Forhandlinger Med Historien

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Forhandlinger Med Historien Doktoravhandlinger ved NTNU, 2018:160 Marit Paasche Marit Paasche Marit Paasche Forhandlinger med historien Hvordan en arkivstudie over Hannah Ryggens kunstnerskap ga grunnlag for Doktoravhandling kritikk av det normative i kunsthistorien ISBN 978-82-326-3111-7 (trykt utg.) ISBN 978-82-326-3110-0 (elektr. utg.) ISSN 1503-8181 Doktor NTNU avhandlinger v philosophiae octor d ed NTNU, 2018:160 Avhandling for graden Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for kunst- og medievitenskap kunst- for Institutt Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet teknisk-naturvitenskapelige Norges Marit Paasche Forhandlinger med historien Hvordan en arkivstudie over Hannah Ryggens kunstnerskap ga grunnlag for kritikk av det normative i kunsthistorien Avhandling for graden doctor philosophiae Trondheim, juni 2018 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Det humanistiske fakultet Institutt for kunst- og medievitenskap NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Avhandling for graden doctor philosophiae Det humanistiske fakultet Institutt for kunst- og medievitenskap © Marit Paasche ISBN 978-82-326-3111-7 (trykt utg.) ISBN 978-82-326-3110-0 (elektr. utg.) ISSN 1503-8181 Doktoravhandlinger ved NTNU, 2018:160 Trykket av NTNU Grafisk senter 3 «Do you mean to say that the story is finished?» said Don Quixote. «As finished as my mother,» said Sancho. Miguel de Cervantes, Don Quixote 4 5 Innholdsfortegnelse Innledning ................................................................................................................................... 7 1 Hannah Ryggen. En fri. .................................................................................................... 11 1.1 Hvilken bok er Hannah Ryggen. En fri? .............................................................................. 11 1.2 Problemstilling ...................................................................................................................... 11 1.3 Tidsmessig avgrensning........................................................................................................ 14 2 Gjennomgang av publisert litteratur om Hannah Ryggen ................................................ 16 2.1 Tekstilkunst, brukskunst eller billedkunst? .......................................................................... 16 2.1.1 Brukskunstperioden ........................................................................................................................ 16 2.1.2 Et avgjørende valg .......................................................................................................................... 18 2.1.3 Billedveven og betydningen av det nasjonale ................................................................................ 20 2.1.4 Ettertiden ........................................................................................................................................ 22 2.2 «Billedveversken Hannah Ryggen» ..................................................................................... 25 2.3 «En stor kunstner» ................................................................................................................ 29 2.4 Øyne som ser. Et galleri av kunstnere .................................................................................. 30 2.5 Hannah Ryggen .................................................................................................................... 32 2.6 Hannah og Hans Ryggen. Deres eventyrlige liv og kunst .................................................... 34 2.7 Jubileumsboken. Hannah Ryggen 100 år, 1894-1994 .......................................................... 40 2.8 Vi lever på ei stjerne. Ein biografi om Hannah Ryggen ....................................................... 41 2.9 «Hannah Ryggen» ................................................................................................................ 45 2.10 Hannah Ryggen. Verden i veven ........................................................................................... 47 2.10.1 «Hannah Ryggen och Sverige».................................................................................................. 47 2.10.2 «Verden i veven» ....................................................................................................................... 48 2.10.3 «Hannah Ryggen. Ikonografi og aktivisme» ............................................................................. 49 2.10.4 «Billedvevens vei» ..................................................................................................................... 52 2.11 Oppsummering ..................................................................................................................... 