DOCSLIB.ORG

Borna På Skattejakt: Side 4 Konfirmantbileta: Side 8 Portrettet: Side 10 Gudstenestelista: Side 14

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Borna På Skattejakt: Side 4 Konfirmantbileta: Side 8 Portrettet: Side 10 Gudstenestelista: Side 14 NR. 3 Juni 2013 ÅRGANG 55 Kyrkjeblad for Bjoa, Imsland, Sandeid, Skjold, Vats, Vikebygd, Vikedal og Ølen Les meir om: Borna på Skattejakt: side 4 Konfirmantbileta: side 8 Portrettet: side 10 Gudstenestelista: side 14 Flaggheising på konfirmantleir 1 på Eintveit Sjå side 6 Presten har ordet ved prest Jon Ådnøy Eit forsvar for folk flest HYRDINGEN: Ansvarleg: Steinar Skartland Kor kristeleg må du vera før du kjem samanstillingar. Evangelistane hadde eit med barnet ditt til dåp? mykje større tilfang enn det som kom med Epost: [email protected] Det finst dei som meiner lista bør lig- (les Johannes ev. 20, 30 og 21, 25). Dei Bladpengar/gåver til Hyrdingen på konto: 3201.53.18049 gja høgt. Du skal trass alt svara ”ja” ved fire evangelistane overleverer det dei mei- Adr. Skjold kyrkje, Postboks 6, døypefonten, til spørsmålet om du vil at ner er dei viktigaste tinga, eit par genera- 5574 Skjold barnet skal høyra Jesus til og tru på han. sjonar etter at hendingane gjekk føre seg. Layout/trykk: A1 Grafisk Idè, Ølen Og då må du, om du ikkje vil vera ein hy- Då er det påfallande at tre av evangelia SOKNEPRESTANE: klar, ha eit gjennomtenkt forhold til dette har med forteljinga om Jesus og borna, og Soknepresten i Ølen med trua. Meiner somme. at dei siterer Jesus heilt likt. Johannes Nedrelid, Eiotunet, Jesus verkar litt mindre kravstor. Me Står det noko mellom linjene her? Pb. 60, 5588 Ølen Tlf. 53 65 65 41 Fa 53 76 72 00 les alltid om Jesus og borna (Markus 10, At dei som kom til Jesus med borna, Privat 53 76 86 22 13 – 16) når me har dåp i kyrkja. Det må hadde gjennomgått ein lang modnings- Epost: johannes.nedrelid@ ha gjort enormt inntrykk, den gongen prosess, der dei hadde tenkt og vurdert vindafjord.kommune.no Jesus sette læresveinane på plass og tok og var komne til nokre teologiske lære- Kontortid: Tys, tor, fre kl. 10-12 ons kl. 12.30-14 borna inn til seg, la hendene på dei og vel- setningar om Jesus, som dei kunne slutta signa dei. Barnet var knapt eit heilt men- seg til? Soknepresten i Skjold Skjold kyrkje, Pb. 6, 5574 Skjold neske på denne tida. Og i alle fall mindre Eller at Jesus først snakka med ein vak- Tlf. 52 76 73 82 Fa 52 76 73 89 viktig enn vaksne. sen representant for kvart barn, for å sikra Kontortid. Tys 9-15 To ting i forteljinga tykkjer eg er påfal- Jon Ådnøy lande: Tlf. 53 65 57 94 Det eine er reaksjonen frå Jesus når læ- Mobil: 932 45 645 resveinane viser bort dei som kjem med jon.adnoy@ vindafjord.kommune.no småborn til Jesus, for at han skulle røra ved dei. Før stod det at Jesus blei ”harm”. Kontorass. Marit Hegrenes I den nyaste omsetjinga av Bibelen (frå Tlf. 53 65 57 96 2011) står det rett og slett ”sint”. Det er Soknepresten i Vikedal ikkje mange gonger det er fortalt at Jesus Harald Eintveit, Kommunehuset, er så arg som dette. Pb. 40, 5583 Vikedal. Det andre eg undrar meg over er det seg at dei var seriøst interesserte, og ikkje Mobil 413 25 280 første ordet i forteljinga: ”Dei bar små- gjorde dette av tradisjon, eller fordi dei Kontortid: Tor 9-15 born til Jesus …”. gamle i slekta ville bli skuffa om dei ik- Fengselsprest: Til vanleg peikar eit pronomen (dei) på kje gjorde det? Arild Markussen tlf. 944 39 639 nokon som har vore nemnde før. Kven er Det ser ikkje ut til at det står noko slikt, det snakk om her? Tradisjonelt har me Mandag er prestane sin fridag. sjølv ikkje mellom linjene. tenkt det var mødrene, men det står ikkje På meg verkar forteljinga om Jesus og Organistar: i Bibelen. Det kan like godt vera fedrar, borna meir som ein Elvis-song på hovu- Juri Kotkovitch: 416 46 183 Nelly Kotkovitch: 948 23 044 passejenter, storesysken eller bestemø- det. ”If you’re looking for trouble, you drer. Bibelen fortel heller ikkje om det came to the right place” song ”The King” Haugaland Prosti: var menneske som kjende Jesus godt, P.b. 612, 5501 Haugesund i 1958. Eit par tusen år tidlegare seier Tlf 52 80 95 00 som trudde på han, eller kva slags folk