Markedets eneste DNV-sertifi serte testportefølje for seleksjon og utvikling: Shapes personlighetstest og 'SFNHBOHTSJL)3 12 evne- og ferdighetstester XXXBTTFTTJPOP
MEASURE TO WIN WWWCUT ENO A-AVIS
2. MAI 2008 NR. 17 – 21. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 FOTO: OLAV A. SALTBONES/RØDE KORS BARNEHAGER: Trygve Gulbrand Norby, Røde Kors: LÆRING TIL Å –LEDERE MÅ GI AV SEG SELV LÆRE AV SIDE 32 SIDE 28 FOTO: BJØRN R. JENSEN
Anne Welle-Strand: –Bistand må ledes Framskynd profesjonelt SIDE 38 nybygget! FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX –Trond Giske bør framskynde Nasjonalmuseets nybygg for å bidra
Anne-Grete til at konfl iktene ved Nasjonalmuseet Strøm-Erichsen: dempes, sier tidligere rektor på BI Snikende tiger, Torger Reve. Da BI skulle fl ytte i skjult drage nytt bygg opplevde Reve – som Allis SIDE 4 Helleland – at fagfolk forlangte at MER ENN JOBBEN han måtte sparkes. SIDE 10 «God ledelse i vår tid krever delaktighet og nærvær.» SIDE 36 LEDERVERKTØY: UTNYTT ENERGIKILDENE DINE SIDE 30
LØSNINGSFOKUSERT LEDELSE! Lær å bruke løsningsfokusert tilnærming Programmet gjennomføres i Oslo på (LØFT) i daglig ledelse, møteledelse, Thon Conference Hotell Slottsparken. prosjektledelse, konfliktløsning, coaching, Modul 2: 27 – 30 mai utviklingsprosesser - relevant og Fordypning med vekt på ledelse, grupper og organisasjonsprosseser kreativt til ditt behov. Løsningsfokus Modul 3: 23 – 26 sept.
blir stadig mer en del av Fordypning med vekt på profesjonell samtale SOLUTIONS profesjonelle utøveres (Sertifisering desember 08)
kommunikasjon på Ta kontakt for mer informasjon og påmelding på en lang rekke tlf.: 970 73 755 • [email protected]
områder. eller på www.briefsolutions.no BRIEF • 2 NR. 17 – FREDAG 2. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERPLASS FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/SCANPIX MOSVOLD HÅKON FOTO:
«Jern-Erna» Solberg skal fremstå med en mer omsorgsfull profi l. Her sammen med Torbjørn Røe Isaksen og bamsen «Lars) Borgerlige statsministertyper En statsminister i en samlingsregjering må være en kompromisskunstner. På dette området ligger Solberg og Høybråten et par hestehoder foran Jensen og Sponheim
øyre er det partiet som har foretatt den regjering der både Frp, Venstre og KrF er med. Solberg har også noe av den samme tilbakehol- mest bemerkelsesverdige kursendringen Det skal altså ikke stå på Høyre. Dette er en posi- denheten. Det preger også Dagfi nn Høybråten, Hsiden siste valg. De har tatt betydelige sjon som burde kunne gi uttelling hos velgerne. mens Lars Sponheim og Siv Jensen kan fl eske doser selvkritikk og åpnet dørene for en for- At Frp skulle danne regjering alene er utenkelig til. Det kan gi gode medieoppslag og god marke- domsfri diskusjon om med mindre det skjer et valgskred av historiske ring av eget parti, men det svekker samarbeids- hhva morgendagens dimensjoner. Høyre utelukker ikke at de kan gå relasjonene. «Høyre har alt å tjene uutfordringer bringer. inn i regjering med Frp, men de våger det ikke Den som skal lede en samarbeidsregjering, DDe har valgt å droppe dersom de blir betydelig mindre enn Frp. må ha særdeles gode brobyggeregenskaper. Det på å kjøre fram Solberg å kjøre frem skattelette At vi etter neste valg skulle ende opp med at synes Erna Solberg å ha i større grad enn Siv oog vil fremstå med en Høyre, KrF og Venstre danner regjering med Jensen og Lars Sponheim. som den samlende ssterkere sosial profi l. Frp som støtteparti, er også lite realistisk. Lars Da Ukeavisen Ledelse i 2003 foretok en statsministerkandidaten på ««Kalkulator-Høyre» er Sponheim har gjort det praktisk talt umulig. grundig evaluering av Erna Solberg i vår serie llagt på hylla, og «Jern- Det Høyre kan håpe på er at Frp, Venstre «Toppsjefen», fremsto hun som en sterk saksori- borgerlig side.» EErna» fremstår med en og KrF skal synes det er bedre at Høyre dan- entert politiker med stor gjennomføringsevne, mmer omsorgsfull profi l. ner regjering alene fremfor at Jens Stoltenberg målbevisst, hederlig og verdibevisst, men med Liten tyder på at Frp fortsetter som statsminister. dårligere sosial teft og evner til å løse konfl ikter vvil ”myke seg opp” i Dagfi nn Høybråten synes nå å være opptatt enn Jens Stoltenberg og Kjell Magne Bondevik. Ved redaktør Magne Lerø lløpet av helgens lands- av å distansere seg fra de rødgrønne og vil ikke Som kommunalminister ble hun skyteskive [email protected] mmøte. Det ser ut til at ha noe av at Jens Stoltenberg ser på KrF som et for kommuner som måtte trappe ned på omsorg dde velger å kjøre fram mulig støtteparti. og utdanning fordi budsjettene ikke strakk til. eegne saker fremfor å Erna Solberg korrigerte oppslaget i Dagbladet Solberg rikket seg ikke en tomme. Hun bestilte strekke ut en hånd mot Høyre og sentrum. Siv om at hun var klar til å akseptere Siv Jensen som effektivisering og ville ikke høre snakk om at det Jensen sier freidig til Dagens Næringsliv at det statsminister. Det skulle bare mangle. Høyre ikke var nok penger. er Frp som er alternativet. Hun vil ikke inn i en har alt å tjene på å kjøre fram Solberg som den Siden den tid har hun mistet den politiske regjering for å bli like grå som alle andre, sier samlende statsministerkandidaten på borgerlig makten, men sittet med ansvaret i et Høyre som hun. Siv Jensen vil vente til Frp blir store nok til side. sliter med å fi nne veien videre. Hun har også at de kan regjere alene. Men hun har selvsagt Den profi len Høyre nå tegner er dessuten måttet tåle at det i mediene og i partiet er blitt ingen ting imot å gå i regjering med Høyre. mer spiselig for KrF og Venstre enn det gamle stilt spørsmål ved om hun har de egenskapene Høyre har tradisjon for å søke brede kompro- kalkulator-Høyre. Det er derfor risikabelt for som trengs for å føre Høyre inn i regjering igjen. misser i viktige saker, for eksempel klimaforliket Venstre og KrF å velge bort Solberg og satse på Men det er nå Solberg Høyre har valgt å satse og ny pensjonsordning. Høyre har trening i å Stoltenberg. på. Det virker som om den motgangen hun har samarbeide i ulike retninger, selv om de ikke Carl I. Hagen ble til slutt uspiselig som sam- møtt, har gjort henne til en bedre statsminister- defi nerer seg som noe sentrumsparti. Frp har arbeidspartner for de borgerlige. Siv Jensen har kandidat. Hun har måttet skjøtte sitt ansvar med motsatt profi l. De går sine egne veier og er opp- valgt en annen profi l, men hun fremstår ikke en viss ydmykhet og uten Sponheims verdens- tatt av å skape en ”alle de andre mot oss”- inn- som noen brobygger. Det gjør heller ikke Lars mestertakter. Hun har klart å samle Høyre om trykk. Og det er det strengt tatt et grunnlag for. Sponheim. Han er en utmerket retoriker, men en strategi i forhold til Frp. En statsminister i Høyres landsmøte befestet den brobyggerrol- hans hardtslående angrep, blant annet på Erna en samlingsregjering må være en kompromiss- len partiet vil spille på borgerlig side. Frp ser ut Solberg, setter sine spor. kunstner. På dette området ligger Solberg og til å prioritere egenmarkering. Det synes å være Jens Stoltenberg og Kjell Magne Bondevik har Høybråten et par hestehoder foran Jensen og bred enighet i Høyre om at målet er å danne en alltid vært varsomme med personangrep. Erna Sponheim. NR. 17 – FREDAG 2. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERPLASS 3 Andersens og Hagas uvettige konsulentbruk At statsråder gang på gang bryter sine egne regler for innkjøp av konsulenttjenester, er skandaløst. Reglene bør bli mer romslige, og neste statsråd som bryter dem bør sparkes.
et må være direkte pinlig for næringsminis- ger dersom det ikke er dekning for det. De leve- er blitt storforbrukere av svindyre konsulenter. ter Dag Terje Andersen å få en regning på rer juridiske hypoteser som gjør seg utmerket i De advokatene Dag Terje Andersen bruker kan D1,9 millioner kroner fra juristene som skulle mediekrigen. Eivind Reiten kan ha brutt reglene tjene både 5 og 10 millioner kroner i året. hjelpe ham i krigen mot opsjonene i Hydro. Det for habilitet. Reiten kan ha deltatt i saksbehand- Konsulentbruken har økt med 52 prosent er Selmer som til vanlig gir Næringsdepartemen- lingen i strid med reglene, sa BA-HR. Styret siden 2002. De rødgrønne burde laget en aksjon tet råd når det gjelder styring i de selskaper hvor kan ha gått ut over sine fullmakter siden de ikke mot seg selv og sin egen vanvittige bruk av staten er tungt inne på eiersiden. Aftenposten la saken fram for generalforsamlingen. Slik konsulenter. kan fortelle at sluttregningen fra Selmer kom på fortsatte de. Dette gjorde nytten. Det ble skapt Syv statsråder har brutt reglene for offentlige 1,1 millioner kroner når det gjaldt opsjonsbråket et inntrykk at av ledelsen i Hydro hadde tatt seg anskaffelser. Det står særdeles ille til hos Åslaug i Hydro. Problemet var at Andersen ikke var til rette. Når tung ekspertise er uenig, bør jo et Haga. Da offentligheten fi kk kjennskap til den fornøydf med det Selmer styre gå til sin oppdragsgiver, ikke handle på ulovlige kontrakten som var inngått med Åslaug leverte.l Selmer mente at sty- egen hånd. Da Andersen forsto at styret ikke Haga, forklarte hun det med en ”systemisk «Politikerne må slutte retr i Hydro ikke hadde gått ville bøye seg, fi kk Jan Reinås i løpet av en helg svikt”. Det hadde hun sannelig rett i. Det viser utu over sine fullmakter når beskjed om at hans tid som styreleder var ute. seg at kun tre av 40 kontrakter som er gjennom- med å lage regler som detd gjaldt å avvikle opsjons- Saken var gått så langt at Dag Terje Andersen gått er i samsvar med reglene. er politisk korrekte, men programmet.p ikke kunne tape ansikt. Han måtte vise venstre- Dette tyder på at reglene er for fi rkantete. Saken var blitt politisk siden i Ap, SV og velgerne at han kunne ta grep. Politikerne må slutte med å lage regler som som i praksis blir for betent av verste sort. Det Derfor måtte Reinås ofres. er politisk korrekte, men som i praksis blir for kompliserte å følge.» sto om Andersens trover- BA-HR fakturerte 3 100 kroner timen for sin kompliserte å følge. Dette har ikke noe med dighetd som en politiker som ammunisjon til bruk mot Hydro. Sluttregningen korrupsjon å gjøre. Det er slendrian der vi minst kunnek handle og styre. Han ble på 792 000 kroner. I mediene ble utrednin- hadde ventet å fi nne det. Det er bedre å ha færre trengtet mer krutt i kam- gen fra BA-HR betegnet som et makkverk. Men og mer romslige regler som følges, enn mange pen mot Hydro-styret. Det sa han selvsagt ikke den gjorde nytten. og fi rkantete regler som brytes. offentlig, og heller ikke direkte til BA-HR som Også Andersen droppet å be om anbud. Målet Carl I. Hagen ber statsminister Jens Stolten- fi kk oppdraget med å gi supplerende juridiske helliger middelet. Hydro-styret skulle stoppes. berg rydde opp. Det er det god grunn til. Det er vurderinger. BA-HR tok signalet. De forstår seg Man hadde ikke tid til å be om anbud. Det kostet også en god grunn til en debatt om vi er tjent på det politiske spillet. Og de er eksperter på å det det kostet. med en utvikling der man handler konsulenttje- levere det en oppdragsgiver trenger. De leverer Det er et paradoks at de rødgrønne som sier nester i dyre dommer på områder der staten selv ikke bastante konklusjoner og skråsikre menin- de er så opptatt av å holde lederlønningene nede, bør besitte kompetanse. GJØR NOE MED DET!
Det å vite hvilke rettigheter og plikter man har i et arbeids- forhold, gir forutsigbarhet og trygghet. Personalhåndbok fra Info Tjenester er et webbasert verktøy, hvor du kan samle alle interne retningslinjer for din virksomhet, og kombinere dette med relevante lover og regler som Info Tjenester holder opp- datert. Korrekt informasjon, tilgjengelig for alle, bidrar til en god personalpolitikk. Kunnskap gir trygghet!
Nyttig verktøy – personalhåndbok Telefon 07505 Se www.infotjenester.no [email protected] 4 SISTE UKE NR. 17 – FREDAG 2. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE FOTO: SISTE UKE FOTO: SCANPIX
Forsvarsminister Anne-Grete Strøm- Erichsen foran den skjulte dragen JAS Gripen, som er en at utfordrerne i kampen om nye jagerfl y til Norge. Fra høyre Åke Svensson, Norges og Sveriges forsvarsmi- nistre, Anne-Grete Ström-Erichsen og Sten Tolgfors Snikende tiger, skjult drage
orge skal før jul ha bestemt seg om Thorbjørn Jagland var det plass til henne Utenrikspolitikk hvilket jagerfl y som skal erstatte de Navn i uken i Stoltenbergs andre regjering – den nåvæ- Men dette er utelukkende et politisk spørs- Nnåværende F 16 fra 2016. Med mobi- rende. Hun kom inn som forsvarsminister, mål. Med et minimalt europeisk forsvars- liseringsforsvaret og trusselen fra Warsza- Anne-Grete Strøm- hvilket ikke var førstevalget blant dem som samarbeid og det europeiske fl yalternativet wapakten som det dominerende i annen fordelte regjeringstaburetter på forhånd i avskrevet, og et ikke-eksisterende, nordisk halvdel av forrige århundre, var det norske Erichsen (58) 2005. Hun kom inn i et hvepsebol av kon- samarbeid – Finland fl yr for eksempel forsvaret stort i mannskap men smått på ■ Høyt fl yr de, og dyre er de, men fl ikter, og av mer eller mindre vellykkede amerikanske Hornet – blir valget ame- materiell. Det mest moderne fra midt på hun kan vanskelig kjøpe jagerfl y andre omstillinger fra regjeringen Bondevik II, rikansk. Igjen. Det vil hun ikke komme 80-tallet, var F 16. Nå er mannskapene steder enn i USA. og tidligere. utenom, selv om statssekretær Espen dimittert og materiellet hoper seg opp: Barth Eide sier til Adresseavisen at «Vi Nye korvetter som er for kostbare å bruke, Industripolitikk skal kjøpe fl y, ikke drive utenrikspolitikk». nye missiltorpedobåter som er et rent pen- Så blir det altså opp til en bergenser, som For den russiske fl yaktiviteten igjen øker gesluk, en motorisert av infanteriet – og på bombefl y ved Nordkapp, har Norge valgt aldri har opplevd å ha hatt jagerfl y stasjo- utenfor Norges kyst, men inne i norsk, toppen skal det kjøpes nye jagerfl y med en amerikansk. Den gangen begynte Strøm- nert på Flesland, til å skille mellom sven- økonomisk sone. Uten EU-medlemskap kostnadsramme på om lag 100 millioner Erichsen på Fridalen skole. I de tre tiårene ske SAAB JAS Gripen (Dragen) i ny ver- har Norge bare USA å gå til om – eller når kroner. perioden med amerikanske fl y dekker, rakk sjon, eller amerikanske Lockheed Martin – det blir strid om ressursene i nord. Å fl y hun å utdannet hun seg til EDB-ingeniør og F 35. Dessuten skille mellom få, men store SAAB er ikke noe godt utgangspunkt, da. Omsorgspolitikk jobbe seg oppover til hun ble seniorkonsu- industrikontrakter fra USA og mange små Fagstatsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen Inn i den diskusjonen står en omsorgspoli- lent i Siemens og nestleder i Bergen Ap. fra Sverige. For å gjøre den jobben har hun vil neppe engang forsøke å ta «the tiger by tiker fra Bergen, Anne-Grete Strøm-Erich- et fagdepartement. Men ute blant gene- the tail». Det er få bergensere i regjerings- sen (Ap). Som forsvarsminister siden 2005 Forsvarspolitikk ralene går debatten – samt at regjerings- kvartalet når for tiden. Stoltenberg vil se er det hun som skal fi nne de rette ordene Da falt Sovjetunionen. Forsvaret ble aldri partner SV helst vil beholde F 16. For 48 til at det ikke blir færre. for at Norge igjen velger amerikansk. For det samme, men Anne-Grete Strøm- nye jagerfl y vil koste milliarder. Amerika- fra den tiden Shooting Star fl øy fra Lista Erichsen var fortsatt ingen forsvarspoliti- nerne tilbyr fl yene sine for 20 milliarder og et halv hundre Thunderchief landet på ker. Hun forsvarte de myke verdier, barn, kroner. Svenskene har ikke oppgitt noen AV BJØRN R. JENSEN Gardermoen, fra Albatross fl øy ubåtsøk fra omsorg og utdanning. Men som Jens Stol- pris, ennå. [email protected] Bodø og Starfi ghter avskar russiske atom- tenbergs støttespiller i maktkampen med
UKENS romanse
X Ingrid Schulerud har kansk presidentkampanje ver- offentlig i selskap med den ved fl ere anledninger slått dig. Der i gården er det jo helt barmfagre Angela Merkel?
fast at hvis det er en ting hun avgjørende å ha en dekorativ Hans håndbevegelser på bil- FOTO: CORNELIUS POPPE/SCANPIX ikke vil fremstå som, så er «fi rst lady» å vise frem for dene fra operainnvielsen var det en nusselig politikerkone. pressen. Eller, som i tilfellet jo ikke direkte diskrete. Men nå har Jens åpenbart fått Hillary, en «fi rst laddie», for På den annen side, Jens henne ut i uløkka. For hvem å sitere det skotske uttryk- er sikkert en trofast fyr. Han andre var det som satt og ket som Bill Clinton nå har nektet jo plent å kline offent- klinte på en benk på Mauri- begynt å bruke om seg selv. lig med Trond Giske. Så tius her forleden, enn statsmi- Men det kan jo også hende kanskje er bildene et helt reelt nister Stoltenberg med frue. at det lå private grunner bak bevis på at Ingrid ikke har så Det skjedde i fullt påsyn den romantiske spaserturen. mye å frykte likevel. av det norske pressekorpset, Kanskje måtte Jens vise fruen DHH som slapp å gjemme seg i litt ekstra oppmerksomhet buskene langs strandkanten. så hun ikke ble alt for sjalu Fotostuntet var en ameri- etter at mannen nylig ble sett NAV EURES kan hjelpe deg med å rekruttere fra Europa
// Informere om bransjer, markeder, tilgang på arbeidskraft, lover og regelverk og mulige samarbeidspartnere i EU/EØS-landene. // Utlyse og følge opp stillinger i hele EU/EØS-området via blant annet EURES’ database (http://eures.europa.eu), aviser, fagblader og jobbsentre. // Arrangere møter, messer eller konferanser i Norge eller i utlandet. // Gi deg tips og råd om innholdet i stillingsannonsen. // Vi anbefaler også søk på EURES’ CV-online (http://eures.europa.eu), der arbeidssøkere fra hele Europa har lagt ut sine CV’er.
Finn din nærmeste EURES-rådgiver på www.eures.no 6 SISTE UKE NR. 17 – FREDAG 2. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Kravstor sjef søkes Saken: Sjefen for Tromsø 2018, Denne gangen slutter Bjørge Stensbøl Bjørge Stensbøl, har trukket (t.v.) på alvor, og Petter Jansen har allerede lovet etterfølgeren mer enn seg. Denne gang for godt. godt betalt. FOTO HEIKO JUNGE/SCANPIX Aktørene: Et bredt spekter av tilhengere og motstandere av både Stensbøl og prosjektet hans. Perspektivene: Uroen vil kunne svekke Tromsøs OL-sjanser ikke bare internasjonalt, men også nasjonalt. Tromsø er avhengig av en statlig fi nansiell garanti for i det hele tatt å kunne levere en søknad til IOC.
are timer etter at Bjørge Stensbøl trakk seg som sjef for Tromsø 2018, gikk styreleder Petter Jansen But og sa at det ville koste «minst et par milioner» å skaffe en etterfølger. Det er det doble av Stensbøls lønn. Søkere som ønsker jobben hans har med andre ord ingen grunn til å være beskjedne når de skal for- handle lønn. Tromsøs OL-kandidatur har vært omstridt helt siden ishavsbyen vant den nasjonale fi nalen mot Oslo og Trondheim, og fi kk rett til å bli Norges eventuelle søker til lekene i 2018. Det hele fi kk en slags topp da alle trodde ikke nødvendigvis skyldfri selv, og har fortsatt mye å slite sier til Aftenposten at OL-administrasjonen kommer til at Bjørge Stensbøl hadde trukket seg fra direktørjobben med. Selv ikke tilbudet om dobbel lønn er noen garanti å tilbringe mer tid i Oslo fremover enn hva de hittil har tidlig i mars, noe han etter noen timers telefonløs beten- for at styrelederen klarer å fi nne en kandidat som kan gjort. Her har man en jobb og gjøre, sukker han, idet han kningstid kom tilbake og sa at han ikke hadde. klare å gjennomføre jobben. For som fl ere kommentato- slår fast det åpenbart er mye greiere å bruke millioner Men denne gangen er det visstnok alvor. Styreleder rer observerer, så er ikke entusiasmen for et OL i Tromsø og milliarder på hovedstadens opera og skibakke enn på Petter Jansen kommenterte avgangen ved blant annet å i nærheten av å være like stort som foran Lillehammer- noe tilsvarende høyt oppe i nord. si at han satte pris på at Stensbøl satte bedriftens beste lekene tidlig på 90-tallet. En sluttregning på 16 eller 20 Men det kan jo hende den holdningen er OL-ledel- foran egne interesser. Klarere kan det ikke sies. Om ikke eller 25 milliarder kroner, eller hva det nå kan bli til slutt, sens egen feil, påpeker Aftenpostens kommentator, som styrelederen mener at direktørens ego er hele problemet, kan bli for mye for regjering og storting, som vil ende mener prosjektet er solgt «som råtten fi sk på torget». så mener han i alle fall at dette er en stor del av det. opp med å betale. Avgjørelsen faller i september. Skal nasjonen kjøpe varene, må OL-entusiastene i nord Stensbøl får lite sympati i pressen etter beslutningen OL-tilhengerne på sin side har fabler om et Oslo-kom- snarest komme opp med et produkt som lukter bedre. om å gå. Han har ledet en organisasjon preget av intern plott mot Nord-Norge, som en hevn for at hovedstaden uenighet, med arbeidsmetoder som fremstilles som på tapte for Tromsø i den innledende runden. Derfor er det AV DAG HÅKON HELLEVIK kanten av det etisk og juridisk forsvarlige. Men Jansen er ikke tilfeldig at kommunikasjonssjef Roger Ingebrigtsen [email protected]
minst seks-syv prosent. Dramatiske kutt i SAS Det er veldig stor sannsynlighet for at kravet vil ligge X SAS intensiverer sparetiltakene etter milliardta- godt over syv prosent, sier forhandlingsleder i YS-forbun- pene i første kvartal. det Delta, Erik Kollerud, til Dagens Næringsliv.