53 3 Arkiv og arkivmetode ....................................................................................................... 56 3.1 Oversikt over kildematerialet ............................................................................................... 56 3.1.1 Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum ........................................................................................... 56 3.1.2 Yrjar Heimbygdslags arkiv ............................................................................................................. 58 3.1.3 Nasjonalbiblioteket ......................................................................................................................... 59 3.1.4 Gunnerusbiblioteket........................................................................................................................ 65 3.2 Konsekvenser av arkivgjennomgangen ................................................................................ 71 3.2.1 Liv og kontekst revurdert ............................................................................................................... 73 3.2.2 En utvidelse av fortolkningsrammen: Fra nasjonal til internasjonal kontekst ................................ 74 3.2.3 Arkivmaterialets betydning for sammenhengen mellom levd liv, kunst og politikk. .................... 75 6 3.2.4 Arkivmateriale, fremstilling og kjønn ............................................................................................ 82 4 Ikonologisk metode .......................................................................................................... 86 4.1 Panofskys ikonologiske metode ........................................................................................... 86 4.2 På stram line: mellom estetisk fenomen og historisk dokument .......................................... 90 4.3 Modernisme og politikk. Avantgarde og anakronisme ......................................................... 97 4.3.1 Modernismedefinisjon: Clement Greenberg .................................................................................. 97 4.3.2 Geniets ånd: T. J. Clark og Gabriel Josipovici ............................................................................. 101 4.3.3 Arkivets korrigerende funksjon .................................................................................................... 114 4.3.4 Anakronisme og avantgarde ......................................................................................................... 119 4.3.5 Kunsthierarkiet og dets betydning for modernismen ................................................................... 125 5 Metode versus form ........................................................................................................ 134 5.1 Monografien ....................................................................................................................... 134 5.2 Et irrelevant skille (biografi versus monografi) .................................................................. 139 5.3 Biografi som et analytisk og vitenskapelig felt .................................................................. 141 5.4 Hva skal livet brukes til? .................................................................................................... 143 5.4.1 En dekonstruksjon av det romantiske kunstnerportrettet. ............................................................ 146 5.4.2 Eksperimentering med tid gjør nye trekk synlige ......................................................................... 148 5.5 Forfatterens død og gjenoppstandelse ................................................................................ 149 5.6 En utadvendt henvendelse og behovet for en ny form........................................................ 152 6 Litteraturliste .................................................................................................................. 157 7 Innledning Det var gjennom arbeidet med samtidskunst at min interesse for Hannah Ryggens kunstnerskap ble vekket. Desto mer jeg arbeidet med arkivmaterialet ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og den store samlingen av hennes arbeider der, jo mer tiltok interessen for de kunsthistoriske aspektene som kunstnerskapet berører. Hannah Ryggen var født i Malmö i 1894, flyttet til Ørlandet i Norge i 1924 og bodde i dette landet frem til hun døde i 1970. Hennes levetid sammenfalt med naturalismen, den nasjonale romantikken, den historiske avantgarden og modernismen – det vil si historiske epoker og stilretninger som har fått store konsekvenser både for den nasjonale og den internasjonale kunsthistorien. Problemstillinger jeg ville til bunns i, økte i takt med antall arbeidstimer med arkivmaterialet og den litteraturen som da fantes om Hannah Ryggens kunstnerskap. I 2013 mottok jeg et
Recommended publications
  • Kuvakirjasto Nordstromin Kokoelma.Pdf
