Linnea Døvik (13) Frå Vats Var Ein Av Tre Lokale Ryttarar Som Deltok I Det Årlege Sydvestmeisterskapet for Islandshestar I Førresfjorden I Helga

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Linnea Døvik (13) Frå Vats Var Ein Av Tre Lokale Ryttarar Som Deltok I Det Årlege Sydvestmeisterskapet for Islandshestar I Førresfjorden I Helga 2020 10 MÅNDAG 21. SEPTEMBER Første stemne på eige anlegg Det nye hestesportanlegget i Førresfjorden er fantas- tisk for både ryttarar og hestar. Her får dei svært gode forhold å både trena og konkurrera i. Linnea Døvik (13) frå Vats var ein av tre lokale ryttarar som deltok i det årlege Sydvestmeisterskapet for islandshestar i Førresfjorden i helga. Med ny hest var 13-åringen spent på gjennomføringa. GRETHE HOPLAND RAVN Linnea Døvik frå Vats har hatt islandshest i 11 av sine 13 leveår, og har lang erfaring som ryttar. Då det årlege Sydveistmesterskapet gjekk av stabelen ved Haugaland Hestesport Arena i Førresfjorden i helga, stilte Døvik på laurdag til start med den nye hesten sin; Máni frå Løland. Dommarane likte det dei såg, og gav henne svært gode tilbakemeldingar. Sidan Linnea er under 14 år, blir ikkje poengscoren offentleggjort. — Det gjekk mykje betre enn eg forventa, og tilbake- meldingane frå dommarane synest eg var overraskande bra, seier ho. På banen måtte ho visa hesten sine fire gangartar for dommarane, som er tølt, skritt, trav og galopp. Kjekt med mange Linnea Døvik i full galopp. Dette er ein av fire gangartar hesten og ryttaren må visa fram for dommarane. FOTO: GRETHE HOPLAND RAVN Stina Nordtveit (23) som også kjem frå Vats deltok i konkurransen rett etter Linnea. Ho rei på den sju år gamle hesten sin Kilian frå Trædal, som ho har eigd i eit par år. — Eg synest dagens konkurransen gjekk veldig bra, arrangementet ikkje måtte avgrensast grunna og denne hesten har eg jobba med heilt frå «scratch». Då tidleg kveld. eg fekk ho for eit par år sidan, var ho ikkje innridd. Så Kanskje NM til neste år dagens prestasjon er eg svært fornøgd med, seier Stina Nordtveit. Ryttarane som er med kjem frå Nordhordland i Ho legg til at det er utruleg kjekt å vera på stemne, når nord, til Forsand i sør, og det er fire klubbar som det er så stort og det er så mange som har meldt seg på. byter på å arrangera dette stemnet. Stina Nordtveit kom på tredjeplass i konkurransen, og — Når me nå har fått dette flotte anlegget, er Marte Vestbø Tokheim frå Sandeid, som også er dagleg me med i konkurransen om å få lov til å arrangera leiar i Haugaland Hestesport Arena, vann klassen ho NM til neste år. Det hadde vore veldig kjekt, deltok i. seier Strøm. 63 ryttarar I klubben er nivået mellom ryttarane svært godt, og to av medlemmane konkurrerer også Sydvestmeisterskapet er i år en del av Haugaland på landslaget. Denne helga var også dei med i Challenge Weeks, som blir arrangert over fire helger i Sydvestmeisterskapet, og er elles med å instruerer Stina Nordtveit i galopp med hesten sin. september i greinene dressur, distanse, feltritt, islands- dei andre ryttarane i klubben. hest og sprang. Denne cupen er open for alle, og i følgje — Det gror godt i miljøet heilt frå barneklas- stemneleiar Torgeir Strøm er det heile 63 ryttarar som sane og oppover i aldersgruppene. Mange av har meldt seg på. dei meir erfarne ryttarane konkurrerer heilt Faxi er klubben for islandshestar, og dei er medeiga- oppunder elitenivå, og gjer det svært godt, seier rar i den nye Haugaland Hestesport Arena som ligg i stemneleiaren. Førresfjorden. Her er det medlemmar frå både Etne, Vindafjord og fleire av dei andre kommunane i distrik- tet, og Torgeir Strøm synest det er ekstra stas å kunne arrangera dette stemnet på heimebane. — Det har vore veldig kjekt å vera med på å bygga dette senteret opp, og når me nå får testa ut banen og sjå Det gror godt i miljøet at anlegget fungerer så godt som det gjer, er me veldig TORGEIR STRØM, STEMNELEIAR fornøgde, seier han. Stemnet som starta fredagen og held fram til søndag ettermiddag, kunne fredagskvelden halda på til seine Linnea Døvik (t.v), stemneleiar Torgeir Strøm, og Stina Nordtveit. kvelden. Store flaumlys lyste opp banen, og gjorde at .
