Nrks Samfunnsansvar

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Nrks Samfunnsansvar NRK i 2005 - Forord 04/28/2006 09:28 AM NRKs samfunnsansvar NRKs vedtekter NRKs samfunnsansvar er sammenfattet i fire stikkord i vår virksomhetsidé: Vi skal informere, utvikle, utfordre og underholde Norge gjennom vår programvirksomhet. Høsten 2005 ble vårt ansvar om å utfordre satt på prøve. Vi måtte utfordre konvensjonelle oppfatninger ved å trosse et vedtak i namsretten i Oslo om ikke å sende Brennpunkt-programmet «Jakten på Nokas- pengene». Etter ett døgns overveielser, sendte vi programmet. Dette var både en dramatisk og kontroversiell beslutning, men årsaken var for oss enda mer dramatisk. For første gang ble NRK utsatt for forhåndssensur gjennom et domstolsvedtak. Hvis vi mener alvor med en fri og uavhengig journalistikk, følte vi at det var umulig å etterleve dette pålegget fra domstolen. Saken har utløst en spennende rettslig og mediepolitisk debatt omkring grensene for ytringsfriheten her i landet. For NRK har saken vært en NRKs allmennkringkasterrapport er for første gang produsert som en ren nettbasert rapport. " For oss signaliserer det at viktig og lærerik påminnelse om hva som ligger i hele NRKs virksomhet er i ferd med å bli digitalisert", sier forpliktelsen om å være utfordrende i vår journalistikk Kringkastingssjef John G. Bernander i denne videoen. og programvirksomhet. Vi kunne glede oss over en sterk utvikling i En annen viktig del av vårt allmennkringkasteroppdrag oppslutningen om våre programmer på alle plattformer i handler om sport. Lisensen er utskrevet til alle. Da er 2005. Vi nådde alle de mål vi satte oss. Ikke minst det vår plikt å ha et tilbud som har relevans for alle. gjorde NRKs radiokanaler det sterkt i den stadig økende Selv om ikke alle er interessert i sport, er det er ikke konkurransen i det riksdekkende markedet. Mange noe stoffområde som har større interesse og lyspunkt kunne vært trukket fram, men P3s sterke oppslutning i de brede lag av folket. Derfor var det trist stilling er kanskje det som gleder mest. Oppslutningen at NRK røk ut av kampen om TV-rettighetene for norsk om P3s nyhetstilbud er et eksempel på at ungdom er fotball. Vi måtte innse at prisen rett og slett ble for høy. mottagelig for mer enn det kommersiell radio kan tilby. Det føles rart at vi ved inngangen til et nytt år ikke kan Arbeidet med digitaliseringen både på radio og følge opp vår 70 år lange felles historie med norsk fjernsyn var sentralt i 2005 – og vil bli intensivert i fotball slik vi hadde ønsket. Likevel åpner denne årene fremover. Ny teknologi både for produksjon og situasjonen for nye muligheter. NRKs radiodekning av distribusjon gjør at vi kan gjenbruke innhold og etablere norsk fotball vil bli mer omfattende enn noen gang. nye tilbud tilpasset spesielle målgrupper. Radiokanalene Høsten 2005 inngikk vi også et spennende, strategisk Alltid Nyheter, Alltid Klassisk og Alltid Folkemusikk er samarbeid med Modern Times Group (MTG) omkring bare starten på en utvikling i retning av stadig mer deres nye sportskanal – SportN. Gjennom utvekslingen spesialtilpasset tilbud. av sportsrettigheter sikrer vi et bredere og bedre NRKs dekning av stortingsvalget høsten 2005, er sportstilbud både på NRKs kanaler og på SportN enn det det største og mest omfattende noen gang. Hvorvidt noen av kanalene ville greid på egen hånd. noe av den økte valgdeltakelsen sammenlignet med fire Barne-TV har stor og sterk oppslutning blant barna år tidligere kan tilskrives vår dekning av valget, vet vi i Norge. Ingen andre enn NRK har levende mennesker selvsagt ikke. Vi kan likevel håpe at vårt tilbud, bl.a. som snakker til barna – på norsk og ut fra en norsk med mer dyptgående utspørringene av partiene både i virkelighet. Vår ambisjon er å bevare