DOCSLIB.ORG

Internasjonal Idealisme Og Norge

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Internasjonal Idealisme Og Norge Internasjonal idealisme og Norge Utenrikspolitisk tenkning fra Justus Lipsius til Halvdan Koht Halvard Leira Hovedoppgave i Statsvitenskap, levert ved Universitetet i Oslo, Institutt for Statsvitenskap September 2002 ii Forord ”Forskning er som jazz, det kan virke individuelt, men må i siste instans være kollektivt for å swinge”. Omtrent slik formulerte min veileder det, og Iver B. Neumann skal da også være den første til å motta takk for å være del av det kollektiv som har vært til hjelp og støtte mens jeg har skrevet denne hovedoppgaven, og som har hjulpet til med at det kanskje svinger litt underveis. Han har, som veileder, arbeidsgiver, reisekamerat og venn vært sentral i at oppgaveprosessen har vært såvidt lite traumatisk. Han organiserte også en studiegruppe om norsk utenrikspolitikk, hvor en rekke gode innspill har kommet underveis. De andre deltagerne, Andreas Løvold og Nina Græger, skal ha takk for faglig og sosialt samvær. De har også lest og kommentert store deler av manus på forskjellige stadier, og for det skal de ha særlig takk. De første spede skritt i retning hovedoppgave ble tatt mens jeg tok en MSc i International Relations ved London School of Economics and Political Science. Kapittel 2 er delvis basert på Masteroppgaven fra LSE. Ved LSE hadde jeg stor glede og nytte av samtaler og seminarer med Peter Wilson. Hovedoppgaven har jeg så skrevet som studentstipendiat ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt – NUPI. Nupister av alle slag skal ha takk for å skape et godt, dynamisk og inspirerende miljø. Spesiell takk må allikevel gå til noen enkelte. På biblioteket har Hazel, Dagfrid, Tore og Lars-Tore vært til stor hjelp med mine forespørsler etter mer eller mindre obskure tekster, og mine medstipendiater har skapt et muntert sosialt fellesskap. Stipendet fra NUPI kom også meget godt med, som tilskudd til Lånekassas bidrag. I forskjellige sammenhenger har store deler av oppgaven blitt presentert og kommentert av velvillige tilhørere. Gjennom NUPI har jeg fått anledning til å være med i Nordic Research Programme on Security Policy, og konferanser i Helsinki våren 2001 og Oslo våren 2002, hvor jeg presenterte henholdsvis forprosjektet og viktige deler av kapittel 3-5. Mikkel Vedby Rasmussen skal ha særlig takk for kommentarer og litteraturtips i denne sammenheng. Deler av oppgaven er i tillegg finansiert med vit. ass. midler fra dette prosjektet. Disse midlene gjorde det også mulig å presentere det samme stoffet ved International Studies Association’s konferanse i New Orleans i mars 2002, hvor Hayward Alker ga meg oppmuntring til å se nærmere på kvekerne. Store deler av oppgaven har også blitt presentert på seminarer på NUPI. Viktige deler av kapittel 2 og 3 ble presentert på teoriseminar 31/1 2002, og her skal Ole Jacob Sending, Espen Barth Eide og John Kristen Skogan ha takk for kommentarer. Et relativt gjennomarbeidet utkast av de fire og et halvt første kapitlene ble presentert på et internseminar 3/5 2002, hvor Henrik Thune var opponent. Ved siden av hans grundige kommentarer fikk jeg gode innspill fra Walter Carlsnaes og Pernille Rieker. Ole Jacob og Henrik har dessuten vært så snille å lese igjennom og kommentere det (nesten) ferdige manuset. Jeg er dem stor takk skyldig. Om noen allikevel skulle være i tvil, ansvaret for det som står i denne oppgaven er i siste instans mitt eget, ”It don’t mean a thing if it aint got that swing”. I tillegg til de ovennevnte skylder jeg også takk til Øystein Sørensen for litteraturtips og oppmuntring tidlig i løpet, til Nils Ivar Agøy, Per Jansson og Duncan Bell for at jeg fikk bruke paper under utarbeidelse og til personalet ved Nasjonalbiblioteket i Oslo, Nobelinstituttets bibliotek, Riksarkivet og Stortingsarkivet. Til slutt takk til dem som står nærmest. Foreldrene mine, Arnlaug Leira og Halvdan Skard, har støttet sju års studier intellektuelt, moralsk og innimellom også økonomisk. De har også på sin vanlige pliktoppfyllende og nøyaktige måte kommentert sisteutkastet. For alt dette skylder jeg dem all mulig takk. Den som allikevel har vist størst tålmodighet med meg og Halvdan Koht er Vigdis. Den siste og største takken går derfor til henne. Før alle analyser er det et ideal at man skal redegjøre for sin egen posisjon i forhold til stoffet. I forhold til denne oppgaven er det derfor rimelig å gjøre oppmerksom på at Halvdan Koht er min oldefar. Oppgaven er dedisert til mine bestefedre – Håkon Leira og Sigmund Skard. iii Innhold FORORD ..........................................................................................................................................II INNHOLD ..................................................................................................................................... III 1. INNLEDNING....................................................................................................................... 