DOCSLIB.ORG

NR. 5 Oktober 2017 ÅRGANG 59 Kyrkjeblad for Bjoa, Imsland, Sandeid, Skjold, Vats, Vikebygd, Vikedal Og Ølen

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
NR. 5 Oktober 2017 ÅRGANG 59 Kyrkjeblad for Bjoa, Imsland, Sandeid, Skjold, Vats, Vikebygd, Vikedal Og Ølen NR. 5 Oktober 2017 ÅRGANG 59 Kyrkjeblad for Bjoa, Imsland, Sandeid, Skjold, Vats, Vikebygd, Vikedal og Ølen Speidarar på Blikshavnleir 2017. Foto: Sigbjørn W. Mortveit Presten har ordet 2 Mykje skjer på Kyrkjetunet 5 Frå kyrkjeboka 8 Feedback fornyar seg 2 Konfirmantjubileum i Ølen 6 Gudstenester 10 Redaksjonspennen 3 Glimt frå Brandøy 6 Møter og kunngjeringar 11 Min song 3 Nyebispen debuterer 7 Familiegudsteneste i Skjold 12 Reformasjonsjubileum 3 Haustkonsert i Vats 21. oktober 8 Aktiv speidargruppe i Skjold 4 Gullkonfirmantar i Vats 8 1 Presten har ordet Sokneprest Jon Ådnøy HYRDINGEN: Ansvarleg: Steinar Skartland Kjærleik, som mellom sysken Tlf. 908 73 170 Epost: [email protected] Eitt av dei vakraste orda i det førstefødselsretten frå broren Esau Bladpengar/gåver til Hyrdingen greske Nytestamentet er filadelfia. (1 Mos 27). Så om kjærleiken mellom på konto: 3240.11.17937 Det tyder kjærleik mellom sysken. sysken er skildra i Bibelen, så er det Adr. Skjold kyrkje Me kjenner Filadelfia som bynamn, motsette minst like godt representert. Kleivavegen 2, 5574 Skjold eller namnet på pinseforsamlin- Men i Nytestamentet er filadelfiaeit Layout/trykk: A1 Grafisk Idè, Ølen gar. Mange tykkjer det er finast på honnørord. «Hald syskenkjærleiken engelsk: Philadelphia. Kan henda levande! Gløym ikkje å vera gjestfrie, SOKNEPRESTANE: fordi ein gresk F liknar ein norsk for på den måten har somme hatt Soknepresten i Ølen englar til gjester utan å vita det. Kom Kari Vik Stuhaug (latinsk) P. Fint kling det, i alle fall. i hug dei som sit i fengsel som om Rådhusplassen 1, 5580 Ølen de sat i lenkjer saman med dei. Og Tlf 53 65 65 41 / 472 53 529 Er kjærleik mellom sysken ei kris- tenk på dei som blir mishandla, som [email protected] ten «oppfinning»? Tja. Sysken har Kontortid: Tysdag kl. 9 – 11 og torsdag vel alltid stilt opp for kvarandre. Ik- om det gjaldt dykkar eigen kropp.» kl. 14.00 – 15.30, elles etter avtale. kje å undrast over, når Mennesket er (Hebrearbrevet 13, 1-3) skapt i Guds bilete. Slik Gud ser det Kan nokon elska slik? Jo, Jesus Soknepresten i Skjold Jon Ådnøy, Skjold kyrkje, han har skapt – menneske medrek- viste akkurat det. Ikkje berre til sys- Kleivavegen 2, 5574 Skjold na – og slår fast at det er svært godt ken i konkret forstand, men og til Tlf. 53 65 57 94 / Mobil: 932 45 645 (1. Mosebok 1, 31), kan óg mennes- menneske som stod lenger vekke. [email protected] ke sjå med varme og medkjensle på Då Jesus ikkje kom til Marta og Ma- Soknepresten i Vikedal sine sysken. ria, medan broren Lasarus låg for Harald Eintveit, Vikedal kyrkjekontor, Men Bibelen fortel óg om at forhol- døden, brukte dei filadelfia som ar- Kyrkjevegen 11, Pb. 40, 5586 Vikedal det mellom menneske med same far gument: «Herre, han som du er så Mobil 413 25 280 og mor ikkje alltid har vore godt. Det glad i, er sjuk.» (Joh ev 11, 3) [email