E 602 000

ja R ø y it n g

H il le s ø y

16" Gulen Troll Oljerø N 6 748 000 r 1 20" Trol N 6 748 000 l Oljerør 2 40 5 j 0 km G r im a s k

D EN FE NS FJO R k

g rå H o lm e n

m ss se ro tp es

V S ot n g i 2"

1 B ø ir ld e n

n H å v a rd e

y a n e nI n a r s ø

K u ø y

K ro s s ø y m

ær R o n g e v k

Mo ngs tad 0 (! 6 Mongstad

Austrheim

F E D J E ø y F B a k J O R D E F edje N

LindåsK e li ø y km 30 FEDJE

FO S N Ø Y

FE D J E FOSNØY

Fedje

e n F e d je o s Fedje

LU RE FJ OR N 6 734 000 D N 6 734 000

N o rd ø y m k 0 2 M a r ø y

K v o ml o R adøy

H e rn a r 1 RADØY 2 " R A D Ø Y V e s t p r o s e s H J E

L T

E F

J s O R

D

ø y S t L y n g

U t o s k a

4

0

0

2

Ø Y r ES L

e

b

m

e s SELØY km

e

d 0 TO S K A

. 1

1

2 TOSKA

.

d

x

m

. Ø ygarden

4

0

0

2

s

e

d

Stur e _ Sture p (!

o

r

o

t

s jof r d M a n g e r

_

e

s

a

r

LA V Ø Y

t

y

n Øygarden

_

d

a

t ALVØY

s

g

n

o

M

_

s

A g n ø y

e

n

s

l N 6 720 000l N 6 720 000

o

K

\

s V

e

n e

s

l

l Meland s Skjelj anger

o

K t !( \ p

p a r GASSRØRLEDNING o

M

c Straum øy Y H O L S N Ø r s Skjeljanger HOLSNØY

A

\ e

r

u s

t

k s KOLLSNES - MONGSTAD

u

r

t

s

a

r

f Planlagt trase som skal detaljkartlegges

n

I Askøy

_

H e dr l a

e

n

i

r Planlagttrase a Svanevågen

M

\ Herdla

r

e

t

k

e j 20" OTS Eksisterende rørledninger s Ex. o Oil r rane P G \ 28"

S

I Kondensat

G

\

A

T

A Gass

D

P 0 t

e d

n

A u s O k

M \ m Olje

N

P Kollsnes

HE R DL EF JO R U D

\ : (!

G Kartlagte områder E 602 000

Datum:ED50 0 1.4 2.8 4.2 5.6 7 km Projeksjon:UTM Sone 31 1:140 000

Energiverk Mongstad Gassrørledning Kollsnes - Mongstad Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

Juni 2005

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

Juni 2005

1

Forord

Statoil ASA søker med dette konsesjon og ekspropriasjonstillatelse med forhåndstiltredelse for en gassrørledning mellom Kollsnes og Mongstad. Rørledningen skal transportere naturgass fra gassbehandlingsanleggene på Kollsnes til et nytt kraftvarmeverk på Mongstad.

Foreliggende konsesjonssøknad med tilhørende konsekvensutredning er utarbeidet iht. bestemmelsene i naturgassforskriftens kap. 2, samt fastsatt konsekvensutredningsprogram fra Norges vassdrags- og energidirektorat datert 20.12.2004.

2

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

Innhold

1 Sammendrag...... 5 2 Innledning...... 10 3 Generelle opplysninger...... 12 3.1 Søker ...... 12 3.2 Lovverkets krav til konsesjonssøknad og konsekvensutredning...... 12 3.3 Ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse...... 12 3.4 Formålet med konsekvensutredningsprosessen ...... 12 3.5 Videre saksbehandling og tidsplan...... 13 3.6 Samtidige søknader...... 13 3.7 Øvrige nødvendige tillatelser ...... 13 4 Prosjektbeskrivelse ...... 14 4.1 Bakgrunn og begrunnelse...... 14 4.2 Systembeskrivelse og dimensjonering ...... 14 4.3 Rørledningstrasé...... 15 4.3.1 Alternativ 1A: Fra gassbehandlingsanleggene på Kollsnes til landfall på Straumsneset i Osundet ..... 18 4.3.2 Alternativ 1B: Fra gassbehandlingsanleggene på Kollsnes til landfall utenfor Helleosen i Osundet ... 18 4.3.3 Andre vurderte trasealternativer...... 18 4.4 Tekniske data ...... 18 4.4.1 Anleggstekniske forhold ...... 19 4.4.2 Klargjøring for drift ...... 20 4.5 Tidsplan for utbyggingen...... 20 4.6 Kostnader ...... 20 4.7 Sikkerhet ...... 21 4.8 Avvikling ...... 21 5 Forholdet til offentlig planer og behovet for offentlige og private tiltak ...... 22 5.1 Forholdet til offentlige planer ...... 22 5.2 Energiinfrastruktur og planlegging ...... 22 5.2.1 Forholdet til energiutredninger ...... 22 5.2.2 Kraftsystemutredningen...... 23 5.3 Forholdet til lokale klimabehandlingsplaner...... 24 5.4 Behovet for offentlige og private tiltak...... 24 6 Utredningsprogram, datagrunnlag og utredningsmetodikk...... 25 6.1 Merknader fra høring av melding med forslag til utredningsprogram...... 25 6.2 Fastsatt utredningsprogram ...... 25 6.3 Datagrunnlag...... 25 6.4 0-alternativet ...... 25 7 Miljømessige konsekvenser og avbøtende tiltak...... 26 7.1.1 Utslipp til luft...... 26 7.1.2 Utslipp til sjø...... 26 7.1.3 Akutte utslipp...... 27 7.1.4 Avfallshåndtering...... 29 7.1.5 Støy ...... 30 7.1.6 Landskap ...... 31

3

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

7.1.7 Naturmiljø ...... 32 7.1.8 Friluftsliv...... 37 7.1.9 Kulturminner...... 39 8 Konsekvenser for naturressurser, fiskeri og oppdrettsnæring...... 42 8.1 Landbruk ...... 42 8.2 Fiskeriinteressene...... 42 8.3 Oppdrettsnæringen...... 45 9 Samfunnsmessige konsekvenser ...... 47 9.1 Trafikkmessige konsekvenser ...... 47 9.2 Kryssing av kabler og rørledninger...... 47 9.3 Samfunnsøkonomiske forhold ...... 47 9.3.1 Investerings- og driftskostnader...... 47 9.3.2 Metode ...... 48 9.3.3 Kontraktsfilosofi ...... 48 9.3.4 Vare- og tjenesteleveranser...... 49 Sy ...... 49 9.3.5 sselsettingsvirkninger...... 49 9.3.6 Eiendomsskatt ...... 50 9.4 Mulige synergieffekter...... 50 10 Oppfølgende tiltak og undersøkelser...... 52 10.1 Oppfølging av tiltak i konsekvensutredningen...... 52 10.2 Behovet for oppfølgende undersøkelser...... 52 11 Anbefaling av traseløsning ...... 53 11.1 Anbefalt traseløsning ...... 53 App A Systemskisse...... 54 App B Gasskomposisjon...... 55 App C Fastsatt utredningsprogram...... 56

4

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

1 Sammendrag

En gassrørledning mellom Kollsnes og Hjeltefjorden/ Fensfjorden er krevende, og det er Mongstad inngår i planer for prosjektet kun identifisert én aktuell sjørørtrase mellom Energiverk Mongstad (EVM). Øygarden og Mongstad. Utviklingsprosjektet omfatter følgende tre delprosjekter: For strekningen over land fra Kollsnes gassbehandlingsanlegg og ut i Hjeltefjorden • Ny gassrørledning fra Kollsnes til Mongstad foreligger to alternative traseløsninger: • Et kraftvarmeanlegg på Mongstad med en produksjonskapasitet på ca. 280 MW • Alternativ 1A: Fra Kollsnes elektrisk kraft og ca. 350 MW varme. gassbehandlingsanlegg til landfall på • Nødvendige tilkoblinger til, og ombygginger Straumsneset på nordsiden av Osundet. i, raffineriet. • Alternativ 1B: Fra Kollsnes gassbehandlingsanlegg til landfall utenfor Troll- lisensen vil levere naturgass til Helleosen på sørsiden av Osundet. kraftvarmeverket gjennom den nye rørledningen. Gassen skal sammen med frigjort raffineri Rørledningens totale lengde i sjø vil være ca. 62 fyrgass fra Mongstad anleggene, brukes i km, og vil ligge innenfor grensene til kraftvarmeverket for produksjon av varme for kommunene Øygarden (ca. 24,3 km), Fedje (ca. bruk i raffineriprosessene på Mongstad samt til 16,3 km), Austrheim (ca. 0,6 km) og Lindås (ca. produksjon av elektrisitet for forsyning til 4,5 km) i Hordaland samt Gulen (ca. 16,4 km) i anleggene på Mongstad og Kollsnes. Sogn og Fjordane. I tillegg kommer Kraftvarmeverket har et totalt forsyningsbehov landrørstrekninger på ca 1 km på Lindås-siden, på om lag 700 MSm3 gass/ år (ca 1,9 MSm3 pr og 1,0 til 2,5 km i Øygarden: Det siste avhengig dag), hvorav ca. 500 MSm3 gass/år planlegges av valgt trase mot Kollsnes-anleggene. tilført gjennom den nye rørledningen. Forutsatt nødvendige myndighetsgodkjennelser, Systembeskrivelse og dimensjonering planlegges legging av rørledningen å skje i løpet Gassrørledningen dimensjoneres for å kunne av 2007. Naturgass kan da leveres gjennom levere det samlede behov ved rørledningen i første kvartal 2008, og oppstart av kraftvarmeanlegget. Rørledningen vil forsynes regulære driftsleveranser til kraftvarmeverket vil med ferdigbehandlet gass med salgsgasskvalitet kunne skje ved årsskiftet 2008/2009. som tas ut på sugesiden av eksportgasskompressorene på Kollsnes. Dette Investeringene i gassrørledningen er beregnet til gir et eksporttrykk i rørledningen fra Kollsnes på ca. 1,0 milliard kroner, angitt som løpende ca. 75 barg. Det vil bygges en mottaks- og kroner. Driftskostnadene er ca 10 MNOK/år. trykkreduksjonsstasjon på Mongstad, som vil ta ned trykket til et passende leveringstrykk for Miljømessige konsekvenser kraftvarmeverket (ca. 45 barg). Måling av Utslipp til luft gassforbruk samt kvalitetskontroll av gassen vil For anleggsperioden er samlede utslipp til luft foretas på Mongstad. Det identifiserte behovet fra maskiner og leggefartøy beregnet til ca. 4 knyttet til forsyningen av kraftvarmeverket på tonn SO2, 70 tonn NOx og 3.200 tonn CO2. De Mongstad kan dekkes av en 10” rørledning. beregnede utslippene er marginale i forhold til andre utslipp i regionen, og vurderes ikke å Rørledningstrasé medføre vesentlige negative miljømessige Utgangspunktet for å vurdere aktuelle konsekvenser. rørledningstraséer mellom Kollsnes og Mongstad har vært å finne løsninger som i størst Utslipp til sjø mulig grad kan samordnes med eksisterende og Det vil bli kortvarige utslipp til sjø i forbindelse godt kartlagte trasé i sjøen for Vestprosess med klargjøring av rørledningen. I forbindelse kondensatrørledning. Havbunnstopografien i med vannfylling for trykktesting av hele

5

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

rørledningen kan det være behov for å tilsette fra en rørtrasé. Innenfor en slik avstand fra oksygenfjerner for å hindre korrosjon. Små traseene ligger det få bolighus, men i mengder med fargestoff vil også bli tilsatt ved landfallsområdet ved Straumsneset i Øygarden den mekaniske koblingen på sjøbunnen for (alternativ 1 A) ligger et boligområde hvor deteksjon av eventuell lekkasje. På grunn av arbeidene i en kortere periode kan medføre at minimalisert bruk av kjemikalier, og samtidig en grenseverdiene overstiges. generelt god vanngjennomstrømming i området, forventes ikke utslipp av rørledningsvann å På Mongstad forventes støy i anleggsfasen medføre miljømessige konsekvenser av primært fra arbeid knyttet til boring av betydning. landfallstunnel. Tidligere støyberegninger for landfallstunneler på Mongstad har vist at I forbindelse med boring av tunnelen på retningsgivende normer for bygge- og Mongstad vil det produseres en blanding av anleggstøy på dagtid vil være tilfredsstilt ca. 200 vann og oppmalt steinmasse, såkalt tunnelvann. m fra anleggsarbeidene. De nærmeste bolighus For å håndtere dette vannet planlegges anlagt et ligger ca. 1000 m fra landfallsområdet. Det sedimentasjonsbasseng hvor oppmalt steinmasse forventes derfor ikke at aktivitetene i kan sedimentere. Rent vann ledes deretter ut i anleggsfasen på Mongstad vil medføre spesielle sjøen eller i grunnen. Det forventes ikke støyproblemer. negative miljøkonsekvenser som følge av dette. Støy fra leggefartøyer i anleggsfasen vurderes å Akutte utslipp være minimal. Ved et uhellsutslipp av gass kan det rundt selve bruddstedet og i vannsøylen like over opptre Landskap trykk- og sjokkskader når gassen strømmer ut. Begge traséalternativene på land i Øygarden går En trykkbølge vil spesielt skade fisk, men også i hovedsak gjennom utmarksområder, men som evertebrater i nærheten kan skades. Ved et er preget av nærhet til industrianlegg med rørledningsbrudd kan en forvente at marine tilhørende tekniske anlegg. organismer i nærområdet blir påvirket ved at de får økt dødelighet, sannsynligvis av et meget I anleggsperioden vil det kunne bli et begrenset omfang. I vannmassene vil plankton terrenginngrep med bredde inntil 30-40 m berøres, men på grunn av disse artenes vide bredde som vil være synlig fra veiene og for de utbredelse og mobilitet vil det etter kort tid ikke som ferdes til fots i området. være målbare effekter. I utgangspunktet vil landfall, samt traséen på Avfall land i Øygarden, så langt som mulig søkes Det forventes ingen spesielle avfallsproblem tilbakeført slik at landskapets karakter ikke som følge av utbygging og drift av rørsystemet. endres. Det vil bli lagt opp til dialog med Det forventes heller ingen problemer med å Øygarden kommune og grunneiere mht. tilpasse avfall til eksisterende mottaksordninger. tilbakeføring av naturlig landskap og vegetasjon.

Støy Utforming av nødvendige varselskilt langs Det vil i anleggsfasen det kunne bli en noe økt traséen vil nærmere vurderes med tanke på å støybelastning for bolighus som ligger nær redusere landskapsvirkningen av disse. traséen på land i Øygarden. Fremdriften i leggearbeidet antas å være ca. 100-120 m pr. dag Naturmiljø ved legging av rørledning over land, slik at hver Landskapet på land i Øygarden preges av bolig vil berøres av økte støynivåer i en relativt oseanisk lynghei i ulike stadier av kort periode. beitepåvirkning, skjøtsel eller gjengroing. Mange steder er lyngheiene tilplantet med Tidligere beregninger har vist at retningsgivende sitkagran eller andre grantyper. normer for bygge- og anleggstøy vil være tilfredsstilt ved en avstand på om lag 200 meter

6

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

Trasealternativ 1 A vil i hovedsak gå gjennom badeplass ved Hellevatnet. Bruksfrekvensene for områder hvor den opprinnelige lyngheia er disse områdene er relativt lav. tilplantet med barskog (furu/buskfuru), og det er ikke registrert spesielt viktige naturtyper eller Anleggsperioden vil kunne virke negativt for lokaliteter med spesielt sjeldne (rødlistede) arter friluftslivet, spesielt pga. sprengningsaktivitet og i dette området. støy, men også fordi åpne grøfter og rør kan oppleves som en fysisk barriere og dermed Trasealternativ 1B vil berøre lyngheiområdet redusere naturopplevelse og tilgjengelighet. Dalsmarka på Blomøy som vurderes å ha regional verdi som naturtype. Området utgjør det I driftsfasen vil inngrepene fortsatt vil være største sammenhengende lyngheiområdet i synlige spor i landskapet i en periode. Også kommunen. Traseen vil her være parallell med skilting langs traséen vil kunne virke eksisterende gassrørledning, og skjemmende og føre til en negativ tilleggsinngrepene i lyngheiområdet vil ikke naturopplevelse. Det vil være visse restriksjoner medføre vesentlige negative konsekvenser for på bruk av traseområdet til friluftsliv i området. Trasealternativ 1B vil videre passere driftsfasen, bl.a vil det ikke være tillatt med åpen Hellevatnet, som er et naturlig fisketomt vatn. ild (for eksempel grill/bål) innenfor Området er vurdert å ha lokal verdi som sikringsfeltet. naturtype. Inngrepet vurderes generelt sett å ha relativt små Konsekvensene av rørlegging på land forventes konsekvenser for friluftslivet. kun å være midlertidige for dyrelivet, forutsatt at biotopene/leveområdet ikke endres på sikt. Kulturminner Dersom anleggsarbeidet utføres utenfor hekke- Det er registrert en rekke automatisk fredede /yngletid vil inngrepets virkning være av kulturminner på land i Øygarden bl.a i temporær art, og ha liten negativ konsekvens for forbindelse med etablering av vilt og naturmiljø på land. For å sikre gassbehandlingsanlegget på Kollsnes og tilbakeføringen tar en sikte på å utarbeide en utbyggingen av Kollsnes Næringspark, og egen landskaps- og revegeteringsplan for den området har også potensiale for ytterligere funn. valgte rørledningstraséen. Generelt vil traséen tilbakeføres til opprinnelig vegetasjon gjennom Det har vært gjort en kartlegging av mulige at en sår til med stedegne planter eller legger kulturminner langs de to trasealternativene som forholdene tilrette for naturlig forynging. en del av undersøkelsesplikten iht. kulturminneloven. Det er kjent to automatiske I sjø er det ikke kjent områder langs traséene fredede kulturminner i området ut mot som er av spesiell betydning for naturmiljøet. Straumsundet (trasealternativ 1 A). Prøvestikk Det finnes flere områder av betydning for har dokumentert aktivitet fra steinbrukende tid sjøfugl i de aktuelle fjordområdene, men det ved den ene av disse. Ved den andre ble det gjort forventes ikke at anlegg og drift av rørledningen funn av mikroavslag i grus/sandlaget. vil medføre vesentlige negative konsekvenser Potensialet for forekomst av ytterligere funn i for disse. dette området anses som lavt.