Recommended publications
  • The Development of the Norwegian Petroleum Innovation System: a Historical Overview
    The development of the Norwegian Petroleum Innovation System: A historical overview Ole Andreas H. Engen University of Stavanger Correspondence: [email protected] Abstract This paper addresses the development of the Norwegian Petroleum Innovation System. The characteristics of the Norwegian Petroleum Innovation System were on the one hand the increasing ability to solve bottlenecks connected to production and operation on the Norwegian shelf, and on the other a gradual learning process which enabled a large portion of Norwegian participation in the petroleum business. While the initial phase of the petroleum development of Norway in the sixties was characterised by an absorptive capacity of receiving new technology, the building of Norwegian competence in the seventies and eighties was in certain respects directly shaped by public policy in order to participate. With the Condeep design it became possible to speak of an independent Norwegian petroleum industry. The development of Norwegian producer and supplier companies signified that petroleum activity in Norway was entering a new phase. In the R&D System of Norway petroleum education and research were introduced at several levels. Due to new cost efficient technologies introduced in the nineties, we may say that the adjustment was concluded by the beginning of 21st century. The Norwegian oil and gas actors perceived themselves ready to fully participate in the international system of energy producers. Version of 06.08.2007 TIK Working paper on Innovation Studies No. 20070605 *This paper is part of the project "Innovation, Path-dependency and Policy" (IPP) carried out at the Centre for Technology, Innovation Culture (TIK), University of Oslo with the support of the Norwegian Research Council (Contract no.
    [Show full text]
  • Homogenization of Norwegian Monthly Precipitation Series for the Period 1961-2018
    No. 4/2021 ISSN 2387-4201 METreport Climate Homogenization of Norwegian monthly precipitation series for the period 1961-2018 Elinah Khasandi Kuya, Herdis Motrøen Gjelten, Ole Einar Tveito METreport Title Date Homogenization of Norwegian monthly 2021-04-30 precipitation series for the period 1961-2018 Section Report no. Division for Climate Services No. 4/2021 Author(s) Classification Elinah Khasandi Kuya, Herdis Motrøen Gjelten, ● Free ○ Restricted Ole Einar Tveito Abstract Climatol homogenization method was applied to detect inhomogeneities in Norwegian precipitation series, during the period 1961-2018. 370 series (including 44 from Sweden and one from Finland) of monthly precipitation sums, from the ClimNorm precipitation dataset were used in the analysis. The homogeneity analysis produced a 58-year long homogenous dataset for 325 monthly precipitation sum with regional temporal variability and spatial coherence that is better than that of non-homogenized series. The dataset is more reliable in explaining the large-scale climate variations and was used to calculate the new climate normals in Norway. Keywords Homogenization, climate normals, precipitation Disciplinary signature Responsible signature 2 Abstract Climate normals play an important role in weather and climate studies and therefore require high-quality dataset that is both consistent and homogenous. The Norwegian observation network has changed considerably during the last 20-30 years, introducing non-climatic changes such as automation and relocation. Homogenization was therefore necessary and work has been done to establish a homogeneous precipitation reference dataset for the purpose of calculating the new climatological standard normals for the period 1991-2020. The homogenization tool Climatol was applied to detect inhomogeneities in the Norwegian precipitation series for the period 1961-2018.
