DOCSLIB.ORG

International Council Tor the Exploration of the Sea CM 1988/G:5

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
International Council Tor the Exploration of the Sea CM 1988/G:5 If'" __ ,, International Council tor C.M. 1988/G:5 the Exploration of the Sea Demersal Committee Ret: Mariculture Committee THE MIGRATION OF COASTAL COD (Gadus morhua L.) TAGGED IN A FJORD OF WESTERN NORWAY by J.T. Nordeide1 and A.G.V. Salvanes2 11nstitute of Marine Research. Box 1870, N-5024 Bergen-Nordnes, Norway 2Haugesund Maritime College, Skäregt. 103, N-5500 Haugesund, Norway d • j . ' ABSTRACT 'This stlJdy is part of a research program in~estigating th~ possibility of enhancing the production of c~astal cod via a large scale release of pond prodlJced fish iri ,.. ,. ,_., .. :.i,. • < ,." '., " I: I Masfjorden, a fjord of western NoiWay. An analysis of parts cif the ecosystem are being carricid out prior to the iarge' scale experiment with a special focus on the cod population of the' fjord. The paper deals with the migration pattern of wild cod which were ca~ght, tagged arid re~aptured and aiso, p6nd produced cod rele~sed in small scale tag-release-recaptlJre experiments. We appiied Spearman's' rank correlation test arid,' ". Koimogrov-Smirnov two-sampie test to assess whether larger individuals migrate longer " distances than smaller. coda . T~e major proportion of the immature wild and pond produced cod were neady stationary' < " I. ' .. ,', , arid only 15.0 alld 7.0 percent, respectively were recaptured more than five kilometers '. from the release site. However, a larger proportion, 54 percent, of mature cod were recaptured outside the reiease' sile;' of which the iargest individuals we're found 10 , , inigrate the longest distances, with some of the latter intermingling with cod from contiguous fjords. INTRODUCTION This study is apart of a research program investigaiing the possibility of enhancing the production of coast~1 cod by release of pond produced fish in Masfjorden. This , '. .' . study was made feasible, in 1983 when Norwegian scielltists succeed to rrias~ produce '. jlJveniie cod (0iestad et al. 1985)., Masfjorden, a fjord of western NOrWay, was . ~ . '. selected as the site tor a large scale tag-release-recapture experiment. A large . scale release program is planned beginning in the autuinn of 1988. Prior to this large scale reiease, parts of the ecosystem of the fjord are being.examined with research fO~USSing on ~igration patterns.. A central qlJestion for.. itie research program i~ wh'ether the released individuals wili remain in the area from which they ware . '.'' . ' .' ,I.. ' ., ' • ,,' released. Similar smaJl scale tag-release-recapture experiments of both wild, and pond .produced cod tiava previously been conducted in öther regions of western and souther-n Norway. The juveniles are reported to be nearly staiiciriary in the area whero they 3 were released (Dahl 1905, Lßversen 1946, Dannevig 1953, Danielssen 1969, Godß 1984, ,I I ' Moksness and 0iestad 1984, Sväsand and GOd0 1987). However, mature coastal cod'have been found to migrate 'Ionger'distances than the iuveniies (Hylen 1964, GOd0 1984, G6d0 et al. 1986). This paper: analyses the' migration pattern of cod fram experiments with a smail scale , . , ' release" program of tagged pond produced cod and wild cod, focusing on the question of . ..' '. ..,' . stationarity.' We also utilize Spearman's rank correlation' test and Kolmogrov-Smirnov two-sample test to determine whether larger individuals migrated' longer distances' thari' small cod. ," MATERIALS AND METHODS' . , , ) ; .,', .' Masfjorden is a typical fjord on the west coast of Norway, located north of Bergen at 600- 50'N, 50 25'E. Both Masfjorden and Austfjorden, a contiguous fjord, are connected to the outer coast and continental shelf through Fensfjorden (Fig. 1). A further , , ~ description of the fjords is given by Salvanes et al. (in prep). Tag-release~recapture experiments ware conducted för pond produced and wild cod. Pond produced cOd were released in Nove~ber, 1985 and December, 1986 (Fig.1). Wild cod were divided' into two groups: mature cod caught, tagged and rele~~'ed 8t the spawning • grounds during the spawning season (Win'ter Group), and cod caugtit~ tagged and released during the summer period (Summer Group)~ Fig.:3 ilhistrates the distri'b'ution of migration distance fram release tCl recapture for all three groups. The wild cod were • .' - '. r·' • captured by trap-net, trammel-net o'r gilt-net. Length-distribLitions at release for , '"1 . • .1 the groups are given in Fig. 2. Datei pertaining to the ta.g-release-recapture experiments are given in Tab. 1 and'Tab. 11. 1 i ; . ,- . {. , 4 l .. All cod were individually tagged with an external "Floy Anchor Tag". The experiments were announced in the local newspapers and by posters at local post-offices and l stores. These outlets also provided catch torms to record intormation of recaptured cod. .Areward of Nkr. 25 (Le., 4.00 $U.S) was paid tor every tag returned. Recaptures were also recorded during our experimental fistiery in Masfjorden. Below we will provide' more detailed information of the three different' groups of cod. ........ Pond Produced Group The cod in this group were produced in Heimarkspollen, Austevoll, as described by • 0iestad et aJ. (1985) based on' broodstock fram' the Austevoll region. ' These juveniles were tagged and released' aso o-g'roup in Masfjord~n and araund .the small islands . outside the sill which separates Masfjorden tram Fenstjorden. Sub-groups of cod were released along the shoreline in sub-areas which were of unequal size. Density ot , . released cod did not exceed 3 tenths per meter of shoreline. Untortunately, the 'exact position of release is not known tor each individual within the su~-area.· We therefore excluded data-sets tram sub-areas in which the ·Iength .ot the shoreline exceeded tive kilometers. We turthermore defined the migration distance as· the . distance· tram the point of recapture to' the nearest point where. cod. tram the • respective sub-group were released. Summer Group . This group contains wild cod 'caught, tagged and released mostly' in Masfjorden, tram May to Nov'ember 1987. In addition, a tew individuals were also released around the small islands outside Masfjorden. The exact position of capture before they were tagged and released is known for each individual of this group. Cod recaptured less . ., , '. ' .. than 0.4 kilometers from the' release site, were defined as'recaptured within the sub- . , 5 , , I i • i : II I I i I I, :I area of release. .. , ". " " I I I I I ,I Winter Group ! I I . .. The cod in this group, were caught by 106al fishermen during March, 1987 and February, .1988' in Masfjorden, outside, but elose to the sill of Masfjorden and in Austfjorden. Detailed information about position of capture. before tagging of individual fish was .' not provided. However, most were caught at or near the spawning localities in Masfjorden' and Austfjorden. Since the fishermen caught the cod over large areas, we defined the size of the sub-areas of release to 11 kilometers of shoreline. This '. group is considered mostly mature cod, since only recaptured cod larger than 45 cm arc included in our analysis and 50 percent were found to be, mature and above this size • , , (Nordeide et al. 1988). ," " ... , ~. ", I Statistical tests I ' I ! t~::~ Two different nonparametric tests were applied to determine whether larger cod migrated longer dista-nces than smaller cod1. First, the Kolmogorov-Smirnov two-sample ­ test' was applied to assess' if there was any difference in length-distribution between cod which were .recaptured within and outside the sub-areas of release. Secondly, for i those cod recaptured outside the sub-areas of release, Spearman's coefficient of rank i I I, correlation (rsl was used to test the correlation between migration distance and size • of the fish at recapture (j=A) and between migration distance and number of days from ,I release to recapture (j=8).' The tests were applied separatelyon the Pond Produced II Group (P),; Summer.Group (S) and Winter, Group (W). ; The theory is described in , 1Nonpa~amet~ic tests wem ap~lied because assumptions of' norm~lity tor our data sets were questionable. since the dominating part of the recaptures were reported by local fishermen which had fished with several gear types. 6 L Sokal and Rohlf (1981). First, we applied the Kolmogrov-Smirnov two-sample test to assess the following null hypotheses: HoA: The cod recaptured outside the release sub-area comes from the same length­ distribution as the cod recaptured within. H1A: The cod recaptured outside the release sub-area come trom different length­ distributions than the cod recaptured within. HoB: No difference exist in the number of days in the gord for the cod recaptured outside the release sub-area compared to those recaptured within. H1B: The cod recaptured outside the release sub-area spant significantly different number of days in the gord before recapture than those recaptured within. The test statistic (ON) is the maximum difference between the cumulative relative frequency distributions for cod recaptured within (f;; and outside (f;/) release sub-area, separately for fish length Ü=A); and days in the fjord before recapture Ü=8); for each of the groups P, Sand W. The test statistic is given by the expression: (SokaI and Rohlf 1981) • The null hypothesis is rejected if ON > critical value at a given significance level. The second test applied is the Spearman's rank correlation. It was applied on the part of the sampies which were recaptured outside the release sub-area for the groups 7 l I P, Sand W to test the possible association between migration distance and fish length (C) and between migration distance and days elapsed in the fjord before recapture (0). We tested the following hypotheses: HoC: No correlation exist between migration distance and length of the cod (rsC=O), against the altemative thata correlation exist (rsc,.or H : No correlation exist between migration distance and number of days ,elapsed oO in the fjord before recapture (rsO=O) against the altemative that a correlation exist (rs010).