Friluftsliv På sørsiden av Osundet, langs trasealternativ 1B, Friluftslivet i den aktuelle regionen er generelt er det gjort funn fra steinbrukende tid. sterkt knyttet til bruk av sjøområdene og Lokaliteten er avsatt til spesialområde vern i strandsonen. Alternativ 1A vil ha landfall reguleringsplan for Kollsnes Næringspark. lokalisert på Straumsneset. Det er visse Langs trasealternativ 1 B ligger videre to friluftsinteresser knyttet til strandsonen i dette steinalderlokaliteter nord for eksisterende vei området, bl.a ift. fiske. Trasealternativ 1 B vil gå som avgrenser Kollsnes Næringspark. Traseen inn i et større område ved Helleosen/Oksneset er planlagt sør for denne veien for å unngå som er av betydning som turområde. I dette konflikter med disse. området ligger også en delvis tilrettelagt

7

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

Rørledningstraséen vil i utgangspunktet kunne avsatt som ”LNF- Nei”, dvs. områder ”uten legges utenfor kjente kulturminneforekomster. føresegnar om spredt boligbygging”, bli berørt både langs trasealternativ 1 A og 1 B. Traseen i De ytre delene av Fensfjorden, på strekningen sjø vil berøre et område avsatt til fra Vassøya og øyene nordvest for Fosnøy og akvakulturformål samt et reketrålfelt utenfor innover mot Mongstad, er et prioritert område i Helleosen. marinarkeologisk sammenheng. Det er ikke kjent konkrete funn i de områder som vil berøres Fiskeri av de ulike traséalternativene, men Bergen I området omkring Øygarden og Fedje foregår Sjøfartsmuséum har registrert skipsfunn i det et lokalt fiske med tradisjonelle redskap etter nærheten traséen. flere ulike fiskeslag. Videre finnes flere reketrålfelt spredt i Hjeltefjorden. Det finnes en Det vil inngås en avtale med Bergen rekke lokale kaste- og låssettingsplasser i det Sjøfartsmuseum om en nærmere aktuelle området. Kaste- og låssettingsplassene marinarkeologisk kartlegging både av har tradisjonelt blitt benyttet under fiske etter landfallsområdet i Øygarden og rørtraseen i sjø, sild, makrell og sei (pale), slik at undersøkelsesplikten iht. kulturminneloven blir oppfylt innen oppstart av I driftsfasen vil ikke rørledningen være til hinder anleggsarbeidene. Videre vil man i den for fiske med ringnot eller passive redskaper forestående reguleringsplanbehandlingen sikre som garn og line mv. Selve leggearbeidene kan en god dialog med kulturminnemyndighetene i medføre kortvarige forstyrrelser for fisket langs Hordaland Fylkeskommune. traséen.

Landbruk Rørledningen vil berøre et reketrålfelt utenfor Landrørstrekningen i Øygarden vil ved begge Helleosen i Øygarden kommune. Det har vært trasealternativer berøre mindre lyngheiområder gjort en rekke tråltester ved større rørledninger som i dag nyttes som nyttes som utmarksbeite i for å vurdere ulempene for trålfiske knyttet til deler av året. Begge trasealternativer vil også rørledninger på havbunnen. Disse viser at berøre mindre plantefelt med bartrær. De ulempene knyttet til overtråling av store aktuelle skogområdene er i hovedsak rørledninger var vesentlig mindre enn tidligere leplantinger og ikke beregnet for antatt. Vurdert ut fra erfaringene fra Nordsjøen virkesproduksjon. vil det være mye enklere å krysse en rørledning med den aktuelle dimensjon (10”). Nedsynking i Konsekvensene for landbruket vurderes forholdsvis bløt bunn vil også over tid bidra til å uavhengig av alternativ å være begrensede. Det forenkle overtråling. Aktiviteten på det aktuelle vil ikke være noen begrensninger mht. bruk av reketrålfeltet er moderat, og behovet for dyrket mark og beite i traséen etter at røret er spesifikke avbøtende tiltak anses derfor å være lagt. I produksjonssammenheng vurderes den begrenset. I detaljplanleggingen vil en så langt skogen som blir berørt å ha begrenset verdi, og som mulig legge seg i ytre kant av feltet for å produksjonstapet som følge av at skogen fjernes redusere arealbeslaget og problemer for vurderes å være lite. reketrålfisket. I dette arbeidet vil en ha dialog med fiskerimyndighetene slik at traseløsningen Annen arealanvendelse bli optimalisert. En vil videre legge stor vekt på I Øygarden vil rørledningstraseen med å unngå eller minimalisere behovet for tilhørende sikkerhetssone vil båndlegge områder grusfyllinger i dette området. er avsatt som industriområder på Kollsnes (trasealternativ 1 A og 1 B) samt i Kollsnes Det ligger en kaste- og låssettingslokalitet i næringspark (trasealternativ 1 B). Videre vil Hellosen. I anleggsfasen, uavhengig av trasealternativ 1 B berøre områder nord for trasealternativ, vil denne ikke være tilgjengelig Kollsnes næringspark som i utkast til for bruk. I driftsfasen vil lokaliteten kunne kommuneplan er foreslått som fremtidige nyttes som normalt. Det finnes en rekke slike industriområder. For øvrig vil mindre områder lokaliteter i området, og det forventes således

8

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

ikke at et midlertidig bortfall av lokaliteten vil anleggsarbeidene, ut fra de overordnete rammer medføre vesentlige problemer. for prosjektet.

Oppdrett Ved normal drift forventes ikke rørledningen å Oppdrett er en viktig næring i regionen, og det gi negative konsekvenser for anlegget. finnes en rekke oppdrettskonsesjoner i området, Håndtering av fortøyninger samt øvrig drift både for fisk og skjell. De fleste av disse ligger i forventes å kunne foregå uhindret i driftsfasen god avstand fra selve rørledningstraseen, men i for rørledningen. Øygarden finnes det bl.a ett anlegg på østsiden av Osundet samt flere anlegg i Straumsundet. Skipstrafikk Rørleggingen vil medføre enkelte kortvarige Oppdrettsanlegget i Osundet vil ikke komme i begrensninger for skipstrafikken i de ulike direkte konflikt med rørledningstraseen, men fjordområdene. Vikemuligheter og alternative ligger innenfor nødvendig arbeidskorridor for passasjer er imidlertid gode, og rørleggingen inntrekking av rørledningen. Anlegget er antas ikke å medføre spesielle problemer for forankret til bunnen med vaiere, og disse skipstrafikken. strekker seg over planlagt rørtrase. Rørledningen vil i dette området grusdumpes for å hindre Samfunnsmessige forhold skade fra aktiviteter knyttet til anlegget. Det antas at de norske vare- og Anlegget ligger om lag 200 m fra landfall ved tjenesteleveransene vil kunne utgjøre omlag trasealternativ 1 B og 800 m fra landfall i 42% av de samlede investeringene til gassrøret. trasealternativ 1 A. Spesielt ved valg av Av dette antas at de regionale leveransene vil trasealternativ 1 B vil det kunne være fare for utgjøre ca. 18% av de norske leveransene. De skade og eventuell dødelighet på fisk i anlegget nasjonale sysselsettingsvirkningene i fra sprengningsarbeidene. Lokalitetene i anleggsperioden er beregnet til 660 årsverk, og Straumsundet ligger skjermet til ift. landfall av dette vil den regionale andelen utgjøre vel både ved trasealternativ 1 A og 1 B, og forventes 100 årsverk. ikke å bli berørt av aktiviteten. Anbefaling av alternativ Arbeidene utenfor Helleosen vil være relativt Alternativ 1A er det økonomisk rimeligste omfattende og pågå over en lengre periode. alternativet fordi det har kortest strekning over Samlet sett vurderes det derfor på nåværende land. En ulempe med dette alternativet er at tidspunkt nødvendig å flytte anlegget mens strekningen i Osundet passerer like utenfor arbeidene pågår. Om anlegget kan flyttes kortere områder på land som iht. kommuneplanen kan strekninger mens kritiske arbeider pågår, eller være aktuelle for fremtidig industri og om det bør midlertidig flyttes til en alternativ havneutbygging. I tillegg kommer lokalisering lokalitet vil nærmere vurderes i samråd med av landfall som ligger relativt nær eksisterende konsesjonshaver og fiskerimyndighetene. bebyggelse. Spørsmålet vil også være avhengig av i hvilket stadium i produksjonssyklusen anlegget er. Disse ulempene vurderes imidlertid samlet sett å Flytting av et anlegg med slaktemoden fisk være små, og søker har derfor en preferanse for anses lite gunstig av fiskerimyndighetene. I dette alternativet. samråd med konsesjonshaver vil en derfor prøve å finne frem til den mest optimale perioden for

9

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

2 Innledning

Statoil ASA søker om konsesjon etter kostnad som er uavhengig av naturgassloven med tilhørende forskrifter for elektrisitetsmarkedet. anlegg og drift av en gassrørledning fra Kollsnes i Øygarden kommune i Hordaland fylke til Troll- eierne vil levere naturgass til Mongstad i Lindås kommune i Hordaland fylke. kraftvarmeverket gjennom den nye rørledningen. Gassrørledningen vil derfor bli en del av Eierne i Troll-lisensen (”Troll unit”) som står produksjons- og ilandføringssystemet for gass i bak utbygging og drift av Troll Fase I, har regionen. I tillegg vil raffineri fyrgass produsert inngått en intensjonsavtale med Statoil ASA. i raffineriprosessene på Mongstad også benyttes Avtalen innebærer at et nytt kraftvarmeverk på i kraftvarmeverket. Den samlede gassmengden Mongstad skal levere varme og elektrisitet til vil i kraftvarmeverket benyttes for produksjon industrianleggene på Mongstad samt av elektrisitet for forsyning til egne anlegg på gassbehandlingsanleggene på Kollsnes og Troll Mongstad, Kollsnes og Troll A plattformen, A plattformen. samt produksjon av varme for bruk i raffineriprosessene på Mongstad. Troll eierne vil betale en avgift for å omdanne gass til elektrisk kraft. Som en del av en endelig For Mongstad-anleggene er tilknytningen til avtale forventes det at Troll-partnerne vil stå naturgassystemet på Kollsnes en vesentlig som eiere av rørledningen og dermed forutsetning for å kunne oppnå mer effektiv og transportere egen naturgass i egen rørledning miljøvennlig energibruk i planlagt og fremtidig frem til kraftvarmeverket. utvikling av raffineriet og de øvrige industrianleggene. Grunnlaget for videre Den nye gassrørledningen mellom Kollsnes og utvikling av industrien på Mongstad vil med Mongstad inngår i de samlede planer for framføring av naturgass forbedres betydelig med prosjektet Energiverk Mongstad (EVM). tanke på eventuell ny gassbasert industriutvikling. Samtidig med foreliggende søknad er det oversendt konsesjonssøknad og Troll-anleggene har basert hoveddelen av sin konsekvensutredning for de delene av EVM som energiforsyning på leveranser av elektrisitet fra etableres på Mongstad. EVM omfatter disse tre nettet. Det er i dag ingen lokal elkraftproduksjon delprosjektene: på Kollsnes eller Troll A plattformen, og anleggene er dermed avhengig av høy regularitet • Ny gassrørledning fra Kollsnes til Mongstad i den regionale elektrisitetsforsyningen. • Et kraftvarmeverk på Mongstad med en Driftskostnadene er videre eksponert for produksjonskapasitet på ca. 350 MW varme markedsstyrte prisvariasjoner på elektrisitet. og ca. 280 MW elektrisk kraft. • Nødvendige tilkoblinger til, og ombygginger Mesteparten av elektrisiteten benyttes på i, raffineriet. Kollsnes til drift av eksportkompressorer som er nødvendige for å kunne eksportere naturgass i EVM-prosjektet vil sikre stabile kraftleveranser rørledningene til Europa. På Troll A plattformen til Troll-anleggene på Kollsnes og til Troll-feltet. er elkraftforbruket foreløpig relativt lavt, men Det vil også bedre energiutnyttelsen på dette vil øke betydelig i årene fremover. I Mongstad. Ved å knytte gassleveranser til hovedsak skyldes dette at reservoartrykket på kraftvarmeverket opp mot elektrisitetsforsyning Troll gradvis vil synke i årene fremover, noe til gassbehandlingsanleggene på Kollsnes og som gjør det nødvendig å komprimere gassen før Troll A plattformen vil anleggene sikres økt videre transport til Kollsnes. regularitet i energiforsyningen. Samtidig sikres stabil tilgang på nødvendig elektrisk kraft til en Etablering av ny elektrisitetsproduksjon på Mongstad vil forbedre den generelle

10

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

forsyningssituasjonen for Bergensregionen som helhet, noe Troll- anleggene vil ha nytte av som største enkeltuttak med høye krav til regularitet i produksjonen.

Formålet med etablering av gassrørledningen er å transportere egen gass for konvertering til elektrisitet for egen bruk, og ikke for videreforedling av gass. En gassrørledning mellom Kollsnes og Mongstad vil kunne muliggjøre etablering av framtidig forsyning av naturgass til andre brukere. Det foreligger imidlertid ingen konkrete planer om slik bruk.

Det legges til grunn i prosjektutviklingen at de nye anleggene på Mongstad starter opp normal drift ved årsskiftet 2008/2009. Rørledningen forventes å stå klar i løpet av første halvår 2008 for leveranser av naturgass til uttesting før normal drift av anleggene på Mongstad.

11

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

3 Generelle opplysninger

ikke kan bygges eller drives uten etter 3.1 Søker konsesjon.

Statoil ASA søker konsesjon etter Naturgassforskriftens § 2-1 viser videre til at naturgassloven for anlegg og drift av anlegg som er konsesjonspliktig etter rørledningen. forskriftens § 2-3, og som omfattes av plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 kapittel Statoil har inngått en intensjonsavtale med VII-a, skal vedlegges konsekvensutredninger Troll-eierne om planleggings- og til søknad etter forskriftens §2-2. gjennomføringsfasen i prosjektet. Det er intensjonen at partnerne i Troll-lisensen vil Søknad om konsesjon med tilhørende etablere eierskapet som vil stå for bygging og anleggsplan skal sendes Norges Vassdrags- og drift av rørledningen. Eierfordelingen Energidirektorat (NVE), som er delegert (avrundet til to desimaler) i Troll- lisensen er myndighet for saksbehandling etter som følger: naturgassforskriften.

Statoil ASA 20,80 % Petoro AS 56,00 % 3.3 Ekspropriasjonstillatelse og Norsk Hydro Produksjon a.s 9,78 % forhåndstiltredelse A/S Norske Shell 8,10 % Total E&P Norge AS 3,69 % Statoil tar sikte på å oppnå frivillige avtaler ConocoPhillips Norge 1,62 % med berørte grunneiere og rettighetshavere.

Statoil ASA vil være ansvarlig for Det søkes likevel om tillatelse til prosjektgjennomføringen i rørlednings- ekspropriasjon av nødvendig grunn og prosjektet. Operatørskapet for anlegget i drift rettigheter for å bygge og drive vil bli avtalt i endelig avtale. rørledningsanlegget, herunder rettigheter for all nødvendig ferdsel og transport. Dette gjøres Gassco er operatør av i medhold av oreigningsloven av 23.10.1959, gassbehandlingsanleggene på Kollsnes på §2 punkt 19. Samtidig bes det om at det fattes vegne av Gassled, mens Statoil ASA er teknisk vedtak om forhåndstiltredelse etter driftsoperatør (TSP). oreigningslovens §25 slik at arbeidet eventuelt kan begynne før skjønn er avholdt. Statoil ASA er operatør av gassproduksjonsanleggene på Troll A plattformen samt driftsansvarlig for raffineri, 3.4 Formålet med råoljeterminal samt øvrige anlegg på konsekvensutredningsprosessen Mongstad. Konsekvensutredningen er en integrert del av planleggingen av større utbyggingsprosjekt 3.2 Lovverkets krav til både på land og i sjø, og skal sikre at forhold konsesjonssøknad og knyttet til samfunn, miljø og naturressurser blir konsekvensutredning inkludert i planarbeidet på linje med teknisk/ økonomiske og sikkerhetsmessige forhold. Naturgassforskriftens § 2-3 viser til at anlegg for overføring av naturgass, herunder Konsekvensutredningen skal bidra til å overføringsrør, LNG-anlegg og tilhørende etablere et grunnlag for å belyse spørsmål som anlegg, som i det vesentligste skal levere er relevante både for den interne og eksterne naturgass til naturgassforetak i en annen region beslutningsprosessen. Samtidig skal den sikre

12

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

offentligheten informasjon om prosjektet. NVE vil sende konsesjonssøknad med Saksbehandlingen knyttet til både melding tilhørende konsekvensutredning ut på høring. med utkast til utredningsprogram og selve konsekvensutredningen, gir alle instanser som kan bli berørt av planene anledning til å 3.6 Samtidige søknader komme med innspill som kan bidra til å påvirke utformingen av prosjektet. For kraftvarmeverket på Mongstad vil konsesjonssøknad med tilhørende konsekvensutredning iht. energiloven bli 3.5 Videre saksbehandling og oversendt NVE samtidig med foreliggende tidsplan søknad.

