DOCSLIB.ORG

Offentlig Transport I Oslo-Området

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Offentlig Transport I Oslo-Området OFFENTLIG TRANSPORT I OSLO-OMRÅDET 05/2006 06/2007 – tillegg INNLEDNING Oslo og Akershus har et omfattende kollektivnett og potensiale for å utvikle et svært godt og effektivt system. Regionen er i vekst og tiltrekker seg næringsvirksomhet og innbyggere. Med Oslopakke 1 ble mange hovedveistrekninger bygget ut. Fremdeles gjenstår enkelte prosjekter. Oslopakke 2 skulle forserere investeringer for kollektivtrafikken. Oslopakke 3 (2007) erstatter de to foregående pakkene som ramme for utviklingen av transportsystemet i Oslo og Akershus. Det er en funksjonell sammenheng mellom 1. lokalisering av de forskjellige elementer bystrukturen består av 2. næringslivets utviklingsmuligheter og 3. gode levekår Et effektivt offentlig transportsystem er en betingelse for at Oslo kan bestå og videreutvikle seg i europeisk regional sammenheng. Byen kveles om transportsystemet bryter sammen. Skisse linjenett offentlig transport i Oslo-området f.eks 2030 (juni 2007) Klikk for større versjon (NB 17,5 MB): www.kosunde.no/pdfs/oslo-linjekart2030_0607.pdf 1 ATTRAKTIVITET For at offentlig transport skal være attraktiv, er det er nødvendig med hyppig og forutsigbar frekvens, tydelig kommunisering, god kapasitet, raske reiser med smidig overgang og høy bevissthet hos befolkningen. Det er altså viktig med • målrettet investering i infrastruktur – flere og bedre linjer • kort reisetid • høy og forutsigbar rutefrekvens • god kapasitet • smidig overgang mellom linjer og reisemidler • enkel bruk: klart og oversiktlig kommunisert rutenett og billettsystem • god komfort: skikkelig og oppdatert materiell, rent og vedlikeholdt • god informasjon: høy bevissthet i befolkningen Et godt system vil bestå av sterkere og svakere trafikkerte linjer. Alle elementene er avhengige av hverandre. Svake linjer tilfører passasjerer til økonomisk lønnsomme linjer og utgjør en del av deres passasjergrunnlag. Et godt kollektivt transportsystem må være til å stole på: man må kunne reise nesten hvor som helst, nesten når som helst, og det må være enkelt og raskt å bruke. Derfor må det også være mulig å komme frem om natten, med et rutetilbud som riktignok er mer grovmasket med hensyn til antall linjer og frekvens. OFFENTLIGE PLANER Det er et politisk mål å øke andelen kollektivreiser. Flere ganger siden 1970 har Staten, Oslo og Akershus forsøkt å bli enige om et felles ansvar for en helhetlig kollektivtransport i regionen, uten hell. Den administrative inndelingen av hovedstadsområdet er et av problemene: ansvaret for en samordnet utvikling er pulverisert. Endring av den administrative inndelingen er nødvendig. Ansvaret for kollektivsystemet bør ligge hos et sterkt fylke som samler det nære Østlandet omkring Oslofjorden. Tor Fr. Rasmussen, professor i samfunnsgeografi, sier det slik: “Hovedstadens infrastruktur lider under politisk styringsvegring, enøyd byplanlegging og manglende forståelse for hvilke grep som må tas for å hindre at storbyens trafikale blodomløp skal tette seg fullstendig til.” I juni 2007 ble Oslo kommune og Akershus fylkeskommune enige om  sl sammen Oslo Sporveier og Stor-Oslo Lokaltrafikk til ett felles kollektivselskap. Om ansvaret for gjennomføring hittil har vært problematisk, har det likevel vært skissert en rekke ønskede utbyggingsprosjekter i statlige, kommunale og fylkeskommunale rapporter, planer og studier. De viktigste er - bane Hauketo – Svartskog – (Vinterbro) (fremtidig utbygging av Svartskog i Oppegård) - bane Hauketo – Gjersrud/Stensrud (kommende utbygging av Gjersrud/Stensrud i Oslo) - bane/infrastruktur Alnabru/Alfaset-området - Alnabanen tatt i bruk også til kollektivtrafikk - forlengelse Furusetbanen til Lørenskog og sammenknytting med Grorudbanen over Stovner - forbindelsesspor T-baneringen mot Grorudbanen (Haslesvingen) - forlengelse Holmenkollbanen til Tryvann - forlengelse Sinsentrikken til Bjerke - trikk i Nyland allé (Bjørvika) og begge retninger i Prinsensgate (og fjernet fra Tollbugata) - forlengelse Kolsåsbanen til Rykkinn og oppgradering til metrostandard - trikk videre fra Jar til Bekkestua - gjenopprettelse av jernbane for lokaltog på gamle Drammensbanen fra Spikkestad via Lier til Drammen - nytt dobbeltspor jernbane Asker – Skøyen - nytt dobbeltspor jernbane Oslo S – Ski - jernbane Ringeriksbanen Sandvika – Hønefoss (Bergensbanens forkortelse) - automatbane Lysaker – Fornebu (vedtak omgjort til trikk Fornebu-Oslo pr. juni 2007) - bane Åsjordet – Lysaker (fra Kolsåsbanen) - evt. bane erstatte 20-bussen (Ring 2) og 37-bussen (Sagene-Nydalen) 2 VIKTIGE KOMMENDE UTBYGGINGSRETNINGER Oslo: Gjersrud/Stensrud, Fjordbyen (Bekkelaget, Gamlebyen, Bjørvika, Filipstad), Skøyen, indre by, Ensjø/Løren. I tillegg Sørkedalen på lang sikt (T-bane er tenkt forlenget fra Røabanen). Bærum: Fornebu og Avtjerna Oppegård: Svartskog Forøvrig mange mindre områder. Fra Kommuneplan 2000 for Oslo Kommune: ”Både for å unngå overbelastning på veinettet og av miljømessige hensyn er det nødvendig at størstedelen av veksten i persontrafikken kan tas ved et styrket kollektivtransportsystem.” ”For å tilrettelegge for en bærekraftig byutvikling i tråd med målene i denne kommuneplanen legger byrådet vekt på en utvikling av bolig og næring langs transportkorridorer og banesystemer i tillegg til indre by og langs sjøsiden.” ”En slik bystruktur vil bidra til å redusere transportbehovet og øke kollektivandelene, samtidig som flere kan komme frem til fots eller på sykkel. Den vil samtidig styrke den urbane kjernen i byen, og bidra til en by som er levende hele døgnet.” ”Kommuneplanen legger opp til en arealbruk som krever nye kollektivløsninger.” VALG AV DRIFTSART På noen strekninger egner trikk/bybane seg bedre enn buss. Oppsummert kan man si at buss er mer fleksibelt, men har mindre grad av tydelighet og lavere kapasitet, mens trikk/bybane er mer permanent og har høy grad av tydelighet og høyere kapasitet. Utover trafikkgrunnlag er dette noen gode grunner til å satse på trikk/bybane: • hver avgang har større kapasitet med flere vogner • stopper eksakt ved perrongkant – lett for rullestol og barnevogn å komme på • reisekomfort: jevnt uten risting og romsligere enn buss • miljøvennlig: drives med strøm – ingen avgasser i bygatene • identitet: lett å finne og forholde seg til en trikkelinje på skinner som ligger permanent i terrenget, mens en bussrute er flyktig og synes bare når bussen passerer Med baneløsninger får man infrastruktur som synes i terrenget, er mer (separat trasé) eller mindre (trikk i bygater) uavhengig av biltrafikk, har stor kapasitet og er sikker og hurtig. Skissene under legger til rette for at mange tett befolkede områder er betjent av baner. En høy andel av befolkningen får reelt raske og gode forbindelser og mange vil foretrekke offentlig transport på grunn av • hurtighet • tilgjengelighet • synlighet • brukervennlighet og • komfort 3 Idéskisse for utbygget kollektivnett Oslo-området med driftsarter (mars 2006) jernbane metro/T-bane trikk/bybane/kombibane stambuss lokalbuss regionalbuss ekspress båtrute BILLETTER OG INFORMASJON Billettsystemet må være enkelt, forståelig, smidig i bruk, og oppfattes fornuftig i balanseringen av rabatter og takster. De reisende bør ha god mulighet til selv å velge tidsrom en periodebillett skal gjelde for, og når og hvilke beløp man fyller på et klippekort. Elektroniske kort løser dette – billettsystemet Flexus er under testing pr. juni 2007. I tillegg til enkeltbillett vil klippekort (påfyllbart kort) og periodekort (1-7 døgn og 1-12 måneder) dekke behovet. Ingen billetter kjøpes hos fører. På store