protected] har iallfall litt å gjera med at dei er Kva ei syster og ein bror er, har Je- Kontortid: Tor 9-15 arvingar til det same. Dermed er dei sus vist. Sa han ikkje óg noko om at konkurrentar. Til tider fiendar. Kain «alt de gjorde mot eit av desse min- Mandag er prestane sin fridag. slår i hel Abel, bror sin (1. Mosebok ste syskena mine, det gjorde de mot Kateket Britt Karstensen 4, 1-16). Og Jakob lurer frekt til seg meg» (Matt 25, 40)? Tlf 53 65 65 42 / 45 22 15 80 [email protected] Organistar: Juri Kotkovitch: 416 46 183 Feedback fornyar seg Nelly Kotkovitch: 948 23 044 Haugaland prosti: Av Hanne Haraldseide Brekke I fylgje ungdomane har dei fyrste P.b. 612, 5501 Haugesund kveldane på bedehuset vore trive- Tlf 52 80 95 00 Ungdomane i Feedback-styret lige. Dei har skifta gardiner og rigga Prost Rune Steensnæs Engedal bestemte i haust at dei ville flytte seg til med sofagrupper og sett sitt Mobil 918 34 019 Feedback-fellesskapet til nye lo- eige preg på lokala. Stikk gjerne Prostiprest Eldbjørg Andreassen: kaler. Kvar fredagskveld blir dei innom ein tur på ein fredag mellom Mobil: 952 46 234 nå å finna i kjellaren på Austr- klokka 19.00 og 23.00. Kyrkjeverja i Vindafjord: heim bedehus i Skjold. Her har Inghart Lasse Tveit, Skjold kyrkje dei fått eit litt mindre lokale næ- Tlf. 53 65 57 93 rare dei fleste av medlemmene. [email protected] Huset i Ølen vert fortsatt tilgjen- Kontorass. Tove Standal Vaka gelig dersom det skulle bli ynskje Tlf. 53 65 57 96 eller behov for å flytta tilbake. Soknerådsleiarar: Skjold og Vikebygd: Ungdomane byrjar kvelden med Brit Nelly Ness Tveit ei kort felles opning før dei spelar Ølen og Bjoa: Per Ølfarnes spel, har aktivitetar og pratar. Det Sandeid: Tore Tokheim er vaksne til stades som hjelper til Vikedal: Andreas Andreassen i kiosken som serverer varm mat. Imsland: Jolaug Sæle Kaldheim Vats: Grete Skeie Sørhus 2 Redaksjons- MIN SONG PENNEN Av Anna Kvitno Dagsland Av Steinar Skartland Eg, Anna Kvitno Dagsland, Skjold, er no pensjonist, tidlegare arbeidde eg som omsorgsarbeider på Vinda- fjordtunet. Songen min er henta frå Kven er vi? ”Sangboken”, nr 533. Kyrkjebladet Hyrdingen har ein tra- Anna Kvitno Dagsland disjon gjennom snart 60 år, medan ”Mitt liv vil jeg leve”, er ein song distriktet ein har dekka har skift. Bak eg er blitt glad i og som har betydd kyrkjebladet står dei seks sokneråda mykje for meg. i Vindafjord, som representantar for Vi kan leva korleis vi vil den en- og leier oss gjennom det som møter åtte kyrkjelydar. Redaksjonen har li- kelte av oss, men Jesu frelsesverk oss. kevel «levd sitt eige liv», utpeikt av er for oss alle, og har vi fått tatt imot Det var han som kalla læresvei- sokna. I oktober blir representantar denne frelsa så vil livet endra seg nane og sa: ”Følg meg”, og det seier for sokneråda kalla saman til eit års- og vi lever ikkje lenger for oss sjølv, han til oss også i dag. Så kan vi vera møte der nye vedtekter og forma- men for han som døydde og opp- trygge i følge med Jesus. lisering av eigarskap står på dags- stod for oss. ”Lever vi, så lever vi for Herren, og ordenen. Det er naudsynleg i dag i Kvardagane