Døldarheia Vindkraftverk I Vindafjord Kommune
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
The Development of the Norwegian Petroleum Innovation System: a Historical Overview
The development of the Norwegian Petroleum Innovation System: A historical overview Ole Andreas H. Engen University of Stavanger Correspondence: [email protected] Abstract This paper addresses the development of the Norwegian Petroleum Innovation System. The characteristics of the Norwegian Petroleum Innovation System were on the one hand the increasing ability to solve bottlenecks connected to production and operation on the Norwegian shelf, and on the other a gradual learning process which enabled a large portion of Norwegian participation in the petroleum business. While the initial phase of the petroleum development of Norway in the sixties was characterised by an absorptive capacity of receiving new technology, the building of Norwegian competence in the seventies and eighties was in certain respects directly shaped by public policy in order to participate. With the Condeep design it became possible to speak of an independent Norwegian petroleum industry. The development of Norwegian producer and supplier companies signified that petroleum activity in Norway was entering a new phase. In the R&D System of Norway petroleum education and research were introduced at several levels. Due to new cost efficient technologies introduced in the nineties, we may say that the adjustment was concluded by the beginning of 21st century. The Norwegian oil and gas actors perceived themselves ready to fully participate in the international system of energy producers. Version of 06.08.2007 TIK Working paper on Innovation Studies No. 20070605 *This paper is part of the project "Innovation, Path-dependency and Policy" (IPP) carried out at the Centre for Technology, Innovation Culture (TIK), University of Oslo with the support of the Norwegian Research Council (Contract no. -
2020 Protokoll Regionrådet for Haugalandet
Protokoll VELG ET ELEMENT. 4/20 DATO: fredag 28. august 2020 TID: kl. 12.30-15.00 STED: Teams TILSTEDE Karmøy kommune: Jarle Nilsen og Vibeke Vikse Johnsen Haugesund kommune: Arne Christian Mohn og Ole Bernt Thorbjørnsen Tysvær kommune: Sigmund Lier og Sigurd Eikje Utsira kommune: Marte Eide Klovning og Bjørn Aadnesen Bokn kommune: Ingeborg Skjøllingstad og Osmund Våga Sveio kommune: Linn Therese Erve og Jostein Førre Vindafjord kommune: Ole Johan Vierdal, varaordfører Tove Elise Madland og Yngve Bergesen Suldal kommune: Øyvind Lovra Tveitane (varaordfører) og Øyvind Valen Sauda kommune: Rune Kloster Tvedt og Sigrid Bojesen Fatnes (varaordfører) Etne kommune: Mette Heidi Ekrheim og Bjørn Tollefsen Rogaland fylkeskommune: Marianne Chezak, og Arne Bergsvåg Administrasjonen: Tormod Karlsen, Inger K. Haavik og Silje Rødeseike Stortingpolitikere: Sveinung Stensland, Hege Haukeland Liadal, Liv Kari Eskeland, Aase Simonsen Andre: Alf Wold, Martin Laurhammer, Tore Gautesen, Olav Linga, Bernt Jæger SAKSLISTE Sak 26-20 Godkjenning av innkalling Vedtak: Godkjent Sak 27-20 Godkjenning av protokoll fra forrige regionrådsmøte 05.06.20 Vedtak: Godkjent Sak 28-20 Haugesund lufthavn Karmøy, status og veien videre v/ Martin Laurhammer, Lufthavndrift AS Med godkjenning fra ESA mistet vi 13-14 mill. kroner og fikk 53 mill. Resten av året er vanskelig i forhold til likviditet. Lånet fra HK er forlenget ut året. Hadde prognose i 2020 på 630’ passasjerer, ender på ca 250’ og utgiftene er nesten de samme som ved full drift. Mye faste kostnader. Halvåpen flyplass koster nesten det samme som fullåpen. Dette året går greit med lånet fra Haugaland Kraft, men er usikker på neste år. Forventer 350-400’ passasjerer i 2021. -
