DOCSLIB.ORG

INNHAVET Berggrunnskart

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
INNHAVET Berggrunnskart " # 5 5 ## # 31 32 Ý 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 LØSMASSER FRA KVARTÆRTIDEN Sagfjord 15°50'0"E " 16°0'0"E 16°10'0"E " " " 27 " 81 " 63 DEPOSITS OF QUATERNARY AGE 53 " # 43 " " " " 51 22 45 48 81 53 # " " 81 68 " 45 53 72 " Berggrunnskart 76 43 Blokk, stein, grus, sand og leire; elve-, hav og breavsetninger, rasmateriale 18 81 1 " * 50 81 Blocks, cobbles, gravel, sand and clay; marine, fluvial and glacial deposits, talus 181 Sagpollen 76 18 48 43 " # " " " " 58 32 " Bedrock map " * 53 1 382 22 " 48 " # 72 * BERGARTER FRAMSKJØVET UNDER DEN " 389 51 68 63 40 " # 27 81 46 63 " " " KALEDONSKE FJELLKJEDEDANNELSEN " 32 45 14 " * V i h t i v á r r e 40 63 48 157 72 42 43 *378 METAMORPHOSED ROCKS, THRUST DURING 47 Ve t t f j e l l e t 72 32 32 Rødtangen " " # 53 THE CALEDONIAN OROGENY "" " 300 # 22 46# 58 " 68 # # B " I n n h a v e t " 51 " " INNHAVET 81 " # 45 # 81 # # B # 50 " # Bergarter som inngår i øverste- og øvre dekkeserie # " 27 63 " 54 18 46 " # 81 " Rocks that are included in Uppermost - and Upper Allochthon 2130-1 " " 81 46 " " " 41 81 9 132 78 53 Omdannede dypbergarter av antatt ordovicisk til silurisk alder 22 " Svart- 36 * " 68 # 81 Metamorphosed plutonic rocks of inferred Ordovician to Silurian age # 54 82 " " " " 50 53 " " 68 vatnet 1:50.000 # " # 72 Straumsnes- Granitt, finkornet 48 # 72 " " # 2 # # " " 45 Gevadalen øya 63 " Granite, fine-grained " 27 45 " # 75 " * " 76 40 21 405 Granitt, ujevnkornet 20 45 # 3 " # * Granite, uneven-grained 22 122 53 36 # 224 58 51 255 58 " " Innhavet 81 Granitt, porfyrisk med hvite plagioklasfenokrystaller og relativt høyt biotittinnhold 81 4 í 18 " Granite, porphyritic, with white phenocrysts of plagioclase, relatively rich in biotite " 63 í 32 " " í 4 í í " × í 58 " Hornblendegabbro, middelskornet, massiv til sterkt foliert 14 68 5 15 21 í 36 " 63 36 í 40 76 Hornblende gabbro, medium-grained, massive to strongly foliated í 11 10 15 68 39 9 4 22 # í Serpentinitt, finkornet, lysegrønn, rik på karbonat 18 " í 43 160 ! ! ! ! ! 6 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! " ! ! ! 19 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 216 Serpentinite, fine-grained, pale-green, rich in carbonate ! ! ! ! 4! 0 ! ! ! ! ! 558 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! V ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 54 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 18 36 ! ! ! ! !32! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 45 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 50 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! e 18 Guhkesjávrre í 27 27 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 40 ! ! ! ! 3 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! # ! ! ! ! 20 # ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! Langvatnet ! ! ! ! ! ! 50 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! g 68 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! * ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! Rödingsfjälldekkekomplekset, undre del (øverste dekkeserie) ! ! ! ! 19 51 ! 9! ! ! ! !50! ! 32 446 ! ! ! ! ! 9 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 18 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! g 265 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 54 í ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 21 68 ! ! ! ! ! ! ! 10 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! # Rödingsfjället Nappe Complex, lower part (Uppermost Allochthon) ! ! l 54 76 " ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 36 43 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 38 ! ! ! ! ! ! 68 ! ! ! ! ! ! ! ! ! 18 í a ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! # ! 20 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 49 ! ! ! ! * * ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! n 53 # ! ! ! ! ! ! ! ! 865 1133 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 45 ! ! ! ! ! # 14 ! ! ! ! ! ! ! 10 14 ! ! ! Omdannede sedimentære bergarter av antatt senproterozoisk alder ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! # ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! d í ! ! ! ! ! Steinba ! kkøya ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 78 40 72 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 36 18 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 14 ! ! ! ! ! ! ! ! ! 36 * Metasupracrustal rocks of inferred neoproterozoic age ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! e ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 53 ! ! ! ! 24 ! ! ! ! ! ! 11 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 37 ! ! 9! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 45 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 3!2 ! ! t 4! 0! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! í 43 ! 4 72 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 8 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! Øvre enhet ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 2 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 36 78 ! ! ! ! 45 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 32 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! Nedre Stuoll ! ! 4 ovatnet ! ! ! ! 81 53 Upper unit ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 37 í ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! * ! 7 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! Vuolep Stuollo ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 435 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! Ruogovárre ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 45 ! ! ! ! ! ! ! ! ! Stor- ! 