sitt slag - og også den første til å bruke en kombinasjon av satellittdata og langsiktige temperatur- og bakkemålinger. Totalt 235 innsjøer, som representerer mer enn halvparten av verdens ferskvannstilførsel, ble overvåket i minst 25 år. Forskerne fant at temperaturen i innsjøene stiger med et gjennomsnitt på 0,34 grader Celsius hvert tiår. Det er en større temperaturøkning enn i både havet og i atmosfæren (NIVA, nettartikkel).

Norske innsjøer var ikke representert i studien. Det var derimot rundt ti svenske innsjøer, og de store sjøene i Sverige viser samme trend, med en betydelig økning i temperatur. NIVA’s langtidsserie fra overvåkingen av Mjøsa, som representerer mer enn 40 års overvåkning, viser en generelt stigende trend med hensyn til temperaturen i de øvre vannlag. Fra 1970-tallet og fram til årene etter 2010 har middeltemperaturen økt med ca. 1,5 °C (NIVA, 2015). NIVA har på ad-hoc basis overvåket temperaturen i Hornindalsvatnet i Sogn og Fjordane fra 1994 til høsten 2015 (muligens fortsatt). Målingene viser at temperaturen i dypvannet har økt med cirka 0,3 grader siden målingene startet og frem til 2015. Middeltemperaturen har økt med anslagsvis en grad. Videre har episoder med dyp vintersirkulasjon avtatt eller blitt borte.

Det er sannsynlig at denne utviklingen også gjelder for Eikeren, og i enda større grad for Fiskumvannet og de andre grunnere innsjøene oppstrøms Eikeren. Hvilke konsekvenser dette vil ha, og når konsekvensene blir merkbare for økosystem og vannkvalitet, vil variere mellom de ulike vannforekomstene. Man kan anta at virkningene blir størst og først merkbare oppstrøms, eksempelvis Hillestadvannet. Større vannvolum vil dempe effekten i Eikeren, selv om samme trend vil bli observert her over en lengre tidsskala.

Algeoppblomstringer er anslått til å øke med 20% i innsjøer verden over i løpet av det neste århundret om temperaturen fortsetter å stige. Algeoppblomstringer som er giftige for fisk og dyr vil øke med 5% (NIVA, nettartikkel). Forskere ved NINA har fulgt Atnsjøen i tidligere Hedmark med satellittbilder av vegetasjon i nedbørsfeltet siden 1980-tallet, og selv målt biologien i sjøen siden 1999. Som Eikeren var også Atnsjøen i utgangspunktet en næringsfattig innsjø. Men det registreres at den blir stadig brunere med dårligere sikt ned i vannet. Dette sammenfaller med at nedbørsfeltet rundt Atnsjøen er blitt grønnere med mer biomasse, og stadig mer organisk karbon finner veien ut i sjøen. En tilsvarende utvikling er å forvente for Eikeren, der det er observert en lignende trend i tilgjengelig datamateriale.

I Eikeren ligger fosforinnholdet i dag typisk i overkant av 5 µg/l, men topper opp mot 20 µg/l er ikke uvanlig. I årene 2019 – 2020 har fosforkonsentrasjonen gjennomgående vært svært lave med målinger nesten utelukkende under 5 µg/l. Dette er et nivå som ikke ser ut til å gi grunnlag for større oppblomstringer. Vi vet imidlertid ikke akkurat hvor mye fosforinnholdet må øke før situasjonen kan bli mer slik den er i Bergsvannet. Eikeren er en mye større og dypere innsjø enn Bergsvannet. Muligens kan dette i seg selv være en beskyttende faktor mot oppblomstringer av slike cyanobakterier, men det er det ikke mulig å si noe sikkert om (NIVA, 2016b).

2021-05-20 | Side 68 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

De fleste årene tas det bare en prøve i løpet av sommeren for analyse av planteplankton, men Eikeren inngår i Miljødirektoratets prosjekt i store innsjøer, Økostor (NIVA, 2016c), og både i 2015 og 2019 ble det tatt prøver gjennom hele vekstsesongen (mai – oktober). I høstprøvene ble det bla. gjort funn av cyanobakterien Dolichospermum macrosporum. Denne arten er mer vanlig i næringsrike innsjøer, hvor det ikke er uvanlig at den har store oppblomstringer, men både i 2015 og i 2019 hadde den en lav forekomst i Eikeren.

Det er en risiko for at økte nedbørmengder resulterer i økt tilførsel av fosfor til Eikeren. Dersom det skjer i kombinasjon med fortsatt innpoding av cyanobakterier fra Bergsvannet, øker faren for oppblomstring av toksinproduserende cyanobakterier i Eikeren. Gitt den store samfunnsmessige betydningen Eikeren har, anbefaler vi som et tiltak at dagens overvåkingsprogram utvides, slik at det hvert år analyseres planteplankton gjennom hele vekstsesongen. Måling av klorofyll a gir et inntrykk av den totale mengden av planteplankton, men det er et stort behov for å få bedre innsikt i forekomsten av de artene som kan forringe vannet som drikkevannskilde. Det er også behov for å øke kunnskapen om sammenhengen mellom forekomsten av cyanobakterier i Bergsvannet og Eikeren. Enkelte år bør derfor også Bergsvannet inkluderes i et slikt overvåkingsprogrammet med månedlig analyse av planteplankton gjennom vekstsesongen.

3.2.7.2 Naturlig organisk materiale (NOM) – fargetallsutvikling Humus er de brunfargede forbindelsene som lekker ut når det kommer vann til jordsmonnet. Mengde humus kan måles som fargetall. Dette er en enkel måling relatert til vannets utseende, og er en meget vanlig parameter i bruk ved norske vannverk. Vegetasjon på land og i jord/vann er hovedkildene til humus - naturlig organisk materiale - (NOM) i innsjøer. Konsentrasjoner i innsjøer bestemmes av hvor mye som tilføres og hvor mye som forsvinner ved nedbryting og sedimentering. Tilførslene reguleres av vegetasjon og jordkarakter i nedbørsfeltet, samt klima og hydrologi. Nedbørsfelt som domineres av skog, tykt jordsmonn og myr har høyere konsentrasjon av organisk stoff og dermed mer avrenning av humus til vannkilden, enn nedbørsfelt med lite vegetasjon, mye fjell og tynt jordsmonn.

Økt innhold av organisk stoff i vannet reduserer kvaliteten på råvannet med hensyn på lukt og farge og påvirker en rekke forhold som angår driften av et vannbehandlingsanlegg. Farget vann har ingen direkte helsemessige konsekvenser, men ved klorering av drikkevann kan klor reagere med organisk stoff og danne forbindelser (trihalometaner, THM) som kan ha uheldige helsemessige konsekvenser. For høyt innhold av farge i råvannet kan også svekke strålingsintensiteten ved UV-bestråling. Råvann med for høyt fargetall må behandles for å tilfredsstille kravene i drikkevannsforskriften (anbefalt grenseverdi for rent vann er 20 mg Pt/l). Klimaendringer i form av økt nedbør og intensitet, økt temperatur, forlenget vekstsesong og høyere tregrense er kjente drivere for høyere fargetall i overflatevann.

Det har siden 1970 vært jobbet for å redusere sur nedbør, noe man i stor grad har klart. Denne reduksjonen har effekter som påvirker innsjøers farge, fordi sur nedbør bidrar til å holde NOM tilbake i jorda. Mindre sur nedbør bidrar til mindre surt jordsmonn. Noe som gjør organisk materiale i jorda mer vannløselig, og innsjøen brunere når det organiske materialet kommer ut i vannet. Det er også en viktig kobling mellom organisk materiale og transport av forurensninger lagret i jorda, slik som kvikksølv. Selv om avsetning av kvikksølv fra lufta avtar pga. mindre luftforurensning, kan økt avrenning av organisk materiale bidra til økte kvikksølvnivåer i innsjøene, ved at organisk materiale er en «transportør» for kvikksølv. Kvikksølv akkumuleres i næringskjeden, og jo høyere opp i næringskjeden, desto høyere konsentrasjoner av kvikksølv (Riise m.fl., 2018). Mht. SFVT sine funn av kvikksølv i ørret (Eikeren) og gjedde (Bergsvannet og Hillestadvannet) kan dette være en forklaringsvariabel.

Resultater fra NOMiNOR prosjektet (2014-2017) viser at NOM-innhold og fargetall vil øke for alle de undersøkte vannverkene i prosjektet, med en antatt økning i NOM innhold på 15-25 % frem mot år 2100 (Norsk Vann, 2018). I henhold til NOMiNOR er de viktigste driverne for økt NOM innhold i innsjøer økt

2021-05-20 | Side 69 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

temperatur og nedbørmengder. I områder med tynt jordsmonn vil ikke nødvendigvis kraftig nedbør føre til økning av NOM i vannkilden, her sees heller en avtagende konsentrasjon pga. kraftig fortynning i avrenningsvannet. Dette er bla. observert for Jordalsvannet i Bergen. Redusert løselighet til NOM påvirkes av økt ionestyrke, dette kan sees i vannkilder som har vært kalket (mer karbonater i vannet) og i områder som er påvirket av sjøsalt (kloridioner). Hvor mye jern som er i råvannet påvirker også fargetallet, men jern bidrar ikke inn i NOM.

Fargetallet i Eikeren er mellom 10 – 20 mg Pt/l, med en svakt stigende tendens. Ved råvannsinntakene (40 m og 50 m dyp) er fargetallet i samme størrelse, også her med en svakt stigende tendens For innsjøene oppstrøms er fargetallet mye høyere, med maksimale verdier opp mot 98 mg Pt/l. Bidrag til økt fargetall kommer hovedsakelig fra innsjøene oppstrøms, samt noe bidrag fra elver/ bekker som drenerer inn i Eikeren.

2021-05-20 | Side 70 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

3.3 Oppsummering

Visualisering av risikobildet i hvert delfelt - temakart I vedlegg 1 – 3 sees temakartene. For å differensiere påvirkningstypene er nedbørsfeltet delt i tre deler. Temakart 1 Holmestrand sør beskriver oppstrøms Eikeren t.o.m. Eidselva og krafttunnel, temakart 2 Holmestrand nord beskriver nærområdet til Eikeren innen Holmestrands kommunegrenser og temakart 3 Øvre Eiker beskriver nærområdet til Eikeren og Fiskumvannet innen Øvre Eikers kommunegrenser.

Kartene viser stedfestede forurensningskilder og -aktiviteter som kan påvirke råvannskvaliteten i Eikeren, herunder spredt avløp, kommunale pumpestasjoner og kommunale renseanlegg. Andre forurensningskilder som industri, campingplasser, gamle deponier og fyllinger er også markert. Innen landbruk vises lokaliteter for husdyrhold, fruktdyrking og gartneri.

I kartene er det også satt inn symboler for tilstand på vannkvalitet. Dette er en sirkel der fargen på inndelingene viser tilstand for enkeltparameterne fosfor, nitrogen og E. coli. Grønn og blå er god og svært god tilstand, mens gul, oransje og rød er moderat, dårlig og svært dårlig tilstand for de aktuelle parameterne. Sirkelen er plassert der de aktuelle vannprøvene er tatt. Tilstand er vurdert etter grenseverdier i vannforskriften (Tot. P og Tot. N) og SFTs veileder fra 1997 om klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann (for E. coli).

Vurderingene er kvalitative, og gjort mht. om forurensning kan redusere råvannskvaliteten for Eidsfoss VBA og Øvre Eiker Vannverk. Dette betyr f.eks. at utslipp av forurensninger langt oppstrøms i vassdraget blir vurdert til å ha mindre påvirkningsgrad for råvannskvaliteten i Eikeren, enn det et tilsvarende utslipp ville hatt nærmere råvannsinntakene. Dette er et gjennomgående prinsipp i denne farekartleggingen, og gjelder alle aktiviteter i nedbørsfeltet. Innsjøene oppstrøms Eikeren fungerer som naturlige sedimentasjonsbasseng, der store mengder næringsstoff og NOM blir avsatt, mens hygieniske forurensninger i større grad dør ut, utsettes for predasjon eller sedimenterer.

Påvirkningene på Eikeren er spredt over et stort areal, eksempelvis landbruk og spredt avløp. Den enkelte påvirkning kan i seg selv være liten, men det er sumeffekten av alle disse mindre påvirkningene som er viktig.

Påvirkninger Holmestrand sør De dominerende forurensningskildene fra dette oppstrøms delfeltet er avløp (spredt- og kommunalt), landbruk og effekter fra klimaendringer. Hovedtyngden av dagens industri, samt tidligere deponivirksomhet ligger også i dette delfeltet. Flere av disse bedriftene har et betydelig lokalt forurensningspotensial dersom de ikke blir driftet forskriftsmessig, eller ved uhell/ulykker. Eventuelle utslipp vil påvirke lokalt vannmiljø, men også bli dratt med strømmer nordover i vassdraget, noe som i sin tur ikke utelukker negativ påvirkning på Eikeren.

Hele nedbørsfeltet domineres av spredt avløp, med spesielt høy tetthet i Bergsvannet, nær utløpet til Eikeren. Som eksempel vil samlet fosforutslipp fra spredt avløp ved Heierstad ved Bergsvannet være i samme størrelsesorden som utslipp fra Eidsfoss RA. Det er tre kommunale renseanlegg i delfeltet. Overløp fra avløpsrenseanlegg og pumpestasjoner, spesielt Bollerudlia pumpestasjon og Eidsfoss RA, som ligger nær utløpet til Bergsvann, kan nå Eikeren i løpet av relativt kort tid avhengig av vær, vind og strømningsforhold.

Forurensing fra landbruk er i hovedsak knyttet til avrenning av næringssalter og jordpartikler, som igjen fører til økt eutrofi og økt fargetall. Landbruket er i så måte største kilde til fosfor. Generelt er denne utviklingen tydeligere jo lenger oppstrøms man kommer. Jo nærmere Eikeren man kommer vil landbruket også kunne

2021-05-20 | Side 71 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

bidra til hygienisk forurensning av drikkevannskilden. Men noen mikroorganismer (for eksempel parasitter) har lang overlevelse, og slik sett kan gjødselspredning og husdyr lenger oppstrøms i nedbørsfeltet likevel kunne påvirke drikkevannskilden negativt. Kjennabekken og Saubekken drenerer et større beiteområde og har utløp i Bergsvannet. Det meste av fulldyrket mark i delfeltet er korn, der det brukes ulike plantevernmidler. Analyser for plantevernmidler gjøres rutinemessig på rentvannet ved Eidsfoss VBA, men påvises ikke her.