Årsrapport 2016
INNHOLD LEDER 3 NØKKELTALL 4 ENGLISH SUMMARY 5 DETTE ER HAUGALAND KRAFT 6 ÅRSBERETNING 2016 7 STYRET 2016 10 AKTIVITETER 2016 11 RESULTATREGNSKAP 16 BALANSE 17 KONTANTSTRØMOPPSTILLING 19 NOTER 20 NOTE 1 Regnskapsprinsipper 20 NOTE 2 Salgsinntekter/segmenter 22 NOTE 3 Mer-mindreinntekt 23 NOTE 4 Lønnskostnad, antall ansatte, godtgjørelser, m.v 24 NOTE 5 Andre driftskostnader 24 NOTE 6 Varige driftsmidler 25 NOTE 7 Datterselskap, tilknyttede selskaper m.m. 26 NOTE 8 Poster som er sammenslått 28 NOTE 9 Aksjer og andeler i andre foretak m. m. 28 NOTE 10 Bankinnskudd, kontanter og kontantekvivalenter 29 NOTE 11 Fordringer 29 NOTE 12 Aksjekapital, aksjonærinformasjon 30 NOTE 13 Egenkapital 31 NOTE 14 Pensjoner 32 NOTE 15 Ansvarlig lån 33 NOTE 16 Skattekostnad 33 REVISORS BERETNING 35 Foto av styret og Olav Linga : Haakon Nordvik Design, illustrasjoner, layout: Kjell Jakobsen, [email protected] 2 FREMTIDEN KOMMER! Strategien baserer seg på eierstrategien, og omtaler hva en ønsker å Haugaland Kraft har lagt bak seg et nytt godt driftsår. Aktiviteten har oppnå på de ulike områder – hvor selskapet sikter mot å være i 2030. vært stor, og alle våre forretningsområder har utviklet seg i en positiv retning og bidratt til det gode resultatet. På slutten av 2016 inngikk vi en intensjonsavtale med Skånevik og Ølen Kraftlag om at de skal fusjoneres inn i Haugaland Kraft AS. Prosessen Det gode økonomiske resultatet kommer av følgende elementer: er kommet godt i gang, og vi forventer en avgjørelse i løpet av 2017. I tråd med eierstrategien vil Haugaland Kraft vurdere flere slik mulig- • Gevinst av restruktureringen mot Sunnhordland Kraftlag heter framover. -
Homogenization of Norwegian Monthly Precipitation Series for the Period 1961-2018
No. 4/2021 ISSN 2387-4201 METreport Climate Homogenization of Norwegian monthly precipitation series for the period 1961-2018 Elinah Khasandi Kuya, Herdis Motrøen Gjelten, Ole Einar Tveito METreport Title Date Homogenization of Norwegian monthly 2021-04-30 precipitation series for the period 1961-2018 Section Report no. Division for Climate Services No. 4/2021 Author(s) Classification Elinah Khasandi Kuya, Herdis Motrøen Gjelten, ● Free ○ Restricted Ole Einar Tveito Abstract Climatol homogenization method was applied to detect inhomogeneities in Norwegian precipitation series, during the period 1961-2018. 370 series (including 44 from Sweden and one from Finland) of monthly precipitation sums, from the ClimNorm precipitation dataset were used in the analysis. The homogeneity analysis produced a 58-year long homogenous dataset for 325 monthly precipitation sum with regional temporal variability and spatial coherence that is better than that of non-homogenized series. The dataset is more reliable in explaining the large-scale climate variations and was used to calculate the new climate normals in Norway. Keywords Homogenization, climate normals, precipitation Disciplinary signature Responsible signature 2 Abstract Climate normals play an important role in weather and climate studies and therefore require high-quality dataset that is both consistent and homogenous. The Norwegian observation network has changed considerably during the last 20-30 years, introducing non-climatic changes such as automation and relocation. Homogenization was therefore necessary and work has been done to establish a homogeneous precipitation reference dataset for the purpose of calculating the new climatological standard normals for the period 1991-2020. The homogenization tool Climatol was applied to detect inhomogeneities in the Norwegian precipitation series for the period 1961-2018. -