1 1.1 PROBLEMSTILLINGER ...................................................................................................................................3 1.2 FRAMGANGSMÅTE.........................................................................................................................................7 1.2.1 Teori og metode .........................................................................................................................................7 1.2.2 Data/kilder og deres utnyttelse..................................................................................................................9 1.3 DISPOSISJON.................................................................................................................................................10 2. TEORI OG METODE...........................................................................................................12 2.1 OPPFATNINGER AV STATSMANNEN INNEN FAGTRADISJONEN ............................................................13 2.1.1 Statsmannen og nasjonen.........................................................................................................................14 2.1.2 Kritiske kommentarer – vitenskapelig praksis og begrepers historisitet.......................................................16 2.2. DISKURSANALYSE OG ANALYSE AV UTENRIKSPOLITIKK......................................................................18 2.2.1 Hvorfor studere agens? ............................................................................................................................20 2.2.2 Hvordan studere agens?...........................................................................................................................23 2.2.2.1 Genealogi og diskursens stabilitet .............................................................................................................. 23 2.2.2.2 Muligheter for endring?................................................................................................................................ 24 2.2.2.3 Begreper i brennpunktet .............................................................................................................................. 26 2.2.2.4 Sosiale felt, overlappende diskurser............................................................................................................ 30 2.3 OPPSUMMERING – STATSMANNENS PLASS I DISKURSANALYSEN..........................................................33 3. PRUDENCE, ET ”REALISTISK” SYN PÅ PRAKSIS? ..................................................... 38 3.1 PRUDENCE OG PRAKSIS ..............................................................................................................................40 3.2 RAISON D’ÉTAT OG MAKTENS PRIMAT .....................................................................................................41 3.3 KLOKSKAP, MORAL OG MAKT ...................................................................................................................42 3.4 KLOKSKAP I TO DISKURSER .......................................................................................................................47 3.4.1 Klokskap og den borgerlig-liberale diskurs ...............................................................................................47 3.4.1 Klokskap og “realisme” ..........................................................................................................................50 i v 4. FRED, FRIHANDEL OG NØYTRALITET ...................................................................... 