    Lars-Gunnar Nordströmin kirjakokoelma Taideyliopiston kirjastossa / Lars-Gunnar Nordström's collection in the University of the Arts Helsinki Library Nimeke / Title Tekijä / Author Julkaisuvuosi / Publishing year Julkaisija / Publisher New York : Museum of Modern Art ; Picasso and Braque : pioneering cubism William Rubin 1989 Boston Richard Serra edited by Ernst-Gerhard Güse ; with contributions by Yves-Alain Bois ... [ja muita]. 1988 New York, N.Y. : Rizzoli Piet Mondrian : 1872-1944 Yve-Alain Bois, Joop Joosten, Angelica Zander Rudenstine, Hans Janssen. 1994 Boston : Little, Brown and Company Franciska Clausen. Bd. 2, I "de kolde skuldres land" 1932-1986 Finn Terman Frederiksen. 1988 Randers : Buch Salvador Dalí: rétrospective 1920-1980. Centre Georges Pompidou. 1980 Paris : Centre Georges Pompidou Russia: an architecture for world revolution / El Lissitzky ; translated by Eric Dluhosch Lissitzky, El 1970 London : |b Lund Humphries, |c 1970. Kandinsky François Le Targat 1986/1988 London : Academy Editions New York : Solomon R. Guggenheim Kandinsky at the Guggenheim Vivian Endicott Barnett 1983 Museum : Abbeville Press Varvara Stepanova : a constructivist life A. N. Lavreniev; John E. Bowlt 1988 London : Thames and Hudson P.O. Ultvedt : Tvivel och övermod : arbeten från 1945 till 1988 Per Olof Ultvedt; Malmökonsthall 1988 Malmö: Den konsthall Sonia Delaunay : fashion and fabrics Jacques Damase 1991 New York : H.N. Abrams Jackson Pollock Daniel Abadie; Claire Stoullig; Musée national d'art moderne (France) 1982 Paris : Centre Georges
    [Show full text]
  • Hubert Van Den Berg
    THE EARLY TWENTIETH CENTURY AVANT-GARDE AND THE NORDIC COUNTRIES. AN INTRODUCTORY TOuR D’HORIzON Hubert van den Berg The Nordic countries have played only a marginal role in existing historiographic studies of the classical avant-garde. General accounts of the aesthetic avant-garde in the first decades of the twentieth cen- tury focus, as a rule, on the manifestations of this avant-garde in the main Western-European cultural capitals of the period (cf. Pio- trowski 2009). While metropolises like Paris and Berlin were un- doubtedly pivotal to the development of the avant-garde as a whole (cf. Bradbury/McFarlane 1978, Casanova 2004, Hultén 1978), there can be no doubt that the avant-garde was not confined to these cities. The main centres of avant-garde activity were not isolated bulwarks, but rather market places where the transnational avant-garde met – stemming from and giving new impulses to a plethora of smaller and larger pockets of resistance, which constituted an interrelated net- work of avant-gardists throughout Europe (with links to other con- tinents as well). This wider presence is receiving increased attention, marking a shift in general surveys of the avant-garde (cf. van den Berg/Fähnders 2009). However, a comprehensive account of the pres- ence of the avant-garde in Northern Europe is still missing. An ad- mirable, but all too brief, inventory of the avant-garde in the Nordic countries appeared as an exhibition catalogue some fifteen years ago (cf. Moberg 1995), and since then monographic studies and exhibi- tion catalogues devoted to single Nordic artists or movements (cf.
    [Show full text]
  • Samtid & Moderne
    SAMTID & MODERNE 2018/4 SAMTID NESTE AUKSJON SAMTID & MODERNE 20. NOVEMBER 2018 TIRSDAG 16. OKTOBER 2018 Elisabeth Vik Forsberg Knut Forsberg Birgitte Chr. Schiøth Toril Winger Johnson Auksjonarius og kunstekspert Senior kunstekspert Senior kunstekspert Senior kunstekspert [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] Tlf: 928 84 362 Tlf: 951 60 660 Tlf: 913 35 155 Tlf: 920 35 966 Erlend Hammer Gunnar Krogh-Hansen Trond Andersen Elin Forsberg Senior kunstekspert Senior kunstekspert Fotograf Administrasjonssjef [email protected] [email protected] [email protected] [email protected] Tlf: 917 46 702 Tlf: 408 79 959 Tlf: 906 06 816 Tlf: 413 59 050 VÅRE EKSPERTER: Blomqvist Kunsthandel har treffer oss i Tordenskiolds gate 5 i Oslo. Våre alle tidsepoker fra eldre mestere til samtidskunst. Norges mest kunnskapsrike og erfarne stab av erfarne eksperter kan også vurdere kunstverk Vi er eksperter på Edvard Munch, og norsk eksperter med kunnskap om alt fra Flintoe og basert på innsendte fotografier. Hjemmebesøk klassisk og moderne maleri av høy kvalitet. Vi I C Dahl til Edvard Munch, Anna-Eva Bergman utføres også. tilbyr dessuten fortrolig formidlingssalg direkte og Bjarne Melgaard. Vår ekspertise favner således mellom selger og kjøper når dette er av interesse. alle tidsepoker fra klassisk og moderne til samtid Blomqvist Kunsthandel ble grunnlagt i 1870 og I tillegg til våre auksjoner arrangerer vi salgsut- innen norsk og internasjonal kunst av høy kvalitet. er i dag Norges ledende og mest engasjerende stillinger, separatutstillinger, historiske utstillnger, Vi legger stor vekt på høy kvalitet på alt vi gjør auksjonshus.