Utsira Kontrollutvalg
1 Møte nr. 2/20 UTSIRA KONTROLLUTVALG INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Dato: fredag 8. mai 2020 Tid: kl. 13.00 (NB) Sted: Møteportalen Teams og kommunehuset (inntil 5) Forfall meldes til: Haugaland kontrollutvalgssekretariat IKS tlf 52 75 73 50 eller mobiltlf. 95 98 69 79/77 /sms/ e-post: [email protected] For å avgrense spredning av Covid-19 har kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) vedtatt en midlertidig forskrift om gjennomføring av fjernmøter i kommuner og fylkeskommuner: https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2020-03-13-277 På bakgrunn av dette skal møtet i kontrollutvalget 08.05.20 holdes delvis som et elektronisk fjern- møte. For å delta vil utvalgssekretær v/hjelp av administrasjonen kontakte deltakerne i forkant av møtet. Medlem som må melde forfall eller anser seg inhabil, må gi melding om dette så tidlig som råd er. Varamedlemmer vil bli innkalt særskilt. Saker merket Unntatt offentlighet i medhold av off.l., sendes bare internt. Sakskartet vil bli lagt ut på kommunens nettside og på www.kontrollutvalgene.no Saksliste: 6/20 Godkjenning av protokoll 13.02.20 7/20 Utsira kommunes årsregnskap 2019 - kontrollutvalgets uttalelse 8/20 Arbeidet med plan for forvaltningsrevisjon og eierskapskontroll 2020- 2024 – endret prosessplan 9/20 Reglement for kontrollutvalget – endringer etter ny kommunelov 10/20 Referat- og orienteringssaker 08.05.20 Eventuelt Utsira/Aksdal, 30.04.20 Lodvar Mathiassen (sign.) Toril Hallsjø Kontrollutvalgsleder utvalgssekretær Kopi: Ordfører (møte- og talerett) Revisor (møte- og talerett) Rådmann (invitert/innkalt i sak 7/20) Varamedlemmer (til orientering) Haugaland kontrollutvalgssekretariat IKS 1 UTSIRA KOMMUNE Saksframlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Saksnr Kontrollutvalget 08.05.20 6/20 Saksansvarlig: Arkivkode: Arkivsak: Toril Hallsjø 033 GODKJENNING AV PROTOKOLL 13.02.20 Sekretariatets forslag til vedtak: Protokollen fra møtet i Utsira kontrollutvalg den 13.02.20 godkjennes. -
Linnea Døvik (13) Frå Vats Var Ein Av Tre Lokale Ryttarar Som Deltok I Det Årlege Sydvestmeisterskapet for Islandshestar I Førresfjorden I Helga
2020 10 MÅNDAG 21. SEPTEMBER Første stemne på eige anlegg Det nye hestesportanlegget i Førresfjorden er fantas- tisk for både ryttarar og hestar. Her får dei svært gode forhold å både trena og konkurrera i. Linnea Døvik (13) frå Vats var ein av tre lokale ryttarar som deltok i det årlege Sydvestmeisterskapet for islandshestar i Førresfjorden i helga. Med ny hest var 13-åringen spent på gjennomføringa. GRETHE HOPLAND RAVN Linnea Døvik frå Vats har hatt islandshest i 11 av sine 13 leveår, og har lang erfaring som ryttar. Då det årlege Sydveistmesterskapet gjekk av stabelen ved Haugaland Hestesport Arena i Førresfjorden i helga, stilte Døvik på laurdag til start med den nye hesten sin; Máni frå Løland. Dommarane likte det dei såg, og gav henne svært gode tilbakemeldingar. Sidan Linnea er under 14 år, blir ikkje poengscoren offentleggjort. — Det gjekk mykje betre enn eg forventa, og tilbake- meldingane frå dommarane synest eg var overraskande bra, seier ho. På banen måtte ho visa hesten sine fire gangartar for dommarane, som er tølt, skritt, trav og galopp. Kjekt med mange Linnea Døvik i full galopp. Dette er ein av fire gangartar hesten og ryttaren må visa fram for dommarane. FOTO: GRETHE HOPLAND RAVN Stina Nordtveit (23) som også kjem frå Vats deltok i konkurransen rett etter Linnea. Ho rei på den sju år gamle hesten sin Kilian frå Trædal, som ho har eigd i eit par år. — Eg synest dagens konkurransen gjekk veldig bra, arrangementet ikkje måtte avgrensast grunna og denne hesten har eg jobba med heilt frå «scratch». Då tidleg kveld. -
