Vindafjord-–-I-Tidligere-Grenseområder-2016.Pdf

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Vindafjord-–-I-Tidligere-Grenseområder-2016.Pdf AVGANG 06. juli 2016. VINDAFJORD – i tidligere grenseområder En rundtur på indre Haugalandet gjennom Tysvær og de tidligere kommunene Vindafjord og Ølen, og også gjennom tidligere deler av Hordaland. Kommune- og fylkesgrenser har skiftet de senere år. Sammen med vår lokalguide får vi innblikk i jordbruk, industri, historie og kultur fra denne delen av fylket. Avreise fra Sandnes Bystasjonen v/Rutebilstasjonen kl.07.45 og Stavanger Byterminalen kl.08.15. Turen går gjennom Rennfast til Mortavika, hvor vi tar ferge over til Arsvågen og følger E-39 nordover til Aksdal. Her møter vi vår lokalguide som tar oss med innover i de tidligere grenseområdene. Første stopp på turen er i Aurdal i Vats. Vindafjord har bare to aktive geiteholdere igjen, men Jan Haslemo har bestemt seg: Han satset 4,7 millioner på geitemelk og ost, og er i dag den største geitebonden i Rogaland. Jan forteller oss om livet som saue- og geitebonde. Det meste av osten han yster skjer oppe på Haukelifjell, men han har også ysteri hjemme på gården og har ystet opp til vi kommer på besøk. Han har fått flere priser for osten sin og vant i 2015 oste-nm for Norges beste brunost. Det naturlige til formiddagskaffen er havrekjeks med geitost, og faller osten i smak så kan vi selvsagt kjøpe med oss. Vi følger Haukeliveien videre og ser de tidligere grensesteinene mellom Rogaland og Hordaland fylke på vei innover til Ølensvåg. Her inne finner vi Granberg Garveri, Norges eneste gjenværende på beredning og salg av sau- og reinsdyrskinn. I tillegg lager de det meste innen dekorasjons-, nappa-, vegetabilskgarvet skinn og lær. Vi får en orientering om bedriften, og kombinerer besøket med handel i fabrikkutsalget. Det begynner å nærme seg middagstid, og på Frønsdal Aktivitetsgard venter de med middag til oss. Vindafjord er en av Norges største hjortekommuner, og på menyen står hjortegryte etterfulgt av dessert og kaffe. Et kjent landemerke langs E134 er Unni Maries Rosemaling i Ølen. Her finner vi Unni Maries rosemalte ting i tillegg til div. trevarer, keramikk, smykker og suvenirer. Unni Maries interesser er ikke bare rosemalte ting, på sjøsiden finner vi også en flott hage hvor hun tar oss med på en liten hagevandring. Skulle behovet melde seg, så er selvfølgelig gjestetoalettet også rosemalt. Mette av både mat og inntrykk er det tid for å tenke på hjemveien. Den legger vi om Sandeid, Nedre Vats og Skjoldastraumen. Slusen her er den eneste saltvannsslusa i Norge som fremdeles er i bruk, og som gjør det mulig å komme inn og ut av Skjoldafjorden. Tidligere viktig for lokalbåtrutene, i dag er det fritidsbåtene som nyter godt av slusen. Tilbake på Aksdal sier vi farvel til vår lokalguide, og følger samme vei tilbake via Bokn og Arsvågen. Vi beregner å være tilbake i Stavanger/Sandnes ca. kl. 18.45/19.15 Pris pr. person kr.995,- Prisen inkluderer: Turistbuss med sjåfør som guider underveis For- og ettermiddagskaffe m/noe å bite i Middag - hjortegryte med dessert og kaffe Lokalguide på rundturen i Tysvær og Vindafjord __________________________________________________________________________ Hommersåkveien 250, 4311 Hommersåk. Org. nr. 980 468 631 Tlf. +47 51689555 Mobil +47 416 24000 [email protected] www.hagabuss.no .