det Kongen på sitt vis: ”Er det velsigning du Prost Norodd Stavenjord dreier seg om. Berre at ”dei bar småborn er ute etter, er du komen til rette plassen”. Mobil: 97 76 57 18 til Jesus”. Det hadde ”dei” tiltru til. Kyrkjeverja i Vindafjord Matteus fortel den same forteljinga, Kor kristeleg må du vera, før du kjem Inghart Lasse Tveit, Skjold kyrkje omtrent ordrett likt (Matteus 19, 13-15). med barnet til dåp? Jo, me skal tenkja Tlf. 53 65 57 93 Lukas (Lukas 18, 15 – 17) skriv at dei gjennom kva dåpen betyr, kan henda leita Soknerådsleiarar: bar ”spedborna” til Jesus. Men Jesus sin etter ord som kan uttrykkja tankar og Imsland: Jolaug Sæle Kaldheim konklusjon er den same hos alle tre: - Lat kjensler kring barnetrua. Vikedal: Herdis Pedersen småborna koma til meg, og hindra dei ik- Men verknaden av dåpen er ikkje eit re- Sandeid: Rakel Årak Vats: Arild Urdal kje! For Guds rike høyrer slike til. sultat av kva som surrar rundt i hovudet Ølen: Liv Ingunn Heie Medhaug Evangelia er samlingar av ting Jesus og kroppen på meg. Verknaden kjem an Bjoa: Trond Ove Alvseike har sagt, og skildringar av hendingar i på kven Gud er, kva han gjer. I tillit til Vikebygd: Brit Nelly Tveit livet hans. Matteus, Markus, Lukas og Gud kjem me, alias ”dei”, til Herren i den Skjold: Ottar Krakk Johannes har overlevert oss i litt ulike heilage dåpen. Og er velkomne. 2 Redaksjons- Ole Arne Pedersen pennen Min song Av Steinar Skartland «Namn: Ole Arne Pedersen Det brenn ein eld i Vindafjord- Fødd 1970 i Bergen bygdene. Trusopplæringsreforma Vakse opp i Lindås og på Moster har så langt ikkje medført statlege Gift med Arlene Pedersen midlar hit, men kristenfolket har 3 barn teke skeia i eigne hender. Gjen- Stilling: Lærar nom søndasgskular, Lys Vaken og Jobba på Bjoa skule frå 1997-2002 Skattejakt i kyrkjene, ungdoms- Har jobba ved Lundeneset klubb, Feedback og ei rekkje til- Vidaregåande skole frå 2002 tak tilpassa kvar bygd, får born og Aktiv i fotball, søndagsskule, unge høyra den glade bodskapen. korarbeid mm Dei er framtida vår. Framtida i eit Budd i Ølen frå 1989» land som gjennom tusen år har hatt kristendommen sine idealar med seg. Bud og forkynning om Dette er den songen som eg oftast kar» for oss. Han som har «sigra over kjærleik, omsorg, diakoni, fred og vender tilbake til. Forfattaren sjølv døden» og «opna himlens port», han fellesskap har vore og er sentralt. seier: Frå Salme 31,16 er desse orda har lova at vi skal få kvila hjå han. Dei kristne grunnprinsippa har henta: «Mine tider er i di hand» - ein fått prega folk og nasjon. kvilestein for Guds folk. Og det er net- Så treng eg ikkje vere uroleg for kva topp det denne songen er blitt for meg som ventar der framme, han kjenner Kyrkja starta opp skulevesenet. – ein kvilestein. Ein «levande» stein «min framtidsveg». Om eg set mi lit til Min generasjon vaks opp med å der eg kan ta ein pust i bakken, både i han som har sagt at: «ingen skal riva læra salmar, bibelvers og om Jesus motbakkar og nedoverbakkar. dei ut or mi hand» så har han lova å ta som i sin kjærleik ga sitt liv for alle omsorg for meg. Han har lova å halde menneske. Ei frelsesgåve til kvar Her er ein plass som eg kan gå til, der fast i meg, og som det står i Jesaja: den som trur. eg ikkje treng å ta på meg ei maske. «Han gjev den trøytte kraft». For han, Jesus «kjenner mine tankar» Men skulen har for lengst mista på førehand. Eg kan lesse av meg alt, Så kan vi alle få lov til å strekke han- oppgåva å undervisa borna i kris- urolege tankar, stress, sut og anna som da mot Jesus, og han har lova at han tendom. Det er opp til oss nå om vi eg slit med. Han som ifylgje Bibelen vil gripa den, og vi kan alle få kvile i vil at den glade kristne bodskapen har «fredstankar og ikkje ulukketan- dette: «I di hand er mine tider.» om kjærleik, omsorg og evig liv skal berast vidare til nye genera- sjonar. I våre bygder er det mange som brukar si fritid med glede for I di hand å visa borna kva bibelen er for oss. Takk for alle som bryr seg. Som I di hand er mine tider, eg er alltid trygg hjå deg. har ein kjærleikseld tent i hjarta Du som kjenner mine tankar, kjenner og min framtidsveg. sitt. Ingen ting meg riva kan or di sterke Frelsarhand. I di hand er mine tider, eg er alltid trygg hjå deg I di omsorg får eg kvila, du skal vakta meg så vel. Om min lekam går til grunne, tek du vare på mi sjel. Ingen ting kan skada meg, når eg, Jesus er hjå deg. Økonomien I di hand er mine tider, eg er alltid trygg hjå deg Vil du gi Hyrdingen til alle hus- standar i Vindafjord? I fjor var det Du har sigra over døden, du har opna himlens port. berre 18% som betalte bladpengar, Når di hand er utrekt, Herre, kven kan venda henne bort. det er ikkje nok. Dersom nokre Jesus, alt til evig tid, held du fast kring handa mi.