denne rollen, noe radio, på fjernsyn og på nettet kan ha bidratt til å vi bl.a. har vist gjennom utvidelsen av det samiske høyne den politiske interessen og innsikten. Det ligger i barne-TV-tilbudet. Likevel fikk vi i 2005 et enda større allmennkringkasterens oppdrag å være internasjonalt TV-tilbud rettet mot barn. Vår utfordring demokratibyggende. Seer- og lyttertallene på er at kvantitet også er en del av kvaliteten når det valgsendingene var imponerende, og i den grad dette gjelder tilbudet til barn. Vi må være til stede når barna bidro til å redusere hjemmesittingen på valgdagen, har etterspør oss. I kampen mot de internasjonale vi løst en viktig del av oppdraget. gigantene, må vi gis muligheter til et utvidet barnetilbud. Merkevaren NRK beholdt sin sterke stilling gjennom 2005. Både seer-/lyttertall og ulike målinger viser en bunnsolid oppslutning blant folk flest om NRK. Det gjør oss både stolte og ydmyke. Den tilliten vi har i befolkningen må vi hele tiden gjøre oss fortjent til. Derfor har vi konstant fokus på innhold og kvalitet. Vi skal levere nyheter, opplevelser og underholdning gjennom bilder, lyd og tekst. Hvor, når og hvordan dette tilbudet brukes, varierer i stadig større grad. Vår ambisjon og forpliktelse er at vi skal være til stede overalt med vårt tilbud – både der folk er i dag og der de vil være i morgen. file:///Users/kjetil/Documents/01%20design/NRK%2005/01%20HTML/NO/forord.htm Page 1 of 2 NRK i 2005 - Forord 04/28/2006 09:28 AM NRKs samfunnsansvar NRKs vedtekter NRKs samfunnsansvar er sammenfattet i fire stikkord i vår virksomhetsidé: Vi skal informere, utvikle, utfordre og underholde Norge gjennom vår programvirksomhet. Høsten 2005 ble vårt ansvar om å utfordre satt på prøve. Vi måtte utfordre konvensjonelle oppfatninger ved å trosse et vedtak i namsretten i Oslo om ikke å sende Brennpunkt-programmet «Jakten på Nokas- pengene». Etter ett døgns overveielser, sendte vi programmet. Dette var både en dramatisk og kontroversiell beslutning, men årsaken var for oss enda mer dramatisk. For første gang ble NRK utsatt for forhåndssensur gjennom et domstolsvedtak. Hvis vi mener alvor med en fri og uavhengig journalistikk, følte vi at det var umulig å etterleve dette pålegget fra domstolen. Saken har utløst en spennende rettslig og mediepolitisk debatt omkring grensene for ytringsfriheten her i landet. For NRK har saken vært en NRKs allmennkringkasterrapport er for første gang produsert som en ren nettbasert rapport. " For oss signaliserer det at viktig og lærerik påminnelse om hva som ligger i hele NRKs virksomhet er i ferd med å bli digitalisert", sier forpliktelsen om å være utfordrende i vår journalistikk Kringkastingssjef John G. Bernander i denne videoen. og programvirksomhet. Vi kunne glede oss over en sterk utvikling i En annen viktig del av vårt allmennkringkasteroppdrag oppslutningen om våre programmer på alle plattformer i handler om sport. Lisensen er utskrevet til alle. Da er 2005. Vi nådde alle de mål vi satte oss. Ikke minst det vår plikt å ha et tilbud som har relevans for alle. gjorde NRKs radiokanaler det sterkt i den stadig økende Selv om ikke alle er interessert i sport, er det er ikke konkurransen i det riksdekkende markedet. Mange noe stoffområde som har større interesse og lyspunkt kunne vært trukket fram, men P3s sterke oppslutning i de brede lag av folket. Derfor var det trist stilling er kanskje det som gleder mest. Oppslutningen at NRK røk ut av kampen om TV-rettighetene for norsk om P3s nyhetstilbud er et eksempel på at ungdom er fotball. Vi måtte innse at prisen rett og slett ble for høy. mottagelig for mer enn det kommersiell radio kan tilby. Det føles rart at vi ved inngangen til et nytt år ikke kan Arbeidet med digitaliseringen både på radio og følge opp vår 70 år lange felles