    [Show full text]
  • Hydrological Impacts of Climate Change on Small Ungauged Catchments – Results from a GCM–RCM–Hydrologic Model Chain
    Nat. Hazards Earth Syst. Sci., 20, 1–23, 2020 https://doi.org/10.5194/nhess-20-1-2020 © Author(s) 2020. This work is distributed under the Creative Commons Attribution 4.0 License. Hydrological impacts of climate change on small ungauged catchments – results from a GCM–RCM–hydrologic model chain Aynalem T. Tsegaw1, Marie Pontoppidan2, Erle Kristvik1, Knut Alfredsen1, and Tone M. Muthanna1 1Department of Civil and Environmental Engineering, Norwegian University of Science and Technology (NTNU), S. P. Andersensvei 5, 7491 Trondheim, Norway 2NORCE Norwegian Research Centre, Bjerknes Centre for Climate Research, Bergen, Norway Correspondence: Aynalem T. Tsegaw ([email protected]) Received: 28 October 2019 – Discussion started: 4 December 2019 Revised: 10 June 2020 – Accepted: 26 June 2020 – Published: Abstract. TS1 Climate change is one of the greatest threats tainty. Nevertheless, the study increases our knowledge and currently facing the world’s environment. In Norway, a understanding of the hydrological impacts of climate change change in climate will strongly affect the pattern, frequency, on small catchments in the Bergen area in the western part of and magnitudes of stream flows. However, it is challenging Norway. 35 5 to quantify to what extent the change will affect the flow pat- terns and floods from small rural catchments due to the un- availability or inadequacy of hydro-meteorological data for the calibration of hydrological models and due to the tailor- 1 Introduction ing of methods to a small-scale level. To provide meaningful 10 climate impact studies at the level of small catchments, it is Climate change is one of the greatest threats to human exis- therefore beneficial to use high-spatial- and high-temporal- tence, economic activity, ecosystems, and civil infrastructure resolution climate projections as input to a high-resolution (Kim and Choi, 2012).
    [Show full text]
  • Naturtypekartlegging I Vindafjord Kommune Eydis Dalen
    Føreord Det å vera ute i naturen, sjå mangfaldet og oppleva den på sitt beste, er noko av det eg set aller høgast. Når eg fekk moglegheita til å gjera naturtypekartlegging i heimkommunen min var det lett å velja det som tema for masteroppgåva. Det er mange personar som skal takkast i samband med denne oppgåva. Først ei takk til Audun Steinnes, hos fylkesmannen i Rogaland, som let meg få starta på dette prosjektet utan å ha altfor mykje erfaring med kartlegging frå tidlegare. Takk til John Bjarne Jordal, Geir Gaarder og John Inge Johnsen som tok meg med på naturtypekartlegging nokre dagar i mai 2009. Dette var svært lærerikt og interessant, og ikkje minst ei god erfaring før eg skulle ut å kartlegga område på eiga hand. Ei ekstra takk til John Bjarne Jordal som tok seg tid til å vera med på kartlegging av beitemarkssopp ei helg i september. Du har også medverka med gode råd og tips til både avgrensing og verdsetjing av lokalitetar, artsbestemming av sopp og korleis skrive ei god skildring av lokalitetane. Takk til Anne Sofie Sandvik i Vindafjord kommune, som på meisterleg vis klara å gje meg eit lynkurs i GIS og karthandtering via telefon, i tillegg til hjelp med GPS-punkt ”på ville vegar”. Takk til Gitte Halvorsen, som også arbeidar i Vindafjord kommune, for tips til interessante lokalitetar, lån av GPS og oppmuntring på vegen. Ei stor takk til Sigmund Hågvar som rettleiar for oppgåva. Takk for gode råd, støtte og tips til oppgåveløysing og utføring. Ei stor takk til alle vener og kjende som har lese korrektur, hjulpe til med småting eller rett og slett passa på at eg har fått i meg nok mat.
