DOCSLIB.ORG

Winter Distribution of Macroplankton and Micronekton in Masfjorden, Western Norway

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Winter Distribution of Macroplankton and Micronekton in Masfjorden, Western Norway MARINE ECOLOGY - PROGRESS SERIES Vol. 45: 45-55. 1988 Published June 20 Mar. Ecol. Prog. Ser. Winter distribution of macroplankton and micronekton in Masfjorden, western Norway Stein Kaartvedt, Dag L. Aksnes, Agnes Aadnesen Department of Marine Biology, University of Bergen, N-5065 Blornsterdalen, Norway ABSTRACT: Masfjorden was investigated as a potential site for sea ranching of cod. The macroplankton and micronekton were studied in order to reveal the distributional patterns of species and biomass during winter. The biomass was dominated by the mesopelagic fishes Benthosema glaaale and Maurolicus muelleri, the pelagic shrimps Pasiphaea multidentata and Sergestes arcticus, and the euphausiid Meganyctiphanes norvegica. All species performed die1 vertical migrations. B. glaciale was almost exclusively found in the deepest locations (>400 m). M. muelleri was found throughout the fjord, but large individuals were most common at one of the deep stations. The shrimps were mainly confined to the deeper parts of the fjord, where the 2 species were prominent in separate basins. The largest individuals were found at the deepest locations. The distribution of M. norvegica seemed to be unrelated to the topography. There was a marked maximum of euphausiids at the head of the fjord; these were probably advected into the fjord system. The total standing stock of macroplankton and rnicronekton was estimated to be 19.5 tonne ash-free dry weight. We conclude that the amount of macroplankton and micronekton present in Masfjorden does not provide a food resource on which several hundred thousand codlings could rely during winter INTRODUCTION transfer of organic material in pelagic communities of fjords in western Norway (Gjaseter 1973, 1981, Mat- Masfjorden (Fig. 1) has been selected to study the thews & Bakke 1977). Both the biomass and ecology of potential of enhancing natural populations of coastal such organisms in fjords, however, are generally poorly cod Gadus morhua L. by means of releasing artificially known. reared young cod. In Scottish sea lochs, it has been This paper has 2 objectives. First, to contribute to the shown that the production of juvenile cod may be general knowledge of the macroplankton and micro- limited by the winter food supply (Hawkins et al. 1985). nekton in fjords, and second, to relate our results to the Therefore, as a measure of the carrying capacity of the cod release project. Spatial patterns of the community fjord, the standing stock of food organisms in winter composition in Masfjorden during winter will be may be of special interest. The cod stock in Masfjorden addressed, and the results are interpreted with regard at present feeds mainly on benthic prey and gobiid to the topography of the fjord, hydrography, advective fishes along the shallow sublittoral parts of the fjord. processes, and biological interactions. To evaluate the Gobiids are the most important prey for cod less than potential of macroplankton and micronekton as food 20 cm length (Salvanes 1986). Cod is, however, known for cod, estimates of the total standing stock of macro- to feed on a variety of prey (e.g.Rae 1968, Daan 1973, plankton and rnicronekton in Masfjorden are compared Klemetsen 1982). By significantly increasing the cod to food requirements of juvenile cod. stock in Masfjorden, it is conceivable that new areas would be inhabited and that predation pressure on the macroplankton and micronekton would increase. THE STUDY AREA Macroplankton and micronekton are important prey for cod in fjords of northern Norway (Falk-Petersen & Masfjorden is a 20 km long fjord situated north of Hopkins 1981, dos Santos & Falk-Petersen in