36 Glimmergneis, grå til brunlig, middelskornet, granatrik, stedvis med staurolitt ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 36 ! ! !45! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 63 7 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 32 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 213 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! í Mica gneiss, brownish-grey, medium-grained, rich in garnets, in places with staurolite ! ! ! ! ! ! 18 45 ! ! ! ! ! ! 18 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 1 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! " ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! í ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 45 36 ! ! ! ! ! " ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 18 Ve! g! ! g! ! ! ! ! ! 27 f j e l! !l !a n ! ! ! ! ! 78 vatnet ! Glimmergneis, grå til brunlig, middelskornet, granatrik, stedvis med staurolitt, rik på granittiske intrusjoner ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 36 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !10! ! ! ! 220 ! ! !9! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! " S ! torvass- ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! " F 8 Mica gneiss, brownish-grey, medium-grained, rich in garnets, in places with staurolite, ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! " 40 ! ! ! ! í ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 9 ! ! ! ! ! ! ! " * ! ! ! ! ! ! ! ! 149 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 1 # 816 ! ! ! ! ! ! 45 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 15 with numerous granitic intrusions ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 40 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 39 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! # # * 36 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 737 í ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 4 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 40 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 40 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! Midtre enhet ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 488 18 4 27 36 53 tinden ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 32 ! ! ! ! ! ! ! 72 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 54 39 ! ! ! ! ! ! ! í ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 14 Middle unit ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 30 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 1 ! ! ! ! ! ! ! # ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 36 54 ! ! ! ! ! !14! ! ! ! ! ! ! 19 ! ! ! ! ! ! ! # 42 ! 53 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 22 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 35 ! ! ! ! Glimmerskifer og glimmergneis, vanligvis rik på granat ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! # ! ! ! í ! ! # 9 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 9 # Mica schist and mica gneiss, usually rich in garnets ! ! ! ! ! ! ! ! ! 2 40 # ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 22 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! " ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! " ! ! ! ! ! # ! ! ! ! 27 ! ! ! " ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 45 35 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! í # Kalkspatmarmor ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 247 ! ! ! 10 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 32 63 ! ! ! ! ! ! # # ! Calcite marble ! ! ! ! ! ! 1 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 36 54 # 4 7 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! # ! ! 20 H o p e n # ! ! ! 45 39 ! ! ! ! ! ! ! ! 27 # ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 36 í ! ! ! ! ! ! ! ! ! * 63 ! ! ! ! ! 556 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! * 32 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 21 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 2#6 ! ! ! ! ! Undre enhet ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! # ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 1 72 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! # 34 ! ! ! ! ! 39 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 15 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! í # 2 Lower unit 4 27 36 17 # 45 27 40 # 9 Austerbotnen Glimmerskifer (øvre nivå), finkornet, overveiende brun, til dels med bånd av øyegneis, stedvis med granittiske 2018 í 63 34 27 Stuolotjåhkkå # 14 # F 54 11 ganger 27 # # 58 27 14 " 22 Stolotindan 63 F # Mica schist (upper level), fine-grained, in part with layers of augen gneiss, locally with dykes and veins of granite 27 " 55 í " 350 * # 40 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 1094 30 259 " 18 Forsskaret 14 # ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! * 17 Lia 36 549 # Glimmerskifer (øvre nivå), finkornet, overveiende brun, til dels med bånd av øyegneis; med tallrike granittiske Geologiske kart og data på internett: www.ngu.no 72 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! # " # # 53 1 7 2 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 1 27 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 22 27 72 # í " 12 ganger og årer ! ! ! ! ! 33 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! " ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! # 22 45 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! 14 # Mica schist (upper level), fine grained, in part with layers of augen gneiss, rich in dykes and veins of granite ! ! ! ! ! 45 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! " # ! ! ! Kjerring- ! ! ! 4 ! ! ! ! !.
