Kirsti Kolle Gr Ø Ndahl D Agsorden
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
3418 7. juni – 1. Riksrev. undersøk. av Sosial- og helsedepartementets oppfølg. av de helsepol. forutsetn. for 2000 bygg. av nytt Rikshospital 2. Riksrev. undersøk. av styring og oppfølging av prosjektet Nytt Rikshospital Møte onsdag den 7. juni kl. 10 Dokument nr. 3:11 (1997-1998) og Dokument nr. 3:7 (1999-2000)) President: Kirsti Kolle Grø ndahl Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitu- Dagsorden (nr. 88): sjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir be- 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om grenset til 1 time og 25 minutter, og at taletiden blir 1) Riksrevisjonens undersøkelse av Sosial- og helsede- fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 15 minutter, de partementets oppfølging av de helsepolitiske forutset- øvrige partier 5 minutter hver. ningene for byggingen av nytt Rikshospital, og 2) Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an- Riksrevisjonens undersøkelse av styring og oppfølg- ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de ing av prosjektet Nytt Rikshospital som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta- (Innst. S. nr. 200 (1999-2000), jf. Dokument nr. 3:11 letid, får en taletid på inntil 3 minutter. (1997-1998) og Dokument nr. 3:7 (1999-2000)) – Dette anses vedtatt. 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens antegnelser til statsregnskapet for Vidar Kleppe (Frp) (ordfører for saken): Kontroll- og 1998 – FATIMA-prosjektet konstitusjonskomiteen mener at både Arbeids- og admini- (Innst. S. nr. 205 (1999-2000), jf. Dokument nr. 1 strasjonsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet (1999-2000) Samferdselsdepartementet sak nr. 3) ikke har ivaretatt sitt ansvar for å følge opp prosjektet 3. Referat Nytt Rikshospital. Riksrevisjonens undersøkelser – Dokument nr. 3:11 Presidenten: Fra Høyres stortingsgruppe foreligger og Dokument nr. 3:7 – viser at styringen og oppfølgingen meddelelse om at den innvilgede permisjonssøknad for av prosjektet Nytt Rikshospital ikke har vært gjennom- representanten Ingvald Godal for tidsrommet 5. juni til og ført på en tilstrekkelig måte sett i forhold til prosjektets med 8. juni endres til å gjelde kun for tidsrommet 5. juni størrelse og kompleksitet. De ulike aktørene har ikke hatt til og med 7. juni. – Denne meddelelse tas til etterretning. en god nok oversikt over fremdriften og kostnadene i Fra representanten Lars Rise foreligger søknad om prosjektet. Kontrollordninger som skulle sikre at disse al- permisjon i dagene 8. og 9. juni for å delta i møte i Euro- vorlige svakhetene i økonomiforvaltningen ble avdekket parådets miljøkomite på Malta. i tide, har manglet. Det settes også store spørsmålstegn ved om Stortinget og Stortingets komiteer har blitt til- Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: strekkelig orientert om problemene i gjennomføringsfa- 1. Søknaden behandles straks og innvilges. sen med hensyn til planer, budsjetter og fremdriften i 2. Vararepresentanten, Ann Kathrine S. Tornås, innkal- prosjektet. les for å møte i permisjonstiden. Etter at Stortinget i 1988 besluttet at nytt rikshospital 3. Ann Kathrine S. Tornås innvelges i Lagtinget for den skulle lokaliseres til Gaustad, har prosjektet vært gjen- tid hun møter for representanten Lars Rise. stand for flere utvidelser underveis. Det opprinnelige prosjektet var på 109 000 m2. Men både i 1994 og 1995 Presidenten: Representanten Vidar Kleppe vil fram- har vi hatt utvidelser, og ikke minst i 1996 fikk vi en ut- 2 sette et privat forslag. videlse, på 11 200 m . Det at det opprinnelige prosjektet har blitt utvidet, har også medført at behandlingskapasi- Vidar Kleppe (Frp): På vegne av Harald T. Nesvik, teten har økt. Men som Riksrevisjonen understreker og Øyvind Vaksdal, Øyvind Korsberg, Terje Knudsen, Øy- påviser, er den utvidelsen som skjedde i 1996, meget av- stein Hedstrøm, Per Ove Width og meg selv har jeg gle- gjørende for de problemene som prosjektet har kommet den av å fremme forslag om å forlenge tidsfristen for opp i videre. nedleggelse av Nasjonalhjelpens Fond for Krigens ofres Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens syn om at kuratorkontorer i Fredrikstad, Tønsberg, Arendal, Sta- 1996, da arealrammene skulle utvides, var et meget vik- vanger, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø fra 31. de- tig beslutningstidspunkt. Denne utvidelsen ble gjennom- sember 2001 og foreløpig fram til 31. desember 2005. ført uten at det forelå byggeprogram eller skisseprosjekt som grunnlag for kostnadskalkylen, noe Stortinget og Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle- Stortingets komiteer aldri ble informert om. Tvert imot mentsmessig måte. fikk Stortinget og Stortingets komiteer underveis beskjed om at arbeidene gjennomføres i samsvar med planer og budsjetter. Det kom f.eks. fram i St.prp. nr. 1 for 1997-98 Sak nr. 1 fra Sosial- og helsedepartementet. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Komiteen vil også vise til at Riksrevisjonen i Doku- 1) Riksrevisjonens undersøkelse av Sosial- og helsede- ment nr. 3:10 fra 1996-97 reiste spørsmål vedrørende an- partementets oppfølging av de helsepolitiske forutsetnin- svars- og myndighetsforhold i det prosjektet som ble gene for byggingen av nytt Rikshospital, og 2) Riksrevi- vedtatt av Stortinget. En fikk beskjed om at det ikke sjonens undersøkelse av styring og oppfølging av prosjek- innebar noen unntak i forhold til de ansvarsforhold som tet Nytt Rikshospital (Innst. S. nr. 200 (1999-2000), jf. er vanlige ved statlige prosjekter hvor Statsbygg er bygg- 2000 7. juni – 1. Riksrev. undersøk. av Sosial- og helsedepartementets oppfølg. av de helsepol. forutsetn. for 3419 bygg. av nytt Rikshospital 2. Riksrev. undersøk. av styring og oppfølging av prosjektet Nytt Rikshospital herre. Dette innebærer at Arbeids- og administrasjonsde- under statsrådenes ansvar, fyller kravene til å være partementet har det konstitusjonelle ansvaret for de feil sanne og dekkende. Hovedregelen må altså være at som er begått av Statsbygg ved planleggingen og gjen- statsrådene – i forhold til Stortinget – ikke kan dekke nomføringen av byggeoppdraget fra oppstart til avslut- seg bak at feil er begått av underordnede organer og ning av prosjektet. Riksrevisjonen viste også i dokumen- tjenestemenn.» tet til at den modell som var valgt, gav Sosial- og helse- Dette viser at på den tiden, i 1996, da denne saken var departementet svakere styringsmuligheter enn det flertal- oppe, var dette meget avgjørende. Det er kritikkverdig, let i sosialkomiteen opprinnelig forutsatte, jf. Innst. S. nr. noe også en samlet komite er inne på, selv om Arbeider- 215 for 1991-92. Det ble den gangen fremhevet fra Riks- partiet sammen med SV i en særmerknad prøver å skrive revisjonen at uklarheter knyttet til ansvars- og myndig- seg ut av det, at Stortinget ikke fikk denne informasjo- hetsforhold i prosjektet Nytt Rikshospital kunne bidra til nen. Og når en ser på den diskusjonen som var når det svak politisk styring og dårlig effektivitet. Fra Sosial- og gjaldt fusjonen mellom Telenor og Telia, og de uttalelse- helsedepartementet ble det gitt forsikringer om at i denne ne som Arbeiderpartiet kom med i den saken, er det et sammenheng var det ingen problemer med den organisa- tankekors at det i Arbeiderpartiet er en så stor forskjell på sjonen de hadde, at den fungerte, og at departementet ved virkelighetsoppfatningen og synet på informasjon til eventuell irregulær utvikling i prosjektet hadde tilstrek- Stortinget når en sammenlikner disse sakene, selv om sa- kelig styringsmuligheter, bl.a. gjennom arbeid i Kvali- kene ikke er like. Det viser at Arbeiderpartiet helt bevisst tetsrådet. prøver å dekke over at nåværende statsminister Jens Stol- Komiteen må derfor konstatere at det er vanskelig å tenberg, som var finansminister på den tiden, ikke har in- finne dokumentasjon på at utvalget på et tidlig nok tids- formert Stortinget på en god nok måte. Det synes jeg er punkt har tatt initiativ til forbedrede tiltak. beklagelig. Men jeg ser jo de fellesmerknader vi har, og Komiteen har også hatt åpne høringer. Underveis har det vi er enige om, nemlig at her burde Stortinget ha vært vi merket oss at tidligere helseminister Gudmund Hernes informert på en langt bedre måte. mandag den 3. april sa følgende: Komiteen konstaterer videre at Hernes mener at usik- «Kalkylene ble ikke gjennomført endelig våren kerheten i prosjektet var avklart og avsluttet i forbindelse 1997. Det som skjedde i stedet, var at man i diskusjo- med det arbeidet som Finansdepartementet sammen med ner med Finansdepartementet forsøkte å lage en rea- Statsbygg gjennomførte våren 1997. Usikkerheten om listisk kostnadsramme.» kostnadene førte likevel til at Sosial- og helsedeparte- Dette fikk ikke Stortinget informasjon om. mentet ikke framla et budsjettforslag for Stortinget høs- Komiteen vil understreke at Finansdepartementet bur- ten 1996, men utsatte dette til revidert nasjonalbudsjett de ha informert Stortinget om de diskusjoner og avvei- våren 1997. ninger som foregikk mellom Statsbygg og de involverte Under høringen den 3. april dette året sier ekspedi- ulike departementer, om at det ikke foreslå byggepro- sjonssjef Vidar Oma Steine: gram eller skisseprosjekt som grunnlag for kostnadskal- «For meg er det et par punkter som er sentrale. Det kylen, i og med at Finansdepartementet i brev til Stats- ene er det veldig sjeldne i at det i dette Tillegg nr. 3 til bygg datert den 25. april 1997 ber om at Statsbygg kom- forslag til statsbudsjett for 1997 ble tillatt fremmet et mer tilbake med byggeprogram eller skisseprosjekt så budsjettforslag som ikke også inneholdt en kostnads- snart det foreligger. Her skulle Stortinget vært informert, kalkyle.» jf. det som kommer fram i Dokument nr. 7 for 1972-73 Det viser at folk som har jobbet i departementet over på side 16, når det gjelder statsrådenes konstitusjonelle lang tid, synes dette var en meget spesiell måte å behand- ansvar for avgjørelser som blir truffet av andre. Der blir le et slikt prosjekt på – selv om de ikke vil konkretisere. det sagt at en statsråd i første rekke kan bli ansvarlig for Statsråd Tore Tønne sier under høringene: de beslutninger han treffer som medlem av Regjeringen «For meg må dette nødvendigvis bli en ettertidsvur- eller som departementssjef. Men han kan også bli ansvar- dering.