Lars and Liva Knaphus
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb

Load more
Recommended publications
-
Hetland 1957 – 1958
'46 HESKESTAD HERRED (Heskestad p.A.-Ualandf) HESKESTAD HERRED (Uala.nd) -HETLAND HERRED '" Hesk.estBd Handelslag, 12,000, O, best P Randa BllstBd, Om. T O, gbr., 18,000, 7700 Svale, gbr., 36,000, 11,700 Ueland, Jonas J, gbr., bankkass., lIgn.sjef, RefsIand, - Jacob, hj.lærer, 0, 4000 . - Ommund Th., gbr. 40,000, 14,200 - TorvaJl, gbr., 16,000, 0100 33,000, 9200 Reinertsen, Ablgal, gbr., Ollesl.ad, 17,000, 54,000, - Johs" gbr.• 39,000. 14,200 - ottar, gbr., 24,000, 8700 -Kjell, gbr., 13,400 1000 - Margit, gbr., 26,000, 2200 _ Sigmund, gbr., 109,000, 14,600 - Kristine P, hush., 15,000, 1200 - Bjame, baneform. 19,000, 10,600 , - Olav, lærer, Elde, 6000, 13,300 - Sigvart, aru.arb., 6000 14,100 - MartheG J, 5000 5600 , Magne, hdls.best.. 2000, 14,200 pens.,. 11,000, O - William, gbr., lærer 8000, 14,200 - Børen, gbr., 20,000, 14,000 - Martha pens RiSa, Hæver, Peder, banev., ,Mona, 1000, 8500 - TOTbJølll", butlkkd., O, 4300 Sirevlg, Alf, gbr., Tekse, 28,000, 6500 - OG S, gbr.,O, Hetland,. 26,000, 5200 Kristensen, Arne, anl.arb., Eide, 32,000, 12,700 BIrkemo, Konrad, 27,000, 2400 Sklpsæ,d, Tenny, anl.arb., BUstad, 12,000, - Olav, gbr., 68,000, 9800 Kvfnen, Arne, banev., Elde, O, 92(10 - NII's, gbr., 32,000,gbr., 2400 16,000 -Skole l.4Lnghus, Inga gbr., 20,000, 3100 - Qmmund, gbr .. 31,000, 9000 - n-ygve, arb., BUstad, 14,000, 5300 -Svein J, gbr., Ollestad, 50,000, 9400 -Trygve, gbr", 28,000, 3200 Bjuland, Knut, gbr., 51,000, 25,800 Skjerpe, Martine, kArm., 15,000, O - Sven A, gbr., 42,000, 16,500 , Mol, gbr., Eide, 18,000, 530{) BjØrnemo, Tønnes S, gbr., 30,000, 8000 - Peder, gbr., 34.000, 11,800 -Øyvind, gbl·., Het.hlnd, 19,000, 12,800 3000 SlettebØ,Arthur, banev.,Refsland, O, 9500 VassbØ, Ingvald, sjåfØr, Olle8tad, 16,000, 2400 . -
The Development of the Norwegian Petroleum Innovation System: a Historical Overview
The development of the Norwegian Petroleum Innovation System: A historical overview Ole Andreas H. Engen University of Stavanger Correspondence: [email protected] Abstract This paper addresses the development of the Norwegian Petroleum Innovation System. The characteristics of the Norwegian Petroleum Innovation System were on the one hand the increasing ability to solve bottlenecks connected to production and operation on the Norwegian shelf, and on the other a gradual learning process which enabled a large portion of Norwegian participation in the petroleum business. While the initial phase of the petroleum development of Norway in the sixties was characterised by an absorptive capacity of receiving new technology, the building of Norwegian competence in the seventies and eighties was in certain respects directly shaped by public policy in order to participate. With the Condeep design it became possible to speak of an independent Norwegian petroleum industry. The development of Norwegian producer and supplier companies signified that petroleum activity in Norway was entering a new phase. In the R&D System of Norway petroleum education and research were introduced at several levels. Due to new cost efficient technologies introduced in the nineties, we may say that the adjustment was concluded by the beginning of 21st century. The Norwegian oil and gas actors perceived themselves ready to fully participate in the international system of energy producers. Version of 06.08.2007 TIK Working paper on Innovation Studies No. 20070605 *This paper is part of the project "Innovation, Path-dependency and Policy" (IPP) carried out at the Centre for Technology, Innovation Culture (TIK), University of Oslo with the support of the Norwegian Research Council (Contract no. -