Planen er å selge fl y, kutte i tilbudet, sparke ansatte FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX Forhandlingsleder for sykehusenes arbeidsgiverorgani- og øke prisene, skriver Dagens Næringsliv.Siden år 2000 sasjon Spekter, Anne-Kari Bratten, sa til Dagens Nærings- har jeg vært med på å kutte 16 milliarder kroner i kostna- liv på tirsdag at en lønnsvekst på over fem prosent kan der. Det er alltid trist å gjennomføre slike tiltak, men det føre til nedbemanning. Det reagerer YS på. er nødvendig, sier SAS Norge-sjef Ola H. Strand. I dag Å komme med trusler om nedbemanning er ikke bare møter han sine ansatte for å forklare kuttene i både stab frekt, det er totalt uakseptabelt, sier YS-leder Eugen Kval- og antall fl y. heim. Han sier at resultatet må ligge på over seks prosent. 70 årsverk i administrasjon og ledelse samt fi re fl y skal kuttes. De skal selges, men vi har også noen leasingkontrakter Lofoten blir valgkamp-tema som går ut, sier Strand. Han kan ikke utelukke at fl ykutt X SVs Inge Marte Thorkildsen varsler at oljebo- også innebærer kutt av ansatte i luften. ring i nord blir tema ved valgkampen. Spørsmålet om oljeutvinning i nordområdene er lagt mer eller mindre død i Soria Moria-erklæringen, men SV varsler nå at de kommer til å fronte saken før 2009-valget. NØKKELTALL Vi kommer til å kjøre knallhardt på den saken, sier SVs dXo •Vi tar i mot både personer og bedrif- ter som medlemmer fra alle næringer, i private og offentlige virksomheter. •Vi har medlemsaktiviteter og nett- verksgrupper i Oslo, Bergen, Trond- heim, Stavanger og Kongsberg. •Vi arrangerer årlig landets største konferanse innen kvalitetsledelse og risikostyring. •Deltar aktivt i det internasjonale nettver- ket European Organisation for Quality. Se vår nettside www.nfkr.no Velkommen til K-dagene 2008, Kompetansesikring landets største faglige samlingsplass for kvalitet- og risikostyring og sertifisering Kongsberg 9.-10. juni, HiBU Tema: Bidrag til kompetanseøkning og samarbeider internasjonalt. Ser- kompetansesikring er sentrale tifikatenes internasjonale gyldig- Nasjonale utfordringer, perspektiver på styring, integrerte styrings- mål for NFKR engasjement het er forankret i Norsk Akkredi- systemer, risikostyring innen kvalitet- og risikostyring. terings multilaterale avtaler. 20 profilerte forelesere: For personell som arbeider Politikere, næringslivsledere, professorer, Vår samarbeidspartner med kvalitet og sikkerhet er QMCe Metoder og erfaringer: det viktig å kunne dokumentere utarbeider eksamensoppga- kompetanse ved bruk av serti- ver og arrangerer eksamen for Corporate Governance, CSR, styrets ansvar, Six Sigma, Lean, fikater. Dette både i forhold til godkjente kursarrangører og integrering av styringssystemer, riskostyring i store prosjekteam, i din nåværende jobb og som personell som har gjennomført offshore industri, byggsektoren og i finansnæringen. kompetansebevis til nye job- godkjente kurs, foretar sertifi- Utstillere: ber. Kompetansesertifikater er sering i henhold til spesifiserte spesielt nyttige å vise frem ved krav i standarder og normative Presentasjoner av leverandører av applikasjoner for kvalitetssyste- arbeider utenfor egen organi- dokumenter, og sørger for for- mer og informasjonsstyring. Kontakt dem direkte – utforsk deres sasjon i inn- og utland. nyelse av sertifikater for sertifi- muligheter. serte som ønsker dette. Deltagere: Et akkreditert sertifikat gir Ledere og erfarne fagspesialister fra små bedrifter til store konsern innehaveren internasjonal an- erkjennelse av sin kompetanse Se mer info på www.nfkr.no Stor fellesmiddag med rikelig anledning til nettverksbygging fordi akkrediteringsorganene og www.qmce.no Påmelding på www.nfkr.no NFKR Norsk Forening for Kvalitet og Risikostyring Postboks 160, 1324 Lysaker, Epost: [email protected] Telefon: 67 80 89 50 www.nfkr.no 8 SISTE UKE NR. 17 – FREDAG 2. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE FOTO: RONEN ZVULUN /SCANPIX Pelsjegerne Saken: En rekke norske deler av veggen og inngangsdøren var tilgri- set med rødmaling og låsen limt igjen, alt pelsbutikker har blitt utsatt ifølge åstedsbeskrivelsene i Aftenposten. Ber Norge om penger for hærverk den senere tiden, En lang rekke pelsbutikker er blitt angre- X Mordechai Vanunu ber statsminister pet den siste tiden, og dyrevernsaktivistene Jens Stoltenberg og regjeringen om penger og noen har opplevd anslag har utpekt Thoresens fi rma hovedmål. til å leve for. Siden 2003 er det utført 150 angrep på – Jeg kjemper for å overleve. Jeg har mot hjem og eiendom. pelsforretninger i Norge, og det er anmeldt knapt penger. Noen støttespillere i utlandet ikke mindre enn 50 bare det siste halve året. hjelper meg litt, men hvis den norske regje- Aktørene: Anonyme grupper Likevel er ingen personer pågrepet. Også ringen kan støtte meg økonomisk, bare slik som hevder at de sloss fl ere gårder er angrepet, og store mengder at jeg kan få leid meg et sted, vil det være oppdrettsdyr er sluppet fri i naturen. fl ott, sier Vanunu. for dyrs rettigheter. Over lik Perspektivene: Hvis de norske Aksjonstypen er godt kjent fra andre land og KrF vil ikke støtte de aksjonistene adopterer andre «bransjer», og da tenker vi ikke bare på muslimske massedemonstrasjoner rettet rødgrønne i 2009 alle metodene som deres mot danske yoghurtprodusenter. Amerikan- X Kristelig Folkeparti vil ikke være utenlandske kolleger har tatt ske abortmotstandere har lenge aksjonert støtteparti for de rødgrønne i 2009, opply- både mot abortklinikker og mot navngitte ser KrF-leder Dagfi nn Høybråten. i bruk, kan anslagene mot leger og sykepleiere. Abortaksjonistene i – Den rødgrønne regjeringen er ikke pelsbransjen bli nokså brutale. USA har gått over lik for å fremme sin sak, bra for landet. Den bør fjernes, senest ved og det samme har en dyreverngruppe i valget i 2009, sier Høybråten til VG. e jakter på pels, men de hverken skyter England gjort i enda mer bokstavelig grad. eller fl ekker skinnet av dyr. Derimot I en mye omtalt aksjon grov de opp den Dhar de ingen ting imot å fl å pelshand- døde svigermoren til en oppdretter og tok Jens i konsulent- lerne. Pelsjegerne som terroriserer pels- henne som «gissel». Den samme oppdret- bransjen koster de næringsdrivende store teren, som leverer laboratoriedyr og ikke trøbbel summer, og nå har aksjonistene fått både pelsdyr, opplever også at naboer og bekjente X Eli Arnstad forsvinner ut av bildet, justisminister Knut Storberget og Politiets får aksjoner rettet mot seg dersom de ikke PR-problem men konsulentbruken skaper fortsatt hode- Sikkerhetstjeneste (PST) på nakken. slutter å ha kontakt med ham. Pelsdyrnæringen har avgjort et PR-problem bry for de rødgrønne. Nå tvinges statsminis- Det kan virke som en morsomhet at ter- Så langt har det ikke gått i den norske i forhold til samfunnet. Oppdrettsdyrene teren på banen. rorpolitiet skal etterforske en gruppe dyre- pelskrigen, men det kan virke som om akti- bor i trange bur og fôres i alle fall delvis – Statsministeren og statsrådene må vernere som tilbringer fritiden med å kaste vistene har hentet «arbeidsmetodene» fra med næringsmidler som kunne vært brukt rydde opp i den praksis som har etablert maling og knuse butikkruter, men det er utlandet. Politiet er overbevist om at så er til matproduksjon. Jevnlig kan vi lese avis- seg. Lov og forskrifter om offentlige anskaf- ingen spøk for dem det går ut over. Særlig tilfelle, og mener også å vite at det har vært innlegg hvor forholdene på farmene sam- felser brytes jevnlig i alle departementer, sier ikke når de mest radikale har gått så langt utlendinger med på noen av de konkrete menlignes med tyske konsentrasjonsleire Per-Kristian Foss (H) i Stortingets kontroll- som til å angripe de næringsdrivende på anslagene her til lands. fra krigen eller det som verre er – i den grad og konstitusjonskomité. deres hjemmebaner. Det skjedde med pels- – Det er mye mer dramatisk når de ikke noe verre fi nnes. handler Stein Phillip Thoresen i februar. bare forsøker å gjøre økonomisk skadeverk. Fangsten av «viltvoksende pels» ser hel- Bilen hans ble vandalisert, og påmalt «Mor- De skaper frykt for barn og ektefeller, og ler ikke pen ut når det offentliggjøres bilder Usikker Huitfeldt om der» over hele siden. «Vi vet hvor du bor», det er en ny dimensjon, sier PST-sjef Jørn av blodig sel på hvit snø. Det blir dessuten barn og samlivsbrudd sto det over husveggen like bortenfor. Store Holme. satt spørsmålstegn ved avlivingsmetodene. X Barne- og familieminister Anniken Huitfeldt har ikke bestemt seg for hva hun mener om hvorvidt barn skal få mer samvær med fedrene etter en skilsmisse. Fare for storstreik – Vårt mål er at barn skal få god kontakt med begge foreldrene etter samlivsbrudd, er i offentlig sektor FOTO: SENTERPARTIET alt Huitfeldt vil si om forslagene til endringer X Lønnsoppgjøret i stat og kommune i barneloven. går til megling. Det blir storstreik fra 23. mai hvis partene ikke blir enige. Stengte skoler og barnehager og mindre Forfall i norsk skole politi i gatene kan bli resultatet dersom ikke X Norske skoler forfaller, og antall partene i lønnsforhandlingene i stat og kom- søkere til allmennlærerutdanningen er halv- mune blir enige. ert siden 1996. Professor Peder Haug ved Høgskolen i Volda mener at det er viktig å gi yrket status Bush slutter opp igjen, samtidig som lønn vil motivere fl ere til å bli lærere. I tillegg spiller det fysiske om Kai Eide arbeidsmiljøet en rolle for yrkesstatusen. X President George W. Bush slutter – Sjefen i Norges Bank sitter ikke i et rom helt og fullt opp om FNs nye spesialutsen- uten ventilasjon, for å si det slik. Hvor viktig ding til Afghanistan, Kai Eide. noe er, ser du ofte på bygningen de sitter i, Tirsdag tok han imot Eide i Det hvite hus, sier Haug. og understreket etter møtet at den norske diplomaten har USAs fulle støtte. Per Østvold Haga legger seg fl at LO og Unio i trekker seg Enova-topp glad for kontraktsrot strid om AFP X Per Østvold trekker seg som leder for Hagas tillit X En gjennomgang av Olje- og energi- X Lærerne truer med storstreik av Norsk Transportarbeiderforbund neste år. X Olje- og energiminister Åslaug departementets kontrakter og anskaffelses- dersom de ikke får en bedre AFP-ordning – Det er alltid en fare for at en sitter for Haga (Sp) har fremdeles tro på at Enova- protokoller viser at kun tre av 40 kontrakter enn offentlig sektor. lenge. Det gjelder å gi seg mens det fortsatt styret kan løse samarbeidsproblemene i det er lovlige. Ingen annen yrkesgruppe bruker ordnin- er en glede å sitte i forbundsledelsen, sier statlige selskapet. Rapporten fra Departementenes inn- gen med avtalefestet pensjon (AFP) mer Per Østvold til Moss Dagblad. – Jeg er glad for at departementet kjøpstjeneste (Depkjøp) setter fi ngeren på enn lærerne. Godt over ti prosent av alle Østvold var en av hjernene bak AFP-for- uttrykte klar tillit til styret. Nå må alle parter hele 120 regelbrudd. som går av med AFP, jobber i skoleverket. liket i vårens lønnsoppgjør. Når 59-åringen gjøre alt som står i sin makt for at denne Haga legger seg helt fl at for de systema- Nå nekter Unio, hovedsammenslutningen går av neste år, vil han ha bekledd lederposi- saken kan bli løst, sier styreleder Jørn Rattsø tiske bruddene på loven om anskaffelser i for lærere, sykepleiere, og andre med høy- sjonen i tolv år. i Enova. sitt departement. ere utdannelse, å godta AFP-ordningen som NR. 17 – FREDAG 2. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE 9 Av Aslak Bonde aslakbonde@ «Heller naken enn med pels» har blitt et POLITISK ANALYSE politiskanalyse.no velkjent slagord, her fra en demonstrasjon i Oslo. Aksjonistene som angriper næringen fyisk er imidlertid svært godt påkledt - blant annet med hettegensere slik at ingen tilfeldig forbipasserende skal kunne kjenne dem igjen. Høyrepartiene og fellesskapet øyrepartiene vil ha fl ere private leve- praktisk politikk (altså i Stortinget) gått fra randører av offentlige tjenester, men å ha en minimumsordning for pensjon til å Hdet offentlige sikkerhetsnettet skal støtte dagens pensjonssystem. Det innebæ- likevel være minst like bra som i dag. rer at Fremskrittspartiet for tiden er villig til Høyres landsmøte forrige helg og å bruke mer av skattebetalernes penger på Frps landsmøte denne helgen snakker pensjoner enn det alle de andre partiene er. stort sett om politikk. Diskusjonene om Dette nevnes ikke for å raljere over høyre- posisjonering og samarbeid før og etter partiene. De gjør trolig bare det de må for å valget neste høst foregår stort sett i medi- tiltrekke seg velgere i det politiske sentrum. ene. Landsmøtene i de to partiene, som De skiller seg heller ikke i vesentlig grad fra i alle andre partier, fungerer aller mest mange av høyrepartiene i andre vest-euro- som påminnings- og peiskep land. inspirasjonsarena. Det Poenget er at den store er der det kommer debattend mellom høyre frem hvilke saker som «Den store ogo venstresiden om mer er viktige for de til- forskjellen ellere mindre fellesskap er litsvalgte, og det er der overdimensjonert.o Det er det blir tydelig hva som mellom høyre- og alminneliga antatt at de rød- begeistrer. venstresiden grønneg vant valget for tre år På Høyre-landsmø- sidens fordi fl ertallet av vel- tet forrige helg var det i politikken gerneg godtok påstanden om liten tvil om hva som er derfor ikke ata de rød-grønne er for fel- var viktigst: Lederen lesskap,le mens høyresiden for landsmøtets resolu- omfanget på ikkei satset på fellesskapet. sjonskomité fastslo at fellesskaps- DetD er en påstand høyre- det var tvingende nød- partienep egentlig ikke vendig å fatte en utta- tjenester, men burdeb ha noen problemer lelse om bedre og fl ere medm å tilbakevise. De er veier, fordi absolutt alle hvem som skal forf fellesskap de også, men FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX MORTEN FOTO: fylkeslagene øsnket det. utføre dem.» deresd problem er at mange i Følgelig vedtok Høyre dend offentlige debatten har Dyrene avlives med hakapik, og ikke alle nyme aksjonistene får heller ingen støtte en resolusjon der det assosierta private tilbydere tror på forsikringene om at de er døde før de fra «åpne» aktivister, som eksempelvis kreves «minst en dob- ava fellesskapsløsning med blir fl ådd. Selfangsten har vært gjenstand Dyrevernalliansen. ling» av investeringsrammene for «en rekke marked og individualisme, og at det har blitt for strid i Norge helt siden Brigitte Bardot – Slike metoder er helt uforenlige med prosjekter i ulike deler av landet». Ingen sett på som det motsatte av fellesskap. satte den på dagsorden tilbake på 1960-tal- dyrevernbevegelsens grunnprinsipper. summer er antydet, men resolusjonen kan Høyre-partiene har selv en stor del av let en gang. At enkelte grupper tyr til vold, er det vanskelig forstås på annen måte enn at ansvaret for at det er blitt slik. De har selv verste slaget noen kan gi oss. Jeg kaller Høyre vil bruke mye mer penger på vei og gjort privatisering til en hovedsak i den Støvet ned dem terrorister, og de gjør større skade jernbane i fremtiden. politiske debatten. Da Jens Stoltenberg var i Denne uken fi kk justisminister Knut for dyrevernerne enn pelsdyrnæringen Fremskrittspartiet kommer denne hel- Stortingets spontanspørretime denne uken, Storberget på pukkelen fordi et brev fra selv, sier juridisk rådgiver Live Karlsrud gen ganske sikkert ikke til å være dårligere brukte opposisjonen det meste av tiden til pelsnæringen hadde støvet ned på hans Kleveland. enn Høyre når det gjelder samferdselskrav. å spørre om villkårene for private tilbydere kontor i månedsvis uten å ha blitt besvart. I tillegg vil partiet bruke mer penger i hvert av rusomsorg,, barnevern Men nå har også departementet reagert AV DAG HÅKON HELLEVIK fall på sykehus og politi – ganske sikkert på og sykehus. AAllelle de fi re med å erklære pelskrigerne krig. De ano- [email protected] en del andre formål også. opposisjonspartieneartiene er Både Frp og Høyre har forslag i sine parti- oppgitt overr sjefsby-sjefsby- programmer som etter eget sigende vil min- råkrater i barnevernetrnevernet ske byråkratiet, de argumenterer også for at som er mer i mot prpri-i- LO har fremforhandlet i privat sektor. Det nettreklame, men tapte. I ettertid har depar- konkurranseutsetting vil gi mer igjen for vate leverandørerdører enn skriver Dagens Næringsliv. tementet gitt NRK adgang til bare å legge ut skattebetalernes penger. Likevel kommer det Regjeringenngen er. private annonser på sine nettsider. man ikke bort i fra at landets to høyrepartier De er også irritertrritert totalt sett ser ut til å ville bruke nesten like over helseforetaketak Sommerfeldt mye penger på fellesskapsgoder som de rød- som strammermer FOTO: BI grønne gjør. Det er et viktig unntak for Frp inn bruken blir sittende som vil ta bort det aller meste av bevilgnin- av private X I et konfidensielt brev til styret får gene til jordbruk og uhjelp, men det berø- rehabilite- generalsekretær Atle Sommerfeldt i Kirkens rer ikke sikkerhetsnettet og infrastrukturen ringssentre Nødhjelp knusende kritikk for ikke å ha som kommer folk fl est til gode. og enkelte rus-us- grepet inn for å hindre mobbing og trakasse- Den store forskjellen mellom høyre- og institusjoner. ring. Generalsekretæren blir likevel sittende. venstresiden i politikken er derfor ikke Dette er viktigektige omfanget på fellesskapstjenester, men hvem saker i seg sselv,elv, som skal utføre dem. Høyresiden vil ha fl ere men de betyrr lite Refser Norsk Tipping private aktører inn som tilbydere, og det vil i den store debat-ebat- X Spilleselskapet får refs for ville- føre til en mindre offentlig sektor. Men det ten om hvor dende reklame for tredje år på rad. offentlige skal fi nansiere nesten like mye mye barnevern,ern, Sannsynligheten for å få syv rette i Lotto som i dag, sannsynligvis skal det offentlige rusomsorg ogog er 1:5.379.616 når du leverer én rekke. Det også kontrollere minst like mye som i dag. sykehus vi skalkal er ikke Norsk Tipping fl inke nok til å infor- I en kontantstøtte-modell der hver enkelt av bevilge oss. DDee mere om, skriver Dagens Næringsliv. Norsk oss får penger fra staten eller kommunen for betyr faktiskisk Tipping er pålagt å informere om vinner- å kjøpe de tjenestene vi trenger, kommer det ingenting i detdet sjansene, og Lotteritilsynet har nå refset til å være et omfattende offentlig tilsyn. som sies å væreære spilleselskapets markedsføring, for tredje år Det sosiale sikkerhetsnettet, som er spent den store debattenatten på rad. opp av politikerne, kommer i store trekk til mellom høyre-e- og å være der fortsatt. Ikke minst i pensjons- venstresiden:: Omm spørsmålet er det lett å se hvor like høyre- vi skal ha merr ellereller Tause om og venstrepartiene er. Høyre og Ap. står mindre fellesskap.skap. BI «Top Business sammen om en reform som gir hver og en nettinntektene av oss trygghet for alderdommen. Frp har i X NRK tjener penger på reklame på School» nettet, men nekter å fortelle noen om hvor X BI er landets beste handelshøyskole mye. i undersøkelsen «Top Business School Økende inntekter fra nettet er ikke upro- Worldwide 2008». Aslak BondeBonde er frifrittståendettstående analytiker.analytiker Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år. blematisk for det lisensfi nansierte NRK. – Vi er svært godt fornøyd med resulta- Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som all-round reporter og vaktsjef. TV2 brakte NRK inn for Esa i forhold til tene, sier BI-rektor Tom Colbjørnsen. Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no 10 SISTE UKE NR. 17 – FREDAG 2. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Konflikten ved Nasjonalmuseet: – Fremskynd nybygget En forsering av Nasjonalmuseets nye, symboltunge museumsbygg kan virke konfl iktdempende, mener tidligere BI-rektor Torger Reve. HELGESEN/SCANPIX KRISTIAN FOTO: AV ANITA MYKLEMYR [email protected] – Et nybygg endrer en organisasjon ganske radikalt, og en forsering av nybygget kan endre Nasjonal- museets rammebetingelser. Det nye museet, med alt dets innhold, blir viktigere enn det ansatte og ledelsen krangler om nå. Dette er Operaeffekten. Vi har nå sett i praksis hva nybygget til Operaen faktisk betyr for samfunnets syn på kunstformen, sier Torger Reve, – Fremskynd nybygget, sier Torger tidligere rektor ved Handelshøy- Reve. skolen BI, nå professor og forsker med strategi, logistikk og ledelse is. Et omstridt nybygg som er blitt som spesialfelt. selve symbolet på den omdisku- terte fusjonen mellom Nasjonal- Giskes pressmiddel galleriet, Kunstindustrimuseet, Konfl ikten mellom de ansatte og Arkitekturmuseet og Museet for direktøren ved Nasjonalmuseet, samtidskunst. Allis Helleland, har tiltatt i styrke Giskes begrunnelse for å de siste ukene. Det har blant annet stanse arkitektkonkurransen var Kulturminister Trond Giske har brukt det fremtidige museumsbygget som pressmiddel i konfl iktene mellom ledelse vært sterk uenig- detde høye kon- og ansatte ved Nasjonalmuseet. Her er han i samtale med Nasjonalmuseets omstridte direktør, Allis Helleland. het rundt inn- fl iktnivåeti i orga- kjøp av kunst, nisasjonen.ni Da Flyttebråk på BI som brenner for faget, og som er destruktivt. Får du en stor sak, og Helleland er «Det nye museet partenepa denne Som rektor ved Handelshøyskolen villige til å kjempe for sin sak. som et nybygg er, kan den krea- blitt beskyldt for ukenuk igjen var BI sto Torger Reve selv i sentrum – Konfl ikter er en del av den tive energien brukes til å skape å være både fag- blir viktigere enn innein på teppet av en konfl ikt om et nybygg. BI var energien og det engasjementet noe nytt fremfor å kjøre på gamle lig svak og for å det ansatte og hosho Giske, hadde da lokalisert henholdsvis på Eke- som fi nnes i kunnskapsbedrifter. skillelinjer. Den nye operaen har overkjøre interne hanha imidlertid berg (lederutvikling), på Schous Små ting blir lett store, og det vil vist hva man kan få til og hvilken fagmiljøer med ledelsen krangler gjortgj helomven- plass i Oslo sentrum (sterkt stu- være mange ledelseskonfl ikter i kraft man kan få i samfunnet en autoritær om nå.» ding:di Statsråden dentmiljø) og i Sandvika (sterkt slike organisasjoner. Konfl iktene gjennom et nytt bygg. Jeg håper lederstil. De sa seg fornøyd forskermiljø). Planen var å samle kan være kreativt utløsende, men vi vil få se den samme effekten ansatte har ved medm at partene kreftene og fl ytte til et nytt bygg gjelder å ikke la de gå over i noe ved Nasjonalmuseet. fl ere anlednin- harha funnet en fel- i Nydalen. ger gitt uttrykk for at de ikke har les plattform å arbeide videre fra. Det ble masse bråk om nybyg- tillit til henne, og det har også Samtidig lovte Giske fullt trykk i get. Blant kunnskapsmedarbei- kommet hard kritikk fra eksterne arbeidet med arkitekturkonkur- derne og forskerne på BI var mot- fagmiljøer. ransen på Tullinløkka. standen stor, og det kom krav om Nybyggleder må ha tillit Konfl ikten kulminerte med at ledelsen, herunder Torger Reve, at eksterne fagfolk skrev brev til – Gjenopplivet konfl iktene måtte kastes. Å la en direktør uten inn som leder nybyggprosjektet kulturministeren og ba han rydde Nybygget er i konfl ikten blitt – Da vi fi kk nybygget ble det tillit få ansvar for å lede ved Nasjonalmuseet. Hvis man opp. Omtrent samtidig ble den brukt som et maktmiddel fra eiers imidlertid et viktig symbol for setter en leder som har mistet til- interne konfl ikten så fastlåst at side, men Torger Reve er kritisk BI. Konfl iktene var glemt. Det nybyggprosjektet er lit som prosjektleder for et bygg, de ansatte nektet å snakke med til kulturministerens første trekk; var ingen fusjon, men det hadde ingen god løsning, mener vil det gjøre at bygget blir sterkt Allis Helleland. De kommuni- som var å utsette arkitektkonkur- utviklet seg tre kulturer på de tre skadelidende. Årsaken er at du serte med styret. ransen. studiestedene. Da alle kom til arkitektpsykolog. vil få en vanvittig sammensau- Da kulturminister Trond – Gjennom å utsette denne kon- Nydalen, ble det imidlertid ikke I avisene har det vært skrevet at sing av store lederproblemer og Giske til slutt grep inn, valgte kurransen, åpnet han for spørs- snakket om de skillene. Folk var en mulig løsning på konfl iktene en stor byggeprosess. Skjer det, han å legge arkitektkonkurran- mål for om det overhodet ville opptatt av nye ting, sier Reve, som mellom ledelsen og de ansatte ved er det duket for milliontrøbbel. sen for et nybygg for museet på bli noe nytt museumsbygg. Han mener et bygg er et godt instru- Nasjonalmuseet er å la Allis Hel- Å tro at man løfter vekk organi- gjenopplivetggj dermed konfl iktene ment i en fusjon. leland lede byggeprosjektet som satoriske problemstillinger ved å Nasjonalt traume rundtruun hvorvidt man skulle fusjo- – Jeg kan sterkt anbefale skal lede frem til et nybygg. Mens sette Helleland som prosjektle- nertn disse museene eller ikke. nybygg. Det gir anledning til å den daglige museumsdriften og der for bygget, blir også feil, sier ■ Det er tredjetredje gang detdet nå NårN Giske nå har snudd, og skape et nytt fellesskap og en ny personalhåndteringen overlates til Oddvar Skjæveland til Ukeavisen skal arrangeres arkitektkonkur- ssetter trykk på arbeidet med kultur. Gamle småting blir ikke noen andre. Ledelse. ranse om et nytt museums- nybygget,n mener imidlertid Reve viktige lengre. De tillitsvalgte skal være vil- Ifølge Skjæveland vil det være bygg på Tullinløkka i Oslo. ata statsråden er på riktig spor. Et lige til å diskutere en slik løsning, viktig at lederen for nybyggpro- Vinnerforslagene fra de to nybyggn kan fungere som en fel- Operaeffekten skriver dn.no. Oddvar Skjæveland sjektet på Tullinløkka har rett fag- første forsøkene, fra henholds- lesle gulrot for de i dag stridende De ansatte ved Nasjonalmuseet i Rom arkitekturpsykologi AS er lig kompetanse. Han understreker vis 1973 og 1996, ble aldri partene.p har ikke fått mer tillit til Helle- imidlertid skeptisk. også viktigheten av å ha både kul- realisert. – Det er viktig for organisasjo- land den siste uken, og hva som – Nybygg er viktige i fusjoner, tur og organisasjon i tankene. ■ Den forrige direktøren ved nenn å få noe helt nytt å konsen- vil skje i denne aktuelle saken, vil og i prinsippet er det en god løs- – I kulturbygg fokuserer man Nasjonalmuseet, Sune Nord- treretr seg om. Dette nybygget er et ikke Torger Reve spekulere i. Han ning at en leder ser et nybygg som ofte ensidig på det primære, kul- gren, kalte i et intervju her i sterktst symbol, en manifestasjon understreker imidlertid at det strategisk viktig for fremtidige turformålet, og overser at bygget Ukeavisen Ledelse parkerings- av fusjonen, og vil gi så mye kraft ikke er et noe sykdomstegn at det endringer og forbedringer, og gir også er en arbeidsplass. Dermed plassen på Tullinløkka for et i samfunnet, at det som skjer blir er konfl ikter i kunstorganisasjo- det mye av sin oppmerksomhet. blir risikoen høy for at du ender nasjonalt traume. viktigerev enn hva de nå måtte ner. Dette er organisasjoner med Slik jeg ser det, er det imidlertid opp med middelmådige arbeids- menem om innkjøp. kunnskapsrike, engasjerte ansatte ingen god løsning at Helleland går plasser. NR. 7/2007 kr. 65 gründer gründer nr. 7/2007 nr. NR. 3/2008 kr. 58 36 Ingrid Erøy Fagervik: TV-kjendisens gründertilværelse 30 Therese Asker: Rockestjernenes tjenestejente Manuela Ramin-Osmundsen: Gründerkvinnenes minister 14 Du kan også bli kreativ 6 Satset alt Ekteskapet røyk Satser igjen 40 7 gründer nr. 3/2008 0 Gründeren Christer Falck reddet av 1 4 0 5 5 0 2 0 5 1 ISSN 1502-055X 7 7 9 FALSKE PUPPER20 NR. 8/2007 kr. 58 gründer nr. 8/2007 22 Hans Geelmuyden: Bjørn Kjos Gått på trynet 653 ganger Norwegian-gründeren hadde valget: 3388 SATSE ELLER DØ 6-11 Gründerklimaet i 2008 48 Slik øker du salget 32 8 0 20-åring snappet til seg hotell 28 8 5 0 5 5 0 Krokodille-gründeren reiser seg igjen 2 0 5 1 7 7 ISSN 1502-055X ISSN 9 GRÜNDERMASKINEN NR. 1/2008 kr. 58 gründer gründer nr. 1/2008 nr. itt gründere ROSENBORGfra storhetstiden er bl SpillerneSpillerne fra storhetstiden er blitt gründere2222 LLeses om deresderes nyenye lliviv 3 ENDELIG 0 10 Forebygg stresset 8 44 Tre ganger var Tone Lise Forbergskog i 5 Gründere søkes 0 ferd med å gi opp. Så løsnet det. 5 før du skal prestere Nå leder hun et lite negleimperium. 5 0 SATS-gründeren – 2 12 0 6 1 Forstå nøkkeltallene 0 5 Bli kreativ 8 Endret hverdagen vår 54 1 5 0 5 Strukturer kreativiteten din 5 7 0 ISSN 1502-055X ISSN 2 i bedriften 0 7 5 6 59 ISSN 1502-055X 1 7 Fantasiministeren 7 9 Unngå salgstabbene 38 9 Imponer pengefolket 50 NR. 2/2008 kr. 58 30 Temmer troll i bedriftene gründer nr. 2/2008 hver De har bygget opp . sin milliardbedrift 22 Her er deres råd 54 Ny serie: Forstå regnskap Jon S. von Odd Tetzschner Reitan Vanker med • For deg som ønsker å utrette noe, og skape noe for andre. Forandret Google- dagligvare- gründeren 36 handelen 10 • Setter nyskaping og kreativitet i fokus. VÆR IKKE GAL DUM 6 • Nyttig for deg som vil gå i gang med eget fi rma 2 Kjendisen og reklamemannen Paal 0 8 5 0 5 Tarjei Aasheim forteller hvordan 5 0 2 0 gründere kan oppnå suksess 5 1 7 7 ISSN 1502-055X ISSN 9 • Kommer ut hver måned Prøv Gründer i 6 måneder for kr 250 Tilbudet fi nner du på www.grunder.no/kampanje 12 SISTE UKE NR. 17 – FREDAG 2. