NR. 5 November 2020 ÅRGANG 62 Kyrkjeblad for Bjoa, Imsland, Sandeid, Skjold, Vats, Vikebygd, Vikedal Og Ølen

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

NR. 5 November 2020 ÅRGANG 62 Kyrkjeblad for Bjoa, Imsland, Sandeid, Skjold, Vats, Vikebygd, Vikedal Og Ølen OFFENTLEG INFORMASJON NR. 5 November 2020 ÅRGANG 62 Kyrkjeblad for Bjoa, Imsland, Sandeid, Skjold, Vats, Vikebygd, Vikedal og Ølen Biskopen si julehelsing 2 Gullkonfirmantar 6 Frå kyrkjeboka 12 Den norske kyrkja slettar 2 Trusopplæringsprisen 6 Støtteannonser 13 «tilhøyrige» Jula - bakgrunn og gjennombrot 7 Gudstenester 14 Redaksjonspennen 3 Konfirmantar 2020 8 Møte og arrangement 15 Ein julesalme eg er glad i 3 Gullkonfirmantar 10 Egil Svartdahl kjem til Ølen! 16 Ein nestor har gått frå borde 4 Møte og arrangement 12 Den julekvelden gløymer 16 Foto: Leif Gunnar Mo Det uvanlege året 5 eg aldri 1 Biskopen si julehelsing Redaksjons- Ein julesalme eg er glad i Anne Lise Ådnøy, Biskop i Stavanger PENNEN Av Harald Eintveit er den kjæreste Stund jeg veed blant Aarets de triste og tunge.» Foto: Marie von Krogh / Stavanger bispedømme Av Steinar Skartland Då redaksjonen i Hyrdingen utfordra Landstad syner i salmeteksten meg til å skriva om ein kjær julesalme, det me i teologien kallar kontekstu- var valet enkelt. Anten måtte det verta alisering. Det inneber her at han set HYRDINGEN: Dette kyrkjeåret går mot si avslut- Ansvarleg: Steinar Skartland Juleandakt 2020 ning. Føre oss står adventstida og «No koma Guds englar med helsing i julebodskapen inn i ein samanheng Tlf. 908 73 170 julefeiringa. Advent er ei forkorting av sky» av Blix eller «Fra fjord og fjære» med typisk norsk vinterlandskap. Epost: [email protected] «Eit barn er fødd i Betlehem», tenk vi er, til ei kvar tid. I misjonsarbeid vert det latinske: Adventus Christi, som ty- av Landstad. Ettersom det i år er 150 Han nemner vidare «kirketårne i Bladpengar/gåver til Hyrdingen over kva staden og situasjonen betyr dette kalla kontekstualisering. der: Kristi komme. Deretter skal vi feira år sidan M.B. Landstads Kirkesalme- fryds basuners støt» med bakgrunn på konto: 3240.11.17937 og for evangeliet om Jesus. Astrid Lind- jul. På side 7 kan du lesa nettopp om bok, som den fyrste offisielle norske i musikken frå messingblåsarane frå VIPPS nr 53 14 72 gren har skrive ei vakker barnebok der Konteksten påverkar førestillinga- jula, bakgrunn og gjennombrot, slik salmeboka, kom ut, fall det naturleg å bykyrkjetårna; han nemner «gård og Adr. Skjold kyrkje Harald Wiberg har måla Jesu fødsel ne våre, også det vi trur på. Gud tar Harald Eintveit set ord på det. landa på sistnemnde salme. grend», kanskje med minne frå opp- Kleivavegen 2, 5574 Skjold inn i svensk vinterlandskap. sjansen på å komma oss så nær at vi I alle mine presteår har «Fra fjord vekst- og presteår i Telemark; han Layout/trykk: Omega Design AS blir ein del av forteljinga. Vi blir «Guds Desember skulle vore ei tid med sto- og fjære» stått på salmesetelen for nemner «armods hytter» som uttrykk re julekonsertar og på julaftan skulle høgtidsgudstenesta juledag, vanlegvis for fattige kår i hus og heim og han SOKNEPRESTANE: Sauene og kyrne i stallen er med på barn» gjennom ord og sakrament. folk koma mann av huse til kyrkja. Kor- som hovudsalme. Når songen fullto- avsluttar med eit kosmologisk per- Mandag er prestane sin fridag å gje varme til den heilage familien. Når forteljinga om Jesu fødsel rører På liknande måte har kunstnarar og skaper tru kan vi møta dagane og ona restriksjonane set grenser for kor nande bårar frå benkene i ei fullsett spektiv om «Guds himler fulle av stjer- Soknepresten i Ølen opp gjennom tidene fargelagt bibel- utfordringane vi står i meir tillitsfullt, mykje vi kan møtast og kor store flok- kyrkje, opplevest det sanneleg mei- ner dog å se». Kari