55 4.1 FRA JUSTUS LIPSIUS TIL THOMAS JEFFERSON – FRIHANDEL OG FRED................................................55 4.2 MANCHESTERLIBERALISTENE OG FREDSDISKURSEN.............................................................................61 4.3 INTERNASJONAL FREDSDISKURS ETTER 1870 – ARVEN ETTER COBDEN............................................66 4.4 TIDLIGE NORSKE FREDS- OG NØYTRALITETSOPPFATNINGER I FORLENGELSEN AV MANCHESTER- LIBERALISMEN....................................................................................................................................................69 4.5 NORDISK FREDSDISKURS MOT SLUTTEN AV 1800-TALLET – ”FOLK” OG FRIHANDEL I FORENING 72 5. NORSK FREDSDISKURS – ”FOLKET” I SENTRUM..................................................... 76 5.1 IDEER RUNDT 1880 – FOLKESTYRE, SPAREPOLITIKK OG FRED ...........................................................76 5.2 1890 OG UTOVER – VARIG ETABLERING OG MATERIALISERING AV NORSK FREDSDISKURS ............78 5.3 HALVDAN KOHT OG DEN FREDSVENNLIGE REPRESENTASJONEN......................................................85
Load more

Recommended publications
  • Beretning 1977-1978 L\
    Det norske Arbeiderparti BERETNING 1977-1978 L\ Utarbeidet av partikontoret Trykt i Aktietrykkeriet- Oslo Oslo 1979 Innhold INNLEDNING . .. .. .. .. .. .. 5 STATSSTØTTEN TIL DE POLITISKE PARTIENE .. ..... 49 LANDSMØTET 1977 . .. .. .. .. .. 7 Støtte til l.okalt politisk arbeid .. 50 SENTRALSTYRET . .. .. .. .. 9 FAGLIG/POLITISK UTVALG. 51 Sentralstyrets faste utvalg . .. 9 Utvalgets virksomhet . .51 . Sentralstyrets administrasjons- Valgkampen 1977 . .52 . utvalg . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 13 Valgkampen 1979 . .52 . Fellesutvalg med LO . .. .. 14 Konferanser . .. .. .. .. .. 53 Sluttord . .. .. .. .. .. .. .. 53 LANDSSTYRET ....." " " " ". 15 STORTINGSVALGET 1977 . 54 LANDSSTYRETS MØTER ...... 17 Valgkampen ... ....... ........ .. 54 Valgresultatet (tabeH) . .. .. .. .. 56 Uttalelser . .. .. .. .. .. .. .. .. .. 18 1. MAI . ............ .. .... ..... 58 FELLESMØTER . .. """"" " 24 NORDISK SAMARBEID . .. .. 60 SAMARBEIDSKOMITEEN MELLOM LO OG DNA .. .. .. 30 A-LOTTERIET - LOTTERISERVICE A/S . .. .. 67 PARTIETS REPRENSENTASJON I STYRER OG KOMITEER . .. 32 ARBEIDERBEVEGELSENS INTERNASJONALE STØTTE- KOMITE . ......... .. ......... 69 PARTIKONTORET ..... ... ..... 34 ARBEIDERPARTIETS ARSMØTER I FYLKES­ STORTINGSGRUPPE . .. .. .. 71 ...""" .. "." 36 PARTIENE .".. Gruppa og gruppestyret . .71 Sekretariatet . .72 . PARTIETS DISTRIKTS­ Tillitsmenn i Stortinget og SEKRETÆRER . .. .. .. .. .. .. .. 37 avdelingene . .. .. .. .. .. .. 72 Stortingsgruppas faglig/politiske ORGANISASJONSSAKER . .. 38 utvalg . .. .. .. .. .. .. .. .. .. 72 Statsbudsjettet
    [Show full text]
  • Sámi Histories, Colonialism, and Finland
    Sámi Histories, Colonialism, and Finland Veli-Pekka Lehtola Abstract. Public apologies, compensations, and repatriation policies have been forms of rec- onciliation processes by authorities in Nordic countries to recognize and take responsibility of possible injustices in Sámi histories. Support for reconciliation politics has not been unanimous, however. Some Finnish historians have been ready to reject totally the subjugation or colonial- ism towards the Sámi in the history of Finnish Lapland. The article analyzes the contexts for the reasoning and studies the special nature of Sámi- Finnish relations. More profound interpre- tations are encouraged to be done, examining colonial processes and structures to clarify what kind of social, linguistic, and cultural effects the asymmetrical power relations have had. Introduction careful historical study was carried out to investi- gate the history of injustice (Minde 2003), which “Colonialism may be dead, yet it is everywhere to was followed by the apology by the state for “those be seen.” gross injustices” that the minorities of the country (Dirks 2010:93) had suffered. The state extended its apology to vagrants and Kvens, too. The Norwegian state has There has been a lot of discussion in recent de- 1 also granted compensations, which older Sámi cades about the colonialist past of Nordic states. could apply for forfeited schooling. Already in There will never be a consensus, but some notable the first years, Kvens and Sámi sent thousands representatives of the dominant populations have of applications, which were largely approved shown willingness to reach some kind of recon- (Anttonen 2010:54–71). In all Nordic countries, ciliation with the past and build better relations the reconciliation theme has been evident when that way.