    [Show full text]
  • Døldarheia Vindkraftverk I Vindafjord Kommune
    Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 01.07.2014 Vår ref.: 201004233-87 Arkiv: 511 Saksbehandler: Deres dato: Marthe Laureen Helland Deres ref.: Haugaland Kraft AS og Fred. Olsen Renewables AS – Døldarheia vindkraftverk i Vindafjord kommune – Vedtak om avslag på søknad om konsesjon Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) har i medhold av energiloven av 29.06.1990 nr. 50 og delegering av myndighet fra Olje- og energidepartementet i brev av 27.11.2013 i dag avslått konsesjonssøknad av 29.02.2012 fra Haugaland Kraft AS og Fred. Olsen Renewables AS om å bygge og drive Døldarheia vindkraftverk i Vindafjord kommune, Rogaland fylke. Tiltaket er vurdert til å ha dårlige økonomiske forutsetninger på bakgrunn av kostnader knyttet til sentralnettstilknytning og annen infrastruktur. NVE har også lagt vekt på at avbøtende tiltak for redusering av risiko for forurensing er en økonomisk usikkerhet ved vindkraftprosjektet. Samtidig vektlegger NVE at Vindafjord kommune er negative til tiltaket. De viktigste ulempene som NVE har vektlagt er knyttet til landskap og friluftsliv. Hver for seg er de negative virkningene ikke av en slik grad at søknaden bør avslås. Tiltakets dårlige økonomiske forutsetninger sett sammen med miljømessige ulemper gjør imidlertid at NVE vurderer tiltaket til å ikke være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Den samfunnsøkonomiske vurderingen inkluderer både antatt lønnsomhet og virkninger for samfunn og miljø. Det legges til grunn at et godt økonomisk prosjekt vil kunne tåle større miljøkostnader sammenlignet med et dyrere prosjekt. NVE har etter en samlet vurdering funnet at ulempene ved tiltaket er større enn fordelene.
    [Show full text]
  • Descendants of Osmund Knudsen Hauge
    Descendants of Osmund Knudsen Hauge Table of Contents Descendants of Osmund Knudsen Hauge 1 Source Citations 7 Produced by Legacy Descendants of Osmund Knudsen Hauge 1-Osmund Knudsen Hauge, son of Knud Andersen Storhaug and Kari Nilsdatter Y. Bauge, was born about 1787 in Storhaug, Skånevik, Hordaland, Norway, died on 28 Sep 1841 in Ihle, Ilsvåg about age 54, and was buried on 5 Oct 1841 in Vikedal. The cause of his death was Druknet. Another name for Osmund was Omund Storhaug. Osmund married Anna Thomasdatter Ørland,1 daughter of Thomas Thomasen Ørland and Anna Simonsdatter Berge, in 1809. Anna was born in 1789 in Ørland, Ølen, Hordaland, Norway, was christened on 2 Apr 1789 in Ølen,2 died on 24 Jun 1850 in Gjerde, Vats at age 61, and was buried on 29 Jun 1850 in Vats. 3 Another name for Anna was Anna Thomasdatter Gjerde/Hauge. They had 13 children: Knud Osmundsen, Thomas Osmundsen, Anders Osmundsen, Thomas Osmundsen, Nils Osmundsen, Simon Osmundsen, Bjørn Osmundsen, Kari Osmundsdatter, Omund Osmundsen Ø., Anna Osmundsdatter, Kari Osmundsdatter, Kari Osmundsdatter , and Siri Osmundsdatter. 2-Knud Osmundsen Hauge was born in 1810 in Ørland, Ølen, Hordaland, Norway, was christened on 14 Jan 1810 in Ølen,4 and died on an unknown date. 2-Thomas Osmundsen Vestbø was born in 1811 in Ørland, Ølen, Hordaland, Norway, was christened on 29 Dec 1811 in Ølen,5 died on 3 Feb 1876 in Vestbø, Sandeid at age 65, and was buried on 12 Mar 1876 in Sandeid. 6 Another name for Thomas was Thomas Amundsen Skeie. Thomas married Susanne Larsdatter Rødne, daughter of Lars Halvorsen Førland and Susanne Osmundsdatter S.