    [Show full text]
  • Univerzita Palackého V Olomouci Filozofická Fakulta Katedra Dějín Umění
    UNIVERZITA PALACKÉHO V OLOMOUCI FILOZOFICKÁ FAKULTA KATEDRA DĚJÍN UMĚNÍ OBOR: DĚJINY VÝTVARNÝCH UMĚNÍ ŽIVOT A DIELO SEVERONÓRSKEHO UMELCA ARNE LINDER OLSENA (1911 – 1990) MAGISTERSKÁ DIPLOMOVÁ PRÁCA Ivana Takácsová Vedúci práce: Doc. PaedDr. Alena Kavčáková, Dr. OLOMOUC 2011 PALACKY UNIVERSITY OLOMOUC PHILOSOPHICAL FACULTY DEPARTMENT OF HISTORY OF ART SECTION: HISTORY OF ART LIFE AND WORK OF NORDNORWEGIAN ARTIST ARNE LINDER OLSEN (1911 – 1990) MASTER WORK Ivana Takácsová Director of master work: Doc. PaedDr. Alena Kavčáková, Dr. OLOMOUC 2011 Prehlasujem, ţe som túto magisterskú diplomovú prácu vypracovala samostatne a všetky pramene citovala a uviedla. V Olomouci dňa 23.6.2011 ................... Ďakujem Larsovi Slettjordovi a Hanne Thorp Larsen za pomoc pri celej bádateľskej činnosti a za odbornú pomoc v oblasti histórie, kultúry a umenia Nórska a mesta Narvik. Zároveň chcem poďakovať všetkým ústretovým ľuďom, ktorí mi pomáhali pri dokumentácii obrazov a získavaní informácií, predovšetkým Unni Yvonne Linder, Bjørnovi Alfovi Linder, Ørjanovi Aspelund a Harrymu Hjelle. Za odbornú pomoc a vedenie diplomovej práce ďakujem pani Doc. PaedDr. Alene Kavčákovej, Dr. OBSAH 1. Úvod................................................... 2 2. Prehľad literatúry..................................... 7 3. Úvod do nórskeho maliarskeho umenia v 20.storočí....... 10 4. Ţivotopis Arne Linder Olsena........................... 25 5. Umelecká činnosť....................................... 33 5.1. Obdobie štúdia.................................... 33 5.2. Umelecká
    [Show full text]
  • Av Solfrid Otterholm
    FRA NASJONALGALLERI TIL NASJONALMUSEUM Norges nye kunstinstitusjon i et museologisk perspektiv Av Solfrid Otterholm Masteroppgave i kunsthistorie høsten 2008 Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske fag Universitetet i Bergen RESYMÉ Nasjonalgalleriet ble etablert i 1836 og var Norges eldste kunstinstitusjon. Sammen med fire andre kunstinstitusjoner, Arkitekturmuseet, Kunstindustrimuseet, Museet for Samtidskunst og Riksutstillingene, ble museet en del av det nye Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i 2003. I 2005 ble det presentert en ny kontroversiell basisutstilling i Nasjonalgalleriets tidligere lokaler. Denne temabaserte utstillingen markerte et radikalt brudd med den tidligere utstillingspraksisen. Etter kraftig kritikk presenterte Nasjonalmuseet en ny basisutstilling i 2007. Denne var på mange måter en gjeninnføring av Nasjonalgalleriets tradisjonsrike utstilling. I denne masteravhandlingen blir dette skiftet i den nasjonale kunstformidlingen satt i