    [Show full text]
  • INFORMATION to USERS This Manuscript Has Been Reproduced
    INFORMATION TO USERS This manuscript has been reproduced from the microfilm master. UMI films the text directly from the original or copy submitted. Thus, some thesis and dissertation copies are in typewriter face, while others may be from arty type of computer printer. Hie quality of this reproduction is dependent upon the quality o f the copy submitted. Broken or indistinct print, colored or poor quality illustrations and photographs, print bleedthrough, substandard margins, and improper alignment can adversely affect reproduction. In the unlikely event that the author did not send UMI a complete manuscript and there are missing pages, these will be noted. Also, if unauthorized copyright material had to be removed, a note will indicate the deletion. Oversize materials (e.g, maps, drawings, charts) are reproduced by sectioning the original, beginning at the upper left-hand comer and continuing from left to right in equal sections with small overlaps. Each original is also photographed in one exposure and is included in reduced form at the bade of the book. Photographs included in the original manuscript have been reproduced xerographically in this copy. Higher quality 6" x 9" black and white photographic prints are available for any photographs or illustrations appearing in this copy for an additional charge. Contact UMI directly to order. A Beil & Howell information Company 300 Nortn Zeetj Road. Ann Arbor. Ml 48106-1346 USA 313/761-4700 800/521-0600 Reproduced with permission of the copyright owner. Further reproduction prohibited without
    [Show full text]
  • Beretning 1977
    Lands­ BERETNING organisasjonen 1977 i Norge Lands­ BERETNING organisasjonen 1977 i Norge Innhold Side 1. TARIFFREVISJONEN - ØKONOMISK POLITIKK ... .. .. ... .. 7 Hovedtrekk i den Økonomiske utviklingen i 1977 . 7 ·Det lille tariffoppgjøret• våren 1977 . 13 Riksmeklingsmannens forslag vedrØrende tariffoppgjøret 1977 . 14 Oppgjøret for varehandelen . 20 Fradrag for utgifter til bilkjØring mellom hjem og arbeidssted . 21 Godkjente konflikter 1977 . 22 2. NÆRINGSLIVET . 23 Lov om arbeidervern og arbeidsrniljØ . 23 Saker vedrørende arbeidsulykker . 26 Statlig forvaltningsselskap for industri . 26 Bransjerådene . 28 Etableringsloven . 30 Distriktenes Utbyggingsfond . 32 Oljepolitikken - Tildeling av nye blokker . 33 Utblåsing på Bravo-plattformen . 35 Demokrati i arbeidslivet . 37 Demokratisering av forretningsbankene - LOs uttalelse . 37 Varehandelen, forbrukerne og samfunnet . 38 Sjekker og bankkort . 40 Samarbeidsrådet LO/N.A.F. 41 Samarbeidsutvalgene ved statens virksomheter . 42 Samarbeidsutvalgene i kommunene . 44 Samarbeidsrådet DKT-LO . 45 Hovedavtalen LO-N.A.F. 48 3. ARBEIDSMARKED OG SOSIALPOLITIKK . 86 Arbeidsdirektoratet . 86 Sykelønnsordningen . 86 Sluttvederlagsordningen . 88 Saker vedrørende sykelønnsordningen, sluttvederlagsordningen, Opplysnings- og utviklingsfondet . 88 Ensliges Økonomiske og sosiale stilling . 89 Fellesordningen for Tariffestet Pensjon - FTP . 90 Arbeidslivets komite mot alkoholisme og narkomani (AKAN) . 91 Rachel Grepp Heimen . 97 Side 4. FAMILIE- OG FORBRUKERSAKER ............................. 98 Forbrukerrådet
    [Show full text]
  • Gender Equality and Nation Branding in the Nordic Region