historie med norsk fjernsyn var sentralt i 2005 – og vil bli intensivert i fotball slik vi hadde ønsket. Likevel åpner denne årene fremover. Ny teknologi både for produksjon og situasjonen for nye muligheter. NRKs radiodekning av distribusjon gjør at vi kan gjenbruke innhold og etablere norsk fotball vil bli mer omfattende enn noen gang. nye tilbud tilpasset spesielle målgrupper. Radiokanalene Høsten 2005 inngikk vi også et spennende, strategisk Alltid Nyheter, Alltid Klassisk og Alltid Folkemusikk er samarbeid med Modern Times Group (MTG) omkring bare starten på en utvikling i retning av stadig mer deres nye sportskanal – SportN. Gjennom utvekslingen spesialtilpasset tilbud. av sportsrettigheter sikrer vi et bredere og bedre NRKs dekning av stortingsvalget høsten 2005, er sportstilbud både på NRKs kanaler og på SportN enn det det største og mest omfattende noen gang. Hvorvidt noen av kanalene ville greid på egen hånd. noe av den økte valgdeltakelsen sammenlignet med fire Barne-TV har stor og sterk oppslutning blant barna år tidligere kan tilskrives vår dekning av valget, vet vi i Norge. Ingen andre enn NRK har levende mennesker selvsagt ikke. Vi kan likevel håpe at vårt tilbud, bl.a. som snakker til barna – på norsk og ut fra en norsk med mer dyptgående utspørringene av partiene både i virkelighet. Vår ambisjon er å bevare denne rollen, noe radio, på fjernsyn og på nettet kan ha bidratt til å vi bl.a. har vist gjennom utvidelsen av det samiske høyne den politiske interessen og innsikten. Det ligger i barne-TV-tilbudet. Likevel fikk vi i 2005 et enda større allmennkringkasterens oppdrag å være internasjonalt TV-tilbud rettet mot barn. Vår utfordring demokratibyggende. Seer- og lyttertallene på er at kvantitet også er en del av kvaliteten når det valgsendingene var imponerende, og i den grad dette gjelder tilbudet til barn. Vi må være til stede når barna bidro til å redusere hjemmesittingen på valgdagen, har etterspør oss. I kampen mot de internasjonale vi løst en viktig del av oppdraget. gigantene, må vi gis muligheter til et utvidet barnetilbud. Merkevaren NRK beholdt sin sterke stilling gjennom 2005. Både seer-/lyttertall og ulike målinger viser en bunnsolid oppslutning blant folk flest om NRK. Det gjør oss både stolte og ydmyke.
Recommended publications
  • Årsrapport Innholdsoversikt / NRK 2007
    07 Årsrapport INNHOLDSOVERSIKT / NRK 2007 FORORD 3 DRAMA 32 KANALER 62 Om fjernsynsdrama 33 NRK1 63 NYHETER 4 Berlinerpoplene 33 NRK2 64 Ny design og innholdsprofil 5 Utradisjonell seing 34 NRK3 64 Nye NRK2 5 Kodenavn hunter 35 NRK Super 64 Bred valgdekning 6 Størst av alt 36 NRK P1 65 Nyheter på nrk.no 6 Radioteateret 36 NRK P2 66 Nyheter på P1 8 NRK P3 66 Nyheter på P2 8 FAKTA & VITENSKAP 38 Andre kanaler 67 Osenbanden på P3 8 Faktajournalistikk i NRK 39 NRK Sport 67 Internasjonale nyheter 9 Spekter 39 NRK Jazz 67 SKUP-pris til Dagsrevyen 9 Puls — i tre kanaler 40 NRK Båtvær 67 Egenproduksjon 9 Jordmødre 40 NRK Gull 67 yr.no 41 NRK Super 67 BARN 10 Ekstremværuka 42 NRK 5.1 68 Super på tv 11 Radiodokumentaren 43 Alltid Klassisk 68 Superbarn 11 Alltid Nyheter 68 Superstore 12 MINORITETER 44 Alltid Folkemusikk 68 Super på radio 13 10 års jubilant på tv 45 NRK mP3 68 Super på nett 13 Dokumentarer om det flerkulturelle 45 P3 Urørt 68 Spiller.no 13 Norge NRK P1 Oslofjord 68 Melodi Grand Prix Jr 14 Bollywoodsommer 46 NRK Sámi Radio 69 Dokumentar og drama for 14 Kvener 46 NRK1 Tegnspråk 69 barn og unge Musikk 46 NRK Stortinget 69 Ettermiddagstilbud for unge 14 Språklig og kulturelt mangfold i NRK 47 NRK som podkast 69 Nrk.no 69 SPORT 15 LIVSSYN 48 Språkarbeid og nynorskbruk i NRK 70 Vinteridrett 16 Livssyn i faste programmer 49 Teksting av programmer 70 Sportsnyheter 16 Det skjedde i de dager 49 Sportsportalen 16 Salmer til alle tider 49 Ung sport 17 Morgenandakten på P1 49 Fotball på fjernsyn og radio 17 Mellom Himmel og jord 49 Bakrommet