press), Bergen, western Norway (Fig. 1). The fjord borders on and these groups may also play an important role in the Fensfjorden, through which it is connected to outer O Inter-ResearchIPrinted in F. R. Germany Mar Ecol. Prog. Ser. 45 45-55, 1988 Fig. 1. Masfjorden with bottom contours (m).Borders of Stns A, B + C, and D are given Sampling was performed along the deep mid-parts of the basins coastal waters. At times, intrusions of coastal waters MATERIAL AND METHODS may play an important ecological role. A large impact of advective processes on mesoplankton has been The main sampling was carried out on 10 to 14 Janu- demonstrated by Aksnes et al. (unpubl.),who conclude ary 1986 from the RV 'Hbkon Mosby'. Supplementary that the standing stock of mesoplankton in the fjord is samples were collected in December 1986 and January to a large extent a result of exchange of biomass across 1987. In January 1986 samples were collected by 2 the sill. Isaac-Kidd Midwater Trawls (IKMT), 1 large IKMT (L- Sill depth in Masfjorden is 75 m, and maximum depth IKMT) with a mouth aperture of 10 m2 (specifications is 494 m. The topography of the fjord is outlined in are given by Anonymous 1981),and 1 smaller IKMT (S- Fig. 1. At the head of the inner southern branch of the IKMT) with mouth aperture of 2/3 m* (a 3 ft IKMT, Aron fjord, there is a hydroelectric power plant, supplying the 1962).The net in the L-IKMT had decreasing mesh size fjord with freshwater at a maximum rate of 50 m3 S-' backwards, from 25 mm in the front to 1.15 mm at the This runoff causes a short residence time of the surface rear part. The net of the S-IKMT was 2 mm throughout. waters, resulting in ice-free condihons along the main On each of Stns A to D (Fig. l),oblique tows covering a axis of the fjord during winter (Sztre 1974).During our depth range of approximately 100 m were conducted. survey, the inner northern branch was covered with ice, The actual depth interval sampled was determined preventing sampling in this region. using a Benthos Time-Depth recorder. Due to the short Kaartvedt et al.: Macroplankton and micronekton in Masflorden 47 day at latitude 60°50'N during winter, time for sam- tion, counting, and measuring size. The other part was pling during daylight was limited. Thus, Stns A and D frozen for biomass determinations after having sorted were sampled during darkness only. Details are given the catch into the categories 'fish', 'shrimps', in Table 1. 'euphausiids', and 'other taxa'. Prior to biomass deter- The IKMT's were towed at a speed of 3 knot. Since mination, shrlmps and fishes were counted in the fro- they had no closing device, the speed of the ship was zen fraction. In December 1986 and January 1987, the kept lower during shooting and hauling to reduce fish- entire sample was frozen (split into categories as ing outside the desired depth interval. Nevertheless, above) after counting the shrimps and fishes on board. contamination from upper layers may have been Size of fish is given as standard length, i.e. excluding noteworthy, especially for the deepest tows. The the caudal fin. Carapace length in shrimps was meas- catches were therefore corrected by reference to the ured from the hind orbit of the eye to the mid posterior catches in the shallower tows, for the time spent fishing dorsal margin. Dry welght was determined by drying in the upper layer of water during shooting and hauling the samples at 60°C to constant weight. The samples (Table 1). Any differences in sampling efficiency du- were then burnt at 500°C for determination of ash ring shooting and hauling have not been accounted for. content. In December 1986 and January 1987, only the S- Differences in abundance between stations were IKMT was used. Each station was sampled by 2 oblique tested by single classification ANOVA on log-trans- tows per day and per night - one from near the bottom formed data from the night