Vik Stuhaug forteljinga ut frå si tid og sitt miljø. med større mot. Neste gong du syng kane kan vera. I år må vi nok i større ningsfylt. Gjennom heile salmen oppheld me Rådhusplassen 1, 5580 Ølen om Betlehem kan du sjå for deg den grad enn før nytta fjernsynet og kan- Landstad skreiv denne salmen i oss i Noreg, samtidig som me er i Ju- Tlf 53 65 65 41 / 472 53 529 Kva betyr det for trua vår på Jesus nyfødde Frelsaren akkurat der du bur, skje internett for å få med oss konser- Fredrikshald (Halden) i samband med dea, i Davids stad, Betlehem. Der det [email protected] at vi bur i Rogaland? Korleis blir vår saman med deg og folka dine. Glede- tar. Men som gudstenestelista side 14 utgjevinga av ”Jule-salmer” (1856), lydde eit «Ære vere Gud i det høgste» Kontortid: Etter avtale oppleving av Jesus farga av at vi har leg jul, midt i alt! viser: Det vert lagt opp til at folk skal få som var det andre prøveheftet frå sal- den gong, lyder det same i gudstene- mearbeidet hans. Han var glad i jula, sta her, i dag. Tonen og bodskapen Soknepresten i Skjold levd i eit år med pandemi? Ser vi tyde- møtast i kyrkjene også i år, med koron- Kristian Kyllingstad, Skjold kyrkje, legare enn før at vi treng Guds hjelp? «Vi har lært å kjenna den kjærleiken tiltaka som vi nå er vane med, omtala noko han hadde gjeve uttrykk for i sitt over Betlehemsmarkene er ung og Kleivavegen 2, 5574 Skjold Det at Gud vart menneske betyr at Gud har til oss, og vi har trudd på bak i bladet. «Jule-kvæde», publisert i Morgenbla- aktuell. Og når alt er slutt, held me jul Vikar: Prostiprest Einar Andreassen trua på Guds son må bli farga av dei den.» (1. Joh 4,16). det 25.12.1852, der det står: «Julen i Guds rike! Mobil 971 08 788 På juleafta og julemiddagane kan vi ikkje vera så mange samla som vi er e-post: [email protected] 1 Fra fjord og fjære, 4 I krybben smiler vane med. Då oppfordrar eg kvar og Kontortid: Etter avtale fra fjell og dype dal gudsbarnets nådeskinn ein til å tenkja gjennom korleis vi kan et «Ære være!» mot hver som iler Soknepresten i Vikedal Den norske kyrkja slettar «tilhøyrige» klara å fordela oss i fleire heimar og Tsegayesus Hurisa Hunde i dag gjenlyde skal. med hyrder til ham inn. Utdrag av informasjon frå som er medlem. Løyvet til å sende infor- likevel inkludera alle slik at ingen treng Vikedal kyrkjekontor Fra kirketårne Ved krybben nede – Kyrkjerådet / D.n.kyrkja masjon kan når som helst slettast igjen sitja åleine. Bruk gjerne telefonen el- Kyrkjevegen 11, P.box 40, 5586 Vikedal i fryds basuner støt hvor blir vel sjelen full av den føresette. ler internett til å ha god kontakt med Tlf. 970 38 011 for Guds enbårne av bønn å bede, Kyrkjelova § 3 nr. 2 pålegg i dag Den Tilhøyrige i aldersgruppa 15-18 år blir dei du ikkje kan ha med deg til felles- [email protected] som er i dag oss født. av myrra og av gull! norske kyrkja å registrere udøypte born også sletta fra medlemsregisteret. Des- skap hos deg. Vi er heldige som har Vi var forlorne,* Der er det glede, Kontortid tysdag-fredag 9-15 av medlemmer som «tilhøyrige». 1. ja- se er myndige til sjølv å melde seg inn mogelegheit til å kommunisera og sjå nu er vi frelst av nød! Gud er oss hjertens huld.**** Kateket Britt Karstensen nuar 2021 erstattar ny trossamfunnslov og ut av trussamfunn. Dei vil få informa- kvarandre på fleire måtar. Tlf 53 65 65 42 / 45 22 15 80 (lov 24. april nr. 31 om tros- og livssyns- sjon om at dei ikkje lenger vil stå oppført Me ynskjer dykk alle ei velsigna ad- 2 Til kirken samle 5 Ha takk, som treder [email protected] samfunn) kirkeloven. Dagens lovregu- som tilhøyrige, men er velkomne til dåp vent- og julehøgtid og eit godt nytt år seg fra hver gård og grend til armods hytter ned! lerte tilhøyrig-ordning opphøyrer, og dei for å bli medlem i Den norske kyrkja. med god