Recommended publications
  • The Development of the Norwegian Petroleum Innovation System: a Historical Overview
    The development of the Norwegian Petroleum Innovation System: A historical overview Ole Andreas H. Engen University of Stavanger Correspondence: [email protected] Abstract This paper addresses the development of the Norwegian Petroleum Innovation System. The characteristics of the Norwegian Petroleum Innovation System were on the one hand the increasing ability to solve bottlenecks connected to production and operation on the Norwegian shelf, and on the other a gradual learning process which enabled a large portion of Norwegian participation in the petroleum business. While the initial phase of the petroleum development of Norway in the sixties was characterised by an absorptive capacity of receiving new technology, the building of Norwegian competence in the seventies and eighties was in certain respects directly shaped by public policy in order to participate. With the Condeep design it became possible to speak of an independent Norwegian petroleum industry. The development of Norwegian producer and supplier companies signified that petroleum activity in Norway was entering a new phase. In the R&D System of Norway petroleum education and research were introduced at several levels. Due to new cost efficient technologies introduced in the nineties, we may say that the adjustment was concluded by the beginning of 21st century. The Norwegian oil and gas actors perceived themselves ready to fully participate in the international system of energy producers. Version of 06.08.2007 TIK Working paper on Innovation Studies No. 20070605 *This paper is part of the project "Innovation, Path-dependency and Policy" (IPP) carried out at the Centre for Technology, Innovation Culture (TIK), University of Oslo with the support of the Norwegian Research Council (Contract no.
    [Show full text]
  • Rennesøy Finnøy Bokn Utsira Karmøy Tysvær Haugesund Vindafjord
    227227 ValevValevåg Breiborg 336 239239 Ekkje HellandsbygHellandsbygd 236236 Hellandsbygda Utbjoa SaudaSauda 335 Etne Sauda Bratland 226226 Espeland VihovdaVihovda Åbødalen Brekke Sandvikdal Roaldkvam 240240 241241 Kastfosskrys 334 Egne Hjem UtbjoaUtbjoa Saunes 236 Skartland sør EtneEtne en TTråsavikikaaNærsonersone set 225225 Saua Førderde Gard Kvame Berge vest Ølen kirke Ølen Ørland Hytlingetong Gjerdevik ø EiodalenØlen skule den 332 SveioSveio 222222 Ølensvåg 235235 333 st Hamrabø Bråtveit Saudafjor 237237 224224 Øvrevre VatsVats SvandalSvandal MaldalMaldal 223223 Vindafjord SandeidSandeid Ulvevne Øvre Vats Skole Bjordalsveien Sandeid Fjellgardsvatnet Hylen Landa Løland Tengesdal 223 331 Knapphus Hordaland Østbø Hylen Blikrabygd 238238 Sandvik VanvikVanvik 328328 Vindafjord Hylsfjorden Skrunes SuldalseidSuldalseid Skjold 216216 218218 Sandeidfjorden 230230 Suldal NordreNordre VikseVikse Ørnes 228228 RopeidRopeid Isvik SkjoldSkjold Hustoft VikedalVikedal 217217 Slettafjellet Nesheim Vikedal Helganes 228 330330 Vikse kryss VestreVestre Skjoldafjo Eskedalen 221221 Suldalseid SuldalsosenSuldalsosen Haugesund Stølekrossen Førland Åmsoskrysset Åmsosen IlsvIlsvåg Stole Ølmedal Kvaløy Ropeid Skipavåg Sand Suldalsosen rden 230 Byheiene 229229 Roopeid 327 327327 Stakkestad SkipevSkipevåg kryss SandSand Kariås Røvær kai Nesheim Eikanes kryss Lindum Årek 329329 camping 602 VasshusVasshus Røvær 200200 220220 Suldalsl HaugesundHaugesund ågen Haraldshaugen 205205 Kvitanes Grindefjorden NedreNedre VatsVats Vindafjorden Kvamen Haugesund Gard skole
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Homogenization of Norwegian Monthly Precipitation Series for the Period 1961-2018
