Norges største studentavis | årgang 70, utgave 27 | www.universitas.no | onsdag 19. oktober 2016 Hva skjer i Amerika? Amerikanske studenter er allerede lei av presidenvalg- kampen. –Presidentkampen ligner et realityshow, sier Harvard-studenten Jonathan Hampton.
Av korrespondent Oseid og Karlsen
På en solfylt gressplen foran «food co- urten» på det verdensledende tekno- logiuniversitetet Massachusetts Insti- tute of Technology (MIT), ligger Nora Kelsall () og Mayuri Sridhar () henslengt mellom pc-er og lærebøker. Når Universitas spør om årets presi- dentvalgkamp kan de ikke gjøre annet enn å le. – Det er bare helt latterlig, sier Kel- sall, og tenker spesielt på kranglingen mellom presidentkandidatene Hillary Clinton og Donald Trump. De er ikke særlig begeistret for noen av dem... LES VIDERE PÅ SIDE A8 OG A9. Studenter kastes ut av rektorkampen VELFERDS- Studenter kan ikke lenger datene til rektor- og prorektorvalget må valget. ha professorkompetanse. PROFITØREN bli rektor ved Universite- Til og med Vebjørn Andersson og Dilemma Kristine-Petrine Olthuis, representan- Ole Petter Ottersen, rektor ved UiO og Av kommentator Randen tet i Oslo. Nå må man ha tene fra Studentparlamentet stemte for leder for Universitetsstyret, mener det- Har du noen gang tenkt på hvor semester- professorkompetanse for å forslaget, selv om kravet strider mot po- te er et dilemma. avgiften din tar veien? Eller hvor pengene du litikk deres eget parlament har vedtatt. – Det er viktig for den demokratiske bruker på SiO-kantina tar veien? Du har sik- sitte bak spakene. De ønsket likevel ikke å begrunne sin prosessen at det er et bredt utvalg av kert, som meg, tenkt at de blir forvaltet i stu- stemmegivning til Universitas. kandidater. Samtidig er det viktig at en dentens egen interesse. Realitet er en annen. Av journalist Ward Hans Christian Paulsen, leder for rektor har solid kompetanse. Forrige uke ble skattelistene, og med dem – Jeg er redd dette vil fremmedgjøre Studentparlamentet, understreker at – Hvorfor ønsker dere å jerne studen- lønningene til SiO-toppene, offentliggjort. Ad- studentene og svekke universitets- representantene stiller som privatper- ters mulighet til å bli rektorkandidat? ministrerende direktør i SiO, Lisbeth Dyrberg, demokratiet, sier studentleder Hans soner i Universitetsstyret, og er dermed – Det er å snu saken på hodet. Vi øn- får utbetalt hele... Christian Paulsen ved Universitetet i ikke bundet av politikken studentparla- sker at det skal være et krav om at alle LES VIDERE PÅ SIDE A2 OG A3 Oslo. mentet har vedtatt. Han synes likevel kandidater til rektor og prorektor skal Tirsdag ettermiddag vedtok et en- det er trist at studentene ikke lenger ha en formell professorkompetanse.. stemmig universitetsstyre at alle kandi- vil kunne stille som kandidat i rektor- LES VIDERE PÅ SIDE1 A10 Det er kanskje ikke helt slik du kjenner vår forside, men dette er til en spesiell anledning. Det er nemlig slik at UNIVERSITAS KÅRER TIDENES PROFESSORKRANGLER UNIVERSITAS STUDENTVELFERD GJENNOM 35 ÅR: DU HAR RÅD TIL 253 FÆRRE ØL I DAG ENN I 1980 SJEKK UT HÅRSTILEN GJENNOM 70 ÅR: VI HAR GÅTT GJENNOM FEIRER 70 ÅR HÅR FOR HÅR I BILDEARKIVET 2 LEDER | | onsdag 19. oktober 2016
redaktør: Torgeir Mortensen [email protected] 454 72 320 nyhetsleder: Birk Tjeldflaat Helle [email protected] 988 51 171 fotosjef: Adrian Nielsen SiO sier at «alle inntekter går direkte tilbake til stu- desksjef: Lise Blekastad nettredaktør: Sondre Myhre dentene». Likevel har SiO-toppene en lønnsfest på magasinredaktør: Kaja Storrøsten studentenes regning. MENINGER
Studenter presses Velferds- ut av demokratiet este år er det rektorvalg ved Universitetet N i Oslo. Det vil foregå uten en kandidat fra profitøren studentene. Det ble bestemt tirsdag, med studentrepresentantenes velsignelse. treningssentre og andre tilbud, er vi alle med på å Vedtaket er en fallitterklæring for demokratiet Kommentar finansiere SiO-toppenes skyhøye lønninger. ved universitetet. Det sier i klartekst at styret ikke Mads Randen, stoler på at studenter og ansatte er i stand til å journalist i Universitas «Alle SiOs inntekter går direkte tilbake til stu- dentene. Målet vårt er ikke å ha et økonomisk velge den mest kompetente rektorkandidaten. Nå overskudd, men å ha en sunn økonomi som gjør at må kandidaten ha professorstatus. vi kan gi studentene et best mulig tilbud», skriver En slik status gjør deg ikke til en god leder og er ar du noen gang tenkt på hvor semes- SiO på sine egne nettsider. Når sjefen selv tjener heller ikke nødvendig. teravgiften din tar nesten to millioner veien? Eller hvor kroner i året, har Rektor Ole Petter Ottersen forteller til Universitas H pengene du bru- samskipnaden og jeg at muligheten om å lage et unntak for studenter ikke ker på SiO-kantina tar veien? Når sjefen tjener nes- en svært motstridene har blitt diskutert. Studen- Du har sikkert, som meg, ten« to millioner kroner i forståelse av at «alle trepresentantene, som sitter i tenkt at de blir forvaltet i inntekter går direkte styret for å representere studen- «Styrevedtaket er studentens egen interesse. året, har samskipnaden tilbake til studen- Realiteten er en annen. tene». tene, tok ikke muligheten opp en ytterligere nedpri- og jeg en svært motstride- til debatt. I etterkant vil de oritering av studen- Forrige uke ble skatteliste- I 2006 hadde SiO- heller ikke begrunne hvorfor ne, og med dem lønningene ne forståelse av «alle inn- direktøren en lønn de stemte for forslaget. ter i akademia» til SiO-toppene, offentlig- på rundt gjort. Administrerende di- tekter går direkte tilbake kroner. Da uttalte Vedtaket er trist og virker rektør i SiO, Lisbeth Dyrberg, hun: «(...)Klart det er ikke særlig gjennomtenkt. får utbetalt hele , millioner. til studentene. mye penger, men jeg Også SiOs boligdirektør, » tror studenter flest Det er selvfølgelig slik at den jevne student ikke er skikket til å lede et universitet. Men slik forrige Trond Bakke, og leder for innser at alternativet SiO Helse, Kari Jussie Lønning, tjener godt over er et dårligere velferdstilbud». Jeg innser det ikke, rektorkamp i 2013 illustrerte, er studentkandi- millionen i året. Og hvem betaler lønningene? og siden da har inntekten nesten doblet seg – en dater ypperlig til å løfte opp studentsakene. Slik Vi studenter. Når vi betaler semesteravgiften, lønnsøkning nesten dobbelt så stor som hos re- som bedre undervisningskvalitet. Det perspektivet og hver gang vi benytter oss av SiOs kantiner, sten av befolkningen. Det sier seg selv at en lavere kan gå tapt når det kun er forskere som kjemper om lederstolen. I tillegg, om en student klarer å overbevise flertallet på universitetet om at nettopp Historiske skråblikk av og på Randen Arkivaren han eller henne er best skikket, er det god grunn til
å tro at studenten er nettopp det. Jazzer med gutta RandenMads Styrevedtaket er en ytterligere nedprioritering ɚ Tenk om alle kunne være venner i cyberspace. Da ville det ikke være noen kriger, men fred på av studenter i akademia. Allerede er det velkjent at jorden.» Ingen usannsynlig tanke mener Bjørn undervisning blir nedprioritert til fordel for fors- Remseth og Thomas Gramstad tilbake i 1996, og snakker med stort engasjement om internett. Bak kning. Dyktige forskere får lønnshopp, mens det store ord om verdensfred, gjemmer Remseth og gis få økonomiske insentiver til å bli en dedikert Gramstads egentlige motiv: «(...) særlig gruppene for sexrelaterte emner har vært utsatt for kraftig foreleser. sensur». Dette vil gutta gjøre noe med, og det Den avdødde akademiske bautaen Stein Rokkan litt fort. Arkivaren erfarer ikke hvor Remseth og Gramstad befinner seg nå, men mistenker at satte ord på det mange studenter føler: «Studenter de koser seg et sted dypt inni cyberspace. er som turister å regne ved universitetene». Universitas nr.2, 199 Slik kan det ikke være. Studenter er en helt nødvendig del av ethvert universitet. Det bør gjen- speiles i valgreglementet. Universitetsstyret må snarest gjøre om på vedtaket sitt, og gi studenter Legenden Ronnie Klæboe anledningen til å stille til neste års rektorvalg. ɚ Da Universitas denne uken spurte 21 tilfeldige studenter om Velferdstinget, var det bare tre som i det hele tatt hadde hørt om det (les mer s.4 og 5). I 1977, derimot, engasjerte student- Universitas er en avis for og av Daglig leder: Louise Faldalen Prytz politikk på en helt annen måte. «Adolf Hitler studenter. Universitas er et nyhets- [email protected] 22 85 33 36 sa også en gang at han var for demokratiet». og debattorgan for lærestedene Det var Ronnie Klæbo som kom med denne tilknyttet Studentsamskipnaden i Annonseansvarlig: Geir Dorp kraftsalven rettet mot Studentrådets flertall Oslo og Akershus (SiO). Universitas [email protected] 22 85 32 69 som ikke ville godkjenne representantene fra skal drive kritisk og uavhengig sosiologi, psykologi og sosialantroplogi. Klæbo journalistikk, og være partipolitisk Besøksadr.: Moltke Moes vei 33 nøytral. Universitas arbeider etter ble av mange regnet som selve «hjernen» i sitt Vær Varsom-plakatens regler Postadr.: Boks 89 Blindern, 0314 Oslo eget parti, Progressiv Front. Stein Larsen fra for god presseskikk. Den som sosiologisk fagutvalg konkluderer med at striden mener seg rammet av urettmessig Epost: [email protected] om valgordningen «(...) er langt fra avsluttet» omtale oppfordres til å kontakte Universitas nr.2, 1977 redaksjonen. Web: www.universitas.no onsdag 19. oktober 2016 | KOMMENTAR | 3
ILLUSTRASJON: ØIVIND OVLAND lønn hos ledelsen i SiO, og dermed mer penger til oss lederne». Slik lyder argumentet som stadig brukes for å oppgavene ledelse innebærer. Andre forskere, blant annet studenter, kunne ført til et generelt bedre velferdstilbud forsvare høye lederlønninger. Men er det egentlig sånn? nobelprisvinneren i økonomi Daniel Kahneman, har vist for studentene i Oslo og Akershus. Psykolog Geir Kirkebøen, professor ved Universitet i Oslo, at lederens rolle i en bedrift kan være sterkt overdrevet. Å kom med denne konklusjonen i 2014: «Forskning tyder forsvare grotesk høye lønninger med at de skaper et bedre Dersom ledelsen hadde gått ned én million til sammen altså på at høyere lønninger ikke gir bedre toppledere som resultat er altså i beste fall omstridt. i lederlønninger, og likevel sittet igjen med en solid sum, vil utkonkurrere sine lavere betalte motstykker. Tvert kunne én million kroner ekstra gått til studentvelferden. imot, (...) Høyere lønn kan forventes å resultere i dårligere De høye lederlønningene gjør det vanskelig å tro at SiO Det høres kanskje ikke ut som mye, men det kunne for jobbutførelse og bedriftsresultater». faktisk ønsker studentens beste. Det er tross alt vi, stu- eksempel inansiert lere av de smale studentforeningene, denter med beskjedene budsjetter, som inansierer de fete som er en utdøende rase. Kirkebøen trekker frem at insentiver i form av penger lommebøkene deres. Når SiO sier at alle inntekter skal gå har ingen eller negativ efekt på arbeid som involverer be- tilbake til studentene, må de også gjøre det. «Høye lønninger er nødvendig for å tiltrekke seg de beste slutningstaking og kreativitet. Med andre ord: de arbeids- [email protected]
Øyeblikket av Signe Rosenlund
Tips oss tips@ universitas.no
Følg oss
På papir hver onsdag, på nett hele tiden:
www.universitas.no facebook.com/UniversitasOslo twitter: @universitas_no instagram: universitas_offisiell
For oppdaterte studentnyheter.
Distraksjon: En gruppe studenter blir losjet sammen foran et lertall kameralinser under en eksamensfeiring i Litteraturtempelet i Vietnams hovedstad Hanoi. I Văn Miếu-tempelet, som regnes som landets første universitet, studerte den gamle sovjetstatens elitestudenter mellom 1442 og 1779 til å bli «mandariner», eller kongelige embetsmenn. En fotograf prøver febrilsk å få de nyutdannede til å stå på rekke, men de mange turistene stjeler stadig oppmerksomheten. 4 | NYHET | onsdag 19. oktober 2016
nyhetsleder: Birk Tjeldflaat Helle [email protected] 988 51 171 Leselystne UiO-studenter
LESEHESTER: Norsk senter cirka like bra, UiO-fagene krever like for forskningsdata (NSD) melder at mange bøker, og de andre studieste- Universitetsbiblioteket hadde over dene tilbyr også lån av romaner. UiO 167 000 utlån til studenter og ansatte meldes også å ha cirka like mange i 2015. Dette er mer enn dobbelt så nedlastede bøker og artikler som mye som NTNU. Det ligger imidler- NTNU. Etter å ha sjekket og dobbelt-
tid ingen åpenbar årsak bak de høye sjekket tallene stiller NSD seg frem- Adrian Nielsen tallene; generelt sett konkurrerer deles uforstående til forskjellene. De universitetene på like vilkår, skriver ulike bibliotekene skal imidlertid snart NYHET Uniforum. Lesesalene hevdes å være samles for å undersøke statistikken. Arkivfoto: «Ukjent» organisasjon forvalter millioner
Frykter kutt: Velferdstingsleder Aleksander Gjøsæter frykter drastiske kutt i bevilgningen fra SiO hvis det søkes om for mye penger Leder Aleksander Gjøsæter sy- etter vedtas av hele tinget. hundre tusen, blant annet ved å Mandag fordelte Velferdstinget i Oslo nes det er synd at så få har hørt På tildelingsmøtet reagerte kutte i lederlønningene samt kut- om dem. flere representanter på at arbeids- te en heltidsstilling. Nå står sann- og Akershus nesten 17 millioner kro- – Det er synd at vi ikke er så utvalget ikke ville søke om et høy- synligvis papiravisen for tur. kjent som vi skulle ønsket. Det er ere totalbudsjett. Spesielt siden – Kuttet er dramatisk og vi er ner av semesteravgiften. absolutt et problem. Det er van- semesteravgiften har økt drastisk. kjempeskuffet over tildelingen. skelig å få studenter opplyst om Gjøsæter kontret med at de Universitas kommer ikke til å gå flere organisasjoner sliter økono- alt vi gjør. Vi skulle gjerne ønske hadde fått sterke signaler fra SiO under, men dette vil gå hardt ut- Studentvelferd misk ble de fleste kuttet. Hardest flere visst om oss og det er noe vi om å ikke søke om mer og fryktet over både papiravisen og det jour- tekst Gard Oterholm og Birk Tjeldlaat gikk det utover Universitas som jobber med kontinuerlig, sier han. at kuttene vil bli dramatiske hvis nalistiske produktet. Helle ble tildelt kroner mindre de søkte om for mye. foto Adrian Nielsen enn de søkte om. Radio Nova ble Produktet svekkes Vil legge ned papiravisen tildelt kroner under søk- Gjøsæter er likevel fornøyd med – Håpløs påstand På møtet tok flere velferdstin- – Nok er nok! nadssummen. årets tildeling, selv om han er- Universitas-redaktør Torgeir Mor- grepresentanter til orde for at Det brølte den vanligvis sindige kjenner at kuttene vil svekke tensen reagerer på påstanden om Universitas burde slutte å gi ut Aleksander Gjøsæter, leder for – Beklagelig anonymitet produktene Universitas og Radio at det ikke ville vært mulig for Vel- papiravisen. Gjøsæter er usikker Velferdstinget i Oslo og Akershus, I år fordelte Velferdstinget rundt Nova leverer. ferdstinget å søke om mer. på hva som er den beste løsningen på mandagens tildelingsmøte. millioner kroner av studente- – Kuttene vil sannsynligvis gå – Det er en helt håpløs påstand. for avisen. Styreleder i Radio Nova, Ing- nes penger. Likevel er det overras- utover produktene til Universitas Det gir ingen mening at det skal – Det er opp til Universitas vild Stavem, var nemlig inhabil kende få som har hørt om organi- og Radio Nova. Det kan bli tyde- føre til betydelige kutt om tinget hvordan man omstiller seg til et i debatten, men ble en smule sasjonen. lig på alle mulige fronter, så får vi ber om litt mer når semesteravgif- lavere budsjett, men jeg tror de overivrig da hun febrilsk prøvde I en uhøytidelig undersøkelse håpe at det ikke blir for tydelig, ten har økt så mye. Det virker som har mange lesere i papirutgaven. å kjempe for å øke støtten til stu- på Fredrikkeplassen spurte Uni- sier han. flere på møtet reagerte på dette, Redaktør Mortensen har deri- dentradioen med kroner. versitas studenter om de har Velferdstinget søker årlig en sier Mortensen. mot liten tro på forslaget. Hvert år vedtar tinget hvor mye hørt om Velferdstinget og visste sum fra Studentsamskipnaden i Han er bekymret for avisens – Papiravisa er kjempeviktig penger fra studentenes semes- hva de gjør. Bare tre svarte ja og Oslo og Akershus (SiO). Det er ar- fremtid etter kuttene. Han fortel- og langt viktigere for oss enn for teravgift som skal gå til ulike stu- de var til gjengjeld usikre på Vel- beidsutvalget på fire personer som ler at Universitas siden desember større aktører som Aftenposten dentorganisasjoner. Og selv om ferdstingets oppgaver. utarbeider en innstilling som der- har kuttet lønnsutgifter på flere og VG. Den binder studentmassen
onsdag 19. oktober 2016 | NYHET | 5
Kristoffer er blitt Karoline Norges nye HBO-stjerne
STUDENTJOURNALIST: Eks- og endret juridisk kjønn. Etter et MOGADISHU, MINNESOTA: og nå er Loch Næss altså i USA for redaktør i Studentavisen Røynda, vanskelig år både med en kranglete 19 år gamle Thea Soie Loch Næss å spille inn en pilot til serien som Kristoffer Skarstein, ble nasjonalt samskipnad og trangsynte forele- fra Oslo har kapret den kvinnelige skal hete «Mogadishu, Minnesota». kjent etter at han la ned papiravisen sere begynner ting endelig å gå på hovedrollen i ny HBO-serie. Det Serien skal regisseres av musike- fordi han ikke orket mer krangling skinner for Karoline. Hun har blitt bekrefter hun til Universitas fredag ren K’naan som blant annet står med studensamkipnaden i Sogn reporter i studentavisen Kontrast1, kveld, uten at hun vil kommentere bak monsterhiten «Wavin Flag» fra og Fjordane. Samtidig hadde han fått henvisning til å bytte fysisk saken ytterligere. Universitas erfa- 2010. Serien blir beskrevet som et «en annen krangel gående – med kjønn og «føler seg fantastisk bra». rer at hun tidligere i år vurderte å familiedrama som tar for seg hva Kristoffer», skriver Khrono. Nå har Universitas gratulerer! begynne på Blindern for å ta en- det vil si å være amerikaner, som Maipo Film Kristoffer skiftet navn til Karoline keltemner. Hun droppet planene somalisk i Minnesota. Foto: n 20 på plassen Vi spurte 20 tilfeldige studenter om de hadde hørt om Velferdstinget. Bare tre visste hvem som forvalter deres semesteravgift.