helse. Organistar: de unge, gamle, Ha takk, som gleder Juri Kotkovitch: 416 46 183 tilhøyrige i medlemsregisterets skal slet- Kirkerådet viser til eigne nettsider med av kvinner og av menn! oss med din søte fred! Nelly Kotkovitch: 948 23 044 tast. informasjon om medlemskap, dåp, til- I dag er 104.000 born under 15 år og høyreordninga, personvern og den nye Vi ønsker eder Kom inn, o Kriste, Haugaland prosti: P.b. 612, 5501 Haugesund 14.000 unge mellom 15 og 18 år regis- lova om trus- og livssynssamfunn. Her 150 år sidan så glad en julefest, tenn lys i hvermanns gård! Tlf 52 80 95 00 trert som «tilhørige». står også innhaldet i nemnde brev. M. B. Landstads salmebok Guds rikes gleder, La isen briste, Prost Rune Steensnæs Engedal 10. november fekk foreldre/føresette kirken.no/brev Guds fred i Jesus best! gi varme snart og vår, Mobil 918 34 019 til born under 15 år eit brev i digital post- Målgruppe: Alle som har spørsmål eller Hos hver som greder,** la ingen miste kasse med informasjon om at borna vert ønskjer meir informasjon om breva og vår Herre selv vær gjest! hva godt din fødsel spår! Kyrkjeverja i Vindafjord: sletta frå medlemsregisteret frå og med utsendinga, tilhøyreordninga, ny lov om Inghart Lasse Tveit, Skjold kyrkje 1. januar 2021. trus- og livssynssamfunn, personvern. 3 Guds store under: 6 Her ute kulde Tlf. 53 65 57 93 I brevet vert foreldre/føresette inviterte Her er informasjon om ei svarteneste for [email protected] Vi har hans engler hyst!*** er nu – og dypen sne, til å oppgje om dei ønskjer å få tilsendt spørsmål om endringane Krist hos oss blunder, Guds himler fulle Kontorass. Tove Standal Vaka informasjon og tilbod om trusopplæring www.kirken.no/informasjon Guds fred på jord er lyst! av stjerner dog å se.
Recommended publications
  • Hetland 1957 – 1958
    '46 HESKESTAD HERRED (Heskestad p.A.-Ualandf) HESKESTAD HERRED (Uala.nd) -HETLAND HERRED '" Hesk.estBd Handelslag, 12,000, O, best P Randa BllstBd, Om. T O, gbr., 18,000, 7700 Svale, gbr., 36,000, 11,700 Ueland, Jonas J, gbr., bankkass., lIgn.sjef, RefsIand, - Jacob, hj.lærer, 0, 4000 . - Ommund Th., gbr. 40,000, 14,200 - TorvaJl, gbr., 16,000, 0100 33,000, 9200 Reinertsen, Ablgal, gbr., Ollesl.ad, 17,000, 54,000, - Johs" gbr.• 39,000. 14,200 - ottar, gbr., 24,000, 8700 -Kjell, gbr., 13,400 1000 - Margit, gbr., 26,000, 2200 _ Sigmund, gbr., 109,000, 14,600 - Kristine P, hush., 15,000, 1200 - Bjame, baneform. 19,000, 10,600 , - Olav, lærer, Elde, 6000, 13,300 - Sigvart, aru.arb., 6000 14,100 - MartheG J, 5000 5600 , Magne, hdls.best.. 2000, 14,200 pens.,. 11,000, O - William, gbr., lærer 8000, 14,200 - Børen, gbr., 20,000, 14,000 - Martha pens RiSa, Hæver, Peder, banev., ,Mona, 1000, 8500 - TOTbJølll", butlkkd., O, 4300 Sirevlg, Alf, gbr., Tekse, 28,000, 6500 - OG S, gbr.,O, Hetland,. 26,000, 5200 Kristensen, Arne, anl.arb., Eide, 32,000, 12,700 BIrkemo, Konrad, 27,000, 2400 Sklpsæ,d, Tenny, anl.arb., BUstad, 12,000, - Olav, gbr., 68,000, 9800 Kvfnen, Arne, banev., Elde, O, 92(10 - NII's, gbr., 32,000,gbr., 2400 16,000 -Skole l.4Lnghus, Inga gbr., 20,000, 3100 - Qmmund, gbr .. 31,000, 9000 - n-ygve, arb., BUstad, 14,000, 5300 -Svein J, gbr., Ollestad, 50,000, 9400 -Trygve, gbr", 28,000, 3200 Bjuland, Knut, gbr., 51,000, 25,800 Skjerpe, Martine, kArm., 15,000, O - Sven A, gbr., 42,000, 16,500 , Mol, gbr., Eide, 18,000, 530{) BjØrnemo, Tønnes S, gbr., 30,000, 8000 - Peder, gbr., 34.000, 11,800 -Øyvind, gbl·., Het.hlnd, 19,000, 12,800 3000 SlettebØ,Arthur, banev.,Refsland, O, 9500 VassbØ, Ingvald, sjåfØr, Olle8tad, 16,000, 2400 .
    [Show full text]
  • The Development of the Norwegian Petroleum Innovation System: a Historical Overview