tows with the L-IKMT to the surface, and one from approxin~ately100 m to (Sokal & Rohlf 1981). Tests were done both per unit the surface (Table 2). The net was towed at 3 knot surface area and on densities (per m3). Given levels of throughout the haul. significance were satisfied in both tests. In the analysis, The January 1986 samples were split into 2 parts by a tows from different depths at a station were treated as modified Folsom splitter (Motoda 1959). One part was 'rephcates'. This introduces an extra 'within station' preserved in 4 % buffered formaldehyde for identifica- variance in species confined to restricted depth inter- Table 1. Sampling data from the survey in Masfjorden, January 1986 Distances towed in and out of the sample intervals are given. L-IKMT and S-IKMT: large and small Isaac-Kidd Midwater Trawl nets, respectively Stn L-IKMT S-IKMT Time of Date Tow Distance (m) Time of Date Tow Distance (m) tow (h) depth In Out tow (h) depth in Out (m) (m) A 22.07-22:39 10 Jan 80-0 2718 0 21 03-21:45 220-80 2698 1044 19.10-19:35 13 Jan 100-0 l743 0 19:54-20:30 120-0 3309 0 B 23:09-23.46 10 Jan 100-0 3269 0 01:50-02.20 13 Jan 150-0 2898 0 00:15-00.50 11 Jan 310-100 2559 898 03.55-04:39 200-140 2256 1932 02:08-02:40 380-120 2427 845 04:52-05:54 360-190 3666 2372 01:15-01:45 420-180 2254 1104 08:12-09:02 370-250 2360 2585 10:05-10:47 13 0-0 3701 0 10:06-10:37 14 Jan 100-0 2600 0 11:04-11:54 250-80 3316 997 10:55-11:30 180-90 2316 1091 12:12-12:58 430-170 2986 l177 11:55-12:37 280-200 1934 2052 13:17-14:15 400-190 3071 1589 12:50-13:49 400-300 2474 3410 C 18:25-19:03 11 Jan 95-0 3259 0 20:40-21:09 12 Jan 100-0 2737 0 19:30-20:20 230-80 3648 765 21:26-22:08 210-140 2369 1839 20.42-21:33 380-180 2725 1190 22:26-23:20 320-220 3080 2262 21:53-23:Ol 370-220 3509 2021 23:38-00:32 380-260 2995 2403 1O:OO-10:35 100-0 2990 0 10:03-10:32 13 Jan 110-0 2266 0 14:15-14.53 165-70 2283 888 10:50-11:31 190-100 2874 1111 10:52-11:40 280-85 3320 884 12:53-13:30 320-240 2178 1655 15.10-16.05 320-150 3120 1323 11 :49-12:42 350-250 2513 2848 D 07:19-07.55 12 Jan 140-0 31 17 0 19:19-1955 12 Jan 150-0 3440 0 18:15-18:55 150-0 3602 0 4 8 Mar.
Load more

Recommended publications
  • Industrial and Commercial Parks in Greater Bergen
    INDUSTRIAL AND COMMERCIAL PARKS IN GREATER BERGEN 1 Greater Bergen Home of the ocean industries Bergen and the surrounding munic- companies have shifted towards new ipalities are strategically located on green and sustainable solutions. Tone Hartvedt the west coast of Norway. Being that Vestland County, being the biggest Invest in Bergen close to the North Sea and its natural producer of hydropower in Norway, +47 917 29 055 resources has put the city and the makes the region an attractive place for [email protected] region in a unique position to take a establishing companies with business leading role in developing the ocean models based on hydropower. industries. The region is playing a significant role Vidar Totland Vestland County is the biggest county in developing new electric ferries and Invest in Bergen in Norway for exporting goods. is now leading in the construction of +47 959 12 970 Greater Bergen is home to the ocean boats fuelled by hydrogen. The new [email protected] industries, which are mainly based carbon capture and storage centre, on export. Shipping, new clean Northern Lights, is located here and maritime technology solutions, oil, will attract several other businesses gas, renewable energy, fishery, and to be part of the supply chain for this aquaculture are the leading ocean huge development. A green hydrogen industries in the region. production plant is also being planned for in the region. The green shift The region offers several possibilities Greater Bergen has the competence, for industries that want to transform sites, and spirit to be part of the green their businesses in a sustainable revolution we see coming.