en større sammenheng. Etter en historisk presentasjon av Nasjonalgalleriet og overgangen til Nasjonalmuseet, blir tre utstillinger analysert. Disse blir så belyst fra fire ulike perspektiver: museet i en nasjonal kontekst, overgangen til New Public Management, kronologi og historiefremstilling samt Edvard Munchs arbeider. ABSTRACT The National Gallery (est. 1836) was the oldest art institution in Norway. The gallery became a part of the new National Museum for Art, Architecture and Design in 2003, alongside four other former institutions: The Norwegian Museum of Architecture, The Museum of Decorative Arts and Design, The Museum of Contemporary Art and The National Touring Exhibitions. In 2005 The National Museum presented a new controversial permanent exhibition in The National Gallery’s former building. This theme based exhibition presented a radical break with former practice. After a storm of criticism another exhibition was presented in 2007.
    [Show full text]
  • Masteroppgaven...X-Xfinal[1]Xutenxbilde.Pdf
    Arne Ekelands De siste skudd (1940) En stilistisk og ikonografisk analyse Tone L. S. Birkeland Masteroppgave i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk Det humanistiske fakultet Våren 2010 Veileder: Øivind Storm Bjerk Forord Den 14. august 2008, ville Arne Ekeland ha fylt 100 år. Jubileumsåret ble markert med tre minneutstillinger, en bok og en markering av selve fødselsdagen, med taler, kake, sang og fakkeltog. Jeg var så heldig å få ta del i alle disse begivenhetene, og det var med frysninger på ryggen jeg stemte i på fødselsdagssangen til Arne Ekeland på Eidsvoll 14. august 2008. Tilfeldighetene ville det slik at jeg skulle bruke mine år som masterstudent på å bli kjent med Arne Ekelands kunst. Gjennom Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design kom jeg i kontakt med Øystein Ustvedt, kurator i avdeling for samling og utstilling ved museet. I samtale med Ustvedt ble Ekelands De siste skudd foreslått som ett alternativ til min forespørsel vedrørende verk man kunne tenke seg å undersøke nærmere. Først og fremst vil jeg takke min veileder Øivind Storm Bjerke, som gjennom hele prosessen har vist engasjement og gitt meg motivasjon. Jeg vil også takke Kristin Arnesen, Ingrid F. Danbolt, Cecilie Tyri Holt, Kristin (Kikki) M. Wennesland og Kristoffer Krohg Bjørklund for god hjelp og kritisk blikk. Hanne Gudrun Gulljord har vært min medsammensvorende i både oppturer og nedturer. I tillegg vil jeg rette en liten oppmerksomhet til bibliotekarene ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design for alltid å være behjelpelig og smilende. Henrik Schmidt-Horix har vært til uvurderlig støtte og hjelp gjennom hele denne perioden.