Påvirkninger fra klimaendringer må sees i sammenheng med økt avrenning fra dyrket mark, beitemark og økt overløp fra avløpsanlegg. Ved antatt varmere og våtere vær vil det bli behov for økt innsats på tiltakssiden for å beholde dagens situasjon. Sagt på en annen måte så kan klimaendringer maskere den innsatsen som blir gjort i landbruket for å redusere avrenning av næringssalter og jordpartikler, eller den innsatsen som blir gjort for å sanere og oppgradere både kommunalt- og spredt avløp.

Delfeltet Holmestrand sør har den største samlede påvirkningen på Eikeren.

Påvirkninger Holmestrand nord I dette delfeltet er spredt avløp en dominerende kilde til hygienisk forurensning. Det er mange anlegg i dårlig stand, og flere av disse har utslipp til elv/bekk som drenerer inn i Eikeren, eller direkte til Eikeren. For kommunalt avløp så er det ledningsnett av nyere dato i Eidsfoss, der en antar liten grad av lekkasjer og ledningsbrudd. Det er ingen kommunale renseanlegg her, og ingen pumpestasjoner med overløp.

Arealet ellers er mindre preget av fulldyrket mark, sammenlignet med både Holmestrand sør og Øvre Eiker. Det er fjellområder der det drives skogbruk, to skogsfredningsområder og et større beiteområde på østsiden av Eikeren. Det forekommer varierende grad av hygienisk forurensning via tilførselsbekker fra beiteområder og turområder (beitedyr, vilt, fugl og mennesker).

Det er lagt til rette for en del friluftsaktiviteter og rekreasjon relativt nære råvannsinntaket til Eidsfoss VBA. Hvis folk ikke viser hensyn til at de benytter en drikkevannskilde til å rekreere i, vil dette skape mulighet for hygienisk forurensning helt ned til råvannsinntakene, spesielt i perioder uten stabilt sprangsjikt.

Forventede klimaendringer vil påvirke. Det vil sannsynligvis bli mer utvasking av NOM og fekalt materiale fra land inn til tilførselsbekker som drenerer inn i Eikeren. Økt fargetall, økt temperatur, mindre eller fraværende isdekke om vinteren, og lengre perioder uten stabilt sprangsjikt kan forventes.

Påvirkninger Øvre Eiker Også i dette delfeltet er det mye spredt avløp, og flere tilførselsbekker med høye E. coli verdier, spesielt Fiskumelva, Såsenbekken og Bollerudbekken. Det er noe kommunalt ledningsnett konsentrert rundt Fiskumvannet, og to avløpspumpestasjoner, men lite/ingen overløp. En kommunal avløpsledning krysser Fiskumvannet, dette medfører forurensningsrisiko ved ledningsbrudd, men det blir overvåket og er tatt opp som eget sjekkpunkt i ROS-analyse.

Jordbruket rundt Såsenbekken og oppstrøms Fiskumvannet er preget av korn og husdyrbruk. På vestsiden av Eikeren er det hovedsakelig fruktproduksjon. Frukttrærne står på grasdekt mark og man antar mindre avrenning av næringssalter og jordpartikler fra dette enn pløyd mark. Plantevernmidler brukes i både frukt og korndyrking, men det har så langt ikke blitt funnet plantevernmidler i råvannsprøver tatt ved Øvre Eiker vannverk. De høye E. coli verdiene man ser i Såsenbekken og Bollerudbekken kan også ha bidrag fra beitedyr tilhørende Sirikjerke- og Vestsiden beitelag, eller spredning av naturgjødsel. Det ligger et større gartneri med antatt avrenning til Såsenbekken hvor analyser av bekkevannet viser større fosforverdier nedstrøms enn det er oppstrøms gartneriet. Hvor stort bidraget fra gartneriet er i forhold til andre nærliggende fosforkilder er ikke vurdert.

2021-05-20 | Side 72 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Forventede klimaendringer vil påvirke råvannskvaliteten ved Øvre Eiker vannverk på samme måte som beskrevet for de to andre delfeltene.

Denne delen av Eikeren ligger nærme Fiskumvannet, og vil ved gitte vær og strømningsforhold kunne bli påvirket av vann som strømmer inn fra Fiskumvannet. Det er i den forbindelse iverksatt et eget program for strømningsmåling for å undersøke omfanget av slik tilbakestrømming fra Fiskumvannet og inn i Eikeren. Resultatene fra disse undersøkelsene er forventet å foreligge innen utgangen av 2021.

2021-05-20 | Side 73 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

4 Modellering av forurensningsspredning i Eikeren En rekke faktorer påvirke strømnings- og spredningsmønsteret i en stor innsjø som Eikeren. Dette kapitlet beskriver simuleringer utført for å undersøke i hvilken grad tilførsel av forurensninger i innsjøen kan påvirke råvannsinntakene.

Prosjektet hadde som utgangspunkt at det skulle utføres simuleringer av Eikeren ned til Sundet og modellen inkluderer derfor ikke «tilbakestrømning»4 fra Fiskumvannet inn i Eikeren, siden dette i stor grad vil påvirkes også av forhold i Fiskumvannet. Det er i forbindelse med rapporten igangsatt et tilleggsarbeid hvor det utføres kontinuerlige målinger av strømningsretning som funksjon av vanndyp, for å se på når og i hvilken grad slike situasjoner inntreffer. De første resultatene fra vintermånedene viste noen korte perioder med noe tilbakestrømning i overflatesjiktet. Målingene vil analyseres nærmere med tanke på risiko for forurensning til råvannsinntak, sammen med data fra andre årstider når disse foreligger. Resultatene fra arbeidet forventes ferdigstilt senhøstes 2021.

4.1 Generelt Simuleringene av sirkulasjon, temperaturutvikling og forurensningsspredning i prosjektet er utført med programvaren ANSYS CFX (www.ansys.com/). Dette er et ledende såkalt «generelt» CFD-program (CFD fra eng. Computational Fluid Dynamics). Betegnelsen innebærer at programmet kan settes opp for, og analysere, nærmest alle typer problemstillinger knyttet til strømninger i fluider (altså både gasser og væsker).

Programmet er i dette arbeidet satt opp spesifikt for sesongsimulering av en innsjø og ikke som en typisk «CFD-simulering» hvor en vanligvis ser på kortere tidsperioder og mindre geografiske utstrekninger, men med en høyere oppløsning. Modelloppsettet benytter tilsvarende oppløsning i tid og rom som det er gjort i mange andre tilsvarende studier (se f.eks. NIVA, 2016a).

En fordel med å benytte et slikt program er at det er bygd opp rundt en komplett tredimensjonal beskrivelse av strømningsfysikken. Dette er det en på fagspråket kaller en «ikke-hydrostatisk modell». Mange andre programmer som benyttes for liknende analyser er basert på en forenklet behandling av den vertikale hastighetskomponenten gjennom en såkalt «hydrostatisk modell». En ikke-hydrostatisk modell vil i utgangspunktet kunne beskrive vertikale strømninger bedre enn en hydrostatisk modell, og vil kunne være fordelaktig når en skal se på f.eks. hvordan en innsjø sirkulerer.

En essensiell del av en slik modellering er å definere grensebetingelser som beskriver kontakten mellom «omverdenen» og innsiden av modellområdet. For denne simuleringen dreier dette seg om varme-, kraft- og massebalanse langs overflaten av vannet. Data for disse påvirkningene er hentet inn løpende, dvs. som funksjon av tid, fra den meteorologiske mesoskala-modellen WRF (Weather Research and Forecasting Model). Disse dataene representerer re-kjøringer i ettertid («hindcasting») fra en global værdatabase ned til et finere oppløst beregningsnett. Det er her benyttet data med oppløsning på 4 km og valgt det punktet som ligger nærmest senter av Eikeren. Det anses at dette er en god måte å hente inn data til å drive innsjømodellen, da datasettet er mer komplett enn data fra de fleste målestasjoner, og i utgangspunktet kommer fra akkurat det stedet en skal se på, altså her Eikeren.

I dette arbeidet er det utført simulering av to separate år med svært ulik vintersesong. Disse periodene går fra sommer til sommer. Den første simuleringen strekker seg fra 1. juli 2017 til 1. juli 2018, mens den andre går fra 1. juli 2019 til 31. mai 20205. Det første av disse årene la det seg isdekke på Eikeren, men ikke det andre året.

4 Strømning fra Fiskum til Eikeren kan oppstå pga. vind, temperaturforskjeller, eller endring i vannstand pga. ulikt tilsig eller regulering. 5 Det siste året er kun 11 måneder da det ikke var tilgjengelige data etter 31. mai 2020 på tidspunktet modellen ble satt opp.

2021-05-20 | Side 74 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

De høyeste måleverdiene for E. coli som er registrert ved Eidsfoss VBA i disse årene var vinteren 2019 til 2020, og det var derfor spesiell interesse for å se dette året opp mot, det som i utgangspunktet anses å kanskje være et mer vanlig år som det fra 2017 til 2018. Året mellom de valgte årene, dvs. sommer 2018 til sommer 2019, kan sies å ha hatt en vinter med temperaturforhold som lå mellom de to utvalgte.

4.2 Modellering

Geometri og beregningsnett Figur 4.1 viser bunngeometrien (batymetrien) som er benyttet. Da det ikke fantes tilgjengelig profesjonelt oppmålte dybdedata fra nyere tid, ble det eksisterende dybdekartet på papir fra 1976 digitalisert spesielt for bruk i dette prosjektet.

Det tredimensjonale vannvolumet ble så delt inn i et beregningsnett på 185.000 heksaedriske celler. Den horisontale oppløsning er gjennomsnittlig 75 m, men har noe finere oppløsning i smalere områder som innerst mot Eidsfoss, og mellom land og Hesthammarøya. Figur 4.2 viser dybden i modellen og den horisontale inndelingen av beregningsceller.

I vertikalretningen er det 57 lag med oppløsning på 1 meter ned til 20 meters dyp, 2 meters oppløsning derfra og ned til 50 meters dyp, og 5 meter videre nedover. Det er et par lag med gradvis varierende lagtykkelse i områdene der vertikal oppløsningen endres. Figur 4.3 viser beregningscellene for et snitt gjennom modellen.

Figur 4.1 3D-modell av batymetrien i Eikeren (digitalisert papirkart fra 1976), sett fra Eidsfoss.

2021-05-20 | Side 75 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Figur 4.2 Dybde i modellen for Eikeren, samt beregningsnett i horisontalplanet vist langs overflaten.

Figur 4.3 Snitt gjennom beregningsvolumet som viser størrelse av beregningsceller som funksjon av dybde.

2021-05-20 | Side 76 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Meteorologiske inngangsdata En rekke meteorologiske parametere er med på å bestemme varmeovergangen langs innsjøens overflate, samt vindens påvirkning på vinddrevet strøm og turbulens i vannet. Som beskrevet i kapittel 4.1 er det i modelleringen benyttet et datasett hentet inn fra den meteorologiske mesoskalamodellen WRF. Dataene er lagt inn for hver hele time gjennom simuleringsperiodene og interpolert mellom disse verdiene.

Kort oppsummert benyttes dataene slik

• Vindhastighet og -retning fra WRF brukes til å regne ut skjærkrefter fra vinden langs vannoverflaten i henhold til formler fra Wu (1980).

• Lufttemperatur og vindstyrke fra WRF gir varmeovergangstallet for konvektiv (følbar) varme ut fra vanlige formler dette og metodikken som er beskrevet i Verburg og Antenucci (2010).

• Lufttemperatur, fuktighet, lufttrykk og vindstyrke fra WRF gir varmeovergangstallet for latent varme («fordampning») ut fra vanlige formler dette og metodikk beskrevet i Verburg og Antenucci (2010).

• Soloppvarming bestemmes av inngående stråling fra WRF, som varierer over året og dagen, og inkluderer effekten av skydekke. Det er benyttet en Albedo-verdi på 0.03 for vannoverflaten, dvs. at 97 % av solenergien absorberes nær vannets overflate.

• Inngående andel av varmestrålingen hentes fra WRF, mens utgående andel baseres på Stephan- Boltzmanns lov og en emissivitet for vannoverflaten på 0,94.

• Nedbørsmengde hentes inn fra WRF, inndelt som «regn» og «snø». Nedbørens temperatur settes lik luftens temperatur. Ved snø som faller i åpent vann tas det i tillegg hensyn til frigitt smelteenergi.

• Is som legger seg på vannet er modellert forenklet, uten å regne på eller ta inn data for islagets tykkelse eller snølaget på isen. I modellen gjøres dette ved at overflaten holdes på null grader Celsius i perioden hvor det antas at det ligger is på vannet, samt at vindkreftene settes lik null.

Vanntilførsel og -uttak Det er lagt inn 16 ulike kilder/sluk hvor vann tilføres eller tas ut av Eikeren. Navn og plassering av tilførselspunkter er vist i figur 4.4. Forbindelsen til Fiskumvannet, der vann i prinsippet kan gå både inn og ut, er også inkludert.

Ut fra logget vannmengde fra EVIKS er simuleringene kjørt med konstant uttak på hhv. 500 liter/sekund fra Eidsfoss VBA og 20 liter/sekund fra Øvre Eiker vannverk. I virkeligheten varierer disse tallene noe over tid, men dette antas å ha liten betydning for simuleringene.

Total årlig vanntilførsel fra de ulike kildene er hentet ut fra NVEs database NEVINA i form av hhv. areal for de ulike nedbørsfeltene og årlig avrenning (for normalperiode 1961-90). Noen mindre tilførselspunkter som ikke ligger inne i denne databasen, ble lagt inn basert på enkle antagelser gjort av Norconsult. Tabell 4.1 oppsummerer verdiene for nedbørsfeltene og årsgjennomsnittet for vanntilførselen.

2021-05-20 | Side 77 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Figur 4.4 Modell av Eikeren med tilførselspunkter for vann.

Tabell 4.1: Totalt årlig bidrag fra de ulike kildene for tilført vann.

2 2 Lokalitet Nedbørsfelt [km ] Avrenning (QN) [l/s km ] Vannføring [l/s] Bollerudbekken 2,5 18,3 46 Eidselva 180 18,6 3348 Gullikbunnbekken 1,2 22,6 27 Hakavika (område) 0,3 10 3 Hamrebekken 7,2 22,9 165 Karen Tollers bekk 0,3 14,8 4 Østerudbekken 3 22,9 69 Ramsbekken 0,9 24,4 22 Såsenbekken 3,7 15,5 57 Storelva og Vesleelva 26,7 29,4 785 Surka 4,3 26,4 114

Tidsvariasjoner i vanntilførselen Det virket rimelig å anta at variasjoner i tilsig gjennom året (flom etc.) ville kunne ha en stor betydning for spredningsmønsteret i Eikeren. For å få med slike effekter var det nødvendig å legge inn denne typen variasjoner i vannføringsdataene. Det var derimot ikke tilgjengelig tidsoppløste data fra noen av tilførselspunktene direkte til selve Eikeren.

