Vegliste 2014 FYLKES- OG KOMMUNALE

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Vegliste 2014 FYLKES- OG KOMMUNALE Vegliste 2014 FYLKES- OG KOMMUNALE 2. utgåve (gjeld frå 15. oktober 2014) Hordaland Gratis Foto: Jarle Wæhler Telefonar Statens vegvesen Kontor/stasjon Adm.omr./fylker/kommunar Telefon Regionvegkontoret Hordaland, Rogaland og 02030 Region vest Sogn og Fjordane Statens vegvesen Askøy, Austevoll, Bergen, Fjell, Os, 02030 avdeling Bergen Osterøy, Sund, Øygarden Statens vegvesen avdeling Austrheim, Eidfjord, Fedje, Fusa, Kvam, 02030 Nord-, Midt- og Sunnhordland Lindås, Masfjorden, Meland, Radøy, Tysnes Statens vegvesen Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, 02030 avdeling Voss og Hardanger Modalen, Os, Odda, Samnanger, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal, Voss Statens vegvesen Bømlo, Etne, Fitjar, Stord, Sveio 02030 avdeling Haugesund Bergen trafikkstasjon 02030 Nordhordland trafikkstasjon 02030 Odda trafikkstasjon 02030 Stord trafikkstasjon 02030 Voss trafikkstasjon 02030 Kommunar i Hordaland Kommune Telefon Internett Kommune Telefon Internett Askøy 56 15 80 00 www.askoy.kommune.no Meland 56 17 10 00 www.meland.kommune.no Austevoll 55 08 10 00 www.austevoll.kommune.no Modalen 56 59 90 00 www.modalen.kommune.no Austrheim 56 16 20 00 www.austrheim.kommune.no Odda 53 65 40 00 www.odda.kommune.no Bergen 05556 www.bergen.kommune.no Os 56 57 50 00 www.os.kommune.no Bømlo 53 42 30 00 www.bomlo.kommune.no Osterøy 56 19 21 00 www.osteroy.kommune.no Eidfjord 53 67 35 00 www.eidfjord.kommune.no Radøy 56 34 90 00 www.radoy.kommune.no Etne 53 75 80 00 www.etne.kommune.no Samnanger 56 58 74 00 www.samnanger.kommune.no Fedje 56 16 51 00 www.fedje.kommune.no Stord 53 49 66 00 www.stord.kommune.no Fitjar 53 45 85 00 www.fitjar.kommune.no Sund 53 62 75 00 www.sund.kommune.no Fjell 55 09 60 00 www.fjell.kommune.no Sveio 53 74 80 00 www.sveio.kommune.no Fusa 56 58 01 00 www.fusa.kommune.no Tysnes 53 43 70 00 www.tysnes.kommune.no Granvin 56 52 40 00 www.granvin.kommune.no Ullensvang 53 67 15 00 www.ullensvang.herad.no Jondal 53 66 95 00 www.jondal.kommune.no Ulvik 56 52 70 00 www.ulvik.kommune.no Kvam 56 55 30 00 www.kvam.kommune.no Vaksdal 56 59 44 00 www.vaksdal.kommune.no Kvinnherad 53 48 31 00 www.kvinnherad.kommune.no Voss 56 51 94 00 www.voss.kommune.no Lindås 56 37 50 00 www.lindas.kommune.no Øygarden 56 38 20 00 www.oygarden.kommune.no Masfjorden 56 16 62 00 www.masfjorden.kommune.no Dispensasjonar: Søknad sendes på Vegsak: www.vegvesen.no Telefonnr.: 907 07 125/468 06 698, 02030 (Sentralbord) Opplysningar om veg- og kjøreforhold: Vegtrafikksentralen: tlf. 175 eller www.vegvesen.no Vegliste: 992 68 100 T1 INNHALD Tekstdel Rettleiing T2 Forskrift T3 Kommunar Primære fylkesvegar (tidlegare riksvegar) i Hordaland 1 Sekundære og øvrige fylkesvegar samt kommunale vegar (kommunevis): Askøy 5 Austevoll 9 Austrheim 12 Bergen 14 Bømlo 24 Eidfjord 26 Etne 28 Fedje 30 Fitjar 32 Fjell 35 Fusa 37 Granvin 40 Jondal 42 Kvam 44 Kvinnherad 47 Lindås 50 Masfjorden 58 Meland 60 Modalen 62 Odda 64 Os 68 Osterøy 70 Radøy 72 Samnanger 75 Stord 77 Sund 79 Sveio 81 Tysnes 83 Ullensvang 85 Ulvik 87 Vaksdal 89 Voss 91 Øygarden 97 T2 STATENS VEGVESEN VEGLISTE, BRUKSKLASSE - TILLATT LAST OG VOGNTOGLENGDE