    No. 4/2021 ISSN 2387-4201 METreport Climate Homogenization of Norwegian monthly precipitation series for the period 1961-2018 Elinah Khasandi Kuya, Herdis Motrøen Gjelten, Ole Einar Tveito METreport Title Date Homogenization of Norwegian monthly 2021-04-30 precipitation series for the period 1961-2018 Section Report no. Division for Climate Services No. 4/2021 Author(s) Classification Elinah Khasandi Kuya, Herdis Motrøen Gjelten, ● Free ○ Restricted Ole Einar Tveito Abstract Climatol homogenization method was applied to detect inhomogeneities in Norwegian precipitation series, during the period 1961-2018. 370 series (including 44 from Sweden and one from Finland) of monthly precipitation sums, from the ClimNorm precipitation dataset were used in the analysis. The homogeneity analysis produced a 58-year long homogenous dataset for 325 monthly precipitation sum with regional temporal variability and spatial coherence that is better than that of non-homogenized series. The dataset is more reliable in explaining the large-scale climate variations and was used to calculate the new climate normals in Norway. Keywords Homogenization, climate normals, precipitation Disciplinary signature Responsible signature 2 Abstract Climate normals play an important role in weather and climate studies and therefore require high-quality dataset that is both consistent and homogenous. The Norwegian observation network has changed considerably during the last 20-30 years, introducing non-climatic changes such as automation and relocation. Homogenization was therefore necessary and work has been done to establish a homogeneous precipitation reference dataset for the purpose of calculating the new climatological standard normals for the period 1991-2020. The homogenization tool Climatol was applied to detect inhomogeneities in the Norwegian precipitation series for the period 1961-2018.
    [Show full text]
  • Gnr 57. Skudeneshavn Strandsted, Ladested
    Gnr 57. Skudeneshavn strandsted, ladested. Oppdatering av noen av de familiene som har bosted her. Oppdatert: desember 2015. Ansvarlig for registrering: Leif Olsen. Oppdatering: Henry O. Forssell Bygdebok for Karmøy side.709-Skudeneshavn Skh-15. Gudmund Olsen født 1703, død ca 1744 Sønn av Ole Gudmundsen Brekke og Brita Andersdtr " Dale bnr 1. Gift med Anne Kirstine Jensdtr født ca 1698 * * forelder ukjent Barn: a) Martha født: ca 1736 Gift med Ole Roaldsen " Skudeneshavn nr 48 b) Anne Kirstine født: Gift med Salve Hansen " Skudeneshavn nr 70 *** Gudmund betaler grunnleie her fra 1731. Enken driver pensjonat i 1758, med to tjenere. Selger sin eiendom i Skh. til svigersønn Salve Hansen Syre i 1761 for 100 Rd. Hun beholder nybygd hus for sin levetid og driver der utleige til logerende. Bygdebok for Karmøy side.709-Skudeneshavn Skh-18. Ole Roaldsen født ca 1728, Sønn av Roald Olsen " Neset bnr 6 Gift med Martha Gudmundsdtr født ca 1736 død ca 1780 Datter av Gudmund Olsen og Anne Kirstine Jensdtr " Skudeneshavn nr 15 Barn: a) Gudmund født: ca 1756 Myndig i 1780 b) Berge født: ca 1759 Faren er formynder i 1780 c) Brita født: ca 1764 Faren formynder 1780 d) Guri Marie født: ca 1767 Faren formynder i 1780 *** Ole skatter av et hus på Vaholmen fra 1757 og utover. Han eier et "Stovehus" der. Bygdebok for Karmøy side.710-Skudeneshavn Skh-19. Torkel Sjursen født ca 1734, død 1774 Sønn av Sjur ... og Brita Torkelsdtr ?? Gift med Anne Danielsdtr født ca 1733, død ca 1797 Datter av Daniel Gunnarsen Midteide. " Nes bnr 6 Barn: a) Sjur født: ca 1760 Gift med Eli Absalonsdtr " Høynes-bnr 17 b) Bertha Guri født: ca 1762 Gift med Kristoffer Larssen Syre " Skudeneshavn nr 21 c) Anne Karine født: ca 1764 *** Torkel og Anne var gifte 1755.
