Forslagsstiller Sin Kommentar Til Merknadar Og Uttale - Oppstart

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Forslagsstiller Sin Kommentar Til Merknadar Og Uttale - Oppstart Side1 MERKNADSSKJEMA – FORSLAGSSTILLER SIN KOMMENTAR TIL MERKNADAR OG UTTALE - OPPSTART Plannavn Detaljregulering for Storskjeret, Del av gbnr. 30/23, m.fl, Masfjorden kommune PlanID. 4634-20200005 Saksnummer Utarbeidet av Arkoconsult AS Datert/Revidert 25.01.21 Avsendar Hovudpunkt i merknad/uttale Forslagsstillers kommentarar 1. Den Norske Kyrkja, Under gjerast det kunn greie for hovudpunkta i merknadar/uttale, 1.) Det vart lagt inn ei omsynssone med 60 meters avstand frå kyrkja for å ivareta 09.06.2020 sjå vedlagt fullstendig merknadar. området mot kyrkjegarden. Etter dialog med kulturminneavdelinga til Vestland Fylkeskommune vart det avtala at denne omsynssona ikkje var naudsynt ettersom Bispedømerådet har merknadar til planen: omssynssona kun råka vegareal og eksisterande naust innanfor planområdet 1.) All bygging nærmare enn 60m inkl. vegar, skal godkjennast av Biskopen. Dette må inn i evt. føresegn. 2.) Det er ikkje lagt inn omsynssone i sjø for å ta omsyn til kyrkjegarden, men det er Sandnes kyrkje er listeført som verneverdig, delar av lagt inn ei omsynssone som er vidareført frå Bruplanen for å ta omsyn til dei Masfjorden kyrkjestad er automatisk freda kulturminne. Båtstøene som ligg i nærleik til BKB føremålet. Ein har og lagt inn ei buffer sone som skapar «luft» mellom butikk/BKB og H570 sona. 2.) Bispedømerådet viser til notat frå Vestland fylkeskommune der det mellom anna står: «Vestland 3.) Det er laga gode illustrasjonar av mogleg utforming av butikk/forretning/bustad. fylkeskommune rår til at det vart lagt inn ei omsynssone c Desse illustrasjonane er rettningsleiande for utforminga. Det er i illustrasjonane (SOSI-kode H570) med retningsliner og føresegn jf. §12- som er utforma av arkitekt take omsyn til arkitekturen i område rundt og 7, nr. 6 for kyrkja og omgjevnaden rundt denne. eigenskapane i byggekulturen for Masfjorden, samstundes som ein har fått fram Omsynssona bør og omfatte areal i sjø for å sikra ei nytenkande og moderne arkitektur. samanhengen i landskapet og siktliner utover sjøen.» Planen legg til rette for å kunna ivareta nasjonale kulturminneinteresser i aller Vidare står det i notatet: «Vestland fylkeskommune rår ifrå høgaste grad. Det er lagt inn omsynssoner rundt kulturminner i sjø (båtstøer), ein tiltak som kan bryta samanhengen mellom kyrkja og sjøen, ynskjer ei heilskapleg utforming mot sjøen som legg opp til meir aktivitet og og som kan verke utilbørleg skjemmande på interesse for området. kulturmiljøet.» 3.) På bakgrunn av ovannemnte meiner Bispedømet at planlagd tiltak vil vera i strid med nasjonale kulturminne interesser og ikkje bør gjennomførast. 2. Fylkesmannen i Vestland Fylkesmannen har følgande konkrete innspel til planarbeidet (korte Strandsone: 08.06.2020 trekk): Det er gjort vurderingar knytt til livet i fjæra i planen. Ein har blant anna lagt inn føresegn som ivaretek gyteperioden til kysttorsk som er ein art ein finn i området. Elles er det ikkje Strandsone knytt noko risiko til utvikling av området då det allereie er svært påverka av per dags dato. Planarbeidet må fokusera på strandsoneverdiane i området. Vi ser det som viktig at ei eventuell utbygging ikkje skal forring dei Planen legg opp til ei heilskapleg utnytting av området som vil vera svært positivt for verdiane som er i området. Vi tenker både på Storskjeret som lokalbefolkningen. Området vil kunna nyttast av innbyggjarane heile året, men ein tenkjer at spesielt sumarstid vil dette verte ein herleg stad å opphalde seg med fiske og Side2 landskapselement og tilgjengeleg strandsone. Både utfylling med bademoglegheiter, båtliv, kafe og leikeplass for å nemne noko. Ein vil ikkje privatisere