Hordaland fylke Innleiing Vegliste for fylkes- og kommunale vegar i Hordaland fylke inneheld opplysningar om vegens tillatte bruksklasse sommar og vinter, tillatt totalvekt og vogntoglengde samt veggruppe for spesialtransport. Veggruppe for spesialtransport Veggruppe A: Vegar som har bruer med fleire kjørefelt, nyare bruer med eitt kjørefelt eller veger som ikkje har bruer. Veggruppe B: Vegar med øvrige bruer med eitt kjørefelt. For vegar som er markert med ”IKKE” i kolonnen for veggruppe gjeld ikkje dispensasjon for spesialtransport utan tidsavgrensing. Bruksklasse sommar Bruksklasse sommar er vegens generelle tillatte bruksklasse, utanom periodane med vinteraksellast og eventuelle periodar med nedsett aksellast i teleløysingsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av auka tillatt aksellast på frossen veg vert kunngjort i lokalpressa/lokalradio. Ordninga gjeld berre for dei strekningar som er oppført med bruksklasse i kolonne for vinteraksellast i veglista. Ved mildvêrsperiodar kan ordninga verta oppheva straks. Vinteraksellasta vil opphevast når teleløysinga startar. Aksellast i teleløysingsperioden På fylkesvegar vil det berre unntaksvis bli innført restriksjonar i teleløysinga. På kommunale vegar kan omfanget variere frå kommune til kommune. Veglista inneheld ikkje opplysningar om aksellast i teleløysinga. Det kan likevel bli innført restriksjonar på enkelte svake strekningar. Tidspunkt for eventuelle restriksjonar og kva aksellast som gjeld vil bli kunngjort lokalt, og skilt vil bli satt opp på dei strekningar som er aktuelle. For opplysning om restriksjonar er innført, kontakt den enkelte kommune eller vegtrafikksentralen (VTS) tlf. 175. Vi ber transportørane leggja til rette transportane sine slik at belastninga på spesielt svake vegar blir minst mogleg i teleløysinga. Tømmertransport Transport av tømmer på vogntog mellom 19,5 og 24 meter med minst 7 aksler etter første ledd, spesielt innretta for tømmertransport, tillates på vegar der det er angitt i lista. Slik transport tillates med en totalvekt på 56 eller 60 tonn på veg kor det er angitt i lista. Der det ikkje er angitt 56 eller 60 tonn gjeld generell tillatt totalvekt også for slike kjøretøy. Ordninga omfattar sagtømmer, skurtømmer, rundtømmer med små dimensjoner, massevirke og slipvirke. Flis er ikkje massevirke. Øvrige vilkår og krav til kjøretøy, avgjerd om returgods, samt måleregler går fram av Forskrift om bruk av kjøretøy § 5 – 5 nr. 1 og 3. Dei føresetnader, krav og målereglar som står i forskrifta gjeld også for transport på fylkes- og kommunale vegar. Modulvogntog Prøveordninga med 25,25 meter lange modulvogntog i Norge starta opp 1. juni 2008. Frå 1. juni 2011 er vegnettet som omfattas av ordninga utvida. Det utgis eiga liste (www.vegvesen.no) som viser kva vegar slike vogntog gjeld for. Avgjerd om modulvogntog finnes i Forskrift om bruk av kjøretøy § 5 - 5 nr. 2 og 3. T3 FORSKRIFT OM TILLATTE VEKTER OG DIMENSJONER FOR KJØRETØY PÅ FYLKES OG KOMMUNALE VEGAR I HORDALAND FYLKE Fastsatt av Statens vegvesen, regionvegkontoret, Region vest 1. oktober 2014 med heimel i vegtrafikklova av 18. juni 1965 nr 4 § 13 og Samferdselsdepartementets vedtak av 24. november 1980 om delegering av myndigheit etter lova, jf. Forskrift om bruk av kjøretøy § 5 - 2 nr.2 bokstavane a og b. For gjeldande retningslinjer om vekter og dimensjonar viser ein til Forskrift om bruk av kjøretøy § 5 - 4 nr. 1 - 3 samt Forskrift om bruk av kjøretøy § 5 - 4 nr. 4 og 5 fastsatt av Vegdirektoratet 1. september 2014. TEK TIL Å GJELDA: Denne forskrift gjeld frå 15. oktober 2014 Frå same tidspunkt vert forskrift FOR-2014-02-01 nr. 175 oppheva. Som ein del av denne forskrift følgjer vegliste for fylkes- og kommunale vegar i Hordaland fylke på dei neste sidene. NY UTFORMING AV VEGLISTA ETTER FORVALTNINGREFORMEN Frå 1. januar 2010 ble en stor del av riksvegane overtatt av fylkeskommunane og ble dermed fylkesveger. Fylkesvegane er delt i tre kategoriar: • Primære fylkesveger: Fylkesveger som før 1. januar 2010 var riksveger • Sekundære fylkesveger: De viktigaste tidlegare fylkesvegane • Øvrige fylkesveger: Resten av fylkesvegane Dei primære fylkesvegane har same nummer som dei tidlegare riksvegnumre. I veglista er dei primære fylkesvegane (Tidlegare riksvegar) lista opp først utan deling på kommunegrenser. Deretter listes vegane opp kommunevis (alfabetisk). For kvar kommune listes Sekundære og øvrige Fylkesveger samla, og deretter dei kommunale vegane. Forkortingar i veglista: Bf. Bustadfelt Rkj. Rundkjøring E Europaveg Rv. Riksveg Fv. Fylkesveg Sv. Sideveg Kv. kommunal veg X Vegkryss TELEFONAR OG ADRESSER Statens vegvesen telefon: 907 07 125/468 06 698, 02030 (sentralbord) Region vest Askedalen 4 6464 Leikanger E-post: [email protected] Internett: www.vegvesen.no Vegtrafikksentralen Tlf. 175 STATENS VEGVESEN VEGLISTE, BRUKSKLASSE - TILLATT LAST OG VOGNTOGLENGDE HORDALAND fylke Primære fylkesveger (tidligere riksveger) "Tømmer" verdier gjelder kun for 7-akslede spesialvogntog for tømmertransport Veg Vegstrekning Veglengde Bruksklasse Veggruppe Tillatt vogntoglengde Maks totalvekt Sommer Vinter Generelt Tømmer Generelt Tømmer FV 7 Granvin X Rv. 13 - X Kv. Industrivegen 1,195 Bk10 Ikke 19.50 22 50 60 FV 7 X Kv. Industrivegen - Øystese 42,739 Bk10 Ikke 19.50 50 FV 7 Øystese - Hisdal X Fv. 137 43,352 Bk10 A 19.50 50 FV 7 Hisdal X Fv. 137 - Trengereid X E16 4,950 Bk10 A 19.50 22 50 60 FV 7 Kvanndal X Fv. 7 - Kvanndal fk. 0,174 Bk10 A 19.50 50 FV 13 Arm Steinaberg bru X Rv. 13 - Håbrua 0,971 Bk10 A 19.50 50 FV 47 Rogaland gr. / Våga - Haukås X E39 12,754 Bk10 A 19.50 50 FV 48 Håland X E134 - Skånevik fk. - Utåker fk. - Uskedal - Rosendal (MAKS BK 56,281 Bk10 A 19.50 50 10 B OVER SKÅLA BRU) FV 48 Rosendal (inkl. Skåla bru) - Løfallstrand fk. - Gjermundshavn fk. - Mundheim 39,564 Bk10 B 19.50 50 - Eikelandsosen X Fv. 552 FV 48 EikelandsosenX Fv. 552 - Holmefjord X Fv. 125 10,023 Bk10 A 19.50 50 FV 48 Holmefjord X Fv. 125 - Frølandsvatn X Fv. 7 14,900 Bk10 Ikke 19.50 50 FV 49 Jektevik X E39 - Hodnanes - Norheimsund X Fv. 7 102,822 Bk10 Ikke 19.50 50 FV 49 Våge X Fv. 49 - Våge fk. 0,375 Bk10 Ikke 19.50 50 FV 57 Knarvik X E39 - Leirvåg fk. 39,175 Bk10 A 19.50 22 50 60 FV 520 Rogaland gr. (Saudafjellet) - Hordalia X E134 11,800 BkT8 Ikke 19.50 40 FV 540 Gyldenpris X Rv. 555 - Øvre Fyllingen Rkj. (Løvstakktunnelen) 2,420 Bk10 Ikke 19.50 50 FV 540 Øvre Fyllingen Rkj. - Sandeidet X Fv. 557 - Straume X Fv. 556 4,858 Bk10 A 19.50 50 FV 540 Arm til Oasen Bussterminal 0,246 Bk10 A 19.50 50 FV 541 Smørsund X Fv.