NVE vil være ansvarlig for den videre Parallelt vil revidert søknad om fornyet saksbehandling knyttet til konsesjonssøknad og utslippstillatelse for industrianleggene på konsekvensutredning. Mongstad for å inkludere kraftvarmeverket og andre endringer som skyldes EVM-prosjektet NVE sendte melding med forslag til bli oversendt Statens Forurensingstilsyn (SFT). utredningsprogram på høring i september 2004. Meldingen ble kunngjort i lokale aviser, Det er avklart med SFT at det ikke er påkrevd og lagt ut til offentlig ettersyn i Øygarden, med søknad om tillatelse etter Lindås og Austrheim kommuner. forurensningsloven for drift av selve Høringsfristen ble satt til 11. november 2004. rørledningen. NVE har koordinert høringsrunden. På grunnlag av melding med forslag til utredningsprogram og de innkomne merknader 3.7 Øvrige nødvendige tillatelser fra høringsrunden, ble utredningsprogram Tabell 3.1 gir en oversikt over noen av de fastsatt av NVE i brev datert 20.12.2004, jfr. viktigste tillatelsene som må innhentes fra appendix C. Utredningsprogrammet har i myndighetene i løpet av planprosessen. henhold til plan- og bygningslovens tidligere Behovet for å innhente eventuelle andre bestemmelser om konsekvensutredninger vært tillatelser enn de som her er nevnt vil avklares i forelagt Miljøverndepartementet i forbindelse den videre planprosessen. med godkjenning.

Tabell 3.1. Oversikt over sentrale tillatelser og myndigheter for rørledningsprosjektet Tillatelser Myndighet Konsesjon etter naturgassloven Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Tillatelse til utslipp fra klargjøring av rørledningen Statens Forurensingstilsyn (SFT) Godkjenning av reguleringsplan for landrørtrase og landfall Øygarden kommune etter plan- og bygningsloven Byggetillatelse for landrørtrasé og landfall i henhold til plan- Øygarden og Lindås/Austrheim kommuner og bygningsloven Tillatelse etter havne- og farvannsloven for anlegg og drift av Fiskeridepartementet/Kystdirektoratet rørledning mv. inkl. nødvendige havbunnsarbeider Forhåndsgodkjenning av bygge- og anleggsvirksomhet etter Petroleumstilsynet (Ptil) arbeidsmiljøloven. Godkjenning av anleggene i henhold til lovgivning om brann- Petroleumstilsynet (Ptil) og eksplosjonsvern

13

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

4 Prosjektbeskrivelse

4.1 Bakgrunn og begrunnelse plass gassrørledningen vil ha i systemet. For nærmere beskrivelse vises til systemskisse i En ny gassrørledning mellom Kollsnes og appendix A. Mongstad er en del av planene for EVM. I disse planene ligger også bygging av et Mongstad kraftvarmeverk (”Combined Heat and Power”;

Gass Gass CHP- anlegg) på Mongstad samt nødvendige tilkoblinger til, og ombygginger i, raffineriet. Gassrør CHP Kollsnes Ra f f iner i El El

For å kunne realisere kraftvarmeverket er det Varme nødvendig å etablere en ny gassrørledning H 2 mellom Kollsnes og Mongstad for Figur 4.1. Flytskisse over utbyggingen. naturgassforsyning til kraftvarmeverket. Gassen vil i kraftvarmeverket bli benyttet Kraftvarmeverket på Mongstad har et totalt sammen med et overskudd av raffineri fyrgass forsyningsbehov som tilsvarer om lag 700 fra Mongstad for produksjon av elektrisitet til MSm3 gass/ år (ca 1,9 MSm3 pr dag). Ca. 500 egne anlegg på Mongstad, Kollsnes og Troll A MSm3 naturgass/år planlegges tilført gjennom plattformen samt varme til bruk i den nye rørledningen. Øvrig gassbehov i raffineriprosessene på Mongstad . kraftvarmeverket vil i utgangspunktet dekkes av raffineri fyrgass fra Mongstad, men for å Som alternativ infrastruktur for sikre kontinuerlige gassleveranser til anlegget naturgassforsyning til Mongstad kunne vil rørledningen dimensjoneres for å kunne tilknytning til en leveransekjede for nedkjølt, levere hele forsyningen til kraftvarmeverket. flytende naturgass (LNG = ”Liquified Natural Gas”) teoretisk være mulig. Dette er likevel Gassrørledningen vil transportere ikke vurdert som en aktuell mulighet. En ferdigbehandlet gass med salgsgasskvalitet hovedbegrunnelse er at dette alternativet vil som tas ut på sugesiden av føre med seg høye infrastrukturkostnader i eksportgasskompressorene på Kollsnes. Dette form av kjøp av kapasitet i LNG- skip samt gir et eksporttrykk i rørledningen fra Kollsnes høye investeringer og driftskostnader til på ca. 75 barg. Det vil bygges en mottaks- og lagertanker og regassifiseringsanlegg på trykkreduksjonsstasjon på Mongstad for å Mongstad. redusere trykket til leveringstrykk i kraftvarmeverket (ca. 35 barg). Måling av For Troll- eierne er ikke oppbygging av en gassforbruk samt kvalitetskontroll av gassen LNG- kjede et aktuelt transportalternativ, når vil foretas på Mongstad. Mongstad med en rørledning kan knyttes direkte til Vest-Europas største produserende Basis for utbyggingsplanene og foreliggende gassfelt til havs. konsesjonssøknad er det identifiserte gassbehovet knyttet til forsyningen av Forsyning av naturgass til Mongstad kan i kraftvarmeverket på Mongstad. I den fremtiden åpne for andre muligheter for ny forbindelse er flere rørledningsdimensjoner verdiskaping i regionen. vurdert; 8”, 10” og 12”. Hydrauliske beregninger viser at 8” rørledning ikke vil gi 4.2 Systembeskrivelse og tilstrekkelig kapasitet. Den foreløpige dimensjonering prosjektering har derfor tatt utgangspunkt i 10” (200 barg) og 12” (130 barg) rørledning. En Figur 4.1 viser en enkel skisse av 10” rørledning vil tilfredsstille det initielle energitilførsel og –produksjon i behovet for leveranser til kraftvarmeverket på kraftvarmeverket på Mongstad, samt hvilken Mongstad, også ved svingninger i leveranser

14

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

av fyrgass fra raffineriet. Kapasiteten kan økes Vestprosess rørledning. Videre mot øst i ytterligere ved å gjøre modifikasjoner på Fensfjorden følges traséen for Troll Oljerør I Kollsnes og Mongstad (installasjon av økt og II samt Vestprosess inn mot Mongstad. kompressorkapasitet på Kollsnes og modifikasjoner i mottaksanlegg på Mongstad). Gjennomført havbunnskartlegging viser at For å ivareta denne muligheten vil bunnforholdene på strekningen er komplekse. I rørledningen bli beregnet for et maksimalt tillegg gjør tilstedeværelsen av de eksisterende driftstrykk på 200 barg. rørledninger med tilhørende grusfyllinger at installasjon vil være komplisert på enkelte En 12” rørledning vil kunne gi ytterligere økt kritiske punkter. maksimalkapasitet hvis den dimensjoneres for 200 barg. Dette forutsetter imidlertid store Rørledningens totale lengde vil være ca. 62 ekstra arbeider ved installasjon pga stivere rør, km, og vil ligge innenfor grensene til og tilhørende høye ekstra kostnader. kommunene Øygarden (ca. 24,3 km i sjø samt 1,0 / 2,5 km på land), Fedje (ca. 16,3 km i sjø), Basert på dette har søker derfor konkludert Austrheim (ca. 0,6 km i sjø) og Lindås (ca. 3,5 med at det søkes om konsesjon for anlegg og km i sjø og ca. 1,0 km på land) i Hordaland drift av en 10” (200 barg) rørledning med de samt Gulen (ca. 16,4 km i sjø) i Sogn og spesifikasjoner som er beskrevet. Fjordane.

4.3 Rørledningstrasé

Utgangspunktet for å vurdere aktuelle rørledningstraséer mellom Kollsnes og Mongstad har vært å finne løsninger som i størst mulig grad kan samordnes med eksisterende og godt kartlagte trasé i sjøen for Vestprosess kondensatrørledning. I forbindelse med Vestprosess prosjektet ble det bl.a vurdert, og konsekvensutredet, legging av en gassrørledning mellom Kollsnes og Mongstad

Havbunnstopografien i Hjeltefjorden/ Fensfjorden er svært krevende, og det er kun identifisert én aktuell sjørørtrase mellom Øygarden og Mongstad (figur 4.2).

Fra Osundet i Øygarden kommune føres rørledningen i sjø nordover i Hjeltefjorden, og deretter nordvest mot Fedjeosen sør for Fedje. Traséen følger på denne strekningen en naturlig dal på havbunnen som i store trekk går parallelt med kystkonturene i Øygarden i en avstand på ca 1-2 km fra land. Rett sør for Fedje svinger traséen mot øst og deretter igjen mot nordvest på østsiden av Fedje. Ledningen føres vest for Grimeskjæret (mot nordvest mot Innarsøyene og Holmengrå fyr) og deretter østover mot havbunnsskråningen i Fensfjorden. Fra Sture og nordover til Fedje vil rørledningen legges parallelt med eksisterende

15

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

Figur 4.2. Sjørørtrasé mellom Øygarden og Mongstad

16

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

For strekningen over land fra • Alternativ 1A: Fra gassbehandlingsanleggene på Kollsnes og ut i gassbehandlingsanleggene på Kollsnes til Hjeltefjorden har det vært gjennomført studier landfall på Straumsneset i Osundet. og vurderinger knyttet til flere trasealternativer, • Alternativ 1B: Fra jfr. kap. 4.3.3. Basert på disse har man deretter gassbehandlingsanleggene på Kollsnes til utført detaljstudier for to alternative traseer, jfr. landfall utenfor Helleosen i Osundet. figur 4.3: Disse traseene er nærmere omtalt i kap. 4.3.1 og 4.3.2.

Figur 4.3. Alternative rørledningstraséer på land i Øygarden kommune.

17

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

4.3.1 Alternativ 1A: Fra benytte. Det vurderes ikke som aktuelt eller gassbehandlingsanleggene på teknisk mulig å identifisere andre Kollsnes til landfall på hovedtraséer i sjø enn den som nå foreligger. Straumsneset i Osundet I området like nord for Fedje har det vært Fra Kollsnes går traséen direkte over land til vurdert en østlig sjørørtrase langs landfall på Straumsneset i Osundet. eksisterende Vestprosess rørledning. Denne Rørledningens lengde over land fra det ytre løsningen er imidlertid ikke aktuell av gjerdet ved gassbehandlingsanleggene på tekniske årsaker grunnet kompliserte Kollsnes til landfall er ca. 1 km. sjøbunnsforhold og hensynet til eksisterende rørledning. Fra landfall vil traseen føres i sjø ut Osundet og derfra nordover i Hjeltefjorden. På Mongstad er det vurdert et landfall med inntrekking av røret i grøft ved modulkaien Det vil være nødvendig med påføring av øst for raffineriområdet. Dette alternativet er betydelige grusmengder for å sikre røret mot forkastet både av tekniske årsaker og grunnet eksisterende og framtidig virksomhet i og ved mulige konflikter med havneoperasjoner i Osundet. området.

I Øygarden har man vurdert alternative 4.3.2 Alternativ 1B: Fra landfallslokasjoner både i Kollsnes gassbehandlingsanleggene på Næringspark og i Svanevågen. Begge disse Kollsnes til landfall utenfor alternativene er forkastet av både tekniske og Helleosen i Osundet økonomiske årsaker.

Fra gassbehandlingsanleggene på Kollsnes vil rørledningen legges mot sør og krysse Osundet. 4.4 Tekniske data Deretter vil rørledningen føres videre på sør- Rørledningen skal transportere naturgass. østsiden av Osundet til et landfall lokalisert like Gassens sammensetning og brennverdi vil utenfor Helleosen. variere over tid avhengig bl.a

dreneringsfilosofi i Troll- feltet, og av hvilke Rørledningen vil på land legges parallelt med andre felt som knyttes til eksisterende gassrørledning eid av Gasnor ASfra gassbehandlingsanleggene på Kollsnes. For det ytre gjerdet ved gassbehandlingsanleggene nærmere informasjon om disse forhold vises på Kollsnes og frem til RV 561 ved avkjøring til til appendix B. Kollsnes næringspark. Herfra vil rørledningen føres mot nord, i hovedsak langs eksisterende Rørledningen prosjekteres med en teknisk lokale veier, til landfall like utenfor Helleosen. levetid på 30 år, og vil lages av stål med en

veggtykkelse på 12 mm. Fra landfall vil rørledningen føres i sjø nordover i Hjeltefjorden. Der rørledningen går i sjø vil den utvendig

bli belagt med et belegg av polypropen eller Rørledningens lengde fra det ytre gjerdet ved asfalt og betong for beskyttelse mot Kollsnes til landfall ved Helleosen er ca. 2,5 km. korrosjon. På land vil rørledningen bli utvendig beskyttet mot korrosjon av et 4.3.3 Andre vurderte trasealternativer polypropenbelegg. Det vil bli installert et ekstra korrosjonsbeskyttende system Havbunnen mellom Øygarden og Mongstad er bestående av aluminium-sink-indium meget kupert med store vanndyp langs hele offeranoder. Total mengde anodemasse vil traséen. Den primære utfordringen har således være ca. 140 tonn. Innvendig vil ledningen vært å finne en trasé som det var mulig å eventuelt bli belagt med et epoxybelegg for

18

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

renhold og korrosjonsbeskyttelse i anleggsfasen. beregnet med steril sone for å kunne håndtere eventuell spontan gassantenning. Det vil bli etablert en målestasjon på Mongstad for kommersiell måling av gassvolumer. Et Vedlegg A viser en systemskisse for eventuelt behov for fiskal måling vil nærmere bli rørledningen og dens tilknytningspunkter på avklart på et senere tidspunkt. Det vil bli etablert Kollsnes og Mongstad. permanent installerte sluser for innføring av inspeksjonutstyr. Erfaringer fra tørrgassrørledninger tilsier at det er liten risiko 4.4.1 Anleggstekniske forhold for korrosjonsskader på rørledningen, og det vil bli vurdert om slik inspeksjon kan utføres på en Legging av rørledningen vil medføre noe enklere måte. sprengnings- og/eller gravearbeide i landfallsområdet i Øygarden. Landfall i Det vil på Mongstad bli installert en Øygarden planlegges som tilbakefylt grøft. sikkerhetsventil som tilfredsstiller behovet for Nytt landfall inne på Mongstad vil skje rask trykkavlastning av rørledningen og som gir gjennom et borehull tilsvarende de som er overtrykksbeskyttelse for kraftvarmeverket. Gass etablert i forbindelse med Troll Oljerør I og vil slippes direkte til luft uten å være antent II samt Vestprosess, jfr. figur 4.4. gjennom et kaldventsystem. Systemet er

Vestprosess

Troll oljerør I og II

Gassrørledning

Figur 4.4. Havbunnstopografi i landfallsområdet ved Mongstad.(Kilde: Statoil)

19

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

Legging av sjørørledningen vil starte ved at røret Rørtraseen vil bli merket med varselskilt. trekkes inn i et forboret hull på Mongstad, før rørleggingen fortsetter frem til et punkt utenfor Helleosen i Øygarden. Legging vil deretter foretas 4.4.2 Klargjøring for drift fra landfall i Øygarden og frem til samme punkt, før det foretas en sammenkobling mellom disse Klargjøring for drift innebærer innvendig rørene. Deretter vil sjørørledningen bli koblet til rengjøring og geometrimåling, trykktesting, landrørsystemet. vanntømming og tørking. Ved gjennomføring av aktivitetene som inngår i klargjøringen, vil ulike Klargjøring av traséen vil medføre grusdumping skraper (plugger) bli sendt gjennom ledningen. for å understøtte rørledningen på ujevn bunn, og i Klargjøringskonseptet planlegges i utgangspunktet tilknytning til kryssing av kabler og andre å skje som følger: rørledninger. Det totale behov for grus er foreløpig antatt å bli ca. 100.000 m3. Størst behov forventes Før sammenkobling vil de to sjørørdelene bli nær landfallene i Øygarden og på Mongstad, samt vannfylt med ferskvann fra hhv. Kollsnes og i Fedjeosen/ Fedjefjorden og overgangssonen Mongstad. Også landrørstrekningene vil separat mellom Fedjefjorden og Fensfjorden. fylles med ferskvann. Det kan være nødvendig å tilsette oksygenfjerner (natriumbisulfitt) som Ved legging av sjørørledningen planlegges det i korrosjonsbeskyttelse i vannet. Etter at rørdelene utgangspunktet å benytte et fartøy med dynamisk er sammenkoblet, vil rensing og geometrisk posisjonering, dvs. at propellene benyttes for å kontroll foretas. Dette gjøres ved at rørskraper holde posisjonen under legging. Leggingen vil sendes gjennom systemet. Ferskvann vil slippes til således ikke medføre ankermerker på sjøbunnen. sjø ved hhv. Mongstad og i Helleosen. Det vil bli vurdert både spolefartøyer og S- leggefartøyer. Sistnevnte har konvensjonell Etter dette vil trykk-/lekkasjetest vil bli foretatt. legging med sveising om bord og rør over rampe/ For å kunne identifisere en eventuell lekkasje kan stinger, mens spolefartøyer installerer større det bli nødvendig å tilsette begrensede mengder rørlengder fra en spole. godkjent fargestoff nær mekaniske koblingspunkter. Det vil bli nødvendig å krysse eksisterende rørledninger på flere punkter, og det vil også være Vanntømming og produktfylling vil bli utført i nødvendig å krysse elektriske kabler på sjøbunnen. samme operasjon ved å sende rørskraper adskilt Slike kryssinger vil bli utført enten ved at det med glykolplugger drevet av gass fra Kollsnes. installeres grusfyllinger eller betongbroer over de Ferskvannet vil slippes til sjø ved Mongstad. eksisterende rørledningene/kablene. Eierne av Glykol vil bli samlet opp på Mongstad og videre aktuelle rørledninger/kabler vil bli kontaktet for regenerert eller håndtert som avfall. avklaring av løsning for kryssing.