Jerome Randers Nazanin Chahian Charlie Bilstad Limda Israilova
Kjell-Erik Kvamsdal Per Søgård Susanna Kaupang Frida Schmidt
sammen og gjør at mange flere holder seg oppdatert om student- Fordelingen: Jasmin Behrends Nabila Arshad Kenneth Mjelde Liam Gladen saker. Jeg tror vi mister en stor del av leserne våre ved å kutte papira- Universitas: 3 050 000 visen. Radio Nova: 1 650 000 Vant til kutt Oslostudentenes idretts- Radio Novas styreleder, Ingvild klubb: 1 020 000 Stavem, kjempet knallhardt for å Det Norske Studenter- øke tildeling, men tar likevel kut- samfund: 980 000 tene med fatning. Studentforeningen ved – Det er ikke noe vi ikke skal Handelshøgskolen BI overleve. Vi er vant med å bli kut- i Oslo: 520 000 tet, sier hun. Juss Buss: 270 000 Samtidig er det ikke slik at det JURK: 150 000 Axel Julsrud Jakob Grande Max Delto Hargobind Singh Khalsa ikke får konsekvenser for radio- stasjonen. Stavem sier at de hadde laget en treårsplan som nå utset- det ikke betydde økt støtte. tes frem til midler blir tilgjenge- – Jeg synes det er litt rart, selv lige. En del av planen var å øke om jeg ikke hadde forventet en lønningene til de ansatte. kjempeøkning. Jeg hadde ønsket I tillegg trengte de på at de skulle økt rammen, forteller grunn av «en kjempeutfordring» Stavem. med airconditionanlegget, som [email protected] har gjort lokalene opptil grader i flere måneder. Hun er klar over at semester- avgiften øker, og stusser noe på at Jørgen Grønneberg Christoffer Stene Vilde Strøm Victoria O. Johansen
6 | NYHET | onsdag 19. oktober 2016 SKATTELISTENE 2016 Lønnsfest i SiO
SiO-direktør Lisbeth Dyrberg. Foto: Pressebilde Brian Clif Olguin
Til himmels: Akkurat som siloen på Grünerløkka, har lønnen til SiO-direktør skutt i været de siste årene. Arkivfoto: Hans Dalane Hval
På studentenes reg- mer enn både statsminister Erna – Den høye lønnen hennes kan ning. tilbake til studentene. Målet vårt Solberg og kunnskapsminister innebære en fare fordi avstanden – SiO skal ha konkurranse- er ikke å ha et økonomisk over- ning har SiO-direktør Torbjørn Røe Isaksen. mellom leder og ansatt blir stor, dyktige betingelser, men ikke skudd, men å ha en sunn økonomi og at man mister fellesskapet SiO være lønnsledende. Det er det- som gjør at vi kan gi studentene Lisbeth Dyrbergs løn- Skaper avstand som organisasjon har. Alle er like- te som ligger til grunn for vår et best mulig tilbud». Er ikke di- ning økt med 400 000 Professor emeritus Tor Grenness verdige, dette likeverdet kan for- vurdering. SiO er ett av Norges rektørens lønn en selvmotsigelse ved Institutt for kommunikasjon styrres hvis det er store forskjeller 500 største selskaper og omset- mot dette? kroner på to år. og kultur er ekspert på lederløn- mellom sjefens lønn og de ansat- ter for over en milliard, og det Styrelederen svarte ikke på ninger og er svært kritisk til SiO- tes, mener Grenness. medfører mye ansvar og store hvert enkelt spørsmål, men Skattelistene toppens saftige løn- krav, skriver hun i en svarte heller følgende: tekst Kristin Steenfeldt-Foss ning. e-post til Universitas. – SiO opererer i ulike mar- – Det er vanligvis «Store lønnsforskjeller gjør at Vi sendte en ny ked, som trening, servering og relativt små forskjel- epost med følgende barnehage. For at vi skal kunne I 2013 tjente Lisbeth Dyrberg, ler mellom topp og arbeidsgiver og arbeidstaker kan spørsmål til styrelede- gi det beste tilbudet til studen- administrerende direktør i Stu- bunn når det gjel- ren: tene er vi avhengige av flere dentsamskipnaden i Oslo og der lederlønn og de slite med å få til noe sammen» – Lisbeth Dyrberg ting. Vi må levere kvalitativt Akershus, «skarve» 1,3 millioner ansattes lønn. Store tjener mer enn både gode og konkurransedyktige kroner. To år senere hadde løn- lønnsforskjeller gjør Tor Grenness, ekspert på lederlønninger Erna Solberg og Tor- tjenester og tilbud. For å opp- nen hennes steget til 1,7 millioner at arbeidsgiver og bjørn Røe Isaksen. Er nå dette må vi ha mennesker i kroner i året. Tilsammen hadde arbeidstaker kan det å være administre- organisasjonen som er best på direktøren en skattbar inntekt på slite med å få til noe Konkurransedyktig lønn rende direktør i SiO vik- det de driver med. Hvorvidt vi 1,9 millioner kroner i 2015. sammen. Det er SiOs hovedstyre som fast- tigere enn å lede landet? er konkurransedyktige avhen- SiOs oppgave er å ivareta stu- I SiO-konsernet var det i jor setter direktørens lønn. – Er det forsvarlig at en orga- ger da blant at annet hvilken dentvelferden og inansieres ho- 580 ansatte. Snittlønnen for kvin- Studentrepresentanten Tone nisasjon som forvalter studenters lønn som tilbys. vedsakelig gjennom semesterav- ner lå på 420 245 kroner, mens Standal Vesterhus er styreleder i penger og arbeider for velferd ut- Lisbeth Dyrberg ønsker ikke å giften og pengene som tjenes på lønnen for menn var 460 539. Dyr- SiO og sitter for å ivareta studen- betaler så høye lønninger? kommentere saken. deres velferdstilbud. berg tjener altså ire ganger så mye tenes interesser. Hun forsvarer – På SiOs hjemmeside står det: [email protected] Likevel tjener Lisbeth Dyrberg som gjennomsnittet ellers. likevel direktørens skyhøye løn- «Alle SiOs inntekter går direkte « 7 onsdag 19. oktober 2016 | NYHET |
REKTORENE 2.000.000 4.000.000 6.000.000 2.069.980,- Inge Jan Henjesand Inntekt Handelshøyskolen BI Formue Ole Petter Ottersen 2.069.980,- Universitetet i Oslo
Vidar Leif Haanes 1.668.467,- 7.308.470,- Det teologiske Menighetsfakultetet Trond Blindheim 1.419.371,- Høyskolen Kristiania
1.397.153,- Ole Gustavsen Arkitektur- og designhøyskolen
1.217.984,- Curt Rice Høgskolen i Oslo og Akershus 772.541,-
Kari Bø 1.118.151,- 6.197.306,- Norges Idrettshøgskole
Nina Skarpenes 1.071.972,- 2.247.863,- Politihøgskolen Kari Gran Bøe 1.056.238,- Høyskolen Diakonova
Jørn Christian Mortensen 1.014.529,- Kunsthøyskolen i Oslo Dette er Oslos rikeste rektor
Vidar Leif Haanes ved millioner kroner. Akademiakjendisene Heller ikke BI-rektor Inge Jan Også akademikerkjendisene kan Dette forteller Det teologiske Henjesand trenger å syte over lave kose seg med høye lønninger. ho- skattetallene lederlønninger, og er den eneste mas Hylland Eriksen er den som Menighetsfakultetet som tjener mer enn to millioner. kommer best ut, og ligger på topp Skattelistene viser net- toinntekt og nettoformue er rektoren i Oslo med Det betyr at han klatrer videre både på inntekt og formue. Begge etter alle fradrag man har feitest lommebok. på lista fra i jor. Med en økning Moser-forskerne har også solide krav på skattemessig. på over 300 000 kroner i skattbar inntekter og formuer, mens Lars Nettoinntekt er alminnelig inntekt, rykker han fra UiOs Ole Gule, førsteamanuensis ved Høg- inntekt før særfradrag, det Skattelistene Petter Ottersen og hans skattbare skolen i Oslo og Akershus, kom- vil si summen av skat- inntekt på 1 899 787 kroner. mer dårligere ut med 363 471 kro- tepliktige inntekter minus tekst Ingeborg Sleipnes Sivertsen og Første kvinne i den øvre del av ner i skattbar inntekt. berettigede fradra (for eksempel renter på boliglån. Thea Skyvulstad lista er Kari Bø, rektor ved Norges Man skulle tro at Luksusfel- idrettshøgskole. Hun tviholder på len-Ørjasæter skulle ha orden på Nettoformue er skat- Natt til fredag ble skattelistene sin formue på seks millioner kro- formuen sin, men det kan tenkes tepliktig bruttoformue minus Styrtrik: Vidar Leif Haanes ved Det fradragsberettiget gjeld for 2015 lagt ut og for jerde år på ner, akkurat som i jor. hun har blitt smittet av dårlig teologiske Menighetsfakultetet er Oslos (for eksempel boliglån. rad er det rektorene ved de private Det er imidlertid ikke alle rek- økonomisk styring av alle hun har rikeste rektor. Arkivfoto: Ketil Blom institusjonene som havner øverst torer som håver inn millionløn- prøvd å hjelpe på veien. Til tross på både formuetoppen og inn- ninger. Dårligst ut av alle kommer for at hun har 0,- i formue har hun tektstoppen. rektoren på Steinerhøyskolen. nesten en millionlønning med en For Vidar Leif Haanes, rektor Dagny Ringheim har i 2015 en skattbar inntekt på 928 023 kro- ved Det teologiske Menighets- skattbar inntekt på 359 137, og må ner. fakultet, er ikke penger noe pro- som resten av studentene trolig [email protected] blem. I pengesekken har han 7,3 spise knekkebrød til middag.
8 | UTENRIKS | onsdag 19. oktober 2016
utenriksredaktør: Eskil Wie VALGET I USA [email protected] 954 25 649 Det vi er vitne til minner m et presidentvalg. Mange un De er blant 70 millioner stemmer Clinton og Trump kjemper om blant unge under 34 år. Studentene ler bare oppgitt når de blir spurt om valget.
personifisert. I stedet for å foku- BOSTON, USA sere på politikken til kandidatene handler det bare om skandaler og mediesirkus. Det har sklidd helt ut av proporsjoner, sier hun.
Kompliserende formaliteter Knut Arne Oseid, – Kommer du til å stemme i journalist i USA årets valg? spør kjemistudenten Kathlee White () forbipasse- rende inne på «food courten». Hun spør også om de har regis- Dorthe Karlsen, trert se for å stemme. fotograf i USA – I dag har vi registrert nye stemmegivere, sier White, som hjelper dem med korrekt utfyl- På en solfylt gressplen foran ling av stemmeskjema. Ifølge «food courten» på det verdens- White glemmer mange dette. ledende teknologiuniversitetet Hver stat har sine egne regler Massachusetts Institute of Tech- for stemmegivning, noe som he- nology (MIT), ligger Nora Kel- ver terskelen for å stemme blant sall () og Mayuri Sridhar () studenter, tror White. Massachu- henslengt mellom pc-er og lære- setts´ frist for å registrere seg går bøker. Når Universitas spør om ut på onsdag – etter det er det for årets president- sent. valgkamp kan de – Hver delstat ikke gjøre annet har egne deadlines, enn å le. formelle krav og ret- – Det er bare «Verste jeg har ningslinjer. Samlet helt latterlig, sier sett er det mye infor- Kelsall, og tenker opplevd. Forrige masjon og formalite- spesielt på krang- tene virker overvel- lingen mellom presidentdebatt dende på studentene. presidentkandi- Det gjør nok at noen datene Hillary orket jeg rett ikke gidder å stem- Clinton og Do- me, tror hun. – Men nald Trump. De og slett ikke å vi må stemme fordet, er ikke særlig be- se ferdig» mener hun. geistret for noen av dem, men al- Mayuri Sridhar, teknologistudent – En sivil plikt ler minst liker de Ifølge Pew Research kandidaten fra Center danner grup- republikanerne. pen mellom – år, også kjent – Jeg blir deprimert av å høre som «the millennials», mil- på Trump. Måten han snakker lioner potensielle stemmegivere. om kvinner, muslimer, meksika- I stemte rundt halvparten nere og innvandrere på er helt av dem, og enda færre i og uforståelig, sier Sridhar. . Stemmeraten er nede på prosent blant de aller yngste. Trøtte av debattene White beskriver årets valg som Kelsall studerer til å bli maskinin- et «special case» der flere studen- geniør mens Sridhar, opprinnelig ter vil føle seg motivert til å møte fra Singapore, studerer program- opp foran valgurnene. mering. Hun immigrerte selv – Det er vår sivile plikt som med familien til USA da hun var amerikanske borgere å stemme. seks år og tar Trumps tøffe hold- Selv har jeg allerede stemt. Valget ninger mot innvandring svært var ganske enkelt, sier White og personlig. smiler, men vil ikke røpe hvem – Dersom Trumps retorikk re- hun stemte på. aliseres blir USA et land jeg aldri – Generelt er Massachusetts ville ha immigrert til. Årets pre- en liberal stat og studenter en lyser opp campus og de ærverdige, debattene våre vet du at det har Obama, som i klarte å mo- sidentvalg er det verste jeg har liberal stemmegruppe. Og det er gamle og røde murbygningene. gått for langt. Det vi er vitne til nå bilisere studenter og unge i troen opplevd. Forrige presidentdebatt viktig at de unges stemmer repre- Utenfor Widener Library, selve minner mer om et realityshow enn på «change». Sanders ble tidlig po- orket jeg rett og slett ikke å se fer- senteres i større grad. hovedbiblioteket på Harvard, et presidentvalg. Mange unge synes pulær blant unge da han ville gjø- dig, sier Sridhar. jobber PhD-studenten Jonathan det blir parodisk, slår Hampton fast. re offentlig college gratis for alle. Kelsall fra Washington er opp- – Parodisk valgkamp Hampton (). Han mener valget Clinton forsøkte å adoptere ideen vokst med politikk, men gikk lei Fra MIT er det to stopp med me- er blitt for polarisert og er direkte Nesten gratis utdanning i sommer, og foreslo gratis offent- av årets valgkamp for lenge siden. troen til eliteskolen Harvard. Det usunt for et moderne demokrati. Hampton tror Bernie Sanders lig universitetstilgang for familier – Den er altfor polarisert og varme høstværet og oransje løvet – Når land som Iran ler av TV- kunne blitt denne valgkampens med under . dollar i årsinn- HILLARYCLINTON 4 9 %
onsdag 19. oktober 2016 | UTENRIKS | 9 er mer om et realityshow enn ge unge synes det blir parodisk KOMMENTAR Derfor er vi i USA Det er kanskje så enkelt som at vi hadde en spen- nende idé og at Fritt Ord trodde på den.
OSLO, NORGE
Eskil Wie, utenriksredaktør
Men motivasjonen vår er heldigvis Gresser på MIT: Foran kantinen - eller «food court» - på MIT «gresser» teknologistudentene Nora Kelsall (19) og Mayuri Sridhar (20). De ler når Universitas spør dem om årets presidentvalg. ikke så simpel. Høyere utdanning i USA er romantisert og dramatisert i tusenvis av amerikanske filmer,
Med solbriller på: serier og bøker. Vi har alle vokst Foran Widener Library, Studenter og valget opp på den amerikanske drøm- det over 100 år gamle hovedbiblioteket på men, ikke minst drømmen om å Harvard, sitter PhD- og Det 58. presidentvalget står mellom Hillary Clinton og Donald Trump studere på college. Etter Bernie pedagogikkstudenten Jonathan Hampton Valgdatoen er 8. november Sanders’ lovnader om å gjøre (27) med solbriller på. høyere utdanning gratis, ble også Han mener valget er Mellom 18–34 innes det 70 millioner potensielle amerikanske stemmegivere blitt for polarisert og studentlivet i USA virkelig satt på er direkte usunt for et 18–29 åringer mer skeptiske til Trump (63%) enn Clinton (40%) (noen svarer begge) moderne demokrati. kartet. Kilde: Pew Research Center, Public Policy Polling Amerikanske studenter har blitt snakket mye om, men ikke så mye med. For oss er det viktig å møte menneskene det handler om. Det er mange spørsmål vi søker svar på gjennom de neste ukene. Og mange av de svarene finner vi kun i USA.
Vi håper og tror disse reportasjene vil gi en større innsikt i student- og campuslivet i USA. Vi vil forsøke så godt vi kan å fortelle historier som engasjerer deg, som er vesentlige, aktuelle og som du på en eller an- nen måte kan identifisere deg med. Både om valget og alt det andre.
Eller, jeg skal ikke fortelle noen ting - ikke mer enn denne kom- mentaren. Det er to dyktige jour- nalister og to dyktige fotografer, fra forskjellige deler av student- massen i Oslo, som skal dokumen- tere og rapportere fra landet til vest. På studentbudsjett. Registrerer seg for å stemme: Flere studenter på MIT trekker mot skranken hvor man kan registrere seg for å stemme under presidentvalget i november. Bak bordet sørger PhD- og kjemistudent Kathleen White (26) for at ting går riktig for seg. Alt dette er mulig takket være organisasjonen Fritt ord. Gjennom tekt – noe som dekker prosent av er at hun viderefører mye av Oba- Nora Kelsall å stemme. Konsekven- godt kvalifisert. Men aller helst deres støtteordning fikk vi amerikanske familier. Hun har også mas politikk, og har få nye ideer. sene blir alvorlige om for mange lar skulle jeg stemt Sanders. Ellers kroner til å gjøre prosjekter i USA lovet å begrense nødvendigheten av Her er Trump betydelig friskere, være, mener de. hadde jeg gjerne gitt Obama fire og Rwanda. å ta opp store studielån for å dekke noe som forklarer deler av hans – Jeg kommer til å stemme Hil- nye år, sier Sridhar. bolig og studiemateriell. suksess, mener Hampton. lary, hun er det minste av to onder. [email protected] Dette er første del av flere. Likevel har mobilseringen av «the Det er tross alt ekstreme forskjeller [email protected] millenials» vært svært beskjeden. Minste av to onder mellom kandidatene, sier Kelsall. – Clinton skaper ikke entusias- Tilbake på plenen foran MIT plan- – Samme her. Hun har erfarin- me blant de unge. Hovedproblemet legger likevel Mayuri Sridhar og gen som utenriksminister og er 4 1 % DONALDTRUMP Kilde: HuffPost Pollster, ammensatning av flere spørreundersøkelser
10 | NYHET | onsdag 19. oktober 2016
Maktmennesker: Et enstemmig universitetstyre vedtok tirsdag å nekte studenter å stille til rektorvalg. Møtet foregikk i Professorboligen ved det juridiske fakultet ved UiO.
Studenter kan ikke besitte professorkompetanse, er imidlertid ikke å holde studentene lenger bli rektor ved unna rektorvervet. Universitetet i Oslo. Nå – Mangler tillit – Jeg frykter at vi vil få inn en generisk leder fra næringslivet. må man ha professor- Å drive et universitet er ikke det samme som å drive en bedrift. kompetanse for å sitte Derfor ønsker jeg dette kvalifika- bak spakene. sjonskravet, sier han. til demokratiet Mangler tillit til Rektorvalg demokratiet Torkil Vederhus, Ottersens mot- tekst Knut Ward Heimdal foto Hanna Hjardar kandidat i , mener i likhet STUDENTER NEKTES Å BLI REKTOR med Ottersen at det kom mye – Jeg er redd dette vil frem- godt ut av valgkampen i , selv medgjøre studentene og svekke vil kunne stille som kandidat i rek- -åring, Torkil Vederhus. dukket opp i debatten i dag, sier om han ikke kapret flertallet av universitetsdemokratiet, sier stu- torvalget. – Det var mye positivt som Ottersen. stemmene. dentleder Hans Christian Paulsen kom ut av den valgkampen. Vi fikk – Normen er at kandidatene ved Universitetet i Oslo. Dilemma nok belyst sider ved universitetet Frykter generisk til rektorvalget er forskertunge. Tirsdag ettermiddag vedtok Ole Petter Ottersen, rektor ved som vi ikke hadde gjort dersom næringslivsleder Derfor er det viktig at noen setter et enstemmig universitetsstyre UiO og leder for Universitetssty- Kristian Gun- søkelyset på studentsakene. at alle kandidatene til rektor- og ret, mener dette er et dilemma. dersen, re- Han mener innføringen av krav prorektorvalget må ha professor- – Det er viktig for den demo- «Jeg frykter at vi vil få inn presentant i til rektorkandidatene vitner om at kompetanse. kratiske prosessen at det er et Universitets- Universitetsstyret har manglende Til og med Vebjørn Andersson bredt utvalg av kandidater. Sam- en generisk leder fra næ- styret og pro- tiltro til demokratiet. og Kristine-Petrine Olthuis, re- tidig er det viktig at en rektor har ringslivet» fessor på Det – Det virker om de ikke har til- presentantene fra Studentparla- solid kompetanse. matematisk-na- lit til at demokratiet klarer å finne mentet stemte for forslaget, selv – Hvorfor ønsker dere å jerne Kristian Gundersen, styrerepresentant turvitenskape- fram til riktig kandidat. om kravet strider mot politikk studenters mulighet til å bli rektor- lige fakultetet, Konfrontert med Vederhus’ ut- deres eget parlament har vedtatt. kandidat? mener at det spill, svarer Ottersen følgende: De ønsket likevel ikke å begrunne – Det er å snu saken på hodet. ikke er nødven- – Dette er heller ikke et argu- sin stemmegivning til Universitas. Vi ønsker at det skal være et krav det var to professorer som stilte dig at studentene skal kunne stille ment som har kommet frem i de- Hans Christian Paulsen, leder om at alle kandidater til rektor og mot hverandre. Men igjen, dette til rektorvalg. batten. Tvert om ønsker jo nå uni- for Studentparlamentet, under- prorektor skal ha en formell pro- er et dilemma. Vi mister denne – Rektorvalget er ikke et vanlig versitetsstyret at man ved hjelp av streker at representantene stiller fessorkompetanse. Ingen uteluk- dynamikken, men vi får mer kom- demokrati, det er også et merito- en søkekomite skal få flere kan- som privatpersoner i Universitets- kes så lenge de oppfyller kravet. petente rektorkandidater. krati. Det er viktig at en rektor har didater enn før – både interne og styret, og er dermed ikke bundet I stilte Ottersen til valg for – Hadde det ikke vært mulig å solide vitenskapelige kvalifikasjo- eksterne. av politikken studentparlamentet sin andre periode som rektor ved unnta studentene fra dette kravet? ner, sier han. [email protected] har vedtatt. Han synes likevel det UiO. Hans eneste motkandidat – Dette er en teoretisk mulig- Grunnen til at han støtter kra- er trist at studentene ikke lenger var daværende masterstudent og het, men ikke en mulighet som vet om at rektorkandidater må STUDENTER HAR KOMMET OG GÅTT, MEN UNIVERSITAS HAR BESTÅTT. VI MIMRER OSS GJENNOM AVISAS 70 ÅR LEDER ELSKET OG HATET I 70 ÅR
I et rom i Universitas’ lokaler på Blindern er hyllene fulle av store innbundne bøker. I disse er hele avis-arkivet samlet. Det strekker seg helt tilbake til og dokumenterer radikale endringer Oslo-studententer har gjennomgått de siste årene. Den første utgaven bestod av to sammenbrettede A-ark. Avisen reklamerte med stoff om alt fra atomalder og studentmoral til vitenskapens siste erobringer, Universitetet i Os- los byggeplaner og filosofi til forberedende prøver. I denne utgaven kan du lese om amerikaneren William Anderson som gikk om bord på et utrangert krigsfly til Universitetet i Oslo i . Vi spoler gjennom sytti år og sytti tilhørende hårfrisyrer. Du får også svar på i hvilket år gjennomsnittsstudenten fikk kjøpt flest halvlitere med øl for studiestøtten sin. For stort inntak av øl har kanskje forårsaket noen av feidene som inngår i kåringen av de beste akademiske kranglene gjennom tidene. De tre kunnskapsministerne vi har intervjuet, har heller ikke hatt et politisk liv fritt for konflikter. Vi er selvfølgelig også litt navlebeskuende på Universitas’ egen bursdag. Og for å bringe selvopptattheten til nye høyder gir vi deg saker som handler om hvilke journalister avisen har avlet fram. Hvordan i all verden ble det slik at en haug Universitas-journalister begyn- te å jobbe i bondeblekka Nationen, for eksempel? Studentaviser er ofte et springbrett til større redaksjoner. Derfor har vi også prøvd å finne ut hvordan man lærer seg å skrive godt. Svaret får du i denne utgaven, i en avis som har vært elsket og hatet i år. Og som forhåpentligvis fortsetter å bli det de neste årene.
JUBILEUMSBILAGETS BIDRAGSYTERE
REDAKTØRER: Kaja Storrøsten, Anders Sondrup, Solveig Nygaard Langvad og Emma Tollersrud FOTOSJEF: Kristina Elisabet Kvammen DESKSJEF: Janni Frederiksen Kalafatis ANSVARLIG REDAKTØR: Torgeir Mortensen TRYKK: Amedia Trykk UTTEGNERE: Kari Eiring, Mats Johannesen JOURNALISTER: Eivind Eide Skaufjord, Mads Randen, Gard Oterholm, Julie Brundtland Løvseth, Reidar Schei Jessen, Birk Tjeldflaat Helle, Sigurd Arnekleiv Bækkelund, Lina Christensen FOTOGRAFER: Håkon Benjaminsen, Matthis Kleeb Solheim, Angélique Culvin, Vilde Iren Borse, Hanna Hjardar, Hanne Marie Lenth Solbø ILLUSTRATØR: Tanja Anette Madeleine Silvestrini
12 | MAGASINET | 19. oktober 2016 Min første sak
Marianne Borgen
Født: 1951 Utdannelse: Hovedfag i sosiologi Journalist i Universitas (1976–1978) Nå: Ordfører i Oslo
OPPSLUKT: Borgen fortalte at hun skulle hjem og bla gjennom arkivet etter å ha blitt minnet om sine gamle saker. – OBJEKTIVITET ER BARE TULL
TEKST: GARD OTERHOLM FOTO: ANGELIQUE CULVIN
Marianne Borgen endte opp stand at det nesten endte med håndgemeng. Borgen seg som simultanoversetter, altså oversatte hun – På plassen ved Frederikke samlet en haug med kri- tyskerens ord til forsamlingen live, med liten suksess. som politiker, men var i sin tiske marxist-leninister seg. De omringet redaksjonen og – Det angrer jeg nesten på den dag i dag. Jeg følte meg skulle omtrent lynsje oss, sier ordføreren. veldig kul, men det er ikke noe lett å simultanoversette tid selverklært anti-objektiv Heldigvis ble det ikke noe slagsmål til slutt. folketalere. Det var etter at han ble skutt, men han var – De angrep ikke fysisk, men verbalt. Noen ganger litt sitt gamle jeg, og skulle stå i studentsamfunnet og journalist hos Universitas. brukte jeg halve dagen på å komme fra kantina til lese- holde en fantastisk tale. Det ble en pinlig affære, sier hun. salen på den tiden, fordi det sto ml-ere hver femte meter og skulle ta oss, forteller Borgen. Kvinnekamp Marianne Borgen begynte i Universitas på midten I store deler av Borgens tid i Universitas ble redaksjonen av -tallet. Den første saken hun skrev i , Radikalt miljø styrt av hennes beryktede bror Erling, men selv om re- som er så lenge siden at hun ikke husker å ha skrevet Radikale tilstander preget studentmiljøet da Borgen be- daksjonen var mannsdominert, fant ikke Borgen eller den, handlet om avviste studenter ved Universitetet gynte i Universitas, og avisen så på seg selv som en viktig hennes kvinnelige kolleger seg i å skrive om andre tema i Oslo. Der rettet hun skarp kritikk mot Oslos sko- aktør ved universitetet. Reaksjonene var mange, både fra enn mennene. lestyre, og kommenterte at vordende foreldre måtte de som syntes redaksjonen var for radikal, og fra de som – Vi var feminister og sto oppreist. Vi skulle ikke bare føde barna sine så tidlig som mulig på året «for ikke å mente det motsatte. skrive om hjerte, smerte og helse og sånn. Her skulle det vanskeliggjøre barnas senere skolegang». – Universitas hadde som mål å være en sterk stemme være likestilling. Vi skulle få noen store saker med de vik- Borgen husker ikke saken, men husker redaksjonens i det politiske miljøet på slutten av -tallet og utover på tige spørsmålene, forteller hun. holdning på den tiden. -tallet. I en sak fra skrev Borgen at det var få kvinner ved – Vi var ikke opptatt av objektiv journalistikk. Vi Under den radikale perioden intervjuet Borgen den Universitetet i Oslo, og lurte på hvorfor. Hun spurte om var opptatt av å vise at det såkalte ønsket om objekti- tyske marxisten og studentlederen Rudi Dutschke for utdanningssystemet var kvinnefiendtlig. vitet bare er tull. Vi sa hva vi mente, og det gjennom- Universitas. Hun hadde kontakter i det tyske student- – Det var en ganske tøff tid. Vi måtte stå veldig inne syrte måten vi skrev på. Det ble ganske heftige dis- miljøet fordi hun var sammen med broren til den tyske for de standpunktene vi hadde. Det var positivt at vi lær- kusjoner rundt Universitas sine artikler, sier Borgen. studenten Benno Ohnesorg, som fikk heltestatus etter at te veldig mye argumentasjon, stålsatte oss og sto opp- han ble skutt av politiet under en demonstrasjon. reist for det vi skrev. Det var en veldig ålreit læring, sier Borgen husker at spesielt en sak skapte såpass stor opp- Da Dutschke besøkte Universitetet i Oslo forsøkte hun. [email protected]
19. oktober 2016 | MAGASINET | 13 øl, øl, øl
TEKST: MADS RANDEN
Hvor mange øl den jevne student får for studiestøtten, har aldri blitt diskutert før. Helt til nå.