Recommended publications
  • Planstrategi for Alver Kommune 2020-2023
    Planstrategi for Alver kommune 2020-2023 1 1 Innleiing Kommunal planstrategi er eit verktøy for politisk prioritering av planinnsatsen, for å sikre ei ressurseffektiv og målretta planlegging. Planstrategien skal vedtakast av kommunestyret seinast eit år etter at det nye kommunestyret er konstituert. I tråd med Kommunal- og moderniseringsdepartementet si (KMD) tilråding har dei tre kommunane som blir Alver kommune frå 1.1.2020 vedteke å samordna planbehovet med heimel i PBL. § 9-1, før ny kommune formelt trer i kraft. Regjeringa legg kvart fjerde år fram nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging. Dei nasjonale forventningane skal fylgjast opp i fylkeskommunen og kommunane sitt arbeid med planstrategi og planer, og vert lagt til grunn for statlege myndigheter si medverknad i planlegginga. Regjeringa har bestemt at FN sine 17 berekraftmål, som Norge har slutta seg til, skal vere det politiske hovudsporet for å ta tak i vår tid sine største utfordringar. Det er difor viktig at berekraftmåla blir ein del av grunnlaget for samfunns- og arealplanlegginga. 2 Alver kommune 2.1 Mål og visjonar for Alver Alver kommune skal vera ein heilskapleg samfunnsutviklar og byggja fellesskap i ein region med sterk vekst og utvikling ( Intensjonsavtalen). 2.1.1 Verdiar, mål og prinsipp Følgjande er lagt til grunn i intensjonsavtalen for Alver kommune. • Me skal byggja ein ny kommune. • Alle kommunar er likeverdige partar. • Me skal ha respekt for kvarandre sine tradisjonar, kulturar og sterke eigenskapar i noverande organisasjon. • Me skal ta med oss beste praksis frå kommunane inn i den nye kommunen. • Me skal byggja vidare på felles identitet og kultur.
    [Show full text]
  • Industrial and Commercial Parks in Greater Bergen
    INDUSTRIAL AND COMMERCIAL PARKS IN GREATER BERGEN 1 Greater Bergen Home of the ocean industries Bergen and the surrounding munic- companies have shifted towards new ipalities are strategically located on green and sustainable solutions. Tone Hartvedt the west coast of Norway. Being that Vestland County, being the biggest Invest in Bergen close to the North Sea and its natural producer of hydropower in Norway, +47 917 29 055 resources has put the city and the makes the region an attractive place for [email protected] region in a unique position to take a establishing companies with business leading role in developing the ocean models based on hydropower. industries. The region is playing a significant role Vidar Totland Vestland County is the biggest county in developing new electric ferries and Invest in Bergen in Norway for exporting goods. is now leading in the construction of +47 959 12 970 Greater Bergen is home to the ocean boats fuelled by hydrogen. The new [email protected] industries, which are mainly based carbon capture and storage centre, on export. Shipping, new clean Northern Lights, is located here and maritime technology solutions, oil, will attract several other businesses gas, renewable energy, fishery, and to be part of the supply chain for this aquaculture are the leading ocean huge development. A green hydrogen industries in the region. production plant is also being planned for in the region. The green shift The region offers several possibilities Greater Bergen has the competence, for industries that want to transform sites, and spirit to be part of the green their businesses in a sustainable revolution we see coming.
    [Show full text]
  • Regional Transportplan Hordaland 2018-2029
    Vedtatt i fylkestinget juni 2017 Regional transportplan Hordaland 2018-2029 Forord Hordaland fylkeskommune har vedteke sin andre regionale transportplan (RTP). RTP er eit politisk styringsdokument og verktøy som skal sikre ein føreseieleg og heilskapleg samferdselspolitikk. Planen tek utgangspunkt i nasjonale og regionale føringar. Denne nye utgåva av RTP 2018 - 2029 har ein målstruktur med vekt på korleis klimagassutslepp frå transportsektoren kan reduserast. Dette samsvarer med fokusområda i «Areal- og Transportplan for Bergensområdet 2017-2028» (ATP) og målsettinga med «Byvekstavtalen for Bergen» som vart forhandla fram i mai 2017. Byvekstavtalen og Regional areal- og transportplan for Bergensområdet, er saman med RTP sentrale styringsdokument i arbeidet med miljøvennleg utvikling av Bergen og omliggande tettstader. For å lukkast må sentrale planer og avtaler stø opp om kvarandre og ta utgangspunkt i ei felles målsetting om nullvekst i biltrafikken. RTP sine strategiar og tiltak viser at Hordaland fylkeskommune tek klima- utfordringane på alvor og viser vilje til målretta satsing for utsleppskutt i transportsektoren i fylket. Det er ressurskrevjande å gje vegvedlikehald tilstrekkeleg prioritet, og difor er utbetring av fylkesvegnettet via stor merk- semd i RTP. Hordaland har eit ca 3000 km langt fylkesvegnett som mellom anna består av ei rekke eldre bruer og tunellar, samt ferjekaier. Fleire vegstrekningar har i dag ein standard som skapar utfordringar for trafikkavviklinga i dag og i tida framover. I tillegg er krava til trafikktryggleik skjerpa. Difor er det eit viktige prinsipp i RTP at utbetringar av eksisterande vegnett skal prioriterast framfor nye vegprosjekt, og at det ved utbetringar vert lagt opp til nøktern standard. For å styre prioriteringane på ein god måte vert det utarbeid eit investeringsprogram for fylkesvegnettet som skal ha tett kopling til årlege budsjett og fireårig økonomiplan.