Hydrological Impacts of Climate Change on Small Ungauged Catchments – Results from a GCM–RCM–Hydrologic Model Chain
Nat. Hazards Earth Syst. Sci., 20, 1–23, 2020 https://doi.org/10.5194/nhess-20-1-2020 © Author(s) 2020. This work is distributed under the Creative Commons Attribution 4.0 License. Hydrological impacts of climate change on small ungauged catchments – results from a GCM–RCM–hydrologic model chain Aynalem T. Tsegaw1, Marie Pontoppidan2, Erle Kristvik1, Knut Alfredsen1, and Tone M. Muthanna1 1Department of Civil and Environmental Engineering, Norwegian University of Science and Technology (NTNU), S. P. Andersensvei 5, 7491 Trondheim, Norway 2NORCE Norwegian Research Centre, Bjerknes Centre for Climate Research, Bergen, Norway Correspondence: Aynalem T. Tsegaw ([email protected]) Received: 28 October 2019 – Discussion started: 4 December 2019 Revised: 10 June 2020 – Accepted: 26 June 2020 – Published: Abstract. TS1 Climate change is one of the greatest threats tainty. Nevertheless, the study increases our knowledge and currently facing the world’s environment. In Norway, a understanding of the hydrological impacts of climate change change in climate will strongly affect the pattern, frequency, on small catchments in the Bergen area in the western part of and magnitudes of stream flows. However, it is challenging Norway. 35 5 to quantify to what extent the change will affect the flow pat- terns and floods from small rural catchments due to the un- availability or inadequacy of hydro-meteorological data for the calibration of hydrological models and due to the tailor- 1 Introduction ing of methods to a small-scale level. To provide meaningful 10 climate impact studies at the level of small catchments, it is Climate change is one of the greatest threats to human exis- therefore beneficial to use high-spatial- and high-temporal- tence, economic activity, ecosystems, and civil infrastructure resolution climate projections as input to a high-resolution (Kim and Choi, 2012). -
Gismarvik Vindkraftverk Tysvær Kommune, Rogaland
Melding om planlegging GisMarvik vindkraftverk tysvær kommune, rogaland. februar 2009 Fred.Olsen Renewables 2 GisMarvik vindkraftverk saM Men draG augaland Kraft AS og I denne meldingen er det ikke tatt stilling Fred. Olsen Renewables AS plan- til størrelser på vindturbinene. Grunnen til H legger et vindkraftverk Gismarvik i dette er at det før vindforholdene er analy- Tysværkommune i Rogland. sert i detalj, er vanskelig å ha en begrunnet Området er del av industriområdet mening om hvilken type vindturbin som bør Haugaland Næringspark . Selskapet velges. Det samme gjelder plassering av Haugaland Næringspark AS, som er eid vindturbinene. Aktuelle vindturbiner som 100% av Haugaland Kraft AS, er inne i en vurderes er av størrelse 2 - 3 MW. prosess med overtagelse av alle arealer hvor denne vindkraftparken skal inngå. anleggsperioden vil det anslagsvis Området er i kommuneplanen regulert til være behov for 6 - 8 årsverk. industriformål, og er utpekt som ja-område i Når parken er i drift, vil den direkte i Fylkesdelplan for vindkraft i Rogaland. sysselsette fra 1 til 2 personer. I tillegg kommer lokale leveranser. Eiendomsskatt Vindkraftverket er planlagt bygget i den til kommunen vil med dagens regler være nordøstre delen av det som utgjør ca. 0,7 millioner kroner for prosjektet som Haugaland Næringspark, i området fra skissert over. Skiftestjønna og nordover mot Hetlands- vatnet, men altså innenfor Næringsparkens Haugaland Kraft AS og Fred. Olsen avgrensinger. Parken er tenkt knyttet til Renewables AS har vært i kontakt med ny sekundærstasjon med 66 KV linjer som kommunen vedrørende planen. planlegges bygd i Næringsparkens nord- vestre del, inntil eksisterende 300 KV linjer. -
