kommune

Innkalling av Formannskapet

Møtedato: 22.09.2015 Møtestad: Slissøyna/Skarvøyna i Fedje fleirbrukshall Møtetid: 17:00 - 19:30

Eventuelle forfall må meldast til Vidar Bråthen per tlf. 56165106, sms til 46954583 eller per epost til [email protected]

Varamedlemmer møter berre etter nærare avtale.

Sakliste

Saknr Tittel

089/15 Godkjenning av møteinnkalling og sakliste

090/15 Godkjenning av møtebok

091/15 Referatsaker

092/15 Delegerte saker partssamansett utval

093/15 Gjestehamn. Bunkersanlegg. Sak teke opp av kommunestyrerepresentant Oddvar Nilsen Husa.

094/15 Søknad om løyve til å leggja ut flytebrygger for marina/gjestehamn.

095/15 Tilskot ved kjøp av tomt i bustadfeltet Torvhaugane.

096/15 Vilkår ved sal av tomter i bustadfeltet Torvhaugane.

097/15 Tilbod om overtaking av Fedje Handel AS

098/15 Nye prioriteringar i omstillingsprogrammet

099/15 Søknad om stønad til årets TV-aksjon

15. september 2015

Kristin Handeland møteleiar Vidar Bråthen sekretær

Fedje kommune

Sakspapir

Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Evy Uthaug 15/425

Saksnr Utvalg Type Dato

089/15 Formannskapet PS 22.09.2015

Godkjenning av møteinnkalling og sakliste

Saksutgreiing:

Forslag til vedtak: Møteinnkalling og sakliste vert godkjent.

Fedje kommune

Sakspapir

Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Dagrun Gunnarson 15/425

Saksnr Utvalg Type Dato

090/15 Formannskapet PS 22.09.2015

Godkjenning av møtebok

32T Protokoll - Formannskapet - 25.08.2015

Saksutgreiing:

Forslag til vedtak: Møtebok frå sist møte vert godkjent.

Fedje kommune

Sakspapir

Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Evy Uthaug 15/425

Saksnr Utvalg Type Dato

091/15 Formannskapet PS 22.09.2015

Referatsaker

32T Saksnummer Tittel 091/15.1 Byggerekneskap for ombygging av to dobbeltrom til enkeltrom med eige bad. Fedje sjukeheim. Med uttale frå revisor.

Saksnummer Tittel 091/15.2 Byggerekneskap forTorvhaugane med uttale frå revisjonen

Saksnummer Tittel 091/15.3 Byggerkneskap for straumaggregat ved Fedje sjukeheim - med revisoruttale.

Saksnummer Tittel 091/15.4 Vedtak – Klage over avslag på søknad om etablering av akvakulturanlegg ved Hjeltevarden - Fedje kommune - Hordaland

Saksnummer Tittel 091/15.5 Vedtak - Klage over avslag på søknad om etablering av akvakulturanlegg ved Hjeltevarden, Fedje kommune, Hordaland Fedje kommune

Saksutgreiing:

Forslag til vedtak: Referatsaker vert tekne til orientering.

HOVEDKONTORET

Advokatfirmaet Thommessen AS v/ advokat Torunn Stangeland

([email protected])

Deres ref.: Vår ref.: Arkiv nr.: Saksbehandler: Dato: 8166384/1 2015/2507-3 423.6 Trude Blankholm Strømme 02.09.2015

Vedtak – Klage på vegne av Fjord Drift AS over avslag på søknad om etablering av akvakulturanlegg ved Hjeltevarden i Fedje kommune, Hordaland Vi viser til deres klage datert 10. desember 2014 på vegne av Fjord Drift AS på Kystverket Vests vedtak av 6. november 2014 angående ovennevnte.

Kystverkets hovedkontor har vurdert klagen, og kommet til at den ikke fører frem.

1 Beskrivelse av saken

Etter at skipet ”Server” forliste ved Fedje i desember 2007 ble det opprettet et alternativt losbordingsfelt ved Hjeltevarden i Fedje kommune. Den 5. januar 2012 ble det avholdt et møte i etter oppfordring fra ordføreren på Fedje. I dette møtet deltok blant andre ordføreren på Fedje og Kystverket representert ved losoldermann, to loser og leder for plan- og kystforvaltningsavdelingen i Kystverket Vest. Kystverket informerte om hvordan losbording foregår i dårlig vær ved Hjeltevarden og hvorfor det ikke kan tillates at det blir plassert akvakulturanlegg her.

Sommeren 2012 sendte Fedje kommune ut ny kommuneplan på høring. Kystverket Vest overså at området ved Hjeltevarden var avsatt til akvakulturformål. Fedje kommunestyre vedtok den 14. mars 2013 den nye kommuneplanen som gjelder for perioden 2012 til 2024.

Fjord Drift AS søkte om å få etablere et akvakulturanlegg ved Hjeltevarden den 25. februar 2014. Søknaden ble sendt til Hordaland fylkeskommune som oversendte søknaden til Kystverket Vest ved e-post den 7. april 2014. Søknaden ble avslått av Kystverket Vest i vedtak av 6. november 2014 med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven) § 27 andre ledd, jf. første ledd. Avslaget begrunnes i hensynet til god fremkommelighet i et farvann med tett skipstrafikk og særlig av hensyn til sikkerhet i forbindelse med losbordingsoperasjoner.

Hordaland fylkeskommune avslo deretter søknaden i samlet vedtak den 19. november 2014 med hjemmel i akvakulturloven. På vegne av Fjord Drift AS klaget dere på dette vedtaket ved brev datert 10. desember 2014 til Hordaland fylkeskommune. Hordaland

Hovedkontoret - Kystforvaltningsavdelingen Sentral postadresse: Kystverket Telefon: +47 07847 Internett: www.kystverket.no Postboks 1502 Telefaks: +47 70 23 10 08 E-post: [email protected] 6025 ÅLESUND Bankgiro: 7694 05 06766 Org.nr.: NO 874 783 242

Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson

fylkeskommune oversendte klagen til Kystverket Vest vedlagt e-post den 19. desember 2014.

Kystverket Vest vurderte klagen, men fant ikke grunn til å endre sitt vedtak. Saken ble derfor oversendt til Kystverkets hovedkontor 10. juni 2015 med kopi til dere. Hovedkontoret sendte foreløpig svar 17. juni 2015 med angivelse av saksbehandlingstid til dere.

2 Klagers anførsler

I deres klage av 10. desember 2014 anfører dere blant annet at det omsøkte området ligger innenfor akvakulturområdet i kommuneplanen for Fedje, og at Kystverket ikke hadde merknader til dette under høringsrunden. Dere viser i denne sammenheng til havne- og farvannsloven § 9 om at det er kommunen som har forvaltningsansvar og myndighet innenfor kommunens sjøområde. På bakgrunn av dette hevder dere at forholdet til fremkommelighet og sikkerhet må anses som behandlet og avklart gjennom behandling av kommuneplanen. I tillegg anfører dere at det aktuelle området og plasseringen av anlegget ligger i betydelig avstand fra både biled og hovedled i , og at etablering av anlegget ikke vil skje til fortrengsel for sikkerhet og god fremkommelighet i området. Dere anfører også at det i følge lokale retningslinjer for losing i Kystverket Vest, så er området ikke et hovedområde for losbording, men ett av flere alternativer og benyttes når bording eller kvitting av los ikke kan gjennomføres i normal losbordingsposisjon av sikkerhetsmessige hensyn. I tillegg anfører dere at det er etablert økt bruk av losbording med helikopter, og at losen kan hentes og settes i land på Fedje. I klagen skriver dere at Fjord Drift AS ønsker å foreta ytterligere merking av akvakulturanlegget, dersom dette kan være effektivt for å fremme sikkerheten i området. 3 Hovedkontorets vurdering

3.1 Klage mv.

Enkeltvedtak kan påklages av en ”part eller annen med rettslig klageinteresse”, jf. forvaltningsloven § 28. Kystverket Vests vedtak av 6. november 2014 retter seg mot Fjord Drift AS som dere representerer, og Fjord Drift AS er dermed ”part” i saken, jf. forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav e.

Kystverket Vest fattet vedtak i saken 6. november 2014. Da saken kommer inn under akvakulturloven og laksetildelingsforskriften § 30, er klagefristen tre uker fra da fylkeskommunen fatter sitt samlede vedtak. Hordaland fylkeskommune fattet vedtak i saken 19. november 2014. Vedtaket ble påklaget 10. desember 2014. Klagen er dermed rettidig fremsatt innen klagefristen på tre uker, jf. forvaltningsloven § 29 første ledd. Klagen oppfyller ellers kravene til klage, jf. forvaltningsloven § 32.

Kystverkets hovedkontor er klageinstans i saken, jf. forvaltningsloven § 28 første ledd. Kystverkets hovedkontor kan under klagebehandlingen prøve alle sider av vedtaket og ta hensyn til nye forhold i saken, jf. forvaltningsloven § 34.

Side 2

3.2 Aktuelle regler

Tiltaket faller inn under havne- og farvannsloven § 27 første og andre ledd, som lyder:

”Bygging, graving, utfylling og andre tiltak som kan påvirke sikkerheten eller fremkommeligheten i kommunens sjøområde, krever tillatelse av kommunen hvor tiltaket skal settes i verk. Som tiltak regnes bl.a. fortøyningsinstallasjoner, kaier, brygger, broer, luftspenn, utdypning, dumping, akvakulturanlegg, opplag av fartøy, lyskilder, kabler og rør. Kommunen kan ikke gi tillatelse til tiltak som vil stride mot bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her.

Tiltak som nevnt i første ledd som skal settes i verk i hovedled eller biled eller for øvrig utenfor kommunens sjøområde, krever i stedet tillatelse fra departementet. Det samme gjelder tiltak som skal settes i verk innenfor kommunens sjøområde, men som kan påvirke sikkerheten eller fremkommeligheten i hovedled eller biled.”

Dere anfører at området som er avsatt i arealplanen til akvakulturformål ”ligger i betydelig avstand både fra hovedled og biled i Fedjefjorden”. Dette er ikke riktig. Forskrift 30. november 2009 nr. 1477 om farleder med link til Kystverkets digitale kart ”Kystinfo” fastsetter de geografiske grensene for hovedled og biled, og fastsetter slik hvor Kystverket har forvaltningsansvar og myndighet etter havne- og farvannsloven. Plasseringen av akvakulturanlegget som er søkt etablert ved Hjeltevarden, ligger ved den registrerte hovedleden 1508 . Denne hovedleden er inntegnet som en rød stiplet linje i ”Kystinfo”, med tilhørende skravert felt som viser Kystverket sitt ansvarsområde for hovedleden. Den omsøkte plasseringen av akvakulturanlegget ligger innenfor dette skraverte feltet hvor Kystverket har forvaltningsansvar og myndighet, jf. havne- og farvannsloven § 7 andre ledd, jf. forskrift om farleder §§ 1 og 2.

I saker som gjelder akvakulturanlegg er rette myndighet for øvrig alltid Kystverket, uavhengig av hvor anlegget skal plasseres. Dette følger forskrift 3. desember 2009 nr. 1449 om tiltak som alltid krever tillatelse fra Kystverket § 1 bokstav a) som bestemmer at ”akvakulturanlegg” er et tiltak som ikke kan iverksettes uten tillatelse fra Kystverket, ”uten hensyn til hvor tiltaket skal iverksettes”. Det er dermed Kystverket Vest som er rette myndighet i saken, jf. Fiskeri- og kystdepartementets (nå Samferdselsdepartementets) delegering av 4. desember 2009. nr. 1459.

Alle tiltak som kan påvirke sikkerheten eller fremkommeligheten i farvannet krever tillatelse etter § 27. Vurderingen av tiltakets virkninger for sikkerhet og fremkommelighet må gjøres konkret ut fra tiltakets art, størrelse, plassering og forholdene ellers på stedet. Det er tilstrekkelig at det er en rimelig mulighet for at tiltaket kan virke forstyrrende på ferdselen.

I vurderingen skal det legges vekt på havne- og farvannslovens formål som fremgår av § 1:

”Loven skal legge til rette for god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet i samsvar med allmenne hensyn og hensynet til fiskeriene og andre næringer.

Loven skal videre legge til rette for effektiv og sikker havnevirksomhet som ledd i sjøtransport og kombinerte transporter samt for effektiv og konkurransedyktig sjøtransport av personer og gods innenfor nasjonale og internasjonale transportnettverk.”

Side 3

Formålsbestemmelsen innebærer at vi i tillegg til å legge vekt på sikkerhet og fremkommelighet, også må ha et helhetlig syn på farvannet der hensynet til forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet er av betydning for saken. I denne vurderingen er miljøhensyn relevant, jf. uttrykket ”allmenne hensyn”.

Det følger videre av § 26 første ledd at hensynet til miljøet skal ivaretas, jf. § 27 første ledd som sier at det ikke kan gis tillatelse til tiltak som vil stride mot bestemmelser i eller i medhold av loven. Bestemmelsen i § 26 første ledd lyder:

”Tiltak som krever tillatelse etter dette kapittelet, skal planlegges, gjennomføres, drives og vedlikeholdes slik at hensynet til god fremkommelighet og trygg ferdsel i farvannet samt hensynet til liv og helse, miljø og materielle verdier, blir ivaretatt på en forsvarlig måte.”

Bestemmelsen fastsetter en alminnelig standard som gjelder direkte for tiltakshaver og for myndighetene som gir tillatelsen.

Med hjemmel i havne- og farvannsloven § 29 kan det stilles vilkår til en tillatelse. I § 29 heter det blant annet:

”Ved fastsettelsen av vilkår i enkeltvedtak etter dette kapitlet skal det legges vekt på hensynet til god fremkommelighet og trygg ferdsel i farvannet, hensynet til andre næringer, samt hensynet til liv og helse, miljø og materielle verdier. (…).”

Tillatelse til tiltak etter havne- og farvannsloven § 27 kan for øvrig ikke gis i strid med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven uten at vedkommende plan- og bygningsmyndighet har gitt dispensasjon, jf. havne- og farvannsloven § 32 andre ledd.

3.3 Vurdering

I klagen anfører dere at det omsøkte området ligger innenfor akvakulturområdet i kommuneplanen for Fedje, og at Kystverket ikke hadde noen kommentarer til dette under høringsrunden.