På land i Øygarden vil et belte på inntil ca. 30-40 4.5 Tidsplan for utbyggingen meter bli berørt av aktiviteten. I det berørte Forutsatt nødvendige myndighetsgodkjennelser, området vil jorddekket bli fjernet i en bredde på planlegges installasjon av rørledningen å skje i 10-20 meter, og et 15-20 meter bredt belte blir løpet av 2007. Naturgass kan da leveres gjennom disponert for anlegg, transport og midlertidig rørledningen i andre kvartal 2008, og oppstart av lagring av masser og utstyr. Der traséen går over regulære driftsleveranser til kraftvarmeverket vil fjell med lite eller ingen løsmasseoverdekning vil kunne skje ved årsskiftet 2008/2009. det måtte foretas sprengning. Under arbeidet vil masser bli lagt til side for senere tilbakefylling og restaurering av landskapet. Dersom det ikke finnes 4.6 Kostnader egnet masse for tilbakefylling, blir denne hentet andre steder og transportert til området. Etter Investeringskostnadene for gassrørledningen fra anleggsperioden vil terrenget i utgangspunktet bli Kollsnes til Mongstad er beregnet til om lag 1 tilbakeført til opprinnelig beskaffenhet. milliard kroner (+/- 30%), angitt som løpende

20

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

kroner. Driftskostnadene for rørledningen forventes å være ca. 10 millioner kroner 2005/år. I Fensfjorden inn til Mongstad er 3 rørledninger i normal drift, Troll I og II (olje) og Vestprosess Rørledningen er et ledd i en dedikert forbindelse (kondensat) Ved prosjektering av den nye mellom Troll A plattformen og kraftvarmeverket rørledningen har det vært viktig å i minst mulig på Mongstad. Eierne av gassen forventes å være de grad komme i kontakt med de eksisterende samme som står som eiere av røret, og spørsmålet rørledningene. Den nye traseen vil derfor kun i om tariffberegning er slik sett irrelevant. liten grad være så nær eller krysse de eksisterende rørledningene at dette i seg selv vil være et risikoelement. Det er også et risikoelement at nye 4.7 Sikkerhet grusfyllinger vil kunne føre til en destabilisering av allerede installerte grusfyllinger. Dette vil nøye Risikoen for uhell som medfører fare for bli vurdert i den videre planlegging. menneskers liv, helse og sikkerhet samt for ytre miljø er et vesentlig element ved valg av tekniske Sikkerhetsmessige vurderinger knyttet til bygging løsninger, både for bygge- og anleggsfasen og for av et nytt landfall på Mongstad viser at det vil driftsfasen. For det samlede utbyggingsprosjektet være mulig å etablere dette med et akseptabelt er det gjennomført risikoanalyser knyttet til risikonivå for personell og materiell. utforming, bygging og drift av rørledning, kraftvarmeverk og de nødvendige ombyggingene i Det vil bli etablert et opplegg for å kunne raffineriet på Mongstad. Analyseresultatene identifisere og detektere gasslekkasjer ved at det håndteres videre mot tilsynsmyndighetene og ift. installeres utstyr som registrerer trykktap. Dersom Statoils akseptkriterier for risiko. det måles trykktap som indikerer lekkasje vil rørledningen bli stengt ned og trykkavlastet. En Foreløpige resultater og vurderinger indikerer at undervannfarkost vil inspisere rørledningen for å utbyggingen ikke vil medføre et uakseptabelt finne lekkasjestedet. Eventuell reparasjon av risikonivå, verken for egne ansatte eller for tredje ledningen vil normalt skje ved at den ødelagte part. Det ble ikke identifisert spesielle delen fjernes og erstattes ved bruk av risikoelementer av stor betydning, eller spesialverktøy som er i beredskap til bruk i det sikkerhetsmessige forhold som ikke vil kunne norske rørledningsnettet til havs. løses. En ny sikkerhetsanalyse skal foretas under detaljprosjekteringen, og vil bli ferdigstilt i løpet av 2006. 4.8 Avvikling

Akutte utslipp til sjø kan skje som følge av Rørledningen designes for en levetid på 30 år, men lekkasje eller brudd på rørledning. Rørbrudd eller har med normalt vedlikehold en adskillig lengre lekkasje er svært lite sannsynlig. Erfaringstall fra levetid. Nordsjøen for små rørledninger (diameter opp til 16") som ligger i åpent hav, viser at rørledninger Det legges i utgangspunktet ikke opp til at som ikke er nedgravd har hatt en uhellsfrekvens i rørledningen skal fjernes ved driftsopphør, men størrelsesorden 0,5 pr. 1000 km pr. år. Av feil kan der rørledningen ligger på sjøbunnen vil fjerning omlag 30% regnes som lekkasje/ rørbrudd. Dette være teknisk mulig, dersom det av hensyn til innebærer en sannsynlighet på 0,15 pr. 1000 km fiskeriinteressene eller andre særlig forhold skulle rørledning pr. år. Sannsynlighetsberegningen sier anses nødvendig. ikke noe om størrelsen på en eventuell lekkasje, men slike vil mest sannsynlig være små som følge av f.eks. korrosjonsskader.

21

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

5 Forholdet til offentlig planer og behovet for offentlige og private tiltak

5.1 Forholdet til offentlige planer

Utbygger vil utarbeide reguleringsplan for traseen inkl. sikkerhetssone på land i Øygarden kommune. Bredden på sikkerhetssonen vil fastsettes gjennom en risikoanalyse, men eksisterende høytrykks rørledninger har normalt en sikkerhetssone på inntil 50 meters bredde. Det er ingen formell sikkerhetssone rundt rørledningen i sjø.

Kommuneplan for Øygarden kommune er for tiden til sluttbehandling. Basert på de forslag og føringer som er gitt i planutkastet vil alternativ 1 A medføre begrensninger mht. oppføring av Figur 5.1. Utdrag av utkast til kommuneplan for bygninger og anlegg i område som er avsatt til Øygarden kommune. industriformål (eksisterende industriområde i kommuneplan), mens alternativ 1 B vil berøre Landfall på Mongstad vil skje gjennom et borehull regulerte industriområder i Kollsnes inne på industriområdet, og medfører isolert ikke et næringspark. Alternativ 1 B vil også berøre behov for reguleringsmessige endringer. Imidlertid områder nord for Kollsnes næringspark som i vil det bli satt i gang reguleringsarbeid etter plan- og kommuneplanutkastet er foreslått som fremtidig bygningsloven for Mongstad-anleggene som helhet, industriområde. Det er ikke konkrete der også de samlede utbyggingsarbeidene for virksomhetsplaner for de områdene som vil bli Energiverk Mongstad vil inngå. direkte berørt.

For øvrig vil mindre områder avsatt som ”LNF- 5.2 Energiinfrastruktur og planlegging Nei”, dvs. områder ”uten føresegnar om spredt boligbygging”, bli berørt både langs Framføring av naturgass til Mongstad og etablering trasealternativ 1 A og 1 B. av elektrisitetsproduksjon innebærer en endring i forhold til eksisterende energiforsyningssituasjon i Rørledningen i sjø vil kunne berøre et område Hordaland. Rammene for planlegging av hvordan avsatt til akvakulturformål samt et trålfelt utenfor energiflyt og -forsyning i regionen vil utvikle seg i Osundet. Relevante avbøtende tiltak vil bli framtiden påvirkes gjennom realisering av iverksatt for å hindre negative konsekvenser for rørledningsprosjektet og etableringen av et disse områdene/virksomhetene. kraftvarmeverk på Mongstad.

5.2.1 Forholdet til energiutredninger

BKK-Nett som områdekonsesjonær skal, iht. forskrift om energiutredninger, utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. I tillegg skal det utarbeides en kraftsystemutredning for hele konsesjonsområdet.

Energiutredning Øygarden kommune

22

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

Energiutredningen for Øygarden kommune viser Framtidig energibalanse i BKK-området at det utenom Kollsnes Næringspark og Sture 12000 ikke er grunnlag for å kunne ta i bruk naturgass i noe vesentlig omfang. 10000 8000

Gassrørledningen kan på sikt forsyne disse 6000 GWh områdene, men i gjeldende planer er det ikke lagt 4000 inn tilknytningspunkter eller ekstra kapasitet for mulige fremtidige leveranser i Øygarden. 2000 0 2005 2010 2015 2020

Energiutredning /klimabehandlingsplan Forbruk - høy prognose Forbruk - lav prognose Austrheim / Lindås kommuner Produksjon - med kraftverk Mongstad Produksjon - uten kraftverk Mongstad Energiutredningene viser at det utover nærområdet til Mongstadanleggene ikke er grunnlag for å kunne ta i bruk naturgass i noe Framtidig effektbalanse i BKK-området særlig omfang i disse kommunene. For 2500

Austrheim/Lindås vil introduksjon av naturgass 2000 samt økt tilgang på varmeenergi i nærområdet til Statoil Mongstad, kunne representere nye 1500 MW muligheter. 1000

Austrheim kommune har ingen 500 klimabehandlingsplan. For Lindås viser planen 0 prioritering av forhold som ikke påvirkes 2005 2010 2015 2020 Temp.korrigert maks.last - høy prognose vesentlig av at det planlagte tiltaket Temp.korrigert maks.last - lav prognose gjennomføres. Produksjon (tilgjengelig vintereffekt) - med kraftverk Mongstad Produksjon (tilgjengelig vintereffekt) - uten kraftverk Mongstad

Figur 5.2. Fremtidig energi- og effektbalanse i 5.2.2 Kraftsystemutredningen BKK-området (Kilde: BKK- Nett)

Kraftsystemutredning 2005 – 2020 for BKK- Kraftsystemutredningen viser at det i hovedsak er området og Indre Hardanger omtaler den positivt at det tilføres ny produksjon i et område virkning kraftvarmeverket kan få for energi- og hvor forbruk og maksimalbelastning øker. effektbalansen i området, jfr. figur 5.2. Utredningen beskriver videre det planleggingsarbeidet BKK-Nett driver i forhold til å forsterke det regionale nettet med tilhørende tilknytninger til hovednettet. Kraftbehovet som er innmeldt fra gassbehandlingsanleggene på Kollsnes og Troll A plattformen utgjør hovedandelen av veksten i elektrisitetsforbruket i regionen. Kravene til leveringsevne og –kvalitet på elektrisitetsforsyningen til Kollsnes vil legge premisser for nettselskapet BKK-Nett. Valg av løsninger (nye kraftledninger, ombygginger / forsterkninger) vil bli påvirket ved at gassrørledningen fra Kollsnes til Mongstad og kraftvarmeverket på Mongstad blir realisert.

Statoil har en god dialog med BKK-Nett vedrørende de systemtekniske forholdene knyttet til kraftvarmeanlegget. Valg av størrelse på installert

23

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

gassturbin / generator er bl.a gjort slik at det ikke næringsvirksomhet. Unntatt herfra er tradisjonelt skal være nødvendig å bygge nye høyspent landbruk og fiske med tilhørende bygninger. All kraftledninger ut fra Mongstad eller for øvrig i bruk av åpen ild er forbudt innenfor nettet. sikkerhetssonen. Tilsvarende begrensninger er innført langs landrørtraseen for Vestprosess og for eksisterende gassrørledning til Kollsnes 5.3 Forholdet til lokale Næringspark. klimabehandlingsplaner I anleggsperioden forventes ikke behov for spesielle Lindås kommune har utarbeidet en lokal tiltak utover det som er vanlig for anleggsdrift i den handlingsplan for klima- og energitiltak. Lindås aktuelle størrelsesorden. kommune har inkludert industrivirksomheten på Mongstad i kommunedeleplan for klima og Transport til og fra anlegget vil skje på eksisterende energi, vedtatt av kommunestyret 20.juni i 2002. vegnett eller over kaianlegg i regionen. Behov for utbygging av ny offentlig infrastruktur er ikke Kommunen har i sin oppsummering av identifisert. Det kan være behov for kortvarige prioriterte tiltak ført opp ”Miljøvenleg trafikkbegrensninger på Rv 561 i forbindelse med vidareutvikling på Mongstad” som et viktig legge- og sprengningsarbeid i traseen i Øygarden, tiltak. I dette inngår at kommunen skal spesielt ved valg av traséalternativ 1B. samarbeide med andre om å ”klarlegge finansieringsløysingar og vedtak om å få gass I forbindelse med rørleggingen i sjø vil det i kortere fram til Mongstad industriområde”. Kommunen perioder være behov for visse restriksjoner på anser likevel at energiforsyning og –bruk på skipstrafikk i Hjeltefjorden, Fedjefjorden og Mongstad”i stor grad er underlagt nasjonal Fensfjorden. Trafikken vil i de aktuelle periodene politikk der ein lokalt ikkje har avgjerande reguleres i samråd med Kystverket. innverknad på dei overordna rammevilkår Mongstad-anlegget til ei kvar tid vil operere Rørledningen vil krysse i alt seks kraftkabler i sjøen, under. Mongstad er likevel eit viktig tema i den samt rørledningene Vestprosess og Troll Oljerør I kommunale politikken både fordi kommunen og II. Det forventes ingen spesielle problemer gjennom sin næringspolitikk, som planansvarleg knyttet til kryssing av kraftkablene. Kryssing av for arealplanar og som pådrivar ovafor regionale eksisterende rørledninger, spesielt i Fensfjorden, er og sentrale styresmakter kan medverke til ei komplekst med tanke på å beregne grusfyllinger mv. gunstig utvikling på Mongstad”. for å unngå skade på eksisterende rør. Prosjektet vil ha høyt fokus på disse forholdene fremover. Austrheim kommune har ikke utarbeidet en slik plan.

5.4 Behovet for offentlige og private tiltak

Utbygger vil utarbeide reguleringsplan for traseen inkl. sikkerhetssone på land i Øygarden kommune. Bredden på sikkerhetssonen vil fastsettes gjennom en risikoanalyse, men eksisterende høytrykks rørledninger har normalt en sikkerhetssone på inntil 50 meters bredde. Det er ingen formell sikkerhetssone rundt rørledningen i sjø. Innenfor denne sonen vil det være forbud mot å føre opp bolighus, fritidshus, forsamlingshus eller næringsbygg, samt å drive

24

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

6 Utredningsprogram, datagrunnlag og utredningsmetodikk

6.1 Merknader fra høring av sendes høringsinstansene eller andre melding med forslag til interesserte. utredningsprogram Tidligere konsekvensutredninger som er Etter at Norges Vassdrags- og energidirektorat benyttet omfatter bl.a. følgende: (NVE) sendte melding med forslag til utredningsprogram på høring kom det inn • Troll fase I. Oppdatert uttalelser fra 18 høringsparter. konsekvensutredning. (Norske Shell 1990). • Konsekvensutredning for gassbehandlingsanlegg på Kollsnes/Kårstø 6.2 Fastsatt utredningsprogram samt tilhørende landrørledninger (Statoil 1995). NVE har i brev av 20.12.2004 oversendt • Konsekvensutredning for Troll Oljerør II. fastsatt konsekvensutredningsprogram. (Statoil 1997). Programmet er i sin helhet gjengitt i appendix • Konsekvensutredning Vestprosess (Statoil C. 1997). • Konsekvensutredning Vestprosess 6.3 Datagrunnlag kondensatrørledning – alternativ trasé Sture-Mongstad (Statoil 1998). De vurderte rørledningstraséene går gjennom områder som tidligere har vært vurdert for For øvrig er det benyttet en rekke rapporter og rørledninger, og det foreligger derfor god studier som omhandler oppfølging av de informasjon og kunnskap om påvirkning på miljømessige konsekvenser ved drift av lokalt nivå fra tidligere prosjekter. Spesielt anleggene både på Kollsnes og Mongstad. gjelder dette utredningsarbeid knyttet til utbyggingen av Vestprosess kondensatrørledning og utbyggingene av Troll 6.4 0-alternativet Oljerør I og II. Sammenlikninger og konsekvensvurderinger er

foretatt i forhold til et 0-alternativ (dvs. den Statoil har generelt bred erfaring fra liknende forventede utvikling i området dersom tiltaket rørprosjekter, og disse erfaringene er dratt ikke gjennomføres). I dette er det, i den grad nytte av i den grad dette har vært relevant. det har vært mulig, foretatt vurderinger i

forhold til offentlige utviklingsplaner, Som grunnlag for konsekvensutredningen er arealplaner og andre utbyggingsplaner. det videre gjennomført to eksterne studier:

• Gassrørledning Kollsnes – Mongstad. 0-alternativet vil derfor i det videre dels Samfunnsmessige konsekvenser. Agenda behandles som dagens status i området, og dels Utredning & Utvikling AS 2005. status dersom andre eksisterende planer • Kulturhistoriske registreringar. realiseres (vedtatte reguleringsplaner, planer Gassrørleidning Kollsnes – Helleskjeret. om ny næringsetablering i de berørte Hordaland Fylkeskommune. Kultur- og områdene, verneplaner m.v.). idrettsavdelinga, Seksjon for kultuminnevern og museum. Det er ikke foretatt noen samlet vurdering knyttet til 0-alternativet, men kommentarer er Rapportene er en del av inkludert under de ulike tema, der dette er konsekvensutredningen, og kan på forespørsel vurdert å være relevant.