Load more

Recommended publications
  • Industrial and Commercial Parks in Greater Bergen
    INDUSTRIAL AND COMMERCIAL PARKS IN GREATER BERGEN 1 Greater Bergen Home of the ocean industries Bergen and the surrounding munic- companies have shifted towards new ipalities are strategically located on green and sustainable solutions. Tone Hartvedt the west coast of Norway. Being that Vestland County, being the biggest Invest in Bergen close to the North Sea and its natural producer of hydropower in Norway, +47 917 29 055 resources has put the city and the makes the region an attractive place for [email protected] region in a unique position to take a establishing companies with business leading role in developing the ocean models based on hydropower. industries. The region is playing a significant role Vidar Totland Vestland County is the biggest county in developing new electric ferries and Invest in Bergen in Norway for exporting goods. is now leading in the construction of +47 959 12 970 Greater Bergen is home to the ocean boats fuelled by hydrogen. The new [email protected] industries, which are mainly based carbon capture and storage centre, on export. Shipping, new clean Northern Lights, is located here and maritime technology solutions, oil, will attract several other businesses gas, renewable energy, fishery, and to be part of the supply chain for this aquaculture are the leading ocean huge development. A green hydrogen industries in the region. production plant is also being planned for in the region. The green shift The region offers several possibilities Greater Bergen has the competence, for industries that want to transform sites, and spirit to be part of the green their businesses in a sustainable revolution we see coming.
    [Show full text]
  • Vegliste Desember 2020
    Vegliste 2020 TØMMERTRANSPORT Fylkes- og kommunale vegar Desember 2020 Vestland www.vegvesen.no/veglister Foto: Torbjørn Braset Adm.område / telefon / heimeside: Adm.område Telefon Heimeside Vestland fylkeskommune 05557 www.vlfk.no Alver 56 37 50 00 www.alver.kommune.no Askvoll 57 73 07 00 www.askvoll.kommune.no Askøy 56 15 80 00 www.askoy.kommune.no Aurland 57 63 29 00 www.aurland.kommune.no Austevoll 55 08 10 00 www.austevoll.kommune.no Austrheim 56 16 20 00 www.austrheim.kommune.no Bergen 55 56 55 56 www.bergen.kommune.no| Bjørnafjorden 56 57 50 00 www.bjornafjorden.kommune.no Bremanger 57 79 63 00 www.bremanger.kommune.no Bømlo 53 42 30 00 www.bomlo.kommune.no Eidfjord 53 67 35 00 www.eidfjord.kommune.no Etne 53 75 80 00 www.etne.kommune.no Fedje 56 16 51 00 www.fedje.kommune.no Fitjar 53 45 85 00 www.fitjar.kommune.no Fjaler 57 73 80 00 www.fjaler.kommune.no Gulen 57 78 20 00 www.gulen.kommune.no Gloppen 57 88 38 00 www.gloppen.kommune.no Hyllestad 57 78 95 00 www.hyllestad.kommune.no Kvam 56 55 30 00 www.kvam.kommune.no Kvinnherad 53 48 31 00 www.kvinnherad.kommune.no Luster 57 68 55 00 www.luster.kommune.no Lærdal 57 64 12 00 www.laerdal.kommune.no Masfjorden 56 16 62 00 www.masfjorden.kommune.no Modalen 56 59 90 00 www.modalen.kommune.no Osterøy 56 19 21 00 www.osteroy.kommune.no Samnanger 56 58 74 00 www.samnanger.kommune.no Sogndal 57 62 96 00 https://www.sogndal.kommune.no Solund 57 78 62 00 www.solund.kommune.no Stad 57 88 58 00 www.stad2020.no Stord 53 49 66 00 www.stord.kommune.no Stryn 57 87 47 00 www.stryn.kommune.no Sunnfjord
    [Show full text]
  • Masfjorden Kommune Rådmann