Hovedkontoret er enig i at Kystverket Vest burde ha gitt en uttalelse om dette da utkastet til kommuneplanen til Fedje ble sendt på høring for å ivareta Kystverkets interesser, jf. plan- og bygningsloven kapittel 5. Kystverket Vest har i oversendelsesnotat til Kystverkets hovedkontor med kopi til dere den 10. juni 2015, beklaget at de overså at området ved Hjeltevarden var avsatt til akvakulturområde i planutkastet fra Fedje kommune. At det ikke ble gitt noen uttalelse om dette har likevel ikke noen betydning for utfallet av denne saken, da søknader etter havne- og farvannsloven uansett må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Dette omtales nærmere nedenfor.

Kommunen var ellers kjent med Kystverket Vests holdning til etablering av akvakulturanlegg ved Hjeltevarden. Ordføreren i Fedje kommune ble som nevnt ovenfor i et møte i Bergen den 5. januar 2012 gjort oppmerksom på at en eventuell søknad om etablering av akvakulturanlegg ved Hjeltevarden måtte påregnes å bli avslått av Kystverket Vest og begrunnelsen for dette. Kystverket Vest frarådet også i 2008 at Bergen og Omland havnevesen skulle gi tillatelse etter havne- og farvannsloven fra 1984 til en annen

Side 4

oppdretter, Lerøy Vest, som søkte om å få etablere et oppdrettsanlegg ved Hjeltevarden. Hordaland fylkeskommune avslo søknaden fra Lerøy Vest etter akvakulturlovgivningen i 2010 på bakgrunn av Bergen og Omland havnevesens avslag. Begrunnelsen var at anleggets plassering ville bli til hinder for losbording ved Hjeltevarden. Dette var Fedje kommune kjent med da de sendte ut og vedtok gjeldende arealplan.

Dere anfører at det fremgår av havne- og farvannsloven § 9 at det er kommunen som har forvaltningsansvaret og myndighet innenfor området hvor kommunen har planmyndighet, og at ”kommunen skal sørge for sikkerhet og fremkommelighet i havner og i kommunens sjøområde”. Vi viser i denne sammenheng til det som er redegjort for over i punkt 3.2.

Videre viser dere til bestemmelsen i havne- og farvannsloven § 32 andre ledd som sier at det ikke kan gis tillatelse etter havne- og farvannsloven kapittel 4 til tiltak som er i strid med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven. På bakgrunn av dette hevder dere i klagen at ”[F]orholdet til fremkommelighet og sikkerhet må anses som behandlet og avklart gjennom behandling av kommuneplanen, der området ble avsatt til akvakulturområde etter grundig saksbehandling og høringsrunder”. Dette innebærer på den annen side ikke at tiltakshaver har krav på tillatelse til tiltak som er i overensstemmelse med slik plan. Tiltakshaver må i tillegg på vanlig måte ha alle nødvendige tillatelser etter alle relevante sektorregelverk, herunder tillatelse etter havne- og farvannsloven, før tiltaket kan iverksettes. Kommunens vedtatte arealbruk medfører altså ikke at Kystverket er forpliktet til å gi tillatelse til tiltak som er i samsvar med denne arealplanen, som i dette tilfellet er akvakulturformål. Det må foretas en konkret vurdering i hver enkelt sak om akvakulturanleggets konsekvenser for sikkerheten og fremkommeligheten i farvannet.

Kystverkets hovedkontor avviser derfor deres påstand om at forholdet til fremkommelighet og sikkerhet må anses som behandlet og avklart gjennom behandling av kommuneplanen. Det er som nevnt Kystverket som har forvaltningsansvar og myndighet etter havne- og farvannsloven i det aktuelle sjøområdet, og det er derfor Kystverket som skal behandle søknaden, vurdere denne og fatte vedtak med hjemmel i havne- og farvannsloven § 27 andre ledd, jf. første ledd. Kystverket må foreta en konkret vurdering i hver enkelt sak om et akvakulturanlegg vil kunne påvirke sikkerheten og fremkommeligheten på en slik måte at tillatelse ikke kan gis, eller gi tillatelse der hvor sikkerheten og fremkommeligheten blir ivaretatt.

Dere anfører at anlegget selvsagt vil bli merket etter gjeldende regler og at selskapet også ønsker å foreta ytterligere merking, dersom det effektivt kan fremme sikkerheten i området. Til dette er det å bemerke at selv om akvakulturanlegget vil bli merket i samsvar med forskrift om farvannsskilt og navigasjonsinnretninger § 8 første ledd, så er det her også andre forhold som må vurderes og legges vekt på, nemlig at det en stor og tett skipstrafikk i området, og at det er etablert et alternativt losbordingsfelt på dette stedet til bruk ved dårlig vær.

Når det gjelder deres anførsel om at etablering av anlegget ikke vil skje til fortrengsel for sikkerhet og god fremkommelighet i området, så vil vi bemerke at dette er et område med tett skipstrafikk. Det er også oppført en navigasjonsinnretning i form av en fyrlykt med seilingssektorer i det aktuelle sjøområdet. Den omsøkte plasseringen av

Side 5

akvakulturanlegget ligger i grønn seilingssektor, og det forteller at det foregår ferdsel til sjøs i dette området. Det er imidlertid ikke dette som er det avgjørende vurderingstemaet i denne saken, men det at det er stor skipstrafikk i området og at det er etablert et alternativt losbordingsfelt på dette stedet til bruk ved dårlig vær.

Selv om losbordingen ikke skulle skje nøyaktig på det stedet hvor akvakulturanlegget er søkt lagt ut, så vil et slikt anlegg medføre at de lospliktige fartøyene blir skjøvet lenger ut i fjorden, da de må ha tilstrekkelig avstand fra et akvakulturanlegg for å sikre seg en sikkerhetsmargin for å hindre sammenstøt. Ved å bli skjøvet ut i fjorden, vil det lospliktige fartøyet og losskøyta bli mye mer værutsatt, noe som vil vanskeliggjøre og eventuelt umuliggjøre slike sjøoperasjoner.

Bording og kvitting av los er i seg selv forbundet med særlig risiko. Slike operasjoner utføres ved relativt lav fart. Strøm og vind vil da ha større innvirkning på et fartøys manøvreringsevne, enn når et fartøy holder høyere og konstant fart i et åpent farvann. Videre er sannsynligheten for feil i et fartøys fremdriftssystem større ved lav fart, for eksempel at fartøyet mister maskinkraft. Dersom det skulle skje at et lospliktig fartøy mister maskinkraft, kan en kollisjon mellom akvakulturanlegget og det lospliktige fartøyet inntreffe.

Det foreligger ikke noe konkret tall på hvor mange losbordinger som har vært gjennomført ved Hjeltevarden etter at dette alternative losbordingsfeltet ble etablert etter at ”Server” gikk på grunn og forliste ved Fedje i desember 2007. Men at dette losbordingsfeltet blir brukt under de beskrevne værforholdene, er et faktum. På dager hvor dette losbordingsfeltet blir tatt i bruk, blir det gjerne gjennomført mellom 10 til 15 eller flere bordinger eller kvitting av los. Hvor mange slike dager det er i løpet av et år, varierer fra år til år. Eksempel på en slik dag er da stormen ”Nina” slo til med full styrke innover Vestlandet 10. januar 2015. I følge uttalelse gitt av leder for losenes tekniske komité til Kystverket Vest, kunne det ikke ha vært gjennomført losbording ved Fedje denne dagen, dersom det hadde vært etablert et akvakulturanlegg ved Hjeltevarden.

Dere hevder også at det er økt bruk av losbording med helikopter, og at losen kan hentes og settes i land på Fedje. Til dette er det å bemerke at bruk av helikopter bare blir foretatt når det er tale om skip over 30 000 brutto tonn som fører farlig eller forurensende last. Alle andre skip benytter losskøyta når det skal foretas boring eller kvitting av los. Bare noen få skip som normalt bordes ved bruk av losskøyta, kan bordes ved bruk av helikopter. I tillegg ville det ha medført en betydelig kostnadsøkning å ta i bruk helikopter i forhold til bording med losskøyte. Fedje losstasjon hadde 4645 losoppdrag i 2013. Av disse er det om lag 10 til 12 % der lostransporten utføres med helikopter. Uansett er det ved de aller fleste losoppdragene uaktuelt å bruke helikopter for å transportere losen til og fra skipene.

Når værforholdene tilsier det, er det i hovedsak fartøyer som ikke kan bordes med los- helikopter som må bordes med losskøyte ved Hjeltevarden. Dette er blant annet fartøyer som skal til offshorebasene Mongstadbase og Ågotnes, bulkskip som anløper Årdal, Vaksdal, Eikefet og Sløvåg. Også trafikk som benytter nordre innseiling til Bergen havn og fartøyer under 30 000 BT som anløper Statoil Mongstad benytter dette losbordingsfeltet. Dessuten er det en del transitt-trafikk langs kysten som tar los eller kvitter los her i perioder

Side 6

med dårlig vær. Det er således tale om et svært trafikkert område med losbordinger i tillegg til den vanlige kysttrafikken som benytter hovedleden gjennom Fedjeosen - Fedjefjorden.

Den omsøkte plasseringen ligger i Fedje sjøtrafikksentrals virkeområde, men utenfor sjøtrafikkforskriftens angitte seilingsfelt som er merket med gult i sjøkartet. Fartøyer med farlig og/eller forurensende last og fartøyer over 100 meter ”skal nytte sikreste farled og skal så vidt mulig navigere innenfor” dette feltet, jf. sjøtrafikkforskriften § 63. Disse fartøyene er følgelig ikke pålagt å holde seg innenfor det gule feltet og kan gå nærmere Fedje når det er behov for det, for eksempel ved losbording. I bordingsfeltet ved Hjeltevarden må Fedje trafikksentral tidvis be annen trafikk gi tilstrekkelig manøver rom til slike losoperasjoner. Stor tonnasje som benytter den ”sikreste farleden” kan medvirke til at vanlig kysttrafikk skyves ut av det sentrale farledsarealet som er merket gult i sjøkartet.

I tillegg til den store og spesielle trafikken som går her, er det som nevnt etablert et alternativt losbordingsfelt ved Hjeltevarden som blir brukt ved dårlig vær. Ved en losbordingsoperasjon i dårlig vær, må skipene ha le og gå nært opp til land. Det er ikke noe alternativ for losene å gå lenger ut i fjorden når det blir aktuelt å bruke dette losbordingsfeltet ved dårlig vær med vind fra sørvest, vest og fra nordlig retning. Det er bare losbordingsområdet nært opp til Hjeltevarden som er aktuelt å bruke under slike værforhold som beskrevet. Fartøyene går så langt opp mot land som mulig her når været står på og det skal gjennomføres bording eller kvitting av los. At dette losbordingsfeltet bare er ”ett av flere alternativer” som dere anfører i deres klage, gjelder derfor ikke under dårlige værforhold.

Skip som venter på å få eller kvitte los må i noen tilfeller også vente på tur og vil da om nødvendig måtte tørne rundt mens de venter. Hele trafikkbildet i dette området vil således bli påvirket når losbordingsfeltet ved Hjeltevarden blir benyttet.

I tillegg vil losskøyta på slike dager ikke gå inn igjen til Fedje losstasjon mellom hvert oppdrag, men bli liggende i le helt inne i bukta ved Hjeltevarden og vente på neste oppdrag.

Kystverkets hovedkontor legger avgjørende vekt på den svært store skipstrafikken i det aktuelle området, som ville ha blitt påvirket av et akvakulturanlegg ved Hjeltevarden. I tillegg legger Kystverkets hovedkontor avgjørende vekt på å sikre det alternative losbordingsfeltet ved Hjeltevarden til bruk i dårlig vær. Dette gjelder både med hensyn til sikkerheten for lospliktige fartøy ved Fedje, og av hensyn til sikkerheten til personene og fartøyene som er involvert i operasjoner med bording og kvitting av los på det alternative losbordingsfeltet ved Hjeltevarden under vanskelige værforhold.

4 Vedtak

Klagen tas ikke til følge, jf. havne- og farvannsloven § 27 andre ledd, jf. første ledd.

Kystverket Vests vedtak av 6. november 2014 stadfestes.

Side 7

5 Avslutning

Klagen er med dette forvaltningsmessig endelig avgjort og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd. Saken kan bringes inn for Samferdselsdepartementet på eget initiativ, men departementet har ikke plikt til å behandle søknaden.

Med hilsen

etter fullmakt Kristin Frotvedt Trude Blankholm Strømme seniorrådgiver seniorrådgiver

Dokumentet er elektronisk godkjent

Kopimottakere: Hordaland fylkeskommune ([email protected]) Fedje kommune ([email protected]) Kystverket Vest

Side 8

HOVEDKONTORET

Marine Harvest AS

([email protected])

Deres ref.: Vår ref.: Arkiv nr.: Saksbehandler: Dato: --- 2015/2508-3 423.6 Trude Blankholm Strømme 01.09.2015

Vedtak - Klage over avslag på søknad om etablering av akvakulturanlegg ved Hjeltevarden, Fedje kommune, Hordaland

Vi viser til deres klage datert 13. november 2014 på Kystverket Vests vedtak av 6. november 2014 angående ovennevnte.

Kystverkets hovedkontor har vurdert klagen, og kommet til at den ikke fører frem.

1 Beskrivelse av saken

Etter at skipet ”Server” forliste ved Fedje i desember 2007, ble det opprettet et alternativt losbordingsfelt ved Hjeltevarden i Fedje kommune. Den 5. januar 2012 ble det avholdt et møte i Bergen etter oppfordring fra ordføreren på Fedje. I dette møtet deltok blant andre ordføreren på Fedje og Kystverket representert ved losoldermann, to loser og leder for plan- og kystforvaltningsavdelingen i Kystverket Vest. Kystverket informerte om hvordan losbording foregår i dårlig vær ved Hjeltevarden og hvorfor det ikke kan tillates at det blir plassert et akvakulturanlegg her.

Sommeren 2012 sendte Fedje kommune ut ny kommuneplan på høring. Kystverket Vest overså at området ved Hjeltevarden var avsatt til akvakulturformål. Fedje kommunestyre vedtok den 14. mars 2013 den nye kommuneplanen som gjelder for perioden 2012 til 2024.

Dere søkte om å få etablere et akvakulturanlegg ved Hjeltevarden den 3. april 2014. Søknaden ble sendt til Hordaland fylkeskommune som oversendte søknaden til Kystverket Vest ved e-post den 7. april 2014. Søknaden ble avslått av Kystverket Vest i vedtak av 6. november 2014 med hjemmel i havne- og farvannsloven § 27 andre ledd, jf. første ledd. Avslaget begrunnes i hensynet til god fremkommelighet i et farvann med tett skipstrafikk og særlig av hensyn til sikkerhet i forbindelse med losbordingsoperasjoner.