25

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

7 Miljømessige konsekvenser og avbøtende tiltak

7.1.1 Utslipp til luft til andre utslipp i regionen, og vurderes ikke å medføre vesentlige negative miljømessige Legging av rørledningen vil gi utslipp til luft konsekvenser. fra leggefartøy og maskinelt utstyr i anleggsperioden, og fra dieseldrevne pumper Avbøtende tiltak som benyttes ved klargjøring. Drift av Særskilte avbøtende tiltak vurderes ikke som rørledningen vil være basert på eksisterende aktuelt. elektrisk drevne kompressorer på Kollsnes, og medfører således ikke lokale utslipp til luft. 7.1.2 Utslipp til sjø

Forbruk av drivstoff i forbindelse med Det vil bli kortvarige utslipp til sjø i arbeidene er estimert til omlag 1000 tonn, noe forbindelse med klargjøring av rørledningen. som vil gi følgende utslipp til luft: Klargjøringskonseptet er nærmere beskrevet i kap. 4.4.2. NOx: ca. 70 tonn SO2: ca. 4 tonn En arbeider primært med et konsept hvor det CO2: ca. 3 200 tonn benyttes rent ferskvann for de ulike klargjøringsoperasjonene. Dette ferskvannet vil Hoveddelen av utslippet vil komme fra slippes ut i Helleosen. rørleggingsfartøy og andre fartøyer. En mindre del av utslippet vil være knyttet til legging av I forbindelse med vannfylling for trykktesting rørledningen på land samt klargjøring av av hele rørledningen kan det være behov for å rørledningen. Dieseldrevne kompressorer, som tilsette oksygenfjerner (natriumbisulfitt) for å er nødvendige i forbindelse hindre korrosjon. Små mengder med fargestoff klargjøringsoperasjonene, vil være lokalisert vil også bli tilsatt ved den mekaniske både på Kollsnes og på Mongstad. koblingen på sjøbunnen for deteksjon av eventuell lekkasje. Det vil på Mongstad installeres en sikkerhetsventil som tilfredsstiller behovet for Utslipp av rørledningsvann med rask trykkavlastning av rørledningen og som kjemikalietilsetting er planlagt å skje på gir overtrykksbeskyttelse for kraftvarmeverket. Mongstad. Glykolplugger som benyttes ifm. Gass vil slippes direkte til luft uten å være klargjøringen, vil ikke slippes ut til sjø. antent gjennom et kaldventsystem. Sikkerhetsventilen vil bli benyttet i akutte I forbindelse med boring av tunnelen på situasjoner. Parallelt vil det være installert Mongstad vil det produseres en blanding av sikkerhetsventiler som kan stenges mekanisk. vann og oppmalt steinmasse (tunnelvann). For Det er gjort beregninger som viser at å håndtere dette vannet planlegges anlagt et maksimalt utslippsvolum vil kunne være i sedimentasjonsbasseng hvor oppmalt størrelsesorden ca. 40 tonn gass. Antatt steinmasse kan sedimentere. Rent vann ledes frekvens for slike hendelser er 1 gang hvert deretter ut i sjøen eller i grunnen. 100. år. Konsekvensvurdering Videre vil systemet også benyttes i forbindelse Natriumbisulfitt er et PLONOR (Pose Little or med trykkavlasting av rørledningen ved No Risk to the Environment)- kjemikalie, dvs. vedlikehold. Utslippsvolumet vil kunne være at utslipp ikke regnes å gi miljømessige 3-5 tonn gass i et slikt tilfelle. konsekvenser av betydning.

Konsekvensvurdering På grunn av minimalisert bruk av kjemikalier, De beregnede utslippene er marginale i forhold og samtidig en generelt god

26

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

vanngjennomstrømming ved Mongstad, • Lekkasje fra en lagringstank om bord på forventes ikke utslipp av rørledningsvann å skip (f.eks. av smøreoljer, drivstoff eller medføre miljømessige konsekvenser av kjemikalier). betydning. • Skade med påfølgende lekkasje fra drivstoffstank forårsaket av kollisjon, Utslipp av ubehandlet tunnelvann vil kunne gi grunnstøting eller brann. en partikkelforurensing i sjøen med påfølgende skade for marine bunnorganismer grunnet Hvis det mot formodning skulle skje et partikkelsedimentasjon. Fisk vil ha en bedre utilsiktet utslipp fra et fartøy, vil et oljeflak evne til å unnvike slik forurensing. Gjennom dannes på havoverflaten. Bølger, strømmer og en behandling av vannet vil partiklene mikrobielle og fotolytiske prosesser vil føre til sedimenteres og holdes tilbake, mens rent vann at flaket fordamper, dispergerer og brytes ned. vil slippes ut i sjøen/grunnen. Det forventes I de fjordområder som traséen krysser er det ingen miljøeffekter i resipienten etter en slik overveiende sannsynlig at et flak fra et behandling. uhellsutslipp vil strande. Tilsølingseffekter av lengre varighet er lite sannsynlig ettersom Avbøtende tiltak diesel/bunkersolje fordamper relativt raskt, og Behandling av tunnelvannet i vind og bølger vil bidra til å løse opp flaket. sedimentasjonsbasseng anses tilstrekkelig til å hindre miljøskadelige effekter. Konsekvensvurdering Ved et uhellsutslipp av gass (rørledningsbrudd) Det klargjøringskonseptet som foreligger betyr vil en trykkbølge kunne påvirke marine at man har redusert miljøfaren knyttet til organismer i nærområdet ved at de får økt klargjøring til et meget lavt nivå. Det vurderes dødelighet, sannsynligvis av et meget derfor ikke å være behov for ytterligere begrenset omfang. I vannmassene vil plankton avbøtende tiltak. berøres, men på grunn av disse artenes vide utbredelse og mobilitet vil det etter kort tid 7.1.3 Akutte utslipp ikke være målbare effekter.

For de fleste rørledningsprosjekter er det gjort Effekten av et akutt utslipp av en vurdering av skadene i det marine miljø ved diesel/bunkersolje vil blant annet avhenge av et eventuelt rørledningsbrudd. Et rørbrudd eller tidspunkt (årstid), meteorologiske forhold, dyp, en lekkasje vurderes som svært lite sannsynlig, strømforhold, mengde som lekker ut og hvilke jfr. kapittel 4.7. områder som berøres.

Ved et uhellsutslipp av gass kan det rundt selve Et oljeutslipp på overflaten innebærer bruddstedet og i vannsøylen like over opptre muligheten for negative påvirkninger av fugl trykk- og sjokkskader på plankton og bunndyr og pattedyr som oppholder seg eller beiter på når gassen strømmer ut. Konklusjonene fra og like under overflaten. Egg og larvestadier tidligere utførte studier er at gassplumen kun hos fisk er mest sårbare for oljesøl på vil medføre akutt dødelighet for overflaten. Voksen fisk er derimot generelt enkeltindivider. Skadene vil være av meget svært mobil og vil bevege seg bort fra lokal karakter og av kort varighet. forurensede områder. Dersom det skjer stranding av olje, vil også økosystemer i Uhellsutslipp av olje kan skje fra fartøyer som strandsonen kunne bli negativt påvirket. er involvert i rørleggingsoperasjonene, f.eks leggefartøyer eller andre typer skip. Potensielle Viktige ressurser i området til de ulike årstider kilder til oljesøl er følgende: er nærmere omtalt i kap. 7.1.6-7.1.8 samt 8.2 og 8.3. Statens forurensningstilsyn og • Utslipp av oljeforurenset lense/”slop” vann Direktoratet for Naturforvaltning har i samarbeid utviklet MOB - en enhetlig modell

27

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

for prioritering av ressurser i tilfelle A og B, mens det andre settet inneholder alle oljeforurensning. Det er utarbeidet helårlige lokaliteter med MOB prioritering fra A til F. Et såvel som sesongvise (vår/sommer og beredskapskart på helårsbasis for områdene i høst/vinter) versjoner av beredskapskartene. Hjeltefjorden er vist i figur 7.1. For helårlig versjon er det utarbeidet ett sett som inneholder lokaliteter med MOB prioritet

Figur 7.1. Helårlig beredskapskart (MOB A og B- områder) for Hjeltefjorden

Avbøtende tiltak forurensende stoffer ombord ved mindre Det vil settes i verk ulike avbøtende tiltak for å forurensningshendelser. redusere risikoen for oljesøl fra rørleggingsfartøyene: • Så langt mulig vil det benyttes fartøyer med erfaring fra operasjoner i regionen, og • Alle fartøy skal overholde som er kjent med vær- og driftsforholdene IMO/MARPOL-kodene for forebygging av i området. oljeforurensing, og alle fartøyer skal ha etablert beredskapsplaner for • Det vil bli foretatt tilsyn med alle fartøyer i oljeforurensing (Shipboard Oil Pollution forbindelse med mobilisering. Dette vil Emergency Plans - SOPEP). Disse planene sikre at den detaljerte listen over beskriver nærmere hvilke tiltak som skal forebyggende prosedyrer mot oljeutslipp iverksettes i tilfelle lekkasje fra skip. som vil bli fastsatt i kontrakten, er etablert. Fartøyer skal ha utstyr som setter dem i stand til å reagere, rense opp og samle opp • Sonen med ferdselsrestriksjoner rundt leggefartøyet vil bli kontinuerlig overvåket

28

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

fra leggefartøyet. Fartøyer som nærmer seg fullstendig oversikt over naturområder, vil bli varslet. Leggefartøyet vil være friluftsområder, samt områder for oppdrett og utstyrt med alt nødvendig navigasjons- og fiske innenfor et område som omfatter kommunikasjonsutstyr. innseilingen til Mongstad, dvs. nordlige deler av Hordaland og sørlige deler av Sogn og • Alle berørte maritime myndigheter og Fjordane. Skulle et oljesøl inntreffe vil fiskeorganisasjoner vil bli underrettet om ressursdatabasen nyttes til å rette maksimal planlagte aktiviteter i forbindelse med innsats inn mot de områdene som er definert legging av rørledningen. som spesielt viktige. Dette gjelder bl.a naturområder, friluftsområder og spesielt En effektiv oljevernberedskap vil være det sårbare landskapstyper (strandeng, grunne viktigste virkemiddel i bekjempelse av et søl viker o.l.). Det er også utarbeidet en egen ved et eventuelt uhell. Beredskapskrav til dispergeringsberedskap der de viktigste Statoils raffineri på Mongstad er gitt fra områdene er prioritert. Statens Forurensingstilsyn. Man er pliktig til å etablere og vedlikeholde en beredskap som Også ved Norsk Hydro's terminal på Sture skal oppdage, stanse eller begrense all akutt samt ved gassbehandlingsanleggene på forurensing som kan følge av egen virksomhet Kollsnes er det etablert oljevernberedskap som i den hensikt å sørge for å unngå, eller i størst vil kunne mobiliseres ved et eventuelt mulig grad begrense, skader på det ytre miljø. akuttutslipp. Statoil Mongstad har avtale med For utslipp fra eget område skal man sørge for, Norsk Hydro om gjensidige forpliktelser ved så langt det er rimelig å kreve, å sette det ytre forurensing. I tillegg til drifts- og miljø i den stand det var før utslippet. vedlikeholdsrutiner for rørledninger og terminalanlegg, vil også trafikksentralen på Beredskapen skal stå i et rimelig forhold til Fedje være et viktig skadeforebyggende tiltak. sannsynligheten for typer og mengder av aktuell forurensing, og er pr. i dag Etablering av gassrørledningen vil ikke dimensjonert for å håndtere et utslipp på 5000 medføre behov for å etablere ekstra beredskap tonn olje til sjøen. Dette vil også være mht. akutte utslipp ut over den beredskap som tilstrekkelig til å håndtere for eksempel et allerede er etablert i området. akuttutslipp fra rørleggingsfartøyene. For mer omfattende utslipp fra bedriften og i området med bistandsplikt skal bedriften inngå i en 7.1.4 Avfallshåndtering felles organisasjon med SFT og andre aktuelle parter. Det vil oppstå både vanlig avfall og spesialavfall fra aktiviteten i utbyggingsfasen. Det er utarbeidet en egen beredskapsplan for Det forventes kun mindre avfallsmengder som Mongstad som bl.a. beskriver: følge av drift av rørledningen.

• Ansvarsforhold og organisering Statoil har fastsatt egne interne retningslinjer • Virkeområde for avfallshåndtering, der det er lagt opp til at det skal prioriteres i følgende rekkefølge: • Varslingsrutiner

• Aksjonsformer ved ulike typer utslipp, • Hindre at avfall oppstår herunder et eget kapittel for oljevern sjø/land • Minske bruk av farlige stoffer • Gjenbruk I tillegg finnes det tilgjengelig en • Materialgjenvinning ressursdatabase i et eget beredskapsrom. • Energigjenvinning Databasen er et beslutningsstøttesystem til • Deponering bruk i beredskapstrening og oljevernaksjoner ved Statoil Mongstad. Systemet inneholder en

29

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

Prosjektet vil i utbyggingsperioden ha fordelen har en lokal støyforskrift, med av å kunne nytte erfaringene fra Mongstad og særbestemmelser om bygge- og anleggsstøy. I Kollsnes og de avfallshåndteringssystemer som denne legges det til grunn at finnes der. Også leggefartøy og hjelpefartøy vil ekvivalentstøynivået på dagtid (kl. 06–18) ha etablert egne avfallsbehandlingssystemer tillates å være inntil 70 dBA, og på kveld (kl. med sikte på sortering og levering ved 18–22) 65 dBA. Om natten skal maksimalt godkjente avfallsmottak. støynivå være høyst 55 dBA om sommeren og 60 dBA om vinteren. Konsekvensvurdering Det forventes ingen spesielle avfallsproblem Konsekvensvurdering som følge av utbygging og drift av Det vil kunne bli en noe økt støybelastning for rørsystemet. Det forventes heller ingen bolighus som ligger nær traséen på land i problemer med å tilpasse avfall til eksisterende Øygarden. Fremdriften i leggearbeidet antas å mottaksordninger. være ca. 100-120 m pr. dag ved legging av rørledning over land, slik at hver bolig vil Det finnes gode mottakssystemer for alle typer berøres av økte støynivåer i en relativt kort avfall i regionen, og avfall i anleggsfasen vil periode. bli håndtert slik man har gjort i tidligere rørprosjekter. Det forventes ikke spesielle I forbindelse med tidligere rørleggings- problemstillinger knyttet til dette. prosjekter på land har man gjort vurderinger av støynivå ift. normer for bygge- og anleggstøy. Avbøtende tiltak Beregningene viser at disse vil være HMS-program for prosjektet vil bl.a. definere tilfredsstilt ved en avstand på om lag 200 meter hovedaktiviteter og ansvarsforhold for fra en rørtrasé. Innenfor en slik avstand fra håndtering av avfallsproblematikken. Avfallet traseene ligger det få bolighus, men i vil bli kildesortert i henhold til den inndeling landfallsområdet ved Straumsneset i Øygarden som er praktisk å gjennomføre både for (alternativ 1 A) ligger et boligområde hvor innsamling og deponering. Det vil stilles krav arbeidene i en kortere periode kan medføre at til kontraktorer om å dokumentere systemer for grenseverdiene overstiges. tilfredsstillende avfallshåndtering både på land og ombord i fartøyer. På Mongstad forventes støy i anleggsfasen primært fra arbeid knyttet til boring av På Mongstad og Kollsnes er det utarbeidet landfallstunnel. Støyberegninger i forbindelse egne avfallshåndteringsplaner som gir med Troll Oljerør II viste at ekvivalent detaljerte retningslinjer for behandlingen av støynivå vil være mindre enn 65 dBA i en bl.a. spesialavfall. avstand på ca. 200 m fra anleggsarbeidene, og retningsgivende normer for bygge- og anleggstøy på dagtid vil være tilfredsstilt. De 7.1.5 Støy nærmeste bolighus ligger ca. 150 m fra landfallsområdet. Landfall for I forbindelse med anleggsarbeidene vil det gassrørledningen vil være tilnærmet identisk oppstå støy knyttet spesielt til arbeidene på med landfallet for Troll Oljerør II, og det land og i landfallsområdene. Det vil også være forventes derfor ikke at aktivitetene i noe støy fra leggefartøyene. På Mongstad anleggsfasen på Mongstad vil medføre forventes støy i anleggsfasen primært fra spesielle støyproblemer. arbeid knyttet til boring av landfallstunnel. Det vil ikke være støy fra rørledningen i Støy fra leggefartøyer i anleggsfasen vurderes driftsfasen. å være minimal.