stasjoner/holdeplasser finnes billettautomater. På buss og trikk finnes enkel billettautomat ombord. Forævrig bør påfyll/fornyelse kunne ordnes i kiosker, med mobiltelefon og på web. Fordelen med takstsoner er at de er standardiserte og enkle å forholde seg til (Berlin). Fordelen med varianter av differensierte takster basert på reiselengde er økt rettferdighetsfølelse (Washington D.C.), men systemet er likevel mindre transparent for kunden, og komplisert ved kjøp av enkeltbillett. Med soner er det enklere å kommunisere pris på periodekort. Soner bør ikke være for finmaskede. Sonene bør knyttes sammen med andre byers kollektivnett. Staten og noen trafikkselskaper har lagt frem interessante tanker om ett felles billetteringssystem for hele landet. 4 Prinsippskisse takstsoner Eksempel på sonekart, der Oslo ca. innen Store Ringvei har sone A. Skilting og merking må være tydelig og konsekvent med fargekoder. Avstanden mellom holdeplasser for stambuss og trikk økes. Stasjoner og holdeplasser får navn med høy identitet for området de ligger i. Heller enn gatenavn brukes kjente stedsnavn som Adamstuen, Bolteløkka, Bislett, Høgskolen, Holbergs plass, Tullinløkka på trikken fra Rikshospitalet. På trikken mot Kjelsås: Skøyen, Thune, Olav Kyrres plass, Skarpsno, Skillebekk, Solli plass, Slottet, Nationaltheatret, Stortinget, Kvadraturen, Oslo S, Brugata, Hausmannsgate, Nybrua, Grünerløkka, Birkelunden, Lilleborg, Torshov. Fra Bogstadveien: Majorstuen, Bogstadveien, Homansbyen, Hegdehaugen, Holbergs plass, Tullinløkka, Stortinget, Stortorget, Oslo S, Bussterminalen. I Trondheimsveien: Nybrua, Sofienberg, Rodeløkka, Carl Berners plass, Rosenhoff, Sinsen. Den nye indre ring: Hjortnes, Filipstad, Aker Brygge, Ruseløkka, Solli plass, Briskeby, Uranienborg, Homansbyen, Bislett, St.Hanshaugen, Arkitekthøgskolen, Grünerløkka, Rodeløkka, Tøyenparken, Tøyen, Kampen, Galgeberg, Gamlebyen, Operaen/Oslo S, Kvadraturen, Stortinget, Rådhusplassen, Aker Brygge, Ruseløkka. 5 Merking av nedgang til en metrostasjon Nummerering av utgangene fra
Load more

Recommended publications
  • Samlet Plan for Oppgradering Av Trikkeinfrastruktur
    SAMLET PLAN FOR OPPGRADERING AV TRIKKEINFRASTRUKTUR RAPPORT /// APRIL 2013 KONSULENT Plan Urban Storgata 8 0155 Oslo www.planurban.no Forside Toveis trikk i Prinsens gate. Illustrasjon: Placebo Effects for Ruter. FORORD For å bedre kunne utnytte trikkens potensial som et kapasitetssterkt transportmiddel med god tilpasning til bymiljøet, er det nødvendig med fornyelse av vognparken sammen med en utvikling av trikkenettet gjennom egne traseer og bedre prioritet. Dagens infrastruktur for trikk har et stort oppgraderingsbehov. Samtidig er det behov for oppgradering og tilrettelegging for annen trafikk i tillegg til generelle tiltak for opprusting av det kommunale vei- og gatenettet. Byrådsavdeling for miljø og samferdsel har derfor bedt om at det utarbeides en samlet plan for oppgradering av trikkeinfrastruktur og tiltak for tilrettelegging for annen trafikk. Arbeidet med samlet plan for oppgradering av trikkeinfrastruktur er gjennomført i flere grupper med representanter fra Bymiljøetaten, Kollektivtransportproduksjon AS, Oslopakke 3- sekretariatet, Oslo vognselskap, Oslotrikken, Ruter og Statens vegvesen Region øst. Denne rapporten dokumenterer resultatene fra arbeidet, i tillegg til å presentere relevant grunnlags- informasjon. Rapporten er utarbeidet av Plan Urban. Prosjektet er et samarbeid mellom Bymiljøetaten og Kollektivtransportproduksjon. Prosjektleder har vært Kajsa Wiull-Gundersen hos Bymiljøetaten. Ivar Kufås har vært oppdragsleder for Plan Urban. Oslo kommune Bymiljøetaten Oslo, 22. april 2013 SIDE 3 INNHOLD 1 /// INNLEDNING
    [Show full text]
  • Kollektivtransport Og Transportpolitikk