    [Show full text]
  • 2009-01-Solvoll.Pdf (1.176Mb)
    Televised sport Exploring the structuration of producing change and stability in a public service institution Mona Kristin Solvoll A dissertation submitted to BI Norwegian School of Management for the degree of Ph.D Series of Dissertations 1/2009 BI Norwegian School of Management Department of Public Governance Mona Kristin Solvoll Televised sport - exploring the structuration of producing change and stability in a public service institution © Mona Kristin Solvoll 2009 Series of Dissertations 1/2009 ISBN: 978 82 7042 944 8 ISSN: 1502-2099 BI Norwegian School of Management N-0442 Oslo Phone: +47 4641 0000 www.bi.no Printing: Nordberg The dissertation may be ordered from our website www.bi.no (Research – Research Publications) ii Acknowledgements Many people have contributed in various ways to this project. I am indebted to my outstanding supervisor Professor Tor Hernes for his very unusual mind. I am grateful to the Norwegian Research Council for the funding of this thesis and to the Department of Public Governance at Norwegian School of Management, BI. Special thanks to the boys at the Centre for Media Economics and to Professor Rolf Høyer who brought me to BI. I would also like to thank the Department of Innovation and Economic Organization that generously welcomed me. Very special thanks to the Department Administrators Ellen A. Jacobsen and Berit Lunke for all their help and bright smiles. I have received valuable inspiration from many “senior” colleagues, in particular professor Tore Bakken and Professor Lars Thue. Special thanks to Professor Nick Sitter, although he supports the wrong team. Thanks also to my proof-reader, Verona Christmas-Best and the members of the committee for their insightful, comments and criticism.
    [Show full text]
  • Barn Som Kompetente Mediebrukere – En Studie Av NRK Super Astrid Mjøs Masteroppgave I Medievitenskap Universitetet I Oslo
    Barn som kompetente mediebrukere – En studie av NRK Super Astrid Mjøs Masteroppgave i medievitenskap Universitetet i Oslo Institutt for medier og kommunikasjon Dato 30.06.2011 1 Sammendrag. Analyseobjektet for denne oppgaven er NRK Super, og deres egenproduserte programmer for barn i skolealder. Oppgaven tar for seg utviklingstrekk i NRKs barne-tv historie, og hvordan programtilbudet ser ut i dag. Metodevalget mitt har vært kvalitative intervjuer og programanalyse, og oppgavens mål har vært å se på i hvilken grad NRK Super anser sine seere for å være kompetente mediebrukere. Ved å bruke perspektiver på barndom vil oppgaven vise hvordan utviklingen i synet på barndom i samfunnet kan speiles i programmene til NRK Super. Videre vil oppgaven også vise at NRK Super tydelig gir uttrykk for at deres intensjoner er å ta barna på alvor, og at dette underbygges av analysen av de programmene kanalen selv produserer. Summary The object of analysis in this thesis is NRK Super, and their self-produced childrens programmes. The thesis look at the development of childrens programmes, and also describe the programmes that NRK Super offer todays children. The methods used are qualitative interwievs and programme analysis, and the goal of the thesis have been to see if NRK Super sees their viewers as competente media users. By using, amongst others, Vebjørg Tingstads description of different perspectives of childhood, the thesis will show how the development in perspectives of childhood manifest themselves in the childrens programmes at NRK Super. The thesis will also show that NRK Super expresses that their intentions is to take the children seriously, and this is supported by the analysis of the programmes.