Dere klaget på vedtaket til Hordaland fylkeskommune ved brev datert 13. november 2014, men sendte ikke brevet før Hordaland fylkeskommune fattet vedtak i saken den 19. november 2014 med hjemmel i akvakulturloven. Hordaland fylkeskommune mottok klagen fra dere den 8. desember 2014. Hordaland fylkeskommune oversendte klagen til Kystverket Vest ved e-post 19. desember 2014.

Hovedkontoret - Kystforvaltningsavdelingen Sentral postadresse: Kystverket Telefon: +47 07847 Internett: www.kystverket.no Postboks 1502 Telefaks: +47 70 23 10 08 E-post: [email protected] 6025 ÅLESUND Bankgiro: 7694 05 06766 Org.nr.: NO 874 783 242

Brev, sakskorrespondanse og e-post bes adressert til Kystverket, ikke til avdeling eller enkeltperson

Kystverket Vest vurderte klagen, men fant ikke grunn til å endre sitt vedtak. Saken ble derfor oversendt til Kystverkets hovedkontor 10. juni 2015 med kopi til dere. Hovedkontoret sendte foreløpig svar 17. juni 2015 med angivelse av saksbehandlingstid til dere.

2 Klagers anførsler

I deres klage av 13. november 2014 anfører dere blant annet at det må være plass til både produksjon av mat, å sikre bosetning og avvikle sikker trafikkavvikling rundt Fedje. Dere viser til at anlegget som er omsøkt etablert på lokaliteten, vil være 200 meter bredt og strekke seg totalt ca. 300 meter ut fra land. Det vil bli liggende i en forlengelse av Hjeltevardneset mot sør og er slikt sett i le av Hjeltevarden. Legger man til en sikkerhetsmargin på 500 meter fra kanten på anlegget vil det fremdeles være mer enn 2 km areal for trafikkavvikling og losbording i Fedjefjorden.

Dere anfører også at Kystverket Vest ikke kom med noen innsigelse under planprosessen til Fedje kommune, og at den vedtatte arealbruken til akvakulturformål er bindende for nye tiltak i henhold til plan- og bygningsloven § 11-6.

Dere hevder i deres klage at området som er avsatt til akvakulturanlegg ligger i betydelig avstand fra både biled og hovedled i Fedjefjorden.

I klagen fremheves det at visjonene til Kystverket om å ha verdens sikreste og reneste kyst og Regjeringens strategi om å være verdens fremste sjømatnasjon må utvikles i fellesskap.

Til slutt anfører dere at det er i samsvar med kommunens ønske at dere skal få etablere dere ved Hjeltevarden og at dette må vektlegges. Dere bemerker at det ikke er riktig at det ikke foreligger noen uttalelse fra kommunen. 3 Hovedkontorets vurdering

3.1 Klage mv.

Enkeltvedtak kan påklages av en ”part eller annen med rettslig klageinteresse”, jf. forvaltningsloven § 28. Kystverket Vests vedtak av 6. november 2014 retter seg mot dere, og dere er dermed ”part” i saken, jf. forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav e.

Kystverket Vest fattet vedtak i saken 6. november 2014. Da saken kommer inn under akvakulturloven og laksetildelingsforskriften § 30, er klagefristen tre uker fra da fylkeskommunen fatter sitt samlede vedtak. Hordaland fylkeskommune fattet vedtak i saken 19. november 2014. Deres klage, som er datert 13. november 2014, ble mottatt av Hordaland fylkeskommune den 8. desember 2014. Klagen er dermed rettidig fremsatt innen klagefristen på tre uker, jf. forvaltningsloven § 29 første ledd. Klagen oppfyller ellers kravene til klage, jf. forvaltningsloven § 32.

Kystverkets hovedkontor er klageinstans i saken, jf. forvaltningsloven § 28 første ledd. Kystverkets hovedkontor kan under klagebehandlingen prøve alle sider av vedtaket og ta hensyn til nye forhold i saken, jf. forvaltningsloven § 34.

3.2 Aktuelle regler

Tiltaket faller inn under havne- og farvannsloven § 27 annet ledd, jf. første ledd, som lyder:

Side 2

”Bygging, graving, utfylling og andre tiltak som kan påvirke sikkerheten eller fremkommeligheten i kommunens sjøområde, krever tillatelse av kommunen hvor tiltaket skal settes i verk. Som tiltak regnes bl.a. fortøyningsinstallasjoner, kaier, brygger, broer, luftspenn, utdypning, dumping, akvakulturanlegg, opplag av fartøy, lyskilder, kabler og rør. Kommunen kan ikke gi tillatelse til tiltak som vil stride mot bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her.

Tiltak som nevnt i første ledd som skal settes i verk i hovedled eller biled eller for øvrig utenfor kommunens sjøområde, krever i stedet tillatelse fra departementet. Det samme gjelder tiltak som skal settes i verk innenfor kommunens sjøområde, men som kan påvirke sikkerheten eller fremkommeligheten i hovedled eller biled.”

Dere anfører at området som er avsatt i arealplanen til akvakulturformål ”ligger langt utenfor farledsarealet, og i betydelig avstand fra både biled og hovedled i Fedjefjorden” og viser her til farledsforskriften og ”Kystinfo”. Dette er ikke riktig. Forskrift 30. november 2009 nr. 1477 om farleder med link til Kystverkets digitale kart ”Kystinfo” fastsetter de geografiske grensene for hovedled og biled, og fastsetter slik hvor Kystverket har forvaltningsansvar og myndighet etter havne- og farvannsloven. Plasseringen av akvakulturanlegget som er søkt etablert ved Hjeltevarden, ligger ved den registrerte hovedleden 1508 Hjeltefjorden. Denne hovedleden er inntegnet som en rød stiplet linje i ”Kystinfo”, med tilhørende skravert felt som viser Kystverket sitt ansvarsområde for hovedleden. Den omsøkte plasseringen av akvakulturanlegget ligger innenfor dette skraverte feltet hvor Kystverket har forvaltningsansvar og myndighet, jf. havne- og farvannsloven § 7 andre ledd, jf. forskrift om farleder §§ 1 og 2.

I saker som gjelder akvakulturanlegg er rette myndighet for øvrig alltid Kystverket, uavhengig av hvor anlegget skal plasseres. Dette følger forskrift 3. desember 2009 nr. 1449 om tiltak som alltid krever tillatelse fra Kystverket § 1 bokstav a) som bestemmer at ”akvakulturanlegg” er et tiltak som ikke kan iverksettes uten tillatelse fra Kystverket, ”uten hensyn til hvor tiltaket skal iverksettes”. Det er dermed Kystverket Vest som er rette myndighet i saken, jf. Fiskeri- og kystdepartementets (nå Samferdselsdepartementets) delegering av 4. desember 2009. nr. 1459.

Alle tiltak som kan påvirke sikkerheten eller fremkommeligheten i farvannet krever tillatelse etter § 27. Vurderingen av tiltakets virkninger for sikkerhet og fremkommelighet må gjøres konkret ut fra tiltakets art, størrelse, plassering og forholdene ellers på stedet. Det er tilstrekkelig at det er en rimelig mulighet for at tiltaket kan virke forstyrrende på ferdselen.

I vurderingen skal det legges vekt på havne- og farvannslovens formål som fremgår av § 1:

”Loven skal legge til rette for god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk g forvaltning av farvannet i samsvar med allmenne hensyn og hensynet til fiskeriene og andre næringer.

Loven skal videre legge til rette for effektiv og sikker havnevirksomhet som ledd i sjøtransport og kombinerte transporter samt for effektiv og konkurransedyktig sjøtransport av personer og gods innenfor nasjonale og internasjonale transportnettverk.”

Formålsbestemmelsen innebærer at vi i tillegg til å legge vekt på sikkerhet og fremkommelighet, også må ha et helhetlig syn på farvannet der hensynet til forsvarlig bruk

Side 3

og forvaltning av farvannet er av betydning for saken. I denne vurderingen er miljøhensyn relevant, jf. uttrykket ”allmenne hensyn”.

Det følger videre av § 26 første ledd at hensynet til miljøet skal ivaretas, jf. § 27 første ledd som sier at det ikke kan gis tillatelse til tiltak som vil stride mot bestemmelser i eller i medhold av loven. Bestemmelsen i § 26 første ledd lyder:

”Tiltak som krever tillatelse etter dette kapittelet, skal planlegges, gjennomføres, drives og vedlikeholdes slik at hensynet til god fremkommelighet og trygg ferdsel i farvannet samt hensynet til liv og helse, miljø og materielle verdier, blir ivaretatt på en forsvarlig måte.”

Bestemmelsen fastsetter en alminnelig standard som gjelder direkte for tiltakshaver og for myndighetene som gir tillatelsen.

Med hjemmel i havne- og farvannsloven § 29 kan det stilles vilkår til en tillatelse. I § 29 heter det blant annet:

”Ved fastsettelsen av vilkår i enkeltvedtak etter dette kapitlet skal det legges vekt på hensynet til god fremkommelighet og trygg ferdsel i farvannet, hensynet til andre næringer, samt hensynet til liv og helse, miljø og materielle verdier. (…).”

Tillatelse til tiltak etter havne- og farvannsloven § 27 kan for øvrig ikke gis i strid med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven uten at vedkommende plan- og bygningsmyndighet har gitt dispensasjon, jf. havne- og farvannsloven § 32 andre ledd.

3.3 Vurdering

I klagen anfører dere at omsøkt lokalitet ligger i et etablert akvakulturområde i Fedje kommune sin arealplan, og at Kystverket ikke kom med innsigelser under planprosessen som nylig ble revidert og endelig godkjent 14. mars 2013.

Hovedkontoret er enig i at Kystverket Vest burde ha gitt en uttalelse til utkastet til kommuneplanen til Fedje da den ble sendt på høring for å ivareta Kystverkets interesser, jf. plan- og bygningsloven kapittel 5. Kystverket Vest har i oversendelsesnotat til Kystverkets hovedkontor med kopi til dere den 10. juni 2015, beklaget at de overså at området ved Hjeltevarden var avsatt til akvakulturområde i planutkastet fra Fedje kommune. At det ikke ble gitt noen uttalelse, har likevel ikke noen betydning for utfallet av denne saken, da søknader etter havne- og farvannsloven uansett må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Dette omtales nærmere nedenfor.

Kommunen var ellers kjent med Kystverket Vests holdning til etablering av akvakulturanlegg ved Hjeltevarden. Ordføreren i Fedje kommune ble som nevnt ovenfor i et møte i Bergen den 5. januar 2012 gjort oppmerksom på at en eventuell søknad om etablering av akvakulturanlegg ved Hjeltevarden måtte påregnes å bli avslått av Kystverket Vest og begrunnelsen for dette. Kystverket Vest frarådet også i 2008 at Bergen og Omland havnevesen skulle gi tillatelse etter havne- og farvannsloven fra 1984 til en annen oppdretter, Lerøy Vest, som søkte om å få etablere et oppdrettsanlegg ved Hjeltevarden. Hordaland fylkeskommune avslo søknaden fra Lerøy Vest etter akvakulturlovgivningen i

Side 4

2010 på bakgrunn av Bergen og Omland havnevesens avslag. Begrunnelsen var at anleggets plassering ville bli til hinder for losbording ved Hjeltevarden. Dette var Fedje kommune kjent med da de sendte ut og vedtok gjeldende arealplan.

Dere anfører i denne sammenheng at det er kommunen som har forvaltningsansvar og myndighet innenfor området hvor kommunen har planmyndighet i henhold til havne- og farvannsloven § 9, og at omsøkt lokalitet ”ligger i areal som gjennom gjeldende kommuneplan er avsatt til Akvakulturformål”. Vi viser i denne sammenheng til det som er redegjort for over i punkt 3.2.

Dere anfører videre at i henhold til plan- og bygningsloven § 11-6 er den vedtatte arealbruken bindende for nye tiltak. Vi viser i denne sammenheng til bestemmelsen i havne- og farvannsloven § 32 andre ledd som sier at det ikke kan gis tillatelse etter havne- og farvannsloven kapittel 4 til tiltak som er i strid med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven. Dette innebærer på den annen side ikke at tiltakshaver har krav på tillatelse til tiltak som er i overensstemmelse med slik plan. Tiltakshaver må i tillegg på vanlig måte ha alle nødvendige tillatelser etter alle relevante sektorregelverk, herunder tillatelse etter havne- og farvannsloven, før tiltaket kan iverksettes. Kommunens vedtatte arealbruk medfører altså ikke at Kystverket er forpliktet til å gi tillatelse til tiltak som er i samsvar med denne arealplanen, som i dette tilfellet er akvakulturformål. Det må foretas en konkret vurdering i hver enkelt sak om akvakulturanleggets konsekvenser for sikkerheten og fremkommeligheten i farvannet.

I klagen påpeker dere at det står i Kystverket Vests vedtak at det ikke foreligger uttalelse fra kommunen i saken, og at dette ikke er riktig. Fedje kommune har i e-post den 30. mai 2014 til Hordaland fylkeskommune bekreftet at søknaden er i samsvar med gjeldende kommuneplan. Videre har Fedje kommunestyre i møte 30. oktober 2014 vedtatt at de ønsker at Marine Harvest får etablere seg på Fedje. Dere mener at det må vektlegges i Kystverkets vurdering at kommunen ønsker virksomheten velkommen.

Uttalelsen fra kommunen og kommunestyrevedtaket var ikke oversendt til Kystverket Vest da de behandlet søknaden. Dette har likevel ikke noe å si for Kystverkets behandling av søknaden, da vurderingstemaet for Kystverket i denne saken er om et akvakulturanlegg på den omsøkte plasseringen øst av Fedje ”kan påvirke sikkerheten” i det aktuelle farvannet, jf. havne- og farvannsloven § 27 første og andre ledd. Dersom Kystverket kommer til at tiltaket med et akvakulturanlegg på den omsøkte plasseringen kan påvirke sikkerheten og fremkommeligheten på en slik måte at tillatelse ikke kan gis, så har det ingen betydning at kommunen er positiv til og ønsker at det skal etableres et akvakulturanlegg her.