Load more

Recommended publications
  • Brass Bands of the World a Historical Directory
    Brass Bands of the World a historical directory Kurow Haka Brass Band, New Zealand, 1901 Gavin Holman January 2019 Introduction Contents Introduction ........................................................................................................................ 6 Angola................................................................................................................................ 12 Australia – Australian Capital Territory ......................................................................... 13 Australia – New South Wales .......................................................................................... 14 Australia – Northern Territory ....................................................................................... 42 Australia – Queensland ................................................................................................... 43 Australia – South Australia ............................................................................................. 58 Australia – Tasmania ....................................................................................................... 68 Australia – Victoria .......................................................................................................... 73 Australia – Western Australia ....................................................................................... 101 Australia – other ............................................................................................................. 105 Austria ............................................................................................................................
    [Show full text]
  • Accession Number Title Author Publisher Year Source 42000
    Accession Number Title Author Publisher Year Source 42000 Lucas County, Ohio Chancery Records 1836-1853 Index to Litigants/Beverly Todd Reed Lucas Co. Chapter OGS 1991 Lucas Co. Chapter OGS Military Pension Applications 1875-1889 Buchanan & MacGahan Law Firm Toledo, Ohio/Beverly Todd 42001 Reed Beverly Todd Reed 1997 Lucas Co. Chapter OGS Military Pension Applications 1875-1889 Buchanan & MacGahan Law Firm Toledo, Ohio/Beverly Todd 42002 Reed Beverly Todd Reed 1997 Lucas Co. Chapter OGS 42003 Arise Wild Land, As We Were In Milton Township, Ohio/Lindsey Williams Atkinson Printing 1982 Ali Burger My Dear Hindalla Remember Me, Letters from a Lost World May 1937 - January 1940/Marlene S. Windjammer Adventure 42004 Englander Publishing 2012 Marlene Saul Englander 42005 The Wittkop Family, In Search of the Sisters Wittkp/David A. Wittkop, Gerald C. Wittkop Dandelion Acre Productions 2004 Virginia Cassady 42006 The Wittkop Family, In Search of the Brothers Wittkop/David A. Wittkop, Gerald C. Wittkop Dandelion Acre Productions 2000 Virginia Cassady History and Genealogy: Finding Clues to Ancestral Lives - OGS 2012 Conference Syllabus/Ohio 42007 Genealogical Society Ohio Genealogical Society 2012 Tom Neel 42008 The Family of Zadock Hawkins/Lynn E. Garn, Ronnie E. Hawkins, Sr., G. Christian Larsen Lynn E. Garn 2005 Lynn Garn Your Family Tree, 42009 Before 1837, The Essential Guide/Adam Rees ancestry.co.uk 2012 Sunda Peters 42010 News Journal 100 Years of History, 1893-1992/Mansfield News Journal Mansfield News Journal 1992 Robert Cunning Estate 42011 1871Atlas of Knox County Ohio/JA Caldwell & JW Starr Mayhill Publications 1971 Robert Cunning Estate 42012 The Life of William McKinley/PF Collier & Son PF Collier & Son 1901 Robert Cunning Estate 42013 Glimpses of the World/John L.