    [Show full text]
  • Mellom Formoppløsende Surrealisme Og Konstruktiv Formalisme
    Mellom formoppløsende surrealisme og konstruktiv formalisme: En diskusjon av Karen Holtsmarks malerier fra perioden mellom 1929 og 1968, i lys av mellom- og etterkrigstidens skandinaviske kunstscene. Ingrid Wisløff Masteroppgave i kunsthistorie, ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Veileder: Øivind Storm Bjerke UNIVERSITETET I OSLO våren 2008 Forord Flere personer har bidratt til at arbeidet med denne avhandlingen kunne iverksettes og fullføres. Først og fremst gjelder dette min veileder Øivind Storm Bjerke, som viste interesse for prosjektet mitt fra første stund, og som har kommet med konstruktive tilbakemeldinger i form av inspirerende og lærerike samtaler. Jeg vil rette en spesiell takk til Karen Holtsmarks sønn, Gabriel Holtsmark og hans kone, som ga meg anledning til å se en rekke av kunstnerens malerier som jeg ikke ville ha fått tilgang til, uten deres åpenhet og gjestfrihet. Ved at de også lot meg få lese Holtsmarks fars nedtegnelser fra 1920- og 30-tallet, fikk jeg mulighet til å bli kjent med helt nye sider ved hennes historie og personlighet. I tillegg vil jeg takke Mona Ringvej for å ha satt av tid slik at jeg kunne komme hjem til henne for å se et av Holtsmarks malerier fra 1965, og Holger Koefoed for nyttige tips i forkant av arbeidet med oppgaven. En takk rettes også til bibliotekar Herlof Hatlebrekke ved Henie-Onstad Kunstsenter som viste meg tillit i forbindelse med utlån av tidsskriftet Liniens samlede utgivelser, til Nina Halvorsen, museumskonsulent ved Lillehammer Kunstmuseum, til Norges bank og til Bergen Kunstmuseum og Nasjonalmuseet for hjelp med å spore opp Holtsmarks malerier fra etterkrigstiden.
    [Show full text]
  • Anna-Eva Bergmans Verk Grande Montagne D’Argent
    Alt blir som en visjon En lesning av Anna-Eva Bergmans verk Grande Montagne d’argent Av Tove Aadland Sørvåg Masteroppgave i kunsthistorie, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium Universitetet i Bergen våren 2009 1 Abstract Anna-Eva Bergmans oeuvre stands as a distinctive feature in the history of abstract art after the second world war. With a starting point in the painting Grande Montagne d’argent, I have tried to show Bergmans distinctive character – while I also have asked questions about how we should understand this art work. During my work with this thesis I have searched for possible inspirational sources for Bergmans artistic expression. After a review of the existing literature about the artist, I turn to three important aspects in Bergmans art: 1) her work with an abstract idiom, 2) her work with nature representations, and 3) the parallel between Bergmans works and the byzantine icon painting. Anna-Eva Bergmans art appear as a highly complex expression – that springs out from the distinctive historical and environmental context she worked in. Because of this Bergmans art stands in a unique position in both European and Norwegian art – and deserves in my opinion a broader place in art history than what it has been awarded with. 2 Innholdsfortegnelse Forord ........................................................................................................................................... 5 Innledning ..................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Helhesten and the Danish Avant-Garde, 1934-1946
    City University of New York (CUNY) CUNY Academic Works All Dissertations, Theses, and Capstone Projects Dissertations, Theses, and Capstone Projects 2-2015 Mobilizing The Collective: Helhesten And The Danish Avant-Garde, 1934-1946 Kerry Greaves Graduate Center, City University of New York How does access to this work benefit ou?y Let us know! More information about this work at: https://academicworks.cuny.edu/gc_etds/566 Discover additional works at: https://academicworks.cuny.edu This work is made publicly available by the City University of New York (CUNY). Contact: [email protected] MOBILIZING THE COLLECTIVE: HELHESTEN AND THE DANISH AVANT-GARDE, 1934-1946 by KERRY GREAVES A dissertation submitted to the Graduate Faculty in Art History in partial fulfillment of the requirements for the degree of Doctor of Philosophy, The City University of New York 2015 © 2015 KERRY GREAVES All Rights Reserved ii This manuscript has been read and accepted for the Graduate Faculty in Art History in satisfaction of the dissertation requirement for the degree of Doctor of Philosophy. Date Professor Emily Braun Chair of Examining Committee Date Professor Claire Bishop Executive Officer Professor Romy Golan Professor David Joselit Professor Karen Kurczynski Supervision Committee THE CITY UNIVERSITY OF NEW YORK iii ABSTRACT MOBILIZING THE COLLECTIVE: HELHESTEN AND THE DANISH AVANT-GARDE, 1934-1946 by KERRY GREAVES Adviser: Professor Emily Braun This dissertation examines the avant-garde Danish artists’ collective Helhesten (The Hell- Horse), which was active from 1941 to 1944 in Nazi-occupied Copenhagen and undertook cultural resistance during the war. The main claim of this study is that Helhesten was an original and fully established avant-garde before the artists formed the more internationally focused Cobra group, and that the collective’s development of sophisticated socio-political engagement and new kinds of countercultural strategies prefigured those of postwar art groups such as Fluxus and the Situationist International.