Uden Haugianernes Assistance Kan Ikke En Præst Udrette De Stor Ting"
SHP, Høgskulen i Volda: Kulturperspektiv på møte mellom bønder og embetsmenn. Prosjektseminar 3.–4. september 2008 Svein Ivar Langhelle: "Uden Haugianernes Assistance kan ikke en Præst udrette de stor Ting" I perioden 1820 til 1850 skjedde relativt dramatiske endringar av livsførselen på Sørvestlandet parallelt med at haugianismen vann stort innpass gjennom omfattande religiøse vekkingar. Dette galdt også blant dei som stod utanfor vekkingane. Noko av det som elles var lettast å få auge på, var nye skikkar kring fest og samkomer, arbeid på heilagdagar, deltaking i hussamlingar og andre religiøse møte, samt bruk av religiøs litteratur.1 Eg går berre ganske kort inn på dette nå og lar det stå som eit bakteppe til det eg skal leggja fram. Eg vil her særleg sjå på noko av det som skjedde i Nord-Rogaland. I 1854 summerte presten Johan Peter Berg opp forholda i Skjold prestegjeld. Sjølv om talet på haugianarar i prestegjeldet ikkje var “meget stort” og dei “vakte” var i mindretal, var stemninga sterkt påverka av haugiansk pietisme. Omgangstonen mellom folk var prega av alvor og stille framferd, dei snakka og lo ikkje høgt. Folk gjekk og rei fort berre i nødsfall. Plystring, moroskap, utbrot av glede, sinne eller iver var teikn på at ein var eit “Verdensbarn” og gjorde at vedkomande ble “udsat for Mistanke og Omtale”.2 Avaldsnes var, ved sida av Vikedal, det prestegjeldet i Nord-Rogaland som då var minst prega av haugianismen. Likevel ser me at prost Sinding i Avaldsnes i 1853 skriv at ”Enkelte Mænd… have haft en Slags Fuldmagt til at fungere som Paamindere og Raadgivere i aandelige Ting… Almuens Skikke og Tankemaade i det Hele taget er ikke lidet paavirket af Haugianismen”, og at det derfor var vanskelig å ”afgive noget brugbart Skjelnemærke mellem Haugianere og Ikke-Haugianere”.3 Hans Nielsen Hauge var sjølvsagt svært viktig som ideologisk kraft og førebilde for dei lokale haugianarane, men på det lokale planet var det John Haugvaldstad frå Rennesøy og Stavanger som var høvdingen og den absolutt mest sentrale haugianaren. -
NR. 4 September 2020 ÅRGANG 62 Kyrkjeblad for Bjoa, Imsland, Sandeid, Skjold, Vats, Vikebygd, Vikedal Og Ølen
OFFENTLEG INFORMASJON NR. 4 September 2020 ÅRGANG 62 Kyrkjeblad for Bjoa, Imsland, Sandeid, Skjold, Vats, Vikebygd, Vikedal og Ølen Gudsteneste på Romsa, sjå side 6 Kateketen har ordet 2 Springing gjev pusterom! 4 Framleis rom i kyrkja 8 Hausten 2020 2 Bjoa kyrkje 125 år 5 Frå kyrkjeboka 8 Redaksjonspennen 3 Oppgradering av Bjoa kyrkje 5 Gundstenester 10 Tradisjon i 120 år 3 Gudsteneste på Romsa 6 Møte og arrangement 11 Orgelet i Vats kyrkje 100 år 3 Kva er kyrkja? 7 Inspirasjonssamling 12 Konfirmantar Bjoa og Ølen 5 Endeleg søndag på Kårhus 7 1 Redaksjons- Kateketen har ordet Britt Karstensen, kateket. PENNEN Av Steinar Skartland HYRDINGEN: Kyrkjeleg fellesråd har gjennom fleire Ansvarleg: Steinar Skartland år fått ekstra midlar av kommunen Tlf. 908 73 170 Ikkje som planlagt til oppgradering av kyrkjene. Den 8. Epost: [email protected] kyrkja som får gleda av dette er på Bjoa. Bladpengar/gåver til Hyrdingen Det blei plutseleg travelt med haust- Å konfirmera tyder å stadfesta. I Ekstra midlane er redusert vesentleg på konto: 3240.11.17937 og konfirmasjonar i år. Sånn blir det, når konfirmasjonen stadfester Gud gåva i nå, men fellesråd og kyrkjeverje VIPPS nr 53 14 72 ting ikkje går som planlagt. Kanskje dåpen, at me får vera Hans born, at prioriterer bygg og kyrkjegardar så Adr. Skjold kyrkje var det like greitt for nokon, kanskje Han framleis vil vera nær. Sånt sett godt det let seg gjera for å sikra at Kleivavegen 2, 5574 Skjold blei det litt mykje stress for andre, men kan ein nesten seie at me ALLE «blir kyrkjene òg i framtida skal vera tenlege Hans Asbjørn Aasbø talar på ettermiddagsmøtet. -