    [Show full text]
  • Det-Norske-Myrselskap-1949
    MEDDELELSER FRA DET NORSl(E MYRSELSl(AP Nr. 6 Desember 1949 47. årgang Redigert av Aasulv Løddesøl. MYRENE I KYSTHERREDENE I NORD-ROGALAND. Av konsulent Ose. Hovde. Nord-Rogaland er vanlig benevnelse for den del av Rogala,nd fylke som ligger nord for Boknafjorden. De typiske kystherreder i Nord-Rogaland - regnet nordfra -- er følgende 8: Skåre, Torvastad, Avaldsnes, Utsira, Åkra, Stangaland, Skudenes og Bokn. Innen dette kystområde ligger også 3 bykommuner, nemlig Haugesund, Kopervik og Skudeneshavn. Nærmere geografisk bestemt ligger disse herreder mellom 59°08' og 59°31' nordlig bredde og mellom 5~10' og 6° vestlig lengde (Oslo meridian). Herredenes totalareal er 407,96 km2 og land• arealet 392,02 km2• Av hele Rogaland fylke utgjør dette område 4,50 %. Det meste av Skåre og Avaldsnes herreder med Haugesund by og en mindre del av Torvastad ligger på fastland (Haugalandet), men for øvrig ligger de andre herreder på øyer. Den største av disse er Karmøya. Her ligger de tre herreder Skudenes, Akra og Stanga• land i sin helhet og dessuten det meste av Torvastad og en del av Avaldsnes. Her er dessuten de to bykommuner Kopervik og Skude·• neshavn. Karmøya er således Norges folkerikeste og tettest bebodde øy. Bokn herred ligger på flere øyer øst for Karmøya, og Utsira her• red ligger langt ute i havet (16 km) rett vest av Karmøya, Kommunikasjonene innen området er stort sett gode, men den svære trafikk over Karmsundet ·gjør krav om bru eller bedre ferje• forbindelse berettiget. Ruten på Karmøya trafikeres med busser av Norges Statsbaner. F j e 11 grunnen innen området består stort sett av 3 temmelig skarpt atskilte områder.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • ULVEJAG PÅ HAUGALAND Av Per Qvale
    o ARBOK FOI� KARMSUND -· -·- MUSEET FOR HAUGESUND OG BYGDENE o Arshefte 1966 - 7 6 Haugesund 1976 Worum's Trykkeri A/S ULVEJAG PÅ HAUGALAND Av Per Qvale. Ulven er iferd med å dø ut i Norge. I hele Skandinavia regner man med at det er en stamme på ca. 25 dyr igjen. Men for ikke mer enn drøye l 00 år siden, - altså da våre besteforeldre eller oldeforeldre levde, - var ulven en veritabel landeplage. Selv etter at Haugesund by var grunnlagt i 1854, arrangerte man store jag for å bli kvitt udyrene. Man kjenner flere store <<Ulveperioder» i Norge: Sist på 1500-tallet, de første 70- 80 år av 1700-tallet og fra ca. 1810 og utover. «Ulveår» var noe av det verste som kunne ramme bøndene. Fortvilelsen står klart å lese av innskriften på den sølvesken Røldal Kirke fikk for ca. 270 år siden: «Vi pryde her dit Bord med denne trois Gave og Hjertefromme Gud du Naade for os have lad Plagen holde op vi derom bede dig bevare Folk og Fæ fra denne Ulvekrig. Foræret af Hjelmeland Menighed 1703». Og mange anstrengelser ble gjort for å få bukt med ulveplagen. Man gravde ulve­ graver. Disse måtte være dype, og ha bratte vegger, for ulven var kjent som en spenstig krabat. Ulvegraver er bl.a. kjent fra Etne. Gift ble også endel brukt i vårt distrikt, med vekslende hell. I 1846 overtok Staten skuddpremiering av ulv. Man prøvde også å «stenge ulven ute» ved hjelp av basttau som spentes over smale eid. Tauet ble hengt opp i grener eller oppsatte stolper, og det måtte være et par meter høyt, slik at ulven ikke kunne hoppe over det.