Load more

Recommended publications
  • KOBBELVUTBYGGINGEN Mulige Virkninger På Vanntemperatur- Og Isforhold I Berørte Vassdrag Og I Fjorden
    NORGES VASSDRAGS- OG ELEKTRISITETSVESEN V ASSD RAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING KOBBELVUTBYGGINGEN Mulige virkninger på vanntemperatur- og isforhold i berørte vassdrag og i fjorden. Randi Pytte Asvall OPPDRAGSRAPPORT 1 - 79 OPPDRAGS RAPPORT 1-79 Rapportens tittel: Dato: 1979-06-29 KOBBEL V-UTBYGGINGEN Rapporten er: Åpen Mulige virkninger på vanntemperatur- og Opplag: 150 isforhold i berørte vassdrag og i fjorden Saksbehandler/Forfatter: Ansvarlig: Randi Pytte Asvall J ..,\O~vJ Iskontoret S. Roen Oppdragsgiver: STATSKRAFTVERKENE Konklusjon: I magasinene vil reguleringen stedvis kunne forårsake svekket is og usikre isforhold. I Kobbvatn må en regne med åpent vann ut for kraft­ stasjonen og usikker lS i området omkring råken og delvis også på terske­ len ut for AustereIv. Om sommeren må en regne med at driftsvannet fra kraftstasjonen blir kaldere enn overflatevannet i Kobbvatn. Foruten å påvirke temperaturen i Kobbvatnet vil vanntemperaturen i Kobbelv bli merkbart lavere ved regu­ lering. Størst virkning blir det når Øvre utbygging er i drift. Om vinteren derimot vil driftsvannet ha høyere temperatur enn overflate­ temperaturen i Koobvatnet, og dette fører til at vanfttemperaturen i Kobb­ elva blir høyere enn nå. Utløpsvannet fra Kobbvatn antas å kunne nå opp l en ternDeratur paok' om rlng ~') °e om vlnteren.. I Leirfjorden må en regne med at dec"t kan bli økt fare for isdannelse under ugunstige værforhold, og muligheten antas å være størst ved drifts- 3 vassføringer i størrelsesorden 40-60 m Is. Denne lsen vil neppe~ særlig hinder for fergetrafikken. FORORD I forbindelse med planleggingen av Kobbelvutbyggingen er Iskontoret ved Hydrologisk avdeling bedt om å vurdere mulige virkninger av reguleringen på vanntemperatur- og isforhold ~ berørte vassdrag og i Leirfjorden.