næringsformål, småbåthamn og nye naust må vurderast opp mot området då dette vil verte ein offentleg stad som alle skal kunna nytta. Det er lagt vekt på allmenne interesser, tilgjenge, friluftsliv og landskap. universell utforming som og er positivt for mangfaldet i kommunen. Forureina grunn Forureina grunn: Det må vurderast om det kan vere forureina grunn i området. Vi Tiltak med utfylling i sjø er knytt til forureiningslova og det er difor naudsynt med viser til at det ligg ei ferjekai i nærleiken og at områder rundt undersøkingar av området samt søknad til forureiningsmynde. Dette vil såleis verte ferjekaier kan ha forureina grunn. ivaretake gjennom byggesaka. Naturmangfald Vi minner om at dei konsekvensane reguleringsplanen har for endra Naturmangfald: arealbruk skal vurderast etter naturmangfaldlova. Det må kome Det er gjort spesifikke vurderingar knytt til naturmangfaldet i planskildringa. Det er ikkje tydeleg fram i planarbeidet, jf. naturmangfaldlova §§ 7 og 8 til 12. avdekka funn i vurderingane som gjer at ein kjem i konflikt med §§8-12. Folkehelse Folkehelse: Alle planar skal fremme helse i befolkninga og motverke sosiale Folkehelsa er ivareteke i planforslaget. Det er lagt vekt på gode uterom som kan nyttast av helseforskjellar, jf. pbl § 3-1 bokstav f. Planlegginga skal vere alle på ein likestilt måte så langt som rår. Ein kan ikkje sjå at planforslaget har negativ helsefremmande gjennom å fremme faktorar som styrkjer helsa og verknad på folkehelsa i bygda. livskvalitet, og som bidreg til å verne mot negative faktorar, jf. folkehelselova § 4. Det skal såleis gjerast ei vurdering av Andre: konsekvensar for folkehelsa i all planlegging. Det er take stor omsyn til næraste nabo som har vore involvert i prosessen med synfaringar saman med kommunen og plankonsulent. Eit sentralt element i folkehelsesatsinga er å sikre barn og unge gode oppveksttilhøve, jf. pbl § 3-1 bokstav e og regional plan for folkehelse 2014-2025. Andre merknader: Det skal leggast til rette for god medverknad i planprosessen. Fylkesmannen stiller til rådigheit ved behov for avklaringar. 3. Fjon Båtlag Innspel frå Fjon Båtlag: Innspelet vert teke til etterretning. 02.06.2020 Båtlaget ynskjer at kommunen legg til rette for ny utkøyringsrampe for småbåtar dersom den eksisterande kjem i konflikt med Den eksisterande utkøyringsrampa vert flytta til nordsida av det planlagte bygget. reguleringsplan for Storskjeret. 4. Kystverket Vest Hovudtrekk i brev frå Kystverket: 29.05.2020 Planen rører ikkje ved Kystverket sine interesseområder så fremt Planen kjem ikkje i konflikt med ferjesambandet Duesund-Masfjordnes eller framtidig bru. planen ikkje er i konflikt ferjesambandet Duesund-Masfjordnes og framtidig omsynssone til ny bru. Tiltak som kan virke inn på tryggleiken og framkoma i farvatnet skal Innspelet vert teke til etterretning. i tillegg til PBL handsamast etter havne- og farvannslova. Det er lagt inn føresegn §3.5.5 som seier at kommunen er hamnemynde etter §14 i havne- og farvannsloven. Side3 Planområdet som går ut i sjø ligg i kommunen sitt sjøområde og det er kommunen som er hamnemynde etter §14 i havne- og farvannsloven. Kystverket ber om at dette vert tatt med i føresegn. 5. NVE NVE har besvart oppstart med standard formulering til alle Teke til etterretting. 10.06.2020 reguleringsplanar og ber om at ein varslar konkret ved ønske om å få tilbakemelding på planen. Det er utarbeidd skredfarevurdering for området sidan det låg utløpssone for ras i faresonekarta til NVE. Skredfarevurderinga konkluderer med at planlagt utbygging er NVE skriv følgande: tilrådd i høve rasfare. Dersom planen har følgjer for NVE sine saksområde, skal NVE ha tilsendt planen ved offentleg ettersyn. NVE legg til grunn at kommunen vurderer om planen tek i vare nasjonale og vesentlege regionale interesser. I plandokumenta må det gå tydeleg fram korleis dei ulike interessene er vurdert og innarbeidd i planen. Alle relevante planutgreiingar innan NVE sitt saksområde må vere lagt ved planen. NVE vil prioritere å gje innspel og uttale til planar der det vert bede om fagleg hjelp til konkrete problemstillingar. 