14 | MAGASINET | 19. oktober 2016 og mere øl
I 1980 kunne du få 389 flere halvlitere enn i 1995 for 389 studiestøtten.
Allerede i 1951 kunne Universitas melde velger jeg derfor å måle studentvelferd i hvor det er derfor den sittende finansministeren at Lånekassen reknar med kr i året som mange halvlitere en student får om hen bru- som til enhver tid bestemmer om studen- utlegg for en student. (...) I røynda er det nok ker hele studiestøtten på øl. Folketrygdens tene skal ha råd til tre eller fem bjørnunger. ikkje mange studenter som greier seg med min- grunnbeløp Hvilken minister er det som opp gjennom dre enn kroner semesteret (Universi- Tvetydige tall historien har vært studentens fiende og vel- Folketrygden er tas nr. ). I årene som fulgte, har det Denne uhøytidelige analysen tar utgangs- obligatorisk trygde- gjører? knapt gått en uke uten at avisa har dekket punkt i prisen for en halvliter på Krølla bar, ordning for alle som Fra til økte prisene på øl med den sagnomsuste studiestøtten, i hovedsak i «Det lille kjellerlokalet (...) med et røykteppe er bosatt i Norge. svimlende prosent. I samme periode økte negative ordelag. Med god grunn. så tjukt at det kunne være greit med gassmas- Grunnbeløpet avgiftene med over prosent, for øl med ke» (Universitas nr., ). Deretter følger i folke trygden mer enn , prosent alkohol. Studiestøtten Kraftig nedgang prisøkningen konsumprisindeksen på øl. (forkortes vanligvis holdt på ingen måte tritt, og studentene sak- Tallenes tale er klar. Fra til har En analyse som bare tar utgangspunkt i til G) benyttes ket akterut. I mesteparten av perioden satt studiestøtten gått fra . ganger til . gan- folketrygdens grunnbeløp, ville enkelt kon- for å beregne høyremannen Rolf Presthus som finansmi- norske trygde- og ger grunnbeløpet i folketrygden. Til tross for kludere med at de virkelig gode tidene var pensjonsytelser. nister. Det er denne mannen som må inn- noen oppturer de siste årene, har studie- rundt . I denne perioden var studiestøt- Regelverket kan for finne seg med å være i midten av studentens støtten aldri vært lavere i forhold til grunn- ten mer enn det studentpolitikerne krever eksempel si at en dartskiver. beløpet i folketrygden. Utallige ledere fra i dag, hele , ganger beløpet. Om dagens gitt ytelse skal være på 3G, eller at en Norges studentorganisasjon (NSO) har rast studiestøtte hadde vært like stor, hadde stu- person ikke har rett Studentenes store velgjører i Universitas’ spalter. Likevel har studentene denter fått kroner ekstra å rutte med i på en gitt ytelse Fra til gikk ølprisene derimot ned blitt stadig fattigere. Eller, har de egentlig året. På tross av dette, hadde -studenten dersom vedkom- med , prosent. Studentvelferden gjør et det? mulighet til å tylle i seg halvlitere mot mende har annen byks. I denne perioden er det små endringer -studentens . inntekt over 2G. i avgiftene, og i blir faktisk avgiftene på Cornflakes og øl Et annet eksempel er perioden –, 1980 var øl satt ned (!). Ansvarlig for dette, og studen- «Vi kan leve på cornflakes hvis det finnes da studiestøtten minket fra ,G til ,G. grunnbeløpet på tens store velgjører, er vår alles Per-Kristian 16 100 kroner, «viktigere» ting å bruke penger på», fortalte På tross av dette, gjorde antall halvlitere man 90 068 kroner i Foss, finansminister fra til . Westerdals-student Karianne Lund til Uni- kunne få for studiestøtten, et hopp fra 2015 og 92 576 På tross av at dagens studiestøtte er den versitas i . til skummende enheter, en økning på kroner i 2016. laveste i forhold til grunnbeløpet siden , Med «viktigere» ting sikter Lund selvfølge- prosent. Studenten i hadde mindre å har studenter råd til flere kalde enn i . lig til livets nektar, nemlig øl. Til tross for at rutte med generelt, men større mulighet til å kilde: Wikipedia, SNL, NAV Man skal ikke underkjenne betydningen av Universitas aldri, som vi vet om, har brukt øl være en storkar på byen. studiestøttens relative størrelse, men det er som målestokk for studentvelferd, har ølpri- flere ting som påvirker studentvelferden di- ser alltid kapret mye spalteplass i avisen. Og Studentenes største fiende rekte, og ølkjøpekraft har alltid vært noe av det med rette. Skal en analysere studenters En av grunnene til ølprisens svingninger er det viktigste. Det er der kampen bør stå, det historiske velferdsutvikling, holder det ikke avgiftspolitikken Norge fører. Avgiftspolitik- er øl studenter og deres studentpolitikere å sammenligne med grunnbeløpet. I stedet ken er underlagt Finansdepartementet, og bør gå i tog for.
19. oktober 2016 | MAGASINET | 15 Statsrådenes siste hvilested
LESEHEST: Ifølge Røe Isaksen går det an å få tid til å lese som statsråd også. For tida leser han en biografi om Henry Kissinger.
16 | MAGASINET | 19. oktober 2016 Statsrådenes siste hvilested – JEG ANGRER PÅ MYE
Vi har snakket med tre kunnskapsministre. éN SITTER FORTSATT MED MAKTEN. To har forlatt politikken.
TEKST: LINA CHRISTENSEN FOTO: HANNE MARIE LENTH SOLBØ
– Jeg savner litt frihet til å mene litt mer om alt jeg eller rett og slett bare for mette. For et land som er så DEN ABDISERENDE har meninger om. Som statsråd blir man veldig låst til en rikt og velstående som Norge er det farlig hvis vi slutter rolle. Det er gøy å kunne tenke på litt andre problemstil- å være sultne. linger også. Han mener vi ikke må glemme kulturen som må ligge KRONPRINSEN Røe Isaksen sier han virkelig håper at de blåblå vinner til grunn for god akademisk virksomhet og forskning. valget, men det blir opp til statsministeren hvordan hun – Fremragende forskning og høy kvalitet på utdan- ønsker å sette sammen regjeringen framover. Hva han ningen krever penger, og politiske tiltak, men det krever ønsker å gjøre etter ministerkarrieren vet han ikke. Eller også at man vil utrette noe. Torbjørn Røe Isaksen han ønsker i det minste ikke å si noe om det. 2013 - d.d. Som statsråd har han måttet tåle å stå i vanskelig sa- – Hvor mye tid har vi? ker. – Så lenge jeg har samvittighet til å la min to år gamle – Det kommer tøffe perioder hele tiden. Men hvis – Alt for mange politikere tror at de er interessante nok datter være i barnehagen, sier Isaksen og smiler. man skal utrette noe som statsråd, så vil det jo hele ti- til å skrive en selvbiografi. Stoltenberg kan skrive en Selv en kunnskapsminister må hente ungen i barne- den være noe som er upopulært. Det er jo aldri de som bok om seg selv. Men hvis du har vært statsråd i fire år hagen av og til. er enige som gir mest lyd fra seg eller som er de mest så er du neppe interessant nok til å skrive en selvbio- – Kona mi er gravid og har rett og slett litt problemer framtredende. grafi. med å bære for tiden. Det blir litt mye drassing, skyter Som alle politikere, har også Isaksen ivret etter å gjen- Det kom som et sjokk på mange da Torbjørn Røe Isak- han inn. nomføre en reform. En liten bauta over sitt politiske sen erklærte at han ikke tok gjenvalg til Stortinget i . virke. Isaksen har gått i bresjen for den såkalte struktur- Om han fortsetter som statsråd er nok litt opp til han Mye av arbeidet som kunnskapsminister går ut på å reformen – sammenslåingen av universiteter og høysko- selv og litt opp til Erna, men kanskje mest opp til valg- møte folk. Isaksens to favorittgrupper å besøke, uten ler. Han kaller reformen den største endringen i utdan- resultatene. sammenligning for øvrig, er barnehagebarn og studen- ningssektoren siden . Og er det noe han er stolt av å Han er kunnskapsminister og har det tunge vervet ter. ha fått til som minister, så er det den. som leder for Høyres programkomité. Av mange har han – Barnehagebarn er jo veldig morsomme. De faller lett – Dette har vært en evigvarende runddans og «dating blitt regnet som den soleklare kronprinsen i Høyre. Han for smiger og sjarm. game» i ti år. Man har betalt institusjonene for å date, som skulle ta over partiet – og kanskje være statsmi- Med studentene kan han diskutere, de stiller kritiske men ingen har fått dem til å slå seg sammen. nisterkandidat – når Erna Solberg en dag går av. spørsmål, og det er et nivå på diskusjonene han som Reformen gir universiteter og høyskoler både større Nå for tida bekymrer Isaksen seg for det han anser kunnskapsminister er nødt til å sette pris på. slagkraft og større ansvar til å ta overordnede strategiske som en litt for komfortabel og tilfreds utdanningssektor. – Men studenter faller ikke like lett for sjarm, så det er beslutninger. Selv har han lyst på et helt annet liv. jo en ulempe, sier han med en liten latter. Isaksens hjertebarn «strukturreformen» har sett da- – Jeg har planer om å skrive bøker, men jeg har ikke Akkurat da tikker det inn en melding på telefonen gens lys. Om ikke så alt for lenge venter han og kona også tenkt å skrive en biografi. Da må jeg oppleve mer først. hans. sitt andre barn sammen. – Jeg må bare svare på den. Det er statsministeren Kanskje er det på tide å gjøre noe annet nå. Før Isak- Isaksen står utenfor Kjemibygget på Universitetet i som har stilt meg et spørsmål faktisk! sen får noe mer å angre på. Oslo med de rødlige smilehullkinnene og det hipsterak- – Det er masse jeg angrer på. tige skjegget. Kunnskapsministeren tok mastergraden Isaksen er ikke lenger Ernas kronprins. Kanskje han Pause. i statsvitenskap bare et steinkast unna. Han skriver på i stedet ønsker å gjøre en verdig sorti – gi seg på topp – Nei, ikke «masse», stryk det, det er ikke sant! baksiden av Morgenbladet og er ikke redd for å trekke mens han fremdeles er sulten på andre ting? Isaksen er – I livet er det masse jeg angrer på og det er ting jeg historiske og teoretiske paralleller. En annerledes og i hvert fall bekymret for at utdanningssektoren ikke er angrer på som statsråd også. Men det er en statsråds pri- frittalende politiker, vil noen si. Men selv Isaksen leg- sulten nok. vilegium å vente med å si det til man er ferdig. ger bånd på seg selv iblant. – Vi nordmenn har kanskje blitt litt for komfortable,
19. oktober 2016 | MAGASINET | 17 Statsrådenes siste hvilested
«Jeg har sett mange politikere som ikke har skjønt at tiden er inne for å gi seg, mens alle andre rundt dem har skjønt det.» Kristin Halvorsen, tidligere kunnskapsminister (SV)
som finansminister, deretter barnehageplasser og fors- blir man jo helt sprø av å ha et sånt forhold til mediene. HALVORSENS kningsmidler som kunnskapsminister. Nå leser jeg avisene som en mer normal person, sier hun Når det gjelder fordeling, trekker hun fram Lånekassa og ler. som et svært viktig virkemiddel, noe hun har lagt ekstra godt merke til som leder for et forskningssenter med for- Halvorsen drar litt på det, men tror ingen finansminis- KONDITORI skere fra mange land. tere har sittet i åtte år etter hverandre. Det var nemlig – Det at vi har en lånekasse som gjør det mulig for krevende å kombinere partilederrollen i SV med finans- folk uten akademiske tradisjoner eller penger i familien ministerposten, hun trengte å komme seg litt ut og hun Kristin Halvorsen å studere, er et av de viktigste fordelingspolitiske virke- trengte å se litt mer folk. Etter stortingsvalget i 2009 - 2013 midlene vi har. byttet hun departement. Dette gjelder også for forholdet mellom kvinner og – Å være finansminister er en veldig ensom jobb, du Kristin Halvorsen, tidligere finansminister og kunn- menn. Lånekassen har helt opplagt vært et viktig virke- tilbringer mye tid i departementet og får kjeft sikkert skapsminister, er akkurat litt for sent ute. Men akku- middel for likestillingen. hundre ganger per dag av alle dem som synes de mangler rat som resepsjonisten på Senter for klimaforskning penger. Jeg savnet kontakt med folk utenfor departe- (CICERO), der Halvorsen er direktør sa, så er det bare å Til tross for at Halvorsen har tilbrakt et kvart århundre mentet. sette seg og vente. Man hører nemlig når den tidligere i politikken, framhever hun hvor viktig det er å gi seg i ministeren kommer på jobben. tide. Som kunnskapsminister befant hun seg plutselig i – Det kryr jo av stillferdige forskere her. Derfor frem- – Jeg har sett såpass mange politikere som ikke har motsatt virkelighet. Med ansvar for alt fra barnehage- står jeg nok som litt mer bråkete enn jeg gjør i de fleste skjønt at tiden er inne for å gi seg, mens alle andre rundt barn, elever, foreldre og studenter. andre sammenhenger, sier hun når hun kommer. dem har skjønt det. Og det er jo litt trist. Jeg er veldig – Som kunnskapsminister følte jeg at jeg hadde an- Hun ler hjertelig, noe hun egentlig gjør hele tiden. fornøyd med at jeg gav meg mens jeg enda hadde det rik- svar for halve befolkningen. Det er en av de første ordentlige høstdagene og Halv- tige trykket, sier hun. Hun fikk raskt erfare at forskere og vitenskapsfolk sjel- orsen har syklet til jobben. Det gjør hun de dagene hun En annen ting hun har vendt seg til siden hun forlot dent er blant dem som står på stolene og hyler av begeist- ikke trenger å være «pen eller ha på seg skjørt». politikken er å ikke blande seg inn i hva den nåværende ring. – Sånn «crispy» høstvær. Helt nydelig!, sier hun lett regjeringen holder på med. – Akademikere har en meget sterkt tradisjon med å andpustent. – Nei, det overlater jeg til Stortinget! stille kritiske spørsmål til seg selv og sine kolleger og det Som statsråd var det første hun gjorde om morgenen gjorde de også til sin statsråd. Men det er langt fra akade- Etter tjuefire år i politikken, inkludert åtte år som å sjekke avisene; om det var brann som måtte slokkes, mia til Justin Bieber-fans for å si det sånn. statsråd og før det seksten år som stortingsrepresen- noe som måtte svares på, eller noe annet som gjorde at Nok en gang bryter hun ut i latter. tant, var hun klar på at det var på tide å finne på noe planene ikke kunne gjennomføres helt som hun hadde – Hvis de smiler og nikker forsiktig så har du egentlig annet. Den første dagen som minister fikk hun en bløt- tenkt. gjort det veldig bra. kake i ansiktet. I tida som fulgte fordelte hun kaker i – Da jeg var ferdig som kunnskapsminister måtte jeg overført betydning. Først fordelte hun pengepotten på en slags nyhetsavvenning. Hvis man ikke er politiker Som kunnskapsminister innførte hun tiårs langtids-
18 | MAGASINET | 19. oktober 2016 Statsrådenes siste hvilested
SNILL MINISTER: «Jeg kan egentlig ikke huske at jeg hadde noen feider med Universitas. Det bør jo en hver kunnskapsminister egentlig ha.».
planer for forskning og høyere utdanning. Det er kun sving, sier hun lakonisk om tiden før kvalitetsreformen. ett annet område som har en lignende langtidsplan – STATSRÅDS- samferdselssektorens nasjonale transportplan med Selv om Clemet til tider var omstridt, klarte ingen å sine store utbyggingsprosjekter. få ordentlig has på henne. Hun satt trygt på statsråd- – Forskning er ikke noe du bare kan skru av og på. Det staburetten gjennom hele stortingsperioden. er viktig med langsiktighet og bygge opp kompetanse LÆREREN Men det var neppe hennes diplomatiske evner som over lang tid. var årsaken til dette. Iblant kan det virke som om hun Som kunnskapsminister ønsket Halvorsen å øke pre- nesten håper at noen skal la seg provosere over hennes stisjen til undervisningen. Kristin Clemet spissformuleringer. – Mange av de ansatte innenfor høgskole- og univer- 2001 - 2005 – Det var Høyres «kunnskapsskole» mot SVs «kose- sitetssektoren dras mot forskning fordi det er dette de skole» sier hun om den politiske debatten på slutten av brenner mest for, mens undervisning liksom er noe de -tallet og begynnelsen av -tallet. må gjøre. – Som statsråd har du det litt vanskelig hele tiden – i Clemet forteller at debatten var preget av Høyre og SV betydningen krevende. Men jeg hadde ingen sånne på hver sin side i skolepolitikken. Det var omveltninger, Etter et såpass langt liv i politikken er det sikkert noe voldsomme dramatiske saker som gjorde at jeg virkelig store ambisjoner og, som hun sier, reformer «rund baut». som kunne vært gjort bedre, eller i det minste på en an- hang og dinglet. nen måte, men i følge Halvorsen er hun så heldig at hun Kristin Clemet retter seg opp, og fikser lett på håret, I dag leder Clemet den liberale tankesmien Civita. glemmer slike ting fort. idet fotografen forsøker å ta et bilde. For ti år siden var fenomenet tankesmie nytt, forteller – Hvis man skal jobbe med politikk gjennom mange Clemet, men Civita har likevel vært et slags ideologisk år, tror jeg man bør ha evnen til å tenke at dette får vi ta Den tidligere utdannings- og forskningsministeren er hjertebarn for henne siden langt tilbake til -tallet. neste år. Du klarer ikke til å få til alle tingene du brenner ikke bare vanskelig å fange på film, hun er også vanske- Hun sitter på kontoret sitt i Akersgata, i en herskapelig for samtidig. lig å få taket på. bygård dekket med veggmalerier, bare et steinkast bak Clemet var en minister i vinden. Til tider, innrømmer Stortinget. Halvorsen liker å være travel, men hun setter også pris hun selv, var hun nok også kontroversiell. Det tok ikke Den korte avstanden til landets folkevalgte forsam- på følelsen av å ha en blank helg foran seg. Med det mange dagene som minister før hun klarte å erte på seg ling er kanskje ikke tilfeldig. Etter at hun gikk av som intense statsrådslivet er faren kanskje at man glemmer lærerne. Hun nærmest tok fram den røde pennen og ret- statsråd, har Clemet fulgt norsk politikk fra sidelinjen. hva det betyr å innimellom ha det litt kjedelig. tet skrivefeilene på gratulasjonskortene hun hadde fått Som leder av den mektige tenketanken, har hun ingen – Jeg tror det er litt sunt for folk å kunne kjede seg litt. fra noen av dem. formell makt i det politiske systemet. Likevel er hun og For da er man nødt til å være litt kreativ. Også «Kvalitetsreformen» gjorde at Clemet kom i Civita en viktig premissdanner i norsk offentlighet, og Halvorsen ler. Igjen. hardt vær. Reformen hadde som mål å få flere studenter har blitt tilskrevet mye av æren for samarbeidet mellom – Jeg har i grunn ikke tenkt på det på den måten før, raskere gjennom utdanningsløpet. regjeringspartiene, Venstre og Høyre. for jeg liker jo å være travel, men kanskje jeg har vært – Det var utrolig mange studenter som surret rundt Selv om hun holder armlengdes avstand i dag, klarer nødt til å ta tilbake kjedsomheten litt? på universitetene og som datt av i første eller andre ikke Clemet helt å la være å kritisere dagens regjering.
19. oktober 2016 | MAGASINET | 19 Statsrådenes siste hvilested
«Du har ikke tid til å si at ‘nå skal jeg sette meg ned å lære meg ting’. Du er statsråd fra dag én» Kristin Clemet, tidligere utdanningsminister (H)
KRITISK: Clemet forundret seg over at akademia «var overraskende trege til å oppfatte hva som skjedde politisk.»
– Jeg var jo utdannings- og forskningsminister. Nav- – Du har ikke tid til å si at nå skal jeg sette meg ned å Clemet trekker fram kvalitetsreformen som en av de net kunnskapsminister synes jeg egentlig er veldig dår- lære meg ting. Du er statsråd fra dag én. viktigste sakene fra hennes ministertid. Med det ble lig. Jeg mener egentlig at det burde hete utdannings- og grunnfag, mellomfag og «cand.»-gradene gjort om til forskningsminister fortsatt. Men det kan jo ikke jeg be- Den tidligere Høyre-politikeren sier hun fikk gjen- årsstudier, bachelorgrader og mastergrader. stemme. nom noe av det hun ønsket som statsråd, men langt – Ordet kvalitetsreform kan etterlate inntrykk av at fra alt. Hun hadde blant annet et forslag om strengere man har løftet norske universiteter og høyskoler til den I dag gir hun gjerne gode råd og lærer opp politikere kriterier for å opprette universiteter, en kamp hun sier høyeste kvalitet. Det har man ikke gjort, men man har som skal prøve seg som statsråder for første gang. Deri- hun kjempet alene. kanskje løftet den noen hakk over det man anså som et blant den abdiserende kronprinsen Røe Isaksen: «en – I ettertid har alle blitt for dette, men den gangen minimum, sier Clemet mens hun gestikulerer. svært god venn som jeg snakker med hele tiden og liker var det ingen som hjalp meg i den kampen. veldig godt». Clemet tror at faren ved for mange universiteter er Fotografen prøver fremdeles å ta et blinkskudd av den Ifølge Clemet er det liten tid til å tenke som fersk at universitetsstatusen gjør at man jakter mer på pre- tidligere utdanningsministeren. Både studenter og le- statsråd. Det bør gå unna i svingene. stisje og status fremfor å gjøre institusjonen så god delser på institusjonene, så vidt Clemet kan erindre, – Jeg bruker å si at du etter et halvt år bør ha rimelig som mulig. støttet reformen. oversikt, mens du etter ett år bør ha blitt trygg på feltet. – Jeg tror også at man forestilte seg at ved å bli uni- – Alt går på ingen måte på skinner nå heller, men hvis Å være statsråd betyr å bli kastet inn i en jobb med versitet så skulle man få mer penger av staten, men det studentene har fått litt mer orden i sysakene og at flere superhøy intensitet, der tiden er belagt i kvarterer og læ- var jo ikke meningen. kommer seg gjennom, så har vi kommet et langt stykke ringskurven er brattere enn i de fleste andre jobber, tror Hun smiler. Deretter får hun raskt en alvorlig mine på vei, sier hun med et engasjement som gjør at hun nes- Clemet. igjen. ten høres ut som en politiker igjen.