    [Show full text]
  • Nord-Stokkeslekten På Karmøy Av Erling Haaland
    Årbok for Karmsund HAUGESUND MUSEUM Årshefte 1961 - 1965 Museums- og historielaget for Haugesund og bygdene 1966 Nord-Stokke-s,ekten på Karmøy Av Erling Haaland Under tittelen «Gamle slekter i Stangaland og Kopervik» skrev forfatteren i Rogaland Ættesogelags årshefte nr. l, 1941 en kort over­ sikt over en slekt som har spredt seg fra gården Nord-Stokke i Stanga­ land ut over Karmøy og videre. Her følger en omarbeidd og utvidet ætteliste over den samme slekt med sidegrener. • • • NORHEIM/ERØY-LINJEN I. Tolleiv Norheim, Etne, nevnt 1518-19 i Etne. IL Bjørn Norheim, Etne, nevnt 1561, 1585, 1591, 1597/98. Han var tilstede ved kongehy Ilingen 15 91. III. T ollef Bjørnsen Nor heim, g.m. Birgitte Nilsdtr. Bugge, datter av sokneprest Nils Pedersen Bugge i Etne. Tollef mØtte som bøndenes utsending til kongehyllingen i Oslo 1610. Deres barn: l. Sakarias Tollefsen f. 1623, skifte 13/6 1670. g.m. Anne Jonsdtr. Tøtland. 2. Johannes Tollefsen Erøy i Erfjord, nevnt 1667, g.m. Ingeborg Bjørnsdtr. 3. Rasmus Tollefsen, Ølen. 4. Bjørn Tollefsen Helgeland, Sandeid. Han er oppfØrt i mann­ tallet 1665, var g.m. Karen Larsdtr. Opsal, datter av Lars Larsen Opsal i Vikedal og h. Marta Jonsdtr. 50 5. Nils Tollefsen på Milje, Skånevik. 6. Lisbet (?) Tollefsdtr. g.m. Odd Jonsen Hauge i Hjelmeland. 7. Anna Tollefsdtr. g.m. Tjerand Torsen Hauge. IV. Toll'ef Johannesen Bog i Erfjord f. 1659, g.m. Marta Østensdtr. fra Jelsa. Deres barn: l. }oren g.m. Ole Olsen Skiftun. V. 2. Ingeborg Tollefsdtr. Bog, som var gift med Jone Sigvesen Skeie. De bodde senere på Helgeland i Sandeid.
    [Show full text]
  • Inngrepsfrie Områder I Rogaland Per Januar 2013
    ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ] ]] ] ] ¢ ] ] ] ]]] ] ¢ ] ] ] ]] ] ¢ ¢ ¢ ¢ ] ] ¢ ] - ] ] ¢ ] ¢ ¢ ¢ ¢ ustevoll ] -- ] - ] A ¢ ] ] ¢ ¢ ¢ ] ] ] ] ¢ ¢ ¢ ¢ ] ¢ ] ] O ] ¢ ¢ ] ] ¢ ] ] ¢ ¢ ¢ ¢ - ] ¢ ¢ ¢ ] ¢ ] -> -- ¢ ] ] ] ] ¢ - ¢ ¢¢ ] ] - -- ] ] ¢ ] - - ¢ Tysnes ] ¢ ] ] ] ] ] ] ] ] ] ¢ ] ] ] -¢ ] ] O O-] ] ] ¢ D ¢ ----- D ] - ] D ] DDD O ¢ D D ¢ D ] ¢ DD ¢ ] D O ] D¢ D ¢ D ¢ ] D ] O - ] O DD O - ¢ ] --- DD D ] rad DDD ] innhe Kv] DD ] D DDDD ] - ] D D ] ¢ ¢ ¢ D D O ¢ ¢ ¢ ¢ ¢ ] ¢ ] 3 ¢ -¢ -1 D - ] 0 D D ] ] ¢ D ¢ 2 - ¢ ] ] O ] r ] ¢ ] a D ] u O n - D a ] jar D ] ] ] j O ¢ it ] F r -O] O ] ] e p -O- - ] -] ] ¢ d ¢ D n ] - a - ¢ l ] D a -- - ¢ D g ] ] -- ¢ D ] -- ¢ o ¢ R ] i ] - - ¢ r D ] e - - ] ¢ d ¢ å - ] - ] - ¢ ¢ r ¢ m ] - O O ¢ o - ¢ a ie ¢ ] Odd ] ] sfr ¢ p ] ] - ¢ ¢ ¢ ¢ e ¢ ] r ] ] ¢ ¢ ¢ g ¢ O - ¢ n ¢ ] ] n ¢ ] - ¢ I ¢ ¢ ¢ - ¢ ¢ O O ¢ O ¢ - ] ¢ ] ¢ ¢ ] ¢ ¢ ] - ¢ O ¢ ] ¢ ¢ ] ¢ ] ¢ ¢ ] ¢ - ] ] 13 ¢ - 20 ¢ n 1998 -- e ¢ d ] io - ] ] ] r pe ] ] i ] ger ] ] n ¢ i ] ¢ ] d endr ] O O--- e ] m ] ¢ ¢ ¢ ] ] p ¢ ] e ] r ] ] ] g ] ¢ ¢ ¢ ¢ ¢ n ] in iske¢ ] ¢ O . kn] ] ] e ¢ t ¢ ] ] ] e ] r ] ] g ¢ ] O ] ¢ n ¢ ] y ] ¢ fra t ¢ tand ] ] O - ¢ s ¢ av ¢ - ] i ] . - . n ¢ - ] ] n ] ] - - u ] O - r ] ¢ g ¢ k . ¢ a ] ] ¢ ] ¢ ¢ b ] ed ¢ ¢ ] ¢ ¢ m ¢ t ¢ ¢ r ¢ ] ¢ ¢ e ] ¢ ¢ ¢ r ¢ ist ¢ O O g ¢ re ] ¢ ¢ ] ¢ er ] ¢ ] ] ] e ] en ] ¢ ¢ åd ] ¢ ] ¢ r ] ] - ] m ] ¢ O ¢ O ¢ Stord O O ¢ O - ¢ ] ] ¢ ¢ ¢ ] ¢ ] . ¢ ] ] O ¢ ] ] ] ] ] - ] ] ] ¢ O ¢ ] . ] ] ] ] ¢ ] - ] - ] ] ] ¢ ] ¢ - ¢ ¢¢ ¢ ¢ ] - ¢ ] ¢ ¢ ] ¢ Dyrskar- ] ] ] ] a ia ¢ ¢ ] vatn Sandvasshe ] ]
    [Show full text]
  • En Generasjon På Haua, Åbø I Sauda
    Mye av stoffet her er hentet fra bygdebøker for Sauda og Ølen. Noen korreksjoner er også tatt med. Referanser i teksten er relatert disse bøkene. Ellers er informasjon hentet fra internett, kirkebøker, private familieoversikter m.m… Se nederst. En generasjon på Haua, Åbø i Sauda Litt gårdshistorie Åbø var den største gården i Sauda. Den ligger som navnet sier ved elvene; - Nordelva og Storelva. Åbø betyr elvegården. Til Åbø hørte også strandteiger som senere ble utskilt som egne gårder. Slekta vår kom fra Sand til Haua, bruk nr 7 på Åbø. Peder Endresson Sand kjøpte gården i 1819, men flyttet aldri selv hit. Slik sett kan kjøpet i Sauda betraktes som en investering med tanke på en stor Åbø, Sauda - Haua utenfor bilde til venstre barneflokk og senere tider. Klaus Sjursson hadde vært selveier på Haua i 24 år da han i 1770 måtte selge gården. Først kjøpte rikingen Jon Ingebretsson Bjørk i fra Etne. Og Klaus satt som leiglending i 19 år - til 1789. Da lånte sønnen Nils penger og løste ut Jon Bjørk. Men Nils Klausson fikk bare fire år på Haua. Han døde alt i 1793, 37 år gammel. Boet var insolvent så det var ingen ting å dele mellom enka Lisbet Nilsdotter, og de fire barna Klaus, Lisbet, Asgjerd og Nils. Den vesle buskapen: 1 ku, 3 ungnaut, 2 geiter, 1 kje, 2 sauer og 2 lam, forteller at situasjonen ikke var den beste. Ved skiftet overtok derfor Nils' långiver, Ove Gunnarsrød, gården. I 1800 kjøpte yngste bror til Nils, den 32 år gamle Klaus Klausson, Haua tilbake til ætta for 80 rd.