    [Show full text]
  • Maintenance Strategies in Civil Engineering
    MAINTENANCE STRATEGIES IN CIVIL ENGINEERING OVERVIEW AND APPLICATION IN FERRY FREE E39 Razieh Amiri Reliability, Availability, Maintainability and Safety (RAMS) Submission date: June 2016 Supervisor: Anne Barros, IPK Norwegian University of Science and Technology Department of Production and Quality Engineering MAINTENANCE STRATEGIES IN CIVIL ENGINEERING OVERVIEW AND APPLICATION IN “FERRY FREE E39” Supervisor: Professor Anne Barros Author: Razieh Amiri Department of Production and Quality Engineering JUNE 2016 Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway PREFACE This project has been written towards the fulfillment of the Master degree in Reliability, Availability, Maintainability and Safety (RAMS) program in Production and Quality Engineering department at Norwegian University of Science and Technology (NTNU) in spring 2016. This report is targeted for readers with fundamental knowledge on reliability, maintenance and safety knowledge. It is assumed to have a relative familiarity with concepts such as risk, reliability and maintenance activities. Trondheim 10.06.2016 Razieh Amiri I 1 II 1 ACKNOWLEDGEMENT I would like to appreciate my dear supervisor, Anne Barros for continuous supervision, supports and valuable comments regarding the project. Her help facilitate me to be able to make this happen. My sincere thanks to Hai Canh Vu for the valuable help in clarifying the doubts. I extend my heartfelt thanks to my family for their immense support throughout my Master degree course and also to my boyfriend Sina for his encouragement and motivation. III 1 IV 1 SUMMARY This report focuses on the maintenance activities in civil engineering considering the used case “Bjørnafjorden” as a part of “Ferry Free E39” project. Civil engineering is one of the oldest sectors in engineering, and its importance has been increasing in the last decades because of the advancement in modern civilization.
    [Show full text]
  • Regional Kystsoneplan for Sunnhordland Og Ytre Hardanger
    Rapporttittel 1 Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger Planforslag 25.08.2017 – vedlegg til Fylkestinget oktober 2017 Førstesidebilete: Svein Andersland, Multiconsult AS – 2 – Innhald 1 Innleiing ......................................................................................................................................................... 5 2 Hovudmål ...................................................................................................................................................... 9 3 Berekraftig kystsoneplanlegging .................................................................................................................10 Delmål berekraftig kystsoneforvaltning ...................................................................................................10 Marint naturgrunnlag ...............................................................................................................................11 Fiskeri ......................................................................................................................................................16 Andre bruksinteresser .............................................................................................................................18 Friluftsliv...................................................................................................................................................19 Landskap og kulturminne ........................................................................................................................20