2021-05-20 | Side 78 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Som en antatt forholdsvis god tilnærming, ble vannføringsdata fra Fiskumelva, der det finnes kontinuerlige måledata kort oppstrøms for Fiskumvannet, benyttet for å «skalere» tilførselen til Eikeren. Med dette menes det at vannføringen fra de ulike kildene til Eikeren ble satt til å variere proporsjonalt og synkront med Fiskumelva, men fortsatt med total årlig vannmengde som registrert i NEVINA.

Slik skalering ble gjort for alle tilløp til Eikeren, bortsett fra Eidselva og Eidsfoss kraftverk. Vannet i disse to punktene kommer begge fra det regulerte Bergsvannet og representerer i sum de største bidragene til Eikeren. Tilførselen til Bergsvannet varierer mye gjennom året og reguleringen av vannet har også stor effekt på variasjonene i tilførselen til Eikeren. Eidsfoss kraftverk har ikke data tilgjengelig for faktisk regulering.

Siden det ble antatt at variasjonene i vannføring fra Bergsvannet, og det at vanntemperaturen der kan avvike betydelig fra Eikeren, kan ha signifikant betydning for spredningsmønsteret i Eikeren og potensielt råvannsinntaket til Eidsfoss VBA i flomsituasjoner. For å få en økt realisme inn i vurderingen ble det derfor lagt inn en enkel «manuell» regulering av Bergsvannet.

I reguleringsmodellen er tidsvariasjonene i tilstrømningen til Bergsvannet definert på samme måte som tilsigene direkte til Eikeren (dvs. proporsjonale og synkrone med Fiskumelva). Det er videre satt en minstevannføring i både elva og kraftverket på 0,5 m3/s. Kraftverket reguleres så opp og ned (maksimalt 4,8 m3/s) for å unngå for store variasjoner i Bergsvannet, samt for å ha relativt fullt magasinet ved inngangen til antatte tørre perioder, og vise versa. Ved flom som ikke kan dekkes ved kjøring av kraftverket eller fylling av magasinet slippes det mer vann ut i elva.

Det er vanskelig å si hvor lik denne reguleringen er den faktiske situasjonen ved samme tidspunkt, men det antas at den reproduserer langt mer realistiske flomsituasjoner enn det en ville hatt hvis en antok enten konstant tilsig eller uregulert tilstrømning.

Figur 4.5 viser resulterende fordeling av tilført vann ved Eidsfoss. For året 2017 til 2018 kan en legge merke til at det er en stor flom i elva i siste del av april og begynnelsen av mai. I året 2019 til 2020 er det ikke noen vårflom, men derimot to mindre høstflommer som bidrar til økt tilførsel ved Eidsfoss.

2021-05-20 | Side 79 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Figur 4.5 Tilført vann ved Eidsfoss, samt endringer i vannstand i Bergsvannet. Øverst: sommer 2017 til sommer 2018. Nederst: sommer 2019 til sommer 2020.

2021-05-20 | Side 80 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Tidsvariasjoner av vanntemperatur i tilsigene Bergsvannet omtales gjerne som «det varme vannet» i betydningen av at vannet her er varmere enn Eikeren på sommerstid. Fysisk sett vil et mindre og grunnere vann vanligvis følge variasjonene i årstidene tettere enn det et stort og dypt vann som Eikeren gjør. Dette betyr at tilført vann fra Bergsvannet vil kunne være betydelig varmere en Eikeren på våren og kaldere enn Eikeren på høsten. Dette kan bla. ses tydelig fra de kontinuerlige temperaturmålingene som ble utført i 2010 (NIVA, 2011).

For å tilnærme disse forholdene, ble det lagt inn en temperaturvariasjon for tilførselen fra Bergsvannet, som er koblet til midlere overflatetemperatur i Eikeren på samme tidspunkt, men med et forhåndsantatt avvik som varierer over året. Temperaturforskjellene ble satt basert på et overslag ut fra målingene fra 2010. Maksimal over- og undertemperatur på tilført vann fra Bergsvannet er ca. ±3 °C. Plott av resulterende temperatur er vist i resultatkapitlet.

Vann fra de andre tilsigspunktene ble gitt temperatur lik døgnmiddelet av lufttemperaturen. Dette anses som realistisk for mindre bekker, mens Storelva og Vesleelva nok har en større termisk treghet og kunne hatt en mer detaljert modellering.

Minimumstemperaturen for alt tilført vann ble satt til 0,5 °C.

Spredning av tilført vann Det er lagt inn separate sporingsvariable for hvert tilførselspunkt definert i Figur 4.3. Dette innebærer at konsentrasjon av vann fra hvert sted kan følges individuelt. Konsentrasjonene skal representere E. coli- nivåer og det er derfor lagt inn en utdøingsrate i beregningen. Denne varierer med temperatur og har halveringstid på hhv. 1 døgn ved 20 °C, lineært økende til 4,5 døgn ved 4 °C. Dette er typiske verdier som er benyttet i flere andre studier (f.eks. NIVA, 2016a).

I resultatkapitlet presenteres beregnet spredning først som «relativ konsentrasjon», altså hva konsentrasjonene er på et gitt sted, delt på hva den var da den kom inn i Eikeren. Deretter presenteres de samme verdiene skalert med hhv. en antatt maksimalverdi og en midlere verdi fra E. coli-målinger, slik de er beskrevet tidligere i rapporten og i temakart. Tabell 4.2 lister opp de benyttede verdiene.

Tabell 4.2: Maksimale og midlere verdier for E. coli i de ulike tilførselspunktene.

Lokalitet E. coli maks E. coli middel Bollerudbekken 24000 8017 Eidselva 201 18 Gullikbunnbekken 14 11 Hakavika (område) 4600 3015 Hamrebekken 170 170 Karen Tollers bekk 73 32 Oesterudbekken 870 525 Ramsbekken 14 11 Såsenbekken 3100 442 Storelva og Vesleelva 1,3 1,3 Surka 16 7

2021-05-20 | Side 81 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Andre modelleringsdetaljer I en slik strømningsmodell må oppløsning i tid (tidssteg) settes ut fra matematiske kriterier for den numeriske stabiliteten til metoden. Ved den aktuelle typen strømning er det først og fremst oppdriftskreftene i vannet som bestemmer hvor lange tidssteg det er mulig å ta. Vannets tetthet er størst ved 4 °C og avtar raskere jo lenger en er unna denne verdien. Tidsstegene kan være størst når vannet har forholdsvis lik temperatur i dybden, altså rundt de tider sirkulasjon inntreffer, men må være betydelig mindre når det er kraftig termisk sjiktning. I beregningen ble steglengden tilpasset automatisk for å oppnå matematisk konvergens innenfor hvert tidssteg, og varierte mellom ca. 1 minutt sommerstid og opptil 15 minutter ved høstsirkulasjonen.

For å beskrive turbulensen er det benyttet en Eddy-viskositetsmodell basert på referansen (Kämpf, 2017). Det kan bemerkes at det i standard CFD-simuleringer, og i noen innsjømodeller, benyttes «dynamiske turbulensmodeller» (som f.eks. k-) hvor det løses ekstra differensiallikninger for turbulensen og dens innvirkning. Det ble derimot ikke funnet noen fordel ved å benytte en slik modell i dette arbeidet, og det er da heller ikke det vanligste å gjøre i andre innsjømodeller. De mer kompliserte turbulensmodellene viste seg å gi en mindre robust løsning enn modellen som er benyttet.

Simuleringsmodellen inkluderer Coriolis-krefter, dvs. effekten som trekker vann i bevegelse mot høyre på den nordlige halvkule, som vil ha en viss effekt i en innsjø av Eikerens størrelse.

4.3 Resultater Simuleringsmodellen beskriver tidsoppløst strømningshastighet og -retning, temperatur og konsentrasjoner for 11 separate «vannkonsentrasjoner» i alle deler av beregningsvolumet. Dette gjør at det er veldig mye data som analyseres og kan presenteres. Det er et tid- og plasskrevende arbeid å presentere dette på en god og forståelig måte i en rapport. Fokus er derfor lagt på å først presentere hovedresultatene for når det kan oppstå redusert kvalitet på råvanninntakene, og deretter på å analysere et par av disse situasjonene i mer detalj.

Grad av påvirkning fra tilførselsbekker og elver ved råvannsinntakene Figur 4.6 viser grad av påvirkning av tilførselsbekker og elver ved råvannsinntaket til Eidsfoss VBA («relativ konsentrasjon»). Det første en kan legge merke til er at alle kildene er tegnet inn i de samme figurene, og at det er vanskelig å skille mellom alle de separate linjene fordi de fleste har svært små verdier.

De klart høyeste verdiene finnes for Eidselva (inkluderer Eidsfoss kraftverk) og sammenfaller med perioder med stor vanntilførsel herfra. En periode under vårflommen 2018 ligger verdien på rundt 20 %, mens den ligger på 10 % i slutten av november 2019.

En viktig faktor å ta med i betraktningen her er at tallene inkluderer utdøingsrater som antatt for E. coli. Det er derfor en stor effekt av at strømhastighetene blir større ved stor tilførsel, og at vannet dermed beveger seg lengre før konsentrasjonen synker enn ved en lavere tilførsel. De høye verdiene kommer derfor både av stor tilførsel - og av høy strømningshastighet.

Relativ konsentrasjon av vann fra Eidselva ved Eidsfoss VBA er av størrelsesorden 1 % store deler av høst og vinter, mens vannet er isfritt. Verdiene er derimot svært lave i perioden der innsjøen er islagt (i disse beregningene fra begynnelsen av februar til midten av april i 2018) og hele sommeren.

De andre bidragene ved dette råvannsinntaket er svært små. Den eneste som kan ses å ha en viss verdi i figurene er vann fra Surka i en periode i begynnelsen av desember 2019.

2021-05-20 | Side 82 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Figur 4.7 viser tilsvarende tall for Øvre Eiker vannverk. En kan legge merke til at alle verdiene er betydelig mindre enn det som er tilfellet for vann fra Eidsfoss i sørdelen av Eikeren (y-aksene går til 0,35 og 0,5 %). Det neste en kan legge merke til at Såsenbekken gir det klart største bidraget ved råvannsinntaket.

Figur 4.6 Grad av påvirkning av tilførselsbekker og elver ved råvannsinntaket til Eidsfoss VBA.

2021-05-20 | Side 83 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Figur 4.7 Grad av påvirkning av tilførselsbekker og elver ved råvannsinntaket til Øvre Eiker vannverk.

Beregning av teoretiske E. coli verdier i råvannsinntakene Verdiene som ble presentert i forrige delkapittel kan skaleres med antatte tilførselsverdier for E. coli for å se på mulige konsentrasjoner i råvannsinntakene. Noe som er viktig å huske på her er at dette er teoretiske verdier som representerer en situasjon hvor det er en konstant konsentrasjon i de ulike punktene, gitt av verdiene i Tabell 4.2.

Figur 4.8 viser beregnede E. coli-verdier ved råvannsinntaket til Eidsfoss VBA og maksimale konsentrasjoner. En ser at kurvene likner på de relative konsentrasjonene, men at Surka ikke ses her pga. at konsentrasjonsverdiene derfra er relativt små i forhold til Eidselva.

En kan ellers legge merke til at toppen i kurven for sommer 2019 til 2020, sammenfaller helt med den høyeste verdien som er målt i råvannsinntaket. I målingen ble det registrert en verdi på 6 E. coli/100 ml den 25. november 2019.

En kan ikke se noen slik sammenheng for året 2017-2018. Dette kan selvfølgelig skyldes både at det var lav konsentrasjon i tilført vann og at flommen ikke forløp som modellert ut fra reguleringen i denne simuleringen.

De tilsvarende plottene for midlere konsentrasjon av E. coli er ikke vist, da de ser helt like ut, kun med den forskjell at verdiene er ca. en tidel av maksimalverdien.

2021-05-20 | Side 84 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Figur 4.8 Beregnede teoretiske konsentrasjoner av E. coli ved Eidsfoss VBA og maksimal konsentrasjon i tilført vann.

Figur 4.9 viser tilsvarende kurver for råvannsinntaket til Øvre Eiker vannverk. Når en tar hensyn til antatte verdier i tilførselsvannet er det to kilder som trer tydelig fram og som potensielt kan gi betydelige bidrag i råvannsinntaket. Dette gjelder i tillegg til Såsenbekken, som hadde høyest relativ konsentrasjon, også Bollerudbekken. Dette skyldes at denne bekken har svært høye innløpsverdier i beregningen (se Tabell 4.2).

En kan videre legge merke til at det er lave verdier i den islagte perioden, fra februar og ut første del av april i 2018, mens det er betydelig større verdier i den samme perioden i 2020, hvor Eikeren var isfri.

Figur 4.10 viser beregnede verdier for midlere konsentrasjon i Tabell 4.2. En ser her at Bollerudbekken har noe høyere verdier enn Såsenbekken.

2021-05-20 | Side 85 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Figur 4.9 Beregnede teoretiske konsentrasjoner av E. coli ved Øvre Eikers vannverk og maksimal konsentrasjon i tilført vann.

2021-05-20 | Side 86 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Figur 4.10 Beregnede teoretiske konsentrasjoner av E. coli ved Øvre Eikers vannverk og middelkonsentrasjon i tilført vann.

Årstidsvariasjoner og sirkulasjonsmønster Figur 4.11 viser øverst temperaturutviklingen gjennom året fra simuleringen for året 2017 til 2018. En kan legge merke til at dypvannet varierer langsomt mellom ca. 4 °C og 6 °C ved råvannsinntaket til Eidsfoss VBA. Den maksimale vanntemperaturen når opp til ca. 18 - 19 °C i simuleringsperioden. Den nederste delen av figur 4.11 viser temperaturen i de samme punktene for året 2019 til 2020. En kan her se at en mild periode i januar og februar gjør at det raske temperaturfallet, i perioden før det fryser, aldri inntreffer.

Vanntemperaturen i Eikeren er forholdsvis lik i alle dyp fra midten av november til midten av januar, da overflatevannet blir kaldere og rakt faller mot frysepunktet.

En ser ellers at den modellerte tilstrømningen fra Bergsvannet ligger noen grader over Eikeren vår og sommer og noe lavere høst og tidlig vinter.

Figur 4.12 viser temperaturfordelingen i Eikeren ved tre utvalgte tidspunkt, hhv. 1. august 2017, 1. januar 2018 og 15. april 2018. En ser at vannet har en typisk sommersjiktning i det første tilfellet, mens vannet har nær samme temperatur i dybden ved årsskiftet, og et kaldt lag like ved frysepunktet idet isen akkurat har sluppet.

2021-05-20 | Side 87 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Figur 4.11 Beregnet temperaturutvikling gjennom året, hhv. 2017 til 2018 (øverst) og 2019 til 2020 (nederst).