    [Show full text]
  • Supersaturations – Susanne Kathlen Mader
    SUPERSATURATIONS Susanne Kathlen Mader SUPERSATURATIONS Susanne Kathlen Mader Norske Kunstforeninger SUPERSATURATIONS Susanne Kathlen Mader Innhold side 4 Debutantprisvinner 2013 – Susanne Kathlen Mader side 6 Debutantprisen – en del av NorgesGruppens samfunnsansvar side 9 Joakim Borda-Pedreira: Maleri som totalkunst – noen tanker om verkene til Susanne Kathlen Mader side 33 Joakim Borda-Pedreira: Painting as Total Art – Reflections on the Work of Susanne Kathlen Mader Omslag: Piston, 2010, 150 x 270 x 19 cm, akryl og alluminium, detalj Innside omslag: La Forcola, 2013, 120 x 225 (triptykon), akryl på lerret Still-Leben, 2014, akryl på finer, 93 cm diameter 2 3 DEBUTANTPRISVINNER 2013 – SUSANNE KATHLEN MADER Norske Kunstforeningers debutantpris i samarbeid med NorgesGruppen deles ut årlig til en debutant på Juryen verdsetter installasjonens lyriske sensualitet, og videre at verket besitter variasjons- Statens Kunstutstilling, Høstutstillingen. Formålet med prisen er å løfte fram og synliggjøre muligheter som vil kunne endres til, og styrke, den stedsspesifikke arkitekturen for verkets unge norske samtidskunstnere. Susanne Kathlen Mader mottok i 2013 prisen for verket montering. Hendelser i stor høyde. Juryen ønsker avslutningsvis å poengtere at dette er en debutantpris som går til en godt I tillegg til selve prisen på 50.000 kroner, får prisvinneren i samarbeid med Norske Kunstfo- etablert og erfaren kunstner, men som likevel er en debutant i Høstutstillingssammenheng. reninger, mulighet til å vise en separatutstilling i et utvalg kunstforeninger. Norske Kunstfo- Som verket er tidløst, er også et kunstnerskap! reninger har delt ut prisen siden 2010, og fra 2011 i samarbeid med NorgesGruppen. Prisen endret i 2014 navn til Norske Kunstforeninger & NorgesGruppens debutantpris. Juryen 2013: Rami Maktabi, Fredrikstad Kunstforening/styreleder Norske Kunstforeninger I juryens begrunnelse heter det: Trude Lyng, Porsgrunn Kunstforening/styremedlem Norske Kunstforeninger Installasjonsverket inntar veggen med en direkte iøyenfallenhet og rytmisk lekenhet.