    [Show full text]
  • Detaljreguleringsplan for Mottak, Mellomlagring Og Eksportanlegg for CO2
    Detaljreguleringsplan for mottak, mellomlagring og eksportanlegg for CO2 PLANPROGRAM Januar 2018 Øygarden kommune – Fedje kommune Detaljreguleringsplan for mottak, mellomlagring og eksportanlegg for CO2 Innhald 1 INNLEIING 3 1.1 Bakgrunn 3 1.2 Fullskala mottak, eksport og lagring av CO2 4 1.3 Lovverkets krav 4 1.4 Plan og konsekvensutgreiingsprosess 5 2 SKILDRING AV TILTAKET OG ALTERNATIVVURDERINGAR 7 2.1 Mottaks- og mellomlager på land 7 2.2 Stadvalprosess for mottaks- og mellomlager på land 8 2.3 Røyrleidning 8 2.4 Kontroll- og styringskabel 10 3 PLANOMRÅDET - DAGENS SITUASJON 11 3.1 Lokalisering 11 3.2 Planavgrensing 12 3.3 Dagens situasjon 17 4 OVERORDA FØRINGAR 18 4.1 Statlege føringar 18 4.2 Regionale føringar 18 4.3 Kommunale føringar 18 5 FORELØPIG VURDERINGAR AV MILJØKONSEKVENSAR OG MOGLEGE AVBØTANDE TILTAK 21 5.1 Miljø- og naturverdiar 21 5.2 Landskap og friluftsliv 22 5.3 Kulturminne og kulturmiljø 22 5.4 Utslepp til luft 24 5.5 Utslepp til sjø og ferskvatn 24 6 FORELØPIGE VURDERINGAR AV KONSEKVENSAR FOR FISKERIENE OG ANDRE NÆRINGAR 25 6.1 Fiskeri og oppdrett 25 6.2 Offshore- og havvindkraft 26 6.3 Andre næringar til sjøs 26 6.4 Landbruk 27 6.5 Andre næringar på land 27 7 FORELØPIGE VURDERINGAR AV SAMFUNNSMESSIGE KONSEKVENSAR 28 7.1 Grunneigarprosessar 28 7.2 Trafikale forhold og barns oppvekstvilkår 28 7.3 ROS analyse 28 7.4 Kraftbehov og tilknyting til kraftnettet 29 7.5 Avfall og avfallshandtering 29 7.6 Samfunnsøkonomiske forhold 29 8 FORSLAG TIL UTGREIINGSAKTIVITETAR I KONSEKVENSUTGREIINGA 30 8.1 Planlagd utgreiingsprogram 30 9 PROSESS OG MEDVERKNAD 33 9.1 Planprosessen 33 9.2 Gjennomføring av medverknad og informasjon 33 PLANPROGRAM 2 Detaljreguleringsplan for mottak, mellomlagring og eksportanlegg for CO2 1 INNLEIING Den 9.
    [Show full text]
  • Vegliste Desember 2020
    Vegliste 2020 TØMMERTRANSPORT Fylkes- og kommunale vegar Desember 2020 Vestland www.vegvesen.no/veglister Foto: Torbjørn Braset Adm.område / telefon / heimeside: Adm.område Telefon Heimeside Vestland fylkeskommune 05557 www.vlfk.no Alver 56 37 50 00 www.alver.kommune.no Askvoll 57 73 07 00 www.askvoll.kommune.no Askøy 56 15 80 00 www.askoy.kommune.no Aurland 57 63 29 00 www.aurland.kommune.no Austevoll 55 08 10 00 www.austevoll.kommune.no Austrheim 56 16 20 00 www.austrheim.kommune.no Bergen 55 56 55 56 www.bergen.kommune.no| Bjørnafjorden 56 57 50 00 www.bjornafjorden.kommune.no Bremanger 57 79 63 00 www.bremanger.kommune.no Bømlo 53 42 30 00 www.bomlo.kommune.no Eidfjord 53 67 35 00 www.eidfjord.kommune.no Etne 53 75 80 00 www.etne.kommune.no Fedje 56 16 51 00 www.fedje.kommune.no Fitjar 53 45 85 00 www.fitjar.kommune.no Fjaler 57 73 80 00 www.fjaler.kommune.no Gulen 57 78 20 00 www.gulen.kommune.no Gloppen 57 88 38 00 www.gloppen.kommune.no Hyllestad 57 78 95 00 www.hyllestad.kommune.no Kvam 56 55 30 00 www.kvam.kommune.no Kvinnherad 53 48 31 00 www.kvinnherad.kommune.no Luster 57 68 55 00 www.luster.kommune.no Lærdal 57 64 12 00 www.laerdal.kommune.no Masfjorden 56 16 62 00 www.masfjorden.kommune.no Modalen 56 59 90 00 www.modalen.kommune.no Osterøy 56 19 21 00 www.osteroy.kommune.no Samnanger 56 58 74 00 www.samnanger.kommune.no Sogndal 57 62 96 00 https://www.sogndal.kommune.no Solund 57 78 62 00 www.solund.kommune.no Stad 57 88 58 00 www.stad2020.no Stord 53 49 66 00 www.stord.kommune.no Stryn 57 87 47 00 www.stryn.kommune.no Sunnfjord
    [Show full text]