2021-05-20 | Side 88 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Figur 4.12 Beregnet temperaturfordeling i et snitt gjennom Eikeren hhv. 1. august 2017 (øverst), 1. januar 2018 (midten) og 15. april 2018 (nederst). Figurene er skalert 10 ganger i vertikalretningen. Merk: ulike fargeskalaer.

2021-05-20 | Side 89 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Eksempel: spredningsbilde ved Eidsfoss den 25. november 2019 Figur 4.13 viser relativ konsentrasjon av vann fra Eidsfoss ved maksimalverdien som inntraff 25. november 2019. En ser her at vannet «renner» langs bunnen mens det gradvis tynnes ut. Dette er ytterligere illustrert i Figur 4.14, hvor det er lagt en isoflate som omhyller vannet med mer enn 5 % vann fra Eidselva.

Figur 4.15 viser temperaturfordeling og strømningsmønster. Det en kan legge merke til her er at det kommer kaldt vann fra Bergsvannet og at dette strømmer langs bunnen. Det er også nordavind og overflatevannet presses mot sørenden av vannet. Dette kan ses fra de svarte vektorene som indikerer strømningen i overflaten. Strømningen like over bunnen går i den motsatte retningen og er vist med hvite vektorer.

Legg merke til at oppløsningen i beregningen ikke er stor nok til å beskrive strømningen rett ved tilførselsspunktene.

Figur 4.13 Relativ konsentrasjon av tilført vann fra Eidselva og Eidsfoss kraftverk, langs bunnen og et dybdesnitt. Tilførselspunkter og Eidsfoss VBAs råvannsinntak er markert med sirkler.

2021-05-20 | Side 90 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Figur 4.14 Isoflate (blå) som avgrenser volumet hvor det er 5 % eller høyere konsentrasjon av vann fra Eidselva og Eidsfoss kraftverk. Tilførselspunkter og Eidsfoss VBAs råvannsinntak er markert med sirkler.

Figur 4.15 Temperatur i overflaten og langs et snitt, vist med fargeskala. Strømningsbildet i overflaten er vist med svarte vektorer og strømningen langs bunnen med hvite vektorer.

2021-05-20 | Side 91 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Eksempel: spredningsbildet ved Eidsfoss den 21. april 2018 Ved dette tidspunktet ser en annen situasjon som også gir høye verdier av vann fra Bergsvannet ved råvannsinntaket til Eidsfoss VBA. Ved dette tidspunktet er det stort tilsig av flomvann som er betydelig varmere enn vannet i Eikeren. Det er strøm sørover i innsjøen og det varme vannet legger seg derfor i utgangspunktet som en «pute» inne ved Eidsfoss. Vannet kjøles ned og transporteres nordover, sannsynligvis både som en konsekvens av større tetthet enn overflatevannet, og som en kompensasjonsstrøm rettet mot overflatestrømmer.

Legg merke til at oppløsningen i beregningen ikke er stor nok til å beskrive strømningen rett ved tilførselspunktene.

Figur 4.16 Relativ konsentrasjon av tilført vann fra Eidselva og Eidsfoss kraftverk, langs bunnen og et dybdesnitt. Tilførselspunkter og Eidsfoss VBAs råvannsinntak er markert med sirkler.

2021-05-20 | Side 92 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Figur 4.17 Isoflate (blå) som avgrenser volumet hvor det er 10 % eller høyere konsentrasjon av vann fra Eidselva og Eidsfoss kraftverk. Tilførselspunkter og Eidsfoss VBAs råvannsinntak er markert med sirkler.

Figur 4.18 Temperatur i overflaten og langs et snitt, vist med fargeskala. Strømningsbildet i overflaten er vist med svarte vektorer og strømningen langs bunnen med hvite vektorer.

2021-05-20 | Side 93 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

5 Rammebetingelser og myndighetsutøvelse Tiltakene man må eller ønsker å iverksette for å sikre eller bedre vannkvaliteten i Eikeren bør være forankret i de rammebetingelser man har til rådighet. Rammebetingelser er det regelverket i form av lover og forskrifter som beskytter vannkilden mot uheldige påvirkninger (forurensninger). Det har skjedd en stor utvikling i rammebetingelsene de senere år. Dagens lovverk, spesielt drikkevannsforskriften, plan- og bygningsloven, forurensingsloven og vannforskriften, står sterkt i forhold til beskyttelse av drikkevannskilder og nedbørsfelt. Som vannverkseier er det viktig å bruke de muligheter som faktisk foreligger i rammebetingelsene for beskyttelse av råvannskilden.

5.1 Samhandling Vannverkseier/kommunene har etter drikkevannsforskriften ansvaret for å forvalte og ivareta drikkevannskilder med nedbørsfelt. Dette må gjøres i samarbeid med andre regionale og statlige myndigheters regulering av ulike aktiviteter som foregår i nedbørsfeltet. For å unngå unødige konflikter mellom brukerinteresser og drikkevannsinteresser, er det viktig at ulike myndigheter samhandler om retningslinjene for hvordan arealet rundt drikkevannskilden skal forvaltes. Et mål må være å sikre en enhetlig og konsistent håndtering og saksbehandling av alle forhold som påvirker drikkevannskilden og nedbørsfeltet med behov for samarbeid mellom lokale, regionale og sentrale myndigheter. Et spesielt viktig punkt i denne sammenheng er forholdet mellom drikkevannsforskriften og vannforskriften, hvor forvaltningen selv har avdekket et behov for større grad av samhandling (Norsk Vann, 2020).

Norge har via EØS avtalen forpliktet seg til å følge opp gjennomføringen av EU sitt rammedirektiv for vann (vanndirektivet). Dette implementeres i norsk rett gjennom vannforskriften. Vannforskriften jobber mot god økologisk og kjemisk tilstand på vannforekomstene, men mange mikroorganismer fra fekal opprinnelse, som kan gi vannbåren sykdom, kan overleve svært lenge også i sunne økosystem.

Drikkevannsforskriften har folkehelse som fokus. Formålet med denne forskriften er å beskytte menneskers helse ved å stille krav om sikker levering av tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann som er klart og uten fremtredende lukt, smak og farge. Drikkevannsforskriften er med det strengere, mer detaljert, og førende for tiltak i nedbørsfelt til drikkevannskilder. Så langt kan det virke som det har eksistert et unaturlig skille mellom disse to forskriftene i norsk vannforvaltning, selv om begge forskrifter jobber i retning av god råvannskvalitet. I forvaltningen av nedbørsfelt er det viktig å bruke de muligheter begge forskrifter gir.

5.2 Kort om sentrale lover og forskrifter

Forskrift om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften) Drikkevannsforskriften har hjemmelsgrunnlag i lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven), lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) og lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven). Etter matloven er det tilsyn med produksjon og omsetning av vann til drikke og matproduksjon som er i fokus. Etter folkehelseloven legges det også vekt på kommunens ansvar for å sikre at befolkningen faktisk har nødvendig tilgang til trygg og sikker vannforsyning ut fra et folkehelseperspektiv.

Formålet er tidligere nevnt i 5.1.1. Forskriften (oppdatert 2017) gir bedre rettslig grunnlag for restriksjoner i arealer rundt drikkevannskilder, og skal dekke et økende behov for regulering av ansvar mellom berørte kommuner der det er samarbeid om vannforsyningen. Farekartlegging er grunnlaget for planlegging, kontroll og tiltak (§ 6). Drikkevannsforskriften § 4 er aktuell for å hjemle forbud mot å forurense drikkevannskilde og nedbørsfelt. Se veileder til drikkevannsforskriften (Mattilsynet, 2019) for mer detaljert informasjon.

2021-05-20 | Side 94 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

§ 12 omhandler beskyttelsestiltak. Bestemmelsen er rettet mot vannverkseier. Vannverkseier skal beskytte råvannskilden og nedbørsfelt mot forurensning med nødvendige tiltak. Når det planlegges hvilke tiltak som er nødvendig skal det tas utgangspunkt i farekartleggingen. Når vannverkseier har et behov for samarbeid med kommunen, er det en plikt til å informere kommunen om dette.

Kommunens plikter er omtalt i § 26. Det kommunale ansvaret for drikkevann i arealforvaltningen framkommer klart av § 26 i drikkevannsforskriften. Bestemmelsen retter seg mot kommuner i egenskap av å være kommuner, ikke vannverkseiere. Kommunen skal i samsvar med folkehelseloven kapittel 2 ta drikkevannshensyn når den utarbeider arealdelen av kommuneplanen og reguleringsplaner, samt når den gir tillatelser etter relevant regelverk. Kommunen skal om nødvendig ta initiativ til interkommunalt plansamarbeid for å ivareta drikkevannshensynet der vannforsyningssystemet ligger i flere kommuner. Denne plikten er også omtalt i forarbeidene til plan- og bygningsloven. Kommunen skal i samarbeid med vannverkseieren vurdere behovet for restriksjoner for å beskytte råvannskilder og nedbørsfelt. Dette gjelder også i forbindelse med planarbeid etter plan- og bygningsloven.

Plan- og bygningsloven Kommunene er myndighet etter plan- og bygningsloven. § 2 i denne loven sier:

• Planlegging etter loven skal legge til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn.

• Gjennom planlegging og ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet.

• Ved planlegging etter loven her skal det spesielt legges til rette for å sikre barn gode oppvekstsvilkår.

• Ulovlighetsoppfølging

Det går fram av plan- og bygningsloven § 6-1 at regjeringen hvert fjerde år skal legge frem nasjonale forventninger til regional- og kommunal planlegging (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2019) for å fremme en bærekraftig utvikling i hele landet. Om vannforsyning og sikring av drikkevannskilder står følgende:

«Det er viktig at vannforekomster som benyttes til vannforsyning beskyttes mot forurensning slik at brukerkonflikter kan unngås og at befolkningen er sikret tilstrekkelige mengder helsemessig trygt drikkevann. Sikring av drikkevannskilder og areal til infrastruktur for vann og avløp er en viktig del av kommunale planer.»

For å ivareta drikkevannshensynet i arealforvaltningen er Mattilsynet gitt innsigelsesrett etter plan- og bygningsloven. Politikere og andre relevante aktører kan ikke uten videre gi dispensasjon. Det vil være regionene i Mattilsynet, gjennom sin rolle som godkjennings- og tilsynsmyndighet, som primært vil benytte denne retten. Kommunene må derfor påse at Mattilsynets aktuelle avdelingskontor i regionen får plansaker der drikkevannsforsyningen kan bli berørt, til uttalelse. Mattilsynet sendte sommeren 2019 ut brev til landets kommuner der det presiseres at alle plan- og dispensasjonssaker som kan påvirke Mattilsynets fagområder skal sendes til Mattilsynet for uttale.

En annen særlig relevant paragraf i plan- og bygningsloven verdt å nevne her er § 11-8 som omhandler hensynssoner. Hensynssoner kom inn som et nytt virkemiddel i arealplanleggingen i 2008-loven. Følgende står beskrevet i Lovproposisjonen (Miljøverndepartementet, 2008):

2021-05-20 | Side 95 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

«Planlovutvalgets nyskapning med hensynssoner medfører at det knyttes to «lag» med bestemmelser til et område. Det ene laget er inndelingen i de tradisjonelle arealbruksformålene med bestemmelser, som forteller hvilket formål arealet kan brukes til. I tillegg er det et lag som ikke følger bruksformålene, men som tar utgangspunkt i egenskaper ved området, enten naturgitte eller funksjonelle, og som vil innebære en begrensning eller et vilkår for bruken av arealet. Et annet grunnlag for hensynssoner er vedtak etter andre lover. Hensynssoner vil da være informasjon om vedtak som gjelder for arealbruken.»

Reglene om hensynssoner inneholder både plikter og muligheter for kommunen, og de gjelder i all hovedsak på samme måte både for arealdel til kommuneplan og reguleringsplan.

Plikten fremgår av første setning i § 11-8: «Arealdelen skal i nødvendig utstrekning vise hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av areal». Og til hensynssone skal det i nødvendig utstrekning angis hvilke bestemmelser og retningslinjer som gjelder eller skal gjelde i medhold av loven eller andre lover for å ivareta det hensynet sonen viser (§ 11-8 annet ledd).

Med hjemmel i § 11-8 og § 12-6 kan kommunen vedta både «bestemmelser» og «retningslinjer» i tilknytning til den enkelte sone. Hensynsonene er integrert del av planene. Det er de generelle regler om erstatning for rådighetsinnskrenkninger gjennom arealplanlegging som gjelder også for restriksjoner som innføres gjennom nye hensynssoner.

Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) Loven har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. Med forurensning forstås blant annet tilførsel av fast stoff, væske eller gass til luft, vann eller i grunnen som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet. Etter § 7 må ingen ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning, unntatt at det er lovlig etter §§ 8 eller 9, eller tillatt etter vedtak i medhold av § 11. Forurensningsmyndigheten kan etter søknad gi en utslippstillatelse. Etter forurensningsforskriften er kommunen delegert forurensningsmyndighet (kapittel 12 og 13) for utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, samt mindre tettbebyggelse.

Vannforskriften Vannforskriften gjennomfører EUs vanndirektiv i norsk rett. Et viktig formål med vannforskriften er å sikre en mer helhetlig og økosystembasert vannforvaltning i Norge ved utarbeiding av helhetlige, sektorovergripende, regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogrammer i henhold til vanndirektivet. Vannforskriften § 17 understreker behovet for å beskytte drikkevannskilder slik at omfanget av rensing for å produsere drikkevann reduseres. Slik beskyttelse skal kommunen som planmyndighet og sektormyndighet bidra til. Vannforskriften fokuserer på god økologisk- og kjemisk råvannskvalitet, til forskjell fra drikkevannsforskriften som fokuserer på kvaliteten til ferdig produsert drikkevann.

Føre-var prinsippet Føre-var prinsippet er ingen egen lov eller forskrift, men er utviklet gjennom et samspill mellom norsk og internasjonal rett. Prinsippet inngår i en rekke traktater, både globale og regionale, som Norge er tilsluttet. Prinsippet følger også implisitt av Grunnloven § 112. Videre er prinsippet lovfestet i norsk rett gjennom blant annet naturmangfoldloven av 2009 § 9 og folkehelselovens § 4 første ledd, jf. formuleringen ”[…] kan ha negativ innvirkning på helsen”.

Føre-var prinsippet kommer til anvendelse når:

• det eksisterer stor vitenskapelig usikkerhet,

2021-05-20 | Side 96 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

• scenarier eller modeller basert på vitenskapelig resonnement viser at skadevirkninger er mulige,

• de mulige skadevirkningene er uopprettelige eller alvorlige for nålevende og kommende generasjoner, eller på annen måte moralsk uakseptable,

• effektive mottiltak vil være betydelig vanskeligere eller mer kostnadskrevende på et senere tidspunkt.