Det foreligger ikke nasjonale grenseverdier for Erfaringer fra tidligere rørprosjekter tilsier at støy knyttet til anleggsarbeid. Oslo kommune det også vil genereres en del støy i forbindelse

30

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

med at rørledningen klargjøres for drift. Konsekvensvurdering Trykktestingen av rørledningen innebærer bl.a Begge traséalternativene på land i Øygarden at ledningen vannfylles og settes under et går i hovedsak gjennom utmarksområder, men testtrykk som overskrider designtrykket. Dette som er preget av nærhet vil medføre en periode med kompressorstøy på gassbehandlingsanlegget på Kollsnes med Kollsnes, men ingen bolighus forventes å være tilhørende tekniske anlegg. Stedvis er spesielt utsatte for forhøyede støynivåer.. kraftlinjer dominerende for det visuelle inntrykket. Landskapet i den aktuelle del av Avbøtende tiltak kommunen er småkupert. Dersom alternativ 1 A blir valgt, vil ulike avbøtende tiltak (f.eks. tidsmessige I anleggsperioden vil det kunne bli et begrensninger på utførelse av de mest støyende landskapssår langs traseen på inntil 30-40 m aktivitetene) kunne iverksettes ved arbeid i og bredde. Traséen vil innebære nær landfall. landskapsmessige inngrep på bakkenivå, og vil være synlig fra veiene og for de som ferdes til fots i området. Grøfting og rørlegging kan føre 7.1.6 Landskap til at myr- og fuktområder dreneres, men det er teknisk mulig å unngå dette. Noen mindre De overordnede landskapsdragene i regionen skjæringer og fyllinger vil oppstå. følger lengderetningen på Øygarden, som ligger som et øylandskap forbundet med veg Trasealternativ 1 A vil berøre områder som i og bruer i nord/sør retning. På vestsida ligger dag ikke har vesentlige inngrep på bakkenivå. Nordsjøen og på østsida Hjeltefjorden. Øyene Trasealternativ 1 B vil i hovedsak ledes langs er småkuperte, med høydedrag opp mot 40 eksisterende inngrep, slik som bl.a luftspenn m.o.h. O-sundet, samt søndre og nordre for kraftforsyning, gassrørledning til Kollsnes Straumøysund, er de viktigste sjøpassasjene i næringspark samt eksisterende lokalt veinett. øst-vest retning. Kommuneplanen for Øygarden kommune indikerer at videre industriutvikling med Øygarden er værutsatt og har tynt ytterligere inngrep vil skje i området både på løsmassedekke, noe som gir et begrenset Kollsnes og ved Helleosen/Ljøsneset. vegetasjonsdekke. Landskapet er preget av industrianleggene på Sture og Kollsnes med De aktuelle traséene berører ikke landskap som tilhørende tekniske anlegg. Stedvis er er identifisert som regionalt eller nasjonalt kraftlinjer de dominerende elementene for verneverdig. Trasealternativ 1 B berører synsinntrykket. Bebyggelsen konsentrerer seg imidlertid et kulturlandskapsområde om stedene One, Harkestad, Tjeldstø, Alvheim (Dalsmarka) på Blomøy som er vurdert å ha og Sture. Den begrensede vegetasjonen, særlig høy verdi. Området er det største, med lavt eller manglende tresjikt, gjør at sammenhengende lyngheiområdet i tekniske inngrep i høyden ruver. Landskapet er kommunen, og har tidligere blitt holdt i hevd småkupert, og dermed mindre sårbart for ved brenning og beiting. Traseen vil i dette inngrep på bakkenivå. området parallellføres langs eksisterende luftspenn for kraftforsyning samt Kystlynghei dekker størstedelen av gassrørledning til Kollsnes næringspark, og kommunen. Denne er i større eller mindre grad den landskapsmessige tilleggseffekt forventes velutviklet og med varierende grad av inngrep. derfor å være marginal. Mye av lyngheiarealet er nå preget av oppvoksende ungskog, og en god del av arealet Erfaringer fra tidligere rørprosjekter har vist at er plantet til med barskog, særlig sitkagran, de arealbruken i traséen lett blir endret som følge siste 30-40 år. Andelen løvskog er svært lav. av bedre arrondering og tilgjengelighet. Dette gjør at traséen kan bli svært synlig som en

31

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

grønn gate i landskapet dersom ikke avbøtende tiltak blir satt i verk. Trasealternativ 1 A vil i hovedsak gå gjennom områder hvor den opprinnelige lyngheia er Landfall på Mongstad vil gjennomføres med tilplantet med barskog (furu/buskfuru). Det er bruk av retningsboret tunnel, og ikke registrert spesielt viktige naturtyper eller innslagspunktet vil ligge inne på lokaliteter med spesielt sjeldne (rødlistede) Mongstadanlegget. Innslaget vil ikke være arter i dette området. synlig fra sjøsiden, og dermed ikke endre det visuelle inntrykk av Mongstad-anlegget. Trasealternativ 1B vil berøre lyngheiområdet Dalsmarka på Blomøy som vurderes å ha Avbøtende tiltak regional verdi som naturtype. Området utgjør I utgangspunktet vil landfall, samt traséen på det største sammenhengende lyngheiområdet i land i Øygarden, så langt som mulig søkes kommunen. Det har vært holdt i hevd ved tilbakeført slik at landskapets karakter ikke brenning og beiting, og lyngen i deler av endres. Det vil bli lagt opp til dialog med området er derfor ung. Nær den aktuelle Øygarden kommune og grunneiere mht. traseen har dette opphørt grunnet tilbakeføring av naturlig landskap og tilstedeværelse av eksisterende gassrørledning. vegetasjon. Lyngheia er en blanding av tørrere, lyngkledde bergdrag og våte myrdrag i forsenkningene I den videre detaljplanleggingen vil traséen bli mellom høydedragene. Ved Osundet har forsøkt tilpasset terrenget mest mulig for å naturtypen mer karakter av kantkratt og berg, minimalisere skjæringer og fyllinger. I særlig med innslag av ospeholt, kløfter og berghyller. sårbare områder vil bredden på traséen bli Her er det gjort funn av rødlistearten begrenset i den grad det er mulig i hinnebregne, og den nasjonale ansvarsarten anleggsperioden. De masser som tas ut vil bli bergasal er også påvist her. Disse funnene er planert i terrenget. Blir overskuddsmassene for ikke gjort i områder som vil berøres av store til å innpasses i terrenget, legges det opp rørtraseen. til at de transporteres bort. Trasealternativ 1B vil videre passere For å sikre tilbakeføringen tar en sikte på å Hellevatnet, som er et naturlig fisketomt vatn. utarbeide en egen landskaps- og Området er vurdert å ha lokal verdi som revegeteringsplan for den valgte naturtype. Vatnet er næringsfattig med rørledningstraséen. Generelt vil traséen sparsom vegetasjon. Det er varierende tilbakeføres til opprinnelig vegetasjon gjennom bunnforhold, delvis stein/berg og delvis at en sår til med stedegne planter eller legger sand/grusbotn. Forekomst av botnegras er forholdene tilrette for naturlig forynging. typisk på sand/grusbotn. Inngrep i myr/fuktmark søkes gjennomført slik at disse ikke blir drenert. I sjøområdene er det ikke kjent områder langs traséen som er av spesiell betydning for Utforming av nødvendige varselskilt langs naturmiljøet. Det er ikke kjent forekomst av traséen vil nærmere vurderes med tanke på å koraller i områder nær traseen. Hjelte- og redusere landskapsvirkningen av disse. Fedjefjorden har varierende bunnforhold og forholdsvis kupert topografi, med god 7.1.7 Naturmiljø vannutskiftning. De varierende bunnforholdene har blant annet vist seg i innsamlinger knyttet Landskapet på land i Øygarden preges av til miljøovervåking ved Sture-terminalen. I et oseanisk lynghei i ulike stadier av område på 225 m dyp hvor det ble tatt prøver beitepåvirkning, skjøtsel eller gjengroing. fra 1987 til 1990, var det sandholdig bunn med Mange steder er lyngheiene tilplantet med rundt 100 arter pr. m2. I 1991 ble det på samme sitkagran eller andre grantyper. Plantefelt med dyp og område som i 1987-1990 tatt ulike varianter av furu er heller ikke uvanlig. bunnprøver i et mer finkornet sediment. I dette

32

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

sedimentet var det færre arter (ca. 50 pr. m2) og marine dykkender som ærfugl, svartand og artssammensetningen var en helt annen. Artene havelle god i dette området. Også som finnes i dette området av Hjeltefjorden er strandområdene har stor betydning for en rekke imidlertid også funnet andre steder langs vadefugler. kysten. I Osundet og området rundt Kollsnes er det gjort en rekke undersøkelser i forbindelse I perioder kan det oppholde seg noe alkefugl, med etablering og drift av gassanlegget. skarv og dykkender både i Hjeltefjorden og Undersøkelsene konkluderer med at sjøbunnen Mangerfjorden, men grunnet dybdeforholdene i området er artsrik, med børstemarker som forekommer disse artene sjelden i større dominerende organismegruppe. ansamlinger. De grunne sjøområdene, bl.a. ved Uttoska og Marøy, samt i Villangerosen og Miljøundersøkelser i Fensfjorden, knyttet til Lerøyosen, har derimot større betydning. raffineri og terminalanlegg på Mongstad, har Spesielt gjelder dette for ærfugl, men også dokumentert at også dette området har en svartand og havelle opptrer i relative høye typisk fauna for fjordområdene på denne del av antall. Videre utgjør de vestlige delene av Vestlandskysten. Osundet et viktig beiteområde for siland.

Det finnes flere områder av betydning for Områdene rundt Fedje og i søndre del av sjøfugl i de aktuelle fjordområdene. Disse Gulen kommune er trolig de viktigste områdene har primært funksjon som sjøfuglområder i denne regionen. I dette hekkeområder for større eller mindre kolonier området ligger en lang rekke naturreservater, av terner og måker. Det finnes relativt få vernet primært med tanke på kolonier av andre sjøfugler i regionen. sjøfuglforekomster. De viktigste av disse er Hekkebestanden av teist er spredt omkring på Innarsøyane naturreservat (Fedje kommune) og en rekke mindre kolonier. Det finnes kun små Vassøyane naturreservat (Gulen kommune). toppskarvkolonier i disse fylkene. Ærfugl Botanisk sett er også Lyngoksen (Austrheim hekker spredt på holmer i skjærgården, og kommune) vurdert som nasjonalt verneverdig opptrer sjelden i større konsentrasjoner på grunnet en rik og spesiell forekomst av hekkeplassen. Også grågås er etterhvert terrengdekkende myr. Innarsøyane etablert i flere av sjøfuglreservatene, men naturreservat har en høy artsdiversitet, og er vanligvis forekommer kun noen få par i hvert spesielt viktig for stormåker, rødnebbterne og område. grågås. Vassøyane naturreservat er et større marint gruntvannsområde som har størst Vinterstid endrer artssammensetning og betydning som trekk- og overvintringsområde utbredelsesbilde seg noe. Kystområdene i for sjøfugl. Spesielt kan antallet skarv og søndre del av Sogn og Fjordane er av marine dykkender (bl.a. ærfugl) være høyt i betydning som overvintringsområde for skarv, perioder. spesielt toppskarv. Også storskarv forekommer i relativt høyt antall. Vinterbestanden av ærfugl I ytre deler av Hjeltefjorden og innover i i området må også betraktes som relativt sterk, Fensfjorden finnes også flere naturreservater. spesielt i de ytre deler av Øygarden samt i ytre Felles for disse er at de er små, og stort sett av deler av Fensfjorden. betydning som hekkeplasser for terner og måker. I fjordområdet finnes også enkelte Øst for traséen ligger Herdlaflaket som er en trekk- og overvintringslokaliteter, spesielt viktig del av Herdla naturreservat og rundt Børilden og ved Tvibergøy. Typisk for fuglefredingsområde. Dette er et svært viktig disse områdene er en relativt høy diversitet av raste- og overvintringsområde for vannfugl. marine ender, og forekomsten av både ærfugl, Herdlaflaket. Spesielt er forekomsten av ulike siland og svartand er i perioder god.

33

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

34

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

Figur 7.2. Registrerte naturområder langs de aktuelle trasealternativene

35

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

Konsekvensvurdering Rørledningen vil ved begge trasealternativene Det forventes ikke at legging og berøre Osundet. Vanntransport gjennom dette tilstedeværelse av rørledningen vil medføre sundet har betydning for miljøforholdene i vesentlige negative konsekvenser for nærliggende sjøområder. Effekter av inngrep i naturmiljøet. slike områder kan være endret artssammensetning og mulighet for spredning Konsekvensene av rørlegging på land av larver og rekruttering. Det er imidlertid lite forventes kun å være midlertidige for dyrelivet, trolig at miljøforholdene i/ved Osundet vil forutsatt at biotopene/leveområdet ikke endres forandres vesentlig som følge av utbyggingen. på sikt. Dersom anleggsarbeidet utføres utenfor hekke- /yngletid vil inngrepet ha liten negativ Gruntvanns- og strandområdene på Mongstad konsekvens for vilt og naturmiljø på land. vil ikke bli berørt da landfall vil skje gjennom retningsboret tunnel. På Blomøy vil traseen være parallell med eksisterende gassrørledning. Tilleggsingrepene I driftsfasen vil rørledningen til en viss grad i dette lyngheiområdet vil være marginale, og kunne fungere som et grunnlag for vekst av en ny rørledning vil ikke medføre vesentlige organismer og som et skjul for fisk og andre negative tilleggskonsekvenser for området. dyr. Ledningen med tilhørende fyllingsområder vil representere et brudd i I traséen i sjø vil fauna og flora etableres på forhold til annen topografitype på sjøbunnen, nytt etter at anleggsarbeidet er ferdig. Hvor og kan derfor virke attraktiv på endel fisk og raskt dette skjer, er blant annet avhengig av bunndyr. miljøforholdene i området rundt rørledningen og hvilket substrat som skal koloniseres. På det Avbøtende tiltak nye substratet i fjæra vil det etter forholdsvis Det vil bli vurdert i hvilken grad det er mulig å kort tid dannes et tett belte av blad- og tilpasse gjennomføring av de ulike delene av trådformete grønnalger. På algene vil det i anleggsvirksomheten (bl.a sprengningsarbeider perioder være mange snegler som beiter. Etter i landfallsområdet) med tanke på å redusere 2-3 år kommer det flere tangarter, som forstyrrelsene i perioder med høy sårbarhet, for etterhvert danner et dekkende belte, og eksempel for sjøfugl i hekketiden. grønnalgene blir utkonkurrert. Forskjellige tangsamfunn trenger 3-4 år før de får tilbake I den videre planleggingen kan det være sin opprinnelige samfunnstruktur. Der det er aktuelt med mindre traséjusteringer for kunne grisetang vil det derimot ta rundt 20 år før unngå enkelte av de identifiserte tangbeltet og alle de assosierte artene er naturområdene. I særlig sårbare områder, etablert på nytt. Dette forutsetter at herunder spesielt viktige naturområder, vil substrattypen er den samme før og etter bredden på traséen bli begrenset i den grad rørledningsarbeidet. Dersom fjæra fylles med dette er mulig i anleggsperioden. Potensielle løsmasser vil det ta tid før disse stabiliseres og negative effekter for naturmiljøet på land dette forsinker etablering av ny fauna og flora. skyldes i vesentlig grad biotoppåvirkning. Det antas ikke at spesielle naturforekomster vil I områder med finkornet bløtbunn vil påvirkes på lengre sikt dersom det settes i verk anleggsarbeidet kunne føre til at partikler tiltak for å sikre at biotopene ikke endres kommer opp i vannmassene over bunnen. permanent. I utgangspunktet tar en sikte på Disse partiklene synker til bunns, og kan føre både å fjerne anleggsvei, samt å gjenskape til at dyr og planter blir begravd. De fleste naturlig vegetasjon og landskap, herunder både dyrene i slike områder er imidlertid tilpasset en lyngheivegetasjon og myr/våtmark, etter viss sedimentering. Dyrene i bløtbunn har god anleggarbeidene. Der skogområder vil måtte evne til rekolonisering. fjernes kan dette gi kantsoneeffekter med økt habitatdiversitet som igjen kan resultere i en mer variert artssammensetning. Det vil bli lagt

36

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

opp til en dialog med kommunene og berørte Til lyngheiene hører lyngsviing som grunneiere med tanke på å avklare disse tradisjonelt skjøtselstiltak for å forbedre forholdene. utmarksbeitet for husdyr og for å holde trevegetasjonen vekk. Denne tradisjonsbundne I den videre planleggingen kan det være driftsformen lar seg ikke kombinere med gass aktuelt med mindre traséjusteringer for kunne og eksplosjonsfare. Det er spesielt på Blomøy unngå enkelte av de identifiserte denne skjøtselsformen har vært praktisert, men naturområdene. I utgangspunktet tar en sikte nær traseen har dette allerede opphørt grunnet på både å fjerne anleggsvei, samt å gjenskape tilstedeværelse av eksisterende gassrørledning. naturlig vegetasjon og landskap, herunder både lyngheivegetasjon og myr/våtmark, etter anleggarbeidene. Der skogområder vil måtte 7.1.8 Friluftsliv fjernes kan dette gi kantsoneeffekter med økt habitatdiversitet som igjen kan resultere i en Friluftslivet i den aktuelle regionen er sterkt mer variert artssammensetning. Det vil bli lagt knyttet til bruk av sjøområdene og opp til en dialog med kommunene og berørte strandsonen. I Hjeltefjordområdet finnes flere grunneiere med tanke på å avklare disse badeplasser og båtutfartsområder. Disse forholdene. områdene er stort sett mindre og vel avgrensede, slik som områder på Toska, For å sikre tilbakeføringen tar en sikte på å Trettholmen, Skageneset og Byngja i Radøy utarbeide en egen landskaps- og kommune, samt Øksnes og Sauøya i revegeteringsplan for den valgte Austrheim kommune. Flere av disse er sikret rørledningstraséen. Generelt vil traséen for friluftsformål. I dette området finnes også tilbakeføres til opprinnelig vegetasjon gjennom en rekke større båtutfartsområder av regional at en sår til med stedegne planter eller legger verdi, spesielt områdene nordvest på Radøy og forholdene tilrette for naturlig forynging. Det vest i Austrheim kommune samt Røytinga- forutsettes videre at riggplasser blir planert og området i Gulen kommune. Også i Øygarden tilsådd etter bruk. Inngrepene i myr/fuktmark finnes flere viktige båtutfartsområder, hvor søkes gjennomført slik at disse ikke blir øyene nord i Øygarden kanskje har størst drenert. betydning.

Lynghei vil raskt kunne reetableres dersom Alternativ 1A vil ha landfall lokalisert på forholdene legges til rette for dette. Det øverste Straumsneset. Det er visse friluftsinteresser jordlaget inneholder store frømengder, og knyttet til strandsonen i dette området, bl.a ift. dersom dette laget flyttes slik at det kan legges fiskemuligheter. tilbake som et topplag vil det kunne ta 3-5 år før lynghei er tilbakeført i området. Området Trasealternativ 1 B vil gå inn i et større område langs traséen kan tåle et moderat beitetrykk, ved Helleosen/Oksneset som er av betydning men intensiv beiting kan føre til at grasarter som turområde. I dette området ligger også en konkurrerer ut lyngen. Gjødsling i traséen vil delvis tilrettelagt badeplass ved Hellevatnet. føre til at lyngen uteblir og at ulike grasarter overtar. Bruksfrekvensene av områdene ved Straumsneset og ved Helleosen/Oksneset er relativt lav.