6. Statens Vegvesen, SVV har følgande konkrete innspel til planarbeidet: Innspelet er teke til følgje: 09.06.2020 Her er planen å regulere inn både butikk, naust og Illustrasjonsplan syner parkeringsplassar og snuareal for biler og lastebiler. For å sikre friområde/badeplass på eit avgrensa areal. Vi stiller spørsmål om mjuketrafikantar i området er det regulert fortau heilt fram til det kombinerte føremålet. infrastrukturen er dimensjonert for dette. I planarbeidet må det Området har begrensa med parkeringsplassar, men vesentleg betre enn kva dagens butikk gjerast ei vurdering kring trongen for parkeringsplassar og har i dag, samt den nye plasseringa vil gje ei mykje tryggare trafikkavvikling. tilkomst/snuplass for større køyretøy. Både varelevering og Dagens butikk nyttar i dag same avkøyrsle som den nye vil gjere, så det vil ikkje være stor renovasjon krev tilkomst med lastebil. Det bør gjerast ei auke i ÅDT for krysset. risikovurdering knytt til tryggleiken for mjuke trafikantar generelt og Mjuke trafikkantar vert og ivareteke med at det vert lagt inn føresegnsområde som gjeldt barn spesielt. mellombels fortau langs dagens fylkesveg mot ferjekaien. Tilstrekkeleg utbygd infrastruktur må om nødvendig sikrast gjennom Det er lagt inn rekkefølgjekrav om at teknisk plan for avkøyrsle til FV 570 og fortau langs rekkjeføljekrav. Ved planområdet er det fylkesveg. Statens vegvesen fylkesvegen mot ferjekai skal være godkjent av vegstyresmaktene før det kan gjevast legg til grunn at drøftingar og avklaringar knytt til trafikksikkerheit rammeløyve til tiltak innanfor området. Det er lagt inn rekkefølgjekrav om opparbeiding av og framkomst på desse vegane skjer i dialog med dei aktuelle kryss ved fylkesvegen i tråd med plankart. Det er og lagt inn rekkefølgjekrav om vegstyresmaktene.
Recommended publications
  • Industrial and Commercial Parks in Greater Bergen
    INDUSTRIAL AND COMMERCIAL PARKS IN GREATER BERGEN 1 Greater Bergen Home of the ocean industries Bergen and the surrounding munic- companies have shifted towards new ipalities are strategically located on green and sustainable solutions. Tone Hartvedt the west coast of Norway. Being that Vestland County, being the biggest Invest in Bergen close to the North Sea and its natural producer of hydropower in Norway, +47 917 29 055 resources has put the city and the makes the region an attractive place for [email protected] region in a unique position to take a establishing companies with business leading role in developing the ocean models based on hydropower. industries. The region is playing a significant role Vidar Totland Vestland County is the biggest county in developing new electric ferries and Invest in Bergen in Norway for exporting goods. is now leading in the construction of +47 959 12 970 Greater Bergen is home to the ocean boats fuelled by hydrogen. The new [email protected] industries, which are mainly based carbon capture and storage centre, on export. Shipping, new clean Northern Lights, is located here and maritime technology solutions, oil, will attract several other businesses gas, renewable energy, fishery, and to be part of the supply chain for this aquaculture are the leading ocean huge development. A green hydrogen industries in the region. production plant is also being planned for in the region. The green shift The region offers several possibilities Greater Bergen has the competence, for industries that want to transform sites, and spirit to be part of the green their businesses in a sustainable revolution we see coming.