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE UKEFORUM TOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – KRISTIN CLEMET CivitaCivi – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd – STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri – LARS HAUKAAS Spekter-direktør PER MORTEN HOFF IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH-leder – GUNN OVESEN adm.dir. i Innovasjon Norge – SIGRUN VÅGENG NHO-direktør DENNE UKEN: Regjeringen og Stortinget har ansvaret for at vi får et rettferdig pensjonssystem som ivaretar alle, skriver Tom Bolstad. Tom Bolstad er administrerende direktør i Bedriftsforbundet. E-post: [email protected] FOTO: SCANPIX Etter årets tariffoppgjør er AFP fortsatt en ordning som Regjeringens pensjonssvik stimulerer til tidlig avgang fra arbeidslivet. egjeringen sviker alle pensjon. Pensjonsutredningen alle omfattet, mens det i privat frem til 2050. Hovedutfordringen som faktisk ivaretar de egentlige andre enn de med tariff- som ligger til grunn for den nye sektor er hele 900 000 arbeid- blir å sikre at fl est mulig av disse «sliterne» i samfunnet innenfor Ravtale, når den viderefører folketrygden, tillot seg til og med stagere som ikke har tariffavtale. ikke går av ved 62 år, men står folketrygdens system på en svært statens økonomiske bidrag til å anta at AFP kunne avvikles i I tillegg faller alle selvstendige lengst mulig i arbeid. Ikke bare god måte. Men dette ble blankt avtalefestet pensjon (AFP). Sam- og med at vi fi kk et system for næringsdrivende utenfor. AFP for at pensjonskostnadene skal avvist fra fagbevegelsens hånd. tidig som Regjeringen krever valgfri tidligpensjon i folketryg- retter seg dermed primært mot bli lavere, men vel så mye fordi at andre skal stå lengre i arbeid den. Slik gikk det ikke. friske og arbeidsføre mennesker behovet for arbeidskraft vil bli Allmenngjøring for å få gode rettigheter, gir den som ikke har særskilte behov for stort i mange år fremover. Regjeringen og Stortinget har av fellesskapets penger til en Stortingets pensjonsforlik tidligpensjon. Da fl ertallet av partiene på ansvaret for at vi får et rettferdig AFP-avtale som stimulerer en Pensjonsforliket mellom parti- Det hadde Stortinget gikk pensjonssystem som ivaretar gruppe til førtidspensjonering. ene på Stortinget, unntatt Frem- blitt mer inni for at AFP alle. Dagens AFP-ordning, delvis Det er ikke rettferdig at vi alle er skrittspartiet, påla regjeringen å rettferdig om skulles videre- fi nansiert av staten, er ikke et med på å betale for en ordning videreføre AFP til samme kost- de tilleggsytel- «Dagens AFP- føres,f dempet slikt rettferdig system som ivare- som bare gis de som arbeider i nad for staten som i dag, med sene som én ordning […] er ikkei det akkurat tar alle arbeidstageres behov for organiserte bedrifter. en noe motstridende beskjed gruppe, AFP- stridslystens til tidligpensjonering. om at videreføringen ikke måtte pensjonistene, ikke et slikt rett- arbeidstakeror-a Løsningen er at staten også Pensjonsreformen svekke arbeidslinjen i den nye får fra staten ferdig system ganisasjoneneg yter et tilsvarende bidrag til de Den folketrygden vi innførte på folketrygden. Det skulle fortsatt for å gå av tid- medm LO og selvstendig næringsdrivende og 60-tallet, kan ikke bære kostna- lønne seg å jobbe fremfor å gå lig, heller ble som ivaretar alle Fellesforbun-F til arbeidstagerne som jobber i dene ved at det blir fl ere eldre av med AFP. I realiteten var fordelt på alle arbeidstageres detd i spissen. bedrifter hvor det ikke er tariff- i forhold til yrkesaktive. Vi ble kampen for å inkorporere AFP pensjonistene. FagbevegelsensF avtale. Da er det viktig at dette derfor nødt til å gjennomføre i folketrygdens egen tidligpen- Da blir hele behov for tidlig- holdningh kan AFP-tillegget bakes inn i folke- en pensjonsreform for å sikre sjonsordning tapt allerede da. pensjonssys- pensjonering.» oppfatteso som trygdens tidligpensjonssystem, et fortsatt sosialt og økonomisk temet bedre. ata den godtar slik at vi slipper et unødig kom- bærekraftig pensjonssystem. AFP i dag En så og si endringere i plisert statlig pensjonssystem. I reformen legges det opp til Etter årets tariffoppgjør er uforandret pensjonssyste-p For store deler av næringslivet er mulighet for uttak av alderspen- AFP fortsatt en ordning som AFP-ordning i tillegg til den nye met, så lenge storparten av egne det også viktig at arbeidsgivers sjon i folketrygden fra 62 år, stimulerer til tidlig avgang fra folketrygden bidrar til å under- medlemmer er skjermet. Dette bidrag til AFP er frivillig, det vil men at årlig pensjon blir høyere arbeidslivet. AFP er ikke rettet grave et av målene med pen- er etter min mening en misopp- si overlates til avtalen mellom jo lengre en jobber. Det skal med inn mot sliterne i samfunnet, sjonsreformen, nemlig at den nye fatning av solidaritetsbegrepet. arbeidstager og arbeidsgiver, andre ord lønne seg å jobbe, og slik fagorganisasjonene vil ha folketrygden skal stimulere fl ere Det hadde dessuten vært fullt enten ved en kollektiv tariffavtale det årlige pensjonsgrunnlaget det til, men er for alle som har til å stå lengre i arbeid. Antall mulig å fi nne mer begrensede og eller ved en avtale på det enkelte reduseres dersom en tar ut tidlig tariffavtale. I offentlig sektor er personer over 65 år vil fordobles økonomisk forsvarlige ordninger arbeidssted. NR. 17 – FREDAG 2. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 13 BARNEHAGER: LIV & Læring til LEDELSE å lære av Side 32 FOTO: MARIT RASTEN Norgeskart-2 Toppstyrte eller flatstyrte kommuner? Skal kommunene ha en fl at struktur med én rådmann som har et utall sterke direktører under seg, eller er det bedre med en sterkere styring og koordinering fra toppen? Kommunene er ikke enige om fl at struktur eller konsernstuktur er best. Bla om! 14 LIV & LEDELSE NR. 17 – FREDAG 2. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Flat struktur – rådmenn m ■ Siden 2000 har stadig fl ere kommuner satset på en fl at struktur der rådmannen blir administrerende direktør og kan ha 60 direktører under seg. Arendal kommune synes å ha kommet langt i å håndtere de problemene en fl at ledelsesmodellledelsesmodell så lett fører til, mener bedriftsrådgiver Jørn Bue Olsen. ALLE FOTO: BJØRN R. JENSEN Teamen rådmann og 56i såkalte «resul-fl sert fraat 74 til 36, inkludert en anner-strukturslik den stort sett er praktisert er som kelneren som sier dette er ikke De sentrale elementene tatenheter», underlagt denne stil- ledes organisert rådhusenhet. Den lite formalisert samarbeid mellom mitt bord. Dette sier meg at Arendal i ledelse av kommunale lingen. Om lag fi re av ti kommuner administrative ledelsen er ved råd- resultatenhetene. Men all organi- har kommet et stykke på vei med organisasjoner er innførte fl at struktur rundt årtusen- mannen og fem kommuneledere. sering må inneholde en blanding hensyn til det andre, viktige punk- skiftet og fremover. Endringer i antallet resultatenheter av arbeidsdeling og koordinering – tet med kommunal ledelse: Kultur, struktur og kultur, – Det er mange ulike versjoner av – oppover eller som oftest nedover – fordi virkeligheten jo er helheter, og sier Bue Olsen. fl at struktur, og jeg skal ikke påstå å er for øvrig det mest vanlige trekket ikke deler. Med det vil «fl ate» kom- helhetstenkning og ha gjort en omfattende undersøkelse ved de kommunene som har inn- muner ha problemer med å utvi- Struktur og kultur spesialisering. Arendal av alle landets kommuner for å fi nne ført fl at struktur. Tenkningen byg- kle og «dra» større sammensatte – Med det mener jeg kulturen i hele hvem som fungerer best etter den ger på prinsippet om mest mulig prosjekter som krever deltakelse kommunen, og subkulturer innen- har kommet et stykke modellen de har delegasjond til fra mange resultatenheter. Noen for sektorer og avdelinger. Det er på vei med hensyn til valgt – som igjen enhetere og enkelt- kommuner, som Arendal, har utvi- helt nødvendig med en organisa- hvordan man kan jobbe har som forutset- «Det typiske for personerp som klet visse kulturelle strukturer som sjonskultur som støttes av struk- ning at den skal en fl at modell tilt daglig møter synes å kunne takle noe av dette. turendringene. Går de på tvers seg inn i riktige spor. være effektiv og brukereb og inn- fortsetter han. av hverandre er kommunen ille «levere til befolk- er mangelen byggere.b Stabene ute. Hvor langt man har kommet ningen». En kom- harh ingen avgjø- «Omsorgsenheter» i forhold til kultur viser seg også AV BJØRN R. JENSEN mune kan synes på samarbeid relsesmyndighet,r – Arendal har for eksempel på ledernivå, om ansatte synes å [email protected] å være på vei mot mellom resultat- menm skal støtte «Omsorgsenheter», men også ta et helhetsansvar ved siden av at å kunne oppfylle resultatenhetener «team», «arbeidslag» og mer tids- de har et spesialområde. Slik kan Det mener bedriftsrådgiver og dok- noe av det jeg velger enhetene.» ettere behov. avgrensede «prosjektlag». I den funksjonsdyktige team bygges i en tor i ledelse og etikk, Jørn Bue Olsen, å kalle sentrale ele- edle kunsten å delegere, snakker de fl at struktur. Det viser samtidig en i Asker. I en kronikk i dagens avis menter for ledelse. SamarbeidS om «handlingsansvar» og «konse- lærende organisasjon, hvor medar- (side 31) har han blant annet sett på Og det er Arendal, sier Bue Olsen. påå tvers kvensansvar». Når jeg snakker med beiderne er løsningsfokuserte og ledelsen av sin hjemkommune og et Arendal defi nerer seg selv som en ansatte i kommunen, så synes det myndiggjorte. Dessverre blir dette utvalg andre kommuner. Delegert myndighet to-nivå kommune. For å hindre at som om de også tar ansvar for at ofte med snakket, i mange kommu- Arendal, med 40 000 innbyggere, det blir et tredelt nivå er det lite for- du ikke når fram eller får svar. De ner. Om Arendal virkelig har greid Sentrale element er i gang med sitt åttende år med malisert samarbeid mellom resul- sender deg ikke ut i det ukjente, å få et innhold i slike ideer, så har Asker kommune innførte en versjon fl at struktur. Fra 2000 til i dag har tatenhetene. som så lett kan bli når man bare de kommet et stykke på vei, sier av såkalt «fl at ledelsesstruktur» med antallet resultatenheter blitt redu- – Det typiske for en fl at modell arbeider for sin egen enhet. Det blir bedriftsrådgiver Jørn Bue Olsen. NR. 17 – FREDAG 2. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 15 ed gigantisk kontrollspenn ■ Over 40 prosent av kommunene har en ■ Resultatenheter gir fokus, fl at struktur. Erfaringene er blandede. men lite samarbeid på tvers. Kommunal ledelse etter modellen for en fl at ledelses- struktur har blant annet Mid- En flat struktur sund kommune (illustrasjon). Konsernledelsen Med fl at struktur menes kan organisasjonene likevel se vel- Kommunen har en rådmann og dig forskjellig ut. Det de likevel har 11 enhetsledere. at kommunen har to felles, er at resultatenhetene rap- Rådmann administrative nivåer. porterer direkte til rådmannen i I praksis har mange kommunen, eller rådmannsnivået. Det fi nnes heller ikke noe entydig Direktører kommuner likevel både forståelse av begrepet «resultaten- to-og-et-halvt og tre, men het», utover at en enhet eller en kaller likevel strukturen virksomhet har fått delegert full- makter innenfor et ansvars- eller fl at. resultatområde. Støtte- Tjeneste - BK Strukturen kalles også for «to-nivå- Mange lederverktøy modellen» eller «enhetsmodellen» Men dette området kan være omfat- avdelinger steder Bedrifter i tillegg til «fl at struktur». I dag har tende eller begrenset i forhold til om lag 40 prosent av kommunene økonomi, personalansvar eller valgt strukturen med de mange andre områder. Det er dermed opp navn. til hver enkelt kommune å legge de fullmakter i betegnelsen «resul- Ikke entydig begrep tatenhet» som de ønsker. Dermed 9001, som måler på kvalitetssty- arbeider kommunene med kva- Management-verktøy har mange Defi nisjonen på hva som er «fl att» er de heller ikke direkte sammen- ringssystem, ledelsens ansvar, res- litetssikring etter den såkalte kommuner tatt i bruk for eksem- går på forholdet mellom antallet lignbare. sursstyring, produktsalg og måling, EFQM-modellen. Den bygger pel «benchmarking» og «balanced ledernivåer og ansatte i en orga- I tillegg til å omorganisere for analyse og forbedring. blant annet på disse i kriterier: scoreboard» for å forbedre styrin- nisasjon. Det skal bare være to å få effektivisere den kommunale Lederskap, policy og strategi, gen av kommunen. Også på poli- nivåer av administrativ ledelse for virksomheten, har stadig fl ere kom- En «grønn» ledelse medarbeidere, samarbeidspart- tisk nivå har det skjedd endringer, at den skal kunne kalles fl at. Med muner latt seg ISO-standardisere Dessuten ISO 14001, som er en nere og andre ressurser, proses- men i de fl este kommunene fore- den utfl atingen oppnås både færre som en del av den løpende kvalitets- gruppe «grønne» standarder ser, samt resultater i forhold til går kontakten mellom de to nivå- ledere og færre nivåer per ansatt. forbedringen. Først ute var Larvik som blant annet omfatter ledelse kunder, medarbeidere, samfunnet ene gjennom rådmennene. Men innenfor denne defi nisjonen i 2001, med sertifi sering for ISO i forhold til miljøansvar. Videre og nøkkelområder. Av New Public Rådmann En trend i tiden Stab Det var på slutten av eget arbeid», heter det i rapporten. Service,S Økonomi, IKT, Personal, Oppvekst, Musikk, Kultur, Flykning, 1990-tallet norske Nødvendig endring God helse, Barnehage, Sosial kommuner så lyset fra New «Både i den offentlige debatten og Public Management og i faglitteraturen brukes begrepene «motebølge» og «trend» for å for- vedtok å omstille seg – men klare kommunenes overgang til Enhet – Midsund skule Enhet –Midsund barnehage ikke alle kommunene valgte en fl atere organisasjonsstruktur. å legge seg like fl ate. Betegnelser som «motebølge» og «keiserens nye klær» brukes. I et Mens antallet kommuner med en slikt perspektiv er omorganisering Enhet – Raknes skule Enhet – Raknes barnehage to-nivå modell økte for hvert år i KS og modernisering primært drevet målinger, var det også noen som fram av hvilke konsepter og model- valgte fl ere nivåer - eller beholdt ler som er «in», heter det videre. etatsmodellen. Som Hamar kom- Men i NIBRs samtaler i prosjekt- Enhet – Midøy skule Enhet – Nord-Heggdal barnehage mune. kommunene viste det seg at de ikke adopterte populære oppskrifter ute- Tydeligere ledelse lukkende som en demonstrasjon av Mens omstillingsiveren var på det at organisasjonen er moderne og Enhet – Helse Enhet – Butenesta høyeste publiserte Norsk institutt har en utviklingsorientert leder. De for by- og regionforskning (NIBR) var nødvendige endringer for å løse en «underveisrapport» på opp- konkrete problemer og effektivisere drag av KS om «Flat struktur og virksomheten. Enhet – Teknisk Enhet – Sjukeheimen resultatenheter – utfordringer for kommunal ledelse.» Som i dag var Flere, nye modeller fokuset på bakgrunnen for slike Bak overgangen til en fl atere struk- En måteåå å organisere ledelsen av en kommune omstillinger – og hva man kunne tur ligger ofte et ønske om å få til på, er inspirert av næringslivet. Et eksempel er Enhet – Heimetenesta Bærum kommune (illustrasjon), som defi nerer komme til å miste på den veien. en tydeligere rolle- og ansvarsforde- seg som en tre-nivå-kommune. «Omorganiseringene knyttes ling. Ambisjonene om å få til en kla- til «trender i tiden», ønske om en rere rollefordeling mellom politikk tydeligere rolle- ogansvarsfordeling, og administrasjon, klarere mål og 1980-tallet. Flat struktur er således det også. Noen kommuner har blitt Saken fortsetter: behov for innsparinger og bedre visjoner og tydeligere resultatansvar bare én av fl ere «moderne» organi- inspirert av næringslivet utover ressursutnyttelse, økt brukerorien- på ulike nivåer ligger bak mange sasjonsløsninger hvor intensjonen New Public Management, og inn- Tittel tittel tering og ønsket om at enkeltmed- av de modellene som er lansert i er å skape klarere ansvars- og rolle- ført tilnærmete «konsernmodeller» arbeidere får økt innfl ytelse over Kommune-Norge fra midten av fordelinger i organisasjonen» heter for kommunal ledelse. tittel tittel 16 NR. 17 – FREDAG 2. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Fortsettelse fra forrige side: Flat struktur – rådmenn m ed gigantisk kontrollspenn Hentet fra amerikansk bedriftsfilosofi fra 1960-tallet: Passet perfekt Det er teoriene bak Alfred DuPont Chandler jrs modell for et typisk amerikansk konsern på divisjoneringen av 1960-tallet. Hans store grep var å amerikanske selskaper fjerne mellomlederne. Det samme KfgdXeX^\d\ek har annenhver norsk kommune på 60-tallet som gjort de siste ti årene. idémessig ligger bak modellene for den fl ate ledelsesstrukturen nesten annenhver norske kommune har innført de siste ti årene. D`[[c\ Det mener før- dXeX^\d\ek steamanuensis Harald Torstein- sen ved Høysko- len i Harstad. Han disputerte for doktorgraden Cfn\i på organisasjons- Harald endringene i et Torsteinsen dXeX^\d\ek utvalg norske kommuner rundt årtusenskiftet. =fi\d\e# jlg\im`jfij Amerikanske ideer \kZ% – Ideene om den faglige friheten i kommunen er grunnfestet i hele Norden. Det samme er myndig- gjøringen av kommunens faglige ledelse. Dette er drivkraften for de Knapt noe alternativ strukturer. Det er ikke snakk om kommuner har problemer med noe å vise frem for andre? kommunene som har omorgani- NIBR drifter en database om helt nye alternativer. For øvrig har oppgaver som går på tvers av dem. – Ja, der hadde de i hvert fall sert til fl at ledelsesstruktur. Selve organiseringen av kommuner og KS sammen med IRIS i Stavan- Tromsø hadde før kommunalsjefer en veldig stor tro på modellen, og strukturen har kommet med fylkeskommuner. Etter hvert valg ger laget noen scenarier for en tid med ansvar for ulike virksomheter la stor vekt på den friheten den amerikansk næringslivstenkning oppdateres dataene. Forsker Inger etter fl at struktur slik vi kjenner – en slags tverretatlig mix – men representerte for de ulike enhe- omkring divisjonering av selskap, Marie Stigen i NIBR har evalue- den i dag, forteller Torsteinsen. gikk i fjor over til mer sektorba- tene, og den myndigheten som ble med frie divisjoner og delegert ring av reformer i offentlig sektor serte ansvarsområder. Arendal har delegert ut i den forbindelse. De myndighet til dem. Da disse ide- som sitt område. Hun forteller at Mer horisontalt fokus i ettertid innført «Arbeidslag» for var oppsatt på å hindre at de falt ene, blant annet formulert av dataene fra siste valg ikke er klare – Hva slags variasjoner kan det være å gjennomføre defi nerte tjenester, tilbake i den gamle sektortenknin- Alfred D. Chandler jr. på1960- ennå, slik at det ikke er mulig å si snakk om? sier Torsteinsen. gen og at de gamle etatene skulle tallet, kom med New Public Mana- om at de senere års trend med fl at – At det innføres elementer gjenoppstå. De hadde også store gement inn i kommunene og der struktur fortsatt er økende. som skal styrke integreringen av Arendal sterk i troen forhåpninger til at en fl at ledelses- var dørene allerede åpne for å ta til – Om veksten i kommuner med resultatenhetene, etter perioden – Arendal var en av kommunene i struktur ville føre til økonomiske seg disse ideene. Jeg mener mye fl at struktur stopper opp – hva er med desintegrasjon. Vi ser det fra din doktoravhandling. I dagens avis besparinger. De skilte seg i hvert av opphavet til omstillingen fi n- alternativet? blant annet England. Oppsplittin- mener en bedriftsrådgiver at Aren- fall tydelig ut, sier førsteamanuen- nes her, sier Torsteinsen. – Andre versjoner av fl ate gen i enheter har gjort at mange dals versjon av fl at struktur kan være sis Harald Torsteinsen. FOTO: ØRN E. BORGEN/SCANPIX Ulike modeller – likt resultat Asker fi kk 480 poeng av munene lå også over landsgjen- lederne, samt at de hadde klare nomsnittet da målingen ble gjort delegasjonsfullmakter. «Selv om 800 mulige, mens Bærum i 2004 og 2006. «Asker får sine det i kommunen pågår fl ere pro- endte opp med 462 poeng høyeste poengsummer på områ- sjekter med en tverrfaglig inn- på kommuneundersøkelsen dene ’klarhet i samspillet mellom retning, blir det påpekt av våre politikk og administrasjon’ og informanter at en av de største «Kommunekompasset». ’ledelsesrom, desentralisering og utfordringene som kommunen Begge resultatene ble delegering’», heter det i den ene har er å få til enda mer tverrgå- betegnet som gode. konklusjoner. «Bærum oppnår ende strukturer/prosesser. Det sin høyeste poengsum på områ- blir vel mye sektorfokusering», «Kommunekompasset» ble dene ledelsesrom, desentralise- heter det i rapporten fra 2006. laget av professorene Harald ring og delegering. Nest høyeste Det er også hva bedriftsrådgiver Baldersheim ved Universitetet i poengsum oppnås med hensyn til Jørn Bue Olsen etterlyser i sin Oslo og Morten Øgård ved Univer- klarhet i samspillet mellom poli- kronikk (side 34). sitetet i Agder. Sammenligninger tikk og forvaltning», heter det i Tre-nivå-modellen til Bærum kommune kom med rådmann Elisabeth Enger, er en del av undersøkelsen. den andre. Lederevaluering som i vår ble ansatt som ny jernbanedirektør og leder for Jernbaneverket. For Bærums del er det et par Følger hverandre Sektorfokusering andre områder som kommen- foreta omdisponeringer innenfor kommunes ledelsessystem er det Selv om de to nabokommunene På de områdene Asker kom- teres: «Kommunen har et vidt- tildelte budsjettrammer og over- gjennomgående kontraktsystemet har valgt to ulike modeller for sin mune skårer høyest fant for- gående delegasjonsreglement føre mindre forbruk til neste års som er utviklet for kommunens ledelse, ender de opp med svært skerne at kommunen var preget som gir muligheter for stor lokal budsjett», heter det også i «Kom- ledere, samt den lederevaluerin- så like resultater på de områdene av vidtgående desentralisering og fl eksibilitet i bruken av tildelte munekompasset», som fortsetter gen som regelmessig gjennomfø- de har blitt målt på. Begge kom- ledelsesrom for resultatenhets- ressurser. Tjenesteledere kan med: «To sterke sider ved Bærum res av samtlige ledere.» Kloke hoder setter bort deler av økonomien REGNSKAPSRÅDGIVNING ÅRSOPPGJØR LIKVIDITET BUDSJETTERING RAPPORTERING REGNSKAP LØNN MVA LIKNINGSPAPIRER EFFEKTIVISERING KONSULENTUTLEIE DIN SAMARBEIDSPARTNER I STAVANGER Amesto Business Partner er en av Norges ledende leverandører av outsourcingtjenester og konsulentutleie innenfor økonomi, lønns- og regnskapstjenester. Vi er spesialister på å utvikle og drifte effektive økonomirutiner og løsninger. – VI HAR LOKALER SENTRALT PÅ FORUSBEEN 80 – VI LEVERER EFFEKTIVE OG TRYGGE LØSNINGER TILPASSET DIN BEDRIFT – VI LEVERER KOSTNADSEFFEKTIVE OG BRUKERVENNLIGE REGNSKAPSLØSNINGER – VI LEVERER RAPPORTER SOM GJØR DEG OG DITT STYRE FORNØYD – VI TILBYR RÅDGIVNINGSTJENESTER TILPASSET DITT BEHOV – VI VIL VÆRE DIN AKTIVE SAMARBEIDSPARTNER Ønsker du “online” kontroll over din bedrifts økonomi, ta kontakt i dag for en lønnsom prat. Stein Hugo Heske, tlf. 51 81 19 20, mob. 900 52 612, email: [email protected] Eva Aunemo, tlf. 22 75 70 60, mob. 932 84 338, email: [email protected] n prestere i galopp. I moderne språkbruk løpebane; yrkesmessig forløp. — gjøre karriere, gjøre det godt i sin stilling, bli skt forfremmet. — karrierediplomat, yrkesdiplomat (i mots. til f.eks. politiker e.l. som bare midlertidiggj tjenestegjør gj i dip atiet). design [disain], eng., eg. mønster, tegning; nå (især innen håndverk, industri og kunstindustri): formgivning, dvs. må ting, et produkt er utformet på. Balanseorganet, likevektsorganet, er plassert i det indre øret hvorfra hodets stillingsfo ingergjj rapporteres. Til hjelp i balansefunksjonen fungererg ogsåggg synet og b. i muskler, som kontinuerlig informerer fra mu r og ledd. Finans (av fr. finance, eg. avslutte en forretning), pengefolk, børsadel; f.eks. storfinansen, pengeadelen, kapitalis ne. — fiGODEnanser, formuesforhold, penge-RÅDgg og kredittforhold, ER særligg innenOFTE stat og g kommune. —DYRE finansiere, sette pengerg i, sk ngergjg til et formål. Administrasjonjgjg (fra lat. ad, til, og minister, hjelper).jgj — 1. Forvaltning, styre (av en bedrift, en institusj at og kommuner). — 2. Embetsverk,k, stab av personer p med forvaltende myndighety g (sivil-a.,, sentral-a.). — administrativ, som drører a. — administrator,Nånistrator, k leder av en a. el. FLAIR en rettsforhandling. bg i — administrere, 6 lede, styre, forvalte. i å BusinessBusinBusi t [bizniss], 1. Forretning;g handel,andel handelsforetak; ;y yrke. yrkey; — 2. 2 Affære, Affære sak; ; noe en er blitt pålagt pgg g el. el føler seg forpliktet forplikteforplikt til å gjøre. gj m sin (av arab. makhzan, flertall makhaazin,for å til gi khazan, deg samle, gode lagre, via råd fr.). — rimelig.1. Lager (og lagerhus,lag lagerrom etc.); varehus remagasin. — 2. Beholder for patroneratroner til skytevåpen. skytevåpen — 3. 3 Tidsskrift, ukeblad. ukeblad Jobber, aksjespekulant, aksj børshai. Perioden er blitt betegnet som jobbetiden, eg. den annen jobbetid ettersom den samme bet. også ble benyttet om det siste tiåret 00-tallet, en spekulasjonsperiodej iode sossomm enendtedte memmedd krkkrakkakkk i 181899.899. ararbeid.beb idd. — 1.1 Fys.,Fysy .,, pproduktetror duktk et aav den kraft som påvirker et legg den strekningg det forflyttes i kkraftensraftf ens reretning;tningjgg mmålesålles i newnewtonmetertonmeter (Nm),(N ) 1 NNmm = 1 joule,j le,e, eller i erg (= 10ˉ7 J), kilowatt 3,6×106 J) ogg elektronvolt (= 1,60219×101, 0219×10ˉ¹9 J). — 2. I sosialøkonomien er a. en produksjonsfaktor;produksjo sf skaper økon. verdier ogg lfredsstiller behov. Arbeidstaker,kkeer jjur.,ur., defineres i arbeidsmiljøloven ogg ferieloven som enenhverveerr som utfører arbeid i annens eneste. A. har visse lovbestemtemt rettigheter,rettigheter,ggg f.eks. rett til ferie ogg feriegodtgjøringg g gjjggg ogg vernv rn mot oppsigelse som ikke er akliggg begrunnet”. Arbeidsgiver,g eenhverhver som sysselsetter én el. flere personer. Kunnskap eer eenn bevisst forståelse av noe, o ed muligheten til å bruke dennennee foror en bestemt hensikt. Muligheten til å vite noe er en sentralennt (ogg kontroversiell) del av losofien og har sin egen avdeliiinng HØST 2007 PåP et mer praktisk nivå er kunn PRIS KR 56,– kap noe som er felles og delt mellomm lom en gruppe av mennesker og i denne sammenhengen kanann den bli manipulert og behandl å ulike måter. Kunnskap tilegnees vvi et paradigme som farger våre faringer. Makt er definert somm eevnennen til å nå sine mål, mot andres vilje og interesser. DDestottoo mer man oppnår av sine egne å tvers av andres vilje og interees veedd at motsetninger til andres in ser på avgjørende vis inngår i begrepet.be repet. En person kan ha liten makt, men likevel stor frifrihetet hvis personens mål er av en s rakter at de kun i liten grad kollidererkool erer med andres mål. Makt-begrepet er gjenstand for myeye diskusjon innen især samfun tenskapenne statsvitenskaap ogg ssoo ør det mulig å få gjennomført m ot andres interesser uten at ddee TUNIS lleegitimiteg t som ikke finnes i m n. Makt må ikke forveksles medeedd tvangvang som er en av flere måter å utøveHØST- makt på. Andre måteråttee å utøve makt på, er for ek mpel gjennom overtalelser (gjeen HVORDAN FÅ t)).. Typiske eksempler på bruk a konomisk makkt var USAAs hjelppeep pressedekning MOTEN brruuukte USSA sin økonomiske sty makt til å få en rekke europeeiiske land til i stor grad å følge USAs– Fargerik politikk. og Eksempel stilfull å militærm makkt er krig, en typisk sempel er Tysklandds forsøk ppåå d ikkke har oppnådd gjennom krig akt evder enkelte at landet nå har ooppa oorreestillingen stemmer er den i s ll et eksempel på legitim maktt ogo Kvinner autoritet knekker fordi dette skjer innenfor et system som mmedlemslandenedllee har oppsøkt frivil nnenfor statsvitenskaap blir denn STYREKODEN Eliteskolen INSEAD ddee mest utpregede maktteoretik achiavellis tilnærming til maktt kkjennetegnesj nnetegnes ved kjølige kalkulasjonerEn boost som for enkelte karrieren kritiskritiserererr som kynisme. Den franske ku ur- og idéhistorikeren Michel FFoo INTERPRESS NORGE makktbegrep, som senere er videre klet av en rekke tenkere innenfofoor l diskursed r, som (i denne betydn n) kan forstås som selvfølgeliggjortelliig rte forståelsesfellesskap. Innenfor en slik diskurs vil nnonoeno tolkninger, ytringer og han ngergg bli ansett for naturlige, mmense s andre erSIREN utenkelutenkelige. g e. Slik bidrar DRAKE alle til å opprettholde maktmønstremaakk (men har ogsåg stø ler mindre mulighet til å brytee medm d dem), –og Martha forestillingen Mettlig om “En et smak klart skilleav noe mellom bedre” «undertrykker»«u deerr og «undertrykt» a ses av en forståelse for dynamikkaamm k og sosialt samspill som gjør politisk og kulturell fforandringaann mulig. karriere [-ære], arrière,, av lat. carrus,,j kjerre,, vvovogn;og KARRIEREMAGASINET; oppr. kappkjøringsbane, FLAIR BUSINESS også - JOBB bet. - INNOVASJON for den - høyesteEGENUTVIKLING hahastighettiigg en hest kan prestere i gal moderne språkbrukspråkbk ruk løløpebane;pebaanne; yyryrkesmessigrkek smmessis ggg foforløp.rløpp. — gjgjørejørø e kakkarriere,rrieere, ggjgjørejgørø e dedett gog godtdt i ssininn sstilling,titilll g bli raskt forfremmet. — rrierediplomat,ierediplommaatt, yrkesdiplomatyry kek sds ipplloommat (i(i mots.t tiltil ff.eks.k politikerlitik e.l.l som bbare midlertidigidl tidig ttjenestegjør jt gj i diplomatiet). designg [disa g.,, eg. mømønster,nsstteer, ttegning;egniing; nå ((isærissæræ iinnennnnenn hhåndverk,ånå d industri og kunstindustri): formgivning, dvs. måten en ting, et produkt er tformetormet ppå.