20 | MAGASINET | 19. oktober 2016 min første sak
Hallvard Sandberg
Født: 1966 Utdannelse: Statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og Journalisthøgskolen Journalist og fotograf i Universitas fra 1991 til 1993 Nå: Journalist i NRK
RETTELSE FRA REKTOR: Journalistlivet var annerledes før den digitale revolusjonen. Hallvard forteller om da avtroppende UiO-rektor Inge Lønning ba om sitatsjekk – og han fikk manuskriptet tilbake med røde anmerkninger, som en skolestil. FORELSKET SEG INN I AVISA
TEKST: SIGURD ARNEKLEIV BÆKKELUND FOTO: ANGÉLIQUE CULVIN
En liten Universitassak sending med romfartslegenden Erik Tandberg. stund gikk han lei og ville gå over til avisjournalistikken I dag jobber Sandberg i Dagsrevyen-redaksjonen, og i stedet. tidlig på 90-tallet fikk NRK- drømmen er oppfylt for lengst. Han tar en rundtur i re- – I løpet av de ire timene den dagen lærte jeg å skrive daksjonslokalene, slår av en kjapp prat med lere av sine og leverte saken. Det var laks – for alle mine nærmeste journalist Hallvard Sand- kolleger før han dumper ned i en sofa utenfor Dagsnytt venner i dag er de som satt inne i redaksjonslokalet den 18. gangen. berg til å forutse mediekrisa Fra Forsvaret til Frederikke Forutså mediekrisa årevis før alle andre. Sandberg husker godt hvordan det var å skrive sin første Mens han blar, ser han et intervju med norske studenter sak. i Praha, en sak om forskere som mener miljøtiltak er tull – Oi...krusiverbolog...skrev jeg virkelig det ordet uten – Hvis jeg ikke greide å levere den første saken min, og heller tungmetaller rett i kloakken – og ikke minst en å forklare nærmere? kunne det bli med den ene sjansen. Det var ire timer til om kjemistudenter på «studietur» på Ringnes bryggeri. Mens NRK-kollegene haster forbi sitter Hallvard deadline, og det ble noen turer ut på Frederikkeplassen – Jeg er stygt redd for at denne ikke står seg spesielt Sandberg i en sofa utenfor Dagsnytt 18-studio og mim- for å tenke ut hvordan jeg skulle løse den. Jeg hadde jo godt, smiler han og blar videre. rer seg gjennom gamle Universitas-utgaver fra tidlig ikke peiling på hvordan jeg skulle skrive en avisartikkel, Han stopper opp ved en sak. Det er rett før den digi- 1990-tallet. Saken han leser gjennom er fra 24. februar sier han. tale revolusjonen setter i gang for alvor. En informatikk- 1993, og handler om en eldre førsteamanuensis som har Veien til redaksjonslokalene i Universitas var tilfeldig: student intervjues om det nye tekniske utstyret. latt kryssordinteressen ta overhånd og lagd forskning – Det starta med ei søt jente jeg la merke til i kollokvie- – Han viste meg hvor digitaliseringen kom til å gå. av hobbyen. Han har til og med gitt forskningsfeltet et gruppa. Hun trengte folk til Radio Nova og jeg meldte Jeg skrev en oppgave på Journalisthøgskolen, der jeg navn: Krusiverbologi. meg, siden jeg hadde vært sambandstekniker i Forsvaret. konkluderte med at papiravisene ville dø og internett ta Drømte om romfartssending I Radio Nova drev han både med radioteknikk og et over. Og det skjedde jo! Det er vel min jær i hatten som – Fra jeg var unge drømte jeg om å ha NRK- par populærvitenskapelige programmer. Men etter en journalist.
19. oktober 2016 | MAGASINET | 21 HÅRMOTE
HÅR FOR HÅR 1946 1947
1948 1949 1950 1951 1952 1953
1954 1955 1956 1957 1958 1959
1960 1961 1962 1963 1964 1965
1966 1967 1968 1969 1970 1971
UTKLIPP: Bildene er klippet fra tidligere Universitas-utgaver I 70 år har studentene definert hårmoten. Nå er det slutt.
TEKST: BIRK TJELDFLAAT HELLE
50-tallets vannkjemmede sleik, -tallets bob, Alt startet med Marlon Brando på -tallet, for- Ungdommen har blitt streitere og det opprørske -tallets lange hippie-hår, -tallets hockeysveis, teller Dokk Holm. har blitt borte. I takt med dette har ungdomskul- -tallets bleikede midtskill, -tallets side-cut – Han brukte olabukser, arbeidsklær og t-skjor- turens påvirkning på trendene blitt stadig mindre, og -tallets skjegg. I år har hårmoten vært ter. På den tiden var det jævlig radikalt. hevder Dokk Holm. i konstant endring og det er studentene som har Brando ble selve symbolet på den nye ungdoms- Det er markedet som har skylden. stått i bresjen for endringen, forteller Erling Dokk kulturen. Før krigen var man barn frem til man var – Mye endret seg derimot på -tallet. Glo- Holm, trendforsker og førsteamanuensis ved Høy- år. Da ble man voksen og fikk seg jobb. Med den baliseringen økte og informasjonsteknologien ble skolen Kristiania. amerikanske skuespilleren vokste imidlertid ung- lansert. På Karl Johan ble norske butikker erstattet – Helt siden etterkrigstiden er det studentene domskulturen frem og siden den gang har motebil- med internasjonale kjeder som kjører ut de samme som har dannet moten. De har gjort opprør mot det det blitt preget av studentene. kolleksjonene over hele verden, sier han. etablerte og representert endringsvilje, sier han. Men de siste årene har det skjedd en forandring. [email protected]
22 | MAGASINET | 19. oktober 2016 hårmote
1972 1973 1974 1975 1976 1977
1978 1979 1980 1981 1982 1983
1984 1985 1986 1987 1988 1989
1990 1991 1992 1993 1994 1995
1996 1997 1998 1999 2000 2001
2002 2003 2004 2005 2006 2007
2008 2009 2010 2011 2012 2013
2014 2015 2016
19. oktober 2016 | MAGASINET | 23 sommerskolen
ATLANTERHAVS- FRAKTEN
TEKST: JULIE BRUNDTLAND LØVSETH FOTO: HÅKON BENJAMINSEN
I 1949 avbrøt Norges mektigste menn sommerferien for å forelese for en gruppe amerikanske studenter. Den gangen var nordmenn fulle av ærefrykt for amerikanerne.
24 | MAGASINET | 19. oktober 2016 Sommerskolen
19. oktober 2016 | MAGASINET | 25 BADING: Det var en varm sommer i 1949 og studentene dro ofte og svømte på Ingierstrand.
REGISTRERING: William Anderson og medstudentene HAGEFEST: Martha bodde i Amerika med sine tre registrerer seg for kursene på sommerskolen i 1949 barn under krigen. De amerikanske sommerskole studentene fikk en privat fest på Skaugum.
– Vi hadde ingen flyvertinner om bord. Da vi ble som var ganske annerledes enn i dag. baren på Hotel Bristol i Oslo. Gjennom et langt liv sultne, lagde jeg eggerøre. Jentene hjalp meg med Vårt syn på amerikanere var diametralt forskjel- i militæret og som diplomat har han møtt ambas- å servere, forteller William «Will» Anderson (). lig i sammenlignet med hvordan det er i : sadører, akademikere og amerikanere her. Av for- Forsommeren hadde Will møtt opp på I dag ler vi av amerikanske politikere som Bush Jr. skjellige grunner endte han opp med å bli boende flyplassen i Bradleyfield, Connecticut. Der stod et og Trump, og amerikanere som ikke kan plassere i Norge. DC-militærfly, brukt under andre verdenskrig til å USA på et kart. Men for år siden var norske mi- Anderson snakker i en kontinuerlig strøm av frakte soldater, klart til avgang på stripa. nistre fulle av ærefrykt for amerikanske studenter, fortellinger. Den ene fortellingen leder til den Flyet skulle transportere Will og andre spente og beundringen var til dels gjensidig. neste. En av historiene er fra vinteren . Ander- amerikanske studenter over Atlanterhavet og til son var student ved Colgate University i New York. Oslo. Flyturen skulle ta nesten et døgn. Underveis Nysgjerrig på sin norske nedstamning En kveld satt han på biblioteket og leste. Utenfor mellomlandet de tre ganger. Som etternavnet «Anderson» kan avsløre, har han vinduene raste en amerikansk snøstorm. En pro- – Vi stoppet i Newfoundland, i Reykjavik og i norske aner på farssiden. fessor, som visste at Anderson hadde norske aner, Skottland på vei til Norge, sier Anderson med ut- – Faren min hadde foreldre som begge var nor- kom bort til ham. Professoren oppfordret ham til preget amerikansk aksent, av den gamle årgangen. ske. Far ble foreldreløs i ung alder og sendt på å søke på den norske sommerskolen for amerikan- Anderson og de andre amerikanerne reiste til barnehjem da både hans mor og far døde. Det er ske studenter. Universitetet i Oslo (UiO) for å delta på den norske ganske utrolig å tenke på: Det var norska- Anderson kunne ikke et kløyva ord norsk, og sommerskolen for amerikanske studenter. Norge merikanere i Brooklyn, likevel kunne ingen ta vare visste heller ikke mye om sin norske herkomst eller hadde så vidt kommet seg etter andre verdenskrig på faren min, sier Anderson oppgitt mens han ges- Norge. Men han hadde likevel et behov for å vite og den tyske invasjonen. tikulerer. mer om Norge. Amerikanerne kom fra et USA og til et Norge Norskamerikaneren Anderson sitter i bibliotek- – Da jeg bestemte meg for å dra på sommersko-
26 | MELLOM FAG | 19. oktober 2016 LERKEFUGLER: Studentenes kor fremfører her på jerde juli seremonien foran Lincoln statuen i Frognerparken i 1949.
RARE FAG: På sommerskolen ble det blant annet undervist i botanikk, arktiske vitaminproblemer og oseanograi, fag som kanskje ikke så mange studenter tar i dag.
Sommerskolen
Sommerskolen for amerikanske studenter hadde sin første sesjon i 1947. Skolen ble opprettet som et takk for at norske studenter ikk studere i Amerika under og etter krigen. Foreleserne var ledende igurer ÅPNE ARME:Roosevelt var som en bestefar for innen akademia, den nåværende kongen. Det var med åpne armer ofentlige institu- amerikanerne ble tatt imot på Skaugum, her av sjoner og politikk. kronprins Olav og kronprinsesse Martha. Etter at skolen ikk lere søkere fra andre land i løpet av 1950-tallet, skiftet den i 1958 navn til Den internasjonale sommerskolen.
KONGENS HEI: Tradisjonen med at de kongelige hilste på sommerskolestudentene varte helt frem til 80 tallet.
len lå det bak i hodet at jeg ville finne ut mer om – Lie trollbandt tilhørerne da han foreleste. Og ste avbrøt sommerferien sin? hvem jeg var og hvor jeg kom fra, forteller Ander- han var veldig underholdende. Kjetil Fallin, sommerskolens direktør fra son. Én av årsakene var at studentene skjønte alt til , peker på at det nok ikke bare var av ren partisekretær Lie sa når han snakket engelsk. En pliktfølelse at store navn føyde seg inn i foreles- Noen noble forelesere student spurte ham om hvorfor de kunne forstå ningsrekken. Anderson og de andre studentene ble innlosjert på Lie så godt. Lie svarte: «Jeg kan rundt tusen engel- – Etter krigen ble Amerika det store drømme- Blindern studenthjem på UiOs campus. Der møtte ske ord og dem bruker jeg om og om igjen.» landet. Landet hadde vist sin makt og kraft da de nordmenn mannsterke opp, med sine førtitallsbi- vant krigen for oss. Så det var klart det var stor stas ler i særpregete former og fasonger. Nordmennene Droppet hytteturen å få amerikanere på besøk. Veldig mange norske ville ta med de amerikanske studentene på sight- Også handelsminister Erik Brofoss, utenriksmi- lederskikkelser, akademikere og ledere i Arbeider- seeing til Oslos severdigheter, inklusive til Ingier- nister Halvard Lange, økonomiprofessor og no- partiet hadde vært i USA. Nå fikk man anledning strand for å bade. belprisvinner Trygve Haavelmo og VG-redaktør for å gjøre noe for dem, gi noe tilbake. Det må ha Anderson har også faglige minner. Christian Christensen var blant foreleserne. vært prestisjefullt for dem å undervise amerika- – Jeg er fortsatt forbløffet over det imponeren- Anderson syntes det var overraskende at disse nerne, sier Flatin. de utvalget av forelesere. Ikke noe annet sted i ver- menneskene prioriterte å forelese for studentene, den kunne det vel ha blitt presentert en så impone- ikke minst fordi det var midt i sommerferien. Takknemlighetsgjeld rende liste av akademikere, statsråder og eksperter – Nordmenn liker å tilbringe ferien på hytta, og «Vi har et brennende ønske om å nedbetale litt på en sommerskole, sier Anderson. det gjør jeg også, sier Anderson og smiler. av den store gjelden Norge har til amerikanske Han husker særlig godt Arbeiderpartiets legen- Hvordan hadde det seg egentlig at en liten gjeng universiteter og studenter ved at de etter krigen dariske partisekretær Haakon Lie. med amerikanere i Oslo førte til at Norges mektig- tok imot studenter, » skrev UiO-rektor Otto
19. oktober 2016 | MELLOM FAG | 27 Sommerskolen
DYR ØL: Favorittbarene til de amerikanske studentene var Skansen eller sagnomsuste Blom. Men til Williams store ergrelse kostet en øl 3 kroner.
Lous Mohr i . Han la også til at Amerika er det lan- mottok de henvendelser fra amerikanske studen- for år siden, var de ansett som rike med store biler det hvor nordmenn føler seg mest hjemme da han øn- ter. Søkerne var fra stater. og hus. sket studentene velkommen. Interessen for å dra til Norge var enorm, selv om det – Da William Anderson var her i var det stor for- Da krigen var over stod UiO overfor et stort gjen- kun var to år siden krigens slutt. Av de som endte skjell i norsk og amerikansk levestandard. Amerika den reisningsarbeid. studenter og et stort antall fore- opp med å få tilbud om en sommerskoleplass var fles- gangen var i ferd med å bli en velferdsstat. Roosevelt lesere hadde blitt arrestert av Gestapo i løpet av krigen. teparten fra Midtvesten. Mange hadde norsk herkomst, hadde gjennomført New Deal. Truman fulgte etter og Mange hadde også blitt sendt til konsentrasjonsleirer i som Anderson. selv Eisenhower, som var republikaner, snakket til tider Tyskland. Hvorfor så mange amerikanere var interesserte i som en sosialdemokrat, forteller Flatin. Å få universitets-maskineriet til å fungere igjen skulle å komme til Norge, har tidligere sommerskole-rektor Mange nordmenn var betatt av den amerikanske bli krevende i årene etter krigen. Også derfor var det na- Kjetil Flatin et mulig svar på. drømmen, mens de selv fortsatt levde spartansk med turlig for mange nordmenn å reise til USA for å studere Den tidligere direktøren peker blant annet på rasjoner og karrige kår. etter frigjøringen. Roosevelts berømte formulering «Look to Norway!» Og for år siden var beundringen gjensidig. Amerikanske universiteter hadde vært generøse og latt – Med dette mente han: «Se hvordan det går an å – Like mye som nordmenn drømte om USA så var norske studenter studere der. Sommerskolen var nord- stå imot og kjempe!». Vi var eksempelet på motstands- også Norge et drømmeland for amerikanere. Norge var mennenes forsøk på å gi noe tilbake til amerikanerne. kamp mot nazi-regimet. Vi var helter. Nordmenn hadde det store heltelandet for dem, forteller Flatin. enorm velvilje ved amerikanske universiteter – langt Mye kan altså endre seg i løpet av år. Beundringen var gjensidig foran svensker og dansker, sier Flatin. Det første året sommerskolen utlyste studieplasser, Da amerikanerne ved sommerskolen kom til Norge
28 | MAGASINET | 19. oktober 2016 min første sak
Berit Kolberg Rossiné
Født: 1971 Utdannelse: Utdannet statsviter ved Universitetet i Oslo Journalist i Universitas: 1993–1994 Nå: Kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet
SKRIVEKUNST:–Det var noen ordkunstnere på den tiden, og vi satt jo og kokte opp i fellesskap, svarte Rossiné etter å ha fått høre en usedvanlig fiks ingress fra 1993. – DET VAR SOM Å GÅ OPP TIL EKSAMEN HVER UKE
TEKST: GARD OTERHOLM FOTO: HANNA HJARDAR
var det fordi jeg ikke spisset vinklingen nok. Vi skulle jo – Blindern er jo ikke noe koselig sted, så det å ha et Det er over 20 år siden Berit være farlige for ledelsen og studenttinget, sier Rossiné. sånt miljø er fantastisk. De brukte også tid på å diskutere sketsjene til radiopro- Filosofen Arne Næss er kjent som en av de mest intellek- Kolberg Rossiné jobbet i grammet Hallo i uken, Dagsrevyen og alt i mellom. Stem- tuelle nordmennene gjennom tidene, noe Rossiné fikk ningen var aldri bedre enn da en sak spant videre i riks- oppleve baksiden av da hun skulle intervjue ham. Universitas, men glemmer aldri pressen. Det var ifølge Rossiné «himmel på jord». – Han var så arrogant, og veldig lei av å bli intervjuet. Hvor møtene fant sted har skapt et varig inntrykk hos Han undervurderte meg fra første minutt, noe som er den nådeløse kulturen. kommunikasjonsdirektøren. veldig morsomt som journalist. Det ble et artig portrett. – Vi hadde et så røykfullt lokale at det ikke var til å tro. Han viste med all tydelighet hvor lite interessant han sy- I 1993 debuterte Rossiné med en liten tekst om studie- Det var til kvadratmeter, og det var helt grått. Du nes samtalen var. finansiering som hun fortsatt husker, i motsetning til så ingenting, måtte veive hendene og det var sånn at det de andre tekstene. Der fortalte hun kort om situasjonen nesten var like greit å begynne å røyke, ler Rossiné. Nyhet og ikke kultur med tittelen «Klokka tikker for ny studiefinansiering». Rossiné var i hovedsak nyhetsjournalist. Noen ganger Etter hvert eskalerte situasjonen. – Blindern er jo ikke noe koselig sted satt hun litt paff på redaksjonsmøtene da de gikk gjen- – Det endte opp med en kjempedemonstrasjon. Det Samtidig som Rossiné jobbet i Universitas så studerte nom avisens lange og svevende kultursaker. var noe vi var veldig opptatte av, for det var jo så dårlige hun i kombinasjon med arbeid for Dagbladet. Hos sist- – Det var noen i redaksjonen som jeg ikke forsto en kår den gangen, sier Kolberg. nevnte hadde hun en personsøker som durte når hun puck av hva holdt på med. De var veldig avanserte kul- Stemningen på morgenmøtene dagen etter at avisen trengtes. Det førte til en særdeles travel studenthverdag. turjournalister som skrev milelange artikler med mye kom ut har satt seg fast i bevisstheten. – Det er vel den tiden i livet jeg har sovet minst, uten- avansert språk, sier hun. – Det var som å gå opp til eksamen hver uke. Morgen- om da jeg hadde bittesmå babyer. Det tok på, men det Selv om hun slet med å finne innspill til slike artikler, rundene etter at avisa hadde kommet ut var nådeløse. Vi var utrolig moro, og jeg lærte mye. hadde hun ett poeng. gikk gjennom hverandres artikler, og de som jobbet der Universitas-gjengen reddet henne som student. – De kunne kanskje vært litt kortere. lengst var skarpest. Hvis jeg fikk dårlig tilbakemelding [email protected]
19. oktober 2016 | MAGASINET | 29
MAKTKAMP
JO RANDEN JO SVERRE STRANDHAGEN STRANDHAGEN SVERRE Tidligere kulturredaktør i Dagbladet, jobber nå i Klima- og miljødepartementet Kommentator i DN Ingress: - Alder i 1983: 24 år Alder i 1983: 23 år Rusmisbruk på Sogn og Kringsjå: Tittel: Fra arkivet: Tittel: Guds homo-gutt. Ingress: Fra arkivet: - Det blåser friskt i Kirken for tiden. Et av Narko-spanere får leie studenthybler. uromomentene er den ny-utnevnte teologipro- – Narkopolitiet har av og til spanere på studentby fessoren på Blindern, Halvor Moxnes. Politisk ene. De har også fra tid til annen leid hybler av oss radikal, teologisk moderat og ofentlig erklært i forbindelse med spaningsvirksomhet. Men hvor homoil. Er mannen et paradoks i kirkelivet? hardt belastet studentbyene er med narkotika-pro blemer er det vanskelig å si så mye om, sier direktør i Boligavdelinga, Fritz Huitfeldt til Universitas. TIDENES REDAKTØRKAMP
Penger, allianser og spill i kulissene, redaktørvalget i 1983 stod mellom tre av de mest suksessfulle journalistene i Universitas-historien.
TEKST: TORGEIR MORTENSEN FOTO: KRISTINA KVAMMEN OG HÅKON BENJAMINSEN
I en hel generasjon har det gått gjetord – Jeg var fersk Blindern-student og Nordstrand til Blindern. måten valget skal gjøres på. Nå skal det om det episke redaktørvalget i 1983. Den storøyd. Det var stort for meg å gå rundt Selv om han ikke har jobbet i avisen velges en politisk uavhengig redaktør og gangen da de store journalistiske talen- på campus og jobbe i studentavisa, fortel- lenge, er Randen populær i redaksjonen. studentpolitikerne i de ulike gruppene tene braste sammen i kanskje tidenes ler han i dag. Han har støtten til sittende redaktør skal stemme fritt på kandidaten de ser tøfeste batalje. Historien, slik den er Randen er 24 år og fra Mysen i Østfold. homas Spence, i tillegg til den to år yn- på som mest kompetent. Det er holdnin- fortalt, inneholder et knallhardt spill i Før han ble student var han en freaker gre Signy Fardal, det store journalistta- gen, men er det egentlig slik? kulissene og store overraskelser. med langt hår, inspirert av hippie-beve- lentet som i dag er sjefredaktør for Elle. I dag har de lange karrierer bak seg i gelsen. I alt består Universitas av rundt tolv Spillet i kulissene rikspressen, men i 1983 var de alle ferske redaksjonsmedlemmer, inkludert tegne- Mot Randen stiller to sterke kandidater, journalister i Universitas med en drøm Mektig støtte ren Erik Tunstad. Finn-Ove Hågensen og Sverre Strandha- om å ta over redaktørstolen. Før valget har Randen forberedt en tale Men Randen vet at det ikke er nok å gen. To gutter, selvfølgelig. Hittil har kun Men hva var det egentlig som om hva han vil gjøre med avisen dersom overbevise redaksjonen. Kandidatene to kvinner vært redaktører for Universi- skjedde under valget? Drøyt 30 år se- han blir valgt. Hans kjernebudskap er at må nemlig også få representantene i tas. Den kjente kriminologen Liv Finstad nere er personene bak den mest my- Universitas må være gode på nyheter. Studenttinget på sitt lag. Det er stu- i 1973 og den mindre kjente Venstre-poli- teomspunne dagen i Universitas´ his- Avisen skal ikke være så ideologisk, som dentene på universitetet, som gjennom tikeren Gunhild Ramm i 1964. torie omsider klare til å fortelle alt. så mye annet på denne tiden. Han er sine valgte studentpolitikere bestemmer – Vi ville alle bli redaktører. På valgdagen står Jo Randen opp på mor- godt forberedt til kveldens hendelser, og hvem som skal bli den nye redaktøren i For Hågensen handler valget om å genkvisten og tar seg en røyk. Nervene er han lukter seier. Universitas. tjene penger. Han studerer statsviten- i høyspenn. I kveld skal det avgjøres om – Hadde jeg trodd at jeg var sjanseløs På 70-tallet førte denne modellen til skap, og redaktørlønnen er anselig. Han han blir Universitas’ nye redaktør. hadde jeg ikke stilt. Men jeg husker ikke rene politiske redaktørvalg der grup- går i de samme klærne alltid, olabukse og Fra sengekanten åler han seg inn i et om jeg var helt sikker på seier heller, for- pen som hadde lertallet i Studenttinget hjemmestrikket genser. par trange, hvite dongeribukser og kaver teller han. sørget for at sin kandidat ble valgt. Men – Jeg var mer hemningsløs. Jeg ga litt på seg en stor, tjukk setedalsgenser. Det Etter et par røyk plukker Randen i 1983 er det nye tider og det har kom- mer faen enn Jo og Sverre, sier han. er tidlig i desember, og været er iskaldt. med seg avisen og hopper på bussen fra met en ny holdning om at dette ikke er Guttene er ambisiøse. De stiller som
30 | MAGASINET | 19. oktober 2016 MAKTKAMP
REDAKTØRENS DOM
Det var daværende redaktør homas Spence som ansatte alle de tre kandidatene til redaktørvalget. I dag forteller Spence at han synes kandidatene var dyktige journalister som var godt kvaliiserte til å ta over hans rolle. – Hver hadde sin egenart, med ulike innfallsvinkler og ulikt engasjement. Finn-Ove var den mest hardtslående. Jo og Sver- re var litt andre typer. – Alle har gjort lange karrierer i rikspressen. Er det din fortje- neste? – Jeg skulle ønske at jeg kunne svare et rungende ja. Men det ville nok være å ta munnen for full. Men Universitas var et godt utvekslingssted for journalister, og jeg tror jeg var med på å påvirke dette.