    Transportpolitikken som premissgiver for byutviklingen i Osloregionens sentrale del Gustav Nielsen Byutviklingens lange linjer i Osloregionen BULL-seminar 25.-26. april 2016 Gustav [email protected] – 25.04. 2016 Nielsen Hovedpunkter – utplukk fra et stort emne Opprinnelig plan: 1. Lange linjer – byveksten og reiseomfanget 2. Kollektivtransporten som virkemiddel for Oslos utvikling 3. Bilen og veiløsningenes møte med byen 4. Transportomlegginger med nye muligheter for byutvikling 5. Noen refleksjoner Dette var for ambisiøst – De sorte emnene må vi diskutere en annen gang. Og «refleksjonspunktet» blir svært kort. Gustav Nielsen Lange linjer Fortidens valg og løsninger gir mange føringer på fremtiden. Det kan ta 100 år fra idé til gjennomføring. Her er noen tall om byens vekst og transportens revolusjon. Gustav Nielsen Folketall i Oslo og Akershus, 1920 - 2016 1 300 000 1 200 000 1 100 000 1 000 000 900 000 800 000 Øvre Romerike 700 000 Nedre Romerike Follo 600 000 Asker& Bærum Oslo ytre sone 500 000 Oslo indre sone 400 000 300 000 200 000 100 000 0 1920 1930 1946 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2016 Gustav Nielsen Årlig endring i folketall i ulike deler av regionen Gustav Nielsen Persontransport-revolusjonen i Norge 1914-2014 Gustav Nielsen Individuell transport: Først sykkel, så personbil Gustav Drammensveien, 1943 Nielsen Individuell transport: først sykkel, så personbil Gustav Nielsen Forsinket bilisme – inntil 1960 Registrerte personbiler per 1000 innbygger Gustav Nielsen Jernbane og buss taper mot bilen; og «sultefores» Millioner passasjerkm per år 1927-2003 Gustav Nielsen Bilen og flyet tar over – buss og bane taper Gustav Nielsen Godstransport – trussel og mulighet Gustav Nielsen Kollektivtransporten som virkemiddel for Oslos utvikling Kollektivtransport har bygget byen – og kan fortsatt gjøre det Men det har vært, og er stadig, mange motkrefter Gustav Nielsen Kristiania «tok» Aker med kollektivtransport (1910-51) Gustav Nielsen Jernbanen bygget landet og byen 1854-1940 Styrket Oslos omland og stimulerte villabebyggelse nær stasjonene.
    [Show full text]
  • OECD Studies in Risk Management Norway
    OECD Studies in Risk Management OECD Studies Norway in Risk Management TUNNEL SAFETY Looking back on the disasters of recent years alone (the Indian Ocean tsunami disaster, Hurricane Katrina, terrorist attacks in New York, Madrid and London, avian flu, the 2003 heat wave in Europe), one could Norway be forgiven for thinking that we live in an increasingly dangerous world. A variety of forces are helping to shape the risks that affect us, from demographic evolutions to climate change, through the development TUNNEL SAFETY of mega-cities and the rise of information technology. These changes are clearly a major challenge for risk management systems in OECD countries, which have occasionally proved unable to protect the life and welfare of citizens or the continuity of economic activity. The OECD Futures Project on Risk Management Policies was launched in 2003 in order to assist OECD countries in identifying the challenges of managing risks in the 21st century, and help them reflect on how best to address those challenges. The focus is on the consistency of risk management policies and on their ability to deal with the challenges, present and future, created by systemic risks. The Project covers a range of risk management issues which were proposed by the participating countries and together form three thematic clusters: natural disasters, risks to critical infrastructures, and the protection of vulnerable population groups. In the first phase of the Project, the OECD Secretariat prepared a case study for each issue. The studies cover both recent international developments of interest and the national policy context, and come with a tool for self-assessment to be used later in the Project in order to review the national policies in question.