kan vera både lette døyr vi, så døyr vi for Herren. Anten forhold til både økonomi og juridiske og tunge, men har vi fått Jesus som vi lever eller døyr, høyrer vi Herren forhold å ha dette på plass. vår følgesvein, så går han med oss til”. Rom.14,8. Motsett av bjørnen Om sommaren stilnar aktiviteten av i Song: kyrkjer og bedehus. Aktive arbeida- Mitt liv vil jeg leve i samfunn med Jesus, rar får litt ferie og kvile. Nå er haus- som en av de mange som er i hans skare. ten her og snart vinter. Då livnar dei Jeg hørte hans stemme. Den bød meg å følge: til igjen, noko kunngjeringane i dette Jeg følger deg Jesus, Jeg følger deg. nummeret tydeleg viser. Barne- og ungdomsarbeidet, kor og foreinin- Og skulle jeg tvile og se meg tilbake. gar, sokneråd og predikantar skaper Så ber jeg deg Herre å ta meg ved hånden. liv, glede og gode tilbod i bygdene Og varme mitt hjerte, til atter jeg sier: våre. Kyrkjetunet satsar med tilsett Jeg følger deg Jesus, Jeg følger deg. medarbeidar. På Brandøy er leirar gjennom heile vekene, ungdoms- Hva livet enn byr meg, av glede og smerte. klubb i Vikedal og venneklubb i Vike- Jeg lever det tryggest i samfunn med Jesus. bygd, Feedback i Skjold, søndags- I lys og i mørke, i medgang og motgang: skular, kor og speidarar inngår også Jeg følger deg Jesus, Jeg følger deg. i trusopplæringsarbeidet, medan andre samlar saman brukte klede i sekker som skal til Ukraina. Dei søv ikkje om vinteren, slik Bjør- nen gjer. Då er her liv, noko som også biskop Ivar Braut skal få sjå nå han vitjar Vats, Skjold og Vikebygd i Reformasjonsjubileum november. Lukke til med arbeidet i alle bygdene. i Nordfylket 29. oktober Av Jon Ådnøy nordsida av Boknafjorden. Etter guds- tenesta er alle velkomne til kyrkjekaffi. Søndag 29. oktober kl. 18 kjem bi- skop Ivar Braut til Vår Frelsers kirke i Kyrkjesoga seier at den tidlegare Haugesund for å leia ei gudsteneste munken Martin Luther den 31. okto- som markerer at det er 500 år sidan ber 1517 slo opp 95 teser om kristne den lutherske reformasjonen. Det er spørsmål på oppslagstavla (døra på tilsvarande gudsteneste i Stavanger Slottskyrkja) i universitetsbyen Witten- domkyrkje på føremiddagen. Guds- berg, for å få i gang ein diskusjon om tenesta i Haugesund er for folk på kyrkja si lære og praksis. 3 Aktiv speidargruppe i Skjold Troppstur i gapahuk. Longåsdalen våren 2017. Tekst: Birte Barane Frå starten i haust har me hatt ei Likvik, og delta i Gudsteneste. Det Foto: Sigbjørn W. Mortveit «aspirantpatrulje» (5.kl). som har gått blir også troppstur. gjennom aspirantgrada, som består Kvar torsdag er det mykje liv i av ein del organisasjonsteori, bruk av Det store høgdepunktet for kyrkjekjellaren og i området ute kniv, sag og øks, kunne naudnummer, vandrarane kjem til sommaren, då er rundt kyrkja i Skjold. Då er det rett påkledning i ulike typar vær, det nemleg ei veke landsleir «Futura» nemleg speidarkveld. særleg vinter og ulike knutar. i Stjørdal. Ein leir med kanskje «Aspirantkampen» vart ein slags 6-7000 deltakarar. Til denne leiren Speidargruppa i Skjold er stor avsluttande eksamen for desse. Dei reiser også speidarar får Vikebygd og aktiv.