    [Show full text]
  • NIBIO RAPPORT 2017 3 106.Pdf (13.80Mb)
    Arealregnskap i utmark Arealstatistikk for Nordland NIBIO RAPPORT | VOL. 3 | NR. 106 | 2017 Per K. Bjørklund, Yngve Rekdal og Geir-Harald Strand Divisjon for kart og statistikk TITTEL/TITLE Arealregnskap for utmark. Arealstatistikk for Nordland FORFATTERER/AUTHORS Per K. Bjørklund, Yngve Rekdal og Geir-Harald Strand DATO/DATE: RAPPORT NR./REPORT NO.: TILGJENGELIGHET/AVAILABILITY: PROSJEKTNR./PROJECT NO.: SAKSNR./ARCHIVE NO.: 02.10.2017 3/106/2017 Åpen 52 01 01 17/02548 ISBN: ISSN: ANTALL SIDER/ NO. OF PAGES: 978-82-17-019190-0 2464-1162 103 OPPDRAGSGIVER/EMPLOYER: KONTAKTPERSON/CONTACT PERSON: NIBIO Yngve Rekdal STIKKORD/KEYWORDS: FAGOMRÅDE/FIELD OF WORK: Arealstatistikk, vegetasjonskartlegging, Arealstatistikk arealressurser Land cover statistics vegetation mapping, land Land cover statistics resources SAMMENDRAG/SUMMARY: I denne rapporten presenteres materiale som er samla inn i forbindelse med etablering av et areal- regnskap for utmark med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. Metoden tar utgangspunkt i et nettverk av storruter på 1818 kilometer som er lagt ut i kartprojeksjonen UTM- 33/WGS84. I sentrum av hver storrute er det plassert ei feltflate på 1500 600 meter (0,9 km2). Denne flata er vegetasjonskartlagt etter NIBIOs system for vegetasjonskartlegging. Denne rapporten presenterer resultat fra Nordland fylke. I fylket utgjør sju typer hver mer enn 5 % av arealet. Det er rishei med 11 %, bart fjell 10 %, blåbærbjørkeskog 9 %, lavhei 7 %, engbjørkeskog og ferskvatn begge med 6 %, og ur og blokkmark med 5 %. Samla dekker disse typene 55 % av fylkesarealet . The report is based on an area frame survey of land use, land cover and vegetation in Norway. The sample consists of an 1818-kilometer grid in UTM-33/ WGS84.
    [Show full text]
  • Tiltak Langs E6 Over Kvænangsfjellet, Troms
    1096 Tiltak langs E6 over Kvænangsfjellet, Troms Konsekvensutredning, deltema naturmiljø Karl-Otto Jacobsen Anders Often Geir Aksel P. Dahl-Hansen Ida Dahl-Hansen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Tiltak langs E6 over Kvænangsfjellet, Troms Konsekvensutredning, deltema naturmiljø Karl-Otto Jacobsen Anders Often Geir Aksel P. Dahl-Hansen Ida Dahl-Hansen Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1096 Jacobsen, K.-O., Often, A., Dahl-Hansen, G.A.P. & Dahl-Hansen, I. 2015. Tiltak langs E6 over Kvænangsfjellet, Troms.
    [Show full text]
  • Verneplan Iv, Fuglefaunaen I Vassdrag I Nordland
    A NVE NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIVERK Jon Bekken VERNEPLAN IV, FUGLEFAUNAEN I VASSDRAG I NORDLAND , VERNEPLAN IV V 35 Verneplan IV for vassdrag Ved Stortingets behandling av Verneplan III (St.prp. nr 89 (1984-85)) ble det vedtatt at arbeidet skulle videre- føres i en Verneplan IV. Som for tidligere verneplaner skulle Olje- og energidepartementet (Oed) ha ansvaret for å samordne, utarbeide og legge fram planen for regjering og storting, men i nært samarbeid med Miljøverndeparte- mentet. Det ble reoppnevnt et kontaktutvalg for vassdragsreguler- inger med vassdragsdirektøren som formann. NVE fikk i oppdrag å skaffe fram nødvendig grunnlagsmateriale og opprettet i den forbindelse en prosjektgruppe som har forberedt materialet for utvalget. Prosjektgruppen har bestått av forskningssjef Per Einar Faugli, NVE, antikvar Lil Gustafson, Riksantikvaren, vassdragsforvalter Arne Hamarsland, fylkesmannen i Nord- land, kontorsjef Terje Klokk, DN (avløst 01.01.90 av førstekonsulent Lars Løfaldli, DN), overingeniør Jens Aabel, NVE og med seksjonssjef Jon Arne Eie, NVE som formann og avdelingsingeniør Jon Olav Nybo som sekretær. Vurdering og dokumentasjon av verneverdiene har, som for de andre verneplanene, vært knyttet til følgende fagom- råder; geofaglige forhold, botanikk, ferskvannsbiologi, ornitologi, friluftsliv, kulturminner og landbruksinter- esser. I mange av vassdragene har det vær nødvendig å engasjere forskningsinstitusjoner eller privatpersoner for å foreta undersøkelser og vurdering av verneverdier. En del av det innsamledematerialeter publisert