    [Show full text]
  • Vegliste Desember 2020
    Vegliste 2020 TØMMERTRANSPORT Fylkes- og kommunale vegar Desember 2020 Vestland www.vegvesen.no/veglister Foto: Torbjørn Braset Adm.område / telefon / heimeside: Adm.område Telefon Heimeside Vestland fylkeskommune 05557 www.vlfk.no Alver 56 37 50 00 www.alver.kommune.no Askvoll 57 73 07 00 www.askvoll.kommune.no Askøy 56 15 80 00 www.askoy.kommune.no Aurland 57 63 29 00 www.aurland.kommune.no Austevoll 55 08 10 00 www.austevoll.kommune.no Austrheim 56 16 20 00 www.austrheim.kommune.no Bergen 55 56 55 56 www.bergen.kommune.no| Bjørnafjorden 56 57 50 00 www.bjornafjorden.kommune.no Bremanger 57 79 63 00 www.bremanger.kommune.no Bømlo 53 42 30 00 www.bomlo.kommune.no Eidfjord 53 67 35 00 www.eidfjord.kommune.no Etne 53 75 80 00 www.etne.kommune.no Fedje 56 16 51 00 www.fedje.kommune.no Fitjar 53 45 85 00 www.fitjar.kommune.no Fjaler 57 73 80 00 www.fjaler.kommune.no Gulen 57 78 20 00 www.gulen.kommune.no Gloppen 57 88 38 00 www.gloppen.kommune.no Hyllestad 57 78 95 00 www.hyllestad.kommune.no Kvam 56 55 30 00 www.kvam.kommune.no Kvinnherad 53 48 31 00 www.kvinnherad.kommune.no Luster 57 68 55 00 www.luster.kommune.no Lærdal 57 64 12 00 www.laerdal.kommune.no Masfjorden 56 16 62 00 www.masfjorden.kommune.no Modalen 56 59 90 00 www.modalen.kommune.no Osterøy 56 19 21 00 www.osteroy.kommune.no Samnanger 56 58 74 00 www.samnanger.kommune.no Sogndal 57 62 96 00 https://www.sogndal.kommune.no Solund 57 78 62 00 www.solund.kommune.no Stad 57 88 58 00 www.stad2020.no Stord 53 49 66 00 www.stord.kommune.no Stryn 57 87 47 00 www.stryn.kommune.no Sunnfjord
    [Show full text]
  • Vestland County a County with Hardworking People, a Tradition for Value Creation and a Culture of Cooperation Contents
    Vestland County A county with hardworking people, a tradition for value creation and a culture of cooperation Contents Contents 2 Power through cooperation 3 Why Vestland? 4 Our locations 6 Energy production and export 7 Vestland is the country’s leading energy producing county 8 Industrial culture with global competitiveness 9 Long tradition for industry and value creation 10 A county with a global outlook 11 Highly skilled and competent workforce 12 Diversity and cooperation for sustainable development 13 Knowledge communities supporting transition 14 Abundant access to skilled and highly competent labor 15 Leading role in electrification and green transition 16 An attractive region for work and life 17 Fjords, mountains and enthusiasm 18 Power through cooperation Vestland has the sea, fjords, mountains and capable people. • Knowledge of the sea and fishing has provided a foundation Experience from power-intensive industrialisation, metallur- People who have lived with, and off the land and its natural for marine and fish farming industries, which are amongst gical production for global markets, collaboration and major resources for thousands of years. People who set goals, our major export industries. developments within the oil industry are all important when and who never give up until the job is done. People who take planning future sustainable business sectors. We have avai- care of one another and our environment. People who take • The shipbuilding industry, maritime expertise and knowledge lable land, we have hydroelectric power for industry develop- responsibility for their work, improving their knowledge and of the sea and subsea have all been essential for building ment and water, and we have people with knowledge and for value creation.