    1 ‘The gender-progressive Nordics’ A matter of history Eirinn Larsen The Nordic countries have worked together for over four decades to improve gender equality in all aspects of society. Gender equality between the sexes is a condition for the success of the Nordic Model and a pillar of the modern Nordic welfare states. (Nordic Co-operation, n.d.) History is an important resource in the current attempt to brand the Nor- dics as pioneers of gender equality. The Nordic Council of Ministers, for instance, explains the success of the ‘Nordic Model’ and the ‘Nordic welfare states’ as the result of enduring Nordic collaboration on gender equality over decades. Yet evoking history to make the region shine in this way, as champions of gender equality and progressive social models, is not simply a reflection of historical developments but also involves contemporary con- structions of the past. In fact, the geographical area known as Norden has no common historical meaning to those who inhabit it today. Since the nine- teenth century, five distinct nations have belonged to the Nordic area. Each has its own national language, culture and historical identity, its own set of myths and heroes, stars of independence and national events to commemo- rate. Surely this makes it difficult to claim pan-Nordic ownership of a value such as gender equality in the way that the Nordic Council of Ministers does, on this occasion to enhance the reputation of the region as a knowl- edge hub. Besides, for individual Nordic countries, the historical experience of be- ing Nordic is not necessarily a unified memory.1 Until the mid-twentieth century, the Nordics were more rivals than friends.
    [Show full text]
  • The Norwegian Income Distribution 1892-1929
    Norwegian School of Economics Bergen, spring 2017 Equality Before the Welfare State The Norwegian Income Distribution 1892-1929 Eirik Berger Håkon Block Vagle Supervisor: Kjell Salvanes Master thesis in Economics and Economic Analysis NORWEGIAN SCHOOL OF ECONOMICS This thesis was written as a part of the Master of Science in Economics and Business Administration at NHH. Please note that neither the institution nor the examiners are responsible − through the approval of this thesis − for the theories and methods used, or results and conclusions drawn in this work. Parts of the data used in this thesis are from the Norwegian Centre for Research Data Municipal Database. The Norwegian Centre for Research Data is not responsible for our data analysis or our interpretations. 2 Contents 1. Introduction 6 2. Literature review 11 2.1 Long-run international trends in income inequality 11 2.2 Income inequality in Norway 11 2.3 Economic theory explaining long-run changes in inequality 15 2.3.1 Early literature 15 2.3.2 International trade 15 2.3.3 Skill-biased technological change 16 2.3.4 Superstar effects 17 2.3.5 Demography 17 2.3.6 Compensatory wage differentials 17 2.3.7 Wealth, wars and major financial crises 18 2.3.8 Tax 19 2.3.9 The Kuznets curve hypotehsis 19 3. Data 22 3.1 The ideal data 22 3.2 The data we have 23 3.2.1 Income data including firms: Tax reports for 1888, 1892-1903 and 1906 24 3.2.2 Income data on individual taxpayers only for 1892, 1906 and 1913 25 3.2.3 The 1930 census income data 25 3.2.4 How income is defined 26 3.2.5 How tax units are defined 26 3.2.6 How Kiær estimated the bottom part of the income distribution 27 3.2.7 Dividends, capital gains and the number of stock companies 27 3.2.8 How tax authorities assessed income 28 3.2.9 Variable lowest taxable income 29 3.2.10 Other data weaknesses 32 3.2.11 Supplemental data 34 3.3 Summary statistics 35 3.3.1 National level income data 35 3.3.2 Local level income data (1929) 36 4.