Naturtypekartlegging I Vindafjord Kommune Eydis Dalen
Føreord Det å vera ute i naturen, sjå mangfaldet og oppleva den på sitt beste, er noko av det eg set aller høgast. Når eg fekk moglegheita til å gjera naturtypekartlegging i heimkommunen min var det lett å velja det som tema for masteroppgåva. Det er mange personar som skal takkast i samband med denne oppgåva. Først ei takk til Audun Steinnes, hos fylkesmannen i Rogaland, som let meg få starta på dette prosjektet utan å ha altfor mykje erfaring med kartlegging frå tidlegare. Takk til John Bjarne Jordal, Geir Gaarder og John Inge Johnsen som tok meg med på naturtypekartlegging nokre dagar i mai 2009. Dette var svært lærerikt og interessant, og ikkje minst ei god erfaring før eg skulle ut å kartlegga område på eiga hand. Ei ekstra takk til John Bjarne Jordal som tok seg tid til å vera med på kartlegging av beitemarkssopp ei helg i september. Du har også medverka med gode råd og tips til både avgrensing og verdsetjing av lokalitetar, artsbestemming av sopp og korleis skrive ei god skildring av lokalitetane. Takk til Anne Sofie Sandvik i Vindafjord kommune, som på meisterleg vis klara å gje meg eit lynkurs i GIS og karthandtering via telefon, i tillegg til hjelp med GPS-punkt ”på ville vegar”. Takk til Gitte Halvorsen, som også arbeidar i Vindafjord kommune, for tips til interessante lokalitetar, lån av GPS og oppmuntring på vegen. Ei stor takk til Sigmund Hågvar som rettleiar for oppgåva. Takk for gode råd, støtte og tips til oppgåveløysing og utføring. Ei stor takk til alle vener og kjende som har lese korrektur, hjulpe til med småting eller rett og slett passa på at eg har fått i meg nok mat. -
Haugaland Kraft
Motivasjon i Haugaland Kraft Bacheloroppgave utført ved Høgskolen Stord/Haugesund – Økonomisk- administrativ utdanning Av: Line Bratthammer, Marianne Odland og Silje Sunde Dette arbeidet er gjennomført som ledd i bachelorprogrammet i økonomi og administrasjon ved Høgskolen Stord/Haugesund og er godkjent som sådan. Godkjennelsen innebærer ikke at HSH innestår for metodene som er anvendt, resultatene som er fremkommet og konklusjoner og vurderinger i arbeidet. Haugesund 2010 Bacheloroppgavens tittel: Motivasjon i Haugaland Kraft Line Bratthammer Marianne Odland Silje Sunde (Sign) (Sign) (Sign) Navn på veileder: Åge Svein Gjøsæter Gradering: Offentlig (Tidsbegrensning på eventuell gradering:) Graderingen oppheves dato år 2 Forord Vi er 3 studenter som tar bachelor i ledelse, organisasjon og strategi ved høgskolen Stord/Haugesund. Da vi startet planleggingen av denne oppgaven høsten 2010 ble vi ganske raskt enige om at vi ønsket å skrive om motivasjon, da dette er et tema vi alle 3 er interessert i. Vi bestemte oss også for å velge en bedrift som hadde lav turn over, og finne ut hva de gjorde rette eller galt i forhold til motivering av de ansatte. Etter å ha undersøkt litt falt valget på Haugaland Kraft. Vi vil gjerne få takke alle som har bidratt til oppgaven vår. Først og fremst alle de som har latt seg intervju og alle de som har svart på spørreundersøkelsen. En spesiell takk til Vegard Engesli og Per Arne Risanger hos Haugaland Kraft for all hjelp underveis. Vi vil også takke vår veileder Åge Gjøsæter som har gitt oss mange gode innspill -
CICERO Report 2005-06.Pdf (668.3Kb)