    [Show full text]
  • Byen På Kartet Tobias 3/2004
    TOBIAS Informasjonsblad fra Oslo byarkiv 3 2 0 0 4 BYEN PÅ KARTET TOBIAS 3/2004 Innhold: Terreng i endring 3 OSLO PÅ KARTET Line Monica Grønvold Hvor ofte har vi ikke hørt det: at kartet ikke stemmer med terrenget. 5 KART SOM HISTORISK KILDE Eller var det terrenget som ikke stemte med kartet? Vi blir fort klar Line Monica Grønvold over viktigheten av kart når vi seiler, går på ski, vandrer i fjellet eller 6 OSLOS ØKONOMISKE KARTVERK søker å finne grensen mot naboeiendommen. Line Monica Grønvold Det er ikke bare det fysiske terrenget som endrer seg. Oslo 9 GEOGRAFISKE INFORMASJONS- kommunes organisatoriske terreng endrer seg også, og fra årsskiftet SYSTEMER I ET BEVARINGSPERSPEKTIV vil Byarkivet sammen med Deichmanske bibliotek, Kunstsamlingene Signe Marie Solås og Enhet for idrett og bad gå inn som en del av den nye Kultur- og 11 DE FØRSTE TURISTKART FOR idrettsetaten. Et nytt kart, Oslo kommunes kulturkart, er dermed i NORDMARKA ferd med å formes. Bård Alsvik Kart gir informasjon om fortid, nåtid og ønsket fremtid. De er en 14 FELLES DOKUMENTBEHANDLINGS- viktig del av dokumentasjonen når vi skal fremstille så vel historie LØSNING FOR ÅTTE BYDELER som juridiske rettigheter. Forutsetningen er at de blir bevart, og at Morten Brøten det finnes rutiner og standarder som gjør oss i stand til å kunne bruke 16 VIRKELIG HISTORIE dem også i ettertid. Noe så enkelt som ikke å slite ut originaler av BYARKIVET I ARKIV- OG SKOLEPROSJEKT eldre årgang, men å avlevere disse til Byarkivet, er en forhåndsregel Gro Røde som gir gevinst. 17 PÅ SPORET AV PLAKATHISTORIE Oslo kommune er i ferd med å ta de første skritt i retning av Gro Røde elektronisk arkiv: å slippe papiret som lagringsmedium.
    [Show full text]
  • Optimisation of Policies for Transport Integration in Metropolitan Areas: Report on Work Package 20
    This is a repository copy of Optimisation Of Policies For Transport Integration In Metropolitan Areas: Report on Work Package 20.. White Rose Research Online URL for this paper: http://eprints.whiterose.ac.uk/2102/ Monograph: Jarvi-Nykanen, T. (1997) Optimisation Of Policies For Transport Integration In Metropolitan Areas: Report on Work Package 20. Working Paper. Institute of Transport Studies, University of Leeds , Leeds, UK. Working Paper 499 Reuse Unless indicated otherwise, fulltext items are protected by copyright with all rights reserved. The copyright exception in section 29 of the Copyright, Designs and Patents Act 1988 allows the making of a single copy solely for the purpose of non-commercial research or private study within the limits of fair dealing. The publisher or other rights-holder may allow further reproduction and re-use of this version - refer to the White Rose Research Online record for this item. Where records identify the publisher as the copyright holder, users can verify any specific terms of use on the publisher’s website. Takedown If you consider content in White Rose Research Online to be in breach of UK law, please notify us by emailing [email protected] including the URL of the record and the reason for the withdrawal request. [email protected] https://eprints.whiterose.ac.uk/ White Rose Research Online http://eprints.whiterose.ac.uk/ Institute of Transport Studies University of Leeds This is an ITS Working Paper produced and published by the University of Leeds. ITS Working Papers are intended to provide information and encourage discussion on a topic in advance of formal publication.
    [Show full text]
  • Og Stedsaktiviseringsstrategier
    INNSIKT / INNSIKT STEDSUTVIKLINGSTRATEGI Stedsidentitiet, stedsrealiserings— og stedsaktiviseringsstrategier INTRODUKSJON / INTRODUKSJON Omringet av kunst, idrett og vitenskap. Mellom hus med lyse hager og høyblokker med store skyggesider. Farget fra grått og brunt til rødt, og fra rødt til fargerikt. Har det man trenger, eller vil ha. Preget av de lystige, og de alvorstyngede. Besøkt av de som kommer herfra, og derfra. Shoppingmotiverte, matinteresserte, mangfoldsinspirerte, søknadsskjema- frustrerte. Elsket av de som har litt og av de som har alt. Løftet frem av hele Oslo. Lever hver dag fra tidlig til sent, våkner uthvilt opp og omfavner den neste. Hver dag, dag etter dag, etter dag. Annerledes, forvandlet, men seg selv lik. Nesten som et helt vanlig torg. Men bare nesten, fordi... INGEN TORG ER SOM TØYEN TORG AA TØYEN