Dere påpeker også at Kystverkets visjon og Regjeringens strategi må utvikles i fellesskap til det beste for nasjonen, og at det er god plass til sikker trafikkavvikling på sjøen i Fedjefjorden samtidig som det kan produseres sjømat sør for Hjeltevarden. Til dette er det å bemerke at Kystverket uansett må vurdere hver enkelt sak for seg for å ivareta sikkerheten og fremkommeligheten i det aktuelle sjøområdet uavhengig av slike strategier, jf. havne- og farvannsloven § 27, jf. § 1.

Side 5

I klagen anfører dere at det at ”den aktuelle lokaliteten ligger i grønn sektor må vektlegges positiv slik at tillatelse kan gis, og ikke negativt slik det her synes som om Kystverkets regionkontor har gjort”.

I utgangspunktet vil det at et akvakulturanlegg blir liggende i en seilingssektor fra en fyrlykt, ikke utelukke at det blir gitt tillatelse til et slikt anlegg. Det faktum at det er oppført en navigasjonsinnretning i form av en fyrlykt på det aktuelle stedet, er fordi det foregår ferdsel til sjøs i dette sjøområdet. Fyrlykten angir ulike seilingssektorer i form av rød, grønn eller hvit sektor. At tiltaket blir liggende i grønn sektor, forteller bare at det vil bli liggende i et område hvor det er angitt en seilingssektor, uavhengig av hvilken farge det er på denne. Siden akvakulturanlegget vil bli liggende i en seilingssektor fra fyrlykten, betyr det at det ”kan påvirke sikkerheten og fremkommeligheten” i farvannet, jf. havne- og farvannsloven § 27.

Det er riktig at et akvakulturanlegg vil bli merket i samsvar med forskrift om farvannsskilt og navigasjonsinnretninger § 8 første ledd slik dere skriver i klagen. Kystverkets hovedkontor er likevel uenig i at ”[D]ette, sammenholdt med at anlegget ligger i grønn sektor, sikrer en forsvarlig plassering av anlegget og tilsier i seg selv at tillatelse kan gis”. Det er her også andre forhold som må vurderes og legges vekt på, nemlig at det en stor og tett skipstrafikk i området, og at det er etablert et alternativt losbordingsfelt på dette stedet til bruk ved dårlig vær.

I deres klage skriver dere at selv med en etablering av akvakulturanlegget, vil det være ”mer enn 2 km areal for trafikkavvikling og losbording i Fedjefjorden” og at det må være plass til både akvakulturanlegget og sikker trafikkavvikling rundt Fedje.

Når værforholdene tilsier det, er det i hovedsak fartøyer som ikke kan bordes med los- helikopter som må bordes med losskøyte ved Hjeltevarden. Dette er blant annet fartøyer som skal til offshorebasene Mongstadbase og Ågotnes, bulkskip som anløper Årdal, Vaksdal, Eikefet og Sløvåg. Også trafikk som benytter nordre innseiling til Bergen havn og fartøyer under 30 000 BT som anløper Statoil Mongstad benytter dette losbordingsfeltet. Dessuten er det en del transitt-trafikk langs kysten som tar los eller kvitter los her i perioder med dårlig vær. Det er således tale om et svært trafikkert område med losbordinger i tillegg til den vanlige kysttrafikken som benytter hovedleden gjennom Fedjeosen - Fedjefjorden.

Den omsøkte plasseringen ligger i Fedje sjøtrafikksentrals virkeområde, men utenfor sjøtrafikkforskriftens angitte seilingsfelt som er merket med gult i sjøkartet. Fartøyer med farlig og/eller forurensende last og fartøyer over 100 meter ”skal nytte sikreste farled og skal så vidt mulig navigere innenfor” dette feltet, jf. sjøtrafikkforskriften § 63. Disse fartøyene er følgelig ikke pålagt å holde seg innenfor det gule feltet og kan gå nærmere Fedje når det er behov for det, for eksempel ved losbording. I bordingsfeltet ved Hjeltevarden må Fedje trafikksentral tidvis be annen trafikk gi tilstrekkelig manøver rom til slike losoperasjoner. Stor tonnasje som benytter den ”sikreste farleden” kan medvirke til at vanlig kysttrafikk skyves ut av det sentrale farledsarealet som er merket gult i sjøkartet.

I tillegg til den store og spesielle trafikken som går her, er det som nevnt etablert et alternativt losbordingsfelt ved Hjeltevarden som blir brukt ved dårlig vær. Ved en losbordingsoperasjon i dårlig vær, må skipene ha le og gå nært opp til land. Det er ikke noe

Side 6

alternativ for losene å gå lenger ut i fjorden når det blir aktuelt å bruke dette losbordingsfeltet ved dårlig vær med vind fra sørvest, vest og fra nordlig retning. Det er bare losbordingsområdet nært opp til Hjeltevarden som er aktuelt å bruke under slike værforhold som beskrevet. Fartøyene går så langt opp mot land som mulig her når været står på og det skal gjennomføres bording eller kvitting av los.

Selv om losbordingen ikke skulle skje nøyaktig på det stedet hvor akvakulturanlegget er søkt lagt ut, så vil et slikt anlegg medføre at de lospliktige fartøyene blir skjøvet lenger ut i fjorden, da de må ha tilstrekkelig avstand fra et akvakulturanlegg for å sikre seg en sikkerhetsmargin for å hindre sammenstøt. Ved å bli skjøvet ut i fjorden, vil det lospliktige fartøyet og losskøyta bli mye mer værutsatt, noe som vil vanskeliggjøre og eventuelt umuliggjøre slike sjøoperasjoner.

Bording og kvitting av los er i seg selv forbundet med særlig risiko. Slike operasjoner utføres ved relativt lav fart. Strøm og vind vil da ha større innvirkning på et fartøys manøvreringsevne, enn når et fartøy holder høyere og konstant fart i et åpent farvann. Videre er sannsynligheten for feil i et fartøys fremdriftssystem større ved lav fart, for eksempel at fartøyet mister maskinkraft. Dersom det skulle skje at et lospliktig fartøy mister maskinkraft, kan en kollisjon mellom akvakulturanlegget og det lospliktige fartøyet inntreffe.

Det foreligger ikke noe konkret tall på hvor mange losbordinger som har vært gjennomført ved Hjeltevarden etter at dette alternative losbordingsfeltet ble etablert etter at ”Server” gikk på grunn og forliste ved Fedje i desember 2007. Men at dette losbordingsfeltet blir brukt under de beskrevne værforholdene, er et faktum. På dager hvor dette losbordingsfeltet blir tatt i bruk, blir det gjerne gjennomført mellom 10 til 15 eller flere bordinger eller kvitting av los. Hvor mange slike dager det er i løpet av et år, varierer fra år til år. Eksempel på en slik dag er da stormen ”Nina” slo til med full styrke innover Vestlandet 10. januar 2015. I følge uttalelse gitt av leder for losenes tekniske komité til Kystverket Vest, kunne det ikke ha vært gjennomført losbording ved Fedje denne dagen, dersom det hadde vært etablert et akvakulturanlegg ved Hjeltevarden.

Skip som venter på å få eller kvitte los må i noen tilfeller også vente på tur og vil da om nødvendig måtte tørne rundt mens de venter. Hele trafikkbildet i dette området vil således bli påvirket når losbordingsfeltet ved Hjeltevarden blir benyttet.

I tillegg vil losskøyta på slike dager ikke gå inn igjen til Fedje losstasjon mellom hvert oppdrag, men bli liggende i le helt inne i bukta ved Hjeltevarden og vente på neste oppdrag.

Kystverkets hovedkontor legger avgjørende vekt på den svært store skipstrafikken i det aktuelle området, som ville ha blitt påvirket av et akvakulturanlegg ved Hjeltevarden. I tillegg legger Kystverkets hovedkontor avgjørende vekt på å sikre det alternative losbordingsfeltet ved Hjeltevarden til bruk i dårlig vær. Dette gjelder både med hensyn til sikkerheten for lospliktige fartøy ved Fedje, og av hensyn til sikkerheten til personene og fartøyene som er involvert i operasjoner med bording og kvitting av los på det alternative losbordingsfeltet ved Hjeltevarden under vanskelige værforhold.

Side 7

4 Vedtak

Klagen tas ikke til følge, jf. § 27 andre ledd, jf. første ledd.

Kystverket Vests vedtak av 6. november 2014 stadfestes.

5 Avslutning

Klagen er med dette forvaltningsmessig endelig avgjort og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd. Saken kan bringes inn for Samferdselsdepartementet på eget initiativ, men departementet har ikke plikt til å behandle søknaden.

Med hilsen

etter fullmakt Kristin Frotvedt Trude Blankholm Strømme seniorrådgiver seniorrådgiver

Dokumentet er elektronisk godkjent

Kopimottakere: Hordaland fylkeskommune ([email protected]) Fedje kommune ([email protected]) Kystverket Vest

Side 8

Fedje kommune

Sakspapir

Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Evy Uthaug 15/425

Saksnr Utvalg Type Dato

092/15 Formannskapet PS 22.09.2015

Delegerte saker partssamansett utval

32T Saksnummer Tittel 010/15 Tilsetjing av 60% mellombels assistent ved Fedje skule

Saksutgreiing:

Forslag til vedtak: Delegerte saker vert tekne til orientering.

DELEGERTE SAKER

SAK 010/15 Tilsetjing av mellombels assistent ved Fedje skule

Vedtak: Gunn-Elin Fauskanger får tilbod om 60% mellombels stilling som assistent ved Fedje skule/SFO i perioden 01.09.2015-30.06.2016. Tilsetjinga skjer etter gjeldande lov og avtaleverk.

Fedje kommune

Sakspapir

Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Tolleshaug 15/438

Saksnr Utvalg Type Dato

093/15 Formannskapet PS 22.09.2015

Gjestehamn. Bunkersanlegg. Sak teke opp av kommunestyrerepresentant Oddvar Nilsen Husa.

32T Innlegg frå Oddvar N Husa Kommunestyret 030915 Eventuelt k-sak 046-15 Bunkersanlegg ved kommunal kai på Steinborg. Mindre endring av reguleringsplan. Delegert sak 005- 15.

Saksutgreiing: I kommunestyret den 9. september leverte Oddvar Nilsen Husa eit skriv som han leste opp under eventuelt.

Oddvar Nilsen Husa fekk svar på innlegget/skrivet i møtet av rådmannen ved teknisk sjef. Svaret er referert i møteboka under Eventuelt, sak 46/15.

Dagrunn Gunnarson var referent i møtet. Eg ser det slik at eg er rett referert.

Det er eit punkt i skrivet som eg ikkje kommenterte i kommunestyret : Kritikk av delegert vedtak i sak 00/15 der Fedje Fryseri AS fekk løyve til å etablera bunkersanlegg sett i høve til reguleringsplanen for Steinborg.

Å gjera vedtak om små reguleringsendringar, er delegert til rådmannen. Sjå side 11 i delegeringsreglementet.

Reguleringsplan for området er frå 1982. Det var bensinpumpe i området då planen vart laga og dette tok reguleringsplanen omsyn til. Sjølve pumpen vart flytta i 1985. Kring 1990 vart det tekniske utstyret til bensinpumpa overført frå fryseriet til den gamle brannstasjonen.

Den gamle brannstasjonen er i reguleringsplan for Steinborg sett av til offentleg føremål. Bygget har strengt tatt ikkje vore nytta i samsvar med reguleringsplanen sidan 1988 då bygget i Kalvedalen sto ferdig.

I delegert sak 00/15 vart det gjort vedtak om reguleringsendring frå offentleg føremål til privat tenesteyting. Endringa er innafor same hovudføremål som er byggeområde. Fedje kommune

Det nye bunkersanlegget vert i praksis på same stad som eksisterande bensinpumpe.

Naboane hadde ikkje merknader til søknaden.

På bakgrunn av dette ser eg på reguleringsendringen som liten.

Forslag til vedtak: Saka vert teke til orientering.

Fedje kommune

Sakspapir

Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Dagrun Gunnarson 15/414

Saksnr Utvalg Type Dato 046/15 Kommunestyret PS 03.09.2015

Eventuelt

Saksutgreiing: Oddvar Nilsen Husa/Krf las opp eit innlegg med overskrifta "Småbåthavn/gjestehavn i fiskerihavna på Fedje". Han viste til at Fedje kommune saman med Samnøy maskin søkjer om å få leggja ut flytebryggjer i det djupaste området i fiskerihavna og farleia, og samstundes gjera Steinborgskaien ubrukeleg. Dette er han svært ueinig i.

Husa sa at dette går ut over delegert mynde som omfattar "mindre endringar". Han sa at dette er endring av arealføremål, og difor ikkje kan verte sett på som ei "mindre endring".

Oddvar Nilsen Husa bad om at saka vert utgreidd, og får politisk behandling i kommunestyret.

Ordførar bad rådmannen orientere om saka.

Rådmannen ved teknisk sjef informerte om at saka Husa tek opp juridisk sett er to saker:

1) Søknad om fornying/utviding av noverande bensinpumpeanlegg på Stenborgskaien til bunkersanlegg med bensin og to typar diesel. Samnøy Maskin har søkt om dette, og har fått løyve frå Fedje kommune via delegert vedtak.

2) Kjell Samnøy og Terje Storemark har kjøpt selskapet som eiger bygninga me kallar "Fryseriet" med tilliggande kai. Dei har søkt om løyve til å leggje ut flytebryggjeanlegg der. Dette vert regulert gjennom to lovar: A. Havne- og farvannslova. Det er Kystverket som handsamar søknadar om løyve etter denne lova, og dei har gjeve løyve. Fiskarlaget Vest sendte eit brev til Kystverket, og Kystverket har då utvida klagefristen til byrjinga av september. B. Plan- og bygningslova. Dette er ikkje handsama enno. Etter dette innspelet er det naturleg at saka kjem opp til politisk handsaming. Etter delegasjonsreglementet ligg dette til Formannskapet, og saka kjem opp der.

Fedje kommune

Forslag til vedtak:

Kommunestyret - 046/15

K - behandling: Ingen votering over saker under eventuelt.

K - vedtak: Ingen votering.

Fedje kommune Teknisk, plan og utbygging

Samnøy Maskin Stormarkvegen 26 5947 FEDJE

Referanser: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Øyvind Tolleshaug 26.02.2015 Vår: 15/94 - 15/362 [email protected]

Bunkersanlegg ved kommunal kai på Steinborg. Mindre endring av reguleringsplan.

Administrativt vedtak. Saknr: 005/15

Saksutgreiing:

Byggeplass : Gnr. 168, bnr. 168, ved den kommunale kaien på Steinborg.