    [Show full text]
  • From Public Service Broadcasting to Public Service Media Gregory Ferrell Lowe & Jo Bardoel (Eds.)
    From Public Service Broadcasting to Public Service Media Gregory Ferrell Lowe & Jo Bardoel (eds.) RIPE @ 2007 NORDICOM From Public Service Broadcasting to Public Service Media From Public Service Broadcasting to Public Service Media Gregory Ferrell Lowe & Jo Bardoel (eds.) NORDICOM From Public Service Broadcasting to Public Service Media RIPE@2007 Gregory Ferrell Lowe & Jo Bardoel (eds.) © Editorial matters and selections, the editors; articles, individual con- tributors; Nordicom ISBN 978-91-89471-53-5 Published by: Nordicom Göteborg University Box 713 SE 405 30 GÖTEBORG Sweden Cover by: Roger Palmqvist Cover photo by: Arja Lento Printed by: Livréna AB, Kungälv, Sweden, 2007 Environmental certification according to ISO 14001 Contents Preface 7 Jo Bardoel and Gregory Ferrell Lowe From Public Service Broadcasting to Public Service Media. The Core Challenge 9 PSM platforms: POLICY & strategY Karol Jakubowicz Public Service Broadcasting in the 21st Century. What Chance for a New Beginning? 29 Hallvard Moe Commercial Services, Enclosure and Legitimacy. Comparing Contexts and Strategies for PSM Funding and Development 51 Andra Leurdijk Public Service Media Dilemmas and Regulation in a Converging Media Landscape 71 Steven Barnett Can the Public Service Broadcaster Survive? Renewal and Compromise in the New BBC Charter 87 Richard van der Wurff Focus on Audiences. Public Service Media in the Market Place 105 Teemu Palokangas The Public Service Entertainment Mission. From Historic Periphery to Contemporary Core 119 PSM PROGRAMMES: strategY & tacticS Yngvar Kjus Ideals and Complications in Audience Participation for PSM. Open Up or Hold Back? 135 Brian McNair Current Affairs in British Public Service Broadcasting. Challenges and Opportunities 151 Irene Costera Meijer ‘Checking, Snacking and Bodysnatching’.
    [Show full text]
  • Statusrapport Nr. 4/2014 Slukkevilkår for Digitalradioovergang
    INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 Innledning .............................................................................................................................. 3 2 Slukkevilkår 1 – NRK må ha en dekning tilsvarende P1‐dekning (absolutt vilkår) ................ 3 3 Slukkevilkår 2 – De kommersielle blokkene må ha minst 90 prosent befolkningsdekning (absolutt vilkår) ............................................................................................................................. 5 3.1 Riksblokka ...................................................................................................................... 5 3.2 Riksblokk II ..................................................................................................................... 6 4 Slukkevilkår 3 – Det digitale radiotilbudet må representere en merverdi for lytterne (absolutt vilkår) ............................................................................................................................. 7 4.1 Innledning ...................................................................................................................... 7 4.2 Innholdsmessig merverdi .............................................................................................. 7 4.2.1 Innholdstilbud – Riks‐ og Regionblokka ................................................................ 7 4.2.2 Lokalradioblokka ................................................................................................... 8 4.2.3 Kort om forholdet mellom FM og DAB .................................................................