    Masfjorden kommune Rådmann Olje- og Energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Referanser: Sakshandsamar: Dato: Dykkar: Sveinung Toft 25.09.2019 Vår: 19/164 - 19/5932 [email protected] Ettersending av dokument jf. tidlegare fråsegn gjeve frå Masfjorden kommune knytt til nasjonal rammeplan for vindkraft på land Det vert vist til vårt brev dagsett 07.07.2019 der Masfjorden kommune kom med si fråsegn til nasjonal rammeplan for vindkraft på land. I det brevet ga me til kjenne at me ville ettersenda fleire dokument. Kommunen sender med dette over tre nye rapportar, som ikkje låg føre då brevet vart sendt i juli. Den eine rapporten heiter Kartlegging og verdsetting av friluftsområde i Masfjorden kommune, og er utarbeida av Håkon Tufteland i Bergen og Omland Friluftsråd. Rappporten er gjennomført i medhald av Miljødirektoratet sin vegleiar » Kartlegging og verdsetting av friluftsområder- (M98 – 2013)». På side 3 i denne rapporten er det laga eit verdikart, som viser kor dei viktige friluftsområda i kommunen ligg. Me ber om at OED nyttar dette kartet i det vidare arbeidet med nasjonal ramme, jf tidlegare fråsegn om verdien av friluftsområda i Masfjorden med omkringliggjande område. I tillegg har kommunen fått utarbeida NNI – Rapport 539 : Vindkraftramme Nordhordland og Gulen. Områdets funksjon og verdi for 2 sårbare fuglearter – smålom og storlom. Denne rapporten dokumenterer at det innanfor vindkraftramme Nordhordland og Gulen er minimum 3 par hekkande storlom og 11 hekkande par smålom, og at det i tillegg er fleire ikkje-hekkande individ med storlom og smålom i området. På side 21 i rapporten under oppsummering og konklusjon står det følgjande: « Konkluderte bestandsstørrelser viser at vurderingsområdet Nordhordland og Gulen har viktige andeler av de regionale hekkebestander da både Hordaland og Sogn & Fjordane har samlede bestander på 15 – 20 par med storlom og 20 – 35 par med smålom i hvert fylke.
    [Show full text]
  • Masfjorden Kommune
    Masfjorden kommune Olje- og Energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Referansar: Sakshandsamar: Dato: Dykkar: Sveinung Toft 05.07.2019 Vår: 19/164 - 19/4587 [email protected] Fråsegn til nasjonal rammeplan for vindkraft på land frå Masfjorden kommune Vedlagt følgjer saksutgreiing og vedtak frå kommunestyret i Masfjorden sitt møte den 24. juni 2019, sak 031/19. Kommunestyret sitt vedtak kjem heilt nedst i saksframlegget. I tillegg vert det lagt ved oversiktskart, samt presentasjon vist på innspelsmøte til OED på Flesland den 23.05.19, samt rapport om sårbare fuglearter innanfor området Nordhordland – Gulen med namn : Nasjonal ramme for vindkraft. Område Nordhordland og Gulen – status kunnskap om forekomster av sårbare fugler – Fase 1 Andre vedlegg det vert vist til i vedtaket vil verta ettersend innan 25. august 2019. Med helsing Sveinung Toft assisterande rådmann Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur Vedlegg Kart over Masfjorden Vindkraft_område Presentasjon Flesland 23.05.19 Høyring rammeplan for vindkraft NNI Notat 76 - 2019_Nasjonal ramme for vindkraft_Masfjorden og Gulen - Vurdering av kunnskap om sårbare fuglearter_endelig versjon Mottakere: Olje- og Energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Post Kontakt Org.nr. 945627913 Austfjordvegen 2724 Telefon: 56 16 62 00 [email protected] Bankkonto: 3201 48 54958 5981 Masfjordnes Faks: 56 16 62 01 Heimeside: www.masfjorden.kommune.no Sakspapir Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Sveinung Toft FE-110 19/164 Saknr Utval Type Dato 042/2019 Formannskapet PS 17.06.2019 031/2019 Kommunestyret PS 24.06.2019 Fråsegn til nasjonal rammeplan for vindkraft på land frå Masfjorden kommune Vedlegg: Journalposttittel Dato Høring - Nasjonal ramme for vindkraft 07.06.2019 Høring - Nasjonal ramme for vindkraft 07.06.2019 Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Masfjorden kommunestyre kjem med dette med fråsegn til NVE sitt forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land, slik den er vist i NVE rapport dagsett 1.