    [Show full text]
  • Diel Vertical Migration and Feeding Pattern of M. Muelleri in Masfjorden in Late Autumn
    Diel vertical migration and feeding pattern of M. muelleri in Masfjorden in late autumn By Jantra Srisomwong Master thesis Department of Biology University of Bergen 2009 Acknowledgement First, I would like to thank my supervisor Dr.Rune Rosland for his help, advice and kind understanding with his generous smile. He always there to discuss, answer my questions and repeat explaining my doubts again and again with his patience. Without his effort and useful suggestions, I could not have completed my dissertation. A special thank goes to my co-supervisor Arved Staby who is most responsible for teaching and helping me analyse data in laboratory. He also provided me all useful and necessary information and helped me think through my problems. He is always there for me to meet and talk and answer my confused questions with his good temper. Always thank for his understanding and considerate encouragement. Beside my supervisors, I would like to thank my friend Sara Narkkhum for having confidence in me, for emotionally support, for delicious dishes and most of all for sharing fun and joyful moments. Another special thank goes to Heine Haugen who introduced me the most invaluable experiences and memorable moments in life apart from my study. Always thank to both of them for making my day when I stay in this beautiful city, Bergen. Many thanks also go to international friends of Joint Erasmus Mundus in Water and Coastal management program in Cadiz, Spain. I would also like to thank my colleagues at Kasertsart University who always cheer me up. I would like to thank the European Union for the award of Erasmus Mundus scholarship and for giving me chance to earn more knowledge and experiences and discover other parts of the world.
    [Show full text]
  • Høyringsbrev Planprogram.Pdf
    Nordhordland Utviklingsselskap IKS Alver, Austrheim, Fedje, Gulen, Masfjorden, Modalen, Osterøy, Vaksdal Til vedlagte høyringsliste Knarvik, 26. februar 2021 Planprogram for Interkommunal plan for sjøområda i Nordhordland – offentleg ettersyn - innspel til arealbruk for sjøområda Det Interkommunale planutvalet gjorde følgjande vedtak i møte 26.02.2021 i sak 03/21: «Det interkommunale planutvalet for sjøareal i Nordhordland vedtek at framlegg til planprogram for «Interkommunal plan for sjøareal i Nordhordland» vert lagt ut til offentleg ettersyn. Vedtaket har heimel i plan og bygningslova §11-1 og §11-13.» Kopi av sak 03/21 er lagt ved. Det er to ting som vert etterspurt i denne høyringa: • Innspel og kommentarar til sjølve planprogrammet • Innspel til planinnhald/arealbruken Kva saka gjeld Kommunane Alver, Austrheim, Fedje, Gulen, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Vaksdal har i fellesskap starta prosessen med å utarbeide ein interkommunal plan for sjøareala i kommunane. Det er mange interesser knytt til kystsona og sjøareala. Aukande konkurranse og interessekonfliktar kan gjere sjøareala utfordrande å forvalte. Kommunen har mynde over arealbruken i sjøområda etter plan- og bygningslova, og ansvar for å skape føreseielege rammer. Til dette trenger kommunen eit godt styringsverktøy. Interkommunal plan for sjøareal er ein plan på kommuneplannivå, jamfør kap. 9 i plan- og bygningslova (pbl). Det skal fastsettast juridisk bindande arealbruk med føresegn og retningslinjer. Den interkommunale planen skal presenterast samla, men kvar kommune skal gjennomføre planprosess for sitt sjøareal som om det var sin eigen plan. Dette planarbeidet for sjøareala skal gjerast slik at det vert ein naturleg del av ein samla arealdel av kommuneplanen (KPA) for kvar av kommunane som deltek.