Føre-var prinsippet gir stort rom for subjektive antakelser. Det vil derfor være en fordel og i størst mulig grad bruke lov- og forskrift som begrunnelse for tiltak, med støtte i føre-var prinsippet der det er behov.

Andre relevante rammebetingelser for forvaltning av Eikeren • Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) • Lov om jord (jordlova) o Forskrift om gjødselplanlegging o Forskrift om gjødselvare mv. av organisk opphav o Forskrift om nydyrking • Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) • Lov om skogbruk (skoglova) o Forskrift om bærekraftig skogbruk • Lov om friluftslivet (friluftsloven) • Lov om oreigning av fast eiendom (oreigningsloven) • Forskrift om plantevernmidler • Forskrift om miljørettet helsevern (mht. badevannskvalitet) • Nasjonale føringer for arbeidet med oppdatering av de regionale vannforvaltningsplanene (vannforskriften og EU’s vanndirektiv) • Lov om klima (klimaloven) Klima- og miljødepartementet, 16.06.2017 • Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter mv., Øvre Eiker kommune, Viken (01.01.2011) • Forskrift for tømming av tanksystem for oppsamling av avløpsslam og avløpsvann, Øvre Eiker kommune, Viken (13.01.2011) • Forskrift om gebyr for saksbehandling og kontroll med avløpsanlegg, Øvre Eiker kommune, Viken (13.01.2011) • Forskrift om fredning av Fiskumvannet naturreservat, Øvre Eiker kommune, Viken (03.06.1974) • Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Holmestrand kommune, Vestfold og Telemark (22.12.2016) • Sande hadde før kommunesammenslåing i tillegg til forskrift om utslipp av avløpsvann, forskrift om gebyr for saksbehandling og kontroll med avløpsanlegg. Denne gjelder nå for Holmestrand kommune fra 28.10.2020. Sande sin forskrift for tømming av tanksystem for oppsamling av avløpsslam og avløpsvann har også blitt gjort gjeldene for Holmestrand kommune fra 28.10.2020. • Forskrift om motorisert ferdsel i vassdrag, Holmestrand kommune, Vestfold og Telemark (19.06.2018). Det vil komme en tilsvarende forskrift for Øvre Eiker kommune.

5.3 Kommune- og fylkeskommunale planer Kommuneplanen skal være kommunens overordnede styringsdokument. Den skal gi rammer for virksomhetenes planer og tiltak, og planer for bruk og vern av arealer i kommunen.

2021-05-20 | Side 97 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Kommuneplanen skal brukes strategisk som en oversiktsplan. Dette er en videreføring og presisering av den funksjon kommuneplanleggingen skal ha etter tidligere lov

Alle kommuner skal ha en kommuneplan. En samlet kommuneplan består både av en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel. Kommunen bestemmer gjennom vedtak av kommunal planstrategi om kommunen skal gjennomføre en full kommuneplanrevisjon av alle delene, eller om bare deler av kommuneplanen skal revideres, og hva revisjonen skal gå ut på.

For Øvre Eiker så skal gjeldende kommuneplan, egengodkjent i kommunestyret 09.12.2015, rulleres i sin helhet. Ny kommunal planstrategi 2020-2023 ble vedtatt i kommunestyret 13.05.2020. Vedtak i kommunestyret om ny kommuneplan er ventet sept/okt 2021.

Holmestrand kommune er også i gang med å lage en ny kommuneplan etter to ganger med kommunesammenslåinger (Hof og Sande). Holmestrand sin planstrategi er å finne i Kunnskapsgrunnlag Holmestrand, kommunal planstrategi 2020 – 2024 (heretter kalt kunnskapsgrunnlaget). Endelig vedtak rundt samlet kommuneplan – inkl. kart, retningslinjer og bestemmelser er planlagt sommeren 2022.

Begge kommuner legger til grunn FNs 17 bærekraftsmål for utvikling av egne kommuneplaner. Dette har sitt utspring i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023. Vedtatt ved kongelig resolusjon 14. mai 2019.

Langsiktig og sikker tilgang til rent drikkevann (og avløpssystem for å hindre forurensning), inkl. den «skjulte» infrastrukturen for å få det distribuert, underbygger så godt som alle disse bærekraftsmålene. Men om dette kommer tydelig nok fram i kommunenes respektive planstrategier er usikkert. At både viktigheten og de betydelige kostnadene knyttet til godt fungerende VA-system ofte blir underordnet i diskusjoner rundt andre ønsker, krav og behov en kommune måtte ha er ikke ukjent.

Etter å ha gått igjennom kunnskapsgrunnlaget til Holmestrand kan det virke som vannforsyningen fungerer så godt at den er tatt for gitt, og dels uteglemt. Punkt 11.1 (s. 71) som ramser opp et utvalg fagområder Teknisk holder på med, nevner kun oppgavene til Plan og bygg og ikke vann- og avløp som sorterer under Kommunalteknikk. Under kap. 6 Folkehelse (s. 29) er hverken Matloven eller Drikkevannsforskriften nevnt. Under kap. 5 Klima og miljø (s. 22) er det ingen referanser til EUs vanndirektiv og vannforskriften som søker god kjemisk og økologisk tilstand i alle vannforekomster. Kap. 7 om by- og tettstedutvikling inneholder ingenting om infrastrukturen i bakken for å få realisert evt. planer, ei heller kap. 12 Kommunen som samfunnsutvikler, etc. Det vil være viktig for både EVIKS og Kommunalteknikk i Holmestrand å gjøre seg synlig og tydelig i denne prosessen.

For Øvre Eiker sin del virker det som vannforsyning, og sikring av råvannskilder, ligger litt høyere på agendaen. I planprogrammets kap. 4 Kommuneplanens arealdel (s. 14) står følgende: Vassdragene har stor betydning for Øvre Eiker kommune, og god vannkvalitet er en viktig forutsetning for folkehelse, rekreasjon og biologisk mangfold. Drikkevannskildene vil ha spesiell oppmerksomhet. EUs vanndirektiv legger strenge krav på vår forvaltning av vannet. Vannområdene Eikeren og Drammenselva forutsetter en regional organisering. Organiseringen av arbeidet for vannområde Drammenselva er under etablering, og begge vannområdene skal ha nye tiltaksplaner på plass i perioden fram til vedtak av kommuneplanen. “Blå-grønne” korridorer, spesielt i og rundt tettstedene, vil derfor ha en spesiell oppmerksomhet i rulleringen av kommuneplanen. Eikeren, EVIKS og Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021 er nevnt. Det er allikevel viktig at EVIKS deltar aktivt i denne prosessen for å sikre fornuftig bruk av Eikeren, og at aktivitetene i nedbørsfeltet utføres på en måte som ikke øker risikoen for forurensning av råvannsressursen.

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) er Vestfolds felles plan for arealbruk fram til 2040. Planen ble første gang vedtatt i 2013. Første revisjon av RPBA ble vedtatt av Fylkestinget 26.09.2019. Etter 1.1.2020 er Vestfold slått sammen med Telemark, hvor RPBA blir ansett å være et godt plangrunnlag å ta

2021-05-20 | Side 98 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

med videre. Tabell 5.1 gir en kort oversikt over det mest relevante i denne forbindelse. Retningslinjene fra RPBA 2013 står i kolonnen til venstre. I den midterste kolonnen er retningslinjene som sto i høringsforslaget som var på høring fra 1. juli til 3. desember 2018. Kolonnen til høyre viser retningslinjene slik de er omskrevet etter høringen 2019. (RPBA, 2019).

Tabell 5.1: Oversikt og utvikling av retningslinjer i Regional plan for bærekraftig arealpolitikk.

Retningslinjer i RPBA 2013 Retningslinjer i høringsutkast Retningslinjer etter høring 2018 2019 2.5.1. Nedslagsfelt for godkjente 29 Sikring av vannkvaliteten R13: Sikring av drikkevannskvalitet drikkevannskilder skal vises i Nedslagsfelt for godkjente Nedslagsfelt for drikkevannskilder skal kommuneplanens arealdel og sikres drikkevannskilder skal vises i vises i kommuneplanens arealdel og med tilhørende hensynssone eller kommuneplanens arealdel og sikres sikres med tilhørende hensynssone eller bestemmelse. Godkjente med tilhørende hensynssone eller bestemmelse. drikkevannskilder skal gis bestemmelse. Godkjente tilfredsstillende og langsiktig beskyttelse drikkevannskilder skal gis Det skal ikke etableres nye mot forurensning og forringelse. tilfredsstillende og langsiktig beskyttelse byggeområder eller annen arealbruk i mot forurensning og forringelse. drikkevannskilders nedslagsfelt som vil 2.5.2. Det skal ikke etableres nye bygge- forurense eller representerer en fare for eller næringsområder i godkjente Det skal ikke etableres nye forurensing. drikkevannskilders nedslagsfelt, med byggeområder eller annen arealbruk i mindre det med konsekvensutredning godkjente drikkevannskilders Ved plan eller tiltak som berører klart kan dokumenteres at aktiviteten nedslagsfelt, med mindre det med nedbørsfelt for mindre ikke kan medføre økt tilførsel av konsekvensutredning klart kan drikkevannsforsyninger (<50 personer) forurensning til vannkilden. Forslag til dokumenteres at aktiviteten ikke kan skal konsekvenser for nye planer og tiltak skal høres hos medføre økt tilførsel av forurensning til drikkevannsforsyningen belyses, og vannkilden. Forslag til nye planer og berørte vannverkseiere og Mattilsynet. disse skal ikke settes i risiko. tiltak skal høres hos berørte

vannverkseiere og Mattilsynet. 2.5.3. Ved plan og tiltak som berører

nedbørsfelt for mindre Ved plan eller tiltak som berører drikkevannsforsyninger (<50 personer) nedbørsfelt for mindre skal konsekvenser for drikkevannsforsyninger (<50 personer) drikkevannsforsyninger belyses, og skal konsekvenser for disse skal ikke settes i risiko. drikkevannsforsyninger belyses, og disse skal ikke settes i risiko. Hvis det i 2.5.4. Hvis det i eller i medhold av annet eller i medhold av annet regelverk enn regelverk enn vannforskriften er fastsatt vannforskriften er fastsatt strengere strengere krav, utslippsgrenser, krav, utslippsgrenser, utfasingsmål, mål utfasingsmål, mål for beskyttelse eller for beskyttelse eller lignende, enn det lignende, enn det som følger av som følger av vannforskriften, skal den vannforskriften, skal den strengeste strengeste bestemmelsen legges til bestemmelsen legges til grunn. grunn.

RPBA inneholder åtte samfunnsmål (inndelt i flere delmål s. 28-30) hvorav flere der det vil være naturlig at EVIKS opptrer som interesseorganisasjon for fornuftig bruk av Eikeren. Spesielt gjelder dette:

• Delmål 1-3: Hensyn til matjord, naturområder, kulturmiljøer, friluftlivs- og rekreasjonsområder, vann og naturressurser står sterkt i folks bevissthet og i arealplanleggingen. • Delmål 2-4: Vannforekomstene har god økologisk og kjemisk tilstand, og utsettes ikke for risiko. • Delmål 5-4: Drikkevannsforsyningen er helsemessig trygg og beredskapsmessig sikker. • Delmål 8-4: God ressursforvaltning bidrar til forsyningssikkerhet. • Delmål 8-5: Drikkevannsforsyningen, herunder reserve- og nødvannforsyningen, er helsemessig trygg og beredskapsmessig sikker.

For Øvre Eiker eksisterer det en tilsvarende fylkeskommunal plan kalt Regional plan for areal- og transport Buskerud 2018-2035 (overført til Viken). Planen gir føringer og forventninger knyttet til forvaltning av bl.a.

2021-05-20 | Side 99 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

drikkevann. Kapittel 4.4.2 Drikkevann presenterer følgende strategi: Beskytte drikkevannsressursene og sikre nok og trygt drikkevann for fremtiden. Retningslinjene som følger av dette er:

1) Kommunene skal prioritere og beskytte drikkevannskilder i arealplanleggingen. Drikkevannskilder med hensynssoner og med bestemmelser som regulerer aktivitet i nedbørfelt skal synliggjøres i kommuneplanens arealdel. 2) Kommunene skal ha en forpliktende plan for aktiv og systematisk sikring av drikkevannskildene. Hovedkilder og reservekilder skal gis tilfredsstillende og langsiktig beskyttelse mot forurensning og forringelse.

Kapittel 4.4.4 i RPBA, om kystsone og vassdrag, inkluderer at de regionale vannplanene legges til grunn i arealplanleggingen. Med det har denne regionale planen hensyntatt oppgaver som følger både av drikkevannsforskriften og vannforskriften.

Drikkevannskilder i Buskerud har ulik beskyttelse, eksempelvis med hensynssoner, klausuleringsbestemmelser og forskriftsfestet aktivitetsbegrensninger. Eksempelvis har Glitre en egen Forskrift om forbud mot forurensning (kunngjort 2003, rettet 2016). Eikeren innen Holmestrand kommune har hensynsonebestemmelser knyttet til et mindre område i sørenden av Eikeren (ref. tab. 5.1), mens Eikeren innen Øvre Eiker kommune ikke har noen form for spesiell beskytte annet enn det som følger av rammebetingelsene.

Det anbefales å ta en kikk på temaveilederen Drikkevannshensyn i kommunalt, regionalt og statlig samarbeid (Mattilsynet, 2018). Denne har som formål å tydeliggjøre overfor kommuner, andre myndigheter og tiltakshavere at de må sørge for at det blir tatt tilstrekkelig hensyn til drikkevannsforsyningen i kommunen generelt og ved planlegging av nye tiltak.

2021-05-20 | Side 100 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

6 Forslag til tiltak Tiltak defineres som et foretagende med en bestemt hensikt. I denne rapporten i betydning av å sikre eller bedre vannkvaliteten i råvannskilden.

Beskyttelse, aktiv og målrettet forvaltning av nedbørsfelt er viktig for å redusere risikoen for forverret råvannskvalitet. I veileder til drikkevannsforskriften § 12 står det at det er viktig at vannverkseierne, gjennom beskyttelsestiltak reduserer risikoen for forurensning av råvannskilden mest mulig. Dette gir bedre sikkerhet enn å måtte fjerne eller uskadeliggjøre forurensningen i vannbehandlingen. Videre omtales dette som en plikt. Plikten til å beskytte råvannskilden er en spesifisering av plikten man har til å beskytte drikkevannet mot forurensning. Med nødvendig beskyttelse menes den beskyttelse som trengs for at det ferdige drikkevannet som leveres er helsemessig trygt.