    [Show full text]
  • St.Prp. Nr. 75 (2003–2004)
    Utenriksdepartementet St.prp. nr. 75 (2003–2004) Supplering av Verneplan for vassdrag Innhold Del I Den generelle del . 7 8.3 Den samlede Verneplan for vassdrag . 28 1 Innledning og sammendrag . 9 9 De enkelte objekter . 31 2 Verneplan for vassdrag . 10 9.1 Hedmark . 31 9.1.1 Imsa . 31 3 Bakgrunnen for 9.1.2 Sølna . 32 verneplansuppleringen 9.1.3 Tunna . 32 og organiseringen av arbeidet . 11 9.2 Oppland. 33 3.1 Bakgrunnen for 9.2.1 Vismunda . 33 verneplansuppleringen . 11 9.2.2 Vassdragene i Øvre Otta . 34 3.2 Organiseringen av arbeidet. 11 9.2.2.1 Tora . 34 9.2.2.2 Glitra . 34 4 Utvelgelsen av vassdrag for 9.2.2.3 Mosagrovi . 35 vurdering . 12 9.2.2.4 Måråi . 35 4.1 Grunnlaget for utvelgelsen av 9.2.2.5 Åfåtgrovi . 35 vassdrag for vurdering. 12 9.2.3 Jora . 36 4.2 Innkomne forslag til vurdering 9.2.4 Vinda . 37 for vern . 12 9.3 Buskerud . 38 4.3 Forslagene fra styringsgruppen 9.3.1 Nedalselva . 38 og NVE . 12 9.3.2 Dagali (Godfarfoss) . 39 4.4 Departementshøringen . 13 9.4 Vestfold . 40 9.4.1 Dalelva . 40 5 Forholdet til Samlet plan og 9.5 Telemark. 41 nasjonale laksevassdrag . 18 9.5.1 Kåla . 41 5.1 Forholdet til Samlet plan . 18 9.5.2 Digeråi . 41 5.2 Forholdet til andre runde av 9.5.3 Rauda . 42 nasjonale laksevassdrag . 18 9.5.4 Skoevassdraget . 43 9.6 Aust-Agder . 44 6 Verneplanens virkninger. 20 9.6.1 Tovdalsvassdraget ovenfor 6.1 Verneplanens rettslige status .
    [Show full text]
  • Hovedrapport Ny Jernbane Fauske – Tromsø (Nord-Norgebanen) Oppdatert Kunnskapsgrunnlag
    Hovedrapport Ny jernbane Fauske – Tromsø (Nord-Norgebanen) Oppdatert kunnskapsgrunnlag Dokument nr.: 21 007 105 Dato: 02.12.2019 Sammendrag Sammendrag Bakgrunn for oppdraget Jernbanedirektoratet har fått i oppdrag fra Samferdselsdepartementet å utarbeide et oppdatert kostnadsanslag og en samfunnsøkonomisk analyse for en ny jernbanestrekning Fauske – Tromsø (Nord-Norgebanen). Analysen skal baseres på den traseen som ble vurdert i Jernbaneverkets rapport «Jernbanens rolle i nord» i 2011. En trinnvis utbygging skal også vurderes. Vi skal ikke utarbeide en konseptvalgutrening, men følge KVU-metodikken så langt vi ser det som hensiktsmessig. Kostnadsanslaget skal være på et utredningsnivå innenfor +/- 40 prosent usikkerhet. Det er en forventning om økt produksjon av fisk og turisme som ligger til grunn for å gjøre nye vurderinger. Harstad er sentral i fiskerinæringen. Vi har derfor valgt å også se på en sidearm fra Bjerkvik til Harstad. I tillegg har vi sett en økning i kostnadene ved å bygge tunnel. Traseen fra 2011 har en tunnelandel på 58 prosent. Vi har derfor også sett på en trase som har 45 prosent tunnelandel slik at vi kan se hvordan færre tunneler virker inn på kostnadsbildet. En forenklet behovsanalyse, blant annet basert på de tre innspillskonferansene, viser at: • Det er behov for et pålitelig transportsystem med bedre kapasitet og regularitet for person- og godstransport • Det er behov for et transportsystem med smidige overganger mellom ulike transportformer • Det er behov for å transportere gods til det internasjonale markedet raskt og effektivt • Det er behov for å styrke trafikksikkerheten Vi etablerer ikke målstruktur for denne utredningen. Det vil først komme i en eventuell KVU-fase.