De politiske listene:
Grønt Gras var en anti-kapitalistisk og anti-autoritær gruppe med en økologisk forståelse av samfunnet. Graset, som de kalte seg selv, var et uttrykk for en rød-grønn allianse og favnet folk fra Senterpartiet, Venstre, SV – samt anarkister. Moderat Gruppe skulle samle alle studenter som tilhørte den liberale eller konservative fløy. De kjempet blant annet for heltidsstudenten. FINN-OVE HÅGENSEN Sosialistisk Front var det radikale alternativet for den Reporter i TV2 «udogmatiske venstresiden» ved universitetet og høy- skolene i Oslo, ifølge deres egen løpeseddel fra 1984. Alder i 1983: 30 år Fra arkivet: Tittel: Snakker 20 språk – Lektor men ikke Finn norsk! Thiesen på Blindern: språk snakker og leser dansken Finn Thiesen (41) som er universitetslektor i Urdu ved Universitetet Ingress: i Oslo. Bengali, hindu, old-persisk og mange 20 fler – men norsk, det har han ennå ikke lært seg!
DEN SISTE NATTVERD: Dette er Universitas-redaksjonen høsten 1984 med redaktør Finn-Ove Hågensen som Jesus. Fra venstre: Bente Staven, Olav Hindahl, Ingrid Schulerud , Ola Sæther, Per Corneliussen , Ingeborg Eliassen, Finn-Ove Hågensen, Sissel Bergflødt, Øystein Sørensen , ukjent, Dag Yngland , Paul Torvik Nielsen og Sverre Strandhagen. Jo Randen sluttet i Universitas sommeren 1984 til fordel for jobb i Dagbladet. Kilde: Finn-Ove Hågensen (etter husken). Tegnet av «Leonardo Da Holmberg».
redaktørkandidater på tross av at de Stemmene til Sosialistisk Front slåss Flere titalls studentpolitikere sitter klare. Strandhagen ser på redaktørstillingen bare har ire måneder erfaring i avisen. Hågensen med Strandhagen om, og det Hver kandidat skal holde en appell for å som et perfekt springbrett videre i kar- Hågensen går til valg på å øke antallet ut- virker som om listen er delt på midten. overbevise Studenttinget. Deretter blir rieren. Men under utspørringen svinner gaver, slik at avisen kan komme ut mer Den store jokeren er derfor de konser- de stilt til veggs av politikerne. håpet. regelmessig. Han er imidlertid langt fra vative studentene i Moderat Gruppe. En Førstemann ut er Hågensen, deretter 33 år senere husker ikke Strandhagen sikker på seier. Den sittende redaktøren betydelig liste uten klare bånd til noen av er det Randen og Strandhagen. så mye fra selve dagen, men det er særlig støtter en annen. kandidatene – bortsett fra ett: Redaktø- – Vi holdt alle gode innlegg. Vi var like én ting som sitter igjen i minnet. – Det handlet om personlige likes og ren av Radio Nova, Tore Tollersrud. Re- kandidater med samme type erfaring, – Jeg var litt overrasket over resul- dislikes, sier han. daktøren er en god venn av Hågensen fra forteller Randen. tatet. Jeg trodde kanskje at Jo var den Men siden det er studentpolitikerne tiden deres sammen i studentradioen, og Underveis i utspørringen får Randen sterkeste kandidaten og ikke at Finn-Ove som bestemmer utfallet, er valget helt Tollersrud kjenner lederen av den kon- likevel en følelse av at politikerne i salen skulle vinne. Jeg ikk etter hvert følelsen åpent. Og Hågensen har brukt tiden sin servative gruppen. allerede har bestemt seg. Han merker det av at her var det et spill i kulissene som godt. Han har jobbet i det skjulte, bak Ifølge Hågensen lobbet Tollersrud på spørsmålene som blir stilt. jeg ikke hadde fått med meg. Jeg drev ryggene til sine kollegaer. hardt for å få vennen sin valgt. «Dere må – Da jeg var i salen, ikk jeg en følelse ikke med det. Jeg var ung og naiv. Jeg for- – Jeg ba en av studentpolitikerne jeg for faen ikke stemme på noen andre enn av at det ikke ville bli meg. Før det var jeg talte Studenttinget hva jeg ønsket med kjente, om å stille spørsmål som jeg had- Finn-Ove», skal han ha sagt til vennen nervøs, men jeg følte at det var åpent, avisen ¬– and that´s it. Det var kanskje de forberedt meg på. Jeg skulle vise at jeg sin i Moderat Gruppe. sier han. litt amatørmessig, forteller han. var ofensiv. Dersom lederen av Moderat Gruppe Den samme følelsen sitter Strandha- Og slik går det. Studentrepresentan- Hågensen gjør en kjapp hoderegning. lykkes i å svinge partipisken, er Hågen- gen med. Han har langt hår, runde bril- tene stemmer. Hågensen vinner valget Medlemmene av listen Grønt Gras kom- sen plutselig i front. ler og en pipe i hånden. Bak seg har han og tar over redaktørstolen det neste året. mer til å stemme på Randen. Det er sikre noen sommervikariater i lokalaviser. I – Det var jævlig moro, og jeg trengte stemmer, han kommer tross alt fra miljø- Valget talen hans snakker han om at det er vik- pengene, sier Hågensen, som innrømmer bevegelsen og har bakgrunn fra Natur og Valget inner sted i Studenttingets loka- tig at avisen ikke ser på universitetet som at det trolig var den iherdige lobbyvirk- ungdom, tenker han. ler i Frederikke-bygningen på Blindern. en øy adskilt fra resten av samfunnet. somheten som hadde båret frukter.
19. oktober 2016 | MAGASINET | 31 karriere
Landbruksavisa Nationen har blitt en endestasjon for tidligere Universitas-journalister og -fotografer. Er det evnen til å koke suppe på spiker som er årsaken? JOVIALT:NATIONALISTENE Fire av de nåværende "eks-tasserne" i Nationen. Fra høyre: Anders Christensen, redaktør Irene Halvorsen, Svein Egil Hatlevik og Michael Brøndbo.
TEKST: EIVIND EIDE SKAUFJORD FOTO:MATTHIS KLEEB SOLHEIM
niversitas er en uoffisiell ut- merksomhet utad når de leverer en god grensa til Sverige – bare at han smugler sjonen som ligner mest på Universitas av danner av journalister til hele slakt eller finner gull i postjournalene. eks-tassere inn i Nationen i stedet». alle han har jobbet i. Medie-Norge. En pulserende Og til slutt– havner de i bondeavisa Na- Da Brøndbo skulle begynne å liste opp – Det er en liten redaksjon og du får arbeidsplass for unge og lo- tionen? folk med Tassen-Nationen-linken, innså prøve deg på alt. Hva angår Nationens Uvende studenter. Innflyttere og innfødte han at Roshauw har rett. dekningsområde, så blir man revet med, i skjønn forening. Dynamiske hipstere Det er i hvert fall påfallende mange tas- – For min del er den eneste grunnen til akkurat som man blir interessert i stu- med D-vikariat. Det er folks forestil- sere (Universitasjournalister, red.anm.) at jeg begynte å jobbe i Nationen at Per- dentpolitikk i Universitas. ling om Universitas. Eventuelt er dette som har dukket opp i Nationens lokaler. nille Huseby fra styret i Universitas også Brøndbo mener Universitas har bidratt Universitas-forestilling om seg selv. Utad Flere piler peker i retning tidligere Uni- jobbet i Nationen. Nationen har et såpass til å gjøre Nationen til en mer hipp plass. ser kanskje Universitas mer ut som en versitas-redaktør Michael Brøndbo. Filip spesielt image at du må kjenne noen for Men påvirkningen går tydeligvis begge litt brillete gjeng som surrer rundt med Roshauw (Tassen-Nationalist) har kalt å i det hele tatt å tenke på avisen som en veier. ting andre ikke bryr seg om – mest oppe ham «han fyren som hjalp folk å flykte potensiell arbeidsgiver, sier Brøndbo. – Jo lenger du blir der, jo mer påvirka på Blindern. En sjelden gang får de opp- under krigen ved å smugle dem over Han mener at Nationen er den redak- blir du. Svein-Egil Hatlevik går mer og
32 | MAGASINET | 19. oktober 2016 karriere
SJØLIRONI: – Begge aviser er gode på å være selvironiske omkring sitt eget smale dekningsom- råde, sier journalist Anders Christensen om likhetene mellom "Tassen" og Nationen.
LANDBRUKSLINKEN: – Finn bonden, så er det fort en Nationen-sak sier Svein Egil Hatlevik
Disse har jobbet i både Universitas og nationen
Michael Brøndbo, Irene Halvorsen, Anders Christensen, Jenny Dahl Bakken, Åshild Eidem, Filip Roshauw, Agnes Østengen, Svein Egil Hatlevik, Hanad Ali, Pernille Huseby, Ida De Rosa, Marie De Rosa, Robin Røkke, Tone Thorgrimsen, Vilde Sagstad Imeland, Skjalg Bøhmer Vold, Kenneth Wangen, Ketil Blom Haugstulen, Ingjerd Sørlie Yri, Tone Cecilie Sundseth Thorgrimsen, Leif Martin Kirknes, INTIMT: Hatlevik mener likheten mellom Universitas og Nationen er at de begge er – "små redaksjoner med Anders Schiøtz Worren, Lars Rønn. godt miljø, som følger sine felter tett og er best på det." mer i Felleskjøpet-merch og landbruksre- ser på Universitas som en skole, eller en unntak. Ifølge Brøndbo er det «samma – Særlig som kommentator har du laterte klær. egen gren i utdanningen av journalister i greia bare med bønder». Andre forslag fra virkelig friheten til å skrive om hva du Norge. Det som eventuelt er felles er de Tassen-Nationalister vi har prata med er vil, så lenge du finner linken. Det er både Men er det egentlig så mange likheter? kvalitetene folk fra Universitas gjerne til- landbrukslink, kortreist optimisme, enklere og vanskeligere enn for en vanlig Nationen har nylig ansatt forhenværen- egner seg. Passion for det du jobber med distriktsnæringslinken, bonde-blikket, nyhetsjournalist, sier Brøndbo. de Tassen-redaktør Irene Halvorsen som og evnen til å få til mye med små ressur- «gokk»-linken, «finn bonden, så er det Erik Møller Solheim skal ha sagt at når sjefredaktør. Med fortid fra Nationen, og ser, sier hun. fort en Nationen-sak», eller «hvordan ser man har vært Universitasjournalist så som forhenværende samfunnsredaktør denne saken ut i Hedmark». spretter man rundt hele arbeidslivet og i Dagsavisen, gjennomborer Halvorsens Den store kjepphesten i Universitas er – Men du kan også vri på det for å jakter på det som minner mest om Uni- redaktørblikk denne sakens hypotese den såkalte studentlinken. Den gjen- dekke saker utenfor nisja, forteller Tas- versitasredaksjonen. med en gang. nomsyrer omtrent alle artiklene. De sen-Nationalist Jenny Dahl Bakken. Et – Jeg har operert omvendt, og gjort – Jeg opplever det ikke som spesielt fleste nisjeaviser har nok en eller annen eksempel på det er saken om Osama bin Nationen til en Universitasredaksjon, likt, jeg tror det er først og fremst noe form for «studentlink» for å oppretthol- Ladens gårdsdrift, i forbindelse med at forteller Brøndbo. Michael (Brøndbo, red. anm.) mener. Jeg de og dyrke nisjen sin. Nationen er intet amerikanerne fant ham.
19. oktober 2016 | MAGASINET | 33 karriere
RURALT: Like ved redaktørpulten i Nationen-lokalet ligger disse gummistøvlene "tilfeldig" henslengt
VI SPØR TIDLIGERE TASSEN-NATIONALISTER:
1. Hvordan fant du veien fra Universitas til Nationen? 2. Hva er likhetene mellom Nationen og Universitas? 3. Hva er Nationens svar på «studentlinken»?
ROBIN RØKKE PERNILLE HUSEBY ÅSHILD EIDEM Universitas 2004–2006, Universitas 2006–2009, Nationen Universitas 97–98, Nationen frem og tilbake fra ’96, 2006–2014 Nationen, 3 mnd 2013 4 mnd 2013
1. Eg var snurt fordi eg ikkje fekk vere Tassen-redak- 1. Jeg jobbet faktisk i Nationen først, som redak- 1. Jeg ble lokket av en smugler som sa at gresset var tør i , og slutta då som nyhenderedaktør og røm- sjonsassistent og så som journalistsommervikar, så mye grønnere i landbruket enn i Midtøsten, det de til Finnmark Dagblad nokre år. Eg hamna mellom før jeg begynte i Universitas. Jeg er vokst opp med feltet jeg egentlig holdt på med. Jeg tror også vi dis- jobbar i , og kom inn som sommarvikar i Natio- Nationen på gården hjemme, så da det var utlyst re- kuterte mulighetene for Midtøsten-stoff i Nationen: nen. Det var berre å gå rett inn, kanskje på grunn av daksjonsassistentstilling der, var det nærliggende å «Slik påvirkes kyrne i Syria av krigen» og «Jordbruket Michael Brøndbo, som var ein intern jobbreferanse. søke. Men skolen Universitas var, ble veldig verdifull i Gaza uthules: Graver smuglertunneler under jorda». Eg trur vi var fem-seks ekstassarar frå forskjellige i mitt videre virke i Nationen og senere i VG. epokar på det tidspunktet. 2. Krigerske overskrifter om sjokkdramatiserte 2. Begge avisene har sin veldig tydelige målgruppe konflikter. I Universitas er fienden rektor, student- 2. Begge avisene vert halde i live av subsidiar. Kvar og avgrensede nisje og noen ildsjeler i redaksjonen. parlamentet og alle dekaner. I Nationen er den Oslo. avis held seg med ein profet. I Nationen er dette stor- Slik jeg husker Universitas, ble det brukt veldig mye Dessuten skviser man seg sammen i en felles tilba- tingsrepresentant Per Olaf Lundteigen (Sp). Eit per- tid på evaluering og kreativ tenkning rundt produk- ketrekning fra verden utenfor. I Universitasredak- sonleg intervju med ham vil alltid konkludere med tet. Nationen har kanskje noe av det samme, men sjonen består den av flukten fra lesesalen og fornek- at universet kretsar rundt eit norskprodusert fôr- kunne hatt mer. Men en moderne medievirkelighet telsen av eksamen. I Nationen forsvinner man fra protein. I Universitas er hans åndelege dobbeltgjen- setter andre rammer for produktet enn det en enga- bylivet utenfor inn i et nedlagt meieri. gar Kristian Gundersen, i konstant opprør mot det sjert studentgjeng kan få til. styringskåte, uvitskaplege universitetshoffet. Begge 3. Bonde-blikket. I Nationen jobbet jeg som kultur- redaksjonane sympatiserer sjølvsagt sterkt med den 3. Distriktsnæringslinken. Tenner nok ikke den og featurejournalist, og da jeg spurte Michael om evig misforståtte. jevne student, men funker for bygdefolk som gjerne kulturpreferansene til Nationens lesere, svarte han: vil skaffe seg levebrød der de bor. «Nationens læsera e ITJ interessert i kulltur». Så da 3. Gokklinken. skrev jeg saker som sannsynligvis aldri ble lest. Men jeg lo så jeg grein på jobb.
34 | MAGASINET | 19. oktober 2016 min føste sak
Per Arne Kalbakk
Født: 1968 Utdannelse: Statsvitenskap, idéhistorie og historie Journalist, nyhetssjef og redaktør i Universitas fra 1990 til 1995 Aktuell med: etikkdirektør i NRK
SLAPPE RADIO NOVA: Kalbakk og Universitas var alltid i konkurranse med Radio Nova, og er storfornøyd når han får høre om avisens fotballdominans i senere år. – Det er sånn det skal være. FIKK SKYLLEBØTTE AV STATSSEKRETÆR
TEKST: GARD OTERHOLM FOTO: ANGELIQUE CULVIN
Per Arne Kalbakk la seg ut bakk ikk tak i et utkast til forslaget, og skrev en kritisk kampanje mot det. I dag er det utenkelig, sier Kalbakk. sak. Når Kalbakk blar gjennom en Universitas-utgave fra med både makthavere og – Vi ikk saken i Kveldsnytt og det var første gangen 1992, blir han oppmerksom på en kommentar han skrev, jeg følte på gjennomslaget jeg kunne ha som journalist. hvor røykerne tas i forsvar. Han leser høytidelig gjennom antirøykere da han jobbet i Det var veldig spennende, men også ganske skremmen- knallhard argumentasjon som sier at ambisjonen om et de. røykfritt universitet rett og slett ikke er gjennomførbar Universitas. Hernes ville ikke uttale seg i den opprinnelige saken, før han bryter ut i latter. men etter Kveldsnytt snappet det opp var han klar til – Historien har ikke gitt meg helt rett der, ler Kalbakk. Per Arne Kalbakk begynte i Universitas i 1990 etter å oppfølgeren. Uheldigvis for Kalbakk var han i svært dår- ha levert en arbeidsprøve om mangel på lesesalsplasser. lig humør. Steg i gradene Avisen hadde nettopp vært med å drive ut Universitets- – Da ville han gjerne prate, men han var sint. Det var Nyhetsjournalisten steg fort i Universitas-gradene etter direktør Kjell Staal gjennom graving i postjournaler. en svært ubehagelig opplevelse. Når man et halvt år tidli- å ha begynt i 1990. Året etter ble han nyhetsansvarlig, Før det hadde Kalbakk kun skrevet referater fra fot- gere skrev om lesesalplasser, er det lang vei til drevne og før han tok over redaktørrollen i 1992. Den beholdt han i ballkamper, i tillegg til en sak i lokalavisa. sinte statsråder. ett år, før han jobbet med layout i to til. Etter det ble det – Det var utrolig spennende med følelsen av å være såpass mye jobb med NRK at han ikke hadde tid. journalist på ordentlig. Jeg hadde store ambisjoner om å Røykekampanje – Jeg har hatt et langvarig forhold til Universitas. Det drive kritisk journalistikk. Den største lykken var jo å bli En annen sak Kalbakk husker er kampen for et røykfritt var jo en praktisk journalistskole, med et veldig godt og sitert av NTB og NRK, sier Kalbakk. Universitet i Oslo. Røyking var normen på redaksjons- tett miljø. møtene, og Kalbakk var sterk motstander av de som Han regner fortsatt lere av sine kolleger fra 90-tallet Statssekretær på krigsstien ville avskafe røykingen. Det synes han ganske enkelt var som nære venner. Ambisjonen førte til et ublidt møte med statssekretær urealistisk. – Pokerlaget med noen av gutta fra den tiden hadde Gudmund Hernes i 1991. Kirke- og Undervisningsdepar- – Det er nesten litt søtt nå. En av de virkelige store nylig 25-årsjubileum. Jeg tror vi lagde det for å ha et tementet hadde utredet et forslag om at studenter skulle debattene på universitetet var om det skulle bli røykfritt. alternativ til å gå på byen hele tida. Det var greit å være betale renter på lån allerede før studietiden var over. Kal- I vår redaksjon var det ikke stemning for det. Vi drev en hjemme hver jerde uke i det minste. [email protected]
19. oktober 2016 | MAGASINET | 35 TEKSTUELL
KUNSTEN Å SKRIVE GODT
– universitas har preget meg enormt, sier tidligere redaktør av dagbladet, john olav egeland. kan man lære seg å bli en god skribent i en studentavis?
TEKST: REIDAR SCHEI JESSEN FOTO: VILDE IREN BORSE
Den tomme skjermen blir stadig mer bunn- ringen med å kommentere på andres arbeid. til skriving gjennom ren disiplin. Det er viktig løs for hvert blikk. Selv om ideen var god, har Han råder skribenter til å lese mye for å å bli inspirert av andre. det hele nærmest stoppet opp. Forsøket på å utvikle seg og finne entusiasmen i setningene Selv er han for tiden opptatt av dokumen- finne et språk som fanger budskapet er mis- og jakten på nye formuleringer. Dyktige jour- tarfilmskapere som Joshua Oppenheimer og lykket. nalister er flinke til å observere, for å unngå Laura Poitras, og den Nobelpris-vinnende Skriveprosessen kan være både ensom og døde metaforer og faste fraser. sakprofaforfatteren Svetlana Aleksijevitsj, frustrerende, og skriverådene ofte diffuse. – Skriving er ikke bare noe som skjer inne som insisterer på at hun skriver skjønnlitte- Bare i Oslo tilbys det til enhver tid over i en selv. Man må hele tiden se for seg hvem ratur. skrivekurs. Hvordan kan man lære seg skrive- man skriver til og i hvilken sammenheng. – I dokumentarfilm, billedkunst og sak- håndverket, og er en studentavis riktig sted? prosa skjer det utrolig spennende ting vi ba- Det døde språket som Ekern refererer til nale journalister hadde hatt godt av å sette I Dagbladets lokaler på Hasle i Oslo sitter skrev George Orwell om i essayet Why I write oss bedre inn i, sier Flatø. en røslig mann med grått hår og velutviklet fra . Godt språk gir leseren et nytt blikk evne til å ta plass i offentligheten. John Olav på verden, mens dårlig språk består av fraser I lokalene til Dagbladet sitter Egeland og Egeland hadde sammen med Erling Borgen, og metaforer som er så utbrukte at de bedø- forteller om tiden da avisen hadde dobbelt i dag en kjent dokumentarfilmskaper, stilt ver leserens kritiske sans. For Orwell er dår- så mange ansatte, lokaler i Akersgata og res- til valg som redaktør på en sosialistisk platt- lig språk et demokratisk problem, fordi det surser til å la journalistene å konsentrere seg form på -tallet. De vant. tilslører det som faktisk skjer. Et eksempel mer om språket. – Tiden i Universitas har preget meg på dette var når avisene skrev at USA slapp – Hvis man er dyktig og har lært seg det enormt. Man måtte snakke høyt og tydelig, en atombombe over Japan, i stedet for å si at Lesetips for elementære, så må man legge seg til en per- med bitende ironi. Idealet var å ha dynamitt Hiroshima og Nagasaki ble utslettet. skribenter sonlig stil. Det kan for eksempel innebære i smilehullene. Den tonen kan du nok finne i – I tråd med Orwell bruker jeg å stille meg valg av tema, sjanger og språklige elementer. det jeg skriver i dag, sier han. følgende spørsmål: Kommer noen til å endre Simen Ekern: Er man for eksempel en som skriver kort Egeland forteller hvordan de innførte mening etter å ha lest dette?, sier Ekern. Reappraisals og og knapt som Ernest Hemingway eller mer strenge skriveregler. Reflections on the blomstrende, doserer Egeland. – Vi skrev veiledninger for alt fra layout og En som også er opptatt av Orwell er Emil forgotten twentieth Hvilken skrivestil dyktige skribenter leg- century av Tony lengde på tekstene til ingress og oppskrifter Flatø. Han begynte ved en ren tilfeldighet i Judt. Here is New ger seg til er ifølge ham avhengig av hva de på de enkelte sjangrene, og rettledet under- Universitas som -åring, og lærte mye av at York av E.B. White leser. Han er tydelig på at det ikke er mulig å veis. Produktet skulle være profesjonelt. artiklene gikk gjennom tre til fire instanser bli en dyktig skribent uten at man leser både John Olav Egeland: før de ble publisert. I dag er han i år og har Novellene til Ernest haugevis av skjønnlitteratur og sakprosa. Slik En som har nytt godt av prosedyrene til jobbet for Dagbladet og Morgenbladet. Hemingway henter man opp elementer både bevisst og Egeland er Morgenbladet-journalist Simen – Mengdetreningen var viktig, fordi det ubevisst. Selv er skjønnlitteratur en viktig Emil Flatø: Ekern. hjalp meg å skrive på instinkt. For meg som Bønn for Tsjernobyl av inspirasjonskilde, som blant annet Raymond – Det var et sted jeg fant min egen tone har en hang til det pretensiøse har det dessu- Svetlana Aleksijevitsj Chandlers hardkokte krim, Louis-Ferdinand og eksperimenterte, samtidig som jeg måtte ten vært nyttig å skrive for tabloidaviser. Céline og Isaac Singer. lære meg elementær skriving. Jeg lærte også Flatø oppfordrer unge journalister til å se – Det er ingen grunn til å la være å bruke at det er mulig å utvikle artikler basert på løse på skriving som en krevende, intellektuell gode metaforer. Jeg er en evig tyv, med lite ideer og gode observasjoner, sier Ekern på te- oppgave, fremfor et håndverk. sans for litterær eiendomsrett. Jeg skal lefonen fra Roma. I dag er han Europa-korre- innrømme at jeg til og med stjal bøker spondent for Morgenbladet, men på -tallet Han er opptatt av at skriving til tider går i bokhandelen da jeg var redaktør i jobbet han for studentavisa. Hvis Egelands sakte fremover, og kan stoppe helt opp. Han Universitas. Lønna var så lav at studentkolleger var opptatt av politikk på råder nykommere til å holde ut. jeg ikke hadde råd til lese- -tallet, var det form og sjanger som sto sen- – Med tiden har jeg lært meg å forvente at stoff. tralt blant Ekerns medstudenter på -tallet. det er forvirrende, langtekkelig og strevsomt Det handlet om å lage nye innganger til tek- å skrive. Det er derfor viktig å ta tiden til sten og overraskende vendinger. hjelp, og ikke bli satt ut av ubehaget. – Som fersk skribent er det viktig å bli flink I starten ble Flatø fortvilet hvis han brukte til å forstå hvilke grep andre bruker. Sånn sett mye tid på forarbeid. I dag setter han mer pris var det ikke bare tilbakemeldingene som var på denne delen av arbeidet. nyttige i redaksjonsmøtene, men også erfa- – Jeg tror ikke at man får et kjærlig forhold
36 | MAGASINET | 19. oktober 2016 TEKSTUELL
TYVEN, TYVEN SKAL DU HETE : - Jeg er en evig tyv, med lite sans for litterær eiendomsrett, sier journalist John Olav Egeland.