    The development of the Norwegian Petroleum Innovation System: A historical overview Ole Andreas H. Engen University of Stavanger Correspondence: [email protected] Abstract This paper addresses the development of the Norwegian Petroleum Innovation System. The characteristics of the Norwegian Petroleum Innovation System were on the one hand the increasing ability to solve bottlenecks connected to production and operation on the Norwegian shelf, and on the other a gradual learning process which enabled a large portion of Norwegian participation in the petroleum business. While the initial phase of the petroleum development of Norway in the sixties was characterised by an absorptive capacity of receiving new technology, the building of Norwegian competence in the seventies and eighties was in certain respects directly shaped by public policy in order to participate. With the Condeep design it became possible to speak of an independent Norwegian petroleum industry. The development of Norwegian producer and supplier companies signified that petroleum activity in Norway was entering a new phase. In the R&D System of Norway petroleum education and research were introduced at several levels. Due to new cost efficient technologies introduced in the nineties, we may say that the adjustment was concluded by the beginning of 21st century. The Norwegian oil and gas actors perceived themselves ready to fully participate in the international system of energy producers. Version of 06.08.2007 TIK Working paper on Innovation Studies No. 20070605 *This paper is part of the project "Innovation, Path-dependency and Policy" (IPP) carried out at the Centre for Technology, Innovation Culture (TIK), University of Oslo with the support of the Norwegian Research Council (Contract no.
    [Show full text]
  • Uden Haugianernes Assistance Kan Ikke En Præst Udrette De Stor Ting"
    SHP, Høgskulen i Volda: Kulturperspektiv på møte mellom bønder og embetsmenn. Prosjektseminar 3.–4. september 2008 Svein Ivar Langhelle: "Uden Haugianernes Assistance kan ikke en Præst udrette de stor Ting" I perioden 1820 til 1850 skjedde relativt dramatiske endringar av livsførselen på Sørvestlandet parallelt med at haugianismen vann stort innpass gjennom omfattande religiøse vekkingar. Dette galdt også blant dei som stod utanfor vekkingane. Noko av det som elles var lettast å få auge på, var nye skikkar kring fest og samkomer, arbeid på heilagdagar, deltaking i hussamlingar og andre religiøse møte, samt bruk av religiøs litteratur.1 Eg går berre ganske kort inn på dette nå og lar det stå som eit bakteppe til det eg skal leggja fram. Eg vil her særleg sjå på noko av det som skjedde i Nord-Rogaland. I 1854 summerte presten Johan Peter Berg opp forholda i Skjold prestegjeld. Sjølv om talet på haugianarar i prestegjeldet ikkje var “meget stort” og dei “vakte” var i mindretal, var stemninga sterkt påverka av haugiansk pietisme. Omgangstonen mellom folk var prega av alvor og stille framferd, dei snakka og lo ikkje høgt. Folk gjekk og rei fort berre i nødsfall. Plystring, moroskap, utbrot av glede, sinne eller iver var teikn på at ein var eit “Verdensbarn” og gjorde at vedkomande ble “udsat for Mistanke og Omtale”.2 Avaldsnes var, ved sida av Vikedal, det prestegjeldet i Nord-Rogaland som då var minst prega av haugianismen. Likevel ser me at prost Sinding i Avaldsnes i 1853 skriv at ”Enkelte Mænd… have haft en Slags Fuldmagt til at fungere som Paamindere og Raadgivere i aandelige Ting… Almuens Skikke og Tankemaade i det Hele taget er ikke lidet paavirket af Haugianismen”, og at det derfor var vanskelig å ”afgive noget brugbart Skjelnemærke mellem Haugianere og Ikke-Haugianere”.3 Hans Nielsen Hauge var sjølvsagt svært viktig som ideologisk kraft og førebilde for dei lokale haugianarane, men på det lokale planet var det John Haugvaldstad frå Rennesøy og Stavanger som var høvdingen og den absolutt mest sentrale haugianaren.