Dalbygda Vindkraftverk I Tysvær Kommune, Rogaland Fylke
Dalbygda vindkraftverk i Tysvær kommune, Rogaland fylke. Konsekvensutredning. Tema Landskap Indre deler av Vatsfjorden. Foto: Morten W. Melby Melby, M. W. 2012. Dalbygda vindkraftverk i Tysvær kommune, Rogaland fylke. Konsekvensutredning. Tema Landskap. Miljøfaglig Utredning rapport 2012-36, ISBN 978-82-8138-609-9. Dalbygda vindkraftverk i Tysvær kommune, Rogaland fylke K ONSEKVENSUTREDNING . T E M A L ANDSKAP Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2012:36 Prosjektansvarlig: Morten Wewer Melby Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektmedarbeider(e): Oppdragsgiver: Kontaktperson hos oppdragsgiver: Dalbygda Kraftsenter AS Øyvind Hellerslien Referanse: Melby, M. W. 2012. Dalbygda vindkraftverk i Tysvær kommune, Rogaland fylke. Konsekvensutredning. Tema Landskap. Miljøfaglig Utredning rapport 2012-36, ISBN 978- 82-8138-609-9. Referat: Miljøfaglig Utredning AS har bistått Dalbygda Kraftsenter AS med å utarbeide tematisk konsekvensutredning i forbindelse med deres planer om bygging av et vindkraftverk nordøst for Dalbygda i Skjoldastraumen i Tysvær kommune, Rogaland. Denne rapporten omhandler tema Landskap, peker på viktige kvaliteter innenfor tiltakets influensområde (utredningsområdet), vurderer konsekvenser av tiltaket og anbefaler avbøtende tiltak. Planene opererer med ett utbyggingsalternativ, hvor 13 vindturbiner (2,0-3,0 MW) med navhøyde 60-80 m, rotordiameter 90 m og med en innbyrdes avstand på 5-600 m, plasseres på et sammenhengende høydedrag øst for Dalbygda i høydelaget 300-420 m oh. Et stort antall av vindturbinene vil være særlig godt synlige fra vest, men også fra enkelte høyereliggende partier i nord, øst og sør. Utredningsområdet er delt inn i 7 enhetlige landskapsområder som er beskrevet i henhold til anbefalt metode. Beskrivelsene og andre registreringer begrunner fastsettelsen av en landskapskarakter og verdisettingen for hvert enkelt delområde. -
Det-Norske-Myrselskap-1949
MEDDELELSER FRA DET NORSl(E MYRSELSl(AP Nr. 6 Desember 1949 47. årgang Redigert av Aasulv Løddesøl. MYRENE I KYSTHERREDENE I NORD-ROGALAND. Av konsulent Ose. Hovde. Nord-Rogaland er vanlig benevnelse for den del av Rogala,nd fylke som ligger nord for Boknafjorden. De typiske kystherreder i Nord-Rogaland - regnet nordfra -- er følgende 8: Skåre, Torvastad, Avaldsnes, Utsira, Åkra, Stangaland, Skudenes og Bokn. Innen dette kystområde ligger også 3 bykommuner, nemlig Haugesund, Kopervik og Skudeneshavn. Nærmere geografisk bestemt ligger disse herreder mellom 59°08' og 59°31' nordlig bredde og mellom 5~10' og 6° vestlig lengde (Oslo meridian). Herredenes totalareal er 407,96 km2 og land• arealet 392,02 km2• Av hele Rogaland fylke utgjør dette område 4,50 %. Det meste av Skåre og Avaldsnes herreder med Haugesund by og en mindre del av Torvastad ligger på fastland (Haugalandet), men for øvrig ligger de andre herreder på øyer. Den største av disse er Karmøya. Her ligger de tre herreder Skudenes, Akra og Stanga• land i sin helhet og dessuten det meste av Torvastad og en del av Avaldsnes. Her er dessuten de to bykommuner Kopervik og Skude·• neshavn. Karmøya er således Norges folkerikeste og tettest bebodde øy. Bokn herred ligger på flere øyer øst for Karmøya, og Utsira her• red ligger langt ute i havet (16 km) rett vest av Karmøya, Kommunikasjonene innen området er stort sett gode, men den svære trafikk over Karmsundet ·gjør krav om bru eller bedre ferje• forbindelse berettiget. Ruten på Karmøya trafikeres med busser av Norges Statsbaner. F j e 11 grunnen innen området består stort sett av 3 temmelig skarpt atskilte områder. -