    [Show full text]
  • Kyrkjebladet 04•2004.Indd
    for Torvastad og Utsira Nr. 4 - 2004 - Årgang 48 KyrkjebladetKyrkjebladet Høsten er over oss, enten vi liker det eller ikke. I høstens første Kyrkjeblad har vi satt fokus på Feøy, og vi takker dere som bor der vest for mange gode bidrag! I mangel av et godt Feøy-bilde til forsiden, har vi valgt et høstbilde av Torvastad kirke. Kirken sees godt fra Feøy, og kan fungere som et seilingsmerke når er reiser gjennom Kjerkesundet og innover mot fastlandet. Slik som Kirken til alle tider har vært et seilingsmerke for folk på vei mot ”frelsens trygge havn” 1 KYRKJEBLADET for Torvastad og Utsira Her høyrer eg heime Er det ”mimrestund” no igjen? Kommentaren kjem frå eit av borna i huset når eg tar til med å hente fram hendingar som høyrer med i mi livsforteljing. Det har lett for å bli litt slik kvar gong eg har vore ”hima” på Føyne. Slik var det og då denne utfordringa kom om å skrive noko til Kyrkjebladet sitt tema-nummer om ja, nettopp ”Føyne”. Akkurat tilbake på Tysnes etter siste besøk på ”vestrehaven”. Då er det nødt til å bli litt mimring for slike besøk rører ved noko i mitt liv. Minner dukke opp. Og på eit vis tar dei meg med på ei reise, ei reise tilbake innover i mitt livs forteljing. For det var her forteljinga starta, her er mine røter, her kjem eg frå. Her vart renninga i min livsvev sett og livet sin skyttel tok til å veve inn store og små hendingar av dette som er blitt mitt liv.
    [Show full text]
  • Linnea Døvik (13) Frå Vats Var Ein Av Tre Lokale Ryttarar Som Deltok I Det Årlege Sydvestmeisterskapet for Islandshestar I Førresfjorden I Helga
    2020 10 MÅNDAG 21. SEPTEMBER Første stemne på eige anlegg Det nye hestesportanlegget i Førresfjorden er fantas- tisk for både ryttarar og hestar. Her får dei svært gode forhold å både trena og konkurrera i. Linnea Døvik (13) frå Vats var ein av tre lokale ryttarar som deltok i det årlege Sydvestmeisterskapet for islandshestar i Førresfjorden i helga. Med ny hest var 13-åringen spent på gjennomføringa. GRETHE HOPLAND RAVN Linnea Døvik frå Vats har hatt islandshest i 11 av sine 13 leveår, og har lang erfaring som ryttar. Då det årlege Sydveistmesterskapet gjekk av stabelen ved Haugaland Hestesport Arena i Førresfjorden i helga, stilte Døvik på laurdag til start med den nye hesten sin; Máni frå Løland. Dommarane likte det dei såg, og gav henne svært gode tilbakemeldingar. Sidan Linnea er under 14 år, blir ikkje poengscoren offentleggjort. — Det gjekk mykje betre enn eg forventa, og tilbake- meldingane frå dommarane synest eg var overraskande bra, seier ho. På banen måtte ho visa hesten sine fire gangartar for dommarane, som er tølt, skritt, trav og galopp. Kjekt med mange Linnea Døvik i full galopp. Dette er ein av fire gangartar hesten og ryttaren må visa fram for dommarane. FOTO: GRETHE HOPLAND RAVN Stina Nordtveit (23) som også kjem frå Vats deltok i konkurransen rett etter Linnea. Ho rei på den sju år gamle hesten sin Kilian frå Trædal, som ho har eigd i eit par år. — Eg synest dagens konkurransen gjekk veldig bra, arrangementet ikkje måtte avgrensast grunna og denne hesten har eg jobba med heilt frå «scratch». Då tidleg kveld.