    [Show full text]
  • General Agreement on Tariffs and Trade Accord General Sur Les Tarifs Douaniers Et Le Commerce
    GENERAL AGREEMENT ACCORD GENERAL SUR TM/4/Rev.l ON TARIFFS AND LES TARIFS DOUANIERS 4- November 1955 Special Distribution TRADE ET LE COMMERCE CONTRACTING PARTIES PARTIES CONTRACTANTES Tenth Session Dixième Session PROVISIONAL LIST OF REPRESENTATIVES - LISTE PROVISOIRE DES REPRESENTANTS . AUSTRALIA Representatives Mr. Warwick Smith Leader of delegation Mr. J. Fletcher Deputy Leader of delegation Mr, H.R. Woodrow Department of Treasury Mr. A.T. Carmody Department of Trade and Customs Mr. J. ff. Richardson Department of Commerce and Agriculture Mr. H.Ao Fuller Commonwealth Bank of Australia Mr» L. Corkery Department of External Affairs Mr. G.F, Johnson Department of Trade and Customs Mr. J. Scully Department of Commerce and Agrioulture eecretaries '.Miss T,\ Bit^ford Miss A,-Brown Miss L. Greenwood AUSTRIA ' Représentât i vo Dr. Heinz Standenat Counsellor of Legation, Federal Chancellery, Department of Foreign Affairs Leader of delegation Changes to this list should be reported in writing to office A.660, Toute modification qu'il y aurait lieu d'apporter à cette liste devra Stre signalée par écrit au bureau A.660. TENA/Revll Page 2 AUSTRIA (Continued) Dr. H. Schmid Attaché, Federal Chancellery, Members. Department of Foreign Affairs Dr. Hoinrich Simonot Chiof of Division, Federal Ministry for Trado and Reconstruction Dr. Wirth Chiof of Division Federal Ministry for Trado and Rooonstruotion Dr. Franz iJanhart, Chief of Section, Fodoral Ministry of Financo Dr. Rudolf Martins Federal Chamber of Commoroo Dr. Friedrich Wondré Labour and Employment Office Secretary Miss I. Miller-i-iichholz Austrian Permanent Delegation , Geneva BJSLGHQPE Représentants *S.E, M. P.A. Forthommo Ambassadeur do Belgique en Suisse, Président do la délégation M.
    [Show full text]
  • Curriculum Vitae Jan Sjåvik
    Curriculum vitae Jan Sjåvik Dept. of Scandinavian Studies University of Washington Box 353420 Seattle, WA 98195, U.S.A. Telephone: (206) 543-0645 Email: [email protected] EDUCATION 1974-79 Harvard University. A.M. 1976, Ph.D. 1979. Dissertation: “Arne Garborg’s Kristiania Novels: A Study in Narrative Technique.” 1973-74 Brigham Young University. B.A. 1974, magna cum laude. 1972 Univ. of Trondheim, Norway. Examen Philosophicum, 1972. EMPLOYMENT 2006- Professor of Scandinavian Studies at the University of Washington, Seattle. 1984-2006 Associate Professor of Scandinavian Studies at the University of Washington, Seattle. 1979-84 Assistant Professor of Scandinavian Studies at the University of Washington, Seattle. 1978-79 Instructor in Scandinavian Studies at the University of Washington, Seattle. RESEARCH AND TRAVEL GRANTS; HONORS 2011 Travel Grant from the Norwegian Foreign Ministry, Oslo, Norway. $2000. 2007 Nominated for the UW Distinguished Teaching Award 2007 Follow-up Writing Development Grant, College of Arts and Sciences. $500. 2006 Travel and Research Grant from the Department of Scandinavian Studies, University of Washington. $2000. 2006 Travel Grant from the Norwegian Foreign Ministry, Oslo, Norway. $1200. 2005 Nominated for the Marsha L. Landolt Distinguished Graduate Mentor Award. 2004 Travel Grant from the Modern Language Quarterly, Seattle, WA. $250. 2004 4x4 Writing Development Grant, College of Arts and Sciences. $1500. 2004 Course Development Grant, CWES, Univ. of Washington. 1 Salary for half a month. 2004 Travel Grant from the Norwegian Information Service, New York. $1500. 2004 Travel Grant from the Modern Language Quarterly, Seattle, WA. $500. 1996 Travel Grant from the Chicago Humanities Center, Chicago, Illinois.