    [Show full text]
  • Viltet I Masfjorden Kartlegging Av Viktige Viltområde Og Status for Viltartane
    Viltet i Masfjorden Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane Masfjorden kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2003 MVA-rapport 10/2003 Viltet i Masfjorden Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane Masfjorden kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2003 MVA-rapport 10/2003 Foto på framsida (frå toppen): Havørn. Viktig viltart i Masfjorden, med fleire hekkepar enn dei fleste andre kommunar i Hordaland kan vise fram (foto: Ingvar Grastveit). Dvergspett. Masfjorden har store skogområde, og mange av desse er gode leveområde for spettar, mellom anna dvergspetten (foto: Ingvar Grastveit). Hjort. Masfjorden er ein av dei verkeleg gode hjortekommunane i Hordaland. I 2001 vart det felt 240 dyr i kommunen (foto: Ingvar Grastveit) Padde. Padda er utbreidd i Masfjorden på eigna stader, men bestanden kan ikkje måle seg med situasjonen i t.d. Austrheim og Lindås (foto: Ingvar Grastveit). Raunøy naturreservat. Dette er eitt av i alt tre område i Masfjorden som er verna i medhald av naturvernlova. Røyskatt. Det finst etter måten mange artar av landpattedyr i Masfjorden, noko som i hovudsak skuldast at storparten av area- let her er landfast (foto: Ingvar Grastveit). Siland. Dette er truleg den vanlegaste andearten i Masfjorden. Silanda er ein ansvarsart i Noreg, og Fensfjorden er det aller viktigaste vinterområdet for arten på Vestlandet nord for Boknafjorden (foto: Ingvar Grastveit) Ansvarlege institusjonar: Rapport nr: Masfjorden kommune og Fylkesmannen i Hordaland, miljøvernavdelinga MVA-rapport 10/2003 Tittel: ISBN: 82-8060-017-5 Viltet i Masfjorden. Kartlegging av viktige viltområde og status for viltartane ISSN: 0804-6387 Forfattarar: Tal sider: Stein Byrkjeland og Olav Overvoll 44 + vedlegg Kommunalt prosjektansvarleg: Dato: Ottar Myrtveit 09.02.2004 Samandrag: Etter initiativ frå Fylkesmannen si miljøvernavdeling, har Masfjorden kommune gjennomført ei kartleg- ging av viktige viltområde i kommunen.
    [Show full text]
  • Kartlegging Og Verdisetjing Av Naturtypar I Masfjorden Kommune
    Kartlegging og verdisetjing av Naturtypar i Masfjorden Masfjorden kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2003 MVA-rapport 3/2003 Kartlegging og verdisetjing av Naturtypar i Masfjorden Masfjorden kommune og Fylkesmannen i Hordaland 2003 MVA-rapport 3/2003 Foto på framsida frå toppen (alle foto Bjørn Moe): 1) Frå Dyrøyna i Fensfjorden mot nord, 2) lauvskogsli i Nordgilen, Matresdalen, 3) Haugs- dalsdeltaet, 4) Trysdalen mot Matresfjorden, 5) kantkonvall. Ansvarlege institusjonar og finansiering: Rapport nr: Masfjorden kommune og Fylkesmannen i Hordaland, Miljø- MVA-rapport 3/2003 vernavdelinga Tittel: ISBN: 82-8060-010-8 Kartlegging og verdisetjing av naturtypar i Masfjorden. ISSN: 0804-6387 Forfattar: Tal sider: Bjørn Moe 80 Kommunalt prosjektansvarleg: Dato: Truls Hansen 21.02.2003 Samandrag: Eit utval av naturtypar i Masfjorden kommune er kartlagt og verdisett i samsvar med DN- handbok 13 ”Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold”, utgitt av Direk- toratet for naturforvaltning i 1999. Denne rapporten presenterer resultata frå dette arbeidet. 18 av dei registrerte naturtypane skildra i DN-handboka er registrert i Masfjorden. Det er re- gistrert til saman 36 lokalitetar: 4 svært viktige (edellauvskogane i Andvikedalen og Matres- dalen, skogen ved Eikemo og det intakte Haugsdalsdeltaet), 13 viktige og 19 lokalt viktige område. Det er laga eit faktaark for kvar lokalitet med omtale, registrerte og karakteristiske artar, trugsmål mm. Alle områda er avgrensa på kart. Det er òg gitt ei oversikt over alle registrerte karplantar med frekvens på dei ulike naturtypane (Vedlegg). Rapporten er basert på eige feltarbeid i 2001 og 2002. Referanse: Moe, B. 2003. Kartlegging og verdisetjing av naturtypar i Masfjorden. – Masfjorden kommu- ne og Fylkesmannen i Hordaland, MVA-rapport 3/2003: 1-80.