  • Os, Fusa Og Samnanger Kommunar Interkommunal Næringsarealplan
    Os, Fusa og Samnanger kommunar Interkommunal næringsarealplan . www.asplanviak.no 1 Dokumentinformasjon Oppdragsgjevarr: Oppdrag: Os, Fusa og Samnanger kommunar Rapporttittel: Interkommunal næringsarealplan Utgåve / dato: versjon 2, september 2015 Arkivreferanse: Arkiv-ID Oppdrag: 537471-01 - Interkommunal næringsplan for Os, Fusa og Samnanger Oppdragsleder: May Britt Hernes Fag: Analyse og utredning Tema: Oppdrag:Forretningsområde1, Oppdrag:Forretningsområde2 Skrevet av: Steinar Onarheim, Rune Fanastølen Tuft, May Britt Hernes Kvalitetskontroll: Øyvind Sundfjord Asplan Viak AS Revidert Os kommune, 10.09.2015 Asplan Viak AS 2 Føreord Asplan Viak AS har vore engasjert av Os, Fusa og Samnanger kommunar for å utarbeide eit forslag til ein interkommunal næringsarealplan for dei tre kommunane i Bjørnefjordregionen. Planen skal vere eit felles dokument for dei tre kommunane og fylgjast opp i dei respektive arealdelane til kommuneplanane. Den interkommunale planen omfattar forutan omtale, strategiske temakart med tilhøyrande retningsliner. Asle Andaas, Os kommune har vore kontaktperson for kommunane i oppdraget. Oppdragsleiar hos Asplan Viak har vore May Britt Hernes. Viktige medarbeidarar og fagansvarlege har vore: Øyvind Sundfjord, Rune Fanastølen Tuft og Steinar Onarheim Bergen, 05.06.2015 00:00:00 May Britt Hernes Øyvind Sundfjord Oppdragsleiar Kvalitetssikrar Asplan Viak AS 3 Innhald 1. INNLEIING ............................................................................................................................................ 4
    [Show full text]
  • 'Knm Helge Ingstad' and the Oil Tanker 'Sola Ts' on 8 November 2018, Outside the Sture Terminal in Hjeltefjorden in Hordaland County
    Issued 29 November 2018 PRELIMINARY MARINE ACCIDENT REPORT – COLLISION BETWEEN THE FRIGATE 'KNM HELGE INGSTAD' AND THE OIL TANKER 'SOLA TS' ON 8 NOVEMBER 2018, OUTSIDE THE STURE TERMINAL IN HJELTEFJORDEN IN HORDALAND COUNTY. This report is a preliminary presentation of the AIBN's investigations relating to the accident and does not provide a full picture. The report may contain errors and inaccuracies. The final report will constitute the AIBN's official document relating to the accident and the investigation. Vessels: The frigate 'KNM Helge Ingstad' and the oil tanker 'Sola TS' Date and time (local time): Thursday 8 November 2018, at 04:01. Incident site: Outside the Sture terminal in Hjeltefjorden in Hordaland County. Weather conditions: Clear sky, good visibility Light conditions: Dark Type of transport operation: A naval vessel in transit and a merchant tanker carrying crude oil. Number of occupants: 137 persons on board 'KNM Helge Ingstad', 23 persons on board 'Sola TS' Personal injuries: No fatalities or seriously injured persons Damage to the vessels: Extensive damage to the frigate and minor damage to the tanker. Sources of information: Interviews with the operative crews involved, data from the vessels and the Norwegian Coastal Administration, including Fedje Vessel Traffic Service All times referred to in this report are local times (UTC + 1 Hour), if not otherwise stated. Introduction This preliminary report is published to communicate the information obtained during the initial phase of the ongoing investigation. The purpose is to provide a brief update on how the investigation is progressing as well as a preliminary description of the sequence of events and disseminate safety-critical issues identified at this stage of the investigation.
    [Show full text]
  • How Uniform Was the Old Norse Religion?