    [Show full text]
  • Vegliste Desember 2020
    Vegliste 2020 TØMMERTRANSPORT Fylkes- og kommunale vegar Desember 2020 Vestland www.vegvesen.no/veglister Foto: Torbjørn Braset Adm.område / telefon / heimeside: Adm.område Telefon Heimeside Vestland fylkeskommune 05557 www.vlfk.no Alver 56 37 50 00 www.alver.kommune.no Askvoll 57 73 07 00 www.askvoll.kommune.no Askøy 56 15 80 00 www.askoy.kommune.no Aurland 57 63 29 00 www.aurland.kommune.no Austevoll 55 08 10 00 www.austevoll.kommune.no Austrheim 56 16 20 00 www.austrheim.kommune.no Bergen 55 56 55 56 www.bergen.kommune.no| Bjørnafjorden 56 57 50 00 www.bjornafjorden.kommune.no Bremanger 57 79 63 00 www.bremanger.kommune.no Bømlo 53 42 30 00 www.bomlo.kommune.no Eidfjord 53 67 35 00 www.eidfjord.kommune.no Etne 53 75 80 00 www.etne.kommune.no Fedje 56 16 51 00 www.fedje.kommune.no Fitjar 53 45 85 00 www.fitjar.kommune.no Fjaler 57 73 80 00 www.fjaler.kommune.no Gulen 57 78 20 00 www.gulen.kommune.no Gloppen 57 88 38 00 www.gloppen.kommune.no Hyllestad 57 78 95 00 www.hyllestad.kommune.no Kvam 56 55 30 00 www.kvam.kommune.no Kvinnherad 53 48 31 00 www.kvinnherad.kommune.no Luster 57 68 55 00 www.luster.kommune.no Lærdal 57 64 12 00 www.laerdal.kommune.no Masfjorden 56 16 62 00 www.masfjorden.kommune.no Modalen 56 59 90 00 www.modalen.kommune.no Osterøy 56 19 21 00 www.osteroy.kommune.no Samnanger 56 58 74 00 www.samnanger.kommune.no Sogndal 57 62 96 00 https://www.sogndal.kommune.no Solund 57 78 62 00 www.solund.kommune.no Stad 57 88 58 00 www.stad2020.no Stord 53 49 66 00 www.stord.kommune.no Stryn 57 87 47 00 www.stryn.kommune.no Sunnfjord
    [Show full text]
  • Brass Bands of the World a Historical Directory
    Brass Bands of the World a historical directory Kurow Haka Brass Band, New Zealand, 1901 Gavin Holman January 2019 Introduction Contents Introduction ........................................................................................................................ 6 Angola................................................................................................................................ 12 Australia – Australian Capital Territory ......................................................................... 13 Australia – New South Wales .......................................................................................... 14 Australia – Northern Territory ....................................................................................... 42 Australia – Queensland ................................................................................................... 43 Australia – South Australia ............................................................................................. 58 Australia – Tasmania ....................................................................................................... 68 Australia – Victoria .......................................................................................................... 73 Australia – Western Australia ....................................................................................... 101 Australia – other ............................................................................................................. 105 Austria ............................................................................................................................
    [Show full text]
  • Handtering Av Brøytesnø I Vestland Fylke.Pdf
    Vår dato: Vår ref: 12.03.2021 2021/2120 Dykkar dato: Dykkar ref: Sjå mottakarliste Saksbehandlar, innvalstelefon Anette Heggøy, 5557 2305 Handtering av brøytesnø i Vestland fylke Bakgrunn I samband med snøfalla i Bergen vinteren 2020/21, har Statsforvaltaren i Vestland motteke spørsmål frå brøyteentreprenørar om oppdaterte retningslinjer for handtering av brøytesnø og deponering på land og i sjø. I februar 2011 sendte Fylkesmannen i Hordaland ut eit informasjonsskriv med retningslinjer for handtering av brøytesnø og dumping av snø i Bergen. Miljødirektoratet har sidan den tid utarbeida nye retningslinjer for snøhandtering. Statsforvaltaren ønskjer med dette å orientere om oppdaterte retningslinjer for snøhandtering i Vestland fylke. Dette brevet erstattar retningslinjene i vårt brev av 2011. Retningslinjer for handtering av snø Forureining frå veg er ei viktig kjelde til forureining av sjø og vassdrag frå urbane område. Brøytesnø kan innehalde betydelege mengder partiklar, mikroplast, sand, grus og avfall, tungmetall og andre miljøgifter. Deponering og dumping av snø kan dermed representere ei fare for forureining av sjø og vassdrag og derfor krevje løyve frå statsforvaltaren. I følgje nye retningslinjer frå Miljødirektoratet1 er dumping av snø i sjø og vassdrag i utgangspunktet alltid søknadspliktig fordi faren for forureining og forsøpling er stor. Statsforvaltaren vil difor vera restriktiv med å gje løyve til dumping av snø i vassdrag og sjø. Også mellomlagring og deponering av snø på land kan krevje løyve etter forureiningslova, dersom mellomlageret/deponiet representerer ein risiko for forureining. Ei miljørisikovurdering for det aktuelle området, vil vise om snøen medfører ei fare for forureining av nærliggande vassdrag, sjø eller grunnen. Dersom vurderinga visar at deponiet kan medføre fare for forureining er det krav om løyve etter forureiningslova § 11 frå Statsforvaltaren.