Norway Maps.Pdf
Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \. -
Ølen - Aksdal - Haugesund Etne - E134 - Ølen Terminal - E134 - Aksdal Terminal - E134 - (Skåredalen) - (Amanda Terminal) - E134 - Karmsundgt
260 Etne - Ølen - Aksdal - Haugesund Etne - E134 - Ølen terminal - E134 - Aksdal terminal - E134 - (Skåredalen) - (Amanda terminal) - E134 - Karmsundgt. - (Litlasundgt. - Strandgt.) - (Haraldsgt. - Tuhauggt.) - Leirangergt. - Flotmyr Mandag - Fredag Lørdag Søndag 25 1234 5 Etne terminal .... .... k07:30 i 08:50 k10:00 k10:40 i 13:50 .... 14:45 14:50 .... G18:25 k09:20 10:50 14:45 .... .... - - - - Ølen vgs. .... .... .... 15:05 15:10 .... .... .... - - - - Ølen terminal .... .... 07:50 09:05 10:15 10:55 d14:05 .... 15:06 15:11 .... d18:40 09:35 11:05 15:00 .... .... - - - - Ølen terminal 05:30 06:35 c07:50 09:05 c10:15 10:55 c14:15 cs14:15 15:06 c15:11 Y15:55 c18:40 09:35 11:05 c15:00 Z15:05 c17:25 - - - - Knapphus 05:45 C06:50 08:05 D09:20 10:30 11:10 E14:30 s14:30 15:20 15:25 H16:10 18:55 K09:50 11:20 15:15 15:20 17:40 - - - - Isvik E134 05:55 g07:00 08:15 09:30 h10:40 11:20 14:40 .... 15:30 15:35 16:20 19:05 10:00 11:30 15:25 15:30 17:50 - - - - Grinde 06:07 07:17 08:27 09:42 10:52 11:32 14:52 .... 15:42 15:47 16:32 19:17 10:12 11:42 15:37 15:42 18:02 - - - - Aksdal terminal hpl. 2 06:10 X07:20 08:30 y09:45 10:55 x11:35 14:55 .... 15:45 15:50 16:35 19:20 10:15 11:45 15:40 15:45 18:05 - - - - Førre 06:13 e07:24 08:34 ... -
Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ........................................................................................... -
Nord-Stokkeslekten På Karmøy Av Erling Haaland
Årbok for Karmsund HAUGESUND MUSEUM Årshefte 1961 - 1965 Museums- og historielaget for Haugesund og bygdene 1966 Nord-Stokke-s,ekten på Karmøy Av Erling Haaland Under tittelen «Gamle slekter i Stangaland og Kopervik» skrev forfatteren i Rogaland Ættesogelags årshefte nr. l, 1941 en kort over sikt over en slekt som har spredt seg fra gården Nord-Stokke i Stanga land ut over Karmøy og videre. Her følger en omarbeidd og utvidet ætteliste over den samme slekt med sidegrener. • • • NORHEIM/ERØY-LINJEN I. Tolleiv Norheim, Etne, nevnt 1518-19 i Etne. IL Bjørn Norheim, Etne, nevnt 1561, 1585, 1591, 1597/98. Han var tilstede ved kongehy Ilingen 15 91. III. T ollef Bjørnsen Nor heim, g.m. Birgitte Nilsdtr. Bugge, datter av sokneprest Nils Pedersen Bugge i Etne. Tollef mØtte som bøndenes utsending til kongehyllingen i Oslo 1610. Deres barn: l. Sakarias Tollefsen f. 1623, skifte 13/6 1670. g.m. Anne Jonsdtr. Tøtland. 2. Johannes Tollefsen Erøy i Erfjord, nevnt 1667, g.m. Ingeborg Bjørnsdtr. 3. Rasmus Tollefsen, Ølen. 4. Bjørn Tollefsen Helgeland, Sandeid. Han er oppfØrt i mann tallet 1665, var g.m. Karen Larsdtr. Opsal, datter av Lars Larsen Opsal i Vikedal og h. Marta Jonsdtr. 50 5. Nils Tollefsen på Milje, Skånevik. 6. Lisbet (?) Tollefsdtr. g.m. Odd Jonsen Hauge i Hjelmeland. 7. Anna Tollefsdtr. g.m. Tjerand Torsen Hauge. IV. Toll'ef Johannesen Bog i Erfjord f. 1659, g.m. Marta Østensdtr. fra Jelsa. Deres barn: l. }oren g.m. Ole Olsen Skiftun. V. 2. Ingeborg Tollefsdtr. Bog, som var gift med Jone Sigvesen Skeie. De bodde senere på Helgeland i Sandeid. -