    [Show full text]
  • NRK I 2001 NRK I 2001
    NRK i 2001 NRK i 2001 1 NRK som allmennkringkaster i 2001 5 Drama i radio 35 Oppsummering 6 Det kulturinteresserte publikum 35 Niveanatt 35 Viktig og veldrevet 9 NRK – landets største Noe for alle. Alltid 37 nyhetsorganisasjon 11 Stor og mangfoldig 38 Dagsnytt og Dagsrevyen 11 Fjernsynsmarkedet 2001 38 Sport 11 Radiomarkedet 2001 39 Det kongelige bryllup 12 Hvordan måler man Stortingsvalget 15 fjernsynsseing og radiolytting? 39 11. september 16 NRK.no 40 Kunnskap og informasjon 18 Tekst-TV 40 NRKs mangfold 41 Underholdende og utfordrende 19 Fjernsyn – sendetid 41 Underholdning på fjernsyn 20 Radio – sendetid 41 Det doble Amanda-showet 23 NRK og de andre fjernsynskanalene 42 Underholdning i radio 24 Egenproduksjon 43 Kultur på fjernsyn 25 Målform 43 Filmtilbudet/Nier’n på NRK2 26 Publikums oppfatning Musikk 28 av NRK som mangfoldig 43 Kultur i radio 28 Viktige målgrupper - tilbud og bruk 43 Overføring av kulturbegivenheter 28 Barn 44 Prisutdelingene 29 Den samiske befolkning 46 Religion/livssyn 30 Andre etniske grupper 47 Mat - kultur 30 Hørselshemmede 47 Interaktivitet og nye tjenester 31 Forfall 32 Nye utfordringer 48 Drama på fjernsyn 33 2 Noe for alle. Alltid Visjonen i vårt nye Det er avgjørende NRK er lisensfinansiert. Dette gjør det strategidokument er am- for vår oppgave at ekstra viktig at publikum skal føle at de får bisiøs. Den favner vidt, og publikum oppfat- valuta for pengene når de ser og hører den skal ha noe å tilby ter mediehuset våre programmer. For å lykkes må NRK alle - her ligger også NRK som Norges være veldrevet og ha høy bevissthet på utfordringen i allmenn- viktigste kring- kvalitet, effektivitet og økonomistyring.
    [Show full text]
  • Rikstv Test Specification
    RiksTV Test Specification for Integrated Receiver Decoders - 2 - RiksTV Test specification ver. 2.0 1 Document History......................................................................................................................................... 4 2 References.................................................................................................................................................... 4 3 Signing of test report ................................................................................................................................... 5 3.1 Test item ................................................................................................................................................ 6 4 Test Specification for RiksTV tests .............................................................................................................. 7 4.1 Task 4: IRD interfaces and hardware requirements .............................................................................. 7 Task 4:1 Terrestrial tuner and demodulator – NorDig requirements ........................................................ 7 Task 4:2 Extended frequency range and 7/8MHz raster .......................................................................... 7 Task 4:3 Support for 7 and 8MHz signal Bandwidth .............................................................................. 8 Task 4:4 RF output power source (5V 50mA) ........................................................................................ 8 Task 4:5 HDMI output..........................................................................................................................
    [Show full text]
  • Synd Om Alle Programmer Skal Bli Så Fordømt Like, Da”
    ”Synd om alle programmer skal bli så fordømt like, da” - en produksjons- og tekstanalyse av fjernsynsformatet kulturnyhetsmagasin Marita Bergtun Hovedoppgave i medievitenskap for cand.philol.-graden Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo Våren 2006 Sammendrag Denne oppgaven undersøker hybridformatet kulturnyhetsmagasin gjennom analyser av tre norske fjernsynsprogrammer; Stereo (NRK2), Absolutt underholdning (TV2) og Extra (TV3), alle sendt daglig på hverdager. Undersøkelsen baserer seg på analyser av programmenes sendinger i ukene 46 og 47 2002, og intervjuer med de produksjonsansvarlige. Den metodiske tilnærmingen er således en kombinasjon av tekstanalyse og produksjonsanalyse. Enkelte relevante dokumenter trekkes også inn for belyse tekst- og produksjonsanalysene. Formålet er å undersøke ulike strukturelle faktorer som kan virke fremmende eller motvirkende på en mangfoldig kulturdekning, og nyhetsmagasinets muligheter og betingelser for mer fordypende kulturdekning og dekning av andre kulturformer enn populærkultur. Tekstanalysen konsentrerer seg i stor grad om programmenes filmdekning. Funnene er for det første at redaksjonenes produksjonsrammer, herunder økonomi og tidsskjema, samt deres fokus på seertall og på å tiltrekke seg attraktive seergrupper, virker begrensende for spillerommet til å presentere mangfold. Videre viser tekstanalysene at samtlige program hovedsakelig er konsentrert rundt populærkultur framfor høykultur, men samtidig at formatet utnyttes på ulike måter i de tre programmene. Graden av fordypning er til dels avhengig av hvilket rom programmene har for å benytte ulike tilnærmingsmåter til kulturen. Abstract This thesis seeks to examine the hybrid format culture news magazine through analyses of three Norwegian television programmes; Stereo (NRK2), Absolutt underholdning (TV 2) and Extra (TV3), all of which transmitted daily on weekdays. The examination is based on analyses of the transmitted programmes in the weeks 46 and 47 in 2002, and interviews with the Head of Production for each program.