19. oktober 2016 | MAGASINET | 37 KRANGLING
KRANGLER SÅ MONOKLENE FYKER
Det finnes ikke så mye vrede i helvetet som i en forsmådd professor. Vi har funnet fram TIDENES mest høylytte professorkrangler.
TEKST: ANDERS SONDRUP OG SOLVEIG NYGAARD LANGVAD
Smiths uvenner politikk satt under lupen. Professor Pål Kolstø var gjesteforeleser. Universitas’ Konkurransen om det lotteste konto- «Noe av det mest infantile anmelder Astrid Karstensen konkluder- ret kan bringe frem det verste i folk – og te med at «det er vanskelig å unnslippe da særlig akademikere. følelsen av at folkemordfagets sirkusma- Årsaken er kanskje at vi antar et lik- ordgyteri jeg har lest på lenge» nesje er lekegrind for viktigperer», men hetstegn mellom ens egen vellykkethet ga forelesningen karakter C. Og det er jo og kontorets jonghet? Alle distinksjo- en god karakter – eller? nene som gjør et kontor litt bedre enn Professor Bernt Hagtvet. Det syntes ikke Hagtvet. Han tente på ett annet, og lysår mer prestisjefylt enn alle plugger. andre, er godt egnet til å gradere akade- «Noe av det mest infantile ordgyteri miske prestasjoner. Det blir det bråk av. jeg har lest på lenge», var dommen fra I 2005 foregikk det en vitenskapelig sirkusdirektør Hagtvet. stollek i universitetets gamle bygninger Krangelen fra helvete Også de teologiske lærestedene var i en Professoren stilte spørsmålet om ved Karl Johans gate. Det var fullt i loka- eksistensiell krise om hva som egentlig hvorvidt Universitas-journalist Kar- lene til Institutt for ofentlig rett. Noen En januarsøndag i 1953 kunne nord- var riktig. stensen i det hele tatt kunne tas på al- måtte lytte ut til en kjip og grå betong- menn slå på radioen og høre prekenen Hadde Schjelderup rett i det han sa? vor: «hun avslører en grunnleggende bygning ved Pilestredet. Ikke overras- til Ole Hallesby. Hallesby var professor Kirkedepartementet måtte på banen! frivol attityde som åpenbart skal vise kende ville ingen lytte. ved Menighetsfakultetet (MF). På in- Departementet innhentet eksperuttalel- at hun fra sitt høyere kommentarsta- Kanskje mer overraskende var di- dremisjonsmøtet i Storsalen i Oslo, som ser herfra og derfra, blant annet fra MF die gjennomskuer deltakernes motiver mensjonene konlikten ikk. ble overført til NRK, fyrte teologipro- og Universitetet i Oslo. Departementet og kompetanse.» Hagtvet, som sjelden Professorene Ståle Eskeland og Ei- fessoren av startskuddet for den såkalte uttalte at Schjelderup på en måte hadde hadde lest noe mer useriøst vås, kunne vind Smith sluttet å snakke sammen. «helvetesstriden». rett, han hadde i hvert fall ikke tatt feil lett forestille seg hva Karstensen kunne Om sin kollega Smith uttalte Eske- «Hvordan kan du som er uomvendt, da han sa at helvete ikke fantes. Men drive det til som «fullbefaren boulevard- land til VG: hvordan kan du legge deg rolig til å sove ingen anklagde Hallesby for å ta feil når skribler». – Smith har opptrådt som eneveldig. om kvelden, du som ikke vet enten du han sa at helvete fantes. Stortinget opp- På neste forelesning i emnet kastet Det er ganske interessant å se at Smith, vågner i din seng eller i helvede, » spurte rettholdt departementets vedtak. Hagtvet et eksemplar av Universitas på som er så opptatt av saksbehandlingsre- Hallesby retorisk, og fortsatte: «Du vet Så da var det altså besluttet – etter en gulvet og trampet på avisen. Han tok gler, i denne saken ikke følger de mest at om du stupte død ned på gulvet nu, så helvetes debatt – at helvete både fantes deretter til orde for en boikott av Univer- elementære prinsippene. stupte du rett i helvede, » skrek Hallesby og ikke fantes. sitas. Avisen har i lengre tid antatt preg Smith trakk seg som instituttleder. til dem som ikke var ordentlig kristne. av å være ei tabloidisert blekke, mente kilde: Wikipedia, SNL – Jeg kan ikke styre et miljø når min Talen til Hallesby reiste et spørsmål Hagtvet. Men han stoppet ikke der: Han nærmeste leder ikke støtter opp, sa han som både var skummelt og litt ømintlig mente at anmeldelsen til Karstensen til VG. for mange – innes egentlig helvete? «Hjernedødt skvalder» var en sak for rektor Ole P. Ottersen og – Jeg synes det er utmerket at han En av de liberale kristne som tok av- universitetsdirektør Gunn-Elin A. Bjør- trekker seg som instituttleder, for han stand fra Hallsebys helveteslære, var bi- I 2012 havnet Universitas selv i kon- neboe. Var UiO tjent med en avis som har ikke vist seg voksen nok for oppga- skop Kristian Schjelderup. Han var mest likt med en av Universitetet i Oslos mer holder et så lavt journalistisk nivå? ven, sa Eskeland til samme avis. opptatt av Guds kjærlighet og barmhjer- stridslystne professorer. Universitas Hagtvet brøt heldigvis aldri med Uni- Det endte med at begge to ikk bli i tighet, og mente at dette var viktigere hadde startet en serie med anmeldelser versitas for godt, og rektor Ottersen la sine staselige kontorer ved Karl Johans enn læren om evig pine. Schelderup tok av forelesninger. Anmelderen satt ka- seg heller ikke opp i studentavisas re- gate. Noen mindre kranglevorne viten- avstand fra læren om evig straf. rakter fra A til F. daksjonelle proil. Karstensen jobbet skapelig ansatte måtte lytte i stedet. Men radiolytterne som hadde blitt I april 2012 ble statsvitenskapspro- en periode som «fullbefaren boulevard- skremt av Hallesbys tale, hadde jo ikke fessor Bernt Hagtvets fag Folkemord og skribler» i Dagbladet, men er nå i ferd kilde: VG fått et endelig svar på om helvete fantes. politisk massevold i det 20. århundrets med å bli rehabilitert og studerer juss.
38 | MAGASINET | 19. oktober 2016 KRANGLING
Nedkvitne og hjem
I januar 2009 ble Arnved Nedkvitne sagt opp av Universitetet i «Kallenavn Oslo. Nedkvitne var professor i middelalderhistorie, og den heftige krangelen mellom ham og instituttledelsen mangler sidestykke i moderne tid. bruker vi Nedkvitne mente at middelalderhistorie lenge hadde blitt kraftig nedprioritert. Han mente at instituttet han jobbet på bestod av en alle sammen «klikk» med felles sosial «overklassebakgrunn»: » I en e-post pekte Nedkvitne på en konsentrasjon av makt og pen- ger på mennesker med overklassebakgrunn fra Oslo og Bærum på Blindern. Han stilte spørsmål ved om dette skyldtes at det «finnes Professor Helge Pharo en spesielt høy konsentrasjon av gener som skaper intelligens og ny- tenkning i en sirkumferens av km rundt Blindern?» Blant annet bar Nedkvitne nag til professor Jorunn Bjørgum fra Bestum. Hun er dessuten søsteren til tidligere Frp-leder Carl I. Ha- gen. Nedkvitne bragte oppsigelsen inn for rettsapparatet og tapte. Saken satt imidlertid søkelyset på det begredelige arbeidsmiljøet mange mener Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo led under. Professor Helge Pharo var leder for Nedkvitnes institutt. Pharo skulle blant annet ha gitt sine kolleger lite hyggelige økenavn. Finn Fuglestad skal for eksempel ha blitt kalt «Pip-Pip»; Nedkvitne skal ha fått det mer prosaiske kallenavnet «Gærningen». Da Pharo for noen år siden ble konfrontert av Universitas om kal- lenavnbruken, svarte han følgende: – Kallenavn bruker vi alle sammen. Pharo ble også spurt om han hadde kalt Finn Fuglestad for «pip- pip». – Det vedkommer ikke saken. Konfrontert med at Pharo skal ha kalt Nedkvitne for «Gærnin- gen», svarte han: – Det er helt irrelevant. Spørsmålet er hvordan folk oppfører seg, ikke hva de sier i mer eller mindre private sammenhenger.
Slagstad under beltestedet
På 1960-tallet kranglet professorene Jens Arup Seip og Johs. Andenæs om Høysteretts plass i demokratiet. Gud vet hvordan den- ne diskusjonen ville ha gått for seg om Seip hadde tatt diskusjonen på Facebook etter noen øl og en sneip. Og det får vi heller ikke vite. Det vi imidlertid vet, er at akademiske krangler, om mulig, har blitt enda mer ufine av den eldre gardes inntog i dette sosiale mediet. Tanta di er på Facebook. Og det er mest sannsynlig professoren din og. Som du vet, er ikke denne generasjonen helt stødig på SoME- kutyme. I føk professorene Rune Slagstad og Nils Rune Langeland i tottene på hverandre. De to var kolleger ved Senter for profesjons- studier ved Høgskolen i Oslo. Slagstad hadde lenge kritisert høyskolen for å ville bli et universi- tet. Han mente at institusjonen i stedet burde rendyrke høyskolerol- len. I tillegg til krangelen med arbeidsplassen, havnet Slagstad også i en krangel på arbeidsplassen. Professor Nils Rune Langeland kom fra Universitetet i Stavanger for å styrke Slagstads arbeidsplass. Slik gikk det ikke, akkurat. Slagstad kritiserte mange av Langelands faglige synspunkter. I all offentlighet. Langeland tok til motmæle. Blant annet på Facebook. «Sjarlatan», «gemen kjeltring» og «svin» kalte Langeland sin pro- fessorkollega Slagstad. Langeland skrev også om et kulturmarxistisk sykkelnettverk på Majorstua. Men Slagstad var ikke på Facebook. Han kunne derfor ikke svare direkte på beskyldningene. Til Klassekampen uttalte Slagstad at Langeland opptrådte «som et barn i det offentlige rom». For Slagstad rant begeret over til slutt. Han sa opp på grunn av Langelands Facebook-utbrudd. Vel, så dramatisk var det nok ikke: Slagstad skulle gå av med pen- sjon etter få måneder uansett. Men i likhet med Langeland liker kan- skje Slagstad å slå fra seg?
kilde: Aftenposten, Klassekampen, Khrono, Morgenbladet
19. oktober 2016 | MAGASINET | 39 KrANGLING
«Gemen kjeltring»
Professor Nils Rune Langeland
Malnes vs. Neumann Det motsetningsfylte forholdet mel- Den gamle mannen fronten som et motefenomen. lom Malnes og Neumann hadde en lang og rødstrømpa Dette trigget en programerklæring Det var duket for et personlig og aka- og broket forhistorie. Malnes hadde vært for kvinnehistorien, signert Hage- demisk fadermord da Iver B. Neumann Neumanns veileder. Deretter utviklet Gro Hagemann var med på å stifte mann. Hun og Dahl møttes til debatt og Raino Malnes møttes til hanekamp i det seg en faglig kamp mellom de to. Al- Kvinnefronten på -tallet. Hoved- på instituttet. kjelleren på Samfunnsvitenskapelig fa- lerede år tidligere, i , omtalte en fagsoppgaven hennes ble pensum på – Det var helt fullt i rommet. His- kultet i . studentavis på Institutt på statsvitenskap et studentinitiert emne om kvinnehis- torikerne kommer alltid når de lukter Denne formiddagen var det faglig de- at Malnes hadde tvunget seg til en plass torie i , og hun underviste gratis blod, fortalte Hagemann i ettertid. batt. Stridstemaet var noe tilsynelatende som sensor sammen med Neumann. Neu- til studentene krevde lønn til henne. I Dahl hadde i årevis vært en mot- faglig og følelsesløst: «sosialkonstruk- mann ville gi en hovedoppgave laud – bes- årene som fulgte publiserte hun arti- kraft til opprør ved universitetet, men tivismen». Forenklet til det banale, kan te karakter. Malnes ville underkjenne den. kler om kvinnehistorie, men fagfeltet nøt likevel respekt som en fagperson man si at Neumann så på internasjonal På mange måter gikk Malnes seirende fikk ikke vokse seg fram uten mot- man måtte forholde seg til. Hagemann politikk som subjektive forestillinger og ut av hanekampen. Realisimen – Malnes’ stand. Kvinnehistorie-feltet har blitt klarte ikke å overbevise sin kollega, sosialt konstruerte ideer. Malnes, på sin syn på internasjonal politikk – ble lenge oversett og fått kritikk for å være en men vant diskusjonen på sikt. I dag er side, så på internasjonal politikk som en nokså enerådende på pensum. ideologi. kvinne- og kjønnshistorie et etablert interessekamp hvor den sterkeste vin- Neumann måtte finne annet fakultet I , mens Hagemann var doktor- forskningsfelt, kjempet fram med Ha- ner. for å holde på med sin konstruktivisme gradsstipendiat, erklærte tungvekter- gemann i spissen. Å si at Malnes var skeptisk til kon- – han gikk til Humanistisk fakultet. I dag historieprofessor Ottar Dahl i Histo- I startet en gruppe historie- struktivismen, ville ha vært en underdri- jobber Neumann som professor ved Lon- risk tidsskrift at kvinnehistorie ikke studenter ved UiO opp Kvinnegruppa velse. Stemningen mellom Neumann og don School of Economics, så hvem som burde være et eget fagfelt. Familie- Ottar Dahl. Dahl døde i , og vi vet Malnes var så dårlig at de nektet å dele egentlig gikk seirende ut av kampen er historie og demografi var dekkende derfor ikke om han satt pris på hyllesten. bord under debatten. Hvor kom alt dette ikke helt opplagt. disipliner, mente han. Dahl hadde kilde: Kilden kjønnsforskning.no, onde blodet fra? kilde: Zoon Politikon, Dagbladet tidligere, med et knegg, avfeid Kvinne- Klassekampen, Norsk biografisk leksikon
40 | MAGASINET | 19. oktober 2016 QUIZ
av Anders R. Erikstad, Kenneth Solberg og Vegard R. Erikstad. Tidligere juniornorgesmestre i quiz JUBILEUMSQUIZ
1.Hva betyr ordet «universitas» på latin? hus-studentene, noe den I varierende 21. Til hvilken amerikansk «Founding Father» 2. Hvordan skrives tallet 70 med romertall? grad gjør, kom som følge av at Høgsko- kan følgende utsagn tilegnes: «The man len i Oslo slo seg sammen med Høgsko- who reads nothing at all is better edu- 3. Hvordan lyder tallet 70 på henholdsvis len i Akershus. I hvilket år skjedde det? cated than the man who reads nothing fransk, tysk og spansk? 11. Universitas’ besøksadresse er but newspapers». Han var 4. Ikke mange er gift i 70 år, men hva slags Moltke Moes vei 33. Hva var primærforfatteren bak USAs bryllup kan man feire hvis man får det Moltke Moe Norges professor i, uavhengighetserklæring og til? og hvem var han sønn av? landets tredje president. 5. Universitas er 70 år i år, men er ikke den 22. 12. Hvilken viktig rolle i studentavi- Gjennom hvilke land går eneste avisen som ble grunnlagt I 1946. sen Universitas’ historie hadde breddesirkelen som er 70 En annen er en fransk sportsavis med et Daniel Haakonsen? grader nord for ekvator? sportslig navn, en tredje er 13. 23. Universitas ble grunnlagt en tysk avis hvis navn over- Hvem er eneste far i 1946. Etter hvilken kalen- satt betyr «verden». Hvilke og sønn som har vært der følger dette årstallet og to aviser er det snakk om? redaktør i Universitas? Faren har blant annet vært sjefredak- hva kalles kalenderen den erstattet? 6. Det skjedde også andre tør i Dagbladet og utenrikssjef i 24. Samme året som Universitas grunn- ting i 1946. Blant annet NRK og sønnen er Aftenpostens legges, blir en nordmann valgt til leder holdt Winston Churchill nåværende korrespondent i Mos- av en organisasjon som blant annet sin berømte tale om jern- kva. hadde (og har) til formål å «redde kom- teppet. Selv om begrepet 14. mende slektledd fra krigens svøpe som hadde blitt brukt av andre Hvem var redaktør i Univer- to ganger i vår livstid har brakt usigelig før Churchill, forbindes begrepet gjerne sitas i 1975 og 1976? Vedkommende sorg over menneskeheten». Hvem var denne talen. Mellom hvilke to steder har regissert en rekke dokumentarilmer, denne nordmannen? i Europa mente mangeårige britiske blant annet «Et lite stykke Nor- 25. statsministeren at teppet hadde falt? ge», «I skyggen av Hva var fornavnene til de seks Statoil» og «Hakekor- hovedrollene i tv-serien «That ‘70s 7. Vi dveler litt ved 1946. Da ble nemlig en sets proitører». Show» som blant annet ble vist på kjent norsk professor født. I løpet av 15. TV2? sin karriere har han hatt et litt ambiva- Den nåværende le- 26. lent forhold til Universitas. Med tittelen deren i Norsk Jour- Hvem gav i 1970 ut albumet «Af- «Hjernedødt skvalder» meldte profes- nalistlag var redaktør ter the Gold Rush»? soren i 2012 at avisens anmeldelse av i Universitas i 1983. 27. På Universitas jubileumsfeiring en forelesning i hans folkemordfag var Hva heter han? skal den norske artisten Emile the «noe av det mest infantile ordgyteri» han 16. Universitas’ første Duke opptre. Hva heter hans siste noensinne hadde lest. Han lurte også kvinnelige, Liv Fin- album som kom ut i september i år? på journalist Astrid Karstensen kunne stad, redaktør var redaktør i 1973, og er Dagbladet beskrev det slik: «Denne tas på alvor, om universitetet var tjent nå professor i kriminologi. Hun har også gangen tar den trofaste kontorhelten med en blekke som Universitas og opp- vært RV-politiker og er kjent for et sitat oss med til ukas store høydepunkt, fordret til en boikott av avisen. Hvilken om sauer i anledning RVs landbrukspoli- nærmere bestemt de 48 timene som professor? tikk. Hvordan lyder sitatet? utgjør etterlengtet frihet fra støviniser- 8. Året 70 e. Kr. var også et be- 17. Den nylig avdøde kon- te Windows-datamaskiner, kollegialt givenhetsrikt år. Blant annet gen av Thailand satt siden småprat og statsregulert underbeta- startet byggingen av et kjent 1946, det samme året Uni- ling.» landemerke I Roma. Det er versitas først kom ut. Hva 28. Fra Universitas grunnleggelse og frem også kjent som det lavianske het kongen? til i dag har Norge hatt 14 ulike statsmi- amiteatret, og det tiltrekker 18. Hvor mange grader cel- nistere. Nevn ti av disse. seg årlig lere millioner turister. sius (avrundet) er 70 grader 29. Hvor inner du formuleringen «Ord og Hvilket bygg er det snakk om? fahrenheit? Slingringsmonn bilder er mektige våpen. Misbruk dem 9.Universitas tilhører først og fremst på 3 grader. ikke!» skrevet? studentene i Oslo og Akerhus. 19. Hva står forkortelsen 30. Faktorisering er en prosess for å dele Hvilke universiteter eller byer SKUP for? opp et matematisk uttrykk, for eksem- forbindes følgende studentaviser gjerne 20. Filmen «Spotlight», som vant Oscar for pel et tall, i mindre enheter (faktorer) med: The Crimson, Under Dusken og K7 beste ilm for 2015, handler en avis som som kan ganges sammen for å få det Bulletin? utforsker en barnemisbrukskandale. opprinnelige uttrykket. Hva blir alderen 10. At Universitas også skal dekke Akers- Hva heter avisen? til Universitas i faktorisert form?
Svar:
devik (KrF), Jens Stoltenberg (Ap) og Erna Solberg (H) 29. Vær varsom-plakaten (en samling etiske normer for pressen). 30. 2 x 5 x 7 (= 70) (= 7 x 5 x 2 30. pressen). for normer etiske samling (en varsom-plakaten Vær 29. (H) Solberg Erna og (Ap) Stoltenberg Jens (KrF), devik
- Bon Magne Kjell (Ap), Jagland Thorbjørn (H), Syse P. Jan (H), Willoch Kåre (Ap), Brundtland Harlem Gro (Ap), Nordli Oddvar (KrF), Korvald
26. Neil Young. 27. «Aasen tar helg» 28. Einar Gerhardsen (Ap), Oscar Torp (Ap), John Lyng (H), Per Borten (Sp), Trygve Bratteli (Ap), Lars Lars (Ap), Bratteli Trygve (Sp), Borten Per (H), Lyng John (Ap), Torp Oscar (Ap), Gerhardsen Einar 28. helg» tar «Aasen 27. Young. Neil 26.
tet den julianske kalenderen. 24. Trygve Lie 25. Eric (Forman), Jackie (Burkhart), Michael (Kelso), Steven (Hyde), Donna (Pinciotti) og Fez. Fez. og (Pinciotti) Donna (Hyde), Steven (Kelso), Michael (Burkhart), Jackie (Forman), Eric 25. Lie Trygve 24. kalenderen. julianske den tet
- erstat som kalenderen, gregorianske Den 23. Grønland. og USA Canada, Finnland, Russland, Norge, 22. Jefferson. Thomas 21. Globe
Spence 16. Sauer er ålreite dyr 17. Bhumibol Adulyadej (Rama IX) 18. 21 19. Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse 20. Boston Boston 20. Presse Undersøkende og Kritisk en for Stiftelsen 19. 21 18. IX) (Rama Adulyadej Bhumibol 17. dyr ålreite er Sauer 16. Spence
var sønn av Jørgen Moe. 12. Universitas’ første redaktør. 13. Jahn Otto Johansen og Per Anders Johansen 14. Erling Borgen 15. Thomas Thomas 15. Borgen Erling 14. Johansen Anders Per og Johansen Otto Jahn 13. redaktør. første Universitas’ 12. Moe. Jørgen av sønn var
11. Professor i folkemål med forelesningsplikt i folkeminne fra 1886. Fra 1899 også professor i folketradisjoner og middelalderlitteratur. Han Han middelalderlitteratur. og folketradisjoner i professor også 1899 Fra 1886. fra folkeminne i forelesningsplikt med folkemål i Professor 11.