Load more

Recommended publications
  • The Development of the Norwegian Petroleum Innovation System: a Historical Overview
    The development of the Norwegian Petroleum Innovation System: A historical overview Ole Andreas H. Engen University of Stavanger Correspondence: [email protected] Abstract This paper addresses the development of the Norwegian Petroleum Innovation System. The characteristics of the Norwegian Petroleum Innovation System were on the one hand the increasing ability to solve bottlenecks connected to production and operation on the Norwegian shelf, and on the other a gradual learning process which enabled a large portion of Norwegian participation in the petroleum business. While the initial phase of the petroleum development of Norway in the sixties was characterised by an absorptive capacity of receiving new technology, the building of Norwegian competence in the seventies and eighties was in certain respects directly shaped by public policy in order to participate. With the Condeep design it became possible to speak of an independent Norwegian petroleum industry. The development of Norwegian producer and supplier companies signified that petroleum activity in Norway was entering a new phase. In the R&D System of Norway petroleum education and research were introduced at several levels. Due to new cost efficient technologies introduced in the nineties, we may say that the adjustment was concluded by the beginning of 21st century. The Norwegian oil and gas actors perceived themselves ready to fully participate in the international system of energy producers. Version of 06.08.2007 TIK Working paper on Innovation Studies No. 20070605 *This paper is part of the project "Innovation, Path-dependency and Policy" (IPP) carried out at the Centre for Technology, Innovation Culture (TIK), University of Oslo with the support of the Norwegian Research Council (Contract no.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • ULVEJAG PÅ HAUGALAND Av Per Qvale
    o ARBOK FOI� KARMSUND -· -·- MUSEET FOR HAUGESUND OG BYGDENE o Arshefte 1966 - 7 6 Haugesund 1976 Worum's Trykkeri A/S ULVEJAG PÅ HAUGALAND Av Per Qvale. Ulven er iferd med å dø ut i Norge. I hele Skandinavia regner man med at det er en stamme på ca. 25 dyr igjen. Men for ikke mer enn drøye l 00 år siden, - altså da våre besteforeldre eller oldeforeldre levde, - var ulven en veritabel landeplage. Selv etter at Haugesund by var grunnlagt i 1854, arrangerte man store jag for å bli kvitt udyrene. Man kjenner flere store <<Ulveperioder» i Norge: Sist på 1500-tallet, de første 70- 80 år av 1700-tallet og fra ca. 1810 og utover. «Ulveår» var noe av det verste som kunne ramme bøndene. Fortvilelsen står klart å lese av innskriften på den sølvesken Røldal Kirke fikk for ca. 270 år siden: «Vi pryde her dit Bord med denne trois Gave og Hjertefromme Gud du Naade for os have lad Plagen holde op vi derom bede dig bevare Folk og Fæ fra denne Ulvekrig. Foræret af Hjelmeland Menighed 1703». Og mange anstrengelser ble gjort for å få bukt med ulveplagen. Man gravde ulve­ graver. Disse måtte være dype, og ha bratte vegger, for ulven var kjent som en spenstig krabat. Ulvegraver er bl.a. kjent fra Etne. Gift ble også endel brukt i vårt distrikt, med vekslende hell. I 1846 overtok Staten skuddpremiering av ulv. Man prøvde også å «stenge ulven ute» ved hjelp av basttau som spentes over smale eid. Tauet ble hengt opp i grener eller oppsatte stolper, og det måtte være et par meter høyt, slik at ulven ikke kunne hoppe over det.
    [Show full text]
  • Homogenization of Norwegian Monthly Precipitation Series for the Period 1961-2018
    No. 4/2021 ISSN 2387-4201 METreport Climate Homogenization of Norwegian monthly precipitation series for the period 1961-2018 Elinah Khasandi Kuya, Herdis Motrøen Gjelten, Ole Einar Tveito METreport Title Date Homogenization of Norwegian monthly 2021-04-30 precipitation series for the period 1961-2018 Section Report no. Division for Climate Services No. 4/2021 Author(s) Classification Elinah Khasandi Kuya, Herdis Motrøen Gjelten, ● Free ○ Restricted Ole Einar Tveito Abstract Climatol homogenization method was applied to detect inhomogeneities in Norwegian precipitation series, during the period 1961-2018. 370 series (including 44 from Sweden and one from Finland) of monthly precipitation sums, from the ClimNorm precipitation dataset were used in the analysis. The homogeneity analysis produced a 58-year long homogenous dataset for 325 monthly precipitation sum with regional temporal variability and spatial coherence that is better than that of non-homogenized series. The dataset is more reliable in explaining the large-scale climate variations and was used to calculate the new climate normals in Norway. Keywords Homogenization, climate normals, precipitation Disciplinary signature Responsible signature 2 Abstract Climate normals play an important role in weather and climate studies and therefore require high-quality dataset that is both consistent and homogenous. The Norwegian observation network has changed considerably during the last 20-30 years, introducing non-climatic changes such as automation and relocation. Homogenization was therefore necessary and work has been done to establish a homogeneous precipitation reference dataset for the purpose of calculating the new climatological standard normals for the period 1991-2020. The homogenization tool Climatol was applied to detect inhomogeneities in the Norwegian precipitation series for the period 1961-2018.