    [Show full text]
  • Winter Distribution of Macroplankton and Micronekton in Masfjorden, Western Norway
    MARINE ECOLOGY - PROGRESS SERIES Vol. 45: 45-55. 1988 Published June 20 Mar. Ecol. Prog. Ser. Winter distribution of macroplankton and micronekton in Masfjorden, western Norway Stein Kaartvedt, Dag L. Aksnes, Agnes Aadnesen Department of Marine Biology, University of Bergen, N-5065 Blornsterdalen, Norway ABSTRACT: Masfjorden was investigated as a potential site for sea ranching of cod. The macroplankton and micronekton were studied in order to reveal the distributional patterns of species and biomass during winter. The biomass was dominated by the mesopelagic fishes Benthosema glaaale and Maurolicus muelleri, the pelagic shrimps Pasiphaea multidentata and Sergestes arcticus, and the euphausiid Meganyctiphanes norvegica. All species performed die1 vertical migrations. B. glaciale was almost exclusively found in the deepest locations (>400 m). M. muelleri was found throughout the fjord, but large individuals were most common at one of the deep stations. The shrimps were mainly confined to the deeper parts of the fjord, where the 2 species were prominent in separate basins. The largest individuals were found at the deepest locations. The distribution of M. norvegica seemed to be unrelated to the topography. There was a marked maximum of euphausiids at the head of the fjord; these were probably advected into the fjord system. The total standing stock of macroplankton and rnicronekton was estimated to be 19.5 tonne ash-free dry weight. We conclude that the amount of macroplankton and micronekton present in Masfjorden does not provide a food resource on which several hundred thousand codlings could rely during winter INTRODUCTION transfer of organic material in pelagic communities of fjords in western Norway (Gjaseter 1973, 1981, Mat- Masfjorden (Fig.
    [Show full text]
  • Høyring Planprogram Interkommunal Plan for Sjøareal I Nordhordland
    Høyring Planprogram Interkommunal plan for sjøareal i Nordhordland Alver, Austrheim, Fedje, Gulen, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Vaksdal Høyring planprogram 26.02.2021 Innhald 1. Bakgrunn ............................................................................................................................................................. 3 1.1 Planområde .................................................................................................................................................. 4 1.2 Dagens situasjon (Arealplan, KPA) .......................................................................................................... 4 2. Målsetting og føremål med arbeidet ............................................................................................................... 5 2.1 Føremål ......................................................................................................................................................... 5 2.2 Resultatmål ................................................................................................................................................... 5 2.3 Effekten av felles plan ................................................................................................................................. 5 3. Utfordringar og problemstillingar ..................................................................................................................... 6 3.1 Berekraft ......................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Nordhordland Utviklingsselskap IKS