TORG / STEDSUTVIKLINGSSTRATEGI INTRODUKSJON / INTRODUKSJON TØYEN TORG / STEDSUTVIKLINGSSTRATEGI AA INNSIKT / INNSIKT AA TØYEN TORG / STEDSUTVIKLINGSSTRATEGI INTRODUKSJON / INTRODUKSJON FOR HELE OSLO Torget på Tøyen er torget for hele Oslo. Gjennom en lang prosess har Torget utviklet seg til å bli et bydelssentrum og en møteplass for hele Oslo Øst. Det er en utvikling som har skjedd på tross av, heller enn på grunn av, Torgets fysiske stand. Nå blir Torget ferdig fysisk og finner sin form. Denne strategien er skrevet for å samtidig finne funksjonene Tøyen Torg kan ha, for menneskene, samfunnet, miljøet og markedet i Bydel Gamle Oslo. For hele Oslo. TØYEN TORG / STEDSUTVIKLINGSSTRATEGI AA INNSIKT / INNSIKT AA TØYEN TORG
    [Show full text]
  • Distance Attenuation of Tram Noise in Open Urban Areas
    Distance Attenuation of Tram Noise in Open Urban Areas Master of Science Thesis in Acoustics EMIL REGNSTRÖM MATTIAS WILLIG Chalmers University of Technology Department of Architecture and Civil Engineering Gothenburg, Sweden, 09 2018 Master’s thesis BOMX02-18-7 Distance Attenuation of Tram Noise in Open Urban Areas EMIL REGNSTRÖM and MATTIAS WILLIG Department of Architecture and Civil Engineering Division of Applied Acoustics Chalmers University of Technology Gothenburg, Sweden 2018 Distance Attenuation of Tram Noise in Open Urban Areas EMIL REGNSTRÖM and MATTIAS WILLIG © EMIL REGNSTRÖM and MATTIAS WILLIG, 09 2018. Supervisor: Sigmund Olafsen, Brekke & Strand Supervisor: Jens Forssén, Department of Architecture and Civil Engineering Examiner: Jens Forssén, Department of Architecture and Civil Engineering Master’s Thesis BOMX02-18-7 Chalmers University of Technology Department of Architecture and Civil Engineering SE-412 96 Gothenburg Telephone +46 (0)31-772 1000 Cover: Picture of a tram, originator unknown, Creative Commons, CC0 Typeset in LATEX Department of Architecture and Civil Engineering Gothenburg, Sweden, 09 2018 Distance Attenuation of Tram Noise in Open Urban Areas EMIL REGNSTRÖM and MATTIAS WILLIG Division of Applied Acoustics Department of Architecture and Civil Engineering Chalmers University of Technology Abstract The aim of this work was to investigate how the rate of the sound attenuation from a tram changes over distance in an open city environment, and to get a better general understanding of the tram as a sound source. By setting up an array of microphones with an internal distance of approximately 8 meters, perpendicular to the tram tracks, measurements were carried out at three different locations in Oslo as well as two in Gothenburg, and the sound attenuation was analyzed for a total of five different tram types.
    [Show full text]
  • Rik På Historie - Et Riss Av Kulturhistoriens Fysiske Spor I Bærum
    Rik på historie - et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum Regulering Natur og Idrett Forord Velkommen til en reise i Bærums rike kulturarv, - fra eldre Det er viktig at vi er bevisst våre kulturhistoriske, arki- steinalder, jernalder, middelalder og frem til i dag. Sporene tektoniske og miljømessige verdier, både av hensyn til vår etter det våre forfedre har skapt finner vi igjen over hele kulturarv og identitet, men også i en helhetlig miljø- og kommunen. Gjennom ”Rik på historie” samles sporene fra ressursforvaltning. vår arv mellom to permer - for å leses og læres. Heftet, som er rikt illustrert med bilder av kjente og mindre Sporene er ofte uerstattelige. Også de omgivelsene som kjente kulturminner og -miljøer, er full av historiske fakta kulturminnene er en del av kan være verdifulle. I Bærum og krydret med små anekdoter. Redaksjonsgruppen, som består kulturminner og kulturmiljøer av om lag 750 eien- består av Anne Sofie Bjørge, Tone Groseth, Ida Haukeland dommer, som helt eller delvis er regulert til bevaring, og av Janbu, Elin Horn, Gro Magnesen og Liv Frøysaa Moe har ca 390 fredete kulturminner. utarbeidet det spennende og innsiktsfulle heftet. I ”Rik på historie” legger forfatterne vekt på å gjenspeile Jeg håper at mange, både unge og eldre, lar seg inspirere til å kommunens særpreg og mangfold. Heftet viser oss hvordan bli med på denne reisen i Bærums rike historie. utviklingen har påvirket utformingen av bygninger og anlegg, og hvordan landskapet rundt oss er endret. Lisbeth Hammer Krog Det som gjør “Rik på historie” særlig interessant er at den er Ordfører i Bærum delt inn i både perioder og temaer.