Szcezcin i Polen og Trieste i Italia 7. Bernt Hagtvet 8. Colosseum 9. Harvard, Trondheim, og Norges Handelshøyskole (Bergen) 10. 2011 2011 10. (Bergen) Handelshøyskole Norges og Trondheim, Harvard, 9. Colosseum 8. Hagtvet Bernt 7. Italia i Trieste og Polen i Szcezcin
Universet (evnt. verden eller helheten) 2. LXX 3. Soixante-dix eller septante, siebzig,setenta 4. Jernbryllup 5. L’Équipe og Die Welt 6. 6. Welt Die og L’Équipe 5. Jernbryllup 4. siebzig,setenta septante, eller Soixante-dix 3. LXX 2. helheten) eller verden (evnt. Universet 1.
19. oktober 2016 | MAGASINET | 41 UNIVERSITAS 70 ÅR sted: hvaskjer 21. oktober, kl. 18:00. CC 100 kr. konsert med EMILE THE DUKE BENDIK BAKSAAS stand up med MÍMIR KRISTJÁNSSON debatt: akademisk doping – en nødvendighet i prestasjonssamfunnet? debattanter: jan helge solbakken, aksel braanen sterri, ole martin moen og beate charlotte lund. billetter selges på www.hoopla.no onsdag 19. oktober 2016 | NYHET | 43
HVEM: Vilde Johannessen HVA: Kritiserer medienes fokus på Teater- INTERVJUET høgskolen ved Kunsthøgskolen i Oslo
Medier journalister å skrive om det man kjenner til fra Skuespill for galleriet? før. Kanskje tør de ikke å utfordre seg selv og tekst Philip A. Johannesborg bli kjent med andre kulturinstitusjoner? Teaterstudent Vilde Johannessen mener skuespillerutdan- Jeg vet ikke, jeg. Hvorfor er det så viktig Denne uken gikk dere i strupen på Aften- for dere å vise frem skuespillerutdannin- ningen ved KHiO favoriseres fremfor andre utdanninger. postens artikkel om Oslos Teaterhøgskoles gens forskjellige sider? nye førsteklassinger. Hvorfor så sinte? –Alle skuespillerutdanninger har forskjel- – Jeg vil ikke si at vi er sinte. Men vi reage- lige innfallsvinkler til teater, og de har forskjel- rer. Vi syns det er synd at det hvert år publise- lig metodikk innenfor skuespill. Mange av dem res saker om KHiO og hver gang det skjer noe er meget ulike. Jeg tror ikke det er bra at det viktig der. Vi har prøvd å kontakte riksdek- går innavl i slikt. Skuespillere som møter hver- kende aviser før, men ikke fått gjennomslag andre og debatterer seg i mellom på tvers av for noe, og det til tross for at vi har hatt mange slike metoder lærer noe nytt hele tiden. spennende pro- Dere har kanskje et poeng. Hvem sjekter. «De burde sjekke ut hva er det som har rett til å definere hvem Ja, for kul- som skjer på alle utdannin- Norges ledende skuespillere i fremti- tursaker ender den skal være? ofte opp med å gene og ikke bare velge de –Jeg syns det er rart at de kan ta på være promote- kildene som ligger nærmest seg den rollen å definere hvem som skal ringssaker. Er kontoret deres» bli Norges ledende skuespillere. Det leg- det deres opp- ges et unødvendig og usunt press på før- Vilde Johannessen, teaterstudent i Nord-Trøndelag fatning at me- steklassekullet ved å si at de kommer til diene generelt å være «Norges ledende skuespillere». De er Oslo-orienterte? er jo bare studenter! De skal få lov til å forske, –Det tør jeg påstå, og jeg kan forstå at det er studere og prøve, og kanskje noen velger et sånn. De har ofte en hovedbase i Oslo, men det helt annet yrke til slutt. er fullt mulig å skrive saker om det som skjer Aftenpostens snevre utvalg kan føre til lengre nord eller sør. Mediene kan jo bare ta en en oppfatning blant den gjengse leser at telefon. Så jeg ser ikke helt problemet. KHiO er en monopolutdannelse for skue- Dere er altså studenter ved skuespiller- spillere, forteller dere. Om Aftenposten utdanninga i Nord-Trøndelag. Har dere ikke skulle intervjuet samtlige av de syv skue- en egen lokalavis som kan skrive om dere? spillerutdanningene i Norge, ville ikke det –Jo, og det gjør de jo. Men de er ikke riks- blitt å gape over for mye? dekkende. Lokalavisen her er flinke til å dekke – Det kan hende, men alt til sin tid. Skal det som skjer her. man ta den samme skolen år etter år, eller skal
Lars Halvor Andreassen Tror du journalister vegrer seg for å skri- man variere. De burde sjekke ut hva som skjer ve om slike saker fordi de ikke har nok kunn- på alle utdanningene og ikke bare velge de kil- Foto: skaper om emnet? dene som ligger nærmest kontoret deres. Reagerer: – Det er rart at Aftenposten tar på seg rollen å deinere hvem som skal bli Norges ledende skue- spillere, sier Vilde Johannessen, teaterstudent i Nord-Trøndelag, om avisas fokus på KHiO-studentene. –Det kan virke sånn, at det er lettest for
BI-studie kåret til Nordens beste Financial Times har rangert BIs deltidsprogram innen økonomi og ledelse til nummer 48 av verdens 100 beste.
og forskningsmiljøene i verden. Handelshøyskolen BI – BI viser igjen at vi anerkjennes som en internasjonal toppskole. tekst Emili Knutson foto Sjur Stølen (arkiv) Kunnskap har blitt en internasjonal konkurranse- og samarbeidsarena, Master of Business and Administa- sier han. tion (MBA) regnes dermed som Studiet ligger foran MBA-del- Nordens beste undanningsprogram tidsprogrammene ved Copenhagen innen sitt felt. Handelshøyskolens Business School, Stockholm School Executive MBA-program er i tillegg of Economics og Alto University i nevnt på listen for første gang. Finland.. Studiene er deltidsprogram – Det er svært gledelig å se at innen økonomi og ledelse og tilbys begge våre Executive MBA-pro- som etterutdanning til bedriftsledere grammer rangeres på Financial Ti- med ambisjoner om faglig påfyll. mes’ prestisjetunge liste, sier Inge BIs MBA-program dukket for før- Jan Henjesand, rektor ved Handels- ste gang opp på Financial Times’ høyskolen BI i en uttalelse. rangering for tre år siden, og har Rangeringen representerer ifølge ifølge E24 rykket frem ni plasser si- Henjesand de tyngste utdannings- den i fjor. 44 | KULTUR | onsdag 19. oktober 2016
kulturredaktør: Philip A. Johannesborg [email protected] 993 97 202
KULTUR
Medianfiguren
Laget av: Moritz Geiss sinkstøperi i Berlin Kom til UiO: På midten av 1800-tallet Kontroversiell kunst
Kunstverkene som preger kulissene til lærestedene i Oslo har en rik historie. Noen har ført til illsinte leserbrev i Morgenbladet, og andre har ført til at politiet har rykket ut.
forelesning. Det synes Uberg er populær gjest da den først ble Slange Pytagoras’ hage land. Han høvlet over alle andre. Kunst synd. plassert på toppen av gavlen til – Der sitter Abel, vår mest berøm- Uberg illustrerer ankomsten tekst Signe Rosenlund-Hauglid og – Dette er ikke en engel, det er Domus Median i oktober i 1853. te matematiker. ved å lage en svusjende lyd. Vi- Philip A. Johannesborg en seiersgudinne! I et leserinnlegg i Morgenbladet Uberg peker mot bronsestatu- geland lagde en tolv meter høy foto Håkon Benjaminsen og Vilde Kuratoren gestikulerer mot samme år ble iguren kalt frykte- etten av Niels Henrik Abel, som skulptur i stein og bronse av ma- Borse Medianfiguren som er plassert lig og skribenten mente den så ut er mest kjent for sine arbeider tematikeren, hvor Abel ble presen- foran den grå betongveggen ved «som en jordmor med sitt nyfødte om elliptiske integraler og al- tert som et geni med viltert hår. – Bak kunsten ligger det mange Matematikkbygningen og Pyta- barn i sin hånd». gebraiske ligninger. Abel døde Han stjal oppdraget uten engang å viktige fortellinger. Den kan på goras’ hage. Universitetet i Oslo Etter 50 års motstand ble skulp- i 1829 av tuberkulose, kun 26 år ha deltatt i konkurransen. mange måter sammenlignes med besitter en kunstsamling på ikke turen jernet på tross av Monrads gammel. I den anledning lanserte Viks seiersbidrag ble derfor forskning. Den åpner for und- mindre enn 1600 verker. Uberg, begeistring. På 1990-tallet ble den universitetet en konkurranse om plassert på Frederikkeplassen på ring, og man angriper den fra som også er ansvarlig for formid- satt opp igjen på Blindern. Tanken å lage et monument til minne om Blindern med nesa mot MatNat- ulike vinkler. Samtidig stiller den ling og forvaltning av denne sam- bak skulpturens plassering er litt det unge geniet. Den redelige bil- bygningen. Framfor statuen har mange spørsmål og gir ikke alltid lingen, fortsetter med å sitere i- uklar, men symbolikken er sterkt ledhoggeren Ingebrigt Vik gikk den norske matematikeren fått en like mange svar, sier kurator Ulla losofen og teologen Marcus Jacob tilstede, mener Uberg. egentlig av med seieren i konkur- av matematikkens mest grunnleg- Uberg. Monrad, som levde på slutten av – Den er et symbol på at univer- ransen, og statuen skulle opprin- gende læresetninger, Pytagoras’ Universitetet i Oslo er et skat- 1800-tallet. sitetet er en seier for visdommen. nelig stå ved inngangen til uni- setning. Den er nedfelt i brostei- tekammer med kunst. Likevel er – Monrad sa: Dette er univer- Figuren forestiller visdommens gu- versitetets søylebygg i sentrum nen i form av irkanter. det få studenter som stopper opp sitetets ånd. Universitetets geist! dinne som holder seieren over det av Oslo. og betrakter skulpturene på vei til «Universitets ånd» var ingen uvitende i sin hånd, utdyper hun. – Så kom geniet Gustav Vige- onsdag 19. oktober 2016 | KULTUR | 45
Niels Henrik Abel
Laget av: Ingebrigt Vik Kom til UiO: 1968
Marmorbyste av Sophus Lie
Ett ugress, en student fort klart at det hadde vært kom- Laget av: Dyre Vaa Hvis Abel hadde løftet bronse- plett umulig. Ettersom Air veier Kom til UiO: 1939 hodet og sett en anelse til høyre flere titalls tonn, er laget av stål, hadde han fått øye på en kritthvit og skal tydeligvis tåle «tornado- byste av sin kollega, matematike- styrke», forteller Uberg. ren Sophus Lie. Den kanskje mest – Jeg tror ikke det er mange mattekyndige duoen Norge har studenter som stopper opp og ser fostret. på den, men jeg tror mange stu- Brytningen i kunstformene på denter ville lagt merke til det hvis -tallet skapte konflikt mellom den ble borte, fortsetter hun. kunstneren bak bysten, Dyre Vaa Den enorme figuren ble kjøpt og Arnold Haugeland, skaperen av av Freia i som en gave til Air, den gigantiske stålskulpturen universitetet i forbindelse med som ruver midt på universitets- UiOs års jubileum. «Det jeg vil plassen. Bysten av Lie kan så vidt med skulpturen, det er å låne lys skimte Air fra sin krok i Sofus Lies fra solen og gi det tilbake til men- auditorium. neskene», uttalte Vaa levde samti- Haukeland selv i dig som Haukeland, «Han høvlet et intervju med og han uttrykte stor NRK. Platen som misnøye med den over alle andre» forklarer skulp- nonfigurative frem- turen er plassert toningen til Air. Ulla Uberg, kurator ved UiO den veien kunst- – De to skulptu- neren selv mente rene viser spennet det var best å se i måten å tenke skulptur på i den den fra, vendt ut mot Frederik- tiden. Vaa var så sint. Han skrev et keplassen og Universitetsbiblio- innlegg på kraftfullt nynorsk hvor teket. det blant annet stod skrevet: «Det – Husk, det viktige med skulp- er kome eit ugras i rustfritt stål på turer er å aldri se den fra bare én Blindern». Han håpet vel at noen vinkel, sier Uberg. Air skulle rykke opp dette «ugresset», Verdien på det storslagne Laget av: Arnold Haukeland forklarer Uberg og ler hjertelig. kunstverket vil hun ikke engang På universitetsplassen blir det gjette på. Kom til UiO: 1962
46 | KULTUR | onsdag 19. oktober 2016
Mye lys og mye mørke En kvinne som har satt betyde- lige spor på Blindern er universitets første og så langt eneste kvinnelige rektor, Lucy Smith. Universitetet besitter Norges største portrett- samling, og rett innenfor inngangs- døren i Lucy Smiths hus henger et portrett av den tidligere jusprofes- soren og rektoren. Hun er én av fire kvinner som har fått sette navn på et bygg ved universitetet. – Selv om dette er et moderne portrett vil du se at det ligner. Det er mye mørke i bildet, men Gullvåg har fremstilt henne i ly- set, som om hun trer frem. Hun var jo en pionér, konkluderer Uberg. I tillegg til å være første kvinne- lige rektor var hun også den første kvinnelige jusprofessoren i Norge. Smith døde år gammel i , men fikk muligheten til å være til- stede da huset ble navngitt etter henne i .
En gang moderne 3D Vi tar turen inn i Sophus Lies auditorium, hvor en innerst i et åpent rom finner en svart skulp- tur plassert i et glassmonter. Con- structed Head no er et moderne stykke kunst, forut for sin tid. – Dette er ett av de viktigste Lucy Smith verkene UiO har. Jeg har ikke lyst til å si noe om verdien på den. Laget av: Håkon Gullvåg Den har vært utlånt til de to Kom til UiO: 1999 prestisjefylte museene Guggen- heim i Bilbao og Beyeler founda- tion i Sveits. Sin faste plass var derimot ute på Frederikkeplas- sen, etterhvert innså imidlertid Delt form / UiO at Gabos verk måtte inn i Konsentrert varmen og beskyttes bak et glass- form monter. Verket ble laget da Gabo var i Laget av: Christiania under . verdenskrig Ervin Løfler og hans bror, Antione Pevsner, Kom til UiO: studerte på MatNat og ble senere 2010 også en verdenskjent kunstner. Brødrene var russiske jøder og kom fra en velstående familie. Trolig ble de sendt til Norge av sin far for å slippe militærtje- neste. – I dag har vi sett alt og lar oss ikke forbause, men den gangen var dette noe nytt når det kom til å lage tredimensjonale former. Den er laget med plater og tom- rom. Det er vi som gir den form, sier Uberg.
Brudt form / Delt form – Med disse to skulpturene her og Air så har vi en trekant, sier Uberg og peker mot skulpturen Brudt form og Delt form foran Det Constructed Head no 2 humanistiske og Det samfunnsvi- tenskapelige (SV) fakultetet. Laget av: Naum Gabo Den runde skulpturen Delt Kom til UiO: 1968 form foran SV, utarbeidet i bron- se av Ervind Løffler, ble satt inn på Blindern i . Uberg ser på den som en plassmarkør som fort blir et naturlig møtested for stu- «Den er ganske denter som skal finne hverandre. sensuell» Løffler var flyktning fra Ungarn og kom til Norge på slutten av -tallet, hvor han ble en veldig Ulla Uberg, kurator ved UiO viktig og respektert nonfigurativ kunstner. – Den er ganske sensuell. Du kan alltids lese den forskjellig, Brudt form men se på de formene. Den er så øm. Hvis man bare tar seg tid til Laget av: Aase å se på den kan man se omsorg Texmon Rygh og beskyttelse. I mitt hode passer den godt ved SV fordi den uttryk- Kom til UiO: 2005 ker en slags mellommenneskelig forståelse. 47 onsdag 19. oktober 2016 | KULTUR |
HiOAs kunst og hærverk Slottsparken, nå har den funnet ham, mens andre knyter et skjerf Nærmere sentrumskjernen ligger sin plass her ved HiOA. rundt hans hals, forteller Utvåg. store deler av Høgskolen i Oslo og Utvåg står og betrakter en Legendarisk er han dog på grunn Akershus (HiOA) sitt campus. I bronseskulptur. To barn sitter på av en observant taxi-passasjer. bryggeri-byggets kriker og kroker to håndflater, omringet av høy- En sen aprilnatt i ringte te- kan du finne norske og internasjo- reiste søyler som skrås innover. lefonen på Oslo politikammer. nale kunstverk. Likevel har noen Utvåg mener den er litt gammel- En naken mann var observert HiOA-ansatte det for vane å putte dags i sitt uttrykk med sin mas- liggende utenfor HiOAs lokaler i søppeldunker og planter foran sive bronse som har fått et grønt Pilestredet. En ambulanse ble om- noe av kunsten sin, forteller Inger preg med tiden. gående tilkalt og politiet rykket Anne Utvåg. Hun er høgskolelek- – Hvorfor den står akkurat her ut. Lettelsen var stor da politiet tor ved HiOA og har ansvaret for aner jeg ikke, men den er jo litt ny- fant en bronseskulptur, og ikke en å ta vare på de kunstneriske ver- delig da. Spesielt de to barna. bevisstløs person. kene skolen er omringet av. Turen går videre inn i den ne- – Det var noen som tagget ham Hun er redd for at de dyrebare dre delen av Pilestredet park. I en ned en gang, men da jeg spurte kunstverkene ikke alltid kommer grønn lunge omgitt av hengende noen bronseeksperter om hvor- til sin rett. trær og en lekeplass. På lekeplas- dan den skulle rengjøres, så sa de sen finner man en stor slange- at den ville tåle alt. Så, til tross Bortgjemt kunst lignende drage som dukker ned i for dårlig helse, vil den nok alltid – De stygge, gule sitteplass-sirkle- jorden, før den dukker opp igjen, holde seg i sin form. ne står altfor nære. og en stor betongkloss som Utvåg [email protected] Midt i hjertet av gamle Fryden- lenge har hatt stor interesse for. lund Bryggeri får hun utløp for sin – Den er nydelig! Før var det irritasjon. et klatrestativ her, derav alle hul- – Folk har ikke vond vilje, men lene, men de stolpene som barna Three pieces de tenker seg ikke om. kunne klatre i måtte vike for sik- Vi står og betrakter en stor og kerheten, tror jeg. massiv brystkasse i ren granitt. Laget av: Attila Rath Gebe Strategisk plassert ved Bislettbek- Naken mann politianmeldt Kom til HiOA: 1969 ken skal den understreke vannets – Han har det ikke godt, det kan gang, samtidig som den binder du se! Plassert på campus: Pilestredet Park 33-35 den nordlige og sørlige delen av Utvåg har kommet frem til campuset sammen. Uvurderlig den siste blant de utvalgte skulp- kunst, mener Utvåg. turene. En av de mest legenda- Hun er ikke i tvil om at den har riske skulpturene ved HiOA er mistet mye av sin kraft. Tett inntil denne nakne mannen. En bron- kunsten har det blitt plassert en seskulptur som ligger livløst på overgangsbro og en sirkelformet bakken, noe overvektig i sitt ve- sitteplass i skrikende gult. Det for- sen og omgitt av gule blader for styrrer kunstens uttrykk, forteller anledningen. Det sies at den er et Utvåg. symbol på det sårbare, feilbarlige – Hva tror du studentene tenker og omsorgstrengende ved men- når de ser den? neskekroppen. Den er plassert – Ingenting. Jeg tror ikke de ser utenfor Pilestredet , hvor flere den. hundre sykepleierstudenter pas- Etter å ha fått blåst ut litt frus- serer hver dag. Torso trasjon, går turen nedover mot – Mannen ligger nok med an- Holbergs plass, til bygget hvor siktet mot veggen rett og slett for- Laget av: Kristian Blystad LYING LOW/ MALE NUDE sykepleierne ved HiOA holder til. di mange ikke tåler å se nakenhet, Kom til HiOA: 1996 Laget av: Christine Aspelund Det skal vise seg at omsorgen også forteller Utvåg. kan gjenspeiles i kunsten. På vinteren har det hendt at Plassert på campus: Pile- Kom til HiOA: 1966 – Før var den plassert bak studenter har lagt pledd over stredet 48 Plassert på campus: Pilestredet 32
Omsorg for mennesket - vårt ansvar, vårt yrke
Laget av: Ada Madsen Kom til HiOA: 1969 Plassert på campus: Pilestredet 35
48 | IDÉ OG DEBATT | onsdag 19. oktober 2016
debattredaktør: Hanna Skotheim og Anders Veberg [email protected] 91784820 , 90692963 Frist: søndag klokka 17 Legg ved portrettfoto. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innleggene. Firerkrav i matte – et lite gjennomtenkt IDÉ OG DEBATT løsningsforslag KJØR DEBATT Hete tips om debatter i andre redaksjoner
Utreder bachelorgraden Forkjemperne for ordningen setter likhetstegn Forrige onsdag presenterte Na- rektor ved Universitetet i Ber- Lærerutdanningen mellom karakterer fra videregående skole og sjonalt organ for kvalitet i ut- gen (UiB), Dag Rune Olsen, i et potensiale man har for å bli en god lærer. Men en Eivind Breilid, lektorstudent ved UiO danningen (NOKUT) notatet: innlegg til Khrono. og nestleder i Rødt Blindern flink elev blir ikke nødvendigvis en flink lærer, «Er en akademisk bachelorgrad I mars besluttet univer- på samme måte som at en dyktig matematiker god nok for arbeidslivet». sitetsstyret ved UiB å nedsette heller ikke alltid er en god pedagog. – Notatet tyder på at vi må en arbeidsgruppe som skal ut- Denne høsten ble det innført en ordning som bli flinkere til å kommunisere rede hvordan praksisdelen av holder personer med karakteren tre eller lavere i Det er mye ved norsk skole som burde vært kompetansen som ligger i en utdanningen ved UiB kan styr- matte ute fra norske lærerstudier. Den mørkeblå annerledes. Men er det virkelig ved læreres bachelorgrad. Det må skje pa- kes. Rapporten ble levert i vår, regjeringa ønsker å heve kvaliteten på framtidas matteferdigheter at skoen trykker? Synes lærere rallelt med at vi arbeider med å og nå arbeides det med å følge lærere. Nøkkelen ligger visstnok i å sile ut søkere flest at det er vanskelig å lære seg stoffet de skal styrke det faglige innholdet og opp de punktene som arbeids- basert på mattekarakterer fra videregående. formidle til elever, eller er det selve formidlingen arbeidslivsrelevansen, skriver gruppen har foreslått. som er vanskelig? Hvorfor matteferdigheter anses som viktigere enn andre ferdigheter, særlig for lærere som Skal lærere ta i bruk Pytagoras læresetning for å Forbedre studentøkonomien? underviser i helt andre fag, er ikke lett å bli klok hindre frafall i videregående skole? Føler du at studiestøtten ikke Du bør eller skaffe deg en på. Når leder for Norsk lektorlag, Rita Helgesen, strekker til? Tor Salve Halvor- ekstrajobb og sette opp et må- argumenterer for at firerkravet skal gjelde for alle Er norsk skole tjent med å avvise potensielle sen Konnestad, rådgiver i Øko- nedsbudsjett. lærerstudenter, peker hun blant annet på behovet lærere som brenner for sine humanistiske fag på nomiformidlingen ved NHHS, – På den måten får du mer for matteferdigheter når man skal bruke statistikk bakgrunn av mattekarakteren deres, når vi vet har samlet fire tips for en sun- forutsigbarhet, og du får brukt i samfunnsfag. Betyr dette at samfunnsfagslærere at plasser ved norske lærerutdanninger ble nere studentøkonomi. Disse pengene på det du egentlig har med tre i matte ikke forstår statistikk? stående tomme etter høstens opptak? listes opp i et innlegg publisert lyst til, skriver Konnestad. i Studvest. For det første bør Sist men ikke minst kan Er det rimelig at en potensiell samfunnsfaglærer Kravet om fire i matte framstår som et forsøk på du bo sammen med andre. du gjøre enkle grep som for med tre i matte og seks i samfunnsfag regnes en quick fix for norsk skole. Dessverre er utfor- – Det er sosialt og du har all- eksempel å ta med matpakke, som dårligere kvalifisert for yrket enn en med dringene som skoler står overfor for komplekse tid noen å henge med, skriver trene på student treningssen- fire i matte og to i samfunnsfag? til at de lar seg løse av litt høyere mattekompe- Konnestad. trene, og kjøpe brukte bøker. Burde man kreve fire i KRLE for å sikre at læ- tanse blant lærere. rere har tilstrekkelig kunnskap om elevers ulike religiøse– og kulturelle bakgrunn? Er det urime- Ukas sitat: lig å kreve middels etikk– og religionsforståelse fra framtidens lærere? «Jeg deltar gjerne i debatt her hvis eller når det blir en debatt her.» fornuften22, sagt i forbindelse med Universitas’ store miljørangering av norske læresteder. UiO trenger engelske bachelorgrader TATT FRA INTERNETT Ukas tweets: Engelske bachelorgrader Maja Fjellvær Thompson, lokallagsleder i Gaute Kandal Hoel @Gauteakh SAIH Blindern Til de som klager over at studenter har dårlig råd, norske studenter er blant de med høyest kjøpekraft i Europa. 2,5x høyere enn eks Tsjekkia. Ikke klag. I september skrev Universitetet i Oslos rektor, Ole Petter Ottersen, et leserinnlegg til Universitas om Ivar Sørense @ivarsorensen hvilke tiltak han skal støtte sitt siste år som rektor. Studenter som omtaler seg selv som elev i fagtekster får Han skriver blant annet om akademisk frihet og mild påpakning. «* pssst du er student nå». universitetets akademiske dugnad. Studentparlamen- Man lærer så lenge man er elev. tet har i år inkludert å støtte opprettelsen av minst én Beathe Ødgård @beatheogard engelsk bachelorgrad i sin handlingsplan. Vi i SAIH Being a student is not a crime. Share the story. Support Blindern mener dette et utmerket tiltak for å forbedre programmer UiO støtter. Gjennom programmene får #StudentsAtRisk. «Akademisk dugnad» og integrering ved Universitet studenter og akademikere som er fratatt rett til høy- Den norske pilotordningen Student At Risk setter fokus på situasjonen for studenter i i Oslo. ere utdanning og undervisning på grunn av politisk verden. engasjement, muligheten til å fullføre sin grad eller til Med flotte ordninger som «Akademisk dugnad» ved å jobbe som professor. Dette er ordninger som krever HiOslo og Akershus @HiOA_info -Det er på tide vi får mer forskning på Dylan som den store UiO, som i stor grad handler om integrering og inklu- en engelsk bachelorgrad for å kunne fungere optimalt. og viktige kunstneren han er, sier HiOA forsker. dering, er det overraskende at universitetet fortsatt En akademiker som ikke snakker norsk, vil være ikke har en engelskspråklig bachelor. En engelsk avhengig av en engelsk bachelor for å kunne under- JA! bachelor bidrar til solidaritet med internasjonale vise. Derfor mener vi i SAIH Blindern at universitetet elever, og sørger for at universitetet blir mer attraktivt trenger dette. Debattregler i Universitas internasjonalt. Det vil også gi utbytte for studenter som ønsker å jobbe internasjonalt, samt gi flere Universitetet rykket nylig tre hakk opp i den inter- Vil du få din mening på trykk i Vi trykker ikke innlegg som har Universitas? vært på trykk i andre aviser, eller muligheter til akademikere som ønsker å undervise på nasjonale universitetsrangeringen. Skal universitetet Send innlegget ditt på e-post til som er hatske og trakasserende engelsk. Det er stadig flere professorer som under- klatre til topps, må det gjennomføres visse tiltak. Rek- viser på engelsk, noe som gjør opprettelsen av en tor skriver i sitt leserinnlegg at: «Vi må bli enda bedre. [email protected] Vi tar oss retten til å fortkorte innlegg engelsk bachelorgrad helt naturlig. Universitet trenger Verdens rikeste land bør gi verdens beste utdanning». Typiske innlegg er mellom 1500 en engelsk bachelor om de ønsker å fremstå som et av Og det kan vi ikke gjøre uten en engelsk bachelor! og 2000 tegn, inkludert mellom- Frist for innsending av verdens ledende universiteter. rom. Lengre innlegg kan vurderes innlegg er søndag kl. 17 i noen tilfeller Legg ved et portrettfoto «Students at Risk» og «Scholars at Risk» er andre av deg selv i e-posten onsdag 19. oktober 2016 | IDÉ OG DEBATT | 49
FORSKERINTERVJUET
Ekspert på kjærlighet: Den sveitsiske forfatteren og psykologiprofessoren Rolf Reber ved Universitetet i Oslo (UiO) har bodd 13 år i Norge og beskriver nordmenn som et velbehersket folkeslag. I sin nye bok avslører han hvordan et dårlig kjærlighetsforhold likevel kan reddes med logikk og strategi. Slik redder du parforholdet Skillsmissestatistikken vil reduseres kraftig dersom flere bruker følelsene sine strategisk, mener den sveitsiske professoren Rolf Reber.