    [Show full text]
  • Classification of Uranium Mineralization in Norway
    Classification of Uranium Mineralization in Norway INGVAR LINDAHL Lindahl, I. 1983: Classification of uranium mineralization in Norway. Norges Geol. Unders. 380, 12.5-142. NGU has carried out exploration for uranium on a small but varying scale since the second World War. An attempt is made to classify types of uranium mineralization occurring in Norway, following a system based on genetic types. Although difficul ties are encountered in applying the classification, it has proved possible to categor ize many of the occurrences in this way. Information on some occurrences is limited, and future revisions must be expected. The uranium mineralizations described are from all parts of the country, and range from Proterozoic to Lower Paleozoic in age. The most prominent and promising occurrences are largely of sedimentary, intrusive, metamorphic and supergene origin, the most promising of which are found in the region of northern Nordland. As yet no uranium deposits of importance have been found, based on prevailing metal prices, but insufficient work has been done on a number of known occurrences and the potential for the existence of economic deposits in Norway has been assessed as good. /. Lindadl, Geological Survey of Norway, P.O. Box 3006, N-7001 Trondheim, Norway. Introduction Early in the last century geologists and mineralogists became interested in the pegmatites in the Precambrian shield of southern Norway because of their many rare minerals, often developed as large idiomorphic crystals. Several new minerals were identified and described from these deposits, some of them containing uranium and thorium. Minerals with uranium and thorium as main constituents were also recognized.
    [Show full text]
  • Vindafjord Kommune Kommunedelplan for Kulturminne Og Miljø Vedteken Plan I Kommunestyret 26.05.2015 - Sak 036/15
    Vindafjord kommune Kommunedelplan for kulturminne og miljø Vedteken plan i kommunestyret 26.05.2015 - sak 036/15 DEL 1 - TEMADEL OG VIKTIG HISTORIE. 1.1 Føreord side 3 1.2 Bakgrunn for planarbeidet side 4 1.3 Plantype og avgrensingar side 4 1.4 Definisjonar side 5 1.5 Planperiode side 6 1.6 Visjon og mål side 6 1.7 Prioritering av kulturminne og kulturmiljø side 7 1.8 Satsingsområde og tiltak side 8 DEL 2 - HANDLINGSPROGRAM 2.1 Handlingsprogram i prioritert rekkjefølgje side 16 DEL 3 – RETNINGSLINJER OG SAKSHANDSAMING 3.1 Retningslinjer side 17 DEL 4 – OVERSIKT OVER KULTURMINNA 4.1 Prioriterte kulturminne og kulturmiljø side 19 4.2 Omtale prioriterte kulturminne og kulturmiljø side 20 4.3 Andre kulturminne og kulturmiljø side 31 DEL 5 – KJELDER side 39 DEL 6— KART side 40 Framsidebilder: Øvst t.v. Amtsmerke mellom Skjold og Vikebygd som står like sør for nedkøyringa til Trovåg. - Torvløer på Helgeland i Sandeid, som du finn på venstre side av vegen nokre hundre meter før du kjem til Fjellstøl Ski og Filuftsanlegg. Nedst t.v.-Gamla-tunet i Vikebygd. Som du finn ovanfor vegen der du svingar ned til Vikebygd kyrkje. - Naustmiljø i Utbjoavågen. 2 Del 1. Temadel og viktig historie. Imslandssjøen er eit godt bevart senter i gamle Imsland kommmune. Det var sjøen som var ferdselsvegen og dei andre grendene i kommunen låg på begge sider av Vindafjorden. 1.1 Føreord Kommunedelplan for kulturminne og kulturmiljø for Vindafjord kommune 2015-2026 er den første kulturminneplanen som er utarbeidd for kommunen. Planen er ein kommunedelplan som inngår som ein del av kommuneplanen.