Type arbeid : Riving av garasje ( gamal brannstasjon ) og bygging av nytt bunkersanlegg med besin og to typar diesel. Samla volum på dei tre tankane er 30 m3.

Tiltakshavar : Fedje Fryseri AS

Ansvarleg søkjar : Samnøy Maskin

Ansvarleg prosjekterande : Samnøy Maskin

Ansvarleg utførande : Samnøy Maskin

Om tiltaket : Søknaden gjeld rammeløyve og igangsettingsløyve. Bunkersanlegget vil koma i staden for eksisterande bensinpumpe og tank. Dette anlegget er det Fedje kommune som eig.

Kommuneplan / reguleringsplan : Området er regulert. Nytt bunkersanlegg tek i bruk areal som er regulert til offentleg område ( gamal brannstasjon ) og offentleg veg.

Den gamle brannstasjonen har eit bebygd areal på 50 m2. Det nye bunkersanlegget har eit bebygd areal på 43 m2. Bunkersanlegget vert i hovudsak bygd innafor arealet til den gamle brannstasjonen som er regulert til offentleg område. Arealet vert litt mindre enn tidlegare og får ei litt anna form.

Stormarkvegen 49 Telefon: 56 16 51 00 E-post: [email protected] Org.nr. 944 041 036 5947 FEDJE Faks: 56 16 51 19 Heimeside: www.fedje.kommune.no Bankkonto: 3490.05.20400

Den kommunale kaien får betre tilkomst når nytt bunkersanlegg er bygd og den gamle brannstasjonen er riven.

Arealet nordover frå fylkesvegen mellom den gamle brannstasjonen på den eine sida og fryseriet/ bustaden på 168/36 på den andre sida, og ut på den kommunale kaien, er regulert til offentleg veg. Dette arealet er i røynda ei avkøyrsle for bustaden på 168/36, brannstasjon, fryseriet, bensinstasjon og kai. Slik vert det og i framtida.

Avviket frå reguleringsplanen som det nye bunkersanlegget krev, kan handterast som ei mindre endring i samsvar med andre ledd i § 12-14 i plan- og bygningslova.

Nabovarsel : Kvittering for nabovarsel er levert.

Ansvar : Føretaket Samnøy Maskin har tidlegare vore godkjent for tilsvarande arbeid i 76 saker i perioden 2000 til og med 2014. I 2015 har føretaket vore godkjent i sak 004/15.

Avkøyrsle og parkering : Avkøyrsla frå fylkesvegen vert den same som i dag.

Byggjegrense langs veg Etter § 29 i veglova er det ei byggegrense langs fylkesveg på 50 meter. Sidan vi har kommuneplan, gjeld byggjegrensa i kommuneplanen framfor § 29 i veglova. Etter punkt 1.3 i føresegnene til kommuneplanen, er byggegrensa langs fylkesveg 15 meter frå midtlina til vegen.

Bunkersanlegget kjem meir enn 15 meter frå midtlina til fylkesvegen.

Plassering av tiltak : Etter § 29-4 i pbl skal kommunen godkjenna plassering både horisontalt og vertikalt.

Kommunen kan oppfylla krava i § 29-4 ved å godkjenna endeleg plassering direkte i marka. Sjå § 29-4 i pbl og § 6-3 i forskrift om byggesak. Dette vil vi gjera.

Avstand nabogrense Bunkersanlegget kjem nærare nabogrensa til bnr. 19 enn 4 meter. Her vil tiltakshavar bygga ein vegg i betong. Dette er ei løysing som eigar av bnr. 19, Ingmar Stuberg, har godkjent i brev datert 5. februar 2015. Stuberg har sett nokre mindre vilkår for å gje løyve. Desse må tiltakshavar ta omsyn til.

Kommunen kan etter § 29-4, tredje ledd, punkt a, godkjenne plassering nærare eigedomsgrensa enn 4 m når nabo har gjeve skriftleg samtykke.

Side 2 15/94 - 2

Vedtak

I medhald av delegeringsreglement for Fedje kommune, sist revidert i k-sak 021/13 og plan- og bygningslova § 12-14, gjer teknisk sjef følgjande vedtak :

1) Når det gjeld offentleg veg, vert reguleringsplan for Steinborg endra slik at forma til vegarealet vert i samsvar med søknaden om nytt bunkersanlegg. 2) Føremål offentleg område vert endra til føremål privat tenesteyting ( dette er same hovudføremål som tidlegare)

I medhald av delegeringsreglement for Fedje kommune, sist revidert i k-sak 021/13 og plan- og bygningslova § 21-4, gjer teknisk sjef følgjande vedtak :

Samnøy Maskin får rammeløyve og igangsettingsløyve til å riva garasje ( gamal brannstasjon ) og til å bygga nytt bunkersanlegg på gnr. 168, bnr. 168. Fedje fryseri AS er tiltakshavar.

Samnøy Maskin vert godkjent som ansvarleg søkjar i samsvar med § 22-3 og § 23-4 i pbl.

Søknad frå Samnøy Maskin om ansvarsrett som prosjekterande og utførande vert godkjent. Lovheimel : §§ 21-4, 22-3, 23-3, 23-5 og 23-6 i pbl.

Alt arbeid vert godkjent som arbeid i tiltaksklasse 1. Lovheimel : § 9-3 i byggesaksforskrifta.

Samnøy Maskin får i samsvar med § 29-4, 3. ledd punkt a, i plan- og bygningslova, løyve til å plassera mur 0,5 m frå eigedomsgrensa.

Løyvet har følgjande vilkår : Kommunen skal godkjenna endeleg plassering av bygget direkte i marka. Lovheimel : § 29-4 i pbl. Horisontal toleranse på utsett plassering = +- 10 cm. Lovheimel : § 6-3 i Forskrift om byggesak.

Kommunen skal godjenna detaljteikning av mur, før arbeidet tek til.

Øyvind Tolleshaug plan- og utbyggingssjef

Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur.

Vedlegg: Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak

Kopi til: Ingmar Stuberg Muren 24 5947 FEDJE

Side 3 15/94 - 2

Mottakarar: Samnøy Maskin Stormarkvegen 26 5947 FEDJE

Side 4 15/94 - 2

Fedje kommune

Sakspapir

Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Tolleshaug Gbnr - 168/47 14/733

Saksnr Utvalg Type Dato

094/15 Formannskapet PS 22.09.2015

Søknad om løyve til å leggja ut flytebrygger for marina/gjestehamn.

32T Marinaanlegg-dokumentene i saka

Saksutgreiing: Byggjeplass : Gnr. 168, bnr. 47

Type arbeid : Marina-anlegg, gjestehamn

Tiltakshavar : Fedje Fryseri AS

Ansvarleg søkjar : Samnøy Maskin

Ansvarleg prosjekterande : Samnøy Maskin

Ansvarleg utførande : Samnøy Maskin

Historie. Bygget på gnr. 168, bnr. 47 er eit industribygg der det har vore fiskeindustri. Den 31. august 2008 brente deler av bygget ned. Siste rest av fiskeriaktivitet i bygget, var i 2011. Ammoniakken i fryseanlegget vart teke ut i 2012.

Firmaet Fedje Fryseri AS fekk nye eigarar i 2013. Dei overtok selskapet i staden for å kjøpa eigedomen. Eit mikrobryggeri har i år flytta inn i delar av bygget.

Om søknaden og handaminga av denne. Fedje Fryseri AS søkjer no om løyve til å etablera marina-anlegg/gjestehamn ved kaien på nordsida av eigedomen.

Når det gjeld utlegging av flytebrygger, er dette eit tiltak som treng løyve både etter plan- og bygningslova, havne- og farvannslova og kulturminnelova. I dette høvet er det Kystverket som gjev løyve etter havne- og farvannslova fordi det aktuelle området er definert som fiskerihamn. Fedje kommune skal handsama søknaden etter plan- og bygningslova. Bergens Sjøfartsmuseum /Hordaland fylkeskommune handsamar søknaden etter kulturminnelova.

Fedje kommune

I opphaveleg søknad ville Fedje Fryseri AS leggja ut ei flytebrygge på 60 + 24 meter som gjestebrygge, 36 + 24 meter flytebrygge for faste plassar, brygge langs nordsida av eigen kai og brygge langs vestsida av den kommunale kaien. Den siste brygga har samanheng med etablering av bunkersanlegg. Gjestebrygga på 60+24 meter har ikkje utliggarar. I følgje søknaden ville dette anlegget gje plass til 20 gjesteplassar og 20 faste båtplassar.

Bergens Sjøfartsmuseum har ikkje merknader til søknaden. Dei har ansvar for marine kulturminne.

Kystverket sendte søknaden til Norled som driv ferja vår. Norled var kritisk til plasseringa av marinaen og Kystverket gav difor avslag på søknaden den 30. januar i år.

Tiltakshavar laga deretter ein revidert plan for redusert utbygging. Denne har gjestebrygge med lengde 41 meter, 34 + 20 meter flytebrygge for faste plassar, brygge langs nordsida av eigen kai og brygge langs vestsida av den kommunale kaien. Talet på faste plassar er no om lag 14.

Tiltakshavar laga revidert plan i samråd med representantar for Norled. Administrasjonen i kommunen har i tillegg hatt eit møte med Fiskeridirektoratet om saka saman med tiltakshavar.

Kystverket gav eit mellombels løyve på 5 år den 9. juni i år. Om kvifor Kystverket gav eit mellombels løyve , skriv dei : I tilfeller hvor søker verken er manntallsført fisker eller eier av fiskeriregistrert båt er det vanlig praksis at tillatelser til utlegg av flytebrygger i fiskerihavner gjøres tidsbegrenset, for 5 år. Tidsbegrensningen er for å sikre at formålet bak fiskerihavnen ivaretas og for å hindre at arealet blir bundet opp uten mulighet for senere å vurdere bruken av fiskerihavnen på nytt, på senere tidspunkt.

Om klage frå Fiskarlaget vest Fiskarlaget vest har klaga på vedtaket til Kystverket i brev datert 4. september i år. Etter at Kystverket hadde gjeve mellombels løyve, fekk Fiskarlaget vest utsett klagefrist til 7. september. Kystverket gjorde ikkje vedtak om utsett iverksetting av vedtak.

Fiskarlaget vest har følgjande argument i sin klage :

1. «Olavson» H-46-Fe og tidlegare «Olavson» nyttar kaien ved fryseriet som liggjekai. 2. Ei fiskerihamn er ikkje berre tenkt for lokale fiskarar, men og som liggjehamn for framandfiskarar. 3. Småbåthamn vil gjera det vanskeleg spesielt for båtar utan sidepropell å koma inn til den kommunale kaien. 4. Feie fiskeriforening har vore aktiv pådrivar for utdjuping av fiskerihamna som Kystverket har gjennomført. 5. Dei beklagar måten saka er handsama på og finn det uakseptabelt at dei ikkje er kontakta. 6. Området er ikkje lagt ut til småbåthamn.

Til punkt 1: Det er litt uklårt for meg kva for kai klagen syner til. Marina-anlegget vert lagt ut frå ein privat kai på gnr. 168, bnr. 47. «Olavson» H-46-Fe har slik eg har registrert det, stor sett lagt ved den kommunale kaien som stikk ut attmed kaien til gnr. 168, bnr. 47.

Tiltakshavar arbeider og med etablering av eit bunkersanlegg som skal levera bensin, diesel og avgiftsfri diesel. Anlegget skal nytta den kommunale kaien. Bruken av den kommunale kaien som fast Fedje kommune liggjekai for «Olavsson», må då opphøre.

Tiltakshavar skriv i søknaden at «På vestsida av fryseriet, vil det vera muleg for større fartøy å legge til kai». Det finst og andre private alternativ og den offentlege kaien på Mulen.

Til punkt 2: For framandfiskarar gjeld og alternativa er har nemnt i punkt 1. Eg har elles registrert at framandfiskarar har nytta kaien til Fedje mekaniske i Rognsvågen. Denne har størst djupne av dei kaiane som er i kommunen.

Til punkt 3: Eg ser det slik at denne påstanden er korrekt.

Til punkt 4: På 90-talet gjorde Kystverket innseglinga til Kirkevågen og Uthaugsundet djupare ( 7 meter og 4 meter djupne målt får sjøkartnull ). Kystverket gjorde og utdjupingsarbeid framfor dei private kaiane til Fedje fryseri og Foods ( gnr. 169, bnr. 47 ).

Til punkt 5: Rutinen til Kystverket er at dei sender saker som kan vera aktuelle for fiskeriene, til Fiskeridirektoratet for uttale. Fiskeridirektoratet kontaktar det lokale fiskarlaget. Då Kystverket sende opphavleg søknad på høyring, reagerte Norled straks og sende ein negativ uttale. Denne var så klar at Kystverket skreiv avslag 2 dagar etter at saka var sendt på høyring. Då søknaden hadde fått avslag, gjorde ikkje Fiskeridirektoratet noko med saka og dei sende heller ikkje søknaden til fiskarlaget.

Til punkt 6: For dette punktet syner eg til det som er skrive under neste overskrift.

Tilhøvet til plan- og bygningslova Tiltaket er søknadspliktig etter § 20-1 i plan- og bygningslova ( pbl ).

Det aktuelle sjøområdet er i kommuneplanen sett av til farlei ( Bruk og vern av sjø og vassdrag, pbl 11-7 nr. 6 ). Om farlei står det i punkt 6.4 føresengene til kommuneplanen :

Tiltak som kan vere til ulempe for sjøtrafikk i hovud- og bileiene er ikkje tillate, under dette akvakultur og flytebrygger. Farleiene kan nyttast til annan ferdsle, fiske og friluftsliv når det ikkje er til vesentleg ulempe for sjøtrafikken. Føremålet farlei er ikkje til hinder for naudsynt fortøying av anlegg for akvakultur eller utlegging av sjøleidningar for vatn, avlaup, varmepumper, straum- og telenett samt røyrleidningar for olje og gass. Heimel: pbl § 11-11 nr. 3.

Dersom tiltaket ikkje er til ulempe for sjøtrafikk, kan kommunen gje løyve. Eg vurderer det slik at ulempene er særs begrensa. Anlegget vil ikkje gjera det vanskelegare å nytta Uthaugsundet. Norled har sagt at for ferjetrafikken er den reduserte løysinga ok. Det vert noko vanskelegare å koma til den kommunale kaien. For trafikk på hamna generelt er det ikkje ulemper.

Det er ikkje reguleringsplan for det aktuelle sjøområdet. Landområdet er derimot regulert til industri.