å. BBalanseorganet,aalanseorganet,NYTT llikevektsorganet,ikkevekktsorrgganet er plassert i det indre øret hvorfra hodets stillingsforandringer rapporteres elpp i balansefunksjonenbballanseffunksjjgggonen fungererfun gerer oogsåggsså synsynete og b. i muskler, som kontinuerligg informerer fra muskler ogg ledd. Finans (a nance,ncee, eg.egg. avslutteNUMMER en forretning),forretning ), pengefolk,penngegefof lk børsadel; f.eks. storfinansen, pengeadelen, kapitalistene. — finanser, formues orhhhlol ldldd, peennggeI- SALGog kre dittfdittffo rhNÅ! hol ldldd, særli ig iin nnneen stt at t og kko mmunee. — finansiierre, ssett e ppengerr i , skk af fffffe penngger ti till ett f orrmåå ålll. Finner du ikke FLAIR business i en kiosk/utsalgssted nær deg? Bestill på: [email protected] ABONNER: FÅ 6 UTGAVER PER ÅR FOR KUN KR 300,- fl[email protected] BESTILL I DAG ! ukkhe ded nne ffor en besstet mtt hensiktk. Mulighghetten til å vite nnoe err en ses nttral ((o g kkonttrrovev rsiei ll) ded l av filossofien oghg har sin deling, epistemologi (erkjennelsesteori eller læren om sannhet). På et mer praktisk nivå er kunnskap noe som er felles og lt mellom en gruppe av mennesker og i denne sammenhengen kan den bli manipulert og behandlet på ulike måter. Kunnskap legnes i lys av det miljø vi lever i - ifølge Thomas Kuhn tilhører vi et paradigme som farger våre erfaringer. Makt er defin om evnen til å nå sine mål, mot andres vilje og interesser. Desto mer man oppnår av sine egne mål på tvers av andres vilje teresser, desto mer makt har man. Makt skiller seg fra frihet ved at motsetninger til andres interesser på avgjørende vis NR. 17 – FREDAG 2. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 19 Coaching eller manipulasjon? Den som coaches at medarbeiderne selv skal drive sin egen utvikling fullt ut. skal selv fi nne svar på spørsmålene, men Coaching som skalkeskjul Selv om man aksepterer at coac- coaching kan være hingen skjer med bedriftens mål som rammer, er Janning skeptisk. både styrende for For kan man bruke coaching til forræderisk, mener å la medarbeiderne selv fi nne måter å løse oppgavene på? Vil dansk fi losof. sjefer akseptere at 50 medarbei- ■ – Hva vil du? dere ønsker å løse oppgaver på 50 ■ – Hvordan ser det ut nå? forskjellige måter? Resultatet kan ■ – Har du tenkt over noen ifølge fi losofen bli at man bevisst andre muligheter? eller ubevisst penser ulike medar- I coaching skal spørsmålene beidere inn på den samme veien, være åpne. Poenget er at den som med coaching som skalkeskjul. får denne typen veiledning skal Janning advarer mot at coac- selv refl ektere og fi nne svar på hing kan gi falske forhåpninger spørsmålene. Men coaching kan om en frihet og en mulighet til være både forførerisk og forræde- selvutvikling og selvbestemmelse risk, mener den danske fi losofen som det kan vise seg å være van- Finn Janning, som er omtalt i det skelig å få til innenfor en organi- svenske magasinet Chef. sasjons rammer. I verste fall kan effekten bli negativ, og gå på krea- Falsk følelse av frihet tiviteten og arbeidsgleden løs. Filosofen viser til at coaching kan Å gå tilbake til en mer kom- gi inntrykk av at dialog skjer på like mandobasert og ordregivende vilkår, og at det kan oppstå en falsk ledelse er imidlertid heller ikke følelse av frihet hos den som får noen lystelig løsning. Filosofens coaching. Så langt går kritikeren, råd er å være ærlig og tydelig på at han sier at coaching innenfor en hvilke rammer som gjelder. Bruk organisasjon lett gå over i manipu- eksempelvis ikke coaching hvis lasjon. Begrunnelsen er at coaching du allerede vet svaret. Da er det på jobben alltid vil ha som mål at bedre å presentere løsningen. Coaching kan være både styrkende og forræderisk mener dansk professor. medarbeideren skal fungere opti- Si det videre som det er: Dette malt, i tråd med bedriftens mål. er bedriftens mål. Når jeg coac- vene dine på, slik at vi når disse deren eller lederen skal fi nne sine mende til å utvikle seg innenfor Dermed handler øvelsen om coac- her deg, er det fordi du skal fi nne målene. Man kan også si at målet styrker og svakheter, og at bedrif- foretaket. Uten å gi noen garanti. hing innen visse rammer, ikke om en optimal måte å løse oppga- med coachingen er at medarbei- ten skal forsøke å hjelpe vedkom- am ETT SKRITT FORAN Årets lederkonferanse Arendal 2. – 4. juni 2008 • BLI MED PÅ VERKSTED FOR NYTENKNING • FÅ ET NYTT PERSPEKTIV PÅ DET KJENTE • OPPLEV EN MØTEPLASS FOR KOMPETANSEDELING • BLI MED PÅ ÅRETS STORE MULIGHET! Årets konferanse er bygd Fokus er på morgendagens Program og påmelding se: opp omkring begrepet omsorg, skole, miljø og innbygger- www.arendalskonferansen.no "ETT SKRITT FORAN". dialog gjennom morgendagens eller kontakt Det kombineres analyser om ikt-muligheter. Av andre temaer KS ved Anne-Lise Pedersen fremtiden, med praktisk jobbing i er kommuner som utfordres med e-post [email protected] 10 ulike workshops. Deltakerne fraflytting, ledelse, fremtids- Mobil: 48 017782 møter profilerte og engasjerte inn- tenkning, coaching, omstilling og ledere og har mulighet for reflek- effektivisering, samt veien til egen sjon og dialog. bolig for bostedsløse. Påmelding innen 5.mai 20 LIV & LEDELSE NR. 17 – FREDAG 2. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE INTERN Rikere enn Bill Gates: Carlos Slim –statssubsidienes mann En meksikaner har overtatt rollen som kapital- Daværende president José López for 20 prosent av selskapet), skånte Portillo nasjonaliserte bankene, salgsbetingelsene Slim for konkur- ismens store helt. Carlos Slim har skjøvet Bill men målet hans var ikke å skape ransens ubehageligheter: «Mens Gates ett hakk ned på listen og regnes nå som grunnen for en «sosialistisk» stat, land som Brasil og USA fordeler det var snarere å «nasjonalisere oli- statsmonopolet på forskjellige kon- verdens nest rikeste, etter Warren Buffett. garkiets private gjeld».9 Likevel ble kurrerende selskaper, solgte Mexico den tradisjonelle eliten engstelig sitt monopol fullstendig intakt, og I mediene framstår han som nøktern, arbeidsom og og solgte unna aksjene sine for å forbød konkurranse i seks år,» for- altruistisk. Men hva er den egentlig hemmeligheten kunne stikke av fortest mulig. Slim teller Wall Street Journal.10 var ikke like bekymret – vennene Telmex ble i tillegg forært den bak mannen som eier halve Mexico? hans satt tross alt med makten – eneste konsesjonen for landsdek- og utnyttet panikken til å slå kloa kende mobiltelefoni, mens kon- AV RENAUD LAMBERT av «kjøpmannssønnen»6 Carlos i noen av landets største selskaper. kurrentene måtte nøye seg med Slim ikke direkte virkeligheten, Særlig likte han bedrifter som levde begrensede konsesjoner for visse Carlos Slims livsførsel er nærmere men snarere måten den moderne av leveringer til staten. Dette tjente regioner. Selskapet – som kontrolle- den vanlige meksikaner enn en kapitalismen forteller sin historie. han tjente godt på. Eksempelvis er rer 90 prosent av fasttelefonnettet – «jetsetteren» som han «forakter»,1 Særlig slik den gjør det gjennom Seguros de México – landets største er i dag det nestestørste børsnoterte hvis man skal tro fl esteparten av disse «eksemplariske» hvermann- forsikringsselskap, som han kjøpte selskapet i Latin-Amerika. América portrettene av ham som pressen sene som lykkes gjennom evner og for 44 milliarder dollar – i dag verdt Móvil – «mobiltelefoni»-fi lialen til har pøst ut etter at han ble plassert arbeid. Disse «livshistoriene» har 2,5 milliarder. Slim-gruppen – har seilt opp på i toppsjiktet av listen over planetens faktisk den fordelen at de gir de en femteplass i listen over verdens rikeste. «Ingen stå- mindrem rike – som Presidentvenn største mobiltelefonselskaper, med kende ’sløsing’ for manm kunne frykte Men det er takket være hans venn 70 prosent av de meksikanske mar- baseballsupporte- «Økonomisk en dag ville bli Carlos Salinas de Gotari – som ble kedet og mer enn 120 millioner ren som ikke bru- leile av de stadig valgt til president i 1988 – at formuen kunder i rundt femten land. Men ker datamaskin, liberalister økendeøk ulikhe- for alvor este. Med den «økonomisk Slim-imperiet begrenser seg ikke skyr sosietetens omvendes lett til tenete – et håp om oppåpningen» som ble gjennomført til telekommunikasjon. middagsselska- at det, kanskje, under påtrykk fra Det internasjonale Om den vanlige meksikaner per, fortreker chili proteksjonister en dag er deres pengefondet (IMF) og Verdensban- bruker strøm, fyller bensin på tan- framfor kaviar, når de har fått tur.tu Magasinet Le ken, ønsket Salinas (selv om han var ken eller kjøper en plate, en bok, en og lenge har kjørt PointPo innleder et svært føyelig) skape grunnlag for en sjokolade, om han går inn i et super- bilen sin selv.»2 Alt monopol.» av deres (mange) nasjonal kapital som var i stand til marked eller på et tog, om han røy- ved ham utstråler portretterpo av Slim å motstå angrepene fra de ameri- ker, driver med idrett, ser på tv, om «nøkternhet», medm disse ordene: kanske selskapene. Dette ønsket han «surfer» på internett eller bru- eller snarere «ydmykhet».3 Alt unn- «Hvem drømmer ikke om å våkne var ikke først og fremst «nasjonalis- ker dopapir, heller han sine «pesos» tatt overskuddene… en morgen som medlem av millio- tisk», det hvilte snarere på utsiktene ned i de dype lommene til Carlos Ifølge næringslivstidsskriftet nærfamilien? Bevar troen, det kan til å knytte direkte bånd med landets Slim. Hans imperium, Carso- Forbes hadde Slim en formue på 59 fortsatt hende deg. Nye dollarmil- framtidige profi ttsentre. Presidenten gruppen, teller faktisk mer enn 250 milliarder dollar sommeren 2007. lionærer spretter opp som padde- viste seg dessuten mer opptatt av å selskaper i så vidt forskjellige sek- Det meksikanske økonominettsted hatter.»7 tekkes de store næringslivslederne, torer som butikkjeder (Sanborns), Sentido Comun mente at Forbes’ Ifølge kapitalistmytologien er det ettersom han hadde kommet til sigaretter (Cigatam), gruvedrift og Lenge har Bill Gates vært verdens rikeste tall var altfor lave ettersom «kong gjennom eksepsjonelle intellektu- makten ved hjelp av valgfusk, noe kjemisk industri (Empresas Frisco), Midas» skal hatt noen lykketreff på elle evner – ofte synlig fra tidlige som ikke hadde gått jernbanej (Fer- børsen og økt formuen til 67 milli- barndom av – som er «hemmelig- upåaktet hen. romex),r under- Carso-gruppen har en omset- arder dollar, en økning på nærmere heten» bak disse moderne heltenes vannskablerv og ning på mer enn 150 milliarder dol- 740 prosent i forhold til 2000.4 På formuer. Selv om han sikkert er Tvilsomme «Ifølge kapita- PVC-slangerP lar. Selskapet har nærmere 220 000 den tiden kunne han bare oppvise svært «begavet», er det ikke det som omstendigheter listmytologien (Condumex),( ansatte, som får delt ut brosjyrer den 33. største formuen i verden. skiller Slim fra resten av gjengan- Hundrevis av stats- rørledninger,r som hamrer inn budskapet «Økt Men for virkelig å gripe omfan- gerne på «Forbes-listen»,8 og hans selskaper ble dermed er eksepsjonelle oljeplattfor-o produktiviteten, konkurranse- get av formuen må man sette den formue skyldes kanskje mindre solgt, fortrinnsvis til intellektuelle mer.m Og selv dyktigheten, reduser kostnadene i kontrast til et Mexico der 40 kjærlighet til tall enn hans familie- presidentens nær- datamaskinerd og utgiftene».11 En instruks som prosent av befolkningen må nøye bakgrunn og politiske venner. meste. Fra to i 1991 evner ‘hemme- – deriblant seg hør og bør blir fulgt. Selv om seg med mindre enn to dollar om økte antallet meksi- ligheten’.» 3 prosent av konsernet er et av de med raskest dagen. Med en rikdom på mer Født inn i rikdom kanske milliardærer AppleA som voksende i Mexico, får de ansatte enn en fjerdedel av statsbudsjet- Slim ble født inn i rikdom etter at til 24 i 1994, da peri- SlimS kjøpte – spesielt lave lønninger der «provi- tet, står Slim for over 40 prosent av hans far – en libanesisk innvandrer oden hans var over. fl aks! – noen sjonen» ofte utgjør over 50 prosent den samlede kapitalen på Mexicos – skapte seg en formue på eiendom Den fremste blant dem het Carlos dager før Steve Jobs vendte tilbake av lønna. børs. En annen absolutt rekord: han under den meksikanske revolusjo- Slim. som sjef, en gjenkomst som førte En slik suksess åpner dører (noe står bak nær åtte prosent av landets nen. Slim ble fort en av de viktigste I 1990 kjøpte Slim Teléfonos til at aksjekursen steg med mer som gjør det enklere å få suksess). brutto nasjonalinntekt (BNI). Til fi nansieringskildene til Det insti- de México (Telmex) sammen med enn 480 prosent. Slim er til stede Slim spiller bridge med Bill Gates sammenligning overskred John D. tusjonelle revolusjonspartiet (PRI), Southwestern Bell og France Tele- i så å si alle de latinamerikanske (hans partner), omgås Rockefeller, Rockefeller aldri 2,5 prosent av den som kom til å styre Mexico fram til com. Omstendighetene rundt kjøpet landene – særlig innen telekom- prins Charles, den tidligere spanske amerikanske BNI.5 år 2000. Og det manglet ikke på var tvilsomme. Foruten en pris som munikasjon – og besluttet nylig å presidenten Felipe González (hans gjenytelser. de meksikanske myndighetene var styrke sitt nærvær i landbrukssek- globale lobbyist) og New Yorks Den moderne kapitalismen I 1982 førte fall i oljeprisen til en taktfulle nok til å holde på et rime- toren ved å investere i biodrivstoff tidligere borgermester, Rudolph Slik sett gjenspeiler portrettene alvorlig økonomisk krise i Mexico. lig nivå (omtrent to milliarder dollar i Paraguay. Giuliani, som han ga valgkampbi- NR. 17 – FREDAG 2. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 21 ASJONALE LEDERSKIKKELSER FOTO: LUIS ACOSTA/SCANPIXACOSTA/ som landets økonomiske ryggrad, blitt en hellig ku. Med sin sjene- røsitet alene, gjør Slim politikerne overbærende: han gir penger til alle de politiske partiene, særlig opposisjonspartiene under forrige presidentvalg.14 Også de store fag- foreningene har nytt godt av hans gavmildhet siden begynnelsen av 90-tallet, og innrømmer at deres kritikk som følge av dette har blitt nedtonet en smule. Og i mediene krever fornuften – i Mexico som andre steder – at man avstår fra å irritere annonsørene. Og Slim er den viktigste av dem. Ifølge Andrés Oppenheimer, en av de mest kjente spaltistene i Latin-Amerika, er det nytteløst å kritisere Slims formue. Derimot må man «skape en veldedighets- kultur som gjør at man lovpriser de som gir mest, gjør dem til virke- lige helter».15 Slim virker å ha tatt oppfordringen, men ikke uten å ha presisert at han på ingen måte har noen «intensjon om å dele ut sin formue til høyre og venstre, som julenissen».16 Men i løpet av de siste årene har magnaten betalt for 200 000 kirurgiske operasjoner, 70 000 briller, 150 000 studiesti- pender og 95 000 sykler.17 Og det er bare begynnelsen. Filantropen har annonsert at han vil gi fi re milliarder dollar – litt mindre enn 7 prosent av pengene han har skrapt sammen de siste syv årene – i til veldedighet og utdan- ning. Privat sektor, hevder han, må mann, men han er nå forbigått av meksikaneren Carlos Slim. «involvere seg sterkere i formingen av menneskelig og fysisk kapital,»18 for å skape forbruker til produktene drag til (slik han også gir til Hilary støvete konservativ! Snarere tvert nyliberalismen med. Forkjemperne sent høyere for mobiltelefon og 65 deres. Da Financial Times spurte Clinton). imot. Den store bruddlinjen går for økonomisk liberalisering lar seg prosent for fasttelefon. Dette har, ham om hans bidrag på dette områ- Arv, politiske kontakter og ifølge ham mellom «moderniteten lett omvendes til proteksjonister ifølge den meksikanske sentral- det, understreket Slim sitt ansvar: å utbytting av de ansatte: alt i alt og arkaismen, ikke mellom høyre med en gang de har fått monopol. banksjefen, Guillermo Ortiz, en la Mexico tjene på «næringslivserfa- er «hemmeligheten» bak Slims og venstre».12 Av den grunn skju- I Mexico går Slims interesser direkte innvirkning på «nasjonens ringen, [som] kan være et svar sosi- formue mindre et bestemt talent ler han ikke – til enkeltes store i siste instans foran nasjonens. konkurransedyktighet».13 ale utfordringer som overskrider enn de tradisjonelle drivkreftene forbauselse – sitt vennskap med Carso-gruppens priser på inter- Kan man dermed kritisere mono- politikken».19 Med andre ord, gjør bak kapitalistisk akkumulasjon. Brasil president Luis Inácio «Lula» nettilkobling er over 260 prosent polet til Carlos Slim? I Mexico er det at landet blir styrt som en bedrift. Og likevel framstilles han som en da Silva, som han deler kritikken av høyere enn i nabolandene, 312 pro- ingen som våger. Carso-gruppen er Fortrinnsvis en av hans egne. Oversatt av Remi Nilsen/LMD 1 Patrice Gouy, «Carlos Slim – Le Rockefeller Mexico City shopkeeper has built 10 David Lunhow, «The secrets of the den sosialdemokratiske presidentkandidaten mexicain» (Carlos Slim – den meksikanske a staggering $59 billion fortune», worldís riches man», The Wall Street Andrés Manuell López Obrador og Rockefeller), Le Point, Paris, 16. august 2007. Fortune, New York, 20. august 2007. Journal, New York, 4. august 2007. Partiet for nasjonal handling (PAN) til den 2 Frédéric Saliba, «Le maître du Mexique 7 Marc-Antoine de Poret, «Millionnaires 11 Gisela Vázquez et Alberto Bello, «El nåværende presidenten Felipe Calderón. et du monde» (Herskeren over Mexico og de tous les pays» (Millionærer i alle secreto de Carlos Slim», Expansion. 15 «Latin America’s rich sould donate more», verden), Marianne, Paris, 18 august 2007. land), Le Point, Paris, 26. juli 2007 com, 23. desember 2007. Miami Herald, 20. september 2007. 3 Brian Winter, «How Slim Got Huge», Foreign 8 Forbes publiserer hvert år listen over 12 David Cayon, «El empresario más 16 Stephanie N. Mehta, se over. Policy, London, november-desember 2007. verdens milliardærer, over de rikeste rico del mundo y la Argentina», Perfi l, 17 Francesca Relea, «Carlos Slim. El hombre más 4 www.sentidocomun.com.mx/ amerikanerne, kjendisene, «Planetens Buenos Aires, 28. oktober 2007. rico del mundo», El País, Madrid, 12. juli 2007. 5 Anne Denis, «Carlos Slim, le Midas des hundre mektigste kvinner» og en liste over 13 Ginger Thompson, «Prodded by the 18 Financial Times, London, 27. september 2007. télécoms» (Carlos Slim, kong Midas av « de mest ekstravagante håndveskene». left, Mexicoís richest man talks equity», 19 Se over. telekom), Les Echos, Paris, 16. juli 2007. 9 Marco Rascón, «Los Bancos, el poder », The New York Times, 3. juni 2006. 6 Stephanie N. Mehta, «The son of La Jornada, Mexico, 9. mai 1990. 14 Partiet for demokratisk revolusjon (PRD) til 22 LIV & LEDELSE NR. 17 – FREDAG 2. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Få ser på Har ikke sjefen som forbilde sjefen som et ■ forbilde. Få ser på sjefen som et forbilde, og områder, som bygging av nettverk, 67 prosent er enige i at sjefen skaper færre enn halvparten blir inspirert til å personlig innstilling og presentasjons- og ivaretar forretningsmuligheter. ■ prestere av sjefen. ferdigheter. 58 prosent mener at selskapet hviler Det viser en undersøkelse om hva På noen områder kommer imidlertid trygt i administrerende direktørs medarbeidere synes om sjefen, som sjefen dårligere ut. Herunder utvikling hender. ■ er gjennomført av det internasjonale av mennesker, ledelse av grupper og 47 prosent inspireres av sjefen til å konsulentselskapet Krauthammer. åpenhet for tilbakemeldinger. satse eller opplever at sjefen forener Undersøkelsen viser ifølge det Undersøkelsen viste at: dem med foretakets visjon. ■ svenske Kvalitetsmagasinet at de fl este ■ 71 prosent av de ansatte er enige i at 40 prosent mener sjefen er naturlig medarbeiderne synes administrerende sjefen deler og etterlever selskapets åpen for tilbakemeldinger. ■ direktør er kompetent på mange viktige visjon. 37 prosent ser sjefen som et forbilde. Det eneste kravet som stilles til norske skole- ledere er at de har fullført tre års lærerutdanning. Mangler lederutdannelse Fire av ti rektorer har ikke fullført tre års lærerutdanning. formell lederutdannelse. Kunnskapsdepartementet Refsnes Gods Ifølge en rapport fra Utdan- vurderer nå etablering av et eget ningsdirektoratet til OECD har rektorstudium, noe som hilses vel- – en perle ved Oslofjorden 40 prosent av de norske rekto- kommen av Utdanningsforbundet. rene ingen formell utdanning – Vi ønsker en skolelederutdan- innen organisasjon og ledelse, ning velkommen, men den skal Samtidskunsthotellet Refsnes Gods er perfekt hvis du ønsker skriver Dagsavisen som viser ikke være obligatorisk før etter til ukebrevet Mandag morgen. tilsetting, sier leder Tove Marie en annerledes ramme rundt møter, konferanser og sosiale Videre har kun 20 prosent av Børresen i seksjon for skolele- arrangementer. Vi byr på historiske omgivelser og spennende rektorene tatt lederutdanning delse i Utdanningsforbundet til som tilsvarer et års studium. Dagsavisen. Hun understreker kunst, på utsøkt mat og drikke for kresne ganer og mange Det eneste kravet som stilles til viktigheten av at rektorer har aktiviteter for kropp og sjel. norske skoleledere er at de har lærerutdanning i bunn. Mange sjekker ikke vitnemål og attester når de rekrutterer. Det er kun 150 m fra hotellet til Oslofjorden og vår gjestebrygge – Refsnes Gods er perfekt til sommerarrangement for kunder og ansatte. Kombiner gjerne fartfsylt RIB eller forfriskende seiltur med deilig grill- eller skalldyrbuffet i vår paviljong i hagen. Refsnes Gods ligger kun 15 minutter fra Moss Lufthavn Rygge. Kontakt oss for tilbud på [email protected] eller 69 27 83 00. HOTELL REFSNES GODS Godset 5, N-1518 Moss Sjekker ikke attester telefon: + 47 69 27 83 00 Arbeidsgivere sjekker ikke til å legge fram falske vitnemål [email protected] vitnemål og skriftlige attester. og attester. Faren for å bli tatt www.refsnesgods.no En undersøkelse blant 2501 er liten. Og den ser faktisk ut private og offentlige virksomheter til å bli stadig mindre, sier Arne viser at arbeidsgivere ikke er nøye Røed Simonsen, seniorrådgiver med å sjekke papirer fra jobb- i Næringslivets sikkerhetsråd til søkere, skriver Aftenposten. 50 Aftenposten. prosent av virksomhetene sjekker De siste årene har pressen aldri vitnemål eller sertifi kater fra fokusert mye på såkalte ”diplom- nye søkere. 25 prosent gjør det fabrikker” som selger vitnemål sjeldent. Andelen som sier at de uten krav til formell utdannelse. Trinn 1 og 2 på Refsnes Gods i mai 2008 alltid eller ofte sjekker slike papi- Simonsen mener arbeidsgivere Trinn 3 i London i november. De som gjennomfører alle tre trinn vil få rer har sunket fra 32 til 26 prosent risikerer å ansette folk som ikke Board CertiÄ cate. Se www.styrelederskolen.no for mer informasjon! i løpet av 2007. har den nødvendige kompetan- – Ikke til å unders over hvis sen, og at dette i siste instans kan stadig fl ere søkere blir fristet få skadelige utslag for bedriften. NR. 17 – FREDAG 2. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 23 UTVALGTE KURS, KONFERANSER, KURS OG HVA SKJER? SEMINARER OG EVENTS Hold deg oppdatert - følg med på våre kurs, seminarer og konferanser: KONFERANSER www.kskonsulent.no- konferanser KS-Konsulent AS - best på kommunal sektor KURS i VÅR? MAI JUNI 1-31 Effektivt prosjektarbeid/Prosjektledelse 1-30 Effektivt prosjektarbeid/Prosjektledelse E-læringskurs, klasseromskurs og E-læringskurs, klasseromskurs og sertifi sering. Alle nivåer. sertifi sering. Alle nivåer. For oppstart, se www.metier.no/ For oppstart, se www.metier.no/ academy eller ring Metier Academy v/ academy eller ring Metier Academy v/ Vigdis Lamberg tlf. 92265641 Vigdis Lamberg tlf. 92265641 6–8 Norsk kommunesektor og EU/EØS 2 Evne- og ferdighetstester Velger du Hurdalsjøen Hotell, Virkninger – muligheter – begrensnin- grunnleggende testbruk med autorisa- ger. Skreddersydd opplæringsprogram sjon på evne- og ferdighetstester kan du kombinere en unik for kommunesektoren www.cut-e.no www.kskonsulent.no/konferanser naturopplevelse med moderne 3–4 Introduksjonskurs i shipping 7 Verdien av et varemerke, Oslo Kurset retter seg mot nyansatte i det kursfasiliteter, god mat og et www.patentstyret.no/kurs maritime clusteret. Oslo – www.bi.no/shipping stort aktivitetsprogram! 7 oppfølgingsdag profi l- og evnetester i praksis (1 dag). 4 Patentbeskyttelse Du kan lese mer om oss på: Etter modul 2 er alle deltakere velkom- Patentstyret lokaler, Oslo men tilbake til oppfølgingsdag. www.patentstyret.no/kurs www.cut-e.no www.hurdalsj.no 5 Varemerke- og designbeskyttelse 7 Norsk Kundebarometers årskonferanse Patentstyrets lokaler, Oslo 2008 www.patentstyret.no/kurs Handelshøyskolen BI, Oslo 9–11 HURDALSJØEN For mer info: www.bi.no/nkb Personlighets- og motivasjonstesting HOTELL OG KONFERANSESENTER Arrangør: Handelshøyskolen BI grunnleggende testbruk (3 dager). 2090 HURDAL - Tlf 63959600 - Faks 63987869 - [email protected] - www.hurdalsj.no Modul 2 bygger direkte på modul 1, og 13 Halvdagsseminar: Kvinner i ledelse fokuserer på profi ltester. Likestillingsansvarlig for NHO Nina www.cut-e.no Solli, Forlagsdirektør i Aller-gruppen 10–12 Ellen Arnstad og Assessio setter fokus Personlighetssuiten HAS på kvinner i ledelse. Hva må til for å Kurs i Hogan Assessment Systems i rekruttere kvinner og mobilisere talent. Oslo. Oppfølgingsdag 21. august. www.assessio.no www.assessio.no EVENTYR FOR ALLE 19–21 CoachingStudium oppstart gruppe nr. 10 CoachingStudium fokuserer på: SEPTEMBER - Coaching som metode 1 Evne- og ferdighetstester - Prosesskompetanse grunnleggende testbruk med autorisa- - Relasjonskompetanse sjon på evne- og ferdighetstester www.coachingstudium.no www.cut-e.no 20–22 eKommune 2008 2 oppstart av GL 54 Lokal Digital Agenda Garuda Lederskole er et lederutvi- Strategisk og praktisk IKT-kompetanse klingsprogram som går over 13 mnd/5 Arrangører: Fornyings- og administra- samlinger + nettverksmøter på Sol- sjonsdepartementet (FAD) og KS strand Hotel og Bad, Os/Bergen. Clairon Hotel, Stavanger www.garuda.no www.kskonsulent.no ISLAND 21–22 3–4 Prosesslederutdanningen Langtidsfrisk Bergenskonferansen 2008 Utdanningen er til for deg som aktivt Firmatur / Kick-off / Konferanse – vold skal bekjempes skal jobbe med å legge til rette for Barn som voldsofre – Arrangører: Justis- Island tilbyr en unik mulighet for opplevelser de ansatte sent vil glemme. langtidsfriske arbeidsplasser. departementet (JD), KRÅD, Vesta forsik- Oslo – www.bi.no/langtidsfrisk Kort flyreise, første klasses fasiliteter, nærheten til flott og kontrastrik natur, ring og KS. Scandic Hotel Bergen City stort tilbud av spennende utflukter og aktiviteter. www.kskonsulent.no/bergens- 8–10 Personlighets- og motivasjonstesting konferansen grunnleggende testbruk (3 dager). Ta kontakt for pristilbud og programforslag! Modul 2 bygger direkte på modul 1, og 20–22 Prosesslederutdanningen Langtidsfrisk fokuserer på profi ltester. Øvre Slottsgate 5, N-0157 Oslo. Tlf 22 33 84 40. Utdanningen er til for deg som aktivt www.cut-e.no skal jobbe med å legge til rette for langtidsfriske arbeidsplasser. 23–24 Helsefremmende arbeidsplasser 2008 Oslo – www.bi.no/langtidsfrisk Konferansen Helsefremmende arbeids- plasser arrangeres for niende gang 21–22 Evnetester: Raven & Evaluering av og setter fokus på de myke sidene av Kritisk Tenkning www.islandia.no arbeidsmiljøet, samt friskhetsnærvær Kurs i evnetestene Raven og EKT i fremfor sykefravær. Oslo. Oslo – www.bi.no/helsefremmende www.assessio.no 24 oppfølgingsdag 26–29 Myers-Briggs Type Indicator® profi l- og evnetester i praksis (1 dag). Kurs i typeverkøyet MBTI i Oslo. Opp- Etter modul 2 er alle deltakere velkom- følgingsdag 19. juni. men tilbake til oppfølgingsdag. www.assessio.no Vil du annonsere her? www.cut-e.no 27–28 Ålesundkonferansen Ring Per Myhre på telefon 22 31 02 21 Rica Parken Ålesund E-post: [email protected] Konferanse med fokus på servicefar- tøyer i offshore tjeneste. www.bi.no/shipping Tips oss om arrangementer! Send e-post til [email protected] 24 LIV & LEDELSE NR. 17 – FREDAG 2. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Vi blir stresset av e-post og Prat og e-post stresser prat på jobb. Fire timer. Det er antallet timer vi kostbart, mens andre mener at med- beidernes velvære på jobben. er effektive i løpet av en arbeidsdag, arbeiderne trenger noen småpauser, Undersøkelsen, som er gjennom- skal vi tro en undersøkelse fra Eng- og at det ikke skal være så skadelig ført av bilprodusenten Cadillac blant land. Resten av arbeidsdagen skal for effektiviteten som kritikerne vil tusen ansatte, avslører at arbeidsda- etter sigende gå til e-post, telefon- ha det til. gens mest irriterende avbrytelse er samtaler, Internett og snakk med Det er imidlertid ikke bare arbeids- intern e-post. Hver tredje ville helst kolleger om løst og fast. giver som bekymrer seg over at halve sluppet disse e-postene, ikke minst Det har vært skrevet og tenkt mye dagen kan gå til e-post og prat, skriver fordi 39 prosent av den elektroniske om hvor mye arbeidsgivere taper på epn.dk. Å hele tiden bli avbrutt i arbei- posten er sendt av kolleger som sit- at medarbeidere ikke er effektive hele det sitt, av for eksempel e-post og ter like i nærheten. dagen. Noen mener dette er fryktelig telefonoppringninger, påvirker medar- Det er ikke sikkert e-post er den En personlig sak – Men mulla Krekar er en historie for seg selv. Jeg øde Kors holder hus i en fl ott og ganske ny Trygve Gulbrand Nordby (54) trort det blir skrevet en opera om den mannen. bygning, et steinkast fra Legevakten i Oslo. – Røde Kors hjelper folk ut ifra behov. Betyr det at RResepsjonen er åpen, lys og moderne. Loka- Stilling:Stilli GlktGeneralsekretær dered hjelper papirløse i Norge? lene oser av penger og makt, noe som er sjelden vare – Absolutt! i idealistiske organisasjoner. Nå er også Røde Kors i Norges Røde Kors – Er ikke det et paradoks: Å utvise folk i UDI, og i en egen liga, med representasjon i 186 land. Den Erfaring:Kommer fra jobben som hjelpeh dem til å bli i landet etterpå? norske nasjonalforeningen har 450 ansatte og et – Nei, vi hjelper dem ikke til å bli i landet. Men årlig budsjett på 1,2 milliarder kroner. 