    [Show full text]
  • Norsk Renhet
    Norsk renhet Norges medlemskap i OECDs utviklingskomité 1962 – 1969 av Monika Jankowska Hovedfagsoppgave i historie Universitetet i Oslo Våren 2005 ii Forord Det er mange som fortjener takk for at jeg nå har kommet i mål. Først og fremst vil jeg takke min veileder Helge Ø. Pharo for ide til oppgave og inspirerende veiledning. Jeg vil også takke andre for deres verdifulle innspill og gjennomlesning, særlig Lars Julin for hans presise og konstruktive kommentarer. Uten å glemme: Anders Nordmo, Guro Midtsund, Kjersti Skar, Ingrid Næser, Ranghild Handeland, Jan J. Skartveit, Eirik Holmen, Erlend Haavardsholm og sist men ikke minst Kristin Jacobsen. Jeg vil også takke min familie og min kjære storebror for å ha bidratt til at innspurten ble noe behageligere enn den kunne ha vært. - april 2005 iii Innholdsfortegnelse Norsk renhet............................................................................................................................ i Norges medlemskap i OECDs utviklingskomité 1962 – 1969 ............................................... i Forord.................................................................................................................................... iii Innholdsfortegnelse............................................................................................................... iv Forklaring på forkortelser som brukes i hovedteksten:......................................................... vi Forklaringer på forkortelser som brukes i notene:...............................................................
    [Show full text]
  • The Lost Western Settlement of Greenland, 1342
    THE LOST WESTERN SETTLEMENT OF GREENLAND, 1342 Carol S. Francis B.S., University of California, Davis, 1972 B.A., University of California, Davis, 1972 M.S., California State University, Sacramento, 1981 THESIS Submitted in partial satisfaction of the requirements for the degree of MASTER OF ARTS in HISTORY at CALIFORNIA STATE UNIVERSITY, SACRAMENTO FALL 2011 THE LOST WESTERN SETTLEMENT OF GREENLAND, 1342 A Thesis by Carol S. Francis Approved by: __________________________________, Committee Chair Candace Gregory-Abbott __________________________________, Second Reader Jeffrey K. Wilson ____________________________ Date ii Student: Carol S. Francis I certify that this student has met the requirements for format contained in the University format manual, and that this thesis is suitable for shelving in the Library and credit is to be awarded for the thesis. __________________________, Graduate Coordinator ___________________ Mona Siegel Date Department of History iii Abstract of THE LOST WESTERN SETTLEMENT OF GREENLAND, 1342 by Carol S. Francis The Western Norse Settlement in Greenland disappeared suddenly, probably in 1342. Research in the area includes medieval sources, archeological studies of the ruins, climatic data from the Greenlandic icecap, oral stories from the Inuit in Greenland and Canada, and possible sightings of ancestors of the Norse in the Canadian Arctic. Feeling threatened both physically by the Thule (ancestors of the Inuit) and a cooling climate, and economically by the Norwegian crown, the Roman Catholic Church, and the Eastern Settlement in Greenland, the Western Settlement voluntarily left en masse for the new world, probably in 1342 based on sailing dates. _______________________, Committee Chair Candace Gregory-Abbott _______________________ Date iv PREFACE I was volunteering on a trip from Hudson Bay to Baffin Island with Students on Ice in 2007, when I heard the zodiac driver say, “there is a Viking trading site in the South Savage Islands.” That made me curious, as trading sites take time and trust to develop.