    [Show full text]
  • Lars and Liva Knaphus
    History of: LARS AND LIVA KNAPHUS Compiled by Anne Marie Knaphus James Liva Sakariassen Alfseike Knaphus Born: 14 Mar. 1847 Place: Vats, Stavanger*, Norway Died: 18 Dec. 1914 at age 67 Father: Sakarias Olsen Stople Mother: Martha Tollefsen Sixth of 8 children; 3 girls & 5 boys Married: In 1874 Lars Larsen Slottenaa Knaphus Born: 20 Nov. 1843 Place: Vats, Stavanger*, Norway Died: 27 Oct. 1919 at age 75 Father: Lars Larsen Slottenaa Mother: Gyri Bjornsen Seventh of 7 children; 3 girls & 4 boys * The county of Stavanger changed its name to Rogaland in the early 1900s. Background of the Region and the Family Names Quoting some of the beautiful words of their second son Torleif's personal history: "I can never forget on the Sabbath Day when we went to Church, which stood on a green slope at the south end of a long narrow lake called Vats Vandet, which lies near our place to the east. As the people came rowing out with their different colored boats, chatting and singing, and the majestic mountains to the east, with birch wood on the lower slopes and the different painted farm homes below, all reflected in the still clear lake. It was wonderful to see." "Around this lake are homes and estates whose saga and history is known for hundreds of years back. When I was a young boy, I had heard tales like this: 'Long ago (about 1600) there came to Eike, in Vats, a great man whose name was Alf, so from that time on it was called Alfseike in his honor.'" Note: In Norway, and other Scandinavian countries, once people started using last names, they would take on their father's first name and add the "-sen" for the next generation.
    [Show full text]
  • Seismic Stratigraphy of Y O Unger Dryas Ice-Marginal Deposits in Western Norwegia·N Fjords
    Seismic stratigraphy of Yo unger Dryas ice-marginal deposits in western Norwegia·n fjords INGE AARSETH, PER KRISTIAN AUSTBØ & HARALD RISNES Aarseth, 1., Austbø, P. K. & Risnes, H.: Seismic stratigraphy of Younger Dryas ice-marginal deposits in western Norwegian fjords. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 77, pp. 65-85. Oslo 1997. ISSN 0029-196X. The submarine portions of ice-marginal moraines and their distal sediments have been studied in the fjords between Stavanger and Åndalsnes, western Norway (59°-62°30'N). Echosounder, sparker, and high-resolution seismic profiles are used to record the thickness, morphology and structure of the deposits, which are divided into four main seismostratigraphic sequences describing the different phases of sedimentation. Evidence of several ice-push events is observed in some of the fjords, and models of glacial dynamics are presented for deep water and shallow water environments. Volumes of the different sedimentary fa cies have been estimated for some of the fjords. Coarse sediments (mainly glacioftuvial foreset beds) represent less than 10% of the Younger Dryas sequence. Dating of the moraines is accomplished through morphological correlation to the established chronostratigraphy of terrestrial sections. Inge Aarseth, Department of Geo/ogy, University of Bergen, A/legt. 41, N-5007 Bergen, Norway; Per Kristian Austbø, Fylkesmannen i Rogaland, Miljøvernavdelingen, Postboks 0059, N-4001 Stavanger, Norway; Harald Risnes, Petro-Data AS, P.O. Box 585, Madla, N-4040 HafrsfJord, Norway. Introduction & Molnia 1989; Syvitski 1989), and several models for such environments are put forward (Powell 1981, 1984; The mapping of Younger Dryas end moraines in western Elverhøi, Lønne & Seland 1983; Syvitski, Burrel & Skei Norway has shown that the ice margin crossed many 1987).