Flytebrygger med faste plassar krev parkeringsplassar for bilar. Eg vurderer det slik at med 15 faste Fedje kommune båtplassar, er det tilstrekkeleg med 5 parkeringsplassar. Dette er det plass til på sørsida av eigedomen dersom plassane vert merkte. Området vert i dag mellom anna nytta til parkering for gjester på Pernille-kaffèen. Eg har registrert at området ofte er urasjonelt utnytta pga manglande merking. Eg kan ikkje sjå at 5 parkeringsplassar for faste båtplassar i ei flytebrygget kan vera i strid med reguleringsplanen.

Forslag til vedtak: I medhald av delegeringsreglement for Fedje kommune, sist revidert i k-sak 021/13 og plan- og bygningslova § 21-4, gjer formannskapet følgjande vedtak :

Samnøy Maskin får rammeløyve og igangsettingsløyve til å byggja marina på gnr. 168, bnr. 47 slik det er søkt om 11. mars 2015. Fedje Fryseri AS er tiltakshavar.

Samnøy Maskin vert godkjent som ansvarleg søkjar i samsvar med § 22-3 og § 23-4 i pbl.

Søknad frå Samnøy Maskin om ansvarsrett som prosjekterande og utførande vert godkjent. Lovheimel : §§ 21-4, 22-3, 23-3, 23-5 og 23-6 i pbl.

Alt arbeid vert godkjent som arbeid i tiltaksklasse 1. Lovheimel : § 9-3 i byggesaksforskrifta.

Løyvet har følgjande vilkår : Det skal merkast parkeringsplass for 5 bilar. Lovheimel: § 28-7 i plan- og bygningslova. Plan for merking av parkeringsplassar skal vera godkjent av kommunen før arbeidet med marina vert sett i gang.

Fedje kommune

Sakspapir

Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Tolleshaug FE - 611, FE - 223 15/249

Saksnr Utvalg Type Dato

095/15 Formannskapet PS 22.09.2015

Kommunestyret PS

Tilskot ved kjøp av tomt i bustadfeltet Torvhaugane.

Saksutgreiing: Kommunestyret gjorde i sak 059/12 vedtak om utbygging av bustadfeltet Torvhaugane. Prosjektet er ferdig og kommunestyret gjorde i sak 030/15 i juni i år vedtak om vilkår for sal. Ein del av vedtaket var at vedtaket skulle få ei juridisk vurdering. Denne ligg no føre.

Konklusjonen i vurderinga er at den subsidieordninga som kommunestyret gjorde vedtak om, kan gjennomførast men reglane må klargjerast meir. Subsidieordning og tomtepris må haldast frå kvarandre. Saka er difor no delt i to.

Det er ønskjeleg at unge familiar og familiar med småbarn etablerer seg i bustadfeltet Torvhaugane. Dette var årsaken til at kommunestyret i sak 030/15 gjorde vedtak om ei tilskotsordning for tomtekjøparane.

Det er viktig at regelverket for ordninga er slik at det alltid er muleg å svara ja eller nei på spørsmål frå ein potensiell tomtekjøpar om vedkommande kjem inn under tilskotsordninga. Det er og viktig at ordninga er slik at den er så enkel som muleg å administrera. Vi må og ta stilling kva som skal skje dersom det ikkje vert bygging og kva som skal skje ved sal av hus.

Forslag til vedtak: Dei som kjøpar tomt i bustadfeltet Torvhaugane får eit tilskot dersom følgjande vilkår er oppfylt :

1. Søkjar må vera registrert busett på Fedje. 2. Søkjar må vera yngre enn 35 år på det tidspunkt kjøpekontrakt med kommunen vert underskrive. 3. Dersom søkjaren er eit par, kan ein av søkjarane vera eldre enn 35 år. 4. Om søkjaren er eldre enn 35 år, får søkjaren likevel tilskot dersom han/ho har barn eller har forsørgeransvar for barn som er yngre enn 16 år på på det tidspunkt kjøpekontrakt med kommunen vert underskrive.

Dei som oppfyller vilkåra for tilskot må betala same pris som andre for tomta, men 50% av Fedje kommune kjøpesummen vert sett av på eigen konto i kommunerekneskapen. Kjøpesummen er summen slik denne står på skøytet på tomta. Summen vert utbetalt som eit tilskot til kjøpar i 5 like delar. Første utbetaling vert eit år etter at skøytet er tinglyst og tomta betalt. Andre utbetaling vert to år etter at skøytet er tinglyst osb. Kommunen får rentene på tilskot som ikkje er utbetalt.

Ved andre utbetaling av tilskot må igangsettingsløyve til å bygga bustad på tomta vera godkjent av kommunen. Ved tredje og seinare utbetaling av tilskot, må søkjar bu i bustad på tomta for å få tilskot. Dersom eit av desse vilkåra ikkje vert oppfylt, vert tilskotet likevel utbetalt når vilkåret er oppfylt. Dersom søkjar ikkje bur i bustad på tomta 4 år ettar at skøytet er tinglyst og tomta betalt, fell heile tilskotet bort og kommunen vil krevja utbetalt tilskot attende.

Mottakar av tilskot må vera registrert busett på Fedje på utbetalingstipspukt.

Dersom bustaden vert selt, fell ikkje utbetalt tilskot bort. Kommunen krev ikkje at utbetalt tilskot vert betalt attende til kommunen dersom bustaden vert selt. Som salstidspunkt gjeld tinglysingsdato for skøyte på ny eigar.

Fedje kommune

Sakspapir

Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Tolleshaug FE - 611, FE - 223 15/249

Saksnr Utvalg Type Dato

096/15 Formannskapet PS 22.09.2015

Kommunestyret PS

Vilkår ved sal av tomter i bustadfeltet Torvhaugane.

32T k-sak 030-15

Saksutgreiing: Bustadtomter

Kommunestyret gjorde i sak 059/12 vedtak om utbygging av bustadfeltet Torvhaugane. Prosjektet er ferdig og kommunestyret gjorde i sak 030/15 i juni i år vedtak om vilkår ved sal. Ein del av vedtaket var at vedtaket skulle få ei juridisk vurdering. Denne ligg no føre.

Konklusjonen i vurderinga er at den subsidieordninga som kommunestyret gjorde vedtak om, kan gjennomførast men reglane må klargjerast meir. Subsidieordning og tomtepris må haldast frå kvarandre. Saka er difor no delt i to. Kommunestyret sitt vedtak i sak 030/15 er elles innarbeidd i saksutgreiinga.

Kostnadsoverslaget i k-sak 059/12, var slik :

Tilbod på veg, vatn og kloakk 4,9 mill kr Kloakkpumpestasjon 0,3 mill kr Utgifter i samband med at to 0,2 mill kr eigedomar får ny avkøyrsle Reserve 0,5 mill kr Sum eks. mva 5,9 mill kr mva 0,8 mill kr SUM 6,7 mill kr

Kostnader til grunnkjøp av ikkje med i overslaget fordi vi på den tida kostnadsoverslaget vart laga og vedteke, var midt i prosessen med oreigning.

Etter at kommunestyret gjorde vedtak i sak 030/15, har eg laga byggerekneskap for prosjektet. Sum eksklusiv ″Påløpte, ikkje betalte utgifter / inntekter ″ er revidert av Revisjon IKS.

Fedje kommune

Utgifter grunnkjøp 1 418 kr 000 Samnøy Maskin 5 026 kr 117 Utbetalt til andre 577 kr 208 mva 267 kr 445 Påløpte, ikkje betalte utgifter / -86 kr inntekter 669 SUM 7 202 kr 101

Sist det var gjort vedtak om vilkår for sal av bustadtomter i bustadfelt, var i f-sak 133/96. Dette var for utvidinga av feltet i Husøyna. Vilkåra var då 60.000,- kr for veg, vatn, kloakk, tilknytningsavgifter og oppmåling. Pris for råtomt kom i tillegg. Kjøpar har betalt for tinglysing av skøyte.

Prisen i modellen som vart vedteken i f-sak 133/96 har ved alle seinare sal vorte justert i samsvar med gjeldane råtomtpris og konsumprisindeksen. Siste gong denne malen vart nytta, var ved sal til Ilka og Jürgen Verhofstad i 2010. Kjøpesummen vart då 107.558,- kr.

Ved sal av tomter i Torvhaugane, vil eg rå til at tilknytningsavgift for vatn og kloakk kjem i tillegg til kjøpesummen. Då får vi eit meir ryddig tilhøve til lov om meirverdiavgift. Samla tilknytningsavgift i 2015 for vatn og kloakk er 23.703,- kr inkl mva.

Tomtene i feltet er så store at det på dei fleste er det plass til to bustader. Dersom kjøp av ei halv tomt er aktuelt vert kjøpesummen sett til 50% av heil tomt. Ved kjøp av halv tomt må kjøpar laga ein plan for plassering av hus og veg som er slik den andre halvparten av tomta vert likeverdig med den første.

Tomtene i utvidinga av Husøyna, er selt med rett for kommunen å kjøpa tomta attende dersom den ikkje vert teken i bruk. Pris for tilbakekjøp har vore sett til same sum som tomta er selt for. Det vil sei at kjøpar får eit tap tilsvarande gebyr for tinglysing og dokumentavgift. Eg vil rå til at vi held fram slik.

For Torvhaugane sette lagmannsretten m2-prisen til 30,- kr. Det er ti ( 10 ) tomter i feltet. Samla areal som kan seljast er 15369 m2. Med 30 kr/m2 vert dette 461.000,- kr.

Kommunen måtte ved oreigninga betala 182.000,- kr for retten til å byggja båthamn.

Kommunestyret gjorde i sak 030/15 vedtak om sal til kostpris. Vi må då ta totalkostnaden og trekka frå verdi av areal som kan seljast vidare og kostnaden for retten til å byggja båthamn. Den siste kostnaden tek vi inn at når båtplassane vert selde. Fedje kommune

Kostprisen vert : 7.202.000 kr – 461.000 kr – 182.000 = 6.559.000,- kr. Med 10 tomter vert prisen pr tomt 656.000,- kr.

Eg vil rå til følgjande vilkår ved sal av bustadtomter i Torvhaugane bustadfelt :

1. Kjøpar betalar 30,- kr pr m2 for råtomt. 2. Kjøpar betalar tilknytningsavgift for vatn og kloakk etter dei reglar som gjeld på tidspunkt for kjøp. 3. Kjøpar betalar 656.000,- kr for opparbeiding av veg, vatn og kloakk. Summen vert justert i samsvar med konsumprisindeksen ved sal etter 1. januar 2016. Grunnlag : indekstal for januar 2016. 4. Kjøpar betalar gebyr for tinglysing av skøyte. Fedje kommune betalar for oppmåling. 5. Kommunen vil selja tomta med rett til å kjøpa ho attende dersom sjølve tomta ikkje er teken i bruk to år etter at kjøpekontrakten er underskriven. Kjøpesummen er då den same som kommunen selde for. 6. Om ei tomt vert delt I to, vert prisen 50%.

Båtplassar I reguleringsplanen for Torvhaugane er det to område for privat båthamn, område på land og område i sjø. Området kan byggjast ut med flytebrygge for maksumum 18 båtplassar. Området er felles for bustad-eigedomane i området. I oreigninga betalte kommunen 182.000,- kr for retten til å byggja båthamn i samsvar med reguleringsplanen.

Kommunestyret har sett av 300.000,- kr til å byggja ut båthamna, men utbygginga er ikkje komen i gang. Eg vil rå til at vi nyttar summen som kommunestyret gjorde vedtak om pluss summen som kommunen har betalt for retten til å byggja ut, som grunnlag for å prisa plass i flytebrygga. Samla vert dette 482.000,- kr.

Eg ser det slik at for båtplassene bør det vera kostnadsdekning. Eg vil rå til at pris for båtplass førebels vert sett til 20.000,- kr pr meter breidde ( 50.000,- kr for 2,5 meter ) og at formannskapet fastset ny pris når dei endelege kostnadene er kjende.

Eg ser det slik at det må vera eit mål at båtplassane følgjer med tomtene i feltet og ikkje kjem på private hender som eigne salsobjekt. Eit punkt i kjøpekontrakt må difor vera at det ikkje er høve til å selja båtplassen som følgjar med tomta. Når kommunen skriv skjøte må retten til båtplass følgje med som servitutt knytta til eigedomen ( reell servitutt ).

Eg vil rå til følgjande vilkår som gjeld båtplass, er med i kjøpekontrakt ved sal av bustadtomter i Torvhaugane bustadfelt :

1. Saman med tomt følgjer det med rett til ein plass i flytebrygge med maks bredde lik 3,0 meter. 2. Kjøpar betalar 20.000,- kr pr meter breidde for denne retten. 3. Kjøpar betalar for brygga når den er ferdig opparbeidd. 4. Om kjøpar ikkje vil betala og ta i bruk retten sin når når brygga er ferdig opparbeidd, vert kjøpesummen justert i samsvar med konsumprisindeksen fram til overtakingstidspunkt. 5. Kjøpar kan ikkje selja retten til plass i flytebrygga utan å selja hustomta. 6. Kjøpar betalar sin del av kostnadene med vedlikehald/drift. Er det til dømes 10 plassar i brygga, Fedje kommune

betalar kjøpar 1/10-del av vedlikehaldet uavhengig av kor mange plassar Fedje kommune eig av dei 10. 7. Kjøper er forplikta til å vera medlem i eit sameige for brygga. 8. Formannskapet fastset ny pris for plass i flytebrygge når kostnadene med bygging av bryggeanlegget er kjent.

Salsprinsipp: Felles annonsering/utlegging av tomtefelt i Torvhaugane. Loddtrekning om fleire er intressert i same tomt. Etter første utlysing, gjeld prinsippet “først til mølla”.

Forslag til vedtak: Fedje kommune sel tomter og båtplassar i bustadfeltet Torvhaugane på følgjande vilkår :

Tomter : 1. Kjøpar betalar 30,- kr pr m2 for råtomt. 2. Kjøpar betalar tilknytningsavgift for vatn og kloakk etter dei reglar som gjeld på tidspunkt for kjøp. 3. Kjøpar betalar 656.000,- kr for opparbeiding av veg, vatn og kloakk. Summen vert justert i samsvar med konsumprisindeksen ved sal etter 1. januar 2016. Grunnlag : indekstal for januar 2016. 4. Kjøpar betalar gebyr for tinglysing av skøyte. Fedje kommune betalar for oppmåling. 5. Kommunen vil selja tomta med rett til å kjøpa ho attende dersom sjølve tomta ikkje er teken i bruk to år etter at kjøpekontrakten er underskriven. Kjøpesummen er då den same som kommunen selde for. 6. Om ei tomt vert delt i to, vert prisen 50%.