37

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

Figur 7.3. Registrerte friluftsområder langs de aktuelle trasealternativene

38

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

Konsekvensvurdering Kotedalen på Radøy og er datert til å være ca. Anleggsperioden vil kunne virke negativt for 8.500-9.000 år gamle. friluftslivet, spesielt pga. sprengningsaktivitet og støy, men også fordi åpne grøfter og rør kan I Øygarden åpnet isavsmeltingen landet på et oppleves som en fysisk barriere og dermed svært tidlig tidspunkt, og funn fra Blomvåg redusere naturopplevelse og tilgjengelighet. viser muligens en pionerbosetting alt på denne tid. Arkeologiske undersøkelser på Vindenes I driftsfasen vil inngrepene fortsatt vil være og Kollsnes viser et bilde der den første synlige spor i landskapet i en periode. Også bosettingen også er etablert for vel 8.500 år skilting langs traséen vil kunne virke siden. Senere registreringer viser også en tidlig skjemmende og føre til en negativ bosetting på østsiden av Øygarden. naturopplevelse. Den tidlige bosettingen viser seg ikke bare som Det vil være visse restriksjoner på bruk av store boplasser der man har hatt livsopphold traseområdet til friluftsliv i driftsfasen, bl.a vil over lengre tid. I regionen er det også kjent det ikke være tillatt med åpen ild (for eksempel flere mindre lokaliteter som er tolket som spor grill/bål). Dette vil kunne være spesielt etter kortere opphold der en har vært ute på negativt for områdene i landfall, spesielt langs jakt eller sanking. trasealternativ 1 A. Flere funn viser at kontakten med de første Ved valg av trasealternativ vil jordbrukerne i Danmark og Sverige var tilstede friluftslivsverdiene i området ved alt i tidlig steinalder. Funn i Øygarden viser at Helleosen/Oksneset kunne bli påvirket overgangen til jordbruk skjedde gradvis, men negativt, spesielt i anleggsfasen. at det ble etablert som erverv i slutten av steinalderen for vel 4.500 år siden. Områdene Inngrepet vurderes generelt sett å ha relativt på øyene og langs sund og straumer i små konsekvenser for friluftslivet. Nordhordland har et stort potensiale for å avdekke når, hvordan og hvorfor man startet Avbøtende tiltak med jordbruk. Ved overgang til jordbruket ble I den videre traseplanlegging vil en forsøke å mønsteret i bosetting endret. I tillegg til bruken redusere omfanget av inngrep ved badeplassen av kystområdene fikk man en orientering mot i Hellevatnet. områder som kunne dyrkes. Jordbruksboplassene ligger sjelden i de Utforming av nødvendige varselskilt langs kystnære områdene, og det er i det hele tatt traséen vil nærmere vurderes med tanke på å funnet svært få slike plasser. redusere landskapsvirkningen av disse. Det er gjort flere registreringer av kulturminner Utover dette vurderes det ikke å være behov i det aktuelle området, spesielt i forbindelse for spesifikke tiltak i forhold til med gjennomføringen av Vestprosess- friluftslivsinteressene i området. prosjektet og i forbindelse med reguleringen av Kollsnes næringspark. Det har også vært gjort en egen kartlegging av mulige kulturminner 7.1.9 Kulturminner langs de to trasealternativene som en del av undersøkelsesplikten iht. kulturminneloven. Det er registrert en rekke automatisk fredede kulturminner på land i Øygarden, og området Det er kjent to automatiske fredede har også potensiale for ytterligere funn. kulturminner i området ut mot Straumsneset langs trasealternativ 1 A. Disse lokalitetene ble En regner med at de områdene i regionen ble registrert ifm Vestprosess prosjektet. isfrie omlag for 11.000-12.000 år siden. De Prøvestikk dokumenterte aktivitet fra første faste bosetningene som er registrert er i steinbrukende tid ved den ene av disse. Ved

39

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

den andre ble det gjort funn av mikroavslag i Dette vil kreve tiltak som for eksempel grus/sandlaget. Potensialet for ytterligere funn begrensninger i anleggsbredde og generell i dette området anses som lavt. forsiktighet under anleggsarbeidene, både for kulturminner på Straumsneset (ved valg av I forbindelse med reguleringen av Kollsnes trasealternativ 1 A) og spesielt for næringspark, inklusive trasé for gassrørledning kulturminnet på sørsiden av Osundet (ved valg fra Kollsnes ble det påvist totalt ca. 50 av trasealternativ 1 B). automatisk fredede kulturminner, hvorav størstedelen ble frigitt ifm. Det vurderes ikke som problematisk i forhold reguleringsplanbehandlingen. Samtidig ble 4 til kulturminner at disse vil bli liggende områder avsatt som spesialområde vern i innenfor sikringssonen til rørledningen. reguleringsplanen. Et av disse områdene ligger Sikringssonen vil ikke påvirke kulturminnene på sørsiden av Osundet, nær eksisterende på noen måte, men vil heller kunne bidra til å gassrørledning. Trasealternativ 1 B vil gå i hindre at de ødelegges ved tilfeldigheter. umiddelbar nærhet av dette kulturminnet. I forhold til marinarkeologiske forekomster er I områdene ved Helleosen/Oksneset er det også det ikke kjent konkrete funn i de områder som gjort steinalderfunn nær trasealternativ 1 B. vil berøres, men Bergen Sjøfartsmuséum har Her er traséen planlagt sør for eksisterende vei registrert skipsfunn i nærheten av traséen. som avgrenser Kollsnes Næringspark slik at den ikke vil komme i konflikt med kjente Avbøtende tiltak kulturminner nord for denne veien. Det vil bli inngått en avtale med Bergen Sjøfartsmuseum om en nærmere De ytre delene av Fensfjorden, på strekningen marinarkeologisk kartlegging både av fra Vassøya og øyene nordvest for Fosnøy og landfallsområdet i Øygarden og rørtraseen i innover mot Mongstad, er et prioritert område i sjø, slik at undersøkelsesplikten iht. marinarkeologisk sammenheng. I forbindelse kulturminneloven blir oppfylt innen oppstart med Vestprosess ble det utført en detaljert av anleggsarbeidene. sjøbunnskartlegging med ROV og sidesøkende sonar langs traséen. Kartleggingen avdekket at I forbindelse med anleggsarbeidene vil det det ligger et vrak på 580 m dyp sørøst for være aktuelt å merke opp de aktuelle Fedje. Vraket er 45 m langt, 11,5 m bredt og 7 kulturminnene i felt for å sikre disse mot m høyt. ødeleggelse i kombinasjon med tiltak som for eksempel begrensninger i anleggsbredde. Når det gjelder Fensfjorden er de kystnære områder meget godt kartlagt tidligere ifm Det vil bli inngått en avtale med Bergen Vestprosess og Troll Oljerør I og II, uten at det Sjøfartsmuseum om en nærmere ble avdekket forhold av interesse. marinarkeologisk kartlegging både av landfallsområdet i Øygarden og rørtraseen i Konsekvensvurdering sjø, slik at undersøkelsesplikten iht. Rørledningstraséen vil i utgangspunktet kunne kulturminneloven blir oppfylt innen oppstart legges utenfor kjente kulturminneforekomster av anleggsarbeidene.

40

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

Figur 7.4. Registrerte automatisk fredede kulturminner langs trasealternativene på land i Øygarden kommune.

41

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

8 Konsekvenser for naturressurser, fiskeri og oppdrettsnæring

8.1 Landbruk av eksisterende gassrørledning til Kollsnes næringspark. En ny rørledning i dette området Landrørstrekningen i Øygarden vil ved begge vil således ikke føre til økte negative trasealternativer berøre mindre lyngheiområder konsekvenser. som i dag nyttes som utmarksbeite i deler av året. Samlet sett vurderes konsekvensene for jordbruk å være små, uavhengig av valg av Begge trasealternativer vil også berøre mindre alternativ. Tidligere anleggsdrift for plantefelt med bartrær. De aktuelle gassrørledning langs deler av trasealternativ 1 skogområdene er i hovedsak leplantinger og B medførte ikke vesentlige problemer for ikke beregnet for virkesproduksjon. jordbruksdriften.

Konsekvensvurdering Selve rørledningstraséen er forutsatt holdt Konsekvensene for arealer som nyttes som skogfri i 10 m bredde. Resten av de berørte utmarksbeite vil først og fremst være relatert til skogarealene kan tilplantes igjen etter anleggsfasen, og vil i hovedsak være av anleggsperioden. Skog som må hugges vil midlertidig karakter. Arealene kan benyttes primært være plantet furu/buskfuru. som før etter at anlegget er ferdigstilt. Anleggskorridoren vil medføre at om lag 8 daa. skog vil måtte hogges langs trasealternativ Under anleggsarbeidet vil det være etablert en 1 A, og inntil 15 daa. langs trasealternativ 1 B. anleggskorridor på inntil 30-40 m bredde Det er spesielt i området ved O-sundet gjennom området. Samlet direkte berørt areal (trasealternativ 1 A) at skogen i dag har noe vil ved begge alternativer være i størrelse. De aktuelle skogområdene har ikke størrelsesorden inntil 20-25 daa. produksjonsmessig betydning for det enkelte bruk, men spesielt skogområdene langs Etter anleggsperioden vil anleggsveier i trasealternativ 1 A har en viss betydning som utgangspunktet bli fjernet. Oppgravd jord blir leskog. lagt tilbake etter utsortering av stein, mens store steiner i og nær traséen vil kunne bli Avbøtende tiltak fjernet og terrenget arrondert. . Utmarksbeitene I utgangspunktet vil områdene tilbakeføres til vil til en viss grad kunne få økt produksjon på opprinnelig kvalitet ved anleggsslutt, og grunn av tiltaket, avhengig av hvilke tiltak som tilplantes med stedegen vegetasjon. iverksettes for tilbakeføring. Tiltak for å unngå skader eller reparere Anleggsarbeidet vil kunne skade eksisterende eventuelle skader på dreneringssystemer vil bli grøfter og dreneringssystemer. Dersom slike gjennomført. Utbygger er innstilt på å drøfte problemer oppstår vil utbygger sørge for at tiltak som kan bedre drenering og arrondering i skadene utbedres. forhold til tidligere.

Samtidig vil anleggsarbeidene kunne føre til Utover dette anses det ikke å være behov for midlertidige driftsmessige ulemper pga. ytterligere avbøtende tiltak. oppdeling av eiendommen. Dyrehold i beiteområdene kan dermed kompliseres, og nødvendiggjøre utgjerding av større områder. 8.2 Fiskeriinteressene

Utmarksområdene på Blomøy, langs I området omkring Øygarden og Fedje foregår rasealternativ 1 B, har tidligere delvis vært det et lokalt fiske etter reker, sei, makrell og holdt i hevd ved brenning. Langs traseen har sild. Vestsiden av disse kommunene, øst-vest dette allerede opphørt grunnet tilstedeværelse sundene i Øygarden og sjøarealene rundt

42

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

Forhjelmo (på nordspissen av Seløy) og foregår det i hovedsak et tradisjonelt fiske etter nordover er viktige for fisket. torsk, hyse, lyr og brosme med garn, line, Fiskeriaktiviteten varierer i omfang og verdi ruser, snøre mv. i skråningen ned mot fra år til år og over året, men er i hovedsak fjordbunnen. Fiskeriaktiviteten er særlig knyttet til: knyttet til områdene omkring Fedje, Holmengrå, Rongevær, Børilden og Håvarden. • Notfiske etter sild, sei (pale) og makrell • Fiske med line/snøre etter lange, brosme, Det finnes flere reketrålfelt i Hjeltefjorden. torsk, sei og hyse Disse blir benyttet av et mindre antall fiskere. • Teinefiske etter hummer og krabbe • Dorging etter makrell Videre finnes en rekke områder for taretråling i • Annet fiske med snøre etter blant annet området. Vesentlig ligger disse på nord- og sei, lyr og makrell vestsiden av øyene i Øygarden og Fedje. • Trollgarn og ruser etter blant annet torsk Det ligger flere gytefelt nord i Øygarden og • Fiske etter laks med kilenot og krokgarn ved Fedje. Gytefeltene er for torsk, bortsett fra

et felt på østsiden av Fedje som benyttes av Generelt kan sies at fiskeriaktivitetene er hyse. Gytingen på feltene foregår i januar- redusert i omfang og betydning de senere år. april, og fiske på feltene foregår i samme

periode. Grunnplatået fra Kvalen til Ådneset er et av de viktigste garnfeltene på østsiden av Øygarden. Det finnes en rekke lokale kaste- og Det fiskes etter flere arter og feltet blir benyttet låssettingsplasser i det aktuelle området. Kaste- hele året. I dyprenna i Hjeltefjorden, og i og låssettingsplassene har tradisjonelt blitt kanten ned mot denne foregår det linefiske og benyttet under fiske etter sild, makrell og sei fiske med havteiner i stort sett hele rørtrasen ut (pale), i senere år mest de to sistnevnte mot Fensfjorden. Fedjeosen er noe mer brukt enn andre steder. På sørsiden av Fensfjorden fiskeslagene.

43

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

Figur 8.1. Oversikt over fiskeriressurser, fiskerinteresser og akvakulturanlegg i regionen.

44

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

Konsekvensvurdering legge seg i ytre kant av feltet for å redusere I driftsfasen vil ikke rørledningen være til arealbeslaget og problemer for reketrålfisket. I hinder for fiske med ringnot eller passive dette arbeidet vil en ha dialog med redskaper som garn og line mv. Selve fiskerimyndighetene slik at traseløsningen blir leggearbeidene kan medføre kortvarige optimalisert. En vil videre legge stor vekt på å forstyrrelser for fisket langs traséen. Et lite, unngå eller minimalisere behovet for midlertidig arealbeslag i forbindelse med selve grusfyllinger i dette området. rørledningsarbeidet forventes ikke å medføre ulemper for dette fisket. Fiskeriaktiviteten er Ytterligere behov for avbøtende tiltak knyttet også av begrenset omfang i det området som til fiskerinæringen vil bli vurdert i samråd med vil bli direkte berørt. fiskerimyndighetene i den videre planleggingen. Rørledningen vil berøre et reketrålfelt utenfor Helleosen i Øygarden kommune. Dette forventes ikke å medføre større problemer for 8.3 Oppdrettsnæringen fiskeriaktiviteten på feltet. Kryssing av store rørledninger med trålutstyr kan medføre Virkninger for oppdrettsvirksomhet vil være problemer, og det har vært gjort en rekke knyttet til selve leggearbeidet og eventuelle tråltester for å vurdere ulempene for trålfiske sprengningsarbeider ved landfall i Øygarden. knyttet til rørledninger på havbunnen. Testene viser at ulempene knyttet til overtråling av Oppdrett er en viktig næring i regionen, og det store rørledninger var vesentlig mindre enn finnes en rekke oppdrettskonsesjoner i tidligere antatt. Vurdert ut fra erfaringene fra området, både for fisk og skjell, jfr. figur 7.1. Nordsjøen vil det være mye enklere å krysse en De fleste av disse ligger i god avstand fra selve rørledning med den aktuelle dimensjon (10”). rørledningstraseen, men i Øygarden finnes det Nedsynking i forholdsvis bløt bunn vil også bl.a ett anlegg utenfor Helleosen samt flere over tid bidra til å forenkle overtråling. anlegg i Straumsundet.

Det ligger en kaste- og låssettingslokalitet i Konsekvensvurdering Helleosen. I anleggsfasen, uavhengig av Oppdrettsanlegget i Osundet vil ikke komme i trasealternativ, vil denne ikke være tilgjengelig direkte konflikt med rørledningstraseen, men for bruk. I driftsfasen vil lokaliteten kunne ligger innenfor nødvendig arbeidskorridor i nyttes som normalt. Det finnes en rekke slike anleggsfasen. Oppdrettsanlegget er forankret lokaliteter i området, og det forventes således til bunnen med vaiere, og disse strekker seg ikke at et midlertidig bortfall av lokaliteten vil over planlagt rørtrase. I anleggsfasen vil det medføre vesentlige problemer. derfor være behov for å løsne en del av fortøyningspunktene mens arbeidene pågår for Avbøtende tiltak å kunne legge rørledningen og deretter dumpe Selve rørledningstraséen, samt steder hvor det grus. Grusdumping er nødvendig for å beskytte foretas grusdumping, vil bli posisjonert, og rørledningen mot skade fra aktiviteter knyttet data mht. lokalisering av grusdumper vil bli til anlegget. gjort tilgjengelig for fiskerimyndighetene. Når det gjelder landfallsområdet i Øygarden vil en Anlegget ligger også i umiddelbar nærhet av forsøke å tilbakeføre rørledningstraséen på en landfall, og kan således være utsatt for slik måte at faren for hefte for fiskeredskaper i eventuelle virkninger av sprengningsarbeider. størst mulig grad blir redusert. Det er gjennomført flere undersøkelser av virkninger av sprengningsarbeid for villfisk og Aktiviteten på det aktuelle reketrålfeltet er oppdrettsfisk. Studiene viste ingen trykkskader moderat, og behovet for spesifikke avbøtende hos laks plassert i merd 160 m fra en tiltak anses derfor å være begrenset. I refraksjonsseismisk sprengningslinje, og det detaljplanleggingen vil en så langt som mulig oppsto ingen dødelighet i løpet av en

45

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

observasjonsperiode på 14 dager etter at Håndtering av fortøyninger samt øvrig drift sprengningen var gjennomført. Nødvendig forventes å kunne foregå uhindret. avstand mellom sprengningssted og oppdrettsanlegg vil imidlertid nødvendigvis Avbøtende tiltak være avhengig av størrelsen på salvene. Arbeidene utenfor Helleosen vil være relativt omfattende, og pågå over en lengre periode. Anlegget ligger om lag 200 m fra landfall ved Samlet sett vurderes det derfor på nåværende trasealternativ 1 B og 800 m fra landfall i tidspunkt nødvendig å flytte anlegget mens trasealternativ 1 A. Spesielt ved valg av arbeidene pågår. Om anlegget kan flyttes trasealternativ 1 B vil det kunne være fare for kortere strekninger mens kritiske arbeider skade og eventuell dødelighet på fisk i pågår, eller om det midlertidig bør flyttes til en anlegget fra sprengningsarbeider i alternativ lokalitet vil nærmere vurderes i lanndfallsområdet. Lokalitetene i Straumsundet samråd med konsesjonshaver og ligger skjermet til ift. landfall både ved fiskerimyndighetene. Konsesjonshaver trasealternativ 1 A og 1 B, og forventes ikke å disponerer alternative lokaliteter som kan bli berørt av aktiviteten. benyttes.