    Nordhordland Utviklingsselskap IKS PERIODERAPPORT 2016-2019 REGION NORDHORDLAND PERIODERAPPORT 2016-2019 1 Forord Nordhordland Utviklingsselskap IKS 2016-2019 Denne rapporten er meint å oppsummera aktiviteten i Nordhordland Utviklingsselskap IKS (NUI) for perioden 2016- 2019. Som det går fram, har det vore ein svært aktiv periode, sjølv om gjerne ikkje alle prosjekta er like godt kjende. NUI arbeider i det vesentlege med oppgåver fastsett av Regionrådet på vegne av dei ni kommunane som eig selskapet. Regionrådet består av ordførarane og rådmennene i eigarkommunane, og ordførarane utgjer representantskapet (generalforsamlinga) i NUI. Det bokstaveleg talt mest synlege prosjektet NUI har arbeidd med i perioden er helsehuset i Knarvik. Her har dei ni eigarkommunane i NUI etablert eit eige selskap, Region Nordhordland Helsehus IKS (RNHI), som står for oppføringa og seinare drifta av bygget, men dagleg leiing av dette selskapet vert ivaretatt av NUI. Det same gjeld arbeidet med innhaldet i helsehuset i dialog med dei framtidige leigetakarane, og økonomistyringa av prosjektet. 19. juni 2019 vart Nordhordland utnemnd til eit UNESCO Biosfæreområde i UNESCO sitt hovudkvarter i Paris – som det første biosfæreområdet i Noreg. Dette har det frå NUI si side vore arbeidd med i fleire år, i eit tett samarbeid med spesielt Universitetet i Bergen. Fokus er no på dei strategiske vala som må gjerast for at regionen i størst mogleg grad skal kunna dra nytte av denne spesielle statusen. Det går på både reiseliv og anna næringsutvikling. Dette er berre to av dei mange prosjekta NUI har vore og er engasjert i. Me vonar at ein gjennomgang av rapporten vil gje eit godt bilete av den mangslungne og omfattande aktiviteten selskapet, på vegne av dei ni 9 eigarkommunane, har vore engasjert i for perioden 2016- 2019.
    [Show full text]
  • Planstrategi for 2020-2023
    Planstrategi for Masfjorden kommune 2020 – 2023 Godkjent i kommunestyret 13.02.2020 (revidert i sak 081/2020 den 30.11.2020) Innhald 1. Bakgrunn 2. Føremålet med planstrategi 3. Det kommunale plansystemet 4. Status/ utfordringar med gjeldande planar og kommuneplanen 5. Nasjonale føringar 6. Vurdering av planbehov 7. Planar godkjent i perioden 2014 til 2019 8. Prioriterte planoppgåver 2020 - 2023 9. Oppsummering 10. Vedlegg: Saksdokument med vedtak i kommunestyret den13.02.2020 11. Vedlegg: Saksdokument med revidert framlegg til planstrategi i kommunestyret 30.11.2020. Side 2 av 24 1. Bakgrunn Masfjorden kommune har kommuneplanen sin samfunnsdel som gjeld frå 2012-2024. Planen vart vedteken i Masfjorden kommunestyre 31.mai 2012. Denne nye planstrategien vurderer kommunen sitt planbehov og kva prioriteringar kommunen skal ha for planarbeidet i perioden 2020-2023. Fokusområda frå kommuneplanen er desse: Bru over Masfjorden Lokalsamfunnsutvikling - folketalsauke og bustadbygging Samfunnstryggleik og beredskap Energi og klima Folkehelse Kvalitet og kompetanse Kommunale tenester Masfjorden kommune har hatt folketalsauke som eit overordna mål. Ved siste folketalsstatistikk (2019) var me rundt 1700 innbyggarar. Dette viser at det nyttar å ha fokus på lokalsamfunnsutvikling og bustadbygging, og inspirerer til vidare satsing i tråd med målsettingane i kommuneplanen sin samfunnsdel. Planstrategien skal vera eit prioriteringsverktøy, slik at det planarbeidet som har størst effekt for å nå kommunen sine hovudmål vert gjennomført først. 2.Føremålet med planstrategi Plan- og bygningslova (PBL) frå 2009 inkluderer § 10-1, Kommunal planstrategi, som ny paragraf. PBL § 10- 1 set krav til kommunen sitt forhold til eigne planar og krev at det nyvalde kommunestyre skal vedta ein planstrategi før det har gått eit år av valperioden.