    [Show full text]
  • ØF-Rapport Nr.: 02/2005
    ØF-rapport nr.: 02/2005 Kommunestruktur i Hordaland Av Gro Marit Grimsrud, Reidun Grefsrud, Svein Erik Hagen og Espen Køhn Østlandsforskning er et forskningsinstitutt som ble etablert i 1984 med Oppland, Hedmark og Buskerud fylkeskommuner samt Kommunaldepartementet som stiftere, og har i dag 31 ansatte. Østlandsforskning er lokalisert i høgskole- miljøet på Lillehammer. Instituttet driver anvendt, tverrfaglig og problemorientert forskning og utvikling. Østlandsforskning er orientert mot en bred og sammensatt gruppe brukere. Den faglige virksomheten er konsentrert om to områder: Regional- og næringsforskning Offentlig forvaltning og tjenesteyting Østlandsforsknings viktigste oppdragsgivere er departement, fylkeskommuner, kommuner, statlige etater, råd og utvalg, Norges forskningsråd, næringslivet og bransjeorganisasjoner. Østlandsforskning har samarbeidsavtaler med Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Hedmark og Norsk institutt for naturforskning. Denne kunnskaps- ressursen utnyttes til beste for alle parter ØF-rapport nr.: 02/2005 Kommunestruktur i Hordaland Av Gro Marit Grimsrud, Reidun Grefsrud, Svein Erik Hagen og Espen Køhn Tittel: Kommunestruktur i Hordaland Forfattere: Reidun Grefsrud, Gro Marit Grimsrud, Svein Erik Hagen, Espen Køhn ØF-rapport nr.: 02/2005 ISBN nr.: 82-7356-556-4 ISSN nr.: 0809-1617 Prosjektnummer: K239 Prosjektnavn: Framtidas kommunestruktur - kommunar med ansvar for eiga utvikling, Oppdragsgiver: Kommunenes Sentralforbund - Hordaland Prosjektleder: Gro Marit Grimsrud Referat: Denne rapporten kjem med eit forslag til ny kommunestruktur i Hordaland. Forslaget er basert på ei vurdering av kva kommunar som høyrer saman ut frå ulike interaksjonskriterium, og ut i frå ei vurdering av kva einingar som vil gje ”eit robust Hordaland” i framtida. Rapporten drøftar i kva grad dagens kommunar er robuste i høve til rolla som tenesteytar, forvaltar, organ for lokaldemokratiet og samfunnsbyggar, og i kva grad dei er økonomisk berekraftige.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Masfjorden Kommune Rådmann
    Masfjorden kommune Rådmann Olje- og Energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Referanser: Sakshandsamar: Dato: Dykkar: Sveinung Toft 25.09.2019 Vår: 19/164 - 19/5932 [email protected] Ettersending av dokument jf. tidlegare fråsegn gjeve frå Masfjorden kommune knytt til nasjonal rammeplan for vindkraft på land Det vert vist til vårt brev dagsett 07.07.2019 der Masfjorden kommune kom med si fråsegn til nasjonal rammeplan for vindkraft på land. I det brevet ga me til kjenne at me ville ettersenda fleire dokument. Kommunen sender med dette over tre nye rapportar, som ikkje låg føre då brevet vart sendt i juli. Den eine rapporten heiter Kartlegging og verdsetting av friluftsområde i Masfjorden kommune, og er utarbeida av Håkon Tufteland i Bergen og Omland Friluftsråd. Rappporten er gjennomført i medhald av Miljødirektoratet sin vegleiar » Kartlegging og verdsetting av friluftsområder- (M98 – 2013)». På side 3 i denne rapporten er det laga eit verdikart, som viser kor dei viktige friluftsområda i kommunen ligg. Me ber om at OED nyttar dette kartet i det vidare arbeidet med nasjonal ramme, jf tidlegare fråsegn om verdien av friluftsområda i Masfjorden med omkringliggjande område. I tillegg har kommunen fått utarbeida NNI – Rapport 539 : Vindkraftramme Nordhordland og Gulen. Områdets funksjon og verdi for 2 sårbare fuglearter – smålom og storlom. Denne rapporten dokumenterer at det innanfor vindkraftramme Nordhordland og Gulen er minimum 3 par hekkande storlom og 11 hekkande par smålom, og at det i tillegg er fleire ikkje-hekkande individ med storlom og smålom i området. På side 21 i rapporten under oppsummering og konklusjon står det følgjande: « Konkluderte bestandsstørrelser viser at vurderingsområdet Nordhordland og Gulen har viktige andeler av de regionale hekkebestander da både Hordaland og Sogn & Fjordane har samlede bestander på 15 – 20 par med storlom og 20 – 35 par med smålom i hvert fylke.