    [Show full text]
  • Sommerfeltia 20 G
    DOI: 10.2478/som-1993-0006 sommerfeltia 20 G. Mathiassen Corticolous and lignicolous Pyrenomycetes s.lat. (Ascomycetes) on Salixalong a mid-Scandinavian transect 1993 sommerf~ is owned and edited by the Botanical Garden and Museum, University of Oslo. SOMMERFELTIA is named in honour of the eminent Norwegian botanist and clergyman S0ren Christian Sommerfelt (1794-1838). The generic name Sommerfeltia has been used in (1) the lichens by Florke 1827, now Solorina, (2) Fabaceae by Schumacher 1827, now Drepanocarpus, and (3) Asteraceae by Lessing 1832, nom. cons. SOMMERFELTIA is a series of monographs in plant taxonomy, phytogeography, phyto­ sociology, plant ecology, plant morphology, and evolutionary botany. Most papers are by Norwegian authors. Authors not on the staff of the Botanical Garden and Museum in Oslo pay a page charge of NOK 30. SOMMERFEL TIA appears at irregular intervals, normally one article per volume. Editor: Rune Halvorsen 0kland. Editorial Board: Scientific staff of the Botanical Garden and Museum. Address: SOMMERFELTIA, Botanical Garden and Museum, University of Oslo, Trond­ heimsveien 23B, N-0562 Oslo 5, Norway. Order: On a standing order (payment on receipt of each volume) SOMMERFELTIA is supplied at 30 % discount. Separate volumes are supplied at prices given on pages inserted at the end of the volume. sommerfeltia 20 G. Mathiassen Corticolous and lignicolous Pyrenomycetes s.lat. (Ascomycetes) on Sa/ix along a mid-Scandinavian transect 1993 This thesis is dedicated to Lennart Holm, Ola Skifte and Finn-Egil Eckblad, three septuagenerian, Nordic mycologists, who have all contributed significantly to its completion. ISBN 82-7420-022-5 ISSN 0800-6865 Mathiassen G.
    [Show full text]
  • Salvelinus Alpinus) and Brown Trout (Salmo Trutta) in Norwegian Hydropower Reservoirs
    Faculty of Biosciences, Fisheries and Economics Department of Arctic and Marine Biology Impacts of water level regulation on trophic niche and growth of Arctic charr (Salvelinus alpinus) and brown trout (Salmo trutta) in Norwegian hydropower reservoirs Mikko Antero Kytökorpi BIO-3950, Master’s thesis in Biology, May 2019 Table of Contents Acknowledgements .................................................................................................................... 5 1 Abstract ................................................................................................................................ 2 2 Introduction .......................................................................................................................... 4 2.1 Hypotheses .................................................................................................................... 7 3 Material and methods ........................................................................................................... 8 3.1 Study lakes .................................................................................................................... 8 3.2 Sampling ........................................................................................................................ 9 3.3 Sample preparation ...................................................................................................... 10 3.4 Diet analysis ................................................................................................................ 11
    [Show full text]
  • 3323 72Dpi.Pdf (329.1Kb)