150 000 nord- direktør i Utlendingsdirektoratet nårn en kvinne blir voldtatt, og ikke tør å gå til politiet menn er medlemmer, og 25 000 jobber frivillig. forf å få hjelp, kan hun komme til oss. Røde Kors – Vanlig ledelse har mange verktøy, men til de (2001–2006). Har tidligere vært hjelperh alle med behov, uavhengig av politikk, sier frivillige kan jeg ikke si generalsekretær i Flyktningerådet Nordby,N og vender tilbake til ledelse: «du skalskal»,» sier Nordby – Jeg tror at man blir en bedre sjef når man ser på sitt ststore kontor i (1990–1997), rådmann i Oppegård fl ere sider av livet. LEDERSPEILET femte etasje.eta Det har kommune og konsulent for fl ott utsikt utsik over byen, TilgirT syndere og et mmøtebord som OSSEs utsendelse til Kroatia mht. PåP veggen henger et bilde av sveitseren Henry ––Mankanikkebligodleder Man kan ikke bli god leder kunne passetpa godt for fl yktningspørsmål, forlagsdirektør, Dunant,D mannen som grunnla Røde Kors. Han et middagsselskap for etablertee Røde Kors-prinsippene om humanitet, med mindre man gir av seg ti personer. Møblene pressesekretær for Sosialistisk uavhengighetu og nøytralitet, også i krig. Dette appel- er nye og fornemme. Venstrepartis stortingsgruppe lererl til både enkeltmennesker og organisasjoner. selv, sier Trygve G. Nordby. Dokumentene er sir- RødeR Kors hjelper ofrene på begge sider i en krig, lig sortert i permer, og og frilansjournalist. Styreleder noen som kan være provoserende for de stridende pulten er ryddet for alt ved Maihaugenstiftelsen. parter.p Men arbeidet gir mening. Og det er nøkkelen Av Sidsel som ikke er relevant for tilt å mobilisere frivillige. Dalen denne samtalen. Utdannelse: Sosialhøyskolen – Mange som jobber for oss ønsker å hjelpe andre, [email protected] – Ja, jeg er et ordens- ved Nordland distriktshøyskole. siers Nordby, og legge til at frivillig arbeid også er menneske, sier Nordby, brab for egen karriere. Man får arbeidserfaring og og peker på to sett med papirer. Det er et cv og hans kompetanse,k enten det er innen førstehjelp eller «11 erkjennelser om ledelse». Punkt nummer én er internasjonalti arbeid. at «en god leder sørger for gode resultater». Også interessert i Nordbys versjon: snakket hun sant? – Som leder har jeg alltid vært opptatt av om folk økonomisk. – Jeg jobbet tett sammen med Manuela, og vi sto har jobbet innen kirke, idrett eller annet frivillig – Røde Kors må gå med overskudd. Vi har mistet sammen om de fl este avgjørelser. MUF-saken har arbeid. Det er en god utdanning, sier Nordby. spilleautomatene, men tjener blant annet 120 milli- et likhetstrekk med bråket rundt ansettelsen av Ida Dette er ofte tema når han reiser rundt i landet oner kroner i året på avkastningene fra vårt fond, Hjort Kraby – det ble uklart hva Manuela visste og og holder foredrag for fotfolket. Krigens folkerett og sier Nordby. Likevel er han mer opptatt av å snakke ikke visste, sier han. menneskerettigheter er i fokus når han snakker til om punkt nummer to: En god leder har grunnleg- – Har MUF-saken gjort noe med hvordan du blir næringslivet. Det skaper gode assosiasjoner for ope- gende verdier, og tør å stå for dem. oppfattet? rasjoner i utlandet. Aker Solutions, tidligere Aker – Nei. Det var bare VG som til slutt ikke eksplisitt Kværner, er nå blitt en viktig samarbeidspartner for MUF i bagasjen støttet meg på lederplass. Jeg fi kk massiv støtte, og Røde Kors. Røde Kors får kompetanse og penger, og Røde Kors er avhengig av tilliten og innsatsen til det styrket meg. selskapet styrker sitt sosiale ansvar og omdømme. enkeltmennesker, og mer enn i andre bedrifter er Nordby sier at han lærte mye av denne, og andre – Vi er ikke noe godkjenningsinstans for bedrif- lederens omdømme avgjørende for resultatet. Såle- kontroversielle saker fra perioden i UDI: ter. De må operere på en måte som vi kan identi- des er det interessant å spole et par år tilbake i tid, – Ledelse handler om å kommunisere. Når du fi sere oss med. Det hadde for eksempel ikke vært da Nordby for alvor ble et kjent ansikt for folk fl est. forvalter noe må du forklare hva du gjør, og hvorfor. mulig å samarbeide med Aker Kværner for noen år Det handlet om MUF-saken i UDI. Våren 2006 Byråkrati er farlig uten kommunikasjon siden etter at det ble kjent at de gjorde vedlikeholds- ble det påstått at UDI – med Nordby som leder – – Hvordan farlig? arbeid på den omdiskuterte straffeleiren Guantá- hadde brutt med de politiske retningslinjene, og gitt – Byråkrati er makt. Man må forvalte makt med namo, sier Nordby. permanent oppholdstillatelse til en gruppe kurdere ydmykhet og anstendighet, konstaterer Nordby. Røde Kors samarbeider også med Forsvarsde- fra Nord-Irak. Da det ble kjent, var Nordby allerede partementet om opplæring av soldater i krigens installert som toppsjef i Norges Røde Kors. Opera om mulla Krekar folkerett. – Jeg gikk av som leder i UDI med æren i behold, UDI var en god skole for jobben i Røde Kors. Arbei- – Vi var nødt til å slå ned på at norske solda- sier Nordby, og legger til: det til Røde Kors styres av folks behov og rettigheter, ter betjente mitraljøser i Afghanistan med Røde – Det var et voldsomt politisk spill i denne saken, og som leder av UDI ga Nordby mulla Krekar opp- Kors-emblemet på ermet. Det er ikke forenlig med migrasjon er et betent tema. Noen var tjent med å holdstillatelse i Norge. Genèvekonvensjonene. Forsvarsledelsen la seg fl at fi nne syndebukker. – Det er i sånne situasjoner man får testet sine med en gang, sier Nordby, og demonstrerer således Hans nestkommanderende på den tiden var holdninger. Det er ikke vanskelig å synes noe om at han lever opp til sin leveregel nummer ni: En god Manuela Ramin-Osmundsen, og hun satt som situasjonen i Tibet når man bor i Norge. Det er når leder intervenerer. toppleder i UDI da mediestormen brøt løs. Hen- man selv får noe i fanget at fi ne ord blir satt på prøve, – En leder skal ta ansvar, og går ikke rundt bøygen nes respons var at hun ikke ante noe. Mange ble da sier Nordby, og legger til: i konfl ikter. Alle forstår at en leder vil noe, sier han. NR. 17 – FREDAG 2. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 25 derende, men toppsjefen måtte også svare Unge og Satte sjefene på spørsmål som: «Er det normalt for deg å beste kommunikasjonsformen nyansette ser sitte i møter hele dagen?» «Hvem bestemmer bestandig, og det fi nnes arbeids- ofte ting klarere. på plass agendaen din?» og «Vet du nok om hva de plasser som har forbudt intern Det vanlige er at sjefene følger med på ansatte tenker og føler?» e-post, og mener at dette økte talentene, for så å gi råd og tilbakemeldinger. Morten Settevik har lang erfaring som produktiviteten. Grunnleggeren av I Bluegarden tok de sjansen på å gjøre det leder, og har blant annet vært toppsjef i Micro- «Phones 4U», John Caudwell, har motsatte. 18 talenter fi kk følge sjefene, her- soft Norge. Han mener det er viktig å dyrke erstattet intern e-post med møter. under toppsjef Ole Morten Settevik, for deret- frem åpenhet, og sier at de i en prosess som Overfor Daily Mail hevder han at ter å fortelle hva de syntes om lederstilen. denne ber om juling. dette sparer hver av medarbeiderne Talentet som fulgte Settevik, Andre Ruten- – Unge og nyansette ser ofte ting klarere hans for tre timer bortkastet tid. beck Hansen (32), beskriver ifølge Aftenpos- enn vi som har gått i tralten og nærmest blitt Hver dag. ten Settevik som åpen, engasjerende og inklu- blinde, sier han til Aftenposten. FOTO: OLAV A. SALTBONES/RØDE KORS – Jeg tror at man blir en bedre sjef når man ser fl ere sider av livet, sier Trygve Gulbrand Nordby. Nei til SV I løpet av den siste måneden har Nordby besøkt Nord- og Sør-Korea, Kina og Nepal. Reisene kom- mer på toppen av 12 timers arbeidsdager. Nordby: 11 erkjennelser om ledelse – Barna mine er voksne, og kona mi jobber med fl yktningrett, så hun forstår meg, sier Nordby. EnEn gogoddlede lederr sørgersørger – memenn misbmisbrukerruker reretningtning hvis mmanan Stillingen som generalsekretær i Røde Kors er en 1for gode resultater – ikke makten ikke har fremdrift av de mest prestisjefylte jobbene man kan ha innen både når det gjelder utenriks- og bistandssektoren. Forgjengerne Jan kvalitet og kvantitet En god leder sikrer En god leder Egeland og Jonas Gahr Støre har gjort kometkarriere «Man må 5forankring oppover, 9intervenerer – og i etterkant av at de har hatt posisjonen. Egeland fi kk En god leder har til siden og nedover – vil heller agere toppjobb i FN, og Gahr Støre er utenriksminister. forvalte 2og deklarerer sine ved å kommunisere enn å reagere Hva er Nordbys planer? makt med grunnleggende – Foreløpig har jeg ingen andre planer enn Røde verdier – og må En god leder sørger En god leder Kors. Jeg sitter her på åremål, og konsentrerer meg ydmykhet kunne konfronteres 6for handlingsrom 10abdiserer aldri om det, sier Nordby. og ansten- med disse for seg selv og sine lederrollen – og – Ser du for deg en stilling som statsråd i en SV- medarbeidere – ved å reduserer aldri regjering? dighet.» En god leder forstår, etablere premisser seg selv til en Nordby smiler, og forteller at han meldte seg ut 3representerer og budbringer av SV for 20 år siden. fremmer helheten og En god leder gjør det å – Jeg skrev et brev til Solheim hvor jeg klaget visjonen – som fordrer 7endre til det normale – En god leder er en over at SV ikke tok regjeringsmakt. Dessuten er tilstedeværelse som betyr å prøve og 11god rollemodell – jeg sterk tilhenger av norsk EU medlemskap, sier og nettverk feile, fremfor å utrede som betyr «gjør han, og avfeier at han blir del av en SV-kabal ved som jeg gjør» neste korsvei. En god leder erkjenner En god leder sikrer Arket med de elleve erkjennelsene ligger foran 4makt og at den 8styringsfart. – det er oss. Der står det «en god leder abdiserer aldri leder- er til for å brukes liten vits med riktig rollen». Trygve G. Nordby har kun én rolle inntil han får en ny: han er toppsjef i Norges Røde Kors. 26 LIV & LEDELSE NR. 17 – FREDAG 2. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Spør SPØR juristene om råd JURISTENE Advokatene KaKaririr Bergeius Andersen og Terje Gerhard Andersen i AdvokatfirmaetAdvokatfirmae Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett.arbeids Tjenesten er gratis. Postadresse:Postadre Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo ADVOKAT GUIDEN E-post:E-pos [email protected] [email protected] ADVOKATFIRMAET [email protected] OM ARBEIDSRETT DUE LUND ekstrakk kompensasjon på grunn av ikkekk Avsluttett et t uttatt ferie, men du har krav på å få MNAANS utbetalt feriepengene opptjent i fjor, Nils H. Storeng - Tom H.Beck - Arve Due Lund - Kari B.Andersen arbeidsforhold lønn i oppsigelsestiden samt feriepen- Spørsmål: Jeg har nå vært syk- ger av lønn opptjent i år. Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler meldt i et år på grunn av psykisk Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no arbeidsmiljø – med henvisning til arbeidsformidling der jeg ikke kan gå Mangelfull tilbake til min tidligere arbeidsgiver. Hvem sier opp jobben min i et slikt arbeidsavtale Arntzen de Besche tilfelle? Problemet er nemlig at jeg Spørsmål: Jeg har planer om å – din sikre samarbeidspartner innen Arbeidsrett. har seks måneders oppsigelsesfrist skifte jobb og fant ut at jeg har en begge veier, og man har vel krav på vanvittig lang oppsigelsestid.Samtidig Vår arbeidsrettsavdeling tilbyr: s rådgivning ved ansettelser, omstillinger, virksomhetsoverdragelser, nedbemanning, lønn i oppsigelsesperioden? Jeg kan fant jeg også mangler i arbeidsav- pensjonsforhold m.v. ikke jobbe på grunn av rehabilitering. talen, herunder opplysninger om s bistand i forhandlinger, ved arbeidskonflikter, oppsigelser og avskjed. Legger til at det ikke har vært oppføl- ferie, regler for ferie, pauser, arbeids- s bistand ved prosessoppdrag. ging fra arbeidsgiver i sykmeldingspe- tider med mer. Jeg har nå en annen rioden. arbeidstid enn det jeg hadde da jeg Arntzen de Besche Advokatfirma AS Oslo – Stavanger skrev kontrakten. Skjønte heller ikke Telefon: 23 89 40 00, www.arntzendebesche.no Svar: Etter arbeidsmiljølovens helt det med oppsigelsestiden og § 15-8 kan ikke arbeidstaker sies opp prøvetiden. Det står at prøvetid og på grunn av sykefravær i løpet av de gjensidig oppsigelsestid for stillingen første 12 måneder etter at arbeidsufør- er seks måndeder. Kan jeg ut ifra disse heten opptrådte. Noen tror at arbeids- punktene erklære avtalen ugyldig og giver automatisk kan si opp arbeidsta- da korte ned oppsigelsestiden? SPØR OSS OM LOV ker på grunn av sykdom etter utløpet 11 av våre advokater arbeider hovedsakelig med arbeidsrett, som av verneperioden, det er feil. Å si opp Svar: Selv om arbeidsavtalen er er et av av våre sentrale kunnskapsområder. I de viktigste norske arbeidstaker på grunn av sykdom etter mangelfull i forhold til lovens inn- og utenlandske advokatrangeringer er vi oppført på topp innen- utløpet av verneperioden krever saklig holdskrav så er den neppe ugyldig. for arbeidslivsområdet. grunnlag som ellers ved enhver oppsi- Videre er det ikke forbudt å avtale len- gelse. Hvorvidt det foreligger tilstrek- gre oppsigelsestid enn lovens minste- kelig grunnlag for en oppsigelse skal krav, forutsatt at oppsigelsestiden ved foretas etter en konkret helhetsvurde- arbeidstakers oppsigelse ikke er lengre www.haavind.no ring hvor arbeidsgivers og arbeidsta- enn ved oppsigelse fra arbeidsgiver. Tlf. 22 43 30 00 kers interesser avveies mot hverandre. Utgangspunktet er nok derfor at I den avveining som må foretas, må du har bundet deg til en oppsigelses- en ha i bakhodet at arbeidsmiljølo- tid på seks måneder. ven er en vernelovgivning. Sentrale Det at oppsigelsestid og prøvetid Med arbeidsrett som momenter i en slik vurdering er er slått sammen, virker noe merkelig, arbeidsgivers behov for å si deg opp, men er trolig kun utslag av uvitenhet utsikter til bedring av helsesituasjo- hos arbeidsgiver. verktøy for gode løsninger nen, samt hvordan arbeidsgiver har oppfylt sin tilretteleggingsplikt. Du skriver at du har en henvisning Bonusordning til arbeidsformidlingen og at du ikke Spørsmål: Et utdrag av arbeids- Tlf: +47 67 56 53 00 kan gå tilbake i arbeid hos arbeidsgiver. kontrakten min lyder som følgende: Mobil: +47 905 42 770 I den grad du mottar attføringsstønad «Arbeidstaker vil delta i de bonusord- www.norseng.no og går på ekstern attføring utenfor ninger som måtte etableres i fi rmaet.» E-post: [email protected] bedriften, vil det som oftest være I tillegg til dette har jeg fått muntlig grunnlag for oppsigelse fra arbeidsgi- beskjed fra daglig leder om at alle ver sin side. Du er ikke forpliktet til å si ansatte skal få bonus. Uansett så har opp din egen stilling selv om arbeidsgi- de enstemmig vedtatt i styret at kun ver skulle ha saklig grunn til oppsigelse. de som var ansatt hele 2007 og som Den mest effektive måten å løse rettslige Du har kun krav på lønn i oppsigelses- fortsatt er ansatt skal få ta del i bonus. tiden i den grad du kan arbeide. Dette betyr at jeg som har levert opp- problemer på, er å unngå dem. sigelse ikke får bonus. Jeg ble ansatt desember 2006, har jobbet helt frem Feriefritid og til dags dato full tid, men har siste Bull & Co tlf. 23010101 – www.bullco.no arbeidsdag 30. mai. Begrunnelsen for Kontaktpersoner: feriepenger vedtaket er at bedriften ønsker å satse Bjørn Blix - Corporate, Andreas Wahl - M&A, Spørsmål: Etter fl ere års ansettelse på folk som tenker langsiktig i bedrif- Kåre Bjørlo, Nicolay Skarning - Arbeidsrett, sa jeg selv opp jobben min med siste ten. Har jeg krav på bonus når det Kristine M. Madsen - IPR/IT arbeidsdag 31. mars. Jeg har da oppar- faktisk står i arbeidskontrakten min beidet meg fem uker ferie fra ifjor. Tok at jeg skal ta del i de bonusordninger ikke ut ferie i 2008. Har jeg da krav på som etableres i fi rmaet? å få utbetalt ubenyttet ferie i lønn? Svar: Så vidt jeg forstår så deltar du Svar: Man må her skille mellom rett i bonusordningen, problemet er bare til feriefritid og feriepenger. Når man at du ikke oppfyller vilkårene i og med Vil du annonsere her? jobber får man lønn og når man har at du har sagt opp din stilling. Det er ferie får man ikke lønn, men ferie- ikke uvanlig at bonusavtaler forutset- Ring Per Myhre på telefon 22 31 02 21 penger hvis man har opptjent dette. ter videre ansettelse. Med mindre det Feriepenger opptjenes i året forut for foreligger andre klare holdepunkter E-post: [email protected] ferieavviklingen. Svar på ditt spørsmål i avtalen er det vår oppfatning at du blir således at du ikke har krav på ikke er berettiget bonusutbetaling. Flere spørsmål om arbeidsrett: www.ukeavisenledelse.no/arbeidsrett NR. 17 – FREDAG 2. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 27 NYE BØKER Pengeboka 2008 OTTO RISANGER Forfatter: Otto Risanger Forlag: Vigmostad & Bjørke Bibelen blant norske bøker om pri- 2008 vatøkonomi kommer i år for 29. gang, Finn din NYE pensjon – etter fødselsår og inneholder som vanlig fyldige Arv uten avgift La boligen b etale det gode liv Beste skattefrie jobbegoder kapitler om skatt, sparing, lån, pen- Billiglån sjon, forsikring og andre områder Nye samboerfeller Gode skattetips Jobb og b som er relevante til privatøkono- olig i utlandet Dobbeltforsikret? Sabbatsår mien. Forfatteren gir også en kjapp Gift eller samboer introduksjon til hvordan du kan ta et sabbatsår uten at det gjør smer- tefulle innhogg i økonomien, og hvordan man best skal organisere økonomien i samboerskap. I tillegg er det funnet plass til en over- sikt over skattenyheter i 2007 og 2008, samt en solid oversikt over mulige fradrag du kan dra nytte av i selvangivelsen. Skattegevinstene nærmest fl yr ut av sidene. The Virtue of Leadership Forfatter: Ole Fogh Kirkeby Forlag: Copenhagen Business School Press Hva er en god leder? Spørsmålet er gam- melt, og i Ole Fogh Kirkebys en bok om lederskapets dyder tar utgangspunkt i klas- sisk gresk fi losofi . Her dukker både Platon og Aristoteles opp, men også Kant, Kier- kegaard og Heidegger brukes for å få fram De største utfordringene for en nystartet forfatterens poeng. Direktører er ikke lenger ledere,d sier han, og forsøker å greie ut om både nytteverdien av lederskap, samt hva som gjør en god leder. Avslutningsvis går han gjennom det bedrift kommer det første året. han kaller «lederskapets tolv dyder», som han hevder en god leder må mestre. Forfatteren er professor i ledelsesfi losofi ved Copenhagen Business School. Med mulig unntak for det andre, Peter Drucker tredje, femte og åttende. Forfatter: Elizabeth Haas Edersheim Forlag: Hegnar Media De fl este som starter noe eget opplever at utfordringene står i kø, og de En av den moderne ledelsens nes- slutter aldri å komme. Kommer man seg gjennom det tøffe første året torer, Peter Drucker, har latt seg intervjue om moderne forretnings- vil man oppleve at også vekst og fremgang gir nye oppgaver å bryne seg virksomhet og ledelse. Ifølge forfat- på. Men bevares, de fl este synes det er gøy å vokse. Det som er sikkert teren, som møtte Drucker gjentatte ganger over fl ere år, kan Drukers er at bedriftens behov til banktjenester også forandrer seg, og da er innsikt kokes ned til fem hovedte- maer: knytte kundene til seg, drive det fi nt å være kunde hos en bank som kan hjelpe deg å vokse på best nyskapning og sanering, utvikle varig mulig måte. samarbeid, tiltrekke seg og utvikle kunnskapsarbeidere, og ta beslutnin- ger med disiplin. Boken er både en presentasjon av Druckers Våre rådgivere forstår de ulike behovene du måtte ha og har program ideer og en analyse av moderne innovasjon og ledelse, og tar for seg eksempler fra fl ere store selskaper, som Google, Xerox og Starbucks. som kan bygges ut i takt med bedriftens vekst, slik at du hele tiden Boken inneholder også intervjuer med personligheter som Jim Collins og Jack Welch. har verken mer eller mindre enn du trenger. Mulighetene er mange. Det er en spennende reise, og vi håper vi hører fra deg. Vi er vant Rapport frå til Norges mest krevende bankkunder, uansett størrelse. paradis DnB NOR. Vi vil gjerne være med. Forfatter: Arne Fjørtoft Forlag: Commentum forlag I over 55 år har Arne Fjørtoft reist Vil du ta en prat? jorda rundt som journalist og utvi- Ring oss på 07700, valg 2, besøk nærmeste bedriftssenter i klingsaktivist. Han forteller om sitt DnB NOR, eller registrer deg på www.dnbnor.no/ny så kontakter vi deg. liv, først som journalist og senere som ildsjel i utviklingsland, spesielt Sri Lanka, hvor han har bidratt til å bygge tusenvis av arbeidsplasser. I denne boka forteller han ikke bare om sitt liv, men deler også sine tanker om hvordan den ekstreme fattigdommen i mange av verdens land kan reduseres. Han maner til videre satsing på mikroindustri i utviklingsland, satsing på økologisk www.dnbnor.no/bedrift jordbruk og tiltak mot malaria. Forordet er skrevet av EU-kommisjo- nens visepresident, Margot Wallström. 28 NR. 17 – FREDAG 2. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Sjekkliste for privatlivet Jobber du mye? Her er 8 Kjærlighet lever besteforeldrene eller andre papassesse Bryt ikke løfter Om det allerede 2ikke på luft barna.barna. 6Tillitsbrudd er ikke noe ggodtodt 8har begynt å knake råd for å redde privatlivet Oppvart din bedre halvdel med element i et forhold. Om du haharr i ekteskapet – søk ditt.ditt en blomsterbukettbl t b k tt eller ll en PlanleggPl l ferier f i og ltåkkllltlovt å vaske klær eller ta med d profesjonellfj llhjl hjelp personlig presang på en vanlig 4fridager sammen barna på sirkus – gjør det! En utenforstående kan være det hverdag, Overraskelser kan gi en Lytt til hva resten av familien vil. dere trenger for å fi nne tilbake til Vis respekt for signaler ny gnist til følelsene. Kjører du ditt eget løp gjør du det Skaff vaskehjelp, hverandre ... 1fra omgivelsene snart alene ... 7barnepike eller annen Kilde: Chef Når familien begynner å klage Din tid er den mest service hjemme over at du alltid jobber er det på 3verdifulle gaven Pappapermisjon er Særlig kvinner føler seg ofte høy tid å gjøre noe med saken! Reis bort sammen med din 5ikke bare en plikt klemt mellom karrièren og rollen elskede iblant, om så bare for Ta sjansen på å lære å kjenne som mor og hustru. en helg på tomannshånd. La barna allerede fra begynnelsen. Stillingsportal Ukens utvalgte stillinger: Tittel Arbeidsgiver Sted SMS kode* Personalsjef Elkem Bremanger Bremanger 2456 Avdelingssjef-Fag- Forskerforbundet Oslo 2426 politisk avdeling Studierektor Bygg- Re videregående skole Ramnes 2387 og anleggsteknikk Økonomi- og Universitetet i Stavanger 2342 virksomhetsdirektør Stavanger Leder for selskapets controller- og Holberg Fondene Bergen 2481 compliancefunksjon Økonomisjef Off Piste AS Oslo 2465 Construction Keafer IKM Norge 2419 Manager(s) Prosjektleder(e) Keafer IKM Norge 2417 * Send lederjobb Benson, Thomas Kuvaas, Bård (red.) Arbeidsrettsboka Lønnsomhet gjennom Arbeidsrettsboka er skrevet for det praktiske arbeidslivet. Både menneskelige ressurser for arbeidsgivere og arbeidstakere gir denne boken god kunn- Evidensbasert HRM skap om arbeidsrett og de spilleregler som gjelder i arbeids- livet. Boken er lettlest, og temaene behandles pedagogisk. Boken gir et evidensbasert grunnlag for utvikling og implemen- Arbeidsrettsboka er også egnet til bruk for advokater, jurister tering av HR-aktiviteter. Boken er rettet mot alle som verdset- og studenter som vil skaffe seg kunnskap om arbeidsrett. ter faglig soliditet og forskningsbasert kunnskap innenfor et så praktisk orientert fagfelt som HR er. De ulike kapitlene er Kr 498,- skrevet av forskere med bred erfaring fra formidling av evidens- basert kunnskap til studenter og ledere innen- for privat næringsliv og offentlig forvaltning. Kr 359,- Gro Granden AnitaA Mac Styrearbeid – 6. utgave FriF oss fra dårlig ledelse En håndbok for ansatte i styrer og konsern BokenB handler om hva som skjer på en arbeidsplass når Boka gir hjelp og ideer til styrearbeidet. Den omhandler aksje- lledelsen utøver dårlig ledelse. Formålet er å få et blikk bakom selskapets styrende organer og forhold mellom disse, med dde sørgelige statistikkene over stress og utbrenthet, og å vvekt på styrets oppgaver og praktisk styrearbeid. Den hen- bbelyse hva som egentlig står på spill når ting går skjevt på en vvender seg først og fremst til ansattevalgte styrerepresentanter, aarbeidsplass. Boka belyser «alminnelig dårlig ledelse», som men er vel så aktuell for tillitsvalgte og andre ansatte i privat og mmedfører konflikter, tap av engasjement, demotivasjon, util- offentlig virksomhet. Boka gir en oversikt over den mest sen- ffredshet, misnøye og krangling, oppsigelser og sykmeldinger. trale jussen som berører styrearbeid. DDet gjøres gjennom fortellinger fra arbeids- Denne 6. utgaven inneholder endringer som ttakere som etter sin egen vurdering er utsatt har skjedd i lov, forskrift og praksis. ffor dårlig ledelse. Kr 349,- KrK 298,- Pål Riis og Jan Georg Kristiansen Øyvind Kvalnes Profesjonelle dialoger Mot og mening Coaching og relasjonstenkning i skolen Hvordan takle smisking på arbeidsplassen I 2001 var Ullern videregående skole i Oslo nedleggingstruet. I Det bor en smisker i oss alle, en som er villig til å slikke ryg- 2006 fikk den status som nasjonal demonstrasjonsskole! Med ger for å nå målene sine. Denne boken avdekker smiskingens systematisk bruk av coaching og egenart, og gir råd om hvordan fenomenet kan håndteres. relasjonskompetanse klarte ledelsen å snu utviklingen. Aktiv og passiv smisking fører til at planer settes i verk før de er utsatt for tilstrekkelig kritikk, feil folk belønnes med opprykk, Kr 299,- og hederlige personer mister motivasjonen. Vaktsomheten mot smisk må likevel ikke strekkes så langt at vi blir mistenksomme og avvisende til positive tilbakemeldinger. Kr 279,- Henning Kristoffersen RuneR Bjerke og Nicholas Ind Det nye Kina OrganisasjonsdrevetO merkebygging Kinesisk handel, kultur og politikk BokaB har en ny og frisk innfallsvinkel til merkebygging, der Denne boken kan hjelpe deg til å unngå dyrekjøpte feiltrinn fforfatterne utfordrer tradisjonell tenkning og viser at det i møte med det nye Kina. Landet er blitt en allestedsnærvæ- å utvikle merkebyggingsevnen ikke er ansvaret til en liten rende økonomisk stormakt preget av myter, paradokser og eelite, men tvert i mot hele organisasjonen. Gjennom filosofi, kontraster som det er krevende å forstå. Boken anbefales til ssosiologi, markedsføring og organisasjonsutvikling viser de alle som vil vite mer om kinesisk handel, kultur og politikk, og hhvordan merkebygging er en prosess hvor det er avgjørende er et must for alle som jobber i Kina eller med kinesere. For å forstå kunden, samtidig som merkebyggingsevnen styrkes dem vil boken være nøkkelen inn til det kinesiske samfunnet. ggjennom ledelse, menneskelige ressurser, organisasjonskultur oog markedsføring. Kr 279,- KrK 458,– 4500 solgt, Jeg bestiller følgende bøker: PaulP Moxnes nytt opplag Fasett-mennesketF ute nå! ___ stk. Arbeidsrettsboka à kr 498,- Porto PersonlighetP og rolle i et lederopplæringsperspektiv ___ stk. Lønnsomhet gjennom menneskelige ressurser à kr 359,- EnE utrolig spennende psykologibok om selvinnsikt og ppersonlighetspsykologi som gjør at leseren flere ganger ___ stk. Styrearbeid – 6. utgave à kr 349,- bblir satt helt ut, for den er så intens i sin tilstedeværelse og ___ stk. Fri oss fra dårlig ledelse à kr 298,- kkomprimerte innhold at den setter i gang prosesser underveis. AAt forfatteren bruker seg selv så aktiv gjør at man som ___ stk. Profesjonelle dialoger à kr 299,- llekperson blir dratt med i det som ellers kunne blitt faglig kkompliserte og høytravende utgreiinger. ___ stk. Mot og mening à kr 279,- SSe www.moxnes.com. ___ stk. Det nye Kina à kr 279,- KrK 349,- ___ stk. Organisasjonsdrevet merkebygging à kr 458,- ___ stk. Fasett-mennesket à kr 349,- Portoutgifter kommer i tillegg. Vi tar forbehold om trykkfeil. Navn: Adresse: Universitetsgaten Postboks 1990 Vika 0125 Oslo Vil du annonsere her? Postnr/sted: Ring Hilde på telefon 22 31 02 12 Telefon: Send oss kupongen pr. post, eller på faks 22 42 26 51. Du kan også bestille på telefon 22 00 43 00, eller e-post: [email protected] 30 LIV & LEDELSE NR. 17 – FREDAG 2. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Blir lengre i ekteskapet Interne sjefer best Ønsker du deg et langvarig ekte- viser at de danske lederne blir i Internrekrutterte sjefer bidro til lavere sykefravær. skap? Forelsk deg i en sjef. ekteskapet lengre enn andre, melder Organisasjonene som hadde de friskeste medarbeiderne så det som Og da helst en dansk en. nyhetsbrevet Lederne Mandag. viktig at lederen «kunne bedriften» og delte toppledelsens verdier, viser I Danmark har 67,7 prosent av 16,3 prosent av de danske lederne svensk forskning som er omtalt i magasinet Chef. lederne valgt å tre inn i ekteskapet. er single. For befolkningen som sådan I «friske» organisasjoner lå det gjennomsnittlige langtidssykefraværet Det er en langt høyere prosentandel er tallet 39,1 prosent. på 1,2 prosent. Til sammenligning var det tre ganger så mange langtidssy- enn for den danskebefolkningen som Hvordan det står til med norske kemeldte på den «gjennomsnittlige» arbeidsplassen, det vil si 4,3 prosent. helhet, hvor kun 47 prosent er gift. lederes giftelyst og utholdenhet i Det kommer frem i prosjektet Hälsa och framtid, hvor det deltar forskere Funnet er gjort i en undersøkelse ekteskapet, er det etter hva Ukeavisen fra Karolinska Institutet, Uppsala universitet og Centrum för folkhälsa. Gallup har gjort for Ledernes Hoved- Ledelse kjenner til ikke gjort noen I Danmark har 67,7 En annen fordel med internt rekrutterte sjefer, er at det gir karrieremu- organisation. Samme undersøkelse undersøkelser på. prosent av lederne valgt å ligheterli innenfor bedriften. tre inn i ekteskapet. Tenk energi isteden Engasjementet og konsentrasjonen bølge. Det Noen praktiske faller. I verste fall blir vi syke. folk blir over- Istedenfor å jobbe lange dager og rasket over, ifølgege konsulenten, er at grep, og du kan tenke at man skal løse problemet de ikke yter godtdt eller leder effektivt øke din egen, ved hjelp av tid, som er en defi nitiv når de ikke er på en slik bølge. ressurs, mener konsulenten det er Krav og uventedeentede utfordringer gruppens og hele mer fruktbart å tenke energi. For kan utløse negative,ative, energitappende energinivået er det mulig å gjøre følelser. Irritasjon.sjon. Utålmodighet. organisasjonens noe med. Angst. Usikkerhet.erhet. Kamp- eller fl uktreaksjonerr kan gjøre det arbeidskapasitet. Kroppen – fysisk energi umulig å tenkeke klart, I jakten på de gode vanene, er nok logisk og refl ektert.ktert. AV ANITA MYKLEMYR søvn viktig. Når det gjelder pau- Når man seserr [email protected] ser på jobben, anbefaler Schwartz hvilke situasjo-o- aarbeidssyklu- ner som triggerr «Tiden strekker sers på 90 til negative følel-- til for den som «En kort 120-minutters.1 ser, er sjansenn bruker den.», distraksjon gjør MotM slutten av for å kontrollerere mente Leonardo ene slik syklus følelsene større.rre. da Vinci i sin tid. at det tar 25 vilv kroppen ofte Og da kan du kjøpe Men hva da med prosent så lang begynneb å sende deg tid, for eksempelsempel alle oss som liker utu signaler om ved å puste dypt.pt. Det å mene at vi bru- tid å ferdigstille ata den trenger gjør det lettere å snu ker tiden, men å hente seg inn følelser til noe likevel har trøb- den opprinnelige igjen:i Kroppen positivt. bel med å få den oppgaven.» blirb rastløs, rent En annen måteåte til å strekke til? fysisk.f Du gjes- å skape positivesitive Problemet er at per.p Er sulten. følelser på, er å fortelle vi er mer opptatt av å styret tidtid enn FårFå vanskeligheterk li h t med å konsen- andre at du verdsettererdsetter energi, mener Tony Schwartz, leder trere deg. dem. Det er enn øvelse som og grunnlegger av det amerikanske Mange av oss ignorerer den er fordelaktig både for den som konsulentselskapet «The Energy typen signaler, og bare fortsetter å mottar ros og den som girgir den. Et Project». jobbe. Konsekvensen er at vi tærer tredje grep er å være seg bevisst at I 30 år har den tidligere journa- på energireservene våre. Å ta seg situasjoner kann tolkes forskjellig, og listen studert, og lært bort, hvordan inn igjen ved hjelp av korte, jevn- gå for en positiviv variant. folk og bedrifter skal innrette seg lige pauser, vil imidlertid resultere i for å yte sitt beste, og derigjennom bedre og mer varige prestasjoner. Mental energigi oppnå bedre resultater. Han har Og lengden på pausen er mindre Når vi virkelig skal være effektive, veiledet ledere i organisasjoner som viktig enn kvaliteten, hevder konsu- forsøker vi gjerneerne å gjøre mange Ford, Sony, Ernst & Young, Harvard lenten. Hvis du «skifter kanal» full- ting på en gang.ng. Dét er imidler- Business School og Deutsche Bank, stendig, kan noen få minutter være tid ikke så effektivtffektivt som vi tror. og i en artikkel i Harvard Business nok. Du kan snakke med en kollega Avbrytelser koster,oster, og ifølge Tony Review skriver han om hvordan vi om noe annet enn jobb, høre litt Schwarz kosterer det mye: En kort kan utnytte våre fi re energikilder: musikk eller kanskje gå en runde. distraksjon; detet være seg en e-post Kroppen, følelsene, det mentale og En sjef i Sony innførte en gåtur eller en telefon,n, gjør at det tar 25 kjerneverdiene våre. hver ettermiddag. Det ga ham et prosent så langng tid å ferdigstille mentalt og følelsesmessig puste- den opprinneligege oppgaven, skriver Frustrert sjef rom. Samtidig fi kk hjernen frigjort han. Da er dett langt mer effektivt Utgangspunktet er klassisk: En kapasitet til å se nye, større og krea- å fokusere for fullt i halvannen til leder som har familie, jobber lange tive sammenhenger. to timer, ta en ordentlig pause, for dager og føler seg utslitt. Han er ikke så å rette oppmerksomhetenmerksomheten mot så mye sammen med familien som Følelser – energikvalitet neste aktivitet. Energinivået er noe det er mulig å gjøre noe med. han vil. Han har dårlig samvittighet Har du styr på følelsene dine, er det En annen måte å mobilisere og er lite fornøyd med tilværelsen. positivt for energien, uavhengig av mental energi på, er å sette av tid En tilværelse som for øvrig innbefat- det eksterne presset du måtte stå til langsiktige aktiviteter. Hvis identifi sere den viktigste utfordrin- indre verdiene du har, ligger du ter lite og dårlig søvn, ingen fysisk overfor, skriver Schwartz. For å man ikke setter av tid til den typen gen for neste dag, for så å la dette, positivt an energimessig. Fordeler trening og et ruskete kosthold. klare det, må man imidlertid først arbeid, er nemlig tendensen at man og ikke e-posten, få førsteprioritet du tid og energi på de delene av Ifølge Schwarz er dette mønste- bli oppmerksom på hvilke følelser aldri kommer så langt eller at det neste morgen. livet du faktisk mener er viktigst: ret vanlig: Vi møter økende krav som oppstår i ulike situasjoner, og skjer i siste minutt. Det være seg jobben, familien, på jobben med å jobbe stadig fl ere tenke over hvordan disse påvirker Schwarz forteller at et av de mest Verdifull energi helsa eller kanskje det å gjøre noe timer, men til slutt påvirker det oss energi og effektivitet. De fl este vil effektive grepene lederne han har Hvis du på toppen av dette også kla- for andre? I jakten på jobbverdier, fysisk, mentalt og følelsesmessig. prestere best på en positiv energi- jobbet med har tatt, er å hver kveld rer å leve og jobbe i tråd med de kan følgende tankeøvelse være NR. 17 – FREDAG 2. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 31 Søk hjelp når du trenger det En av fordelene med Øk din indre sikkerhet internt rekrutterte Alle trenger støtte nå og da. sjefer, er at det gir Fem triks for å bedre selvfølelsen. Omgi deg med karrieremuligheter støttende mennesker Vær stolt av kunnskapene og innenfor bedriften. Bekreft og visualiser Omgås mennesker som prestasjonene dine Gjør det til en vane å gi deg selv liker deg fordi du er den Skriv ned det du er stolt av. Se på hva du har gjort korte, positive bekreftelser på hvor- du er. Si nei til misunnelige i arbeidslivet så langt. Du kan også jobbe med dan du vil at saker og ting skal være. mennesker som bremser deg. «Gode ting jeg har gjort i dag»-lister for å Si for eksempel til deg selv: «Jeg er tydeliggjøre hvor mange gode ting du gjør. fremgangsrik» eller «Jeg er trygg Ta imot og gi komplimenter på meg selv». Tegn også opp noen Takk i stedet for å prate bort ros Tipsene er hentet fra boken «Självkjänsla tydelige, indre bilder som viser det du får. Øv deg på å oppmuntre på jobbet», som er omtalt i magasinet Chef. Forfatteren av boken er Nina Jansdotter, du ønsker. andre. karrierecoach og spaltist i nevnte blad. LEDERVERKTØY Øs av energikildene dine Fysisk energi 1Sunt kosthold, trening, nok søvn og hvile må til hvis kroppen skal yte optimalt. Nok nattesøvn er viktig for å opprettholde for tid den fysiske energien, men det er også pauserr gjennom arbeidsdagen. Etter bolker på halvannen til to timer vil kroppens energinivå dale. Ta en kort pause hvor du gjør noe helt annet: Snakk med en kollega, gå en runde rundt i lokalet, hør på musikk. Følelsesmessig energi 2Positive følelser gir positiv energi. Her er noen positive tips: ■ Når negative følelser er i anmarsj; pust dypt. Det demper kamp/fl ukt-reaksjoner, som vil være typiske reaksjoner på negative ting som skjer. ■ Si noe positivt til noen, det har effekt også for deg. ■ Situasjon er kan tolkes på ulike måter og sees i ulike perspektiv. Prøv å nærme degg problemstillinger med en positiv vinkel. Ikke se deg selv som et offer der du gir alle andre skylden for den situasjonen du er i. Tre måter å endre perspektiv på: ■ Ta den andres perspektiv: Hva vil den andre personen i denne konfl ikten si, og hvordan kan det være riktig? ■ T enk fremover: Hvordan vil jeg se på dette om seks måne- der? ■ Tenk bredt: Uavhengig av hvordan dette kommer til å gå, hvordan kan jeg vokse på dette og lære av det? Mental energi 3Avbrytelser stjeler energi. Forsøk å fokusereusere forfor fullt i 90 til 120 minutter, ta så en ordentlig pause, fforor så å rette oppmerksomheten mot neste aktivitet.tivitet. Hvordan forhindre forstyrrelser? ■ Du kan forlate kontoret, herunder e-postenten og telefonene, en stund. ■ Svar på e-post kun på noen få, bestemte tidspunkt på dagen. Be folk ringe hvis det er ting som virkelig haster. ■ Du kan også samle opp telefonbeskjeder og ta deg av dem på bestemte tidspunkt i løpet av dagen. ■ Identifi ser hver ettermiddag den viktigste utfordringen for neste dag. La denne, og ikkekke e-postkassen, få førsteprioritet når du kommermmmer neste morgen. Verdifull energi 4Å bruke tid på ting som virkelig betyr noee for deg, gir energi. ■ Hva liker du best å gjøre på jobben? Når følte du deg sist effektiv, oppslukt og inspirert? Hva var det som gjorde at dette ble så bra? ■ Vær deg videre at du faktisk fordeler tid og energi på de delene av livet du mener er vik-k- nyttig: Når hadde du sist hadde bør gå. Tony Schwarz mener imid- i bedriftskulturen, for eksempel tigst: Det være seg jobben, familien, helsa eellerller en økt der du følte deg effektiv, lertid at organisasjoner har mye kulturen for å ta pauser, og måter kanskje det å gjøre noe for andre. oppslukt og inspirert? Hva var det å hente på å lære medarbeiderne å løse oppgaver på. Treffer man, ■ Hvis du til hverdags haster av gårde i et så høyt tempo at du som gjorde at dette ble så bra? sine noe om de fi re beskrevne kan imidlertid energijakten etter bryter med kjerneverdiene dine, tapper det deg for energi. Tid og energi sees gjerne på energikildene, herunder noen nye sigende gi mer fornøyde og pro- Kilde: «Manage your energy, not your time» av Tony som et personlig ansvar, og det vaner. Skal dette fungere, må det duktive medarbeidere. Og bedre Schwarz. Harvard Business Review, oktober 2007. vil være uenighet om hvor nært imidlertid forankres på ledernivå. økonomiske resultater. innpå privatlivet til folk bedrifter Dette fordi ny vaner kan gripe inn 32 LIV & LEDELSE NR. 17 – FREDAG 2. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Læring til å lære Når du leverer barna i barnehagen er det til en organisasjon som er mer opptatt av kvalitetsutvikling enn de fl este – og som ligger ti skritt foran når det gjelder metoder og teknikker for å oppnå det. AV MARIT RASTEN på sitt beste. Dette er rettesnoren [email protected] for utviklingsarbeidet. Dette ifølge konsulent Ruth Nesje i Dropper Sareptas. Hun har bistått i mange problemorienteringen utviklings- og endringsprosesser Det er delt ut fargede post-it lapper. både på kommunalt og fylkesplan, Hver enkelt i gruppene skriver ned blant annet i hele barnehage- erfaringer og målsettinger. Lappene sektoren i Vestfold. – Barnehagene samles og prioriteres. Diskusjonene har alltid vært lærende og endrings- går ivrig. I blant farer aha-opplevel- villige. Resultatene har også vist ser over ansiktene. De deler «gylne seg ekstraordinært raskt, forteller øyeblikk» siden siste kurssamling hun. under smil og latter. I 2006 fi kk barnehagene ny Barnehagestyrere er ikke anner- rammeplan. Den gir klare førin- ledes enn andre. Også hos dem ger for kvalitetsutvikling og store dukker det opp en innarbeidet dyp utfordringer til barnehageledelsen. tilbøyelighet til å være problemori- Bærum kommune har i den sam- entert. Men her tvinger deltakerne menheng valgt å la alle styrerne den tilbake. Det virker som alle har for både private og kommunale tatt til seg at den beste læringen barnehager gjennomgå et lederut- går gjennom analyse av de situa- viklingsprogram over to år, ledet av sjonene der de lykkes. At det er Ruth Nesje. Å styrke barnehagene veien å gå for å skape en organisa- som en lærende organisasjon står sjon som i praksis arbeider mot å helt sentralt i programmet. virkeliggjøre målsetninger og gode intensjoner. Refl eksjon i grupper Læring og mestring har en tendens Krever tydelig ledelse til å bli en personlig disiplin. Men De kan ikke klare det alene. De tren- læring skjer i forhold til et mål, og ger entusiastiske og myndiggjorte ifølge Nesjes tankegang må det ligge medarbeidere. Suksesshistorier ska- en felles visjon, et mentalt bilde per gjerne automatisk entusiasme. av hvor man vil, MenM Ruth Nesje til grunn. Og for leggerle vekt på at stadig å gjøre ting «Når du som detd også krever en bedre bør lærin- leder tar tak positiv,p tydelig og gen skje gjennom tilretteleggendet refl eksjoner som i det som er ledelse.le Med trykk gjøres sammen i negativt, er du påp tydelig. en gruppe. – Det verste – Dette trenger samtidig med på ddu kan utøve er – Læring bør skje i grupper gjennom refl eksjoner over gode hverdagserfaringer, påpeker Ruth Nesje fra Sareptas overfor vi å bli bedre på i uutydelig ledelse. leder Ruth Nesje, Mette H. Aandstad. På andre siden av bordet: Gunhild Holsbø Johansen og Kirsten Svanes. Norge, understre- å anerkjenne de DetD er rett og slett ker kurslederen. andre.» sykdomsfremkal-s av de ansatte. Og samtalene avslører Samtidig er det slik i en barne- er negativt, er du samtidig med på – For dere som lende.le Derfor: tren at bevisstheten ikke har vært like hage at det alltid er en kollega som å anerkjenne de andre. ledere er kunsten påp å være tydelig høy når det gjelder voksne medar- ser hva den andre gjør. Derfor må – Sånn har jeg ikke tenkt på det å stille de ubetingede spørsmålene,ål – og holdh ldd deg til tild den målsettingen beidere. du vite at det du anerkjenner er det før, hvisker en av kursdeltakerne. uten antagelser og forutinntatthet. dere har satt. Mister du den røde Når de nå deler historier om sannsynligvis også andre som har – Men, hva med de som saboterer, La forslag og erfaringer komme tråden og blir opptatt av mye for- hvordan de ganske raskt og radi- vært vitne til. spør en annen? fram uten at de møter motstand, skjellig, skaper det uro. kalt merket endring, er de nærmest – Der du ikke fi nner noe posi- – Sabotørene er egentlig ikke og så ta diskusjonene. Det lyttes og nikkes. forbløffet. Anerkjennelsens hem- tivt, men tvert imot har fl ere ting de vanskeligste, for de har sjeldent melighet er at folk generelt vokser å utsette, må du aldri vente med noe godt svar når du spør dem om Gode hverdagshistorier Liten tradisjon for og gjør mer av det de får anerkjen- å ta den vanskelige samtalen med hva de selv mener er den beste løs- 20 barnehagestyrere sitter i annen erfaringslæring nelse for. vedkommende. Det blir verre jo ningen. Da stopper de som regel. etasje på Wøien gård og lytter enga- Ruth Nesje påpeker at det i Norge lenger tid det går. Det gror seg til, De som bare er problemfokuserte sjert. De er allerede blitt introdusert er liten tradisjon for å bruke kon- Anerkjennelse – fl ere og fl ere blir dratt inn i det, og og negative kan du stille et åpent for metodikker som sikrer at alle i krete erfaringer og trekke fram hemmelighet og fallgruve det fører ofte til at man må ta en spørsmål, be dem om å forklare litt en gruppe kommer fram med sitt. hverdagshistoriene innen organi- Men anerkjennelse også har fall- hel prosess. bedre hva de mener. Hjelper ikke Nå skal de i gang med å bruke dem sasjonsutvikling, men at Australia gruver. Ansiktsutrykkene viser at styrerne dette, må man være en tydelig leder til å analysere gode hverdagshisto- er blitt et foregangsland innen erfa- – Anerkjennelse er egentlig det vet hva kursleder snakker om. som sier fra og stiller til samtalen rier fra egen barnehage. Analysene ringslæring. eneste det er greit å gi i plenum, med konkrete eksempler. vil få fram hva de bør gjøre mer av Innen denne type læring er aner- sier Ruth Nesje. – Men, faren er Sabotører og for å lykkes oftere. kjennelse et nøkkelord. at det ofte vil være de samme som problemorienterte Virkelig anerkjennelse I en tidligere øvelse har styrerne En førskolelærer er godt kjent det er lettest å trekke fram. Og hos – Som leder kan du også risikere at – En stor del av et godt lederskap er jobbet fram hvilket ønsket image de med hva anerkjennelse gjør med noen medarbeidere er det vanskelig du er den siste som oppdager hvor- å ta vare på de gode, minner Ruth vil at deres barnehage skal oppnå. utviklingen av barn. Siden forrige å fi nne noe spesielt å anerkjenne dan vedkommende faktisk funge- Nesje om, og legger til at virksom Hva kundene – barna, foreldre og kursdag har de hatt i oppgave å dem for i det hele tatt. Slik er det i rer, fortsetter Nesje. – Og husk at anerkjennelse er noe annet enn å si ansatte – skal si om dem når de er jobbe med konkret anerkjennelse nesten alle organisasjoner. når du som leder tar tak i det som «bra» og «godt jobba!». Det er gode NR. 17 – FREDAG 2. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 33 av FOTO: MARIT RASTEN FOTO: MARIT RASTEN Eli Platou er pedagogisk leder og som det ansvarlig for at barnehageassistentene gjennom fi re år skal drive aksjonsfors- kning som kvalitetsutvikling. Læring som rød tråd I Bærums verk barnehagedistrikt driver assistentene fri – det kan benyttes lydopptak, fi lm, bilde, logg. Barna selv får aksjonsforskning. Dermed er fl ere år med styrerplaner også anledning til å kommentere og utvikling nådd helt ut til assistentnivå. Og det som er dokumentert. forskningen er populær. Kinderegg Det forteller pedagogisk leder i fi re år. Det gir ro til å bli godt kjent I 2006 fi kk barnehagene en ny ram- Gullhaug barnehage, Eli Platou. med aksjonslæring som metode og meplan som gir klare føringer og høye Det er pedlederne – tidligere avde- drive kvalitetsutvikling i forhold til mål for barnehagevirksomheten. Ikke lingslederne – som er ansvarlige for hva de lærer, forteller Eli Platou. minst når det gjelder barnas medvirk- at aksjonslæringen gjennomføres. ning. Som pedleder kjenner Eli Platou De seks barnehagene i distriktet Faglig utvikling seg trygg på at de gjennom dette pro- inviterte nylig til utstilling av det – Målet er faglig utvikling, men sjektet trekker inn det overordnede. første årets forskningsresultater. selvsagt også å gi barna bedre dager. – Slik blir dette et kinderegg. Vi – Tiltaket har vært populært, Dette skjer gjennom refl eksjon, og vet nå at vi jobber med det som pla- ikke minst fordi det stadig kommer læring ut ifra det positive som skjer. nen vil at vi skal gjøre. nye impulser og pålegg ovenfra, Det foregår en systematisk bestem- – Hva er den viktigste erfaringen som kan virke forvirrende. Assis- melse av forskningsområder, med etter det første året? tentene vet at dette er et systematisk en begrenset tidsplan og klare fris- – At det kommer fram hvor kom- prosjekt som vi skal holde oss til i ter. Dokumentasjonsmetoden er petente assistentene er! SEMINAR – KONFERANSE – FOREDRAG UNDERHOLDNING – KICK-OFF Bestill en foredragsholder! Publicom kan tilby Skandinavias dyktigste foredragsholdere. Om din bedrift eller organisasjon har behov for inspirasjon eller faglig påfyll, ikke nøl med å kontakte oss for en uforpliktende samtale. barnehagestyrere i Bærum. Fra venstre: Gro Sandal, Elisabeth Linke Skaug, kurs- ord å høre, men fører ikke nødven- lære. Det gir garantert vekst hos den digvis til læring og utvikling. som får den. – Virkelig anerkjennelse er det – Men pass deg for å bruke først når du som leder forteller at «hvorfor» når du ønsker å vise inter- Kjetil André Aamodt Lasse Gustavson Atle Antonsen Ingebrigt Steen Jensen du har lagt merke til hvordan den esse. Spør du etter «hvorfor» skaper ansatte løste en oppgave og ber den det lett en forsvarsposisjon. Si heller ansatte forklare deg hva hun gjorde «forklar meg …». for å oppnå det resultatet. Dermed Da griper fl ere etter en post-it viser du at du selv er interessert i å lapp og noterer. Systematisk erfaringslæring Mia Gundersen Kåre Valebrokk Karl Erik Bøhn Shabana Rehman www.rettkommunikasjon.no Lederutfordringen i forhold til å være en lærende organisasjon er å sikre at det skjer en systematisk erfaringslæring. Det vil si å skape arenaer hvor slik læring blir til, ikke bare tilfeldigvis eller fordi det har skjedd noe spesielt, men som en systemisk ingrediens. En organisasjon er aldri mer enn summen av hva den gjør. Sum- men av små hverdagsting. Det systemiske ligger i at disse erfarin- gene blir dratt opp til ledernivå. – For å sikre at alle er med i en læreprosess må lederen stille Manuel Knight åpne, refl ekterende spørsmål. Det skal heller ikke gå lang tid fra vi Cecilie Andvig Bruce King Morten Brandt gjør noe, til det kommer fram hva vi lærte av det, understreker Ruth Nesje. 33 03 69 10 • www.publicom.no • [email protected] 34 LIV & LEDELSE NR. 17 – FREDAG 2. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERFOKUS FAGFOLKF I LEDELSE – OM LEDELSE – TIL OG FOR LEDERE Jørn Bue Olsen skriver i denne kronikken at innførimgen av fl at ledelsestruktur i kommunene har skapt eneveldige rådmenn, og etterlyser politikere med fagkompetanse som kan «se rådmennene i kortene». Rådmannen som kaospilot eller enk deg et konsern med 3000 ansatte. Tenk deg at denne organisasjonen – «fl at struk- Kvalitetssikring av ledelse Ttur» eller «enhetsmodellen» – er organisert og tjenesteproduksjon med to ledernivåer: administrerende direktør og 60 avdelingsdirektører. Legger vi til en stab med 10 stabsledere snakker vi om et «kontrollspenn» Dette bør diskuteres: for toppsjefen på cirka 70. ■ Et todelt hovedprinsipp bør gjelde for all Umulig, sier kanskje du med ledeerfaring? organisert virksomhet: Alle ansatte skal ha Feil! Dette gjøres i mange kommuner – for et helhetsansvar – likt for alle. I tillegg har de eksempel i Larvik og Lier. Eller ta Arendal, fl este ansatte sitt spesialområde. som startet med 77 avdelinger med hver sine avdelingsdirektører – i kommunal språkdrakt ■ Kvalitetssikring av ledere begynner med RE-ledere (resultatenhetsledere). Asker har 60 kloke ansettelser – her svikter mange kom- RE-ledere. Cirka 40–45 prosent av norske kom- muner. muner er organisert med basis i dette systemet. ■ Ledelse er et fag som forutsetter klokskap Som ledelses- og organisasjonsrådgiver synes jeg og lederkompetanse. To-nivå-modellen har det er interessant og positivt at de tør å prøve ut nye forfremmet mellomledere til daglige ledere. organisasjonsmodeller. Og mange steder må da Utvelgelsen og oppfølgingen må sikres med også noe gjøres. Hvordan få kommunen til å levere hensyn til nødvendig kompetanse i ledelse, varene – og samtidig bøte på den tradisjonelle byrå- selve faget, økonomi, personal, jus og så kratimodellens uheldige «dysfunksjoner»? videre Kontrollspenn: 70 ■ Prinsippet om to-nivå må ikke bli hellig! FlatFl struktur har vært en mote i kommunal administrasjon fra cirka år 2000. Flat struktur har vært en mote i kommunal admi- Kommunenes Sentralforbund argumenterer nistrasjon fra cirka år 2000. Rådmannen er som for at mellomnivåer kan være nødvendig (for en administrerende direktør som har for eksem- eksempel med hensyn til helse og skole). ■ Tendens til (fortsatt) manglende evne til selver- pel 60 avdelingsdirektører direkte underlagt seg: Situasjonsbestemt tilpasning. kjennelse og svakheter ved eget system. «Skyl- rektorer, førskolelærere, avdelingsledere – på syke- den» for manglende leveranser skyves over på ■ hjem og så videre. Disse har delegert myndighet, Formelle koordineringsstrukturer som andre – fylket, nye regler/forskrifter og så videre. organisasjonslæring og selvstendig resultatansvar kan håndtere større sammensatte saker er med hensyn til personal, økonomi og tjenestepro- nødvendig! Virkeligheten er ikke enkeltdeler «Kong Harald» – eneveldig rådmann duksjon. Denne lederoppgaven skal RE-lederen av en sak – det er helheter. Det betyr at noen Først noen ytterligere refl eksjoner med hensyn til klare, med et minimum av stabspersonell. De få mellomledere som koordinatorer er helt modellen: som er fi nnes er stort sett i rådmannens stab. nødvendige. ■ Organisering av stabs-/støtte-funksjoner Inspirert av ideer om «New public manage- ■ Fagfolk og spesialister som også har hel- oppfattes generelt å være en akilleshæl ved 2-nivå- ment» var Kommunenes Sentralforbund (KS) hetsansvar som en hovedføring i sitt arbeid, modellen. Enkelte steder er RE-enhetenes stabs-/ veldig ivrige på dette fra cirka år 2000 – selv om er også helt nødvendige på noen områder. støtte-ressurser bygd ned og fjernet, eventuelt noe pendelen synes å svinge. Og som i tillegg er sup- Enten plassert i rådmannens stab eller i større er fl yttet til rådmannens stab. plert med en avart av «bestiller–utfører-modellen» RE-enheter. Dette for at RE-lederen skal ha tid ■ Mellomledere forfremmes. Smigrende. i noen kommuner: Det betyr at de 60 avdelingene til ledelse – for at det skal bli tjenesteproduk- «Sjefen stoler på meg». Men: Er den nye leder er markedsaktører i et internt marked som selger sjon. klar til å ta opp problematiske sider med hensyn og kjøper av hverandre – sender bestillinger og til til prioriteringer, personell, fag, organisasjonen? ■ dels fakturerer hverandre når de skal samarbeide. Kulturutvikling viktigst! Strukturen legger En fare for «pleasing» oppover. I hvor mange Med fakturaer, controllere, revisjon og så videre. kun til rette for kulturen. Dette tar tid! Proses- år «fredes» sjefen som utnevnte meg? Hvordan Hmm. Nedbygging av byråkratiet? ser! skaper rådmannen reell takhøyde internt? Vi ■ Interne møter! Innledninger fra eksterne! snakker om alt fra nødvendig intern fagdebatt for Ny giv eller nytt byråkrati? Fester! Revyer! Ta vare på hverandre! kvalitetssikring av beslutninger, til varsling og Noen få evalueringer er gjort i Norge av model- så videre len (i FAFO, NIBR, Asplan med mer). Her er en ■ Hvem har ansvar for å utvikle og dra større kortfattet oppsummering: sammensatte prosjekter som involverer mange går fra en type sektor-egoisme til RE-enhetsego- RE-enheter? RE-ledere har nok med interne saker. Mulige generelle positive erfaringer: isme. «Tunnelsyn» og suboptimalisering. Enhver Noen kommuner synes å ha klart å bygge enheter ■ Nye ledere kan slippe til med nye ideer og enhet «må» tenke på seg selv. i stabs som synes å takle dette (Arendal?), andre engasjement. Eventuelt ny giv for ansatte? ■ Større arbeidsbelastning for RE-lederne – kla- ikkeik (Asker?). ■ Hawthorneeffekten» (fra «human relations- rer de jobben? «Ære være ■ Rådmannsrollen fremstår som den mektigste forsøk cirka 1930): En betegnelse på en ekstra ■ Nytt byråkrati? Rådmannen har ikke kapasitet i kommunen.k Mer makt enn ordføreren. Dette positiv ånd som kan komme de mennesker som til å håndtere detaljinfo fra grasrota og fra staben den brede ppåå grunn av at kontrollen med informasjon og er med på noe nytt og spennende til del. via 75 RE-ledere. I ett tilfelle hadde rådmannen politiker- kompetanseko er så stor. «Kong Harald» titulerer ■ RE-ledere opplever det positivt med mer ansvar to medarbeidersamtaler med cirka 70 ledere på vittigevi tunger rådmannen i Arendal, mens jeg har og myndighet. et år. Tenker vi to timer per leder for planlegging, kompetanse betegnetbe rådmannen i Asker «skjult Keiser». ■ Enhetene kan nå gjøre jobben direkte overfor gjennomføring, referater og oppfølgingsplaner, – den er ■ Et hovedkrav til en ledergruppes kompe- brukerne uten koordinering internt. har vi 140 timer. Et sted avgir RE-lederne skrift- tanseta kan sies å være at den skal dekke hele ■ RE-ledere kan kanskje klare kostnadskutt selv, lige styringsrapporter til rådmannen en gang viktig!» kkoommunens virkefelt. Manglende kompetanse på en bedre måte. per måned – for viderebehandling i systemet. En i ledergruppenl gir dårlig kvalitetssikring av ■ Lettere å kommunisere nedover (mer gammel- ideell idé – umulig i praksis? beslutningerbe og dårlig tjenestekvalitet – og kan bli dags instruksjonsmakt til rådmannen). ■ Til tross for delegering: Tendenser til sentrali- dyrekjøpte erfaringer. Enkelte større konsulentfi r- sering – mye må til en rådmann. maer klager for eksempel på manglende kompe- Noen mulige negative utfordringer: ■ RE-ledere mangler noen steder faglig forum – tanse hos kommunen når den er oppdragsgiver ■ Vanskelig å koordinere mellom RE-enheter. Vi for faglige diskusjoner (Det må de ha). for større utbyggingsprosjekter. NR. 17 – FREDAG 2. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 35 Selvangivelse for ledere Les mer om Navn: Tom Bolstad to-nivå-modellen på side 14–16 Alder: 50 Bosted: Oslo Sivilstand: Gift Utdannelse: cand.jur. Stilling: Administrerende direktør, Bedriftsforbundet Hvis du må velge: vann … eller … vin X X helsestudio … eller … solseng golf … eller … svømme X Ole Paus … eller … Beatles X X Dagbladet … eller … VG X NRK … eller … TV2 X på fjellet … eller … ved sjøen keiser slalåm … eller … langrenn X Profesjonell eier i et fargerikt fellesskap X bok … eller … avis Kommunen består av et mangfoldig konglomerat katt … eller … hund X av kulturer med mange behov og særinteresser FOTO: BEDRIFTSFORBUNDET X bonde … eller … journalist som skal dekkes. Her er mange eiere og mange X MP3 … eller … motorsag mål som spriker i alle retninger. Politisk og administrativ ledelse i et slikt system er derfor vanskeligere enn i et privat konsern, der de ofte 6 om deg som menneske Er det noen som i særlig grad har 3 om aktuelle saker kun har ett hovedmål, derfor er ordførerrollen og påvirket deg til å ta lederansvar? rådmannsrollen trolig noen av landets vanskelig- Hva drømmer du om å gjøre en Vil det være en fordel for landet om Den forrige direktøren i Forbruker- ste lederstillinger. gang? SV gikk ut av regjeringen? rådet, Per Anders Stalheim, lot meg Hvordan kan rollene kvalitetssikres? En helt Kjøre bil gjennom Afrika fra nord få stadig større lederoppgaver. Det Det ville i alle fall vært en fordel for nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for til syd. er jeg takknemlig for i dag. næringslivet. rådmannen, er en «profesjonell eier». Et utgangs- punkt og en utfordring for alle kommuner er at Hvor mange bøker leser du i løpet Hva er særdeles viktig for deg som Har LO gitt Gerd-Liv Valla dårlig det er i utgangspunktet verken kommunestyret av et år? leder? behandling? eller formannskapet! Under debatten om styring av kommunale foretak på KS-konferansen i 2007, 12–15 stykker. Ærlighet, åpenhet, medbestem- Nei, synes ikke det. melse, trygghet og forutsigbarhet. proklamerte den ene etter den andre av politi- Er det en bok eller en fi lm som har Er Brann landets beste fotballag? kerne høyt og tydelig at de er i stand til å styre gjort et sterkt inntrykk på deg? Når starter arbeidsdagen vanligvis? Hvis nei, hvem er bedre? både en sammensatt kommune og et konkurran- seutsatt foretak. Synes jeg har lest mange gode Hjernen skrur seg vel aldri helt av Selvfølgelig ikke, Lyn er bedre. Ære være den brede politikerkompetanse – den bøker og sett mange gode fi lmer, og e-poster tikker inn på mobilen, er viktig! Men den er ikke alene tilstrekkelig til uten at jeg vil fremheve noen spesi- men på kontoret pleier jeg å være å styre et kommunalt foretak som for eksempel elt. For meg er en bok eller en fi lm noen minutter over åtte. Vannverket på Romerike. Men den er heller ikke først og fremst øyeblikkets glede 2 om tiden vil lever i Er makt et begrep som du bruker nok til å kvalitetssikre ledelse og organisasjon i en uten at jeg går og tenker så mye på Er det noe utviklingstrekk som for å beskrive ledelse? kommune. Politikere synes å mangle, med noen dem i ettertid. bekymrer deg? få unntak: All ledelse innbærer et element av ■ Fagkompetanse til å «se rådmannen i kortene» Hva gjør du på fritiden? At vi blir så lei av og redde for makt, men jeg vil ikke bruke det for og samtidig kompetanse til å utøve eierrollen slik ekstreme muslimer at vi behandler Med barn, kone med hest, hund, å beskrive min egen ledelse. at rådmannen har ryggdekning og ro til ledelse og hytte på fjellet og gammel leilighet alle muslimer som en trussel, uten å ta upopulære beslutninger. Dette har sviktet der som kontinuerlig trenger oppus- å se enkeltmenneskene med de rådmennene har måttet går rundt omkring. sing, er fritiden fullt belagt. samme ønsker om et godt liv som Politikernes inkompetanse med hensyn til 4 om medarbeidere alle andre. styring og ledelse kombinert med manglende Er det noe du skulle ønske du var selverkjennelse og høy selvtillit, anser jeg for en fl inkere til? Tre stikkord som kjennetegner en Bør det være et mål å øke gjennom- av kommunens største utfordringer med hensyn god medarbeider? snittlig materiell levestandard i til ledelse! Men dette er vel en «sykdom» som ikke Jeg skulle gjerne kunne spille et Norge? Kompetent, gjennomføringsevne bare gjelder politikere. Typisk norsk å være selvgod? instrument, men noen ærlige for- og en som passer inn i teamet, Nei, jeg tror ønsket om mer fritid Vi kan med fordel sammenligne og ta mønster søk har vist at mine evner nok ikke pluss det skader ikke med godt snart vil bli høyere verdsatt enn av en vanlig bedrift: Rådmannen er «direktøren». er på dette området. humør da. materielle goder. Det fargerike «eierskapet» i bystyret, formannska- Har du vært aktivt med i noen frivil- pet, partier, fagforeninger og så videre må kanali- lige organisasjoner? Er det en fordel at fl est mulig av de seres inn i en organisert styringsenhet – jamfør et ansatte er med i en fagforening? styre på fem–syv medlemmer. Med ordfører som Nei ikke aktivt, men jeg er passivt 1 om Jens Stoltenberg «styreformann». medlem av antagelig altfor mange Nei, ikke for meg. Hva synes du om Jens Stoltenberg foreninger og klubber. Fra Arendalsrevyens Bør ansatte få bonus hvis sjefene som statsminister? får det? åpningsnummer 2005: Jeg oppfatter Jens som en intel- (jf. Fader vår) 5 om deg som leder Ja. ligent mann med gode lederegen- skaper, men er skuffet over at han Kjære rådmann Når fi kk du din første lederopp- Er det opp til de ansatte selv å har redusert seg til å gjenta enkle Du som er i Rådhuset gave? passe på at de jobber det antallet slagord klekket ut av kommunika- La din stilling holdes hellig timer de skal? sjonsrådgivere. Vi velgere er ikke La dine drømmer komme Min første faste lederstilling fi kk jeg dummere enn at vi tåler litt lengre La din vilje skje på Rådhuset som i kommunen i 1997 som leder av Forbrukerkon- Ja, min erfaring er at de aller fl este ikke misbruker en slik frihet. resonnementer og logiske argu- Gi oss i dag vårt daglige LØFT toret i Oslo og Akershus. menter. Og forlat oss vår skepsis Som vi og forlater våre skeptikere Frist oss ikke inn i ledelsen Men fri oss fra mer omorganisering For drømmen er din Visjonen og gløden I evighet Jamen ... orapp.no – økonominyheter hele dagen Jørn Bue Olsen er bedriftsrådgiver. E-post: [email protected] 36 LIV & LEDELSE NR. 17 – FREDAG 2. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Breakdown i bakrommetFOTO: KYRRE LIEN/SCANPIX i er godt i gang med årets eliteserie i fotball for menn. Nordmenn samler seg rundt Vtv-skjermen, på fotballbanene og på fotball- pubene etter en lang vinter. Gleden og spennin- gen er sterkt til stede. Markedskreftene likeså. Seerrettighetene ble omsatt for en milliard for et par år siden, og det har gitt seg utslag i langt mer proffe tv-sendinger og kommentaropplegg. Det går ikke en søndag uten at vi blir grundig fôret med nærstudier av taklinger og inngå- ende analyser av de ulike strategiene. For ikke å snakke om forfl ytningsmønstrene. Noen av oss fi nner stor glede i å lytlytte på fagsjargongen i fotballen.fotballen. Den er fantastisk. Som konsukonsulent er jeg vel kjent med bebegrepetgrep bullshit-bingo MER ENN – en form forf bingo der man samler på aalle fl oskler og stan- dardord som konsulenter ofte bruker. Jeg vil gjerne slå et slag for en spesialversjon:spesi fotball- JOBBEN bullshit-binbullshit-bingo. Det er en fryd Av MORTEN å høre trenetrenere og ekspertkom- mentatorer forklare problemer MÜLLER- i bakrommet,bakromm breakdownten- NILSSEN denser i oppopprullingen gjennom Morten Müller-Nilssen er midtbanenmidtbanen, for ikke å glemme lederrådgiver og organisasjons- psykolog i The Performance mamanglendenglende leddkoordinasjon Group. Han er gift og har tre barn. E-post: [email protected] vertikalt i laget.la Nuvel. FFor alle oss andre som ikke kan så mye om fotball, men som kan en del om ledelse, er det en annen ting som er mer interessant. Og han heter Når Enga spiller er det en trener Martin Andresen. For dem som ikke er kjent både på banen og på sidelinjen. Dette med norsk eliteserie, kan jeg opplyse om at han er interessant fordi det muligens signaliserer en endring i en eldgammel var midtbanestrategen i Brann forrige sesong, ledelsestradisjon i fotballen, skriver da Bergens røde horde klarte mesterstykket å ta Morten Mülle-Nilssen. Ellen gullet hjem. Martin Andresen ble tillagt mye av Kjos-Kendall æren for at laget spilte som en helhetlig maskin gjennom store deler av sesongen. Han feiret renga spiller sine kamper. Martin Andresen er mer langsiktige og planmessige i arbeidet med å seriegullet med å melde overgang til Vålerenga – en ledertype. Han har en naturlig autoritet og fi nne ledertalentene og utvikle dem. Har de egne som spillende trener. Han brukte mye av høsten en tydelighet som gir ham viktige fortrinn som treningsleire for kaptein-spirer? Er det egne tre- på å rekruttere et totalt trener- og støttelag. Når leder. Derfor lyktes Brann godt i fjor, og derfor ningsopplegg for dem slik det er for keepere? Får Enga spiller er det en trener både på banen og på tror jeg at Vålerenga kommer til å gjøre det bra i kapteinen bred innføring i menneskelige reaksjo- sidelinjen. Dette er interessant fordi det muli- år. Det paradoksale spørsmålet blir: hvorfor er det ner, stressforståelse, motivasjonseffekter, forfl yt- gens signaliserer en endring i en eldgammel ingen andre lag som aktivt jobber med å etablere ningsstrategier og kommunikasjonsmønstre? Er Berit ledelsestradisjon i fotballen. en klar ledelse uten på banen? det faste møter mellom kaptein og trener før og Cappelen FoFor en som ser på fra utsiden, etter hver kamp – for ikke å snakke om i pausen? Vår verdens slagmark «Det er vivirker det som om kapteinsbindet Får kapteinene tydelige tilbakemeldinger fra sine Fotballbanen er vår verdens på laget fordeles mer som en medspillere på sin lederstil? slagmark. Lagene møtes til moderne ledelse bebelønning for lang og tro tje- krig, med presumptivt klartten- i et nøtteskall: nneste, enn på bakgrunn av reelle In the heat of the moment kende ledere på sidelinjen. Som lelederegenskaper. Det laget som begynner med dette først i Norge, generalen i sine bunkerser et klare meldinger, vil lykkes bedre enn de andre. Som sagt: jeg tror Jan stykke unna selve slagmarken, tett på, raske DelaktighetD Vålerenga har skjønt det takket være Martin Spurkeland står treneren der på sidelinjen GodG ledelse i vår tid krever Andresen. Vi får se ved sesongslutt om det gir og skriker ut sine ordre. Men konsekvenser.» delaktighetde og nærvær. Fotball- effekt. er det dette som gir effekt? Har spilleresp av i dag er vokst opp med I mellomtiden kan vi nyte de tre engelske trenerens ordre fra sidelinjen en kontinuerligeko tilbakemeldinger topplagene når de virkelig er i fl yt. Å se ManU, avgjørende betydning for lagets totale prestasjon og evalueringer. Jeg tror de presterer best dersom Chelsea og Arsenal når de ruller opp angrep gjennom 90 minutter? de får mest mulig ledelse tettest mulig på i de etter angrep, og når de forsvarer seg bastant og Forskning på team viser at det er teamets 90 minuttene en kamp varer. Derfor bør norske helhetlig allerede ved midtbanen – da skjer ikke egen selvledelse som i stor grad avgjør teamets fotballklubber bruke mye mer tid og ressurser på å det fordi trenerne står på sidelinjen og skriker. Lisa effektivitet og dermed suksess. Selvfølgelig er fi nne og utvikle gode ledertalenter på banen. Tre- Det skjer fordi ledelsen i laget er klar og tydelig Wade det behov for en sterk leder som defi nerer team- nerne på sidelinjen kan skrike til de blir blå – det ute på banen. Det er moderne ledelse i et nøt- ets ansvarsområde, deltakerne i teamet og ram- hjelper lite dersom det ikke er god ledelse i laget på teskall: klare meldinger, tett på, raske konse- mer for hva teamet skal oppnå. Men når arbeidet banen. Dette har Vålerenga og Martin Andresen kvenser. er i gang, når teamet presterer, er det viktigere å skjønt. Jeg håper de andre klubbene følger etter. Ledelse skjer in the heat of the moment. se på hvordan teamet leder seg selv. I arbeidslivet ellers blir det mer og mer vanlig Ledelse er ikke for tilskuerne blant oss. Derfor Det er ingen tvil om at Martin Andresen var at styret måler ledelsens evne til å utvikle lederta- lykkes de lagene som satser på ledelse i laget – teamets leder ute på banen da Brann spilte i fjor. lenter. Det bør styrene i fotballklubbene gjøre også. ikke på siden av laget. Storebrand er jo ikke en Det er ingen tvil om at han er sjef på banen når I stedet for å hakke på trenerne, og bytte dem ut suksess fordi Idar Kreutzer går rundt i gangene Gry han er kaptein på landslaget. Og det er heller etter noen få kamper uten poeng (som om det skal og skriker til sine ansatte. Espedal ingen tvil om hvem som nå er sjefen når Våle- gjøre fotballaget varig bedre!), burde lagledelsen bli God helg! LES DINE FAVORITT TIDSSKRIFTER DIGITALT besøk www.zinio.no i dag! NR. 17 – FREDAG 2. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 37 Ingen har ETIKK & «kapret» miljø- bevegelsens språk SAMFUNN Side 40 FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK BISTANDSPOLITIKK: Profesjonelt lederskap viktig – De ideologiske skyene over norsk bistandspolitikk har vært ufordelaktig i forhold til å ta i bruk et profesjonelt lederskap i bistandsarbeidet. Men lederkompetanse fra næringslivet og økte private investeringer i u-landene kan bringe oss videre, mener professor i utviklingsstudier og mikrofi nans ved Handelshøyskolen BI, Anne Welle-Strand. Bla om! FOTO: BJØRN R. JENSEN 38 ETIKK & SAMFUNN NR. 17 – FREDAG 2. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Norsk bistandspolitikk: Forskning må vise Før det kan dokumenteres at norsk bistand Til nå kan man kanskje si at de ideologiske skyene over norsk gir bedre resultater nå enn det har gjort bistandspolitikk har vært direkte ufordelaktig i forhold til å ta i de siste femti årene, er ikke svaret å bruk et profesjonelt lederskap i bevilge fl ere penger til bistand, men mer til bistandsarbeidet, sier professor Anne Welle-Strand forskning. Deretter må man profesjonalisere bistandsledelsen med ledere fra næringslivet. AV BJØRN R. JENSEN ringer i u-land, fi nansielle institu- [email protected] sjoner – inkludert mikrofi nans – og de pengeoverføringer emigranter Det mener landets første professor står for til sine hjemland. Det siste i utviklingsstudier og mikrofi nans, punktet griper inn i de fi re andre på Anne Welle-Strand, på Handels- ulike måter, nemlig internasjonale høyskolen BI. reguleringer av handel, kommuni- kasjon og industrier. Milliarder borte På ettårsdagen for det seks års pro- Faktisk kunnskap fessoratet BI i fjor fi kk som gave Hun tok utgangspunkt i to antakel- av investor Olav Nils Sunde, holdt ser om norsk utviklingshjelp: Uten hun sin tiltredelsesforelesning holdbar kunnskap om hvordan de omkring fem forskningsområder fi re faktorene fungerer, og hvor- som det nye Senter for utviklings- dan sammenhengen mellom dem studier og mikrofi nans ved BI vil er, kan man regne med at offentlig konsentrere seg om. Hun mener og privat bistand vil være «business behovet for fakta på dette området as usual». nå er avgjørende. – Det vil si mengder av gode – Først kom misjonærene, deret- intensjoner, men usikkerhet ter var det en sosialistisk ideologi omkring måloppnåelse. I verste som var styrende for bistandsarbei- fall kan bistanden virke mot sin det. Fokuset har vært på størrelsen hensikt. På den annen side vil på bevilgningene, ikke resultatene. uavhengig forskning fremskaffe Milliarder har holdbarh kunnskap vært bortkastet omo effektene av de på at bruken av «Lederkompe- femf faktorene og midlene ikke har sammenhengens vært gjenstand tanse er viktig mellomm dem. Vi for forskning, for om det skal vilv vite mer om hva eller at ideolo- soms faktisk utryd- giske føringer bli suksess eller derd fattigdom. Først har hatt større fi asko.» påp det nivået er det betydning enn faktiskf kunnskap faktiske resul- soms arbeider for de tat, sier Welle- fattige,f sier hun. Strand. Lær av næringslivet Fungerer dårlig Selv om det ligger mange års Den forskningen Senter for utvi- forskning fremfor professor klingsstudier og mikrofi nans på BI Welle-Strand og Senter for utvi- sesituasjon som gjør dem resul- vekst i et lands private sektor og bistandsstøtte. Nå har prosjektet skal utføre, skal bidra til å redusere klingsstudier og mikrofi nans ved tatorienterte og kostnadsbevisste. den generelle økonomiske veksten tre vinnere: Telenor som selskap, kunnskapsgapet mellom bevilg- Handelshøyskolen BI, er det forhold Fokuset på resultat er langt mindre i landet. Næringslivet kan bidra Bangladesh som samfunn og Norge ning og effekt. Welle-Strands fore- som allerede i dag avtegner seg som i offentlig sektor. Her ligger noe av med både kompetanse og penger, som bistandsland, sier hun. lesning het da også «Kunnskapens interessante i forhold til å få økt forklaringen – og muligheten for og erfaring i drift og ledelse, og i makt: Fem faktorer for bærekraf- effekt av hver bistandskrone. forbedring – mener Welle-Strand. å ta strategiske beslutninger. Det Øk lederkompetansen tig utvikling. Den første faktoren – Lederkompetanse er et viktig har vært en forholdsvis liten norsk – Til nå kan man kanskje si at er den tradisjonelle bistand, som spørsmål om et prosjekt skal bli Vellykket bistand investeringsaktivitet i u-land, men de ideologiske skyene over norsk både bistandsaktører og entrepre- en suksess eller en fi asko. Leder- Private, utenlandske investeringer i det kan komme til å endre seg, og bistandspolitikk har vært direkte nører har fått øynene opp for at ikke kompetansen i næringslivet skil- utviklingsland regner hun for den behovet for å lære noe om dette ufordelaktige i forhold til å ta i fungerer godt. De andre faktorene ler seg fra den kompetansen man viktigste drivkraften for utvikling. vil vokse. Et vellykket eksempel er bruk et profesjonelt lederskap i hun mener det må forskes på, er har i offentlig sektor ved at ledere – Data fra Verdensbanken viser likevel Telenor utvikling av mobil- bistandsarbeidet. Dette, og andre norsk næringsliv og deres investe- i privat sektor står i en konkurran- en tydelig sammenheng mellom telefonien i Bangladesh, med norsk forhold, har gjort at BI har oppret- Hva er på moten i Norge for tiden? Norske bistandsmidler har bistandsminister ble møtt med uten «tillegg», som Kina, India alltid hatt følge av ett eller spørsmålet «Hva er på moten i eller Verdensbanken. De er allerede annet motepregete tillegg Norge for tiden?», kunne avde- en utfordring for den tradisjonelle, som skal være til beste lingsdirektør Terje Vigtel i Norad norske u-hjelpen. for mottakerlandet, som fortelle. – Vi har også vært veldig ambi- menneskerettigheter, likestilling, siøse i vår bistandspolitikk, og med Raske resultater Et panel av beslutningstakere deltok på feiringen utdanning eller miljø. et håp om raske resultater kan ha av ettårsdagen for opprettelsen av Senter for Men verden endrer seg. Nye ført til at mangelen på kunnskap utviklingsstudier og mikrofi nansnans ved BI. I den sammenheng fortelles at en aktører på bistandsmarkedet driver har blitt oversett. Da jeg begynte NR. 17 – FREDAG 2. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE ETIKK & SAMFUNN 39 Bizz & buzz Det er sterke krefter blant både private og offentlige aktører som kan ha interesse av at bistandspolitikken bli liggende, slik den er. Det mener bistandsprofessor ELKEM BREMANGER har 155 ansatte og er Anne Welle-Strand. Hun har en høykompetanse, internasjonal bedrift, med vei arbeidet i dette feltet I 35 år. produksjon av ferrolegeringer, silisiummetall, ALLE FOTO: BJØRN R. JENSEN kjemikalier og microsilica. Hovedkundene En visjon til bedriften er innen elektronikk, solcelle, – Min visjon for de kommende vindmøller og bilindustrien og omsetter for ca 1.000 mill nok per år. årene med bistandsforskning Bedriften ligger i Svelgen, 50 km fra Florø, i en natur med mildt kystklima er at denne forskningen skal med gode jakt- og ¿ skemuligheter i området. Svelgen er kommunesentrum med utgjøre en forskjell i kampen mot fattigdommen. Det skal kommuneadministrasjon, idrettshall, skoler m.m. den gjøre gjennom å identi- Elkem Bremanger er den største arbeidsplassen i distriktet og har et moderne og fi sere virkningen av de ulike øko- framtidsrettet industrianlegg og organisasjon. nomiske og utviklingsmessige faktorene. Også læringseffekter, og det bidraget lokal kompe- tanse kan gi, er blant spin-off Elkem Bremanger søker personalsjef effektene. I den grad utviklings- hjelp har vært monopolisert av Siden vår personalsjef går ut i pensjon søker vi hans etterfølger. «insiders», vil forskningen på Stillingen er meget sentral for å videreutvikle Elkem Bremangers posisjon som ledende investeringer og næringsvirk- leverandør til verdens elektronikkindustri og støperiindustri. Stillingen inngår i Elkem somhet, private pengeoverfø- Bremanger ledergruppe og innehaver rapporterer til verksdirektør. Bedriften kan tilby en ringer og lover og reguleringer svært utviklende stilling i en kompetansebedrift med dyktige medarbeidere og eksterne knyttet til nasjonale og interna- sjonale fi nansinstitusjoner åpne samarbeidspartnere. opp for nye kunnskap på dette området, sier Welle-Strand. Viktige arbeidsoppgaver vil være: ● Operativt personalarbeid The bizz ● Rekrutteringstiltak Vi skal heller ikke se bort fra at ● Organisasjons-, leder-, og kompetanseutvikling vi står foran et paradigmeskifte i ● Tilrettelegging av utviklingsprogrammer for ledere og medarbeidere forhold til hva moderne bistand skal være, i og med at fokuset ● Arbeid med lønn og arbeidsgiverforhold, herunder forhandlinger med tillitsvalgte har skiftet til at den skal ha ● Veiledning av ledere og ansatte i personal saker påviselig og bærekraftig effekt. Jeg håper vi kan nå fram til å få Vi søker en kandidat med: bekreftet den hypotesen at den ● Relevant utdanning fra høyskole/universitet utvikling av økonomi, kultur og ● Vedkommende må være selvstendig, målrettet og resultatorientert. utdanning som følger av forret- ● Gode kommunikasjonsevner ningsaktiviteter, er den viktigste kilden til politisk uavhengighet ● Evne til å identi¿ sere og mobilisere bedriftens menneskelige ressurser vil være viktig med marginal fattigdom. Mot ● Lar seg motivere av og har evne til systematisk forbedringsarbeide. en slik utvikling står grupper ● Gode samarbeidsegenskaper både internt og mot eksterne miljøer. som mottar bistandsmidler i ● Erfaring innen organisasjon/personalledelse. form av kontrakter. «The bizz». De vil ha det slik det alltid har Personer som er systematiske og resultatorienterte av legning , og som ønsker å vært, fortsetter hun. utvikle seg i takt med en ambisiøs arbeidsgiver vil passe godt til stillingen. The buzz Kvinner oppfordres til å søke – Så er det rockartister, kjen- diser og private hjelpeorgani- Vi tilbyr: sasjoner som skaper oppstyr ● En utfordrende lederstilling i en bedrift som er inne i en spennende utvikling og har – «the buzz» – omkring fattig- positive framtidsutsikter. dom, men som egentlig ikke ● Gode muligheter for personlig og faglig utvikling. løser noen problemer. De er ● Arbeide i et miljø med internasjonal kontakt og jobbmuligheter. tet en Master of Science i bistand, de «hodeløse hjerter». Vi kan ● Konkurransedyktig lønn. handel og mikrofi nans, og Develo- heller ikke se bort fra miljøer pement Management fra neste med gamle, ideologiske bril- ● Bedriften kan stille bolig til disposisjon. Barnehageplass kan skaffes. semester. Vi vil samarbeide i fl ere ler på og med sugerør ned i retninger om forskning og utdan- statskassa, og deres trang til å For mer informasjon kontakt: ningsprogram ut fra en betrakt- ivareta sine interesser. I en slik Verksdirektør Elkem Bremanger Silicon - Steinar Talle, 950 30 340 ning om at handelshøyskoler er et setting kan det kanskje være viktig redskap for nasjonal utvik- lurt å se seg selv med hoffnar- Søknad sendes sammen med CV og andre relevante vedlegg innen 19. 05. 2008 ling. De øker lederkompetansen – rens hatt på hodet – narren til personalsjef Roar Hatlenes på e-post: [email protected] eller per post til: ikke bare i næringslivet, men også som er den eneste som fortel- i offentlig sektor og store deler av ler øvrigheten sannheten, sier Elkem Bremanger, personalavdelingen, Postboks 133, 6721 Svelgen sivilsamfunnet, sier professor professor Anne Welle-Strand. Anne Welle-Strand. på 70-tallet mente min sjef at jeg utviklingsland har betydning for Pengeoverføringer føringer, som ofte går utenom tilgang til fi nansielle tjenester måtte forberede meg på at dette disse landene. Ikke bare i forhold til Et område som lite er berørt av det etablerte banksystemet, blir reduserer fattigdom. Med det ble et kortvarig engasjement, for kommunikasjon – som mobiltelefo- bistandsaktiviteter, men som har billigere. Det er mange forhold utgangspunkt gikk vi inn i mikro- fattigdommen var snart utryddet, nens primære hensikt – men også en stor betydning, er de pengene som det bør forskes videre på her, kredittmarkedet i 2005. Utfordrin- sier Vigtel, som ser fram til den i forhold til å utvikle tjenestetilbud emigranter sender til sine hjem- mener seniorforsker Cindy Horst gene for fremtiden er så store, at bistandsforskningen BI skal drive i i landene, overføre av teknisk og land hvert år. Det er mer enn 300 ved fredsforskningsinstituttet fi nansielle instrumenter må spille årene fremover organisatorisk kompetanse og milliarder dollar. Prio. en stor rolle. Mikrokreditt kan ledelseskompetanse. Vi har som – Noen sier disse private utgjøre en viktig kjernevirksomhet, Selvrekrutterende mål og utfordring å være selvrekrut- pengeoverføringene ikke fører til Viktig mikrokreditt og det er viktig at vi nå får en økt Telenor gikk inn i et høyrisikopro- terende på ledelse i de landene vi utvikling, ved at de ikke investe- Mikrokreditt er et annet område forskningsinnsats også på dette sjekt i Bangladesh for ti år siden. arbeider, kunne konserndirektør for res. Andre mener at selv forbruk som har fått søkelyset på seg i området, sier konserndirektør Det ble en suksess. kommunikasjon og CR i Telenor, fører til utvikling. Uansett er det forhold til bistandsarbeid. for CR i Storebrand, Elin Myrmel- – Vi ser at vår virksomhet i Hilde Tonne, fortelle. viktig at slike private pengeover- – Verdensbanken slår fast at Johansen. 40 ETIKK & SAMFUNN NR. 17 – FREDAG 2. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Ingen har «kapret» miljøbevegelsens språk – Miljøbevegelsen har lagt premissene for den opprinnelige bruken av mange miljørelaterte ord og uttrykk, men dette kan likevel ikke hindre andre i å benytte begrepene og legge sin egen mening i dem, sier Mark – Miljøbevegelsen tar feil når den hevder at betyr for eksempel «ære»? Vi ser undersøkte gruppene. kynismen er dominerende. Jeg er fra det norske samfunnet at ulike – Et eksempel kan være ordet selv utdannet kjemiingeniør før næringslivet «stjeler» deres ord og begreper, grupper legger helt ulike verdier i et «risiko». I en miljøsammenheng jeg ble språkforsker, og jeg kjenner for deretter å endre meningsinnholdet slikt ord. For meg er det opplagt at bruker organisasjonene ordet for mange mennesker i næringslivet den eneste «riktige» oppfatningen å beskrive hva som er årsakene til som jeg vet er genuint opptatt av slik at betydningen vannes ut. Det er helt er den som til enhver tid befi nner risikoen og hva som kan bli konse- miljø. Samtidig ser vi hvor store seg inne i hodet på den personen kvensene dersom det man mener summer enkelte virksomheter legalt av næringslivet å gi gamle ord nytt som bruker ordet. Men da er det det er en risiko for, faktisk inntref- bruker på miljøtiltak, penger det innhold, for ingen eier ordenes betydning. samtidig uunngåeligg at det opp- fer. En grønng bedrift derimot, er ville være absurd å bruke hvis man står et spennings- mmest opptatt av ikke ønsket å oppnå resultater. Men AV DAG HÅKON HELLEVIK for å beskrive dette. Miljøbevegel- felt når det er stor hhvordan denne dette er synsing fra min side. I min [email protected] sen protesterte, og fi kk medhold. kulturell avstand «For meg er det ««risikoen» kan avhandling har jeg ikke tatt stilling Argumentasjonen deres var at en bil mellom ulike bru- opplagt at den hhåndteres. Disse til hvor oppriktig miljøengasjerte Det sier språkforsker Mark Brown. med forbrenningsmotor aldri kunne kere av de samme vvalørene gjør at de utvalgte bedriftene er. Poenget i Han er engelskmann fra York- være «miljøvennlig», for selv om ordene, og det er eneste ‘riktige’ dde to gruppene denne sammenhengen er at de hev- shire med 16 års fartstid i Norge, den forurenset mindre enn andre, i høy grad tilfelle oppfatningen av bbruker ordet for- der å være det selv, og derfor bruker og arbeider som engelsklærer på så forurenset den like fullt. mellom miljøbeve- skjellig.s Mens en et miljørelatert språk. Handelshøyskolen BI. Brown har – Miljøbevegelsen kan med full gelsen og deler av et ord, er den miljøbevegelsem for nylig avsluttet sin doktoravhand- rett vise til at den har «funnet opp» næringslivet. Det som til enhver eksempele skriver Målbart eller ikke ling, «Managing Nature, Business og innført mange nye begreper i er to grupper som omo årsakene til Et annet språklig fenomen er at as Usual» ved det humanistiske språket, og at den har lagt premis- langt på vei lever tid befi nner seg utslippu av drivhus- mens organisasjonene er opptatt fakultetet ved Universitetet i Oslo. sene for den opprinnelige bruken. i hver sin ideolo- inne i hodet på gasserg og om glo- av miljørelaterte beskrivelser, er Her ser han på hvordan miljøorga- Slik sett er det ikke unaturlig at giske verden. balb oppvarming næringslivet opptatt av fenomener nisasjonene og et utvalg «grønne den føler en eiendomsrett til disse I sin avhand- den personen soms en konse- som kan måles. Industrien skriver bedrifter» bruker det samme språk ordene, og blir provosert hvis noen ling har Brown kvens,k så skriver om «gassutslipp», «skadefrekvens», – men ofte til ulike formål. endrer innholdet. Men dette kan lastet ned et stort som bruker ene grønn bedrift «utslipp til luft» og «utslipp til likevel ikke hindre andre i å benytte antall tekster fra ordet.» omo hvordan disse vann», for eksempel. De bruker Kapringshypotesen begrepene, og legge sin egen mening ulike miljøorgani- utslippeneu kan ikke de ordene som beskriver kon- Mark Brown har ønsket å teste Ric- i dem, sier Mark Brown. sasjoner samt fra reduseres.r krete naturfenomener som trær, hard Welfords «kaprings hypotese» «grønne» deler av næringslivet.ilitVd Ved – HHva er en «grønn bedrift»? dyr, habitater, fjord og fjell. fra 1997, hvor det blir hevdet at Ingen ord «betyr» hjelp av et dataprogram har han sett – I min sammenheng er det en – Hvis en industribedrift får næringslivet har stjålet miljø- Et annet eksempel fra samfunns- på hvilke sammenhenger ordene er bedrift som ifølge seg selv er opp- beskjed om at den forurenser luften bevegelsens språk, tatt begrepene debatten er ordet «neger». Mange brukt i. Oppgaven ser på det engel- tatt av miljøspørsmål, en bedrift og skaper sur nedbør, så har bedrif- ut av sine sammenhenger og plas- mennesker assosierer denne glosen ske språket, og et annet redskap har som hevder at den kan forene tra- ten bare ett handlingsalternativ hvis sert dem innenfor egne referanse- med det engelske «nigger», og har vært en nasjonal britisk database disjonelle økonomiske mål med en den ønsker å gjøre noe. Den må for- rammer. Påstander om denne type vunnet gehør for at også det norske over «gjennomsnittlig engelsk». miljømessig bærekraftig utvikling. andre innholdet i eller mengden av «eiendomsrett» til ord fører innimel- ordet har en nedsettende betydning. Slik blir det mulig å se om organi- Blant de jeg har sett på er eksem- sine utslipp. Skal den klare det, må lom til hete diskusjoner. Det er ikke Andre har protestert, og hevdet at sasjonene eller bedriftene benytter pelvis oljeselskapet BP, gruvesel- alt den foretar seg være målbart. Da lenge siden en norsk bil importør «neger» på norsk ikke er noe annet ord som er underrepresentert eller skapet Rio Tinto og teleselskapet må den ha begreper som beskriver fi kk påpakning for å omtale en av enn en verdinøytral betegnelse på overrepresentert i forhold til språk- Vopdaphone. målbare størrelser, og det kravet sine modeller som «miljøvennlig» et menneske med svart hud. bruken i sin alminnelighet. – Er dette selskaper med opprik- preger selvsagt det språket den og «grønn». Importøren mente – Selv protesterer jeg når noen sier tige ønsker om å skape miljøvennlige bruker, påpeker Brown. at fordi bilen forurenset mindre at «dette ordet betyr …», sier Brown. Forskjellig bruk industrielle løsninger? For en miljøorganisasjon er det enn tilsvarende modeller fra andre – Det er kanskje ikke så van- En konklusjon er, kanskje ikke så – Det er naivt å tro at det ikke lettere å være overordnet, og skrive merker, så burde de kunne bruke skelig med konkrete substantiver overraskende, at identiske ord og fi nnes en kynisme i internasjo- om verdien av umålbare størrelser honnørordene fra miljødebatten som «bord» eller «kaffe», men hva uttrykk brukes forskjellig av de to nalt næringsliv, men jeg tror ikke som «en skog» og «en innsjø». NR. 17 – FREDAG 2. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE ETIKK & SAMFUNN 41 FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK COACHINGGUIDEN Frokostseminar Onsdag 7. mai kl. 08-10 Stressveileder Riktig verktøy Ingen har [email protected] DIN COACHINGPARTNER er halve Hvordan får du det beste jobben «kapret» ut av deg og ditt team? Les mer på www.technocoach.no MotekMotek er den ledende lleverandørene av profesjonelleprofesjonelle verktøy titill bygg og anlegg i Norden. Nårå dede valgtevalgte ny løsning for salgs- og økonomistyring, falt valget på verktøy fra Cognos med spiss- miljøbevegelsens språk Coaching kompetanse fra RAV Norge. Studium Brown. en utdannelse for ledere På frokostseminaret får du vite mer om CoachingStudium fokuserer på: > Hvorfor Motek valgte Cognos/RAV Norge, • Coaching som metode Mens en organisasjon kan skrive gene- www.coachingstudium.no • Prosesskompetanse og gevinster så langt med forbedret salgs- relt om «ren luft», skriver en bedrift Kull 10 starter i mai • Relasjonskompetanse om «utslipp per kilowattime». • Coachende lederstil rapportering og ulike lønnsomhet analyser – «Utslipp per kilowattime» er svært for å øke prestasjoner når en har over 25 000 kunder. konkret. Man kan regne seg frem til at og resultater det å produsere en kilowattime energi Kontakt Christian Grytnes Øyvind Homme, Motek fører til så og så mange gram utslipp Daglig leder - Coach Management Synergy AS > Muligheter og nyheter i Cognos 8.3 som av det ene eller det andre, og så kan Telefon 90 83 79 46 man sammenligne tallet med en stan- www.synergy.no er plattformen Motek benytter. Fokus på dard som man kan mene er aksepta- bel. En miljøorganisasjon på sin side, integrasjon og administrasjon. kan mene at den lokale luftkvaliteten Eskild Næss, RAV Norge er god eller dårlig ut fra en mye mer Co-active Coaching generell betraktning. Samtidig er disse Profesjonell coachingutdannelse > Hvilke nye muligheter skaper IBM sitt målebegrepene industrielle størrelser oppkjøp av Cognos for nye og eksisterende som miljøbevegelsen også bruker. The Coaches Training Institute (CTI) fra California Det er i disse målbare begreper at de trener deg i Co-active coaching, en av de mest kunder, samt hva er de siste trendene to sidene, etter hvert, fi nner et felles brukte modeller for fremragende resultater. Grunnkurset og de neste 4 modulene egner seg innen virksomhetstyring? språk hvor meninger kan forstås og godt for ledere som ønsker bedre teknikker for å dialogen blir mer produktiv. gjøre medarbeidere gode (superledelse). Ragnar Røkke, IBM Cognos Norge Fortløpene informasjonsmøter og kursstart. Akademiske diskusjoner Se www.ctinorway.no for studiekalender. Brown mener det oppstår for mange Spørsmål og påmelding: CTI Norway AS «akademiske» diskusjoner hvor aktø- Tlf. 2420 0667, [email protected] Påmelding til rene er opptatt av hvordan en kom- munikasjon skjer, og for lite opptatt www.ctinorway.no [email protected] av innholdet. Problemet med slike retoriske ana- lyser blir fort at aktørene ikke kommer videre i diskusjonen om det faktiske innholdet i en problemstilling. Slik sett mener jeg at min tilnærming til språket er mer produktiv. For nærings- livet har ikke «kapret» miljøspråket, de har bakt det inn i sitt eget. Dette er • Hvordan utøve verdi basert ledelse og ha en en naturlig utvikling. Språket endrer coachende lederstil? seg over tid, ord fødes, andre ord dør • Hvordan bruke virkningsfulle verktøy og bli og mange ord endrer innhold. «Demo- en bedre leder? krati» er et godt eksempel. For to hun- • Hvordan få fokus på Corporate Sosial dre år siden var det et skjellsord i den Responsibility? engelske overklassen. «Folkestyre» ravnorge.no betød at det uutdannete folket, pøblene fra gata, skulle bedrive et vanstyre av landet. Språklig sett var det helt logisk for datidens herskere, selv om det høres www.coachteam.no | [email protected] | 4000 45000 merkelig ut i dag, sier Mark Brown. 42 NR. 17 – FREDAG 2. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE NESTE UKE LørdagLørdag 3. mai Søndag 4. mai Mandag 5. mai Fredag 2. mai 10.45 NRK1: Farvel, farmor. Dansk doku- 19.55 NRK1: Faktor: Den rike onkelen. Norsk 09.30 NRK1: Schrödingers katt: Den første mentar. Farmor ble 106 år gammel og var FOTO: NRK dokumentar. Tore Christiansen har tjent seg romfartsgiganten. Russeren Konstantin nysgjerrig på livet helt til det siste. Barne- rik på å selge rør til oljeindustrien. Nå bruker Tsiolkovskij er den største av alle romfart- barnet har laget et portrett av henne fra hun han millioner av kroner på å skape et topplag spionerer. Det mener iallfall Jurij Gagarin, ble født i år 1900. Det blir et bilde på det 20. i ishockey i Stavanger. Rørhandleren er en Neil Armstrong – og vår egen Erik Tandberg. århundres ekstreme forandringer, og et bilde av mange rike nordmenn som de siste årene Tsiolkovskij bygde modeller av romskip, av en usedvanlig livssterk bestemor. har øst ut store summer til idrett. mens andre la ut på historiens første fl ytur. En heis opp til verdensrommet ville han også 13.55 NRK1: En bank for de fattige. Neder- 20.10 NRK2: Atomspionasje: Handelsreisende i bygge. landsk dokumentar. Nobels fredspris 2006 terror. Dokumentarserie fra BBC. (5:5) Histo- gikk for første gang til en bank og dens 18.30 NRK2: Safari. Reportasjemagasin om rien om hvordan Pakistan ble en atommakt, grunnlegger. Grameen Bank i Bangladesh, samtidskultur i Norge og verden. Hvorfor er og hvordan dr. A.Q. Khan lekte katt og mus FOTO: NRK som ble etablert av Muhammad Yunus, har Michael Jackson og andre ikoner fra popkultu- med CIA. I 2004 innrømte Khan at han var gjennom sin mikrokreditt-ordning gitt små ren så mye brukt i kunsten? Den skandaløse del av et hemmelig nettverk som skulle spre lån til 6,5 millioner låntakere. Kundene, som britiske kunstneren Stella Vine maler Kate atomteknologi fra Pakistan til Libya, Iran og ikke blir regnet som kredittverdige av van- Moss og Pete Doherty, sørafrikanske Candice Nord-Korea. Men før det hadde CIA vært på lige banker, har betalt tilbake 99 prosent av Breitz lar fansen få leve ut drømmene sine, og sporet av Khan gjennom mange år, uten å lånene. Men er mikrokreditt et effektivt tiltak dokumentarfi lmskaper Esther Robinson viser kunne hindre at Khan ble hovedpersonen i mot fattigdom? Vi følger noen av Grameen en annen side av Andy Warhol. USAs atommareritt. Banks prosjekter gjennom ti år. 19.00 NRK2: Eg tenkjer – eg lærer. Finsk 19.55 NRK1: Michael Palins nye Europa: Som- dokumentar. Temperament og intelligens FOTO: NRK mer i Baltikum. Britisk reiseserie. (5:7) Mic- FOTO: NRK blir ofte forveksla, særleg i skulen. Vi ser her hael Palin er på farten igjen og denne gan- på ny forsking om emnet. gen er det våre nye europeiske naboer i øst som skal utforskes til fots, på hjul og med 19.30 NRK3: Livet på kjøpesenteret. Norsk esel. De baltiske stater fi kk sin frihet tilbake i underholdningsserie. (1:8) Skaperne av tv- 1991, og siden har utviklingen gått i rasende suksessene Campingliv og Sydenliv er tilbake fart. Fra trådløse nett i Estland til presi- med en ny serie, denne gang fra et kjøpesen- dentmat i Latvia og videre til et helt spesielt ter. I åtte episoder tar vi del i hverdagen til tv-tårn i Litauen. fl ere av de ansatte på Strømmen Storsenter. 22.30 NRK1: De som bygger landet: Fiskebolle- 16.35 NRK2: Spekter: Fredskrigeren. Thorvald Senterleder Per Kristian ønsker velkommen fabrikken. En poetisk dokumentarserie om 23.15 NRK3: Medisinske våghalser: Infeksjoner. Stoltenberg har meglet for fred i krigene på til storsenteret og det han defi nerer som en norske arbeidsplasser og dem som jobber Dokumentarserie fra BBC. (4:4) Medisinske Balkan, i Nicaragua, Vietnam og Midtøsten. I daglig teaterforestilling. der. (2:6) En folkelig hyllest til dem som framskritt har ofte vært resultat av at legene Spekter forteller han om et liv midt i de store holder hjula i gang. 400 tonn fi sk går med har drevet forsøk på seg selv. Men ville vi verdensbegivenhetene. Stoltenberg sier 22.30 NRK3: Lydverket: Musikkbyen Reykjavik. i året når Vesteraalens fi skeboller produse- gjort det samme i dag? Dr. Michael Mosley drømmen om verdensfred har vært drivkraf- 20 år etter at Sugarcubes og Björk satte Island res. Men fordi mye av arbeidet nå gjøres av ville undersøke hvordan det må ha vært ten i hele hans yrkesliv – som utenriksminis- på det internasjonale musikkartet, sjekker maskiner går det fort å få bollene i boks. For å være lege i gamle dager. I kampen mot ter, fredsmegler og Røde Kors-president. Lydverket den musikalske ståa i Reykjavik. fort, mener de ansatte som ikke lenger har infeksjoner har leger infi sert seg selv med alt Vi møter både unge og etablerte artister fra arbeid mer enn én eller to dager av gangen. fra kolara- til syfi lisbakterier. Men vi ender 21.10 NRK2: Dokumentar: Vi overtar! Doku- band som múm, Sugarcubes, Sea Bear og De unge på Sortland ville ikke funnet seg i å hos en moderne nobelprisvinner, dr. Barry mentar (The Take). I 2001 opplever Argen- Reykjavik!, samt superprodusenten Valgeir ha en så ustabil jobb. Marshall, som brukte de gamle metodene i tina en økonomisk kollaps, fabrikkene legges Sigur sson som har produsert Ane Bruns sin forskning på magesår. ned og arbeidsløsheten eksploderer. Det er siste plate. Programleder: Mona B. Riise. ikke lønnsomt å drive fabrikkene, sier eierne, 00.35 NRK1: Glastonbury 2007: Søndag. men tretti arbeidere ved en bilfabrikk nekter 23.50 NRK1: Lys våken. Amerikansk dokumen- Britisk konsert. (3:3) Glastonbury-festivalen i å gå da maskinene slås av. Alt de vil, er å få tar. Søvnløshet kan være utmattende, men juni 2007 på Worthy Farm var den hittil stør- startet maskineriet igjen. Lite vet de at de også en kilde til kreativitet. Regissøren Alan ste med 175 000 besøkende hvor publikum blir starten på en bevegelse som okkuperer Berliner er ikke bare kjent for dokumentarfi l- FOTO: MARK KNOBIL i løpet av helgen hadde utallige muligheter konkursrammede fabrikker i håp om å skape men «Nobody’s Business» om sin far, men til å oppleve store artister og grupper fra nye arbeidsplasser. En fi lm av Naomi Klein, også for å lide av kronisk mangel på søvn. mange scener. Vi presenterer noen høyde- kjent for boken «No Logo» og internasjonalt Her ser han på sammenhengen mellom punkter fra søndagen – blant andre Mika, arbeid mot globalisering. utmattelse, kaos og hvordan hans nærmeste Corrine Bailey Rae, Kaiser Chiefs og Shirley familie opplever å være sammen med ham. Bassey. Han lever i sin egen tidssone, men på dette er også en forutsetning for de fi lmene han lager og som har vunnet en rekke priser. ■ Svalbard: Miljø- og utviklings- ■ Globalt: Internasjonal dag for pressefri- ■ Globalt: Den internasjonale dagen for minister Erik Solheim (SV) besøker het. brannmenn. ■ Oslo: Norge er vertskap for en giver- ■ ■ Svalbard. Han være med på mer- Frankrike: Det er 40 år siden de franske Kina: Feirer ungdommens dag. landskonferanse for Sudan. Deltakerne skal king av isbjørn, besøke Ny-Ålesund myndighetene stengte Sorbonne univer- blant annet diskutere fremdriften til freds- for å bli orientert om forskningsar- sitetet etter studentopptøyer. Noen dager avtalen som ble inngått i januar 2005. beidet og besøke Barentsburg. senere kom det til voldsomme sammenstøt ■ London: Utenriksminister mellom studentene og franske politistyrker. Støre deltar på giverlandsmøte for FOTO: ZHENG XUE PING bistand til palestinerne DETTE SKJER DETTE 2. mai 3. mai 4. mai 5. mai Åsa og Åse har navnedag Gjermund og Gøril har navnedag Mona og Monica har navnedag Gudbrand og Gullborg har navnedag ■ i 1928 kom pave Pius 11. med ■ i 1376 ble Oluf 3., i en alder av 5 år, valgt til ■ i 1964 ble religionsfrihet grunnlovsfestet ■ i 1494 ankom Columbus til en øy han skarp kritikk av kvinner som deltok i Danmarks yngste konge så langt i historien i Norge kalte Santa Gloria, nå Jamaica konkurranseidrett ■ i 1898 ble Israels første kvinnelige stats- ■ i 1985 vant Bobbysocks, med Hanne ■ i 1880 kom telefonen til Norge da Bell ■ i 1965 startet verdens første kom- minister, Golda Meir, født Krogh og Elisabeth Andreasson, melodi Telephone Company of New York fi kk tilla- munikasjonssatellitt, «Early Bird», ■ i 1944 opphørte kjøttrasjoneringen i USA Grand Prix i Gøteborg med melodien «La telse til å starte telefontrafi kk i Kristiania samsending mellom Europa og USA ■ i 1959 rammet en kraftig vårfl om Kara- det swinge» ■ i 1881 fant Louis Pasteur frem til en vak- ■ i 2003 erklærte George W. Bush sjok, og 700 mennesker måtte evakueres fra ■ i 1990 ble det vedtatt å gjenopprette den sine mot sauesykdommen miltbrann i en tale klokken 03.00 norsk tid sine hjem selvstendige republikken Latvia ■ i 1961 ble Alan B. Shepard den første krigshandlingene i Irakkrigen for ■ i 1960 trådte frihandelsorganisasjonen ■ i 2000 skapte dataviruset «I love you» amerikaner i rommet, med en femten DETTE SKJEDDE DETTE avsluttet EFTA i kraft kaos over store deler av den vestlige verden minutters tur med romsonden Freedom 7 Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo REDAKSJON OG ANNONSE: ABONNEMENT: SIDEN SIST Telefaks: 22 31 02 15 Telefon: 22 31 03 40 Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 03 05 E-post: [email protected] E-post: [email protected] ANPIX PPE/SC FOTO: CORNELIUS PO POPPE/SCANPIX UKENS TØFFING MannfolkeneM har fått nok av den kersøt, han er farlig, sier Brad Stine – Du hadde helt rett, Ingrid. Dette er mye kosere enn å klemme Trondond Giske. pusletel t femikirken.f iki k Nå ddanner dde som harh grunnlagtl t dend amerikanskeik k egne mannskirker og gjør Jesus mer menigheten God/Men. Hans Jesus macho, leser vi i Vårt Land. er ingen fredselskende bebrillet Kirkens toppsjef, Gud, kan John Lennon, men snarere en barsk absolutt være en snill pappa når det og lurvete John Rambo. Det under- passer ham, men gjennom historien strekes av at de norske mannsgrup- Borten Moe røyklegger opptrer han minst like ofte med pene gjerne møtes til samtaler og pisken som med gulroten. Hans jakt. Senterpartiets nye stjerne, dagers betinget fengsel for å nestkommanderende Jesus deri- Vi ser dem for oss, strømmende Ola Borten Moe, røykla sist ha kjørt i 126 km/t i 80-sonen. STUEVOLD/SCANPIX EIVIND FOTO: mot, har bestandig vært fremstilt til kinoen på lørdagskvelden, hvor fredag et større område på Nå risikerer han bot for ulovlig som en velmenende hippie, han de folder hendene mens de ser gården sin. Politi og brann- halmbrenning. var en langhåret sekstiåtter lenge Sylvester Stallone skyte fi re–fem vesen rykket ut fordi det ble – Som enhver borger, og før menneskeheten kom så langt i burmesiske militærdiktatorer i meldt om brann. Men så var medlem av nasjonalforsam- sin historie at det i det hele tatt var minuttet med granatkaster og mas- det bare Borten Moe som var lingen, hviler det et ansvar mulig å oppfi nne begrepet. kinpistol. Søndag går de på Ullevål hjemom og så seg lei på all for å følge loven, men det har Men nå blir han strammet opp for å se Martin Andresen skjelle halmen som lå på gården til skjedd verre ting enn fartso- statsrådene som ikke bryr av en del mannsgrupper som er lei ut dommere. Det er Jesusene sine ingen nytte. verskridelse og halmbål, sier seg om de reglene de selv har av at det er tantene med lilla skjerf det, rå og frie til å uttrykke seg på Det er tempo over Borten Borten Moe til VG. vedtatt når det gjelder innkjøp som dominerer kirken. det unike manneviset, for fortsatt å Moe. I 2006 fi kk han bot og 18 Han tenker vel på alle av konsulenttjenester. – Den sanne Jesus er ikke suk- sitere den omtalte Brad Stine. ner for hver snegle de klarer å ta knekken på, vil Dette kan det bli mye godt medi- Sneglene tar oss sårt tiltrengte midler trille inn på bønders slun- Kvinner inn og ut estoff av, heldigvis. Vi elsker å skrive – Vi må ut og ta sneglene før de tar oss, kne bankkonti. Ap kan ikke annet enn å være for Kvinner er det alltid mulig å snakke om hvem som bør ut. Og vi vil helst oppfordrer landbruksminister Terje Riis-Hansen statlig subsidiering av jakt på snegler. Til det er om. I fl ere år har politikerne snakket ha navn på dem som er kommet inn på en nasjonal konferanse om iberiasneglen. Nå landets hageeiere for mange og mektige. om å få dem inn i styrene i allmenn- men som ikke burde vært der. er det blodig alvor. Men dette kan bli en vinner- aksjeselskaper. Og med loven i hånd Tidligere næringsminister Ansgar sak for Sp og bøndene frfremover.emover. Bøndene krevkreverer har de greid å få 40 prosent kvinner Gabrielsen sender nok en personlig over tre milliarder i åretss jordbruksojordbruksopp-pp- inn dit. Nå kan fl ere i Høyre tenke seg hilsen til alle kvinnene som kan bli gjør. Det får de aldri. å få dem ut igjen. Ikke så å forstå at kastet på dør dersom kvoterings- Men hvis Sp foreslår at ddet skal være forbudt for dem å være motstanderne i Høyre kommer til bøndene skal få 20 kro- dder, men de skal ikke kvoteres inn. makten. PATENT VAREMERKE DESIGN Stol på dine idéer og oss Bryn Aarflot AS Kongens gate 15, 0153 Oslo Vi tilbyr teknisk og juridisk bistand på alle nivåer i saker som angår patent, varemerke, Tlf: 46 90 30 00 Faks: 22 00 31 31 [email protected] design, opphavsrett, domenenavn, markedsføringsrett og illojal konkurranse. Vår stab omfatter patentingeniører innenfor alle tekniske fagområder samt www.baa.no advokater med immaterialrett som spesialfelt. NR. 17 – FREDAG 2. MAI 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 43 RADIO OG TV — fi ltrert av Vetle Daler Tirsdag 6. mai Onsdag 7. mai Torsdag 8. mai www.ukeavisenledelse.no 12.10 NRK1: Fantastiske fortellinger. Dansk 20.10 NRK2: Planeten vår: Fra pol til pol. Ukeavisen Ledelse er en avis for ledere og FOTO: litterær reality. Et utvalg danske forfattere Britisk dokumentarserie. (1:11) Vi føres fra ressurspersoner som er opptatt av verdi- skaping, samfunnsansvar og faglig utvikling. blir presentert for en god historie fra virkelig- de høyeste fjell til de dypeste elver, gjen- Vi fokuserer på det viktigste som skjer innen heten – historier som har skjedd helt almin- nom utfordrende årstider og til den dag- ledelse, politikk, økonomi og næringsliv. nelige mennesker. Forfatternes oppdrag er å lige kampen for tilværelsen på jordas mest Ukeavisen Ledelse er uavhengig og ikke et lage en god novelle ut av historiene. Vi følger ekstreme bosteder. I det første programmet talerør for noen organisasjoner. prosessen fra a til å. lytter vi til jordas rytmer, årstider, forfl ytnin- ger, næringskjeder og værsystemer – dag og REDAKSJON: natt. Norsk kommentar: Frode Stang. Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15 E-post: [email protected] FOTO: NRK 12.40 NRK1: Telefontider. Svensk dokumen- ABONNEMENT KL. 8-16: Telefon/faks: 22 31 03 40 / 22 31 03 05 FOTO: NRK tar. Det var ein gong telefonstolpar langs E-post: [email protected] alle landevegar. Sentralborddamer kobla og ANNONSE: braut samtalar – og stundom lytta dei óg. Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15 No for tida går vi med telefonen i lomma. E-post: [email protected] Det pip, spelar og ringjer over alt. Vi skal sjå POSTADRESSE: på telefonbruk før og no. Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo BESØKSADRESSE: Kongens gate 22, Oslo 19.30 NRK1: Ut i naturen: Mongstadhjortens 17.25 NRK1: Tid for tegn. Norges Døve- UTGIVER: Mentor Medier AS skjebne. I over 20 år har hjortefl okken levd forbunds leder er et kjent ansikt, men hun PRIS: kr 1285K per år (45 utg.) trygt innenfor gjerdene på Norges største 21.25 NRK3: Film: Stalingrad. Tysk krigsfi lm vet å koble av fra interessepolitikken på TRYKKERI: Nr1Trykk AS oljeraffi neri på Mongstad. Hjorten har fra 1993. Kampene om Stalingrad var blant Viking stadion. Vi undersøker hva døve skal dermed hatt et fristed både for jakt og krigens mest brutale med enorme tap og gjøre hvis parkeringsautomaten ikke virker, ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: rovdyr, og ingen steder i landet har vill hjort lidelser på begge sider. Mange mener det og det står at man må ringe parkeringssel- Magne Lerø — 22 31 03 22 — [email protected] levd et tilsvarende tilsynelatende harmonisk var et av vendepunktene da Den røde armé skapet for å si fra. Og hvorfor virker det som REDAKSJONSSEKRETÆR / DESK: liv. Men i løpet av de siste to-tre årene har omsider fi kk overtaket og begynte å drive om hørselshemmede barn må velge mellom Siv Kristiansen — 22 31 02 07 — [email protected] det skjedd store forandringer på Mong- tyskerne tilbake. Vi følger en tropp tyske tale eller tegn – kan de ikke få begge deler? JOURNALISTER: stad. Hjortens fristed er i ferd med å bli en soldater, og etter at halvparten er drept Dag Håkon Hellevik — 22 31 02 14 — [email protected] dødsfelle. og kommandoen overtatt av en sadistisk 19.55 NRK1: Yum Yum med Noman. Norsk Anita Myklemyr — 22 31 02 19 — [email protected] kaptein, bestemmer de gjenværende seg underholdningsserie om mat. (8:8) Krydder, Bjørn R. Jensen — 22 31 02 22 — [email protected] 20.10 NRK2: Dokumentar: I EUs kjølvann. for å desertere. Men de er omringet. Med karri, tandoori og duftende gryteretter. I seri- Ragnhild Andersen — 45 85 19 23 ragnhild.andersen@ mentormedier.no Dokumentar. Hva skjer når varer subsidiert Dominique Horwitz, Thomas Kretschmann, ens siste matprogram skal det handle om Wanda Kristiansen (permisjon) 22 31 02 13 — wanda@ av EU havner i Afrika? Godt hjulpet av EU- Jochen Nickel, Sebastian Rudolph, Dana Pakistan, hjemlandet til Nomans foreldre. ukeavisen.no midler driver europeiske bønder overproduk- Vavrova. Han har invitert fl yvertinnen Lorina Farman DESIGNSJEF / WEBMASTER: sjon av jordbruksvarer som eksporteres til hjem til Bjølsen, og hun gir programlederen Jørn Støylen — 22 31 02 06 — 92 43 80 51 jorn@ukeavi- sen.no Afrika. Utenfor kysten av Vest-Afrika har EU en myndig innføring i hvordan man lager WEB: kjøpt opp fi skekvoter som tømmer havet for pakistansk ris, raita (yoghurtdipp), kylling i Marianne Reinskou Granerud Redaksjonssjef — 22 31 02 fi sk. Lokale fi skebåter blir nå brukt til trans- paprikacurry og duftende, deilig nan. 44 — [email protected] port av fl yktninger til Europa. Gry Watn — Journalist — 22 31 02 41 gry.watn@mentor- medier.no 20.10 NRK2: Profi l: Kunstnerbyen New York. 22.30 NRK1: Safari. ANNONSER: Reportasjemagasin om Østerriksk dokumentar. Hva er det som skal Arnt-Ove Drageset — Salgs- og markedssjef annonse 22 samtidskultur i Norge og verden. Vi marke- til for å fi nne et ståsted som kunstner i en by 31 02 18 — 92 44 58 46 arnt-ove.drageset@mentormedier. rer at det er 40 år siden 1968-opprøret og FORUM ECONOMIC WORLD FOTO: som New York? Hva er de hemmelige kodene no Hilde Leitring — Produktsjef Ukeavisen Ledelse 22 31 02 møter tre av kunstnerne som lagde rabalder i storbyen? Det rette nabolaget er viktig både 12 — 98 61 71 61 — [email protected] i norsk kunstliv den gangen, Per Kleiva, for kunstnere og for gallerister, ikke minst for Per Myhre — Salgskonsulent — 22 31 02 21 — 47 85 09 61 Anders Kjær og Willibald Storn. Anders Eie- dem som har som mål å nå et internasjonalt [email protected] Arne Bergsli — Prosjektleder nett — 22 31 02 17 arne. bakke tegner fotografi ene historien glemte å kunstmarked. Men – det aller viktigste, man [email protected] ta, prosjektet «Europe for president» forsø- må kjenne de riktige menneskene. Geir Johansen — Salgs- og markedskoordinator 22 31 02 ker å få en europeisk president på plass i Det 34 — 91 81 42 64 — [email protected] hvite hus, og Lene Berg oppdager hva som 21.00 NRK3: Landeplage: Take on me. Norsk OPPLAG: Stian Almli — Salgssjef — 22 31 02 70 stian.almli@ukea- skjer når du lager kunst Arbeidepartiet ikke dokumentarserie. (3:8) Take on me, frem- visen.no liker. Programleder er Helle Vaagland. ført av a-ha, ble gitt ut i 1984 og solgte i tre Mona Røkke — Salgsleder — 22 31 02 72 monar@ukeavi- hundre eksemplarer. Men året etter spilte sen.no de inn låta på nytt, og da solgte de rundt sju PFU er et klage organ opp nevnt av millioner singler på verdensbasis. Ravi ser Norsk Presse forbund. Organet, som har på historien bak Take on me, og hvorfor låta medlemmer fra presseorganisa sjonene og fra allmennheten, behandler klager spilles den dag i dag, over tjue år etter. mot pressen ipresseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 ■ Oslo: Fremskrittspartiet har klimase- ■ Israel: Det er 60 år siden staten Israel Faks: 22 40 50 55 E-post: [email protected] minar på Stortinget. Panelet er bredt sam- ble opprettet. USAs president George W. ■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til å lagre ■ Russland: Den 42 år gamle Dmitrij og utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form. mensatt med deltakere fra CICERO, Met.no, Medvedev innsettes formelt som Russ- Bush skal etter planen delta i markerin- UiO, UiB, UiS m. fl . Her blir nok underhold- lands president. gene i Jerusalem. ■ ningsverdien høyere enn kunnskapsverdien ■ Belgia: Ti år etter innføringen av den øko- Nord-Irland: Den nordirske selvstyrere- for de fremmøtende. gjeringen har styrt Nord-Irland i ett år. SUDOKU nr. 0817 nomiske og monetære unionen (ØMU) vil © www.djape.net ■ ■ USA: Nominasjonsvalg i delstatene EU-kommisjonen sette i gang en dyptpløy- Russland: Putin blir statsminister i 5 8 2 9 Indiana og North Carolina ende strategisk evaluering av ØMU. Møtet Russland vil foregå i Brussel. 4 7 5 8 8 3 8 2 6. mai 7. mai 8. mai 9 8 Guri og Gyri har navnedag Mai, Maia og Maiken har navnedag Åge og Åke har navnedag ■ i 1937 eksploderte det tyske luftskipet ■ i 1723 fi kk Arendal bystatus ■ i 1794 ble franskmannen Antoine Lau- 5 Hindenburg i Lakehurst, New Jersey, 35 av ■ i 1919 ble det opprettet trådløs telegraf- rent Lavoisier, som regnes som grunnleg- passasjerene omkom forbindelse mellom Norge og USA geren av moderne kjemi, henrettet 8 6 4 ■ i 1951 arrangerte Human-Etisk Forbund ■ i 1920 erobret Polen Kiev ■ i 1921 avskaffet Sverige dødstraff 2 5 3 9 borgerlig konfi rmasjon i Norge for første gang ■ i 1951 fi kk Sovjetunionen for første gang til- ■ i 1929 annekterte Norge Jan Mayen ■ ■ Vanskegrad: Vanskelig 2 7 3 1456 8 9 i 1970 vedtok Stortinget en lov som latelse fra IOC til å delta i de olympiske leker i 1972 ble Miljøverndepartementet 5146 8 9 327 gjorde det ulovlig å plukke moltekart ■ i 1999 bombet Nato – ved en feil – den opprettet Puslespill-sudoku spilles 6 8 923 714 5 ■ i 1994 åpnet Europatunnelen mellom kinesiske ambassade i Beograd, 3 kinesiske ■ i 1980 erklærte Verdens Helseorganisa- slik: Fyll rutene med tallene 7 4 5 3 2 6 9 1 8 fra 1 til 9 slik at hver rad, 861 5 9 4 2 73 Frankrike og England journalister i ambassaden ble drept sjon (WHO) at verden er fri fra kopper kolonne og boks (9 ruter med 3 9 2 7 1 8 4 5 6 4 2 685 379 1 tykk ramme rundt) har kun én 9384 7 1 562 forekomst av hvert tall. 1 5 7 9628 3 4 Løsning på nr. 0816: Løsning på nr.