    [Show full text]
  • Hosteland Naustområde, Gnr. 14 Bnr. 2, 3, 5-8 Mfl
    www.abo-ark.no [email protected] Avdeling Os Hamnevegen 53, PB. 291, 5203 Os Tlf: 56 57 00 70 Avdeling Stord Borggata 11 PB. 32, 5401 Stord Tlf: 906 61 631 Masfjorden kommune Hosteland naustområde, gnr. 14 bnr. 2, 3, 5‐8 mfl. Plan‐id 1266_2018002 Dato: 03.01.2019 Tiltakshavar: Masfjorden kommune Innhald BAKGRUNN OG FORMÅL ................................................................................................................................. 3 NØKKELOPPLYSNINGAR ................................................................................................................................ 3 MEDVERKNAD OG PROSESS .......................................................................................................................... 4 LOKALISERING OG AVGRENSING ................................................................................................................. 5 PLANSTATUS OG FØRINGAR ......................................................................................................................... 6 SKILDRING AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) ..................................................................... 10 SKILDRING AV PLANFORSLAGET .............................................................................................................. 24 KONSEKVENSAR AV PLANFORSLAGET .................................................................................................... 28 MERKNADER....................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Lokale Og Regionale Verknader Kommune
    Lokale og regionale verknader kommune. Desse korresponderer med bussar til og frå Bergen i sør og vidare nordover og austover i Nordhordland. Det vert for tida arbeidd med ein plan for vidareutvikling av kollektivterminalen. Planområdet vert kopla på E39 med særs gode tilhøve for transport både nasjonalt, regionalt og lokalt. Rett sørvest for planområdet ligg kollektivknutepunkt på Flatøy som betener det meste av Nordhordland og som har ei god kopling sørover mot Bergen og Åsane. Lokalisering av utbygging stetter kollektivknutepunktet. Det er planlagt god kopling mot dette for syklistar og gåande. Det er lagt til grunn ein ambisjon for planområdet om å kunne bu i området utan å ha behov for eigen bil. Å gå og å sykle skal vere det naturlege og mest tenlege reisemidlet for korte og mellomlange reiser. KLOKALEollektivtransporten OG skal vereREGIONALE eit konkurransedyktig alternativVERKNADER for lange reiser. Områdeplan for Midtmarka og Rotemyra Statens vegvesen arbeidar for utvida 4-felts E39 over Flatøy i samband med ny etablering av ny Hagelsundbru og etablering av nytt toplanskryss. Inneverande områdeplan vert utforma robust nok tilMeland å kunne kommune inkorporere planane for ny E39 på ei heilskapleg måte. Det er lagt opp til og føresett god tilkopling.0 .2018 til E39 både i sør- og nordgåande retning. 12 9 Figur 1 Kollektivnettet i Bergensområdet. Illustrasjonen viser korleis Flatøy er kopla til hovudstrukturen. Frå Senterstruktur- og handelsanalyse for Bergensområdet, Hordaland fylkeskommune, 2014. Side 14 av 17 Lokale og regionale verknader, områdeplan Midtmarka og Rotemyra Lokale og regionale verknader kommune. Desse korresponderer med bussar til og frå Bergen i sør og vidare nordover og austover i Nordhordland.