    [Show full text]
  • En Generasjon På Haua, Åbø I Sauda
    Mye av stoffet her er hentet fra bygdebøker for Sauda og Ølen. Noen korreksjoner er også tatt med. Referanser i teksten er relatert disse bøkene. Ellers er informasjon hentet fra internett, kirkebøker, private familieoversikter m.m… Se nederst. En generasjon på Haua, Åbø i Sauda Litt gårdshistorie Åbø var den største gården i Sauda. Den ligger som navnet sier ved elvene; - Nordelva og Storelva. Åbø betyr elvegården. Til Åbø hørte også strandteiger som senere ble utskilt som egne gårder. Slekta vår kom fra Sand til Haua, bruk nr 7 på Åbø. Peder Endresson Sand kjøpte gården i 1819, men flyttet aldri selv hit. Slik sett kan kjøpet i Sauda betraktes som en investering med tanke på en stor Åbø, Sauda - Haua utenfor bilde til venstre barneflokk og senere tider. Klaus Sjursson hadde vært selveier på Haua i 24 år da han i 1770 måtte selge gården. Først kjøpte rikingen Jon Ingebretsson Bjørk i fra Etne. Og Klaus satt som leiglending i 19 år - til 1789. Da lånte sønnen Nils penger og løste ut Jon Bjørk. Men Nils Klausson fikk bare fire år på Haua. Han døde alt i 1793, 37 år gammel. Boet var insolvent så det var ingen ting å dele mellom enka Lisbet Nilsdotter, og de fire barna Klaus, Lisbet, Asgjerd og Nils. Den vesle buskapen: 1 ku, 3 ungnaut, 2 geiter, 1 kje, 2 sauer og 2 lam, forteller at situasjonen ikke var den beste. Ved skiftet overtok derfor Nils' långiver, Ove Gunnarsrød, gården. I 1800 kjøpte yngste bror til Nils, den 32 år gamle Klaus Klausson, Haua tilbake til ætta for 80 rd.
    [Show full text]
  • Study of Heathland Succession, Prescribed Burning, and Future Perspectives at Kringsjå, Norway
    land Article Study of Heathland Succession, Prescribed Burning, and Future Perspectives at Kringsjå, Norway Anna Marie Gjedrem 1,2 and Torgrim Log 1,* 1 Fire Disasters Research Group, Chemistry and Biomedical Laboratory Sciences, Department of Safety, Western Norway University of Applied Sciences, 5528 Haugesund, Norway; [email protected] 2 CERIDES—Excellence in Innovation and Technology, European University Cyprus, 6 Diogenes Street, Engomi, Nicosia 1516, Cyprus * Correspondence: [email protected]; Tel.: +47-900-500-01 Received: 31 October 2020; Accepted: 30 November 2020; Published: 2 December 2020 Abstract: The coastal heathland of Western Europe, dominated by Calluna vulgaris L., was previously maintained by prescribed-burning and grazing to the extent that the Calluna became anthropogenically adapted to regular burning cycles. This 5000–6000-year-old land management practice was essential for local biodiversity and created a vegetation free from major wildland fires. In Norway, recent neglect has, however, caused accumulation of live and dead biomass. Invasion of juniper and Sitka spruce has resulted in limited biodiversity and increasing wildland fire fuels. At the Kringsjå cabin and sheep farm, Haugesund, an area of previous fire safe heathland has been restored through fire-agriculture. Kringsjå is located close to several important Viking Age sites and the Steinsfjellet viewpoint, a popular local tourist destination. The motivation for the present study is to analyse this facility and investigate possibilities for synergies between landscape management and tourism as a route to sustainable transitions. The present study compares restored heathland vegetation with unmanaged heathland at Kringsjå. The potential for activities is also analysed based on the proximity to the tourist attractions in the region.