Kjærlighet ment enn andre. Det handler om å kanalisere stemningene man opplever slik at man får kontroll over situasjonene Forelskelsen, steg for steg som oppstår og presterer bedre ved hjelp av følelsene. tekst: Knut Arne Oseid foto: Hanna Hjardar – Hvordan bruker man følelsene strategisk? – Det avhenger av målet og hvilke følelser man har. Bæ- Steg 1: Først må du ønske å bli forelsket. En som har rer du på mye sinne og ønsker å bli flinkere til å kontrollere slått seg til ro og ikke er mottakelig for forelskelse, vil ikke dette, kan du for eksempel øve deg på å ta time-outs eller komme videre. – Jeg tror mange har nytte av å forstå logikken bak trene på å ta et skritt tilbake for å vurdere hva som skjer når forelskelsen, både for single og for dem som er i et forhold. man blir sint. Deretter kan du prøve å forstå hva som var Steg 2: Du må så møte noen du tiltrekkes av, noen som Flere kan kjenne på skuffelse når den første forelskelsen intensjonen bak provokasjonen. Dette krever selvsagt mye virker enten attraktive eller fanger din oppmerksomhet. avtar. Men skjønner man hvordan forelskelsen faktisk øvelse, men etter hvert kan det bli til en vane og du utvikler fungerer, kan en vanskelig situasjon løsne og parforhold en strategi for å håndtere negative følelser. Steg 3: Deretter må du oppleve et signal eller tegn på kan lettere overvinne utfordringer. gjensidig interesse fra den utvalgte. Typiske tegn er smil, Det forteller Rolf Reber, forfatter og professor på Psy- Konfucius mente også at vi mennesker måtte trene oss nikk, komplement eller anerkjennende kroppsspråk. kologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Tidligere i år ga på å føle, slik at vi er forberedt når vi havner i følelsesmes- han ut boka Critical feeling. How to Use Feelings Strategically. sige utfordrende situasjoner. I noen yrker er kritisk og Steg 4: Så må du ha tid for deg selv slik at du kan fan- Her beskriver han blant annet hvordan vi kan forholde oss strategisk bruk av følelser helt avgjørende. En brannmann tasere og drømme, som gjør det mulig for forelskelsen å kritisk til følelser når vi er forelsket. Om følelser får virke må klare å håndtere frykt og redsel, slik en politiker må blomstre og slå rot. fritt kan vi miste kontroll og fokus, eller si noe vi aldri bur- håndtere nervøsitet. de sagt. Bruker man derimot følelsene strategisk, kan de Å være strategisk og rasjonell handler også om å måle Steg 5: Når du møter den utvalgte på nytt må du oppfatte bli til en styrke. verdien ved ulike valg. Dersom man overdriver den stra- nye tegn på gjensidig interesse. Gratulerer, du er nå tegiske bruken av følelser, kan det imidlertid gi negative forelsket. Basert på mye forskning og hundretalls undersøkelser har implikasjoner. kilde: Rolf Reber Reber utviklet teorier og strategier for strategisk bruk av – Blir vi altfor strategiske mister vi evnen til å bli fleksi- følelser, eller kritisk følelsesbruk. ble og spontane. Samtidig er dette også noe vi kan lære oss – Når parforhold tar slutt skylder mange på at de ikke å bli oppmerksom på. Vi kan faktisk bestemme oss for å bli lenger var forelsket. Hvis flere par hadde blitt bevisste på spontane. I tillegg er det en risiko at man tenker og vurde- kommer til strategisk følelsesbruk, skal vi tro sveitseren forelskelsens logikk (se faktaboks), ville vi kanskje fått færre rer for mye, sier Reber. som har bodd år i Norge. Reber mener nordmenn er en samlivsbrudd. Sånn sett kan kritisk tenkning faktisk redu- – Noen ting i livet kan ikke nås strategisk, legger han til. svært behersket folkegruppe. sere skilsmissestatistikken, sier han. Reber peker på den evige jakten etter lykke. Dersom du – Nordmenn er et rolig folkeslag, og viser for eksempel Å bruke den kritiske følelsen handler ikke om å kritisere tenker for hardt på det som gjør deg lykkelig eller om det ikke like mye følelser som folk lenger sør i Europa. Om det eller finne mangler, men om å ta følelser på alvor og forstå du driver med gjør deg lykkelig, undergraver du selve lyk- er fordi dere er disponert for mindre følelser eller fordi dere hvordan vi kan kanalisere dem på best mulig måte. En av in- kefølelsen, forklarer han. er dårligere til å uttrykke dem, er usikkert. Det er flere for- spirasjonskildene til Reber har vært den kinesiske filosofen – Lykken oppstår som et biprodukt og er ikke noe du deler knyttet til helse og omgivelser ved det å være rolig og Konfucius, som på sin tid rådet folket til å ikke undertrykke kan søke direkte. Hvis lykken kommer, kommer den alene. å beherske negative følelser. Det er derimot synd om man følelser, men å ta dem på alvor og bruke dem konstruktivt. Den kan ikke tvinges fram, sier han. undertrykker positive følelser. Her har nordmenn kanskje – Mennesker er ulikt disponert for følelser. Noen er mer et forbedringspotensial. mottakelig for glede og noen kjenner på et større tempera- Heldigvis har nordmenn et godt utgangspunkt når det
50 | ANMELDELSER | onsdag 19. oktober 2016
anmelderredaktør: Morten Oftedal Schwencke [email protected] 977 73 328 Universitas anbefaler (følg spillelista på spotify) Ny norsk musikk When The Storm Breaks - Ludvig Moon Knallfin indielåt fra debutalbumet «Kin», som ble hyllet av Universitas’ anmelder. Oktober - KAPPEKOFF Funky låt som passer til både ølglass og kaffekopp. Sulten 2 (Live på NRK P3) - Karpe Diem Karpe’s remake av Arif’s «Sulten». Slukker hit-sulten. Hold - Greni ANMELDELSER Øystein Greni tilbake med pianobasert rockeballade.
Film:
Gir deg klump i halsen FOTO: FILMWEB.NO Sterk: Med hjertet i dansen er «rørende, levende og helt ekte», mener Universitas’ anmelder. Med hjertet i dansen Med hjertet i dansen viser det vakre i dialog er dubbet på norsk. Det visuelle ved den russiske bal- dansen og i livet. letdansen er imidlertid nydelig fanget gjennom kameralinsen. Regi: Erlend E. Mo, Victor Kossakovsky, Hanna Heilborn Med: Ruth Pahlbåck, Polina Sosimova, Vilde Ellegaard Westeng, Nastya Sosimova ette er en helaftens dokumentarilm med ambisiøse Inn i del to og tre er det som om vi blir med inn i en helt Dbarnedansere. Den er rørende, levende og helt ekte. Fil- annen ilm. Det er nært og fullt av dialog. Svenske Ruth Pahl- Lengde: 1t 22min men består av tre deler, med tre ulike historier. Hver del båck konkurrerer i cheer-dans, mens norske Vilde Ellegaard i Med hjertet i dansen fanger tre jenters drømmer og ambisjo- kunne stått int for seg selv, men sammen danner de en helhet siste del tar oss med til hallingdansens verden. Vildes historie ner, med motgangen og medgangen som følger med. Samti- der man stadig kommer nærmere menneskene på lerretet. viser også tradisjon, familie og kjærlighet til livet, ikke bare dig klarer siste del å formidle at livet er mer enn talent, hard dansen. Vakre scener der hun danser i norsk natur er langt jobbing og store drømmer. Dette er en ilm som evner å gi Nastya Sosimova er ballettdanser og elev ved et prestisjefylt mer slående og følelsesvekkende enn de russiske ballerinaene. både store og små noen tanker om hva som egentlig er viktig. russisk akademi. Filmen åpner med vakre scener der Nastya Det er Vilde og hennes forhold til bestefaren som virkelig bæ- Maria Terese Kittilsen og søsteren både koser seg i fri lek og dans, og instrueres med rer ilmen. Når vi kommer så nært på får ilmen mer dybde, [email protected] hard russisk disiplin. Nastya ler og gråter, men dessverre og handler om langt mer enn bare dansen. kommer vi ikke tett nok innpå. Dette til tross for at noe
Plate:
Blood Bitch Hva: Album Hymne fra en livmor Plateselskap: Su Tissue/Sacred Bones 2016
Blood Bitch roper lavt og hvisker høyt i Uttrykket fremstår mørkt, mystisk nærmest manisk men musikalsk spillerom er det vanskelig ikke å få i sin fremtoning, med låter fylt av fragmentert støy, gåsehud. Iskald og varm på samme tid, skjærer voka- høstens kulde. flimmer og vreng. I låta «The Plague», som handler len gjennom det mørke landskapet. Det ambivalente om mensen, roper Hval fortvilt at hun ikke lenger vet uttrykket skaper en balanse som fungerer godt. hvem hun er, istemt lydopptak av angstfylte skrik, on’t be afraid / It’s only blood», konstanterer Jenny jagende rop, dryppende vann og bål som knitrer. Se- Blood Bitch lar seg vanskelig definere etter sjanger, DHval i låta «Period Piece». I Blood Bitch, som er hennes ansen gir assosiasjoner til demonutdrivelse. Kanskje men kan kanskje beskrives som samtidsmusikk med jerde soloalbum utforskes ideer og fordommer om fe- er det mensen som skal utdrives? et kommersielt preg. Albumet er et enestående verk minisme, kropp og menstruasjonsblod gjennom et vrengt og som kommer til å glede alle som tar seg tid til å lytte horrorbefengt lydbilde. Som musikkprodusent kjennetegnes Piskende trommemaskin, jagende «reverb», lavmælt og rom til å vokse. Det bør oppdages og ikke minst Hval som avantgardistisk og antikommersiell. Hun har uttalt ekko og en blanding av Twin Peaks- og skrekkfilm- oppleves i den kommende høstkulden. at hun lager musikk for musikken selv – ikke for markedet. aktig synth preger albumets performative lydbilde. Kristina Holt Denne gangen har hun skapt et solid verk med interessante og Vokalen veksler mellom vakre falsetter, insisterende [email protected] innovative nyanser som lydhøre lyttere vil sette pris på. toner og nonchalante monologer. Når Hval gir stem- onsdag 19. oktober 2016 | ANMELDELSER | 51
Kenneth Haug, journalist i Universitas. Ukas anbefaling Ida Wammer, journalist i Universitas. Ukas advarsel En norsk høsttakkefest Antiblakk og brillefin Her i Norge er dessverre eneste rest av andre ihjel på et kjøpesenter, på jakt En tur til hvilken som helst brillefor- antismuss, antiriper og antistatiske den såkalte høsttakkefesten en shop- etter billige latsjermer? Amerikanerne handler blir fort synonymt med vann brilleglass. Frykter du autoriteter er pefest arrangert av handelsstanden. har parader, idrettsarrangementer, og til middag og ingen tur hjem til jul. Idet løpet kjørt, hvis ikke: ta springfart ut Fjerde fredag i november stiller norske ikke minst et storstilt etegilde. Gi det du entrer lokalet invaderes din per- (se deg for all del godt for), lokaliser butikker opp til svart fredag – en ekstra hele en norsk vri – la fårikålen bli ho- sonlige sfære av en med doktorgrad i nærmeste billigkjede og inn din vel- runde med innkjøp av nips og tull du vedattraksjonen. Det er en feiring med Hva: Design- briller, progressive glass og brilleetui. ynder for 59,90. Det ser like bra ut, du Hvor: Hvor briller som helst ikke trenger, til absurd lave priser. mening, som alle kan delta på, uten at Hen serverer deg så noen retorisk ser like bra og det følger ikke minst Når: I trange Hva: Etegilde Hva med å la oss inspirere av andre vi trenger å overgi enda mer til kom- økonomiske fabelaktige onelinere om hvorfor ak- med antiblakkhet. og høstfest tradisjoner fra USA, enn å trampe hver- mersialismens overdådigheter. tider kurat du skal investere i antireleks,
Vår kulturkalender er Bok: anbefalt av Avkler norsk narkopolitikk Narkoatlas Oslo viser og lokalpolitisk plan skaper en en egen stemme. Ved fysisk reaksjon i byrommet. Ved at tall, kart og ut- Narkoatlas Oslo i klartekst hvor tåpe- hjelp av kart har han festet be- talelser fra politikere Av: Lars Sandås vegelsene til narkomiljøet i Oslo og politi taler for seg, lig norsk narkotika- visuelt. Kartene kombineres med appellerer han til llustrasjoner: Lars Sandås politikk fremstår. korte, informative kapitler som folks logiske sans. Forlag: Stripa forlag tar for seg hvert tiår siden miljøet Et annet lurt grep av oppsto på sekstitallet. Boken er Sandås er å unngå forklaringer fordummende. 19 I Kjetil Jansruds fotspor arkoatlas Oslo forteller rikt illustrert med Sandås’ egne og svar. Boken forsøker å være ons historien om hvordan den tresnitt. en deskriptiv gjengivelse av Narkoatlas Oslo får tydelig frem SiO Athletica mener å ha tatt N sitt konsept Workout Wednesday til nye første åpne russcenen historien. Sandås lar deg være hvor lite effektivt kjeppjaging høyder. Dette ved å gjøre en remake oppsto i Oslo, om tilbud og et- Sandås har ingen pretensjoner dommer over dataene han velger av narkomane fungerer, og er et av Tine-reklamen med Kjetil Jansrud terspørsel etter forskjellige typer om å være objektiv, han heier på å presentere. En kunne til og med overbevisende bidrag til debat- på Domus, der han gjennomfører en rusmidler, og om norsk narkoti- ingen måte på norsk narkotika- ønske seg flere tall. Å skrive, for ten om en bedre og mer human gigantisk dimensjonert hinderløype. kapolitikk i praksis. Lars Sandås politikk, og han later heller ikke eksempel, at et miljø er «stort» narkotikapolitikk. Så gjenstår det Mega-huske, giga-klatrestativ, superstor paradis (osv.) kan bli megasupergiga- ønsker å gi den åpne russcenen som. Dette er en styrke. Han blir for upresist. Selv om boken å se om den får effekten Sandås gøy. Og slitsomt. i Oslo en stemme, i en kort og unngår også å gjøre boken til en er full av fakta er språket muntlig ønsker seg. Athletica Domus 12:00–20:00 – Gratis konsis form. Målet hans er å vise patosorgie av triste skjebner, ved og lettlest, noe den kler. Det gjør Mari Mjaaland hvordan handlinger på nasjonalt nettopp å ikke gi de narkomane den lett tilgjengelig, uten å virke [email protected] Utstilling:
21 Universitas 70 år fre I 70 år har Universitas ergret professorer, opplyst studenter, begeistret akademikere og latt studentpolitikere agitere for økt studiestøtte. Nå skal syv tiår med student- og mediehistorie feires med brask og bram på Hvaskjer på Torshov. Det blir paneldebatt, standup og konserter fra kjente navn. Hvaskjer på Torshov 18:00–03:00 – 100,– kr
21 Akademisk vorspiel fre «USA har vært igjennom et primærvalg utenom det vanlige, og står foran en like unormal valgkamp. Hvordan kunne outsiderne Bernie Sanders og Donald Trump gjøre det så godt? På tampen av USAs valgkamp vil panelet vårt forsøke å svare på disse spørsmå-
FOTO: XUEQI PANG lene». Tidsmaskin: Lego SENT gjorde voksne til barn, krabbende etter den riktige legoklossen. Hva arrangementet hadde gjort med barn forblir uvisst. Lego SENT hadde 18 års-grense. Biblioteket Chateu Neuf 18:00 – Gratis
Lego SENT Drømmekveld for Hva: Lek Lego-nostalgikere Hvor: Teknisk museum 22 Rus, er det så farlig? Det ble lite fyll, men mye lek det de små byggeklossenes tur til å skinne. største dataspillutstillig, kunne den ihuga lør «Ruser vi oss mer eller mindre når Teknisk Museum inviterte Selv om det var få sitteplasser, gjorde dette spillnerden boltre seg. For de som ikke har enn før? Og er det egentlig så farlig? kvelden kanskje enda mer nostalgisk og sosial. like stor fascinasjon over trege, svart-hvitt Forskerblikk på rus. Viten på lørdag er til Lego SENT. Krabbing på gulvet for å finne den rette gule spill, dabbet entusiasmen for de eldste spil- populærvitenskapelige seminarer som er legoklossen og ivrige medgjesters hjelp for lene litt av. En stor skuffelse for Universitas’ åpne for alle». Litteraturhuset 13:00 – Gratis elv om Teknisk Museum ligger et stykke å finne akkurat denne spesielle klossen, fikk utsendte var imidlertid at alle versjoner av utenfor Oslo sentrum, var køen lang da praten til å gå lett. Sims var uteblitt fra spillutsilingen. Kritikk- S 24 Bremnes på Parkteateret. Lego SENT åpnet dørene torsdag kveld. verdig. man Lego SENT ble arrangert i forbindelse med For å supplere den skjærende lyden av klos- Den smått legendariske og kraft- den årlige Legofestivalen for lego- og spil- ser som ble satt sammen og tatt fra hveran- Lego SENT beviste at både lego og data- fulle sangeren fra nord har dukket opp i ny drakt med singelen «Beskyttelse». linteresserte over atten år. Det skulle vise seg dre, var en DJ innleid. Hun prøvde febrilsk å spill er sosiale aktiviteter og at man aldri Det høres riktig så int ut, og det ryktes å bli legoentusiastens drømmekveld, fylt med bygge videre på legoens nostalgiske ånd ved blir for gammel for å leke. Arrangementet at det nye soundet låter knall også live. barndomsminner og lek. blant annet å spille -tallslåter. Dette vekket var bra gjennomført og andre enn spill- Antagelig verdt pengene for de som er Kveldens høydepunkt var den enorme imidlertid få barndomsminner hos legobyg- nerder hadde også glede av det. Teknisk svake for Kari Bremnes’ vakre stemme. mengden lego og gjestenes byggeiver. Både gerne, som i hovedsak så ut til å være født på museum kan si seg meget fornøyd med Parkteateret 19:00 – 445,– kr bord og gulv var dekket med lego. Ølserve- nittitallet. spill-eventet. ringen ble overraskende fort glemt, men det I labyrinten av tv-spill som Teknisk Ingeborg Grindheim Slinde Gi oss beskjed om arrangementer på epost: gjorde ikke opplevelsen noe dårligere. Her var museum hadde selverklært som verdens [email protected] [email protected] Universitas’ første forside
Savner du quiz? Se side .