Båtplassar : 1. Saman med tomt følgjer det med rett til ein plass i flytebrygge med maks bredde lik 3,0 meter. 2. Kjøpar betalar 20.000,- kr pr meter breidde for denne retten. 3. Kjøpar betalar for brygga når den er ferdig opparbeidd. 4. Om kjøpar ikkje vil betala og ta i bruk retten sin når når brygga er ferdig opparbeidd, vert kjøpesummen justert i samsvar med konsumprisindeksen fram til overtakingstidspunkt. 5. Kjøpar kan ikkje selja retten til plass i flytebrygga utan å selja hustomta. 6. Kjøpar betalar sin del av kostnadene med vedlikehald/drift. Er det til dømes 10 plassar i brygga, betalar kjøpar 1/10-del av vedlikehaldet uavhengig av kor mange plassar Fedje kommune eig av dei 10. 7. Kjøper er forplikta til å vera medlem i eit sameige for brygga. 8. Formannskapet fastset ny pris for plass i flytebrygge når kostnadene med bygging av bryggeanlegget er kjent.

Salsprinsipp: Felles annonsering/utlegging av tomtefelt i Torvhaugane. Loddtrekning om fleire er intressert i same tomt. Etter første utlysing, gjeld prinsippet “først til mølla”. Fedje kommune

Sakspapir

Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Øyvind Tolleshaug FE - 611 15/249

Saksnr Utvalg Type Dato

059/15 Formannskapet PS 04.06.2015

030/15 Kommunestyret PS 18.06.2015

Sal av tomter i bustadfeltet Torvhaugane. Pris.

Vedlegg: Kjøpekontrakt Torvhaugane

Saksutgreiing: Bustadtomter

Kommunestyret gjorde i sak 059/12 vedtak om utbygging av bustadfeltet Torvhaugane. Prosjektet er no snart ferdig og vi må ta stilling til kva ei tomt skal kosta.

Kostnadsoverslaget var slik :

Tilbod på veg, vatn og kloakk 4,9 mill kr Kloakkpumpestasjon 0,3 mill kr Utgifter i samband med at to 0,2 mill kr eigedomar får ny avkøyrsle Reserve 0,5 mill kr Sum eks. mva 5,9 mill kr mva 0,8 mill kr SUM 6,7 mill kr

Kostnader til grunnkjøp av ikkje med i overslaget fordi vi på den tida kostnadsoverslaget vart vedteke, var midt i prosessen med oreigning. Kostnaden med grunnkjøp vart 1,5 mill kr. Lagmannsretten sette m2-prisen til 30,- kr. Det er ti ( 10 ) tomter i feltet.

Slik eg ser det no, vil kostnadsoverslaget halda. Samla kostnad for feltet vert då 8,2 mill kr.

Sist det var gjort vedtak om vilkår for sal av bustadtomter i bustadfelt, var i f-sak 133/96. Dette var for utvidinga av feltet i Husøyna. Vilkåra var då 60.000,- kr for veg, vatn, kloakk, tilknytningsavgifter og oppmåling. Pris for råtomt kom i tillegg. Kjøpar har betalt for tinglysing av skøyte.

Prisen i modellen som vart vedteken i f-sak 133/96 har ved alle seinare sal vorte justert i samsvar med gjeldane råtomtpris og konsumprisindeksen. Siste gong denne malen vart nytta, var ved sal til Fedje kommune

Ilka og Jürgen Verhofstad i 2010. Kjøpesummen vart då 107.558,- kr.

Ved sal av tomter i Torvhaugane, vil eg rå til at tilknytningsavgift for vatn og kloakk kjem i tillegg til kjøpesummen. Då får vi eit meir ryddig tilhøve til lov om meirverdiavgift. Samla tilknytningsavgift i 2015 for vatn og kloakk er 23.703,- kr inkl mva.

Tomtene i feltet er så store at det på dei fleste er det plass til to bustader. Dersom kjøp av ei halv tomt er aktuelt vert kjøpesummen sett til 50% av heil tomt. Ved kjøp av halv tomt må kjøpar laga ein plan for plassering av hus og veg som er slik den andre halvparten av tomta vert likeverdig med den første.

Tomtene i utvidinga av Husøyna, er selt med rett for kommunen å kjøpa tomta attende dersom den ikkje vert teken i bruk. Pris for tilbakekjøp har vore sett til same sum som tomta er selt for. Det vil sei at kjøpar får eit tap tilsvarande gebyr for tinglysing og dokumentavgift. Eg vil rå til at vi held fram slik.

Eg vil rå til følgjande vilkår ved sal av bustadtomter i Torvhaugane bustadfelt :

1. Kjøpar betalar 30,- kr pr m2 for råtomt. 2. Kjøpar betalar tilknytningsavgift for vatn og kloakk etter dei reglar som gjeld på tidspunkt for kjøp. 3. Kjøpar betalar 400.000,- kr for opparbeiding av veg, vatn og kloakk. Summen vert justert i samsvar med konsumprisindeksen ved sal etter 1. januar 2016. 4. Kjøpar betalar gebyr for tinglysing av skøyte. Fedje kommune betalar for oppmåling. 5. Kommunen vil selja tomta med rett til å kjøpa ho attende dersom sjølve tomta ikkje er teken i bruk to år etter at kjøpekontrakten er underskriven. Kjøpesummen er då den same som kommunen selde for.

Med desse vilkåra får ikkje kommunen attende pengane vi har nytta på feltet. Eg ser det slik at full kostnadsdekning vil det ikkje vera marknad for. På ei anna side får vil heller ikkje nokon privat marknad for bustadtomter når vi ikkje tek inn kostnaden med utbygginga.

Båtplassar I reguleringsplanen for Torvhaugane er det to område for privat båthamn, område på land og område i sjø. Området kan byggjast ut med flytebrygge for maksumum 18 båtplassar. Området er felles for bustad-eigedomane i området. I oreigninga betalte kommunen 182.000,- kr for retten til å byggja båthamn i samsvar med reguleringsplanen.

Kommunestyret har sett av 300.000,- kr til å byggja ut båthamna, men utbygginga er ikkje komen i gang. Eg vil rå til at vi nyttar summen som kommunestyret gjorde vedtak om pluss summen som kommunen har betalt for retten til å byggja ut, som grunnlag for å prisa plass i flytebrygga. Samla vert dette 482.000,- kr.

Eg ser det slik at for båtplassene bør det vera kostnadsdekning. Eg vil rå til at pris for båtplass førebels vert sett til 50.000,- kr og at formannskapet fastset ny pris når dei endelege kostnadene er kjende.

Eg ser det slik at det må vera eit mål at båtplassane følgjer med tomtene i feltet og ikkje kjem på private hender som eigne salsobjekt. Eit punkt i kjøpekontrakt må difor vera at det ikkje er høve til å selja båtplassen som følgjar med tomta. Når kommunen skriv skjøte må retten til båtplass følgje med som servitutt knytta til eigedomen ( reell servitutt ). Fedje kommune

Eg vil rå til følgjande vilkår som gjeld båtplass, er med i kjøpekontrakt ved sal av bustadtomter i Torvhaugane bustadfelt :

6. Saman med tomt følgjer det med ein plass i flytebrygge med maks bredde lik 2,5 meter. 7. Kjøpar betalar 50.000,- kr for denne retten. 8. Kjøpar betalar for brygga når den er ferdig opparbeidd. 9. Om kjøpar ikkje vil betala og ta i bruk retten sin når når brygga er ferdig opparbeidd, vert kjøpesummen justert i samsvar med konsumprisindeksen fram til overtakingstidspunkt. 10. Kjøpar kan ikkje selja retten til plass i flytebrygga utan å selja hustomta. 11. Kjøpar betalar sin del av kostnadene med vedlikehald/drift. Er det til dømes 10 plassar i brygga, betalar kjøpar 1/10-del av vedlikehaldet uavhengig av kor mange plassar Fedje kommune eig av dei 10. 12. Kjøper er forplikta til å vera medlem i eit sameige for brygga. 13. Formannskapet fastset ny pris for plass i flytebrygge når kostnadene med bygging av bryggeanlegget er kjent.

På grunnlag av desse 13 punkta, har eg laga ein avtale for sal av tomtene i feltet. Sjå vedlegg.

Forslag til vedtak: Tomter i bustadfeltet Torvhaugane vert selt i samsvar med avtale merka 13. mai 2015. Ved sal av ei halv tomt vert vederlaget for opparbeiding av veg, vatn og kloakk sett til 200.000,- kr.

Formannskapet - 059/15

F - behandling: Framlegg frå Roy Asle Tungland (KrF):

· Tomtene i Torvhaugane vert seld til kostpris. · Kommunen ønskjer å sjå på lokale stimuleringsordningar for unge el. småbarnsfamiliar som vil busette seg i Torvhaugane. Kriteriegrunnlaget vil kommunen koma attende til i kommunestyremøte 18/6-15. · Sponsing: inntil 50% av kostpris fordelt over ein 5 års periode · Behov for ein ny runde i lokalpartia på Fedje

Marina:

Formannskapet anbefaler ei oppmjuking når det gjeld bredde på båtplassane i planlagt marinaanlegg. Stipulert pris kr. 20.000,- pr. løpemeter. Maks 3 meter. Vedlikahaldskostnadene vert fordelt forholdsmessig. Fedje kommune

Salsprinsipp:

Felles annonsering/utlegging av tomtefelt i Torvhaugane. Lik prising av enkelttomtene, først til mølla og loddtrekning om nødvendig.

F - vedtak:

· Tomtene i Torvhaugane vert seld til kostpris. · Kommunen ønskjer å sjå på lokale stimuleringsordningar for unge el. småbarnsfamiliar som vil busette seg i Torvhaugane. Kriteriegrunnlaget vil kommunen koma attende til i kommunestyremøte 18/6-15. · Sponsing: inntil 50% av kostpris fordelt over ein 5 års periode · Behov for ein ny runde i lokalpartia på Fedje

Marina:

Formannskapet anbefaler ei oppmjuking når det gjeld bredde på båtplassane i planlagt marinaanlegg. Stipulert pris kr. 20.000,- pr. løpemeter. Maks 3 meter. Vedlikahaldskostnadene vert fordelt forholdsmessig.

Salsprinsipp:

Felles annonsering/utlegging av tomtefelt i Torvhaugane. Lik prising av enkelttomtene, først til mølla og loddtrekning om nødvendig.

Ingen votering.

Saka vert lagt fram for Kommunestyret for endelig vedtak.

Kommunestyret - 030/15

K - behandling: Fellesframlegg - presiseringar:

Tomtene i Torvhaugane vert selde til kostpris - kr. 820.000,-

Stimuleringstilskot:

Unge under 35 år eller foreldre med barn i alderen 0-16 år får kjøpt tomt til subsidiert pris. For å koma i betraktning når det gjeld stimuleringstilskot, må søkjar vera registrert busett på Fedje. Fedje kommune

Subsidieordning:

1) 50% av kjøpesummen vert tilbakebetalt i like årlege utbetalingar over ein 5 års periode.

2) Kr. 400.000,- vert sett av som depositum på låst konto.

Marina: Jfr. framlegget.

Salsprinsipp: Jfr. framlegget med følgjande presisering: det vert loddtrekning om fleire er intressert i same tomt.

Framlegg frå Hilde Koppen (Ap): Kommunestyret ber om at forslaget vert klarert juridisk før tomter vert tildelt.

K - vedtak: Tomtene i Torvhaugane vert selde til kostpris - kr. 820.000,-

Stimuleringstilskot:

Unge under 35 år eller foreldre med barn i alderen 0-16 år får kjøpt tomt til subsidiert pris. For å koma i betraktning når det gjeld stimuleringstilskot, må søkjar vera registrert busett på Fedje.

Subsidieordning:

1) 50% av kjøpesummen vert tilbakebetalt i like årlege utbetalingar over ein 5 års periode.

2) Kr. 400.000,- vert sett av som depositum på låst konto.

Marina: Jfr. framlegget.

Salsprinsipp: Jfr. framlegget med følgjande presisering: det vert loddtrekning om fleire er intressert i same tomt.

Framlegg frå Hilde Koppen (Ap): Kommunestyret ber om at forslaget vert klarert juridisk før tomter vert tildelt.

Samrøystes vedteke.

Fedje kommune

Sakspapir

Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Vidar Bråthen FE - 613 15/441

Saksnr Utvalg Type Dato

097/15 Formannskapet PS 22.09.2015

Kommunestyret PS

Tilbod om overtaking av Fedje Handel AS

32T Tilbod om kjøp av Fedje Senter AS

Saksutgreiing: Bakgrunn

Vedtak om mottak av flyktningar. Rammevedtak i K – sak 049/14.

Tilbod om overtaking av privat eigedom på Fedje. Vurdering gjort av kommunestyret. K – sak 031/15.

Samtaler med eigar.

Planskisse / pristilbod / framdriftsplan m. m. frå eigar av bygget.

Arbeidsform:

Saka har vore samordna administrativt for å fram eit godt grunnlagsmateriale. Medspelarar her har vore ass. rådmann, plan – og utbyggingssjef, samfunnsutviklar + underteikna. Det er lagt vekt på alle relevante sider ved saka kjem fram på ein tydeleg og innsiktsfull måte.

Vurdering

Bygget:

Butikken vart bygd i 1984. Bruksareal : 450 m2.

Alt av areal i første etasje vert nytta til ombygging av 6 bustadeiningar i 1. etasje. Minimum 2 Fedje kommune soverom. Andre etasje vil stå slik det står i dag til fri bruk.

Kort om tilbodet.

Første etasje kan byggjast om til 6 funksjonelle 3 roms husvære frå 70 – 80 m2. Andre etasje vil vera disponibelt til kontor og/ el. annan bruk.

Innreiingsarbeidet vil tilfredsstille gjeldande byggjeforskrifter og standardar som Husbanken fastset. Andre etasje vert ståande uendra. Alt av kvitevarer er inkludert i prisen. Bygget får nytt tak.

Spesifikke krav:

Universell utforming, tek 10 (varmetap), utvendig sportsbod og privat uteplass.

Bygget vil stå innflyttingsklart seinast sommaren 2017.