Homogenization of Norwegian Monthly Precipitation Series for the Period 1961-2018
No. 4/2021 ISSN 2387-4201 METreport Climate Homogenization of Norwegian monthly precipitation series for the period 1961-2018 Elinah Khasandi Kuya, Herdis Motrøen Gjelten, Ole Einar Tveito METreport Title Date Homogenization of Norwegian monthly 2021-04-30 precipitation series for the period 1961-2018 Section Report no. Division for Climate Services No. 4/2021 Author(s) Classification Elinah Khasandi Kuya, Herdis Motrøen Gjelten, ● Free ○ Restricted Ole Einar Tveito Abstract Climatol homogenization method was applied to detect inhomogeneities in Norwegian precipitation series, during the period 1961-2018. 370 series (including 44 from Sweden and one from Finland) of monthly precipitation sums, from the ClimNorm precipitation dataset were used in the analysis. The homogeneity analysis produced a 58-year long homogenous dataset for 325 monthly precipitation sum with regional temporal variability and spatial coherence that is better than that of non-homogenized series. The dataset is more reliable in explaining the large-scale climate variations and was used to calculate the new climate normals in Norway. Keywords Homogenization, climate normals, precipitation Disciplinary signature Responsible signature 2 Abstract Climate normals play an important role in weather and climate studies and therefore require high-quality dataset that is both consistent and homogenous. The Norwegian observation network has changed considerably during the last 20-30 years, introducing non-climatic changes such as automation and relocation. Homogenization was therefore necessary and work has been done to establish a homogeneous precipitation reference dataset for the purpose of calculating the new climatological standard normals for the period 1991-2020. The homogenization tool Climatol was applied to detect inhomogeneities in the Norwegian precipitation series for the period 1961-2018. -
Assessment of Norway's Public Procurement System
ASSESSMENT OF NORWAY’S PUBLIC PROCUREMENT SYSTEM 2018 Testing the new methodology Assessment of Norway’s public procurement system TESTING THE NEW METHODOLOGY Table of Contents Executive summary ....................................................................................................................................... 4 Introduction .................................................................................................................................................. 6 Country Context ............................................................................................................................................ 7 Political Situation and Society of Norway ................................................................................................. 7 Economic situation .................................................................................................................................... 8 Geostrategic situation ............................................................................................................................. 10 The Norwegian Public Procurement System .......................................................................................... 10 Synthesis of findings ................................................................................................................................... 13 Pillar I: Legal, Regulatory, and Policy Framework ................................................................................... 13 Pillar II: Institutional Framework