CICERO Report 2005:06 Betydningen av kommunal klimapolitikk. Virkemidler, potensial og barrierer En utredning for Miljøverndepartementet Jonas Vevatne Hege Westskog Karen Hauge August 2005 CICERO Center for International Climate and Environmental Research P.O. Box 1129 Blindern N-0318 Oslo, Norway Phone: +47 22 85 87 50 Fax: +47 22 85 87 51 E-mail: [email protected] Web: www.cicero.uio.no CICERO Senter for klimaforskning P.B. 1129 Blindern, 0318 Oslo Telefon: 22 85 87 50 Faks: 22 85 87 51 E-post: [email protected] Nett: www.cicero.uio.no Tittel: Betydningen av kommunal klimapolitikk: Title: The role of municipal climate policy: virkemidler, potensial og barrierer. instruments, potential and barriers Forfattere: Jonas Vevatne, Hege Westskog og Karen Authors: Jonas Vevatne, Hege Westskog and Karen Hauge Hauge CICERO Report 2005:06, 59 sider CICERO Report 2005:06, 59 pages Finansieringskilde: Miljøverndepartementet Financed by: Ministry of the Environment Prosjekt: Betydning av lokalt klimaarbeid Project: Betydning av lokalt klimaarbeid Prosjektleder: Hege Westskog Project manager: Hege Westskog Kvalitetsansvarlig: Grete Hovelsrud-Broda Quality manager: Grete Hovelsrud-Broda Nøkkelord: Keywords: Kommunal klimapolitikk, virkemidler, barrierer, climate policy/measures, Norway, local level, barriers potensial Sammendrag: Abstract: Denne rapporten viser at kommunene besitter viktige This report shows that municipalities play an klimavirkemidler og at potensialet for det lokale important role in reducing emissions, particularly in klimaarbeidet er av betydning. De spiller en viktig choice of housing patterns and energy consumption in rolle i reduksjon av utslipp knyttet til valg av buildings, from mobile sources, the waste sector, and boligmønster og energibruk i bygg, fra mobile kilder, agriculture, as well as reducing emissions from avfallssektoren og landbruket, i tillegg til egen drift. -
Shares in Haugaland Kraft AS Investor Presentation Fjelberg Kraftlag AS October 30, 2020
Shares in Haugaland Kraft AS Investor Presentation Fjelberg Kraftlag AS October 30, 2020 1 Table of contents 1 Background 2 Haugaland Kraft AS 3 Sunnhordland Kraftlag AS 4 Haugaland Kraft Nett AS 5 Other group companies 6 Appendix 2 Background and process Pareto will facilitate a process that is expected to be finalized in December 2020 The transaction Process steps Investors reach out to Pareto to confirm interest Background Late Oct. DEAL LAUNCH In November 2018 Haugaland Kraft AS and Fjelberg Kraftlag AS entered into In return, investors receive share purchase agreement (SPA) and process letter a share issue agreement, with a following restructuring of ownership in Haugaland Kraft AS’ group company Sunnhordland Kraftlag AS (SKL) Phase 1 The transaction in 2020 NON-BINDING Deadline for non-binding offer to be submitted NOV. 27 In 2020 Fjelberg Kraftlag AS completed its merger with Haugaland Kraft AS OFFER by investors: November 27, 2020 CET 15:00 and received 19 141 293 shares in Haugaland Kraft AS as payment. The transaction consisted of the following: − Fjelberg Kraftlag AS operations were valued at NOK 103m and was exchanged for Phase 2 6 335 615 new shares in Haugaland Kraft AS − Fjelberg Kraftlag AS’ shares in SKL were valued to NOK ~207m and 12 758 678 new NOV. 27 – INVITATIONS TO Selected investors are invited to participate in shares was awarded in Haugaland Kraft AS, valued at NOK ~249m DEC. 3 PHASE 2 phase 2 − The difference of NOK ~41m was settled in cash − Fjelberg Kraftlag AS was also granted NOK 5m as compensation for deferred dividends in SKL Haugaland Kraft AS has informed the seller that to their knowledge there is no shareholders' agreements in place between the Company or its Deadline for binding offer to be submitted by BINDING OFFER shareholders or between any of the shareholders.