    [Show full text]
  • Meld. St. 38 (2014–2015) Tinging Av Publikasjonar
    Meld. St. 38 (2014–2015) St. Meld. Tinging av publikasjonar Offentlege institusjonar: Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementa Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: [email protected] Telefon: 22 24 00 00 Privat sektor: Internett: www.fagbokforlaget.no/offpub E-post: [email protected] Telefon: 55 38 66 00 Publikasjonane er også tilgjengelege på www.regjeringen.no Meld. St. 38 Trykk: 07 Aurskog – 06/2015 (2014–2015) Melding til Stortinget ØMERK J E Open og opplyst IL T M 2 4 9 1 7 3 Trykksak Open og opplyst Allmennkringkasting og mediemangfald Forsidebilder: Partilederdebatt på TV2. Foto: Fredrik Varfjell/NTB scanpix Masterchef TV3. Foto: Roger Neumann/VG TV2s høstlansering med Ida Fladen. Foto: Hallgeir Vågenes/VG Verdensrekord i værmelding med Eli Kari Gjengedal. Foto: Torstein Bøe/NTB scanpix Peter og Tomas Nortug. Foto: Ned Alley / NTB scanpix Fredrik Skavland i Kringkastingsrådet. Foto: Heiko Junge/NTB scanpix “The Voice” finalen på TV2. Foto: Trond Solberg/VG Lilyhammer. Foto: CapitalPictures DAB-radioer. Foto: Tore Meek/NTB scanpix Davy Wathne. Foto: Trond Reidar Teigen/NTB scanpix Netflix. Foto: Øyvind Gustavsen/VG Facebook. Foto: Stian Lysberg Solum/NTB scanpix Humor på TVNorge. Foto: Espen Solli/TVNorge. NTB Tema. Leo og Else Kåss Furuseth. Foto: NRK Nyhetsanker Paal R. Peterson. Foto: NRK Hurtigruta. Foto: NRK Tungtvannet. Foto: Jiri Hanzl/Filmkameratene AS Fantorangen. Foto: NRK Bildene er satt sammen av Lise Kihle Designsstudio AS Innhald 1 Bakgrunn og samandrag .......... 7 4.3 Gjeldande regulering i norsk rett .. 37 1.1 Bakgrunn ........................................ 7 4.3.1 Overordna ....................................... 37 1.1.1 Regjeringas overordna mål for 4.3.2 Nærare om NRK som lisens- mediepolitikken ............................