    [Show full text]
  • Gardsnr. 71 Brekke
    Gardsnr. 71 Brekke. Oppdatert : aug. 2014. Oversikt over noen av de familiene som har, eller har hatt, bosted på Brekke. Ansvarlig: Henry Oskar Forssell. Rettelser og oppdateringer kan sendes til Slektsforum Karmøy. Bruksnr. 1: Bygdebok for Stangaland og Kopervik side 338. 1. 1620-1628: Anfinn Bårdsen født , død * foreldre ukjent Gift med Karine Mortensdatter født , død Datter av Morten NN ” Munkejord Barn: a) Bård født: Ca 1604 Gift med NN ” Bruker nr 4 under *** Bygdebok for Stangaland og Kopervik side 339. 4. 1629-1670: Bård Anfinsen født ca 1604, død Sønn av Anfinn Bårdsen og NN ” Bruker nr 1 over Gift med NN Barn: a) Anfinn født: Ca 1636 Gift 1. gang med NN ” Øvre Liknes bnr 11 b) NN født: Gift med Gudmund Bendiksen ” Neste bruker c) NN født: Gift med Kristen Brekke ” Bruker nr 6 under *** Bygdebok for Stangaland og Kopervik side 340. 5. 1664-1684: Gudmund Bendiksen født ca 1634, død Sønn av Bendik Hansen og NN ” Indre Eide bnr 1 Gift med NN Bårdsdatter født , død Datter av Bård Anfinnsen og NN ” Bruker over Barn: Les mer om familien under Brekke bnr 4. *** Bygdebok for Stangaland og Kopervik side 340. 6. 1984-1712: Kristen Bendiksen født ca 1659, døde i 1732 Sønn av Bendik Hansen og NN ” Indre Eide bnr 1 Gift med NN Bårdsdatter født , død Datter av Bård Anfinnsen og NN ” Bruker nr 4 over Barn: a) Tala født: Gift med Knut Kristoffersen ” Neste bruker b) Anna født: Ca 1687 Døde i 1754 *** 1 Bygdebok for Stangaland og Kopervik side 340. 7. 1705-1741: Knut Kristoffersen født ca 1682, døde i 1753 Sønn av Kristoffer Knutsen og Brita Sveinsdatter ” Veim bnr 4 Gift med Tala Kristensdatter født , døde i 1754 Datter av Kristen Bendiksen og NN Bårdsdatter ” Bruker over Barn: a) Kari født: Ca 1704 Gift med Gunnar Tormodsen ” Bruker nr 9 under b) Knut født: Ca 1709 Ugift ” Neste bruker c) Asseline født: Ca 1714 Gift med Villum Anderssen ” Åkra bnr 43 d) Gudmund født: 1716 e) Eli født: 1718 *** Bygdebok for Stangaland og Kopervik side 340.
    [Show full text]
  • Study of Heathland Succession, Prescribed Burning, and Future Perspectives at Kringsjå, Norway
    land Article Study of Heathland Succession, Prescribed Burning, and Future Perspectives at Kringsjå, Norway Anna Marie Gjedrem 1,2 and Torgrim Log 1,* 1 Fire Disasters Research Group, Chemistry and Biomedical Laboratory Sciences, Department of Safety, Western Norway University of Applied Sciences, 5528 Haugesund, Norway; [email protected] 2 CERIDES—Excellence in Innovation and Technology, European University Cyprus, 6 Diogenes Street, Engomi, Nicosia 1516, Cyprus * Correspondence: [email protected]; Tel.: +47-900-500-01 Received: 31 October 2020; Accepted: 30 November 2020; Published: 2 December 2020 Abstract: The coastal heathland of Western Europe, dominated by Calluna vulgaris L., was previously maintained by prescribed-burning and grazing to the extent that the Calluna became anthropogenically adapted to regular burning cycles. This 5000–6000-year-old land management practice was essential for local biodiversity and created a vegetation free from major wildland fires. In Norway, recent neglect has, however, caused accumulation of live and dead biomass. Invasion of juniper and Sitka spruce has resulted in limited biodiversity and increasing wildland fire fuels. At the Kringsjå cabin and sheep farm, Haugesund, an area of previous fire safe heathland has been restored through fire-agriculture. Kringsjå is located close to several important Viking Age sites and the Steinsfjellet viewpoint, a popular local tourist destination. The motivation for the present study is to analyse this facility and investigate possibilities for synergies between landscape management and tourism as a route to sustainable transitions. The present study compares restored heathland vegetation with unmanaged heathland at Kringsjå. The potential for activities is also analysed based on the proximity to the tourist attractions in the region.