    [Show full text]
  • Bergencard-2019-Folder.Pdf
    OFFICIAL CITY CARD FOR BERGEN AND THE REGION 2019 ADVANTAGES Free: Discounts: • Scheduled bus, boat and • On a variety of cultural BERGEN Bergen Light Rail in the and sightseeing attractions city and the region (Skyss), • At restaurants, on parking see map and Bergen Airport • Admission to most Express Coach museums and attractions CARD Prices 2019 24-HOUR 48-HOUR 72-HOUR CARD CARD CARD Buy the Bergen card here Sights Adults NOK 280 NOK 360 NOK 430 Students/Senior citizens* NOK 224 NOK 288 NOK 344 • The Tourist Information in Bergen Children (3-15 year) NOK 100 NOK 130 NOK 160 • Online: visitBergen.com/Bergenskortet • Bergen Airport Flesland: Deli de Luca * Senior citizens over the age of 67 must present ID as valid documentation. Mount Fløyen • Campsites: most campsites in Bergen Other points of sale: Museums • Comfort Hotel Bergen Airport The Bergen Card – all year • Fjord Line: MS Bergenfjord / MS Stavangerfjord • Klosterhagen Hotel The practical and reasonable way to explore • Montana Vandrerhjem Bergen, City of Culture. • Panorama Hotell & Resort Restaurants • Quality Hotel Edvard Grieg With the Bergen Card in your pocket, you travel free on • Radisson Blu Royal Hotel Bergen Light Rail and buses in the city and the region. • Solstrand Hotel & Bad You get free or discounted admission to museums and • Statsraad Lehmkuhl USE OF THE CARD attractions, as well as many cultural events, various • Thon Hotel Bergen Airport For the Bergen Card to be valid, Transport sightseeing tours, restaurants and parking. For more information about the advantages of the the sales outlet must enter an Bergen Card, see visitBergen.com/BergenCard Start the day with one of our sightseeing tours that expiration date and time on the give you an introduction to what Bergen has to offer.
    [Show full text]
  • ØF-Rapport Nr.: 02/2005
    ØF-rapport nr.: 02/2005 Kommunestruktur i Hordaland Av Gro Marit Grimsrud, Reidun Grefsrud, Svein Erik Hagen og Espen Køhn Østlandsforskning er et forskningsinstitutt som ble etablert i 1984 med Oppland, Hedmark og Buskerud fylkeskommuner samt Kommunaldepartementet som stiftere, og har i dag 31 ansatte. Østlandsforskning er lokalisert i høgskole- miljøet på Lillehammer. Instituttet driver anvendt, tverrfaglig og problemorientert forskning og utvikling. Østlandsforskning er orientert mot en bred og sammensatt gruppe brukere. Den faglige virksomheten er konsentrert om to områder: Regional- og næringsforskning Offentlig forvaltning og tjenesteyting Østlandsforsknings viktigste oppdragsgivere er departement, fylkeskommuner, kommuner, statlige etater, råd og utvalg, Norges forskningsråd, næringslivet og bransjeorganisasjoner. Østlandsforskning har samarbeidsavtaler med Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Hedmark og Norsk institutt for naturforskning. Denne kunnskaps- ressursen utnyttes til beste for alle parter ØF-rapport nr.: 02/2005 Kommunestruktur i Hordaland Av Gro Marit Grimsrud, Reidun Grefsrud, Svein Erik Hagen og Espen Køhn Tittel: Kommunestruktur i Hordaland Forfattere: Reidun Grefsrud, Gro Marit Grimsrud, Svein Erik Hagen, Espen Køhn ØF-rapport nr.: 02/2005 ISBN nr.: 82-7356-556-4 ISSN nr.: 0809-1617 Prosjektnummer: K239 Prosjektnavn: Framtidas kommunestruktur - kommunar med ansvar for eiga utvikling, Oppdragsgiver: Kommunenes Sentralforbund - Hordaland Prosjektleder: Gro Marit Grimsrud Referat: Denne rapporten kjem med eit forslag til ny kommunestruktur i Hordaland. Forslaget er basert på ei vurdering av kva kommunar som høyrer saman ut frå ulike interaksjonskriterium, og ut i frå ei vurdering av kva einingar som vil gje ”eit robust Hordaland” i framtida. Rapporten drøftar i kva grad dagens kommunar er robuste i høve til rolla som tenesteytar, forvaltar, organ for lokaldemokratiet og samfunnsbyggar, og i kva grad dei er økonomisk berekraftige.