    [Show full text]
  • 20 Protokoll FS 20 2017
    Protokoll fra FS 20/2017, Oslo SV Dato: Torsdag 23.11.2017 Tid: Kl. 17:00 Sted: Hagegata, 8. etg Meldt forfall: Arvinn Gadgil, Telma Langeland Vold, Oda Sjøvoll, Mari Lund Arnem, Liv Guneriussen, Leif Helland, Erlend Tynning Larsen, Tilstede: Einar Braathen, Carl Morten Amundsen, Sunniva Eidsvoll, Omar Gamal, Hanne Lyssand, Ola Elvevold og Ingvild Reymert (på video). Forfall: Raifeh Albahleh Sak 146/17 Godkjenning av dagsorden (Vedtakssak) Taleliste: Braathen og Eidsvoll. Vedtak: Dagsorden ble godkjent. Sak 147/17 Godkjenning av protokoll fra FS 18/2017 02.11.17 (Vedtakssak) Vedtak: Protokollen ble godkjent. Sak 148/17 Den politiske situasjonen (Diskusjonssak) . Sunniva Holmås Eidsvoll orienterte fra strategisdebatten på Landsstyremøtet Taleliste: Fidjestøl, Amundsen, Gamal, Braathen, Elvevold, Amundsen (replikk), Eidsvoll, Braathen og Eidsvoll. AU kommer tilbake til hvordan vi vil ta denne debatten i Oslo SV. Vi kan evt invitere Audun til et FS-møte eller strategisamlingen. Sunniva Holmås Eidsvoll orienterte om forhandlingene med Rødt om budsjett. Sak 149/17 Innstillinger til RS: a) Uttalelse oversendt fra ÅM: Likelønn og frontfagsmodellen (Vedtakssak) Leif Helland la frem et revidert forslag til uttalelse og forslag på hvem vi skal invitere. Vedtak: Det settes en egen forslagsfrist for denne saken: Forslag må sendes inn fra lokallag, medlemmer og RS-delegater innen søndag 3. desember. FS nedsetter en forberedende redaksjonskomité til repskapet som møtes mandag 4. desember og sender ut sin innstilling til repskapets delegater senest 09:00 tirsdag 5. desember. Denne komiteen består av . Leif Helland, leder . Ingrid Hødnebø . En representant fra Oslo SU. Oslo Sosialistisk Venstreparti oslosv.no Hagegata 22, 0653 Oslo [email protected] Økonomisk uavhengighet er en forutsetning for likestilling.
    [Show full text]
  • Samferdselsstatistikk 1978 Inneholder Opplysninger Om Sjotransport, Jernbane- Og Sporveistrans- Port, Veitransport, Luftfart, Post Og Telekommunikasjoner
    OGES OISIEE SAISIKK B 6 SAMESESSAISIKK 8 ASO A COMMUICAIO SAISICS 8 SAISISK SEAYÅ CEA UEAU O SAISICS O OWAY OSO 1979 IS 820862 FORORD Samferdselsstatistikk 1978 inneholder opplysninger om sjOtransport, jernbane- og sporveistrans- port, veitransport, luftfart, post og telekommunikasjoner. Publikasjonen gir fullstendig statistikk for året 1977 og så langt det er mulig også statistikk for året 1978. Når det gjelder opplysninger am reiseliv, viser en til publikasjonen Reiselivsstatistikk. Det er i denne utgaven tatt inn nye tabeller som viser skipsfarten mellom Norge og utlandet, og nye tabeller for godstransport og persontransport med jernbane etter transportlengde og til og fra en- kelte fylker. Tabellene over veitrafikkulykker er noe endret i forhold til tidligere. Mer fullstendig over- sikt over resultatene av undersOkelsen Eie og bruk av personbil er gitt i spesialpublikasjon. Rutebil- statistikken, sjOulykkesstatistikken og statistikken over veitrafikkulykker blir som tidligere også offentliggjort i egne publikasjoner. Fra disse områdene er bare hovedtall tatt med i denne publika- sjonen. For de fleste av områdene som denne publikasjonen dekker, er en del resultater tidligere pub- lisert også i Statistisk ukehefte og til dels i Nye distriktstall. Konsulent Nils Bakke har stått for redaksjonen av publikasjonen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 5. juli 1979 Odd Aukrust Leif Skaug EACE e uicaio aso a Commuicaio Saisics 197 coais iomaio aou wae aso aiway aso oa aso aiaio os eecommuicaios a oacasig e uicaio coais comee saisics o e yea 1977 a
    [Show full text]
  • Planprogram for Ny T-Banetunnel – Innspill Og Merknader Fra Oslo Elveforum