Pris. 14.5 mill. kroner for nøkkelferdig bygg el. ca. 2.4 mill. kroner per eining. For Husbanken er dette eit fullt ut akseptabelt prisleie. Vi vil få tilskot etter dei rammer og føringar som Husbanken legg til grunn. Maks støtte: inntil 40 %.

I tillegg får kommunen utgifter med møblar, kjøkkenutstyr m. m. Dette må vi få koma attende til på eit seinare tidspunkt. Ramme: inntil 0.5 mill. kroner.

Økonomi / finansiering.

Pris: 14.5 mill. kroner

Finansieringsplan:

Tilskot – maks 40% 5.8 mill. kroner

Lån Husbanken inntil 8.7 mill. kroner *1

Sum finansiering 14.5 mill. kroner

*1 Årleg kapitalbelastning: inntil kr 450.000 avhengig av lånesum, avdragstid og rentenivå. Maks avdragstid : 50 år. Rentenivå i dag: 2.7 %.

Ser for meg at lånet ( inntil kr 8.7 mill. kroner ) vert tilbakebetalt over 30 år. Om ønskjeleg kan kommunen gå inn med eigenkapital for å redusera gjeldsbyrda.

Inndekning:

Leigeinntekter:

Gjengs leigenivå gir best finansiell utteljing. Vert leiga høg, går tilskotet ned. Dei som har krav på bu – Fedje kommune støtte vil få det etter gjeldande reglar i Husbanken.

Vi må ta høgde for at husvære kan bli ståande tomme i kortare periodar. I slike situasjonar vil kommunen har stor fridom for å tildela ledige husvære til folk i ein vanskeleg livssituasjon.

Forventa årlege leigeinntekter - berekning:

Kr 7.500 x 6 x 12 – kr 100.000 = kr 440.000.

Informative finansieringsmodeller i exel – format ligg tilgjengeleg på Husbanken sine heimesider.

Behov:

For å kunne gjennomføre K sitt vedtak om mottak av flyktningar, har kommunen behov for utleigebustader i privat og / el. off. eige. Kommunen har i dag ingen ledige kommunale bustader for utleige.

Bestilling:

Inntil 10 flyktningar kvart år i ein 4 års periode.

For å kunne imøtekoma dette ønsket, haster det med å finna gode løysingar på dei utfordringar denne saka reiser.

Gjennomføring:

Bygging ev overtaking av nøkkelferdig bygg.

Siste Fedje kommune bygde utleigebustader, var i 2010/2011. Kostnadene eksklusiv tomt var kr 5.000.000 for to bustader. Prisen pr kvaderatmeter bruksareal vart kr 23.360. Tomtekostnadene kom i tillegg. Frå oktober 2010 til juli 2015 har byggjekostnadene auka med 16.3 % etter SSB sin byggjekostnadsindeks. Justert for prisauke tilsvarer m2 – prisen frå 2010, 27.167 kr i dag. Om vi set tomtekostnadene til kr 400.000 per eining, får vi følgjande reknestykke:

Kr 27.167 x 450 m2 + kr 400.000 x 6 = 14.625.000 mill. kroner.

Om tiltaket går i eigen el. privat regi er ikkje avgjerande for framdriftsplanen. Skal tiltaket gå i eigen regi, vil dette leggja beslag på arbeidskapasiteten til eigne tilsette og fort forsinka framdrift når det gjeld andre utbyggingsoppgåver. Kostnadene ved bruk av eigne tilsette er ikkje med i dette reknestykket.

Samfunnsmessige forhold. Fedje kommune

Salet her gjer det mogleg for seljar å investera i nye butikklokale på fryseriet. Butikken får meir areal / plass. Drifta lar seg lettare kombinera med eit fornuftig næringssamvirke – slik sentrumsplanen frå Fedje Maritime Næringsråd legg opp til. Kommunen sitt bidrag vil kunne understøtte planane om re - vitalisering av sentrum på Fedje.

Konklusjon Det må vera eit behov i botn, og det er det. Mottak av flyktningar.

Prosjektet må tilfredsstilla Husbanken sine reglar for å kunne oppnå maks finansiering.

Prisen må vera konkurransedyktig. Det er han.

Det er viktig at ikkje prosjektet forstyrrar kommuneøkonomien. Våre reknestykke viser at byggjekostnadene fullt ut kan dekkjast inn med tilskot igjennom Husbanken og leigeinntekter.

Bygging i eigen regi vil vanskeleg kunne matche det tilbodet vi har fått. Prisen er bindande og alle tal er kjent på førehand. Vidare risiko ligg på seljar. Det kjem ikkje til ukjente kostnader i ettertid.

For Husbanken ligg det her ingen bindingar som forstyrrar dette reknestykket.

Bygget vil kunne stå ferdig seinast sommaren 2017. Inntil dette arbeidet står ferdig, må kommunen vera budd på å inngå tidsavgrensa leigekontrakar med private utleigarar.

Det er ingen ting i tilbodet som gir grunn til bekymring. Risikoen er minimal. Leigeinntektene vil dekkja kommunen sine kapitalkostnader fullt ut.

Kommunen sitt bidrag vil kunne understøtte planane om revitalisering av sentrum på Fedje.

Forslag til vedtak: Fedje kommune overtar eit nøkkelferdig bygg til avtalt pris.

Bygget tilfredsstiller alle byggtekniske krav + krav frå Husbanken.

Bygget står innflyttingsklart til sommaren 2017.

FK godkjenner finansieringsplanen slik han ligg føre.

Finansieringsbehov 14.5 mill. kroner.

Finansieringsplan:

Tilskot Husbanken 5.8 mill. Fedje kommune

Lån i Husbanken – inntil 8.7 mill.

Avdragstid: 30 år.

Rente : f. t. 2.7 %

Prosjektet vert innarbeidd i neste års kommunebudsjett og økonomiplan.

Fedje kommune

Sakspapir

Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Even Vaular FA - U01, TI - &40, HistSak - 14/876 12/406, HistSak - 12/554

Saksnr Utvalg Type Dato

098/15 Formannskapet PS 22.09.2015

Nye prioriteringar i omstillingsprogrammet Støtte til sertifisering av Fedje mekaniske industrier

Saksutgreiing: Bakgrunn Fedje mekaniske industrier (FMI) inngjekk etter møte med Industriutvikling Vest (IUV) og Fedje kommune ei avtale med IUV om kartlegging av verksemda og marknadsmoglegheiter. Målet var å identifisera kva tiltak FMI må setta i verk for å sikra ei vellykka omstilling.

På bakgrunn av tilråinga i rapporten frå Industriutvikling Vest, har Fedje mekaniske industrier i brev datert 7. september 2015 søkt om midlar til sertifisering av verksemda og oppdatering av styrande dokumentasjon. Etter IUV sine vurderingar er dette tiltak som er heilt avgjerande for at FMI skal kunne få innpass som leverandør av store, potensielle kundar.

Kostnadsrammen på tiltaka er av søkar (FMI) estimert til kr 300 000. Søkar går sjølv inn med kr 50 000 og IUV bidrar med tilsvarande sum. FMI har søkt om støtte frå Omstillingsprogrammet for Fedje fase II 2015-2016 (heretter Omstillingsprogrammet), til å dekka dei resterande 200 000 kr.

Tidlegare søknad frå FMI om støtte til ein større investering i produksjonsutstyr er ikkje lenger aktuell.

Vurdering

Om kartlegging og tilråing frå IUV

Fedje kommune ønskjer å visa si støtte til Fedje mekaniske industrier i den krevjande omstillingsprosessen dei er i. I første omgang har me bidratt med finansiering for å få gjennomført kartlegginga utført av Industriutvikling Vest. IUV har i kartlegginga sett på verksemda sine føresetnadar i marknaden gjennom å sjå på verksemda sjølv, konkurrentar og krav frå moglege kundar. Dette har gitt verdifulle innspel til den vidare omstillingsprosessen.

Den eintydige konklusjonen frå IUV sin rapport er at slik marknaden har utvikla seg i dag, er sertifiseringar og oppdatert styrande dokumentasjon avgjerande for at kundar skal ha tillit til ein som leverandør. Har ein ikkje dette på plass, havner ein fort utanfor konkurransen om oppdraga. Dette er Fedje kommune difor det viktigaste tiltaket FMI bør gjennomføra i denne fasen av prosessen.

Omstilling og kommunal støtte

Verksemder må visa seg levedyktige utan offentleg støtte. Dei fleste verksemder vil likevel kunne oppleve bråe skifte som set dei i ein vanskeleg situasjon. Fedje mekaniske industrier har i mange år vore ein stabil arbeidsplass for mange feiingar. Viljen til omstilling og naudsynlege investeringar verkar å vera til stades, og gir håp om at omstillingsprosessen kan resultera i varige endringar i positiv retning. Det reduserer risikoen for at eit kommunalt tilskot vert bortkasta pengar.

Formannskapet er tiltaksnemnd, og kan innanfor sine fullmaktar tildela inntil 200 000 kr – det same beløpet som FMI har søkt om. Omstillingsprogrammet gir moglegheiter for å innfri søknaden, men det krev nye prioriteringar av tiltak og dermed politiske vedtak.

Nye prioriteringar i Omstillingsprogrammet

Omstillingsprogrammet har tre vedtatte tiltak som skal følgjast opp. Midlane for tiltak 1 (bunkring og vidare utvikling av sentrum) og tiltak 2 (utvikling av Nordsjøløypa) er allereie bundne opp. Dette utgjer om lag 1 million kr av totalt (inntil) 1,2 mill friske kronar som programmet vart tildelt av Hordaland fylkeskommune. Det er difor rom for å støtta FMI med omstillingsmidlar, men då må tiltak 3 (studietur med tema reiselivsutvikling) ut av programmet.

Omstillingstiltaka i FMI er må-tiltak, medan noverande tiltak 3 er meir å sjå på som ei investering i kunnskap og nettverk for å bygga vidare på reiselivsnæringa. Målt i arbeidsplassar er det truleg mykje meir å henta på eit tiltak som kan sikra FMI ei framtid, enn på ein studietur. Verdiskapinga knytt til ein studietur vil vera vanskelegare å måla, særleg som enkeltståande tiltak. Det høyrer naturleg til som eitt av fleire tiltak i ein heilskapleg reiselivssatsing.

Etter mi vurdering vil det vera lettare for Fedje kommune å finna støtte til studieturen utanfor Omstillingsprogrammet, enn tilsvarande for FMI med sine omstillingstiltak. Det kan likevel vere verd å ta ei ny vurdering på om tiltaket framleis er aktuelt, om ein først vel å ta tiltaket ut av Omstillingsprogrammet. Denne vurderinga kan t.d. gjerast i samband med arbeidet med strategisk næringsplan. Her vil det vera naturleg å utvikla strategier for ei heilskapleg utvikling av Fedje som reisemål.

Eg meiner noverande tiltak 3 (studietur med tema reiselivsutvikling) bør utgå, og at FMI får innvilga støtte til sertifisering av verksemda og oppdatering av styrande dokumentasjon, med atterhald om at nye prioriteringar i Omstillingsprogrammet vert godkjent av fylkeskommunen. Signala frå ansvarleg sakshandsamar for omstillingsprogramma i fylket er positive, så ei omprioritering vil truleg gå gjennom.

Konklusjon Fedje kommune

Eg vil rå til at noverande tiltak 3 (studietur med tema reiselivsutvikling) vert tatt ut av Omstillingsprogrammet. Omstillingstiltak ved Fedje mekaniske industrier (sertifisering og oppgradering av styrande dokumentasjon) vert tatt inn i Omstillingsprogrammet, med atterhald om at Hordaland fylkeskommune godtek dei nye prioriteringane i Omstillingsprogrammet. Godkjenning frå Hordaland fylkeskommune vil innebere at FMI vert innvilga kr 200 000 i støtte frå Omstillingsprogrammet til tiltak nemnt i søknad.

Ved endeleg godkjenning vert støtte utbetalt etterskotvis etter dokumenterte kostnadar FMI har hatt til tiltaka som det er søkt om i brev datert 7. september 2015.

Forslag til vedtak: Det vert gjort følgjande endringar i Omstillingsprogrammet for Fedje, fase II 2015-2016: Noverande tiltak 3 (studietur med tema reiseliv) vert tatt ut av programmet. Inn kjem tiltak for omstilling skildra i søknad frå Fedje mekaniske industrier (FMI), datert 7. september 2015. Det inneber FMI vert tildelt kr. 200 000 i omstillingsmidlar, med atterhald om at Hordaland fylkeskommune godkjenner endringane i Omstillingsprogrammet. Ved endeleg godkjenning vert støtte utbetalt etterskotvis etter dokumenterte kostnadar knytt til nemnte tiltak.

Fedje kommune

Sakspapir

Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jan Torry Sande FA - X03 15/431

Saksnr Utvalg Type Dato

099/15 Formannskapet PS 22.09.2015

Søknad om stønad til årets TV-aksjon

32T Kommunebidrag Fedje Kommune Vs Kommunebidrag til årets TV-aksjon til Regnskogfondet

Saksutgreiing: Bakgrunn Tv-aksjonen 2015 er tildelt Regnskogsfondet. Aksjonsdagen er søndag 18. oktober. Kommunane vert i år og oppfordra til å oppretta ein aksjonskomite. Denne skal arbeide for å få fokus på aksjonen, skaffe bøsseberarar og få med andre bidragsytarar.

"TV-aksjonen NRK 2015 går til Regnskogfondets arbeid med å redde regnskog i nært samarbeid med menneskene som bor der. Midlene fra årets TV-aksjon skal redde et regnskogsområde større enn hele Norge og Danmark til sammen. (henta frå blimed.no)"

Vurdering Tradisjonelt har Fedje kommune støtta alle TV-aksjonar og innbyggjarane har vore blant dei flinkaste gjevarane i Hordaland og på landsbasis. Tv-aksjonen er ein nasjonal dugnad og unik i verdssamnheng.

Folkehelse – Det er god folkehelse i å gå ein tur. Alle som melder seg som bøsseberar får seg ein spasertur denne dagen – ein spasertur med meining! Miljø – Regnskogen er jorda sine lungar. Å bevara regnskogen er viktig for det globale miljøet på fleire måtar. Økonomi (Ikkje relevant)

Konklusjon Tradisjonelt har Fedje kommune støtta alle TV-aksjonar. Dei siste åra har stønadssummen vore på kr. 10000,-.

Forslag til vedtak: Fedje kommune

Fedje kommune gjev kr. 10 000,- i stønad til TV-aksjonen 2015 som går til Regnskogsfondet.

Midlane skal hentast frå konto: 14700.1000.1003