    [Show full text]
  • ' Addenda. )Tte Liste N'est Pas Encore Complète; Elle Sera Complétée Par >S Additifs* 'S Mm NATO .SANS CLASSIFICATION Mzmm ™
    PAiAlS DE CHAILLOT PARIS XVI KLEber 50-20 A? mars IQhQ ,——. MSSlM$3. CLASgIPIHATTnw •-SBg^M..MIMSTgRIELLa DE WARHTM ÀZiä^Srch^lMä MTC^INCLASOTIED MZSäZET" WA SHIIIGTON mäsmoNMm DECLASSIFIED - PUBLIC DISCLOSURE / DÉCLASSIFIÉ - MISE EN LECTURE PUBLIQUE LECTURE EN - MISE / DÉCLASSIFIÉ DISCLOSURE - PUBLIC DECLASSIFIED EPE : Jf^ iis list is not yet complste; it will be completed by means. ' addenda. )tte liste n'est pas encore complète; elle sera complétée par >s additifs* 'S mm NATO .SANS CLASSIFICATION mZMM ™ - BELGIQUE xx M8 Pierre WIGNY^ ^ Ministre des Affaires Etrangères M» André de STAERCKE Représentant Permanent de la Belgique au Conseil de l'Atlan- tique Nord Ministère des Affaires .Etrangères M# Louis SCHEYVEN Ambassadeur - Secrétaire Géné- ral du Ministère des Affaires Etrangères M. Jacques DELVAUX de PENPPS Ambassadeur — Directeur Général de la Politique Ms C. SCHUURMANS Chef du Cabinet du Ministre des Affaires Etrangères Baron François de SELYS Ministre Plénipotentiaire " LO NGCHAMP S Directeur de la Direction du „ Traité de l'Atlantique Nord Ma René LION Conseiller d'Ambassade M. Maurice SEYNAVE^ Premier Secrétaire d'Ambassade Siège de la Délégation Ambassade de Belgique Chancellerie Garfield Street, 3330 N.,W» Washington 8, D„C. (Tél. FEderaI 3-6900) DECLASSIFIED - PUBLIC DISCLOSURE / DÉCLASSIFIÉ - MISE EN LECTURE PUBLIQUE LECTURE EN - MISE / DÉCLASSIFIÉ DISCLOSURE - PUBLIC DECLASSIFIED (x) Secretary of the Delegation Secrétaire de la Délégation (xx) Accompanied by wife Accompagné de sa femme - k - DENMARK H.E« Mr, J.O. KR/,G Minister for Foreign Affairs H.E. Mrs M.A. W/,SSARD Ambassador, Permanent Danish Representative to North Atlantic Council Dr . E, SC HRiiM^NI EL SEN Deputy Under Secretary of State for Foreign Affairs Mr, T.
    [Show full text]
  • Ei Utfordrande Tid for Nynorsken Bærum
    Alt er språk – språk er alt Målsak er litt som fleinsopp: Folk blir spinnville og fulle av idear. les Jens Kihl på avisa kommentarplass s. 2 NR1 • 2012 • ÅRGANG 11 • [email protected] • WWW.LNK.NO Samlar maten Suksess med bok i butikk Mangfaldig språkår I Sveio jobbar dei med å utnytte lokal matproduksjon best Vindafjord bibliotek ville gi lånarane sine eit tilbod i grenda Så langt er det planlagt rundt 100 forskjellige arrangement i mogleg. der dei bur, og starta med ordninga «Bok i butikk». Språkåret 2013. s. 19 s. 3 s. 10 Robek Foto: KaVass I totalt 12 år har Jølster kommune i Sogn og Fjordane vore under statleg økonomisk sty- ring. • Sjå s. 16 - 17 Leiaren Foto: Johnny Syversen/KS Foto: colourbox.no Sjølv om han forlèt KS, har Halvdan Skard framleis nokre år att som lokalpolitikar i Ei utfordrande tid for nynorsken Bærum. • Sjå s. 12 - 13 Nynorskkommunen Bykle vurderer å bli språkleg nøytral. La dei tilsette få Utdanningsdirektoratet ville kutte i sidemålsundervisinga. Det fekk sinna skrive på den målforma dei ønskjer, er argumentet på den eine sida. Det i kok hos nynorsktilhengarane og sympatierklæringane for nynorsk til å kan spenne bein for nynorsken på skulane, fryktar den andre sida. strøyme over landet. Mållagsleiaren er sikker på at regjeringa ikkje kjem til BRUK Side 6 - 7 å følgje tilrådinga frå Utdanningsdirektoratet når den nye læreplanen for KORTET norsk skal lagast. Side 8 - 9 Kommunekonferansen 8. og 9. mars 2012 Trondheim Norske kommuner i en urolig verden Program og påmelding: www.klp.no/bedrift xxxxxxxx 2 LNK-AVISA Nr 1 2012 Nr 1 2012 LNK-AVISA 3 Prøv Alt er språk – språk er alt Dobla utlånet med avisa Noko med språk bok i butikk Informasjonsavis for Landssamanslutninga av nynorskkommunar For eitt og eit halvt år landet har – uavhengig av kvarandre – konkludert med at det er nynorsken sin tur i 2013.
    [Show full text]