Det er tidligere gjennomført Spørsmålet vil også være avhengig av stadium sprengningsarbeider i Øygarden bl.a i i produksjonssyklusen for fisken i anlegget. forbindelse med ilandføringstunnelen for Flytting av et anlegg med slaktemoden fisk Trollgass, kondensatrørledning fra Kollsnes til anses lite gunstig. I samråd med Sture og Vestprosess kondensatrørledning. konsesjonshaver vil en derfor prøve å finne Erfaringer fra disse arbeidene viser at det ikke frem til den mest optimale periode for har vært problemer knyttet til anleggsarbeidene, ut fra de overordnete sprengningsarbeider og oppdrettsanlegg. rammer for prosjektet.

Ved normal drift forventes ikke rørledningen å gi negative konsekvenser for anlegget.

46

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

9 Samfunnsmessige konsekvenser

9.1 Trafikkmessige konsekvenser Osundet. Osundet trafikkeres normalt av mindre fartøy, og disse vil ha en alternativ Det forventes kun en mindre økning i passasje gjennom Straumsundet. veitrafikk til Kollsnes/Øygarden og Mongstad Konsekvensene ved dette anses derfor som som følge av anleggsarbeidene. Dette forventes små. ikke å medføre problemer i forhold til trafikkavvikling eller trafikksikkerhet. Avbøtende tiltak Det vurderes ikke å være behov for spesifikke I anleggsfasen for sjørøret regner en generelt tiltak ut over det som er normalt i forbindelse med at det arealet som til enhver tid berøres på med denne type rørleggingsprosjekter. grunn av leggefartøyets aktivitet utgjør ca. 1.5 km2 (ca. 0.5 km x 3 km). Leggefartøyet Underretning vil bli gitt til Kystverket i forflytter seg med en hastighet på ca. 2-3 henhold til gjeldende regler, og eventuelle kilometer pr. dag, og en forventer at legging av tiltak vil bli gjennomført etter samråd med sjørørledningen vil være gjennomført i løpet av Kystverket/ havnemyndighetene. Det vil i en ca. 3 uker. kortere perioder kunne bli enkelte restriksjoner på skipstrafikken i Hjelte-, Fedje- og Skipstrafikken gjennom Hjeltefjorden er Fensfjorden i forbindelse med rørleggingen. anslått til å være omlag 20.000 skipsbevegelser Videre vil det være behov for å etablere pr. år. Dette er skip av varierende størrelse, riggplasser i landfallsområdene. Dette ventes men inkluderer bl.a større skip til og fra ikke å medføre vesentlige ulemper for terminalen på Sture. Hoveddelen av skipstrafikken i området. skipstrafikken i Fensfjorden utgjøres av skip som anløper Mongstad. 9.2 Kryssing av kabler og Rørledningen vil legges utenfor et etablert rørledninger ankringsområde ved Håvarden. Legging av rørledningen i sjøen vil medføre Konsekvensvurdering behov for kryssing av i alt 6 kraftkabler, samt Det vil kunne bli enkelte restriksjoner på eksisterende Vestprosess og Troll Oljerør I og skipstrafikken i området i forbindelse med II. Beskyttelsen mellom installasjonene skjer rørleggingen. Sjøområdet er imidlertid relativt ved at det legges ut grusputer/betongbroer. Det stort, og det bør dermed være gode er standardiserte prosedyrer for hvordan dette vikemuligheter. Det vurderes derfor som lite utføres og det forventes ingen tekniske sannsynlig at et midlertidig arealbeslag vil problemer knyttet til dette. medføre spesielle problemer for skipstrafikken. I og med at rørledningen legges utenom ankringsområdet på Håvarden, og i tillegg vil 9.3 Samfunnsøkonomiske forhold gå på tildels store havdyp, forventes ingen konflikter med hverken regulære ankringsoperasjoner eller 9.3.1 Investerings- og driftskostnader nødankringsoperasjoner. Investeringen for hele rørledningsprosjektet

med tilknytning til systemene i begge ender, er Det forventes ingen konflikt med beregnet til 1,0 milliarder kroner (+/- 30%), innseilingsleden til kaianleggene på Mongstad. angitt i løpende kroner. I analysen benyttes

kostnadsoverslaget for den delen av Aktivitet i landfallsområdet i Øygarden, både rørledningsprosjektet som ligger mellom ved valg av trasealternativ 1 A og 1 B, vil i Kollsnes og Mongstad. Dette er i analysen kortere perioder kunne hindre skipstrafikken i

47

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

angitt til å være 815 MNOK2005. Den delen Konsumvirkninger av økte leveranser til av rørledningssystemet som ligger på land på oljevirksomheten kommer som følge av at økt Mongstad er inkludert i analysene som er produksjonsaktivitet fører til høyere inntekter utført for raffinerioppgradering / for husholdningssektoren og private kraftvarmeverket. Det henvises til konsumenter, dels gjennom økt sysselsetting, konsekvensutredningen for den delen av og dels gjennom høyere lønnsvekst. De økte utviklingsprosjektet Energiverk Mongstad. inntektene gir i sin tur grunnlag for økt privat konsumetterspørsel, og ytterligere De årlige driftskostnadene for hele produksjonsøkninger i norsk næringsliv. rørledningen er anslått til ca. 10 MNOK/år, og tas med her. Den samlede sysselsettingseffekten framkommer ved å legge sammen Arbeidene på land forventes påbegynt i 2006. produksjonsvirkningen og konsumvirkningen. Legging av rør i sjøen antas å skje i 2007. Dette gir anslag for de totale sysselsettingsvirkninger av investerings- leveransene. 9.3.2 Metode Gassrørledningen vil medføre økte kommunale Det er gjort en vurdering av hvilke inntekter gjennom eiendomsskatt, og denne samfunnsøkonomiske konsekvenser beregnes på grunnlag av utbyggingen vil ha i form av vare- og investeringskostnadene av den delen ligger i tjenesteleveranser med tilhørende hver kommune. Skattetaksten blir bestemt av sysselsettingseffekter. en egen nemd, og vil være fra 60-75% av investeringene. Eiendomsskatten er beregnet ut De nasjonale sysselsettingsvirkningene er fra dagens skattesats på 0,7% av skattetaksten. beregnet ved hjelp av en multiplikatormodell basert på virkningskoeffisienter fra Statistisk Anslagene er beheftet med usikkerhet, og må Sentralbyrå. Modellen er tidligere benyttet i betraktes som indikasjoner. Utfallet av enkelte flere sysselsettingsberegninger på nasjonalt anbudsprosesser er vesentlige faktorer som en nivå. For beregning av de regionale virkninger ikke kan forutse med tilstrekkelig presisjon, og er det benyttet virkningskoeffisienter fra den som kan endre tallene i vesentlig grad. regionale planleggingsmodellen PANDA som er basert på fylkesfordelt nasjonalregnskap. Modellen fordeler sysselsetting på 9.3.3 Kontraktsfilosofi næringsgrener og tar hensyn til regionale forhold, og beregner de totale EØS-avtalen trådte i kraft for energisektoren sysselsettingsvirkninger, det vil si direkte og ved årsskiftet 1994/95, og åpner for bredere indirekte virkninger, samt konsumvirkninger anbudsinnhenting og større internasjonal av regionale leveranser. konkurranse enn tidligere. I forbindelse med avtalen er det utarbeidet et eget Produksjonsvirkningene omfatter virkninger av innkjøpsdirektiv som blir gjennomført i Norge direkte og indirekte leveranser av varer og ved hjelp av en fullmaktslov med forskrifter tjenester fra norsk næringsliv. Beregnede gitt av regjeringen. Direktivet krever at leveranseverdier blir regnet om til sysselsatte oppdragsgiver sørger for likebehandling av årsverk ved å benytte anslag for produksjon pr. leverandører, åpenhet i anbudsprosedyren og årsverk i ulike bransjer. Denne omregningen er tildelingsprosedyren, og objektivitet i basert på statistikk for lønnskostnader pr. leverandørvurderingen. Et liknende direktiv er sysselsatt, og hvor stor andel lønnskostnadene utarbeidet for tjenestekontrakter. utgjør av de samlede produksjonskostnadene i forskjellige næringsgrener. EØS-avtalens innkjøpsdirektiv stiller krav til hvordan en anbudskonkurranse skal

48

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

gjennomføres. Ved inngåelse av langsiktige 9.3.4 Vare- og tjenesteleveranser rammekontrakter og større EPC- kontrakter, vil operatøren gå ut med informasjon om Samlet er de beregnede norske vare- og leveransemuligheter til norsk og internasjonalt tjenesteleveranser til utbyggingen av næringsliv. En vil deretter gå ut med en rørledningsprosjektet på vel 340 MNOK2005, internasjonal anbudskonkurranse, og velge de eller 42% av totalinvesteringen. Av dette er leverandørbedrifter, norske eller utenlandske, regionale leveranser fra Bergensregionen som samlet sett vurderes som mest beregnet til nær 60 MNOK2005, eller 18% av konkurransedyktige. Norsk næringsliv får de norske leveransene. gjennom dette gode muligheter til å vise sin konkurransekraft i skarp internasjonal De beregnede norske og regionale leveranser konkurranse. fordeles som følger på hovednæring som vist i figur 9.1. I driftsfasen vil en benytte det allerede etablerte leverandørnettet i tilknytning til anleggene på Kollsnes og Mongstad. Større vedlikeholdsoppdrag vil bli satt ut på anbud på vanlig måte.

Indus tr i Forr.tjenesteyting Industri Forr.tjenesteyting 17 % 15 % 13 % 26 %

Bygg og anlegg Bygg og anlegg 57 % 72 %

Figur 9.1. Forventet fordeling av nasjonale og regionale leveranser (%) fordelt på hovednæring.

I driftsfasen forventes det at rørledningen vil indirekte produksjonsvirkninger hos deres inngå i porteføljen til en operatør som betjener underleverandørbedrifter, mens de resterende flere rørledninger, slik at driftsrutiner og – rundt 225 årsverk vil være konsumvirkninger leveranser blir samordnet på en effektiv måte. som følge av de sysselsattes forbruk, Det meste av tjenestene som utgjør skattebetalinger m.v. driftskostnadene forventes å komme fra Norge. De regionale sysselsettingsvirkningene i Bergensområdet av utbygging av 9.3.5 Sysselsettingsvirkninger gassrørledningen er beregnet til vel 100 årsverk. Sysselsettingseffektene fordeler seg De samlede sysselsettingsvirkninger av med om lag 40 årsverk på direkte utbyggingen på nasjonalt nivå er beregnet til produksjonsvirkninger i regionale 660 årsverk. Av dette vil 235 årsverk være leverandørbedrifter, vel 30 årsverk på indirekte direkte produksjonsvirkninger i de norske produksjonsvirkninger i underleverandør- leverandørbedriftene, nær 200 årsverk vil være

49

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

bedrifter i regionen, og 33 årsverk i regionale Konsumvirkningene kommer i tillegg med konsumvirkninger. ytterligere nær 225 årsverk.

Fordelingen på hovednæring fra Det understrekes igjen at dette er beregnede produksjonsvirkninger framgår av figur 9.2. tall som inneholder betydelig usikkerhet.

24 % Industri 28 %

Industri Bygg og anlegg Bygg og anlegg Forr.tjenesteyting 16 % 60 % 61 % Forr.tjenesteyting 11 %

Figur 9.2. Beregnet nasjonal og regional sysselsetting fra produksjonsvirkninger fordelt på hovednæring. Årsverk

9.3.6 Eiendomsskatt sterkere opp mot anlegg og aktivitet på kontinentalsokkelen. Dette gir industrien Kommunal eiendomsskatt kan bli utliknet iht fleksibilitet med flere valgmuligheter for å skattetakst for den delen som ligger over kunne levere konkurransedyktige produkter kommunens område. som kan hevde seg i den internasjonale konkurransesituasjonen. Statoil har i analysen lagt til grunn at det samlet utbetales ca 3,0 MNOK/år. Anslått Etablering av et naturgassrør og utvidelse av kommunevis fordeling er vist nedenfor: aktivitetene på raffineriet og det øvrige industriområdet på Mongstad kan gi grunnlag Øygarden: 1,20. MNOK/år for etablering av ny og videreutvikling av Fedje 0,80 eksisterende lønnsom næringsvirksomhet. Gulen 0,80 Lokal interesse er et viktige elementer i Austrheim 0,03 realisering av slike prospekter. Dette er Lindås 0,17 synliggjort gjennom samarbeidrelasjoner på tvers av kommune- og fylkeskommunegrenser; ref figur 9.3. 9.4 Mulige synergieffekter Det foreligger imidlertid ikke pr medio juni Sammenknytning av 2005 noe konkret forespørsel om tilgang til gassbehandlingsanleggene på Kollsnes og kapasitet for transport av naturgass gjennom industrien på Mongstad med en gassrørledning rørledningen. innebærer at petroleumsindustrien i Nordhordlandsregionen utvider samarbeidet, og at Mongstad-anleggene knyttes ennå

50

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

Figur 9.3: Petroleumsbasert industri Nordhordland/Sunnfjord (Kilde Vetco Gas Technology a.s.)

51

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

10 Oppfølgende tiltak og undersøkelser

10.1 Oppfølging av tiltak i konsekvensutredningen

Konsekvensutredningen vil danne basis for det videre miljøarbeid i prosjektet. I konsekvensutredningen er det angitt ulike avbøtende tiltak som enten er besluttet eller er under vurdering. Disse tiltakene vil bli løpende fulgt opp av prosjektet i utbyggings- og driftsfasen. I tillegg vil det i det videre planarbeid bli forsøkt identifisert nye avbøtende tiltak. Dette vil inngå som en del av prosjektets miljøstyringssystem, og innarbeides i prosjektets HMS- program.

10.2 Behovet for oppfølgende undersøkelser

Det er i konsekvensutredningen ikke identifisert problemstillinger eller konsekvenser som vesentlig vil endre miljøsituasjonen langs traséen. Statoil vil i samarbeid med Bergen Sjøfartsmuseum og Hordaland Fylkeskommune for å sikre at registreringsplikten i henhold til kulturminneloven blir oppfylt. Utover dette vurderes det ikke å være behov for spesielle oppfølgende undersøkelser i forbindelse med anlegg og drift av rørledningen.

52

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

11 Anbefaling av traseløsning

ligger relativt nær eksisterende bebyggelse, samt 11.1 Anbefalt traseløsning at det vil være nødvendig med relativt omfattende havbunns- og installasjonsarbeider i De aktuelle traseene over land i Øygarden (alt. selve Osundet. Disse ulempene vurderes 1A og 1B) ansees å være relativt like både med imidlertid samlet sett å være små. hensyn til gjennomførbarhet og når det gjelder omfang av konsekvenser ved utbyggingen. En vil imidlertid avvente eventuelle merknader i forbindelse med konsesjonssøknad og Konsesjonssøker ønsker derfor en utbygging av konsekvensutredning før endelig beslutning om trasealternativ 1A, primært fordi dette er det trasevalg blir gjort. gunstigste alternativet rent økonomisk. En ulempe med dette alternativet er at landfall

53

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

App A Systemskisse

Gass rørledning Kollsnes-Mongstad

Mongstad Systemoversikt Raffinerigass

Kraft- Måling Varme- verk Oppvarming Pig Launcher

Rørskrape sluse Rørledning over land Rørledning i sjøen

Gass fra Troll

Gass til Næringsparken

Måling Rørledning over land Rørledning i sjøen

Kollsnes Vannutskiller Rørskrape sluse

54

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

App B Gasskomposisjon

Troll gass spesifikasjoner ved leveringspunkt på Kollsnes:

Designation Units Specification and operating conditions Delivery point pressure: max / Barg 78 / 75 / 67 typical / min Delivery point temperature oC -5 min. / 50 max. Hydrocarbon dew point oC at 69 barg -3 max. Water dew point oC at 69 barg -18 max. Wobbe Index MJ/Sm3 48.3-52.8 Gross Calorific Value MJ/Sm3 38.1-43.7 Oxygen Mol % 2ppm. Carbon Dioxide mol % 2.5 max. Hydrogen Sulphide and COS mg/Nm3 5 max. Total Sulphur mg/Nm3 30 max. Mercaptans mg/Nm3 6 max. Others 1)

1) The Gas shall be commercially free from objectionable odours and from materials and dust or other solid or fluid matter, waxes, gums and gum forming constituents which might cause injury to or interference with the proper operations of the lines, meters, regulators or other appliances or facilities through which it flows.

55

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

App C Fastsatt utredningsprogram

56

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

57

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

58

Gassrørledning Kollsnes - Mongstad

Konsesjonssøknad med konsekvensutredning

59