    [Show full text]
  • 24 Avaldsnes, Kormt and Rogaland. a Toponymy and Landscape Survey
    Stefan Brink 24 Avaldsnes, Kormt and Rogaland. A Toponymy and Landscape Survey This chapter presents analyses of place names in western Norway, especially ancient place names linked in some way to an early sailing route along the Norwegian coast. Although the region is home to some of the oldest place names (for islands and fjords and related settlements and features) known in Scandinavia, medieval sources for the names are lacking; the oldest recorded forms are from the 16th and 17th centuries. On the island of Kormt (Kǫrmt) and the adja- cent mainland, we find ancient settlement names primarily in -heim (however, no names in -vin), and prehistoric settlement names in -stad (< -staðir) and -land. Regarding the island names it is notable that the etymons of many of these names are descriptive, signalling hints for orientation or warnings for the people sailing along the coast. Also notable are the absence of place names in the analysed corpus that would indicate cult or sacrality and the lack of obvious central-place elements common elsewhere in Scandinavia where there was prehistoric settlement. The reason for this, we conclude, is that this was a society not based in agriculture, but facing westwards, towards the sea. South-western Norway and its place names is to toponymists what Polynesia was for early anthropologists. The western coast of Norway is home to some very ancient place names, with the potential for opening up an onomastic gateway to prehistoric Scandinavia. The origins of some names, particularly those of islands along the coast, are so ancient that they are nearly impossible to etymologise; some scholars classify some of them as relics from a period of the language that precedes the Proto-Ger- manic.
    [Show full text]
  • NR. 5 November 2020 ÅRGANG 62 Kyrkjeblad for Bjoa, Imsland, Sandeid, Skjold, Vats, Vikebygd, Vikedal Og Ølen
    OFFENTLEG INFORMASJON NR. 5 November 2020 ÅRGANG 62 Kyrkjeblad for Bjoa, Imsland, Sandeid, Skjold, Vats, Vikebygd, Vikedal og Ølen Biskopen si julehelsing 2 Gullkonfirmantar 6 Frå kyrkjeboka 12 Den norske kyrkja slettar 2 Trusopplæringsprisen 6 Støtteannonser 13 «tilhøyrige» Jula - bakgrunn og gjennombrot 7 Gudstenester 14 Redaksjonspennen 3 Konfirmantar 2020 8 Møte og arrangement 15 Ein julesalme eg er glad i 3 Gullkonfirmantar 10 Egil Svartdahl kjem til Ølen! 16 Ein nestor har gått frå borde 4 Møte og arrangement 12 Den julekvelden gløymer 16 Foto: Leif Gunnar Mo Det uvanlege året 5 eg aldri 1 Biskopen si julehelsing Redaksjons- Ein julesalme eg er glad i Anne Lise Ådnøy, Biskop i Stavanger PENNEN Av Harald Eintveit er den kjæreste Stund jeg veed blant Aarets de triste og tunge.» Foto: Marie von Krogh / Stavanger bispedømme Av Steinar Skartland Då redaksjonen i Hyrdingen utfordra Landstad syner i salmeteksten meg til å skriva om ein kjær julesalme, det me i teologien kallar kontekstu- var valet enkelt. Anten måtte det verta alisering. Det inneber her at han set HYRDINGEN: Dette kyrkjeåret går mot si avslut- Ansvarleg: Steinar Skartland Juleandakt 2020 ning. Føre oss står adventstida og «No koma Guds englar med helsing i julebodskapen inn i ein samanheng Tlf. 908 73 170 julefeiringa. Advent er ei forkorting av sky» av Blix eller «Fra fjord og fjære» med typisk norsk vinterlandskap. Epost: [email protected] «Eit barn er fødd i Betlehem», tenk vi er, til ei kvar tid. I misjonsarbeid vert det latinske: Adventus Christi, som ty- av Landstad. Ettersom det i år er 150 Han nemner vidare «kirketårne i Bladpengar/gåver til Hyrdingen over kva staden og situasjonen betyr dette kalla kontekstualisering.
    [Show full text]