    [Show full text]
  • SVR Brosjyre Kart
    VERNEOMRÅDA I Setesdal vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane (SVR) E 134 / Rv 13 Røldal Odda / Hardanger Odda / Hardanger Simlebu E 134 13 Røldal Haukeliseter HORDALAND Sandvasshytta E 134 Utåker Åkra ROGALAND Øvre Sand- HORDALAND Haukeli vatnbrakka TELEMARK Vågslid 520 13 Blomstølen Skånevik Breifonn Haukeligrend E 134 Kvanndalen Oslo SAUDA Holmevatn 9 Kvanndalen Storavassbu Holmevassåno VERNEOMRÅDET Fitjarnuten Etne Sauda Roaldkvam Sandvatnet Sæsvatn Løkjelsvatnhytta Saudasjøen Skaulen Nesflaten Varig verna Sloaros Breivatn Bjåen Mindre verneområdeVinje Svandalen n e VERNEOMRÅDAVERNEOVERNEOMRÅDADA I d forvalta av SVR r o Bleskestadmoen E 134 j Dyrskarnuten f a Ferdselsrestriksjonar: d Maldal Hustveitsåta u Lislevatn NR Bråtveit ROGALAND Vidmyr NR Haugesund Sa Suldalsvatnet Olalihytta AUST-AGDER Lundane Heile året Hovden LVO Hylen Jonstøl Hovden Kalving VINDAFJORD (25. april–31. mai) Sandeid 520 Dyrskarnuten Snønuten Hartevatn 1604 TjørnbrotbuTjø b tb Trekk Hylsfjorden (15. april–20. mai) 46 Vinjarnuten 13 Kvilldal Vikedal Steinkilen Ropeid Suldalsosen Sand Saurdal Dyraheio Holmavatnet Urdevasskilen Turisthytter i SVR SULDAL Krossvatn Vindafjorden Vatnedalsvatnet Berdalen Statsskoghytter Grjotdalsneset Stranddalen Berdalsbu Fjellstyrehytter Breiavad Store Urvatn TOKKE 46 Sandsfjorden Sandsa Napen Blåbergåskilen Reinsvatnet Andre hytter Sandsavatnet 9 Marvik Øvre Moen Krokevasskvæven Vindafjorden Vatlandsvåg Lovraeid Oddatjørn- Vassdalstjørn Gullingen dammen Krokevasshytta BYKLE Førrevass- Godebu 13 dammen Byklestøylane Haugesund Hebnes
    [Show full text]
  • NR. 4 September 2020 ÅRGANG 62 Kyrkjeblad for Bjoa, Imsland, Sandeid, Skjold, Vats, Vikebygd, Vikedal Og Ølen
    OFFENTLEG INFORMASJON NR. 4 September 2020 ÅRGANG 62 Kyrkjeblad for Bjoa, Imsland, Sandeid, Skjold, Vats, Vikebygd, Vikedal og Ølen Gudsteneste på Romsa, sjå side 6 Kateketen har ordet 2 Springing gjev pusterom! 4 Framleis rom i kyrkja 8 Hausten 2020 2 Bjoa kyrkje 125 år 5 Frå kyrkjeboka 8 Redaksjonspennen 3 Oppgradering av Bjoa kyrkje 5 Gundstenester 10 Tradisjon i 120 år 3 Gudsteneste på Romsa 6 Møte og arrangement 11 Orgelet i Vats kyrkje 100 år 3 Kva er kyrkja? 