Farekartleggingen i det foregående har ikke avdekket noen store overraskelser, men snarere bekreftet og detaljert funn, observasjoner og antakelser fra tidligere rapporter. Det er fortsatt slik at kommunalt- og spredt avløp og landbruk i vid forstand blir sett på som største bidragsytere til hygienisk forurensning og økning av næringsinnhold i innsjøen. Disse forurensningskildene vil kunne påvirke i enda større grad gitt et fremtidig antatt varmere og våtere vær.

Eikeren er fremdeles en god råvannskilde (hygienisk kvalitet, fosfor) med stor kapasitet, men ulike aktiviteter påvirker kilden negativt. Påvirkningene er mer konsentrert i sørenden, og fortynnes mens vannmassene renner nordover.

Forurensingsanalysen viser at tiltak må opprettholdes og forsterkes for å sikre at Eikeren forblir en god råvannskilde til drikkevannsproduksjon i uoverskuelig fremtid.

I det følgende foreslåes flere tiltak for EVIKS som bygger på funn i farekartleggingen, nasjonale føringer og erfaringer fra tilsvarende arbeider i andre nedbørsfelt.

Utarbeidelse av tiltak har foregått i samarbeid med EVIKS for å sikre en praktisk og gjennomførbar plan.

6.1 Etablere tettere samarbeid Det er viktig å definere hvilken virksomhet som er «eier» av aktiviteten eller forurensingen. I mange tilfeller har ikke en virksomhet for vann- og avløp mulighet til å iverksette tiltak, da aktiviteten eller forurensingen faller innenfor annen virksomhet i kommunene. Samarbeid og jevnlige møter mellom virksomheter som involverer aktiviteter og behandler saker som vedrører drikkevann, er derfor svært viktig. Dette gjelder både for faglige innspill, i saksbehandling og at relevante parter blir høringsinstanser. Øvre Eiker kommune er deleier av EVIKS, og Holmestrand kommune er deleier av Vestfold Vann som på sin side er hovedaktør i EVIKS. I sin rolle av å være vannverkenes interesseorganisasjon bør EVIKS ta initiativ til å formalisere et samarbeid som bidrar til samhandling på tvers av kommunale-, regionale og sentrale myndigheter. Det er viktig å være tydelig om behov og forventninger til andre myndigheter slik at man sammen kan forvalte råvannskilden Eikeren på en bærekraftig måte.

• Hovedmål 1: Sikre at vannforvaltning mht. drikkevannsinteresser ivaretas i regionale- og kommunale planprosesser.

o Tiltak 1-1: Videreføre EVIKS engasjement i arbeidet etter vanndirektivet ved deltakelse i styringsgruppe og arbeidsgruppe. o Tiltak 1-2: Avholde som minimum årlig møte med plan – og byggesaksavdelingene i Øvre Eiker og Holmestrand kommune. Møter avholdes med fylkeskommunene og statsforvaltningen/Mattilsynet i tilknytning ved revisjon av regionalt planverk. Felles strategi

2021-05-20 | Side 101 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

for håndtering av søknader om nye tiltak (boliger, hytter etc.), samt oppgradering av hytter som medfører nye utslippstillatelser, bør utarbeides. Andre sentrale underpunkter tilhørende dette tiltaket er: ▪ Jobbe for at drikkevannshensyn gjøres/vurderes i alle søknader. ▪ Bidra til en generell restriktiv holdning til dispensasjoner fra byggeforbud innen 100- metersbeltet (ref. plan- og bygningsloven). ▪ Sørge for at føre-var prinsippet anvendes ved nyetablering av industri, eller utvidelse av eksisterende industri. ▪ Sørge for at konsekvensutredning mht. vannmiljø/drikkevann blir utført ved planer om større prosjekt i nedbørsfeltet. ▪ Følge opp eksisterende utslippstillatelser (rapportering). o Tiltak 1-3: Gjennom arbeidet etter vanndirektivet stimulere til økt samhandling med grunneiere, næringsliv, frivillige organisasjoner o.l. for å sikre en god og langsiktig forvaltning av vannressursen. o Tiltak 1-4: Markedsføre Eikerenfondet ytterligere som virkemiddel for å stimulere til gode tiltak i og rundt kilden. o Tiltak 1-5: Sørge for å være en aktiv høringspart i regionale- og kommunale planprosesser.

6.2 Redusere påvirkning til vassdraget fra kommunalt avløp Den forurensningskilden EVIKS selv står nærmest i kraft av å ha kommunene på eiersiden er kommunalt- og spredt avløp. Dette er beskrevet i detalj tidligere i rapporten, og vurdert som en hyppig forurensningsform i nedbørsfeltet. Det er også et kjent problem fra tidligere da en hel del arbeid har blitt lagt ned i å beskrive detaljerte tiltak for å bedre situasjonen. Holmestrand kommune har fått utarbeidet Hovedplan for avløp. (Envidan, 2018). VA-avdelingen har utarbeidet en overordnet plan for hvordan rehabiliteringen skal gripes an og prioriteres. Planen er å registrere og gjennomføre tv-inspeksjon av avløpssystemet samt utarbeide detaljerte planer for rehabiliteringen i de tre hovedområdene i følgende rekkefølge:

• Hof > Sundbyfoss > Eidsfoss

De detaljerte planene skal inneholde vurderinger av hver enkelt ledning, hvor det blant annet vurderes om:

• ledningen har tilfredsstillende kvalitet • ledningen har god hydraulisk tilstand (kapasitet/selvrensing) • ledningen skal omlegges, og evt. når • ledningen kan rehabiliteres med punktreparasjoner/NO-DIG-metoder

Det er reservert midler i investeringsplanen til å gjennomføre de planlagte tiltakene, og ytterligere øremerkes det et årlig beløp til rehabilitering av avløpsnettet.

De tre avløpsrenseanleggene oppstrøms Eikeren ser ut til å møte utslippskrav med dagens belastning, men med planer om bygging av nye boliger og påkobling av flere som i dag har private avløpsanlegg vil kapasiteten måtte økes. VA-avdelingen har en generell målsetting om å lokalisere og redusere fremmedvann til spillvannssystemet, som er en utfordring i dag. Det anbefales også at man ser grundigere på muligheter for ytterligere rensing av avløpsvann, eksempelvis installasjon av UV-desinfeksjon på utløp.

Fremmedvann er også et problem for pumpestasjonene. Det er tre spillvannpumpestasjoner i Eidsfoss og to i Hof, i tillegg til en overvannspumpestasjon i Hof. Enkelte stasjoner er i perioder belastet med store vannmengder, hvilket vurderes å medføre overbelastning og utslipp. Pumpestasjoner rehabiliteres og fornyes i dag løpende etter behov.

2021-05-20 | Side 102 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

• Hovedmål 2: Redusere påvirkning til vassdraget fra kommunalt avløp

o Tiltak 2-1: Etablere en langsiktig strategi i samarbeid med Holmestrand kommune hvor Eikerenvassdraget ikke benyttes som resipient for kommunalt avløpsvann. o Delmål 2-2: Årlig rapportering fra kommunene om status for drift av anleggene samt eventuelle overløp. o Delmål 2-3: Avholde minimum årlig møte med VA-avdelingene i Øvre Eiker og Holmestrand kommune for status knyttet til drift av anleggene.

6.3 Redusere påvirkning til vassdraget fra spredt avløp Tilsynet for små avløpsanlegg i Drammensregionen (heretter kalt Tilsynet), der både Øvre Eiker og Holmestrand m.fl. er medlemmer, jobber med å få en oversikt over spredt avløp i nedbørsfeltet til Eikeren. Bakgrunnen er bl.a.:

• Eikeren er drikkevannskilde for deler av Øvre Eiker og store deler av Vestfold. • Mange små avløpsanlegg tilfredsstiller ikke dagens rensekrav. • Økt interesse for hyttebebyggelse rundt Eikeren.

Lier kommune er vertskommune for tilsynskontoret, som er en nøytral faginstans, med oppgave å:

• Føre tilsyn med alle avløpsanlegg med mindre enn 50 personer tilknyttet og sørge for at disse anleggene ikke fører til forurensning eller helseplager. • Behandle søknader om utslippstillatelse etter forurensningsforskriftens kapittel 12. • Gi veiledning til anleggseiere. • Administrasjon av slamtømming. • Kartlegge forurensing fra små avløpsanlegg. • Gi bistand til deltakerkommunene i spørsmål vedrørende små avløpsanlegg.

Samarbeidet ble etablert for å sikre spisskompetanse i tilsyn og oppfølging av små avløpsanlegg, som kommunene er pliktig til å utføre. Mange eksisterende avløpsanlegg tilfredsstiller ikke dagens rensekrav. De siste tiårene har det skjedd en skjerping av regelverket, samtidig med en stor utvikling i tekniske løsninger for små avløpsanlegg.

Kommunestyrene i alle medlemskommunene har vedtatt Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter mv. Her gis det hjemmel for å kreve oppgradering av eksisterende avløpsanlegg. Målet er at kloakkrensingen og den lokale vannkvaliteten skal være like god uansett hvor man bor.

Tilsynet har ferdigstilt en rapport som beskriver avløpssituasjonen i nedbørsfeltet til Eikeren i Øvre Eiker kommune (2019), og arbeid med en tilsvarende rapport for Holmestrand er under utvikling.

Disse rapportene er svært nyttige verktøy for å kunne gjennomføre tiltak for å bedre forurensnings- problematikken knyttet til spredt avløp, som det er mye av i begge kommuner. Total sett er tilførselen av fosfor mer enn 10 ganger høyere fra alle de spredte avløpsanleggene, sammenlignet med tilførselen fra de kommunale avløpsrenseanleggene i nedbørsfeltet. Av dette er det fast bosetting med slamavskiller som bidrar mest. Arbeidet med krav om utbedring av dårlige små avløpsanlegg er også et viktig tiltak i lokal tiltaksanalyse for Eikeren vannområde. Det er i den forbindelse utarbeidet en Handlingsplan for opprydding av private avløpsanlegg i Holmestrand kommune, inkludert kostnadsoverslag for ulike anlegg og prioritering av tiltakssoner for opprydding. EVIKS førsteprioritet bør være å se nærmere på klyngene av spredt avløp nord i Bergsvannet, siden det er nærme råvannsinntaket til Eidsfoss, det er kapasitet i avløpsrenseanlegget til flere pe, og det er snakk om relativt korte ledningsstrekk (mulig økonomisk regningssvarende selv om en slik vurdering går utenfor denne rapportens målsetting).

2021-05-20 | Side 103 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Etter dialog med Mattilsynet og drikkevannsinteressene i Eikeren vurderer Tilsynet det som viktig at restutslipp fra avløpsanlegg ikke føres direkte til innsjøen, heller ikke via vassdrag og bekker. Restutslippet kan i stedet infiltreres i grunnen, og grunnforholdene rundt Eikeren gjør dette mulig noen steder. Alternativt må det benyttes tett oppsamlingstank.

Boligbebyggelsen langs Eikeren har vanligvis slamavskiller hvor restutslippet infiltreres i grunnen. Flesteparten av anleggene er av eldre dato og bør erstattes med nye anlegg.

Hyttebebyggelsen langs Eikeren har for det meste enkel standard og ikke innlagt vann. Flere av eierne Tilsynet har vært i kontakt med ønsker fortsatt en enkel standard på hytta. Blant hyttene som har innlagt vann er det imidlertid få som har en ny og oppdatert utslippstillatelse. De som har innlagt vann har ofte ikke vannklosett, men i stedet biodo, forbrenningstoalett eller utedo. Vaskevann (gråvann) føres ofte til utslagsvask hvor ledning er ført rett på terreng eller til ei pukksatt grøft. Tilsynet registrerte at en del eiere av fritidsbebyggelsen hadde ønske om å oppgradere standarden ved å legge inn vann i hytta.

• Hovedmål 3: Redusere påvirkning til vassdraget fra spredt avløp

o Tiltak 3-1: Intensivere tilsyn og oppfølging av etablerte løsninger for spredt avløp med krav om godkjente løsninger som tilfredsstiller dagens krav. o Tiltak 3-2: Sanere mest mulig spredt avløp til kommunalt avløp forutsatt at dette er økonomisk regningssvarende. o Tiltak 3-3: Avholde minimum årlig møte med VA-avdelingene i Øvre Eiker og Holmestrand kommunekommune og Tilsynet for små avløpsanlegg for status knyttet til oppfølging av spredt avløp.

6.4 Redusere påvirkning fra landbruksaktivitet Etter fylkessammenslåingen tilhører nå Eikeren vannområde Innlandet og Viken vannregion. Vannområdekoordinatoren huses av Øvre Eiker kommune for inneværende periode. Rapporten Eikeren vannområde, lokal tiltaksanalyse (2014) inneholder en kartlegging av forurensningsrisikoer og forslag til tiltakspakker. Noen nyere tiltak ligger inne i VannNett, men disse er i hovedsak knyttet opp til pågående arbeid hos kommunal VA og landbruk. Desember 2020 publiserte Direktoratsgruppen for vannforskriften rapporten Virkemidler og tiltak i vannforvaltningen. Dokumentet beskriver juridiske, administrative og økonomiske virkemidler og viser en oversikt over nøkkeltiltak (KTM) og tiltakstyper (MT) som ligger i tiltaksmodulen i VannNett.

Ved landbrukskontorene i Øvre Eiker og Holmestrand pågår det kontinuerlig arbeid med miljøplaner og tilskuddsmidler. Regionalt miljøprogram (RMP) og Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL) er tilskuddsordninger som jordbruksavtalepartene har forhandlet fram. Disse ordningene gir en målretting av miljøinnsatsen på fylkesnivå og kommunenivå. Mellom 85- 90 % av RMP tilskuddene i Vestfold går til tiltak for å redusere forurensning. Under Eikeren vannområde sin side på Vannportalen er siste tilgjengelige dokument et styringsgruppe-referat fra slutten av 2016.

Det er uansett mye overlapp/samkjøring med tiltaksarbeid utført av landbruksnæringen i samarbeid med de kommunale landbrukskontor og Statsforvalteren i Vestfold og Telemark (SFVT) sin landbruksavdeling. I Regionalt miljøprogram for Vestfold og Telemark 2019 – 2022 (SFVT, 2019). Om vesentlige hensyn drikkevann (s. 15) heter det: I området med de største jordbruksarealene i Vestfold og Nedre Telemark finnes tre store drikkevannskilder - Norsjø, Farris og Eikeren. Alle sektorer som påvirker vannkvaliteten negativt må bidra til å opprettholde god økologisk miljøtilstand i disse drikkevannskildene. De jordbruksområdene som belaster drikkevannet er innlemmet i de prioriterte områdene for vannmiljøtiltak.

2021-05-20 | Side 104 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

I begge fylkene har derfor både tilskuddordningene i RMP og SMIL mot avrenning til vann vært målrettet mot områdene i Nedre Telemark og i hele Vestfold.