    [Show full text]
  • National Radio Channels PPM Measurement December 2017 Background
    National Radio Channels PPM measurement December 2017 Background • This overview describes the development of radio broadcasting at national levels with updated figures from December 2017. The Norwegian Media Authority has composed this overview based on figures received from Kantar Media. • Kantar Media is the provider of official radio figures at the national level in Norway. The PPM* measurements are conducted electronically using a national representative panel (Media Panel). The Media Panel consists of 1000 people using PPM equipment. These figures are reported weekly: http://www.tns-gallup.no/medier/radio/nasjonale-lyttertall-ppm/ (Source: Kantar Media) *PPM (Portable People Meter) – Measuring device that measures the exposure or listening to given radio channels. Definitions • Coverage: The population share who have listened to a given radio service during an average day. • Listening time: Daily time spent among listeners on a given radio service during an average day. • Market share: Share of time spent on different radio channels/radio groups. Radio channels in the PPM measurements NRK P4 Group Bauer Media The Big Five Other national NRK P1 NRK Alltid Nyheter P8 Pop NRK P2 NRK mP3 NRJ NRK P3 NRK Sport Others P4 (i.a. P9 and P10) P4 NRK Klassisk Kiss Radio Norge NRK P13 Radio Rock NRK P1+ Norsk Pop P5 Hits Radio Topp 40 P6 Rock Radio Vinyl P7 Klem Others Bauer Media(Soft and Pop Up) Coverage Coverage: Population share listening to national channels down 4,4 percentage points from 2016 Development per year from 2014 to 2017 – all national radio channels in percentage 100 90 80 69,8 68,9 70 67,6 63,2 60 50 40 30 20 10 0 2014 2015 2016 2017 Source: Kantar Media/Norsk Gallup.
    [Show full text]
  • NRK – Fra Monopolist Til Markedsaktør
    NRK – fra monopolist til markedsaktør En analyse av hvordan endringer i omgivelsene har påvirket NRK i perioden fra 1980 til 2000 STV-3092 Jonas Stein Eilertsen Masteroppgave i statsvitenskap Universitetet i Tromsø Institutt for Statsvitenskap Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Våren 2010 Innholdsfortegnelse FORORD ......................................................................................................................... 4 KAPITTEL 1 – INTRODUKSJON.................................................................................... 5 1.1 Innledning og tema .................................................................................................................................................5 1.2 Bakgrunn.................................................................................................................................................................5 1.3 Problemstilling og forskningsspørsmål.................................................................................................................5 1.3.1 Forskningsspørsmål ..........................................................................................................................................5 1.3.2 Bakgrunn for valg av oppgave..........................................................................................................................6 1.4 Metodevalg..............................................................................................................................................................6
    [Show full text]
  • Digitaliseringen Av Fjernsyn Og Allmennkringkastingens Skjebne
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Digitaliseringen av fjernsyn og allmennkringkastingens skjebne av Hallvard Moe Publikasjon nr. 54 Institutt for medievitenskap Universitetet i Bergen 1 Digitaliseringen av fjernsyn og allmennkringkastingens skjebne © Hallvard Moe Publikasjon nr. 54 2003 ISSN: 1502-2382 ISBN: 82-8033-019-4 Institutt for medievitenskap Universitetet i Bergen Fosswinckelsgate 6 5007 BERGEN Tlf. 55 58 91 00 Fax 55 58 91 49 Nettadresse: http://media.uib.no 2 Forord Denne rapporten ble opprinnelig skrevet som en hovedoppgave ved Institutt for medievitenskap, våren 2002. Formålet med oppgaven var å beskrive og analysere prosesser rundt digitaliseringen av fjernsynet, med særlig vekt på allmennkringkastingens muligheter og begrensninger. Prosessene som behandles var langt fra avsluttet da jeg satte punktum for oppgaven. Det er de heller ikke ett år senere. Selv om mye har forandret seg både for markedsaktører og brukere, gjenstår en avklaring på flere sentrale punkt. Ikke minst gjelder det for den lisensfinansierte allmennkringkasteren NRK. Myndighetenes lenge annonserte avgrensning av allmennkringkasteroppdraget lar fortsatt vente på seg. Det samme gjelder en eventuell tildeling av konsesjon for utbygging av digitalt bakkebasert nett. Heller ikke kommersielle tilbydere har hittil fått de økonomiske gevinstene mange spådde. Og vår bruk av digitale tjenester har enda ikke snudd opp ned på fjernsynsbruken. Det siste årets hendelser setter likevel sitt preg på lesningen av teksten. Gjennomgangen av enkelte deler av den offentlige debatten rundt problemstillingene kan fremstå som noe ufullstendig i dag. På samme måte hadde drøftingen av brukernes reaksjoner på nye digitale tjenester vært tjent med en oppdatering i lys av det siste årets utvikling.
    [Show full text]