7 Inspirasjonssamling 12 Konfirmantar Bjoa og Ølen 5 Endeleg søndag på Kårhus 7 1 Redaksjons- Kateketen har ordet Britt Karstensen, kateket. PENNEN Av Steinar Skartland HYRDINGEN: Kyrkjeleg fellesråd har gjennom fleire Ansvarleg: Steinar Skartland år fått ekstra midlar av kommunen Tlf. 908 73 170 Ikkje som planlagt til oppgradering av kyrkjene. Den 8. Epost: [email protected] kyrkja som får gleda av dette er på Bjoa. Bladpengar/gåver til Hyrdingen Det blei plutseleg travelt med haust- Å konfirmera tyder å stadfesta. I Ekstra midlane er redusert vesentleg på konto: 3240.11.17937 og konfirmasjonar i år. Sånn blir det, når konfirmasjonen stadfester Gud gåva i nå, men fellesråd og kyrkjeverje VIPPS nr 53 14 72 ting ikkje går som planlagt. Kanskje dåpen, at me får vera Hans born, at prioriterer bygg og kyrkjegardar så Adr. Skjold kyrkje var det like greitt for nokon, kanskje Han framleis vil vera nær. Sånt sett godt det let seg gjera for å sikra at Kleivavegen 2, 5574 Skjold blei det litt mykje stress for andre, men kan ein nesten seie at me ALLE «blir kyrkjene òg i framtida skal vera tenlege Hans Asbjørn Aasbø talar på ettermiddagsmøtet.
    [Show full text]
  • Iconic Hikes in Fjord Norway Photo: Helge Sunde Helge Photo
    HIMAKÅNÅ PREIKESTOLEN LANGFOSS PHOTO: TERJE RAKKE TERJE PHOTO: DIFFERENT SPECTACULAR UNIQUE TROLLTUNGA ICONIC HIKES IN FJORD NORWAY PHOTO: HELGE SUNDE HELGE PHOTO: KJERAG TROLLPIKKEN Strandvik TROLLTUNGA Sundal Tyssedal Storebø Ænes 49 Gjerdmundshamn Odda TROLLTUNGA E39 Våge Ølve Bekkjarvik - A TOUGH CHALLENGE Tysnesøy Våge Rosendal 13 10-12 HOURS RETURN Onarheim 48 Skare 28 KILOMETERS (14 KM ONE WAY) / 1,200 METER ASCENT 49 E134 PHOTO: OUTDOORLIFENORWAY.COM PHOTO: DIFFICULTY LEVEL BLACK (EXPERT) Fitjar E134 Husnes Fjæra Trolltunga is one of the most spectacular scenic cliffs in Norway. It is situated in the high mountains, hovering 700 metres above lake Ringe- ICONIC Sunde LANGFOSS Håra dalsvatnet. The hike and the views are breathtaking. The hike is usually Rubbestadneset Åkrafjorden possible to do from mid-June until mid-September. It is a long and Leirvik demanding hike. Consider carefully whether you are in good enough shape Åkra HIKES Bremnes E39 and have the right equipment before setting out. Prepare well and be a LANGFOSS responsible and safe hiker. If you are inexperienced with challenging IN FJORD Skånevik mountain hikes, you should consider to join a guided tour to Trolltunga. Moster Hellandsbygd - A THRILLING WARNING – do not try to hike to Trolltunga in wintertime by your own. NORWAY Etne Sauda 520 WATERFALL Svandal E134 3 HOURS RETURN PHOTO: ESPEN MILLS Ølen Langevåg E39 3,5 KILOMETERS / ALTITUDE 640 METERS Vikebygd DIFFICULTY LEVEL RED (DEMANDING) 520 Sveio The sheer force of the 612-metre-high Langfossen waterfall in Vikedal Åkrafjorden is spellbinding. No wonder that the CNN has listed this 46 Suldalsosen E134 Nedre Vats Sand quintessential Norwegian waterfall as one of the ten most beautiful in the world.