Tiltak mot avrenning til vassdrag og kyst som er berettiget produksjonstilskudd innen RMP:

• Ingen jordarbeiding om høsten • Gras på arealer utsatt for flom og erosjon • Direktesådd høstkorn og høstoljevekster • Fangvekster som underkultur • Fangvekster sådd etter høsting • Grasdekte vannveier og grasstriper i åker • Grasdekt kantsone i åker

NIBIO har utarbeidet en hel rekke nyttige verktøy som gårdeiere bruker for å optimalisere driften sin. Som eksempel kan nevnes Agricat 2 som er en nedbørsfeltorientert modell til å beregne tap av jord og fosfor fra jordbruksareal. Resultatene brukes av forvaltningen som støtte i tiltaksplanlegging.

Ellers må det nevnes at mange bønder i Eikeren sitt nedbørsfelt er aktive og ønsker å få redusert sitt forurensningsbidrag til vannforekomster til et minimum. Både jordtap og unødvendig bruk av kunstgjødsel er tapte inntekter. Flere av vannene oppstrøms Eikeren er så forurenset, inkludert toksinproduserende cyanobakterier, at vannet ikke kan brukes til jordvanning eller drikkevann for husdyr.

I arbeidet med å redusere avrenningen, av spesielt fosfor, til Hillestadvannet fikk 15 bønder utført detaljerte og gårdsspesifikke tiltaksplaner. Disse rapportene, utført av Norsk Landbruksrådgivning Viken, ga en oversikt over miljøarbeidet og miljøutfordringene for det enkelte gårdsbruk. Det bør vurderes om tilsvarende planer bør utføres for alle gårdsbruk i nedbørsfeltet til Eikeren med avrenning til en vannforekomst.

Landbruket påvirker klart mest mht. næringssalter, men arbeidet med å beskytte vannforekomster mot forurensninger fra landbruket virker til å være godt ivaretatt. Mye av arbeidet er rettet mot å oppfylle krav i vannforskriften, EVIKS må sørge for forståelse for at de jobber etter drikkevannsforskriften som på flere områder er strengere, og med det førende, for tiltak i nedbørsfeltet.

• Hovedmål 4: Redusere påvirkning fra landbruksaktivitet

o Tiltak 4-1: Delta i dialogen med landbruksinteressene om gode tiltak for redusert avrenning til Eikerenvassdraget. Tiltak følges opp av sektormyndighetene med økonomiske bidrag gjennom RMP og SMIL-midler. o Tiltak 4-2: Avholde minimum årlig møte med landbruksmyndighetene for området for status knyttet til oppfølging av landbrukstiltak og vurdere nytten av gårdsspesifikke tiltaksplaner. o Tiltak 4-3: Årlig rapport for status på gjødselkjellere med avrenning til Eikerenvassdraget.

6.5 Etablere hensynssoner I praksis vil den beste måten å beskytte drikkevann, grunnvannsforekomster og nedslagsfelt for drikkevann på være å benytte arealformål, hensynssoner og bestemmelser etter plan- og bygningsloven i kombinasjon med å stille krav til vannverkseier og vannforsyningssystem. Kommunen bør i tillegg benytte seg av hjemlene i forurensningslovgivningen, og i nødvendig grad supplere en forvaltningsbasert oppfølging med klausulering gjennom avtaler og ev. ekspropriasjon. Ikke minst viktig vil det være at kommunen driver aktiv ulovlighetsoppfølging.

Vannforskriften krever at hensynet til, og tiltak for å beskytte slike vannforekomster, skal avklares gjennom de regionale vannforvaltningsplanene. Tilsvarende krever drikkevannsforskriften i § 26 og § 27 at kommuner

2021-05-20 | Side 105 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

og fylkeskommuner ivaretar drikkevannshensyn når de hhv. utarbeider arealdelen til kommuneplaner og i regionale planer. Forvaltningsplanene med tilhørende tiltaksprogram etter vannforskriften må derfor også forholde seg til kravene i drikkevannsforskriften.

Alle overflate- og grunnvannsforekomster som benyttes til uttak av drikkevann for flere enn 500 fastboende, bør ha fått avsatt hensynssoner med tilhørende planbestemmelser etter §§ 11-7 og 11-8 i plan og bygningsloven, jf. drikkevannsforskriften § 26. 4. Ny aktivitet eller nye inngrep i en vannforekomst som medfører at miljømålene i §§ 4 – 6 ikke nås eller at tilstanden forringes, skal ikke tillates når vannforekomsten benyttes til uttak av drikkevann dersom dette kan medføre økt behov for rensing av drikkevannet, jf. §§ 12 og 13 i vannforskriften og § 4 i drikkevannsforskriften (Miljødirektoratet, nettside).

For Holmestrand kommune er det etablert sikringssone (H190) for drikkevannskilde Eikeren. Hensynssonen er tegnet inn etter delnedbørsfelt 012.AB52 i vest mot djupål i Eikeren, og delnedbørsfelt 012.AB6 fra djupål i Eikeren og østover, begge delfelt går lenger nordover og inn i Øvre Eiker kommune, men hensynssona stopper ved kommunegrensa mot Øvre Eiker. Hele Bergsvannet og dennes tilførselsbekker ligger utenfor hensynsonen, samt alle andre vannforekomster oppstrøms i Eikerens nedbørsfelt (Figur 6.1).

Figur 6.1 Hensynssone H190 drikkevannskilde Eikeren.

I medhold av plan- og bygningsloven § 11-8 a) gjelder:

2021-05-20 | Side 106 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

1) Tiltak som vil forurense eller kan representere en fare for forurensning av drikkevannskildene og dennes nedbørsfelt er ikke tillatt, jf. § 4 i Forskrift om vannforsyning og drikkevann av 2001-12-04 nr 1372.

2) Det skal ikke etableres nye bygge- eller næringsområder i godkjente drikkevannskilders nedslagsfelt, med mindre det med konsekvensutredning klart kan dokumenteres at aktiviteten ikke kan medføre økt tilførsel av forurensning til vannkilden. Forslag til nye planer og tiltak skal høres hos berørte vannverkseiere og Mattilsynet.

Dagens hensynssone fanger i liten grad opp arealer der de største påvirkningene på Eikeren forekommer. En mer funksjonell og logisk hensynssone for drikkevannskilde Eikeren bør legges over hele oppstrøms nedbørsfelt til Eikeren, med tilsvarende planbestemmelser som dagens hensynssone, dvs. ingen strengere føringer enn det som allerede følger av eksisterende rammebetingelser. Avhengig av fremtidig råvannsutvikling vil man ved behov kunne etablere soneinndelinger med differensierte planbestemmelser.

Øvre Eiker har ikke etablert hensynssone drikkevannskilde i nedbørsfeltet til Eikeren. Det anbefales at arbeid med planlegging og gjennomføring av dette starter snarest. Dette er i samsvar med Nasjonale føringer for arbeidet med oppdatering av de regionale vannforvaltningsplanene (Klima- og miljødepartementet, 2019), Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019–2023 (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2019) og Mattilsynet. Det har vært diskutert om en avgrensning kan dras mellom Eikeren og Fiskumvannet i et slikt arbeid. Det er ifm. med denne rapporten satt i gang et arbeid med målinger for å kartlegge i hvilken grad, og på hvilken måte, tilbakestrømninger fra Fiskumvannet til Eikeren kan påvirke drikkevannskilden, resultater fra denne undersøkelsen vil foreligge innen utgangen av 2021. Disse resultatene vil være et nyttig beslutningsverktøy for å bestemme hvor hensynssonen burde etableres.

Glitrevannverket IKS er medeier i EVIKS og kan bistå med erfaringer fra tilsvarende arbeid med å beskytte råvannsressursene i Glitre og Røysjø. Nå er Eikerens nedbørsfelt vesensforskjellig fra f.eks. Glitre slik at planbestemmelsene ikke er direkte overførbare.

• Hovedmål 5: Arbeide for å etablere hensynssone

o Tiltak 5-1: Med utgangspunkt i overnevnte statlige føringer, rammebetingelser og vedtatt retningslinje R136 fra Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA - Vestfolds felles plan for arealbruk fram til 2040): Arbeide for å etablere hensynssone som følger avgrensningen av nedbørsfeltet til Eikeren innen Holmestrand kommune. Det legges til grunn tilsvarende formulering for hensynssonen slik som allerede er lagt inn for deler av Eikeren i Holmestrand kommune.

o Tiltak 5-2: Med utgangspunkt overnevnte statlige føringer, rammebetingelser og strategier presentert i Regional plan for areal- og transport Buskerud 2018-2035 (overført til Viken): Arbeide for å etablere en hensynssone som følger avgrensningene av nedbørsfeltet til Eikeren innen Øvre Eiker kommune der nordlig avgrensning avhenger av resultater fra pågående målinger (ferdig 2021). Det legges til grunn tilsvarende formulering for hensynssonen slik som allerede er lagt inn for deler av Eikeren i Holmestrand kommune.

6 R13: Sikring av drikkevannskvalitet. Første avsnitt. Nedslagsfelt for drikkevannskilder skal vises i kommuneplanens arealdel og sikres med tilhørende hensynssone eller bestemmelse (se også tabell 5.1).

2021-05-20 | Side 107 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

6.6 Forholdet til allmenheten Hvilke restriksjoner eller forbud som skal pålegges allmennheten er en utfordrende balansegang innen nedbørsfeltforvaltningen. I Norge er det en sterk tradisjon og kultur for friluftsliv og utendørs rekreasjon, og i de fleste spredt bebygde områder utgjør denne aktiviteten svært liten risiko for forurensning av drikkevannskilden. Likevel er det ofte slik at allmenheten får betydelige restriksjoner på aktivitet i nedbørsfeltet, og nedbørsfeltene i seg selv legger ofte beslag på store areal. Fra et folkehelseperspektiv er det uomtvistelig at god drikkevannskvalitet er svært viktig, men friluftsliv og rekreasjon bidrar også sterkt inn til god fysisk og psykisk helse, kanskje mer i dag enn noen gang tidligere, gitt samfunnsendringer som har ført til mindre fysisk aktivitet og mer stillesittende arbeid.

Føre-var-prinsippet bør ikke brukes som en overordnet blankofullmakt for å forby allmenhetens mulighet til å benytte naturen i nedbørsfeltet til friluftsliv og rekreasjon, men heller være et grunnlag for enkeltvis godt begrunnede restriksjoner eller forbud. I tillegg må man vurdere hvor stor andel av det totale forurensningstrykket som friluftsliv og rekreasjon bidrar med. Om den mikrobiologiske forurensningen like gjerne kan komme fra avløp, landbruk eller ville dyr og fugler, kan det være mer hensiktsmessig og mindre konfliktfylt å rydde opp i dette først. Der aktiviteten fra allmenheten er så stor at det utgjør en uakseptabel forurensningsrisiko i forhold til hva vannverket kan tolerere, kan det være nødvendig med et totalforbud på all aktivitet. Her spiller også vannbehandlingen og størrelsen på vannverket en rolle. Man må kreve lavere sannsynlighet for smittestoffer i drikkevannet fra større vannverk som forsyner mange mennesker, for å redusere risiko for store vannbårne utbrudd.

Påvirkninger knyttet til friluftsliv og rekreasjon i nedbørsfeltet til Eikeren og i selve vannkilden er vurdert å være relativt begrenset slik det foregår i dag, men dette avhenger av hensynsfull bruk og ferdsel. Om aktivitetsnivået skulle ta seg betydelig opp fra dagens situasjon, vil også risikobildet endre seg. Gitt et slikt scenario vil det være nyttig å allerede ha hensynssoner registrert, slik at planbestemmelsene kan endres for å sikre en fortsatt trygg råvannskilde.

EVIKS må påse at de er høringspart med innsigelsesrett når evt. tillatelser til organiserte friluftsliv- og rekreasjonsaktiviteter blir vurdert vedtatt av kommunene.

I andre deler av verden er det ikke uvanlig at vannverkseierne jobber med aktiv tilrettelegging av friluftsliv og rekreasjon i nedbørsfeltet. Dette for å tillate slik aktivitet, samtidig som man styrer den vekk fra f.eks. råvannsinntak.

• Hovedmål 6: Hensynsfull bruk og ferdsel i Eikeren og Eikerens nedbørsfelt o Tiltak 6-1: EVIKS må påse at de er høringspart når evt. søknader til organiserte friluftsliv- og rekreasjonsaktiviteter blir saksbehandlet av kommunene. o Tiltak 6-2: Det bør tilrettelegges for enklere tømming av septiktanker fra båter ved Eidsfoss. Det bør også innledes et samarbeid med båtforeningen om informasjon om bruk av tømmestasjonene. o Tiltak 6-3: Etablere samarbeid med friluftslivsinteressene og bruke Eikerenfondet aktivt for å sikre gode løsninger og informasjon knyttet til allmennhetens bruk av arealene i Eikerenvassdraget.

6.7 Utvidet oppfølging av råvannsutviklingen Omfanget av vannanalyser fra Eikeren er relativt godt, men det finnes teknikker, som EVIKS er kjent med, der man også kan spore opphavet til den mikrobiologiske forurensningen.

For å finne riktige tiltak mot fekal forurensing i nedbørsfelt er det vesentlig å vite hvor forurensingen kommer fra og hva som er den dominerende kilden. Mikrobiell kildesporing er et nyttig verktøy som er egnet for å bli

2021-05-20 | Side 108 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

implementert i standard tester i overvåkning av, og tiltak mot, fekal vannforurensing. En utfordring med denne analyseteknikken er at det kreves en del mikrobiell forurensning for i det hele tatt kunne få et resultat. På inntaksdyp i Eikeren er det lite mikrobiell forurensning, da kan det være mer interessant å analysere i belastede tilførselsbekker for å finne ut hva som er bidragsyter til påvirkningen. Såsenbekken, Bollerudbekken og Hamreelva i Øvre Eiker, Kjennabekken ved Vassbotn i Eidsfoss kan være gode kandidater.

Flere av vannene oppstrøms Eikeren har store mengder cyanobakterier. Disse kan ofte produsere giftige toksiner. Microcystinene er det vanligste toksinet som det har vært forsket mest på, av disse er det nå kjent rundt 100 varianter med forskjellig toksisitet. I tillegg finnes det en hel rekke andre varianter. Verdens helseorganisasjon (WHO) har satt 1µg pr. liter som grenseverdi for microcystin-LR (MC-LR) i drikkevann (Norsk Vann, 2020). Det er manglende kunnskap om hvordan de ulike toksinene oppfører seg i vannbehandlingen. Forsøk viser at aktiv kullfiltrering og ozonbehandling vil kunne fjerne/inaktivere et utvalg av toksiner relativt effektivt. Ikke alle vannbehandlingsanlegg har aktiv kullfiltrering og ozonbehandling, og mer konvensjonelle prosesser som koagulering, hurtigfiltrering og klorering (i normale doser) fjerner ikke fritt cyanobakterietoksin. Derimot viser det seg at klorering oppløser cellen (lysering) og fører til en økning i fritt toksin i vannet (Folkehelseinstituttet, 2010). Siden det er stor forekomst av cyanobakterier i oppstrøms innsjøer, og dette vannet kan nå Eikeren i løpet av relativt kort tid i perioder med mye nedbør, anbefales det at EVIKS etablerer et risikobasert prøvetakingsprogram på cyanotoksiner.