    [Show full text]
  • 2005. Fra Galta Til Geitungen
    AM-Profil 7 LOTTE SELSING, ENDRE ElVESTAD, HARALD HAMRE, JENS FLEMMING KRØGER, ANNE MIDTRØD & ARNE JOHAN NÆRØY (RED.) Fra Galta til Geitungen Kystkultur og fjæresteinsarkeologi i Sørvest-Norge AM-Profil 7 Arkeologisk museum i Stavanger Museum of Archaeology, Stavanger Redaksjon/Editorial office: Arkeologisk museum i Stavanger Museum of Archaeology, Stavanger Redaktør av serien/Editor of the series: Lotte Selsing Redaktører av dette volum/Editors of this volume: Lotte Selsing, Endre Elvestad, Harald Hamre, Jens Flemming Krøger, Anne Midtrød & Arne Johan Nærøy Redaksjonssekretær/Editorial secretary: Tove Solheim Andersen Redaksjonsutvalg/Editorial board: Tove Solheim Andersen Arne Johan Nærøy Einar Solheim Pedersen Lotte Selsing Utgiver/Publisher: Arkeologisk museum i Stavanger PO Box 478 N-4002 STAVANGER NORWAY Tel.: (+47) 51846000 Fax: (+47) 51846199 [email protected] Stavanger 20.12.2005 ISSN 2387-5437 ISBN 82-7760-124-7 2 Abstract Selsing, L., Elvestad, E., Hamre, H., Krøger, J.F., Midtrød, A. & Nærøy, A.J. (red.) 2005: From Galta to Geitungen: coastal culture and archaeology close to the transection between the land and sea in Southwest Norway. AM-Profil 7, 96 pp, Stavanger. ISSN 2387-5437, ISBN 82-7760-124-7 It is a big challenge to understand the relation between people’s use of the area close to the transection between the land and sea in a 10 000 years perspective. This is primarily because the time span is so large, the cultural traces so manifold and partly unidentifiable. Secondarily it is because the material and immaterial culture of the coastal people have not been the focus of research and management. The limited knowledge has resulted in damage to many cultural monuments and many are in danger of being spoiled.
    [Show full text]
  • Vi Deler Ut Millioner
    1 Vi deler ut millioner Hjertelig tilstede siden 1876. 03361 skudeaakra.no GavefondSkudenes & Aakra Sparebank Gavefondet Innhold Retningslinjer ............................................5 Søknadsskjema........................................6 Invitasjon til gavetildeling ..........................8 Brev om tildeling .......................................8 Søkere .....................................................9 Karmøyfiskaren ......................................18 Anne Ferkingstad, Ildsjel 2012. Ildsjelprisen.............................................20 Medlemmer styret ..................................22 Medlemmer forstanderskap ...................23 Bankens blogg .......................................24 En del av bankens samfunnsbidrag 3 Skudenes & Aakra Sparebank har alltid vært en viktig bidragsyter til utvikling og vekst i lokalsamfunnene på Karmøy. Først som kornlager og siden med penger da kornlagrene ble solgt og pengene brukt som egenkapital for banketableringen i 1876. Det er bankens drifts- overskudd som gjør oss i stand til å dele ut midler til allmennyttige formål i Karmøy, gjennom gavefondet. Slik er kunde og bank gjensidig avhengige av hverandre. Eikenøtter for ny vekst Vi sår og vi høster, også som bank. Symbolisert med eikenøttene fra vår solide «bankeik». Som i naturens syklus er vi alle avhengige av hverandre. Bankens kunder som lar oss forvalte deres kapital, bankens ansatte som med sin kunnskap og innsats skaper resultatene og lokalsamfunnet som må være trygt, attraktivt og livskraftig for å vokse videre. Som bank høster vi frukter av det lokalsamfunnet vi er med på å forme. Eikenøtta symboliserer styrke, vekstkraft og spiren til nytt liv. Eiketreet er standhaftig, solid og står støtt med solide røtter, slik banken gjør. Samtidig skal vi vokse høyere og mot nye mål. Derfor deler vi Lag og foreninger med dugnadsånd og engasjement til å gjøre hverdagen bedre for andre er det heldigvis mange av i Karmøy. Det er likevel et faktum at folks hverdag blir stadig mer hektisk og mye godt arbeid faller på få, men ivrige hender.
    [Show full text]