    [Show full text]
  • Rapportnr.: //RRG 2021 – 10-3 Dato: 15.01.2021
    RUSSENES rådgiver geologi // RRG Org. Nr. 994 870 866 MVA ________________________________________________________________ Rapportnr.: //RRG 2021 – 10-3 Dato: 15.01.2021 RAPPORT: Masfjorden – Vurdering av skredfare og stabilitet for byggeprosjekt ved Storskjæret gbnr.: 30/14 – Sandnes. Fig.1: Foreslått regulert område Storskjær ved Sandnes. 1 Masfjorden - Vurdering av skredfare og stabilitet for byggprosjekt ved Storskjæret gbnr.: - Sandnes 1. Problemstilling Fig.2 Storskjæret med tomt for kombinert forretningsbygg med kontorer og 4 boenheter på innsiden av molo. I en fylling ut mot Storskjæret på Sandnes skal det føres opp nytt forretningsbygg. Et kombinert bygg med forretningslokaler, kontorer og 4 boenheter i andre etasje. Bygget skal fundamenteres på en fylling mellom fastlandet og Storskjæret. Fyllingen skal ha en topp høyde over havet på 3 meter. Noe som er i samsvar med kommuneplanen for Masfjorden. 2 2. Lokalisering Fig.3: Oversiktskart som viser Sandnes i Masfjordnes. Sandnes ligger på nordspissen av Masfjordnes. Her finner vi kommunesenteret i Masfjorden kommune og Sandnes kirke med gravlund. Her ligger også fergekai for kabelfergen over til Duesund. 3. Geologi og terrengforhold Berggrunnen i området ved Sandnes er en prekambrisk gneisgranitt. Denne stryker vest mot øst med et slakt fall mot sør, inn i fjellsiden, Sandneskletten. Relativ massiv bergrunn. På tvers av strøket er det påvist et nett med markerte langsgående sprekkesoner. Egentlig er det snakk om forkastninger. Disse er orientert nær nord – sør. Ovenfor fergekaien på Sandnes er det påvist et markert skar. I mangel av kjent navn, velger vi i denne rapporten å kalle skaret for Sandnes-skaret. Skaret er trolig dannet som følge av intens forkastning og senere utgraving av en breis under siste istid.
    [Show full text]
  • Fråsegn Frå Masfjorden Kommune Til Regional Plan for Vassforvaltning for Vestland Vassregion 2022 - 2027
    Masfjorden kommune Rådmann Vestland fylkeskommune Vestland fylkeskommune Postboks 7900 5020 BERGEN Referanser: Sakshandsamar: Dato: Dykkar: Sveinung Toft 29.06.2021 Vår: 14/860 - 21/5774 [email protected] Fråsegn frå Masfjorden kommune til regional plan for vassforvaltning for Vestland vassregion 2022 - 2027 Det vert vist til dykkar brev dagsett 25.03.2021 med referanse 2020/35240-42 som gjeld høyring knytt til framlegg til ein regional vassforvaltningsplan for Vestland med tilhøyrande tiltaksprogram og handlingsprogram. Masfjorden kommune har merka seg rettleiaren som ligg ved høyringsdokumenta, og som peikar på kva for innspel som er særleg interessante, korleis de vil ha innspela og kor ein kan finne denne informasjonen i høyringsdokumenta. Masfjorden kommune meiner at vassforvaltningsplanen med tilhøyrande dokument inneheld gode miljømål og eit tiltaksprogram som er tilpassa dei utfordringane ein har både lokalt og regionalt knytt til forvaltning av vassressursane. I førre planperiode vart Matreselva nedre del sett opp i vedlegg 2 i Klima- og miljødepartementet sitt godkjenningsbrev for Hordaland vassregion av 4. juli 2016: Fristen for å oppnå Godt Økologisk Potensial er sett til 2033, til trass for at regelen i vassforskrifta er at miljømålet skal nåast innan seks år, jf. vassforskrifta § 8 første ledd: «Miljømålene i § 4–§ 7 skal i utgangspunktet nås innen utgangen av den til enhver tid gjeldende planperiode. (…)» Post Kontakt Austfjordvegen 2724 Telefon: 56 16 62 00 [email protected] Org.nr. 945627913 5981 Masfjordnes Faks: 56 16 62 01 Heimeside: www.masfjorden.kommune.no Bankkonto: 3201 48 54958 Det er mogleg å gjere unntak dersom «vesentlige kostnader eller andre tungtveiende hensyn vanskeliggjør oppfyllelse av miljømålene innen fristen i første ledd», jf.
    [Show full text]