    [Show full text]
  • Masfjorden Kommune
    Masfjorden kommune Olje- og Energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Referansar: Sakshandsamar: Dato: Dykkar: Sveinung Toft 05.07.2019 Vår: 19/164 - 19/4587 [email protected] Fråsegn til nasjonal rammeplan for vindkraft på land frå Masfjorden kommune Vedlagt følgjer saksutgreiing og vedtak frå kommunestyret i Masfjorden sitt møte den 24. juni 2019, sak 031/19. Kommunestyret sitt vedtak kjem heilt nedst i saksframlegget. I tillegg vert det lagt ved oversiktskart, samt presentasjon vist på innspelsmøte til OED på Flesland den 23.05.19, samt rapport om sårbare fuglearter innanfor området Nordhordland – Gulen med namn : Nasjonal ramme for vindkraft. Område Nordhordland og Gulen – status kunnskap om forekomster av sårbare fugler – Fase 1 Andre vedlegg det vert vist til i vedtaket vil verta ettersend innan 25. august 2019. Med helsing Sveinung Toft assisterande rådmann Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur Vedlegg Kart over Masfjorden Vindkraft_område Presentasjon Flesland 23.05.19 Høyring rammeplan for vindkraft NNI Notat 76 - 2019_Nasjonal ramme for vindkraft_Masfjorden og Gulen - Vurdering av kunnskap om sårbare fuglearter_endelig versjon Mottakere: Olje- og Energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Post Kontakt Org.nr. 945627913 Austfjordvegen 2724 Telefon: 56 16 62 00 [email protected] Bankkonto: 3201 48 54958 5981 Masfjordnes Faks: 56 16 62 01 Heimeside: www.masfjorden.kommune.no Sakspapir Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Sveinung Toft FE-110 19/164 Saknr Utval Type Dato 042/2019 Formannskapet PS 17.06.2019 031/2019 Kommunestyret PS 24.06.2019 Fråsegn til nasjonal rammeplan for vindkraft på land frå Masfjorden kommune Vedlegg: Journalposttittel Dato Høring - Nasjonal ramme for vindkraft 07.06.2019 Høring - Nasjonal ramme for vindkraft 07.06.2019 Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Masfjorden kommunestyre kjem med dette med fråsegn til NVE sitt forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land, slik den er vist i NVE rapport dagsett 1.
    [Show full text]
  • Prosjektmandat Oppdatert 07.03.19
    Prosjektmandat Prosjektnr Namn Saknr Vestlandsprosjektet – saman om velferdsteknologi Prosjektfase 2020 Organisering Prosjekteigar: Regionrådet i Nordhordland + rådmennene i dei andre kommunane Prosjektansvarleg: Svein Helge Hoflundsengen, rådmannen i Masfjorden kommune (ansvarleg kommune) Administrativ styringsgruppe • Brukarrepresentant: Eivind Lowzow • Alver kommune: Leni Dale • Austevoll kommune: Jofrid Troland • Austrheim kommune: Monika Kvamme • Bjørnafjorden kommune: Monika Totland • Eidfjord kommune: Eyvind Eidhammer • Fedje kommun: Kim Andrè Vangberg • Gulen kommune: Ingebjørg Søreide • Kvam: Åslaug Bøhn Botnen • Kvinnherad: • Masfjorden kommune: Malin Daae Steine • Modalen kommune: Ove Sæbø • Osterøy kommune: Nina Kvamme • Samnanger kommune: Charlotte Hageberg • Ulvik kommune: Åshild Sønsteby • Vaksdal kommune: Solrun Hauglum • Voss herad: Christer Pedersen, Prosjektleiar Kari Eidnes Bjørkheim Prosjektgruppe • Kari E. Bjørkheim, prosjektleiar • Anita L. Sævild, Gro H. D. Løvik og Elin K. Eikemo, prosjektmedarbeidarar • Per Waardal, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Vestland (Hordaland) • Åshild Øvrebotten, Bjørnafjorden kommune • Ove Sæbø, representerer Alver, Austrheim, Fedje, Gulen, Masfjorden, Modalen og Osterøy • Arild Hofland, Austevoll kommune • Kari Helland Bu, Eidfjord kommune • Ingegjerd P. Lid, Kvam herad • Svein Eikeland, Kvinnherad kommune • Ingvild Sylta, HTV Fagforbundet • Reidun Abotnes, Samnanger kommmune • Cathrine Seim-Haugen, Ulvik kommune • Laila Nystad, Voss herad • Eivind Lowzow, brukarrepresentant
    [Show full text]