    [Show full text]
  • Larson (1886-1957); from the Bakken Subfarm, Guggedal Main Farm
    THE NORWEGIAN ANCESTRY OF JOHANNES (JOHN) LARSON (1886-1957); FROM THE BAKKEN SUBFARM, GUGGEDAL MAIN FARM IN ROGALAND COUNTY, NORWAY TO THE SULDAL NORWEGIAN SETTLEMENT IN JUNEAU COUNTY, WISCONSIN John Larson (#275) and Lars Benson (see #99) Crossing of Suldal and Johnson Roads, Lindina Township, Juneau County, Wisconsin BY LAWRENCE W. ONSAGER THE LEMONWEIR VALLEY PRESS Berrien Springs, Michigan and Mauston, Wisconsin 2018 1 COPYRIGHT (C) 2018 by Lawrence W. Onsager All rights reserved including the right of reproduction in whole or in part in any form, including electronic or mechanical means, information storage and retrieval systems, without permission in writing from the author. Manufactured in the United States of America ------------------------------------------------------------------------------------------------------ Cataloging in Publication Data Onsager, Lawrence William, 1944- The Norwegian Ancestry of Johannes (John) Larson (1886-1957) From the Bakken Subfarm, Guggedal Main Farm in Rogaland County, Norway to the Suldal Norwegian Settlement in Juneau County, Wisconsin, Mauston, Wisconsin and Berrien Springs, Michigan: The Lemonweir Valley Press, 2018. 1. Juneau County, Wisconsin 2. Larson Family 3. Suldal Parish, Rogaland County, Norway 4. Onsager Family 5. Ormson Family 6. Juneau County, Wisconsin – Norwegians 7. Gran Parish, Oppland County, Norwa I. Title Series: Suldal Norwegian-American Settlement, Juneau County, Wisconsin Tradition claims that the Lemonweir River was named for a dream. Prior to the War of 1812, an Indian runner was dispatched with a war belt of wampum with a request for the Dakotas and Chippewas to meet at the big bend of the Wisconsin River (Portage). While camped on the banks of the Lemonweir, the runner dreamed that he had lost his belt of wampum at his last sleeping place.
    [Show full text]
  • Dalbygda Vindkraftverk I Tysvær Kommune, Rogaland Fylke
    Dalbygda vindkraftverk i Tysvær kommune, Rogaland fylke. Konsekvensutredning. Tema Landskap Indre deler av Vatsfjorden. Foto: Morten W. Melby Melby, M. W. 2012. Dalbygda vindkraftverk i Tysvær kommune, Rogaland fylke. Konsekvensutredning. Tema Landskap. Miljøfaglig Utredning rapport 2012-36, ISBN 978-82-8138-609-9. Dalbygda vindkraftverk i Tysvær kommune, Rogaland fylke K ONSEKVENSUTREDNING . T E M A L ANDSKAP Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2012:36 Prosjektansvarlig: Morten Wewer Melby Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektmedarbeider(e): Oppdragsgiver: Kontaktperson hos oppdragsgiver: Dalbygda Kraftsenter AS Øyvind Hellerslien Referanse: Melby, M. W. 2012. Dalbygda vindkraftverk i Tysvær kommune, Rogaland fylke. Konsekvensutredning. Tema Landskap. Miljøfaglig Utredning rapport 2012-36, ISBN 978- 82-8138-609-9. Referat: Miljøfaglig Utredning AS har bistått Dalbygda Kraftsenter AS med å utarbeide tematisk konsekvensutredning i forbindelse med deres planer om bygging av et vindkraftverk nordøst for Dalbygda i Skjoldastraumen i Tysvær kommune, Rogaland. Denne rapporten omhandler tema Landskap, peker på viktige kvaliteter innenfor tiltakets influensområde (utredningsområdet), vurderer konsekvenser av tiltaket og anbefaler avbøtende tiltak. Planene opererer med ett utbyggingsalternativ, hvor 13 vindturbiner (2,0-3,0 MW) med navhøyde 60-80 m, rotordiameter 90 m og med en innbyrdes avstand på 5-600 m, plasseres på et sammenhengende høydedrag øst for Dalbygda i høydelaget 300-420 m oh. Et stort antall av vindturbinene vil være særlig godt synlige fra vest, men også fra enkelte høyereliggende partier i nord, øst og sør. Utredningsområdet er delt inn i 7 enhetlige landskapsområder som er beskrevet i henhold til anbefalt metode. Beskrivelsene og andre registreringer begrunner fastsettelsen av en landskapskarakter og verdisettingen for hvert enkelt delområde.