    [Show full text]
  • Masfjorden Kommune Rådmann
    Masfjorden kommune Rådmann Olje- og Energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Referanser: Sakshandsamar: Dato: Dykkar: Sveinung Toft 25.09.2019 Vår: 19/164 - 19/5932 [email protected] Ettersending av dokument jf. tidlegare fråsegn gjeve frå Masfjorden kommune knytt til nasjonal rammeplan for vindkraft på land Det vert vist til vårt brev dagsett 07.07.2019 der Masfjorden kommune kom med si fråsegn til nasjonal rammeplan for vindkraft på land. I det brevet ga me til kjenne at me ville ettersenda fleire dokument. Kommunen sender med dette over tre nye rapportar, som ikkje låg føre då brevet vart sendt i juli. Den eine rapporten heiter Kartlegging og verdsetting av friluftsområde i Masfjorden kommune, og er utarbeida av Håkon Tufteland i Bergen og Omland Friluftsråd. Rappporten er gjennomført i medhald av Miljødirektoratet sin vegleiar » Kartlegging og verdsetting av friluftsområder- (M98 – 2013)». På side 3 i denne rapporten er det laga eit verdikart, som viser kor dei viktige friluftsområda i kommunen ligg. Me ber om at OED nyttar dette kartet i det vidare arbeidet med nasjonal ramme, jf tidlegare fråsegn om verdien av friluftsområda i Masfjorden med omkringliggjande område. I tillegg har kommunen fått utarbeida NNI – Rapport 539 : Vindkraftramme Nordhordland og Gulen. Områdets funksjon og verdi for 2 sårbare fuglearter – smålom og storlom. Denne rapporten dokumenterer at det innanfor vindkraftramme Nordhordland og Gulen er minimum 3 par hekkande storlom og 11 hekkande par smålom, og at det i tillegg er fleire ikkje-hekkande individ med storlom og smålom i området. På side 21 i rapporten under oppsummering og konklusjon står det følgjande: « Konkluderte bestandsstørrelser viser at vurderingsområdet Nordhordland og Gulen har viktige andeler av de regionale hekkebestander da både Hordaland og Sogn & Fjordane har samlede bestander på 15 – 20 par med storlom og 20 – 35 par med smålom i hvert fylke.
    [Show full text]
  • Reguleringsplan for Bru Over Masfjorden I Masfjorden Kommune
    Reguleringsplan for bru over Masfjorden i Masfjorden kommune Planomtale Dato: 05.09.2017 Revidert: 15.11.2017 Vedteken/godkjent i kommunestyre: Dato 28.11.2017, saksnr. 069/17 Reguleringsplan for bru over Masfjorden i Masfjorden kommune Plannamn: Områdeplan for: Bru over Masfjorden Kommune: Masfjorden kommune Planid: 1266_20140002 Saksnr.: 17/704 Kommunens repr.: Sveinung Toft Dokument: Planomtale Oppdragsnr.: 201608600 Plankonsulent: ABO Plan & Arkitektur AS ÅF Engineering AS Sivilingeniør Helge Hopen Oppdragsleiar: Ola Klyve Dalland Medarbeidarar: Åshild Blomdal Morten Bjerkås Helge Hopen Tiltakshavar: Masfjorden kommune Tiltakshavars repr.: Sveinung Toft Karstein Totland 2 Reguleringsplan for bru over Masfjorden i Masfjorden kommune FORORD ...................................................................................................................................... 4 1. SAMANDRAG ..................................................................................................................... 5 2. BAKGRUNN ........................................................................................................................ 6 2.1 Formålet med planen .......................................................................................................................... 6 2.1 Forslagsstillar, plankonsulent og eigarforhold til planen .................................................................... 6 2.2 Tidlegare vedtak i saka ......................................................................................................................