    1 Norsk institutt for vannforskning O-91050 Landsomfattende trofiundersøkelse av innsjøer Problemnotat om tilfeldig utvalg av innsjøer 1 FORORD Bakgrunnen for dette notatet var diskusjoner i SFT og NIVA høsten 1994 om behovet for at innsjøer i landsomfattende undersøkelser skal trekkes ut statistisk tilfeldig for å tilfredsstille de aktuelle målsetninger med undersøkelsene. Diskusjonene har gått parallelt for "Landsomfattende trofiundersøkelse av norske innsjøer" og "1000-sjøer undersøkelsen av forsuring". Sistnevnte skal gjennomføres på nytt i 1995, og det er planer om å utvide antallet innsjøer som skal undersøkes. Da målsettingen med de to undersøkelsene er noe forskjellig - og ikke minst fordi de fenomenene en skulle studere var ulikt fordelt over landet, ble det også diskutert om strategien for utvalg av innsjøer kan/bør være forskjellig. For "trofiundersøkelsen" ble det avholdt et diskusjonsmøte i SFT den 18. januar 1995. Møtet konkluderte med at det er hensiktsmessig å fortsette undersøkelsen med det utvalget av innsjøer som ble gjort i 1988, med enkelte tillegg i 1992. Det var også enighet om behovet for å utarbeide et notat med presentasjon av endel synspunkter på tilfeldig utvalg av innsjøer. Synspunktene representerer primært de sider av problematikken som er relevante for trofiundersøkelsen, og er ikke nødvendigvis dekkende for andre undersøkelser. Gunnar Severinsen har tilrettelagt data fra Vassdragsregisteret og bidratt ved bearbeidingen av disse. Oslo 31. mai 1995 Bjørn Faafeng 2 INNHOLD side FORORD 1 INNHOLD 2 1. KONKLUSJONER 3 2. TILFELDIG UTVALG 4 2.1 Definisjon og utvalg 4 2.2 Stratifisert tilfeldig utvalg 4 2.3 Tilfeldig utvalg eller ikke? - målsetting og rammebetingelser avgjør! 5 3.
    [Show full text]
  • Tillatelse - Utsetting Av Settefisk Av Ørret I Langvatnet - Vefsn Kommune
    Vår dato: 28.09.2015 Vår referanse: 15/49482 Deres dato: 22.09.2015 Deres referanse: Org.nr: 964 982 953 Kolbjørn Langvatn Kristian Quales gt. 33 8656 MOSJØEN Tillatelse - utsetting av settefisk av ørret i Langvatnet - Vefsn kommune Grunneiere ved Langvatnet i Vefsn kommune søker om tillatelse til utsetting av ørret i Langvatnet i Vefsn kommune. Vatnet har vært regulert siden tidlig på 1900-tallet, og er i dag regulert som drikkevannsforsyning for Mosjøen. Regulering av innsjøen har bidratt til at naturlige gyteområder i liten eller ingen grad er tilgjengelig, og innsjøen har tidligere vært under pålegg om utsetting av ørret. I 2012 ble det gjennomført prøvefiske med nordiske oversiktsgarn (30mx1,5m), oversiktsgarn (40mx1,5m) samt ungfiskregistreringer med el-fiske i elvene rundt vatnet. Langvatnet har en middels tett til tynn ørretbestand av god kvalitet, som trolig i vesentlig grad er opprettholdt gjennom utsettinger. Søknaden er oversendt fra Fylkesmannen i Nordland, som opplyser om at arbeid med klausulering (drikkevannsrestriksjoner) av Langvatnet pågår. Som del av klausuleringen kan det bli aktuelt å forby fiske i innsjøen. Arbeidet ferdigstilles imidlertid ikke før vår og tidlig sommer 2016, og en utsetting høst 2015 anses ikke å ha betydelige konsekvenser for dette arbeidet. Saksbehandling Søknaden behandles etter forskrift om utsetting av fisk og andre ferskvannsorganismer. I § 3 i forskriften stadfestes det at: Fylkeskommunen kan gi tillatelse til utsetting for kultiveringsformål av innlandsfisk og andre ferskvannsorganismer, når arten finnes eller har forekommet i den aktuelle delen av vassdraget tidligere og arten eller bestanden blir forvaltet av fylkeskommunen. Arter som fylkeskommunen forvalter fremkommer av § 2 i forskrift om fiske etter innlandsfisk m.v.