    [Show full text]
  • Distribution and Spread of the Invasive Slug Arion Vulgaris Moquin- Tandon in Norway
    Fauna norvegica 2013 Vol. 32: 13-26. ISSN: 1502-4873 Distribution and spread of the invasive slug Arion vulgaris Moquin- Tandon in Norway Bjørn A. Hatteland1,2, Steffen Roth1,3, Arild Andersen4, Kristin Kaasa1‡, Bente Støa5 and Torstein Solhøy1 Hatteland BA, Roth S, Andersen A, Kaasa K, Støa B and Solhøy T. 2013. Distribution and spread of the invasive slug Arion vulgaris Moquin-Tandon in Norway. Fauna norvegica 32 ����13-2�. The present distribution of the invasive slug Arion vulgaris Moquin-Tandon was studied in Norway. This important pest species has spread to many parts of Europe during the last decades, inflicting damage to agriculture and domestic gardens. It was first recorded in Norway in 1988, and has since spread to many parts of the country and is now recorded in 192 municipalities. We surveyed the cur- rent distribution by sampling and gathering species records in cooperation with garden societies and local authorities. Based on these records, we present distributional data as well as relative predictions of future distributions based on geoclimatic parameters. Currently, A. vulgaris covers most of coastal southern Norway while it shows a patchy distribution in northern Norway, recorded as far north as Finnsnes in Troms County. doi 10.5324/fn.v31i0.1473. Received 2012-03-30. Accepted 2012-10-18. Published on paper and online 2013-02-13. Keywords Arionidae, ArcGIS, invasive species, climate, Maxent analysis 1. Department of Biology, University of Bergen, P.O. Box 7800, 5020 Bergen, Norway 2. Horticulture and Urban Greening, Bioforsk Ullensvang - Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research, 5781 Lofthus, Norway 3.
    [Show full text]
  • Hydrological Impacts of Climate Change on Small Ungauged Catchments – Results from a GCM–RCM–Hydrologic Model Chain
    Nat. Hazards Earth Syst. Sci., 20, 1–23, 2020 https://doi.org/10.5194/nhess-20-1-2020 © Author(s) 2020. This work is distributed under the Creative Commons Attribution 4.0 License. Hydrological impacts of climate change on small ungauged catchments – results from a GCM–RCM–hydrologic model chain Aynalem T. Tsegaw1, Marie Pontoppidan2, Erle Kristvik1, Knut Alfredsen1, and Tone M. Muthanna1 1Department of Civil and Environmental Engineering, Norwegian University of Science and Technology (NTNU), S. P. Andersensvei 5, 7491 Trondheim, Norway 2NORCE Norwegian Research Centre, Bjerknes Centre for Climate Research, Bergen, Norway Correspondence: Aynalem T. Tsegaw ([email protected]) Received: 28 October 2019 – Discussion started: 4 December 2019 Revised: 10 June 2020 – Accepted: 26 June 2020 – Published: Abstract. TS1 Climate change is one of the greatest threats tainty. Nevertheless, the study increases our knowledge and currently facing the world’s environment. In Norway, a understanding of the hydrological impacts of climate change change in climate will strongly affect the pattern, frequency, on small catchments in the Bergen area in the western part of and magnitudes of stream flows. However, it is challenging Norway. 35 5 to quantify to what extent the change will affect the flow pat- terns and floods from small rural catchments due to the un- availability or inadequacy of hydro-meteorological data for the calibration of hydrological models and due to the tailor- 1 Introduction ing of methods to a small-scale level. To provide meaningful 10 climate impact studies at the level of small catchments, it is Climate change is one of the greatest threats to human exis- therefore beneficial to use high-spatial- and high-temporal- tence, economic activity, ecosystems, and civil infrastructure resolution climate projections as input to a high-resolution (Kim and Choi, 2012).