    [Show full text]
  • Masfjorden Kommune
    Masfjorden kommune Olje- og Energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Referansar: Sakshandsamar: Dato: Dykkar: Sveinung Toft 05.07.2019 Vår: 19/164 - 19/4587 [email protected] Fråsegn til nasjonal rammeplan for vindkraft på land frå Masfjorden kommune Vedlagt følgjer saksutgreiing og vedtak frå kommunestyret i Masfjorden sitt møte den 24. juni 2019, sak 031/19. Kommunestyret sitt vedtak kjem heilt nedst i saksframlegget. I tillegg vert det lagt ved oversiktskart, samt presentasjon vist på innspelsmøte til OED på Flesland den 23.05.19, samt rapport om sårbare fuglearter innanfor området Nordhordland – Gulen med namn : Nasjonal ramme for vindkraft. Område Nordhordland og Gulen – status kunnskap om forekomster av sårbare fugler – Fase 1 Andre vedlegg det vert vist til i vedtaket vil verta ettersend innan 25. august 2019. Med helsing Sveinung Toft assisterande rådmann Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur Vedlegg Kart over Masfjorden Vindkraft_område Presentasjon Flesland 23.05.19 Høyring rammeplan for vindkraft NNI Notat 76 - 2019_Nasjonal ramme for vindkraft_Masfjorden og Gulen - Vurdering av kunnskap om sårbare fuglearter_endelig versjon Mottakere: Olje- og Energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Post Kontakt Org.nr. 945627913 Austfjordvegen 2724 Telefon: 56 16 62 00 [email protected] Bankkonto: 3201 48 54958 5981 Masfjordnes Faks: 56 16 62 01 Heimeside: www.masfjorden.kommune.no Sakspapir Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Sveinung Toft FE-110 19/164 Saknr Utval Type Dato 042/2019 Formannskapet PS 17.06.2019 031/2019 Kommunestyret PS 24.06.2019 Fråsegn til nasjonal rammeplan for vindkraft på land frå Masfjorden kommune Vedlegg: Journalposttittel Dato Høring - Nasjonal ramme for vindkraft 07.06.2019 Høring - Nasjonal ramme for vindkraft 07.06.2019 Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Masfjorden kommunestyre kjem med dette med fråsegn til NVE sitt forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land, slik den er vist i NVE rapport dagsett 1.
    [Show full text]
  • Beredskapsplan for Brannvernet I Masfjorden Og Gulen Kommunar
    Beredskapsplan for brannvernet i Masfjorden og Gulen kommunar Oppdatert august 2012 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3635.07.01405 945627913 E-post:[email protected] MANNSKAPSOVERSIKT GMBR Navn Stilling Postadresse TlfTlf Tlf Radi Pers. privat arbeid Mobil o søk. Sigvald Kvinge Brannsjef 5986 Hosteland 56 16 61 80 94 50 69 40 Magne Instefjord Overbefal Geir Haveland Overbefal Rune Midtun Overbefal Are Hjortland Overbefal Ove Bertel Underthun Overbefal Duesund stasjon DUESUND STASJON – RADIO BRANNBIL 66183 Rune Bøe Utrykkingsleiar 5986 Hosteland 56 36 71 08 56 36 31 39 482 87 746 66121 66115 Sissel B. Krokås Utrykkingsleiar NK 5986 Hosteland 56 36 72 37 56 16 65 42 954 22 859 66114 66116 Tommy Haukeland Utrykkingsleiar NK 5986 Hosteland 480 11 908 66112 66124 Magnar Nordli Konstabel 5986 Hosteland 56 36 73 18 56 34 42 09 66117 Sigbjørn Johansen Konstabel 5986 Hosteland 974 06 084 66129 Gunnar Molland Konstabel 5986 Hosteland 56 36 52 29 56 16 62 00 917 67 019 66118 Magnar Rambjørg Konstabel 5986 Hosteland 56 36 73 16 993 40 659 66122 Stian Søvik Konstabel 5986 Hosteland 918 92 897 66123 Sissel Haukeland Konstabel 5986 Hosteland 975 81 284 977 67 382 66126 Olav Bjarte Hjartholm Konstabel 5986 Hosteland 56 36 71 31 950 47 506 66127 Ove Rambjørg Konstabel 5986 Hosteland 56 36 73 66 57 78 38 40 995 19 251 66128 Siv Helene Haveland Konstabel 5986 Hosteland 974 00 215 66111 Matre Stasjon MATRE STASJON – RADIO BRANNBIL 66185 Øivind Torslett Utrykningsleiar 5984 Matredal
    [Show full text]
  • Viltet I Masfjorden Kartlegging Av Viktige Viltområde Og Status for Viltartane