    [Show full text]
  • Linnea Døvik (13) Frå Vats Var Ein Av Tre Lokale Ryttarar Som Deltok I Det Årlege Sydvestmeisterskapet for Islandshestar I Førresfjorden I Helga
    2020 10 MÅNDAG 21. SEPTEMBER Første stemne på eige anlegg Det nye hestesportanlegget i Førresfjorden er fantas- tisk for både ryttarar og hestar. Her får dei svært gode forhold å både trena og konkurrera i. Linnea Døvik (13) frå Vats var ein av tre lokale ryttarar som deltok i det årlege Sydvestmeisterskapet for islandshestar i Førresfjorden i helga. Med ny hest var 13-åringen spent på gjennomføringa. GRETHE HOPLAND RAVN Linnea Døvik frå Vats har hatt islandshest i 11 av sine 13 leveår, og har lang erfaring som ryttar. Då det årlege Sydveistmesterskapet gjekk av stabelen ved Haugaland Hestesport Arena i Førresfjorden i helga, stilte Døvik på laurdag til start med den nye hesten sin; Máni frå Løland. Dommarane likte det dei såg, og gav henne svært gode tilbakemeldingar. Sidan Linnea er under 14 år, blir ikkje poengscoren offentleggjort. — Det gjekk mykje betre enn eg forventa, og tilbake- meldingane frå dommarane synest eg var overraskande bra, seier ho. På banen måtte ho visa hesten sine fire gangartar for dommarane, som er tølt, skritt, trav og galopp. Kjekt med mange Linnea Døvik i full galopp. Dette er ein av fire gangartar hesten og ryttaren må visa fram for dommarane. FOTO: GRETHE HOPLAND RAVN Stina Nordtveit (23) som også kjem frå Vats deltok i konkurransen rett etter Linnea. Ho rei på den sju år gamle hesten sin Kilian frå Trædal, som ho har eigd i eit par år. — Eg synest dagens konkurransen gjekk veldig bra, arrangementet ikkje måtte avgrensast grunna og denne hesten har eg jobba med heilt frå «scratch». Då tidleg kveld.
    [Show full text]
  • Hydrological Impacts of Climate Change on Small Ungauged Catchments – Results from a GCM–RCM–Hydrologic Model Chain
    Nat. Hazards Earth Syst. Sci., 20, 1–23, 2020 https://doi.org/10.5194/nhess-20-1-2020 © Author(s) 2020. This work is distributed under the Creative Commons Attribution 4.0 License. Hydrological impacts of climate change on small ungauged catchments – results from a GCM–RCM–hydrologic model chain Aynalem T. Tsegaw1, Marie Pontoppidan2, Erle Kristvik1, Knut Alfredsen1, and Tone M. Muthanna1 1Department of Civil and Environmental Engineering, Norwegian University of Science and Technology (NTNU), S. P. Andersensvei 5, 7491 Trondheim, Norway 2NORCE Norwegian Research Centre, Bjerknes Centre for Climate Research, Bergen, Norway Correspondence: Aynalem T. Tsegaw ([email protected]) Received: 28 October 2019 – Discussion started: 4 December 2019 Revised: 10 June 2020 – Accepted: 26 June 2020 – Published: Abstract. TS1 Climate change is one of the greatest threats tainty. Nevertheless, the study increases our knowledge and currently facing the world’s environment. In Norway, a understanding of the hydrological impacts of climate change change in climate will strongly affect the pattern, frequency, on small catchments in the Bergen area in the western part of and magnitudes of stream flows. However, it is challenging Norway. 35 5 to quantify to what extent the change will affect the flow pat- terns and floods from small rural catchments due to the un- availability or inadequacy of hydro-meteorological data for the calibration of hydrological models and due to the tailor- 1 Introduction ing of methods to a small-scale level. To provide meaningful 10 climate impact studies at the level of small catchments, it is Climate change is one of the greatest threats to human exis- therefore beneficial to use high-spatial- and high-temporal- tence, economic activity, ecosystems, and civil infrastructure resolution climate projections as input to a high-resolution (Kim and Choi, 2012).