    [Show full text]
  • 34 Barokken(1650-1750) Rokokko
    Innhold 5 Middelalder Barokken(1650-1750) Nyklassisismen og (ca. 1050-ca. 1500) 12 Rokokko (1750-1785) 40 romantikken Alterfrontale fra Kinsarvik kirke i Hordaland 13 Elias Fiigenschoug: Minnetavle over Fru Catharina (ca. 1790-1860) 57 Visitasjonen, scene fra takmaleriet fra Ål stavkirke Janikche med Lasarus' oppvekkelse 41 Frederik Petersen: Landskap med en bro 58 14 Didrik Muus; Epitafium over Mathias Aalborg og Jacob Munch: Billedhuggeren Bertel Thorvaldsen 59 Nattverden, veggmaleri fra Ål stavkirke 15 hustru 42 Johan Gørbitz: Sovende nymfe 60 Olavsfrontalet, Haltdalen kirke 16 Johan Hanssønn: Sogneprest Hans N. Tausan 43 Johan Gørbitz: Mannsakt 61 Henrettelsen av Paulus, Nes kirke 18 Ukjent kunstner: Magdalena Stub 44 Matthias Stoltenberg: Caroline Steen Torshaug 62 Tronende Kristus og evangelistsymboler, Nes kirke Magnus Berg: Selvportrett 45 Matthias Stoltenberg: Fru sorenskriver Ingeborg 19 Magnus Berg: Korsfestelsen 46 Møinichen, f. Røring 63 Initial med bilde av Magnus Lagabøte som mottar en Matias Blumenthal: Landliv, scene fra kopi av sin lovbok, Hardenbergske Codex 20 Blumenthal-værelset 48 Initial med Den dømmende Kristus med to sverd, Mathias Blumenthal: Allegorien over Bergens håp Nasjonalromantikken Hardenbergske Codex 21 og fremgang og vekst etter brannen, scene fra (1820-1860) 64 Historien om det sanne korset, fra Nedstryn kirke Blumenthal-værelset 49 Johan Christian Dahl-. Nordisk landskap med foss 24 Mathias Blumenthal: Detalj fra utsikt over Halden 65 Herrens tjenerinne, alterfrontale fra Odda kirke 26 med kunstneren som sitter og tegner foran et Johannes Flintoe: Myrhorn i Jostedal 66 Herrens lidelser, alterfrontale fra Volda kirke 28 rutenett 52 Thomas Fearnley: Slindebirken 67 Altertavlen i Ringsaker kirke 29 Ukjent kunstner: Feltmarskalk Hans Jacob Arnold Peder Balke: Fra Nordkapp 68 St.
    [Show full text]
  • Saeterxmasterxkunsthistoriexxd
    Landslaget Kunst i Skolen 1948-1970 Oppdragelse Opplysning Opplevelse Masteroppgave i Kunsthistorie av Anne Elisabeth Sæter Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Det humanistiske fakultetet Universitetet i Oslo Vår 2007 Landslaget Kunst i Skolen 1948-1970: oppdragelse, opplysning, opplevelse. Forord Med faglig bakgrunn og interesse for kunsthistorie og pedagogikk ønsket jeg å forene fagene og å skrive en avhandling med fokus på kunst og formidling. Da organisasjonen Kunst i Skolen var interessert i å vite mer om sin historiske bakgrunn, var det en fin motivasjon og god anledning til å begynne arbeidet. Det skulle vise seg at organisasjonens navn ofte blir nevnt ved forskjellige anledninger, men få kan redegjøre for hva arbeidet deres består i. Kunst i Skolen er i dag fortsatt virksom som medlemsorganisasjon med omkring 1500 medlemmer over hele landet. Jeg ønsker å takke daglig leder Bjørg Åsta Flatby, Tove E. O. Devold og Lucie Lovén på Kunst i Skolen for god hjelp og støtte under arbeidet med oppgaven, og for verdifulle tips og tilbakemeldinger. Jeg vil også takke tidligere intendant Berit Frigland for viktige innspill og bemerkninger. Friglands arbeid i forbindelse med 50-årsjubileet i 1998 ga meg viktige spor å følge. Hun ga meg også tilgang på upublisert innsamlet materiale gjort av Hilde Vassbotn. Takk til min faglige veileder Erik Mørstad, førsteamanuensis i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo, for god rettledning og konstruktiv kritikk. Oppgaven fikk tildelt økonomisk støtte fra Norske Grafikeres mastergradsstipend
    [Show full text]