    [Show full text]
  • Det-Norske-Myrselskap-1949
    MEDDELELSER FRA DET NORSl(E MYRSELSl(AP Nr. 6 Desember 1949 47. årgang Redigert av Aasulv Løddesøl. MYRENE I KYSTHERREDENE I NORD-ROGALAND. Av konsulent Ose. Hovde. Nord-Rogaland er vanlig benevnelse for den del av Rogala,nd fylke som ligger nord for Boknafjorden. De typiske kystherreder i Nord-Rogaland - regnet nordfra -- er følgende 8: Skåre, Torvastad, Avaldsnes, Utsira, Åkra, Stangaland, Skudenes og Bokn. Innen dette kystområde ligger også 3 bykommuner, nemlig Haugesund, Kopervik og Skudeneshavn. Nærmere geografisk bestemt ligger disse herreder mellom 59°08' og 59°31' nordlig bredde og mellom 5~10' og 6° vestlig lengde (Oslo meridian). Herredenes totalareal er 407,96 km2 og land• arealet 392,02 km2• Av hele Rogaland fylke utgjør dette område 4,50 %. Det meste av Skåre og Avaldsnes herreder med Haugesund by og en mindre del av Torvastad ligger på fastland (Haugalandet), men for øvrig ligger de andre herreder på øyer. Den største av disse er Karmøya. Her ligger de tre herreder Skudenes, Akra og Stanga• land i sin helhet og dessuten det meste av Torvastad og en del av Avaldsnes. Her er dessuten de to bykommuner Kopervik og Skude·• neshavn. Karmøya er således Norges folkerikeste og tettest bebodde øy. Bokn herred ligger på flere øyer øst for Karmøya, og Utsira her• red ligger langt ute i havet (16 km) rett vest av Karmøya, Kommunikasjonene innen området er stort sett gode, men den svære trafikk over Karmsundet ·gjør krav om bru eller bedre ferje• forbindelse berettiget. Ruten på Karmøya trafikeres med busser av Norges Statsbaner. F j e 11 grunnen innen området består stort sett av 3 temmelig skarpt atskilte områder.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • TRANSLATION 1 of 3
    114,, Fisheries Pêches TRANSLATION 31 and Oceans et Océans SERIES NO(S) 4888 1 of 3 CANADIAN TRANSLATION OF FISHERIES AND AQUATIC SCIENCES No. 4888 Acid lakes and inland fishing in Norway Results from an interview survey (1974 - 1979) by I.H. Sevaldrud, and I.P. Muniz Original Title: Sure vatn og innlandsfisket i Norge. • Resultater fra intervjuunderseelsene 1974-1979. From: Sur NedbOrs Virkning Pa Skog of Fisk (SNSF-Prosjektet) IR 77/80: 1-203, 1980. Translated by the Translation Bureau (sowF) Multilingual Services Division Department of the Secretary of State of Canada Department of Fisheries and Oceans Northwest Atlantic Fisheries Centre St. John's, NFLD 1982 205 pages typescript Secretary Secrétariat of State d'État MULTILINGUAL SERVICES DIVISION — DIVISION DES SERVICES MULTILINGUES TRANSLATION BUREAU BUREAU DES TRADUCT IONS Iffe LIBRARY IDENTIFICATION — FICHE SIGNALÉTIQUE Translated from - Traduction de Into - En Norwegian English Author - Auteur Iver H. Sevaldrud and Ivar Pors Muniz Title in English or French - Titre anglais ou français Acid Lakes and Inland Fishing in Norway. Results from an Interview Survey (1974 - 1979). Title in foreign language (Transliterate foreign characters) Titre en langue étrangère (Transcrire en caractères romains) Sure vatn og innlandsfisket i Norge. Resultater fra intervjuunders$1(e1sene 1974 - 1979 Reference in foreign language (Name of book or publication) in full, transliterate foreign characters. Référence en langue étrangère (Nom du livre ou publication), au complet, transcrire en caractères romains. Sur nedbç4rs virkning pa skog of fisk (SNSF-prosjektet) Reference in English or French - Référence en anglais ou français • 4eicid Precipitation - Effects on Forest and Fish (the SNSF-project) Publisher - Editeur Page Numbers in original DATE OF PUBLICATION Numéros des pages dans SNSF Project, Box 61, DATE DE PUBLICATION l'original Norway 1432 Aas-NHL, 203 Year Issue No.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]