    [Show full text]
  • Individ Kjønn Kommune Kommentarer Fjellområde 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Ind1086 Hann Hattfjelldal Olfjellet, D020383
    Individ Kjønn Kommune Kommentarer Fjellområde 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Ind1086 Hann Hattfjelldal Olfjellet, D020383. Voksen hann.Helgeland Merket som indre valp i Sør-Norge i 2003. X Ind568 Hann Lierne, Fauske, Saltdal,Almdalen (06), Furuhaugen, StorforsdalenBalvatn vest X X Ind1051 Tispe Rana Kjerringfjellet (07), Dourra (05) Rana øst X X Ind1100 Tispe Gällevare, Fauske Stora Sjøfallet (-06), Sorjus/SvarthammarenBalvatn nord X X X Ind1105 Tispe Hattfjelldal Moskefjellet (Vågvassfjell) Helgeland indre X Ind1115 Hann Narvik, Kiruna Gautelis, Torneträsk Ofoten indre - Sverige X X X Ind2001 Tispe Sørfold, Hamarøy, TysfjordLinàjaure, Rounasvagge, HellemobotnNord-Salten indre X X X Ind2002 Tispe Saltdal Balvatnet vest (08), Argalad (07) Balvatn X X Ind2003 Hann Tysfjord Amasjaure, Rounasvagge Nord-Salten indre X Ind2004 Tispe Sørfold Trolig yngletispa i Løyta - 08 Nord-Salten indre X X Ind2005 Tispe Saltdal Dypendal Saltfjellet øst X Ind2006† Hann Fauske, Jokkmokk, Sørfold509 km2. 8 år gammel. Grytvikmoen,Nord-Salten Løyta, Sorjus indre -(Sverige) Sverige X X † Ind2007 Hann Fauske, Saltdal Navnlausdalen, Sulis øst Balvatn X X X X Ind2008† Hann Meløy, Gildeskål Oterstranda (-07), SundsfjordfjelletSaltfjellet (4 prøver vest 21.01.08) X † Ind2009 Tispe Meløy Lysvatnet, Stor-Glomvatnet, Saltfjellet vest X X Ind2010 Hann Meløy Stor-Glomvatnet Saltfjellet vest X Ind2011† Hann Saltdal Storengskardet og Argaladdalen Balvatni -07. Skutt i Solvågtindsområdet 19. januar 2008 X † Ind2012 Hann Beiarn, Rana, Meløy Vegdalen, Burfjellet,
    [Show full text]
  • Strindvatnet-Femtvasslia*
    Strindvatnet-Femtvasslia* Referansedata Fylke: Nordland Prosjekttilhørighet: Statskog 2006, DP2 Nord Kommune: Hamarøy Inventør: JKL, JKL Kartblad: 2130 I Dato feltreg.: 08.08.2006-09-08-2006, UTM: Ø:539208, N:7523971 Areal: 11968 daa H.o.h.: 46-646moh Vegetasjonsone: Mellomboreal Areal: 11968 daa Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Området ligger like på vestsiden av Strindvatnet, Sandnesvatnet og Kråkmovatnet sentralt i Hamarøy kommune. Berg- grunnen er nesten uten unntak ensartet fattig og består av granittisk gneis. Unntak gjelder ryggen som når opp til Skog- kollen mellom Strindvatnet og Sandnesvatnet, denne består av lettforvitrelig glimmerskifer. Furuskogen står generelt på fattig mark. Løvskogen står på både rik og fattig mark. Treslagsblandingen er som regel variert i de rikeste partiene, mens fattig lyngmark i regelen kun har bjørk og evt furu i tresjiktet. Myrene er i all hovedsak av typen fattig fastmatte. Frodige storbregnevarianter med skogburkne samt ulike typer høystaudeskog opptrer jevnt til spredt i brattere lisider samt i tilknyt- ning til små skrenter hvor det er et jevnt tilsig av mineralrikt grunnvann, særlig i høydelaget 260-300 moh. Langs ryggen av Skogkollen, også utenfor kjerneområdet, er det mye frodig storbregne- og staude-vegetasjon samt parti med rik lågurt- vegetasjon. Sett under ett er undersøkelsesområdet mye påvirket av ulike forstlige inngrep og tyngre tekniske inngrep (kraftgater). Likevel er det gjennom hele avgrensingsforslaget store areal med relativt gammel løv- og furudominert skog, særlig i øvre del av lisidene. Mengden død ved av furu, herunder gadd og læger, er generelt svært lav og forekomstene domineres av grove godt nedbrutte stokker fra hogstene fram til forrige århundreskifte.
    [Show full text]