    II. Old Norse Myth and Society HOW UNIFORM WAS THE OLD NORSE RELIGION? Stefan Brink ne often gets the impression from handbooks on Old Norse culture and religion that the pagan religion that was supposed to have been in Oexistence all over pre-Christian Scandinavia and Iceland was rather homogeneous. Due to the lack of written sources, it becomes difficult to say whether the ‘religion’ — or rather mythology, eschatology, and cult practice, which medieval sources refer to as forn siðr (‘ancient custom’) — changed over time. For obvious reasons, it is very difficult to identify a ‘pure’ Old Norse religion, uncorroded by Christianity since Scandinavia did not exist in a cultural vacuum.1 What we read in the handbooks is based almost entirely on Snorri Sturluson’s representation and interpretation in his Edda of the pre-Christian religion of Iceland, together with the ambiguous mythical and eschatological world we find represented in the Poetic Edda and in the filtered form Saxo Grammaticus presents in his Gesta Danorum. This stance is more or less presented without reflection in early scholarship, but the bias of the foundation is more readily acknowledged in more recent works.2 In the textual sources we find a considerable pantheon of gods and goddesses — Þórr, Óðinn, Freyr, Baldr, Loki, Njo3rðr, Týr, Heimdallr, Ullr, Bragi, Freyja, Frigg, Gefjon, Iðunn, et cetera — and euhemerized stories of how the gods acted and were characterized as individuals and as a collective. Since the sources are Old Icelandic (Saxo’s work appears to have been built on the same sources) one might assume that this religious world was purely Old 1 See the discussion in Gro Steinsland, Norrøn religion: Myter, riter, samfunn (Oslo: Pax, 2005).
    [Show full text]
  • University of London Deviant Burials in Viking-Age
    UNIVERSITY OF LONDON DEVIANT BURIALS IN VIKING-AGE SCANDINAVIA Ruth Lydia Taylor M. Phil, Institute of Archaeology, University College London UMI Number: U602472 All rights reserved INFORMATION TO ALL USERS The quality of this reproduction is dependent upon the quality of the copy submitted. In the unlikely event that the author did not send a complete manuscript and there are missing pages, these will be noted. Also, if material had to be removed, a note will indicate the deletion. Dissertation Publishing UMI U602472 Published by ProQuest LLC 2014. Copyright in the Dissertation held by the Author. Microform Edition © ProQuest LLC. All rights reserved. This work is protected against unauthorized copying under Title 17, United States Code. ProQuest LLC 789 East Eisenhower Parkway P.O. Box 1346 Ann Arbor, Ml 48106-1346 ABSTRACT DEVIANT BURIALS IN VIKING-AGE SCANDINAVIA The thesis brings together information yielded from archaeology and other sources to provide an overall picture of the types of burial practices encountered during the Viking-Age in Scandinavia. From this, an attempt is made to establish deviancy. Comparative evidence, such as literary, runic, legal and folkloric evidence will be used critically to shed perspective on burial practices and the artefacts found within the graves. The thesis will mostly cover burials from the Viking Age (late 8th century to the mid- 11th century), but where the comparative evidence dates from other periods, its validity is discussed accordingly. Two types of deviant burial emerged: the criminal and the victim. A third type, which shows distinctive irregularity yet lacks deviancy, is the healer/witch burial.
    [Show full text]
  • Minerals of the Axinite Group from Norwegian Localities
    Minerals of the axinite group from Norwegian localities Fred Steinar Nordrum, Alf Olav Larsen og Muriel Erambert Introduction The mineral known today as axinite was first described by Schreiber in 1781, but thought to be a variety of schorl. During the next two decades the mineral was referred to under different names: violet schorl, yanolite, thumerstein, thumite and glasschorl. The name axinite was first applied by Hauy in 1799, in reference to the common axe-like shape of the crystals. The axinite group minerals are complex cyclosilicates. The three Ca-dominant end-members are ferroaxinite, manganaxinite and magnesia-axinite, named after the second most abundant cations, and with the general formula Ca4(Fe,Mn,Mg),AI4B2Sia030(OH),. Tinzenite has a Ca deficiency, compensated by an excess of Mn, and with the formula Ca2Mn.A14B2Sia030(OH),. The definition of ferroaxinite, manganaxinite and tinzenite was established by Sanero & Gollardi (1968), while magnesio-axinite was described by Jobbins et al. (1975). Axinite from Norway was first described by Schumacher (1801) who reported the mineral both from the silver deposits at Kongsberg and from Torbjlilrnsbo iron mine at Arendal. Keilhau (1838) mentioned axinite from Nikkerud iron mine near Drammen. Goldschmidt (1911) thoroughly described axinite from Arvoll near Oslo, and his chemical analysis showed that the mineral was close to the manganaxinite end member. He also mentioned another axinite locality at Arvoll, as well as Nikkerud (Aserud) near Drammen. Munster (1883) mentioned axinite from the Kongsberg silver deposits, while Neumann (1944) described axinite from several localities within the Kongsberg silver deposits, and published the chemical composition of an axinite from Golles Hulfe in der Noth mine (358 m level).
    [Show full text]