Dagens overvåkingsprogram bør utvides, slik at det hvert år analyseres på planteplankton gjennom hele vekstsesongen. Måling av klorofyll a gir et inntrykk av den totale mengden av planteplankton, men det er et stort behov for å få bedre innsikt i forekomsten av de artene som kan forringe vannet som drikkevannskilde. Det er også behov for å øke kunnskapen om sammenhengen mellom forekomsten av cyanobakterier i Bergsvannet og Eikeren. Enkelte år bør derfor også Bergsvannet inkluderes i et slikt overvåkingsprogram med månedlig analyse av planteplankton gjennom vekstsesongen.

Vannmålinger SFVT har utført viser konsentrasjoner av sink, kobber og bly i Eikeren er høyere enn tidligere antatt, det er også funnet PFOS og kvikksølv i ørret (Eikeren) og gjedde (Bergsvannet og Hillestadvannet). Vannverkene i Eikeren levere vann som tilfredsstiller kravene i drikkevannsforskriften, men det anbefales å holde seg oppdatert på SFVT sitt videre arbeid med denne form for prøvetaking, kanskje også ta egne utvidede prøver mht. drikkevannskvalitet. Basert på tilgjengelig informasjon er det vanskelig å si noe om påvirkningen tidligere deponi og dagens industri har på drikkevannsressursen Eikeren. Det betyr ikke fravær av påvirkning, men kun at det er utfordrende å skille ut denne påvirkningen blant de mer dominerende påvirkningene. Det er på generelt grunnlag ikke ønskelig med verken deponi eller industri i nedbørsfelt til drikkevannskilder. I tillegg kan det ligge historiske og/eller andre forhold knyttet til primært industriområdet ved Rønneberg og Eidsfoss i tillegg til det nedlagte deponiområdet i Vestre Lian vei man ikke er kjent med p.t.

• Hovedmål 7: Utvidet oppfølging av råvannsutviklingen o Delmål 7-1: Utvide dagens prøvetakningsprogram innenfor planteplankton (inkl. cyanobakterier) i samarbeid med arbeidet etter vannforskriften. o Delmål 7-2: Benytte mikrobiell kildesporing for å kartlegge forurensningsopphav der dette er hensiktsmessig.

6.8 Tydelig og vedvarende informasjon Uansett hva man velger å vektlegge i sin forvaltningsstrategi bør det følges opp med informasjon til forbrukerne. Vannbransjen er for mange en relativt «usynlig» bransje i det daglige. Det positive med det er at drikkevannsforsyningen da stort sett fungerer som den skal, det negative er at det blir tatt for gitt at det skal fungere, at man ikke har forståelse for kostnader knyttet til VA-infrastruktur og drift, og heller ikke kjenner til

2021-05-20 | Side 109 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

hva man selv kan bidra med for å sikre en fortsatt trygg drikkevannsforsyning. God informasjon som gir innsikt i hva som inngår i å produsere rent drikkevann, og hvorfor man har innført tiltak i nedbørsfeltet for å sikre dette, kan gi en bevisstgjøring og mer velvilje hos forbrukerne.

«Nedbørsfeltforvalter» er en vanlig stillingstittel hos mange vannverkseiere i flere andre land. Dette bunner ut i at man har et behov for en annen type kompetanse, for å ivareta interesser i nedbørsfeltet og dele denne kunnskapen med andre aktører, enn den ingeniørtekniske som er behovet for å drifte selve vannbehandlingsanlegget og ledningsnettet.

• Hovedmål 8: Forsterke informasjonsarbeidet o Tiltak 8-1: Utvikle en kommunikasjonsstrategi for EVIKS. o Tiltak 8-2: Ta mer aktivt i bruk EVIKS hjemmeside samt kommunenes hjemmesider. o Tiltak 8-3: Vurdere ressursbehovet i forbindelse med kommunikasjonsstrategien og øvrige anbefalte tiltak.

2021-05-20 | Side 110 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

7 Referanser Bioforsk (2007). Slamavskiller som rensetrinn i mindre avløpsrenseanlegg. Bioforsk temablad Vol 2, nr. 24, 2007.

Bioforsk (2008). Oversikt over påviste pesticider i perioden 1995-2006. Resultater fra JOVA: Jord- og vannovervåking i landbruket i Norge. Bioforsk rapport nr. 3(14).

Bioforsk (2009). Avrenning av plantevernmidler fra veksthus. Bioforsk rapport nr 9.

Bioforsk (2010). Plantevernmidler i avfall fra produksjon og import av blomster. Bioforsk rapport nr 67.

Bioforsk (2012). Veksthus med produksjon av potteplanter - plantevernmidler i avrenning, avfall og grunnvann. Bioforsk rapport nr 26.

COWI (2012). Innhold og spredning av miljøgifter fra produkter framstilt av gummigranulat. COWI rapport 77287-2.4. Klima- og forurensingsdirektoratet.

COWI (2016). Undersøkelse av vegnære innsjøer i Norge. COWI rapport A07127.

Direktoratsgruppen vanndirektivet (2018). Veileder 02:2018. Klassifisering av miljøtilstand i vann.

Envidan (2017). Saneringsplan for avløp. Holmestrand kommune, delområde Hof. Holmestrand kommune, VA-avdelingen.

Envidan (2018). Hovedplan for avløp. Delområde Hof 2018 – 2027. Holmestrand kommune, VA-avdelingen.

Folkehelseinstituttet (2014). Inntak av plantevernmidler gjennom drikkevann vurdert i forhold til vedtatte grenseverdier - Rapport til prosjektet «Kartlegging av helseskader fra plantevernmidler – 2014»

Fonahn, W. og Becher, G. (1998). Plantevernmidler i utvalgte drikkevannskilder i Norge. Rapport fra en undersøkelse i 1997. VANN nr. 2. 1998. s. 212- 218.

Gran og Grønseth (2011). Feltskjema. Registrering av kulturminner i Hof kommune.

Holmestrand kommune (20xx). Handlingsplan for opprydding av private avløpsanlegg i Holmestrand kommune, datert 19 mars, årstall ukjent.

Holmestrand (2020a). Kunnskapsgrunnlaget. Kommunal planstrategi 2020-2024. Holmestrand kommune.

Holmestrand kommune (2020b). Harmonisering av utfyllende bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel – sluttbehandling. Journalpost 20/33658.

Jødal, M. m.fl. (2019). Klimasaken har to sider. Klimarealistenes Vitenskapelige Råd.

Klima- og miljødepartementet (2019). Nasjonale føringer for arbeidet med oppdatering av de regionale vannforvaltningsplanene. Klima- og miljødepartementet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2019). Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019-2023. Regjeringen.

Kämpf J. (2017). Wind-Driven Overturning, Mixing and Upwelling in Shallow Water: A Nonhydrostatic Modeling Study, Journal of Marine Science and Engineering, 5, 47, 2017.

Longva, A., Relling, A., Stranden, E. og Gausdal, J. (2016). Simulering av mikrobeforurensning i BrusdalsvaTot. Net. Bacheloroppgave. Ålesund: NTOT. NU.

2021-05-20 | Side 111 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Mattilsynet. (2018). Temaveileder: Drikkevannshensyn i kommunalt, regionalt og statlig planarbeid. Mattilsynet.

Mattilsynet (2019). Status for drikkevannsområdet i landets kommuner. Mattilsynet.

Mattilsynet (2019b). Veileder drikkevannsforskriften. Mattilsynet

Meland, S., Ranneklev, S., og Hertel-Aas, T. (2016). Forslag til nye retningslinjer for rensing av veiavrenning og tunnelvaskevann. Vann nr. 03, s. 263-273.

Meld. St. 18, (2016). Friluftsliv. Natur som kilde til helse og livskvalitet. Det kongelige klima- og miljødepartement.

Midtun, I. (1993). Patogener i kommunalt avløpsvann. SFT-rapport 93:25.

Midtun, I., Hofshagen, T og Lund, V. (1994). Hygieniske forhold ved utslipp av kommunalt avløpsvann. VANN nr. 2, 1994. s. 129-140.

Miljødirektoratet (2013). Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområde M98-2013, Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet (2015). Klima i Norge 2100. Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning oppdatert i 2015. NCCS report 2/2015. Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet, nettside (2021). https://www.miljodirektoratet.no/myndigheter/arealplanlegging/miljohensyn- i-arealplanlegging/vannmiljo/vannmiljo-i-arealplanlegging/

Naturvernforbundet (2011). Farlig avfall på avveie i Øvre Eiker. Naturvernforbundet i Buskerud.

NIBIO (2019). Beregning av jord- og fosfortap I Vestfold og Telemark fylke i Agricat2, driftsår 2017. Revidert utgave. NIBIO rapport vol. 5, nr. 122, 2019.

NIVA (1975). Eikeren. Program for oppfølgingsundersøkelse. Hans Holtan., NIVA rapport O-102/74.

NIVA (1977). Registrering av forurensningskilder og teoretisk beregning av forurensningstilførsler til Eikeren og Fiskumvannet. NIVA rapport O-102/74.

NIVA (2001). Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold og Nedre Buskerud. Konsekvenser for friluftsliv. NIVA rapport 4448-2001.

NIVA (2011a). Overvåking av eutrofisituasjonen i Eikerenvassdragets innsjøer 1974 – 2010. NIVA rapport 6172-2011.

NIVA (2011b). Kontinuerlig måling av temperatur- og turbiditetsprofiler i Eikerens sydende vår og høst 2010, NIVA-rapport 6174-2011.

NIVA (2015). Tiltaksorientert overvåking i vannområde Mjøsa. Årsrapport for 2014. NIVA rapport 6848-2015.

NIVA (2016a). Forurensningsanalyse - Farrisvannet, NIVA-rapport 7051-2016.

NIVA (2016b). Overvåking av eutrofisituasjonen i Eikernvassdragets innsjøer 1974 – 2015. NIVA rapport 7097-2016.

NIVA (2016c). ØKOSTOR: Økosystemovervåking av store innsjøer 2015. Prøving av metodikk for overvåking og klassifisering av økologisk tilstand iht vannforskriften. M-587. Oppdragsgiver: Miljødirektoratet.

2021-05-20 | Side 112 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

NIVA (2019). The potential effects on water quality of intensified forest management for climate mitigation in Norway. NIVA rapport nr. 7363-2019. www.niva.no/en/projectweb/surfer. Surface waters: The overlooked factor in the forestry climate mitigation debate?

NIVA (nettartikkel). https://www.niva.no/nyheter/verdens-sjoer-blir-varmere.

Norconsult (2013). Forurensningsregnskap for Vestfold. Oppdatering 2013. Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Vestfold.

Norconsult (2020). Utvidelse Haslestad bruk – KU terrestrisk naturmangfold og vurdering av resipient. Oppdragsgiver: Bergene Holm AS.

Norsk klimasenterservice (2017). Klimaprofil Vestfold. Et kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning.

Norsk landbruksrådgivning Viken (2019). Tiltaksplan – eiendommer i nedbørsfeltet til Hillestadvannet.

Norsk Vann (2018). NOMiNOR. Naturlig organisk materiale i nordiske drikkevann. Norsk Vann rapport 230/2018.

Norsk Vann (2020). Forvaltning av nedbørsfelt for overflatevannkilder. Norsk Vann rapport 254/2020.

O’Reilly, C. M., et al. (2015), Rapid and highly variable warming of lake surface waters around the globe, Geophys. Res. Lett., 42, doi:10.1002/2015GL066235

Rambøll (2016). Øvre Eiker kommune. ROS-analyse for ytre miljø.

RPBA (2019). Regional plan for bærekraftig arealpolitikk. Vedtatt av Fylkestinget 26.09.2019 sak nr. 58/19.

Riise m.fl., (2018) Acid rain -- a strong external driver that has suppressed water colour variability between lakes. Boreal Environment Research. 2018, Vol. 23, pp 69-81

Statens Forurensningstilsyn (1997). Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Veiledning 97:04, 1997.

Statens vegvesen (2016a). Undersøkelse av vegnære innsjøer i Norge. Vannkjemiske undersøkelser – 2015-2016. SVV rapport nr. 344.

Statens vegvesen (2016b). Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei: Metodeuttesting driftsfase og utdypende veiledning. SVV rapport nr. 578.

Statens vegvesen (2019). Sluttrapport – Undersøkelse av veinære innsjøer 2015 – 2018. SVV rapport nr. 217.

Tilsynet for små avløpsanlegg (2019a). Avløpssituasjonen i nedbørsfeltet til Eikeren i Øvre Eiker kommune. Notat datert 24 april 2019.

Tilsynet for små avløpsanlegg (2019b). Årsrapport 2019.

Transportøkonomisk institutt (2013) Kartlegging av transport av farlig gods i Norge. TØI rapport 1293/2013.

Vannregion Vest-Viken (2014). Eikeren vannområde. Lokal tiltaksanalyse.

Verburg, P. og J.P. Antenucci (2010). Persistent unstable atmospheric boundary layer enhances sensible and latent heat loss in a tropical great lake: Lake Tanganyika, Journal of Geophysical Research - Atmospheres 115.

VISK (2013). Handbok. Hur man arbetar for att minska samhallets sårbarhet for vattenburen virussmitta trots forandrat klima. VISK – Virus i vatten – skandinavisk kunnskapsbank.

2021-05-20 | Side 113 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

Wu, J. (1980). Wind-stress coefficients over sea surface near neutral conditions -a revisit. J. Phys. Oceanogr., 10, 727–740, 1980.

Øvre Eiker kommune (2015). Kommuneplan 2015 – 2027.

2021-05-20 | Side 114 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

8 Vedlegg Temakartene er vedlagt rapporten som egne filer. Dette for bedre oppløsning og lesbarhet. I avsnittene nedenfor er temakartene kun vist som utklipp av originale filer.

2021-05-20 | Side 115 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

8.1 Temakart 1 Holmestrand sør

2021-05-20 | Side 116 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

8.2 Temakart 2 Holmestrand nord

2021-05-20 | Side 117 av 118 Farekartlegging av forurensningsrisiko for drikkevannsressursene i Eikeren med forslag til tiltak

Oppdragsnr.: 5204808 Dokument Nr.: 01 Versjon: J03

8.3 Temakart 3 Øvre Eiker

2021-05-20 | Side 118 av 118