    [Show full text]
  • Naturtypekartlegging I Vindafjord Kommune Eydis Dalen
    Føreord Det å vera ute i naturen, sjå mangfaldet og oppleva den på sitt beste, er noko av det eg set aller høgast. Når eg fekk moglegheita til å gjera naturtypekartlegging i heimkommunen min var det lett å velja det som tema for masteroppgåva. Det er mange personar som skal takkast i samband med denne oppgåva. Først ei takk til Audun Steinnes, hos fylkesmannen i Rogaland, som let meg få starta på dette prosjektet utan å ha altfor mykje erfaring med kartlegging frå tidlegare. Takk til John Bjarne Jordal, Geir Gaarder og John Inge Johnsen som tok meg med på naturtypekartlegging nokre dagar i mai 2009. Dette var svært lærerikt og interessant, og ikkje minst ei god erfaring før eg skulle ut å kartlegga område på eiga hand. Ei ekstra takk til John Bjarne Jordal som tok seg tid til å vera med på kartlegging av beitemarkssopp ei helg i september. Du har også medverka med gode råd og tips til både avgrensing og verdsetjing av lokalitetar, artsbestemming av sopp og korleis skrive ei god skildring av lokalitetane. Takk til Anne Sofie Sandvik i Vindafjord kommune, som på meisterleg vis klara å gje meg eit lynkurs i GIS og karthandtering via telefon, i tillegg til hjelp med GPS-punkt ”på ville vegar”. Takk til Gitte Halvorsen, som også arbeidar i Vindafjord kommune, for tips til interessante lokalitetar, lån av GPS og oppmuntring på vegen. Ei stor takk til Sigmund Hågvar som rettleiar for oppgåva. Takk for gode råd, støtte og tips til oppgåveløysing og utføring. Ei stor takk til alle vener og kjende som har lese korrektur, hjulpe til med småting eller rett og slett passa på at eg har fått i meg nok mat.
    [Show full text]
  • Døldarheia Vindkraftverk I Vindafjord Kommune
    Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 01.07.2014 Vår ref.: 201004233-87 Arkiv: 511 Saksbehandler: Deres dato: Marthe Laureen Helland Deres ref.: Haugaland Kraft AS og Fred. Olsen Renewables AS – Døldarheia vindkraftverk i Vindafjord kommune – Vedtak om avslag på søknad om konsesjon Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) har i medhold av energiloven av 29.06.1990 nr. 50 og delegering av myndighet fra Olje- og energidepartementet i brev av 27.11.2013 i dag avslått konsesjonssøknad av 29.02.2012 fra Haugaland Kraft AS og Fred. Olsen Renewables AS om å bygge og drive Døldarheia vindkraftverk i Vindafjord kommune, Rogaland fylke. Tiltaket er vurdert til å ha dårlige økonomiske forutsetninger på bakgrunn av kostnader knyttet til sentralnettstilknytning og annen infrastruktur. NVE har også lagt vekt på at avbøtende tiltak for redusering av risiko for forurensing er en økonomisk usikkerhet ved vindkraftprosjektet. Samtidig vektlegger NVE at Vindafjord kommune er negative til tiltaket. De viktigste ulempene som NVE har vektlagt er knyttet til landskap og friluftsliv. Hver for seg er de negative virkningene ikke av en slik grad at søknaden bør avslås. Tiltakets dårlige økonomiske forutsetninger sett sammen med miljømessige ulemper gjør imidlertid at NVE vurderer tiltaket til å ikke være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Den samfunnsøkonomiske vurderingen inkluderer både antatt lønnsomhet og virkninger for samfunn og miljø. Det legges til grunn at et godt økonomisk prosjekt vil kunne tåle større miljøkostnader sammenlignet med et dyrere prosjekt. NVE har etter en samlet vurdering funnet at ulempene ved tiltaket er større enn fordelene.
    [Show full text]