    [Show full text]
  • Naturtypekartlegging I Vindafjord Kommune Eydis Dalen
    Føreord Det å vera ute i naturen, sjå mangfaldet og oppleva den på sitt beste, er noko av det eg set aller høgast. Når eg fekk moglegheita til å gjera naturtypekartlegging i heimkommunen min var det lett å velja det som tema for masteroppgåva. Det er mange personar som skal takkast i samband med denne oppgåva. Først ei takk til Audun Steinnes, hos fylkesmannen i Rogaland, som let meg få starta på dette prosjektet utan å ha altfor mykje erfaring med kartlegging frå tidlegare. Takk til John Bjarne Jordal, Geir Gaarder og John Inge Johnsen som tok meg med på naturtypekartlegging nokre dagar i mai 2009. Dette var svært lærerikt og interessant, og ikkje minst ei god erfaring før eg skulle ut å kartlegga område på eiga hand. Ei ekstra takk til John Bjarne Jordal som tok seg tid til å vera med på kartlegging av beitemarkssopp ei helg i september. Du har også medverka med gode råd og tips til både avgrensing og verdsetjing av lokalitetar, artsbestemming av sopp og korleis skrive ei god skildring av lokalitetane. Takk til Anne Sofie Sandvik i Vindafjord kommune, som på meisterleg vis klara å gje meg eit lynkurs i GIS og karthandtering via telefon, i tillegg til hjelp med GPS-punkt ”på ville vegar”. Takk til Gitte Halvorsen, som også arbeidar i Vindafjord kommune, for tips til interessante lokalitetar, lån av GPS og oppmuntring på vegen. Ei stor takk til Sigmund Hågvar som rettleiar for oppgåva. Takk for gode råd, støtte og tips til oppgåveløysing og utføring. Ei stor takk til alle vener og kjende som har lese korrektur, hjulpe til med småting eller rett og slett passa på at eg har fått i meg nok mat.
    [Show full text]
  • Døldarheia Vindkraftverk I Vindafjord Kommune
    Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 01.07.2014 Vår ref.: 201004233-87 Arkiv: 511 Saksbehandler: Deres dato: Marthe Laureen Helland Deres ref.: Haugaland Kraft AS og Fred. Olsen Renewables AS – Døldarheia vindkraftverk i Vindafjord kommune – Vedtak om avslag på søknad om konsesjon Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) har i medhold av energiloven av 29.06.1990 nr. 50 og delegering av myndighet fra Olje- og energidepartementet i brev av 27.11.2013 i dag avslått konsesjonssøknad av 29.02.2012 fra Haugaland Kraft AS og Fred. Olsen Renewables AS om å bygge og drive Døldarheia vindkraftverk i Vindafjord kommune, Rogaland fylke. Tiltaket er vurdert til å ha dårlige økonomiske forutsetninger på bakgrunn av kostnader knyttet til sentralnettstilknytning og annen infrastruktur. NVE har også lagt vekt på at avbøtende tiltak for redusering av risiko for forurensing er en økonomisk usikkerhet ved vindkraftprosjektet. Samtidig vektlegger NVE at Vindafjord kommune er negative til tiltaket. De viktigste ulempene som NVE har vektlagt er knyttet til landskap og friluftsliv. Hver for seg er de negative virkningene ikke av en slik grad at søknaden bør avslås. Tiltakets dårlige økonomiske forutsetninger sett sammen med miljømessige ulemper gjør imidlertid at NVE vurderer tiltaket til å ikke være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Den samfunnsøkonomiske vurderingen inkluderer både antatt lønnsomhet og virkninger for samfunn og miljø. Det legges til grunn at et godt økonomisk prosjekt vil kunne tåle større miljøkostnader sammenlignet med et dyrere prosjekt. NVE har etter en samlet vurdering funnet at ulempene ved tiltaket er større enn fordelene.