    Viltet i Masfjorden Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane Masfjorden kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2003 MVA-rapport 10/2003 Viltet i Masfjorden Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane Masfjorden kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2003 MVA-rapport 10/2003 Foto på framsida (frå toppen): Havørn. Viktig viltart i Masfjorden, med fleire hekkepar enn dei fleste andre kommunar i Hordaland kan vise fram (foto: Ingvar Grastveit). Dvergspett. Masfjorden har store skogområde, og mange av desse er gode leveområde for spettar, mellom anna dvergspetten (foto: Ingvar Grastveit). Hjort. Masfjorden er ein av dei verkeleg gode hjortekommunane i Hordaland. I 2001 vart det felt 240 dyr i kommunen (foto: Ingvar Grastveit) Padde. Padda er utbreidd i Masfjorden på eigna stader, men bestanden kan ikkje måle seg med situasjonen i t.d. Austrheim og Lindås (foto: Ingvar Grastveit). Raunøy naturreservat. Dette er eitt av i alt tre område i Masfjorden som er verna i medhald av naturvernlova. Røyskatt. Det finst etter måten mange artar av landpattedyr i Masfjorden, noko som i hovudsak skuldast at storparten av area- let her er landfast (foto: Ingvar Grastveit). Siland. Dette er truleg den vanlegaste andearten i Masfjorden. Silanda er ein ansvarsart i Noreg, og Fensfjorden er det aller viktigaste vinterområdet for arten på Vestlandet nord for Boknafjorden (foto: Ingvar Grastveit) Ansvarlege institusjonar: Rapport nr: Masfjorden kommune og Fylkesmannen i Hordaland, miljøvernavdelinga MVA-rapport 10/2003 Tittel: ISBN: 82-8060-017-5 Viltet i Masfjorden. Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane ISSN: 0804-6387 Forfattarar: Tal sider: Stein Byrkjeland og Olav Overvoll 44 + vedlegg Kommunalt prosjektansvarleg: Dato: Ottar Myrtveit 09.02.2004 Samandrag: Etter initiativ frå Fylkesmannen si miljøvernavdeling, har Masfjorden kommune gjennomført ei kartleg- ging av viktige viltområde i kommunen.
    [Show full text]
  • Strekning 6: Nordhordland Fv 57, Fv 564, Fv 565, Fv 568, Fv 569, Fv 570
    Strekningsvise utgreiingar - overordna fylkesvegar Strekning 6: Nordhordland Fv 57, Fv 564, Fv 565, Fv 568, Fv 569, Fv 570 September 2015 Strekningsvise utgreiingar Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekning 6 Nordhordland Statens vegvesen September 2015 2 Region vest Strekningsvise utgreiingar Overordna fylkesvegnett Hordaland Strekning 6 Nordhordland Innhald Forord ........................................................................................................................................................... 4 1 INNLEIING ................................................................................................................................................. 5 2 SKILDRING AV RUTA SI FUNKSJON .................................................................................................. 7 2.1 OMFANG OG UTSTREKNING ........................................................................................................................... 7 2.2 PÅGÅANDE OVERORDNA UTGREIINGAR OG KVU .......................................................................................... 9 2.3 STREKNINGAS FRAMTIDIG FUNKSJON ............................................................................................................ 9 2.4 STREKNINGAS TILFANGSOMRÅDE OG FORVENTA UTVIKLING ...................................................................... 10 3 STATUS OG UTFORDRINGAR FOR STREKNINGA ....................................................................... 11 3.1 SAMANDRAG ..............................................................................................................................................
    [Show full text]