    Ruter AS Postboks 1030 Sentrum 0104 Oslo Vår saksbehandler: Are Eriksen 26. oktober 2017 PLANPROGRAM FOR NY T-BANETUNNEL – INNSPILL OG MERKNADER FRA OSLO ELVEFORUM Oslo Elveforum arbeider for å gjenåpne lukkede elve- og bekkestrekninger og gjøre byens vassdrag friske og rene, og for at det etableres grønne parkdrag med turveier og stier langs elver og bekker. I vårt merknadsbrev til KVU Oslo-Navet trakk vi fram en rekke potensielle konflikter mellom blågrønn infrastruktur og regiontog, S-bane, T-bane og trikk, og fant det i den forbindelse naturlig også å kommentere trasévalget for ny T-banetunnel gjennom Oslo sentrum. Våre kommentarer til forslag til planprogram for ny T-banetunnel er dermed en oppfølging av vårt høringsinnspill til KVU Oslo-Navet. Oslo Elveforum har følgende innspill til oppstart av planarbeid for detaljregulering, og merknader til høringsutkast til planprogram for konsekvensutredning, av ny T-banetunnel gjennom Oslo sentrum: • Høringsinnspillene til KVU Oslo-Navet om valg av trasé for ny T-banetunnel ble ikke vurdert • Det underslås at KS1 ikke har funnet grunnlag for å gi en anbefaling om valg av T-banetrasé • «Optimalisert trasé» i Nasjonal transportplan 2018–2029 må tolkes romslig • Føringene fra den eksterne kvalitetssikringen (KS1) og fra byrådet (v/MOS) er tydelige • Ruter tolker seg bort fra bestillingen fra MOS, mens PBE har betenkeligheter knyttet til dette • Planområdet er for snevert til å kunne utrede ulike traséalternativer og stasjoner/oppganger • Manglende oppfølging av KS1 kan få konsekvenser for statens finansiering av T-banetunnelen • Planprogrammet må revideres grundig og planområdet utvides kraftig • Argumentasjonen for å legge T-banestasjonen på Grünerløkka ved Nybrua holder ikke vann • Planprogrammets utredningsalternativ 1 er altfor snevert utformet • Mulige konfliktpunkter mellom ny T-banetunnel og blågrønn infrastruktur synes ivaretatt i planprogrammet Oslo Elveforums innspill og merknader utdypes nedenunder.
    [Show full text]
  • Carte Blanche Puls Fill Our Lives with New Qualities
    Program original 08.09.03 22:24 Side 1 CODA contemporary dance festival oslo norway sep 29 - oct 5 2003 CODA 2003 Main Sponsor: Program original 08.09.03 22:24 Side 2 Mon Sep 29 – Sun Oct 5 Contemporary Dance Festival – Oslo Welcome to CODA 2003! Festival Director/Head of the As Festival Director of CODA 2003 I have the great pleasure of welcoming you to our second festival, Programme Committee Susanne Svenseid Programme Committee (main festival) CODA 2003, running from September 29 to October 5 2003. Lise Nordal, Odd Johan Fritzøe (Magne Antonsen – on leave) Programme Committees Our very first festival, CODA 2002, officially opened by Merce Cunningham Dance Company, was described CODAblå Odd Johan Fritzøe, Erlend Samnøen as an artistic success by the press and media and by an enthusiastic audience of more than 8000 visiting CODAung Anne-Berit Hovind CODAevent Susanne Svenseid our many events. CODAworkshop Lise Nordal CODAspor Ingebjørg Vesaas, Inger Malene Glette CODAseminar Odd Johan Fritzøe CODA 2003 will be focusing on the Norwegian contemporary dance scene. In addition we are pleased to present to the Norwegian audience well known artists from the United Kingdom,The Netherlands and the Co-ordinators CODAworkshop Anne Christine Arneberg United States of America. CODAblå Erlend Samnøen CODAseminar Faglig forum for koreografi CODAvolunteers Vivi Ann Jeffs Performances, workshops, events, exhibition, seminar, artist talk, dance underground, performing art & visual art, club. An assorted menu with the very best of ingredients to be served you, our guest. Host Frans Poelstra Kjersti Engebrigtsen Host Deborah Saxon Ingunn Rimestad Host JSK Un-Magritt Nordseth Contemporary dance tends to become a soft target, it’s relevance and expences is questioned – even in Host CB Helle Sørbye Larsen Norway; one of the richest countries in the world.
    [Show full text]