    [Show full text]
  • Historisk Oversikt Over Endringer I Kommune- Og Fylkesinndelingen
    99/13 Rapporter Reports Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger Rapporter I denne serien publiseres statistiske analyser, metode- og modellbeskrivelser fra de enkelte forsknings- og statistikkområder. Også resultater av ulike enkeltunder- søkelser publiseres her, oftest med utfyllende kommentarer og analyser. Reports This series contains statistical analyses and method and model descriptions from the different research and statistics areas. Results of various single surveys are also pub- lished here, usually with supplementary comments and analyses. © Statistisk sentralbyrå, mai 1999 Ved bruk av materiale fra denne publikasjonen, vennligst oppgi Statistisk sentralbyrå som kilde. ISBN 82-537-4684-9 ISSN 0806-2056 Standardtegn i tabeller Symbols in tables Symbol Tall kan ikke forekomme Category not applicable . Emnegruppe Oppgave mangler Data not available .. 00.90 Metoder, modeller, dokumentasjon Oppgave mangler foreløpig Data not yet available ... Tall kan ikke offentliggjøres Not for publication : Emneord Null Nil - Kommuneinndeling Mindre enn 0,5 Less than 0.5 of unit Fylkesinndeling av den brukte enheten employed 0 Kommunenummer Mindre enn 0,05 Less than 0.05 of unit Sammenslåing av den brukte enheten employed 0,0 Grensejusteringer Foreløpige tall Provisional or preliminary figure * Brudd i den loddrette serien Break in the homogeneity of a vertical series — Design: Enzo Finger Design Brudd i den vannrette serien Break in the homogeneity of a horizontal series | Trykk: Statistisk sentralbyrå Rettet siden forrige utgave Revised since the previous issue r Sammendrag Dag Juvkam Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen Rapporter 99/13 • Statistisk sentralbyrå 1999 Publikasjonen gir en samlet framstilling av endringer i kommuneinndelingen 1838 - 1998 og i fylkesinndelingen 1660 - 1998.
    [Show full text]
  • Søknad Frå Nortura Sandeid I Vindafjord Kommune Om Utsleppsløyve for Slakteri - Utlegging Av Søknaden Til Offentleg Ettersyn
    FYLKESMANNEN I ROGALAND Søknad frå Nortura Sandeid i Vindafjord kommune om utsleppsløyve for slakteri - Utlegging av søknaden til offentleg ettersyn Nortura Sandeid har søkt Fylkesmannen i Rogaland om utsleppsløyve etter forureiningslova for slakteriverksemd på eigedommen gnr. 13 og bnr.129, 132, 229, 255, 199 i Sandeid i Vindafjord kommune. Nortura Sandeid tar i mot og slaktar storfe, småfe og gris. Verksemda har allereie eit utsleppsløve, men søkjer nå om å auke produksjonen og utsleppet. Det er søkt om å slakte til saman 11 000 tonn/år og skjære 1500 tonn/år. I tillegg søkjer Nortura om produksjon av 1500 tonn plussprodukt årleg. Nortura Sandeid er knytta til offentleg nett og avløpet vert slept ut innerst i Sandeidfjorden. Søknaden og saksdokumenta er lagt ut til offentleg ettersyn i Vindafjord kommune og på Fylkesmannen i Rogaland sin nettside www.fylkesmannen.no/rogaland under ”miljø og klima” og ”høyringar”. Merknader til søknaden skal sendast til Fylkesmannen i Rogaland, miljøvernavdelinga, postboks 59, 4001 Stavanger, innan fem veker frå kunngjeringstidspunktet. Dykkar ref.: Vår dato: 05.04.2014 Vår ref.: 2012/11133 Arkivnr.: 461.3 Postadresse: Postboks 59 Sentrum, Vindafjord kommune 4001 Stavanger Rådhuset Besøksadresse: 5580 Ølen Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51 56 87 00 F: 51 52 03 00 E: [email protected] www.fylkesmannen.no/rogaland Offentleg ettersyn av søknad - Nortura Sandeid ----------------------------------------------------------------------------------------------------------- Fylkesmannen ber kommunen leggje eitt eksemplar av søknaden ut til offentleg innsyn. Fylkesmannen vil leggje ut ei kunngjering i avisene og på www.fylkesmannen.no/rogaland ein av dei nærmaste dagane. Aktuelle råd, interesseorganisasjonar og andre som kan ha interesse i saka må uttale seg innan fire veker etter at brevet er motteke.
    [Show full text]